Næringsavisa Nr 3 2022

Norges eldste landhandler frykter fremtiden

Nærbutikken Eidsfoss er Norges eldste landhandler. Tross utbygging av flere nye boliger i bygda, er trenden negativ for nærbutikken. Eier og driver Eva Kovac frykter for fremtiden.

Næring i fokus før ny kommuneplan

Utfordrin gene står i kø for «nye» Holmes trands nye kommune planlegger Håkon Randal, som letter litt på sløret og forteller at næringssatsing vil få prioritet..

Sparer CO2 på urban utbygging

På en strandtomt rett nord for hovedinngangen til Holmestrand stasjon, planlegger Bane NOR 70 nye leiligheter. Tiltaket betyr mange tonn CO2 spart, fordelt på transport, natur og matjord..

Tips: NA@polinor.no

Annonse: Ove@polinor.no

Ansvarlig redaktør: Geir A. Arneberg

Frilansjournalist: Terje Brun-Pedersen

Prosjektleder Ove Geir Andheim

Daglig leder: Aslak Hougen

Besøks- og postadresse: Støperigata 7 3040 Drammen

Utgiver: Polinor Media AS Org. nr. 925 814 520

Trykk: Polaris Trykk Arendal AS

Distribusjon: Posten Norge AS

NA Næringsavisa er 100% annonsefinansiert og er poli tisk og ideologisk uavhengig.

NA Næringsavisa sitt innhold er redaktørstyrt, og redaksjo nen har full integritet.

Medlem av Norsk Redaktørforening og redigeres etter redaktørplakaten.

NA Næringsavisa arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som mener seg rammet av rettmessig publisering, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund som behandler klager mot mediene i presse etiske spørsmål. www.presse.no

NÆRINGSLIVSLEDEREN

Næringslivet ønsker å utvikle Hof, Sande og Holmestrand

Holmestrand kommune er en sterk næringskommune. Vi har et variert næringsliv med mange bransjer i alle størrelser. Vi har store industriaktører som NOAH, Speira og Bergene Holms avde ling på Haslestad, men også Kjeldaas som er Norgesledende når det kommer til fornying av vann- og avløpsrør uten å grave.

Vi har ASKO, PostNord, Ramberg og flere transportaktører i Hanekleiva. Felles for dem alle, er at de er store, lokale aktører som strekker seg langt utenfor Vestfolds grenser – og som vi må ta godt vare på.

I denne relativt nye kommu nen har vi hatt en rivende utvik ling de seneste årene. Det etable res mange arbeidsplasser hvert år og etterspørselen etter tomter og lokaler er stor. Vi har to togsta sjoner som er topp moderne, og med utsikter om en reisevei på 45 minutter til Oslo når det nye dob beltsporet fra Drammen blir fer dig. I Sande er det lagt planer som vil sørge for at sentrum blir mer attraktivt, med en fortetting av både næringsarealer og boliger i tett tilknytning til buss- og togsta sjon. Eiendomsutviklere sørger for flotte, nye bygg, både for boli ger og næring. Holmestrand har en sterk utvikling innen bolig på nasjonalt nivå og det ser vi det er i Hof også.

Vi i næringsforeningen står på sidelinjen og gjør hva vi kan for

å tilrettelegge, sikre rammebetin gelser og bidra til at flere dører blir åpnet og at næringslivet kan få den utviklingen de har potensi ale til. Dette gjør vi på flere måter; via dialog med politisk miljø og administrasjon hos kommunen, arrangere møter for å gi våre med lemmer nyttig informasjon, men også ved å jobbe med tett med alle deler av næringslivet for å sikre at vi får den utviklingen kommunen vår trenger når det gjelder fremtidens kompetanse og andre behov.

Denne høsten har vi inn gått i et samarbeid sammen med Kirkens Bymisjon, NAV, Holmestrand kommune og flere lokale næringslivsaktører. Her har vi sammen sett behovet for at flere av våre innbyggere tren ger en ekstra støtte i en tid hvor

alle utgifter øker. Vi har sammen skapt Matkurven Holmestrand som er et prosjekt hvor man hen ter mat fra produsenter, dagligva re og matsentralen i Larvik, pak ker om og deler ut igjen samme dag til de som ikke har nok mat selv. Herfra går det mat ukentlig ut til cirka 150 familier i vår kom mune. Dette er et samarbeidspro sjekt vi virkelig kan være stolte av og hvor vi ser at samarbeid nytter og bidrar.

I dette magasinet vil du møte mange av de sentrale aktørene som har og står for en sterk utvikling i kommunen vår. De strekker seg langt i deres nærin ger og bedrifter for å nå sine egne mål, men også å sette nye Holmestrand på Norges- og ver denskartet. Vi håper du som leser finner inspirasjon, lærer noe

Trenger hjelp for å overleve

Nærbutikken Eidsfoss er Norges eldste landhandler. Tross utbygging av flere nye boliger i bygda, er trenden negativ for nærbutikken. Eier og driver Eva Kovac frykter for fremtiden.

GEIR A. ARNEBERG tekst

Eidsfoss Landhandler har holdt åpent sammenhengende i 153 år, og er med det Norges eld ste landhandler. De er samtidig Norgesgruppens minste butikk. For 12 år siden overtok Eva Kovac driften. Kovac kommer opprinnelig fra Bærum, men flyt

tet til Eidsfoss for 20 år siden. Først var hun omsorgsarbeider, omskolerte seg senere til blom sterdekoratør, men valgte altså å ta over landhandleren for 12 år siden.

– De første årene gikk bra, men de seneste årene har vi slitt veldig. Og spesielt om vinteren. Akkurat nå er situasjonen pre

Norges eldste landhandler frykter for videre eksistens

kær, og jeg vet knapt hvordan jeg skal få betalt ut lønn til de ansatte, sier hun.

Den gamle landhandleren har i dag 2,5 årsverk, samt ekstra hjelper ved behov på sommers tid.

– Det er strømmen som først og fremst knekker oss. Selv om vi i fjor vinter fikk noe støtte fra Holmestrand kommune (17.500, red.anm.), holder det ikke i leng den. Og selv har jeg ikke ube

grenset med midler, sier hun.

Frem til nylig var de også byg das eneste søndagsåpne butikk. Men Kiwi 900 meter unna, har kopiert rollen.

– Det er leit å registrere, men sånn er det. Og det er også trist å registrere at de mange nye tilflyt tede sambygningene ikke benyt ter oss nok. Jeg snakker ikke om å gjøre hele ukeinnkjøpet hos oss, men bare litt mer engasje ment ville hjulpet godt, sier hun.

Å Line Mobråthen Rygh skriver i denne kommentaren om en offen siv og fremover lent storkommune, med et brennende ønske fra næringsli vet om å utvikle og forene alle områdene i «nye» Holme strand kommune.

nytt og ser at Holmestrand er en attraktiv næringskommune, med stort potensiale og god vekst i årene som kommer!

Line Mobråthen RyghLeder av Holmestrand Næringsforening

«Næringslivslederen» er NA Næringsavisas egen tumleplass for Holmestrands næringslivstopper. Til hver utgave utfordrer avisa en næringslivstopp i Holmestrand til å bidra til avisas nye kommentarserie. Line Mobråthen Rygh , leder av Holmestrand Næringsforening, skriver i denne kommentaren om et brennende ønske fra næringslivet om å utvikle og forene alle områdene i «nye» Holmestrand kommune.

EVA KOVAC: er driver av land handleren i Eidsfoss de siste 12 årene. Nå frykter hun for fremtiden for Norges sammenhengende lengstle vende butikk.

HAAKON VATTEN RUI: er én av ti NOAHansatte som jobber fullt med forskning og utvikling av gjenvinningsløsninger. Her viser han frem en prototyp på en beleg ningsstein med innslag av flyveaske. «Dette er kult!» sier Haakon. På fritiden er han aktiv i seilmiljøet i Holmestrand og i Roundtable. Han håper NOAH og forskningsmiljøet får mulighet til å videreutvikle seg og bidra til sirkulær aktivitet i årene som kommer.

Gjenvinning for fremtiden

Visste du at ett av Europas fremste kompetansemiljøer på ufarliggjøring og gjenvinning av industriavfall finnes i Holmestrand? Og at ti personer jobber full tid med å utvikle nye gjenvinningsløsninger?

Det er full aktivitet i NOAHs Testsenter ute på Langøya. Blant maskiner, reagensrør og kolber med ulike typer asker fra varme gjenvinning, jobber Thomas Marcussen, Haakon Vatten Rui, Marie Gjestrum og kollegene deres med å teste og utvikle nye produkter fra det vi inntil nylig har sett på som et avfall.

Thomas og Haakon viser frem ett av prosjektene.

–I det siste har vi jobbet mye med å lage sementklosser av asken. Vi blander inn ulike mengder flyveaske i sementen, tørker den og utsetter den for press. Alt logges og inngår i et større forskningsprosjekt. Resultatene så langt er lovende, forteller Thomas Marcussen.

