HVORDAN ØVE SALMER MED BARN OG UNGE

VED TONE SYNNØVE ØYGARD STEINKOPF

Dette er et stort tema som jeg her vil behandle enkelt. Jeg vil skrive litt, og gi noen eksempel på hvordan jeg jobber med salmer med barn og unge i noen sammenhenger. Dette er sammenhenger der sang ikke er en hverdagsaktivitet og der forskjellene i sangkunnskap mellom enkeltpersoner er store. Målsettingen min er å få de unge og barna til å bruke sangstemmen og forhåpentligvis synge.

Mitt første punkt er:

Åpne munnen og lag lyd.

Bruk snakkestemmen i ulikt leie og ulik styrkegrad. Begynn midt på i det naturlige og flytt utover, oppover og nedover, sterkt og svakt – si hei, hallo, ja, nei, ho-ho, osv….

Finn på mange ord og bruk gjerne settingen du er i, stedet du er på mm. Bruk tid på dette så lenge det trengs og så kan man fortsette:

Mitt andre punkt:

Lag sanglyd.

Fra ho-ho kan man gå over til gjøken og ko – ko, eller bruk glisando (gli med stemmen) på ordene man sier, fra lyst til mørkt, fra mørkt til lyst.

Og la det bli en glidende overgang til glisando på vokaler. Kaste seg ut i det lyse og gli nedover på o, å, a, æ…. (en vokal om gangen) gli oppover, gli rundt i ring – lyst- mørkt- lyst

Hovedpoenget med dette er å få de unge til å bruke stemmen – gå ut av komfortsone og kaste seg ut i å bli kjent med egen stemme. Da blir det lettere å gå inn i sangen.

Mitt tredje punkt:

Syng salmen.

Fra glisando kan man gå rett inn i salmen, eller man kan synge enkeltord med gøye konsonanter for å fokusere på konsonantene. Ord som Bringebærsyltetøy, sprøtt knekkebrød, folkefrelsar mfl. Men kun på en tone som om man sier det. Og flytt det gjerne opp og ned som i snakkestemme, men ikke på melodisk linje. Fra Folkefrelsar går vi rett inn i melodien og synger salmen

Viktig punkt:

Ingen pausetid – ikke utenomsnakk.

Fra snakkestemme til sanglyd til salme går alt i ett, ingen pause, ikke opphold, det flyter, man har ikke tid til å tenke på noe annet enn det som foregår – det går i ett eneste kjør!

Mitt fjerde punkt:

Bruk salmebok!

Få de unge til å slå opp i salmeboka – på nummer – ikke sidetall – de skal kunne orientere seg når de kommer på gudstjeneste i en kirke! Nr 2 som før var nr 1 er fin å begynne med. La de unge lære hva all den informasjonen som står ved salmen betyr for noe. Hva er T, O, M, A, hva står det for? Årstallene – hva sier det oss? Forfatterne – hvem er de? Komponistene, folkemelodiene - hvor er det de kommer fra? Hvor er Romedal, Eksingedalen – åja – det er her vi er nå det!!!

Det er fantastisk å oppleve de unge som oppdager seg selv og sitt i salmeboka!

La de unge få lese i salmeboka og svare høyt på spørsmål om hva disse bokstavene betyr, la de

lese navn på forfattere og komponister om de er gamle nok, eller i stand til det. Send oppgaven rundt og gi ikke opp. Etter hvert går det sport i å være først til å slå opp nummeret. Dette må selvsagt tilpasses ulike alderstrinn.

Mitt femte punkt:

Syng og lytt!

Syng fra salme til salme. Slå opp i boka, les og lær, syng i vei.

Så – på et tidspunkt må vi lytte. Hvor synger jeg, hvor synger de andre, hvor er tonene på pianoet? Vi skal synge sammen og da kan vi øve oss på å lytte oss inn i samsangen. Spill en tone på pianoet – syng en annen tone og spør om denne er lysere eller mørkere enn pianotonen. Gjør dette flere ganger. Gå tilbake til glisando fra lyst til mørkt mm. Be dem synge en mørk tone, så en lys tone og så midt på. Utfordre dem på å synge lysere enn deg, mørkere enn deg. Be dem lytte. Jeg kan love deg at slutten av øvingen vil være mer samlet sangmessig enn den var i starten om du benytter disse verktøy.

Mitt sjette punkt:

Salmen, bibelen og livet.

Knytt salmen til fortelling. Utfordre på hva de handler om. Hva betyr ordene? Hvem er Folkefrelsaren, hva er møy, armodsdom, hvordan kom Jesus til jord?

Når feirer vi dette? Hva har det med oss å gjøre?

Og hvorfor skriver Ronald Fangen om hat som skal smelte, om natten som er lang, og kampen full av kvaler? For når ble denne skrevet? - 1942 – hvilken tid var det? – åja - det var under andre verdenskrig – nå skjønner vi…. Ja livet har sine utfordringer.

Hva er det vi skal Rope ut? Misjonssalmen – evangeliet – hvor står det? – hvem skrev det? – Matteus – Markus – Lukas – Johannes - gledens evangelium!

Noen som har hørt om troens skjold og sverd....? – en som kjempet for noe han hadde kjært.....? – måtte kjempe gjennom torner og kratt…….? hvilken fortelling er det…..? -?? Tornerose?? Ja, ja – det er det! Hørt om henne? – Seff!!

Alltid freidig er skrevet med bakgrunn i Tornerose – da synger vi den dere! Fadervår i pakt – hva betyr det? Kan du ditt Fadervår? – skal vi si det sammen, eller kanskje de unge bare begynner av seg selv – uten at jeg har på pekt at det heter «Vår far»… dette er det fint å avslutte med.

Men kanskje vi må ha et ekstramunner? Vi tar den vi likte best som vi sang mest på og som flesteparten kjente fra før: Navnet Jesus – like fengende som alltid – og vi synger med og trommer og svinger med føtter og kropper. Og synger hakket bedre enn da vi startet – i det minste – Vi Synger!

Oppsummering:

Jeg vil oppfordre til å synge selv gjerne med piano, og så synge med komp og band etter hvert – om mulig. Om ikke mulig syng med selv uansett hele veien. Få med korsangere eller andre, så du har et knippe mennesker som liker å synge og tør å synge i dette arbeidet, og som gjør det du sier! Jeg har mange gode opplevelser fra slike øvelser med salmesang, og har opplevd dype refleksjoner hos de unge der de kommer med utfordrende spørsmål om tro og tvil.

Lykke til med salmesangen!