Lindeman - Sanger I

ANNA LINDEMAN (1859–1938)

Sanger I Songs I Utgitt av/Edited by Ingrid Loe Landmark

NMA-AL-1

N.M.O. 14451

Editor in Chief, Norsk musikkarv: Bjarte Engeset, Graphic design: Tank design AS Text set in: Calibre and Chronicle Translation: Thilo Reinhard Language consultant: Gunnhild Wiggen Sponsored by: Norsk kulturråd (Arts Council Norway) Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening Lindemans Legat Published by: NORSK MUSIKFORLAG A/S (www.musikkforlagene.no) This work is published in the following editions: Score (N.M.O. 14451/ISMN 979-0-065-16277-5) For sale © 2019 NORSK MUSIKKARV (www.musikkarven.no) All rights reserved

CONTENTS INNHOLD

Forord Faksimiler

Preface Facsimiles

I XXI

I XXI

SONGS a) Published songs

SANGER a) Publiserte sanger Vaarlængsel, op. 1 Vuggevise Fjorden, op. 6 Sorte Fugle, op. 7 Hilsen til Grændsevagten 1905 Hil vort Land! Hil Kong Haakon!

1 3 6 9 12 13

b) Upubliserte tidlige sanger, 1877–1883 «Agnes» Digt af Jørgen Moe Aftenstemning Efter Regn Rosenknoppen En Sangfugl

15 16 18 19 20 21

Forkortelser Kritisk rapport

24 25

Vaarlængsel, Op. 1 Vuggevise Fjorden, Op. 6 Sorte Fugle, Op. 7 Hilsen til Grændsevagten 1905 Hil vort Land! Hil Kong Haakon!

1 3 6 9 12 13

b) Unpublished early songs, 1877–1883 «Agnes» Digt af Jørgen Moe Aftenstemning Efter Regn Rosenknoppen En Sangfugl

15 16 18 19 20 21

Abbrevatiations Critical Report

24 25

PREFACE

A

nna Severine Lindeman (1859–1938) grew up in Trondheim67 as the second youngest of seven siblings. Her grandfather, Ole Andreas Lindeman (1769—1857),68 had studied in Copenhagen in the 1790s and throughout his adult life worked as an organist at Vor Frue Church in Trondheim. He became an important proponent of Bach’s legacy in Norway and in his day was regarded one of the country’s most learned musicians. Anna’s father, Peter Tangen Lindeman (1810– 1888), was a physician. Her mother’s side of the family originally came from Germany; the Bauck family ran the city’s sugar refinery.

Music occupied an important place in Anna’s childhood, and it is said that she was able to sing before she could walk.69 Like all the children in the Lindeman family, Anna’s father Peter had received his musical training from Ole Andreas. This included piano and organ lessons as well as theoretical subjects.70 Louise Augusta Bauck (1826–1906), Anna’s mother, had also grown up in a home that cultivated music diligently. She made up rhymes together with her children and taught Anna and her brother Henrik (1850–1888) to sing duets, such as the old folk songs ‘Aprilsnarrene’ (April fool’s) and ‘En søndag på Amager’ (A Sunday at Amager).71 These duets were performed at the family’s large Christmas gatherings. Anna was still so small that she sat on the shoulders of her nine-year-old brother in order to be better heard.

Anna started playing piano at the age of five. Her first piano teacher was Severine Dons, her father’s sister.72 Instructional editions for young beginners were not yet available at the time, and Anna had to play chords from handwritten sheets of music. Severine Don’s instruction, and later also that of her father’s sister-in-law, aunt Stine, was ‘not directly invigorating’ for young Anna.73 Far more successful were the lessons with her uncle Just Lindeman. He was organist at the cathedral in Trondheim and instructed Anna in both harmony and organ playing. But Anna’s final resolve to take up music professionally did not come until 1879, when at the age of 20 she began to take lessons with her four year older cousin Astrid Lindeman,74 the daughter of Just Lindeman. Astrid had studied under Erika Lie Nissen75 (1845–1903) in Christiania.76

FORORD

A

nna Severine Lindeman (1859–1938) vokste opp i Trondheim1 som barnebarn av Ole Andreas Lindeman (1769-1857).2 O.A. Lindeman hadde studert i København i 1790-årene og virket hele sitt voksne liv som organist i Vor Frue kirke i Trondheim. Han ble en viktig formidler av Bach-arven i Norge og var i sin samtid ansett som en av landets aller best skolerte musikere. Annas far var legen Peter Tangen Lindeman (1810–1888). På morssiden kom familien opprinnelig fra Tyskland; Bauck-familien drev byens sukkerraffineri.

Anna Lindeman var nest yngst i en søskenflokk på syv. I barndommen hadde musikken stor plass, og historien forteller at Anna kunne synge før hun kunne gå.3 Faren hennes, Peter Lindeman, hadde som alle barna i Lindeman-familien fått sin musikalske opplæring av bestefaren Ole Andreas. Opplæring­en omfattet både spill på klaver og orgel og undervisning i teoretiske emner.4 Også moren, Louise Augusta Bauck (1826–1906), hadde vokst opp i et hjem der musikken ble dyrket flittig. Moren laget rim med barna og lærte Anna og broren Henrik (1850– 1888) å synge duetter, blant annet av de gamle visene «Aprilsnarrene» og «En søndag på Amager».5 Duettene ble fremført i familiens store juleselskap. Anna var da så liten at hun satt på skuldrene til den ni år eldre broren for å høres bedre.

Anna Lindeman begynte å spille piano som 5-åring. Hennes første spillelærer var farens søster, Severine Dons.6 Pedagogiske nybegynnerhefter fantes ikke på denne tiden, og Anna måtte spille treklanger fra en bok med håndskrevne noter.

Undervisningen hos Severine Dons og senere også hos farens svigerinne, tante Stine, var «ikke noget videre opkvikende» for unge Anna.7 Da fungerte det langt bedre med onkelen Just Lindeman som lærer.

Han var organist i domkirken i Trondheim, og av ham lærte Anna både harmonilære og å spille orgel. Den store lysten til å arbeide med musikk kom imidlertid først i 1879, da Anna som 20-åring begynte å spille hos sin fire år eldre kusine Astrid Lindeman.8 Astrid var datter av Just Lindeman og hadde spilt med Erika Lie Nissen9 (1845–1903) i Christiania10.

I

Anna had a good singing voice. The fact that she was also well-trained is borne out by an account of a performance of Just Lindeman’s Easter cantata in the early 1880s.77 The concert was to take place in the cathedral. On the day of the concert, the soprano soloist suddenly became ill, and Anna’s uncle ordered his niece to take on the soprano part.

Although Anna had been singing in the choir and knew the cantata well, she had never sung any of the solo parts, which included a soprano solo, a duet, as well as a vocal quartet. At such short notice, Anna only had a chance to rehearse the duet. Nevertheless, she performed extremely well in the concert, and Just Lindeman was quite pleased.

Later, Anna continued her musical training as both singer, pianist and organist, and became an accomplished performer.

Anna’s brother Henrik studied medicine in Christiania. During his years of study, he lived with his aunt Aminda and his uncle, the organist, composer and folk music collector Ludvig Mathias Lindeman (1812–1887).78 There he became good friends with his cousin Peter Brynie Lindeman (1858–1930),79 who was also a musician. In the summer of 1878, Peter visited the Trondheim area, and Anna too had the opportunity to get to know him. That autumn, Anna travelled to Christiania to visit her brother and take singing lessons with Camilla Wiese (1845–1938).80 During her stay, the relationship with Peter must have developed into something more than friendship, since they became engaged in 1881. In August 1884, the couple were married in the cathedral in Trondheim.81 Their honeymoon started in Stockholm, where Peter had studied organ, cello and composition at the conservatory from 1878 to 1879. After eight days in the Swedish capital, they continued on to Hamburg, followed by Dresden.

The newlyweds had been given 800 Norwegian kroner from each of their parents as a wedding gift and planned to use the money to study music abroad. The choice fell on Dresden, where Peter continued his cello studies at the conservatory with professor Grützmacher. Anna herself did not study at the conservatory while the couple stayed in Dresden, neither did she receive any formal music education later. Instead, she took private piano lessons with organist Jansen, one of the teachers at the conservatory, and studied singing with his wife. In her unpublished autobiography Erindringer (Memoirs), Anna Lindeman describes the Dresden period as a wonderful time that, among other things, offered the opportunity to attend many operas and concerts.82 When Anna and Peter

Anna hadde en god sangstemme. At hun også var godt skolert, gjenspeiles i fortellingen om oppføringen av Just Lindemans påskekantate på begynnelsen av 1880tallet.11 Konserten skulle finne sted i domkirken. På konsertdagen ble sopransolisten plutselig syk, og onkelen beordret Anna til å overta sopranrollen. Selv om Anna hadde vært med i koret og kjente kantaten godt, hadde hun aldri sunget noen av solopartiene. Sopranen skulle synge både en solo og en duett og i tillegg delta i en kvartett. På så kort varsel rakk Anna bare å gjøre prøve med duetten. Hun gjennomførte likevel konserten på utmerket vis, og Just Lindeman var svært fornøyd.

Anna kom senere til å fortsette sin musikalske sko­ lering innen­for både sang, klaver og orgel og ble en habil utøver.

Annas bror Henrik studerte medisin i Christiania og bodde i studieårene hos tanten Aminda og onkelen, organisten, komponisten og folketone­ samleren Ludvig Mathias Lindeman (1812–1887).12 Der ble han god venn med fetteren, musikeren Peter Brynie Lindeman (1858–1930).13 Sommeren 1878 kom Peter på besøk til Trøndelag, og også Anna fikk muligheten til å bli kjent med ham. Samme høst reiste Anna til Christiania for å besøke broren og ta sangtimer med Camilla Wiese (1845–1938).14 Forholdet hennes til Peter må ha utviklet seg til noe mer enn vennskap under dette oppholdet, for i 1881 ble de to forlovet. Paret giftet seg i domkirken i Trondheim i august 1884.15 Bryllupsreisen gikk først til Stockholm, hvor Peter hadde studert orgel, cello og komposisjon ved musikkonservatoriet i perioden 1878–1879. Her var de i åtte dager, før de reiste videre til Hamburg. Deretter gikk ferden til Dresden.

De nygifte hadde fått 800 kroner i bryllupsgave fra hvert sitt foreldrepar. Pengene ønsket de å benytte på musikkstudier i utlandet. De valgte Dresden som studiested, hvor Peter fortsatte sine cellostudier ved musikkonservatoriet, med professor Grützmacher som lærer. Anna studerte ikke selv ved konservatoriet mens paret oppholdt seg i Dresden, og fikk heller ikke senere noen formell musikkutdannelse. I stedet tok hun privattimer. Hun spilte klaver med en av lærerne ved konservatoriet, organist Jansen, og fikk sangundervisning av hans kone. I den upubliserte boken Erindringer beskriver Anna Lindeman tiden i Dresden som en herlig tid, hvor de også fikk anledning til å høre en mengde operaer og konserter.16 Da

II

returned to Christiania in the spring of 1885, they moved into a small apartment in Wergelandsveien 5. Three of their five children were born here – Ludvig Mathias in 1886, Agnes in 1888 and Magnhild Aminda in 1890.

In 1883, Peter Lindeman and his father Ludvig Mathias had started an organ school to offer a better education to Norwegian organists. Dresden had taught Anna and Peter much about how music schools and conservatories were run in Germany, and they had taken many ideas with them back to Norway.83 The years from 1885 to 1892 were a challenging and difficult time for the school, not only financially but also in practical terms.

The school had to change location several times, and at times Anna and Peter taught at home in their apartment in Wergelandsveien. An ad in the Norwegian daily Aftenposten of September 1886 shows that Anna took piano and voice students, while Peter taught cello, organ, ensemble playing and harmony.84 In 1892, the Lindeman family bought a large building in Christiania, located in Nordahl Bruns gate 8. Here Anna and Peter moved into their own apartment, and the Music and Organ School, which was constantly growing, finally had a permanent venue. In 1894 the school changed its official name to Music Conservatory. Privately, these years brought both grief and joy to the young couple. In 1894, their daughter Agnes died of meningitis. The following year, their daughter Signe Augusta was born, and their son Trygve in 1896. In 1894 the family acquired Skogtun, a property at Blommenholm on the western outskirts of Oslo. Initially, they only lived there parts of the year, and from 1900 on a permanent basis.85 Despite several childbirths and taking care of the household, Anna took an active part in the music school.

In addition, she studied composition with Iver Holter and took singing lessons with Hildur Schirmer, both teachers at the conservatory.86 Schirmer (1856–1914) was originally from Germany, where she had received her musical education. She had also studied with Pauline Viardot-Garcia (1821–1910) in Paris.87 In the 1880s and 90s she worked as a teacher in Christiania and taught both privately and at the conservatory.88 Composer Iver Holter (1850–1941) was a central figure in the musical life of Christiania for many years. After studies in Leipzig and Berlin, he had settled in the Norwegian capital where he was active as a choral and orchestral conductor. In 1886 he succeeded Johan Selmer (1844–1910) as conductor of the Christiania Music Society, a position he

Anna og Peter kom tilbake til Christiania våren 1885, flyttet de inn i en liten leilighet i Wergelandsveien 5.

Tre av parets fem barn ble født her; Ludvig Mathias i 1886, Agnes i 1888 og Magnhild Aminda i 1890.

I 1883 hadde Peter Lindeman og faren Ludvig Mathias Lindeman startet en organistskole for å kunne tilby bedre utdanning til landets organister. Oppholdet i Dresden hadde gitt det unge ekteparet Lindeman mulighet til å gjøre seg kjent med måten musikkskoler og konservatorier ble drevet på i Tyskland, og de tok med seg med mange ideer hjem til Norge.17 Perioden mellom 1885 og 1892 var en utfordrende og vanskelig tid for skolen, ikke bare økonomisk, men også rent fysisk. Skolen måtte bytte undervisningslokaler flere ganger, og Anna og Peter underviste i perioder også hjemme i leiligheten i Wergelandsveien. En annonse i Aftenposten fra september 1886 viser at Anna tok elever i piano og sang, mens Peter underviste i cello, orgel, samspill og harmonilære.18 I 1892 kjøpte Lindeman-familien Nordahl Bruns gate 8. Her fikk Anna og Peter en egen leilighet, og Musik og organistskolen, som var i stadig vekst, fikk endelig et fast tilholdssted.

Skolen fikk i 1894 det offisielle navnet Musik-Konserva­ toriet. Privat var de samme årene både triste og gledelige for den unge familien: I 1894 døde datteren Agnes av hjernehinnebetennelse. Året etter ble datteren Signe Augusta født, og i 1896 kom sønnen Trygve. I 1894 kjøpte familien eiendommen Skogtun på Blommenholm og flyttet dit, først kun i perioder av året, og fra 1900 på permanent basis.19 Til tross for barnefødsler og ansvar for hus og hjem deltok Anna aktivt i arbeidet ved musikkskolen. Hun fikk også undervisning i komposisjon av Iver Holter og sangundervisning av Hildur Schirmer, som begge var lærere ved konservatoriet.20 Hildur Schirmer (1856–1914) var opprinnelig fra Tyskland og hadde også sin musikalske skolering derfra. Hun hadde dessuten studert hos Pauline Viardot-Garcia (1821–1910) i Paris.21 I 1880- og 90-årene virket hun som pedagog i Christiania og underviste både privat og ved musikkonservatoriet.22 Komponisten Iver Holter (1850– 1941) var en sentral mann i Christianias musikkliv gjennom en årrekke. Etter studier i Leipzig og Berlin slo han seg ned i den norske hovedstaden hvor han var aktiv både som kor- og orkesterdirigent. I 1886 overtok han som dirigent for Musikforeningen etter Johan

III

held for over 20 years.89 In addition to teaching piano to her own children early on, Anna worked as a piano teacher at the conservatory in the years 1891–1895, 1900–1901 and 1913–1918.90 Although she did not have many students, she was very involved in contributing to the progress of the conservatory.

The Lindemans took a particular interest in developments in the field of music education, among other things participating in the first international congress on music education in Berlin, 26–30 March 1913.91 Some 1700 to 1800 participants from all across Europe attended the congress and addressed various topics related to the content and methodology of music education. This included among other things the organization and funding of conservatories and music schools, public versus private funding, and the conditions and qualitative requirements faced by music teachers. After the conference, Peter published a full report in the music journal Musikbladet,92 to which he contributed both as a writer and editor. Over the years, the journal published articles about various musical topics such as ear training, music history, harmony, music instruction for children and beginner training on piano. These articles reflect Anna and Peter Lindeman’s passionate interest in developing the field of music education.

Anna’s work and its great importance for the conservatory has largely been overlooked in historical presentations. In official contexts, she was above all known as Peter Lindeman’s wife. Nonetheless, she must have played a fundamental role in the progress and development of the conservatory. On 18 October 1931, a composition evening was organized on the occasion of Anna’s 72nd birthday.93 One of Anna’s conservatory colleagues, vocal teacher Marta Vestby (1880–1958), spoke at the event, and the picture she painted of Anna in her speech underpins the notion that Anna was an important person in the activities of the institution.94 In 1930, after more than 45 years of happy marriage to Anna, Peter died.95 Anna died eight years later on 24 June 1938. She was buried at Vår Frelsers Cemetery in Oslo, and her own hymn ‘Höit fra det himmelske höie’ (High up from heavenly heights) was performed at the funeral on 28 June. In a eulogy on Anna’s passing, her son Trygve Lindeman described the role his mother had played in the daily life of the conservatory. In the Conservatory’s annual report for 1937–1938, he wrote:

Selmer (1844–1910), en stilling han beholdt i over 20 år.23 I tillegg til at Anna tidlig underviste sine egne barn på klaver, fungerte hun i årene 1891–1895, 1900–1901 og 1913–1918 som klaverlærer ved konservatoriet.24 Selv om hun ikke underviste så mange, var hun veldig opptatt av å bidra til konservatoriets vekst.

Ekteparet Lindeman var svært interesserte i utviklingen på det musikkpedagogiske feltet. Dette går blant annet frem av deres deltakelse på den første internasjonale kongressen for musikkkpedagogikk i Berlin, 26.–30. mars 1913.25 Kongressen samlet mellom 1700 og 1800 deltakere fra mange europeiske land og tok opp en rekke emner som angikk musikkundervisningens innhold og metode, blant annet organisering og finansiering av konservatorier og musikkskoler, offentlig finansiert kontra privat undervisning samt musikklærernes kår og kravene til kvalifikasjoner som disse lærerne ble stilt overfor. Etter konferansen publiserte Peter et fyldig referat i Musikbladet.26 I bladet, som han skrev og redigerte i en årrekke, ble det også gjennom årene publisert flere artikler om ulike musikalske emner, blant annet om hørelære, musikkhistorie og harmonilære og om undervisning av barn og begynneropplæring på klaver.

Artiklene gjenspeiler Lindeman-parets levende interesse for å utvikle det musikkpedagogiske fagområdet.

Annas virke og store betydning i arbeidet på konservatoriet har i liten grad vært trukket frem i historiske fremstillinger. I offisielle sammenhenger fremstod hun først og fremst som Peter Lindemans hustru. Hun må likevel ha spilt en grunnleggende rolle i utviklingen og oppbyggingen av konservatoriet. 18. oktober 1931 ble det arrangert en komposisjonsaften i anledning Annas 72-årsdag.27 Annas kollega ved konservatoriet, sanglæreren Marta Vestby (1880–1958), talte ved arrangementet, og bildet hun tegnet av Anna i talen sin, underbygger oppfatningen av at Anna var en viktig person i konservatoriets virksomhet.28 I 1930, etter over 45 års lykkelig ekteskap med Anna, døde Peter.29 Anna døde åtte år senere, 24. juni 1938.

Hun ble begravet fra kapellet på Vår Frelsers gravlund i Oslo. Hennes egen salme «Höit fra det himmelske höie» ble fremført i bisettelsen 28. juni. I et minneord etter Annas bortgang skildret sønnen Trygve Lindeman den rollen moren hadde hatt i konservatoriets daglige liv.

I musikkonservatoriets «Årsberetning for 1937–1938» skrev han:

IV

For 55 years my mother Anna Lindeman has followed the conservatory’s well-being with never-failing interest. As a kind of measure of her interest, let me point out that she personally attended some 1200 musical events.96

Gjennom 55 år har min mor Anna Lindeman fulgt Konservatoriets trivsel med aldri sviktende interesse.

Som et slags mål på denne interesse kan jeg nevne at hun personlig har vært til stede ved ca. 1200 Musikkaftener.30

The Conservatory’s first concert was held in October 1895, and over the years many students played their well-rehearsed pieces at these events.97 Concert number 1270 was held on 15 March 1838, just a few months before Anna died. In the course of 48 years since the first concert, Anna had missed only a few dozen of these musical events.

Konservatoriets første musikkaften ble avholdt i oktober 1895, og gjennom årene fikk mange elever spille sine godt innøvde stykker ved disse konsertene.31 Musikkaften nummer 1270 ble avholdt 15. mars 1838, bare et par måneder før Anna døde. I de 48 årene som var gått siden den første musikkaftenen ble arrangert, hadde Anna bare gått glipp av noen titalls konserter.

ANNA LINDEMAN AS A COMPOSER Anna Lindeman started composing at an early age. Her first compositions, songs for solo voice and piano, were written in the second half of the 1870s. In the course of her life, she wrote a number of songs and piano pieces, several chamber music works and a string quartet.

Most of her songs are collected in the handwritten volume Musik af Anna Lindeman (Music by Anna Lindeman).98 As a third generation Lindeman, Anna followed in the footsteps of her grandfather and wrote hymns as well. Two of them have been included in the Koralbok for den norske kirke (Hymn Book for the Norwegian Church) (1926): ‘Höit fra det himmelske höie’ (No. 97) and ‘Stille er min sjel hos Gud’ (Tranquil is my soul with God) (No. 217).

As the children grew older, Anna found more time to compose, and in the years following 1920 she wrote a number of piano pieces. Her teaching activities at the conservatory and memories of her own childhood experiences probably played a part in her particular commitment to write high quality pieces for beginning piano students.99 Over the years, these pieces were regularly used for piano lessons at the conservatory and were often performed, especially at children’s matinee concerts.100 About 40 of Anna’s piano pieces were printed and published, most of them in the years around 1915. Some volumes are intended for beginners, while others are for more advanced players. Far more than mere music for study, many of the pieces must be characterized as well-turned, beautiful character pieces with many delightful tonal and harmonic effects. Three of the pieces, ‘Godt humør’ (‘Good Mood’, Three Piano Pieces, Op. 4 No. 1), ‘Valmue’ (‘Poppy’,

KOMPONISTEN ANNA LINDEMAN Anna Lindeman begynte tidlig å komponere. Hennes første komposisjoner var sanger for solostemme og klaver og ble til i andre halvdel av 1870-tallet. Gjennom livet kom hun til å skrive en rekke sanger og klaverstykker, flere kammermusikkverker og en strykekvartett.

De aller fleste av sangene hennes er samlet i det håndskrevne heftet Musik af Anna Lindeman.32 Som tredje generasjon Lindeman skrev også Anna salmer.

To av dem har fått plass i Koralbok for den norske kirke (1926); «Höit fra det himmelske höie» (nr. 97) og «Stille er min sjel hos Gud» (nr. 217).

Etter hvert som barna vokste til, fikk Anna mer tid til å komponere, og i årene etter 1920 skrev hun flere klaverstykker. Den pedagogiske aktiviteten ved musikkonservatoriet og minnet om egne opplevelser i barndommen gjorde trolig sitt til at Anna var spesielt opptatt av å lage gode stykker til nybegynneropplæringen på klaver.33 Stykkene ble i årenes løp hyppig brukt i undervisningen ved konservatoriet og ble ofte fremført, særlig ved barnematineene.34 Omtrent 40 av Annas stykker for klaver er trykket og publisert, de fleste i årene omkring 1915. Noen hefter er tenkt for begynneropplæringen, andre er for mer viderekomne.

