Georg Friedrich Händel

DEMO www.musikkforlagene.no

Georg Friedrich Händel

(1685–1759)

Det var ettermiddag, og faren til Georg Friedrich satt i den elegante lenestolen sin og leste i Bibelen. Han spisset ørene. Hørte han musikk nå igjen? Han gikk opp trappen, og sukket da han så sønnen som satt ved tangentene. Georg Friedrich var så oppslukt av musikken at han ikke la merke til at faren kom inn i rommet. Faren kremtet høyt. «Hva har jeg sagt om den spillingen?» sa han strengt. «Du burde heller bruke tiden din på fornuftige ting. Hvis du skal bli advokat når du blir stor, må du konsentrere deg om lesing og skriving.» «Jada, pappa», sa Georg Friedrich forsiktig. Faren var fremdeles ikke fornøyd. «I morgen kaster jeg ut alle instrumentene. Vi kan ikke ha dem i hus hvis du ikke greier å holde deg unna.» Faren trampet ut av rommet og ned trappen. Georg Friedrich ble lei seg. Heldigvis forsto moren hans hvor mye musikken betydde for ham. Hun greide å gjemme bort et lite tangentinstrument på loftet slik at han kunne spille når faren ikke hørte det. En dag stod åtte år gamle Georg Friedrich i gangen og så på at faren tok på seg frakken og støvlene. «Kan jeg ikke få lov til å bli med, pappa? Vær så snill?» ba han. «Nei, du er alt for liten til å gå den lange veien», svarte faren. Han skulle besøke et familiemedlem som arbeidet på slottet til hertugen. Georg Friedrich hadde så lyst til å være med at han hadde laget en hemmelig plan. Straks faren hadde gått ut døren, skyndte han seg å ta på ytterklærne og listet seg etter faren. Han passet på å holde god avstand slik at faren ikke oppdaget ham. De gikk over markedsplassen i Halle i Tyskland og ut av byen. De passerte store jorder og mørke skoger. Da de hadde gått et par timer, kjente han at bena hans begynte å bli fryktelig slitne. Til slutt måtte han rope på faren, som ble veldig overrasket over å se ham. Det var for langt å gå tilbake og dermed fikk han være med til hertugen. Der skjedde det noe som skulle få stor betydning for Georg Friedrich. DEMO www.musikkforlagene.no En dag snek han seg inn på et rom hvor det sto et orgel. Han gispet av glede da han så det store instrumentet og kjente at det klødde i fingrene. Han hadde så lyst å finne ut hvilken klang orgelet hadde, og så seg raskt omkring. Det var ingen i nærheten. Han listet seg bort til instrumentet, hoppet opp på orgelkrakken og begynte å spille. Klangen fløt ut av rommet og gjennom gangene. «Hvem er det som spiller?» spurte hertugen forbauset. Han ble veldig overrasket da han så at det var en ung gutt som spilte så vakkert. Hertugen forlangte å få snakke med faren til Georg Friedrich, og overbeviste ham om at gutten måtte få musikkundervisning. «Man kan ikke kaste bort et så stort talent», sa hertugen bestemt. Dermed fikk han lov til å ta timer på orgel, cembalo, fiolin og obo. I tillegg fikk han undervisning i komposisjon. Han begynte å skrive sine egne musikkstykker allerede fra tiårsalderen.

