Page 1

1

Depotbiblioteket

IIII III lill H040 15 606

i 48 timer, Tallinn Østkantfolk T

**

.

sjø* ?

K

KSå </, < %&

— *“ ' "~

vl na[ 1811

wmmjW

«»•:• *£

>; ;t;-. :<.

..,m--.... Vårmote

I'

mh! *^<

,- ' . 4|pp; -,. .», r J|B

i!

Ȁt, * -.

;j . -^_

t

""** ir ijr

j^w1

i

|

||f n os momentum Tidens BnJ 1 II9LU 04 - maansinouide «!iffffmflffKfffffl


J< .

?.tlrt"'

,

WMI

v1

-

S

IS»

lipHHI Æ

-

.

"•

'

fl ' ’ ~

,

' pSÉfl > - 1

»bbmmbi

Srii ’

r

JM : fp. m*Wø V-

5 - * '

»««


E o o E sz 5 5 5

-

§BL JjU

a^' : 'W? Jp^

»+<* 't^jgk

>? '-/'. v-

Tanktopp 98,-

ajWP m Hiiiiiii .«V

/; S\

,? - ' ,vä^É>;<

’^-5m >

# --«ÆV* ‘

/

v

': n1"’ 'r* f ’«' i

4f

,*^Ég.r’ trsr,V

r

..v§\

»

.,«" /

.*'/« >

'

l|

mliM aK$K--ifr‘

‘‘* s~mm^4 *-

it

.'.m\\:-

1 |||fe *P *i

«I

<T

’ -: \-;\' 'f^SUHHoUBri'-

$r i

1

q

#r »3M|w^^» .féffi^mBm:.‘JBbM&?


2% av Oslo Noen ganger lurer jeg på hvem denne blekka henven der seg til, er det kun Løkka og Grønland og et par tre brune høl av noen clubber som gjelder? Er alt som er vest for elva latterlig og uinteressant? Teller liksom ikke denne delen av byen i det hele tatt? Dere har en ar tikkel hvor dere snakker om disco i Oslo, menes det med det 2% av byen eller eksiste rer ikke andre locations oppi de snevre nerdehuene deres i Natt&Dag-redaksjonen? Det mest komiske av det hele er at av de omtalte Djs spiller samtlige på Dattera. Og hver gang er det en eller annen Bl-student eller vestkantklyse som har forvillet seg bort til området deres, som liksom ikke har rett til å vise seg der, som har lest om disse fantas tiske stedene deres i en riks avis og tror at han/hun bare kan komme sånn helt uten videre og trenge seg på revi ret deres. Man skulle tro at en avis som Natt&Dag var opptatt av mangfold og vari erte tilbud og hadde litt mer takhøyde enn to bydeler og tre clubber. Men den gang ei. Det er tydeligvis viktigere å please kompiser og de med samme status, smak og me ninger. Jeg skjønner at vi bor i et lite land og en liten hoved stad, for lignende gratisaviser i andre storbyer ekskluderer ikke bydeler og steder, stilret ninger, mennesketyper og musikksmak på samme landsbynerdnivå som dere i Natt&Dag. Jeg forventer meg et flåsete og sarkastisk svar i skikkelig Natt&Dag-ånd ...men tenk, tenk om dere re flekterte litt over det. Jeg kan gjerne være guide og vise dere rundt i de resterende 98% av Oslo by både natt og dag ... hvis dere tør da, Carl Fredrik Berg Osloborger Hei Carl! Det er pussig. For bare to-tre år siden fikk vi mengder med lignende brev. Men da var omkvedet at vi var en gjeng klysete rusmisbrukere som bare brydde oss om Hegdehaugsveien, dyre sne akers og twostep. Vi liker å tro at vi skriver om det som rører seg i utelivet, uavheng ig av bydeler og slikt. Tilfel digvis er det ikke så mange bra klubber på vestkanten for tiden. Trist, men sant. Sånt går gjerne litt i rykk og napp. Men med en gang de dukker opp igjen, kan du banne på at vi skal snike oss foran køen. Det er selvfølge lig en ørliten mulighet for at 4

NATT&DAG / MAI

vi ikke følger godt nok med også. Så vi tar gjerne imot ditt tilbud om en guidet tur. Hvis du plukker opp regningen, såklart. Klemz.

så sier vi både hjelpe, trøste og bære. Forøvrig er vi ikke helt sikre på eksakt hva du mener brutaliserer samfun net. Er det oralsex? Åge Aleksandersen? I så fall tar

Idol disaster How could Maria Haukaas

du skammelig feil. Sikter du derimot til vendinger som

-

Storeng be knocked out of the Idol song contest, i beyond my comprehention. Maria distinguished herself by displaying vibrance and artistry, she was the best of

revna og spetakkelknappen, skal vi i framtiden for sikkerhets skyld holde oss til velbrukte ogtrygge ord som “fitte”. Eks: “Din gamle fitte!”

O QIHri cn |jtPf| **• mMI Jau “J™11 ITIIiyfl5lllQUIllE ,, , . , . , , nar au 'y sl nar au l0V _

all the Idol contestants 2004. As for Trjne Gmngj Kana] 24 programleader who spent her time criticizing Maria, l’ll suggest that she consentrate on what she is paid for to do. Trine you do not have Maria talent or her looks, so stop being so pathetic. All of my fellow musician colieagues thinks that she is a fantastic

Kjære Herr Tungtvann

10. CUrOuOyS

young artist. All the best Maria, you got what it takes! Jazz singer and former DJ (overstrøket m/ blanco, red. anm.) Johnny Freyson

“Man skulle tro at en avis som latt&Dagvar opptatt av mang fold og varierte tilbud og hadde litt mertakhøyde enn to bydeler og tre clubber.” ad art. Er det rart samfunnet blir brutalisert ved å lese dette utdraget fra et intervju med musikk-kritikeren fra Idol Thomas Strezlecki: “Men når du går ned på en jente, liker du best å smake litt på revna først, eller gyver du bare løs på spetakkel-knappen med det samme? - Jeg er ikke spesielt origi nal, og gjør det som må til, verken mer eller mindre. Jeg trykker på de rette knappene med en gang, som i Åge Aleksandersens “Hymne til de mørke soverom”.” Hvis dette er trenden blant ungdommens språkbruk idag - så sier jeg “Hjelpe og trøste”. Politikerne kan bare slutte å nevne ordet Bære kraftig utvikling. Vi har allerede vært i det psykisk underutviklede sam funnet altfor lenge. Og det ser ikke ut til å bli noen lysning. Ja, ja, kanskje like greit at det går mot pensjonsalderen. Hilsen Borni Hei, Borni. Hvis du synes samfunnet blir brutalisert av å lese dette ut draget fra et intervju med musikk-kritikeren fra Idol Thomas Strzelecki, er det jo litt pussig at du insisterer på at vi skal trykke akkurat det te utdraget en gang til. Og hvis uttrykk som bærekraftig utvikling og “det psykisk underutviklede samfunnet” er trenden blant de som går mot pensjonsalderen idag,

kastet deg inni den rasende engasjerende "kvinnesyn i hip-hop" debatten i siste nr av Natt&Dag. Vi oppdaget øy eblikkelig at dette er et tema du har satt deg grundig inn i. Argumentasjon som ledet til din konklusjon om at akade mikerjenter trenger å få seg et pul, imponerte stort. Vi lærte mye av argumenta sjonsrekken du fremførte, og har nå øvd og øvd for å kom me med et svar som yter ditt innspill rettferdighet (kom gjerne med konstruktiv kri tikk på neste kollokviel): " Du kan da ikke legge skyiden på fotografen for at Jørgl har pikksugetrut på forsiden av Natt&Dag! Per Heimly er kanskje litt drøy, men det får heller være ... Er det forresten rart man får bondeanger om man våkner opp hjemme hos Jørgl? Aka demiker eller ei. Ikke bare at han er så stygg at han kun får pult pga sin kjendistatus, han har faen ikke lest en bok engang! Og når det gjelder videoene: Etter at Jørgl har hatt gjentatte opplevelser med at siste erobring ved morgengry har løpt i frykt og avsky og skyldt på Rohypno len, har vi stor förståelse for at han tyr til videoinnspilling for å omgås søte jenter". Sånn, det var det vi hadde lært. La oss nå rydde opp i diverse misforståelser: * Jenter danser for å ha det gøy, ikke for å vise et stand punkt. Det er musikken, ikke teksten, som står i sentrum på dansegulvet. Ikke skjønner vi hva de fleste dancehall ar tister sier heller, og vi gir re gelrett faen. * Vi syntes også de beste og mest harry rapperne er mor somme. Men det er rap, ikke livsvisdom. Det er her vi er uenige med mange norske rappere. * Tro det eller ei; vi kan også sette pris på synet av en pen, halvnaken dame. Men vide oer som minner om en ama tørmessig hjemmefilmet, jugoslavisk kontaktannonse (jamfør “Hold Kjæft” vide oen) kan dere spare oss for. Dumme folk har alltid provo sert oss kvinnelige akademi kere. Idiotiske uttalelser av den typen du presterte å lire ut av deg gir oss lyst til å på føre fysisk skade. Vi gir faen i om vi hadde fått grisebank i en konfrontasjon. Så lenge vi sitter igjen med et par hånd fuller hår, litt skitten nord norsk hud under neglene og minnet om et realt spark i ballene er vi strålende for nøyde! Med forbehold om Hypo tetiskDeduktivMetode, Blindern DancehalIQueens

A

Q|*g||

Tungtvann far S3 hatten passer

Nå er de blitt bra

14. momentum 1E. Uärmote

Omslagsfoto: Nils Vik

Sånn kan det se ut

20.48 timer i Tallinn

35. Skiver

Alt du trenger

Prince, Morrissey, Patti Smith - aner vi et mønster?

25. Tidens Ond Jentebukser og mannsroller

42. Spill

2E. Konsert

Aslak fra Gatas Parlament snakker om livet

Focolift spiller faktisk på Kampen Bistro 6. mai

43. lilm Mens Snoop Dogg lever det

27. Klubb Mai er også tiden for kjellere

28. metesteder

47. g| og vj muter Erna Solberg Stem, stem så får du en klem

Pass opp for kondens

32. Teoter/kunst Begge deler kan sies å speile virkeligheten, har vi hørt.

Sjefredaktør Audun Vinger Redaksjonssjef Nils Anker

Sindre Olsson Tove Sivertsen Nils Vik

Illustrasjon Heidi Grønvold

Art direction Petter Baggerud Frode Lia

Daglig leder Geir Eikenes

Klubb-/kunstredaktør Peter Amdam

Salgssjef

Teaterredaktør Bjarne Robberstad

Markedskonsulent Kjersti Hole

Traffic

Økonomi

Maja Waage

Synopus AS

Skribenter

Utgiver

Marit Andersen

Natt&Dag Forlag AS

Martin Bjørnersen Olav Brekke Mathisen

Trykk

Snorre Bryne Gaute Drevdal John Erik Frydenlund Ole-Martin Ihle Malin Johansen Tommie Jönsson Miriam Lund Knapstad Line Midtsjø Gisle Normann Melhus Sindre Olsson

Bjørn Aune

BT Trykk Scanning Lito Design

Opplag 86 000 eksemplarer Redaksjonen tar ikke ansvar for ubestilt materiell.

Natt&Dag Oslo Akersbakken 10 0172 Oslo Telefon: 23 32 66 66 Telefaks: 23 32 66 50 redaksjon@nattogdag.no www.nattogdag.no Natt&Dag Bergen Bryggen 31 5003 Bergen Telefon: 55 31 44 35 Telefaks: 55 32 87 55 bergen@nattogdag.no Natt&Dag Trondheim Søndregt. 25 Postboks 2543 7414 Trondheim Telefon: 73 52 70 55 Telefaks: 73 52 70 57 trondheim@nattogdag.no ISSN: 0805-0538 Nöjesguiden (Stockholm, Göteborg, Malmö/Lund) Box 1390, 111 93 Stockholm Sverige red@nojesguiden.se

Gro Skorpen Ivar Winther Torgrim Øyre

medianojrjh

Fotografer Buenos Aires Petter Baggerud Ivan Brodey Mari Hovden Tommie Jönsson Alexander Kaiyambakis Rune Kongsro Sebastian Ludvigsen Johanne Nordby Wernøe

Natt&Dag er en del av Medi aNorth-gruppen Media North Group Oy Lilla Robertsgatan 1-3 FIN-00130 HELSINKI Finnland Tel: +358-424 7251 Fax: +358-9-640 030


<: § 5 gi

cp f £ TC a

SjgHL |rfp t&Jk BUf •®| 17. mai-antrekket får du hos oss Ö hugo • hugo boss • armani jeans • lacoste • bruuns bazaar • duffer • filipa k Q juicy couture • paul & joe • bruuns bazaar • sportmax code • custo

Ferner Jacobsen ' ' underetasjen$


;7'C i ; .., /,i;'i j I J| JMl 1JL \ %' jt?' | g||i i ‘

*

v”? *V»’*-'*

« o»' * *

*/‘# ‘ I

JHrøfe' : im m ÆHBBBaBHBmKBBBmBm ** \V $' v /* < * *Wi I^9h9h^bb|M .- : ' ‘'- './‘V' • ' • .; ">l\k

jnbs isL. > :‘& :1L w o

. ÆBt&i-V'

:

.mMÉII

$ 7

Hk.VwJ'

ib

-tate.

1

B

I

SIÉrø 'W 'iBlrfffl ."

'

I|1bMbIÉ.‘«:

g| f

. Mr

.

; 1 H

:

HV

Jjjst bÆL^

«V >lrÆ|HHv * äS® 6 tKÉB

-—

_.

--~ -

--—

-

w W ÄP'

; . \'/ ;.' . ; &. Brnm i f f 1 -#

• •'~- .

_£.c*”i^1mx '-

TEKST MARIT ANDERSEN FOTO SEBASTIAN LUDVIGSEN FOTOASSISTENT LENE ØRMEN TAKK TIL MOTOMANIA V/ HUGH HVA KAN VI FORTELLE DEG om Kleen Cut? Han er ikke i familie med Short Cut. Han liker cleane damer med cleane vaner, og til tross for en noe uryddig tannstilling har damene sans for ham også. Og i disse trange tider ser det faktisk ut til å bli major label-utgivelse på Sørum-gutten. Ikke et øyeblikk for tidlig. Det er nemlig mange som mener han er Norges flinkeste rapper. - Jeg er selvfølgelig helt enig i det. Jeg synes det burde være innstillingen til alle rappere. Men jeg hører helt klart mest fra de som synes jeg er Norges dårligste. På nettet og sånn, der er jeg ikke så populær. Jeg er for “jiggy”! Det uttrykket var ikke kult da Will Smith sa det engang, og det er jo bortimot det verste man kan være i norsk hiphop. Hans første singel, “Hands up”, er en svært lite norsk-klingende affære med en elegant og puppetett video. Videoen er Kleens måte å markedsføre seg seiv på. For hva gjør du når du veit du har skills, men mangler plåtekontrakt? Du sitter ikke med Astros-capen i hånda i hvert fall. Nei da, du tar sparepengene dine og

6

.C

|Ä«rs bHHF v|HRl|| * iflB \% '\r.%v' »fl *&i4jHfag||<3 *J>Sjr\ ,«BBMW . '7

'f

/ i

Hi.f

'

:HftL

.•

„•"-•-•

' " :' " . ' L n^‘*fr

gode støttespilleres tillitsfulle bidrag, samler sammen kompisene dine samt en haug med fine damer, hyrer stjerneregissør Ray Kay, og lager video. Men går denne pakka hjem hos Ola ”Tungtvann og Side Brok” Nordmann? - Jeg tror mange av de som liker amerikansk rap vil sette pris på at det kommer noe liknende fra Norge. Det er mange som har spurt meg om hvorfor norsk hiphop høres så rart ut, og jeg skjønner ikke helt greia. Jeg hører kun på ame rikansk hiphop, og da er det naturlig at jeg lager sånn musikk som jeg liker. Det var mye fram og tilbake før vi valgte “Hands Up”, fordi den er veldig amerikansk, veldig minimalistisk og har ikke så mye melodi. Det var litt derfor også, for at jeg skal skille meg litt ut. Forhåpentligvis hører man ikke at det er norsk engang. Første gang vi hørte Kleen Cut på ordentlig var på gla’-låta “Glammalife” i 2000 sammen med kompisene i Paperboys og Mad Con. Deretter hjalp han til på Paperboys’ første singel “Movin’ Up”, og ble med Diaz på turné og på den myteomspunnede låta Stikking. Du føler ikke at du fått et sidekick-stempel? - Nei, ikke i det hele tatt. Jeg er ikke akkurat den første i hiphop som har begynt med å være “featuring”-artist. Det er sånn de fleste kommer seg oppover, bare se på for eksempel Fabulous. Jeg tror det bare er bra å få etablert

.- _ - i

'• - • . ' .-

et navn, at folk ser ansiktet mitt. Dessuten er ikke musikken min så veldig lik de jeg har gjort ting med heller. Apropos Fabulous, du likner jo litt på han, sånn utseendemessig. Og så høres du ut som han ene i Clipse. - Mener du det? Shit, nå blir Whimsical skuffa, det er han som liksom er Fabulous. Men faen, det var bittert da Malice kom. Han har stemmen min, lissom! Jeg vurderte å ta et alvorsord med han på Quarten. Jeg tenkte jeg kanskje kunne ordet en vikarordning eller noe. Sammenlikningen med Fabulous baseres først og fremst på garderoben. Kleen Cut er velourjoggedressenes Imelda Marcos, i hvert fall på en norsk skala. Han har også en tilsynelatende endeløs kolleksjon av svettebånd, baskettrøyer og baseballhatter. Se opp for denne gutten på “best kledd”-listene om en liten stund, når hiphop-jentene sitter i moteredaksjonene og Ari har brukt opp klesbudsjettet på husleie i New York. Du er litt av en moteløve? - Moteløven Kleen! Ja, det er en del av hiphop-greia som appellerer veldig til meg. Det hører med, synes jeg. Her er det veldig sånn “jeg trenger ikke gå i baggy jeans seiv om jeg liker hiphop”, men jeg skjønner ikke hvorfor det skal være så fremmed å gå med store klær når man digger den musikken. Da jeg be-

-«&Tw

--a.: * .

?^€;S a^roS£.a^u^fuicWigarffftiahwi*m^fc.-ij't:

W!

gynte å like hiphop synes jeg de gutta så kule ut. Jeg ville også være kul. Sånn er det blitt, Alle synes det er for mye reklame i The Source, men jeg kjøper Source for å se på rekla mene og følge med på hva som kommer. Hvor handler du? - Nå har jeg oppdaget E-bay! Størrelser er ikke noe problem, jeg kjøper alltid den største størrelsen uansett. Om sommeren går det mye i basketklær. Jeg er stor basketfan. Jeg spilte litt før og prøver fortsatt å følge med på NBA. Og det høres på albumet. Det kommer antakeligvis til å hete Rookie of the year. Favorittlag? -Jeg har alltid likt Portland Blazers og Lakers. Det går ikke an å ikke like Lakers, de vinner jo alt. Hva med Toronto Raptors? De heier jeg på. -Ja, Vince Carter, han er kul. Men er han kjekk? Nei, han har reggis! Sånn som ser ut som be legg på tennene, som Tom Cruise hadde. - Jeg burde også hatt reggis. Jeg føler at tennene mine glir mer og mer ut av plass. Men det er kanskje like greit å la være? Ja. - Reggis er per definisjon ikke særlig clean. Hør og se opp for “Hands Up” i nærmeste fram tid, og albumet "Rookie of the year” om en stund.

NATT&DAG / MAI m

m


• - .**•-•

_• • .•> •.:+ - •

•-•• : -Vv-

>-/ • ' . ' 1

• >.*.• > «:'y v.-',. :• \V; ..;.*'v jr./**;

£a;*

• '"/'. ": :-'o* .

<

'

*

my \ ' »i f - !

8

i «pr

-'i®®

i

c;

l.

.iA

\ * JjF‘

rymm ’-v-

ppp^ (|B' ,- '**•

'' , • -

?f . ‘

4

fc "V

*

"•, - : :

||pP®‘

.

f

v

( /

*K(i4lf,

TfliF r

- 8tejjy \'* ', -**3jÆMm

41, *

*

;'

r~' V;

l|lp iSÖJfej Ä 8 ’ W -». " '&''' ,$ £ 1 lg* mF Jf JBjæJm v Æ ' yf > **iMä ’'''« ' • r^': /£‘ "; ‘ •jlÉfel'^-,*'^JtiSHfiS-r'v - v - '.. -]S åk Jg ilBK ,ff #$Wjj||gp ÆSst^ jBft;~*v %k:-*? 8W “ 's ?. J


Under disken Natt&Eogs llfle tJadgaukpjide

lafEsr. harvi alleiddeddrt ddded fo<

parken og kose deg med en rykende fersk cri/stpun/r-fanzine mellom hendene. Digg! Er du ekstra interessert, kan det være vel verdt å merke seg at jentene som driver feministfanzinen Ovary Action tilbyr et tredvetalls forskjellige fanziner på release/klubbkveldene sine. Jentene bytter til seg morosaker i trykk fra hele verden, og tar seg kun betalt for kopikostnadene. Det koster liksom 7,- kroner eller noe. Neste Ovary Action finner sted på Potpurriet onsdag 4. juni. ANGELS SPEED EQUIPMENT Rathkesgt 7 Kundeprofil: Halvskumle rockabillygærninger, ingeniørvennene deres og raffe damer med motorsykkel. Han duden som jobber der nektet forresten to ynkelige krek å trekke over Visa-kortet når de så sårt trengte en øl på Teddy’s. Streiting-radar locked on target. Blader: Britiske og amerikanske blader som tar for seg teddyboykultur, biler, pin-ups, musikk og lowbrowkultur, som Velvet Collar, Car Culture De-Luxe Barracuda, Juxtapoz, Rolls & Pleads Tips: Er det på tide å kjøpe gave til søt jente, stikk innom Angel’s. Der finner du massevis med sånne søte små greier som jenter digger. Og siden du først er i nabolaget kan du jo stikke hodet inn døren ved siden av, og se på alle dyra hos Neseblod Records. NESEBLOD RECORDS Rathkesgt8 Kundeprofil: Butikknavnet er forholdsvis beskrivende for klientellet. Fører det meste innen bøker, t-shirts, posters, blader/zines, patches, buttons, CDer, LPer, 7”, kassetter og kunst fra punk, hardcore og metallens verden. Blader: Her selges blant annet restopplaget fra de første avisene til en av gærningene i Mayhem, og skumle folk kommer fra hele Europa for å kjøpe. Psykt. I sofaen på Neseblod records sitter også en ung ranglefant ved navn Tarjei og bedyrer at han skaffer gærne punkfanziner fra kompiser i Tyskland, som f. eks. Hell & Damnation og Gimme Danger. Send mail til sjakkmattdistribusjon@hotmail.com Tips: T-skjorter med røyklukt, 199 spenn.

..d-

~

1

UNIVERSITETSBIBLIOTEKET Blindern Kundeprofil: Lillesøstera di, og alle psykologi venninene hennes. De har fest på fredag, og du kan helt sikkert ta med deg noen venner og stikke innom. Blader: Med i overkant av 6600 titler er dette garantert den tyngste portalen til obskur les ning her i landet. Alt fra Donald Duck til viten skapelige magasiner som tar for seg siste nytt om tolkning av arameiske inskripsjoner finner du i hyllene på Blindern. Snik deg lydløst mellom reolene, som en mystisk ninja på hemmelig oppdrag, titt litt på jentene - de er i flertall, og åh, så søte. Har du en velsmurt fan tasi kan du fantasere at studiepoengene ren ner inn mens du står der med nesegrevet begravd i "Popular Scientist”, men det gjør de selvfølgelig ikke. Tips: Bruk handicap-toalettet, høyt rangert på www.dassvask.com (helt sant). MUSEUM FOR SAMTIDSKUNST Bankplassen 1, Kvadraturen Kundeprofil: Turister, nyskilte mid-50’s-kunst studenter, villfarne horer, azerbadjanske halli ker, gjespende skoleelever på ekskursjon, par på dårlig date og en og annen interessert dude. Blader: Oi, oi! Her finnes kanskje den flotteste bokhandelen i hele byen. Massevis av spennende bøker og blader, og nesten alle handler om nakne folk som skræver og griner. Veldig moro. Det lynende intelligente Canada/NewY ork-magasinet VICE, får du til og med gratis, På Narvesen tar de 127 kroner. Slå den! Top pen av isfjellet: Artforum, Butt Magazine, Émi gré, Everything, Index, K48, Kilimanjaro, Kutt, Loyal, Mars, Permanent Food, Purple, Purple Sexe, Relax, Re-magazine, Richardson, SexyMachinery, Site , Spoon, Tema Celeste, Uber see, Umélec International, Underground Production. Tips: Be noen av de snille folkene som jobber der om å anbefale deg noe. De har lest så mange kunstblekker at de bare zzapp! vet akkurat hva du er hypp på å glane i. Jentedoen har alltid dopapir og nyvasket ring.

'

[

.

. .k'"

" ' DEICHMANSKE BIBLIOTEK Henrik Ibsens gt 1 Kundeprofil: Ubarbert rask, folk du såvidt drar kjensel på bak ansiktshåret. Gamle skolekamerater. Metadon. Blader: Stort utvalg, flere tusen titler magasiner, blader, aviser om alt fra kunst til politikk. I likhet med biblioteket på Blindern kan du synse rundt her i ukevis uten å få med deg alt. Tenk deg hvordan det er å være bibliotekar? Deichmanske er veldig gode på utenlandske aviser, om du mestrer språket. Hei du, dette er jo faktisk ett brillefint sted for å komme i kontakt med innvandrere?! Stikk innom og slå av en prat! - Tell me man, what’s going down in Dar es Salaam nowadays? Tips: Det koster 5 spenn å bruke sentrums mest skitne toalett. Drikk lite. Les mye. SCORPIUS Toftes gate 25 Kundeprofil: Bønder, fjortiser og ufaglærte. En og annen streit fyr lusker innom for å kjøpe brukerutstyr “til et utdrikkingslag”. Schmoogemennesker fra nær og fjern. Folk som nyter røkelse, negldesign, tarotkort og astrologi. Blader: Mye litteratur på soppdyrking og lignende. Gjem det under sengen, så sparer du foreldrene dine for mye hodebry. High Times, Fat Freddys Cat, På Høy Tid, Gray Areas, Freak Brothers, sistnevnte kåret til årets festivallesestoff 2003, men hvilken festival er uviss ... Tips: Spør etter månedens anbefalte mekkeblekke. TIGER Henrik Ibsens Gate, vis a vis John Dee Kundeprofil: Hardcorekids og godhjerta indiefjes. Denne herlige platesjappa har masse bra greier. Tigers grunnlegger og daglige leder, Tor André Knudsen, gikk dessverre bort like før påske, men krefter i miljøet vil drive stedet videre i Tor Andrés ånd. Tiger fører blader som Heartattack, Maximum Rock’N’Roll, Magnet, Punk Planet, Okkupanten, Skyscraper, Status Tips: Sjekk ut Blood&Honour, norskprodusert artig liten sak med flotte illustrasjonerfra unge AD-spirer. Vel verdt spenna.

8 NATT&DAG / MAI I

a;’ a

"

TRONSMO BOKHANDEL Kristian Augustsgt 19 Kundeprofil: Pasienter med Aspergers syndrom, TinTin-fans, overbeviste antiamerikanister, unge dårer, nyfrelste fra Galtung-seminar og ellers oppegående folk stimer sammen inne på Tronsmo. Blader: Best på tegneserier. Både smalt og bredt fra det beste av både norsk, amerikansk, fransk, britisk og japansk tegneserielitteratur. Også stort utvalg i litteraturmagasiner fra fjern og nær, ymse undergrunnskultur, beatpoesi og homolektyre. Tips: Masse moro for deg som er interessert i musikk også. Kjøp en uautorisert bandbiografi og prat hull i hodene til britpopfossilvennene dine på nachspiel. Gutta blir engasjerte og jentene tror du er kjempesmart, bare du lirer av deg et par Kraftwerk-anekdoter. De trenger ikke være sanne engang. - Visste du at He-Man figurene egentlig ble laget som filmeffekter til Conan-filmen med Arnold Schwarzenegger? Dokkefabrikanten syntes det ble litt for mange pelskledde sex scener, så de malte håret gult, og vips, Conan ble He-Man! Skal vi kline? FETE SPOR Pilestredet 15 Kundeprofil: DJ’s, DJ-spirer, wannabe -DJ’s, og folk som er “interessert i elektronika". Kanskje det lunter innom ei jente i ny og ne også. Hvem vet Blader: Mange rare kvalitetsmagasiner som myser på eksperimentell elektronisk musikk, som britiske Grooves. Tyske gratisblekker om electronica som The Gap og Groove, og avisformede De:Bug. Tyskerne er seriøse, ass. Sjekk ut Elektronische Lebensaspekte, for en tittel, disse folka bruker sikkert deodorant med transistor-odør! Tips: Mannen bak disken er også ekspert på å lete frem gamle house-låter, kun basert på nynne-etterligningen din. Han har en egen evne der, og tar gjerne en utfordring. “Dadada da-pow, dadadada-pow, så kommer hi-hats’a inn og jeg tror det er en dame som synger “needin’ you”, eller “leaving you”?


g


Uarme dager Etter noen dunkle år i grøfta skinner sola igjen for Euroboys. Ja, nå er de blitt så mjuke at de snart går over i gassform. På tide å ta en prat, tenkte vi.

RUTLES ER BEDRE ENN BEATLES”, sa han. Vi skriver midten av nittitallet en gang, vi skriver en av Oslos dengang beste platesjapper. Det var mitt første møte med Knut Schreiner. Vi jobbet der begge. Han kom dinglende inn med lydsporet til Eric Idles mesterlige Beatles-parodi i länken. En sånn fyr som tar med seg egen plate til platebutikken, en fyr med “oppsiktsvekkende” uttalelser, en som har det i kjeften. Butikken er forøvrig en branntomt nå. En branntomt som for sikkerhets skyld gikk konkurs her for to dager siden. Det gikk lukt til helvete. Unge Schreiner derimot har tålt tidens tann. Kåre & The Cavemen, NRK, surfgitarer, tidstypiske dresser, Anne Kat, pikkblotting, beinhard mediaprofil, kritikerfavoritter og inn foran køen. Dere kjenner historien. Så kom bragden, mesterverket Long Day’s Flight til Tomorrow. Deretter begynte det å hangle. Mer oppsiktsvekkende uttalelser, krangling med maktkonsentrasjoner i norsk musikkliv, sinne. Da Getting Out of Nowhere ble sluppet het Cavemen forlengst Euroboys, og var tre opprinnelige medlemmer færre. De hadde fått med en snål svenske på tangenter, en knekt som så ut til å være mer opptatt av hårprodukter og det å posere med armene i været, enn å spille. Platen ble en mørk, morsk affære, kanskje spilt inn i en snøstorm bortpå Fornebu eller noe. Schreiner forklarer: - Det skulle være en plate hvor et hardt rockeuttrykk sto i fokus. Det var trøbbel med forandringer i line up, mye frustrasjon for at bandet ikke gikk noen vei - i det hele tatt mye dritt som skulle ut. Vi fait for fristelsen å kanalisere det gjennom musikken. På den annen side var dette kanskje vår versjon av den litt skitne, svartkledde rocken som har vært så populær de siste årene. Man kan vel kanskje gå så langt som å si at vi var litt for tidlig ute med det uttrykket. Euroboys sitt nye album Soft Focus er en betydelig lysere, lettere, mer positiv sak. Ja, nettopp med et mjukt fokus, en positiv grunntanke. En sval fralandsbris i saltvannshåret, samtidig med viternettene friskt i minne: - Det handler vel om å komme seg litt ut av mørket, ut av dalen og inn i lyset igjen, enten i form av å vokse opp, bli tryggere på seg seiv, bli forelsket, komme seg ut av byen. Å komme seg ut av en nedgangsperiode. Beruselsen over at nå går ting bra. For min del handM det mye om å sitte hjemme. Jeg gikk jo ut så og si

Dead og Jefferson Airplane. Tropisk angst. Den nedgangsperioden du snakker om å komme ut av, hva besto den i rent personlig? - Nei... på et tidspunkt var jeg i ferd med å gi opp musikken. Jeg så at det kanskje ikke var noe grunnlag for å leve av det her lenger. Jeg begynte vel å innse at jeg ikke ... Altså, jeg ble jo ofte kalt genial og seiv om jeg skjønte at ak kurat det skulle jeg ta det med en klype salt, så påvirka det meg litt. Etterhvert som jeg ble el dre skjønte jeg at jeg slettes ikke var noen Todd Rundgren, Brian Wilson eller Pete Townshend, seiv om en drita full fyr i baren på Last Train sa det. I denne perioden ble jeg til gjengjeld utsatt for en jævla heftig skattegjeld og levde i en ganske sånn ugly eksistens. Det var dessuten veldig mye hard festing, og da selvfølgelig den obligatoriske nedturen. Redningen for Schreiner, i tillegg til Kjærlig heten, kom blant annet i form av en andreeta sje på Oslo indre øst. Med Euroboy-trommis og musikalsk direktør Anders Møller bygde han opp Crystal Canyon, et studio med så mangeartede artister som Silver, Amulet, Tellu salie, Turboneger og Love Thugs på timelisten. - Jeg tok rett og slett litt fri fra min egen musikk, pleiet den genuine musikkinteressen igjen, begynte å produsere andres skiver, og det er ikke så verst, ass. Det er utrolig givende, man får virkelig være med og leke. Schreiner har dessuten vært det man må kalle en profilert deltager i det som etterhvert er blitt et nokså utbredt fenomen: Rocke DJingen. Et typisk torsdagsscenario: På et sted står en mer eller mindre kjent, hvitbelta trangbukse og spiller Iron Maiden og Snoop. Like borti gata står en kollega og spiller Black Sabbath og liveskiver fra fusionutgaven av Miles Davis. Schreiner og Møller er satt opp neste torsdag. Han begynte desssuten å jam

hver dag fra 1996 til 2000. Så fant jeg den store kjærligheten og flyttet sammen med

iJjL '||£flnK'

TEKST NILS ANKER FOTO NILS VIK

me med Thomas Felberg fra We, og handlet bunkevis med tilårskommen, billig vinyl. Det er mye å hente blant de røde tusjmerkene som markerer tyve kroners-tilbud. Han fikk fingra i et gammelt originalt Tandberg-anlegg i brun teak for å kunne få tidsautentisk lyd i stua. - Jeg jeg ble rett og slett en musikkinteressert kid igjen. Holdt meg helt unna min egen musikk. På mange måter er Soft Focus nesten for et debutalbum å regne. Harmonisk, ut av de disharmoniske fortenna, forteller Knut Schreiner at han er blitt et tryggere menneske, en bedre musiker. At han slettes ikke er typen til å skrive to låter pr dag, men heller to per sesong. At han er blitt mer bevisst sine egne kvaliteter og hva han må fokusere på i fremtiden. - Jeg har skjønt at jeg ikke er en selvstendig artist på samme måte som f.eks. Øystein Greni er det. Jeg kan ikke ta kassegitaren og gå på

“Jeg har hatt en veldig positiv innstilling mens vi har laget albumet, et ønske om at det skal låte fint, ikke være støtende, ta opp for kompliserte følelser, eller virke ekskluderande.” KNUT SCHREINER

Hvordan vil du ikke bli opptattet? -Jegvil ikke bli oppfatta som løgnaktig, el ler som en posør. Eller som en vits. Jeg vil at denne skiva skal styrke litt inntrykket av Euro boys/Cavemen-katalogen. j|ff. OK, LA OSS GÅ TILBAKE til nevnte Rutles. For dt uinvidde kan det fortelles at Rutles gjorde helt sjukt poengterte parodier av Beatles-låter. Man kunne peke konkret på hvilken låt de parodierte, til tross for at komposisjonen var en annen, Ja, man tør nesten si seg enig med Schreiner;

t -x ' •

" jMK'

j\i

* ‘'m

, 4** 4Ék

henne. Etter alltid åha hørt musikk på bar el-

* .&M

HP

og klanger. Hvor, helt konkret, har inspirasjonen vært hentet fra denne gangen?

artister fra 1968 til 1982. Dessuten er det vel et visst innslag av psykedelia som Grateful

||

pastisjen har de i høy grad tuppa borti. Denne

f-

__

~ Jeg har kommet fram til jeg har evnen til å leke med referanser på en ganske underholdende måte. og at det blir god og meML ' “

BB B Bi

«i . sS' -

.

