__MAIN_TEXT__

Page 1

informasjoN

NÆRING OM NÆRINGSLIVET i KLEPP • TIME • HÅ 12. årgang • 06 • september 2016

Særing på Jæren:

bernt lerøy

Tema:

Fra fjøs til fat Kverneland og Serigstad -

De tradisjonsrike satser

Slik lykkes Jærens landbruk

06

2016


HODEBRY

‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹

DET KAN VÆRE FLERE GRUNNER TIL AT MAN IKKE HAR SITT EGET HÅR. Uansett årsak, er det å gå til innkjøp av parykk eller hårerstatning en svært privat og personlig prosess. Derfor tar vi i mot kundene i vår egen, separate parykkavdeling. Ring 51 48 89 40 og spør etter Jørn. - PA RY K K O G H Å R E R S TAT N I N G S I D E N 1 9 7 6 -

2

‹‹

N æ r i n g på j æ Å r epnn i n g st i d e r : H ve rd a g e r 0 9 - 1 9 , L ø rd a g 0 9 - 1 5

A d re ss e : S t o rg a t a 3 1 , 4 3 4 0 B r y n e

e s t e r ro y a l . n o


Æ

lnnhold

Tore Friestad

Fanger kunder med kompetanse og service ....................4

Redaktør

Jærbuer for en bedre verden ...............................................6 Ny bedrift: Mellombels Ølstove ..........................................8

Fra jord til bord

Særing på Jæren: Bernt Lerøy ...........................................11

Helt på jordet, eller vekst inn i himmelen? ............16

Landbruk er den desidert største og viktigste næringen på Jæren, men mer enn det. Det er en arv som ivaretas og et løfte for fremtiden. Selv om kommunesammenslåingen i vår falt, er det ikke tvil om at vi har mye som knytter oss sammen på tvers av kommunegrenser, og stoltheten av å bo i Norges matfat er definitivt ett av punktene på den listen. Matproduksjonen som foregår her i distriktet er høyteknologisk og produktene holder svært høy kvalitet. I denne utgaven har vi snakket med aktører i ulike ledd av prosessen med å få mat på bordene i millioner av norske hjem om hva de går gjennom for å få dette til og hva de tenker om fremtidens landbruk på Jæren. Fra de tradisjonsrike bedriftene Kverneland Group og Serigstad Agri som bistår bonden med brukervennlige landbruksprodukter, til dyktige bønder som Sonja Herikstad Skårland og Roy Engelsvoll som jobber hardt for å utvikle førsteklasses råvarer, til aktørene i Norges største samla næringsområde for foredling av mat– Kviamarka, og til bedrifter som Jærkokken og Meny, som gjør siste finish på de flotte produktene før sluttbrukeren får tilgang på fantastiske måltider. Alle ledd av prosessen er viktige, og alle spiller på samme lag med samme mål – å skape velsmakende mat. Velsmakende mat er også ofte sluttresultatet om du handler våpen, fiskestang eller noe annet hos Nubben, Rogalands fremste forhandler av utstyr til jakt, fiske og friluft. Arvid Rosland jr. har de siste 16 årene bygget opp et utrolig bredt vareutvalg som han kombinerer med mye kunnskap og eksepsjonell service for å få kundene til å, på tross av hard konkurranse fra store kjeder, velge Nubben. Folk har flokket til denne utgavens nye bedrift, Mellombels Ølstove, siden åpningen i mai. Bjørn Hagerup Røken og hans partnere fant et manglende tilbud på Jæren – et utested med fokus på kvalitet – og fylte det vakuumet. Det har lønnet seg, og puben har på kort tid vokst seg særdeles populær. – Det er nok mest de som tidligere ble værende hjemme i sofaen eller dro innover til Sandnes og Stavanger som nå kommer til oss, sier ølstovesjefen. Mange i den målgruppen har nok også vært på besøk hos vår Særing på Jæren, Bernt Lerøy. Han driver selskapslokalet og cateringvirksomheten Vestgaard Mat hjemme på gården på Friestad på Klepp. Her får gjester lokal kvalitet. Ikke minst spesialiteten, selvfanget sik fra Orrevatnet. Bør andre som sitter med en drøm om å starte noe selv gjøre det, spør vi Bernt: – Hvis de er utadvendte og passe sprø, så syns jeg det. Ikke for at de skal bli rike, for det er lite sannsynlig. Men for skapergleden og godfølelsen du får av å gjøre noe som folk setter pris på. Apropos noe folk setter pris på: 23. oktober er det tid for verdens største dugnad, TV-aksjonen. Midlene går i år til Røde Kors sitt arbeid for krigsofre, så gi så det monner!

– Spennende og interessant å være bonde ..........18

Lokalmat i ærverdige lokaler ................................ 20

Fôrer folk med miljøvenlege grønsaker .............. 22

Smart samarbeid i Kviamarka ................................23

Innovativ satsing for Kverneland Group ............... 24

Vidareutviklar smaken av Jæren ........................... 29

Roy kjører limousin ................................................. 30

Verpehøns i verdensklasse ................................... 32

Tradisjonsrik jærbedrift inn i fremtiden ............... 34

Bondesamling i Stavanger ...................................... 36

Snakk om økologisk landbruk ............................... 39

Trangt nåløye blir større ........................................ 40

TEMA

Kryssordløsning .................................................................. 43 Nytt om navn ....................................................................... 44 Min jobb: R&D-direktør ......................................................45 Nye selskaper på Jæren .................................................... 46 Kryssord / Sudoku .............................................................. 48 Juristen / Konkurranse .........................................................49 Mat og vin ............................................................................ 50

4

18

‹‹ 15 ‹‹

‹‹

39

‹‹

‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹ Hetlandsgt 9, Forum Jæren, 4340 Bryne Tlf. 51 77 84 00 www.lokomotiv.no

redaksjon: Tore Friestad Berit Bryne Annonseansvarlig: Katrine F. Killingland katrinefk@lokomotiv.no Tlf.: 901 40 447

design/produksjon: Lokomotiv Media AS FORSIDEFOTO: Hilde B. Lambrechts Trykk: Gunnarshaug Trykkeri

Følg oss på Facebook FACEBOOK.COM/NÆRING PÅ JÆREN M

1

24

Utgiver:

redaktør: Tore Friestad tore@lokomotiv.no

Distribusjon: Schibsted Distribusjon Vest Opplag: 20 000

Ø M E RK E T ILJ

8 Trykksak 7

2

Næring på Jæren er et uavhengig magasin med fokus på næringslivet på Jæren. Næring på Jæren kommer ut åtte ganger i året og distri­bueres til alle husstander og bedrifter i Klepp, Time, Hå og Eigersund kommune.

Neste utgave av Næring på Jæren kommer ut 26. oktober 2016. N æ r i n g på j æ r e n

‹‹ 3


ALT TIL UTELIVET. Arvid Rosland jr. på Nubben Jakt, Fisk & Friluft har mer eller mindre alt som trengs for å ha det kjekt ute i naturen.

Fanger kunder med Tekst/foto// tore friestad

Nubben har Rogalands største og beste utvalg av utstyr til jakt, fiske og friluftsliv. Hos Arvid Rosland jr. får du alt fra fiskefluer og kulekrutt til Franchi-hagler og kanoer. – Men vi har ikke bare produktene, vi har også kompetansen til å vite hva hver enkelt kunde trenger, og serviceinnstillingen til å selge dem nøyaktig det de trenger, sier Nubben-sjefen.

4

‹‹

N æ r i n g på j æ r e n


G AR A

NT

20

r

sle

og hen

g

GAR rs

AN

10

TI •

• 10 å

I•

fer

f

I 1999 bestemte Arvid Rosland senior seg for å legge ned dagligvarebutikken han i mange år hadde drevet i Hålandsvegen 1, og i desember neste år åpnet junior opp sin spesialbutikk for jakt- og fiskeutstyr i lokalene. – De første seks årene drev jeg både kiosk og jaktbutikk her, og det var ikke uvanlig med over 3700 arbeidstimer i året. I 2006, etter å ha fått gode råd fra forretningsfolk på Jæren, ble det en emisjon der jeg solgte en del av aksjene, fikk inn frisk kapital og kunne satse fullt ut på jakt, fiske og friluft, utenom at jeg beholdt den populære tippe­ avdelingen som mange på Jæren har en relasjon til. Så fikk jeg inn min første ansatte, og omsetningen begynte for alvor å stige. I dag er vi to fulltidsansatte, mens jeg har fire i ulike deltidsstillinger. Det har nå blitt mye lettere for meg å følge opp kundene, og i tillegg kan jeg nå komme meg ut på jakt av og til og teste ut produktene vi vurderer å ta inn, smiler Rosland jr., som for tiden søker en ny jakt- og frilufts­ interessert person inn i en hundreprosentstilling i butikken sin.

å rs

sku

Bygget stein på stein

• 20

M

an skal ikke se lenge på Facebook-siden til Nubben, være lenge i butikken, eller snakke lenge med daglig leder Arvid Rosland jr. for å finne ut hva som er den viktigste grunnen til at faghandelen på Bryne tok inn over 11,5 millioner kroner i 2015 på å selge utstyr til jakt-, fiske- og friluftsglade mennesker. – Fornøyde kunder er alfa omega for oss. Vi har store kjedekonkurrenter som kan slå oss på pris ved å kjøpe inn produkter i store kvanta, så da må vi ha det absolutt beste totaltilbudet når kundene skal bestemme seg for hvor de skal handle våpen, fiskestenger og de tusenvis av andre artiklene vi har inne, sier Arvid. Høsten er høysesong for jakt og fiske, og det klirrer stadig i bjellen i inngangsdøren på Nubben. Faghandelen på Bryne har stamkunder som kommer fra Sauda i nord til Flekkefjord i sør. Hva er så grunnen til at disse, i tillegg til flust av mer lokale kunder på Jæren, kjører forbi eksisterende butikker for å komme til «Nobben»? – Nøkkelen til suksess er å få kunden til å føle seg velkommen, sett, hørt og ivaretatt. Vi må være uslåelige på produktkunnskap, og tilby en service som gjør at folk kommer tilbake. Og det klarer vi – kjedene når oss ikke til knærne på kompetanse og service. Det er bedre å være liten og kjapp enn stor og slapp. Det handler om å skape en positiv relasjon til kunden, og det gjør igjen at kundegruppen vokser gjennom jungeltelegrafen. Vi deler ut kompetanse med et smil, og her er kaffien alltid varm, inviterer Arvid, som tror han vil beholde kundene sine selv om XXL nå snart kommer til Bryne.

skrog

Natur med adrenalin Rogaland har tusenvis av jegere og fiskere, og Jæren, spesielt Høg-Jæren, blir ansett som en av de beste jaktmarkene for småvilt, rådyr, hjort og elg, i tillegg til å ha utallige fiskeslag. Og som Alexander Kielland sa: «Enhver klodrian kan beundre Hardanger, men kom til Jæderen, her har vi natur for viderekomne.» – Felles for mine kunder, og meg selv også for den saks skyld, er at vi lader batteriene ved å komme ut i den fantastiske naturen regionen her har å by på. Jeg forstår ikke folk som reiser verden rundt for å kikke på ulike severdigheter, men som ikke har hatt seg en god, lang naturopplevelse her hjemme. Jakt og fiske handler ikke nødvendigvis om å skyte hjort eller fange laks – det handler om forberedelsene før, samholdet under, og minnene etter. Jeg er så heldig at jeg har en kone som deler min interesse for jakt, og er derfor mye ute i jærsk friluft. Jakt og fiske er den beste rekreasjonen jeg har i mitt liv, og jeg vet at mange jærbuer har det på samme måte. Natur med litt innlagt adrenalin, kan man kalle det, sier Arvid.

N æ r i n g på j æ r e n

‹‹ 5


SAMMEN FOR LIVET. I fjor var det Regnskogfondet som nøt godt av støtten fra TV-aksjonen. Totalt ble det samlet inn 156 millioner kroner i hele landet, godt over 18 millioner av disse kronene kom fra Rogaland. (Bilde: TV-aksjonen)

Jærbuer for en bedre verden Tekst// tore friestad

Næringslivet mobiliserer som aldri før for å hjelpe i humanitære kriser. I fjor ga 7000 bedrifter penger til verdens største dugnad, TV-aksjonen, og fylkesleder i Rogaland tror at både bedrifter og privatpersoner vil gi mye også i høst.

F

or krigens ofre er ofte håpet en lastebil med Røde Kors- eller Røde Halvmåneemblem. En pappeske med mat. En pakke nødhjelp med det aller mest nødvendige. Det er rent vann og medisiner. Det skal bli vanskelig for Jærens bedrifter og privatpersoner å si «nei» under årets TV-aksjon. – Årets TV-aksjon skal redde liv og gi omfattende helsehjelp til noen av de mest sårbare i verden – mennesker rammet av krig og konflikt. Røde Kors er mange steder den eneste hjelpeorganisasjonen som slipper til med humanitær hjelp. Gjennom TV-aksjonen skal mer enn to millioner mennesker få livsviktig hjelp, forklarer Tone Therese Paulsen, fylkesleder for TV-aksjonen i Rogaland. Kommunene er en viktig støttespiller ­­ for TV-aksjonen, og ordfører i Hå Jonas Skrettingland sier at han er sikker på at både næringslivet og privatpersoner på Jæren vil gi solide bidrag til årets TV-aksjon, selv om det

6

‹‹

N æ r i n g på j æ r e n

nå er litt tøffere tider for mange i regionen. – Rogaland har tradisjon for å ha et vidt og internasjonalt perspektiv, og jeg tror faktisk at engasjementet vil være ekstra stort dette året. Situasjonen for mennesker på flukt fra krigshandlinger har jo kommet oss nærmere de siste årene. Vi kjenner Røde Kors sitt arbeid både lokalt og internasjonalt, og vi vet at det er mange mennesker som får hjelp gjennom denne organisasjonen sitt arbeid, både i Norge og i andre land. Det er derfor både lett og viktig å støtte denne innsamlingsaksjonen.

Mobiliserer næringslivet Selve bøssebæringen skjer mellom klokken 16 og 18 søndag 23. oktober, men allerede 19. oktober er det duket for den årlige ringestafetten. Ordførerne samles da i Stavanger Konserthus sammen med fylkesmann, fylkesordfører og representanter fra næringslivet, og ringer så mange bedriftsledere de klarer nå over for å

samle støtte. – Da er sjansen stor for at du blir oppringt dersom du er bedriftseier. Målet er å få med flest mulig bedrifter - ingen er få små eller for store TV-aksjonen. Rogaland har de siste fem årene toppet listen over det mest engasjerte næringslivet i Norge, og jeg har tro på at vi skal klare det samme i år, sier Paulsen, og påpeker at det også er mulig å gi sitt bidrag i forkant på giverstafett.no. – Jeg vil oppfordre jærbedrifter til å være med på denne nasjonale dugnaden for mennesker som virkelig trenger en hjelpende hånd. Vi er vante med å stille opp på Jæren om noen trenger hjelp, så jeg kjenner meg trygg på at vi skal gjøre det denne gangen også. Det er viktig å engasjere seg og å være et medmenneske, fastslår ordfører Skrettingland, som selv skal delta både på ringestafetten 19. oktober og bøssebæringsdagen 23. oktober.


SVERTINGSTAD GARD LEILIGHETER

SE SÅ FINT DU KAN FÅ DET!

PRIS FRA

1 990 000

RIMELIG LEILIGHET I FIN LAVBLOKK PÅ FINT STED? JA, DET GÅR AN – PÅ SVERTINGSTAD GARD PÅ BRYNE. EN GAVEPAKKE TIL DEG SELV OG KJÆRESTEN! HAR DU IKKE KJÆREST, MEN VIL HA? EN LEILIGHET PÅ SVERTINGSTAD ER RENE MAGNETEN! • 13 leiligheter fordelt på 3 etasjer (BB19) • 46 til 66 m2 – 1 eller 2 soverom • Kun 50 000 nå – resten ved innflytting • Gangavstand til sentrum og toget • Parkering under bakken – bilfrie tun

HIV DEG PÅ TELEFONEN! Kontakt Mette Lise Stensen på 932 47 158 | mettes@jadarhus.no eller Kjersti Birkeland på 977 75 784 | kb@aktiv.no www.jadarhus.no

3D: www.render.no

BESTE PLASSEN PÅ BRYNE.


NY fem

BEDRIFT

MYKJE GOD ØL. Bjørn Hagerup Røken byr på eit solid utval god drikke på Mellombels. Den auka interessa for øl og heimebrygging er blant grunnane til at det har lukkast særs godt.

Stor suksess i ølstove Tekst/foto// tore friestad

Mellombels Ølstove er mykje meir enn ein plass som sel øl. Her vil Bjørn Hagerup Røken og fire medeigarar tilby nye opplevingar av både smak og kultur, samt læra jærbuen å verta flinkare til å bruka byen sin.

Ø

lstova, som ligg rett ved torget på Bryne, har vore særs bra besøkt sidan den opna i mai. Folk har kome til arrangementa, anten det er bingo, stand up, debattar eller konsertar. Og sjølvsagt flokkar dei òg til Mellombels når det ikkje er arrangement for å smaka på dei spanande ølvariantane som vert serverte. Kva er så hemmelegheita bak suksessen? – Me har eit godt lag som utfyller kvarandre på ein glimrande måte. Mikal Tengesdal har kompetanse og kontaktar frå ølpuben Melkebaren i Sandnes, Hans Tjåland er ein ivrig ølbryggar og flink handverkar som bygde den flotte bardisken vår, Ola Helland har eit breitt nettverk i ølbransjen og lokalt næringsliv og er ein dyktig organisator, medan Øyvind Tveit er ein framifrå bryggar og installerte tappelinjesystemet her. Sjølv har eg erfaring frå marknadsføring, og eg har jobba med både kultur-, øl- og andre arrangement, mellom anna som leiar for Ranglerock. I tillegg har me dyktige tilsette som veit kva dei driv med, og me samarbeider òg med flinke organisasjonar

8

‹‹

N æ r i n g på j æ r e n

som Comedy Box og Snakk, seier Hagerup Røken, som på Bryne og Instagram er kjend som Slipskongen, noko ein kan sjå teikn på i baren.

saman med Jørn Hafver vann førsteplass i kategorien «stout» i heimebryggkonkurransen på ølmessa What’s Brewing i 2015.

