Rapport - anbefalte tiltak for å styrke samarbeid om beredskap mellom ekom- og kraftsektoren

Styrket samarbeid om beredskap mellom

ekom- og kraftsektoren

Arbeidsgruppens forslag til tiltak for bedre samarbeid mellom

ekomselskaper og kraftnettselskaper

30. juni 2022

Sammendrag

Det er en økende gjensidig avhengighet mellom ekom- og kraftsektoren. Robuste ekomnett- og tjenester er helt avhengig av stabil strømforsyning. Samtidig forutsetter økt digitalisering i kraftsektoren velfungerende elektronisk kommunikasjon.

I Meld.St.28 (2020-2021) Vår felles digitale grunnmur er et av hovedformålene og prioriteringene til regjeringen å styrke samarbeidet mellom ekom- og kraftsektoren om sikkerhets- og beredskapsarbeid. Stortingsmeldingen foreslår følgende tiltak for å styrke samarbeidet mellom ekom- og kraftsektoren:

• Økt kunnskaps- og informasjonsutveksling om eksisterende og planlagt infrastruktur mellom ekom- og kraftsektoren.

• Styrket regional samhandling for den digitale grunnmuren i beredskapsplaner og i krisehåndtering

• Veiledning til regelverk

Som en del av oppfølgingen av regjeringens mål har Nkom og NVE sammen med Telenor, Telia og Elvia utarbeidet denne rapporten med forslag til tiltak for å styrke samarbeidet mellom sektorene for bedre forebygging og håndtering av utfall.

Basert på innhentet informasjon presenterer rapporten tiltak for å bedre samarbeidet mellom ekomselskaper og kraftnettselskaper:

• Utveksle kontaktinformasjon mellom ekomselskaper og kraftnettselskaper

• Etablere samhandlingsarena for ekom- og kraftsektoren

• Styrket ekom-deltakelse i fylkesberedskapsråd

• Utveksle informasjon om prioriterte ekom-lokasjoner iht. fastsatte kriterier

• Standardiserte statusvarslinger ved strømbrudd iht. fastsatte kriterier

• Etablere en felles kommunikasjonskanal for deling av informasjon mellom sektorene

Kartleggingen viser at det er behov for at sektormyndighetene er aktive og legger til rette for godt samarbeid gjennom veiledning, samarbeidsarenaer og konkrete tiltak. Arbeidsgruppen foreslår derfor at det blant annet gjennomføres pilotprosjekter innen regionale øvelser, deltakelse i fylkesberedskapsråd, utveksling av informasjon om prioriterte lokasjoner og standardiserte statusvarslinger.

1 Innledning

1.1 Bakgrunn

Stadig flere samfunnsfunksjoner er avhengige av ekomtjenester for å fungere. De digitale løsningene blir mer komplekse og stadig mer data må derfor transporteres gjennom ekomnettene. Eksempelvis vil all nødkommunikasjon i fremtiden gå gjennom kommersielle ekomnett og Forsvaret ventes også å bli mer avhengig av kommersielle ekomtjenester. Den høye verdien av ekomnett innebærer samtidig at konsekvensene av nedetid i nettene blir stadig større.

Når flere kritiske funksjoner og aktører blir avhengige av ekomnettene øker kravene til oppetid, robusthet, sikkerhet og kvalitet. I ytterste fall kan ustabilitet i ekomnettene føre til tap av liv, samt ha alvorlige konsekvenser for helse- og beredskapstjenester i samfunnet.

Det er en økende gjensidig avhengighet mellom ekom- og kraftsektoren. Ekomnett og -tjenester er avhengige av stabil strømforsyning. Samtidig forutsetter økt digitalisering i kraftsektoren velfungerende elektronisk kommunikasjon.

Eierne av ekomnett har investert betydelige summer i sikkerhetstiltak og reservestrømskapasitet. I tillegg bidrar staten med tilskudd til sikkerhet og beredskap, eksempelvis gjennom Nkoms program for forsterket ekom. Til tross for dette er avbrudd i kraftforsyningen til ekomnett fortsatt en av de vanligste årsakene til utfall, og må forventes å være det også i fremtiden.

Det stilles strenge krav til sikkerhet og beredskap i kraftforsyningen, bl.a. til gjenoppretting og redundans i egne kommunikasjonsløsninger. Utfall og avbrudd kan likevel ikke utelukkes.1 De vanligste årsakene til utfall i kraftforsyningen er naturhendelser, slik som storm, tordenvær, tung snø, ising på kraftlinjer, flom, skred og skogbranner.

Særlig under alvorlige naturhendelser kan det bli svært utfordrende for kommuner og andre aktører med beredskapsansvar å håndtere for eksempel evakuering, samtidig som området er rammet av både strømbrudd og helt eller delvis bortfall av mobiltjenester.

Et eksempel er uværet som traff Telemark helgen 19.-22. november 2021. Uværet besto av kraftige vindkast som slo ut både ekom og strøm i flere kommuner. Enkelte kommuner mistet også tilgangen til nødnett. Evaluering av hendelsen i etterkant viser at det var store utfordringer knyttet til kommunikasjon. Ett av læringspunktene etter hendelsen er viktigheten av samspillet mellom ekomselskaper, kraftnettselskaper, Statsforvalter og kommunene og at dette kan bli mye bedre. Det ble også vist til behovet for en gjennomgang av hvor de mest kritiske senderne og basestasjonene befinner seg, samt at varslingsrutiner for hvordan kraftnettselskaper varsler kommunene om strømutfall må utarbeides/forbedres.

Sammen med god egenberedskap mot bortfall av ordinær kraftforsyning, kan økt samarbeid og informasjonsutveksling bidra til å redusere sannsynlighet for, og varigheten av, utfall i ekomsektoren. Et av hovedformålene og prioriteringene i stortingsmelding 28 (2020-2021) om elektronisk kommunikasjon «Vår felles digitale grunnmur» er derfor å styrke samarbeidet mellom ekom- og kraftsektoren om sikkerhets- og beredskapsarbeid.

Det fremgår av stortingsmeldingen at Kommunal- og distriktsdepartementet (KDD) og Olje- og

energidepartementet (OED) gir Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) og Norges vassdrags- og

energidirektorat (NVE) i oppdrag å vurdere hvordan nasjonal samhandling mellom ekom- og

kraftsektoren kan ivaretas for å forbedre informasjonsdelingen.

KDD har i tildelingsbrev til Nkom for 2021 gitt Nkom i oppdrag å etablere et samarbeid om beredskap mellom ekomsektoren og kraftsektoren i samråd med NVE, kraftnettselskap og ekomselskap.

1 Kapittel 7 Definisjoner knyttet til feil og avbrudd i det elektriske systemet

Nkom og NVE har sammen med Telenor, Telia og Elvia dannet en arbeidsgruppe som skal se nærmere på konkrete tiltak på hvordan samarbeidet mellom ekomselskaper og kraftnettselskaper kan bedres.

1.2 Arbeidsgruppens sammensetninger og møter

Det ble etablert en arbeidsgruppe som ble sammensatt slik:

• Stine Gjøsund Åsbu, Nkom (prosjektleder)

• Svein Sundfør Scheie, Nkom

• Rune Kanck, Nkom

• Christian Dahle, Nkom

• Eldri Naadland Holo, NVE

• Jan Tore Setvik, NVE

• Morten Groven, NVE

• Astri Gillund, NVE

• Morten Søreide, Telenor

• Erik Meyer Solheim, Telenor (frem til 1. mars 2022)

• Terje Lilleåsen, Telia

• Bjørn Østmoe, Elvia

Det er Nkom som har ledet arbeidsgruppen og har hatt sekretariatsfunksjonen.

Det har vært gjennomført til sammen fem møter i arbeidsgruppen.

1.3 Mandat

Nkom og NVE utarbeidet i fellesskap mandatet for arbeidsgruppen.

1.3.1 Formål Arbeidsgruppen skal bidra til å finne løsninger som:

• Styrker beredskap og håndtering av utfall på tvers av ekom- og kraftsektoren

• Gir økt kunnskap og informasjonsutveksling om eksisterende og planlagt infrastruktur mellom ekom- og kraftsektoren

• Styrker gjensidig robusthet mot utfall

• Reduserer sannsynlighet for, og varigheten av, utfall i ekomsektoren

• Sikrer raskere feilretting av viktige tilknytningspunkter for ekomsektoren

1.3.2 Leveranser

Arbeidsgruppen har følgende leveranser:

1. Samle inn og systematisere tidligere erfaringer, utredninger, fakta og beskrivende dokumenter, herunder:

• Hente inn erfaringer og funn fra KEIV-prosjektet

• Gjennomføre intervjuer med noen utvalgte ekomselskaper og kraftnettselskaper

• Beskrive problemstillinger knyttet til samhandling mest mulig presist

2. Foreslå modell for regional samhandling mellom ekom og kraft om beredskap og håndtering av utfall gjennom følgende arbeid:

• Beskrive gjensidige informasjons- og kommunikasjonsbehov

• Angi tilpasninger i respektive beredskapsorganisasjoner

• Angi arenaer, formater og prosesser for samhandling

• Gi føringer og råd om implementering og eventuell videre utprøving

• Beskrive nasjonal forankring og oppfølging («styringsmodell»)

3. Forbedre informasjonsdeling ved å identifisere om det er regulatoriske restriksjoner knyttet til informasjonsdeling mellom ekom- og kraftsektoren.