Mm 1—1I ,®Sr :

- Hele den Laurel Canyon-scenen fra Los

son. Aristokratiet med Joni Mitchell, Jackson Browne, CSNY, America og Carole King, ja stort sett alle Warner-, Elektra- eller Asylum-

len er lett å trekke. Euroboys har nå imidlertid ||

og tilbakelent. En rolig og varm plate, men samtidig ikke lavmælt, ikke melankolsk og trist. Vi ønsket at intensiteten ikke skulle kom-

de var bedre enn Beatles. Man skjønner samtidig godt hvorfor nettopp han sa det. Parallel-

.p

musikk hjemme. Det forandra smaken litt.

me frem gjennom skrikende gitarer og eksplosivt trommespill, men istedet gjennom et lydbilde med masse fine melodier, harmonier

TVinnsamlingsaksjonen ogfremføre en låt helt alene, mens han kan holde på med det i femti år fremover. Han er en ekte artist. Det jeg gjør er noe litt annet, og derfor må jeg gjøre ting an nerledes, spille i flere band, produsere litt. Schreiner har imidlertid ikke bestandig vært like balansert. Tonen i media var jæskla røff noen år, nærmest på grensen til paranoid arroganse, og han var enkelt og greit til slutt litt mislikt, noe han fikk erfare på nettintervjuer og lignende. - Norske band gjorde så jævla kjedelige intervjuer, vi ville dra på litt. Omstendighetene var imidlertid ikke helt tilstede for å oppføre seg sånn som vi gjorde. Seiv om mye av det vi tok opp var viktige issues, var det jo inkonse kvent og dårlig formulert. Det ødela til en viss grad bandet da vi la oss ut med Quart og Pet re omtrent samtidig. Men faen, dette var på en tid da Petre A-listet lo-fi-artister fra Ørsta med demoer spilt inn på kjøkkenet, da.

.

ningsfylt musikk av det. Det eneste jeg liker noe særlig av ny rock, er band som har den tilnærmingen. Folk som ikke nødvendigvis er

*

„v

.pfV ifsMi “'f> • . v:

store artister, men som har kunnskap og røtter og evnen til å gjøre underholdende muSikk av det. Jeg sier ikke nødvendigvis at det

w

A'-''*? r'

blir “viktig”.musikk, men jeg tror ikke rock

V;;

disjonell musikkform som det ikke er snakk om f° rnye- men om å tolke. Denne innstillingen har nok vært lik for oss hele veien. f§|||

Greia er vel kanske at vi er musikkfans snarere enn artister og musikere. Jeg hadde nok

10 NATT&DAG / MAI mt

-

m


""

Jk

Ijl a-

'Wijfy' J? llf

|gs^^!^@»&*^*^^f':?*^ss®!****!i!^*,^l,** l l ' *|l",,l'*ll *',*

af?t

we-+

''

.

;<,-.}» ,•

"4 '

<*”VSv - - * *" .

i||j|fekv

'

B|jjf

*' '«•

-' ,

*

,,,.

'

n.: •

»

• ...

' *>- •

\\å%r$

H

—-j*

..

3ÉÉJ?S^^PI^^^**-”•—<

»

"•

•'' '"'• •; ..'V-v ..

*' >' • ii # ->-\L

'• . -'

K«-:

-'• “*'* *‘ . j,*i *»

v"

ikke klart å lage tre gode plater på rad med samme musikken i bånn. Jeg bruker albumene som et slags forum for den musikksmaken jeg har i den aktuelle tidsperioden. Og akkurat nå er musikksmak og tidsperiode i en muligens heldig förening for Euroboys. Både Phoenix og N.E.R.D slapp i våres svært gode, bejublede og hipstervennlige album med klokkeklare innslag av nettopp soft rock. Er albumet del av en tidsriktig greie? - Da vi begynte å lage plata, følte vi at vi var litt på sidelinja av det som skjedde, i hvertfall i rocken, og det var utrolig motivererende. Vi er vel ikke noe del av en greie, men jeg ser jo tegn i tiden som kan tyde på at vi blir nokså heldige med timingen. Skiva skulle jo egentlig ut for et år siden, men min turnering med Tur-

: ,

'

'"

:;

'";'(s. 1 ” • • *'

3

*

-r

'

>

;.'-;".' . -v .

-' '

•'’•'

• 4 »

-•-

* '. '•< ••, "Y ~.r*.."'•''* . **£c *1

bo umuliggjorde det Skiva har blitt mye bedre av å ha fått litt tid. Ha ha ha, kanskje dere blir satt i bås med band som King of Leon og The Thrills! - Jeg er ikke så opptatt av sånne ting leng er, hvem man blir sammenlignet med og og satt i bås med. Det viktigste er at folk liker ski va. Jeg har hatt en veldig positiv innstilling mens vi har laget dette, et ønske om at det skal låte fint, ikke være støtende, ta opp for kompliserte følelser eller virke ekskluderende. Sånn sett kan man kanskje plassere dette al bumet i vår karriere som New Orders Get Re ady eller Murray Street med Sonic Youth. Dere selger ut, altså? - Nei, det er det vel kanskje ikke noe som heter lenger? Men jeg har nok de siste par åra

'

•••'. • •<•- ••

,

— ••. .

.." :~

.

'

-. •

'

'

•.* -

‘'*

,* '-Äfefe

w : 4'; c ''

" "

; *1*’ V/’ .-‘, *&U<. -~V" •-•• *£¥% -' : • r .. -” ; :%*

-;*%. 4 : & X ~ji.\c

- >

*<

' i

' •^ .

v

'

" •

.

“Jeg vil ikke bli oppfatta som løgnaktig, eller som en posør. Eller som en vits.”

KNUT SCHREINER

fått et høyere ønske om ånå gjennom til “vanlige folk”. Gjennom Turbo og Black Diamond Brigade fikk jeg litt sansen for det å høre musikken min på radio, å se meg seiv på musikktv. Det gir deg en god følelse av å være del av virkeligheten, være til stede. Du trenger ikke bruke så mye tid på å rettferdiggjøre det du holder på med, finne unskyldninger for hvorfor ting ikke går bra. Jeg har nok blitt litt kommers, men holdes heldigvis igjen av andre krefter i bandet.

ANDRE KREFTER l BANDET, JA. De har fått et lite krafttilskudd. Euroboys har siden sist blitt beriket med keyboardisten Erling Norderud Han sen og en 23-årig gitarist med det komiker klingende navnet Trond Mjøen. En kjapp titt i platens booklet vil avsløre at den stillfarende gitaristen og låtskriveren er gitt betydelig tum leplass med sin legemlige, evnerike stil. - Han spilte i et glampunkband fra Kongs berg som het Fairfuck, men var vel ikke akku rat noe utprega glampunker. Han har vært NATT&DAG / MAI

11


skikkelig Kåre & the Cavemen-fan og er til en viss grad inspirert av meg som gitarist, men nå er han jo blitt flinkere enn meg. Schreinerforteller om et høyere musikalsk nivå i bandet. Om en kjemi nesten på linje med den man i hine dager kunne finne i barn domsgjengen Kåre &the Cavemen. Om en gjensidig dyrking, oppmuntring og fødselhjelp hva musikkinteresse angår. Om et demokrati. Men det er et mulig problem, et mulig sted der Vans-skoen vil kunne trykke: Mens Schrei ner kan tjene til livets opphold hamrende ut powerriff på en eller annen stadion i mellomEuropa, kan flinke folk bli gående hjemme, ventende for lut og lunkent springvann. - Seiv om Turboneger er Thomas (Seltzer - journ. komm.) sitt prosjekt og dette er “mitt", sier det seg seiv at Turbo er min hovedprio ritet. Det er et internasjonalt band som drar på verdensturné og selger hundre tusen. Så po pulært som hard og melodiøs powerchord-ba sert rock er blitt de siste åra, blir Turboneger mainstream, mens Euroboys nærmest blir en liten kuriositet. Det er heller ikke noe tvil om at Turboneger har en så sentral plass i miljøet at suksesssen egentlig kommer flere til gode. Men hvor ligger hjertet? - Nei, det hverken vil eller kan jeg svare på. Ser du på det jeg har gjort oppgjennom vil det være en slags 50/50-balanse mellom de to ut trykkene. Da Turbo ble oppløst fikk det harde utløp et annet sted, gjennom Euroboys. Men Euroboys gjenspeiler kanskje bedre min per sonlige smak akkurat her og nå, min musikk interesse. Jeg tror nok likevel mitt største talent er som sologitarist i et teatralsk pose rende rockeband. Jeg tror desuten at når rock historie skal skrives om 25 år vil Turboneger være det eneste norske bandet fra nittitallet som vil få en plass. Jeg synes det er veldig stort å få være en del av. Singelen, “One Way Street”, må vel kunne bli en sommerhit? Det er jo en slags urlåt? -Ja det er i hvertfall et urriff. Men nja. Det er ikke Bjelleklang eller Lemon tree det her. For å ha en skikkelig sommerhit må du ha litt grillappell. Mellom linjene i musikken må du kunne høre det sprake i pølseskinn og knitre i kull. MEN EUROBOYS ER IKKE BARE bestyrket

gjennom nye tilskudd som Mjøen. Det er vel også slik at de har gjort noen velfunderte in vesteringertidligere, investeringer som først nå virkelig har begynt å bære frukter. Da ban dets lillebror, bandets Carl Wilson, Mats Engen ble med på tampen av forrige album var han en bassist, og det var stort sett dét. Nå har han våknet. I tillegtil å ha skrevet en av skivas defi nitive perler, “Good Enough”, står han bak mange av låttekstene og synger med en helt distinkt og resolutt innlevelse som står fint ved siden av Schreiners mer distanserte og guttete vokaluttrykk. Det er dessuten et vemod å spo re. Vi møtes. - Det var egentlig ikke helt planlagt, i hvert fall ikke fra min side, at jeg skulle bidra med så mye tekst, men det begynte med “Fears Be Gone” av Trond. Jeg hadde en hunch om at hvis den låta i det hele tatt skulle bli med, måt te jeg bare sette meg ned og fullføre den. Jeg var veldig fornøyd med resultatet og skjønte at dette var en greie å gå for. Resten av bandet har satt veldig pris på det jeg har gjort. Hvis Schreiners tekster tar for seg sødmen, beruselsen ved bedre tider, gleden over å være over kneiken, forteller nok Engens mer om hvordan det var å være der. I kneiken, altså. - Jeg tror mine tekster tilfører litt mer dyb de til helheten, uten at jeg prøver å bagatelli sere det Knut har gjort tekstmessig, for det synes jeg er jævla bra. Mine tekster opp mot Knut sine mer verbale, bidrar til å skape litt mer diversitet i ting, og dét er det jeg elsker i musikk: når det er veldig stort, når det tar for seg flere ting i én bevegelse, i én helhet. Det er en åpenhjertighet, en gløtt inn i et ungt liv som allerede har fått sine doser motbør: - Eldstebroren min tok livet av seg. Jeg har opplevd noen kjipe dødsfall, så da det skjedde tenkte jeg bare: er det nok snart nå? Har jeg fått min del nå? Jeg har mistet en bestevenn, en bror og en close fetter, alle under tredve. Jeg gikk dessuten gjennom et ganske kjipt brudd med kjæresten min for fire år siden som jeg først har kommet over det siste halvå ret. Alt dette har jeg tenkt jævlig mye på. Det har sikkert noe med sentimentalitet å gjøre, at jeg nekter å la ting gå. - Andre ting som har hatt innvirkning på meg emosjonelt er en form for kronisk kjærlighets sorg som jeg har lidd under de siste par årene. Og ganske mye angst og ikke minst fylleangst. Det å befinne seg i håpløse situasjoner som man ikke ser noen vei ut av. Å aldri ha nok peng er, for eksempel. Den byen her, det klimaet, det 12 NATT&DAG / MAI

fr6;

mm

\

3 MBB BSB fifa

BH»

Mli

~

Hb

HB

HH

“Jeg elsker Oslo, men jeg blir klin gæren av å bo her. Byen er fantastisk to måneder om sommeren. Resten av wmu w > føler awawB wwbbb w rotte waaw i et w» lite w bvvbhh ummwmmm året rr man wwg, seg som en bur. At man 9

SÄC det funker å ta en hvit måned, men å isolere T, , p\/ pt, .knph . , pt, nFi iipasom pr manpr den problemorienterte ipq frpm ... hi npr jeg er, maner jeg frem bilder av et kneblet Eu

virkelig bare stagnerer i egen destruktivitet.”

roboys som ikke får utnyttet potensialet sitt fordi Schreiner står med sminke og trutmunn foran kvalme punkkids i Dresden. -Jo, det er jo kjipt. For min del er jo Euro boys hovedprioritet. Men Knut har jo de plik tene der å forholde seg til. Hvis jeg hadde vært i hans posisjon hadde jeg blitt jævla sur hvis folk ikke hadde hatt förståelse for det, ikke hadde unnet meg den suksessen. Men selvføl gelig: det er ingen som spiller i band som digger å måtte legge bånd på mulighetene sine fordi én skal noe annet. - Den store forskjellen på Euroboys nå og tidligere er at vi i mye høyere grad er et band. Knut kommer nok i flere år fremover fremdeles til å være det ansiktet folk förbinder med bandet, men nå er vi virkelig Euroboys, en god bunch gode mennesker som funker jævlig godt sammen både menneskelig og musikalsk.

mørket Jeg elsker Oslo, men jeg blir klin gæem av å bo her. Byen er fantastisk to måneder om sommeren. Resten av året føler man seg som en rotte i et lite bur. At man virkelig bare stagnerer i egen destruktivitet. Tekstene jeg har skrevet er en slags måte å ta alle de greiene der på. Han forteller om et retrospektivt tungsinn. Om at framfor å sitte midt oppi dritten og sutre over at man har det kjipt, handler dette mer om å se tilbake på en periode, se på hvordan man har håndtert det, hva man har følt. Om at han har forsøkt å skrive lysere, men ikke får det til. Om at han tenker for mye, betymrer seg for mye. - Hvis jeg en dag befinner meg i en situasjon der jeg er en reinspikka gladlaks, kommer dette selvfølgelig til å påvirke tekstene mine. Det har noe med å være ærlig med seg seiv å gjøre. Engen, som også spiller i hardcore-/punkbandet Team Spirit, er nærmest for førstereisgutt å regne hva forfatting av låttekster angår. Overrasket du deg seiv? - Ja, egentlig. Jeg er en åpen person, på den annen side klarer jeg ikke å prate om ting som gjør at jeg stiller meg i en sårbar posisjon. Spesielt “24 Years” er en skikkelig “heart on my sleeve”-formulering av det jeg føler. Jeg stiller meg lagelig til hogg. Jeg kan bli kalt en sutrepott, men det driter jeg i. Ordet “melankoli” er ofte brukt om norsk musikk ... - Ja huff, men dette er heldigvis en annen greie. Når du nevner det har jeg merket meg at et av ordene som virkelig har slått rot i det norske vokabularet er at han/hun er/var “en ekte melankoliker. Hva er det, lissom? Er det noe kult å gå rundt å være deppa hele tiden? Ordet er vel manisk depressiv. Når folk går rundt og omtaler seg seiv som: “jeg er en ekte melankoliker” blir det for teit. Jeg skriver ikke om dette fordi det er kult. Bassisten er regelrett født inn i musikkbransjen. Faren Terje Engen er platemogul, tidligere Sonet-sjef og mannen bak musikkhistoriske størrelser som Jokke & Valentinerne og DeLillos. Storebror Christer Engen var i sin tid med i Big Bang, men er nå mest kjent under aliaset Chris Summers i Turboneger. Han synger forøvrig med lillebror på “Good Enough”. Hvor mye har oppveksten i en musikkfamilie hatt å si? - Det har jo egentlig hatt alt å si. Da vi var kids dro vi på campingturer til Jugoslavia. Skikkelig sosialistferie, vi kjørte bil helt fra Oslo ogfattern hadde alltid lagd ganske bra mixta pes. Blant annet med folk han seiv jobbet med

MATS ENGEN

og sånne ting han digget, Hollies og Bob Marley og ikke minst Madness, som jeg selvfølgelig elsket som barn. Jeg har alltid vært hypp på å spille i band, og begynte sikkert allerede som femåring å fundere på hvilket instrument jeg skulle velge. Da jeg var ni dukket eldstebroren min opp med en Fender-bass. Jeg startet band oppå Romsås med han som nå kaller seg Arildo Dildo (undergrunns-DJ fra Oslo journ. komm.) Vi gjorde litt boogie i E-dur, det var lissom første trinn på stigen. Fra Dildo til Mjøen. Nygitarist Trond Mjøen er Engens næreste musikalske makker. Et samarbeid som blant annet har resultert i den nevnte monumentale “24 Years”. - Vi har kødda litt med dette: Før var liksom Euroboys konstellasjonen Knut og Anders og de folka de til enhver tid måtte finne for godt å ha med i bandet. Nå er det oppstått en ny unit, meg og Trond. Vi er de nye Anders og Knut! Vi samarbeider helt umenneskelig godt musikalsk, og jeg anser ham som en av mine beste kompiser. De to har kjent til hverandre gjennom noen år via punkscenen: - Trond var hjemme hos meg for mange år siden. Jeg hadde masse folk på besøk og satt og hørte på Can. De andre folka ga bare helt faen, satt og røreprata og var dritings. Så ser jeg Trond sitter i et hjørne og bare nilytter, digger det som faen. Etter det begynte jeg å henge ut litt med ham. Så mista vi kontakten et par år. Da jeg besøkte ham hadde han laget en demo som bare var helt rå. Jeg fikk en kopi. Anders og Knut ble helt blåst bort, de var helt: “fuck it, denne fyren må vi ha med”. Og det har vist seg det, at det er noe av det smarteste vi har gjort på lenge. Han skriver bra låter og er en jævlig flink gitarist. Et ekstremt talent med en musikkforståelse av en annen verden. POISON IDEA-KONSERTEN, forfatteren John Fante, søvnproblemer, John McVie fra Fleetwood Mac: Mats Engen prater i vei. Han har lyst til å banke Gene Simmons. Han fortsetter å prate om Oslo. Forteller at han misliker det å alltid måtte prate visvas med tjue menesker han liker godt når han går ut. At han gjerne vil kunne sitte og lese, høre på musikk, være litt i ensomhet. At han helst skulle flyttet hele ban det til Spania eller California. At mistrivsel kombinert med fyllesjuke bare avler mer fyll, mistrivsel og mer fyllesjuke. -Jeg hadde faktisk en periode på tre måne der i fjor da jeg ikke drakk, bare fordi jeg skjøn te at nå er jeg faktisk i ferd med å bli gæern. Da

ETTER Å HA GÅTT MED FÖRTENNA irin i en glassdør i den overbevisning at det var frisk vårluft, lunter jeg opp mot studioet Crystal Canyon der de tre resterende bandmedlemmer venter. Før den snertne lille mp3-spilleren min lader ut, før jeg lader ut, klarer jeg akkurat få med meg Anders Møller: - Dette studioet har vært en veldig positiv greie etter den litt negative vibben etter forrige skive. Jeg tror vi har en förståelse, i hvert fall for visse typer musikk, at vi klarer å få det til å låte riktig. Jeg minnes med gru folk jeg seiv måtte jobbe med da jeg var yngre, folk som overhodet ikke forsto hva man holdt på med. Kvelden avsluttes samlet på Bar Robinet, der du til hverdags ofte kan finne deler av Euroboys både foran og bak disken. Jeg har litt vage minner. En plateselskapansatt har span derbuksene på. Brødrene Engen - Mats med innlevelse, Christer mer reservert - synger tostemt til “Good Enough”. Noen prater om filmklassikeren Norske byggeklosser, siterer. Dagen etter våkner jeg til følgende tekstmelding, sendt fra meg seiv, til meg seiv. “Husk dansebane. spiller låter man ikke kan.” Noen har åpenbart sagt et eller annet jeg i øl- og Maker’s Mark-tåken har opptattet som uhyre relevant for den teksten du nå leser. Så relevant, så grensesprengende definerende for vesenet Euroboys at jeg i selvinnsikt har skjønt at det måtte foreviges, i hvert fall til morgenda gen. Så for all del: Husk dansebane. spiller låter man ikke kan. Stort vanskeligere er det ikke. Soft Focus slippes 24. mai

l*-


/.* ;n n!//

Avisa Nordland -Kongebra konsert

Bi

/•'X. C** • / N. • /

Fædrelandsvennen -Abel lekte seg til seier

H

< fej iTlTlTll JjHrl I] H

1 | h Q

Dagbladet /. ••/

-Vinterens mest groovy norske rock show

/T\ /• ••/

Stavanger Aftenblad -Morten Abel leverer

\y / * \|

alltid varene HaugesundsAvis -Hardt og sexy

jjjT

"llfeft

Jf Jp fj^>r §||U

Hflflw^. ,*

f*' '3

/• s\ <X*

/

fl -Norges popkonge

L/*NÅ tA tStuvS (s**/ -Satte salen i kok /* \. /• • y \ /Cn.

'ym 4y

J| JUr ~ '

BA -Morten Abel er en Quut,,. . 11 Morten Abel ruler scenen

i

W

Y*-«-v. ,

*

'<• »

': -x? * ”'

HHHflSBflBMÉNBHnÉHÉ^ BflflwjjHMfip|iS|$Mr

| H

' V

B^^^^ærytning,

M

c

I *

WBBBESimu£Sfå

f

''

:

;

'

a

vflmflHH^flnBBmflU

'

'''

' W--::; W a ivq wr L.JSflwppv

'

King Midas, Paperboys, Tungtvann, WiUiam Hut

mmaM


de kan nok synliggjøre konflikter, men det er en overdreven tro på at de faktisk kan løse disse med kunstens memetoder.” PERGUNNAR TVERBAKK, KUARATORMOMENTUM2004

Kråketær i Kloss Vi besøkte samtidskunstfestivalen Momentum 2004 en måned før åpningen. TEKST PETER AMDAM FOTO IVAN BRODEY Folk setter seg gjerne på trikken i 40 minutter for å komme seg til Grunerløkka eller Torshov, det er liksom vanlig det Det kan være vel verdt det hvis man har interesse for slikt. Det tar ikke lenger tid å komme seg til steder i utkanten av Oslo, som for eksempel Drammen eller Moss. De ekstra minuttene det tar å komme seg ut til Drammen, kan være verdt det hvis man er ute etter ekstra gode pølser, såkalte “Bråtans”-pølser. Til Moss vil det fra og med den 22. mai være ekstra interessant å reise hvis man vil mer enn å bare se byen der Ole Robert Sunde og Ari Behn vokste opp. Vi snakker om Momentum, som kjapt har blitt Nordens største kunstmønstring. Forrige gang, i 2000, hadde man rundt 30 000 tilskuere; i år regner man med hele 70 000.1 fem uker er det mulig å få med seg kunst fra et førtitalls nordiske kunstnere, og en masse festing. Sistnevnte aktivitet er nemlig PR-sjef Christian Spidsberg nøye med å poengtere. - Dette skal ikke være en vanlig biennale. “Festival” er ordet vi er ute etter. Det betyr også andre aktiviter som konserter og øl. Meningen er ikke at dette skal være en eksklusiv greie for en liten krets av invidde fra Oslos kunstmiljø. Vi vil lettere inkludere andre folk også, og prøve å unnslippe de anklagende spørsmålene som “er det kunst dette her da?”, reklamerer Spidsberg med et flir. Den slags klaging har vel vært vanlig de siste 300 årene, 14

NATT&DAG / MAI

og Momentums kurator, Per Gunnar Tverbakk, medgir at en slik debatt blir for “dum" til å engasjere seg i. Derimot virker det som om ordene “debatt” og “engasjement” er desto mer aktuelle. Tverbakk har, sammen med den itali enske kuratoren Caroline Corbetta, reist Nor den rundt for å plukke ut kunst til Momentum. Arbeidet begynte egentlig for et par år siden, men det måtte avbrytes da Momentum fikk kuttet alle bevilgninger. Etter et intenst press, deriblant en underskriftskampanje på nettet, kunne arbeidet gjenopptas i fjor høst. Ikke uventet virker det som om kunstens sosiale og politiske aspekter blir viet stor oppmerksomhet. - Utstillingen vil presentere kunstneres blikk på vår samtid. At den på sin måte sier noe om nåtiden, politisk og sosialt også. Men uten at den skal slå fast eller forenkle ting. Til det er samfunnet vi lever i alt for komplekst, forteller Tverbakk. En dansk kunster, Andreas Schulenburg, vil for eksempel vise en installa sjon der en typisk kjernefamilie spiser pølser mens bombene hagler over dem, dessuten er vår egen Matias Faldbakken også med, og da er en nihilistisk-anarkistisk spydighet sjelden langt unna. Det politiske er altså noe som sta dig betones i samtidskunsten. Men spørsmå let som gjenstår er hvorvidt dette I engasjementet har noen reell effekt. J - De fleste sitter vel med en følelse av!at det er vanskelig å nå frem. Politikk skal représen tere noen eller noe, men det er vanskelig å finne et felles ståsted. Kunstnere er en relativt homogen gruppe, de kan nok synliggjøre kon

flikter, men det finnes en overdreven tro på at de faktisk kan løse disse med kunstens metoder. Det Momentum gjør er å fortelle om de individuelle historiene, doserer Tverbakk. En annen som forteller om de små, individuelle historiene er Bodil Furu, en av de få kvinnelige kunstnerne som deltar på Momentum. Hun har laget en video med sterkt dokumentarisk preg: 6x17 lar seks ungdommer på 17 som går på media og kommuniksjon i Lillestrøm fortelle om sine liv og tanker. Her kommer det også frem en slags avmaktsfølelse, de trygge og beskyttede nordiske eksistensene får både komiske og alvorstunge konsekvenser. - Det er fortellinger om 6 personer som en gruppe, som også undersøker språket deres. Også hos disse fremkommer det tydelig at politikk er noe som foregår langt over hodene deres, forteller Bodil Furu. Enkelte, som for eksempel teoriansvarlig ved Kunstakademiet, Stian Grøgaard, er bekymret for at den voldsomme interessen for det dokumentariske og det eksplisitt politiske gjør at kunstneriske kvaliteter kommer i andre rekke, minst, som for eksempel at måleriets tilstand på den enorme bienallen Docmenta i Kassel var ganske så sørgelig. Tverbakk vil gjerne forsikre om at det te ikke er tilfelle på Momentum 2004. - Dette blir en verksorientert utstilling som i tillegg til en samfunnsorientert kunst også drar med seg en diskusjon om form. Vi snakker kunst som peker utenfor seg seiv og ikke bare på seg seiv. Samtidig er det kunst som

lar seg gjenkjenne som kunstverk, sier Tverbakk. Siden Hans Ulrich Obrist lanserte begrepet “det nordiske mirakel” i forbindelse med en stor utstilling i Paris for snart seks år siden, har det naturligvis vært mye snakk om dette, også i Norden. Vi lurer på hvordan dette mirakelet ser ut i dag. - Det ser ikke ut, ler Tverbakk og utdyper vi dere, det gir ikke mening å snakke om dette i disse dager, det var vel heller snakk om at noen franskmenn ble imponert over at det faktisk går an å lage bra kunst i Norden. Det har lenge vært en tendens i kunstverdenen å oppsøke marginale områder, men nå er ulike virkeligheter såpass vevd inn i hverandre, informasjonen er den samme på Island som i Paris , hevder Tverbakk. Et prosjekt som delvis illustrerer dette poenget kommer fra den svensk-islandske kunstnerduoen Haraldsdottir og Melin. Under Momentum-perioden vil de henge opp gigantiske bilder av Moss i JCDe caux’ billboards. Disse bildene er manipulert på en slik måte at Moss ser annerledes ut, at ingredienser fra andre byer og steder plutselig befinner seg i Moss. Ifølge Tverbakk påpeker dette at lokal identitet aldri er isolert, heller ikke i Moss. Så skal det også bli spennende å se i hvilken grad Momentumfestivalen kom mer til å gripe inn i mossingenes og de tilreisendes liv. Et av de større verkene på utstillingen kommer fra islendingen Magnus Sigurdarsson som bygger en enorm vegg av gamle aviser, og til dette trenger mannen selvsagt aviser. I den anledning rykket nevnte PR sjef Spidsberg ut i Moss Avis og ba mossingene pent om å levere sine gamle avi ser på trappa til Momentum-hovedkvarteret i Bryggeriet. Et par dager senere hadde han mottatt bare et par aviser. Og begge ble stjålet. Momentum 2004 i Moss, fra 22. mai til 27. juni. Program legges ut på www.momentum.no. Per Gunnar Tverbakk poserer foran Kim Hior thøys ennå uferdige veggtegning Alt du trodde kom til å skje kommer aldri til å skje.


, v' f '- „

/?*:.„ ,. v.

fL j

HQn^ffimMHHHH^BBiSBIa^^HK 11«SMmMHBMMMBwWWfcMa^M •/' •'*'" .o. .

'ir&

,6 •

i’, i v f*£f jf

'

iwtl #*

* '

ggje*s«||j?*\ 33?^jTf

jj

Jf i§jf; f i f

tIH^M /w §H|M|| © &, |f &Éfj f; I i |ra|jp ||* i 1 »1111 h MB 'jH I W «BT

,

,

„ , T.,

,

V.; V/J ; \J

ID; ;jy $i!j«

; i>.

[<Cfl

'...'.

*SH.'EH'.''.rM

"Dt -: :•

' '.•. . • ' : ••.•;, '

" - .:• > •' ', .'r : •;' f}; :.. •:• D" ;.-:

h\w

: njNi INjNjIM , Kl.* *ij * *rj»* - »•»«:* ry i 111 * „\I II ,:,r "j !»*^''r >- Nj" mJ H

»«.

k

.-J

: -

••

**MK2i@i3i^H

ijNi *sj


mm

mjljFij/ \

91'

.4

\

'

- i &S‘$s:‘<.-^-’'Ay-:[;

\ \ jP -? •v, SjjjjMiIJj

'• ’:> JfOrøft i?j|fy'^^A.^*-.~

;

Æjgm WA* jmf "to

SS

1 i

, ''>;y

I '*%,

\ 'OlV 1

Kris: Rød collegegenser BL <g|i fT \Pn

699,- Stussy, svart jeans Baggy fit 999,-Carhartt,

ÆjH

J1 n%Ty

Nike Air Force one mid 999,-ryggsekk, laget av

rafi

/

|

SZZr}

HH BB PhEHB

Im*IiI

En røyk ved lekeskuret. Et oppskrubbet kne. BBfclf i

|fj

f l -i jdjyHa r

Den matteprøven i morgen gir vi faen i. • -; rJjfjp >V

tove sivertsen toHT Pti.

H H|

SARA SKJOLD HÅRSTYLING MAREN, DUGG.

Bl

MODELLER ALEXANDRA (HEARTBREAK), ENDRE OG KRIS.

Jp* SWif li

16

mf

NATT&DAG / MAI

Alle klær fra Stress, Levis og H&M. jf? T .—». MKKW': tSSag&k

Takk til Den rustne eike for lån av sykler. Syklene Syklene er er en en del del av av Den Den rustne rustne eikes eikes svkkelsamline. sykkelsamling.


0 Alexandra: Kremhvit singlet 350,- Stussy, W miniskjørt m J

m B m M 1

149,- H&M, Nike low 799,-.

Kris: Lilla t-skjorte 399,Stussy, camomønstret shorts 799,- Carhartt, Nike desert-

J

camo Vandal 1099,-. Endre: Æ 00^^ NY Bling Bling t-skjorte BÆ ' 'W 399,- Stussy, blå jeans BagMm £ fit 999,-Carhartt, Nike Æ m Æ Dunk high 999,-.

"

w

Jf TBfjføjgg'

_

:

HHl \ \ •'--

--V,

MESø£ir*:*^l^l \

"H- 1

Jii^r

Eb

jjflMB

H^K vv

~'‘‘\ jjjij Il

,'SM v, *5Mh|

1 * v i-*

%*Mk

’“'

/ /

*

*jk

'^S^SsisS^ä^^Sm

I W M Ä %

Kris: Gråmelert longsleeve 699,- Stussy. svarte Baggy jeans 999,- Carhartt.

|s ; M M

ffik

W f dÆ - j

Alexandra: Svart t-skjorte m med fargeprint 350,- Stussy, m 501 Anti fit jeans 899,-. m

fSMKfåMMSSfålv

li’ || lÄiftåifeS

,’*

f|M?

Iflah

BLÅlBlf m \

f§'

J|g|3i K -•

'^'••^>1I^j;,C

*'> v”* Jpxføgt r * *f *,•

, - äw £

i \' 5

->-‘ ::{y% : • " .\ ?«i *K&iri§yÉ

'.,jAVi!*

'

isj

NATT&DAG / MAI 17


...

m

Alexandra: Mørkeblå t-skjorte med puffermer 299,- Stussy, gult chiffonskjørt 149,- H&M, Smykke fra Cecilie Melli, Nike

.... .

I M å!

-1.1- «nullul Iim in—

n——.nirinirri "ri-iiny.i .i fo MlETniAii jia] • .iQcaaViiaaia-.tr awani

.^hcvt.-,-w , > .tv-A,

sf x' /< ’

M

Endre: Lyseblå stripete t-skjorte 366,Stussy, jeans Baggy Stussytruckercap

18

NATT&DAG / MAI

i

.“ ' ‘»Sv •-..

"'^v 9S

tSfifi] ‘gy I


"V.

. ; '.. '

'-r

'

.

•x-**.

'

'

••'o

'

-

;

.

.

.

'

.'

ååy

'"' *; v^;

' O:' ~" ~~

„<,

-» V.tesft®--, s. ,-a,

3gaB|§?

- *>P. i» /

•- * vrr;,--- y. :>;*/.:

|| Æ&.

' ‘ 4.s'

fer»^OBWgtaglSH^59A-.a^^M&*-i^fe»ii&^ii^aiÉBnKBj»:48?mA:Æa^^^;, ...' ,' ? '‘S

: .v-y V/.

' :' ,:'; ; ;'•' : '':h':?: .

H

\vhff

' j'tO

,^,.0FlmJIfrCO^fÅttF å£%

r *

-*v

:

' '

.

_

'

'

*?'~y'''

'-

‘ :.

*4 ''

t**.* i

?1

sl Z%-A$0*!æk'?'

1 *yS«°HB"~ -_

”wæ £a-^4&^ ?Arc_~_r[.~

*

~~ ~~

<saWB^3gg>^a85M^»SggSgafcpg

{

*, *

'

:. '

;

.:

__

• i--- .'

'•

' - -' '•’" ’',v; :

• ...

*

.

:

?A 3 '

" '

-.;•. '_v- .

;

ER DET LOV A BRUKE KJEMISKE VÅPEN INNENFOR ET BEGRENSET OMRÅDE? For å begrense de menneskelige lidelsene i krig, er enkelte våpen forbudt. Blir regelen brutt, er det vår plikt å si fra. Det finnes regler i krig. Røde Kors sier fra hvis de bryfes. Som medlem er du med på å ta ansvar. Send <RØDE KORS MEDLEM> med navn, adresse og t-skjortestr. til 2030 eller gå inn på vwwv.redcross.no. Medlemsskap koster kr 100,- inkludert t-skjorte.

+ Norges Røde Kors

'


B Æ ® B j-|| B B“ÄB f 1 BB Hl Jp _TT B _ |...| -B _ _P —IL m _

/ \

Hvor mye moro kan man ha i løpet av 48 timer? Ide neste ti nummerne skal vi i samarbeid med våre svenske ||§§ og finske venner i Nöjesguiden ta deg med til de råeste /< storbyene i verden. Du vet like godt som oss at vi vet alt lg| om Oslo. Det er på tide å utvide horisonten litt.

|

**r .1. 1 '‘£s£SE*ä£åg&&B£i?'t -^ t'-’> ' •

IBbIhbIb BBOiy

Taximannen, som i hovedsak består av bartevekst og en fornuftig strikket genser, drukner meg i event-tips. NATO-folkefesten høres unektelig lokkende ut. Kommer det til å bli dans i gatene for å feire en militærallianse? Kommer det til å bli korsang? Jeg får ingen klare svar. Jeg ber barten kjøre meg til et sted som servererer salt og fett. Derfor bråbremser vi under et skilt påklebet en feit gris i frakk. Kuldse Notsu Körts 3 kan karakteriseres som et turiststed, men jeg har ikke tid til å være noen kresen Lonely Planet-snobb. Min kjøtt/pottis/ surkålsvariant gjør susen og vel så det. Jeg kjenner meg plutselig litt friskfyraktig.

lallinn På førtiåtte timer i Tallinn rekker du å

Ved frihetstorget, som ble til en parkeringsplass, losser vernepliktige menn store metallrør av en lastebil. Her ligger også Kubi Klubi 4, en bar som sies å være en skikkelig huie for kuiturtanter. Det eneste som tyder på dette er noen spredte opphengte lapper om kunstutstillinger her og der. Jeg åpner isteden døren til Kohvik Moskva 5 som er en slags base camp for Tallins råeste gutter og jenter. Se og !