Mange av stykkene må karakteriseres som noe langt mer enn undervisningsmusikk og kan beskrives som velformede og vakre karakterstykker med fine klanglige og harmoniske virkemidler. Tre av stykkene, «Godt humør» (Tre klaverstykker, op. 4 nr. 1), «Valmue» (Fire Pianostykker, op. 5 nr. 1) og «Bækken» (Tre piano­

V

Four Piano Pieces, Op. 5 No. 1) and ‘Bækken’ (‘The Brook’, Three Piano Pieces, Op. 8 No. 2) have been recorded on the 3-CD set The Lindeman Legacy (Simax 1983/2003). Anna Lindeman also wrote several piano pieces for more than two hands.

Anna Lindeman’s chamber music works include four pieces for flute and piano, a piece for violin and piano, three pieces for cello and piano as well as a string quartet.

The pieces for flute and piano are only available in manuscript.101 Her 3 Pieces for Cello (or Violin) and Piano, Op. 12, were published in 1928 but presumably written some years earlier, since they were often played when the Lindemans and their children made music together at home.102 Anna was well into her seventies when she resumed work on a string quartet she had started many years earlier. The work was premiered in connection with her 72nd birthday on 18 October 1931 at ‘Mrs Anna Lindeman’s Composition Evening’. In the 1930s, it was performed on two further occasions, first at a conservatory

stykker, op. 8 nr. 2) er spilt inn på platen The Lindeman Legacy (Simax 1983/2003). Anna Lindeman skrev også flere stykker for flerhendig piano.

Av kammermusikalske verker skrev komponisten fire stykker for fløyte og klaver, ett stykke for fiolin og klaver og tre stykker for cello og klaver samt en strykekvartett. Stykkene for fløyte og klaver finnes kun i manuskripts form.35 Hennes 3 stykker for cello (eller fiolin) og klaver, op. 12 ble trykket i 1928. Trolig ble de skrevet flere år tidligere, for stykkene var mye spilt når barn og voksne i Lindeman-familien musiserte sammen i hjemlige omgivelser.36 Anna var godt over 70 år da hun tok opp igjen arbeidet med strykekvartetten som hun hadde på­­begynt mange år tidligere. Verket ble urfremført ved «Fru Anna Lindemans Komposisjonsaften» 18. oktober 1931 i anledning komponistens 72-årsdag. På 1930-tallet ble den fremført ved to senere anledninger, første gang ved konservatoriets kammermusikkaften 30. januar 1938 og siste gang noen måneder etter Annas bortgang, ved «Anna Lindeman Mindeaften», 11. oktober 1938.37 Kvartetten ble senere glemt. Først i 1983, i anledning 100-årsjubileet for opprettelsen av musikkonservatoriet og 25 år etter Anna Lindemans død, ble manuskriptet hentet ut fra arkivene i musikksamlingen ved Nasjonalbiblioteket i Oslo, og kvartetten ble spilt inn på plate med Københavns Strygekvartet.38 I 1994 ble kvartetten endelig trykket.39

chamber music evening on 30 January 1938, and later that year on 11 October at a memorial concert in her honour.103 The quartet was subsequently forgotten. As late as 1983, in connection with the conservatory’s centennial celebration and 25 years after Anna Lindeman’s death, the manuscript was retrieved from the archives of the music collection at the National Library of Norway, Oslo, and the quartet was recorded by the Copenhagen String Quartet.104 In 1994, the work was finally published.105

THE SONGS Origins and Background

SANGENE

Anna Lindeman’s songs are solidly rooted in the 19th-century tradition of art song. They are suitable for trained singers as well as those with less experience, and the accompaniment shows that the composer was a competent pianist: the piano writing is idiomatic, offers effective solutions in terms of sound and voice leading, and lies well under the hands. The songs do not seem to have been written for didactic purposes as such. Anna composed them in periods when she was less occupied with teaching at the conservatory and had more time to herself. The songs were not included in the conservatory’s concert series to the same extent as her piano pieces.

All in all, we know of 60 songs composed by Anna

Tilblivelseshistorie Anna Lindemans sanger er trygt plantet i 1800-tallets romansetradisjon. De egner seg både for den skolerte sangeren og for sangere med mindre erfaring. Akkompagnementet røper at komponisten var en habil pianist: Satsen er klaveridiomatisk, formidler gode løsninger både på et klanglig og stemmemessig plan og ligger godt til rette for hendene. Sangene synes i utgangspunktet ikke å være skrevet til pedagogisk bruk. Komponist­en skrev dem i perioder da hun ikke var så involvert i undervisningen ved konservatoriet og hadde mer tid til egne sysler. Sangene ble heller ikke benyttet i konservatoriets konsertserier i samme grad som klaverstykkene hennes.

VI

Lindeman, 54 of which can be found in the handwritten volume Musik af Anna Lindeman. The first song is dated 1877, while the last songs were written in 1915. Some of the songs were composed in the early 1880s, while most of them originated between 1902 and 1910. During this particular period, Anna had taken a break from her work as a piano teacher at the conservatory and probably found more time to compose. With a few exceptions, the songs in the volume are chronologically arranged by year and seem to have been written down in fair copy as they were completed. Another possibility is that Anna arranged them by year at a later date. This would indicate that she considered them to be compositions worth taking care of.

Some of the songs in Musik af Anna Lindeman also exist as separate manuscripts in the manuscript collection of the National Library of Norway.106 Furthermore, Anna contributed four melodies to her husband Peter Lindeman’s Af Norges Frihedssaga ved Jacob B. Bull, Op. 21.107

Alt i alt kjenner vi til 60 sanger komponert av Anna Lindeman. 54 av disse finnes i det håndskrevne note­ heftet Musik af Anna Lindeman. Den første sangen i heftet er datert 1877, mens de siste sangene i heftet er datert 1915. Noen av sangene er komponert tidlig i 1880-årene, mens de fleste er skrevet i perioden 1902– 1910. Akkurat i disse årene hadde Anna pause som klaverlærer ved konservatoriet og hadde trolig mer tid til å komponere. Sangene i heftet er, med få unntak, kronologisk ordnet etter årstall. Det synes som om de ble skrevet inn i heftet etter hvert som de ble ferdige. En annen mulighet er at Anna ordnet dem etter årstall på et senere tidspunkt. Dette indikerer at hun vurderte dem som komposisjoner det var verdt å ta vare på.

Noen av sangene i Musik af Anna Lindeman finnes også som egne manuskripter i Nasjonalbibliotekets manuskriptsamling.40 Videre bidro Anna med fire melo­ dier i ektemannen Peter Lindemans Af Norges Frihedssaga ved Jacob B. Bull, op. 21.41

Publishing History Only ten of Anna Lindeman’s songs were released in print, all of them between 1905 and 1917 by publishers in Christiania. Hilsen til Grændsevagten 1905 (1905/1906) and Hil vort Land! Hil Kong Haakon! (1905/1906) were published

by Zappfe’s publishing house. Four of the published songs can be found in Musik af Anna Lindeman: Vaarlængsel, Op. 1 (1909/1912), Vuggevise (1911?/1912), Fjorden, Op. 6 (1915/1917) and Sorte Fugle, Op. 7 (1908/1917), all published by Oluf By in Christiania. Four songs were furthermore published as part of Peter Lindeman’s composition Af Norges Frihedssaga ved Jacob B. Bull, Op. 21. The work consists of 21 songs for piano, some with violin. The songs are divided among eight volumes published in the years 1901, 1902, 1905/1911 and 1928. Anna’s songs can be found in four of the volumes, ‘Gyldenløve og den norske Bjørn’ (No. 5, Vol. II, 1902), ‘Provst Bagges Bøn’ (No. 6, Vol. III, 1904), ‘Griffenfeldt på Munkholmen (No. 9, Vol. IV, 1905) and ‘Haldens Brand’ (No. 15, Vol. VI, 1911). It is worth noting that the title page does not mention Anna Lindeman as a contributing composer. Her name is merely included above each of her compositions inside the volume, a fact that is indicative of the position of female composers at the time.

Utgivelseshistorie Kun ti av Anna Lindemans sanger ble trykket, og disse ble trykket i perioden 1905–1917 hos forleggere i Christiania. Hilsen til Grændsevagten 1905 (1905/1906) og Hil vort Land! Hil Kong Haakon! (1905/1906) er trykket på Zappfes forlag. Fire av de trykte sangene finnes i heftet Musik af Anna Lindeman: Vaarlængsel, op. 1 (1909/1912), Vuggevise (1911?/1912), Fjorden, op. 6 (1915/1917) og Sorte Fugle, op. 7 (1908/1917). Disse fire sangene ble trykket på Oluf Bys forlag i Christiania.

Videre ble fire sanger utgitt som del av ektemannen Peter Lindemans komposisjon Af Norges Frihedssaga ved Jacob B. Bull, op. 21. Komposisjonen består av i alt 21 sanger for klaver (enkelte med fiolinstemme). Sangene er fordelt på åtte hefter utgitt i årene 1901, 1902, 1905/1911 og 1928. Annas sanger er å finne i fire av heftene, «Gyldenløve og den norske Bjørn» (nr. 5, hefte II, 1902), «Provst Bagges Bøn» (nr. 6, hefte III, 1904), «Griffenfeldt på Munkholmen» (nr. 9, hefte IV,1905) og «Haldens Brand» (nr. 15, hefte VI, 1911). Det er verdt å merke seg at Anna Lindeman ikke er oppgitt som medkomponist på tittelbladet. Hennes navn er kun oppgitt over hver av komposisjonene inne i noteheftet, noe som forteller mye om den kvinnelige komponistens posi­ sjon i samtiden.

VII

Reception History As far as we know, Anna Lindeman’s songs were not performed in public contexts other than the conservatory’s own concerts, which were a weekly event throughout the entire academic year. Presumably the songs were performed as they were being completed, or immediately following their publication. As of this writing, no public mention of Anna Lindeman’s songs has been found.

The first known public performance of a song by Anna Lindeman took place on 5 February 1897 at one of the conservatory’s musical evenings. The programme lists the title as Agnes min deilige (Agnes, my lovely).108 The song had been written many years earlier and in Anna’s manuscript bears the title Agnes. Dated 1877, it is the first song in the manuscript collection Musik af Anna Lindeman.

Resepsjonshistorie Så vidt vi vet, ble ikke Anna Lindemans sanger oppført i andre offentlige sammenhenger enn ved konservatoriets egne konserter. Disse konsertene forgikk ukentlig gjennom hele undervisningsåret. Sangene ble trolig fremført etter hvert som de ble ferdigskrevet, eller når de nylig var blitt trykket. Det er så langt ikke funnet noen offentlig omtale av Anna Lindemans sanger.

Den aller første offentlige oppføringen av en Anna Lindeman-sang som vi kjenner til, fant sted ved konserva­toriets «Musikaften» 5. februar 1897. I programmet står tittelen Agnes min deilige.42 Sangen, som i manuskriptene har tittelen Agnes og står aller først i manuskriptsamlingen Musik af Anna Lindeman, var skrevet mange år tidligere. I samlingen er den datert 1877.

The Texts The composer used both well-known and lesser known authors as the basis for her musical settings. Even in her earliest songs, Anna used texts by famous names such as Ibsen, Bjørnson and Jørgen Moe, in addition to more unknown local authors. Common to several of them was their promotion of national values in the cultural awakening process of the 19th century, values that were also shared by the Lindeman family. Several of Ole Andreas Lindeman’s sons in Trondheim were nationally oriented early on. The most famous among them, Ludvig Mathias Lindeman (1812–1887), Anna Lindeman’s uncle and later also her father-in-law, collected hundreds of Norwegian folk tunes and hymns. Norwegian traits and national elements make themselves heard in the works Anna composed in connection with the Norwegian declaration of independence in 1905, and later also for the 100th anniversary of the Norwegian constitution in 1914.

Tekstforfattere Komponisten benyttet både kjente og mindre kjente tekstforfattere som grunnlag for sin tonesetting.

Allerede fra de tidligste sangene benyttet Anna Lindeman kjente navn som Ibsen, Bjørnson og Jørgen Moe, i tillegg til mer ukjente, lokale forfattere. Felles for flere av forfatterne var at de var opptatt av å fremme nasjon­­al kunst i 1800-tallets kulturelle bevisstgjørings­ prosess, noe også Lindeman-familien var. Flere av Ole Andreas Lindemans sønner i Trondheim var tidlig nasjonalt orientert. Den mest kjente av dem, Ludvig Mathias Lindeman (1812–1887), som var Anna Lindemans onkel og senere også svigerfar, samlet mange hundre norske folketoner og salmer. Det norske og det nasjonale er synlig i verkene Anna komponerte i anledning den norske selvstendighetserklæringen i 1905 og senere også til 100-årsjubileet for den norske Grunnloven i 1914.

VIII

THE SONGS IN VOLUME 1 a) Published songs

SANGENE I HEFTE 1 Vaarlængsel (Longing for Spring), Op. 1 (1909/1912)

a) Publiserte sanger

Vaarlængsel, Op. 1, and Vuggevise were both published by Oluf By’s publishing house in 1912. The first performance of Vaarlængsel was given on 1 October 1913 at the conservatory’s concert No. 545. The soloist was Dagny Andersen, accompanied by Borghild Andersen at the piano.109 The next performance took place on 15 October of the same year.

Altogether, Vaarlængsel, Op. 1, was performed six times at the conservatory’s concerts in the years 1913–1918.110 Both Vuggevise and Vaarlængsel were performed at the memorial concert for Anna Lindeman on 11 October 1938.111 The texts to Vaarlængsel, Op. 1, and Sorte Fugle, Op. 7, were written by the former conservatory student and amateur poet Thora Busæth (b. 1874–?). Vaarlængsel deals with the longing for sunlight and spring that revives nature and gives rise to new dreams of love.

Thora Busæth is one of the local and today unknown poets whose texts Anna Lindeman set to music. She was born on 7 January 1874 in Kopervik in the south-western municipality of Karmøy in Rogaland county. Her father, Lars Busæth, was a primary school teacher and church singer. Thora studied at the conservatory in Christiania from 1902 to 1904, and the conservatory yearbook of 1904 tells us that she took lessons in piano and organ and graduated as an organist.112 In the years 1904–1938, Busæth was organist at Barbu Church in Arendal municipality on the south-east coast of Norway.113 Two of Busæth’s poems were published in the music journal Norsk Tonekunst: the first on the occasion of Grieg’s death in 1907, the other in connection with the death of Agathe Backer Grøndal that same year.114

Vaarlængsel, op. 1 (1909/1912) De to sangene Vaarlængsel, op. 1 og Vuggevise ble begge trykket på Oluf Bys forlag i 1912. Vaarlængsel, op. 1 ble oppført første gang ved konservatoriets konsert nr. 545, 1. oktober 1913. Ved denne anledningen sang Dagny Andersen, og Borghild Andersen spilte piano.43 Neste oppføring var 15. oktober samme år. Vaarlængsel, op. 1 ble oppført ved konservatoriets konserter i alt seks ganger i årene 1913–1918.44 Både Vuggevise og Vaarlængsel ble fremført ved «Anna Lindeman Minde­ aften», 11. oktober 1938.45 Den tidligere konservatorieeleven og amatørdikteren Tora Busæth (f. 1874–?) har skrevet tekstene til både Vaarlængsel, op. 1 og Sorte Fugle, op. 7. Teksten til Vaarlængsel omhandler lengselen etter sollys og vår som vekker naturen til liv og skaper nye drømmer om kjærlighet.

Thora Busæth er av de lokale, i dag ukjente, forfatterne som Anna Lindeman benyttet til sine sanger. Hun var født 7. januar 1874 i Kopervik i Karmøy kommune (Rogaland) som datter av folkeskolelærer og kirkesanger Lars Busæth. Hun var elev ved musikkonservatoriet i Christiania fra 1902 til 1904. I musikkonservatoriets årbok fra 1904 kan vi lese at hun tok timer i piano og orgel og ble uteksaminert som organist.46 Busæth var organist i Barbu kirke i årene 1904–1938.47 Et par av Busæths dikt ble publisert i tidsskriftet Norsk tonekunst, et i anledning Griegs død i 1907 og et annet i anledning Agathe Backer Grøndals bortgang samme år.48

Vuggevise (Lullaby) (1911?/1912) Vuggevise (1911?/1912) The poem ‘Sov, min prindsesse, sov inn’ (Sleep, my princess, fall asleep) was written by Ewald Sundberg (1886– 1967) and published in the collection Digte (Poems) from 1919. The poem was probably also printed elsewhere, since Anna Lindeman’s song was performed at one of the conservatory’s concerts as early as 1911. Sundberg’s poem has

Diktet «Sov, min prindsesse, sov inn» er skrevet av Ewald Sundberg (1886–1967) og ble publisert i samlingen Digte fra 1919. Trolig har diktet også vært trykket andre steder, siden Anna Lindemans sang ble fremført ved konservatoriets konsert allerede i 1911.

Sundbergs dikt er også tonesatt av den norsk-danske komponisten Fenger Grøn, som Sov, min prinsesse,

IX

furthermore been set to music by the Norwegian-Danish composer Fenger Grøn under the title Sov, min prinsesse, published in 1911 and recorded in 1927.115 ‘Sov, min prindsesse, sov inn’ has many similarities with Friedrich Wilhelm Gotter’s (1746–1797) poem ‘Schlafe, mein Prinzchen, schlaf’ ein’. The poem was set to music by one of Gotter’s contemporaries, the German composer Bernhard Flies (1770–1851). Flies’ melody is quite similar to ‘Wiegenlied’ by W.A. Mozart, another setting of Gotter’s poem.

Anna Lindeman’s Vuggevise is an original composition that bears no resemblance to Mozart’s or Flies’ melodies. It was performed for the first time at conservatory concert No. 491 on 6 December 1911. The concert notice informs us that the song was in manuscript form and would be performed

by Helga Fjeldhus (voice) and Mrs Hedenskou (piano). The notice appeared on 6 December 1911 in the music journal Musikbladet No. 49. On 23 April 1913, Vuggevise was performed under the title Sov min Prinsesse, accompanied by violin and piano. Between 1911 and 1919, Vuggevise was performed a total of nine times at concerts held at the conservatory.116 It was also performed at the memorial concert for Anna Lindeman on 11 October 1938.117 In 2001, the song was recorded on CD. The published edition of Vuggevise is dedicated to Kitty Hedenskou (1871–1958), who taught singing at the conservatory, and bears the inscription ‘To Mrs Kitty Hedenskou’. Hedenskou had studied voice with Thorvald and Mally Lammers in Christiania and Lilli Lehmann in Berlin, among others. In 1902 she became a voice teacher at the conservatory in Christiania.

The author and poet Ewald Sundberg worked as a teacher in Christiania around 1910. He published several collections of poetry: Digte (1912), Digt (1919), Utvalgte dikt (1942), as well as a number of poems with Christian content, including the collection Jeg skuer en klippe i havet (1936). Furthermore, he wrote the play Hjerternes gaade: skuespil i fire handlinger (1912) and the novel Det nye mennesket (1917).118 Sundberg was a secondary school teacher in Ringerike municipality northwest of Oslo in the years 1916–1941.

Unfortunately, he ended up on the wrong side during the war. He became a member of the far-right National Unity as early as 1933 and was one of two consultants appointed by the Ministry of Church and Education’s School Office for Art and Art Education in the early years of the war. The office’s aim was to incorporate National Unity’s ideas and values into the school system.119

utgitt i 1911 og spilt inn på plate i 1927.49 «Sov, min prindsesse, sov inn» har for øvrig store likheter med et dikt av Friedrich Wilhelm Gotter (1746–1797) med tittelen «Schlafe, mein Prinzchen, schlaf ’ ein». Dette diktet ble tonesatt av den sam­ tidige tyske komponisten Bernhard Flies (1770– 1851). Flies’ melodi har stor likhet med Wiegenlied av W.A. Mozart, som også er komponert til Gotters dikt.

Anna Lindemans Vuggevise er en original komposisjon uten likhet med Mozarts og Flies’ melodier.

Sangen ble fremført for første gang ved konserva­ toriets konsert nr. 491, 6. desember 1911. I konsertannonsen står det at sangen var i manuskripts form og ble fremført av Helga Fjeldhus (sang) og fru Hedenskou (piano). Konsertannonsen er gjengitt i Musikbladet, nr. 49, 6. desember 1911. 23. april 1913 ble Vuggevise fremført med tittelen Sov min Prinsesse, ledsaget av fiolin og klaver. Vuggevise ble oppført i alt ni ganger ved konservatoriets konserter i perioden 1911–1919.50 Den ble også fremført ved «Anna Lindeman Mindeaften», 11. oktober 1938.51 I 2001 ble sangen spilt inn på CD. Den trykte utgaven av Vuggevise er dedisert til konservatoriets sanglærer Kitty Hedenskou (1871– 1958) og har påskriften «Til Fru Kitty Hedenskou».

Hedenskou hadde studert sang med blant andre Thorvald Lammers og Mally Lammers i Christiania og Lilli Lehmann i Berlin. Fra 1902 underviste hun i sang ved konservatoriet i Christiania.

Tekstforfatteren Ewald Sundberg arbeidet som lærer i Christiania omkring 1910. Han publiserte flere diktsamlinger; Digte (1912), Digt (1919), Ut­­valgte dikt (1942), i tillegg til en rekke dikt med kristent innhold, blant annet samlingen Jeg skuer en klippe i havet (1936). Han forfattet dessuten skuespillet Hjerternes gaade: skuespil i fire handlinger (1912) og romanen Det nye mennesket (1917).52 Sundberg var lektor ved Ringerikes høyere skole i årene 1916–1941. Dessverre kom han til å ende på feil side under krigen. Han var medlem av Nasjonal Samling allerede fra 1933 og var også en av to konsulenter som ble tilsatt ved Kirke- og undervisningsdepartementets skolekontor for kunst og kunstoppdragelse allerede i de første krigsårene. Kontoret skulle bidra til å innarbeide Nasjonal Samlings ideer og grunnsyn i skolen.53

X

Fjorden (The Fjord), Op. 6 (1915/1917) Fjorden, Op. 6, was written in 1915 and received its first public performance in connection with the publication of the printed edition at conservatory concert No. 640 on 11 November 1917. The song was also performed two years later, on 17 December 1919 (concert No. 705) with Erle Ellefsen as the soloist and the composer at the piano.

The publication of Fjorden, Op. 6, by Oluf By’s publishing house was announced in Musikbladet No. 47 of 21 November 1917: ‘Two new songs with piano by Anna Lindeman have been published by Oluf By: Sorte Fugle and Fjorden. The latter was recently performed at one of the conservatory concerts at Hals [Brothers’ Concert Hall], and was sung da capo.’

Sofie Augusta Bonnevie (1864–1924), a Norwegian teacher and composer of hymns, is the author behind the poem ‘Fjorden’, which was published in 1915 as part of the collection Under Stjernene.120 The poem is about the life-giving and fortifying power of nature and the sea.

Fjorden, op. 6 (1915/1917) Fjorden, op. 6 ble skrevet i 1915 og ble fremført offentlig for første gang i forbindelse med publiseringen av den trykte utgaven. Dette skjedde ved konservatoriets konsert nr. 640, 11. november 1917. Sangen ble også fremført to år senere, 17. desember 1919 (konsert nr. 705).

Ved denne anledningen sang Erle Ellefsen, og komponisten satt ved klaveret.

Utgivelsen av Fjorden, op. 6 hos Oluf Bys forlag i 1917 ble omtalt i Musikbladet (nr. 47) 21. november 1917 på følgende måte: «Av Anna Lindeman er paa Oluf Bys Forlag udkommet to nye Sange med Piano: Sorte Fugle og Fjorden. Den sidste opførtes nylig paa Konservatoriets Musikaften hos Hals og blev sunget da capo».

Sofie Augusta Bonnevie (1864–1924), norsk salmedikter og lærer, skrev diktet «Fjorden» og gav det ut i samlingen Under Stjernene i 1915.54 Diktet handler om sjøens og naturens livgivende og styrkende kraft.

Sorte Fugle (Black Birds), Op. 7 (1908/1917) Sorte Fugle, Op. 7, was written in 1908 and published nine years later, in 1917. The release was announced on 21 November 1917 in Musikbladet No. 47.

