Nrapp 0801 by NæringsRapport

Petroleumsindustrien vokser i nord Vår oppgave er å få næringslivet til å vokse med

NæringsRapport NR. 1 - 2008

Russlandsfarerne Eiendomsutvikler Jon Martin Berglund fra Bodø er en av stadig flere nordnorske næringsdrivende som nå etablerer avdelinger i et sterkt voksende Murmansk. Vi presenterer flere av Russlandsfarerne i denne utgaven. Side 4, 5

Fjellagring av olje Det nystiftede selskapet Nordoil Caverns AS; som investorer fra Vestlandet, Hammerfest Havnevesen og Hasvik kommune har gått sammen om, satser på bygging av store fjellhaller for lagring av olje på Sørøya. Nils-Roger Simensen leder selskapets arbeid lokalt. Side 29

Laget ny oljelense Rosmari Johnsen viderefører arbeidet som hennes avdøde far, Torstein Johnsen, påbegynte. Han konstruerte en ny type oljelense – som skal fungere bedre under harde værforhold nordpå. Sintef skal gjennomføre en fullskalatest av lensen i løpet av våren. Side 19

Nord-norges næringsblad

ISSN 0801-0625

Kåre Johan Karlstad er selve pionèren for den moderne Pomorhandelen. Karlstad startet handel med daværende Sovjetunionen på slutten av 1970-tallet – og fram til 1998 drev han allsidig og lønnsom handel med russerne. Møt Kåre Johan Karlstad i nærportrettet i denne utgaven av Næringsrapport. Side 20/21

Sveisetekniske tjenester og inspeksjon. Opplæring og sertifisering.

Norwegian Welding Control AS ❘ www.noweco.no ❘ tlf: 99 54 31 90

Samarbeidspartner:

BARENTSSEKRETARIATET

Barentsregionen 15 år:

Fra Kaos til orden Det har gått 15 år siden daværende utenriksminister Thorvald Stoltenberg etablerte Barentsregionen gjennom sin berømte erklæring i Kirkenes den 11. januar 1993. Inspirasjonen til denne temmelige originale regionale ideen lå egentlig i en temmelig langvarig debatt innenfor EU, der begrepet ”Regionenes Europa ” sto sentralt, sammen med spørsmålet om det såkalte subsidiaritetsprinsippet. Det sistnevnte er en konstr uksjon som skulle definere den kortest mulige avstand mellom innbyggere og deres styr ingsor ganer i et stadig voksende eur opeisk fellesskap der mange med rette fr yktet avstanden mellom EU som institusjon og unionens den gang mer enn 400 millioner innbyggere. Innebygd i ideen lå også trans nasjonale regioner, der regionene overskred og visket ut tradisjonelle landegrenser.

måten små, men tilstrekkelige bevilgninger og drev i realiteten sin egen utenrikspolitikk på mikroplan fra Kirkenes. mede vestlige forretningsmodeller. Og vi fikk oppleve at mange gode ideer gikk nedenom, og at utviklingen ville komme til å kreve mye mer av både tid og penger før det kunne bli tale om normale økonomiske relasjoner.

Kritisk fase

Strømlinjeformet: Rune Rafaelsen styrer Barentssekretariatet i dag. I ordnede former. FOTO THOMAS NILSEN

Finnmark i Norge. Senere kom også andre regioner til. Et bærende pr insipp var at r egionen skulle vær e r egionalt styr t så langt dette lot seg gjøre, og alt i oktober i 1993 fikk regionen et sekretar iat i Kir kenes, som det senere har beholdt. Men siden 1999 er dette styr t av de tr e nor dnor ske fylkeskommunene.

Radikal nytenkning

Entusiasme

Det var en debatt som ble fulgt nøye også i Norge, og som inspirerte en av utenriksdepartementets yngre embetsmenn, Sverre Jervell , til radikal nytenkning. En nytenkning som fikk Thorvald Stoltenberg til å invitere sine naboer i først Russland og Finland til et regionalt samarbeide i nord. Sverige kom med i etterkant etter at daværende svensk utenriksminister af Ugglas, personlig ringte Stoltenberg og ba om å få bli med til tross for at Sverige manglet felles grense med Russland. Sverige fikk bli med, og dermed kom regionen til å omfatte Karelen, Arkhangelsk og Murmansk på russisk side, Lappland i Finland, Norrbotten i Sverige, og Nordland, Troms og

Etableringen av Barentsregionen vakte voldsom entusiasme i nordområdene. Dette var i tiden like etter Sovjetstatens fall og rivingen av jernteppet, og behovet for kontakt mellom øst og vest i nordområdene var enormt etter mer enn 85 års reell isolasjon, mellom naboer som historisk hadde hatt en frodig og tett kontakt gjennom århundrer. Dette, kombiner t med at staten, fr a nor sk side viste en uvanlig r aushet hva gjaldt økonomiske muligheter skapte betydelige muligheter. Barentssekretariatet fikk en egen bevilgning på i størrelsesorden rundt 20 millioner kroner årlig, men dette ble spedd på med betydelige bevilgninger og egne

• Rørinstallasjon i bygg/anlegg • Totale tekniske løsninger • Rådgivning • Brannvern/sprinkling • Rehabilitering av anlegg og mindre installasjoner • Serviceavtaler

poster på praktisk talt samtlige av departementenes budsjetter, men særlig Utenriksdepartementet fikk betydelige summer til rådighet for å stimulere til samarbeidet. Det er neppe tvil om at den økonomiske r omsligheten fr a nor sk side også ga den nor ske del av regionen en førende posisjon hva gjaldt initiativ i regio-

Med teft for det mellommenneskelige. Oddrun Pettersen var sekretariatsleder for Barentssamarbeidet i pionertiden, og fikk mye kjeft for sin uformelle saksbehandling.

nen. Det var ikke unatur lig. For Barentsregionen var uten sidestykke i eur opeisk for stand. Ingen steder var kontrastene større mellom et Sovjetisk samfunn i totalt forfall på så å si alle områder på den ene siden, og velordnede nordiske velferdsstater på den andre. I tillegg kom de utfordringene som ble skapt av den omfattende militariseringen som særlig var merkbar på russisk side. Et aldrende kjernekraftverk og enorme mengder kjernefysisk avfall skapte også utfordringer som bare kunne løses gjennom internasjonalt samarbeid. Det er på disse felter de store pengene har gått fra vest til øst.

Med sans for det mellommenneskelige Dreyfushammaren 10, Postboks 344, 8001 Bodø Telefon 75 58 68 00 - Fax 75 58 68 40 - Mob 952 97 120

2 - NæringsRapport Nr. 1-2008

Og hun smurte disse d forbindelsene med etter

Men det ligger på mange måter i ytterkanten av det regionale samarbeidet som etter hvert ble utviklet. I Finnmark var det et enormt

oppdemt behov for en gjenopptagelse av gamle vest-øst forbindelser, og verken Pomortiden eller krigstiden var glemt. O g i Kirkenes lå Barentssekretariatet med penger og velvilje ovenfor det meste av ideer som ble produser t for å gjenåpne gamle og nye for bindelser. Og på pengesekken satt tidligere fiskeriminister Oddrun Pettersen og mer eller mindre styrte en gigantisk revitalisering av gamle naboskapsforhold mellom Nord-Norge og særlig Finnmarks nye forbindelser med Nord-Vest Russland. O g hun smur te disse for bindelsene med etter måten små, men tilstrekkelige bevilgninger og drev i realiteten sin egen utenrikspolitikk på mikroplan fr a Kir kenes. Dette gikk ikke byråkratene i UD hus forbi, tvert i mot, vi vet at de var rasende over sekretariatets tilsynelatende mangel på overordnede målsetninger og uformelle arbeidsstil, men rente hodet i veggen. For Oddrun Pettersen hadde politiske forbindelser direkte til statsminister Gro Harlem Brundtland, som holdt sin hånd over henne, som hun gjorde med opptil flere av sine gamle ministere når de hadde forlatt regjeringene hennes. Der for fikk Oddr un Petter sen dr ive med sitt, og i etter tid er det lettere å se at hun faktisk skjønte noe om behovet for å gjenskape den menneskelige kontakten på mange plan over landegr ensene. Den kontakten som ikke alltid hadde noen nær liggende nyttever di, og ganske sær lig ikke sett fr a Oslo, men som likevel skulle vise seg uhyre ver difull som en langsiktig og tålmodig invester ing i medmenneskelige relasjoner. På dette plan ble det ikke gjort mange feil, men drømmene om en rask og vital økonomisk utvikling i relasjonene innenfor Barentsregionen fikk snart noen skudd for baugen. Det økonomiske samarbeidet støtte etter hvert på uunngåelige vansker når aktører fra sovjettiden støtte sammen med strømlinjefor-

Og etter hvert var også det offentlige Nord-Norge mettet når det gjaldt delegasjonsreiser og banketter. Cowboytiden, som mange kaller perioden frem mot årtusenskiftet tok slutt. F ør st og fremst for di r usserne selv r yddet opp i eget hus og fikk på plass trover dig lovgivning og nye institusjoner. Mye gjenstår for tsatt, men utviklingen mot et langt mer forutsigbar t og velor dnet r ussisk samfunn vir ker betr yggende. Og Barentsregionen overlevde. Men bare så vidt. For fire år siden ble det seriøst drøftet å avvikle hele regionsamarbeidet og å erstatte det med et sterkere og rent tosidig norsk-russisk samarbeid. Som regionssamarbeid på regionalt nivå hadde samarbeidet gjort sitt var det mange som mente, og bevilgningene til samarbeidet ble deretter. Men til slutt fikk Bar entsregionen en ny sjanse, og regjeringen Stoltenberg II var ikke sen om å gjøre br uk av dette r ammever ket i sin Nor domr ådesatsing. Det var nok for nuftig. Samar beidet er tross alt en etabler t r ealitet mens r esten av nordområdesatsingen fortsatt består av temmelig luftige visjoner.

Pedagogisk prosess Om vi hadde visst hva vi gikk til, ville vi ha da ha etablert dette samarbeidet? Det er det ikke lett å svare på. For samarbeidets kanskje viktigste verdi har vært den læringsprosessen alle de fire landene som har deltatt har vært i gjennom, men kanskje mest Norge og Russland. Barenytssamarbeidet har mer enn noe annet vært en pedagogisk prosess. Den har vært langvarig og kostbar, men både tidsforbruk og kostnader har vært til å leve med. Gjennom dette samar beidet er om lag 2800 ulike samar beidspr osjekter blitt finansier t fr a nor sk side og fullfør t. De fleste av dem, og mange av dem har ikke etterlatt seg større spor. Det spiller liten r olle i den stor e sammenhengen. Det er viljen til å satse som betyr mest. Og underveis i prosessen har vi også greid å bygge institusjoner og relasjoner som er så robuste og velutviklede at en retur til gamle dagers isolasjon virker utenkelig. I Finn Bjørnar Hansen

LEDERSIDEN

Troen på monopoler i petroleumsrettet leverandørindustri. Det illustreDet krangles i Nord-Norge. Som aldri før. Det krangrer noe av Harstads dilemma. Byen har i årtier hatt les om universitetsstruktur, og reiselivsorganisering, viktige oljeinstitusjoner, men har i liten grad greid om forsvarslokalisering. Om olje og gassfunn skal å bygge ut selvstendige miljøer ut fra disse. Tvert føres i land eller bøyelastes på åpent hav. Om veier i mot illustrerer byens ordfører byens dilemma på og fiskerier og selvsagt om hvor store de regionale en slående måte i en kronikk i bladet Nordlys ganrevirene, i form av fylkeskommuner skal være. I det ske nylig, der hans eneste konkrete krav er å få et hele tatt er alt som det bør være i denne så særpreavdelingskontor for Petroleumstilsynet til Harstad. gede og ytterst vitale del av fedrelandet. For ut av Gjerne det. Dersom det er der det er mest henkrangelen vokser det beslutninger der noen vinner og siktsmessig å ha det. Det synes vi faktisk Tilsynet noen taper, men der de fleste innordner seg beslutselv bør vite best. Harstads ordfører gjør det imidningene, om enn knurrende. lertid til et politisk spørsmål, som alt annet. ”For Slik har det stort sett vært i vår norske sentralidette er i aller høyeste grad politikk” skriver han i serte stat, der beslutningene fattes med salomonisk nevnte kronikk, der han forlanger lojalitet og lyvisdom i hovedstaden, mens vårt besværlige lokale dighet fra resten av landsdelen for å bevare Harstads politiske liv utfordrer både forvaltningslovgivning og status som oljehovedstad. ytringsfrihet for å påvirke beslutningene. Det er både Det er ganske eiendommelig å lese at Harstads vel og bra. For våre sentrale myndigheter har stort ordfører ikke for lengst har oppdaget at å basere seg sett utvist den klokskap å sørge for å spre godene der på politiske beslutninger alene for å sikre arbeidsdette lot seg gjøre. Derfor har vi mange sykehus, og plasser er temmelig hasardiøst i dagens utrygge vermange høyskoler, der vi sikkert kunne klart oss med den. Da Harstad ble oljehovedstad i Nord-Norge færre og større enheter og vi fortoner oss for våre var det Nordlandskysten som var målet for oljesvenske naboer som en uhørt samling av desentralivirksomheten. I dag er det Barentshavet som er måserte strukturer, som er unødvendig kostbare i drift, let. Med mulig unntak for områder utenfor men som er statens høyst nødvendige bidrag for å Mere utfordringer: I 2006 sa tidligere daglig leder ved Norbase, Vesterålen og Troms, som kan ligge langt frem i opprettholde en slags harmoni i denne delen av lan- Gunnar Ervik, til Harstad Tidende, at han ville at politikerne skulle gi klarsignal det. Å rokke ved dette systemet kan ha blodige poli- til større leteaktivitet utenfor Nordland. Tore Bjørnå som nå er daglig leder må nok tid. Og de administrative og forvaltningsmessige delene av petroleumsvirksomheten vil gjerne ligge tiske omkostninger. Derfor har vi fortsatt 88 kom- minst vente til etter 2010 for at så kan skje. muner og tre fylkeskommuner, alle med komplette leumssektoren nektet å innordne seg statlige vedtak. Vår størpolitiske og byråkratiske strukturer til å betjene en befolkning ste petroleumsinstallasjon er og blir Snøhvit og anleggene ved på 460 000 innbyggere. Hammerfest. Våre viktigste offshore relaterte industrier ligOg vi har revirer. I de eldste tider storgårder med småger på Helgeland. Utdanningsmiljøer og teknologiutvikling konger og høvdinger som hadde sverd og menn og ikke tok finner vi i Tromsø, Bodø og Narvik, og det er Barentshavet det så nøye med formell eiendomsrett. I nyere tid væreiere, og Stokmanfeltet som er utpekt som fremtidige satsingsomsom definerte grensene for innflytelse og økonomisk makt. I råder for norsk oljeindustri i den nære fremtid. Der vil trolig etterkrigstiden overtok staten og bygde industristeder og mobyer i Finnmark spille en hovedrolle i utviklingen. derne fiskevær med enorme mottaksanlegg. Derfor er det neppe noen grunn til å tvile på at Harstads Så kom oljen og på slutten av 1970-tallet ble Harstad utstatus som oljehovedstad i Nord-Norge står overfor store utpekt som administrasjonssted for petroleumsvirksomheten i Godsterminal og ikke oljeterminal: Norbase eller fordringer de kommende årene. Og det er lite trolig at staten Nord, og Sandnessjøen skulle bli industrielt hovedsete for offStagnesterminalen utenfor Harstad ble etablert i 1980 med vil kunne hindre at petroleumsindustrien rett og slett etableshoreindustrien. Det sistnevnte var temmelig mislykket, mens formål å drive forsyningsbase for olje og gassindustrien, og rer seg der den finner at dette er hensiktsmessig. Det er allerHarstad faktisk fikk sitt revir, og har levd godt med det, noen fortsatt er det viktig for selskapet å befeste rollen som regioede klart at Sandnessjøen vil kunne få fornyet vitalitet på tilbakeslag tatt i betraktning. Kort fortalt: Harstad ble av stanens forsyningsbase alternativ ved en fremtidig olje og gass grunn av sin beliggenhet og det samme gjelder Hammerfest. ten i 1976 utpekt som administrasjonssenter for oljevirkaktivitet i nærliggende havområder. At Tromsø åpner et oljekontor peker i grunnen i samme retsomheten i Nord-Norge, og har voktet nøye over dette privining. så nær aktivitetsområdene som mulig. Det samme gjelder legium. Trolig vil Harstad i fremtiden bare kunne regne med å beselvsagt i enda større grad leverandørindustrien. De ser på avMen dessverre har den industrielle utviklingen i petroholde Oljedirektoratet og StatoilHydros boreavdeling samt stand og nærmeste tilgjengelige infrastruktur for sine aktidriftsorganisasjonen for Norne som er noenlunde trygge i viteter. Derfor er Hammerfest en naturlig lokalitet for en Harstad. Resten vil trolig forsvinne. Og heller ikke de nevnTrolig vil Harstad i fremtiden driftsorganisasjon for Goliat. Og Kirkenes kan trygt forberete institusjonene er særlig trygge på noe lengre sikt. For begde seg på mulighetene som skapes når Stokman skal bygges ge er der på grunn av politiske beslutninger, ikke fordi Harstad bare kunne regne med å beholde ut. har spesielle fortrinn som nordnorsk oljehovedstad. Dermed Dersom Harstad skal bevare sin status må byen faktisk skal intet ondt være sagt om Harstad, det er en trivelig by, Oljedirektoratet og StatoilHydros gjøre noe mer enn å satse på politikken som drahjelp. Hvor men det er også et halvt dusin andre nordnorske byer. er satsingen på utdanning? På leverandørindustri? På teknoHva vi mener er at det i det lange løp blir galt og urealisboreavdeling samt driftsorganisalogi? Og de tusen andre mulighetene som åpner seg når tisk å sette sin lit til politiske prosesser og beslutninger alene byråkrater og teknologer klumper seg sammen i et lokalsjonen for Norne. for å vedlikeholde et revir eller et monopol. Av en sysselsetsamfunn? I tingsrapport fra i fjor har Harstad-regionen 66 arbeidsplasser

INNHOLD NR. 1 –2008: Fra kaos til orden . . . . . . . . . . Russlandsfarere viser vei . . . . Murmansk blir sentrum i nord . Flyprisene er uakseptable . . . . NorLense satser i Russland . . . Grensa - fra hinder til bro . . . . Det må bli enklere . . . . . . . . . Som ei ny gjenreisningstid . . . Kimek Offshore til Hammerfest Kirkenesmiljøet er unikt . . . . . Altafirma frakter på Kola . . . . Automasjon imot Russland . . .

. . . . . . . . . . . .

. .2 . .4 . .5 . .6 . .7 . .8 . .9 .10 .11 .12 .13 .14

I front med strandsonevern . . . . . . . . . . . . . . . . . . .15 Shipping-duo på nordoffensiv . . . . . . . . . . . . . .16/17 Kirkenes Base vil komme i gang . . . . . . . . . . . . . . .18 Havøysundfisker skapte ny oljelense . . . . . . . . . . .19 Nærportrettet - Pomor-pioneren . . . . . . . . . . . .20/21 Satser med Lofast i ryggen . . . . . . . . . . . . . . . . . . .22 Brobygger innen forskning . . . . . . . . . . . . . . . . . . .23 Oljesjefen i Alta . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .24 Samarbeid viktigere . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .25 Tre brødre med oljeteft . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .26 Vassmyrmesterskapet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .27 Sareptas krukker . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .28

NæringsRapport ANSVARLIG REDAKTØR: Leiv Berg

Fjelllagring olje på Sørøya . . . . . . . . . . . . . . . . . . .29 Invanorjournal . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .30/31/32 Invanorkommentar . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .33 Satser stort i Vest-Finnmark . . . . . . . . . . . . .34/35/36 Hva vet vi om han Shtokman? . . . . . . . . . . . . . . . .37 Bodø Panorama . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .38/39 Havmusolje mot psoriasis . . . . . . . . . . . . . . . . .40/41 Gammelt nytt i ny innpakning . . . . . . . . . . . . . . . .42 Mellom drama og farse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .43 Davids kamp mot Goliat . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .44

Utgiver: NæringsRapport, Grønnegt. 32, 4. etg., postboks 1166, 9262 Tromsø – Tlf.: 77 75 31 00 Fax : 77 68 65 30 E-mail: post@nrapp.no

Markedskonsulenter: Åsmund Bjørn, asmund@nrapp.no, Erling Antonsen, erling@nrapp.no Journalister: Finn Bjørnar Hansen, finnbh@frisurf.no, Geir Johansen, geir@nrapp.no, Odd Magne Johansen Sideproduksjon: BokstavHuset AS Trykk: Harstad Tidende Internet: www.nrapp.no Annonse-/abonnementshenvendelser: Tlf.: 77 75 31 00. Abonnementspris kr. 500,- pr. år

NæringsRapport Nr. 1-2008 - 3

RUSSLANDSFARERNE

Flere nordnorske bedrifter med avdelinger i Murmansk:

Russlandsfarere viser vei -Jeg anser mulighetene i området for å være enorme; med de store utbygginger innen olje og gass som skal skje her – med alle de ringvirkninger dette skaper. Dette sier en av de nordnorske bedriftslederne som har etablert egen avdeling i Murmansk, eiendomsutvikler John Martin Berglund fra Bodø. Stadig flere nordnorske næringsdrivende etablerer seg nå i vekstsenteret for olje og gass på russisk side. I fjor ble en egen norsk næringslivsforening, ”Norwegian Business Association” (NBA Murmansk) etablert i Murmansk. Foreningen stiller krav om at de som skal være medlemmer må ha etablert kontor med egne ansatte i Murmansk-området. Det holder ikke å kun ”være innom” byen av og til for å drive forretning. Medlemsoversikten til denne foreningen gir et bilde av hvilke norske bedrifter som har valgt å etablere avdelinger i Murmansk. Større nasjonale selskaper, som Reinertsen i Trondheim, Ølen Betong og Norcem er medlemmer. Når det gjelder nordnorske bedrifter, så er Kirkenes-bedriftene; naturlig nok, i klart flertall.

Kirkenes-bedrifter Følgende Kir kenes-bedr ifter har nå egen Mur mansk-avdeling: Rambøll Stor vik AS, Barel AS, kosttilskuddsfir maet Natuvita AS, Henr iksen Shipping Ser vice AS, Kir kenes

Russlandsfarere: Disse nordnorske bedriftslederne har alle etablert egne avdelinger av bedriftene sine i Murmansk. Øverst fra venstre: Bjørn Storvik (Rambøll Storvik AS), Geir Torbjørnsen (Barel AS), Arve Henriksen (Henriksen Shipping Service AS), Brede Sæther (Kirkenes Trading & supplyservice AS), Nederst fra venstre: Arne Wikan (Pasvik Turist AS), Rune Ulvang (Kirkenes Boligutvikling AS) og Arvid Jensen (Bedriftskompetanse AS).

Tr ading & Supply Ser vice AS, Pasvik Tur ist AS, Kir kenes Boligutvikling AS og Nor d Global Holding AS. Kir kenes Nær ingshage har også eget Mur mansk-kontor.

Barents Invest Men også andre nordnorske selskaper har funnet veien til Murmansk. Et av disse er Bodøselskapet JMB Invest AS. Eiendomsutvikler John Martin Berglund, som står bak eiendomsselskapet BB Eiendom AS i Bodø, har 12 års erfaring fra eiendomsmarkedet i Estland, og nå er det Murmansk-området han satser på. H an har etabler t selskapet Barents Invest AS, og i dette selskapet har hans selskap 88 prosent av aksjene, mens et r ussisk handelskammer ; NCCI, har de resterende 12 prosent. Selskapet har kjøpt opp et omr åde på 35000 kvadr atmeter, og her vil

man bygge nye boliger og kontor bygg.

me i gang neste år, og at salget av boliger og kontorarealer kan begynne i 2011, sier han.

- Gjester i fremmed land -Jeg anser mulighetene i området for å være enorme; Jeg har opplevd å bli veldig godt mottatt i det russiske markedet, og jeg har fått gode samarbeidspartnere. Vi som kommer utenfr a og skal dr ive for r etning her er gjester i et fremmed land – og vi bør oppføre oss i tr åd med dette. Det er veldig viktig å sette seg godt inn i r ussisk for r etningskultur og nøye tilpasse seg det r ussiske regelver ket. Mine er far inger fr a Estland har vært gode å ha, i forbindelse med den nye satsingen satsingen i Russland, sier Berglund. John Martin Berglund vil nå finne aktuelle samarbeidspartnere for utviklingen av det nye boligog forretningsbyggområdet. – Jeg regner med at utbygging vil kom-

Skal selge leiligheter Gjennom selskapene Kirkenes Boligutvikling AS og Nord Global Holding AS er Rune Ulvang fra Kirkenes og Ketil Karlsen fra Tromsø også inne på eiendomsutviklingsmarkedet i den russiske byen. – Vi har nylig ferdigstilt en blokk med ti leiligheter som nå skal legges ut for salg. Nå går vi i gang med å bygge ti nye eneboliger i Murmansk. Vi bygger også 18 nye eneboliger i St. Petersburg, sier daglig leder Ketil Karlsen i Nord Global Holding AS.

Nye eneboliger Bygging av eneboliger er et nytt fenomen i Murmansk. – Ja, slik bygging kom først i gang for rundt et og et halvt år siden. Det har kun vært vanlig å bo i blokker her. Nå får mange langt bedre råd, og da ønsker de å bo i eneboliger av vestlig standard. Boligprisene øker meget raskt i området, og vi tror på ytterligere økning i tiden som kommer. Derfor velger vi å satse betydelig med ressurser i Murmansk nå, sier Ketil Karlsen. Også Kar lsen under streker viktigheten av å sette seg gr undig inn i det spesielle r ussiske lovver ket. – Vi har funnet fr am til en russisk samarbeidspartner som vi stoler helt og fullt på, og i tillegg har vi ansatt en egen advokat for å for sikre oss om at vi gjør alt på r iktig måte, sier han.

Egne russiske selskaper -Enorme muligheter: - Mulighetene for forretningsdrift i Murmansk-området er enorme, mener eiendomsutvikler John Martin Berglund (bildet) fra Bodø. I samarbeid med russiske samarbeidspartnere har han etablert eget eiendomsutviklingsselskap i Murmansk. Stadig flere nordnorske bedrifter etablerer seg nå i vekstsenteret for olje og gass i nordområdene på russisk side.

4 - NæringsRapport Nr. 1-2008

Konsulentselskapet Bedriftskompetanse, ledet av Arvid Jensen, har egen Murmansk-avdeling. Det samme har Petro Arctic, SIVA og Sparebank1 NordNorge. Selskapet

Arctic Arena AS, som står for et storstilt byggeprosjekt som omfatter kjøpesentre, kontorer og idrettsarena, er også medlem av NBA Murmansk. Fiskebøl-selskapet Nor Lense AS har etablert et eget russisk selskap, og det samme har Alta-transportørene Nor Trans AS. (Se egne artikler i denne utgaven).

Bil- og snøscooterdeler Og – flere fra Nord-Norge er på vei til å etablere seg i Murmansk. Alta-bedriften Motor Norge AS driver nå med markedsundersøkelser i området. – Vi er medlem av den store skandinaviske Mekonomen-kjeden, og i samarbeid med denne undersøker vi nå mulighetene for å selge bilog snøscooterdeler i Nord-Vest Russland. Vi har satt i gang en større markedsundersøkelse, og regner med å ha denne ferdig i løpet av dette året. Dersom vi finner at markedet er bra, så vil vår bedrift etablere både forretnings- og verkstedsavdeling i Murmansk, sier daglig leder for Motor Norge AS, Tor Håkon Solheim.

Økt kjøpekraft Han viser til at det har skjedd store endringer innen russisk kjøpekraft de siste årene. – Vi merker det godt også i vår butikk i Alta. Russere som kommer hit kjøper dyre, eksklusive bildeler, for de har penger i massevis. Bilparken i Murmansk er sterkt forandret de siste årene. Russerne kjører i stadig større grad rundt i europeiske og japanske biler. Russerne kjøper også stadig flere snescootere. Alt dette åpner et helt nytt marked for oss, sier Tor Håkon Solheim. I Geir Johansen

RUSSLANDSFARERNE

Store muligheter også for nordnorske aktører:

Raskt voksende sentrum i nord: Fra å være en by i forfall er Murmansk by (bildet) blitt til et raskt voksende sentrum for olje- og gassvirksomhet i nordområdene på russisk side. Bjørn Storvik fra Kirkenes (innfelt) har bodd i byen de siste åtte årene, og han har fulgt utviklingen på nært hold. – Det er en moderne ”Klondyke”-stemning i Murmansk akkurat nå, sier han. FOTO: YNGVE GRØNVIK, SØR-VARANGER AVIS

Murmansk blir sentrum i nord -Spesielt i løpet av de siste to årene har det skjedd meget store forandringer i Murmansk. Store russiske, og utenlandske selskaper, etablerer avdelinger her. Gazprom, Total og Statoil Hydro utvider sine avdelinger. Store utbygginger skjer, boligprisene øker sterkt, og det samme gjør lønningene. Murmansk er i ferd med å bli til et viktig sentrum i nord. Dette sier President i Rambøll Storvik Gruppen, Bjørn Storvik. Han har kunnet følge utviklingen i Murmansk på nært hold, da han har bodd her mer eller mindre sammenhengende de siste åtte årene. Storvik har arbeidet med næringslivsutvikling i Russland siden 1993.

For bare sju år siden fikk man en slik leilighet i Mur mansk for r undt 50.000 kroner. Pr isen er altså nær mest tidoblet i løpet av bare 6-7 år. Ar beidsledigheten er rekor dlav, på kun mellom to og tre prosent. Lønningene øker med r undt 20 pr osent i snitt hver t år, opplyser Storvik.

Mer penger Han sier at den nye utviklingen også eksponeres tydelig i selve byen. – Mens man tidligere stort sett så Ladaer og Volgaer kjøre rundt, så blir nå BMW og Audi – og anda dyrere biler - stadig mer vanlige å se. Det er blitt bygget flere nye, store kjøpesentre med meget godt vareutvalg. Mens russere tidligere reiste til Norge for å handle, så blir det mer og mer vanlig at nordmenn nå kommer til Murmansk for å gjøre innkjøp, sier Storvik.

- Nye muligheter Bjørn Storvik er en av få fra landsdelen som har tatt skrittet over grensen for fullt. I selskapet Rambøll Storvik er man nå 18 ansatte i Russland og åtte ansatte i Kirkenes. Selskapet han leder virker som døråpner og støttespiller for norske bedrifter som vil etablere avdelinger i Russland. – Stadig flere ser at Murmansk framstår som et sentrum for den storstilte utbyggingen innen olje og gass i Russland i årene som kommer, og de ser mulighetene som åpner seg, sier Storvik.

Følger StatoilHydro Store russiske og internasjonale selskaper etablerer avdelinger i Murmansk. – Når det gjelder norske selskaper, er det mange større selskaper fra Vestlandet; som i en

årrekke har vært leverandører for Statoil og Hydro, som nå etablerer seg her. M ange av dem etabler er gjer ne før st avdelinger i Nor d-Norge – før de tar skr ittet og etablerer seg over r ussegrensen, sier Bjørn Storvik.

Også flere nordnorske Hans firma har bistått flere nordnorske selskaper med etablering i Murmansk. – Mestepar ten av nordnorske selskaper som er etabler t her kommer fr a Kir kenes; hvor vi siden tidlig på 1990-tallet har samar beidet nær t med r usserne, og der med har oppar beidet oss helt spesiell kompetanse. Men også andre nordnorske bedrifter viser økende interesse for å ta del i alt det spennende som kommer til å skje i området. Det er helt tydelig at det har skjedd

en holdningsendring: Mens mange næringslivsfolk tidligere hadde en inngrodd skepsis mot å drive næringsvirksomhet i Russland; mest av alt som en følge av sensasjonspregede avisoppslag om korrupsjon, kriminalitet og annen elendighet – er det nå en klar tendens til at man innser at det meget vel lar seg gjøre å drive god forretning her, bare man tilpasser seg det regelverk og de rammevilkår forøvrig som russerne setter, sier Bjørn Storvik. I Geir Johansen

Arbeidstelt

”Klondyke”

Bruksområder

-Jo, det er utvilsomt en slags moderne ”Klondyke”-stemning i Murmansk akkurat nå. På slutten av 1990-tallet var byen i forfall, med stor fraflytting og dystre framtidsutsikter. Putin-regjeringens nye sterke satsing på olje- og gassutvinning i nordområdene har snudd opp-ned på forholdene. Siden år tusenskiftet har nye ting vær t i gjære, men det er spesielt i løpet av de siste to årene at utviklingen har skutt far t, sier Bjør n Storvik.