> -

drikke litt vodka, og dra på NATO-fest Det gjorde i alle fall vi.

lifeuSgilflillly

-y •

JB

'rPy BBf’ i (SaUEBi&BmmBÆt' BE. — — ., .r- X'{' 0*’ '‘ 0*

flere hundre meter over ferjeglade spritturis går fort. Det er dyrt. Man ien knott ter. Og reisemetoder som suser kreverfram at du løper ut på en platting mens du holder på cap’en og samtidig dukker for machetedødelige rotor blader er per definisjon tøffe. Synd at jeg ikke overveldes av heftige følelser inne i kabinen, Det ser ut som innsiden av en trang minibuss, Fem skrukkete dresser klenger seg mot meg. Jeg ser ingen galante damer i minkpelser. Ingen Möet & Chandon-bøtter. I det hele tatt

Mk , t|É| j&jKstt

Nå lurer han selvfølgelig på om jeg sitter og venter på helikopteret til Tallinn. “Klabert, jeg har nettopp sjekket inn” ljuger jeg og hyperventilerer så diskret jeg bare kan. Jeg ser ned på klokka - flighten går om nøyaktig tyve minutter. Jeg er ett eller annet sted i Helsingfors. Copterlines lufthavn 1 er uendelig langt unna. Fullstendig uten håp flakser jeg ut i gata, og lykkes for første gang i mitt liv å huke tak i en taxi på null komma svisj.

svært lite som får meg til å føle meg som P. Diddy. Piloten gasser på. Jeg bruker et kvarter på å kjempe om lebensraum for albuene mine med en nervøs handelsreisende, og så lander vi plutselig oppå en slags aztekerpyramide av betong 2. Jeg vakler ut med med min stygge skulderveske som inneholder et lite klesbytte, og telefonnummere til noen hip og happening tallinensere eller hva de kalles. - You know that Estonia have joined NATO now? Party tomorrow! You should go! On Freedom Square. It’s a car park now. In middle of town! You don’t miss it.

HELIKOPTERFERD ER DEN RÅESTE MÅTEN å komme seg til Tallinn på, sies det i alle fall. Det 20 NATT&DAG / MAI

1 1 r y«M 'å <] BBK \Ms • XlGHBBI SS • WK®

SS&mP''

£

-^Bflßm

bli sett-café på dagtid, loungeaktig vorspiel sentral senere på kvelden. På veggene konkur rerer rødglødende silhuetter av Absolut-flasker med Fashion-TV. Musikken som spilles er fluevektshouse, av den typen annonseselgere er så himla glade i. Alle de cappuccinodrikkende gjestene er Bob by Gillespie-smale, dritpene og svært nøye med hudpleie. Jeg føler meg tjukk og ensom, og bestemmer meg derfor for å taste inn første og beste nummer på telefonlista. Anu Samaruutel, designer og motejournalist, viser seg å sitte bare noen bord bortenfor. Jeg tar med meg mitt dårlige selvbilde og lemper meg borttil henne. - Ja jeg vet, alle i Estland er spinkle. Vi er jo nesten som dere, men vi har ikke fått fedmen foreløpig. Jeg vet ikke om det er så sunt, men det er jo perfekt for modellene, fniser Anu. Jeg får også vite at grime, som ifølge mitt tykke hode er en avart av britisk hip hop og garage, kalles “boing-boing” over her. Samt at Tallinnjenter antageligvis er verdens beste i den livsfarlige kunsten å løpe i høye hæler på brostein. Ved siden av sprukken asfalt er det nemlig det du finner mest av her.

TEKST OG FOTO TOMMIE JÖNSSON

klær fortsatt klistret til kroppen i en DET RINGER. Jeg ligger medmitt gårsdagens seng i Helsingfors. Hodet er en sentrifuge. Mobilen ringer. Tåkete flashbacks fra diverse moderne finske barinnredninger fyker rundt i min sørpete hjerne, men ingen navn, ingen beløp, ingen samtaler. Herregud som det ringer! Jeg svarer. Det er en venn fra gårsdagen, eller venn - han er i høyeste grad ansvarlig for at jeg føler meg som en ødelagt CD-R. Dessuten har han tatt all snusen min.

jjjgj

Anu Samaruutels lille butikk ligger midt mellom Moskva og Kuku. Nu Nordik 6 selger ™g klær fra unge estiske designfirmaer. Det mest corny jeg finner er en topp som ser ut til å være pyntet med blekkspruttentakler. Jeg blar gjennom i' oJ^ 1 11 IWI 1 1 1'noen w 1 1 t-shirts L m lo imed i iou imorioi blar meg meg gjennom noen t-shirts med morsomme trykk fra det lokale merket 72 dpi, mens Anu beklager at hun ikke har herreklær i kleskolleksjonen kleskolleksjonen sin. sin. Hun Hun tipser tipser meg meg om om at at jeg jeg finner noe på Hoochi Mama 7, en ankanskje fmner an nen liten liten butikk butikk som som fører fører lokale lokale designerer designerer nen

A§SsSii--;

v. .

I

'go.-. .v^fcgaa&s

r;

Éår . :>•

__

'****&. -i. .

•• spsssjife;— .-». mmmm mwm* rr -'IhhI


“Alle de cappuccinodrikkende gjestene er Bobby Gillespie-smale, dritpene og svært nøye med hudpleie. Jeg føler meg tjukk og ensom” pluss hodeskalleringer og noe Bathing Ape-ish street wear. Vi bestemmer oss for å møte hver andre på klubben Bonbon dagen etter. Jeg iler av gårde til hotellet - siden jeg kom til å se mitt møkkete oppsyn i et prøveromsspeil. JEG GÅR MEG BORT I den labyrinten som kal les gamle Tallinn. Det er et middelalder-Dis neyland. Nydelig, såklart, men ut av skjulte høyttalere spruter sekkepipemusikk fra helve te, minibankene er pynta med krimskrams av smijern for å smelte inn, og blant messingen finner du også skilter med budskapet “stripti is" 8. Jeg runder en gjøgler som i virkeligheten er innkaster på en skikkelig turistfelle, Olde Hansa 9, der servitrisene bærer forkle og sna belstøvler - samt headsets med radiosam band. Digitalt og barokt på samme tid. Mitt hotell for natten, Viru 10, er en annen tidsålders sjokk. Det her skulle jo være en 22etasjer høy og grusomt deprimerende sovje tisk vertikalbunker - men det ser jo digg ut! En finsk hotellkjede hartydeligvis renovert livsski ten ut av østblokkollossen. Ingen muggflekker. Ingen brunstripete tapeter. Ingen slitte skin njakker i lobbyen. Helt på linje med gjeldende EU-reglerfor hvordan et moderne men uper sonlig mellomklassehotell skal se ut. Jeg stäp per min warzawapaktfascinasjon opp baki der et sted og straffer meg med en kald avrivning i dusjen og smyger ut igjen. Den klassiske bula Tallinn 11 har et myndig skilt i den mest bru tale frakturstil på fasaden. Jeg har hørt om at det finnes et livsfarlig värmesystem med lek kende propangass her inne, men jeg klarer ikke å oppspore det. Bare ubehandlettre og sånn passe alkoholiserte stamgjester med skinnende nye mobiltelefoner. Noen hundre meter oppover Parnuveien finner jeg Café VS 12. Det minner om interfa cet til dataspillet Doom: metall, store bolter, lysdioder og laserlys overalt. Ut av høyttalerne breker tilbakelent designerhouse med mer moderne greier, kan det være Justus Könhcke, mens servitriser bærer ut fylte nanbrød, fre sende sizzlers og utskrapede ananaser med sprit oppi. Også her projiseres fashion-TV på en vegg. En av barjentene forteller at det pleier å være drum’n’bass i kjeller’n, bare ikke denne kvelden. Café VS er et “ekstra ost på toppen”sted, slettes ikke stilfullt, men jeg liker det. Jeg har avtalt å møtes her med en lokal tid ligere indiegud fra det legendariske skrangle bandet Röövel Ööbik. Nå er nemligTarvo, som han heter, blitt motefotograf. Han drar plikt skyldig et par historier om turnélivet i Sibir, og forteller at det en stund ble helt klin kokos lat terlig å sysle med indiepop i Estland. - Da Estland ble independent fra Sovjet skulle plutselig alt være independent. Derfor begynte alle å høre på indie. Og helt plutselig skulle Röövel Ööbik spille for ti, tjue tusen stykker. Vi var vant med 100 stykker, vi var jo bare et lite punkband. Spilte dere ikke inn en Peel Session for BBC den gangen også? - Jo, det var skikkelig stort. Vi var det første

bandet fra Baltikum som gjorde det. John Peel var virkelig koselig og sa på radio at “disse gutta trenger feedback fra dere lyttere. Her er adressen, skriv til dem nål”. Så stavet han bandnavnet og fortalte at det betydde noe i nærheten av “ranende nattergal”. Plutselig fikk vi masse brev fra hele verden. Selvfølgelig had de bare en av hundre fått riktig navn, de fleste brevene var adressert til en Mr. Robin Nigh tingale ... Vi forlater emnet estisk indiehistorie. Tarvo

'

• •'TiVTUi'’

i

"-JKS

anbefaler et besøk til Noku Klubi 13 om jeg vil snakke om dette og hint og samtidig menge meg med unge design- og kunstfolk. Men: - Det her er mye mer trivelig. Her finner du en perfekt blanding av arty folk og “rough people”. Hva slags rough people, vil jeg vite. Gangstere? - Ikke helt, men du vet... ikke veldig farlige, men litt tøffe. Tarvo sveiper med hånden i retning av noen gutter med skjegg og skinnjakker som sitter i et hjørne sammen med noen MTV-styla jenter. Gutta er unektelig litt kroppsbyggertøf fe, men med en irrgrønn ananas i hånda er det vanskelig å se ordentlig farlig ut. Det er på tide med vodka, og ved bardisken huker to russisk-estiske bajasertak i meg. For nærmelsene hagler. - Du ligner på han NHL-spilleren, Peter Forsberg!, påstår den ene av dem, som jeg tror heter Andrej siden han senere introduse rer seg som Dr. Dre. - Du er som en baby. Du bestiller en shot når du burde bestille en hel flaske, sier den andre russereren, Victor. Dr. Dre spør hva jeg heter, og jeg føler meg nesten tvunget til å svare, hvorpå Victor hånler: - Tommy? Tommy Salo! Hahaha. For en loser. En soleklar tretrinnsrakett mot en fight, med andre ord, men dette er tydeligvis ikke de rette folka å havne i håndgemeng med. Ved et Guds lykketreff havner en runde med Saaremavodka og et stort glass med syltede agurker på bor det. Neste runde blir Russki Standard, og snart er isen brutt. Dr. Dre drar den klassiske valsen om at han har en kjæreste i Stockholm. Men flytte dit, nei pføy, det skal han aldri gjøre. - Om du er russer i Sverige er du helt FUC KED. Ikkeno svart brød! Dere er som babyer når det gjelde brød. Whatever. Jeg spør om mine nye svartbrød gærne venner har tenkt seg på Privé ikveld. - Hvorfor det? De spiller jo bare gay jazz. Det begynner å skvulpe litt i hodet, så jeg forlater bordet mens jeg nok en gang får høre at jeg er en baby. Tarvo ringer noen kompiser mens han plotter inn en passende rute for min kveld. Seiv skal han hjem og øve på sce nografien til en uroppføring av nyskrevet kam mermusikk - veldig estisk. Første avmerking på kartet er et posh vann hull ved navn Kaheksa 14. Pittelitt kolonilal minimalistisk på innsiden, faktisk så pent og prydelig at det ser ut til å smitte over på klien tellet: chict og overspent. Jeg driter i det. Nes te stopp, Pegasus 15, ligger et seddelkast unna. Jeg synes jeg kjenner meg igjen fra en Wallpaper-utgave fra slutten av nittitallet-fa milien-Jetson-krasjlander-på-planeten -nor disk-design. Ved bardisken henger to gutter vridde Levis-bukser. De nikker lett til meg der jeg gjør entre til de smektende tonene av Chi cagos “If you leave me now”. For godt til å være sant, tenker jeg lykkelig mens jeg åpner jakke og skjorte slik at t-skjorta med Chicago emblem som jeg HELT TILFELDIGVIS bærer denne kvelden lyser ut I all sin prakt. - Heter du Andy? spør den ene vridde Le vismannen. Eh nei, jeg heter Tommy Salo, jeg er en baby og nå stripper jeg for helt feil personer. Jeg knepper igjen skjorta, og spør om de er kompiser av Tarvo. - Nei, men vi skal møte en engelsk gutt som heter Andy. Han skal skrive en reiseguide til Tallinn for en avis. Han har halvlagt hår og skjegg. Vi tenkte at det var deg. Jeg er så original. Vi ordner opp i saken over noen Heineken, og holder et halvt øye oppe etter brit-skjegget, men det dukker ikke opp. Smått om senn rul ler vi i retning av Club Privé 16, et av de kulere stedene å riste på rompa i Tallinn. Russerne på Cafe VS hadde forsåvidt rett med hensyn til “gay jazz”, i kveld spiller Alexander Barck fra Jazzanova plater. Hans nærvær irriterer meg først, siden jeg virkelig lengter etter litt motkul turell tysk postpunk og ikke funky tysk jazz house. Jeg tiner dog kraftig opp da jeg ser

Privés velolja crowd danse som seksuelt utsultede dårer. Rai-rai, faktisk. Humøret blir enda bedre når jeg spotter en dverg som patruljerer lokalet for å rydde glass og flasker. Og sekundet etter fyker hjertet opp i halsen, for min santen, hva ser jeg om ikke en annen ekstremt kortvokst kar i rød Adidas-trøye! 2004 - dvergens år. Det er jo det jeg har sagt hele tiden! Jeg skynder meg å bestille to bourbon og cola for å skåle med lille herr Adidas. Heldigvis spilles musikken så muskedunderhøyt at jeg ikke trenger å hoste frem noe smalltalk. Vi nikker litt til hverandre i stedet. Mine nye venner fra Pegasus har försvunnet, så jeg parkerer meg seiv ved en bardisk med noe som ved første øyekast ser ut som enorme vannpiper men som i virkeligheten er en ... syrebar. Smakssatt luft til og med. Jeg hoster opp 50 krooni for å teste en eucalyptuspuff. Jeg vil ikke si at jeg får et kick eller at jeg blir så mye freshere av det. Derimot innbiller jeg meg at Privéfolket helt plutselig ble etpar hakk penere her blant syreslanger, puffer, kandelabre og slyngete jugendornament. Og jeg er selvfølgelig tjukkest på stedet. Jazzanovamiget begynner å gå på tomgang, og jeg henger meg på noen ukjente festmonstere til Hollywood 17, som de refererer til som “the flesh market”. Forestill dere et diskotek der alle er femten år yngre enn deg seiv og MTV-hitsa pumper som om det ikke er noen morgendag, og klininga mer ser ut som internett-overgrep. Jeg må få gjort noe med min in fernalske sult. Jeg havner ved noe som heter noe sånt som Kioosk 24h 18. Egentlig vil jeg skrike i ren frykt, eller i det minste trykke på en slett-knapp. Hamburgeren jeg har bestilt er nemlig prefabrikert. For et ma reritt: Kioskjenta åpner en metallboks og fisker opp en veldig ferdig og veldig død burger. Hun flipper opp brødlefsa og dynker kjøttbiten med uanstendendige mengder majones. Salat? To mat? Agurk? Åneida. Dunk, så lander monsteret i mikroen. Pling. Ferdig. For en nedtur. Jeg skammer meg der majonesen drypper ned på asfalten. Marerittet stopper ikke der. På den an dre siden av gata dukker to trøtte typer opp. - Tommy Salo! Want to go for a drink? Denne byen er helt tydelig ikke stor nok for alle oss tre. På den annen side kunne jeg trenge noe å skylle ned majonesen med. Jeg suger meg fast til ryggen på Dr. Dre og Victor, og etter noen minutters drøvtygging om NHL hockey banker vi på døren til et tvilsomt eta blissement utsmykket med motorsykkel og et og annet sørstatsflagg 19. Noen åpner og det diskuteres frem og tilbake i noen minutter.

“Come on” sier Dre, og vi vandrer i ytterligere ti minutter. Under et deprimerende femtitalls hus finner vi er sjarmløst lite sted 20 med tu senvis av sneiper på gulvet, en bardisk kledd i perlemor, og en karaokemaskin. Nattens ende stasjon. Jeg kjøper noen emmene flasker mørkt øl, og vi setter oss ned ved et bord og holder kjeft. En kar i skinnvest synger dramatisk for oss med imponerende brystklang. Vik tor sovner og ser ut som en gryte kald sviskesuppe. Jeg forteller at jeg har tenkt meg tilbake til hotellet, og legger til at minibaren definitivt er stengt for kvelden. FIRE TIMERS SØVN SENERE står jeg midt i den sølete parken nedenfor Viru og føler meg ufortjent godt. Jeg vurderer å spise, men næmmen - er det ikke svenske Waynes Coffee 21 jeg ser. Om jeg snur meg 180 grader ser jeg rett på det finske grillnettverket Hesburgers skilt montert på en kartongformet pleksiglassbygning 22. Om jeg ikke husker helt feil er Hesburgers ganske så glade i majones de også. Snur jeg meg litt til skimter jeg ogå det finske varehuset Stockmans 23. Den nordiskfinske kulturimperialismen kommer kanskje aldri til å dominere vereden, men her i Tallinn funker det tilsynelatende godt. Men jeg må altså spise noe. Jeg styrer i retning av Le Bonaparte 24 på Pikkgaten, der jeg mumser i meg en fantastisk

rA; ;;.v

vdf

•»:

-

Ni

v

5

jf

W

i

;jg

Mgp* »•

Ifffc

I.

V< "V

|| v

v-- "

"

'

jH

NATT&DAG / MAI 21


pain chocoiat og noen småkaker som bonus. Mitt hjemlige skrekkvelde av brownies og ciabatta-sandwicherføles langt langt borte. Proppfull av sukker bedriver jeg powerwalking lynkjapt mot Medieval Disneyland og passerer igjen frihetstorget som ble til en parkeringsplass. Et gipMljaM

gantisk partytelt og en haubitser har landet. Folk g' rer seS °PP til den store NATO-festen. Jeg kjøper et soundtrack til min formiddagsspasertur på Lasering 25, hvor jeg betjenes av en tjoms i Apoptygma Berzerk-genser. Det blir to skiver fra den lokale elektronikalabelen Kohvik records samt en skive fra 2001 av Una Bomba, den noe mer funky arvtageren til Röövel Ööbik. Det låter litt som LCD Soundsystem. Jeg lurer egentlig på hvem som var først ute- Jeg passerer også World Clinic 26 som byr på undergrunnsserier, hårdrock og diverse krimskrams. Eieren ligner på en after ski-versjon av Klaus Dinger (for nye lesere: tysk trommis som starta Neu!, verdenshistoriens beste band), så jeg går inn og kjøper en smiley-button. Om det finnes en millimeter med rettferdighet i verden venter det en durabelig acid house-revival rundt hjørnet. - Terve! Ved havna møter jeg Elvira, en kjenning av en kjenning fra Helsingfors. Hun har litt mer koll på Tallinn enn hva jeg har, og foreslår en sporvognstur til Balti Jaama Turg 27, et utenHHdørsmarked ved siden av togstasjonen. Vi vas-

9K

JL m

"ja i

MV L

p

m .'4I||

gfc.

v

V9|

f -•« mmmmp

mm—— HL

v JP

>

“2004 — dvergens år. Det er jo det leg har sagt hele tiden!” uici5CiK> «i« mci ct ju uci |^ 5 imi øngi ucic iimvbi. ser rundt i gammelt militærskrap. Jeg ser på en gassmaske, og lurer på om dette er samme modell som den de i Kaizers bruker.

som en stut, før det demrer for meg at det selvfølgelig var en ballong som sprakk. Vi stikker. Jeg må skaffe meg et nytt hotell,

- Egentlig vil jeg kjøpe et maskingevær. Som kunst, asså. Det må jo finnes noen her som kan fikse det, sier Elvira. Jeg innvender noe urteit som “ja men hvordan skal du få plass til det her da, det er vel kanskje få tollere som blir med på at en Kalashnikov er kunst?’’, men diskusjonen stopper der. Blikkene våre er fait på en gammel vekkeklokke med Adolf Hitler på urskiven. Elvira slår til uten å mukke. Ironisk nok står det “made in USSR” på baksiden. Jeg tenker ut et mulig reklameslogan: “Våkne opp med Føreren - hver morgen!” Eller hvorfor ikke bare “Viljens triumf”? Vi tar oss innenfor murene igjen og tester maskingeværlykken på Antique Military Collections 28. Jeg faller for en søt liten suppeterrin, men mister den forskrekket når jeg oppdager et lite diskret ørn-og- hakekors-emblem på undersiden. Ooops. Vi finner også en kosmonauthjelm. Og et urgammelt maskingevær på hjul. Funker det? - You can try it before you buy it, flirer butikkeieren. Fast forward gjennom Gamla Stan: galaksens mest bedritne kaffested 29 finner man på Rådhustorget under en irsk pub. Dessverre er det også byens beste hvis du vil slikke sol

og valget står mellom stygt og fint. Barons 37 er en 30-tallsdrøm fanget ien jugendbygning. Skinnsofaene i lobbyen er stramme, og en pianist hamrer ut evergreens. På den andre siden av gata ligger Vana Tom 38, et passe billig vandrerhjem beleilig plassert under en strippeklubb 39. Jeg tar en pause i Barons hotellbar for å føle på formen - det søte liv? Eller et mer grisat porno-Tallinn, som jeg har klart å unngå så langt. Jeg får hjelp av en høylytt skotte i kilt som bor under strippebula - Vandrerhjemmet er herlig, men strippeklubben holder ikke mål. Du kan se på jenter som dusjer, ikke helt min greie. Lydisoleringen er det beste vi har å by på. Jeg har rommet under scenen, og hører ingenting, Med disse visdomsordene sjekker jeg inn på Barons og softer’n med litt estisk tv.

samtidig. Om du er interessert iet seriøst måltid bør du heller gå til Anglais 30, der appel-

ligere drevet en masse utesteder her i Tallinn, og var først ute da Sovjetboblen brast. Akkurat

sin- og mandelkaken fungerer som et elektrisk støt rett inn i hjernens lystsentrum. Depeche Mode Baar 31 er en slags Hard Rock Café for

hva Urmas gjør på ukedagene er litt verre å finne ut av. Han drar dog en underholdende historie om hvordan Leonid Brezjnev kræsja

stadionsynthere. Kubanske sigarer inntas på La Casa del Habano 32. Kolme Näoga Mees 33 og Veinipööning 34 er to velutstyrte vinbarer, om man liker denslags, og det gjør man jo.

Rolls Royce’n sin i Riga for lenge siden. Jeg kaster innpå et kalkunsmørbrød som får karakteren “mesterlig.” Urmas: - Jens er kjent som bananen.

Samtidsklassisk musikk (Arvo Pärt og den gjengen der) finner du på Pika Jala Muusikaäri 35 og i en svært smal gate finner vi Must

Jens:-Jeg var den første som importerte bananer til Estland, men jeg turte ikke ta noen sjanser på den tiden, så jeg solgte dem kun

rant - når testa du det kaukasuske kjøkken sist? Alt dette finner du innen to hundre meter. Tallinn er bitteliten, faktisk så liten at vi med ett er ved Frihetsparkeringen igjen.

Urmas: - I praksis betød det at bare prostituerte hadde råd til å spise bananer. Jens: - Jeg gjorde en reklamekampanje på det. En jente med svært ludderaktig sminke satt i en hotellbar med en banan halweis inn i munnen i stedet for en drink. Du skjønner symbolikken? Så altfor vel. Urmas foreslår at jeg lar en eskortepike følge meg rundt i byen denne kvelden. Det er kjempeartige jenter, de snakker godt engelsk, alt jeg trenger å gjøre er å spandere drinker og sånn hele kvelden. Jeg syns det låter litt halvkult, Urmas: - Men det er ikke prostitusjon! Det er mer som å leie en festkompis. Om det skjer noe etterpå, så ... Jeg tviler litt, men tar imot en gul lapp med et telefonnummer, og føler meg med ett som en mark. Liker sånne eskortejenter electronica? Jeg for hardtenkt valuta. hadde å gå på Von Kraahl i kveld

-THE SMILERS? No, they have already left the building, får vi vite av en kar med vakre kinnben og musikeruniform. Synd for oss, for ærlig talt er det ikke hver dag man har sjansen til å se et folkekjært estisk boogierockband med en Afghanistan-veteran på mikken spille opp til dans på NATO-fest Rundt oss feirer Tallinn-beboerne at de nå er medlemmer av en veldig mektig militærallianse. Små barn krabber på panservogner, gamle kjerringer vifter med blå ballonger prydet med NATO-emblemer og marsjmusikken dundrer. Gudene må være gale. Vi får tilfredsstilt vår maskingeværlyst av noen soldater, som lar oss stryke på vidunderne. Plutselig mLammas 36,og enjeg koselig restausmeller det, kasterliten meggeorgisk ned på bakken, 22 NATT&DAG / MAI

NÅR SKUMRINGEN SENKER SEG begir jeg meg inn i “the financial district”, et område der et nytt høyhus i glass og aluminium reiser seg mot himmelen hver måned. På City Gourmet 40, en restaurant/deli som minner om et TVstudio tilpasset matlagingsprogrammer, treffer jeg Jens og Urmas. De ser lure ut. Jens har tid-


Jens: - Hahaha. Jeg tror vel det er litt snevert, men lykke til. Vi henger litt til. Når selskapet begynner å få tunge øyelokk blir jeg kjørt av Urmas privatsjåfør til Von Kraahl 41, en 1600-tallsbygning som er et teater som er en bar som er et konsertlokale. Min electronicakarma viser seg å være på topp: I kveld er det en slags minifestival med en hel haug lokale knotteskruere, samt Funkstörung og, viktigst av alt: Mr. Velcro Fastener. Publikum her er motsatsen til de jeg så på Privé. Kleskoden er grunge, frisyrene er tusen ganger verre og hudpleien er fra et annet århundre. Noen jenter flasher rutete, prikkete og stripete samtidig, og har dessuten puter under genserne. Den lokale laptopduen Port byr på et heidundrende liveshow som består i å stikke røkelsespinner inn i diverse hull i datamaskinene. Det søles med øl og kløs i skjeggstubber. Kort sagt: Her er folk som meg. En lokal plateselskapboss gir meg en vinylskive, som i løpet av kvelden skal bli svært skrøpelig, og vi diskuterer inngående Fennesz sitt siste album med Taavi Tulev, som introduseres som “Estonias most interesting magician right now”. Men jeg hørte feil, musician |f |' - . Mr

'

skulle det jo være, seiv om vesenet unektelig kler seg som en varietéartist. Mr Velcro Fastener drar i gang med noe skikkelig mørk autoritær electronica. Jeg er nødt til å slenge knyttneven i været, og skammer meg ikke for det Det fins mye vidunderlig musikk i verden, men svært lite kommer i nærheten av to bris ne finner utrusta med vocodere og trimma trommemaskiner. Jeg skulle gjerne utviklet det resonnementet ytterligere, men jeg må dessverre dra til Bonbon 42, hvor jeg skal møte Anu pluss 1, men de må ha försvunnet ned mellom de ma rokkanske putene i chillout-hjørnet. Jeg sitter atter engang ensom i jazzanovaland - joda DJ’en er inne på tyskerfunk her også - og stirrer på folk med pen hud. Jeg burde ikke dratt hit. Redningen kommer i form av en bitteliten jente med lugg som spør etter kokain (det har jeg ikke), ecstasy (ikke det heller, sorry for smileybuttonen), eller i det minste sigg (nei ikke det heller, skulle gjerne hatt en seiv), - You don’t do drugs? You should meet my boyfriend. En blond kar med muskler og røde kinn dukker opp. Han begynner å preke windsurfingens evangelium. Joda, her surfer man allerede når isen bryter. Ja jøss, jeg kan få en leksjon allerede i morgen tidlig om vindene vil. - But you look like a pussy. I don’t think

I

Vlhfc

TfiSHr

F a* L JHH ... SB 11 ‘SSffil [ I

/ 'fjTR / }.r> TjM •?- -g . iffMr "•* jraUBp*-,! V : "' jl åmaHEm ImBB 1 låÆmÆ saKBffpSifelJ 5? 1 m

“Du er som en baby. Du bestiller en shot når du burde bestille en hel flaske” Jeg lurer på hva som er som er så ille med litt “sisterhood”, men poenget ser ikke ut til å synke inn. Hun skriker ut noen gudsjammerlige ukvemsord, og sinnet er spesielt rettet mot en jente som beveger brystene ikke ulikt Kelis i “Milkshake’’-videoen. Jaja. Jeg står og beveger hodet en times tid til globaliseringens R&Bsoundtrack. Windsurferen gir meg en klem, og en flaske cola. Natten avsluttes på baren Nimega 44 på Suur-Karja, som i likhet med Nemita 45 og Avenuu 46 aldri stenger. Det føles som en seier at det ikke blir noe windsurfing i dag. JEG VÅKNER AV EN middelaldersparade med prustende sekkepiper og fløyter. Gi meg Hitlerklokka, når som helst. ‘ Apropos blodtørst og diktatur kommer jeg på at jeg har en ting til å gjøre her i Tallinn: få en liten smak av østblokkmiseren som de gjør sitt ytterste for å bli kvitt her. Jeg begir meg derfor til Hotel Viru og ber en portner eller hva

det kalles ta meg med opp i det gamle KGB rommet 47 i øverste etasje. Han låser opp en diskret dør. Vi stiger inn i et kaldt rom med ventilasjonsrør, og en maskin med masse sno dige duppeditter. På et bord ligger en haug gulnede dokumenter strødd utover, og det er sneiper overalt. Portneren forteller at ingen vis ste hva som fantes i rommet før man begynte å renovere hotellet for ti år siden. Det viste seg at 20 rom var avlyttningsrigga, og at alle led ningene førte opp til dette rommet. Jeg spør om de ikke avlytter noen rom lenger. - Ikke mer enn at minibarene er elektroniske. Hver tid har vel hver sin måte å avlytte på. Jeg haster videre til Klafira 48, en russisk res taurant på Vene-gaten. Pelmeni (noe sånt som russiske dumplings) er virkelig Guds gave til alle bakrusofre. Jeg gjør et kjapt overslag i ho det - det blir nok ikke noe helikopterferd tilba ke til Helsingfors.

Adresseliste

you are tough enough for winter windsurfing.

i Copterline, Hernematalankatu 2 (Helsingfors). 2. Linnahall, Mere pst 20. Fredager og lørdager er det

Det her er heiler ,kke noen kar man Vl! hav; ne i slåsskamp med, så jeg kjøper litt sprit til å skylle ned fornærmelsen med. - You want to go to a gay friendly club? Ja, hvorfor ikke? \j\ setter oss altså ien taxi. Sjåføren lytter til Benny Benassi og kjører likedan I baksetet [,rano| 0r mr winHd irfino moH ion+a ci an+acrolio krangler mr windsurfing med jenta si, antagel g om aar in ro e ser u i a egrense seg i være den som blenger frem sedler, nar vi svinger inn på en rotete industritomt. Nightman 43 ser ut som en søppeltømming også på innsida, og jeg klarer ikke bestemme meg for om dette stedet er “gay friendly” eller bare en siste møteplass for de mest fordervede av Tallinns nattdyr. Det strømmer i alle fall inn folk og alle danser -i - n . .. kptp Hp kpn tj . pn . lin<.n’irprpnfip mpn Pf,. . D£)D ,. . r * 6'v mix av og ru lg ouse. njene med runde briller spør meg hva jeg synes om damene på dansegulvet. De er vel helt ok.

technoklubben Gravity iet rom i bygningen. 3. Kuldse Notsu Körts, Dunkri 8. Navnet betyr noe i nærheten av “Den gyldne grisen”. 4. Kuku Klubi, Vabaduse väljak 8. 5. Kohvik Moskva, Vabaduse Väljak 10. 6. Nu Nordik, Vabaduse väljak 8. 7. Hoochi Mama, Vana-Posti 2. 8. For eksempel: Börsi, Lai 7. 9. Olde Hansa, Vanaturg 1. 10. Sokos Hotel Viru, Viru väljak 4. 11. Baar Tallinn, Narva mnt 2. 12. Café VS, Pärnu mnt 28. 13. Noku Klubi, Pikk 5, én trapp opp. 14. Kaheksa, Vana-Posti 8, inngang fra Muurivahe. 15. Pegasus, Harju I. 16. Club Privé, Harju 6. 17. Hollywood, Vana-Posti 8. 18. Kioosk 24h, Mellom Pärnu mnt och Estonia pst. 19- Woodstock, Tatari 6. Her er det med ujevne mellomrom klubben RockstaPs, for deg som elsker metal. 20 Ukjent kjellerklubb med karaokemaskin, Aner ikke hvor dette stedet ligger. Men ikke dra dit uann Estonia 522 Hesburger Vjru 27 23 stockmann, Liivalaia 53. Noe liknende Tallinns svar på Oslo City. Internetcafé i andre etasje. 24. Le Bonaparte, Pikk 45. Også restaurant med gourmetkjøkken. 25. Lasering Pärnu mnt 38 (fins også på Narva mntl3). Bra utvalg av inhemsk indie, electronica og moderne komponister. 26. World Clinic, Roosikrantsi 19. Klaus Dinger-spøkelset kaller seg Dr. Kojamees. 27. BaltiJaama Turg Kopli 1 (ved togstasjonen). 28. Antique Military Collections, Lai 4. 29. Rae Kohvik, Raekoja plass 10. 30. Café Anglais, Raekoja plass 14,2 tr. 31. Depeche Mode Baar, Nunne 4. 32. La Casa Del Habano, Dunkri 2. 33. Kolme Näoga Mees, Kuninga 1. 34. Veinipööning, Viru 18, 4 tr. 35. Pika Ja/a Muusikaäri, Nunne 1. 36. Must Lammas, Sauna 2. 37. Barons, Suur-Karja 7. 38. Vana Tom, Väike-Karja 1. 1 tr. 39. Mirtake, Väike-Karja 1, 2 tr. 40. City Gourmet, Maakri 36. 41. Von Kraahl, Rataskaevu 10. 42. Bonbon, Mere pst 6E (i bakgården). Medlemsklubb med ganske hard kontroll i døra. 43. Nightman, Vineeri 4.44. Nimega Baar, Suur-Karja 13. Betyr "Baren med navn”. Nøyaktig hvilket navn er dog ikke helt klart 45. Nimeta Baar, Betyr “Baren uten navn”. Typisk publikum: gutter i fotballtrøyer, backpackerpakk og passe desillusjonerte mennesker med grå fjes. 46. Avenuu, Suur-Karja 10. 47. Hemmelig KGB-rom, Sokos Hotel viru, Viru väljak 4,22 tr. 48. Klafira, Vene 4.

I* «jf.

iB

Din fremtid starter på Aalborg Universitet i Danmark! Vi tilbyr over 60 forskjellige

utdannelser

innenfor

Humaniora,

Samfunns-, Ingeniør- og Naturvitenskap. Hk.

V

Hva sier du f.eks til en plass på:

r—f JIM Jmm

må\ 11 iflIm J| |g| 1 lr@ |Lg]|j I| I I |fg il

BHHrV I fl I

- Arkitektur & Design

Hl HfflÉf bh f M

17 KKI

- Samfunnsfag

11" 1

- Engelsk (SIS)

FIT HMp m

- Næringslivs- og Virksomhetsrett

i Mil I B vt TWFl Valget er ditt! Aalborg er en spennende og interessant by på den nordlige delen av Jylland. Byen har et rikt student- og kulturliv.

Wrwm.