I løpet av vinteren skal de legge ut belegningsstein med innslag av flyveaske på et område på Langøya. Det knytter seg spenning til hvor mye steinen vil tåle av belastning fra kjøretøy og aktivitet, og om den på sikt kan blir et kommersielt produkt.

–Vi er helt sikre på at vi teknisk klarer å gjenvinne en god del av flyveasken. Spørsmålene går mer på om vi klarer å få lønnsomhet i dem og om rammevilkårene fra politikere og myndighetene gir oss lang nok horisont for å komme i mål med lange og kompliserte utviklingsløp, sier leder for

forretningsutvikling og bærekraft i NOAH Terje Landsgård.

Han forteller at forsknings- og utvi klingsteamet jobber etter flere spor.

–Teknisk har vi vist at vi kan ta ut tre typer rene salter fra flyveasken – salter det er etterspørsel etter i industriell produk sjon. Videre har vi som nevnt stor tro på å kunne bruke flyveaske som innsatsmid del i sement og betong. I tillegg ser vi på teknologi for å lage ren gips fra svovelsyre og også for å gjenbruke CO2-en i røykgass, såkalt carbon capture and Utilization. Vi har gode samarbeidspartnere både i aka demia og i industrien og stor optimisme, forteller Landsgård.

Bærekraftsjefen er også tydelig på at det å utvikle ny gjenvinningsteknologi krever lang horisont og langsiktighet i driften på Langøya.

–Alle disse teknologiene er avhengig av et avvanningsanlegg. Med et slikt anlegg og langsiktighet i driften kan vi imidlertid få til utrolig mye i Holmestrand fremover. Vi ønsker å bidra til å sette byen vår på kartet som en fremtidsrettet gjenvin ningsby. Aktiviteten vår tiltrekker seg høyt kvalifiserte arbeidstakere til kommunen og vi bestiller varer og tjenester for 300 millio ner kroner i året og handler med 250 lokale bedrifter, sier Landsgård.

THOMAS MARCUSSEN: i full sving på laben ved Testsenteret på Langøya. «Her utvikler og tes ter vi hver eneste dag for å finne de beste gjenvinningsløsningene for flyveasken etter ditt og mitt forbruk», sier prosjektingeniøren.

Skaper Telemarks nye KNUTEPUNKT

På nær en million kvadratmeter fylles nye Grenlandsporten. Snart overtar området som det nye bindeleddet på E18 mellom Østlandet og Sørlandet.

Noen kilometer før dagens avkjøring fra E18 til Porsgrunn, utvikler grunneier Lønnebakke Næringspark. På et tomteom råde like øst for Langangen i Porsgrunn kommune er det regulert 930.000 kvadrat meter til næringseiendom under navnet Grenlandsporten.

En næringspark i rute

I dag er store deler av området planert ut, vann- og avløpsnettet lagt, strøm- og fiber kabler strukket, deler av veiene er asfaltert

Om Viken Fiber 4

Viken Fiber er Norges største fiber selskap, og hovedkontoret ligger i Drammen. De leverer daglig bredbånd tjenester til 225.000 kunder i over 50 kommuner i Viken, Oslo, Vestfold og Telemark. I tillegg til hovedkontoret i Drammen, har selskapet avdelingskon torer i Oslo, Porsgrunn, Skedsmokorset, Sarpsborg og Hønefoss. Det gir Viken Fiber den lokale tilstedeværelsen og nærheten til kundene som de mener er avgjørende, og selskapet er dessuten en Altibox-partner.

Viken Fiber eies av Lyse Fiberinvest AS 65 prosent (heleid selskap av Lyse AS), Glitre Energi AS 26,5 prosent, Lier Everk Holding AS 4,6 prosent og Hadeland Energi AS 3,9 prosent. (Kilde: https://vikenfiber.no)

og flere traseer er utstyrt med gatelys. Med andre ord, de første byggetrinnene nærmer seg.

–Når den nye E18-parsellen med ny bru og tunnel ved Langangen står ferdig i 2025, vil denne tomta bli det nye knu tepunktet på E18. For selv om området er regulert til næring, blir det altså både motell, bensinstasjon, ladestasjon til biler, restaurant, take away og dagligvarehan del. Med direkte av- og påkjøring fra E18, vil dette mest sannsynlig overta for sen teret som er bygget opp rundt den gamle E18-avkjøringen til Skien og Porsgrunn, forteller Terje Rønning (67), daglig leder for eierselskapet Lønnebakke AS og for nye Grenlandsporten AS.

For serviceområdet som åpnes for publi kum like ved E18, røper Rønning at det er flere kjente merkenavn som vil dukke opp. Foreløpig kan han ikke røpe hvem.

Erfaren leder for næringsparker

Terje Rønning er oppvokst i Batnfjord på Nordmøre, men bosatt på Vollen i Asker. Etter at han tjenestegjorde som yrkesmili tær i forsvaret de første årene av sitt voks ne liv – har han de siste 30 årene holdt seg til lederroller innen utvikling av flere av de største næringsparkene på Østlandet.

Det skorter ikke på dokumentasjon. Lederrollen han har i Grenlandsporten, har han tidligere ikledd seg både i Gardermoen Næringspark, Vinterbro Næringspark og Dæhlie Skog i Vestby.

–I en sånn jobb er det nok ganske viktig

med erfaring. Det er litt av en byråkratisk kabal som skal gå opp før spaden kan stikkes i jorda, forteller han, om jobben i Grenlandsporten som han startet i for over to år siden. Da var hele området en eneste stor skog. Men nå er altså skogen borte, grunnen slettet ut og fundamentert og led ningsnettet strukket på store deler av den enorme eiendommen.

–Grenlandsporten ser også på løsninger som vil gjøre parken til en grønn energi park, basert på energiutnyttelse av solvind- og vann, forteller Terje Rønning.

Og miljøhensyn har da også utgjort en stor del av det arbeidet som så langt har foregått på tomta.

–Tidligere kunne man nær sagt tippe

løsmasse nær sagt fritt. Men i dag – av miljøhensyn – må alt dokumenteres og leveres godkjente mottak.

Solid ordre for Viken Fiber

Mens entreprenørfirmaet Hæhre står for alt arbeidet i den nye næringsparken, har også drammensbaserte Viken Fiber fått en stor rolle i parken som foretrukken leverandør av alle tjenester på fiber til Grenlandsporten.

– Viken Fiber er stolte av få lov til å være foretrukken leverandør av fiber til Grenlandsporten. Dette er et attrak tivt område langs E18 sentralt i vårt nedslagsfelt, forteller senior bedriftsråd giver Stian Jensen (37) i Viken Fiber,

TERJE RØNNING: (t.v.) er daglig leder for nye Grenlandsporten AS, mens senior bedriftsrådgi ver Stian Jensen i Viken Fiber stolt kan konstatere at samarbeid er inngått om levering til hele den nye industriparken.

Grenlandsporten Næringspark – nytt bindeledd mellom øst og sør på nær en million kvadratmeter

identisk med mannen som fremforhand let kontrakten med Grenlandsporten og Terje Rønning, som forteller at valget av Viken Fiber som bredbåndsleverandør var enkelt.

–Vi fikk et godt tilbud fra en av de største operatørene i vårt distrikt. Dessuten er Viken Fiber en leverandør med faglig tyngde og godt renommé. Dermed er det også enkelt for oss å promotere tjenesten overfor fremtidige kunder i Grenlandsporten, sier Rønning.

Stian Jensen legger til at det nå legges fiberkabler i bakken sammen med strøm nettet til hele Grenlandsporten.

–Det er en stor jobb og mange kilo meter med kabel som går med. Dessuten har det vært krevende å legge kabler til

industrifeltet langs E18, sier Jensen, men poengterer at jobben langt på vei er gjort og at alle nye kunder i Grenlandsporten vil få sin egen dedikerte fibertilknytning.

Det nye knutepunktet Første etappe av Grenlandsporten er på 200 dekar, og delen av tomta som grenser til E18, skal altså tilrettelegges for publi kum. Foreløpig er 10 næringstomter lagt ut for salg. Seks tomter er allerede solgt.

–For alle fremtidige pendlere på E18, folk som skal på ferie og østlandsfolk som skal til hytta i Kragerø og videre ned mot Sørlandet, vil Grenlandsporten bli en naturlig stopp med direkte adkomst fra E18, sier Terje Rønning.

Grenlandsporten vil altså bli det nye,

sentrale knutepunktet mellom Vestfold, Telemark og Sørlandsfylkene, med kort avstand både til Grenland, Larvik og det sentrale Østlandet.