– Drikk mindre, drikk betre

Alu Alu Laukar

Målet var å skapa plassen dei sjølv har sakna på Jæren. Forsøket med Mellombels som popp-opp-bar på Jærnåttå i 2015, og den påfølgande etter­spurnaden om å starte opp pub på fulltid, viste det seg at det var andre som òg meinte det var behov for noko annleis i utelivsmarknaden på Bryne. – Eg har aldri forstått dei som startar opp noko nytt, og så gjer dei nøyaktig det same som konseptet som feila på same staden før dei opna, eller det same som elles finst i området. Me gjer noko heilt annleis enn konkurrentane her på Bryne, og det ser det ut til at mange liker. Det er nok mest dei som tidligare vart verande heime i sofaen eller drog innover til Sandnes og Stavanger som no kjem til oss. På Mellombels er det ikkje høg musikk eller fyllefest, men ein rolig, fin atmosfære der fokus er på den gode praten og den gode smaken, seier Bjørn, som

– Apropos den gode smaken, kva kan ein venta seg på ølmenyen på Mellombels framover? – Den er, som namnet viser til, mellombels, så det vil alltid vera endringar og nye, spanande smakar på menyen. Eg har ei nær uendeleg bestillingsliste å velje frå – det å finne god øl er det beste med denne jobben – og me snakkar heile tida med ulike bryggeri om kva som kjem. På andre plassar er det ofte leverandørane som bestemmer utvalet – her styrer me sjølv! Me brygger òg eigne oppskrifter hos andre bryggeri, såkalla «gaukebrygging», og det vil det definitivt verta mykje meir av framover. Me har mange gode idéar, seier Hagerup Røken med ein liten blunk bakom Arne Treholt-brillene.

NY fem BEDRIFT

I hver utgave vil vi presentere en ny jærbedrift. Har du forslag til hva den neste kan være? Send mail til tips@lokomotiv.no.


ELEKTRO ■ RØRLEGGING ■ VARMEPUMPER L U F T R E N S E R E ■ S PA ■ K J Ø L E R O M

HØSTEN NÆRMER SEG MED STORMSKRITT

• Vi leverer alt innen porter og dører

En Daikin varmepumpe gir deg et behagelig inneklima året rundt! DAIKIN SYNERGI 25

• Spesialister innen landbruk • Vi leverer også komplett brann- og serviceløsninger innen landbruk

KR 16.900,-

Du finner oss i nye lokaler på Håland Industriområde

KR 49.900,-

Konta kt oss for en g rat og uf orplik is ten varm epum de pebefar ing!

+ montering

SUPERTILBUD PÅ SPA Nyt høsten fra ditt eget utendørs spa! AVE ENJOY M2 AVE ENJOY M3

Velkommen til oss!

KR 69.900,-

Opp t 30.0 il 00,kr i raba tt

Oppgi at du så annonsen i Næring på Jæren for å få tilbudet. Gjelder til 12.10.16.

AVE.NO ■ TLF.: 09543 ■ JÆRVEGEN 67, NÆRBØ

Vesthagen 10, 4344 Bryne. Tlf. 51 43 05 66. www.hauck.no

HAR DU LYST? Kunde: Hauck Portservice Farger PMS/Folie:---

w w w. r u m a g . c o m

Avdeling: -

Selger: Vidar Sigurdsen

Mål : 1:--- i A4 Dato: 27.05.16

Å BYGGE UT, BYGGE OM, BYGGE PÅ ELLER BYGGE NYTT?

Rev: 01

Filnavn: Hauck Portservice Logo

Design: Tom-Kenneth Amdal

Dato: -------

Rev:

Dato: -------

Rev:

Dato: -------

Rev:

Dato: -------

Rev:

“Vi “Vigår gåraldri aldri fra en jobb før vi er fornøyd, og det ser bra ut.” ut.”

© Copyright: Alle rettigheter til idéer og evnt. vedlagte skisser, originaler og tekstforslag er forbeholdt opphavspersonen og må ikke brukes, bearbeides eller vises uvedkommende uten tillatelse. Uautorisert bruk av skissemateriell vil medføre fakturering av medgått arbeid.

LOKOMOTIV MEDIA. Foto: Erlend Skarsaune, Jærbladet.

Bente Håland, daglig leder

BYGGEBRANSJEN HAR NÅ GOD KAPASITET OG VI ER KLAR FOR Å SE PÅ MULIGHETER SAMMEN MED DEG. TA KONTAKT!

ARKITEKTKONTORET IHT KJØPMANNSBROTET 7 4352 KLEPPE

TELEFON: 51 78 97 70

iht.no

bente@haalandasfalt.no

N æ r i n g på j æ r e n

‹‹ 9


Sparing er verdens beste idé Spar i fond nå og takk deg selv senere. Ring og avtal tid med din personlige rådgiver, som hjelper deg å komme i super spareform.

Telefon 03290 www.jaerensparebank.no Bryne ◊ Jærhagen ◊ Kleppe ◊ Kvernaland Undheim ◊ Varhaug ◊ Vigrestad


Særing på Jæren

En særing er en person som er litt utenom det vanlige, gjerne med spesielle interesser og/eller uvanlig gode kunnskaper og forståelse for et område. Ordet er så absolutt positivt ladet. En særing har mot til å gå 100% inn for noe, gjerne motstrøms, foreta egne valg og stå opp for dem. Særing på Jæren er en fast serie i Næring på Jæren.

Kortreist sik vart levebrød Tekst/foto// berit bryne / ILLUSTRASJON/ HILDE B. LAMBRECHTS

Bernt Lerøy frå Friestad var bonde og oljearbeidar. I dag er han sjølvstendig næringsdrivande. Saman med kona Brit driv han selskapslokalet og cateringverksemda Vestgaard Mat, med sjølvfanga sik frå Orrevatnet som signalrett. N æ r i n g på j æ r e n

‹‹ 11


Særing på Jæren

FAMILIEBEDRIFT. Det er stor interesse for mat i familien Lerøy. Bernt og Brit la ned gardsdrifta for mange år sidan og starta Vestgaard Mat.

Månadens særing • Namn: Bernt Lerøy • Alder: 58 • Sivil status: Gift med Brit (52), fem ungar • Frå: Friestad i Klepp • Stilling: Gründer og sjølvstendig næringsdrivande, Vestgaard Mat

L

okale råvarer må det vera. Kjøt frå Prima Jæren. Grønsaker frå Kåre Wiig og Wiig Gartneri. Og så siken, då. – Sik frå Orrevatnet - det er så lokalt at me nesten har namn på fiskane, ler Bernt Lerøy. Han og Brit tek seg tid til ein kaffidrøs i løa på Klepp som er ombygd til festlokale. I første etasje, i det tidlegare fjoset, ligg det eit mindre selskapslokale, storkjøkken og ein liten bar der eit kuskinn på golvet minner om gamledagar.

Tilslørte jærjenter og andre fristande godsaker Gjester blir ynskte velkomne i gardsrommet. Gjerne med ein snack som består av kjeks med kaviar frå sik, crême fraiche og lauk. Forretten kan vera «Jærskjevå», vinnar av Smårettprisen på Gladmat i 2012, som består av Brit sitt heimebaka knekkebrød med røykt sik, jalapenosmajones og hjerteagurk. Den mest populære hovudretten er definitivt svinenakke frå Jæren Smak. Husets eigen sikfilet er også godt etande: Den blir panert i asiatisk brødkrum, steikt og servert med erter, bacon, ovnsbakte poteter og nøttesmør.

12

‹‹

N æ r i n g på j æ r e n

Desserten er ofte signalrett nummer to Jærgome produsert i eige minimeieri. I lag med piska kremfløyte, eplesyltetøy og karamellisert strø blir den til «Tilslørte jærjenter». – Grævla godt! tykkjer Bernt, som beskriv seg sjølv som ein god kopimaskin når det kjem til matfaget: – Eg stel av etablerte kokkar og gjer det til mitt. Eg har sjølvsagt ikkje det same repertoaret å spela på som dei beste kokkane har. Men menyane blir sette i god tid, så eg får tid til å læra eventuelle nye ting.

Sik til Tango Duren frå ein lastebil når oss oppe i løå. Lerøy Delico svingar innom for å henta sik. Bernt hastar ned for å finna fram varene. Han kjem ruslande tilbake med kink i ryggen etter å ha lyfta balja med ferdig sløyd og nedkjølt fisk. I dag var han på vatnet klokka halv sju. Opp trekte han garna som vart sette i ruskevêr i går kveld: – 16 kilo fisk og 500 kilo med gras. Me har levert fisk i fleire veker til Tango i Stavanger. Du skal ikkje sjå vekk ifrå at det ligg sik på tallerkenane der i kveld. Både faren og farfaren til Bernt fiska sik. Den vart anten steikt med alle bein, eller det vart laga fiskekaker av den. Farfaren leverte også sik til fiskeforhandlar Peder Ree på Bryne, mens faren brukte sik i pelsdyrfôret han produserte. – Eg begynte å fiska med eigen robåt som ni-tiåring, og sykla rundt til nabogardane og selde sik til 25 øre stykket. Det er ein særs undervurdert fisk, fortel Bernt.

Fiskebusiness Grunnlaget for dagens fiskeforretningar vart lagt i 1999. Saman med ein nabo starta han Jærfisk etter å ha lese ein artikkel i Norsk Ukeblad der det vart søkt etter fiskeleveransar, og då gjerne sik. – Det har vore vanvittig flott sik i Orrevatnet i mange år. Viss den vart sett ut må det ha vore seint på 1800-talet eller byrjinga av 1900-talet, men eg trur den kom med isen. Same type sik finst i Baltikum. Me sende fisk til Austlandet ei stund, men tente ikkje så mykje på det på grunn av dei høge fraktkostnadene. I mange år dreiv Bernt og familien med kyr og pelsdyroppdrett ved den søraustre delen av Orrevatnet. Bernt var òg nordsjøarbeidar, og måtte leiga inn folk til onnene. Det var ikkje spesielt lønnsomt, og ikkje verdt alt slitet. Han pådrog seg slitasjegikt og blei etter kvart også utbrend. – Eg vart nøydd til å finna eit alternativ til å vera bonde. Mattilsynet føreslo at me skulle leggja ned drifta og laga restaurant; det var meir spennande og betre butikk. Me slo hol i veggene, laga eit lite spiselokale og begynte å arrangera julebord. Det vart godt motteke og ei grei attåtnæring. – Me beheldt fiskeretten då me selde jorda. Me er dei einaste som har løyve frå Fylkesmannen til å bruka båt med påhengsmotor på vatnet, som er freda på grunn av det rike fuglelivet.


SKAPARGLEDE. – Du må vere «passe sprø» for å velje å starte serveringsstad, fastslår Bernt Lerøy.

Større frihet I dag trives Bernt og Brit godt med ein kvardag utan dyrestell. – Det å ha ansvaret for dyr 24 timar i døgnet sju dagar i veka er travelt. I dag kan me styra oss sjølv. Dessutan likar me folk betre enn fe, ler Brit. Det aller beste med å ikkje vera bonde er nettopp friheten, supplerer Bernt: – Me har det hektisk i korte periodar. Etterpå får me tid til å henta oss inn og kan vera blide og ekta i møte med gjestene våre. Allereie nå er dei nesten fullbooka med konfirmasjonar og bryllaup til våren 2017. – Brit og eg lagar maten og serverer i lag. Me er eit skikkeleg familieføretak og får hjelp av ungane, sysken, slekt, vener og naboar i periodar. Utruleg kjekt! Eg har ansvaret for alt som har med fisken å gjera. Brit er eit unikum på oppdekking og pynting. Ho kan godt finna på å pynta til klokka fire om morgonen, seier Bernt, og får svar frå kona: – Det må vera skikkeleg. Me legg sjela i alt - velkomst, mat og borddekking. Det er varemerket vårt.

ENTUSIASTISK. Bernt Lerøy brenn for matlaging, spesielt med eigenfiska sik, og arrangering av selskap.

Må vera passe sprø Vidare planar for drifta er å fortsetja i same stilen: Å byggja stein på stein. På spørsmål om han vil anbefala andre å gjera noko liknande som dei har gjort, svarar Bernt: – Viss dei er utadvende og passe sprø, så tykkjer eg det. Ikkje for at dei skal bli rike, for

det er lite sannsynleg. Men for skapargleda og godfølelsen du får av å gjera noko som folk set pris på. Han og Brit samlar inn kaffikoppane oppe i løe-baren. Nå skal dei gjera seg klare til å reisa til Jærhagen for å demonstrera fisk og Jærgome.

N æ r i n g på j æ r e n

‹‹ 13


Få det Steinfint Med godt grunnarbeid, stødig hånd og sikkert øye legger vi stein i oppkjørsel, gårdsplass og hage. Vi legger stor vekt på estetikk og leverer solid håndverk som gir glede i generasjoner. Det blir Steinfint når vi har vært på besøk. Ring oss nå for befaring. Gjermund Serigstad m: 902 85 508

Me lige å grava!

Per Terje: 468 90 169 www.grava.no

14

‹‹

N æ r i n g på j æ r e n

Æ


Æ I hvert nummer av Næring på Jæren velger vi et næringsrelatert tema og belyser dette i ulike artikler.

TEMA

20

24

‹‹

29

Fellesnevneren vil alltid være jærrelatert, men vi henter også inn andre kilder for å gi en fyldigere vinkling.

‹‹

Fra fjøs til fat

‹‹

30

‹‹

Landbruk er den desidert viktigste næringen på Jæren, spesielt når man inkluderer tilstøtende bedrifter. Jærbøndenes godt utførte jobb gir mat på bordet i de tusen hjem, men bonden er avhengig av dyktige støttespillere for å få jobben gjort på riktig vis.

Selv den beste råvare krever dog skikkelig foredling før den kommer til kunden, og Kviamarka er Norges største næringsområde for foredling av mat. Her holder blant annet Prima Jæren, Miljøgartneriet, Nortura, Den stolte hane og Tine til. Og det er enda plass til flere.

På de neste sidene kan du blant annet lese hva melkebonde Sonja Herikstad Skårland og kjøttbonde Roy Engelsvoll mener er viktig i jordbruket. Jordvern, forutsigbarhet, rekruttering, og interessant, men hardt arbeid er blant nøkkelordene.

Jærkokken kommer ikke hit. Heine Grov og hans partnere feiret nemlig nylig ettårsjubileum for sitt populære serveringssted på det gamle apoteket på Bryne. Her produseres lokal mat av ypperste kvalitet i en særdeles trivelig atmosfære.

Vi har også besøkt to av Jærens og Norges eldste bedrifter. Serigstad Agri og Kverneland har begge en stolt historie, men er nå på full fart inn i fremtidens høyteknologiske landbruk og utvikler moderne, smarte løsninger som skal gjøre jobben litt enklere for bonden.

Vi åpner temasidene med å få svar på noen spørsmål om det jærske jordbruket. Når du blar om kan du lese hva mat- og landbruksministerens kontor, en lokalpolitiker, en akademiker og en fagmann mener om bøndene på Jæren. Spoiler: De gjør en god jobb. NNæærri ni ngg på på jjæærreenn

‹‹‹‹ 1515


TEMA fra fjøs til fat

Helt på jordet, eller vokser Det er mange som mener mye om det jærske landbruket, og det er ikke alltid like lett å få klare svar om hva som har skjedd og hvor vi er på vei.

MARGRETE DYSJALAND – POLITISK RÅDGJEVAR FOR LANDBRUKSOG MATMINISTAREN

Hva er de fremste utfordringene for dagens bønder? Det er klart at kostnadsnivået vårt, klima og topografi gjer at produksjonskostnadene vert høge og kan vere utfordrande. Det kan igjen gje utfordringar knyta til lønnsemda, viss vi ikkje brukar fortrinna effektivt. Jærbøndene har vore spesielt gode til å ta i bruk ny teknologi, betra produksjonen og auka produktiviteten.

Hvordan gjør Regjeringen for å lette disse utfordringene? Regjeringa har auka taket for kvote på mjølkeproduksjon, auka konsesjonsgrensene for fjørfe og forenkla regelverk på landbruksområdet slik at kvar enkelt bonde betre kan utnytte potensialet på sitt gardsbruk. Regjeringa har Foto: Berit Bryne

ANE MARI BRAUT NESE – ORDFØRER KLEPP:

Hva er de fremste utfordringene for dagens bønder? Dagens bønder har mange større og mindre utfordringer. De skal motivere ungdommen til å ta over gården, de skal investere store beløp i nye driftsbygninger, de må låne veldig mye penger og ta store sjanser. Leiejordproblematikk fordyrer matkjeden og gjør at jorda ikke nødvendigvis er like godt tatt vare på som om man eide den selv. Det skaper usikkerhet rundt driftsgrunnlaget å ikke ha fullstendig hånd om jorda en produserer på.

