ARILD DAGLIG LEDER Mitt mål er at du som kunde alltid skal være fornøyd med oss som leverandør av både produkt og tjenester.
TEMA et landbruk i endring
ungt blikk
LAURA
PRODUKTANSVARLIG VISMA GLOBAL Vil du se om ERPsystemet Visma Global kan gjøre din bedrift mer lønnsom? Kontakt meg for en uforpliktende demo.
Dataplan Solutions AS et selskap i DATAPLAN GRUPPEN
LIVAR
KONSULENT Jeg liker å sette meg inn i sammenhengen mellom fag og system, og formidle dette videre til våre brukere av Visma. Ring meg, jeg hjelper deg!
HÅVAR
SUPPORTANSVARLIG Jeg driver hovedsakelig med teknisk og faglig support, men også salg, kurs/opplæring, samt installasjon og oppgraderinger av Visma og Huldt & Lillevik programvare.
PRODUKT:
TOM HENRIK
RÅDGIVER OG PROSJEKTLEDER Jeg sørger for at systemene implementeres riktig opp mot de prosesser som virksomheten skal ha.
VALBJØRG
LØNN, HR OG REISE Visma Lønn Visma Ansattportal Visma Net Expence Huldt & Lillevik lønn 5.0 Huldt & Lillevik Travel Huldt & Lillevik Oppfølging Huldt & Lillevik Ansattportal DIVERSE Visma Rapportering & Analyse Visma Severa Nexima Budsjett Power Office Visma BizWeb Visma Net Advisor Tidsbanken Proplan Time
N Du ser utfordringen
Vi har løsningen! Vi leverer administrativ programvare og tjenester til små og mellomstore bedrifter. Vi bygger vår virksomhet på å skape nære relasjoner mellom mennesker og sette oss grundig inn i kundens utfordringer – da er veien kort til den forretningsløsningen du er best tjent med. Et stikkord er entusiasme – vi skal love å bidra med positivt engasjement og gode dialoger i vår streben etter å finne de beste løsningene. Vårt viktigste konkurransefortrinn er fornøyde kunder. Vi tar ansvar og eierskap til de oppgavene vi blir stilt overfor, og vår kompetanse strekker seg gjennom hele prosessen. Dataplan Solutions AS er Visma Software Partner og har god kompetanse på de fleste Visma-
DATAPLAN Dataplan Solutions AS
‹‹ N æ r i n g på j æ r e n
Stokkamyrveien 18, 4313 SANDNES • Tlf. 51 96 31 40 • www.dataplan.no
‹‹
Navn: Henning Røyneberg Alder: 19 år Bosted: Sola Skole: Øksnevad vidaregåande skole
Vi trenger alt produktivt areal vi har. Slutter gårdene i de små distriktene å produsere, vil vi miste enda mer dyrka jord og få et enda større trykk på de sentrale områdene der det drives jordbruk.
KENNETH
produkt.
32
• • • •
PRODUKTANSVARLIG VISMA BUSINESS Min styrke er å avdekke behov relatert til ERPsystem og tilrettelegge Visma Business til å fungere optimalt for våre kunder.
CRM/KUNDEBEHANDLING Visma Superoffice NETTHANDEL Visma Zpider
Et landbruk i endring
KONSULENT Jeg har lang erfaring i bruken av Visma Global, og god kjennskap til Visma Dokumentsenter. Kontakt meg, så viser jeg deg hvordan du kan jobbe enda smartere.
ØKONOMI OG LOGISTIKK Visma Global Visma Business Visma Dokumentsenter Visma Net Financials
Næring på Jæren ønsker å få de unge på banen. Derfor har vi etablert en ny, fast spalte i magasinet, der ungdommer i 16-20-årsalderen utfordres til å presentere sine synspunkter på temaer vi tar opp.