Tilbyr wifi-løsning for bedrifter Mens Viken Fiber står for utbyggingen av selve fibernettet, leverer de produkter, tekniske løsninger og tjenester fra Altibox, et partnerskap av lokale leverandører som strekker seg over hele landet. – Med vår pakkeløsning Altibox Bedrift Premium får bedriften et fleksibelt produkt som kan tilpasses både etter behov, størrelse og kompleksitet. Altibox samarbeider med Cisco Meraki, en komplett, skybasert tje nesteplattform, for å sikre at de leverer den fleksibiliteten og sikkerhet en moderne

arbeidsplass krever. For de fleste bedrifter er det avgjørende å ha et godt trådløst nett, og kravene vil bare øke etter hvert som flere tjenester og styringsprosesser blir heldigitalisert. Viken Fiber har et av markedets råeste og mest stabile bredbånd for bedrifter – og kan tilby overføringska pasitet som passer selv de mest krevende kunder. – Vi etablerer også brannmurer og andre mer avanserte sikkerhetssyste mer for virksomheter med spesielle behov, forteller Jensen. – Og for bedrifter som befinner seg på flere adresser, kan vi sette opp flere løsninger som sikrer fri flyt i hele bedriften og samtidig topp forbindelse til kunder og samarbeidspartnere. Ta kontakt med oss i Viken Fiber – så finner vi den beste løsningen for din bedrift.

Med roasting av sjokoladebønner, norsk kumelk rett fra gård i Trøndelag og råvarer fra bønder i Madagaskar og Sør-Afrika – har Odin Chocolate i Hof funnet oppskriften på landets søteste Norgeshistorie.

GEIR A, ARNEBERG tekst og foto

Etter litt over ett års drift sender Odin Chocolate forlokkende, søt lukt langt ut over Hofs grenser, akkurat som den tidligere data programmereren, og nå sjokola degründer Tor Bjarne Henriksen (58) hadde sett for seg. Men veksten, ikke minst tempoet på veksten, har allerede skapt en intrikat problemstilling. Selv kal ler Henriksen det for et luksus problem.

–Vi trenger investorer og mer penger. Mellom 3 og 10 millioner. Ikke for å overleve, men rett og slett for å håndtere fremtiden og alle ordrene som ramler inn, for klarer chocolatier Henriksen.

Fra strøm til sjokolade Årsaken sitter rett over bordet for gründeren. De heter henholdsvis Martin Stadheim (29) og Kristoffer Klausen (26). Hans to nye sel gere fra henholdsvis Drøbak og Hvittingfoss kom fra salgsjobber innen strømbransjen denne som meren, men hevder i dag de har fått verdens enkleste jobber. – For hvem sier vel nei til verdens beste norskproduserte sjokolade, sier Stadheim med et smil.

–Folk er lei av mas om strøm

og strømavtaler. Det samme ble vi. Sjokolade derimot, da er det straks lettere å snakke med kun dene, sier Klausen.

Og det er nettopp det ordre boka forteller. Om en potensiell forestående suksess, vel og merke hvis utvidelsen finner sted.

–Vi trenger mer maskiner og mer plass, forteller Henriksen, som har sine fabrikklokaler plas sert i underetasjen hos Kiwi i Hof sentrum.

Der driver han butikk både på nett og fysisk, mens hovedge skjeften baseres på bedriftsmar kedet (B2B).

– I starten satset vi mest på den fysiske butikken, men i dag har bedriftsmarkedet tatt mer og mer over.

Han legger til at de under åpningen i fjor sommer hadde kø til butikken som strakk seg langt ned mot rundkjøringen i Hof sentrum.

– Vi selger en del over disk ennå, men den lokale nysgjer righeten har nok stilnet noe, sier han.

Når det er sagt, mener han imidlertid at det spiller liten rolle hvor på Østlandet sjokoladen blir produsert.

–Vi må holde kostnadene

nede, og da er plasseringen i Hof strategisk perfekt. Vi trenger ikke lokaler nærmere Oslo, som blant annet ville gitt oss høyere hus leie. Samtidig klarer vi oss rimelig bra i forhold til høye strømpriser – og mest fordi sjokolade tross alt smelter på bare 32 grader.

renhet

lager vi på vår lille

Hof.

bruker kun de beste

–

Roasting gir

I dag består Odin Chocolate av et team på fem personer, som alle strever hver dag for å nå det målet om å lage god norsk sjokolade.

sjokoladefabrikk i

Og vi

råvarene

som vi igjen omdanner til sjoko lade. Alle kakaobønner importe rer vi selv fra små håndplukkede gårder i Sør- og Mellom-Amerika, forteller Tor Bjarne Henriksen, og viser oss 25 til 30 ulike produkter i ulike varianter. Alle produsert uten tilsetningsstoffer.

Odin vil sjoko-sjokke

sjoko-sjokke Norge

Sjokoladegründeren hevder mye av «hemmeligheten» bak den søte suksessen hans skyl des måten selskapet håndterer og mikser råvarene.

–Blant annet roaster vi bønde ne slik at alt løst skall ikke pres ses sammen med kjernen. Derav det rene sjokoladeinnholdet. Jeg brukte lang tid på å lese meg opp på dette faget hjemme i boden før jeg startet selskapet, og fant raskt ut at roasting var tingen. Slik får vi også tilført mer antioksidanter i hver bit, som igjen gjør sjokola den sunnere, sier han.

En lysende fremtid Mens sjokoladeproduksjonen går

på høygir hos Odin Chocolate, jobbes det parallelt med fremti dige planer – som på alle måter ser lysende ut. I dag har Odin 46 utsalgssteder, men har ifølge de ansatte ved Odin et stort poten sielt marked.

–Vi har en drøm om å legge hele Norge under oss, og bli store. Og så kan vi gjerne vokse videre utover i Europa etter det. Men først trenger vi flere midler, slik at vi kan produsere mer og raskere. Vi kan ikke vokse mer, før dette er på plass, sier sjokola degründer Tor Bjarne Henriksen.

PS: Selskapet hadde første driftsår 2021 et lite minus, men regner allerede i 2022 å kunne

oppnå et nullresultat. hvordan kommunen var dre vet. Hun gjorde et viktig og godt innsalg, sier Claussen.

Det nye anlegget på Hanekleiva i Sande gjør det mulig å vokse innen 3PL og nett handel. Her har Ramberg i til legg til 25.000 palleplasser, også installert en Autostore på 20.000 kasser.

– Vi satser tungt på Autostore og småvareplukk opp mot nett handel, forteller administreren de direktør Terje Claussen.

I løpet av det siste året har Ramberg også etablert seg i nye lokaler i Stavanger, Bergen og Trondheim.

Næringsfokus foran

Holmestrand er blant de raskest voksende kommunene i landet. Med langvarig pandemi, og en kommuneplanleggerstilling som ikke var bemannet over et lengre tidsrom – står utfor dringene i kø for «nye» Holmestrands nye kom muneplanlegger Håkon Randal.

GEIR A, ARNEBERG tekst og foto

Holmestrand vokser på flere fronter med økt folketall og flere arbeidsplasser. Sett ut ifra den utviklingen som har funnet sted i kommunen, er den «gamle» kommuneplanen som ble ved tatt i 2014-2015 moden for forny ing. Folketallet øker, det har blitt gjennomført en sammenslåing av tre kommuner til èn storkom mune – i to etapper – og på flere av næringsparkene- og områdene

i kommunen, ropes det allerede om mer arealer.

– Siden de gamle kommune planene i tidligere Holmestrand, Hof og Sande ble vedtatt tilbake i 2014 og 2015, har kommunen fått flere tusen nye innbyggere, og næringslivet har vokst – som følge av flere store næringseta bleringer i kommunen. Det har ført til at både behovet og forvent ningene endres, som igjen krever full revisjon av den gamle kom muneplanen, forteller storkom

munen Holmestrands nye kom muneplanlegger Håkon Randal.

Fra Karmøy til Holmestrand Randal er utdannet geograf og samfunnsplanlegger. 41-åringen kom fra tilsvarende stilling på Karmøy, og tiltrådte 1. mai i fjor etter at den tidligere kommune planleggeren gikk ut av sin stil ling høsten 2020.

– Det var ingen lett mate rie å ta fatt på. Vi hadde hatt korona og nedstenginger i nes ten to år, samtidig som en gjen nomførte to kommunesammen slåinger etter hverandre på kort tid. Først en sammenslåing av tidligere Holmestrand og Hof i 2018, deretter en sammenslåing av Holmestrand og Sande i 2020. I tillegg ble en mindre del av tidligere Re kommune i form av Mulvika og Langøya innlemmet i sammenslåingen i 2020. Det betyr

langt flere forbehold og varia bler – men ikke nødvendigvis så mange flere ressurser tilgjenge lig innen kommunal planlegging, sier Randal.

Han forteller om en kommune som stiller forventninger, og om et engasjement uten sidestykke.