16

‹‹

N æ r i n g på j æ r e n

òg utsett lausdriftskravet frå 2024 til 2034, og auka målprisane. Hvor viktig er det at dagens ungdom ser på landbruk som en potensiell karriere? Landbruket er ei næring med mangfald, der det er store moglegheiter for å skape og utvikle sin eigen arbeidsplass, og der det er bruk for ulik typar kompetanse. Stabil rekruttering av unge, motiverte næringsutøvarar inn i landbruket er viktig for å nå måla i landbrukspolitikken, og bidreg positivt til utvikling, innovasjon og gründerskap i næringa. Frå det offentlige si side er det gode rammevilkår som er det viktigaste bidraget for å sikre stabil rekruttering til næringa. Årets jordbruksavtale er eit bidrag til dette. Spesielt investeringsverkemidlane som eit målretta verkemiddel knytt til rekruttering, både fordi yngre investerer meir enn eldre, og fordi mange eldre investerer for å leggje til rette for neste generasjon. Jordvern vs. utbygging er en stor debatt på Jæren – hva er din stilling til dette? Jordressursane, særlig dei mest verdifulle som på Jæren, er viktige. I regjeringas politiske

Hvordan kan politikere bistå for å lette disse utfordringene? Politikerne kan bistå ved å spisse økonomiske ordninger slik at de faktisk øker matproduksjonen. Og så må ordningene holdes noenlunde stabile, så det gir bøndene forutsigbarhet i økonomien. Politikerne kan også bidra med å være tydelige på hvor man kan forvente å få bygget ut til boliger og næring, og hvor man ikke kan forvente det. Slik kan vi unngå at grunneiere leier ut jorden i håp om at deres gård skal gå til utbygging en gang i fremtiden. Det er bedre at de selger til en annen gårdbruker som vil drive jorda videre. Hvor viktig er det at dagens ungdom ser på landbruk som en potensiell karriere? Det er svært viktig i bondeyrket som i andre at man har en fornying. De yngste stiller med annen kunnskap, nysgjerrighet og pågangsmot. Dette bidrar til å fornye og videreutvikle næringen. Bondelaget gjør en god jobb for å motivere og skape fellesskap for unge bønder

plattform sier me at me vil ta vare på god matjord, men jordvernet må balanseres mot storsamfunnets behov. Regjeringa har laga en nasjonal jordvernstrategi som Stortinget behandla i desember 2015. I vedtaket fastsatte Stortinget eit ambisiøst mål om at den årlige omdisponeringa av dyrka jord må være under 4000 dekar, og bad regjeringa om at målet nås gradvis innan 2020. Hva er utviklingen innen landbruk – hva er fremtidens landbruk på Jæren? Regjeringa ønskjer å leggje til rette for ein vidareutvikling av landbruket. Produsentane må sjølve velje kva for tilpassing som passar best for den enkelte. Utviklinga tyder på at framtida går i retning av ein meir kostnadseffektiv produksjon og auka produktivitetsutvikling, noko som vil gje auka matproduksjon. Det kan tyda at gardbrukaren vil måtte skaffa seg fleire inntektskjelder med grunnlag i ressursane på garden. Difor er det viktig å få offensive og kunnskapsrike folk inn i næringa.

og odelsbarn. Det er viktig å vise ungdommen at samfunnet er stolt av sine bønder, for det er de som skaffer oss mat. Jordvern vs. utbygging er en stor debatt på Jæren – hva er din stilling til dette? Vi har en langsiktig jordverngrense rundt tettstedene i vår kommune. Utbygging skal skje på bysiden av grensen, og det skal lages mat på landbrukssiden. Det er en tydelig og ryddig grense som vi forholder oss til. Det er viktig for oss å signalisere at vi ikke har tenkt å bygge ut på landbrukssiden av grensen, slik at bøndene får forutsigbarhet og langsiktighet når de skal investere for fremtiden. Hva er utviklingen innen landbruk – hva er fremtidens landbruk på Jæren? Utviklingen innen landbruket på Jæren er større bruk, mer profesjonelle bruk, mer teknologi, større matproduksjon og godt sam­arbeid mellom bøndene. Mer og mer fokus på dyrevelferd.


TEMA fra fjøs til fat

inn i himmelen? Næring på Jæren stilte derfor landbruks- og matministerens kontor, en lokalpolitiker, en akademiker og en fagperson noen spørsmål om nåtid og fremtid for bønder på Jæren.

DAG JØRUND LØNNING – REKTOR HØGSKOLEN FOR LANDBRUK OG BYGDE­ UTVIKLING

Hva er de fremste utfordringene for dagens bønder? Den sentrale utfordringa i norsk landbruk handlar om å oppretthalda legitimiteten i befolkninga. Då må me òg oppretthalda mangfaldet vårt. Landbruk handlar om mykje meir enn tonnasje. I vår region er t.d. landskaps- og tenesteproduksjon ekstremt viktig. Enno meir fokus på storskaladrift vil gjera oss enno meir avhengig av grensevern. Me kan ikkje konkurrera internasjonalt på volum, men me kan konkurrera på mangfald og opplevingar. Hvordan gjør Regjeringen for å lette disse utfordringene? Ein strategi der dei stimulerer til færre og

ARE HAUGE BRAATEN – FØRSTEKONSULENT ROGALAND BONDELAG

Hva er de fremste utfordringene for dagens bønder? Vi har en regjering som utfordrer bærebjelkene i jordbrukspolitikken, som tollvern, eiendomspolitikk, markedsreguleringsordningene og de årlige jordbruksforhandlingene. Disse er nødvendige for å holde oppe norsk matproduksjon. Landbruket er også presset fra europeisk hold, hvor en eksportrettet subsidiepolitikk, lave produksjonskostnader, og mer bruk av sprøytemidler og antibiotika fører til lave matpriser. EU vil at mer av disse varene skal inn på det norske markedet, og hvis vi ikke klarer å ivareta tollvernet kan det ha store følger.

større bruk kan ha svært negative konsekvensar for distriktslandbruket. Me er diverre på feil veg her. Noreg har kun 3 prosent dyrkbart areal, spreidd på små flekkar over heile landet. Me treng desse områda, og me treng at folk bur der. Det å skilja distriktspolitikk og landbrukspolitikk er ei dødsline for norsk landbruk. Hvor viktig er det at dagens ungdom ser på landbruk som en potensiell karriere? Rekruttering er svært viktig. Samtidig er det òg viktig å ha fokus på landbruk og bygdeliv som livsstil. Mange norske bruk er for små til å gje ei heil inntekt, men dei er attraktive stader å bu, og trivsel stimulerer til nytenking og produktutvikling. Det er eit veldig potensial med tanke på reiseliv, opplevingar og tenesteproduksjon. Jordvern vs. utbygging er en stor debatt på Jæren – hva er din stilling til dette? Jærsmiå, og det arbeidet bønder, boligbyggarar, verneinteresser, friluftsinteresser, politikarar og byråkratar gjorde der, er kanskje det mest spennande som har skjedd i jordverndebatten dei siste åra. Saman kom ein fram til

Hvordan gjør Regjeringen for å lette disse utfordringene? Den nåværende Regjeringen har tvert imot bidratt til å øke presset på jordbruket med å utfordre bærebjelkene i norsk jordbrukspolitikk. Heldigvis har de utsatt løsdriftskravet, som vil utsette den store strukturmessige effekten løsdriftskravet har på jordbruket. Hvor viktig er det at dagens ungdom ser på landbruk som en potensiell karriere? Det er helt avgjørende for jordbrukets framtid at dagens ungdom ser på jordbruket som en fremtidig karriere. For å oppnå dette er det viktig med gode utdanningsmuligheter, gode velferdsordninger – stadig flere av dagens unge ønsker ferie og fritid på lik linje med andre yrker- samt en inntekt som er tilsvarende andre i samfunnet. Bondelaget, og andre, arbeider aktivt med disse sakene. Jordvern vs. utbygging er en stor debatt på Jæren – hva er din stilling til dette? Areal er minimumsfaktoren på Jæren - jorden

gode prinsipp for korleis jordvernet kan styrkast. Eg meiner elles at jordvern her i landet er for opphengt i grenser på eit kart. Det må vera viktigare at den gode matjorda blir verna, uavhengig av kvar den ligg. Og dersom ein absolutt MÅ byggja på jord, kan dette berre skje på den dårlegaste matjorda. Flytting av jord kan berre vera naudløysing. Dette skuldar me komande generasjonar. Hva er utviklingen innen landbruk – hva er fremtidens landbruk på Jæren? Matproduksjonen må opp. Utviklinga mot færre og større har gått lenge. Men no er det teikn til nyorientering, og ein tanke om at dette må gjerast gjennom å involvera fleire, ikkje færre. Andelslandbruk og parsellhagelandbruk kan bli stort i vår region. I Europa er det ein debatt om eit landbruk som legg større vekt på berekraft og samspel. Nye driftformer som inviterer menneske inn på garden er i vekst. Monokultur blir utfordra av nyvinningar som permakultur og agroskogbruk. Potensialet for nyskaping på Jæren er stort både med tanke på naturgitte, sosiale og kulturelle ressursar.

kan produsere mat for en økende befolkning, samtidig skal den romme boliger, næringsareal, samferdselsprosjekter, friluftsarealer, mens deler er verna. Da er det klart at det blir rift om jorda i et område i vekst. Man må derfor tenke langsiktig for hvordan man utvikler regionen. Bygg i høyden, legg arealkrevende industri til uproduktiv mark, og tilrettelegg infrastruktur slik at den tar minst mulig matjord. God planlegging reduser behovet for nedbygging av matjord, og skaper samtidig gode byer å bo i. Hva er utviklingen innen landbruk – hva er fremtidens landbruk på Jæren? Jordbruket er i konstant utvikling. Vi kommer til å se mer automatisering, mer teknologisk utvikling og innovasjon, samt en strukturendring som på godt og vondt vil føre til større gjennomsnittsbruk. Jæren vil fortsatt være et ledende og fremtidsrettet område innen husdyrhold, grasproduksjon, veksthus og frilandsgrønnsaker.

N æ r i n g på j æ r e n

‹‹ 17


TEMA fra fjøs til fat

PLAN FOR FREMTIDEN. – Bønder trenger langvarige betingelser og forutsigbarhet, slik at de vet hva kravene er og kan planlegge deretter, sier Sonja Herikstad Skårland.

– Spennende og interessant

å være bonde

Tekst// tore friestad /foto// Hilde B. Lambrechts

Sonja Herikstad Skårland og mannen Per Ådne Skårland har investert godt over 10 millioner kroner i nye driftsbygninger, maskiner og utstyr på gården på Herikstad, og leverer i år over 500 000 liter melk til Tine. – Det er mye som er kjekt med å være bonde, men det har også noen unike utfordringer som man ikke må tenke på i andre bedrifter, sier hun. 18

‹‹

N æ r i n g på j æ r e n


TEMA fra fjøs til fat

OMSORG FOR DYR. Det har mye verdi for Norge å ha dyktige bønder som sørger for at vi får næringen vår fra sunne, trygge kilder.

S

onja er født og oppvokst på gård, og har derfor levd med landbruk hele livet. Etter å ha drevet en annen gård i flere år, fikk hun og mannen i 2012 kjøpe nabogården til gården hun vokste opp på. – Her har vi cirka 60 Jersey-kyr, i tillegg til omtrent 100 vinterfôra sauer, på rundt 950 mål jord og beiter. Jeg elsker jobben min. Det å være bonde er både spennende og interessant, og det er ikke tvil om at det er et viktig yrke. Folk vil ha melken sin, kjøttet sitt og grønnsakene sine, og er stadig mer opptatt av at dette kommer fra gårder av høy kvalitet, med lite bruk av medisin og sprøytemidler. Derfor er det utrolig viktig at det legges godt til rette for at man kan dyrke god, trygg, kortreist mat i Norge. Bøndene her er stolte av det vi gjør, og er veldig opptatt av dyrenes velferd, sier Sonja.

Ber om forutsigbarhet En av de største utfordringene ved å være bonde er de store investeringene som kreves for å ha en tilfredsstillende drift. Nylig ble det bestemt at kravet om løsdrift blir utsatt fra 2024 til 2034. Det var en gladnyhet for mange

bønder som ikke hadde hatt mulighet til å oppgradere eller bygge nytt, og nok heller ville gitt opp landbruket. Sonja kan dog fortelle at de allerede har valgt å gjøre den investeringen. – Da det skulle bygges nytt fjøs her måtte vi gå sammen med min bror, som eier nabogården, og en annen nabo for å ha råd til det. Så jeg forstår godt at en bonde i 50-årsalderen som ikke vet om noen vil ta over etter seg er usikker på å investere seks til ti millioner kroner uten god grunn. Mange mener at bønder får for mye subsidier, men realiteten er at alt går til driften. Folk flest sitter ikke med en gjeld på 10-15 millioner kroner, slik mange bønder gjør. Det er viktig å huske at bønder ikke er privatpersoner som tilfeldigvis har husdyr – dette er en bedrift, informerer Herikstad Skårland. Som bonde gjør man veldig tunge investeringer som skal lønne seg på lang sikt – vi snakker ofte generasjoner – og da sier det seg selv at skiftende forutsetninger er problematisk. – Bønder trenger langvarige betingelser og forutsigbarhet, slik at de vet hva kravene er og kan planlegge deretter. Det er ikke kjempestore marginer vi driver med, så en feilinvestering i bygg eller teknologi kan få veldig drastiske følger. Jeg mener det burde vært gjort tilgjengelig støttemidler eller i det minste gode lånebetingelser til bønder som skal foreta store investeringer. Vi er avhengig av at bønder ikke ender opp med «jeg slutter» som et fornuftig svar på et investeringsregnestykke, påpeker Sonja.

Ny hverdag med ny robot En av de største investeringene som er gjort i

fjøset på Herikstad, var da ny melkerobot ble installert. Det var dog en investering som lønnet seg mer eller mindre fra dag én. – Det kostet mye, men vi fikk en helt annen hverdag. Før måtte vi stå opp halv fem for å kunne være tilbake i hjemmet tre timer senere og få ungene på skolen. Nå kan vi spise frokost med dem, og til og med følge dem på aktiviteter på ettermiddagen, der vi tidligere måtte melke. Vi har fått mye mer frihet gjennom denne automatiseringen, og det er mye verdt, fastslår Sonja, som er veldig spent på hvordan landbruksteknologi vil utvikle seg videre inn i neste generasjon.

Vil skape ungdomsinteresse Nå håper melkebonden at flere unge, og særlig jenter, ser på bondeyrket som en potensiell karriere når de velger utdannelse, slik at det faktisk er noen der for å ta i bruk teknologien som utvikles for fremtidens landbruk. – Jeg er opptatt av å vise frem hva denne jobben består av, og vi prøver å arrangere ting som åpen dag, hvor vi inviterer skoleelever til å komme og lære hvordan en bondegård drives. Målet er at noen får en økt interesse for det grønne yrket når de går herfra. Mange jenter er redde for at det er tungt arbeid som krever store muskler, men da kan jeg berolige med at ting i dag er såpass automatisert og man har så gode hjelpemidler at man ikke må være vektløfter for å drive gård. Jeg har fire døtre selv, og det dårlig skjulte håpet er at noen av dem skal ha lyst til å bli bonde, men det får de selvsagt bestemme helt selv, smiler Sonja.

N æ r i n g på j æ r e n

‹‹ 19


TEMA fra fjøs til fat

ENDELIG HJEMME. Ragnhild Oftedal, Heine Grov og Kristine Høyland har det siste året kunnet ønske gjester velkommen til nye lokaler i Apoteket på Bryne.

Lokalmat i ærverdige lokaler Tekst/foto// tore friestad

Jærkokken, med Heine Grov i spissen, har hatt stor suksess etter at de for ett år siden åpnet spiselokaler i det gamle apoteket i Meierigata på Bryne. En uformell atmosfære og fokus på håndlaget mat med jæridentitet har skapt et meget populært serveringssted.

H

eine Grov har i lang tid vært en av Jærens mest kjente og mest ettertraktede kokker. Han har i mange år levert mat til bryllup, fødselsdag, dåp og andre mer og mindre høytidelige affærer over hele regionen, har jobbet på flere restauranter i området, var drivkraften bak Det Jærske Kjøkken, og har skrevet to jærrelaterte mat- og oppskriftsbøker. Men han har aldri hatt et sted som var hans eget. Derfor begynte han, sammen med partneren Ragnhild Oftedal, for noen år tilbake jakten på det perfekte lokalet. – Vi ville ikke leie, men eie selv, og så på lokaler i både Klepp, Time og Hå. Til slutt var det, som det så ofte er, tilfeldigheter som avgjorde. En kunde kom for å hente smørbrød til en feiring, samtalen kom i gang og vi lærte om dette fantastiske bygget fra 1920. Vi fikk komme og se på det, og ble frelst med én gang. Her ville vi inn, forteller Grov og ser seg rundt i de hvite lokalene fulle av interessante detaljer og gode historier. – Det tok lang tid å få alt på plass, men det har definitivt vært verdt alt strevet. Nå

20

‹‹

N æ r i n g på j æ r e n

kan vi avholde arrangementer for alt fra fire til 60 personer i huset her, og har et fantastisk utgangspunkt for å skape gode opplevelser, fastslår Oftedal, som påpeker at de ennå leverer mat til eksterne arrangementer.

God mat er fersk mat Maten er selvsagt et essensielt element i denne gode opplevelsen, og hos Jærkokken er det det jærske som står i fokus. Lokale råvarer fra lokale produsenter dominerer menyene som tilberedes, kombinert med jærske vrier på internasjonal retter. – En tomat er ikke en tomat, og en gulrot er ikke en gulrot. Ferskhet, smak og kvalitet kan variere ekstremt, og vi er såpass opptatt av dette at vi selv reiser ut til produsentene for å få de ferskeste produktene de kan tilby. Å bruke det som er nærliggende er både fornuftig og smakfullt, og samtidig vil vi heie frem den lokale satsingen på å skape førsteklasses råvarer, sier Jærkokken, som nevner at han gjerne ser at noen begynner med oppdrett av and på Jæren –

da er de i hvert fall garantert Grov som kunde.

Vil vise seg frem Det siste året har vært travelt for Grov, Oftedal, og Kristine Høyland, som bistår med å tilrettelegge det nye Jærkokken-tilbudet. Fra første selskap har bestillingene rent inn, og pilen har pekt oppover. – Det har vært et stort økonomisk løft for oss, og vi har hatt en voldsom økning i forhold til året før. Nå er vi veldig godt bestilt langt frem i tid, men det er bare å ta kontakt for å høre om det er ledig plass – vi vil gjerne vise det nye huset og den gode maten frem til enda flere, inviterer Grov. Selv om det nye serveringsstedet nå er i full sving, er det ikke dermed stopp i utviklingen for Jærkokken. – Vi har boken full av planer som vi ønsker å sette ut i live når vi får tid til det. Vi har veldig mange muligheter åpne for oss, spesielt i disse flotte lokalene, og gleder oss til hva fremtiden har å by på, sier Oftedal.


NYE PEUGEOT Nå får du overraskende god kampanjerente hos Kia! EXPERT MESTER

– komplett arbeidsplass med mye utstyr

STØRRE BATTERI MED 250 KM REKKEVIDDE*. CHECK!

PEUGEOT EXPERT MESTER L2 STANDARD 120 HK BLUEHDI til kun kr

279.900,- eks. mva

Vi er ikke nybegynnere når det gjelder elbiler. fra 140.400,Det har gitt oss muligheten til åPicanto forbedre ting underveis. En av forbedringene er et nytt batteri Rio påfra 30172.400,kWt som gir deg klasseledende kjørelengde på opptil 250 km*.

DU ET FORUTSIGBART NISSANØNSKER LEAF KAMPANJEPRIS OG ENKELT BILHOLD? FRA 209 990 KR

cee’d SW fra 232.400,-

KAMPANJEPAKKE VERDI 14 000 KR:

Ved kjøp 31.12.2016 er 3 års/60 000 km service 30kWt batteri fra innen 264 990 KR og rep.avtale inkludert.