As of today, we know of only two performances, both of them probably right after the release of the printed version. On 13 February 1918, the song was performed by voice student Aslaug Sell, accompanied by voice teacher Kitty Hedenskou. On 24 February 1918, it was performed again, this time by Solveig Ruud and Emma Bråthen.121 The text to Sorte Fugle was written by organist and amateur poet Thora Busæth (1874–?), who also wrote the text to Vaarlængsel, Op. 1. The poem’s gloomy theme deals with poverty and hardship. The black birds are singing about the hardship that cannot always be seen.

Sorte Fugle, op. 7 (1908/1917) Sorte Fugle, op. 7 ble skrevet i 1908 og publisert ni år senere, i 1917. Utgivelsen ble omtalt i Musikbladet (nr. 47) 21. november 1917.

Det finnes så langt kun informasjon om to fremføringer av denne sangen, begge ganger trolig like etter at den kom ut i trykket versjon. 13. februar 1918 ble den fremført av sangeleven Aslaug Sell til akkompagnement av læreren Kitty Hedenskou. Allerede 24. februar 1918 ble den fremført igjen, denne gangen av Solveig Ruud og Emma Bråthen.55 Organisten og amatørdikteren Thora Busæth (1874–?) skrev teksten til Sorte Fugle. Hun skrev også teksten til sangen Vaarlængsel, op. 1. Diktet har et dystert tema og omhandler fattigdom og nød.

De sorte fuglene synger om nøden som ikke alltid er synlig.

Hilsen til Grændsevagten 1905 (Regards to the Border Guard 1905) (1905) As far as we know, Hilsen til Grændsevagten 1905, written in 1905 and published the same year, was performed

Hilsen til Grændsevagten 1905 (1905) Sangen Hilsen til Grændsevagten 1905, som ble skrevet i 1905 og trykket samme år, ble så langt vi vet, kun fremført ved to anledninger ved konserva­

XI

on only two occasions, both in connection with the conservatory’s concerts. Its first performance was given on 8 April 1914 (concert No. 568), presumably a centennial celebration of the Norwegian Constitution, together with Peter Lindeman’s Jubelhymne 1814. Both songs were sung

by Sverre Ryen. Hilsen til Grændsevagten 1905 was again performed at conservatory concert No. 577 on 30 September 1914.122 The text is by an anonymous poet, and both printed editions of the song state ‘Text by C-D’. The song has its background in the dissolution of the union between Norway and Sweden in 1905: When Norway announced its declaration of independence on 7 June 1905, guards were stationed along the Norwegian-Swedish border. The atmosphere was tense right up to the beginning of October 1905. The poem was probably written during these months and can be understood as an endorsement of the new-found independence and a gesture of appreciation to the border guards.

toriets konserter. Sangen stod første gang på programmet 8. april 1914 (konsert nr. 568), trolig som en 100-årsmarkering av Grunnloven, og ble fremført sammen med Peter Lindemans Jubelhymne 1814.

Begge sangene ble sunget av Sverre Ryen. Hilsen til Grænsevagten 1905 ble gjentatt ved konservatoriets konsert nr. 577, 30. september 1914.56 Tekstforfatteren er anonym, og begge trykte utgaver av sangen oppgir «Text af C-D». Sangen har sin bakgrunn i unionsoppløsningen mellom Norge og Sverige i 1905: Etter at Norge 7. juni 1905 presenterte sin uavhengighetserklæring, ble det satt ut vakter langs den norsk-svenske grensen. Stemningen var spent helt frem til begynnelsen av oktober 1905.

Tekst­­en er trolig skrevet i nettopp denne perioden og kan forstås som en støtteerklæring til den nye uavhengigheten og en takk til grensevaktene.

Hil vort Land! Hil Kong Haakon! (Hail our Country!

Hail King Haakon!) (1906) Hil vort Land! Hil Kong Haakon! (1906) Teksten til sangen Hil vort Land! Hil Kong Haakon! er forfattet av Kristian Hansen Holdtvedt (1871–?).

Hold­tvedt var generalsekretær i Sjømændenes Lands­ forening og Sjømannsforeningens Fellesforening og virket ellers som journalist og redaktør. Diktet hyller det frie Norge og er trolig skrevet i anledning valget av den danske prins Carl til norsk konge. I tillegg til versjon­­en for sang og klaver er sangen utsatt for blandet kor og utgitt på Zappfe forlag i 1906.57

The text to Hil vort Land! Hil Kong Haakon! was written

by Kristian Hansen Holdtvedt (1871–?). Holdtvedt was Secretary General of the National Association of Seamen and the Seamen’s Joint Association, and was otherwise employed as a journalist and editor. The poem celebrates Norway’s liberty and was probably written in connection with the election of Danish prince Carl to the Norwegian throne. In addition to the version for voice and piano, the song has been set for mixed choir, released by Zappfe’s publishing house in 1906.123

b) Tidlige sanger, 1877–1883 (upubliserte)

b) Early songs, 1877–1883 (unpublished)

«Agnes» (1877)

‘Agnes’ (1877)

«Agnes» er trolig en av Anna Lindemans første komposisjoner. Den står aller først i manuskriptsamlingen Musik af Anna Lindeman og er i samlingen datert 1877. Teksten er hentet fra begynnelsen av første akt i Henrik Ibsens skuespill Brand (1866), der ungdommene Agnes og Einar leker og synger på fjellet.58 Sangen er utformet som en vekselsang med formen vers, svar, vers, svar, vers. Klaverakkompagnementet varierer etter hvilken av de to karakter­ ene som synger. Einars vers er akkompagnert av

‘Agnes’ is believed to be one of Anna Lindeman’s first compositions. It is the first work in the manuscript collection Musik af Anna Lindeman, where it is dated 1877.

The text is taken from the beginning of the first act of Henrik Ibsen’s play Brand (1866), in which two young people, Agnes and Einar, play and sing in the moun-

XII

tains.124 ‘Agnes’ is constructed as an antiphonal song in the form call, response, call, response, call. The piano accompaniment varies with each of the two characters. Einar’s calls are accompanied by broken chords in semiquaver movement divided between the two hands, while Agnes’s responses are accompanied by full chords in repeated rhythmic patterns. We know that the song was performed at one of the conservatory’s musical evenings on 5 February 1897.

brutte akkorder i 16-delsbevegelse fordelt mellom høyre og venstre hånd, mens Agnes’ svar er akkompagnert av fulle akkorder i gjentatt rytmemønster.

Vi vet at sangen ble fremført ved konservatoriets «Musikaften» 5. februar 1897.

Digt af Jørgen Moe (1880) Digt af Jørgen Moe (Poem by Jørgen Moe) (1880) Presten og dikteren Jørgen Moe (1813–1882) står som tekstforfatter til sangene Digt af Jørgen Moe, Aftenstemning og Efter Regn. Anna Lindemans familie i Trondheim var tidlig opptatt av nasjonale strømninger og hadde personlig kontakt med markante menn som Bjørnstjerne Bjørnson, Aasmund Olavsson Vinje og Ole Bull. Jørgen Moe var godt kjent med Ludvig Mathias Lindemans arbeider og publikasjoner og skrev allerede i 1840 forordet i hans Norske Nationalmelodier.59 Valget av tekstforfatter reflekterer derfor både bekjentskap og felles holdninger.

Teksten til Digt af Jørgen Moe er innledningsdiktet i Moes første diktsamling Digte fra 1850. Diktet er et naturdikt som innledes med strofen «Jeg ved ensteds mellom Barskovens Træer». I denne samlingen har ikke diktene egne titler, noe som forklarer komponisten valg av sangtittel.

The author behind the three songs Digt af Jørgen Moe, Aftenstemning and Efter Regn is Jørgen Moe (1813–1882), a priest and poet. Anna Lindeman’s family in Trondheim took an interest in national currents early on and had personal contact with prominent figures such as Bjørnstjerne Bjørnson, Aasmund Olavsson Vinje and Ole Bull. Jørgen Moe was well-acquainted with Ludvig Mathias Lindeman’s works and publications, and as early as 1840 wrote the preface to Lindeman’s Norske Nationalmelodier (Norwegian National Melodies).125 Thus, the choice of poet reflects both previous acquaintance and common values.

Digt af Jørgen Moe is the introductory poem to Moe’s first collection of poems Digte from 1850. The poem belongs to the genre of nature poetry and begins with the line ‘Jeg ved ensteds mellom Barskovens Træer’. The poems in this collection do not have individual titles, explaining the composer’s choice of song title.

Aftenstemning (1880) Aftenstemning (Evening Mood) (1880) Diktet «Aftenstemning» ble skrevet av Jørgen Moe i 1849 i anledning «Kunstforeningens Aftenunderholdning» i Christiania Theater 28., 29. og 30. mars.

Disse forestillingene i Christiania Theater regnes som gjennombruddet for nasjonalromantikken i Norge. Diktet ble fremført til en gammel norsk folkemelodi med et tablå som viste Tidemand og Gudes maleri Aften paa Krøderen.60 Diktet innledes med ordene «Nu synker Aftenen sagte ned. Med gylden Rødme paa Sø og Lier» og beskriver hvordan naturen gir impulser til en ung pikes drømmer mens hun er ute i båt. Innholdsfortegnelsen i Moes diktsamling Digte (1850) oppgir at diktet er «[e]fter [et maleri af ] Adolf Tidemand og Hans Fredrik Gude». Diktet ble publisert som «Aftenstemning. Efter Tidemand og Gude» og er plassert under avsnittet «Blandede lyr-

The poem ‘Aftenstemning’ was written by Jørgen Moe in 1849 in connection with the ‘Art Society’s Evening Entertainment’ at Christiania Theatre on 28, 29 and 30 March.

These performances at Christiania Theatre are considered the very breakthrough for national romanticism in Norway.

The poem was performed to an old Norwegian folk song with a tableau showing Tidemand and Gude’s painting Aften paa Krøderen (Evening on Krøder Lake).126 The poem, beginning with the words ‘Nu synker Aftenen sagte ned. Med gylden Rødme paa Sø og Lier’, describes a young girl out on the lake in a boat, and the dreams aroused in her by nature. The table of contents in Moe’s poetry collection Digte (1850) notes:

XIII

‘after [a painting by] Adolf Tidemand and Hans Fredrik Gude’. The poem, published as ‘Aftenstemning. Efter Tidemand og Gude’, can be found in the collection Digte under the heading ‘Blandede lyriske Digte’ (miscellaneous lyric poems).

Grieg used the same poem in his To Sange for mandsstemmer (Two Songs for Male Voices), written in 1867.127

iske Digte» i samlingen Digte.

Grieg brukte samme tekst i To Sange for mandsstemmer («Aftenstemning» og «Bjørneskytten») fra 1867.61

Efter Regn (After the Rain) (1883) Efter Regn (1883) Jørgen Moe wrote his nature poem ‘Efter Regn’ in 1849. The poem is a beautiful depiction of nature after a rainfall. It is part of the collection Digte (1850), which a later author has described as ‘lyrical gems from folk poetry’.128 Digte is the successor to a folk song collection from 1840 in which Moe encourages Norwegian poets to seek inspiration in folk poetry.129 The poem was also published as part of the collection Udvalg af norske og danske forfattere. Til Skolebrug (A Selection of Norwegian and Danish authors. For use in schools).130

Jørgen Moe skrev naturdiktet «Efter Regn» i 1849.

Diktet er en vakker skildring av naturen etter et regnfall. Det ble trykket i samlingen Digte i 1850 som senere er beskrevet som lyriske perler fra folkepoesien.62 Digte etterfølger visesamlingen fra 1840 der Moe oppfordrer norske diktere til å la seg inspirere av folkediktningen.63 Diktet ble også trykket i boken Udvalg af norske og danske forfattere. Til Skolebrug.64

Rosenknoppen (1881) Rosenknoppen (The Rose Bud) (1881) Anna Lindeman oppgir ikke diktets opphavsmann i sitt manuskript. «Du deylig Rosen-Knop» (ca. 1735) er skrevet av den danske poeten Ambrosius Stub (1705– 1758). En bearbeidet versjon av hans dikt ble publisert i Christian Molbechs Danske poetiske Anthologie (1830). Tekstversjonen som er benyttet i Anna Lindemans sang finnes i tredje akt av Christian Molbechs (1783–1857) skuespill Ambrosius. Dette er en omskriving av den første strofen i Stubs opprinnelige dikt, som i alt består av fire strofer.

Anna Lindeman’s autograph manuscript does not list the author of the poem. ‘Du deylig Rosen-Knop’ (ca.

1735) was written by the Danish poet Ambrosius Stub (1705–1758). A revised version of his poem was published in Christian Molbech’s (1783–1857) collection Danske poetiske Anthologie (1830). The version used by Anna Lindeman can be found Act III of Molbech’s play Ambrosius. It is a rewrite of the first stanza of Stub’s original poem, which consists of four stanzas in all.

En Sangfugl (1881)

En Sangfugl (A Songbird) (1881)

Anna Lindeman skrev En Sangfugl i 1881. Teksten, et dikt med samme tittel, er av J.S. Welhaven (1807– 1873). Diktet omhandler fossekallens sangglede og harde livsvilkår. Diktet ble først publisert som «Hvor Larm af Fossevældet» i Vintergrønt. Nye fortællinger og digte, danske, norske og svenske (1866).65 I manuskriptet har Anna Lindeman skrevet inn de to første av diktets fire strofer. Disse to strofene med innledningstakter repeteres og følges av et avsnitt hvor det står «Fløit:». Her er det meningen at sangeren skal plystre melodien. Plystringen er notert en oktav over melodistemmen og er identisk med denne, bortsett fra at det i nest siste takt er lagt til en trille.

En Sangfugl was written in 1881. The poem by the same title was written by J.S. Welhaven (1807–1873) and describes the white-throated dipper’s love of singing and harsh living conditions. It was first published as ‘Hvor Larm af Fossevældet’ in the collection Vintergrønt. Nye fortællinger og digte, danske, norske og svenske (Wintergreen. New stories and poems, Danish, Norwegian and Swedish) (1866).131 Anna Lindeman’s manuscript includes the first two

XIV

«Fossekallen» som jeg skrev i min ungdom, har jeg sunget og plystret utallige gange både i brylluper og selskaber, det var aldrig tale om å undgå den. Det var jo nokså sjelden at damer optrådte med plystring den gang og det er nok så fremdeles også.66

of the poem’s four stanzas. These two stanzas, including their introductory bars, are repeated and followed by a section marked ‘Fløit’, instructing the singer to whistle the melody. The whistling is notated one octave above the melody and identical to the latter, except for the addition of a trill in the penultimate bar. In her unpublished autobiography Erindringer, Anna Lindeman writes: I have sung and whistled ‘Fossekallen’, which I wrote in my youth, countless times at weddings and social gatherings, there was never any question of avoiding it. Of course, it was quite rare for ladies to perform whistling at the time, and I suppose that is still the case.132

Vi kjenner ikke til opptegninger som viser at En Sangfugl er blitt fremført i offentlig sammenheng.

We have no records showing that En Sangfugl has been performed in public.

DENNE UTGAVEN

THE PRESENT EDITION

Anna Lindemans sanger utgis i fire hefter. Det første heftet består av de seks trykte sangene som kom ut som egne komposisjoner. I tillegg inneholder heftet de aller tidligste sangene i manuskriptsamlingen Musik af Anna Lindeman. Sangene som er hentet fra denne samlingen, er skrevet i perioden 1876–1883 og representerer komponistens ungdomstid i Trondheim før hun møtte sin tilkommende mann, Peter Lindeman. Slik sett representerer heftet sanger som komponisten selv valgte å formidle til et større publikum, i tillegg til hennes aller første komposisjoner.

Det har vært relativt enkelt å skaffe oversikt over alle Anna Lindemans sanger, da alt kildematerialet er samlet i Nasjonalbiblioteket i Oslo. Noen utfordringer har prosjektet likevel hatt: Noen av manuskriptene er uferdige og svært vanskelige å tyde.

Anna Lindeman’s songs are published in four volumes.

The first volume consists of the six previously published songs that were released as individual compositions.

Additionally, the volume contains the earliest songs in the manuscript collection Musik af Anna Lindeman. The songs from this collection were written between 1876 and 1883, and represent the composer’s early years in Trondheim before she met her husband-to-be, Peter Lindeman.

Thus, the volume represents songs the composer herself chose to convey to a larger audience, in addition to her earliest compositions.

It has been relatively easy to obtain an overview of all the songs by Anna Lindeman, since the entire source material is located at the National Library of Norway in Oslo. Nonetheless, the project has faced a number of challenges: Some of the manuscripts are unfinished and quite difficult to interpret.

Anna Lindeman forteller selv om denne sangen i den upubliserte biografien Erindringer:

Ingrid Loe Landmark

Ingrid Loe Landmark

English translation: Thilo Reinhard

XV

NOTES In recent times, the city has been called both Trondheim and Trondh­ jem. The name Trondheim dates from the Middle Ages when Trondhei­ men referred to the eight counties that today constitute the Norwegian county of Trøndelag. Trondheimen and Nidaros were used interchangeably as names for the trading venue or market town. During the time of Danish rule, Trondheim adopted the Danish spelling Trondhjem. For a short period from 1930 until 1931, the city was called Nidaros, but following major protests, it was named Trondheim. This preface uses the spelling Trondheim, despite the fact that the spelling Trondhjem was widely used in the end of the 19th century.

67

NOTER Byen er i nyere tid kalt både Trondheim og Trondhjem. Navnet Trondheim stammer fra middelalderen da Trondheimen var navnet på de åtte trønderske fylkene som i dag utgjør Trøndelag. Trond­ heimen og Nidaros ble benyttet om hverandre som navn på handelstedet eller kaupangen. Under dansketiden ble Trondheim fordansket til Trondhjem. I en kort periode fra 1930–-1931 het byen Nidaros, men etter store protester fikk den navnet Trondheim. I dette forordet benyttes skrivemåten Trondheim, til tross for at navnet Trondhjem var mye brukt mot slutten av 1800-tallet.

1

See I. Karevold: Kontinentale impulser i en musikerslekt før 1850, Gothenburg, Novum Grafiska AB, 1996, and I. Loe Dalaker (now Landmark): ‘Musikklivet i Trondhjem 1800–1830: Tradisjon og transformasjon’ in Trondheim 1814 (ed. Ida Bull et al.), DKNVS skrifter 2014 No. 1, Trondheim: Fagbokforlaget 2014.

68

Se I. Karevold: Kontinentale impulser i en musikerslekt før 1850, Gøteborg, Novum Grafiska AB, 1996 og I. Loe Dalaker (nå Landmark): «Musikklivet i Trondhjem 1800–1830: Tradisjon og transformasjon» i Trondheim 1814 (red. Ida Bull et al.), DKNVS skrifter 2014 nr. 1, Trondheim: Fagbokforlaget 2014.

2

A. Lindeman: Erindringer (unpublished, in private ownership, written down by Trygve Lindeman), p. 45.

69

Thv. Lindeman: Den Trønderske familie Lindeman, Trondhjem: Waldemar Jenssen A/S Boktrykkeri, 1924, p. 35.

70

A. Lindeman: Erindringer (upublisert, i privat eie, notert ned av Trygve Lindeman), s. 45.

3

71

Severine Dorothea Dons (née Lindeman, 1814–1888) and her family lived in the immediate neighbourhood, first in Søndre gate 4 and from 1867 in Nordre gate 20. See Thv. Lindeman, 1924, p. 57.

72

Thv. Lindeman: Den Trønderske familie Lindeman, Trondhjem: Waldemar Jenssen A/S Boktrykkeri, 1924, s. 35.

4

5

A. Lindeman, Erindringer, s. 45 og s. 53.

Christine Marie Lindeman (nèe Lerche, 1818–191) was married to Fredrik Christian Lindeman (1803–1868). He was a teacher for the deaf and an organist, first at Hospitalskirken and from 1857 at Vår Frue Church.

Thv. Lindeman, 1924, 28–29. A. Lindeman, Erindringer, p. 63.

73

Severine Dorothea (f. Lindeman) Dons (1814–1888) bodde med sin familie i nærmeste nabolag, først i Søndre gt. 4 og fra 1867 i Nordre gt. 20. Se Thv. Lindeman, 1924, s. 57.

6

Christine Marie (f. Lerche) Lindeman (1818–1911) var gift med Fredrik Christian Lindeman (1803–1868). Han var døvelærer og organist, først i Hospitalskirken og fra 1857 i Vår Frue kirke. Thv. Lindeman, 1924, 28–29. A. Lindeman, Erindringer, s. 63.

Astrid Lindeman Swensen (1855–1921), see separate article. In 1880, Astrid Lindeman married the priest Søren Hagerup Holck Swensen. The couple first lived in Melhus (1880–1882), where Søren Swensen was the resident chaplain and later acting parish priest. In 1882–1888 he was appointed teacher and priest at Trondhjem Straffeanstalt, a penal institution, while at the same time teaching at Ms. Storm’s school for girls in Trondhjem. In 1888 he was appointed parish priest in Borge, Lofoten.

Grete Wøien and Harald Larsen: Astrid f. Lindeman og Søren Hagerup Holck Svensen. Deres Liv og levnet (MS in private ownership).

7

74

Astrid Lindeman Swensen (1855–1921). Astrid Lindeman giftet seg i 1880 med presten Søren Hagerup Holck Swensen. Ekteparet bodde først i Melhus, 1880–82, der Søren Swensen først var residerende kapellan, senere konstituert sogneprest. I 1882–1888 ble han utnevnt til lærer og prest ved Trondhjem Straffeanstalt. I den samme perioden var han lærer ved Frk. Storms pikeskole i Trond­ hjem. I 1888 ble han utnevnt til sogneprest i Borge i Lofoten. Grete Wøien og Harald Larsen: Astrid f. Lindeman og Søren Hagerup Holck Svensen. Deres Liv og levnet (ms. i privat eie).

8

Erika Lie Nissen (1845–1903) was one of the great international female pianists of her day. At first, she and Agathe Backer Grøndahl were piano students of composer Halfdan Kjerulf in Christiania. Later, the two women both studied with Theodor Kullak at his Neue Akademie der Tonkünste in Berlin. For a period of time, Erika Lie Nissen went on to teach at the Conservatory in Copenhagen and also performed at the Leipzig Gewandhaus to great critical acclaim. www.nbl.snl.no/Erika_Lie_Nissen (30 Jan. 2019).

75

Erika Lie Nissen (1845–1903) var en av samtidens store internasjonale kvinnelige pianister. Hun og Agathe Backer Grøndahl var først pianoelever av komponisten Halfdan Kjerulf i Christiania.

Senere studerte de to kvinnene samtidig hos Theodor Kullak ved hans Neue Akedemie der Tonkünstle i Berlin. Erika Lie Nissen underviste deretter en periode ved konservatoriet i København og spilte også i Leipzig Gewandhaus til strålende kritikker. www.nbl.snl. no/Erika_Lie_Nissen (30.1.2019) 9

Christiania was the name of today’s Oslo from 1624 until 1924. In 1877, the spelling Kristiania was adopted in land registers and government documents, and from 1897 also by the city’s municipal agencies. On 1 January 1925, the official name was once again changed to Oslo. In this preface about Anna Lindeman, we use the spelling Christiania in connection with events that occurred before 1925, when the city changed name to Oslo.

76

Christiania var navnet på Oslo fra 1624. Fra 1877 ble navnet skrevet Kristiania i matrikkel og statskalender og fra 1897 også av byens kommunale etater. Oslo ble igjen offisielt navn 1. januar 1925. I dette forordet om Anna Lindeman bruker vi skrivemåten Christiania i omtalen av hendelser som skjedde i løpet av hennes liv frem til 1925 da byen skiftet navn til Oslo.

