Page 1

Kleppa uten kontroll med bruken av RDA-milliarder

side 3

NæringsRapport NR. 6 - 2007

Nord-norges næringsblad

ISSN 0801-0625

Fremst på røntgendata Svein Harald Utgård (bildet) leder Tromsøbedriften Risco AS - som har spesialisert seg på datasystemer for røntgenbehandling. Bedriften satser nå også på å få solgt sine spesielle programmer til Øst-Europa. Side 14

Miljøvennlig data Itet har gjennom flere år bygget opp et senter som skal tilby langt mer miljøvennlig databruk i tiden som kommer. Kurt Kristoffersen (bildet) skal lede det nye senteret - som også satser på brukere internasjonalt. Side 5

11 millioner for billige bilder Geir Are Jensnen og Crestock er blitt tilført 11 millioner kroner i investorkapital og har solgt 70 000 bilder til 105 forskjellige land så langt. . Side 17

I Sulitjelma har den lille bedriften Prosjektservice AS de siste årene utviklet nisjedataprogrammer som man har fått store nasjonale samarbeidspartnere til å satse på. Nå har man utviklet et program som skal registrere alle uforutsette hendelser i forbindelse med Forsvarets utenrikstjeneste; deriblant i Afghanistan. Fra venstre Rolf Willy Berg, Alf Roger Skjeldal, John Egil Larsen og Gard Storjord. Side 9


2

PETROLEUM

Faforapporten varsel om vekst:

Morsomt om oljedrømmer Fafo-rapporten ”Varsel om vekst” vakte atskillig oppsikt da den kom for en stund siden. Kanskje mest fordi den spådde nettopp det motsatte for det meste av landsdelen. At oljeog gassfunn utenfor landsdelen neppe ville skape en utvikling som var i nærheten av de skyhøye forventningene som er skapt rundt store funn på norsk sokkel, og utviklingen av russiske felter. Muligens bør en grundig gjennomlesning av rapporten gi ro i sjelen til de mange som har oppfattet rapporten som temmelig ensidig negativ til en mulig industriell utvikling basert på funn av olje og gass utenfor landsdelens kyst. For det er den ikke. Og at vi i løpet av kort tid skulle klare å bygge opp en komplett leverandørindustri til petroleumsindustrien i NordNorge i løpet av bare et par tiår har vi i grunnen aldri møtt noen som har trodd her nord. Men la oss begynne med begynnelsen. Våre forfedre. Det sto respekt av dem, fordi de samlet på tegn i naturen som satte dem i stand til å spå om fremtiden. Ikke alltid like troverdig og sannsynlig, rett nok Og de bommet nok stygt noen ganger. Derfor eksisterer det to versjoner når det gjelder størrelsen på rognebæravlinger. I den ene heter det at mye rognebær varsler en snørik vinter, i den andre det motsatte. Hvorfor i all verden denne digresjon når det gjelder en dødsens alvorlig rapport fra selveste Fafo,

Ide:Vil stille krav til oljeselskapene. Johan Petter Barlindhaug vil kreve arbeidsplasser mot ressurstilgang.

signert ingen ringere enn Gudmund Hernes og tre andre høyst seriøse forskere? Jo, fordi vi aner et visst slektskap i metodikken både våre forfedre anvendte og den de selv har tatt i bruk når de utarbeidet produktet. Og den er skamløst kort fortalt at hvis utviklingen i bestemte sett av variabler utvikler seg slik og slik eller slik, så vil det eller det kunne skje. Av dette kan vi så prognostisere følgende utvikling, der og der. Ja vel. Dette virker jo ikke dumt. Tvert i mot. Men vi har en anelse om at en av våre fjerne forfedre, som opplevde to somre med uhørte mengder rognebær, og deretter noen grandiose snøvintre resonnerte på samme måten. Hva er det så vi mener? Vi mener rett og slett at det knapt er noen som har drømt om å produsere boreplattformer her nord. Verken av stål eller betong. Derimot har ikke minst Snøhvitutbyggingen vist at nordnorsk leverandørindustri med stor oppfinnsomhet har funnet både store og små nisjer innen petroleumssektoren og levert så

det monner. Det er en utvikling det er verd å bygge videre på. Men Fafo-rapporten sier også noe om at dersom dette mønsteret skal brytes, så krever dette politiske endringer, omfattende politiske endringer i selskapenes rammebetingelser. Med andre ord, skal vi få en storskala offshoreindustri i Nord-Norge, slik den oppsto på Vestlandet på 1970- og 80 tallet, så krever dette kraftfulle politiske vedtak. En av de som i skrift og tale støtter slike politiske endringer er Johan P. Barlindhaug. Han vil at de nasjonale rammebetingelsene for oljeselskapenes deltakelse på nordnorsk sokkel skal inkludere krav til selskapene om arbeidsplasser i Nord-Norge. Slike krav skal dessuten være i samsvar med en helhetlig nordnorsk industriell strategi- og handlingsplan rettet mot fremtidig olje- og gassvirksomhet utenfor landsdelen. Forfatterne tar ikke entydig stilling til et slikt krav, sannsynligvis fordi det vil være et svært radikalt brudd med eksisterende politikk, men vil sannsynligvis avvise det som urealistisk. Så rigide koplinger mellom rettigheter til naturressurser og arbeidsplasser er nesten utenkelige i den vestlige verden, vel og merke når rettighetsinnehaveren til oljen og gassen må betale opptil 80 prosent av fortjenesten i skatter til landet som eier ressursene. Derfor faller nok Barlindhaugs krav på stengrunn både i Olje- og Energidepartementet og i Finansdepartementet. Dette utelukker imidlertid ikke at det kan være andre veier og gå når det gjelder å kompensere landsdelen for uttak av dens naturressurser. Og det virker unektelig noe gammelmodig å knytte uttak av naturressurser direkte til arbeidsplasser. For tiden, og i et overskuelig tidsperspektiv har vi faktisk ikke noen særlig om-

fattende ledighet i landsdelen. Nå går Fafo-rapporten over i å skildre ulike scenarioer med klart stigende underholdningsverdi, der ulike regioner i landsdelen utpekes som tapere eller vinnere. Og kriteriet for gevinst eller tap er folketall. Vi er usikre på om seier eller tap er rett beskrevet når en tar i betraktning at både olje- og gassressurser tross alt har begrenset levetid, også i Barentshavet. Men når oljen og gassen tar slutt er selvsagt

Fafo-rapporten for lengst glemt. Derimot kan mange lokalsamfunn langs den nordnorske kysten stå overfor omfattende strukturelle problemer, der kunsten å høste av havet kanskje må finnes opp på nytt. Og hvem er da vinner eller taper? Q Finn Bjørnar Hansen

EDI Lagerhotell 3PL systemløsning for styring og drift av lager og lagerutleie O nline s k an n e-- m od ul T r uc kte rmin al m od ul// s ka nni n g E lektr o nisk v ekt avl esin g P all etik ett er M o tt aks ko ntr oll S ka n nin g l a ge rpl ass eri ng P lukk ruti ne r

U tta ksk o ntr oll T r a ns po rt etik ett er T ollag er mo d ul F r akt br ev m o dul A ut omati sk la g erlei eb er e gni ng L a n din gs ed d el N or ges R åfiskl ag I nte gr asj on mot div. m er ka ntile syst em

EDI-Fish AS - Postboks 25 - 8401 Sortland Tel. +47 76 11 16 40 - Faks +47 76 11 16 49 - post@edifish.no 2 - NæringsRapport Nr. 6-2007

Advarer mot for stor optimisme. Fafo, og Gudmund Hernes m. fl. Skriver om nordnorsk petroleumsfremtid. Med påholden penn.


3

LEDER

Kleppa uten kontroll:

2 milliarder RDA-penger til hva som helst Som kjent har kommunene Tromsø og Bodø, som de eneste i landsdelen blitt påført en ekstra byrde hva gjelder arbeidsgiveravgiften, ved at det der må betales 7,9 prosent avgift, mens det i resten av landsdelen betales null eller 5,1 prosent. Dette blev resultatet av forhandlingene mellom Norge og EU, og ordningen har vært gjort gjeldende siden nyttår. Merbetalingen som særlig næringslivet i de to bykommunene blir belastet med er imidlertid mer å se på som en årlig fondsoppbygging, der Staten refunderer mellomlegget på 5,1 og 7,9 prosent årlig. Samlet vil de to kommunene på denne måten kunne komme til å motta mellom 1,2 og 1,0 milliarder kroner i årene som omfattes av avtaleperioden om RDA, altså til 2013. De bedriftsrettede midlene forvaltes av Innovasjon Norge som operatør. Det er opprettet egne styringsorganer for midlene i Troms og Nordland der næringslivet, kommunene og fylkeskommunene er representert. Allerede før disse ble valgt fikk man et klart inntrykk av maktkamp mellom offentlige organer og næringslivet når det gjaldt bruken av midlene. Det er en høyst legitim konflikt. En forsmak fikk vi allerede på vårparten, da fylkesrådet i Troms vedtok å kreve 8,6 millioner i året for å administrerer ordningen. Det blir ca 60 millioner kroner frem til og med 2013. Og det var ca dobbelt så mye som Nordland Fylkeskommune tok for å

a Det er hyggelig med

konferanser, idrettsarrangementer og seminarer, men å garantere for underskuddet på et Melodi Grand Prix arrangement ligger muligens i ytterkanten av hva man har tenkt seg at disse midlene skulle brukes til.

Stram opp reglene. Vår bønn til KRD statsråd Magnhild Meltveit Kleppa er at hun tar tak i regelverket for RDA midler i Tromsø og Bodø. De bør ikke kunne brukes til hva som helst.

gjøre samme jobben for Bodø. Fylkesrådet har ikke begrunnet hvorfor det er blitt så mye dyrere å administrere ordningen, i forhold til dens forgjenger. Og sentrale myndigheter har ingen oppfatning om spørsmålet. Midlene stammer i all hovedsak fra næringslivet i de to byene, og myndighetenes generelle oppfatning er at midlene skal tilbakeføres til næringslivet, dog uten å være direkte bedriftsrettet. Takket være forholdsvis generelt utformede retningslinjer

for RDA midlene har det hovedsakelig fra politisk hold for lengst kommet lange ønskelister om hva midlene kan brukes til både i Tromsø og Bodø. Og det er ikke lite. I Tromsø er det for lengst opplest og vedtatt at RDA midlene blant annet skal finansiere deler av byens OL søknad. Det er anslått til ca 60 millioner kroner. I tillegg kommer et ukjent millionbeløp til et kulturfond i Troms, som skal kommersialisere kulturprodukter. I Nordland foreslås det en satsing på Bodø Havn. Kulturhus og Universitet, i tillegg til generelle infrastruktur- og samfunnstiltak. Til bedrifts- og bransjerettede tiltak er det avsatt i underkant av 400 millioner kroner for perioden frem til 2013. Etter hva vi forstår er dette resultatet av en maraton på 38 møter i regi av fylkestinget i Nordland, med medvirkning fra næringsliv og Bodø kommune. Der nærmer vi oss sakens kjerne. For hva har nå egentlig fylkesrådet i Tromsø eller fylkestinget i Nordland med en kompensasjon som i hovedsak næringslivet i henholdsvis Bodø og Tromsø har fått for å bære på en avgiftsmessig ulempe til Staten på 2,8 prosent? Egentlig ingen, skal vi tro Staten selv. Men deler av den operative forvaltning av midlene går altså gjennom Innovasjon Norge, tidligere SND. Som igjen på regionalt nivå styres av fylkeskommunene. Derfor kommer fylkeskommunene inn i bildet også hva gjelder disse midlene. Dermed blir det et overtak av politisk styrte organer som får stelle med dette, fordi kommunene er forholdsvis selvsagte deltagere når lokalt næringsliv både skal initiere nyskapning, iverksette kompetanseoppbygging og investere i infrastruktur. Som faktisk skulle være et hovedformål for disse midlene. Nå har programstyret i Bodø allerede hatt sitt første møte. Der støttet de et dansekompani, et nyskapningsseminar, internasjonal ungdomsidrett, Melodi Grand Prix' semifinale i Bodø og en entreprenørskapsfestival. Vi tror at trauste bedrifter i Bodø, som

årlig påføres en betydelig ulempe i form av forhøyede avgifter, og som ble lovet at disse skulle tilbakeføres næringslivet har grunn til å føle seg skuffet. For dette er satsinger av åpenbar politisk karakter, og der det er vanskelig å se at noe annet enn dansekompaniet vil kunne sette andre spor etter seg enn hyggelige minner hos den enkelte deltager. Det er hyggelig med konferanser, idrettsarrangementer og seminarer, men å garantere for underskuddet på et Melodi Grand Prix arrangement ligger muligens i ytterkanten av hva man har tenkt seg at disse midlene skulle brukes til. Og vi ante faktisk ikke at trivselsfremmende tiltak lå innenfor RDA midlenes virkeområde. Det er heller ikke lett å se at dette fondet nå skal bli påført et hovedansvar for Tromsøs OL søknad, eller for bygging av havn, universitet og kulturhus i Bodø. Det har vært terpet på til kjedsommelighet at dette er næringslivets penger. Og midlene skal da også fordeles innenfor tre områder, bedriftsrettede midler, og midler til forskning og innovasjon/regionale prosjekter. Dette er dessverre såpass upresise formuleringer at midlene i realiteten kan brukes til hva som helst, som ikke direkte strider mot EUs regelverk. Derfor er pengene blitt mer et godt hjelpemiddel for å oppfylle politiske ambisjoner og politisk hensiktsmessighet, enn rettet mot næringslivets interesser og behov. Til sammen dreier dette seg om mer enn 2,0 milliarder kroner over en periode på 7 år. Det er så mye penger over så lang tid at vi innstendig vil be Kommunal og Regionaldepartementet om snarest å foreta en oppstramming av regelverket for bruken av disse midlene. Det kan umulig være slik at politikere fra fylkeskommune og kommune skal kunne bruke RDA midler til formål der de ikke greier å finne midler på egne ordinære budsjetter. „

INNHOLD NR. 6 –2007: Morsomt om oljedrømmer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .2 Selger mer - tjener mindre . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .4 Spar miljø og kostnader . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .5 Itet er i unik posisjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5 Ny datasatsing i Hammerfest . . . . . . . . . . . . . . . . . .6 Ny vri på for IT Partner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .7 Fønix blir Ementor i nord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .8 Nisjeprogrammer fra Sulis . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .9 Spesialdata for olje og gass . . . . . . . . . . . . . . . . . .10 Ikke nøl - rediger web sjøl! . . . . . . . . . . . . . . . . . . .11

Serviceglød fra øst . . . . . . . . . . . . . . . . I forkant av trenden . . . . . . . . . . . . . . . Unik på røngtendata . . . . . . . . . . . . . . Kurt kan samhandling . . . . . . . . . . . . . Billigbilder til verden . . . . . . . . . . . . . . . I fart med Fonia . . . . . . . . . . . . . . . . . . Holder styr på lagrene . . . . . . . . . . . . . Best i verden på satelittdata . . . . . . . . . Høgtun var grunnleggeren . . . . . . . . . . North Energy trenger 3-400 mill. i 2009

NæringsRapport ANSVARLIG REDAKTØR: Leiv Berg

. . . . . . . . . .

. . . . . . . . . .

. . . . . . . . . .

. . . . . . . . . .

. . . . . . . . . .

. . . . . . . . . .

. . . . . . . . . .

. . . . . . . . . .

.12 .13 .14 .16 .17 .18 .19 .20 .21 .22

Alta Kraftlag og Salten Kraftsamband størst . . . . . .23 «Skitten» energi uproblematisk . . . . . . . . . . . . . . . .23 Lamgsiktighet et viktig mål . . . . . . . . . . . . . . . . . . .23 HE føler seg motarbeidet av Statoil . . . . . . . . . . . . .24 Bløffen om å ta «utslippkuttene ute» . . . . . . . . . . . .24 Hygieneeksperten . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .25 Vei med perspektiver . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .26 Kampen om Lofast . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .28 Invanor . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .29/30/31 Fra margarinfabrikk til fornem boligadresse . . . . . .32

Utgiver: NæringsRapport, Grønnegt. 32, 4. etg., postboks 1166, 9262 Tromsø – Tlf.: 77 75 31 00 Fax : 77 68 65 30 E-mail: post@nrapp.no

Markedskonsulenter: Åsmund Bjørn, asmund@nrapp.no, Erling Antonsen, erling@nrapp.no Journalister: Finn Bjørnar Hansen, finnbh@frisurf.no, Geir Johansen, geir@nrapp.no, Arne Eriksen, arneriks@sensewave.com, Sideproduksjon: BokstavHuset AS Trykk: Harstad Tidende Internet: www.nrapp.no Annonse-/abonnementshenvendelser: Tlf.: 77 75 31 00. Abonnementspris kr. 500,- pr. år

NæringsRapport Nr. 6-2007 - 3


4

NORDNORSK IKT

Selger mer -tjener mindre Nordnorske IKT-bedrifter kunne glede seg over en kraftig salgsvekst i fjor, og bransjen omsatte for 1,634 milliarder kroner, en økning på 280 millioner kroner eller vel 20,6 prosent. Da har vi tatt for oss de 158 nordnorske IKT-bedriftene med over 1,0 million kroner i omsetning. Men resten av vårt hypotetiske regnskap for bransjen er knapt noen lystelig lesning. Problemet er at bransjen har problemer med å tjene penger. Rett nok ser vi en bedring på bunnlinjen fra i fjor, med driftsresultatene for en samlet bransje ble faktisk svekket med noen tidels prosent. Av en samlet omsetning på 1,634 milliarder kroner havnet driftsresultatet på 68 millioner kroner, noe som gir en driftsmargin på 4,16 prosent. I 2005 var denne marginen på 5,09 prosent. Derimot viste samlet årsresultat en klar forbedring i forholdet til året før, men er likevel såpass svakt som snaue 51 millioner kroner, som gir en resultatmargin på 3,12 prosent, en forbedring på 0,03 prosent i forhold til året før. Derimot er soliditeten god. Vår samlede bransje har en egenkapital på 466,4 millioner, som er en bedring på 37 prosent i for-

hold til året før. Det gir en egenkapitalandel på 28,5 og er tilfredsstillende.

Sterk lønnskostnadsøkning Av vår statistikk ser vi også at lønnskostnadene økte med 23 prosent, mens vi er mer usikker på om tallet på ansatte er helt korrekt. Av vår statistikk fremgår at bransjen kvittet seg med nesten hver 5. ansatte i fjor. Det er vi ikke så sikre på, særlig når vi ser at lønnskostnadene viste den stikk motsatte tendensen. Derimot tror vi at atskillig nøkkelpersonell, ofte med spesialkompetanse har trådt ut av sine opprinnelige firmaer og organisert seg selv som enkeltmannsforetak som så leies inn av sine opprinnelige arbeidsgivere. Dermed går de ut av sysselsettingsstatistikken i sine tidligere bedrifter, men forblir på lønnsstatistikken, for den omfatter både ordinær lønn, samt pensjoner og honorarer. Det forklarer anomalien i statistikken, og er ingen unaturlig utvikling. Det betyr også at vi har en betydelig underskog av hovedsaklig enmanns bedrifter med inntekter på under 1,0 million kroner, som dermed befinner seg utenfor vårt utvalg. Men dette forklarer ikke den dårlige lønnsomheten i bransjen, vel og merke som bransje, for også her nord finns det bedrifter som gjør det strålende, også resultatmessig. Spørsmålet er vel om det ikke eksisterer en viss overkapasitet i bransjen, og at organiseringen av bransjen i mange små enheter er svært kostnadsdrivende. Den er det selvsagt ingen som kan gjøre noe med

Glimrende eksempel: Salten Kraftsamband bygde ut skikkelig bredbåndforbindelse mellom Fauske og Sulitjelma for flere år siden. Dette gjorde det mulig å få etablert distriktsbedriften Prosjektservice, som gjør det skarpt nasjonalt og internasjonalt med utvikling av dataprogramvarer. Rolf Willy Berg fra venstre, videre Alf Roger Skjeldal, John Egil Larsen og Gard Storjord. Rolf Willy Berg er opprinnelig gruvearbeider fra Sulitjelma, og hentet hjem Sulisgutten Gard Storjord, som opprinnelig arbeidet i Politiets datatjeneste i Oslo, Kripos, Det hører med til historien at Alf Roger Skjeldal jobbet som kokk og John Egil Larsen som maskinkjører før de gikk over i databransjen, så her har vi med karer å gjøre som kan kunsten å omstille seg i ett samfunn som på nittitallet hadde 40 prosent arbeidsløshet fordi gruvedriften ble nedlagt. FOTO: ARILD BJØRNBAKK, SALTENPOSTEN

i et fritt marked, men hvis våre tall er noenlunde riktige, så har våre 158 bedrifter et snitt på 5,6 ansatte. Korrigerer vi for enkelte store aktører ser vi at vi får en sann tallrikhet av småbedrifter med 2-4 ansatte. Og i et kostnadsperspektiv er ikke dette noen god og rasjonell størrelse. Særlig ikke i Norge.

Stor er ikke best Nå er det så visst ikke slik at størrelse er noen indikator på god lønnsomhet. Tvert i mot har vi tallrike eksempler på vellykkede småbe-

drifter med strålende lønnsomhet. Men dette er ikke nødvendigvis en varig situasjon, og det er like klart at bedrifter med en viss størrelse vil ha betydelig større potensiale for både vekst og lønnsomhet. Ingen bransje er mer teknologisk dynamisk enn IKT. Det krever rask omstillingsevne, som jo ofte er småselskapets største aktiva, men det krever også en betydelig robusthet internt i organisasjonen, og der kommer ofte de små til kort. Landsdelens ubestridt største

IKT bedrift målt i omsetning, iTet i Bodø er en forlengelse av hederskronte Nordlandsdata, med røtter helt fra 1960-tallet. iTet er stor og robust, men har typisk nok vansker med inntjeningen. Men It Partner er enda større med sine seks medlemsbedrifter, som altså ikke må oppfattes som et konsern. Gruppen har bedrifter i Bodø, Tromsø, Finnmark (Alta), Harstad og Helgeland (Sandnessjøen), pluss en avdeling i Molde. Gruppen har en samlet om setning på nær 193 millioner kroner, og samtlige seks avdelinger gikk i pluss. Samlet driftsresultat for gruppen ble på 6,63 millioner kroner, som gir en driftsmargin på 3,44 prosent. Samlet årsresultat ble på 4,7 millioner, som gir en margin på 2,32 prosent. Beste avdeling var Finnmark som fikk et driftsresultat på 1,3 millioner av en omsetning på 28,8 millioner kroner. Nå har bransjen gjennomgått et omfattende hamskifte de senere årene. De gamle ”allehånde” selskapene er enten borte eller har konsentrert seg om nisjer det fortsatt er etterspørsel etter. Samtidig har bredbåndselskapene marsjert inn i bransjen med salg av tilknytning til nett, og ikke mye annet. Stormagasinenes tid er uansett forbi, kan det se ut som. Derimot er vi inne i nettselskapenes tiår. Mange av dem både vokser raskt og tjener godt, men spørsmålet er om man ikke ser en tendens mot en sterkere konsentrasjon i bransjen. At lokale nett går sammen eller blir kjøpt opp av eksterne aktører. Lønnsomheten er betydelig i mange av de små nettene, og de må derfor fortone seg som fristende oppkjøpsobjekter. Bransjen for øvrig har neppe like mye å frykte når det gjelder oppkjøp. Q Finn Bjørnar Hansen

4 - NæringsRapport Nr. 6-2007


5

IKT OG MILJØ

i tet på fremtidens ressursbruk:

Spar miljø og kostnader -Ved å benytte våre ”Software on demand” tjenester, hvor softwaretjenestene sentraliseres og flere brukere benytter samme server og datarom, vil bedrifter og organisasjoner spare både penger og miljø, sier leder for Itets nye Datasenter, Kurt Kristoffersen. -Såkalte tynne klienter, det vil si bærbar pc uten installert software, bruker mindre energi enn andre pcer, samt at de har lenger levetid. Det fører til mindre miljøskadelig avfall og mindre kostnader for bedriften, forteller Kurt Kristoffersen.

Redusert strømforbruk Tynne klienter har som regel et strømforbruk på 1/10 av en pc.

For en typisk IT-installasjon, hvor maskinene står på 2000 timer i året, vil 50 pc-er bruke cirka 10,000 kilowattime per år, mens 50 tynne klienter kun bruker 1000 kwh i samme periode, opplyser han. - Hvor mye strøm som spares, avhenger av strømprisen, men sparer man for eksempel 9000 kwh energi per år, spares miljøet for 970 kg CO2 per år, forklarer Kristoffersen. I forhold til pc-er brukes det mindre materialer og energi til produksjon av tynne klienter. - Det tar mye lenger tid før du må skifte ut en tynn klient, og du slipper å reise ut til brukerne ved installasjon og drift, fastslår Kristoffersen.

Mindre CO2 Han forteller videre at det trengs cirka 2500 kilowattime per år til en server. For å lage denne energien, produseres ca. 270 kg CO2. Omtrent like mye energi brukes til

strømforbruket og CO2-utslippet kan reduseres tilsvarende. I tillegg reduseres kjølebehovet, plassbehovet, og antall maskiner som trenger vedlikehold blir mindre. - Bedrifter sparer både miljø og blir mer kostnadseffektive ved å bruke våre ”Software on demand” - tjenester, avslutter Kristoffersen.

- Utfordrende Mer miljøvennlig: - Gjennom å bruke vårt nye Datasenter kan kundene både spare penger - og bli langt mer miljøvennlige, sier Kurt Kristoffersen (bildet), som leder Itets nye Datasenter.

kjøling av luft, lys og annet i serverrommet. Utnyttelsen av ressursene i de fleste servere er normalt kun 5-10 prosent, mens strømtilførselen er tilnærmet den samme som ved full utnyttelse. Ved å øke utnyttelsen til hver enkelt server kan antall servere reduseres og

Kurt Kristoffersen har ledet arbeidet med å få etablert det nye datasenteret de siste to årene. - Det har vært en spennende og utfordrende prosess. Etableringen har også skapt givende utfordringer for våre mange dyktige fagfolk, som selvsagt har arbeidet hardt for å finne fram til de aller beste løsningene. Vi har satt oss som mål å nå opp i ei omsetning for det nye senteret på 250 millioner kroner i 2012. Det innebærer at senteret vil ha rundt 120 ansatte om fem år, sier Kristoffersen. I første omgang skal det nye

Itet AS Nøkkeltall 2006 (Tall fra 2005 i parantes) Driftsinnt. Driftskostn. Driftsres. Årsres. Sum eiend. Sum EK Sum gjeld

171,7 mill. (172,1) 171,3 mill. (167,6) 359.000 (4,48 mill) 346.000 (2,86 mill) 71,2 mill. (79,39) 31,05 mill. (30,7) 40,19 mill. (48,68)

selskapet være et heleid datterselskap av Itet. På sikt åpnes det for at også nye folk kan slippes inn på eiersiden. Kurt Kristoffersen skal være administrerende direktør for det nye selskapet. Han får blant annet med seg Catch-gründer Trond Larsen, som skal arbeide med forretningsutvikling. „ Geir Johansen

Hans Albert Nilsen klar for internasjonal satsing:

- Itet er i unik posisjon 1. januar 2008 markerer Itet at selskapets nye Datasenter er ferdig - og klar til å tas i bruk av kommunal sektor og SMB-markedet; ikke bare her i landet, men i hele Norden. Datasenteret skal skilles ut som et eget datterselskap av Itet, og man setter seg som mål å nå opp i ei omsetning for senteret på 250 millioner kroner i år 2012. Igangsatt i 2001 -Vi er ikke så rent lite stolte av å ha det nye datasenteret klart for våre kunder. Vi begynte målbevisst arbeidet med å etablere senteret i 2001, og innen selskapet har vi brukt mye tid og rundt 30 millioner kroner på å bygge opp senteret. Vi er i tet med hensyn til teknologi og sikkerhet for kommunal sektor, og det er den kompetansen vi har som har gjort det mulig å få etablert det nye senteret, sier administrerende direktør i Itet AS, Hans Albert Nisen.

innen den moderne IT-verdenen: I Itet har vi røtter helt tilbake til ærværdige Nordlandsdatas virke tidlig på 1960-tallet. Da var det slik at Nordlandsdata etablerte et senter med datidens digre datamaskiner - og tilbød den nye teknologien til kommuner, fylkeskommuner og andre deler av offentlig sektor. Denne erfaringen med drift av et større datasenter, har hatt betydning for vår etablering av det nye senteret, sier Hans Albert Nilsen.