• Det må vurderes om det er nødvendig med regelverksendringer, eventuelt hvilke regelverksendringer som kreves for å kunne utveksle informasjon, og hvilken gevinst det vil ha for sektoren å dele informasjon

1.4 Om rapporten

Det er gjennomført en rekke arbeidsgruppemøter og arbeidsgruppen har samlet informasjon fra kilder som bransjeaktører, KEIV-prosjektet i Agder og ekom-kraftsektor samarbeidet i Sverige, Finland og Danmark.

Nkom har i tidsrommet september 2021 til mars 2022 gjennomført en utredning knyttet til kartlegging av elektronisk kommunikasjonsinfrastruktur som bør prioriteres ved gjenoppretting av kraftforsyning etter langvarig utfall. Arbeidet er utarbeidet for Nkom av konsulentselskapet Oslo Economics og

THEMA. Utredningen har vært et viktig underlag for arbeidsgruppens vurderinger og forslag til tiltak.

Deltakerne i arbeidsgruppen har gjennom perioden fått muligheten til å komme med innspill til forbedring av samarbeidet både under møter og i intervjuer gjennomført av Oslo Economics.

2 Oppsummering av arbeidsgruppens anbefalinger

For å bedre samarbeidet mellom ekomselskaper og kraftnettselskaper foreslår arbeidsgruppen seks tiltak Tiltakene er beskrevet nærmere i kap. 5.

Tiltak Ønsket effekt Ansvar

1. Utveksle kontaktinformasjon mellom ekomselskaper og kraftnettselskaper

a) Kontaktpunkter

b) Telefonkøprioritert kunde

c) Nasjonal ekom-kraft kanal i nødnett

2. Etablere samhandlingsarena for ekomog kraftsektoren

a) Fagdag ekom-kraft

b) Regionale og nasjonale ekomkraft øvelser

3. Styrket ekom-deltakelse i fylkesberedskapsrådet

a) Pilotprosjekt

b) Møte med bransjen og statsforvalterne

4. Utveksle informasjon om prioriterte ekom-lokasjoner iht. fastsatte kriterier

a) Pilotprosjekt i Nordland

5. Standardiserte statusvarslinger ved strømbrudd iht. fastsatte kriterier

a) Pilotprosjekt Telenor og Elvia

b) Oppdater veileder til forskrift

6. Etablere kommunikasjonskanal for deling av informasjon mellom sektorene

Tabell 1: Arbeidsgruppens anbefalinger

Forbedre informasjonsdeling og enklere holde løpende dialog om pågående arbeid under utfall. Unngår at selskapene må stå i ordinær kundekø.

Styrke kunnskaps- og erfaringsutveksling for det operative samarbeidet mellom sektorene gjennom jevnlig dialog

Styrket samhandling og regionalt ekomsituasjonsbilde ved kriser

Nkom og NVE

Planlagt utført: Høsten 2022

NVE og Nkom

Planlagt utført: I løpet av 2023

Nkom

Planlagt utført: Høsten 2022

Enklere for kraftnettselskaper å prioritere gjenoppretting av infrastruktur på tvers av ekom-aktører

Nkom for iverksetting. NVE og Nkom for oppfølging av prioritering for begge sektorer

Bidra til at ekomselskapene raskere får et situasjonsbilde over hendelsen

Bidra til å dele informasjon på tvers av sektorene

NVE og RME

Planlagt utført: I løpet av våren 2023

Nkom og NVE

3 Aktører og myndigheter

Aktører og myndigheter i ekomsektoren

Norge har tre store mobilaktører med egne ekomnett. Telia og Telenor har nett med nasjonal dekning. ICE, den tredje aktøren, er avhengig av å kjøpe tilgang utenfor eget dekningsområde.

Det er flere aktører som leverer transportnett-tjenester basert på egne fiber-infrastruktur; Telenor, Global Connect og Lyse/Altibox. Norge har også et relativt godt utbygd fiberaksessnett som er tilgjengelig for om lag 75 prosent av norske husstander 2 Fibertilknytninger leveres av en rekke selskaper, som typisk har fibermonopol i sine respektive områder. De største fiberaksessaktørene er Altibox, Telenor, Telia og Global Connect. Ytterligere 15 prosent av husstandene ligger innenfor dekningsområdet for bredbåndsnett basert på kabel-TV. De resterende 10 prosent av husstandene har tilknytning gjennom kobbernettet eller fast mobilt bredbånd.

KDD har det overordnede ansvaret for elektronisk kommunikasjon. Nkom er underlagt KDD, og er en utøvende tilsyns- og forvaltningsmyndighet for tjenester innen post og elektronisk kommunikasjon. Nkom fører tilsyn basert på flere forskrifter og lover innen ekom, herunder ekomloven, klassifiseringsforskriften og ekomforskiften. I tillegg har Nkom ansvaret for å følge opp sikkerhet og beredskap i ekomnettet knyttet til dataangrep og ekstremvær.

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) er underlagt Justis og beredskapsdepartementet (JBD) og skal ha overordnet oversikt over risiko og sårbarheter i samfunnet. DSB skal være pådriver i arbeidet med å forebygge uønskede hendelser. Herunder, har de ansvaret for kritisk telekommunikasjonsinfrastruktur for nød- og beredskapsaktører.

Aktører og myndigheter i kraftsektoren

Det norske kraftnettet består av transmisjonsnett, regionalt distribusjonsnett og lokalt distribusjonsnett. Det meste av alminnelig forbruk er tilknyttet distribusjonsnettet, mens uttak i transmisjons- og regionalnett i hovedsak består av storskala forbruk som kraftintensiv industri og petroleumsvirksomhet.

Statnett eier transmisjonsnettet i Norge. Om lag 100 kraftnettselskaper med inntektsramme eier og driver distribusjonsnettet. Disse er monopolvirksomheter i et begrenset geografisk område, kalt konsesjonsområder Alle kraftnettselskapene er underlagt det samme regelverket med hensyn til beredskap og forsyningssikkerhet. Regelverket inneholder bestemmelser om beredskapsklasser for

2 https://www.nkom.no/rapporter-og-dokumenter/robuste-transmisjonsnett-for-norge-mot-2030

anlegg og driftskontrollsystemer. Beredskapsklasser blir tilordnet etter anleggenes betydning. Kravene til sikkerhet og beredskap følger av dette.

Beredskap og driftssikkerhet i kraftsektoren er i utgangspunktet regulert av nasjonalt lovverk, med OED som øverste myndighet og NVE som utøvende organ. Handlingsrommet og utøvelsen er imidlertid sterkt påvirket av markedsreguleringen. Reguleringsmyndigheten for energi (RME) er uavhengig regulator i henhold til regelverket i EUs tredje energimarkedspakke som ble implementert i norsk lovgivning i 2019. RME er en del av NVE administrativt, men kan ikke instrueres av verken OED eller NVE.

I tillegg fører DSB tilsyn etter el-tilsynsloven, som har som formål å sikre at elektriske anlegg skal prosjekteres, utføres, drives, vedlikeholdes og kontrolleres slik at de ikke frembyr fare for liv, helse og materielle verdier.3 NVE har en samarbeidsavtale med DSB om tilsyn for å utnytte samlede ressurser i direktoratene mest mulig effektivt og for å gjøre tilsynet effektivt også for kraftnettselskapene.

4 Kartlegging av eksisterende operativt samarbeid mellom ekomselskaper og kraftnettselskaper

Generelt sett oppgir både ekomselskapene og kraftnettselskapene at de i liten grad har operativt samarbeid seg imellom knyttet til prioritert gjenoppretting ved langvarige strømutfall. Et flertall av ekomselskapene oppgir at de i stor grad oppfatter å bli behandlet som en vanlig bedriftskunde hos kraftnettselskapene. Dette innebærer ofte at de får standardiserte meldinger om at en av deres lokasjoner har mistet strømmen, og at de kan bli henvist til en internettside for å få mer informasjon om status for forventet gjenopprettingstid. Deretter må de typisk henvende seg via et sentralbord for å få mer informasjon om utfallet, på lik linje med andre kunder.

Grad av samarbeid varierer mellom de ulike aktørene. Kartlegging viser at det er mindre grad av samarbeid mellom ekomselskapene og de mindre kraftnettselskapene. Dette skyldes at de mindre kraftnettselskapene har mindre kapasitet til å kunne samarbeide med ekomselskapene både forut og underveis i et utfall. Det må imidlertid understrekes at noen av ekomselskapene, med utspring fra kraftsektoren, har bedre samvirke enn andre. Karlegging viser at flere av kraftnettselskapene har samarbeid med Telenor. Dette har trolig bakgrunn i at Telenor historisk sett har vært det største selskapet innenfor ekom, og at kraftnettselskapene derfor har hatt kontaktpunkter hos Telenor.