Grunnarbeid Tak arbeider Støpejobber Overdekking Midlertidig lager Byggeplass lager Sommerbutikk

Boligpriser og lønninger Han sier at han selv for kort tid siden kjøpte en eldre, uoppusset leilighet på rundt 50 kvadratmeter i byen for rundt en halv million kroner. – Gjennomsnittslønnen for innbyggerne her ligger på 4-5000 kroner i måneden, så forholdsmessig blir dette en dyr leilighet.

Ring 64 83 55 00

www.obwiik.no NæringsRapport Nr. 1-2008 - 5

RAMMEBETINGELSER

NHO Finnmark tar opp saken på årsmøtet i mars:

- Flyprisene er uakseptable -Flypriser og rutetilbud i Finnmark utgjør i dag ei stor hindring for god næringsaktivitet, og fra NHO-Finnmarks side vil det i tiden som kommer være en prioritert oppgave å få gjort noe med problemet. Saken tas blant annet opp på vårt årsmøte 6. mars. Dette sier regiondirektør Marit Helene Pedersen i NHO Finnmark. Næringsrapport har i flere artikler fokusert på det nærmest absurde flyprisnivået innad i landsdelen – og på flyruter som i alt for liten grad er tilpasset næringslivets behov. Vi har blant annet vist til at fler e nor dnor ske bedr ifter ikke hadde noen mulighet til å ta oppdr ag på Melkøya, for di reisekostnadene ble alt for høye.

- Folk er oppgitte Marit Helene Pedersen begynte i stillingen som ny regiondirektør i NHO Finnmark 1. desember i fjor. Hun kom da fra stilling som næringssjef i Finnmark Fylkes-

kommune. – Jeg har den siste tiden snakket med flere av våre medlemsbedrifter om flypriser, rutetilbud og andre deler av samferdsel. Gjennomgående er folk rett og slett oppgitte over det tilbudet som fins, og det er på høy tid at noe blir gjor t for å bedre på for holdene, sier Mar it Helene Peder sen.

Priser Hun har selv gjort konkrete undersøkelser: - Dersom jeg bodde i Kirkenes og skulle ukependle til arbeid i Hammerfest, med reise fra Kir kenes mandag og r etur til Hammer fest fredag, så ville en ”lavpr isbillett” med Wider øe ha kostet 6539 kroner, mens en fullpr isbillett ville ha kostet 8629 kroner. Det sier seg selv at slikt bare ikke er holdbar t! sier hun.

- Direkterute Hammerfest-Kirkenes Hun forstår derfor godt at Kimek Offshore valgte å frakte sine rundt 150 pendlere til Hammerfest 100 mil tur/retur med bil i stedet. – Også rutetilbudet er alt for dårlig tilpasset næringslivets behov. Det fører til at masse unødvendig tid, og penger, blir brukt til via-reising og venting. M ed den utvikling-

Uakseptable flypriser: Regiondirektør i NHO Finnmark, Marit Helene Pedersen (bildet) fastslår at dagens flypriser innad i landsdelen er et hinder for god næringsutvikling. Saken tas blant annet opp på NHO Finnmark sitt årsmøte 6. mars. (FOTO: NHO).

en som nå finner sted i nor domr ådene bur de for eksempel ei dir ekter ute mellom Hammer fest og Kir kenes for lengst ha blitt etabler t, sier Mar it Helene Peder sen.

Tas opp på årsmøtet Hun sier at også andre deler av

samferdselssektoren, som veistandard, fergesamband og annet er svært viktig for næringslivets del. – Vi skal komme med uttalelser til ny Nasjonal Transportplan, som skal gjelde fra 2010 til 2019, og der vil vi fremme konkrete forslag til hva som bør gjøres. Dette gjør vi selvsagt i nært samarbeid med

• • • • • • • •

våre medlemsbedrifter. De samferdselsmessige rammevilkårene for næringsvirksomhet vil også bli tatt opp som egen sak under årsmøtet til NHO Finnmark 6. mars, sier Marit Helene Pedersen. I Geir Johansen

Lastebiltransport • Krantjenester Hjullastertjenester - brøyting, lossing mm. Industrirenovasjon/containerutleie - åpne og lukkede Riggmontering - lossing av båt, transport og montering Forhandler av Aga as - industri- og medisingasser Utleie av lager - ute/inne - varmt/kaldt Utleie av telehendlere, traktor med henger Forhandler for Orica

Vi har følgende utstyr: Mobilkraner: 30, 50, 60, 70 og 220 tonns kraner Lastebiler: kran -32/44 og 72 tm m/jibb • vekselplan (kroklift) - skap - full sideåpning, frys og lift • suge og blåseutstyr • utskyvbare plan - lengde & bredde Semitrailere: sidelaster opp til 40 fots konteinere lastebilkran • jumbotralle • frysesemi Hjullastere: Volvo 90E, 90E, 70D og Case 521D Traktorer: hengere opp til 7m lengde • gafler, med grus og snøskuff Telehendlerer/teleskoptrucker: 14,5 - 21 m • gafler • sandskuff, snøskuff • arbeidsplattform • kranarm og med vinsj

Vår leverandør av mobilkraner:

Vår leverandør av lastebiler: Nordvik Last og Buss A/S

DET ER VI SOM KAN INDUSTRIRENOVASJON Vi disponerer ca. 170 containere i ulike dimensjoner og størrelser for utleieformål. Utleien kan være på dag-, måneds-, kvartals eller årsbasis. Vi har fokus på HMS-arbeid, både hos oss selv og våre samarbeidspartnere. Vi er registrert som miljøfyrtårnbedrift

6 - NæringsRapport Nr. 1-2008

Vi er registrert i Achilles database

no va s j on Ind ustrire i! - d e t ka n v

Besøksadresse: Brenneriv. 10 Postadresse: Boks 1040, 9616 Hammerfest Telefon 78 41 10 01 • Telefaks 78 41 01 66 nett: h-sjogren.no

OLJEVERNBEREDSKAP

AsbjĂ¸rn Larsen leder arbeidet i Barents Ecology:

NorLense satser i Russland Gjennom det nye selskapet Barents Ecology AS satser FiskebĂ¸l-bedriften NorLense AS pĂĽ ĂĽ bli en betydelig aktĂ¸r ogsĂĽ innen russisk oljevernberedskap. â&#x20AC;&#x201C; Som fĂ¸lge av den voksende aktiviteten innen olje og gass vil selvsagt oljevernberedskap; og varer og tjenester i tilknytning til denne beredskapen, bli stadig viktigere i ĂĽrene som kommer, sier administrerende direktĂ¸r i Barents Ecology, AsbjĂ¸rn Larsen. Selskapet Barents Ecology ble etablert i juni 2006. Selskapet Nordnorsk Beredskapssenter AS â&#x20AC;&#x201C; hvor FiskebĂ¸l-bedriften NorLense AS har 70 prosent av aksjene, eier 68 prosent av aksjene i Barents Ecology. De resterende aksjene eies av russiske selskaper innen oljevernberedskap.

Veteran AsbjĂ¸rn Larsen er engasjert for ĂĽ lede arbeidet med Barents Ecology. Larsen er en av veteranene innen nettver ksbygging, par tner skapsutvikling og nĂŚr ingslivsar beid i Russland. Han ble fĂ¸rst engasjert i arbeid med ĂĽ fĂĽ norske bedrifter med i den planlagte opp-

rustningen av nikkelverkene i Nikel i 1991; et prosjekt som til slutt strandet, fordi russiske myndigheter ikke var villige til ĂĽ betale sin andel av utgiftene. Siden har Larsen arbeidet for ĂĽ fremme norsk nĂŚringsutvikling i Murmansk-omrĂĽdet; blant annet som prosjektleder for NHO Finnmark.

Samarbeid - I likhet med det som skjer i Norge, sĂĽ er oljevernberedskap et segment som er i utvikling ogsĂĽ i Russland. Selskapet Barents Ecology knytter kontakter med russisk nĂŚringsliv som arbeider innen oljevernberedskap, samt med rusiske myndigheter og aktuelle organisasjoner. Vi har blant annet innledet et godt samar beid med den r ussiske avdelingen av WWF og inngĂĽtt en avtale om deponer ing av utstyr for oljever n. Utstyr et skal deponer es hos Navecoser vice, som er hovedaktĂ¸r innenfor str andsoneberedskap i Murmanskregionen. Dette utstyret er finansiert av Kystverket i Norge, og inngĂĽr i deres satsing pĂĽ ĂĽ tilrettelegge for bruk av frivillig personell innenfor oljevern i Nord-vest-Russland, opplyser AsbjĂ¸rn Larsen.

Norsk oljevernberedskap i Russland: AsbjĂ¸rn Larsen (til hĂ¸yre) leder det nystartede selskapet Barents Ecology sitt arbeid for ĂĽ bli en viktig aktĂ¸r innen oljevernberedskap i nordomrĂĽdene; ogsĂĽ pĂĽ russisk side. Her er han fotografert sammen med generaldirektĂ¸r Alexandr Glazov i firmaet Navecoservice, som er Barents Ecology sin viktigste samarbeidspartner. Bildet er fra en oljevernĂ¸velse i 2006 ved Russlands stĂ¸rste flytende terminal, tankskipet Belokaminka (i bakgrunnen) â&#x20AC;&#x201C; en tidligere Bergesen-tanker - som nĂĽ er oppankret i Murmanskfjorden, utenfor bygda Belokaminka.

pĂĽ norsk og russisk side. â&#x20AC;&#x201C; Vi vil bidra til at norsk industri; ogsĂĽ andre enn NorLense, som er inne pĂĽ eiersiden, i tiden som kommer skal fĂĽ en betydelig posisjon innen samlet oljevernberedskap i nord., sier Larsen.

Ă&#x2DC;kende beredskapsbehov Hvor stort det kommersielle po-

tensialet er mener han det er vanskelig ĂĽ anslĂĽ. â&#x20AC;&#x201C; For r undt to ĂĽr siden fikk Nor Lense kontrakter for lever anse av utstyr og tjenester innen oljevernberedskap pĂĽ nor sk side i nor domr ĂĽdene for r undt 40 millioner kroner. Det er all gr unn til ĂĽ anta at behovet for effektivt oljevern er minst like stort pĂĽ russisk side

â&#x20AC;&#x201C; og at det samlede behovet for oljevernberedskap vil Ă¸ke betydelig i ĂĽrene som kommer, sier AsbjĂ¸rn Lar sen.I Geir Johansen

Norsk industri Larsen sier at ambisjonen til Barents Ecology er ĂĽ bli en viktig aktĂ¸r innen utvikling av oljevernberedskap i nordomrĂĽdene, bĂĽde

HAR LANG ERFARING MED PERSONTRANSPORT I .ORDOMRĂ?DENE 6I UTFÂ&#x2019;RER BL A SIGHT SEEING TRANSFERS OG mERDAGSTURER 6Ă?RE KOMFORTABLE BUSSER HAR FRA TIL SITTEPLASSER

Prekvalifisert for StatoilHydro

6ELKOMMEN TIL EN BEHAGELIG REISE

INFO BUSSRING NO TEL FAX

WWW BUSSRING NO

Melandsgata 5, 9600 Hammerfest - Tlf.: 94 80 53 60

www.arcticseaworks.no NĂŚringsRapport Nr. 1-2008 - 7

GRENSESAMARBEIDET

UD arbeider for å forenkle grensepassering og arbeidsutveksling:

Grensa – fra hinder til bro Om kort tid kan det bli innført en ordning med såkalte ”grenseboerbevis” som gjør at nordmenn og russere som bor nær grensa i nord kan reise visumfritt mellom de to landene og oppholde seg for en viss periode i nabolandet. Fra Utenriksdepartementets side arbeides det nå for å få forenklet grensepassering mellom Norge og Russland.

-Fra Utenriksdepartementets side er det viktig å få understreket at grensa i nord skal være ei bro – og ikke et hinder – for samkvem og næringsutvikling mellom Norge og Russland, sier Geir Westgaard, som er spesialrådgiver i UD med prosjektlederansvar for nordområdene. Westgaard ledet en arbeidsgruppe som la fram en rapport i oktober i fjor. I denne rapporten foreslås det en rekke tiltak som bør iverksettes for at grensepassering og muligheten for utveksling av arbeidskraft mellom Norge og Russland skal kunne gjøres enklere.

Foreløpige ordninger Det langsiktige målet er å få til visumfrihet mellom de to landene, men dette krever en masse med lovendringer som både norske og

russiske myndigheter må foreta. Fr a UD`s side regner man følgelig med at det vil ta flere år før noe slikt eventuelt kan bli en realitet. Dermed gjelder det å finne fram til foreløpige ordninger for lettelse av grensepassering og utveksling av arbeidskraft – som nøye må tilpasses Norges forpliktelser ut fra Schengen-samarbeidet om å føre nødvendig kontroll med grensepassering til og fra Russland.

Tiltak Arbeidsgruppen som Westgaard har ledet foreslår blant annet at man i større grad tar i bruk ny digital teknologi, som kan gjøre grensepassering mer effektiv. Det foreslås at man ruster opp grensestasjonene på både norsk og russisk side. Videre foreslås det at man endrer de såkallte ”Barentshavsreglene”, slik at ufaglær t ar beidskr aft fr a den

Selskapets formål er å bygge og drive lagerhaller for olje, med tilhørende omlastingshavn for tankskip. Sørøya oljeterminal har miljøet i fokus, og vil tilby mellomlagring og utskiping fra oljefeltene i Barentshavet og Russland. Terminalen vil ha eget fjellager for å kunne mellomlagre tungolje fra de russiske raffineriene. I tillegg kan terminalen ta i mot og behandle både ”rent” og ”skittent” ballastvann i egen miljøhall. Oljeholdig og annet miljøfiendtlig avfall vil også kunne behandles ved eget anlegg. Mobiltelefon: +47 90 76 40 68 e p o s t : p o s t m a s t e r @ n o r d o i l . n o - w w w. n o r d o i l . n o

Vi kan olje og gasseventyret •Baselogostikk •Prosjektlogistikk •Skipsagent

Forenklet grensepassering: Utenriksminister Jonas Gahr Støre (bildet) har gang på gang påpekt viktigheten av å få til forenklet grensepassering mellom Norge og Russland i nord. Nå arbeider hans departement med konkrete tiltak som skal gjøre både grensepassering og utveksling av arbeidskraft i Barentsregionen enklere.FOTO: BJØRN SIGURDSØN).

r ussiske delen av Bar entsregionen kan rekr utteres også til andre br ansjer enn nor sk fisker inær ing.

Store prosjekter -Vi arbeider kontinuerlig for å få til forenklet grensepassering, og når det gjelder forenklet utveksling av arbeidskraft mellom de to landene samarbeider vi nært med Arbeids- og innkluderingsdepartementet. Den siste tids utvikling gjør det svært viktig å få endret regelverket. Det dreier seg om økt petroleumsaktivitet i nord, det faktum at StatoilHydro skal delta i Shtokman-utbyggingen – og at det skal bli ny gruvedrift ved Sydvarangers anlegg i Kirkenes. For disse store prosjektene, og alle ringvirkninger de vil føre med seg,

Kom i form med

BioFORM

når det gjelder næringsutvikling, er det av største viktighet at grensepassering og arbeidskraftutveksling forenkles i nord, sier Geir Westgaard.

Grenseboerbevis Westgaard sier at man i samråd med russiske myndigheter nå forsøker å få i stand en prøveordning med såkallte ”grenseboerbevis”. – En slik ordning vil medføre at russere og nordmenn som bor i en viss avstand til grensen kan reise visumfritt mellom landene, og så oppholde seg og arbeide i nabolandet for en viss periode. Dette vil være et viktig skritt i riktig ret ning, sier Geir Westgaard. I Geir Johansen

Renovene havmelskapsler Rene naturprodukter fra havet i nord. Unikt produkt fra sild og tang og tare. 90 kapsler pr. boks

Sølvhaiolje Naturprodukt fra dypvannsﬁsk i nord som inneholder Omega-3 fra havmusolje. 60 kapsler pr. boks

Norskproduserte kvalitetsprodukter Spør etter produktene hos din terapaut eller kontakt BioFORM direkte: Tlf: 77 86 18 68

www.bioform.no

8 - NæringsRapport Nr. 1-2008

GRENSESAMARBEIDET

Utveksling av arbeidskraft mellom Norge og Russland:

Det må bli enklere! -Nå ser det endelig ut til at norske myndigheter iverksetter konkrete tiltak som medfører at man kan få i stand effektiv utveksling av norsk og russisk arbeidskraft. For noen uker siden var arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hansen i Murmansk. At den norske utenriksministeren begynte det nye arbeidsåret ved å besøke samme by vitner om at regjeringen prioriterer nordområdesatsingen. Dette sier handelsråd Roger Håkon Mikkelsen ved det norske generalkonsulatet i Murmansk. 10. januar møtte Mikkelsen utenriksminister Jonas Gahr Støre, og i desember møtte han arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hansen. M ikkelsen har ; i samar beid med nor ske nær ingsdr ivende i Mur mansk, i lengre tid arbeidet for å få endret norsk regelver k, slik at det blir enklere for r ussiske ar beidere å kunne ta ar beid i Norge.

Regelverk endres -Begge ministre har gitt forsikringer om at regelverket nå vil bli endret, slik at det blir langt enklere å få til utveksling av arbeidskraft mellom Norge og Russland. Regelendringer er allerede varslet på enkelte områder, og flere endringer vil komme. Det er som kjent stor mangel på ar beidskr aft i Norge innenfor en rekke br ansjer. Det vil ha svær t positiv betydning at r ussisk ar beidskr aft enklere kan benyttes, sier Roger Håkon Mikkelsen.

- Dyktige fagfolk Han sier at det er slutt på den tiden da russiske fagarbeidere sto ”med lua i hånden” og ønsket seg arbeid i Norge. – Tar man levekostnadene lokalt i betraktning har russiske fagarbeidere i dag like høyt lønnsnivå i russiske selskaper som de kan få hos norske. Russiske spesialsveisere kan velge og vrake i arbeidstilbud fra hele verden; ikke minst innen offshoreindustrien. Russiske fagarbeidere har dessuten svært godt rykte på seg – og russiske arbeidere som kommer til Norge skal selvsagt lønnes etter norske tariffer, påpeker Mikkelsen.

OL og Shtokman Han mener at det vil være en stor fordel, både for norsk og for russisk næringsliv at man nå får til en endring av regelverket. – Om Tromsø får vinter-OL i 2018, så vil det melde seg et enormt behov for arbeidskraft i Tromsø-regionen i tiden før OL. Dette vil skje samtidig som Shtokman-utbyggingen pågår for fullt. Det sier seg selv at det i en slik situasjon vil være svær t gunstig å kunne utveksle nor sk og r ussisk ar beidskr aft på en enkel måte, sier Roger Håkon Mikkelsen.

Åpning for russiske arbeidskraft: Handelsråd Roger Håkon Mikkelsen ved det norske generalkonsulatet i Murmansk er svært godt fornøyd med at norske myndigheter nå vil endre regelverket, slik at det bli langt enklere å hente inn russiske fagarbeidere til Norge.

Nå har vi rundt 40 medlemmer, alle norske bedrifter med reell næringsvirksomhet her i Murmansk. Medlemmene har kommet med mange positive tilbakemeldinger, og foreningen gjør at norsk næringsliv står sterkere med hensyn til satsing i Russland, sier Roger Håkon Mikkelsen.

Foreningens virksomhet ble også presentert for utenriksministeren, og Jonas Gahr Støre ba foreningen sammenfatte de utfordringene norske bedrifter møter i Russland og sende dette over til han med det aller første. I Geir Johansen

Norsk næringslivsforening Mikkelsen var også en av initiativtakerne til ”Norwegian Business Association”, en egen norsk næringslivsforening i Murmansk. Man startet opp sist sommer, med rundt 20 medlemmer. Mikkelsen er svært godt fornøyd med utviklingen innen denne foreningen: -

bjorn.storvik@storvik.com www.storvik.com

Hammerfest: 78 42 29 80 Bodø: 75 52 98 00

Tromsø: Mosjøen:

77 60 82 50 75 17 41 40

NæringsRapport Nr. 1-2008 - 9

HAMMERFEST

Bjørn Bjørgve ledet næringsutvikling under Snøhvit:

Som ei ny gjenreisningstid -Siden Snøhvitutbyggingen kom i gang har jeg følt det som om jeg har fått ta del i en ny gjenreisningstid i Hammerfest-regionen. Næringsutviklingen har vært enorm – både med hensyn til antall nye bedrifter og når det gjelder kvalitetsheving, og alt tyder på at den positive utviklingen fortsetter, også etter at selve utbyggingsfasen nå er over. Dette sier Bjørn Bjørgve, som siden 1996 har arbeidet hardt for å få realisert Snøhvitutbyggingen – og som siden har vært sentral i arbeidet med å bygge opp Hammerfest Næringshage til å bli landets største næringshage. Nå leder Bjørgve selskapet Probarents AS, som skal være ledende for utvikling og kommersialisering av nye forretningsmuligheter som følge av olje- og gassbransjens aktivitet i Barentsregionen.

Bedriftskompetanse i 1996 Bjørn Bjørgve er født og oppvokst i Langfjordbotn i Alta kommune. Han er utdannet siviløkonom, og i flere år arbeidet han i bank, senest som regionsleder for personmarkedet for Sparebanken Nord-Norge. I

1996 begynte han i Arvid Jensens konsulentselskap Bedriftskompetanse AS, og fra da av deltok han aktivt i arbeidet med å få gjennomslag for Snøhvitutbyggingen – som da fortsatt befant seg i en utredningsfase.

Feiring -Det var mange tilbakeslag i årene som fulgte, men Arvid Jensen hadde sterk tro på at utbyggingen ville bli en realitet, og jeg ble sterkt inspirert av ham. I november 2001 kom jeg med fly sør fr a, og mens jeg var på flyplassen i Tromsø fikk jeg en SMS om at Statoil på vegne av r ettighetshaver ne endelig hadde søkt om tillatelse til å star te utbygging på Melkøya. Jeg husker den enorme gleden, og feiringen, som fulgte i dagene etterpå i Hammerfest. Vi visste at en ny tidsalder var innledet for Hammerfestregionen, sier Bjørn Bjørgve.

Næringshage Da det også var avklart fra Stortingets side at det ble utbygging i mars 2002 ble det en viktig oppgave for Bjørgve å få store selskaper som i en årrekke hadde stått sentralt innen olje og gass i Nordsjøen til å komme nordover. – Ja, jeg kontaktet alle som var aktuelle. I samarbeid med kommunen og det lokale næringsliv la vi forholdene best mulig til rette for at de skulle kunne operere i Hammerfest. En viktig del av dette arbeidet besto i å få

B A R

N A T

T K L U B

Næringsutvikling under Snøhvit: Bjørn Bjørgve (innfelt) ledet næringsutviklingsarbeid i Hammerfest under utbyggingen av Snøhvit-anlegget på Melkøya. Han mener at den positive næringsutviklingen i Hammerfest-regionen vil fortsette; selv om den storstilte utbyggingen nå er over.

utviklet Hammerfest Næringshage, som vi startet opp i 2003. I begynnelsen var vi 17 bedrifter i næringshagen, sier Bjørgve.

- Andre krav -Det ble fort klart for folk innen det etablerte lokale næringslivet at større selskaper innen olje og gass stiller strenge krav til kompetanse, helse, miljø og sikkerhet, leveringseffektivitet og annet. I regi av næringshagen fikk vi til kurs og konferanser der vi fikk informert om alt det nye som det nå ble nødvendig å få på plass. Innen det lokale næringslivet ble dette sett på som positivt, og det ble en god sam-

let stemning for å tilpasse seg de nye krav som meldte seg. F or mange av bedr iftene handlet det om å ikke bar e tilpasse seg nasjonale standar der, men også internasjonale, påpeker Bjørgve.

Mange av dem er avdelinger av større selskaper med tilhold på Vestlandet og Rogaland. Etter Snøhvit har vi fått en helt ny næringslivsstruktur i byen, sier Bjørgve.

Utvidet næringshage

Over til driftsfase

I dag har Hammerfest Næringshage rundt 35 bedrifter, med til sammen rundt 75 arbeidsplasser. Man har nylig fått tilrettelagt nye lokaler i Nissen-bygget, rett over gata hvor næringshagen holder til. De to seksjonene er bundet sammen gjennom ei gangbru. - Omtrent samtlige av de nye bedriftene i næringshagen er bedrifter som har kommet utenifra.

Til tross for at selve utbyggingsfasen er over, så mener Bjørgve at alt ligger til rette for at den positive næringsutviklingen i Hammerfest-regionen vil fortsette. – Gjennom media ble det skapt et inntrykk av at selve Hammerfest ble ”overstrømmet” som en følge av Snøhvit. Slik har ikke vi som har vært midt oppe i det hele følt det. Nesten all aktivitet under utbyggingsfasen var lagt til selve Melkøya. Der kunne det på det meste være opptil 3000 arbeidere samtidig. Men de var stort sett der og arbeidet og sov. De hadde både hotell, butikker, kiosk og pub ute på Melkøya. Næringsutviklingen i Hammerfest har i stor grad skjedd ut fra den nye giv og optimisme som Snøhvit-utbyggingen førte med seg. O g i løpet av dr iftsfasen skal StatoilHydro, og selskapene som har fått oppgaver i driftsfasen, årlig kjøpe tjenester for r undt 500 millioner kroner. Rundt 100 millioner skal benyttes til kjøp av varer og tjenester lokalt – så her er det selvsagt for tsatt mye å hente for det lokale nær ingslivet, sier Bjørgve. -I 2001 var Hammerfest-samfunnet i stagnasjon og på randen til tilbakegang. Snøhvit snudde denne trenden totalt. I årene som har gått har dette også i sterk grad preget selve byen – ikke minst innen handels- og servicenæringen. Det har skjedd en opprustning og kvalitetsheving av butikker, og vi har hatt rekordhøy boligutbygging. Hammerfest er rett og slett blitt et langt mer attraktivt sted å komme til, mener Bjørn Bjørgve. I

Geir Johansen

10 - NæringsRapport Nr. 1-2008

AKTØRER I UTVIKLING

Reisekostnader på 10 millioner kroner en av årsakene:

Kimek Offshore til Hammerfest

Kimek til Hammerfest: Innen 2008 vil Kimek Offshore ha etablert egen verkstedsavdeling i Hammerfest. – Vi forventer betydelig økt arbeidsmengde innen olje og gass i Hammerfestregionen i årene som kommer, sier daglig leder for Kimek Offshore AS, Rune Johansen (bildet).

Innen annet halvår 2008 regner Kimek Offshore med å ha etablert en ny verkstedsavdeling i Hammerfest. – Som følge av skyhøye flypriser og økende arbeidsmengde for oss i tiden som kommer i Hammerfest-regionen vil det lønne seg for oss å etablere en egen Hammerfest-avdeling, sier administrasjonssjef for Kimek Offshore AS, Rune Johansen. Møre-selskapet Bergen Group, ledet av Magnus Stangeland, kjøpte i fjor høst opp samtlige aksjer i Kimek AS, og kontrollerer nå også all aktivitet i datterselskapet Kimek Offshore AS.

- Kompetanse -Som følge av oppkjøpet får vi inn verdifull kompetanse fra andre store selskaper innen Bergen Group, som Rosenberg Verft og Bergen Yards. Dette gir oss enda mer styrke til å oppfylle ambisjonene om å bli landsdelens største leverandør av egenproduserte moduler til olje- og gassindustrien i nordområdene, sier Rune Johansen.

Til Hammerfest Som et ledd i denne strategien velger man altså å etablere en egen verkstedsavdeling i Hammerfest i løpet av inneværende år. – Vi har planer om å oppføre et nybygg på mellom 500 og 800 kvadr atmeter. I før ste omgang vil vi ha r undt ti ansatte i Hammer fest, men nybygget dimensjoner es or å ha langt fler e i ar beid. Vi har oppnådd kontrakt som en av underleverandørene for Vetco for driftsfasen på Snøhvit, og i årene som kommer ser vi at det vil bli stadig mer aktivitet innen olje og

gass i Hammerfest-regionen. Derfor vil vi nå opprette egen Hammerfest-avdeling, sier Rune Johansen.

Heller bil enn fly Han viser til at de skyhøye flyprisene innad i landsdelen også er et viktig moment for etableringen i Hammerfest. – Vi fikk til fulle oppleve det nærmest absurde flyprisnivået da vi på det meste hadde rundt 120 arbeidere i sving på Melkøya. Vi valgte heller å kjør e med bil i 100 mil tur-r etur mellom Kir kenes og Hammer fest enn å ta fly; også vinter stid. Det ble både billigere og dr iftsmessig mer effektivt for oss, sier Rune Johansen. I Næringsrapport nummer 3 i 2007 brakte vi forøvrig flere artikler hvor vi belyste de problemer som skyhøye flypriser i landsdelen medfører for næringslivet nordpå. Der framgikk det blant annet at nordnorske bedrifter måtte takke nei til Snøhvit-oppdrag, fordi reisekostnadene ble for høye.

Gaselle

Stadig flere russere

Kirkenes-bedriften, økte omsetningen fra rundt 10 millioner kroner i 2005 til vel 50 millioner kroner i 2006. – Vi har våre ansatte spredt over et meget stor t geogr afisk omr åde, og i fjor hadde vi reiseutgifter på nær 10 millioner kroner; altså utgjorde reiseutgiftene over 20 prosent av de samlede dr iftskostnadene, påpeker Rune Johansen.

En viktig årsak til den raske veksten for Kirkenes-bedriften er utdanningsprosjektet som bedriften igangsatte i samarbeid med Barentssekretariatet, Statoil og Innovasjon Norge. Det resulterte i at rundt 150 russiske arbeidere ble sertifisert for arbeid i oljeindustrien i Norge. – I løpet av den siste tiden har vi økt den r ussiske andelen av våre ansatte, slik

at r undt 60 prosent av de ansatte i Kimek Offshore nå er r ussere. Vi fortsetter selvsagt å arbeide aktivt overfor det russiske markedet, og forbereder oss på den kommende Shtokman-utbyggingen, sier Rune Johansen. Tallene er ikke klare, men han regner med at man også i 2007 nådde opp i ei omsetning på rundt 50 millioner kroner. I Geir Johansen

Byens rimeligste hotellovernatting av god standard og hjemmekoselige omgivelser får du hos oss. Prøv oss, be om tilbud.

Vil du vite mer, ring vårt regionkontor i Tromsø på tlf. 03000, eller se www.dnb.no Skytterveien 24, 9601 Hammerfest Tlf +47 78411511 • Fax +4778411213 • www.skytterhuset.no

NæringsRapport Nr. 1-2008 - 11

KIRKENES KAN RUSSERNE

Noweco har ansatt sin første russiske fagarbeider::

Kirkenesmiljøet er unikt! -Gjennom sitt langvarige, gode samarbeid med Russland, sitter næringslivet i Kirkenes inne med en helt unik kompetanse som vi i Noweco – og sikkert det øvrige næringslivet i landsdelen – bør nyttiggjøre seg av. Dette sier daglig leder for Noweco AS i Harstad, Hans -Peder Olsen. Han har nå ansatt sin første russiske fagarbeider – med henblikk på framtidig satsing i Nord-Vest Russland. Noweco-lederen fastslår med stor tilfredshet at han har ansatt sin første russiske arbeider: - Han er nå i fullt arbeid for oss på Melkøya. Jeg anser det som svær t viktig at vi får til stør re utveksling av ar beider e over landegr ensene mellom Norge og Russland. Vi

kan lære russere opp i norsk bedriftskultur og tenkemåte forøvrig, og disse arbeiderne kan bli viktige når norske bedrifter skal operere på markedet i Nord-Vest Russland i årene som kommer, sier Hans-Peder Olsen.