10

11

A. Lindeman, Erindringer, pp. 45 & 53.

77

A. Lindeman, Erindringer, p. 60.

Ludvig Mathias Lindeman (1812–1887), the son of O.A. Lindeman, received his musical education within the family. In addition to his extensive projects collecting Norwegian folk songs, he was a composer and was appointed organist at Vor Frelsers Church in 1839. Lindeman was well-schooled in the Bach tradition, but stood outside the romantic tradition of German music. See N. Grinde, 1981, pp. 145–153, A.O. Vollsnes et 78

A. Lindeman, Erindringer, s. 60.

Ludvig Mathias Lindeman (1812–1887), sønn av O.A. Lindeman, fikk sin musikalske skolering i familien. I tillegg til sine omfattende innsamlingsprosjekter av norske folketoner var han komponist og organist i Vor Frelsers kirke fra 1839. Lindeman var godt skolert i Bach-tradisjonen, men stod utenfor den tyske romantiske musikk­ tradisjonen. Se N. Grinde, 1981, s. 145–153, A. O. Vollsnes et al., 2000, 12

XVI

al., 2000, pp. 280-299, and Ø. Hodne: Det nasjonale hos norske folkloris­ ter på 1800-tallet, KULTs skriftserie No. 24-2, Oslo: Norges forskningsråd, 1994.

Peter Brynie Lindeman received his beginner training on piano and cello from his father, L.M. Lindeman. He later became a piano student of Erika Lie Nissen, before continuing to study both piano, organ and cello at the conservatory in Stockholm. Peter B. Lindeman worked as an organist throughout his adult life, first at Uranienborg Church in Christiania (1880–1907) and later at Frogner Church in Christiania, where he was organist until his death. He taught cello, organ, music theory and composition. https://nbl.snl.no/Peter_Lindeman (31 Jan. 2019) 79

s. 280–299 og Ø. Hodne: Det nasjonale hos norske folklorister på 1800-tallet, KULTs skriftserie nr. 24-2, Oslo: Norges forskningsråd, 1994.

Peter Brynie Lindeman fikk begynneropplæring på klaver og cello av sin far, L.M. Lindeman. Han ble senere elev av pianisten Erika Lie Nissen, før han studerte både klaver, orgel og cello ved konservatoriet i Stockholm. Peter B. Lindeman virket som organist hele sitt voksne liv, først i Uranienborg kirke i Christiania (1880–1907) og deretter i Frogner kirke i Christiania frem til sin død. Han underviste i cello, orgel, musikkteoretiske emner og komposisjon. https:// nbl. snl.no/Peter_Lindeman (31.1.2019) 13

Camilla Wiese was a well-known Norwegian singer and teacher. She was especially known as a singer of art songs, and frequently participated in church concerts. Wiese had studied with Pauline Viardot-Garcia in Paris. https://no.wikipedia.org/wiki/Camilla_Wiese (30 Jan. 2019) 80

The wedding was officiated by Anna’s brother-in-law, Ole Andea Krogness. He was the resident chaplain at Vor Frue Church from 1878 and had previously been married to Juliane Christine Lindeman (1816– 1879), the sister of Anna’s father. In 1884, Krogness married Anna’s older sister, Christiane Augusta (1850–1928), the widow of pharmacist Jacob Johannes Carstens Hirsch (1851–1881). Thv. Lindeman, 1924, pp. 39–40.

81

Camilla Wiese var en kjent norsk sangerinne og pedagog. Hun var særlig kjent som romansesanger og ble hyppig brukt ved kirkekonserter. Wiese fikk hadde studert med Pauline Viardot-Garcia i Paris. https://no.wikipedia.org/wiki/Camilla_Wiese (30.1.2019) 14

Annas svoger Ole Andeas Krogness viet paret. Han var residerende kapellan i Vor Frue kirke fra 1878 og hadde tidligere vært gift med Juliane Christine Lindeman (1816–1879), søster av Annas far. I 1884 giftet Krogness seg med Annas eldre søster, Christiane Augusta (1850–1928) som var enke etter farmasøyt Jacob Johannes Carstens Hirsch (1851–1881). Thv. Lindeman, 1924, s. 39–40.

15

16

82

Peter Lindeman: ‘Musik-konservatoriet 25 år, 1883–1908’, Musikbladet, No. 24–No. 28, 1908.

83

84

A. Lindeman, Erindringer, s. 69.

Aftenposten, 3 September 1866.

Around 1911, Anna and Peter Lindeman moved to Oscars gate 18.

About 1917, they moved back to Nordahl Bruns gate 8. A. Lindeman, Erin­ dringer, p. 69, and S. Agdestein Vinje: ‘Åtte kvinner i slekten Lindeman’ in E. Solbu and H. Jørgensen (ed.): En levende tradisjon. Jubileumsskrift til 100-årsdagen for opprettelsen av Musikkonservatoriet i Oslo. Oslo: Norsk Musikforlag A/S, 1983, p. 69.

85

Peter Lindeman: «Musik-konservatoriet 25 år, 1883–1908», Musik­ bladet, nr. 24– nr. 28, 1908.

17

18

A. Lindeman, Erindringer, p. 69.

Aftenposten, 3. september 1866.

Rundt 1911 flyttet Anna og Peter Lindeman til Oscars gt. 18.

Omkring 1917 flyttet de tilbake til Nordahl Bruns gt. 8. A. Lindeman, Erindringer, s. 69 og S. Agdestein Vinje: «Åtte kvinner i slekten Lindeman» i E. Solbu og H. Jørgensen (red.): En levende tradisjon.

Jubileumsskrift til 100-årsdagen for opprettelsen av Musikkonserv­ atoriet i Oslo. Oslo: Norsk Musikforlag A/S, 1983, s. 69.

19

Both were teachers at the conservatory in the 1880s and 1890s, Iver Holter from 1887 and Hildur Schirmer from 1889. See Trygve Lindeman and Einar Solbu: Musikkonservatoriet i Oslo 1883–1973, Kongsvinger: Glåmdalens trykkeri, 1976.

86

Pauline Viardot-Garcia, a singer, pianist, composer and teacher, was the daughter of Spanish tenor Manuel del Pópulo Vicente Garcia and the sister of mezzosoprano Maria Malibran. Pauline Viardot-Garcia was a charismatic singer with a vocal range that allowed her to alternate between soprano and alto. She celebrated great triumphs at opera houses throughout Europe. Furthermore, she was an excellent pianist and composer. A number of Norwegian singers studied with her. https:// no.wikipedia.org/wiki/Pauline_Viardot (30 Jan. 2019).

87

Begge var lærere ved konservatoriet på 1880- og 1890-tallet, Iver Holter fra 1887 og Hildur Schirmer fra 1889. Se Trygve Lindeman og Einar Solbu: Musikkonservatoriet i Oslo 1883–1973, Kongsvinger: Glåmdalens trykkeri, 1976.

20

Pauline Viardot-Garcia, sanger, pianist, komponist og pedagog, var datter av den spanske tenoren Manuel del Pópulo Vicente Garcia og søster av mezzosopranen Maria Malibran. Pauline Viardot-Garcia var en karismatisk sanger med en stemmeomfang som gjorde at hun kunne veksle mellom sopran og alt. Hun feiret store triumfer på operascener over hele Europa. Hun var også en fremragende pianist og komponist. Flere norske sangere studerte med henne. https://no.wikipedia.org/wiki/Pauline_Viardot (30.1.2019) 21

Hildur Schirmer, née Koch, was married to the Norwegian architect Adolf Schirmer (1850–1930). In 1906 she became the head of the Christiania Music Teachers’ Association and was an active advocate of women’s rights throughout her life. https://localhistoriewiki.no/index.php/ Hildur_Schirmer (10 Sept. 2017) 88

Hildur Schirmer, f. Koch, ble gift med den norske arkitekten Adolf Schirmer (1850–1930). Hun ble fra 1906 leder for Christiania musikk­lærerforening og var hele sitt liv en aktiv kvinnesaksforkjemper. https://lokalhistoriewiki.no/index.php/Hildur_Schirmer (10.9.2017)

Iver Holter composed piano music, songs and church music, including a number of cantatas. In addition, he wrote a symphony, several string quartets and a violin concerto. Holter did much to improve conditions for musicians and was one of the founders of Norsk Tonekunstnersamfunn (The Norwegian Society of Soloists) in 1912. From 1900 until 1906, he was editor for the music journal Nordisk Musik-Revue. https://nbl.snl.no/ Iver_Holter (10 Sept. 2017)

22

89

Iver Holter komponerte klavermusikk, sanger og kirkemusikk, blant annet flere kantater. Han skrev i tillegg en symfoni, flere strykekvartetter og en fiolinkonsert. Holter gjorde mye for å bedre musikernes kår og var med på å danne Norsk Tonekunstnersamfunn i 1912. Han var også redaktør av musikktidsskriftet Nord­ isk Musik-Revue i årene 1900–1906. https://nbl.snl.no/Iver_Holter (10.09.2017) 23

RA/PA-1761 Archives of the Music Conservatory, Fa- Elevprotokoller (student protocols), L0001-L0004, National Archives of Norway, Oslo.

90

91

RA/PA-1761 Musikkonservatoriets arkiv, Fa-Elevprotokoller, L0001-L0004, Riksarkivet, Oslo.

24

XVII

The conference was organized as part of the 10th anniversary of the

Association of German Music Teachers in 1913, held at the Reichstag building in Berlin. Peter Lindeman: ‘Musiklærernes møte i Berlin’ in Musik­ bladet, No. 16–21, 23–25, 27, 29–31, 1913.

In the years 1908–1921, Peter Lindeman edited and published the music journal Musikbladet. After that, the journal was incorporated into Sanger­ posten, and from 1927 was published under the new title Tonekunst.

92

Konferansen ble arrangert som del av Det tyske Musikk-pedagogiske Forbunds 10-års jubileum i 1913 og ble holdt i Riksdags­ bygningen i Berlin. Peter Lindeman: «Musiklærernes møte i Berlin» i Musikbladet, nr. 16–21,23–25, 27, 29–31, 1913.

25

Anna Lindeman was born on 29 October 1859. See the programme for the concert in the RA/PA Archives of the Music Conservatory, Fd-Musik­ kaftener og årsberetninger, National Archives of Norway, Oslo.

93

Peter Lindeman redigerte og utgav Musikbladet i årene 1908– 1921. Musikbladet gikk da inn i Sangerposten og ble fra 1927 Tonekunst.

26

Marta Vestby studied singing with Hildur Schirmer, followed by studies in Berlin as well as London. In 1909, she became a voice teacher at the conservatory and continued to teach there for 45 years. See T. Lindeman and E. Solbu, ‘Musikkonservatoriet i Oslo 1883–1973’, p. 59. Aftenposten, 7 March 1955.

94

Anna Lindeman var født 29. oktober 1859. Se program for konserten i RA/PA Musikkonservatoriets arkiv, Fd-Musikkaftener og årsberetninger, Riksarkivet, Oslo.

27

Peter Lindeman died on 1 January 1930. That year, Trygve Lindeman (1896–1979) took over as director of the music conservatory, a position he held until 1969. In 1925, he married his second cousin, Astrid Lindeman Swensen’s daughter Marie Louise Lindeman (1900–1991).

95

Marta Vestby hadde studert sang med Hildur Schirmer og hadde deretter studieopphold både i Berlin og London. Hun ble ansatt som lærer i sang ved musikkonservatoriet fra skoleåret 1909. Her underviste hun i 45 år. Se T. Lindeman og E. Solbu, Musikkonserva­ toriet i Oslo 1883–1973, s. 59. Aftenposten, 7. mars 1955.

28

Trygve Lindeman: Musik-Konservatoriet i Oslo. Årsberetning for 1937– 1938. RA/PA Archives of the Music Conservatory, Fd: Musikkaftener, pro­ grammer, årsberetninger, National Archives of Norway, Oslo.

96

Peter Lindeman døde 1. januar 1930. Trygve Lindeman (1896– 1979) overtok som direktør ved musikkonservatoriet i 1930 og satt i stillingen til 1969. I 1925 giftet han seg med sin tremenning, Astrid Lindeman Swensens datter Marie Louise Lindeman (1900–1991).

29

More extensive musical evenings were held in the concert hall of Brødrene Hals and in the University Aula.

97

This collection exists only in the form of a manuscript, but is available in digitized form at the National Library of Norway. NBdigital http://urn. nb.no/URN:NBN:no-nb_digimanus_199819

Trygve Lindeman: Musik-Konservatoriet i Oslo. Årsberetning for 1937–-1938. RA/PA Musikkonservatoriets arkiv, Fd-Musikkaftener, programmer, årsberetninger, Riksarkivet, Oslo.

98

De mer omfattende musikkaftenene ble holdt i Brødrene Hals’ konsertlokale og i Universitetets Aula.

99

30

Synnøve Agdestein Vinje, ‘Åtte kvinner i slekten Lindeman’, i E. Solbu og H. Jørgensen (red.): En levende tradisjon. Jubileumsskrift til 100-årsdagen for opprettelsen av Musikkonservatoriet i Oslo, Oslo: Norsk Musikforlag A/S, 1983, p. 68.

31

Heftet Musik af Anna Lindeman eksisterer kun i manuskripts form, men er digitalisert i Nasjonalbibliotekets samling. NBdigital http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digimanus_199819 32

Trygve Lindeman: ‘For many years, she herself was a piano teacher, but the majority of conservatory students probably know her best as an interested listener and as a composer. On most of our regular evenings, Anna Lindeman’s name has been represented as a composer and in particular at our “Children’s Evenings”’ Musik-Konservatoriet i Oslo. Årsberetning for 1937–1938. RA/PA Archives of the Music Conservatory, Fd-Musikkaftener, programmer, årsberetninger, National Archives of Norway, Oslo.

100

Synnøve Agdestein Vinje, «Åtte kvinner i slekten Lindeman», i E. Solbu og H. Jørgensen (red.): En levende tradisjon. Jubileumsskrift til 100-årsdagen for opprettelsen av Musikkonservatoriet i Oslo, Oslo: Norsk Musikforlag A/S, 1983, s. 68.

33

Trygve Lindeman: – «Selv var hun også gjennom mange år lærer i pianospill, men flertallet av Konservatoriets elever kjenner henne vel best som den interesserte tilhører og som komponist. På de aller fleste av våre almindelige aftener har Anna Lindemans navn vært representert som komponist og ganske særlig på «Barneaftnene»» Musik-Konservatoriet i Oslo. Årsberetning for 1937–1938. RA/PA Musikkonservatoriets arkiv, Fd-Musikkaftener og årsberetninger, Riksarkivet, Oslo.

34

These pieces can be found in the digital archives of the National Library of Norway: Humoresque for flute and piano; NB-digital: http:// urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digimanus_199887, Romance for flute and piano; NB-digital: http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digimanus_199819, Scherzino for flute with piano (1931); NB-digital: http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digimanus_199885, Barcarole for flute with piano; NB-digital: Http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digimanus_199878 101

Stykkene finnes i Nasjonalbibliotekets digitale arkiv: Humoreske for Fløite og klaver; NB-digital: http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_ digimanus_199887, Romanse for Fløite og klaver i Musik; NB-digital: http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digimanus_199819, Scherzino for Fløite med Piano (1931); NB-digital: http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digimanus_199885, Barcarole for Fløite med Piano; NB-digital: Http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digimanus_199878 35

C. Dahm: ‘Anna Lindeman.’ In-depth article in Norsk biografisk leksikon http://nbl.snl.no/Anna_Lindeman/utdypning (14 Oct. 2017).

102

RA/PA Archives of the Music Conservatory, Fd-Musikkaftener og års­ beretninger, National Archives of Norway, Oslo. Trygve Lindeman and Einar Solbu: Musikkonservatoriet i Oslo 1883–1973, Kongsvinger: Glåmdalens trykkeri, 1976, p. 57.

103

C. Dahm: «Anna Lindeman». Utdypning i Norsk biografisk leksikon http://nbl.snl.no/Anna_Lindeman/utdypning. (14.10.2017): 36

104

‘The Lindeman Legacy.’ PST1826. Simax 1983/2003.

The quartet was published as separate parts and as a miniature score.

Anna Lindeman: String Quartet, Musikkverkstedet, Fredrikstad, 1994.

105

RA/PA Musikkonservatoriets arkiv, Fd-Musikkaftener og års­ beretninger, Riksarkivet, Oslo. Lindeman Trygve og Einar Solbu: Musik-Konservatoriet i Oslo, 1873-1973, Kongsvinger: Glåmdalens trykkeri, 1973, s. 57.

37

Anna Lindeman’s manuscripts are kept at the National Library of Norway in Oslo, case 512, manuscript 5899-5914.

106

Platen er utgitt på CD: The Lindeman legacy. PST1826. Simax 1983/2003.

38

Kvartetten ble trykket både med separate stemmer og som lommepartitur. Anna Lindeman: String Quartet, Musikkverkstedet, Fredrikstad, 1994.

39

XVIII

Peter Lindeman: Af Norges Frihedssaga ved Jacob B. Bull, op. 21 (8 volumes). (Author: Jacob Breda Bull: ‘Af Norges Frihedssaga’, poem, 1893 (2nd ed. 1928).

107

Conservatory music evening, 5 May 1897 (voice: Ingeborg Kildahl, piano: Marceilie Holmboe). RA/PA Archives of the Music Conservatory, Fd Musikkaftener, National Archives of Norway, Oslo.

108

Anna Lindemans manuskripter er oppbevart ved Nasjonalbiblio­ teket i Oslo, eske 512, håndskrift 5899-5914.

40

109

Peter Lindeman: Af Norges Frihedssaga ved Jacob B. Bull, op. 21 (8 hefter). (Forfatter: Jacob Breda Bull: Af Norges Frihedssaga, dikt, 1893 (2. utg. 1928).

Musikbladet No. 39, 1 October 1913.

41

Conservatory concert No. 545, 15 Oct. 1913 (voice: Dagny Andersen, piano: Borghild Andersen); conservatory concert No. 547, 8 Oct. 1913 (voice: Jacob Fuglestad, piano: Selma Kjellin); conservatory concert No. 577, 30 Sept. 1914: Vaarlængsel (voice: Gudrun Fjeldstad, piano: Ruth Buer); conservatory concert No. 585, 2 Dec. 1914: Vaarlængsel (voice: Karin Hansen, piano: Frk. Winter-Hjelm); conservatory concert No. 615, 24 Nov. 1915: Vaarlængsel (voice: Josef Wallgren, piano: Signe Larsen); conservatory concert No. 626, 5 Mar. 1916: Vaarlængsel (voice: Hallstein Kristiansen); conservatory concert No. 667, 29 Apr. 1918: Vaarlængsel (voice: Henriette Horne, piano: Kitty Hedenskou).

110

Konservatoriets musikaften, 5.5.1897: (sang: Ingeborg Kildahl, piano: Frk. Marceilie Holmboe). RA/PA Konservatoriets arkiv, Fd-Musikkaftener, Riksarkivet, Oslo.

42

43

Musikbladet nr. 39, 1. oktober 1913

Konservatoriets konsert nr. 545 / 15.10. 1913 (sang: Dagny Andersen, piano: Borghild Andersen); konservatoriets konsert nr. 547 / 8.

10.1913 (sang: Jacob Fuglestad, piano: Selma Kjellin); konservatoriets konsert nr. 577 / 30.9.1914: Vaarlængsel (sang: Gudrun Fjeldstad, piano: Ruth Buer);, konservatoriets konsert nr. 585 / 2.12.1914 : Vaarlængsel (sang: Karin Hansen, piano: Frk. Winter-Hjelm); konservatoriets konsert nr. 615 / 24.11.1915: Vaarlængsel (sang: Josef Wallgren, piano: Signe Larsen); konservatoriets konsert nr. 626 / 5.3.1916: Vaarlængsel (sang: Hallstein Kristiansen); konservatoriets konsert nr. 667 / 29.4.1918: Vaarlængsel (sang: Henriette Horne, piano: Kitty Hedenskou).

44

(Voice: Solveig Kjølø, piano: Marie Louise Lindeman). The memorial concert for Anna Lindeman was held at the conservatory on 11 October 1938 (concert no. 1285). Anna Lindeman had passed away on 24 June 1938. RA/PA Archives of the Music Conservatory, Fd Musikkaftener, National Archives of Norway, Oslo.

111

RA/PA Archives of the Music Conservatory, Fd Musikkaftener, National Archives of Norway, Oslo.

112

Jørg Johnsen (ed.): Organister og orgler i Agder bispedømme, Kristiansand, Sørlandets trykkeri, 1962.

113

(Sang: Solveig Kjølø, piano: Marie Louise Lindeman). Anna Lindemans Minde-Aften, 11. Oktober 1938 (konsert nr. 1285) ble holdt ved Konservatoriet etter Anna Lindemans bortgang den 24. juni 1938.

RA/PA Konservatoriets arkiv, Fd-Musikkaftener, Riksarkivet, Oslo.

45

Norsk Tonekunst No. 5, 9 June 1907 & No. 9, 15 September 1907. The poem to Agathe Backer Grøndahl is dated Arendal, 7 June 1907, the poem to Edvard Grieg is dated Arendal, 6 September 1907.

114

RA/PA Musikkonservatoriets arkiv, Fd-Musikkaftener, Riksarkivet, Oslo.

46

Andreas Fenger-Grøn (ca. 1885–ca. 1955) was born in Christiania. Planning to become a concert pianist, he was prevented by a hand disease.

Therefore, his family sent him to Copenhagen to study chemical engineering. He later became head of the laboratory at the Army Explosives Plant in Fredriksberg, Denmark. Music was his great passion, and he wrote many different types of pieces, mainly within lighter genres. Many of his pieces were released under the pseudonym André Verino. ‘Sov, min prinsesse, sov inn’ (Sleep, my princess, fall asleep) has been recorded by August Werner on the Victor label (Shellac 10”, 78 RPM). https://discogs. com/August-Werner-Du-Var-Alt-Sov-min-Prinsesse/release/12599461 and https://bornholmskamatorscene.dk/nyt-fra-foreningen/ (30 Jan. 2019) 115

Jørg Johnsen (red.): Organister og orgler i Agder bispedømme.

Kristiansand. [s.n.], 1962.

47

Norsk Tonekunst, nr. 5, 9. juni 1907 og nr. 9, 15. september 1907.

Diktet til Agathe Backer Grøndahl er datert Arendal 7. juni 1907 og diktet til Edvard Grieg er datert Arendal 6. september 1907.

48

Andreas Fenger-Grøn (ca. 1885–ca. 1955) var født i Christiania.

Han skulle bli konsertpianist, men ble forhindret av en håndsykdom.

Familien sendte ham derfor til København for å studere til kjemiingeniør. Han ble senere leder ved laboratoriet til Hærens Krudtverk i Fredriksberg. Musiken var hans store hobby, og han skrev mange slags stykker, primært innenfor lettere sjangre. Mange stykker er utgitt under pseudonymet André Verino. «Sov, min prinsesse, sov inn» er innspilt på Victor plateselskap med August Verner i formatet Shellac 10, 78 RPM. https://discogs.com/August-Werner-Du-Var-AltSov-min-Prinsesse/release/12599461 og https://bornholmsamatorscene.dk/nyt-fra-foreningen/ (30.1.2019) 49

Conservatory concert No. 491, 6 Dec. 1911: Vuggevise (manuscript) (voice: Helga Fjeldhus, piano: Mrs Hedenskou (teacher)); conservatory concert No. 537, 23 Apr. 1913: Sov min prinsesse (voice: Hildur Saxlund, piano: Mrs Hedenskou); conservatory concert No. 552, 19 Nov. 1913 (at the concert venue of Brødrene Hals): Vuggevise (voice: Kari Unseth, piano: Mrs Hedenskou); conservatory concert No. 570, 29 Apr. 1914: Vuggevise (voice: Aimee Dedichen, piano: Kitty Hedenskou); conservatory concert No. 581, 4 Nov. 1914: Vuggevise (voice: Ingrid Hansen, piano: Selma Kjelin); conservatory concert no. 633, 12 Apr. 1916: Vuggevise (voice: Emilie Fredriksen, piano: Ingeborg Dølen); conservatory concert No. 635, 3 May 1916: Vuggevise (voice: Ingeborg Sundem, piano: Rønnaug Berglund); conservatory concert no. 638, 24 May 1916: Vuggevise (voice: Snefrid Hansen, piano: Kitty Hedenskou); conservatory concert No. 705, 17 Dec. 1919: Vuggevise, Fjorden (voice: Erle Ellefsen, piano: Anna Lindeman).