Se nissan.no eller søk på Nissan LEAF. • Komplette vinterhjul Kåret til Norges Vi tilbyr nå en lånerente på kun 1,95%* ved kjøp av våre populære • Hurtiglading 2 000nybilgaranti kr fra Fortumog Charge & Drive • Pack look:for Lakkerte støtfangere sidelister og LED-lys (L3: lakkerte støtfangere foran og sorte bak) • Connect DAB+ radio med 7” touch screen inkl. Mirror screen, beste

modeller Picanto, Rio og cee’d. Tilbudet gjelder til 30. juni, så legg

100% ELEKTRISKE NISSAN LEAF. CHECK! av Forbrukerrådet, Bluetooth, Wi-Fi og USB • Ekstra lydisolering • Ryggekamera 180° med parkerings sensor foran og bak • 3 seter med ModuWork sete • LED-lys i varerom • Dødvinkel overvåker

januar 2016. med vindu turen innom oss allerede i dag! (SAM) skyvedører (på L2 og L3) • Skyvedør h/side med vindu(L1) • El. innfellbare og oppvarmede sidespeil • VERDEN Tåkelys foran • Webasto kjørevarmer 1,99 %• Doble KAMPANJERENTE** GJØR ELEKTRISK.

• Komfort skillevegg med vindu og luke • Manuell Aircondition • Cruise control med hastighetsbegrenser • Topphengslet bakdør m/vindu • Høydejusterbart førersete /

og armlene Antirustbehandlet Økt nyttelast (på og hk) Forutsetter • Serviceintervall 2 år/40 000er km. (180 hkår2forår/30 000 *Eff. korsryggstøtte rente 6.91% ved lånebehov kr 150.000,-• o/3 år. Etableringsgebyr kr •4.250,termingebyr kr 85,-120 totalhk/150hk kredittkjøpspris kr 180 160.392,-. 35% kontant-andel. Renten subsidiert i tre deretter å bli km) justert til normal produktrente. Priser levert forhandler, årsavgift tilkommer. Forbehold om trykkfeil og avvik fra avbildet modell. CO2-utslipp fra 86 g/km, forbruk fra 0,33 l/mil v/bl. kjøring.

// 3 seter // Opptil 2.500 kg hengervekt // Opptil 1.400 kg nyttelast // 3 lengder // Dalane Bil AS

Fossveien 2 Fossveien 2, 4373 Egersund, Dalane Bil Bil AS, Dalane AS, Fossveien 2, 4373 Egersund 4373 Egersund Telefon: 51496200, Telefon: 51 49 62 www.dalane-bil.no 00, www.dalane-bil.no Tlf: 51 49 62 00 Man. – Fre. 07.00 - 16.00 Fossveien 2, 4373 Tirs. 07.00 - 19.00

Egersund *Basert på New European Driving Cycle (NEDC) typegodkjenning.Tlf. Gjennomsnittlig faktisk kjørelengde 30kWt batteri er 125-200 normale forhold. Kjørestil, underlag, temperatur, air 51 49 62 00 for Fax.: 51 49 km 62under01 conditioning og en rekke andre faktorer påvirker rekkevidden. **Priseksempel: 1,99 % nom./4,58 % eff. Egenkapital 35 % Lånebeløp kr 153 025 over 3 år. Etableringsgebyr kr 2 767. Totalkostnad kr sikrer 239 415. Tilbudet gjelderVi til 31.mars 2016 fôrkvaliteten og automatiserer tungt- og tidkrevende arbeid ●

Etbl. 1864

Flexifeed • Exactfeeder OneTouch Feeder Produserer delikat fôr av rundballer, firkantballer, halmballer, silohiv, frosne baller og rotfrukter. Kraftig, stillegående. Suverene kutteegenskaper. For hel- og ke atis halvautom ger in n s fôrlø

Ensileringspumper Driftssikker og nøyaktig dosering uten søl og etterdrypp. Enkel i bruk mange muligheter is • Sikrer fõrkvaliteten Enkel og pres • Opptil 15 liter/min betjening • Enkel betjening • Mulighet for manuell bryter og reguleringsventil • Mange modeller til alle behov

3 størrelser - alle lengder • • • •

Driftssikker • Reservedeler alltid på lager Fleksible- og mange løsninger • Sideutmater Stasjonær eller skinnegående Fôrmagasin i alle lengder • Enkelt vedlikehold

www.serigstad.no

post@serigstad.no

VI SAMARBEIDER MED: FJØSSYSTEMER • EIKSENTERET • FELLESKJØPET M.FL.

N æ r i n g på j æ r e n

‹‹ 21


TEMA fra fjøs til fat

Varme frå Tine: Medeigar Hallstein Aase (t.v.) og dagleg leiar Kåre Wiig viser korleis røyr med varmt spillvatn frå Tine er lagt mellom tomatplanterekkene.

Fôrer folk med

miljøvenlege grønsaker Tekst/foto// berit bryne

Årleg forsyner Miljøgartneriet i Kviamarka nordmenn med 2405 tonn tomatar, snackspaprika, chili og andre godsaker. Produksjonen skjer i eit av Nordens mest miljøvenlege gartneri.

D

et starta i 2007. Tine planla å byggja eit nytt meieri på Jæren, og dette skulle vera mest mogleg miljøvenleg. Dei vende seg til landets største gartneri, som då var Wiig gartneri, med spørsmål om samarbeid. Kåre Wiig var ikkje vond å be: – Eg reiste ut og såg i lag med teknisk sjef Torbjørn Kvia i Tine. Me fekk med Hallstein Aase i Aase Gartneri og Øyvind Hegelstad og gjorde litt research. Det var for lite norskpro-

22

‹‹

N æ r i n g på j æ r e n

duserte tomatar, og importen var aukande. Skulle me norske produsentar bli «leilendingar» og bare supplera importen? spør Wiig, og forklarer: – Frå 10. mai til 15. oktober er det tollbeskyttelse av norsk tomat. Frå 1997 til 2007 vart det årleg importert over 5000 tonn. Det ville vore cirka 200 mål med tomatar - eit stort kvantum - viss kjedene kjøpte norsk. Wiig, Aase og dåverande samarbeids-

partnarar Tom Arild Bekkeheien og Øyvind Hegelstad såg muligheten for norsk tomatproduksjon og sette i gang. Snart stod eit 77 000 kvadratmeter stort veksthus som skulle vera næraste nabo til det komande nybygget til Tine klart.

Varme frå spillvatn Det tekniske samarbeidet gjer at Miljøgartneriet held varmen utan eige sentralfyringsan-


TEMA fra fjøs til fat

legg. Hallstein Aase fortel at dei har bygt ein tank som rommar to millionar liter vatn. – I denne magasinerer me opp 55 grader varmt spillvatn frå Tine. Når vatnet har gått gjennom røyra i veksthuset og varmen er oppbrukt, går det tilbake til Tine, som bruker det til varmepumpene sine. Me er dei einaste i Norge som har gjort dette slik, seier Aase. Også gjødselvatnet blir brukt fleire gonger. Miljøgartneriet er bygt opp slik at det vatnet som plantane ikkje greier å ta til seg blir resirkulert. – I motsetning til mange andre veksthus sender me dette vatnet tilbake til store tankar der det blir UV-behandla, slik at det kan brukast på nytt. Me tilset ny næring og blandar dette inn i vanleg gjødselvatn. På denne måten sparar me forbruk av omtrent 23 millionar liter vatn kvart år, seier Aase.

Godt miljørekneskap For planter i veksthusproduksjon er CO2 viktig næring som ein del av fotosyntesen. Tine har på si side behov for å kvitta seg med røykgassen som dei skaper med sine naturgassfyrte kjeler. Miljøgartneriet får all den karbondioksiden som trengs og slepp å produsera eller kjøpa eigen CO2. Dette gjer at Tine får eit fantastisk bra CO2-regnskap. – Det blir nettogevinst og gode miljørekneskap for alle når me bruker CO2 som allereie er skapt. Miljøgartneriet har eit av beste miljørekneskapa i drivhusbransjen i både Skandinavia og Europa, påpeiker Wiig.

Små vener Miljøgartneriet har fleire nyttige hjelparar. Når skadeinsekt tek for seg av plantane, vert det brukt nytteinsekt for å bekjempa dei, i plassen for kjemiske midlar. – Det er fortsatt lov å bruka enkelte kjemikaliar i veksthusproduksjon. Men desse kan ta knekken på den biologiske bekjempelsen, så me unngår det, seier Wiig. Ved behov blir det hengt opp små lappar og posar med insektegg på plantane. Plantar med spinnmidd får for eksempel tilført rovmidd, som et opp spinnmidden.

Nordmenn vel norsk Aase og Wiig har nettopp vore ein runde i Nederland og sett på kva nytt som rører seg hos bransjekollegene. – Me tek med oss det me kan byggja vidare på i Norge. Nye produkt er tvilsomt. Me ynskjer heller å forbetra dei produkta me har. Heldigvis favoriserer nordmenn norskprodusert mat. Folk er stadig meir opptekne av smak og av sprøytefrie grønsaker, seier Wiig.

MILJØFOKUSERT. Mange driftige verksemder har etablert seg i Kviamarka dei siste åra, men det er ennå rom for fleire, og planar om utviding finst om det trengs. (Foto: Hå kommune)

Smart samarbeid i Kviamarka Kviamarka næringsmiddelpark utføre Nærbø er Norges største samla næringsområde for foredling av mat. Tekst/foto// berit bryne

I

tillegg til Prima Jæren og Miljøgartneriet, som det er skrive om i dette magasinet, er store aktørar som Tine, Nortura, Jærkylling og Den Stolte Hane blant bedriftene som held til i Kviamarka.

– Effektivt og miljøfokusert Det er mange fordelar ved å samla aktørar i same industri på eitt område, som god utnytting av jorda og at dei kan dra vekslar på erfaringar og finna smarte løysingar saman. Ifølge nærings- og hamnesjef i Hå kommune, Jarle Bø, samarbeider bedriftene for eksempel om gjenbruk av overskotsvarme via fjernvarmeanlegg til oppvarming av gartneri. – Fjernvarmen går også vidare til Nærbø for oppvarming av bustadblokker

og offentlege bygg. Me har i tillegg samarbeid om CO2 på området: I plassen for at bedrifter slepper ut CO2 i lufta, blir den brukt i Miljøgartneriet og bidreg til å gje plantene gode vekstvilkår. Desse samarbeidsformene gjer Kviamarka til eit effektivt og miljøfokusert næringsområde, seier Bø.

Viktig for næringsframtida Det blir ennå arbeidd for å få plassert ein haldeplass for toget her, men ein ting er sikkert – Kviamarka vil uansett vera ein særs viktig del av Hå og Jæren si næringsframtid. – Kommunen har ledige næringsareal, og me ynskjer rette aktørar innanfor matforedling og produksjon hjarteleg velkomne til området, inviterer Bø.

N æ r i n g på j æ r e n

‹‹ 23


TEMA fra fjøs til fat

Innovativ satsing for Kverneland Group Tekst/foto// tore friestad

Da Kverneland Group i 2012 ble solgt til det japanske selskapet Kubota, var mange redde for at det ville bety utflagging og nedlagt plogfabrikk på Klepp. Fire år senere har det blitt investert over to hundre millioner kroner, fabrikken har blitt samlet på én lokasjon, en førsteklasses utviklingsavdeling er bygget opp, og den prisvinnende plogen i-Plough er nå på vei ut i markedet.

– 24

H

er satser vi. Plogfabrikken på Klepp er grunnmuren i Kverneland Group, og vi er glade for å kunne føre denne stolte tradisjonen inn i fremtiden. Vårt mål er å

‹‹

N æ r i n g på j æ r e n

fortsette å levere det Kverneland har gjort helt siden oppstart i 1879 – å gjøre bøndenes arbeid enklere. Vi skal være en ledende leverandør av intelligente og effektive redskaper til landbru-

ket, og investerer mye for å nå potensialet som ligger her, sier Dai Watanabe, president og administrerende direktør i Kverneland Group, som har ti fabrikker i åtte land, inkludert ver-


TEMA fra fjøs til fat

IVARETAR TRADISJONER. President i Kverneland Group Dai Watanabe og adm.dir. hos Kverneland Group Klepp Trygve Martinsen er godt fornøyde med hvordan deres satsing gjør respekt på de stolte tradisjonene i selskapet.

HØYTEKNOLOGISK PLOG. 2500 i-Plough® er siste tilskudd fra produktlinjen til Kverneland Group Klepp. Plogen har allerede vunnet mange priser internasjonalt, blant annet «Machine of the Year» på verdens største landbruksmesse i Tyskland. (Foto: Kverneland Group)

dens største plogfabrikk på Klepp.

– Best i verden Hvert år brukes 20 000 tonn stål i fabrikklokalene ved Øksnavadporten, og herfra sendes rundt 4000 nye ploger årlig ut til kunder over hele verden. 95 prosent av det som produseres her er nemlig eksportvarer som sendes til kunder i 60 land jorden rundt. – Mange lurer på hvordan vi kan lykkes med tradisjonell industri og mekanisk produksjon her i høykostlandet Norge. Svaret er ganske enkelt at vi leverer en kvalitet og en service som forsvarer den litt høyere prisen våre produkter har. Totalbildet for bonden betyr at vi har det beste konseptet. Gjennom vår lange, stolte historie har dyktige arbeidere bygget opp en utrolig sterk kompetanse, og utviklet teknologier og teknikker som gjør våre ploger til de beste i verden, sier Trygve Martinsen, administrerende direktør hos Kverneland Group Klepp.

Satser på utvikling

Vekstambisjoner i nedgangstid

I dag har Kvernelands ploger en markedsandel på omtrent 25 prosent i hjemmemarkedet i Vest-Europa. Ambisjonen er å vokse seg stadig større, og måten det skal skje på er gjennom innovasjon. Utviklingen finner man tydelige spor på i den nyeste plogen fra selskapet – hypermoderne 2500 i-Plough®. Denne har allerede vunnet flere priset, og ble blant annet kåret til Machine of the Year på verdens største landbruksmesse iTyskland i 2015. – Utvikling av nye, smarte, brukervennlige produkter er veien fremover for oss, samtidig som vi selvsagt skal beholde de kompromissløse kvalitetskravene vi har. i-Plough er et godt eksempel på det. Den er proppet full av teknologiske hjelpemidler og smarte løsninger som gjør arbeidet enklere for bonden, men under alt er den fremdeles en Kverneland-plog, noe som er synonymt med «høy kvalitet» og «redskap som får jobben gjort», fastslår Martinsen. Hos R&D-avdelingen til Kverneland Group Klepp, et av deres største satsningsområder, er det mye aktivitet. Her skaper Per Varhaug og hans kollegaer fremtidens jordbruksredskaper, i tillegg til å kvalitetssjekke produktene som er i produksjon og i utvikling. – Vi sørger for at kundene våre kun får det beste. Her vil det skapes mange fantastiske produkter i løpet av de neste årene. i-Plough 2500-serien, som har blitt utviklet i samarbeid med bønder de siste seks årene, inneholder brukervennlige, smarte løsninger som sammen sørger for at bonden får et perfekt resultat hver gang plogen er i bruk. Fra GPSoversikt til dybdekontroll, og muligheten til å enkelt gjøre justeringer fra kabinen. På kvalitetssjekk er vi så dyktige og har så godt utstyr at andre bedrifter, blant annet i oljenæringen, nå ber oss om å foreta kontroller av deres produkter, sier Varhaug, og avslører at den 30 person store utviklingsavdelingen vil vokse enda mer i løpet av nærmeste fremtid.

På lang sikt virker det sikkert at Kverneland Group skal lykkes, og videreføre den stolte arven etter Ole Gabriel Kverneland som startet bedriften i 1879. Den harde satsingen som nå pågår er enda mer imponerende når man lærer at det har vært en generell nedgang i markedet de siste 3-4 årene, og at salget hos Kverneland Group Klepp har sunket med ca. 20 prosent. – Slike sykluser er ganske vanlig i Europa, og jeg håper markedet vil ta seg opp igjen allerede neste år, og være tilbake på normalt nivå innen få år. Vi har troen på fremtiden, og på at våre produkter vil ta en stadig større del av markedet. Ambisjonen er vekst, sier Dai Watanabe, og får støtte fra Trygve Martinsen: – Jeg er sikker på at vi vil komme sterkt tilbake. Gjennom å forbedre driften, redusere kostnader og jobbe smartere, har vi klart å holde et positivt driftsresultat også de siste årene. Nå er vi inne i den mest sårbare perioden, mellom september og desember, der ordrebøkene ikke er så fulle som vi skulle ønske. I fjor måtte vi permittere noen ansatte på grunn av lav aktivitet, men vi håper å unngå det i år. Én fordel er den lave kronekursen, som gjør oss konkurransedyktig på pris i mye større grad enn tidligere. Kverneland Group jobber kontinuerlig for å få inn flere plogordre, og et enda tettere samarbeid med eierselskapet Kubota, som hovedsakelig driver med traktorer, kan være nøkkelen til suksess. – Oppkjøpet av Kverneland Group var en del av deres langsiktige strategi, og porteføljen deres gir mange muligheter for oss her på Klepp. Ved å ta i bruk deres veletablerte distribusjonsapparat kan vi nå ut til enda flere kunder, og vi har allerede begynt å produsere ploger i Kubota sin oransje firmafarge, i tillegg til den tradisjonsrike, røde Kvernelandplogen, avslører Martinsen.

N æ r i n g på j æ r e n

‹‹ 25


bank og finans

NÆRING PÅ JÆREN DISTRIBUERES TIL

20.000 HUSSTANDER OG BEDRIFTER I KOMMUNENE KLEPP, TIME, HÅ OG EIGERSUND

BLI SYNLIG PÅ JÆREN! Jærens beste markedskanal

8 utgivelser i året

Opplag på 20 000

25% på årsavtale

Med varierte og spennende artikler om det mangfoldige næringslivet på Jæren, har Næring på Jæren blitt en favoritt hos jærbuen. Magasinet setter dagsorden og er svært godt kjent.