orsk matproduksjon må sikres gjennom dyktige fagfolk med kompetanse. Vi har 3% dyrket mark igjen i Norge, og disse må utnyttes for å ivareta matvareproduksjonen i dette landet. Selvforsyningsgraden til Norge er historisk lav og rapporteres til å være under 40%. Det vil si at over 60% av maten vi spiser i Norge er produsert i utlandet. I tillegg til dette anslår FN at klimautfordringene vil gi ca. 2% mindre avling hvert tiende år. Dette gir grunn til bekymring når det igjen antas at vi trenger 60% økt matproduksjon til 2050. Dette betyr at norsk matproduksjon må sikres for hva den er verdt. Det er ingen selvfølge at vi skal kunne produsere mat til alle, og matforsyningen er heller ikke så sikker som mange kanskje tror. Dette kommer selvsagt av den lave selvforsyningsgraden og at vi dermed er avhengig av import. Skulle det komme en krise i Europa, vil selvforsyningsgraden være utrolig viktig fordi vi ikke kan garantere at vi stiller fremst i køen for å kjøpe av andre land. Alle næringer trenger rekruttering, også landbruket. Det er alltid godt med nytt friskt blod inn i næringen. Slik bondeyrket har blitt, kreves det bare mer og mer kompetanse. En bonde møter mange problemstillinger og må ta viktige beslutninger hver dag for å sikre lønnsomheten i sin produksjon. For en som skal drive i landbruket, er landbruksutdanning viktig. Mye kan læres hjemme på gården, men kunnskap fra agronomutdanning, sikrer en god plattform for effektiv gårdsdrift. God agronomi – å ta vare på og utnytte jorda og ikke minst stelle godt med dyra, er utrolig viktig for å lykkes. Et dekningsbidrag (salgsinntekt – variable kostnader), kan fort gjenspeile kunnskapen som ligger til grunn for å drive godt. En annen viktig faktor må være at en skal kunne være stolt av å jobbe i landbruket og føle seg verdsatt for den jobben som man legger ned for skaffe mat til befolkningen, noe som er livsviktig. Landbruk over hele landet er noe som også vil være utrolig viktig, fordi det å drive landbruk er ikke bare med på å holde liv i matproduksjonen men også distriktene og hindrer at landskapet vårt gror igjen. Vi
trenger alt produktivt areal vi har. Slutter gårdene i de små distriktene å produsere, vil vi miste enda mer dyrka jord og få et enda større trykk på de sentrale områdene der det drives jordbruk. Vi vil da blant annet få et mye mindre grovfôrareal som igjen fører til at kraftfôrforbruket øker, noe som medfører økte kostnader for å holde samme eller få en høyere ytelse på for eksempel melk. Når vi i tillegg importerer så mye kraftfôr som vi gjør, blir vi enda mer avhengige av andre land. Det er allerede i dag flere interessekonflikter når det gjelder LNFområder (landbruks-, natur- og friluftsmål). Produktive arealer trues av nedbygging som følge av økt folkevekst. Alt i alt vil dermed nedleggelse av gårder i distriktene føre til et ”dobbelt trykk” på landbruket i de sentrale områdene i form av at produktivt areal blir borte og at man trenger å øke produksjonen, - samt at det blir et press fra utbyggere. Statistikkene som brukes, viser også at landbruket er en av næringene som ligger helt i toppen når det gjelder økt produktivitet og effektivitet for hvert år. Det norske landbruket dreier seg heller ikke bare om bønder. Bøndene er bare en del av de arbeidsplassene landbruket skaper. Landbruket sysselsetter mange både innenfor slakteriene, meieriene, rådgivningstjenestene og landbruksmaskinforhandlerne. Forsvinner landbruket vil ikke bare bøndenes arbeidsplasser forsvinne, men også mange av samarbeidspartnerne. At landbruket er i endring, er noe man trygt kan fastslå. Ny teknologi kommer hele tiden, og dette legger forholdene til rette for effektivisering og større produksjon. Teknologien hjelper en bonde til en lettere hverdag i tillegg til at han eller hun klarer å rekke over flere arbeidsoppgaver på kortere tid. Det man må passe på er at effektiviseringen skal komme bonden til gode og at brukene ikke blir så store og binder opp så mye kapital at det ikke vil være rom for videre investeringer fordi man da ikke vil kunne fortsette å utvikle. Lønnsomheten vil da kunne gå ned, og man vil slite med å kunne ha et landbruk over hele landet, noe som igjen fører til at matproduksjonen vil gå ned.
N æ r i n g på j æ r e n
‹‹ 3 3