Calvin Broadus, kanskje bedre kjent som Snoop Dogg, er i slaget om dagen. Ikke bare bare slipper han om dagen. Ikke slipper han sitt beste beste album album pä på årevis årevis (se (se anansitt
Osbournes, holdet (en blanding av Osbournes, YoIMTV Raps, Starsky & Hutch og Strippekongens Piker, kanskje?), kanskje?), Strippekongens Piker, men navnet navnet holder holder til til at at vi vi kjøper kjøper men
meldelse), omtrent samtidig er det premiere på hans flunkende nye program på amerikanske
det usett; Snoop Dizzle Televizzle. Kan noen ta ansvar, og fä dette på norske skjermer spo-
t' ‘‘ . t !jg * X *,!**’ g Sfågjgg -v-J |l -f
MTV. Vi vet ikke sä mye om inn-
renstreks? Bernizzle? Valebrizzle?
|
„ *'• HA
\
§g|
}
|
*
\
ißc
B MISSY ELLIOT Under Construction (tl; ktr/vwarner; # "I Du har sikkert hort singe__ len “Work It”. Kanskje L—I ikke noen “Get UR Freak
ellers med varsom produksjon. Settet dabber bittelitt av mot slutten, men det lar vi passere. Sånn er det bare med afroamerikansk musikk etter at CD-platen ble innført. Audun Vinger
beviser han, og den blir servert med steel guitar-solo og det hele. På coveret skryter han forøvrig
On”, men den funkerfor det, med sin bisarre blanding av utbrukte samples, seksuell aggresjon og
JA RULE
av at alt er innspilt på ekte instrumenter, et miksebord fra søttital-
baklengsvokal. Så langt så vel, men bortsett fra noen velmente,
The last Temptation (murder inc/universal)
let og at det overhodet ikke er brukt noe synth-og datatøys i produksjonen. Moro om spydhodet i en ny roots-bevegelse var en blek, bebrillet engelskmann. Harald Grenne
men akk så røtne forsøk på ä hedre Aaliyah, er dette rett og slett retro-hip hop. Ikke i betydningen Jurassic 5, men det er faenmeg ikke så langt unna heller. Her florerer treningsdraktene, Public Enemy og MC Lyte-referansene,
I, ,1 Det virker som om lufta har gått ut av ballongen for Irv Gotti og “verdens mest talentfulle plateselskap" Murder Inc. Etter åha dominert det amerikanske platemarkedet i år, viser kurven nedadstigende, på
| Hls:
og generell “alt-var-så-mye-bed-
alle fronter, også for deres flagg-
jj jjj!
spalteplass til å filosofere og/eller ironisere over Det spennende med Missy har jo alltid vært at hun lå et steg foran. Og hvis dette
best til sin rett som skitten, rautende dawg i kontrast til mer uskyldige piker som Ashanti i pop/hip hop-crossoveren som
|
. IBYISOBT ... * THE ROOTS /
erfremtiden kan du kalle meg BigPaulie. Martin Bjørnersen
har vært så populær det siste aret. Men na funker det ikke lenger, verken som hip hop eller pop.
PhrenolOOV
|||
1
fr
I
*
y
skje nettopp denne ærbødige men likevel lett nervøse, skjøre og Irntiske overleveringen til Coxon som gjør at det aldri føles som pastisjer pa noe som har vært. Selv på den countryballaden “Mountain of Regret” over-
’
1 j
‘äéJLåtf I
I
'
! »* hof511 f* 11
1
.
Loyalty
len om å gi ham en real omgang
&»
slike menher. detmen har jeg vi ikke * høyder, følelser har
nal rapper/”vokalist” som kom
Paid Tha Cost To Be Da Boss
lagd jævlig mange piecer, og ban-
The Blueprint 2: The Gift & The
_nm Han haren sjelden vokal flyt som tilsynelatende bare blir bedre jo mindre han anstrenger seg. Han tar ansvar for gamle helter som The Dramatics og Charlie Wilson (Gap Band), samt noe
ganske kjedelig. Før lagde han hjernedød New York-rap av det mørkere slaget. Nå lager han hjernedøde klubb-bangere til allmenn forlystelse. Alm så mye du orker, sier jeg. Nå som før treffer
du tror noen har skjønt ' .1 poenget, og du begynner å få tilbake troen på rapindustrien, går flaggskipene på grunna en etter en, i klarvær. Fyll på brua, eller noe sånt, kursen er alt annet
yngre Kokane og Special^ Ed. Han
han blink av og til, men ikke ofte
enn stø. Jay-Z nådde et kreativt
sette inn godstøtet, hvis det ikke var gjensynet med Lady Of Rage og RBX som gjorde utslaget. Uansett, fantastisk låt, og det er et par godbitertil her. “Pimp Slapp’d" for eksempel., hvor Suge Kmght endelig far så hatten passer (og
bombe sist. og seiv om V — det er mer av det samme her, er det en stor glede a lytte til denne hip hop-soulens fanebærer. Ghettomentaliteten virker kanskje ukjent for norske ører, men hjertets dunk må da være
minutter og 41 sekunder. Forgjengeren var preget av en slags helhetlig visjon, bade tekstmessig og på produksjonssiden. som er totalt fraværende her. Dette er et produkt, intet mer. Og det er det forsavidt ikke noe i veien med.
den hatten er stor...). Men Snoop har aldri vært noen albumartist, det blir stort sett for løst i kantene til at det henger ordentlig sammen. Denne gangen også, men det er en trivelig skive for det, og langt fra det verste du kan bruke lommepengene dine på. Martin Bjørnersen
velkjent? Han har en svært god stemme, hainn Jaheim, og sender kanskje et lite nikk mot de som har sagt han minner farlig mye om Teddy Pendergrass ved å benytte seg av to TP-låter som basis her. Samples og interpolasjonen men ikke for mye. Mor sjøl Mary J møter opp på "Beauty &Thug”, skrevet og produsert av tragisk underkjente Malik Pendleton. Gøttesen. Kay-gee og Untouchables bidrar
Det er faktisk et helt greit produkt. Men innholdet stemmer ikke med innpakningen. En sak for ombudsmannen? Martin Bjørnersen
SYLEENA JOHNSON Chapter 2: The Voice cjive/virgin) I # # I Datteren til sørstatskjempen Syl Johnson ble forV søkt verdenslansert med
Ili
- ,
m
iHHHff ~
jå X, .; X:\yX : TT,;
f \
\
;
.. |
keløse samples over hele skiva.
'
Jls
I
' -
'L
,|p X,æXX,Yæ;
im--’
1 j/1Q50
1/|Q50 MISSY ELLIOTT / Under COnStrUCtiOll
æ
C
'
I
; X'XXXTæ.p
1/1Q50
Q50 ;;
wtw
WBmBBBBBBBBGr
JUSTIN TIMBERLAKE /
AUDIOSLAVE / . . AUQIOSI3Ve
JUStlTlGQ
|
/I /
JOHNNY CASH /
! U |
BETH GIBBONS & RUSTIN , MAN / Out Ot beason
The Man Comes Around _
fl
WWW.pl3teKOmp3niet.no
NATT&DAG / DESEMBER 31