«Er du helt sikker på at dette er så lurt?» spurte moren bekymret. «Ja, jeg har bestemt meg», svarte 17 år gamle Georg Friedrich skråsikkert. «Jeg flytter til Hamburg!» Han hadde nettopp sluttet på jusstudiene, for selv om faren hadde ønsket at han skulle bli advokat, syntes Georg Friedrich at studiene var helt uinteressante. Nå ville han flytte til Hamburg, byen som var kjent for sitt enestående operamiljø. Han ble ansatt som musiker i operaen, og her komponerte han sine første operaer. Men han ble snart rastløs. Han pakket kofferten og dro til Italia for å lære mer om italiensk opera. Der bodde han i fire år før han reiste videre. «Velkommen til London, herr Händel. Det er en glede å få Dem på besøk», sa teaterdirektøren høytidelig. «Du er en berømt komponist her i England, og vi ser fram til å sette opp Rinaldo ved teateret vårt.» De to mennene satte seg ned for å diskutere forestillingen. Det var mye som skulle planlegges. Operaen Rinaldo handler om korstogene til Jerusalem på 1000-tallet, og Georg Friedrich brukte mange flotte kostymer og effekter i forestillingen, som havfruer, torden, lyn og fyrverkeri. «Dessuten skal det slippes ut levende spurver på scenen i første akt», sa Georg Friedrich til direktøren, som tørket svetten av pannen mens han noterte. Likevel fikk Georg Friedrich det som han ønsket, og han var bare 25 år gammel da operaen hans ble satt opp for første gang i London. Rinaldo ble en stor suksess, og Georg Friedrich fortsatte å komponere. Han laget tilsammen 42 operaer, og dette var musikkformen han likte best å jobbe med. Han fylte musikken med pynt og utsmykninger – som triller og ornamenter. Det passet bra for sangerinnene som framførte operaene, for da fikk de DEMO www.musikkforlagene.no virkelig vist fram hvor flinke de var. Men Georg Friedrich syntes det kunne være slitsomt å samarbeide med sangerinnene. De hadde ofte sterke meninger om sangene de skulle synge. De klaget stadig på at stykkene var for lange, for korte, for vanskelige, for enkle, eller at de bare ikke likte dem. Det var særlig de to sangerinnene Bordoni og Cuzzoni som Georg Friedrich hadde problemer med. De to damene konkurrerte mot hverandre, og var skikkelige uvenner. En gang de stod på scenen sammen, endte de opp med å havne i slåsskamp hvor de rev av hverandres

parykker og ropte italienske fornærmelser til hverandre. En annen gang, under en øvelse, var Cuzzoni svært vanskelig. «Herr Händel, jeg vil ikke synge denne arien, for den passer ikke til stemmen min», sa hun bestemt. Georg Friedrich begynte å bli lei alt maset. «Arien er en viktig del av operaen, og siden du har hovedrollen må du synge den», gryntet Georg Friedrich. Cuzzoni likte ikke å bli motsagt. «Arien er ikke engang komponert til meg», ropte hun dramatisk. «Jeg nekter å synge den.» Nå var Georg Friedrich blitt irritert. Han tok tak rundt livet til Cuzzoni, løftet henne opp og bar henne mot vinduet mens hun hylte hysterisk. «Enten oppfører du deg, eller så kaster jeg deg ut av vinduet», sa Georg Friedrich bestemt. Resten av øvelsen foregikk uten klager fra Cuzzoni. På denne tiden var Georg Friedrich blitt veldig berømt. Han fikk jobb som leder for «The Royal Academy of Music», et kompani som framførte operaer. Snart flyttet han til London for godt. Etter hvert ble opera mindre populært i England, og da begynte Georg Friedrich å skrive oratorier i stedet. Hans mest kjente oratorium er Messias, som handler om Jesu liv fra fødsel til korsfestelse og oppstandelse. I Messias finner man den berømte korsatsen som kalles Halleluja-koret. Georg Friedrich fikk flere oppdrag for kongefamilien. Ett av stykkene han komponerte til kongen heter Musikk for det kongelige fyrverkeri. Dette ble framført for første gang i en park i London, og kongen hadde bestilt et gigantisk fyrverkeri til konserten. Uheldigvis var det mye som gikk galt denne kvelden. Fyrverkeriet raste i alle retninger og svidde hull i klærne til noen av publikummerne. Den ene raketten traff scenen, og det endte med at paviljongen som musikerne satt på brant ned. Mot slutten av livet fikk Georg Friedrich problemer med øynene. Da måtte han leie en person som kunne skrive noter for seg når han komponerte. Georg Friedrich ble helt blind før han døde, 74 år gammel. Han ble begravd i den DEMO www.musikkforlagene.noberømte kirken Westminster Abbey i London.

Komposisjonene til Georg Friedrich Händel er typiske for barokkstilen. Musikken har ofte jevn puls, og den bygger på dur- eller molskalaer. Musikken består ofte av triller og ornamenter. Suite er en musikkform som var veldig populær i barokken. En suite består av flere musikkstykker som spilles etter hverandre med en kort pause mellom hver sats. Musikk for det kongelige fyrverkeri er en suite som består av fem satser. Georg Friedrich Händel skrev flere suiter som ble berømte, blant annet Water Music som ble fremført fra en båt på elven Themsen.