06

G NÆRIN

infor masjo

2016

n

HÅ • TIME • i KLEPP 2016 NGSLIVET OM NÆRI september g • 06 • 12. årgan

Bilde av siste utgaven av NPJ n:

Særing på Jære

bernt lerøy tema:

Fra fjøs til fat Kverneland

dog Serigsta

nsrike satser De tradisjo

es S lik ly k kla n d b ruk s n J æ re

Næring på Jæren er gratis og går til alle husstander og bedrifter i Klepp, Time og Hå. Nytt av i år er full distribusjon til Eigersund kommune.

ANNONSER I NÆRING PÅ JÆREN!

Neste utgave har tema INNOVASJON, utgivelse 26. oktober. Bestillingsfrist 3. oktober. Sikre deg en plass allerede nå! Ta kontakt med: Katrine F. Killingland, mobil 901 40 447, epost: katrine@lokomotiv.no Unni Stødle, mobil 932 14 318, epost: unni@lokomotiv.no

26

‹‹

N æ r i n g på j æ r e n

N Æ R I N G PÅ J Æ R E N

‹‹ 1


VURDERER DU Å EIE I STEDET FOR Å LEIE?

gs

For mer informasjon kontakt: Idland - 922 77 888 | Langseth - 922 88 114

Prisantydning: Kr. 8 450 000,- + omkostninger. Beliggenhet: Sentralt på Håland, Bryne. Eiendommen leveres nøkkelferdig, men vil kunne tilpasses kjøpers virksomhet både med tanke på utforming, innhold og standard.

l sa

Langmyra 8, 4344 Bryne

FAKTA:

l Ti

HÅLAND/BRYNE CA. 500 KVM PROSJEKTERT KOMBINASJONSBYGG MED 2 000 KVM TOMT

Ditt lokale Ditt lokale bilverksted bilverksted Hvilket bilmerke bilmerke har har du du Hvilket Som MECA MECA verksted verksted er vi vi på på tå tå hev hev når når bilen din din kommer til til oss, oss, enten enten det det gjelder gjelder Hvilket bilmerke har dukommer Som er bilen vanligMECA service, reparasjon eller EU-kontroll. MECA konsentrerer vi oss kun kun om Som verksted er vi på tå EU-kontroll. hev når bilenII MECA din kommer til oss, vi enten det om gjelder vanlig service, reparasjon eller konsentrerer oss åå reparere biler, og da blir man flink til det. Selvfølgelig gjelder alle garantier på vanlig service, reparasjon ellerflink EU-kontroll. I MECA konsentrerer oss kun om reparere biler, og da blir man til det. Selvfølgelig gjelder allevigarantier på å bilen. Et Et MECA MECA stempel serviceboken betyr at du du har hargjelder tatt godt godt vare på bilen bilen din. reparere biler, og da blirii man flink til det. Selvfølgelig allevare garantier pådin. bilen. stempel serviceboken betyr at tatt på Velkommen til oss! bilen. Et MECA stempel i serviceboken betyr at du har tatt godt vare på bilen din. Velkommen til oss! Velkommen oss! Klepp AutotilBilverksted AS

Klepp Auto Bilverksted AS Kjøpmannsbrotet 9, 9, 4352 4352 Kleppe Kleppe Kjøpmannsbrotet Tlf. 51 78 60 60 Klepp Auto Bilverksted AS Tlf. 51 78 60 60 Kjøpmannsbrotet 9, 4352 Kleppe T. Berland Bilverksted Bedriftsvegen 12, T. Berland Bilverksted Bedriftsvegen 12, 4352 4352 Klepp Klepp Stasjon Stasjon Tlf. 51 42 79 69 Bedriftsvegen 12, 4352 Klepp Stasjon Tlf. 51 42 79 69 Tlf. 51 42 79 69

Betal når det passer for deg! Betal det passer Opptilnår 24 mnd. rentefrifor deg! Opptil 24 mnd. rentefri nedbetalning. nedbetalning. Betal når det passer for deg! Opptil 24 mnd. rentefri nedbetalning.

T. Høyland Høyland Bilverksted Bilverksted T. Bjorhaugslettå 8, 4365 4365 Nærbø Nærbø Bjorhaugslettå 8, Tlf. 51 43 51 60 T. Høyland Bilverksted Tlf. 51 43 51 60 Bjorhaugslettå 8, 4365 Nærbø Haaland Bilverksted Haaland Bilverksted Opstadvegen 647, 4360 Varhaug Tlf. 905 06 Opstadvegen Tlf. 905 06 566 566647, 4360 Varhaug Tlf. 905 06 566

www.meca.no www.meca.no www.meca.no

N æ r i n g på j æ r e n

‹‹ 27


JULEBORD • HØSTSEMINAR • LUNSJGRUPPER • OVERNATTING Jærsk mat i unike lokaler, spennende kunst, storslått natur og god julegavehandel!

Kontakt oss for informasjon og bestilling. Tlf. 51791660 • Håvegen 347, 4365 NÆRBØ • post.hgp@ha.kommune.no • www.hagamleprestegard.no

Bankmøte på gården? DISTRITKTSSJEF ROGALAND

Peder Skåre

Vi tilbyr utførelse

av alle typer kranoppdrag, både for privatpersoner og for bedrifter. Vi har godkjent personkurv til løft av person. I tillegg selger vi snøkjetting til alle typer hjul, for personbiler, trailere, lastebiler, traktorer, anleggsmaskiner, snøfresere m.m. Ta kontakt: 975 42 880 post@kimverdal.no, www.kimverdal.no

KRAN OG KJETTING AS

Det komplette bilsenteret på Nærbø

Tlf 911 01 528

peder.skare@landkredittbank.no

Har du planer om utbygging, eiendomsoverdragelse eller andre prosjekter innen landbruket? Kontakt Peder og gjør avtale om en bankprat! Les mer på Landkredittbank.no eller snakk med oss på 815 52 245

Besøk oss på facebook!

28

‹‹

N æ r i n g på j æ r e n


TEMA fra fjøs til fat

Vidareutviklar smaken av Jæren RØYND KOKK. Anders Hellegaard arbeider med marknad og innovasjon i Prima Jæren.

Tekst/foto// berit bryne

I kjøkkenet til slakteriet og matinnovatøren Prima Jæren på Nærbø begynner det å lukta middagsmat. Kokk Anders Hellegaard er i sving med å utvida bruksområda til alt på dyra dei mottek.

U

t av steikeomnen kjem ein av to ribberullar som er krydra med salvie, rosmarin, kvitlauk og pepper. Kjøtet har stått i ovnen i 2,5 timar, ser veldig innbydande ut på skjærefjøla, og smakar minst like godt. Ribberullen forsvinn tilbake til omnen for å godgjera seg i låg temperatur i til saman fire timar. – Her er me i innleiande runde for å utvida bruksområda til alt på grisen. Desse smale ribbene blir elles brukt til bacon. Sideflesket til grisen smakar fantastisk godt - kjøt med feitt er mykje meir interessant og smakfullt. Kanskje kan denne porchettaen, eller sommarribba, brukast inni hamburgerbrød? seier Hellegaard. – Me kjøper heile dyra, også dyr som ikkje er store nok etter våre spesifikasjonar, og ynskjer å utnytta og selgja alt av råvarer. Marknaden er foreløpig ikkje heilt der, men i fine restaurantar serverer dei gjerne deler som kjakar og dragebiff. Det ligg store moglegheiter her, fastslår Hellegaard.

Kjøtspesialist på Nærbø 120 tilsette arbeider i Prima Jæren, som ligg i

Kviamarka utføre Nærbø. Selskapet spesialiserer seg på gris, sau og storfe, sistnemnte både av kjøtferasen Angus og vanleg storfe. Prima Jæren samarbeider med rundt 470 leverandørar frå Sola og Randaberg i nordfylket og sørover til Lyngdal. – Målet er å produsera så mykje Premium kjøtvarer som mogleg i eit moderne slakteri med kortreist kjøt som fortsatt blir skore opp for hand, fortel Prima-kokken.

Vinnarribbe Sidan 2004-2005 har selskapet arbeidd med å framstilla ein større og meir smakfull gris enn det resten av marknaden gjer. Denne satsinga vert kalla Jæren Smak. – Me ynskjer å gje kundane våre eit betre kvalitetsråstoff til foredling av varer, eller som Premium Kjøtt direkte til daglegvarekundar. Fem produkt frå Jæren Smak Gris vart i fjor tildelt utmerkinga «Matmerk Spesialitet» for unik smak. Nyleg vart svineribba kåra til ein av finalistane til Det Norske Måltid 2016 sin finale i Oslo i november, seier Hellegaard, og

avslører at utvikling av Jæren Smak Storfe og Jæren Smak Lam også er godt i gang.

Sertifiserer produsentane Spisekvalitet er viktigare enn stort volum for Prima Jæren. Og sidan dei er prisgitt det dei får inn av råstoff, samarbeider dei tett med førsteleddet i verdikjeda - bøndene. For å bli med på «A-laget» av kjøtprodusentar må bøndene sørga for ekstra god dyrevelferd. Dyra har blant anna større plass, tørre båsar og betre ventilasjon. Sjuke dyr blir plassert i eigne sjukebingar til dei er friske. Dyr som er behandla med antibiotika held nemleg ikkje Jæren Smak-kvalitet. – Når bøndene treffer på kvaliteten, får dei godt betalt. Me sertifiserer bønder til å bli Jæren Smak-leverandørar. Det skapar stolthet hos bøndene og vilje til å investera meir når dei veit at kjøtprodukta hamnar hos gode restaurantar, seier Hellegaard.

N æ r i n g på j æ r e n

‹‹ 2 9


TEMA fra fjøs til fat

Roy kjører Limousin Tekst// tore friestad /foto// Hilde B. Lambrechts

Hele livet har Roy Engelsvoll på Nærbø jobbet direkte eller indirekte i landbruket. I 1995 begynte han en satsning som i dag bærer velsmakende og lønnsomme frukter.

D

a familien overtok deres nåværende gård, Udlaland, høsten 1986, måtte produksjon, bygninger og mer bygges opp på nytt. Det startet med gris og jordbærproduksjon. På 90-tallet kom det så signaler om at det ville bli produsert for lite storfekjøtt fremover, og det åpnet seg en mulighet for å satse på ammekyr og storfe som en ekstern produksjon utenfor melkeproduksjon. Den muligheten grep Roy Engelsvoll, og nå har han 90 flotte Limousin-dyr. – Limousin kom til Norge i 1992, og ble raskt kjent som en rase som leverer førsteklasses kvalitet. De produserer mye kjøtt og lite fett, og har dermed en svært høy slakteprosent, i tillegg til at de vokser svært raskt og blir slaktemodne i tidlig alder. Så i tillegg til å være fantastisk velsmakende, er det faktisk også klimavennlig storfeproduksjon, fastslår bonden.

– Spennende å jobbe med Og velsmakende er det definitivt. I Frankrike, hvor rasen har sin opprinnelse, kalles Limousin «den gylne rase» og «slakterens favoritt», og de beste stykkene går til de fremste restaurantene i Paris og Monaco. Stadig flere også her i landet er opptatt av kvaliteten på råvarene, hvor maten kommer fra og at dyra vi spiser har hatt et godt liv. Derfor har Limousin blitt en favoritt på norske middagstallerkener. De siste årene har rasens popularitet nemlig økt kraftig, og nå er Limousin den nest mest populære av de fem storferasene vi har i Norge. – Jeg var tidlig ute med ammeku på Limousin som hovedproduksjon her på Jæren, og selv om det har blitt flere av oss, er det ennå 20 prosent for lite storfekjøtt i landet. Det er selvsagt kjekt å produsere noe det er rift om, i tillegg til at det er spennende dyr å jobbe med. Det krever dog mye arbeid, for her er det ingen tilfeldigheter – jeg holder nøye oversikt på

330 0

‹‹‹‹ NNæærri ni nggpåpåj jæærreenn

det meste for å sikre best resultat - slektskap, tilvekst, inseminering og kalvinger. Vi har om lag med 40 kalvinger i året, og kalvene dier mora i 6 til 7 måneder. Hvis de slaktes innen de er 11 måneder selges de som kalvekjøtt, noe det har vært et stort underskudd på i Norge. Det er et gourmetprodukt av ypperste kvalitet, beskriver Engelsvoll. Roy har et samarbeid med Fatland der han leverer Kalv Unik, en kvalitetsproduksjon av Limousin, i tillegg til at han selger stambokførte avlsokser over hele Jæren. Alle dyr som stambokføres må det sendes hårprøve av, som igjen gentestes i Nederland for å dokumentere slektsskapet.

Søker flere bønder – Det å jobbe i landbruket er interessant og meningsfylt arbeid, men det krever mye, og man må ha en interesse og glød for det, for her finnes ingen snarveier, advarer Roy. Selv med dagens teknologiske hjelpemidler går det definitivt ikke av seg selv å ha husdyr. – Samtidig håper jeg at enda flere ser verdien i og oppdager hvor fantastisk spennende det er å være bonde. Det har nemlig vært en voldsom avskalling, og aktive bruk som har jordbruk som hovednæring har blitt halvert siden 2000. Den trenden må snu. Vi har ikke god nok plass til å drive stort, slik som mange tror er mulig, og må derfor tilrettelegge for at det skal være mulig å ha et levebrød på en liten eller mellomstor bondegård, sier Engelsvoll.

Jordvern første prioritet På spørsmål om hva som er den viktigste faktoren for at Norge skal beholde et aktivt jordbruk og være selvforsynt med mat så godt det lar seg gjøre, er svaret fra Roy klart: – Ta vare på matjorda – areal utgjør produksjonsgrunnlag. Kun tre prosent av Norges

landareal er dyrket eller dyrkbar jord, og da sier det seg selv at vi ikke kan la noe av den gå til spille. Om jorden ikke ivaretas, kan det gå nedover utrolig raskt. Man må altså ikke bare tenke nåtid, slik politikere dessverre altfor ofte gjør, men ha et evighetsperspektiv på dette. Landbruk her i landet krever tilrettelegging og langsiktighet – det trenger bøndene for å ha investeringsvilje og satsningslyst. Om man ikke tør sette i gang et prosjekt fordi man ikke vet om det kan bli bestemt at her skal det komme en jernbanelinje eller et boligfelt, er noe totalt feil. Her lokalt mener jeg at det må bygges mer på fjellgrunn, både når det gjelder industri og bolig. Hvis vi skal fortsette å være Norges matfat, trenger vi den plassen som er tilgjengelig, fastslår Engelsvoll, og fortsetter:


TEMA fra fjøs til fat

BROWN SUGAR. Roy Engelsvoll storkoser seg med å drive oppdrett av Limousin-kyr. – Det krever mye jobb å drive med stambokførte avlsokser, men det er veldig kjekt også, sier kjøttbonden, mens han får litt kos av Laffen som skal tjenestegjøre på Holen i Time, og klapper på Laban som skal til Reime på Nærbø.

– Forståelsen av disse verdiene er blitt bedre hos lokalpolitikerne, særlig i Hå. De er gode til å ta vare på landbruket og ser betydningen av å legge til rette for dette. Generelt sett er det veldig kjekt å være bonde på Jæren. Her har vi et godt, stort miljø, og er en stabil faktor i arbeidsmarkedet. Mange har en fot indirekte i landbruket gjennom foredling og annen produksjon. Det gjør at bonden har mange allierte i hver en bygd, og råvarene like utenfor døren. Så hvis vi ikke får til å drive jordbruk her, er det ikke mulig noe sted, sier Roy, og nevner samtidig at han skulle ønske at Jæren var flinkere til å bruke jordbruket i turismesammenheng, slik mange andre steder i Norge har gjort med stor suksess.

EN GOD KOMPIS. Limousin-avlsoksen Kompis av Udlaland skal til Egersund for å sikre fremtiden for godt kjøtt i Rogaland.

NNæærri ni ngg på på jjæærreenn

‹‹‹3131


TEMA fra fjøs til fat

Verpehøns i verdsklasse FRITTGÅANDE: Ei av unghønene som blir ala opp i kyllingoppdrettet på Litla-Undheim. (Foto: Eirik Halvorsen) Tekst// berit bryne

Visste du at 30 prosent av norske verpehøns har nederlandske aner og er klekka på Litla-Undheim?

D

et er to kommersielle rugeri for verpehøner her i landet: Eit på LitlaUndheim og eit på Steinsland i Time kommune. Børge Undheim AS på Litla-Undheim samarbeider med Arne & Andreas Salte AS på Orre om import av stamhøner gjennom selskapet NorChick. Ein gong i året, i mars, blir rundt 1400 daggamle kyllingar av rasane Dekalb kvit og ISA brun frakta frå Nederland til eit karanteneanlegg i Sirdal. Her, langt vekke frå fjørfeproduksjon, tilbringer dei komande besteforeldredyra 16 veker. Undervegs blir dei testa for sjukdommar av Mattilsynet. – Denne karantenepraksisen er ein viktig suksessfaktor for at Norge er i verdstoppen når det gjeld friske høns og salmonellafrie egg, seier Christoffer Singstad hos Børge Undheim AS.

På sin tredje generasjon Mannen bak selskapsnamnet, Børge Undheim, begynte i det små med kyllingoppdrett i 1948, med rugeri i kjellaren. Arvtakar Nils

32

‹‹

N æ r i n g på j æ r e n

B. Undheim dreiv selskapet fram til 2011. Då overdrog han selskapet til dotter si, Hanna Undheim, og svigerson Pål Ånund Tveiten. I dag er det rundt 14 eldre og nyare driftsbygningar på anlegget. – Når karanteneperioden til besteforeldregenerasjonen i Sirdal er over, blir unghønene frakta til eit isolert anlegg her på Jæren, fortel dagleg leiar Pål Ånund Tveiten. Det er fire forskjellige avlsliner, med høner og mellom seks og åtte prosent hanar i kvar line. Frå besteforeldredyra blir det ruga og klekka kyllingar til fire foreldredyrflokkar, der A&A Salte AS og Børge Undheim AS har to foreldredyrflokkar kvar.

Éin million per år – Frå desse fire foreldredyrflokkane samlast rugeegg som skal rugast og klekkast til det som skal bli flotte verpehøner hos norske eggprodusentar. Totalt blir det klekka cirka éin million hønekyllingar per år i rugeriet, seier Tveiten. A&A Salte AS og Børge Undheim AS driv rugeriet i eit driftsfellesskap og fordeler kostnadene etter andel av klekte kyllingar. – Eit mindretal av dei nyklekka kyllingane blir selt daggamle, mens fleirtalet alast opp hos A&A Salte AS og Børge Undheim AS i eigne og uavhengige kyllingoppdrett. Herfrå blir dei vidareselt som unghøner til norske eggprodusentar, beskriv høneleiar Tveiten.

