Nrapp 0701 by NæringsRapport

Brenn ikke fingrene - side 42

NæringRapport NR. 1 - 2007

Nord-norges næringsblad

Mer aktiv politikk -Det er desverre langt frem før oljepolitikken underbygger Nordområdep o l i t i k ke n , mener Hans Henrik Ramm (bildet). Ramm etterlyser også en mer aktiv politikk for å bygge opp leverandørindustrien i Nord-Norge. Side 8

Ny boreteknikk S v e i n Gleditsch (bildet) bygger nå opp et nytt teknologimiljø i Harstad. Gjennom selskapet Ocean Riser Systems utvikler Gleditsch og hans medarbeidere nå en helt ny boreteknologi, som man mener vil revolusjonere oljeboring til havs. Side 4

Satser i Russland Stadig flere nordnorske bedrifter vil inn i Russland. Siden 1993 har Bjørn Storvik (bildet) vært ”døråpner” for norske bedrifter inn mot Russland. Side 28

Lars T.Bjerke (bildet) leder nå arbeidet med å bygge opp landsdelens første oljeselskap,Discov ver Petroleum, i Tromsø. Det er et av mange eksempler på at nordområdesatsingen nå medfører en hellt ny giv i nord. I denne utgaven viser NæringsRapport hvordan næringslivet i landsdelen innretter seg mot den nye utviklingen – hvor olje og gass står sentralt. Vi trekker fram de konkrete aktøre ene i nordområdesatsingen. Side 46

ISSN 0801-0625

SIDE 2

Lytt – før du dør! Vi er som kjent forgjengelige i en grad som nesten er irriterende, vi mennesker. Og det resulte erer i så mangt. For musikkelskere innebærer det for eksempel at man kun har muligheten til å få hørt en bitteliten brøkdel av all den flotte musikken som er blitt lagd opp gjennom tidene. Så – hva bør du sørge for å få lytta til, før du dør? Denne høyst seriøse problemstillingen har Torvald Tande jr. konkretisert – gjennom å gi ut en boks med fem CD-plater under tittelen ”100 låter du må høre før du dør!” Redaktøren i Norsk Fiskerinæring er nemlig også en lidenskapelig musikkelsker. ”Av de i alt 87 forskjellige artistene som er representert på de 5 CD-ene har jeg opplevd 26 live. Men jeg har tenkt å leve i mange år enda og skal pynte på den statistikken”, skriver Tande i et presentasjonshefte som følger med CD-boksen.

Verdens beste rockelåt CD 1 har Lou Reeds ”Walk on the wild side” som åpningsspor; en låt som Tande fastslår er verdens bes-

te rockelåt. ”Du må gjerne mene noe annet, men da tar du feil”, skriver han. Låt nummer to på CD 1 er norske Popiums ”Beautiful Thing”. ”At Popium ikke selger millioner av plater er og blir et mysterium”, mener Tande.

Kunnskaper Og slik fortsetter det gjennom 100 låter. Tande lister opp sine favoritter, og han skriver om hvorfor nettopp den og den låten bør lyttes til, før du dør. Selvsagt blir alt dette subjektivt over alle hauger. Men like fullt har Tandes prosjekt en objektiv berettigelse: Utvalget av låter, og omtalen hans av både prosjekt og låter, viser at mankap til nen har inngående kjennsk musikk over et bredt spekter. Dermed formidler han en masse med kunnskaper om musikk, og musikkhistorie, med denne CD-boksen. Og det er heller sjelden vare – i ei tid da tabloidavisene flommer over av popfjas og tomt kjendiseri.

Musikken Hvilken musikk er det så Tande råder folk til å lytte til, før de dør? Her er det umulig å gi noe entydig svar. Fordi mannen liker så mange ulike typer musikk. Med i utvalget fins blues, swing, køntri (ekte roots selvsagt), rock, rockabilly og pop. Noe som toucher mot jazz også. Annet er ikke tatt med – som visesang, rap eller klassisk. Enkelte store artister, som Stones og Dylan, er heller ikke med.

”Dessverre er det ikke plass til alt!” konstaterer Tande.

Blues Men det er ikke tvil om at blues ligger spesielt nær Tandes musikkhjerte. Det tilstår han da også i heftet som følger med CD-boksen: ”I ti år vanket jeg på Cruise og fikk med meg en rekke av verdens beste bluesband. Disse årene var med på å forme den musikksmaken jeg har i dag, og som du vil bli kjent med om du lytter igjennom ”100 låter du må høre før du dør!”, skriver han.

Tida Utvalget er – naturlig nok – sterkt prega av Tandes alder. Dette er musikken som på forskjellig vis har forma våre liv – vi som satt klistra opp mot ”Radio Luxemburg” som barn og peila inn rare og fengende lyder der ute fra den store, store verden. Alle vi som fikk med oss de siste fliker av hippie-tida, vi som rista intenst oppgitt på hodet av all disco og stæsj som forurensa 80-tallet - men som fatta nytt mot rundt pub-bordene da basic rock og rå blues omsider kom til heder og verdighet igjen. Ut fra dette blir Tandes prosjekt også et interessant innblikk i en tidsepoke vi alle har tatt del i – vi som er blitt høyst middelaldrende i dag. Og det er et innblikk som det – swinger av. Q Geir Johansen

Musikkelsker: Redaktør Thorvald Tande i Norsk Fiskerinæring har nettopp utgitt en boks med fem CD-plater under tittelsen “100 låter du må høre før du dør”

Systembygger av aluminiums profiler

a Hydro brand

Dører, vinduer, fasader, tak i aluminium og glass

Beisfjordvn. 80 • Postboks 510 • 8507 Narvik Tlf.: 76 96 50 60 • Fax: 76 96 50 65 Mob.: 90 94 69 20

Besøk oss på: www.narvikglass.no

E MBALLASJEPRESSER KOMPRIMATORER Vi leverer kvalitetsprodukter fra ledende produsenter innen avfallshåndtering. Vi har både nytt og brukt utstyr for salg. SALG OG SERVICE Importør : Agenturhuset Salg AS

Skattøravn. 71 , 9018 Tromsø Tlf. 77 62 43 70 Fax. 77 62 43 71 E-mail : firmapost@tekniskservice.no Avd. Harstad Tlf. 957 46 085 Fax. 77 07 57 60

2 - NæringsRapport Nr. 1-2007

LEDER

Drivverdig oljefeber Regjeringens nordområdesatsing har utvilsomt skapt optimisme i de nordligste delene av landsdelen, og det samme kan vel også sies om de bedriftene lenger sør som har forventninger til økt satsing på petroleumsleting i våre nordlige farvann. I det hele tatt lever vi vel alle i en tilstand av forventning i Nord-Norge. En forventning som rett nok er politisk skapt, men ikke bare av Jens Stoltenberg og Jonas Gahr-Støre. Interessen for Barentshavet og nordområdene har økt, selv om flere store oljeselskaper har vært avventende de siste årene. Det siste har ikke dempet nordnorsk optimisme, for vi vet at etterspørselen etter olje og gass har økt drastisk og at både politiske og økonomiske forhold har økt interessen for å lete i nord.

rer en egen rørledning til finnmarkskysten. Finnmarkspolitikerne kan dermed allerede ha posisjonert seg for en frontkollisjon med virkeligheten før Goliat er erklært drivverdig. Og det er for mange år siden slutt på den tiden da norske politikere kommanderte oljeselskapene til å søke tekniske løsninger for å skape sysselsetting langs kysten.

Planer og visjoner

Konflikter Samtidig har vi fått nye konflikter til overflaten. Oljen i Snøhvitfeltet og hva som skal skje på Goliatfeltet har allerede ført til konflikter. Den første er i ferd med å ta en ny vending etter at flertall av lisensinnehaverne på Snøhvit først satte foten ned for å produsere oljen. De ville heller ikke bore en ny brønn for å avklare hvor mye olje det virkelig er i feltet. Det måtte de gi seg på. En ny brønn skal nå bores etter kraftig press fra norske myndigheter. Den andre er uavklart, men en ny konflikt er sannsynligvis under oppseiling, for i fjor sommer gjorde finnmarkspolitikerne opprør da det ble antydet at oljen på Goliat ikke skulle føres til land, men produseres på feltet. Finnmarkingene ville ha ringvirkninger og arbeidsplasser fra oljen på Goliat, basta. Da hjalp det lite at selskapene prøvde å forklare at det ikke var regningssvarende å bygge en rørledning fra feltet og til land. Forsto vi finnmarkspolitikerne rett kunne det da være det samme for dem om oljen ble liggende under havbun-

Selv om det er håp å finne mer er det ingen som tror at feltet kan bli så stort at det forsvarer en egen rørledning til finnmarkskysten. Finnmarkspolitikerne kan dermed allerede ha posisjonert seg for en frontkollisjon med virkeligheten før Goliat er erklært drivverdig. Og det er for mange år siden slutt på den tiden da norske politikere kommanderte oljeselskapene til å søke tekniske løsninger for å skape sysselsetting langs kysten.

Viktigste minister: Odd Roger Enoksen. Uten en ekspansiv petroleumspolitikk i nordområdene blir regjeringens nordområdesatsing svært så puslete.

nen, dersom den ikke ble ført i land og skapte arbeid for finnmarkinger.

Foreldet tankegods Det siste er en holdning som er et merkelig forsinket ekko fra et kvart århundre siden, da lignende holdninger ble ytret både her og der langs kysten. Hadde lokale politikere fått råde den gang hadde neppe Norge vært en oljenasjon i dag. I hvert fall ikke i samme omfang som i dag, for det meste av vår olje produseres faktisk på sokkelen, og føres ikke til land. På vårt for øyeblikket nordligste produksjonsfelt, Norne utenfor Helgelandskysten, produseres det daglig olje for 50-60 millioner kroner gjennom et produksjonsskip, og bidrar dermed til vår felles velstand. Men det som hittil er funnet på Goliat er faktisk bare brøkdeler av det som ligger under Norne. Selv om det er håp å finne mer er det ingen som tror at feltet kan bli så stort at det forsva-

Men om lokale politikere har et noe sangvinsk syn på petroleumsvirksomhetens velsignelser synes nordnorske bedrifter atskillig mer jordnære. De ser at Melkøya går mot fullføring, og avventer beslutningen om neste byggetrinn. De ser også med behersket optimisme mot aktiviteten på russisk sokkel, og på Stokman. Og de følger nøye med på aktiviteten i norske havområder. For de er klar over at det pågår en hard kamp innad i regjeringen om både tempo og havområder. Og de er stort sett atskillig mer tålmodige enn politikerne. For i kommunestyrer og fylkesting er forventningene skyhøye, og når de knapt kan gjøre noe annet, så kan man alltids drømme. På politisk vis gjøres det ved å sette i verk planleggingsprosesser av ulik art, eller gjennom utarbeidelse av strategiplaner eller lignende. De har det til felles med dagdrømmer at de beskriver en ønsket utvikling, oftest gjennom presentasjon av en ønskeliste av goder innenfor en definert geografisk ramme. Slike visjoner er sikkert utmerket sett fra en politisk synsvinkel, men har omtrent samme verdi som om kommunene sendte ønskelister til julenissen, adresse Nordpolen. Dog er det et faktum at ethvert norsk overordnet politisk initiativ nesten uten unntak produserer enorme planverk og strategier på kommunale og fylkeskommunale nivåer uten særlig forankring i virkeligheten. Og regjeringens Nordområdesatsing er et slikt initiativ.

Drivstoff Nå har allerede regjeringen foretatt noen presiseringer som utvilsomt har dempet optimismen noe. I alle fall har regjeringen greid å forklare at satsingen ikke er avgrenset til stortingsperioden, og at satsingens tidsperspektiv er langvarig, og at penger vil følge det enkelte prosjekt ettersom det modnes i regjeringen. Der vil nordområdesatsingen måtte konkurrere med andre gode politiske saker. Slik er det alltid. Men den kan ikke legges i en skuff eller reduseres til ren symbolpolitikk. Til det har regjeringen for lengst investert for mye politisk prestisje i initiativet. Det gjelder også petroleumsvirksomheten. Den kan ikke lenger reverseres, men vil tvert i mot bli utvidet til stadig nye områder, kystnære områder i Nordland og Troms inkludert. For petroleumsvirksomheten er selve drivstoffet i regjeringens nordområdestrategi. Regjeringen kan nok stimulere både forskning og bygge institusjoner, men satsingen blir puslete uten boreriggenes nærvær. Q

INNHOLD NR. 1 –2007: Lytt- før du dør! . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .2 Unik ny boreteknikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .4 Stor åpenhet og velvilje . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .5 Lytt til oss med praksis . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6 Oljepolitikken stemmer ikke med Nordområdepolitikken . . . . . . . . . . . . . . . . .8/9 Finnmark tok taka . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .10 Norsk-russisk felleskap . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .11 Noe nærsynt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .12 Egen avdeling i Russland . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .13 Fins ikke nok fagfolk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .14 Kurt leder Weatherford . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .14 Oljerettet industripark . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .16 Ny giv for Mercur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .17 Sterk vekst i Kvalsund . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .18 Vår tid kommer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .20

Miljø-overvåker i nord . . . . . . . . . . . . . . . . . Nytt studium i energi og miljø . . . . . . . . . . . . Sjøgren klar for nye løft . . . . . . . . . . . . . . . . regional medbestemmelse og rimelig utbytte SPNN1 med Murmansk-kontor . . . . . . . . . . . Nordkapp satser mot olje . . . . . . . . . . . . . . . Full fræs på Skjervøy . . . . . . . . . . . . . . . . . . Russland er forutsigbart . . . . . . . . . . . . . . . . Verdenssuksess fra Bodø . . . . . . . . . . . . . . . Helga blir nestleder . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Henry Valen er død . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Døråpner mot øst . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Fra raketter til offshore . . . . . . . . . . . . . . . . . Snøhvit og angrepillen . . . . . . . . . . . . . . . . . Ruvende ranværing . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Ung av år-lys til sinns . . . . . . . . . . . . . . . . . .

NæringsRapport ANSVARLIG REDAKTØR: Leiv Berg

. . . . . . . . . . . . . . . .

.21 .22 .23 .24 .25 .26 .27 .28 .29 .29 .29 .30 .31 .32 .34 .35

Prosjektet - Handelsby igjen . . . . . . . . . . . .36/37/38 Petroarctic i Kirkenes . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .38 Invanorjournal . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .39 Prosjektet - Franske følelser i Bodø . . . . . . . . . .40/41 Fort å brenne fingrene . . . . . . . . . . . . . . . . . . .42/43 Svart dag for avisene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .43 Sørgetiden bør være over . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .44 Minneord - Torbjørn Haug . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .45 Nærportrettet - Yngve Vassmyr . . . . . . . . . . . . .46/47 Strutter av vitalitet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .48 Når solen skaper industri i polarmørkret . . . . . . . .48 Må tenke fremover . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .49 Voldsom aktivitet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .49 Livsviktig for Meløy . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .50 Spillet om Finnmarks blå ressurser . . . . . . . . . . . . .52

Utgiver: NæringsRapport, Grønnegt. 32, 4. etg., postboks 1166, 9262 Tromsø – Tlf.: 77 75 31 00 Fax : 77 68 65 30 E-mail: post@nrapp.no

Markedskonsulenter: Åsmund Bjørn, asmund@nrapp.no, Dag Danielsen, dag@nrapp.no Journalister: Finn Bjørnar Hansen, finnbh@frisurf.no, Geir Johansen, geir@nrapp.no Sideproduksjon: BokstavHuset AS Trykk: Harstad Tidende Internet: www.nrapp.no Annonse-/abonnementshenvendelser: Tlf.: 77 75 31 00. Abonnementspris kr. 500,- pr. år

NæringsRapport Nr. 1-2007 - 3

NY TEKNOLOGI

Svein Gleditsch bygger opp nytt avansert teknologimiljø i Harstad:

Unik ny boreteknikk -Den boreteknologien som vi nå utvikler, vil innebære et kvantesprang for reduserte kostnader in nnen oljeboring til havs; samtidig som teknologien vil være langt mer miljøvennlig og medføre økt sikkerhet i forbindelse med boreprosessen. Dette sier Svein Gleditsch – som nå er i full sving med å bygge opp Harstadavdelingen av boreteknologiselskapet Ocean Riser Systems AS.

kalt ”tynnhullsboring”. – Jeg og mine medarbeidere den gang kom fram til noen gode løsninger, men vi fikk aldri de ressurser som var nødvendige for å sluttføre arbeidet. Gjennom å ta i bruk mye av det vi kom fram til den gang, og å kombinere dette med ny-utvikling som er blitt gjort innen Ocean Riser Systems, så har vi nå greid å utvikle en teknologi som etter miitt syn vil revolusjonere oljeboring til havs og på store vanndyp på flere forskjellige måter. Jeg er svært glad for at jeg har fått mulighet til å videreutvikle de prosessene jeg påbegynte for over ti år siden gjennom mitt virke i Ocean Riser Systems, sier Svein Gleditsch.

Svein Gleditsch er mannen som, sammen med sine medarbeidere, gjennom årelangt arbeid i tidligere Merkur Subsea Products i Harstad la mye av basisgrunnlaget for det som senere ble til det nye oljeselskapet Altinex. I 2005 sluttet Svein Gleditsch som daglig leder i Merkur Maritime – og gikk over til å konsentrere seg fullt og helt om forskning på ny boreteknologi gjennom Oslo-selskapet Ocean Riser Systems AS.

Trykk i undergrunnen

- Urokkelig optimisme -Vi er svært glad for å ha Gleditsch med på laget. Han er en unik gründer som innehar meget stoor kompetanse både praktisk og teoretisk. Han er dessuten en mann med en urokkelig optim alltid ser mulighetene misme, som framfor hindringene, sier administrerende direktør Børre Fossli i Ocean Riiser Systems AS.

Viderefører arbeidet I 1994-95 begynte Svein Gleditsch først å prøve å finne ut av hvordan oljeboring kunne gjøres langt mer effektivt og billigere, gjennom så-

-Med vår nye teknologi går vi inn til selve kjernen innen boreteknologi; til det som legger premissene for alt det som senere skal skje, sier Børre Fossli. – Det er nemlig trykkforholdene i undergrunnen som i dag i stor grad bestemmer hvor lang tid det tar å bore en oljebrønn, hva det vil koste, og hvilken risiko man tar. I Ocean Riser Systems har vi funnet fram til en helt ny måte å kontrollere og regulere trykk på i en brønn som bores. Dette medfører at vi kan gjøre boringen langt sikrere og mer effektiv – ogg kostnadene med å bore en brønn kan reduseres med mellom 20 og 35 prosent, sier Børre Fossli.

Mer effektivt Han viser til flere momenter som sørger for reduserte kostnader: Vi kan benytte fòringsrør med langt mindre diameter, og vår metode sørger for at bruk av diverse forbruksmaterialer i boreprosessen reduseres sterkt. Det tar også langt mindre tid å bore en brønn, når vi har full kontroll med trykkforholdene i undergrunnen, sier Fossli.

Ny boreteknikk: Svein Gleditsch (bildet) leder nå oppbyggingen av selskapet Ocean Riser Systems kontor i Harstad. – Vi har utviklet en helt ny boreteknikk som vil revolusjonere oljeboring til havs og på store vanndyp på flere områder, sier Gledtitsch. I realiteten viderefører han arbeid som han påbegynte i 1994 i daværende Merkur Subsea Products.

Nordområdene Han mener at den nye boreteknologien er spesielt velegnet for boring i nordområdene. – Med vår teknologi kan vi bore raskere og sikrere, samtidig som vi kan benytte langt mindre borerigger på veldig dypt vann; helt ned til ultradybder på rundt 3500 meter. Vi kan også spesiielt tilrettelegge den nye boreteknikken med henblikk på kalde klimatiske forhold, innblemer med is, sier befattet prob Fossli.

Avdeling i Harstad I den siste tiden har selskapet søkt etter ingeniører til det nyetablerte kontoret i Harstad. – Vi skal bygge opp en entreprenøravdeling i Harstad som skal ha ansvaret for selskapets ingeniøraktiviteter innen mekanikk og hydraulikk. Vi håper

Fremtidsteknologi: Den nye teknologien går ut på å pumpe boreslammet tilbake til boreriggen ved hjelp av en undervannspumpe , i motsetning til dagens metode hvor boreslammet fyller hele stigerøret. Med den nye metoden vil behovet for å stive av borehullet med foringsrør bli redusert. Man kan starte boringen med mindre hull enn normalt , men allikevel ha et minst like stort hull ned gjennom oljereservoaret.

på at fem-seks personer vil være på plass innen årsskiftet. I likhet med andre, så opplever imidlertid vi også at det for tiden er stor mangel på kvalifisert personell. Jeg tror imidlertid at vårt spennende prosjekt, og det faktum at vi har sterke eiere som Statoil, Hydro og Aker i ryggen, gjør at vi nok skal greie å skaffe de fagfolkene vi har behov for, sier Svein Gleditsch.

Lars T. Bjerke, er styreleder for Ocean Riser Systems – men Børre Fossli sier at det ikke er snakk om noe samarbeid mellom oljeselskapet som er etablert i Tromsø og Ocean Riser Systems. – Bjerke var vår styreleder før han ble direktør i Discover. Han er en mann med solide erfaringer og særdeles godt kontaktnett. Derfor er han en viktig ressurs for oss, sier Børre Fossli. Q

Lars T. Bjerke

Geir Johansen

Direktør for Discover Petroleum,

Solid ryggdekning Selskapet Ocean Riser Systems AS; som Svein Gleditsch nå bygger opp en egen Harstad-avdeling av, fra amstår som meget solid – både hva angår personell og økonomiske ressurser. Ledelsen består av personer som har lang erfaring innen toppskiktet i norsk oljenæring. Hammerfest Sjø & Dykkerservice AS Melandsgata. 5, 9600 Hammerfest - Tlf. 94 80 53 60 www.hsd-as.no - thomas@hsd-as.no

4 - NæringsRapport Nr. 1-2007

Boreteknologiselskapet Ocean Riser Systems ble etablert i 2002. Administrerende direktør i selskapet, Børre Fossli, har lang erfaring i å lede boreoperasjoner, både i

Statoil og Hydro. Erfaringene hans; og da spesielt fra Gullfaks, har vært viktige i forbindelse med utviklingen av ny boreteknologi. Den nye teknologien har navnet ”Managed Pressure Drilling” – eller ”styrt trykk under boring”.

Lars T. Bjerke Styreleder for Ocean Riser Systems er Lars T. Bjerke, som tidligere ledet Norsk Hydros oljevirksomhet. Bjerke var viseadministrerende direktør i Saga Petroleum inntil selskapet ble til en del av Norsk Hydro i 1999. Bjerke er nå administrerende direktør i selskapet Discover Petroleum, som like over årsskiftet flyttet sitt hovedkontor fra Stavanger til Tromsø.

Mektige eiere Mektige selskaper er inne på eiersiden hos Ocean Riser Systems. Statoil Innovation AS, Hydros venturefond og det ledende ventureselskapet Viking Venture har hver en aksjeandel på 11 prosent i selskapet. En like stor aksjeandel har Aker Invest. De resterende aksjene er fordelt på initiativtagere og de ansatte i selskapet.

Potensiale Under CONNECT, Norges oljeog gasspartnerskapsforum, 10.februar 2005 ble Ocean Riser Systems kåret til ”det selskapet som har størst potensiale til kommersiell suksess” innen norsk olje og gasssektor.Q

AKTØREN

Landsdelens første oljeselskap bygges opp i Tromsø.

-Stor åpenhet og velvilje -Hele tiden mens vi har vært i Tromsø har vi blitt møtt med stor åpenhet og velvilje fra viktige aktører innen det lokale næringslivet. Det har også bidratt til at vi valgte å flytte vårt hovedk kontor fra Stavanger til Tromsø. Vi mener vi har den aller beste plassering; både geografisk og strrategisk, ut fra nordområdesatsingen og alt det nye som skal skje innen olje og gass i nord, sier administrerende direktør i Discover Petroleum AS, Lars.T. Bjerke. Etter at styret i Discover Petroleum i januar i år bestemte seg for å flytte oljeselskapets hovedkontor fra Stavanger til Tromsø, så har Lars T. Bjerke vært ukependler mellom de to stedene. Bjerke har 30 års erfaring fra oljebransjen, de siste årene fra toppnivå. Han var viseadministrerende direktør i Saga Petroleum inntil selskapet ble til en del av Hydro i 1999. Deretter var han leder for Hydros norske oljevirksomhet i to år – før han, i samarbeid med andre sentrale folk innen norsk oljebransje, startet opp selskapet Discover Petroleum. Jan M. Wennesland, som også har svært lang fartstid innen forskjellige deler av norsk oljenæring, er styreleder for Discover Petroleum.

tig med henblikk på samlet framtidig satsing mot olje og gass, sier Lars T. Bjerke.

Ansetter flere Tromsøs første oljeselskap har tilhold i Odd Berg-bygget på Roald Amundsens plass 1 midt i Tromsø sentrum. Kontoret har nå sju ansatte. - Innen årsskiftet satser vi på å være 14 ansatte ved Tromsøkontoret. I løpet av neste år legger vi opp til å være rundt 30 ansatte totalt i selskapet – og det er i Tromsø de fleste nyansatte vil bli plassert, sier Bjerke.

Nettverk Åpenhet og velvilje: Administrerende direktør Lars T. Bjerke (bildet) i Discover Petroleum AS – som nå bygger opp hovedkontoret sitt i Tromsø – er svært godt fornøyd med den holdningen han er blitt møtt med innen det lokale næringsliv. – Vi har blitt møtt med åpenhet og stor velvilje, og det er en viktig støtte for oss når vi nå bygger opp selskapet, sier han. FOTO: STEIN LILLEBO

”trangt” om godt egnede fagfolk, da mange selskaper er etablert der. Vi har god tro på at vi vil finne de folkene vi trenger her i Trom msø, sier Lars T. Bjerke.

- Viktig støtte -En annen viktig årsak er at vi mener at vår plassering i Tromsø kan gi oss et fortrinn i prosessen som går ut på å bygge opp en portefølje av lisenser som vi vil behøve i Norskehavet og i Barentshavet. Vi opplever hvordan vi møtes med åpenhet og stor velvilje både innen næringsliv og i politiske kretser nordpå, og dette gir oss den støtte vi behøver for å kunne framstå

som en målrettet aktør innen nordområdesatsingen, sier Bjerke.

Leverandørindustrien Lars T. Bjerke mener at plasseringen av landsdelens første oljeselskap i Tromsø også vil få positive ringvirkninger for næringslivet i Nord-Norge. – Vi satser på å bli en operatør; i første omgang innen leteboring. Som operatør vil vi stå for innkjøp av varer og tjenester, og det vil bli enklere for nordnorsk levverandørindustri å forholde seg til et selskap som geografisk er plassert i landsdelen. Vi vil også bygge opp et fagmiljø i Tromsø som er vik-

Bjerke sier at Discover Petrolum vil bli et nettverkselskap – som vil kjøpe inn tjenester fra andre selskaper når virksomheten blir av en viss størrelse. – Dette vil også slå positivt ut for nordnorsk leve-

randørindustri, og vi er selvsagt allerede godt i gang med å knytte gode kontakter og skape et nettverk som vil sikre oss de tjenester vi vil ha behov for, sier Bjerke.

Ny teknologi Discover Petroleum har enerett til å benytte en helt ny teknologi for leting etter olje og gass; den såkallte PetroMarker, som skal kunne gjøre leting langt mer effektiv og billigere enn dagens metoder. – Jeg har vært i 30 år i denne bransjen, og jeg vet hvor viktig ny teknologi er for utviklingen. Dette er et område jeg har vektlagt stadig sterkere, og jeg er glad for å kunne lede et selskap som ligger helt i forkant når det gjelder teknologiutvikling, sier Lars T. Bjerke. Q Geir Johansen

Discover Petroleum Nordnorske selskaper har rundt 20 prosent av de samlede aksjene i Discover Petroleum. Blant aksjonærene i selskapet er Troms Kraft AS, Tromsø Skotøimagasin AS, Sparebank1 Nord-Norge, Odd Berg AS, trekløveret Harila/Krane/Myrbakk, Intersport Hammerfest AS og Nord-norsk Finans AS. Odd Berg AS har kjøpt aksjer for rundt 10 millioner kroner i oljeselskapet. – Vi valgte å gjøre dette fordi selskapet har en ytterst solid ledelse som sørger for at det framstår som meget seriøst. Dessuten anser vi

det selvsagt for å være en stor fordel at selskapet har valgt å plassere hovedkontoret sitt i Tromsø, sier administrerende direktør Erlend Sundstrøm i Odd Berggruppen. Sundstrøm har selv en mindre aksjepost i selskapet. Yngve Vassmyr, som leder lete-avdelingen i selskapet, har selv investert i aksjer for nær ti millioner kroner i selskapet. Største aksjonær i Discover Petroleum er selskapet ORG Holding – et selskap eid av flere oljeog gassinvestorer sørpå, ledet av Jan M. Wennesland.

- Gode fagmiljøer -Foruten den store velviljen vi har blitt møtt med fra det lokale næringslivs side, så er det to hovedårsaker til at vi valgte å flytte vårt hovedkontor til Tromsø. For det første har byen bygd opp et godt kompetansemiljø innen fagområder som vil være viktigee for oljeog gassindustrien i tiden som kommer. Dette er miljøer knyttet til universitetet, polar-forskning, marin teknologi og annet. I Stavanger er det blitt

- opptil 220 tonns mobilkran

Brenneriv. 24-30

STANGELAND KRAN AS Maskinveien 13, Forus, Postboks 21, 4064 Stavanger, Tlf: 51 44 41 00

Stangeland Kran utfører kran og transport tjenester for Statoil og Hammerfest LNG på Melkøya. Mobilkran - Tungløft - Flytting - Transport - Spesialtransport - Flytekran

www.tskran.no NæringsRapport Nr. 1-2007 - 5

MILJØ

Stadig mer olje og gass og Russland-engasjement for Akvaplan-niva:

-Lytt til oss med praksis Over en tredjedel av Tromsø-selskapet Akvaplan-nivas samlede virksomhet er nå arbeid som utføres forr oljeog gassindustrien, og direktør Salve Dahle regner med at andelen vil øke i tiden som kommer.. I fjor etablerte Tromsøselskapet egen avdeling i Murmansk. – Myndighetene bør i langt større grad d lytte til de som har praktisk erfaring med arbeid i Russland når nordområdepolitikken skal utformess, mener Salve Dahle. Akvaplan-niva har siden starten i 1984, utviklet seg til å bli et av nordens fremste forsknings- og rådgivningsfirma innenfor akvakultur og marinog ferskvannsbiologi. I 1991 inngikk selskapet en strategisk allianse med NIVA (Norsk Institutt for Vannforskning), og har siden representert NIVA i NordNorge og i nordområdene for øvrig. I samarbeid med NIVA, Unilab Analyse og andre firmaer i Akvaplan-niva-gruppen tilbyr selskapet også en rekke tjenester som er relatert til akvakultur, miljø, biologi, oseanografi, kjemi og modellering.

Han opplyser at over en tredjedel av Akvaplan-nivas samlede virksomhet nå er arbeid som utføres for oljeog gassindustrien. – Denne andelen vil ventelig øke i tiden som kommer med den utviklingen som nå skjer i nordområdene, sier Salve Dahle.

- Tillit

Praktisk erfaring: Tromsø-bedriften Akvaplan-niva og direktør Salve Dahle (bildet) har lang praktisk erfaring med arbeid i Russland. – Vi, og andre, som traust steg for steg har arbeidet overfor Russland har tilegnet oss praktisk erfaring som myndighetene bør dra direkte nytte av i nordområdesatsingen, sier Dahle.

Olje og gass -For å kunne drive med utvinning av olje og gass i nordområdene er det viktig at man både har kjennskap til oljeindustrien og til økosystemet i nord. Vi sitter inne med kunnskaper om begge deler, og vi merker hvordan det blir stadig større etterspøørsel etter våre tjenester. Vi har kontrakter med flere av de store oljeselskapene om å forta kartleegging og forskning som legger viktige premisser for oljeog gassutvinning i nord, sier Salve Daahle.

Akvaplan-niva er blant forskningsinstitusjonene her i landet som har lengst erfaring med arbeid i Russland. – Ja, vi har hatt et nært samarbeid russiske institusjoner siden 1990, og utført en rekke oppdrag både i norske og russiske farvann, i elver og på land. Vi har knyttet nære og gode kontakter med russisk næringsliv og med representanter for russiske myndigheter. Vi har opparbeidet oss tillit hos nabofolket i øst, og dette er svært viktig for å kunne operere godt i det russiske markedet, påpeker Salve Dahle.

Kulturforskjeller Han viser til at det eksisterer kulturforskjeller mellom Vesten og Russland. – Russerne inngår ikke forretningsavtaler over lunchbordet; på samme vis som man gjør i Vesten. I Russland er det viktig at man bruker tid; til å bli venner, til å lage seg et tillitsfullt netttverk. Vi har fått kommet til områder i Russland som ellers ikke vises til vestlige reisendee - blant annet til strengt militære områ-

Akvaplan-niva AS Forsknings- og rådgivningsbedriften innen akvakultur og marinog ferskvannsbiologi ble etablert i 1984 i Tromsø. NIVA (Norsk Institutt for Vannforskning) eier 93 prosent av aksjene, mens øvrige aksjer eies av bedriftens ansatte. Bedriften samarbeider nært med Unilab Analyse AS, som foretar analyser av forskjellige slag organisk materiale. Akvaplan-niva eier 51 prosent av aksjene i Unilab Analyse AS. En annen nær sam-

arbeidspartner er Acona Geo Services AS, tidligere Geo-gruppen. Denne bedriften yter geologiske konsulenttjenester. De tre selskapene samarbeider spesielt når det gjelder oppdrag rettet mot oljeog gassindustrien. Akvaplanniva har hatt jevn omsetningsvest de siste årene. I 2005 var omsetningen på 41,59 millioner kroner, med et resultat før skatt på 3,1 millioner. I fjor kom omsetningen opp i vel 45 millioner kroner.

der. Dette har vi fått anledning til, fordi russerne vett at vi aldri kommer til å misbruke de opplysninger vi får, sier Salve Dahle.

som har samarbeidet med russerne i mange år har tilegnet seg. – Nordområdesatsingen har i for lang tid hatt for stort preg av å være festtaler. Når vi samarbeider med russerne, så dreier det seg ikke om regional politikk, men om nasjonal pollitikk. Vi, og andre som traust har arbeidet steg for steg overfor Russland, har rett og slett hatt vaanskeligheter med å få nødvendig forståelse fra norske myndigheters side. Myndighetene bør i langtt større grad lytte til de som har praktisk erfaring med arbeid i Russland, n skal når nordområdepolitikken utformes. Det er nemlig da man finner fram til de beste løsningene, påpeker Salve Dahle. Q

Russisk datterselskap I fjor vår etablerte Akvaplan-niva eget datterselskap i Murmansk – nemlig Akvaplan-niva Barents. Akvaplan-niva eier alle aksjer i det russiske selskapet. – Datterselskapet gjør det enklere for oss å videreutvikle det nære samarbeidet med Russland. Dessuten er det tillitsvekkende for det russiske markedet at man viser at man er villig å investere og bygge opp kompetanse i Russland, sier Salve Dahle.

Festtaler og praksis Salve Dahle mener at norske myndigheter i for liten grad har nyttiggjort seg de erfaringene som folk

Geir Johansen

Innovasjon Norge skal fremme lønnsom næringsutvikling i hele landet, og utløse ulike distrikters og regioners næringsmessige muligheter gjennom å bidra til innovasjon, internasjonalisering og profilering. Innovasjon Norge har kontorer i alle landets fylker, utekontorer i mer enn 30 land og hovedkontor i Oslo.

Tillitsfullt nettverk: Salve Dahle med russiske kollegaer fra Murmansk Marinbiologiske Institutt på Novaya Zemlya i 1992, området for utprøving av kjernevåpen. Akvaplan-niva er de eneste vestlige forskerne som er invitert dit.