– Til den nye kommuneplanen har vi bedt om innspill. Vi har fått over 130. Til sammenligning fikk Drammen med fire ganger flere innbyggere, og som i likhet med oss arbeider med ny kom muneplan, inn mellom 80 og 90 innspill i sin prosess. Interessen er enorm.

Må prioritere næring Randal påpeker at de fleste inn spillene dreier seg om nye area ler til boligbygging, men uten å skuffe noen, sier han at adminis trasjonen mener det er viktigst å prioritere næringsutvikling i

denne kommuneplanrevisjonen. – Da en for eksempel plan la utviklingen av Hanekleiva

KOMMUNEPLANLEGGER: i Holmestrand Håkon Randal

foran ny kommuneplan

Næringspark i tidligere kommu neplanarbeid tilbake i 2014, sør get man for at omtrentlig 450 dekar næringsareal ble tilgjenge lig for utvikling. Dette var kalku lert til å dekke fremtidig behov opp til flere tiår fremover. Arealet ble allerede fylt opp for et par år siden, og næringsparken har vokst hele 70-80 utover arealet som ble opprinnelig satt av. Vi ser tydelig at behovet for arealer i Hanekleiva er stort, og i kom muneplanarbeidet har vi mottatt flere innspill på nye næringsa realer fra private forslagsstillere. Det mest omfattende innspillet er på hele 250 dekar. Utviklingen av Hanekleiva betyr mye for det lokale næringslivet i kommunen vår, men næringsparken er også av stor betydning for det regio nale næringslivet i aksen mellom Vestfold i sør til Drammen og Lier i nord, sier Randal, og presiserer

at det også er behov for næringsa realer i andre deler av kommu nen, for eksempel næringsom rådet på Kjeldås i Sande samt Rønneberg i Hof. I kommune planarbeidet er det også kom met innspill på å utvikle den 500 dekar store fengselstomta på Grelland ved E18 Islandskrysset om til et næringsområde. I til legg er store muligheter for videre utvikling av Bentsrud nærings park i Holmestrand.

En pendlerkommune

Med store ambisjoner og en mål setting om større fremtidig sys selsetting i egen kommune, kom mer man ikke utenom fakta som forteller om Holmestrand som en pendlerkommune, med under dekning på arbeidsplasser på cirka 40 prosent.

– Kommunen har per i dag rundt 8000arbeidsplasser, mens

Koordineringsutfordringer står i kø for den nye kommuneplanleggeren

antallet arbeidstakere som er bosatt i kommunen teller cirka 12.800. Dette betyr en underdek ning på om lag 40 prosent. Det er dette tallet vi må gjøre noe med. Og det er derfor det nå er viktig med et videre fokus på nærings utvikling i kommuneplanarbeidet vi nå holder på med, sier Randal.

– Et av primærmålene for den nye kommuneplanen blir derfor å legge til rette for å etablere flere arbeidsplasser innenfor egen

kommunegrense, sier Håkon Randal, som ikke med sikkerhet kan si når den nye planen er ferdigstilt.

– Vi håper å kunne legge den ut på høring tidlig på våren neste år. Ut fra de rundt 130 innspillene som er mottatt, har politikerne bedt om at mellom 50 og 60 av disse foreløpig skal være med videre i prosessen og konsekvensutredes. Hvert inn spill vurderes opp mot en rekke

tema og føringer. På bakgrunn av konsekvensutredningen vil poli tikerne ta en endelig beslutning på hvilke innspill som man fak tisk velger å innarbeide i den nye kommuneplanen. Det er kom pleks materie, spesielt etter sam menslåingen og de ulike lokale forutsetningene i den nye stor kommunen. Men behovet for en ny kommuneplan er overmoden, presiserer kommuneplanlegger Håkon Randal.

EIENDOMSspesial

halvveis til målet

Fra før har de Bøya, Varden og Fyret. I kvartal tre eller fire 2023 kan de legge til Lykta, Lan terna og Klokka i Bryggeparken med 105 nye leiligheter. Det betyr at prosjekt Nordre Jarls berg Brygge er halvferdig med omtrent 600 boenheter.

A. ARNEBERG tekst og foto

Nordre Jarlsberg Brygge er et av de større boligprosjektene på Østlandet. Siste byggetrinnet har fått navnet Bryggeparken. Første byggetrinn består av tre blok ker hvorav to blokker ligger helt ned med sjøen i front og rom mer 64 leiligheter. Hele prosjektet vil bestå av 105 leiligheter når det står ferdig. Av Bryggeparkens totalt 105 leiligheter, gjenstår per i dag 24 usolgte enheter.

– Det sier ganske mye om hvor populært dette boligkomplekset er blitt, sier prosjektsjef for bryg geparken, Stig Rømo i Schage Eiendom.

Mer innhold Han forteller om at det siste byg getrinnet, også vil inkludere mer innhold på brygga.

–Blant annet er det planlagt en

kombinert restaurant og café. Der er vi i dialog med en driver, men dette er ikke landet ennå. Det er satt av to enheter til næringsarea ler, sier han.

Til gjennomføringen av pro sjektet er også lokale krefter enga sjert. Blant annet ved å benytte Drammensbaserte Alento som totalentreprenør og Sandefirmaet Hermansen Maskin som grunne entreprenør.

– Flere selskaper i det lokale næringslivet nyter godt av syner gieffekten ved dette prosjektet, sier han.

I likhet med alle andre byg geprosjekter, har ikke de to siste årene vært de enkleste årene for bygg av slike anlegg.

–Vi har hatt våre hindre her også. Blant annet tilgangen på materialer. Alt eik, mur og fli ser har vært mangelvare. Mye av dette produseres i Russland

og Ukraina, og da forstår man resten. En stund visste vi ikke om vi klarte å skaffe parkett. Men alt har løst seg, forsikrer Stig Rømo.

Mot 1.200 leiligheter

Den strategiske plasseringen ved bryggekanten i Sande, med umid delbar nærhet til E18, og pend leravstand til Drammen og Oslo i nord og Vestfold-byene i sør, har gjort Nordre Jarlsberg Brygge til et attraktivt boligmål for mange østlendinger.

Halvparten av det planlagte kjempekonseptet på 600 leilighe ter står altså klare i 2023. Deretter starter de opp de siste byggetrin nene, som vil bety omtrent 1.200 leiligheter totalt.

– Vi har akkurat restruktu rert organiseringen av prosjek tet, som nå består av et stort og godt team som jobber sammen for å få til vår videre utvikling og visjon for Nordre Jarlsberg Brygge, uttaler utbyggingsdirek tør for Schage Eiendom, Vibeke Warløs Næss.

PS: Mellom Bryggeparken og det som i dag utgjør Utsikten Sameie opparbeides forlengel sen av eksisterende trapp og torg som vil bli et hyggelig samlings punkt for beboere og lokalbe folkning.

GEIR

Siste byggetrinn, Bryggeparken med Lykta, Lanterna og Klokka, står ferdig

2023. ILLUSTRASJON SCHSAGE EIENDOM

T. Sando Bygg i Sande får frem smilet hos boligeiere

Utbygger T. Sando Bygg i Sande bygger nytt, gjerne med skreddersøm. Mens en eier stråler av lykke over nytt hus, er en annen full av lovord etter en rehabilitering. – Det er in i tiden med rehabilitering og etterisolering nå, så det gjør vi mye av, sier daglig leder Mats Breda i T. Sando Bygg.

Marte Fjelnseth Hempel og mannen Joakim Fjelnseth Hempel, flyttet inn i det de kaller drømmeboligen fra utbygger T. Sando i mars i år, i Gallebergveien litt nord for Sande sentrum.

– Dette er absolutt drømmeboligen. Husets form og plassering på tomta var bestemt på forhånd, så der var det mest fargen vi kunne påvirke. Huset selv var i sveitserhus-stil, som vi likte godt, men vi kunne være med å bestemme mer på inn siden, sier Marte Fjelnseth Hempel.

Egne innspill

Blant annet var valg av farger og gulv noe de var med på å bestemme. Men de drop pet også noen vegger, pluss at de kunne velge innredning for kjøkken og bad.

– Det var satt av beløp på forhånd for kjøkken og bad, og vi kunne gjøre omtrent hva vi ville, der det som gikk utover fast satt budsjett måtte betales ekstra, sier Fjelnseth Hempel.

Og det meste var på plass da de overtok i mars, bortsett fra tomten ute, noe som skyldes at vinteren akkurat var over.

Visste hva de drev med – Dette var vi klar over hele veien, og T. Sando tok tak i dette med en gang tælen gikk. Ellers var alt ferdig da vi flyttet inn. Og det var god timing, for vi hadde en familieforøkning i juni, og da var vi jo allerede godt på plass, sier Fjelnseth Hempel, som er veldig fornøyd med servi cen og kvaliteten på arbeidet fra T. Sando. – De var veldig enkle å forholde seg til og visste hva de drev med, så det har absolutt vært en god opplevelse å kjøpe nytt hus gjennom dem, sier Fjelnseth Hempel.