Frokostegg for framtida I Norge er det totalt 3,5 millionar produserande verpehøner fordelt på 585 eggprodusentar. Egga blir levert frå eggprodusent til eggpakkeri og hamnar via butikkar heim til frokostborda våre. –Egget er svært næringsrikt og gir dosar av så å seia alle næringsstoff kroppen treng. Eggsalet i landet er aukande, noko som gir håp om betre økonomi for norske eggprodusentar, fortel Singstad. Dei siste åra har det vore mykje byggjeaktivitet i tillegg til dagleg drift hos Børge Undheim AS. – Framtidsplanane er å oppretthalda og vidareutvikla drifta. Me håpar på ei god framtid for selskapet og alle 14 personane som no arbeider her, seier Tveiten.

LEIARAR: Christoffer Singstad (t.v.) og Pål Ånund Tveiten. (Foto: Berit Bryne)


Nå får du overraskende god kampanjerente hos Kia! SIGNER NYHET: Kia Kia Niro NYHET: NiroHybrid Hybrid KONTRAKT NÅ å være fornuftig – Nå Nåblir blirdet detgøy gøy å være fornuftig FÅ EN AV STØRRE BATTERI MED 250 KM REKKEVIDDE*. CHECK!

DE FØRSTE BILENE!

Fra Fra

272.400,272.400,-

Vi er ikke nybegynnere når det gjelder elbiler. fra 140.400,Det har gitt oss muligheten til åPicanto forbedre ting underveis. En av forbedringene er et nytt batteri Rio påfra 30172.400,kWt som gir deg klasseledende kjørelengde på opptil 250 km*.

NISSAN LEAF KAMPANJEPRIS FRA 209 990 KR

cee’d SW fra 232.400,-

KAMPANJEPAKKE VERDI 14 000 KR:

30kWt batteri fra 264 990 KR

Se nissan.no eller søk på Nissan LEAF. • Komplette vinterhjul Kåret til Norges Vi tilbyr nå en lånerente på kun 1,95%* ved kjøp av våre populære • Hurtiglading for beste 2 000nybilgaranti kr fra Fortum Charge & Drive august lanserer vi den spennende nye hybriden KiaHer Niro. du en miljøvennlig og I august lanserer vi den spennende nye hybriden Kia Niro. får Her du enfår miljøvennlig og

modeller Picanto, Rioimponerende og cee’d. Tilbudet gjelder tilkjørekomfort. 30. juni, så leggELEKTRISKE 100% NISSAN LEAF. CHECK! drivstoffgjerrig med teknologi og førsteklasses kjørekomfort. Nye Niro drivstoffgjerrig bilbil med imponerende teknologi og førsteklasses Nye Niro

Kåret KårettiltilNorges Norges avbeste Forbrukerrådet, nybilgaranti beste nybilgaranti januar 2016. av av Forbrukerrådet, Forbrukerrådet, januar januar2016. 2016.

turen innom allerede i dag! er rettog ogslett slett et veldig hvis tar miljøet og samtidig ønsker og er rett et oss veldig bra bra valg valg hvis du tardu miljøet på alvor,påogalvor, samtidig ønsker ekte og ekte 1,99 % KAMPANJERENTE** GJØR VERDEN inspirerende kjøreglede. inspirerende kjøreglede.

ELEKTRISK.

*Eff. rente 6.91% ved lånebehov kr 150.000,- o/3 år. Etableringsgebyr kr 4.250,- termingebyr kr 85,- total kredittkjøpspris kr 160.392,-. Forutsetter 35% kontant-andel. Renten er subsidiert i tre år for deretter å bli justert til normal produktrente. Priser forhandler, årsavgift tilkommer. omfra trykkfeil og avvik fra avbildet modell. CO2-utslipp 86 g/km, forbruk Priserlevert levert forhandler, årsavgift tilkommer. Forbehold om trykkfeil og avvik fra avbildet modell. CO2-utslipp fra 88 g/km, forbruk fra 0,38 l/mil v/bl. kjøring.fra 0,33 l/mil v/bl. kjøring. Priser levert forhandler, årsavgift tilkommer. Forbehold om Forbehold trykkfeil og avvik avbildet modell. CO2-utslipp fra 88 g/km, forbruk fra 0,38 l/mil v/bl. fra kjøring.

Dalane Bil AS Fossveien 2 Dalane Bil AS, Fossveien 2, 4373 Egersund 4373 Egersund Telefon: 49 62 00, www.dalane-bil.no Tlf: 51 49 51 62 00 Man. – Fre. 07.00 16.00 Fossveien 2, -4373 Fossveien 2, 4373Egersund Egersund Tirs. 07.00 - 19.00

Tlf. 51 49 62 00 Fax.: 51 49 62 01 Tlf. 51 49 62 00 Fax.: 51 49 62 01

Ravema AS Åsveien 21 3475 Sætre Tlf. 66 85 90 10

Ravema Demosenter: Orstadveien 134 4353 Klepp St. Reidar Kverneland Tlf. 91 60 11 71.

1355-0

*Basert på New European Driving Cycle (NEDC) typegodkjenning. Gjennomsnittlig faktisk kjørelengde ● for 30kWt batteri er 125-200 km under normale forhold. Kjørestil, underlag, temperatur, air conditioning og en rekke andre faktorer påvirker rekkevidden. **Priseksempel: 1,99 % nom./4,58 % eff. Egenkapital 35 % Lånebeløp kr 153 025 over 3 år. Etableringsgebyr kr 2 767. Totalkostnad kr 239 415. Tilbudet gjelder til 31.mars 2016

www.ravema.no

Alt innen nybygg, påbygg, rehabilitering og betongarbeid.

4365 Nærbø – mob. 959 20 994 – tom.erik@aniksdalbygg.no Følg oss på facebook C: M: Y: K:

0 0 0 78

Vi utfører branntetting, brannisolering, levering og montering av branndører i stål og tre, fuging og voksing av listverk. www.thermax.rl.no / post@thermax.rl.no Tlf 51 43 75 39

C: M: Y: K:

63 0 89 0

N æ r i n g på j æ r e n

‹‹ 3 3


TEMA fra fjøs til fat

Tradisjonsrik jærbedrift inn i fremtiden

34 000 SOLGTE. Trond Gjermund Haugen har stolte tradisjoner å ivareta som daglig leder av Serigstad Agri. Den lett gjenkjennelige forhøsteren bak ham har blitt et symbol på bedriftens suksess, og nå drømmer han om å utvikle noe like bra.

34

‹‹

N æ r i n g på j æ r e n


TEMA fra fjøs til fat

Tekst/foto// tore friestad

Serigstad Agri er en av Norges eldste bedrifter. I mer enn 150 år har de utviklet produkter til bønder for å sikre fôrkvalitet og automatisere tungt og tidkrevende arbeid. – Vi har solide røtter i fortiden, men blikket er rettet mot fremtiden, og nå ser vi på neste generasjons produkter, sier daglig leder Trond Gjermund Haugen.

D

a Serigstad Agri ble etablert i 1864 var Henrik Ibsen og Bjørnstjerne Bjørnson i live og aktive i samfunnsdebatten. 1864 var det året nasjonalsangen ble sunget offentlig for første gang, det var nasjonsbygging i Norge, kjøttkaker var dog ennå ikke en offisiell matrett, og det var fremdeles 41 år til Norge gikk ut av unionen med Sverige. – Det er ikke tvil om at vi har stolte tradisjoner å ivareta – denne bedriften ble etablert under den store nasjonsbyggingen frem til 1870, og har vært med siden. Våre produkter har nok blitt brukt på de fleste norske gårder i løpet av disse årene. For eksempel har fôrhøsteren vår som ble presentert på 60-tallet, og som vi ennå produserer, blitt solgt i 34 000 eksemplarer. Den har blitt et symbol på vår høye kvalitet, forteller Trond Gjermund Haugen, daglig leder i Serigstad Agri.

Drømmer om ny suksess Selskapets hovedprodukt, i tillegg til ensileringspumper med tilbehør, har rundballekutteren som utgangspunkt, men med mange alternativer. – Den kan være manuell eller helautomatisk, stå alene eller være koblet sammen med løsninger for utfôring av dyr, stå på bakken eller henges opp i skinner og distribuere selvstendig med kraftfôr. Dagens rundballekutter er full av smarte løsninger og holder meget høy kvalitet. Spesielt fornøyde er vi med forbedringene som er gjort på kutteorganet, samt lakken, som står seg i et svært krevende miljø, forteller Haugen. – Når vi nå skal utvikle neste generasjons fôringssystem går vi veldig grundig til verks. Drømmen er å skape en like stor suksess som fôrhøsteren vi slapp på 60-tallet. For å lykkes med det må vi utvikle et produkt som ivaretar

RUNDBALLEKUTTER. Produktene til Serigstad Agri skal automatisere tungt og tidkrevende arbeid.

mangfoldet i norsk landbruk. Her går spennet fra sau til storfe, og da er det vanskelig å ha en veldig standardisert løsning. Dagens landbruk er også svært teknologisk, så vi må koble hardware og software sammen på en måte som utnytter verdien i produktet. Vi må tenke «plug and play», fastslår Haugen.

Bra for dyr, bønder og samfunn På spørsmål om hva som er fordelene med å bruke deres produkter, presenterer Serigstadsjefen en tredeling – verdi for dyrenes, verdi for bonden, og verdi for samfunnet for øvrig. – Fôret må være delikat og motivere til opptak. Det reduserer svinn og sørger for en bedre og mer kosteffektiv produksjon. For bøndene sin del er det utvilsomt en stor helsegevinst, både fysisk og mentalt, at våre produkter automatiserer tungt og tidkrevende arbeid. Bonden får en enklere hverdag og mer rådighet over egen tid. Han eller hun kan bruke mer tid sammen med familien og bidra på andre arenaer i stedet for å måtte jobbe mer eller mindre døgnet rundt. Når det gjelder samfunnsmessig nivå, så vil økt fôropptak og kosteffektiv utnyttelse av grovfôret bidra til å balansere spenning mellom behovet for jordvern og ønsket om mer plass til bolig og industri. En enklere og mer fleksibel hverdag for bøndene bidrar også til å gjøre yrket mer attraktivt, og er dermed en viktig faktor for rekrutteringen til bransjen. Norge er helt avhengig av tilstrekkelig selvforsyning av mat med høy kvalitet, og det vil vi gjerne bidra til.

Vurderer å øke eksport

menter. Etter en tøff periode tidlig på 2000-tallet var det nødvendig med drastiske grep, og avgjørelsen ble tatt om å redde selskapet ved å kutte organisasjonen til et minimum og flytte produksjonslinjen utenlands. – Nå har vi elleve ansatte i Norge og Tsjekkia, omsetter årlig for rundt 30 millioner kroner, og er en forholdsvis liten aktør i landskapet. Men vi har svært solide forhandlere, med Fjøssystemer, Eiksenteret og Felleskjøpet som de største, og jobber stadig for å vokse oss større. Blant annet ser vi på å øke eksporten. Dette er spennende, men gress er ikke likt overalt, så det krever mye arbeid, men er definitivt en mulighet vi vurderer. Vi har en eier og et miljø som gjør at vi slett ikke må begrense vår aktivitet til innenfor landets grenser, forteller Haugen.

Hjem til Jæren? En annen spennende mulighet han presenterer er at Serigstad ønsker mer samarbeid med lokal industri. – Det fungerer veldig fint slik vi har det i dag, og våre samarbeidspartnere i Tsjekkia gjør en meget god jobb, men nærhet har også mange fordeler. Det sier dog seg selv at når det er tre ganger dyrere å produsere i Norge, samtidig som kundene våre er veldig prisbevisste, er det veldig vanskelig å få det til å gå rundt. Men nå, etter nedgangen i oljebransjen, kan det hende at det åpner seg nye muligheter som gjør at vi kan vurdere økonomien i dette, sier Haugen som en invitasjon til tilbud fra regionens mekaniske industri.

På ett tidspunkt hadde bedriften 265 ansatte på Jæren, som drev med mekanisk produksjon og montering, utvikling, samt en egen avdeling for dokumentasjon og grunnlagsdoku-

N æ r i n g på j æ r e n

‹‹ 3 5


TEMA fra fjøs til fat

Bondesamling i Stavanger BØNDER I BYN. Mellom 8000 og 10 000 besøkende ventes til den store landbruksmessen i Stavanger Forum.

Tekst/foto// tore friestad

28. til 30. oktober er det tid for en av landbrukets største messer. Agrovisjon byr på både foredrag og annet faglig innhold, over 100 utstillere, og sosiale arrangementer som festmiddag og Bondepub.

A

grovisjon er en møteplass for bønder og alle andre med interesse for landbruk. Arrangementet har blitt avholdt hvert tredje år siden 2007, og mellom 8000 og 10 000 besøkende ventes til landbruksmessen i Stavanger Forum i høst. – De fleste som kommer er naturlig nok bønder og andre som driver i bedrifter tilknyttet landbruk, men alle er hjertelig velkomne. Under sist Agrovisjon i 2013 snakket jeg med en kar som hadde vært innom alle tre dagene, selv om han ikke hadde noe med landbruk å gjøre – han syns bare det var kjekt å gå rundt og se, inviterer Olav Røysland, leder av arrangementskomiteen, som spesielt tror at livdyrauksjonen på lørdagen vil trekke mer enn bare bønder. – Årets messe blir den største siden oppstarten. Vi skal i år ta i bruk fire utstillingshaller, inkludert den nye Expo-hallen, og har et standareal på rundt 10 000 kvadratmeter fordelt på over 100 utstillere som dekker hele spekteret av leverandører til landbruket, fra maskiner og fôr til bank og rådgivning. Målet med Agrovisjon er blant annet å gi en faglig og

36

‹‹

N æ r i n g på j æ r e n

teknologisk oppdatering av jordbruket, og vi forventer at det vil bli sluppet flere nyheter på messen, forteller Røysland.

Landbruksminister og livdyrauksjon Det er også store forventninger knyttet til konferansen, som starter klokken 12 på fredagen. Her skal blant annet mat- og landbruksminister Jon Georg Dale, landbruksdirektør Jørn Rolfsen, klosterbonde Inger Lise Rettedal og professor ved NMBU Birger Svihus holde foredrag. Utfordringene i jordbruket er mange, og med temaet «Hvordan kan vi beholde og forsterke vår rolle som matvareprodusent?» vil det utvilsomt være både interessante og lærerike foredrag. – Det skal i løpet av helgen også avholdes ulike faglige arrangementer, som blant annet Bondelaget sitt kursopplegg for unge bønder og «Å elska ein bonde», Norsvin sin regionsamling, og Fylkesmannen sin satsing på økt storfekjøttproduksjon. I tillegg gleder jeg meg veldig til livdyrauksjonen til Norsk Limousin, sier Røysland.

Inviterer hele Norge Landbruksmessa er plassert slik at tidspunktet kommer etter både grasslått og kornhøst, men før paringssesongen starter for sauebøndene. – Flesteparten av bøndene som kommer vil nok være fra Sør-Vestlandet, men vi har tilrettelagt slik at bønder fra hele Norge skal kunne komme. Det er ikke ofte at så mange bønder får samles, så dette er en glimrende sjanse til å se på nytt utstyr og få faglig påfyll, samt treffe kollegaer og ha det kjekt sammen. Den sosiale biten er viktig, og Røysland tror at både Bondepuben og festmiddagen vil bli kjempesuksesser med opp mot 1000 gjester. – På den uformelle samlingen fredag kveld blir det underholdning av Silo & Saft og en sjelden sjanse til å koble helt av for travle bønder. Det blir festlig! Banketten på lørdagen byr på Tordis Eline Ødemotland som konferansier, mens Torulv Time og J.R. Harlekin underholder med humor og musikk, sier arrangementslederen, som beroliger de som lurer på hvem som passer på dyrene når alle bøndene er på Agrovisjon med at både svin, sau og storfe blir godt ivaretatt av avløsere.


4 00

NYHET!

Vi forhandler alle Perstrup-produkter bl.a.: • • • • • • • •

gjødseltanker Greenline gjødseltank skrapegulv nå også med gummibelegg industritanker tankoverdekning fôrtanker komplette fjøssystemer plansilo

4m, 5m, 6m beholdere, størrelse 10-50 elementer

GI DYRA LIFELINE OG SUPAlyx

Vi leverer rømningsstiger for bruk innvendig. Mob.93215061 www.perstrup.dk

Nr. 4 - 23. januar 2015

proteiner, energi, 25Ekstra vitaminer og mineraler LIFELINE - bøtte 22,5 kg Protein- og energitilskudd tilsatt noe mineraler og vitaminer. Lifeline Sau og lam kan gis 4-6 uker før lemming. Produktet er ideelt for drektige søyer og spesielt verdifullt for unge søyer og sauelam. Kan også brukes etter lemming.

JS SERVICE

HJELPER DEG MED

•Landbruksbygg •Rehabilitering •Restaurering • Tømrertjenester • Bolig Vi tilbyr fleksible løsninger i materialvalg og sammensetninger som tilpasses dine ønsker og behov.

Ivarcem 700T bølgeplater fra kr 99/m2 eks. mva ®

Flere typer og farger på lager – Ingen kondens – Ingen metallyder – Kan erstatte gamle eternittplater

SUPAlyx STORFE - bøtte 22,5 kg Mineral- og vitamintilskudd. Dyra kan ha fri tilgang på SUPAlyx sammen med grovfôr eller beite. SUPAlyx SUPER ENERGI PLUS MED FISKEOLJE - bøtte 22,5 kg Gis som tilleggsfôr til grovfôr og andre fôrslag. Sørg for grovfôr og beite av god kvalitet og at vann alltid er tilgjengelig. Bestill på www.fkra.no eller ring vår ordretelefon 994 30 640.