NASJONAL TRANSPORTSTØTTE Transportstøtteordningen er rettighetsbasert og omfatter som hovedregel foretak som produserer egne varer, og som har fått økning i arbeidsgiveravgiften etter 1.1.2004. Foretakene må tilhøre bestemte næringer (næringskode 13-22 og 24-37), og være hjemmehørende i, eller ha produksjonsavdeling i, utvalgte kommuner i Troms, Nordland, Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag, Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane, Hedmark og Oppland. Transportstøtte gis som delvis refusjon av kostnader ved innog uttransport av varer. Det er mulig å motta både nasjonal og fylkeskommunal transportstøtte i samme år. Støtten innvilges etterskuddsvis, slik at det i 2007 søkes om nasjonal transportstøtte for å kompensere for den økning i arbeidsgiveravgift som foretakene hadde i 2006. Mer informasjon om ordningen, forskrift og elektronisk søknadsskjema er tilgjengelig på nettstedet:

www.transportstotte.no Offshore: Miljøovervåking i Nordsjøen. Prosjektleder Hans Petter Mannvik på bildet

6 - NæringsRapport Nr. 1-2007

Søknadsfrist er 1. juni 2007 VI GIR LOKALE IDEER GLOBALER MULIGHETER

DDB Oslo KF 20 Foto: Billy Bonkers Ill: Commando Group

Norges største industriprosjekt. Noensinne. Utbyggingen av det gigantiske gassfeltet Ormen Lange utenfor Møre og Romsdal er tidenes største industriprosjekt her til lands. På Nyhamna i Aukra kommune er over 9000 mennesker fra hele 57 nasjoner nå i full sving med å ferdigstille anlegget som skal behandle gassen. Til avtalt tid og budsjett. Ute i havet på nær 1000 meters dyp har vi installert norsk

www.hydro.com

teknologi på sitt aller beste. Med millimeterpresisjon har vi koplet sammen undervannsinstallasjoner og rør som skal frakte gassen til land. For å transportere gassen videre har vi lagt et 1200 kilometer langt rør som strekker seg fra Norge til Storbritannia. 100.000 deler er blitt sveiset sammen og installert på havbunnen til verdens lengste undersjøiske gassledning.

Når produksjonen starter kommende høst vil gass fra Ormen Lange kunne dekke inntil 20 prosent av britenes gassbehov i opptil 40 år. Og lille Norge vil bli en av verdens største eksportører av naturgass.

Det går an å tenke stort i et lite land.

Partnere:

NæringsRapport Nr. 1-2007 - 7

GJESTESKRIBENTEN

Oljepolitikken stemmer ikke med Nordområdepolitikken Det er prisverdig at Regjeringen legger opp til en aktiv Nordområdepolitikk, både for å sikre norsk suverenitet og styrke næringsutviklingen i NordNorge. Men vi kommer ikke utenom at hjørnestenen err oljevirksomheten, og dessverre er det langt frem før oljepolitikken underbygger Nordområdepolitikk ken.

mangel på nye, krevende utfordringer. Dette skjer allerede. Andelen av letebrønnene soom er operert av de store selskapenes (majors) er allerede synkende der. både i modne og halvmodne områd Hvis dette utvikler seg til et fullt brudd, risikerer vi at vi virkelig går inn i høstningsfasen på en begrenset del av sokkelen, mens intet skjer i resten av områdene våre. Da vil den norske petroleumsklyngen miste sin innovasjonskraft, og miste muligheten for å gå videre når vi en gang endelig innser at vi må gjøre det. Da vil store ressurser kunne gå tapt uten at vi noen gang får vite hvor store de var. Alternativt kan de bli funnet og produsert en gang i fremtiden, men da med aktører som arbeider fra utlandet. Og det vil bli vanskelig for Norge å holde på områdene i alle fall. Ved siden av de store internasjonale selskapene er det de store norske selskapene som har vært letemotorer på norsk sokkel. Men det er svært risikabelt å nøye seg med disse når antallet nå reduseres fra tre til to til bare ett. Vi har sikker erfaring for at det utvikler seg ulike idéer i ulike selskaper, og at dette mangfoldet er av uvurdering betydning for effektiv letevirksomhet. Med bare ett selskap virkelig innstilt på og med styrke til å lete i nybrottsområder, vil vi med nærmest full sikkerhet gå glipp av store muligheter. Historien viser også at det kan være store vendepunkter knyttet til ett enkelt funn. Hva ville skjedd f. eks. hvis ikke OD hadde presset Phillips til å bore m fant Ekofisk? Frembrønnen som rykningen videre nordover og vestover kan for alt vi vet gjerne komme til å av-henge av slike vendepunkter.

Størrelsen på både utfordringene og mulighetene illustreres av kartet over de enorme havområdene som Norge har eller snart vil få suverenitet over (figur 1). Verden forventer at vi lever opp til dette ansvaret ved å utforske mulighetene for å finne energiressursene så raskt det lar seg gjøre. Dette er en enorm fremtidsoppgave som vi bare såvidt har begynt på.

Ingen nybrottsområder I sør har vi Nordsjøen og Haltenbanken som nå er regnet som modne, dvs. svært grundig utforskede områder. Vi har lenge vært i gang i Norskehavet og i sørlige del av Barentshavet, og kan trygt si at disse er kommet ganske langt i modningsprosessen. Det er svært lenge siden vi har utvidet områdene der oljevirksomhet er tillatt (selv om Barentshavet Sør en periode har vært stengt og så delvis gjenåpnet). Det betyr at vi idag egentlig ikke har noen virkelige nybrottsområder som de største og tyngste selskapene kan sette tennene sine i. Oljedirektoratet anslår at ca. 26% av hva som kan være Norges samlede petroleumsressurser ennå ikke er funnet, tilsvarende 3,4 mrd Sm3 oljeekvivalenter. Dette er enorme ressurser, men det er stor usikkerhet i dette anslaget. Etter ODs mest optimistiske anslag kan det være ytterligere 3,4 mrd, og i så fall er det samlede grunnlaget så mye større at det som ikke er oppdaget vil utgjørre 41%.

Usikkerhet om ny åpning

Ingen høstningsfase Detter er anslag for hva som er utvinnbart ut fra hva man kan se som sannsynlig forlengelse av kjent teknologi. Men vi må legge an et svært langsiktig perspektiv. Tenk på hvor fantastisk den teknologiske utviklingen har vært på de drøye 40 årene siden første konsesjonsrunde i 1965! Vi kan ikke engang forestille oss hva som kan den. Hvis vi være mulig 40 år inn i fremtid gjør tingene riktig, kan vi arbeide oss så langt nordover og vestover som vi vil. Dessuten omfatter ODs anslag bare deler av norsk sokkel (figur 2). Det er ikke gjort anslag for bl. a. omstridt område, sokkelen rundt Jan Mayen, Smutthullet, Smutthavet, områder øst og vest for Svalbard og de aller nordligste områdene. Noe av dette - men langt fra alt - er områder med store havdyp, eller anses av andre grunner som lite aktuelle, men ingen vet hva fremtiden kan by på. Spesielt bør vi merke oss at Grønland og Færøene har begynt å bevege seg inn i nærliggende områder - selvsagt i tillegg til Russland. Naturligvis er dette det optimistiske perspektivet. Dett er også optimistisk når US Geological Survey tror at fjerdeparten av verdens uoppdagede petroleumsrressur-

8 - NæringsRapport Nr. 1-2007

Av Hans Henrik Ramm, petroleumsstrategisk rådgiver i Ramm kommunikasjon. FOTO: OLAV HEGGØ

Enorme områder: Områder hvor Oljedirektoratet har vurdert ressursgrunnlaget på norsk sokkel (markert i rosa). Kilde: ODs ressursrapport 2005.

ser kan finnes i nord. Men optimisme i denne sammenheng er ikke mindre realistisk enn pessiimisme. Vi hadde ikke kommet noen vei hvis ikke driftige pione nerer gjennom historien hadde fulgt sin optimistiske instinkter. Naturligvis må vi legge opp til å finne det som finnes kan. Det er derfor grovt uansvarlig at noen nå snakker om at vi beveger oss inn i en ”høstningsfase” og at det ikke lenger er like viktig å fremme ny teknologi.

Langt arbeidsprogram Selvsagt vil det ta tid før vi får undersøkt alt, ihvertfall mange tiår. Vi må arbeide oss frem skritt for skritt, først inn i de nærmes-

te ukjente områdene, og så videre etter som vi bygger mer kunnskap, teknologi og infrastruktur. Men vi må våge å ta hvert nytt skritt i tide. Grunnlaget må legges lenge før den første letebrønnen kan settes. Mens vi leter i åpne områdene, må vi skaffe best mulig geologisk informasjon og utvikle teknologien vi trenger for neste skritt - og så videre.

Diskontinuitet og tap av mangfold Hvis vi fortsetter for lenge å konsentrere oss om allerede åpne områder vil det oppstå en diskontiinuitet, ved at de sterkeste letelokomotivene - de store internasjonale selskapene - gradvis mister interesse av

Dessverre er oljepolitikken ikke god nok til å unngå en slik diskontinuitet. Det er idag alt for stor usikkerhet om når nye områder vil bli åpnet. I Regjeringens nordområdemelding understrekes det stadig at man interesserer seg for Barentshavet ”Sør”. Vi hører ingenting om ambisjoner om å rykke nordover. Det eneste området som er overmodent for åpning er Nordland VI/VII og Troms II utenfor Lofoten og Vesterålen. Det er idag bare dette området som virkelig kan gjenreise sterk interesse fra de store internasjonale selskapene. Det kan åpnes i 2010, etter en ny forvaltningsplan, men det vil bli først etter hard politisk kamp og avhengig av at det gjøres grundige forberedelser. Og det ble ihvertfall ikke lagt opp til tilstrekkelig innsats i statsbudsjettet for 2007. Oljevirksomhet i dette området vil bety skjerpede krav til sikkerhet og miljø. Det er alle klar over, og på en måte er det bare positivt: Det vil kreve utvikling av ny teknologi. Ganske visst er det ikke den samme type ny teknollogi som vi trenger for fjernere områder, men det vil ihvertfall opprettholde presset for industriell innovasjon.

Tilløp uten hopp På grunn av usikkerheten om når man kan komme videre, vil oljeselskapene ha for svake insentiver til selv å iverksette nye seismiske undersøkelser og andre områdestudier, og iverksette forskningsprogrammer for å løse de nye teknologiske utfordringene i

GJESTESKRIBENTEN nye områder, f. eks. Barentshavet Nord. Staten må derfor ta ansvaret for den usikkerhet den selv har skapt ved å satse særlig sterkt på slike programmer. Utenriksministeren gjorde et godt tilløp da han lanserte forskningsprogrammet "Barents 2020", der man ville samarbeide med norske og utenlandske bedrifter og forskningsinstitusjoner om nettopp slik ny teknologi som trengs for å rykke nordover. Men det ble et tilløp uten hopp. Tidligere Statoilsjef Arve Johnsen gjorde et godt forarbeide da han foreslo prosjekter for bl. a. undersjøisk bore- og produksjonsteknologi, langdistanse rørtransport, petroleumsutvinning under isforhold, sanntis overvåking av havområdene, og felles praksis for helse, miljø og sikkerhet (HMS). Han fant også frem til egnede samarbeidspartnere. Men det ble lite igjen av dette da Regjeringen la frem Nordområdemeldingen. Heller ikke ningsrådets nye NordForskn områdestrategi inneholder noe særlig av interesse for dette formålet.

Grønne hindringer Det hadde likevel hjulpet hvis myndighetene bare kunne markere en fast vilje til å komme videre og definere en tidsplan. Det ville være et godt signal til selskapene, slik at de kanskje likevel ville ta noe større risiko selv for å gjøre forberedelser. Men problemet er

skatt for alle tenkelige prisbaner, og veie disse sammen etter sannsynllighet. Da slår systemet vårt dårlig ut. Dette problemet berører særlig de store internasjonale selskapene, som i første rekke ønsker å arbeide med langsiktige prosjekter i nybrottsområder, og som også er de som har den brede kompetansen og den finansielle styrken som skal til. Etter beslutningen om fusjon mellom Statoil og Hydro er alle enige om at vi må få mer aktivitet ut av disse selskapene. Da må vi også ta konsekvensene av dette på alle områder av petroleumspolitikken. Mye å hente: Fordeling av de totale utvinnbare petroleumsressursene på norsk kontinentalsokkel per 31.12.2004, med usikkerhetsområder markert. Kilde: ODs ressursrapport 2005.

nok igjen at det skal tas hensyn til de grønne interessene. Det var sikkert også grunnen til at det ble så lite igjen av Nordområdestrategiene. Ingen er i tvil om at det blir krevende miljøutfordringer alle steder. Men det nytter ikke bare å sitte med hendene i fanget og vente på at de blir borte. De miljømessige utfordringene må møtes gjennom samme prosess som alle andre. Miljøteknologien kan bare komme når den blir integrert i teknologiske helhetsløsninger, og det krever at man kommer i bevegelse. Ellers kan vi lage forvaltningsplan etter forvaltningsplan med de samme konklusjonene.

Skatt Vi kommer heller ikke unna de finansielle rammebetingelsene. Etter nederlaget i forrige skatatt, og så lenge de tjener så tedeba bra med høye oljepriser, våger ikke oljeselskapene selv å reise noen ny skattedebatt. Men det er Norge - og særlig Nord-Norge - som taper på at vi ikke får et ystem på plass. bedre skattesy Poenget er at vårt nåværende system er bra nok så lenge oljeprisen er høy, men det blir temmelig dårlig ved lavere priser, for mindre og krevende prosjekter. Årsaken er at det blir svakere materialitet, dvs. at den del av overskuddet (regnet i kroner) som

trengs for å betale for kunnskap og organisasjon etter at kapitalen har fått sitt (regnet i prosenter) blir for liten, når det trengs mye kunnskap og organisasjon sett i forhold til feltets størrelse. Skattesystemet er idag ikke noen hindring for kortsiktige prosjekter, slik som utvikling i modne områder, men en stor hindring for langsiktige prosjekter, fordi det er stor usikkerhet om oljeprisen på lengre sikt. Når man er på toppen av en høy prisbølge, øker sannsynligheten for at prisene blir lavere når langsiktige prosjekter kommer i produksjon. Oljeselskapene må derfor ta hensyn tiil forventet resultat etter

Industri Vi burde også hatt en mer aktiv politikk for å bygge opp leverandørindustrien i Nord-Norge, ikke bare for å sikre at landsdelen får best mulig utbytte, men også for å mobilisere mer lokal kunnskap,, innovasjon og humankapital. Nå gjør nordnorsk næringsliv selv en god jobb i kjølvannet av Snøhvit--utbyggingen, men det trengs fortsatt mye tettere nettverksbygging både innenfor landsdelen og ikke minst inn mot våre tunge nasjonale leverandørbedrifter. Her kan nok myndighetene også gjøre mer for å skape møteplasser og fremme egnede fondsordninger som kan bygge bro mellom ulike eiermiljøer. Q

TROMS – KOMPETANSESENTER MIDT I NORDOMRÅDENE Troms fylkeskommune satser på nyskaping og utviking – innenfor marin bioteknologi, kald klima teknologi, miljø, informasjons- og kommunikasjonsteknologi, satellittovervåkning og romfart, akvakultur, transport og logistikk, olje og gass. Nyskaping og næringsutvikling er sentralt satsingsområde for Troms fylkeskommune – vi ønsker å være en god tilrettelegger og medspiller i utviklingen i nordområdene.

Postboks 6600, 9296 Tromsø Tlf: 77 78 80 00 e-post: postmottak@tromsfylke.no NæringsRapport Nr. 1-2007 - 9

STATISTIKK

Status for mindre bedrifter og Snøhvitutbyggingen:

Finnmark tok kaka Små bedrifter fra Finnmark tok en høyst betydelig del av kaka – når det gjelder leveranser av va arer og tjenester til Snøhvitutbygginga. Derimot var bidraget fra næringslivet i det øvrige Nord-Norge; innbefattet de største byene, minimalt. -Snøhvitutbygginga har skapt en ny optimisme i Finnmarrk. Nå later generell byggeaktivitet til å ta seg opp igjen, sier Jan Erik Opgård i Alta-firmaet Jan Opgård AS; en av de mindre Finnmarksbedriftene som har hatt omfattende oppdrag under utbyggingen. En analyse som Norut NIBR har foretatt viser at rundt en fjerdedel av de totale leveransene av varer og tjenester til Snøhvitutbyggingen kom fra bedrifter med færre enn 100 ansatte. Norut NIBR i Alta har vært den institusjonen som har drevet såkalt ”følgeforskning” på Snøhvitutbyggingen, på oppdrag fra Hammerfest kommune, Finnmark fylkeskommune og Statoil. Undersøkelsen som spesielt tar for seg småbedriftenes leveranser er utført på oppdrag fra NHO.

kontraktdatabase, og undersøkelsen er basert på det tallmateriale som forelå ved inngangen til 2006. – Det er grunn til å anta at småbedriftenes andel er videreført på samme nivå; og kanskje enda litt sterkere, også i det som har skjedd siden inngangen til 2006. Totalt sett må jeg si at det var en del overraskende at småbedriftene sto for såpass store leveranser til Snøhvitutbygginga, sier Inge Berg Nilsen.

37, 2 milliarder

Mest til Finnmark: En undersøkelse om mindre bedrifters leveranse av varer og tjenester til Snøhvitutbyggingen som Norut NIBR i Alta har foretatt viser at små bedrifter i Finnmark tok en høyst betydelig del av Snøhvitkaka. Alta-bedriften Jan Opgård AS var en av bedriftene som hadde omfattende Snøhvit-oppdrag. – Snøhvit har ført til økt optimisme og generelt større byggeaktivitet i vårt område, sier daglig leder Jan Erik Opgård (bildet) i Jan Opgård AS.

- Overraskende Det er Inge Berg Nilssen som har stått for forskningsrapporten ”Små bedrifter som leverandører til Snøhvitutbyggingen”. Tallmaterialet er hentet ut fra Statoils

Ved inngangen til 2006 var det inngått kontrakter for svimlende 37,2 milliarder kroner i forbindeelse med Snøhvitutbyggingen. Av dette var kontrakter for 21,7 milliarder inngått med norske leverandøører. 13200 personer hadde til da vært i arbeid i forbindelse med prosjektet, og 2100 av disse var hjemmehørende i Vest-Finnmark.

Mest til Rogaland og Hordaland Det er næringslivet i Rogaland, Hordaland og Oslo/Akershus som har stått for de klart største leveransene av varer og tjenester til Snøhvitutbyggingen, totalt sett. Også når det gjelder småbedriftenes leveranser kommer fylkene Rogaland og Hordaland sterkest ut. Ikke uventet – da det er i dette området man gjennom tiår har utviklet spesiell leverandørindustri rettet mot olje og gass-sektoren.

Overraskende: Det er Inge Berg Nilssen (bildet) som har stått for forskningsrapporten ”Små bedrifter som leverandører til Snøhvitutbyggingen”.

Lite til Nordland og Troms Et annet tydelig trekk i undersøkelsen er at små bedrifter i Finnmark har stått for høyst betydelige leveranser til Snøhvit – mens mindre bedrifter i Troms og Nordland i svært liten grad har deltatt under Snøhvitutbyggingen. Av bedrifter med 100 eller færre ansatte som leverte varer og tjenester til Snøhvit kom 37,1 prrosent fra Rogaland, 21,4 prosent fra Finnmark og 8,4 prosent fra Hordaland. Fire prosent av småbedriftene med oppdrag på Melkøya kom fra Troms, mens kun 1,8 prosent av småbedrifpdrag kom tene med Snøhvitopp fra Nordland. - Ja, undersøkelsen viser helt tydelig at næringslivet i de større byene nordpå, som Tromsø, Bodø og Harstad, ikke har deltatt i særlig stor grad i for-

bindelse med Snøhvitutbyggingen. Deriomot har mindre lokale aktører i Finnmark; hovedsakelig fra Alta og Hammerfest, greid å hente ut betydelige oppdrag, sier Inge Berg Nilsen.

Tredoblet omsetning Maskinentreprenør Jan Opgård AS fra Alta er en av de mindre Finnmarksbedriftene som har hatt flere oppdrag under Snøhvitutbyggingen. Det vises også i regnskapstallene. Fra 2001 er omsetningen i bedriften blitt mer enn tredoblet. I fjor kom Alta-bedriften ut med ei omsetning på vel 36 millioner kroner. - For vår bransje skapte Snøhvitutbygginga forhold vi aldri tidligere har opplevd maken til, sier daglig leder Jan Erik Opgård i Alta-firmaet Jan Opgård AS. - Vi har hatt flere oppdrag på Melkøya, både direkte for Statoil og for underleverandører. Vi har tjent gode penger – som for det meste er blitt benyttet til å investere i nye maskiner og øvrig utstyr. Dessuten har vi tilegnet oss verdifulle erfaringer innen arbeid oe som rettet mot olje og gass, no gjør oss sterkere rustet til å ta liknende oppdrag i tiden som kommer, sier Jan Opgård.

- Ny optimisme I slutten av januar ble hans firma ferdig med siste rest av arbeid med knusing av masse på Melkøya. – Innen vår bransje merker vi hvordan Snøhvitutbygginga har skapt en ny optimisme i Finnmark. Nå later generell byggeaktivitet til å ta seg opp igjen; spesielt i Alta-området. Derfor regner vi med å ha nok å gjøre i tiden framover, til tross for at vårt direkte engasjement med Snøhvitutbygginga nå er over, sier Jan Erik Opgård. Q Geir Johansen

Abonnér på NæringsRapport 10 - NæringsRapport Nr. 1-2007

BARENTSREGIONEN

Pro Barents som viktig utviklingsselskap i nordområdesatsingen:

Norsk-russisk fellesskap -For å gi Hammerfest-regionen, og områdene rundt, god og varig styrke innen nordområdesatsingen anser jeg det for å være en prioritert oppgave å skape et multikulturelt fellesskap hvor norsk og russisk arbeidskraft på alle nivåer, og norske og russiske industriressurser, inngår i k ap. Dette sier et fellessk direktør for næringsutviklingsselskapet Pro Barents AS i Hammere. fest, Bjørn Bjørgve

ernes ambisjoner i Barentsregionen. Kontakten med eiermiljøene skal bidra til at idètilfang, kompetanse og gjennomføringsevne tilsvarer ambisjonsnivået i selskapet. Prioriterte områder vil blant annet være realisering av avledet industri, utvikling av muligheter innen miljøteknologi/krav, bidrag til kompetansehevende aktiviteter og samarbeid med miljø i nordvest Russland innen disse områdene. Selskapet kan bidra til utvikling ved å eie andeler i andre selskap eller bistå med utviklingssressurser til samme formål."

Samarbeid -En viktig del av mitt arbeid hittil har bestått i å kommunisere selve

vi har kommet godt i gang i løpet av kort tid, sier Bjørn Bjørgve.

Tre satsingsområder Pro Barents har tre satsingsområder. For det første skal selskapet bidra til å utvikle industri basert på gass fra Snøhvitfeltet. Pro Barents er største eier i selskapet Barents Naturgass, som nå er kommet konkret i gang med å selge gassen. Pro Barents skal også bidra til realiseringen av Hammerfest Gasskraft. For det andre skal selskapet bidra til opparbeidelse av nye industriarealer og legge til rette for inamarbeid. Selskapet har dustrisa gått inn med investeringer i Fuglenes Industripark (omtalt an-

som arrangører av den store Barentshavskonferansen som hvert år avviklees i april i Hammerfest, og Pro Barents er involvert i arbeidet med å få knomastergradstudier innen tek logifag realisert i Hammerfest.

Russland - I tiden som kommer blir det viktig å sørge for å skaffe tilveie arbeidskraft på alle nivåer; fra ufaglærte arbeidere til tekniske eksperter, som sørger for at kravene til de aktørene som nå viderefører arbeidet med Snøhvit får sine behov tilfredstilt. Det er stort press innen det norske arbeidsmarkedet, og jeg mener det er av stor viktighet å rette blikket østover. For å

gi Hammerfest-regionen, og områdene rundt, god og varig styrke innen nordområdesatsingen anser jeg det for å være en prioritert oppgave å skape et multikulturelt fellesskap hvor norsk og russisk arbeidskraft på alle nivåer, og norske og russiske industriressurser inngår i et fellesskap. Kola-området har 870.000 innbyggere 12 ganger så mange som Finnmark. Derfor består en del av vårt arbeid også av å skape bedre vilkår for at russere kan arbeide her i landet, sier Bjørn Bjørgvee. Q Geir Johansen

Russland viktig: Direktør Bjørn Bjørgve i utviklingsselskapet Pro Barents mener at det er svært viktig at Norge og Russland får til et nært og godt samarbeid, både om utveksling av arbeidkraft og om industriutvikling. Vi ser Bjørgve fotografert sammen med sin russiske medarbeider i Pro Barents, Anton Voskoboynikov, til venstre. Hammerfest i nord: I begivenhetens sentrum. FOTO: TOR HARRY BJØRN

Bjørn Bjørgve var Hammerfest Næringshages første daglige leder, og han har stått for oppbyggingen av næringshagen til å bli en av landets største. Fra 1. august i fjor har Bjørgve ledet utviklings- og investeringsselskapet Pro Barents, hvor Statoil og Hammerfest Energi er de største eierne.

Formål Pro Barents skal; ifølge forretningsidèen, være "et regionalt utviklingsselskap for Barentsregionen. Selskapet skal utvikle og realisere forretningsideer eller infrastruktur for næringslivet i regionen. Selskapet skal være et virkemiddel for gjennomføring av ei-

formålet med vårt selskap. Vi er både et utviklings- og investeringsselskap som samlet sett skal bidra til å løfte opp de muligheter som fins innen petroleumsindustrien, slik at regionen får en vesentlig andel av verdiskapningen. Jeg mener vi i stor grad nå har lyktes med å markere hva selskapet står for. Det viser seg at det er stor interesse for å inngå i samarbeid; både utviklingsmessig og økonomisk, med vårt selskap. Vi er inne i konkrete samarbeidsprosjekter med store, internasjonale selskaper som Aker Seafoods, Vetco Aibel og R&M Industrier - i tillegg til at vi samarbeider med mindre lokale aktører. Jeg synes selv

net sted i denne utgaven) og i Rossmolla Industripark. På Rossmolla samarbeider Pro Barents blant andre med Aker Seafoods om å få etablert landbasert torskeoppdrett. For det tredje skal Pro Barents arbeide for å høyne kompetanse og bedre infrastruktur som sikrer økt verdiskapning av olje og gassvirksomheten i regionen. Pro Barents er den største eieren i Hammerfest Næringshage, og man er inne på eiersiden både i Kirkenes Næringshage og Kunnskapsparken i Harstad - på alle de stedene som er utpekt til å være satsingssentre for olje og gassvirksomheten i nordområdene. Selskapet står

Barentslab AS Et næringsmiddel-, vann- og miljølaboratorium

.HKI @M@KXRDQ 'NQ OQHU@S NF NEEDMSHF

^Q M Z IS SZMLQ\MZ\M

Havneveien 44 - 9610 Rypefjord

Tlf: 78 41 87 87 - Fax: 78 41 87 88

www.barentslab.no

Trykkluft for profesjonelle

Kompressorer - Blåsere - Styringer - Etterbehandling - Tilbehør - Service Skattøravn. 71, 9018 Tromsø Tlf. 77 62 43 70 - Fax: 77 62 43 71 E-mail: firmapost@tekniskservice.no Avd. Harstad Tlf. 957 46 085 - Fax: 77 07 57 60 www.tekniskservice.no

NæringsRapport Nr. 1-2007 - 11

REGIONAL PLANLEGGING

Alta kommunes nordområdestrategi:

Noe nærsynt I Alta har alle gode krefter slått seg sammen og laget et strategidokument rettet mot de nasjo onale myndighetenes nordområdesatsing. De gode krefter består, foruten av Alta kommune, av Høyskolen Norut/Nibr og Næringsforeningen. Det er intet dårlig lag, noe strategidokumentet også bærer preg av. Vi ser ingen grunn til å reise tvil om eller kritisere noen av de tiltakene som foreslås eller målset-ningene som listes opp. Tvert i mot. Det meste synes godt og fornuftig fundert. Derimot lider dokumentet av vel mye ønsketekning når det gjelder de mer konkrete målene, som for

eksempel at Alta skal bli lokaliseringssted for nasjonalt kompetansesenter for distriktsutvikling i Norge. Det er et senter som svært mange norske steder akkurat nå sloss om. Om det skulle havne et annet sted enn i Alta, så forsvinner altså en av de viktigste og mest konkretiserte deler av strategiplanen, og en strategiplan bør ha levedyktighet ut over lokaliseringen av et fåtall byråkratiske, statlige arbeidsplasser. Noe lignende kan også sies om etableringen av et verdensarvsenter for bergkunst. Igjen er oppnåelsen av målsetningen gjort avhengig av en betydelig statlig velvilje Ser vi på den tredje av kjernesakene, delaktighet i det nasjonale reiselivsprogrammet ”Norwegian Centres of Expertise.” så er også det avhengig av velvilje fra Innovasjon Norge på nasjonalt nivå. Det er ikke dermed sagt at ikke slike lokale ønskelister hører med i en strategiplan, som dessuten inneholder svært mye mer, særlig

på utdannings- og kompetansesiden. Det sistnevnte er utmerket. Men strategien for å vinne frem når det gjelder den viktigste kjernesaken, Nasjonalt kompe-tansesenter, har et visst gammelmodig preg, når press mot departement og Storting prem viktigste strategi. senteres som Trolig vil det faglige innhold i et slikt senter være viktigst. Og vi føler oss ikke sikre på at oppbyggingen av et slikt senter kan bli en del av en ”nasjonal nordområdestrategi.” Faktisk tror vi at et slikt senter skal fylle oppgaverr langt ut over hva som med noen rimelighet kan kalles ”nordområder.” Bortsett fra dette er det lite å kritisere av innholdet. Innledningsvis påpekes to viktige forhold, som også er grunnleggende i den nasjonale nordområdesatsingen, troen på økt petroleumsvirksomhet og vårt naboskap til Russland. Begge er viktige. Det bringer oss imidlertid til noe som ikke berøres i planen:

Langset Nord AS Brødr. Langset AS avd. Hammerfest Kransvikvn. 12, 9600 Hammerfest Telefon: 78 40 69 40 -Telefaks: 78 40 69 41

Brødr. Langset AS Gammelseterlia 5, 6422 Molde Telefon: 71 21 48 80 - Telefaks: 71 21 48 81

firmapost@langset.no - www.langset.no

LANGSETKONSERNET med rundt 800 ansatte har deltatt tungt i de store utbyggingsprosjektene Snøhvit og Ormen Lange. I tillegg er vi en foretrukket V&M leverandør til både disse og øvrige prosessanlegg. KONSERNETS TJENESTETILBUD ER: • Utleie av kvalifiserte fagarbeidere innen sveis, plate, rør, mekanikere, HVAC, 150. • Vedlikehold og modifikasjon • Verkstedtjenester og produksjon • Langset har hovedkontor i Eidsvåg i Møre og Romsdal og har egne verksteder i Hammerfest, Sunndalsøra, Eidsvåg og Eide.

Kontakt oss for oppdrag.

12 - NæringsRapport Nr. 1-2007

Vel nærsynt. Rektor ved Høgskolen i Alta, Sonni Olsen, har ledet styringsgruppen for dokumentet, ”Nordområdestrategi for Alta. FOTO: JØRN E. GÅSVÆR

Alta er uten petroleumsvirksomhet, og har heller ingen direkte nærhet til Russland. Derimot har Alta både et næringsliv og forsknings/utdanningsinstitusjoner med berøringspunkter mot begge deler. Dog finner vi ingen steder i dokumentet noe som helst om forsøk på etablering av strategiske allianser med andre kommuner, næringsliv, institusjoner eller annet, som kan gjøre Alta til noe mer enn en ren underleverandør av produkter og tjenester til f. eks Hammerfest og Kirkenes, når behovene oppstår. I Næringsrapport har vi tidligere påvist at Snøhvitutbyggingen hadde en særdeles god effekt på lokalt næringsliv også i Alta. Det er ingen grunn til å tro at dette ikke skal kunne fortsette også i neste utbyggingstrinn av Snøhvit, men vi finner lite om dette i strategiplakke noe om nen. Vi finner heller ik de åpenbare behov man i SørVaranger skulle stå overfor dersom kommunen skulle få spillle en rolle i forhold en eventuell Stokman-utbygging, eller bli norsk senter i en mulig vilke utdanningsPomorsone. Hv messige og forskningsmessige ut-

fordringer vil da denne delen av Finnmark kunne stå overfor? For å nevne noe. Overalt i våre naboland, der strategisk planlegging foregår, er det ytterst sjelden at planleggingen reserveres til en enkelt kommune. Tvert i mot. Man planlegger regionalt, eller fler-regionalt. Eller rettere. Der man ser at nasjonal myndighet står frem og beskriver en ønsket utvikling i noe så mrådene” så tar stort som ”nordom man i alle fall og inkluderer mest mulig som begrepet kan omfatte om må gjøres. i den planlegging so Det gjelder fysisk infrastruktur, intellektuell kapasitet, teknologi og stimuli til næringslivet. Da er kommunegrensene en dårlig grense for planlegging. Nå skal intet ondt være sagt om det som produsert i Alta, men mye tyder på at det er et sterkt behov for å utvide perspektivet ut over kommunegrensen, særklig når Finnmark spiller en nøk kelrolle i vår definisjon av ”nordområder” og Alta spiller en nøkkelrolle i Finnmark. Q Finn Bjørnar Hansen

AKTØRENE

Elektronikkprodusenten Barel AS i Kirkenes:

Egen avdeling i Russland -Vi har høstet meget positive erfaringer med å etablere en egen avdeling av vår bedrift i Murma ansk, og andre norske produksjonsbedrifter bør nå få øynene opp for de enorme muligheter som ligg ger i Russland. Det sier daglig leder for Kirkenes-bedriften Barel AS, Geir Torbjørnsen. Kirkenesværingen Geir Torbjørnsen leder noe så sjeldent som en produksjonsbedrift for elektronikk i Kirkenes. Bedriften utvikler og produserer elektronikk for styring av lys i eksplosjonssikre miljøer. Slike miljøer kan være oljeplattformer, kjemiske industrilokaler, produksjonslokaler hvor det utvikles gass og annet eksplosjonsfarlig materiale. Kirkenesbedriften utvikler og produserer også nød- og rømningslys til cruiseskip som selges rundt om å hele verden. I tillegg konstruerer man egne termostater til varmeovner – som også selges på det internasjonale markedet.

Samarbeid med Glamox Det var i samarbeid med den store lysarmaturprodusenten Glamox, at Kirkenesbedriften først ble etablert i 1993. Etter hvert som selvstendig utviklingsarbeid ble dyrket fram i Kirkenes, så valgte man å stå på helt egne bein. Glamox solgte sine siste aksjer i bedriften i 2003, men er fortsatt en av Barels viktigste kunder. Nå har selskapet AS Energikontroll, hvor Geir Torbjørnsen eier alle aksjer, 61 prosent av aksjene, mens Innovasjon Norge, har 39 prosent av aksjene i Barel AS.

Til Russland I likhet med mange andre norske produksjonsbedrifter, så har Torbjørnsen fått oppleve hvor høyt kostnadsnivået er her i landet. – Andre bedrifter ”outsorcer” til Kina eller til de baltiske statene som følge av dette. Jeg valgte imidlertid å se rett over grensa – mot Russland. I 1999 innledet vi et samarbeid med en russisk statsbedrift i Murmansk. Vi ville rett og slett teste ut om alle ryktene om korrupsjon, umulige tollklareringsforhold og omttrent alt annet av snusk og fanteri virkelig var en realitet der borte. Så oppdaget vi at dette påå ingen som helst måte stemte. I år 2000 iverksatte vi et forprosjekt der vi utredet alle viktige sider ved det at vi som norske eiere ville etablere en bedrift i Russland. I 2004 ble den nye bedriften, ”BR Electronics” åpnet i Murmansk, forteller Geir Torbjørnsen.

meg er det viktig å formidle at det meget vel lar seg gjøre å få til godt og konstruktivt sam marbeid med russerne; et samarbeid begge parter nyter godt av. Også andre norske produksjonsbedrr ifter bør nå få øynene opp for de enorme muligheter som ligger i Russland. Jeg tror at den erklærte nordområdesatsingen, og den nye, positive giv som nå er på gang i Kirkenes-regionen, kan bidra til dette. Men til nå er det heller få som konkret har gått inn med nyetableringer hos vår gode nabo i øst. Jeg håper at langt flere vil gjøre noe liknende som vi har gjort i tiden som kommer, sier Geir Torbjørnsen.