Telenor er også det eneste ekomselskapet som er representert i alle de fylkesvise beredskapsrådene

Kraftnettselskapene oppgir at de ønsker å prioritere ekom-lokasjoner ved utfall. For at de skal kunne gjøre dette, må de ha informasjon om hvilke lokasjoner som er viktige. Videre er flere av ekomselskapene underlagt sikkerhetsloven, og har strenge krav knyttet til informasjonssikkerhet om de viktigste lokasjonene i sine nett. I intervjuer oppgis det at også dette bidrar til å gjøre det krevende for ekomselskapene å utveksle informasjon med kraftnettselskapene Ekom-kraft øvelser, selv innen samme konsern, viser at håndtering og deling av taushetsbelagt og gradert informasjon er utfordrende. Utfordringene har bakgrunn i at det stilles ulike krav i sektorlovgivningen. Aktørene etterspør derfor endring i regelverket, eller føringer for hvordan denne type informasjon skal kunne deles innenfor gjeldende regelverk.

Ekom-aktørene etterlyser et verktøy som gir informasjon om utfall knyttet til kraftforsyning og standardiserte varsler som muliggjør automatisering i mottakende ende, slik at en ikke binder opp ressurser til å manuelt behandle alle kraftforsyning-relaterte utfall. Videre trekkes det frem at den mest sikre løsningen hadde vært en gjensidig integrering av informasjon om nettenes tilstand hos de ulike aktørene.

5 Anbefalte tiltak for økt samarbeid og informasjonsutveksling

Kraftnettselskapene skal prioritere liv og helse og annen samfunnskritisk virksomhet ved gjenoppretting av forsyning, jf. kraftberedskapsforskriften4 § 4-1. Leveringskvalitetsforskriften5 § 2-1 angir også at tilknytningspunkt av betydning for liv og helse skal prioriteres For at kraftnettselskapene skal kunne prioritere tilknytningspunkter i ekomnettene, har de behov om informasjon om hvilke tilknytningspunkter hos ekomselskapene som skal prioriteres ved utfall.

NVE har utarbeidet en veileder6 til kraftberedskapsforskriften som gjennom eksempler viser hvordan kravene i forskriften kan oppfylles. Det følger av veilederen i kap. 4.1 at KBO-enheter skal ha oversikt over virksomheter med betydning for liv og helse, og annen samfunnskritisk virksomhet i sitt område, og ha en god dialog med disse i det løpende beredskapsarbeidet.

Det finnes en rekke krav og føringer for både ekomselskaper og kraftnettselskaper om å utarbeide beredskapsplaner og å ha tilstrekkelig sikkerhet i sine nett. Det finnes derimot ikke eksplisitte krav om at ekomselskaper og kraftnettselskaper skal samarbeide.7 Flere aktører oppgir at de er positive til

▬

4 FOR-2012-12-07-1157

5 FOR-2004-11-30-1557

6 https://webfileservice.nve.no/API/PublishedFiles/Download/dc13cfde-99c7-46b8-8fbe-dbd3ccdf80bb/202119965/3425781

7 FOR-2012-12-07-1157 KBO-enheter er dog pålagt å samordne beredskapsplanverk med myndigheter og relevante virksomheter, samt sørge for nødvendig kontakt og samordning med tilgrensede virksomheter.

frivillige samarbeid som for eksempel KEIV-prosjektet, men oppgir for øvrig at de forholder seg til de krav og føringer som de har til beredskap.

Analyse8 har vist at det sannsynligvis vil være nyttevirkninger i form av kortere avbruddstid for sluttbrukere dersom ekomselskaper og kraftnettselskaper kan samarbeide bedre i forkant og under langvarige strømutfall. Samtidig vil det kreve ressurser for begge sektorene å etablerere og opprettholde et samarbeid. Det er således en fare for at man ikke oppnår tilstrekkelig samarbeid mellom de to sektorene så lenge dette er frivillig. Arbeidsgruppens vurdering er derfor at viktige tiltak for å stryke samarbeidet mellom sektorene bør være i regi av og iverksettes av myndighetene og/eller reguleres. Myndighetenes rolle må likevel i hovedsak forstås som tilrettelegging for bedre kunderelasjoner mellom virksomhetene i de to sektorene.

Basert på innhentet informasjon anbefaler arbeidsgruppen at det iverksettes følgende tiltak:

Tiltak 1: Utveksle kontaktinformasjon mellom ekomselskaper og kraftnettselskaper

Tiltak 2: Etablere samhandlingsarena for ekom- og kraftsektoren

Tiltak 3: Styrket ekom-deltakelse i fylkesberedskapsråd

Tiltak 4: Utveksle informasjon om prioriterte ekom-lokasjoner iht. fastsatte kriterier

Tiltak 5: Standardiserte statusvarslinger ved strømbrudd iht. fastsatte kriterier

Tiltak 6: Etablere en felles kommunikasjonskanal for deling av informasjon mellom sektorene

8 Utredning og kartlegging av elektronisk kommunikasjonsinfrastruktur som bør prioriteres ved gjenoppretting av kraftforsyning etter langvarig utfall, utført av Oslo Economics.

5.1 Tiltak 1: Utveksle kontaktinformasjon mellom ekomselskaper og

kraftnettselskaper

Tiltak

1. Utveksle kontaktinformasjon mellom ekomselskaper og kraftnettselskaper

a) Kontaktpunkter

b) Telefonkøprioritert kunde

c) Nasjonal ekom-kraft kanal i nødnett

Ønsket effekt Ansvar

Forbedre informasjonsdeling og enklere holde løpende dialog om pågående arbeid under utfall. Unngår at selskapene må stå i ordinær kundekø.

Nkom og NVE

Planlagt utført: Høsten 2022

Flere ekomselskaper uttrykker at de blir behandlet som en vanlig bedriftskunde av kraftnettselskaper ved utfall. Enkelte trekker frem at de ofte må ringe til sentralbordet og vente i kø for å få informasjon knyttet til strømutfall. De etterlyser et prioritert kontaktpunkt hos kraftnettselskapene som de kan kontakte ved utfall for å utveksle nødvendig informasjon. Det kan være informasjon om estimert rettetid, hvilke områder som er berørte og hvilke anlegg som vil bli prioritert ved gjenoppretting. Dette gjør det enklere for ekomselskapene å vurdere hvilke tiltak de skal iverksette i sine egne nett, som for eksempel utkjøring av reserveaggregater.

a) Kontaktpunkter

Vår anbefaling er at ekomselskapene og kraftnettselskapene utveksler kontaktpunkter som de kan kontakte ved utfall. Ved langvarige utfall vil selskapene enklere kunne holde en løpende dialog om pågående arbeid under utfallet. Beredskapskoordinator og driftssentral peker seg ut som aktuelle kontaktpunkter for kraftnettselskapene, men dette må avklares nærmere.

Det foreslås at Nkom og NVE i løpet av høsten 2022 lager en felles liste over kontaktpunkter hos ekomselskapene og kraftnettselskapene som utveksles på tvers av sektorene.

Nkom: Utarbeider informasjonsskriv og innhenter kontaktpunkter fra ekomselskapene

NVE: Kraftnettselskapene skal melde inn kontaktinformasjon for en funksjon/rolle. Kontaktinformasjon kan distribueres fra en felles liste etter forankring hos aktørene.

b) Telefonkøprioritert kunde

Hos de største selskapene kan utvalgte aktører registreres som telefonprioritert kunde til kundeservice. Dersom selskapet ikke får forbindelse med prioritert kontaktpunkt, vil de som prioritert kunde få nedkortet tid i telefonkø, og således få raskere informasjon om pågående arbeid knyttet til strømutfall.

Det foreslås at Nkom og NVE i løpet av høsten 2022 orienterer og veileder om viktigheten av at ekomselskapene og kraftnettselskapene registreres som telefonprioritert kunde. Dette bør gjøres i forbindelse med utveksling av kontaktpunkter, gjennom et følgeskriv.

c) Nasjonal ekom-kraft kanal i nødnett Det eksisterer per i dag ingen dedikert nasjonal talegruppe for ekom-kraft. I beredskapssammenheng vil dette være en back-up-løsning ved større hendelser. Direkte kontakt over nødnett vil kunne gi raskere kontakt mellom ekom og kraft ved hendelser, og vil være et supplement til tiltakene om kontaktlisten og prioritert i kø til kundeservice hos selskapene.

5.2 Tiltak 2: Etablere samhandlingsarena for ekom- og kraftsektoren

2. Etablere samhandlingsarena for ekomog kraftsektoren

a) Fagdag ekom-kraft

b) Regionale og nasjonale ekomkraft øvelser

Styrke kunnskaps- og erfaringsutveksling for det operative samarbeidet mellom sektorene gjennom jevnlig dialog.