Opplæring av russere Harstad-bedriften som han leder har samarbeidet nært med Kimek Offshore i Kirkenes om det spesielle opplæringsprogrammet for russiske fagarbeidere som har resultert i at rundt 150 russere har fått nødvendig sertifisering for arbeid innen leverandørindustri rettet mot olje og gass. Mange av disse russerne arbeider i dag i Kimek Offshore; et selskap som har hatt Noweco til Kirkenes: Daglig leder for Harstad-bedriften Noweco AS, Hans-Peder Olsen viser til at næringslivet i Kirkenes sitter inne med helt enorm vekst de siste par årene. unik kompetanse når det gjelder næringssamarbeid med Russland. Olsen mener at nordnorsk næringsliv; innbefattet han selv, har mye å lære av Kirkenes -Jeg har med glede konstatert at Kirkenes-miljøet. Nå etablerer Olsen egen avdeling av sin bedrift på næringslivet i Kirkenes innehar en Kirkenes.

helt unik kompetanse, med tanke på framtidig samarbeid overfor Nord-vest Russland. Flere ressurspersoner i Kirkenes har arbeidet konstruktivt og tett med næringsutvikling og nettverksbygging i Russland siden begynnelsen av 1990-tallet. Disse har bidratt til å skape et meget kompetanserikt og

12 - NæringsRapport Nr. 1-2008

positivt miljø i Kirkenes – som vi som nordnorske næringsdrivende bør vite å nyttiggjøre oss. Jeg forstår godt at sør-norske bedrifter viser økende interesse for å etablere seg i Kirkenes. I nnen nær ingslivet her finner man nemlig de som har de beste for utsetninger for å få til godt samar beid med

Russland, påpeker Hans-Peder Olsen.

- Mer samarbeid Olsen tror at samarbeid mellom norske og russiske bedrifter i nord vil bli stadig mer vanlig i tiden som kommer. H an mener at det vil bli mer og mer vanlig med r us-

sisk eier skap i nor ske bedr ifter, samt nor sk eier skap i r ussiske. – At vestlige selskaper som Total og StatoilHydro ble tatt inn som samarbeidspartnere til Shtokmanutbyggingen, vitner om at russerne ønsker vestlig kompetanse. Dette åpner også for at nordnorsk leverandørindustri i årene som kommer vil kunne bidra betydelig i Nord-Vest-Russland, og innen Noweco akter vi å være med på dette, sier Hans-Peder Olsen.

Melkøya-kontrakt Harstad-bedriften, som er leverandør av sveisetekniske tjenester og inspeksjon, har sikret seg oppdrag på Melkøya i fire år, gjennom en kontrakt med Aibel. Opsjoner på oppdrag i ytterligere seks år ligger også i kontrakten. – Vi har etablert egen Hammerfest-avdeling, og denne vil være der på permanent basis. I tillegg er vi nå i etableringfasen for avdelinger både i Tromsø og i Kirkenes. I løpet av tre til fem år legger jeg opp til at vi skal være rundt 20 ansatte i Noweco, sier HansPeder Olsen. I Geir Johansen

TRANSPORT OG LOGISTIKK

Har etablert eget selskap i Murmansk:

Alta-firma frakter på Kola Gjennom det nystiftede selskapet Transport og Logistikk Murmansk vil Nor Trans Alta og Alta Logistics drive med frakt av sement og annet på Kola-halvøya. – Vi anser potensialet for å være veldig stort, ut fra de store utbyggingene som vil skje i området i tiden som kommer, sier driftsleder i Alta Logistics AS, Jens Stian Johansen Sammen med sin far, Jens Einar Johansen, har Jens Stian Johansen fra Alta de siste årene opparbeidet seg en betydelig posisjon innen frakt av varer til olje- og gassindustrien. Innsatsen ble forsterket da firmaet deres, Nor Trans Alta, inngikk samarbeid med Stavangerselskapene SR Transport og TS Stangeland Kran. 1. januar 2006 ble selskapet Alta Logistics - hvor Nor Trans Alta har 50 prosent av aksjene, mens de to Stavanger-selskapene hver har 25 prosent - stiftet.

- Tilført kompetanse -Vi har høstet svær t så positive er far inger med vår t samar beid med de to Stavanger selskapene,

Frakter på Kola-halvøya: Jens Einar Johansen (til venstre) og sønnen Jens Stian Johansen fra Alta har, sammen med samarbeidspartnere fra Stavanger, nå etablert et eget transport- og logistikkselskap i Murmansk. Etterhvert som utbygging innen olje og gass; og de ringvirkninger dette medfører, øker på Kola-halvøya, så vil også behovet for frakt av varer øke. Alta-væringene er allerede kommet godt i gang med sementfrakt fra Murmansk havn ut til byggeprosjekter på Kola.

som fr a før av hadde årelang er far ing med ar beid r ettet mot olje- og gassindustr ien. De har tilført oss en kompetanse som har gitt oss langt større tyngde innen vår nåværende sterke satsing på transport for oljeindustrien, både her i landet og i Russland, sier Jens Stian Johansen.

- Nøkternhet Selskapet Alta Logistics har siden starten av stått for frakt av varer

fra norske selskaper til og fra Russland. – Vi legger hele tiden vekt på å bygge utviklingen sten for sten; ut fra nøkternhet. Dette har fra starten av vært et viktig prinsipp både for min far og for meg selv. M en utviklingen i Alta Logistics har vær t svær t så positiv, og i 2007 kom vi ut med ei omsetning på r undt 14 millioner kr oner, opplyser J ens Stian Johansen.

Sementfrakt i Russland

Fire and Explosion Proof Doors Hinged and Sliding Doors, Single and Double -sized Light, Medium and Heavy Duty

Økt satsing på transport innad i Russland kom for en stor del som en følge av at Nor Trans Alta i fjor oppnådde kontrakt med Norcem – for frakt av sement fra Murmansk havn og utover hele Kola-halvøya. Den nor ske sementprodusenten har aller ede posisjoner t seg ster kt opp mot den forestående

Shtokman-utbyggingen, og annen stor utbygging innen olje og gass i Nor d-Vest Russland.

AS, som i en årrekke har arbeidet i Russland.

- Russisk kultur Nytt selskap -Vi hadde ansvaret for sementtransport fra Alta til Melkøya, og vi taklet den oppgaven bra. Jeg tror at vår erfaring med slik transport var utslagsgivende for den gode kontrakten vi fikk med Norcem for frakt i Murmansk. Ut fra de muligheter som nå åpner seg for økt transportvirksomhet fra vår side på Kola-halvøya, så fant vi det mest hensiktsmessig at Nor Trans Alta og Alta Logistics gikk sammen om å stifte det nye selskapet Transport og Logistikk Murmansk (TLM), sier Jens Stian Johansen. I forbindelse med selve stiftelsen har man fått hjelp av konsulentselskapet Rambøll Storvik

Han sier at det nye selskapet skal utvikles til å bli en totalleverandør av transport og logistikktjenester i Nord-Vest Russland, på lik linje som det man driver med i Norge. – Russland-avdelingen skal styres etter nor ske styr ingsmåter, men den skal tilpasses r ussisk kultur. Vi er blitt svær t godt mottatt i det r ussiske mar kedet, og har fått gode r ussiske samar beidspar tner e. Vi er selvsagt opptatt av å gjøre alt på r iktig måte, og nøye tilpasse oss de regler som r usserne har satt, sier Jens Stian Johansen. I Geir Johansen

Fire Rating: A0, A60, A120 and H0, H60, H120 Gas and Weather tight

Full Size tested: Fire tested after exposed to blast test, which proof that our blast doors fulfill fire requirements after being exposed to a blast situation Rapp Bomek AS

Tel +47 75 59 16 00

Burøya

Fax +47 75 59 16 10

N-8037 Bodø

office@rappbomek.com

Norway

www.rappmarine.com

NæringsRapport Nr. 1-2008 - 13

VEKSTBEDRIFTEN

Haneseth har kjøpt opp Spider Industrier og satser mot øst:

Automasjon imot Russland temene innen det mar kedet som skapes av de for estående stor e utbyggingene på Kola-halvøya. Den digitale utviklingen gjør det fullt mulig å dr ive med automasjon også for Russland ifr a Tromsø, påpeker Går seth.

Bodø-selskapet Haneseth AS; som har hatt en meget sterk vekst de siste årene, undersøker nå mulighetene for å komme inn på det russiske markedet. – Det som skjer innen olje og gass i nord skaper ny optimisme og mange positive ringvirkninger som vi også vil nyttiggjøre oss, sier daglig leder for K. Haneseth Bodø AS, Per Gårseth. Den tradisjonsrike elektroentreprenørbedriften ble startet opp i Bodø i 1959 av Knut Haneseth. Siden 2001, da Harstad-væringen Per Gårseth overtok som daglig leder, har bedriften hatt en meget sterk vekst. M an har kjøpt opp aksjemajoritet i flere elektro-bedrifter rundt om i landsdelen, og Haneseth-gr uppen har nå avdelinger under navnet Haneseth i Bodø, i Kjøpsvik og i Narvik. I Mo i Rana har gr uppen aksjemajor itet i Effekt AS, og i Har stad i P.G. Elektr o AS. Denne avdelingen vil skifte navn til Haneseth i løpet av 2008. Før

- Lokalt eierskap

Vokser og ser mot øst: Siden 2001 har daglig leder Per Gårseth (bildet) og hans medarbeidere sørget for meget sterk vekst i elektroentreprenørselskapet Haneseth AS, med hovedkontor i Bodø. Før årsskiftet kjøpte man aksjemajoriteten i Tromsø-selskapet Spider Industrier AS, og gjennom dette selskapet satser man nå på å komme inn på markedet i Nord-Vest Russland.

siste år skifte kjøpte Haneseth opp 52, 8 pr osent av aksjene i Tr omsø-bedr iften Spider Industr ier AS.

Automasjon -Vi valgte å kjøpe oss inn i Spider Industrier fordi denne bedriften driver med automasjon, og det var en del som vi manglet i vår pro-

sess som går ut på å bli en totalleverandør av elektro-tjenester; med geografisk spredning rundt om i hele landsdelen. Dette var et mål som vi satte oss i 2001. Vi vil i nær framtid etablere to nye avdelinger; en i Lofoten og en i Finnmark, med Alta som mest sannsynlige lokalisering, sier Per Gårseth. Tromsø-bedriften Spider

Industrier ble etablert i 1987. Bedriften leverer sentral driftskontroll, bygningskontroll med energiøkonomisering, utstyr for styring av kommunaltekniske anlegg, som vann og avløp, samt utstyr for styring av prosesstekniske anlegg til industrien. – Bedriften er en av få nord-norsk-eide bedrifter med en slik kompetanse, sier Per Gårseth.

Russland

Kompressorer, generatorer, blåsere, vakuumpumper

Nettverk og nærhet i Nord-Norge

FORHANDLERE:

SAMARBEIDSPARTNERE:

Tromsø: Norvag A/S Avd.Tromsø Tlf. 77 67 99 44 ToolsTromsø Industrivarer AS Tlf. 77 61 23 50 Finnsnes: Helgesen Maskin A/S Tlf. 77 84 10 46 Tools Hanssen Maskinforr. AS Tlf. 77 85 18 70 Harstad: Industributikken AS Tlf. 77 00 20 70 Svolvær: Axel Jacobsen Tlf. 76 06 68 00 Bodø: Norvag A/S Tlf. 75 58 81 00 Mo i Rana: Norvag Mo A/S Tlf. 75 12 66 00

Kirkenes: Tools Byens Byggsenter AS Tlf. 78 99 37 69 Hammerfest: Sjøgren Industrisupply AS Tlf. 78 40 78 40

Og nettopp Spider Industrier i Tromsø er utgangspunktet for den nye satsingen mot Russland. – Vi har ansatt en person i Tromsø som snakker flytende russisk, og vi har hatt møter med russiske forretningsforbindelser både i Murmansk og i St. Petersburg. Spider Industr ier er i front når det gjelder utvikling av digitale styr ingssystemer for lys, var me og VVS. Vi tror at det ligger et stort potensiale for salg av disse sys-

I 2006 kom Haneseth-konsernet ut med ei omsetning på vel 71 millioner kroner, mens fjoråret ga ei omsetning på 85 millioner; med et driftsoverskudd på rundt sju millioner kroner. – Vi er iferd med å oppfylle vår ambisjon om å bli et av de ledende elektroentreprenørselskapene i landsdelen. Mens vi var 10 ansatte i 2001, så er vi nå rundt 95 ansatte i Haneseth-gruppen. Vi legger stor vekt på at samtlige av våre avdelinger skal ha lokalt eierskap, samt at Hanesethgruppen sitter med aksjemajoritet. Det sikrer nødvendig kontroll – og det gir den ”gründer-mentalitet” som sørger for at folk står på og liker arbeidet sitt, sier Gårseth.

Arbeidere fra Litauen Også Haneseth-gruppen opplever at det i perioder kan by på problemer å skaffe tilstrekkelig med fagfolk. – Som en følge av dette har vi etabler t et eget selskap i Litauen som skal stå for rekr utter ing av fagfolk innen de fagomr åder som vi ar beider med. Vi har ved flere anledninger benyttet ar beidere fr a Litauen, og det er fagar beidere vi har høstet svær t positive er far inger med, sier Per Går seth. Han opplyser at man også har invitert en russisk delegasjon fra ulike bedrifter i Russland på besøk, og de har takket ja til å komme til Tromsø nå i mars. I Geir Johansen

SERVICETEKNIKERE:

Tromsø: Vidar Jensen Narvik: Kjell Arne Berge Lars Erik Berge Mo i Rana: Kåre Rødfjell

Atlas Copco Kompressorteknikk AS

Mob: 90 13 77 58 Mob: 90 56 06 80 Mob: 97 57 97 37

ASCO Norge - total logistikk leverandør for olje og gass industrien i Norge Våre tjenester innbefatter:

Mob: 99 54 43 60

Basedrift lasting/lossing 3. parts logistikk Lagerdrift Material styring

Marinetjenester Avfallshåndtering Spedisjon Personell (utleie)

www.atlascopco.no

www.asco.no 14 - NæringsRapport Nr. 1-2008

SJØTRANSPORT

Seaworks AS i Harstad i sterk vekst:

I front med strandsonevern -Vi har både det spesielle utstyret som trengs, samt det kvalifiserte personellet som er nødvendig, for å kunne utføre et mest mulig effektivt strandsonevern i nordområdene. Etter hvert som olje- og gassutvinning i nord øker, vil det bli stadig større behov for det vi har å tilby. Dette mener markedssjef Frank Tore Lind i Harstad-rederiet Seaworks AS. Selskapet, som ble etablert i 1995, har vært i sterk vekst de siste årene. Ved siden av selve selskapet, så har man eierskap i flere fartøy. Lind opplyser at man innen konsernet samlet kom ut med ei omsetning på rundt 180 millioner kroner i fjor. - Samlet driftsoverskudd er ikke klart enda, men det ser ut som om vi klarer våre resultatmål, sier han. I 1995 startet Geir Tore Hokland opp selskapet Bulktransport AS i Harstad. Formålet var å drive med bulk- og stykkgodstransport. Selskapet gikk imidlertid raskt over til også å utføre andre tjenester – blant annet legging av sjøkabler. I 2002 skiftet selskapet navn til Seaworks AS.

- Konsolidering I fjor sommer døde gr unnleggeren, Geir Tore Hokland, brått og uventet, kun 48 år gammel. – Et stor t sjokk for alle oss som har ar beidet i selskapet. En unik gr ünder og ressur sper son hadde gått bor t, og et stor t tomrom var tilbake, sier Frank Tore Lind. Han sier at en viktig del av arbeidet innen selskapet gjennom resten av fjoråret, og videre dette året, består i å konsolidere stillingen og sikre videre positiv utvikling. - Mye av dette er nå gjort. Det er bygget en helt ny organisasjon, og markedet følges nå nøye. Vi er klar for nye oppgaver som kan gi flere arbeidsplasser, større aktivitet og god økonomi – også etter Hoklands bortgang. Hoklands kone, Vigdis Kar lsen Hokland, kontr oller er nå alle aksjer i holdingselskapet, som eier Seawor ks AS, og er et rent nor dnor sk selskap.

Oljevernberedskap (strandsoneberedskap)

Om katastrofen skjer: Med økt utvinning av olje og gass i nordområdene, og stadig mer frakt av olje langs kysten – øker også faren for ulykker. Da er det av største viktighet at man har bygd opp et apparat som kan redusere skadevirkningene mest mulig, og i denne sammenheng er et best mulig strandsonevern av avgjørende betydning. Seaworks har de siste årene satset stadig strekere på å tilegne seg utstyr og personell som kan ivareta strandsonevern.

Stadig mer strandsonevern: Vern av strandsonen i nord blir stadig mer viktig; ettersom utvinning av olje og gass, samt frakt av olje langs kysten kommer til å øke. Markedssjef Frank Tore Lind i Seaworks AS i Harstad sier at Harstad-rederiet satser på å være en sterk aktør innen feltet i tiden som kommer.

mannet med trenet oljevernpersonell, og de er meget godt rustet for å utføre oljevernoppdrag og andre spesialoppdrag langs hele kysten. - Hvor lenge selskapet beholder alle tre båtene før man ser seg nødt til å selge en eller to av båtene utenlands er usikker t. Vi håper at vi kan komme i dialog med de r ette myndigheter for at de skal se hvilket potensiale dette utstyret har lokalt og nasjonalt, sier Lind. Ett eller to fartøy kan selges, hvis man har for lite oppdrag til dem.

en viktig aktør innen omr ådet også i tiden som kommer, sier Fr ank Tore Lind.

Sjøkabler Men Harstad-selskapet har flere

bein å stå på. Seaworks er landsledende på installasjon av sjøkabler i kystnær e far vann, og siden 1997 har selskapet lagt over 600 kommunikasjons- og kr aftkabler i vann og sjø. Man leverer helhetsløsninger, og ivaretar både inspeksjon, vedli kehold og reperasjon av kablene.

Sjøtransport Transport av bulk og stykkgods er fortsatt den viktigste delen av virksomheten. Seaworks har seks

selvlossende båter, og fire av disse har transportbånd. Det medfører at man losser direkte til trakt, til fylling eller til anleggsplasser – uten at bruk av kai er nødvendig. – Noe som medfører mindre landverts transport, og som dermed er både billigere og mer miljøvennlig for kundene, mener Frank Tore Lind. Markedssjefen sier at man regner med ei omsetning på rundt 185 millioner kroner innen konsernet i år. I Geir Johansen

Strandsoneberedskap Harstad-selskapet har, gjennom NOFO, hatt ansvaret for strandsoneberedskap for både Hydro, Statoil og Eni ved alle kystnære boringer i Barentshavet de siste årene. – Dette har gitt oss flere praktiske erfaringer, og bidratt til å styrke vår kompetanse innen oljevern, sier markedssjefen. Han mener at Seaworks har mye å tilby – også i årene som kommer: Med økt boreaktivitet, samt økt fr akt av olje langs kysten, så vil oljever nber edskap bli stadig viktigere. Vi akter å inngå som

Landgangsfartøy I 2002 kjøpte selskapet tre landgangsfartøy fra Forsvaret, og disse står sentralt i arbeidet med å tilby best mulig strandsoneberedskap. – Båtene er mobile beredskapslagre, de tar seg til land hvor det måtte være. Båtene er be-

-et serviceselskap innen olje og gassindustrien Besøksadresse: Storgata 4 9900 Kirkenes Telefon +47 78 97 72 60 Post adresse: Postboks 34 9915 Kirkenes Fax + 47 78 97 72 69

www.kimek-offshore.com NæringsRapport Nr. 1-2008 - 15

FART I KIRKENES

Drivkraft for å skape ”Nye Kirkenes”:

Sydvaranger AS

Shipping-duo på nordoffensiv

Sydvaranger AS ble etablert i 1906, og var landets største produsent av jernmalm fram til 1996. I 2006 ble selskapet overtatt av Tschudi Shipping Company AS, og det ble foretatt en omfattende omstrukturering. Sydvaranger er i dag et eiendoms- og havneselskap med flere tusen mål eiendomsarealer, deriblant et bulk siloanlegg i fjell, med tilhørende utskipningsanlegg, inkludert rundt 800 mål som skal utvikles til nytt industri- og baseområde. Ifølge intensjonene skal Sydvaranger være en betydelig leverandør til Sydvaranger Gruve AS. Selskapet skal gjøre store investeringer i sine anlegg framover. Det skal blant annet bygges et nytt importanlegg for mellomlagring av bulkmaterialer og pukkhåndtering. Man planlegger også et større forretningsbygg, samt et nytt leilighetskompleks. Russland er et viktig satsingsområde for Sydvaranger AS, både i forhold til logistikk, olje- og gassaktiviteten i Barentshavet, samt opp mot det innenlandske russiske markedet.

-Mens vi satset maksimalt med ressurser i fjor for å få alle brikkene for ny gruvedrift på plass, er det nå en prioritert oppgave å få utviklet et nytt og vitalt base- og industriområde i det havneområdet vi disponerer. Vårt mål er at Kirkenes samlet skal framstå som et attraktivt sted for ny næringsutvikling over et vidt spekter. Dette sier administrerende direktør Jon Edvard Sundnes i Tschudi Shipping Company AS; selskapet som i løpet av de siste årene har framstått som en viktig aktør innen nordområdesatsingen. Skritt for skritt har selskapet, med hovedkontor på Lysaker; en tettbebyggelse på grensen mellom Bærum i Akershus og Oslo, opparbeidet seg en markant posisjon – med Kirkenes som base for sin satsing i nord.

1883 Det dreier seg om et selskap med meget lange tr adisjoner. I 1883 inngikk de to seilskuteskipperne Henry Tschudi og Camillo Eitzen et samarbeid, og etter hvert ble shippingselskapet Tschudi & Eitzen etabler t. Deres bar n og barnebarn fortsatte samarbeidet gjennom et nytt århundre, og selskapet ble videreutviklet i et stadig voksende inter nasjonalt shippingmarked. I 2003 besluttet fjerde generasjon av Tschudi- og Eitzen-familien at selskapet s kulle deles i to selvstendige selskaper – Tschudi Shipping Company AS og Camillo Eitzen & co AS.

skape seg et kontaktnett. Det åpnet for videre engasjement, og er altså i løpet av de siste årene blitt til en betydelig forretningsvirksomhet; en virksomhet som nå skal videreutvikles, sier Jon Edvard Sundnes. Shipping-duo satser i nord: Styreleder Felix H. Tschudi og administrerende direktør Jon Edvard Sundnes i Lysaker-selskapet Tschudi Shipping Company AS satser stadig sterkere på ny næringsutvikling i nord. – For oss er det elementært og grunnleggende å tenke langsiktig i alt hva vi foretar oss, sier Jon Edvard Sundnes, til venstre.

Tschudi og Sundnes Tschudi Shipping Company AS er i dag et internasjonalt selskap med avdelinger i mange land, og omsetningen var i 2006 på vel 1,5 milliarder kroner. Styreleder for selskapet er Felix H. Tschudi (født 1960), og han eier samtlige aksjer i selskapet. Fra gammelt av har Tschudislekten røtter fra Sveits. Jon Edvard Sundnes (født 1955) kom inn i selskapet Tschudi & Eitzen i år 2000, og han har vært administrerende direktør i Tschudi Shipping Company AS siden 2003.

genuin personlig interesse for det som skjer i nordområdene, og denne interessen har han hatt i svært mange år. H an er veldig fascinert av natur og folk i nord, og han er en meget kulturinteressert person. I kombinasjon med dette så han

tidlig gode r asjonelle momenter for å begynne med næringsvirksomhet i nor domr ådene. Han startet i det små med å starte opp med baker ier i Nikel og i Mur mansk – for å lære seg for holdene å kjenne, samt for å

- Langsiktighet Sundnes understreker viktigheten av langsiktig strategi og målsetting: – Vi driver et familie-eid selskap med tradisjoner tilbake til 1880-tallet. For oss er det elementært og grunnleggende å tenke langsiktig i alt hva vi foretar oss, og dette konkretiseres gjennom vår virksomhet. Ta oljeomlastning som et eksempel: Vi

- Genuin interesse for nordområdene -Hvordan hadde det seg at det tradisjonsrike shippingselskapet valgte å satse i Kirkenes; av alle steder? -Min gode venn og samarbeidspartner Felix H. Tschudi har bare en

Utviklingsområde: Her er området hvor Tschudi-selskapet satser på storstilt utvikling i årene som kommer. Det er snakk om å utvikle det som kalles for Sydvaranger Maritime Industrial Park (SMIP). Midt på bildet ses Sydvarangers industriområde. Til høyre ligger dypvannskaia, som etter planene skal utvides fra 400 til 600 meter. I området bak kaia ligger det 800 mål store området som skal utvikles til nytt base- og industriområde. ”Målet med SMPI er å tilby fasiliteter for å opprette en internasjonal klynge for å serve olje- og gassindustrien og maritim transport i Barentshavet. Basert på nærheten til Russland, og de store olje- og gassreservene i Barentshavet, og arealer og infrastruktur som er tilgjengelig fra havet, er en ny industriell æra startet”, heter det blant annet i et plandokument fra Sydvaranger AS angående det nye industriområdet.

16 - NæringsRapport Nr. 1-2008

FART I KIRKENES etabler te selskapet Kir kenes Transit allerede i 1997, men vi fikk først klarsignal for å drive med oljeomlastning i 2005. Vi er godt vant med at ting tar tid, og vi innretter vår t ar beid etter dette. Gjennom de oljeomlastninger vi har foretatt, og fortsatt foretar; nå i Sarnesfjorden i Nordkapp kommune, har vi høstet verdifulle erfaringer. Disse vil komme godt med når oljeomlastninger kommer til å skje i langt større omfang, i løpet av årene som kommer, sier Sundnes.

mange sektorer, på grunn av mangel på fagfolk. Hvordan skal dere greie å skaffe tilveie 250 personer som skal arbeide i gruvene? - Ja, det byr utvilsomt på ei utfordring. Vi har selvsagt vurdert dette nøye, og vi har lagt våre strategier. Et viktig moment for oss er å bidra med vårt til at Kirkenes blir til et mest mulig attraktivt sted for folk som vil etablere seg og arbeide. Planene om ny gruvedrift, kombinert med den sterke posisjonen Kirkenes er i ferd med å få innen

olje- og gassutviklingen nordpå, sørger for å skape ny optimisme i hele regionen. Det sterke russiske innslaget skaper en spennende atmosfære; både næringsmessig og kulturelt. Det arbeides aktivt for å gjøre arkitektoniske endringer, som bedrer selve bybildet. Ut fra alt dette, er det av største viktighet at politikerne ikke iverksetter tiltak som virker i motsatt retning – for eksempel nedbygging av sykehustilbudet. Slik vi ser det, ligger forholdene godt til rette for at Kirkenes vil

kunne framstå som et attraktivt sted for ny utvikling – også næringsmessig utvikling over et bredt spekter, sier Jon Edvard Sundnes.

- Lokal aktør -Som shippingmillonærer sørfra har dere vel også opplevd å bli møtt med en viss skepsis siden dere tok tak i nord? -Vel, som tidligere sagt; vi er vant med at ting tar tid. Og vi er oss meget vel bevisst at vi faktisk må greie å vise til resultater, før vi kan

forvente aksept. Dette mener vi at vi nå har gjort, og vi er svært glade for at vi nå i stadig større grad betraktes som en lokal næringslivsaktør i nord. I Kirkenes er vi utelukkende blitt meget godt mottatt på alle hold. Nå ser vi fram til å videreutvikle det som vi har fått i gang, sier Jon Edvard Sundnes. I Geir Johansen

Tschudi Shipping Company har også beveget seg utenfor Kirkenes. På Skjervøy så man potensialet i en dyktig arbeidstokk fra det konkursrammede skipsverftet på stedet, og i samarbeid med lokale aktører gikk man inn og etablerte selskapet Boreal Offshore. Tschudi-selskapet har 66 prosent av aksjene i selskapet. Boreal Offshore tjente gode penger umiddelbart – da selskapet fikk oppdrag for utleie av arbeidskr aft til Melkøya-utbyggingen. Gjennom datterselskaper utfører selskapet også slepe- og for tøyningsoppdr ag for oppdrettsnær ingen, vedlikehold av fergekaier og annet. Selskapet har også etabler t egen ver kstedsavldeling på Rognan i Nor dland. Gjennom sitt eier skap i Sydvar anger AS er Tschudi-selskapet også inne med 40 prosent av aksjene i avfallshåndter ingsselskapet Per petuum Waste Management AS i Kirkenes.

www.mento.no

Til Skjervøy

NEWS

Large Oilfield Serviceand Supply Company

Sea Water Filter

• Customer Oriented Trading Company • Representatives for Leading Suppliers

Ny gruvedrift I fjor ble det stor jubel i Sør-Varanger da man fra Tschudi-selskapets side kunngjorde at det vil bli ny gruvedrift ved gruveanlegget i løpet av første halvår 2009. Man varslet at det kan bli snakk om 250 nye arbeidsplasser. Tschudi -selskapet har 51, 52 prosent av aksjene i det australske gruveselskapet Northern Iron Ltd, og det er dette selskapet som skal stå for ny gruvedrift ved Kirkenes-anlegget. Tschudi Shipping Company kjøpte hele Sydvaranger AS i 2006 – for 102 millioner kroner. Kjøpet innbefatter en god del bygninger – og et stort havneområde.

Choke and Kill hose assembled with lifting collar, safety clamp and safety chain

Mento Oil Filter Unit Anson Safety Valve GO YELLOW WITH JET-LUBE

Nytt base- og industriområde Og nettopp dette havneområdet – på til sammen rundt 800 mål - vil i tiden som kommer være et viktig satsingsomr åde for Tschudiselskapet. – Det er et idèellt område for utvikling av et nytt base- og industriområde. Det ligger ut mot havet, Kirkenes tettsted er like i nærheten; med en god flyplass som skal utvides. Samtidig er området godt skjermet, slik at innbyggerne ikke vil bli påført støy av betydning. Når det gjelder utbygging av området vil vi selvsagt inngå samarbeid med andre, for her vil det bli snakk om høyst betydelige investeringer i tiden som kommer. Kirkenes ligger meget sentralt til innen nordområdesatsingen, og stedet har alle muligheter for å bli et godt logistikksenter for aktivitet innen olje og gass både på norsk og russisk side, påpeker Jon Edvard Sundnes.

