Ukulelen er blitt svært populær. Den er lett å spille på, har en morsom klang og veier lite, ned mot 300 gram.
Det finnes bøker som lærer deg å spille ukuleleakkorder til sang. Men stadig flere har oppdaget at ukulelen byr på store muligheter for dem som vil prøve seg på melodispill etter noter. Denne boka fyller et slikt behov.
Alle sangene har også akkorder slik at den som spiller melodistemmen kan samspille med andre som komper på gitar eller ukulele. Den er lagt opp slik:
• Kart over ukulelens noteregister
• En kort innføring i notelære
• Viser notene og øvelser til hver enkelt streng
• De mest brukte durskalaer og mollskalaer på ukulelen
• Melodier med både noter og tabulatur
• Boka kan brukes til selvstudium eller med lærer
Venstre hånd
Høyre hånd
På høyre hånd brukes de samme betegnelser som på gitar (spansk).
p = pulgar
i = indice
m = medio
a = anular
Ved anslag på strengene brukes enten støtteanslag eller fritt anslag
Støtte-anslag Fritt anslag
Støtte-anslag utføres ved at fingerspissen trykker strengen tilbake og litt ned slik at når fingeren slipper strengen faller den til ro mot den bakenforliggende streng.
Fritt anslag utføres ved at strengen tilbake og etter anslaget beveger seg over bakenforliggende streng.
Støtte – anslag brukes ved enstemmig melodispill, mens fritt anslag brukes ved flerstemmig spill.
Melodianslag kan også gjøres med tommelen.
Noter er musikkens skriftspråk. Ved hjelp av dette skriftspråket kan vi skrive ned den musikken vi lager slik at den blir tilgjengelig for andre. Og vi kan spille melodier andre har nedskrevet. Det er en enorm mengde musikk som er tilgjengelig på noter. Alt fra de enkleste viser til store symfonier. Ved å tilegne seg kunnskap om å lese noter har man også åpnet muligheten for på egen hånd å lære seg å spille den musikken man ønsker. Ukulelen er et lite instrument med langt mindre toneomfang enn f.eks. et piano. Så det sier seg selv at det ikke er mulig å spille all musikk på dette instrumentet. Men omfanget er stort nok til de fleste kjente melodier. Og det er nettopp det vi kommer til å konsentrere oss om i denne boken.
Men først skal vi lære litt om skrifttegnene, altså notesystemet og notehodet med hals.
Dette er et notehode: œ Og dette er et notehode med hals: q
Et notesystem består av 5 linjer.
De forskjellige tonene har hver sin plass enten på en linje eller i et mellomrom. Det er altså notehodets plassering som viser hvilken tone det er. På denne måten finner vi 11 forskjellige toner på notesystemet. Det finnes en god del flere toner, det skal vi forklare etter hvert.
Notehalsen vender opp når noten er plassert på de nederste linjene. Men når noten plasseres på midtlinjen eller høyere skal notehalsen vende ned. Dette gjelder når vi skriver en enstemmig melodi. Når vi skal spille flere toner samtidig så må vi skrive halsen den veien det er mest praktisk.
For å skrive toner som er høyere eller lavere enn notesystemet bruker vi hjelpelinjer:
G – nøkkel:
G-nøkkel Tonen G
For å bestemme hvor på notesystemet de bestemte tonene skal skrives bruker vi en nøkkel Den vanligste nøkkelen er G-nøkkel. Den viser hvor på notesystemet tonen G ligger.
Hver tone har sitt eget navn. Til det bruker vi enkeltbokstaver.
C – D – E – F – G – A – H
Men vi har jo flere enn syv toner.
Så vi kaller denne tonerekka: c1 - d1 - e1 - f1 - g1 - a1 - h1 – Enstrøken oktav &
C1 ligger på første hjelpelinje under notesystemet.
Neste tonerekke blir da: c2 – d2 – e2 – f2 – g2 – a2 – h2 - Tostrøken oktav &
A2 ligger på første hjelpelinje over notesystemet. H2 ligger over første hjelpelinje over notesystemet.
Det er ikke like stor avstand mellom alle tonene.
Noen tonetrinn er hele, og noen er halve.
Det kan du ikke se på notene, men det er lett å se det på gripebrettet Et halvt tonetrinn vil si ett bånd på gripebrettet og et helt tonetrinn vil da tilsvare to bånd.
Eksempel:
Tonen H – løs streng
Tonen C – 1. bånd
Tonen D – 3. bånd
Tonen E – 5. bånd
Tonen F – 6. bånd ½ 1 1 ½
Det er altså et halvt trinn mellom tonene e og f, og mellom tonene h og c. Mellom de andre tonene er det et helt trinn.
Tonerekka som går fra c1 til c2 kaller vi for C dur skala.
Toneavstad: 1 1 ½ 1 1 1 ½
Avstanden mellom tonene i durskalaen er som vi skrev opp på eksemplet over: 1 – 1 - ½ - 1 – 1 – 1 - ½
Det kan vi kalle for formelen for durskalaen.
Vi kan lage en durskala ut i fra hvilken skala vi ønsker. Det vi må huske på da er at avstanden mellom tonene alltid må følge den samme formelen.
G – dur skala
Når vi skal lage en durskala fra g til g så må vi heve den 7. tonen et halvt trinn. Det gjør vi ved å plassere et # foran tonen. # er et fortegn som hever tonen et halvt trinn. På ukulelen vil det si ett bånd høyere.
Da får vi denne skalaen:
G – dur skala har # for tonen f som fast fortegn. Tonen kalles nå fiss.
F – dur skala
Når vi skal lage en durskala fra f til f så må vi senke den 4. tonen et halvt trinn. Det gjør vi ved å plassere et b foran tonen. b er et fortegn som senker tonen et halvt trinn. Og på ukulelen blir det ett bånd dypere.
Da får vi denne skalaen: