Page 1

*

4

-

«&jA»'

|Jp|

*

4|

5

<jl

vL -- J®

•*,'

~i^» .

HHF

:

’^%fe '

•.*,•'• '

jiiMÄ V -

-,| -1 * |gjl * -æS II Iil it? 1 1 i i-3 IWåI f1 É.*1li I m *4

KM F , .

V-v , '

i \

. .:&..

•*“ :*- ..^r "' » :>-.

.. . a -..« *. -.,* *, • .; ? . * ,

r-

*''

*:•• §É

..4&;

: ;,

'•

F

* *.”1

IBK» *TK*» B B

;

~ $‘&&&

'

glf Æ$å&a(c$&,'®:'%

*

w

*ållÉP** r*'

\ ?*?•=

% "

V

*

\

v'

''•'.

•'

•• n>:'*:'

'* r J&

jpr*' “T

: -. r'7 • ir?- -=. \

**

/

\

'#

~'

\

--KLijaMM&L ",

1 *

'i it

-

-

BÉB^edÉlIltfc'

*&&»j% ?|pP£<

- y*<* Jf* & ijpSy|i*jjP «**.

' %£!$' .34S

* >J»

-

,

i^-K >; •>'

j

*

?*

n JH

BBr

i *

' K

?

y

I'

ji

£ VA

91 \;

d fl

H

'

ijlg

. ,B

~TTI H l ns Henrik Kleppe Ulorm Iflulier 48 timer Roma Drinktest mctn Forewer U5ID Ö 6 Silgnre the Fge Podiumfestival Tidens ånd Darkside of the fane


~igf

I m&

"4\J’

j

..1v j Ä mk Jg . v,._ ,rv.^-|SIIfövli'r. r

Bl

£

t

,

1 J|g

'- "' fe .

£

-

3 w

/-yr:-:

BH

k

*V

r

SB9H

JSp *>*$$''l'£.

-V**

’'

J SååSS-

•- -. ': '

BB

J

rfj r

*~1||

'i;s

r

'

.'

m

--

')•£?’

11

rra i

Wmmllik

V"BBBB

j*j /'

.: .

-',

5“rn4

r/- £-j' f \ i-y

mm

\_ fe' c'

£

Hf

" -Sm

Sik,

**

8r,

*

S'; Hi 9Sm,.

llfo

I WSm

lll^n4jrfaf

_V„ J $ fejSf

gfe

: .. (;. .

v<.,»

!

•;,*

' " ..

:

'

*

i

.?- * 3£-. : y. ; gsgjf

„ .

.

vtii .

i -

*»i i

SH


li|ÉyBi8iilj8BI^Byilii^ii^MplBi»lilillg8il p

lj|!®l|l®lillllii|llll!l®

ømJmmmo***. w Ww <æm.Mwm

fp

r

' S'

.

:iSB^Sfl®#fcfe^KiTV^0Sy^^'*''£'jBL

f

I äf «

jBSmmm

'

’• ’-*

jr

W^,...... :m,

I f

W. ,: ;;;>:

i

rest p

I

a ss. no


2006

obduksjonssal MM

ADGANG FORBUDT mmmmmm-

BiiiMBHMi

.

i

ii i MM"* *1

kSiik*. ys-:

W%

Jjgfl

nattsyn

..

TEKST OLAV BREKKE MATHISEN FOTO MORTEN SPABERG I lokalene til svært så eksklusive Kunsthuset på Frogner skjer det noe spennende nå i månedsskiftet. Kunsthuset holder seg riktig noktil normale åpningstider på dagtid, men

WÄ I

|||s

'

Hei! På side 38 i aprilnummeret av Natt&Dag står det en liste over “5 av svært mange grun ner til å ikke gå på hip hop konserter”. Denne lista liker jeg svært dårlig. Jeg elsker hip hop, og mange nord menn gjør det - det er kjem pegøy å være på hip hop konsert... synd at noen tul linger ikke forstår det. Jeg sy nes sånn drittslengingtil hip hop er unødvendig. Det er veldig umodent, overfladisk og idiotisk å skrive noe slikt om hip hop-konserter, og jeg skal vedde på at det er en besservisser av en rock-inter essert dust som har laget den lista. Jeg vil at den personen som lagde den lista skal drite i å skrive slikt. Hilsen Lars Christian Alm

[ 4 NATT&DAG / MAI

a

iHSr4

t-

Yo! Det var jeg som lagde den lista. Jeg er bare sånn måtelig interessert i rock, og elsker hip hop. Og hip hop elsker meg tilbake, bare spør henne. Så blæh. Kall meg gjerne en dust og en “besservisser”. Men jeg er drittlei av hip hop-konserter, og det seiv om jeg ikke en gang har for vane å betale billett. Det der var som sagt bare fem av svært mange

grunner. Her er en til: lettlur te fjols som tar alt for god fisk. Så lenge dere finnes kan avdanka middelmådigheter fortsette med å avspise bor tepublikum med udugelige drittkonserter som ville kvali fisert til en real beatdown, eller i det minste en real pi pekonsert, hvis det hadde vært på hjemmebane. Og hvorfor er “drittslengning til hip hop” unødvendig, forres ten? Den defensive holdning en der kunne til en viss grad unnskyldes som en slags for svarsmekanisme da hip hop var en smal greie, men nå for fo tiden er det jo den domine den rende ungdomskulturen, dei man man får får klemt klemt ned ned ii halsen halsen sammen med 7-Eleven-pøl ser og Mountain Dew. Hold kjeft, spis is. Mvh Martin Bjørnersen Hei Nils. Jeg så din kritikk, slik fortjent, av “Lange Flate Ballær” i

11

di «

saIgsutsti11inge n for anledningen er viet en ung mann i vandring gjennom natten. Henrik Kleppe Worm Muller debuterer med sine fotorealistiske oljemalerier i serien titulert “LUX”. Kleppe er for innvidde bedre kjent som profilert og dyktig skater. Ja, også driver han med noe smykkedesign, visstnok sett båret av sjølveste Pink. Det siste året har hans skapende og utøvende kvaliteter også hengitt seg til bekmørke oljemalerier. En spennende karakter ruller inn ide kondisjonerte kretser. Både i Norge og resten av verden, klemmer skatemiljøet ut den ene kunstspira etter den andre. Mye av det som produseres er av relativt laber artfart sticker- og ranselkvalitet. Dette er langt fra tilfellet når det gjelder Henrik Kleppe. Motiv og stemning er hentet fra hovedstaden nattestid. Måleriene er en reise i

en god del tid i bygatene. Bare meg, et speilreflekskamera og natta. For hvert maleri har jeg tatt utgangspunkt i ett av flere hundre fotografier, og de fotografiske forbe redelsene utgjør minst like mye arbeid som selve malingen. Hva er årsaken til at skatemiljøet fostrer så mange kreative sjeler? Er de ikke bare en gjeng skada gamlinger med krakkelerte håndledd og ømme hofteben? Er det redselen for å herpe det lille som er igjen av krop pen som driver dem inn i kunsten? Et eller annet spesielt er det i hvert fall med denne karen. Hans åpenbare multitalent tiltrekker seg forskjellige interessenten Er det mange kunstnere som opplever spons fra topp til tå og åpne dører både hit og dit? Det er nesten så man kan lukte en eventmanager eller noe i nærheten. Og ganske riktig, en dude fra WE smyger rundt i lokalene. Det fortelles

stjålne øyeblikk og nattlige observasjonen Regnvåte gater, melankolsk yr og regn. Urban ensomhet, drømmeperspektiv og speilblanke trikkeskinner. Kun gatelys, deres refleksjoner i trikkeskinner og billykter får være med. Resten er sortlakkert.

at WE ønsker å knytte til seg YAOMs. Young Aspiring Opinion Makers. Og aller helst vil man støtte opp om skaterne. Alle vil visst ha tak i denne Kleppe Worm Muller, - Hæ hæ! Etternavnet ditt betyr meite mark på engelsk.

- Jeg er opptatt av trikkeskinner og neonbelysning. En langstrukken skinne eller et smalt neonlys kan bryte opp et bilde på en helt spesiell måte. Utstillingsvinduer er også et sentralt element. Jeg har lagt inn mye arbeid i de vinduene. Siste året har jeg tilbragt

Natt&Dag og oversender deg et innlegg/informasjon jeg sendte Dagbladet 26/3 etter deres 5 sider med “oppvarming” til denne på forhånd selverklærte suksessfilm av Zwart. (Se Fredrikstad Blad). Journalisten bak Dagbladetartikkelen måtte til slutt ien E-mail innrømme at han hadde gjort et slett stykke arbeid i å skrive akkurat slik som Zwart seiv hadde diktert. Det er dobbelt skuffende at Zwart angriper sin situasjon (se min artikkel) ved å spekulere i lavmål, lavkvalitet og et lavhumor klisjéprodukt under dekning av “Hollywood Producer”-ermblemet, for å lure nordmenn inn til en forhåpet rask inntjening a la “Hellige Olav”, istedet for å slå tilbake med kvalitet og muligheten til å “snu kjerringa” og nå ut til resten av verden. (Derav Zwarfs beregning og “overgivelse” av direktørstolen til en annen, skulle de dårlige kritikkene dukke opp i flertall, fil-

- Det er tysk. Henrik Kleppe Worm Muller, “LUX” - Målerier Kunsthuset, Eckersbergsgt31, 27.april 21.mai

men “bombe”, og syndebukken utpekes. Ved en evt. suksess derimot, har han sitt navn plassert først) Jeg har selvsagt ikke noe imot humor i film. Tvert imot. Men av VG ågi 5 stjerner til en film som de seiv jevnt over stempler som “mangelfull” er jo typisk norsk -og bygd på en frykt/respekt for "Hollywood” og andre “Keiserens nye klær”-type maktfaktorer og hjelper ikke Zwart i konkurransen med filmer som også får 5 stjerner - men som likevel har muligheten til å konkurrere om internasjonale priser og bringe sitt eget land på verdenskartet som filmnasjon. ....Slike Guttær vikke Gamle Norge tjene noe på. Ang. “HARALDS HOLLYWOOD.” Jeg ser med skuffelse på Dagbladets artikkel av 25. mars om Harald Zwart. At

journalist Vegard Larsen pu bliserer 5 “koselige” men lite detaljerte sider av Zwart og hans slitte historier for selv promotering, uten å dobbelt sjekke sine kilder, og samtidig unngår å stille vesentlige spørsmål, er nok et eksempel på pressens sviktende kredibilitet blant folk, synkende opplag og manglende annon seinntekter. Det danner heller ikke grunnlaget for en inter essant og dyptgående historie. Det er en kjensgjerning at Zwart ble erstattet og skjøvet ut i mørket i Hollywood av filmprodusentene til Cody Banks. Etter åha fått sjansen 2 ganger i Hollywood, hvor begge Zwarts filmer tapte henholdsvis 160 millioner og 32 millioner kroner i USA (One Night At McCools, Agent Cody Banks, ifølge Boxofficemojo.com) var dette det mot satte av suksess etter Hollywood-standard. I byen hvor økonomien bestemmer,

]


'.tÄI

yp§> ’

- Vi ser på oss seiv som glade outsi dere, og identifiserer oss med mange av de gamle referansene våre fra den tiden da rocken var en outsidergenre. Men det handler også om å ta et personlig opp gjør med seg seiv, i form av at mange av de tingene man trodde da man var 13 år ikke stemmer lenger når man er 25. Folk som blir kjent med oss vil uansett finne ut at dette er et band som handler

'Jf

“Det hender at folk ønsker å bli begravd i fotball

om å leve livet, og å ha det gøy så ofte man kan.

drakten sin, eller at de får

Og hva med de religiøse overtonene som tydelig kommer til uttrykk i plate tittelen og ved at Gud står oppført først på takkelista? Er dere komfortable med å bli stemplet som et kristent band? - Nei, overhodet ikke. Jeg synes det er veldig skummelt å kalle seg seiv kris ten, i dagens samfunn hvor man som kristen gjerne blir sett på som en kjiping som stemmer KrF og mener at det er ok når Frelsesarmeen diskriminerer homo file. Min kristne tro handler mer om et

med seg personlige eiendeler som tegninger, blomster og egne klær” KRISTIAN HOLTH, GRAVFERDSKONSULENT I

slags håp om at jeg en gang får springe rundt på skyene og sample lyder fra himmelen sammen med faren min. Der for blir det vanskelig å blande religion inn i noe så personlig som musikk, og vi ønsker definitivt å bevege oss vekk fra kristenstempelet.

J P|fWilBB

Kjenn din fiende TEKST GLENN"OtSEN_ FOTO GEIR MOGEN Etter 6 år, to 7” og to EP’er, har Trond heimsbaserte Silence the Foe omsider al

COVERFOTO STIAN ANDERSEN - Bildet er tatt i et noe tvilsomt område av Soweto i Sør Afrika. Jeg gikk rundt og fotograferte da denne rusa gangsterki den dukket opp og ville bli fotografert. Jeg tok først noen streite portetter, så dro han stolt opp en gunner og begynte å sikte på meg. Tror ikke jeg rakk mer en tre eksponeringerfør jeg blir dratt inn i bilen av guiden min, som mente det var best å komme seg vekk. Forandre Natt&Dag-fotografers tolkninger av døden, se vår fotoserie på side 12

f

bum-debutert. På plata Shaking Hallelujah, som ble sluppet i slutten av april, bekrefter det syvmannsterke bandet sin posisjon som Norges nye rockeprinser. Natt&Dag møtte bassist Arnbjøm Marklund for en kjapp skive preik. Rent musikalsk så har dere beveget dere et stykke bort fra det tradisjonelle hardcore soundet. Var dette et bevisst valg eller bare et resultat av nytt plateselskap og derav romsligere innspillingsbudsjett? - Begge deler. Men seiv om det er en på kosta produksjon, så er det fremdeles et rått, ærlig og analogt sound. Vi mener jo seiv at vi er Norges beste hardcoreband, nettopp fordi vi ikke er et hardcoreband i tradisjonell for stand. Ikke for å heve oss seiv over alle de an dre, men heller for å sette oss seiv i en annen bås. Nå er det helt sikkert folk som vil se al bumet som en sell-out, fordi vi har tatt enkel te nye grep om musikken vår, men vi synes

er Hollywood stedet hvor selskapene og agentene elsker mennesker med suksess, men avskyr folk med fiasko. Og hvor det står plenty av dyktige filmfolk i kø, for raskt å overta når synderen velges og offeret fjernes. Zwart skjønnte selvsagt å redde

sent” er det hans sak. Men Dagbladet er en instans som förplikter seg å informere sitt publikum om fakta og tingenes tilstand. Og ikke kontinuere tradisjonen med å skape "hellige kuer” her i landet med persondyrkelse som uhemmet og usjekket kan si

stompene, ved å relokere dit hvor han ennå var velkommen. Det var det norske mil-

det de vil i pressen for å danne opinion blant folk og seige sine produkter.

jøet, norsk reklamefilm og de som fortsatt gav ham en sjanse på lokal planet. Hans base og kontor i Santa Monica ble således fraflyttet for over 2år siden, (og står fortsatt tomt og til leie), hans omtalte “svarte Mercedes” shippet til Norge og hans leilighet solgt. Zwart sin evne til positiv seivpromotering og manipulering overgår muligens hans kraft til å lage sukessfulle filmer. Og når Zwart ønsker å heve seg over det norske lokal-og filmmiljø, og skape en illusjon og image med understrekelsen “Hollywood-produ-

Hvem som helst som vil finne sannheten kan sjekke fakta idag. Det er bare synd at en journalist fortsatt velger minste motstånds vei, ved kun å gå på overflaten, og ensidig støtte seg til intervjuobjektet. Det kunne vært et mye mer interessant og lærerikt intervju ved åfå detaljene fra Zwarts egentlige opplevelser og erfaringer, som slettes ikke er noen skam å fortel le. En virkelig suksess oppleves dessuten større ved oppstandelsen fra motgang. Filminteressert,

Hei filminteressert! Vi er også filminteressert! Du kan gjerne legge oss til på MSN, eller i kretsen din på underskog.no. Angående brevet ditt: veldig langt. Men litt artig også.

. o |JG£[ Sp3T UtcISSIV j Utflytting fl"3 . «, LØKK3i On your knees, b xxxxxx ! Jeg halvsov foran dag-TV, drømmende om nyfødte engler. Reperbahnfargede lepper brøt idyllen. De bevegde seg i takt med en pervertert versjon av introen til Cheers ”Dangerous, primitive love that will bring me to my knees. Intoxication tends to be unkind .. blablalala” Sam Malone åpenbarer seg i skydekket med kjøttpaven breddfull

det låter kulere sånn og da kan folk bare kalle det hva faen de vil. Men, målet er selvfølgelig at folk skal digge musikken. Til tross for at meritterte aktører innen

Silence the Foe spiller på Garage 4. Mai. Albumet Shaking Hallelujah (Playground Music) er ute nå

norsk rock var involvert i innspillingsfasen så valgte dere å produsere plata seiv. Et dristig valg for et albumdebuterende band? - Vi har flinke folk innad i bandet, kontroli friker som ønsket å ta en del grep. Dessuten hadde vi Christian Engfeldt fra Cato Salsa Ex perience til å skru lyd, og det var midt i blin ken siden han også er lydnerd slik som oss. Han er direkte ansvarlig for det vi mener er verdens beste gitarlyd, grom, røff og organisk. Neste gang kommer vi kanskje til å ta inn noen utenfra, for förändringens skyld. Hvis for eksempel Steve Albini skulle ringe oss, så kunne det jo vært ålreit med en tur til Chica goDet mest overraskende grepet på plata er kanskje at dere bruker noen gamle lyd opptak fra Kongo, som faren din gjorde for mange år siden? - Ja, faren min døde da jeg var 13 år, og etterlot seg en hel haug med analogt utstyr og gamle lydbånd som vi gikk gjennom før vi skulle i studio. Det viste seg at da han jobbet i Norad i 60-åra, så hadde han gjort lydopptak av medisinmenn som danser, hallelujah-kor, jungellyder, rare ting som vi syntes passet denne plata veldig godt. Så vi plukka ut en del spor som vi tenkte å bruke, og kokte det ned til to spor som er hørbare på plata. Tekstene er preget av en desperat outsi dermentalitet. Har dette noen rot i virkelig heten, eller er det bare image?

av blod. Reperbahn er oversvømt av knelende damejenter, drita og nyrømte fra bibelbeltistiske sekter. Jeg er fanget ip3 og Svisj’s skjærsild. La meg komme til helvete hvor det forhåpentligvis er for hett for (bl.a) tantepornografisk vignettpop. A.H.R! Som de sier på det blide Sørlandet: “Javel?” Som kjent synes ikke vi her på huset at det er så fryktelig mange ting som er for “hellig” til å spøkes med. Vi så jo alle hva som skjedde med den Gullkalven. Kjenningsmelodien til Cheers er imidlertid blant de få ting vi holder hellig, vi danser rundt den som om vi var i transe, ved hver fullmåne, mens vi gjør unevnelige ting med markedsavdelingen vår (som det har vært litt gjennomtrekk i, av en eller annen grunn). Og “kjøttpaven” må være en av de

ekleste eufemismer for det mannlige kjønnsorgan vi har kommet borti i løpet av tjue år med leserbrev. Brevet ditt er muligens ment som poesi? Men det er ingen unnskyldning.

,i\ i

*

illllililll! mm i

Til Natt og Dag

utkikk mens en haug med folk romsterte seg inn og ut av skitne hvite varebiler leng er inn i gata. Helt galskap. Mange løkkatryner stod i vinduet og så på, men selvføl gelig var det ingen som ringte politiet. Resultatet? Bydelen dør. De som bor der har kids

Hva er konsekvensene av "løkkagenerasjonens" manglende, eller skal jeg si falske,

som snart skal begynne^på skolen, og ingen velbeslått Løkkabeboer vil ha ungene

samfunnsengasjement og deres hykleriske holdninger? Tolererer løkkabeboerne masse kriminalitet rett utenfor døra, fordi det "er i tråd med "urbane verdier" og sikrer de enkei tilgang på hasj? Ja, det gjør de. Dette kom godt til syne i påsken. Når streitingene drar til påskefjellet, tyter dritten frem. Og i alle mine dager har jeg aldri sett så mye trøbbel og skitne opplegg som på Løkka denne på sken. 1. påskedag var hele Leirfallsgata SPERRET av en kriminell bande. Noen kids stod på hvert hjørne og holdt

sine gående hjem fra skolen i det strøket. Jeg spår massiv utflytting fra Løkka. Det inter essante er at det ikke går an å legge hele skylda på politi kerne, fordi det i bunn og grunn er løkkafolkets mang lende evne og vilje til åta tak i problemer i nærmiljøet som er årsaken til dagens situa sjon. Ole B., eks-løkkaboer Det kan jo hende det var filmopptak du så, det er det jo stadig vekk borti der.

NATT&DAG / MAI Si")


ii ’

n

; .$vS

Er dødsangst egentlig irrasjonelt? - Nei, det er helt rasjonelt. Døden er et onde for oss, når et individ dør försvinner et helt univers, rått og ugjenkalielig. Jeg kan overhodet ikke se så mange ting som er formildende ved døden. Det er veldig vondt og vanskelig å skulle tenke seg at alt en har jobbet for og bygget opp skal forsvinne helt. Det virker som et ganske stort paradoks for oss? - Ja, men så lenge livet for oss er et gode og døden det motsatte er det jo ikke så mye annet å gjøre enn å kjøre på. Det vi gjør er jo å være virksomme fremfor å gi oss seiv hen til døden. Selv de som begår selvmord gjør det nok med tungt hjerte, de er misfornøyde med det de har, men det betyr jo ikke at det er dødens intethet de egentlig ønsker. Ville du vært døden foruten? - Det ville vært veldig interessant! De fleste ville nok sagt nei hvis man hadde spurt dem om de ville leve evig. Men hadde man blitt spurt hvert år om man ville leve et år til hadde de fleste høyst sannsynlig svart ja år etter år. Men visse praktiske problemer ville vel et evig liv innebære?- Selvfølgelig, ekteskap ville for eksempel vært i vanskeligste laget å opprettholde som institusjon, men det er jo ikke akkurat lett nå heller. Og gitt vår fysiske utrustning med deres begrensede kapasitet for mentale tilstander, ville det nok sett mer ut som om vi gjennomgikk flere liv i samme kropp. Men jeg ser ingen grunn til at det ikke kunne vært slik! Hva med filosofer som Heidegger som hevder at døden er avgjørende for å leve et autentisk liv?

m *

’•*

- ,., ,

(

-~»y

. :!

*

*

/ mm

/

ikke bare feil, den er tåpelig. Når man for ek sempel ser inn i sin elskedes øyne lever man autentisk i ordets rette forstand, seiv om det selvfølgelig ikke er døden man ser i dem. Døden er allikevel en stor del av livet? - Ja, lengden vi har igjen av livene våre er for eksempel avgjørende for hvordan vi plan legger dem. Jeg som er i 40-årene legger andre planer enn du som er i 20-årene. Banker og forsikringsselskaper skjeler jo også sterkt til slike detaljer. Men når døden fører til ingenting, eksisterer den egentlig da? - Ja, den eksisterer og fører til at vi ikke eksisterer lenger. Selve tilstanden av ikke-eksis tens er ikke noe problem. Den er bare ingenting, og det var vi også før vi ble født. Det er tapet av livet og følgelig det at vi slutter å være til som subjekter som er det onde. Det er erkjennelsen av dette som gjør døden til en så skjellsettende og problematisk hendelse. Er det ingen vei ut av dette uføret? - I en viss forstand har man muligheten til å tre inn i andres liv gjennom ens verk eller handlinger. Arkitekter, kunstnere, filosofer og andre gjør jo det i en viss grad. Men hvis man ikke er Michelangelo eller Pla ton? - Også mentalt kan man leve videre i andres liv. Ens psykiske tilstander, som f.eks idéer, kan bli til andres psykiske tilstander. Men det blir vel en fattig trøst så lenge det ikke er ens eget seiv som bærer dem videre. Hvordan lever du med døden, da? - Døden er som dårlig vær. Jeg liker den ikke, men må jo håndtere den allikevel. 0

- Heideggers påstand om at man lever uau tentisk hvis man ikke stirrer døden i øynene er

«a ^f| .,#

J'

*

*

-

iS—I *

- 't*

1

w.

/mr

: »i

Tenkeren svarer TEKST ERLE MARIE SØRHEIM FOTO MARIUS HAUGE Er døden siste stopp, eller kan det tenkes å være en vei videre også for oss ikke-troende? Vi tok en prat med filosofiprofessor Panagiotis Dimas i håp om åfå noe metafysisk valium å roe dødsangsten med. Si det rett ut: Hva er døden? - Døden betyr slik jeg ser det at man slutter

Mtir gMHØ

-

å eksistere totalt og irreversibelt. Når det gjelder hva andres død betyr for oss, er nærhetsrelasjonen til den døde av avgjørende betydning. Qg ens egen død? _ j a> det er den som er den mest kompliserte for oss g forholde oss til. Så vanskelig er det, faktisk, at man begynner å tenke seg scenari oer hvor man jkke dør. En av motivasjonene for religionsdannelse er nok nettopp vanskeligheten vi har med å akseptere at vi så brutalt tilintetgjøres ved denne hendelsen.

Mr

BBBBi Hr

JBS& ÆBr

Æm Æ ÆgæF Æ JBm

jp Jr

jihh

personer olle hadde hatet huis ite ihke uar dade

/l1 ‘Xl ° «h*u!/^1 i _y

—,.I,,

-

«" . TEKST RED.

;

Sid Vicious - Hallo? Ikke kunne han spille. Dessuten drepte han dama si (og skyldte på henne, i likhet med en hele den bedritne fanskaren hans). Den fucker’n. Og hadde han overlevd, kan du banne på at han hadde vært realitystjerne i dag, sammen med John Lydon (som i det minste kan uttale en fullstendig setning). John F. Kennedy - Det var JFK som startet Vietnamkrigen, og Richard Nixon som avsluttet den. Tygg litt på den, du. Bob Marley - Bedro kona si, og voldtok henne når hun nektet ham sex i et desperat forsøk på å få ham til å skjerpe seg. Ikke rart middelalle trøndere og andre konedengere digam. ge, n

'

John Lennon - Notorisk drittsekk som denga ungene sine, ødela både stemmebåndet og livet til Harry Nilsson, og dessuten tok credit for mange Beatlesklassikere som egentlig var Pauls verk.

Astridi Lindgren - Hun var da koselig, sier du? Har Har'' du egentlig lest.t det selvmordsforherligp selvmordsforherligende siste ka pitlet i Brødrene Løvehjerte i: voksen alder? Or plantet sannsynligDet err helt helt bananas. bananas. Og vis eni ond ond kime kime ii fk flere generasjoner skandike selvskad naviske selvskadere og selvmords ntikere De kan gå og henge seg, alle romantikere. som én.

Olof Palme - For en tørrpinn.

MpT jÆWm

n

iffiiilWMi

www.stress.no OSLO - BERGEN - SANDVIKA f 6 NATT&DAG / MAI

|


Vika. Sjelden mulighet. 29. mai - 66 leiligheter i Vika.


“Jeg har vært med på å gjenopplive pasienter som har fortalt om lys og den .vO '«i u«^MM

dsbori

klassiske ‘se livet passere i revy”’

TEKST MARTIN BJØRNERSEN Døden er et evig aktuelt tema som har inspirert kunstnere i årtusener. Et av de store temaene altså, ved siden av Gud, kjærlighet og analsex. Det tilsier selvføl gelig ikke at alt som er skrevet om dø den automatisk er stor kunst. Snarere tvert imot. Her er fem skrekkeksempler på det motsatte. Vi kunne lett hatt femti. Men vi stoler på våre leseres intelligens, og driter i teskjeen. Ha ha. For en rar metafor! "Drite i teskjeen", du liksom. Hvor var vi? Tegneserie: Neil Gaimans Sandman Tidenes mest oppskrytte tegneserieepos handler først og fremst om “Drøm menes Herre", som ser ut som Robert Smith i The Cure(!), men også om hans søsken, blant dem Døden, som er en søt liten gothjente. En tanke som er like lat terlig som den er skrekkinngytende. Denne bibelen for en hel generasjon lør dagsgothere er for “seriøse tegneserier” det Nemi er for stripeserier. Film: Ingmar Bergmans Det Sjunde Inn säglet Mer pest. En ridder subber rundt i et pestbefengt Sverige. Så spiller han sjakk med døden, som ærlig talt mest av alt ser ut som en statist i en togafestfilm. “Toga! Toga! 2000!" Har også inspirert en av tidenes mest pretensiøse poplåter, Scott Walkers oppblåste og ufrivillig ko miske “The Seventh Seal”. Men Walker har i det minste stemmen å redde seg inn på. Plate: Makavelis Don Killuminati: The 7 Day Theory Selve skiva er faktisk ikke så ille, singelen “To Live And Die In LA" er blant de Tupa clåtene som seiv haters’a kan være eni ge om at er helt OK. Men alle de liksom-mystiske referansene til egen død, når plateslippet tross alt kom rett etter en voldsom død, har bidratt til å skape den teiteste posthume idolkultu sen siden Jim Morrison. Eller Jesus. Uan sett, få det inn i hodet: Han er død. Pour out a little liquor eller noe, hold kjeft og la han lay the fuck down. Dessuten en av tidenes mest dustete albumtitler. Opera: Ruggiero Leoncavallos Pagliacci Joda, mange ræwa operaer handler om døden, men dette er en av de verste, og et tidlig eksempel på at merkelappen “based on a true story” egentlig betyr “styr unna". Historien om klovnen Pagli acci som dreper sin kone har dessuten fint lite med virkeligheten å gjøre, senere forskning heller mot at grepet med å lju ge på seg likheter med en virkelig histo rie var noe Leoncavallo gjorde for å for å lede oppmerksomheten vekk fra det fak tum at hans libretto var et lappverk av dårlig skjulte plagiater. Dessuten en av disse operaene som seiv de som ikke li ker opera kjenner til og kan nynne med på ... et annet klassisk faretegn. Bok: Thomas Manns Døden i Venedig En gammel snuskgubbe av en oppblåst forfatter subber rundt i en pestbefengt by og sikler på en polsk guttunge. Så dør han. Mer er det ikke, dermed slipper du å lese2 DUKd. boka. UdMbKtJ Ganske KVdimi kvalmt faktisk. IdKUbK.

[ 8 NATT&DAG / MAI

TEKST TRINE SOLLIE FOTO ANETT AABEL

legen Ler Han ertrommis! Han har spilt med Big Bang, Marit Larsen, Salvatore og en hel haug andre! Han er perser og jentefut! Men han er også den eneste legen vi kunne huske å kjenne. Vi har snakket med lege Karim Sayed ved Oslo Legevakt om livets ugjenkallelige slutt.

Når er en person død? - Sirkulasjonen til hjernen skal være opp hørt for at man kan si at en person er død. Men man kan f.eks. være hjernedød. Da går det blod til hjernen, men da er man ikke klinisk død. Det er en forskjell. Klinisk død er definert som opphørt sirkulasjon til hjernen. Skjer’a? - Det finnes tre typer dødsårsak. Naturlig død, pga sykdom eller organsvikt. Man slutter å spise, drikke, og blir dehydrert. Samt ulykke og selvmord. Man får dødskramper, hva er egentlig det? - Man får ikke nødvendigvis dødskramper. Jeg har sett mange dødsfall, men aldri døds kramper. Men hos fisk for eksempel, ser man jo døds krampene veldig tydelig? - Jeg har sett fisk få dødskramper. Det vil jeg tro er noe av det samme som et epileptisk anfall. Altså områder i hjernen som ikke får nok oksygen. En type krampe i sentralnervesystem et som gir helt kaotiske beskjeder til muskula turen. Det er jo veldig visuelt, så jeg tror man tenker seg at det er slik fordi det er sånn det vi ses på film og tv. Hva er dette lyset mange mener å ha sett på vei til Dødsriket? Skjer det noe spesielt med synet? - Det tror jeg ikke det er noen som vet. Det er vanskelig å vite hva som skjer akkurat idet sentralnervesystemet ikke får mer surstoff, og man er i grenseland med en viss mengde be vissthet igjen. Det er vanskelig å forske på fordi det er så subjektivt. Jeg kan se for meg at nes ten hva som helst kan skje i den indre fantasi en. Jeg har vært med på å gjenopplive pasienter som har fortalt om lys og den klas siske “se livet passere i revy”. La oss prate om lukt. Når og hvorfor begynner lik å lukte?

1

- Når man er klinisk død begynner forråtnelsesprosessen. Kroppsvæske flytter på seg og bakterier tilkommer. De første timene lukter det ikke så mye. Ved romtemperatur har jeg opplevd at det på under et døgn har kommet ganske kraftig lukt. Vi har bakterier i tarmsystemet som begynner å jobbe med en gang. Da dannes det illeluktende gasser. Det kan sammenliknes med et kjøttstykke du legger på benken, det lukter ikke før dagen etter, og så vil det lukte sterkere og sterkere. Og hva lukter så lik? - Det lukter metan og sulfurgass. En litt søtlig lukt. Veldig vanskelig å beskrive. Det lukter skikkelig vondt etter hvert. Som oppkast? - Nei, ikke så spiss. Mer søtlig og litt tykk. En voldsom lukt. Det er en lukt med mye substans. Bærer lukten preg av det vedkommende har spist? - Det tror jeg ikke. Kanskje det kan ha en bitte liten påvirkning helt i begynnelsen, da de første gassene fra tarmsystemet kommer ut. Men stort sett er det de samme gassene som dannes i dødsprosessen, og de har sin spesifikke lukt.

i kalsium som igjen gjør at du ikke lenger får et energimolekyl som heter atp, som er nødven dig i den energiprosessen som skal til for å strekke ut muskelen igjen, Hva? - Musklene blir låst i en sammentrukket stil ling. Når forråtningsprosessen begynner vil musklene gå i oppløsning og bli slappe igjen, Hva skjer med kroppsvekten? Er det som i den filmen, at man mister 21 gram i dødsøyeblikket? - Det vet jeg ikke. Man mister væske og der for også noe vekt. Vekten av lik er ikke noe vi leger forholder oss til. Hvorfor blir lik et samlingssted for insekter? - Det er næring for dem. Rett og slett. Fluer kommer tidlig og legger egg i naturlige kropps åpninger. Etter mellom 12 og 24 timer klekkes eggene og larvene kryper inn i de naturlige kroppsåpningene. Senere vil det komme andre insekter som spiser larvene igjen. Magott, para sittiske veps, fluer og diverse biller. Det blir et naturlig økosystem. Vokser hår og negler som hos Olav den Hellige? - Det tror jeg bare er tull, og det har jeg al dri hørt om. Det høres veldig rart ut fordi det er

Hva skjer med huden? Blir den stram og blank? - Nei. Mer lær-aktig. Man mister vesken til huden så den føles litt tykkere, også blir den kald. Man får dødsflekker som avhenger av hvor mye oksygen som var i blodet da personen døde.

en energikrevende prosess, og jeg kan ikke skjønne hvor den energien kommer fra. Men tenner, hår og ben er ofte det som ikke vil råt ne. Fordi det er kalsifisert. Det er forstenet vev. Etter ca. et år er hår, tenner og ben det eneste som vil være igjen. Hva tenker du om din egen død? Kommer du

Fargeflekker? - Ja, vanligvis er de ganske blå-rød-lilla. De følger tyngdekraften og kommer nederst på kroppen. De kommer etter noen få timer og er på størrelse med en tallerken, men ikke så sirkulære. Etter hvert strekker de seg over hele flater og blir større og større. Også får man blå lepper? - Man blir bare blå på leppene hvis man dør av åndenød. Det heter leppecyanose. Cya nose er navnet på den blåfargen. Hvorfor stivner man?

til å leve lenge? - Jeg har sånn rimelig sunn livsstil, og i min slekt har folk en tendens til å leve lenge. Alt kan skje, men jeg har en følelse av at jeg blir gan ske gammel. Jeg gruer meg egentlig ikke til å dø. Gruer meg mer til å bli gammel med funk sjonssvikt. Jeg har vært nære døden en gang. I en bilulykke hvor én omkom. 0

- Muskulaturen trekker seg sammen. Dette handler om kalsium som går over cellemem branen. Etter noen timer mister du en forskjell

)


mmmt: LACOSTE

0

'

•# ‘

-

.

. " $§L

flfapft-f ,. •

*

: ;;/'

! :

"

. .- .

SSK;-:

t®S ?

.

H

‘rS^t , vHa. IsfÉFV 4 *«$?.• .

v

'

BERGEN

-

OSLO

-

GARDERMOEN


Ne

f 10 NATT&DAG / MAI

heaven"

)


Äwlk r

%|

"*:* ,' •‘m|*-,v

I ' v-

-4®

öPl§Kygjk.

Lyst til å bli bartender? To barkurs i sommer/høsf

!

-,--7': r isW m

Oslo - Kreta '•

-.‘ipmlSlRSKOLl; World Bartenders

I'

>

butlers.no NÄU&DAG / MAI~ll~j


[ 12 NATT&DAG / MAI

)


i . i i i MlI/•.*,’ I

m'm

111 nii i h nH»111 IWm «ul Vi ga fem av våre favorittfotografer stikkordet “Døden”. Resultatet kan du se her og på omslaget.

f

NATT&DAG / MAI 13 )


'

'

''

»

i •**•

.

BK

. v::-

•.

fypte

;V . '; ,' i

5k|< - .,

. ; ;

.

4^; -

-

|| ;?’:-5v-

.- ...:^^^H|||||ii||[^^^M^^^M^Hjw|

HRg&.

'

-

w;

:K rj - ;

hS^éé^ ‘. BHp

|:

ftfelSl ' :. . -- -*aSW|BpBBB§afc-:: -

JANE BRODEY October 21, 1926 ~ July 8, 1988

|

laving Mother to John, Kim, Lisa, Benjamin and hmn Grandmother of Joshua, Oliver and Lucy Frknd to AU Bon Vivant TO CELEBRATE HER LIFE You are invited to share arty thoughts and mmmbnmees with us.

a= itfjlk IHHk [ 14 NATT&DAG / MAI

9

% «I

~—rJ. was -i:

iäéåk åHHHHR 1


ad&s&.TrMjKUm

l^^jppÉßß*

Oslo

Bergen - Sandvika


[ 16 NATT&DAG / MAI

1


åa» åjk\

Ä.

jåm jÆ:

'

\

i : ;:;

.'

'

HHp

'

é

;

y

?

rå & "^É.

, v

,

,

Ull %

'

:

Æ3r**ém*T*:?*-

gzjIMB

r**&ø&0^ HL

-^øSst^r^

.*’•

y -.-

k ,•

, >|

"J?

,l|l

~;a>'

j|g|sg*->

1

V

rnmmm,. %

j§f

JlMg|y JSw f

w

§ ”

®

f J&&*

4:

»

p®^: f

^giÉterJE»P

, m

3

Ä. ?;?K-

' ' ;

.B.

uJ^^^BBP--


Til tykk m_d døden dm, eme

AV BÅRD TORGERSEN

jHt

W' '-'S.'.' ' •

Kr ':‘' :

aßElfa^^^^hÉfo^t- %||

|-

' ;

i

-

f

'»-'I; -W . 1 „J f

-r

Jf '

V

I

æ - fcgjl

knærne. Jeg antar at han hadde buksa Depåfant ham på buksadet påvar knærne. Jegdo, vetmed det ikke, ikke jeg som fant ham, men jeg antar at han hadde buksa på knærne, eller at buksa hadde sklidd ned til anklene. Det kan også hende. At buksa lå som en krans rundt de tynne beina, helt nede ved tøttene. Det var blod rundt ham

i'

">llhh. ’’

*Kø^2g JNF :.,J; : ' Eftj JsKBr . iKt.-.V-' |||

hadde det inn fikki være grenser. Og banket lagt på. Jeg sagt låste at meg leiligheten. Først jeg på, av vane. Så fant jeg fram nøkkelen, stakk den forsiktig inn i låsen, for ikke å for styrre. Vred om. Gikk inn i gangen. Kikket inn i stua på alle bøkene som lå i hauger I vindu skarmer, på bord og i hyller. Veggene var ta-

på gulvet, blod trukket ned i linoleumen.

petsert med bilder, arvet av bestefar, pappa, bilder bror min hadde malt seiv, av seg seiv.

Bror min. Han satt på do. De fant ham. Naboen fant ham. Det må ha vært naboen som

Med store oppsperrede øyne.

fant ham. Jeg vet ikke, men jeg antar at det var naboen. Bror min ringte på hos naboen midt på natta. Ville ha sprit. Sikkert mest noen å snakke med. Han ville snakke med meg også. Ringte i mørket. Jeg la på. Han ringte igjen. Og igjen la jeg på.

Bror min var et tre med døde greiner. Et tre med døde greiner som vokste, strakk seg ut av vinduene, omfavnet verden, men bare om nat ta, bare når ingen kunne se ham. Naboen hadde slått ham ned. Jeg la på når bror min ringte. Til lykke med døden din. Jeg visste ikke hva annet jeg skulle si. Jeg gikk og satte meg i sofaen, jeg antar at det var det jeg gjorde. Og jeg satt der og gråt, og av en eller annen grunn skrudde jeg på TV, og av en eller annen grunn var det en mann som sto på et svaberg og så opp i himmelen snakket om Gud, og jeg skrudde av med fjernkon trollen, tenkte at jeg skulle knuse den i veggen, Men jeg ville ikke bråke. For bror min likte ikke

Bror min. Han satt på do. Blodet på gulvet hadde kommet ut av munnen, opp fra magen. Opp fra innvollene bror min hadde brukt et liv på å smadre. Bror min hadde blåmerker i ansiktet. Det var naboen som hadde slått ham. Naboen som fant ham. Jeg antar at naboen kom inn for å si at han ikke hadde ment å slå, men at det fikk være grenser. Akkurat som jeg

[ 18 NATT&DAG / MAI

Jgj

bråk. Ikke annet enn sitt eget. Men nå var han stille. Ikke en lyd var det igjen etter ham . Ikke et eneste jævla lite pust. Hva faen annet kunne jeg si enn til lykke med døden.

under. Som om han ikke hadde fått tid til å forberede seg. Kondolerer.

Jeg gikk ut på kjøkkenet, tømte kjøleskapet for øl, låstet halvliter-boksene i poser. Gikk ut i gangen. Lente meg mot Fjellreven-jakka på kroken ved utgangsdøra, dro i meg lukta. Og under beina mine på lineoleumen var blodet, og ute i gangen hørte jeg lyden av noe jeg trodde var krafsing.

Jeg så på ansiktet. I rammen. Lent opp mot veggen. Munnen åpnet og lukket seg. Men jeg hørte ikke. Antar at jeg ikke ville. Jeg snudde ansiktet inn mot veggen, dro Fjellreven-jakka ned fra knaggen. Knøt den rundt livet. Gikk ut i gang en. Strøyk døra, klappet døra, låste døra. Kløyv alle de tusen milene ned trappene. Ut på

Jeg så gjennom kikkhullet. Han sto der med bøyd nakke, tittet forsiktig opp. I den høyre hånda holdt han et hode. Det var det han holdt i høyre hånda. Bror min sitt hode, innrammet, med de samme stirrende øynene som på bildene inne i stua. Jeg trakk meg tilbake fra kikkehullet. Satte fra meg posene med øl, åpnet døra på gløtt.

gardsplassen. Gikk bort til rekken med post kasser. Fant den med navnet til bror min. Åp net lokket. Slapp nøklene nedi. Gikk bort til bilen. Satte meg bak rattet. Trakk opp en øl. Helte den ned. Tittet opp på leiligheten. Vindu ene sto åpne. Jeg hadde latt dem stå åpne. Gardinene blafret. Buktet som seil. Om ikke lenge ville huset bli borte i horisonten. Forsvinne.

Naboen snudde. Gikk inn til seg seiv. Lukket døra. Og jeg sto der, med ølposene i hendene.

Jeg skulle bare levere tilbake dette bildet, sa naboen. Kan ikke beholde det. Naboen rakte bildet mot meg. Det var så stille. Helt stille. Jeg ville bare sjekke. Det så ut som det hadde skjedd brått. I løpet av noen sek-

Bård Torgersen er skribent og debuterte i fjor med romanen Alt skal vekk (Oktober) Illustrasjon: Manuele Fior

]


4u. >'

VwHTOäfisk&foa*! auMBHf n-- _ni—.

? ;-y8:iS-88JS8: "'

vi ySS / fiKjä , S ff> PSStl»1

Pl?l?iS #?S4fS5 ft

'

u/f -y

WtA4 8Sfe '

'" åÅ \47æS i §Mi6Ä3j

*iLi

::•

.

tø l?l\i

'

|'>fe.:: ; :’

;

3? v

V*

1 * J|||æ i


rif

'**»t

ftl 3 " : ',..'.-.r-

"

/

Jr"

-•*&

i^^fai^lMilal^teÉi^i^Ep^BKV*fv '

„ . i /

"

4> .~-

';

fl'

11 •* "

HK

v

Vv : «P^liLte^ns <& * .agf* * . t-'

% &•»+ vV'

v #

jjj

?J|JP

l|

3SÉØ"f-•

a•f

|,

*'

* |s,

yiijl•Plf.*^-'^J, #

»

• ;\—

Hi;i *

*

v

,/! -'".-^^«\lwwéÉ<Miiif‘

!fe

i

v-

f.? i

v

..

"'5; :-

.,

.

.' -v!#*' _jHBEtm»,». ..-

,• <^-,«a-

, . '* i U-. '

$

-' ——

•it

«1^ife-

"Jf % Jjf

i

Jj/F^'^m^Hf

%

jJP’

*

Mmmm^BÉ *\« -.\?';®|;p

;v-‘>r •

*

' " JaBKF

-‘S® ' $

iil4;;te|r5;“ *-1|p|8S|S&‘

:

i

m

*&

I

f

a

||

•/-'•' . , "' •:

/ / /

Jlg

##,,#

Jr

.:.. }Æjmm

m

Ik, IL ': -v' '«K %

JHMHHp

,K

Jp-, lr

jRhi

m

4f

/

/ / Jff U # #; f .r

:*

'

jMBppPR

..

f

{Mp

.-i-

n-r%\

mlåi»^l^|. ”Si,

-

i

; MHHB—

Njål: Jakke fra Lindeberg, Tatler. Singletfra Replay. Bukse fra Lindeberg, Paragon. Kjede fra Flava. Henrikke: Piquet-trøye, jakke og skjørt fra Adidas. Hattfra Burberry. Veske fra Juicy Couture, Tatier. Smykkerfra Hennes & Mauritz. Sykkel: DBS, Edge 500,24 gir [ 20 NATT&DAG / MAI

]


n

iTjTjl

rftfj T äéälSs 1

al f

i '

--J—, ni. .-

! \

T':.

• sjfeÉfet -«f» '

'“

jJ|| |B

V?. „ ' *

:''''' My -JV

W

-'

'\

?? äB‘ I

• Wz:: „„ -

cMB|S|BB

Henrikke: Gul dress fra Adidas. Sko fra Fomarina. Singlet fra Replay. Smykker fra Hennes & Mauritz. Nikolai: Hvit dress fra Adidas. Piquettrøye fra We, Sole Service. Sko fra Adidas. Smykker fra Flava. Caps fra Burberry. Bolt Cutter fra Willy Bye AS.

Sykkel: DBS, City 575,7 gir I*

NÄTT&DAG / MAI 21)


jr''-A.

-

"'

5

"

'${;

Jr

s

j?g

;

'v..

'

. '

'

> -.

r-

.

V

V::^;:.V .

_';

'

I # ;<

'

:

:• ,

.’

• 3§§§i|É?W*M

' :4|^??-

*-

&£&&,

, .

, ‘--

-r."

S&J f

v

I

-V

-.

>: flBkL ‘

f

«% ‘

•*' v

•*• •

’‘*

.

";. J

.

, :

>’

’ " '

,

f""

'’"**' c'

HHHHHHHV -

;’ '*

. :>

/ v: v T ?^’sr^-<'“-*< '*

'^f „ /

• W--i£ ',

J '^S

fcfcÄ *A

‘ - *^-, y>

'

'

ji| rø||i

' '

~y -

,

•,v

:A5 *

É Kf -^C; v $

'

'%&:& .....:.

-'.

fH\&ir

||||

_

-

' x

||||||F Jf*

iså* -

1' f '•:; -^P

L

;"

'

'

JF *” “JiL ;

': *

y / , . .

1

:||HÉ l}gS:<^fflBMBBHlmSl^MBmBHBMBMBll^

Él

v

*' ‘

SrøiiilBWMmMBM

>» JIbl

.v^:.

:

!M:\

: -: k' ;

’•"•

: -J>>

?:'

bp|^^ɧ"'o

'^wÆtwsåå

?<B|BH^SSMBftr^paail^aiaN rA'•

;|

fig

HiflV

•;^, gaB3Kaa"3K§KKMl»> -"«••iiiwjii

w *' I

"*

mHÉÉi

jSBIHIWBPrv^K^WB^WBR^^SPWf^lcSiW

i “'»W|^{^

.-?&•. :- •/" '';' rCr’ .’•

< "

' ;, _-?v.|::;>"---v'$r::‘ -

l^«33ii|tai»*jaiäMB^»w4NSt^ : '"-v; . :'V'

I,

j

Henrikke: Hettejakke og jeansshorts fra Juicy Couture, Tatler. Alle smykker fra Hennes & Mauritz. Sykkel: DBS, Freeride 016,16 gir

f 22 NATT&DAG / MAI

]


iaK,.-

';tp

y

iP^

"• '

V

J.m* ' jfflH

,v

, * W!* ' • i; - '' V.-''•' -

»&HH»«i J1

' ' • •

.

|k'" V

v/mi '||i

§p| (fJp

' Ä **'

.\ • J '|HIi jFr r

’i’'':¥M'Sfl' j£Jf v / ååf \ /C 8-, Il fi&ifø <§*. * P* f * 115 fåtf?é &'<]m< j&Æ$£' J**3&ii* w* jjfNfc %«*,„. %th£Étå * J "' , : wj ''»Bl j ~ 1^!'' % "j^HE. v ;

-'"

1

«' . "Jftf'

'

'

;P|K»,/f j ’ :

J

åBmSL

jv

lSjf

wit

-* .- f-

"*f£L‘ J® •

IÄ&

tå|l|; i?"' I.g% ’M? | w

-« '"JE;- -s T : • '-'tf*<-

tf,*i»'

i

.

•IIk **t ; -jff *W# ..«,W % ;•> ap. BEi .. Xv

.' 11 mRnnjMK fffilVBH

'

'

JW, Hl Jll

Jr Æftwj^K^^i it

*L

ÆHHH 1i /7i /(C;‘ • * »/ j r -./w. il

Ipili

, '/’ / • /=pte

É * Ts^:, i - 'r1'’'--'-» :'i s x :V ’ ;V. .'-p-iC 'V ’ '^'v;'. tm•'iiWM

8.

f/TT-HHli.

,..." 5* iIWmmK•

-yF

' V,V'tB»T^M> t^«>

Jfffwff:

'

J-

f

iV '

æK^KF

Nikolai: T-skjorte fra Whyred. Jakke fra Adidas. Shorts fra Whyred. Smykkerfra Flava. Sko fra Nike, Sole Service. Njål: Skjorte fra Whyred. Bukse fra Polo Sport, Tatler. Sko fra Reebok, Sole Service. Slips fra Polo Sport, Tatler. Kjed> fra Hennes & Mauritz. Sykler: 2 stk DBS, Freeride 016,16 gir NATT&DAG / MAI 23J


WmmMmi

i

w

i,

It

;

J. I ifT"

?. V

__

:

1

I

1

I Hgf g

\

,

:i

» ;:

%

r w*»*-~~ "

.,-aaSte# •v^1 JgjF

-

fe,

jf

Ä .„

'"'^É

:’

W«_ ''' '

, • JÉ8!—1^^''

i£I i|£XM

r' 1 1 ;,M i :-»?•

%,

• $$|hH|

'4fefiÉBfi9MHv

"" '^jÉl

1

i

.,,

i

THE DEH1H SQUflD Døden er, tross alt folk sier, noe du ikke møter alene. Før, under og etter er det mange som arbeider med å gjøre overgangen så smooth som mulig. Vi har møtt noen av dem.

surna» bmoisusi W) Ved prehospital divisjon, Legevakta i Oslo. Vært i bransjen i 27 år

er. Et lite spark til fagforeningen, kan du si. For dette er en jobb, og ingen heltegreie. Hvordan er en noenlunde vanlig arbeidsdag for deg?

denne jobben. Det er avgjørende åta seg tid til pasienten, mange oppdrag løses faktisk ved at vi bruker en time på stedet. Man må ikke bli for akutt medisinsk fiksert heller.

å være med på. Hysteriske fedre, svigermødre, -ja det er armer og bein, noe som gir en utrolig god følelse, Hva drømte du om å bli da du var liten?

Vi kjører med fulle sirener gjennom sentrum, blålysene blender. Folk holder seg for øra, og biler viker unna og lager plass. Nok en utrykning for ambulansetjenesten; helsevesenets forlengede arm.

- J e§ stiHer før de andre. Hovedoppgaven er a skiftet i gang. Et dagsskift er på 20 biler med 40 mann, åtte transportbiler, og 12 akuttbiler. Hvis alt går som det skal, deltar jeg i aktiv kjørir|g.' tillegg til samhandling og kontorjobbing. Vår hverdag er alt fra knivstikk, hjemmefødsler og det å kjøre Olga hjem. I går, for eksempel, hadde jeg fem turer på skiftet mitt; et knivstikk, en overdose, en transport mellom sykehus, brystsmerte, og et branntilløp. Det fanger nesten hele spekteret, og er noe som jeg anser som en interessant vakt. Makkeren er den beste støttespilleren din, og livserfaring er viktig å stille med i

Hva er det du liker best ved jobben din? - Det må være allsidigheten, at jeg aldri vet hva dagen vil bringe. Jeg har kun hovedrammene å forholde meg til, ikke om det er høyt eller lavt tempo. Ikke minst liker jeg selvstendigheten; vi gjør en viktig jobb på et selvstendig grunnlag. Jeg liker best nattevakter, skiftarbeid. Da er det roligere i byen. Det verste derimot, er når du blir møtt med en tårevåt unge som åpner døra i bare bleia, og mor eller far ligger på gulvet uten pust. Det tar på. Det er jo ikke så mange gledeshendelser i vårt yrke, dessverre. Men hjemmefødsler som går bra, er alltid en glede

- Jeg har jo alltid vært fascinert av redningsyrket Tror jeg har holdt meg rimelig godt innenfor den drømmen, Er det mye svart humor i denne bransjen? - Det er et godt miljø her, og galgenhumor selvfølgelig. Men med respekt for mennesker. Hva slags forhold har du til døden? -Jeg har et realistisk forhold til døden gjennom yrket. Man ser jo smerte, mye vondt, Når jeg eventuelt seiv måtte stå for tur, håper jeg å slippe unna akkurat den smerten. Det er noe jeg ikke unner noen. @

Hvorfor dette yrket? - Jeg har faktisk blikkenslagerutdannelse i bunnen, men det var mer tilfeldig.. Jeg var 20 år i Asker og Bærum, før jeg kom hit. Jeg ønsket å jobbe i et mer urbant og hektisk miljø. Folk blir gjerne ikke i yrket så lenge, dessverre. Det er en kunst å bli pensjonist i dette yrket, med tanke på hvor krevende det

[ 24 NATT&DAG / MAI

)


§JH|jV jf m

%j|||g§

Wmm&Ktt §% Wh v\ •

. :, mm mf

f-

mWmm

j»fÆ É g *

«• jf s jfa

iipBPjL JT -«

jMt

f nimfwff fm vfHm

s'- jali

wa&

\ ?% 1Éf JBk %

«;

jf

I

J^-z&Øj^:j r< 4%

i1M|.

f

\u 1

jl^J

Z

, \ ftjjÆmæF JÉBHf aHr fr ' f^: I illflllp /j^|BÉB&uSfifiHS598& J Æf&lirel|B§Hk ? BHHKRjjpH**'

...,'»

S

\

åMiå *m * *

// ''ÆgFÆT ' r Mpte «g J||4§F : v . ...-.41filP . Jgiffi 4. y Jfi i .i»

\%|

*>*

|p§: «&,.

läSr

4w& fj

jÉ&~

k ;91||Kilr Hp W-M9Hr jMjjfcpT Egg»

fEpi x. V

' H

/ $

H? ' '‘'Æl

HhHk

Ém&w mwk- llSHi Jf Iflpjr f • BPl • H JHp IS; ; i ; I

'

"•t "'" ji Bt . . BJKmEBK'.

- fmk JBEH|

|

S-.jjrn ÆÅå

'4 |S.

«H

V i| i

' w

\

K

f

IWmm-

%.. % \

jjggi

V \

%

HP-' m

i

vVÄV'--,;*' -k Hkirmi *MHLl.

<A w a (

: r:';'- IE|KlWJilHB®i^XTJ


'

Æ f

.

, vv

IHMnnUG Ml IMBUI (53) Ved Ullevål universitetssykehus. Vært i bransjen i omtrent 20 år. Det er klamt, det er sterilt Stillheten er nesten kvelende. På den ene veggen står det skrevet på latin; “Dette er stedet hvor døden fryder seg over å kunne tjene livet”. Hjerner i formalin, bøttevis bortover i en stålbenk. Det er ingen tvil om hvor vi befinner oss: obduksjons salen på Ullevål universitetssykehus. Hvorfor dette yrket? - Jeg startet med å studere realfag, og som medisinstudent forsket jeg på nervevekst. Etter endt medisinstudium tok jeg spesial utdanning i patologi med hjernepatologi som spesialfelt. Hvordan forløper en vanlig arbeidsdag for deg? - Arbeidsdagene mine her er svært varierte. Vi er godt over 15 patologer som jobber ved denne avdelingen, og som regel i team. Ofte er det en yngre lege bistått av en eldre, hvor jeg er... ja, den eldre legen. Men vi lærer begge av hverandre. En viktig arbeidsoppgåve er å undersøke vev fra levende mennesker. Dessuten driver jeg med forskning og undervisning. En annen del av arbeidet dreier seg altså om obduksjoner. Obduksjonene er en slags kvalitetskontroll av behandlingen som gis på sykehuset og i primærhelsetjenesten. Noen gånger finner vi helt uventede ting. At det for eksempel var en svulstsykdom som var dødsårsaken, i stedet for lungebetennelse som det sto skrevet på dødsattesten. Ved obduksjonsbordet kan derfor alle leger lære å bli ydmyke; at vi ikke kan vite alt. Hva liker du best ved jobben din? - Jeg liker spesielt godt å undervise medisinerstudenter, men for meg er det å ha flere ulike oppgåver viktig for å trives på jobben. Hva drømte du om å bli da du var liten? - Jeg vokste opp på gård og drømte vel først om å bli veterinær, og da jeg ble skolegutt drømte jeg om å få arbeide med noe som hadde med forskning å gjøre. Jeg har dermed endt opp i en jobb som minner mye om det jeg drømte om som liten. Er det mye svart humor i denne bransjen? - Det er neppe mindre humor hos oss hverken svart eller hvit - enn hva du finner på andre arbeidsplasser, tror jeg. Hva er ditt forhold til døden? - Jeg tenker ikke så mye på den. Men nei, jeg synes ikke døden er skremmende. Alt som er viktig i livet; kjærlighet for eksempel, blir ekstra viktig nettopp fordi vi bare har en tilmålt tid på jorden. Jeg mener at livet hadde vært mye kjedeligere og blekere uten døden. El

26 NATT&DAG / MAI

m

!

II

Hi

i

jfagÅ

iWi

i *

*

1

! m


S & »<£&& , jfppBBIP

-~":S\ % •

j

..

:lE|ir;" ——

1/

~

—^

.1»

•aÉfiBPS*®*!® - ;:i:^ÉÉ8iHBÉiB

. '9hb’

Hllllfe> 1::

i:-..',. •"• a-

'7

- J ' aW? irSMM»SCTffln

Jp

l^gMttiSffiiiP^ 1 '

Mmto

s^MpiHWlBp^™^

•. '.‘.““S-'*-'

'?-'“r •1T>>t-.:

,«H^HS| lIPlS

**a>ii fe&ifcä%S

.

'

•• }.^s^jwwMBMBaE^ffPeBp-'

f,^»**wi^,lwi‘.v’.

•'

:

:wmmamsm .

"

fl '

'

"

.v: :

,

.i,'. . "•

,

;. .

1 i

-' . , .:

"

.

"

:

- : •' \

'c’ *

jjf , ippj

' "

.

.

.

.

gKfø* 4 /^-^IlgHHIIIBjyTrHHBHBWIll^BiBPBWIlIlljBljHBW^^^BB^w^^^ww


1

CRflUfefflSHOnSlflBITOCPflCUC

ps

Begge har vært / bransjen et par år

Ved Olav Werner Begravelsesbyrå

~BBHBMBBBBI : BPBBBBBBJBMBBWjMBBilBBB

ft 1 v

Vi er inne iet lite kapell sammen med et lik, en kiste og to begravelsesagenter. Den

B HB

bisarre stemningen. Og da den avdøde viser seg å være for stor for kisten han skal legges i, Skjønner vi at overvektige nordmenn har

'

B

iB

Hvorfor dette yrket?

BL

I

;

-;i

mi m Kl

- Det begynte med at jeg hjalptil i nødne stunder her, jobbet litt til og fra. Etter en stund som vikar, ble jeg fast ansatt. Egentlig

Bl ML BB

er jeg utdannet samfunnsøkonom. Jeg har jo en svigerfar som er hovedaksjonær her. Det sies at noen blir født inn i yrker, andre gifter seg til dem. Hvordan forløper en noenlunde vanlig arbeidsdag for deg? - Fordelen er at det aldri er vanlige arbeidsdager her. Som regel begynner jeg i åttetida på morgenen, og går hjem rundt fire, men noen ganger er jeg ikke tilbake fra arbeid før dagen etter. Det kommer helt an på hva som måtte skje. Alt er avhengig av

|l||lk jiBjfljg

oHHBMr 9| É|f B

[ sm f jjSjf mm Mf

HHBE I B

B m istj R

« 4*'— WBMM.m

mSBSæåm

J? §B jmjm I

'|f'|

jiBSpis B B

hvordan dødsfallet er skjedd. Når det gjelder selve nedleggelsen, og stellet, starter vi med påkledning i kisten, og lukker øynene hvis let trengs. Det hender at folk ønsker å bli begravd i fotballdrakten sin, eller at de får med seg personlige eiendeler som tegninger, blomster og egne klær. Ofte

holde på med det faget jeg drev med. Er det mye svart humor i denne bransjen? - Det hender vel det. Vi har jo humor her og, men heller da forbeholdt de indre gemakker. Hva er ditt forhold til døden? - Jeg har et svært avbalansert forhold til døden. Jeg er jo fullt klar over at jeg skal dø en

gjøres stellet selve dagen som seremonien holdes. Nå, for eksempel, hadde det seg slik at den avdøde var for bred for kisten. Det har vært et økende problem de siste årene. Standardkisten har rett og slett blitt for liten fordi vi blir større.

gang, men jeg er ikke redd. Alle gravferder er det noe eget ved. Noe som påvirker meg. Ikke det at jeg setter meg ned og gråter ved hvert tilfelle. Men det er ille når unge mennesker går bort. @

Fonram 9en (kne Skutan (39) &

Tåken ligger tykt over Vestre gravlund, og kapellet klargjør nok en begravelse. Det er lett å bli revet med av dysterheten, men ifølge formannen på området her, går dagen som regel lett unna, om du bare synger litt på vei ... , til jobb. Hvorfor dette yrket? -Vi gikk begge arbeidsledige og søkte på jobb som vikarer innen bransjen. Etter hvert ble vi fast ansatt. Vi har likt oss godt, og gjør det fortsatt. Hvordan er en noenlunde vanlig arbeidsdag for dere? - Det varierer jo veldig. Etter at vi har fått beskjed om at det trengs en ny grav, tar vi ut graven. Hvis det skulle være tele i jorden, må vi tine området. Dagen før begravelsen graves graven opp, på morgenen samme dag som seremonien, gjør vi den i stand. Når seremonien i kapellet er ferdig, følger en av oss begravelsesfølget til graven. Samtidig bistår vi presten. Deretter senker vi kisten ned, før vi fyller igjen. Vi kan ha opptil fire begravelser på en dag, men det mest vanlige er to. Fredningstiden er på 20 år fra siste avdøde. Det er den tiden det tar for at alt försvinner og blir til jord igjen. Hva er det dere liker best ved jobben deres? -At den er allsidig, det er så deilig å jobbe ute! En får med seg alle årstidene. Det er både hektiske og rolige perioder. Mest å gjøre i mai/juni måned og rundt høytider, da alt skal settes i stand, for at gravlunden skal se fin ut. Det er en god tanke å vite at vi gjør en tjeneste i den sammenheng at vi tar vare på det kjæreste folk har. Da er det viktig å gjennomføre det på en så flott måte som

’ Jj

1

r- lÉlilEv- V-

y / . -'M_

z 1 -I

~

B Jf

Jp .£? ;:r _£* JT„; ZT '*A ?fBB HHHHBMfNBHBPPBBBBBHnBHHh' IHB 1 V—- I £?.':£? IBP \ I " JZ2 rÆBHB 1 BBP% \ *r ÆjBsmffim iM f11 itvl InilHMif-au MtliUl 1 JJaMRsa ~ * r •**’*’» f fMBB^^^B;1 -«&•»* & SKMlwSæ- \ f / i / / / j f

1 | 1 1 \

f/M»iBB|B|BBH| B» A

W A.BBBBBjV

— m. fis— SfSSSSSpti IWa

1

.il

jBPgfø» SH^Hm^ g PB

1. | | mmS* 1 4 I

'

PSM|

"} B ' JjBkT' v A 'Hf ' 4 £ *. -.?WV

F U V wl

Bk

9B9B x

B, » &'*Jt

V

"våmW \

BSHBSBp , 'BP F-

\\

}

lk T&IkJBBBBR

mye svar* humor i denne bransjen? -Selvfølgelig er det mye humor her, men noe som bekostning av andre, og døden er ikke noe man driver og spøker med. Hva slags forhold har dere til døden? - Døden er noe som vi alle må gi tapt for en eller annen gang. Vi kommer nok ikke til å sitte igjen med så mange spørsmål når det gj e lder døden. Vi har jo heller ingen styring over når tin§ ski en Men samtidi § ; døden er veldig nært for oss, og vi har vært oppi mange situasjonen Allikevel kan vi ikke si at vi er vant med åse døde mennesker. Vi vet at de er der, men ser dem ikke. 0

Æ V . B

overhodet mulig, og at ingen blir

B|Ub^

Hva drømte dere om å bli da dere var små? -Vi har vel aldri hatt noen spesielle ønsker

BBBEk

[ 28 NATT&DAG / MAI

av at ting skal gå i orden, Hva drømte du om å bli da du var iiten? - Nei, jeg hadde vel et lite ønske om å bli musiker, men da må man øve så utrolig mye, og så har jeg da hatt mine år på Blindern. Men til slutt fant jeg ut at jeg ikke hadde lyst til å

synes selvfølgelig det er hyggelig å gjøre “overgangen” enklere. Det er givende, det at jeg til og med får fram et smil iny og ne. Folk skal bli fornøyde. Jeg er veldig opptatt

ilk»,

Ved Vestre gravlund (244 mål). Begge har vært i bransjen i 13 ar.

Æm

Hva er det du liker best ved jobben din? -At den er allsidig, alt fra administrative oppgåver til logistikk og omsorgsdelen. Jeg

m

MfflMlMiMOTineBVIKB5DBUB

Bj JH M

)


//(f:; " ’ ' X/ A /© /S +j A J» *I * / Æ A y' . 1 Z^' uYrrjujxr) • cn777CCjccjp7p7T cirrnOTnxTCfrr/xci• u^irrP^Tuiuxnjrrr. 7 7 I f / /ii /I li I III i /// / / / / / III! / / / I'' / II f lill


x ••»•'

?&

r

MwlattM

.. ?*-

xagasi

anFSitea—

cädsa^Tt

a#SS^

i"Bnrer/Knfécr "] i BabingtonxTeaRooms i _ dre Luksuri rooms spredd i in- g bykjøeserne.teaPersonal e i frakkrundt som stadi | passer på at du har det godt i

Vår søsteravis Nöjesguidens skribent Carl Reinholdtzon Belfrage: Et lissomdekadent, forpult indietrendaccesorie eller en gudbe nådet provokatør 0 , , ,., i hvitei jeans? Vi i sendte mannen svenskene elsker a hate til Roma, den evige by.

| Artu Café Largo M. D Fumasoni Biondi, 5 I 1 Fint drinksted der du stadig finner deg | seiv med en Vespa mellom beina. Trafik| ken er imidlertidig mer hyggelig enn plagsom. ’ UEnotecantina Via della Croce 76B I Jeg drakk fire vodka tonic her, sterkt influ1 ert av Morrissey, og husker ikke stort mer I enn at stolene var stoppet med vidunderligdun. * | Café Rosati , Piazza del Popolo 4-5 " Romas mest populære indiekafé. Her sit-

| I I 1 | •

| ter Pasolini Jr. og diskuterer med Fellini Jr. | | I 1 I

Bar della Pace Elegant Via della Pace 4 Et mylder av mennesker som viser frem sin seneste Versace-garderobe og drikker champagne. Et perfekt sted om du er “so" sial”.