Nye Kirkenes -Det er allerede stor fortvilelse innen

ANSON Hammerlug unions Swivel joints API Flanges Plug/Check Valves Gate Valves Chokes and Safety Valves Manifolds RENTAL Flowline Equipment High Pressure Hoses Pressure Test Units Oil Purifiner Filter Vessels

FILTERS Units Elements Strainers

P-QUIP Mud Pump Liner Retention Systems Mud Pump Piston Rod System

HOSES LP Hoses and Fittings HP Hoses and Fittings Choke and kill hoses Vibrator hoses Rotary hoses Mud suction hoses

JET LUBE Drilling compounds Thread compounds Sealants

VALVES Tyco Valves and Actuators Total Valve Supplier

P-Quip Washpipe

OTHERS Drilling spares Baker Drill Pipe float Valves Baker Centrifugal Pumps Rope Soap and Dope

YOUR LOCAL SUPPLIER

Stavanger Tlf: 51 64 86 00 Mento Service AS Tlf: 56 31 54 40

Bergen Tlf: 56 31 54 00

Kristiansund Tlf: 71 58 07 00 Hammerfest Tlf: 78 41 31 40

NæringsRapport Nr. 1-2008 - 17

FORSYNINGSBASE I KIRKENES

Kommunen må avklare formell bruk av området:

Kirkenes Base vil komme i gang Kirkenes Base har nå alle planer for etablering av et nytt baseområde i sentrum av Kirkenes klare – og man håper å komme i gang med baseutviklingen så fort som mulig. Men først må Sør-Varanger kommune avklare formelle sider av bruken av det aktuelle området mellom Rema-butikken og hurtigrutekaia. Selskapet Kirkenes Base AS ble etablert i mars 2006. Selskapet Coast Center Base AS, som driver oljebase på Fjell i Hordaland, eier 51 prosent av aksjene i selskapet, mens

Barlindhaug AS og Kimek AS eier 24,5 prosent hver. Fra starten av har målet vært å få etablert en oljebase i Kirkenes. Hittil har fire- fem ansatte holdt til under ganske kummerlige forhold i leide kontor- og lagerlokaler. - Ideèll plassering Daglig leder i Kirkenes Base AS, Knut Andreas Berg, har i lengre tid arbeidet for at selskapet skal få disponere arealer som kommunen eier; i området mellom dampskipskaia i Kirkenes og Rema 1000-butikken. -Dette er en ideèll plasser ing for den nye basen. Vi får plass nok til å bygge ut nødvendig infr astr uktur og bygninger, og på sikt satser vi på å bygge ei ny kai. Sjødybden der kaia skal bygges er på 30 meter. Det gjør at vi

Klart for Kirkenes Base: Daglig leder Knut Andreas Berg (bildet) i Kirkenes Base AS har i lengre tid arbeidet for å få egnede arealer til utviklingen av en ny oljebase i Kirkenes; arealer som det nå har oppnådd strid om på Kirkenes. Saken må avklares av formannskap og kommunestyre i løpet av nær framtid.

blant annet kan ta inn borer igger for inspeksjoner og r eper asjon, sier Berg. Strid om området Men i den siste tiden har det oppstått strid om bruken av nettopp dette området. Selskapet Kirkenesvannet Eiendom AS hadde tidligere festeavtale for området, men da ingen utbygging ble iverksatt fra dette selskapets side opphevet SørVaranger kommune denne festeavtalen. Selskapet Kirkenes Eiendom AS er senere kjøpt opp av Sydvaranger AS. Kommunen har så inngått avtale med Kir kenes Base, om at dette selskapet skal få feste 45 dekar av et totalt areal på 80 dekar i omr ådet. Det er dette omr ådet Kir kenes Base vil benytte til baseutbyggingen. Truer med ESA Tschudi Shipping Company, som eier Sydvaranger AS, har imidlertid kommet med innvendinger mot den festeavtalen som kommunen har inngått med Kirkenes Base. Gjennom advokatfirmaet Schjødt har Tschudi Shipping hevdet at kommunen har inngått festeavtale til en laver e pr is enn mar kedspr is, og at dette er ulovlig. Man truer med å bringe saken inn for ESA om kommunen opprettholder festeavtalen. Til politisk behandling Plan- og utviklingssjef i SørVaranger kommune, Håvard Lund,

• Strong competence in the maritime sector • Large sea areas • Good infrastructure with deep-sea icefree port • Open shipping lane • Coastal oilspill prevention • Ship to ship operations • CRM oilspill simulator

Utbygging Planene innbefatter oppføring av et nytt bygg på rundt 3000 kvadratmeter. Dette skal inneholde administrasjonslokaler, lagerarealer basen selv skal benytte, samt arealer som skal leies ut. - Deretter har vi planer om å bygge en større vaskehall, samt etablere et mottaksanlegg for håndtering og gjenvinning av forskjellige typer avfall fra lete- og boreaktivitet. På litt lengre sikt vil vi oppføre flere lagre for utleie, samt bygge ny kai, sier Berg. - Stor interesse for etablering Knut Andreas Berg sier at mange industri- og servicebedrifter; også sørfra, har vist interesse for å etablere seg på det nye baseområdet. Et av selskapene er Bergen-selskapet W. Giertsen Services AS; som etablerte avdelingskontor i Kirkenes i juli i fjor. – Ja, vi har allerede undertegnet kontrakt med Kirkenes

Base om oppføring av egne produksjonslokaler på baseområdet, sier daglig leder for Bergen-selskapets Kirkenes-avdeling, Tommy Sigridnes. Bergen-selskap til Kirkenes W.Giertsen Services AS er ett av selskapene i Giertsen-gruppen, og selskapet konstruerer wire tilpasset spesielle behov, løfteutstyr, fortøynings- og ankerhåndteringsutstyr. – Innen Giertsen-gruppen ville man gjerne delta i den aktivitet som nå skjer i nordområdene, og flere lokaliseringssteder i Finnmark ble vurdert. Vi fant ut at Kirkenes var det klar t beste stedet, og ser fr am til å utvikle vår avdeling her. Innen et år s tid regner vi med å ha åtte-ti per soner i produksjon, og antall ansatte kan utvides etter hver t, sier Tommy Sigr idnes. Shtokman -Den forestående Shtokman-utbyggingen inngår selvsagt som et viktig moment innen våre planer. Vi har opparbeidet oss gode kontakter i det russiske markedet og viderefører vårt arbeid overfor russerne. Basen vil selvsagt også innrettes mot kommende lete- og boreaktivitet på norsk side. For Kirkenessamfunnets del vil den nye basen innebære at vi etter hvert blir lett synlige som en del av det voksende industri- og servicemiljøet i Kirkenes, sier en svært så optimistisk Knut Andreas Berg. I Geir Johansen

Ki r k enes - Al ta Troms ø H ar s tad - Bodø

Mange behov…. En leverandør Vi tilbyr komplette dataløsninger med lokal service/support. Vårt produktspekter omfatter:

FAGTRYKK IDÉ AS - ALTA

Nordkapp kommune

18 - NæringsRapport Nr. 1-2008

sier at saken skal tas opp i formannskapet i slutten av februar, og at den senere skal opp i kommunestyret. – Vi håper på å få til en formell avklaring av saken, slik at opparbeidelsen av en oljebase i Kirkenes kan komme i gang, sier Lund. Styreleder i Kirkenes Base; og administrerende direktør i Coast Center Base AS, Kurt Andreassen, sier at han også håper på en snarlig formell avklaring av denne saken. – Vi har nå alle planer klare for utvikling av den nye oljebasen i nord, sier han.

Datafangst i felten for den aktive håndverksbedrift

Norges ledende kundeoppfølgingssystem og dokumentarkiv

Økonomisystem med en mengde integrasjoner

Lønn / Personal

Kontakt oss på tlf: 40 00 18 35 - E-post: firmapost@prodata.as w w w. p r o d a t a . a s - l a n d s d e l s d e k k e n d e s e r v i c e / s u p p o r t

NYSKAPING

Utvikles med støtte fra NOFO og SINTEF:

Havøysundfisker skapte ny oljelense Gjennom flere år forsøkte den erfarne fiskeren Torstein Johnsen fra Havøysund å utvikle en spesiell oljelense – som fungerer bedre i vær og vind nordpå enn dagens tilgjengelige lenser. Nå viderefører datteren hans, Rosmari Johnsen, arbeidet for å gjøre lensen til en realitet. Det skjer i samarbeid med SINTEF, som til våren skal forsøke å få til en fullskalatest av den spesielle lensen. Fra begynnelsen av 1980-tallet var snurpebåteier Torstein Johnsen fra Havøysund med på å prøve ut oljevernutstyr i nordlige farvann. I stor grad viste testene at det utstyret som er tilgjengelig i dag; og som har vært benyttet i Nordsjøen, ikke fungerer som det bør under vær- og klimaforhold i nordlige farvann.

Notater Sist sommer døde Torstein Johnsen plutselig, 65 år gammel. Datteren hans, Rosmari Johnsen, som er utdannet jurist, fant fram til de notater som Torstein Johnsen hadde gjort med hensyn til oljevernutstyr – og hun bestemte seg for å videreføre det arbeidet faren hadde påbegynt.

Støtte fra NOFO -Jeg fant notater helt tilbake til 1982. I alle år siden forsøkte min far å konstruere en spesiell oljelense som vil være langt bedre egnet for bruk i nordlige farvann; under harde værforhold. I 2006 hadde han utviklet en midler tidig prototyp av den nye lensen, og han søkte NOFO (Nor sk Oljevern forening for Oper atør selskap) om økonomisk støtte. I mai 2007 bevilget NOFO et tilskudd på 500.000 kr oner til viderefør ing av utviklingsar beidet med lensen, opplyser Rosmar i Johnsen.

SINTEF Rosmari Johnsen har innledet konkret samarbeid med SINTEF

NOFO`s fondsstyre:

-Johnsens erfaring viktig -Vi i NOFO`s fondsstyre anså den lange erfaring fisker Torstein Johnsen hadde med å delta i utprøvning av oljevernutstyr, samt hans lange arbeid for å få utviklet en ny oljelense, var viktige momenter da vi valgte å tildele 500.000 kroner i støtte fra NOFO-fondet, sier fondsstyremedlem Hans Petter Rasmussen. Rasmussen er tidligere leder av Norges Fiskarlag, nå nestleder. Han er ett av sju medlemmer i det fondsstyret som NOFO (Norsk Oljevernforening for Operatørselskap) har opprettet, som et av flere tiltak for å styrke oljevern i Lofoten- og Barentshavområdet. Fondsstyret ledes av Steingrim Ringel fra StatoilHydro.

Utvikler ny oljelense: Rosmari Johnsen (bildet) viderefører nå det arbeidet som hennes nå avdøde far, Torstein Johnsen fra Havøysund, påbegynte – med hensyn til å utvikle en helt ny type oljevernlense, som skal fungere bedre i nordlige farvann. NOFO har støttet utviklingsarbeidet økonomisk, og bedriften Notbøteriet AS i Havøysund og SINTEF Fiskeri og havbruk AS i Trondheim skal utføre en fullskalatest av den nye lensen til våren. FOTO: GEIR JOHANSEN

Fiskeri og havbruk AS i Trondheim. En egen bedrift; Notbøteriet AS, i Havøysund er blitt etablert – og skal stå for det videre utviklingsarbeidet, og eventuell produksjon av det nye oljevernutstyret. SINTEF og Notbøteriet as skal etter planene utføre en fullskalatest av lensen i løpet av våren.

- Praktisk erfaring -De prøver vi hittil har foretatt har gitt oppløftende resultater. Lensen

fungerer også ved store bølgehøyder, den er tilpasset for å virke godt i kalde farvann – og den kan også benyttes i kystnære områder, og betjenes av mindre båter. M in far var en utpreget pr aktiker. Han hadde inngående kjennskap til for holdene i nor dlige far vann, etter å ha ar beidet som fisker gjennom hele livet. Det er hans kunnskaper som har gjor t det mulig å utvikle den spesielle lensen, sier Rosmar i Johnsen.

Finansiering Men utviklingsarbeid koster. Rosmari Johnsen viser til at det er en erklært målsetting fra regjeringens side å få utviklet en best mulig oljevernberedskap i nord, og hun håper at den spesielle lensen kan inngå som et element i dette arbeidet. Hun arbeider nå for å finne fram til flere egnede finansieringskilder for utviklingsarbeidet for den spesielle oljelensen. I Geir Johansen

To millioner Ifølge statuttene er fondets formål å stimulere næringslivet i NordNorge til nyskapning innen forskning og utvikling, samt til andre tiltak som kan bidra til å styrke oljevernberedskapen i Nordland, Troms og Finnmark. Fondet hadde en pott på to millioner kroner til fordeling i fjor, og en like stor pott skal fordeles i år.

- Starthjelp Fondsstyret valgte altså i fjor i gi et tilskudd på 500.000 kroner til utvikling av ny oljelense; et arbeid som på 1980-tallet ble påbegynt av fisker Torstein Johnsen, og som nå videreføres av hans datter. – Vår bevilgning er ment som en starthjelp. I en videre utviklingsfase blir det selvsagt nødvendig å skaffe kapital også fra annet hold, påpeker Hans Petter Rasmussen.

Andre tiltak Av andre tiltak som fikk støtte fra NOFO`s fond i fjor var et forskningsprosjekt som Akvaplan-niva har iverksatt, for å finne ut av hvordan oljesøl virker inn på rognkjeksgyting. Også Høgskolen i Finnmark ble tildelt støtte – til et eget undervisningstilbud innen oljevernberedskap i arktiske strøk.

Discover Petroleum AS er et norsk oljeselskap med hovedkontor i Tromsø og et avdelingskontor i Stavanger Selskapet har størst fokus på leting i Norskehavet og Barentshavet, men vurderer også muligheter i Nordsjøen Selskapet ble pre-kvalifisert som operatør på norsk sokkel i desember 2007 og fikk sitt første operatørskap i en av fire nye lisenser i TFO 2007.

Den samlede portefølje består av 7 lisenser, hvorav 4 i Norskehavet og 3 i Barentshavet. Selskapet har for tiden 22 ansatte og har som mål å øke staben til nærmere 30 innen 2009.

www.discoverpetroleum.com

NæringsRapport Nr. 1-2008 - 19

NÆRPORTRETTET

Kåre Johan Karlstad startet aller først med russehandel:

Pomor-pionèren 14. mars i år er det nøyaktig 25 år siden Kåre Johan Karlstad fikk istand en ganske så unik avtale med de daværende sovjetmyndighetene: Han fikk tillatelse til å frakte trelast fra Sibir via Nikel og direkte over grensa inn til Norge. Men Pomor-pionèren Karlstad, som i år fyller 70 år, hadde da allerede i flere år drevet handel med russerne. Samkvem og samhandel med Russland blir stadig mer aktuelt i disse tider. Kirkenes-miljøet har drevet handel med russerne siden tidlig på 1990-tallet, og nå begynner også andre nordnorske næringsdrivende å operere i Nord-VestRussland. En dag i januar tar jeg en telefon til lederen for Kirkenes Næringsforening, Arve Tannvik. Jeg spør ham om hvem som var aller først ute når det gjaldt handel med russerne. Tannvik trenger litt betenkningstid, og han rådfører seg med andre kjennere. Men han er helt bestemt når han har funnet fram til svaret: - Mannen som var aller tidligst ute heter Kåre Johan Karlstad. Han er ikke fra Kirkenes, men opprinnelig fra Mehamn, opplyser Tannvik. Intervju Tidlig om morgenen 11. februar ringer Kåre Johan Karlstad til redaktør Leiv Berg i NæringsRapport. De to er gamle bekjente, fra den tiden da Berg arbeidet i bladet Forretningsnytt, og Karlstad startet opp med eget firma i Tromsø for å drive med handel overfor russerne. Karlstad har nylig kommet hjem fra ei utenlandsreise. Nå holder han på å skifte om til vinterdekk, for samme dag skal sprekingen kjøre i bil til Kirkenes. – Men jeg kan godt sette av et par timer til et intervju; som dere har bedt om, sier han. Slik har det seg at jeg møter Karlstad i hans leilighet i Sentrum Terasse i Tromsø denne regnvåte februardagen.

Jungmann i Murmansk Våren 1956: 17 år gamle Kåre Johan Karlstad arbeider som jungmann om bord i Tromsøbåten ”Harald Berg”, fra Odd Bergs rederi. Båten befinner seg i Murmansk, der den laster om bord mineralet apatit. Dette skal fraktes til Norsk Hydros anlegg i Glomfjord, der det skal inngå som element i kunstgjødselproduksjonen. – Det var første gang jeg var i Russland. Jeg fikk se en by som var sterkt preget av siste verdenskrig. Men jeg var vant til å se litt av hvert. Jeg ble selv som barn evakuert sammen med min familie høsten 1944, og vi kom hjem til et nedbrent Finnmark. Jeg mener at min erfaring som sjømann; fra mine reiser rundt om i hele verden som ung – at dette fikk stor betydning

Nordhandel AS Til tross for kald krig, så fantes det sporadiske forsøk på å få i stand handel mellom Norge og Russland. På begynnelsen av 1960-tallet samarbeidet sovjetmyndighetene og norske myndigheter om kraftutbygging i Pasvik. Statsminister Khrustsjov besøkte den norsk-russiske grensa og sa seg særs imponert over norsk byggestandard. Selskapet Nordhandel AS ble etablert i Kirkenes, med Søren Bothner som styreleder. – Opprinnelig var tanken at man skulle selge byggematerialer av norsk standard til russerne. Men så slo den typiske finnmarkske ånden inn - med ett skulle man selge omtrent alt mulig; helt uten realistisk fundament. Det endte med konkurs etter bare tre år, sier Karlstad.

lig å selge innredningsmateriale som man produserte ved den vernede bedriften på Finnsnes, til russerne, via Storskog. 25. januar fikk han svar fra grensekommisæren: ”…kan Grensekommisæren opplyse at norske myndigheter ikke vil motsette seg varetransporter over Storskog for leveranser til Sovjetunionen hvis disse foregår på vanlig virkedag mellom klokka 08.00 og 15.00,” sto det blant annet i svaret som han fikk. Grensekommisæren forutsatte at Karlstad tok kontakt med de russiske bedrifter eller institusjoner som skulle ha varene, slik at disse kunne få en formell klarering med den russiske grensekommisæren. –

Pomor-pionèren: Kåre Johan Karlstad fyller 70 i år. Men han er fortsatt intenst engasjert i både forretningsliv og samfunnsmessig virke forøvrig. (FOTO: GEIR JOHANSEN)

K Å R E

J O H A N

for mitt senere virke. Man lærer å forholde seg til fremmede kulturer, og man lærer å løse praktiske problemer raskt, påpeker Kåre Johan Karlstad.

Med salamipølse: Karlstad kjøpte trevirke fra russerne – og solgte norske varer tilbake; blant annet salamipølse, som han her viser fram.

20 - NæringsRapport Nr. 1-2008

K A R L S T A D

Fra Finland til Russland Så var alt tilbake ved det gamle – inntil Karlstad fikk en idè. I 1978 var han disponent for fabrikken Midt Troms Industrier AS på Finnsnes; en vernet bedrift, som skulle stå for palleproduksjon til Leca-fabrikken i Tovik. – Jeg undersøkte hvor jeg kunne finne rimelig trevirke til palleproduksjonen, og fant ut at det var langt billigere å hente dette fra Finland. Men så viste det seg at finlenderne igjen hentet trevirke fra Russland. Jeg fikk i stand en avtale med det finske storselskapet Tomesto OY, som kjøpte trevirke fra russerne. Så fikk vi russisk trevirke, via Finland, forteller han. Brev til gensekommisæren Den 5. januar 1979 satte Kåre Johan Karlstad seg ned og skrev et brev til grensekommisæren for den norskrussiske grensa i nord, oberst Egil Lund. Han spurte om det var mu-

Det brevet ga den åpningen jeg hadde håpet på. Jeg fikk etter hvert gode kontakter på russisk side, og i 1983 fikk jeg altså i stand avtalen om å frakte trevirke direkte fra Sibir via Nikel og over norskegrensa, sier Karlstad. Pomor Nordic Trade I 1980 hadde han startet sitt eget selskap, Pomor Nordic Trade AS, i Tromsø. Gjennom dette selskapet hadde han avtaler med flere firmaer som ville kjøpe russisk trevirke; ikke bare til palleproduksjon, men til en rekke forskjellige formål. Gjennom firmaet ble handelen med russerne stadig utvidet: Man kjøpte russisk trevirke, og man solgte norsk meierismør og spekepølse til russerne. Den moderne Pomor-handelen var i gang. – Handelen gikk svært godt. Vi omsatte for rundt 100 millioner kroner i året fra starten av og ut på 1990-tallet, da det ble perestrojka og glasnost. Med den frie

Brevet som ga åpning: Faksimilen viser brevet som Kåre Johan Karlstad sendte til grensekommisæren den 5. januar 1979. 25. januar samme år fikk han svar – og det brevet åpnet for at samhandel med russerne kunne ta til over grensestasjonen ved Storskog. markedsliberalismen ble forholdene ganske annerledes. Prisen på frakt økte sterkt, og gamle samarbeidspartnere greide ikke å tilpasse seg det nye systemet. I 1998 valgte jeg å avvikle all min forretningsvirksomhet i Murmansk, sier Karlstad. Flytta til Murmansk For han hadde valgt å flytte kontor og lager fra Kirkenes til Murmansk allerede i 1988. – Jeg arbeidet overfor russiske myndigheter for å få jernbanen fra Nikel forlenget et stykke - mot Storskog. Dette ville være svært gunstig for transportdelen av min virksomhet. Men så slo den finnmarkske ånd til for fullt igjen: I Kirkenes ville man ha jernbanen forlenget helt til Kirkenes, verken mer eller mindre! Man ville ikke innse at det ville bli uholdbart dyrt å bygge ut jernbanen i fjelllandskapet på norsk side. Jeg innså derimot realitetene – så jeg flyttet til Murmansk. Der fikk jeg en meget god samarbeidspartner i han som var sjef for Murmansk sitt havnevesen. Det viste seg at han hadde mønstret på sin første båt som ung styrmann i Murmansk – våren 1956! Samme år som jeg hadde vært der for aller første gang. Sånt noe; gamle bånd som tegner interessante linjer i historien, sånt betyr langt mer for russerne enn det gjør for oss nordmenn, forklarer Karlstad. Snobba og toillpeisa Kåre Johan Karlstad snakker med stor innlevelse og entusiasme om russisk kultur og historie. – For russerne forblir Norge et bittelite land med heller liten innflytelse i den store verden, sier han. Han reagerer imot den norske sjølgodheta: - Den norske statsministeren reiser verden rundt og skryter av at vi er verdens rikeste land, og han deler ut milliarder til alskens gode formål. Samtidig fins det ikke penger her hjemme til å sikre alle en verdig eldreomsorg. Vi bør ikke glemme at Norge var et av Europas fattigste land for ikke så alt for lenge siden. Vi er blitt nyrike som følge av oljen, og vi oppfører oss gjerne i pakt med dette. I fiskeværet der jeg vaks opp, så brukte man å si at det var bare snobba og toillpeisa som skraut av hvor mye penger de hadde… sier Karlstad.

NÆRPORTRETTET

Tromsø og Mehamn: Kåre Karlstad, fotografert hjemme i sin leilighet på Sentrum Terasse i Tromsø. Bildet på veggen viser jekter fra den gamle Pomor-handelen. Karlstad har også bygd seg nytt hus i Mehamn, hvor han opprinnelig kommer fra. (FOTO: GEIR JOHANSEN).

Russelodde I løpet av de årene Kåre Johan Karlstad opererte i Russland hadde han en hånd med i en hel del forskjellig forretningsvirksomhet. Også innen fiskeriene. Han solgte frossen russisk lodde til firmaer i Bergen, som igjen videresolgte den til fòr for fiskeoppdrettere. – Så oppdaga jeg at bergenserne tok seg veldig godt betalt for denne russelodda. Da ordnet jeg med frakt og system for øvrig som gjorde at jeg selv kunne selge lodde til oppdretterne nedover langs kysten for en langt billigere penge. Da ble bergenserne førbainna! sier Karlstad. - Landsforræderi! Og nettopp loddefrakt resulterte i at Kåre Johan Karlstad ble beskyldt for tilnærmet landsforræderi – av daværende generalløytnant i Det Norske Forsvaret, Ulf Berg. - Han skrev et leserinnlegg i Nordlys like før jul i 1984 hvor han beskyldte meg for ”å la profitthensynet gå foran hensynet til nasjonale interesser”. Bakgrunnen var at jeg hadde leid to russiske trailere til å frakte lodde ut til oppdrettsanlegg på Vannøya. På tilbaketuren stanset de to russiske trailerne opp i Ramfjorden og kjørte litt rundt i om-

Først ute: Kåre Johan Karlstad var først ute med å starte opp med handel med russerne; i det daværende Sovjeunionen, på slutten av 1970-tallet. Her er han fotografert ved grensa til Sovjet på Storskog.

rådet der. Det ble oppfattet som om de russiske sjåførene spionerte på Forsvarets Ramfjord-anlegg! Jeg ringte både til Berg og til andre og forklarte de faktiske realiteter; om at alt det formelle var i skjønneste orden, og det endte med at jeg fikk en offisiell beklagelse fra daværende forsvarsminister Anders Sjåstads statssekretær, sier Karlstad. På Svalbard Det er ikke mulig, rent praktisk, å få beskrevet alt hva Kåre Johan Karlstad har drevet på med – i et nærportrett i Næringsrapport. Men syfabrikken på Svalbard må med. Den snakker han selv varmt om. På begynnelsen av 1980-tallet leverte Karlstad diverse byggematerialer til det nye russiske konsulatet som var under bygging i Barentsburg på Svalbard. – I 1990 ansatte russerne ny generaldirektør i Barentsburg, og han fikk jeg umiddelbart god kontakt med. Det var glasnost, og det skjedde store endringer også for de russiske Barentsburg-beboerne. Under kommunistregimet hadde de som bodde her sine kvinner og barn hos seg. Nå skulle alt effektiviseres, og både skole og barnehage ble nedlagt. Kvinnene forsvant, og det var iferd med å utvikle seg et hardt og kaldt mannssamfunn. Generaldirektøren spurte meg om råd: - Hva i all verden kunne man finne på, for å få kvinnene og barna tilbake? Starta syfabrikk Jeg visste at det enda var en sterk tradisjon blant russiske kvinner for å sy; slik som det var her i landet også for en god del år siden. – Vi starter opp en syfabrikk! sa jeg. Russerne ordnet med egnede lokaler, og jeg kjøpte symaskiner og annet nødvendig utstyr fra en nedlagt svensk syfabrikk. I 1992 kom fabrikken i gang, med sju kvinnelige russiske syersker. Selskapet fikk

navnet Barents Tekstil AS, og ble registrert i Brønnøysund. Kåre Karlstad solgte seg ut av fabrikken i 2002. Men i ti år var han sterkt engasjert i arbeidet med å utvikle syfabrikken på Svalbard. – Det var i sannhet et krevende arbeid, og mange hindre måtte overvinnes. Men vi fikk oppdrag med å sy spesielle barneklær til vinter-OL på Lillehammer, og senere har bedriften utmerket seg gjennom å skape norske designerklær av høy kvalitet. I dag sysselsetter bedriften over 30 kvinner. Russerne er svært glade for at både kvinnene og barna er tilbake i Barentsburg, sier Karlstad. 70 år Kåre Johan Karlstad fyller 70 år i år. Han er i godt hold, og han er fortsatt intenst engasjert i både forretningsliv og samfunnsmessig virke forøvrig. Han har lang fartstid som medlem i partiet Høyre. Karlstad er en meget god historieforteller. Han har omfattende kunnskaper over et vidt felt, og han har masse humor. Han er vant til å møte folk med åpenhet og respekt. Han har også sine egne, klare meninger. Da Karlstad startet opp med handel med russerne på begynnelsen av 1980-tallet, så var holdningene ganske annerledes enn hva de er i dag. – Jeg ble møtt med betydelig skepsis, ja. For den gang var forestillingene om Finland som ”døråpner” for den fryktede russiske hær ennå levende. Derfor var mange også skeptiske til å drive handel med Finland. Men samtidig hadde det norske Storting avsagt ei klar erklæring om at det burde komme i stand økt handel mellom Norge og Sovjet. Derfor ble en norsk-sovjetisk handelskommisjon opprettet. Jeg så de muligheter som ville åpne seg – kanskje ei stund før andre fikk øye på dem. Mitt nære samarbeid med det finske selskapet Tomesto OY; som hadde lang erfaring i å handle med russerne, fikk stor betydning for at jeg lyktes, sier Karlstad. Balansegang -Og det skjedde i ei tid da bestikkelser og annen lyssky virksomhet var helt vanlig? - Jeg forholdt meg til realitetene; både på norsk og russisk side. Jeg måtte sette meg inn i begge kulturene – og jeg måtte finne fram til en balansegang som fungerte. Dette var jeg svært nøye med – og jeg ble da heller aldri arrestert; verken av russerne eller av nordmenn. Fra dag en da jeg startet handel med russerne tok jeg selv kontakt med det norske overvåkningspolitiet. Dem had-

de jeg hva jeg vil kalle konstruktive samtaler med i årene som fulgte, sier Kåre Johan Karlstad. Til Oslo I 1993 flyttet han til Oslo. – Mange russiske forbindelser ville gjerne besøke meg, i forbindelse med avviklingen av OL på Lillehammer i 1994. Jeg fant ut at det var mer praktisk at jeg bodde en periode i Oslo enn i Tromsø, så jeg leide først kontorlokaler og leilighet, og i 1994 kjøpte jeg en villa på Fagerborg. Denne solgte jeg i 2002, da jeg igjen flytta tilbake til Tromsø, forteller han. Tilbake til Mehamn De siste årene har Kåre Johan Karlstad engasjert seg i hjembygda Mehamn. Her har han også bygd seg nytt hus. – Jeg har en del penger, og jeg valgte å investere i et rorbuanlegg med hytter som kan benyttes til turisme. Dette er nå overtatt av min brorsønn. Jeg har også vært med og bidratt til at stedet får beholde skipsekspedisjon og dermed også hurtigruteanløp, og jeg engasjerer meg i arbeidet med å få til mudring og bedre havn, sier han.

kurat det gjøres, og så videre. Hvilke garantier har vel folk som bor langs Finnmarks- eller Tromskysten for at de vil høste goder – selv om StatoilHydro har fått innpass i Shtokman-feltet? Selvsagt ingen som helst garantier. Dersom selskapet derimot hadde måttet signere en klar avtale om at så og så mye skulle de kjøpe for fra nordnorske firmaer, så hadde saken stilt seg annerledes. Da hadde det handlet om forretning, og ikke om tomt politikerpjatt, mener Karlstad. Russisk fisk Ut fra engasjementet for fiskeværet han kommer fra; og for framtidsmulighetene for øvrig langs kysten i nord, så mener Kåre Johan Karlstad at det bør være en prioritert oppgave for myndighetene å få tilbake leveranser av russisk fersk fisk til norske produksjonsanlegg. – Det var nemlig gode tider for kystsamfunnene så lenge man hadde jevn tilgang av russisk trålfisk. Nå bør man finne ut hva som bør til for at russerne igjen skal anse det for attraktivt å levere til norske anlegg – og så legge forholdene best mulig til rette for at dette skal kunne skje. Det

Historisk avtale: Bildet er tatt 14. mars 1983. Kåre Karlstad har fått i stand en historisk samarbeidsavtale med det daværende Sovjetsamveldet. – om å kunne selge trevirke fra Sibir via Nikel til Kirkenes. Her står han sammen med sine russiske samarbeidspartnere.

- Festtaler og forretning Pomor-pionèren er slett ikke imponert over den mye omtalte nordområdesatsingen. – Til nå har denne i alt for stor grad bestått i at sentrale politikere reiser rundt og holder festtaler. Dersom man hadde vært villige til å bevilge en vesentlig sum penger til konkrete tiltak i nord, så hadde saken vært helt annerledes. Jeg er vant til å drive forretning; konkret og realistisk. Da jeg drev med trelasthandel var alt plottet inn i forretningskalkyler, alle forhold var tatt med i beregninger – hvis så skjer, da må det gjøres, hvis derimot så ikke skjer, så må ak-

bør nedsettes et eget utvalg for å finne ut av dette – og det er tvingende nødvendig at et slikt utvalg har et sterkt innslag av forretningsfolk; som faktisk er de som best vet hvilke rammevilkår som er nødvendige, påpeker Karlstad. -Det Finnmarkskysten trenger for å kunne ha en framtid; det er å få fisken tilbake. Vi trenger ikke luftslott om framtidige oljeoppdrag; luftslott som til stadighet konstrueres av politikere som ønsker å oppnå goodwill i nord, sier Kåre Johan Karlstad. I Geir Johansen

NæringsRapport Nr. 1-2008 - 21

REISELIV

Torgunn i Kræmmervika ved Ballstad i Lofoten

Satser med Lofast i ryggen I fjor overtok unge Torgunn Rist (32) familiens rorbuanlegg i Kræmmervika ved Ballstad i Lofoten. Nå satser hun millioner på hotellfløy og nye, moderne rorbuer. Med Lofotens fastlandsforbindelse åpnet og tro på vinterturisme har hun også fått banken med seg på planene. Nå gjenstår bare kommunens velsignelse før storutbyggingen kan komme i gang.

sier hun. Kr æmmer vika Ror buer består av til sammen 37 rorbuer og to hus, med totalt 230 sengeplasser. I tillegg til rorbuanlegget har man lagt under seg en rekke andre ror buer og fiskar heimen på stedet. Etter den planlagte utbyggingen vil sengekapasiteten bli doblet.