Breimyra 9 4344 Bryne • www.js-service.no • post@js-service.no • Tlf. 51 48 84 00

N æ r i n g på j æ r e n

‹‹ 37


Festivalglede Når årets Potetfestival på Bryne triller i gang torsdag 6. oktober, er M44 med på leken. Vi vil friste med bakte poteter, potetutstilling og diverse potetaktiviteter – pluss massevis av gode tilbud i de mer enn 60 spennende butikkene våre. Vår flotte maskot Vippas er selvsagt på plass, og det blir rebusløp og ansiktsmaling for barna inne på senteret. Bryneløpet byr på fart og spenning utenfor, til og med for de minste, som kan delta i eget Vippasløp. Startskuddet går rett etter hovedløpet som starter klokka 11.44! Alle får selvfølgelig premie og det koster ingenting å være med. Ta med familien og kom til M44 du også! Velkommen til oss!

Åpningstider 6. – 8. oktober Torsdag 10 - 20 10 - 20 Fredag 10 - 18 Lørdag www.m44.no

Halvside Potetfestivalen 2016 lev.indd 1

09.09.2016 10:34:26

Gode anlegg krever gode systemer!

BRANNSIKKERHET PERSONSIKKERHET DRIFTSSIKKERHET Vi utfører elektriske kontroller med termografering for bolig, næring og landbruk.

Alle våre kontrollører er sertifisert og alle bedriftens internkontroller og KSL er tilfredsstilt.

EN DEL AV HESTNES GRUPPEN Solheimsveien 2b, 4362 Vigrestad 406 10 862 • post@hestnesgruppen.no • www.jelk.no Følg oss på Facebook

38

‹‹

N æ r i n g på j æ r e n


TEMA fra fjøs til fat

Snakk om økologisk landbruk

17. august avholdt foreningen Snakk debatt om økologisk jordbruk. Her kunne besøkende høre synspunkter fra et panel bestående av både bønder og andre fagpersoner.

«

E

r det egentlig vits i å bruke mer penger på økologiske matvarer, eller er det eneste godet at en føler seg som en litt bedre person? Og hvorfor har ikke flere bønder på Jæren lagt om til økologisk jordbruk dersom denne driftsformen er så god?» Dette var noen av spørsmålene man håpet å få svar på under debatten, og et kunnskapsrikt panel var innhentet. – Det krever mer å drive økologisk landbruk, og det gjør at prisen blir noe høyere. Jeg mener det er verdt det, sa Åslaug Å. Grude, da prisforskjellen mellom økologisk og konvensjo-

SUNN DEBATT. Kristine M. Stensland (stående) fra Snakk snakket med Bjarne Kvist Hansen fra Oikos, økologisk bonde Åslaug Å. Grude, økologisk og konvensjonell bonde Laurits Stokkeland, konvensjonell bonde Willy Finnbakk, dyrlege Vidar Nedrebø, og avdelingsleiar for landbruk ved Øksnevad vgs. Anne Kathrine Edland.

nelt dyrket agurk (27 kr. vs 19 kr.), tomat (112 kr. vs 29 kr.) og egg (63 kr vs. 47 kr) ble listet opp. – For min del er det kvaliteten og smaken som er viktigst, ikke prisen eller hvorvidt det er dyrket konvensjonelt eller økologisk, sa Anne Kathrine Edland.

Langt fra målet Stortinget ønsker at 15 prosent av Norges jordbruk i 2020 skal være økologisk, men i 2014 utgjorde økologisk mat kun 1,45 prosent av omsetningen i dagligvarehandelen. I Klepp, Time og Hå finnes det kun ti registrerte økologiske gårdsbruk. – Det koster mer og er vanskeligere å produsere, men hoved­grunnen er nok at forbrukerne lokalt kjøper lite økologisk mat – etterspørselen er ikke der. Her på Jæren har man

kanskje også litt bedre kunnskap om hvor flinke konvensjonelle bønder er, sa Willy Finnbakk. Det ble støttet av dyrlege Vidar Nedrebø, som har jobbet i flere land i Europa. – Det som kalles konvensjonelt landbruk i Norge ville vært økologisk mange andre steder. Her er bøndene generelt utrolig flinke til å ta vare på dyrene, og bruker så lite medisin og sprøytemidler som mulig, sa dyrlegen. – De som kjenner norsk landbruk er trygge på at det de får er sunt og godt. Det er ikke tvil om at man kan velge konvensjonelt produsert mat med god samvittighet, støttet Laurits Stokkeland. – Jeg vil anbefale at man går for en miks. Da støtter man den lykke og frihet som følger med økologisk landbruk, avsluttet Bjarne Kvist Hansen med et smil.

Trangt nåløye blir større Kortreist mat blir en stadig viktigere inntektskilde for dagligvarebutikkene. For eksempel solgte Meny lokalmat for 625 millioner kroner i fjor.

N

oen få lykkes godt, men mange lukes ut. For lokalmatprodusenter er det et trangt nåløye å komme seg inn i dagligvarekjedene, men det er voksende interesse og støtte å få fra dagligvarekjedene. – Vi forsøker å få opp norske produsenter på produkter som i dag ikke er tilgjengelig, sier Meny-sjef Vegard Kjuus til Dagens Næringsliv. For å få opp nye og etterspurte produkter går Meny bakover i verdikjeden og har innledet forpliktende samarbeid med flere lokalmatprodusenter. Blant annet bistår Meny Prima Jæren i en forsøksgård ved Egersund som skal utvikle en bedre Angus-rase for norskprodusert kjøtt.

Også lavpris­ kjeder som Rema har trappet opp satsningen på norsk lokalmat. Lokalmatveksten er større enn snittet i bransjen. – Flere og flere etterspør hvor LOKAL SATSING. Meny har mye lokalmat i kjøttdisken, og har blant maten kommer annet startet samarbeid med Prima Jæren om Angus-gården i Egersund. fra og hvordan den er produsert. Vi jobber dedikert med lokalmat, spesielt på kategoridirektør for ferskvarer i Rema, til DN. økologiske produkter, sier Ole Førre Skogstø,

N æ r i n g på j æ r e n

‹‹ 39


STØRRE BATTERI MED 250 KM REKKEVIDDE*. CHECK!

Vi er ikke nybegynnere når det gjelder elbiler. Det har gitt oss muligheten til å forbedre ting underveis. En av forbedringene er et nytt batteri på 30 kWt som gir deg klasseledende kjørelengde på opptil 250 km*.

NISSAN LEAF KAMPANJEPRIS FRA 209 990 KR

KAMPANJEPAKKE VERDI 14 000 KR:

30kWt batteri fra 264 990 KR

• Komplette vinterhjul • Hurtiglading for 2 000 kr fra Fortum Charge & Drive

S elskap, kurs og andre arrangement Se nissan.no eller søk på Nissan LEAF.

100% ELEKTRISKE NISSAN LEAF. CHECK!

GJØR VERDEN ELEKTRISK.

1,99 % KAMPANJERENTE**

Dalane Bil AS Fossveien 2 4373 Egersund Tlf: 51 49 62 00 Man. – Fre. 07.00 - 16.00 Tirs. 07.00 - 19.00 *Basert på New European Driving Cycle (NEDC) typegodkjenning. Gjennomsnittlig faktisk kjørelengde for 30kWt batteri er 125-200 km under normale forhold. Kjørestil, underlag, temperatur, air conditioning og en rekke andre faktorer påvirker rekkevidden. **Priseksempel: 1,99 % nom./4,58 % eff. Egenkapital 35 % Lånebeløp kr 153 025 over 3 år. Etableringsgebyr kr 2 767. Totalkostnad kr 239 415. 

www.kohlerpaviljongen.no

Alt innen bygging

Anno 1860

Nærbø, telefon: 48 13 50 85

.

Tlf. 936 97 500 Skogateigen 25, 4362 Vigrestad

-Fagkunnskap gir trygghet.

drivkraft

1-8 NPJ.ai 1 11.08.2015 22:38:29

E.VARHAUG transporterer det meste:

C

M

Y

CM

MY

SMS KAFFE til 1963

CY

CMY

- TRAKTOR - GRAVEMASKIN - TRUCK - PERSONLIFT M.M.

RING 815 51 960

K

Elling Varhaug

Jærveien 34, 4365 Nærbø

Tlf 982 24 530

40

‹‹ N æ r i n g på j æ r e n


Betongspalter til storfe og gris. PVC dører og vindu til landbruksbygg Last ned Produktkatalog på www.linkbetong.no

982 17 880 : kih@linkbetong.no : www.linkbetong.no

B E T O N G A R B E I D post@ahbygg.no

tlf.nr 51 79 85 79

Doktor Proktors sensasjonelle samling av

D.D.S.Ø.I.F

...og det er enda mer spennende på innsiden reload.no

DYR DU SKULLE ØNSKE IKKE FANTES -

UTSTILLING PÅ VITENGARDEN TIL OG MED 5. APRIL OPNINGSTIDER: MÅNDAG – FREDAG KL. 10 – 15 SUNDAG KL. 12 – 17 ÅPNINGSTIDER: 01.09 - 31.05: Hverdager 10.00 - 16.00, søndag 10.00 - 18.00. 01.06 - 31.08: Hver dag 10.00 - 19.00. Kjeringholmen, Stavanger, telefon 51 93 93 00. norskolje.museum.no

N æ r i n g på j æ r e n

‹‹ 41


NY GIV PÅ JÆREN & I DALANE +

=

MEGABITE SATSER Fra august ble Lokomotiv Media sin reklameavdeling på Bryne og Bulldog Reklame i Egersund overtatt av Megabite. Nå er vi Megabite Jæren & Dalane og vi har kontorer på Bryne og i Egersund. For deg som kunde i Lokomotiv og Bulldog Reklame betyr dette et enda sterkere lokalt tilbud – fra idè til trykk og digital markedsføring. Vil du vite mer? Kontakt oss for en uforpliktende prat på tlf 901 55 525 eller se www.megabite.no

STAVANGER: Ipark, Prof. O. Hansensvei 7. Tlf: 51 59 26 52 BRYNE: Forum Jæren, 5. etasje. Tlf: 901 55 525 EGERSUND: Sokndalsveien 15. Tlf: 456 02 801

www.megabite.no


‹‹

KRYSSORdløsning 5/16

Og den som ble trukket ut med riktig løsning er: Paul Odland, Nærbø. Gratulerer!

SPESIALSØM Produksjon etter mål Solid sveis og slitesterk maskinsøm Med reklame etter ønske

www. tjessempresenning.no 454 88 300

Vi kan levere. Bare spør! Skal du dekke over et område? Trenger du en stor “paraply”? Det er bare fantasien som setter grenser for bruksområder og produksjoner. Gi oss gjerne en utfordring, eller ta kontakt for en uforpliktende samtale.

Tjessem Presenning AS Bedriftsveien 3, 4353 Klepp Stasjon

PALLETREKK - STILLASPRESENNING - BÅTPRESENNING - TILHENGERPRESENNING - SPESIALSØM - VERKTØYVESKER - OFFSHOREBAGGER DINE SPESIALVESKER - SKILLEVEGGER - ILY TERRASSEVEGGER

N æ r i n g på j æ r e n

‹‹ 4 3


Nytt om

navn

‹‹ Fortell om hvem som har fått ny jobb!

Send inn navn, en kort tekst og bilde til tips@lokomotiv.no

Jo Øglænd

Johanne Grødem

er ny rådgiver/teamleder i Proplan AS. Jo har lang erfaring med ulike ERP-systemer og har tidligere jobbet i blant annet EY Advisory og DSS Consulting. Han er utdannet siviløkonom fra BI, har en mastergrad i International Business og er autorisert regnskapsfører. Jo vil være rådgiver innen forretningsprosesser som understøttes av Proplans produktportefølje, samt være nøkkelperson innenfor satsingen på skyløsninger. Proplan er veldig glade for å få Jo Øglænd med på laget!

begynte hos Serigstad Agri AS i slutten av august. Hun bred erfaring fra Bryne Winch og har fagbrev som industrimekaniker. Hennes hovedoppgaver vil være utvikling og videreutvikling av Serigstads nye og eksisterende maskiner, utarbeidelse av test- og grunnlagsdokumenter, typegodkjenninger, samt nært samarbeid med forhandlernes serviceteknikere.

Lars Johan Austli startet som systemkonsulent i Dataplan Solutions AS 1. september 2016. Lars Johan kommer fra Omega AS som senior planlegger.

NYANSATT ELLER NY ANSATT? Send en mail til tips@lokomotiv.no med navn, bilde og en kort tekst, og spre det glade budskap om nyansettelser til hele Jæren!

44

‹‹

N æ r i n g på j æ r e n


Min jobb

Vi utfører det meste innen

ANLEGG OG LANDBRUK Vi har lang erfaring, er fleksible og tilpasser oss kundens ønsker. Anleggsentreprenør Graving Grunnarbeid Sprenging Transport med lastebil og traktor / dumper Grus / pukk Godkjent for arbeid på veg Trafikkdirigering Grusing og støvbinding av grusveger Brøyting og Strøing

Landbruksentreprenør Slåing Raking Rundballepressing / pakking Snitting Pløying Harving Steinraking / steinhenting Såing og direktesåing Gjødselkjøring Røring Høyvending Sprøyting Greinklipping

Yrke: R&D-direktør Kverneland Group Operation Norway Navn: Per Varhaug Alder: 41 Arbeidssted: Kverneland 1. Hvorfor ble du R&D-direktør? Jeg har alltid likt å løse utfordringer og har jobbet med dette hele livet, som mekaniker, maskinkonstruktør, prosjektleder, teknisk direktør og nå i det siste som direktør for produktutvikling i Kverneland. Hver dag byr på nye utfordringer og ingen dag er lik, det passer meg veldig bra. 2. Hvilken utdannelse kreves? Dette finnes det ingen fasit på, hver tidsepoke krever sitt. En må ha forståelse for produkt og organisasjonsutvikling, samt bransjen.

Jarle: 90796144 / Andreas: 93409411 waldelandmaskin@gmail.com

LOKALPRODUSERTE PALLER, PALLKARMER OG TREEMBALLASJE

3. Hva er dine ansvarsområder og arbeidsoppgaver? Jeg sitter i ledergruppen og har ansvaret for å lede utviklingsavdelingen på Klepp, innenfor dette er det bare fantasien som setter en stopp, men jobben består i å utvikle og løfte produktutviklingsavdelingen og skape en kultur for å utvikle banebrytende produkter som vi skal leve av i årene som kommer. 4. Hvilke utviklingsmuligheter har du i stillingen? Det er helt opp til meg selv. For tiden har jeg en ny organisasjon på snart 36 personer som kun driver med utvikling. Og vi vil vokse oss enda større, bedre og smartere. 5. Hvordan er arbeidstiden? Arbeidstiden er fleksibel, men jeg begynner stort sett rett før åtte og prøver å reise hjem fire / halv fem. 6. Og lønnsnivået? Som avtalt!

Standard paller 1200 x 800, spesialpaller, pallkarmer og kundetilpasset treemballasje. • Konkurransedyktige priser • Hyppige og raske leveringer reduserer behov for lager • Automatisert produksjon som gir stabil kvalitet • Varmebehandlet KD 5630 • Godkjent av Mattilsynet i henhold til internasjonal standard ISPM - 15 • Alle er IPPC merket

FOR PRISTILBUD: ta kontakt med Driftsleder Raimonds Mass raimonds.mass@jias.no eller avd30@jias.no Tlf. 454 02 075 / 928 47 769 Adresse: Øksnevad Næringspark, Engelsvollvegen 264, Klepp st. Vi er en arbeidsmarkedsbedrift og vår visjon er: «Vi skal bidra til at personer med nedsatt arbeidsevne får personlig utvikling og økt livskvalitet gjennom meningsfullt arbeid. Vi skal aktivt integrere personer med nedsatt arbeidsevne i arbeidslivet og positivt påvirke holdningene til hva de kan tilføre arbeidsmarket».

7. Hva er det beste med jobben? Alle forutsetninger ligger på plass for at Kverneland skal styrke seg i markedet, men vi må jobbe hardt for å holde og øke den posisjonen vi har i dag. Samtidig blir det spennende å tilføre noe nytt som smartteknologi på produktene. 8. Hva er den morsomste opplevelsen du har hatt på jobb? Det skal ikke stå her ;-) 9. Hvis du ikke hadde din nåværende jobb, hva ville du da jobbet som? Kunne tenkt meg å lede Statens Vegvesen, og endret strategi og gjennomføring der. 10. Hva gleder du deg mest til i jobben fremover? Jobben er krevende og interessant, og jeg gleder meg virkelig til å videreutvikle et kjempeteam i Rogalands flotteste omgivelser for produktutvikling.

N æ r i n g på j æ r e n

‹‹ 4 5


nye selskaper på Jæren

KLEPP

TIME

AIS MASKINERING Kvednadalen 40, 4353 Klepp Stasjon Daglig leder: Ingunn Skretting Styreleder: Arild Søyland

CLEAN OIL SERVICE Kong Magnus gate 27, 4344 Bryne Daglig leder: John Jansen Styreleder: Øyvind Sivertsen Virksomhet: Engroshandel maskiner/utstyr til industri

JÆREN BYGDESERVICE GRAVING & BETONG Kvimarka 82, 4365 Nærbø Daglig leder: Atle Tjelta Pedersen Styreleder: Odd Gaute Frøyland Virksomhet: Graving, steinlegging, forskaling etc.

JÆREN RETAIL Solavegen 301, 4354 Voll Daglig leder/styreleder: Ole Tjerand Bratteli ROBOTVEGEN 18 Bedriftsvegen 35, 4353 Klepp Stasjon Daglig leder: Per Klingsheim Styreleder: Oddbjørn Grude TANNLEGE MAGDALENA PYDO Jærvegen 547, 4352 Kleppe Daglig leder/styreleder: Magdalena Anna Pydo Virksomhet: Tannhelsetjenester VETERINÆR GURO OMA Røsslyngvegen 2C, 4352 Kleppe Daglig leder/styreleder: Guro Moira Oma Virksomhet: Veterinærtjenester VAIDA VASKEBYRÅ Tjønnvegen 8C, 4353 Klepp Stasjon Daglig leder/styreleder: Vaida Kemzuriene Virksomhet: Vask, renhold og service

HUBNORDIC Hålandsvegen 33, 4344 Bryne Daglig leder/styreleder: Helge Håland

ELASTIC IT Kreklingvegen 22, 4365 Nærbø Daglig leder/styreleder: Ole Martin Gjersvik

KLEPPE KIROPRAKTIKK OG HELSE Kong Haralds gate 24, 4345 Bryne Daglig leder/styreleder: Evelyn Kleppe Virksomhet: Helsetjenester STORM KOMMUNIKASJON Eikeberget 8, 4340 Bryne Daglig leder/styreleder: Borger Magnussen Virksomhet: Bedriftsrådgivning QUALANCE Leirfenvegen 10-202, 4355 Kvernaland Daglig leder/styreleder: Robin Nicholas Virksomhet: Bedriftsrådgivning

EBURY Opstadvegen 48C, 4365 Nærbø Daglig leder/styreleder: Tarjei Lode

LODEVOLDEN II Bjorhaugslettå 44, 4365 Nærbø Daglig leder: Kirsten Risa Styreleder: Bjørn Risa NEC-TAR Opstadvegen 37, 4365 Nærbø Daglig leder/styreleder: Rune Gjøse Virksomhet: Teknisk konsulentvirksomhet RISA GRUPPEN Bjorhaugslettå 44, 4365 Nærbø Daglig leder/styreleder: Bjørn Risa

BIOK ALK Landbrukstenester Hå Vi hjelper bonden med den arbeidskraft som trengs på garden. Vi betaler lønn til over 500 personer hver måned også for lokale bedrifter. Varhaug kontoret Møllevegen 4 900 58 324

Vi er nå leveringsklare for komande sesong

Varhaug kontoret Møllevegen 4 51 79 36 65

Nærbø kontoret Jadarvegen 26 C 900 58 324

Nærbø kontoret Jadarvegen 26 C 900 58 324

Kan levera i heile regionen.