Denne attesten fra familien Fjelnseth Hempel stemmer godt overens med attesten fra Nils og Line Schumacher, som har fått hjelp hjemme hos seg i Grønsandkleiva med rehabilitering og til bygg av T. Sando. De har fått bygget en hel etasje på eksisterende bolig.

Har ikke angret

– Vi hadde vært i tenkeboksen om å bygge på vår bolig en stund, og tok kontakt med ulike firma for vurdering av prosjektet.

T.Sando Bygg svarte raskt på henvendel sen og førsteinntrykket ved første møte var veldig godt. Vi synes også det er viktig å støtte opp om lokale bedrifter, så sam let gjorde dette at vi valgte å engasjere T.Sando Bygg til prosjektet vårt, sier Nils Schumacher.

Ifølge ham har de ikke angret en eneste dag, og de påpeker at byggeleder, tømrere og andre samarbeidspartnere har vært ryddige i kommunikasjonen, og rett og slett en supertrivelig gjeng.

Anbefaler til alle

– Vi har bodd i prosjektet under hele byg geperioden, og det at de har vært respekt fulle, omgjengelige og enkle å samarbeide med har gjort utfordringene med å bo på en byggeplass i et halvt år svært overkom melig. Jobben har blitt utført til største tilfredshet, og resultatet har innfridd alle våre forventninger, sier Nils Schumacher.

– Vi har, og kommer til å fortsette med, å anbefale T. Sando bygg, til alle som har planer om å gå i gang med små eller store prosjekter, legger han til.

Gir stolthet

Daglig leder Mats Breda i T. Sando Bygg er godt fornøyd med å få såpass med lovord av kundene.

– Det er alltid like hyggelig med for nøyde kunder når vi har bygget et hus,

særlig når det er gjort på skreddersøm fra eierne. Når eierne er svært fornøyde med det vi har gjort, og når resultatet blir så bra, gir det en stolthet i hele organisasjo nen vår, sier daglig leder Mats Breda i T. Sando Bygg.

Men det det er ikke bare privatperso ner selskapet leverer tjenester for. Også oppdrag med næringseiendommer tar de på seg, som lageret til ASKO Oslofjord har i Hanekleiva, hvor de har vært med på en del av byggearbeidet.

Løser det meste – Vi har jobbet med en rekke ulike pro sjekter for et bredt spekter av kunder, og vi strekker oss langt for at alle kunder skal bli fornøyde, sier Breda.

Selskapet utfører oppdrag fra Lier i nord til Horten i sør, men tar også snek keroppdrag utenfor dette området.

– Vår målsetting er å være en lokal byggmesterbedrift, som kan hjelpe våre kunder med alt innenfor vårt fag, sier han, og legger til at de kan løse de fleste typer prosjekter.

Fakta 4

■ T. Sando Bygg AS ble startet i Sande i Vestfold av Trond Sando i 2008

■ Selskapet har 18 ansatte, som i hovedsak består av lokale tømrere, byggmestere og lærlinger

■ Som medlem av Mesterhus siden 2015 er Sande-selskapet en del av landets største utbyggere og dermed tilgang til mange spennende husty per, som kan tilpasses nær sagt alle ønsker og behov

■ Bygger nye eneboliger, leiligheter, rekkehus og hytter, både i prosjek ter, «ferdighus» eller skreddersøm på tomt for kunde. Vi kan ta hele prosjekter fra A til Å

■ Tar på seg store og små prosjekt oppdrag som tilbygg, rehabilitering, garasjer og søknadsprosess.

DRØMMEBOLIG: Marte Fjelnseth Hempel (t.h) flyttet inn i det hun kaller drømmeboligen sammen med mannen Joakim Fjelnseth Hempel, og bare lovord å komme med overfor T. Sando Byggs daglig leder Mats Breda (t.v). Foto: T. Sando Bygg

TILPASSET: T. Sando Bygg AS bygger det kunden ønsker seg, men har vært medlem av Mesterhus-kjeden siden 2015, noe som har åpnet for mange ulike boliger - skreddersydd til kunde.

TRIVSEL: Familien Fjelnseth Hempel syntes det at bygget var i sveitser-stil var et veldig godt utgangspunkt for å gjøre bygget til et sted de alle ville trives.

Sparer 4,3 millioner urban utbygging

Bane NOR Eiendom planlegger 70 bolig- og næringsprosjekter, nær togstasjoner, i norske byer og tettsteder. Det vil spare kommunene for 4,3 millioner tonn CO2 fordelt på transport, natur og matjord.

De neste tiårene skal det byg ges ut tusenvis av nye boliger og arbeidsplasser i sentrum av norske byer og tettsteder. Det vil føre til at flere bor og jobber i sentrumsområder og nær en togstasjon.

Målet med fortettingen er å styrke kollektivtrafikken og redusere bilkjøring, noe som sparer folk og naturen for kli magassutslipp. I tillegg er toget energieffektivt og fører ikke til

farlige utslipp av svevestøv eller mikroplast, som vi får fra veitra fikken.

– Dette er like viktig i små tett steder som i storbyen. Poenget er å bygge riktig når det først skal bygges nytt. Våre prosjek ter er spredt over store deler av landet og skal bidra til en god, samfunnsnyttig og klimavennlig utvikling, sier Jon-Erik Lunøe, administrerende direktør i Bane NOR Eiendom.

Byer/Kommuner

Flere sentrale leiligheter

Basert på nye utregninger fra Bane NOR Eiendom vil fortetting rundt knutepunkt for kollektiv trafikken ha stor effekt. Når de 70 bolig- og næringsprosjektene står ferdig, vil det gi følgende bespa relser for klimaet:

3,3 millioner tonn CO2 mindre, sammenlignet med utbygging i usentrale områder innen samme

kommune. Når flere bor ved en sentrumsnær jernbanestasjon, reiser flere kollektivt. I tillegg går og sykler flere til matbutikken og andre forretninger, når de skal hente barna på skolen eller i bar nehagen, til restauranter, caféer, og kulturtilbud. Kort sagt: flere dropper bilen på flere turer i hver dagen.

Bane NOR Eiendom er en av lan dets største eiendomsaktører. Målet er å styrke togtrafikken gjennom eiendomsutvikling rundt stasjonene. Overskuddet fra virksomheten går til staten, ved Finansdepartementet.

Vi bygger og planlegger totalt 70 utbyggingsprosjekter, med hele 26 000 nye boliger og rundt 1,4 millioner kvadrat meter næringsareal. Dette skal bli nye boliger og

arbeidsplasser nær togstasjo nene i byer og tettsteder. Det vil spare oss for store klimagass utslipp, ifølge utregninger fra Bane NOR Eiendom (BNE).

I tillegg gir det en økonomisk gevinst for samfunnet på 11 mil liarder kroner , viser tall basert på en ny utregningsmetode fra Samfunnsøkonomisk analyse AS. Metoden er beskrevet i rap porten «Lokaliseringsgevinst ved å bygge i knutepunkter».

En million tonn CO2 mindre på grunn av arealbruk. Det skjer når nye leiligheter kommer i allerede utbygde sentrumsområder. Det fører til en klimavennlig fortet ting, i motsetning til når det byg ges i utkanten av byene, der nye hus tar natur og matjord. Særlig skog og myr binder og holder på store mengder CO2. Denne kli magassen slippes ut når natu ren erstattes av bygninger. Vi har ikke tatt med i regnestykket at nye boliger i ubebygde områder også bringer med seg veier, par keringsplasser, hager og felles områder.

Bevarer matproduksjon og artsmangfold

Bane NOR Eiendom skal bidra til at flere reiser kollektivt i hver

dagen, ved å drive bærekraftig byutvikling nær togstasjonene. Overskuddet fra jernbanens eien domsselskap går til staten.

– Vi ønsker å bygge slik at mange mennesker bor, jobber og handler samme sted – nær et knutepunkt for kollektivtrafikk. Da vil flere gå, sykle og reise med tog og buss, istedenfor å kjøre bil, sier Jon-Erik Lunøe, i Bane NOR Eiendom.

Han understreker at flere boli ger i allerede utbygde sentrums områder betyr at vi også sparer matjord og natur, i utkanten av tettstedene.

– Det er viktig at vi har mat produksjon i Norge, og at vi unn går nedbygging av natur for å bevare dyreliv og artsmangfold, sier Lunøe.

JON-ERIK LUNØE: administrerende direktør i Bane NOR. Foto Aksel Jermstad, Bane NOR

millioner tonn CO2 på

Fakta 4

Eksempler på fortetting:

Barcode ligger rett ved Oslo S. Området består av 12.500 arbeidsplasser og mange boli ger, men få parkeringsplasser.

Her står jernbane, T-bane, buss, trikk, sykkel og gange for mes teparten av trafikken i området.