I I I 1 |

A LLE VE1ER LEDERIKKE T'L R°M' Så slet' g\ tes ikke. På Kastrup i København velger jegfeil gate, og havner på et fly til Mal ta. Hvilket jo hadde vært fantastisk om jeg var på vei til Malta. Det er jeg ikke. Jeg skal til Roma. Roma. Byen der kvinnene lever på lipg| oss 0g sigaretter, byen der mennene sporter neglfil og hårnett. I Roma er det uhørt med herregarderober uten hårtørrere. Roma er for fengelighet, historie, fotball og avsindig dyre butikker. Hvilket er synd, da jeg allerede er lop pet for 600 spenn før jeg har satt en fot i byen. 600 kroner er hva en taxisjåfør krever for åta deg fra Leonardo Da Vinci-flyplassen til Roma. Jeg vet ikke hvem denne Leonardo Da Vinci tror han er, men han er i hvert fall ta xisjåførers husholdningskassers høyeste be skytter. 600 kroner. Det er hva Ryan Air krever for e n jorden rundt-billett. Men, la meg være rettferdig. For denne pengesum får jeg ikke bare en tripp av en taxitur i en gul Alfa Romeo fra framtiden, jeg får også en syk ferd gjennom Romas byplanlagte vanvidd. Jeg har aldri lyktes å komme meg ned til land som In dia, Hellas og Tunisia, land der idéen om vel fungerende trafikk synes å være at bilhornet skal fungere og være ladet med 1000 watt ren

tjukk svett jævel som for sikkerhets skyld sitter i boblejakke vender seg mot meg og ler: - Det var en jævla ride! Har du kjønnsorganet ditt i behold? Joda, men det er krøpet langt opp i mageregionen.

Når livskraftig blod endelig har nådd mitt ble ke engstelige ansikt og solen gløtter frem, fyl les jeg av en behagelig følelse, av kjærlig sødme. Øynene har sluttet å skule skeptisk bak solbrillene og foran meg reiser det seg et

P

"

i Restaurantar

søtt om.

I Grill Ul III & Ot Wine ffilic Restaurant i\coiauiam

11 C,ak

I Via in Aricone 74/75 Bra vinbar i koselig bymiljø. Vi drakk bare litt I Amarone, men maten så slettes ikke dum ut. Spesielt en grillet aubergine så ikke dum ut

a C/nque 21 Her går du om du liker a jage dyr uti skauen, f°r så å sette en gaffel i dem. „ _ II Delfino Corso Vittorio Emmanuelle 67

Checchino dal 1887 * Via di Monte Testaccio 30

Denne restauranten var superkul å besøke. Man kan teste haugevis av klassiske italien

| Ypperlig når det kommer til innvoller, ost og _ vin. Et must om du er glad i å sette pengene • dine på mat. Ekstra stas at vi fikk kjøpe med oss fine viner og champagne.

ske retter fra en enorm buffé. Hurra.

Sabatini

|

Luna Piena Via Luca della robbia 15-17 Bydelskro med tradisjonelle retter. Kjøttsaus etc etc osv osv.

Piazza S Maria in Trastevere 13 Her gjelder det å holde et øye med vinmenyen. Du kan risikere å betale i tusentalis for et

Da Remo Piazza Maria Liberatrice 44

mediokert druesubstitutt. Samtidig kan du finne flaskeflarn til prisen av påskepapp. Men først og fremst: Liker du fisk (og det gjør du jo), har du et livsminne foran deg.

Billig budget-pizza slik den bør serveres - i løsvekt. . Taverna Angelica Piazza delle Vaschette 14 A Østersene her var, er og kommer alltid til å være guddommelige.

|

I Mr Brown 1 Vicolo del Cinque 29 I Mens det anses eksentrisk å sitte alene på I café med store solbriller og en espresso i Skandinavia, er det kutyme her på Via Ve- 1 netos caféer. Fantastisk. | . Giolotti I

støy. Så for meg er det et regelrett sjokk å mø tes av dettte veritable kaos av Vespaer som hogger inn i taxidørene, lik biesvermer på saf tisspisende drittunger, denne langfingeren som et slags chevaleresk hilsningsrituale. Det eneste jeg vil er å åpne iBooken min, krype inn i et aller annet gammalt power point-program og avslutte denne kjærlighetsaffære med skri kende Pirelli-dekk og vindusbrøling med det samme. Jeg er redd. Og faren min har fremdeies mage til å spørre meg hvorfor jeg ikke har

Bloom Via del Governo Vecchio 114

| _

Via deg// Uffici del Vicario 40 | Vil du spise italiensk is? Klart du vil! Det er jo så godt! Og her er det best. I y —— — ——u mm — j

bilsertifikat? Herregud, de kvinnelige Vespasjåførene med Bottega Veneta-vesker har på smurt sin blodtype med lebestift på hjelmen, Er det et godt tegn? Neppe. Taxisjåføren, en

Via S Cosmicato 14 A Enkelt og fordringsløst, derav også billig. Vi spiste en antipasto som vi fortsatt drømmer

_ Shaki • Via Mario de Fiori 29A | Noen nøkkelord: Moderne innredning, vinbar, salater, uteservering.

P30 NATT&DAG / MAI

* |

,

La Pergola Via Cadolo 101 Tradisjonell a la carte, men med en fantas tisk utsikt over byen.

Pizzeria Da Vittorio

I

|

Ingen kebabpizzaer her. Vi snakker flortynne, vedovnstekte saker som kan få din (i over| kant) rasjonelle humanetiker-venn til å tro på Jesus Kristus.

L--->- - -

- - -* j


“De kvinnlige Vespa sjåførene med Bottega Veneta-vesker har påsmurt sin blodtype med lebestift på hjelmen.” ÉferV..

vj

Jj

J„ éj&Æ

';;•

?

1"

|fi|p

$& f

'4vJ|æ|$V r

tVF'

‘iÉÉÉte

- rrv V -

' v"

y^y

v'

ååÆzm ,5,3ÉL.' ;

* ; %; Rtvxd^ 1

| v»V |y

u,/ ’ C "

if< | il

-

>

J Ufe1 H

'

..

-

j|f|'Ä ; ;S v v , -< «''il ' fi ifmt /w , 1 jm P

:

« ^ pnhf#! « j Jj

: .v ;

| É|j I

\- . I-

1(|teT BB

arkitektonisk mesterverk i rosa prosa. Hotel de Russie. Ved siden av spansketrappen. Bak luk susstrøket. Under Gud. Velsignet være Hotel de Russie og den italienske byarkitekturen. Det er så vakkert at jeg bare vil hikste av heterofil gråt. Hvorfor ser ikke alle byer i ver den slik ut? Jeg liker de nakne skyskraperne, stålet og betongen som ruver over Central Park. Jeg nærer stor respekt for Moskvas mange kupler. Og de små jævla hyttene på de dominikanske øyene er jo bare nydelige. Men jeg simpelthen elsker Romas bybilde. Det er like fint som i reklamen. Kunne jeg bare forstå hva innbyggerne sier! Jeg sjekker inn, drikker roséfarget champagne i en sparkling fresh bar og går i ensomhet rundt blant italienske Pa trick Bateman-kopier på et hotell som harfra røvet meg halve reisebudsjettet. Men bare sengen alene er verdt prisen. Den har til og med puter. På venstre pute ligger det en mint kake. Ved siden av kaken ligger en Margret Alt adottir (klubbredaktør i vår svenske søsteravis, suksessfull blogger, DJ og kjæreste av artikkelfor fatter - red. sjefs komm.). Sånne delikatesser vokser kun på Island og inngår ei i hotellets el lers mangfoldige tilbud. Te er av en eller annen grunn stort i Roma. Jeg innleder min romanse med byen på ru stikke Tea Room ved den spanske trappen. Margret bestiller en Cola Light. Den koster femti spenn og serveres i en aluminiumsboks. Jeg hiver i meg en kaffe som er så sterk at jeg frykter søvnen aldri igjen vil innhente meg. Lo kalet består hovedsakelig av andre pår, hadde vi beveget oss litt kjapt rundt, kunne vi lett ha blitt mistenkt for å bedrive den bedervelige ak tiviteten speed dating. Jeg kunne ha pratet vi dere om det fine interiøret, om betjeningen, deres høflighet og frakker, men jeg fester meg hovedsakelig ved de enorme armbåndsurene som omgir oss. De er alle hogget ut i platina,

ÉÉ||H|. ' K:

Prisen er inkl. skatter og avgifter og gjelder en vei. På enkelte dager og avganger kan det være få eller ingen ledige plasser til annonsert pris. Sjekk vår lavpriskalender Bestill på www.norwegian.no e||er s M s^Ved bestming pa 815 21 815, hos ditt reisebyrå eller hos Narvesen, tilkommer et servicehonorar. Spesielle betingelser gjelder. Antall plasser er begrenset. Medfølgende barn t.o.m. 15 år får rabatt. Forbehold om pris-, regei-, avgifts- og valutaendri g

j-

.

NATT&DAG / MAl3l]


n

“Hvert eneste kvartal er

t Shopping

i

.,. .. ,. og koster mer enn en velutstyrt koreansk fami-

livgivende, som Gatorade ° 7

i

>

liebii. Friske og fine på koffein har vi plenty med

eller som en mannlig , . „

I Missoni

I

krefter til å traktere Romas motehus. Vi springer inn og ut. Jeg på herreavdelinger, Margret på dameavdelingene. Av og til blir vi så oppspillte at vi løper feil. Jeg oppdager det ikke før jeg har sprukket et par Prada-bukser. Å sprek ke Prada-bukser er en dyr fornøyelse. Dyrere enn regattaseiling. Vi forlater motehusene, springer inn i ettusentalls gebrekkelige rose selgere. De gir rosen som en “gave”, forventer åfå en “gave” i retur, spytter, banner og tar rosen fra deg om du står der uforstående. Jeg forsøker å stotre frem “pollenallergi!” fra min reiseparlør, men før jeg rekker det, har blomsterselgernes vandrende rabatt nådd Vatikanet. Resten av dag én: Spiser små pizzaslices i løsvekt, kjøper italiensk kortison, havner i en snål gruppe av folk med ståpikk, møter en svenske som kan fortelle om romernes menta-

ejdkUlaSJOll, gitt ITIØCl . W KJdBnlgnGli

noli som om det skulle være Special K. Tar en taxi tilbake til hotellet, hører på Spandau Bal lets True, Margret maler tåneglene, jeg kjøper italiensk iskrem, omgås i sengen med Joyce Caro! Oates, tar en drink i hotellvestibylen, ser et barn i fullt Ralph Lauren-antrekk gråte. Jeg skrev en lang Pasolini-artikkel for et par år si den. Den ligger oppslått i fanget mitt mens jeg ber taxisjåføren kjøre oss en Pasolini-runde i

litet og en servitør som ødelegger Margrets sminke med vann, kjøper to kjoler, henger ut litt med Morrissey, spiser på Romas fineste restaurant - Checchino med all tenkbar involl-

romanatten. I Romas arbeiderkvartaler sirku lerte ofte Pasolini med sin sportsbil, sine slengbukser og en Marlboro Light-pakke fast surret i T-skjortens overarm. Han lette etter

mat og babydyr på menyen, samt Romas største vinkjeller. Kjører innom en klubb, kjøper med oss champagne, setter Margret igjen i taxien som pant når jeg henter penger, slår på jacuzzien, boblene når flaten, champagnen bruser døsig, sovner i karet.

mannlig kjærlighet i byens fattigområder. Det erfremdeles enorme klasseskiller i Roma, utenfor bykjernen er bygningene ikke like iøyefallende. Det er likevel spennende å opp holde seg her: På veien vi nå kjører, døde ho vedpersonen i Accatone. “Nå har jeg det bra , sa han, akkompagnert av Johann Sebastian

Dag to. Våkner med lepper tørrere enn en statsmeterologs vittigheter. Luftkondisjoneringen er gått i stykker. Rommet er fortettet, varmt. Leppene flerrer til filler over et Marlboro Light-filter. Vi vandrer langs Vatikanets høye, rosa murvegger. Går forbi vanndrag, små sjøer, parker, Borgo Santo. Går mot klassikerne: Navona, Pantheon og Fontana di Trevi. Det finnes fantastiske ting åse i Roma, fantastiske butikker, restauranter, barer, klubber, museum, men byen i seg seiv, dens byggverk, plasser, utsmykninger og statuer er den aller største severdigheten. Det finnes en undergrunnsbane. Vi tar den også, men forsøker å oppleve byen til fots. Og hvert eneste kvartal er livgivende, som Gatorade eller som en mannlig ejakulasjon, gitt med kjærlighet. Vi spiser can-

Bach. Når taxien glir opp foran den fantastiske fis kerestauranten Sabatini, er det som å ha gjennomført en klassereise i miniatyr. En liten illustrasjon av den klassekamp som rår i Italia, mellom arbeider- og overklasse, halvpjusk og bemidlet, sør og nord. Mange i det rike nord skulle helst sett at Milano var hovedstad. Men den stolthet, hardnakkethet og livskraft man ser blant menneskene her avler en spenning som ingen annen by innehar. Roma forblir ho vedstaden Roma. På Sabatini får man titte litt på den fisken man kan velge mellom før den tilberedes. Valget faller på den som i utilberedt tilstand ligner mest på Francesco Totti og bøt tevis av en litt uanstendig Chablis. Det er smått lunefullt å bestille vin i Italia. Prisene er

i Hotell I Hotel de Russie

| Via del Babuino 102 I Kjøpte en cardigan som jeg må betale på et par tiår. Fargeglade saker som er mer | kunstverk enn klær. Avsindig, grotesk dyrt. |

| Via del Babuino 9 - Skal du bo på hotell i Roma, skal du bo her. Vel, det synes i hvert fall jeg og Picas | so.

I Dolce & Gabbana

I

I Hassler

| Via Condotti 52 . Svenneklær. Men man kan også kjøpe champagne og kaviar i butikken. Anbefa| es_

| .

I Prada

I

| Piazza Trinitå dei Monti 6 "Vi bodde aldri her, men tok en drink i ba I ren og besøkte noen venner som hadde a rom her. Vet dere hvilken farge rommene * var innredet i? Nettopp. Honninggul. |

| Via Condotti 92-95 Prada er Prada er Prada er Margrets nye I undertøy.

| _

|

| Dior Via Condotti 1-4 Jaja, ikke så jævla nytt, men det ligger en jævla hund innenfor døra som jeg nesten

* |

|J||||g|«(l|« 1 IflUllDEr | . Nazca Via del gazometro 40 | Tech no, techno, techno. Brats, brats, brats. Cocktail, cocktail, cocktail. 1

trampa ihjel, så jeg lovte drittkjerringa bak disken å skrive om stedet for å unngå å | bli saksøkt. I Second Hand-marked Via Sannio

g Radio Londra Via di Monte Testaccio 65B I Her spiller nye fremadstormende indieband. Vi så et band som kalte seg Bimbo * Bimbo og spilte på noe som må ha vært I en kasserolle.

Marked med designkopier. Vi kjøpte håndvesker for, helt seriøst, én krone pr stykk. Formiddager og lørdager. Gud vel-

I r tt' * Caffe Lati no | Via di Monte Testaccio 36

I

signe håndveska.

I

, Nattklubb som også viser film. Kult, men * vanskelig å henge med i handlingen når I man står og danser med en Pol Roger i hånda.

_

— vanvittig varierende, og du kan komme over champagne-kupp, omtrent til halvparten av prisen hjemme. Samtidig kan du kjekt vifte til deg en enkel flaske Moet og risikere å betale over 1000 kroner. Fisken er brilliant. Slottsvinen likeså. Jeg kan ikke tenke meg en mer verdig avslutning på en helg i Roma. Vi tar en liten barrunde i området, besøker deretter klubben Nazca, der en hel skoleklasse forsøker å få fingra i Margret. Det mest sentrale er likevel at det lykkes meg å få liv i et lite ekorn utenfor klubben. Den lille dumme stakkaren har blit knocka ut av en hasselnøtt! Vi gir det lille nurkettil dørvakten. Hva som senere skjer

GYLDENDAL PRESENTERÉM

1U , , .. I huie alpakka:

KLAS

Vi gir bort telefon!

ÖSTERGRIN

p—--—— — — — — -I

Ciamur Piazza delTEmporio 2 I Drikke Guiness og høre på han der jævla Donald Duck-aktige guttungen Mike Skinner. Hvilke fantastiske minner.

\ I\ A ' % 1*ftå’ *1T *

1

*

rf** Jlf

v

_ jø

; ipjpggpiwsgi CtANGBTEMB

muligheten til å få kloa i noen ordentlig

tö romanen Gmkmmmn kom fer 25 år side». GttttiéfHGi tek Skaisifk' navia med storm og bic en kule m toftiatt for ert hd generasjon, Öätiptmb^mm ikt Gentlemen «oppet, på«I sengekant i Scoektølm. « V. ... Å . Ln ny, original bok, med et .ronisk blikk jra så vei og 70-taiiet mn pa dagens vetf«røaai»fun«< btt rusteneom

Hvorfor, spør du? Jo, i anledning at ubehagelige men effektive Sai/V II i disse dager kommer på DVD. Dette er litt av en film kan du tro! Ikke bare befinner en gjeng livstrøtte drittsekker seg oppi en labyrint av faenskap, filmen er attpåtil ikke godkjent av Statens filmtilsyn, jamfør §100 . Grunn , ”nødvendigt for at beskytte . . , . Barn og Unge , mod skadelig Paavirkning fra levende Billeder.” Sant kan vi like! Alt du trenger gjøre er å svare på følgende spørsmål:

IV

«c, med Gangsters åuttarhan sin phm s&m Smiges mm intmfenua - yngre -ftrjkttare » %? Ä ., :C,Y Jonas 7$mm Dagens Nyheter, 2005

EiiW Blofrtgren Hoveiibdk i Cappelens Bokklubb

| _

I |

_

fl

K 'Jfr ’ IJ^.M JPfl| «K «a»..

;

I hvilken kinoaktuell komedie parodieres Sa tv-filmene? Svaret kan sendes til

GENTmUBN * jÉ intellektuelle stotbyroitsantiketc- $fer er den igjen: et oppkomme av små og store historier. Gentlemen er et familicdrama. en spennende k-retning om fvilwmme

konkurranse@nattogdag.no. Ékt i' '| HEVy å

' GYLDENDAL

32 NATT&DAG/MAI

|

med dyret vites ikke, men jeg skal foreslå for den katolske kirken at jeg helgenforklares. 0

I samarbeid med Scanbox og Sony Ericsson skummer Natt&Dag igjen fløten av sitt formidable overskudd og gir deg

HFtLu må liUHflWimi SPEl *'!”wå

I

M-'

i

J'

1 I

THE NO. 1 HORROR HIT IN THE U.S.!

' 1

oum scanbox 1

k www.scanbox.com

Hk

1

)


t

" nsåjKjll

\Ai HHHMHI liK

I

MER FERIE FOR PENGENE fm* -; 4

: Sjjjjflng} '

jÉ "" t35^as^M^M35§s^..1

<?p §_’ '

still

Wm

|g /

M§§| 41’

--’ :'. ;>/ $sJL J

-

KÉ1

3 - føj. ,r

-

S$n|

.t&smtr::

'

\

f

ti

*" ,_

t'

•’-; -ij •

.,' '..i'." r-Lv!'- 1|i'cf^?j'^t

Ja»*3KF

#s&s *pf§|

Det lønner seg alltid å kjøpe reisevalutaen hos FOREX Bank - før du drar! Gebyrfritt, uten forhåndsbestilling, og til garantert gunstigste kurs. Du får mer ferie for pengene. Og blir det valuta til overs veksler vi tilbake — uten gebyr. FOREX Bank har 75 ulike valutaer på lager, de øvrige skaffer vi innen 48 timer.

FOREX MER

VALUTA

FOR

PENGENE

OSLO SENTRALSTASJON (I FLYTOGTERMINALEN OG SENTRALHALLEN) • ØVRE SLOTTSGATE 12 (EGERTORGET) • FRIDTJOF NANSENS PLASS 6 (BAK RÅDHUSET) • HAGEGATEN 24 (TØYENSENTERET) www.forex.no


Student

. ' 1. gg *. WX'" iB B i . ra£ r. s V"li

3

jä«6|isLj?... i"' P I^vOjHHp*** w 1 • • fil? IRv ."i. *f? ( r r< C: ' v ' I Jfcjlfc’ ‘ i i ill Ii « k f ,- Ml mKHKmm JI~ j* Jfr t>, JOSIB

j

l4' : % • £HwS

' iallO%

JKS * Kå&\.v 1 »* ' > 4538m11 Bm »H iwfåm'* gBH| ‘W. v :* .j * '£*l JKgfcå*

-•... %,

T

*

r;

'

h

: 1

JlPp^

I'# I IPPPB.

Kundeprogrammet Student er et komplett

Student MasterCard. I tillegg får du reise-

banktilbud som gir deg større handlefrihet

forsikring og flere andre fordeler,

mens du studerer. En fast, månedlig sum

For mer informasjon kom innom et av

dekker alle de tjenester du trenger, også

våre bankkontorer, ring oss på 04800

bruk av og årspris på Student Visa og

eller se www.dnbnor.no

! •i * 1

DnBNOR


blekka at det alltid er rushtid for begravelser i mai. Det er det vi alltid har visst Mai er dødens måned. Tørr asfalt, lav sol og død.

Den skandinaviske nyfermnismens livmor Linda Skugge, selveste fittstimen inkarnert, gikk nylig ut og erklærte at hun ikke lenger er feminist, men humanist. Hmm. Betyr dette at det “nye” med nyfeminismen besto at i at det egentlig ikke var feminisme i det hele tatt 7 Akkurat som med New Coke. nu-rnetal. neoklass-

J11 § å 1

-/å/h. jjf % 1

% I I

isk soul og euroislam?

fc»

U Følgende melding tikket inn her om dagen: “Hei, grunnet dårlig oppmøte forrige gang blir det releaseparty part 2 for Don Martin og Supa Sayed sin plate “motgift” lørdag 22. april på Scuba Bar. 20 kr inn-

|

gang. Si det gjerne til en venn, Martin."

j

O Bare blogging, lesernes kommentarer, kjendispiss og sånn igjen der ute. Journalisten har utspilt sin rolle. Ikke at det egentlig gjor noe. disse journalistene er jo uansett bare opptatt av å mimre over barndommen og vise hvor kule og paradoksale interesser de har, for ikke snakke om vidtfavnende nettverk, enten det er på nettet på underskog, eller under høytidelig inntak av Fredagspilsen.

%

f|i-

I

\% ' «l

jflL &Br iCl

B

Ilt

i Vj

jl§\,

_

i**

\ \.

%’ '

'/ | i,

Nei, vi snakker ikke om Meta Øverli-saken. Fred over hennes minne. Noeannetsom burde få hvile i fred snart, er den endeløse rekken av liksomdokumentariske liksomhumorserier liksommspirert av The Office. Det er nesten så en tar seg i å savne Leif Juster. Hvor har du gjort av deg? Jo forresten: Du er dau.

I

II

Q Man velger ikke sine barndomsvenner. De følger bare med, som en medfødt kromosomfeil eller trekkfulle hjerteklaffer. Postmodernister med mastergrad vet å kna deigen rett. Nytt nummer, nytt krypinn på Adamstuen og en drøss nye venner. Man avliver gamle vennskap. For gammelt vennskaps skyld. Mindre bagasje, rett og slett.

IHFTOYHF ACl 111 lilla IHl Ila *IEWn

Vi bare tenkte vi kunne dele litt på godsakene her, og ikke holde kortene så tett

fiolin og trommer) og Andreas fra det mer hemmelige Jet Set Njet. Meta Forever høres ut som Berlin-æra David Bowie har kjøpt noe noe dårlig pepper, men snorta alt likevel, og laget

normalt. Den er skikkelig angstfylt. - Det er mange som snakker om at de burde spille inn ting når de er i best form, når de har vært ute på byen akkurat lenge nok, sier Magnus,

inntil brystet. Det er på tide at flere lyttende mennesker blir oppmerksom på CDR-labelet Metronomicon Audio. I løpet av de siste fem årene eller så, har de gitt ut omlag tretti hjemmelagde CD-er, pluss noen ordentlige, trykte CD-er, og til og med et par vinylplater. Et rent lo-fi indie-helvete, med andre ord. Hvem tror

noen demoer med det samme. Som å sitte inne på det hotteste VIP-området med alle privilegier,og likevel ha det jævla kjipt. Dama er garantert utro. “Forgotten Taxi Cab”, for eksempel. Pur tristesse. Men horny! YouYe so special, you’re a misfit too. Og “I see the flowers of death in your eyes”. Sangen er skjør

-Vi gjorde det faktisk, tok med oss den inspirerte formen inn i et et firesporsstudio, og dette er resultatet. Plata heter Astroid Antics. Det betyr "Ablegøyer i en firkant med buede sider”, direkte översatt. Vi trodde jo det betød noe helt annet. -Vi hadde en oase av torsdager hvor

de at de er? Vel, de er Centre Of The Universe, Now We Got Members, Magnus MoriartyTM, Cyranos, Hanny, Koppen og Täppas Sträpens, og noen til. Metronomicon drives av en ustoppelig gjørdet-selv-holdning, og kommer neppe til å nå toppen, ganske enkelt fordi de nekter åla seg “signe”. De har gode og dårlige

og minner om en person som prøver å komme seg i sikkerhet før han eller hun besvimer i full offentlighet, og ydmykelsen er et ugjenkallelig faktum. Fiolinene er vakre. De er som blomster som vokser i en verandakasse, eller ien liten park. N&D: Hei, dette høres jo ut som musikken til Scarface! Giorgio Moroder! Hør

vi badet i brun rom, forklarer Andreas, låtene ble bare sprøere og sprøere. - Andreas spiller ikke noe instrument, så han tok bolig i meg, på en måte. Akkurat som i BeingJohn Malkovich, sier Magnus, uten tegn til blygsel. Det er ikke lenge siden en dame som bodde på Furuset ble funnet død i leilig-

lU Mange har lagt merke til at man aldri ser de tradisjonelle paprikaringene lenger. De har liksom forsvunnet helt. Seiv det klassiske bakerirundstykket med gulost pyntes ikke lenger med en paprikaring. Du får kanskje et par slinter på toppen, men aldri de gode, gamle ringene. Vi har gjort research på saken og oppdaget til vår forfjamselse at alle de røde paprikaringene nå brukes til å lage brilleinnfatningene til Morgenbladets skytsengel Mia Berner.

dager, men hei, det er svært sjelden kjedelig, og katalogen er velsignet med juveler og uforutsigbarheter om hverandre. For å si det sånn. Designduoen Yokoland lager all artworken, et sympatisk foretak som ikke engang gidder å legge skjul på sin nesegruse beundring for Kim Hiorthøy. De ga ut en slags samlede verker-bok i forrige måned, og store deler av kunst-svingen

her! Vi setter på introen til Scarface, og guttene blir bleke i fjeset. Nei, de blir røde. - Dette var nesten skremmende likt, sier Magnus. - Synthen er spilt på helt samme måten. Det er de samme pseudo-klassiske akkordprogresjonene. N&D: Ha ha, dere trodde dere var jævlig post punk, og så er dere bare jævla

heten sin. Hun het Meta Øverli, hun var 75 år gammel og en spilleautomat-entusiast, om det går an å si noe slikt. Det dumme var at hun ikke døde en naturlig død, men at noen hadde vært der inne og drept henne. Dagen før hadde hun^ vunnet 2.000 kroner på en automat på Lykke Kafe. Meta Øverli brukte ru ator. Nå er hun død. - Vel, uten sammenligning for øvrig,

Boblere: Magnus Hængsle, prikkedøden, drikkedøden, nittitallsrevival, Scritti Politti, Joachim Triers Reprise, Jøgge, chav-babywear, Averna, død over maritime føringer i motebildet, The Smoothies, tannbleking Harald Grenne, dødtid, Øystein Grenis mørke hemmelighet, vinposer på byen, Glenn Roberts, Kula Shaker, sykkelauer, voksende irritasjon over at Diplom-ls har gravlagt Solisen, skogbrannfare, Elviras grå kåpe sitt møte med våren.

var imponert. Som sagt: vi tenkte vi skulle dele litt. Ikke med for mange, selvfølgelig. Den dagen vi ser disse kara teste solbriller i helgebilagene, er det over og ut for vår del. Vi må tross alt holde på en viss eksklusivitet. En grei begynnelse kan være Meta Meta Forever, Forever, det det nye nye bandet bandet til til multiinmultiinstrumentalisten Magnus MoriartyTM (et av av meget meget få få mennesker mennesker som som spiller spiller både både

Hollywood. - Så digg, sier Andreas. - Hvorfor spille rock når du kan spille pop? N&D: Livet er hardt, eller hva? - Det går jo opp og ned. Vi har jo en låt hvor vi disser coke, sier Andreas. -Og vi har en låt som handler om å være junkie, natt er junkie, men men bare bare ii drømme. drømme. Hver Hver natt er det det samme maset om å skaffe dop, men men når når man man våkner våkner opp, opp, er er alt alt helt helt

hvis man lager en skive som selger 160 millioner, så er det rimelig sikkert at det vil medføre store problemer. De aller fleste vil bli helt rotete i hodet av å oppleve en sånn suksess. Hvis du vinner, sa sliter du. 0 Meta Meta Forever Forever Astroid Astroid Antics Antics ute ute ii mai mai

3G-DØDEN f

V ,11-

laU Her om dagen så vi en fyr gå RETT PÅ TRIKKEN, midt i Bogstadveien. Vi ilte til for å hjelpe. Var han biind? Hvordan kunne han gå rett inn i siden på trikken? Svaret tøt ut av mobiltelefonen hans. Fjompen så SVTs Kulturnyheterna i reprise på mobilen mens han travet opp Bogstadveien. Dødelig. Flaut. KUNNSKAPSDØDEN

I«U Unge kviger med topp utdanning og førstehjemslån og Audi og condylomer og Samsung og papiravisabonnement og kunnskaper om Nord/Sørkonflikt og alt du kan drømme om. Hva gjør de når livet går dem imot? De legger ut de jævla tarotkortene sine og ringer en Lama med annonse i Dagbladet. PAPRIKADØDEN

,sl HHBMHMHHHHMi

( 35 NATT&DAG / MAI

TEKST IVAR WINTHER FOTO MARIUS HAUGE

J


••••••••••••••^ e • • • • • I

SU DØST

"

-I |fø|ge de som var kids på 80-talI let i Oslo, ble betegnelsen “Kåre * I med hatt” anvendt når noe var

så døvt at vanlige ord ikke strakk til. Tyve år senere har jo gamlingene sluttet ågå med hatt, men minnet lever videre i form av andre historiske overleveringer - som «for eksempel bowlerhat-logoen til altså restaurantkjeden Egon. Egon har

I

3 I

Men handler ikke denne anmeldelsen om Sudøst, fjorårets store restaurantsuksess nederst på inn Grunerløkka? Joda, joda. brakt døvheten iet nytt årtusen. Problemet er bare at Natt&Dag i forrige nummer kom i skade for å spekulere i om stedet var blitt kjøpt opp av folka bak den nevnte Egon-kjeden. Vi slengte ut et rykte vi hadde hørt, For hadde vi ikke sett en og annen herre fra Trøndelag med skinnvest (“den nye bowlerhatten”) sittende ved og føle seg riktig så hjemme ved flere anledninger? Var Sudøst i ferd med å bli en ny Kåre med hatt? Var brikkene i ferd med å falle på plass? Det skulle senere vise seg at vår informant hadde forvekslet Sudøst med en annen Oslo-restaurant. Auda. Vi skammer oss. Rødmer og skammer oss. Men vi må videre: Sultne og sannhetstørste bestemte vi oss for å gjøre en ny spisetest av Sudøst. Ett år etter at noe har vært så pass populært er det sånt folk prater om (“Åssen er det på Sudøst om dagen?” “Er det bra fremdeles?” “Søskenbarnet mitt var der sist helg, og var veldig skuffa.” Bla bla bla.) Natt&Dag, som likte stedet fra dag én, var seiv tidlig ute med å advare mot backlash-effekten. For er det noe Oslofolk liker, så er det åta avstand fra noe som alle elsket for et halvt år siden. Da er man jo premissleverandør, for svingende. Det er sånne folk som mente at den første skiva til Röyksopp var best før den ble sluppet på markedet, og som synes at Turboneger var et bedre band før de begynte å spille på Vågsbygd. Men sånn er ikke vi. Vi liker ting hvis de er bra, og liker de ikke hvis det er dårlige Kors på halsen. Men er Sudøst noe bra våren 2006? Seiv om vi ikke får Wallpaper-bakoversveis av lokalet lenger, er det fremdeles noe friskt og storbyaktig over det luftige banklokalet. Styrken ligger i det enorme, åpne kjøkkenet med grill, og de to åpne peisene i enden av lokalet. Klientellet har stabilisert seg på et sympatisk nivå hverken for folkelig eller for krampaktig. Og seiv om køene ikke lenger er like lange, er det fremdeles rift om bordene flere dager i uka. Soør Spør du oss, står menyen i stil med

lokalet Maten er ofte grillet og balanserer mellom det rustikke og det moderne, ofte med en kreativ og personlig touch i til legg- Ryggraden i menyen er fremdeles dagens kjøtt eller fisk fra grillen. De stive prisene på sistnevnte (249,-) oppveies til en viss grad av rause porsjonen De grillete kamskjellene med hvitløks Puré - spiresalat og sitronvinaigrette perfekte i konstistens og bitter e eneri heten ' spirene og syren i v' l'ia|gre en - 0 matsalaten med grillet landbrød, o iven, basilikum og parmesan er enkel og god, hvitløkspureen bl,r fint balansert av frisktil tross for at tomatene kunne vært strammere , fisken. Det største problemet ' starten av måltidet er faktisk vmen, en sancerre vi far anbefalt og som blir ser vert romtemperert. Etter en stund kommer en isbøtte på bordet men det er 'enge etter at v, er ferdige med forrettene. Den grillete torsken er pakket i bacon og kommer med salvierisotto og kapers smør. Risottoen har perfekt konsistens, men er sammen med kapersene noe av det syrligste vi har smakt. Vi liker syre men det får være grenser - ikke minst når man drikker en lett vin som sancerre. Lammecarréen med selleri, sprøstekt pancetta, fikensjy og potetterte har ra t'Se. g°de smaker og saftig kjøtt, At den varme sjokolademoussen bl,r servert med maldonsa t, burde vi ha lest oss til utifrå menyen Men v, får oss like vel et llte smakssjokk. Kanskje det bare er oss’ men den varme sjokoladen og e salte ... øh ... saltet bringer tankene hen Pa helt andre tin§ enn dessert. I :illeSS Ugger det en liten gul iskremklatt imi en - som med olivenolje (jepp) og salt over seg får oss til å tenke pa foie gras sorbet. Servitøren ma ha sett oss skjære smaksgrimaser, for like etter kommer hun bort °§ tar vare Pa 0SS , lJl®d bekym ’ ret røst og lett kroppskontakt. Og ikke nok med det, hun bestemmer seg ogsa for a slette desserten fra regnmgen, seiv om vi insisterte på at alt var ok og seiv om menyen tydelig forteller om saltet, Sett på maken til vennlighet. Det er vanskelig å mislike Sudøst. Spør du oss trengs det noen steder i denne byen hvor det er litt høyt under taket, ikke minst på Grunerløkka. Det er f' inke folk ' alle 'oed d på Sudøst, like fullt opplevde vi altså at det kanskje vingler itt > detaljene. Men det de loker bort i fimsh en > henter de seg inn på i sjarm og per sonlighet. Dg sjarm og personlighet er noe sted er Pa denne størrelsen ikke så ofte kan skilte med. Trondheimsveien 5, 23 35 30 70.

men Adam var ikke i paradis lenge. Braksuksess en HelTs Kitchen, hvor Oslorocken og media har klødd hverandre på balla i vinter og langt utover våren, får nå selskap. I nabolokalet Møllergata har det tidligere ært noen halvhjerta forsøk på techno-klubb, men nå er det ut til at initiativet blomstrer. Noen har nemlig engt opp en gul plakat i induet, med følgende tusj oåskrift: “HER KOMMER PETRA FORUM” CAFE/ RESTAURANT 80-TALLS DISKOTEK ROCKEKLUBB TEA-DANSWINSTUE SEL SKAPSLOKALE M.M. DU KAN GLEDE DEG!!!"Snakker om det kristne 80-tallsbandet Petra? Om den lille >yen på Lesbos? Er dette en gåte laget for å blåse hod ene våre? Denne spalten lov er å følge saken ... ... a propos plakater. Den postmoderne Grunerøkka restauranten Coma har for engst stengt dørene. Stedet slet i lengre tid med dårlig sesøk, spør du oss fordi de aldri nådde helt opp mat messig. Eller var det på grunn av en umennesklig lusleie? I vinduene til paradegatelokalene i Thv Mey ersgate har det hengt masse lapper med teksten: “Til Leie - HØY PRISKLASSE". En ting er å være kjip. En annen ting er å fortelle hele verden at man er kjip ... Om ca. en måned er det duket for det som kan bli redningen for alle tørste og kaffetørste sjeler rundt Alexander Kiellands Plass, og da snakker vi ikke om enda et nytt hospits, ei hell er stygge nybygg og leilig hetskomplekser. Kaffe & Juice er navnet, og duoen bak lover smoothies basert på spesialimportert eksotisk juice. Det burde jo også love godt for drinkmenyen på kveldstid ... ... restaurantgrundere i hovedstaden ser ut til å ha gått inn i en selvpålagt dvale denne våren. Gråpapirene henger i vinduene overalt, men det er fint lite som skjer. Til og med en av våre favoritter, Det 11. Bud, har satt til side gryter og panner og hengt opp en lapp i vinduet: “Vi beklager. Vi holder midlertidig stengt. Hilsen ledelsen.” Lover ikke godt, dette ... Her om dagen tok en bekjent av spalten en drink med en helt moderat skrull ete luksusjente fra Bærum. Hun forta lte noen artige historier om et nachspiel på Grand Hotell med radarpar et Idar Vollvik og Fritjof Villborn. Alle er drita. Alle er nakne. Millionæren og milliardæren blir lokket til å danse mongo nakendans rundt i suiten. Ingen tror at noen kan være så frekke at de filmer opptrinnet med mobilen sin. Nei, selvfølgelig ikke. Nå ryktes det at en viss Sony Ericsson inneholder tidenes (nåvel) drøyeste mo bilvideo. Dansende guttepjokker. Høylydt dia lekt. T Wtekke. Det er godt i ® velstandsstaten Norge, det • har har vi vi alltid alltid ment... ment... V

1! I

[ 36 NATT&DAG / MAI

* | 1lii® g §111 gal m

FRi) PISS TIL BUSS Vi gikk en tur på byen og søkte skogens ro. Kremt. Vi gikk en tur på byen og ba om “en god drink". Her er det vi fikk:

“LENNART”, PÅ SUDØST J"| Det finnes mange former for kulturimperialisme. Byen vår bugner over av svenske bartendere, og noen av dem betrakter åpenbart spørsmålet “kan du gi meg en god drink?” som en kodet versjon av “kan du gi meg en svensk drink?”. I dette tilfellet het den svenske drinken Lennart og består av pærekonjakk, lime og 7Up. Ganske frisk, ganske god og veldig svensk.

ting. Vi noterer oss at bartender en med den største selvfølgelig het går rundt med en av de mest besynderlige hestehalene vi noensinne har sett. Den ser mer eller mindre ut som en liten og en stor hundebæsj festet inntil hverandre. Den finner sin ek vivalent i drinken som havner på bardisken foran oss: Vaniljerom, sourmiks og sprit = dritt. 1) Du må klippe av deg halen. 2) Du må kvitte deg med med den avtalen som tvinger deg til å betrakte kundene dine som en “måi gruppe” som skal utsettes for guffen bransjesprit på billigsalg. Du veit hva vi snakker om. “TOM COLLINS”, PÅ PLAZA PANORAMA BAR

“EKSPERIMENT”, PÅ ELITE ”En jordgubbdrink?" * * “Nei, en god drink.” “OK, skal bli.” På spørsmål om hva det er vi drikker, trekker bartenderen unnskyldende på skuldrene og sier “eksperiment". Mer får vi ikke ut av den karen. Vel, eksperimentet smaker som tyggegummi i flytende form. Kvalmende, men også imponerende. Mindre is og mindre angostura kunne reddet hobby-Einstein bak baren.