Økt produksjon Barel AS kom ut med ei omsetning på vel 26 millioner kroner i fjor. Årsresultatet har variert fra 1,9 til 0,9 ill. kroner i perioden år 2000 til 2005. Plusstall hele tiden. I år bud-

Avdeling i Russland: Kirkenes-bedriften Barel AS har etablert egen produksjonsavdeling i Russland, og kun høstet positive erfaringer med dette. Daglig leder for Barel AS, Geir Torbjørnsen (bildet), tror at nordområdesatsingen vil åpne for langt mer industrisamarbeid mellom Norge og Russland i tiden som kommer. FOTO: SØR VARANGER AVIS.

sjetterer Torbjørnsen med ei omsetning på rundt 33 millioner kroner. – Avdelingen i Russland gjør at vi kan øke produksjonsvolumet vårt vesentlig. Mens vi i fjor pro-

duserte 90.000 termostater til varmeovner, så vil vi produsere rundt 160.000 slike i år, sier Geir Torbjørnsen.Q Geir Johansen

”Håndarbeidet” Barel AS eier 90 prosent av aksjene i den russiske bedriften. I Murmansk har man et produksjonslokale på rundt 1400 kvadratmeter, og rundt 50 ansatte. – Den russiske bedriften gjør ”håndarbeidet” innen vår produksjon; det vil si man utfører de manuelle prosessene. Det innebærer langt lavere kostnader enn om slik produksjon skulle ha vært utført her i landet. Og – vi har høstet meget gode erfaringer i løpet av hele den tiden vi har vært engasjert i Russland, påpeker Geir Torbjørnsen.

- Fordommer Han mener at nordmenns oppfatning av russiske forhold; også innen næringslivet, for en stor del fortsatt baserer seg på fordommer. – For

NæringsRapport Nr. 1-2007 - 13

AKTØRENE

Petter Gagama AS må prioritere oppdrag:

Fins ikke nok fagfolk For inneværende år regner daglig leder Even Sageng i elektroinstallasjonsbedriften Petter Gagama a AS i Hammerfest med å overstige ei omsetning på 30 millioner kroner. – Vi kunne hatt flere gange er så mange folk i arbeid på Melkøya som hva vi har i dag; dersom vi hadde lyktes i å skaffe nok fa agfolk, sier Sageng. Omsetningsutviklingen i den tradisjonsrike Hammerfestbedriften; som har røtter tilbake til 1947, kan stå som en indikator på den rivende utviklingen som har funnet sted i Hammerfestregionen etter at Snøhvitutbyggingen kom i gang. I 2003 var omsetningen på 20,4 mil-

beid på Melkøya nå; dersom vi hadde lyktes i å skaffe til veie nok fagfolk. Det lar seg bare ikke gjøre. I forbindelse med Snøhvitutbyggingen er Hammerfest- og Altaregionen blitt et pressområde med svært stor etterspørsel etter fagfolk; ikke bare innen elektroinstallasjon, men innen alle deler av bygg- og anleggsbransjen, påpeker Even Sageng.

Faste kunder For lite fagfolk: Daglig leder Even Sageng (bildet) i Hammerfest-bedriften Petter Gagama AS greier ikke å skaffe nok fagfolk til å ta unna alle oppdrag som melder seg. Nå ser man mot Sverige og Danmark etter nye medarbeidere.

lioner kroner. I fjor nådde man ei omsetning på 28 millioner, og i år regner Sageng med at man for første gang overstiger 30 millioner kroner i omsetning. Bedriften vil komme ut med et driftsoverskudd på mellom en og to millioner kroner.

Pressområde Bedriften har hatt flere oppdrag for Statoil og underaktører på Melkøya, og fortsatt har man to-tre mann i arbeid der. Det kunne imidlertid ha vært langt flere. – Vi kunne sikkert hatt 10-15 personer i ar-

Derfor må han som leder for bedriften foreta en prioritering. – Vi har våre faste kunder som vi har hatt et nært forhold til gjennom en årrekke. Disse er vi nødt til å ivareta, også om vi får tilbud om nye oppdrag. I tillegg er det igangsatt rekordmange byggeprosjekter i Hammerfest-regionen som en ringvirkning av Snøhvitutbyggingen, og vi er inne i en god del av disse. Ut fra det antall fagfolk som det er

mulig å få fatt i, så blir omfanget av vår samlede virksomhet altså et spørsmål om hva vi rent faktisk har kapasitet til, sier Sageng.

Til utlandet -Det er rett og slett begrenset hva vi makter av bygge-aktivitet, i forhold til folketallet, her i landet. Utbygging av Ormen Lange-feltet, bygging av Operahuset i Oslo, Snøhvit – lav rente, og stor optimisme og investeringsvilje rent generelt; alt dette har medført rekordhøy bygge-aktivitet. Fra før av har vi måttet ta inn 60-70.000 bygningsarbeidere fra ØstEuropa. Også vi vurderer nå å hente inn fagfolk fra utlandet. Det blir imidlertid fra Sverige og Danmark, ut fra språksituasjoneen og nødvendige faglige godkjenninger, sier Even Sageng. Q Geir Johansen

Oljeservicegigant etablert i Harstad:

Kurt leder Weatherford Verdens fjerde største oljeserviceselskap, Weatherford Inc., har etablert egen avdeling i Harstad. – Vi vil være tett innpå vår største norske kunde, Statoil, i nordområdene – og være best mulig fo orberedt på det som skal skje innen olje og gass i årene som kommer i området, samt følge opp våre eksisterende kontrakter, sier leder for Weatherford Harstad, Kurt Jørgensen. Jørgensen er fra Harstad. Han er utdannet sivilingeniør innen petroleumsteknologi, og han har tidligere arbeidet ved Weatherfords Stavanger-avdeling. Fra 1. september i fjor har han vært leder for den nye Harstad-avdelingen.

Internasjonalt storselskap

Weatherford har hovedkontor i Houston, USA. Selskapet omsetter for rundt 300 milliarder kroner i året og har over 35.000 ansatte i over 100 land verden over. Av de internasjonale oljeserviceselskapene er det kun Halliburton, Baker Oil Tools og Schlumberger som er større. Selskapet har sitt norske hovedkontor i Stavanger og avdelinger i Bergen, Florø, Trondheim og på Ålgård. Konsernet har ca 370 ansatte i Norge og en total omsetning på over 700 millioner norske kroner. – Jeg skulle ønske at også noen av de andre store oljeserviceselskapene ville etablere avdeling i Harstad. Det ville bare bidra til å styrke det samlede faggmiljøet i byen, sier Kurt Jørgensen.

Fiberoptikk Hans selskap leverer produkter og tjenester over et vidt spekter i forbindelse med boring og etablering og vedlikehold av oljebrønner.

14 - NæringsRapport Nr. 1-2007

Selskapet driver med tradisjonelt arbeid i forbindelse med boring – retningsboring og måling, kjøring av foringsrør, reservoarevaluering, brønnkomplettering, kunstig løft og produksjonsoptimalisering. Noen av de områdene som har hatt stor fokus de siste årene er fiberoptiske nedihullsmålinger, som trykk temperatur, permanent nedihulls seismikk, og strømningsmålere. Kontrollert undertrykksboring og nedihulls ekspanderbare rørsystemer er andre ting som har hattt stor fokus og som er innført som standard prosedyre over store deler av verden. Jørgensen er foreløpig eneste ansatte ved Harstad-kontoret. – Men fire personer som er ansatt i selskapets Stavanger-avdeling er stasjonert her i byen, og de er i arbeid for olje-industrien her i nord, sier Jørgensen.

- Utvidet aktivitet Han mener at storselskapets beslutning om å etablere avdeling i

Weatherford i Harstad: Harstadværingen Kurt Jørgensen (bildet) er leder for det internasjonale oljeserviceselskapet Weatherfords nye Harstadavdeling. – Vårt selskap vil være i forkant av det som skjer, slik at vi står best mulig rustet til å påta oss oppdrag i nordområdene, sier han.

Harstad er et klart uttrykk for de forventninger man har til kommende utvikling av olje-industri i nordområdene. – Alt peker mot en kraftig utvidelse av aktiviteten i tiden som kommer; både på norsk og på russisk side. Vårt selskap vil være i forkant av det som skjer, slik

at vi står best mulig rustet til å påta oss oppdrag i nordområdene. Ut fra dette kan nok Harstad-avdelingen av Weatherford bli utvidet i årene som kommer, sier Kurt Jørgensen.Q Geir Johansen

HUSK PETRO 07 Harstad 30. - 31. august

NĂŚringsRapport Nr. 1-2007 - 15

AKTØRENE

Samarbeidsprosjekt på Fuglenes ved Hammerfest:

Oljerettet industripark -Gjennom samarbeid med tunge aktører fra utlandet med lang erfaring fra arbeid mot oljeog gasssindustrien oppnår vi her i nord en helt annen tyngde med henblikk på framtidige oppdrag for olljeindustrien. Dette er bakgrunnen for

etableringen av Fuglenes Industripark AS, sier daglig leder forr Hammerfest Maritime Service, Espen Kinn. I likhet med mange andre nordnorske bedrifter, har Hammerfest Maritime Service AS inngått samarbeid med store sørnorske og internasjonale bedrifter, i forbindelse med oppdrag på Melkøya. Gjennom eta-

bleringen av Fuglenes Industripark AS vil man imidlertid videreføre slike samarbeidsprosjekter – gjennom å skape et permanent industriområde hvor samtlige aktører retter sin virksomhet mot oljeog gassindus-

trien. Noe liknende fins ikke fra før i landsdelen. - Offensiv satsing -Ja, vi oppfatter dette som ei offensiv satsing; ikke bare ut fra det som

Ny industripark: På Fuglenes ved Hammerfest, hvor Hammerfest Maritime Service har tilhold, satses det nå på å få etablert en egen industripark for bedrifter rettet mot oljeindustrien. – Vi satser på samarbeid for å bygge opp et fagmiljø som skal kunne markere seg sterkt innen den framtidige utviklingen innen olje og gass i nordområdene, sier daglig leder for Hammerfest Maritime Service AS, Espen Kinn (bildet).

nå skjer i Hammerfestregionen, men ut fra det nye som vil komme når det gjelder olje og gass i nordområdene, både på norsk og russisk side. Vi vil skape et samlet miljø som står sterkest mulig rustet til å ta framtidige oppdrag,, og da er et samarbeid mellom lokale krefter og internasjonale storselskaper den riktige veien å gå, mener Espen Kinn. Internasjonale selskaper Kinn og hans familie eier samtlige aksjer i Hammerfest Maritime Service, gjennom selskapet Skansen AS. I forbindelse med Snøhvitutbyggingen har bedriften hans inngått samarbeidsavtaler med de internasjonale storselskapene Vetco Aibel og Rheinhold & Mahla Industrier. Sistnevnte har fått en av vedlikeholdskontraktene for driften av Hammerfest LNG på Melkøya; den såkallte ISO-kontrakten som omfatter isolering, overflatebehandling og annet. Pro Barents Utviklingsselskapet Pro Barents AS, hvor Statoil, Hammerfest kommune og Hammerfest Energi er de største eierne, er aktivt med i etableringen av Fuglenes Industripark og har 30 prosent av aksjene i det nye selskapet. De øvrige aksjene eies av Kinns selskap, Skansen AS. – Jeg er svært glad for at Pro Barents er inne i satsingen. Dette medfører både trygging av økonomi og verdifull kompetanse for utviklingsdelen, sier Espen Kinn. Nye bedrifter Han understreker at man enda er inne i en plan- og utviklingsfase for Fuglenes Industripark. – Vi vil i tiden som kommer arbeide for å utvikle en best mulig infrastruktur i området, som skal gjøre området attraktivt for nye bedriftsetableringer. Det er selvsagt vanskelig å tallfeste hva den nye satsingen vil innebære, men jeg regner med at rundt dobbelt så mange ansatte som Hammerfest Maritime Service i dag sysselsetter vil være i arbeid på området innen få år. Det vil si rundt 70 personer. Vi har allerede fått god respons på vår nye satsing, og vi har stor tro på at vi skal kunne skape et samlet godt fagmiljø her i tiden som kommer, sier Espen Kinn.Q Geir Johansen

16 - NæringsRapport Nr. 1-2007

AKTØRENE

Økonomisk hestekur og ny kapital:

Ny giv for Mercur Maritime Etter å ha slitt svært tungt økonomisk de siste årene skal det nå satses nytt og friskt innen Ha arstad-bedriften Mercur Maritime AS. – Vi innehar unike kunnskaper og ressurser innen vårt felt, og vi registrerer meget stor etterspørsel etter dette i markedet nå. Alt ligger til rette for ei lys fram mtid for bedriften, sier daglig leder Kristin Eriksen i Mercur Maritime AS. Mercur Maritime er service- og produksjonsdelen som ble igjen etter tidligere Mercur Subsea Products; bedriften som anført av Svein Gleditsch gjennom en årrekke utviklet nye produkter som kunne forbedre og forenkle arbeidsprosesser innen oljeindustrien. Det arbeidet som ble utført av Gleditch og hans medarbeidere la grunnlaget for etableringen av det nye oljeselskapet Altinex. Mercur Maritime AS ble etablert i 2002. Gleditch var daglig leder for Mercur Maritime inntil høsten 2005, da han sluttet for å drive med utviklingsarbeid i regi av et Oslofirma.

Mercur Maritime AS Mercur Maritime AS er i prinsippet en fortsettelse av tidligere Mercur Subsea Products, Marenco og Altinex Produksjon. Bedriften ble etablert i 2002 og har sine kontorer og produksjonsfasiliteter i Harstad.

fremdeles våre største kunder. Omsetning 2005 Omsetning 2004 Omsetning 2003

16 mill 18,3 mill 12 mill

Budsjett 2007 ca 16 mill med 13 ansatte. Antall ansatte 13

Våre produkter og tjenester har historisk vært rettet mot oljeindustrien, og denne industrien er

Ny strategi

Satser friskt: Kristin Eriksen (bildet) er ny daglig leder for Harstad-bedriften Mercur Maritime AS, og hun skal nå lede arbeidet med den nye satsingen innen bedriften. – Det er stor etterspørsel etter våre produkter og tjenester i markedet, sier hun.

beidet som økonom og revisor, har vært ansatt i Mercur Maritime i to år, og fra juni i fjor overtok hun som daglig leder av bedriften. – Vi innså at vi hadde alt for store kostnader i forhold til inntjening, og det ble helt nødvendig med en omfattende omstillingsprosess internt. Antall ansatte måtte reduseres, og driften ble nøye gjennomgått. Nå har vi den modellen vi ønsker, og vi er i gang med å betjene markedet på en effektiv måte i alle ledd, sier Kristin Eriksen.

Omstilling

Ny kapital

Kristin Eriksen, som fra før har ar-

I 2005 gjennomførte Mercur

Maritme en frivillig akkord med sine kreditorer, og man fikk omforhandlet sine lån hos hovedbankforbindelsen DNB i Harstad. Regnskapstallene for 2005 viste et driftsunderskudd på 4,5 millioner kroner, av ei omsetning på 16 millioner. Oslo-investorene Ola Røthe og Torstein Dehn gikk; gjennom sine selskaper Sobona og Arbrook House,, inn med 2,5 millioner kroner i ny kapital i selskapet, og disse to er nå de største eierne i Mercurr Maritime. Tidligere hovedaksjonær Nye Tromsø Skipsverft eier nå 28 prosent av aksjene.

-Vi har greid å få ny tillit i markedet, til tross for akkordforhandlinger. Dette merkes helt tydelig, da det blir stadig større etterspørsel etter våre produkter og tjenester. Styre og ledelse innen bedriften har lagt opp en helt ny strategi for driften. Ny-utviklingsdelen av selskapet trappes ned. Vi skal konsentrere oss om vedlikehold og modernisering av de produkter som tidligere er levert herfra til oljerigger og andre installasjoner over et bredt spekter. I denne sammenheng innehar vi unike kunnskaper og personellressurser – gjennom den historien bedriften her i Harstad har. Men vi skal også designe og produsere nye løsninger etter våre kunders behov. Mercur Maritime skal være en komplett og fleksibel service- og produksjonsbedrift som skal kunne tilfredstille behovene til enhver

kunde med offshoreinnstallasjoner, sier Kristin Eriksen.

Overskudd Mercur Maritime har i dag 13 ansatte. – Når det er behov for det, så leier vi inn høyt kvalifisert personell. Dette har vist seg å være en god løsning både for oss og våre kunder. – Vi budsjetterer med ei omsetning på rundt 20 millioner kroner, samt overskudd på drift, for inneværende år. Vi har den siste tiden arbeidet med å skaffe oss godt kvalifisert personell innen viktige fagfelt, og vi har nå en svært solid stab. Med den store etterspørselen vi ser i markedet, så skulle alt ligge til rette for betydelig framtidig vekst for vår bedrift, sier Kristin Eriksen. Q Geir Johansen

Utstyr for oljevern Mercur Maritime satser nå på å videreutvikle det spesielle utstyret for oppsamling av oljesøl på land d, kallt Vacuna. - Vi anser utstyret for å ha svært stort salgspotensiale; i ei tid da frakt av olje blir stadig mer omfattende, sier nytilsatt markedsleder i Mercur Maritime,Truls Hatle.

nyttet av Kystverkets beredskapsavdeling i forbindelse med Roknesforliset – og ble i januar tatt i bruk i forbindelse med oljehavariet utenfor Fedje.

Sterk økt markedsføring inngår som en viktig del av den nye strategien for bedriften Mercur Maritime AS. Som et ledd i dette er Truls Hatle ansatt som markedsleder fra 1. januar i år. For ti år siden fikk daværende Mercur Subsea Products offentlige tilskudd for å utvikle et spesielt utstyr som skal samle opp oljesøl som når strender og skylles på land. Produktet fikk navnet Vacuna.

Videreutvikling

I bruk på Fedje Enkelt forklart er Vacuna en kompressor som, via store slanger, blåser ut bark over landområder meed oljesøl. Etter ei tid trekker oljen inn i barken, og kompressoren suger da opp barn i. Vacuna ble beken med oljen

– Alle som har brukt Vacuna er imponert over effektiviteten. Vi har nå innledet samarbeid med oljeselskapet Eni, med sikte på å videreutvikle Vacuna. Det er blant annet et mål at utstyret skal gjøres lettere, slik at det kan fraktes med helikopter. Det skal også gjøres en del tekniske forbedringer, sier markedsleder Hatle. Han mener at Vacuna har meget stort salgspotensiale – også internasjonalt. – Vi har et produkt som det ikke fins maken til i hele verden, og i ei tid med stadig større oljefrakt vil også fare for utslipp øke. Vi mener at vårt produkt kan være et vesentlig bidrag til å bedre den samlede oljevernberedskapen, sier Hatle.Q

Vil du vite mer, ring vårt regionkontor i Tromsø på tlf. 03000, eller se www.dnb.no

NæringsRapport Nr. 1-2007 - 17

FINNMARKSKOMMUNEN

Håper på Goliat-olje til Repparfjord:

Sterk vekst i Kvalsund Nabokommunen til Hammerfest, Kvalsund, opplevde i fjor rekordvekst – både når det gjaldt folketallssutvikling og boligpriser. Nå går kommunen i gang med å opparbeide et helt nytt industriområde i Repp parfjord. Et viktig moment for å gjøre dette er at man vil ha ilandført oljen fra Goliatfeltet hit. -Det har vært artig å være ordfører i Kvalsund kommune den siste tiden. Som følge av Snøhvitutbyggingen opplever vi en helt ny giv i vår kommune. Vi satser nå sterkt på å legge forholdene best mulig til rette for framtidig næringsutvikling, og olje og gass framstår nå som det helt sentrale satsingsområdet, sier ordfører i Kvalsund kommune, Ragnar Olsen.

av samtlige Finnmarkskommuner for fjoråret. Det er tre og ei halv mil fra kommunesentret Kvalsund til Hammerfest. – Vi merker tydelig hvordan det har blitt en helt ny interesse blant yngre folk for å etablerre seg i vår kommune. Det er også en tydelig økt interesse for nye bedriftsetableringer her, sieer ordfører Ragnar Olsen.

Industriområde Reguleringsplanen for et helt nytt industriområde i Repparfjord er nå vedtatt. – Vi vil opparbeide et område på 450 mål; med muligheter for utvidelser. Vi vil arbeide for at oljen fra Goliatfeltet skal ilandføres til det nye industriområdet. Som kjent er det samstemmighet politisk i Finnmark om at oljen bør ilandføres. Men om det ikke skulle bli ilandføring hit, så er likevel interessen for å få etablert nye bedriffter nå så stor i Kvalsund at det vil være behov for et slikt område, sier Kvalsund-ordføreren.

Boligpriser I fjor sommer gjennomførte VG en landsomfattende undersøkelse om vekst i boligpriser – og i den undersøkelsen havnet Kvalsund kommune helt på topp. Prosentvis økte boligprisene i fjor aller mest i den lille Finnmarkskommunen. – Ja, en bolig som blee solgt for 4500.000 kroner for tre- fire år siden selges nå for to millioner nen. Det er kroner her i kommun over 30 år siden det ble bygd så mange boliger i Kvalsund som det gjøres nå, sier ordførreren.

Folketall Ved årsskiftet sto Kvalsund registrert med 1107 innbyggere, og kommunen kunne vise til den største prosentsvise befolkningsvekst

Vinterturisme

Rekordvekst: Kvalsund kommune opplevde i fjor rekordvekst, både når det gjaldt boligpriser og folketall. Nå går kommunen i gang med å opparbeide et helt nytt industriområde på Markopneset i Repparfjord (se kart). Man håper blant annet på at oljen fra Goliatfeltet skal kunne ilandføres dit. – Snøhvitutbygginga har sørga for en helt ny giv for vår kommune, sier Kvalsundordfører Ragnar Olsen (innfelt).

Men det er ikke kun innen olje og gass det satses i Kvalsund. Nå legges det stor vekt på å gjøre Skaidi til et populært vinterturismested. Et helt nytt ski-anlegg står ferdig, og kommunen lager et markedsføringsopplegg for den lille naturskjønne bygda hvor veiene fra Alta, Hammerfest og det øvrige Vest-Finnmark møtes. Q Geir Johansen

Ilandføringsanlegg: Slik tenker man seg et ilandføringsanlegg for olje fra Goliatfeltet på Markopneset i Repparfjord. Illustrasjon utarbeidet av Kvalsund kommune.

Avfall fra næringslivet - en verdifull ressurs Velkommen til vårt Avfalls- og sorteringsanlegg på Grøtnes • Vi tar imot alle typer avfall • Egen hall for næringslivsavfall

• Moderne vektsystem sikrer god dokumentasjon

• Konkurransedyktige priser på alle typer avfall fra næringsliv

Ta kontakt for ytterligere opplysninger. Åpningstider: Mandag-onsdag og fredag: 08.00 - 15.30 Torsdag: 08.00 - 19.00 Lørdag og søndag stengt Tlf. 78 41 59 90 www.finn-ress.no Oversiktsbilde over avfalls- og sorteringsanlegget på Grøtnes

18 - NæringsRapport Nr. 1-2007

Melvær&Lien Idé-entreprenør Foto: Bitmap/Dag Myrestrand

Er Norge fremdeles mulighetenes land?

Selvfølgelig!

Norge er et av verdens mest spennende land for et energiselskap. Få vet det bedre enn oss. Visste du at 15 prosent av TOTAL-gruppens oljeog gassproduksjon kommer fra Norge? Framtiden byr på store utfordringer og nye muligheter som vi i TOTAL vil være med på. Vi har en aktiv forskningsvirksomhet som samarbeider nært med våre kolleger i utlandet, nettopp for å finne morgendagens løsninger. Med optimisme og nytenkning vurderer vi kontinuerlig forretningsmuligheter på norsk sokkel. Vi har forventninger til resultatet av våre planlagte letebrønner. Det gir oss ny energi!

I mer enn 40 år har vi skrevet viktige deler av norsk oljehistorie. Vi vet at Norge blir spennende også i framtiden! TOTAL vil være en sentral aktør når morgendagens utfordringer skal løses. Vi skal skape verdi i alt vi gjør – for det norske samfunn, for TOTAL-gruppen og for våre ansatte. Vår ambisjon er klar; vi skal bli operatør for nye feltutbygginger! Total E&P Norge AS er en av de aller største aktører på norsk sokkel og en viktig del av TOTAL-gruppen, verdens fjerde største oljeog gasselskap, med virksomhet i 130 land. www.total.no

NæringsRapport Nr. 1-2007 - 19

SØR VARANGER

Til tross for motstridende signaler om Shtokman:

Vår tid kommer -Innen næringslivet i Kirkenes er vi ikke i tvil om at stedet vil komme til å spille en viktig rollle som leverandørsted, både når det gjelder Shtokman og når det gjelder videre stor utbygging innen n olje og gass i Russland. Dette sier lederen av Kirkenes Næringshage, Arve Tannvik. Innen den meget aktive næringsforeningen har man langt fra blitt pessimistiske – til tross for de noe motstridende meldingene som har kommet fra russisk side. På begynnelsen av nyåret uttalte russiske myndigheter at russerne selv helt og fullt vil stå for utbyggingen av gigantgassfeltet Shtokman, og at det ikke vil bli aktuelt å slippe inn utenlandske selskaper som aktører. I slutten av januar ble det kjent at Gazprom, som skal stå for utbyggingen, har invitert flere selskaper; deriblant Statoil og Hydro, til nye samtaler angående samarbeid om gigantutbyggingen.

- Vant til usikkerhet -Vi som bor i Kirkenes, og som er vant til å samarbeide med russerne, blir kanskje ikke så ”sjokkert” som andre når slike meldinger kommer fra russerne. Vi har bed-

re kjennskap til nabofolket i øst, og vi er vant med at det kan råde en del usikkerhett omkring store prosjekter som det her er snakk om, sier Arve Tannvik.

Kirkenessatsing I fjor sommer lagde NæringsRapport en egen temadel om den store optimismen i Kirkenes-samfunnet: Vi kunne melde om stadig flere nye bedriftsetableringer, rettet mot olje og gass, rekordhøy boligbygging, kommunal etablering av nye industri-områder og annet. Alt basert på stor tro på aktiv deltakelse innen de kommende russiske storprosjektene innen olje og gass.

Shtokman igang Tannvik medgir at det oppsto en litt roligere periode, umiddelbart etter at beskjeden fra russiske myndigheter angående Shtokman kom. – Det ble en litt avventende stemning, hvor en del av aktørene som har lagt opp til å spille en rolle overfor Shtokman her på Kirkenes ble preget av usikkerhet. Men i januar kunngjorde Gazprom at selskapet har bevilget fire milliarder kroner til oppstart av Shtokman-utbyggingen. Da er det klart at man kommer i gang innen 2008-2009, og produksjon vil venteliig kunne skje fra 20122013. Det at man nå kommer i gang har igjen fått tilbake optimismen og villjen til å satse her i Kirkenes, sier Arve Tannvik.

- Foretrekker Kirkenes Selv er han ikke i tvil om at Kirkenes vil komme til å spille en viktig rolle, når det gjelder de store russiske utbyggingene som vil komme. – Vi kan tilby enklere logistikk, vi har et langt enklere system for sertifisering av varer, og vi har solid erfaring innen supplyvirksomhet. Dette fører til at vestlige selskaper foretrekker Kirkenes som base, framfor for eksempel Murmansk, mener Tannvik.

- I selve kjernen Kirkenes Næringhage har nå 48 medlemmer. Foreningen arbeider aktivt på bred front for å bedre infrastruktur og politiske forhold som skal gjøre samhandel med russerne enklere. Man arbeider for å bedre kommunikasjonene med Russland, for å utvikle næringssamarbeid, for å få til enklere grensepassering og visumregler, for å få jernbane mellom Nikel og Kirkenes og annet. – Vi har hatt besøk av både utenriksminister Jonas Gahr Støre og næringsog handelsminister Dag Terje Andersen i år. I fjor sommer hadde næringshagen besøk av statsministeren. Det er ikke tvil om at vi ligger i selve kjernen av nordområdesatsingen her i Kirkenes, sier Arve Tannvik. Q Geir Johansen

Fortsatt optimister: Lederen for Kirkenes Næringshage, Arve Tannvik (bildet) kan melde om at optimismen innen næringslivet i Kirkenes fortsatt er stor – med henblikk på å bli leverandører til Shtokman og andre gigantutbygginger på russisk side. – Vi ligger jo i selve kjernen innen nordområdesatsingen, fastslår Arve Tannvik.

Vi bemanner fagpersonell til onshore og offshore! tromso@rettbemanning.no hammerfest@rettbemanning.no kirkenes@rettbemanning.no

20 - NæringsRapport Nr. 1-2007

AKTØRENE

Kongsberg Satellite Services med flere oppdrag for oljeindustrien:

Miljø-overvåker i nord

I tre år har Kongsberg Satellite Services (KSAT) hatt en avtale med NOFO (Norsk Oljevernforening for Operatørselskap) om overvåkning av aktiviteten til oljeselskapene som opererer utenfor den norske kysten. – Gjennom bruk av de satellitt-data som vi samler inn via våre stasjoner på Svalbard og i Tromsø, kan vi følge nøye med i det som skjer ute på plattformer, for eksempel i forng og probindelse med leteborin

Avansert teknologi: Radar satellittbilde utenfor østkysten av Finnmark. Bildet er lest ned og analysert ved KSAT i Tromsø. Den mørke strukturen er et oljeutslipp fra et skip. Informasjon fra Kystverkets AIS (Automatic Identification System) er integrert med satellittbildet og gir identifikasjon av skipet som har forårsaket utslippet.

duksjon. Oljeselskapene er pålagt av myndighetene å ha slik overvåkning, og vi leverer den tjenesten som trengs, sier Jan Petter Pedersen.

Lenger nord og øst Tromsø-bedriften innehar unik

Kongsberg Satelite Services (KSAT) Tromsø-bedriften er verdensledende leverandør av tjenester og produkter tilknyttet data fra satellitter. Selskapet driver bakkestasjoner i Tromsø, på Svalbard og i Grimstad, og etablerer nå også en stasjon i Antarktis. Gjennom en avtale med NOFO har KSAT i tre år levert overvåkningstjenester i forbindelse med prøveboringer i Barentshavet. Man leverer også stasjonstjenes-

ter til NASA, ESA, Eumetsat og det indiske romsenteret ISRO. Aksjonærer i KSAT er Norsk Romsenter Eiendom (statlig selskap) og Kongsberg Defence & Aerospace; hver med 50 prosent av aksjene. I 2006 nådde KSAT opp i ei rekordomsetning på vel 130 millioner kroner. Omsetning i 2005 var på 108 millioner kroner, med et resultat før skatt på 16,7 millioner kroner.

Vi har levert utstyr og tjenester til prosjekter i Troms og Finnmark, og til Snøhvit på Melkøya. Kontakt oss for behovsløsninger og tilbud.

T OTA L L E V R A N D Ø R I N N E N E R G I L Ø S N I N G E R * * * V V S * * * E N E R G I * * * K L I M A * * * S E RV I C E * * *

kompetanse for overvåkning, nettopp i nordområdene. – I årene som kommer vil utvinning av olje og gass skje lenger nord og lenger øst, og da vil overvvåkning av is i bevegelse, og andre klimatiske forhold, bli stadig mer aktuelt – også direkte for oljeselskapene. Vi legger opp til å kunne inngå direkte kontrakter med selskapene, både på norsk og russisk side, i årene framover. Satsing på overvåkning rettet mot olje og gass-sektoren er nå et viktig satsingsområde for oss, sier Jan Petter Pedersen.

Nøkkelrolle KSAT er alene om å ha et satellittsystem som er spesielt utviklet for å overvåke oljeforurenss ning, vind, skipstrafikk, isfjell og annet i nettopp nordområdene. Alt ligger til rette for at Tromsøøbedriften vil kunne få en nøkkel-

rolle innen overvåkning som følge av nordområdesatsingen. – Ja, vi ser helt klart mulighetene for å sikre oss store og langsiktige inntekter som en følge av dette, sier Pedersen.

Samarbeid KSAT samarbeider også nært med søsterbedriften Kongsberg Spacetec. Disse to bedriftene, har i samarbeid med Polarinstituttet og NORUT Informasjonsteknologi i Tromsø, gått sammen om prosjektet ”Barentshav på skjerm”. Prosjektet går ut på at miljø-informasjon som de forskjellige institusjonene samler gjøres till gjengelig via ett sted. – Dette gjør samlet informasjon langt mer tilgjengelig. Dersom det forr eksempel skulle skje et oljeutslipp, så vil man kunne finne ut hva slags sjøfuglbestand det er i om-

Miljø-overvåker: - Miljø-overvåkning som følge av økt oljeog gassutvinning i nordområdene blir et stadig viktigere område for oss, sier viseadministrerende direktør Jan Petter Pedersen (bildet) i Kongsberg Satelitte Services (bildet) i Tromsø. I fjor ble det sterk omsetningsøkning for Tromsø-bedriften, blant annet som følge av flere oppdrag med miljø-overvåkning.

rådet, hvilke vær- og vindforhold som råder, og annet. Slik informasjon vil være ønskelig både for oljeindustrien, rederinæringen og fiskerinæringen, påpeker Pedersen.

Miljøhensyn Jan Petter Pedersen sier at KSAT nå legger stor vekt på å profilere og markedsføre sine tjenester, som et ledd i nordområdesatsingen. – Det økte fokus på nordområdene medfører ny og spennende aktivitet innen flere felt. Samtidig stilles det stadig strengere krav til miljøhensyn. For å imøtekomme disse vil best mulig overvåkning være av helt avgjørende betydning. Bruk av satellitteknologi vil inngå som en viktig del, så her akter vi å spille en viktig rolle, sier Pedersen.Q Geir Johansen

ErgoGroup - din regionale IT-partner I Nord-Norge har vi kontorer i Tromsø, Alta, Narvik, Harstad, Bodø, Mo i Rana og Mosjøen.

ErgoGroup InHouse - 12.06

Kongsberg Satellite Services i Tromsø hadde en omsetning på vel 130 millioner kroner i fjor, og en årrsak til den gode økonomiske utviklingen er stadig økende oppdrag med overvåkning områder av hav- og lando som følge av aktivitet i nordområdesatsingen. – Vi akter å spille en senatellittral rolle innen sa tovervåkning i nord i årene som kommer, sier viseadministrerende direktør Jan Petter Pederssen i KSAT.

ErgoGroup er et av Norges ledende IT-selskap med 2000 ansatte, og en omsetning i 2005 på 3,5 milliarder kroner. Selskapet er 100% eid av Posten Norge og tilbyr drift, løsninger og konsulenttjenester. Hovedkontoret er i Oslo, med lokal tilstedeværelse fra Alta i nord til Kristiansand i sør, i tillegg til virksomhet i Sverige. Vår ambisjon er å se hele bildet og bidra til å løse IT-utfordringer. I over 30 år har vi forenklet hverdagen for våre kunder, slik at de kan konsentrere seg om sin kjernevirksomhet og nå sine mål. Løsningene våre skal bidra til høyere effektivitet, bedre inntjening og styrket omdømme for våre kunder, 365 dager i året, 24 timer i døgnet. Les mer om ErgoGroup på www.ergogroup.no og ta kontakt for ytterligere informasjon.

Kunsten er å se hele bildet

Postboks 43, 9615 Hammerfest Tlf: 78 41 89 00 - Faks: 78 41 89 01 E-post: post@energinord.no - www.energinord.no Naeringsrapport.indd 1

2006-12-08 09:16:48

NæringsRapport Nr. 1-2007 - 21

UTDANNING

Samarbeid mellom universitetene i Tromsø og Stavanger:

Nytt studium i energi og miljø Til høsten kommer forelesere fra Universitetet i Stavanger til Tromsø for å undervise Tromsø-studenter i emnet ”Boring og produksjon av olje og gass”. Dette som et ledd i et nytt mastergradstudium m ved UiTø innen fagområdet energi og miljø. – Den erklærte nordområdesatsingen vil få svært sto or betydning for Universitetet i Tromsø i tiden som kommer, sier rektor ved universitetet, Jarle Aarbakke.

15. november i fjor ble en egen samarbeidsavtale mellom Universitetet i Tromsø og Universitetet i Stavanger underskrevet. Også NORUT-konsernet og IRIS; som er NORUTS parallellorganisasjon i Stavanger, inngår som partnere i samarbeidsavtalen – da det både er undervisning og forskning det skal samarbeides om.

- Utfyller hverandre -Den erklærte satsingen på nordområdene vil få svært stor betydning for Universitetet i Tromsø i tiden som kommer. Men det er helt nødvendig at vi selv tar tak – og tilrettelegger vår undervisning i pakt med de behov som vil mel-

de seg i årene framover. Det er som et ledd i dette at vi har fått til samarbeid med Universitetet i Stavanger. Dette universitetet har stor kompetanse innen petroleumsteknologi. Vi på vår side har stor sttyrke innen marine og biomarine fag, miljøforvaltning, geovitenskap og romog jordfysikk. Alt dette er fagområder som vil være viktige i forbindelse med nordområdesatsingen, så de to universitettene utfyller hverandre på en veldig fin måte, sier rektor Jarle Aarbakke.