116

Konservatoriets konsert nr. 491 / 6.12.11: Vuggevise (manuskript) (sang: Helga Fjeldhus, piano: fru Hedenskou (lærer)); konservatoriets konsert nr. 537 / 23.4.1913: Sov min prinsesse (sang: Hildur Saxlund, piano: fru Hedenskou); konservatoriets konsert nr. 552 / 19.11.1913 (i brødrene Hals’ konsertlokale): Vuggevise (sang: Kari Unseth, piano: fru Hedenskou); konservatoriets konsert nr. 570 / 29.4.1914: Vuggevise (sang: Aimee Dedichen, piano: Kitty Hedenskou); konservatoriets konsert nr. 581 / 4.11.1914: Vuggevise (sang: Ingrid Hansen, piano: Selma Kjelin); konservatoriets konsert nr. 633 / 12.4.1916: Vuggevise (sang: Emilie Fredriksen, piano: Ingeborg Dølen); konservatoriets konsert nr. 635 / 3.5.1916: Vuggevise (sang: Ingeborg Sundem, piano: Rønnaug Berglund); konservatoriets konsert nr. 638 / 24.5.1916: Vuggevise (sang: Snefrid Hansen, piano: Kitty Hedenskou); konservatoriets konsert nr. 705 / 17.12.1919: Vuggevise, Fjorden (sang: Erle Ellefsen, piano: Anna Lindeman).

50

Conservatory concert No. 1285, 11 Oct. 1938. RA/PA Archives of the Music Conservatory, Fd Musikkaftener, National Archives of Nor-way, Oslo.

117

Konservatoriets konsert nr. 1285 / 11.10.1938. RA/PA Konservatoriets arkiv, Fd-Musikkaftener, Riksarkivet, Oslo.

51

XIX

Digte, Kristiania: J.W. Cappelens forlag, 1912, Digt, (Trondhjem: Krogshus, 1919), Udvalgte dikt (Oslo: Blix 1942), Jeg skuer en klippe i havet (Oslo: Lutherstiftelsen, 1936), Hjerternes gaade: Skuespill i fire handlinge, (Kristiania, Aass forlag, 1912), Det nye mennesket, Trondhjem: I.O.G.T.s norske forlag a/s, 1917.

118

Andreas Bagås Lien: ‘En ny ånd i skolen. Nasjonal samlings skolepolitikk 25.9.1940–31.12.1942’. Master’s thesis, University of Oslo, spring 2013, p. 38ff.

Digte, Kristiania: J.W. Cappelens forlag, 1912, Digt, (Trondhjem: Krogshus, 1919), Udvalgte dikt (Oslo: Blix 1942), Jeg skuer en klippe i havet (Oslo: Lutherstiftelsen, 1936), Hjerternes gaade: Skuespill i fire handlinge, (Kristiania, Aass forlag 1912), Det nye mennesket, Trondhjem: I.O.G.T.s norske forlag a/s, 1917.

119

Andreas Bagås Lien: En ny ånd i skolen. Nasjonal samlings skole­ politikk 25.9.1940–31.12.1942. Masteroppgave, UiO, våren 2013, s.

38ff.

121

52

120

Conservatory concert No. 648, 13 Feb. 1918: Sorte Fugle (voice: Aslaug Sell, piano: Kitty Hedenskou); conservatory concert No. 649, 24 Feb. 1918: Sorte Fugle (voice: Solveig Ruud, piano: Emma Bråthen).

53

54

Under Stjernene, Kristiania: Gyldendal Norsk Forlag 1915.

Conservatory concert No. 568, 8 Apr. 1914: Hilsen til Grænsevagten 1905; Peter Lindeman: Jubelhymne 1814 (voice: Sverre Ryen); conservatory concert No. 577, 30 Sept. 1914: Hilsen til Grænsevagten 1905.

122

Under Stjernene, Kristiania: Gyldendal Norsk Forlag 1915.

Konservatoriets konsert 648 / 13.2.1918: Sorte Fugle (sang: Aslaug Sell, piano: Kitty Hedenskou); konservatoriets konsert nr. 649 / 24.2.1918: Sorte Fugle (sang: Solveig Ruud, piano: Emma Bråthen).

55

The version for mixed choir was also released as a supplement to Norsk Tonekunst, No. 9, 1907.

123

Konservatoriets konsert 568 / 8.4.1914: Hilsen til Grænsevagten 1905,; Peter Lindeman: Jubelhymne 1814 (sang: Sverre Ryen); konservatoriets konsert 577 / 30.9.1914: Hilsen til Grænsevagten 1905.

56

124

Norske Nationalmelodier, samlede ved L.M. Lindeman, samt Kompo­ sitioner af Malicer-Knud [Supplement to] Samling af Sange, Folkeviser og Stev i norske Almuedialekter. With an introduction by Jørgen Moe. Christiania: Malling 1840.

Versjonen for blandet kor ble også utgitt som tillegg til Norsk Tonekunst, nr. 9, 1907.

57

58

Henrik Ibsen: Brand, Christiania: Gyldendalske Boghandel, 1866.

125

Henrik Ibsen: Brand, Christiania: Gyldendalske Boghandel, 1866.

126

Norske Nationalmelodier, samlede ved L.M. Lindeman, samt Kompositioner af Malicer-Knud [Bilag til] Samling af Sange, Folkeviser og Stev i norske Almuedialekter. Med en indledning af Jørgen Moe. Christiania: Malling 1840.

https://hole-historielag.no/moe_web/pdf/moe_dikt.pdf (11 Sept. 2017)

59

60

These two songs, both to texts by Jørgen Moe, were composed for Studentersangforeningen (The Norwegian Student Choral Society) and its conductor Johan D. Behrens. A note in the score reads ‘Received 16.10.1867’. National Library of Norway, Mus. ms. 409. Edvard Grieg ‘Aftenstemning’ and ‘Bjørneskytten’.

127

https://hole-historielag.no/moe_web/pdf/moe_dikt.pdf (11.9.2017)

Jørgen Moe: Digte, Christiania: Feilburg & Landmark, 1850. About Jørgen Moe. https://nbl.snl.no/Jørgen_Moe (11 Sept. 2017) 128

De to sangene, begge til tekst av Jørgen Moe, ble komponert til Studentersangforeningen og korets leder Johan D. Behrens. I noten står «Mottaget 16.10.1867». Nasjonalbiblioteket, Mus. ms. 409.

Edvard Grieg «Aftenstemning» og «Bjørneskytten».

61

Jørgen Moe: Samling af Sange, Folkeviser og Stev i norske Almuedial­ ekter, Peter Tidemand Mallings Officin. Christiania 1840.

129

Jørgen Moe: Digte, Christiania: Feilburg & Landmark, 1850. Om Jørgen Moe. https://nbl.snl.no/Jørgen_Moe (11.9.2017) 62

Udvalg af norske og danske forfattere. Til Skolebrug. Edited by A.E. Erichsen. Part II, Kristiania 1875. Printed and published by W.C. Fabritius.

See also Jørgen Moe: Digt og prosa. On the occasion of the 150th anni­ versary of his birth. Ill. by Hans Gerhard Sørensen. Oslo: Fabritius, 1963.

130

Jørgen Moe: Samling af Sange, Folkeviser og Stev i norske Almuedi­ alekter, Peter Tidemand Mallings Officin. Christiania 1840.

63

J.S. Welhaven, Vintergrønt. Nye fortællinger og digte, danske, norske og svenske. Utgitt av Chr. Richardt, København 1866. See Løchen, Arne: J.S. Welhaven. Liv og Skrifter. Kristiania: H. Aschehoug & Co 1900, p. 542.

131

Udvalg af norske og danske forfattere. Til Skolebrug. Utgivet af A.E. Erichsen. Anden Del, Kristiania 1875. Trygt og forlagt af W.C. Fabritius. Se også Jørgen Moe: Digt og prosa. I anledning 150 år siden hans fødsel. Ill. Hans Gerhard Sørensen. Oslo: Fabritius, 1963.

64

132

J.S. Welhaven, Vintergrønt. Nye fortællinger og digte, danske, norske og svenske. Utgitt av Chr. Richardt, København 1866. Se Løchen, Arne: J.S. Welhaven Liv og Skrifter. Kristiania: H. Aschehoug & Co 1900, s.

542.

65

66

A. Lindeman, Erindringer, s. 70.

XX

A. Lindeman, Erindringer, p. 70.

ANNA SEVERINE LINDEMAN (1859–1938) AS A YOUNG GIRL.

XXII

EN SANGFUGL, AUTOGRAPH SCORE, COVER, SOURCE D. THE SCORE IS KEPT AT THE NATIONAL LIBRARY OF NORWAY, MUS.MS. 2374

XXIII

EN SANGFUGL, AUTOGRAPH SCORE, FIRST PAGE OF MUSIC, SOURCE D. THE SCORE IS KEPT AT THE NATIONAL LIBRARY OF NORWAY, MUS.MS. 2374

XXIV

MUSIK AF ANNA LINDEMAN, AUTOGRAPH SCORE, TITLE PAGE. THE SCORE IS KEPT AT THE NATIONAL LIBRARY OF NORWAY, MUS.MS. 5897

XXV

AFTENSTEMNING., MUSIK AF ANNA LINDEMAN, AUTOGRAPH SCORE, PAGE 6. THE SCORE IS KEPT AT THE NATIONAL LIBRARY OF NORWAY, MUS.MS. 5897

XXVI

VAARLÆNGSEL, OP. 1. PRINTED SCORE, COVER. SOURCE B. OLUF BYS MUSIKFORLAG, KRISTIANIA 1912

XXVII

VAARLÆNGSEL, OP. 1. PRINTED SCORE, FIRST PAGE OF MUSIC. SOURCE B. OLUF BYS MUSIKFORLAG, KRISTIANIA 1912

XXVIII

HIL VORT LAND! HIL KONG HAAKON! PRINTED SCORE, COVER. SOURCE A. HAAKON ZAPFFE, KRISTIANIA 1906

XXIX

HILSEN TIL GRÆNDSEVAGTEN 1905. PRINTED SCORE, COVER. SOURCE A. HAAKON ZAPFFE’S MUSIKFORLAG, KRISTIANIA 1906

XXX

SORTE FUGLE, OP. 7. PRINTED SCORE, COVER. SOURCE B. OLUF BYS MUSIKFORLAG, KRISTIANIA 1917

XXXI

FJORDEN, OP. 6. PRINTED SCORE, COVER. SOURCE B. OLUF BYS MUSIKFORLAG, KRISTIANIA 1917

XXXII

Sanger I Songs I

Vaarlængsel (Thora Busæth)

Allegretto ### 6 ∑ & 8

### 6 & 8

p

? # # # 68 œ œ œ.

4

&

### ###

œ

J

Sol gjør

og mig saa

## & # Jœ .

œ œ #œ R J

7

&

###

? ###

læn - ges mot læn - ges mot

œ œ œ

## & # œ.

œ œ œ

10

&

###

? ###

so Lø

œœ

-

œ

nœ œ

J

J

og og

j

œ J

œ œ œ

œ



J

Vaar naar Vaar - li - vets

œ œœ

ver. vet.

œ œ œ

r œ œj œ

œ #œ œ

j

œ

Jeg Jeg

œ œœ

œ œ œ

-

œ œ œ j

œ.

læn læn

œœ

*

œ.

So un

dyp sært

-

œœ J

lens ge

œ œœ

1. Jeg 2. Jeg

j

œ

nœ œ œ

r œj œ œ

Copyright © 2019 by Norsk musikkarv. Published by Norsk Musikforlag A/S, Oslo.

N.M.O.14451

blaa be -

œ œ œ

Kys Dag

Vaar, Vaar,

-

œ.

o drø

* 

j ≈œ œ.

R og

œ nœ œ

œ J

mot dens

væk sol

med der

j

œ

œ

œ

œ

œ #œ

*

J

ver. vet.

Jeg Jeg

œœœ

œœœ

simile

r j œ

ker alt ly - se

-

œ œ œ

Flugt Far

-

j

œ

Liv Blink

#œ

œ œj

œ.

œ

œ

œœ .. œ.

œ œ

œ œœ

≈

Vaar Vaar,

œ œ œ œœ

-

œ œœ

j

œ

ges mot ges mot

œ œ œ.

œ

-

r œ œj

F

j

œ

œ # # œœœ ... œ œ œ F œ œ œ. œ œ œ ≈

læn læn

œ

œœ .

ges mot ges mot

œ.

œ

œœ .. œ.

Him - me - len dog saa

œ

œ

œ

j

j

j

Œ

œ œ œ œ œœ

œ œ œ.

œ.

œ

œ œ œ œ œœ œœ .. ? ### œ œ œ. œ. &

œ

œœ .. œ.

Lys glad

‰

j

œ œ œœ

œ œj œ R

œ.

Œ

Anna Lindeman, Op. 1

som i

œœ

œœœ

œ

i Drøm ve - pragt

œ œ œœœ ... œ œ œ œ # œcresc. . œ œ œ œ

œ J

i og

## & # Jœ .

œ œj œ œ œj R

### œ . œ. &

œœ œœ œœ œœ œœ

13

Næt - ter - ne Blomst u - ti

? ### ≈

### œ . &

San Tryl

### œ . œ & # œ ..

19

& &

? ### 22

&

-

œ œj œ

### ###

jeg mot

œœœ ...

œœ œœ

Kjær dir -

lig - hed rer i

læn Vaa

œ œ œ.

-

Œ

œ

œœ .. œ.

œ œj œ

Fred

‰

j

œ œ œ œœ

se

œ œ œ

œ J i

j

œ

œ œ œ. œ.

Sko

-

œ œ œ



nœ

≈

j

#œ

œ nœ

læn

j

œ

œ œ œ

œ œ

* 2

œ

ban Stræn

-

œ.

Hal

œ œ œ

œ œœ

* 

J

j

œ J

Vaar med sæl - som - me

œœ .. œ.

œ œœ œ œ ..

œ.

-

ge. ge.

œ œ œ œ œ œ .. œ nœ œ œ. œ .. œœ .. œ œ

œ œ œ.

løv - ri - ge

œ

œ nœ #œ œ ≈

j

œ œj œj œj œj gens

œ #œ

œ.

3. Jeg

œœ .. œ.

ges mot rens

œ.

og lens

-

œ

œ œ œ œ œœ

œ

œ

j

Œ

-

œ. n # œœ ..

F

œ

ung Sjæ

r œ œj œ J

œ.

œ

ge, ge,

œ œ

œœ≈ œœ œœœ œ œ œœ œœ

p

ly

j

j

r j

j

œ.

og der

∑

œ.

-

œ. # œœ .. f

j

œœ ..

œ œ œ œ œœ œœ .. ? ### œ œ œ. œ. &

lan En

œ

gen øm le - magt

### ###

se og

œ

œœ≈ œœ ≈ œ œ œœ≈ œœœœ œ œ œ œ œ œ œœ

16

? ### ≈

ly Skog

œ.

-

r œ œj

ges mot

œ

Vaa

œ œ œ œœ

j

-

œœ .. œ.

œ

-

œ #œ

ler!

œ *

œœœ simile

œ

rens

j

œ

œ

cresc.

J

Kom

œœœ

cresc.

## . & # Jœ

œ œ #œ R J

25

&

###

? ### 28

& &

dei

-

li - ge

œ œ œ

# # # fœ . ###

? ###

œ œœ

kal

f

œœ

œ œœ

œ

œ.

Kom

Kjær

J

œ #œ œ

-

œ œ œ

j

œœ œ J œ œœ

œ.

Nu

nœ œ œ

r j œ

j

œ

lig - hed!

œ.

œ œ

Læng - se - lens

œ nœ œ

œ œœ

∑

œ œ œ

œ

∑

œ œ

-

le

œœœ

.  ..

∑

œœ œœ œœ œ . œ œ œ œœ ..

J œ J

œ

J

œ

œ #œ œ

der!

œ. œœ ..

j

Fug

œ œœœ œ œ œ œ œ œ œ œ œ œ œ œ œ œ œ œ œ Ÿ~~~~~~~~~~~~ . #œ œ œ nœ -

œ

Vaar!

œ

J

œ.

Til Fru Kitty Hedenskou

Vuggevise (Ewald Sundberg)

Rolig

&c

& c  ?c 4

& œ



p

œ œ

j j

∑

?

 œ

œ

1. Sov 2. Sølv

 

 

œ

-

œ œ œ

j œ œj  .

 

œ œ œ œ œ œ œ

Vind.

Bryst,

 

j

œ œ

min Prind - ses maa - nen skin

 

œ œ œ œ œ œ œ œ œ

Tyst - net er Vaar - nat - tens o - ver dit aan - den - de

& 

j

j

-

œ œj

se, ner

sov saa

œ œ œ œ œ Œ

 

œ

.

Œ

ind! tyst

  œ

 

œ

œ œj J œ

j j œ œ .

œœœ

œœ # œœ 

Stil - net er Su - set i Snor om dit Ho - ved en

 

Anna Lindeman

œ œ œ œ œ œ

Trær, Krans,

Œ

 

œ #œ œ œ œœœ œœ œ œ œ œ œ œ œ œ œ œœ œ œ œ 3

j j

8

& #œ

Bi fyl

& #   ?

œ

œ œ œ

j j œ œ .

œœ œ



er - ne sum - mer ei der dit Øi - e med

-

& œ

œœ œœ

16

F

j

rit.

n 



œ

& 

19

& œ

œ

J

ba - det i Sølv - maa - nens sæn - ke dig Drøm - me i

 

F

œ



p

œ œ

œ

j j

œ œ œ

 

-

œ

-

 

œ

nœ

3. Haan - den din li

& 

j

œ

se, se,

œ

œ

j œ œj  .

den og

œ œ œ œ œ œ

Œ

Ro, du,

 

 

œ œj  .

J

œ œ œ J

‰ œœ œœ œœ 

 

min Prind - ses min Prind - ses

n 

œ

j

œ

Sov, Sov,

?

 

œ œ œ œ œ œ œœœœœœœ œ œ œ œ œ œ œ œ œ œ œ

& œ

?

Slot - tet har lagt sig til Øi - et saa kys - ser jeg

Œ

to nu,

 

œ œ œ

œœœ œœ œ #œ œ œ œ œ œ œ œ œ œ œ œ œ œ œœ œ œ

œ . œ œ œ œ œJ J

&  

j œ œJ  .

j j

nœ

 

j j

e - ne saa sid - der vi Søv - nen skal vug - ge dig

?

mer.

Glans.

#œ œ #œ œ œ #œ

12

Œ

œ

sov sov

ind. ind.

ww ww

π

œ

œ œ

œ

Œ

4

ww w œ

œ œ œ #œ œ œ œ ∑

 

..  



œ œ œ œ œ .. œ œ œ œ œ œ œ œ œ j j

œ

œ œ œ

 

ta - ger jeg stil -

œœœ œœ œ

Skin, Sind,

..

Œ

.

 

fin,

 

j

œ

Œ

  œ

œ

j œ œj  .

le

i

œ œ œ œ œ œ

min,

 

œœ

 

Œ

œœœ œœ œ

& œ 23

œ œj J œ

j j œ œ .

œœœ

œœ # œœ 

kys - ser de Fing - re saa

&   ?

smaa,

j j

& nœ

œ œ œ

 

j œ œJ  .

Læng - sler - ne vug - ger en

& n  

31

&



kys

# 

tyst

 

œ

Œ

 

-

œ œ œ

ser de Øi

j

-

œœ œ

j œ œ

ne saa

blaa.

œœ œœ



œ #œ œ #œ œ #œ

œ

To

-

.

 

œ #œ œ œ œ œ œ œ

œ . j j œ œ œ œ œJ J  

ne - flugt gjen - nem mit

 

Œ

Œ

Bryst.

 

‰ œœ œœ œœ

œœœ œœ œœœ œœ œ œ œ œ œ œ œ œ œ œ œ œ œ œ œ œ œ œ œ œ œ œ

œ

œ œ œ J J

To - nen er du

 & 

 

j

œ œ .

J

35

∑

&

& b b www w

œ

bœ

rit.

œ

Œ

n 

i mit Sind,

?œ œ œ œ œ œ œ œ

?

 

j j

#œ

œ #œ œ œ œ œ œ œ œ œ œ œ œ œ œ

27

?

Œ

bœ œ œ œ œ œ

ww w œ

sov,



œ œ œ #œ œ œ œ

n ww n ww

œ œ

œ œ

∑

nœ œ œ œ

œ œ 5

j

œ œj œ

 

min Prind - ses

nœ

b b www bw

œ

œ

j

-

œ œ

œ œj  . se, sov ind. ww ww œ œ

œœœ œœ œ œ œ

∑

bœ

Œ

bœ œ œ œ œ œ

w

n www

∏

ww

∑

Fjorden (Sophie Bonnevie)

b &bb c 

Allegro moderato

b &bb c

b œ &bb

blaa

&

bbb

? bb

b œ

F

œ œœ

b &bb œ

Per

b &bb

p ? b bœ œ bb b &bb œ

-

? b œ bb œ

œ

œœœ

-

nœ œ

œœ

som

œœ

œ œJ œ J

bœ œ

œœ

œœ

J

- ser bak

œ

œœ œ œ

j nœ œ  J ken - de

œ

œœ

œ

dei

œœ œ œ

œœ œ œ

syn

-

œœ

j œ œ œ

ger om Ha

œœ

œœœ

œ

œœ

J

nœ œ

œ

œœ

œœ

li - ge,

vet, hvor

œœ

œœ œ œ

J

du

œ

œœ œ œ

œ nœ

œ nœ œ

œ

F œ bœ œ nœ

6

œ nœ œ

J

-

œ œ œ œ

œ œœ

œ

J

œœ œœ

j

œ J

Nym - fer - ne bor

œœ

œœ

lok

-

œ

œœœ

œ

œœ

œœ

œœ œ œ

j j

œ œ

ker min Læng - sel til

œ œ nœ nœ œ

œ œ cresc.

œœ œœ

i

œ

j nœ œ J

œœ ∑

œ

œ

blan - ke

j œ œ œ.

œ

œ

œ

dag

œœ œ œ

dim.

œ

drøm - men - de Siv,

œœœ

-

œ

œ œj œ J

-

œ œJ œ .

œ

j œ

œ

œœ œ œ

j

œ

j

œ

∑

Liv.

œ nœ œ nœ

œœ

œ œ J

le - pa - lad

œ œ bœ œ

9

le

j

œ

nen - de Fjord,

6

b &bb

œœ œ œ

œ œ œ.

J J

-

j

‰

Du

? b c œœ bb œ œ 

3

Œ

Anna Lindeman, Op. 6

bœ œœ

œ

bœ œ

œ

œœ œ œ

œ

œ œ   n n

&

b &bb  12

b &bb b &bb

Œ

œ œ œœœ œ œ œ

p

œœ œ œ

b & b b nœ

nœ

J

  & b

sæn - ker

bb

b & b b # n  b œ &bb



18

bøl

b &bb

-

œœ

cresc.

? b œœ bb

 

i Fav - nen de

b &bb ? bb

F

b œ

œ

œœœ Œ

‰

œ œœ

œ

œ œœ

 œ

œ

du

rei

J

fly - ven - de Seil,

‰ n œœ œœ œœ ‰ œ . œ œ

‰ œ œ œ F bœ œ ?

œ œœ

œ

Bro

œ

-

j j œ œ œ

er - ne læg

œœ œ œ œ

-

œ œœ

j j œ œ œ

li - ge, hav

œœ œ œ

7

œœœ

n 

œ .

œ

œ

Pi - la

œœœ

œœ

œ œœ œœ œœ

j

œ œJ J

-

œ œ œœ œ œ œœ

ges til

œœ œ œ

rer

œœ

av

fri - ske,

œœ

J J

u - kjend - te Maal.

œ œ

J J

œ

n œ .

œ œ 

J

œœ

œj



du

ser

œœ

J

gyn - gen - de Speil

œ œ œ J J

-

œ

poco rit.

œ œ -

œ œ œ.

J J

œ œJ œ

œœŒ œ œ

œ œœœ Œ

her

-

œ œ œœ œ œ œ

œœœ

j œ

œ

Du

œœ œ œ

om dit



J

hvor

œ

J

fa - ger Glans

œ œJ œ .

œ

œ

a tempo



-

œ

œ œJ

j nœ nœ œ J



j

gen - de Staal,

b &bb  21

œ

sol

n

œ œ œ.