“BRANDY SOUR”, PÅ NYLON 9

Rockebarer er ikke kjent for å legge like mye stolthet i barkompetansen sin som i CD-spilleren. Kanskje fordi de er vant til å servere folk som ikke trenger å skylde på sofistikerte drikkevaner for å bli drita? En vennlig bartender med ring i nesa bruker noen sekunder på å komme opp med brandy sour med ingefærøl servert i longdrink-glass. Det smaker voksent, femi og... egentlig ganske godt! Her kunne vi vøri, Karl.

SUBSIDIERT DRINK, PÅ KAMIKAZE • *

# #

Clubstreitens nye storstue det her. Før kjent 1 A som Rebekka West, Castro og en hel haug med andre

I #

Å henge på Plaza Panorama Bar er omtrent like spennende som å henge på et tannlegekontor. Klientellet er i hvertfall identisk. Og i tillegg virker det som om bartenderne betrakter drinkmiks ing som et presisjonsarbeide på linje med rotfylling. For så lenge tversoversløyfen i tillegg sitter som den skal er det vel ingen som kan klage. Eller? En korrekt, men uinspirert Tom Collins havn er på bordet vårt. Tom hvem?

“LYNCHBURG LIMONADE”, PÅ CAFÉ CON BAR _ Z1 Vi spaserer høflig og for —-j siktig inn på et så godt —' som tomt Café con Bar en søndags kveld. Ut fra kjøkken et hører vi bartenderen komme mot oss mens han hvisker et tydelig “fan i helvete” til seg seiv. Kunder nå igjen!??? Dialog: “Kan vi få en god drink?” “Är det inte det som år poenget med en drink?”. Vi gleder oss allerede til å henve syrligheten hans på trykk, Men vi må kapitulere. Mannen disker opp en Lynchburg Lemonade, verdens beste whiskeydrink. Hva kan vi gjøre? Drikke, det er det vi kan.


V ilAAi

Det var på tide, gitt. Oslo beste økologiske sandwichbar er på plass i lokalet over Barongsai i Møllergata. Sunt, godt og til og med miljøvennlig. Kalkun i karri-sandwichen er supergod, og dagens middag til 87,-(100,- hvis du spiser på stedet) er heller ikke å forakte. Til og med kaffen og teen er økologisk godkjent, det samme gjelder for diverse juice og saft på flaske. Folka bak Lunsjboks er de samme som serverer Øyafestivalens beste burgere, hvis du noensinne har fått med deg dem. Gjør deg seiv en tjeneste. Begynn å spise maten din her. Husk strenge åpningstider: 06-18. Møllergata 24

|

', j; k IHgi*hI jj Ifpllljtp I I j M

CAFÉ CON BAR I Forandring fryder. Etter åha blitt slått konkurs på tampen av I fjoråret åpnet den populære cafeen i ingenmannsland mellIom Grønland og Brugata igjen i februar. Con Bar har gjennomgått en aldri så liten extreme makeover siden sist. Fargene er blitt mørkere, flere av møblene er byttet ut, andre er trukket om. Muligens har det samme skjedd med personalet (byttet ut, eller trukket om, for vi

* j . _ jf H||

YC .

I

f

1

Mg f

I I Å

f*1

I I I å /

fxl WX F

J

K 1

W l^r

WC I —*-

I JL_

»

L I ' j

I I

\ I

| mmå H v

\

t-

.* ' IjgSilPtail

>

Litt matsalpreget akustikk får vi tåle - det skal ikke bli for koselig på café heller. Bra sted å samles for en sandwich, et kakestykke og litt hederlig

Cæsar-salat her. Med vår enorme kompetanse på Cæsar-salat i Oslo kan vi fast at det faktisk dreier seg om den tredje eller fjerde beste i sitt slag, og det er ikke så verst for en pengemaskin på Majorstua. Valkyriegate 9

/ \ å % Å m.

~TT I I

1 f

I akkurat denne Pascal en av hovedstadens prydeligste vegger: Det abstrakte grønne mønsteret er designet av den britiske afrokunstneren Chris Ofili, og får oss til å bli en smule stolte på Oslos vegne.

presse og tidligere ansatte. En ting er maten, en annen har vært I Den travleste caféen på Majorstua har fått en del tyn fra både I servicen. Men kan det være at M’en er bedre enn sitt rykte? En

L

j|

Endelig har CCB også fått en ordentlig DJ-pult. Skal vi danse? Brugata 11

Ol også hindrer i å late som omsalater, det er en caféomeletter og kose oss her på oss dagtid. Småretter, pasta, og den slags blir båret ut fra kjøkkenet hvis du ber om det. Og ingen ser rart på deg seiv om klokka bare er 14 og du får lyst til å skylle nedpå med en av

A

i

kjente ikke trynene igjen). Menyen er også pyntet på: det dreier seg fremdeles om “moderne cafémat”, rustikke burgere, sandwicher og salater, men standarden er skrudd opp et par hakk. BLT med kylling og karrymajones (faktisk) er favoritt, seiv om røstipotetene som fulgte med så ut til å bestå av merfett enn potet.

PASCAL PÅ FREDSSENTERET I Ifølge vår store og seriøse burgertest i forrige nummer, lager

I L.X I M.

JHRflSI

1 "" - 1jf

mJK

‘v .

.

'

!"i / V^&$raira£S gt

dragflÉB|

g I2 I

|

||Lj

f

NÄTT&DAG / MAI 37 |


f

* - iB» ,44aB *rf 5 .f|| |||B| Wjra fl IRl, B|

OSLO SPISEFORRETNING Det er nesten noe beskjedent over Oslo Spiseforretning der den ligger på kanten av byen ute ved Middelalderparkmø en. Men det er ikke noe beskjedent over de smaksopplevelsene som venter deg om du går inn og lar kjøkken og servitører gjøre sitt. Restauranten legger sin stolthet i historisk forankring og råvarer fra små norske kvalitetsprodusenter. Hvis du synes det høres kjedelig ut, tar du skammelig feil. En av våre utsendte mente at hovedretten med hjort kanskje var noe av det aller beste han hadde spist i hele sitt liv. Den kom med hjemmelaget stensopp/viltpølse, glasert persillerot, syltede småløk, savoykål surret med Grøstadbacon, dalipoteterfra Gullerud gård og en viltsaus som hadde så mye karakter at den nesten reiste seg fra tallerkenen for ågi oss råd i skikk og bruk. Oslogata 15, 22 62 62 19.

|

K

W”

B3 1 BØ

•u '" Ut®llvet kan Vffe r n * hardt. Dørvakta pa La Belle• S° la k^ rte f°ded®n f k?ste j u une in æpa • grunn av bekledningen, og • det pa fn kV6 dda ,,. På rTT I® ‘

• * • • ® # * •

Égægl RESTAURANT OSCARSGATE JB Mens de fleste andre unge kokker i byen bekjenner seg til sentensen om at det enkle ofte er det beste, går kjøkkensjef BBBlB Bjørn Svensson rakt motsatt vei. Sammen med sin bande av unge kokker bygger han opp små, forseggjorte kunstverk på tallerkenene. Du tror kanskje du spiser en hovedrett, men ser du nærmere på ta ||erkenen vi | du finne et vell av mindre kreasjoner som forholder seg til hverandre som brikkene på et sjakkbrett. Og mens vi er inne på det: kommer du deg gjennom kjøkkenets anbefalte 8-retter, får du 32 sjokoladekuler plassert på, ja nettopp, et sjakkbrett. For å sitere den østerrikske forfatteren Thomas Bernhard er det “ganske enkelt komplisert", i hvert fall hvis du i tillegg har latt sommelier Niclas Roslund bedøve

Design I grenseland

:

hjemecellenedmeetterallekunstensregler. Pilestredet 63, 22 46 59 06.

-

• amerikanske etiketter, og spilt både her og er over • hele verden men det var e tydeligvis ikke godt nok for • dønfa7a . et ' k, | Praaa’ * Ja Sa dra, da ' ,er !yde igVIS • vårtids kan du ta egen . tur rundt kvartalet,

* « . • • * # •

BALTAZAR RISTORANTE & ENOTECA Grimstadmannen og mesterkokken Dag Tjersland har vært bitt av italienske matbasiller så lenge at det mer og mer fortoner seg som en besettelse. Han både arrangerer mat- og vinturer til Italia og holder italienske kokekurs for Oslofolk. Selve ryggraden i geskjeften er imidlertid Baltazar Ristorante & Enoteca, et italiensk mat- og vintempel i tre åpne etasjer rett bak Oslo domkirke. Ved siste besøk lot vi oss imponere av et langtidsbraisert kalvebryst med potet- og

l

*

lardo-lasagne og trøffelskum. En trivelig servitør kom til og med og høvl-

4P ••••••••••••••

-%

_

'

“ —

‘ lØØEp* w,

...

'

"

W V

49* W •

& * & *'

* r

?

H ÆRtitk M HBk nr| "lp B B l\lliBI P 0, JLJ 0 0 1010 0

0 0

Hi 0*_

Fm IBl IB 0*

NA<? IflNAI MIRFET NAdJilllALnllflUiX I ' •: , , II

Hovedsponsor:

‘ '-.F- -

S

»>-5 —

,

barogf måttet snu døra. Noenting forandrer seg Vl? f. dn her, 1 ,ye"’.0g enl fV v 6 tmgene heter ør‘ vakter ... deter noen utesteder som er Uke rnye landemerker som utesteder, tavem er Denne gam e utehvsinstitusjonen har ligget som

i

i

f 38 NATT&DAG / MAI

• . •

BRASSERIE BLANOHE Til tross for ytterst kompetente medarbeidere på kjøkkenet har Brasserie Blanche ikke noe av det jåleriet som ofte kommer mellom maten og munnen på restauranter med uttalt fransk matprofil. Dette er et brasserie. Du trenger ikke akkurat å rape etter maten, men du kan godt riste litt løs ved bordene. Og du vet hva du får på den relativt permanente ala carte-menyen. Vår favoritt er stekt torskerygg med østers og persillesaus, og chocroute, en alsace-spesialitet som besår av røkt svinekjøtt, flesk, pølser og surkål. Josefinesgate 23,

• . 0

:en buffer mellom vestkant-

J

__ ARA^ATAKA

* L^har"^-'" * levd ombvenineer utvidtSIÄSSI» • g’, | -d logg ®r„. 6 . S '

• l : * •

! Denne livlige og kontinentale restauranten ved Rockefeller serverer moderne, smått eksperimentell gourmetmat inspirert av Middelhavet og Frankrike. Og den gjør det til Pr^ser som ingen andre i Oslo kan matche. Smakebit fra menyen: stekt torsk med torskerognravioli, lard menuier og gulrot- og ingefærmage. Ikke at

•ta IS | æ ’ • Popu . . kansk,, nettopp pa grunn av) at det ser ut som om

* ; ,

vinoe, harmen tenktnår å late somervilatterlige vet hva “menuier” eller "ingefærmage” er for prisen lave 169,-, skader det ikke å prøve. Mariboes sate 7, 23 32 83 00

• ingenting har skjedd der på • over h undre år. Nå har ei eme. e-m r 6

• e *

• M*• ® • * • „ • • •

'1 I

Det er få spisesteder i Oslo som er moderne inn til ryggJ mørpen. De aller fleste, til og med de som gir seg ut for å HØ være eksklusive, har ofte noe litt johan og provinsielt over seg. Unntaket er Restaurant Eik, restauranten som eies av selveste hotelkongen Stordalen, og drives av matgeniet Ole Johnny Eikefjord. Proft lokale, proffe servitører, proff mat og relativt uproffe priser. Her får du nemlig dagens femretter for latterlige lave 445,-. Vi har allerede ravet om hva vi S pjste ved siste besøk, og siden menyen skifter annenhver uke ska| vi ikMke gjenta oss selv. Universitetsgata 11, 22 36 07 10.

. • e • . • » . e

JUL | US FRITZNER Hvis det fantes noe slikt som luksusutgaver av brune caféer, 0*2 ville ikke Grand Hotels Julius Fritzner ligge så langt unna. Her får du 70-talls inspirert interiør og mange fantastiske viner mgd bådg 2Q Qg 3Q år på baRen N0be |menyen er juvelen på menyen og byttes ut en gang i året. Fritzner er stedet du garantert ikke treffer nQe g Qg dermed et godt utgangspunkt for en kveld utenom det van lige, enten det er dating eller rådyr vennefest som står på menyen. 23 21 20 00 0

• ! • e ® e • • •

OO f\A nc IA AQ AC å 9.04 . UD“ 1U . (jy .UO

Kunsthallen på Tuliinløkka www.nasjonalmuseet.no

dre festdeltakera ugte, 1 " "gere harv, vært vitne t,lat samme DJ har fisket opp

• hele rekesmørbrød fra inn• erlomma. Hva skjer? Pant• sattlommelerka. ... ™:n ingen fru"n. tl ® panikk for en av an es • fremst® s Pa ce disco-eks. ponenter. Lindbæk er nem • ig igo se s ap. a ies • av|S varpa esø i yen,

«___ __

m

men andre er dog mye verre En annen av landets kJ ente DJs’ var Ry|lg løspa byen med trelitersbag med B ' B'rødV"l Pa erlomma. Halseløs n ing

: • » • • l • I :

«f 1$**

opphevd noe1"

ere' n , 6 []y. an reS S)e 6r Pc ' i-6 1+ U ' ti^e+ FllprTkaUUi .. , j eer n®'T1 lg 6 °ye . P°eng a en nye e, aSje,1?., fremstar som om den alltid , , r i iaar væ er; am e ya trofeer og bilder er hentet inn, karmene er slitt ned.

# . • • # . #

o * ö • • • • •

ORIENTAL Oriental er fetteren til Dinner, byens beste og mest populære kinarestaurant. Men du skal heller ikke kimse av et besøk

“autentisk” på Oriental. Smakene er strammere og langt mindre her.Interiøret Vi har inntrykk at menyen kanskje ermed hakket mer norskk/ndige. er ogsåavmer klassisk kinabule, skinnmøbler, rødt treverk og det hele. Menyen konsentrerer seg om Kanton- og Schezuan-provinsene. Vi foretrekker sistnevnte, med mindre vi tar oss tid og råd til en av byens beste utgåver av Peking-and (husk å bestille en , ° . ls r . , p. dag i forveienl). Fra menyen: Veldig sterk. Du er herved fraradet til a velge denne graderingen.” Humor har dem også. Arbeidergata 2, 22 42 ,7 00

• Det går sogar rykter om at

«

• dat er dettlf er å[faken ' 3 6 3\/ tf rn : mye til folk som Vetle L,d

• * J

KAMPEN BISTRO Konseptet til Kampen Bistro er kort og godt alminnelige råKlØ varer grundig smateatt og til rimelige priser. Kokken har en fcdtjæriighet for salt syrlig og fett, noe som g|or det til et

• deTste de profesion• .. . , ' P, , stolnedsliterne har de •• elle . . . . „ siste arene hatt eneansvaret.

® • . •

yndet sted for folk med dagen derPå- behov. Eller for den saks skyld alle som har et nært og kjært forhold til kong Alkohol. Byens beste bydels*01001077 restaurant1 Bøgata 21,22 19 77 no 08 6

9 for at nye Lorry skal frem© stå som så gammel som l mulig. V, gleder oss uansett, .og mmner om stamgjest Jon

# • . .

REHIV1ANS Hvor ellers får du koriandermarinert hvalfilet med sørindisk Bill ? Kjøkkensjef Farhana Rehma n behandler norske og in J jske råvarer med like stor grad av respekt 0g prisene er

# * f J'in 1 * eg u 10 aga ' 'PP 1 -

*

overraskende lave (hovedretter rundt 150,-) med tanke på beliggenhet og kvalitet. Det er hyggelig når verden går fremover en gang i blant, og det gjør den her. Seilduksgata 15, 22 38 51 16. 1


lg?

'

.

-

fe mm i

?O i Co aj c5 5®

I 1

s

f s

,00*?****''* Oh

i fr

, ; "»MF

C-. -r#

.,

E

r

!».v »

»i». -v ’%•,'*> «

.

-**

*r

-

; 'S? W

MdfTlT-

;jtÉffiL fe% ral?,

it

fortake ingen atjeg hadde hMtt voldtatt, Ville bare at tingr skulk hU slik de hadde vært tør. Hm vilte venninnene mine si? Ville de trøddmeg? VMe de synesjeg var ekkel? Tenk øm alle på skolen åkk vite det Det er iSe nøk at han går der Jegkmmeikke si det til mamma egpappa heller. Da ville de få vite atjag drakk og festet og atjeg har løyet tå dem. om hverjeghar vært i helgene. Kanskje ville de mene at ak mrmin egen skyld?

I

Jeg var redd hvergangjeg var akne. Fikk panikk I mørket ved hver minste lyd. og angst hver gang jeghette skritt bak meg. Er del han? Fke måneder etter ai detskjedde, dmjeg ti!DLXIfør faste gang. Dermøttejeg kvinner søm hadde westgjennom del samme som meg Jeg trengte ikke å rettferdiggjøre rankene, følelsene elleråandMngene mine. Når de sa 'jeg forstår", så gjorde de virkelig det Sammenjobbet vi oss gjennom frykten ogalk de hmestengte tankene. Sammen salte vi sammen Mvtl mitt l$jm> Milfor Ml* vm

Har du blitt voldtatt, eller kjenner noen som har blitt det, kan du ringe DIXI på 22 44 40 50, sende SMS til 930 58 070 eller epost til dixi@dixioslo.no.

HZE3U

Ressurssenter for voldtatte

A

Tm livet tilbake


______________f ^TI i T

DIUDI4.SIJ>| sndLUDD /||v carrollounham Q .r,MoRDiQAnDaiMcafiini]-AAAAAA Pd UUI B6 J8II8 OU M „ . . W OQRL lij <8SS8jpe 'UABU QN 1V>1 > P UØS 60|Bl.B>|8!pni.S JO-J

8S|8P8|SU0fSBA0UUI 11R1S 8 Dl» 8feO J A Hd . o U D IS8pqe/V\ _ U D j S8 pO B 1/\|

010-J

*

I

* mange om beinet på denne . dagen, men vi har stor tro •på nyvinningen EckoThurs-

* • •

tegninger, og dermed er det gode muligheter for å studere hans kunstnerskap. Dunham opererer med et karakteristisk billedspråk som trekker veksler på tegneserier, popkultur og graffiti, og han har etter hvert rukket å bli voldsomt kjent Det voldsomme går også igjen i verkene hans, som ofte er ladede, med voldelige, seksuelle, forvridde og ofte svært surrealistiske motiver. Seiv om det var på 80-tallet Dunham for alvor begynte å slå gjennom, er hans univers ganske annerledes enn f.eks kunstnere som Julian Schnabel, Eric Fischl og andre fra samme epoke. De fleste anser han også som fortsatt veldig relevant.

• days, tross skamløs pro® duktplassering. Ikke bare • har de en av de triveligste ® uteserveringene på den sid*en av byen (Pavillion ved • Cubaparken på Løkka), men * bookingen ivaretas av kles• hustler og dj-veteran Ribzy ® Ribz, som lar torsdagene a der nede ved elva rullere

® • • , • B ® , •

UKS Galleri, til 21. mai Vi har hørt om arkitektoniske troper i kunstfeltet i lange tider OSEVERAL OUT nå, og vi har WAYS sett stadig flere ulike strategier her til lands. UKS

l west coast/dirty south-kon• septet Hella Saucy, DJ-kobl.a. Jaywalkers det eminente *“ mellom metene The og,

*

har tilkalt en tung kanon fra Statene for å sette sammen en utstilling som kan samle de mange løse trådene her. Kurator og kunstteoretiker

• øh, seg seiv med gjester...

8

UOfSBLUlUV ' V

•• Fearnleys Uncertain States oMmer/ca-utstillling. Mr. Smith er nå på vei til Norge helt solo, og har treffende nok valgt å kalle utstillingen

UOrSBJlSnill + p. njciipio UDISdp

"Standard Norwegian Show”, og har med seg et dusin større målerier. Typisk for Smith er at han inkorporerer nettopp sin egen signatur i maleriene sine, og hvert eneste maleri her inneholder "Josh Smith” i en eller annen form. Her vekselvis maler og silketrykker han på lerret og bearbeider den gjenværende malingen og/eller trykksverten på lerret som har fungert som paletter. Slik oppstår en forstyrrelse av forholdet mellom verktøy og verk. Verktøyet antar verkstatus. Vi håper forøvrig at Standard reiser seg igjen etter at norske Elle nylig påførte galleriet noen leie middelkulturelle riper i lakken.

JØIJ8JU |

_ , , , <ina hvh 3aoH sovis vah

MM TILMAN/ 2STEP wrm Kunstnernes Hus, fra 4. mai til 9. juni For et par år siden kunne redaksjonen her høre videokunst-

i

9

°

/'*'

. | m. t Ul! """ 1 f llfl 1 m» f I 1' i\ I

J RASKT OBB? |i

.Æ |Jj

jX"tlMe ,r' 0,lj^' e

3

i,:" ‘‘

byrom og

\

«I <

'

i

PMHbvJØfc

ting også. På Fimbul viser han sin fotografiserie Now Is Night (en tittel hentet fra filosofen Hegel, forresten) som består av en lengre rekke bilder av Oslo, by night. Det dreier seg om portretter av byrom og by ninger, forsøkt utført på en usentimental måte. Det er ikke de spektakulære og grandiose tablåene som er i fokus, men heller de litt mer anonyme

*

g/\

stillingen 2step. Dessverre har tittelen lite med kjører UK garage å gjøre, men hvert svært så utskjelte -ismen. I førsteetasjen man samtidig utdet loves hele 55 minimalistiske og/eller abstrakte kunstnere fra hele

'• ' i '• Ull {

_jvx Tjk

I | hJ W "

I I

K H 1 \ i

1/

ÆSjB

-ma

!

I

HHMØ neren Kjell Bjørgeengen fortelle om hvordan han lot seg inspirere av Tilman, under et opphold i Belgia. Nå kuraterer samme Bjørgeengen en egen Tilman-utstilling på Kunstnernes Hus og har fått hele andreetasjen til disposisjon. Det dreier seg om det man kan kalle for en samtidig minimalisme - en minimal kunst som nødvendigvis er meget klar over alt det tunge skytset som er rettet mot denne nå etter

IVAN BRODEY Galleri Fimbul, til 23. mai De som leser Natt&Dag nøye har sikkert fått med seg navnet Ivan Brodey. Han har nemlig ofte bidratt med foto til denne

a•

v

WT%standard(Oslo),fra4.maitil4.juni Enkelte merket seg sikkert denne signaturen på Astrup

8UJB|>|8y

3 »

spør oss hvorfor. “It’s a • tradition!”, for sitere åpn-

EF Iff Galleri MGM.fra 19. mai HjAA Mannen er tungt representert i regionen denne måneden. Drammen Museum har nemlig en utstilling viet Dunhams

Craig Buckley har samlet et internasjonalt knippe kunstnere som alle på et eller annet vis forholder seg til det arkitektoniske. Buckleys tese er at arkitektoniske troper i samtidskunsten både er overlesset og kjørt langt ut j klisjéland, og på den annen side at man mangler apparatet som kan undersøke deres transformasjoner på kunstfeltet. Som utstillingens tittel hintertil, ser han altså etter potensielle utveierfra dette vanføret. Kunstnere som er med er Ibon Aranberri fra Bilboa, Julie Becker fra LA, Terence Gower, Gareth James fra New York, Adriana Kuiper fra Halifax, Sean Snyder fra Berlin og vår egen Marius Engh fra Strømmen og Oslo.

>|>)jlSI|BUJnop

>

’* M

2 1 S

,

blekka, til og med i dette nummer, men han driver heldigvis med andre

Reiseliv. Norsk'Reiselivsskole. Eiendom, Shipping, Markedskonsulent, Advokatsekretær, Regnskap og lønn, Praktisk ledelse

K4*****? leeburridge HL ’ Yatzi, 16. mai Lee Burridge er et av disse navnene du ser til enhver tid i den kulørte og britiske klubbpressen, men sjelden i våre nære omgivelser. Fyren har lugget stabilt i den øvre halvdelen av DJ

K

k NOTQGS MGrkantile Fociskol© J . .,. . '>1/ campus ris lama

lg j

FOT Studiekatalog send <KATIVl ND navn,

. 19o(J eller

MagazinestopplOO-listeetparårnå, og fyren har til og med mange ihuga fans her i byen. Han fyker kloden rundt og koser seg bak grytene på superclubs, gjerne sammen med kompisen Danny Howells. Ikke så rart egentlig, da begge kara representerer Global Underground. Drivende, moderne stadionhouse fra øverste hylle er selvfølgelig soundtracket. Vel, moderne og moderne... under vinterens Music Conference i

gå inn på www.norgesmerkantilefagskole.no spiller i loungen. [ 40 NATT&DAG / MAI

]


HOTEL COSTES: DAVID DE BARCE Neon, fredag 12. mai Mai er en bra måned forfrankofile klubbere og Hotel Cöstesresident DJ David de Barce burde være litt av en godbit for de av oss med franske preferanser. Dessuten er det alltid kos å se vår klub gode venn og legendariske partyfikser Jojo engasjere seg i klubblivet. Hotel Costes er selvsagt Jojos tekopp og representerer den mer eksklu sive og motefikserte delen av Paris’ klubbscene. Mange .ige kjenner tsikkert til Hötel Costes sine miks-cd’er og de Barce er ansvarlig for serien svarligfor serier Bar . iew Herbert og dei celona Paris. Jazzy house, sleazy listening, Matthew deilig panfransk elektronika. Kanskje hakket sofistikert enkelte av av Nec Neons .ert for for enkelte yngre garde, men vi tipper at en lang rekke, gamle heads finner veie veien ned i kjelleren denne kvelden.

IPBBjWra|||: ; I **.*’,;Bg g* |S||l8 SBBBBBr HSSjUp ir| JjUfeji .*•”-?• £*•** „, .( jf ‘‘ ZM,; , iPR®' | B j 1: W

Crobar, søndag 30. mai Renaissance flytta seg noen meter fra !• amikaze og over til Crobar. Tenkte det kunne være nyttig a informere om det i tilfelle noen som bryr seg ikke hadde fått det.med med seg. Programmet ellers er likevel uendret. DJ Yousef elsker Oslo og også ham. Profet jg Oslo Oslo elsker i i eget land er han også: hjembyen Liverpool ikke nok av rpool får nemlig r Circus-kveldene hans. Man kan kanskje si at jock jockeyen på mange måte representerer det moderne Renaissance, det Rer Renaissance som nå vil for jance, det nye seg og komme seg ut av den oakgata bakgata enkelte enkelte kritikere mente de stod ,årets Renaissanc og spant i for noen år siden. Fjorårets Renaissance-CD han gjorde samm en med Behrouz er da også ultramoderne, edgy, funky og uplifting. itramoderne, edgy,

KMV

cocoon: tobi neumann A fl| Yatzi, lørdag 6. mai fl For de av dere som holder litt styr pa minimal-panteonet ringer nok navnet Tobi Neumann en bjellet. Tilknyttet Sven Väths Cocoon-klubb og etikett, har han landa residency på DC 10 Circoj Loco, og henger ut med og samarbeider tett med kong Richie Hawtin. imLa oss lese Mixmags stemningsrapportfra Richies Berlinleilighet, somm eren 2005: “...hunched around Richie’s flat screen tv in his spacious and and (naturally) minimally decorated apartment, is a whos’s who of minimal heavyweight. Ricardo Villalobos... Next to him is Cocoon producer Tobi fobi Neumann, Sammy Dee and Zip. The whole crew is so minimal theyy don’t bother with cutlery. Everyone is tearing away at great hunks 0f of ArAr gentinian steak with their hands while Richie’s mix, an eerie soup of * *'( trippy, and, you guessed it, minimal techno, piays in the background.” Folks som er into dette her burde også notere seg Funk D’Void, samme sted fredag 19. mai.

Bj 1.

JjB

c I

mk m

||

!flÉ |f . '' fc -- 'i

W

A.

jÉ j&flfl

--1

;

ff||fl|pfl

i

W

V 'v

vJf

*"*

JF

fl

H

jU fl

B:

Biz Markie "Spring again" i fra the biz never sleepsi 989 | Vår nå, og Biz Markie

Igjj ||j||

j

måru bli glad i. Det rimer.

A?m *

BTB

-

-

’v ®||liiii'::':;,:,'';

B . 1|

pl

il , flk *

fV|Bm Bf» ™ ”

|

J|

' —* *'*

m "Ridewitme" FRA WNG ?006 : Synth-hælvete i deilig | rapversjon. Noe av det beste på lenge i en | sjanger som har driti seg ut.

%

ii mgbaaMM||aai: Xs> 'Vtjj^jjj

fl

ÆSbL.’\ wMf ,|^flL \

fflg fl I flfl& jflBi |(VV. fB | '™™

__ /

I Don Henley "The boys of summer" FRA BUILDING THE PERFECT BEAST

,* £ iY% k

¥J m

\

Hvishverårstidskulletil-

Forensang.

II Av enereller grunn har jeg følelsen at franske joc- ser keys litt annen underrepresentert på på Oslos klubber. Hvis man bort i fra Dimitris biennalebesøk. Vel, denne måneden ser det ut til at ting er litt bedre på denne fronten og Sika og Furry Music lokker franko file klubbere med en ikke ukjent Sebastien Leger. Paris sluker sexy electrohouse rått og Leger har begge beina solid planta oppi den suppa. Mannenner er aktuell aktuell på på labeler labelersom Subliminal, Defected, Defected, Ovum Ovum og og SouthSouth som Subliminal, ern Fried ed så du skjønner litt av tegninga. Landsmannen Etienne de CreCre cy har han han også også jobba jobba med. med. Som Som mange mange franske franske produsenter produsenter og og jockeyss er også Leger kjent for å fyre opp publiken til party. party.

hver torsdag i bakgården på Palace Reserva (Skaugum)

Om minimal kommer å bli like poppis i Oslo som i byer 3BLEEP: som Paris,BRUNO Ibiza Town,PRONSATO Berlin tviler vi vel egentlig litt på, men itta bak Bleep lar seg uansett ikke stagge. Seattlegutten Bruno Prongutta Pron ito, AKA Steven Ford, har annonsert en live-opptreden og den misato, mi nimale male bande har vel grunnt grunnttil til å håpe på at det kan bli fett. Aktiv i studio, :udio, denne Pronsato. Han kan skryte av en lang rekke utgivelser på velrenommerte elrenommerte minimaletiketter som Telegraph. Det vi har hørt fra mannen nannen spenner fra knirkete og glitchy minimal til mer pumpende drønn. Minimal funker som regel verdt åå notere notere seg seg det. Irønn. Minimal funker som regel godt godt live, live, verdt det.