- Komplisert Han påpeker den raske utviklingen som har vært innen ny teknologi de siste årene. - Denne utviklingen har medført at mange brukere av datatjenester; som for eksempel mindre kommuner eller små og mellomstore bedrifter, rett og slett får problemer med å nyttiggjøre seg teknologien på en mest mulig gavnlig måte. Det fordrer at man får inn fagpersonale som både er vanskelig å skaffe, og som koster mye. Vårt nye senter påtar seg altså å ”drifte” datasystemene ute i kommuner og bedrifter på en effektiv og sikker måte, sier Hans Albert Nilsen.

Software on demand Nordlandsdata Han viser til at tradisjon og historie faktisk også har betydning

neste kundene leier eller kjøper via et datasenter i en gitt tidsperiode. ”Software on demand ” gir større fleksibilitet for kundene og et forutsigbart IT-budsjett. Kundene kan kjøpe nøyaktig det antall tilganger til tjenestene som det er behov for. Det åpner også opp for å kunne leie software- tjenesten på korte tidsintervaller og det tilkommer ingen store prosjektkostnader ved oppstart av it-tjenestene. Enkelt og forutsigbart for kundene er viktige kriterier, sier Hans Albert Nilsen.

Senteret tilbyr såkalte ”Software on demand” løsninger. Datasenteret tilbyr Software som en tje-

- Unik posisjon Dette skal sørge for at kundene kan drive med utvikling i stedet for å bruke verdifulle ressurser på drift av datasystemene. - Vår erfaring; selvsagt både på godt og vondt, fra tidligere drift av større datasentraler, samt vår lange praktiske erfaring fra arbeid mot offentlig sektor; med spesiell vekt på kommunesektoren, gjør at vi egentlig er i en helt unik posisjon her i landet. Vi er da også alene om å ha bygd opp et senter som dette, sier Hans Albert Nilsen.

- Stort potensiale I dag har datasenteret rundt 70.000 brukere i Norge, og i dette tallet inngår tjenester til 8 kommuner. I landet som helhet er det over 400 kommuner. - Ja, potensialet er meget stort. For kommunene vil det

Internasjonal satsing: Etableringen av det nye Datasenteret innebærer også ei helt ny internasjonal satsing for Itets vedkommende. Datasenteret skal tilby tjenester for offentlig sektor, organisasjoner og SMB-markedet i hele Norden. Administrerende direktør i Itet AS, Hans Albert Nilsen (bildet) framholder at Itet er i en unik posisjon - ut fra den spesielle kompetanse man har i selskapet.

både bli billigere og mer miljøvennlig å benytte det nye datasenteret. Vi sørger nemlig også for å samordne tjenester for flere mindre kommuner, slik at de kan spare penger og slippe å kjøpe inn utstyr som de ikke trenger, sier Hans Albert Nilsen.

Internasjonal satsing Med det nye datasenteret iverksetter Itet også for første gang en internasjonal satsing. - Vi har i lengre tid samarbeidet med et svensk IT-selskap, og datasenteret vil også kunne tilby sine tjenester i Sverige og Danmark - både overfor offentlig sektor og for SMBmarkedet. -Ja, hvorfor skal ikke også nordnorske selskaper våge å opptre utenfor landsdelen - når man har praktisk mulighet til det? spør Hans Albert Nilsen.

- Brukerens behov Han viser til at FoU-delen innen Itet har vært prioritert de siste årene. - Mens vi for det meste var en traust og solid IKT-leverandør for noen år siden, så har vi de siste årene satset stadig mer på å sette brukerens reelle behov i fokus. Vi finner ut av hvilke praktiske behov en bruker har for datautstyr og tjenester, og vi tilrettelegger vårt tilbud i pakt med dette. Det innbærer at vi også må være i tet med hensyn til pedagogikk og brukerveiledning, og det mener vi selv at vi i stor grad har lyktes med, sier Hans Albert Nilsen. Nilsen opplyser at Itet budsjetterer med ei omsetning på rundt 160 millioner kroner, og et driftsoverskudd på rundt fem millioner kroner for 2007. Q Geir Johansen

NæringsRapport Nr. 6-2007 - 5


6

NORDNORSK IKT

Samarbeid mellom G. Hagen og ADCom-kjeden:

Nord datasenter AS

Ny datasatsing i Hammerfest Nord Datasenter AS i Hammerfest; som ble etablert i 1986, går nå over til å være ADCom Data Hammerfest. G. Hagen ANS eier nå samtlige aksjer i selskapet. - Vi har ambisjoner om å bli en betydelig lokal leverandør av datautstyr og - tjenester til selskaper som driver med olje og gass i Hammerfest-regionen, sier daglig leder for ADCom Data Hammerfest, Espen Hansen. Han har vært daglig leder for Nord Datasenter AS i et og et halvt år og fungerer som tilrettelegger i overgangsfasen man nå er inne i. - Vi skal i tiden som kommer ansette flere nye fagfolk, og vi regner med å ha ny daglig leder for ADCom Data Hammerfest på

plass i løpet av første kvartal 2008, sier Espen Hansen.

G. Hagen og ADCom-kjeden Nord Datasenter er ett av dataselskapene som har eksistert lengst i landsdelen. I 1986 tok Toto Hagen og Arvid Jensen initiativet til å få stiftet selskapet, og de siste årene er det Fikas Bredbånd AS og AJ Holding AS som har vært eierne. Nå har det solide Hammerfestfirmaet G. Hagen ANS overtatt alle aksjer i selskapet, samtidig som man inngår i samarbeid med den landsomfattende ADCom- kjeden - som har 20 avdelinger spredt rundt om i hele landet, og som omsatte for 223 millioner kroner i 2006.

- For små Ny datasatsing: Espen Hansen (bildet) leder arbeidet med å tilrettelegge for ny datasatsing i Hammerfest. Nord Datasenter AS; som ble etablert for over 20 år siden, blir nå til ADCom Data Hammerfest - og firma G.Hagen ANS eier samtlige aksjer i selskapet.

-I forbindelse med Snøhvitutbyggingen fikk vi erfare at de større selskapene som driver innen olje og gass stiller strenge krav også til de IKT-selskapene de skal samarbeide med. Som et lokalt eid mindre selskap ble vi rett og slett for små til å makte konkurransen om leveranser av utstyr og tjenes-

ter til olje- og gassindustrien. Gjennom samarbeid med ADComkjeden får vi de samarbeidspartnere og den økte kompetanse som er nødvendig for at vi lokalt i Hammerfest kan ha et selskap som kan konkurrere om kontrakter for olje- og gassindustrien, sier Espen Hansen.

- Bedriftsmarkedet G. Hagen, som nå eier alle aksjer i ADCom Data Hammerfest, er stor på leveranser av kontorutstyr i Vest-Finnmark. - Også her fant vi en samarbeidspartner som vil være til stor nytte for oss. Gjennom det nye driftsgrunnlaget som nå er lagt, legger vi opp til å bli en viktig leverandør av utstyr og tjenester; først og fremst til det voksende bedriftsmarkedet i Hammerfest-regionen. Vi legger opp til å bli bedriftskundenes ”ITsjef”, som sørger for å finne gode praktiske løsninger og tilrettelegginger, sier Espen Hansen.

2006 (Tall fra 2005 i parantes) Driftsinnt. 5,2 mill. (6,8) Driftskostn. 5,5 mill. (6,6) Driftsres. -343.000 (203.000) Årsres. -402.000 (121.000) Sum eiend. 981.000 (1,9 mill.) Sum EK -700.000 (-398.000) Sum gjeld 1,68 mill. (2,3)

lokal erfaring og forankring, og at vi kan yte best mulig service til våre kunder ut fra dette. Med det vi tilføres gjennom samarbeidet med ADCom-kjeden, samt våre nye eiere, vil vi stå godt rustet for å hente inn nye oppdrag i tiden som kommer. Vi er allerede godt i gang. For kort tid siden fikk vi i stand en avtale med Hammerfest kommune om leveranse av datatjenester og utstyr - sammen med tre større selskaper; nemlig IT- Partner, Umoe IKT og Packard Bell Data. Vi har også kontrakt for levering av IKT-tjenester til 34 bedrifter i Hammerfest Næringshage; mange av disse driver virksomhet rettet mot olje og gass, sier en godt fornøyd Espen Hansen. Selv skal han fra nyttår av arbeide for Fikas Bredbånd AS; som altså var tidligere eier av Nord Datasenter. Toto Hagen fra G.Hagen ANS er styreleder for ADCom Data Hammerfest AS. Q Geir Johansen

Nye kontrakter Han sier at man satser på betydelig vekst i selskapet i tiden som kommer. - Vår styrke er at vi har

Nordnorske ikt-bedrifter med omsetning over 5 mill. Nr Navn 1 ITET AS 2 KONGSBERG SATELLITE SERV. AS 3 DIPS ASA 4 KONGSBERG SPACETEC AS 5 IT PARTNER AS 6 IT PARTNER TROMSØ AS 7 AVIKOM AS 8 BREDBÅNDSFYLKET TROMS AS 9 ITICKET AS 10 MONET AS 11 ELTELE AS 12 NORNETT AS 13 IT PARTNER FINNMARK AS 14 IT PARTNER HARSTAD AS 15 SALTEN BREDB5ND AS 16 BEDRIFTSSYSTEMER AS 17 IT PARTNER HELGELAND AS 18 FUNN IT AS 19 FØNIX DATA AS 20 WIDERØE INTERNET AS 21 FINALE SYSTEMER AS 22 DUALOG AS 23 TRYGG DATA AS 24 DATAKJEDEN TROMSØ AS 25 HÅLOGALAND IKT-SENTER AS 26 RANA TEKN. DOK.SENTER AS 27 INVENIA AS 28 ASPECTOR THINCOM AS 29 PRODATA AS 30 WELL DIAGNOSTICS AS 31 ADCOM SORTLAND AS 32 POSEIDON SIMULATION AS 33 PBL MEDLEMSSERVICE AS 34 IBIS IKT AS 35 TROLLFJORD BREDBÅND AS 36 VESTERÅLSKRAFT BREDBÅND AS 37 FIKAS BREDBÅND AS 38 BODØ LYD OG BILDE AS 39 IT CONNECT AS 40 TELEBUTIKKEN TROMSØ AS *) ingen tall for 2005

6 - NæringsRapport Nr. 6-2007

Sum driftsinntekter Poststed 2006 endring BODØ 171 721 -0,24 % TROMSØ 139 947 29,65 % BODØ 76 335 5,57 % TROMSØ 57 792 24,83 % BODØ 47 294 14,47 % TROMSØ 47 090 -11,22 % TROMSØ 39 558 30,05 % TROMSØ 35 715 320,47 % BODØ 34 143 71,18 % MO I RANA 33 298 6,07 % ALTA 30 245 12,37 % ALTA 29 693 7,67 % ALTA 28 864 30,68 % HARSTAD 27 446 15,08 % FAUSKE 25 676 72,46 % TROMSØ 25 555 20,61 % S.NESSJØEN 25 391 -1,47 % NARVIK 24 167 11,10 % TROMSØ 20 445 31,35 % MOSJØEN 19 676 36,37 % TROMSØ 17 855 22,19 % TROMSØ 17 714 7,61 % TROMSØ 16 440 27,00 % TROMSØ 16 344 774,48 % HARSTAD 15 838 21,58 % MO I RANA 15 718 33,20 % TROMSØ 14 889 -17,03 % ØRNES 13 789 -8,23 % KIRKENES 13 223 45,15 % TROMSØ 13 103 97,27 % SORTLAND 12 356 -8,00 % LEKNES 12 170 5,61 % BODØ 12 102 19,81 % TROMSØ 11 554 -11,25 % ST.MARKNES 11 400 22,36 % SORTLAND 11 046 386,61 % H.FEST 11 024 6,79 % BODØ 10 780 -0,72 % BODØ 10 617 -1,08 % TROMSØ 10 224 5,30 %

Driftsresultat Dr.margin År5rsresultat N.f.margin Sum egenkapital 2006 endring 2006 2006 endring 2006 2006 endring 359 -91,99 % 0,21 % 346 -87,92 % 0,20 % 31 055 1,13 % 23 165 34,92 % 16,55 % 23 556 58,58 % 16,83 % 116 788 25,26 % 5 441 -54,82 % 7,13 % 4 999 -34,99 % 6,55 % 18 153 54,59 % 2 699 581,57 % 4,67 % 2 352 306,92 % 4,07 % 24 785 39,80 % 1 387 13,78 % 2,93 % 962 -59,56 % 2,03 % 3 563 -10,95 % 1 537 -19,15 % 3,26 % 988 -24,00 % 2,10 % 4 300 184,58 % 1 538 -38,31 % 3,89 % 812 -55,24 % 2,05 % 6 534 80,15 % 13 051 305,37 % 36,54 % 6 202 212,80 % 17,37 % 41 925 41,05 % -4 401 -499,36 % -12,89 % -2 938 -403,51 % -8,60 % 5 640 -27,90 % -11 390 -17100,00 % -34,21 % -8 548 -3319,20 % -25,67 % -6 566 -406,39 % 1 121 82,57 % 3,71 % 702 63,26 % 2,32 % 11 887 4,17 % 4 130 -4,86 % 13,91 % 2 637 -5,48 % 8,88 % 4 404 47,05 % 1 352 61,34 % 4,68 % 989 62,13 % 3,43 % 2 239 19,48 % 1 071 -7,03 % 3,90 % 781 -3,58 % 2,85 % 2 340 15,44 % 1 284 136,52 % 5,00 % 1 860 128,64 % 7,24 % 26 860 437,20 % 3 109 70,08 % 12,17 % 2 150 73,25 % 8,41 % 3 054 237,83 % 1 148 31,05 % 4,52 % 854 35,77 % 3,36 % 2 271 23,42 % 2 948 54,35 % 12,20 % 2 151 59,33 % 8,90 % 5 454 65,12 % 1 497 3464,29 % 7,32 % 1 063 6986,67 % 5,20 % 808 229,80 % 11 738 38,71 % 59,66 % 8 758 40,49 % 44,51 % 1 508 3,93 % 4 007 56,95 % 22,44 % 3 162 70,92 % 17,71 % 6 520 20,70 % -1 597 -263,96 % -9,02 % -1 049 -239,31 % -5,92 % 24 308 176,29 % 1 184 270,36 % 7,20 % 1 539 408,42 % 9,36 % 1 652 1361,95 % 180 149,05 % 1,10 % 146 155,51 % 0,89 % 658 26,78 % 1 381 -55,44 % 8,72 % 1 063 -52,42 % 6,71 % 6 897 18,22 % 2 064 489,71 % 13,13 % 1 471 308,61 % 9,36 % 2 436 193,85 % 921 -82,43 % 6,19 % 745 -80,62 % 5,00 % 5 150 -19,59 % 176 -76,34 % 1,28 % 87 -82,10 % 0,63 % 3 290 0,67 % 303 573,33 % 2,29 % 165 1275,00 % 1,25 % 1 272 15,01 % 2 560 467,29 % 19,54 % 2 550 453,19 % 19,46 % 7 532 136,56 % 1 609 33,86 % 13,02 % 1 189 19,26 % 9,62 % 778 -66,29 % 1 523 -39,64 % 12,51 % 1 318 -34,26 % 10,83 % 3 527 13,48 % 379 -39,55 % 3,13 % 252 -61,53 % 2,08 % 1 191 26,84 % 68 102,83 % 0,59 % 22 101,19 % 0,19 % 2 557 0,87 % -196 78,29 % -1,72 % -386 55,12 % -3,39 % 2 959 0,00 % -1 809 -460,06 % -16,38 % -2 020 -650,93 % -18,29 % 18 903 12,87 % 957 -41,25 % 8,68 % 646 -36,54 % 5,86 % 1 843 27,19 % 497 373,08 % 4,61 % 300 253,06 % 2,78 % 639 88,50 % 14 -98,01 % 0,13 % -406 -213,41 % -3,82 % 698 -36,78 % 1 269 -2,38 % 12,41 % 929 -0,75 % 9,09 % 589 5,37 %

Ek.andel 2006 43,59 % 50,47 % 41,67 % 47,45 % 17,96 % 26,35 % 25,32 % 20,86 % 14,01 % -35,79 % 37,68 % 13,41 % 19,35 % 28,45 % 23,77 % 26,52 % 28,44 % 50,14 % 18,96 % 10,00 % 54,71 % 77,98 % 27,36 % 17,86 % 55,92 % 32,67 % 45,46 % 50,31 % 28,46 % 73,63 % 13,74 % 23,83 % 10,86 % 45,11 % 21,12 % 33,86 % 16,70 % 22,20 % 4,57 % 14,07 %


7

NORDNORSK IKT

Nytt holdingsselskap og mer utvikling:

Nøkkeltall for IT Partner-avdelingene

Ny vri for IT Partner Innen IT Partner-gruppen har man nå bestemt seg for å etablere holdingsselskapet IT Partner AS. - Vi gjør dette fordi vi mener at vi gjennom et eget holdingsselskap får mer styring over den framtidige felles strategi for IT Partner. Vår ambisjon er å kunne tilby våre kunder enda mer hjelp til videreutvikling; og dermed økt inntjening, i tiden som kommer, sier nytilsatt daglig leder for IT Partner i Bodø, Per Gunnar Pedersen. Pedersen har utdannelse fra Forsvaret. Han har vært operativ driftssjef i Widerøe, og arbeidet som personalsjef i selskapet Norsk Helikopter i Stavanger før han tiltrådte stillingen som daglig leder for IT Partners Bodø-avdeling. Knut Allstrin og Øystein Benjaminsen, som har vært sentrale personer i oppbyggingen av IT Partner fra starten av, har dermed overlatt lederansvaret av Bodø-avdelingen til en som kommer utenfra IT Partnergruppen.

Rask vekst 2. og 3. november feiret IT Partnergruppen 10-årsjubileum - med stor tilfredshet. Bedriften som ble startet opp av tidligere Telenor-ansatte i Bodø i 1997 har vokst til å omfatte seks avdelinger; fem her i landsdelen og en på Møre-kysten, totalt 10 kontorer. Samlet omsetning for avdelingene i år vil bli på rundt 220 millioner kroner, med et samlet driftsoverskudd på mellom åtte og

ni millioner. Det er en omsetningsvekst på nær 17 prosent i forhold til 2006. Gruppen har nå 110 ansatte.

Holdingsselskap De ulike selskapene i IT-partner gruppen er eid og drevet av de ansatte. En tredjedel av de ulike selskapene har til nå vært eid av ITpartner AS, som er selskapet i Bodø. Driften av selskapet i Bodø blir nå fisjonert ut i IT Partner Bodø AS, slik at andelene i de ulike selskapene blir liggende igjen i et rent holdingsselskap. Deler av aksjene i holdingsselskapet vil bli tilbudt eierne av de lokale selskapene, for å forsterke gruppen og få en jevnere eierfordeling, ifølge Pedersen.

- Smartere hverdag Han sier at visjonen er at IT Partner Bodø AS skal være kundens førstevalg - og at misjonen er å sørge for at kundene får en smartere hverdag. - Vi legger stor vekt på å øke vår egen kompetanse innen det som handler om å levere totalløsninger for våre kunder. Dette skjer i pakt med de behov

It Partner AS (Bodø) Driftsinnt. 47,29 mill. (41,3) Driftskostn. 45,9 mill. (40,09) Driftsresultat 1,38 mill. (1,2) Årsresultat 962.000 (2,37 mill) Sum eiendeler 19,8 mill. (17,2) Sum egenkapital 3,5 mill. (4,0) Sum gjeld 16,28 mill. (13,2) IT Partner Tromsø AS Driftsinnt. 47,09 mill. (53,0) Driftskostn. 45,5 mill. (51,1) Driftsresultat 1,5 mill. (1,9) Årsresultat 988.000 (1,3mill.) Sum eiendeler 16,3 mill. (14,0) Sum egenkapital 4,3 mill. (3,3) Sum gjeld 12,0 mill. (10,69) IT Partner Finnmark AS (Alta) Driftsinnt. 28,8 mill. (22,08) Driftskostn. 27,5 mill. (21,2) Driftsresultat 1,3 mill. (838.000) Årsresultat 989.000 (610.000) Sum eiendeler 11,57 mill. (7,9) Sum egenkapital 2,2 mill. (1,87) Sum gjeld 9,3 mill. (6,09)

Vekst i Bodø Bodø-avdelingen, som han nå leder, får nå navnet IT Partner Bodø AS, mens holdingsselskapet overtar det gamle navnet til Bodø-avdelingen, IT Partner AS. Øystein Benjaminsen er daglig leder for holdingsselskapet. - Vi har store ambisjoner for rask videreutvikling av Bodø-avdelingen. Innen tre-fire år skal vi ha økt omsetningen med 50 prosent. Dette skal vi gjøre gjennom å tilby kundene våre noe mer enn vi har gjort til nå. Vi merker hvordan kundene får et stadig større behov for hjelp til videreutvikling av datasystemene - noe som sikrer større effektivitet, og dermed bedre inntjening, sier Per Gunnar Pedersen.

Tall fra 2006 (Tall fra 2005 i parantes)

IT Partner Harstad AS Driftsinnt. 27,4 mill. (23,8) Driftskostn. 26,37 mill. (22,69) Driftsresultat 1,07 mill. (1,1) Årsresultat 781.000 (810.000) Sum eiendeler 8,2 mill. (8,8) Sum egenkapital 2,3 mill. (2,0) Sum gjeld 5,88 mill. (6,8) Ny leder og ny vri: Per Gunnar Pedersen (bildet) har overtatt som daglig leder for IT Partners Bodø-avdeling. Nå har man etablert eget holdingsselskap for IT Partner-gruppen, og i tiden som kommer satser man på å gjøre hverdagen enda smartere for kundene. Det foreligger planer for sterk vekst innen Bodø-avdelingen.

som melder seg, etterhvert som teknologien videreutvikles. Vi skal sørge for at våre kunder er i forkant av utviklingen. Samtidig er det viktig for oss at funksjonaliteten vi skal lage for våre kunder får et nord- norsk preg som alle forstår, med fokus på enkelhet og tydelighet, sier Pedersen.

- Merkevarebygging Han sier at den nye satsingen også innebærer økt fokus på merkevarebygging av IT Partner. - Vi driver hele tiden med produktutvikling, og vi har utviklet konsepter som vi nå også vil profilere for et nasjonalt marked. Ett slikt konsept er et digitalt informasjonsformidlingssystem ved hjelp av storskjermer som styres via internett, med design og skjermbildefunksjonalitet av meget høy kvalitet. Vi har solgt dette systemet til Widerøe og til en del Bodø-bedrifter som benytter det til intern informasjonsstyring og markedsføring, og vi tror at det nye systemet har betydelig salg-

IT Partner Helgeland AS (Sandnessjøen) Driftsinnt. 25,39 mill. (25,76) Driftskostn. 24,2 mill. (24,8) Driftsresultat 1,1 mill. (876.000) Årsresultat 854.000 (629.000) Sum eiendeler 7,98 mill. (8,1) Sum egenkapital 2,27 mill. (1,8) Sum gjeld 5,7 mill. (6,29) IT Partner Møre AS (Molde) Driftsinnt. 16,97 mill. (8,9) Driftskostn. 16,69 mill. (10,06) Driftsresultat 281.000 (-1,16 mill) Årsresultat 122.000 (-910.000) Sum eiendeler 6,18 mill. (5,09) Sum EK 1,0 mill. (929.000) Sum gjeld 5,1 mill. (4,17)

spotensiale, spesielt for kjeder som ønsker lik informasjon på alle lokaliteter, sier Per Gunnar Pedersen. Q Geir Johansen

NæringsRapport Nr. 6-2007 - 7


8

NORDNORSK IKT

Fordobler antall ansatte i løpet av 2008:

Fønix blir Ementor i nord Fra 1. november i år er Tromsø-bedriften Fønix Data heleid av datagiganten Ementor Norge AS. -Alle ansatte, samt våre kunder, som er blitt løpende orientert, mener at fusjonen er en god og framtidsrettet løsning. Nå legger vi opp til en betydelig vekst i bedriften, sier daglig leder for Fønix Data, Geir Johnsen. Geir Johnsen og Lars Erstad startet opp Fønix Data i Tromsø i 1995. Johnsen og Erstad har jobbet i databransjen siden 1987, da de begynte i Norsk Data i Tromsø. Tidlig på nyåret fikk vi signaler om at flere større dataselskaper ville etablere seg i Tromsø i løpet av året, og da Ementor på forsommeren tok kontakt med oss, gikk

Fønix Data AS Nøkkeltall 2006 (Tall fra 2005 i parantes) Driftsinnt. Driftskostn. Driftsres. Årsres. Sum eiend. Sum EK Sum gjeld

Leder for Ementor i nord: Geir Johnsen (venstre) har i 12 år drevet Fønix Data i Tromsø som et lokaleid selskap. Fra 1. november 2007 overtok datagiganten Ementor ASA alle aksjer i Fønix Data. I midten Steinar Sønstebø, adm.dir i Ementor, og Lars erstad, under kontraktsignering.

vi i dialog med dem om et eventuelt salg. Bakgrunnen for at vi gikk i dialog var at vi innså at konkurransen kom til å bli enda hardere med de store selskapene etablert i byen, og at vi og kundene våre ville være tjent med å spille på lag med en av de store aktørene, sier Geir Johnsen.

Tidligere samarbeid Ementor ASA er Nordens største IT-selskap, etter fusjoner med danske TopNordic og svenske Atea i 2006. Selskapet sysselsetter rundt 3500 personer i Norden, og rundt 670 personer her i landet. Fønix Data har tidligere samarbeidet nært med Ementor; gjennom det som da het MerkantilData. - Vi har gode kontakter innen selskapet, og i tillegg har Ementor en liknende struktur for forretningsdrift som det vi har; selvsagt da i en større målestokk. Vi gikk inn i forhandlinger, og vi bestemte oss for at Ementor skulle få kjøpe samtlige aksjer i selskapet, sier Geir Johnsen.

Enighet Aksjene ble solgt for rundt ti millioner kroner. Johnsen understreker at både samtlige av de ti ansatte i Fønix Data og enkelte av selskapets største kunder under hele forhandlingsprosessen ble holdt godt orientert om alt som skjedde. - Både alle ansatte og våre kunder mente det var en god løsning at Ementor overtok, sier Johnsen.

Trofaste kunder

20,4 mill. (15,5) 18,9 mill. (15,5) 1,49 mill. (42.000) 1,06 mill. (15.000) 4,26 mill. (2,58) 808.000 (245.000) 3,4 mill. (2,3)

som for det meste solgte hardware og software, men etter hvert ble konsulentvirksomhet og driftsbistand en stadig større del av virksomheten. Gjennom årene har Fønix Data AS opparbeidet seg en trofast kundebase. - Blant våre største kunder er Troms Kraft, Norges Råfisklag, Eksportutvalget for fisk, Troms fylkeskommune, Store Norske Spitsbergen Grubekompani, Norut Samfunnsforskning, Norut IT og Nordkapp kommune, opplyser Geir Johnsen.

Vekst -I dag utgjør konsulentvirksomheten nærmere halvparten av vår samlede omsetning. Vi har høy kompetanse på en rekke områder, som virtualisering, lagring, sikkerhet og terminalserverdrift. Dette vil være til stor nytte når vi i tiden som kommer skal ekspandere som Ementor sin nordnorske avdeling, sier Johnsen. Avdelingen skal dekke Finnmark, Troms, deler av Nordland og Svalbard. Navneskifte vil skje i løpet av første kvartal 2008. Allerede neste år legges det opp til betydelig vekst innen bedriften. - Ved utgangen av 2008 har vi som mål å doble antall ansatte. Mens omsetningen vår de siste par årene har ligget på rundt 20 millioner kroner, så regner vi med å nå opp i en omsetning på rundt 35 millioner kroner neste år, sier Johnsen.