Samarbeid

– Sommeren fullbookes alltid. Vår utfordring er å skape aktiviteter for å tiltrekke oss gjester høst, vinter og vår. Naturen er minst like spektakulær etter at snøen har kommet. Det gjelder bare å få nordmenn og utlendinger til å reise hit, sier hun, og lar oss forstå at hun har en god plan for å lykkes.

Første rorbu-utleie Nordlyset, Lofotfisket, de høye snøkledte fjellene og den store Brennevinsdagen er blant attraksjonene som skal selges når reisende skal tilbys en ny side av Lofoten. De tidligere driverne av fiskebruket mener Kræmmervika var de første til å tilby organisert utleie av rorbuer, etter at lofotfisket var avsluttet for sesongen og fiskerne hadde reist hjem. Ideen kom fra to journalister som var heldig å få overnatting i ei bu som sto tom. ”Dette måtte jo være fint å leie ut til turister når de likevel står tomme”. Den tid hang fiskeredskap og sjøstøvler fortsatt i den såkalte ”bugangen” som utgjorde en stor del av

Torgunn Rist (32) har overtatt familiens Rorbuanlegg og satser nå på å utvikle anlegget med både ny, moderne rorbuer og en egen hotellfløy i tilknytning til restaurantdelen i bakgrunnen. FOTO: ODD MAGNE JOHANSEN

fiskerbua. Turistene fikk ikke bare overnatting, men også en opplevelse av lofotfisket i lukt og syn.

Isolerer fiskerbuene – Litt av årsakene til at det tradisjonelt ikke har vært lagt opp til vinterturisme er at de originale rorbuene etter at torvtakene forsvant, ikke har vært vinterisolert. De fleste har lagt opp til at buene skal være mest mulig originale, og det har ikke gitt rom for isolering, forteller Torgunn Rist, som har satt handverkere i gang med å isolere tak og gulv på en rekke buer.

– Vi ønsker også å gjøre oss attraktiv i kurs og konferansemarkedet, og derfor har vi fått tegnet en hotellfløy. Dermed vil vi kunne tilby den komfor ten en for venter også i dette markedet.

Åpent hele året Kræmmervika Rorbuer er blant de få som holder åpen hele året. Rorbuanlegget har egen restaurant, en stor pub med matservering og konferanselokaler. Skal de skape lønnsomhet utenfor sommersesongen må de ha både flere senger og økt komfort å tilby. Ballstad, som Kræmmervika er en del av, har ikke tradisjonelt hatt mye å tilby turister. En velassortert nærbutikk, noen kafeer og kunstgallerier har funnet sin plass i fiskeværret. Nå går hele tettstedet sammen for å se hva de kan skape for å gjøre området mer attraktivt for besøkende.

Midt i Lofoten

Kræmmervika var blant de første som startet med utleie av rorbuer til turister. I dag er det en betydelig del av turismen i Lofoten.

For et år siden var den verneverdige Vega-bua nær ved å gå rett i havet. I dag er den under restaurering av tyske spesialister som også lager full dokumentasjon til den mer museale av rorbuene i Lofoten.

Den svenske kjøkkensjefen Frank Lysell (t.v.) var med da restauranten i Kræmmervika åpnet på 80tallet. Nå er han tilbake og har bidratt til en betydelig økning så langt i år.

22 - NæringsRapport Nr. 1-2008

– Vi har flyplass på Leknes, bare et kvarter kjøring unna. Det tar en halvtime å ta seg til Vikingemuseet på Borg og Stamsund med hurtigruteanløp. Dessuten er vi ”midt i Lofoten”, der turistene kan ta seg ut på dagstur både til Lofotens ende på Å i den ene retningen og Vågan med Svolvær og Henningsvær i den andre retningen, reklamerer den unge reiselivsdama, og fortsetter: – I fjor fikk vi i gang en båtr ute for tur ister fr a Stamsund, via Kræmmervika og til det spektakulær e Nusfjor d. Den ble en suksess med 600 reisende og som vi vil vurdere å gjenta i år. Her får turistene se Lofoten fra sjøen, et syn som langt overgår det man får med seg som bilturist.

Landfast Første desember åpner HKH Dronning Sonja Lofotens fastlandsforbindelse (Lofast). Da blir øygruppen en del av fastlandsNorge, og uavhengig av ferje. Rist tror dette vil bli en god mulighet også for Kræmmervika Rorbuer. – Jeg tror mange vil komme til Lofoten av ren nysgjer r ighet denne vinteren. Utfordringen blir å gi dem en fin opplevelse som vil gi mer smak. Med bedr et tilgjengelighet tror vi også de mange festivaler og ar r angement i Lofoten vil bli mer attraktivt for besøkende fr a andr e deler av Nord-Norge. Det vil tjene hele reiselivnæringen.

Lofotkokken Mareno Torgunn kjøpte anlegget fra sin far Rudolf Boy Rist som har brukt et par tiår til å bygge opp anlegget til hva det er i dag. Han hadde også den kjente Lofotkokken Mareno Storeide med på laget. Med basis i lokale råvarer er det bygget opp et kjøkken som er kjent for sin bacalao, tørrfisk, boknafisk, skreimølje og lofotlam. I øyeblikket er det blant annet den lokalt produserte tørrfisken som selger. Den svenske kokken Frank Lysell regjerer nå på kjøkkenet. Han var med da restauranten åpnet første gang på 80-tallet. Siden har han vært i hjemlandet før han nå er tilbake under Lofot-himmelen. Om kort tid vil han få selskap av en konditor som vil bidra til å utvikle restaurantkonseptet ytterligere. – Bevertningsdelen har hatt et betydelig oppsving i år. Allerede i september nådde vi fjorårets omsetning, og jeg tror vi vil oppleve en økning på 20 prosent ved årsslutt,

De er helt klar på at de både må være kreative og også gjøre ting selv for å lykkes. Derfor samarbeider man med nærmiljøet om en del maritime kurs. Blant annet vil man starte opp kurs der det er meningen at deltakerne skal få bestått båtførerprøve etter en intensiv helg. – Vi satser sterkt på samarbeid både med andre reiselivsaktører i området og lokale bedrifter. Skal vi lykkes kan vi ikke sitte på hvert vårt nes og tenke egne tanker. Markedet og mulighetene er så mange at det er plass for oss alle, og alle vil kunne lykkes bedre gjennom samarbeid, sier Torgunn Rist. Hun er utdannet fisker ikandidat fr a Univer sitetet i Tromsø og arbeider i tillegg som daglig leder i et konsulentselskap i havbruksnæringen. Med hjelp av en energisk samboer og dyktige fagfolk på mange felt dr ives r eiselivsprosjektet fremover.

Museumsprosjekt Nå har de også gått i gang med sitt eget lille Museumsprosjekt. Blant alle buer er det en som er viktigere enn alle andre, den såkalte Vega-bua. Her bodde fiskere fra Vega i Nordland, og under Lofotfisket var de så mange at kommunestyret var beslutningsdyktig. Derfor hadde Vegas kommunestyre sine møter i Vega-bua. Norsk kulturminnefond har gitt økonomisk støtte til bua som nå er under restaurering. Målet er å sette den i stand slik den var da den var midtpunktet i den politiske arena for en kommune langt borte.

Opplev forgangen tid – Vi har funnet fram til tyske spesialister i slik restaurering. De gjør en kjempejobb her nå, og dokumenterer hele prosessen, mens de restaurerer bua etter Unescos spesielle regler, forteller Torgunn Rist. Når Vegabua står ferdig er meningen at det skal være mulighet å leie seg inn også der. De som vil bo her må imidlertid være forberedt på at de må gi avkall på noe av den komforten vil vanligvis omgir oss med. Her vil man nemlig ikke ha verken strøm, vann eller kloakk. Til gjengjeld vil man få en ekte opplevelse av siste halvdel av attenhundretallet. I Odd Magne Johansen

NORSK RUSSISK FORSKNING

Akvaplan –nivas russiske datterselskap:

Brobygger innen forskning -Gjennom å ha et eget russisk datterselskap; drevet av russere, sikrer vi oss at alt foregår på riktig forretningsmessig måte, og i forhold til russisk regelverk – samtidig som vi har tilgang til russisk ekspertise og mulighet til å tilføre russiske forskningsinstitusjoner vestlige standarder innen den forskning og rådgivning som vi bedriver. Dette sier administrerende direktør i Akvaplanniva AS, Salve Dahle.

Brobygger for forskning mellom øst og vest: - Akvaplan-nivas russiske datterselskap, Akvaplan-niva Barents, kan fungere som en brobygger mellom russiske og vestlige forskningsmiljøer, sier daglig leder for Akvaplan-niva, Salve Dahle

russiske datterselskapet. – Vi ønsker ikke å skape en konkurrent til de russiske forskningsinstitusjonene og bedriftene som vi samarbeider med. Vi akter å være et supplement, og vårt russiske datterselskap kan selvsagt også bidra til at vårt selskap i Tromsø får nye oppgaver i det russiske markedet, sier Salve Dahle.

ARCTOS

Akvaplan-niva i Russland: Direktør for Akvaplan-niva Barents, Anatoly Lukin til høyre og forsker Geir DahlHansen i Akvaplan-niva til venstre.

Andre forhold Det russiske selskapet Akvaplan –niva Barents; som er et heleid datterselskap av Akvaplan-niva AS i Tromsø, ble etablert i juni 2006. Selskapet har nå to ansatte, og i tillegg leier man inn folk etter behov.

Samarbeid fra 1990 -Fra Akvaplan-nivas side begynte vi å samarbeide med russiske forskningsinstitusjoner i 1990, og i 1992 innledet vi konkrete samarbeidsprosjekter med flere viktige russiske forskningsinstitusjoner og med miljøer som etter hvert utviklet seg til å bli den nye russiske oljeindustri. Vi fikk også nær kontakt med administrasjonen i Murmansk, Arkhangelsk og Nenets. Vi hadde først planer om å etablere et eget datterselskap i Russland på midten av 1990-tallet, men gjorde ikke dette fordi rammebetingelsene synes å være usikre. Blant annet kunne vi ikke se et eget russisk internmarked for selskapet, fordi økonomien i landet var såpass uoversiktlig, sier Salve Dahle.

Rundt ti år senere var situasjonen en helt annen: - Økonomien var vesentlig bedret, og vi så et klart internmarked, og at det ble stadig mer aktuelt med vestlige investeringer i oljeindustri, havner og russisk næringsliv generelt. I tillegg så vi at innslag av vestlig for sknings- og r ådgivningskompetanse var ønsket – både fr a r ussiske forskningsinstitusjoner, fra myndighetene, og innen selskaper som skal utvinne olje og gass. Tiden var inne for å etablere vårt russiske datterselskap, sier Salve Dahle.

- Brobygger Dahle mener at Akvaplan-niva Barents kan fungere som en brobygger mellom russiske og vestlige selskaper som har behov for de forsknings- og rådgivingstjenester som Akvaplan-niva tilbyr. – Vi samarbeider blant annet nært med det russiske havforskningsinstituttet i Murmansk (PINRO), og med en rekke institusjoner innen det russiske vitenskapsakademiet, som

utfører mye av det samme arbeid som vi selv. Vi ser at russerne ønsker å få tilført vestlige standarder for vitenskapelig arbeid, og dette kan vi bidra med, påpeker Dahle.

Forurensning Akkurat nå er Akvaplan-niva Barents engasjert i noe som Salve Dahle betegner som et banebrytende prosjekt: – I 1994 spr ang ei oljer ør ledning lekk nær byen Usinsk i republikken Komi, og mer enn 100.000 tonn med olje lekket ut i Pechor a-elva og landomr ådene r undt. Guinness rekor dbok har omtalt utslippet som ”Ver dens stør ste oljefor ur ensning på landjor da”. Nå under søker Akvaplan-niva

Barents, i samar beid med seks russiske for skningsinstitusjoner, hvilke langtidsvirkninger et slikt gigantisk oljeutslipp har for elvesystemet. Prosjektet er finansiert av både russiske og internasjonale kilder. Blant annet er oljeselskapet ConocoPhillips med på finansieringssiden. Med henblikk på den økende olje-aktiviteten i nord, så er slik forskning selvsagt meget viktig. Det bygger broer mellom vestlige og russiske eksperter, og slik blir det en del av grunnlaget for en Barents Miljøstandard, sier Salve Dahle.

- Et supplement Han sier at man ikke har ambisjoner om noen rask, sterk vekst i det

Også i Tromsø er det russiske innslaget betydelig – da fire av de ansatte i Akvaplan-niva er russere. Dessuten er det to russiske doktorgradsstudenter som veiledes av ansatte i Akvaplan-niva, og som sitter ved våre kontor i Tromsø i perioder. Dette er en del av samarbeidet innen forskningsnettverket ARCTOS, der deltakende russiske forskere og studenter får møte den internasjonale forskningsverdenen, sier Dahle. ARCTOS ble etablert av forskere fra Universitetet i Tromsø, Universitetet for Svalbard, Norsk Polarinstitutt Akvaplan-niva og Havforskningsinstituttet i 2002. I samarbeid med kollegaer i alle de arktiske land gjennomføres arbeider over hele det pan-arktiske området. Totalt er mer enn 10 russiske studenter og over 20 forskere med i nettverksprosjektene I Geir Johansen

I samarbeid med Widerøe kan vi frakte dine dokumenter fra Tromsø til Hammerfest ...før anbudsfristen går ut! Sammen med våre partnere løser vi de fleste transportbehov. Skal vi løse ditt?

Raskest i Norge og Norden. Bestill på 09899 eller www.jetpak.no

Vi er leverandør av sveisetekniskeog mekaniske tjenester.

Kommisjonslager for NORSK STÅL AS og JOTUN MALINGSPRODUKTER

NæringsRapport Nr. 1-2008 - 23

NORTH ENEGRY PÅ PLASS I ALTA

Oljesjefen i Alta I 1983 var han med og kartla Snøhvitfeltet. 25 år senere sitter han som sjef for NordNorges første oljeselskap. Finnmarkingen Erik Karlstrøm er tilbake.

lingene går dår lig, inviterer de på bankett, som et ledd i uthalingstaktikken. Det kan også bety at motpar ten ikke klarer å tenke helt klar t dagen etter, og det er absolutt en for del å kjenne til dette når man skal for handle med r usser ne, mener Kar lstr øm.

Borer i 2009 Når borer North Energy sitt første hull i Barentshavet? Vi satser både på Barentshavet og Norskehavet og har også et kontor i Oslo, på Karl Johan. Håpet er å bore det første hullet i 2009. Fram til sommeren skal vi prekvalifisere oss. Til høsten utlyses nye blokker med frist til jul med å søke, og vi får tildelingen i januar/februar.

Erik Karlstrøm (51) er født på sykestua i Alta og vokste opp i Talvik. Nå er han tilbake ved utgangspunktet, i Alta og Talvik. I Alta har han nylig flyttet inn på et foreløpig tomt kontor med logoen til North Energy på vinduer og dører. I Talvik har han kjøpt prestegården som framtidig bolig. Men først skal han få selskapet inn i en eller flere borekonsesjoner, og så få tid til å sette presteboligen tilbake i opprinnelig stand.

Får tildeling? Litt lotteri Vi må jo tro på det vi holder på med. Departementet setter sammen et partnerskap som vi blir en del av, og håper er å komme inn i flere konsesjoner. Kommer vi inn i åtte, er det 90 prosent teoretisk sjanse for funn i en av konsesjonene. Oljebor ing er litt lotter i, og som i alle andre lotter ier er vinner sjansene stør r e jo fler e lodd du har, sier oljedirektøren.

Tanker ved et bål Tanken om et altabasert oljeselskap, er langt fra ny. Det har vært samtaleemne over leirbålet i mange år når storebror Erik og lillebror Harald, sistnevnte sjef for Origo Nord AS, har vært på fisketurer på fjellet. Og da tanken endelig ble en realitet, var ikke Erik vanskelig å overtale. I 1982 presenterte han sin diplomoppgave i geofysikk og begynte jobben hos det ver densomspennende amer ikanske oljeselskapet Mobil. Ett år senere var han med på å kar tlegge Snøhvit.

Fant olje i Nil-deltaet Etter seks år hos Mobil, og jobbing både i Stavanger og Dallas i Texas, gikk turen til Oslo der kona skulle gjøre ferdig sine studier. Der fikk han jobb hos det tyske selskapet RWE Dea. Jobben har ført ham til Tyskland, til Russland, Norge og Egypt. Da sjansen til jobb hjemme i Alta bød seg, var han viseadministrerende direktør for selskapets avdeling i Egypt og hadde vært med på flere lovende oljefunn på det som var kjent som et gassfelt i Nil-deltaet. Var det ikke vanskelig å si farvel til et slikt oljefunn for å satse

Tanken om et altd abasert oljeselskap, er langt fra ny. Det har vært samtaleemne over leirbålet i mange år når storebror Erik og lillebror Harald, sistnevnte sjef for Origo Nord AS, har vært på fisketurer på fjellet. Og da tanken endelig ble en realitet, var ikke Erik vanskelig å overtale.

145.000 ansatte

Erik Karlstrøm låser seg inn på et tomt kontor Kunnskapsbygget i Alta. Herfra skal han bygge opp North Energy, landsdelens eget oljeselskap. En utfordring han elsker. FOTO: TORE ERIKSEN, FINNMARK DAGBLAD

på det ukjente langt oppe i Finnmark?

Finnmarking I grunnen ikke. Jeg er Finnmarking og har vel innerst inne visst at jeg skulle tilbake, selv om jeg kanskje ikke har trodd på dette bestandig. Da jeg jobbet i Oslo pleide sjefen min å si at han hadde seks geologer, sju geofysikere, pluss en fr a Finnmar k. Jeg har tr ivdes der jeg har bodd, men jeg har hele tiden følt at jeg var på reise, at jeg skulle tilbake. Og da sjansen bød seg, var jeg aldri i tvil. Jeg kunne ikke si nei, sier Karlstrøm.

Skruer og muttere Det må bety at du har tro på prosjektet? Selvsagt. Den nye petroleumsloven gjør det mulig å drive et Alta-basert oljeselskap, selv om det kanskje hadde vært litt enklere fra Tromsø. Jeg liker utfordringer, liker å ta fatt på det andre sier er umulig. Selv om ting kan synes vanskelig, pleier jeg å tenke at alt består av skr uer og muttere. Det gjelder bar e å vite hvor man finner de rette delene og å vite

24 - NæringsRapport Nr. 1-2008

hvor de skal vær e. Resten er bare å skr u dem sammen og å sørge for at delene passer slik at maskiner iet kan gå mest mulig knir kefr itt. Slik sett er det ikke så stor for skjel på skr uer og mennesker.

Kjenner russerne Du har jobbet i Russland. Det må vel være en fordel i din nye jobb? Utvilsomt. Selv om russere og nordmenn er like på mange måter, så er vi også forskjellige. Russere er mer kompetente på Barentshavet enn vi er. De har mer data og flere som har er far ing på dette feltet. Dessuten er de vant med klimaet. Fr a Alta er det kor tere vei til Murmansk enn til Oslo. Vi har allerede sør get for å engasjere flere geologer og geofysiker e fr a Russland, sier Kar lstr øm.

Selskapet han kom fra, hadde 145.000 ansatte, atskillig flere enn North Energy noen sinne kommer til å få. Da det ble klart at han skulle forlate dem, sørget selskapet for at han fikk reise rundt for å ta farvel med alle han hadde jobbet sammen med. Selv om oljebransjen er stor, så er den ikke større enn at man som toppleder kjenner det øverste sjiktet av ledere i bransjen, over det meste av verden. Det er noe jeg håper å kunne dra nytte av også i min nye jobb. Og det å stelle godt med de ansatte, også de som slutter, er en lærdom jeg gjerne tar med meg inn i North Energy, sier Karlstrøm.

Roser Aasegg Han har fulgt med i den hjemlige debatten, blant annet den om hvorvidt Alta Kraftlag skulle bruke

midler på selskapet. Og han har stor respekt for engasjementet til Svein Aasegg, selv om han ikke deler Aaseggs konklusjoner. Folk av Aaseggs støpning er en viktig del av vårt demokratiske system, og selv om de blir i mindretall, så er de viktige som et korrektiv, viktige som en del av lokaldemokratiet, viktige for at vi alle må skjerpe oss og tenke grundig igjennom det vi gjør, sier North Energy-direktøren.

Kjøpte prestegården Sjøl har han kjøpt prestegården i Talvik. Hos oss heter det at kompetanse avler kompetanse, og det gjelder tydeligvis også blant prestene. Presten ville ikke bo i Talvik, men i Alta sammen med de andre prestene. Det ga meg en mulighet til å kjøpe gården som er nabo med gården min bror driver i Talvik. Tanken er å restaurere prestegården for å få den mest mulig tilbake til gammel stand, som vår framtidige bolig, sier Karlstrøm.

Langpendler Foreløpig pendler han mellom Alta og Oslo der kona bor og arbeider som leder for utlånsavdelingen på Universitetsbiblioteket. Deres to barn på 24 og 16 år, bor også sørpå. Hun er vant med at jeg er mye ute på reise, og det vil jeg også være i denne jobben. Derfor går det greitt for meg å bo og jobbe i Alta mens hun kan bo og jobbe i Oslo, sier Karlstrøm. Dagens flypriser bidrar vel også til at dette er mulig? Heldigvis er det arbeidsgiveren som betaler reisene, men du har rett, vi har mye å takke Norwegian for.

Ingen fritid Hva gjør Erik Karlstrøm på fritiden? Jeg liker fisketurer på fjellet, og det å pusse opp, men det blir heller lite av begge deler for tiden. Jeg har rett og slett ingen fritid til slike sysler, sier den nye direktøren for North Energy AS, 51-åringen Erik Karlstrøm. I Tore Eriksen Finnmark Dagblad

Forhandlere Russerne er også kjent som gode forhandlere, og Karlstrøm tror han har en fordel der framfor andre som ikke har samme kjennskap til den russiske kulturen. Jeg har lært meg at russerne, i motsetning til oss, har god tid når de forhandler. O g hvis for hand-

Foreløpig er det god plass på kontoret til Erik Karlstrøm. Men så er det da også her North Energys administrerende direktør kommer til å tilbringe minst tid framover. FOTO: TORE ERIKSEN, FINNMARK DAGBLAD

REGIONSAMARBEID

Kjell Giæver er ny prosjektleder ved Petro Arctic i Bodø:

Samarbeid viktigere -Vi leverte langt mer enn alle hadde forventet i utgangspunktet til Melkøya. Vi har flere bedrifter som er verdensledende på produksjon av viktige nisjeprodukter til olje- og gassindustrien. Og – nordnorsk næringsliv har den siste tiden vist økende evne til å inngå i konstruktivt samarbeid, både innbyrdes, med selskaper sørfra, og i forhold til et stadig viktigere Russland. Dette sier Kjell Giæver, som siden årsskiftet har vært prosjektleder for Petro Arctic i Bodø. Kjell Giæver var leder for Vakt Service-avdelingen som hadde hovedansvaret for vakthold og sikkerhet under Snøhvitutbyggingen. – Jeg har yrkesbakgrunn fra vakt og sikkerhet; først gjennom drift av mitt eget selskap, Syncron, deretter som avdelingsleder for Vakt Service i Bodø. Jeg har imidlertid arbeidet med forretningsutvikling overfor industrien innenfor ”safety”-området, og jeg har vært styremedlem i Petro Arctic i to år, sier Kjell Giæver.

- Langt mer enn forventet – Vi innfridde forventingene til overmål på Melkøya. Bar e fr a Salten-omr ådet lever te bedr ifter varer og tjenester for r undt 600 millioner kr oner til Snøhvit, og total ble det lever t for 3,6 milliar der kroner. Det som vi greide på Melkøya gir godt håp om at nor dnor sk lever andør industr i også i tiden som kommer vil kunne mar ker e seg ster kt innen olje og gass, mener Giæver.

Til Bodø Fra 1.januar i år er altså Petro Arctic også representert i Bodø. I de kommende tre årene skal Giæver ar beide for at bedr ifter i Nor dland og Tr oms ser hvilket potensiale som ligger i olje og gass nor dpå – og for at de sørger for å tilegne seg den kompetanse og de samarbeidspartnere som trengs for å kunne spille en aktiv rolle som leverandører til olje- og gassindustrien.

- En samlet region -Jeg anser det som viktig at vi slutter med å tenke fylkesgrenser når det gjelder å finne fram til gode strategier for det å kunne levere varer og tjenester mot

skapt, også vist at de har evne og vilje til å inngå samarbeid. Vi har flere eksempler på at nor dnor ske bedr ifter har inngått samar beid med selskaper sør fr a som har år elang er far ing innen olje og gass. Flere nor dnor ske bedr ifter er nå ifer d med å etabler e avdelinger i Russland, med henblikk på Shtokman og andr e stor e utbygginger i Russland. Slikt viser at vi er på rett vei, mener Kjell Giæver.

Leverandører mot Russland

Samarbeid og kompetanseheving: Vilje til samarbeid bedrifter imellom, samt evne til å høyne kompetansenivået innen bedriftene er viktige momenter med hensyn til å kunne bli framtidige leverandører til olje- og gassindustrien, mener Kjell Giæver (bildet). Fra 1. januar i år har han vært ansatt som prosjektleder ved Petro Arctic sin nye Bodø-avdelingen, som er lokalisert til Kunnskapsparken i Bodø.

– Russland framstår som en stadig viktigere samarbeidpartner, og her er god kommunikasjon et viktig stikkord. Vi må øve press på myndighetene, slik at forholdene legges til rette for langt enklere samkvem med russerne, næringsmessig sett. Lover og regler som i dag utgjør et hinder må bort, påpeker Giæver. Han viser til at nettopp Russland kommer til å bli et viktig tema under den store lever andør konfer ansen som avvikles i Bodø 8. apr il. Konferansen er et samarbeidsprosjekt mellom Nordområdesenteret for næringslivet, Petro Arctic, Innovasjon Norge og MGIMOuniversitetet i Moskva. - Viktige personer i både Gazprom og StatoilHydro vil holde foredrag, og deltakerne vil få møte representanter for leverandørindustrien i Russland. Målgruppen er

små og mellomstore nordnorske bedrifter som har ambisjoner om å bli underleverandører til russisk olje- og gassindustri, sier Giæver.

- Verdensledende Kjell Giæver framholder at nordnorske bedrifter også i dag innehar god og viktig kompetanse. – Vi har bedrifter som er verdensledende på nisjeprodukter til olje – og gassindustrien, påpeker han. Han nevner eksempler som Rapp-Gruppen med sine branndører, Nexans med kommunikasjonskabler langs havbunnen, NOFI og Nor Lense, når det gjelder oljevernutstyr. – Dette er viktige bedrifter som viser vei. For bedrifter i Nord-Norge kan ikke forvente å plasseres i noen særstilling – fordi de er nordnorske. Når det gjelder leveranser til olje og gassindustri må alle bedrifter som vil delta, konkurrere på like vilkår – og nordnorske bedrifter må innta en posisjon hvor de er konkurransedyktige på det internasjonale markedet, påpeker Kjell Giæver.I Geir Johansen

olje og gass. Vi må i stedet fr amstå som en samlet region i nor d. Nær ingslivet har vist at det evner å inngå i konstr uktivt samar beid over fylkesgr ensene – og over for bedr ifter sør fr a. Hos politikere og byr åkr ater henger enda noe av det gamle tankegodset igjen, men her er det også bedr ing på gang. Dette viser ikke minst planleggingen av ONS 2008, hvor de tre fylkeskommunene i nord har gått sammen med næringslivet om at ha en felles nordnorsk presentasjon, med utstilling delt inn i bransjer, påpeker Giæver – som har vært leder for styringsgruppa som har planlagt årets nordnorske deltakelse på ONS i Stavanger siste uke i august.

-Samarbeid -Til sommeren skal Melkøya-anlegget stanses; en såkalt ”revisjonsstans”. Da skal det utføres nødvendig etterarbeid ved anlegget. I løpet av noen hektiske sommeruker skal det nedlegges arbeidsinnsats på flere hundretusen timer. Det sier seg selv at det må godt planlagt samarbeid til – mellom de aktørene som skal utføre det svært intensive arbeidet. Nordnorske bedrifter har, i forbindelse med Snøhvit og de ringvirkninger anlegget har

NæringsRapport Nr. 1-2008 - 25

VASSMYR BROTHERS

Yngve, Stig og Kjell Are Vassmyr vendte hjem igjen:

Tre brødre med oljeteft Om man skal orientere seg innen ny satsing på olje og gass i nordområdene, så er det et navn man vanskelig kommer utenom. Det er navnet Vassmyr. Tre brødre – Yngve, Stig og Kjell Are Vassmyr har nemlig alle viktige posisjoner innen ny nordnorsk satsing på olje og gass. Ikke godt å si; om det var noe spesielt i morsmelka, eller noe annet – som brakte oss tre dit hvor vi er i dag… undres Stig Vassmyr. Fra 1. oktober i fjor har Stig Vassmyr (48) vært leder for Det Norske Oljeselskap ASA sitt nye Harstadkontor. Her leder han arbeidet med å bygge opp kontoret til det som er blitt til landets nest-største oljeselskap, etter sammenslåingen med Pertra. Erik Haugane er administrerende direktør for det nye selskapet. O ppgaven til Harstad-kontoret er å skaffe seg operatøransvar eller partnerskap i nye lisenser i Barentshavet. – Vi har kommet godt i gang, og vi har fått ansatt en rekke med dyktige fagfolk. Mange av disse har bakgrunn fra Statoil, og lang erfaring fra virksomhet i Barentshavet, sier StigVassmyr.

Storebror som konkurrent I Tromsø sitter broren hans, Yngve Vassmyr (49), og arbeider med omtrent det samme: Yngve Vassmyr er nemlig letesjef for Discover Petroleum; Stavanger-selskapet som valgte å satse for fullt på aktivitet i

Tre brødre: Stig Vassmyr (til venstre) leder oppbyggingen av Det Norske Oljeselskap ASA sin avdeling i Harstad. Han konkurrerer med broren Yngve Vassmyr (høyre); som er letesjef for Tromsø-selskapet Discover Petroleum – om tildelinger av lisenser i Barentshavet. Lillebror Kjell Are Vassmyr (i midten) har en ledende posisjon innen det geoteknologiske miljøet i landsdelen.

nord gjennom å flytte hovedkontoret til Tromsø. – Jo, vi er jo konkur renter, med hensyn til å få gjennomslag i tildelinger i Barentshavet. Men vi kan jo også ende opp som samar beidspar tnere, gjennom et eventuelt partner skap i nye lisenser, påpeker Stig Vassmyr.

Lillebror I tillegg til de to, så innehar lillebror Kjell Are Vassmyr (42) en viktig posisjon når det gjelder teknisk kompetanse for olje- og gassaktivitet i nord. Han er nå administrerende direktør i selskapet New Ventures i Acona CMG; tidligere Acona Group. De siste årene har han ledet Aconas Tromsø-avdeling – som har sterk geoteknisk kompetanse spesielt rettet imot olje- og gassindustrien; opparbeidet gjennom tidligere GeoGruppen siden 1990. Discover Petroleum har benyttet Aconas Tromsø-avdeling som konsulenter. Kjell Are Vassmyr har lang erfaring og bred kompetanse; også fra flere internasjonale selskaper, innen geoteknn ologi. – Han er nok den aller mest kreative av oss tre brødre, mener Stig Vassmyr.