Éfc |fl|

gjm

S

søk. Han err vel uel for (or alltid sikret en plass i housens hall of farne på grunn av den sublime og særdeles sjelfulle klassikeren “Gabriel". Et av nittitt alelts fineste øyeblikk for kjennere av soulful house. Om han kanskje ikke har toppa den ennå, er Davis fortsatt meget aktiv både some produsent og DJ. Og fortsatt pusher han den mer spirituelle delen av housen med sjel og hjerte. For seks år siden sa han “just don’t ask me for “Gabriel”", men nå er det kanskje lov å prøve seg.

Alarm! Nytt fredagskonsept på Blå. Dennne gangen er det IV den stadig mer populære mjøndaling Todd Terje som har fått slippe ippe til. hl Og Og med med seg seg på på laget laget har har han han sambygding sambygding Jørn, Jørn, AKA AKA Dølle Dolle Jølle. Todd Todd Terje Terje er er en en av av de de ytterst ytterst få få (ja, (ja, det det er er virkelig virkelig ytterst ytterst få få av av dem) dem) iyene som har et humoristisk DJ-navn som faktisk er morsomt og jockeyene ikke bare irriterende nitrist. Men han kommer også ut med mye bra musikk ikk som flere og flere kicker på. En av hans mest kjente fans heter Pete: Tong. “Eurodans" "Eurodans" heter siste singelen og er en killer. Av en eller annen en grunn er mange norske elektronikafolk hekta på litt selvfølende The Gathering-aktig humor, men vi lar det passere og siterer t.o.m. tom deres egenn beskrivelse av musikkprofilen: "kokosnøttdisko “kokosnøttdisko og barsk el-boogie lm Whitney Houston til (il Holger Czukay". med innslag av .ilt alt fra

|| 'fjfSSjp

" V

,

fllBPPWPB^^WWlPfPWipffWpBWiflflfl^^^^M|

%,

V

jjgMf flBfl&k. g|g|g|g|jÉKy|V 11 f [IJflif g11 yRlilflB g...Lji.ill!«

P 1 flflflflHHHBBM

Bfl^HHHBåpP^Bfl

BalErik feirer at klubbkvelden hans na Irar holdt koken i to år. TIMESLIP: RICKY RYAN Funny how time slips away, liksom. Uansett, mens Plastikman og gutta spiser argentinsk indrefilét uten bestikk, hyrer Erik inn argentinsk jockeytalent. Ricky Ryan fra Buenos Aires er en up and coming jockey som kjører beinhardt på den smaken storformathouse som • i Latinamerika om dagen. Danny Howells og Desyn Masiello er referanser som popper opp i forbindelse med denne gutten.

|-

_

jlfcfc Zst flB^Ll^rf fl

5 B

.?* **'

MÅNEFISKEN DISCO: DJ ATA Månefisken, søndag 30. april DJ Ata har spilt i Oslo en gang tidligere og da løftet han taket W på Sunkissed. Nå har sunkisserne overtalt sjefen fortonean-

c

NÄTT&DAG / MAI ~41^


n T 4 J 0 L IllUJhHjjJMBgHHBiMBIHBI

kjærlighet, svik og hevngjerrighet, blodtørst og tragedie. Handlingen er

3 i

lagt til et fattig spansk bondesamfunn, hvor en lykkelig brudgom snart Skal fa merke at han har rivaler, idet solen gar ned og mørkets teppe går opp. Bakscenen på Nationaltheatret har aldri tidligere blitt brukt som spillescene, men Eirik Stubøs stilistiske regi kler det tomme, store rommet - langt unna lysekroner, plysj og gull.

JOSHROUSE Ng‘ Rockefeller, 7. mai

)

yPlllH

Bmwrap

flk

"tUBl

_k BLACKBIRD

m Norgesvenn! Nåvel, helt der er han ikke ennå, men denne WåB tidligere eksponenten for moody alt.country har med sin mer lettbente soulfolkpop skaffet seg mange kompiser, etter utgivelsen

Vi

Nationaltheatret, spilles frem til 13. mai. Av: David Harrower. Regi: Victoria H. Meirik. Med: Trine Wiggen, Bjørn Skagestad. En sort perle av en forestilling. Una og Ray forelsker seg i

av platene 1972 og Nashville. For noen uker siden kom den slentrende skiva Subtitulo, hans første skive på egen label, og etter flytting til Spania.

hverandre, hinsides det faktum at det er nesten tredve års aldersforskjell mellom dem, og Una er tolv. Ray havner i fengsel og Una blir for

En litt forglemmelig utgivelse, men fortsatt flotte greier.

omverdenen “Jenta med litt for voksne lyster . Lolitaekkoet ljomer langt

Gla’fans av Jack Johnson/John Mayer har mye å glede seg til, men det er Rouses underliggende sorg og mørke som gjør ham til en av de fremste artistene av sitt slag. Happy on the outside/frowning inside, slik som Carolina i låten ved samme navn. På Rockefeller-gigen stiller han

bakover i litteraturhistorien. I den skotske dramtikeren David Harrowers versjon av den tabubelagte historien, tvinges publikum til å ta stilling til fastlagte konvensjoner om offer og overgriper, når Una oppsøker Ray i voksen alder. Forestillingen spilles på Malersalen med få publikums-

med strykere. Og reklameguru Njål Berge foran scenekanten.

plasser, men ikke gi deg før du får billett. Det er livsfarlig og sitrende, svart og opprørende.

Tittelkuttet fra Marits modne og melodiøse solodebut Under |0 The Surface surrer ute på radio nå, og bør medvirke til at det blir fullt her. Ungpikesnert, bemerkelsesverdig godt materiale, og en

Jtetf :

Blå-gig förleden.

humre over det gjenkjennelige, å bli tatt på kornet, av teater som bretter ut fellessjela vår og peker: “Se , mennesket er ikke en øy!” Teater for

akkurat nå? Har du mange tatt bilder av gutta som du

v/dere er i sjappa nå, og Lundevall er ikke langt unna sin oppfølger. Vi har hørt den kommende singelen, og denbør spilles på alle radiostasjonjj

at

.

Ut

Mt

g»#" Bl

'

He always smilet, but i» |is face the sorrow shows. Yes, it shows. H#lcan’t live. If living is without you.

jBBhTSfoy

jHe can’t live. He carTt give anymore.

' *

W

namikk og nerve. Det er

'

'P

f

JmfÆ

_ — •

.{

. .••*

|

'%

MåÉf -rutete ? '

Ji | . \

* w,<l

--'v

platesalg/høy kvalitet. Noen ting vil aldri forandre seg. MM TELLUSALIE

og bandbilder generelt, er som oftest utrolig kjedelige, helt blottlagte for dy-

Første konserten på nesten et år fra disse følelsessterke plankerockerne. Mye har skjedd siden sist. Ny trommis er Morgan, fra the Ricochets, og de har fått en svært talentfull multiinstrup

* *11 f|| BbImS! 1 -V

Br

mentalist i Anders Lie. Tellusalie har nesten blitt et nytt band, men den

ingenting jeg ikke tør vise fram. Jeg har fulgt gutta siden de het Stierkamp og

særegne nerven er definitivt fortsatt der, til tross for utvidet sound. Vi har tjuvlytta på bandets kommende skive Is the outside still there?, og det er ganske tydelig at bandet er helt "on fiyah” om dagen!

|\|;p*| ] fl j |

jegS°m

frykter ingenting lenger.

||| BB I 5

Jj-y;

4|l: I

mk

TEKST MIRIAM PRESTØY LIE

Goldstine, og Annette Stav Johannessen

FOTO TOR LIE Det var ide herrens dager 2003 at to

i kompaniet Copycat Syklus, for å nevne noen , har begge det siste året vist egne

The Silent Side of

unge, teaterglade mennesker med visjon-

forestillinger både på Black Box, Teater-

Rock’n’Roll åpner på Galleri

er i blikket og behov for en hobby gikk til

garasjen og i utlandet. Nå er målsetting-

Tonne lørdag 13. mai og

Kristian Seltun, teatersjef på Black Box

en å profesjonalisere driften.

henger til 4. jum. Kristian

Teater. Regissør Torkil Sandsund og teat-

ugustsgt.

EN BAGATELL HL LéÉ

erviter Elin Høyland visste ikke en gang

Torshovteatret, premiere 6. mai. Av. Nathalie Sarraute. Regi.

om hverandre, men begge hadde bodd i

Tyra Tennessen. Med: Jon Øigaarden Mads OusdaL DeJ er ti/dJor oPPSummenng. Siden høsten 2004 har de tre

I

musketerene Seim/Øigaarden/Ousdal vært kunstnerisk ansvarlige for

Har dere noe ønske om å flytte ut fra Hausmania ? - Podium har en veldig vid bruker-

Bergen, hvor BIT Teatergarasjen åpner

krets, ikke bare de som vanligvis frekvent-

dørene

erer Hau$mania . Dessuten er huset en

er . måneden

jnviterer

om kan krype og gå av kunstnerspir

viktig ramme for Podium Mange synes

av sammensatte ensembler fra moderteatrets overskuddslager. Resul-

ende rask inn i varmen. Om Black Box

tatene har variert fra Pasolinikalkunen Orgie til den sprelske og vellykk-

Teater kunne gjøre noe lignende i Oslo?

isk, seiv om det er en omstendighet som

ede teaterleken Lenz. I viljen til å eksperimentere ligger det som kjent en større fallhøyde, og dette er Torshovteaterets røde tråd. For seiv om ikke

Tre år senere har livekunstkonseptet Podium invitert til nærmere tredve kveid-

er i ferd med å forsvinne. Men en gang i året arrangerer vi PodiumSpesial på

nok stedet kan være litt skittent og eksot-

Black Box Teater, og i forhold til de litt

alt har vakt like stor begeistring, skal gutta ha kudos for åha valgt et

er av

m

utradisjonelt repertoar. Siste stykke ut er Sarrautes komedie fra 1982

esker på en ska | a fra po| ske turister til

mer profesjonelle rammene der velger vi

Iij HHV

0m Vfenns^ap s°^ den fddetei unskrenkende er Tønnessens immunitet mot å lage dårlig teater, kan dette fort bli en und,, erfundig og snurrig liten hjemmeseier før gutteregimet faller.

veletablerte dansekompanier, via akademistudenter, aksjonskunstnere, skue soi ere og komponister har vist seg frem s i galleriet på Hausmania.

ut høydepunkter fra årets Podiumpro’ mendevimenertalerenlittmeram-

TERMINAL

n i )

Æmm.

4 « øHU ' iliØ»'' WHKm Wå

er i landet. Slettes ikke bare for fans av deLillos, dette er to flotte artister for a ||e som elsker gitarbasert popmusikk med hjerte og smerte, og litt til. Denne kvelden er en feiring av motsetningsforholdet lavt

bilder av Turboneger, til en

RockaH

"

BECKSTRØM + MR. SMITH Lars Beckstrøm og Lars Lundevall, kjent fra deLillos, gir begge ut soloskiver på det vesle plateselskapet Pilar, og trekker lasset sammen her i kveld. Beckstrøms herlige fjerdeskive Drøm

~d°r<t'° det 6r Pä

p* ,

det er noen sjanse for at du ennå ikke har fått med deg denne lille hverdagskonfektbiten, løp og kjøp. Eventuelt ta med deg hele utdrikningslaget på sing-a-long, kle ut venninna di i kondomdrakt eller noe.

27 maj på samme sted

performance. Hvorfor trenger verden å se flere bilder av Turbo

I ikke tør vise? Kan det komme en grovere oppfølger?

«* mmmmmmMimmm

f

Eubanks. Glem heller ikke vår egen eksilbassist Ingebrigt Håker Flaten, som er ti | bake fra Chicago for å holde konsert med sin spennende

band, men man finner jo

k

Grandiosaelskere. Hans Ronningen er god som gull, syklende rundt på scenen, syngende på “Hand in glove”. Bikubesesongen nærmer seg slutten, så hvis

Anthony Braxton og Chick Corea (Circle), til den fantastiske “solodebuten - conference of the Birds, og mange mindre og større band siden, Kvintetten hans har i de siste årene inkludert bl.a Chris Potter og Robin

_

fotokunstner. Turboneger

I

.\j| , %

PartyAnimals-turnéenheri landet og bilder fra back-

avgjøre hva dette er. Dette er fotokunst siden jeg er

f'

«

deres vanlige problemer, om jakten på selve Gjennomsnittsnordmannen. Visst er det varmt, vakkert, humoristisk, hva er vel bedre enn å kunne

dette til kunst? - Det er kunstfoto, men det er opp til betrakteren å

y

boards. ML seiv spiller vel det meste, kjenner vi henne rett. Vær obs på særdeles urocka publikum, det var det i hvert fall på kollega Nikolaisens

og viktjg at det er vanskelig åfå det ned på få linjer: mid 60sarbeid med folk som Kenny Wheeler hjemme i England, oppdaget av Mjtes Qavis til bl.a. In a Silent Way og Bitches Brew, senere jobbing med

BBBiP

nL

Fotograf Stian Andersen fulgte med Turboneger på

Hva vil du egentlig kalle dette? Er det du eller Turbo som eventuelt gjør

f.

Kolsrud, Med: bl.a. Hans Renningen, Pål Sverre Valheim Hagen. Makan til braksuksess! Frode Grytten-feber I Morrisseyfeber! Best of-plata til The Smiths selger som varmt hvetebrød! I snart tre år har folk gått mann av huse, ligget i sovepose utenfor Det Norske Teatret for å sikre seg billetter til Lasse Kolsruds oppsetning av Frode Gryttens roman Bikubesong, om hverdagsmenneskene på Odda, om

DAVE HOLLAND QUINTET Cosmopolite, 12. mai Den ne britiske bassisten/komponisten har gjort så mye bra

jÄÉP* ÆÉ „

Det Norske Teatret, fra 11. mai. Av Frode Grytten Regi: Lasse

kjærlighet til livefremføring med band: det er MLs paroler, kan det virke som. Har du noen gang hørt slike forløsende ord? Bandet er bra også, og er ute på en liten turné for tiden. Karim Sayed fra Southpaw spiler trommer, Thom Hell synger og spiller gitar/key-

stage, onstage og backbus, utgjør utstillingen The Silent 1 Side of Rock’n’Roll Part 2.

HHn|K^WW^

• ®

... vanligvis er vi ikke akkurat fra oss av begeistr-

• •

ing når en amerikansk

I

indierapper besøker Oslo for l

helt utypiske. Tre hundre menn-

- Tanken bak Podium var å starte et

bisiøs setting og et annet publikum, eller de idéene vi gjerne vil utvikle videre.

Det Norske Teatret, 11.-13. mai. Av: Lars Norén. Med: Per Burell, Charlotta Larsson, Magnus Krepper.

upretensiøst, men likevel ambisiøst møtested for folk som ønsker å uttrykke

Dessuten startet nylig PodiumForum en gang i måneden på Black Box, med

Celebert besøk fra Sverige. Skandinavias fremste ekspert på

seg j n nen livekunst, video, lyd og installa-

gjesteforelsere, workshops og visninger.

familielivets traumer, og en av vårtids mest spilte dramatikere, denne

sjon. Black Box-folket tok imot ideen med

Av årets høydepunkter på Pod-

• tredje gang på et drøyt års • tid. Men RA The Rugged

• »

Lars Norén. Samtidig som DNT viser et av forfatterenstidligste stykker, Kaos er Granne med Gud (anbefalesl), gjester altså Svenska Riksteatern

åpne armer, og hjalp oss med praktiske

iumSpesial kan publikum glede seg til et femtenmanns stort støyimprovorkester

Man er en artig skrue som startet neveslagsmål med • publikummere ved begge •de forrige besøkene. Vi sats•er på hat-trick og blod på • dansegulvet på Blå den 14. • mai. Programmet utfylles • ellersavCRayWalzogReef

J » • J • * • *

teatret med to heltnye stykker skrevet og iscenesatt av Norén seiv, med noen av broderlandets dyktigste skuespillere pa scenen. De to stykkene er mer abstrakte i formen enn mange av hans eldre skuespill, men temaene er umiskjennelig Norénske; oppgjør i kjernefamilien, refleksjoner rundt tidens gang. Tematisk krysser de hverandre; Et ungt par er på sykehuset for å føde sitt første barn og møter eldre ektepar på deres sønns dødsleie. En mor venter på å dø, barna kommer på besøk. Norén er nok ikke så sinna lenger; som da han begynte å rase

podjum b|e .eW umQrsk . ... , , , ... dugnadsånd. Noen hadde en e ning, dre en videoprosjektor. Og selve castingen har alltid foregått via jungeltelegraf. - Det har også vært viktig for oss å finne de som enda ikke vet at de skal drive med livekunst. Podium er et sted

med anarkistiske tilbøyeligheter som kallt, a it faii» tonnaeario g g ’ § inspirert jentepowerduo som ka er seg “det Mögels’ , byens fineste DJ-sett, et spektakulært futuristisk og inhumant show med electrorobotduoen Vildensky og Eurodata, levende pyntegjenstander,

• Tha Lost Cause, begge store

fra seg med hatske såpeoperaer. Litt mer stillferdig nå, klokere - det er

hvor man skal honoreres for idé og initia-

popcorn og kunstfilm, disneyversjonen av

*

kledelig.

tiv, ikke for prestasjon. Det er absolutt lov

Et Dukkehjem. Pluss, pluss. Hurra for 19. mai!

navn for de med usunn in-

for mellomsjiktet a, •. teresse amerikanskindierap,samt

.

_. nnBPYI . Ilp BLODBRYLLUr

ågå på tiynet, sier Sansund. , , ,

Ide norsk/svenske Bortala• get, som også tar med seg • freestylekometen Venom ...

l • •

Nationaltheatret spilles i mai. Av: Frederico Garcia Lorca. Regi: Eirik Stubø. Med: bl.a. Frøydis Armand Blodbryllup er av den typen historier som hever seg over krav

„ som tok Sine fø^e seeneskritt pa Podiumscenen har na debutert profesjonelt. Performancekunstnerene Petter

J

[ 42 NATT&DAG / MAI

.

..

. , „ nop _p. nå Rhri, Rny Tp PodiumSpesial Black Box Teater 19. Mai, klokken 20.00.

om "aktualitetsverdi”. Frederico Garcia Salvador Dali, de levde sammen i stormfulle høyder. Lorca skrev B/od-

]


c

mi

'

V • ..* -V

r'r

'<$%*

..w I

“* *%

'*'

jf

øm*

-,ä, J? ' /v '- iHHlP k tai

*

..x

'

:;-u«:-•

-Æ' t >Jg

1 --a,1' •' **.t,

*»»&; >

" *

'- '’ m

jj|

-"

P*€ PÄ.? ;»?* i "i »ctMWW -rtaaBte 1 -»rø« »«f- , * ( %>**. r wlBHfc.v-fe.SF«"^- Tii «v;-- v #Jra* JM[ % i vfeé& .* m &- ui £ WBImm m K “ * I <* *r Mg% jyE^

RAm wffSjjÉk \-

~

« •v. V-

' £$' : 9

1

«f

W

--'V: -

M9r’’«Msi(.v t iS/7 -

«a?

.’

,

-

;-.

jggjfli

.

vT-.Jr’

M jK ll

*-3®.f"

i.'

MM

-

-

h

tfili

sBaii

f«lSS| sfsp * '/'-i ,j 9B<

nHER.

X

tijl

»

:

v’

Forsalg på Postens billettservice tlf, 815 33 133 | www.billettservice.no | Før 1 .juni festivalpass kr. 850,- Dagspass kr. 700,- | Etter 1. juni: festivalpass kr. 900,Dagspass kr. 750,-1 Ved inngang: festivalpass kr. 950,- /dagspass kr. 800,-1 Billettavgift kommer i tillegg Portene åpnes kl.12.00 begge dager | Servering Festivalområdet har 18-års aldersgrense begge dager. Gratis adgang for barn under 12 år i følge med foreldre.

uiuitu.5lnuirnfesliiiaien.iiQ

Chesså

natt&dag

m*mmn

m

?

Sony Ericsson

{^Tjsttjeggeröd as

1


ii

Ib

S

klassisk Motown-poesi

Bl jllff l

— THE APPLESEED CAST Peregrine (racing junior/gentlemen) Noen gang kommet *_* hjem fra Platebutikken Tiger med en ekstra plate i posen som du egentlig aldri har giddet ä høre på? Sannsynligheten er stor for at det var en Appleseed Cast-plate. Den Kansas-baserte kvartetten har vunnet mange norske fans med sin bløte og cinematiske føle-rock, og jeg tenker alle hjerter gleder seg nå som bandet har gjenoppstått etter noen ars pause. Peregrine er imidlertid så irriterende kjedelig at det etter hvert begynner å koke i ørene mine, og produsent John Congletons tapre forsøk på å rocke opp lydbildet gjør bare vondt verre. Lyden er besynderlig massiv og pysete på en gang, og bandet forsøker febrilsk å dekke over den skrikende mangelen på gode låter ved å pøse på med sydende elektronikk og boblende rytmer. Resultatet er en substansløs lydgrøt som kun kan anbefales om du har behov for reseptfri sovemedisin. Glenn Olsen BAND OF HORSES Everything All The Time (sub pop/tuba) Denne duoens debut er * * en av årets gledeligste overraskelser så langt. Ben Bridwell på gitar og vokal og Mat Brooke bass, fra Seattle, Washing. KCTOlfllllRflTlin HUlimwmiiW

s |

%

å B yPy .

'

p°r'S I (SOUTHERN LORD/TUBA) Frenetisk i og overstyrt i, P '8

1

i Rnris|S

’Md I M i FareweHMvth flra albumet | zodiacZoo) i (skin graft/import) Rhode Island-galskap! I Hvem måtte de suge for å lure inn denne låta i Guitar Hero? i | j 1 | I (

Purified In Blood Reaper of Souls (alveran/tuba) Har ikke rukket å gjøre meg opp en skikkelig mening ennå, men det låter jævlig lovende.

§ Les Savy Fav Raging In the Plague Age a (itunes only) Et av verdens beste liveband, og Øya-lørdagens eneste lyspunkt, gir ny lyd fra se& | Year Future First World Fever (gsmmport)

[ 44 NATT&DAG / MAI

;

t '

|

' ; , s

Ét J

bare se på tittelen, eller dustete låttitler som “Go Go Gadget Gospel”, “Feng Shui" eller (min antifavoritt) “On-Line”. Låtmaterialet holder ikke. De ville inntallene faller til bakken som influensafugler. Pä den annen side syntes jeg “Crazy” var bäde anonym og kjedelig da jeg fant den pä nettet for første gang. Jeg tok, kremt, litt feil der, jeg ser det. Det er ikke bare godt mulig, men høyst sannsynlig, at dette glir ned på høykant for det “lett alternative" segmentet av platemarkedet, la oss like gjerne kalle det Timbuktu-segmentet. Like alternativt som en Mac, bare litt mer enn en Big Mac. Og omtrent like spiselig (dvs helt ypperlig når man a) erfor full til å bry seg, b) aldri har spist et ordentlig måltid mat man kan sammenligne det med eller c) ikke kan ta seg tid til noe annet). Sjangeroverskridende er ikke nødvendigvis et positivt ladet begrep, ikke når man tramper uti en klam sump et sted i grenselandet, med lekke gummistøvler. På sitt verste er dette nemlig den musikalske ekvivalenten til raggsokker med sumpvann. To-tre gode refrenger og tre-fire brukbare beats blir ikke nok til å hale det i land da. . Martm Bjornersen

~

iffiligEll

faktisk

bade adskilli s mindre sympatisk, og mye dummere, pä en sann liksom-moderne-smartass-måte,

ton. Hvem de andre her er, aner jeg ikke. BOH startet i 2004, etter at de to hadde spilt sammen i obskure Carissa’s Weird, et prosjekt jeg aldri har hørt. Sä hvordan låter dette? Orkestral pop er vel det nærmeste og mest intetsigende jeg kommer. Men et spinkelt forsøk: Prøv ä mane fram for ditt indre øre en uhellig røre av Flaming Lips, Mercury Rev og Wilco, ikke minst på vokalsida, samt han gaerningen i 70-talls-kultbandet Pavlov’s Dog, dog uten de sistes overspente hysteri. Det er store sprang her, likevel henger det beundringsverdig flott sammen, den litt for korte tiden det tar å spille gjennom denne plata. Til gjengjeld kommer du til å spille den ofte. De har noen fantastiske pådrag i låter som “Wicked Gil” og “The Funeral” (spill så jææævlig høyt du bare makter, unnagjort på snaue fire minutter), her snakker vi gitar med mothaker, de sitter i ryggmargen med borrelås, mens de på f.eks. “The Great Salt Lake” leverer disse kaskadene av sveipende melankoli som Rev perfeksjonerte på Deserter’s Songs. Pur magi. Men det er også skrå countrysmil i “Weed Party” (“... playing country music and no one likes it at all...”), eller sjekk engteharnnmifenei "Monsters* og avsluttende St. Augustme . Det blir liksom stille i stua - i hvert fall inntil du lytter til tekstene. Prøv, det er verdt det! John Erik Frydenlund

7

BOOKA SHADE Movements <get phvsicalwme) |• • | Booka Shade er enda en , anonym techno-act, ikke

w

®

sJ«öS f

1 m I

_#gs {J/SttåL SR?*fÄ

»

crowner for a handjob. s

P t ARE ' iL jå HIH

«IBBh

gr

Cuizinier Pour /_es Filles Vol. 2 (institubes/disque primeurj Fransk raps svar på Barry Lyndon er endelig tilbake.

B

» ! tßi B ]B* jp IBfcj ” A WBBB .‘ .

||| F* j Para One Tnr tnr De er pale disse pallerne ’ g

0 | jgj

s,

I» |

f ;

lg § fl j|j J fl g ||j

1så kjent utenfor klubbsegmentet hvor de derimot er et stort navn. Fjorårets singler“Body Language” og “Mandarine Girl" skapte skikkelig furore på klubber fra Berlin til Ibiza (uten at det er noen kvalitetsgaranti), og Booka Shade står også bak det velrenommerte selskapet Get Physical, sammen med DJ T og M.A.N.D.Y (som remikset Lindstrøm-hitten I Feel Space?). Movements er album nummer to, og vi snakker solbadet og trippy house-musikk - assosiasjonene til fæle solbrente britiske ravere er faretruende nærliggende, men dette yter ikke Booka Shade rettferdighet overhodet Den tyske duoen Walter Merziger og Arno Kammermeier skrur nemlig sin

Cuban bans ®|en solodebut Iron Man fra 96 star igjen som det siste virkelig gode Wu Tang-albumet. Allikevel var det nok få som dengang ville satt penger på at det ti år senere skullle være nettopp Ghostface som sto igjen som den eneste klansmannen med en viss relevans i samtiden. Men et sted på yeien utyiklet han en patos som kan nå Tupacske høyder, en egendefinert slang som tangerer E40og en fargerik persona som til og med har gjort han interessant for samlefigurmarkedet (jupp, Ghost er ved siden av Flavor Flav og Biz Markie den eneste rapperen som har fått sin egen dokke, hvis vi ser bort fra egenprodusert merch). Kanskje enda

fl

stolt an '|kulemage, ka im P°nerendeehaver som godslig man kan dermed ikke engang holde det faktum mot ham at han

minimalt,ske techno svært godt, og de har et solid håndlag med melodier. Det pøses på med episke synth-linjer her og

yiktigere musikJk(riktignok sett er debføktum at Ghostface noe motvillig, og etter mange lunkne forsøk på å tekkes radiopublikum

|

skrev og produserte den der forferdelige Pussycat Dolls-låta med Busta Rhymes. Den andre halvdelen av Gnarls Barkley (navnet er et ordspill på basketballhelten Charles Barkley. Fiffig? Ikke spesielt) er nok i manges øyne en adskillig mer tvilsom type. Dangermouse har stått bak tre av de mest hypede albumprosjektene innen det vi vel kan kalle allsangsorientert alternativ-hip hop de senere årene, med The Grey Album, Gorillaz og Dangerdoom. Uansett hva man måtte mene om disse (og don’t get me started!), er det liten tvil om at mannen har noe så sjeldent i det alternative hjørnet av rapindustrien som en uslåelig kommersiell j-eft. I hvert fall ikke etter førstesinge len herfra; “c razy” er tre knappe minutter med gospelpop som på samme tid er både episk og minimalistisk (hvor sic! det enn lydQg tydejigvis umulig å unns|ippe denne våren. Greit nok. Det er en sympatisk låt Og CeeLos uhyre treffende pastisj av

der, og med den pumpende bassen er det nesten litt trance-aktig innimellom. Produksjonen er finfin, den, men ikke like intrikat og drivende som for eksempel hos Isolée, som det er naturlig å sammenlikne dem med. Hvis jeg skal prøve å komme med en innvending må det bli at til klubbmusikk å være er Movements rett og slett altfor glætt og udynamisk, og til lyttemusikk er den for, eh, klubbete. Om dere skjønner? Malin Johansen

med vasne singler som dette albumets “Back Like That” med (Nei-og-)Ne(i)-Yo) ser ut til å forstå bedre enn den gjengse avdankede nittitallsrapper hvem som er kjernepublikummet hans og hva de forventer seg av ham. Jeg mener; hvor mange andre Def Jam-satsninger kunne dukket opp på er. Prefuse 73-single sammen med El-P? Eller samler sammen en gjeng produsenter som er nær identisk med topp tilisten til en tilfeldig valgt internettbackpacker; Pete Rock, J-Dilla, Just Blaze og selveste MF Doom (som med sine fire låter nesten kvalifiserer til en slags hovedprodusent her). Med andre ord, dette albumet er både en fest for de som svergertil nittitallsdefinisjonen av et klassisk NY-hip hop-album, og et bevis på at dette formatet (solide samples, strake vers, enkle eller ikke-eksisterende hooks og null dill dall) ikke behøver å bli kjedelig, ikke med en personlighet som Ghost bak rattet. Seiv om det ikke helt er den store klassikeren mange har for-

jg

Æ M

! gj

I

:j

; __

(

jff 1 i \ .

UJt'4ill I i f * ~ * *

PHOENIX i*>c never like that ,. . . virgm) •• ‘ skal vite det, Audun, det er ganske V / mangé jenter som er klamme i hakket rier nå”. Uttalelsen kom fra en kvinnelig journalistbekjent i fullbyrdet elskovståketilstand inne på vesle Bar Robinet i Oslo en sen søndag kveld. De illeluktende, men sjarmerende franskmennene i Phoenix besøkte lille Norge for fjerde gang det året, og hadde et sedvan | ig ha| eheng av unge musikk-og utelivsbran& .Jf ., .... . ... . , Sjefolk etter seg. Na hadde de riktlgno g vår tids kuleste popalbum, men det forklarer ikke den tilsynelatende totale underkastelsen de var offer for; der voksne, forholdsvis velutdannede mennesker i faste forhold, ublu hang over eller rundt bandmedlemmene, som med overdrevent dårlig aksent spilte

uua.ey rem (stones*throwj More Dudley Darkside Of The Force £/ D/g Dg Lqs Puercos (c+c records) | Hvis ikke denne topper VG-lista kan alle som påj star at de liker hip hop her til lands bare fucke off tili bake til Ute Til Lunsj-helvete. ||m ' 1

BHflpVHr

j ;§|||B^

GNARLS BARKLEY St. Elsewhere (Warner) Cee-Lo Green (tidligere frontmann j Goodie Mob) I er ved siden av André 3000 den sørstatsrapperen som alle som hater sørstatsrap elsker, og den syngende rapperen som hartaklet overgangen til rapPende sanger med størst eiesanse. Dessuten er han den eneste jeg kommer på som kan klare å avslutte en konsert med Barney-sangen (du vet, det der “I love you, you love me, we’re a happy family”-våset fra amerikansk barne-tv) uten at man griper etter råtne egg og spybøtte, slik han altså gjorde på Quart i forfjor. En kJemekar, liten tvil om det. Og

GHOSTFACE KILLAH Fishscale (def jam/universal) l-^-J“| Pussig nok var Ghostface Killah i utgangspunktet en av de mer anonyme stemmene da Wu-Tang Clan først slo gjennom, og den teite nettingstrømpe-over-hodet-gimmicken hans hjalp heller ikke særlig. Han utgjorde riktignok en god og sentral figur på den kanskje sterkeste Wu Tang-soloskiva av dem alle, Raekwons Only Built For

'A ||SL

Qaz [>j||inger feat. Rick Ross 0n Some Rea/ Shjt (sosodef) Fuckin' Ross!

\

Bi ÉHk, i» . > iyj| * * a..41, 'VVa. . Bplt'» *V J

rollen som ukjente hipstersuperstjerner til det full. .. .. , . ;M , endte. Deres populærmusikalske destillat inneho masse tidligere forbudt gods, og den utstuderte presentasjonsformen har rett og slett bare klaffet Men føler de seg likevel litt misforståtte? Den mest utadvendte av Brødrene Hareskår, Christian Mazzalai, er en søkende sjel. Jeg ville dytte hamvidereoverihøyrefilenmht.vestkystpop,oganbefalte ham å lytte til sessiongitarister som Buzz FeiGraydon og Dean Parks. Han forta lte meg ’ * y 5 0 senere at musikken han hørte mest pa var opprinnelig -Ai wåntz tu pley gitarr like Missisippi John urt, then all zhe gurlz will love me, sa han, men det var tydelig at musiseringen fristet mer enn sjekkingen. Om listen av gitarister kom til nytte eller ikke, er det |jkefullt gitarer i høysetet på denne tredje plata, men av den mindre utstuderte typen. Hva er det så vi har her? sientrende indie, åttitalls-janglepop, litt Katrina & Waves. hump j det som burde være single; ,, . . neste . , Consolation Prices , generelt mer kontantrocka, men rned en velkjent Phoemx-signatur hele veien. Noen halvsexy vokalfraseringer fra Thomas Mars her og der (“huH?!”), og litt distanterte tekster til tross; det er et “ærligere” og tøffere uttrykk, med mindre vekt på fashion. Nå må da bare norgesvennfenomenet eksplodere ytterligere? Deres intime opptreden i Oslo nylig bar bud om en ny vår for bandet, bokstavelig talt. låtgr sQm -. Napo | eon Says” er nye livefavoritter a |fP ,PHP før nlafø er i ite i hutikkene aliereae Tør plata er ute IDUIIKK . Det er lkke spesielt viktig musikk pa It s never been Uke that, og det er heller ikke den samme begivenheten som de to første platene de ga fra seg. Men det er noe med den løse jakken som sitter godt, ja enda bedre enn den stramme sorte de fikk designet i forrjge omgang ville gjort. Den er longlonglonglonglonglonglong llllllong gone. Audun Vinger B -;V , ; '

ventet seg fra ham, er det nærmere enn på lenge. Og “Underwater”s miks av odde kulturelle referanser slår det meste; Spongebob Squarepants, Isley Brothers og Koranen side om side. Personlighet er altså det store stikkordet her. Martin Bjørnersen

J|

j

.

f .