Salg og transport

GJØDSELTRANSPORT A/S Torstein Sele, mob. 959 71 737

bedriftshelsetjeneste

DEL AV MEDITEAM AS Hålandsvegen 24, 4344 Bryne, Tlf.: 51 79 95 60

46

‹‹

N æ r i n g på j æ r e n


“DU VELGER IKKE FIRMA – DU VELGER MENNESKER” KORTESTE VEI MELLOM

IT-TJENESTER PROGRAMVARE REGNSKAP RÅDGIVNING

Vi i Dataplan Gruppen er problemløsere og rådgivere som gjør din jobbhverdag enklere. Vi leverer et bredt spekter av forretningstjenester til nesten tusen bedrifter.

Sandens ... 51 96 31 00 Nærbø...... 51 96 28 28

Bryne .......... 51 77 87 70 Jørpeland ... 51 96 31 60

www.dataplan.no

Vi utfører alt innen bolig- og landbruksbygg Nybygg - påbygg - rehabilitering

Tlf. 51 79 12 20, post@hrd.no Rådhusgt. 2, Boks 104, 4368 Varhaug

www.hrd.no

VI FORHANDLER ALT AV BYGGEVARER: - Stålsperr - Limtre, stål og tre-åser - Sandwichelementer - Eternittplater

Autorisert regnskapsførerselskap Firmaregistreringer, nye og endringsmeldinger, regnskap, budsjett, årsoppgjør, lønn m.m.

- Plastmoplater - PVC vindu og dører. Ta kontakt for pris.

Ta kontakt på telefon 991 57 987 oskar@vigrestadbygg.no

Meierigata 17, 4340 Bryne. Tlf 51 77 97 10. www.jaerrevisjon.no

N æ r i n g på j æ r e n

‹‹ 47


kryssord

‹‹

NÆRING på jæren KRYSSORD 6/16

Løsning sendes til LOKOMOTIV MEDIA, PB 393, 4349 BRYNE / konkurranse@lokomotiv.no innen 10. oktober. Den heldige vinneren mottar et flaxlodd i posten. Lett

6

9

5

7 3

1 4 1

9

8

1

9

2

2

4

7

5

6

3

9

1

4

7

2 7

3 8 2

1 5

4 5

3

3

6 2

5

9

9 4 © Bulls

Medium

2

5 6

9

4

5

4

4

2

1

3

8

1

1

8

9 9

7

8 2

1 6

5

4

9

7

6

2

8 © Bulls

Vanskelig

2 9

7

2

3 8

5

4

6 2

3 5

9

1

4

6

9 8

8

5

1

2 6

3

3 6 © Bulls © Bulls

© Bulls

3

7

4

3

6

8

9

2

5

8

1

9

5

2

3

4

6

7

8

6

2

6

8

7

5

1

3

9

4

1

3

2

6

1

4

7

5

8

9

4

5

7

4

8

9

2

1

3

6

2

8

1

9

3

6

5

4

2

7

9

9

5

7

4

2

6

8

1

3

5

6

8

2

9

1

3

7

4

5

7

4

3

1

5

7

8

9

6

2

Lett

4 5 7 8 6 9 3 1 2

Medium

9 2 1 3 5 7 4 8 6

6 1 3 7 2 4 5 9 8

2 9 8 6 1 5 7 3 4

5 7 4 9 8 3 2 6 1

1 4 2 5 3 6 8 7 9

7 6 5 4 9 8 1 2 3

8 3 9 2 7 1 6 4 5

© Bulls

6 4 8 9 1 2 5 3 7

3 2 1 6 5 7 8 9 4

5 7 9 4 3 8 1 2 6

8 3 2 5 4 6 7 1 9

1 9 5 8 7 3 4 6 2

4 6 7 1 2 9 3 8 5

2 5 4 3 9 1 6 7 8

7 1 6 2 8 4 9 5

9 8 3 7 6 5 2 4 1

3

‹‹

1

48

Vanskelig

SUDOKU fasit N æ r i n g på j æ r e n


konkurranse

Juristens råd

FINN RIKTIG FIRMANAVN

‹‹

Næring på Jæren har sin egen jurist, Per Bergstad fra ProJure. Han tar for seg ulike juridiske problemstillinger vedrørende ulike aspekter ved næringsliv og –virksomhet. Tips eller ønsker om tema? Kontakt Næring på Jæren på post@lokomotiv.no

Her er ni logoer som mangler ett eller flere element. Finn ut hva bedriftene heter og send inn svaret til: Lokomotiv Media, Postboks 393, 4349 Bryne eller konkurranse@lokomotiv.no innen 10. oktober 2016.

Samdrift i landbruket – en god og gjennomarbeidet avtale som suksessfaktor

Vinneren av forrige nummers konkurranse er Wenche Haukland, Nærbø. Gratulerer!

Rygg og nakkemassasje

1

2

3

4

5

6

7

8

9

Klipp her

SVARSEDDEL

‹‹

Krav om rasjonalisering, økt effektivitet og strengere krav til dyrevelferd har medført at mange finner det hensiktsmessig å drive sammen i samdrift. En god kontrakt mellom deltakerne vil bidra til å skape god forutberegnelighet for partene og vil være en viktig suksessfaktor i samarbeidet. Norges Vel har utarbeidet en standardkontrakt som anbefales av landbruksmyndighetene. Utfordringene med standardavtaler er imidlertid at de er utformet med tanke på det som passer de fleste, det som antas å være normalen i samdrifter. Den tar ikke hensyn til akkurat det som er spesielt eller viktig for akkurat din situasjon. Dersom standardavtalen benyttes, er det viktig å ha et kritisk blikk på avtalepunktene og foreta de korrigeringer og endringer som er nødvendig for at den skal passe for deres samdrift. Deltakerne må blant annet ta standpunkt til hvilken selskapsform de skal ha. Hvilken selskapsform du skal velge vil avhenge av hvordan samdriften skal drives. Man må også foreta en nærmere regulering dersom bygninger, jord, besetning og utstyr er verdier som eies av den enkelte deltaker skal leies ut til samdriften. Leievilkår samt ansvar for for eksempel skader på eiendeler bør reguleres i avtalen. Normalt fordeles overskudd i henhold til eierandel, arbeidsinnsats og areal. Men en annen måte kan fullt ut avtales dersom dette er hensiktsmessig. Enighet på forhånd vil unngå å skape unødvendige konflikter. Lag en fordelingsnøkkel som alle forstår og som er så enkel som mulig. En avansert fordelingsnøkkel kan skape uenighet alene fordi alle deltakerne ikke forstår den. Selvsagt bør det da også tas med hvordan underskudd skal dekkes inn. Rasjonalisering, effektivisering og nye krav fra myndighetene kan medføre at det blir behov for å foreta endringer i eksisterende bygningsmasse. Dette vil kunne kreve ombygginger og investeringer. Hvem er det som skal ta denne kostnaden? Og hvordan skal dette løses når samdriften blir oppløst? Det bør i størst mulig grad også unngås at de enkelte deltakerne blir sittende igjen med et lite hensiktsmessig bruk etter samdriften er oppløst. Å ha tanker om hva man som deltaker ønsker å gjøre dersom samdriften ikke blir som planlagt eller ved en oppløsning er nyttig å ha vurdert før man starter opp. Pass på at verdiene ikke forsvinner på veien. Det kan være mange årsaker til at samdriften blir avviklet. Standardavtalen legger opp til at avtalen skal være tidsbegrenset. Hvor lang tid er fornuftig i forhold til investeringene som skal gjøres? Er det generasjonsskifter som er nært forestående? Hva om en deltakere plutselig dør? Hva om samarbeidet skjærer seg eller at en av deltakerne bryter avtalen? Dette er forhold som er viktige å ha avklart allerede ved inngåelsen. Avtalen må utformes med det for øyet at avvikling skal være et alternativ og det skal være mulig uten å ende i konkurs eller i retten. De øvrige forholdene i avtalen bør i stor grad være styrende for hvordan dette skal løses på best mulig vis.

Vinn et gavekort fra Klepp Soneterapi.

Svar sendes enten til Lokomotiv Media, PB 393, 4349 Bryne, eller til konkurranse@lokomotiv.no. Merk konvolutt eller epost “Konkurranse Næring på Jæren”. 1

6

2

7

3

8

4

9

5

Navn: Adresse: Postnr./-sted:

N æ r i n g på j æ r e n

‹‹ 49


m

FEM MAT

A. Idsøe Kjøtt, pølser og andre delikatesser I Verksgata i Stavanger finner du landets lengste kjøttdisk, full av kjøtt og kjøttmat av ypperste klasse. Her er det bare å la blikket nyte meter på meter med godsaker. Fra gode gamle klassikere som lungemos og blodpudding, via vårt etterhvert berømte utvalg rå og røkte pølser. Innom svin, lam, storfe, nymalte kjøttdeiger og naturligvis vårt tørrsaltede bacon, før du

Ina Shelby

til slutt ender opp i en bugnende ostedisk der gamle franske kjenninger får følge av lokale nykommere

Kjøkkentjeneste

som Snedig fra Storhaug.

Her er lammebogen ferdigstekt etter fire timer.

Snitting på kryss og tvers er viktig før steking.

Langtidsstekt lammebog Den noe rimeligere «lillebroren» til lammelåret blir med enkle grep og med minimalt med innsats et helt fantastisk måltid. Lammebog tåler mer juling enn lammelåret på grunn av fettet og fibrene i kjøttet. Steker du det lenge nok, blir det så mørt at det bare faller fra hverandre. TIL 4 PERSONER 2 kg lammebog 1 hel hvitløk 1 bunt rosmarin eller timian Olivenolje Salt og pepper SLIK GJØR DU Sett stekeovnen på 250 grader. Hvitløksfeddene skal denne gang ha skallet på, ellers blir de brent.

12 5500

‹‹‹‹

NNÆæRrI Ni nGgI på S A Nj æ D NrEeSn

Gni inn kjøttet over det hele med olje, salt og pepper. Legg lammebogen i formen, oppå urtene og hvitløken. Resten av krydderet og hvitløksbåtene legges på toppen av lammebogen. Ha litt væske i formen, vann og/eller en skvett hvitvin 1-2 dl. Dekk formen tett med aluminiumsfolie. Sett den inn i den forvarmede ovnen. Skru ned ovnen til 170 grader når du setter inn kjøttet. Stek i ca. 4 timer.

Skjær snitt på kryss og tvers over hele oversiden av bogen – på fettsiden.

Kjøttet er ferdig når du lett kan trekke kjøttet fra hverandre med en gaffel.

Legg halvparten av urtene og halvparten av hvitløksbåtene i bunnen av en form med høye kanter.

Server med stekte rotgrønnsaker, rødvinssaus og en luftig potetpure.


Mat og vin FEM VIN

RATTI BARBERA D`ALBA 2014 kr. 159,90 Vin av Barbera-druen kan være kjempegodt til lam. Den anerkjente produsenten Renato Ratti har produsert denne fra vinmarker i La Morra, fra vinområdet Alba i Piemonte. Intens duft av kirsebær, sødmefull moden bærfrukt og fatkrydder. Saftig og frisk stil på smak, med innslag av fat. Flott syre og middels fylde. Prøv den til lam med pasta og tomatsaus.

Vin til høstens lam Endelig er høstens lam i ferskvaredisken. Norsk lam er en råvare av ypperste kvalitet, og passer perfekt sammen med en smakfull rødvin. Kjøttet er rikt på smak, med en god del fett. Ofte er fløtegratinerte poteter, samt urter og krydder som for eksempel hvitløk og rosmarin, en naturlig del av tilbehøret. Lammevinen bør derfor være smaksrik og fruktig, med middels til god fylde, tydelige tanniner og god syre til å rense opp i fettet. Vin fra Rioja i Nord-Spania er et klassisk følge til lam. Fire eksempler på meget gode viner fra Rioja som du finner i hyllene til Vinmonopolet: CUNE CRIANZA 2012 : kr. 139,90 En saftig og godt priset rioja vin fra den anerkjente produsenten C.V.N.E. Laget på de spanske druene Tempranillo 80%, Garnacha 10% og Mazuelo 10%. Lagret 12 måneder på amerikanske eikefat og modnet minst 6 måneder på flaske. Aroma av røde modne bær, urter og fatoner. En delikat, saftig og middels fyldig crianza med fine tanniner og fersk syre. Flott til ikke altfor kraftige lammeretter som for eksempel stekte lammekoteletter, lammefilèt og lammefrikasè. Praktisk skrukork. IZADI RESERVA 2012 : kr. 165,90 Et av polets beste kjøp i en årrekke. Fra Bodega Izadi i hjertet av Rioja Alavesa. Laget 100% av Spanias mest berømte vindrue Tempranillo fra 45 år gamle vinstokker. Lagret 16 måneder på amerikanske og franske eikefat. Deretter lagres vinen på flaske før salg. Tiltalende duft av røde og mørke bær, med tydelig vanilje- og røktoner fra fatene. Flott frukt og syre med faste tanniner og god fylde. En flott allround vin til de fleste smaksrike lammeretter. Prøv den til lammelår med fløtegratinerte poteter.

CHATEAU COUTET 2011 kr. 249,90 Mye Bordeaux-vin for pengene. Chateau Coutet har 400 års historie og ligger i hjertet av Saint- Emilion. Laget etter organiske prinsipper på druene 60 % Merlot, 30 % Cabernet Franc, 5 % Cabernet Sauvignon og 5 % Malbec. Ungdommelig, bløt og saftig. Modne mørke bær med urtetoner og litt fatpreg. God fylde, balanserte tanniner og lang ettersmak. Nyt den til fransk lammegryte, lammelår med rødvinssaus eller braisert lammeskank.

MARQUES DE RISCAL RESERVA 2012 : kr. 199,90 En klassisk og typeriktig Rioja. Fra Marques de Riscal , et av de eldste vinhusene i Spania, med røtter tilbake til 1860. Denne vinen kommer fra 45 år gamle vinstokker og er laget på en druemiks bestående av Tempranillo 90%, Craciano 7% og Mazuelo 3%. Vinen er lagret 24 måneder på eikefat og modnet minst 12 månder på flaske før salg. Delikat aroma av mørke bær, krydder og fat. Frisk syre, tydelige tanniner, god fylde og lang ettersmak. Nyt den til Idsøe`s langtidsstekte lammebog. MUGA RESERVA 2012 : kr. 209,90 En kraftig og smaksrik rioja fra et av Spanias mest anerkjente vinhus, Bodega Muga. Laget på druene Tempranillo 70%, Granacha Mazuelo 7%, og Craciano 3%. Lagret minst 24 måneder på egenproduserte eikefat, klarert med eggehvite og modnet minst 12 måneder på flaske før salg. Sval og kompleks aroma av mørke modne bær , krydder og vaniljetoner fra fat. Fyldig, rik med god syre og framtredene tanniner. Blir enda bedre ved lagring. Til kraftige lammeretter på grillen, lammegryte, lammeskanker og langtidsstekt lammebog.

Roar Hasle Roar er daglig leder i Megabite Jæren & Dalane og Lokomotiv Media, utdannet vinkelner fra Gastronomisk Institutt og brenner for gode mat- og vinkombinasjoner. 13 NNÆæRrI Ni nGg I på S A jNæ D Nr Ee Sn

‹‹‹ 5151


Nært og godt

Orstad Utsyn er akkurat passe. Her ligger skole, idrettsanlegg og barnehage i trygg tusleavstand for små føtter. Arbeidsplasser, togstasjon, byer og bygder i akkurat behagelig avstand. Men kanskje viktigst av alt. Naturen ligger vegg i vegg med boligene i dette fantastiske landskapet. På toppen av Orstad - med utsyn over frodig jærlandskap, bugnende enger og vann. På toppen. Nært og godt. Med boliger i akkurat passe størrelser, i akkurat passe avstand til alt du behøver og akkurat slik du vil bo.

orstadutsyn.no ENS IGN

KOM OG HØR KRISTIAN ARNTSEN I ORSTAD-HUSET, 4.OKTOBER KL.17.00 Utbyggerne inviterer interessenter og naboer av Orstad Utsyn til underholdning med Kristian Arntsen, samt info om området og boligene. Etter underholdningen vil det være mulighet for en tur til tomten. Alle som kommer er med i trekningen av en el-sykkel (verdi kr. 21.500,-)

UTBYGGINGEN AV ORSTAD UTSYN

HER ER BOLIGENE!

Utbyggerne legger opp til en fin miks av boligtyper i Orstad Utsyn, og det er en god variasjon i størrelser, utforming og pris. Dette gjør feltet attraktivt for mange aldersgrupper og gi det ferdige feltet en fin miks av unge og eldre i forskjellige livsfaser. Vi er godt i gang med byggingen på feltet og de første flytter inn nå i desember. Les mer på våre nettsider eller orstadutsyn.no

Profile for Lokomotiv Media

Næring på Jæren 6-2016  

TEMA: Fra fjøs til fat, utgivelse 28. september

Næring på Jæren 6-2016  

TEMA: Fra fjøs til fat, utgivelse 28. september

Advertisement