- Satses mot nord Aarbakke mener at samarbeidet

VI KAN TILBY TJENESTER INNENFOR: • elektroinstallasjon • skipselektro • automatisering • ex-anlegg • brannvarsling • adgangskontroll • telefonsentraler • datanett • ITV • belysning • mobiltelefoni etc. Foto: Eiliv Leren

• Petter Gagama AS er fylkets største elektroentreprenør og er lokalisert i Hammerfest. Firmaet arbeider målbevist mot olje og gassvirksomheten som har fått sitt inntog i Hammerfest med Snøhvitutbyggingen. • Firmaet har fagarbeidere innenfor elektrikere, automatikere og svakstrøm, samt ingeniørkompetanse på flere felt.

NYTTIGE OPPLYSNINGER OM BEDRIFTEN:

• Petter Gagama AS er registrert foretak i Achilles som er en kvalifikasjonsordning for anskaffelser til olje og gassindustrien. Dette betyr en målrettet satsing på HMS/KS i bedriften. Bedriften innehar også sentral godkjenning for brannvarsling og nødlysanlegg.

Postadresse:

• I forbindelse med Snøhvitutbyggingen har vi samarbeidet med følgende kunder: Statoil – Fabricom – Aker Kværner – AFS Phil – SMM – Vaktservice – Serveringspartner – Halliburton – Agder energi -, samt en rekke oppdrag for ulike mindre aktører.

VIKTIGE TELEFONER: Vakttelefon: Sentralbord: Økonomi: Daglig leder: Avd. leder elektro: Avd. leder auto/maritimt: Avd. leder svaksrøm:

• På skipsiden har vi oppdrag for supplytjenesten og slepebåter til anlegget.

Petter Gagama AS Postboks 12 13 9616 Hammerfest Leveringsadresse: Brenneriveien 7 firmapost@gagama.no www.gagama.no

78 42 75 20 78 42 75 20 78 42 75 28 78 42 75 22 78 42 75 23 78 42 75 26 78 42 75 24

Brennerivn. 7 • Postboks 1213 • 9616 Hammerfest Tlf. 78 42 75 20 • Fax: 78 42 75 29 • Vaktlf.: 78 42 75 20 firmapost@gagama.no • www.gagama.no

ELFAG - NÅR DU TRENGER ELEKTRIKER 22 - NæringsRapport Nr. 1-2007

Nytt studitilbud: Fra høsten av igangsettes et helt nytt studietilbud innen fagområdet energi og miljø ved Universitetet i Tromsø, og som et ledd i samarbeidsavtalen mellom UiTø og Universitetet i Stavanger kommer forelesere sørfra for å undervise Tromsø-studenter i boreteknologi. – Nordområdesatsingen vil få svært stor betydning for Universitetet i Tromsø i tiden som kommer, sier rektor ved UiTø, Jarle Aarbakke. FOTO: UNIVERSITETET I TROMSØ

som er innledet også konkretiserer hvilken status nordområdesatsingen nå har. – Når tunge undervisnings- og forskningsmiljøer i Stavanger velger å rette blikket nordover og satse her oppe, så forteller det sitt om hvor viktig man mener nordområdesatsingen nå er. Fra landet som helhet satses det nå mot nord, påpeker Jarle Aarbakke.

Forskning Han er også svært godt fornøyd med at sentrale forskningsinstitusjoner som NORUT i Tromsø og IRIS i Stavanger er med på samarbeidet. – Det er nedsatt arbeidsgrupper som nå skal prøve å få i stand konkrete forskningsprosjekter innen både petroleums-, miljø-, og samfunnssektoren, opplyser Aarbakke.

Nytt studium Dekan Tore O. Vorren ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet ved UiTø forteller at man i Tromsø legger opp til et mastergradstudium innen fagområdet energi og miljø. Dette tilsvarer det

- e n

r e n

som tidligere ble kalt siviløkonomstudium. Det nye studiet er sponset av Statoil. Vorren sier at man nå også er i kontakt med andre selskaper innen oljeog gassindustrien, med henblikk på å kunne få økonomisk støtte til opprettelse av nye studietilbud.

- Teknologifag -Til høsten vil forelesere fra Stavanger komme for å undervise Tromsø-studenter innen ”Boring og produksjon av olje og gass”, og vi vil sende folk til Stavanger for å undervise i geologi. Det nye studietilbudet gir også Tromsø-studentene mulighet til å ta ett semester ved vanger. Universitetet i Stav Teknologifag er fra før av heller lite utviklet i Nord-Norge, så vi er svært glad for at vi, gjennom samarbeid med Universitetet i Stavanger, nå kan styrke slik undervisning nordpå, sier Tore O. Vorren. Q Geir Johansen

i n v e s t e r i n g

• Industrirenhold: reke, hvitfisk, sild, lodde, lakse/-fabrikker. • Daglig renhold: kontorer, butikker, kjøpesenter, skoler, barnehager, sykehjem. • Temporære-oppdrag: hovedrengjøring, vinduspuss, gulvvedlikehold, oppskuring/boning, teppe/møbelrens, byggrenhold.

• Engros: Salg av renholdsmidler, papir og rekvisita. • Vikartjenester: Utleie av vikarer for renhold. • Vaskeri / Systue: Vask av arbeidstøy, sengklær, matter, mopper etc. Også utleie av matter, sengklær, mopper. Reparasjon av arbeidstøy. Hovedkontor Skjervøy: Havnegata 27, Boks 253, 9189 SKJERVØY Telefon: 77 77 79 90 Telefax: 77 76 10 26 firmapost@renholdsservice.as

Avdeling Tromsø: Ringveien 200, Boks 3252 9275 TROMSØ Telefon: 77 63 40 00 Telefax: 77 63 40 01 geir@renholdsservice.as

Avdeling Hammerfest: Fuglenesveien 87, Boks 555, 9615 Hammerfest Telefon: 78 41 11 80 Telefax: 78 41 11 81 hammerfest@renholdsservice.as

Avdeling Finnsnes: Renholdsservice AS Strandveien 88 M 9180 Skjervøy Telefon: 97 52 84 92

www.renholdsservice.as

AKTØRENE

Nok å gjøre også etter Snøhvit:

Sjøgren klar for nye løft Med ny-innkjøpt mobilkran som er Finnmarks største, og med mange nye erfaringer og økt kompetanse fra Snøhvitutbyggingen, så er den tradisjonsrike Hammerfest-bedriften H. Sjøgren & Sønner AS klar for nye løft. – Vi har nok å ta fatt på, også etter at selve utbyggingsfasen på Melkøya er over, sier daglig leder Nils Roger Simensen i H. Sjøgren & Sønner AS. Transportbedriften H. Sjøgren & Sønner AS har hatt oppdrag i Snøhvitutbyggingen fra starten av. – Disse oppdragene har selvsagt hatt stor økonomisk betydning for oss, men vel så viktig er de nye erfaringene vi har gjort, og den kompetansehevingen som har skjedd i bedriften under anleggsfasen. Vi har forholdt oss til kunder som stiller svært strenge krav, både til kvalitetssikringssystemer og til Helse, Miljø og Sikkerhet (HMS). Vi har tatt de nødvendige tak for å tilpasse oss kravene, og har oppning nådd både Achilles-godkjenn og miljøfyrtårnstatus. Dette gjør at vi står langt sterkere rustet til å ta oppdrag for oljeog gassindustrien i tiden som kommer, sier Nils Roger Simensen.

Nye tunge løft: Hammerfestbedriften H. Sjøgren & Sønner AS har investert åtte millioner kroner i Finnmarks største mobilkran. – Det vil bli et stadig større behov for tunge kranløft i tiden som kommer, mener daglig leder for H. Sjøgren & Sønner AS, Nils Roger Simensen (bildet).

drag på Melkøya, og at vi må ”tilbake til landjorda” for å finne oppdrag. Men Snøhvitutbygginga har skapt store ringvirkninger i Hammerfestregionen, og mange nye byggeprosjekter er på gang. Dessuten har vi tro på at det vil komme nye utbygginger innen olje og gass, og vi mener at vi nå er godt kvalifisert for framtidige oppdrag innen denne sektoren. Vår omsetning har ligget på nær opp mot 40 millioner kroner de siste to årene, og vi budsjetterer med omtrent samme omsetning i år, sier Nils Roger Simensen.

Transport viktigst Fortsatt er transport kjernevirksomheten innen bedriften. Rundt halvparten av omsetningen kommer fra denne delen. Mobilkranandelen utgjør i dag mellom 20 og 25 prosent av virksomheten. Utover dette driver bedriften med industrirenovasjon og frakt av gass til industrielt og medisinsk bruk. Q Geir Johansen

Abonnér på NæringsRapport

H. Sjøgren & Sønner AS I 1946 gikk Herman Sjøgren til innkjøp av en lastebil som han ville benytte til å frakte fisk i Hammerfest-området med. Etter hvert som produksjonen ved Findus økte sterkt på 1950- og 60-tallet ble det behov for økt fiskefrakt, og Sjøgren fikk etter hvert flere biler. I årene som fulgte bygde han opp et transportfirma med en rekke forskjellige maskiner og oppdrag, og han organiserte etter hvert virksomheten i et Ansvarlig Selskap. Aksjeselskapet H. Sjøgren & Sønner ble stiftet i 2005. Sønnene til Herman Sjøgren, Tore Sjøgren og Gunnar Sjøgren, eier hver 50 prosent av aksjene i selskapet. Firmaet fikk oppdrag

under Snøhvitutbyggingen fra starten av, og har hatt oppdrag gjennom hele anleggsperioden. I fjor hadde H. Sjøgren & Sønner AS ei omsetning på vel 38 millioner kroner, og et driftsoverskudd på nær tre millioner. Daglig leder Nils Roger Simensen sier at man budsjetterer med omtrent samme omsetning for 2007. Arvid Sjøgren og Gunnar Sjøgren eier henholdsvis 29 og fem prosent av aksjene i selskapet Sjøgren Industrisupply AS. Selskapet selger verksteds- og industri-utstyr, og storaktøren Tess eier 66 prosent av aksjene i dette selskapet.

Ny kran I fjor flyttet bedriften inn i nye lokaler på Fuglenes, og da kunne også firmaet feire 60-årsjubileum – med rekordstor omsetning i regnskapene. Tidlig på nyåret fikk bedriften sin nye store mobilkran, med en løfte-evne på 220 tonn; en investering på rundt åtte millioner kroner. For kjennere dreier det seg om krantype Tudono Faun ATF 220 G-5. – Innkjøpet av denne kranen inngår som ledd i vår bedriftsstrategi. Vi vil i tiden som kommer styrke delen av virksomheten som har med mobilkrandrift å gjøre. Dette fordi vi ser et større behov i markedet for slike tjenester. Tunge kranløft blir stadig mer nødvendig, og det gjelder ikke bare innen oljeog gassindustrr ien, men på flere områder. Innen byggebransjen opererer man i dag mye med tunge ferdigelementer,, og det vil også bli et stort behov for kraner av denne typen etter hvert som vindkraftutbygging økeer, mener Nils Roger Simensen. Kranen er den største av sitt slag i Finnmark, og i landet som helhet fins det kun fem kraner av en slik størrelse som den H. Sjøgren & Sønner nå har skaffet seg.

- Ringvirkninger -Selvsagt ligger det ei utfordring i at vi nå er ferdig med våre opp-

Forsyningsbasen for Barentshavet • Bulkanlegg for tørrbulk • Tankanlegg BRINE • Bunkers til fartøy • Dypvanns-/tungløftskaier • Uisolert og isolert lager • Lager for oljevernutstyr • Sikkerhet i henhold til ISPS og OLF`s krav

Mobilkraner, hjullastere, mafitraller og trucker Inspeksjonshall for boreteknisk utstyr

Havneveien 50, 9610 Rypefjord Tlf.: 78 42 17 00 - Fax: 78 41 81 15 - Mob: 975 75 198 E-mail: info@polarbase.no Etabelert 1984. Beliggenhet: Rypefjord, 4 km fra Hammerfest Sentrum

NæringsRapport Nr. 1-2007 - 23

GJESTESKRIBENTEN

Nye utbygginger i nordområdene forventer:

Regional medbestennelse og rimelig utbytte! Petroleumsindustrien kan legge en rimelig del av fortjenesten i vertskommunene og -fylkene samtidiig som prosjektrisikoen minker. Da Snøhvitutbyggingen ble vedtatt i Stortinget 7. mars 2004 var prosjektet økonomisk marginalt. For å få lønnsomhet tilpasset Stortinget skatte- og nedskrivningsreglene, mens utbyggeren bidro ved å bruke en diskonteringsrente som var lavere enn vanlig i slike prosjekter. Dette var et dyktig gjennomført arbeid. To finansministere og lederen av ESA gjorde blant andre stor innsats slik at endringene ble akseptert og ikke ansett for å være subsidier, men et geografisk spesialtilfelle. Regionalt og lokalt sto politikere og industriledere sammen og sørget for at ingen krav som kunne velte prosjektet ble fremmet. Vi hadde ventet lenge på et positivt vedtak om utbygging. Betydningen til fiskeriindustrien var fallende og det var allmenn enighet om at petroleumsindustrien ville sikre framtiden i nord. Tømmene ble holdt stramt og ingen ukontrollerte utspill var tillatt. Dette innebar at det ble stilt svært beskjedne krav om bidrag til regionen fra ut-byggeren. Noen setninger om kjølevann og lokal tilgang til gass ble kår. imidlertid beskrevet som vilk

Bjørn Blix er prosjektdirektør i Hammerfest Energi: Han er utdannet elkrafttekniker, kybernetikkingeniør og pedagog- og har tilleggsutdannelse innen prosjektledelse og petroleumsteknologi. Han har skrevet denne artikkelen for NæringsRapport.

Nå er utbyggingen snart fullført. Anleggsfasen ga mye større andel til landsdelen enn man hadde forventet i utgangspunktet. Bedrifter har bygget seg opp på utstyr, kapital og kunnskap. Nettverk er bygget. Kommuner og fylker har styrket sitt engasjement mot petroleums- og energisektoren. Slik kan vi best ivareta lokalbefolkningens og regionens interesser i myndighetenes nordområdesatsning. Her forespeiles en framtid hvor Barentshavet skal være den viktig-

ste energileverandør til Europa - og en viktig for Amerika. Framtiden gir forventninger om videre utbygginger og tettere samarbeid med Russland. Ressursene under Barentshavet skal gjøre Nordnorge til Europas energisenter. I det lange løpet vil utvinning av petroleumsressursene ta slutt. Reservoarene tømmes ved utvinningen. Derfor satser de sentrale myndighetene på at petroleumsutvinningen i nordområdene skal bidra til utvikling og stabile arbeids-

plasser på land i samme området. Det betyr at der skal foregå en transaksjon mellom petroleumsntsindustrien i Lofoten/Baren havet og stabile arbeidsplasser på land i det samme området. Stabile arbeidsplasser på land må være i næringsliv og industri som ikke vil bli berørt den dagen det er tomt for olje og gass. Imidlertid finnes det ingen slik transaksjonskanal. Myndighetene, på den ene siden, sier at dette er en forretningsmessig sak mellom ol-

Leverandør av høy kompetanse til næringslivet

Realfags- og teknologistudiene ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet leverer kandidater til det kompetansekrevende næringslivet, og åpner for spennende jobber innen forskning og undervising, teknologisk virksomhet, industri, næringsliv og offentlig forvalting.

24 - NæringsRapport Nr. 1-2007

Fakultet har spisskompetanse innenfor forskning og utdanning rettet mot nordområdene. Fakultetets FoU-virksomhet omfatter blant annet energi, arktisk natur og miljø, romforskning, informasjons og kommunikasjonsteknologi, geologi, industriell matematikk, statistikk og kjemi. Nordområdesatsinga har ført til mange nye studie- og forskningsmuligheter, i samarbeid og med støtte fra næringslivet.

jeselskapene og lokale interesser. På den andre siden sier oljeselskapene at de har ansvar for å sikre investeringene til sine aksjeeiere. Børsverdien vil falle for et selskap som begynner å dele ut penger til aktiviteter som verken er knyttet til egen verdiskapning eller bransje. I så måte er Snøhvit I et godt eksempel. Fra å være marginalt er prosjektet oppjustert til å være kantet. Vilkårene til kongullk sesjonen ble fremmet da en ikke forventet lønnsomhet i prosjektet. Foruttsetningene for vilkårene er endret radikalt. Likevel kan de ikke reforhandles. Hva kan gjøres for at utbyggerne av petroleumsindustrien skal legge en rimelig del av fortjenesten i samme regionen som verdiene hentes fra? Dette må gjennomføres uten at antatt marginale prosjekter veltes før de kan bli vedtatt. Det er ikke meningen å robbe oljeselskap som satser på risikable prosjekter i vårt område. Imidlertid kan samfunnsbidraget relateres til fortjenesten i prosjektet. Dette må avtales før utbyggingen vedtas i Stortinget. Da kan utbyggeren i samarbeide med representanter for lokale og regionale interesser utarbeide konsekvensutredninger og formulere vilkår som er relatert til den endelige fortjenesten til prosjektet. Vertskommuner og vertsfylker får mer deltakelse, innsyn og kunnskap. Dette fører til velvilje og økt støtte. Slik vil prosjektrisikoen minke ved å legge inn strengt formulerte krav til konsesjonene og gjøre dem betinget av at utbyggeren har råd til å gjennomføre dem. Q Bjørn Blix prosjektdiektør i Hammerfest Energi

FINANS

På grunn av økende Russland-engasjement i næringslivet:

SPNN 1 med Murmansk-kontor -Vi merker en tydelig økende interesse for å engasjere seg i Russland blant nordnorske bedrifter,, og som den sentrale banken i nord er det viktig at vi følger våre kunder, sier Claus Bergersen – som siden i oktober i fjor har vært Sparebank1 NordNorges representant i Kirkenes og Murmansk.

Murmansk. – Vi har ikke anledning til å drive ordinær bankvirksomhet i Russland. Så det blir et rådgivningskontor for våre kunder. Dersom alt går etter planene håper vi at kontoret skal være etablert i Murmansk innen utgangen av mai

måned. Jeg vil selv være daglig leder for kontoret, og fortsatt veksle mellom å arbeide i Kirkenes og Murmansk, sier Bergersen. Q Geir Johansen

Sparebank1 i Murmansk: Claus Bergersen (bildet) leder satsingen som Sparebank1 Nord-Norge nå foretar overfor Russland. Dersom alt går etter planene vil banken ha eget representasjonskontor i Murmansk innen mai i år.

Claus Bergersen fra Kirkenes har lang erfaring i å arbeide overfor Russland. Han begynte med det i 1996, da han arbeidet på Sydvarangers Murmansk-kontor. Han har tidligere vært daglig leder i Kirkenes Industriteknikk og i Perpetuum Waste Management i Kirkenes. Bergersen snakker russisk, og har god kjennskap til russiske samfunnsforhold og russisk næringssliv.

Shtokman -Fra før av har jo mange nordnorske bedrifter vært inne i Russland, innen bransjer som fiskeri og reiseliv. Det nye er imidlertid den tydelig økende interessen innen norsk leverandørindustri rettet mot de store utbyggingene innen olje og gass på russisk side. Gazprom har jo kunngjort at selskapet vil investere for fire milliarder kroner i ggingen bare i år, Shtokman-utbyg og det er klart at slikt skaper store forventinger, også på norsk side, sier Clauss Bergersen.

- Aktiv aktør Han sier at bankens kunder har satt stor pris på at banken nå også er representert i Murmansk. – Som den sentrale banken i nord er det viktig at vi følger våre kunder. Innen banken ser vi jo også at det kommer til å skje mye interessant i NordVest-Russland i tiden som kommer, og vi vil være en aktiv aktør innen denne utviklingen, sier Bergersen.

Murmansk i vekst Han viser til at Murmansk nå utvilsomt er inne i ei positiv utvikling. – Det dukker stadig opp nye kjøpesentre, og boligbyggingen har skutt fart. Prisen for boliger har økt med nær 100 prosent i løpet av det siste året. Murmansk vil være et hellt sentralt sted i forbindelse med store utbygginger innen gass og olje i årene som kommer, sier Beergersen.

Murmansk-kontor Siden oktober har han vekslet mellom å arbeide i Kirkenes og i Murmansk. Sparebanken NordNorge søker nå russiske myndigheter om tillatelse til å opprette et permanent representasjonskontor i

NæringsRapport Nr. 1-2007 - 25

FINNMARKSKOMMUNEN

Omlastningssted og beredskapssenter for oljevern:

Nordkapp satser mot olje -Vi satser på at Nordkapp kommune skal bli et sentralt sted både for oljeomlasting og for oljeveernberedskap i tiden som kommer.Vi har både de naturgitte forutsetninger og den menneskelige kompetansen som skal til, sier lederen for Nordkapp Næringshage, Stig Arne Hansen.

seg overfor oljeog gassindustrien de siste årene, og at man nå får i gang flere konkrete prosjekter. Dette styrker oss i troen på at Honningsvåg etter hvert vil framstå som et viktig sted innen nordområdesatsingen, sier administrerende direktør i Odd Berg-gruppen i Tromsø,Erlend Sundstrøm. Odd Berg-gruppen har inngått en egenpartnerskapsavtalemedNordkapp kommune som innebærer at man skaal

samarbeide om å få oljeog gassrelatertvirksomhetlagttilkommunen. Odd Berg-gruppen eier et større areal med dypvannskai og innendørs og utendørs lager i Kobbhullet i Honningsvåg. – Vi saatser på å få til ny økt aktivitet knyttet til olje og gass i dette området i tiden som kommer, sier Sundstrøm. Q Geir Johansen

Omlastning og beredskap: Nordkapp kommune satser på å bli et sentralt sted innen nordområdesatsingen – både når det gjelder oljeomlasting og oljevernberedskap. Tidligere næringssjef; nå leder for nyetablerte Nordkapp Næringshage, Stig Arne Hansen (bildet) har stått sentralt i arbeidet med å knytte oljeog gassrelatert virksomhet til Nordkapp kommune

Hansen var inntil årsskiftet næringssjef i Nordkapp kommune, og han har de siste årene stått sentralt i arbeidet med å få til virksomhet knyttet mot olje og gass i landets nordligste kystkommune. I fjor valgte kommunen å ansette en egen oljekonsulent; Anette G. Horn, som skal arbeide for å gjøre kommunen attraktiv for oljeog gassindustrien. Stig Hansen trekker fram at havnefogden i Nordkapp, Steinar Hansen, også hele tiden har vært en sentral person i arbeidet med å skape oljeog gassrelatert virksomhet i Nordkapp.

Oljeomlasting Etter at miljøvernmyndighetene motsatte seg videre oljeomlasting i Bøkfjorden ved Kirkenes, så ble Sarnesfjorden i Nordkapp kommune godkjent som nytt omlastingssted. Den første oljeomlasting skjedde i desember i fjor, og i begynnelsen av februar var det klart for fjerde omlasting. Nå håper Stig Arne Hansen på at Sarnesfjorden skal kunne bli et sted for såkalt FSO (Floating Storage Offloading)omlasting.

Flytende depot -Det går ut på at man bygger et permanent tankanlegg; et flytende depot, som skal gjøre det muligg med 3-400 oljeomlastinger i året. I kommunen samarbeider vi med Kirkenes Transit; som kapet som står for oljeomlasting, er selsk om å få til en slik ordning. Fra kommunens side vil vi nå foretaa de nødvendige konsekvensutredninger. Målet er å komme i gang med et system for mer permanent olljeomlasting fra 2009. Vi regner med at et slikt anlegg vil kunne gikommunen mellom 60 og 100 nyearbeidsplasser, sier Stig Hansen.

På med drilldressen På med drilldressen

Nordkapp Beredskapssenter Selskapet Response Centre Group AS,som skal arbeide for å styrke oljevernberedskapen i nordområdene, har besluttet at Honningsvåg skal vært et av stedene hvor man i tiden som kommer skal satse på oljevernberedskap. Selskapet har til nå etablert sentre i Kirkenes, i Hasvik og i Honningsvåg. Selskapet har gått inn på eiersiden i Nordkapp Beredskapssenter AS – sammen med Finnmark fylkeskommune.

- Kompetanse -Ettersom oljeaktivitet flyttes lenger nord vil Honningsvåg ha den beste geografiske plassering i beredskapssammenheng. Dessuten har vi opparbeidet oss årelang kompetanse innen maritimt innen rettet virksomhet, både Nordkapp Maritime Fagskole og videregående skole og gjennom Sikkerhetssentereet; som i lang tid har drevet med sikkerhetsarbeid overforfiskere og andre sjøfolk, sier Stig Hanseen.

Odd Berg-gruppen -Vi registrerer at man i Nordkapp kommune har vært svært flink til å markere

26 - NæringsRapport Nr. 1-2007

Den norske kontinentalsokkelen regnes som et av de vanskeligste stedene å utvinne olje og gass. Takket være mer enn 30 års erfaring, og utvikling av banebrytende teknologi, klarer Statoil likevel å håndtere disse ekstreme forholdene. Gjennom dette arbeidet har vi dessuten bidratt til å utvikle noen av verdens ledende leverandører av utstyr og teknologi til oljeog gassvirksomheten. Statoil bygger nå Europas første utvinningsanlegg for ﬂytende gass (LNG) i tilknytning til Snøhvitfeltet i Barentshavet. Et fjernstyrt

produksjonsanlegg under havoverflaten, verdens lengste rørledning for flerfase, og et spesialutviklet LNG-anlegg er nøkkelen til det stadige voksende amerikanske gassmarkedet. Snøhvit har gitt oss en unik mulighet til å bidra til trygg og bærekraftig utvinning av olje og gass i Nordområdene, der det antas at 25 prosent av verdens gjenværende ressurser finnes.

AKTØREN

Mål om 100 ansatte i Boreal-selskapene innen årsskiftet:

Full fræs på Skjervøy Daglig leder Yngvar Hansen i Boreal Offshore AS; med datterselskapene Boreal Maritime og Boreal Mekan niske, har satt seg som mål at selskapene skal ha minst 100 ansatte innen årsskiftet. – Vi vil framstå som en sterk aktør innen mekanikk og maritimt rettet virksomhet innen nordområdesatsingen i tiiden som kommer, sier Yngvar Hansen. I løpet av meget kort tid har Hansen og hans medarbeidere lyktes med å bygge opp en helt ny industribedrift; fordelt på flere forskjellige virksomheter, på Skjervøy. – Jo, jeg har hatt nok å gjøre siden vi kom i gang i august i fjor. Det har ikke vært nitil-fire-jobb, det her. Det aller morsomste er å se at vi greier å skaffee stadig nye arbeidsplasser, i distriktsområder som fra før av har slitt tungt, sier Yngvar Hansen.

Skipsverftet Yngvar Hansen er fra Havnnes i Rotsund. Han har utdannelse innen elektro, og har fagbrev som industri- og motormekaniker med eksamen innen skipsteknisk drift. I 1991 fikk han arbeid ved daværende Skjervøy Skipsverft, og etter noen år ble han formann i skipsverftet – som til slutt gikk konkurs.

Maritime Mobil De ansatte ved skipsverftet gikk sammen om å starte opp bedriften

Maritime Mobil i 2003. Man kjøpte opp to ferger fra daværende TFDS og bygde disse om til å bli slepe- og fortøyningsbåter for oppdrettsnæringen. – Det ble imidlertid tidlig klart at vi trengte kapital for å utvikle bedriften, og denne kapitalen greide vi til slutt å skaffe, da vi kom i kontakt med selskapet Tschudi Shipping på Lysaker. Selskapet sa seg villig til å ruste opp Maritim Mobil; som hadde tilhold i skipsverftets lokalerr, for 12 millioner kroner. Vi greide imidlertid ikke å oppnå enighet med Skjervøy nnom selskapet kommune, som gjen Industriparken AS er eier av lokalene, om å få være i lokalene sier Hansen. I mai i fjor innstilte selskapet Maritime Mobil driften og Yngvar Hansen startet umiddelbart opp sellskapet Boreal Offshore AS.

Tschudi Shipping Da hadde han skaffet seg viktige samarbeidspartnere. Selskapet Tschudi Shipping fra Lysaker hadde tidligere meldt sin interesse for å kjøpe Industriparken AS på Skjervøy; det som tidligere var skipsverftet. Skjervøy kommune ville imidlertid ikke selge, og framtiden til Skjervøy Industripark er fortsatt uavklart. – Jeg forstår rett og slett ikke holdningen fra Skjervøy kommune. Man valgte å si nei til et selskap som siden har kjøpt opp Syd Varangeranlegget, og som nå er en viktig aktør innen flere områder av oljeog gassvirksomheten i nordområdene, sier Yngvar Hansen n.

Til Melkøya Tschudi Shipping gikk inn med en million kroner i aksjekapital i Boreal Offshore AS. Lysaker-selskapet eier

LAGER I HAMMERFEST. Lageret består av et «håndplukket» utvalg av kurante dimensjoner, og er utstyrt med bøyebenk for armering. Er det behov for bredere utvalg eller større leveringer, står vi i direkte kontakt med RUUKKI.

Rask vekst: Yngvar Hansen (bildet) har ledet arbeidet med å starte opp og utvikle selskapet Boreal Offshore AS på Skjervøy. Innen dette året utløper har Hansen satt seg som mål at selskapet, og to ny-etablerte datterselskaper, skal ha minst 100 ansatte. – Vi vil framstå som en sterk aktør innen mekanikk og maritimt rettet virksomhet innen nordområdesatsingen i tiden som kommer, sier Yngvar Hansen. FOTO: OLA SOLVANG

66 prosent av aksjene i selskapet. De resterende aksjene eies av selskap pet Skjervøy Offshore, som Yngvar Hansen og lederen for Petro Arctic, Arvid Jensen, hver har 50 prosent av aksjene i. – Gjennom samarbeidet med Tschudi Shipping fikk vi sårt tiltrengt kapital – samtidig som vi fikk inn folk som har lang erfaring med virksomhet rettet mot olje og gass; og dermed viktige kontakter innen miljøet. Vi fikk kontrakter både med Statoil og Aker Kværner for utførelse av mekanisk arbeid på Melkøya, og dette sørget for en meget god start for vår virksomhet, sier Yngvar Hansen.

rer det arbeidet som ble drevet av Maritime Mobil – med å utføre slepee- og fortøyningsoppdrag for oppdrettsnæringen. I januar i år ble Boreal Offshore enig med Salten kommune om leie og deretter kjøp av Drageverftet på Rognan. I februar ble selskapet Boreal Mekaniske, som blir lokalisert til Rognan, stiftet. Også i dette selskapet eier Boreal Offshore alle aksjer. - Vi regner med rask vekst i Rognan-avdelingen. Vi har allerede fått mange oppdrag innen den store oppdrettsnæringen i Nordland, og avdelingen bygges også opp med henblikk på framtidig oljeog gassvirksomhet utenfor Nordland, sier Yngvar Hansen.

oppnådde et driftsoverskudd på 2,1 millioner. For i år budsjetterer man med ei omsetning på 30 millioner i Boreal Offshore, med 12 millioner kroner i Boreal Mekaniske og med 10 millioner i Boreal Maritime. -Dere vil nå opp i ei samlet omsetning på over 50 millioner kroner etter vel et års drift. Det er snakk om en meget rask vekst? -Ja, det er det. Men alt ser ut til å peke i riktig retning. Da vi fikk tilført nødvendig kapital kunne vi foreta de trekk som var nødvendige for å sikre oss større arbeidsoppdrag. Fra før av har vi en meget dyktig stab av fagarbeidere på Skjervøy, og urransen dette betyr mye i konku med andre. Vi har blitt lagt merke til i markedet, og vi har stor tilgang på arbeidsoppggaver innen alle deler av vår virksomhet, sier Yngvar Hansen.

Styrker ledelsen Nå legger man stor vekt på å styrke ledelsen i de forskjellige selskapene. Det er klart at Vidar Langeland på sikt skal overta som daglig leder av Boreal Offshore AS. Yngvar Hansen skal fortsette som markeds- og utviklingsleder i alle tre selskaper, samt som daglig leder i Boreal Maritime. Arvid Jensen er styreleder i Boreal Offshore AS. Med seg i styret har han Kåre Ramberg, som er daglig leder for det Tschudi-eide konsulentselskapet TSC Boreal AS i Kirkenes, samt Rune Svenøy, som er økonomisjef i Tschudi Shipping.Q

To datterselskaper I desember i fjor ble datterselskapet Boreal Maritime AS etablert. Boreal Offshore eier alle aksjer i dette selskapet. Boreal Maritime viderefø-

Overskudd på drift

Geir Johansen

I løpet av fem hektiske måneder i fjor kom omsetningen i Boreal Offshore opp i ca. 12 millioner kroner, og man

Miljøkompetanse for nordområdene RWE Dea har ledende kompetanse fra oljeog gassutvinning i miljøsensitive områder. I Norge er vi partner i flere oppstrømsprosjekter, slik som Snøhvit-prosjektet i Barentshavet. Et av våre viktigste prosjekter i Tyskland er det store oljefeltet Mittelplate, som ligger i nasjonalparken Wattenmeer i Schleswig-Holstein i Nordsjøen. Her har vi operert i snart 20 år – med null utslipp. På Mittelplate har RWE Dea satt en rekke høye miljøstandarder, som vi tar med oss videre til våre andre aktiviteter. Miljøbevissthet krever langsiktighet og vi har den finansielle styrken som er nødvendig for å kunne tenke og handle med et langsiktig perspektiv.

RWE Dea Norge Havneveien 30-32 • 9613 Hammerfest Tlf. 78 40 77 50 • Fax 78 40 77 60 www.batogmotor.no • salg@batogmotor.no

RWE Dea Norge AS · Postboks 243 Skøyen · N-0213 Oslo Tlf. +47 21 30 30 00 · firmapost@rwedea.no · www.rwedea.no

NæringsRapport Nr. 1-2007 - 27

HISTORIEN

Hans-Wilhelm Steinfeld:

Russland er uforutsigbart I motstetning til Sovjetunionen er ikke dagens Russland forutsigbart. Dette må et lite "Norge i sto ormaktenes energivegkryss" ta hensyn til. Gazprom er en illustrasjon på dette. På et møte i Tromsø militære samfunn 11. desember 2006 kjørte Hans-Wilhelm Steinfeld langs den energipolitiske landevegen som nå har hovedfokus i de s.k. nordområdene. "Den siste olje i nord" var tittel på innlederens forestilling, og tema var mer Russland enn Norge. Med 15 års opphold og reiser i det gamle Sovjetunionen og Russland advarte Steinfeld med et dikterord: "Med visdom fattes Russland ei..." (Fjodor Tjuttsev 1803-1873) 30. januar i år landet det russiske statsselskapet Gazprom i Kirkenes med en tung delegasjon, til tross for at utenlandske selskap så langt ikke er ønsket velkomne på den forestående utbyggingen. Observatører tolker likevel selskapets besøk som et tegn på at krusserne trenger utenlandsk tek nologi og know how. Samtidig er det verdt å legge merke til at president Putin har lagt opp til en hard statlig styring med de enorme energiressursene som landet hans rår over. Men hvordan det vil opptre framover, er høyst usikkert. Av Regjeringens nordområdestrategi som ble lagt fram av statsministeren og tre stadsråder i Tromsø 5. desember, går det fram at "I løpet av det siste året er nordområdene plassert på Europakartet. (...)Nordområdenes internasjonale betydning handler om russiske og norske petroleumsressurser i Barentshavet og om fremtidige transportårer for energi." Steinfeld kommenterte ikke innholdet i det som mange nordpå oppfatter som fhv. Statoil-sjef Arve Johnsens dokument. Han gikk derimot løs på de problem som dagens Russland står over for, den rolle statsselskapet Gazprom har og hva Norge kan gjøre. Han ga ca. hundre tilhørere en leksjon i hvor nødvendeig det er å ha russlanskunnskaper, om en vil forhandle og gjøre business med den store bamsen i øst. Det er lett å se Norge som en liten mus i denne leken.

prosent av eierskapet i gassfeltet. Men "Internasjonale selskap har mislykkes i å matche en tilsvanrende verdi av teknoliogisk utvikling, LNG medregnet." Det går også fram at internasjonale selskap likevel blir invitert som prosjektkontraktører for sine formål. Selskapet gjentar også Putins ord om at Gazprom vil garantere Europa stabile forsyninger av gass. Gazprom demonstrerer med dette at selskapet er den ene av Russlands to store muskler. Den andre og noe mindre er statselskapet Rosneft som er hovedaktør i oljeutvinningen. Mens Gazprom nå viser styrke i vest, overfor EU og USA, ypper Rosneft seg overfor Kina og Japan. Se bare selskapets internettsider.