JOLIE HOLLAND Springtime Can Kili You (anti-/bonnier amigo) I M # I Ja, det er jo den tida på året nå. Jolie har vi fulgt med lett avtagende velvilje siden hun debuterte med Cataipa i 2003, med bl.a. spesielle tolkninger av William Yeats, Syd j


*

*#•**#•* ****# « « *

WA%V«V.V.V.V.\V.V.V. ***************** *•*******»

*#******«*•*•*«

,

, ,

, , , *

,

,

,

*

,

4

«

4

* '

*

‘ * *’

.........

*»*** k • **•******•* *#•*»* ** * * ** XXXXXXX X******* *****»* » *** l> « # ** ** •VAWé’ v/AV- ------- V ‘‘ . • •%•%:* §##»••**#***» »»» «»»« ### #!# .» «#*4***«»»*»* c * , 4 V.V.V.V.*.V.v.\ % . » ; * > , * , KvX*X*Xv * * '•••••• •** ** »**** •* *«*,*,*i 1111*,*,*.*,*.*,*.*,’.* XXXXXXXXXXXXXXXXX* *

«

,

•9***#«*4ft»**>« « » «••***•**#**** g®WKv.\\v.v.v.v.v.\ • «*«*«***• ***»•* * * * * * WBWKv.V.V.V.V.V.V.*. * * * * * * * * * * * X * X * X * X ‘~' - *. *.' - * *X * Y'* "4 * T4 f " * * « * « » * * * 1» # * * » * * * » *#*4»»*4#*4***4* « ****-4 *4 * •»**** V*V#

# #

•: .

.

.

v m

' -

YsJjjl

.

.....

i

;

»*•»*»»•*' • ** •***•**’ 4 * * CJL# * * “ * * * * * * * * . , * É it 4^*4*.

KMJvQXvv.wv.ww.v.w n§ • t • »«*»*#*«*»»*»»•*

,

w*. lÄSii! iii 11 *.*»» ** »•**•* * 3£KoI« 4 # * m *A* 1 * *.

v;v!vjv!v'v!v!‘ li

BOBD YL

-AN

(US :<

B&VCTHtiefelU* ** .

rt

X

jp , * ,

m « "* * * %

*

p|

*

g.;

* '*

« « * >* %* # w Ib r • * * * * Æ.-.w.v.V HWiT^HF R » * * « * :< W SJöf> - • • *

»

DACCC 4

,

I

•_*

«

> ‘

« *

<

» •

* *

*

' - ‘ 4»*# *m m *

*** # »

*

;*... V. . . .

.

.

.

v

.

,

.

v

.

,

.

.v.. • V..v».V#%V*V • ‘•

/’ * \ ‘ ]\* X Iv*y\\***)

a*

ivmK

n

***»* »

K «¥ *

*

x

*

X »

*

7.

.

*

it

.*•*»*.

X X X ,**X X X

&: : m

*H44«****1*»

LVSYXYjjft'. '• V

*

Vm *

ipLÄNZ-F f . jf | , M nfl jciiur lk*J.

'i ' •

i*AV

#111/ \«!»!«!*>! *!v?wOsxi

ER DIN/

* * * » i *

•*» * «*»***» * M f! r. * Ä 3 *

f fr

I

ff*t >

Is

-

lill imäl Spjpy

'VVt

"

'

.

;

s 1

IxRpGE^I mfm fcfl

UKAiRfÉi fVÉST(L

a5 8 181*

m *.*,*„*„•,’%*>£%% v * *»* /, *.' * X * ’ * "* A *_ * « * lt H 3B K rt * * * J nfto: .' X* *. r »* xV\X**X X-X**?**** V* XX XX ¥

MfbvXKfr. 11 #fr* * M*Qi fi1

ARfTIC MONKEYS fflK) 1GOLDGUT ™Cj 1 DEfTONES

&

(MALIK GEORGE CLIAITON i

1

: RIM {FIN}

KAISER CHIEFS

j;'f|pipiii)P (S) THE

(UK)

PARLIAMEN'

(US)

: b

Wi]

SIGUR ROS

/Ujp-H

'

[vh

AMPlÄ(Uk)V AN@Ai>IAZ ECHtJ MINGUA (CUB)

EDITORS (UK) * . '

STEVBANGELLO '

THF FX (NI )‘

INGROSSO (S) ANIMAL COLLECTIVE (US)

1

'

i*•

*

* 1#¥ v

*

•XI 1 ?

* * SJ 1 s %

A

CHUCK FENDA

"‘«y?LADYSdvJ^ÄO

>!'

& THE LIVING FIRE FAMILY (JAM)

JENNY LEWiSrøV.

«5C? *,V.

ftVOT * * st n m * .* * * * * * * * * jf »*x*»a***»*s** « ar> u v k jf x ä x * * « « * * «'AXA*************

fts

RADIO SOULWAX presents'

V»“,TH|xTHFN&(NJS)*. V.

SIONS LIVE, 2 MANY DJS.^JåJK^^X:NøI(C RUBEN RAMOS &THE

W).’.*.*»’.*

REVOLUTION

*

TRIVIUIWTU5)’. . »

RONIN(DK)

.

i

>

>

-

.

JOSH ROUSE(US)

BARRA HEAD (DK)

THE FIVE CORNERS QUINTET (FIN)

MAGTENS KORRIDORER (DK)

RUMPISTOL (DK)

BELLOWHEAD (UK)

FLOETRY (UK)

MARCELO D2 (BRA)

SEEED(D)

BIRDY NAM NAM (F)

FREE HOLE NEGRO (CUB)

MATISYAHU (US)

SERENA-MANEESH (N)

RICARDO VILLALOBOS (CHL/D)

BOLA 8 (URY)

FRONT 242 (B)

MELK (DK)

SERGENT GARCIA (F)

VOLBEAT (DK)

BULLET FOR MY VALENTINE (UK)

GOLDFRAPP (UK)

MERCADONEGRO (INT)

ANOUSHKA SHANKAR (IND)

VONG NGUYET / WISH NG LJPON

BURST (S)'

DJ GRAZZHOPPAS DJ BIGBAND (B)

ED MOTTA (BRA)

SHOUT OUT LOUDS (S)

CABRUÉRA (BRA)

HAMMOND RENS (DK/US)

MS. JOHN SODA (D)

SILVER JEWS (US)

WHOMADEWHO (DK)

BACISSOKO (GUI)

HATESPHERE (DK)

MY MIDNIGHT CREEPS (N)

SKIN (UK)

WHY7 (US)

CLAP YOUR HANDS SAY YEAH (US)

KIERAN HEBDEN (aka FOURTET)

RASMUS MOBIUS (DK)

DJ SNEAK (US)

JENNY WILSON (S)

NATASJA & RAGGA PACK (DK)

SPLEEN UNITED (DK)

WIR SIND HELDEN (D)

«X*. \ .

*

*

TWOGALLANT5.RJS),* JENS UNMALK (UK.J VETO (DK) iiliflfYsi .

THE MOON (VNM/DK)

DEATH CAB FOR CUTIE (US)

HYPER(UK)

ANNIE NIGHTINGALE (UK)

STERLING (DK)

WOLFMOTHER (AUS)

DEUS (B)

IMMORTALTECHNIQUE (US)

ORANGE BLOSSOM (F)

SUPERDISCOUNT LIVE

ZDOB Sl ZDUB (MDA)

Dl PLO vs A-TRAK (US/CAN)

INFADELS (UK)

PATO (DK)

DISCO ENSEMBLE (FIN)

INSEN -ALVANOTO

PELLARIN & LENLER (DK)

& RYUICHI SAKAMOTO (D/JAP)

« KY

BABAR LUCK (PÅK/Uk)

DK7 (IRL/S)

i

1K*.*** ******* «*» ** *** » * * ä 3( X M M X X * * * »' «

FIGURINES (DK)

& STEVE REID (UK/US)

Iwhl

J.—. 4 . \

BALKAN BEAT BOX (INT)

COHEED AND CAMBRIA (US)

mm

w

(DK)

/

< :

LO.C

(S) /

|EE1rS $|K) / THASTRÖM

:

* * *

bYmlVItt monday;> (uk)

• RÄfpÄlNWRIGHT (US)

>

WWPELIC

J(AIZERS: ORÆHES'rRA(N)KASHI Mffi(DKL.

DAMIAN JR.GON

RACONTEURS

fUlAKAI t

feat ETIENNE DE CRECY, ALEX GOPHER AND JULIEN DELFAUD (F)

PHOENIX (F)

TECH N9NE (US)

LOUNGE: STELLA POLARIS SOUN D SYSTEM (DK) V/VM:THE GOODIEPAL MASTER i DK UK-

ACUSTIC (DK)

JAKOB DOMINO (DK)

HANNE HUKKELBERG (N)

RAZOHARA(DK)

BADUN(DK)

EIVOR (FO)

JAB MICA OCH EL (DK)

MICHAEL RUNE & KASPER KRUMP (DK)

KENNETH BAGER (DK)

PETE GOODING (UK)

MADVIG (DK)

ALLAN SKOV-SOULCLUB (DK)

BUDA (DK)

CHRISTOPHE GOZE (F)

Ml & L'AU (FIN/F)

SNÖLEOPARDEN (DK)

DORIT CHRYSLER (A/US)

HINSIDAN (DK/S)

ANNIE NIGHTINGALE (UK)

SONNY LOOSE (DK)

200 (FO)

DUNÉ (DK)

MAX PEEZAY (S)

PURIFIED IN BLOOD (N)

VINCENTVAN GO GO DK)

BANDANE (DK)

EX PMX (DK)

MENFOLK (DK)

THE SEVEN MILE JOURNEY (DK)

WOLFKIN (DK)

THE CHEATERS (N)

LIS ER STILLE (DK)

NEMO (DK)

SOLAR (DK)

YELLOWISH (DK)

CHRIS LEE (N)

LISA VEGAS (DK)

NORDSTROM (DK)

SONG TO THE SIREN (DK)

DELTAHEAD (S)

MARIE KEY BAND (DK)

PEDE B (DK)

THEUNIT (DK)

PAViLiON JUNIOR 25.- 28. JUNI:

iMXx|X : :AX;' -

OG

MANGE

FLERE

LD |

NYHETER

HVER

i

BAND,

ONSDAG

P Å

WWW.ROSKILDE-FESTIVA

M


i

Barrett og Dolly Parton, spilt inn i ei appelsinkasse eller ei trang stue, med tjukke votter og rennende nese og NOT! tjolahopplåter som “I wanna die”. Trekkspellknirk og kodein, pulsårer og pils, og en hemmelig drøm om å leve lutfattig på de mytiske great plains i tredveåra. Hvor folk døde i hopetall -de bedrev ikke primært visesang. Alternativt bli gjenfødt som Billie Holiday. En utstudert selvpisker, altså, kritthvit sådan. Slike har lagd musikk med appell før. Men livet går videre, var det ikke så? Muligens ikke for Jolie, som sikkert tar med godt humør at jeg hermed stempler henne som elendighetsturist. Hun har

kerne? Nok om det. Den New York-baserte trioens selvtitulerte debutplate er uinteressant og kjedelig. Loslitte klisjeer og uinteressante oppgulp preger hele albumet. Det er dustete, hektisk, energisk og til tider direkte uappetittlig. Bandet surfer på vokalist og frontfigur Chantal Claret som er full av seg sjæl og tydelig inspirert av Karen O, Debbie Harry og Gwen Stefani. Jeg tror hun prøver å være sexy, men det hele virker påtatt, dvaskt og får motsatt effekt. Frk. Claret blir spøkelsesblek i skyggen av Karen 0 og trolig gusjegrønn av misunnelse når hun treffer Lise Karlsnes til sommeren. Greit nok,

fått seg (enda) glættere produksjon nå, etter 2004s Escondida, men høres fortsatt ut som om hun gjerne vil befinne seg på en 78 rpm-steinkake. Hun tilstreber

Morningwood viser antydninger til lysglimt innimellom og førstesingelen "Nth Degree” kan på en usedvanlig god dag være en helt ok radiohit. Det erfristende å

faktisk var det. Akk ja. Men skal du ha roots-lounge, sa værsagod. I det svært vage landskapet mellom Madeleine Peyroux og Tom Waits finner du denne dama. Men det spørs om ikke Jolie er en av disse artistene du trenger kun to plater av: Debuten som faktisk er noe for seg seiv, og én av de to-tre neste, som glættersegutogfinner et spor. Derfrå og inn vet vi resten. På rams. Kanskje det er slik musikk du føretrekker? Se ikke bort fra at du kan smelte totøit. John Erik Frydenlund

seg både Marius og Mina entre dansegulvet med kåtskap og glede. Trine Sollie

LIARS Drum’s Not Dead (mute/emi) r~“TI Aldri enkelt å vite hvordan man skal for-

D »

holde seg til kunstskolepøblene i Liars. Skal jeg ta dem på alvor, eller kødder dem bare med meg? Coveret på Liars’ forrige EP var et pikant bilde av bandet mens de simulerer tremed hverandre, og før den Iåkantsex låte hjemmelagd, der hun ekstremt polariserende andre plata They Were Wrong So We Drowned skremte vel bort mer enn halve fanbasen. Etter åha relokalisert til Berlin har bandet tonet ned den støyende eksentrisiteten noe på Drum’s Not Dead. Plata er, som tittelen antyder, en ode til tromma, og har et ganske vagt konsept som spinner rundt skikkelsene “Drum” og “Mt. Heart Attack”. De to utgjør en slags yin ogyang i Liars' kreative univers, men blir for meg bare en distraksjon som tar fokus vekk fra musikken. Som burde være spennende nok i seg seiv. Eventyrlysten, naturromantisk, sart, vakker, sær og skummel, gjerne samtidig. Originalt, men tydelig inspirert av såvel Phil Elvrums Microphonesprosjekt, som av No Wave og europeiske skrekkfilmer. På sitt beste klarer de å mane frem mystiske bilder oppe i hodet mitt av sorte enhjørninger som gresser i utkanten av tett skog i morgendis, mens kappekledte hekser lusker rundt blant trærne. Singlesporet “It Fit When I Was a Kid” er et godt eksempel, en putrende gryte hvor filmmusikken fra John Carpenter’s The Thing flyter rundt i stemningen fra The Wicker Man sammen med hjernen til Thurston Moore. Et musikalsk eventyr utenom det vanlige, dette. Glenn Olsen

MORNINGWOOD Morningwood (capitolæmi) 1 Ja, ja det måtte jo komme. Morningwood er L__J et band av tiden. Det låter så sabla typisk 2000-tallet at det er kvalmt En blandings av new wave, klassisk garasjerock, sminka utagerende tyggegummipop og pubertabel disco. Partyrock kan være en grei beskrivelse. Smak på ordet Partyrock. Det smaker ikke godt og du får ve! ikke lyst til ågå på festen? Hvis du skulle være så tjukk i huet kan du jo dra på Øyafestivalen og se lurvelevenet der. Hvorfor er de booka i det hele tatt? Surferosa spilte jo i 2002. Er det et mindre vellykka forsøk på å nå ut til de yngre festivaldelta-

» D [ 46 NATT&DAG / MAI

TOM MOULTON A Tom Moulton Mix (Souljazz/bonnier amigo) 1 “ Ahh, Soul Jazz skjemmer —-j oss bort. Nok en gang har de klart å sette sammen en lekker og informativ og ikke minst viktig samleplate. Her er det producer extraordinaire Tom Moulton som skal under lupen, en nøkkelfigur i den musikalske omveltningen på 70fallet som ledet til discoens - og dermed også klubbmusikkens fødsel. Populært går han for å ha “oppfunnet” tolvtommeren, ved å være den første til å benytte seg av formatet, en påstand de sakkyndige selvfølgelig strides om. Uansett, Moulton var den første til å se potensialet i å utnytte dette formatet for alt det var verdt. Med en forkjærlighet for “svart” musikk låta (hanP3disco, sier seiv og hanletteråse reinkarkalle for nert og må ha vært svart i sitt forrige liv) ble Moulton tidlig bergtatt av discoens energi, og inspirert av blant annet studiopioneren King Tubby utviklet han snart en helt ny måte å lage disco på - den samme teknikken som vi nå kaller remiksing eller reediting. Dette erteknikker vi i dag tar for gitt, men på midten av 70tallet var dette virkelig nybrottsarbeid! Som utvalget på denne doble samleplaten demonstrerer var Moultons mikser lange og dynamiske, praktfullt arrangert med de forskjellige instrumentene perfekt dosert utover og med masse plass til soloer og annen musisering. Han var dessuten omtrent like manisk opptatt av soniske kvaliteter som David Mancuso og "A Tom Moulton Mix" er derfor en sann fryd for øret. Det finnes massevis av Moulton-mikser å velge mellom, men denne samleren har en fin balanse mellom eksklusive rariteter på den ene siden, og kjente Moulton-klassikere på den andre. Her kan vi for eksempel høre hvordan Eddie Kendricks, BT Express, Isaac Hayes og Grace Jones skal låte i Moultons verden. Dette er autentisk disco med hjerte og sjel classy og flamboyant, og et tungtveiende bevis på at dansemusikk kan være så mye, mye mer enn lettvint eskapisme. Malin Johansen

DUDLEY PERKINS Expressions cstonesthrow) I# # I Jeg har muligens sagt det før, men det fortjener L_=lJ å gjentas. Dudley Perkins (noen ganger kjent som Declaime) er en enslig karismatiker og det utvilsomt største talentet i den ellers habile, men litt anonyme gjengen med Oxnardrappere som befolker produksjonene til den evig arbeidsnarkomane undergrunnsfavorittprodusenten Madlib. Dudley Perkins er ikke bare døpenavnet, det er også et slags alias som Declaime tok i bruk når han noksa utilsiktet startet en karriere som falskencrooner med den upretensiøse, men hypnotisk

»wui»

§

j|| V

lp ,

|J U

Uy: :UJ: Band of Horses Noe avdet beste i vår. Jah Ark Manifest Crownjng (jamaitvalgte butikker) som funker. Roots and culture reggae fra en ny generasjon, Calexico Garden Ruin (city siang/bonnier amigo) Deres mest ”kommersielle" til nå, men veldig fint for det

j

Grandaddy just Like The Fambiy cat (V2/bonnier amigo) Fambiy, ja, ikke family. Jason Lytle spriker stadig i alle retninger, men når det funker... Hawksley Workman Treefui of Stariing (universal.) En pussig skrue du fort Lan

;

betatt a^

vakre syvtommeren “Flowers”, Det førte til albumet A LiT Light og etterhvert denne oppfølgeren, menNorsk ogsådubplate-mixtape til at platene under MC-navn etterhvert mer og mer inkluderer både lange lovsangspartier og talte (altså ikke rappede) dommedagsprekner. Noe som igjen har smittet over på Dudley Perkins, som her rapper, preker og synger om hverandre. Fra forrige Declaimealbum (den nokså undervurderte Conversations With Dudley) kjenner vi også igjen en stadig mer religiøs (og tidvis svært kvalfylt) grunntone. Fair nok, hvis man kan lage x antall (helt brukbare) gangsterrapalbum med manuset til Scarface som viktigste litterære referanse, er det nok lenge igjen før man begynner å gå tom for gammeltestamentlig inspirasjon innen denne sjangeren (den boka der har da også vist seg å ha en viss holdbarhet, uansett hva man måtte mene om innholdet). Litt mer trøblete er hans forkjærlighet for søttitallsfunkpastisjer denne gangen, det føles litt tidlig nittitalls (seiv om det er en litt sånn sen nittitallsting å si), men han vinner i hvert fall undertegnede over med inderligheten og sjarmen, seiv om det bare er såvidt Hva Madlib angår er det ikke fritt for at jeg etter hvert skulle ønske at han kunne lage litt mer gjennomarbeidede album, den skissepregede sjarmen i produksjonene hans føles ikke alltid like uovervinnelig spontan lenger. På den annen side kan jeg, nå som Dilla er borte, ikke tenke meg noen andre hip hop-produsenter som kunne funnet på å lage eksemplarisk hodenikkende, men sorgmodig futurist-hip hop av mitt favorittalbumkutt med Kraftwerk. Så jeg skal ikke klage for mye heller, Martin Bjørnersen

ARTHUR RUSSELL First Thought Best Thought (audika/rough trade/vme) # # Det musikalske unikumet .. Arthur Russell vinner stadig nye lyttere, til tross for at han døde av aids i -92. Hans disco-produksjoner har nok fungert som en inngangsport for mange, men Russells rene avantgarde-side er mer ukjent, noe som kan ses i sammenheng med ]


www.weareptioenix.com

I“Hva er det du sier?! Er det en jødestjerne på brystet

.Millh

m Il

fl

jj€fc*‘

Y<*

v''~

fPfljflp

Virkelig gode norske hip hop-skiver, og da snakker vi ikke om “bra-til-å-være-norsk-

er en gammel greie, vi er ferdige med det na”. Sann som nä. Diaz intervjuet meg

bra”, eller skiver du synes er helt OK fordi du har vært pa en halvbra fest med artistene en gang og de var jo riktig så trive-

forresten tidligere i dag, for det radioprogrammet hans. Det var litt absurd. Bade han og vi lot bare helt som ingenting. Rar

sette på hjemme for å koble av uten noen baktanker om å “støtte opp scena", er mildt sagt en sjeldenhet. Darkside Of The Force har sluppet to, hvis vi regner

Hva er galt med norsk hip hop? - Jeg veit ikke, jeg horer ikke så mye på det. Kanskje det er det som er problemet, at ingen hører på det? Ha ha.

med Solar Conciousness, som strengt tatt var soloalbumet til Salvador (Sanchez), men halvbror og med-MC Oscar (Sepulveda) og DJ Breakneck var godt syn-

Men Equicez-skiva var bra. Og av nye navn er Venom en å se opp for. Finnes det en “bright side of the force”? - Det er vel det dette albumet er.

lige der også. Nå kommer den vanskelige andreskiva, nærmere åtte år etter den selvtitulerte debuten. Og gjett hva? Den var verdt å vente på, gitt. Den er kanskje til og med bra nok til at folk endelig kan forbinde Darkside Of The Force med noe annet enn en velpublisert, men mildt

Trodde vi, da? På en annen side er Christian, DJ Breakneck, kanskje den eneste personen jeg kjenner som er enda mer skeptisk og negativ enn meg seiv. Så det er klare grenser for hvor lystig det blir. Vi er evige skeptikere. Thom Hell er med på skiva deres, og

sagt foreldet feide med Tee Productions rundt forrige albumslipp. Vi tok en

synger som en ENGEL! Hvorfor låter han alltid så bra på andres skiver, når hans

prat med Salvador. Alle amerikanske rappere bruker beefs som mediastrategi for å blåse opp interessen før plateslipp nå om dagen. Frister det ikke å pirke litt i gamle sår fra

egne album er så utrolig kjedelige? - Fordi han er så utrolig dårlig til å skrive tekster, og så utrolig flink til å nynne. Det er sånn jeg har skjønt det, 1 hvert fall. Og vi vet hvordan vi skal utnytte

det, men jeg skjønner jo at folk bruker det som strategi. Alle spør oss om de

El Dia De Los Puercos er ute 08.05. Få også med deg Darkside Of The Force på

greiene der også, og det er greit det. Men

Quart og Øya til sommeren.

at mye av musikken hans er klin umulig å fä tak i. First Thought... er en dobbelt-CD bestående av

være hjemme alene etter skolen ble en dyster affære i de følgende årene. Siden har jeg rasjonalisert

åpenbart har høyere ambisjoner, men som har fait i unåde hos mange av genrens kjernefans.

platene Instrumentals Vol. 2og Tower Of Meaning, samt noen andre verk som aldri tidligere har vært gitt ut. Brorparten av dette er

meg frem til at Satan nok trives bedre oppe i hodene til drabantbykrapyl og Flafslunds alarmselgere, enn inne i garderobe-

Vanskelig å spekulere i hvorvidt Now, Diabolical kan endre på dette, men for oss som syntes det var fett at “Fuel For Hatred” ble

spilt inn rundt-75, som lydspor til Russells buddhist-lærers fotoslides (!). Jada, det er avant-garde så det holder, men den klassisk skolerte cellisten og komponisten Russell var alltid fascinert av popmusikkens direkte språk. Derfor er musikken-til tross for at det er minimalistisk, delvis improvisert, abstrakt og alt det der - overraskende tilgjengelig og melodiøs, eller “avant-pop kammer-musikk” som det så passende er beskrevet som i coveret et sted. Det er bare ågi seg over, altså, for dette er forbasket flotte greier. Malin Johansen

SATYRICON Now, Diabolical (kaleidoscope/sonybmg)

skapet til mora mi. 20 år senere gjentar historien seg. Denne gangen er det Satyricon som predikerthe return of styggen sjøl. “It’s the coming of the Dark Lord” freser Satyr over stakkato motorsag-riff og brølende helvetes-basuner. Men jeg lar meg ikke skremme, det er jo tross alt bare metal. Satyricon skal ha honnør for at de våger å løfte blikket opp og ut fra en genre preget av et strengt indoktrinert regelverk, forbi de sortkledde puritanske hordene, og mot oss alminnelige dødelige. Duoens kommersialiserte og industrialiserte black metal har slått godt an blant denimkledde hipstere med bred musikksmak, og deres sjette album Now, Diabolical sklir elegant inn i cd-samlingen

spilt på P3, så er dette en satans fet metalplate med mer hatsk vrede og misantropisk propaganda enn jeg vel strengt tatt har godt av. En frådende Satyr poserer som en forrykt norrøn krigsgud som spytter ut sloganaktige stridsrop, og hvis knivskarpe riff treffer som flammende pileregn i øregangene, mens duoens andre halvdel Frost pisker opp rasende tordenstormer fra trommeskinnene som han sender utover det frosne middelalderske lydlandskapet. På låter som den monstrøst melodiøse singelen “K.I.N.G.”og det majestetiske sistesporet “To the Mountains” hengir jeg meg betingelsesløst til mørkets makter. Utover det så dempes min entusiasme bare delvis av bandets hang til å tvære ut de

#'H Da jeg var liten fikk noen fyrer meg til å tro at Djevelen bodde hjemme i skapet vårt. Brått var Busemannen byttet ut med Belsebub, og å

min mellom Sage Francis og Saul Williams. Der blir den sannsynligvis stående inntil det er på tide å skremme naboene på neste fest. En trist skjebne for et band som

øvrige låtene litt for lenge, og, ikke minst, av min egen manglende sympati for djevelen. Glenn Olsen

I'

f

'Jp||| '

"

'

L^2|yS

flflHflfl(flg|^££^^opfl I

v,

KBl \T /7j t F p

iT F

v pmm -

J !*) ( *~) (

H|CJ j [fr] jPCj|flllImll

flflfl T* I flH • flflj I

I

*

I

Hfl , *fl fl I

fly'; fl . |lfl| fl' HB I

jk fl

H ||| I I -jl* * V gfl: i5# g .;flfl£.;V§k !*vl i

I

fl fl

fl fl fl

fl I flf

flk I fl 'Bk' åf R* fl fl% Ifl fl®* fl\l fl I \fl fl Bflili |hh IVfl Æ * ™ m flkfl

dflg Jgl flkflfl fl

, \ \ V

Bflfl j^fl flflp,flfl| (fm

flfl B2

flfl

_ ( TPS NEVER BEEN UKE THAT

Al

M 'f ET B.flE 1 MUSIC trOITI j» fVI | I

NATT&DAG / MAI 47 ]


)

SILVER World against World (vme) Silver er fortsatt ar# * rogante, sinte og emo‘ sjonelle på en og samme tid. Flekkefjords store sønner har med World Against World laget et gjennomarbeida og kraftfullt album. Det er rebelsk, raskt og temperamentsfylt Det er mørkt, men likevel positivt. Skittent, og allikevel ryddig. Disse motsetningene vinner Silver mye på. Nydelige gitarsoloer er på plass der de skal, og produksjonen, som Tommy Akerholdt seiv står for denne gangen, gjør det hele stort og saftig. Ikke som en argentinsk indrefilet, mer som en real kottis fra Gilde. Ulempen her er at albumet i sin helhet blir vel liktlydende. Låtene er noe vanskelig å skille fra hverandre, og jeg savner større tempovariasjon. Hvor er f.eks rockeballadene vi vet dere er kapable til å lage? Flere av låtene er inni hampen fengende, og det er skremmende lett å synge med. Tiltalende rockekoring og ekstremt veldreide refreng gjør deler av albumet til en fest. Både delikate “Field Of Blood” og åpningslåta “Homesick” har soleklart hitpotensiale. Begge med en fantastisk rett-i-trynet-energi som bør gå rett hjem hos purunge punkere så vel som skeptiske gamle rockere. Når det gjelder rockerefreng ligger Silver i tet men det er dessverre ikke nok til å nå toppen av seierspallen. Trine Sollie.

T.l. King (GRAND HUSTLE/ATLANTIC)

Breial tittel? Joda. Men de * * tre første sporene på denne fjerde langspilleren fra den selvutnevnte sørstatsmonarken T.l. (P.) kommer faktisk ganske nært intensjonene om en klassisk karrieredefinerende hip hop-skive i Bigger And Deffer- og

3

King Of Roc/c-tradisjonen. Åpneren "King’s Back”, produsert av regjerende NY-konge Just Blaze, er et like åpenbart forsøk på å utvide lytterskaren som den påfølgende UGK-gjestende (og nestencoveren) “Front Back” er et varsel om at dette allikevel skal skje på T.l.s egne premisser. Og beaten fra den like underkjente som ujevne veteranen Mannie Fresh er nok den mannens største anthem siden Lil Waynes “Go DJ”. Men ikke like stor som påfølgende “What You Know”. I drøye ti minutter virker det faktisk som om T.l. har giddet å backe opp det obligatoriske skrytet med litt substans. Men derfrå og ut er det imidlertid strak nedoverbakke. Just Blazes andre bidrag er et kaotisk og irriterende forsøk på å inkorporere sørstatssynkoper i et klassisk østkyst- og samplebasert sound, vi får et par klisne ballader, ett Swizz Beats-kutt som høres ut som om det kommer fra tilbudshylla og ellers regjererer T.l.s husprodusenter fra hans eget Grand Hustlelabel, som neppe blir noe nytt Roc-A-Fella, for å si det mildt. Mens “Goodlife” med Pharrel og Common er det i særklasse tammeste noen av de involverte noensinne har rotet seg bort i. Kjøp tolverne, og last ned de totre andre låtene som er verdt åfå med seg. Martin Bjørnersen

THE VINES Vision Valley (CAPITOUEMI) (Capitouemi) m Australske The Vines ___ tredje album har samme ' ' navn som et rekreasjonssenter i Sydney og kanskje er det nettopp der vokalist Craig Nicholls har forsøkt å kurere sitt aspergersyndrom. At han lider av en form for autisme som blant annet svekker innlevelsesevnen gjenspeiler seg i musikken. Det lyder monotont og helt fritt for pasjon. Med tanke på all jævelskapen denne skrullepetter’n har funnet på de siste årene er det

bemerkelsesverdig at Vision Valley i det hele tatt er blitt til. Og jeg kan med sikkerhet si at musikk verdenen hadde klart seg finfint uten. The Vines spiller streit rock, denne gangen med flere popele menter enn på sine tidligere ut givelser. Her veksles det mellom tradisjonell rock og flerstemt korepop. “Candy Daze” er feng ende, enkel og tydelig Beatles-in spirert. Tittelsporet er The Vines på sitt vennligste. Med strykere og a-o-koring i velkjent popstil blir det snilt og vårlig. Det er florlett, svevende og småromantisk, men fordi lata består av ett parti som gjentas i det uendelige blir det også langtekkelig og trettende. Du har sikkert allerede hørt platas ra diohit “Don't Listen To The Radio”. En litt treg sak med used vanlig korte vers og irriterende brautende refreng. På flere andre spor høres Nicholls ut som en treåring i trassalderen. Han skriker og skriker og skriker. En barnslig imitasjon av Kurt Cobain. Vision Valley er tvers igjennom uoriginalt og uinteressant. Et kvarthjerta forsøk på å forene grønsj og pop. Trine Sollie.

YEAR FUTURE First World Fever (gsl/import) I , , I Premisset Premisset er som følger: Diagnosen er stilt Den —' vestlige verden står i fare for å bli utradert av et fryktelig vi rus, mer smittsomt og destruktivt enn noen fugleinfluensa. Sykdommen kalles First World Fever, og vi er alle smittet av den. Det er feber’n som gjør at vi orker å karre oss opp av senga om mor ran for å gå til en jobb vi innerst inne hater, slik at vi kan tjene noen skarve kroner og kjøpe oss flere ting vi egentlig ikke trenger, Feber’n gjør de rike rikere og de fattige fattigere, den slipper bomber og tvinger folk ut i land flyktighet De infiserte sjelene våre kommer til å brenne i helvete, el ler på bunnen av en oljebrønn.