Det sparer byen for godt over 22.000 bilturer dag lig, viser utregninger fra Transportøkonomisk institutt (TØI).

Hadde Barcode ligget et sted med normal parkeringsdek ning, ville de parkerte bilene fylt et område tilsvarende 55 fotballbaner.

Nå sparer fortettingen rundt Oslo S. oss årlig for CO2 tilsva rende 50 000 flyreiser mellom Oslo og Bergen.

I årene som kommer skal Bane NOR Eiendom bygge

ut 1000 nye arbeidsplasser og 400 boliger nær den nye togstasjonen i Ski. Utregninger viser at det betyr følgende for beboere i Ski kommune: Folk som jobber nær stasjo nen vil redusere bilkjøringen med 25 prosent. Beboere sen tralt i Ski vil reise mer kollektivt og dermed redusere bilbruken til jobb med rundt 15 prosent (TØI).

Vi sparer 23 600 tonn CO2utslipp fordi den nye bygnings massen plasseres inn i Ski sen trum, i stedet for å erstatte ver difull matjord, natur eller skog – som binder klimagasser (BNE).

Samtidig vil en fortetting i sentrum føre til færre bilturer innad i kommunen. Totalt vil det spare Ski for 11 millioner kjørte kilometer med bil (BNE).

Fakta 4

Utregninger i denne saken

Bane NOR Eiendom sine utvi klingsprosjekter ved knute punkt utgjør kun en del av fortettingen som skal skje de neste tiårene i norske byer og tettsteder. Det er mange som utvikler lignende prosjekter i sentrum av byer med god tog forbindelse. CO2-besparelsen av all fortetting ved knute punkt vil være et tresifret tall i millioner tonn. Så vil det være et større og mer komplisert regnestykke å tallfeste CO2forbruk fra bygging og bruk av bygningene (energi, material bruk, etc.), og trekke dette fra besparelsen ved fortetting.

Våre beregninger baserer seg på CO2 ved nordisk ener gimiks og tar utgangspunkt i et knutepunkt av gjennomsnitts størrelse. Bane NOR Eiendom (BNE) og Sintef utvikler nå en generisk metode for å kunne beregne CO2-besparelser ved fortetting på et spesifikt sted, dette slik at tall for hvert enkelt sted kan tas fram. Dermed vil man kunne beregne besparel sene i porteføljen mer nøyak tig.

Vi har her beregnet CO2besparelser innen to kate gorier: reisevaner/transport og arealbruksendringer. CO2-besparelser fra reise vaner/transport er basert på Klimagassregnskap for trans port for Bane NORs prosjekter i Paradis, Stavanger, gjennom ført av COWI (2019). Utslipp fra transport i driftsfasen for pro sjektene er sammenstilt med tilsvarende utviklingsvolum i en referansesituasjon (vektet snitt av andre lokaliteter nært Stavanger). Tallene er basert på Reisevaneundersøkelsen (RVU), Oneclick LCA og tidlige re prosjekter i regi av SWECO og skal gjenspeile effekten av å bygge sentralt med god tilgang på kollektivtransport. Beregnede besparelser er

basert på 60 års drift. Endring av utslipp som følger av over gang til elektriske kjøretøy er regnet inn. For å kunne bruke disse tallene på andre pro sjekter er de totale beregnede besparelsene for Paradis divi dert med utbyggingsvolum Næring og Bolig og så ganget opp med planlagt volum på andre prosjekter. I og med at effekten er beregnet spesifikt for Paradis vil det være mindre presise resultater for prosjek ter som skiller seg i større grad fra prosjektene på Paradis. Effekten overvurderes typisk for mindre sentrale prosjekter på mindre steder og undervur deres typisk for mer sentrale prosjekter på større steder.

Beregningene for areal bruksendringer er basert på Miljødirektoratets metode og følgende forutsetninger:

■ Dersom vårt prosjekt ikke bygges, vil tilsva rende antall boliger bygges som eneboliger.

■ Vi antar at våre prosjek ter er leiligheter med 200 prosent utnyttelse av grunnarealet (tom ten).

■ Vi antar at eneboliger har 25 prosent utnyt telse av grunnarealet (tomten).

■ Disse eneboligene vil bygges på "ikke bebygd areal", altså ta natur eller dyrka mark.

■ Miljødirektoratets data grunnlag gir mulighet for å velge kommune og type areal. Det er her brukt en snittverdi av ulike typer areal som endres (skog, beite og vann/myr).

■ Når våre leiligheter byg ges, er effekten at ene boligene ikke bygges.

PÅ EN STRANDTOMT: rett nord for hovedinngangen til Holmestrand stasjon, planlegges det 70 nye leiligheter. Illustrasjon: 3D Estate

FJORDBYEN LIER OG DRAMMEN: er bærekraftig byutvikling som dimensjoneres for 20.000 arbeids plasser og 10.000 boliger. Illustrasjon Link Arkitektur.

Slik blir Bryggeparken

Bryggeparken blir seks bygg med til sammen 105 leiligheter. Fire blokker er allerede lagt ut for salg, men det er fort satt flere flotte leiligheter igjen. Dette blir siste mulighet for å kjøpe leilighet med første rekke mot sjøen. Du som kjøper leilighet i Bryggeparken får automatisk rett til å kjøpe båtplass på utstikkerne foran bebyggelsen.

Bryggeparken

Alle leilighetene får gode ute- plasser,

balkonger, markterrasser eller tak terrasser. De fleste får en fantastisk utsikt mot sjøen, skjærgården, småbåthavna og kveldssolen. Det blir kjellerparkering med heis til leilighetsplan med mulighet for ladeløsning for el-biler, og området rundt husene blir fullstendig bilfritt.

I Bryggeparken legges det til rette for en felles gjesteleilighet, som kan benyttes av beboere i dette sameiet.

Her blir det en god blanding av to-, treog fireroms leiligheter. Prisene er fra 3 009 500 kroner. Størrelsene varierer

fra den minste leiligheten på 45, 3 kva dratmeter bruksareal, til den største på 153,9 kvadratmeter bruksareal.

Sentralt nok. Til paradis å være. Kort vei til E-18. Toget går fra Sande sta sjon. Nærmeste fly-plass er Torp Sande fjord 45 minutter. Til Drammen med bil 18 minutter, til Oslo med tog 49 minutter. I tillegg finner du egen badestrand, barne hage, skole og dagligvarebutikk noen få hundre meter fra boligen din.

Mer info på njb.no

LANTERNA

VARDEN

BØYA

FYRET

Elektro 1 Sande AS satser på solenergi

Fornybar, klimavennlig og lavere kostnader – både de ansatte hos Elektro 1 Sande AS og resten av det norske markedet opplever en voldsom interesse for lokal fornybar energi i form av solceller.

Dette henger i stor grad sammen med de økte energikostnadene på bakgrunn av et tettere energisamarbeid med resten av Europa.

Foruten de økonomiske aspektene ved solenergi, velger man også en fornybar og klimavennlig energikilde. Her på Sør- og Østlandet har vi faktisk solinnstråling på linje med sentrale områder i Tyskland, noe som kan gi oss en produksjon på 700 til 1000 kWh per kvadratmeter per år, sier Sando.

Solcelleanlegg for næringslivet og private

Det er i utgangspunktet ikke noen forskjell på solcelleanlegg. De består i hovedsak av samme komponenter, men i forskjellig skala. Dersom man er knyttet til det elek triske nettet kan strømmen man ikke får brukt selv selges tilbake til strømleveran dør, man kan også installere batteribank for lagring av den.

Vi har løsninger og erfaringer med de fleste taktyper man finner, enten det er større flate tak til et næringsbygg eller min

dre steinbelagte boligtak. Vi er opptatt av å levere det kunden ønsker og har behov for, samtidig som vi veileder for å kartlegge hva det faktiske behovet er. Kort fortalt kan vi si at jo større et solcelleanlegg er, jo mer lønnsomt er det å ta investeringen, samt at det påvirker tilbakebetalingstiden, sier han.

Ingen bygg er like og det samme gjel der for tak. Viktige elementer man må vurdere ved installasjon av solcelleanlegg er tilstanden på taket og belastningen av et anlegg rent byggeteknisk, blant annet snø- og vindlast.

Med alle hensyn man må ta når det kommer til installasjon av solcelleanlegg på tak, er det behagelig å vite at vi har snekkere, taktekkere og blikkenslagere vi har god kjennskap til og samarbeid med. Dette gjør at vi kan levere en komplett pakke, sier han.

Elektro 1 Sande AS er framoverlent og sultene på kunnskap, de har en stor inter esse for faget og trives godt med å kunne jobbe med solenergi.

Vi kommer gjerne på uforpliktende

befaringer og utarbeider løsningsforslag og priser, sier han.

Off-grid anlegg – frittstående anlegg

Ikke alle er tilknyttet det elektriske nettet, slik som en del hytter og andre bygg.