Nye kunder Han sier at årsaken til denne veksten er at bedriften som en del av Ementor tilføres nye ressurser og nye kunder, både i Troms, Finnmark og Nordland. - I tillegg oppnår vi selvsagt en helt annen markedsføringsevne når vi nå er blitt en del av Ementor. Alt skulle følgelig ligge til rette for ei fin utvikling innen bedriften i tiden som kommer, sier Geir Johnsen - som fortsatt skal være daglig leder for Ementors nye Tromsø-avdeling. „ Geir Johansen

Fønix Data startet som en bedrift

Abonnér på NæringsRapport 8 - NæringsRapport Nr. 6-2007


9

NORDNORSK IKT

Prosjektservice AS regner med sterk vekst i 2008:

Nisjeprogrammer fra Sulis De siste årene har den lille Sulitjelmabedriften Prosjektservice AS utviklet stadig nye nisjedataprogrammer, samtidig som man har skaffet seg store, nasjonale samarbeidspartnere. Nå starter salget for alvor, og daglig leder Rolf Willy Berg regner med mer enn tredobling av omsetningen i 2008. Den kreative og datainteresserte tidligere gruvearbeideren Rolf Willy Berg startet opp bedriften som enkeltmannsforetak i 1999. Den ble til aksjeselskap i 2003, og i dag er man fem ansatte. Omsetningen i 2006 var på 3,2 millioner kroner. I 2007 nådde man fem millioner. Berg eier selv 90 prosent av aksjene i selskapet, mens Gard Storjord eier de resterende.

Forsvaret Prosjektservice utvikler og selger spesielle dataprogrammer - ofte i samarbeid med de som skal bruke programmene. Man har utviklet dataprogrammer som Hærens styrke i Forsvaret benytter til helse, miljø og sikkerhet (HMS) og kvalitetssikring. I februar tar Forsvaret i bruk et helt nytt program som Sulitjelma-bedriften har utviklet. Programmet sørger for å registrere og lagre viktige hendelser som skjer innen norsk utenlandstjeneste; for eksempel i Afghanistan. - Også det nederlandske Forsvaret har fattet interesse for det programmet, og vil få det til utprøvning, sier Berg.

Offentlig innkjøp Et annet program er skreddersydd for offentlige varekjøp. Det skaffer på en lettvint og oversiktlig måte oversikt over aktuelle varekataloger, prislister og annet. Når det gjelder dette programmet, så inngår Prosjektservice i samarbeid med advokat Ester Lindalen Rohde Garder, som er en av landets fremste advokater for offentlige anskaffelser. - I dag benytter 14 kommuner; både her i landsdelen og sørpå, dette programmet. Vi anser det for å ha meget stort potensiale, sier Rolf Willy Berg.

Elektronisk opplæring I samarbeid med Kommunal Landspensjonskasse (KLP) har

alvor begynner å selge våre egenutviklede produkter. I tiden som kommer blir det viktig for oss å bygge opp vårt salgs- og markedsføringsapparat. Vi har allerede plottet inn ordrer for over ni millioner kroner i 2008, og vi regner med betydelig omsetningsøkning i årene som kommer. Vår ambisjon er å bli en markert ut-

viklingsbedrift med nordnorsk særpreg - som viser at vi kan inngå som en god aktør på det nasjonale markedet; gjennom salg av våre dataprogrammer både til offentlig sektor og det private næringslivet, sier Rolf Willy Berg. Q

Prosjektservice AS 2006 (Tall for 2005 i parantes) Driftsinnt. 3,2 mill. (1,9) Driftskostn. 2,36 mill. (1,7) Driftsres.t 856.000 (256.000) Årsres. 611.000 (136.000) Sum eiend. 2,47 mill. (1,5) Sum EK 765.000 (154.000) Sum gjeld 1,7 mill. (1,4)

Geir Johansen

Nordnorske ikt-bedrifter med omsetning over 1 mill. - driftsmargin

Nisjeprogrammer med potensiale: Under ledelse av Rolf Willy Berg (bildet) har den lille Sulitjelma-bedriften Prosjektservice AS de siste årene utviklet flere nisjedataprogrammer; ofte i samarbeid med store nasjonale aktører, som vil bruke programmene. Nå starter salget av programmene for alvor, og Berg regner med mer enn tredobling av omsetningen i 2008.

Prosjektservice utviklet et eget dataprogram for sikkert og trygt innkjøp av forsikringer; både for det private bedriftsmarkedet og for offentlig sektor. I samarbeid med Høgskolen i Bodø har man utviklet programmer for elektronisk opplæring i arbeidsmiljø hvor all undervisning skjer via dataskjerm - og resulterer i ti vekttall for de som gjennomfører studiet.

Øker salget -Vi mener vi nå sitter inne med flere programmer som har stort salgspotensiale, og det er nå vi for

Sum driftsinntekter Nr Navn Poststed 2006 endring 1 KRAFTTELE AS FAUSKE 2 151 2,09 % 2 WIDERØE INTERNET AS MOSJØEN 19 676 36,37 % 3 BARDUFOSS KABEL TV AS BARDUFOSS 3 367 19,57 % 4 BREDBåNDSFYLKET TROMS AS TROMSØ 35 715 320,47 % 5 TELESENTRUM AS TROMSØ 1 586 -39,70 % 6 DATAKVALITET AS TROMSØ 4 504 33,85 % 7 SONERA AS FINNSNES 1 063 *) 8 TELLUS SOFTWARE AS TROMSØ 7 909 1089,32 % 9 PROSJEKTSERVICE AS SULITJELMA 3 222 61,75 % 10 OPSCOM AS BODØ 2 242 *) 11 WEBDRIFT AS BODØ 3 666 118,74 % 12 FINALE SYSTEMER AS TROMSØ 17 855 22,19 % 13 SKJERVØY KABEL TV AS SKJERVØY 1 394 24,69 % 14 WELL DIAGNOSTICS AS TROMSØ 13 103 97,27 % 15 JM DATA SYSTEM AS MO I RANA 8 229 14,87 % driftsmargin = driftsres/driftsinntekter *) ingen tall for 2005

Driftsresultat Dr.margin 2006 endring 2006 1 785 0,11 % 82,98 % 11 738 38,71 % 59,66 % 1 736 39,21 % 51,56 % 13 051 305,37 % 36,54 % 577 453,99 % 36,38 % 1 616 64,56 % 35,88 % 335 *) 31,51 % 2 391 595,03 % 30,23 % 856 234,38 % 26,57 % 592 *) 26,40 % 843 873,39 % 23,00 % 4 007 56,95 % 22,44 % 309 228,72 % 22,17 % 2 560 467,29 % 19,54 % 1 496 785,21 % 18,18 %

Nordnorske ikt-bedrifter med omsetning over 1 mill. - netto fortjenestemargin Sum driftsinntekter Nr Navn Poststed 2006 endring 1 KRAFTTELE AS FAUSKE 2 151 2,09 % 2 WIDERØE INTERNET AS MOSJØEN 19 676 36,37 % 3 BARDUFOSS KABEL TV AS BARDUFOSS 3 367 19,57 % 4 TELESENTRUM AS TROMSØ 1 586 -39,70 % 5 DATAKVALITET AS TROMSØ 4 504 33,85 % 6 TELLUS SOFTWARE AS TROMSØ 7 909 1089,32 % 7 OPSCOM AS BODØ 2 242 *) 8 SONERA AS FINNSNES 1 063 *) 9 WEBDRIFT AS BODØ 3 666 118,74 % 10 WELL DIAGNOSTICS AS TROMSØ 13 103 97,27 % 11 PROSJEKTSERVICE AS SULITJELMA 3 222 61,75 % 12 KUNNSKAPSING. TEROPLAN AS MO I RANA 1 489 20,86 % 13 FINALE SYSTEMER AS TROMSØ 17 855 22,19 % 14 CERPUS AS ALSVÅG 4 201 -8,71 % 15 BREDBÅNDSFYLKET TROMS AS TROMSØ 35 715 320,47 % netto fortj. margin = driftsinntekter/Ârsresultat *) ingen tall for 2005

Årsresultat N.f.margin 2006 endring 2006 1 347 0,52 % 62,62 % 8 758 40,49 % 44,51 % 1 265 42,13 % 37,57 % 506 327,93 % 31,90 % 1 291 53,87 % 28,66 % 2 019 516,29 % 25,53 % 529 *) 23,60 % 243 *) 22,86 % 746 1009,76 % 20,35 % 2 550 453,19 % 19,46 % 611 349,26 % 18,96 % 265 -41,11 % 17,80 % 3 162 70,92 % 17,71 % 735 -14,63 % 17,50 % 6 202 212,80 % 17,37 %

MobilData tilbyr kommunikasjonsløsninger til bedrifter. Vi er i nærheten. Vi har medarbeidere som kan sette sammen løsninger Og vi har utviklet servicekonsept som virker: -Vi gir deg mobilbatteri ferdig ladet - klart til bruk. -Vi gir deg enkel og rask innføring i bruk av produktet. - Vi tilbyr overføring av kontaktregister og data fra gammel til ny enhet. -Vi tilbyr oppsett som sørger for at produkter som skal fungere sammen gjør det! KLART DET VIRKER - Hvis du får løsningen hos Mobildata Bærbar PC Spør oss om bredbånd og mobilt kontor.. Vi leverer løsninger som får deg på nett, enten du er på kontoret eller på reise. Alta 91850030 - Båtsfjord 99257000 Tromsø 95852000 - Hammerfest 78429500 Harstad 97001150 - Mo i Rana 75126000 Kirkenes 94899000

Mobilt sentralbord fra Telenor Mobil Med mobilt sentralbord fra Telenor får dere er praktisk og fleksibelt telefonsystem. Vær tilgjengelig for dine kunder også utenfor kontoret. Du har kun en telefon å forholde deg til, og kan enkelt styre når du vil være tilgjengelig. Kontakt oss for en løsning tilpasset deres behov!

www.mobildata.no

NæringsRapport Nr. 6-2007 - 9


10

NORDNORSK IKT

Brødrene Stig og Dag Johansen sørger for rask vekst i Tellus Software:

Spesialdata for olje og gass

Selskapet Tellus Software AS ble etablert i Stavanger i 2004. - Vi valgte å etablere selskapet i Stavanger for å bli en del av det teknologimiljøet der som spesielt har fokus på internasjonale løsninger for olje- og gassindustrien. I løpet av årene som har gått har vi fått flere viktige kontrakter med større internasjonale selskaper, i tillegg til at vi har videreutviklet et bredt kontaktnett, sier Stig Johansen.

Høy kompetanse Nå har man også etablert kontor i Tromsø - ikke minst med henblikk på økt virksomhet innen olje og gass i nordområdene. Antall ansatte har økt sterkt de siste par årene, og 20 personer arbeider nå i Tellus Software. Fra starten av har man lagt vekt på et høyt kompetansemiljø blant de ansatte. Flere av de som arbeider i Tellus Software er professorer og før-

steamanuensiser. Alle ansatte har lang fartstid innen programvareutvikling. Bedriften legger stor vekt på forskningsbasert utvikling, og samarbeider nært med flere forskningsmiljøer.

Tellus Software AS Selskapet ble etablert i Stavanger i 2004. IT-professor og datagründer Dag Johansen, som fusjonerte sitt DAG Labs med storselskapet FAST i år 2000, er styreleder for selskapet, mens broren, Stig Johansen er administrerende direktør. Stig Johansen har tidligere arbeidet som daglig leder for Petrobank Services i Petrodata og som sjef for ”virtual reality” i Hitec O AS. Han har også hatt bistillinger ved universitetene i Stavanger og Tromsø, med hovedvekt på visualiseringsteknologi av store datasett i distribuerte omgivelser. De to brødrene eier hver 40 prosent av aksjene i Tellus Software AS. Inge Falck Olsen har fem prosent av aksjene, og en like stor aksjepost har Åge Kvalnes. Resten av aksjene er fordelt i mindre poster på ansatte i selskapet.

Samarbeid med FAST Tellus Software tilbyr sine kunder avanserte løsninger innen visualisering, datasikkerhet og forretningssøk. - Fast Seach & Transfer ASA (FAST) er vår samarbeidspartner på forretningssteknologi. Det sikrer oss tilgang til verdensledende søketeknologi. Vårt selskap er forhandler av alle FAST sine produkter. Vi tilbyr skreddersydde løsninger ut fra disse, og utvikler også egne tilleggsfunksjoner for datatyper knyttet til spesielle bransjer. De kan gjelde seismikk, brønndata, konstruksjonstegninger og annet, forklarer Stig Johansen.

Visualisering Et annet viktig område er visualisering. Stig Johansen har tidligere arbeidet som sjef for avdelingen for ”virtual reality” i selskapet Hitec O AS. - Flere av våre ansatte har bakgrunn fra Hitec O og VisiWorld. Tellus Software tilbyr egenutviklede løsninger innen treningssimulatorer, sanntidsvisualisering, fjerndrift og visuell virkelighet ”virtual reality”. Ut fra den fagkunnskapen vi har, så kan vi utarbeide løsninger som er nøye tilpasset den enkelte kundes behov, og dette viser seg å slå positivt an i markedet, sier Stig Johansen.

Datasikkerhet Det tredje viktige nøkkelområdet

Nøkkeltall for Tellus Software AS

Data for olje- og gassindustrien: Selskapet Tellus Software har opparbeidet seg viktige internasjonale kontrakter og et godt kontaktnett i Stavanger. Nå skal kontoret i Tromsø videreutvikles. Daglig leder Stig Johansen (bildet) sier at utvikling og salg av avanserte dataløsninger for olje- og gassindustrien i nord blir et prioritert område i tiden som kommer.

er datasikkerhet. - Datamaskiner blir stjålet, og de mistes. Vi tilbyr egenutviklet og patentert teknologi for sikring mot misbruk av sensitiv informasjon på avveie. Vi tilbyr også brukervennlige krypteringsløsninger. Innen selskapet arbeides det hele tiden for å finne fram til nye, gode sikkerhetsløsninger, og vi har fått bekreftelse på at vi har funnet fram til løsninger som våre kunder er meget godt fornøyd med, sier Stig Johansen.

Vekst Johansen sier at rundt 90 prosent av selskapets samlede virksomhet består av dataløsninger for olje- og gassindustrien. Nå skal det satses på videre oppbygging av kontoret i Tromsø, som i dag har åtte ansatte. Omsetningen i Tellus Software var i fjor på 7,9 millioner kroner, med et driftsoverskudd på 2,39 millioner. I år budsjetter man med ei omsetning på 15,6 millioner kroner. - Vi har merket oss

2006 (Tall fra 2005 i parantes) Driftsinnt. 7,9 mill. (665.000) Driftskostn. 5,5 mill. (1,1) Driftsres. 2,39 mill. (-483.000) Årsres. 2,0 mill. (-485.000) Sum eiend. 4,8 mill. (473.000) Sum EK 1,0 mill. (-1,0) Sum gjeld 3,8 mill. (1,47)

at det er enklere å få fatt i fagfolk i Tromsø enn i Stavanger. Veksten innen vårt selskap avhenger rett og slett av hvor raskt vi greier å skaffe tilveie de fagfolkene vi har behov for. Vi har registrert at det er et stort internasjonalt marked for de tjenester vi har å tilby, sier Stig Johansen. Q Geir Johansen

ErgoGroup - din regionale IT-partner I Nord-Norge har vi kontorer i Tromsø, Alta, Narvik, Harstad, Bodø, Mo i Rana og Mosjøen. ErgoGroup er et av Norges ledende IT-selskap med 2000 ansatte, og en omsetning i 2005 på 3,5 milliarder kroner. Selskapet er 100% eid av Posten Norge og tilbyr drift, løsninger og konsulenttjenester. Hovedkontoret er i Oslo, med lokal tilstedeværelse fra Alta i nord til Kristiansand i sør, i tillegg til virksomhet i Sverige. Vår ambisjon er å se hele bildet og bidra til å løse IT-utfordringer. I over 30 år har vi forenklet hverdagen for våre kunder, slik at de kan konsentrere seg om sin kjernevirksomhet og nå sine mål. Løsningene våre skal bidra til høyere effektivitet, bedre inntjening og styrket omdømme for våre kunder, 365 dager i året, 24 timer i døgnet. Les mer om ErgoGroup på www.ergogroup.no og ta kontakt for ytterligere informasjon.

10 - NæringsRapport Nr. 6-2007

Kunsten er å se hele bildet

ErgoGroup InHouse - 12.06

-Vi mener at vi; først og fremst gjennom de meget dyktige fagfolkene vi har, kan tilby unike dataløsninger innen flere områder. Olje- og gassindustrien er et prioritert satsingsområde for oss, sier daglig leder i selskapet Tellus Software AS, Stig Johansen. Sammen med broren, Dag Johansen, har han sørget for rask og effektiv vekst innen det nye selskapet.


11

NORDNORSK IKT

Webcronize i Tromsø har verktøyet:

Ikke nøl - rediger web sjøl! Det lille Tromsø-firmaet Webcronize AS har utviklet en innholdsadministrator for web-sider som sørger for at innehaveren av et nettsted selv kan oppdatere og administrere sine sider på en enkel måte. Flere større næringslivsaktører i Tromsø-distriktet har brukt verktøyet i en årrekke - og daglig leder for Webcronize AS, Yngve Mydland, mener at verktøyet har betydelig potensiale.

Webcronize AS Nøkkeltall 2006 (Tall fra 2005 i parantes) Driftsinnt. 749.000 (894.000) Driftskostn. 895.000 (927.000) Driftsres. -146.000 (-33.000) Årsres. -126.000 (-31.000) Sum eiendeler 225.000 (406.000) Sum EK -34.000 (93.000) Sum gjeld 259.000 (313.000)

Bistår med sjølredigering: Tromsø-firmaet Webcronize har utviklet en egen innholdsadministrator for web-sider. Fra venstre: Tor Martin Halvorsen, Yngve Mydland og Frode Abrahamsen.

Yngve Mydland valgte, i motsetning til sin far og sine brødre, å satse på noe annet enn produksjon av kjøttvarer under det kjente varemerket ”Mydland”. Fra ung alder av har data og teknologi vært Yngve Mydlands store interesse. Han er utdannet typograf og designer Dette er viktig å ha med seg, da Webcronize skal kommunisere med brukere. Funksjon og brukervennlighet er viktig, sier han.

viktigste for oss er at våre kunder skal være godt fornøyde. Derfor bruker vi mye tid og ressurser på å ivareta våre kunder og gi dem den service de trenger der og da. Det er viktigere å ha en langsiktig vekst og gode kundeforhold - enn kortsiktig økonomisk gevinst, sier Mydland.

Internett kommer

Markedsføring

Rundt 1997, da Internett for alvor gjorde sitt inntog, ble Yngve Mydland fort oppmerksom på at det ville bli et behov for et enkelt system for innholdsadministrasjon av web-sider. Alternativet for en som ville ha et nettsted var å bruke IT-konsulenter, som man måtte betale dyrt for. Sammen med Mark Stenersen og Thomas Brattli begynte vi å arbeide for å utvikle fram til en egnet innholdsadministrator, som er fortsatt i bruk, men i nyere oppdatert utgave.

Webcronize Resultatet ble verktøy som kalles Webcronize. Selskapet Webcronize ble etablert som aksjeselskap i mars 2001. Yngve Mydland har 69,5 prosent av aksjene, mens broren, Kurt Mydland, har 27,5 prosent. De andre aksjene er fordelt på mindre aksjonærer, deriblant Stenersen, Brattli og Tor Martin Halvorsen (ansatt), som sammen med Yngve Mydland har utviklet verktøyet.

Stabile kunder -Webcronize gjør at et firma eller en person som har et nettsted på en enkel måte kan redigere og administrere sine nettsider; uten å måtte ty til folk med spesiell ITkompetanse, sier Yngve Mydland. Firmaet han driver står for programmering av valgt design og øvrig teknisk tilrettlegging av nettsidene til selskapets kunder. Vi har fortsatt mange av de samme kundene som vi fikk for ti år siden. Det dreier seg om større næringslivsbedrifter som Bjørn Bygg, Kjell Arnesen AS, Tromsø Boligbygglag, Tromsbuss med flere. Noe av det

Produktet kjøpes i dag hos forhandler, reklamebyråer og gjennom Webcronize. -Foruten at dette er kostnadsbesparende og effektiv, så innebærer det også at kundene i større grad får mulighet til å påvirke sine nettsteder ut fra den kunnskapen de selv har om sin virksomhet. Vårt verktøy selges med eller uten tilleggsmoduler som gjør at man kan bruke nettstedene til utvidet kommunikasjon - og til direkte salg. Det er også mulig å måle effekt av markedsføringsframstøt som kundene gjør via nettet, påpeker Mydland.

9Zicdgh`Zda_ZhZah`Ve6H6Zgk€gicnZcVkcZiiZghVbbZcha€^c\Zc VkEZgigV6H6d\YZccdgh`Zk^g`hdb]ZiZci^a9CD6H6!d\YZiiZ \_³gdhhi^aYZicZhihi³ghiZdeZgVi³ghZah`VeZie€cdgh`hd``Za#

;³g`jccZVaaZk²gZcZhihi³ghi Da_ZWgVch_Zc^Cdg\Z]Vg‚chidgdeZgVi³g!HiVid^a=nYgd6H6!d\^c\Zc Zg^c²g]ZiZcVkedh^h_dcZc#CZhihi³ghiYZg^bdi!]VgbVc\Zeg³kY€k²gZ# 9Zc-#cdkZbWZg'%%,ZcYgZiW^aYZihZ\[jaahiZcY^\#9VÒ``k^Zccnd\WZinYZa^\V`i³gÄ 9Zicdgh`Zda_ZhZah`Ve6H6ÄhdbhVbi^Y^\^ccid`eaVhhZchdbCdg\ZhcZhihi³ghiZda_ZhZah`Ve# ;d`jhe€cdgh`hd``Za 9Zicdgh`Zda_ZhZah`Ve]VgdeZgVi³gh`Vei^a&,a^hZchZgd[[h]dgZ^Cdg\Zd\[dgkZciZg€]VdeZgVi³gh`Ve[dg '%aZiZWg³ccZg^YZc`dbbZcYZigZ"€gheZg^dYZc#AZiZV`i^k^iZihc^k€ZiWa^ghk²gi]³ni#9Zii^ahkVgZg[V`i^h` YZcaZiZV`i^k^iZiZchdb]^hidg^h`]Vgk²gi^HV\VEZigdaZjbd\Cdgh`=nYgd`dbW^cZgi 9Zicdgh`Zda_ZhZah`Ve6H6]Vg]dkZY`dcidg^IgdcY]Z^b!hVbiVkYZa^c\Zg^W€YZDhad!HiVkVc\Zgd\=VghiVY# =VghiVY`dcidgZik^a]VVchkVgZi[dghZah`VeZihaZiZk^g`hdb]Zi^7VgZcih]VkZi#HZah`VeZi]VgXV#-%VchViiZ! bZciVaaZik^ahVcchnca^\k^hYdWaZh^a³eZiVkZcid€gheZg^dYZ#

lll#YZicdg#cd

Næringslivet Han opplyser at verktøyet koster fra 7000 og oppover - avhengig av hvor avanserte utgaver kundene vil ha. Hovedandelen av kundene til Webcronize ligger i Tromsø og omegn, og de fleste er aktører innen næringslivet. Men bedriften har levert verktøyet fra Kirkenes i nord til Bergen i sør.

Økonomi Regnskapet for de siste årene viser mindre underskudd, og i fjor kom man ut med negativ egenkapital. - Det tar tid å bygge opp en bedrift som denne. Vi har; i motsetning til mange andre, valgt å ikke oppta store lån. Vi har hele tiden drevet uten offentlige tilskudd av noe slag. Aksjekapitalen vil i år bli utvidet - og til neste år regner jeg med overskudd på drift, sier Yngve Mydland. Q Geir Johansen

NæringsRapport Nr. 6-2007 - 11


12

NORDNORSK IKT

Pro Data i Kirkenes - fra lokalt selskap til landsdelsoperatør:

Serviceglød fra øst Kirkenes-selskapet Pro Data AS er i sterk vekst. De siste årene har man etablert kontorer i Tromsø, Harstad og Bodø, og i 2007 økte man med seks nye ansatte. - Vår ambisjon er å bli et av de ledende selskaper i landsdelen innen dataservice; både overfor næringsliv og offentlig forvaltning, samt å legge grunnlaget for en ytterligere satsning med komplette løsninger overfor SMBmarkedet, sier daglig leder Sixten Indbjør i Pro Data.

Kjernen av ansatte i Pro Data har lang fartstid innen IT-bransjen. Fra 1985 til 1997 drev man selskapet EDB Kompetanse, hvor man blant annet satset på å tilby datatjenester innen det russiske markedet. Dette ble avsluttet i 1997, og en del av forretningsvirksomheten ble videreført i ProData, primært for å dekke det lokale behovet for leveranse av utstyr og service i ØstFinnmark.

Utvikling -Vi fant ut at vi hadde et betydelig utviklingspotensiale; spesielt på servicesiden. Vi har opp gjennom årene utviklet spesialkompetanse innen service for datautstyr som butikkmarkedet benytter, og vi fant ut at Sør-Varanger var et for lite område med tanke på våre utviklingsmuligheter. I 2002 etablerte vi egen avdeling i Tromsø. De siste årene har vi inngått samarbeid med flere store leverandører av utstyr og løsninger, som innbefatter at vi tar oss av opp-

Vokser på service: Selskapet Pro Data AS, med Kirkenes som utgangspunkt, er i sterk vekst. Selskapet har spesialisert seg på å yte service overfor varehandel-sektoren; det såkallte Retail-markedet, og har oppnådd serviceavtaler med fire store internasjonale leverandører av datautstyr og tjenester.

følging og service for produkter som leveres fra disse i hele landsdelen, sier Indbjør.

Samarbeid Pro Data har slike samarbeidsav-

taler for service med Visma Retail AS, PSI Systems ASA, Ementor ASA og Fujitsu Siemens IT Services as. Selskapet har i tillegg inngått samarbeid med tre andre serviceleverandører i Norge, og tilbyr gjennom dette samarbeidet landsdekkende tjenester. De samarbeider under navnet InStore IT-gruppen, og besitter spisskompetanse innen spesielt Retail (varehandel)-løsninger og generell service på IT-relatert utstyr.

Vekst De siste årene har Pro Data AS etablert avdelingskontorer i Tromsø, Bodø og Harstad, og Indbjør sier at flere avdelingskontorer, samt styrking av de eksisterende, er under vurdering. I løpet av 2007 er antall ansatte økt med seks per-

soner, og totalt er det nå 20 ansatte i Pro Data. Sixten Indbjør sier at man budsjetterer med i omsetning på 18,9 millioner kroner i år - og det innebærer mer enn ei fordobling av omsetningen siden 2005.

Service viktigere -Ja, vi er inne i ei veldig fin utvikling. De siste årene har servicedelen blitt til en stadig viktigere del av vår samlede virksomhet. Vi legger vekt på best mulig oppfølging og trygghet for våre kunder, og gjennom langsiktige avtaler vi har inngått med våre viktigste samarbeidspartnere legges et sikkert fundament for videre utvikling, sier Sixten Indbjør. „ Geir Johansen

Pro Data AS Selskapet ble etablert i 1997. Ranveig Figenschau, som er økonomileder i selskapet, har 27 prosent av aksjene. PSI Group ASA og Visma Retail ASA har hver en aksje-andel på 18 prosent. Daglig leder Sixten Indbjør har 15 prosent av aksjene, mens Mads Indbjør og Kjell Arne Molund hver har ti prosent. De resterende aksjene er fordelt i mindre poster på ansatte. Styreleder for selskapet er Knut Henningsen.

Nøkkeltall for Pro Data AS 2006 (Tall fra 2005 i parantes) Driftsinnt. 13,2 mill. (9,1) Driftskostn. 12,9 mill. (9,06) Driftsresultat 303.000 (45.000) Årsresultat 1 65.000 (12.000) Sum eiendeler 4,47 mill. (3,9 mill) Sum egenkapit l 1,27 mill. (1,1) Sum gjeld 3,19 mill. (2,8)

I samarbeid med Widerøe kan vi frakte dine dokumenter fra Tromsø til Hammerfest ...før anbudsfristen går ut! Sammen med våre partnere løser vi de fleste transportbehov. Skal vi løse ditt?