J“V

Her finner du også flot dansk natur! Byen ligger i nærheten av ferge og fly til Norge. es mer *** wwuu - aau ' (ii<

M

UNIVERSITET Fredrik Bajers Vej 5 • Postboks 159 DK-9100 Aalborg Tlf. (+45)9635 9440 • E-mail: aau@aau.dk

NATT&DAG / MAI 23


BB

mHh

i

jgSifc .. flHHHHpinr'

; VBp

J j.*nm

$åfcjA"%

Ä ÆKSåKm

,,|

'. *t% jfLi i w m jst i %5. *”åf BSBr^ä fJ*;•-‘JL £. i > 1 v.v \y

w % ’2a| p§

-jM

.^: tffl| Ä,?»>;. Njjä:*’

ip

llJB. \ •%.; ;.;;,

jl

«1 .I

. ibib

|k

-

jfflg

B v

Hp ;St

3HP

JH

BHk

Jjk €

JT

i

. JSfmm

B

mgRRmm

1 '

1

$%%H

W' KmmI

SjÉKkA W

pp

JM

.v;- ; - ’••

W lill J& Bg ÉLcd I^^eBBbg§

; %i

. •

31

H|V"

i>.

llll|

JB

|*

«Bp

BfiBpA,

I

jf.

jb

%l

BÉbP

jjfcyÉ jhH^P

,v is få m. i li m I 1

JfBll

fÉBipk

pfe-

pISGuB

B

W**% iéiIP

JMJK

h m

**'&» :

h|Mi

Hpp| Æ SmI ..«li Æmt tfllÉHftr .JÉHH* IJpÄ -JtjÉMHk 9B w®'*'

BHbB;

W'

mKm 3 fil

.i *

wjaM

Llflli

HÉ .jB^^bbp^^ .. .

'


D var What is it good for? En hel del faktisk. Na er de endelig de dagene da husker hvorfor vi orker å bo i Oslo. Ingen by er våren vakrere . Det skulle da også bare mangle, så kjipt det er her resten av

mm ?|

Vlv~ %

1HBP1

jfl

hbHk

Her kommer de visst aldri til a bli enige, sa det er like greit a gi opp. Den beste lösningen er a forby o//e bosettmger, og heller bruke landet som en slags religiøs nasjonalpark som folk kan valfarte til i fred og

Æ Jn jnlfHHS^Sv

ro. Jødene kan dra tilbake til Russland, og palestinerne kan slå seg ned i Libanon. Vennligst send Nobelprisen til Akersbakken 10 E, Oslo.

J|»j^M V;

||e

«ÉtffiMitNL j : :,;:; T

#

FASHIONCORE Sjekk hardcorefolka viser tegn til bisarr oppførsel! . »>,... .tfWtft Medlemmer i både Amulet og JR Ewing »i "^-|

ende habitten fra “screamo"-land, og

kVj f Ml' # & r

for jenter. Hva skjer? Hard musikk, softe plagg som er trange i skrevet. Vi har kommet langt siden Henry Garfield byttet navn til Rollins.

RØYKING Na er det alvor. Nå er det slutt. For real. Nå har du valget mellom a slutte eller a leve et liv med brystkreft, fortapelse og skam. Snart i hvert fall. Det store spørsmålet er som følger: hva skal man na gjøre for a

.Jjlyfll JH i.f

1 >lÉS§v?f&-

% Jg§||

J|| j*

':Jégk '

se tøff ut pa byen? Snus er jo bare gris. Vi spar en snarlig og kortvarig revival for skråtobakk.

0 JENTER & JAZZ nä. Og vi begynner snart å ga Det er varløsning tom for fingre til å telle norske jazzsangerinnedebutanter på. Eller utenlandske for den del. Det blir likevel mye verre når guttene kommer i stilige dresser og skal synge for oss. Max Marius Almaas snuser sikkert

sfp ' •

f?a

JH

fj

™TTBB||SrrTlP

v

JH . :

på jazzen allerede

j

Mens tidenes største fotballspiller eve/' svever OBECKHAMGATE mellom liv og død i en take av herlig coke. er det den pyntesyke pingla fra England som stjeler første-

-

sidene. Joda, et kaldt og folelseslost ekteskap kan lede enhver mann fristelsen, men han har seg seiv å takke. Hvis han hadde hatt vett til å gifte seg med Sporty Spice, hadde dette aldri skjedd.

‘few^

J| O I

SKRIUISMSS?

KLASSISK Bajs pulingHUMOR i rompa og homsing er og blir ustyrtelig morsomt. Det synes alle, til og med homoene Spermhval er også artig

TEKST PETER AMDAM F0T0 IVAN BR0DEY Det finnes mange ting som skal være

fiction og kampsport er jo typisk for unge gutter å bry seg med, forteller han. Se,v om Future Prophecies henholdsvis er 33 og 34 år, men føler seg

Mai IPAtøer måneden da det skal settes inn en irakisk regjering Vi har liten tro på at tiden er inne siden krigen fortsatt pågår Vi tror dette kommer til å bli en maktesløs tulleregjering som ingen vil bli særlig fornøyde med Lykke til!

Science tallmagi, Playstation, og essensenfiction, av drum’n’bass: kampsport, tricked out biler. For eksempel. Vel, den plateaktuelle Osloduoen Future Prophecies nekter for at de er med På noe av det der. Men likevel; enkelte fakta tyder på det motsatte. Selve navnet,

-Vi henger med av så den myegrunn: unge folk at ikke som gæmliser vi faktisk glemmer at vi er gamle. Vi kommer oss nok aldri ut av den greia her- sukker Putene våre. Men nok dritt, la oss heller snakke om musikken. Drum’n’bass er en svært anonym mus-

siden 2002, og til drum’n’bass være Richard. Albumet har de jobbetåmed er det et ganske mangefasettert album, uten en spesifikk formel som skulle være typisk Future Prophecies. - Vi prøver å gjøre det variert, litt schizofrent. Det gjelder ikke bare å være

NORSKA Hei hvor det SPRÅKET går med språkprogrammet Typisk norsk på NRK. Langt bedre enn fryktet, rätt kul, faktisk og bra med seere Gratulerer 1 Men det hadde vært mye bedre om ikke Petter Schjerven lo så mye Programledere som ler av ting de sier seiv er wack. '

fremtidsprofetier, isme for science fiction. er jo enAlbumet slags eufemWarlords Rising’ som Tee Bee nå gir ut på Subtitles, begynner med en stemme fra en gammel ninjafilm; “Now fight the Shaolin!” - OK da, la gå, kommer det fra profet

ikksjanger Bee hengeri Norge, med detilstore, tross og forat atdet Teeproduseres mengder med drum’n’bass av høy kvalitet her. Som alle sjangertro undergrunnsscener har drum’n’bass et solid globalt fotfeste. Vi kan for eksempel nevne at Future Prophecies til nå har

som hardest, sattemørkest oss på og kartet, tyngst. “Nightmare Den iåta walking”, er beinhard, og det er mange som ønsker at vi kun skal lage tilsvarende låter. Men vi bestreber oss på å gjøre forskjellige ting, opplyser Tony. Riktig, da albumet surret på en Mac på

3 kroner og 50 øre i denopp norske virkelighetCm PRISKRIG OK Men de satte pilsprisen til åtte "en er seiv det fortsatt usannsynlig billig Ekspertene spår priskrig på ferdigpizza om en liten straks. Endelig kan man bli både feit og full for under en hundrelapp om dagen, og kanskje få råd en flybillett til i tillegg Men husk å sette av penger til kaffe og aviser

“ Men en, ieg Tony er ikke °PPtattogavfortsetter: kam Pnummer Anthun, sport Jeg er avhen g'g av jogging, men det er vel ikke det samme? Dessuten har Jeg ikke råd tH bil - selv om J’ eg drømmer om en fet 70-tallsbil. Og jeg spiller aldri TV-spill, forsikrer han. Profet nummer to Richard Thomas, derimot, er det verre med

og atutalle solgt et tretti(!) sted mellom 1000 gitt noehar sånn som 12”-singler, og 6000 eksemplarer. - Det er år og dag siden vi skjønte at Norge er et marked man bare kan gi opp. Sånn er det bare. USA derimot, der er det stort. Vi spiller ofte på store parties der, nesten som raves, seiv om de ofte blander drum’n’bass med hip

pekt at albumkuttetförleden, “September" høres Natt&Dag-kontoret ble det påut som en remix av Baby Ds superhit “Let me be your fantasy”. - Wow! Mener du det? Baby D? Det har jeg ikke tenkt på, det var en kamerat som kom med det gitarlicket der. Det er bra det du sier der! Det betyr at det er håp! Jeg er egentlig ganske

Boblere: Festivaler, Karen Jo Fields, André Utvik, kunst som ikke betyr noe, 2005, væpnet politi, Stavanger, cosylan hostesaft Strzelecki-vakuum dyr som kan snakke, Idol-konserter, gulvet på Rockefeller, islambacklash dansbandsmusik pene °utter, aviser uten Idol

~Må innrømme at J eg s P iller mYe sP' iL Særlig når vi er ute På turné- da blir det jævlig mye Gameboy, tilstår han - Men hvorfor er det sånn med drum’n’bass, undrer vi. Richard har sin teori: - Det er jo stort sett veldig unge folk som driver med drum’n’bass. Science

hoP °S ra gga - feller Tony. " Los Angeles er definitivt det beste stedet å spille, der finner du den råeste crowden, kommer det fra begge to. Med andre ord er Future Prophecies et ganske stort navn på den internasjonale drum’n’bass-scenen. Men de kan jo selvfølgelig tenke seg å bli enda større.

kommers innerst inne, ler Tony.

- Det er der albumet kommer inn, vi v trenger oppmerksomheten et album kan gi oss. Da tar man liksom steget opp og blir en ordentlig artist, forteller

Future Prophecies album Warlords Rising kommer ut i begynnelsen av juni på Subtitles (norsk distributør er fortsatt uviss). Deler av albumet finnes ute allerede nå på vinyl, og føres av kresne vinylpushere.

NATT&DAG / MAI 2sT]


JONATHAN RICHMAN *****- John Dee, 9. mai |ÉSfåiy

•' ' SP fl flfunati W wrjPffiiaML m I HH Sføjsffi. « JVrWSSslCWw HHW *•? . Jt k _ ’ '- 1 åKBm •'$ fchjPir flBfifiSilOi lOHBBflfl* m tta jfrgflfo fl |flkfl fli jflBlp ''-V |RflKmflIflIl BflBfl8r fflEBæ nvHHPAwlfl) VflL S9H flflflr jtf Bh1|.fl Ti Ifljflflj HB "® 9 w w ABBK hB| BH jflflf flHfl fl ffijWXIli»! lBijy : THPlIli (NlRiX H * IS 5'I 1 L mr BjSO flæa|f HP jfcif BHr1 IB m ry VHjlr 3 . I 111 f 1 Pfcfl HflflH HK flB §m i$m BB** $ r8§" Æf | ’j \ $5 "£ f-‘u7 :f' r v' 1 : • I ’ f , , •. r’ 11 A Bfl fg *7* tekw •, 'i*, jåffi l|^ i

-W? jf Ær Æf * § s Ær Ær j#"1

| B. HHH

(

gd ...

.

BB .

JfÉÆL JBT

A iHJH

BK

m X g B| Hl 'IHraHte. _y

f

T&aBm BF J 7 F Jp Vi iJ jf Æ ly /fl I f e;$;' . BJj BtH Jfl ' |g jfl BB A t Å Bfl M gf fl jff jfl a Hfl m M W Jfl V X H f A Vdrf Æ? V 1 å \ A FkJLflHHHHXBB B S, I'

111 13 !B rJIVl!l I ril I3 ! !/

% f rf i

IJI XJ 111 y B i

1BC1H 3,j3! A 111 III 3 |Bf Bl V'I

|»Jkil llll > Jilfll('|d

li f *lBt

Siden piatedebuten med The Modern Lovers i 76, basert MBBP på demoer fra "73 produsert av John Cale, som var godt i forkant av alt som kunne kalles new wave, har han sjarmert, rørt og provosert. Han har gått fra 73s tregreps-Velvets-fascinasjon til tidenes togreps-låt, "Roadrunner” (du har ikke kjørt bil på ordentlig før du har hatt denne på stereoen), meksikansk mani og barnesanger til å bli covret av Bowie, senest i fjor. Hans univers er totalt unikt, og vil gå rett i buksa på de fleste, men provosere noen andre stakkarer. Siden 78 har han vært solo, stort sett med egen (smått ubehjelpelig men effektiv) akustisk eller halvakustisk gitar, og denne gangen er han igjen introdusert som akkompagnert av kun en ... trommeslager. Den forrige han brukte til sånt hertil lands kom rett fra jobb med Carla Bley, og det fungerte rystende bra. Dette er en kveld hvor du må forberede deg på å glise bredt gjennom tårer, og enda verre: synge med, enda det er det siste du ønsker å bli tatt på fersken i. gpHB| MARY LOU LORD Garage Oslo, 13 mai Folkpop-alarm! Kort historie: Bostonjente flytter til London, hvor hun oppdager gatesangertilværelsens gleder nede på Marble Arch og Green Park. Hun livnærer seg som det ien årrekke, før hun blir en slags kultheltinne på Kili Rock Stars-labelen på midten av nittitallet. I 1998 kommer den nydelige Sony-utgivelsen Got No Shadow, med låter i hovedsak skrevet av Nick Saloman, bedre kjent som Bevis Frond. Låta "Lights are changing” er til ådø for. Hun forblir på kultnivå. I år kommer oppfølgeren Baby Blue. Tittel kuttet er Badfinger-låta, og Saloman er fortsatt med. I kveld kommer hun alene med gitaren. Det bør du også. Ikke nok med Mary Lou: denne kvelden blir i tillegg kraftig beriket av Kenneth Ishak, norsk pops mest ufortjent ukjente halvgeni. Beezewaxsjefen har så mange jern i ilden at det er komisk. Ishak kommer med soloalbum nummer to for året senere i høst, en mer eventyrlig og produsert greie enn den direkte debuten. Turnering verden over og atter en plateinnspilling med bandet sitt har han også funnet tid til. Mild roquefortpop du bare er nødt til å få med deg, om du liker Evan Dando og Big Star. BPH| KING X Garage Oslo, 6. mai HT*fl| Mange av de viktigste Oslobanda pä Garage denne HBI skjønne maimåneden. Bonk den 14. Amulet sammen med Diediedie den 20. Thom Hell den 26. mens oppadstigencle Jim Stärk markerer utgivelsen av sin beste utgivelse til nå, Morning Songs den 12. De fleste gleder seg nok aller mest til King Midas. Bandet er for tida i studio og spiller inn oppfølgeren til den vellykkede Romeo Turn, men de

MARTIN BJØRNERSEN - Navnet er ganske fjollete, meningen er i grunnen å få folk til å fnise, sier Didrik Søderlind, primus I motor bak klubb/foredragshybriden Kjettersk Kjeller, - Det funker på to nivåer, folk som ikke er så streetwise blir kanskje litt skremt av navnet. Mens litt kulere folk, altså de folka f som vi er hypp på åha ned her, gjerne fniser litt. “Ned her” er for ordens skyld Resepten i Prinsens gate. I mai har Søderlind (ellers rimelig godt kjent som skribent, med bl.a. (den ultimate) black metal-boken Lords Of Chaos og denne vinterens antologi Konspiranoia på merittlista) og kompani holdt i På iår og to måneder. med forsinket ettårsjubileum, med en veldig gjest: Adam Parfrey fra forlaget House, kanskje mest kjent for undergrunnsklassikeren Apocalypse Culture. - Han er annerledes

har jo et sinnssykt liverykte å opprettholde. Musikken deres går mer og mer i retning ond discorock, med litt New York-sax på toppen. King Midas virker kanskje som de beste gutta i klassen, men har også en “beautiful loser”-vibb ved seg som gjør dem mer fullendte. Support er danske The Fashion, og det vil også komme en DJ på plakaten, slik at denne belasta datoen blir utnytta til det fulleste.

enn de foredragsholderne vi har pleid å ha, som gjerne har en akademisk/skeptisk-bakgrunn. Parfrey står derimot midt oppe i det Han er en ven-

flPBB R0YCE DA 5 ” 9 ’ John Dee 20. mai LI En meter og syttifem centimeter høye Royce fra Detroit var flIBBH tidligere best kjent som “kompisen til Eminem”. Nå er han derimot best kjent som “den grinete og forsmådde eks-kompisen til Eminem”, noe han brukte store mengder av sitt siste album på å understreke. Men hei, kan Obie Trice fylle opp Cosmopolite, så burde det bli trangt på John Dee denne kvelden. Dessuten har han, på tross av høyst ujevne album, noen godbiter i katalogen. Forvent høy armføring og klamme tilstander når DJ Premier-produserte “Boom" fyres igang. Kan bli gøy- Men ikke s Md på oss hvis det ikke blir det.

strevridd jøde som blir beskyldt for å være all verdens høyrevridd styggedom, og det synes jeg er et tegn på at man har gjort noe riktig, Men Kjettersk Kjeller er mer enn bare prat. Det er også musikk. Som de selvutnevnte nerdene de er, har de vært flinke nok til å legge komplette spillelister for hver eneste j

flVH YUNGTVANN

H flffTffl

BHffll

SI iii

JÄui

Det var faktisk her på Blå at Tungtvann debuterte som BBBfl sceneartister i Oslo, i lykkerus etter debutEPen ble omfavnet av savel pressekorps som menigmann. Denne gangen feirer de nytt album, og ikke minst den brillefine bonus-CDen/mikstapen Velkommen Til Tungtland. Låta med Jaa9 og Onkl P (“Skills Misse Baren”) er noe av det beste vi har hørt i hele år. Jaa9 og Onkl P, som blir snust på av samtlige plateselskap om dagen, lik tisper i løpetida, dukker også opp på Blå denne kvelden. Tor vi håpe på at de drar igang “Skills Misse Baren” live? Ja, det gjor vi. Bare det i seg seiv er verdt billetten. Eneste se Tungtvann på denne siden av sommeren.

Ved nærmere inspeksjon legger vi merke til visst mønster. En slags ondskapens akse om du vil, mellom Danzig og A-ha. - Ha ha. Det er nok jeg som har stått mest for Danzig, jeg har veldig sans for den Evil-Elvis greia hans. Vi er en slags mellomting mellom Got-

MflXflSBBflflBgHfl^^B^HHfl^^^^Bn °Ti S 3 ‘ J 1 lljlMOjJ

I , ayLgJ

Det er temmelig marginale ting vi tar opp, for å si det sånn. Sa får heller andre ta de viktige diskusjonene.

-n,-1 BbLt

hip hop og sånt. GILLES PETERSON

H3iBln«l^71ff'Wf 1l!fli«ij|| [irB|J||)jflH BTflHHTH iv' i tAmI f TIt Ifl'] u < ilHMdTGli l'I «VlTI

IH

BL ' SL4, lørdag 29. mai mLm Da Gilles Peterson sist spilte på Barock, det må ha vært flHSBP 1998, gikk en god venn av meg, fra herværende avis, opp til ham og spurte etter “Hit and run lover”. Han ble fnyst av da dette var en modern soul-smgel som nylig var kommet på en samleskive. Nå vet jeg ikke hvem dette sier mest om, men det skulle gi et innblikk i Petersons DJ-profil. Talkin’ Loud-sjefen og BBC-jockeyen liker at skivene er vanskelig tilgjengelige og obskure. Uten at dette skal gå ut over stemningen på dansegulvet, selvsagt. Mannen er ikke trångsynt og spiller gierne a|t rnulig, bare det har en jazzy bunn et eller annet sted. Dette være seg hip hop, soul, house eller elektromka. Det som er litt artig er at Peterson ynder å finne fram til de smaleste og mest ukjente platene samtidig som at små plateselskap og artister elsker å skrive "spilt av Gilles Peterson pä BBC" i pressemeldingen som et endelig bevis for at man nå er i ferd med å slå igjennom mot et stort publikum. Men rett skal være rett: Peterson er veldig populær og en durkdreven jockey og musikkformidler. Godjenta Sunshine står bak det hele.

/VV B|P*X STREETBEATZ oBr ilH Livingroom, fredag 7. mai CÆSBn ImtmMaaaaUmm J|jB5g Dette har Streetbeatz-sjef DJ Harold Lloyd gledet seg til \3 VHHP lenge. Den perfekte miks av drum’n'bass, bashment, hip hop, grime og breakbeat garage - med dødsgod MC. Headliner er en DJ (26 NATT&DAG / MAI

Kjettersk Kjeller med Adam Parirey og Djs Petit Scarabee og Decepticon Boy fra Finsternis (Edinburgh) tar plass 8. mai. Pä Resepten. Sjekk www.kjetter.com for info og spillelister , __ K * J|É| ® *

Æ


Ronin, en av “gammelkaran” fra Trondheim som har oppholdt seg i London de siste seks årene. Her har han, i tillegg til å kjøpe og snurre skiver, drevet med designarbeid, bl.a. VHflP for Def Jam UK. De har også fått over MC Ghetto Youth fra England, en killer på mikken og en garantist for ellevill partystemning. Harold Lloyd seiv og Ribz One fra Kids Love Wax er også med bak grytene. SOULSHACK: DJ STATIC Forrige måned hadde Soulshack besøk av Ravis DJ, Løv. Nå HLivingroom, fredag en 21.rendyrket mai derimot, kommer hip hop-entusiast. Fra Danmark. DJ Static er den arketypiske skandinaviske hip hop-DJ, han var europamester i vinylhåndtering allerede i 97, og har flere ganger stukket av med tittelen som dansk stormester. Dessuten er han i kompaniskap med jockeyene Shine og Noize. Sistnevnte er en kjent og kjær DJ med masser av norske fans. Dermed kan vi trygt si at det er duket for en beinhard og strict hip hop-kveld her, med alle de nyeste 7th. Wonderproduksjonene og virtuos kutting og scratching. Ypperlig fritidstilbud for byens stadig voksende horde av hip hop-hoder. TOTALLY BOAT: DUNCAN BROWN Puben på John Dee, lørdag 22. mai Et klubbkonsept litt utenom det vanlige dette her, og det er jo tøft. Kveldens store trekkplaster er en engelsk herre ved navn Duncan Brown. Mange kjenner han nok best som tidligere bassist i det fantastisk sosialistpop-bandet Stereolab. Som ventet fra slike folk har Mr. Brown en usannsynlig stor platesamling og han porsjonerer jevnlig fra denne på kvelder som Glass Shrimp og Knom i London. Her går det i alt fra fransk electropop, jazz, til punked up techno. Videre kan folka bak Totally Boat by på konserter med to band: Jet Johnson og Je Suis Animal. Førstnevnte er halweis fra London og Norge og har holdt på i fem år. Dette er det dødsfikserte popbandets første gig i Norge. Je Suis Animal har kun syslet med indiepopen sin i et halvt år, men synes seiv de er veldig flinke. Ok.

\ * > * • • •

... alle som er litt opptatt av jazz har sikkert fått med seg platesjappa i Grensen 8 som heter Bare Jazz. Dette er nemlig Skandinavias største utsalgssted for CD og vinyl innen nevnte sjang• er, i tillegg en velfungerende • nettbutikk. Nok om det. • l* • * • ® • • • •

inntil nylig kun holdt åpent Bare Jazz er også på dagtid. Men fra café, nå avsom kan du både kjøpe skiver og drikke øl til midnatt. De sporadiske konsertene flyttes dermed til kveldstid. Takk og lov. Förmiddagskaffe og kaker i kombinasjon med livemusikk vinner ikke akkurat nye unge jazzsjeler

t \ 0\ 'WO v • * •

V.

r ' ,

to* S»~

\ c» * «•* . / 0,0^ \>A% 0

m

\ 06 y

• • a

k 9£k

' - ’? .æ SE * mKm

.

i-H .gj||||gj t: iÉfe #

- » *

IN THE JUNGLE: JOE CLAUSSELL BLÅ, fredag 7. mai Hvis noen skulle kroppsliggjøre begrepet "spiritual house” så måtte det være Joe Claussell. Mannen, som aller helst opptrer i flagrende hvite gevanter, kan vel tillegges mesteparten av skyld en for den afro-brazil-latin-influerte organiske housen som har vært så dominerende de siste årene. Mange kjenner til hans samarbeid med Francois K og Danny Krivit på New York-klubben “Body & Soul”. Vi snakker tung world music-faktor her - til ekstrem glede for de som inter esserer seg for denslags. En lang rekke av Norges mest kjente DJs er veldig opptatt av Claussell og gjengen hans, kan vi fortelle. Skulle magen din ha problemer med for store doser afro-brazil-blues-world-krydret house så er Claussell blant de som faktisk kan få deg til å tåle det litt bedre. Pådriver Espen Haa varmer seiv opp tallerknene for Joe. OXYGEN: COUNTERSTRIKE + JOHN ROLODEX Skansen, lørdag 15. mai Oxygen-crewet ruller videre og selvtilliten er på topp! Men det hindrer dem ikke i å fly inn folk fra fjerne verdensdeler. Nå har de nemlig lurt over Counterstrike fra Sør-Afrika og John Rolodex fra Canada. Slem jævelskap er i vente her, Rolodex har nylig fåttfwittert sin kontrakt med Metalheadz-labelet til Goldie, og kan dermed ikke til late noen å pille seg ved nesen. Industriell frykt kan høres i produksjon ene hans, mens som DJ sies det at fyren har voldsomme skills. Counterstrike er fra byen som seiler opp som avansert feriemål for gira nordmenn, Cape Town, og har jobbet opp den sørafrikanske drum’n’bass-scenen i ti år. Også her går det hardt og gærnt for seg. Så dermed kan Skansen, som nå har uteserveringen på plass, bli åsted for mais beste drum’n’bass-party med eksotiske gjester fra de gamle koloniene. SUPERFUNK Moon, fredag 14. mai Franske Superfunk gjorde vei i vellinga for et par år siden med låten “Lucky Star”. En house-anthem minst like smittsom som flatlus på Quart. Fafa Monteco, som skjuler seg bak Superfunk aliaset, trucker sin oppløftende house, å la Bob Sinclar, inn på Moon og alt burde i bunn og grunn ligge til rette for et dundrandes party. Fyren har en god og lang sommer foran seg på Ibiza, Mykonos, Magaluf og så videre. Så gjenstår det å se da, om Oslo-folket er like sultne på Super funks flotte house som dets åndsfrender på sydligere breddegrader. Vær også oppmerksom på at det skjer sabla mye på Moon om dagen; DJ Dodge, Francesco Diaz, Talvin Singh og Kiko Navarro er alle på plakaten. INNERVISION: JOAKIM •jH Skansen, søndag 16. mai Du verden, det må være et sikkert tegn på at sommeren er i emning når Oslo invaderes av frosker. Skansen gjør nemlig sitt for bestanden, og franskmannen Joakim får æren av å være sjef natt til syttende mai. Joakim Bouaziz er riktignok en seriøs fyr. I sin tid gikk han på musikkonservatoriet i Versailles og slipper nå skiver på kredible franske etiketter som Versatile ogTigersushi. Musikken hans kan vel be tegnes som noe quirky og skrudd, men like fullt medrivende. Seansene er også merket av hans appetitt for elektro og disco. “Flinkis-house”, ynder g-HA å kalle det, og han mener det positivt. Visstnok har Joakim også en hang til å vise kortfilmer mens han spiller - vi håper han tør gjøre det på Skansen også. GRANDMASTER FLASH Moon, lørdag 1. mai Det ser ut til at gode gamle Grandmaster Flash tar turen innom Norge et par ganger i året nå. Og det skal vi bare være lykkelige over. I disse dager frigir Nike stadig flere nyutgivelser av sine tidlige 80-talls-modeller og de mest usannsynlige personer kjøper dem. I dette klimaet er selvfølgelig Grandmaster Flash et kjærkomment innslag. Ikke minst er han nok glad seiv, inntil nylig spilte han nemlig bare skiver på bittesmå kaféer i NYC. Som tidligere kan vi vente oss å høre en sunn mikstur av gamle perler og nye bangers. En levende leg ende det faktisk går an å se uten å spy. PENTHOUSE PARTY Stratos, søndag 16. mai Stor suksess i fjor natt til barnetoget. Nå er også etasjen under toppetasjen tatt i bruk. Her, i nyoppussede lokaler skal helten og discorotta DJ Dust dundre ut rytmer med funk i bånn. Toppetasjen besørges av en DJ Pistolpuma, en lokal gutt hvis navn er på alle promotørlepper om dagen. Han kjører en blanding av vokalvennlig house og hip hop. Ikke nok med det; folka frister med velkomstdrink, sjokolade, videoinstallasjoner, basehopp og Dilsa (kjent fra Melodi Grand Prix) live.

Keith & Tex

Hk

H Stop That Train 7" B (TROJAN)

a-(*^^^v-‘

-illBBr IS

|f I kjærlighetens navn fra II Jamaica anno 1967. Tidløst ||

Hpo

p Beechjet (Vince Watson fl technIque En av mine yndlingsprodusenter leverer nok en gang med en solid remix. Boblende technorytmer og en tåredryppende melodi-

||||M

|$r |*

> jll |fj|

Ralph lawson pres. 2020 i Soundsystem ScottSounds 12" En ånkli feelgood houseaffære med en basslinje vi helst så aldri tok slutt.

I

:

I

Oh Techo Saves 12" (mSWHATITIS RECORDINGS) Høres ut som Boards Of Canada og Ulrich Schnauss på piknik. Crowdpleaser & St. Plomb feat. Selfish In Bed f Rather Be (GE&GM remix") 1

%

(MENTAL GROOVE RECORDS)

jat

Druggy vokal ikledd skarpe elektrohouse beats - phreaky og friskt Arianes nye klubbkonsept Red på Skansen 1. mai

|

'' '.éäßK im

* ;^1MM l?t’ *\?llfBHy ""' l* JBBBp -

fit

jf '|K iMF JgnBjgSji fSSiæ pgeaS ,,:tT/fcTZ^-t; ' tTA»HiI '. ir?'- }I» T=4.«fe NATT&DAG / MAI 27


måte. Vinkartet er ikke akkurat omfatt-

d,

HBIKw«éIHP

NAMBO Majorstuveien 34, tlf 22 59 13 82 , t # ( Øvre Majorstua bugner som kjent ikke akkurat over av gode restauranter. Om ikke McDonalds, norsk husmannskost, sporveisansatte Oslo vest-fylliker, og NRK-veteraner med historier om hvor viktig det er å pule mye mens du fremdeles er ung, kan kalles din greie er tilbudene heller få (Bar & Restaurant/Noodee). Og om du vil ha det billig er du i helt feil område. Kanskje det nettopp er derfor vietnamesiske Nambo fyller brakka nesten hver dag. Lokalet har heldigvis tatt et skritt vekk fra autentisitetsjaget som preger mange av byens etniske spisesteder, og fremstår med sitt ferskenfargede og moderate interiør rent og pent, dog en smule for lyst. Ved det første bordet vi ble plassert, føltes det som å befinne seg under noen fylkeskommunale lysstoffrør. Menyen er svært rikholdig og variert, med massevis av retter til under hundrelappen. Be om litt ekstra ris og du kan gjøre middagen din her svært billig. Det er lett vietnamesisk mat som står i fokus, presentert på en pen

ende, men til denne type mat funker jo øl best uansett. Dessertmenyen er oppsiktsvekkende liten, men skitt faen. Betjeningen er uhyre effektive, blide, velfriserte og imøtekommende på sin (formodentlig) vietnamesisk-pregede vestlandsdialekt. De friske vårrullene vi fikk til forrett var svært velkomne, fulgt av en god hjemmelaget Hoi Sin-saus med nøtter. Den innbakte scampien sto imidlertid bedre til de 40 lusne kronene vi betalte. Traurige, frityrstekte saker med en chillisaus som antagelig kom rett fra kjøpeflaska. Menyens dyreste rett, husets spesialitet (149,-) holdt med sin steinbit, sine kamskjell, sopp og scampi mål. Man skal ofte vokte seg for menyens dyreste rett, må vite. Hot kylling til snaue hundrehundre lappen var også stor og god, men begge rettene manglet litt zest, litt særpreg. En smule kjedelig, prisvennlig, delikat og samtidig raust kan være en slags konklukonklu sjon på dette. Nambo har av en eller annen grunn opparbeidet seg et visst rykte for å tiltrekke seg vellykket vestkantrufs. Da vi var innom så restauranten ut til å være befolket av middelaldrende, haudable ungdomsskolelærere og et og annet privat lite firma med nokså beskjeden omsetning. Ja, pluss en av Norges mest fremtredende rappere med feststemte bransjefolk (dokø!) på slep. Underholdende. Nambo er et nødvendig tilskudd på Majorstua. Man burde berømme en hverdagsrestaurant med så god mat som dette. Sett av en tirsdag og en liten slump penger.

BEACH CLUB Byens eneste skikkelige diner-konsept har vært en * i snart femten år. Og ikke fortell at det kun I skyldes plasseringen midt på Aker Brygge. Tenk bare etter hvor mange håpløse steder som finnes der. Suksessen kan delvis forklares med at stedet alltid har vært tro mot konseptet og kvaliteten, samt at de fleste servitørene har vært der ien lang årrekke. Interiøret får stadig vekk små justeringer, men burgerne og sandwichene er de samme; fortsatt best i byen. På sommerstid treffer du alt fra børsmeklere til musikere og MC-karer til barnefamilien Ekstra populært på forsommeren, så belag deg gjerne på litt venting. Byggetorget 14, tlf 22 83 83 82 LASTTRAIN Går det an å si et eneste stygt ord om Last Train? Spør du oss er svaret et rungende nei. Denne lille rockestua har helt

B

PHHP siden 80-tallet vært et av de få utestedene man alltid har kunnet stole på. Kompromissløs musikkprofil, sporadiske greiemed er tilbudene få (Bar Re- Turbonegersjon på dette. konserter høykvalitetsheller oslorock (band&som og Gluecifer er delvis alet opp her) og et personale proppfullt av både attitude og DELICATESSEN Delicatessen har ikke spiseplikt og er ikke reinspikka Hr” ai spisested, men konkurrerer likefullt men mange restauranter på kvaliteten. Her finnes ingen klisjeer som kylling med pesto, men prøv istedet en plain risotto med kun parmesan. Nydelig! Stedet er hva man kan kalle en moderne kro, med varm og intim spanskinspirert stemning. Dette appellerer særlig til jenter med sans for lange vinkvelder, og mindre til øldrikkende-kompiser-rett-overtredve-år, som finnes mer av i øvre del av Løkka. Gjennomført kvalitet til gode priser. Søndre gate 8, tlf. 22 71 45 46 PARKTEATERET Det som skulle bli Løkkas nye kulturhus er foreløpig mest kun en trivelig bar. Men hyggelige barer får vi aldri nok av. H Seiv ikke på Grunerløkka. Til tider høyt volum både når det gjelder musikk og skravling, men alltid hyggelig stemning. Olaf Ryes plass 11, tlf 22 35 63 00 ggg|glg| DATTERA TIL HAGEN VTS Det aller beste med Dattera, er at det når som på døgnet passer å stikke innom en tur. Café i første etasje med matservering, enkel men smakfull og billig mat. Klubb i andre etasje på kveldstid, hvor flere av byens beste DJs tjener til livets brød uka gjennom. Uteserveringen i bakgåden er nå også i full swing. Nytt for året er utebar, bambusdekorasjoner og uteskjenking til menneskekjærlighet. gt 45, tlf 22 41 52 93 midnatt! Grønland 10,Respekt! tlf 22 17Karl 18 Johans 61

f28 NATT&DAG / MAI

* • * • . • • Deti:innes mange ind* 'ske restauranter i noen • g0o de’ andre heller middels. * Na har en av de aller første, Iog flinkeste’ kokkene som ® kom landet vart eks» Pandar|: til nye og risikabelt • storslatte lokaler ved * Egertorget. Den mildt sagt omfangsrike familien Singh, • som driver Bombay Darbar, • kommer fra delataten * Puni ab’ nord ' lnd 'a ’ °8 la8er

• . • • • . • ® . • „ • •

• 0 * •

j^ oe av den beste ma1:en du * kan her ' landeb . Den noe sirkusaktige tur- • isfal:mosteren fra de trauste #

„ • • ® • ® 9 ® I • ® , * • ® ® ® l 9

vike for hvite duker og en slags avmålt eleganse i toppetasien - du heldig får du bord med utsikt mot ma kten i Norge. Stortinget, Slottet, ja kanskje til og med Platekompaniet. Makten søker også mot denne Singh og bans kj0kken. På en svært hyggelig markering i anlednmg nya Pnin gen møtte de mannsterke opp fra venstesi den av norsk politikk, det var fredsmeklere, diplomater, poeter og trubadurer, alle venner av huset. Ambassadørene fra India, Sri Lanka og Pakistan takket for maten, side om side. Og alt

• • • # ® . • , • 0 # • 9 • * • #

• dette for familien Singh. Det • * ma være noe de Putter ' • grytene ... 9 • 9 * ®omday Darbar, Karl Johans- e • gate b’ 'nn8aagAkersgaten • * 63 73 **999999999999999»* kjellerlokalene har måttet •

j


111

KASTANJEN Bygdøy Allé 18, Tlf: 23 27 12 70. |. t | Å drive restaurant i hovedstaden Mer som kjempe mot drager, re skal man troå byens ofte sutrende staurantører. Da må det være desto mer irriterende for dem når outsidere får det til å virke så lekende lett å lykkes. Folka som nå står bak gjenåpningen av Kastanj en i Bygdøy Allé har tidligere gjort rent bord både blant publikum og matanmeld ere, med suksessteder som Ylajali, Araka taka og Tekehtopa. Felles for alle stedene har vært gjennomført småkoselig interiør, effektivt kjøkken og god mat til priser som er hakket lavere enn konkurrentenes. Samme strategi ser ut til å være valgt på Kastanjen også. De litt slitne lokalene til gamle Kastanj en fremstår i ny, lys og delikat drakt. I klubben i kjelleren har det skjedd såpass mye at det nærmest er umulig å kjenne seg igjen. Vi har stor tro på minglebaren, men lurer egentlig litt på om det finnes nok dansekåte folk på vestkanten til at det massive dansegulvet som ligger gjemt innerst i lokalet, noensinne kommer til å fylles opp. Brasseriet i overetasjen har i skrivende stund bare vært åpent et par tre uker, men har allerede rukket å få ovasjoner i DN og Oslopuls. Sånt gjør underverker for besøkstrykket: stedet har nå fulle hus og venteliste så godt som hver dag. Spillereglene er som følger: Du kan velge mellom en tre- eller fem retter til sympatiske 285,- og 386,- kroner. Det

finnes ingen flere retter å velge mellom, men til gjengjeld byttes hele menyen ut hver uke. Huset tilbyr også en rimelig vin pakke på glass. Det sier litt om ambi sjonsnivået at gåselever allerede har dukket opp to av tre gånger på menyen. Kjøkkenet nekter altså å la det lave prisni vået ha noen som helst innvirkning på valg av råvarer, og som ikke det var nok: man harfremdeles overskudd nok til å

Snakke, skrive, tenke, spise, drikke, danse, lytte til god musikk. Bar, lounge, spiseavdeling, kaffebar, klubb. Matretter fra alle verdens hjørner. Alle rettigheter. Fantastisk beliggenhet, hyggelig, panoramautsikt over Youngstorget. Soul. hip-hop. techno. rock. funk. reggae. house.chillout. lounge. noise.ambient-dub-psych - chill - kraut - folk - vintage - electronic nonsense.

en ekstra appetittvekker før måltidet. Med unntak av en relativt traurig og smaksfattigytrefilet av kalv med kokt løk, spinat og bernaise (aner vi et snev av ironi i sausen?) har alt vi har fått servert i løpet av to besøk holdt en oppsiktsvekk ende høy standard. Klassikeren Salat nicoise (som serveres altfor sjeldent her på berget) med en frisk tapenade og mjuk sennepsdressing var overbevisende nok i seg seiv. En annen tunfiskrett, med shitakesopp, potetmos, pak choy og en asiainspirert skalldyrssuppe servert i stedet for saus, var heller ikke dum, selv om vi hadde foretrukket potetmosen med en anelse mindre smør. Entrecöten

KJOK

Åpent sent og tidlig

med spinat, en kraftig bønnecassoulet og ditto rødvinssaus, var en berusende opp levelse, mens en forrett som lettrøkt is havsrøye med mangochutney og rucola også sto til mer enn godkjent, til tross for de litt slitsomme fusion-assosiasjonene. Og vi får fremdeles gode frysninger på ryggen av å tenke på den saftige sjoko ladekonfektkaken med cornflakesbunn

e

b

N

Møllergata 16, ved Youngstorget

og bærsorbet. Litt pirk om servicen: det bør ikke ta et drøyt kvarter fra man har satt seg til servitøren er på plass igjen. Og man bør heller ikke bli nødt til å kjempe i ti mi nutter om oppmerksomhet nok til å gjøre det velkjente “vi kan ta regningen”-tegn et. Men vi tilgir lett: foreløpig tar vi det på “suksess allerede etter to uker”-kontoen.

