Særing på Jæren
Månedens særing • • • • •
Navn: Rune Haugseng Alder: 46 Sivil status: Gift, to barn Fra: Nærbø Stilling: Daglig leder, Haugseng AS Trener Nærbø IL
R
une Haugseng er et svært kjent navn i håndballkretser. Han skapte seg et navn som en kraftplugg av en strekspiller på 90-tallet, og fikk 26 A-landskamper for Norge, samt serie- og cupmesterskap med Viking, SIF og Kragerø. – Jeg var aldri noe stort håndballtalent. Trener Gunnar Blombäck sa en gang at «Rune er den eneste toppspilleren jeg vet om som ikke klarer stusse ballen fra det ene målet til det andre», og det er ikke langt fra sannheten. Men den andre delen av den setningen var «, men han er den første jeg ville tatt med meg i krigen». Jeg var alltid en fighter og elsket en hard batalje. Det er en type spiller alle vil ha i laget sitt, sier Rune med et stort glis.
Døde på Re Den hardeste motstanderen han har hatt, er nok likevel hans eget hjerte. Etter å ha røket korsbåndet høsten 1999, var planen å ta en oppbyggende sesong i moderklubben Nærbø, for så å returnere til eliteserien. Men under opptreningen merket han at noe var skikkelig galt. – Hjertet gikk i hundre etter en kort spurt. Jeg kom meg til lege, og fikk da påvist en hjertefeil. Det gjorde at jeg måtte legge håndballen på hylla, etter at flere operasjoner ikke ordnet problemet. Historien kunne tatt slutt da han i 2001 var på Jærmesså på Varhaug for å selge arbeidsklær for familiebedriften Haugseng, hvor han var og er daglig leder. – Jeg merket at noe var virkelig feil, og ambulanse ble tilkalt. Jeg døde på Re. Hadde det ikke vært for at luftambulansen, med
10
‹‹
N æ r i n g på j æ r e n
anestesilege om bord, stod klar i rundkjør ingen på Bryne, ville ikke jeg vært her i dag. Men problemene var ikke over selv om han fikk restartet hjertet og operert inn en pacemaker. Rune forteller at han ble livredd for å være alene, for hva om noe skjedde når ingen andre var i nærheten? – Om jeg skulle krysse veien for å besøke foreldrene i barndomshjemmet, måtte noen stå i vinduet og se på. Og om kona skulle en timinutters tur inn til Nærbø for å handle og ikke var tilbake etter tolv minutter, fikk jeg panikk. Heldigvis fikk jeg hjelp fra psykolog, og ble i stand til å vende tilbake til samfunnet.
Tilbake til toppen Noe annet som hjalp ham på veien tilbake til et normalt liv, var Nærbø IL. – I 2007 var den nye hallen klar, og herrelaget kjempet seg året etter opp i eliten for første gang. Det var klart at jeg ville være en del av det miljøet. Faktisk spilte jeg også litt på laget i eliten, åtte år etter at jeg la opp, selv om jeg hadde fått klar beskjed om at det var en dårlig idé. For å beskytte hjertet mest mulig spilte jeg derfor med en aluminiumsplate teipet på brystet for å beskytte pacemakeren, mimrer Rune.
Satsing på unggutter Nærbø-laget rykket ned fra eliten uten å få et eneste poeng, men engasjementet i bygda var enormt, og alle så på det som fantastisk erfaring. På det meste hadde Nye Nærbøhallen vanvittige 1496 tilskuere – inkludert en gjeng 11-åringer som den kommende høsten fikk Rune Haugseng inn i trenergruppa. – Jeg har alltid ment at det er viktig at unge idrettsutøvere har gode trenere, og følte jeg hadde noe å bidra med. Konkurranseinstinktet mitt var vekket. Jeg ville bevise for meg selv og andre at jeg kunne få til noe med denne gjengen. I tillegg var det min sønn Andreas’ lag, så jeg var allerede en del av miljøet. Avgjørelsen ble, i samråd med spillere, foreldre og klubb, tatt om at denne gjengen skulle satses på, og de ble derfor i ung alder
noen år senere satt opp som Nærbøs A-lag. – Det som er viktig å huske nå når vi er i førstedivisjon, er at dette ikke er gutter som er spesielt store, sterke, raske eller talentfulle. Vi skulle bygge et flaggskip ganske enkelt ved å trene mer og bedre enn alle andre. Vår suksess er bygget på innsats, engasjement, lagarbeid, fellesskap, kompetansebygging og svette. Målet var, og er, at vi i 2018 skal vinne NM for juniorer. Det vil være helt uhørt, med tanke på at våre spillere er fra Nærbø, mens andre lag, spesielt på Østlandet, samler toppede lag utfra en omkrets på 45 minutter, sier Rune. At de også nå rykket opp i førstedivisjon med A-laget etter en ubeseiret sesong som endte med 19 seire og en uavgjort, samt to