FIBER
29
Fiber i Nord-Norge Bruk av fiberkabel innen telekommunikasjon er en forholdsvis ny teknikk. I NordNorge er det under 20 år siden de første fiberkablene av noen lengde ble lagt ut. Først av Telenor internt i byer mellom telesentraler. Senere som langlinjekabel mellom byer i landsdelen og mot Sør-Norge.
Nordlandsbanen til Bodø, fiberkabler på høyspentlinjer Bodø – Fauske og Harstad – Narvik – Riksgrensen, og en andel av en fiberkabel mellom Fauske og Tromsø som de leier av KraftTele. I tillegg har BaneTele en del fiber bynett i Tromsø, Harstad, Narvik, Bodø og Mo i Rana. Problemet til BaneTele nå var at de hadde behov for en redundant forbindelse, en reservevei, mellom Nord-Norge og SørNorge. I begynnelsen leide de reservekapasitet gjennom Sverige,
det også natur lig å " ta skjeen i egen hånd" og etablere allianser som kunne påta seg en slik utbygging. Oppgaven var å etablere et felles nett for kommunal og fylkeskommunal forvaltning. Nettet skulle være fiberbasert fram til 25 kommunesentra (sentraladministrasjon), 100 grunnskoler, 19 videregående skoler og 19 tannklinikker. I tillegg skulle kommersielle bredbåndsaktører få mulighet for å koble seg til nettet. Et enstemmig fylkesting og alle kommunene i Troms bortsett fra
Bjarkøy ble med i satsingen. Våren 2004 ble Bredbåndsfylket formalisert som et aksjeselskap. Første steg var å samle kommunene og fylkeskommunen på etterspørselssiden. Et stort innkjøpssamarbeid ble skapt. Samarbeidskonstellasjonen gikk ut i EØS-området og fikk inn tilbud på telekom/infrastruktur. Totalt kostet utbyggingen over 200 millioner kroner fram til 2006. I ettertid har Bredbåndsfylket Troms forlenget fiberkabelen sin videre fra Nord-Troms til Alta.
Energiverkene samarbeider På midten av 90-tallet kom så energiverkene på banen. Det er dyrt å sette opp stolper og trekke frem fiberkabel, og energiverkene hadde allerede det viktigste på plass, nemlig stolperekkene. Det ble derfor dannet et aksjeselskap, Enitel AS, med energiverk som eiere, og hvor Troms Kraft var en av initiativtagerne. Enitel skulle utnytte energiverkenes eksisterende infrastruktur til å henge opp fiberkabel på høyspentlinjer. E nergiver kene har også andre for deler på dette omr ådet. Energiver k er vant til linje og kabelar beide. Fiber kabel er småtter i i for hold til det de er vant til å bale med av str ømkabler. I tillegg så har de en god kapitalbase og er vant til å tenke langsiktig. Et energiver k som er vant til å vente 2030 år på at en ny kr aftstasjon skal begynne å gå med over skudd ser ikke det store problemet med å vente 10 år på at en fiber kabelutbygging skal gå i pluss. Et annet energiverksamarbeide ble etablert på slutten av 90-tallet da KraftTele ble dannet. Telenor ønsket å legge en fiberkabel fra Fauske til Hamarøy, og videre over Vestfjorden til Svolvær – Sortland – Harstad – Finsnes og til Tromsø. De hadde ikke nok penger til dette og tilbød noen av de lokale energiverkene å kjøpe seg inn i kabelen. KraftTele AS ble så dannet som et fiberkabel eiendomsselskap med Salten Kraftsamband, Hålogaland Kraft og Troms Kraft som eiere. Etter å ha kjøpt seg inn i kabelen snudde KraftTele seg så rundt og leide sin fiberandel ut til Enitel på langtidskontrakt. Enitel for søkte også å ekspandere ved oppkjøp av andre teleselskaper, blant annet Telias vir ksomhet i Norge. Dette endte høsten 2001 med en av de mest spektakulær e konkur ser som har vær t i Norge. Restene etter Enitel ble over tatt av BaneTele, et datter selskap av J er nbanever ket, som hadde lagt fiber kabel langs alle jernbanelinjene i Norge. I Nord-Norge startet de dermed med en fiberkabel langs
Bredbåndsfylket Troms har vært en viktig pådriver og utbygger for fiberkabel og bredbånd i Troms.