NVE og Nkom

Planlagt utført: I løpet av 2023

Kartlegging9 viser at det per i dag er liten grad av samarbeid mellom ekomselskaper og kraftnettselskaper. Sannsynligvis vil det være nyttevirkninger i form av kortere avbruddstid for sluttbrukere dersom ekomselskaper og kraftnettselskaper kan samarbeide bedre i forkant og under langvarige strømutfall. Samtidig vil det vil det kreve noen ressurser for begge sektorene å opprettholde et samarbeid. Derfor er det en fare for at en ikke oppnår tilstrekkelig samarbeid mellom de to sektorene så lenge dette er frivillig.

En fagdag vil være en verdifull arena for kunnskaps- og erfaringsutveksling, tverrfaglig nettverksbygging og faglig påfyll relevant for sektorene. Flere aktører oppgir at de er positive og ønsker mer tverrfaglig samarbeid.

Arbeidsgruppen anbefaler at det skal arrangeres en fagdag på tvers av sektorene i løpet av 2023, med tema samhandling mellom ekom og kraft Fagdagen arrangeres i regi av Nkom og NVE.

▬

9 Utredning og kartlegging av elektronisk kommunikasjonsinfrastruktur som bør prioriteres ved gjenoppretting av kraftforsyning etter langvarig utfall, utført av Oslo Economics.

a) Fagdag

b) Regionale og nasjonale ekom-kraft øvelser Øvelser er et sentralt virkemiddel for å teste planverk, øve organisasjonen og bidra til å bygge kompetanse og trygghet, også i samhandling med andre etater og sektorer.

Kommunens evne til å opprettholde kritiske samfunnsfunksjoner skal vies spesiell oppmerksomhet både i kommunale analyser og i FylkesROS. Statsforvalterne har ansvar for veiledning, oppfølgning og tilsyn av kommunene. Det er derfor særlig viktig at man får gjennomført øvelser på regionalt nivå og øver på for eksempel krisehåndtering, som krisekommunikasjon og befolkningsvarsling ved ekstremværhendelser. Dette vil teste evnene til prioritering og få frem konkrete utfordringer knyttet til informasjonsutveksling på tvers av sektorene.

NVE og Nkom praktiserte i perioden 2008-2013 et konsept for regionale øvelser med fokus på kraft, ekom og vei. I 2015 ble det avholdt en større nasjonal cyberøvelse hvor Nkom i samarbeid med NVE øvde kraft- og ekomsektoren. Konseptet for de regionale øvelsene skulle blant annet bidra til bedre samordning mellom virksomheter innen kraft, ekom og vei når det gjaldt håndtering av felles utfordringer i uværsituasjoner, da disse tre sektorene er sterkt avhengige av hverandre for å opprettholde egen kritisk infrastruktur.

De regionale samvirkeøvelsene for sektorene kraft-ekom-vei ble gjennomført som bordøvelser. Begrunnelsen for valg av øvingsform var at aktørene slik fikk mulighet til å kommunisere tett og diskutere ulike problemstillinger i den aktuelle regionen som ble øvd. Øvelsesserien bidro til økt samhandling på tvers av sektorer og var med på å teste aktørenes beredskap, krisehåndteringsevne og samarbeidsevne i forbindelse med hendelser relatert til sammenfallende utfordringer for kraft, ekom og vei.

Stortingsmeldingen om vår felles digitale grunnmur foreslår å styrke regional samhandling for den digitale grunnmuren i beredskapsplaner og i krisehåndtering. Arbeidsgruppen anbefaler å gjennomføre regionale øvelser for kritisk infrastruktur for å oppfylle dette tiltaket. Det foreslås å gjennomføre regionale bordøvelser med fokus på ekom-kraft, og at konseptet fra tidligere kan gjenbrukes. I første omgang foreslås det at det gjennomføres en regional øvelse høsten 2023 i samarbeid med statsforvalter og andre relevante aktører, hvor Nkom og NVE bidrar og støtter i gjennomføringen av øvelsen. Arbeidsgruppen anbefaler videre at man bruker de regionale øvelsene til å evaluere og finne passende tiltak for å sikre informasjonsdeling ved hendelser.

5.3 Tiltak 3: Styrke ekom-deltakelse i fylkesberedskapsrådet

Tiltak Ønsketeffekt Ansvar

3. Styrke ekom-deltakelse i fylkesberedskapsrådet

a) Pilotprosjekt

b) Møte med bransjen og statsforvalterne

Styrket samhandling og regionalt ekomsituasjonsbilde ved kriser

Nkom Planlagt utført: Høsten 2022

Fylkesberedskapsrådet er Statsforvalteren sin møteplass for gjensidig orientering om beredskap. I krisesituasjoner er rådet Statsforvalteren sitt forum for rådgivning og samordning av innsats. Fylkesberedskapsrådet skal innkalles minst en gang i året og for øvrig ved behov. Rådet skal bestå av representanter for regionale aktører med ansvar for kritisk infrastruktur og kritiske samfunnsfunksjoner, ledere fra politiet og øvrige nødetater, Forsvaret, Sivilforsvaret, frivillige organisasjoner, fylkeskommunen og statlige etater med vesentlige beredskapsoppgaver i fylket. I tillegg kan Statsforvalteren invitere inn andre aktører. Sammensetningen av rådet kan variere i forhold til krisens art.

Kartlegging 10 viser at Telenor i dag deltar som eneste aktør fra ekomsektoren i de fleste statsforvalternes fylkesberedskapsråd. Dette begrunnes med at de ulike statsforvalterne har et historisk samarbeid om beredskap med Telenor. I disse tilfellene vil rådene kunne ha god oversikt over infrastrukturen til Telenor før og underveis i en krise, men vil i mindre grad ha oversikt over infrastrukturen til de øvrige selskapene.

Når det gjelder kraftforsyningen definerer kraftberedskapsforskriften blant annet aktørenes roller i forbindelse med beredskapsarbeid. Et sentralt element er Kraftforsyningens beredskapsorganisasjon (KBO). KBO organiseres av NVE. NVE utpeker kraftforsyningens distriktssjefer (KDS), som har ansvar for å koordinere KBO-enhetene i sine respektive områder. KDS er også NVE sin representant i fylkesberedskapsrådet om spørsmål som angår kraftforsyning.

Konsekvensen av at kraft-myndigheten utpeker en KDS fører til at hver enkelt distriktssjef i mindre grad kan fremme egne interesser for gjenoppretting av kraft. Videre er kraftnettet i Norge av en mer homogen oppbygning i motsetning til ekom-nettene. Ekomselskaper har i en kartlegging gitt uttrykk for at én representant i fylkesberedskapsrådet i liten grad kan dekke over kompleksiteten som transport-, regional- og aksessnettet består av. Selv ikke en utvalgt person fra ekom-myndigheten vil kunne ha en

10 Telenor var til stede i 7 av de 7 fylkesberedskapsrådene som svarte på henvendelsen, av totalt 10 statsforvaltere, iht. utredning og kartlegging av elektronisk kommunikasjonsinfrastruktur som bør prioriteres ved gjenoppretting av kraftforsyning etter langvarig utfall, utført av Oslo Economics

god nok oversikt over de tre største ekomselskapenes nett. Dette skyldes at selskapet som sitter i rådet, av konkurransehensyn, ikke kan ha tilgang til relevant informasjon om konkurrentenes infrastruktur. Det er også en risiko for at selskapet som sitter i rådet i større grad hensyntar egeninteresser fremfor interessene til konkurrenter.

Nkom vil gjennomføre et pilotprosjekt med en Statsforvalter og skal koordinere hvilke muligheter en har for utfyllende deltakelse med statsforvalterne. Pilotprosjektet foreslås med oppstart høsten 2022.

5.4 Tiltak 4: Utveksle informasjon om prioriterte ekom-lokasjoner iht. fastsatte

kriterier

Tiltak Ønsket effekt Ansvar

4. Utveksle informasjon om prioriterte ekom-lokasjoner iht. fastsatte kriterier

✓ Pilotprosjekt i Nordland

Enklere for kraftnettselskaper å prioritere gjenoppretting av infrastruktur på tvers av ekom-aktører.

Nkom for iverksetting. NVE og Nkom for oppfølging av prioritering for begge sektorer

Kartlegging11 viser at det sannsynligvis vil være nyttevirkninger i form av kortere avbruddstid for sluttbrukere dersom ekomselskapene og kraftnettselskapene kan samarbeide bedre i forkant og under langvarige strømutfall. Det bør på sikt settes krav til at alle ekomselskapene skal utveksle informasjon om prioriterte lokasjoner i egne nett til kraftnettselskapene. Informasjonen må utveksles innenfor gitte krav til informasjonssikkerhet. I første omgang skal dette utprøves gjennom et pilotprosjekt i Nordland.

Anbefaling til hvordan tiltaket skal implementeres og følges opp Som et minimum bør ekomselskapene oppgi følgende informasjon om lokasjonene de ønsker skal prioriteres:

• målepunkt-ID eller strømmåler-ID

• reservestrømkapasitet

• type lokasjon

• stedsnavn

• kort begrunnelse for prioritering

De ulike ekomselskapene kan ha svært mange lokasjoner i kraftnettselskapenes nett. Det er derfor viktig at ekomselskapene ikke spiller inn for mange lokasjoner til kraftnettselskapene. Videre har

11 Utredning og kartlegging av elektronisk kommunikasjonsinfrastruktur som bør prioriteres ved gjenoppretting av kraftforsyning etter langvarig utfall, utført av Oslo Economics

kraftnettselskapene andre kunder som må prioriteres ved langvarige utfall, og derfor anbefales det at antallet prioriterte lokasjoner begrenses til mellom 20 og 50 for hvert ekomselskap per fylke.