Russland er gjeldfri, ikke tull med dem: Samtidig er det verdt å legge merke til at president Putin har lagt opp til en hard statlig styring med de enorme energiressursene som landet hans rår over. Men hvordan det vil opptre framover, er høyst usikkert.

Putin driver nærmest dobbeltspill overfor Vesten. Han har forsikret om at han vil utvikle Russland til et "styrt demokrati". Steinfeld sa det omtrent slik: - Putin har innført politistatmetoder hjemme. Ved siden n av salget av petroleum har Putin satset Russlands framtid på to andre element: byråkratiet og FSB (Det federale sikkerhetsbyrået). Putins byråkrati teller lojale medspillere, og skal i alt utgjøre 60.000 mennesker, de mektigstee finner vi i Kreml. Hans nærmeste politiske medarbeidere kommer fra hans gamle arbeidsplass, FSB..

Gazprom med varsko 13. desember la Gazprom på sin hjemmeside ut en melding som sa klart fra om at selskapet vil ha 100 prosent kontroll på Shtokman. Her heter det at Gazprom over lang tid har tilbudt fremmede selskap 49

Problemstaten Det Russland i nord som Norge skal forholde seg til, har en rekke problem å stri med. Steinfeld feide gjennom en liste som kunne gjøre selv en krigshisser motløs:

28 - NæringsRapport Nr. 1-2007

• byråkratiet • mafia og korrupsjon • sykdommer • elendig helsestell • synkende folketall n i Tsjetsjenia • krigen • en hær i forfall • klasseskille • tapt eiendom under Jeltsin • hjerneflukt til utlaandet • ubalanse i forholdet til Kina For å illustere det uforutsigbare ble det vist til Elektron-saken og lakseboikotten. Dette kan være styrt av byråkrater regionalt. Russland har 89 s.k. federale subjekter. Murmansk oblast er ett av disse, og statsapparatet har neppe kontroll med hva som skjer i fylket. Lakseboikotten mot Norge har sin versjon fra noen år tilbake de russerne boikottet amerikanske kyllinger. Korrupsjonen er høy, og intet ukjent fenomen innen oljeog gassområdet. Den gamle sovjetstaten - det oljeog gassrike Aserbajdsjan - er et illustrerende eksempel. Statoil har gjort nyttige erfaringer som kan komme godt med i nord. Putin sliter med et sterkt synkende folketall, 10 millioner siden 1991. Alkoholismen krever mange liv. 40.000 drikker seg ihjel årlig. I år er det verre enn noensinne da fattiger russere som ikke har råd til vodkaflaska på 25 kroner, tyr til vindusspylevæske og "kvist" til 6-12 kroner. Fra regionen Saratov rapporterte avisene i november om rene epidemier av fyll. Putin ønsker å nasjonalisere både produksjon og omsetning av vodka, men har i friskt minne Gorbatsjovs nederlag fra 20 år tilbake da han prøvde det samme. Hjerneflukten er et annet kjempeproblem. Russland har misstet mye av sin toppintelligensia. 1,3 millioner jøder emigrerte f.eks. på kort tid til Israel etter 1991, fysikere, matematikere, forfattere og musikere. 5.000 symfonister kunne fylt 200 orkestre. Men også hjemme blir stjerner forbigått, f.eks. matematikeren Grigorij Perelman (40) fra Putins hjembyy, han som nektet å ta i mot en pris på 1 mill. USD for å ha løst bl.a. "Poincares gåte". Geniet raserr over korrupsjonen i vitenskapen, har kuttet dem ut og bedriver tida med å sanke sopp og bær til siin slitne mamma. Oligarkene står høyt på Putins ønskeliste over folk han vil slå kloa i. Da han for tre år siden fakket Khodorkovskij, Yukos-sjefen, var det et signal. Steinfeld ser fangen som en som kunne ha vært noe for framtida, men han utfordret presidentens politisk. Slikt finner ikke Puin seg i. Bandittene har årlig

ført 20 mrd. USD ut av landet, 2.000 mrd. kroner på 15 år, til banker i Sveits, Jersey, Kyrpos og andre skatteparadis. Når Russland har senket farten Litt historie: Hans-Wilhelm Steinfeld maner til satpå Shtokman og sing med utgangspunkt i nord. FOTO: ANNE LIV utviser tålmodig- EKROLL, NRK het, kan det være fordi den russiske bjørn må danse muligheter for tett kontakt mellom med den kinesiske drage. Kina må Petsjnga og Kirkenes-miljøet. ha mer energi de nærmeste årene. Steinfeld mente Petsjenga og Russland har på feltene Sakhalin I ikke Murmansk ville den straten på Kola. og II lagt til rette for store leve- giske hamnen Jernbaneutbyggingen Nikkelranser både til Kina og Japan. Kirkenes kan bli et faktum innen Moskva er nødt til å manøvrere n også ikke altfor lang tid. Det kan varsomt overfor Beijing. I grenseprovinsene mellom de to land be- komme på tale å realisere Narvik finner det seg bare 6,5 milioner rus- som laste- og lossehamn for enersere mot 107 millioner kinsere. gi fra Russland og utstyr tilbaKinesere som henter russiske ke. Narvik-miljøet har lenge vært opptatt av dette. Finnene kvinner og landets naturrikdom, er ikke fremmede for å knytte skaper rasisme i Sibir. Russland nbanen Murmansk-Kandajern bygger nå tre rørledninger mot laksia til sitt nettverk over Salla Kina, to for gass, en for olje. Men og Kolari. Derfra er ikke vegen olje fraktes også på tog da dette er lønnsomt med dagens høye ol- så lang frram til Ofotbanen. - I årene framover må en styrhe Economist 2jepriser. (Th ke kunnskap og kompetanse mot 8.12.2006) Russland, krevde Steinfeld. Han Reservasjonene rundt Shtoktalte for en robust strategi, dvs. en man kan også komme av at strategi som tåler tilbakeslag. Han Russland har valgt å prioritere Sørøst-Asia der India også banker kritiserte norske selskap som f.eks. på døra. Dermed har Norge bedre Aker/Kværner og Hydro for å være tid til å forberede seg på start- lite meddelsomme. Han påpekte også at mens vi legger strategiskuddet for Shtokman. er for tre måneder, opererer russeerne med ti år. Petro-nord Steinfeld så i likhet med andre Steinfeld hevdet at de store maripå Øst-Finnmark og spesielt neverftene i Severodvinsk ved Kirkenes for å være det nye knuArkhangelsk og Severomorsk ved tepunktetmot øst. Når Gazprom Murmansk vil få store oppgaver med å bygge infrastruktur og ele- etablerer seg i Kirkenes, bør menter til Shtokman. Ett er å byg- Barentssekratariatet og - institutge gigantubåter av Typhoon-klas- tet være velutrustet. Kanskje blir sen, 175 m. lange, noe annet er det noe av universitetet der som plattformer som skal kunne stå i forfatteren Morten A. Strøksnes Barentshavet. Når Gazprom nå sig- har gått inn for. Etter Sovjetunionens fall regnaliserer at utenlandske selskap linet analytikere med at det ville ta kevel er ønsket som utbyggere i 25 år å demokratisere landet. nord, er det nøye knyttet til gazVi må regne med ti år mer enn promsjef Alexei Millers forsikringer om at selskapet vil bli en det, anslo Steinfeld med henvisning til Putins politistatsmetoder. stabil leverandør. - En driftsstans på Shtokman Han kunne fått med seg lærdomvil få alvorlige følger for kundene, men fra John Stuart Mill som i On hevdet Steinfeld som mente liberty (1859) lærte oss at forutShtokman har nok energi til å for- setningen for demokrati, bygd på syne Tyskland i 50 år. Han kom organisasjonsfrihet og forsamogså inn på hvordan Petsjenga kan lingsfrihet ligger i ytringsfriheten. bli ilandføringshamn for gassen fra Dette må Norge leve med i tida feltet over 500 km. lenger ut i ha- som kommer. - Russland har sett på Norge vet. Russerne kommer muligens som en venn, sa Steinfeld og mentil å frakte gassen videre med te oljeog gassutvinningen i nord rør fra ishavet til Viborg over ville stå og falle med hvor dyktige Karelen.. Fra Det karelske nesset vil så "The Blue Sea vi er i å utvikle denne gode tradiPipeline" sende oljen under sjonen. Q d og det Østersjøen til Greifswald tyske markedet. Med dette åpner det seg også

John Gustavsen

AKTØREN

Restech Norway AS

Verdenssuksess fra Bodø Vi finner daglig leder, Roger Kristensen i Lisboa, Portugal, der han demonstrerer Restechs produkter for portugisiske myndigheter. Bakgrunnen er kort og godt en nasjonal tragedie i Portugal der fem mennesker druknet mindre enn hundre meter fra land, rett og slett fordi det stedlige redningsapparat ikke maktet å berge dem. Det første til politisk oppvask i Portugal, og Kristensen ble i hui og hast invitert til landet for å demonstrere hvordan Restechs produkter kunne ha bidratt til å redde livet til de omkomne. For produktet er i utgangspunkt det samme som ble utviklet på slutten1980-tallet, bare utviklet i stadig mer spesialiserte versjoner. Det består av en rakett, eller et prosjektil om man vil, festet til en line, og drevet av trykkluft og etter hvert med ikke bare sjørednings egenskaper. Produktene monteres og testes i Bodø av en liten stab på fire

Stillferdig industrisuksess: Daglig leder Roger Kristensen leder knøtt liten industrisuksess fra Bodø.

mann. Delene til de ferdige produktene produseres rundt omkring i landet. Roger Kristensen beklager seg høylydt over at det ikke har vært mulig å finne lokale- eller nordnorske deleprodusenter. Selskapet kjøper deler hos rundt 30 underleverandører, samtlige lokalisert fra Trondheim og sørover, med unntak av en, på Rognan. Han understreker samtidig at selskapet er genuint interessert i å

Restech Norway AS Selskapet ble stiftet i 1989. Forretningsideen var utvikling og produksjon av en prosjektillignende lineskyter, som drevet av pressluft kunne transportere en line fra et sted til ett annet. Prosjektet rettet seg særlig mot redningstjeneste i bred forstand. Opphavsmann til ideen var nå avdøde Johan Valen fra Bodø, mannskap på flere redningsskøyer. Han allierte seg med Olav

Hallaraune og Harry Jensen, med bakgrunn i Widerøe-miljøet i Bodø. Daglig leder i Restech, Roger Kristensen ble i 1989 selskapets første ansatte med oppgave å ta en første prototyp frem til industrialisering. I dag har firmaet 4 ansatte i Bodø, og eies av omkring 30 aksjonærer, der Terje Munkebye, Bodø er størst med vel 30 prosent.

lige oljeselskapet, Petrobras, ble utrustet med lineskytere. Selskapet har nå godt håp om leveranser til landenes rundt Mexicogulfen, med utgangspunkt i Houston, Texas. Roger Kristensen har derfor grunn til å se lyst på fremtidsutsiktene, og selve produktet er godt patentmessig beskyttet. - Viktigst er det imidlertid at selve navnet er patentbeskyttet og har dokumentert industriell kvalitet, sier Kristensen til NæringsRapport. Dessuten frykter vi ikke kinesiske kopiprodukter. Og hvorfor ikke? Jo, Restech er en knøtt

liten bedrift med en årlig omsetning rundt 8-10 millioner kroner, og for at det skal være bryet verdt for kineserne å kopiere det må det ha en årlig omsetning rundt det fem-doble, sier Kristensen Og ganske riktig. Restech Norway AS hadde i fjorr et salg på ca 8,0 millioner og med et overskudd på rundt 1,0 million. Det betegner Kristensen som et middels år. Et godt eksempel på at det er fullt mulig å være lykkelig som liten, sier nå vi. Q Finn Bjørnar Hansen

Henry Valen er død

Helga blir nestleder, og hva så? Det later til å være spikret og boltet at fiskeriminister Helga Pedersen blir arbeiderpartiets neste nestleder. Partiets leder og statsminister har gitt uttrykk for at hun er ønsket i denne posisjonen, og partiorganets sjefredaktør i Tromsø går nesten av skaftet i henrykkelse over dette. Det er vel og bra, men før dette ble avklart var det en aldri så liten kronologi av begivenheter: Først bestemte fylkesmann Åshild Hauan i Nordland seg brått for å gå av. Deretter kom nestleder Hill Marta Solberg i arbeiderpartiet på banen og uttrykte interesse for embetet. Deretter kom flere på banen og uttrykte glede over Hill Martas interesse for vervet, og undret seg over om hun nå ville trekke seg fra både Stortinget og nestledervervet. Neste mann ut var partisekretær Martin Kolberg, som prøvde å kvele spekulasjonene om en eventuell ny nestleder ved å mene at ”Solberg kan fortsette som nestleder selv om hun skulle bli fylkesmann.” Sitatet er ordrett fra NTB, som hadde spurt Kolberg i sakens anledning. Det skulle jo ta seg ut. Nå er rett nok fylkesmannsembetene overbefolket av avdankede politikere med dsevne, men de flessåkalt restarbeid te av dem har jo vett til å respektere

få underleverandører norr dfra, så nordnorsk industri har herved fått en oppfordring. Lineskytterne produseres nå i stadig mer spesialiserte utgaver. Blant annet en som er spesielt fremstilt for et forskningsmiljø, der oppgaven besto i å skyte små satelittsendere inn i hvalkropper i forskningens tjeneste. En annen, og betydelig suksess er en lineskytter som brukes til å tenne gassfakler på oljeog gassplattformer. Disse faklene koster selskapene enorme summer i CO2avgifter, og må slukkes jevnlig, for så å tennes igjen. Det er til den onen Restechs sistnevnte operasjo produkt kommer inn i bildet. Foreløpig er det levert slikt utstyr til 30 plattformer i Nordsjøen og tilliggende havområder. Selskapet har nå operert så lenge i Norge at det norske markedet langt på vei er dekket. Derfor går nå nærmere 90 prosent av produksjonen til utlandet. Selskapet har levert til land som Kina, Korea og Singapore, dessuten til De arabiske Emirater. Restech fikk også kontrakt på leveranser til Brasil, der samtlige skip, eid av det stat-

Blir ny nestleder: Helga Pedersen avanserer i partiet.

embetets integritet når de forlater politikken. Men altså ikke arbeiderpartiets sekretær, som nok en gang avslører at han ikke akkurat har deen skarpeste kniven i skuffen. Nå ble det raskt avklart at partiformannen ville ha Helga, basta. Dermed fikk Nordlysredaktøren svingt seg til de store høyder i verbal panegyrikk og utpekt en karrierestige for arme Helga som gjør henne til formann i Partiet før 2020 og selvsagt landets statsminister, med enorme muligheter for Nordområdesatsingen som resultat. Skulle vi tro. Pluss OL i Tromsø i 2018. Minst. Dermed skulle personkabalen denne gangen være grei. Åshild blir pensjonist. Hill Marta blir en god og traust fylkesmann og Helga blir nestleder i arbeiderpartiet. Og alle er glade. Q

Nok en stor nordlending har gått bort. Vesterålingen Henry Valen døde i slutten av januar 82 år gammel. Med ham blir også en av landets fremste statsvitere og samfunnsforskere borte. Og landets ubestridte nestor innen valgforskningen. Han ble i levende live myteomspunnet som få, ikke minst på grunn av sin nordnorske dialekt og sin direkte tale til både kolleger og studenter. Han hadde dessuten en romslighet og humoristisk sans som få, som har møtt ham vil glemme. Etter ham lever tusen anekdoter, her er en av dem: På et møte i universitetets ledelse ytret Valen, i egenskap av dekanus for det Samfunnsvitenskapelige Fakultet følgende til universitetets rektor Johs Andenæs. - Æ ska si rektor det at sæll om det e mulig at det Samfunnjsvitenskapelige Fakultet har halvparten av aille tuillingan på Universitetet, så har det jaggu halvparten av aille talæntan åsså. Hvorpå rektor Andenæs infamt repliserte: -Jeg er enig i første halvdel av dekanus’ analyse, men ikke den siste. Hans direkte tale gjorde ellers atskillig sterkere inntrykk overfor andre. Under en uvanlig kranglete debatt om pensumlister ved Institutt for Statsvitenskap i 1968 vakte det hans sterke, spontane og uforglemmelige vrede da noen stu-

denter foreslo noen tyske lærebøker. Det fødte følgende kommentar fra Valen: -Dein gamle tyske staatswissenchaften e nokka førbainna mainsjit. Dein kommer bærre ijnn på pænsumlestan over mett lik. Som man forstår, klar tale fra Henry Valen valgforskeren, vitenskapsmannen, kommentatoren og nordlendingen har nå forstummet. Men etter ham lever en underskog av samfunnsvitere som hadde det privilegium å bli ledet inn på en vitenskapelig løpebane under hans kateter. Q Galluppeksperten: Valgforsker og statsviter, Henry Valen er død, 82 år gammel.

Viktige anbudsdokumenter til Stavanger? – Levert før kl. 15.00 samme dag!

Som du ser kan Jetpak løse alle mulige transportbehov! Skal vi løse ditt?

Raskest i Norge og Norden. Bestill på 09899 eller www.jetpak.no

NæringsRapport Nr. 1-2007 - 29

AKTØREN

Rambøll Storvik AS vokser sterkt i Russland:

Døråpner mot øst Den russiske datterbedriften til Kirkenes-firmaet Rambøll Storvik AS har i løpet av kort tid vok kst meget raskt. – En klar indikasjon på det økte samarbeidet mellom norske og russiske bedrifterr i nordområdesatsingen, sier Bjørn Storvik – som siden 1993 har bygd opp firmaet som er blitt til det største norske private kompetansemiljøet på Barentsregionen. Konsulentfirmaet ble etablert under navnet Storvik & Co i 1993 i Kirkenes. Målsettingen for firmaet var å være ”døråpner og tilrettelegger” for norske bedrifter som vil etablere seg i Russland, eller som vil inngå samarbeid med russiske bedrifter. I fjor inngikk Storvik & Co samarbeid med det store nordiske konsulentselskapet Rambøll. Rambøll Norge eier nå

58 prosent av aksjene i Rambøll Storvik AS, mens Bjørn Storvik eier de resterende aksjeene.

Samarbeid med Statoil Statoil benytter tjenestene til Rambøll Storvik AS i forbindelse med mange av sine engasjementer i Russland. Konsulentselskapet med hovedkontor i Kirkenes har også en viktig rolle i forbindelse med opphuggingen av russiske atomubåter i Kola-området. – Mens vi tidligere for en stor del utførte tjenester for offentlige myndigheter, både på norsk og russisk side, så har vi de siste årene gått mer og mer over til å yte tjenester direkte for næringslivet, sier Bjørn Storvik.

Russisk datterselskap I 1997 etablerte Storvik datterbedriften OOO Rambøll Storvik i Murmansk. Rambøll Storvik AS eier alle aksjer i den russiske bedriften. Murmansk-avdelingen påtar seg blant annet markedsundersøkelser, bedriftsetablering og regnskapsførsel for norske bedrifter som har interesser i Russland.

Døråpner mot øst: Siden 1993 har Bjørn Storvik (bildet) fra Kirkenes arbeidet med å være ”døråpner og tilrettelegger” for norske bedrifter som vil etablere seg i Russland. Han kan melde om sterkt økende interesse for næringssamarbeid over grensen – både på norsk og russisk side.

Kundelisten omfatter bedrifter som ISS, D & F Group, Star Carboline og Reinertsen. – Vårt datterselskap i Russland har vokst meget raskt de siste årene. Nå har vi 16 ansatte i Murmansk, mens vårt hovedkontor i Kirkenes har syv ansatte med to av disse plassert i Oslo. Den raske veksten er en klar indikator på hvor stor interesse det nnen norsk næringsliv for nå er in å etablere avdelinger i Russland, eller inngå samarbeid med rusdrifter, påpeker Bjørn siske bed Storvik.

Regnskap

Etableringer: Hovedkontoret til Rambøll Storvik er etablert i Kirkenes. Øvrige kontorer i Oslo, datterselskap i Murmansk, samt representasjonskontor Petrozavodsk, Arkhangelsk, Naryan Mar og Syktyvkar i Russland.

30 - NæringsRapport Nr. 1-2007

Storvik har opp gjennom årene tilegnet seg mye kunnskaper om russisk næringsliv. – De to viktigste personene i et russisk selskap er generaldirektør og bokholder. Stadig flere utenlandske selskaper bruker store ressurser på bokhol-

deri i de russiske selskapene de har eierskap i, og det er ikke problemfritt. Årsaken til det er ulik regnskapslovgivning i Europa og Russland, ulik praksis, i tillegg til ultur- og språkforskjeller. Vårt ku firma tilbyr norske bedrifter som vil etablere seg i Russland prak-tisk hjelp også innen regnskapsførsel og rapportering, sier Bjørn Storvik. Norsk teknologi Storvik sier at det nå også er meget stor interesse innen russisk næringsliv for å inngå i samarbeid med norske bedrifter. – Når det gjelder området olje og gass så er man fullstendig klar over at Norge innehar teknologi som er best i verden når det gjelder oljeog gassutvinning. Også innen russisk næringsliv vet man at dette er teknologi som kommer til å bli sterkt etterspurt i

forbindelse med de store oljeog gassutvinningene som kommer i Russland, sier Storvik.

Kirkenes Bjørn Storvik mener at Kirkenes vil få en helt sentral rolle i tiden som kommer: - I Kirkenes har vi samarbeidet med russerne i mange år, og vi har skaffet oss kunnskaper som andre norske bedrifter vil ha bruk for. I tillegg har stedet utviklet logistikk-løsninger som er gode. Akkurat nå investerer folk fra Moskva, St. Petersburg og andre store russiske byer svært mye urmansk. Jeg tror at i Mu Kirkenes vil få en liknende posisjon på norsk side – stedet vil være selve senteret i nordområdesatsingen, mener Bjørn Storvik. Q Geir Johansen

AKTØREN

Natech NSV AS:

Fra raketter til Off-shore 2006 ble første hele driftsår og ga en omsetning på 31 millioner kroner, med et pluss på 2,5 millioner, fortelle administrerende direktør Stein Hagen til Næringsrapport. Det bør han avgjort være godt tilfreds med. Bedriften har 31 ansatte, og mangler for tiden noen maskinoperatører. Det er en situasjon Natech deler med mange innen bransjen. Bedriften er virksomhetsmessig delt i tre. Ombygging av beltekjøretøyer, elektronikk og mekanikk/maskinering. Av fjorårets omsetning var ca 60 prosent av omsetningen knyttet til produkter og tjenester for Forsvaret, og 40 prosent til off-shore produkter. Det er Stein Hagens håp at bedriften til neste år skal ha snudd dette til 40 prosent arbeid foor Forsvaret og 60 prosent sivile produkter rettet mot petroleumsindustrien. -Bedriften har en god maskinpark etter investeringer i fjor, men den er foreløpig i hvert fall, en ”blueprintprodusent” altså at vi produserer produkter som andre har utviklet, Bedriften er imidlertid fullt ut i stand til å industrialisere egne gode ideer, og har god kompetanse, sier Hagen. Bedriften har nær kontakt med 3-4 andre bedrifter lokalt og likeså Norut og Høyskolemiljøet. Det er gode støttespillere. Bedriften ser for seg en sterk utvikling innen petroleumssektoren her nord, og fant det naturlig ut fra både egen teknologi innen mekanikk og elektronikk, samt markedsmessige forhold å gå inn i dette området. Bedriften har levert produkter til både undervannsteknologi, og andre områder. Mekaniske produk-

kommet til et industrielt miljø med lange røtter. Men det er en stund siden en av hans forgjengere, Jarle Vestnes i KV Narvik kunne skryte av en rakett som selskapets beste produkt. Stein Hagen håper nok også på industriell suksess, men da med fredeligere produkter. Q

ter, inkludert elektronikk. Det skal det satses videre på. Likeledes vil n gjerne ha maskinutdannede han Narvikinger tilbake til hjembyen, for han prøver å legge strategier som strekker seg 1-2 år fremover, og vet at han vil trenge nye og kompetente medarbeidere. Selv er han fra Nordvestlandet, og har for lengst oppdaget at han er

Finn Bjørnar Hansen

Offshoreprodukt fra Natech: En sandprobe detekterer ulike sandverdier i oljestrømmen i pipeline.

www.mento.no

Etter konkursen i 2005, og rekonstruksjonen samme sommer har Natech valgt en forsiktig strategi.

NEWS

Large Oilfield Serviceand Supply Company

Sea Water Filter

• Customer Oriented Trading Company • Representatives for Leading Suppliers

Choke and Kill hose assembled with lifting collar, safety clamp and safety chain

Mento Oil Filter Unit Anson Safety Valve GO YELLOW WITH JET-LUBE

Natech NSV AS Natech NSV AS har lange røtter i Narvik. Dens opprinnelse ligger i den gamle forsvarsbedriften som Kongsberg Våpenfabrikk etablerte i Narvik i 1976, KV Narvik AS, som blant annet produserte raketter for ulike formål. Bedriften siktet seg også mot sivil produksjon, men uten å få fullklaff. I 1987 fikk morbedriften store vansker og deler av KV ble reorganisert under navnet Norsk Forsvarsteknologi, NFT. NFT Narvik ble dannet i 1987 og drev frem til 1995. Da overtok Narvik Technology, heleid av Narvik kommune. Virksomheten fortsatte i 1997, men da med et utvidet eierskap med lokale banker, SND og andre bedrifter inne på eiersiden. I 199 var det ny omstilling og nytt navn Natech AS, men nå med ytterligere nye eiere, blant dem OVDS. Sommeren 2005 gikk denne bedriften konkurs men ble erstattet av Natech NSV AS allerede 22. juli samme år. Eneeier ble Narvik Sentralverksted. NSV

ANSON Hammerlug unions Swivel joints API Flanges Plug/Check Valves Gate Valves Chokes and Safety Valves Manifolds RENTAL Flowline Equipment High Pressure Hoses Pressure Test Units Oil Purifiner Filter Vessels

FILTERS Units Elements Strainers

P-QUIP Mud Pump Liner Retention Systems Mud Pump Piston Rod System

HOSES LP Hoses and Fittings HP Hoses and Fittings Choke and kill hoses Vibrator hoses Rotary hoses Mud suction hoses

JET LUBE Drilling compounds Thread compounds Sealants

VALVES Tyco Valves and Actuators Total Valve Supplier

P-Quip Washpipe

OTHERS Drilling spares Baker Drill Pipe float Valves Baker Centrifugal Pumps Rope Soap and Dope

YOUR LOCAL SUPPLIER

Stavanger Tlf: 51 64 86 00 Mento Service AS Tlf: 56 31 54 40

Bergen Tlf: 56 31 54 00

Kristiansund Tlf: 71 58 07 00 Hammerfest Tlf: 78 41 31 40 NæringsRapport Nr. 1-2007 - 31

PETIT

Snøhvit og angrepillen Har Snøhvitutbyggingen vært svært potent – i mer enn en forstand? Salg av den mye omtalte angrepiillen har i hvert fall økt med hele 145 prosent i Hammerfest i perioden fra 2002 til 2005; midt underr Snøhvitutbyggingen! Samtidig er boligprisene i Snøhvitsentret nå blitt så høye at folk rett o g slett ikke lenger har råd til å skille seg…

Mens Hammerfest hadde et høyere antall skilsmisser enn resten av landet og Finnmark forøvrig før Snøhvitutbyggingen kom i gang, så har antallet skilsmisser blitt redusert i løpet av anleggsperioden. I Norut-rapporten finner man også fram til en forklaring på fenomenet: ”Det ventes derfor at Snøhvit har en direkte positiv effekt ved det å være etablert, samtidig som de høye boligprisene tvinger ektepar til å holde sammen lenger enn de ønsker”, står det å lese i rapporten. Altså – det later til at hammerfestingene ikke lenger har råd til å skille seg, som følge av de høye boligprisene…

Nei, her dreier det seg slett ikke om løsrevne rykter som vi har plukket opp på Banjern pub – men om høyst seriøst forskningsmateriale utarbeidet av Norut NIBR i Alta. Opplysningene framkommer nemlig i forskningsrapporten ”Samfunnsvirkninger fra første feltutbygging i Barentshavet”. Norut-rapporten tar for seg de virkninger Snøhvitutbyggingen har hatt på en rekke samfunnsområder i Hammerfest-regionen.

Angrepillen

Lite sexsalg I løpet av anleggsperioden har rundt 14000 arbeidere; de aller fleste av dem menn, fra hele Norge og fra utlandet kommet til Hammerfest. På forhånd var det blant annet fryktet at prostitusjon ville foregå i stor skala som følge av det store nye innslaget av menn innen et lite område, men i rapporten konkluderer Norut med at det ikke har forekommet salg av sex av betydning i løpet av Snøhvitutbyggingen. Ei tid ble det registrert en del flere voldstilfeller, men fra høsten 2004 satte politiet inn økte ressurser og nulltoleranse for å bekjempe vold – og etter det kan man vise til en reduksjon i antall voldstilfeller, ifølge rapporten.

Illustrasjon: Lone Berg, Norges Kunsthøgskole

Det har heller ikke vært registrert noen omfattende økning i bruk av rusmidler i Hammerfest-regionen, og antall sosialhjelpsmottakere har gått ned i løpet av anleggsperioden.

Færre skilsmisser Så var det kanskje noen som fryktet at oppløste ekteskap og hyppige samlivsbrudd ville følge i kjølvannet av utbygginga? Norutrapporten viser en helt annen tendens:

Men så kommer det litt urovekkende momentet med – angrepillen. Salget av denne pillen har, ifølge den foreliggende statistikk, økt nærmest eksplosivt i Hammerfest fra 2002 til 2005, nemlig med hele 145 prosent! Økningen i Hammerfest er langt større enn økningen i landet som helhet og i det øvrige Finnmark i perioden. Spesielt var økningen stor fra 2004 til 2005 – da antall døgndoser pr. 1000 kvinner mellom 15 og 49 år økte fra 85 til 125 i Hammerfest. I Norut-rapporten er man forsiktige med å knytte økningen i salg av angrepillen direkte til sprelske erotiske eventyr som følge av Snøhvitutbyggingen. ”Det som kan trekkes frem er at Hammerfest i løpet av de to siste årene har hatt en økning av kvinner i fertil alder…” heter det i rapporten. Noen fullgod forklaring på den meget store økningen i salg av angrepillen har man imidlertid ikke… Q Geir Johansen

Leverandørnettverket for petroleumsprosjekter i nord

SAND/GRUS/PUKK/SINGEL

• Godkjent betongtilslag

Med våre 350 medlemsbedrifter og samarbeid med oljeselskapene som satser i nord, er vi en viktig aktør innen leverandørutvikling og bedriftssamarbeid i Nord-Norge. Gjennom informasjons- og kontaktutveksling med våre søsterorganisasjoner i Murmansk og Arkhangelsk, har vi også det beste utgangspunkt for leverandørsamarbeid i Nordvest Russland. Bli medlem i vårt nettverk: www.petroarctic.no

32 - NæringsRapport Nr. 1-2007

www.vizuelli.no Foto: Trym I. Bergsmo

Vi løfter sammen

av kontrollrådet • Veigrus • Singel/pukk • Toppdekke til ballbaner • Strøsand, kabelsand • Fyllmasse m.m. • Mottak av asfalt og betong

78 44 49 44 Myggvn. 20, 9514 Alta Mobil: 901 17 832 Fax kontor 78 43 41 63 - Fax grustak 78 43 58 86

VI LEVERER KVALITETSVARER I HELE TROMS OG FINNMARK

Elkem

Elkem er et av Norges største industriselskaper og blant verdens ledenede produsenter av metaller og materialer. Elkem produserer aluminium, silisium og andre spennende materialer - produkter som verden trenger, basert på ren energi. Elkem har produksjonsanlegg i Europa, Nord-Amerika, Sør-Amerika, Asia og Sør-Afrika.

Foto: Fotograf Holst v/Jørgen, Fauske

- metallprodusent i verdensklasse

Elkem har spennende planer for sine virksomheter i Nord-Norge. Blant annet er vi i Mosjøen i gang med bygging av en anodefabrikk til 2,3 milliarder kroner i samarbeid med verdens største aluminiumprodusent Alcoa. Både Elkem Aluminium Mosjøen og Elkem Salten leter etter flere ingeniører, sivilingeniører og teknikere som har lyst til å jobbe i prosess-industrien. Virksomhetene drives på høyt teknologisk nivå - i teambaserte organisasjoner. Elkem har spennende trainee-programmer, og andre programmer som stimulerer rotasjon mellom verk i innog utland. Har du lyst til å bli en del av teamet vårt? - ring oss på telefon 75179100 (Mosjøen) eller 75698100 (Salten)

NæringsRapport Nr. 1-2007 - 33

AKTØREN

Fra null til pluss tjue millioner:

Miras AS

Ruvende ranværing Miras er nordnorges største verkstedbedrift. Den har røtter fra en 60årig tradisjon på Mo i Rana,, der det parallelt med tungindustrien på 1940-50 og -60 tallet ble bygget ut omfattende vedlikeholdsa avdelinger som kunne håndtere det meste av den industriteknologien som etter hvert var i bruk der. Og det var ikke småtteri i det industrielle mangfoldet som etter hvert kom på plass på Mo. Da AS Norsk Jernverk og andre deler av tungindustrien ble borte eller ble omstrukturert på slutten av 1980tallet ble denne industrikompetansen igjen. I 1991 ble Miras dannet, med tilhold i Mo Industripark, på det gamle jernverksarealet. Bedriften er heleid av Rana Invest. I dag er det landsdelens største verkstedbedrift med mer enn 240 ansatte og over en kvart milliard i omsetning. Virksomheten er et konsern med til sammen åtte bedrifter under konsernbedriften Miras AS. Fem av virksomhetene er heleide av konsernet, mens eierskapet ellers varierer fra 51 prosent til 87 prosent. I tillegg er konsernet engasjert i to selskaper hvor Miras har minoritetsandeler på 34 og 45 prosent. De to er Helgeland Maritime AS og Miras Ressurssenter. Totalt er det dag sysselsatt nærmere 400 medarbeidere i konsernbedriftene og de tilknyttede selskap. Miras har siden starten rettet seg mot oljesektoren, prosessindustri og kraftindustrien. Og den produserer det meste. Blant høydepunktene er likevel bunnrammen til Nornefeltet, som Miras leverte i september 20005. Den er den første i sitt slag som er levert fra en nordnorsk

Fra null til pluss tjue millioner: Konsernsjef Jens Rønning kan si seg godt fornøyd med fjoråret.

Vår virksomhet på Mo er innefor den røde rammen: Den andre Rammen er Rio Doce Maganese Norway (RDMN) hvor vi har personell som ivartar vedlikeholdet ved RDMN. Til venstre og høyre for oss har vi Celsa Armeringsstål AS. Mellom Miras og RDMN har vi Fesil Rana Metall AS.

bedrift, og ligger nå trygt plassertt på 380 meters dyp. Subsea-produksjon er et satsingsområde for Miras forteller konsernsjef Jens Røønning i Miras til NæringsRapport. Ca tre firedeler av Miras totale aktivitet er nå rettet mot off-shoresektoren, mens resten er retter seg mot landbasert industri.

2005 ga konsernet et nullresultat så vil trolig fjoråret gi konsernet et pluss på over 200 millioner kroner før skatt. Det svake resultatet i 2005 skyldtes lavere aktivitet og ekstraordinære omstillingskostnader. Dette var et resultat av at selskapet Muliprotect AS ble avviklet ved at det ble fusjonert inn i Miras Multimaskin. Omstillingskostnader og ektraordinære nedskrivninger i dette selskapet medørte en ektraordinær kostnad på over 8 millioner for Miras Multimaskin i 2005.