Vokste opp i Tana -Hvorfor ble det slik, at tre brødre kom til å få såpass sentrale posisjo-

ner innen den nye nordnorske oljesatsingen? Stig Vassmyr kan ikke gi noe entydig svar. De tre brødrene vokste opp på det tidligere forsvarsanlegget Tanahus i Bonakas i Tana. Her var nemlig faren deres, Per Vassmyr, offiser med ansvar for sesjon og rekruttering, mens moren, Liv Vassmyr, arbeidet som lærer. I 1978, da brødrene Yngve og Stig var i ferd med å bli voksne, flyttet familien til Ullsfjord, hvor moren kommer fra.

er i nord. Før han entret stillingen som leder av Harstad-kontoret til Det Norske Oljeselskap var Stig Vassmyr sektorsjef i Statoil på midtnorsk sokkel i fem år. Han hadde da arbeidet i ti år i selskapet. Tidligere var han ansatt i de amerikanske selskapene Conoco og Amoco; i hvert av dem i fire år. Broren Yngve valgte å fratre stilling som driftsdirektør for Snøhvit, for å bli letesjef i Discover Petroleum i Tromsø.

”Stayer-instinkt”

- I mindre skala

-Barndom og ungdomstid i Tana var sterkt preget av idrett og friluftsliv. Alle vi tre brødrene var aktive langsrennsløpere som deltok i konkurranser til vi var i begynnelsen av 20årene, og Kjell Are var i tillegg en habil fotballspiller. Jeg tror at det at man driver konkurranseidrett; at det utvikler et slags ”stayer-instinkt” i en. Det påvirker også senere yrkesliv: Man tør å ta sjanser, man ser på utfordringer som noe spennende, sier Stig Vassmyr.

-Jeg hadde 20 års yrkesbakgrunn i store oljeselskaper. Jeg følte at jeg gjerne ville prøve noe nytt, og da ble Det Norske Oljeselskaps Harstadavdeling alternativet for meg. Jeg ser store muligheter innen den aktivitet som nå kommer i Barentshavet, og jeg er overbevist om at det selskapet jeg arbeider i vil komme til å spille en viktig framtidig rolle i nord. Det er forskjell på å arbeide nært opp mot alt det spennende som skjer i nor d; gjennom en liten avdeling som skal bygges opp – og på å befinne seg et eller annet sted i en diger organisasjon med 30.000 ansatte. Man får mulighet til å se resultatene av det man gjør r askere når man opererer i en mindre skala, påpeker Stig Vassmyr.

Forlot Statoil For både han og broren, Yngve Vassmyr, har valgt å gå fra trauste og solide stillinger i Statoil – og over til nye selskaper som nå skal bygges opp gjennom mindre avdeling-

- Nye muligheter Det unge Universitetet i Tromsø, høsten 1981: 21 år gamle Stig Vassmyr er en av rundt 80 unge entusiastiske håpefulle som har meldt seg på til innføringskurs i geologi. Året før hadde broren hans, Yngve, gått på det samme kurset. – Det var en voldsom interesse blant ungdom for å arbeide innen olje og gass. De første funn var gjort i Barentshavet, og oljeselskapene var sterkt til stede med forlokkende informasjon om alle mulighetene som åpnet seg. Jeg ble stadig mer interessert, og jeg tok realfagsutdannelse og ble til det som da het Cand. Scient. I 1987 begynte jeg å arbeide med en doktorgrad ved Universitetet i Tromsø. Jeg deltok i et miljøforskningsprosjekt i Polhavet, og det dreide seg om et samarbeidsprosjekt mellom Universitetet i Tromsø og tyske universiteter. Men – så ringte de fra Conoco. Jeg fikk tilbud om ei stilling som geolog i Stavanger. Jeg hoppet av doktorgraden og reiste sørover. Der tok jeg fatt på min yrkeskarriere, forteller Stig Vassmyr.Men nå er han tilbake på hjemtraktene. Alt det nye, spennende som skjer i nord lokker og inspirerer. Slik er det også for hans to brødre – enten det noe var noe spesielt i morsmelka eller ikke…I Geir Johansen

Avfall fra næringslivet - en verdifull ressurs Velkommen til vårt Avfalls- og sorteringsanlegg på Grøtnes • Vi tar imot alle typer avfall • Egen hall for næringslivsavfall

• Moderne vektsystem sikrer god dokumentasjon

• Konkurransedyktige priser på alle typer avfall fra næringsliv

Ta kontakt for ytterligere opplysninger. Åpningstider: Mandag-onsdag og fredag: 08.00 - 15.00 Torsdag: 08.00 - 18.30 Lørdag og søndag stengt Tlf. 78 41 59 90 www.finn-ress.no Oversiktsbilde over avfalls- og sorteringsanlegget på Grøtnes

26 - NæringsRapport Nr. 1-2008

LISENSENE

Vassmyr mesterskapet Kirkenes I tiden som kommer skal altså de to brødrene; Stig og Yngve Vassmyr, konkurrere om å skaffe sine respektive to oljeselskaper nye lisenser i Barentshavet. Det Norske oljeselskap ASA har til nå fire lisenser i Barentshavet, mens Discover Petroleum har tre.

Etter sammenslåing med Pertra i oktober i fjor er Det Norske Oljeselskap ASA nå landets neststørste oljeselskap, etter StatoilHydro. Selskapet har operatørskap til 17 lisenser offshore i Norge. Fire av lisensene ligger i Barentshavet. Ved en av disse lisensene skal Det Norske Oljeselskap være operatør, mens man inngår som partner i de tre andre. Og – Det Norske Oljeselskap ASA har 15 prosents eierskap i Goliath-feltet, hvor Eni er operatør. Det Norske Oljeselskap, med hovedkontor i Trondheim, har avdelinger i Oslo, Stavanger og Harstad. Selskapet har 80 ansatte, og har som mål å fordoble antall ansatte i løpet av to år. Tromsø-selskapet Discover Petroleum nådde en ny milepæl i sin utvikling da selskapet – som det aller første nordnorske selskap fikk operatørskap for en lisens i Norskehavet. Discover Petroleum har en total portefølje på sju lisenser; fire i Norskehavet og tre i Barentshavet. Selskapet har 22 ansatte, og man legger opp til å være 30 ansatte i løpet av inneværende år. Over 20 prosent av aksjene i selskapet eies av nordnorske investorer. I

- et sted for utvikling

Foto: www.okto.no

Et samfunn i utvikling og vekst

Unik infrastruktur og beliggenhet

Konkurransedyktig næringsliv

Fantastiske boforhold

Spennende arbeidsmarked Omfattende byggeog annleggsvirksomhet Arena for internasjonalt samarbeid.

Grenser mot Finland og Russland Internasjonal flyplass Isfri dypvannshavn hele året.

Utviklingsorienterte bedrifter Høyt servicenivå Variert fagkompetanse Grensesprengende!

Både urbant og familievennlig Regionens kulturhovedstad Engasjert befolkning.

Sør-Varanger Kommune www.svk.no

AconaCMG is an international consulting group with three principal business areas: • Risk & Compliance management • Petroleum management • Architecture and city planning (Acona Technopole) S t a v a n g e r

•

L o n d o n

•

O s l o

•

T r o m s ø

Individual pricing and delivery terms available • www.acona.com NæringsRapport Nr. 1-2008 - 27

KOMPENSASJON FOR ARBEIDSGIVERAVGIFT

RDA-midler til BodĂ¸ og TromsĂ¸:

Sareptas krukker TromsĂ¸ og BodĂ¸ har noe til felles. De mottar begge sĂĽkalte RDA midler i kompensasjon for at begge bysamfunnene er pĂĽfĂ¸rt en hĂ¸yere sats arbeidsgiveravgift enn resten av landsdelen. Merkostnadene tilbakefĂ¸res til de to byene krone for krone og vil i lĂ¸pet av de neste fem ĂĽrene gi milliardbelĂ¸p som kan brukes til ymse gode formĂĽl. Store og smĂĽ. I TromsĂ¸ synes det opplyst og vedtatt at byens sĂ¸knad om olympiske leker i 2018 er ett av dem, mens BodĂ¸ har store ambisjoner om kulturhus, som riktig nok ingen ennĂĽ kjenner innholdet i. Men forelĂ¸pig nĂ¸yer man seg med ĂĽ bruke litt smĂĽpenger sĂĽnn hist og pist. I TromsĂ¸ ble nylig 12 millioner kroner for delt uten at det har avstedkommet stĂ¸r re reaksjoner. Visit TromsĂ¸ fikk mest med 5,8 millioner, mens ar r angementet NĂŚringslivsdagene fikk minst med 200 000 kr oner til planlegging. Vi mer ker oss eller s at Sjakk-OL i 2014 fikk 2,8 millioner kroner, noe som kanskje synes noe dr istig. 6 ĂĽr fĂ¸r ar r angementet. I BodĂ¸ derimot er det allerede svidd av 26 millioner til ymse formĂĽl. Det meste lar seg nok forsvare og mĂ¸ter neppe noen stĂ¸rre motstand, men vi stusser oppriktig talt over 9 millioner kroner til en golfbane tilhĂ¸rende Salten Golfklubb. Banen finns allerede som 9-hullsbane pĂĽ Myklebostad pĂĽ byens nordside, men bevilgningen skal brukes til ĂĽ utvide den til 18 hull. Det er sikkert hyggelig med en sĂĽnn bane og den er tidligere beĂŚret med tippemidler. Det er bare det at den

ikke er alene i BodĂ¸. Det finnes faktisk en annen kommer sielt drevet golfbane i distr iktet, som altsĂĽ ikke fĂĽr RDA-midler. God forvaltningsskikk har tidligere vĂŚrt en hindring for at offentlige midler brukes konkurranseregulerende slik at kommersielt drevne tilbud ble utradert gjennom bruk av offentlige penger. Vi ser at dette prinsipp i dette tilfellet er forlatt. Vi merker oss ogsĂĽ at Nordland Musikkfestuke har fĂĽtt 600 000 kroner til et arrangement i London til neste ĂĽr. Vi er glad over at londonerne, som utvilsomt er utsultet hva gjelder kulturtilbud endelig kan fĂĽ tilgang pĂĽ nordnorsk kvalitetskultur. Det var pĂĽ tide. NĂĽ er programstyrene i de to byene, som altsĂĽ styrer pengesekkene knapt blitt varme i trĂ¸ya, sĂĽ vi har mye ĂĽ glede oss over fremover. Og for ordens skyld: O ver skr iften er en tilsnikelse. RDA-midlene er selvsagt ingen Sareptas kr ukker, for de ble som kjent ikke tomme, takket vĂŚre Her rens inngr ipen for ĂĽ bistĂĽ sin profet, Elias, mens han bodde hos enken Sar epta under en tĂ¸r keper iode. Derimot tyder det forelĂ¸pige forbruket pĂĽ at ogsĂĽ programstyrene etter hvert mĂĽ stole pĂĽ Herren dersom de skal imĂ¸tekomme sĂ¸knader som setter spor etter seg. Og det imĂ¸tekommes litt for mange sĂ¸knader som aldri vil etterlate seg spor. Dessverre. I

En helt vanlig juli-dag i BodĂ¸. Fra fairway hull 3, med vikingegrav midt i bildet, samt KjerringĂ¸y og Steigen i bakgrunn. Salten Golfklubb, Myklebostad, BodĂ¸.

DA-nr 1/07 2/07 3/07 4/07 5/07 1/08 2/08 3/08 4/08 5/08 6/08 7/08 8/08 9/08 10/08 11/08 12/08 13/08 14/08 15/08 16/08 17/08 18/08

SĂ¸ker Moving Art Kunnskapsparken BodĂ¸ BodĂ¸ kommune BodĂ¸ kommune Kunnskapsparken BodĂ¸ Kirkens bymisjon First Scandinavia Salten Golfklubb Norsk luftfartsmuseum Nyhoms Skandses Musikkteater i BodĂ¸ NMFU HĂ¸gskolen i Narvik Team BodĂ¸ Team BodĂ¸ Kunnskapsparken BodĂ¸ Kunnskapsparken BodĂ¸ ZahlfjĂ¸sen Team BodĂ¸ Team BodĂ¸ Traineeprogram Ungt EntreprenĂ¸rskap Nordlandsforskning

Prosjektnavn Dansekompani Nyskapingsseminar Melodi Grand Prix 2008 EYOF INOVUS Rusfritt treffsted Newton Vitensenter BodĂ¸ 18-hulls golfbane Utstillingen Feriereiser CompagnieBelysning/gjennoppbygging Nord-norsk ungdomsopera 2009 Arrangement i London 2009 Desentral fleksibel ingeniĂ¸rutd Bedriftsservice Ka du trur - etablere bedrift? Roadshow IT-nĂŚringa Kunnskapstriangel Zahls vandrersti Forstudie ny rullebane BodĂ¸ Lufthavn Reiselivsmessa 2008 SaltenTraineeprogram 2008-2010 NordlandEuropean Fair Trade 2009 og INOVUS European Summer University 2008

Finn BjĂ¸rnar Hansen

Sum 450,000 139,200 600,000 600,000 100,000 600,000 1,850,000 9,000,000 1,000,000 471,000 500,000 600,000 2,500,000 450,000 300,000 134,000 600,000 485,000 350,000 125,000 4.200,000 800,000 200,000

SUM Bevilget 26,054,200

Sak

SĂ¸ker

Prosjektnavn

T01/08 T02/08 T03/08 T04/08

Visit Troms Mabit Norinnova As Sjakk OL 2014 TromsĂ¸ Int. Film festival TromsĂ¸ Int. Film festival

The Arctic Gateway Mabit-programmet NĂŚringslivsdagene 2008 SUSSjakk OL 2014 (fase 1) Kautokeino-opprĂ¸ret- TIFFs ĂĽpningsarrangement som folkefest i TromsĂ¸ Inv.internasj. journalister til TIFF 08- MarkedsfĂ¸re TromsĂ¸ og Nord-Norge

Innvilget belĂ¸p 5.802.500 kr 3.500.000 kr 200.000 kr 2.790.000 kr 310.000 kr 123.650 kr

www.tromso.havn.no 28 - NĂŚringsRapport Nr. 1-2008

CdgWnZ @dchZeiV 6H

â&#x20AC;&#x201C; Knutepunktet i nord!

OLJELAGRING

Planlegger investeringer for 1,5 milliarder kroner:

Fjell-lagring av olje på Sørøya Selskapet Nordoil Caverns AS, som investorer fra Vestlandet har dannet i samarbeid med Hammerfest og Hasvik kommuner, planlegger et stort fjell-lagringsanlegg for olje på Sørøya. – Vi legger opp til at anlegget skal bli et viktig omlastnings- og lagringsanlegg både for norsk og russisk olje, sier styreleder i selskapet, Egil Lepsøe. Lepsøe sier at ei beslutning om ilandføring av olje fra Goliatfeltet ville gitt en god start for det nye anlegget. – Men vi vil satse på å få etablert anlegget; også om det ikke blir ilandføring fra Goliat. Vi har presentert våre planer både for norske og russiske oljeselskaper, og vi har fått svært gode tilbakemeldinger, sier Lepsøe.

Kommuner med aksjer Selskapet Nordoil Caverns AS ble etablert i 2006. Selskapet Baroil AS; som flere investorer fra Vestlandet står bak, eier 58 prosent av aksjene. Hammerfest Havnevesen har 22 prosent, mens Hasvik kommune har 20 prosent av aksjene. – Vi er svært glad for den positive holdningen vi har blitt møtt med fra de to kommunene, og det er viktig å understreke at Nordoil Caverns er et lokalt selskap, sier Egil Lepsøe.

Fra oljeindustrien Flere selskaper med erfaring fra oljeindustrien oppgis som samarbeidspartnere med Nordoil Caverns. NCC Constructions AS har utarbeidet forprosjekt for Sørøya-anlegget. Selskapet Frank Mohn AS, som leverer undervannspumper til tankskip og til oljeindustrien verden rundt er også en samarbeidspartner. Det samme er advokatfirmaet Wikborg Rein. – I selskapet vårt har vi folk som har lang erfaring fra bygging av lagringshaller for olje både sørpå og internasjonalt, sier Egil Lepsøe.

har store kaier for tankskip i det hele og det store langs den nor dnor ske kysten – med tanke på den omfattende oljefr akten som vil komme, ikke minst fr a Russland. Vi mener at vi skal kunne bygge både kai- og lagr ingsanlegg som er tilpasset fr amtidens behov, sier Lepsøe.

1,5 milliarder Lepsøe sier at størrelsen på fjellanlegget på Sørøya avhenger av hvilket behov som melder seg. – I utgangspunktet legger vi opp til investeringer på rundt 1,5 milliarder kroner. Da vil vi ha bygget kai, haller for lagring av olje, samt egen hall for lagring av ballastvann fra skip. Men anlegget vil kunne utvides senere. Vi har i hele planleggingsfasen lagt stor vekt på miljøhensyn, både når det gjelder oppbevaring av olje og ballastvann, sier Lepsøe.

Russisk oljefrakt Før bygging kan komme i gang er man avhengig av å inngå avtaler med et eller flere oljeselskaper. Lepsøe sier at flere selskaper; deriblant russiske, har vist positiv interesse for planene til Nordoil Caverns. – Olje fr a de store r ussiske feltene i nor d vil måtte

Oljeterminalanlegg i fjell: Slik tenker selskapet seg en terminal for mottak, lagring og utskipning av råolje på Sørøya kan se ut. Lagringen skjer i store fjellhaller som her er sprengt ut horisontalt. De kan også anlegges vertikalt.Innfelt: Avstanden fra Varandei i Russland, helt til høyre, til Sørøya er bare 735 nautiske mil. Illustrasjon: Nordoil Caverns.

fr aktes med mindr e båter før den omlastes til stør re tankskip. Vi har ster k tro på at et omlastnings- og lagr ingsanlegg på Sør øya vil fr amstå som et attr aktivt alternativ for fr amtidig r ussisk oljefr akt, sier Lepsøe.

Regionsjef

Fra 1. august i fjor har Nils-Roger Simensen vært regionsjef for selskapet Nordoil Caverns. – Jeg har frikjøpt meg selv fra stillingen som daglig leder for H. Sjøgren & Sønner AS for å delta i arbeidet med å utvikle Nordoil Caverns. Jeg har et godt

lokalt kontaktnett, og vil i tiden som kommer arbeide med å følge opp de prosesser som er igangsatt i Nordoil Caverns, sier Nils-Roger Simensen.I Geir Johansen

NÆRINGSVIRKSOMHET I MURMANSK Har du en god ide og trenger starthjelp? Vi tilbyr kontorfasiliteter og inkubatorplass i Polarstjerna innovasjonssenter Murmansk - et innovasjonskonsept fra SIVA SF.

Se mer info på: www.barentsnova.com

Kai for tankskip Han opplyser at det vil ta rundt to år å få bygget de første lagringshallene, og at kai – som skal kunne ta imot tankbåter på opptil 330.000 tonn, vil kunne være på plass innen et år. – Det er jo litt av et tankekors at man i dag ikke

SIVATECH as NæringsRapport Nr. 1-2008 - 29

INVANORJOURNAL

221 vedtak verdt 210 millioner Vi får i hvert fall tro at det er slik det foregår, for siden siste utgave av Næringsrapport, som stoppet i november for Nordlands og Finnmarks del og oktober for Troms, så har fondet rukket å dele ut

ytterligere 210,5 millioner kroner til 221 søkere. Og denne gangen er vi ajour pr. utgangen av januar for samtlige tre fylker. Det er ikke alltid det skjer. Fylkene har forskjellige rutiner og styremø-

Fylke: NORDLAND Desember 2007 BJØRN VIKTOR JAKOBSEN, FLAKSTAD, 350 000, GFL-flåte, PR ELVESTRAND OG SØNNER DA, FLAKSTAD, 500 000, GFLflåte, ARVID BENDIXEN AS, BODØ, 901 200, Kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift - RDA, SALTDALSOPPLEVELSER AS, SALTDAL, 100 000, Etablererstipend, SOLFRID SKAR, SØRFOLD, 100 000, Etablererstipend ASBJØRN SELSBANE AS L Ø DINGEN, 32 500 000, GFL-flåte, LOFOTEN GÅRDSYSTERI Marielle De Roos, VESTVÅGØY, 26 000, Fylkesvise BU-midler, PARTREDERIET , BALLANGEN, 20 000, Bioenergiprogrammet, BOKSTAVFABRIKKEN AS, BODØ, 75 000, Bedriftsutviklingstilskudd, BOKSTAVFABRIKKEN AS, BODØ, 100 000, Kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift - RDA, TERJE OLAV JENSSEN, DØNNA, 358 000, Fylkesvise BU-midler, TORBJØRN ORRHAUG, HEMNES, 132 000, Bioenergiprogrammet, LØVOLD AS, BODØ, 75 000, Kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift - RDA, GRO TORVALDSEN RYKKELID, MELØY, 150 000, Etablererstipend, HALD AS, DØNNA, 88 000, Omstilling og nyskaping, JANN EIRIK TORGERSEN, HATTFJELLDAL, 1 200 000, Fylkesvise BUmidler, JANN EIRIK TORGERSEN, HATTFJELLDAL, 4 837 000, Fylkesvise BU-midler - Lånebeløp for rentestøtte, LOFOTEN TURISTSENTER, Arnt Arntsen, VESTVÅGØY, 60 000, Investeringstilskudd, LOFOTEN TURISTSENTER, Arnt Arntsen, VESTVÅGØY, 100 000, Bedriftsutviklingstilskudd, NÆRINGSUTVIKLING AS, BODØ, 1 860 000, Kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift - RDA, SI PRO AS, MELØY, 1 900 000, Investeringstilskudd, SI PRO AS, MELØY, 2 000 000, Distriktsrettede risikolån, BJØRN HOLAND, VESTVÅGØY, 2 754 000, Fylkesvise BU-midler Lånebeløp for rentestøtte, BJØRN HOLAND, VESTVÅGØY, 500 000, Fylkesvise BU-midler, GARDSØYA RORBUER AS, VEGA, 81 000, Bedriftsutviklingstilskudd, INGVILD HENNIE KIRSTI TURRELL, ANDØY, 1 000 000, Distriktsrettede risikolån, INGVILD HENNIE KIRSTI TURRELL, ANDØY, 1 250 000, Investeringstilskudd, NEWS ON REQUEST AS, BODØ, 175 000, Kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift - RDA, NÆRINGSUTVIKLING AS, HAMARØY, 1 425 000, Bedrifts-

utviklingstilskudd, ØYVEKST AS, VESTVÅGØY, 1 300 000, Investeringstilskudd, ØYVEKST AS, VESTVÅGØY, 190 000, Bedriftsutviklingstilskudd, HELGA GUDRUN KARLSEN, STEIGEN, 120 000, GFL-flåte, KURT ROGER MYKLEBUST, VESTVÅGØY, 2 600 000, GFL-flåte, TOMMY LENNART AS, SORTLAND, 1 600 000, GFL-flåte, HEGSTAD BJØRN, LØDINGEN, 14 000, Verdiskapingsprogram mat, OFFERSØY FERIESENTER AS, LØDINGEN, 20 000, Verdiskapingsprogram mat, SVEIN-MAGNE HUSJORD, LØDINGEN, 19 500, Verdiskapingsprogram mat, LONE LAMARK, BØ, 250 000, Bedriftsutviklingstilskudd. Sum: 62 780 700 Fylke: NORDLAND Januar 2008 BØRGE JOHAN HANSEN ØKSNES, 600 000, Distriktsrettede risikolån. BODØ SKALLDYR AS, BODØ, 80 000, Bedriftsutviklingstilskudd, EGON ROGER KAPPFJELL, GRANE, 160 000, Landbrukslån, EGON ROGER KAPPFJELL, GRANE, 89 000, Landbrukslån, JOHANSEN SIGURD, BODØ, 80 000, GFL-flåte, BODØ NOTBØTERI EIENDOM AS, BODØ, 300 000, Investeringstilskudd, BODØ NOTBØTERI EIENDOM AS, BODØ, 250 000, Kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift - RDA, KJERRINGØY HAVN AS, BODØ, 210 000, Kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift - RDA, RINO MORTENSEN, ØKSNES, 100 000, Etablererstipend, INTELLIGENT AS, VESTVÅGØY, 733 000, Offentlige forsknings- og utviklingskontrakter, X-TRA NORGE AS, BODØ, 864 560, Kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift RDA, BALANSEN AS, BODØ, 800 000, Kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift - RDA, BODØ KRÅKEBOLLEKLEKKERI BKK AS, BODØ, 1 450 000, Bedriftsutviklingstilskudd, RUNE ALMÅS LARSEN, ALSTAHAUG, 200 000, Etablererstipend, NEWS ON REQUEST AS, BODØ, 235 000, Kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift - RDA, NEWS ON REQUEST AS, BODØ, 398 000, Kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift - RDA, 1STELLA POLARIS AS, BODØ, 367 000, Kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift - RDA, REINEBUEN AS, MOSKENES, 6 350 000, GFL-flåte, EDAR H TORBJØRNSEN & SØNN AS, FLAKSTAD, 101 500, Bedriftsutviklingstilskudd, EUREKA INNOVASJON AS, NARVIK,

30 - NæringsRapport Nr. 1-2008

ter til forskjellig tidspunkt, noe som fører til forskjeller i når statistikker er ferdige. Vi merker en tydelig tendens til en viss dreining fra tradisjonelle søknadsområder, som landbruk, fiske, reiseliv etc til mer utradisjonelle områder som omsorg, kroppspleie og sjeldne former for tjenesteyting. 180 000, Bedriftsutviklingstilskudd, JAN GUSTAV NYHEIM,, VESTVÅGØY, 185 000, Etablererstipend, MARIT KRISTIN SKOG, VEFSN, 175 000, Etablererstipend, LOFILAB AS, VESTVÅGØY, 1 500 000, Investeringstilskudd, JUNIQUE, AS, SORTLAND, 100 000, Etablererstipend, LOFOTEN MUSSEL COMPANY AS, VESTVÅGØY, 400 000, GFL-flåte, NORSK BEDRIFTSFORBUND, RANA, 380 000, Bedriftsutviklingstilskudd, ODD MORTEN AUSTLI, VESTVÅGØY, 400 000, Etablererstipend, MO MEKANISKE AS, RANA, 144 000, Bedriftsutviklingstilskudd, JAN GUNNAR HOFF, BODØ, 90 000, Investeringstilskudd, JAN GUNNAR HOFF, BODØ, 45 000, Kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift - RDA, ROALD JARL ENGAN, FAUSKE, 400 000, Etablererstipend. Sum: 17 487 060 Fylke: TROMS November 2007 INVENIA AS, TROMSØ, 380 000, Bedriftsutviklingstilskudd, TROMSØ BAKERI AS, TROMSØ, 250 000, Kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift - RDA, TROMSØ KOMMUNE, TROMSØ, 300 000, Diverse tilskudd, ARNE ERLING KARLSEN, TROMSØ, 800 000, Inkubatoretablering, GULO DESIGN Tove Jensvold, GRATANGEN, 400 000, Investeringstilskudd, SNEKKERIET Steinsvik, GRATANGEN, 203 750, Investeringstilskudd, SNEKKERIET Steinsvik, GRATANGEN, 37 500, Bedriftsutviklingstilskudd, AGIT, TIO AS, TROMSØ, 153 000, Bedriftsutviklingstilskudd, KJERSTI KARIJORD SMØRVIK, HARSTAD, 18 000, Etablererstipend, ORTHOGENICS AS, TROMSØ, 200 000, Kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift - RDA, DE 5 VINMAKERAN AS, TROMSØ, 246 000, Kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift - RDA, DESTINASJON TROMSØ AS, TROMSØ, 144 000, Kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift - RDA, JAKOB OG JOHAN DYBVIK AS, TROMSØ, 23 500, Landsdekkende programmer, RUNE KLAUDIUSSEN, TROMSØ, 2 100 000, GFL-flåte, HALVORS TRADISJONSFISK Halvor Hansen, TROMSØ, 86 000, Kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift - RDA, MAGNE HARALD OLSEN, HARSTAD, 300 000, Fylkesvise BU-midler Lånebeløp for rentestøtte, 1MAGNE HARALD OLSEN, HARSTAD, 300 000, Landbrukslån, MÅLSELV FJELLANDSBY AS, MÅLSELV, 150 000, Bedriftsut-

Ikke så å forstå at ikke de tradisjonelle virksomhetene fortsatt gjør seg gjeldende på søkerlistene, men de synes mer rutinemessig til stede. Vi merker oss for øvrig at de tradisjonelle søkerne innen underskogen av tiltakssystemet fortsatt er tilstede i rikt mon. Det er også de typiske institusjonelle søkerne, som synes umettelige på tilskudd. Men det er de utradisjonelle og utypiske som fanger oppmerk-

somheten, og de er det blitt flere av. Det er en berikelse, som varsler at evnen til utradisjonell tenkning i høy grad er til stede, og økende. Muligens har også Innovasjon Norge også løsnet litt på snippen og har større toleransegrenser for noe mer sære ideer. Og muligens noe mer villig til å ta risiko. I

viklingstilskudd, NORD-NORSK PELAGISK FORENING, TROMSØ, 300 000, Bedriftsutviklingstilskudd TORSKELANDSBYEN AS, LENVIK, 1 769 000, Kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift - RDA, TRANØY KOMMUNE, TRANØY, 15 500, Sentrale BUmidler, TRANØY KOMMUNE, TRANØY, 15 500, Konfliktforebyggende tiltak reindrift/jordbruk, HANNE MARTHE ELVEVOLL, SØRREISA, 320 000, Landbrukslån, TORSVÅGBRUKET AS, KARLSØY, 115 000, Bedriftsutviklingstilskudd, TORSVÅGBRUKET AS, KARLSØY, 500 000, Investeringstilskudd, ORIGINAL FILM AS, TROMSØ, 400 000, Kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift - RDA, TROMS RØDE KORS, MÅLSELV, 63 000, Bedriftsutviklingstilskudd, HANSEN BØRRE, TROMSØ, 1 450 000, GFL-flåte, NORDIC LAST OG BUSS AS, TROMSØ, 229 000, Kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift - RDA, NORDIC LAST OG BUSS AS, TROMSØ, 480 000, Kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift - RDA, NORDIC LAST OG BUSS AS, TROMSØ, 275 000, Kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift - RDA, SERVICENORD ENGROS AS, HARSTAD, 518 000, Kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift - RDA, BARDUTRE AS, BARDU, 75 000, Trebasert innovasjonsprogram, SPECTARE AS, TROMSØ, 540 000, Industrielle forsknings- og utviklingskontrakter, TOM EINEVOLL AS, SKJERVØY, 250 000, GFL-flåte, UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE HF, TROMSØ, 500 000, Kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift - RDA, SIGNE JENNY OLSEN IVERSEN, BALSFJORD, 555 000, Landbrukslån, FYLKESMANNEN I TROMS, TROMSØ, 270 000, Utviklingsprogram for grønt reiseliv, FYLKESMANNEN I TROMS, TROMSØ, 270 000, Fylkesvise BU-midler, ARCTIC PLAST AS, LYNGEN, 225 000, Investeringstilskudd, BORKENES MEK VERKSTED AS, KVÆFJORD, 356 250, Kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift - RDA, BORKENES MEK VERKSTED AS, KVÆFJORD, 418 750, Kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift RDA, TEKNA-TEKNISK-NATURVITENSKAPELIG FORENING TROMSØ, 20 000, , MARGMEDIA DA, TROMSØ, 47 500, Kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift - RDA, PARTREDERIET POLARFISH DA, KARLSØY, 3 075 000, GFL-flåte, SØRENSEN JOHN-ARILD,