Raskest i Norge og Norden. Bestill på 09899 eller www.jetpak.no

12 - NæringsRapport Nr. 6-2007


13

NORDNORSK IKT

Nornett i Alta legger bredbånd på kabelnettet:

Nornett AS

I forkant av trenden

Bedriften ble startet i det små i 1994, som lokalt kabel-TV-selskap. Gjennom å stå for drift av mindre kabel TV-nett over hele landet som man kjøpte opp fra Telenor Avidi i 2001 har bedriften de senere årene vokst sterkt. Bedriften er heleid av Alta-folk. Bjørn Erik Suhr har 50,48 prosent av aksjene, Jon Ivar Helgesen har 28,33 prosent, mens daglig leder John Harald Furu har 15,24 prosent. Sverre Severinsen har fem prosent, mens Knut E. Simensen har

-Vår styrke er våre mange dyktige fagfolk; samt det at vi sørger for å gjøre medie- og kommunikasjonshverdagen enklest mulig for våre kunder. I løpet av neste år skal vi ha digitalisert toveiskommunikasjon, eller bredbånd, på samtlige av våre kabelnett; noe som gjør at kundene våre får full ”tripple play” ; både TV, internett og IP-telefon i en og samme pakke, sier daglig leder for Nornett AS i Alta, John Harald Furu. Kabel-TV-selskapet i Alta har hatt en særs positiv utvikling de siste årene. I år regner man med å overstige 30 millioner kroner i omsetning, og bedriften har hvert av de siste årene gått med betydelige millionoverskudd. Altabedriften sysselsetter nå 26 personer - og John Harald Furu ser ingen grunn til at den positive utviklingen ikke skal fortsette i tiden som kommer.

Digitaliserer -Nei, tvert om. Vår bedrift har et meget stort potensiale. Vi er helt oppdatert på alt som skjer innen ny teknologi. Vi har våre kabler; som i dag består av i overkant av 30 nett. Selve det å få gravd ned kablene utgjør rundt 90 prosent av utgiftene ved drift av kabelnett. Det koster 100-150 kroner pr. meter å få lagt ned kabel. Nå benytter vi ny teknologi til å sørge for hurtig toveis kommunikasjon på våre nett - noe som gjør at vi kan tilby våre kunder tre forskjellige tjenester i stedet for kun TV. Dette innebærer selvsagt også mulighet for økt inntjening for oss, sier Furu. Han regner med at man vil nå opp i ei omsetning på minst 50 millioner kroner innen tre år.

Kjøpte opp mindre nett Altaværingene som står bak Nornett har solid erfaring med drift av kabelnettverk. I 1994 kjøpte de opp konkursboet etter Alta Kabel TV og satte i gang. Med fem mann i arbeid og lønn til to av dem, som Furu sier. Det var først i 2001 at det ble fart i sakene. Da fikk selskapet lån på

0,95 prosent av aksjene. Selskapets styreleder er Jan Fredrik Suhr. Nøkkeltall for Nornett AS 2006 (Tall fra 2005 i parantes) Driftsinnt. 26,69 mill. (27,57) Driftskostn. 25,5 mill. (23,2) Driftsresultat 4,1 mill. (4,3) Årsresultat 2,6 mill. (2,79) Sum eiendeler 32,8 mill. (29,59) Sum EK 4,4 mill. (2,99) Sum gjeld 28,4 mill. (26,6)

23 millioner kroner fra Gjensidige for å kjøpe opp 81 mindre kabel TV-nett fra Telenor Avidi; som senere ble til Canal Digital. - Vi så at vi hadde store muligheter, dersom vi gjorde ting på rette måten. En god del av nettene var så små at det ikke var regningsvarende å drive dem - så i løpet av tiden som har gått har vi kvittet oss med rundt 50 av nettene; enten gjennom å selge dem, eller rett og slett gi dem bort, påpeker Furu.

- Nærhet til kundene Å gjøre det på rette måten innebærer ifølge Furu det å sørge for å yte best mulig service overfor kundene. - I Alta har vi bygd opp et meget effektivt kundesenter. Dersom noen av våre kunder får problemer av noe slag, så ringer de senteret, og her sørger vi for at de får meget rask respons. Vi har så avtaler med lokale firmaer som raskt rykker ut for å rette opp eventuelle feil. Dette med at vi kan ha nærhet til våre kunder; som befinner seg rundt om i hele landet, er en styrke for oss, sammenliknet med de store selskapene som driver i bransjen, mener Furu.

Før ”bredbånd” De driftige Altaværingene var også tidlig ute med å tilby sine kunder ny teknologi. - Ja, i 1998 gikk vi ut med tilbud om ”internett uten tellerskritt” til våre kunder. Det var ei god stund før begrepet ”bredbånd” ble benyttet. Hele tiden har vi holdt oss oppdatert om den nye teknologiske utviklingen. Vi har nå to-veis-kommunikasjon på 11 av våre kabelnett, og innen utgangen av 2008 vil samtlige av våre nett ha bredbånd, sier Furu.

Samme pakke Det innebærer at Nornett kan til-

Driftige Altaværinger: Allerede i 1998 gikk John Harald Furu (bildet), og de andre driftige Altaværingene i Nornett AS, ut med tilbud om ”internett uten tellerskritt”. Det var før begrepet ”bredbånd” eksisterte. Nå legger Nornett bredbånd på samtlige av sine kabelnett - noe som medfører at man kan gi kundene et langt bredere medie- og kommunikasjonstilbud.

by TV, IP-telefon og internett i en og samme kabelpakke til sine kunder. - Vi sørger rett og slett for å gjøre medie- og kommunikasjonshverdagen enklest mulig

for de som benytter oss. Kundene våre får alt på ei regning - og det blir enklere for dem å kun ha et selskap å forholde seg til. Det viser seg i praksis at kundene også

setter stor pris på ei slik løsning, sier Furu. Q Geir Johansen

Nordnorske ikt-bedrifter med omsetning over 1 mill. - ek.andel Nr Navn Poststed 1 DATA BISTAND AS TROMSDALEN 2 CERPUS AS ALSVÅG 3 ISHAVSLINK AS ALTA 4 FISKNETT AS TROMSØ 5 INDUCE AS BODØ 6 DUALOG AS TROMSØ 7 DATAKVALITET AS TROMSØ 8 WELL DIAGNOSTICS AS TROMSØ 9 MOBILSENTERET FINNSNES AS FINNSNES 10 TURBOTIPP AS TROMSØ 11 KGS SYSTEMER AS TROMSØ 12 H5LOGALAND IKT-SENTER AS HARSTAD 13 WEBDRIFT AS BODØ 14 FINALE SYSTEMER AS TROMSØ 15 NEXIMA AS AKKARVIK ek-andel = sum egenkapital/sum gjeld og ek *) ingen tall for 2005

2006 1 666 4 201 1 007 2 638 1 107 17 714 4 504 13 103 3 417 1 060 7 648 15 838 3 666 17 855 4 269

endring -25,29 % -8,71 % -2,33 % 18,19 % 49,59 % 7,61 % 33,85 % 97,27 % -39,50 % 4,02 % -4,71 % 21,58 % 118,74 % 22,19 % 36,09 %

Sum egenkapital 2006 endring 416 42,96 % 4 324 20,48 % 9 250 498,32 % 2 927 -10,93 % 856 46,08 % 24 308 176,29 % 2 331 124,13 % 7 532 136,56 % 853 -22,31 % 292 14,51 % 2 041 30,50 % 6 897 18,22 % 1 323 137,52 % 6 520 20,70 % 1 193 41,52 %

Ek.andel 2006 134,19 % 90,48 % 88,69 % 87,19 % 80,38 % 77,98 % 74,28 % 73,63 % 72,47 % 64,18 % 58,67 % 55,92 % 54,87 % 54,71 % 54,40 %

Transport- og prosessbånd Nærings- og nytelsesmiddelindustriens behov for trygg og sikker transport av mat ivaretas av HACCP-bånd fra Siegling. SIEGLING HACCP-konsept leveres som tradisjonelle transportbånd og modulbånd, i hvit og blå utførelse. Vi leverer til hele landet, 24-t.

Telefon 23 05 11 30 - Fax: 23 05 11 40 post@transmeca.no - www.transmeca.no NæringsRapport Nr. 6-2007 - 13


14

NORDNORSK IKT

Fordobling av omsetningen for RisCo i år:

Unik på røntgendata På begynnelsen av 1980-tallet utviklet radiolog Jan Størmer ved UNN et helt nytt system for elektronisk behandling av røntgeninformasjon. Størmers innsats la basis for den sterke utvikling som nå skjer innen bedriften RisCo AS. - Vi legger opp til betydelig vekst i tiden som kommer, gjennom salg av våre spesielle røntgenløsninger og konsulenttjenester knyttet til disse, sier daglig leder for RisCo AS, Svein Harald Utgård. I motsetning til i mange andre bransjer, så opererer man fortsatt for en stor del på manuelt vis innen sykehusene rundt om i landet. At det tar tid å gjøre sykehusverdenen digital, skyldes ikke minst de strenge reglene for pasientrettigheter og de øvrige sikkerhetskrav som stilles med hensyn til informasjon som sykehusene sitter inne med.

På CD-plater Dette resulterer blant annet i at det fortsatt er vanlig ved norske sykehus at røntgenbilder brennes inn på CD-plater, og at disse sendes rundt om til andre sykehus og øvrige aktuelle instan-

RisCo AS Bedriften ble etablert i 1999 for å kommersialisere den kompetanse for digital behandling av røntgenopplysninger s om var blitt utviklet ved røntgenavdelingen ved UNN i Tromsø. Selskapet Vitacom AS, som eies av Kongsnes-familien i Tromsø, har 51 prosent av aksjene i selskapet. TTO Nord AS, som er et utviklingsselskap som Universitetet i Tromsø, UNN og Norut-gruppen står bak, har 33 prosent av aksjene. De øvrige aksjonærene er Roger

Skog med åtte prosent og Rune Eilertsen, med fire prosent. Kåre Bjørn Kongsnes er styreleder for selskapet.

så leveres dette av store selskaper som Siemens, Agfa og Kodak, og disse selskapene har utviklet digitale løsninger som gjelder innenfor deres eget produktspekter. Det unike med vårt system er at det virker på samme måte - uansett hvilke firmaer som har levert de forskjellige produktkomponentene, sier Utgård.

unike røntgenløsninger til sykehus rundt om i landet. Man akter også å introdusere den nye teknologien utenlands. I løpet av dette året har man utført konsulenttjenester ved 11 polske sykehus, og representanter fra polsk helsevesen har flere ganger vært på besøk i Tromsø. - Vi regner med å kunne starte salg av vår teknologi til Polen i løpet av første halvår neste år. Vi har også kontakter i Russland og Latvia med sikte på samarbeid, sier Utgård. Jan Størmer, som først begynte å utvikle digitale systemer for røntgeninformasjon, arbeider fortsatt som røntgenlege ved UNN. - Selv om han ikke er involvert direkte i vår bedrift, så benytter vi ham fortsatt som kunnskapsrik og givende rådgiver, sier Svein Harald Utgård. Q

Fordoblet omsetning

Spesialister på røntgendata: Den lille Tromsø-bedriften RisCo AS har utviklet et unikt system for digital behandling og distribusjon av røntgenmateriale, og nå går man i gang med å selge den nye teknologien både her i landet og internasjonalt. Daglig leder for RisCo AS, Svein Harald Utgård (bildet) satser på rask vekst i omsetningen.

ser pr. post. - En undersøkelse som Røntgeninstituttenes Fellesorganisasjon gjorde viste at denne CD-praksisen når det gjelder røntgenbilder koster sykehusene rundt 200 millioner kroner i året. Vi har utviklet et sikkert system; som imøtekommer Datatilsynet sine krav, som gjør at røntgenbilder og annen informasjon kan utveksles digitalt, sier Svein Harald Utgård.

Nytt digitalt system Det helt nye systemet som RisCo har utviklet kalles for ARCIDIS. Systemet tar hånd om data fra tre segmenter ved røntgen, nemlig røntgenbilder (PACS), Røntgeninformasjon (RIS) og elektroniske pasientjournaler (EPJ), å bearbeide disse digitalt - samt å gjøre digital utveksling av denne informasjonen sykehus imellom mulig. Når det gjelder røntgenutstyr,

I løpet av dette året er nettopp RisCos ny-utviklede teknologi innen røntgen brukt for å integrere røntgenavdelingene ved sykehusene i Tromsø, Narvik og Harstad. Dette har resultert i at omsetningen i Tromsø-selskapet er blitt mer enn fordoblet fra 2006. I 2007 kommer man ut med ei omsetning på rundt 4,5 millioner kroner, med et lite driftsoverskudd. - Vi legger opp til ei fordobling av omsetningen også i 2008, sier Svein Harald Utgård.

Nøkkeltall for RisCo AS 2006 (Tall fra 2005 i parantes) Driftsinnt. 2,2 mill. (2,69) Driftskostn. 3,2 mill. (2,76) Driftsres. -986.000 (-70.000) Årsresultat -994.000 (-66.000) Sum eiend. 774.000 (1,7 mill) Sum EK -281.000 (713.000) Sum gjeld 1,05 mill. (1,7))

Geir Johansen

Til Øst-Europa I tiden som kommer skal RisCo; som fikk Dataforeningen i Troms sin datapris for 2006, selge sine

Den gode følelsen

Drømmehytter for barske forhold Nå kan du finne din drømmehytte, den som vil gi deg den gode følelsen av fred, frihet og ren livsglede. Gå inn på www.vikinghytter.no og se våre mange modeller. Du kan også bestille vår populære katalog på: Telefon 76 11 41 47 (døgnåpent) SMS: Send kodeord HYTTER til 2007 Vikinghytter AS, Chr. Frederiksens gate 2, 8445 Melbu

14 - NæringsRapport Nr. 6-2007


NĂŚringsRapport Nr. 6-2007 - 15


16

NORDNORSK IKT

3ess startet opp uten kontorer:

Kurt kan samhandling Den nye bedriften 3ess konsulentselskap AS; ledet av Kurt Arild Larsen i Tromsø, får særs mye ros av IBM Software Group Norge - for den spesielle måten bedriften drives på. - Nær og direkte kontakt med våre kunder, nøye oppfølging, stadig kompetanseheving for våre ansatte; samt nøktern og realistisk drift er viktige momenter for oss, sier daglig leder for 3ess, Kurt Arild Larsen. De sju personene som driver 3ess startet med å legge grunnlaget for bedriften i januar 2005, gjennom å knytte kontakter og finne fram til egnet marked. I januar 2006 ble aksjeselskapet 3ess konsulentselskap AS stiftet. De sju ansatte befinner seg i Tromsø, Harstad, Bodø og Lyngen.

Uten kontorer: Den nye bedriften 3ess konsulentselskap AS drives av sju personer spredt rundt om i Troms og Nordland. Hovedsatsingsområde er å tilby dataløsninger for moderne samhandling for bedrifter og organisasjoner. De sju startet opp bedriften uten kontorer. På bildet mottar daglig leder for 3ess, Kurt Arild Larsen (til høyre) pris som ”Årets IBM Gasselle 2007” fra administrerende direktør Bjørn Nordby i IBM Software Group.

Digital samhandling 3ess hovedsatsingsområde er å tilby bedrifter og organisasjoner dataløsninger for moderne samhandling, innenfor de tre hovedområdene prosesser, porta-

ler og mobilitet. I løpet av kort tid har selskapet fått noen av de største bedriftene og organisasjonene i landsdelen som kunder. På kundelisten finner man Sparebank1 Nord-Norge, Nord-

land Fylkeskommune, Nordlandssykehuset, og Hurtigruten ASA. Men man har også kunder sørpå; deriblant Stavangerske Dampskipsselskap.

- Nøktern drift

Kompressorer, generatorer, blåsere, vakuumpumper

Nettverk og nærhet i Nord-Norge

Kurt Arild Larsen har mange år i databransjen bak seg, og han har lært en hel del: - Ja, jeg har sett en del eksempler på at folk har startet opp bedrifter med høye ambisjoner, store investeringer og visjoner ut i det blå. Vi i 3ess bestemte oss for å starte i den andre enden. Vi begynte uten å ha kontorer i det hele tatt, og dette er fullt ut mulig med den moderne samhandlingsteknologien vi behersker - og som vi tilbyr våre kunder. For å bruke et bilde: Vi tar vår egen medisin, sier Kurt Arild Larsen.

Ros fra IBM Norge

FORHANDLERE:

Tromsø: Norvag A/S Avd. Tromsø Tromsø Industrivare AS Finnsnes: Helgesen Maskin A/S Harstad: Industributikken AS Svolvær: Axel Jacobsen Bodø: Norvag A/S Tlf. 75 58 81 00 Mo i Rana: Norvag Mo A/S Tlf. 75 12 66 00

SAMARBEIDSPARTNERE:

Tlf. 77 67 99 44 Tlf. 77 61 23 51 Tlf. 77 84 10 46 Tlf. 77 00 20 70 Tlf. 76 06 68 00

Kirkenes: Tools Kirkenes AS Tlf. 78 99 37 69 Hammerfest: Sjøgren Industrisupply AS Tlf. 78 40 78 40 SERVICETEKNIKERE:

Tromsø: Vidar Jensen Narvik: Kjell Arne Berge Mo i Rana: Kåre Rødfjell

Atlas Copco Kompressorteknikk AS www.atlascopco.no

16 - NæringsRapport Nr. 6-2007

3ess konsulentselskap er; etter første driftsår, kåret til ”Årets IBM Software Gaselle 2007” av IBM Software Group Norge. Fra IBM sentralt får den nordnorske bedriften mye ros - både for sine framtidsrettede tekniske løsninger og for den nøkterne måten man driver bedriften på. IBM Software

Group framholder også den sterke viljen 3ess viser med hensyn til kompetanseheving av sine ansatte - og viser blant annet til at den lille nordnorske bedriften deltok under topputdanning i regi av IBM som strakk seg over ei uke i Amsterdam. ”Bedriften er i dag det mest kompetente fagmiljøet innen IBM programvareteknologi i Nord-Norge”, fastslår IBM Software Group Norge i en pressemelding.

- Videreutvikling Første driftsår kom 3ess opp i ei omsetning på 6,4 millioner kroner, med et driftsresultat på pluss 718.000 kroner. Kurt Arild Larsen regner med ei omsetning på vel sju millioner kroner i år. - Vår ambisjon er å skape en trivelig og utfordrende arbeidsplass for våre ansatte; med økonomisk overskudd som gjør at vi kan videreutvikle oss selv på en positiv måte, som næringsdrivende og som mennesker. God kundekontakt og -pleie er det aller viktigste for oss, og vi er selvsagt glade for den gode starten vi har fått, sier Kurt Arild Larsen. Q Geir Johansen

Mobil: 90 13 77 58

3ess konsulentselskap AS

Mobil: 90 56 06 80

I januar 2005 begynte de sju ansatte å knytte kontakter og utforme markedsstrategi for bedriften, og i januar 2006 startet man opp aksjeselskapet. De ansatte, Kurt Arild Larsen, Erik Dundas, Stian Dønland, Stein Arne Mortensen og Oddvin Røsand har hver 19,17 prosent av aksjene i bedriften. Dag Ove Hansen har 2,98 prosent, mens Sigurd Finne har 1,19 prosent. Oddvin Røsand er styreleder for selskapet

Mobil: 99 54 43 60

Nøkkeltall for 3ess konsulentselskap 2006 Driftsinnt. Driftskostn. Driftstresultat Årsresultat Sum eiendeler Sum egenkapital Sum gjeld

6,4 mill. 5,68 mill. 718.000 484.000 3,4 mill. 586.000 2,86 mill.


17

NORDNORSK IKT

11 millioner tilført Crestock:

Billigbilder til verden Utviklingen i løpet av dette året har gitt Geir Are Jensen enda større klokketro på at satsingen på den IT-baserte fotobasen Crestock har vært riktig bruk av tid og penger. - Vi har bare i løpet av dette året solgt rundt 70.000 bilder til 105 forskjellige land. Det e no det tar av! sier Jensen entusiastisk. For rundt tre år siden begynte Jensen og hans medarbeidere å bygge opp en elektronisk fotobase, og i dag inneholder denne basen rundt 200.000 bilder. Selskapet Creative Visual Group AS, som driver nettstedet Crestock, sysselsetter i november 2007 åtte personer i Norge, Danmark og Skottland.

Annonsering -Markedsføring er selvsagt av avgjørende betydning for oss, og det var i oktober i fjor at vi for alvor gikk ut og fortalte om vår unike fotobase; både i trykte medier og via internett, sier Geir Are Jensen. Han medgir at en høyst betydelig sum er blitt brukt til annonsering - blant annet i form av flere helsiders annonser i Dagens Næringsliv.

50 millioner i 2011 -Vi har selvsagt utarbeidet vår egen markedsføringsstrategi, og den har hittil vist seg vellykket. I løpet av dette året har vi solgt rundt 70.000 bilder - men vi er fortsatt inne i en innledende fase. Årets omsetning vil bli på rundt en million kroner. Omsetningen øker nå med mellom 15 og 20 prosent hver måned, og vi holder fast ved vår målsetning om å nå opp i ei om-

Nettbilder til verden: Geir Are Jensen (bildet) sier seg svært fornøyd med utviklingen av den IT-baserte fotobasen Crestock så langt. I år har man solgt rundt 70.000 bilder fra basen; og USA er det suverent største markedet.

setning på rundt 50 millioner kroner i løpet av 2011, sier Geir Are Jensen.

- Høy kvalitet Han regner med overskudd på drifta fra høsten 2008. - Det fins flere liknende fotobaser på nett, men vi akter å være den aller beste; og dette vil vi overbevise våre kunder om. Vi satser kun på bilder av høy kvalitet, de har alle stor oppløsning, og kan dermed benyttes i alle aktuelle medier; både på trykk og digitalt, sier Jensen.

Fotografer Han opplyser at tilgangen på nye

bilder er god - fra hele verden. Fotografer ser at det blir lønnsomt å selge bilder til oss, fordi de får solgt i såpass store volum. Vi har fotografer som allerede har tjent 20-30.000 kroner gjennom å benytte oss, og dette er bare begynnelsen, sier Geir Are Jensen.

- Ikke tell å tru Han sier at det rett og slett har vært et problem å få tilstrekkelig troverdighet. - Mange har problemer med å fatte at dette kan være riktig; at de hos oss får kjøpt høykvalitetsbilder for 20-30 kroner

som de ellers har måttet betale 23000 kroner for hos byråer. Og at det hele er så enkelt; så lett tilgjengelig: Bare et par tastetrykk, så har du bildet klart til bruk. Dette er en ny virkelighet for mange, og en viktig del av vårt arbeid går ut på å forklare at så enkelt - og billig - kan det gjøres med dagens teknologi, påpeker Jensen. Q Geir Johansen

Mest til USA Han sier at rundt halvparten av de bildene man har solgt i år er blitt solgt til USA. England er

Creativ Visual Group AS Selskapet står bak satsingen på en IT-basert fotodatabase hvor man satser på å selge digitale bilder både her i landet og internasjonalt. Selskapet Adwa AS har 25,48 prosent av aksjene. Bak dette selskapet står Odd Emil Ingebrigtsen; kjent forretningsmann i Bodø, samt investoren Ole Johan Pettersen fra Bodø. Geir Are Jensens selskap, Glittertind Invest AS, har 20,2 prosent av aksjene, mens Salten Invest; hvor Salten Regionråd er største aksjonær, har en aksjeandel på 15,46 prosent i Creative Visual Group AS. De resterende aksjene er fordelt i mindre poster på flere aksjonærer. Odd Emil

også et stort marked. - De fleste bildene kjøpes av folk som driver med reklame, tidsskifter av forskjellig slag, aviser og annet. Men det at vi opererer med så lave priser; faktisk ned til en krone pr. foto - dersom kunden har større abonnementsavtaler med oss, gjør at vi også når nye markeder. Det fins blant annet private kunder som kjøper bilder som de får trykt opp og henger på veggen hjemme, sier Jensen.

Ingebrigtsen er styreleder i selskapet. Daglig leder Geir Are Jensen har de siste årene startet opp med flere gratisaviser i Nordland, og han er også engasjert innen eiendomsbransjen, samt innen restaurantdrift. Nøkkeltall for Creativ Visul Group AS 2006 (Tall fra 2005 i parantes) Driftsinnt. 189.000 (4.000) Driftskostn. 1,0 mill. (111.000) Driftsresultat -816.000 (-107.000) Årsresultat -584.000 (-77.000) Sum eiendeler 5,7 mill. (1,67) Sum EK 4,8 mill. (25.000) Sum gjeld 903.000 (1,6 mill.)

«Næi, det dær går ikke…» Geir Are Jensen innrømmer at han er blitt møtt med masse skepsis med hensyn til satsingen på fotobasen Crestock.com. - Sikkert fordi dette er så nytt for mange. I år kan vi imidlertid dokumentere at vi får dette til - gjennom helt konkrete tall, sier Jensen. Satsingen på den nye fotobasen handler ikke minst om - penger. Hittil er selskapet bak basen, Creative Visual Group AS, blitt tilført rundt 11 milioner kroner i ny kapital fra aksjonærene. - Nå gjennomfører vi en ny emisjon, hvor vi skal få inn rundt fem millioner kroner. Det har overhodet ikke bydd på problemer å få inn penger. De involverte har stor tro på dette, sier Geir Are Jensen. Han opplyser at rundt halvparten av pengene er blitt brukt til

markedsføring - via annonsering i aviser og blader, og via spesiell markering av forskjellig slag på nettet. - Å gjøre det hele kjent er selvsagt en viktig del. Nå har vi gjennomsnittlig 10.000 besøk hvert døgn på vår side, og dette tallet øker for hver uke, sier Jensen. Han regner med å selge rundt en million bilder neste år. Nettstedet framstår også som attraktivt for stadig flere fotografer, både her i landet og i utlandet. Fotografer får mellom 20 og 30 prosent av inntektene for hvert bilde de selger; alt etter hvilken avtale de har med oss. En enkelt fotograf kan ha 10.000 forskjelligre motiver i vår base, sier Jensen. -Hvilken fotograf har tjent

mest hittil, og hvor mye? Det er en dansk fotograf. Han har solgt 5055 bilder hittil - og fått utbetalt 4800 dollar for dette. Regnet ut fra nåværende kurs innebærer det et salg på rundt 28.000 kroner. Men han kommer nok til å tjene enda mer - uten at han selv foretar seg noe. Fotografen slipper nemlig salgsdelen, sier Jensen. -Hvordan kom du i det hele tatt på idèen? - Jeg fikk vite om at det var etablert slike fotobaser i USA; de er nå alltid litt foran der borte. Så ville jeg være tidlig ute, og vi er nå den største, mest omfattende, fotobasen på nett i Europa, sier Geir Are Jensen. „

NæringsRapport Nr. 6-2007 - 17


18

NORDNORSK IKT

Fonia er første mobilselskap i landsdelen:

I fart med Fonia Flere Tromsø-investorer står bak de to selskapene Ibidium Norden AS og Fonia AS - som nå akter å tilby en kombinasjon av IP-telefoni og mobiltelefon, til både privatkunder og bedrifter. - Vi har allerede blitt godt mottatt i markedet, og vi synes at Tromsø er et meget godt egnet sted for vår virksomhet, sier salgsog markedssjef i Ibidium, Jeanne M. Donstad. Jeanne M. Donstad har hatt mange hektiske dager den siste tiden. Hun er salgs- og markedssjef for selskapet Ibidium Norden AS, som ble stiftet for to år siden. Dette selskapet har 55 prosent av aksjene i selskapet Fonia, som ble etablert sist vår. Jeanne M. Donstad har til nå fungert som konstituert daglig

leder for Fonia, for å få kontoret til selskapet etablert i Tromsø.

Samordnet løsning Mens Ibidium skal stå for fastog IP-telefonidelen, så skal Fonia stå for salg av mobiltelefonabonnenter - som aller første aktør innen dette segmentet i NordNorge. - Ja, ut fra mobildelen, så konkurrerer Fonia med 34 andre selskaper på landsbasis. Det spesielle med oss er imidlertid at vi gjennom de to selskapene kan tilby samordnede løsninger for IP-telefon og mobil - og det er det få andre som kan, sier Jeanne M. Donstad.

Ny teknologi Hun sier at man innen begge selskapene er seg sterkt bevisst at det er framtidens løsninger for kommunikasjon man skal kunne tilby. - Det skjer en rivende teknologisk utvikling innen området, og vi sørger for å holde oss særs oppdatert. Folk - og bedrifter - oppdager at telefonløsningene for morgendagen er langt mer hensiktsmessige enn de løsningene de hittil har vært vant med, sier Donstad.

Kontrakt med TBBL Hun er svært glad for en kontrakt som Fonia undertegnet onsdag 14. november. - Da fikk vi en avtale med Tromsø Boligbyggelag (TBBL) som går ut på at samtlige av deres 13000 medlemmer får et meget godt tilbud om IP-telefon og mobil fra Fonia. Vi synes generelt at vi er blitt veldig godt mottatt i markedet, og Tromsø er et godt egnet sted for vår virksomhet. Byen har universitet og et meget godt IT-miljø, og Svein Anton Eriksen, som er stor aksjonær i Ibidium, har vært en sentral drivkraft for oppbyggingen av Bredbåndfylket Troms - og en ressursperson for øvrig i det nordnorske IT-miljøet, påpeker Jeanne M. Donstad.