Snuoperasjon I 2005 hadde Miras en omsetning på ca 190 millioner kroner, som altså økte med 70 millioner kroner i fjor, til over 260 millioner. Men mens

Konsernets organisering Miras AS Tilknyttede selskap

Konsernbedrifter

100 %

Miras

60 %

Grotnes AS

100 %

Miras

87 %

Miras

Industrirør AS

100 %

Miras

45 %

Miras Ressurssenter

34 %

Helgeland Maritime AS

TechTeam AS

Hydraulikk AS

100 %

Miras Elektro AS

Multimaskin AS 100 %

Miras Industriservice AS

51 %

Miras

Nå er regnskapet for 2006 ikke ferdig ennå, så dette er anslag, men tallene ligger i dette området, sier Rønning. Det er i så fall betegnende for en bransje som i mange år har gått svært mye opp og ned, og som i mange år har vist svak lønnsomhet. Nå er bransjen inne i en høykonjunktur, og den viktigste kritiske faktoren er å skaffe arbeidskraft. Bedriften leier inn 20-25 mann fra utlandet, hovedsakelig sveise- og platearbeidere, men for mer spesialiserte arbeidsoppgaver er det en utfordring å skaffe kvalifisert norsktalende personell. Nå kjøper Miras en del tjenester fra russiske verft. Det har bedriften gjort siden 2001, og med godt resultat. Det ene ligger i Petrozavodsk i Karelen, og det andrre i St. Petersburg. Omfanget på dette tjenestekjøpet har i 2006 ligget på mellom 30 og 40 millioneer kroner, og Miras er godt fornøyd med arbeidet som utføres. Selskapet har i tillegg ansatt en russisk ingeniør som er selskapets representant i Russland, og som følger opp de enkelte oppdragene.

Stål og Metallsveis AS

Ordrereserve Over: Nord-Norges største verkstedkonsern og dens organisering

På produksjonssiden har Miras en ordreserve som gir beskjeftigelse helt

Etablert i 1991, som en naturlig etterfølger etter det omfattende vedlikeholdsapparatet som i sin tid var etablert rundt de mange virksomhetene innen Jernverkskonsernet. Tok derfra med seg omfattende kompetanse på alle typer verkstedtjenester, og er nå blitt landsdelens største verkstedkonsern, med 240 ansatte og over en kvart milliard i omsetning i fjor. Satser nå på subseaprodukter og leveranser til prosessindustri og kraftindustri. Gikk fra null-resultat i 2005 til over 20 millioner i pluss i fjor, og har en ordreserve på ca 600 millioner kroner, som belegger nåværende kapasitet til langt ut i 2009. Er heleid av Rana Invest, og består av fem heleide bedrifter, samt tre bedrifter der konsernet er majoritetseier. I tillegge er konsernet minoritetseier i to bedrifter. til 2009, og som er på ca 600 millioner kroner. Også her er tilgangen på fagfolk en begrensning. Selskapet eier 45 prosent av selskapet Miras ressurssenter, sammen med Mo Mekaniske med samme eierandel. Dette er et rekrutteringsselskap som skaffer arbeidskraft til de to industribedriftene. Og resten av aksjene eies av Mo Industripark. Jens Rønning har et sterkt ønske om å bygge ut kapasiteten i Mo i Rana, og bedriften er også åpen n for andre løsninger. I fjor overtok Miras aksjemajoriteten, på 51 prosent i Stål og Metallsveis AS i Mosjøen. Det var et kjøp som ble forårsaket av at Miras vant anbudet på vedlikeholdet på den nye anodefabrikken som er under bygging ved aluminiumverket i Mosjøen. Med produksjonskapasiteten bundet opp i lang tid fremover er det hovedsaklig på vedlikehold konsernet fortsatt har muligheter for å ekspandere, vel og merke dersom den ikke får oppfylt sin ambisjon om å øke produksjonskapasiteten. Mangelen på arbeidskraft prøver Miras nå å kompensere gjennom rekruttering og omskolering av ansatte i andre bedrifter på Mo, ikke minst fra prosessindustrien Q Finn Bjørnar Hansen

Utdanning til industrimaler, isolatør eller stillasbygger ved Norges største bransjeaktør - lokalt i Hammerfest Kjenner du noen som snart skal bestemme seg for en utdanning?

Hos oss blir det neppe kjedelig !

Vi tilbyr action og reise I 2006 har våre medarbeider i D&F Group jobbet nesten verden rundt. Vi hadde oppdrag i Spania, Russland, Polen, Malaysia og mange andre land ved siden av tallrike prosjekter i Norge - både onshore og offshore. Lærlinger jobber nok i Norge, men allerede i denne perioden kan en regne med en del reiseaktivitet. Og allerede i læretiden kan det være aktuelt å reise offshore.

Hele læretiden i Hammerfest D&F Group har vært etablert med en egen avdeling i Hammerfest siden 2004. I Leirvika har vi et stort produksjonsanlegg med moderne blåse- og malerhall til overﬂatebehandling, samt et isoleringsverksted til tradisjonell tynnplate bearbeiding, kapsling og prefabrikasjon av isolasjonskasser. I tillegg driver vi med stillas og tilkomstteknikk (klatring). D&F Group har inngått et tett samarbeid med Hammerfest Videregående Skole, som sikrer utplasseringer av både elever og lærere, samt optimale utdannelsesforhold.

Til å stole på 34 - NæringsRapport Nr. 1-2007

For mer informasjon, besøk www.dfgroup.no

AKTØREN

Mo Mekaniske Verksted AS:

Ung av år - lys til sinns Det har gått fort for Mo Mekaniske Verksted.(MMV) Mindre enn sju år etter etableringen sitter de tre e eierne med en betydelig og omfattende mekanisk bedrift med over 50 ansatte, og med et første mål om å nå en omsetning på 100 millioner kroner. Det siste antar daglig leder Wiggo Dalmo vil kunne ta to-tre år. I så fall har bedriften hatt en ganske eventyrlig utvikling, dersom den alt på ti-årsjubileet har nådd et slikt mål. Bedriften er en utpreget allrounder, som retter seg mot hele spektret av mekanisk produksjon, men med økende vektlegging på off-shoreoppdrag. Og der er lokalmarkedet ingen grense. Bedriften har mange kunder både i oljehovedstaden, Stavanger og nordover langs kysten, forteller Dalmo. Bedriften har vært ekspansiv fra første dag. Den skaffet seg maskinverksted åtte måneder etterr formell etablering. Den ble representant for et svensk storkonsern ett år senere, og etablerte samtidig egen produksjonsbedrift. Den ekspanderte også mot Mosjøen, men har senere redusert denne virksomheten. Derimot kjøpte den bedriften Arje Sweden i Skjellefdteå i 2003, men solgte den igjen i 2005. MMV kom seg igjennom eierskapet uten verken gevinst eller tap forteller Dalmo. Derimot kjøpte MMV Armatek på Mo i 2005. Armatek er det gamle sentralverkstedet til AS Norsk Koksverk, som ble nedlagt på 1980-tallet. Men verkstedet lever i beste velgående. Det har spesialkompetanse på pumpe- og ventilasjonsteknologi og har åpenbart vært et bedre kjøp enn MMVs svenske oppkjøp. Wiggo Dalmo innrømmer gjer-

Mo Mekaniske Verksted Etablert i 1998 med en bemanning på fire mann. Nådde 10 millioner i omsetning året etter. Kjøpte maskinverksted og utvidet virksomheten alt i januar 99. Ekspanderte kraftig i påfølgende år. Hadde salgsinntekter på 33 millioner i 2002, og nådde 65 millioner i 2004, inkludert omsetning fra svensk datter bedrift i Skjellefteå. Solgte den i 2005, og fikk i fjor tidenes største omsetning på egne ben med 60 millioner kroner. Har 50 ansatte og har gått med overskudd i alle år siden stiftelsen. Eies av tre ansatte med den tredel hver.

ne at MMV ikke akkurat opererer med noe eget spesialprodukt. Det driver skreddersøm etter kundenes spesifikasjoner, oftest rettet mot tradisjonell industri og petroleumsvirksomhet. Og foruten egenproduserte produkter driver det også utleie av egne fagfolk. Bransjen har gode tider, men konkurransen er hard og marginene små. Likevel har bedriften gått med overskudd fra første dag. Så også i fjor, men det er noe tidkrevende å få Dahlmo til å antyde at fjoråret nok bidro med et par millioner i pluss. Regnskapet er fortsatt ikke ferdig. Dog er han lettere å få på gli når det selskapets øvrige situasjon, for i prinsippet er firmaet gjeldfritt. Ekspansjonen er finansiert i all hovedsak gjennom verdier bedriften selv har bygget opp. Ved starten var aksjekapitalen på 100 000 kroner, men er senere skrevet opp til 500 000 kroner. Korrigert for omsetningen i den svenske datteren hadde MMV sitt beste inntektsår i fjor med 60 millioner kroner. Bedriften eies av tre mann som alle jobber i bedriften. Kurt Bredesen, Tor Arne Sørmo og Wiggo Dalmo eier en tredel hver av bedriften, og første målsetning er altså å nå 100 millioner i inntekter. Q Finn Bjørnar Hansen

Oppdrag for russisk gigant: 12 slike enheter, knutepunkter til strukturen i en oljeplattform, skal sertifikatsveises Prestålbygget i Mo Industripark. De største enhetene veier 50 tonn, de minste rundt 15 tonn.Mo Mekaniske er en av underleverandørene når Ruukki Profiler skal levere stålkomponenter til det russiske verftet Sevmash. Sevmash er det største skipsverftet i Russland, ligger i Arkhangelsk. De har 25 000 ansatte, og leverer fartøyer til den russiske marinen og olje og gassplattformer til den sivile oljeindustrien i nordområdene.Innfelt Mo Mekaniske, industribygg.

CPOS tar kontroll over maskinene

S AT R E F

cpos www.satref.no tlf.: 32 11 83 89

STATENS KARTVERK

NæringsRapport Nr. 1-2007 - 35

PROSJEKTET

Nissen Hammerfest Senter klar:

Handelsby igjen -At vi om kort tid åpner et helt nytt kjøpesenter midt i sentrum av Hammerfest betyr ei ny vitalisering av handels- og næringsvirksomhet i byen, sier nestleder i Hammerfest Handels- og næringsforrening, Arne Reiersen. Torsdag 22. mars er det duket for åpning av nye Nissen Hammerfest Senter. Bård Henrik Henriksen er aksjonær og styremedlem i Nissen Eiendom AS; selskapet som har stått for realiseringen av det nye kjøpesenteret. Nissen Eiendom AS er et holdingselskap som ble stiftet i februar 2001. Selskapet kjøpte opp tradisjonsrike Trygve Nissen AS 1. mars 2001. Selskapet ville utbedre den bygningsmassen hvor Trygve Nissen AS sine butikker holdt til, innlemme den bygningsmasse som tilhører aksjonærene Henriksen Eiendom AS og Sparebanken Nord-Norge – samt oppføre et nybygg på

den andre siden av Sjøgata. Til sammen er dette blitt til Nissen Hammerfest Senter.

- Vil styrke sentrum -Da vi valgte å etablere eiendomsselskapet i 2001 hadde flere utenifra meldt interesse for å etablere kjøpesenter – utenfor Hammerfest sentrum. Innen det lokale næringslivet er det imidlertid sterk interesse for å styrke selve sentrum i Hammerfest, når det gjelder handels- og næringsvirksomhet. Hammerfest sentrum har sterke tradisjoner, og var tidligere det største handelssentrum i Finnmark. Vi anser det for å være en styrke for byen vår at vi får et kjøpesenter midt i sentrum av Hammerfest, sier Bård Henrik Henriksen.

Kan utvides Gjennom utbedring av eksisterende bygningsmasse og oppføring av nytt bygg er prosjektet nå realisert gjennom to byggetrinn. Henriksen sier at det totalt har kostet rundt 180 millioner kroner å få det nye kjøpesenteret på plass. Senteret er nå totalt på 13.300 kvadratmeter, og i nybygget er det, foruten

Vi har utført gravearbeidene til Nissen II Graving Sprenging Planering Snørydding

LEVERING AV: Matjord, singel, sand, grus, pukk, m.m.

GRUNNARBEIDER Tomter, veier, vann/avløp

Ærverdige tradisjoner: Fra passasjen mellom gamle og nye Nissen Hammerfest Senter. Den gulfargede bygningsmassen i bakgrunnen er biblioteket i Hammerfest.

butikkarealer, avsatt plass til kontorlokaler i tre etasjer. Opprinnelig ville man bygge et enda større senter – etter modell av Glasshuset i Bodø. – Det var imidlertid ikke politisk vilje til å få gjennomført noe slikt på den tiden i Hammerfest. Mye er forandret siden 2001. Vi er nå i kontakt med folk som eier tilstøtende eiendommer, og fra vår side vil det være ønskelig å utvide senteret i tiden som kommer, sier Bård Henrik Henriksen.

det nå på flere fronter for å få nye parkeringsplasser. Det er snakk om utfylling av et nytt område mot sjøen som kan gi nye parkeeringsplasser, og gamle planer om etablering av et parkeringshus i sentrum er også trukket fram. I alle tilfeller – så haster det med å få bedret parkeringsforholdene i sentrum av Hammerfest, sieer Arne Reiersen.

Historisk Handelslekkasje Flere av de kjente kjedebutikkene, som Dressmann, Eurosko, Sport-1 og Ditt Apotek vil være på plass i Hammerfest når det nye senteret åpnes. Tidligere Labyrinten kjøpesenter vil nå inngå som en del av det nye kjøpesenteret. – Vi mener at det nye senteret vil bety ei vitalisering av handels- og næringsvirksomhet i Hammerfest. De siste årene har vi opplevd betydelig handelslekkasje fra Hammerfest til steder som har større kjøpesentre, som Tromsø og Harstad. Nå har vi stor tro på at Hammerfest sentrum igjen vil framstå som et attraktivt handelssted for store deler av Finnmark, sier Arne Reiersen.

Bård Henrik Henriksen trekker fram at selve navnet på sentret markerer hvor mye man vektlegger historie og kultur knyttet til Hammerfest. – Trygve Nissen AS er jo et av de eldste handelshus i Finnmark, med røtter 140 år tilbake. I sin tid var Trygve Nissen en stor aktør både innen fiskeri, ishavsfangst og handel. I de seneere årene er det kun innen handel Nissen-navnet har vært kjent. Vi synes at det passer svært godt at vi beholder det tradisjonsrike handelsnavnet i det nye kjøpesenteret, som skal sørge for en nyy giv i sentrum av Hammerfest, sier Bård Henrik Henriksen. Q

Parkeringsplasser

Postboks 19, 9610 Rypefjord Tlf.: 78 41 30 40 - Mob. 951 22 110

Rådgivende ingeniør brannteknikk

Oslo Storgata 53 0182 Oslo Tlf: 22 98 80 80

Bergen Kanalvn. 107 5059 Bergen Tlf: 55 36 14 10

Stavanger Hillevågsvn. 100 4016 Stavanger Tlf: 51 88 66 33

Haugesund Norevegen 14 5542 Karmsund Tlf: 52 85 06 10

Trondheim Kjøpmannsgt.51 7011 TRondheim Tlf: 73 56 01 70

Tromsø Kløvervn. 7A 9016 Tromsø Tlf: 77 63 71 20

www.skansenconsult.no

Vi gratulerer byggherren med Nissen II. Vi har levert vinduer

Han ser bare et problem i forbindelse med det nye senteret. – Det er mangelen på parkeringsplasser i sentrum. Her arbeides

Vi har utført taktekking og membranarbeider på Nissen-senteret.

Postboks 1189, 9504 Alta, Tlf 78 44 40 70 Fax 78 44 40 75 www.takservice.as

Rådgivende ingeniør i elektro og VVS-teknikk for Nissen-bygget

Løkkeveien 37, 9503 Alta, Tlf: 78 44 98 00 Fax: 78 44 98 10 www.barlindhaug.no

36 - NæringsRapport Nr. 1-2007

PROSJEKTET

Nissen Hammerfest Senter. Fem selskaper fra Hammerfest og Tromsø har gått sammen om å få realisert nytt kjøpesenter i Hammerfest. Hver av selskapene har 20 prosent av aksjene i Nissen Eiendom AS. De fem selskapene er Henriksen Eiendom AS, Hammerfest., G. Hagen AS, Hammerfest, Eiendomsdrift AS, Tromsø (100 prosent eid av Sparebanken Nord-Norge), Barlindhaug Eiendom AS, Tromsø og Hammerfest Næringsinvest AS, Hammerfest (eid av SIVA, Hammerfest Energi AS, Sparebanken Nord-Norge og Sørøysund Eiendomsselskap AS). Toralv ”Toto” Hagen er styreleder i Nissen Eiendom AS. Med seg i styret har han Einar Næss, Bård Henriksen, Ole Sandmo og Jens-Arne Johnsen. Øistein Emaus er ansatt som daglig leder for Nissen Eiendom AS, og han skal være senterleder for Nissen Hammerfest Senter. FOTO: IVAR GREINER

Nedre Molle 19, 9600 Hammerfest Telefon: 78 41 47 70 Mobil: 905 81 496

Vi har levert og montert Sprinkler og VVS til NISSEN II

Med 40-års erfaring og fokus på innemiljø, samarbeider vi med Tekniske entreprenører og leverer komplette installasjoner og utfører service.

Vi takker for oppdraget på Nissen II

Ve n t i l a s j o n - K j ø l i n g - A u t o m a t i k k - S e r v i c e P b 7 7 8 8 0 0 1 B o d ø - 7 5 5 4 2 2 6 0 - 7 5 5 4 2 2 6 1 - w w w. s o l l a n d . n o

Arbeidsfellesskapet Barlindhaug Utbygging AS og Skanska Norge AS takker for oppdraget med bygging av

Nissen-senter II Arbeidene ble utført som en totalentreprise.

AF BU - Skanska NæringsRapport Nr. 1-2007 - 37

PROSJEKTET

ARKITEKTUR + INTERIØR DESIGN NISSEN SENTER

Vi har levert og montert fasader i glass og aluminium, utvendige dører, vinduer og gangbru til Nissen II.

9062 Furuflaten - www.aluplast.no

Betongelementene er levert av: Postboks 403, 9615 Hammerfest, Tlf. 78 40 64 35, Faks 78 40 64 36, Mob. 913 24 555

Q Bygg- og anleggsarbeider Q Steinsprang gjerder Q Sneskred forbygninger Q Tømrer arbeider Q Betongarbeider Q Ombygging Q Betongsaging/kjerneboring

Telefon: 78 44 92 00 • Telefaks: 78 44 91 80 •E-post: post@jaro.no

Petro Arctic i Kirkenes -et serviceselskap innen olje og gassindustrien Besøksadresse: Storgata 4 9900 Kirkenes Telefon +47 78 97 72 60 Post adresse: Postboks 34 9915 Kirkenes Fax + 47 78 97 72 69

www.kimek-offshore.com

-Å få til utstrakt samarbeid mellom leverandører til olje og gasssektoren på norsk og russisk side vil være en prioritert oppgave for oss i tiden som kommer, sier Knut Henningsen – g leder som er daglig for Petro Arctics Kirkenes-kontor. Knut Henningsen har fartstid innen forskjellige former for utviklingsarbeid tilbake til 1970-tallet. De senere årene har han drevet utviklingsarbeid gjennom SørVaranger Invest og Kirkenes Utvikling, og fra august i fjor har han vært Petro Arctics representant i Kirkenes.

Russiske søsterforeninger -Det er viktig at næringslivet i hele Øst-Finnmark-regionen nå posisjonerer seg mot oljeog gassvirksomheten som vil foregå både på norsk og russisk side. Vi har fått etablert russiske søsterorganisasjoner til Petro Arctic både i Murmansk og i Arkangelsk, og det viste seg fort at det er stor interesse innen russiske bedrifter å bli medlemmer av disse foreningene. I Murmansk har foreningen ”Murmanshelf” nå rundt 100 medlemmer, mens foreningen ”Sozvezdye” i Arkangelsk har rundt 75 medlemmer, opplyser Henningsen.

38 - NæringsRapport Nr. 1-2007

Fremmer samarbeid: Petro Arctics representant i Kirkenes, Knut Henningsen (bildet), arbeider for å få norsk og russisk leverandørindustri til å samarbeide mot framtidige oppdrag for oljeog gassindustrien. Han samarbeider selv nært med søsterorganisasjoner til Petro Arctic i Russland.

- Stor optimisme Han har vært flere ganger i Russland siden han tiltrådte sin nye stilling, og han sier at han stort sett har høstet positive erfaringer. – Det er stor optimisme, og stor vilje til å inngå samarbeid, både på norsk og russisk side, sier Knut Henningsen. Q Geir Johansen

INVANORJOURNAL

Innovasjon Norge:

Tiltakslysten er upåklagelig De tre nordnorske kontorene til Innovasjon Norge i Nordland,Troms og Finnmark delte rundhåndet utt snaue 38 millioner kroner til alskens gode formål i januar. Det skjedde i rundt 90 ulike g målt etter folvedtak, og kemengde så var tiltakslysten tilsynelatende

NORDLAND JANUAR 2007 INVECO NORD AS. HEMNES, 72 000, Bedriftsutviklingstilskudd, LMV - Levende Mellomlagring Vesterålen AS, ØKSNES, 200 000, Investeringstilskudd, ANDÅS n, GARTNERI Oleiv Øyen VEFSN, 30 000, Bioenergiprogrammet, ØKSNES ENTREPRENØR AS, ØKSNES, 300 000, Investeringstilskudd, ØKSNES ENTREPRENØR EIENDOM AS, ØKSNES, 475 000, Investeringstilskudd, NIC HAUG AS, VESTVÅGØ ØY, 250 000, Bedriftsutviklingstilskudd, ANITA VIK, STEIGEN, 121 000, Fylkesvise BU-midler, ANITA VIK, STEIGEN, 37 500, Fylkesvise BU-midler, GUNVALD JOHANSEN HANDEL AS, BODØ, 145 000, Kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift - RDA, ITET AS, BODØ, 1 000 000, Svensk-norsk næringslivssamarbeid, A JOHANSEN AS, RØST, 180 000, Bedriftsutviklingstilskudd, NU PUBLISHING AS, BODØ, 63 450, Kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift - RDA, POLAR RØR AS, SORTLAND, 136 000, Bedriftsutviklingstilskudd, ELEKTRO AS, BODØ, 400 000, Bedriftsutviklingstilskudd, ENERN AS, MOSKENES, 43 GREEN 000, Bedriftsutviklingstilskudd, HAUG FISKERI OG BRØNNBÅTFRAKT DA, BODØ, 500 000, Distriktsrettede risikolån, HAUG FISKERI OG BRØNNBÅTFRAKT DA, BODØ, 1 000 000, GFL-flåte, S-GØRAN ULRIKSEN, LARS MELØY, 100 000, GFL-flåte,

størst i Finnmark og nd. Men minst i Nordlan det er nok bare tilsynelatende, for i Nordland var det ikke styremøte i januar, og et betydeliig antall vedtak er derfor noe utsatt får vi opplyst. I Finnmark gis det mye penger både til bedriftsutvikling, og ikke HELGELANDSTORSK AS, LURØY, 1 340 000, Bedriftsutviklingstilskudd, NORAFJELL AS, LØDINGEN, 5 100 000, GFL-flåte, NORCAPE BIOTECHNOLOGY AS, BODØ, 600 000, Kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift - RDA, NORCAPE BIOTECHNOLOGY AS, BODØ, 600 000, Bedriftsutviklingstilskudd, FUTURUM AS, NARVIK, 50 000, Kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift - RDA, HANSEN/VIKAN MØBELTAPETSERING DA, BØ, 120 000, Etablererstipend, ANASTASIA MAMONOVA, EVENES, 150 000, Etablererstipend, BIRGIT ELLEN SARA MARGARETA LABBA, SALTDAL, 32 500, Landbrukslån, POLARIS KILDEVANN AS, FA AUSKE, 230 000, Kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift - RDA, HEATWORK AS, NARVIK, 300 000, Bedriftsutviklingstilskudd. Sum: 13 575 450

TROMS JANUAR 2007 ARENA NORD AS, TROMSØ, 95 000, Landsdekkende programmer, FINNKROKEN FERIEHYTTER AS, TROMSØ, 20 000, Investeringstilskudd, KOPPANGEN BRYGGER AS, LYNGEN, 322 000, Investeringstilskudd, NORUT INFORMASJONSTEKNOLOGI AS, TROMSØ, 441 000, Kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift - RDA, REMY JØRGENSEN, LENVIK, 350 000, Etablererstipend, GYMTIMEN AS, TRANØY, 300 000, Bedriftsutviklingstilskudd, HAMN

1 million til iTet Itet i Bodø og svenske Exaik samarbeider. Selskapene får to millioner kroner fra Innovasjon Norge og Norges Forskningsråd for å utvikle en felles portal. Prosjektet er også Eureka-godkjent via EUsystemet. Portalen er i første omgang et verktøy for enegribransjen. Lofotkraft og Luleå er pilotkunder. I forbindelse med prosjektarbeidet og den ferske pengestøtten til portalen, har en stor delegasjon fra Exait nettopp besøkt Bodø. Q

rent lite til landbruksformål. Vi noterer oss at Innovasjon Norge i Finnmark støtter noe så eksotisk som en hovslagerbedrift. Tenk det. At man i 2007 skulle gi støtte til vedlikehold av et så gammelt håndverk som har med hestesko å gjøre er slett ikke dårlig. Også i Troms satses det betydelig på landbruk, mens månedens største enkeltbevilgning er et investeringstilskudd på 2,0 millioner kroner til grafittverket på Skaland.

Som nevnt sakker Nordland noe etter på grunn av manglende styremøte, men vi noterer oss en bevilgning på 1,0 million til bedriften iTet i et samarbeid med en bedrift i Sverige. Vi noterer oss også at flere bedrifter i Nordland står oppført som mottakere av ”kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift.” Så enkelt er det nok ikke, for bedriften har ikke fått kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift, men fra en pengepott

som bærer dette velklingende navn. Uansett. Pengene kommer fra en rundhåndet stat, som altså i januar stilte 38 890 200 kroner til rådighet for nordnorske virksomheter gjennom et nittitalls vedtak. Vi vil tro det meste av pengene er vel anvendt. Q

EIENDOM AS, BERG, 200 000, Bedriftsutviklingstilskudd, SKÅNLAND ARBEIDSSAMVIRKE AS, SKÅNLAND 200 000, Bedriftsutviklingstilskudd, TROMS NETTVERKSKREDITT, LYNGEN, 190 000, Nasjonale tiltak for regional utvikling, EKSPORTUTVALGET R FISK AS, TROMSØ, 240 FOR 000, Landsdekkende programmer, TROMS REISELIV AS, TROMSØ, 125 000, Bedriftsutviklingstilskudd, TROMSØ PRIVATE OMSORGSTJENESTE AS, TROMSØ, 55 000, Bedriftsutviklingstilskudd, KJELL L STEINAR NIELSEN, LENVIK, 800 000, Landbrukslån, RUNE JØRGENSEN, TORSKEN, 610 000, Landbrukslån, TOMMY HILBERTSEN, LYNGEN, 270 000, Landbrukslån, KATO KRISTIANSEN, SKJERVØY, 261 000, Investeringstilskudd, MIKKELSEN LEVIN, KÅFJORD, 130 000, Landbrukslån, MIKKELSEN LEVIN, KÅFJORD, 130 000, Fylkesvise BU-midler Lånebeløp for rentestøtte, TOR ERIK LIND, LAVANGEN, 809 000, Fylkesvise BU-midler Lånebeløp for rentestøtte, TOR ERIK LIND, LAVANGEN, 486 000, Fylkesvise BU-midler, TOR ERIK LIND, LAVANGEN, 809 000, Landbrukslån, ALF-ARNE AS, LENVIK, 1 400 000, GFLflåte, H MYDLAND AS, TROMSØ, 480 000, Bedriftsutviklingstilskudd, H MYDLAND AS, TR ROMSØ, 680 000, Investeringstilskudd, PROBIO CONSUMER READY SUPPLEMENTS AS, TROMSØ, 415 000, Bedriftsutviklingstilskudd, SKALAND GRAPHITE AS, BERG, 2 000 000, Investeringstilskudd, MPOWER AS, TROM MSØ, 120 000, Bedriftsutviklingstilskudd, NORSK INSTITUTT FOR FIS-

KERI OG HAVBRUKSFORSKNING AS, TROMS, 765 000, Ukjent, J M HANSEN AS, TROMSØ, 300 000, Kompensasjon for økt arbeidsgiCODE veravgift - RDA, OBEXC AS, TROMSØ, 1 813 000, Industrielle forsknings- og utviklingskontrakter, SENJA SAMDRIFT MASKINLAG DA, LENVIK, 220 000, Landbrukslån, SENJA SAMDRIFT MASKINLAG DA, LENVIK, 220 000, Fylkesvise BU-midler - Lånebeløp m: 15 256 000 for rentestøtte. Sum

FINNMARK, BÅTSFJORD, 200 000, Etablererstipend, OPPLÆRINGSKONTORET FOR FISKERINÆRINGA I MIDTFINNMARK, BÅTSFJORD, 100 000, Etablererstipend, OPPLÆRINGSKONTORET FOR FISKERINÆRINGA I MIDTMARK, BÅTSFJORD, 50 FINNM 000, Etablererstipend, ARNSTEIN KALLIAINEN, SØR-VARANGER, 120 000, Fylkesvise BU-midler, ARNSTEIN KALLIAINEN, SØR-VARANGER, 280 000, Landbrukslån, ARNSTEIN LLIAINEN, SØR-VARANGKAL ER, 280 000, Fylkesvise BU-midler - Lånebeløp for rentestøtte, HOVSLAGER/BARFOTTRIMMER JIP MULDER, GUOVDAGEAIDNU-KAUTOKEINO, 88 500, Fylkesvise BU-midler, Innovasjon Norge Finnmark, VADSØ, 90 000, Nasjonale tiltak for reON gional utvikling, INNOVASJO NORGE FINNMARK, VADSØ, 228 750, Bedriftsutviklingstilskudd, Qvann - programkomiteén for næringsutvikling, ALTA, 20 000, Bedriftsutviklingstilskudd, SLETTEN FINNMARK AS, VADSØ, 350 000, Bedriftsutviklingstilskudd, TROND-ATLE AKSELSEN, PORSANGER, 75 000, GFL-flåte, KVITNAKKEN AS, LEBESBY, 2 300 000, GFL-flåte, RHEINHOLD & MAHLA INDUSTRIER AS, HAMMERFEST, 650 000, Bedriftsutviklingstilskudd, RHEINHOLD & MAHLA INDUSTRIER AS, HAMMER-FEST, 275 000, Investeringstilskudd, SIVA SELSKAPET FOR INDUSTRIVEKST SF. FINNMARK, 300 000, Nasjonale tiltak for regional utvikling - tiltak og prosjekter i Finnmark, TONJE KRISTIANSEN, GAMVIK, 235 000, Etablererstipend Sum: 9 058 750

FINNMARK JANUAR 2007 MIKKOLAS CAMPING OG MOTELL, SØR-VARANGER, 500 000, Bedriftsutviklingstilskudd, ORDRETELEFON1 AS, SØR-VARANGER, 193 000, Bedriftsutviklingstilskudd, ORIGO NORD AS, ALTA, 500 000, Bedriftsutviklingstilskudd, SKARSVÅG FISKE/TURIST SENTER Jan Karlsen, NORDKAPP, 300 000, Investeringstilskudd, Barents Seafood as, BÅTSFJORD, 140 000, Bedriftsutviklingstilskudd, ARTIC ACTIVE, PORSANGER, 248 500, Verdiskapingsprogram maT, HAMMERFEST STRØM AS, HAMMERFEST, 265 000, Bedriftsutviklingstilskudd, LINKEN NÆRINGSHAGE AS, BÅTSFJORD, 190 000, Omstilling og nyskaping, TONELISE AKADEMIIET AS, SØRVARANGER, 400 000, Bedriftsutviklingstilskudd, KÅRE VIDAR HEITMANN, ALTA, 280 000, Landbrukslån, KÅRE VIDAR HEITMANN, ALTA, 280 000, Fylkesvise BU-midler Lånebeløp for rentestøtte, KÅRE VIDAR HEITMANN, ALT TA, 120 000, Fylkesvise BU-midler, OPPLÆRINGSKONTORET FOR FISKERINÆRINGA I MIDT-

Finn Bjørnar Hansen

Petroleumsindustrien vokser i nord Business med Sverige: Albert Nilsen, iTet-sjefen, utvikler portal for energibransjen.

Vår oppgave er å få næringslivet til å vokse med NæringsRapport Nr. 1-2007 - 39

PROSJEKTET

Franske følelser i Bodø

Tett og kompakt: John-Martin Berglund, eier og daglig leder i BB Eiendom, mener prosjektet med fransk vri er et godt eksempel på en ønsket fortetting i Bodø sentrum.

Fransk byggeskikk har inntatt fylkeshovedstaden i Nordland. Et firma i Bodø har oppført et "høyhus"" i hele fem etasjer, og brukt elementer av tre. I praksis er et helt kvartal bygget inn. en Østre Boligblokke Skolepark har 146 leiligheter, og prosjektet har en ramme på 283 millioner kroner. Fra taket på den litt spesielle blokken ser Næringsrapport helt klart det politikerne i Bodø har inntatt en klar holdning til. Utviklingen går i samme retning som i de fleste andre større byene, både i nord og sør. Det blir stadig mindre plass i sentrum, og utbyggere må "slåss " om gode og atraktive tomter. I Bodø satses det nå på fortetting i sentrum, og godkjenning av stadig flere etasjer på nybyggene. Noe det nord-norske trehuset med fransk vri er et synlig eksempel på. Prosjektleder Torbjørn J. Søfting i firmaet BB Eiendom, som står for utbyggingen, gir oss noen nøkkeltall som viser prosjektets størrelse. Grunnarealet i Østre Skolepark er 5000 kvadratmeter, boareal er 11.000 kvadratmeter og parkeringsareal 9.000 kvdratmeter.

Innelukket enhet Leilighetene varierer i størrelse fra 35 til 120 kvadratmeter, og de fles-

te er bygget med livsløpsstandard.. Over bakken er det fem etasjer, mens 306 parkeringsplasser og en bod til hver av beboerne er lagt i to etasjer under bakkenivå. Bygget er oppført etter modell av en fransk caree. Alle leilighetene vender imn mot en åpen plass, og utgjør en lukket enhet. Det åpne rommet blir utstyrt med blant annet brostein, granittbenker, bord og beplantning. Leilighetene leveres 100 prosent innflytningsklare, og de fleste med livsløpstandard. I markedsføringen frister også selskapet med at dette prosjektet sammenlignet med andre har flest leiligheter med store balkonger. Prosjektlederen sier de største er på 100 kvadratmeter. I prospektet argumenterer utbyggeren med profesjonell prosjektstyring, som skal gi korrekte tidsfrister og god informasjon til kjøpere. Nytt i Nord-Norge er den

40 - NæringsRapport Nr. 1-2007

tekniske løsningen med mulighet for mobiltelefonstyring av carporten. . En annen kvalitet som trekkes frem er porttelefon, og boligblokkens eget "hotell". Beboerne kan leie et av tre gjesterom, som er utstyrt med eget bad og toalett, eller forsamlingslokalet på hele 108 kvadratmeter. Kravene til utforming av heiser er skjerpet, og de tre store heisene har derfor plass til sykebåre. Dette er det sjuende prosjektet BB Eiendom sluttfører siden etableringen i 1999. Selskapet har seks ansatte. De andre prosjektene har gitt over 350 boenheter.

Øker i høyden Vi har forflyttet oss til en staselig villa i gaten nedenfor skoleparken, og møter eier og daglig leder JohnMartin Bergland i BB Eiendom. Det arbeides nå med en ny reguleringsplan i kommunen.Han ser på

dette prosjektet som det første i et ønsket kommunalt fortettingsprogram. Bergland sier også at de var først med å bygge trehus i fire etasjer, og har nå altså lagt på enda en etasje. Hvis, eller aller helst når, det åpnes opp for enda høyere boligbygg er ikke BB Eiendom fremmed for å prøve seg på trebygg helt opp i sju etasjer. Når det gjelder forholdet til samarbeidspartner og fremdriften i prosjektet, sier han at de har hatt kontakt med en av Estlands største modulfabrkker helt siden oppstarten av dette boligprosjektet. I byggeperioden har leveringen av moduler gått helt etter oppsatt fremdriftsplan. Dette har gitt en byggetid på to måneder for 30 leiligheter. Prognoser og beregninger gjort av Statistisk Sentralbyrå og bladet Dine Penger sier mye om hvilke leilighetestyper og prosjekt utbyg-

gere bør satse på i Bodø. Befolkningstilveksten i byen vil etter disse øke med 15 prosent frem mot 2015. Bladets analyser peker mot at hvis andelen eldre over 66 år i totalbefolkninngen blir 13 prosent eller mindre gir dette trolig en sterk boligprisutvikling, mens høyere prosent gir svakere prisvekst. Grunnlagsmaterialet i det statistiske materialet er klare argumet for økt fortetting og stadig høyere bolighus. Noe det ikke er tradisjon for i Bodø. Fra taket på boligblokken har vi 360 graders utsikt, og ser fort at det ikke er så mange bygg over 6-7 etasjer. Fylkeshuset, sentralsykehuset og SAS- hotellet , som alle er i betong, er noen av de få som synes ekstra godt i bybildet. Q Helge Fagerlie Nilsen

PROSJEKTET

Vi har hatt totalentreprise på el - og alarminstallasjoner samt ventilasjonsanlegg på Østre Skolepark. Vi takker for godt samarbeid!