TROMSØ, 75 000, GFL-flåte. Sum: 19 471 850

Finn Bjørnar Hansen

Fylke: TROMS Desember 2007 LINDA JUANETTE LANDE, LENVIK, 75 000, Etablererstipend, NORD-SENJA FISKEINDUSTRI AS, LENVIK, 300 000, Tilskudd til marint innovasjonsprogram, BEDRIFTSKOMPETANSE AS TROMSØ, TROMSØ, 11 250, Bedriftsutviklingstilskudd, EGGEN DATA Olav Eggen, BARDU, 1 310 000, Fylkesvise BU-midler LÂnebel¯p for rentestøtte, EGGEN DATA Olav Eggen, BARDU, 1 434 000, Landbrukslån, EGGEN DATA Olav Eggen, BARDU, 786 000, Fylkesvise BU-midler, FRILUFTSAKTIVITET DA, TROMSÿ, 189 000, Etablererstipend, HANNE LARSEN, KARLSØY, 300 000, Landbrukslån, HANNE LARSEN, KARLSØY, 12 500, Fylkesvise BUmidler, PR NORDNESFISK ANS, G¡IVUOTNA-KÅFJORD, 1 400 000, GFL-flÂte, SCHULSTAD EDB KONSULT, TROMSØ, 552 000, Kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift - RDA, EGIL HALVARD BERTHEUSSEN, TROMSØ, 300 000, Kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift - RDA, KARL HALFDAN HANSEN, LYNGEN, 150 000, Landbrukslån, STEN GRANLI, LYNGEN, 4 300 000, GFL-flåte, BIOFORSK, TROMSØ, 1 800 000, Verdiskapingsprogram mat, AKVAPLAN NIVA AS, TROMSØ, 180 000, Kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift - RDA, AKVAPLAN NIVA AS, TROMSØ, 322 000, Kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift - RDA, DYRÿYMAT AS, DYRØY, 400 000, Bedriftsutviklingstilskudd, NORD-SENJA FISKEINDUSTRI AS, LENVIK, 20 000, Bedriftsutviklingstilskudd, YTTERSIA NÆRINGSFORENING, TROMSØ, 102 500, Verdiskapingsprogram mat, MIDTTUN JOHN OLAV, BARDU, 1 630 000, Landbrukslån, MIDTTUN JOHN OLAV, BARDU, 1 450 000, Fylkesvise BU-midler - Lånebeløp for rentestøtte, MIDTTUN JOHN OLAV, BARDU, 870 000, Fylkesvise BU-midler, ULF LARSEN, BARDU, 60 000, Trebasert innovasjonsprogram, VERFTSRINGEN NORD NORGE, TROMS, 1 000 000, Kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift - RDA, AKSJESELSKAPET, TROMSØ SERVICEHAVNA I NORD, TROMS, 250 000, Bedriftsutviklingstilskudd, ARON-MAT AS, TROMSØ, 850 000, Verdiskapingsprogram mat, BENDIKTSEN & AASEN AS, SA-

INVANORJOURNAL LANGEN, 80 000, Trebasert innovasjonsprogram, IN START Troms, TROMS, 100 000, Nasjonale tiltak for regional utvikling, Inger H. Berntsen Gystad, MĂ&#x2026;LSELV, 235 000, Etablererstipend, INVENIA AS, TROMSĂ&#x2DC;, 250 000, Kompensasjon for Ă¸kt arbeidsgiveravgift - RDA, MEFJORD BRYGGE AS, BERG, 562 000, Investeringstilskudd, TERJE BENJAMINSEN, SKĂ&#x2026;NLAND, 70 000, LandbrukslĂĽn, Ă&#x2DC;YVIND TOLLEFSEN, MĂ&#x2026;LSELV, 250 000, Fylkesvise BU-midler - LĂĽnebelĂ¸p for rentestĂ¸tte, Ă&#x2DC;YVIND TOLLEFSEN, MĂ&#x2026;LSELV, 120 000, Bioenergiprogrammet, BIOFORSK, TROMSĂ&#x2DC;, 835 000, Verdiskapingsprogram mat, DYRĂ&#x2DC;YMAT AS, DYRĂ&#x2DC;Y, 225 000, Bedriftsutviklingstilskudd, FINNKROKEN FERIEHYTTER AS, KARLSĂ&#x2DC;Y, 40 000, Investeringstilskudd, PROFFCOM AS, LYNGEN, 400 000, Investeringstilskudd, PROFFCOM AS, LYNGEN, 400 000, Bedriftsutviklingstilskudd PROFFCOM AS, LYNGEN, 400 000, Distriktsrettede risikolĂ&#x201A;n, TOR-VIDAR NYSTAD, STORFJORD, 250 000, Investeringstilskudd, ARNĂ&#x2DC;YTIND AS, SKJERVĂ&#x2DC;Y, 15 000 000, GFL-flĂĽte, NORINNOVA INVEST AS, TROMSĂ&#x2DC;, 230 137, Adm.stĂ¸tte for distriktsrettet sĂĽkornfond. Sum: 40 501 387 Fylke: TROMS Januar 2008 DEMAS AS, DYRĂ&#x2DC;Y, 65 000, Investeringstilskudd, Kunnskapsparken i Harstad As, HARSTAD, 775 000, Kompensasjon for Ă¸kt arbeidsgiveravgift - RDA, DEMAS AS, DYRĂ&#x2DC;, 650 000, Nasjonale tiltak for regional utvikling, AKVAPLAN NIVA AS, TROMSĂ&#x2DC;, 100 000, Kompensasjon for Ă¸kt arbeidsgiveravgift - RDA, ARCTIC INNOVATION PRODUCT AS, LENVIK, 1 132 000, Kompensasjon for Ă¸kt arbeidsgiveravgift - RDA, WECAS AS, MĂ&#x2026;LSELV, 1 310 000, Kompensasjon for Ă¸kt arbeidsgiveravgift - RDA, FURKUND - FJĂ&#x2DC;S OG KULTUR DA, ,MĂ&#x2026;LSELV, 600 000, Kompensasjon for Ă¸kt arbeidsgiveravgift - RDA, MEFJORD BRYGGE AS, BERG, 240 000, Investeringstilskudd, SANDMARK BYGDEUTVIKLINGSSELSKAP AS, SKĂ&#x2026;NLAND, 104 000, Bedriftsutviklingstilskudd, ADVANTEX AS, HARSTAD, 400 000, Bedriftsutviklingstilskudd, AKVA REN AS, GĂ IVUOTNAKĂ&#x2026;FJORD, 57 500, Bedriftsutviklingstilskudd, ARCTIC IMAGING DIAGNOSTICS AS, TROMSĂ&#x2DC;, 484 000, Kompensasjon for Ă¸kt arbeidsgiveravgift - RDA, TRANĂ&#x2DC;Y KOMMUNE, TRANĂ&#x2DC;Y, 10 000, Konfliktforebyggende tiltak reindrift/jordbruk, TRANĂ&#x2DC;Y KOMMUNE, TRANĂ&#x2DC;Y, 10 000, Sentrale BU-midler, SĂ&#x2020;TERĂ&#x2026;SEN SAG OG HĂ&#x2DC;VLERI AS, HARSTAD, 140 000, Trebasert innovasjonsprogram, HANS JR ANDREASSEN, BALSFJORD, 352 000, Fylkesvise BUmidler - LĂĽnebelĂ¸p for rentestĂ¸tte, HANS JR ANDREASSEN, BALSFJORD, 352 000, LandbrukslĂĽn, KRISTIAN JOHANSEN AS, TROMSĂ&#x2DC;, 1 500 000, GFL-flĂĽte, HEKSA DA, TROMSĂ&#x2DC;, 77 100, Etablererstipend, SOLID 07, STORFJORD, 100 000, Etablererstipend, SOLID 07, STORFJORD, 200 000, Etablererstipend, SOLID 07,STOR-

FJORD, 50 000, Etablererstipend, FRĂ&#x2DC;YDIS AS, SKJERVĂ&#x2DC;Y, 1 500 000, GFL-flĂĽte, NORD-NORSK TEKNOLOGI AS, LENVIK, 727 000, Bedriftsutviklingstilskudd, NORD-NORSK TEKNOLOGI AS, LENVIK, 210 000, Etablererstipend, SISSEL HELENE WASSMO HOLTAAS, GRATANGEN, 207 000, Fylkesvise BU-midler, SKALAND GRAPHITE AS, BERG, 910 000, Bedriftsutviklingstilskudd, KRONEBUTIKKEN DA, NORDREISA, 430 000, Kompensasjon for Ă¸kt arbeidsgiveravgift - RDA, HANS JAN KJOSHAUG, BALSFJORD, 4 160, Fylkesvise BU-midler, STEN FURULYSALANGEN, 15 000,

Fylkesvise BU-midler, STEN FURULY, SALANGEN, 22 400, Fylkesvise BU-midler, ESKĂ&#x2DC;Y AS, TROMSĂ&#x2DC;, 4 000 000, GFL-flĂĽte, MIKKELSEN LEVIN, GĂ IVUOTNA-KĂ&#x2026;FJORD, 300 000, LandbrukslĂĽn, MIKKELSEN LEVIN, GĂ IVUOTNA KĂ&#x2026;FJORD, 300 000, Fylkesvise BU-midler LĂĽnebelĂ¸p for rentestĂ¸tte, PER JOHNNY LYNGMO, NORDREISA, 130 000, LandbrukslĂĽn, PER JOHNNY LYNGMO, NORDSENJEN SJĂ&#x2DC; AS, LENVIK, 6 000 000, GFL-flĂĽte, TORBJĂ&#x2DC;RN KRISTOFFER DALE, HARSTAD, 64 000, Etablererstipend, SPRELL ARRANGEMENT AS, HAR-

STAD, 100 000, Bedriftsutviklingstilskudd, HILLESHAMN SMĂ&#x2026;KRAFTVERK AS, GRATANGEN, 125 000, Bedriftsutviklingstilskudd, TROND DALGĂ&#x2026;RD, LENVIK, 2 850 000, GFL-flĂĽte, ARILD EDMUND RIBE, LYNGEN, 472 000, Fylkesvise BU-midler - LĂĽnebelĂ¸p for rentestĂ¸tte, INGE HALLGEIR STORSTEINNES, LYNGEN, 170 000, Bedriftsutviklingstilskudd, LIV-JORUNN KARLSEN, HARSTAD, 600 000, LandbrukslĂĽn, STEN OLSEN, BALSFJORD, 64 000, Fylkesvise BU-midler. Sum: 28 039 160

Fylke: FINNMARK Desember 2007 KIM ANDRE HANSEN, LEBESBY, 42 900, GFL-flĂĽte, KIMEK AS, SĂ&#x2DC;R-VARANGER, 4 000 000, LavrisikolĂĽn, KIMEK AS, SĂ&#x2DC;RVARANGER, 1 000 000, Investeringstilskudd, ANTI PER NILS OTTAR, KĂ RĂ SJOGA-KARASJOK, 24 000, Verdiskapingsprogram mat, BLĂ&#x2026;TT BLIKK MEDIA, AS, VADSĂ&#x2DC;, 210 000, Nasjonale tiltak for regional utvikling, MAY IRENE OG MARTIN ELLEFSEN, DEANU-TANA, 1 012 000, LandbrukslĂĽn, MAY IRENE OG MARTIN ELLEFSEN, DEANU-TANA, 270 000, Fylkes-

(AMMERFEST 'ATEWAY TO THE "ARENTS 3EA

-Â&#x2019;T OSS PĂ? "ARENTSHAVKONFERANSEN I (AMMERFEST APRIL OG /.3 I 3TAVANGER AUGUST

)HYLU[Z:LH *VUMLYLUJL )HYLU[Z:LH ,_OPIP[PVU

)8*/(1(6

,1'8675,3$5.

*$66.5$)7

7OI (/7$

POST BARENTSSEA NET

WWW BARENTSSEA NET NĂŚringsRapport Nr. 1-2008 - 31

INVANORJOURNAL

vise BU-midler, NORUT FINNMARK AS, ALTA, 100 000, Bedriftsutviklingstilskudd, TOR HELGE REINSNES MOEN, ALTA, 300 000, Etablererstipend, TROMS KRAFT PRODUKSJON AS, GUOVDAGEAINNU-KAUTOKEINO, 86 800, Bedriftsutviklingstilskudd, GULLHOLMEN AS, MÅSØY, 2 100 000, GFL-flåte, Barentsforlag AS, SØR-VARANGER, 275 000, Bedriftsutviklingstilskudd, Innovasjon Norge Tjenester og produkter, VADSØ, 820 000, Omstilling og nyskaping, EGNESENTRALEN AS, BÅTSFJORD, 211 000, Inve-

steringstilskudd, HAGEHJELPA, Seipæjærvi, VADSØ, 47 500, Fylkesvise BU-midler, HANNE BENJAMINSEN, NORDKAPP, 110 000, Etablererstipend, HAMMERFESTHOTELLENE AS, KVALSUND, 1 500 000, Distriktsrettede risikolån, INDRE FINNMARK UTVIKLINGSSELSKAP AS, KÁRÁSJOGA-KARASJOK, 140 000, Bedriftsut ,viklingstilskudd, MARTE HEGGELUND, HAMMERFEST, 250 000, Bedriftsutviklingstilskudd, ALTA KOMMUNE, ALTA, 205 000, Fylkesvise BU-midler, BERLEVÅG KONGEKRABBE AS,

BERLEVÅG, 277 000, Bedriftsutviklingstilskudd, SINDRE ADOLF JOHANSEN, UNJÁRGGA-NESSEBY, 67 900, Fylkesvise BU-midler, ASCELLA AS, ALTA, 110 000, Inkuba ,toretablering, GECKO AS, VADSØ, 170 000, Inkubatoretablering, MWA AS, HAMMERFEST, 300 000, Inkubatoretablering, ØVRE STENGELSEN, Sigurd Killi, ALTA, 180 000, Fylkesvise BUmidler. Sum: 14 008 100 Fylke: FINNMARK Januar 2008 HOLMFJORD AS, PORSANGER,

375 000, Tilskudd til marint innovasjonsprogram, RAMUNE LARSEN, ALTA, 110 000, Landbrukslån, FINNMARK FYLKESKOMMUNE SENTRALADMINISTRASJONEN, VADSØ, 475 000, Bedriftsutviklingstilskudd, FINNMARK FYLKESKOMMUNE, FINNMARK, 145 000, Bedriftsutviklingstilskudd, HAMMERFEST SPA OG BEDRIFTSMASSASJE AS, HAMMERFEST, 2 890 000, Lavrisikolån, HAMMERFEST SPA OG BEDRIFTSMASSASJE AS, HAMMERFEST, 270 000, Investeringstilskudd, ARCTIC BIO AS, ALTA, 30 000, Bioenergi-

programmet, ALBBAS AS, GUOVDAGEAINNU-KAUTOKEINO, 42 000, Investeringstilskudd, ARCTIC WORKSHOP Erling Johansen, MÅSØY, 140 000, Bedriftsutviklingstilskudd, ARNT RONALD SELJEVOLD, LOPPA, 77 500, Bedriftsutviklingstilskudd, SEILAND EXPLORE , HAMMERFEST, 596 600, Distriktsrettede risikolån, SEILAND EXPLORE, HAMMERFEST, 894 900, Investeringstilskudd, HAMHAM VED TORGRIM HALVARI, VADSØ, 200 000, Utviklingstilskudd, NORTHERN DELIGHTS Camilla Nielsen, ALTA, 24 000, Verdiskapingsprogram mat, SCAN AQUA AS, KVALSUND, 1 500 000, Bedriftsutviklingstilskudd, SCAN AQUA AS, KVALSUND, 1 800 000, Investeringstilskudd, SCAN AQUA AS, KVALSUND, 3 500 000, Distriktsrettede risikolån, STØME ARNT ODDVAR, VARDØ, 204 500, Fylkesvise BU-midler Lånebeløp for rentestøtte, STØME ARNT ODDVAR, VARDØ, 100 500, Fylkesvise BU-midler, STØME ARNT ODDVAR, VARDØ, 204 500, Landbrukslån, DYPFJORD AS, BERLEVÅG, 12 750 000, GFL-flåte, NORTHERN DELIGHTS Camilla Nielsen, ALTA, 11 000, Fylkesvise BU-midler, NORTHERN DELIGHTS Camilla Nielsen, ALTA, 90 000, Fylkesvise BU-midler, JOHN-INGE HENRIKSEN, PORSANGER, 31 800, Fylkesvise BU-midler, ARCTIC NUVSVÅG DA, LOPPA, 65 500, Bedriftsutviklingstilskudd, BIRDSAFARI AS, NORDKAPP, 450 000, Distriktsrettede risikolån, NORDVÅGEN FISKERISERVICE AS, NORDKAPP, 100 000, Bedriftsutviklingstilskudd, REPVÅG FJORDHOTELL & RORBUSENTER AS, NORDKAPP, 115 000, Investeringstilskudd, REPVÅG FJORDHOTELL & RORBUSENTER AS, NORDKAPP, 100 000, Distriktsrettede risikolån. Sum: 27 292 800

Bedriftsmassasje! Hammerfest Spa og Bedriftsmassasje støttes av Innovasjon Norge, med et lån på 2,890 millioner kroner og et investeringstilskudd på 270 000 kroner. Det synes vi er en strålende ide, så lenge det vel og merke er mennesker og ikke bedrifter som skal masseres. Derimot tror vi på en forretningside der bedrifter kan tilby sine ansatte både velvære og sunnhetsstimuli som et frynsegode. Og det er det dette dreier seg om, selvsagt.

Fuglesafari på Nordkapp Fantasien har ingen grenser. Virksomheten Birdsafari, Nordkapp har fått et lån på 450 000 kroner i januar. Tatt i betraktning at en kvart million turister besøker området årlig skulle det ikke forundre oss at noen kommer dit for å se på fugler også.

32 - NæringsRapport Nr. 1-2008

INVANORKOMMENTARER Mer velvære Vi vil helst tro at velværebransjen er et forholdsvis nytt satsingsområde for det norske distriktsrettede tiltaksapparatet. Nytt eller ikke. Det satses faktisk flere steder på pleie av kroppen, med statsstøtte. Den 7. himmel i Bodø, som vi kjenner som et utmerket sted for fysisk velvære fikk i desember 200 000 kroner fra Innovasjon Norge. Hulder Cosmetica på Sortland har dessuten fått 150 000 kroner i bedriftsutviklingsmidler.

Asbjørn Selsbane Fiskebåtrederiet med navn fra sagaen og adresse i Lødingen har fått Innovas største bevilgning i NordNorge de senere måneder på 32,5 millioner kroner. Pengene er gitt som et ordinært lån, og vil nok snart vise seg materialisert i nytt produksjonsutstyr for rederiet.

kapning fra reindrift. Det er det ikke ofte vi ser. Vanligvis søkes det om tilskudd til bygging av reingjerder, men det er oppmuntrende at noen prøver å styrke lønnsomheten i reindriften. Og at noen fra Grane søker, for folk derfra løper ikke akkurat ned dørene hos Innovasjon Norge.

Småkraftverk Vi merker oss at Bedriftsutviklingsmidler også kan brukes til planlegging av småkraftverk. I hvert fall har prosjektet Hilleshamn Småkraftverk i Gratangen i Troms fått 125 000 kroner i januar.

Hagehjelp i Vadsø? Ja, en virksomhet ved navnet Hagehjelpa i Vadsø har fått noen kroner i støtte i januar. Ikke all verden av støtte akkurat, 47 500 kroner for å være presis. Vi skal ikke gjør oss lystige over forretningsideen, for vi ser så men ikke bort i fra at det kan være et marked for slike tjenester både her og der. Særlig eldre folk betaler sikkert noen kroner for å holde hagen i orden.

Kimek ruster opp Den mekaniske bedriften Kimek i Kirkenes ruster opp, med blikket vendt mot nye utfordringer i Barentshavet, skulle vi tro. I alle fall har Innovasjon Norge bidratt med 4,0

millioner i lån og 1,0 million i investeringstilskudd i januar.

Anonymt klekkeri Innovasjon Norge har tildelt Bodø Kråkebolleklekkeri, BKK AS, et bedriftsutviklingstilskudd på 1 450 000 kroner. Det er ingen dum ide. Kråkeboller har lenge stått høyt på alle oppdretteres drømmer om kommersielt oppdrett. For fortjenestemulighetene i kråkeboller oppgis å være eventyrlige. Har man så greid dette i Bodø? Det er ikke godt å si, for Kråkebolleklekkeriet i Bodø holder en særdeles lav profil. De finnes ikke i telefonkatalogen, og når man tilfeldigvis når frem til noen som har

noe med virksomheten å gjøre, så henviser de videre, og videre til andre, som visstnok er bedre informert. Hva vi imidlertid mener å vite er at Kråkebolleklekkeriet springer ut av forskningsmiljøet under Høgskolen i Bodø, og at det derfra er blitt kommersialisert og solgt. Eneeier er oppgitt å være selskapet Vista Holding, med adresse nær Haugesund, et selskap som visstnok gjør det godt som eier og driver av private barnehaver. Eier av Vista Holding er Sigurd Aase, som for tiden er på reise i utlandet. Ingen av Aases håndgagne menn og kvinner i Bodø vil si et ord om virksomheten. Vi lover å komme tilbake til saken

Nytt om mat Innovasjon Norge har et eget verdskapningsprogram for utvikling av nye matprodukter. Programmet består helst av små bevilgninger til ivrige grundere som vil prøve ut spesielle nisjer i markedet i form av lokale matprodukter. Det er utmerket at slike tiltak støttes, men problemet ligger oftest ikke i produktutviklingen, men i å finne distribusjonskanaler etter at produktutviklingen er fullført. Vi har merket oss at Innovas avdelinger i Nord-Norge de senere månedene har støttet minst et tjuetalls slike prosjekter. Bare i Lødingen kommune var det i desember tre virksomheter som fikk noen kroner fra dette programmet. Bevilgningene varierte fra 14 000 til 20 000 kroner. Alta-bedriften Northern Delight fikk dessuten 24 000 kroner fra det samme programmet. Det blir sikkert mye godt å spise fra disse lusne kronene, men treffer vi produktene igjen i hyllene i Prix, Rema 1000, Rimi, ICA eller Bunnpris? Se det er spørsmålet. Kanskje burde Innovasjon Norge ha opprettet et eget spesialorgan for markedsintroduksjon for å hjelpe disse grunderne, slik at de kom seg et skritt videre?

Omsorg Vi har sett det før, men vi er usikre på omfanget. Småbedrifter der fagfolk innenfor helse- og sosialsektoren privatiserer sine tjenester og tilbyr disse rent kommersielt. Det er ikke fritt for at forretningskonseptet er kontroversielt, både politisk og ideologisk, men Innovasjon Norge har åpenbart ingen betenkeligheter med å støtte slik virksomhet økonomisk. Derfor har Bodø Omsorg fått 75 000 kroner til sin virksomhet. Så lenge det finns store aktører på det samme markedet har vi egentlig ingen sterke motforestillinger. Vi vil heller ha lokale aktører enn virksomheter som kommer utenfra.

Reindrift Noe forsinket tar vi med at en reineier i Grane, lengst sør i Nordland har fått 80 000 kroner til økt verds-

NæringsRapport Nr. 1-2008 - 33

EIENDOM

Satser stort i Vest-Finnmark Entreprenøren Bjørn Bygg satser for fullt i Alta og Hammerfest. I disse dager fullfører de sitt første byggeprosjekt i Alta.

Gartnerhagen har en litt større standard enn det vi vanligvis bygger. For eksempel så er det innglaserte balkonger, balansert ventilasjon og et stort fellesareal i alle blokkene, forklarer Eliseussen.

Nytt boligsamarbeid

Boligprosjektet Gartnerhagen inneholder 65 leiligheter og dette er Bjørn Bygg sitt første byggeoppdrag i Alta. De er totalentreprenør i byggeprosjektet som har pågått i litt over ett år. Prosjektet er inne i siste byggefase og leilighetene overleveres i tre etapper, fra januar til mai måned i år.

Flere utfordringer -På dette anlegget er vi på det meste 60 mann sammen med underentreprenørene. Flere av oss pendler fra Nord-Troms og noen pendler også fra Finland, sier anleggsleder Thomas Eliseussen. Han forteller at Bjørn Bygg AS er ny som aktør i Alta. Dette har gitt dem en del nye utfordringer på byggeprosjektet Garnerhagen som har en total kostnadsrammer på 98 millioner eks. moms. Ettersom vi er en ny entreprenør i Alta, så har for eksempel utfordringer på logistikk vært en ut-

Anleggsleder Thomas Eliseussen står foran Garnerhagen Boligprosjekt som er Bjørn Bygg AS sitt første boligprosjekt i Alta. FOTO: REIULF GRØNNEVIK

fordring for oss i den daglige driften. I Tromsø har vi innarbeidede rutiner, mens her måtte vi gjøre oss kjent med nye underleverandører samt bedrifter for levering av annet materiell, forklarer Eliseussen. Han for klar er dette med

mater iell som er ”br ødvarer ” i Tromsø, for eksempel stålstender til innerveggene, ikke er å få kjøpt i Alta. Dette har de måtte fr akte til Alta fr a Tromsø. Han legger til at altavær ingene er dyktige og stor t sett alle under -

lever andørene de br uker på dette prosjektet er lokale lever andør er fr a Alta. Kontr akt summen med lokale under lever andører utgjør totalt ca 45 millioner eks. moms. -Leilighetene i prosjektet

Byggeprosjektet Garnerhagen Bolig AS er et samarbeid mellom Bjørn Bolig, som eies av Bjørn Bygg AS og M2 Utvikling AS i Alta. -I den først fasen kjøpte vi tomta og etter at den ble regulert for boligformål kom Bjørn Bygg inn som en av eierne av prosjektet. Nå eier vi 50 prosent hver av boligkompleksene, forklarer daglig leder i M2 Utvikling AS, Pål Einar Lund. M2 Utvikling AS startet opp i 2006 og firmaet satser på salg og kjøp av boligtomter i Alta. - Det har vært en liten stillstand i boligmarkedet den siste tiden, men, det er alltid et marked for boliger og tomter som ligger godt til i Alta. Og jeg tror uansett at den stille perioden vi nå er inne i vil avta fremover. Boligmarkedet vil ta seg opp, mener Lund. I

Bjørn Bygg AS oppfører for Gartnerhagen Bolig AS 65 leiligheter fordelt på tre blokker. Arbeidene utføres som en totalentreprise.

BJØRN BYGG AS Postboks 6342 - 9293 Tromsø - Besøksadresse: Stakkevollvn. 51 Telefon 77 66 10 30 - Telefaks 77 66 10 60 E-post: firmapost@bjorn.no - www.bjorn.no 34 - NæringsRapport Nr. 1-2008

EIENDOM

Over: Slik skal blokkene se ut når alt er ferdig bygget. Artistisk versjon er laget av arkitekten, Kirsti Knudsen AS som har tegnet bygget. Til venstre: Leilighetene har innglaserte balkonger og siste byggetrinn skal stå klart i mai måned i år. FOTO: REIULF GRØNNEVIK

Vi takker for oppdraget med levering og montering av ståltrapper og rekkverk.

Kjellmann as Alta

Vi har hatt leveransen av glass og aluminium, samt lås og beslag til Gartnerhagen, Alta. Vi takker for oppdraget.

Agentur for: Kjellmann AS

Tlf :95 84 86 58 Mail: bjorn@kjellmann.as www.kjellmann.as

Mathisdalen 9518 Alta

Parketten er levert og montert av Tlf: 4000 6585 - Fax: 4000 6586 - www.parkettgruppen.no

Telefon: 78434606 Faks: 78434606 Mobil: 48296136 Ternesvingen 18 9512 Alta

Flisearbeidene er utført av oss. Vi takker for oppdraget og ønsker lykke til videre.

A LT I PA R K E T T, L E V E R T O G M O N T E R T

Vi har utført taktekking på Gartnerhagen, Alta og takker for oppdraget.

ALTA TLF: 78 44 40 70

TROMSØ TLF: 77 67 55 25 www.takservice.as

Vi har levert kjøkken, bad og garderober

KIRKENES TLF: 78 99 26 71

NæringsRapport Nr. 1-2008 - 35

EIENDOM

Vekst og utvikling for fylket Per Ivar Rasmussen som er disktrikssjef for Bjørn Bygg i Finnmark røper at de satser for fullt i Vest-Finnmark. -Vi er veldig fornøyd med hvordan boligprosjektet Gartnerhagen som er vårt første byggeoppdrag i Alta har blitt gjennomført. Vi hadde en del startproblemer pågrunn av gammel gift i grunnen,

men dette ordnet vi med at de farlige massene ble fraktet bort. Dessuten var dette noe vi visste på forhånd og det var derfor kalkulert inn i våre kalkyler, forklarer Rasmussen. Han for teller at byggprognosene for Alta i 2008/09 ligger i over kant av hele 1, 4 milliar der og at det der for er natur lig at Bjørn Bygg satser på å vinne flere anbud i Alta i tiden fremover.

-Vårt største byggeprosjekt noensinne er kulturbygget i Hammerfest som også ferdigstilles i 2008. I 2007 omsatte vi for r ekor dstor e 200 millioner i Finnmar k, da i hovedsak Alta og Hammer fest. Jeg tror i år ene som kommer at vi blir å ligge på cir ka 150 millioner i omsetning per år, for klar er Rasmussen. I disse dager venter Bjørn Bygg spent på anbudet på det nye

badelandet i Alta, Nordlysbadet AS. -Det er en veldig spennende tid i Alta, og vi håper selvfølgelig å få kontrakten på badelandet som har en kostnadsramme på 160 million, røper Rasmussen som legger til at Bjørn Bolig også har kjøpt en egen boligtomt i Alta for framtidige boligprosjekt. -Alta er i en rivende utvikling. I framtiden kommer vi også til å kjempe om kontrakten på

Nordlyskatedralen, sier disktrikssjefen for Finnmark, optimistisk.

Høy standard Så langt er 53 av de totalt 65 leilighetene solgt og megler i DNB Nor Eiendom, Roy Sætermo forteller at prisen per kvadratmeter som er solgt ligger på snitt 30 000,- I

VVS-anleggene er prosjektert av • STERKSTRØM • TELEFON • DATA • AUTOMATIKK • INDUSTRIANLEGG • INSTALLASJON • VENTILASJONSANLEGG • TERMOGRAFI Postboks 1062, 9503 Alta Tlf. 78 45 68 00. Faks 78 45 68 01 e-post: rodle.angell@ab-elektro.no

Vi har levert betongelementer og ferdigbetong til Gartnerhagen, Alta.

Telefon: 78 44 92 00 • Telefaks: 78 44 91 80 •E-post: post@jaro.no

Vi utfører alt av maling i Gartnerhagen, og takker for oppdraget.

Vi har levert alt av VVS - utstyr!

Rørmesteren Pb 2018 Elvebakken, 9507 ALTA, Tlf.: 78 44 06 88, E-post: geirm@trollnet.no Buktav.4 • 9515 Alta • 78 43 18 57 • vb.no

36 - NæringsRapport Nr. 1-2008

SHTOKMAN SOM AKADEMIKER

Hva vet vi om han Shtokman ? Gassfeltet Shtokman i Barentshavet har de senere årene vært hyppig omtalt i norsk presse. Men hva skjuler seg bak dette navnet? Den nærmest mystiske betegnelsen Shtokman dukket opp i norsk presse på alvor før tusenårskiftet. Men hva navnet kommer av, har vært svært vanskelig å få innblikk i. Selv ikke russisk presse har skrevet mye om bakgrunnen. Men vi har kunnet lese om Shtokmanskoe, den russiske betegnelsen i følge en informant i avisa Murmanskii Vestnik. På Google gir navnet nærmere en halv million treff. Den store oppmerksomheten rundt Shtokman tok av etter at direktørene Helge Lund fra StatoilHydro og Alexei Miller fra Gazprom i oktober signerte avtalen som sikret førstnevnte adgang til utbyggingen av gassfeltet i Barentshavet. La oss repetere fakta slik de foreligger: Stokmanfeltet r år over 3.700 mr d. m3 gass, hvilket er 23 ganger stør re enn Snøhvitfeltet. Betydningen av feltet 555 km. fra murmanskkysten vil vanskelig kunne undervur deres når vi vet at det i tiår vil kunne for syne Europa med gass, fr aktet i nedkjølt for m fr a en planlagt ter minal til markedene via tankskip hver på ca. 140.000 tonn. Verdien kan fort overstige 10.000 mrd. kroner ut fr a dagens gasspr is.