Mål De to selskapene har satt seg som foreløpig mål å ha 20.000 mobilabonnenter; som tilsvarer en markedsandel på 0,38 prosent for landet som helhet - samt 300 bedriftsløsninger i form av kombinasjon av IP-telefon og mobil innen 2011. Vi setter oss selvsagt ikke som mål å utkonkurrere noen av de største

PlanIT er løsningen for deg som leverer tjenester og trenger fullstendig oversikt over timer og timehistorikk. Kontakt oss for en uforpliktende prat på tlf:

75 17 11 00

Vår ambisjon Som Funn IT-kunde skal du føle at du har en samarbeidspartner som er kreativ og har evnen til å tenke nytt, men samtidig er kunnskapsrik nok til å være jordnær og finne praktiske løsninger.

tlf:02448 - www.funnit.no

18 - NæringsRapport Nr. 6-2007

Tilrettelegger Tromsø-satsing: Jeanne M. Donstad (bildet) har hatt hovedansvaret for å tilrettelegge den nye satsingen som nå skal skje i Tromsø - gjennom selskapene Ibidium AS og Fonia AS; som tilbyr en kombinasjon av IP-telefoni og mobil til næringsliv, offentlig forvaltning og privatkunder.

mobilselskapene, men vi har stor tro på vårt konsept om å kombinere IP-telefon og mobil. Vi har blant annet abonnementsløsninger som gjør at det blir mulig å ringe gratis fra fast telefon til mobil - og det er det ingen andre selskaper som i dag kan tilby etter det jeg vet, sier Donstad. Mens Ibidium har kontorer på Lysaker utenfor Oslo og i Tromsø, så skal hovedkontoret til Fonia ligge i Tromsø. - Vi er i ferd med å skaffe de nødvendige fagfolk, og vi regner med å ha fem ansatte ved kontoret ved inngangen til 2008. Etter hvert vil antall ansatte bli be-

tydelig utvidet, sier Jeanne M. Donstad. Tromsø Skotøimagasin har 25 prosent av aksjene - og er største enkeltaksjonær i Ibidium AS; selskapet som eier 55 prosent av aksjene i Fonia AS. - Ja, dette er et forretningskonsept som vi har stor tro på. Vi er opptatt av å gå inn i selskaper som sørger for å skape noe helt nytt i Tromsø, og det mener vi disse selskapene gjør, sier daglig leder Thoralf Willumsen i Tromsø Skotøimagasin. Q Geir Johansen

Fonia ASog Ibidium AS Selskapet Ibidium Norden AS ble etblert i 2005, som resultat av et samarbeid mellom de to gründerne Knut Arve Hauknes fra Oslo og Svein Anton Eriksen fra Tromsø. De har henholdsvis 16 og 22 prosent av aksjene i selskapet. Tromsø Skotøimagasin har 25 prosent av aksjene, Sparebanken Nord-Norge Invest har en aksjeandel på 19 prosent, mens Invenias investeringsselskap Ainevni har fire prosent av aksjene. Resterende aksjer er fordelt på mindre aksjonærer.

Selskapet Fonia AS ble etablert våren 2007. Ibidium Norden AS har 55 prosent av aksjene i dette selskapet. Bredbåndsfylket Troms har 15 prosent, mens Tromsø Skotøimagasin, Sparebanken NordNorge Invest og Nord-Troms Kraftlag hver har ti prosent av aksjene. Svein Anton Eriksen er daglig leder for begge selskapene. Knut Arve Hauknes er styreleder for Ibidium Norden AS, mens Trond Arne Kongsli er styreleder for Fonia ASa.


19

NORDNORSK IKT

Edi-Fish på Sortland utvider:

Edi-FishAS

Holder styr på lagrene -Vi merker betydelig økt etterspørsel etter vårt spesielle nisjeprodukt i markedet, og det medfører at vi nå vil ansette to nye personer i vårt firma, sier daglig leder for Edi-Fish AS på Sortland, Robert Hansen. Siden 1996 har han og partner Are Selnes utviklet egen software for lagerstyring som nå benyttes ved rundt 45 lagre rundt om i hele landet.

Robert Hansen og Are Selnes på Sortland startet selskapet i 1996 - da de begynte å utvikle egne dataprogrammer for styring av fryse- og kjølelagre. Siden har de utviklet programmer for styring av andre typer lagre i tillegg. De to eier hver 50 prosent av aksjene i selskapet. Mens Robert Hansen er daglig leder, så er Selnes styreleder i Edi-Fish.

2006 (Tall fra 2005 i parantes) Driftsinnt. 3,37 mill. (1,9) Driftskostn. 2,8 mill. (1,7) Driftsresultat 568.000 (164.000) Årsresultat 543.000 (152.000) Sum eiend. 1,47 mill. (923.000) Sum EK 801.000 (258.000) Sum gjeld 674.000 (665.000)

Lagerstyring: Robert Hansen (til venstre) og Are Selnes på Sortland har siden 1996 utviklet software som sørger for å holde kontroll med lagre rundt om i hele landet. Nå øker etterspørselen etter deres spesielle programvare, og antall ansatte fordobles.

De to hadde fra før av begge lang fartstid fra databransjen da de valgte å starte opp sitt eget firma i 1996. - På den tiden ble det etablert en hel del fryselagre for fisk langs kysten, og vi visste at det ville bli et behov for egnet dataverktøy som kunne holde kontroll med alt som kom inn og gikk ut av disse lagrene, sier Robert Hansen.

Kjøl og frys De satte i gang med å utvikle software for slik lagerstyring - og hadde dermed funnet fram til en nisje svært få andre opererer i. Det fins selvsagt dataprogrammer for styring av forskjellige former for lagre, men innen kjøl og frys; der mesteparten som skal holdes styr på går på vekt, er vi ganske alene om å ha utviklet godt egnet software. De fleste av kundene våre driver da også lagre innen kjøl og frys, påpeker Hansen.

Kompetanse er det viktigste vi leverer kundene våre

Videreutvikling Opp gjennom årene har Hansen og Selnes videreutviklet dataprogrammene, og selv om lagre for fisk fortsatt er en viktig bastion, så selger man nå også software for styring av lagre med både kjøtt, fugl - og bildeler. - Vi selger vår programvare til andre firmaer som driver med såkalt ”tredjepartslogistikk”; det vil si at de holder full styring med lagre for næringsdrivende som har behov for det, sier Hansen.

Etter å ha opplevd noen trange år på begynnelsen av 2000-tallet, da det gikk heller labert med en samlet IT-bransje, så mener Hansen at Edi-Fish nå er inne i ei veldig positiv utvikling. - Ja, vi utvider stadig repertoaret vårt. Nå skal vi blant annet teste en prototyp om bord i et av Eimskip-CTG's nye fryseskip. Det handler om et dataprogram som sørger for å spore fisken fra den fanges til den når ut til forbrukeren. Kravene til kvalitetssikring av matvarer blir stadig strengere, og her håper vi på å kunne bidra, sier Robert Hansen. Han sier at man nå merker økt etterspørsel etter den spesielle formen for software som han og Selnes har utviklet. Mens bedriften til nå har sysselsatt ca. to og et halvt årsverk, så vil man ansette ytterligere to medarbeidere ved inngangen til 2008. Q

Melvær&Lien Idé-entreprenør Foto: Anne Lise Norheim

Sporing

Kompetanse forplikter – enten det gjelder ingeniørtjenester, isolering, innredning, stillas, overflatebehandling eller teknisk rengjøring. Vår kompetanse er med og sikrer kundene og hjelper dem i å nå sine mål. BIS Industrier er en organisasjon full av flinke folk. Fordi vi har kompetansen og bruker den riktig, sørger vi for at kundene våre får det vi har lovet. For BIS blir 2007 et rekordår – med over en milliard i omsetning.

Vi har behov for flere folk! BIS Industrier er inne i en svært positiv utvikling, og vi er engasjert i mange prosjekter både on- og offshore. For tiden har vi mer enn 1600 medarbeidere i aktivitet – men vi trenger likevel å ansette flere. Er du eller noen du kjenner klar for nye utfordringer? Interessert i personlig utvikling? Se på våre jobbsider: www.bis-jobb.no BIS Industrier, Postboks 1134, 4391 Sandnes Tlf 51 63 76 61 / 51 63 76 00 www.bis-industrier.no

Geir Johansen

NæringsRapport Nr. 6-2007 - 19


20

NORDNORSK IKT

Kongsberg Spacetec ekspanderer stadig internasjonalt:

Kongsberg SpacetecAS

Best i verden på satelittdata

2006 (Tall fra 2005 i parantes) Driftsinnt. 57,79 mill. (46,29) Driftskostn. 55,09 mill. (45,9) Driftsres. 2,69 mill. (396.000) Årsres. 3,2 mill. (578.000) Sum eiend. 52,2 mill. (41,87) Sum EK 24,78 mill. (17,7) Sum gjeld 27,4 mill. (24,1)

-Takket være våre mange dyktige fagfolk, er vi i dag verdensledende innen vår nisje for teknologiutvikling. Og vi mener at vi har ny teknologi som det vil være et stort behov for i tiden som kommer; som en følge av nødvendig økende overvåkning i nordområdene, sier daglig leder for Kongsberg Spacetec AS i Tromsø, Bjørn Arne Kanck. I 15 år har Kanck ledet Kongsberg Spacetec, og det er over 20 år siden han som ny-utdannet informatikkingeniør fra Universitetet i Tromsø startet å arbeide i selskapet. - Mange av de som begynte fra starten av i 1985 er fortsatt med. I tillegg har vi knyttet til oss mange dyktige fagfolk opp gjennom årene. En dyktig og stabil stab; bestående av folk som trives godt sammen og som liker nye utfordringer, er nok en viktig drivkraft bak de resultater vi har oppnådd, sier Bjørn Arne Kanck.

Økonomi Kongsberg Spacetec er en av Norges få teknologi- eksportbedrifter. Bedriftens eksportandel utgjør 85% av omsetningen. I fjor kom Kongsberg Spacetec ut med ei omsetning på vel 57 millioner kroner; ei økning på vel 11 millioner fra 2005. Driftsoverskuddet i fjor ble på

Eksporterer teknologi: 85 prosent av Tromsø-bedriften Kongsberg Spacetecs samlede omsetning består av eksport av teknologi. Her er man fotografert i byen Lecce i Sør- Italia; i forbindelse med en installasjon som Tromsø-bedriften gjorde der. Daglig leder for Kongsberg Spacetec, Bjørn Arne Kanck, står lengst til høyre. Ved siden av ham står markedssjef i bedriften, Harald Lauknes. De øvrige er fornøyde italienske kunder.

2,69 millioner kroner. - Jo, vi gjør det bra, og vi jobber kontinuerlig med resultatforbedring, og resultatsmessig regner vi med å komme enda litt bedre ut i år. Men omsetningen vår kan svinge mye fra år til år - ut fra de leveranser vi får. Nå satser vi sterkt på å lage nye egne produkter til innsamling og tolkning av satelittdata - og dette vil gi oss betydelige innsparinger, sier Kanck.

Systembygger av aluminiums profiler

20 - NæringsRapport Nr. 6-2007

Russland

Kongsberg Spacetec utvikler og selger høyteknologisk utstyr som benyttes ved bakkestasjoner som skal motta og bearbeide satellittsignaler. En såkalt Polarbanesatelitt går 14 ganger rundt jorda i løpet av et døgn, og den bruker rundt 100 minutter på turen rundt planeten. Bevegelige antenner følger satellitten over et område og henter ned informasjon fra den. Fra antennene går dataene inn i en mottaker som sørger for å gjøre informasjonen om til signaler som kan behandles direkte i en datamaskin.

Ved inngangen til dette året inngikk Tromsø-bedriften en kontrakt med Russlands meteorologiske institutt - om levering av utstyr til en bakkestasjon utenfor Moskva som skal motta signaler fra værsatelitter. Kontrakten har en verdi på rundt 10 millioner kroner. Utstyret skal være på plass før årsskiftet. Vi tror at russerne blir godt fornøyd med det, og vi har allerede fått forespørsler om ytterligere leveranser til Russland og ØstEuropa forøvrig, sier Kanck.

- Lager utstyr selv

Dører, vinduer, fasader, tak i aluminium og glass

Beisfjordvn. 80 • Postboks 510 • 8507 Narvik Tlf.: 76 96 50 60 • Fax: 76 96 50 65 Mob.: 90 94 69 20

Satelittdata

Besøk oss på: www.narvikglass.no

-Til nå har vi kjøpt mottakere utenifra. Nå er vi selv i ferd med å utvikle teknologi som sørger for at vi kan produsere våre egne mottakere. I det hele tatt, så er vi opptatt av å få mest mulig sjølproduksjon av vårt utstyr. Forskning og utvikling utgjør mellom 15 og 20 prosent av vår samlede omsetning, sier Bjørn Arne Kanck.

- Verdensledende Tromsø-selskapet fikk kontrakten i Russland i skarp konkurranse med tyske, engelske, amerikanske og russiske selskaper. - Ja, vi betrakter oss som verdensledende innen vår nisje for teknologiutvikling. Vi har greid å bygge opp et dyktig fagmiljø her i Tromsø, i samarbeid med våre samarbeidspartnere, påpeker Kanck.

Nordområdene Et samarbeidsprosjekt som han har

store forhåpninger til er prosjektet ”Barentshavet på skjerm”, hvor Kongsberg Satellite Services (KSAT), Polarinstituttet, Havforskningsinstituttet og Norut IT er noen av samarbeidspartnerne. Med økt aktivitet i nordområdene, med leteboring, utvinning av olje og gass, og transport sjøveien, så vil behovet for økt overvåkning og kontroll med aktiviteten - både ut fra næringsmessige og miljømessige hensyn, bli langt større i årene som kommer. Vi mener vi har viktig teknologi å bidra med i dette henseende, og akter å være en betydelig aktør innen denne siden av nordområdesatsingen, sier Bjørn Arne Kanck. Kongsberg Spacetec har nå rundt 50 ansatte. I tillegg henter man inn ingeniører fra India, i perioder hvor mye utstyr skal leveres. Q Geir Johansen


21

NORDNORSK IKT

Høgtun var grunnleggeren Ove Høgtun (59) startet; sammen med Terkel Johnsen, opp bedriften Spacetec i 1984. - Vi pantsatte hus og eiendeler for å få penger til aksjekapital, fordi vi var overbevist om at mottak og tolkning av satelittdata ville bli stadig viktigere i framtiden, sier Høgtun. Ove Høgtun, som er født og oppvokst i Lødingen, kom til Tromsø som ferdig utdannet sivilingeniør fra Norges Tekniske Høgskole i 1974. Han begynte da å arbeide ved Tromsø Telemetristasjon, som hadde de første antenner og utstyr for mottak av satelittdata på plass i 1967.

Nordlys og satelitter Tromsø hadde siden slutten av 1800-tallet vært et sentralt sted for himmelstudier, som følge av Nordlys-observatoriet. Da de første satelittene ble sendt ut i ver-

densrommet på begynnelsen av 1960-tallet etablerte Norges Teknisk-Naturvitenskapelige Forskningsråd stasjoner for observasjon av romvirksomhet i Tromsø og i Ny Ålesund på Svalbard.

bygget for å bearbeide satelittsignaler.

Spacetec Det viste seg fort at det var behov for økt kapital for å kunne drive med lønnsomhet innen det høyteknologiske segmentet. I 1984 gikk Høgtun i spissen for å hente inn ny kapital - for å få startet opp bedriften Spacetec AS. Sammen med en del lokale investorer, samt noen aksjonærer utenifra, etablerte Høgtun bedriften i 1984. En av de utenforstående aksjonærene var Senter for undervannsteknologi, og dette selskapet ble kort tid senere kjøpt opp av Kongsberg-gruppen. Gruppen viste etter hvert stadig større interesse for det som skjedde når det gjaldt satelittdata i Tromsø, og etter hvert kjøpte Kongsberg-gruppen opp samtlige aksjer - og selskapets navn ble Kongsberg Spacetec AS. Ove Høgtun arbeider fortsatt ved Kongsberg Spacetec, nå som prosjektleder. Q

Satelittdata De som arbeidet ved Tromsø Telemetristasjon så at mengden av satelitter av foreskjellig slag økte, og behovet for utstyr for mottak av signaler fra satelittene - samt utstyr som kunne bearbeide opplysningene som kom fra verdensrommet, ble stadig større. I Tromsø opparbeidet man seg betydelig kompetanse på mottak av satelittdata, og i 1981 bestemte Høgtun og Arvid Øvergård seg for å starte opp en bedrift der man ville kommersialisere mottak av satelittdata.

Drive Electronics Man startet opp bedriften Drive Electronics, som blant annet inngikk i samarbeid med Norsk Data AS. Ved den nyoppstartede Tromsø-bedriften produserte man deler av datamaskiner som Norsk Data solgte ut til hele verden. Dette var datamaskiner som spesielt var

Grunnleggeren: I 1974 begynte Ove Høgtun (bildet) å arbeide ved Tromsø Telemetristasjon. Han og andre som arbeidet der tilegnet seg etter hvert unike kunnskaper når det gjaldt å motta og bearbeide signaler fra satelitter. I 1984 tok Høgtun initiativet til å få startet opp bedriften Spacetec AS.

Geir Johansen

Hvordan vet vi at fargedokumenter gir bedre lønnsomhet? Vi skapte dem. Canon har mer enn 20 års erfaring når det gjelder utskrift av fargedokumenter på kontoret. Lengre enn noen annen produsent. Våre kunnskaper og vår erfaring gjør oss til det beste valget når du vil utnytte fordelene som farger gir din bedrift. Hvorfor? Fordi vi skapte dem! Ta for eksempel vår nye iRC3380i. Kombinasjonen av Canons nyskapninger og en urolig utskriftskvalitet gjør at du kan bruke enestående Canon-farger på din kommunikasjon, enten den er trykt, skannet eller sendt som e-post. Å bruke Canon-farger på en smart måte betyr at du kan velge når, hvor og hvordan du vil bruke dem. Det å ha kontroll hjelper deg å holde kostnadene på et minimum, samtidig som du får best mulig avkastning på din investering. Fordi Canon-fargene er så enkle å bruke, kan du på en optimal måte fremheve ditt budskap. 'XYLOWUHNNHWLOGHJïHUHNXQGHUVRPYLOELGUDWLOÁJMÔUHEHGULIWHQHQGDPHUOÔQQVRP Ta en smart beslutning. Ring 22 62 92 00 eller besøk www.canon.no i dag.

FORHANDLERE I NORD-NORGE ALTA: Finnmark Kontorservice AS, tlf. 99 21 86 50

KARASJOK: Finnmark Kontorservice AS, tlf. 99 21 86 75

MO I RANA: Johansen & Michaelsen AS, tlf. 75 12 71 00

FINNSNES: Kjell Arnesen AS, tlf. 77 85 26 10

KAUTOKEINO: Finnmark Kontorservice AS, tlf. 99 21 86 70

TROMSØ: Kjell Arnesen AS, tlf. 77 66 36 00

HAMMERFEST: Finnmark Kontorservice AS, tlf. 99 21 86 55

KIRKENES: Finnmark Kontorservice AS, tlf. 99 21 86 90

VADSØ: Finnmark Kontorservice AS, tlf. 99 21 86 90

HARSTAD: Kjell Arnesen AS, tlf. 77 01 85 20

LAKSELV: Finnmark Kontorservice AS, tlf. 99 21 86 80

HONNINGSVÅG: Finnmark Kontorservice AS, tlf. 99 21 86 85

LEKNES: Noiseless Kontorsenter AS, tlf. 76 08 19 55

NæringsRapport Nr. 6-2007 - 21


22

PETROLEUM

Alta Kraftlag og Salten Kraftsamband størst Da North Energy AS avholdt ekstraordinær generalforsamling i Alta 19. november, fikk to selskap som ikke var registrert i Brønnøysund, og derfor ikke hadde foretaksnummer, lov til å tegne seg for aksjer i den lukkede emisjonen. Det var Perpetuum Invest AS fra Tromsø og Pitch Oil AS fra Bodø. North Energy's emisjon var ifølge en pressemelding overtegnet til 198 millioner kroner, men de to ikkeeksisterende selskapene fikk hver tegne seg for 4,9%, eller 7,5 millioner kroner.

Kraftselskap dominerer Det meste av aksjene, til sammen 70,3%, i North Energy eies av selskaper tilknyttet den offentlig eide kraftbransjen i Finnmark og Nordland. Alta Kraftlag AL tegnet seg for 8,2%. SKS Eiendom AS tegnet seg for 13,1%, og SKS Eiendom eies 100% av Salten Kraftsamband AS. Største aksjonærer i Salten

Kraftsamband er Bodø og Fauske kommuner. Alta Kraftlag AL eies og styres av Alta, Loppa og Kvænangen kommuner, med Alta kommune i flertall i representantskapet. Origo Nord (16,3%) i Alta eies av Alta Kraftlag og Repvåg Kraftlag. Kap Nord Fond (16,3%) i Bodø eies av SKS Eiendom AS med 11,1%, Helgeland Vekst AS 15,8% (HV eies av Helgeland Sparebank 38,2% og Helgeland Kraft AS 13,8%), og Helgeland Vekst tegnet seg for 8,2%. Når aksjekapitalen i North Energy AS er på 150.millioner kroner, innebærer dette at disse halvoffentlige selskapene har satset mer enn 105 millioner kroner på risikofylt boring etter olje og gass, - dersom et operatørselskap ønsker å ta dem med som deltakere.

-Ikke etablert Daglig leder i Perpetuum AS i Tromsø, Anna Maria Aursund, kunne torsdag 6. desember, 17 dager etter aksjetegningen i North Energy AS, fortelle at det ennå ikke var avholdt konstituerende generalforsamling i Perpetuum Invest AS. Selskapet var under stiftelse, og

skulle etter intensjonen ha en aksjekapital på 2,4 millioner kroner. Perpetuum AS skulle ha 33,67% av aksjene. Aursund ville ikke opplyse hvem de øvrige aksjonærene skulle være.

styret i North Energy AS fra februar 2008.

-Dokumentene sendes Samme dag, 6. desember, kunne finansmannen Kjell Ivar Hansen fra Røsnes ved Bodø fortelle at stiftelsesdokumentene for Pitch Oil AS skulle sendes til Brønnøysund umiddelbart. Aksjekapitalen er tilpasset investeringen i North Energy, som ifølge Hansen allerede er betalt, og aksjonærer er Nord Invest AS (Bodø) og Global Invest AS (Bergen). Kjell Ivar Hansen har en finansiell base i det meget solide selskapet Nord Invest, der han er enestyre med Trond Arnulf Larsen som varamann. Larsen er styremedlem i Kapp Nord Fond AS. 20. oktober i år etablerte Kjell Ivar Hansen selskapet Pitch Finans AS, der han er enestyre med Trond Arnulf Larsen som varamann.

Ikke registrert Inntil 17. desember var det ikke mottatt registrteringsdokumenter fra Perpetuum Invest eller Pitch Oil

«Skitten» energi uproblematisk North Energy AS skal bygge seg opp med hovedkontor i Alta i Finnmark. Alta Kraftlag AL er tungt inne direkte med 12 millioner kroner, og som hovedeier i Origo Nord (25 mill.). Administrerende direktør Per Erik Ramstad sier til Næringsrapport at Alta Kraftlag ikke ville ha gått inn i et hvilket som helst oljeselskap, men her er det tale om å bygge opp industri og et miljø i Alta i et nordnorsk eid selskap. Da blir det noe annet. -North Energy vil delta i produksjon og tjene penger om 10 12 år, og vi har en voksende miljøbevissthet over hele kloden, hvor spesielt fossile energikilder (kull, olje, gass) regnes som problematiske. Er det da fornuftig langsiktig økonomisk å plassere store summer i oljeutvinning? - Det er et interessant moment, men vi tror virksomheten i nordområdene ikke vil stagnere. Dessuten ønsker vi å bidra til utvikling lokalt i Alta, og være med på det som skjer like utenfor vårt fylke. - Alta Kraftlag er i en bran-

ved Foretaksregisteret. Det var heller ikke mottatt dokumenter fra generalforsamlingen i North Energy AS, Får innflytelse: Direktør Leif Finsveeni Salten avholdt 19. november. KraftsambandAS blir høyst sannsynligmedlem av

Krafttak for JPB AS Den største aksjonæren utenom de kraftfinansierte selskapene, er JPB AS, familien Barlindhaugs selskap. Familien Barlindhaug, med Johan Petter Barlindhaug som største aksjonær, tegnet seg for 14,5%, det vil si ca. 22 millioner kroner. JPB AS hadde etter 2006 en egen-

-Vi vil gå sterkt inn for at det nordnorske eierforholdet i North Energy skal være langsiktig, vi arbeider blant annet med et kompetanseprogram i samarbeid med høgskolene, slik at våre eiere skal innse hvor viktig det er å bli i selskapet, sier styreleder Jens Petter Barlindhaug til Næringsrapport.

Ansettelser i gang

sje som kan skryte av å produsere og selge «rein» energi, nå skal dere delta i produksjon og salg av de «skitneste» energikildene. Kan det bli et omdømmeproblem? - Ikke nødvendigvis, det er

22 - NæringsRapport Nr. 6-2007

bedre at vi kommer inn og påvirker utviklingen innenfra i stedet for å stå utenfor og bare se på. North Energy har forpliktet seg til å ta miljømessige hensyn, sier administrerende i Alta Kraftlag, direktør Per Erik Ramstad. Q

Arne Eriksen

Langsiktighet et viktig mål

Tidligere forsøk på å danne oljeselskap i landsdelen har rent ut i sanden, men nå er leteaktiviteten stor i nordområdene. Mange såkalte «myggselskap» som er etablert etter år 2000, er i dag kjøpt opp av utenlandske interesser. Etter at de fikk lisenser gikk kursen kraftig opp, og aksjonærene lot seg friste av fete tilbud. Det har også hendt at kapitalbehovet ved emisjoner var større enn eierne alene kunne oppfylle. Barlindhaug vil legge stor vekt på at North Energy ikke skal gå samme vei.

IKKE PROBLEM: Det vil ikke være et omdømmeproblem for kraftbransen at kraftselskap engasjerer seg i produksjon og salg av "skitne" energikilder, som olje og gass, mener adm.dir i Alta Kraftlag, Per Erik Ramstad.

kapital på 3,6 millioner kroner etter samlede inntekter på 3,1 millioner kroner. Bokført verdi av eiendeler var 15,8 millioner kroner, og kortsiktig gjeld 11,4 millioner kroner. Q

Som forberedelse til prekvalifisering pågår det nå ansettelser av høyt kvalifisert personell i selskapet. Som letesjef er ansatt Svein Viggo Johansen, reservoarsjef er Astrid Martinsen Tugwell (opprinnelig fra Øksfjord i Finnmark). Flere vil følge om kort tid, og i disse dager ankommer administrerende direktør Erik Karlstrøm til Alta, fra en tidligere jobb i Kairo.

14 aksjonærer foreløpig Deltakerne i emisjonen som ble godkjent på North Energy's generalforsamling 17. november, var: Kap Nord Fond 16,3%, Origo Nord 16,3%, JPB AS 14,5%, SKS Eiendom AS 13,1%, Alta Kraftlag 8,2%, Helgeland Vekst 8,2%, Perpetuum Invest 4,9%, Pitch Oil 4,9%, Oljeinvest Nordland 3,1%, Onshore Group 3,1%, Sør-Varanger Invest 1,8%, Strøm Invest 1,2%, Harald Nilsen1,2%Elektro 1,2%, Rapp Invest 1,2%. Disse selskapene forpliktet seg til å betale inn til sammen 150 millioner kroner. DnB NOR deltok med 0,8%, men disse aksjene er senere overtatt av (og kommer i tillegg for) SKS Eiendom AS, opplyser styreleder Johan Petter Barlindhaug til Næringsrapport

Tre små oppkjøpt Ytterligere tre selskap deltok tidlig i høst i etableringsfasen med 250.000 kroner hver, og var ikke med videre i emisjonen i november. Disse er kjøpt ut, Pellerin's aksjer er overtatt av JPB AS, Repvåg Kraftlags aksjer er overtatt av Origo Nord AS, og det samme gjelder en liten aksjepost som Sparebank1 Nord-Norge Invest AS opprinnelig hadde. -Vi skulle gjerne hatt noen andre bransjer og distrikter med, som Hammerfest og Vesterålen, og vi har signalisert en mindre emisjon i løpet av vinteren, på om lag 30 millioner kroner. Vi har registrert stor interesse for ytterligere deltakelse, sier styreleder Johan Petter Barlindhaug. Q


23

PETROLEUM

North Energy trenger 3-400 mill. i 2009 Styret i North Energy har forespeilet investorene et kapitalbehov på 150 millioner kroner de to første årene, og en større emisjon i 2009 på minimum 300 millioner kroner. Ved denne emisjonen skal selskapet åpnes for sørnorske interessenter, men foreløpig er nordnorske kommuner hovedeiere i oljeselskapet via sine kraftselskap. Til 2009 skal 150 millioner kroner brukes til oppbygging av selskapet, prekvalifisering for oppdrag på sokkelen, og forarbeid foran 20. tildelingsrunde i 2009. I løpet av tredje kvartal 2008 skal selskapet være gjennom prosessen for prekvalifisering i Oljedirektoratet, og dermed være godkjent for deltakelse i letevirksomhet.