RESTAURANT

OG

a

R

Telefon: 22 41 50 06

31

HVALSTRAND BAD UTESERVERING

HVflLTPflflD MD

VELKOMMEN TIL OSLOFJORDENS FUNKISPERLE! SOMMERÅPENT FRA 1 . MAI ALLE TYPER ARRANGEMENTER HELE ÅRET

Hvis vi hadde hatt peiling på slikt, eller bare fulgt litt bedre med, hadde vi kanskje kunnet avslutte med en blødme om at nå blomstrer kastanjene igjen i Bygdøy Allé. Men det kan vi ikke. I stedet får vi nøye oss med å parafrasere vår helt Arnold Schwarzenegger: We'll be back. Garantert.

IMMi w«| 11.

OSLO SPISEFORRETNING Hvorfor er det så få restauranter som serverer cuisine basert på norske tradisjoner og råvarer? Hadde "mesterkokken” Keith Floyd rett iat norsk mat er noe skikkelig herk da han besøkte oss for noen år tilbake? Skal man dømme etter maten på Oslo Spiseforretning blir svaret et rungende “er du tjukk i hue?". Kjøkkensjef Espen Skogstad har plukket det beste fra norsk tradisjon og toppet det med triks fra det moderne kjøkkenet. Resultatet er som oftest sjokkerende godt. Prøv rosmarinmarinerte lårstykker fra rådyr med pannestekte rotgrønnsaker, sopp og spinat med kremet einerbærsaus. Oh my god. I tillegg kommer østkantens definitivt beste uteservering. Vestkanten vet ikke hva de går glipp av. Oslogata 15, tlf 22 62 62 10 „

m • • s • * • * • • • • • ®

... Det var etterhvert mange som lærte å sette * pris på Bar Moskva da det lå • i kjelleren til Patagonia. I slutten av mars gjenåpnet stedet hvor alt er til salgs, til og med bartenderne. Men denne gang på super hemmelig adresse. Men. i tråd med deres obskure tilnærming til utelivet, nekter folka bak BM å fortelle nøyaktig hvor stedet ligger, noe som har ført til at horder av folle Moskva-fans er blitt ob servert på leit i den østlige delen av indre sentrum. Vi kan hinte våre lesere om at letingen bør begynne i Stor- •

Få spisesteder kan skilte med like herskaplige og idylliske omgivelser som Madserud Gård på Skøyen. Fluset inneholdOMADSERUD er sogar et eget GARD galleri (Galleri Brandstrup) dersom man skulle være i det kultiverte hjørnet. Sjefen sjøl har bakgrunn fra rocka steder som Palace Grill og Bollywood Dancing, men det er ingenting rocka over maten og presentasjonen her. Tvert imot dreier Madserud

• ' •» * • *

deg inn på www.barmoskva.com og er gata, dersom du logger ekstraogheldig, finner du kanskje ut hvor det ligger. Vær forberedt på å betale et engangsbeløp på 500,- (for

13 uansett. Og det gär Iremdeles ikte an å test,Ile bord. så dn

* gamle lydanlegget til Sika er ;

deg godt til rette, og la den belevne rockeservitøren guide deg gjennom et impulsivt komponert måltid som kan strekke seg over både to og tre timer, hvis ikke fire. Vinvalgene har en tendens til å bli perfekte for ganen og katastrofale for kontoen. Se opp for kjendisgjester og matvrak som Thomas Giertsen og Andreas Viestad. Solligt2, tlf 22 5511 66.

; Bactuz og Arildo Dildo. Om ® • det følger med noe annet fra • • Sika på kjøpet er i skrivende * I stund uklart ... « *•••••••••••••••*

[

K

I®:'

Telefon: 66 84 99 29 www.hvalstrand.no Buss 251/252/261 fra Oslo

• * * •

OSLOKONSERTHUS'

KATEGORI POP/RQCK ÉÉt /IBP iWlf

w

f|§ ; BH JH

f||i| J

J

%'

S '

plll

NATT&DAG / MAI 2sT)


'

Ijl

'''

NODEE Ny, eksklusiv asiatisk restaurant fra folka bak den kinesiske klassikeren Dinner. Stedet byr på en streit sushibar i inngangspartiet, samt en helasiatisk gourmetrestaurant i resten av lokalet. Ikke bare bringer man thai- og japan-influenser inn i det kinesiske kjøkkenet, disse folka er også modige nok til å la norske elementer som tyttebærdip slippe til. Modig! Den effektive og proffe servicen gjenspeiles i prisnivået, som er hakket hvassere enn tidligere nevnte Dinner. Middelthuns gate 24, tlf 22 69 19 92

''

BTrTiTTTlTT7* : Sa 0 fl b | d

WBWrfå 13

irTiT*

SIAM ORIENTAL Hva er det som feiler folk på Ila? Midt i Waldemar Thranes gt. ligger en perle av et thai-spisested som sjelden kan skilte med mer enn et par besatte bord. Men la deg ikke lure: Siam serverer autentisk thai med finesse og med råvarer du ikke får noen andre steder i byen. Betjeningen er supersøt, og det er et eller ann et utrolig renslig over lokalet og maten, noe som er uvant i thai-sammen heng her hjemme. Dersom du synes lokalet blir litt for folketomt eller korny, med sine plastblomster og mursteinsvegg, får du også ta med maten hjem. Undervurdert! Waldemar Thranes gate 32, tlf 23 20 16 00

IJII

fm-J'W-pT-- -

Jb

IPIPSPPSPWB ?W 7 ;

LIVING ROOM

?

fe

**'

i

IB» 11 IIJIl

>’i v:;^";V^gjgr' _>‘Y- -;

jat

, v i§S?ilSÉl,

rii i

H4' Denne funky kjellerklubben like ved Saga Kino er etter ä hvert blitt en av Oslos lengstlevende klubber. Ikke så rart, siden Living Room er det eneste stedet i byen som konsekvent har tatt R&B og dancehall på alvor. Living Room er også et av de få stedene som klarer å fylle dansegulvet seiv på en mandag, noe som er litt av en bragd i dagens nystreite utelivsklima. Olav l/s gt 1, tlf 22 83 63 54

;-'g jif

Bl1

Strekningen mellom The Broker i øvre del av Bogstadveien og Café Rust i nedre del av Hegdehaugsveien, har vært en gold ørken når det gjelder ok lunchalternativer.

I

Fram til nå. Litchi flyttet inn i lokalene som vi best husker fra sagnomsuste Café Olsen før nyttår, men først i april fikk de igang kjøkkenet sitt. - Kokkene vi ville ha kunne ikke starte før for noen

|

uker siden. Vi valgte derfor å utsette markedsføringen til matserveringen var igang, sier daglig leder Ragnfrid Hegnar, som lenge har drevet Mikrobryggeriet, tvers over

LORRY

1

- Eierne fra Mikrobryggeriet og jeg hadde et felles ønske om å starte noe nytt og annerledes. Vi har alltid hatt lyst på dette lokalet, forteller hun. Derfor grep de kjapt sjansen da lokalet ble ledig, og startet opp en vinbar med passende italienske retter. - Vi ville gjøre en litt annerledes greie enn mange av de andre stedene her på Majorstua, sier Ragnfrid. Italiensk pizza er logisk nok populært om dagen og det knives hardt om å servere den beste. Kanskje finnes den nettopp her? Det mener de seiv. Litchi nøyer seg ikke j bare med å servere god pizza. Få caféer kan skilte med en like raffinert lunchmeny til like moderate priser. Kjøkkenansvarlig Hans Christian Munthe-Kaas har tidlig- j ere kokkelert på steder som Bagatelle og Oro. Det lover jo j godt. I tillegg til pizza serveres det småretter, bruschetta, salater og sandwicher på ekte italiensk vis. Og ikke minst; § hele vinutvalget er tilgjengelig på glass, slik det bør være på en skikkelig vinbar. Litchi holder til i Bogstadveien 8 og holder åpent nver dag

MAGMA Bygdøy Allé 53 Til tross for beliggenheten i et hotell på Frogner er Magma mye mer enn en hotellrestaurant. Sonja Lee driver det franskinspirerte kjøkkenet med jernhånd og sørger for at råvarer og pre sentasjon holder seg i førstedivisjon. Selve miljøet og interiøret begynner kanskje å få noe datert over seg, men til gjengjeld har man en deilig uteservering hvor det nå på forsommeren kommer til å være en fryd å lunche. Bygdøy Allé 53, tlf 23 08 5810

• 1|B Lorry er antakelig det stedet i byen som må bære ansvaret for at myriader av kunstnere og forfattere har kastet seg inn i alkoholismen opp igjennom årtiene. Men om det er en en sidig negativ ting, skal vi ikke ta stilling til her. Bare konstantere at det fremdeles er liv i gamlingen og at kjøkkenet, til tross for en del tilløp til latskap (hallo kokk! den “klassiske” cæsardressingen din smaker egent lig bare majones), likevel er verdt et forsøk fra tid til annen. Vår favoritt er noe så enkelt som husets club sandwich med fries. Parkveien 12, tlf 22 69 69 04 TERRA Middelhavsinspirert cuisine servert i terracotta-inspirerte lokaler. Terra er kanskje litt for formell og kjølig til å fungere som kulisse for dating, men det gjør ikke stedet mindre egn et for vennetreff eller forretningsmiddager. Egen selskapsavdeling i und eretasjen hvor man kan skotte bort på en inngjerdet og velassortert vinkjeller. Kvaliteten på maten er jevnt over høy, men prisene er i stiveste laget. Hold et øye med vinvalgene dine. Stortingsgaten 2, tlf 22 40 55 20 VILLA PARADISO Villa Paradiso lager fremdeles byens beste pizza. Vi tidligere .A skrevet at Paradiso er akkurat som et tempel, reist til ære for den hellige italienske pizza-guddommen, og det er noe be tryggende over folk som Jan Vardøen, som nekter å overlate noe som helst til tilfeldighetene. Alt fra den autentiske stenovnen til det italienske melet, til bordvinen med egen Villa Paradiso-etikett: gjennomført ned til den minste detalj. I de siste ukene har man merket en viss forskyvning i klientellet - fra høytprofilerte mediefolk og Løkkakjendiser til venninne gjenger med barnevogn. Det er ikke bare bare å være superpopulær. Olaf Ryes plass 8, tlf 22 35 40 60

BLÅ Det er ikke i jazzen det skjer mest om dagen. Noe Blå forlengst har skjønt og justert seg etter. Klubben langs Akerselva fremstår nå mer og mer som en Knitting Factory liknende klubb. Frijazz, rock og hiphop i skjønn förening. Svært variert program og vel så variert publikum. Her treffer du nemlig på alt fra hjemmelagde kjoler i tova ull til folk som later som de er med i en Jay-Z video. Og heldigvis færre rare briller enn før. Studer programmet nøye, og plott ut de kveldene som passer deg best. Sosialistisk politikk i døra. Nesten alle kjenner en som jobber eller spiller på Blå, men ingen er gar antert å slippe forbi den tidvis lange køen av den grunn. Brenneriv. 9 C, tlf 22 20 91 81 NEON Alle storbyer har en eller flere nattklubber hvor velstanden er betraktelig mer synlig enn på utesteder flest. Oslo har Neon. Herfølges den klassiske nattklubboppskriften med strenge dørvakter, høy cover og kostbare drinker. Og det funk ersom aldri før. Hver helg fylles den intime og haremaktige kjelleren opp rundt midnatt av en pent kledd forsamling. Dette er ikke et vanlig sjekkested hvor man tilfeldigvis skumper borti folk for å få igang en kon versasjon. Jentene ser gjerne først etter Rolex-klokka på armen, før de ser deg. Stamgjestene består i stor grad av venneflokker med felles ku tyme. Musikken holder stort sett alltid topp kvalitet, takket være folk som DJ Hassi og DJ Claes. Hegdehaugsv. 24, tlf 22 60 00 90 MACONDO \ Har østkantungdommen beveget seg vestover eller har — JB sentrumsgjengerne flyttet seg østover? Uansett møtes de på denne baren/nattklubben i helgene. I Macondos første leve tid følte man seg litt fram med både åttitallshits og hurrarock. Så kom diskoen og funken og tok over. Men den siste tiden har det sklidd mer over i grenselandet mellom rock og undergrunnsdisko. Stedet har nylig fått seg en gullaktig fasade, noe som gjør at det utenfra likner mer på en nattklubb og mindre et bingolokale. Badstug. 1, tlf 22 20 82 55 KRAFTVERK Endelig har synthfolket fått sin egen storstue. Og seiv om Kraftverk drives av tidligere SoWhat-ansatte, dreier det seg altså en rendyrket nattklubb, ikke et konsertlokale. Veggene er dekorert med fiffige elektrode-mønstre og musikkprofilen går fra rock, via synth til elektroclash. Og dersom lydene i første etasje skulle bli for gladlynte og kommerse for deg, er det bare å ta en tur opp i Loftet i an dre etasje hvor seiv de aller mest blodfattige gotherne og metallerne får sitt. Skulle vi sette fingeren på noe måtte det bli at Kraftverk på grunn av vekslende kvalitet på DJene ikke alltid fungerer som klubb, men mer som en musikkbar som tilfeldigvis har et dansegulv. Pilestredet 1 7, tlf 22 11 32 00

utiZetUfnf Kom og besøk oss i våre trivelige lokaler på Sankthanshaugen. Vi serverer mat og drikke til hyggelige priser. I vår matsal har vi ca 35 sitteplasser og den kan reserveres til selskaper. Åpningstider 12.00 - 01.00 alle dager.

«f-*.;? ill il

s4CCe ét&i yleicLe flå Nye Colletts Café Colletsgate 33 0169 Oslo Tlf.: 22 60 19 29 post@colletscafe.nowww.collettscafe.no

( 30 NATT&DAG / MAI

)


ilßjfe Jirts'

£?7eLEAfO a

i-i tÆ

f^r1 »sSjjgfe m, 1|K, åj. ;_j*g

•' ;r' ' •

.

'”

•frz* II d

dd dd —mm

mk l.

/

llfei®.

. —- •

:•

11

.ÉlS •//' - BBIpp I ' . gä •’

®F _. BHF;-

i

Ä|,m

v

\

,s

ff

*y? ;JC&%''*-&%*&

Wttåæ

$fl£ sw/ Irt “\f dk Mwk*. , i ':- i . jgfHÉL "c^^ .o >

\

:, l -v

Blend Store, Karl Johans Gate 12 j, tM v, tlf-: 2241 5055, www.blendshop.com

#*. *& x w Sr SSPP IPBf HH “.,<:j£ , ® <#t ,

m

ldi'$ &&$<!$&&&*ÄH' ...' •v-.-. ; : ,

t*!f' .^^j; j -I W ' , -v„

:i p-

\ \\;

'''‘"^^•^

.

/ÆEKB&k

T

! ttlli*

"ml

: 1 i^;.?

.# *å

Wmi

1 "A#****'' y

:

'li * - .-zrrZZ å

'W'” ’éÉIb llg;: *"V . Jæ:;:;<:; , -.- *^,.*S?J_.y^^rAB»/ '|Éf \ * <* t

mm

ÆmmKmséi:

rSsj

' f??:- ;: ; '^-^V*' '

TSEkkkkkKæÉI

Jf


4

Tarvelige, heslig og vemmelige

Musikk og bevegelsesteater framført av Ning Ensemblet; Maja Bugge, Tora Ferner Lange, Erik Dæhlin Schwensen, Amund Sjølie Sveen. Spilles på lille scene på Black Box 7,9. mai. Black Box har nå fått etablert sitt nye scenehus på Rodeløkka på Oslos beste østkant. Blant flere forestillinger i mai kan du se 4 av Ning Ensem blet Dette er altså ikke en teatergruppe, men et musikkensemble, bestå ende av en cellist, en fløytist og to slagverkere. Det som gjør begivenheten til en teaterforestilling og ikke bare en konsert, er ensem blets fascinasjon for musikkfremførelsens koreografiske kvaliteter. Her får du altså pling-plongbevegelse i tillegg til pling-plongmusikk!

*

ROMEO+ JULIET rjj H Av William Shakespeare, regi: William Mann. I rollene: Patrycja _ B Nowak, Kristian Asbjørnsen, Natasha Ziatsikova, Christopher Jones, Camilla Fahlstrøm, Richard Olsen, Kristin Midthjell, William Mann, Nina Suizu, Mari Hypher. Spilles på teaterscenen på Chateau Neuf 7., 10,14., 16., 18.-21. mai. The Oslo Players er navnet på den engelskspråklige teatergruppa ved universitetet Tilholdsstedet er Chateau Neuf, der de setter opp et par produksjoner i året. Denne måneden står Shakespeare på programmet En kjønnsfiksert versjon av Romeo og Julie der alle Montaguene er menn og Capuletene kvinner. Bestemoren til Leonardi di Caprio har ikke gått god for denne vrien og meldt avbud på barnebarnets vegne. Edvard Hoem er likeledes opptatt med salmeskriving, og stykket framføres der for i sin originale språkdrakt.

BIKUBESONG : •* " •;' *

"

-f». . *

TEKST MIRIAM LUND KNAPSTAD FOTO BUENOS AIRES Vi tar det med en gang. For er det noe som irriterer de fem bandmedlemmene i Dharma, er det folk som ikke har referansene i orden. Dharma er et zenbuddhistisk begrep som beskriver sannheten og veien du går gjennom livet. Dharma betyr rett og slett “Veien til læren”. Nå kan det virke som en kombinasjon av sterk misjoneringstrang og stormannsgalskap når et band gir seg ut for å være dette. Og det er kanskje det det er? - Det er klart vi satser internasjonalt. Vi er rett og slett et målbevisst og hardtarbeidende band, innrømmer gitarist, låtskriver og vokalist Ole Øvstedal. Derfor bør du vite litt mer om dem. I tillegg til nevnte Øvstedal består Dharma av Bjarne Stensli på trommer, Ole Myrvold på bass, Erlend Ringseth på keybord og sist men ikke minst, Anne Lise Frøkedal på gitar og vokal. To vokalister M- og to gitarister altså, noe som gjør Dharma til et rockeband utenom det van-

..

.".. ••< ••.,.

.

Dharma EP vil finne flere godbiter å hvile øynene på. CDen er produsert av Kalle Gustavsson (The Soundtrack of our Lives), og James Iha (Smashing Pumpkins) spiller thermin på låta “Fly away”. Miksing har funnet sted hos Iha i NYC, og i Abbey Road. Så langt har flere norske plateselskaper har vist sin interesse, men Dharma har takket plent nei. - For å si det sånn: Vi klarer oss godt uten etablerte institusjoner i norsk musikk. Profitten blir større, både økonomisk og kunstnerisk på den måten, hevder Øvstedal, og fortsetter: - Vi har mer kontakt med bandmiljøer i Sverige, og det passer oss fint. Der er det mer naturlig å tenke USA og Europa med en gang. Totalt awisende til oss her hjemme er de dog ikke. Dharma har hatt et tett turnéprogram det siste året, fra fotballpuber på Gjøvik via By:iarm i Bergen til konsertscener i Trondheim. Dharma har rykte på seg for å være entusiastiske på scenen - et liveband med spilleglede det er bare det at ikke alle har oppdaget dem.

lige. Nå har de sluppet debuten Dharma EP. - Vi forsøker å skape et sound som er så lite anonymt som mulig. Vi har to vokalister, men ingen frontfigur. Det blir en sånn Zeppelin-feeling over det, mener gruppa. Resultatet kaller de frihetsrock og slackerpop, med et drømmende, romantisk tilsnitt. - En blanding av straight forward rock’n’roll, avantgardejazz og singer/songwriter-tradisjonen. Låtene våre kan gjerne spilles rolig akustisk, men desto kulere blir de når et kraftfullt rocke-

- Det har jo sine fordeler det. Vi får for eksempel mange groupies. Med 15 stykker i salen våkner du gjerne opp med 5 nye navn på telefonlista di, spøker Stensli. - Men i forhold til at vi verken har figurert i media eller gitt ut plate ennå har oppmøtet faktisk vært veldig bra, legger Øvstedal til. Men ting kan skje. Plata kommer til sommeren - og plutselig er du der kanskje seiv, på konsert med Dharma. Bare ikke spør dem hva bandnavnet betyr. For nå vet du det.

band spriter det opp. Den som tar en titt i coveret på

Dharma EP er ute nå. Album følger etter sommeren

...Da Sone2 forleden arrangerte fest på Fabrikken med konserter fra Tungtvann og Noora Noor, syntes

o

si

HTJ 9\[f“j • Mg Ull I H a i I n 8 H

Av Frode Grytten, regi og dramatisering: Lasse Kolsrud. I rollene: Hans Rønningen, Ragnhild Hilt, Ingrid Jørgensen, VHIHP Svein Roger Karlsen, Jorunn Kjeldsby, Nils Sletta, Anne Ryg Marianne Krogh, Per Schaanning Svein Tindberg Jon Eikemo, Hilde Olausson, Torgeir Fonnlid, Jon Eivind Gullord, Tiril Pharo, Håkon Ramstad, Pål Sverre Valheim Hagen, Birgitte Larsen. Spilles på scene 2 på Det Norske Teatret 12,15., 18,19., 21,22., 25,28. mai. En ekte vestlandsmelankoliker vil kanskje gremme seg over at Fe elgoodånden har sneket seg inn denne dramatiseringen av Gryttens Bikubesong. For øvrig er denne opplagte adaptasjonen blitt nokså vel lykket. Mange av rollene har fått en fin utforming, historiene deres rytm isk vevet i hverandre. En sjelden mulighettil å se moderne norske arketyper i en større dramatisk sammenheng enn Team Antonsen.

» • • • . • . • # • *

prioriteringer. Han er nem-

.

MM GLASSMENASJERIET

hg ved flere anledninger blitt observert på Platekompamet med en god bunke

# • •

KjP B /Av Tennessee Williams, regi: Marit Moum Aune. I rollen Marit Østoy, Silje Torp Færavaag Trond Høvik, Christoffer Staib. Spilles på Centralteatret 18,22., 25,28. mai.

promo- Der under armen, som an ar yttet inn i noe sa prosais som ...røykpa ker. Kan det være dette (og ikke internett) som er or åringen pa det svikten e nors e platesalget. Vi are spør...

• • . • . • . •

Nok en hjemvendt forestilling fra Riksteatret. Kanskje ikke like mye å g| ede seg tj| som forrige måneds anbefaling Den 25. timen, men nok til å vise rj teatret ikke er død og begravet på den Store Sosialdemokrat jske Kirkegård. Glassmenasjeriet er en nostalgisk historie om en amputert kjernefamilie, sett fra en skyldbetynget poets standpunkt, Handlingen utspiller seg iet litt for selvgodt USA før krigen, en historisk setting som på en ubehagelig måte minner om vår egen. Regissør Marit Moum Aune har tidligere vunnet Osloprisen og står bakforestillinger som Det gode menneske fra Sezuan og Genanse og verdighet

ved Astrup Fearnley Museet Vi merker oss at guttegjengen holder seg til kaksene i norsk kunst. Så får vi se hvor dette ender, da. -1 museumsbransj en er det noen navn som det er et must å

dem som personlig kjente!

|f Astrup Fearnley Museet, til 23. mai ' Siden 60-tallet har Wall markert seg på den ai: JEFF WALL internasjonale kunstscenen og kastet seg dessuten inn i debatten med Donald Judd, Robert Smithson og andre legender på slutten av nevnte sekstitall. Han er nemlig ikke bare fotokunstner, men en skarp kunstskribent også. At han kan kunsthistorien til fingerspissene levner denne utstillingen, Tableaux, liten tvil om. Her har man særlig fokusert på fotograflene hans, montert i lysbokser, som lekent og ekstremt kunnskapsrikt refererer til kunsthistorien.

GARDAR EIDE EINARSSON Fotogalleriet fra 13. mai til 13. juli Han er 01’ Dirty Bastard-fan, skater, kunstskribent kurator og en av landets mest hypede unge hotshot-kunstnere. I flor hadde han sin første separatutstilling for Atle Gerhardsens c/o-galleri i Ber lin. Nå sier dette kanskje ikke den jevne leser all verden, men husk at det var Gerhardsen som f.eks. skjøt en kunstner som Vibeke Tandberg til himmels. Förtiden bor og arbeider Eide Einarsson i Berlin og New York, men 27-år ingen tar seg tid til å sette opp en separatutstilling som bærer tittelen "We’ll make the world you live”. Kunstneren kan spille på en lang rekke uttrykk, og institusjonskritikken, eller institusjonskommentaren, er sjelden langt unna

LETT SOM F... SHANGHAI ASSEMBLAGE Museet for samtidskunst til 17. august Det var litt av et fesjå da den delen av denne utstillingen, som utspiller seg på Stortinget t-banestasjon, ble åpnet av vår ordfører Per-Ditlev Simonsen. Ved hjelp av webkameraer kunne han nemlig hilse på sin kollega på den andre siden av kloden, i Shanghai, gjennom et "hull” i bakken. I den samme brønnen kan publikum nå se rett ned på en t-banestasjon i Shangai. Lett som F... er nemlig bygd opp rundt arbeidet til syv forskjellige kunstnere fra Shanghai de siste fire år ene. I utstillingen inngår ca. 40 verker, med uttrykk som bl.a involverer internett, video, performance, maleri og tatovering. Linken til brønnen på Stortinget finner man også igjen i Museet der en værstasjon gjenskaper vindstyrke og luftfuktighet i Shanghai.

MARI SLAATTELID DIKTEREN 4v Holtan, regi: Franzisca Aarflot I rollene: Robert Skjærstad, Svein Erik Brodal, Mai Lise Rasmussen. Spilles på 9 y Det Åpne Teater 4,8., 13,15. mai. Byens politikere oppfatter tydeligvis Det Åpne Teater som en kulturell blindtarm som bør opereres vekk snarest. Teatret holder likevel stand og strever med å utvikle ny dramatikk. Dersom du ønsker ågå litt utenfor teaterallfarveien bør du stikke til Grønland, ta deg en pils i smia og nyte den fine sa| erii om enn du blir a| ene på billettkjøpet får du en passende porsjon weltschmerz krydret med litt Beckett- og Ibsenparodi. Opplev e|sen vj| kanskje jkke gjøre deg klokere. Men øyet vil i det minste nyte en pen scenografi, Brodals tolkning av en opphøyd dikter med alkoholpro blemer og Skjærstads vellykkede prestasjon som dikterens hund.

stoffentligheten. Derfor er vi i gang med en “namedropping-staf ett”. Jonas Ekeberg, startet ballet, han ut fordret Sune Nordgren ved Nasjonalmuseet som igjen utfordret di rektør Gunnar Kvaran

kjenne til, eventuelt ha “oppe i ermet” som re feranse, særlig om man kan referere til

\

folk melde seg på via SMS. Lokalet som har plass til 800 publikummere, ble bare besøkt av skarve 80. Situasjonen var så kritisk at kamerateamet så seg nødt til å flytte hele publikumsmassen hver gang de skiftet kameravinkel... ...Spirit-redaktør Thomas a set er kjent som en svært musikkinteressert mann. en nå kan det virke som om han har fatt andre

Namedropping er en utmerket måte å gi honnør samt å heve ni vået i den norske kun

fl Nasjonalgalleriet, til 31. mai Andre del i Nasjonalgalleriets serie der de inviterer nålev-

VIHIV ende norske kunstnere til å gå i dialog med museets samling av fortidens mestere. Slaattelid har valgt seg Lars Hertervig, en maler hvis tragiske skjebne hartiltrukket seg voldsom interesse de siste årene. Tenk bare på Jon Fosses Melancholia- bøker. Slaatelid, som er blant de største vi har i vår tid, har valgt å tilnærme seg Hertervig via fotografiet heller enn maleriet. Hun har rett og slett fotografert målerier av Hertervig og delvis manipulert resultatene. En vanlig feil enkelte gjør når de skal fotografere målerier er å bruke blitz, dette gir lysflekker på den fotograf iske gjengivelsen. Her har har Slaattelid for eksempel skapt en "blitzsol” i et landskapsmaleri på denne måten. Det samme bildet har hun også blåst opp negativ-kopien av. Her blir dermed den samme “blitzsolen” svart, som jo er en klassisk melanokolimarkør.

ASTRID JOHANNESSEN Galleri K, åpner 6. mai Når Galleri K plukker opp nye kunstnere til sin stall, er det alltid verdt å følge med. Denne gangen er det snakk om Astrid Johannessen, et ganske ubeskrevet blad i norsk kunst Hun vakte en viss oppmerksomhet på Høstutstillingen for noen år siden, med foto grafier fra Russland. Hun er ekstremt opptatt av opera og i sine videoar beider iscenescetter hun seg seiv som urtypiske kvinneskikkelser i opera-setting. Ganske voldsomme greier. Her viser hun videoene “Ar cadia” og “La Forza del Destino”, samt et utvalg av fotografier.

[32 NATT&DAG / MAI

Pontus Hultén Svensk museumsdi rektør, som først satte Modema Museet på det internasjonale kart et. Deretter, som første direktør ved Pompidou-senteret, revolu sjonerte han utstillingsbegrepet med utstillinger som fortsatt er den store re feransen i museums verdenen. Hans Ulrich Obrist Har best oversikt over den globale sam tidskunsten, han er pgså den kuratoren Som på den mest ef fektive og originale måten har utviklet de tradisjonelle formidl ingsstrukturer. Samuel Keller Står bak Basel Art Fairs utvikling de seneste år ene. Messen er ikke bare en markedsplass, men en betydelig aktør i internasjonal kunst formidling. Suzanne Pagé Direktør ved Musée d’Art Moderne de la Ville de Paris. Seiv om kunstscenen beveget seg fra Paris til New York etter andre verd enskrig, har hun gjort sitt for at Paris nå er en av verdens beste byer for samtidskunst! Per Hovdenakk og Ole Henrik Moe De to store museums direktørene, skapte en dialog mellom norsk og internasjonal sam tidskunst. I deres tid var Høvikodden en re ell aktør i den interna sjonalesamtidskunsten ! Jeg utfordrer nettopp Per Hovdenakk, han kjenner de fleste.

j m

«a


f/ÆtébL

Grunerløkka

Klarer

tAE&iv

du

innskuddet,

vi

resten!

jjBHHMByX fslllfe;-* S 111 f H * - 1 IOnsidei .^g^lBk H»k SJeUllnl §!&« » v i - : jpBBBfic II * yw*-* fpautBISgje 1 i

yr

ordner

rf1*

ft|Mk 1-

Ji|r-: f, *

%l.

VH

1

Hm

nB

I -roms, 21-26 kvm BOA Innskudd fra 249.000 til 499.000 2-roms 26-61 kvm BOA Innskudd fra 249.000 til 1.199.000 3-roms (2-roms+hybel) 46 - 69 kvm BOA Innskudd fra 449.000 til 1.379.000 4-roms 86 - 95 kvm BOA Innskudd fra 849.000 til 899.000 9

9

NB: I tillegg til innskuddet kommer andel av borettslagets fellesgjeld fra kroner 685.187 - 2.089.800. Fellesgjelden betjenes av husleien. Husleie fra kr 2.114,- pr. mnd. (Netto husleie etter skattefradrag fra kr 1.643,- pr. mnd. - eller mye mindre om du kjøper leilighet med hybel og leier den ut).