Vladmir Shtokman med mellomnavnet Borisovich ble født i Moskva i 1909. I 1929 fikk han plass ved Fizikomatematisshesky fakultetet ved Universitetet i Moskva. Han gjorde hydrometeorologiske studier, og i 1932 ble han ansatt ved det statlige oseanografiske instituttet. Han fikk en ledende oppgave i samband med utviklingen av et laboratorium for oseanografi ved et nytt insitutt i Aserbajdsjans hovedstad Baku. H er har en de eldste oljekildene i verden i drift, fra slutten av 1800-tallet. De svenske br ødrene Nobel var fr amtredende her. Instituttet han arbeidet ved (VNIRO) hadde også oppgaver knyttet til fiskeriene i Det kaspiske hav. Etter den annen verdenskrig fortsatte Shtokman arbeidet ved Det sovjetiske vitenskapsakademiet, og nå var han i gang med sin doktorgrad. Han studerte strømforhold og temperaturer i havet, bl.a. Golfstrømmen. I denne perioden kom over 100 vitenskaplige artikler fra hans hånd. Hans vitenskaplige anseelse økte, og et forskningsskip fikk hans navn, "Professor Shtokman". Barentshavet kom utover på 1800-tallet mer og mer i søkelyset, også fordi norske polarskuter fartet her, helt opp mot Novaja Semlja ("Nytt land"). Russiske kilder anslår at de petrologiske interessene her går helt tilbake til årene rundt 1930. Det var organisasjoner i Murmansk med fokus på Arktis som ledet an, og alt tyder på at frontfiguren nettopp var Shtokman. Geofysiske strukturer helt ned til havdyp på 320 meter ble undersøkt. Men kostnadene ved slike undersøkelser var store. Etter den annen verdenskrig var Barentshavet også arena for den kalde krigens ubåter og stor tråltrafikk. Shtokman døde i 1968. Det var skipet med oseanogr afens navn som før te an i de seismiske og vitenskaplige undersøkelsene av Barenthavet. Sovjet unionen for ster ket sine seismiske oper asjoner, og fr a 27. mai til 24. september 1981 gjor de de viktige

under søkelser under den 6. ekspedisjonen som skal ha skapt motiv for videre under søkelser. Sju år etter dette var russerne på ny tilbake i det området som en anså for interessante. Denne gangen ble undersøkelsene foretatt fra skipet "Valentin Shashin", og avgjørende resultat om store gassreserver kom for dagen.

Norsk viten Da russerne utover på 1970-tallet var på offensiven for å skaffe fram viten om olje- og gassressursene i Barentshavet, var nordmenn flest opptatt av å stenge områdene for leting nord for 62. breddegrad. I Stortinget var det framfor alt en person som satt med viten om spillet under havflata: Arbeiderpartiets Rolf Hellem. Han satt på data fra sovjetiske vitenskapsmenn, og noe av dette offentliggjorde han i to oppsiktsvekkende artikler i Arbeiderbladet i mai 1980. I en samtale vi hadde for bladet Petro (nr. 2/2006) sa han bl.a. -Vi fulgte jo med. I 1976 opplyste Sovjetunionens pressetjeneste at de etter 1976 hadde utvunnet en milliard tonn olje, det dobbelte av hva de hadde tatt ut fra 1971 til 1976. Vestlige oljeselskap hadde hatt hjelp av etterretning for å se hva som fantes av petroleum i verden. Petroleumsressursene var også tema i Scientifical and Tecnical Committee i North Atlantic Assembly, og avga fyldige rapporter. På et møte i Arktisk Forening i Tromsø i januar 2006 fortalte Salve Dahle fra Akvaplan.niva om russiske atomaktiviteter og bruk av kjernefysiske våpen for å finne drivverdige forekomster i undergrunnen. Vladimir Shtokman må ha vært forgrunnsfiguren for de dristige og uortodokse metodene som sovjeterne tok i bruk. Men Vesten var nok mer enn passiv tilskuer under vann. Til Petromagasinet 2/2002 fortalte f.eks. maringeolog George Horne Malsey om bruk av "hysjbåter" for seismiske undersøkelser i Nordsjøen tidlig på 1960-tallet. Slike kan også ha styrt mot Barentshavet uten at opinionen kjente til det. I

Direktørene Helge Lund og Alexei Miller signerte avtalen om Shtokman i fjor høst. FOTO: VERONIKA SMOLENSKAYA, STATOILHYDRO

1986-2008 • OVER 20 ÅR I BRANSJEN LEVERING AV: Graving singel, sand, Sprenging Matjord, grus, pukk, m.m. Planering GRUNNARBEIDER Snørydding Tomter, veier, vann/avløp

John Gustavsen

Verdens Nordligste Beredskapssenter. Finnmarks eneste Sikkerhetssenter som er lokalisert i Honningsvåg.Kursporteføljen vår er som følger, IMO 60, Repetisjon IMO 60, IMO 80, Repetisjon IMO 80, Oppgradering til STCW-95, Oljevernkurs, Kystnær Oljevern beredskapskurs for fiskebåter, Strandsonesaneringskurs, Laglederkurs. Utrykkningsbåtkurs for Avinor. I tillegg arrangerer og utvikler vi kurs etter ønske fra bedrifter.

Nordkapp Beredskapssenter leverer også oljevernberedskapen ved oljeomlastingen som pågår i Sarnesfjorden. For kurskalender se våre hjemmesider på www.rcg.no Kontakt Nordkapp Beredskapssenter AS ved Skogheim på : Telefon: 784 72 922 - Mobil: 976 75 838 - Fax: 784 71 235 NæringsRapport Nr. 1-2008 - 37

BODØ PANORAMA

Siste kapittel? Prosjektet ble i sin tid startet av Roy B. Nilsen og hans omfattende selskapsstruktur rundt Corponor etter langvarig planlegging.

Bodø Panorama: Vi ser fra venstre Hans Beyer i Bodø Boligbyggerlag og Leif Hjelseng, sjefen hos IRIS i Bodø, sistnevnte har ansvar for håndteringen av avfall under grunnen til blokkkene på Bodø Panorama

38 - NæringsRapport Nr. 1-2008

Høsten 2006 åpnet første byggetrinn av Bodøs boligkompleks, Panorama, som er lokalisert i et steinbrudd i Breivika ved innseilingen til Bodø havn. Nå er neste byggetrinn snart fullført, med ytterligere 86 leiligheter. Innflytting kan skje i april/mai, og alle dystre spådommer og markedsmessige faresignaler til tross, trefire måneder før innflytting er 74 av de 86 leilighetene solgt.

Prosjektet ble i sin tid startet av Roy B. Nilsen og hans omfattende selskapsstruktur rundt Corponor etter langvarig planlegging. I fjor høst ble prosjektet, som var eid av Bodø Eiendom solgt til BBL, Bodø Boligbyggelag, men hvor selger fortsatt beholdt salgsoppdraget for leilighetene i prosjektet. For to år siden fortalte Roy B. Nilsen at prosjektet totalt skulle få en ramme på 264 leiligheter. Det kan det fortsatt få, og vel så det, men realiseringen av et tredje byggetrinn er foreløpig utsatt, og kan faktisk bli, i hvert fall foreløpig, skrinlagt. For det lar seg ikke benekte at markedet for denne typen leiligheter er blitt atskillig vanskeligere det siste halve året. For kjøper Bodø Utbygging AS, heleid av BBL P AS er den nye delen av prosjektet å anse som prosjektets del 3, og representerer en samlet investering på 314 millioner kroner, forteller Hans Beyer, daglig leder i BBL P AS. Prosjektet har et samlet salgsareal på ca 8500 kvadr atmeter og leilighetene varierer i størrelse fr a 51 til 222 kvadr atmeter. Boligbyggelaget er stor på Bodøs boligmarked, men Beyer fryktet ikke for at Panoramaprosjektet skulle konkurrere med andre deler av BBLs prosjekter. – Avgjørende for et slikt prosjekt, og for vårt engasjement var beliggenhet, beliggenhet og beliggenhet. Produktet passer for de som søker ekstraordinære kvaliteter hva gjelder utsikt i kombinasjon med nærhet til sentrum og høy standard, og er villig til å betale for dette, sier Beyer. Og det er det åpenbart mange som er. Men på litt lengre sikt er utsiktene atskillig dystrere. Bodø Eiendom sitter fortsatt på gjerdet når det gjelder utviklingen av neste, og trolig siste kapittel av Panorama. Planene omfatter 110 leiligheter, men selskapet er foreløpig avventende, mens det realiserer sitt eneboligprosjekt i Bodøsjøen. Prosjektorganisasjonen og anleggsorganisasjonen med Skanska Norge i spissen vil være intakt i flere måneder fremover. Og Roy B. Nilsen mangler ellers ikke andre prosjekter å gripe fatt i. I Bodø har Corponor 12000 kvadratmeter næringsarealer ved Gamle Riksvei der det planlegges bygget et bransjevarehus med et fåtall leietakere, samtidig har selskapet store planer i Svolvær og andre steder i landet. Og Panorama? Vel, ett kan sies. Aldri har vel den politiske interessen blant utbyggere i Bodø med tilhørende bransje vært større. For kommer det politiske beslutninger i løpet av det neste året om å tilføre Bodø flere hundre nye forsvarsstillinger så vil dette selvsagt forandre markedet radikalt. Det vil det selvsagt også dersom Stortinget plutselig skulle bestemme at det norske jagerflyvåpnet skulle plasseres på Evenes. Men for alt vi vet har både Corponor og andre utbyggere alt posisjonert seg på Evenes. Hva vet vi? I Finn Bjørnar Hansen

BODØ PANORAMA

Bodø Panorama byggetrinn 2: Slik ser den artistiske versjonen ut av prosjektet som ferdigstilles i 2008. 86 leiligheter som varierer i størrelse fra 51 til 222 kvaderatmeter. Prosjektet har et samlet salgsareal på ca 8 500 kvaderatmeter.

Vi gratulerer byggherren med Bodø Panorama. Vi har levert vinduer

S k a n s k a Te k n i s k e E n t r e p r i s e r A S

Vi har levert kjøkken, bad og garderobe Norema Kjøkkenstudio Bodø Stormyrveien 8, 8088 Bodø, tlf 61 31 89 20

Idésenter for flis!

Totalteknisk Entreprenør på Bodø Panorama 2 Rør - Ventilasjon - Elektro - Gass Ser viceboks 6190 – 9291 Tromsø, Telefon 776 98 800 www.skanska.no

På prosjektet har vi utført kjerneboring og betongsaging.

Vi har utført flisarbeidene. Vi takker for oppdraget. Tlf: 90 53 08 00, fax 75 75 50 33 Mail: firmapost@nordlandbetongsag.no www.nordlandbetongsag.no

www.semconnord.no

Telefon: 75 58 66 60 Jernbaneveien 30, 8012 Bodø

Grunnarbeidene på Bodø Panorama er utført av:

ELVENES

TRANSPORT & MASKIN AS SENTRALT GODKJENT

Pelearbeidene er utført av oss!

Telefon: 73 82 26 30 Telefaks: 73 82 26 35 Mail: fas@fas.no

Elvenes, 8540 Ballangen Te l e f o n :

7 6 9 2 7 5 0 0 , Te l e f a k s : 7 6 9 2 8 7 7 7

www.fas.no

BETONGELEMENTER Betongmästarna Sverige AB Box 500, S-943 28 ÖJEBYN Tel +46 911 23 24 50 Fax +46 911 23 24 55 www.betonimestarit.fi

NæringsRapport Nr. 1-2008 - 39

HELSEKOST

Bioform og Solstrands resept:

Havmusolje mot psoriasis -At vi har et av verdens beste forskningsmiljøer innen marin bioteknologi i Tromsø, samtidig som vi har ren natur, gjør at vi får veldig godt gjennomslag for våre helsekostprodukter, både her i landet og i utlandet. Dette sier daglig leder for helsekostprodusenten Bioform AS i Sørreisa, Trond Magne Solstrand. Sørreisa-bedriften nådde opp i ei omsetning på 11,0 millioner kroner i fjor, og driftsoverskuddet ble på 2,0 millioner kroner. Men bedriften skal bli langt større i tiden som kommer, ifølge Solstrand. – Innen tre år skal vi ha ei omsetning på mellom 50 og 100 millioner kroner, med 18-20 ansatte, sier han.

skjell på antioksidanter i bær i Nor d-Nor ge, sammenliknet med sør i landet, sier Solstr and.

Silderogn Svært mange av produktene som selges fra Bioform har havet som utgangspunkt. – Ja, vi benytter tang og tare, Omega-3 fra fisk, selolje – og ikke minst silderogn, som har meget rikt næringsinnhold. Vi er alene blant helsekostprodusenter om å benytte silderogn, sier Solstrand.

Marin bioteknologi

I sterk vekst: Helsekostprodusenten Bioform AS; ledet av Trond Magne Solstrand (bildet) i Sørreisa, er i sterk vekst. Solstrand mener at det sterke forskningsmiljøet for marin bioteknologi i Tromsø, samt den rene naturen i nord, skaper stor tillit i markedet og gjør det langt lettere å selge helsekostprodukter nordfra. FOTO: ØYVIND SIVERTSEN

Forskning Bioform AS produserer helsekostprodukter over et vidt spekter; og bedriften markedsfører og selger i dag rundt 50 forskjellige produkter. – En viktig del av vår samlede virksomhet består av

40 - NæringsRapport Nr. 1-2008

forskning og utvikling for å finne fram til nye, gode produkter. I samar beid med Biofor sk og Univer sitetet i Tromsø er vi nå i fer d med å avslutte et prosjekt som omhandler bær. Vi akter å dokumenter e at det er for -

-Det er svært viktig at vi har et av verdens beste forskningsmiljøer innen marin bioteknologi i Tromsø. Dette miljøet har vært en drivkraft for kommersiell utnyttelse av nye organismer i havet, og gjennom forskning og utvikling finner vi fram til stadig nye produkter med stort salgspotensiale på det internasjonale markedet, påepker Solstrand.

og vi vil i tiden som kommer selge langt flere produkter til utlandet. Vi har oppnådd en viktig kontrakt med frisørbransjen om salg av et spesielt hårmiddel til samtlige nordiske land, samt til Europa. Vi er i ferd med å sluttforhandle en kontrakt med en større internasjonalt selskap som vil medføre salg av våre produkter til 20 land rundt om i verden, opplyser Solstrand.

- Tillit Han mener at det er meget viktig for produktenes gjennomslagskraft; og dermed kundenes tillit til dem, at produktene framstår som ekte og seriøse. - Da spiller det en stor rolle at det ligger forskningsinnsats bak mange av de nye produktene. Dette, kombinert med den rene naturen vi har her oppe i nord, sørger for at vi oppnår stor tillit i markedet, sier Trond Magne Solstrand. I Geir Johansen

Til utlandet Bioform selger sine produkter til flere av de største helsekostkjedene, i tillegg til salg via internett. – Vi selger stadig mer via nettet,

HELSEKOST

Fiskeren la levra på sår ”Den gamle fiskeren la levra direkte på sår”. Mange av dagens helsekostprodukter baserer seg på gammel folkemedisin. Trond Magne Solstrand mener at kunnskaper om tidligere tiders behandlingsmetoder, kombinert med ny forskning, er svært viktig. Bioform AS produserer for eksempel olje som utvinnes fra leveren til sølvhai eller havmus. – Slik olje ble tidligere brukt som smøremiddel og husmedisin mot hudproblemer, verkefingre og fjesingstikk. Våre forfedre smurte oljen på såre hender, eksem, psoriasis og på brannsår som ikke ville gro, forteller Solstrand.

S SAR AS er et av Norges mest spesialiserte ﬁrma innen avfallshåndtering fra offshorebedrifter og operatørselskap. op peratørselskap. Vi er 100% norskeide og dekker kysten fra Kristiansand i sør til Hammerfest i nord. n SAR AS er en del av Westco-konsernet. Årlig omsetning for gruppen er rundt 600 mill. SAR SA AR AS satser sterkt internasjonalt og er nå etablert med egne anlegg i India og Danmark.

www.sargruppen.no

Lever på sår Han sier at oljen også ble brukt som omslag ved senebetennelser og strekkskader. – Gamle fiskere la faktisk selve leveren rett på sår. Det har vist seg at innvortes bruk av oljen hjelper mot sår i mage- og tamsystemet, sier Solstrand.

Aminosteroler -Den aktuelle oljen er rik på Omega-3-fettsyrer og andre virksomme forbindelser, blant annet squalen og andre såkalte aminosteroler. Slike steroler har vist lovende resultater innen kreftforskning. Vi produserer også en salve som inneholder squalen og norske urter, og denne har vi utviklet i samarbeid med Smertemedisinsk Institutt i Oslo. Salven brukes blant annet mot revmatiske lidelser. - Havet inneholder så mye verdifullt og spennende. Vi satser blant annet på å produsere et preparat av rogn og skall fra kråkeboller; ingredienser som også tidligere ble flittig brukt innen folkemedisin i nord, sier Solstrand

Bioform AS

Fakta om Bioform AS Trond Magne Solstrand startet opp bedriften som et enkeltmannsforetak i år 2000. Solstrand, som arbeidet innen forsikringsbransjen, hadde fattet interesse for kosttilskudd – også ut fra selv å ha brukt det. Han begynte med å utvikle og selge sine første produkter i et kjellerlokale i Brøstadbotn. Etterspørselen steg raskt, og i 2003 bestemte han seg for å satse på helsekost på heltid. Omsetning og inntjening i bedriften har økt sterkt de senere årene. Nå hoder man til i nye produksjonslokaler i Skøelv i Sørreisa, og bedriften sysselsetter ni personer. Trond Magne Solstrand eier 90 prosent av aksjene i Bioform AS, gjennom sitt selskap T.S. Invest AS. Ovesen Holding AS eier resten av aksjene. Ole Albert Thomassen er styreleder for selskapet.

Abonnér på NæringsRapport

VI KAN TILBY TJENESTER INNENFOR: • elektroinstallasjon • skipselektro • automatisering • ex-anlegg • brannvarsling • adgangskontroll • telefonsentraler • datanett • ITV • belysning • mobiltelefoni etc. Foto: Eiliv Leren

• Petter Gagama AS er fylkets største elektroentreprenør og er lokalisert i Hammerfest. Firmaet arbeider målbevist mot olje og gassvirksomheten som har fått sitt inntog i Hammerfest med Snøhvitutbyggingen. • Firmaet har fagarbeidere innenfor elektrikere, automatikere og svakstrøm, samt ingeniørkompetanse på flere felt.

NYTTIGE OPPLYSNINGER OM BEDRIFTEN:

• Petter Gagama AS er registrert foretak i Achilles som er en kvalifikasjonsordning for anskaffelser til olje og gassindustrien. Dette betyr en målrettet satsing på HMS/KS i bedriften. Bedriften innehar også sentral godkjenning for brannvarsling og nødlysanlegg.

Postadresse:

• I forbindelse med Snøhvitutbyggingen har vi samarbeidet med følgende kunder: Statoil – Fabricom – Aker Kværner – AFS Phil – SMM – Vaktservice – Serveringspartner – Halliburton – Agder energi -, samt en rekke oppdrag for ulike mindre aktører.

VIKTIGE TELEFONER: Vakttelefon: Sentralbord: Økonomi: Daglig leder: Avd. leder elektro: Avd. leder auto/maritimt: Avd. leder svaksrøm:

• På skipsiden har vi oppdrag for supplytjenesten og slepebåter til anlegget.

Petter Gagama AS Postboks 12 13 9616 Hammerfest Leveringsadresse: Brenneriveien 7 firmapost@gagama.no www.gagama.no

78 42 75 20 78 42 75 20 78 42 75 28 78 42 75 22 78 42 75 23 78 42 75 26 78 42 75 24

Brennerivn. 7 • Postboks 1213 • 9616 Hammerfest Tlf. 78 42 75 20 • Fax: 78 42 75 29 • Vaktlf.: 78 42 75 20 firmapost@gagama.no • www.gagama.no

ELFAG - NÅR DU TRENGER ELEKTRIKER NæringsRapport Nr. 1-2008 - 41

NÆRGÅENDE

NRK Brennpunkt:

Welcome to our sealing world

www.eagleburgmann.com

DiamondFaces

... the ultimate performance boost for your

Gammelt nytt i ny innpakning

DiamondFaces®, the world’s hardest coating, takes the performance of your mechanical seals into a whole new dimension. Unparalleled wear protection and an ultra-low coefﬁcient of friction ensure maximum service life and enhanced safety for your pumps and mixers. Ask your EagleBurgmann consultant or visit us at www.diamondfaces.com.

mechanical seals. EagleBurgmann Norway AS P.O. Box 143, Industriveien 25 D N-2021 Skedsmokorset Phone +47/ 64 / 8375 50 Telefax +47/ 64 / 8375 75

Skulle man tro forhåndsomtalen skulle Brennpunkt-programmet om Tromsøs vei til å bli norsk OL-kandidat 2018, vise oss at regjeringen støttet Tromsø, og at direktør Bjørge Stensbøls innflytelse strakk seg inn til statsministeren. Det var det fint lite av i programmet som bl sendt i NRK 1 19. februar. At Senterpartiet og Åslaug Haga støttet Tromsøs kandidatur var gammelt nytt. At en utenriksminister Jonas Gahr Støre gjorde det samme i nordområdesatsingens ånd var heller ikke spesielt nytt. Derimot fikk vi ikke et eneste utsagn fra Gahr Støre eller noen andre fra regjeringshold som dokumenterte denne støtten. Derimot fikk vi vite om et leserbrevinnlegg fra utenriksministeren som ble stanset av Statsministerens kontor. Dette er senere dementert av SMK. Heller ikke fra idrettsminister Trond Giske, som for lengst har dementert at han var en slags skaptilhenger av Tromsø. Giske kan mistenkes for mye rart, men som trønder kan han vanskelig antas å ha politisk suicidale tilbøyeligheter, ved å støtte andre enn Trondheim, i den utstrekning han kunne støtte noe som helst. Det progr ammet der imot ga oss var en glimrende innfør ing i en godt planlagt manipulasjon av et idrettsstyre, som

Skaptilhenger av Tromsø? Trond Giske skal sammen med resten av regjeringen ta stilling til statsgarantien før oktober i år.

faktisk vur der te situasjonen for de tre søker byene ut fr a de premisser de var for elagt. Noen sanne, noen mer tvilsomme. Verken Trondheim eller Oslo ble lur t, slik Mar vin Wiseth påsto i pr ogr ammet. Der imot begikk de den dødssynd det var å ikke foreta en skikkelig analyse av beslutningstakerne i idrettsstyret, og hvor dan disse skulle påvir kes. Så får vi avvente dementiene, om noen gidder. For dette var ikke en gang en skildring av en god konspirasjon som involverte mektige menn og kvinner. Det ble i stedet en beretning om en manipulasjon, som påvirket tillitsvalgte i idrettsstyret. Punktum. I Finn Bjørnar Hansen

Kataloghai:

Se opp for Euro Business Guide

Enda sterkere... www.statoilhydro.com 42 - NæringsRapport Nr. 1-2008

Sannsynligvis har nå flere tusen nordnorske virksomheter i den senere tid mottatt tilbud på E-mail om oppføring i noe som kaller seg Euro Business Guide. Et godt råd er: Styr unna! Hvis ikke kan det bli fryktelig dyrt for en tjeneste som få har bruk for, og som egentlig burde vært gratis på grunn de annonseringsmuligheter som burde være til stede. Oppføring i Euro Business Guide koster nærmere 1000 Euro eller nær 8 000 kroner pr. år, og bindingstiden ved et abonnement er på 3 år. Samtidig er

det lagt inn noen temmelig intrikate regler for å melde seg ut av guiden, der det er lett å gå seg vill, og som vil utløse forlengelse av abonnementet. Tilbudet om deltagelse i EBG kommer fra noe som kaller seg Euro Company Registration, og har en postboksadresse i Utrecht i Nederland. Det kan ikke nås på telefon, betegnende nok, men har fax og E-mailadresse. Selskapet leverer ingen opplysninger om omfanget av sin registrering, ei heller om tilgjengelighet og distribusjon. Dermed leveres heller ingen løfter som kan etterprøves om nytteverdien, som altså koster 8 000 kroner i året. Derfor, styr unna. For dette er intet annet enn en kataloghai på den internasjonale arena, like tvilsom som våre hjemlige varianter, som norsk næringsliv har slitt med i årevis. I Finn Bjørnar Hansen

JUS

Nordtrafikk saken:

Abonnér på NæringsRapport

Mellom drama og farse Den såkalte Nordtrafikk saken har nå pågått i mange uker på Sortland og de som har orket å følge saken har fått et temmelig eiendommelig bilde av det som har foregått i selskapet, som står anklaget for bedrageri av nærmere 40 millioner kroner fra Statens Vegvesen og Nordland og Troms fylkeskommuner. I tillegg står selskapets toppleder og en av hans nærmeste medarbeidere for retten. Selskapet er rett og slett tiltalt for å ha fikset på sine trafikkstatistikker for å få ut mer av tilskudd fra de tre nevnte antatt bedratte partene. Siktelsen mot Nordtrafikk konsentrerer seg om driften av ferjesambandet MelbuFiskebøl og om et antall bussruter der det er oppgitt langt mer omfattende kjøring enn hva som viser seg å være tilfelle. Selve saken og dens saklige innhold har innimellom blitt noe overskygget av forsvarsadvokatenes opptreden under saken. Allerede ved starten av saken vakte det unektelig en smule undring når Nordtrafikks advokat, Oddmund Enoksen hevdet at Nordland fylkeskommunes anmeldelse av selskapet kunne begrunnes ut fra en slags misunnelse, fordi Nordtrafikk hadde vokst opp gjennom årene, til å bli et stort og slagkraftig selskap. Forsvarernes innledende strategi var også noe ukonvensjonell, da politi- og påtalemyndighet ble åpent beskyldt for lite objektiv etterforskning, og for å opptre som advokater for de antatt fornærmede parter. Ikke dumt. Det er jo alltid en teoretisk mulighet for at det er Statens Vegvesen og Nordland og Troms fylkeskommuner som har prøvd å snyte Nordtrafikk, i stedet for omvendt. Også senere har Enoksen og hans med advokater vakt en smule oppsikt. Særlig da de politianmeldte et av påtalemyndighetens vitner for falsk forklaring, etter at dette vitnet forklarte seg forskjellig i forhold til et av forsvarets vitner. Akkurat dette er en situasjon som opptrer rett som det er i rettssaler verden over. Men det er sjelden vi opplever at det fører til politianmeldelse. Særlig ikke siden vitnet skulle forklare seg også neste dag.

Din multidisipline partner ISOLERING - STILLAS OVERFLATEBEHANDLING PROSJEKTLEDELSE - ENGINEERING

KAEFER IKM AS deltar i flere av de store V&M (Vedlikeholds og Modifikasjons) kontraktene på Norsk sokkel. Lang erfaring og bred kompetanse gjør dette til et av de store satsningsområder. Vi tar mål av oss til å være aktivt til stede på alle eksisterende og fremtidige olje og gass relaterte installasjoner med våre tjenester. Yrkesstolte medarbeidere med hovedfokus på HMSK og arbeidsmiljø gir trygghet for våre ansatte, kunder og samarbeidspartnere. Solid prosjektledelse og yrkesstolte operatører der sikkerhet og kvalitet er satt i høysetet, bidrar til vellykkede prosjekter med optimal gjennomføringsevne.

Ukonvensjonell advokat. Oddmund Enoksen har vært oppfinnsom under saksgangen på Sortland, og trues nå med disiplinærnemnd. FOTO: EIVIND DAVIS.

Aktoratet har allerede gjort det klart at Oddmund Enoksens opptreden i retten vil få et etterspill i form av en rapport til Advokatforeningens Disiplinærnemnd Det vil trolig fortsatt ta både vinter og vår før det foreligger en kjennelse i saken. Deretter kommer det trolig en anke til lagmannsrett. I

Gjennom vår deltakelse på Snøhvit har vi bevist at vi er et selskap som evner å løse de mest ekstreme utfordringer både i forhold til teknikk, klima og størrelse på prosjekt. Vi deltar nå i prosjekter bl.a. på Statfjord senfase, Ormen Lange, Gjøa, Grane / Heimdal, Alvheim, Tampen, Kolsnes og Tjeldbergodden.

Vi har stadig behov for positive medarbeidere. Interessert? Kontakt oss!

Mer enn gode ideer

Finn Bjørnar Hansen

Strandsvingen 1, 4032 Stavanger Tlf: +47 51 81 90 30 - www.kaefer.no

E S AN R R U K N KO

VINN NYTTÅRSTUR! Har du en god forretningsidé for et norsk – russisk næringssamarbeid?

De tre mest spektakulære ideene vil bli belønnet med premier.

Se mer info på: www.barentsnova.com

SIVATECH as NæringsRapport Nr. 1-2008 - 43

OFFSHORE

Davids kamp mot Goliat ENI Norge, som både er operatør og største eier av Goliat feltet utenfor Hammerfest har allerede bestemt seg, og har latt lekke at selskapet vil gå for en eller annen form for produksjon til havs når det gjelder å utnytte ressursene i feltene, og vraker dermed en løsning med frakt av oljen med rør til fastlandet, slik politikere og andre i Finnmark har krevd. Det er dermed klart at det kommer til å stå strid om utbyggingen når ENI Norge senere i år skal levere den såkalte PUD’en, Plan for Utvikling og Drift av feltet.

Oljedirektoratet følger utviklingen av prosjektet svært nøye, og har satt sammen en tverrfaglig arbeidsgruppe som både er svært oppmerksom på hensynene til lønnsom og forsvarlig drift av feltet, og forventningene fra lokalt hold om arbeidsplasser og utvikling på land som håndfaste resultater av funnet.

Balansegang Det kan bli en hårfin balansegang å gå både for ENI Norge og Oljedirektoratet, men det er i dag knapt noen i miljøet som tror annet enn at ENI Norge vil få viljen sin når det gjelder utnyttelsen av oljeforekomstene på Goliat. Sær lig ikke så lenge for kjemperne for at oljen skal legges i r ør ledning har som eneste alternativ at den ikke skal utvinnes, men bli liggende der den er. Det gjør nemlig det hele til et ideologisk spørsmål, og der stiller formodentlig Oljedirektoratet med handikap. Nå er åpenbart den tidligere

så massive støtten til ilandføring i rør fra Goliat ikke fullt så massiv lengre etter at ordføreren i Hammerfest, Kristine Jørstad Bock, har vist noe større kompromissvilje, noe hun har fått kjeft for. Derimot har rørledningstilhengerne fått ny, betydningsfull støtte fra formannen i Norges Fiskarlag, Reidar Nilsen, som helst ikke vil ha oljeinstallasjoner på havets overflate. Det er forståelig.

Nye funn? Nå er det mange variable i regnestykket om Goliat. Ikke minst det faktum at det i løpet av året skal bores 7 nye letebrønner i denne delen av havet. Nye funn kan føre til helt nye beregninger. Det samme kan r esultatet av utr edningen om hvilken energikilde Goliat skal ha, str øm fr a land eller egenproduser t ener gi fr a gasskr aftver k, inkluder t CO2utslipp, som neppe noen ønsker velkommen. Et overordnet spørsmål vil li-

Fingrene av fatet. Olje- og energiminister Åslaug Marie Haga kommer neppe til å kreve rørledning fra Goliat til fastlandet, slik finnmarkspolitikere krever. Ved neste korsvei vil selskapene sky norsk sokkel.

kevel være lønnsomheten i feltet, med de variasjoner i oljeprisen vi kan vente oss i årene fremover. Å påføre prosjektet så store ekstrakostnader gjennom bygging av rørledning at lønnsomheten bringes i fare er nesten uansett fullstendig utenkelig, får Næringsrapport opplyst. Det begynner å bli svær t mange år siden oljeindustr ien kunne pålegges dyre løsninger av nor ske politiske myndigheter, som tenkte sysselsetting fr emfor lønnsomhet. Det er faktisk 30 år siden slike løsninger var aktuelle, og har siden knapt vær t et tema innen nor sk petroleums-

nær ing. Der imot er pr oblemstillingen ikke ukjent i andre deler av ver den. I Norge er imidlertid slike holdninger steindøde. Norske myndigheter ønsker seg en økende aktivitet i Barentshavet. Og de samme myndigheter er alt for klar over at en rent politisk betinget ordre om å føre olje i land med rørledning fremfor valg av andre og økonomisk mer rasjonelle løsninger, ikke akkurat vil stimulere interessen for leteboring i Barentshavet. Tvert i mot. I Finn Bjørnar Hansen

Abonnér på NæringsRapport 44 - NæringsRapport Nr. 1-2008