Aksjekapital: 150.000 kroner Registrert aksjekapital i Brønnøysund er for North Energy 150.000 kroner. Til 11. desember 2007 var ingen dokumenter mottatt ved Foretaksregisteret fra generalforsamlingen 19. november. Etter det Næringsrapport erfarer, ble det vedtatt at bare en tredjedel av emisjonen skulle betales inn umiddelbart, resten skulle innkalles av selskapet ved behov. Deltakerne har imidlertid forpliktet seg til å betale til sammen 150 millioner kroner i løpet av to år.

Stort potensial i nord Oljedirektoratet mener det kan være mellom 10 og 36 milliarder fat oljeekvivalenter i nordområdene. Av dette kan en tredjdedel. være skjult under Barentshavet. De største funnene forventes i Norskehavet og Barentshavet.

NORDNORSK: Styrelder Johan petter Barlindhaug vil satse sterkt på at de store nordnoske eierne skal forbli langsiktige i North Energy AS.

North Energy forventer å delta i leting og utbygging, og i løpet av 10 - 12 år skal selskapet delta i produksjon av olje eller gass for markedet.

Staten betaler 78% Styret, under ledelse av Johan Petter Barlindhaug, mener utsiktene til stor fortjeneste vil være gode. Gjennomsnittlig avkastning på investert egenkapital på norsk sokkel har fra 1987 til 2004 vært 26,4%. Etter 2004 sank interessen for letevirksomhet, og skattevilkårene ble drastisk endret for selskapene. Fra 2005 refunderer Staten 78% av letekostnader, ifølge styrets informasjon til investorene. Det betyr at hvis North Energy har 100 millioner kroner som sin andel på leteboring (22%), betaler Staten 354,5 millioner kroner (78%) av letekostnadene, og selskapet kan bruke 454,5 millioner (100%). Hvis North Energy etter

2009 bruker av egen lomme 300 millioner kroner, bidrar Staten med 1062 millioner kroner til selskapets letevirksomhet. Hvis North Energy etter noen års aktivitet skulle avslutte sin virksomhet på norsk sokkel, kan selskapet få refundert skatteverdien av et eventuelt udekket underskudd (inkludert renter)og udekket friinntekt til framføring fra Staten.

Politiske interesser Etter fusjonen mellom Statoil og Hydro regner styret for North Energy med at norske myndigheter vil arbeide for å få mer variert deltakelse i letevirksomheten i nordområdene. Et kvalifisert nordnorsk selskap vil da ha et godt utgangspunkt. Styret mener at North Energy skal «..fylle gapet på norsk sokkel og senere på russisk sokkel, og «ta vår del av kaken» representert av det gjenværende ressurspotensialet».

Vi har vært rådgivende ingeniører innen Byggeteknikk, Ingeniørgeologi og Brann på Petter Dass Museet og takker for oppdraget.

Alsgården, Notveien 17, 8013 Bodø, Telefon: 75 56 58 00 www.norconsult.no

De fleste store nordnorske kraftselskap er eid av fylker og kommuner. Det innebærer at politikere sitter i representantskap og styrer. Flere kommuner tar årlig ut betydelige summer i utbytte fra disse svært solide selskapene. Nordnorske politikere får dermed direkte interesse av at leteaktiviteten holdes på et høyt nivå og at flere områder åpnes for leteboring og utvinning av olje og gass i nordområdene.

Klar for nye områder Styret i North Energy forventer åpning av feltene Nordland VI og Nordland VII, og vil være med utnyttelsen av oljeforekomster utenfor Finnmarkskysten. I tillegg ønsker styret å kunne henge på StatoilHydro til Shtokmanfeltet og andre områder på russisk sokkel. Styret forutsetter kort sagt at åpningen av nye leteområder skal skje i samme raske takt som de sis-

te par årene. Med deltakelse fra nordnorske kraftselskaper mener styret i North Energy at selskapet har stor legitimitet og kompetanse når det gjelder å avveie miljø- og utbyggingshensyn.

Eneste i Nord-Norge Etter den gunstige endringen av skattereglene fra 2005, har nye «mygg-selskaper» poppet opp over hele landet. Sju av de nye selskapene har lisensandeler på norsk sokkel, og av disse er tre notert på Oslo Børs' hovedliste. I dag er det totalt 70 selskaper som enten er aktive rettighetshavere, eller er i søknadskø for prekvalifisering. Styret i North Energy mener interessen for slike etableringer ikke vil minske framover. Av de nye selskapene er North Energy alene med hovedkontor i Nord-Norge, og med nordnorske eiere.Q Arne Eriksen

R ÅD GI V EN D E ING ENI ØR ER

VARME - VENTILASJON - SANITÆR VANN OG AVLØP - ENERGI - KULDE - SPRINKLER www.vvsplan.no NæringsRapport Nr. 6-2007 - 23


24

MILJØ

Gasskraftverk i Hammerfest med CO2-rensing:

HE føler seg motarbeidet av Statoil Søknaden fra Hammerfest Energi om å få bygge et gasskraftverk med CO2-rensing ligger fremdeles til behandling i Olje- og energidepartementet. NVE ga tidligere i høst avslag på en søknad om konsesjon utfra et argument om for lav virkningsgrad. Hammerfest Energi anket saken til departementet, blant annet med påstand om at NVE brukte foreldede samfunnsøkonomiske forutsetninger. Fra NVE får vi høre at det finnes alternativ teknologi, riktignok ikke tatt i bruk ennå. Men når Statoil frå oppfordring om å rense utslippene fra fakkelen og fra sitt gasskraftverk, blir det sagt at det ikke finnes brukbar teknologi, sier en oppgitt prosjektleder

ved Hammerfest Energi, Bjørn Blix. Han har inntrykk av at Statoil kanskje ikke ønsker renseteknologi tatt i bruk, for da kan selskapet få pålegg om rensing både i Hammerfest og på Mongstad.

Motarbeidet av Statoil Hammerfest Energi føler seg motarbeidet av Statoil ved at dette selskapet har mer enn tidoblet kostnadsanslaget for en gassrørledning fra Melkøya til Kvaløya, i forhold til HE's anslag. Statoil har også etter HE's oppfatning beregnet seg en altfor høy pris på gassen som skal anvendes i kraftverket. NVE har forkastet HE's kostnadsoverslag og legger Statoils tall til grunn, og HE har ikke kunnet kontrollere Statoils beregninger, siden selskapet ikke vil gi innsyn i forutsetningene.

Under montering Den teknologien som HE satser

på, vil om kort tid bli demonstrert på et kullkraftverk på Värtnäs ved Stockholm. Kraftverkets hovedeier er Fortum (finsk, tilsvarer Statkraft i Norge). Informasjonsmedarbeider Inge Tellander i Fortum opplyser at det er det norske selskapet Sargas AS som eier teknologien og vil ha den demonstrert på Värtnäs. Fortun er imidlertid svært interessert i hvor effektivt dette kan være. Hammerfest Energi ønsker å bruke den renseteknologien som Sargas har utviklet. HE har bidratt med to millioner kroner til utviklingsarbeidet. Bjørn Blix forteller at HE på forhånd vurderte alternativet som NVE har trukket fram, men forkastet denne. Hovedforskjellen er at rensingen hos Sargas foregår mens gassen er under høyt trykk, og derfor over mindre tverrsnitt, mens alternativet er rensing av gassen under en atmosfæres trykk, når gassen ikke lenger er komprimert,

MONTERES: Tknologien som NVE mener ikke holder mål, er under montering på kullkraftverket på Värtnäs ved Stockholm (Foto: Sargas).

som forutsetter langt større tverrsnitt som gassen skal passere gjennom. Ifølge Bjørn Blix har rensing

av kullkraftverk ettter metoder lik Sargas teknologi lenge blitt foretatt på kullkraftverk i USA. Q

Bløffen om å «ta utslippkuttene ute» Da statsbudsjettet ble behandlet i Stortinget i november, kunngjorde den rød-grønne regjeringa at Norge skulle bruke mange milliarder kroner de kommende årene på reduksjon av utslipp av klimagasser. Mye av reduksjonen, sannsynligvis mer enn halvparten, skal finne sted i utlandet, da fortrinnsvis i fattige u-land, inklusive Kina. Ved å kjøpe utslippreduksjon i utlandet, kan en konfliktsky og svak rødgrønn regjering drive «business as ususal» i hjemlandet. Statsminister Jens Stoltenberg har penger å handle for, og snart kan han vise velgerne kontrakter og fortelle hvor mye den rød-grønne regjeringa har gjort for å redde vår klode. Men er det slik det fungerer? Handelen med utslippskreditter har pågått i flere år. Erfaringene viser at effekten er heller tvilsom, i noen tilfeller resulterer faktisk kvotehandelen i at utslippene av klimagasser øker.

Svindel For sikkerhets skyld er det opprettet et overnasjonalt organ under FN (UNFCCC) som skal godkjenne prosjektene (CDM - «Clean Developement Mechanism») som er til salgs. Dette er en konsekvens av Kyoto-avtalen. Men som i all annen handel, kan det forekomme svindel når rike vestlige stater skal bruke mil-

liarder av dollar hvert år på handel i u-land. UNFCCC har på verdensbasis godkjent sytten selskap som skal verifisere CDM-prosjektene. Tre av disse selskapene har vist seg så inkompetente at det stilles spørsmålstegn ved 20 prosent av de transaksjonene som er gjennomført. Forfalsket informasjon er påvist, og fiktive prosjekter er blitt omsatt. Noen tvilsomme prosjekter er omtalt i «New Scientist» (9.2.07), «Nature» (27.11.06 og 7.2.07), «Financial Times» (26. og 27.4.07), og «The Guardian» (2.6.07). Disse transaksjonene rundt tvilsomme prosjekter blir likevel lagt til grunn som reelle utslippskreditter i Europa. I motsetning til ved svindel generelt, har i dette tilfelle kjøpere og selgere sammenfallende interesse av å hevde at en faktisk reduksjon av utslippene er oppnådd. Hjemme har kjøperne politisk interesse av at velgerne tror at reduksjon er oppnådd, som klimapolitisk avlat.

Utslipp øker Brundtland-rapporten sa for tjue år siden at det var nødvendig å forandre «the quality of growth» innen verdensøkonomien. Det har ingen land tatt hensyn til. Utviklingslandene ønsker økonomisk vekst for enhver pris, uten restriksjoner, slik vestlige land alltid har praktisert. Det kan bli aktuelt med CDMprosjekter der Norge og andre vestlige land bidrar til vannkraftprosjekt i Kina, eller rensing av råkull som skal brennes i kullkraftverk. I begge tilfeller vil kinesiske konsumenter og industri få økt tilbud av billigere «rein» energi. Hvis energiforbruket deretter

24 - NæringsRapport Nr. 6-2007

MONTERES: Tknologien som NVE mener ikke holder mål, er under montering på kullkraftverket på Värtnäs ved Stockholm (FOTO: SARGAS).

forble uforandret, ville konsekvensen være at «urein» energi hadde blitt fortrengt fra markedet. Men det er elementær økonomisk erfaring at etter tilførsel av mer billig energi, øker forbruket i husstander og i industri. Dette innebærer økt økonomisk vekst, som igjen betyr mer salg av og bruk av privatbiler, mer flyreiser, og så videre. Uten restriksjoner på «the quality of growth» betyr mer billig energi generelt mer forbruk, som gir mer utslipp av klimagasser. Isolert sett kan prosjektene være gode for et utviklingsland, men uten restriksjoner på annet forbruk, er det å føre velgerne hjemme bak lyset å påstå at tilførsel av mer energi har fått ned utslippet av klimagasser.

Flytting av utslippene Store CDM-summer skal bidra til å redusere forurensende og sykdomsfremkallende gassfakling («gasflaring») blant annet fra de mange oljeog gassfeltene i Nigeria. På global basis dreier det seg om energimengder lik en fjerdedel av USA's gassforbruk per år, eller en tredjedel av EU's gassforbruk per år. Gassen skal ifølge planene fang-

es opp og legges ut i markedet til forbrukere eller industri. Dette innebærer at de konsentrerte utslippene fra feltene fjernes og spres utover til konsumenter som skal slippe ut den samme mengde klimagasser. Disse oppsamlingene innebærer dramatisk forbedring i levekår for en del av Nigerias befolkning, men reduserer ikke de totale utslippene av klimagasser.

Spekulasjon Kunnskap om at vestlige rike land står i kø for å bruke millarder av dollar i u-land, medfører nødvendigvis at mange aktører innretter seg strategisk for å høste sin del av de milde gavene. Mer enn halvparten av kredittene som er utbetalt hittil, gjelder eliminering av gassen HFK-23. Denne gassen er mer enn 11.000 ganger farligere som klimagass enn CO2. HFK-23 er et biprodukt av den mest brukte teknologien som anvendes for framstilling av kjøleskap, kjøleanlegg og lignende. I ett tilfelle solgte et kinesisk selskap klimakreditter for tre milliarder kroner i 2006, etter å ha bekostet renseutstyr for 30 millioner kroner. Mange andre selskap har brukt samme oppskrift, kanskje ikke i samme målestokk. Bedriftseierne, banker og formidlerne av klimakreditter tjener store summer, og kjøperne kan vise befolkningen hjemme at de har gitt ti-talls millioner av kroner til vår planets beste. Ledelsen av en u-landsbedrift som slipper ut klimagasser kan kunngjøre at de planlegger en utvidelse av produksjonen, og deretter få ekstra betalt for en produksjonsøkning som ikke gjennomføres. Bedrifter kan tjene mer på å

VIL KUTTE UTE: Statsminister Jens Stoltenberg vil ta mer enn halvparten av norske utslippreduksjoner i utlandet.

unnlate å øke produksjonen enn de gjør på salg av sine produkter.

Ny vekstnæring Så lenge u-landene ikke pålegger sin industri restriksjoner på utslipp av klimagasser, vil eksisterende utslipp og stadig flere varslede utslipp bli en ny vekstnæring i de samme u-landene. Rike vestlige stater er villige til å betale store summer for at utslippene i fattige land skal reduseres og holdes på et lavt nivå. Hvorfor skal myndighetene i disse landene da innføre restriksjoner, og kanskje gå glipp av disse milliard-inntektene? Og hvorfor skal u-landene ta byrden med å pålegge sin industri restriksjoner når de rike landene i vest ikke går foran og pålegger sin industri restriksjoner på utslipp av klimagasser? Konsekvensen av den internasjonale handelen med utslippskreditter er at utslippene ikke reduseres, i noen tilfeller faktisk øker, samtidig som at den faktiske subsidieringen av eksisterende forurensende teknologi motvirker innovasjon og nytenkning. Q Av Arne EriksenKilde: Prosa 04/07: Nina Dessau: «Agenda «Vi tar kuttene ute», Realiteter og begreper i miljøprosaen»


25

MILJØ

TosLab i Tromsø utvider analysekapasiteten:

Hygienegarantisten Tromsø-bedriften TosLab AS er selve saumfareren av offentlige vannverk og næringsmiddelindustri i Troms og Finnmark. Ny-ombygde laboratorier og nytt analyseutstyr resulterer nå i betydelig utvidelse av den kjemiske analysekapasiteten. – God kontroll og analyse av næringsmiddelproduksjonen sikrer produktenes kvalitet - og dermed salgbarhet, sier daglig leder for TosLab AS, Hans Petter Bergseth. I løpet av de siste årene er det kommet en rekke nye EU-forskrifter, samt nasjonale hygieneforskrifter, som stiller økte dokumentasjonskrav for hygienisk og miljømessig kontroll og analyse av vannverk, fiskebruk, slakterier, produksjonshaller og andre lokaler hvor det foregår næringsmiddelproduksjon. Mens kontroll- og analysearbeidet tidligere ble foretatt av det statlige Næringsmiddeltilsynet, så er det nå overlatt til private aktører. TosLab er 100 prosent eid av Odd Berg-konsernet i Tromsø.

Drikkevann Saken med helsefarlige bakterier

ser slik ut. Våre prøver kan gi dokumentert bekreftelse på at det er så rent som det bør være, sier Bergseth.

Kontroll av hele prosessen

Utvider analysekapasiteten: Tromsø-bedriften TosLab, ledet av Hans Petter Bergseth (bildet) utvider nå analysekapasiteten; blant annet for å kunne påvise tungmetaller på en bedre måte enn tidligere. - God kontroll og analyse av næringsmiddelproduksjonen sikrer produktenes kvalitet - og dermed salgbarhet, sier Bergseth.

i drikkevannet i Oslo i oktober viste at vann ikke behøver å være så rent her i landet som man gjerne vil ha det til. – Jo, vi befinner oss enda i et område med ren natur, i forhold til hva som er vanlig i store deler av verden ellers. Det lar seg – ennå – gjøre å drikke vann fra fjellets bekker. Men når vann skal inn i større systemer, for eksempel inn i et boligfelt – så kan noe skje. En død fugl, husdyr som gjør ifra seg; som det igjen blir avrenning fra. Derfor er det av største viktighet at vi har de riktige rutiner for å kontrollere at helsefarlig

bakterieutvikling; som gjerne skjer eksplosivt fort, ikke finner sted, påpeker Bergseth.

Miljø I ei tid med miljø stadig høyere oppe på dagsordenen, så stilles det like strenge krav til det vannet som slippes ut fra et anlegg. Da må det analyser til for å påvise at vannet ikke forurenser omgivelsene. – Man står overfor det samme i et anlegg for matproduksjon; for eksempel et slakteri: Man kan godt vaske sløyebenken, men det er slett ikke sikkert at det er rent selv om det

Han sier at det er en gjennomgående tendens at næringsliv som produserer for eksport sørger for å ha et strengere regime for kontroll enn de som produserer for det innenlandske markedet. – Det skyldes at man i utlandet stiller større krav til dokumentasjon av at det er foretatt tilstrekkelig kontroll og analyse gjennom hele produksjonsprosessen. Vi foretar for eksempel analyser av hele prosessen - fra fiskefòr, til vannanalyse i mærer og produksjonsanlegg, kontroll av ytre forhold som påvirker fiskehelse – til at spillvann som slippes ut etter at fisken er slaktet ikke er forurensende; for å ta fiskeoppdrett som et eksempel. Det er viktig å ha god kontroll og analyse gjennom absolutt hele prosessen, påpeker Hans Petter Bergseth.

Nytt utstyr Omsetningen ved TosLab nådde i fjor opp i 8,7 millioner kroner, med et driftsunderskudd på 903.000 kroner. Økonomien er imidlertid trygg, med høy egenkapitalandel og lite gjeld. – Vi er i en oppbyggingsfase av selskapet. Vi har nylig investert i nye laboratorieløsninger og nytt utstyr – noe som gjør at vi selv kan foreta langt flere kjemiske analyser; det dreier seg om analyser vi tidligere har måttet kjøpe inn sørfra eller fra utlandet. Det nye utstyret gjør oss blant annet i langt bedre stand til å

8283 Leinesfjord, Steigen. Telefon 97 56 00 62, Fax 75 77 85 70, Mail: nnv.as@online.no

TosLab AS Selskapet ble etablert av Odd Berg-gruppen, Mackzymal og Forskningsparken i Tromsø i 1998. I 2001 kjøpte selskapet laboratoriet til Næringsmiddeltilsynet i Tromsø. Odd Berg-gruppen kjøpte ut de andre aksjonærene i 2004, og eier nå samtlige aksjer i selskapet. Sigrid Benedicte Berg er selskapets styreleder, mens Hans Petter Bergseth; som tidligere har 12 års erfaring som rådgiver for kvalitet og helse ved UNN, Tromsø, er selskapets administrerende direktør. Nøkkeltall for TosLab AS 2006 (Tall for 2005 i parantes) Driftsinnt. 8,7 mill. (7,7) Driftskostn. 9,6 mill. (8,18) Driftsres. -903.000 (-468.000) Årsres. -622.000 (-371.000) Sum eiend. 4,79 mill. (4,3) Sum EK 3,0 mill. (2,17) Sum gjeld 1,77 mill. (2,1)

kunne påvise tungmetaller, sier Bergseth. Han sier at TosLab vil gå med driftsoverskudd i løpet av 2008 – og at selskapets analyseog kontrollvirksomhet vil bli betydelig utvidet i årene som kommer. Q Geir Johansen

Abonnér på NæringsRapport

Vi har levert og montert veirekkverk til Lofast prosjektet. Vi foroppdraget oppdrageti den på nye Vi takker takker for

Lofast Skrøotunnelen - NCC Roads Profilbetong har lagt ut grus for bankett, støpt bankett og betongrekkverk (Safetybaer H2 E90).

www.profilbetong.no

Ferdigbetongen på parsellen Gullesfjordbotn Vesterstraumen er levert av oss, deriblant Sørdalstunnelen samt Austerstraumen bru og Vesterstraumen bru.

FERDIGBETONG ANLEGG AS Postboks 23, 3661 Rjukan, tlf: 35 09 41 65, fax: 35 09 41 66 e-mail: post@ferdigbetong.no - www.ferdigbetong

Tlf. 40 00 59 92

NæringsRapport Nr. 6-2007 - 25


26

LOFAST

Vei med perspektiver Lofast, Lofotens fastlandsforbindelse, ble høytidelig åpnet av Hennes Majestet Dronning Sonja lørdag1. desember i år. At veien er bygget er noe nær et mirakel. I Nord-Norge har det knapt vært et mer kontroversielt vei prosjekt i veibyggingens historie i landsdelen, og da må vi langt tilbake da det forrige århundre var ungt. Og det sier ikke lite. Og det var traseen det dreide seg om. For i Vesterålen, Lofotens nordlige naboregion levde forestillingen om at Lofast måtte føres som tunnel under Hadselfjorden. Dermed måtte brukerne av veien innom store deler av Vesterålen for å kunne komme seg til Lofoten, og forhåpentligvis etterlate seg atskillige kroner, euro, pund og andre valutaer til vesterålske kremmere på veien sørover. Det var en ide lofotingene satte seg sterkt i mot, og dermed var det i gang et lurveleven av en debatt, der både ytringsfrihet og pressefrihet ble tøyet til de ytterste grenser. Lofotens befolkning ville temmelig unisont ha en forbindelse som gikk korteste vei til stamveinettet. Og de

hadde ingen forståelse for kravene fra Vesterålen, heller ikke for naturvernorganisasjonene som etter hvert meldte seg på i kampen, og som mente at uberørt natur ville lide ubotelig skade dersom den såkalte nordre trase ble valgt.

Sivil ulydighet Det hele ble et bikkjeslag som antagelig hadde sin mest betente periode i regjeringskretser under regjeringen Bondevik I da regjeringen hadde tre statsråder fra Vesterålen, og der offentligheten ble avskåret fra de interne debatter. Vi må vel kunne si at striden kuliminerte høsten 2002 da Hadsel kommune rett og slett nektet å utarbeide reguleringsplan for de deler av Lofast som etter Stortingets vedtak skulle gå gjennom kommunen. Trolig er det en av de ytterst få ganger i dette land der en kommune faktisk iverksatte sivil ulydighet i forhold til et overordnet forvaltningsorgan, Stortinget. Det hjalp ikke. Miljøverndepartementet, som overordnet organ måtte til pers og utarbeidet selv reguleringsplan på kommunens vegne, og vedtok denne den 28. oktober 2002. Vedtaket ble møtt med trusler om rettssak fra Hadsel kommune, som heller ikke kunne forstå hvorfor ikke saken ble sendt tilbake til Stortinget. Trolig forteller denne episoden mye om temperaturen i striden. Og om hvordan striden brakte selv el-

Prosjektleder Einer Karlsen kom i mål til rett tid med det store Lofastprosjektet. Her fotografert i sommer ved Austerstraumen bru. Foto: Yngve Jacobsen

lers sindige kommunepolitikere på avveier. Hadsel kommune mente altså i ramme alvor at Stortinget skulle inviteres til å overprøve eget vedtak om Lofasts trase og mente seg selv berettiget til å overprøve både Stortingets vedtak og departementets soleklare plikt til å sette dette ut i livet. I dag kan man trekke på smilebåndet av alt det rare som skjedde den gang, men da det sto på var det blodig alvor.

To etapper De heftige stridighetene førte til at Lofast ble bygget i to etapper. Den første delen øst for Raftsundet, og den andre fra tunnelen ved Raftsundet og vestover, mens politikere, naturvernere og lokalbefolkning gjorde opp seg i mellom om hvor veien skulle gå. Men for en vei det etter hvert ble. Og den ble dyr og teknisk utfordrende å bygge. For etter passeringen av Raftsundet befant veibyggerne seg på jomfruelig grunn. Det betydde grunn uten spor av infrastruktur i form av veier eller kaianlegg som kunne brukes til anleggsmaskiner. Dels måtte slik infrastruktur bygges opp i forkant av selve veiarbeidet, dels måtte maskiner og utstyr lastes fra skip og over på lektere i rom sjø som kunne ta dem i land. Og anleggsmaskineri er tungt og krevende å håndtere. Det førte til at SINTEF måtte inn i bildet for å konstruere en anleggsvei med ti tonns akseltrykk som kunne bygges gjennom myr områder. Lofast ble til slutt bortsett fra veiene også til fire tunneler, to store og ti små bruer, og sikkerheten mot skred ivaretas av sju rasvoller, to fanggrøfter og to rassikringsbruer.

Med nennsom hånd I tillegg har konstruktørene hatt naturvern som en ekstra utfordring. Massene til de store veivollene ble

Velkommen til Lofast - fergefri forbindelse til Lofoten Største vegprosjekt i Europa som beholder sin naturlige vegetasjon

tatt vare på og senere redeponert med sitt opprinnelige biologiske mangfold intakt. Det har neppe vært gjort i stor sammenheng i Norge tidligere. Derfor vil fremtidens trafikkanter få oppleve veikanter med stedets opprinnelige vegetasjon og ikke de friserte, plenlignende veivollene som vi finner langs andre nyere veistrekninger Veifyllingene er for øvrig laget av egne masser fra tunnelene. I alt ble det tatt ut over en million kubikkmeter masse, som ble bearbeidet av mobile knuseverk. Nå er Lofast bygget i et tidligere veiløst område, et område som tidligere kun er sett fra luften, sjøen eller til fots. Selve vei traseen er valgt for å minimalisere veiens tilstedeværelse i et ellers uberørt område og for å redusere skredfare i størst mulig utstrekning. Den oppleves derfor som en harmonisk, og ikke prangende del av omgivelsene. Og den har gitt vel 20 000 innbyggere i Lofoten en førsteklasses vei til fastlandet. Allerede før åpningen var debatten i gang om utviklingsmulighetene knyttet til åpningen av denne veiforbindelsen, der det ble lagt hovedvekt på at fire regioner, Lofoten, Vesterålen, Ofoten og Sør-Troms nå knyttes sammen. I den debatten ble det brukt mange store ord om fremtidige muligheter. Det er det kanskje grunn til å advare noe i mot. Foreløpig er det kun bygget en vei, men som vi vet vil ha store virkninger på det øvrige transportsystemet i forholdet mellom Lofoten, naboene i nord og fastlandet. Vi vet at det vil berøre ferjetrafikken både mellom fastlandet og Lofoten og fra Vesterålen. Men det er også alt vi vet. Det vi derimot kan være sikre på er at det vil bli et nytt bikkjeslagsmål når mønstret for ferjetrafikken for alvor skal fastlegges. Ny vei er god å ha, men ferje til Skutvik har ikke vært noe dårlig alternativ hvis noe skal fraktes sørover. Men i det lange løp er nok denne ferjestrekningen dødsdømt. Q Finn Bjørnar Hansen

26 - NæringsRapport Nr. 6-2007


27

LOFAST

Lofast snor seg elegant gjennom landskapet. Vegskråningene får tilbake sin naturlige vegetasjon. Foto: Yngve Jacobsen

Alle tunnelene på den nye Lofastvegen har vakre tørrsteinsmurer ved portalene. Foto: Yngve Jacobsen

Utsikt mot Indrefjorden vest for storbruene over Vesterstraumen og Austerstraumen. Foto: Yngve Jacobsen

Her har vi Indrefjorden midt i mot - og straks bak neste sving kjører vi inn i Sørdalstunnelen..Foto: Yngve Jacobsen

På tur til Lofoten blir du møtt av dette utsiktspanoramaet før vegen føres videre i en stor bue over Austerstraumen og Vesterstraumen bruer. Foto: Yngve Jacobsen

Vi har skjøtet og terminert fiberkabler på Lofatsprosjektet.