Vår vurdering er at de ulike ekomselskapene må begrunne valget av sine lokasjoner i henhold til et sett med definerte kriterier. Lokasjonenes klassifisering etter klassifiseringsforskriften må inngå som en del av denne vurderingen. Definerte kriterier vil gjøre det enklere for kraftnettselskapene å prioritere lokasjoner på tvers av ekomselskapene.

Det foreslås at lokasjonene kan prioriteres etter følgende kriterier:

1. Aggregeringspunkter og hub-basestasjoner i transportnettet med liten grad av redundans ut til underliggende basestasjoner

2. Basestasjoner hvor det er samfunnskritiske virksomheter i dekningsområdet

3. Basestasjoner som dekker store områder med liten grad av redundans

Prioritering av lokasjoner på tvers av aktører Utfordringen med prioritering av lokasjoner på tvers av ekomselskaper må løses gjennom ekommyndighetens dialog med Statsforvalteren og fylkesberedskapsrådet. Gjennomgangen av FylkesROS sett opp mot disse prioriteringslistene gjør det mulig å peke ut basestasjonene som dekker samfunnskritiske virksomheter.

I løpet av våren 2022 har to ekomselskaper blitt forelagt disse kriteriene og gjort sine prioriteringer

Gjennom kvalitetssikring som gjennomføres av Nkom i samråd med ekomselskapene vil de tre første kriteriene prioriteres først. Arbeidet med slike viktige lokasjoner er gjennomført som en pilot i Nordland fylke, og metodikken med prioritering og kvalitetssikring videreutvikles i løpet av 2022 og 2023 Når oversikten over viktige lokasjoner er ferdigstilte skal Nkom drøfte disse med Statsforvalteren /fylkesberedskapsrådet i det aktuelle fylket. Kraftnettselskapene involveres i prosessen når ekomselskapene og Statsforvalteren har kommet med sine innspill.

Ekomselskapene Telenor og Telia har gjennom arbeidsgruppen antydet at en slik liste til enhver tid er gjenstand for endringer, men det kan forventes 6-12 måneders gyldighet. Oppdateringsfrekvensen som Nkom bør forvente ift. justering av listen over viktige lokasjoner er da hver 6. måned.

Hvilke lokasjoner som skal prioriteres vil være situasjonsavhengig. Det er derfor viktig at ekomselskapene og kraftnettselskapene har god dialog under utfall, slik at de kan gjøre eventuelle tilpasninger av prioriteringer Derfor er dette tiltaket gjensidig avhengig av tiltakene om utvekslingen av kontaktinformasjon og standardiserte statusvarslinger.

Informasjonssikkerhet

Hendelser og øvelser viser at informasjonsdeling mellom ekomselskaper og kraftnettselskaper før, under og etter hendelser er utfordrende. Utfordringene er knyttet til etterlevelse av taushetsplikt etter sektorregelverk og deling av gradert informasjon etter sikkerhetsloven.

Oversiktene over lokasjoner med angivelse av kritikalitet og begrunnelse vil være taushetsbelagt. Myndighetene ved Nkom og NVE må løse denne problematikken gjennom kvalitetssikringen av listene og sørge for at informasjonssikkerheten blir ivaretatt. Kraftnettselskaper trenger ikke alle detaljene i begrunnelsen, men nok til å gjøre en vurdering ved større utfall. Utfordringer utover de ovennevnte må drøftes under bransjemøter, men det er forventet at informasjonssikkerheten som allerede er implementert er tilstrekkelig for delingen av en slik prioritert liste.

5.5 Tiltak 5: Standardiserte statusvarslinger

Tiltak Ønsket effekt Ansvar

5. Standardiserte statusvarslinger ved strømbrudd iht. fastsatte kriterier

a) Pilotprosjekt Telenor og Elvia

b) Oppdater veileder til forskrift

Bidra til at ekomselskapene raskere får et situasjonsbilde over hendelsen.

NVE og RME

Frist: I løpet av 2023

Ekomselskapene oppgir at informasjonen som de får ved utfall kan være mangelfull. Det kan typisk være at de får informasjon om at kraftnettselskapet er klar over at strømmen er borte, og at de jobber med å rette opp problemet. Flere ekomselskaper peker også på viktigheten av å gjøre dette på en standardisert måte slik at ekomselskapene ikke må forholde seg til en rekke forskjellige datamodeller og grensesnitt 12

Ekomselskapene mottar i dag varslinger fra om lag 100 ulike kraftnettselskaper. Dagens varslinger er lite egnet for maskinell behandling og skiller i praksis ikke mellom husholdninger og næringskunder. Utfordringene med ikke-standardiserte varslinger er at disse inneholder ulik informasjon og må behandles manuelt. Konsekvensen av dette er blant annet at varsling til ekom-kunder er mangelfull, proaktiv risikovurdering uteblir og i mange tilfeller sender ekomselskapene feltmannskap til en basestasjon hvor det er planlagt strømutfall eller meldt nedetid.

De viktigste kommunikasjonskanalene for kraftnettselskapene er telefonmottak (kundesenter), tekstmeldinger, epost, sosiale medier og utfallskart. For ekomselskapene er forventet rettetid en

12 Utredning og kartlegging av elektronisk kommunikasjonsinfrastruktur som bør prioriteres ved gjenoppretting av kraftforsyning etter langvarig utfall, utført av Oslo Economics

særlig viktig parameter ved utfall, fordi den brukes til å utløse iverksetting av beredskapstiltak, for eksempel utkjøring av drivstoff eller mobile stasjoner.

Kraftnettselskapenes håndtering av utfall skjer ved hjelp av et driftsstøttesystem (ADMS) som henter inn informasjon fra nettinformasjonssystem, kundeinformasjonssystem og driftskontrollsystem Driftsstøttesystemet er oftest integrert med et geografisk informasjonssystem for analyse og visning av relevante data i kart. Ved utkoblinger og utfall vil driftsstøttesystemet kunne liste opp berørte sluttkunder og støtte utsendelse av kundevarsler. I liten grad skiller formidlingen og innholdet mellom de ulike kundegruppene.

Anbefaling til hvordan tiltaket skal implementeres og følges opp For å utvikle standardiserte statusvarslinger foreslår arbeidsgruppen et pilotprosjekt mellom Elvia og Telenor med oppstart 2022.

Pilotprosjektet, samt dagens varslinger fra Agder Energi nett, evalueres av myndighetene og involverte bransjeaktører i 2023

Eventuelle forslag til endringer i forskrift og veiledning om varsling må følges opp av RME og NVE i fellesskap, i tillegg bør kraftnettselskapenes egne digitaliseringsinitiativ bli utfordret.

Ekomselskapene har blant annet spilt inn følgende innhold i et standardisert varsel:

1. «Identifikator» målenr eller målepkt-ID

2. «Adresse»

3. «Saksnummer» hos kraftnettselskapet

4. «Brudd start/slutt»

5. «Feilbeskrivelse»

6. «Estimert rettetid»

7. «Status AMS» f.eks. pingresultat

Relevante bestemmelser

Kraftberedskapsforskriften (spesielt §§ 1-5, 2-8 og 4-1) inneholder bestemmelser om beredskapsplaner for håndtering av ekstraordinære forsyningssituasjoner, inklusiv informasjon til kunder og relevante aktører. Kraftnettselskaper skal prioritere liv og helse og annen samfunnskritisk virksomhet ved gjenoppretting.

Leveringskvalitetsforskriften (§ 2-3) sier at kraftnettselskapene skal varsle kunder om planlagte utkoblinger på en hensiktsmessigmåte minst 24 timer i forveien. Næringskunder skal som hovedregel varsles individuelt. For driftsforstyrrelser gjelder det at kraftnettselskapene, så langt som mulig og på

en hensiktsmessig måte, skal dele informasjon om årsak og forventet tidspunkt for gjenoppretting med berørte kunder.

5.6 Tiltak

6:

Etablere kommunikasjonskanal for deling av informasjon mellom sektorene

6. Etablere kommunikasjonskanal for deling av informasjon mellom sektorene Bidra til å dele informasjon på tvers av sektorene

Ekomselskapene etterlyser en samling av informasjon som kommer fra kraftnettselskapene og har gitt tydelige ønsker om kartløsning, webportal eller en annen form for myndighetsstyrt kanal. Dette skal kunne gi ekomselskapene betydelig mindre arbeid knyttet til behandlingen av feilmeldinger for kraftrelaterte utfall. Dagens utfall-løsning er svært ulik fra kraftnettselskap til kraftnettselskap, og avhenger i stor grad av størrelsen og ressursene det enkelte selskapet har tilgjengelig. Flere store kraftnettselskaper har egne utfallskart som viser pågående arbeid for feilretting, uavhengig om det er et utfall eller planlagt vedlikehold for strømnettet. Mindre aktører belager seg på sms-varsling eller bruken av andre kommunikasjonskanaler som f.eks. Facebook. Utfordringen for ekomselskapene presenterer seg så snart det forekommer et utfall i flere geografiske områder, der ulike kraftnettselskaper står ansvarlig for kraftleveransen. I slike tilfeller må hvert utfall med tilhørende feilmelding behandles manuelt som følge av den mangelfulle informasjonen som gis per i dag.