Norstrandvn. 69, 8012 Bodø, tlf: 75 50 99 00, mob: 918 49 835 Faks: 75 50 89 01, E-post: t-staub@online.no

-Takk for alle oppdrag, vi er klar for nye høyder! Vi har gjort alt av flisleggene i trappehusene. I d é s e n t e re t f o r f l i s

Jernbaneveien 30 8012 Bodø. Tlf. 75 58 66 60, Mob: 91 39 91 29 Fax: 75 58 66 61

w w w. s e m c o n n o r d . n o

Vi har hatt membraner på garasjedekker og folier på tak og terrasser på Østre Skolepark borettslag! Vi gratulerer BB Eiendom AS med ferdigstillelsen og takker for godt samarbeid.

Postboks 1382, 8001 Bodø - Telefon: 75 58 40 70 - Mobil: 95 99 22 30 www.protan.no

Røranlegg og sprinkler.

Alt på ett sted! Tømrerveien 6, 8004 Bodø, tlf. 75 56 57 40, www.bautas.no

Brannteknisk prosjektering

Rambøll Norge AS, PB 427 Skøyen, 0213 Oslo Tlf. 22 51 80 00, Fax: 22 51 80 01, www.ramboll.no

Grunnarbeidene er utført av

RØRLEGGERMESTER

IDAR ENGAN Pålsv. 1, Bodø, Tlf. 75 52 64 90

Vi t a k k e r fo r o p p d r a g e t . Nordstrandveien 69, 8012 Bodø, Tlf.: 75 55 13 30, Fax: 75 55 13 33

www.m3anlegg.no

NæringsRapport Nr. 1-2007 - 41

BUSINESS I RUSSLAND

Erik Welle-Watneleder for Norges Øst Europa seksjon i Innovasjon Norge:

Fort å brenne fingrene Erik Welle-Watne (52) som leder Innovasjon Norges Øst Europa seksjon, er en av de nordmenn som ha ar lengst er faring med å gjøre forretninger med russere og østeuropeere. Dette vil være nyttig erfa aring med den utviklingen en ser for seg komme på russisk side av grensen mot Norge. Her deler han noe en av det han har lært med NæringsRapport sine lesere. Store tap: Gigante ble ingen suksess for Innovasjon Norge, som hadde fiskerianlegg i Murmansk havn.

Det som skjer på russisk side i nordområdene blir et eventyr som mange norske selskaper ønsker å være med på, sier Welle-Watne. – Men det er også mange fallgruver, spesielt for mindre selskaper som ikke har de samme ressurssene å rutte med som store aktører i oljeindustrien. Han burde vite hva han snak-

Erik Welle Watne: Leder Innovasjon Norge sin Øst Europa seksjon

ker om. I over 10 år har han og hans stab vurdert, analysert og reist rundt for å se på prosjekter i tidligere østblokk land. Selv om det i utgangspunktet er statlige norske midler han disponerer, så skal alle prosjektene vurderes på forretningsmessige vilkår. Det er derfor

en unik erfaring han og hans folk har tilegnet seg om det å drive forretningsvirksomhet i de tidligere kommunist landene. Til sammen disponerer hans stab over 300 millioner kroner. En del er investert, men det er fortsatt penger igjen til nye investeringer. gene er fordelt på to fond der Peng ett spesielt er øremerket for nærområdene til Norge i NordvestRusssland. Det andre fondet favner et langt videre geografisk område. Men også det fondet gjelder det i hovedsak investeringer i tidligere østblokk land. De aller fleste prosjektene vi har sett på kommer ikke gjennom nåløyet. Det skal de heller ikke. Det er på samme vis som når initiativtakere søker medinvestorer ellers og får nei fra potensielle partnere. Områdene vi opererer i regnes dessuten som høyrisiko-områder og vi må derfor være forsiktige. Staben til Øst Europa seksjonen opptrer ofte som rådgivere. De kommer med innspill på hva som skal til for at de skal kunne vurdere deltagelse. Med all den erfaring som er bygd opp, er dette nyttige råd for enhver som skal prøve seg.

Internasjonalt nivå og kompetanse kreves Går en utenfor Norges grenser, er risikoen vesentlig større enn når en

10 gode råd for investeringer i Russland 1. Har du ikke et konsept og kompetanse på internasjonalt nivå – hold deg hjemme. 2.Ikke start investeringer eller på begynn arbeider før alle formali teter og alle tillatelser er på plass 3.Vær nøye med utvelgelse av lokal partner(e) 4.Hold igjen på fullmakter til lokale partnere og lokalt ansatte. Det er store forskjeller i forretnings kultur. 5.Ikke vær naiv - bruk den tiden som er nødvendig i planlegging og forberedelser 6.Vær selv seriøs og pass på å ha orden i alle papirer til enhver tid 7.Bruk en egen vel ansett lokal advokat som er din rådgiver og din representant 8.Få med en offentlig norsk investor slik at ambassade med videre kan bli engasjert dersom problemer oppstår 9.Pass på å ha nok egenkapital til å klare en vanskelig oppstartsfase, og regn med at det kan være nødvendig å gå inn med ytterligere kapital før prosjektet blir vellykket 10.Pass på å forankre prosjektet lokalt og hos lokale myndigheter

42 - NæringsRapport Nr. 1-2007

driver med forretningsvirksomhet i Norge, fortsetter Welle-Watne. Og jeg vil understreke at det er vesentlig tyngre og vanskeligere å drive forretningsvirksomhet i Russland og tidligere østblokk land, enn i vestlige land. Det første rådet jeg vil gi til de som vil prøve seg i Russland, er at de må ha et konsept og en kompetanse på internasjonalt nivå. Uten å oppfylle dette kriteriet, blir det flaks som avgjør om en klarer å tjene penger eller ikke. Flaks er noe de færreste har i denne bransjen. Selv store internasjonale selskaper med topp kompetanse kan få store problemer. De fleste er kjent med Telenor sin krangel med den tidligere nære samarbeidspartneren i Russland. Norsk Hydros landbruksdivisjon tapte for få år siden titalls millioner kroner i Ukraina. Nå sliter store internasjonale oljeselskaper flere steder i Russland på grunn av det som russiske myndigheter mener er selskapenes miljøsynder. Det kan like gjerne være at miljøbeskyldningene bare er en unnskyldning for russiske myndigheter. Beskyldngen kan bli brukt som motiv nin for å få store verdier i oljeog energisektoren tilbake under nasjonaal kontroll. Høye oljeog gass priser har gitt store inntekter. Russland fremstår igjen som en stormakt. Russiske myndigheter har uttalt at de ønsker kontrollen tilbake på områder som regnes som strategisk viktige. Nå har russiske myndigheter og selskaper dessuten penger til å kjøpe den teknologien de tenger uten å

måtte invitere utenlandske partnere med i selve prosjektene. Eksemplene ovenfor viser at det ikke alltid holder å ha et konsept eller en kompetanse på internasjonalt nivå for å lykkes.

Vent til all formalia er på plass Mange kan synes det norske byråkratiet er ille. Men det er mye flere offentlige kontorer og tillatelser som må innhentes før en skal starte virksomhet i Russland. Jeg vil på det sterkeste advare mot å overføre penger, in-

ker på at en eier og har disposisjonsrett på alt en trenger for å drive den virksomheten en investerer i. Det kan være at en tror at en disponerer eller eier anleggsmidlene som er nødvendig, men likevel ikke gjør det. Trenger en eksempelvis en brygge og har gjort avtale om at en skal kjøpe et kaianlegg i tilknytning til virksomheten, så må en passe på at en disponere kaianlegget til det en ønsker. Dette gjelder også de siste ytterste centimeterne på brygga. Fondene til Innovasjon Norge har hatt flere problem engasjementer der de har gått på store tap. Bare på konkursen i Gigante der de var inne med 35 prosent av kapitalen, tapte de 15 millioner kroner . Risikoen i disse markedene er skyhøy. Vi har vært tilstede tidlig og vi har gjort feil som vi har lært av. Vi har også sett mange andre gjøre feil. Det er denne kunnskapsbasen vi nå kan trekke veksler på.

Bruk velrenommerte advokater Nettopp det vanskelige byråkratiet, store forskjeller i norsk og russisk selskapslovgivningen og praksis, er årsaken til det neste viktige rådet:

Erfaren stab: Erik Welle Watne (lengst til høyre) og flere av hans medarbeidere

vestere i maskiner/utstyr og begynnee bygging, før en har fått alle papirene på plass, fortsetter Welle-Watne. - Uten å ha alle tillatelsser og godkjennelser som for eksempel en enkel driftstillatelse på plass kan, hele prosjektet og invessteringen gå tapt. Ventetiden etter at alt er klart, men der et viktig papir mangler, kan bli meget kostbar. I Norge er vi ofte uformelle og setter i gang tidlig. Det kan en ikke gjøre i Russland. Det er også viktig å være sik-

Jeg vil påstå at kanskje den viktigste investeringen en norsk forretningsmann gjør, er å bruke ett vel ansett advokatfirma til å ordne alle nødvendige papirer. Disse advokatene kan være dyre i lokal målestokk, men de er svært viktige. Det er også viktig at norske investorer har egne adm er deres represenvokater som tant og ikke bruker en eventuell lokal partner sin advokat. I slike tilfeller kan det lett oppstå lojalitetskonflikter.

Innovasjon Norges investeringsfond for Russland, SUS og Balkan Formål: Å styrke samarbeid mellom norsk næringsliv og næringsliv i områdene Vilkår: Investeringene gjøres på forretningsmessig grunnlag. Forventet avkastning må stå i et rimelig forhold til vurdert risiko Investeringer kan gjøres i alle bransjer (noen unntak). Fondene brukes til egenkapitalinnskudd i selskaper som har virksomhet i områdene. Ansvarlige lån kan også benyttes Må samfinansiere med norske investorer (norsk investor ? Innovasjon Norges andel) Normalt ikke over 35% eierandel og aldri over 49% Maksimal andel i prosjekter i Nordvest-Russland er NOK 30 mill (ØSE NOK 15 mill)

BUSINESS I RUSSLAND Innovasjon Norges bidrag til et prosjekt Investerings- kompetanse • Prosjekt vurdering/ risiko analyse • Aktivt eierskap Nettverk • Næringsliv/bransjer • Myndigheter • Organisasjoner Markedskunnskap • Investeringsbetingelser • Direkte/indirekte erfaring • Språk, kultur, historie, statlig eierskap Statlig eierskap • Seriøsitet • Pålitelighet • “Tålmodig kapital” I hovedsak er det to ulike selskapsformer som er aktuelle i Russland. Den ene er OOO og den andre er ZAO. Den siste selskapsformen har mer formkrav, krever mer kapital og likner på den norske aksjeselskaps formen. OOO er en vanskeligere selskapsform å arbeide med. Den krever at det set-

Svart dag for avisene

Opplagstallene for nordnorske aviser, de 26 av dem som er underlagt opplagskontroll av Mediebedriftenes Landsforening, viser at hele 22 av de 26 mistet kjøpere av papiravisene i 2006 i forhold til 2005. Bare fire av avisene hadde fremgang i opplagstallene. Som vanlig fikk vi presentert en både fantasifull og vidtfavnende katalog av forklaringer på utviklingen, særlig av tilbakegang i opplag. Dessverre i all hovedsak en repetisjon av tidligere års forklaringer. En fellesnevner ved forklaringene er at ingen av dem er knyttet til mulig manglende kvalitet på det produktet som søkes solgt. Det er en forståelig men skjebnesvanger utelatelse. For spørsmålet om kvalitet synes å være fullstendig fraværende i avisenes strategier, strategier som helt domineres av nettsatsing, lokal-TV og andre aktiviteter, mens papirutgavene forfaller. Det er egentlig et paradoks, for det er fortsatt slik at avisene får sine inntekter fra papir, mens de øvrige aktivitetene stort sett betyr kostnader. Monopoler Likevel er en annet faktor påfallende. Bortsett fra i Tromsø opererer nå samtlige nordnorske aviser i reelt fungerende monopoler. Fraværet av reell konkurranse er påfallende, og det samme er konserndominansen på eiersiden. Apressen og Schibsted dominerer eiersiden totalt og leverer neppe sterke stimuli til sine aviser om å søke nye markeder. Tvert i mot. Avisa Nordland, som ble tuftet på avisene Nordlands Framtid og Nordlandsposten, legger nå ned sitt lokalkontor i Lofoten, som helt og fullt overlates til Lofot-Tidende i vest, og Lofotposten i øst. Og monopolaviser er bærere av sin egen tragedie. Uten konkurranse inspireres ikke medarbeidere til

tes opp et omfattende avtaleverk. Jeg vil ikke anbefale OOO formen med mindre det er norske partnere som eier selskapet 100 proseent, sier Welle-Watne. – Det er et utall av muligheter for at en lokal parter eller ansatte kan bruke smutthull i selskapslovgivningen og ta seg til rette. Å ha et bevisst forhold til hvilke fullmakter, bidrar til ryddige samarbeidsforhold og at en kan sove bedre om natten. Det finnes mange eksempler der også store profesjonelle internasjonale selskaper har gått på store tap etter det vi i Norge ville sett på som svik og svindel, men som er fullt lovlig om en ikke passer seg i Russland. Språk og forskjeller i forretningskultur gjør at en som utlending stiller svakere på samme måte som utlendinger som investerer i Norge.

En forsikring Innovasjon Norge har også en rolle som en slags forsikring, spesielt i en oppstartsfase der risikoen er størst. Det er mange som kommer til oss og ber om at vi blir med i prosjekter selv om de verken trenger

pengene våre eller har et stort behov for vår kompetanse. Dette er selskaper som ønsker å ha en statlig norsk eier med på eiersiden. Med en statlig norrsk eier vil det være lettere å få det norske myndighetsapparatet med ambassader og utenriksdepartement til å engasjere seg dersom det oppstår problemer. I slike tilfeller er vi med i en avtalt periode på tre til fire år. Det er store forventninger til det som skjer i Nordvest-Russland. Russiske selskaper og myndigheter er i ferd med å investere stort i petroleumssektoren. Stochkman feltet sammen med andre investeringer i olje og gassektoren, er ventet å gi store ringvirkninger som vil løfte hele regionen. Det er bare å se på ringvirkningene av det som skjer utenfor Finnmark og Troms i forbindelse med Snøhvit, på Melkøya samt alle andre aktiviteter i forbindelse med petroleumsvirksomheten. Trekker en paralleller forstår en hvilken rivende utvikling en kan vente kommer i hele regionen fremover. Til sammen bor det vel fire millioner mennesker i de fire russis-

Suksess: Barel der Innovasjon Norge har 39 prosent av aksjene er en vellykket satsning for alle parter.

ke fylkene nærmest norske grensen. I forhold til den norske befolkningen i nord representerer dette et stort marked. Med den økte kjøpekraften satsningen på olje og gass på russisk side medfører for befolkningen i området vil dette bare gjøre regionene enda mer interessant for norsk næringsliv. Vi ser en økt interesse for det

vi driver med også fra store norske selskaper. Dette tar vi som et godt tegn på det vi tror kommer. Vi er klare til å bistå med det vi kan. Vi har også muligheter til å gi støtte til forundersøkelse for prosjekter. Q Knut Ørjasæter

å yte sitt beste, og leserne blir uten referanser til kritisk analyse av det de blir tilbudt. I bladet Nordlys i Tromsø er det en utenkelighet å trykke sirkulærartikler fra ANB (Avisenes Nyhets Byrå) i Oslo på lederplass. Uten lokal forankring fungerer de rett og slett som spaltefyll. I Avisa Nordland i Bodø trykkes sirkulærartiklene rett som det er på lederplass, men uten opphavsreferanse. Slik sagt: Avisa Nordland tilføres neppe kvalitet ved at lederartiklene jevnlig skrives av Tor Axelsen med adresse Youngstorget. I Oslo. Men det får aviskjøperne aldri vite. Q FBH

www.seut.no Fleksibilitet Kunnskap Engasjement

Brakker: WC-Skifterom-Spiserom

Forsvaret

Kompressor-Aggregat-Moduler

Miljø-Renovasjon

Blindflensventiler

Skip-Offshore

Transportflak-Dumperkasser

Beholder-Sesam

Seut har produsert og prosjektert spesialcontainere/moduler siden1980 til industri-entreprenør-forsvar-offshore-stat og kommuner. Vi kan nå også tilby gamle og nye kunder alle typer av containere som dekker et totalmarked av miljø- og renovasjonscontainere. Besøk vår hjemmeside www.seut.no samt vårt hovedlager i Fredrikstad og miljølager på Lillestrøm.

Forhandlere søkes i Nord Norge Seut Industrier as

Avdeling Lillestrøm

Mosssev. 63/65 -1615 Fredrikstad, Pb. 351, 1601 Fredrikstad Tlf: 69 36 87 70 - Fax: 69 36 87 71- www.seut.no, E-mail; seut@seut.no

Rolf Olsens vei 32, 2007 Kjeller Tlf: 63 80 67 70 - Fax: 63 80 67 79- www.seut.no, E-mail; tore@seut.no

NæringsRapport Nr. 1-2007 - 43

PETROKOMMENTAREN

Petroleumssektoren

Sørgetiden bør være over Det vakte sjokk og rystelser innen den norske oljeindustrien da det ble klart at russerne hadd de slått inn på en ny og konsekvent eierskapspolitikk som langt på vei utelukker utenlandsk eierskap til russiske oljeog gassressurser. Hvor konsekvent denne politikken vil bli håndhevet vil vi sannsynligvis få vite etter at Norsk Hydro har fått avklart anklagene om grove miljøsynder knyttet til utviklingen av et felt i Kharyaga i Sibir, der Hydro også er inne på eiersiden med 40 prosent. Størst er Total med 50 prosent, mens et regionalt selskap har 10 prosent. Dersom Hydro tvinges ut, slik Shell ble på Sakhalin II før nyttår, så vet vi beskjed.

Veivalg Sannsynligvis vet vi det vel allerede. Russerne har tatt et veivalg, og vil selv eie sine oljefelter. Utvikling og drift derimot, er noe ganske annet. Dette er likevel en policyendring som vi bare kan ta til etteretning. Og strategien er ikke uten ulemper for russerne. Med sin leverandørstatus av energi til Vest-Europa har russerne uttalt sin sterke interesse for kjøp av eierandeler i alt fra europeisk offshoreindustri, oljeog gasselskaper, rørledninger og annen relatert industri. Og ikke bare eierandeler, men også kontrollerende eierandeler. Det kan de trolig skyte en hvit pinn etter. Adgangen til slike oppkjøp var langt på vei betinget av at også russisk oljeog gassindustri ble åpnet opp for utenlandsk eierskap. Realiteten er at så ikke har skjedd og at denne industrien under et dominerende statlig russisk eierskap også er blitt instrumenter for å forfølge rene politiske mål, i tillegg til økonomiske.

Dårlig rykte Derimot har Russland pådratt

seg et så vidt dårlig pliktelser de har innrykte som gasslevegått med Vestrandør etter sine konEuropa. Det har flikteer med Ukraina, allerede skremt vetGeorgia og Hvitetet av gassanalytirussland at EU-komkere i både Ukramisjonen nå ser det ina, Hvite-Russland som sin viktigste oppog andrre nabostater, som er avhenggavee å finne alternative energikilder. Særlig ige av russisk gass. De frykter å bli salden resolutte behandderingsposter derlingen av som det skulle oppHviterussland, tidligere stå underskudd på antatt å være Russlands gass til høy-pris nærmeste venn og allimarkedene i Vest. erte vakte oppsikt i euDet er neppe noen ropeiske hovedsteder. ke. urealistisk tank Ikke minst at Russland, krevde, og fikk kontroll Har det travelt over en vesentlig del av Men dette legger gassrørnettet i også et sterkt press Hviterussland gjorde på russisk gassektor. inntrykk. Norsk Hydro og partTil og med den neren Total fikk ikke gamle og temmelig bare skarp kritikk for anemiske atomkraftsin miljømessige lobbyen i Europa har håndtering av utvikvåknet til live og relanlingen av Kharyaga sert kjernekraften som feltet i arktisk Sibir. et alternativ til russisk Vil ha full kontroll over petroleumssektoren: President I og for seg en temgass. Russernes nye Vladimir Putin har oppdaget at olje og gass er makt. Hvor langt melig oppsiktsvekstrategi, der energile- er han villig til å gå? Og er det fortsatt plass for norske selska- kende anklage, rusveranser synes stadig per i russisk petroleumssektor? sernes egne miljønærmere koplet til synder tatt i betrakthelt andre strategiske politiske landene understreker samarbeids- ning. De fikk også skarp kritikk mål, er derfor ikke uten farer. viljen, men har rett og slett ikke for – paradoksalt nok – ikke å Den rådende stemniing innen EU konkrete samarbeidsprosjekter å ha utviklet feltet raskt nok, og synes derfor å være å planlegge samarbeide om innen petroleums- for att målene for produksjon for alternativer til russisk gass, sektoren. Det er ikke så rart. Norsk ikke var nådd, slik talsmannen petroleumssektor er og blir en pri- for russiske myndigheter, Sergei og det snarest mulig.. I Norge var både Statoil og vat sektor, der Staten kun legger Stepashin, uttryykte det. Norsk Hydro innstilt på å gi rus- premisser. Derimot har Norge og Dette mer enn antyder at russerne andeler i norske oljeog gass- Russland svært mange uavklarte serne tar forsyningsproblemene alfelt som en del av en motytelse mot juridiske problemstillinger knyttet vorlig. Og deres største mulighet eierandeler i Stokman-feltet. Det til Smutthullet, grensene for norsk for å løse dette problemet er og blir har nå falt bort. Derimot er det li- sokkel generelt, og status for Stokmanfeltet. Uavhengig av eierten tvil om at norsk industri fort- Svalbardsokkelen. Og om vi fore- forhold til Stokman, som vi må satt kan spille en viktig rolle når trekker å kalle dette juridiske pro- anta er avklart rent politisk, så er det gjelder utbyggingen av verdens blemer så er og blir dette egentlig feltet likevel fortsatt et ruvende tekstørste gassfelt. Og en lønnsom politisk uavklarte spørsmål, som nologisk og logistisk problem for det kan ta årtier å få avklart. rolle. russerne, som de fortsatt åpenbart Nå arbeider russerne på to ikke behersker. For snart 15 år sifronter innen sin egen petro- den, mens presidenten i Russland Norsk pragmatisme Det er derfor på tide med en smu- leumssektor. For det første må lan- het Boris Jeltsin opprettet sistle pragmatisme fra norsk side. På det gjenopprette tilliten til russisk nevnte en utbyggingsorganisasjon konferansen Arctic Frontiers i gass som viktigste eksterne euro- for Stokman gjennom et presiTromsø i januar ble det klart for de peiske energikilde. For det annet dentdekret. Den tekniske hovedofleste at verken Norge eller ser russerne at de om ikke mange peratør i denne organisasjonen var Russland sitter på noen plan B. et- vil kunne mangle gass for å kun- en tidligere militær industrientreter russlands policyendring. Begge ne opprettholde de leveringsfor- prenør i Arkhangelsk Oblast, som

Sveisetekniske tjenester og inspeksjon. Opplæring og sertifisering.

Norwegian Welding Control AS ❘ www.noweco.no ❘ tlf: 99 54 31 90

44 - NæringsRapport Nr. 1-2007

rett og slett ikke maktet oppgaven teknologisk. Allerede året etterpå hyret russerne inn et vestlig selskap for å foreta en teknologisk studie av problemene. Deres konklusjoner nådde aldri offentligheten. Derimot stanset arbeidet med å utvikle feltet opp.

Avhengig av vestlig teknologi Nå har russerne alternative felter, også i nordområdene. Problemet er at russerne ikke bare står over teknologiske utfordringer, men også organisatoriske, transporttekniske og forsyningstekniske problemstillinger, som vestlige selskaper behersker bedre enn sine russiske kolleger. I en situasjon der russerne er i ferd med å komme i tidsnød, betyr det at tiden arbeider for vesttlige selskapers muligheter til å selge produkter og tjenester til russerne. Derimot risikerer russerne å bli rammet av en annen problemstilling: All erfaring gjennom det siste tiåret har vist at russisk lovgivning både har vært mangelfull og hatt en beklagelig mangel på presisjon når det gjelder beskyttelse av både utenlandsk eid eiendom i Russland, og utenlandske selskapers aktivitet i landet. De utenlandske selskapene som før jul ble jaget ut av Sakhalin II forlot prosjektet blant annet under trusler om miiljøbøter på milliarder av dollar. Vi har derimot aldri hørt at russiske, mer eller mindre statseidee selskaper med enorme miljøødeleggelser bak seg, blant annet i Narjan Mar på 1990-tallet noen gang err blitt truet med slike drakoniske avstraffelser. De har neppe noe å frykte heller. Derimot rasles det med miljø-sablene i Kharyaga overfor Total og Norsk Hydro. Stalin hadde Sibir til å hjelpe på prestasjonsnivået, Putin har bøter. Denne ”fleksibilitet” i russisk lovverk kan bli verst for russerne selv. For det kan oppmuntre vestlige selskaper til å måtte risikoprise sine entrepriser. Prisen for det må russerne selv betale, og det er slett ikke sikkert at dette kan hentes inn igjen fra sluttbrukerne. Finn Bjørnar Hansen

Samarbeidspartner:

MINNEORD

Torbjørn Haug 1929 – 2006

Bankier og ideolog I romjulen fikk vi det triste budskap at tidligere direktør i Nordlandsbanken, Torbjørn Haug var gått bort. Med ham gikk også en særpreget og særdeles tydelig og markant næringslivsleder bort. Og en bankmann av den eldre skole. Han ble administrerende direktør i Nordlandsbanken i 1975 og styrr te den frem til han pensjonerte seg i 1995. Han styrte den med sterk hånd gjennom en bankkrise og g ett forsøk på fiendtlig oppkjøp. Og han fikk både venner og fiender blant andre bankfolk. Han takket på egen hånd nei takk til en invitasjon til å delta i fusjonen som ble til Fokus bank, og da han i media ble beskyldt for å være både gammeldags og autoritær, anså han dette i ramme alvor for å være komplimenter. Og han formulerte noen teser, både for banken og andre bedrifter, som hans egen bank etter hvert ikke kunne etterleve. Derfor eies den i dag av DnB. Da Haug overtok som administrerende direktør lå hovedtyngden av bankens eierskap i Nordland. Den gang formulerte han den tese at

det ikke var likegyldig hvor eierskapet til kapitalen befant seg. Gjennom en årrekke gjorde Haug og hans medarbeidere banken til en av landets mest lønnsomme og suksessrike. Med suksessen fulgte utvidelser av aksjekapitalen, og at banken ble ettertraktet på Oslo Børs. Dermed forsvant det dominerende lokale eierskapet, og da katastrofen kom var den kontrollert av investorer sørfra, som verifiserte Haugs tese til fulle. Nordlandsbankens egen suksess ble faktisk til slutt dens bane som selvstendig bank. Både i skrift og tale ble Torbjørn Haug betegnet som en konservativ, autoritær og ”gammeldags” bankmann og næringslivsleder. Det oppfattet han som en kompliment. Sannsynligvis med god grunn. På et tidspunkt da en hel norsk finansnæring kjempet om volum, sloss han for soliditet. Og sto igjen som seierherre da bankkrisen slo inn over landet rundt 1990-tallet. Og hans konservatisme stakk ikke dypere enn at han som en av de første i banknæringen faktisk forsto noe om næringens forhold til media. Den 5. januar hvert år inviterte banken Bodøs redaktører og eldre journalister til lutefiskmiddag på ærverdige Grand Hotell. Middagene var legendariske, og samtidig en del av en pedagogisk prosess som gjorde at både bankfolk og pressefolk forsto litt mer av hverandres profesjoner. Tradisjonen varte så lenge banken leverte årvisse og solide overskudd. Da også Nordlandsbanken fikk sine år med underskudd opphørte den. Det sømmet seg ikke med den slags når banken gikk dårlig. Haug var en mann med moral. Torbjørn Haug ble valgt til ad-

ministrerende direktør i Nordlandsbanken med en stemmes overvekt. Men aldri har vel et snauere flertall gitt bedre uttelling. Haug moderniserte en alderdommelig bank og stimulerte til nytenkning på alle områder. Han bidro til å trekke den opp i bankvesenets teknologiske førstedivisjon ved satsing på data, sterkt stimulert av en ung medarbeider ved navn Petter Thomassen. Og selv om banken hadde sine tilbakeslag, så loset hans sunne omdømme banken gjennom alle farer. Hans siste store kamp som toppsjef var kampen mot oppkjøp fra Sparebank1 NordNorge. Den vant han.

Og han vant respekt fra medarbeidere, venner, fiender og fra et samlet næringsliv som banken betjente, i gode som onde dager. Derfor skal også vi minnes ham med respekt. Landsdelens sannsynligvis mest inkarnerte bankmann. Gammeldags, autoritær, sta som et esel, men gjennom 20 år var han rett mann på rett plass til rett tid. Ingen bør ønske seg et bedre ettermele. Q Finn Bjørnar Hansen

Stapeisen er gått bort: Tidligere administrerende direktør for Nordlandsbanken, Torbjørn Haug

Regulert område for etablering av petroleumsindustri. Vi skal være samskapende, nyskapende og verdiskapende

Vi har produkter og tjenester innenfor:

Asfalt Pukk og grus Veivedlikehold Ta gjerne kontakt med oss for uforpliktende tilbud KOLO VEIDEKKE as Distrikt Finnmark, Raipasvegen, 9517 Alta Tlf: 78 44 97 00, Faks: 78 44 97 01 finnmark@veidekke.no - www.veidekke.no

Satser på turisme og opplevelser. Nærmeste nabo til ”Snøhvitbyen” Hammerfest. Har god samferdsel og infrastruktur. Nærmeste flyplasser er Hammerfest, Alta og Lakselv Vi har meget gode forhold for alle som ønsker å bruke naturen både sommer og vinter

Velkommen til Kvalsund Kommune 9620 Kvalsund, tlf. 784 15555, www.kvalsund.kommune.no

NæringsRapport Nr. 1-2007 - 45

NÆRPORTRETTET

Yngve Vassmyr, Discover Petroleum i Tromsø

Her vil vi bore, og her vil vi bo – De er på kurs denne uka. Han ser nesten litt brydd ut, letesjef Yngve Vassmyr i nordnorges oljeselsk k ap i det han tar imot oss i døra. Foruten ham selv er det bare en mann i de store, moderne lokalene i Odd Bergbygget i Tromsø.

Jeg må vel være a så ubeskjeden å si at

– Skal du ha kaffe, spør han. Kort tid etter svinger han presskanna over to voksne krus. Kanskje er vi vitne til et historisk øyeblikk. Kanskje kan man allerede om noen år smile lurt og tenke på den gang selskapet var så lite at en presskanne var nok for å ”tenne” de ansatte på morgenen

i nord, du som selv kommer fra nord. – Jeg er imot borefrie soner. Selv ikke i Lofotbassenget. – Og får ikke delta i VM i skreifiske i Lofoten? – Ja, det har jeg vært med på flere ganger, faktisk. Du skal ikke tro at virkeligheten nødvendigvis er slik du får den presentert i media. Jeg har vært med på leteboring på Røst, og erfaringene er at vi har hatt en flott dialog med fiskerne. Dialogen, og den gjensidige respekten for hverandre, og for havet vi får lov å høste av, er vel kanskje noe av det spesielle som preger oljevirksomheten langs norskekysten. – Vi låner havet av fiskerne, og det må vi alltid huske på. Vi må hele tiden jobbe for å ikke skade det, og da tror jeg også vi får til en sameksistens, sier Vassmyr. Selv er han stor eier i det lille oljeselskapet. En aksjepost han håper vil styrke seg i verdi. En verdi han selv i høy grad vil være med på å påvirke.

jeg tar min del av æren for at olje for milliarder ble funnet på Norne, sier Yngve Vassmyr

Jakten på hydrokarboner Letesjefen skal finne hydrokarboner som skal gi Nord-Norge en ny giv. Det vil si foreløpig nordnorske aksjonærer, for i dag har vi ikke et næringsliv som kan hevde seg med leveranser til oljeindustrien. – Det var gledelig å se at Snøhvit fikk stor betydning for nordnorsk næringsliv. Men dette er et landanlegg og det skiller seg vesentlig fra behovene man vil ha innen offshore. Her er vi fattige på kompetanse, sier Vassmyr, og skynder seg å legge til at vi faktisk er store når det gjelder oljeberedskap. Men der stopper det også!

Først i nord Discover Petroleum, der han selv har den operative sjefsjobben, var det første oljeselskap som la sin hovedadministrasjon til Nord-Norge. Det håper han vil bidra til at landsdelen etter hvert blir mer markant også når det gjelder kunnskap og kompetanse på oljeaktivitet i havet. Spesielt i en tid der nordområdesatsing ligger på alles lepper. Yngve Vassmyr har vært 20 år i Statoil. Før han begynte i Discover Petroleum hadde han jobben som driftsdirektør på Snøhvit. En trygg jobb i statsoljeselskapet måtte vike for nye og kanskje mer spennende oppgaver i det lille nordnorske oljeselskapet. Skjønt trygg. Hans nærmeste sjef, Egil Gjesteland måtte selv forlate sin plass i Statoil på grunn av de store overskridelsene

Y N G V E i Hammerfest. Men det var etter at Yngve hadde sluttet. Selv tar han hele overskridelsen på Melkeøya med stor ro, og sier pengene med dagens priser på gass vil være tjent inn på fem – seks år. – Men en overskridelse i Discover Petroleum i en tidlig fase vil vel kanskje bli mer katastrofal? – He, he, humrer letesjefen, før han blir alvorlig igjen: – Man må tørre å ta i bruk ny teknologi. Noen ganger hender det at det koster mer å komme i gang enn man først ser for seg. Det er for så vidt det som har brakt Statoil videre. Hvis man bare skal være ”safe” hele tiden så utvikler man seg ikke, legger han til.

Aksjonærer nokså nær – Du sitter farlig nær de som har satt sparepengene inn i aksjer i Discover… – Ja, det gjør jeg, og det er en ny opplevelse. Vi har vel i dag rundt 20 prosent av aksjemassen med postadresse Tromsø, og det er jo veldig hyggelig. – Så nært at de kommer innom for en kopp kaffe? – Ja, det hender det også. De får den informasjonen de skal ha, så det er ikke noen problemer ved det.

V A S S M Y R

Det er vel neppe redsel for aksjonærene som gjør at det lille oljeselskapet sitter bak stengte dører uten skilt på døra. Kontorlokalene har de fått hos aksjonær Odd Berg. Her skulle de vel ha muligheter for ekspansjon om aktiviteten og virksomheten ville kreve det. I alle fall er de på trygg historisk grunn. Der Odd Bergs bygg i dag står stod den gamle Sjøfartsbygningen i eldre tider i Tromsø. Om det ikke er sjøfart i den forstand som foregår i bygget i dag, så dreier det seg i alle fall om ressursene i havet. Eller under havbunnen for å være mer presis.

Allerede substans Substansen i selskapet, ligger foruten i kompetanse, i en 10 prosents eierandel i en lisens i Barentshavet. Selskapet ble startet i 2005 og fikk allerede året etter andelen i denne lisensen. Likevel ble Yngve Vassmyr svært skuffet da Discover nylig ble forbigått ved Tildelingen Forhåndsdefinerte Områder, den såkalte TFO 06. – Det ser ut til at vi må gå en strafferunde med Petroleumstilsynet. Egentlig litt trist, da vi trodde at prekvalifiseringen sto ved lag. Men er det ting vi må forbedre, så gjør vi det. I øyeblikket arbeider vi med å fylle noen stillinger her hos oss som skal styrke oss ytterligere. Yngve Vassmyr liker ikke å tape. Det er en lærdom han har fått med seg fra idretten. Tana-gutten var blant annet en habil skiløper, og i studietida var han en del av skimiljøet i Tromsdalen. Full av frisk mot, etter tjeneste i gardens skijegertropp kom han til Tromsø for å ta til med geologistudier i 1979.