Se byens råeste visningsleiligheter iTrondheimsvn. 5, 7. etg. Sann har mgen bodd i Oslo før! www.insideoslo.no Kontakt megler: Svein Gundersen Niels Bugge Olav Aune www.bnmegler.no


Denne gangen, som så ofte før, med god grunn. Allerede på debutalbumet hadde for eksempel Apollo en stygg tendens til å la flyten sin bli altfor stakkato. Det har tatt fullstendig overhand her, sammen med en irriterende hang til helt umotivert modulering, altså å gå opp og ned i stemmeleie hele tiden. “All-eh er som zombier, alle gjøøør det sammah”. Det er da ingen som prater sånn, er det det? Samtidig er det S3 mange gode intensjoner som skinner gjennom at jeg skal prøve a bli fort ferdig her. Gjesterappere pa denne skiva er bl.a. Jester, Don Martin, Elling (fra Gatas Pariament) og Carpe Diem. Uten å fornærme noen kan vel de fleste være enige i at minst en av disse er en nokså dårlig rapper. Alle leverer likevel bedre vers enn Apollo seiv. Var jeg slem na? Nei, jeg holder meg i skinnet for harde livet. Tro meg. Ga heller og se en av konsertene til Apollo. Han har et tight band og godt scenetekke. Martin Bjørnersen

de brede lag av folket. Som om folket bryr seg. Multifantomet Carstensen har gjort “det meste" før, fra ravende vanvittig balkanjazzpønk til å gi Elias Akselsen det tonefølget han trengte for a na ut over bedehusmenighetene. Når han slår følge med høvdinger som Håvard Wiik, Jarle Vespestad og Arve Henriksen, og for meg ukjente Ernst Reijseger på cello, kan det meste skje, og det gjør det jo. Her er innslag av alt fra Supersilents spill med fråvær av lyd til kranglete gitar, balkan og baklengs country, samt skjønnsang, og gjengen her synes sikkert det er like fett at du tømmer kattedoen til disse tonene som at du setter deg ned og “skjønner” skiva. Hvis galningene i rumenske Taraf de HaTdouks møtte Deathprod eller noe sånt, kanskje ... Med låttitler som “Vlad Tepes two-step (swing that bat) og “One-legged cow’s new age square dance” må de ha sitt publikum unnskyldt for a knise — de har altså helt sikkert gjort det samme seiv. John Erik Frydenlund

BLACK DEBBATH Den Femte Statsmakt

; DEAD PREZ

CTUBA) • •

Revolutionary But Gangsta COLUMBIA/SONY) | . . | "Somewhere in between * * N.WA and P.E.". var proLnl gramerklæringen ved forrige veiskille, debutalbumet Let’s Get Free. Som tittelen mer enn antyder, en beskrivelse som kanskje ikke egnet til vorspiel for ikke akkurat har blitt mindre presis siden sist. Her har de mer "snille” låtene om linsesuppe, den svarte kvinnes iboende, genetisk betingede skjønnhet og betydningen av disiplin og meditasjon i hverdagsliv pent blitt nødttil nødt til å vike for gladvold og alkissutring. Fett nok. Derimot er det litt synd at de denne gangen stort sett tar produsentansvaret seiv. På den ene siden fører det til et jevnere album. Men vi savner også de soleklare høydepunktene, som f.eks. debutsingelen "Hip Hop” sto for på forrige album. Jeg klarer heller ikke å dy meg for å flire litt avdet stadig mer syltynne politiske budskapet som forkynnes. På den musikalsk sett fremragende "Hell Yeah" foreslår de f.eks. raning av pizzabud som grasrotaktivisme mot fattigdomsproblemer i indre

DILATED PEOPLES Neighborhood Watch (capitolj

by. Det er ærlig talt hverken særlig “revolutionary” eller særlig “gangsta”. Bare dårlig gjort, og dessuten ganske dumt. Men musikk er ikke realpolitikk. Det skulle tatt seg ut. Og Dead Prez har faktisk mye av intensiteten og

# j Rakaa, Evidence og DJ Babu har gitt ut knippe I I svært gode singler etter hvert. Men albumene deres (dette er det tredje i rekken) har en tendens til å bli nokså anonyme, Ikke for det, de har tatt et par

. Det er mulig man ma være en humørløs særLlJ ing for ikke åla seg more a» Black Debbaths-engasjement” for å redde Geirfuglen eller deres iver etter å belyse Tredveårsfurua på Askøy. Black Debbath Htø r å sette den inn i spilleren. har utvilsomt håndlaget når de kvalitetsforringning til tross. legger sin flid i låtskrivingen, og Torgrim Øyre da blir det bare irriterende i ] Il k 1 H I lengden å høre ord som “tåfis, dæven og klype" ta bort fokuset APOLLO fra potensielle stoner-klassikere ™ Satans Sirkus som tittelsporet og “Om Bruk av (UNIVERSAL) tabuord i det norske språk” som EatUrMusic-etikett. Man skulle I # # I Hva er det egentlig med musikalsk sett glatt kunne ha AMEN tro at all turbulensen har gjort at norskspråklig hip hop og funnet sitt plass på Kyuss sin Death Before Musick Amen har finslipt sitt kyniske utsirkusmetaforer? Først ...And the Circus Leaves Town. Jeg (EATURMUSIC/SONY) trykk enda mer enn tidligere. Slik kom Klovner I Kamp. Deretter tror neppe “Electric Funeral” Amens andre plate We er det ikke. Dersom Amen svingte Sirkus Uro, for de som husker den. hadde manet frem de samme Have Come for Your Parøksa på We Have Come for Your Og her er jaggu Apollos nye alsterke vibrasjonene med tekstlinjents skulle gjøre Casey Parents, er det balltre som er våpbum. Satans Sirkus heter den. Og er som “Min kone forlot meg Chaos og kompani til stjerner. Og enet på Death Before Musick. Et Arne Arnardo snur seg i graven, mens jeg sto og fiska/just mens godt mottatt ble de på mange balltre kan gjøre mye skade det Men nok spydigheter. Apollo er jeg dro en skrei”. Skal man være måter, men den store applausen også, men det blir ikke like mye tross alt en trivelig fyr, i likhet med Tore Skoglund eller doomprofetbegrenset seg stort sett til enkelte griseri av å denge kneskåler som de fleste andre norske rappere. er? Etter tre plater i samme kjøreoverbegeistrede kritikere og punå hogge noen over håndleddene. Dessverre er han også, i likhet retning, er det kanskje på tide å ta kundergrunnen. Amen betalte Death Before Musick er altså hakkmed så mange andre norskspråk skjeen i en annen hånd også? ikke telefonregningen og Virgin et mer tilgjengelig enn tidligere. lige rappere, fortsatt minst ett par Torgrim Øyre valgte å legge på røret. I to år har Ikke nødvendigvis noe galt i det, hakk overambisiøs. På debutalChaos kjempet mot platebyråmen man savner noe av den bumet siterte han Knut Hamsun, krater og utskiftninger i egne sinnssyke og ukontrollerte bestialHer har han ihvertfall justert seg STIAN CARSTENSEN rekker. Etter minst to fulle album i iteten i låter som “The Price of litt ned, og gjør en coverversjon av Backwards Into The Backwoods søppelkassa og kun Chaos seiv Reality”, “Dead on the Bible” og Michael Krohns “Hun Er Fri”. Det (wiNTER&wiNTER/MusiKKLOSEN) igjen fra forrige besetning, er "Here’s the Poison”. Likevel: er låter som dette som gjør meg . . Denne "supergruppa” endelig tredjeplaten her, utgitt på Death Before Music eksponerer nervøs hver gang jeg får en CDR har i hvert fall hatt det Caseys gode venn System of a noe av den mest intense punken med ny norsk hip hop, som får I moro underveis, men Down-gitarist Darion Malakian sin som lages i dag, en aldri så liten meg til å vente lovlig lenge før jeg den musikalske humoren er

34 NATT&DAG / MAI

~ w

nevnte forbildene i NWA og Public Enemy så store, så viktige, Gi dem en produsent av Dr. Dre eller Bomb Squads kaliber, så snakker vi om ikke revolusjon, så i alle fall business, Martin Bjørnersen

D12 D12 World (shady/universal) II Dakar D12. Ingen bryr seg om Kon Artis, Kuniva, Swift, Bizarre eller Proof. Hvis de i det hele tatt får gjøre noen intervjuer på egen hånd, kan du banne på at minst tre fjerdedeler av spørsmålene vil inneholde ordet Eminem. Og så videre. Men strengt tatt får de ta en stor del av skylda seiv. Jeg måtte smugtitte i omslaget for å huske navnet på alle sammen, og Bizarre er den eneste det er mulig å skille ut fra røkla på plate, Mest fordi han rapper som en gris og sier usannsynlig mye dumt, men han er da litt morsom også, dessuten er han den eneste av gjengen som faktisk har gitt ut platersom det var verdt å kjøpe før Eminem slo igjennom. Sololåta hans her, “Just Like You”, har mer personlighet enn resten av a |bU met til sammen. Dermed blir, beklageligvis for resten av D12, denne skL nesten utelukkende interessant som en pekepinn på hvor Eminem går med neste album. Og det er ikke godt å si. Personlig håper jeg at desperasjonen som gjorde de før han følger i sporet til allerede velkjente “My Band”, som er det morsomste han har gjort siden “The Slim Shady LP” (som var en svært morsom skive, for de som skulle ha glemt eller fortrengt det). Men det er også mye av den gnålete gotiske sutringa som gjorde “The Eminem Show” til en nedtur her, samt et ikke så veldig vellykket forsøk på å gå sørstat ene i crunknæringa på “40 Oz”. Så det er sannelig ikke godt å si. Det som derimot er veldig enkelt å slå fast er at du ikke trenger denne skiva. Nei, den er ikke dår lig. Bare litt kjedelig, og veldig overflødig. Martin Bjørnersen


BESUHiKumnnn

T MAUN JOHÅNSEN m

1 1 m I i 1

I §§

Yesterdays New Quintet (Madlib) Stevie -An Instrumental Tribute To Stevie Wonder (STONES THROW LP) Endelig offisiell utgivelse ca. ett år etter at den først dukket opp på promo.

1

1 J-Kwon I Tipsy I (SO SO DEF 12") H Vanvittig røff singel fra St. i Louis-debutant.

1 I 1 i i

Idjut Boys Scorejazi (COTTAGE 12”) Real hippie-disco. Idjut Boys tolker den orientalske bølgen.

I m I i ||

DJ Rupture vs. Mutamassik The Bidoun Sessions (VIOLENT TURD CD) Besnærende miks av arabisk, elektronika, hiphop og dancehall.

dessuten nest smarteste) novelty hit så langt er Eamons “F**ck It” (f**k asterisker, forresten). Boy band-R&B med bitre, grisete og kvinnefiendtlige tekster fulle av fy ord. Ideen er like tåpelig som den er enkel. Og genial. I bakgrunnen, som låtskriver og produsent, lurer faktisk min barn domshelt Milk Dee fra de smått obskure åttitalls(hip hop)-heltene Audio Two. Tm making more money than you wish you had”, sa han den gang. Og når royaltysjekken fra denne skiva kommer i postkassa har det nok omsider gått troll i ord. Men nok om han. Eamon er ingen stor sanger, og dette er på ingen måte noe stort album. Men det er i motsetning til alskens kredibelt retroræl musikk som lever i øye blikket og dermed også i samtid en (forøvrig kan mye av det samme sies om Dina, en annen artist som minst like ukritisk og urettmessig har fått smake kritik erkjeppen), og i de to-tre måned ene det vil vare før vi er møkklei er dette pur infantil moro. Jeg gleder meg som en unge til “min” karaokebar (Rett Inn, i Storgata) får “F**k It” på sangmenyen. Plateanmeldere som lar seg provosere av denne musikken, burde lese litt mindre Mojo og synge mye mer karaoke. Martin Bjørnersen

THE ELECTED Me First (SUB POP/BONNIER AMIGO)

Dette er den største og -j gledeligste overraskelsen —' for min del hittil i år, og det fra en fyr/et band jeg aldri noensinne har hørt om. Det er all tid like stas å finne! Jeg burde kanskje kjent til Blake Sennett og bandet Rilo Kiley, men ingenting tyder på at noen av deres få plat er har vært av sensasjonell kar akter. Noe hartydeligvis skjedd, for med bandet The Elected har Sennett levert en innertier av et album, i et slags krysningspunkt mellom Wilco og Flaming Lips, eller Jim 0’Rourke møter Gram Parsons, om du vil. På papiret en helt trad kvartett fra LA, forsterket med bl.a. pedal steel, synth, for vridd bluegrass-picking, handclaps, fagott og plystring, alt i egen produksjon som får mange av låtene til å sveipe ut og inn av hverandre, og når det høres ut som CD-spilleren din har hengt seg opp så har den ikke det, det er bare en elektronika-rytme som for det første ikke hører noe sted hjemme i noe roots-landskap, og for det andre perfekt leder inn i den egentlige låta. Perfekt utført. Her er alt fra klassisk California sound til noe som kunne vært Dexy’s (eller Smiths, jøssenam!) til høyspente strykere på aweie, “det vilde kor”, indeed. Og ja, også denne skiva er tilegnet Elliott Smith. Sennetts stemme er en nytelse, det spilles mesterlig, det ropes entusiastisk gutta imellom underveis og de 12 låtene er alle som en fullstendig plettfrie. Stort mer kan i hvert fall ikke jeg ønske meg. Kjøp deg denne, spill den f

a Detroit Grand Pubahs { % Big Onion (Joakim remiks) it (POKER FLAT 12") Utrolig flink fyr.

nye og vellykkede grep med Neigh borhood Watch. For eksempel produserer Evidence mindre selv, til fordel for bl.a. Babu, som sakte, men sikkert er i ferd med å bli en svært lov ende produsent. Dessuten har de hentet inn et par mer eller mindre uventede gjester som Kanye West og Devin The Dude. Spesielt sistnevnte imponerer, som han da også nesten uten unntak alltid gjør. Men er det nok? Tja. Et stadig tilbakevendende problem er at det er så forbaska lite interessant som sies her. Rakaa og Evidence er begge habile rappere, men de er liksom så selvhøytidelige. Og det har de ingen grunn til å være. Ikke et ord sies her som ikke er sagt før, og da med en god del mer finesse. Det er tross alt en stund siden den der jordnære “fuck-alle-klisje ene-vi-holder-det-ekte”-pakka ble en av hip hopens største klisjeer. Martin Bjørnersen

EAMON I Don't Want Yöu Back (JIVE/BMG)

Ikke et vondt ord om Scissor Sisters, men år ets suverent største (og

—.—*

—. ...-

1

.

for guds skyld jævlig høyt, og du er solgt. John Erik Frydenlund

FEAR FACTORY Archetype (ROADRUNNER/BONNIER AMIGO)

Burton C Bell og Dino ble etter sigende så lei av hverandre at de så det som umulig å fortsette Fear Factory etter Digimortal i 2001. Nå spekuleres det imidlertid i om dette var en konspirasjon fra Burton og de øvrige gutta for å kvitte seg med Dino, som på sin side har forsøkt å etablere en karriere som pornotungvekter. Med Soul of a New Machine pre senterte Fear Factory et helt nytt sound for overraskede death me tal-entusiaster med en tromming som hørtes ut som kontrollerte maskingeværsalver og en riffing med inhuman presisjon, toppet av store og svulstige synthtepper og Burton C Bells vekselvis klare og rå vokal. En resept som velfor tjent plasserte bandet i tetsjiktet for samtidens alternativ/ekstrem metal scene. Der Digimortal viste et band som forsøkte å pløye ny grunn uten den helt store suk sessen, snur Archetype på flisa igjen og velter seg i alle tradisjon elle Fear Factory-særegenheter. “Slave Labor” setter dagsorden og det er morsomt i de påfølg ende fire låtene, men da har på mange måter Fear Factory sagt sitt. Det betyr ikke at resten av platen er spesielt dårligere enn starten, problemet er at Fear Factory har for vane å lage stort sett den samme låten om igjen og om igjen, bare i ulike draper ingen På Soul of a New Machine og Demanafacture var det greit nok i og med at nyhetens inter esse spilte en avgjørende rolle, når man tross alt har ventet 4 år med å komme tilbake uten å pro dusere noe nytt, da er det ikke fullt så gøyalt lenger.

STREETS

MAGNETIC FIELDS

A Grand Don t Come

i

Torgrim Øyre

For Free

/: />' 1

.1 8

S

f /

Pretty Toney (DEF JAM/UNIVERSAL)

Det er lenge siden WuTang Clan var en hip hop-stormakt. Men Ghostface Killa holder fortsatt koken, og det er ting som tyder på at Def Jam har planer om å gjøre han til en stjerne nå. For ek sempel at de casher ut for en Missy Elliot-duett, eller navneskift ettil mer “familievennlige” Ghost face. Og man unner gjerne Ghost litt rampelys. Som MC betraktet er han sjeldent allsidig. Han kan for telle nærmest cinematiske histori er like uanstrengt som han i neste øyeblikk kan finne på å spytte et vers hvor ca. 60 % av ordene han bruker kun eksisterer i hans eget hode, eller plutselig komme med indignerte utbrudd mot de satans terroristene som våget å sprenge høyhus i filler i HANS egen by. Dessuten har han laget en av de mest oppriktig rørende hip hop balladene noensinne i “All That I

/ /-v '

Platekompaniet

Mike Skinners "Original Pirate Material” fra 2002 var et banebrytende mesterverk som markerte startskuddet på en stor karriere. Her er fortsetteisen.

GHOSTFACE

\

4*i f*^0 ja

\ |

anbefaler!

Fem år etter milepæien "69 Love Songs" vender Stephin Merrit & co. tilbake med nok et nydelig album om kjærlighet som kan ta pusten fra en. HHfi—i

-****' pmi

D12

ALANIS MORISSETTE

D12 World

So-Called Chaos

Klanen til Eminem soigte over fire millioner av sin debutplate fra 2001. På oppfølgeren er igjen Eminem og Dr. Dre produsenter. Med "My Band".

Hun har alltid vært en tenkende original innenfor et showbiz-segment som sjelden gir rom for slike. Dessuten, dama blir bare bedre med årene. 1 saig fra 18. mai.

,

1991

&

SNOW

BETA BAND

Final Straw

Heroes To Zeros

Dette tredje albumet fra den irsk/skotske indierock-gruppa Snow Patrol ble deres store gjennombrudd i Storbritannia. Det er lett å skjønne hvorfor.

www.platekompaniet.no

"

Tredje gangen ut er de fortsatt fortapt i sound, men likevel orienterte nok til å snekre sammen låter av sitt unike uttrykk, Eklektisk. Fascinerende. Imponerende.

ywww.platekompaniet.no

NATT&DAG / MAI 35


•W ilKnff

,,j -Jp i

wmBr% isfe

\

Got Is You” (som i likhet med 90 % av alle hip hop-ballader handlet om mamma), og det vil vi alltid elske han for. Mye lovet i utgangspunktet godt for dette albumet, i fjor sommer lekket høyst uortodokse “Holla” ut på nettet, hvor han ikke bare nøyer seg med å sample The Delfonics soulklassiker "La La (Means I Love You)”, han rapper likes godt over hele originallåta, som den er, med vokal og det hele. I vinter har det strømmet på med uoffisielle white label-tolvtommere som jevnt over har vært aldeles fantastiske, og den halvoffisielle "Run” var også grisetøff. Dessverre lider Pretty Toney av de samme problemene som har gjort mannens to siste album til (oppskrytte) skuffelser; ujevn produksjon og litt for mange halvhjertede forsøk på å tilpasse en i utgangspunktet genuin og original stemme til et strømlinjeformet og fascistisk radioformat (selv om Missy-låta er overrasken de vellykket). Kjøp den allikevel, for “Holla”, “Run” og et par låter til er som sagt fantastiske. Last deretter ned noen av white label-låtene fra nettet, klipp, lim og brenn ditt eget brillefine album. Martin Bjørnersen

VOm| WU|Hf

IIgSISB .'Jl

if| »

9f

pJsjlliÉi

4Mff^N

PATTI SMITH lassisk Patti Smith! «Trampin 1 is the most powerful album released so far in 2004» The Guardian

«In a way Trampin 1 is to this decade what Horses was to the 70's»

Mojo .

.

: J»» M| Mf’*&**" jr

“J\

J

: jA

«V

L

•• y

f

KHOLD Mørke Gravers Kammer (CANDLEUGHT/TUBA) Khold har de siste årene servert oss gammel og buldrende black metal i nye tapninger med utsøkt resultat. “Nattpyre” fra debuten Masterpiss of Pain har nærmest etablert seg som en black metalhit og oppsummerer på mange måter hvor kvalitetene til Khold har holdt hus, nemlig i de dunkle bassgangene og den tilbakelente og groovy trommingen. På Mørke Gravers Kammer har gutta valgt å sette opp tempoet et par hakk, noe som gjør at det karakteristiske ved Kholds lyd faller litt bakpå. Bandet har alltid hentet mye fra Darkthrone, men da med Kholds særegne vri -nå låter bandet mer som Darkthrone på midten av nittitallet, inkludert Darkthrones mest utilslørte Celtic Frost-flørt uten å ha vært prosessert gjennom Khold-maskin-

eriet i etterkant. Dog ingen dårlig referanseprotokoll, men man for venter litt mer av et band som tidligere har vist stor karakter styrke. “Niflheimr”, “Med nebb og klør” og "Opera Seria" er knall låt er, men som helhet låter det litt mer utvannet og ikke like stilsikkert som tidligere. Når det er sagt, vil Khold neppe ha særlig vondt av å bomme litt her og der - det vil helt sikkert bare føre til at bandet tar noen ekstra opp strammingsrunder i neste om gang. Torgrim Øyre

KON K Tales Of The New York Underground 1981-88 (souljazz) I # # I Det britiske selskapet Soul Jazz begynner etter ' hvert åfå en temmelig imponerende katalog, og har vært spesielt flinke til å dekke den eks perimentelle no wave/post punken fra slutten av 70- og begynnelsen av 80-tallet, med sterke samlere fra Arthur Russel, ESG osv. Timingen for disse ut givelsene kunne vel ikke vært bedre, mye av dette er som kjent ganske relevant i forhold til det som rører seg innen trendbarometerne i både rock og dansemusikk i dag. Denne måneden er det New York-gruppa Konk som er under lupen. Konk var et av de mest kjente banda fra den svært så mangfoldige og kunstneriske Lower East Side-scenen; Larry Levan tilbudte seg å produsere dem, de spilte inn video på loftet til David Mancuso og en ukjent Madonna spurte om de ville være backingband for henne. Kort sagt, Konk var i hjertet av denne scenen hvor alt var lov, og i det virrvaret av stilarter som oppsto, plasserte de seg et sted mellom den bråkete no waven, den nevrotiske funken og den dansbare dlscoen. Gruppa, eller kanskje rettere sagt, kollektivet Konk, vektla i større grad enn mange andre det dansbare, og musikken byr på rikelig med latin-inspirert perkusjon og blåsere. De fikk av en eller annen grunn ikke gitt ut så veldig mye, så låtene som er inkludert på denne samleren er nok kjent for de som har hørt mye på Konk tid-

,.. X *

X/ X

'

*

X—-* ' v"*

Atomic/Schooldays Nudear Assembly Hall (OKKADISK/IMPORT) "Jazz er lek og moro - sex og romantikk”. Iron + Wine Our Endless Numbered Days (SUBPOP/BONNIERAMIGO) Vårens vakreste, en lyrisk Miamitrubadur for Thom Hell og Jim Stärk Brandy Talk about our love (12" - WARNER) Nyskilt alenemor med nytt flarn, produsert av Kanye West. Phoenix Alphabetical (SOURCE/VIRGIN) Softfokus. R. Kelly Happy People CJIVE) Step in the name of love. Nytt album i juni fra den fortapte, tilgitte sønnen.

ligere. Hvis man ikke har det, får man alle låtene man trenger her, i tillegg til en sedvanlig fin innpak ning med utfyllende historie å bryne seg på. Malin Johansen

THE MAGNETIC FIELDS I (nonesuch/warner) I • # I "Kulthelt stjal Kurt-tittel” —sånn, så er den headL_r_J ingen oppbrukt. Det er ikke så veldig mange poprockere som flesker til med trippel-CDer, og enda færre som har noen

produsert av Jerry Finn, som knottet poppunkband som Blink-182, AFI og Green Day til det begynte å strømme dollars ut av porene deres. Det blir dermed et noe snodig lydbilde her og der, Finn er litt for

f |W. :

-

AUDUN VfMGEfR

‘tBBflPg

'

årig bedriftsfotballspiller pä treninga en mandagskveld. Tungt og trist. B I IP H

fjg JP| t

Vm 8

,

8 mm fflP*

i§ 83 å M 1MP Uta

De ‘'fine" låtene er de beste (kjære leser, dette er en tendens: IdoldommerTx

j UEO FERGElEIET

MORISSEY You Are The Quarry (SanctuaryA/ME) «Fn I itphpl tril imf» UUlorMJlaUCl IIIUIIII Terningkast 6 —VG .

,

«A straight-up satisfying an album as Prince has , , made since wno can remember when» A i , . jf Rotting Støne u, . «HlS best album inSnSQG!» __ . lime Magazme

(36 NATT&DAG / MAI

• IEn mann med mange svært . ihuga fans, dette. Derfor viktig å

språket tar over for besserwissertonen). Et sted på midten av platen drar han nemlig kammen godt gjennom håret og lager låter som smaker av storhet, da særlig triolen “How Could Anybody Possibly Know How I Feel” , “First of the Gang to Die” og “Let me kiss you”. Disse låtene er antagelig alene nok til å tilfredsstille gamle fans og lett interesserte.

trø varsomt. Korte facts for de av dere som ikke er innvidde: Han bor i solskinnsstaten California, i et stort staselig

Morrissey har en av de solklart sterkeste fortellerstemmene i (den britiske) pophistorien, og her er den absolutt til-

hus som tidligere tilhørte Cary Grant. Morrissey er ute av denne verden, han tilhører en annen tid. I intervjuer snakker han om Emily Brönte, fortsatt. Han har

stede. Melodienee er vidunderlige, og ordene huker fatt i en. Det er dog ikke til å komme unna at Morrissey henvender seg til mennesker som ikke hadde tvilt ett

vært P|a§et med nasjonalistrykter, legningsrykter, alle rykter. Dette er hans

sekund på å låne bort husnøkkelen til ham. Til tross for oppjasset lydbilde og

første plate på syv år, i en solokarriere som har vært preget av store krusninger, kvalitetsmessig. Og jo, før det sang og skrev han j The Smiths, et av åttitallets beste og mest påvirkningssterke grupper. I det store og hele er You are the quarry

en liten dukkert i ungdomskilden, er Morrissey og You are the quarry først og fremst til for de som elsker ham. Audun Vinger Platen slippes 18. mai

1


Ji§|s|Wåg$B$$SS$ if i

8m

fwfc;

I

.

;;'_> J

.', jéjjf/,''

. I

jjjjjfegSBlPi,* ’il '^f|H|M|PH™iWBBi)*8BBi8apji^,g*’^’

Jr^*^"l -. .•-. '. • ,; vft -"* c-t‘ t> 1 '-i *?^£"J/

;' '•

'

'

É^

‘;

ifflffflBlBMBBBBli1 . 'i

ppjf

-^ypisgg|


JuST «SPIKS

..: . • fev*

• >JØ ill y. ' * JB[\/ JBb/ .yÆ$f 1K|BB gSww[pBr f||||t pp tø||f \y

&,ys« * «nr

r $&

槧iP L

/M

f\

. ujfi iljpj

W/l

i:; jf r*

Brufe* roRSfttfr

:.y -ååW fl| SS| vf\,„ ,. * »-4

\W'ff rafømg

$r v.

o^dertroctlor)

Jr *Hk # * j^h uwaoslospekttmnoJHHr («5 il£n) &B 6ji0a-lfcnct.no (St5il5bo) .jpiwm li in^BP^^rS-m tfVh 1 H *mws& ,JBf*


største til noe av en spedalskaktig skikkelse. Nå er det plutselig offisielt, han er

Hh S.

1 mpLÆ

1 .

gi i i iL^. k JR

-'A Jf mnk% fi'k

I j 1 I J

•$£*"'! ;S| '

;

Det er likevel litt for enkelt å bejuble en “Prince tilbake til røttene”. Det har muligens vært litt “rot” de siste ti årene, men han har slettes ikke vært borte. Om du mener det har du rett og slett ikke fulgt med i timen. Rave un2 the joy fantastic og The Ra'nb°w Children inneholder overjordisk god musikk, og denne plata er bare marginalt bedre. Og hvorfor skal vi gi honnør til en av pophistoriens største risikoløpere fordi han plutselig kjører

\ Jlf

safe? Men jeg skal ikke være sær. “Call my name” er soul-Prince, og du * innser det allerede før ener’n er ferdigsatt. Det blir bare komisk å lytte til Alicia Ji Keys etter dette. “Cinnamon Girl” er vimsete powerpop :;Ai Costello/Rundgren-land, “Illusion, coma, pimp & circumstance” er grisefrekk, miPRINCE nimalistisk sophistifunk. Musicology “On the couch” er de fleste ihuga (NPG/Sony) Princefans sin favoritt, religiøs soveromsI # # i Prince er større enn Bob Dylan, soul ut av denne verden. I det hele tatt. . . Kurt Cobain og Eminem tilsamKanskje han virkelig er “tilbake”? L men. Han tuppet i gang min, og En liten påminnelse til slutt: Bokssettmillioner andres erotiske oppvåkning, og et One nite alone ... live! fra i fjor må oppmed sin vidsynte musikalitet har han åpnet døren for en kunstnerisk persepsjon som har bygget fundamentet for min, og milllioner andres åndelige eksistens. Intet mindre. En rekke underlige tildragelser de siste femten årene har gjort småfolkets

grunn til det, men Magnetic Fields’ 69 Lovesongs er ålment anerkjent som et langt på vei vel lykket forsøk i storformatet, etter hvert også som en klassiker. Den er fem år gammel nå, og dette er det første egentlige slippet fra Stephin Merritt, som er dette bandet, siden den gang. I mell omtiden har han syslet med så mangt, skrevet og arrangert mus ikken til sceneoppsetningen av en kinesisk opera (hvorfor ikke?), litt filmmusikk og slikt. Av naturlige grunner har jeg ikke hørt de pro sjektene, men kan i hvert fall kon statere at han ikke har glemt kunsten å lage eviggrønn pop ulærmusikk. MFs har syslet med mange slags uttrykk gjennom ti år eller hva det er blitt, fra mild elektronika, folk/country, crooner til bortimot euro-pop. Det gjøres også her. I det hele tatt låter MF forbløffende europeisk, det er ikke tunge utslag av americana her i

UJF/.F

"

Phoenix United (VIRGIN) De som ble nyfrelste med Alphabetical har mye å glede seg over her også. Player AngeI of Theft (JEF JAM) Tyveri er en edel kunstform. JR Ewing Big Exit (-) Stor tolkning av liten dame. Tungtvann Jj III: Folket bak Nordavind !j! Jepp, funker for heavygutter 1349 H Beyond the Apocalypse H (CANDLELIGHT) J Pure Fucking Armageddon.

gft

:g

g:

drives for enhver pris. For en heidundrandes funkfest. It ain’t over! er credoet der, og det gjelder i høyeste grad også for Musicology. Audun Vinger

gården, det mest amerikanske er faktisk assosiasjonene til en Irving Berlins eller George Gershwins sangstrukturer. Og Merritts lett sårbare, kanskje litt morgentrøtte stemme kler de som om han var en Peter Skellern uten silkedress og homoflygel. Det hele er svært sparsommelig instrumentert, knapt en el-gitar å høre, det klimpres på en banjo, plinges på et triangel, nennsomme strykere, eller marsjerende strykere, som på en gammel Move-låt, for søren, et forsiktig piano eller spinett (?) — men det høres langt fra spinkelt ut. Så er det da også fjorten, kanskje med et par tvilstilfeller, solide låter her, som alle ville overlevd det meste av arrangementer og fremføringer. Det aller, aller meste er vart og nede, den eneste som stikker seg ut er “I Thought You Were My Boyfriend” (det står så), som er en skikkelig synthstamper som like gjerne kunne vært signert Pet Shop Boys, eller kanskje til og med tidlig Depeche Mode? Derfrå til Tm An Operetta” (alle låttitlene begynner altså med “I”, derav tittelen eller omvendt) er det et stykke, for nevnte låt er, vel, en operettemelodi, uten operettesang. Et sted mellom evergreens, bortimot barneregler og klassisk pop, altså, og den kan fort få et enda større publikum enn 69 Lovesongs. John Erik Frydenlund

MINUS Halldér Laxness <S0NY) # # Islandske Minus forvent. . es å utrette små under med sitt tredjealbum Halldor Laxness. Det tror i alle fall Sony, som snappet platen fra den opphavelige Sigurd Ros-etiketten Smekkleysa og nå pusher velartikulert hardcore utover hele kontinentet. Etter å ha hørt hva kvintetten har utrettet, er vi ikke mindre ambisiøse på bandets vegne vi heller. Det er ingen tvil om at Minus har potensial til å nå langt. Deres tagning på post hardcore inkorporerer også eiementer fra såkalte new wave of american metal-band som Thrice, samt bøttevis med radiovennlige rockerefreng. Kanskje ikke like populært i blodseriøse hardcorekretser, men like fullt drivende godt - sett fra et rent rockeperspektiv. Dersom Entombed kler opp hardcore-influensene sine i slitt denim, tygger skråtobakk og drikker Bud, trekker Minus i nypresset toxedo og spretter en flaske Calvados. Torgrim Øyre

men alle habittene kler Rundgr ens karakteristiske komposisjoner. Soul, jazzfusion, elektronica, hea vy metal - Rundgren har alltid mestret alt han har satt heste tenna sine i, og har fått det beste ut av den brogede forsamling art ister han har produsert. “Stood Up” er en keyboardpop Paul McCartney og Andy Partridge ikke kunne streifet glansen av. "Future” pusser LTJ Bukems brilleglass med sin cof fetable jungle. Åpningskuttet “Truth” stavrer av gårde som Underworld .”Past” er voksen, rystende åttitallssoul, mens “Flaw” sikkert dukker opp på en Phoenix-mixtape. Popkonsentrasjonen fra Hermit of Mink Hollow paret med den skjøre ambiensen fra Healing, der har du Liars. Mange er på utkikk etter såkalt ekte, eller real; musikk. Du får det ikke mer genuint enn det her. Og dette i samme måned som Prince er tilbake. Makan. Som myten forteller: Det var etter å ha blitt backstage-oversett av sitt store forbilde Todd at den unge Prince bestemte seg for å vise verden (og Todd) hva han var god for. Hele idéen med studio som lekegrind, bruk av all verdens sjangre og total kreativ kontroll er sterkt inspirert av Rundgren. Jeg bare prøver å sette ting i perspek tiv for dere. Audun Vinger

RON SEXSMITH Retriever RAHSAAN PATTERSON After Hours (dome/playground) I # # i Som mange andre gode amerikanske (soul)artist V er må Rahsaan Patterson til Europa for å bli hørt. Etter å ha gitt ut to svært gode album på MCA-etiketten, det første kom i 97, ble plutselig det ærverdige selskapet nedlagt, og som de fleste gode soulartistene får han ikke gitt ut materiale leng er. Den britiske gubbelabelen Dome har heldigvis tatt grep. Dette er til overmål Pattersons beste album. Plan er like under Maxwell og D’Angelo på neosoultabellen, der folk som Eric Benet og Raphael Saadiq befinner seg. Dette er med andre ord musikk av klasse, ikke bare retrovås og markedstil passet realness. Selvfølgelig er det visse avtrykk av Moldeaktuelle Wonder, men han har en særegen vokalstil, og låtene han skriver har nok av selvinnsjekket bagasje i seg. For de av dere som følger med er det en rekke låter her som har vært på feinshmeckersamlinger de siste åra, rusleren “You’re the one for me", discofunkjuvelen “So hot” og uimotståelige “You make life so good” Audun Vinger

TODD RUNDGREN Liars (sanctuary/vme) i i Halleluja, at vi skulle få . . lov til å oppleve dette. Det er en stor, stor glede å spikre følgende pamflett på kirkedøra: Todd Rundgren har laget sitt beste album på 15 år. En av pop- og rockhistorien definitivt største visjonærer har laget noe flott musikk de siste årene, men hans (over)ambisiøse forhold til musikk, musikkformidling og teknologi, samt en stor uvilje mot kompromisser, har marginalisert ham. Flan har med viten og vilje malt seg inn i et hjørne. Men nå har det min santen kokt over for ham. Med gode hjelpere som hans gamle Utopia-kompis Kasim Sulton har låtskriving vunnet over interaktivitet og snurrige innfall, Det er en eneste stor protestskive, Todd slynger ut sin vrede mot verdens løgnere, det være seg na sjoner som media som selgere. Det er en rettferdig harme over Liars som har fungert som reviti aliseringsvæske. Det er et langt elektronisk popalbum, som svinger innom mange forskjellige stilretninger,

(V2/BONN1ER AMIGO)