J J œ œœ

œ

Med

j œ œj œ

œ œJ œ

15

‰ œj

p

œ œ œ

œ

œ

œ

œœ

j

œ œ œ.

J J

œ

skum - men - de Fjord,

œ œ œ

œ

œœ

œœ

œ œ œ

œœ

dit

œ

œœ œ œ

b &bb œ

j

b &bb

œ

b &bb œ

œ

27

ram

? bb n œ œ b

-

œ

œœ œ œ

œœ

œ œ œ œ

œ œJ œ .

J

œœ

œ J

sal - te Dyp

œœœ

œœ

b &bb

∑

b &bb

œ œ n œ œ

30

F ? b bœ œ nœ œ bb

og

œ

œœ œ œ

œ

œ œœ

j b œ œ & b b œ n œ n Jœ œ J J kun - de som du

b & b b 







j

Sei

-

œœ

œ

œ

skyl

œœ

œ

-

œ

j œ œ œ.

œ

e - ren tror,

œœ œ œ

œœ

œ

œ œ œ œ

j œ n œ Jœ

J

œœ

jeg

j j

œ œ

œ

ler væk Ræd - hu - gens

œ œ nœ nœ œ

œœ

œ

œœ œ œ

∑

33

? b bb

œœ

strøm - men - de Livs - mot paa

? bb œ œ b

b &bb

œ œj œ J

j œ œ œ

24

jeg med

œœ œ œ

œœ

bœ œ

œ œ œ œ. œ J J

vidt - aa - pen Sans



n 

J

blot

j n œ . œ

duk

p bœ œ

œ

vim

œ œJ œ J

-

ker mit Sind

œ œ b œ œ

-

nœ œœ

f n n

œœ

œœ œ œ

œ

œnœ œ

œ

i

œ

J

dit

cresc.

j n œ Jœ 

ren - de Kryp.

œ œnœ nœ

œ

œ œ œ

nœ



Œ ‰ œj

p 

p nœ œ

j j n œ œJ œJ œ œ œ œ su - ge de sit - ren - de

 

bœ œ

œ œ J

œ œ œœœ Aa, œ œ œ œ œ œ œœ

œ œ  œ bœ 

œ . œj # n  8

œ

  

œ œJ œ .

J

Sol - straa - lers Glans,

œ J

til

‰ n œœ œœ œœ ‰ œ . œ œ

n

‰œ œ œ 

b œ &bb 37

b &bb

hen

F ? b bœ œ bb b &bb œ 40

-

œ

œ œ œ J J o - ver

œœ œ œ

œ œ J J

œ

Li

œ œJ J

-

œ œœœ

œœ

œ

? b œ bb œ

œœ œ œ œ œ œ f

œ œ

fat

œ œ œ.

J J

-

œœ

œ

j

œ

ti - ge Muld

œœ

œœ

œœœ

œ

Re - flek

œœ

}

œ

œœ

œœ œ œœ

-

cresc.

j j œ œ œ

ser - ne funk

œ œœ

œœ

œœ

œœœ

œ

œœ

œœ

∑

œœ œ œ

œ œ œ œ

œ œJ J

ler av

œ œ œ œ

œœŒ œ œ

œ œœœ Œ

œœœ

-

œ œ œœ œ œ œ

∑

ly - sen - de Guld.

b & b b œœœ

œœ

del - sens

œ

œ

œœ

œœ



m.s.

                            *                                           *                            *                               *  

Sorte fugle (Thora Busæth)

b &bb c 

Sostenuto

j Œ œj œj œj œ œj œj 

∑

Har du hørt de sor - te

b &bb c

p j ? b c b b œ . n œ  œ. nœ

b &bb  5

syn

b &bb ‰

-



ge

œ œ œ n œ œ

‰ ? b œ œ #œ  bb w

Œ œ œœ p

  œ.

om

Œ

w w

w w

œœ œ

den Nød, som sig kan skju

œœ œ

-

œ.

le,

-



le

9

œœ œ

œ . n œJ œ œ

der, hvor Ar - mod

j œ . œ œ œœ œ œœ œ w œœ Œ Œ œ Œ œœ œœ œœ w n

œœ œ

j j œ œ œj n œj œj

Sor - gens sor - te Fug - le

Œ œœ œ œœ œ œœ œ  Œ Œ œœ œœ œœ Œ w n

œœ œ

j j œj j j  œ œ œ œ

œœ œ

Fug



Anna Lindeman, Op. 7

œ Œ œœ 

 ‰ œœJ ‰ œœJ ‰ œj ‰ # œj

œ

œ

œ . n œJ œ œ

bor

til - hu - se?

œœ w n œœ Œ nœ Œ œ  

 

j œ œ œ

b & b b bœ.

10

Har

b & b b Œ b œœœ

du se - et

b &bb

 

 œ 

b &bb 

stir

-

 

b &bb ‰ œ œ œ œ n ‰

œ œ #œ 

b & b b œ.

nœ œ J

b w

23

ef

œ

cresc.

? b  bb 

Œ

 

Œ

œ

œœ œ

œœ œ

Œ

n n

-

-

œœ œ

œ

b œœ

œœ œ

œ

Œ

œœ œ

 

Fug

œ

Liv

Œ

  10

-

#œ

for - sø - de,

œœœ

byg

œœ

Œ # œœ œ

 

-

ger?

œœ œœ  œ n œœ  œ œ  œ œ 

œ . œj œj œj j œj nœ

tun - ge, læng - sels - ful - de

Œ

 . œœ Œ

‰ œœ ‰ J ‰ j‰

n



œ.

le,

ef

œœ

J

j œ # œ œ œ

Œ œ

-

j œ . œ œ œœ œ œœ œ w œœ Œ Œ œ Œ œœ œœ œœ w n

jœ

œ.

den de - res

œœ

w

œœ œ

j œ œ

le,

Œ œœ

lig

œœ œ

Œ œœ œ œœ œ œœ œ

ter Glæ - dens hvi - te

bœ. u

hu





œ œ

œœ n œ



j j œj j j  œ œ œ œ

-

w w

Sol - skins - smu - le,

b & b b w n œœ Œ nœ

w w

œ.

re

œœ œ

-

œ œ

#œ #œ

Kan du da se Øi - ne

 



œ œ

dim.

j j œj œj œj j  œ œ œ

œ

Bo

œ œ œœ œœ œ

œœœ

 

Œ œœ Œ œœ Œ œ œœ n œœ p p

 

der, hvor Savn sin

Œ # œ œœ

Œ

∑

19

vets Skyg - ger

œœœ

 

j j œ œJ œJ œ œ

j œ œ #œ

-

Œ

∑

b & b b œœ n œœœ œ œ F ? bb œ œ b œ

? bb

Li

œœ œ

Œ

? b n bb n 14

œ.

nœ œ J

en

Œ

œœ œ

œ

ter hver



j œ œ j œ J J œ œ

œ nœ

œœœ

œœ n œ

fyl - de Sav - nets tom - me

œ œ

œ œ œœ œœ œ #œ #œ

dim.

œ œ

œœ œ

b &bb 



27

Ø

-

∑

de?

b & b b œ œœ  œœ n œœ 

œœ œ

F

œ œ 

b & b b œ. i

b & b b  . œœ Œ ? b Œ b b n

b & b b œ.

36

væ

b &bb w Œ ? b b b n

-

œ

 

j j œ œ œj n œj œj 

de tyn - de, slid - te

Klæ

œ

nœ œ J

at

Œ

œœ œ

re med

œœ œ



j b j & b b œ œJ œJ œ œ

œ.

var

? bb œ b œ

œ œ œœ œœ œ dim.

#œ #œ

œ œ

-

w n œœ Œ nœ

der

nœ œ J

œœ n œ

œœ œ

-

œœ œ

Œ

 

 

œ nœ

œ

me, ly - se

cresc.

le - ver kun paa Skyg - ge

œ

œ.



-

 si

u

Œ

n n

œœ œ

œ

b œœ

œœ œœ  œ n œœ 

œœ œœ  œ n œœ 

F

œ œ  œ œ 

œ œ  œ œ  11

œ.

gjen

œœ œ

Œ

 

Œ

 

œ



gy

-

se,

j œ . œ œ œœ œ œœ œ Œ Œ œœ œœ

som

∑

den.

Œ œœ œ œœ œ œœ œ

j œ œ #œ

-

nem Ti - den

Œ # œœ œ

œœœ

 

∑

∑

Œ œœ Œ œœ Œ  .. n œœ . p

 

œœ

w

œ

for dem

se

w

œœ œ

j œ œ

-



Œ œœ œœ œœ

den selv der - ved at

bœ. op

œœ œ

fry

j j œj j j  œ œ œ œ

œœ œ

w w

de Smaa der

œœ œ

-

Œ

 -

œœ œ

w w

w

œ

40

b & b b œœ

 

Œ ‰ œ œ œ œ œ œ œ n œ œ ‰ ‰ J J ‰ œj ‰ # œj ‰ œ # œ  œ œ

œ

Kan du se

Œ œœ Œ œœ Œ n œœ p p

 

œ œ  œ œ 

? b œ œ  bb 32

œœ n œœ

j j œj œj œj j  œ œ œ

Œ

∑

 

 



Hilsen til Grænsevagten 1905 (Text af c - d.)

b & b bb c Œ

Marschtakt

b & b bb c

∑



Œ‰ j

j r j j œ œœ . œ œ ‰ œj œ œ

Anna Lindeman

j r œœ . œ œ

œ

œ

‰

œ œœ œ

1. Der jog o - ver Lan - det en 2. De ød - slet med Haan, og der 3. Mens Var - den brænd - te og 4. Og dem, som stod mo - dig i

œ œ. œ œ œ œ œ. œ œ.

œ f

? b b b c œ www b nw

 

œœ

F

n œœœ ... ‰ œ.

œœ œœ

œœ

tru - en - de Sky med hvæs - se - des Dolk vor Bud - stik- ken løb, fra Fa - rens Stund, mens

œœ œ nœ œ œ œ œ

œœ

œœ



n



j œ j j œ. œ. bb Œ ‰ j œ œj. œr œ œj œj n œœ . Jœ œj œ . œj œ b œ œ œ b . & œ œ J J œ J blod - rød Rand un - der Him - mel; der Nor - ge laa frelst, hør - tes Vaa - ben - Gny _ men _ det tjen - te kun til, at et staal - sat Folk sin Ret og vor Fri - hed at rø - ve "Gran - de til nær - me - ste Gran - de", der meld - tes ei Een, som fra Plig - ten krøb _ de 5

bb & b b œ .

j n œ 

? b b b œ . b



Hjem - met laa

p

tru - et

bb j & b b œ n œj œ n œ bb & b b 

 ? b b n b b n

det sin med ved

ø - de,

œ œ œ nœ œ. >

skal skjæn - kes vor Tak

j œ œ

œ œ œœ

F

j œ 

9

Fol - ket, Kraft og mød - te Sin - det

og

œ

œ nœ œ. œ œ bœ œ œ

j

œ œj n 

blev ik - ke svim - mel; Ev - ne fik - prø - ve; løf - tet Pan - de Min - der - ne glø - de;

n  n  n n

œœ œœ

j œ bœ

œ.

Œ n œœ œ Œ n œ n œœ

thi Vei thi - Vei og hi for Trus -

Œ nœ œ Œ œ

œ

12

œœ

nœ.

œœ

j j

œ œ œ





n j j

œ œ

en til Fri - hed var en mod Maa - let laa ge - de selv mod den O - ver ler af

œœœ œ œ

j

œ n 



œœ

œœ

œœœ p cresc. œœ œ œ œœ

i - fra Hjer - te og Mund, naar

œœœ œ œ



fun aa Fa mag

-

œ œ

den ben, re ten

for og vor den

œ n œœœ œœœ œœ œœ œ  

œ b œœ œ

bb &bb œ 13

Flag traust kræn veg

b & b b b   f ? b b b  b

j

j œj œ œ

get med stod en ke - de ik - ke,

œ œj 

∑

œ Œ

Kor - set i Bun - den.

Vagt un - der Vaa - ben.

Ret at for - sva - re.

Græn - se vag - ten.

∑

œ œ œ œœ Œ nn œœœ œœ ‰ œJ œœ œœ .. œ œœ f œ Œ œ œ Œ œ œ œ œ

n

 

  n    n

œœ œ

  

 

 

œ œ œ œ œ

n

∑

 

                 *                   * 

Hil vort Land! Hil Kong Haakon!

(Kristian H. Holtvedt)

Freidigt

∑

&b c

j & b c # œ . œ n œ œ n f

? c  b

6

&b œ

œ 

fri - ske Skud Klang af Sol. Fol - kets krav

& b œ n ?

 b 

œ 

 



j 

œ . œ

b



&

j

œ.

∑

 

j

œ . 

?

œ œ 

F

 

œ 

œ. œ œ œ

œ . œJ œ œ

j

j œ . œ œœ œœ  

paa den gam - le stol - te Stam - me, Fri - heds - ver - ket er fuld - baa - ret, for - dums Tid paa Thin - ge. i som

œ . œ œ œ

p

 œœœœ



œ

œ œ œ œ

œ . œJ œ

œ

œ œœ œ œœ œ œ

j œ . œ œœ  œ

œœ

1. Hil vort Land, det fri - e Nor - ge! Ny - ud - sprung - ne, 2. Ju - bel - raab paa vi - de Vei - e to - ner høit med ved 3. Hil Kong Haa - kon, Nor - ges Høv-ding! Kaa - ret frit

                    *  j

œ œ

Anna Lindeman





13

œ œ

œ . œJ œ

ww

œ . œJ œ

œ

ei Skam - hugst som nu he - let er Lad det sti - ge,

# œ .

 

cresc.

j

œ œ   

œ

œœ

œ . œJ œ œ

mag - tet lam - me, Fol - ke - saa - ret, lad det klin - ge

j

œ œ œœ œœ #  .   

 

&b œ

œ

& b œœœ F ? œ b œ

œœœ œ

> &b 

>

11

œ

at staar Fjeld

men staar gjen - reist høit fra

15

 f

? b  & b œ. un

Nor - ge!

Ei - e.

Høv - ding!

  



21

-

& b œ .





œ œ J

j

œ œœ œ

Stor

& b # œœœ ...

-

œ œ J

œ

œ  J 

œ œœ

4. Frelst

   > n >  #  

 #  >  

œ œ

nu

hvor Fol - ke

j

-

 

œœ œœ œœ œ



œ

œ

œœ œ œœ œœœ

b

j

œ

lig - ger Lan - det

j

œ œ

œ

œ œ œ œ

œ œ œ

 

œ

Nor - ge!

Ei - e, Høv - ding!

œ œ

œ œ

og frit

œ.

œœœ ...

œ œ œ J j

Frem - tids - tan - ker

œ . 

œ œœ œœ 

œ

œ

œœ œ

œœœ œ

mø - des

F

œ

rall.

i

et

œ

œ.

hjer

œ .

-

œ œ J

œ

tet ban - ker

j

œ œœ 

14

œ

œ

_



Bøn - nens Brus:

œœœ œœœ œ œœ # œ n  œ œ # œ

œ œ œ œ œ œ œ #œ œ œ œ œ œ œ œ nœ œ œ œ œ ? œ œ œ b œ œ œ nœ œ œ œ cresc.

œœ œ

j

F

Hør,

œœ œ

œ œ œ

œ. 

œ.

œ

gam - le æd - le Nor - ges

œœ œ

œ œ

œ

œ  œœ   p œ œ œ œœœœ œ 3 œ œ œ œœœœ œ œ œ œ œœœ 3

 

_

œœ

œ

œ.

∑

∑

œ œ  

n 

œœ

œ

œ nœ œ nœ

Vin - ge - sus.

œœ

heds - min - der

œ œœ

f

œ œ 

œ

œ

Hil vort ny - e Fed - re - ar - vens Hil Kong Haa - kon,

# #

.. #  > f  .. 

 

der Haa - bets

œ

& b œ.

Π..



con

?b œ œ œ œ œ 25

 

œ 



 

 

> >

gam - le æd - le Nor - ges

œ



œ

rank i Skrud, Kon - ge - stol, vidt fra Hav:

 



& b 

ter vor og

 

œ œ

œ

œ

œ œ

œ œ

œ #œ œ œ œœ 3 3

29

&b

œ Gud

& b œœœ f

œ

œ

œ

œ

be - va - re

œœ œ

œœœ

œ

a tempo

>

œ œ

Fæ - dre - lan - det!



Fæ - dre

  >

œœ œœ œœ œœ œœ œ œ œ œ œ œœ

? b œ œ œ nœ œ œ œ œ œ œ #œ œ  œ œ œ nœ œ œ œ œ œ œ #œ œ 

> >

>

œ 

-

lan - det!

# 6 j . & 8 œ œœ . œ œ œœ ... œ œ œ œ. ?# 6 ‰ 8

œœ ..

œœ ..

&

?# 9

& &

œ œ. œ

œœ

œ

œ œ œ

œœœ

.

# . r œ # œ œ œ . œr œ J J J J #

flet - ter et Garn af de hjæl - per visst al - drig din der kan du le - ge dit

? # œœ œ.

œ œ œ

œ .œ

œ

œ #œ

œ

œœ

œ œ J

  

œ œ . œ œj œ J R J

Mas - ker smaa, flag - ren - de Flugt, he le liv

 

 

œ

og _ snart den

œ œœœ œ #œ œ j œœ œœ œ 15

 

Anna Lindeman

∑

∑

j j œj œj œ œj œ . œ œ J

dig vil jeg le - gen - de nu har jeg Mas - ker - ne luk - ke dig ind i mit

œœ

œ.

œœ

œ

œ

œ

œ œ #œ

œ

fan flet Hjer

j

œ J

œ œ œ.

j œ. #œ œ j j J R J œj œ œ œ .

œ

œ.

Z

œ œ œ œ œ œ œ œœœ œ œ. œœ œœ œ. . œ # œ œœ œ œ œ œ œ œœ œ œ œ . œ œ #œ . œ œ J

œ .. œ

œœ

ƒ



j

œœ .. œ œ œœ œ œ.

œ

 

                    *                    *                   * 

∑

œ .œ

 

  

>

 

Som - mer - fugl, Som - mer - fugl, var - ligt paa Haand og

œ œ œ

>

>

  

# Ejnar: j j & œJ œJ œ œj. œr œ œ . œ œ œ œœ . œ R R J #

>

 

>

>

5

1. Ag - nes, min dej - li - ge 2. Ag - nes, min dej - li - ge 3. Nej, jeg skal løf - te dig

 

∑

>

(Fra Henrik Ibsen: "Brand")

∑

∑

f

«Agnes » # 6 & 8 ‰

>

Œ

Mas - ker - ne sid - der du gla - des - te

er mi - ne fan - gen i Leg, du

San Net lær

œœ .

ge! tet; te;

-

œœ

j

œ

Jeg dig

œœ œ œ#œ nœ

-

œ.

œ

ge! tet! te!

œ

‰

œ œ œ œ œœ œ œœ œ œ œ œœ œœ œœ œ œ œ œ œ. œ œ œ. œ œ.

j r j œœ . œ œ œ

# Agnes: & Jœ . œR œJ œJ œJ œJ 13

Er Er

# & œœ

jeg en Som - mer - fugl, jeg en Som - mer - fugl,

j

œ œ

er du en fan - ger du

# œœ œ

&

#œ #œ

Gut, som mig un - der

j

œœ œ

j œ œ œ œ

œ

‰

j

œ œ

œœœ œœœ J

?# œ #

œœœ

œœ œ œ œ R J J J J

# œ & J. 17

&

œœ œ

j œ œ œ œ

?# œ

li - denog skjær, ung og blank,

j

œœ œœ œ œ

j

œ œ

J

œœ ..

œœ œ

j

œ

J

saa saa

j

œœ œ

œ. œ.

œœœ

œ. œ. ∑

j

œœ .. œ œ œœ œ œ. œ .. œ

œœ ..

œœ œœœ ... œ

œ œœ

œ #œ œ #œ J

œ. # œœœ ...

j

œ nœ. œ nœ. r j œ œ J œ . œ

œœ ..

mig, men ik - ke

œ. œ.

ke; og ger; men

œœ ‰ œ œ ‰ œ

œ. œ.

j

jag rør

-

drik svin

j

œœ œ

j #œ œ #œ œ

j œ œ œ œ

ly - ster en Leg, Net - tets Spind,

# j & œ œœ .. œ œ œœ ... œ œ œ œ. ?# ‰

j

j

œœ œœ œ œ

œœ .. œ.

lad mig af Lyng - top - pen ly - stig i Le - gen mig

saa jeg

œ . œR œ œ

∑

21

J

J

œ œj j œ œ

j j j œ . œr œ œj œj œ

œ

œ œ J

œ.

J

fang mig ved mi - ne

ik Vin -

ke! ger!

œœ œj œ .. œœ œ œ . œ .. œ. œ

œœœ ... œ. œ.

∑

œœ œ œ œ œ œ œ œœ œ œ œ œ œ œ œ œ œ. œ

œ ..

∑

j

œœœ œ œ œ J œ œœ

œ

Digt af Jørgen Moe # & # 68 ‰

Andante con moto

∑

∑

j ## 6 jœ œ œ œ œ œ . œ & 8 j œœ œœœ œ œœ œ œ œ œ ≈œ œ œ≈œ œ œ œ F œ œœ œ œ . ? ## 6 ‰ œ œ œ J 8 J 16

∑

Œ.

œ œ œ œ œ œ œ œ œ œ œ œ œœ .. ≈ J

Anna Lindeman

œ . œ œ œ œ œ ≈œ .œ œ

Œ

F

j

œ

Jeg

œ œ œ œœ œœœ œœ œ œ.

j j œ œ . œr œj œJ œJ œJ œ

# & # .. œ 5

veed tro

en - steds mel -lem kun ik - ke, om

# & # .. œœ œœ œœ œ œ œ p ? # # .. œ œ J

j ## œ œ œ œ . & J J J J

œœ R J

# & # œœ œœ œœ œœ œœ œœ œ œ œ œ œ œ

13

&

##

j #œ œ

m.v.

œ

Sti

-

œ

Bar - sko - vens Træer frem du naar,

En At

œ.

œ J

œ

J

I - fald du vil ta - ge til - tak Som

Sko -

œ

vens Sus

œœœ œœœ œœœ œœœ œœœ œœ œ œ. œ.

j

œ œ

_ Den

Sør

-

ke; me

_ Saa Og

œ.

œ.

1.

œœ œœ œœ œœ œœœ œœœ œ œ œ œ œ œj œ œJ j œ

-

j

œ

# œœœ œœœ œœœ œœ œœ n œœ œ œ œ

j j œ œJ œJ œ œj œj œ .

œ

œ œ

Hæl - dets Bær Jord - bær staar,

œ œJ œ œj œ J J

en gaar un - der

j

œ

grøn li - den Jord - bær - bak he le Bak - ken skal rød

J

jeg skal vi - se dig her og saa der et

? ## œ

j j j j œ œ œJ # œJ œJ œ

œœœ œœœ œœœ œœœ œœ œœ œœ œ œ œ # œ œ œ œ œ œ œ œ œ œ œ œ œ œ # œ . œ œ

œœ œœ œ œ œ.

9

j

j

œ

œ

-

ke.

2. Men

œœ œœ œœ œœ œ œ œ œ œ œ œœ œ œ.

œ.

. œ œJ œJ œJ œ J

ge - sang maa du

j

œ

taa

-

le;

œ

Og

œœ # œ & # ≈ œ œ œ ≈ œ œ œ ≈ œœœ ≈ œœœœ ≈ œ œœœ œ ≈ œ œ œ œœ ≈œ œœ≈œ œœœ œ œ œ œ œ œ pœ œ. ? ## œ . œ. . œ. œ œ. œ œ œ .

J # & # œ 17

œ œ œJ J J

Mar - ken vex-sler

œ J

œ

med Lyng

œ œ J

og Grus,

œ J

œ

Rød - brun

œ œ œj j # œ .

J J œ

af Træ - er - nes

Naa

-

œ

le.

‰

# œœ œœ œ œ œ & # ≈ œ œ œ ≈ œ œ #œ #œ œ ≈ œ œ œ ≈ #œ œ œ ≈ œ œ œ œ œ œ œ œ #œ#œ œ œ œ #œ œ œ œ œ œ œ œ œ .. r œœ .. œœ .. œ . œ # œ . . ? ## œ œ œ.