Heldigvis for oss så har Year Future medisinen vi trenger. First World Fever er nemlig også tittelen på debut-albumet til denne syd-californiske angstrockkvartetten, en plate jeg etter hvert har bygget opp store forventninger til. Bandet har tidligere levert to lovende ep’er og en intens gig på Barongsai, og frontes dessuten av Sonny Kay (Angel Hair, The VSS), en slags eldre statsmann innenfor den så ka Ite San Diego-hardcoren, nå bosatt i LA hvor han driver labelet GSL sammen med kompisen Omar Rodriguez-Lopez fra The Mars Volta. La deg forøvrig ikke distrahere av kjendis-linken, Year Future’s musikk befinner seg noen lysår unna The Mars Volta’s intergalaktiske prog-punk, og er en smule mer jordnær. Hver enkelt låt på FWF er en dyster rapport fra et korrupt og bedervet Amerika på sammenbruddets rand, hvor presidenten bare er marginalt dummere enn menneskene som valgte ham. Kays paranoide, desperate skrik støttes opp av Rockey Cranes skingrende, nevrotiske gitar, og understrekes av dundrende, apokalyptiske jungeltrommerfra Chris Hathwell. Lydbildet er kanskje litt gammeldags, men sprites opp av et par velplasserte samples, og låter som både skremmer og fenger på en gang. Nyanser er nok ikke Year Futures greie, men plata blir aldri plagsomt selvhøytidelig eller moraliserende. De tilbyr ingen enkle løsninger, men maler et marerittaktig biide av dagens USA, og ønsker åpenbart å banke litt politisk bevissthet inn i det slappe hodet ditt. Bank! Bank! Hva var det? Det er angsten som banker på. Kanskje det er på tide å slippe den inn? Glenn Olsen

ZERO 7 The Garden (ATLANTIC/WARNER) (ATLANTic/WARr # . A bitche om .. chillout/electronica er en kanskje like foreldet aktiv itet som å klage sin nød over kaffe latte-drikkende jentegjenger på Grunerløkka, men det er jo artig, da. Denne britiske duoen har heldigvis transcendert begge ovennevnte klagepunkter. Zero 7 er sterk på melodier, har særegne musikalske ideer, og et mer kön tant, låtskriverifokusert uttrykk, med forgreininger til alskens musikkformer. Her er rom for både viser, og lett-motorikk som i “The Pageant of the Bizarre". Om Joni Mitchell ikke hadde vært så bitter, og fornyet sin musikalske kariere som leftfield electronica-artist, kunne hun kanskje stått bak “You’re My Flame”. Mulig den bare ligner på en frasering hun har på Shadows & L/ght-liveplata, men la oss nå ikke henge oss opp i detaljer: forr ige måneds Josh Rouse-anmeld else unnlot å referere til P. Sprouts “When Love Breaks Down”; seiv om ALLE med intakte ører kan høre det. Uansett, Svensk-argentinske José Gonzalez gir sin røst til førstesing elen “Futures”, og understreker den solide linken mellom downtempo electronica og folk. Sia Furier, den australske sanger innen med “Drink to get drunk” og to flotte sololbum under beltet, er den kledelige hovedstemmen gjennom plåten. Den vaudeville passende stemmen havner på riktig side av sjelfullskillet, hver eneste gang, hør bare på “Seeing Things”. The Garden har absolutt mulig het til å kunne prege forsommeren til mange nyslåtte Bislettbeboere, både de med underskog.no-medlemskap og de uten. Den har dette norske kvalitetsaspektet som slår så an hos de med denimskjørtet pent dandert rundt stjerten, hengende blant snitt-drikkende journalister og an-

AUDUN VINGER Van Hunt On the jungle floor (CAPITOL/EMI) Rocka funksoulster, bl.a. med cover av Iggys “No sense of crime” Arthur Russell First thought best thought (ROUGH TRADE/VM E) Jeg sier som Pete Townshend: cellocellocellocellocello! Atomic Flappy New Ears! (JAZZLAND) Hör ni gökorna? Candi Staton Vbu got the love (LIVE PÄ COSMOPOLITE) Ecstasy-rush! Tittelsporet fra nye skiva Fiis Flands ga også soulmagi Tom Moulton A Tom Moulton mix (SOUL JAZZ/BONNIER AMIGO) 100 % essensielt for fans av soul, disco og klubbmusikkens røtter.

dre i kreative yrker, f.eks på Hells Kitchen eller Landmark, litt deppa men glade i livet likevel. Dette til side: The Garden er en vellykket plate, som utviser et ambisjons nivå som hever denne sjangeren opp til områder den bør befinne seg på. Audun Vinger

a LUKA

NEW ALBUM OUT NOW! VG

Aftenposten

nn UO qoto O LV_y tno l w to w Adressa

Bergens Tidende

Varden

Moss Avis

Firdaposten

Musiq

Panorama

/~\f _ 0"bo Ul LI U IdlU

ofivia mordeced performecl by

mm é É é fc# é fcw rnfc w r Uvviiv Mmm stor turnéavslutning på Blå 19,mai stor turnéavslutning pc

Pstereo

få t^Sgg • • # W

• m

og

•«

. ,rr

W— « “

’ **—“

og ambisiøst Vb . vokser seg større for rw» u- < w ,,« Hol #t den på u:; i ;l * Adressa . Panorama iq*><* u % .as åre*, Veste aø 3ø v »ges æateP^L8 ‘Beezew® 3 : ; kt£wel og fortsete a f W««' «Det er bare a bøye seg . - booking: www.musikkprofil.no helge@musikkprofil.no

[48 NATT&DAG / MAI

__ 8[®J Tnfan )


PAUL AUSTER Brooklynsk dårskap

Ascehough Han har kost seg skikkelig denne gangen, Paul v—' Auster. Kongen av Brooklyn har levert nok en ode til byen midt i byen, og han treffer nok en gang blinken - men kanskje ikke helt i midten? Brooklynsk dårskap er historien om den førtidspensjonerte forsikr ingsselgeren Nathan Glass, som etter en kreftdiagnose flytter fra New Yorks forsteder tilbake til sitt barndoms Brooklyn, med ett mål for øyet: Å dø en ensom og rask død. Selvfølgelig skjer det mot satte. Gamlingen våknertil liv. Nathan møter sin favorittnevø Tom, som jobber i et bokanti kvariat i nabolaget. De har ikke sett hverandre på årevis, og finner raskt tonen. Gjennom Tom og Nathans gladtriste dager i Brooklyns gater, presenterer Aus ter et mylder av mennesker og fortellinger; det er bare å lene seg tilbake og bli med. Nathan er en kul gammel rev. Han er en handlingens mann, med sansen for det gode liv. Tøff i replikken, alt annet enn konflikt sky, men med et hjerte av gull og ridderrustningen alltid innen rekkevidde. Han sjarmerer kvin ner i alle aldere, han blir venn med de kule og fiende med de kjipe. Nathan Glass er kort sagt optimal som sentrum for en bok som denne, og modellerer den perfekte sekstiåring for leseren kom alderdom! Brooklynsk dårskap krever ikke så altfor mye. Knut Ofstads over settelse er solid, men uten krumspring og lek. Derfor blir jeg, mens sidene farer av gårde, sit tende og fundere over sted i litter aturen. Austers Brooklynromantikk når nemlig nye høyder i denne romanen. Han beveger seg helt på grensen. Eller krysser han den med begge beina - er dette bare dritt? Hva hvis whisky, hash browns og gule drosjer hadde vært byttet ut med lavendel, timian og rosmarin? Eksrussiske svindlere og jamai canske transvestitter med feite franskmenn med lua på snei og loffen i sykkelkurven? Altså: Jeg er svært glad i Paul Austers Brooklynbøker. Men jeg hafertil svarende bøker som romantiserer for eksempel det rustikke hver dagslivet på landsbygda i Pro vence. Dette er selvfølgelig helt ulogisk. Men Brooklynsk dårskap kunne funnet sted hvor som helst. Skulle jeg likt den, er det imidler tid ganske mange steder som er helt utelukket som arena. Dette betyr helt sikkert et eller annet. Men hva? Er dette vanlig, eller må jeg skjerpe meg? Apropos; Auster seiv må uansett begynne å passe seg. Begeret hans er snart fullt, og ingen er tjent med at Brooklyn havner i samme kørja som Pro vence. Eller? Marius Lien

NEIL STRAUSS Spillet

(Cappelen) “Tror du på magi?” Dette er, ifølge Neil Strauss, en idiotsikker åpningslinje hvis man skal sjekke opp en dame. Det kan ikke slå feil, det er ren matematikk, du vil garantert få henne med hjem. Hun vil være rundt lillefingeren din etter et kvarter. Man skulle tro Neil Strauss var til å stole på. I Spillet presenterer han seg som den tid vis største sjekkeren i verden. Og metodene han bruker skal visst nok funke like bra for alle. I bok ens forord skriver han at menn vil betvile det og kvinner vil benekte det, men hvert ord i boken er sant. Så husk det til neste gang. Tror du på magi? Strauss hartidligere skrevet The Dirt og How to Make Love Like a Porn Star. Denne gangen er han seiv i handlingens sentrum. Spillet

handler om en gruppe menn som vier livene sine til å forføre kvin ner. De går vitenskapelig til verks. De gir ut bøker og pamfletter, og holder workshops på klubber verden over. De forsker og kon kurrerer, har et eget språk, og be skriver utesteder med en militærlignende retorikk. De er en del av den verdensomspennende undergrunns-sjekkebevegelsen. Det er ganske sære greier. Neil Strauss går i løpet av kort tid fra å være en MFK (Middels Frustrert Kjøtthue) til en MSA (Mester Sjekke Artist). Han går i lære hos alle de store mesterne, og han er dyktig. Han suger til seg kunn skap, og er snart i stand til å sjekke bedre og raskere enn alle andre. Faktisk er han så flink at mestrene slåss om å ha ham på sin side. En gang blir han advart av en av guruene, han må velge mellom det gode og det onde: “Du blir ført inn i maktens aller helligste, min unge lærling, og prisen for svik er et uendelig mørke i ditt forgjengelige sinn. Hold munn og hold dine løfter, og jeg skal holde døren åpen.” Forfatteren burde brukt mer tid på å beskrive sin vei til toppen. Plutselig er han nummer én, og vi har ikke fått bli med på reisen. Dette svekker fortellingen. Sjekke bevegelsen har klare kultiske trekk. Ethvert nytt medlem tror han har funnet nøkkelen til sann heten og evig lykke, men den ene etter den andre blir sittende igjen, desillusjonert og alene. Parallel lene til Gymnaslærer Pedersen er åpenbare. Boken er en underlig blanding av Vi Menn, utelivsro man og grunnfag psykologi. Vi mennesker fremstår som de re neste Pavlovs hunder, vi logrer på respons. Strauss hevder ellers å lese Ulysses hvert tredje år, bare for gøy. Dette forsøker han også å lirke inn gjennom nennsomt inn flettede referanser. Noe som ikke gjør leseropplevelsen mindre sur realistisk; dette er ganske moro, og selvfølgelig moralsk forkastelig. Marius Lien

MICHAEL CUNNINGHAM Utvalgte dager (Cappelen) Med sin forrige bok, Timene, flettet Michael Cunningham Virginia Woolfs liv og poesi inn i sine egne fortellinger, og høstet lovprisning i bøttevis. Denne gangen forsøker han å gjøre det samme med Walt Whitman. New York-trilogien Utvalgte dag er satt sammen av relativt frittstå ende fortellinger; en gammel romantisk kjærlighetshistorie fra den industrielle revolusjon, en mørk samtidsberetning om barneterror, og en Science fiction fortelling lagt til et gjennomkon trollert, men skakkjørt USA, med droner og aliens og alt det der. Handlingene kretser rundt et tre kløver av en mann, en kvinne og et barn, som alle er knyttet til sine ekvivalenter i de andre historiene; gjennom navn, arvede gjenstand er, felles utferdstrang og en be geistring for Walt Whitmans poesi. Cunningham byr på en modig sjangerblanding, trekker mange røde tråder hit og dit, og bader i intertekstualitetens muligheter for dybde og mangetydighet. Tidvis skapes en driv og en nerve som treffer: som barneterroristene som omfavner sine ofre før de sprenger dem i lufta. Barna mani festerer for øvrig romanens over ordnede tema; menneskets ønske om og trang til å sprenge seg ut av og flykte fra fortvilte livssitua sjonen Det er flukt fra dårlige jobber, destruktive partnere og gjennomrasjonaliserte samfunn. De fragmenterte poesistykkene virker merkelig malplasserte. Per sonene føler en ustoppelig indre trang til å sitere diktene; gjennom poesien formidler de tilsynelaten de det vakre som mangler i om givelsene deres. Muligens er det Cunninghams intensjon at poesi

en skal skape en slags dynamikk eller kontrast, eller symbolisere den ukuelige godheten som brøyter seg fram i en betongstygg verden. Men det ser mest teit ut, spør du meg. Spesielt første del preges av et oppstyltet, keitete språk jeg ikke vet skyldes over dreven vektlegging av epokens sjargong, eller bare dårlig over settelse. Tross karakterenes ved varende sjeleplager tillätes vi aldri å komme under huden på dem. Utvalgte dager smaker beskt søtt av for mange seine netter med rødvin i hammocken, beina i tøfl ene og sensitiviteten på luftetur. Jeg blir ikke kvitt følelsen av at dette er boka Paulo Coelho ville skrevet dersom han kunne skrive tjukke bøker.

m m ”Best akkurat nå! Så veflaget og

VALI

r—7 innsiktsfullt at jeg vet ifcke hwa.’ Uff & ill

IA BRUNI-TEDESCHI

o • mi lj

STlPHANE FREISS

”Se denne, seiv om vi ikke kan gi den fem ganger to på terningen!” mm

• # i "Utfordrene fortalt om et ekteskap •_ som går td hundene” mm&L. V i IMIiåfST

fli IlTli I w % upi ifkyrrciiC

PUSLESPILL

- m mmmu aa ussuj» mwm?

Silje Bekeng

Wfml

lill

T Kritikerrost film fra Francois Ozon 8 8®SS8?. 88&Äg mi

En kiæffighetshisiorie slik du aldri har sen det tidligere!

ZADIE SMITH Om skjønnhet

(Ascehoug) Det er en familie i lett oppløsning vi blir invitert v ' hjem til i Zadie Smiths nye bok. I sentrum for intrigene står den hvite, britiske kunstpro fessoren Howard Belsey og hans afro-amerikanske kone Kiki. De har vært lykkelig gift i 30 år når Kiki finner et brukt kondom i Howards jakke. En klassisk tabbe. Men dette er bare opptakten. Pa ret har tre barn som alle er kommet i kjønnsmoden alder, noe som naturlig nok bidrar til å øke konfliktsintensiteten i famili en. Eldstesønnen, Jerome, gjør for eksempel et mislykket forsøk under et studieopphold i London på å fri til datteren til Howards personlige hatobjekt, professor kollega Kipps. Heldigvis for Ho ward kan heller ikke datteren fordra Jerome, så giftemål blir det ikke noe av. Howard tror han kan puste lettet ut, men så faller livet hans igjen sammen. Den nykon servative Kipps blir nemlig ansatt ved hans eget universitet i Boston og Kiki oppdager at utroskapet ikke var et one-night-stand, men en affære med en felles venninne. Dette er bare en smakebit på et handlingsforløp som får en hvil ken som helst såpeserie til å blekne til Blenda-hvitt. Men karak terene blir så nyansert skildret at det aldri føles som om man fråt ser i menneskelige skjebner. Zadie Smith lar alle personene komme til orde. Yngstesønnens identitetskrise som svart, men borgerlig professorsønn skildres like troverdig som morens økende ensomhet. Datteren i husets suck up strebing på universitetet er til tider så gjenkjennelig og irriter ende at man får lyst til å slå henne hardt i hodet med denne tykke boka. Men igjen klarer Smith å gi rom for nyanser, og når hun endelig viser svakhet blir man til sin overraskelse grepet av medfølelse. Det oppfinnsomme språket (hvem har vel hørt om analkniper syndrom før?) og den humoris-tiske undertonen er også med på å gjøre boken så leseverdig. Smith har en egen evne til å sette karakterene sine i ytterst pinlige situasjoner, hvor den dannede middelklasse fasaden deres revner og avslører sårbare, usikre indi-vider. Om skjønnhet flommer ikke over av litterær nyskaping, men av og til kan det være vel så bra å bare lese en engasjerende his torie.

)

:

S'W . « '

VENEZIA PASINETTIAWARD KV1NNEUGE SKUESPILLER

' i

.;"

Pilsvinner fra Venezia i s

VINNER •JK

I *. • • 2

'

Adressa

y!) Aftenposten

VG

(TT) Klassekampen

Dagbladet

(X) Dagsavisen

BT

VINNER! fCritikerprisøn og prison for bøst© regii VENEZIA

[X] TV2

ijwp H^l jj[i

*i

X-??

"' '#

.

tgp.. \

i _ l ,y, •—

! ,

IN*

:.

s8&i& r' .

.j.

£i- ' f-/

** JIP Tomme hus

Erle Marie Sørheim

NATT&DAG / MAI 49^


BATTLEFIELD 2: MODERN COMBAT Skytespill, Xbox360 Digital Illusions # PCer er stort sett stygge, og befinner seg som ' oftest på trange og dårlig belyste arbeidsrom. I tillegg har PCer også den plagsomme ekstrafunksjonen at de kan brukes til

9

o j TEKST GISLE NORMANN MELHUS m

%, .. C*fa. g,

-

mm •

>•

f

W£ \yi

Eventyr PCXbox Funcom

den eneste karakteren vi får sjansen til å være, og at dette er med på å gi historien

#

Det er selvfølgelig svært gledelig at Funcom er norske, og at de er * “på høyde med de aller beste fra utlandet og alt det der. Men enda mer gledelig er det at Funcom er en utvikler som fremdeles tar eventyrsjangeren alvorlig, og som attpåtil bruker spillmediet til å fortelie engasjerende historier befolket med interessante karakteren For i lik-

ytterligere dybde. Kontrollene fungerer greit, selv om du bør bruke en gamepad dersom du skal spille DrømmefalI på PC. Med mus og tastatur blir det fort unødvendig klønete, En liten ripe i lakken der. Men akk, litt nner generelle hjertesukk fremkalles også. Det er fordi Funcom ikke har turt å satse Pa at eventyr og problemløsning alene, er

het med den legendariske forgjengeren, som bare het Den Lengste Reisen, er det på historieplanet den store styrken ligger. Det er så deilig å klø seg oppriktig i hodet og faktisk lure på hvordan det går. Det er også fantastisk at dialogscenene (som er mange og lange), er noe mer enn dødtid man pliktskyldig utsetter seg for fordi man er oppvokst i en protestantisk ytefør- nyte-ku Itur. Mesteparten av spillet følger vi den til å begynne med kledelig livstrøtte ungjenta Zoé, til daglig bosatt i en søvnig fremtidsversjon av Casablanca. Og uten å røpe for mye kan det avsløres at det nokså umiddelbart skjer svært mystiske ting som sender henne ut på en svært omfattende reise til steder av både

nok til å selge masse spill. Det har de dessverre antagelig helt rett i. Men jeg tviler uansett på at de halvhjerta slåsse °S snikesekvensene er nok til å frelse eventuelle hardcore actionfans. Dessuten er gåtefrekvensen og den generelle grublegraden tonet nokså mye ned i for hold *>' forgjengeren, noe jeg synes er synd. Kall meg purist, men jeg tror Drømmefall kunne blitt et enda be re spi" dersom våre landsmenn hadde turt å la§e et rendyrket eventyrspill. Men for a11 del’ du trenger ikke a kjøpe spillet bare for a støtte norsk spillindustn. det er så absolutt verdt Pen§ene dme sllk som er ® ,s e Normann Melhus

. BEST RKKURHII1R

gt QiSl.i-

' MELHUS

Elder Scrolls IV Rollespill, PC, Xbox36o Et farlig, farlig spill. Socom U.S. Navy Seals: Fireteam Bravo Krig, PSP Lommekrig er den nye lommetennisen

% O

4

konvensjonell og svært ukonvensjonell art. Det kan 0§sa nevnes at Zoé ikke er

APE ESCAPE 3 Plattform PS2 (SCEE) Huff, nå er altså apekattene løs igjen. Og disse apekattene er ikke bare fleibede og små. De er også van vittig mange, utspekulerte, utrolig irriterende, og har ambisjoner om verdensherredømme. I dette til-

.V

‘vs> M W'"*u wßßkti-

DRØMMEFALL: DEN LENGSTE REISEN

#

w

|||| •

Guitar Hero Musikk, PS2 Jeg vil ha en sånn!

50 NATT&DAG / MAI

fellet har de tatt over en TV-kanal og sender programmer som hyp notiserer alle som ser på. Dette må åpenbart stoppes, derfor må vår helt morfe seg inn i apeshow ene og fange apene som er der. Jaja, nok om det. I bunn og grunn går dette spillet, som de tidligere i serien, ut på å fange skrikende små aper med håv og diverse an dre hjelpemidler. Det er en aktiv itet som til tider er nokså morsom, men dessverre også vanvittig frustrerende. Frustra sjonen skyldes ikke bare apenes oppførsel, men mest at det låste kameraet i spillet også fremstår som om det styres av en eller annen laverestående primat. Det går liksom litt utover spillbarheten når man til tider verken ser seg seiv eller apene. En annen apestrek er kontrollene, som er unødvendig klønete. Synd at sånt tull skal ødelegge moroa. For dette konseptet har til tross for sin svært alternative karakter stort potensial som glim rende underholdning. Gisle Normann Melhus

KEEPSAKE Eventyr, PC (Wicked Studios) Hvorfor forhekset du Keepsake! Mens de andre feene velsignet spillets fremtid, kastet du i skjul en forbannelse. Jeg ante allerede ved lydeffektene at det lå onde hensikter bak. Hvem tror vel at rennende vann lyder som sirener, for

eksempel? Og at dialog funker når den leses opp av barnehage tanter? Du tryllet spenningskur ven helt flat i første halvdel, og la inn kjedelige omveier. Jeg holdt imidlertid ut ulyden, og kjempet meg gjennom den traurige første halvdelen. Jeg forsto. Sabotasjen skilte seg for mye ut i forhold til de gode feenes velsignelser: De geniale gåtene og puslespillene. Ulvevennen Zak som slår om og blir morsom. De storslåtte bildene av magisk slottsarkitektur. Og da jeg kom til andre halvdel av spillet ble det virkelig spennende. Du klarte ikke å forhekse hele Keepsake. Men hvorfor gjorde du udåden? Det er hardt nok å hinke i de store eventyrspillenes fotspor, spesielt i skyggen av Drømmefall. Uten deg kunne Keepsake blitt en fin spillopplevelse. Kan det være at det ennå ikke er for sent? Hvem må jeg kysse for å gjøre spillet bra igjen? Maren Agdestein

ELDERSCROLLS IV : OBLIVION Rollespill PCXbox360 (Bethesda) Oblivion tar opp tråden ~—, der rollespillforgjengeren ' Morrowind slapp, og her er det bare å ta ut en tredagers, eventuelt noe attføring eller svangerskapspermisjon, og benke seg opp foran PC’en (NB: den må være ekstremt rå for å få full ytelse) eller xbox 360’en. Dette spillet kan du flytte inn og bo i, bokstavelig talt. Dette er spillkunst på høyt nivå, langt ifra perfekt, småfeil, med en rekke irriterende småfi men spillet innfrir i stor grad de d> massive massive forventningene. forventningene. Dette er det nærmeste man kommer en levende virtuell vervet

Som kristenfundamentalist er du antagelig misfornøyd over mengden spill som lages for akkurat deg. Det har Left Behind Garnes tenkt å gjøre noe med. Ifølge deres egne nettsider lager dette sel-. skapet “entertainment Products that perpetuate positive values and appeal to mainstream and Christian audiences", og utpå høsten slipper de strategispillet Left Behind: Eternal porces, Spillet er basert på bokserien som også heter Left Behind, og som har solgt vanvittig mye, for trinnsvis til godt over gjennomsnittlig kirkegå ende og republikanske amerikanere. Rammeverket er veldig kort fortalt som følger: 1/3 av av jordens ubefolkning har på mystisk vis försvunnet fra jordens overflate, sam tidig som Antikrist har tatt over FN og forsøker å danne en verdensregjer ing. Spillet foregår i New York der du styrer mot standsgruppen “Tri bulation Force" som med

å utføre arbeid med, og dermed står de der som en stadig påminnelse om alt man egentlig burde ha brukt tiden på. Selvangivelsen for selvstendig næringsdrivende for eksempel. Huff, huff og huff. Konsoller er på sin side penere, plassert i den lune og trivelige stua og dessuten er de rendyrkede nytelsesmaskiner som ikke duger til det spøtt annet enn underholdning og virkelighetsflukt. Blant annet derfor er jeg et konsollmenneske. Men dessverre har det lenge vært sann at PC-folk, med rette, har kunnet si at det lages bedre spill til PC innenfor en del sentrale kategorier. Som for eksempel innenfor kategorien onlineorienterte skytespill. At dette nå har blitt en sannhet med

modifikasjoner, er ikke bare fordi Battlefield 2 har kommet til Xbox360, men det hjelper. Ikke bare er håndkontrollene til den nå halvferske Xboxen deilige å spille skytespill med, man får også tipp topp grafikk uten å måtte be kymre seg over om maskinen trenger mer ram, eller irritere seg over at skjermkortet begynner å bli gammelt Enspillermodusen er ikke så veldig mye å rope hurra for. His torien har du hørt før uten å høre etter, og datafiendene lider av det sedvanlige overmotet som gjør at de som oftest løper rett inn i sik tet ditt. Men det er som sagt online dette spillet virkelig har noe å til by. Det eneste problemet der ute på Xbox Live, er at det er så mange nerder som er sa jsevla gode. Men det kan vel knapt klandres spillet. Dessuten gjør det jo overlevelses- og drapsgleden enda større nar man først be gynner å lykkes. Altså, massiv moderne krigfø ring inn i din egen stue? Vær så god. Gisle Normann Melhus

P

arsenal rødd© sjeler og bekjempe satans stedfortredere på jorden. 8 Sjekk ut www.leftbehind games.com, dersom du skulle være interessert. Vi andre kan vel tillate oss å håpe at amerikansk apokalyptisk kristendom V ikke inspirerer til så frykte lig mange flere spill i årene som kommer. 8

;A :

,

j

; c&$§ té Wg

MlTinTlllIBi

cié' jSI 1 1

*J pISf ;j I

!

.. . <

: 4 fi/«p

fe*,

m. TEKST BÅR STENVIK OG SIMEN SVALE SKOGSRUD

den og detaljrikdommen er over veldende, både på omgivelsene og de rundt 1000 karakterene som bebor Cyrodiil. Seiv om den kunstige intelligensen er tidvis ov erdrevet aggressiv (det må da gå an å plukke blomster i fred uten at bisamrotter kommer for å spise deg opp), har alle karakterer et mål og en mening med sin hverdag; de sover hjemme, stikk er ut og jakter litt mat og slår av en prat med hverandre på den lokale puben. 50 timer med dia log bør være nok til å holde en hver okkupert med småpjatt, og når stjerner som Patrick Stewart og Sean Bean disker opp med habilt skuespilleri så er det bare å la seg fascinere. Dine handlinger får konsekvenser for folk rundt deg, og følelsen av å være til stede i en virkeligfantasiverden er unik. Hovedhistorien er en rimelig streit affære om en døende keiser og jakten på en tronarving som skal redde kongeriket, og en rekke skumle avguder som har åpnet portaler til undergangen - Ob livion. Disse portalene må lukkes og jaggu viser det seg at du er mannen (eller kvinnen) som kan fikse biffen. Du kan selvfølgeligta på deg alskens strøjobber under veis, og det er disse som bidrar til en tilnærmet uendelig spilletid om ønskelig. Grand TheftAuto med sverd og ringbrynje? Nei, mye bedre. Følelsen av ubegren set frihet på både din personlige karriere og veivalg gjennom ver den er utrolig stimulerende. Dette er en spillopplevelse av de helt, helt sjeldne, unn deg seiv det. Marius Thorvaldsen

Bår: Vet du hva, Simen, av og til føler jeg meg mer levende på nett enn i det virkelige livet. Simen: Hæ? Er ikke nettet det virkelige liv nå plutselig? Jeg liker ikke det skillet der, Bår, mellom Nettet og Virkeligheten. Har du vært frekk og mista en venn på Nettet har du mista henne på Aleksander Kiellands plass også. Har du kasta bort ti timer av livet ditt i World of Warcraft har du skusiet dem bort i hele uni verset. Bår: Men det er jo det jeg mener: Nettet er kanskje vel så virkelig for mange av oss. Dessuten er det mye lettere å finne tvillingsjelen sin på nettet enn på Alek sander Kiellands plass. Simen: Hm. Og når mitt skrøpelige legeme omsider ånder ut, er min avatar på WoW fremdeles fit for fight. Bår: Kanskje Descartes i dag ville sagt at sjelen ende lig har funnet et sted der den kan utfolde sin sanne natur - som tallrike, immaterielle avatarer, uhindret av skrale, dødelige kropper. I vårtid er sjelen blitt en slags edel parasitt som bruker kroppene våre som vertsorgan ismer og lever ut sitt virkelige liv på nettet Simen: Det finnes visst en hel underskog av folk som allerede tjenertil livets opphold ved å bygge opp avatarer og våpen i WoW og Everquest. Problemet er bare denne håpløst gammeldagse kroppen som av og til må kobles fra for å ete og drite. Bår: Sjelen betaler på en måte husleie til sitt denne sidige rudiment Kroppene våre er liksom sjelens haleben: et tilbakelagt stadium i evolusjonen som bare henger ved. Simen: Jeg hørte en gang kunstig-intelligens-guruen Marvin Minsky si at han gjerne ville leve evig. Han regner med at vi snart vil kunne scanne innholdet av hjernene våre og leve på nettet som digitale spøkelser. Bår: He he. “The Selfish Gene 2.0”: Først krabba livet opp av havet. Nå legger vi livet bak oss og krabber inn på nettet. Simen: Vet du ... jeg tror vi er der allerede. Som mediearbeider har jeg stort sett jobbet med å verdiøke eposter og sende dem videre til steder som kan tjene penger på dem, og det har jeg levd av i snart tolv år, men jeg har aldri tjent en krone på ma terie - så kom ikke her og si at nettet ikke er virkelig-


* 'fpr

WBm

C

i" iHillt

Sv-

MHglf

y

MBL

ÆwSgBr t'llf4iill fwk siftT" i .

r'

if i

-;: .J

'

1

r

\

-' >••'•

B&dHK»

Ä

;i

Hf

S

--V

*

.

>' ‘Äp

V-

"’’ ~ fe§AV '

"'’/ ”-

f

' •- ,

J

'

lllSÉ|É8llÉlBi88^^

*

• il? i#'

.

'

*

j|

«W »

iSHBimf

.4

«r

.

4

,*&*..

||\ >M‘*< X^XA^r^' -‘-v/r X • t<;- fe / :' f'(? ’' ''

-

0.

: :;J'.;;;;:' “'-'

' ;\

.

;V ,

'

s

*

c


.. . M$

tf WåSss.

llliiilßSlßl II ' « c 1 . % '

0

-

'

:w,

tØ':

Séfe,

4i3m?

pP‘

, rm «ML»,

jHøm

.Hhåmm

lußi fis9M&r£J-

Ikke la noen pille deg på nesa.

•' •-

BB

yim HB.

rekker å bry oss så veldig mye om noen

Regi: Christopher Nielsen Norske stemmer: Anders T. Andersen, Egil Birkeland, Jan Sælid, Kristopher Schau

andre enn elefanten. Hadde de tenkt å kvitte seg med Hold Brillan, eller ikke? Hva skjedde med han ene kjipingen inne

#

Gratulerer til Christopher Nielsen, endelig ferdig. Hadde vi ’—* hatt en hatt, skulle vi ærbødigst tatt den av. Hele Oslo er stolt av ham. Alle

i byen? For det tredje: Det er for mange nøk keløyeblikk som ikke treffer blink. Det peaker ikke skikkelig på de mest dra

skal på kino i disse klare vårdagene. Den handler ganske mye om rus. Jeg er begeistret for filmen, men det er på tross av en lang rekke svakheter. Dessverre. Så la oss ta det dumme først, og så kan vi slappe av etterpå. For det første: Nielsen er en strålende

matiske punktene. Fiolinene er ikke til strekkelig sukkersøte. Alt dette tyder på at det er mye mer komplisert å lage film enn det er å lage tegneserier. Det tyder også på at jeg er i ferd med a bli en grinebiter- For alle innvendinger til tross, dette er en inderlig

tegner. Hvor kommer denne ideen om å lage filmen i 3-D-animasjon? Hvorfor ikke la tusjen flyte, og heller lage tegnefilm? Jeg er ikke så begeistret for 3-D eller CGIbaserte filmer i det hele tatt, hele greia er fortsatt på bleiestadiet, og jeg tror ikke på det. Animasjonene er langt bedre enn i TV-serien fra noen år tilbake, men likevel. Særlig tyngdekraften er et stort problem. Se når et computerlaget vesen, enten det er dyr eller menneske, løper av sted, så er det akkurat som om det ikke egentlig har noen vekt. Dette er et helt vanlig fenomen, seiv i uhyre påkostede filmer, og naturlig nok også et problem her. Jeg skjønner jo at det må eksperimentering til for åfå til noe, men jeg kan ikke ljuge: Det ser kunstig og rart ut i mine øyne. For det andre: Filmen er litt rotete. Det

den bar noe Pa N e|det, og vi blir oppriktig engasjert i hvordan ele fanten Jimmy kommer ut av det. Han minner nemlig veldig, veldig mye om Nielsens avdøde bror, Jokke. Skinn og be ' n - Det går jo rett i fletta. Om man skal ba noe a utsette på Christopher Nielsens forfatterskap så langt, så måtte det være at dan er en veldig flink kommentator, ban observerer hva som skjer rundt seg, °g sed:er det på spissen, men han er ikke sa veldig til stede seiv. Når vi ser denne filmen, derimot, er det vanskelig å la være å tenke på hvordan det føles å miste et familiemedlem før tiden, og av fe'' grunner. Og dermed føles alt annet nærmest litt uviktig. Slipp Jimmy Fri er en deilig film, den går med hjertet utenpå skjorta, og den er jo passe funny også.

er så mange forskjellige folk med, som alle er ute på hvert sitt opplegg, at vi ikke

*var Winther

•' .

O

iÉv

SLIPP JIMMY FRI

#

Q

ttjfljß

Mimen

m

0

:

j|

BASIC INSTINCT 2 Regi: Michael Caton-Jones I rollene: Sharon Stone, David Morrissey # # Forestill deg en løsbikkje i et eller annet fattig ferier ' paradis. Et av beina mangler, men den humper likevel rundt på de tre den har. Under den brennende solen, forrykt, avmagret Det smerter å se på dens kamp. Jeg vil sammenligne denne pistrete stakkars jævla kjøteren med Sharon Stone i Basic Instinct 2. Det er et vondt syn, hun strålte jo i ellers nokså dvaske Broken Flowers her förleden. Dette er dødskamp satt på film. La oss begynne med det vi ser. Sjelden eller aldri trodde jeg at jeg skulle problematisere en kvinnes klesvalg og frisyre i en film. Men her har de altså fått Sharon Stone til å se uattraktiv ut. Assosiasjonene går mer mot Lindexkåper, Litauen, varebil, blå eksos, luftveissykdommer, Finnmarksprostitusjon og håravfall enn kjølig, livsfarlig og forfinet, bemidlet storbyseksualitet. Stone sporter en ualminnelig pjusket uringul frisyre. Den stadige sigarettrøykingen virker nå bare usunn for henne. Lyssettingen er rar. Blikket er parodisk “utfordrende” og “sexy”. [ 52 NATT&DAG / MAI

La oss deretter ta for oss hva vi hører. Jo, vi hører stadige seksuelle oppfordringer. Men i stedet for å være kriblende, skremmende eller rammende, virker de her som vulgariteter, som en eldre kvinne som går litt over streken, er uforskammet og slit som. To pjoltere for meget! Hark! Vondt i hofta! Det er negasjon, Det er et miljø som ikke tåler for fallet, avskyr det, men trosser det, motvillig i alle ledd. Det er et pinlig skue. Og det verste: Stone vet det seiv. Alle de involverte vet. Det preger hele prosjektet. Handlingen, om man kan kalle det dét, er det reineste sølepytteri. De har visst redigert det de kunne i ettertid, men uten hell: Dette henger ikke sammen! Det er så følelsesløst og mislykket at det nesten blir menneskelig igjen, Skoleteaternivå på skuespillet. Michael Douglas’ knivskarpe skjortekrager, stenk av åttitall, frykt og Eau de Toilette er byttet ut med en Kåre med hatt, David Morrissey. Kynisme, 1992 og et post-AIDS-hysterisk, stilsikkert San Fransisco er byttet ut med London, 2006, dustete footballers og fomlete detektiver. Jeg tror jeg ler meg i hjæl. Men gi henne en sjanse til, da. Nils Anker

...