En tjeneste hvor kraftnettselskaper kan dele informasjon vil kunne gi både staten ved fylkesberedskapssjefen og ekom- og kraftsektoren en bedre situasjonsforståelse når utfall skjer eller planlagt arbeid gjennomføres.

Ekomselskapene og de store kraftnettselskapene har egne kartløsninger som gir et godt visuelt bilde over utfall innenfor hvert enkelt dekningsområde. Alvorlige naturhendelser kan berøre både flere ekomselskaper og kraftnettselskaper. Utfordringen med bruk av separate kartløsninger ligger i den manglende totale oversikten som blant annet Statsforvalter, kraftnettselskap, ekomselskap og andre beredskapsaktører trenger.

Alternativ til disse ulike kartløsningene er:

• Sektorvise kartlag som beredskapsaktører kan importere i sine kartløsninger.

• Felles portal der ekomselskapene og kraftnettselskapene automatisk kan utveksle data til og fra sine systemer gjennom bruk av standard API’er. Portalen kan for eksempel også brukes til å utveksle informasjon om prioriterte ekom-lokasjoner.

Nkom gjennomfører for tiden et pilotprosjekt kalt «Varslingsprosjektet». Dette omtales i kap. 6.2. Varslingsprosjektet tar for seg kommunikasjonen mellom etatens beredskapsvakt, ekomselskapenes krav til varsling og utviklingen av en brukervennlig kartløsning som viser dette. På noe sikt kan det bli aktuelt å utvide prosjektet til å sammenfatte informasjon på tvers av sektorene. Ekomselskaper etterspør dette. Når flere kraftnettselskaper tilbyr dette hver for seg kan en effektivisere informasjonsutveksling ved å etablere en felles kanal for deling av informasjon mellom sektorene.

Arbeidsgruppen ser fordelen med felles oversikt over utfall, og anbefaler dette tiltaket på noe sikt.

6 Informasjonskilder

6.1 KEIV-prosjektet

I 2018 førte kraftig snøvær i Agder til langvarige strømutfall i flere deler av Agder som følge av trefall over kraftlinjer. De langvarige utfallene i kraftnettene førte til at både mobilnettene og nødnettet var nede i flere deler av regionen. Denne episoden bidro til å synliggjøre samfunnets avhengighet av ekomnettene, hvor stadig flere tjenester, som for eksempel velferdsteknologi, er avhengig av mobildekning. Videre ble det bekreftet at ekomnettene var sårbare for langvarige utfall i kraftnettene.

Hendelsen ledet til et prosjekt for økt robusthet for kraft, ekom, informasjon og velferdsteknologi (KEIV-prosjektet). Arbeidet ble ledet av Statsforvalteren. DSB, NVE, Nkom, Agder Energi Nett, ekomselskaper og noen kommuner deltok i arbeidsgruppen. Målsetningen var å dele informasjon knyttet til infrastruktur, sårbarheter, evaluering av hendelser og en felles forståelse av hva samfunnskritisk infrastruktur og funksjoner er i fylket.

Utredningen gjennomført av Oslo Economics trekker frem KEIV-prosjektet i Agder som ett av få eksempler på pågående samarbeid mellom ekomsektoren og kraftsektoren. Prosjektets deltakere er positive til samarbeidet og at det har bidratt til bedre dialog mellom ekomselskapene og Agder Energi Nett ved utfall.

Samtidig er det ikke gitt at det vil være hensiktsmessig å gjennomføre tilsvarende prosjekter i andre fylker. I Agder er det kun ett kraftnettselskap, Agder Energi Nett, som gjør det enklere å koordinere et slik type samarbeid. Slik er det ikke i alle andre fylker, hvor kraftnettstrukturen hovedsakelig er mer fragmentert. Videre vil mange av utfordringene og lærdommene fra KEIV-prosjektet være like for alle landets fylker. Derfor bør KEIV-prosjektet anses som en erfaringsbase som de øvrige fylkene i landet kan ta lærdommer fra.

6.2 Nkoms varslingsprosjekt

Bakgrunn

Tilbydere av elektroniske kommunikasjonsnett og –tjenester skal tilby nett og tjenester med forsvarlig sikkerhet for brukerne i fred, krise og krig. Nkom har blant annet som oppgave å følge opp sikkerhetsbrudd i nett og tjenester, det vil si brudd på tilgjengelighet, konfidensialitet og integritet.

Nkom fører også tilsyn med ekomselskapenes forebyggende sikkerhetsarbeid.

Tilbydere av ekomnett og -tjenester har plikt til å varsle Nkom om hendelser som vesentlig kan redusere eller har redusert tilgjengeligheten til elektroniske kommunikasjonstjenester. Nkom har

døgnbemannet beredskapsvakt som mottar og følger opp varsler om tilgjengelighetsbrudd. Nkom har også ansvar for å etablere situasjonsbilde for ekomsektoren som en del av den nasjonale krisehåndteringen. Dette situasjonsbildet benyttes blant annet av departementene og beredskapsaktører.

En viktig del av varslingsplikten til Nkom omhandler plikten til å varsle om større utfall i mobilnettene, der det er risiko for at brukerne kan oppleve bortfall av mobildekning i større geografiske områder. Større utfall i mobilnettene kan få alvorlige konsekvenser for brukerne, spesielt i situasjoner der brukerne har behov for å ringe etter hjelp eller sende og motta viktige meldinger.

I tråd med at ekomnett og –tjenester er blitt en stadig viktigere innsatsfaktor på tvers av sektorer, øker også behovet for god informasjon om bortfall av nett og tjenester. Det er særlig et økt behov for god geografisk informasjon om hvilke områder som er berørt av tjenesteutfall, slik at beredskapsaktører kan ta høyde for dette i sitt arbeid. Det er forventet at beredskapsvakten i Nkom skal kunne fremskaffe en geografisk oversikt over tjenesteutfall. Med dette utgangspunktet har Nkom behov for å skaffe til veie en kartløsning som gir geografisk informasjon om utfall i mobilnettene.

Formål

Beredskapsvakten i Nkom mottar i dag varsler om utfall fra operatørene på e-post og telefon. Basert på beskrivelser fra operatørene utarbeider beredskapsvakten en situasjonsrapport som beskriver hvilke operatører og tjenester som er rammet, og hvilke områder som er berørt. Ekomselskapene har i tillegg egne utfallskart som beredskapsvakten kan referere til. Det er en krevende oppgave å sammenstille informasjon fra flere operatører for å etablere et tilstrekkelig godt situasjonsbilde.

Formålet med prosjektet er å etablere en kartløsning som gir mer presis geografisk informasjon om dekningsområder som er berørt av feil på tvers av operatører, basert på geografiske data innhentet fra operatørene. Kartløsningen skal gi beredskapsvakten bedre oversikt over utfall i mobilnettene og gi mulighet for å dele et situasjonsbilde i form av kart. Kartløsningen skal kunne vise status for utfall på ulike teknologier (2G, 4G, 5G) hos alle operatører som kartlag i samme kart.

Status

• Per nå er det inngått avtale med Telia, som er i gang med å etablere den nødvendige infrastrukturen i egen virksomhet for å overføre kartdata til Nkom.

• Rent teknisk består løsningen av et sett med servere i Telias infrastruktur som beregner områdene som har mistet mobildekning og produserer kartdata basert på informasjon fra Telias interne overvåknings- og alarmsystemer. Kartdata overføres over et REST APIgrensesnitt til servere hos Nkom som drifter kartløsningen.

• Løsningen etableres med to sett med redundante servere hos Telia. På sikt skal også robustheten i løsningen hos Nkom økes.

• Den tekniske infrastrukturen hos Telia skal være etablert i august 2022, og Nkom skal teste løsningen i løpet av høsten før endelig leveranse.

• Parallelt med dette utvikles kartløsningen hos Nkom frem mot august, slik at løsningen er klar til testing i løpet av høsten.

• Rammene for en tilsvarende teknisk løsning hos Telenor er også avklart, men avtalen med Telenor er ikke inngått ennå. Etter planen skal både Telia og Telenor ha etablert løsningen innen utgangen av 2022.

• I løpet av høsten vil Nkom også ta opp igjen dialogen med Ice for å etablere tilsvarende system der. Etablering av tilsvarende system hos Ice vil pågå i 2023.

6.3 Kartløsninger hos kraftnettselskapene

Flere av de store kraftnettselskapene opererer med kartløsninger som viser strømbrudd og planlagt vedlikehold i relativ sanntid. Dette gir et godt visuelt bilde på områder der aktører kan, bør og i noen tilfeller må fokusere ressurser under uvær o.l.