Skulle man ønske solcelleanlegg på en slik plass finnes det løsninger for dette i form av kombinasjon med batteribank, og igjen generator dersom det skulle være behov, forteller han.

Støtteordninger

Hos Enova kan man søke om støtte når man har fått installert solcelleanlegg på bolig eller fritidseiendom. Det er da viktig at man har valgt en kompetent leverandør slik at man kan oppfylle de kriteriene Enova setter.

Dette er et fint insentiv for dem som vurderer å sette opp et solcelleanlegg hjemme eller på hytta. Det finnes også andre fornuftige støttemuligheter her, som for eksempel smart strømstyring av boliger som vi også driver med, avslutter Sando.

Installatør Erik Loktu t.v og saksbehander Patrick Sando satser på solcelleenergi til både næringsliv og private.

Vil årlig spare fem millioner kilowattimer i Vestfold

I dag mangler Vestfoldbanen strøm i rushtida, når det går flest togavganger. Nå bygges Sande omformerstasjon, som fra 2025 både vil sørge for masse grønn kraft og samtidig spare energi.

Hvordan henger det på greip? spør du kanskje. Saken er at all energi som brukes til jernbanen kommer fra norsk vannkraft. Dagens omformerstasjoner får imidlertid ikke levert nok strøm vest for Oslo til å dekke hele det ønskede forbruket fra de mange utslippsfrie togene i rushtida.

Den nye omformerstasjonen vil gi langt høyere kapasitet, og vil samtidig redusere det energitapet som oppstår i eldre anlegg. Det vil spare samfunnet for fem millio ner klimavennlige kilowatttimer hvert år, noe som tilsvarer det årlige forbruket til omtrent 200 eneboliger.

Vil sikre nok energi

I sommer ble spaden satt i jorda og byg

Fakta 4

Sande omformerstasjon

■ Når bygningen står ferdig i september 2025, vil den ha et grunnareal på cirka 1250 m2.

■ Sande omformerstasjon skal erstatte Skoppum omformer stasjon, Sande transformator stasjon og redusere ytelsen til Asker omformer- og transforma torstasjon.

■ Dette innebærer at roterende omformere vil bli erstattet med kraftelektronikk-omformere, som har bedre virkningsgrad.

■ Siden Asker og Skoppum omfor merstasjon alene står for 11 pro sent av energileveransen til den elektriske jernbanen i Norge, vil en forbedring i virkningsgrad gi en betydelig energibesparelse.

■ Sande omformerstasjon vil kunne redusere energitapet med 5.000 MWh (fem millioner kilowattimer) per år når den set tes i drift, og besparelsen vil øke i takt med mer trafikk.

gingen kunne begynne. Isachsen Anlegg leverer grunnarbeidene, mens Siemens Mobility står for selve omformerstasjonen.

Fra 2025 skal det gi strøm til nytt dob beltspor på Vestfoldbanen som da strekker seg fra Drammen til Tønsberg. Det ferdig stilles samme år, og gi rom for flere tog i timen hver vei. Det fører også til behov for mer energi enn hva dagens anlegg kan levere.

– Med den nye omformerstasjonen erstatter vi strømforsyningen til jernbanen i et område der vi i dag har problemer med kapasiteten. Den nye Sande omfor merstasjon vil sikre tilstrekkelig kapasitet både til dagens trafikk og planlagte øknin ger i trafikk. Slik situasjonen er nå, må Vestfoldbanen kjøre med forsiktig pådrag i rushtiden, forklarer prosjektsjef i Bane NOR, Øyvind Svilosen.

Lurer du på hva en omformerstasjon gjør, og hvilke områder Sande omformer stasjon skal forsyne med strøm? Se fakta boks lenger ned.

Kontrakter for 300 millioner – Vi setter pris på samarbeidet med to aktører som vi kjenner godt fra før. Siemens Mobility er en av svært få aktører som leverer teknologi til slike anlegg. De har levert to andre anlegg allerede, mens ett er i produksjon. Isachsen Anlegg er på sin side en svært dyktig entreprenør på grunnarbeider, med god lokalkunnskap i denne regionen, sier Øyvind Svilosen, som er Bane NORs prosjektsjef for byggingen av omformerstasjonen.

Kontraktsummene er henholdsvis 25,5 millioner kroner for Isachsen anlegg, og oppunder 279 millioner kroner for totalen treprisen til Siemens Mobility.

Truls Andersen, leder for strømforsy ning i Siemens Mobility, takker for tilliten, og ser fram til å bygge landets hittil største omformerstasjon.

– Med vår moderne teknologi gir den et minimalt energitap, som bidrar til mer jernbane for pengene. Sammen med Bane NOR gleder vi oss nå til å sette i gang med detaljprosjekteringen, og senere byggingen

av Sande omformerstasjon, sier Andersen. Rustes for jernbanevekst Siemens Mobility skal bygge selve omfor merstasjonen og levere alle tekniske instal lasjoner som må til for å produsere strøm til togene på denne strekningen Drammen - Tønsberg.

– Siemens vil levere det siste innen kraftelektronikk-omformere, slik at vi er godt rustet for fremtidige kapasitetsløft på jernbanen, sier Bane NORs prosjektsjef.

Dette innebærer blant annet å etablere et teknisk bygg som inneholder koblings anlegg, transformatorer, omformerutstyr, filteranlegg og kontrollanlegg for å styre omformeren.

Stasjoneringssted for flere Anlegget blir også stasjoneringssted for Energi sine ansatte i området, og bli en vik tig stasjon med hensyn til å drifte de andre anleggene Bane NOR Energi har i regionen.

De ansatte her har ansvaret for omfor merstasjonene i Asker, Lunner, Nordagutu, Skoppum, Solum i Larvik og Rombak på Ofotbanen. I tillegg har de ansvaret for Drammen og Hokksund koblingshus.

Isachsen – godt i gang Isachsen Anlegg skal opparbeide adkomstvei og tomt til omformerstasjo nen. Selskapet er godt i gang med graving og etablering av møteplasser langs til komstveien, og skal i tillegg sprenge, legge kabler, sørge for overvannssystemer, samt asfaltering av vei.

Etter planen vil denne delen av arbeidet bli ferdigstilt sommeren 2023.

– Vi er glade for å få Isachsen Anlegg

med på enda et byggeprosjekt her i regio nen, sier Svilosen.

Han legger til at det er første gang Energi-avdelingen i Bane NOR inngår sam arbeid med entreprenøren, som ellers har hatt store leveranser til Bane NORs utbyg gingsprosjekt i Drammen.

SLIK: vil den nye omfoprmerstasjonen fun gere. GRAFIKK: BANE NOR

– DEN NYE SANDE OMFORMERSTASJON: vil sikre tilstrekkelig kapasitet både til dagens trafikk og planlagte økninger i trafikk. Slik situasjonen er nå, må Vestfoldbanen kjøre med forsiktig pådrag i rushtiden, forklarer prosjektsjef i Bane NOR, Øyvind Svilosen (innfelt). FOTO: MARIANNE HENRIKSEN

DEN NYE: omformerstasjonen i Sande. ILLUSTRASJON

Holmestrand: En kommune i medvind og vekst

– I 2021 hadde Holmestrand kommune høyere befolkningsvekst enn Drammen i rene tall, og det sier en del, sier nærings sjef Arve Magne Vannebo i Holmestrand kommune.

Medvinden Holmestrand kommune nå opplever skyldes både ytre utvikling, men også beslutninger kommunen har gjort selv.

Viktige Hanekleiva

– Å bygge ut Hanekleiva som næringsareal er det viktigste politiske vedtaket som er fattet i min generasjon, sier ord fører Elin Gran Weggesrud i Holmestrand kommune.

– Og den er ikke bare viktig for Holmestrand kommune, dette er også viktig for hele regionen. Jeg ønsker at Drammensregionen og Vestfoldsamfunnet skal bli et skikkelig tyngdepunkt og den foretrukne aksen ut av Oslo for både næringsliv og for nye innbyggere. Det kre ver bevisst planlegging og jobbing og jeg opplever at vi er godt i gang med dette hos oss, legger hun til.

Medvinden kommer av at næringslivet opplever at det er «fullt» i Oslo og Drammen, særlig for plassintensive virk somheter med for eksempel store lagre.

Fornøyd næringsforening

– Det gjør Holmestrand svært attraktivt, fordi vi har arealer for etablering, vi ligger en time fra Oslo, med Drammen på halv veien, og vi har fjorden rett utenfor stue vinduet. Der er det fergeforbindelse til den andre siden av Oslofjorden, og der er fjord veien til resten av verden, slår næringssjef Vannebo fast.

Daglig leder av Holmestrand Næringsforening, Line Mobråthen Rygh, er svært for nøyd med måten kommunens øverste hold håndterer og legger til rette for at aktører i næringslivet både får etablere seg raskt og at de trives etter etablering.