“This record is dedicated to the memory of Johnny Cash, June Carter Cash and Elliott Smith.” Kanadieren med det fengende etternavnet er ikke den første med slike dedika sjoner, og plata hans som sådan er faktisk ikke så veldig unik den heller. Men så har han da også hard konkurranse i sitt melodiske univers, ikke minst fra seg seiv og den glimrende forgjengeren Cobblestone Runway fra to år til bake — en plate som burde finn es i enhver melankolikers hjem. Fjorårets samling av rariteter har jeg ikke hørt, og han har ikke gjort noen drastiske veivalg siden Cobblestone ..., men denne utgiv elsen nangler rett og slett kanon låter som f.eks. “Gold In Them Hills”. Nå er aldri Sexsmith dårlig, og over en minst tiårig karriere har han opparbeidet seg gjev status blant kolleger, kritikere og fans. Her blir det likevel for mange spor som bare er fine, ikke kjempefine. Når det er sagt, han formår fortsatt å smi popperler som lekkert piano-drevne “From Now On”, en låt som kunne suget seg fast på radiokanaler i må nedsvis, hvis formatiseringen hadde gjort rom for slikt Det skjer jo ikke, så det skal heller nevnes at Ed Harcourt har en ganske fremtredende rolle her (fans av han bør absolutt sjekke ut Sexs mith), og som sist gang er det svenske Martin Terefe som gir plata en varm og fyldig tone og ivaretar den mørke vibratostemmen, og bandet er så å si helsvensk det også - detta kan dem borti der. Ikke helt der oppe for “Ronboy” denne gang, eller en silver retriever for nå å være aldel es rasende festlig. Og sølv er altså ikke dårlig. John Erik Frydenlund

PATTI SMITH Trampin’ (COLUMBIA/SONY)

Denne damen aldres virkelig med verdighet. __l Nå ja, så gammel er hun da heller ikke, hun har liksom bare vært der i all evighet. Og egentlig har hun ikke forandret seg så mye. Joda, hun er blitt mildere i uttrykket siden de dundrende, gnistsprutende hov ene i Horses for 28 år siden, men vakre ballader har hun alltid vært en djevel på, og når det går hard ere for seg har den mørke stemmen med det karakteristiske knekket fortsatt myndighet. “Poet” kan hun jo også kalle seg, og har vanket i de uramerikanske

hipsterkretsene hvor William Burroughs og Laurie Anderson sjelden var langt unna. Jeg erindr er at undertegnede som ung mann i 1976 var forholdsvis fa scinert av å lese om hvordan Patti, som jeg nettopp måpende hadde oppdaget, pleide å spise opium og onanere foran portrett er av Rimbaud. En mangesidig tankevekker, kan du si. Hun be fatter seg fortsatt med de store diktere, denne gang er det ingen ringere enn William Blake hun har vært satellitt rundt, uten at det er noen temaplate som sådan. Om noe er det en definitiv tilnærming til country (masse fel er i førstesporet “Jubilee”!) og, faktisk, negro spirituals i bånn her, og hun er sånn sett en slags alternativ all-american, som Springsteen (det finnes som kjent en annen link mellom de to) be veger hun seg fra “the American heartland” til “the streets of Bag hdad”, “politisk” som hun er. Her vandrer Gandhi og amerikansk landsbygdmelankoli side om side. Men hun blir aldri pinlig eller på tatt, verken i tekster eller når heft ige saker skal uttrykkes, og slikt er virkelig ikke noen selvfølge for en dreven aktør både i de eleverte kunstsfærer og rockbransjen. John Erik Frydenlund

TORTOISE lt’s all around you (THRILL JOCKEY/VME) Chicagos instrumetalpadder gjør på tiende året fortsatt variasjoner over sitt patenterte sound, som har fungert som livsmelk for mange norske undergrunnsartist er, som Jaga Jazzist og plateaktu elle Salvatore. “The Lithium Stiffs” er denne platas store fiarnbeholdning, og kommer best til sin rett om du programmerer CD-spilleren din slik at den ruller og går en stund. Det kurrer fra Scarlett-lepper, åpne sår blir leget, mens konkyli ene hveser ut sin vakre, uopp rettelige ensomhet. Dette er uansett Tortoises beste plate siden TNT, men de burde begynne å lage musikk til kunst filmer, ta det et stykke videre. Audun Vinger

VAN HUNT Van Hunt (CAPITOL/EMI)

En aldri så liten oppfordring: La Anthony Hamilton hvile fram til sommeren, og rydd plass i spilleren for vår ens heiteste souleventyr: Van Hunt. Selskapet har ikke akkurat vært aktive med å markedsføre denne karen (i form av lovord har faktisk Alicia Keys vært hans mest aktive promotør) — noe som er helt uforståelig for denne lytteren. Ikke bare ser han ut som en million dollar - fyren leverer også fra seg et gedigent debutalbum. Siden de fleste antakelig klør seg i hodet og tenker på skøyter når de hører navnet hans, bør det nevnes at Van Hunt opptrer blant mange andre ting på neo-soulguru Rashaan Pattersons Love in Ste reo fra 1999, og er også svært deltakende på dennes kommende album. Om Van Hunt ikke akkurat kommer til å gli friksjons fritt oppover listene her hjemme så er dette på ingen måte en sær soulaffære, myntet på samlere og spesielt interesserte. Riktignok er Van Hunt av den litt kunstferdige, selvproduserende, multiinstru mentalist-typen blant svarte art ister. Habitten består av gitar, sixpence og noen diskrete innslag av “bling”, og musikken står dertil - i neosoulens tegn. Imidlertid er Van Hunt langt mer rocka enn de fleste som plasseres i denne kate gorien. På sett og vis greier han det Lenny Kravitz har mislykkes med siden Mama Said\ å gi svart rock et ansikt. Jålete og forfenge lig hippiesoul, ja, men når det gjøres så bra som her er litt syre estetikk og påklistra autentisitet slettes ikke å forakte. Fra Van Hunts side er skiva et forsøk på å lage et soundtrack til hans barndomsminner fra et

horehus hvor faren var hallik. Van Hunt har alt annet enn vonde minner fra dette stedet (han rett og slett "elsket det”) og seiv om musikken stort sett er ganske nedpå er det også flere gla’låter på albumet: Alt fra småfunky Sly aktige låter til soulrockere og bluesballader. For ikke å glemme: Fyren skriver gode tekster. Ole-Martin Ihle

JIM WHITE Drill A Hole In That Substrate AndTell Me What You See (LUAKA BOP/BONNIER AMIGO)

Denne mannens epos “God was drunk when He made me" fra debuten Wrong-eyed Jesus kan fortsatt få voksne menn til å fryse på rygg en, alternativt gråte eller falle i bønn — det er en av mange JW låter som både er smertefulle og hylende morsomme å lytte til. Han har fortsatt med No Such P/ace, og en faktisk interessant samtale -CD med label-eier David Byrne. Nå har aldri Byrne hatt noen direkte beroligende effekt på noen eller noe som helst, så jeg skal ikke hevde at det er han som har gitt White litt rundere hjørner denne gang. Det tror jeg heller produsent Joe Henry skal konfronteres med. JWs beksvarte og skranglete country-asyl-billy landskap hadde nok sine be grensninger rent musikalsk sett, seiv om det holdt i massevis så lenge det varte. Han er fortsatt i et ikke akkurat hjemmelunt “trailer park”-univers, tekstlig sett, det er mørkt, farlig og svarthumoristisk. Men innpakningen er justert, den er “penere”, og skaper faktisk en kontrast til tekstene som gjør dem enda mer intense. Kall gjerne White en poet, hans resit erende vokal kunne stått på egne ben uten tonefølget Og han har med seg en interessant gjeng i til legg til Henry, f.eks. Aimee Mann (hm!) og uforlignelige Mary Gaut hier, Oh Susanna, The Sadies og Mare Anthony Thompson (under kjente Chocolate Genius). Med unntak av “Combing My Hair In A Brand New Style", som tipper over i en slags forvrengt gospel som kan bli ganske "lang”, går det veldig langsomt for seg her, og ettersom ikke alle spor har melodistyrken til f.eks. nydelige “That Girl From Brownsville Texas” blir det også en krevende plate. John Erik Frydenlund

W/

FRYDENLUND The Elected Me First (SUB POP/BONNIER AMIGO) Genialt, sjef! Danny Cohen Dannyland (ANTI-/BONNIER AMIGO) Her er saa underligt Iron + Wine Our endless numbered days (SUB POP) Endeløst vakkert, og Quartaktuelt. The Magnetic Fields / (NONESUCH/WARNER) “I wish I had an evil twin to do my will.” Vinner seg veldig Carla Bruni Quelqu’un m’a dit (NAIVE/BONNIER AMIGO) Paldon mon flench, men dette smelter jeg av. For ei stemme a gitt!

NATT&DAG / MAI 39


ALICIA KEYS//SEAN PAUL//PIXI ES THE DARKNESS//N*E*R*D//SLIPKNOT MONSTER MAGNET//THE HIVES mm

KRISTIANSAND 6.- 10. JULI

o mmw 1 BaB iw Mi ål Æf

.

AMP FIDDLER - !!! - ANTHONY HAMILTON - BARABASS

AND T.H.F.

- BLACK DEBBATH - BROKEN SOCIAL SCENE

CLOROFORM - COLDER - THE CUMSHOTS - DIZZEE RASCAL - ENKELTMANNSFORETAKET OLE MADS VEVLE ENSLAVED - ERIK FABER - EVIL TORDIVEL

fl

iili V.' ;'V'V;

EXPLOSION IN THE SKY - FIERCY FURNACES - FRANZ FERDINAND

-

GISLI

-

GLUECIFER

-

GUARDI ANS

OF

X v- : '

TIME - HATEBREED - HIGH LLAMAS - HGH - JAA9 & ONKL P - JOE HENRY - LIFESAVAS - LOW FREQUENCY IN STEREO - KARLSØY PRESTEGAARD - L.0. Cp- LYRICS

i

BORN - MY DYING BRIDE - MY MORNING JACKET NOORA RA - NOVAC - PEACHES - PHOENIX - PLEASURE PSYCHONAUTS - RONNIE JACOBSEN & SALVADOR - ROOTS MANUVA - SAVATH & SAVALAS - SCISSOR SISTERS SILVER - SIMPLE KID - SOXPAN - SPAN - TIM CHRISTENSEN - THOM HELL - THE VON BONDIES

m

TUNGTVANN

-

TY

-

WE

-

flere kommer!

5 dagers pass kr 1.675,- inkl. camping på Eg. Teltavgift kommer i tillegg. Dagspass til tirsdag 6. juli, onsdag 7. juli og torsdag 8. juli kr 450,- pluss avgift. Dagspass for de andre dagene legges ut etterhvert. Ingen aldersgrense på Odderøya. 5 dagers passet gir adgang til Caledonien, Arbeideren, Markens, Midnight, Kick, etc for kr 100,- pr konsert/arrangement. Andre kr 150,-. ClubQuart billetter selges på døra. For mer info, sjekk ut www.quart.no Billetter kjøpes på

V service.no 11 f 815 33 133 eller på r Posten

Wm mÆÆmårjmm wÆ

hENNIG-OLSEN

ÅMrtg

1


ville de laget noe morsornt. Men neppe noe sä morsomt som Day of the Tentacle. Det er noen som påstår at det finnes bedre eventyrspill, men det er også noen som Påstår at Irak hadde masseødeleggelsesvåpen. Oppgaven din er å hindre noen muterte tentakler å få verdens-

Æg^Æm

herredømme, og blant dine hjelpemidler er en tidsmaskin. 3; Om noen få måneder er plata til bandet mitt ute i butikkene, og da skal jeg få bedre tid. Så jeg skal begynne å lage dataspill. Modding er stikkordet. Hackere, nerder og fjortiser med Hex-editor (ikke spør) har lenge forandra på dataspillene sine. Motivet kan være åfå flere

.

m V

P’’Ä, X .

ler uendelig I ammunisjon, men « Ä / helt fra tidenes litt Iliv , mere poeng elWf

m åk

%

g

ikke en spiller. Men jeg skårer en del. Samma det.

/ f '

Verdens tre beste spill:

,

/

Doom) har det også vært ganske vanlig å

| |

hage nye spill ut av de gamle. Nesten som sampling, med

Play it again Sam

andre ord. Etter hvert har spill-produsent- I ene tatt til vettet (i motsetning til platebransjen) og akseptert og støtta opp om

1. Civilization 2. Day of the Tentacle 3. S/å tilbake 2

denne modifiseringa av spillene. Nå er det flere som legger ved modifiseringsverktøy til spillene sine, så spillerne kan

1: Strategispill ble oppfunnet samtidig som Civilization. Jeg pleide å slutte å spille fordi jeg var redd for at mammaen min skulle stå opp, og da ville det være veldig

la§e helt egne spill som bare svært løselig er basert på originalene. Dette skal sjølsagt jeg drive med også. Slå tilbake 2 blir selvfølgelig et utrolig bra spill, som

flaut om jeg spilte fortsatt. Mammaen min er ganske grei åha med å gjøre, men hun mente jeg burde være i seng når jeg skulle

skal handle om å drepe politikere og poli- | tifolk og vektere og sånt. God moral og oppbyggelig underholdning, med andre

på skolen om tre timer. Spillet lar deg styre menneskeheten fra begynnelsen til slutten. Hvis det å sprenge andre sivilisasjoner med atombomber og stikke av fra hele planeten for å kolonialisere Alfa Centauri regnes som slutten, vel å merke. 2: Hvis du tenker deg at John Cleese, Knudsen & Ludvigsen og Arthur C. Clarke kunne lage dataspill, og ville samarbeide,

ord- Er det noen som vil være med? Send meg en mail-

-

|

forandre på spillene, 1

METROID: ZERO MISSION 2D-Skyter, GBA (ninteno ) _ Metroid Prime var blant . fjorårets to beste spill, og — jeg går nesten og gisper etter oppfølgeren. Den slippes i USA i november. Europa lever ennå i uvisshet. Uansett, nå har ventetiden blitt litt kortere. I dette giimrende Gameboy Advancespillet Metroid: Zero Mission følger vi Samus Arans aller første klinsj med metroidene og rompiratene. Sjefskurken i dette eventyret er piratdronningen med det utrolig kule navnet “Mother Brain”. Som vanlig er progresjonen styrt av om man finner ekstrautstyret til Seamus. Og selvfølgelig møter vi en rekke bosser man blir besatt

av å ta rotta på. Jeg trodde Metroid Fusion satte grensen for hvor bra en skyter kunne bli på GBA. Der tok jeg altså feil. Det er nesten ikke grenser for hvor hekta man blir på dette spillet. Nintendo har rett og slett tynt maks jus ut av vår lille venn. Dessverre/heldigvis er spillet litt kort. Men så snart du er ferdig vurderer du å begynne på nytt. Har du Gamecube, er det også meget sannsynlig at du blir trigga og havner på Metroid Prime-kjøret igjen også. Gisle Normann Melhus

METAL GEAR SOLID: the twin snakes Sniking (konami.gc) rm Nå var de smarte. Konami har paret Metal Gear Solid-orginalen, med Metal Gear Solid 2: The Sons of liberty. Altså det ultraklassiske snikespillet fra gamlefar Playstation, pakket fullt av alle finessene fra tredjegenerasjons utgaven. Eksklusivt til Nintendo i denne omgangen, og absolutt en god investering dersom du treng er å fylle ventetiden frem til MGS: Snake Eater. Skal man tro skjerm bildene har vi noe å glede oss til der. Et lite tilbakeblikkk: Snikekong en, Solid Snake, er sendt til Alaska Alaska der der han han skal skal redde redde en en del del viktige gisler samt hindre en meget velutrustet bande terrorister i å fyre av en atombombe. Etter hvert som spillet skrider frem, gjør historien som ventet noen uventede krumspring. Skurke-

meg faktisk enda mer med Pandora Tomorrow enn med originalen. Og det er veldig

Sniking, Xbox (ubisoft)

g°dt gjort. Det kan skyldes at hovedpersonen Fisher virker som en enda mer samm-

~Z

ensatt og interessant person enn han

~ Nå er Sam Fisher Splinter Cell

r-—j igjen. Og godt er det. Denne V—i.i gangen er det en indonesisk terroristbande med internasjonale forgreininger som skal til pers. Men hvem det nå er man jakter på og gjemmer seg for, er vel egentlig ikke så nøye. Det viktigste er selve jakten, enten Sam er jeger eller bytte for anledningen. Det er rart med det. Men det er faktisk spesielt tilfredsstillende å plante kuler i skallen på banditter når de aner fred og ingen fare. Ønsket om å være snikende død fra skyggene må være veldig sterkt i oss fra naturens side. Det finnes jo knapt spill uten snikmordelementer nå om dagen. Det er vel egentlig ikke så mye nytt siden forrige gang. Hvorfor skulle det egentlig være det? Denne oppfølgeren er uansett mer enn hjertelig velkommen. Jeg koste

PS: Hva Slå Tilbake 1 er? Det er også en m °d, men litt mindre avansert. Don Martin har laga det, og det handler om å slå Gro Harlem Brundtland i hodet med en hammer. Gøyalt spill, www.gatasp.no/spill/hititexe

I Vel... egentlig er jeg

SPLINTER CELL PANDORA TOMORROW

gjengen Foxhound er nemlig ingen hvem som helst Liker du snikespill, er du programforpliktettil å like denne remaken. Koste du deg med Sons of Liberty, kommer du garantert til å kose deg nesten enda mer med dette. Men midt oppe i all kultusen, er det også viktig å huske på at nesten ingen spill kan fremkalle så mye frustrasjon som MGS når du ikke får det til. Derfor er det veldig viktig å ikke gjøre den samme tabben som jeg gjorde. Nemlig å kombinere det med nikotinawenning. Gisle Normann Melhus

RISETO HONOUR Hong Kong-action, PS2 (SCEI)

Nei, du kan jo spekulere på hvordan det blir når Jet Li får sitt eget spill. Nå

gjorde i forgjengeren. Det fører til at man Som spiller på en måte lår mer kontakt og dras enda lettere inn i handlingen. For i tilfellet Pandora Tomorrow snakker vi virkelig om vanskeligheter med å fungere i hverdagslivet før siste terrorist er uskadeliggjort. Etter et par dagers intens stealth action, kan man få noen meget interesante tankemønstre på nattlige spaserturen Jeg tror det burde vært forsket mer på eventuelle senskader ved overdreven snikespilling. Siden Tele2 insisterer på å sende meg defekte adsl-modem, har jeg ikke fått testet Pandora Tomorrow online slik jeg hadde planlagt Men uansett om den biten bare fungerer sånn passe, har du allikevel fått mer enn nok for pengene. Snik og kjøp. Gisle Normann Melhus

begynner jo herlig spektakulær og akrobatisk Hong Kong-action nesten å bli litt oppbrukt. Men Jet får jo selvfølgelig dispensasjon. Som det sømmer seg er handlingen i Rise to Honour en rekke unnskyldninger for å måtte hamle opp med en, helst flere motstandere på en gang. Stort sett går det på tørre never, men innimellom kommer man over diverse halvog helautomatiske skytevåpen. Man kan ikke klage over at man får for lite action i dette spillet Det man virkelig liker, eller ikke liker, er kontrollene. I stedet for å bruke knappene for å avgjøre om helten skal sparke eller slå, har utviklerne lagt sin elsk på høyre styrespak. Du flipper spaken i ret ningen du vil at Jet skal angripe, og så kommer han med karakteristiske slag og sparkserier etter hvor godt du timer. Et modig valg,

men dessverre ikke helt vellykket, spør du meg. Det blir liksom ikke så morsomt i lengden når man bare får bestemme retningen på angrepene. Av og til, spesielt mot enkelte bosser, føles det som om man bare harver febrilsk uten helt å vite hva man gjør. Jeg synes det er synd at man ikke har valgt et system som gir spilleren en større følelse av kontroll. For meg er kontroll liksom litt av vitsen med dataspill. Men for all del; har du litt rare styrepreferanser, og er hypp på store mengder ultravold, kan det godt hende at Rise to Honour er noe for deg. Gisle Normann Melhus

nflå Salit / I-mI /

f

f

rV CBP! Jf vr

1

NATT&DAG / MAI 41


? f j tHi ; .- f* l H

'VB iSk * * '$§

Jfew»

"HB

en besteborgerlig amerikaner elel ler rimelig sjuk i huet for åha å ha noe utbytte av denne orkestrerte søt søtvellinga her. Filmen er en så åpåp enbar søknad om Oscar Cuba enbar søknad om Oscar fra fra Cuba < Gooding Jr. at det nesten er litt gøy. Han «HfWgøy . Han går går for for det det gamle gamle trikset; trikset; spiller evneveik. Han er en lokal iiÆsiWjteL''* tomsing med handlevogn og t 1... li radio. Der spiller han gjerne kvalikvali tetssoul og plager plager ingen. ingen. Men Men så så jf. tetssoul og skal plutselig treneren småby |fl skal plutselig treneren for for småbyens fotballlag være gem mot ham, ta ham inn i varmen som en slags maskot/håndklebretter. Det går naturligvis naturligvis ikke ikke upåaktet hen ii går upåaktet hen det lille lille lokalsamfunnet. Småbyen 1 det lokalsamfunnet. Småbyen er ufrivillig skummel. skummel. er forøvrig forøvrig ufrivillig Komponist James Homer har gjort mye ræva ting før, men her virker det som det virkelig har gått en faen i ham, at han har bestemt seg for å ødelegge et allerede fættig utgangspunkt. Det pumpes på med smakløshet. Det nærmeste filmen kommer en

UnmmeKSI S|||I|P|| Klillllllclll

l

i T

STARSKY & HUTCH Regi: Todd Phillips

skyggen av sin avdøde mor. Starskys rake motsetning er partneren, levemannnen

I rollene: Ben Stiller, OwenWilsmmi Ferrell, Snoop Dogg, Carmen Elektra • # Det finnes nok av dølle konj temporære tolkninger av syttitall-_r_J et. Platt ironibruk og litt for lange snipper. Spar den “helsprø” afroparykken til utdrikningslaget ditt. Du og siviløkonom-vennene dine kan danse til YMCA Du kan knanne onn sølvskiorta så pullkjedet dingler lekent over S ATS-kassa Kjeuei uingier iKKeui uver o.M. i.o Kassa du er stolt av Kanskie fnisete Turid fra uu er sd siou dv. r\diisKje miseie luriu rrd Telenor til og med hviner “du er liiite ikke porno, da!” Filmversjonen av den gamle politiserien Starsky & Hutch går heldigvis klar av denne fella, er nøysom med overdrivelsene og platåskohøyden Dette er ikke en parodi dette er en hyllest En varm og helstøot som sådan Jeg har ventet på filmen lenge Gledet jeg iidr vernei pdiiimen lenge, oittum meg. Den er regissert av Todd Phillips som tidligere har gitt oss perler som Road Trip og alle gullgutters favoritt-DVD, Old School. I hovedrollene finner vi to av mine heiter, Ben Stiller (som jeg har brukt disse spalter til å lovprise tidligere) og Owen Wilson - også han en formidabel komiker og dessuten en klok manusforfatter (Royal Tenenbaums RuslenenDaums, kus hmore). Samspillet mellom de to er, og har alltid vært, magisk. De har en gudesendt kjemi seg i mellom. Stiller er som vanlig nydelig som streit, forstokket og sårbar. Ingen klarer som ham å se så liten ut, så skuffet. Her som den regelbundne, muligens skaphomofile, overivriee oé skvteelade Durken Starskv som

og fillefransen Hutch. Han har en nokså smul yrkesetikk, kan finne på å dytte et nyoppdaget lik nedover elva så et annet politidistrikt skal få drittjobben. De liker hverandre ikke i starten, men forbrødres etterhvert over en skikkelig storfisk. En annen favoritt, Snoop Dogg koker ihop et helt ræva TV-show på MTV, men her leverer han varene som tysteren Huggy Bear. Det er dessuten alltid en glede å fY bivånø Will Førrøll. Dønnø gang som grov& ~ 6 . YS sra ange me omo i rage-fe.isj. Du skjønner tegninga. De opprinnelige rolleinnehaverne dukker dessuten opp i en scene. Et søtt lite pek, men gutta virker ærlig talt ikke helt med. Hva skjer? Har de vært med 'en trafikkulykke? Et annet lite vink til nerdsa er å caste blaxploitation-giganten Fred “Hammer” Williamson som politisjef. „ iih oru en a være ra en e morsom, dønn sjarmerende og underholdende, er filmen faktisk litt rørende. Den klarer åsi noe om følelsen av utilstrekkelighet, om vennskap og om godhet. Ikke minst klarer den, til tross for at også de som liker den har et eller annet snodig behov for å karakterisere den som “hjernedød underholdning”, å mane frem en viss kom* ’ mMpfi _ irpr „ ® ’ me^? eS 6 ' Navel. Se den, du. Snuser pa toppkarakteren. Nils Anker PS:Sabla gode The Ben Stiller Show er tilgjengelig på DVD nå. Verdt å eie, som døm

ÄÄÄ

2*

r

Rj g |

-M

||

| 1

i

ir “ DA VAREN KOM TIL BYEN Regi: Tian Zhuangzhuang I rollene:Hu Jing Fan, Wu Jun, Xin Bai Quing, Ye Xiao Keng q q Jålete sjablong-film. jIj Dette trekantdramaet er 1 klisjékunstens kopi av realismens klassikere, med Tsjekov spesielt som forbilde. Utslitt symbolikk tyter ut av hver detalj i filmen og karakterene representerer filosofiske størrelser som “fortiden”, “fremtiden”, “tjenerstanden”, “overklassen”, “byen” og “landef.RImenerWdesvulstigog langsom-en mildt sagt frustrerende kombinasjon. Ærbare Yuwen lever i provinsen i Kina, fanget iet vissent ekteskap med hypokonderen Dai Liyan. Hans innbilte svake helse er et ikke særlig originalt bilde på et ekteskap som skranter. De sover på hvert sitt rom, og har minst mulig med hverandre å gjøre i sitt nedslitte aristokratiske hjem. Det falleferdige huset er igjen en klisjé som skal fortelle oss om parets livssituasjon. Når våren kommer til byen, til det falleferdige hjemmet og til ekteskapet, er det i

( 42 NATT&DAG / MAI

form av mannens livlige barndomsvenn. Den samme mannen har også vært hustruens store ungdomskjærlighet Så nå kan kammerspillet slippe løs sine allerede utspilte toner over lerretet. Enten blir kvinnen i sitt ekteskap, eller så reiser hun vekk med sin fordums kjærlighet. Man sitrer ikke av spenning over utfallet. Noen vil nok trekke fram filmens estetikk som vakker. Hvis man lager stillbilder av filmens mange komposisjoner, som "dame i hvit kjole vandrer gjennom ruinene”, eller “oransje tørkle på en sort gren blafrer i vinden” sitter man igjen med typiske livløse plakater som gjerne plasseres på røykerom og kjellerstuer rundt omkring. Mest irriterende er tanken på hvordan enkelte rødvinslepper fornøyd vil slurpe i seg denne restematen av fiduskunst og kalle det stor filmkunst. Line Midtsjø

I The Fighting Temptations Regi: Jonathan Lynn jj|j ikke noe politi i det hele • tatt, f>are en litt dum, krit-

misforstått hvilken idrett som danner ramme for våset. Cuba

IvarWinther

|| ikerfiendtlig og oppløftI ende gospelfilm.

ZZ2X!Sm*4*$l hundene med kjøtthuet han spj|ler Filmen unngår bunnkarakter på grunn av epilogens filmopptak av den reelle tåpen historien er basert på. Han ser så blid og fornøyd ut, danser så lett på tå. Nils Anker

SVLVIA Regj. Chrjstjne Jeffs I rollene: Gwyneth Paltrow, Daniel Craig, Jared Harris I# w I Det er særlig én rørende scene i filmen om Sylvia Plaths liv: Når hun skjønner at Ted Hughes ikke kommer tilbake til henne, og hun i øyeblikket av det store, avgjørende sviket blir så overveldet at . ... , , 0 .. hun ikke vet annet enn a slippe hodet ned på brystet hans igjen, der det lå før hun løftet det for å snakke med ham. Sylvia Plath har kanskje gått av moten som lektyre for overspente ungpiker, eller har hun ikke det? Hun har i alle fall blitt mer kjent som selvmordsoffer enn som forfetter, historien om hvordan hun lagde brødskiver til barna før hun la hodet inn i gassovnen er på en måte ikonografisk. Det samme med historien om hvordan hun møtte den dengang mer vellykkede poeten Ted Hughes - en tiltrekning så sterk at han stjal en øredobb, og hun beit kinnet hans til blods. For de som vil ha en forklaring på hvorfor Sylvia var så ulykkelig, er det ikke noe nytt her. Da har de fleste hørt historien før. Hun kom fra et trygt intellektuelt hjem, og mørket hadde senket seg over henne lenge før hun traff Ted Hughes. En død far er ikke nok til å forklare hverken depresjonen eller ønsket om å forsvinne.

TAKING LIVES Regi: D.J. Caruso / rollene: Angelina Jolie, Ethan Hawke, Olivier Martinez, Gena Rowland, Kiefer Sutherland Poenget i seriemorcfer_ filmer erjo aha en skurk I som er mest mulig sjokk, . . ,A , 0 ., , erende og original. At Silence of the Lambs sto ut i mengden skyldes ikke bare Hannibal, men også han gæme hillbillyen som sydde seg en frakk av menneskehud. Som seriemorder når ikke vår mann i Taking Lives helt opp. Hans lille twist som morder er ikke veldig original: I bunn og grunn tar han livet av andre fordi han ikke er fornøyd med sitt eget liv. Det filmen mangler av originalitet, tar man igjen med en meget sterk timing. Hopp i stolen-effekten er Taking Lives' store styrke, Seiv gikk jeg rundt med en kjip følelse i mellomgulvet nesten et døgn senere. Til å komponere filmmusikken har de hentet inn kredible Philip Glass (The Hours, The Truman Show), noe som også vitner om seriøse intensjoner. Det legges også merke til at den vanligvis så energiske Angelina Jolie i den første timen av filmen viser helt andre takter. Som FBI-agent gjør

Kanoar-an* forslag-hjr =« det var fordi den altoppslukende kjærligheten var uforenlig med altoppslukende kunstnerisk virksomhet. Slik sett er det femin-

dun usiKKar og de ydrnyK ikke aseg terge pa seg lokale politimennene. Kanskje også et tegn på at Taking Livos ønsker å være en “seriøs” thriller?

istisk poeng her: Holder det med “A room of ones own” hvis mann og barn okkuperer resten av kåken? Det er ikke så lett å skape banebrytende nye verker man stadig tenker på at man ikke må være siste mor ti! å hente ' barnehagen. Daniel Craig har den typen seksuell utstråling som Ted Hughes også må ha hatt, dersom anekdoten om hans første møte med Sylvia er sann. Gwyneth Paltrow er litt irriterende mye Gwyneth, men gjør en hederlig jobb. Scenografen har sørget for at det er så mye mørkt grått og turkis i interiørene at det føles som om de befinner seg på en undervannsbåt kanskje det var grunnen til at hun tok livet av seg? Men det er for flatt fortalt totalt sett. Fan eller ikke av Plath, så er filmen fortalt så lineært at den ikke yter hennes sjelelige smerte rettferdighet. Gro Skorpen

Dessverre må man etter hvert sveige en hel flokk av kameler for ikke å forlate filmen: Fortekstene er latterlig like Seven sine. Scott ..... . ..

Anmeldelsen har tidligere stått på trykk

*

¥

a.

MITT NAVN ER RADIO Regi: Michael Tolllin / rollene: Cuba Gooding Jr., Ed Harris Jeg kom i basketak med en amerikaner en gang. 1 Han var stor, svett, myk sint og dødssvak. Det hele var fryktelig ubehagelig. En annen gang hadde en kompis av meg en amerikaner boende. Han så skikkelig trent ut, hadde store muskler og spilte visstnok på det lokale fotballaget. Men da vi skulle løpe etter blåtrikken klarte han rett og slett ikke å holde følge med oss, seiv om vi hadde med oss en nokså baktung nordmann. Vel framme på stasjonen både frådet, hostet og gøgga han. Nok om det. Du må nok være

1 1

mL '/ j 1 jgj / *E .;

kommer ikke så mye tekst opp på lerretet. Dessuten ser den ut til å være översatt fra dansk til norsk, og det driller mig noget, mand.

|Lf||l "u .- Måjåm iVBIR MB'" a mm 'r jpy* 1 B æBIM jflHHujgdn5||S|S|

_

k \ %

konflikt er når Cuba blir lurt inn i en jentegarderobe. Den norske oversettelsen er bokstavelig talt bak mål og har til alt undermål

AUM flHH M

| |

m

. B starsky & Hutch f: Regj: Jodd Phillips Jgj Tussepoliti.

«smaké, u«.,»eu,e„,e.erde, hora, Emmanuelle Beart, som imponerer, seiv om hun ikke akkurat har fått mye bein å koke

'

BEST RKKURHT UH

ende, et samfunn som nærmest var lammet av skrekk for å bli arrestert. Men den er ikke veldig gripende. Og når vi først skal se en kjedelig film fra et plaget land, så vil vi gjerne sitte igjen med litt kunnskaper etterpå, så vi bedre kan forstå hva som foregår ute i verden. Sånn sett er dette en skuffelse. Og oversettelsen holder ikke mål. De babler i vei, men det

MATUAI lc NATHALIE D . . r . Regi: Anne Fontame I rollene: Fanny Ardant, Gerard Depardieu, Emmanuelle Béart i • Det mest oppsiktsvekkende ved filmen Nathalie 1er hverken at hun forsmådde ektefellen velger å betale en luksusprostituert for å ytterligere forføre den utro, intetanende ekte™™ en eller den “overraskende slutten. Det mest oppsiktsvekkende er hvor godt Emmanuelle Béart tar seg ut, tross sine 39 år. Hun blir bare penere og penere, kanskje i et reint fysiologisk motangrep på den tyve år yngre Ludivine Sagnier som puster henne i nakken som Frar| krikes (verdens?) definitive kvalfetsskuespillerskreppe. Jajamensan. Uansett pleier jeg nå å legge godvilja til når det gjelder fransk drama, men denne var Vj rke|jg j kke noe % s|enge ræva I taket for. Gerard Depardieu gjør en rimelig tafatt innsats som den rundbrennende ektemann, mens kona spilt av Fanny Ardant i det minste er god til åse sur, sterk og

fl f

om bin Laden. Burkakledde Burkakledde damdam om bin Laden. er demonstrerer for retten til ågå å gå på gata uten følge av en mann, og blir brutalt spylt vekk med brannslanger. En ung jente klipper håret og later som om hun er en gutt, så hun kan få seg jobb i en butikk. Hun tar navnet "Osama”. Taliban trenger flere soldater og kommer og henter henne til en krigsskole. Hun prøver å unngå å bli avslørt. Denne filmen gir i det minste et innblikk i et regime som var gjennomført kvinneundertrykk-

X -'fj] |

- HHB. - .HBHP kraft på. Premisset i filmen er jo egentlig helt ålreit, men det hele blir litt slapt etterhvert. Filmen søker både å være erotisk og intelligent, men er vel strengt tatt ingen av delene. Til det kan du heller velge deg franske Swimming Pool med ovennevnte Sagnier ien av hovedrollene. Den er såvidt jeg har forstått å finne i utleiesjapper akkurat nå. Enjoy. Nils Anker

Anmeldelsen har tidligere stått på trykk.

OSAMA Regi: Siddiq Barmak / rollene: Marina Golbahari, Arif Herati I Afghansk festivalfavoritt * om kvinners kår under Taliban som ikke handler

|| . ; >':

g|

The Fog Of War: Eleven Lessons from the Life of Robert S. McNamara Regj: grroi Morris Verdenspoliti.

MT

mtarnm, S oW wmSjf

:l

lim

'

§g

!

| f/g

i, : !ii -" Kili Bill Volume 2 Regi. Quentin Tarantino Det er alltid gøy når oppfølgeren er enda bedre. The Beautiful Country eg,; Hans Petter Moland Med den lunefu He Tim Roth som favoritt- Noe av det beste °§ mest Presise kan huske å ha settSchool of Rock Regi: Richard Linklater Jack Blacks Sound of Music.

~

//g


jjBH*

I;

'

-åW '%Snr

»»Ä«Wä

gt

B 1

if^kL M f WæS*

% .v'-

-

Iiini-f^un li m-"j- Jfeafekc.

i

jj|

MWBp

»f 14 WHmmmI ? -\

JBMBMb*. ;

f f

I, ,.JaL „

LJ2* . ,%./

jy'*v

‘ j,' * \

'-'J^i*.*r -i

~~—— /I Jr#.y\

imf iKpl?

'

jf

EIHb jr w.

\v »

-'< ':,

1 l-V'

v ' -

'' JSS,

'

*"Jj

W fSmj~f<... "ji i X-

1

§S§

jf M M

I ire'* x$V'y §

fl W f$• 3 //?"\ $» j ''§ tepKm-:-

t,.i » $,

i **

. "'Wr ’’• fV-v

fV.?V

<?%*.

.«Jk i y-..C : .jS^^ASlöp^iiaWI^KSiä® %V'v:$^-’* ??*’*%* ' . “- ! v<^^Ä«S^w9P»PtSrv\\12«Älffu2l H5WIB irffrTWiw ni

!