Relacom Svolvær: 760 67860

Vi har bygd 9 km veg med tilhørende skredvoller mellom Gullesfjordbotn og Austerstraumen, i tillegg har vi utført grunnarbeidene i Sørdalstunnelen.

Målselv Maskin & Transport AS Rossvoll, 9322 Karlstad, tlf: 77 83 28 80, Fax: 77 83 56 20, www.mmt-as.no

NæringsRapport Nr. 6-2007 - 27


28

LOFAST

Journalist Yngve Jacobsen skrev bok:

Kampen om Lofast Harstadjournalisten Yngve Jacobsen har vært snar i vendingen. Ikke mange dager etter at Dronning Sonja åpnet Lofast, Lofotens fastlandsforbindelse er boken om denne veistrekningen i salg. Og for alt vi vet blir dette årets julegave i den såkalte Hålogaland regionen, som omfatter Lofoten, Vesterålen, Ofoten og Sør-Troms.

For dette er også boken om en saftig konflikt om hvor veien skulle gå, nordøstover mot E6 eller under Hadselfjorden til Melbu. Slikt kan det bli bok av. Og boken får kanskje spesiell verdi fordi forfatteren faktisk resirkulerer sine gamle artikler om temaet, hovedsakelig i den form han skrev dem i ulike publikasjoner over en periode fra 1989 frem til i dag. Dermed får også artiklene en temmelig genuin tidsmessig patina, og styrer unna den retrospektive refleksjonen hvor mangt av stemninger kan gå tapt. Boken er høyst leseverdig, selv om vi reserverer mot enkel-

te fremstillinger her og der. I et forord redegjør Yngve Jacobsen for både boken og metoden, men skriver der faktisk vel så mye om prosessen som ledet frem mot byggingen av Evenes Lufthavn, som om Lofast. Muligens gjør han dette fordi han aner paralleller når det gjelder det han anser som kjernen i konfliktene rundt Lofast, nemlig lokaliseringsstrid. Der er han nok inne på noe hva gjelder Lofast, mens byggingen av Evenes faktisk ble avgjort av prosesser som var skjult for de fleste, men som faktisk spilte en temmelig avgjørende rolle både for lokalisering og tidspunktet for bygging.

Vi har utført parsell Raftsundet Ingelsfjordtunnelen for Statens vegvesen. I tillegg har vi drevet Ingelsfjordtunnelen i underentreprise for Veidekke.

Derfor blir sammenstillingen med Evenes for denne anmelder noe søkt. Konflikten om Lofast dreide seg om en regions rett til å søke den beste løsningen for sin veiforbindelse med omverdenen, der naboregionen søkte å påføre Lofoten en åpenbar ulempe for å oppnå egne fordeler. At det oppsto bitterhet i Lofoten over dette er faktisk forståelig. For Lofoten hadde faktisk stilt seg lojalt bak i køen da broforbindelsene i Vesterålen skulle realiseres flere tiår før, og måtte vente med å realisere egne broforbindelser. Først da Hadsel hadde fått sin fastlandsforbindelse kunne arbeidet med de siste Lofot broene fullføres. Jacobsen har skrevet en artig bok, som har et godt og levende billedmateriale, både fra byggeprosessen og ”ny” og uberørt natur som kranser den nye veistrekningen. Og man får et levende bilde av politikernes krumspring i regjering, Storting og fylkesting når Lofasttraseen ble fastlagt. Det er også en skildring av levende lo-

”Krig” om en veitrase? Ja, tittelen på Yngve Jacobsens bok er dekkende. Det var kamp om Lofast. Men nå ligger veien der. FOTO: FRANK ROKSØY.

kaldemokrati, mens premissgiveren, Statens Vegvesen vaker i bakgrunnen med et interessant persongalleri. Boken er herved anbefalt. Q Finn Bjørnar Hansen

Sørdalstunnelen er vann- og frostsikret med WG Tunnelhvelv T100. Vi takker Statens vegvesen og AF Anlegg for et meget godt samarbeid !

Nygårdsveien 1, 5847 Bergen Te l e f o n 5 5 9 4 3 0 3 0 Te l e f a x 5 5 9 4 3 1 1 5 t u n n e l @ g i e r t s e n . n o - w w w. t u n n e l s e a l i n g . c o m

28 - NæringsRapport Nr. 6-2007


29

INVANOR

Innovasjon Norge September og oktober:

Et par hundre millioner til et par hundre søkere Innovasjon Norge drysser penger ut over landsdelen og har i perioden støttet ca 200 prosjekter med nesten like mange millioner kroner. Den største enkeltinvesteringen gikk til Bewi-etableringen i Balsfjord som fikk et lavrisikolån på 17 millioner kroner og 3 millioner i investeringstilskudd til sin nye faNORDLAND september 2007 KUNNSKAPSPARKEN BODØ AS, BODØ, 225 000, Bedr.utvikl.tilsk, OPPLÆRINGSKONTOR FOR HOTELL OG NÆRINGSMIDDELFAG I OFOTEN, NARVIK, 203 000, Landsdekkende programmer, GISLE EBBESEN, VEGA, 60 000, Fylkesvise BU-midler, GISLE EBBESEN, VEGA, 105 000, Fylkesvise BU-midler, SKANDINAVISK UTVIKLING AS, NARVIK, 35 000, Bedr.utvikl.tilsk., DANIEL DAVIDSEN, SØMNA, 160 000, Fylkesvise BU-midler, THOMAS BREKK, SØMNA, 160 000, Fylkesvise BUmidler, ARNSTEIN GRÆNDSEN, SØMNA, 52 875, Fylkesvise BUmidler, ERNST HUGO BLYSTAD, SØMNA, 52 875, Fylkesvise BUmidler, RICHARD BAUSTAD, SØMNA, 160 000, Fylkesvise BUmidler, KAI LINDE BÅTBYGGER, SALTDAL, 350 000, Inv.tilsk., ELEKTRISK BYRÅ AS, BODØ, 94 659, Transportstøtte, MIDT NORSK BETONG MOSJØEN AS, VEFSN, 32 147, Transportstøtte, NORDMILJØ AS, RANA, 391 339, Transportstøtte, RANTEX AS, RANA, 68 423, Transportstøtte, REC SCANWAFER ASMELØY, 3 796 422, Transportstøtte, JENS ANDREAS CARLSEN, DØNNA, 243 500, Fylkesvise BU-midler, JENS ANDREAS CARLSEN, DØNNA, 52 500, Fylkesvise BU-midler, NOVA SEA AS, LURØY, 500 000, Bedr.utvikl.tilsk., RØNNING PETTER, SØMNA, 20 000, Bioenergiprogr.t, SAUPSTAD SAMDRIFT DA, VESTVÅGØY, 1 080 000, Fylkesvise BU-midler Lånebeløp for rentestøtte, SAUPSTAD SAMDRIFT DA, VESTVÅGØY, 441 200, Fylkesvise BU-midler, TOM IVAR OLSEN, SØMNA, 160 000, Fylkesvise BUmidler, BERTHEUSSENS PARTREDERI DA, VESTVÅGØY, 3 000 000, GFL-flåte, Biogruppe Andøya, ANDØY, 30 000, Bioenergiprogr., GASTROFOIL AS, NARVIK 116 000, Bedr.utvikl.tilsk., LØVOLD AS, BODØ, 267 035, Transportstøtte, Nord Norsk Dekkimport AS, BODØ, 30 790, Transportstøtte, LOFOTR NÆRINGSDRIFT AS, VESTVÅGØY,

brikk. Bewi, med røtter på Frøya i Sør-Trøndelag, produserer ulike former for emballasje, blant annet til fiskeindustrien og har anlegg på Hansnes, Øksnes og i Torsken. Pengene kom fra Innovasjon Norges avdeling i Troms. I Nordland fikk etableringen Scan Crucible i Glomfjord 7 millioner kroner i lån og 3 millioner i til2 000 000, Bedr.utvikl.tilsk., TILDE SOFTWARE AS, BODØ, 190 000, Bedr.utvikl.tilsk., TYSFJORD HUMMER AS, BALLANGEN, 110 000, Bedr.utvikl.tilsk., JARLE BERGS'S SØNNER AS, VÆRØY, 1 500 000, GFL-flåte, MOSJØEN VEVERI AS, VEFSN, 1 800 000, Bedr.utvikl.tilsk., NORDASFALT AS, BODØ, 802 615, Transportstøtte, SCAN CRUCIBLE AS, MELØY, 3 000 000, Distriktsrettede risikolån, SCAN CRUCIBLE AS, MELØY, 7 000 000, Inv.tilsk., VESTVÅGØY ASVO AS, VESTVÅGØY, 700 000, Inv.tilsk.. Sum: 28 990 380 NORDLAND oktober 2007 DELSHAD TAREQ AHMAD, BODØ, 140 000, Etablererstipend, VEV-AL-PLAST AS, SALTDAL, 45 000, Bedr.utvikl.tilsk., VEV-ALPLAST AS, SALTDAL, 30 000 Bedr.utvikl.tilsk., GEOLOFOTEN AS, VESTVÅGØY, 120 000, Bedr.utvikl.tilsk., G2 CONSULTING KLÆBO, RANA, 75 000, Etablererstipend, IRINA HESTEN, LØDINGEN, 225 000, Fylkesvise BUmidler, IRINA HESTEN, LØDINGEN, 20 000, Fylkesvise BU-midler, STIFTELSEN HELGELAND MUSEUM,VEFSN, 1 300 000, Trebasert innovasjonsprogram, D. HANSEN MULTISERVICE, ØKSNES, 50 000, Etablererstipend, KRIMAR QUEST, Kjell T. Bjønnes, NARVIK, 100 000, Etablererstipend, NORDLAKS EIENDOM AS, HADSEL, 5 000 000, Lavrisikolån, FJELLHEIM RANDULF, EVENES, 422 000, Fylkesvise BU-midler, FJELLHEIM RANDULF, EVENES, 1 100 000, Landbrukslån, FJELLHEIM RANDULF, EVENES, 37 500, Fylkesvise BU-midler, JOSTEIN JOHANSEN., ØKSNES, 80 000, Etablererstipend, ALF PETTER ARNSEN, BODØ, 85 000, GFL-flåte, ANDERS IVERSEN, RØST, 900 000, GFL-flåte, BECKMANS TREHUSFABRIKK AS, NARVIK, 170 000, Bedr.utvikl.tilsk., BECKMANS TREHUSFABRIKK AS, NARVIK, 1 000 000, Inv.tilsk., JOHNNY KRISTOFFER EKENBORG JOHNSEN, ØKSNES, 200 000, GFL-flåte, TERJE STØEN, RØST, 650 000, GFL-flåte, KARSTEIN KRISTOFFERSEN, HADSEL, 60 000, Inv.tilsk., LOFOTEN-

skudd. Bedriften er en del av det industrielle komplekset knyttet til solcellesatsingen i Meløy, som allerede har vist seg å bli en grandios suksess. Men la oss ikke glemme de små. Vi merker oss at Kai Linde i Saltdal har fått 350 000 kroner til et prosjekt som vi støtter varmt. Ubegripelig nok er denne norsktyskeren bosatt på Rognan snart den eneste i landsdelen som behersker gamle båtbygger teknikker. Investeringstilskuddet fra Innova kan kanskje bidra til at noen av disse blir bevart for ettertiden.

Vi merker oss ellers at det er god spredning på pengedrysset denne gang, og at aktiviteten synes størst i Troms, noe som kan bero på rene tilfeldigheter. I Finnmark merker vi at det i oktober ble imøtekommet 30 søknader, hvorav 17 saker dreide seg om strukturtiltak i fiskeflåten. Som regel betyr det kondemnering av fartøyer, og vil sannsynligvis føre til at fiskeriminister og nestleder i Arbeiderpartiet, Helga Pedersen kan få et ublidt møte med noen av sine velgere ved neste korsvei. I Nordland var dessuten 12 saker om

struktuurtiltak som ble avgjort av fondet. Kosttilskuddsprodusenten ProBio, som har hovedkvarter i Tromsø og produksjonsanlegg i Båtsfjord og på Andenes har fått til sammen 9,5 millioner kroner til utbygging av virksomheten i Andøy. Virksomheten er blant de mer vellykkede i kosttilskuddsbransjen og hadde i 2006 en omsetning på 73 millioner kroner og hadde 77 medarbeidere. Nå kan det bli enda mer. „

MAT BA, VESTVÅGØY, 165 000, Verdiskapingsprogram mat, LOFOTENMAT BA, VESTVÅGØY, 100 000, Bedr.utvikl.tilsk., PROBIO NUTRA FORTE AS, ANDØY, 1 200 000, Bedr.utvikl.tilsk., PROBIO NUTRA FORTE AS, ANDØY, 300 000, Bedr.utvikl.tilsk., PROBIO NUTRA FORTE AS, ANDØY, 8 000 000, Inv.tilsk., LOFOTPRODUKT AS, VESTVÅGØY, 120 000, Bedr.utvikl.tilsk., LOFOTPRODUKT AS, VESTVÅGØY, 420 000, Bedr.utvikl.tilsk., LOFOTPRODUKT AS, VESTVÅGØY, 55 000, Bedr.utvikl.tilsk., MARIT GURI BERG, SORTLAND, 150 000, Etablererstipend, NAP MARINE AS, MELØY, 1 400 000, Inv.tilsk., GUNNAR OVE THRANA, BRØNNØY, 356 000, Fylkesvise BU-midler, NATURLIG NETTVERK V/EDEL SKOGVOLL, ANDØY, 232 000, Etablererstipend, OLE KENNETH BOLLE, VESTVÅGØY, 600 000, Landbrukslån, OLE KENNETH BOLLE, VESTVÅGØY, 200 000, Fylkesvise BU-midler, KUNNSKAPSPARKEN BODØ AS, BODØ, 260 000, Nasjonale tiltak for regional utvikling, KUNNSKAPSPARKEN BODØ AS, NORDLAND, 2 500 000, Nasjonale tiltak for regional utvikling, ANNA RIIBER, BODØ, 60 000, Etablererstipend, BOY KRISTIAN ANGELSEN, VÅGAN, 640 000, Tilskudd til strukturtiltak i fiskeflåten, BØRINGEN AS, BØ, 486 000, Tilskudd til strukturtiltak i fiskeflåten, BØRINGEN AS, BØ, 486 000, Tilskudd til strukturtiltak i fiskeflåten, DYBOS FISK AS, BRØNNØY, 640 000, Tilskudd til strukturtiltak i fiskeflåten, HALVAR HANS JOHAN BERTINUSSEN, ØKSNES, 1 316 000, Tilskudd til strukturtiltak i fiskeflåten, INGVALD ARNE SØRENSEN, VÅGAN, 640 000, Tilskudd til strukturtiltak i fiskeflåten, KETIL WALLMANN, MELØY, 352 000, Tilskudd til strukturtiltak i fiskeflåten, LORENTSEN ASBJØRN, MELØY, 352 000, Tilskudd til strukturtiltak i fiskeflåten, NORDLY BERNYLL, VESTVÅGØY, 640 000, Tilskudd til strukturtiltak i fiskeflåten, SJØFUGLEN ANS, VÅGAN, 640 000, Tilskudd til strukturtiltak i fiskeflåten, TORSTEIN

PARELI AMUNDSEN, FLAKSTAD, 352 000, Tilskudd til strukturtiltak i fiskeflåten, ØIVIND JOHAN ANDREASSEN, BØ, 486 000, Tilskudd til strukturtiltak i fiskeflåten, JUDY PEDERSEN, LEIRFJORD, 99 000, Fylkesvise BU-midler, JUDY PEDERSEN, LEIRFJORD, 95 000, Fylkesvise BU-midler, ELIN BEATE HAUGEN, LURØY, 200 000, Fylkesvise BU-midler, HELGE ANDREAS NILSEN, HAMARØY, 174 000, Fylkesvise BUmidler, HELGE ANDREAS NILSEN, HAMARØY, 19 000, Fylkesvise BU-midler, HELGELAND SVEIS AS, SØMNA, 108 000, Bedr.utvikl.tilsk., MO INDUSTRIINKUBATOR AS, RANA, 53 000, Bedr.utvikl.tilsk.. Sum: 35 705 500

Fylkesvise BU-midler - Lånebeløp for rentestøtte, LATECH AS, MOSKENES, 300 000, Inv.tilsk., NÆRINGSUTVIKLING AS, NORDLAND, 195 000, Fylkesvise BUmidler, VET SEIERSTAD AS, DØNNA, 200 000, Etablererstipend, KJELLERBODEN SUPPORT Arne Johnny Bentzen, DØNNA, 260 000, Etablererstipend, BØRGE JOHAN HANSEN, ØKSNES, 1 800 000, GFL-flåte, ESPEN GRUNDSTAD, VEFSN, 75 000, Etablererstipend, OPSCOM AS, BODØ, 40 000, Bedr.utvikl.tilsk., SALTSTRAUMEN HOTELL DRIFT AS, BODØ, 75 000, Kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift - RDA, SALTSTRAUMEN HOTELL DRIFT AS, BODØ, 226 500, Inv.tilsk., SALTSTRAUMEN HOTELL DRIFT AS, BODØ, 75 000, Bedr.utvikl.tilsk., SALTSTRAUMEN HOTELL DRIFT AS, BODØ, 226 500, Kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift - RDA, VIGDIS ELISABETH PEDERSEN HAUAHEI, RANA, 54 000, Fylkesvise BU-midler, REINEBUEN AS, MOSKENES, 5 260 000, GFL-flåte, LEIF KÅRE HANSEN, NARVIK, 68 000, Fylkesvise BUmidler, MARITA KARLOTTE EDVARDSEN, VESTVÅGØY, 29 000, Fylkesvise BU-midler, SYMBIOPHONIC AS, SALTDAL, 170 000, Utviklingstilskudd, LASSETANGEN AS, ØKSNES, 1 000 000, Inv.tilsk., LASSETANGEN AS, ØKSNES, 3 000 000, Distriktsrettede risikolån, LASSETANGEN AS, ØKSNES, 4 300 000, Lavrisikolån, MODELLO AS, BODØ, 250 000, Etablererstipend, ROSS PROAKTIV AS ,NARVIK, 120 000, Inv.tilsk., ROSS PROAKTIV AS, NARVIK, 310 000, Bedr.utvikl.tilsk., EXTREME INVENT AS, NARVIK, 1 440 000, Industrielle forskningsog utviklingskontrakter, Hulder Cosmetica DA, SORTLAND, 150 000, Fylkesvise BU-midler, MAGIC NORTH AS, BODØ, 500 000, Kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift - RDA, LEINES UTLEIESELSKAP AS, LEIRFJORD, 330 000, Inv.tilsk., RONNY HUNDAL, GRANE, 112 000, Fylkesvise BUmidler, SULITJELMA TURISTSENTER Jan Olsen, FAUSKE, 300 000, Inv.tilsk., LOFOTLAM BA,

NORDLAND November 2007 BODØ OMSORG AS, BODØ, 75 000, Bedr.utvikl.tilsk., IN Nordland, NORDLAND, 841 300, Nasjonale tiltak for regional utvikling, STEIGEN CONTRACTING DA STEIGEN, 200 000, Inv.tilsk., Sigmund Ove Karlsen, SØRFOLD, 250 000, GFL-flåte, INDUSTRI VEKST MOSJØEN AS, VEFSN, 200 000, Bedr.utvikl.tilsk., SYMBIOPHONIC AS, SALTDAL, 138 000, Bedr.utvikl.tilsk., Tidewater Screw ASRANA, 221 000, Bedr.utvikl.tilsk., HAALOGALAND REISEBUREAU AS, BODØ, 250 000, Bedr.utvikl.tilsk., HVALSAFARI AS, ANDØY, 550 000, Inv.tilsk., KUNNSKAPSPARKEN BODØ AS BODØ, 100 000, Nasjonale tiltak for regional utvikling, LØDINGEN FISK AS, LØDINGEN, 2 000 000 Lavrisikolån, PAUL KAPPFJELL, GRANE, 80 000, Verdiskapingsprogram reindrift, LOFOTEN OG VESTERÅLEN PETRO, NORDLAND, 985 000, Nasjonale tiltak for regional utvikling, STYREPORTALEN AS, BODØ, 400 000, Kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift - RDA, STYREPORTALEN AS, BODØ, 800 000, Bedr.utvikl.tilsk., VESTVÅGØY ASVO AS, VESTVÅGØY, 340 000, Inv.tilsk., KNUT BJARNE ÅLAND, VESTVÅGØY, 920 000, Fylkesvise BU-midler, KNUT BJARNE ÅLAND, VESTVÅGØY, 1 840 000,

NæringsRapport Nr. 6-2007 - 29


30

VESTVÅGØY, 200 000, Sentrale BU-midler. Sum: 31 256 300 TROMS September 2007 AS GRAFISK NORD, LENVIK, 190 000, Bedr.utvikl.tilsk., DEN GLADE HEKSA Eli Pedersen, DYRØY, 96 000, Inv.tilsk., ANGELIKA BUGJERDE, LYNGEN, 49 180, Konfliktforebyggende tiltak reindrift/jordbruk, ANGELIKA BUGJERDE, LYNGEN, 49 180, Sentrale BU-midler, BEWI POLAR AS, BALSFJORD, 17 000 000, Lavrisikolån, BEWI POLAR AS, BALSFJORD, 3 000 000, Inv.tilsk., DYRØY UTLEIEBYGG AS, DYRØY, 720 000, Inv.tilsk., LYNGEN LODGE AS, GÁIVUOTNAKÅFJORD, 2 000 000, Inv.tilsk., SENJA SAMDRIFT DA, LENVIK, 2 650 000, Risikolån landbruk, SENJA SAMDRIFT DA, LENVIK, 2 000 000, Fylkesvise BU-midler, SENJA SAMDRIFT DA, LENVIK, 1 110 000, Landbrukslån, ATLE ARONSEN, STORFJORD, 150 000, Landbrukslån, FISKERIBLADET AS, HARSTAD, 450 000, Kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift - RDA, ANDERS EILERTSEN TROMSØ, 840 000, Landbrukslån, JOHANSEN JON ARNE, TROMSØ, 800 000, Landbrukslån, JOHANSEN JON ARNE, TROMSØ, 800 000, Fylkesvise BU-midler - Lånebeløp for rentestøtte, SØRREISA KOMMUNE, SØRREISA, 100 000, Bedr.utvikl.tilsk., V ALBRIGTSEN TRENINGSSENTER AS, TROMSØ, 140 500, Bedr.utvikl.tilsk., DISTRIKT 39-ARNØY/K GEN V/NILS JOHAN SIRI, SKJERVØY, 1 850 000, Verdiskapingsprogram reindrift, IBESTAD INDUSTRISENTER AS, IBESTAD, 3 300 000, Lavrisikolån, TROMS REISELIV AS, TROMSØ, 250 000, Bedr.utvikl.tilsk., ANNE KRISTIN SAGMO, BARDU, 8 500, Bedr.utvikl.tilsk., DREYER KOMPETANSE AS, STORFJORD, 154 000, Industrielle forsknings- og utviklingskontrakter, STIFTELSEN SEED FORUM NORWAY, TROMSØ, 140 000, Bedr.utvikl.tilsk., HARSTADREGIONENS NÆRINGSFORENING, HARSTAD, 630 000, Bedr.utvikl.tilsk., LIV SISSEL ØVERGÅRD, GRATANGEN, 545 000, Landbrukslån, TROMSØ KOMMUNE, TROMSØ, 112 000, Bedr.utvikl.tilsk., ANITA BARTHJØRGENSEN, TROMSØ, 100 000, Bedr.utvikl.tilsk., ROY BRUSTAD, NORDREISA, 230 000, Lavrisikolån, TINE MEIERIET NORD BA, HARSTAD, 7 448 791, Transportstøtte, BIOPOWER AS, SKÅNLAND, 93 000, Bedr.utvikl.tilsk., GRY MERETHE SKJELLHAUG, SØRREISA, 563 000, Landbrukslån, NORD-NORSK PELAGISK FORENING TROMSØ, 335 000, Bedr.utvikl.tilsk., BOLIGPRODUSENTENES FORENING, TROMS, 170 000, Bedr.utvikl.tilsk., TORSKELANDSBYEN AS, LENVIK, 275 000, ,Trebasert innovasjonsprogram, KRAG BYGGSERVICE Eva K Ludvigsen, LYNGEN, 45 000, Bedr.utvikl.tilsk., ARILD HEIM, BALSFJORD, 25 000, Fylkesvise BU-midler - Lånebeløp for rentestøtte, HOLTE JAN IBESTAD, 300 000, Fylkesvise BU-midler Lånebeløp for rentestøtte, HOLTE JAN IBESTAD, 300 000, Landbrukslån, IN STYREKANDIDAT TROMS, TROMS, 42 000, Bedr.ut-

INVANOR vikl.tilsk., BIRGER HÅKON BENDIKSEN BULL, KARLSØY, 225 000, Landbrukslån, GROTTEBADET AS, HARSTAD, 60 000, Bedr.utvikl.tilsk., STIFTELSEN SEED FORUM NORWAY, TROMS, 137 500, Nasjonale tiltak for regional utvikling, BREIVOLL INSPECTION TECHNOLOGIES AS, TROMSØ, 41 000, Bedr.utvikl.tilsk.. Sum: 49 624 651 TROMS oktober 2007 MORTEN ANDREAS WØHNI HELBERG, BALSFJORD, 187 000,

30 - NæringsRapport Nr. 6-2007

Etablererstipend, VERDDE AS, KVÆNANGEN, 1 800 000, Verdiskapingsprogram reindrift, BR. KARLSEN EIENDOM AS, LENVIK, 50 000, Bedr.utvikl.tilsk., PARTREDERIET POLARIS DA, KARLSØY, 3 000 000, GFL-flåte, IN Troms, TROMS, 34 500, Etablererstipend, IN Troms, TROMS, 34 500, Fylkesvise BU-midler, BOREAL MARITIM AS, SKJERVØY, 1 000 000, Lavrisikolån, KRISTOFFERSEN JAN EINAR, LENVIK, 3 000 000, GFL-flåte, ROVI AS, LENVIK, 5 000 000, GFL-flåte, DUA-

ANALYSE

ANALYSE

ANALYSE

E-POST

E-POST

E-POST

RAPPORT GENERATOR

RAPPORT GENERATOR

RAPPORT GENERATOR

AVSTEMMING

AVSTEMMING

AKSJEBOK KRAFT

LOG AS, TROMSØ, 81 000, Bedr.utvikl.tilsk., SENJEN SJØ AS, LENVIK, 8 000 000, GFL-flåte, TOR-IVER BENJAMINSEN, TRANØY, 49 000, Bedr.utvikl.tilsk., Johs. H. Giæver A/S, NORDREISA, 50 000, Bedr.utvikl.tilsk., LUFTTRANSPORT AS, TROMSØ, 1 406 000, Kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift - RDA, KUNNSKAPSPARKEN I HARSTAD AS, HARSTAD, 367 000, Bedr.utvikl.tilsk., TROMS REISELIV AS, TROMSØ, 823 000, Bedr.utvikl.tilsk., DESTINASJON TROMSØ AS, TROMSØ,

102 000, Bedr.utvikl.tilsk., HØISETH BJØRN OVE, LYNGEN, 52 500, Konfliktforebyggende tiltak reindrift/jordbruk, HØISETH BJØRN OVE, LYNGEN, 52 500, Sentrale BU-midler, NILSEN ODD R, BALSFJORD, 535 000, Landbrukslån, NORINNOVA AS, TROMSØ, 223 000, Kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift - RDA, REINØY SJØMAT AS, KARLSØY, 105 000, Bedr.utvikl.tilsk., BERG FISKERISELSKAP AS, BERG, 5 000 000, GFL-flåte, PRODUSENTORGANISASJONEN OTTAR,