BIG MOMMA’S HOUSE 2 Regi: John Whitesell I rollene: Martin Lawrence, Nia Long Emiiy Procter Jeg har aldri skjønt meg på Martin Lawrence. Hva 1 * er det egentlig han driver med? Han er ikke morsom. Han er ikke tøff. Han er ikke kjekk. Han gjorde en og annen ok film på slutten av 80- og begynnelsen av 90-tallet. Nå er det bare trist, men han dukker likevel opp jevnlig. Denne gangen transformeres han for andre gang til feit negernanny, som infiltrerer den hvite middel klassen gjennom klassisk svart kl omseklovning. Han spiller dum, passer hvite barn, vasker hvite klær, og han fanger en skurk. Egentlig er han FBI-agent Mal colm Turner. For avsløre en kor rupt datafyr, må Malcolm bli barnepiken Big Momma, og in filtrere sleipingens lune rede, for derfrå å angripe og få ham bak lås og slå. Malcolm er delvis freelancer, og veldig undercover. Hans høygravide og mistenk somme kone tusler rundt alene hjemme, hun er skeptisk og tror ikke alltid det beste om Malcolm. Manuset er utrolig tynt. Hver gang man har kjørt seg fast, har man lagt en falsettskjærende “Oooooohooo” i Big Mommas munn. Jeg tror hun sier det rundt femti ganger i løpet av filmen. Den ene hysteriske scenen følger den andre. Men slapsticken er annenrangs og replikkene tredjerangs. Og da gjenstår bare Big Mommas volum, men

dessverre, tjukkhet i seg seiv er ikke morsomt. Ikke i det hele tatt. Marius Lien

FROZENLAND Regi: Aku Louhinen I rollene: Jasper Pääkkönen, Mikko Leppilampi, Pamela Tola. IM£"I Vi begår alle feil innimel lom. Vi velger feil. Vi er slemme eller dumme, og vi påfører andre smerte. Men hvor ofte tenker du over de vidtrek kende konsekvensene av dine egne uheldige valg? Hva skjer egentlig - når du er kjip? Grizz lybjørnen Leo Tolstoj skrev en novelle med dette som utgangs punkt; kan en persons feilgrep ov erføres på andre? Genererer din egen destruktive oppførsel tilsvar ende handlingsmønster hos an dre? Tolstojs novelle har allerede re sultert i Robert Bressons legen dariske Eargent, og nå har finske Aku Louhimes laget en ny film med samme utgangspunkt. Froz en Land er et trist, vodkadunst ende gufs fra et vintergrått og eksosbefengt Helsinki. Perfekt for avkobling fra hyggelige maidager - dette er alvor. Først blir vi kjent med en litteraturprofessor som mister jobben. Han takler dette ved å bli alkis og voldsmann. Dette fører til at sønnen, den noenogtjueårige Niko, stikker hjemmefra og oppsøker sin gamle venn Toumas. Niko kjører i seg alt han kommer over, og hans liv og virke har ikke udelt positiv innvirkning på tilværelsen til Tu omas og kjæresten. Videre blir vi kjent med den tørste småkjelt ringen Isto pluss AA-medlemmet og støvsugerselgeren Hurskainen. Den ene hendelsen følger den an dre, og alt vikles sammen i en bratt, nedadgående spiral. Til synelatende tilfeldige handlinger får fatale følger. Men dette er ikke sliding doors-problematikk, vi er hele tiden vitne til bevisste valg. Dette er smertefullt, man tenker: Nei, nei, vær så snill, ikke gjør det, i hvert fall. Men så gjør de alltid det. Og så går det galt. Miseren synes grenseløs. Hadde det ikke vært for et aldeles glitrende persongalleri, hadde ikke dette fungert. Men alle karak terene er svært overbevisende skrevet og fremstilt. Alle skjeb nene er interessante. Den tristeste av dem alle er kanskje støv sugerselgeren Hurskainen. Hans monolog på et AA-møte vil smelte seiv det hardeste hjerte. En for ferdelig dag kulminerer i dette møtet, men våren er i emning, og det kan virke som om Hurskainen ser et lite lys et sted, langt inne i tunnelen. Shooting star Jasper Pääkkönen, senest sett som Matti Nykänen, overbeviser også. Like fullt, når filmen er slutt er det li delsen man går og grubler på. Ikke den urettferdige Jobs Bok lidelsen, men den selvskapte lid elsen. De gale valgene, de uheldige ordene. Går alt til helvete uansett, eller er det en mening i all smerten? Marius Lien

GRBAVICA Regi: Jasmila Zbanic I rollene: Mirjana Karanovic, Luna Mijovic I en måned hvor det slippes ualminnelig mye v—' dum, insisterende og bråkete film, kjemper denne lille lavmælte beretningen om litt oppmerksomhet. Det får den nok. Kombinasjonen krigsherjet kvali tet og velmenende, vesteuropeisk, akademisk midtsjikte bærer ofte frukter. Gullbjørnen i Berlin er en av dem. Litt ufortjent, kanskje, men likevel et salig lite ballestreif, denne. Den handler om en mamma og hennes tolv år gamle datter. De bor i en toroms leilighet i etterkrigstidens Sarajevo. Kulehull og balkan-disko. Kjipinger i Audi erfra midtre nittitall. Dårlig med spenn. Det er en mangel på med delelse her. En fortettet stemning, noe som ligger latent. Mora ser snill, trist og preget ut: En shet landshest i regnværet. En nød havn. Hun forteller lystig om tida

før krigen til en venn. De sniffa lim bortpå medisinsk fakultet helt til øynene var limt igjen da professoren gikk forbi. Far i huset er vekk, han er visst en shaheed fait i krigen. Både mor og datter opplever tilnærmet romanse i løpet av filmen. Mer akter jeg, i motsetning til distributøren, ikke å fortelle. Å ødelegge filmopplevelsen til folk får de klare sjæl. Skuespillet og dialogen er ned tonet, gjerrig men likevel breddfull av sinnsbevegelse og nyanser. Datteren, spilt av en helt fantast isk Luna Mijovic, er filmens hjerte. Det ligger i detaljene, i måten hun sparker en tomflaske, hvordan hånden ligger på bussetets hodestøtte. Avslutningsscenen er noe av det mest konsise og sanne jeg har sett i år. Sarajevo, min kjærlighet. Nils Anker

HUSTLE & FLOW Regi: Craig Brewer I rollene: Terrence Floward, Anthony Anderson, Taryn Manning, Ludacris Whup that trick! Her skal dettjenes penger! Three 6 Mafia fikk jo Oscar for låta “lt's Hard Out Here For A Pimp”. Jeg er også glad i rap musikk, Too Short, for eksempel, er et glimrende eksempel på at man kan komme langt her i ver den bare man har tilstrekkelige mengder med arbeidsvilje og kvinneforakt. Men nå synes jeg det er rart ingen protesterer. Det er sikkert mye strev å pimpe ho rene, for all del, men jeg vil tippe at det ikke er bare-bare å ta seg av selve sexen også. De må jo bruke dong, ellers får de aids og mister alle tennene. Horing er en ting som må eksistere, men helst litt på siden av samfunnet. Det er ikke bra når kvinnemishandling blir normativt. Dette er historien om Mem phis-halliken som vil bli rapartist. Det går opp og ned. Han liker å strø om seg med visdomsord. Musikken er dyp og fet. Terrence Howard, som spiller hovedrollen (og som på mystisk vis dukket opp i 50 Cents Get Rich Or Die Tryin ' også), har den underlige egenskapen at han ser ut som han tilhører et helt annet tiår, femti- eller sekstitallet. Og da ser det ganske rart ut når han be gynner å rappe. Nå er bestefar på moten. Det hviler en andektig stem ning over det hjemmelagde inn spillingsstudioet deres. Men bra musikk og ålreite rollefigurer er ikke nok til å få oss til å glemme at dette bare er enda en tåpelig ut av ghettoen-historie. Det er mange flammende taler om å komme seg opp og gjøre det rette, noen er mer inspirerte enn andre, men i det store og det hele er det en klisjetung, sidrompa drittfilm. Jeg er like lei av gjeng kultur som jeg er av Nick Caves Murder Ballads, vi trenger det ikke, og det er bare gammaldags, og bare glem det. Ivar Winther

ISTID 2 Regi: Carlos Saldanha Norske stemmer: Dagfinn Lyngbø, Otto Jespersen, Sven Nordin, Linn Skåber, Jan Erik Larssen, Jan Gunnar Røise og Espen Sandvik De forhistoriske pelsanimasjonene er tilbake, ogfølges denne gang av et stort galleri søte, plysjete, mer eller mindre ut dødde dyrearter. Det blir trøbbel i paradis (paradIS, høhø) når dyra oppdager at hjemmet deres er i ferd med å smelte. Økokatastro fen framkaller en masse natur fenomen og skumle kryp, så de snille dyra legger ut på en lang ferd mottryggere områder. De har det vekselvis hyggelig og farlig mens de bekjemper alt fra stygge krokodiller til identitetsforstyrrel ser. Istid 2 har blitt et klassisk, men nokså solid barneeventyr med alt det innebærer av rutsjing og det ting og klenging og klaging og hopping og detting. Nykommerne

best RKHumrinn inm

1 I

SILJE 8EKENG

|

Grizzly Man Regi: Werner Herzog irot ThonHnr na Ikke akkurat akKurat Theodor i rieouur ug og 1 EIL Six Feet Under sesong 5 (DVD) Regi: Alan Ball m.fl. Siste sesong. Jeg gråter allerede. Mitt hjertes tapte slag Regi: Jacques Audiard

i persongalleriet tilfører betrakte lig med spenst til historien. Spesi elt står to rampete pungrotter og en gjeng ild-tilbedende og danseglade lemurer for friske inn slag som innimellom framkaller mer enn obs-se-han-datt-hum ringa som det voksne publikum er forvist til mesteparten av tida. Rotta med nøtta (eller er det et ekorn kanskje?) er en genialt artig figur, nå som da. Den engelske versjonen anbe fales. Skal du ha med ungen får du lære den engelsk. Mens origi nalens Ray Romano gir den sentrale mammuten Manny en keitete, smånervøs opptreden, høres Otto Jespersen i samme rolle mer ut som en høytidelig sokk. Istid 2 er når det kommer til stykket, og for å gjenta mantraet som har blitt messet over nesten samtlige animasjonsfilmer post Shrek: en barnefilm. Med tanke på at en masse folk over femten har gledet seg til den, kunne film skaperne gjerne lagt inn noen flere godbiter for de litt eldre, og tjent drøssevis med penger på det. Men drøssevis tjener de øy ensynlig uansett En drøss fra eller til spiller ingen rolle. Silje Bekeng SANNHETEN OM RØDHETTE Regi: Cory Edwards Stemmer: G/enn C/ose, Anne Hathaway, James Belushi Lukk øynene og tenk deg følgende filmopplevelse: Du ser en haug med snakkende, lett henslengte dyr pluss et og annet menneske. Du ser lassevis med referanser til klassisk litteratur samt asiatiske og amerikanske B- og kultfilmer, samt et par hysteriske danse scener. Pluss selvfølgelig, anima sjonsfilmens Per Heimly, det supergira, pratesjuke og kort-

BEST RKHURRT HR '

Jf

I — MARIUS LIEN Veien til Guantanamo Regi: Michael Winterbottom Fra turist til torturoffer. Det er fort gjort. Grizzly Man Regi: Werner Herzog Mangler bare Klaus Kinski Slipp Jimmy Fri Regi: Cristopher Nielsen Godt jobba.

]


*

• * ' '*’**'f*' ;T * * ,>^( ' >>-•.•?'r: v: n For å se Saw 2 på mobilen - send Saw2 til 2004 jffs-"" I * 9H| III mi -t '|fln * W

-

/r


' 1 ,*V*v'V

.t ’ ‘ V' ' fl! 1"J ”45 $ RSili| ii® TjEj Ikj | I §@ll rjA •. * ’»V.I < • «•'/•- yv;„V:'

||lP|| I

-v IfJ IJl^f| t • • *y mééb . •» ‘"w Sfe }, /* WT^^Pt \~J& t-'

7- S$S f " ,/v-f vvv>-, fSsFII *« «pK . .» ,i|gs

i. li* * p'-. Z% f

' i ,Vv \I “1 ? ft.- •~ \ f

i ’Pr Wim * *% , JfiMHjBBBB Sg 3|4?jj i «11 fe,i

|||p

%A 2 Kap' “*Ä' ,S ®jp|% -f(

*' J

' ;J„} ..

"

'•

’ *“ Ef£

”g

’f||

WS

BS ?

øH'mgg* WF&ØSP

*

*1-

/

‘Wim HL 'B? v- :SFISå fff K HL, 11 g-1 -S ' -|P W ” |||f!. laj&ljljf; .y1' /yb ii .: S U SSK^^BBSbJ'1 5

1 q* W" «å

, $ H' Kfe w ; ®11 Æ» \Wz&li&åwM

%

•' Vi jl * ?|

? it"

r

s

fy

,

H

«

.

M '• f

iKjJ

Aj# fMil <L

’’"

v

o

,

\

, \ wStmmglt 'f> * jCi Hy*'"' ” " ’ '

f

flBPQHgcw, HH -«ot mwK .’ ii-^' ' " |

v.f * mMÉ '* CÄ;-

\

' HpljiljlgP5-

i§L v

j

_

j Trfj BROp! . ‘ *

t . ,‘v,

*• o [ 54 NATT&DAG / MAI

dens animasjonsfilmskapere er så forn øyd med dette konseptet at de glemmer alt annet. Kan ikke noen begynne å konsentrere seg om å fortelle historier igjen? Rødhefte og u/ven er en lett omskriving av vårt alles kjære eventyr. Malen ovenfor følges slavisk. Det hele foregår ien skog. Underlige ting skjer. Det ser ut som noen systematisk saboterer alle kakeog snacksprodusenter i skogen, for å skaffe seg monopol som leverandor av godsaker. Til slutt er det bare bestemora til Rødhette

Emily Watson # # Jeg gikk lei av Nick Cave __ og hans evige romanti1 sering av menneskers plutselige og meningsfylte død for ca ti år siden, som en følge av den „Where The Wild Roses Grow”sangen han gjorde med Kylie Minogue. Den var jo litt artig med en gang, men det betød slutten på min generelle beundring for Cave og hans gammeltestamentlige tekstunivers. Jeg registrerer at han holder på, og stadig får positiv omtale, men jeg har mistet in-

igjen. Får gangsteren tak i oppskriftene hennes, vil ikke verden stå til påske. Vi følger Rødhette (Hathaway), Bestemor (Close) og noen andre raringer gjennom en dag i skogen. Rødhette, Bestemor, en bøs journalist og en østerriksk jodletjukkas beskriver hver sin versjon av dagens hendelser. Historien er enkel; dermed faller en såpass tungvint fortellermåte uheldig ut. I tillegg er ikke gagsene mer enn middels morsomme Man hur forsokt a bote på dette ved å legge inn noen hip hop-referanser, littghettohumor og en bestemor som kjører snowboard. Men for oss nordmenn, et

teressen. Nei vent, “Nobody’s Baby" er jo kjempefin. Ja ja, han har i hvert fall skrevet manus til denne filmen, den foregår i Australia på slutten av attenhundretallet, og et menneskeliv er ikke verdt stort. En snut skal fange en skurkebande ved hjelp av et djevelsk renkespill, de plyndrer og voldtar og gjemmer seg oppi fjellet Den er forferdelig voldelig. Just da en fyr ble pisket halvt ihjel på lerretet, rakk jeg å tenke på at det vur |o het j-rgsa Mel Gibsonsfilm om Jesus. Det er en liten sal i sjuendeetasje i Kvadraturen. Ved siden av meg satt en filmkritiker som var så opptatt av åta notater, at han nesten ikke hadde tid til å se filmen. Det ble litt for mye for meg. Jeg hadde bare ikke noe lyst til åse at Emily Watson ble voldtatt akkurat den dagen, så jeg bestemte meg for å gå. Men da jeg skulle smekke døra etter meg tok vinden tak, og den smalt igjen med et brak. De andre som satt der må jo ha trodd at jeg var dritsur. Jeg følte meg misforstått. Jeg var bare litt sur. Ivar Winther

— L SCARY MOVIE 4 Reg/'.- David Zucker / rollene: Anna Faris, Regina Hall, Charlie Sheen, Leslie Nielsen 1 Jeg har sagt det før, men ’/ : det kan ikke gjentas for \ s, ofte: Promping bør ikke t-J'l fforekomme på film. Denne filmen i*. er promp hele veien til Kabelvåg. ' / * ' Ja, det er til og med diaré, deJformer te endetarmsåpninger, urin . rett i fleisen. Ei gammal røy blir \ vasket med en svamp som surk|flj|t Vf""w "

Vj;' Ä|. ililf|. Af9 ?

THE PROPOSITION Regi: John Hillcoat I rollene: Tom Budge, Guy Pearce,

Myh res Nårjeg blir seksogseksti, utgjør ikke spinnville friskusgamlinger noe overraskelsesmoment. Muligens er filmen gøyal for barna. Men disse vil ikke få med seg noen av referansene, som mange av poengene er basert på. Filmen sliter dermed også med det samme som partiet Høyre. Den faller mellom to stoler; for treig for de voksne, for nerdete for barna.. Marius Lien

Wj£

«St , '

vokste sidekicket til en av hovedkarakterene. Ringer det noen bjeller? Det kan se ut som om all ver-

1 I

ler i lunkent menneskepiss. Folk går mann av huse for å se kiss och bajs, denne har gått så det suser borti Statene. Jeg klarer ikke å mobilisere de helt store følelsene, men filmen er egentlig en skuffelse. Den er laget av David Zucker som for første gang på årevis har teamet opp med sin gamle makker Jim Abrahams. Disse to er folka bak oppvekstklassikere som Hjelp vi flyr, Naked Gun og Top Secret, hvilket jo vil si at de regelrett har funnet opp sjangerlandskapet vi her beveger oss i. Eller, som vi burde ha beveget oss i. For det er lite som når opp til nevnte filmers mix av parodi, populærkulturelle pek, tradisjonell slapstick og mer, ehem, intelligent humor. Her setter de bare promping til ulike settinger vi kjenner fra kontemporær film som The Grudge, Saw, Million Dollar Baby, Brokeback Mountain og Klodenes kamp. Dr. Phil og han Chingy er med. Sludder fra ende til annen. Filmen er (naturligvis) svært homofobisk, på grensen til det jeg vil anta er sårende, og har (naturligvis) en spøk-hyppighet på linje med menneskets hjertefrekvens. Denne enorme mengde gags sørger imidlertid for at det tidvis dukker opp severdige ting. Jeg liker blant annet en scene med et elektrisk billåssystem og filmens versjon av Tom Cruises dypt urovekkende sofahopping hos Oprah. Dessuten var det flott åse igjen Leslie Nielsen, da. Få er større begavelser i det å se ubegavet ut enn ham. Nils Anker

DCCT niflflinm Itå

-Ä- . J Jk n

vÄt ' £ 'lsPclfll

;¥ÄB WiBTHER Grizzly Man Regi: Werner Herzog Naturens forakt for mennesket. Slipp Jimmy fri Regi: Christopher Nielsen Heroinforviklingar. Frozen Land Regi: Aku Louhimies Finsk tristesse. Bare sorgen her. Ren misantropi. Vodka og skytevåpen. Tusen års kulde. Bare ågi opp.

TRISTAN + ISOLDE Regi-.Kevin Reynolds I rollene: James Franco, Sophia Myles I # # i Regissør Reynolds gjør som Baz Luhrmann ___ gjorde med Romeo og Julie: slenger på et plusstegn mellom navnene, caster noen pene Hollywood-tenåringer og prøver å lage hispsterversjon av en klassisk kjærlighetshistorie. Men det går ikke helt som planlagt.

VEIEN TIL GUANTANAMO Regi: Michael Winterbottom / rollene: Shafiq Rasul, Arfan Usman, Ruhel Ahmed q q Michael Winterbottom .. har klart det umulige. Han har blitt superstjerne og allround wonderboy av å lage dødsens alvorlige, politisk brennhete dokumentarer. Filmer som gjerne er totalt blottet for humor; de er radikale, rett på sak, og ofte svært ubehagelige. Winterbottoms status er vel fortjent. Den kommer til å bli ytterligere sementert av The Road to Guantanamo. Dette er kruttsterkt og smertefullt, en gjennomført fysisk filmopplevelse. Filmen fikk Sølvbjørnen for beste regi, og kommer til å raske med seg mye annet på sin vei. Filmen forteller den etter hvert velkjente historien om “The Tipton Three”, de tre engelske guttene som ble holdt i fangenskap av britisk-amerikanske styrker uten lov og dom i nærmere tre år. TTT var egentlig fire. De drar fra Tipton i Birmingham til

Legenden er det ikke noe galt med. Den er nydelig og trist, akkurat slik det skal være. Tristan og Isolde er det unge elskende paret som aldri kan få hverandre. Han er sin konges beste kriger og trofaste tjener, hun er kongens hustru og giftet bort til ham for å beholde freden mellom Irland og England. De velger å følge sin plikt og undertrykke følelsene, men er hjelpeløsttiltrukket hverandre. En slik storslått tragedie fortjener å bli fortalt med innlevelse og stil, noe Wagner beviste i sin tid med en solid germansk show off-opera. Jeg hadde foretrukket å høre på hans syngende valkyrier på full styrke fremfor å måtte gjennomleve denne tamme riverdance-versjonen. Dette er nemlig lett på tå med lyse sekkepiper og barføtte kvinner langs stranden. I krigsscenene slår musikken om til å høres ut som soundtracket til dataspillet Age of The Empires 3. Det hjelper heller ikke at det er umulig å skille heltene fra fiendene. Alle går rundt med de samme brune tunikaene og det lange fettede håret. I det hele tatt klarte jeg ikke å engasjere meg i denne filmen, kanskje fordi James Franco som Tristan, sist sett i en helt lik rolle i Spiderman bare har ett eneste utrykk på repertoaret: dirrende tårevåte øyne med nedoverøyenbryn og en haivåpen munn i kjærlighetsagoni. Hvorfor han plutselig begynner å glise når han får kjørt et sverd i inn hjertet og skjærer hodet av en annen fyr, er meg en gåte. Smakløst er det i hvert fall, og jeg skjønner ikke hvorfor Reynolds bare ikke ga opp etter Waterworld en gang midt på nittitallet. Siri Færden

sine foreldres hjemland Pakistan, der den ene skal gifte seg. I Pakistan bestemmer de seg for å dra til Afghanistan, for å hjelpe en utarmet befolkning, og for å få seg en spennende opplevelse. Et ganske naivt prosjekt. Mens de er i Afghanistan begynner bombene å falle. En av guttene försvinner, de andre tre blir arrestert og etter hvert sendt til Guantanamo-basen. Her blir de systematisk torturert i måned etter måned, og til slutt tilstår de “förbrytelser” de aldri har begått. Filmen har fått betegnelsen doku-drama. Den består delvis av intervjuer med guttene som opplevde marerittet, delvis blir deres historie fortalt som fiksjonsfortelling. Uroen er til stede fra sekund én. Musikken er faretruende og intens. Kamera befinner seg aldri mer enn et par meter unna hovedpersonene, og det er i konstant bevegelse. Når guttene får seg en på trynet, virker det som om noen smekker til kamera også; det går rett i kroppen på en. Mange av scenene er totalt absurde. Under tortur tvinges guttene til å svare på spørsmål som "Hvor er Osama bin Laden” og “HvagjordeduiKandahariaugust 2000"; altså et tidspunkt da de alle befant seg hjemme i Birmingham. I tillegg er filmen en interessant studie av krigens språk. Opptak av Bush og Rumsfeld, som briljerer med sin velkjente westernterminologi, er klippet inn. I tillegg er man vitne til hvordan guttene, gjennom soldatene og forhørernes språk, gjøres til gjenstander som skal passe inn i krigshissernes verdensbilde. Det er svært skremmende. Jeg und-res, hvordan skal man forklare dette for fremtidens generasjoner? Marius Lien

)


- Gud tror på meg. Paven også, for den saks skyld. La oss prøve en annen vinkel på det spørsmålet. Vi feiret nettopp påske. Hva skjedde egentlig med Jesus? Sto han egent lig opp? - Han døde på korset. Det kan jeg attestere. Men hva som skjedde etter det, får du konsul tere med de bøkene som er gitt deg. Jeg har taushetsplikt.

Bk_ Hpi :

BÉpWSH9(ifl| i|BLj||jU|ji|BM»M»

Wk w*

Æ

cTöl Kom igjen, da, dropp en bombe. Gjør det litt spennende for leserne våres. Hva skjedde egentlig med Kurt Cobain, Biggie og Tupac? Var det en konspirasjon eller var det den tøyta Courtney Cox-Arquette som poppa dem, alle sammen? - Taushetsplikt, taushetsplikt, taushetsplikt. Men OK da, litt kan jeg si. FBI, CIA, Regjeringa, eller andre vage konpiratoriske størrelser had de ikke det minste med noen av de dødsfal lene der å gjøre. Og han Shakur er dau som en sild, la oss i det minste rydde én myte unna her.

.JlfjpPi^ Har du noe syn på abort?

. iJfp Jr*i"-:

*

\

'' • *sr*Cg

- Det er et følsomt tema. Jeg tror begge si dene av den debatten der burde rope litt la vere. Og lytte litt mer. På seg seiv og på hver andre. öj[öl Ha ha. Døden er pro-life. Kommer hunder til himmelen? - Jeg styrer ikke med dyr, det er noen an dres felt.

v] møter mannen med ljåen ig tjukkas. Denne I forrige måned: En, vennlig, men ubetydelig 1 alle som en. måned: Et scoop! Før eller senere møter vi ham, ha El&0 presenterer: Rendezvous med Døden! tti Hva skjer når du dør? Får alle andre evig *C?I |iv? - Me die? That’s un-possible! Ha ha. Det var bare noe jeg så på TV her om dagen. Øh ... jeg har blitt bedt om å ikke prate om det. Det er fryktelig sensitivt. Og ikke så rent lite komplisert. Dere ville ikke forstått det. Ja, særlig. Det der er den dummeste unnskyldningen jeg hører. “Jeg kan ikke svare på spørsmålet ditt, for du er for dum til å skjønne svaret.” Hersketeknikker, ass! Det er sånn som Erling Fossen driver med. Kom igjen nå, svar på spørsmålet. Finnes det et liv etter døden?

meste av det må være så e BRÅKETE, nå til dags i allfall. Jeg er jo en ganske sindig fyr, rent personlig. Synes dere ikke det? oAo Ja, du er som en lunken, stillferdig og UlJ ekstremt illeluktende fis. Har du varit med en kille? -Jeg sier som Edith Carlmar: “Døden er et kjærtegn.” Ooh, tøft comeback gammer’n! De femti LiLI år gamle populærkulturelle referansene sitter løst i dag. Er du egentlig et skummelt beinrangel, eller en søt liten gothjente, sånn som i den tegneserien “Sandman”?

- Du. Jeg kødder ikke med deg. Hvis det i det hele tatt hadde vært fysisk mulig for hjernen din å forstå svaret på det spørsmålet, ville den rett og slett implodert av kunnskapstyngden. Menneskets forstand, menneskets sjel, er for sart for slikt.

- Hva som er under denne kappen - det vet ingen. Og nei, du får ikke titte under. Ikke nå. Kanskje senere. Når timen har kommet,

Skal vi kælke deg her og nå? Fuck you U p man? - Ikke frist meg. Jeg er en sindig fyr, men du beveger deg i farlig farvann.

shit, nå bærer det rett i spjælet, men det gikk jo bra, og jeg var litt stolt etterpå, skal inn rømme det. På fransk sier man “le petit mort” om at en kjerring kommer. Da er det spetakkel-time. Ooh, slikk me,g mister

»i

>jöl La oss bryte håndbak.

oAo Jeg sleika en dame så lenge og grundig at hun kom så hardt at hun besvimte. På hytta. Jeg ble bekymret først, og tenkte

Natt&Dag-tryne! Jeg har løst peil på å slikke fitte. Kanskje, hvis du var litt mindre dust, så

- Hvem tror du jeg er? Idar Vollvik?!? Ha ha. Ja, sånn omtrent. i»

kunne du bare slikka alle damene til de kre perte i munnen din? Og døde lykkelige? - Jeg kan se to grunner til at du stiller dette spørsmålet: For det første vil du skryte av at du er flink til å utføre oralsex. For det andre vil

tti La oss snakke om noe mer hyggelig. SZJ Hva gjør du på fritiden? Spiller du sjakk? - Har prøvd. Ikke helt mitt spill. Foretrekker bridge. Det er mer sosialt.

du brife med Cupido-fransken din. Jeg vet ikke hva som er mest ynkelig. Hm. Likevel er det verdt å tenke over forslaget.

tti Liker du musikk, da? For eksempel deS2j ath metal.

l*s?.l en kvinnelig kollega, så vi menn kunne bli, hah, ridd over i evigheten, for å si det litt

-Jeg hører på alt mulig, litt av hvert. Hører mye på radioen. Den nye til Marit Larsen er jo fin, for å nevne noe. Nei, jeg hører på alt, jeg. Kanskje ikke så mye sånn voldsom rock. Eller techno. Jeg liker ting med litt enkle melodier, som man kan nynne til.

sprekt? - Det er en tanke, men jeg kan se for meg visse komplikasjoner i begge tilfeller. Det er sikkert ikke så gøy for den som blir etterlatt, både sjalu og full av sorg på en gang.

liker ideen. Kanskje du burde få deg

tti så du heller mer mot “Jag Vill Tacka TTM LiVet” enn mot “Killed By Death”? - Ja. Men det er jo smigrende med oppmerksomhet. Jeg har merket meg at mange musikere skriver om meg. Bare så synd at det '

Du synes vel sikkert det er grisefett når det er folkemord og sultkatastrofer og sånn, for da blir det jo mindre å gjøre for deg? - Det der er en misforståelse. Jeg flyr ikke omkring og dreper folk, jeg bare sanker sje-

lene deres etterpå. Jeg forårsaker ikke døden. Jeg er døden. TTS\ Hah! Det du egentlig sier er at du er en JiUsøplemann! Du kommer grytidlig om morgenen og plukker opp all dritten etter oss. - Det heter søppelmann. Men det er også en måte å se det på, ja. Jeg er uansett bare en arbeider. Jeg gjør jobben min. Så får det være opp til dere dødelige å filosofere rundt den. Det bryr ikke meg. - - Hva vil du si til folk som vil begå selvSZJ mord? - De ser kanskje litt for mye på TV? Selvmord egner seg best på avstand. Det blir gode historier av det, men det ødelegger jo veldig for de etterlatte, da. Det er ikke så fryk telig stas å være mamma når ungen din tar li vet av seg. Hva er greia med den ljåen din? Det ser ut som Slipknot-merch, jo. - Hva er “Slipknot-merch” for noe? Det er en gammel og tradisjonsrik jobb. Enkelte, tja, vi kan vel kalle dem regalier, kan nok fremstå som litt pussige, noe foreldet. Men de følger med jobben. Hei, nå blir det faen meg bråk. Du kom ''' og hentet mora til en venninne av oss altfor tidlig, hun var jo bare barnet. Det var et sjokk for henne, og hele puberteten ble fuc ka. Hvorfor gjorde du det, Mr. Cool med hele den forpulte hyrde-looken din? “Jaa, se på meg, jeg er veldig skummel, bøøø!” Du har så jævla trøbbel akkurat nå, kammerat. - Det er som sagt ikke jeg som bestemmer hvem som skal hentes. Men det der var faktisk en bommert. Jeg beklager virkelig. Jeg tok feil av moren til venninna di og en ensom gam mel dame som hadde vondt i beina, og som nesten aldri fikk besøk. Hvor gammel er du? TI7 - Jeg er gammel som tidenes morgen. Altså 5000 år før Kristus. Det vil si 7000 år,

Hender det at du blir lei av jobben? - Ikke lei akkurat. Ingen dag er lik i min bransje. Men jeg har gode og dårlige dager, jeg som alle andre. De dårlige tar jeg på ruti nen. Jeg er jo ikke noen nybegynner heller. - - Blir du ikke litt avstumpet og følelseskald i lengden? - Følelser er et litt abstrakt begrep for meg. Jeg er slettes ingen kald fisk. Men den men neskelige formen for empati, slik det defineres nå til dags ... å la seg trekke ned med lidelsen, for å parafrasere Nietzsche ... den ligger hel digvis ikke for meg. Og kunne heller aldri kombineres med denne jobben. OK, mister jeg-leser-døde-tyske-filosoJlUfer. Hva har du på nattbordet? Thomas Manns Døden i Venedig, Agatha Christies Døden på Orientekspressen eller Ingvar Ambjørnsens Døden på Oslo S? - Nattbord? Jeg sover aldri. “Sleep is the cousin of death”, var det vel noen som sa. Men han Mann var, og er fortsatt, kraftig over vurdert. Agatha Christie var en ringrev på intri ger, men skrev som en gås. Og Ambjørnsen ... vel, dette ble som å velge mellom pest og ko lera. Ja, god idé! Hva er din favoritt; SZJSvartedauen, Asiasyken eller Fugleinfluensaen? - Favoritt og favoritt. De hadde i hvert fall bedre navn før, disse sykdommene. Svartedauen har en flott klang. Eller kanskje det bare er min egen forfengelighet som snak ker her. Fugleinfluensa klinger godt på eng elsk; “the bird flu” låter jo som om fuglen fløy. Et poetisk lite bilde på livsløpet, om du vil. Finnes det bæsj etter døden? Ill

- For et udelikat spørsmål. Du vet hva som skjer med tarmene dine når kroppen går i oppløsning? De går i oppløsning så klart, de også. Hvordan tror du det lukter? Jeg er jo vant med det, da. Det er den mest naturlige ting i verden. Like naturlig som døden. ~r~r\ M-hm! Noen sier at vi i Vesten har et altfor lite naturlig forhold til døden, og heller burde gjøre sånn som i Latin-Amerika, danse cumbia, drikke tequila og spise peyote på mormors grav og sånn. Før dødsangsten kveler oss alle. Hva synes du? - Jeg krever hverken at dere frykter meg el ler at dere feirer meg, men dere er uansett nødt til å forholde dere til meg. Hvordan, er opp til dere. Men rent generelt er det aldri lurt å gå for langt, hverken den ene veien eller den andre. Den gyldne middelvei er nok lettere å leve med i lengden.

pluss minus. Hæ? Kristen tidsregning? Tror du på JIU Gud og paven og den dritten der? NATT&DAG / MAI 55 ]


De jotbiblioteket

m"""M,l,l' n""'"''' '»« «-'

-

2006

o

i

5° 2394^ i

*

m

5^4

AW

MI

y \<)*

.

E

>*£ - VW i MasfMisK -V ' '• er wmi(j fi—-- • '

Profile for NATT&DAG

2006-5  

2006-5  

Profile for nattogdag