17

# & # Œ.

21

j .. œj œJ œ œ œ J 2.

Œ

œ œ.

J

œ

‰

rit.

∑

Œ. Œ

œ œœ œœ . œ œ œ œ . ‰ œœ n œ œ œ œ .. œœ œœ œœ œœ œ œ œ. œ œœ œœ œœ œœ œ œ œ œ œ œœ œœ œœ œœ œœ œ œ J ≈œœ œ . œ œ œ. œœ œ œ œ œ œœ .. œœ œ œ œ œ œ œ ? ## j œ œ œ . .. œ. œ. œ œ. œ œ œ œ œ. œ. &

##

3. Og

har no - gen Duft

og

Sød

-

me.

Aftenstemning ### 6 ‰ & 8

Allegretto

(Jørgen Moe)

œ

.. Œ j œ

Œ.

∑

j j œ œj œj œ œ

œ œœ . œj J

Anna Lindeman

1. Nu syn - ker Af - te - nen sag - te ned Med 2. Se og let, Fis - ker - baa - den hvor slank 3. Men sødt hen - sun - ken en Pi - ge staaer og der 4. Du ri - ge, rød - men - de Som - mer - nat,

j j œ œ œ j j ### 6 j œ œ œ œ œ # œ œ œ & 8 œ œ œ œ œœ œ œ œ œ œœ .. œ .œ œ œ œ œ œœœ œ œ œ œ œ œ œjœ œ œ œ œ œ ≈œ œ œ≈ ≈ ≈ œ œ œ ≈ œ œ œ ≈ œœ œœ œœ ≈ œ œ œ ≈ œ œ œ

œ œ ? # # # 68 ‰ œ œ œ œ

5

&

###

j œ œ œJ œJ œJ œJ œ J J

gyl Høit paa frem ei -

den den ad er

œ

œ .. œ œ œ J

j j

œ œ œj œj

Rød - me paa Sø og Li - er, Og glim - ren - de Fla - de baa - ren, hvor seer i den kla - re Him - mel, mens Meer end de ly - se Da - ge, O,

œ

œ œ œ œ œ œ œ œ œ œ œ œ

lyd Kar læng bring

j j œ œj œj œ œ

løs Taus - hed og len bøi - er sig sels - vakt hen - des den Fa - gre din

œ œ J

yn - dig Fred mod sit Net, Tan - ke gaaer bed - ste Skat,

j

œ

Til Men til Lad

j j j œ œ # œ œ & œ≈ œ œ œ œ ≈œ œ œ œ œ ≈ œœ œœ œœ œ≈ œœ œœ œ n œ œ≈ œœ œœœ œœ œ œ œ œ œœ # œ≈ œœ œœœœœ œ≈ .œœ œœ œœ œ œ œ œ œ œ œ ≈œ œ œ œ œ œ œ œ œ œ œ œ ? ### œ œ œ œ œ œ œ jœ œ œ œ œ œ œ ###

### œ & 9

###

ro stil Ju Drøm

j

œ œJ œJ œ J J

œ

lig Slum - mer Na - tu le Pi - ger - ne hol le - le - gen og Dand hen - men kjær - lig til

œ œ œj ‰ J J

ren vi - er. de Aa - ren. sens Vrim - mel. de dra - ge!

∑

Œ.

Œ

œ

J

De Den Den Naar

j j œ # œ œœ œœ œœœ œ œœ œ œœ œ œ œ œ œ œœœ œ œœ œ œ œ œ œ œ œ œœ œ œ œ œ œ œ # œœ # œ œœ œœœ œ # œœœ œœœ œœ ≈ ≈ ≈ œ ≈ œ œ ≈ œ œœ œ ≈œ œ œ ≈ œ œ ≈œ œ j ? ### œ j œ œ j j œ œ œ œ œ œ œj œ œ œ œ. œ &

18

## œ & #

#œ œ œ œ J J J J

13

&

###

&

###

&

###

j

Sig fra paa Ved

stil - le blan - de I og Da - le Al Sø Aft - nens Bu - e har grøn - ne Stran - de, Læg

Sø Da kas Søl

j œ œ œ œ œ j J J J œ

j j œ œj œ œ

- ens Speil med - gens Hi - gen - tet Fun - ker, - ver - kro - nen

de har vi om

blan - ke Van - de, Der kun - net sva - le, Og kan sku - e Hun ei des Pan - de Som hen

j j œ œ œ œ œ œ œ œ œ œ œ œ œ œ œj œ œ œ œ œ œ œjœ œ œ œ œ œ œ ≈ œ œ œ ≈ œ œ œ ≈ œ œ # œœ ≈ œœ œœ œœ ≈ œ œ œ ≈ # œœ œœ œœ œ≈ n œœ œœ œœ ≈ œœ œœ œœ j j j j œ j œ œ œ œ œ. œ # œ œ œ œ œ œj œ œœ œ œ œ œ œ. œ œ œ #œ œ œ œ œ œ œ œ œ œ œ œ œJ œ œj œ . .. Œ . ∑ œ Œ. Œ.

J

? ### 17

ne Stran - de se Ta - le de Lu - e de lan - de

grøn tau rø snart

j j œ œ œj œj œ

œ

fan bin stir sa

-

ge dem, de dem, rer ud, lig Brud,

Der Og Hun Som

fan bin stir sa

j

œ œ œ œ

œ

ge dem. de dem. rer ud. lig Brud!

œ œœ œœ œœœ œœ œ œ œ œœ œ œœ œ œœ œ œœ œ œœ œœ œ .œœ œœ œœ .. œ .œ œ œ œ œ œ ≈ ≈ ≈ ≈œ œ œ j œ œ œ j œ ‰ œ œj œ œj œ j .. œ œ œ œ œ œ œ œ

œ œ œ # œœjœ œœ œœ œœ œ œ œ ≈œ œ

? ### œ

-

 .. . . .

Efter Regn (Jørgen Moe)

∑

&c

& œ.

1. O 2. Men, 3. Me -

‰ œj

œ œ J

œ

œ

œ œœ

ver Naa - le - sko - vens hvor Sti - en frem mig dens lu - ne Vin - de

œ

Ta - ge, le - der luf - te

œ œœœœ œ œ œ Œ ‰ œJ œ b œœ œœ œœ œœ œœœ œœœ œœœ œœœ œœœ œœœ œœœ œœœ œœœ œœœ œœœ œœœ œœœ œœœ œœœ œœœ œœœ œœœ œœœ œœœ œœœ F p œ œ œ œ #œ ?c ‰ œ. ‰ ‰ œ. ‰ œ  . . œ œ &c

5

œ.

∑

Anna Lindeman

Som Gjen Gjen

j

œ œ

-

œ

œ

œ

‰

œ.

sig bre - de fjernt mod Vest, nem Eng og A - ger - land, nem Som - mer - kvel - den klar,

œ.

Let So Al

-

œ œ J

te By - ger len kla - re le Ur - ter

& œ œ œ œ œ œ œœ œœ œœ œœ œœ œœ œ œ œœ œœ œ œ œ œ œœ œœ œœ œœ œœ œœ œ œ œ œ œ œ œœ œœ # œ œ œœ œœ œœ œœ œ ? ‰ œ œ œ. œ  œ œ 19

œ

œ

œ

end - nu Stri - mer stil - le

œ

œ

dra - ge bre - der duf - te,

œœœ œœœ œœœ œœœ œœœ # œœœ # œœœ œœœ œœœ œœœ œœœ œ. ‰ œ. ‰ œ.

œœ œ ‰

œ œ œ

9

& œ

For O Om

œ

en sag - te ver Mark og hvor godt de

œ

œ

‰

œ.

Som - mer - blæst.

Sø - ens Vand. nu det har.

& œœ œœ œœ œœ œœ œœ œœ œœ œœ # œœ œœ œœ œœ œœ œœ œœ œ œ œ œ œ œ œ œ œ œ œ œœ œ œ œ ? n

#œ

œ

œ.

œ

œ œ œ.

œ & œ œ #œ œ 13

I den End af Sky - en

‰ . œ

‰

‰ œ

duf - tig - fi - ne Regn, Reg - nens Draa - ber fuld, hæn - ger lys og let -

œ

œ

So - len Ag - ren Rød - lig

œ œ

œ œ J

#œ.

sæn - ker vug - ger skin - ner

ble let Kir

-

ge Flam - mer og vin - ker ke - mu - ren,

j

œ œ œ œ œ œ œœ

-

n œœ œœ œœœ œœœ œœœ œœœ œœ œœ # œœ . œ œ œ œ œœ œœ # œ. œ œ

œ

Og et Og for Gjen - nem

œ

œ

Slør af Øi - et Taa - rer

œ

œ

j œ œ

œ

œ

œ

œ

Sølv - mor bram - mer smukt det blin - ker leer Na - tu - ren

& œœ œœ œœ œœ œœ œœ œ œ œœ œœ œ œ œ œ œ œ œ œœ œœ œœ # œœœ œœœ œœ œœ œœ œœ œœ œœ # œœ œœ œœ œœ œ œ œ œ œ œ œœ œœ œ œ œœ œœ œœ œœ œœ œœ œœ œ œ œ œ œ œ œ œ œ œ œ œ œ œ œ ?

œ

#œ

17

& œ.

O Som Som

-

œ œ œ œ 

j œ œ

œ

ver Sko - vens De - man - ter, et Barn, der

& œœœ œœœ œœœ œœ œœœ œœœ œœœ œœœ F  ?



œ

œ

œ

œ œ œ.

œ

cresc.

œ

‰ ..

dunk - le Hegn. lagt' i Guld. nys har grædt.

œœ œœ œ œ œ œ œœ œ œ œ .. Œ



#

rit.

∑

∑

œ œ œ œ œ œ œ œ œ œ .. ‰ Jœ œ b œœ œœ œœ œœ œœ œœ .

F œœ ‰ .. ‰ J

œ œ œœ .. œ œ

œ

œ #œ

œ

œ

‰ ‰

œ.

Rosenknoppen # 2 & 4 ‰

(Chr. K. F. Molbech, etter A. Stub)

Andantino

# 2 j & 4 œœ J j œœ ? # 42 J

∑

Œ ‰œ J

1. Du 2. Du

œœ ‰ œj œœ .. ‰ œœ œ . œœ ‰œ . ‰ J œ

j j j jœ œ œ œ j j J œJ œ œ œ . œ œ J J J œ œ œ

dei-lig Ro - sen - knop, Lad mig dig ret be - trag - te Og dei-lig Ro - sen - knop! Hvis bla - de gjør saa man-ge smaa

œœ œ œ

œ . ‰ œœœ œ œ. œœ . œ œ

œœ œœ

20

œ œ œ œœ œ œœ œœœ œ œ œ œœœ

œ œJ œ œj J J

Anna Lindeman

paa din Skjøn-hed la - by - rin - ters

œœ œ

#œ

œ œ

# œœ

œ

8

& &

# #

j j j j œ œj œj œ œ œJ œJ œ . œJ œJ œ œJ œJ œ . œj œj œJ œ œj œ . .. ‰

∑

Œ‰

ag - te, Som meer end Konst og Pragt, som meer end Konst og Pragt, Er i dit Bæ-ger lagt.

Gan -ge og duf - te Luf - ten op, du dei - lig Ro - sen - knop, du dei-lig Ro -sen - knop!

œœ œœ œ œ

? # œ.

# œœœ

œœ œ

œ œ J

œ

j œœœ œ œœœ ... œœœ œœœ J

œœ ... ‰ œœ œ œ œ œ

œ

3. Du deilig Rosenknop!

Igaar sad du med Glæde Smukt på dit Tornesæde; Men du blev brudt, og see, Idag du visnede.

j œ œ œ.

œ

4. Du deilig Rosenknop, Din friske farve svinder, Dit matte Rødt mig minder, At Herlighed forgaaer Og Skjønhed Ende faaer.

œœ .. .. œœj œ œ œœ œ œ. J œ j œ .. œ œ œ œ œ. J

œœ œ œ

œ. œ. œ. œ.

5. Du deilig Rosenknop, Naturens Mesterstykke!

Ak, hvor er nu dit Smykke?

Igaar du blomstrede, Idag du visnede.

En Sangfugl (Fossekallen)

# & 42

Andantino

3

&

& &

# #

# #

Anna Lindeman

∑

∑

# 2 bœ #œ œ œ bœ œ œ œ œ #œ œ œ œ œ œ bœ #œ œ œ œ œ œœœœœ œ œ œ & 4 R œ œ #œ  R R  R p cresc. ? # 42 

œ & b œR # œ  ?# 6

√

(J. S. Welhaven)

∑

∑

œ bœ œ œ œ #œ œ œ œ œ œ œ œ bœ #œ œ œ œ œ œ œ œ œ œ œ œ œœ #œ R R

R

∑

bœ R

#œ œ Œ

∑

œ bœ #œ œ œ œ œ œ œ œ œ œ œ œ

?# œ R 

∑

œ

R *



f

œ

nœ œ

œ bœ œ œ œ

œ R

œ œ #œ œ œ œ œ ‰

j

œ

1. Hvor 2. Mens

*

œ nœ œ œ  œ œ œ œ œ  œ œ œ œ œ œ œ  œ œ œ œ œ œ œ œ œ œ œ

*  21

*

œ

œ

9

&

# œ J

r

œ œ œj.

Larm Regn

af af

# 

Fos Skum

œ

œ

se - væl dri met

-

j

œ

det ver

-

ku gjen

-

r

j

r œ œ œ. r

œ

er al an nem dens Ru

œ

-

den ge -

œ œ œ œ  œ œ œ œ œ  œœœœœ  œœœœœ  œœ œ  œœœœœ œ œ œ œ œ œ œ œ œœ œ œ œœ œ F ?# œ œ œ œ #œ œ œ œ  œ #œ œ œ &

12

& &

# #

œ

Røst, sted,



?# 



15

& &

& &

œ

œœœœœ

# j

œ

#

?# 18

‰

#

Fugl Van



œ œ œ

-

œ

œ

œœ

der dens

byg Sang

œœœœœ

œ œR Jœ .

R

kløf tak







œ œ

œ

 

j

-

œ

j

œ

paa be

‰

ger - bryst. de Bred.

œ œ œ œ œ œ œ #œ œ œ œ œ œ

œ

ger og boer og Flugt

j

œ

-

Fjel li

-

œ

det ver

j

œ

en

œ œ œ œ  œ œ œ œ œ  œœœœœ  œœ œœ œ œ œ œ œ œ œ œ œ #œ œ #œ œ œ œ œ # œ œ œ œ R

-

-

r

œ



œ

med San de - nes ø

r

r œ œ œj.

j

œ

j

tæt Tril

œ

œ œ

œ œ

œ œ œj R R

dunk - le - ste Klip man - gen en Gang,

j

œ

pe til

-

œ œ œ œ œ œ œ œ œ œ œ œ œ œ œ œ œ œ œ œ œ œ œ œ œ œ œ œ œ p

j

ja for

œ

I Men

œ

ter, ke

j

œ

j

œ œR Jœ .

R ved ler og

El bli

œ R

-

œ œ

œ œ

œ

‰

vens Fald, de Kvad,

œ J

sin faaer

#  œ b œ œ œ  œ œ  œ œ  œ œ œ  œ œ  œ œ  œ œ  # œ œ  œ œ œ n œ œ # œ bœ œ œ œœ œ œ œ œ œ œ œœ

?# œ

œ

-

œ œ

22

œ œ

œ œ

œ œ

œ œ

œ œ

# œ & J

œ . œ œj R R

21



frei - di - ge Røst Fug - len over

# & œœ

œœ œ

œ

F ?# . œ œ. # œ & J

œœ œ

œ

den sin

œ œ

løf Nak

œœ œ

-

J

ter; ke

J

og et

œœ œœ œœ œœ œ œ œ œ

j

j

œ. œ.

œ œ

œ œ œ œ.

25

œ

j

œ œ

œ œ

œ.

œ J

œœ œ

#

‰

œœ œœ œ œ

π

?# ‰

31

& &

œ œ

# œ #

&

œ œ

œ œ J J

œ œ œ œ œœ œœ œœ # œœ

? # #œ #œ 36

œœ œœ œ œ

œ œ œ œ

J

œœ œœ œ œ œ œ

œ. œ œ. # œ œœ #

 

œ œ. œ œ

œœ œœ œœ œœœ œœ # œœ œ œ œ œ œ œ œ œ ?# œ œ œ œ œ &

œ œ œœ œœ œœœ œœœ

œœ # œœ œ œ œ œ

œ œœ œ œ

f

 

œ œ œ. œ œ œ.

œ J

œœ œœ œœ œœ œ œ œ œ  

23

œ.

Fos Styr

œœ œœ œ œ œ

j . .

œœ œ

U

j . .

œœ

œ

œœ œœ œ œ

œœ œœ œ œ

œ

œ œ

œ œ

œ œ

J J

œ œ œ œ # # œœ œœ n œœ œœ j . œ

œ œ œ œ œ œ œ Ÿœ .

J J

j œ  œ 

U

œ œ œ œ.

J

œ

se - kal. te - bad.

œ œ

œ

œœ œœ œ œ

-

œœ œ œ

œ œœœ œ

œœ œœ œœ œœ œœ œœ œœ .. œ œ œ œ œ œ œ. j œ œ. œ œ.

œœ œœ œ œ

r Uj . œ œ .

j

œœ œœ œœ œœ œ œ œ œ  

œ #œ œ #œ

œ œ.

œœ œ

hed - der den de, u - mildt

œ œ.

œœ œœ œœ œ œ œ

œ œ œ. œ œ œ œ J œœ œœœ œœœ œœœ œ

-

œœ œ

(Fløit:)

&

R

der - for is - nen

œ œ œ œ.

œ

œ œ œ R R

J

#œ œ

œœ œœ  œ œ œœ   

œ

œ œ J

Œ

œœ Œ œ œ Œ œ

ABBREVIATIONS b. bb.

N-Onm Pl. No. stacc. ten.

bar bars The National Library, Oslo Plate Number staccato marking(s) tenuto marking(s)

24

CRITICAL

REPORT

SOURCES VAARLÆNGSEL, OP. 1

A

A Score, autograph B Printed score, Oluf Bys Musikforlag

specific primary source is defined for each work in Norwegian Musical Heritage. This primary source is the point of reference in the list with the header ‘Editorial emendations and alternative readings’. The comments in this list refer to either revisions or variants. Comments about variants always start with a source letter. Any comments NOT starting with a source letter refer to revisions of the primary source.

Source A Score, autograph N-Onm, Mus.ms. 5897 Title page: Musik / af / Anna Lindeman 26x34 cm, 96 pages, 12 machine-ruled staves Pagination: 1–92 This song can be found on pp. 60–61 Above the score: Vaarlængsel / (Thora Busæth) / April 1909 Written in ink and pencil ( Anna Lindeman) http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digimanus_199819

The following conventions have been used: • ‘By analogy with’ is used when something has been added, emended or omitted by analogy with another passage in the primary source. The analogy may be vertical: When something has been added ‘by analogy with’ one or more instruments, it is understood that the analogy involves the corresponding place within the same bar(s). Or it may be horizontal: When something is added ‘by analogy with’ one or more bars, it is understood that the analogy involves a parallel passage in the same instrument(s).

• ‘As in’ is used when something is added, emended or omitted to correspond to the same place in another source.

• ‘In accordance with’ is used when something is added, emended or omitted to correspond with a secondary source.

• When the composer uses the term ten., it is set in italics. Tenuto markings are written as ‘ten.’

• Very small variations in the placement of dynamics have been left uncommented.

• In the ‘bar number’ column, the symbol ‘+’ is used to indicate an upbeat to the bar in question.

• ‘Note 1’ means ‘main note 1’ (grace notes are not included in the numbering sequence).

• Pitch is expressed as written in the parts. A written g’’ in a transposing Clarinet (B) part is thus described as g” (sounding f ”).

• Middle c is defined as c’. Octave positions above middle c are specified as c’’, c’’’, etc. Octave positions below middle c are specified as c, C, C1, C2, etc.

Source B Printed score, Oluf Bys Musikforlag, Kristiania 1912 Title page: Vaarlængsel / for en Sangstemme / med / PIANO / av / Anna Lindeman Pl. No. O. B. 1312

VUGGEVISE A Score, autograph B Printed score, Oluf Bys Musikforlag

Source A Score, autograph N-Onm, Mus.ms. 5897 Title page: Musik / af / Anna Lindeman 26x34 cm, 96 pages, 12 machine-ruled staves Pagination: 1–92 The song can be found on p. 62 Above the score: Vuggevise /trykt (O.By) Written in ink and pencil (Anna Lindeman) http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digimanus_199819

Source B Printed score, Oluf Bys Musikforlag, Kristiania 1912 Title page: ANNA LINDEMAN / VUGGEVISE / FOR EN SANGSTEMME / MED PIANO Dedicatee: Fru Kitty Hedenskou

25

SORTE FUGLE, OP. 7

Pl. No. O. B. 1322

FJORDEN, OP. 6

A Score, autograph B Printed score, Oluf Bys musikforlag

A Score, autograph B Printed score, Oluf Bys musikforlag C Score, autograph

Source A Score, autograph N-Onm Mus.ms. 5897 Title page: Musik / af / Anna Lindeman 26x34 cm, 96 pages, 12 machine-ruled staves Pagination: 1–92 The song can be found on p. 49 Above the score: Har du hørt de sorte Fugle Dated: 16 August 1908 Written in ink ( Anna Lindeman) http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digimanus_199819

Source A Score, autograph N-Onm, Mus.ms. 5897 Title page: Musik / af / Anna Lindeman 26x34 cm, 96 pages, 12 machine-ruled staves Pagination: 1–92 The song can be found on pp. 66–67 Above the score: Fjorden Dated: 1915 The name of the author is written in pencil at the end of the song: (Sofie Bonnevie) Written in ink (Anna Lindeman) http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digimanus_199819

Source B Printed score, Oluf Bys Musikforlag, Kristiania 1917 Title page: SORTE FUGLE / FOR SANG OG PIANO AV / ANNA LINDEMAN Pl. No. O. B. 1510 Also published by Skandinavisk Musikforlag (København) and Svala and Søderlund forlag (Stockholm)

Source B Printed score, Oluf Bys Musikforlag, Kristiania 1917 Title page: FJORDEN / ORD AV / SOFIE BONNEVIE / MUSIK AV / ANNA LINDEMAN Pl. No. O.B.1498 Also published by Skandinavisk Musikforlag (København) and Svala and Søderlund forlag (Stockholm)

HILSEN TIL GRÆNDSEVAGTEN 1905 A Printed score, Haakon Zapffe’s Musikforlag

Source C

Source A

Score, autograph N-Onm Mus.ms. 5902 Cover page: Fjorden / Tekst av Sofie Bonnevie / av / Anna Lindeman 3 pages, 12 machine-ruled staves No pagination Above the score, upper left-hand corner: Orig. i Es-dur (the song is notated in D-flat major in this source) Above the score: Fjorden / Anna Lindeman, Op. 6 Written in ink (Anna Lindeman) http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digimanus_304864

Printed score, Haakon Zapffe’s Musikforlag, Kristiania 1906 Title page: Hilsen / til / Grændsevagten / 1905. / (Tekst af: c – d.) / For / Sang og Piano / af / ANNA LINDMAN. Pl. No. H. 732 Z There is also a reprint from 1906: Pl. No. H. 779 Z The front page has three drawings of the Norwegian coat of arms, ‘Den Norske Løve’ (Order of the Norwegian Lion)

26

HIL VORT LAND! HIL KONG HAAKON!