• / rfll fif •

' jfl? Ä

'j£sr\

if

tå ;

J

*;

.

-4'.

/#

tv ii JF -y

f

r

i *

f' V' ~- . vJf

i.

/;; J >,. :imf •

" /;

• *"%! \a!’ : sIHII f 'I

• v:BH»

tL "j

;f i,W'

ip5

‘i-^?'Ä * v'^^i

// **§ äF «f# §f /< it m//

'

Mji

s5?I wPf nm£9K£PS3RBfe.~f!

isJgÆs*! åf ’

) I-.

'

'J

'”w.

iffjj|

:É- 'j~' *

"

l.f^p *mtk, MÆf' <>.

»'HMBWMBiEBg' •

jk

•«»

*vmb£ ».'

|H B |r- •

.,«» -••

BffBNrrW

ä . .

'''<r•sHMith ,l --

m

.;. ;S; : ..‘-' ' , yvj\^4"^'^^;^X'’’'x

- »•«t»,

"taiiMb

.;w<~.'

'fØW '

%^/V ilfe

#F “;v X%}' Sli).

,';. :


I flBHBBKMLf'' \ /:‘ !/ V-Jl ‘Jjl&if //

jSjgjjg*-

v W A':

PIK

1*.

'%& ÆffigfåMåS*

løpet av én natt. I tillegg ble stort sett alle japanske byer jevnet med jorda, to av dem med atomvåpen. Hvordan forholder man seg ra sjonelt til sånne groteske tall? McNamara påstår ikke at de burde ha latt være å bombe, deri mot sier han at dersom de allierte hadde tapt krigen, ville bombing ene gått over i historien som et regelrett folkemord, og ikke som nødvendige krigshandlinger. Han er en gammel mann, og han har perspektiven Tenk hvordan Kåre Willoch plutselig begynte å prate fornuft når han ikke lenger hadde noen valgkamp å tenke på. Dette er noe av det samme, bare i mye større skala. Om det er noe jeg savner i denne filmen, så er det mer tørr informasjon. For eksempel vet han mer om amerikanernes be veggrunner for å sende soldater til Vietnam enn de aller fleste an dre. Her kunne spørsmålene vært mer presise, så hadde vi skjønt mer av hva som skjedde da, og hva som egentlig foregår i Irak. Men dette er et unikt portrett, og en sørgelig historie. Jeg gråt flere ganger. Det rare er at han kommer ut av det som en noen lunde balansert fyr. Et rørende portrett av en angr ende synder som nekter å inn rømme at han angrer. Ivar Winther

iMifl&ia I $8 1 ; • • '-

ii £7: Eft*fAtvi Si?UHimTJiT^P^ä^fe MmBH , " '/ ' '

1 \ '

SLOPPITOERII

KILL BILL VOLUME 2 Regi: Quentin Tarantino I rollene: Uma Thurman, Michael Madsen, Daryl Hannah

- Bill. Han spiller på en japansk fløyte mens han snakker, og er generelt en pompøs og vemmelig type. Det virker lite troverdig at The Bride skulle ha hatt et

I # m I Kall meg en brønnpisser, men altså, filmen er ikke så bra som I I alle skal ha det til. Andre del av

kjærlighetsforhold til ham. - Det blir vel mye knirking om at de sverdene er så fantastiske.

dette hevntoktet er roligere og mindre gørrete enn den første, den ser helt fabelaktig bra ut, og den er overfladisk som et abonnement på Wallpaper. Uma Thurman er litt av et syn i rollen som henvgjerrige The Bride, volden er oppfinnsom, og dialogen er stort sett tomme fraser. Jeg likte: - Forsofne Michael Madsen som hører

- Slutten. Snakk om platte greier. Det blir ikke dypt bare fordi man putter inn en liten jente, da vet du. Ja ja. smak og behag. Tarantino vet hva han driver med, og det henger da sammen, men det hele føles som en hjerteløs øvelse i snedighet. Jeg føler meg aldri så lite postironisk som sitter her og sutrer over at det er for mange popkultur-

på Johnny Cash og får tyn på jobben. Jeg kunne gjerne sett en hel film med bare ham som snubler rundt i bobilen og klamrer seg til flaska med Jack. - Jeg likte å se Uma Thurman bli torturert og levende begravet, urovekkende nok. Dette er en film som appellerer til sadisten i oss alle. Det er deilig å se kvinner lide, og dette behovet blir behørig tilfredsstilt.

e| le referanser, twang-gitarer og festligheter. Da Pulp Fiction kom for ti år siden, fø|tes det viktig og forfriskende med en film som sa klart ifra at også den kommersielle og masseproduserte kulturen var en del av våre liv. Men nå har vi liksom hørt det, og til og med gått lei av det Filmen har et enda større problem, nemlig at den handler om leiemordere som behersker kunsten å slåss med sa-

- Sekvensen hvor Uma går i lære hos den gamle kampsportmesteren var morsom nok. Like bra som Karate Kid. Jeg likte ikke:

muraisverd. Det er jo klin umulig å identifisere seg med noen av dem. Hvem er d isse folka? IvarWinther

(Jolie), er også en usannsynlig proff agent (nesten som en parodi på Scully i X-files). Mordmysteriene lander ikke helt, og til slutt vikler filmen seg inn et kratt av løse tråder. Kanskje i et forsøk på igjen å demonstrere filmens "intelligente” fortelling? Etter Scream-serien og nevnte Seven det ingen enkel oppgave å prøve å lage smart seriemorder-thriller. Noen mener denne filmen blir for opplagt, andre mener den er opplagt med vilje for å lure publikum. Skjønner?! Seiv om Taking Lives neppe blir filmhistorie, har jeg fremdeles den klumpen i mellomgulvet som ___ IK5T RHKttRST 118 j|

||

Jl Jft

m * åjjjk 1

I IVAR W! NTH ER 1 B I 1

The Butterfly Effect Regi: Eric Bress, J. Mackye Bruber Mariposa.

§ h ® R

The Fog Of War: Eleven Lessons from the Life of Robert S. McNamara Regi: Errol Morris Monster.

R Starsky & Hutch Regi: Todd Philips I Molle pottit. _

( 44 NATT&DAG / MAI

minner meg på at det finnes kvaliteter også i denne filmen, Første scene er den klart beste, den er til gjengjeld så bra at det nesten er grunn god nok til å kjøpe seg en billett. Line Midtsjø

THE BUTTERFLY EFFECT Regi: Eric Bress, J. Mackye Bruber / rollene: Ashton Kutcher, Amy Smart, Melora Walters # # Det humper og det j skumper, og filmen begynner sant nok åta seg seiv i hekken mot slutten, men det får vi bare finne oss i. Denne største og hyggeligste overraskelsen på en god stund. “Sommerfugleffekten navnet på et fenomen i kaosteori eller noe, som tilsier at et vingeslagfra en sommerfugl i Kina kan forårsake orkan på den andre siden av j°rda Psykologistudenten Evan sliter med minner fra barndommen, eller snarere mangel på minner. Han oppdager en måte å reise tilbake i tid på. Det skjer en lang rekke dramatiske ting. Denne filmen bygger på et bestemt premiss, og jeg vil nødig spolere moroa ved å forklare hva det går ut på. Dette er nemlig meget spennende. Og innimellom hysterisk morsomt. The Butterfly Effect er laget av folka bak Final Destination 2, og den befinner seg i noe av det samme, uhyggelige metafysikkpå-campus-universet. Unge Asht°n Kutcher gjør en imponerende jobb i hovedrollen, og nydelige Amy Smart, sist sett i Starsky & Hutch, er brillefin som romantisk midtpunkt. Dette kommer aldri til å bli noen kritikerfavoritt, men hvis du føretrekker innfallsrike og ~~

TUR & RETUR Regi: Ella Lemhagen I roUeneiAmanda Davin, Helena af Sandeberg, Torkel Petersson, Jørgen Langhelle Eva Dahrs premierte kortfilm, In Transit, har inspirert svenskene til å lage en helaftens for barn. Likevel er det kanskje foreldrene filmen hen vender seg mest til. Julia og Martin er to skilsmisse barn som aldri har møttes før de sitter ved siden av hverandre i venterommet på flyplassen, de har til felles at de ufrivillig må reise å besøke sine fraskilte for eldre og deres nye familier. Den absurde og egentlig lite troverdige scenen når ungene oppdager at de er prikk like er faktisk en veldig søt sekvens. Det ferske vennskap et som oppstår har en sårhet som setter tonen for hele filmen. Barna bytter billetter, og reiser til hverandres familier. Min favoritt er stesøsteren som venter på den hissige Julia, med samme autoritet som når John Wayne venter på skurken. Ste søster er i utgangspunktet ingen hyggelig unge, men er kanskje den karakteren med tydeligst ut-

originale filmer framfor bunn solide, trygge saker, er dette en mulig vinner. Jeg likte den, på samme måte som jeg liker Dirty Oppland og undertøy i akryl. Ivar Winther

.. å

-

’47 J ' * Sug.. i‘

,»W.

*r

* *>ØBEfkYjJØflt

NATHALIE Regi: Anne Fotaine Det mest oppsiktsvekkende ved denne er hverken at hun fors mådde ektefellen velger å betale en luksusprostituert for å ytterligere forføre den utro, intetanende ektemannen, eller den “overrask ende” slutten. Det mest opp siktsvekkende er hvor godt Emmanuelle Béart tar seg ut, tross sine 39 år. Ellers nokså dafft (NA)

HISTORIEN OM DEN GRÅTENDE KAMEL Regi: Byambasuren Davaa & Luigi Falomi Uslåelig vakker film om en kamel som avviser sin egen kalv etter fødselen. Dokumentarisk i stilen og svimlende som livet seiv. (IW) TTI w OM JEG SNUR MEG Regi: Björn Runge Mye skam, skyld, brøling, spytting og snørr. Rørende svensk skildring av folks hang til å pisse i motvind. Holdt på begyne å grine av den kirurgens familie. (NA) STARSKY & HUTCH Regi: Todd Phillips En varm og helstøpt snutekomedie som ikke faller for fristelsen å bli overdrevet syttitallsparodisk. Gudesendt kjemi mellom Ben Stiller og Owen Wilson. (NA)

PIKE MED PERLEØREDOBB Regi: Peter Webber Scarlett Johansson måper seg gjennom en hel spillefilm. Balkongleppa er nesten irriterende i all sitt mutte underspill. Likevel bærer hun hele dette kulturtante frieriet. (NA)

THE BUTTERFLY EFFECT Regi: Eric Bress, J. Mackye Bruber Metapsykothriller på campus med mange snedige påfunn og fine skuespillere. Handler om hukommelsestap, tidsreiser og skjebnen. Haltende og langt fra perfekt, men friske og kule greier, og den hyggeligste overraskelsen på lange tider. (IW)

TAKING LIVES Regi: D.J Caruso Ordinær FBI-thriller, med noen få øyeblikk av storhet. Første scene er den klart beste, den er til gjengjeld så bra at det nesten er grunn god nok til å kjøpe seg en billett. (LM)

THE FOG OF WAR: ELEVEN LESSONS FROM THE LIFE OF ROBERT S. MCNAMARA Regi: Errol Morris Sterke saker. Intervjuer med Robert S. McNamara, offiser under Annen Verdenskrig, og forsvarsminister under JFK og LBJ. Han forklarer om krigføringens psykologi, og hva som egentlig ligger bak de virkelig drøye beslutningene. Ikke for sarte sjeler. (IW)

ZATOICHI Regi: Takeshi Kitano Smartass samuraifilm fra Japan med uklar handling, og for mange referanser for en uskolert stakkar. Helt rå sverdscener. (IW) ITT

CARANDIRU Regi: Hector Babeco Sann historie om et brasiliansk fengsel der ting var litt ute av kontroll. Og hva gjorde de med det? Jo, de gikk inn og skjøt nesten alle. Fæl historie, dårlig film. (NA)

SCHOOLOFROCK Regi: Richard Linklater Du blir i hvert fall ikke i dårlig humør av denne rockekomedien, der Jack Black skal lære en flokk med skoleunger å kick out the jams. Litt vel enkel, men sjarmerende og harmløs moro. (IW)

MITT NAVN ER RADIO Regi: Michael Tollin Idioti om idiot. Da blir det helt nokså idiotisk. (NA)

TUR & RETUR Regi: Ella Lemhagen Trygg og solid barnefilm. Filmen tar barnas parti, men budskapet er mer rettet inn mot foreldregenerasjonen som atter en gang beskyldes for å være egoistisk.

SMÅSPIONER I 3-D Regi: Roberto Rodriguez Søppel. Men hei, vi får 3-D-briller! (IW)

rekken av barnefilmer som paradoksalt nok egentlig handler om voksne. (LM)

DA VÅREN KOM TIL BYEN Regi: Tian Zhuangzhuang Enten blir kvinnen i sitt ekteskap, eller så reiser hun vekk min sin fordums kjærlighet. Man sitrer ikke av spenning over utfallet, Filmen er både svulstig og langsom, -en mildt sagt frustrerende kombinasjon. (LM)

0 o »»

I• •I ~

THE FOG OF WAR: ELEVEN LESSONS FROM THE LIFE OF ROBERT S. MCNAMARA Regi: Errol Morris Med: Robert S. McNamara |. . | Sterke greier. Robert S. .. McNamara var offiser W under annen verdenskrig og John F. Kennedys forsvarsminister under Cuba-krisen og Vietnamkrigen. Han har vært med på en hel del grusomme greier, og han har tatt avgjørelser som har kostet adskillige menneskeliv. Nå er han snart 90 år gammel, og snakker for kamera om sin egen rolle i USAs kontinuerlige krigshandlinger. Denne filmen er en unik sjanse til å forstå hva som foregår oppe i hodene på dem som tar de virkelig drøye beslutningene. Under bombingen av Tokyo ble 100 000 sivile drept i

vikling. Når små jenter er hurpete så er det gjerne med trøkk, og når de forelsker seg er det med tilsvarende ømhet og styrke. Forholdet mellom Martin (utkledd som Julia), og denne jentungen er filmens høydare. Det er også verdt å legge merke til at dette er den barn vs. barn-relasjonen som får mest tid i filmen, i motsetning til hovedtemaet, som går på barn vs. fraskilt forelder. Filmen tar barnas parti. Men budskapet er mer rettet inn mot foreldre-generasjonen, som atter en gang beskyldes for å være egoistiske. Dermed glir filmen inn i rekken av barnefilmer som paradoksalt nok egentlig handler om voksne. Altså ganske egoistisk det også. Line Midtsjø

~

OSAMA Regi: Siddiq Barmak Afghansk festivalfavoritt om kvinners kår under Taliban. En ung jente klipper håret og later som om hun er en gutt. Filmen gir i det minste et innblikk i et regime som var gjennomført kvinneundertrykkende, et samfunn som nærmest var lammet av skrekk for å bli arrestert. Men den er tantete, treg og ikke veldig gripende. (IW)

50 FIRST DATES Regi: Peter Segal Drew Barrymore lider av et hukommelses-syndrom som gjør at hun våkner opp hver dag og tror det er den samme dagen, attpåtil bursdagen hennes. Adam Sandler blir forelsket og må kurtisere henne dag etter dag. Delvis fengende og delvis frastøtende film der Barrymore skinner som en stjerne. (IW)

THE PASSSION OF THE CHRIST Regi: Mel Gibson Jesus, for en kalkun. (NA)

KILL BILL VOLUME 2 Regi: Quentin Tarantino Strøken, men åndssvak andredel tettpakket med sverdkamper, kvinneføtter og B-film-referanser. Uma Thurman er god, Michael Madsen er sår, men denne Bill viser seg å være en fløytespillende dåre. Slutten er bare dust. Svarer ikke til forventningene vi fikk av den første filmen. (IW)

~


MONICA

ALI

BRIOS?

inilS «ii

rilvn rr cn -«• u.m .tl< -

U>i‘%r fnrfMtrmr Ks*Kia> Mrvit v

MONICA AU Brick Lane (Gyldendal) Det er lett å tro at Brick Lane befinner seg i kategorien “borgerplikt for li beralere”, og dette hjelpes ikke av mottakelsen boka har fått, som er av “formelig så du kjenner duften av krydder”-skolen, en diskurs som hos meg personlig kan få huden til å løsne nederst ved ryggraden og krølle seg oppover. Å lese den er likevel motsatsen til den falske liberalerkjærligheten til de herlige innvandrersjappene hvor de har så mange artige grønnsaker. Boka gir tilgang til et sinn som er utilgjengelig gjennom borgerlig velvillighet alene. Den tilbyr priviligert kunnskap vi ikke kan la de artige damene være al ene om, hvis vi vil være skikkelige mennesker i et samfunn hvor den fremmedfiendtlige retorikken i stadig økende grad smyger seg rundt anklene våre som gass. Boka tar hensyn til at Nazneen er et gudsord fra den bangladesh iske landbygda når hun kommer til England, men tar hennes stad ig lurere huemonolog på alvor. Det er respekt. 18-årige Nazneen kommer til en sosialblokk i Londons East End som hustru for en mann som er dobbelt så gammel som henne, men først etter tjue år begynner hun å røre på seg. De 300 første sidene sitter Nazneen og slåss mot sin mors indoktrinering av at en kvinne skal sette seg ned og vente på forsynet. Boligkompleks et i bydelen Tower Hamlets er et mini-Bangladesh hvor kvinnene forhandler med mennene sine om å få slippe ut av døra for å gå på butikken - med forskjellige grader av suksess. Hvis man er av den utålmodige typen kan les ningen kan gå med til å rive seg i det lilla skjerfet - eller Åsne Sei erstads Gucci-skjerf - over at ikke Nazneen kjapper seg litt med selvstendigheten. Så, plutselig, skjer det mye, og kanskje er det slik at Ali smeller på med en happy ending på et liv som ikke presenterer noen lette løsninger. Samtidig kommer da utvikling ofte brått på? Monica Ali befinner seg ikke akkurat ved litteraturens ytterpost formmessig, men er tro mot sin litterære figur, og er en motvekt til offentlighetens interesse for store tåa til øvre middelklasse. Hun in viterer til innsidehandel i humanisme. Mot slutten bruker dessverre forfatteren noen billige triks, litt for fiks dramaturgi og tåreknappene. Innvendingene tar likevel ikke bort at Monica Ali er god nok til å skape en dame som i tillegg til å være klok får lov til å være teit. Igjen vinner litteraturen over innkjøp av tre modne avoca do. Gro Skorpen

ADAM THIRLWELL Politikk (overs. Bodil Enger) Pax Hvis du leser dette, altså teksten under boktittelen, forlagsnavn og karakter, har du sikkert ailerede fått med deg andre steder at 26-åringen Thirwell har havnet på listen over

Storbritanias mest lovende for fattere før boken kom ut, suksess, hype og bla bla bla. Ikke tenk på det akkurat nå. Men: så godt som samtlige norske anmeldere endte opp med å parafrasere eller regel rett oversette utenlandske kritikk er av denne romanen. Dette kan bero på en viss utrygghet ovenfor teksten, at de var usikre på hva dette her betød og dermed ville prøve å finne ut hva andre, og kanskje mer erfarne lesere mente. Det kan være pinlig å drite seg ut. Denne utryggheten finner man merksnodig nok igjen i Thirlwells debutroman. Det dreier seg om sex, kjærlighet, og trekantforhold et mellom romanens hovedper soner, Moshe, Nana, og Anjali. Alle er de mer eller mindre moderne og kosmpolitiske unge mennesk er i dagens London. Her bedriver de både shopping, teater, knips ing og hor. Med andre ord så er de ikke så forskjellige fra de fleste du møter i typiske chick //'f-bøker. Men unge Thirlwell har høyere litterære ambisjoner enn som så. Et av de mest særpregede grep ene han benytter seg av er å la fortellerstemmen henvende seg direkte til leseren. Dette er ikke noe nytt, Stendahl briljerte med grepet i Rødt og Svart og Italo Calvino presset det til det ytterste i mesterverket Hvis en reisende en vinternatt. Likevel så virker dette forstyrrende på de fleste anmeld ere jeg har sett. De plages av den bastante og allvitende rettled ningen til fortelleren. Men hvorfor skal man tro på denne? Thirwells fortellerstemme sier det seiv: “Tolkning er vanskelig. Tolkning blir så ofte personlig, subjektiv”. “Jeg liker tvetydighet”, heter det et annet sted. Samtidig er flere av fortellerstemmens påstander en tydige: “Jeg vil gjøre dette klart i tilfelle du ikke har forstått det. Dette er ikke sexlivet deres. Det er ikke det du leser om. Du leser om følelsene deres. Du leser om mor alen deres.” Hvordan skal man ta slike utsagn på alvor? Selvølgelig leser du ikke om sexlivene deres, men heller ikke følelser og moral. Det virker kanskje for opplagt, men lett å glemme, det du leser er bokstäver og ord som ved vår lesning av dem gir en slags fore stilling om mening og virkelighet. Om sexscenene virker “avtenn ende” på enkelte anmeldere, vitn er dette om dårlig lestrening. Kanskje på tilsvarende vis speiler dette romankarakterenes ufull stendige sex-erfaringer. Sexscen ene er aktørenes forsøk på å danne seg et bilde av hvordan den andre er, tenker og mener. At det fort blir teknisk og opprams ende er bare å vente og ikke nød vendigvis negativt. Kanskje motsatt. Lesning er nemlig ikke enkelt.

Peter Amdam

WALTER YETNIKOFF Howling at the moon (Broadway Books) Undertittelen til denne semilitterære selvbiografien er megetsigende "The Odyssey of a Monstrous Music Mogul in an Age of Excess”. Mye av innholdet er der med satt på forhånd.

Yetnikoff startet sin karriere i plateselskapet CBS ailerede i 1961, som en (i følge ham seiv) tonedøv jurist. Spol fjorten år frem i tid, og du finner ham i toppen av et av verdens største plateselskap, der han blir til hans japanske venner i Sony dytter ham ut sidedøra, til fordel for undersått Tommy Mottola i 1990. I disse årene er han et buldrende godstog av hybris og faenskap. Men han klarer samtidig å pleie karrierene til verdens største art ister, som Jagger, Streisand, Jack son og Springsteen, samt å tjene inn milliarder til bedriften. Howling at the moon er ikke bare atter en trøttende dyne løftøvelse fra underholdnings bransjens administrasjonskorridorer. Jo, her er promiskuøs sex, endeløse linjer med kokain, irra sjonell oppførsel på styremøter, og henslengt namedroppingav rike og berømte mennesker som fungerer som statister i direktør eres liv. Det er også et fasciner ende innblikk i et menneskes liv, om man kan kalle det et liv. Yetni koff har de senere årene jobbet mye for å hjelpe samfunnets van skeligstilte, han er dypt religiøs og tørrlagt. Boken er en slags bot søvelse, men man aner hele veien at han likevel er stolt av sine bragder og imponert over egne eksesser. Det er flere drømmesekvenser i boka, som ytterligere hinter mot at alt ikke er som det bør være i toppetasjen til Yetnikoff. I en av dem er han sammen med maier en Paul Gaugin på Tahiti, og stjel er all oppmerksomheten fra de lokale kvinnelige menneskedyr ene ved å slenge om seg med hvor mange kjendiser han kjenn er. “Bare fortsett å male du, Paul, du kan få restene etterpå!” Deler av boka leses som en svært spekulativ Vanity Fair-artikk el, det er mye drøyt preik om David Geffen, Barry Diller og an dre bakmennsuperstjemer. Boken er skrevet i tospann med David Ritz, som har skrevet en rekke romaner og musikkbio grafier tidligere, først og fremst Divided Soul, om tragiske Marvin Gaye. Ritz skrev også teksten til Gayes “Sexual Healing”, noe Ritz mente Gaye trengte. Gaye slet hele livet med prematur ejakula sjon, noe som var delaktig i mannens uutgrunnelige depre sjon. Yetnikoff hadde ikke samme problem. Dette av de bedre bøkene i sitt slag, og et testament fra en æra som aldri kommer tilbake. Akers Mic er konkurs, og Warner spikker ned staben til det halve. Det søte liv er over. Nå er det strieskjorta og havrelefsa for alle penga. Audun Vinger

• ...Vi lever ien fragmentert e medievirkelighet. Enten er • det tidsklemma, eller så er det Klem-FM. Det er vanskelig å få tid til å følge med i * bokhandelen. Derfor er det • greit at noen gjør det for deg. • Granta, det britiske magasin• et-i-bokform kommer straks • for 85 gang, og presenterer • som vanlig svært gode • fiction-, reportasje- og foto, journaliststykker. Noe er eks• klusivt, annet er utdrag - alt * er interessant. J. Robert Len• non, gir oss åtte svært korte, * men herlige prosastykker fra • sin samlingen Pieces for the left hand. T.C. Boyle leverer et utdrag fra sin roman, fra sek• sualvitenskapens spede be • gynnelse på 1930-tallet. • Jennie Erdal forteller om • hvor corny det er å ghostskrive andre menneskers ro maner. Tyrkiske Orhan Pamuk gledet norske kritikere og lesere med sin roman Mitt navn er Karmosin, her utdrag fra hans nye Snow. For de som ikke kan - eller vil lese er det også en helt herlig fotoserie. Over 250 sider for rundt hundringsen: hva venter du på?

m — - —i jfasjr vc. lyF

uÆ i

JpH

Pci Civ Pcl v. ivi il Q

Europé EJ Braathens Oslo - Barcelona // Nice - Oslo

fra kr 2 480,-

Oslo - Edinburgh // London-Oslo

fra kr 2 416,“

Oslo - Roma // Venezia - Oslo

fra kr 2 596,-

Oslo - Lisboa // Oporto - Oslo

fra kr 3 145,-

Oslo - Warsawa // Praha - Oslo

fra kr 2 346,-

Oslo - Milano // Nice - Oslo

fra kr 2 522,-

Oslo-Tallinn// Vilnius - Oslo

\ e\eP' s

vuUe

w Pf afcÉÉÉk* i* Jt..^ A

fra kr 2 776,-

Portugal

fra kr 1 385,-

j

Frankrike fra kr 1 565,* ta *® a fra kr 2 000'‘ Storbrittania fra kr 1 405,-

i. WEr" Overnatting London/Edinburgh 7-netters pakke kr 2368,Roma fra kr 173,Barcelona fra kr 175,Vilnius fra kr 208,Tallinn fra kr 141,Milano fra kr 188,Lisboa fra kr 125,Praha fra kr 1 09,-

!

§| ffirßMMslr jj I

?$

«irf *

.

I

Priser er per person i delt dob.rom eller i hostels.Vi har overnattingstilbud i alle byer i Europa, fra hostels til 5*-hoteller, kontakt oss eller se vår online booking på www.statravel.no

Verdens største reisebyrå for ungdom og studenter • • • , • • * • * • • • • ®

WVJ W.3 iuirilYlikn# Tlf: 815 59 905 Karl Johans gt. 8 Priser er fra Oslo inkl. skatter/avgifter per 25.4.04. Prisene gjelder for hele våren og sommeren. Dette er bare et lite utvalg av kombinasjoner vi kan tilby, kontakt oss for mer informasjon. // betyr reise på egen hånd mellom byene. Du kan bytte om på rekkefølgen av byene. Priser fra andre byer i Norge, se vår nettside.

• • • • • a •

NATT&DAG / MAI 45


fi

mi'ur^f wfgmmSm

' . .•• i

jlUn

4äÄ£ jh JÉÉr JfiP ,^mpHlT

jgm. jbb

M JP ø|pB

*

§81 mm

.-fim tj 1 a

v

»^B xf yjp- Ä «fe

*L* *4 v *4*~ «BÉfiHrøI»» irBfc* V\\ x 8 1 v v18% W-&*BBb& t^'-4-‘ #: BBiPBBk " -III

|^f;'fe€^.,, p^j . • y. \ «Bit r r9 ,'.. ( v. ,._V v r"*

iHl^ "

jBftW

:'ÄilÉlÉi

-

_/ ''

'

W**

-1

* x BBn^ 1

|j|

é .

,.v:.>,

iÅJk *U r

1

.-Ä|t]Å--

BB

K

»,*«

f_' *-' ‘

•« ii vv‘ ‘

\ jwgWÉIW HIP1wgBP' *&åBBå «!>. rjÆBMÉs$¥ fflSI''‘C-‘{ Mg- '* -

>

<

~

Éjk &

T

iæ®,

- ,

,. .

.*M! \ .-'rf--^laBBBSNB ?^!y<S|SiSiBliaaSpp8apsp^^W^i, . sPs*. 'jnK jgfe^'•»' »i^t$%SpP 4Pilr

K. 1 MHBBbBbHbPp «a.

«.

m

.

i.

Ä i^'iV: bRtmSmiiIi I

'ii v--

y

v. '',,, f l i ,/? i 'Sv * ,'i'^Ä' ip i

mBSBmmå BlIHi: HK Mmm m .n» WMtiim:* Bsl.

eÆStimk' -

!M——. ;

k. ggSSSS

MMWa» %fMl ™ f

»w

iMMWltiiBIIBIBi^^^fei. '".* <^

i ii

m

!^P®Hb ~ **/.'.

.

j“

'

,

?

JÉÉf .^.i':

-BB

Sgi» •, ' :

::v®B|

i

IvtMÉåZi *~1TFi. -i' . •l.*'i * •

#»i

-;/:::.


“Jeg ønsker meg en fredelig verden hvor blomstene bare daler ned”

Jf

- - Ting! Muslimske sjal, for eksempel? - Det bør være frivillig å gå med det. Og det er et stort element av gruppepress inne i bil det, så små barn har ikke noen reell valgfrihet. Men å forby det er ike veien å gå. - - Krigen i Irak? yy - Ingen i regjeringen støttet invasjonen, ikke jeg heller. USA trodde sikkert at Saddam bidro til terrorisme, men det var nok et hevnmotiv inne i bildet også.

'

i"

Hvordan mener du man skal gå fram for SZJ å få et mer kvinnevennlig og mer mo derne islam i Europa? - Noe av det viktigste er at vi klarer å få en europeisk debatt om hva islam sier. Det er fak tisk mange europeiske skriftlærde som tolker Koranen annerledes. Det står jo i Koranen at man ikke tolerer tvang, allikevel har man tvangsgifte og omskjæring i enkelte muslimske miljøer. Problemet er at det finnes mange kultu relle fortolkninger, at en kulturell praksis får et religiøst preg. Kristendommen har jo også vært gjennom, og går fortsatt gjennom, slike tolk ningsprosesser. I Bibelen står det at man ikke skal ta rente, samme sted som det om homofili står, faktisk. Men vi har helt glemt det ene ... - - Du er jo en frodig dame. Gruer du deg .S-ZJ ikke litt til Otto Jespersen drar på med A-materialet sitt, og kommer med fedmevit sene sine?

Hl & [v] møter Erna Solber Hun eretfuckingsstjerneskudd på den politiske himmelen. Hun er frodig som et oljemaleri fra gamle dager. Hun får ordet ‘kommunalminsister’ til å høres ut som ‘statsminister’. Når hun går nedover gata er det karneval i Oslo! Pest eller kolera, Mrs. Statsråd? Har du sovet godt i natt? - Veldig godt.

- - Johoho. - Jeg ønsker meg en fredelig verden hvor blomstene bare daler ned, jeg.

- Det har jeg begynt å venne meg til. Så pass må man forvente. Men jeg merker at jeg blir større og større på karikaturtegningene. Jeg bare eser ut! - - Hva er din favorittdag: 8. mars, 9. april eller 17. mai? -Jegsvarer 17. mai. Enhver bergenservil si 17. mai. Har du noen planer for 17. mai? - Jeg tror jeg skal til Os? Os? -Ja, det er den kommunen til Terje Søvik nes.

Hva gjør egentlig en kommunalminister? - Jeg fikser penger til kommunene og stop per streik.

- -I Hva skal du ha på deg? T37 - Enten en rød drakt. Eller en blå drakt.

Hva drømte du om? Hva synes du om Kåre Willoch? - Jeg har mistanke om at det dreide seg om baking av sjokoladekake.

ni

Hvilket parti er du?

- Jeg synes han er utrolig flott. Han er strukturert i poengene og gir seg aldri. Seiv når han en sjelden gang tar feil, vil han aldri komme til å innrømme det.

- Det konservative øyrepartiet. Har du møtt Steinar Bastesen? SZl - Jada, han er stort sett en hyggelig fyr. Seiv om han har litt rare meninger noen ganger. Hater du kommunister like mye som lJ oss? Opp mot veggen? - Nei, men de har gjort enormt mye skade. Kina, Kambodsja, osv.

oAo| Kallenavnet “Jern-Erna” minner om 111 Maggie Thatchers kallenavn “Iron Lady”. Hvordan digger du henne? - Det norske bildet av Maragaret Thatcher var helt feil. Hun fikk gjort noe med et problem som lammet hele det britiske samfunnet på den tiden, nemlig misbruk av streikeretten. Men det skal sies at hun gjorde en god del feil også, f.eks. satset hun altfor lite på utdanning.

oAo| Vi er journalister, og har gjort research. ...! 1!. Et google-søk på “Erna Solberg bazooka” ga 18 treff. Har du bazooka? - Nei, jeg nekter. Jeg har skutt med salong rifle, men det er det hele. Enda rarere er det at søket “Erna Solberg ZZJ kristen” ga 666 treff! Har du leflet med satanisme i ungdommen? Hvis du var ung nå, ville du vært inne i metall og darkness? - Nei nei nei. Jeg var KFUK-speider. oAo| Men hvis du er kristen, så tror du vel i 111 det minste på djevelen? - Nei, det gjør jeg ikke. Og det kan jeg aldri huske å ha gjort heller. Men jeg tror det finnes ondskap i verden.

- - Fresht! - - Hender det at du savner den kalde kri ZZJ gen? Synes du den gamle terrorbalansen var bedre enn den vi har nå? -Jeg savner ikke den kalde krigen. Og nå har vi en form for asymmetrisk krigføring som heller ikke er særlig herlig.

- Nei, jeg må ikke velge. Ingen andre men nesker definerer rammene for hva jeg må velge.

- Jeg har aldri feiret 9. april. Det ser jeg ing en grunn til. - - Du har en hjemmeværende mann som ZZJ går rundt med forkle hele dagen. Ha ha! - Nei, det har jeg ikke. Han er i full jobb. Men kanskje ikke like full som min. - -I OK. Men du har i hvert fall en mann. ZZl Föreligger det konkrete bokplaner om livet med Erna? - Hvis de planene finnes, har han ikke for talt meg om dem. Men han har vært forlagsdi rektør. - -I Er han flink til å lage mat?

oAo| Jeg tror jeg må gå nå. |oAo| Hva förbinder du med ordet sanselighet? Ha det.

- Han er flink på noen ting. Som panneka ker og pasta, sånt som barna liker. Jeg lager mer wok, typ.

-Hmmmmmmm ... mmm ... - - Hva er det beste mannen din serverer? ... mmmmm ...

o4o| ni Du må velge.

- - Hvordan feiret du 9. april, da?

oAo| Sees på Tostrup. - Han er en kløpper til å lage bacalao og andre fiskeretter.

-... jeg tenker på erotikk ... |oAol Ååååkeeeiii...

Men Erna. Hva mener du om forskjellige ting? - Som hva?

Mmmm ... fisk.

NATT&DAG / MAI 47


+ r»«r

t.

'»"X»**'7%?>

tr *1,

i >* n '

£-'%<SiÉ$& > |jBg

,-'ww

*- ,

*s

;?;

'§y?

fÉgÉfflF"'

*

Jr*f|

11 J|'

fl g

’,’

.

**'.*£*'«.'*,

r* *. 2~

*~-t \

®*ttb*| ''"x'

IJf

y\_%:

mm

Jfe»«te(2wfc «jjBfø im&&n;% •»•/^ai^ifi'Jt5*P^, ?^^f;;.

mEKÉÉiBt

*""* >' *-• i^*': -A

wr>

-Jr x

*•4

x ' x-

'

X.

.- -••

SSr -Ä;. f»-.. .-.

'•*'K-

.-.. *'''

'"

(

& Jf* ffr ' M

Jpf "

n .

,.sä VmjBlmmiu *.

-;.

.

"«3rV'-8i’.A/«w- ,g,,: *M »& w .. ,- ’ vjtjiir»'. > ,.j®* w -Va»X

Jb .,.

’'

\SX w

•'• " . T.

~~

4f

”'

-

'~jr~

v

[ ""

i||i

I5a3^

I

-*.;

*\

* "

% *Jt*

**

mf

*

v

,. ,,

.

'r. -«j »

' M,,

m

2

' >

+

Profile for NATT&DAG

2004-5  

2004-5  

Profile for nattogdag