Høyt skattet

Norges mest brukte programmer for regnskapsavslutning, regnskapsanalyse, skatteberegning og ligningsdokumenter. Våre programmers brukervennlige løsninger og avanserte teknologi har gjort FINALE til markedsleder på sitt område. FINALE Årsoppgjør – som er midtpunktet i FINALEs programvarefamilie – benyttes hvert år til mer enn 130 000 norske regnskapsavslutninger. Spesielt for FINALE-systemet er at de enkelte moduler hver for seg utgjør selvstendige programmer, samtidig som de sammen fungerer tett integrert og gir brukeren avanserte verktøy. FINALE tilbyr også et omfattende serviceprogram, som bl.a. består av programvedlikehold, konsulentbistand og kurs. Gjennom avtaler sikres brukerne kontinuerlig brukerstøtte og telefonsupport. For mer informasjon om hvorfor så mange velger FINALE, se www.finale.no

Hovedkontor Tromsø: Tlf.: 77 66 54 60, faks: 77 66 54 99 Avd. kontor Oslo: Tlf.: 916 42 555, faks: 22 61 22 31 E-post: firmapost@finale.no


31

INVANOR LENVIK, 1 068 650, Kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift - RDA, BORKENES MEK VERKSTED AS, KVÆFJORD, 235 000, Bedr.utvikl.tilsk., BORKENES MEK VERKSTED AS, KVÆFJORD, 750 000, Inv.tilsk., LYNGSALPAN EIENDOM AS, LYNGEN, 1 500 000, Distriktsrettede risikolån, LYNGSALPAN EIENDOM AS, LYNGEN, 50 000, Bedr.utvikl.tilsk., LYNGSALPAN EIENDOM AS, LYNGEN, 470 000, Inv.tilsk., NORD NORSK HESTESENTER AS, MÅLSEL, 50 000, Fylkesvise BUmidler, ØYSTEIN EIKREM Lyngsalpene Elementer sus, LYNGEN, 30 000, Bedr.utvikl.tilsk., ØYSTEIN EIKREM Lyngsalpene Elementer sus, LYNGEN, 625 000, Inv.tilsk., ØYSTEIN EIKREM Lyngsalpene Elementer sus, LYNGEN, 1 035 000, Distriktsrettede risikolån, OMAR ALI PAULSEN BEKHEET, SØRREISA, 100 000, Etablererstipend, WELL DIAGNOSTICS AS, TROMSØ, 863 000, Kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift - RDA, ARNULF STEFFENSEN, SKJERVØY, 264 000, Tilskudd til strukturtiltak i fiskeflåten, BERG TERJE, SKJERVØY, 640 000, Tilskudd til strukturtiltak i fiskeflåten, FRANK MIKKELSEN, KARLSØY, 640 000, Tilskudd til strukturtiltak i fiskeflåten, GUTTORM MIKALSEN, GÁIVUOTNAKÅFJORD, 486 000, Tilskudd til strukturtiltak i fiskeflåten, HANS HENRIKSEN, LENVIK, 352 000, Tilskudd til strukturtiltak i fiskeflåten, HANSEN KNUT, TROMSØ, 640 000, Tilskudd til strukturtiltak i fiskeflåten, HAVIKNES DA, GÁIVUOTNA-KÅFJORD, 308 000, Tilskudd til strukturtiltak i fiskeflåten, HYDRA TIDAL ENERGY TECHNOLOGY AS, HARSTAD, 560 000, Industrielle forsknings- og utviklingskontrakter, IDAR HÅKON STEINLIEN, GÁIVUOTNAKÅFJORD, 486 000, Tilskudd til strukturtiltak i fiskeflåten, JOSTEIN HENRIKSEN S K J E RV Ø Y, 176 000, Tilskudd til strukturtiltak i fiskeflåten, LARSEN LARS IVAR, TROMSØ, 486 000, Tilskudd til strukturtiltak i fiskeflåten, NILS INGE PEDERSEN, SKJERVØY, 486 000, Tilskudd til strukturtiltak i fiskeflåten, OLAV NERGÅRD, KVÆFJORD, 352 000, Tilskudd til strukturtiltak i fiskeflåten, PARTREDERIET BJØRNAR, RAYMOND OG HARTVIG MARTINSEN ANS, TROMSØ, 640 000, Tilskudd til strukturtiltak i fiskeflåten, PARTREDERIET FRANK-EIRIK ANS, TORSKEN, 1 222 000, Tilskudd til strukturtiltak i fiskeflåten, PARTREDERIET MK SKJOLDMØEN DA, TROMSØ, 352 000, Tilskudd til strukturtiltak i fiskeflåten, SIV JANNE AS, LENVIK, 264 000, Tilskudd til strukturtiltak i fiskeflåten, SLOTTET FISKEBÅTREDERI ANS, NORDREISA, 640 000, Tilskudd til strukturtiltak i fiskeflåten, ANDSVATN REINSLAKTERI AS, SØRREISA, 64 000, Verdiskapingsprogram reindrift. Sum: 46 786 650 FINNMARK september 2007 FRANTZEN AS, BÅTSFJORD, 770 000, GFL-flåte, Stig Meyer, MÅSØY, 200 000, GFL-flåte, KHH AS, MÅSØY, 4 100 000, GFL-flåte, BOREALIS GOURMET MOE, ALTA, 460 000, Fylkesvise BU-midler, BOREALIS GOURMET MOE,

ALTA, 306 000, Risikolån landbruk, BOREALIS GOURMET MOE, ALTA, 269 000, Fylkesvise BU-midler, LUPTONS KOMPETANSE AS, VADSØ, 108 000, Fylkesvise BUmidler, LUPTONS KOMPETANSE AS, VADSØ, 250 000, Fylkesvise BU-midler, JARLE BOINE, KÁRÁSJOGA-KARASJOK, 146 650, Konfliktforebyggende tiltak reindrift/jordbruk, JARLE BOINE, KÁRÁSJOGA-KARASJOK, 146 650, Sentrale BU-midler, GAMVIK NORDRE AS, HAMMERFEST, 79 500, Fylkesvise BU-midler, GAMVIK NORDRE AS, HAMMERFEST, 755 000, Landbrukslån, GAMVIK NORDRE AS, HAMMERFEST, 185 500, Fylkesvise BUmidler - Lånebeløp for rentestøtte, MAGNE ELLINGSEN, LEBESBY, 1 200 000GFL-flåte, TROIKA SEAFOOD AS, SØR-VARANGER, 300 000, Tilskudd til marint innovasjonsprogram, MAUSETH AS, LEBESBY, 1 000 000, GFL-flåte, JENS SIGVART FAGERHAUG, HAMMERFEST, 5 000 000, GFL-flåte, Innovasjon Norge Finnmark, VADSØ, 55 000, Fylkesvise BU-midler, ADVANCED CUTTINGS TREATMENT AS, HAMMERFEST, 250 000, Bedr.utvikl.tilsk., Goahtebeallji, GUOVDAGEAINNU-KAUTOKEINO, 130 000, Bedr.utvikl.tilsk., ARCTIC ACTIVE, PORSANGER, 93 000, Bedr.utvikl.tilsk., SEV J. GULDBRANDSEN AS, BERLEVÅG, 75 000, Inv.tilsk., SEV J. GULDBRANDSEN AS, BERLEVÅG, 200 000, Bedr.utvikl.tilsk., STEIN-INGE NØRSTAD, PORSANGER, 129 000, Etablererstipend, STEIN-INGE NØRSTAD, PORSANGER, 165 000, Inv.tilsk., INGØY SJØHUS, V/TORLEIF HANSSEN, MÅSØY, 370 000, Inv.tilsk., INGØY SJØHUS, V/TORLEIF HANSSEN, MÅSØY, Inv.tilsk., RADIUS KIRKENES AS, SØR-VARANGER, 250 000, Bedr.utvikl.tilsk.. Sum: 18 249 300 FINNMARK oktober 2007 JØRN SUHR, ALTA, 470 000, Landbrukslån, SOLVARDEN GÅRD OG HESTESENTER Hjalmar Harila, VADSØ, 150 000, Landbrukslån, REGNSKAPSSERVICE AS, UNJÁRGGA-NESSEBY, 21 900, Bedr.utvikl.tilsk., Pasvik Biovarme SUS, SØR-VARANGER, 1 027 500, Bioenergiprogr., STIFTELSEN FOLDAL, LEBESBY, 1 000 000, Bedr.utvikl.tilsk., CATO OLSEN, LOPPA, 2 900 000, GFLflåte, ANNE STOKKE, ALTA, 100 000, Inkubatoretablering, Anne Stokke SUS, ALTA, 230 000, Inkubatoretablering, FINTUNE AS SUS V/SNORRE OLSEN, HAMMERFEST, 225 000, Etablererstipend, FINTUNE AS SUS V/SNORRE OLSEN, HAMMERFEST, 170 000, Inv.tilsk., THOMASSEN AS, LOPPA, 96 000, Bedr.utvikl.tilsk., KIRSTI SIVERTSEN, ALTA, 14 160, Konfliktforebyggende tiltak reindrift/jordbruk, KIRSTI SIVERTSEN, ALTA, 14 160, Sentrale BU-midler, ADRIANSEN JACK IVAR, GAMVIK, 640 000, Tilskudd til strukturtiltak i fiskeflåten, Afrodite as, v/CarlFredrik Harjo, BÅTSFJORD, 640 000, Tilskudd til strukturtiltak i fiskeflåten, ASBJØRN SVENDSEN, ALTA, 352 000, Tilskudd til strukturtiltak i fiskeflåten, ASTAFJORD FISKEINDUSTRI A/S, MÅSØY, 1

222 000, Tilskudd til strukturtiltak i fiskeflåten, BENGT BERNTSEN, VARDØ, 640 000, Tilskudd til strukturtiltak i fiskeflåten, ELIASSENS PARTREDERI ANS, KVALSUND, 640 000, Tilskudd til strukturtiltak i fiskeflåten, HARALD NILSEN, NORDKAPP, 486 000, Tilskudd til strukturtiltak i fiskeflåten, HARDER SMÅVIK, ALTA, 1 034 000, Tilskudd til strukturtiltak i fiskeflåten, KARL JULIUSSEN, KVALSUND, 640 000, Tilskudd til strukturtiltak i fiskeflåten, KJELL SEDENIUSSEN, MÅSØY, 352 000, Tilskudd til strukturtiltak i fiskeflåten, STEINAR HANSEN, VADSØ, 1 008 000, Tilskudd til strukturtiltak i fiskeflåten, THORBJØRN JENSEN, MÅSØY, 352 000, Tilskudd til strukturtiltak i fiskeflåten, TORBJØRN ALEKSANDERSEN, BERLEVÅG, 640 000, Tilskudd til strukturtiltak i fiskeflåten, ULF HELGE JOHANSEN, NORDKAPP, 640 000, Tilskudd til strukturtiltak i fiskeflåten, VIGGO OLSEN, HASVIK, 640 000, Tilskudd til strukturtiltak i fiskeflåten, WILLY WILLIAMSEN, ALTA, 352 000, Tilskudd til strukturtiltak i fiskeflåten, NUVSVÅG HANDEL, LOPPA, 47 000, Fylkesvise BU-midler, Bulet Eco Siida SUS, GUOVDAGEAINNUKAUTOKEINO,300 000, Etablererstipend, HAMMERFESTHOTELLENE AS, KVALSUND, 200 000, Bedr.utvikl.tilsk., SØR-VARANGER TURISTUTVIKLING AS, SØR-VARANGER, 550 000, Bedr.utvikl.tilsk. Sum: 17 793 720 FINNMARK november 2007 AILU FUCHSIT AS, GUOVDAGEAINNU-KAUTOKEINO, 270 000, Distriktsrettede risikolån, AILU FUCHSIT AS, GUOVDAGEAINNU-KAUTOKEINO, 245 000, Bedr.utvikl.tilsk., NORTH EXPORT AS, NORDKAPP, 106 700, Bedr.utvikl.tilsk., PASVIKTURIST AS, SØR-VARANGER, 1 500 000, Inv.tilsk., PASVIKTURIST AS, SØRVARANGER, 180 000, Bedr.utvikl.tilsk., Trond Egil AS, MÅSØY, 345 000, GFL-flåte, JARNO GAMST GUTTORM, VARDØ, 350 000, Etablererstipend, NORTH EXPORT AS, NORDKAPP, 400 000, Bedr.utvikl.tilsk., ARCTIC ADVENTURE RESORT AS, SØR-VARANGER, 50 000, Bedr.utvikl.tilsk.,ARCTIC LAPLAND AS, ALTA, 50 000, Bedr.utvikl.tilsk., NORDIC SAFARI WILDLIFE ADVENTURES AS, GAMVIK, 50 000, Bedr.utvikl.tilsk., ONGAJOKSETRA AS, ALTA, 50 000, Bedr.utvikl.tilsk., SVEN ENGHOLM AS, KÁRÁSJOGA-KARASJOK, 50 000, Bedr.utvikl.tilsk., TOBØ FISK AS, FINNMARK, 100 000, Bedr.utvikl.tilsk., VIVI MARIE KARLSEN EIRA, GUOVDAGEAINNU-KAUTOKEINO, 150 000, Etablererstipend, Innovasjon Norge Finnmark, VADSØ, 50 000, Fylkesvise BU-midler, MARIUS JOHANSEN, PORSANGER, 1 200 000, GFL-flåte, JARLE BOINE, KÁRÁSJOGA-KARASJOK, 15 000, Fylkesvise BU-midler, KARI ANN NORDSLETTA OG FRANK GUNNAR TURI, KÁRÁSJOGA-KARASJOK, 147 000, Fylkesvise BU-midler, JORRA SAMDRIFT DA, ALTA, 1 400 000, Fylkesvise BU-midler -

Småplukk fra Innovasjon Norge: Aldri for stor for et tilskudd Vi merker oss at Nova Sea AS på Lurøy har fått innvilget et bedriftsutviklingstilskudd på 500 000 kroner i Innovasjon Norge. Det overrasker oss en smule, for vi mener å ha oppfattet at Nova Sea er forholdsvis velutviklet, med en omsetning på konsernbasis i fjor på vel 702 millioner kroner og et driftsresultat på snaue 239 millioner. På bunnlinjen lå det 174 millioner, så behovet for en statlig halvmillion synes ikke påfallende sterkt. På den annen side har vi sett at Norsk Hydro i sine glansdager også søkte om småpenger fra både DU og SND, så da så. Vi regner med at Olaisen familien forvalter de statlige kronene på beste måte.

Gjør heksa glada Vi får tro at heksa ble glad da hun fikk et investeringstilskudd på 96 000 kroner fra Innova i Troms. Det var Eli Pedersen som hadde søkt om pengene på vegne av ”Den glade heks” og saksbehandlerne våget vel ikke annet enn å innvilge søknaden. Ellers hadde vel heksa blitt sur.

Hummer i Tysfjord Få vet at Tysfjorden er noe for seg selv. Ikke bare inneholder den landsdelens eneste makrellstamme av noen størrelse nord for Stad. Den har også en hummerbestand, som det ikke finnes maken til her nord, og som det har gått opp og ned med gjennom årene. Mest ned, dessverre. Men nå er det faktisk stiftet et selskap, Tysfjord Hummer AS i nabokommunen Ballangen som har fått 110 000 kroner i bedriftsutviklingstilskudd, og som vil satse på hummer. Vi håper de lykkes. Lånebeløp for rentestøtte, JORRA SAMDRIFT DA, ALTA, 600 000, Fylkesvise BU-midler, JORRA SAMDRIFT DA, ALTA, 1 400 000, Landbrukslån, BARENTS SEAFOOD AS, BÅTSFJORD, 250 000, Nasjonale tiltak for regional utvikling - tiltak og prosjekter i Finnmark, PER-

PETUUM AS, NORDKAPP, 150 000, Bedr.utvikl.tilsk., STORBUKT FISKEINDUSTRI AS, FINNMARK, 1 500 000, Bedr.utvikl.tilsk., ULTRA SEAFOOD LOPPA AS, LOPPA, 115 000, Bedr.utvikl.tilsk.. Sum: 10 723 700. Q

NæringsRapport Nr. 6-2007 - 31


32

SENTRUMSGÅRDEN I BODØ

Fra margarinfabrikk... Sjøgata 6. i Bodø var en gang i tiden margarinfabrikk, og, husker vi ikke feil en særdeles lønnsom fabrikk inntil den ble nedlagt. En stund ble industrivirksomheten i bygget videreført med reker og annet, men også det ble avsluttet av eieren Coop, som etter hvert også innså det noe eiendommelige i å drive industri på en eiendom som vel må betegnes som Bodø sentrums absolutte indrefilet.

Kvaderatmeterprisen oppgis å være ca. 33 000 kroner i gjennomsnitt, hvilket innebærer salg for kr 237 mill. Næringsdelen består av 2 etasjer og egen etasje for kundeparkering, for leietakere og kunder til butikkvirksomhet. Anslått verdi i markedet for 5 000 kvm gjenstående bygningsmasse som ikke er solgt, ligger i størrelsesorden 70 - 80 millioner kroner, og det er nok her utbyggerne virkelig begynner å hente inn dekningsbidraget for sitt initiativ. - Alt er solgt bortsett fra 8 av de 115 leilighetene, og det er også 83 kvadratmeter ledig i 2. etasje forteller Inge Falck Olsen. Det er også rett at snittprisen på boligarealer ligger på 33-34 000 kroner, men det gjelder vel og merke boligene, og ikke resten av bygget, der verken næringsarealer eller parkeringsarealer innbringer noe i nærheten av slike priser.

Dermed slo Coop Eiendom Utvikling seg sammen med Barlindhaug Eiendom og forretningsmannen Inge Falch Olsen, begge med adresse Tromsø og stiftet selskapet Sjøgata 6 AS. I dette samarbeidet ble prosjektet til, som etter hvert også skulle omfatte både den gamle margarinfabrikken, samt tidligere ubebygde arealer på eiendommen, pluss tilstøtende eiendommer. De tre partnerne eide en tredjedel av selskapet hver, og aksjekapitalen var på 3 millioner kroner, forteller Inge Falch Olsen.

Fornem adresse

Største på lenge Resultatet står nå ferdig og betegnes som Bodøs største byggeprosjekt på flere tiår. Totalt rommer bygget 115 leiligheter i de seks øverste av totalt åtte etasjer over bakken. To etasjer er næringsarealer og under bakken er det to etasjer som rommer både eget parkeringshus for eierne av leilighetene, pluss parkeringsplasser som er tilgjengelige for offentligheten. Samlet kost-

Noen kroner her og noen kroner der: Inge Falch Olsen eier en tredjedel av Sentrumsgården i Bodø.

nad for prosjektet oppgis å være ca 260 millioner kroner, pluss moms, sier Arild Haugan hos en av utbyggerne, Coop Eiendom Utvikling. Bygget er tegnet av Arkitektstudio AS i Bodø, og samarbeidet med dem har vært meget konstruktivt. Hele bygningsmassen er på ca.19 500 kvadratmeter. Parkering og boder utgjør til sammen ca 2 500 kvm, og ca. 50 parkeringplasser, som er solgt separert til ca. 7,5 mill kroner. Brutto boligareal for leilighetsbiten utgjør ca. 10 500 kvm, mens ca. 7 200 er netto boligareal (BOA). Leilighetene har ca. 1 400 kvm fellesareal tilknyttet.

Vi gratulerer med nybygget!

Prisene kan muligens oppfattes som stive, men det har faktisk ikke hemmet etterspørselen, for dette må vel sies å være Bodøs mest fornemme boligadresse. I en radius av hundre meter fra komplekset finner vi SAS-hotellet, Grand Hotell, Bodø havn, Glasshuset, Fram Kino og det ene av Bodøs to Vinmonopol. Innen sam-

Idésenter for flis! Vi har utført flisarbeidene. Vi takker for oppdraget.

www.semconnord.no Telefon: 75 58 66 60 Jernbaneveien 30, 8012 Bodø

Takk for oppdraget! Vi har levert søyler, bjelker og hulldekker!

montering - prosjektering Holmaveien 21, Po.box 148, 1313 Vøyenenga, Tlf: 67 18 28 20 firmapost@naturstein-as.no www.naturstein-as.no

Posboks 862, 8001 Bodø Tlf: 75524010/95251839

Vi har levert og montert systemhimlinger og utført brannisolering av stålsøyler og ståldragere. Vi ønsker lykke til med nybygget. 32 - NæringsRapport Nr. 6-2007

Tlf: 757 75 300, nbe@nordland-betong.no, www.nordland-betongelement.no

Vi gratulerer med ny bygård. Dører og vinduer er levert av

www.nordan.no


33

SENTRUMSGÅRDEN I BODØ

til fornem boligadresse Historie: Sjøgata 6 i Bodø inneholdt margarinfabrikken til Coop. Nå er tomten bebygd med leiligheter

me radius finnes også hurtigbåtterminal, busstasjon, og drosjeholdeplass, slik at det trafikale er godt ivaretatt. I selve bygget befinner det seg både legesenter, spesialisthelsetjeneste, en stor dagligvareforretning, apotek, pluss andre forretninger samt en kafé. Og etableringen er fremtidsrettet. Om få år vil trolig Bodøs nye kulturhus ligge innenfor samme radius. Og mot sjøsiden planlegges også en ny hotellkoloss som

trolig vil stjele utsikt fra noen av leilighetene i komplekset, men like trolig også tilføre det sosiale liv i denne delen av byens sentrum nye impulser. Lokaliseringen er altså ideell. Og boenhetene er så langt i fra å se på som standardiserte blokkleiligheter a la skoesker. De 115 leilighetene inneholder hele 46 forskjellige planløsninger, som leveres nøkkelferdig, og altså med garasje i kjelleren og heis til alle etasjer.

Kontorlokaler med eksponering til Storgaten leie ledig fom 01.01.2008. Parkeringsplasser i Sentrumsgårdens garasjeanlegg med direkte adkomst via heis.

Merkurgården as Storgt. 1b 8006 Bodø

På prosjektet har vi utført kjerneboring og betongsaging.

Leilighetene varierer i størrelse fra 36 kvadratmeter til 130 kvadratmeter, og prisene har variert fra snaue millionen for den minste til 5,2 millioner kroner for den største. Barlindhaug har stått for byggeledelsen og Skanska har vært entreprenør. Byggingen har stort sett gått greit bortsett fra at det har vært trangt for maskiner og utstyr. En del av Sjøgata, som spiller en nøkkelrolle i trafikken i Bodø sentrum har tidvis vært stengt eller hatt redusert fremkommelighet, noe som ikke har gått upåaktet hen hos byens bilister. Men alt i alt har byggingen gått greit, og

da stillasene ble fjernet forsvant også det meste av bygningens nokså massive ytre. 50-60 prosent av prosjektet ble solgt fra starten, og bidro dermed til å finansiere det. De fleste av disse solgte seg ut etter hvert, formodentlig med fortjeneste, og kvalifiserte dermed til betegnelsen ”spekulanter”. Uten kapital fra disse ville imidlertid neppe prosjektet blitt realisert såpass raskt som det faktisk ble. Q Finn Bjørnar Hansen

Sentrumsgården AS Sjøgata 6. AS Aksjekapital: 3,0 millioner kroner Eiere: Coop Eiendom Utvikling 33,3 prosent Barlindhaug Eiendom 33,3 prosent Inge Falch Olsen 33,3 prosent

Vi har levert kjøkken, bad og garderober.

Tlf: 90 53 08 00, fax 75 75 50 33 Mail: firmapost@nordlandbetongsag.no www.nordlandbetongsag.no

Vi har utført fasadepussen på Sentrumsgården. Gratulerer med en stor, flott bygård. www.nbc.no

NBC gratulerer med et flott nybygg !

Poul Christensen AS Vollgt. 18, 8200 Fauske, Tlf 92 25 01 60

NæringsRapport Nr. 6-2007 - 33


34

SENTRUMSGÅRDEN I BODØ Arkitekttegning av Sentrumsgården i Bodø. Tegnet av Arkitektstudio AS i Bodø

Ferdigstillingsfase: Prosjektleder Kjell Kvandal kan stolt konstatere at et av tiårets største nybygg i Bodø er en realitet. FOTO: THOR-WIGGO SKILLE

Sikkerhetssystem mot brann: Bygget er fullsprinklet, noe som gir større fleksibilitet ved materialvalg, veggløsninger og større arkitektonisk frihet, og ikke minst sikkerhet mot brann, som er aller viktigst. Her legger en av malerne nest siste hånd på verket, mens prosjektleder Kjell Kvandal betrakter.

Vi har montert hovedbæresystem av SWT. Vi har levert og montert sekundært bæresystem for øvrig.

Sveis & Maskinteknikk AS Strandgata 50, 8400 Sortland Tlf: 76 11 18 00, Fax: 76 11 18 10

Strømmen på: Anleggsleder Eirik Bakkeli fra selskapet Haneseth, har nettopp koplet strøm til Centrumsgården. Da er det greit å sjekke at alt fungerer som det skal.

Vi har levert og montert branndører i stål.

Tlf: 09110

E-post: firmapost@smtas.no - www.smtas.no

AF Decom

Vitaminveien 1A, P.O.Box 34 Grefsen, N-0409 Oslo, Norway Tlf: 22 89 11 00

AF Decom er landets ledende rivingsentreprenør og vi har utført rivingen av Margarinfabrikken.

Vi har utført spunt- og forankringsarbeidet. 34 - NæringsRapport Nr. 6-2007

w w w. f a s . n o

Vi gratulerer med nybygget. Stillaser er levert og montert av:

Tømrevn. 6, 8004 Bodø Tlf 75 56 57 40 www.bautas.no


35

SENTRUMSGÅRDEN I BODØ

Vi har vært rådgivende ingeniører for Byggeteknikk, Elektroteknikk og VVS-teknikk.

Samarbeid for lønnsomhet Sjølundvn. 2, PB 6154. 9291 Tromsø, Tlf: 77 62 26 00, Faks: 77 62 26 99 E-post: firmapost@barlindhaug.no - www.barlindhaug.no

Som byggherre ønsker vi å takke entreprenøren, Barlindhaug Utbygging A/S / Skanska, og alle andre leverandører for et godt og konstruktivt samarbeid, som har resultert i Sentrumsgården i Bodø, et bygg som vi kan være stolte av.

Eiendom Utvikling AS

NæringsRapport Nr. 6-2007 - 35


• ØKONOMISK MEST FORDELAKTIG Opptil 30-40 % lavere direkte kostnader når man legges sammen innkjøp, installasjon, drift og levetid. Kilde: Meta Group, Garter og IDC.

• TRYGGHET FOR OPTIMAL LØSNING HP rangeres som den beste leverandøren av Intel og AMD baserte servere, spesielt fremheves HP innen Blade, flerveiservere, lagring og administrasjonsverktøy.

• LOKAL RÅDGIVNING OG OPPFØLGING HP har et landsdekkende salgs- og serviceapparat med over 1000 sertifiserte personer.

HP ProLiant ML 350 pakke • HP ProLiant ML 350 towerserver. Passer ypperlig for arbeidsgrupper, avdelingskontorer og voksende bedrifter. • HP StorageWorks Ultrium Tapestasjon. Pålitelig backup med høy ytelse.

Veiledende kampanjepris kr 24.850,- eks mva.

• Windows Server 2003 R2 Operativsystem. • Installasjon kommer i tillegg.

HP ProLiant ML 110 pakke • HP ProLiant ML 110 towerserver. Egnet som fil/print, web, mindre databaser, delt internettilgang og nettverksinfrastruktur. • HP StorageWorks DAT 72 Tapestasjon. Rimelig og pålitelig backup med backupsoftware som kobles mot USB porten. • Windows SBS 2003 R2 Operativsystem. Gir brukerne tilgang til mange funksjoner som benyttes av større virksomheter - e-post, Internettforbindelse, intranet, fjerntilgang, støtte for mobile enheter, fildeling, deling av printere, back-up og gjenoppretting av tapte filer - alt integrert i ett produkt. • Installasjon kommer i tillegg.

36 - NæringsRapport Nr. 6-2007

Veiledende kampanjepris kr 8.500,- eks mva.

Vi tar forbehold om prisendringer, lagerbeholdning og trykkfeil. Priser er eks. mva.

HP servere og lagringsløsninger!

Nrapp 0706  
Read more
Read more
Similar to
Popular now
Just for you