N-Onm, Mus.ms. 5897 Title page: Musik / af / Anna Lindeman 26x34 cm, 96 pages, 12 machine-ruled staves Pagination: 1–92 Written in ink and pencil (Anna Lindeman) The song can be found on pp. 2–3 Above the score: ‘Agnes’ / Ibsens: Brand) Dated: Sommeren 1877 http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digimanus_199819

A Printed score, Haakon Zapffe’s Musikforlag

Source A Printed score, Haakon Zapffe, Kristiania 1906 Title page: HIL VORT LAND! / HIL KONG HAAKON! / Sang med Piano / af / ANNA LINDEMAN. Pl. No. H. 779 Z The song was also published by Zapffe in 1906 in an arrangement for mixed choir: Pl. nr. H. 802 Z This arrangement was also published as a supplement to Norsk Tonekunst nr. 9, 1907

DIGT AF JØRGEN MOE A Score, autograph B Score, autograph

‘AGNES’

Source A

A Score, autograph B Score, autograph C Score, autograph

Score, autograph N-Onm, Mus.ms. 5910 Cover page: Til Peter Lindeman / Digt af Jörgen Moe / Anna Lindeman / 1880 3 pages, 12 machine-ruled staves No pagination Written in ink (Anna Lindeman) http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digimanus_304913

Source A Score, autograph N-Onm Mus.ms. 5911 a Above the score: ‘Agnes, min deilige Sommerfugl’. / af Brand af Ibsen / Anna Lindeman The year 1878 is written above the score in pencil 2 pages, 12 machine-ruled staves No pagination Also one page of music in bass clef, written in pencil Written in ink (Anna Lindeman) http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digimanus_304917

Source B Score, autograph N-Onm, Mus.ms. 5897 Title page: Musik / af / Anna Lindeman 26x34 cm, 96 pages, 12 machine-ruled staves Pagination: 1–92 The song can be found on pp. 4–5 Above the score: Digt af Jørgen Moe Dated: 1880 Written in ink and pencil ( Anna Lindeman) Some emendations in pencil ( Anna Lindeman) http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digimanus_199819

Source B Score, autograph N-Onm, Mus.ms. 5911 b Cover page: ‘Agnes’ / Anna Lindeman 4 pages, 12 machine-ruled staves No pagination Emendations in pencil Also one page with a sketch of a German song, written in pencil.

Written in ink (Anna Lindeman) http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digimanus_304918

Source C Score, autograph

27

AFTENSTEMNING

Source B

A Score, autograph B Score, autograph

Score, autograph N-Onm, Mus.ms. 2373 Title page: Efter Regn / (digt af Jørg. Moe) / med Musik af / Anna Lindeman Dated 19 January 1883 26x33.5 cm, 4 pages, 12 machine-ruled staves No pagination Written in ink ( Anna Lindeman) A few additions in pencil ( Anna Lindeman) http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digimanus_199875

Source A Score, autograph N-Onm, Mus.ms. 2372 Title page: ‘Aftenstemning.’ / (Digt af J. Moe) / med Musik / af / Anna Lindeman.

3 pages, 12 machine-ruled staves No pagination The text of stanzas 3 and 4 has been added after the score Written in ink (Anna Lindeman) http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digimanus_199872

Source C Score, autograph N-Onm, Mus.ms. 5897 Title page: Musik / af / Anna Lindeman 26x34 cm, 96 pages, 12 machine-ruled staves Pagination: 1–92 The song can be found on p. 28 Above the score: Efter Regn / (Jørgen Moe) The vocal part has no text Incomplete (the final two bars of the song and the twobar piano postlude are missing) Written in ink (Anna Lindeman) http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digimanus_199819

Source B Score, autograph N-Onm, Mus.ms. 5897 Title page: Musik / af / Anna Lindeman 26x34 cm, 96 pages, 12 machine-ruled staves Pagination: 1–92 Written in ink and pencil ( Anna Lindeman) The song can be found on pp. 6–7 Above the score: Aftenstemning / (Jørgen Moe) Dated: 1880 http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digimanus_199819

ROSENKNOPPEN A Score, autograph B Score, autograph

EFTER REGN A Score, autograph B Score, autograph C Score, autograph

Source A Score, autograph N-Onm, Mus.ms. 5897 Title page: Musik / af / Anna Lindeman 26x34 cm, 96 pages, 12 machine-ruled staves Pagination: 1–92 The song can be found on p. 13 Above the score: Rosenknoppen Dated 1883 Written in ink ( Anna Lindeman) Two annotations in pencil (Anna Lindeman) http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digimanus_199819

Source A Score, autograph N-Onm Mus.ms. 5912 Cover page: Efter Regn / (digt af Jørg. Moe) / med musik af / Anna Lindeman 3 pages, 12 machine-ruled staves No pagination Includes a one-page sketch of a song with the text ‘Der var leg’ Written in ink (Anna Lindeman) Extensive emendations in pencil (Anna Lindeman) http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digimanus_304919

28

Source B

4 pages, 12 machine-ruled staves No pagination Written in ink (Anna Lindeman) http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digimanus_304860

Score, autograph N-Onm, Mus.ms. 5903 Above the score: Rosenknoppen / Anna Lindeman 1 page, 12 machine-ruled staves No pagination Written in ink ( Anna Lindeman) Four inscription in pencil (Anna Lindeman) http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digimanus_304865

Source D Score, autograph N-Onm, Mus.ms. 2374 Title page: En Sangfugl / (Fossekallen) / digt af / J. S. Velhaven / med Musik af / Anna Lindeman 24x33.5 cm, 4 pages, 12 machine-ruled staves No pagination Written in ink (Anna Lindeman) http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digimanus_199877

EN SANGFUGL A B C D

Score, autograph Score, autograph Score, autograph Score, autograph

Source A Score, autograph N-Onm, Mus.ms. 5900 c Above the score: En sangfugl / af / Velhaven / Anna Lindeman / 23/1 1881 3 pages, 10 machine-ruled staves No pagination Also contains a sketch for a song with the text ‘Jeg fik en trøst’ Written in ink (Anna Lindeman) Extensive emendations in blue crayon and pencil (Anna Lindeman) http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digimanus_304861

Source B Score, autograph N-Onm, Mus.ms. 5900 a Cover page: En Sangfugl / (Digt af Welhaven.) / med Musik af / Anna Lindeman.

4 pages, 12 machine-ruled staves No pagination Written in ink (Anna Lindeman) http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digimanus_304859

Source C Score, autograph N-Onm, Mus.ms. 5900 b Cover page: En Sangfugl / (Digt af Welhaven.) / med Musik af / Anna Lindeman

29

EVALUATION OF THE SOURCES

of them have served as our main sources.

The earliest manuscript of ‘Agnes’, Source A, does not have arpeggios in the piano part, neither does it include an interlude or a postlude. The second manuscript, Source B, has extensive revisions in pencil, and both an interlude and a postlude have been added.

These revisions are also present in Source C (Musik af Anna Lindeman), which has been our main source .

The two autograph scores of Digt af Jørgen Moe are quite similar, but our main source in Musik af Anna Lindeman, Source B, is probably the most recent. It includes a number of alternative melodic figures in pencil in the second stanza, bb. 27, 31, 36 and 37.

Similarly, Aftenstemning shows few differences between an older score, Source A, and our main source in Musik af Anna Lindeman, Source B. The most challenging situation is posed by the song Efter Regn. Source A, the earliest version, has many revisions in pencil. Source B is a fairly exact copy of Source A, probably written down before the revisions were made. Although Source C in Musik af Anna Lindeman incorporates all the revisions from Source A, the score appears quite sketchy, lacking dynamics, articulation and even text. At the end of the song, two bars of melody are missing in this source, neither is there a two-bar postlude. Nonetheless, we have used Source C as our main source for rhythms and pitches, while the earlier sources have provided the placement of words, slurs, articulation and dynamic markings. The last four bars are taken from the revised Source A. For Rosenknoppen, which survives in two autograph scores, we have chosen the later Source B in Musik af Anna Lindeman as our main source. Both sources contain markings in pencil, although these are difficult to date precisely.

En Sangfugl is the only one among the six early unpublished songs in this edition not found in Musik af Anna Lindeman. There are four different manuscripts for this song. Source A is an early version that lacks both the interlude, the arpeggios in the piano part and the whistling section following the song itself. The handwriting in Sources B and C, which are almost identical, suggests that they were written down some time in the late 18th century. Here, the whistling section is included. Source D, our main source, is a later copy of these two sources. It includes a few more dynamic markings, but omits two slurs.

Six of Anna Lindeman’s songs in this edition were previously published. She probably provided the publishers with manuscript copies for use as printing sources; in that case, these manuscripts are now lost.

Two songs – Hilsen til Grændsevagten 1905 and Hil vort Land! Hil Kong Haakon! – only survive as printed sources. The remaining four published songs – Vaarlængsel, Op. 1, Vuggevise, Fjorden, Op. 6, and Sorte Fugle, Op. 7 – all survive in manuscript as part of the autograph collection Musik af Anna Lindeman. For our edition, however, the printed versions have served as the primary source for all four songs.

Anna Lindeman probably started writing songs into Musik af Anna Lindeman around 1902, continuing until at least 1915 (the last date recorded in the volume). The earliest songs were originally composed in the 1870s and 1880s, and we have older autographs for most of these. Now and then, Lindeman copied these autograph versions into the volume, while at the same time adding recently composed songs to the collection. She usually entered the original dates of composition, and many of the new songs are also dated. The four published songs can be found towards the end of the collection, the unpublished songs at the beginning.

The autograph versions in Musik af Anna Lindeman are generally far less detailed than the final printed scores, a strong argument for using the published versions as our main sources.

The autographs of Vaarlængsel, Op. 1, and Vuggevise, for example, contain almost no dynamic indications, slurs or pedal markings, while the printed scores are highly detailed in that regard.

The autograph version of Fjorden, Op. 6, has no interludes in the piano part and the melody and harmonization also differ considerably from the published edition. This particular song also survives in a manuscript copy that is very close to the printed version, but transposed to another key, D-flat major (Source C). It was probably prepared by Lindeman for an occasion on which a lower key was needed.

The very beginning of Sorte Fugle, Op. 7, has been altered from a dotted crotchet in the autograph to a crotchet rest and a quaver in the printed edition. The latter furthermore includes an interlude between the stanzas not found in the autograph.

Regarding the unpublished songs in our volume, the source situation is far more complex. Five of them can be found in Musik af Anna Lindeman. In each case, these seem to be the latest autograph versions, and all

30

EDITORIAL EMENDATIONS AND ALTERNATIVE READINGS

Fjorden, Op. 6 Source A differs considerably from Source B (no slurs and a different melody beginning in b. 13) Primary source: B

Particularly important and/or problematic comments have bar numbers in bold type.

Vaarlængsel, Op. 1

A: Moderato

Primary source: B Bar

Instr.

Comment

1–4

lower staff

note 1: dot added

4

upper staff

second slur added by analogy with b. 2

19

11

upper staff

cautionary accidental added

16

lower staff

slur added by analogy with upper staff and as in C

17 31

cautionary accidental added upper staff

cautionary accidental added

33

C:

p added by analogy with b. 1

36

slurs added by analogy with b.

16 and as in C

36

begins earlier

19­–23

upper staff

slurs added by analogy with bb.

1–5

19–22

lower staff

note 1: dot added

21

upper staff

last note emended from a crotchet by analogy with b. 3

Sorte Fugle, Op. 7

23–24

lower staff

pedal markings added by analogy with bb. 5–6

24

lower staff

simile added by analogy with b. 6

The piano part in Source A differs considerably from Source B. Primary source: B

Vuggevise

lower staff

cautionary accidental added; chord 1: upper note added

3

vocal part

A: note 1:

.

17

vocal part

A: note 1:

.

31

vocal part

A: note 1:

.

Primary source: B 7

upper staff

A: chord 1: The B is also part of the chord

7–8

lower staff

A:

Hilsen til Grændsevagten 1905 Primary source: A

Hil vort Land! Hil Kong Haakon!

8

upper staff

16 16 33

lower staff

A: chord 1: The B is also part of the chord

Primary source: A

cautionary accidentals added

27

lower staff

cautionary accidental added

A: note 4 one octave down

29

lower staff

cautionary accidental added

cautionary accidentals added

31

‘Agnes’ Source A contains a different version of the song without interludes.

Primary source: C 1

B: mf and

2

B: last chord: fz

3

upper staff

18

lower staff

A: chord 3: dotted notes

21

lower staff

A: only A The text of stanzad three and four included as in A

Efter Regn

B: slur from note 1 until b. 4 note 1

Sources A and B differ in both the melody and piano part. Primary source: C

22

B:

23

B: last chord: fz

1

24

B: p

1

25

B: notes 3–4:

2

Digt af Jørgen Moe

upper staff

mf added as in A, B added as in A, B

6

upper staff

chords 1–4: emended from  as in A, B

6

upper staff

chords 7–8: emended from a single chord () by analogy with b. 4 and as in B

7, 8

lower staff

note 2: dot added as in A, B

8

upper staff

chords 1–4: emended from  as in A, B

Primary source: B 4–5

lower system

A: tie across the bar line

21–

lower system

A: tie across the bar line; B: tie from b. 21 note 2 not completed

10

upper staff

cresc. added as in A, B

15

Allegretto added as in A

chords 1–4: emended from  as in A, B added as in A, B

10

Primary source: B 1

added as in A, B

9

Aftenstemning

A, B: note 1: no top g’’

16

upper staff

chords 1–4: emended from  as in A, B

17

vocal part

as marked in pencil in A, C; A, B: g’, e’, g’, c’’ written in ink; B: g’, a’ , b’ , e’ marked in pencil;

1

upper staff

B: last chord: there may also be a d ’ in this chord

2

upper staff

upper voice note 3: dot added as in A

17

upper staff

as marked in pencil in B; A, B: chord 4: g-c’-e’

10

upper staff

upper voice, notes 3–4: beam added as in A and by analogy with b. 9

18

vocal part

16

lower staff

A: beaming 3+3

17–18

upper staff

A:

as originally marked in A, B since the piano part has no revisions in the sources; A: d’’, e’’, c’’ marked in pencil: B: unclear, perhaps d ’, e’, c’ marked in pencil; C: d ’’, d ’’, c ’’ marked in pencil

17

32

mf added as in A, B

18

and

added as

in A, B mf added as in A

19

and rit. added as in A

20

Rosenknoppen Primary source: B 5

upper staff

A: chord 1: also c’

6

upper staff

A: last note crossed out in pencil

6

lower staff

A: note 2 crossed out in pencil

8

lower staff

A: note 2 crossed out in pencil

14

lower staff

last chord: g added as in A

En Sangfugl Primary source: D 25

vocal part

B: Flöitning, C: (Flöitning)

30, 33, 38

vocal part

slur added as in B, C

33

THE LYRICS

The song only uses two of the four stanzas in Source T. The first stanza is quite different in Source T compared with the text in our musical sources. For the second stanza, Anna Lindeman used the two first lines from stanza 3 and the last two lines from stanza 4. Therefore, we have chosen Source B, the printed edition of the song, as our text source.

The name of the author is spelled incorrectly in the manuscript (Source A) as well as on the front page of the printed score (Source B). Both read Sofie Bonnevie.

The source situation regarding the lyrics of Anna Linde­ man’s songs is quite diverse. It has not been possible to follow a uniform principle in our choice of a primary source. In most cases, however, we have used a published version of the text as our basis, since most deviations introduced by Anna Lindeman consist mainly of missing punctuation marks and some seemingly arbitrary modernizations. We have consistently used ø instead of ö, and initial capitals for all nouns.

Alternative readings:

Vaarlængsel, Op.1 : The first four lines of Source T are quite different from Source B:

Text: Thora Busæth (1874–?)

Du deilige dagblanke, blaanende fjord, Som havets herold til min hjembygd du for, Din røst har en underlige eventyrklang, En lokkende tone av havfruens klang

We have found no printed sources for this text. The text is identical in Ms Musik (Source A) and the printed edition (Source B).

Vuggevise: 17

T: pillarer (instead of Pilarer)

Text: Ewald Sundberg (1886–1967) Source T (first edition): Utvalgte dikt / av / Ewald Sundberg / Oslo 1942 / Blix forlag

Sorte Fugle, Op. 7 Tekst: Thora Busæth (1874–?)

There is one deviation between Source T and Sources A, B: 6

The poem is unpublished. Our only sources have been the two musical sources A (manuscript) and B (printed edition). The author’s name is spelled Thora Buseth in the printed edition.

Source A includes the third stanza (missing in the printed edition), added by Anna Lindeman in different ink. We have not included this stanza in our edition.

There are some differences in comma use between the two sources. The author’s original use of commas is not known, but we have chosen to follow Source A, the manuscript.

T: hode (instead of Hoved)

Sundberg’s collection of poems was published many years after Lindeman wrote the song. Hode is a modern spelling, and we have therefore used the variant Hoved found in the two musical sources.

Fjorden, Op. 6: Text: Sophie Augusta Bonnevie (1864–1924)

Alternative readings:

Source T (first edition): Under Stjernene / digte / av / Sophie Bonnevie / Krist­ ian­­­­­­­­ia og København 1915 / Gyldendalske Boghandel.

9 36 38

The three musical sources A, B and C have identical texts, except that all nouns are spelled with initial capitals in sources B and C, but not in A.

34

B: no comma after skjule B: no comma after gyse B: no comma after varme

Hilsen til Grændsevagten 1905

Alternative readings:

The poem was printed in Aftenposten and several other Norwegian newspapers in October 1905. The author is identified only by the initials ‘c–d’.

First stanza (Ejnar): 5 5 6 8 9–10 10 10 12

Source T: A printed version of the poem in Aftenposten and other Norwegian newspapers, October 1905.

Above the score in the printed edition of the song (Source A) and in Source T, the title is Hilsen til Grænsevagten 1905. The title page of Source A reads Hilsen til Grændsevagten, omitting the year 1905.

A, B, C: Deilige B, C: no comma after Agnes B, C: no comma after Sommerfugl B, C: no exclamation mark after fange A, B, C: af de Masker (instead of med Masker) B: små; B, C: no comma after smaa B, C: Og B, C: period after Sange

Second stanza (Agnes): 13 B, C: no comma after Sommerfugl 14 B, C: Så 16 B, C: no semicolon after drikke; Og 17 C: no comma after Gut 18 B, C: Så 19 C: no comma after mig; A, B, C: jag and fang

not in italics 20 C: period after ikke

We have used Source T as our text source. There is only one deviation in Source A: no comma in bar 13 of the fourth stanza.

Hil vort Land! Hil Kong Haakon!

Text: Kristian Hansen Holdtvedt (1871–?)

Third stanza (Ejnar): 5 A, C: Deilige 5 C: no comma after Agnes 6 C: no comma after Sommerfugl 8 C: period after flettet 8–9 C: Dig nytter vist ikke (not dig hjælper visst aldrig) 10 A, C: snart; no comma and dash after Flugt 12 C: no exclamation mark after Nettet

We have found no sources for this text apart from the printed edition of the song (Source A). The text in the later edition for mixed choir is identical to the text in Source A

‘Agnes’ Text: Henrik Ibsen (1828–1906) Source T (first edition): Brand. Et dramatisk digt af Henrik Ibsen / Første Oplag / København 1866 / Forlagt af den Gyldendalske Boghandel (F. Hegel).

Fourth stanza (Agnes): 13 C: no comma after Sommerfugl 16 C: no semicolon after svinger 18 C: Så 21 A, C: period after Vinger

The text is taken from the beginning of Act I of the play.

We have used the first edition of the play, Source T, as our text source. Musical sources B and C show slight differences in wording and punctuation compared with Ibsen’s first edition. Source A is closer to Ibsen’s text. In the first stanza, bars 9–10, all musical sources have af de Masker instead of med Masker, perhaps because Lindeman wanted the text to better fit the musical rhythm.

The names of the two characters are listed only in Source A and B, not in our primary musical source C. We have included these names in our edition, following Ibsen’s text. Source B only includes the first two stanzas (Ejnar – Agnes).

Fifth stanza (Ejnar): 5 A, C: Nei 5 C: no comma after Nej 6 C: Hånd 8 C: period after Hjerte 9 C: Der 10 C: comma after Liv 12 A, C: comma after Leg 13 C: no exclamation mark after lærte

35

Digt af Jørgen Moe

Alternative readings:

Text: Jørgen Moe (1813–1882)

First stanza: 4 B: comma after ned 4 B: Med 6 A, B: no comma after Lier; og 7 B: lydløs Stilhed 8 B: no comma; A, B: til 13 A, B: sig 14 A,B: no comma; B: kærlig instead of stille 16 A, B: no comma after Vande 17 A, B: Der

Source T (second edition): Digte / av Jørgen Moe / Christiania 1856 / Feilburg & Landmark The composer most likely used the second edition of the poem (1856). The first edition was published in 1850. There are some minor differences between Source T and the two musical sources A and B. We have used Source T as our text source.

Second stanza: 5 B: høit 6 A, B: no comma after baaren 8 A, B: Næt; no comma 8–9 A, B: og stille

Alternative readings: First stanza: 5 A, B: ved 17 A, B: veksler

Efter Regn

Second stanza: 14 A, B: no dash after Sus

Text: Jørgen Moe (1813–1882) Third stanza: 5 A, B: tro dog 5 A, B: no comma after ikke

Source T (second edition): Digte / av Jørgen Moe / Christiania 1856 / Feilburg & Landmark

Aftenstemning

The composer most probably used the second edition of the poem (1856). The first edition was published in 1850.

There are three autograph sources of the song: A, B, and C. Source C has no text. There are some differences between Source T and Sources B and C. We have used Source T as our text source.

Text: Jørgen Moe (1813–1882) Source T (second edition): Digte / av Jørgen Moe / Christiania 1856 / Feilburg & Landmark The composer most probably used the second edition of the poem (1856). The first edition was published in 1850. There are some differences between Source T and the two musical sources A and B. We have used Source T as our text source.

In Source A, Anna Lindeman has included stanzas three and four beneath the score. We have included these two stanzas in our edition.

The title in Source T is Aftenstemning. Efter Tidemand og Gude.

Alternative readings: Second stanza: 14 B: Dråber 16 B: smugt 17–18 A, B: lagt’ apostrophe missing ;

no comma before lagt i Guld Third stanza: 8 A, B: no comma 9 A, B: comma after Om, 13–14 A, B: no dash after lys og let 15 B: Tårer

36

C and D have some variants that differ from source T. These are all listed.

Rosenknoppen An edited version of this poem by Ambrosius Stub (1705–1758) was published in Christian Molbech (1783– 1857): Danske poetiske Anthologie, Copenhagen 1830.

The version used by Lindeman is an extensive rewrite, incorporated into Christian Molbech’s play Ambrosius.

Alternative readings: First stanza: 10 B: comma after vældet 12 B, C, D: Der 12 B, C: no comma after Røst 13 B, C: bor; D: på 15–16 B: Sangerbrøst 16 D: no period 18 A: no comma after klippekløfter 18 T: no comma after ja 19 B, C: ja ,selv ved (instead of ja tæt ved ) 20 B, D: no comma after Fald 21 C: frejdig 21 B, D: no semicolon after løfter; C: comma 23 B, C, D: kaldes 24 B, C: Fossekald

T: Christian Molbech: Ambrosisus, Copenhagen 1877, pp. 104–105.

We have used Source T as our main text source. The text in the two musical sources A and B differs somewhat from Molbech’s published version.

First stanza: 3 A: dejlig 4 A, B: exclamation mark after knop 5–6 A, B: betrakte, A, B: og 7 A: på 8 A, B: som 9 A, B: mer 9 A, B: kunst 12 A, B: er

Second stanza: 12 C: det 12 B, C: comma after Rugested; C: period after

Rugested 16 B, C: dog (not men) 17 B, C, D: no comma 17–18 B, C, D: til takke 18 B, C: comma after Takke 20 B, D: no comma after Kvad 20 B, D: får ; C: faar 23 B, C, D: no comma after isnende

Second stanza: 3 A: dejlig 4 A, B: exclamation mark after knop 5 A: så 6 A: små 8 A, B: og 10 B: no comma after op

En Sangfugl Text: Johan Sebastian Welhaven (1807–1873) Source T: Vintergrønt. Nye fortællinger og digte, danske, norske og svenske/ Utgitt av Chr. Richardt /København 1866, pp.

198–199.

Anna Lindeman, who wrote this song in 1881, may have had access to the original 1866 edition of the poem. It is not found in any of Welhaven’s own poetry collections and may possibly have been published in newspapers or magazines. We have used Source T as our principal source for the text. Source A contains an early and quite different version of the song and is therefore not included in the alternative readings below. Sources B,

37