Figur 1: Planlagte utkoblinger og driftsforstyrrelser, Agder Energi Nett

Utfordringen med bruken av separate kartløsninger for hvert kraftnettselskap ligger i den manglende totale oversikten som ekomselskapene trenger i situasjoner med utfall. Eksempelvis har Nordland mer enn 10 konsesjonsområder, og det å danne oversiktsbilde med 10 ulike kartløsninger kan være krevende. Et alternativ til de ulike kartløsningene er en felles portal der kraftnettselskapene automatisk kan sende frem data fra sine systemer gjennom bruk av API’er.

Figur 2: Planlagte utkoblinger og driftsforstyrrelser, Elvia

Figur 3: Planlagte utkoblinger og utfallskart, Lyse nett

6.4 Praksis fra andre nordiske land

Arbeidsgruppen har sett nærmere på det nasjonale samarbeidet mellom ekom- og kraftsektoren i andre nordiske land. Det er sett nærmere på hvordan et samarbeid er forankret på nasjonalt nivå, og på hvilken måte myndighetene følger opp. Arbeidsgruppen har fått tilsendt svar på ulike spørsmål, samt fått en presentasjon fra svenske myndigheter.

6.4.1 Sverige

I Sverige er samarbeidet mellom sektorene forankret på nasjonalt nivå ved at det svenske post- og teletilsynet (PTS) og Svenska kraftnät13 (SvK) inviterer selskaper fra begge sektorene til samarbeidsmøter to ganger i året. Møtene holdes i juni og desember i etterkant av møtene til NTSG (Nasjonal telekommunikasjonssamarbeidsgruppe) og ledermøte i Elektrisitetssamarbeidsledelsen. Formålet med møtene er å styrke det operative samarbeidet mellom sektorene før og under hendelser. På møtene er temaene hvordan sektorene kan forbedre samarbeidet, erfaringsutveksling, erfaring fra større hendelser siden forrige møte og tekniske temaer. Deltakerne på møtene har roller innenfor beredskap eller det operative i virksomheten.

Det er utarbeidet en mal for samarbeidsrutine mellom ekomselskaper og kraftnettselskaper. Dette var nødvendig fordi operasjonssentrene ikke ønsket at alle ekomselskapene skulle ringe dem midt i en krise. Avtalemalen inneholder en samarbeidsrutine (hendelsesrapporter og kontakt mellom operasjonssentrene) ved større hendelser eller ekstraordinær hendelse, og praktisk grensesnitt (kontaktinformasjon og informasjonsformat etc.) mellom sektorene under spesielle omstendigheter når det er behov for prioritet ved strømleveranse.

PTS og SvK finansierer kurs i totalforsvars- og krisehåndtering, for å fremme samarbeidet mellom sektorene.

Det er inngått avtale mellom PTS og SvK om teknisk levering av driftsinformasjon om kraft- og ekomhendelser i systemene SUSIE og NTSG. Dette inkluderer regulering av informasjonshånderingsbetingelser.

Informasjon om pågående strømbrudd og hendelser i begge sektorene deles gjennom en teknisk løsning. Ikke alle, men mange av selskapene fra begge sektorene rapporterer sin driftsinformasjon til et

13 SvK er systemansvarlig i Sverige (tilsvarer Statnett), men har også oppgaver som beredskapsmyndighet

utvekslingssystem (NAVET), som er tilgjengelig for både PTS og SvK. Dette reguleres gjennom en avtale mellom PTS og SvK

Det utveksles ikke regelmessig informasjon om eksisterende og planlagt infrastruktur mellom sektorene, men Energimyndigheten (sammen med andre aktører) gjennomfører jevnlig analyseprosess (Styrel) for å kunne prioritere samfunnsviktige kraftforsyningskunder ved effektmangel. PTS bidrar i denne prosessen ved å samle inn informasjon fra ekomselskaper.

6.4.2 Finland

I Finland er det etablert en samarbeidsgruppe (Häty på finsk) mellom ekom- og kraftsektoren og andre relevante interessenter (inkl. noen offentlige myndigheter). Gruppen ble etablert av Traficom og har vært aktiv siden 2014. Gruppen arbeider på nasjonalt nivå, er forskriftsfestet og har fysiske møter 2-4 ganger per år

Når det gjelder informasjonsutveksling deler ekom- og kraftsektoren informasjon om kontaktinformasjon for nettverksdriftssentre og lister over basestasjoner som bør prioriteres ved gjenvinning av store strømbrudd.

Varsling av strømbrudd er en del av normal drift innen ekom- og kraftsektoren.

6.4.3 Danmark

I Danmark er samarbeid mellom sektorene ikke nasjonalt forankret utover regelmessige tverrsektorielle øvelser. Det er imidlertid betydelig med uformelt samarbeid på tvers da flere av ekomselskapene også er kraftnettselskaper og/eller kraftprodusenter

Kraft-, ekom-, finans- og helsesektoren deler informasjon om cyberhendelser via en felles sikker plattform (MIPS). Det utveksles ikke informasjon om eksisterende og planlagt infrastruktur mellom sektorene, utover de selskapene som har både kraft og ekom. Det utveksles heller ikke informasjon om eksisterende og planlagt avbrudd mellom sektorene. Reguleringen i Danmark gjør det mulig for kraftsektoren å be ekomselskaper om spesifikk infrastruktur som prioriteres ved vedlikehold.

7 Definisjoner

Definisjoner knyttet til feil og avbrudd i det elektriske systemet14

• Avbrudd: tilstand karakterisert ved uteblitt levering av elektrisk energi til en eller flere sluttbrukere

• Varslet avbrudd: avbrudd som skyldes planlagt utkobling der berørte sluttbrukere er informert på forhånd

• Ikke varslet avbrudd: avbrudd som skyldes driftsforstyrrelse eller planlagt utkobling der berørte sluttbrukere ikke er informert på forhånd

• Driftsforstyrrelse: automatisk, påtvungen eller utilsiktet utkobling

• Utfall: driftsforstyrrelse som medfører at en anleggsdel blir utilgjengelig

8 Relevant regulering

8.1 Ekomsektoren

8.1.1 Ekomloven

Lov om elektronisk kommunikasjon15 (ekomloven) har som formål å sikre brukerne i hele landet gode, rimelige og fremtidsrettede elektronisk kommunikasjonstjenester gjennom effektiv bruk av samfunnets ressurser. I henhold til § 2-10 skal ekomselskap tilby elektronisk kommunikasjonsnett og –tjenester med forsvarlig sikkerhet for brukerne i fred, krise og krig. Ekomselskap skal opprettholde nødvendig beredskap, og viktige samfunnsaktører skal prioriteres ved behov.

8.1.2

Klassifiseringsforskriften

Forskrift om klassifisering og sikring av anlegg i elektroniske kommunikasjonsnett16 (klassifiseringsforskriften) har som formål å sikre nettutstyr i anlegg mot uønsket ytre fysisk påvirkning slik at ekomselskapene skal kunne tilby elektronisk kommunikasjonsnett og -tjenester med nødvendig sikkerhet for brukerne i fred, krise og krig. Et ekomselskap skal klassifisere alle anlegg i klassene A, B, C og D, ut fra hvor viktig eget nettutstyr i anlegget vurderes å være for offentlig elektroniske kommunikasjonstjenester, jf. § 4. Denne klassifiseringen skal revideres av ekomselskapene minst en gang i året.

Ekomselskapene skal gjennomføre en helhetlig risiko- og sårbarhetsvurdering knyttet til sine anlegg, og sørge for at anleggene er forsvarlig sikret i henhold til klassifisering og vurderingen (§§ 5-9). Videre skal

14 Microsoft Word - Definisjoner knyttet til feil og avbrudd i det elektriske kraftsystemet.docx (statnett.no)

15 LOV2021-06-18-131

16 FOR-2019-05-03-560

ekomselskapene sørge for forsvarlig driftssikkerhet til hjelpeteknisk utstyr, herunder, sørge for at anleggene skal ha en reservestrømsforsyning som uten avbrudd kan forsyne nettutstyret med tilstrekkelig strøm. Som vist i tabelloversikten nedenfor er minstekravet til reservestrømkapasitet bestemt av klassifiseringen til det enkelte anlegg.

