ii ’
n
; .$vS
Er dødsangst egentlig irrasjonelt? - Nei, det er helt rasjonelt. Døden er et onde for oss, når et individ dør försvinner et helt univers, rått og ugjenkalielig. Jeg kan overhodet ikke se så mange ting som er formildende ved døden. Det er veldig vondt og vanskelig å skulle tenke seg at alt en har jobbet for og bygget opp skal forsvinne helt. Det virker som et ganske stort paradoks for oss? - Ja, men så lenge livet for oss er et gode og døden det motsatte er det jo ikke så mye annet å gjøre enn å kjøre på. Det vi gjør er jo å være virksomme fremfor å gi oss seiv hen til døden. Selv de som begår selvmord gjør det nok med tungt hjerte, de er misfornøyde med det de har, men det betyr jo ikke at det er dødens intethet de egentlig ønsker. Ville du vært døden foruten? - Det ville vært veldig interessant! De fleste ville nok sagt nei hvis man hadde spurt dem om de ville leve evig. Men hadde man blitt spurt hvert år om man ville leve et år til hadde de fleste høyst sannsynlig svart ja år etter år. Men visse praktiske problemer ville vel et evig liv innebære?- Selvfølgelig, ekteskap ville for eksempel vært i vanskeligste laget å opprettholde som institusjon, men det er jo ikke akkurat lett nå heller. Og gitt vår fysiske utrustning med deres begrensede kapasitet for mentale tilstander, ville det nok sett mer ut som om vi gjennomgikk flere liv i samme kropp. Men jeg ser ingen grunn til at det ikke kunne vært slik! Hva med filosofer som Heidegger som hevder at døden er avgjørende for å leve et autentisk liv?
m *
’•*
- ,., ,
(
-~»y
. :!
*
*
/ mm
/
ikke bare feil, den er tåpelig. Når man for ek sempel ser inn i sin elskedes øyne lever man autentisk i ordets rette forstand, seiv om det selvfølgelig ikke er døden man ser i dem. Døden er allikevel en stor del av livet? - Ja, lengden vi har igjen av livene våre er for eksempel avgjørende for hvordan vi plan legger dem. Jeg som er i 40-årene legger andre planer enn du som er i 20-årene. Banker og forsikringsselskaper skjeler jo også sterkt til slike detaljer. Men når døden fører til ingenting, eksisterer den egentlig da? - Ja, den eksisterer og fører til at vi ikke eksisterer lenger. Selve tilstanden av ikke-eksis tens er ikke noe problem. Den er bare ingenting, og det var vi også før vi ble født. Det er tapet av livet og følgelig det at vi slutter å være til som subjekter som er det onde. Det er erkjennelsen av dette som gjør døden til en så skjellsettende og problematisk hendelse. Er det ingen vei ut av dette uføret? - I en viss forstand har man muligheten til å tre inn i andres liv gjennom ens verk eller handlinger. Arkitekter, kunstnere, filosofer og andre gjør jo det i en viss grad. Men hvis man ikke er Michelangelo eller Pla ton? - Også mentalt kan man leve videre i andres liv. Ens psykiske tilstander, som f.eks idéer, kan bli til andres psykiske tilstander. Men det blir vel en fattig trøst så lenge det ikke er ens eget seiv som bærer dem videre. Hvordan lever du med døden, da? - Døden er som dårlig vær. Jeg liker den ikke, men må jo håndtere den allikevel. 0
- Heideggers påstand om at man lever uau tentisk hvis man ikke stirrer døden i øynene er
«a ^f| .,#
J'
*
*
-
iS—I *
- 't*
1
w.
/mr
: »i
Tenkeren svarer TEKST ERLE MARIE SØRHEIM FOTO MARIUS HAUGE Er døden siste stopp, eller kan det tenkes å være en vei videre også for oss ikke-troende? Vi tok en prat med filosofiprofessor Panagiotis Dimas i håp om åfå noe metafysisk valium å roe dødsangsten med. Si det rett ut: Hva er døden? - Døden betyr slik jeg ser det at man slutter
Mtir gMHØ
-
å eksistere totalt og irreversibelt. Når det gjelder hva andres død betyr for oss, er nærhetsrelasjonen til den døde av avgjørende betydning. Qg ens egen død? _ j a> det er den som er den mest kompliserte for oss g forholde oss til. Så vanskelig er det, faktisk, at man begynner å tenke seg scenari oer hvor man jkke dør. En av motivasjonene for religionsdannelse er nok nettopp vanskeligheten vi har med å akseptere at vi så brutalt tilintetgjøres ved denne hendelsen.
Mr
BBBBi Hr
JBS& ÆBr
Æm Æ ÆgæF Æ JBm
jp Jr
jihh
personer olle hadde hatet huis ite ihke uar dade
/l1 ‘Xl ° «h*u!/^1 i _y
—,.I,,
-
«" . TEKST RED.
;
Sid Vicious - Hallo? Ikke kunne han spille. Dessuten drepte han dama si (og skyldte på henne, i likhet med en hele den bedritne fanskaren hans). Den fucker’n. Og hadde han overlevd, kan du banne på at han hadde vært realitystjerne i dag, sammen med John Lydon (som i det minste kan uttale en fullstendig setning). John F. Kennedy - Det var JFK som startet Vietnamkrigen, og Richard Nixon som avsluttet den. Tygg litt på den, du. Bob Marley - Bedro kona si, og voldtok henne når hun nektet ham sex i et desperat forsøk på å få ham til å skjerpe seg. Ikke rart middelalle trøndere og andre konedengere digam. ge, n
'
John Lennon - Notorisk drittsekk som denga ungene sine, ødela både stemmebåndet og livet til Harry Nilsson, og dessuten tok credit for mange Beatlesklassikere som egentlig var Pauls verk.
Astridi Lindgren - Hun var da koselig, sier du? Har Har'' du egentlig lest.t det selvmordsforherligp selvmordsforherligende siste ka pitlet i Brødrene Løvehjerte i: voksen alder? Or plantet sannsynligDet err helt helt bananas. bananas. Og vis eni ond ond kime kime ii fk flere generasjoner skandike selvskad naviske selvskadere og selvmords ntikere De kan gå og henge seg, alle romantikere. som én.
Olof Palme - For en tørrpinn.
MpT jÆWm
n
iffiiilWMi
www.stress.no OSLO - BERGEN - SANDVIKA f 6 NATT&DAG / MAI
|