men det ble fort dyrt og dårlig. Løsningen igjen kom fra NordNorske energiselskaper. KystTele AS ble dannet med Salten Kraftsamband, Hålogaland Kraft og senere HelgelandsKraft som eiere. KystTele inngikk leieavtale med BaneTele og bygget en fiberkabel langs kysten fra Trondheim til Narvik, over 1000 km. Kabelen er stort sett lagt ut som sjøkabel, går innom 25 kommuner, og er blant annet innom Rørvik, Brønnøysund, Sandnessjøen, Nesna og Bodø på veien nordover. Selve sjøkabelen ble lagt ut i løpet av to sommermåneder i 2006. Forespørselen på utleggingen ble sendt ut internasjonalt og var verdens største prosjekt av sitt slag på forespørselstidspunktet.
Fiberutbygging i offentlig regi Bredbåndsfylket Troms ble etablert som prosjekt våren 2002. Bakgrunnen for satsingen var at man så at Troms ble hengende etter i utviklingen, både nasjonalt og internasjonalt. I ngen kommer sielle aktører ville bygge ut skikkelig bredbånd til kommunene i Troms, med kapasiteter som er nødvendig i fr amtida. Når man samtidig vet at br edbånd og elektronisk kommunikasjon blir en av de viktigste faktorene for å utvikle en attraktiv region - ble
Polarsirkelkabelen som ble offisielt åpnet av Samferdselsminister Liv Signe Naversete den 6.september 2007 mer enn doblet fiberkapasiteten mellom Nord- og Sør-Norge.
Siv.ing. Roar Eriksen, Hålogaland Kraft AS, har skrevet artikkelen om fiber i Nord Norge
Både teknisk, økonomisk og brukermessig så er dette nok en av de mest vellykkede offentlige bredbåndsatsingene i Norge.
Kampen for fiber i Finmark Det så lenge ut som Finmark ikke ville komme med på fiberutbyggingen i Norge. Den kommersielle interessen for å legge ut fiber til Øst-Finnmark var liten. Riktignok hadde Bredbåndsfylket Troms forlenget sin fiber frem til Alta, og aktiviteten på Snøhvit medførte en videre utbygging til Hammerfest, men så sto det fast. Finmark Fylkeskommune hadde tidlig dannet Bredbånd Finmark som aktivt arbeidet mot politikere og departementer i Oslo uten at dette så ut til å føre til noe. I regi av regjeringen ble det i flere omganger lagt ut midler via HØYKOM og norsk Forskningsråd for å gi tilskudd til bredbåndsutbygging i områder hvor det ikke var kommersielt lønnsomt å bygge ut. Problemet var at disse midlene skulle brukes for å gi bredbånd til sluttkunder og ikke til transportnettet. P olitiker ne i Oslo hadde dessverre problemer med å for stå at det ikke var noe tr anspor tnett i Finmar k som kunne tr anspor ter e de datamengden som en bredbåndsutbygging ville medfør e. I siste søknadsr unde ble imidler tid reglene endret. Som eneste fylke kunne Finmar k også br uke tilskuddsmidler til tr anspor tnettet. Der med løsnet knuten. Ishavslink, som opprinnelig var et bredbåndsamarbeide mellom fire energiverk i VestFinnmark, satte i gang med planleggingen av en indre fiberkabelforbindelse Alta – Kautokeino – Karasjok – Varangerbotn til Kirkenes. Anlegget er et av Norges største sammenhengende fiberanlegg. Fiberkabelen på totalt 342,3 kilometer, ble påbegynt 2. juni 2008 og var ferdig i oktober i år. Som samarbeidspartnere fikk de med seg Nord-Troms Kraftlag og Varangerkraft. Dermed fikk de også en forbindelse frem til Vardø. Telenor ble nå også interessert i dette og la ut en sjøkabelforbindelse langsetter kysten fra Hammerfest – Honningsvåg – Repvåg – Kjøllefjord – Berlevåg – Båtsfjord og til Vardø. Det ble så inngått en bytteavtale mellom Telenor og Ishavslink slik at begge fikk en redundant reserveforbindelse. Selv om det er mange tettsteder og sikker t flere kommuner som ennå ikke har fått fiber, så er i alle fall det overor dnede tr anspor tnettet på plass. Nor dNorge har fått et moderne framtidsrettet bredbånds tr anspor tnett med høy kapasitet. I Roar Eriksen
NæringsRapport Nr. 6-2008 - 29