8.1.3 Ekomforskriften

Forskrift om elektronisk kommunikasjonsnett og elektronisk kommunikasjonstjeneste17 (ekomforskriften) omfatter rettigheter og plikter for tilgang for ekomselskaper og andre brukere til elektronisk kommunikasjonsnett og tilbud av elektronisk kommunikasjonstjeneste. Forskriften stiller blant annet krav til at ekomselskapene skal utarbeide og vedlikeholde planer, og gjennomføre tiltak for å opprettholde forsvarlig sikkerhet i elektronisk kommunikasjonsnett, jf. § 8-2. Ved driftsstans skal ekomselskapene ved gjenoppretting prioritere hensynet til sluttbruker med ansvar for borgernes liv og helse foran kommersielle hensyn, jf. § 8-4

8.1.4 Vedtak om reservestrøm i mobilnettene

Post- og teletilsynet (nå Nkom) fattet i 2014 et vedtak om minstekrav til reservestrøm i mobilnettene. Dette var for å redusere konsekvensene ved strømbrudd, særlig i forbindelse med kriser der

17 FOR-2021-08-10-2486

tilgjengeligheten til mobile tale- og datatjenester utgjør en viktig innsatsfaktor. I dekningsområder som omfatter tettsteder med mer enn 20 000 innbyggere skal reservestrømskapasiteten være minst to timer. I dekningsområder utenfor disse tettstedene skal reservestrømskapasiteten være risikobasert og i snitt fire timer, men likevel ikke mindre enn to timer. Minstekravet til reservestrøm er funksjonelt, som vil si at ekomselskapene må sikre tilstrekkelig med reservestrøm både på basestasjonen og innover i transmisjonsnettet. Ekomselskapene fikk en frist for å innfri minstekravet innen 1. juni 2022, men etter klager til departementet ble fristen utvidet til 31. desember 2022, slik at de oppgraderingene som var nødvendig kunne innlemmes i eksisterende planer for oppgradering og dermed bidra til å redusere kostnadene.

8.1.5 Sikkerhetsloven

Lov om nasjonal sikkerhet18 (sikkerhetsloven) gjelder for statlige, fylkeskommunal, og kommunale organer, samt leverandører av varer og tjenester i forbindelse med en sikkerhetsgradert anskaffelse. I tillegg kan et departement fatte vedtak om at loven helt eller delvis skal gjelde for virksomheter som:

• behandler sikkerhetsgradert informasjon,

• råder over informasjonssystemer, objekter, eller infrastruktur som har avgjørende betydning for grunnleggende nasjonale funksjoner, eller

• driver aktivitet som har avgjørende betydning for grunnleggende funksjoner.

Innenfor ekomsektoren er enkelte ekomselskaper utpekt av KDD til å være underlagt sikkerhetsloven. Sikkerhetsloven setter en rekke krav til beredskap og sikring knyttet til informasjon, infrastruktur, objekter og personell.

Mest relevant for denne utredningen er krav knyttet til informasjonssikkerhet. Sikkerhetsloven setter en rekke krav til behandling av skjermingsverdig informasjon. Informasjon skal skjermes dersom det kan skade nasjonale sikkerhetsinteresser at informasjonen blir kjent for uvedkommende, går tapt, blir endret eller blir utilgjengelig, jf. § 5-1

Formålet med denne utredningen er å undersøke om samarbeid mellom ekomselskapene og

kraftnettselskaper kan utbedres slik at kraftnettselskapene i større grad prioriterer viktige ekomlokasjoner ved langvarige strømutfall. For å få til denne type samarbeid, er det nødvendig å utveksle informasjon om viktige lokasjoner i ekomselskapenes nett. Sikkerhetslovens krav til informasjonssikkerhet kan legge en begrensing på utveksling av informasjon om prioriterte lokasjoner i ekomnettene.

8.2 Kraftsektoren

8.2.1 Kraftberedskapsforskriften Forskrift om beredskap i kraftforsyningen19 (kraftberedskapsforskriften) har som formål å sikre at kraftforsyningen opprettholdes og at normal forsyning gjenopprettes på en effektiv og sikker måte i og etter ekstraordinære situasjoner for å redusere de samfunnsmessige konsekvensene. Forskriften håndheves av NVE, som gir veiledning og fører tilsyn med aktørene i kraftsektoren i henhold til kravene i forskriften.

Kraftberedskapsforskriften definerer blant annet aktørenes roller i forbindelse med beredskapsarbeid. Et sentralt element er Kraftforsyningens beredskapsorganisasjon (KBO). KBO organiseres av NVE. NVE utpeker kraftforsyningens distriktssjefer (KDS), som har ansvar for å koordinere KBO-enhetene i sine respektive områder. KBO-enhetene er i utgangspunktet større kraftprodusenter, kraftnettselskaper, fjernvarmeselskaper og større vindkraftverk som har klassifiserte anlegg i henhold til forskriftens § 5-2, men også andre aktører kan utpekes av NVE til KBO-enheter dersom de har vesentlig betydning for kraftforsyningen.

KBO-enheter har plikter knyttet til beredskapsplanlegging, varsling, gjennomføring av øvelser, informasjonstiltak, rapportering av uønskede hendelser med mer. De er også forpliktet til å planlegge for, og etablere en organisasjon med, nødvendig personell, kompetanse, utholdenhet og ressurser til å holde driften gående, gjenopprette funksjon og gjennomføre oppgaver som kreves under alle ekstraordinære situasjoner på en sikker og effektiv måte.

For øvrig inneholder kraftberedskapsforskriften krav til fysisk sikring av ulike typer anlegg (tre kategorier fra klasse 1 med lavest sikring til klasse 3 med høyeste krav til sikring, forskriftens § 5-2 spesifiserer hvilke anlegg som hører til hvilken klasse/kategori), samt sikring av kraftsensitiv informasjon og beskyttelse av driftskontrollsystemer.

8.2.2 Forskrift om leveringskvalitet

Forskrift om leveringskvalitet20 (leveringskvalitetsforskriften) regulerer ulike forhold knyttet til leveringskvalitet, herunder krav til spenningskvalitet og leveringspålitelighet. Forskriften stiller blant annet krav om at kraftnettselskaper skal gjenopprette full forsyning til sluttbrukerne uten ugrunnet opphold ved hendelser i egne anlegg som medfører avbrudd eller redusert leveringskapasitet. Tilknytningspunkt av betydning for liv og helse skal prioriteres, jf. § 2-1. RME kan pålegge de som omfattes av denne forskriften å gjennomføre tiltak for å redusere omfanget eller konsekvensene av

19 FOR-2012-12-07-1157

20 FOR-2004-11-30-1557

kortvarige og langvarige avbrudd. Forskriften stiller også krav om registrering og rapportering av avbrudd.

8.2.3 Økonomiske insentiver

I tillegg til de direkte reguleringene i kraftberedskapsforskriften og leveringskvalitetforskriften er kraftnettselskapene gjenstand for økonomisk regulering. RME er ansvarlig for å fastsette inntektsrammer for hvert enkelt selskap. Reguleringen er hjemlet i forskrift om økonomisk og teknisk rapportering, inntektsramme for nettvirksomheten og tariffer 21

Formålet med inntektsrammereguleringen er å gi kraftnettselskapene bedriftsøkonomiske insentiver til kostnadseffektiv drift og utvikling av nettet, samtidig som kundenes krav til leveringskvalitet ivaretas. Inntektsrammene fastsettes som et veid snitt av selskapenes faktiske kostnader og en kostnadsnorm som beregnes ved hjelp av effektivitetsmålinger (faktiske kostnader teller 40 prosent av inntektene til og med 2022, fra 2023 30 prosent).

For å gi insentiver til å avveie leveringskvalitet mot drifts- og investeringskostnader i nettet er det utviklet en egen insentivmekanisme knyttet til avbrudd, KILE-ordningen (Kvalitetsjustering av inntektsrammer ved Ikke Levert Energi). KILE-ordningen innebærer at beregnede avbruddskostnader for kundene utgjør en bedriftsøkonomisk kostnad for kraftnettselskapene. På den måten har kraftnettselskapene insentiver til å redusere risikoen for avbrudd gitt at kostnadene ved å redusere risikoen er lavere enn den forventede reduksjonen i KILE-kostnader. KILE-ordningen har vært en del av reguleringen siden 2001. I tillegg finnes det en ordning med direkte utbetaling til sluttbrukere ved svært lange avbrudd (USLA), som fra 2020 er samordnet med KILE-ordningen, slik at det er KILEkostnadene som utgjør de økonomiske insentivene til kraftnettselskapene med hensyn til avbrudd. Merk at KILE-kostnadene bæres av kraftnettselskapene gjennom lavere inntektsrammer og ikke direkte utbetalinger til berørte sluttbrukere, med unntak av større kunder hvor det er adgang til å inngå individuelle avtaler.

KILE-kostnadene beregnes på grunnlag av et sett av kostnadsfunksjoner som er differensiert mellom kundegrupper og ut fra parametere som måned, ukedag, tidspunkt, varighet og hvorvidt avbruddet er varslet på forhånd eller ikke. Kundegruppene i ordningen er følgende:

• Jordbruk

• Husholdning

• Industri

• Handel og tjenester

• Offentlig virksomhet

• Industri med el-drevne prosesser

Det er totalt 38 undergrupper som inngår i de 6 kategoriene som har egne KILE-kostnadsfunksjoner hvor elektronisk kommunikasjon inngår i gruppen handel og tjenester. KILE-ordningen gir i seg selv ikke insentiver til å prioritere gjenoppretting av ekom ved utfall.

Kostnadene for et avbrudd vil i KILE-ordningen beløpe seg fra noen få kroner pr. kWh til over 100 kr/kWh. KILE-kostnadene pr. kWh er gjennomgående høyest for kundegruppen handel og tjenester, mens de er lavest for jordbruk.