Legger til rette

– Vi kan jo se at kommunene rundt oss mister næringsaktører, fordi det ikke er lagt opp til vekst. Det er etterspørsel etter tomter, og det er en situasjon som det er viktig at vi tar med oss, sier Mobråthen Rygh.

– Dette handler om å legge til rette for ulike bransjer. Et eksempel er Sande videregående skole hvor det gjennom et samarbeid med næringslivet er etablert en transportlinje. Det hadde vi ikke fått til om vi ikke samarbeidet, legger hun til.

Næringssjef Vannebo påpeker at når det kommer aktører som snuser på etablering i vår kommune, eller det er spørsmål som gjelder næringslivet, så er samarbeid avgjørende. Vi er helt avhengige av at kommunen og næringslivet jobber tett sammen for å lykke med å legge til rette for nye og etablerte næringsaktører.

Supergaselle

Både han og de andre har flere eksempler

på nyetablerte bedrifter som raskt har fått vind i seilene fordi det også er et godt samarbeid bedriftene imellom. Et slikt eksempel er Plukkselv.no, en nettbutikk med et stort vareutvalg innenfor hage, planter og natur. De nyter godt av at logistikkjempen Ramberg har etablert seg i Hanekleiva i Sande, som de samarbeider med.

– Plukkselv.no er en supergaselle som økte omsetningen nær 50 prosent fra 2020 til 2021. De bruker Rambergs lager, og det de gjør der oppe er så effektivt at slike som Plukkselv.no kommer hit og etablerer seg, sier Vannebo.

De trekker også frem et selskap fra

Stavanger som leverer containere med nødstrøm, som trenger store arealer.

Plass til flest mulig

– De har sett over hele Norge, og vil hit til Holmestrand. Da må vi hive oss rundt og finne plass, sier Vannebo.

– Dette er det allerede tatt høyde for i den nye arealplanen vår, og det er bra. Denne bedriften skal fort opp i volum, og det er ikke alle steder det er gjort i en fei gjøre om på et næringsområde, skyter ord fører Weggesrud inn.

Hun trekker samtidig frem at de akkurat nå jobber med nettopp arealplanen for

kommunen, og at det er det viktigste arbei det de for tiden driver med for fremtiden.

Ikke liggende i skuffen

– For både næringsliv, næringsforeningen og kommunen er det viktigste at vi jobber sammen. Kommunen må ta en offensiv rolle for å få fart på næringslivet, og det må jeg si at vi får til sier Weggesrud.

Hun sier hele målsetningen er at de skal klare å ta unna den veksten de kan få, og at det samtidig skjer på en bærekraftig måte.

– Det er veldig lite av planverket her som blir liggende i en skuff, avslutter Weggesrud.

Holmestrand kommune har havnet i en medvind mange kommuner bare kan drømme om. Bedrifter hamrer på dørene og vil etablere seg, og med det kommer også befolkningsøkning og økte skatteinntekter.

Protect

vakthold & Sikkerhet:

Fakta 4

Protect Vakthold & Sikkerhet AS et offentlig godkjent vaktselskap med hovedkontor i Sande

Avdelingskontorer i Drammen, Oslo og Møre og Romsdal

Tjenester: Arrangementssikkerhet, Uteliv, Stasjonærvakthold, Alarm og overvåk ning, Ledsagertjenester, Medic (medi sinsk utstyr og førstehjelpskompetanse), Utstyrsleie, Privatrettslig parkering

Skjøt gullfuglen, fortsetter å satse lokalt

– Vi har kommet til et lite veiskille nå, hvor vi har vokst på store avtaler flere steder i landet. Vi ser likevel at vi fortsatt ønsker å være den lokale sikkerhetsleverandø rene som vi alltid har vært, sier operativ leder Therese Eriksen i Protect Vakthold & Sikkerhet Sande.

– Vi er den eneste sikkerhetsaktøren i Norge som har vektere stasjonert lokalt i Sande og Holmestrand. Det betyr at vi har veldig kort responstid, legger hun til.

Faglig tyngde

I februar i år ble det kjent at Sandeselskapet fikk kontrakt med å levere sikkerhet i publikumsområdene i det nye Nasjonalmuseet i Oslo. Kontrakten er på ca 70 millioner kroner i året, og ble vunnet i konkurranse med to andre vekterselskaper. Selv om de ikke var

billigst, vant de likevel – rett og slett på faglig kvalitet.

– Når vi har vekst og litt ekstra vind i seilene er det fint å kunne omsette det til å bidra til at flere skal kunne opp leve at vi er til stede lokalt, slik at vi kan utvide med alarm, overvåkning og vektertjenester i nærmiljøet, legger hun til. Vi leverer i dag alarm, overvåkning og vektertjenester til i overkant av 100 kunder i Sande, Holmestrand og Hof. Og ønsker å fortsette å utvikle oss på dette området.

Sikrer gjenstander

Hovedoppgaven på Nasjonalmuseet er å bidra til at besøkende til museet har en hyggelig opplevelse.

– Det ene er en trygg opplevelse for alle som kommer til Nasjonalmuseet, men

vi skal også sørge for at alle gjenstander i publikumsområdene fortsatt er der, og er i samme tilstand når museet stenger på ettermiddagen som de var da museet åpnet, sier Eriksen.

Også private Selv om de har den store kunden i Oslo, har de også store lokale kontrakter som i det nokså nye lageret til Asko i Hanekleiva, hvor de leverer vektertjenester. Noe de har gjort fra første spadetak på tomten i 2018.

– Vi driver ikke bare med tjenester for næringslivet. Vi har også alarm, overvåk ning og vektertjenester for privatboliger, sier Eriksen.

Selskapet ble startet av daglig leder Petter Nilsen, og fordi selskapet består av Sande-folk, ønsker de holde et solid fot feste lokalt.

Lokalkompetanse

– Petter, som startet Protect, er født og oppvokst i Sande, og administrasjonen består av Sande-folk. Dermed har vi god kjennskap til lokalsamfunnet. Det at vi fortsatt bor her og har kontorene våre her mener vi er positivt for å kunne være et godt og trygt valg for lokale, både private og næringslivet.

– Ønsker dere flere kunder?

– Ja, vi ønsker nye kunder. Vi ønsker ikke bare å vokse nasjonalt, men også lokalt. Sande, Holmestrand og Hof er vårt nærområde og for oss er det viktig å huske hvor vi kom fra og støtte det lokale. Så vi ønsker oss flere kunder i Sande, Holmestrand og Hof. Både fordi vi vet vi kan tilby en unik sikkerhetstjeneste i lokal miljøet, men også fordi vi ønsker å bygge og trygge arbeidsplasser til beboerne her.

Sande-selskapet Protect Vakthold & Sikkerhet sikret seg kontrakt med nye Nasjonalmuseet, og fikk dermed en solid boost i omsetningen. Men selv om det ga stor aktivitet i Oslo, vil selskapet bevare kontakten med lokalt næringsliv og befolkning.

VEKTER: – Vi driver ikke bare med tjenester for næringslivet. Vi har også alarm, overvåkning og vektertjenester for privatboliger, sier operativ leder

Therese Eriksen i Protect Vakthold & Sikkerhet Sande (t.h), til venster vaktleder Laila. Foto: Protect

På nett. For gode opplevelser.

Med Altibox får du lynrask fiber og underholdningen du vil ha. Velg den tv- og internettpakken som passer akkurat deg, uavhengig av hva naboen velger!

Styret kan enkelt be om et tilbud fra oss, hvis du som beboer spiller det inn.

vikenfiber.no/boligselskap

HELT BAKPÅ

– Hvilken bok har betydd mest for deg profesjonelt?

Leser bøker hele tida – men lite faglitteratur

– Hva gjør du etter jobb? Sysler med lokalpolitikk, trener litt, hund og familie – også liker jeg å benytte meg av tilbudene som finnes i bydelen der jeg bor, Strømsø

– Er du aktiv i idrett? Spiller innebandy med gamle gutter og er banemannskap for Drammen Bandy

– Hvor drar du på ferie? Gjerne sykkelferie forskjellige steder i Europa, også familetreff i Nord Norge

– Sjø eller fjell? Begge deler, men mest i marka

– Ditt yndlingsprogram på TV? Ser så lite på TV som mulig

– Hvilken duppeditt har gjort livet ditt enklere? Airpods er suverent

– Hva ler du av? Morsomme kompiser

– Ditt livsmotto? «Det går bra»

– Favorittmat? Alt hjemmelaget

– Hvilket annet yrke kunne du tenkt deg? Har drømmejobben nå, men kul turbransjen er en artig bransje

Fakta 4

Navn: Arve Vannebo

Tittel/selskap: Næringssjef, Holmestrand kommune

Alder: 55 Bosted: Drammen

Sivilstand: Gift

Korte fakta om selskapet: Ca 2000 ansatte, ca 1,5 MRD