Knust i NM

Operatør i år: – Jeg håper vi vil bli kvalifisert til operatør i år, sier Vassmyr, og mener det er realistisk å være i produksjon om ti år.

46 - NæringsRapport Nr. 1-2007

Han avsluttet skikarrieren på ”hjemmebane” med NM i Tromsø i 1985. Riktignok en karriere uten pallplassering i noen av de store mesterskap. Det nærmeste var en

NM-stafett der han gikk ut som nummer en og var ankermann. – Jeg gikk ut sammen med Lars-Erik Eriksen fra Bjerke. Jeg så vel ryggen hans et par – tre kilometer før den ble mindre og mindre, og til slutt forsvant, enrindrer han. Senere skulle det bli flere rygger før han passerte målstreken som nummer sju. – Det finnes ingen snarvei til suksess. Utholdenhet – og tro på det man driver med – må til om man vil oppleve å lykkes. Stayerevne, er det vel det heter…

Fant Norne-oljen Akkurat denne evnen kom godt med da Yngve Vassmyr var med på å finne den oljen som i dag tas opp fra Nornefeltet. – Jeg må vel kanskje være så ubeskjeden at jeg tar min del av æren for dette funnet. Og jeg deler denne æren med et håndfull mennesker ved Statoil Harstad. Deriblant Magnar Larsen fra Sørreisa. – Statoil hadde gjort ni boringer i brønner på feltet uten å finne olje, og bestemte seg derfor å gi opp. Vi mente at det var sporer av olje og gass i en av boringene, og at vi burde gjøre en tiende og siste boring før vi eventuelt ga opp. Det var ikke noen særlig stemning for det blant ledelsen i Statoil, og jeg måtte legge bredsiden til for snu denne stemningen. – Vi boret en brønn til, og resten er historie. Her var det olje for flere titalls milliarder kroner, som fortsatt tas opp. Geologen fra Tana har hatt suksess i Statoil, og det har ikke gått upåaktet hen. Hele tiden har hadde vært forsynt med solide posisjoner og gode stillinger i selskapet. Som da han i 1994 ledet seks store oljeselskapers første felles satsing i Barentshavet.

Fisk og olje – Du eier ingen skrupler med å bore

Strafferunde: Vi blir nødt til å gå en strafferunde med Petroleumstilsynet, sier Vassmyr, som var skuffet da Discover Petroleum ikke fikk ny tildeling ved TFO-06.

Operatør i 2007 – Jeg er tilhenger av at vi går fram etappevis. Nøktern optimist, som det heter. Ser vi fem år fremover i tid tror jeg vi har fått boret et sted mellom seks og ti brønner. Vi har mål om å bli kvalifisert som operatør i 2007, og hvis det gjøres kommersielle funn i en tidlig fase vil det være realistisk med en produksjon innen 10 år, sier han. – Men at vi kan tjene store penger også før den tid, tror han er høyst realistisk. Om Discover Petroleum skulle gjøre funn er det

PORTRETTET ingen automatikk i at man også skal ta opp oljen eller gassen man har funnet. Kanskje selger man andelen videre til et annet selskap som vil være med på å ta opp oljen, og i stedet fortsetter å lete etter nye funn. En andel som i ett øyeblikk kan synes verdiløs, kan i et annet øyeblikk være verdt milliardbeløp. DNO som overtok en andel fra det amerikanske oljeselskapet Conoco/Philips på Goliat til en svært rimelig pris er et godt eksempel på det. Andelen har gitt en formidabel verdiøksning etter at ENI har påvist mer olje på Goliat.

Nytter å kjempe – At dette er en bransje der det nytter å kjempe for sitt, har vi andre eksempler på, sier han, med klar adresse til Hammerfest. – Den byen har et persongalleri på en håndfull mennesker å takke for den velstanden man nå opplever. Anført av Arvid Jensen, og med stor støtte fra en noen få mennesker, blant annet ordførere og rådmenn. De har aldri gitt opp å kjempe, og det har de blitt belønnet for. Ingen tvil om det! Med samme klokketro må nå Yngve Vassmyr og Discover Pretroleum gå inn i en knallhard konkurranse om oljerikdommene i Norskehavet og Barentshavet. Men den økonomiske risikoen er det imidlertid du og jeg som tar..

Nær aksjonærene: – Det er en ny opplevelse å sitte så nær aksjonærene, sier Yngve Vassmyr, og legger til at 20 prosent av Discover Petroleum eies i Tromsø

78prosent av alle driftskostnadene året etter at pengene er brukt. På den måten trenger vi ikke en stor kapitalbase, men en relativt risikofritt lån fra banken. Det er gjort først og fremst for å stimulere mindre oljeselskaper til å delta på norsk sokkel. Og for å stimulere selskapene til leting og utvikling. – Men ingenting er gratis. Finner vi olje eller gass som vi tar opp, så blir vi skattelagt hardt. På den måten går pengene tilbake til staten igjen.

Statlig refusjon

Må gjøre alt

– Det er riktig. Oljeselskapene har en ordning der vi får refundert

– Hvordan var overgangen fra Statoil til Discover?

Yngve Vassmyr trekker på smilebåndet, og munnvikene trekkes opp mot ørene før han innrømmer: – Stor! Overgangen var stor! Fra tidligere å ha en masse mennesker rundt meg som jeg kunne delegere ansvaret til, så må jeg nå gjøre det meste selv. Og bare de timene vi har vært innom har vi sett han som døråpner, servitør av kaffe, sentralbordoperatør og til å svare på spørsmål om ledige stillinger i selskapet. Fra sine vinduer i tredje etasje i Odd Berg-bygget har han fin utsikt over Tromsøysundet. Et lite stykke hav der verken Discover eller andre, noen ganger vil bore etter olje. Selv om han både er, og føler seg som Tana-gutt, så var det en merkedag da han i 2005 kom med familien tilbake til Tromsø. Da var det akkurat 20 år siden han forlot byen som nylig uteksaminert geolog og på vei inn i en yrkeskarriere som bare lå og ventet på han.

I hylla på kontoret står pokalene på rekke og rad. Det er trofeer fra en lang fotballkarriere på Statoils lag i bedriftsfotballen. En interesse han fortsatt dyrker ved å følge ungene på trening i Fløya.

Intet vondt blod – Det er intet vondt blod mellom meg og Statoil. At jeg, etter lang tids vurdering valgte å ta overgang til Discover Petroleum har ikke endret noe. En vanskelig avgjørelse, og samtidig en prosess som jeg gjennomførte med en åpen dialog med min gamle arbeidsgiver. – Jeg har mitt nettverk og pleier fortsatt god kontakt med mange av mine gamle kolleger i Statoil.

Oppvekst på Tanahus Bakgrunnen fra Tana, der faren hadde stillingen som kommandant på Tanahus festning, gjorde at han ble tatt imot som en av deres egne, da han ankom Melkeøya som driftsdirektør i 2005. Riktignok var han, som mange andre, pendler mellom Tromsø og Hammerfest. – Jeg hadde jo bakgrunn fra Tromsø, så det falt seg liksom naturlig å bosette seg her. Da Discover Petroleum aktualiserte seg og senere vedtok å legge hovedkontoret kunne både han, kona og de tre barna på 17, 15 og 7 år roe seg.

Bransjen, selv om den kan synes stor fra utsiden, er ikke større enn at de fleste kjenner de fleste. Vi har imidlertid de siste årene fått inn en rekke mindre selskaper, som har gjort det noe mer uoversiktlig. At han selv skal finne hydrokarboner for ett av de mange små selskapene har han etter hvert blitt komfortabel med. Forventningene synes heller ikke å tynge ham, denne gang, når det er hans tur til å vise konkurrentene ryggen. Q Yngve Vassmyr interjuvet for NæringsRapport av Odd Magne Johansen

Kirkenes kompetansesenter - din kompetansepartner i øst -Kurs og høyere utdanning etter behov. -Vi tilbyr, skreddersyr og formidler. -Utleie av videokonferanse, datarom og lokaler. -Språktjenester: kurs, tolking, oversettelser. Kontakt oss på telefon 78 99 38 40 www.kirkeneskompetansesenter.no

www.ntnu.no/videre

Vi utdanner ledere som kan møte morgendagens utfordringer

Det har vi gjort i snart 100 år Historien om NTNU starter med etableringen av NTH i 1910. Siden den gang har vi forvaltet den teknologiske kunnskapen i landet vårt, og gjort folk i stand til å utøve lederskap og skape verdier.

Master i organisasjon og ledelse (Master of Management) • fleksibel utdanning som enkelt lar seg kombinere med arbeid og privatliv • velg blant mange spesialiseringsretninger • vi tilbyr kurs i Oslo og/eller Trondheim

I dag utdanner vi en ny generasjon ledere med kunnskap om hvordan de kan påvirke organisasjoner slik at de blir konkurransedyktige og i stand til å møte utfordringer.

Se www.ntnu.no/mm for mer informasjon og søknad

Lederutdanning ved NTNU er tilrettelagt for deg som er i arbeid

Master of Technology Management • internasjonalt executiveprogram i teknologiledelse • du etablerer nettverk med de beste fagpersonene innen flere fagområder • spesialiseringen ved MIT, NUS (Singapore) eller Chalmers Se www.mtm.ntnu.no for mer informasjon og søknad

NTNU VIDERE Hent ny kunnskap der den skapes NæringsRapport Nr. 1-2007 - 47

LIV I DISTRIKTENE

Industriutvikling i Glomfjord:

Strutter av vitalitet Avisen Bergens Tidende beskrev nylig Glomfjord som et av de styggeste småsteder i landet. Særlig sen ntrum av stedet fikk gjennomgå. Vi skal ikke polemisere mot avisen. Bare konstatere at nå akter lokalbefolkningen å gjøre noe med saken. Derimot skulle vi gjerne fulgt avisens medarbeidere til Glomfjord en vårdag for noen år siden, da de, som vi ville falt i staver over en dypgrønn natur, påvirket av positiv forurensning. En natur i industriens omgivelser som ble overstimulert av tem-

melig beskjedne utslipp fra Norsk Hydros gjødselfabrikk Glomfjord er et unikt sted. Basert på et kraftanlegg som både er et mesterstykke av ingeniørkunst, og et evig monument oveer menneskelig slit der alt som hørte til anleggsarbeidet ble båret til fjells av anleggsarbeidere,, som klatret opp en mer enn 1000 trinns stige. Det de bar fikk de sju øre pr. kilo for. Resultatet ble en kraftstasjon med kirkelig anatomi, men like fullt en kraftstasjon, som skapte arbeid og liv til et voksende lokalsamfunn. Først et smelteverk for sink, så aluminium. Og så endelig fullgjødsel da Norsk Hydro fikk overta etter krigen. Da kom også freden og stabiliteten tilbake. Den varte til på slut-

ten av1980-tallet. Da fant også Norsk Hydro tiden inne for å rasjonalisere. Men samtidig startet et møysommelig arbeid for å skape alternative jobber. Det førte til etableringen av Glomfjord industripark, og til at et 15-talls nye bedrifter nå er etablert. De har en samlet omsetning på ca 2,0 milliarder i året og sysselsetter over 600 mennesker. I tillegg ventes ytterligere 50 nye ansatte i ytterligere to etableringer. Og for ordensskyld. Yaras fullgjødselsfabrikk er fortsatt en hjørnestein. Den skal til og med øke produksjonen med 100.000 tonn i løpet av de nærmeste årene. Og nå får også sentrum en ansiktsløfting. Q Finn Bjørnar Hansen

Arbeidsplassene er blitt prioritert: Nå kommer også forskjønnelsen til Glomfjord sentrum. FOTO: EDMUND ULSNÆS

Når solen skaper industri i polarmørkret For det er det den gjør,like nord for polarsirkelen. I Glomfjord.På samme området har det vært smelltet sink og aluminium, og i årtier produsert fullgjødsel og kalksalpeter,noe det fortsatt gjør.Men etableringen av REC Scan Wafer og andre nye virksomheter i Glomfjord har trukket med seg en hel un nderskog av virksomheter som nå er viktige leverandører av produkter og tjenester til industriparken generelt og produksjonen av wafers til solcelleindustrien spesielt. Solcelleeventyret begynte med ScanWafer, etablert av gründerne Alf Bjørseth og Reidar Langmo i 1996.

To år senere ble spaden stukket i jorda for den første fabrikken i Glomfjord, med produksjon av multikrystallinske wafere. Senere er denne fabrikken utvidet først én gang, og akkurat nå for andre gang, med investeringger for 370 millioner kroner. Senere kom SiNor, som gikk nedenom, men ble gjenfødt under navnet REC SiTech i 2004, og gikk i pluss etter bare vel ett års drift. Denne andre Glomfjord-bedriften under REC Wafer-paraplyen har i dagg nær 70 ansatte, men ser for seg en hurtig ekspansjon, med utbygging i mange hundre millioner kroner-klassen. Dette kan også bety nær dobling av dagens antall ansatte. Og så kom SiPro, nærmest en resirkuleringsbedrift, som i dag håndterer avkapp fra silisiumingotene i REC ScanWafer, både i Glomfjord og på Herøya ved Porsgrunn. Snart får bedriften sitt tilhold i et nybygg

på 1.500 kvadratmeter som er under bygging. Og i den nye Glomfjordtidens ånd: bygget står på tomta etter den nå revne og ærverdige Kompressorhallen - den siste gjenstående pillaren i produksjonen av ammoniakk til Hydros gjødselfabrikk. Scan Crucible AS Så har vi Scan Crucible, som etter planen får plass i neste industribygg, og som med tid og stunder skal skape et femti-talls arbeidsplasser i Glomfjord i et vellykket samarbeid med et asiatisk selskap, Ferrotec Corporation, med base både i Japan og Kina. Tidligere Hydro Agri- direktør i Glomfjord, Finn Nordmo, er daglig leder i Scan Crucible, som ble dannet i fjor. Ferrotec har en fabrikk i Kina, i byen Hang Cho utenfor Shanghai, med 3-4.000 ansatte, men er japansk eid. Nå skal selskapet både være teknologileverandør og markedsføre og selge Glomfjord-

Høy aktivitet: Det er her, på tomta etter Kompressorhallen, at det bygges produksjonslokaler for Si Pro (nærmest) og senere Scan Crucible. FOTO: EDMUND ULSNÆS

48 - NæringsRapport Nr. 1-2007

Ingeniørkunst: Slik ser kvartskrukkene ut som Scan Crucible skal produsere for blant annet REC SiTech i Glomfjord. Operatør Terry Whittall og de andre i REC SiTech er storforbrukere av kvartskrukker.

produktene på verdensmarkedet. Ferrotec hadde i 2005 en omsetning på 200 millioner EURO, som skulle bli i overkant av 1,65 milliarder kroneer. I dag brukes råstoff fra Drag i Tysfjord til fabrikken i Kina, og det er lett å se at å utnytte dette råstoffet i en fabrikk bare få mil fra råstoffkilden har sine åpenbare fordeler. Finn Nordmo håper at et styrevedtak i mars kan gi byggestart for fabrikken, som i likhet med Si Probygget skal føres opp i Industriparken på resten av tomta etter Kompressorhallen. Foreløpig mangler han nærmere data om byggekostnader, men investeringene i teknisk utstyr skremmer ham ikke. De ligger på om lag 30 millioner kroner og består av små smelteovner som Ferrotec har utviklet. Mye av den øvrige bearbeidingen er faktisk basert på manuelle operasjoner. Det er dette anlegget som skal produsere såkalte kvartsdigler i

Neste bedrift, Scan Crucible: Rådgiver i Meløy Næringsutvikling, Finn Nordmo er daglig leder i bedriften. FOTO EDMUND ULSNÆS

Glomfjord, med REC SiTech som hovedkunde Enkelt forklart er dette kvartskrukker som fylles med silisium og smeltes, og opp fra smelten, i spesialbygde ovner i REC SiTech, trekkes silisiumstaven . Deretter knuses rett og slett krukkene og silisiumstavene kan så brukes i produksjonen innen solcelleindustrien. Ambisjonen er et produksjonsvolum basert på eksisterende budsjetter på ca. 2000 krukker, eller digler, i måneden. I selskapet Scan Crucible, som ble dannet på slutten av fjoråret, er Meløy Næringsutvikling foreløpig største eier med 37 prosent. Ferrotec har 19,5, mens eiendomsselskapet Norwegian Crystallites på Drag, Silica Invest, har 15 prosent. Foruten REC SiTech regner man med at hele verden er et marked for dette produktet. Går det som Finn Nordmo håper, skal det være mulig å få et bygg opp i løpet av året og mulig produksjonsstart tidlig neste år. Q Finn Bjørnar Hansen

LIV I DISTRIKTENE

- MĂĽ tenke fremover Finn Nordmo var i en tiĂĽrsperiode direktĂ¸r for Norsk Hydro i Glomfjord. Og forlot fullgjĂ¸dselsprodu usenten i 1999, for ĂĽ vende tilbake til industriparken som rĂĽdgiver i 2004. Norsk Hydro, senere un nder navnet Hydro Agri og nĂĽ skilt ut i Yara, var i sin tid praktisk talt enerĂĽdende i Glomfjord og en gigant av en hjĂ¸rnesteinsbedrift med over 600 ansatte. Men allerede i 1992 var bemanningen trappet ned til rundt 500 mann. Behovet for alternative arbeidsplasser var skrikende, og de kom. Rett nok gjennom en lang periode med prĂ¸ving og feiling. Men etableringen av ScanWafer og produksjonen av wafere til solcellepaneler skulle vise seg ĂĽ bli et gjennombrudd. Og med det ene fĂ¸lger det andre. NĂĽ har Glomfjord Industripark flere ansatte enn Norsk Hydro pĂĽ sitt meste, og mer er pĂĽ gang. ns Yara og Norsk Hydro Dagen har til sammen 250-60 ansatte i Glomfjord. Hydros andel av dette er den gamlle vedlikeholdsavdelingen, med lang og hĂ¸y kompetanse.

Stolt kvinnelig fabrikksjef: Det fĂ¸rste Wenche Olsen gjorde i jobben som fabrikksjef i Yara Glomfjord var ĂĽ markere seg pĂĽ likestillingsfronten. Hun smiler. Hydro Agri hadde en bĂĽt. Den het Hydrogutten. Da Yara overtok bĂĽde fabrikken og bĂĽten ble det vedtatt at bĂĽten skulle skifte navn til Yaragutten. Da satte jeg foten ned. Yarajenta skal bĂĽten hete ! Og slik ble det.

Fra Glomfjord. Stedet har snart nĂĽdd taket for hva det er bygget for. Flere boliger og arbeidsplasser for kvinner trengs. FOTO EDMUND ULSNĂ&#x2020;S

Rekruttering utenfra Det er ikke fritt for at veksten bekymrer Finn Nordmo noe. For i Glomfjord vil det raskt bli et Ă¸kende press pĂĽ boliger og annen infrastruktur. Det er nĂ¸dvendig for at stedet skal bli attraktivt i et arbeidsmarked med stadig Ă¸kende konkurranse. Det er dessuten behov for ĂĽ legge til rette for arbeidsplasser for bĂĽde kvinner og menn. Selv om kvinner for lengst har erobret de fleste bastioner

innen arbeidslivet, sĂĽ har produksjonsbedrifter av den typen som befinner seg i Glomfjord alltid hatt en massiv overvekt av mannlige arbeidstakere. Behovet for arbeidsplasser rettet mot kvinner vil derfor bety mye for industristedets evne og mulighet til ĂĽ vokse. Og vokse vil det. Finn Nordmo selv antar at stedet vil ha 700 industriarbeidsplasser innen 2010, og da mĂĽ det aktivt rekrutteres utenfor

bĂĽde Glomfjord og MelĂ¸y. Det ser han pĂĽ som en utfordring.

SOS Han er ellers stolt over et Start Opp prosjekt i Salten, som han plukket med seg fra Sverige. Det er et opplegg for grĂźndere som MelĂ¸y NĂŚringsutvikling tok initiativ til, og som etter hvert samlet stĂ¸tte fra samtlige 8 kommuner i Salten. SOS â&#x20AC;&#x201C; eller Start opp Salten, sam-

ler samtlige nĂŚringssjefer i Salten til en strukturert kursing av fremtidige grundere i regionen. Deltagerne ligger pĂĽ rundt 20, som fĂĽr gjennomgĂĽ en grundig opplĂŚring gjennom blant annet hjemmelekser slik at de skal bli i stand til ĂĽ bearbeide, pĂĽ en realistisk mĂĽte sine egne forretningsplaner. Q Finn BjĂ¸rnar Hansen

Voldsom aktivtet De sĂĽ det kanskje for seg, de framsynte lederne som i slutten av 80tallet sparket i gang omstilllingen i Glomfjord Industripark. Men hvem ellers kunne forutsse den voldsomme omvelturat nĂĽ ningen? Som akku har stĂ¸rre tempo enn noensinne! FĂ¸rst er det prosessene som alle kan se: REC ScanWafers 370-millionerutbygging, rivingen av Kompressorhallen for ĂĽ bygge nye fabrikker for Si Pro og Scan Crucible. I tillegg vrimmelen av fagfolk fra en rekke leverandĂ¸rer fra hele fylket som sikrer sin virksomhet med store oppdrag i Glomfjord. Mange har her sine stĂ¸rste enkeltoppdrag pĂĽ svĂŚrt lang tid. Terje Halsan, Moldjord Maskin og Anlegg, Finneid Sveiseverksted, MultirĂ¸r fra Mo i Rana, Hydro Production Partner, Semek og Libitum â&#x20AC;&#x201C; dette er noen blant en rekke leverandĂ¸rer som akkurat nĂĽ trygger mange arbeidsplasser. Ikke mindre interessant er prosessene som ikke er sĂĽ synlig - ennĂĽ.

Spennende fremtid: Kapitalen er pĂĽ plass, eierkabalen klar - nĂĽ kan byggingen av fabrikk starte. I lĂ¸pet av 2-3 ĂĽr kan 50 personer ha sitt daglige arbeid i produksjonen av kvartskrukker i Glomfjord. LĂ¸nnsom drift av Scan Crucible er mulig pĂĽ grunn av forbrĂ¸dring mellom Japan, Tysfjord og MelĂ¸y. Ivar Sigurd Eide, styreleder i Scan Crucible, sammen med He Xianhan, Ferrotecs sjef i Kina FOTO: FINN NORDMO

REC SiTech hĂĽper pĂĽ styrevedtak om stor-utbygging til vĂĽren â&#x20AC;&#x201C; dobling av produksjonen og kanskje 100 nye arbeidsplasser. REC ScanWafer er for lengst stĂ¸rst i parken pĂĽ ansatte, og vil vĂĽren 2008 ha doblet sin

produksjon. Nye arbeidsplasser i MBS Personalbank, og samme bedrift bygger seg opp pĂĽ kursvirksomhet og utvikler kantinetilbudet â&#x20AC;&#x201C; faktisk sĂĽ mye at Tor-Arne GransjĂ¸en vil bygge ny, felles kantine pĂĽ toppen av det kommende Scan Crucible-bygget. Parallelt med dette satses det hardt pĂĽ kompetanseheving og fagutdanning i de fleste bedrifter, samt stĂ¸rre inntak av lĂŚrlinger. Rekruttering. Og midt oppe i alt dette er det viktig bevegelse i en prosess som kan vĂŚre avgjĂ¸rende i den kommende utviklingen av Glomfjord Industripark. Mens Yara i dag eier parken, og leier ut arealer og selger fellestjenester til de andre, ser de fleste nĂĽ at videre vekst krever et annet eierskap til dette, og engasjement fra alle bedriftene. Det kan vel kalles en forsmak pĂĽ dette, at Yara nĂĽ avhender gamle bygg og at MelĂ¸y Eiendom ofte er den aktĂ¸ren som overtar eller bygger nytt. SĂĽ da passer det kanskje godt ĂĽ avslutte med glimt-i-Ă¸yet-replikken fra en REC SiTech-leder under presentasjonsrunden pĂĽ et lederkurs nylig: â&#x20AC;?Den dagen vi er 3.000 ansatte i REC SiTech, er MelĂ¸y Fritidsbad pĂĽ nabotomta en del av spa-avdelingen vĂĽrâ&#x20AC;?! Q

ER EN VIKTIG PARTNER PĂ&#x2039; -ELKÂ&#x2019;YA MED AVGANGER OG PASSASJERER PR DÂ&#x2019;GN I (AMMERFEST 6I UTFÂ&#x2019;RER EN REKKE TJENESTER BUSSTRANSPORT INTERNT PĂ&#x2039; -ELKÂ&#x2019;YA BUSSTRANSPORT MELLOM -ELKÂ&#x2019;YA OG (AMMERFEST mYBUSS TIL OG FRA (AMMERFEST ,UFTHAVN CITE TAXI INTERNT PĂ&#x2039; -ELKÂ&#x2019;YA SNÂ&#x2019;RYDDING OG SANDSTRÂ&#x2019;ING AV VEIER OG OMRĂ&#x2039;DER VAKTMESTERTJENESTER VELFERDSTJENESTER

BUSSRING NO HAR OGSĂ&#x2039; LANG ERFARING SOM BUSSRING NO TURBUSSOPERATÂ&#x2019;R PĂ&#x2039; .ORDKALOTTEN 3PÂ&#x2019;R OSS OM TURKJÂ&#x2019;RING I INN OG UTLAND

INFO BUSSRING NO TLF FAX

WWW BUSSRING NO

NĂŚringsRapport Nr. 1-2007 - 49

LIV I DISTRIKTENE

Glomfjord:

Livsviktig for Meløy Den er aldri blitt veldig hissig, diskusjonen rundt hvor viktig prosessindustrien er for arbeidsmarrked, bosetting, tjenestetilbud og infrastruktur i Meløy. Til det er svaret for åpenbart. De fleste skjønner selvsagt at det blir rene flyttebil-køen ut av kommunen uten bedrifter som REC ScanWafer, REC SiTech, Yara, HPP og PQ Norge Silicates. Og skulle Meløy i løpet av få år bli særlig færre enn dagens 6750 innbyggere, så forsvinner raskt en lang rekke tilbud og muligheter som i dag er noe av grunnen til at befolkningen trives. Selv om meløyværinger flest registrerer at halve omgangskretsen produserer wafere, råglass eller verdifull mineralgjødsel, og at arbeidsinntekten deres er avgjørende for deres familie, kan det være nyttig å leke litt med tall. For tall har vi, som med all tydelighet viser hvor viktig Glomfjord Industripark er for å sikre viktige tilbud fra det offentlige Meløy til samtlige innbyggere. Eksempel 1: 550 arbeidstakere betaler gjennomsnittlig 130.000 kroner i personskatt hvert år, altså over 70 millioner kroner (tallmateriale fra rapporten ”Regionale effekter av statlige industrikraftkontrakters utløp”, utarbeidet av Norut NIBR

Finnmark i samarbeid med Landsdelsutvalget, Industriforum Nord og Nordland Fylkeskommune). Dette beholder Meløy kommune om lag en tredel av, altså mer enn 20 millioner kroner. I tillegg kommer selvsagt skatt

fra ansatte i virksomheter som er helt eller delvis avhengig av industribedriftene, og dem er det mange av. I statistisk arbeid er det vanlig å multiplisere med 1,5 for å finne denne effekten, og da blir Meløy--tallet 105 millioner

kroner – et tall som ville bli dramatisk redusert dersom de største bedrifttene for eksempel måtte redusere sin virksomhet på grunn av sterkt økte kraftkostnader. Og når peersonskatten er omtalt, må vi selvsagt ikke glem-

me for eksempel eiendomsskatt fra industriparken og de ansattes private boliger – penger som i sin helhet tilfaller Meløy kommune. Eksempel 2: Industriparken i Glomfjord kjøper årlig varer og tjenester for godt over 1 milliard kroner. 70 millioner lokalt, 155 i Nordland, 455 millioner i Norge og 670 (hovedsakelig råvarekjøp) i utlandet (2004-tall). En lang rekke bedrifter i Meløy ville måtte redusere kraftig eller avvikle sin virksomhet uten de betydelige innkjøpene fra industriparken eller penger lagt igjen av de ansatte i parken og deres familier. Dette er viktig å huske når du i diskusjoner får høre at det dreier seg for mye om industrien når det næringsutvikles i Meløy. Og når folk er lei av industriledernes bekymring for myndighetenes kraftregime. Så er det selvsagt interessant å studere omfanget av Glomfjords kjøp av varer og tjenester utenfor både Meløy og Nordland. Selvsagt nødvendige kjøp, men en tidlig og overfladisk tanke er: tenk hvilke muligheter det lokale næringsliv har til å posisjonere seg for nye og flere oppdrag for park-bedriftene! Q

Annonsér i NæringsRapport www.nrapp.no 50 - NæringsRapport Nr. 1-2007

Glomfjord Industripark (GI) har vært gjennom en svært vellykket omstilling etter truende omstruktureringer på begynnelsen av 1990-tallet. I dag kan vi ønske velkommen til et ekspansivt og kompetent miljø, med fokus på stadig bedre tilrettelegging for ny industriaktivitet. Fra trusler til muligheter. Vi mener å ha kompetanse og erfaring til å snu et vanskelig utgangspunkt til en positiv utvikling. Da over 100 personer i 1991 ble truet av oppsigelser i Glomfjord tok man ansvaret i egne hender. I dag ser vi resultatet – flere nye virksomheter som har gitt rundt 350 arbeidsplasser i Glomfjord Industripark I dette arbeidet har Meløy Næringsutvikling AS vært et felles verktøy for å bidra til offensiv næringsutvikling for sine eiere.

Et nordnorsk industrieventyr…

Økt omsetning og over 600 ansatte. Hydro Agri Glomfjord omsatte for rundt 0,8 mrd kr og hadde ca 600 ansatte i 1991. I 2007 sysselsetter virksomhetene i Glomfjord Industripark for nærmere 2,5 mrd kroner, og nesten 650 personer har sitt daglige virke på området. Og – sysselsettingen øker. Nye industrivirksomheter i Glomfjord Industripark. SiPro AS er et lokalt fundamentert selskap som håndterer restmaterialer fra de to REC virksomhetene i GI, slik at dette går inn i ordinær produksjon igjen. SiPro AS får stadig nye oppdrag, og skal inn i nye moderne lokaler i løpet av våren 07. De to siste spirene på kvartskjeden i GI er ScanCrucible AS og ScanQuarts AS.

Side: 1

I utkanten, men likevel sentralt. I underkant av fire timer fra Oslo ligger Meløy midt mellom Bodø og Mo i Rana. Uten tillegg i flybillettprisen ferdes du i en natur som gir deg minnerike opplevelser og ro i sjelen. I Meløy går industri- og naturopplevelser godt sammen.

For mer informasjon kontakt Lothar Maruhn på telefon 971 90 052, eller send en mail til: lothar@mnu.no. Foto: Lothar Maruhn

NæringsRapport Nr. 1-2007 - 51

BOKHYLLA

Spillet om Finnmarks blå ressurser For å forstå Arne Eriksens bok Da Finnmark hadde sjansen, hjelper det ikke med økonomisk teori. En må å ty til dramatikken for å forstå menneskers dårskap, spill og svik. Få næringer har vært så preget av vekst og fall som fiskeriene. Det skyldes ikke bare at naturressursene varierer, men at mennesker fristes til spill og spekulasjon der det er store penger å hente. Arne Eriksen tar utgangspunkt i konkursen til firmaet Brødrene Aarsæther AS fra Ålesund som utover på 1980-tallet hadde hatt gode dager i Kjøllefjord, Båtsfjord, Vardø og Vadsø. Finnmark fylkeskommune hadde sikret seg et fond som skulle gi fylket kontroll over de fartøy og bedrifter som fallitten etterlot seg. Men slik skulle det ikke gå. Arne Eriksen ruller fram en scene av investorer, konsulenter, jurister, politikere, byråkrater og pressefolk. Noen er kjente fra det offentlige, andre lever et skjult liv i firma som skal gjøre lykken. Historia om Brødrene

Aarsether AS er som hentet fra klassisk lære om oppbygging, utvikling, motsetninger og fall. Vi kan bruke Marx' teori om utbytting, indre motsigelser i kapitalismen og postmoderne økonomisk tenkning. Det hjelper å gå til Ludviig Holberg som i 1722 med "Den politiske kandestøber" viste oss hvordan mennesket med primitive drifter og instinkter foretok de mest ublue operasjoner etter å ha talt for askese og måtehold. Eriksens bok er en illustrasjon på hva som kan skje innen en grådig markedsøkonomi. Eriksen burde kanskje ha brukt mer tid på en politisk analyse hvorfor det kunne gå så galt at et veldrevet selskap kunne gå overende. Han gjengir detaljer som er vanskelige å holde styr på, og burde derfor ha hjulpet leseren ved overgangen til nytt avsnitt ved å sammenfatte og postulere.

Finnvest Det nye selskapet Finnvest (se s. 141) som ble stiftet i april 1989, ser ut til å ha blitt utsatt for rene kasinospillet. Spillerne fra Ålesund kan kunsten bedre enn finnmarkingene som ellers er kjent som landets ivrigste gamblere. I alle fall endte historie med raskt knall og fall for det opprinnelige Brødrene Aarsæther AS, men sta-

Den gode følelsen

ten ved fylkeskommunen og private investorer tapte også penger. Eriksens bok gir assosiasjoner til Bjørnsons to drama, "En fallit" og "Redaktøren", fra 1875. Hammerfestmannen Svein Gunnar Jørstad som både er journalist, bedriftsleder, politiker, investor og senere redaktør passer inn i den klassiske tragedie der den som er med, vet at det går galt, men bare lar det stå til. En annen aktør, Arvid Jensen, senere kjent fra Snøhvit Næringsforening (nå PetroArctic) mestrer rulletten bedre. Fylkesmann Anders Aune skjønner åpenbart at noe er galt, stifter eget parti og vil frelse folket mens stortingsmann Schjøtt Pedersen vil stanse billigsalget av fiskeindustribedriften som er i havsnød. Du bør med interesse studere rollen til Arbeiderpartiets leder i Finnmark, Gunnar Mathisen. En må kunne avkreve politiske hærførere moral. Slikt er noe en lærer i sivilsamfunnet hvor vi fra barnsben av øver oss å i gjøre det som er rett og ikke galt. Markedet kjenner ingen moral. Stiftelsesmøtet for Finnvest i Alta i april 1989 framstår som en gåtefull hendelse, og når de som skal ha vært der ikke husker noe i ettertid, kastes det mistankens slør over det hele. "Finnvest var den heteste saken fra 1989 til 1992 for NRK-Finnmark, og for de to dagsavisene "Finnmarken" og "Finnmark Dagblad"" skriver Eriksen (s. 171)

Spekkhoggeren Store og små finansherrer dukker opp, rederen Ola Olsen fra Havøysund som ønsket hederlige linjer. Men så! Røkke må ha svømt som en spekkhogger utafor den blødende finnmarkskys-

Drømmehytter for barske forhold Nå kan du ﬁnne din drømmehytte, den som vil gi deg den gode følelsen av fred, frihet og ren livsglede. Gå inn på www.vikinghytter.no og se våre mange modeller. Du kan også bestille vår populære katalog på: Telefon 76 11 41 47 (døgnåpent) SMS: Send kodeord HYTTER til 2007 Vikinghytter AS, Chr. Frederiksens gate 2, 8445 Melbu

52 - NæringsRapport Nr. 1-2007

Da Finnmark hadde sjansen: Arne Eriksen har vært en iherdig kritiker av utviklingen i Finnmark .

ten, og visst når gå til angrep på et skadeskutt bytte. Etter at både stat og fylkeskommune er spilt ut, kunne romsdalingen putte restene av Brødrene Aarssæther inn i Aker Seafoods AS i 2005; et moderne anlegg i Mehavn samt den hypermoderne faå Svartnes ved Vardø brikken på ble kjøpt for vekslepenger, under ti millioner kroner! Arne Eriksen har gjort omfattende kildestudier, men kunne ha arbeidet bedre med den pedagogiske utføringen. Han viser hvordan pressen unnlot å gjøre jobben. Mens Finnmarken under redaktør Erling

Arvola forsvarte pressens granskende oppgave, opptrådte Finnmark Dagblad mindre beundringsverdig da det stod på som verst. Forfatteren gjør en fagmanns jobb ved å vise oss hvem som opererer både foran og bak kulissene på vår økonomiske scene. Ottar Brox har kalt nordlendingene "det lettlurte folket" og da må han ha inkludert finnmarkingene. Denne boka er viktig fordi den forespeiler hvilken avmakt landsdelen har havnet i etter at kapitalismen seiret. Q John Gustavsen