Gitarboka mi! – 1 passer for deg om du er nybegynner, eller om du har spilt litt og trenger flere utfordringer for å komme videre med gitarspill-
ingen. Boka kan gjerne brukes til selvstudium, men den egner seg også godt til gruppeundervisning og samspill i klassen og i kulturskolen.
På vedlagte CD kan du høre musikken og lære ved å spille sammen med den til låtene i ‘Vi spiller sammen’-kapitlet. I tillegg til at du lærer noter og tab, får du dermed også musikken inn på en muntlige, lyttende måte. Du kan dessuten bruke CD-en som medspiller når du øver deg på å improvisere.
I denne boka er det valgt å bruk B i stedet for H i besifring og notenavn.
Sjekk gitarmusikk på spilletrille.no
Spill gitar!
Bergen – mai 2008
Sølvin Refvik
FORHÅNDSVISNING
Innhold
DEL 1 – GITARTIPS
– Nylon- eller stålstrenger
– Den elektriske gitaren
– Litt om forsterkeren
– Pedaler og effekter
– På gitaristens ønskeliste
– Strengeskift og vedlikehold
– Håndstillinger
– Stemming av gitaren
– Tabulatur
– Tonene på gitaren
– Om låter og arrangementer
– Støtte- og vekselanslag
– Plekterteknikk
– Litt musikkteori
–Rytmetrening
DEL 2 – MELODI, AKKORD OG RYTME
– Kjenn så godt
– Nede på stasjonen
– Bjørnen sover
– Mai vi har
– Pierot
– Old MacDonald
– Lisa gikk til skolen
– Morgenstemning
– På streeten
– Stilig
–Vi rocker
–I Dovregubbens hall
– Halling
– Reodors ballade
– Blinke lille stjerne
– Blinke lille stjerne – solostykke
FORHÅNDSVISNING
– Petter har en liten bil
– Aura Lee
– He’s Got The Whole World In His Hand
– Kjerringa med staven
– Greensleeves
– Sov du vesle spire ung
– Byssan lull .
– Byssan lull – solostykke
–
Vem kan segla
– Menuett i G
– Kom mai, du skjønne milde
– Tema fra Beethovens 9.
– Elleve låter på en akkord eller to
– Seks vanlige akkorder
– Akkord og rytme
– Smart Song 1
– Smart Song 2
– Smart Song 3
– Smart Song 4
– De vanligste grunnakkordene
DEL 3 – VI SPILLER SAMMEN
– Hør hvor fint vi spiller
–Vi kan spille
– Stille vann
– Tett på
– Cirkus
–Rundt og rundt
– Liten samba
– Liten samba – bass
–I ring
– Ciao
– På sporet
–Hips om happ
– Fritt fram
– Gi gass
– Lite preludium
– Miniboogien
– Full boogie
– Alene
– Helt alene
– Lys og (flageo)lett
– På åpne strenger
– Enda et lite preludium
–Vals
FORHÅNDSVISNING
– Flygende teppe
– Railroad Crossing
– Nå tennes tusen julelys
– Mitt hjerte alltid vanker
DEL 4 – SANG OG SPILL
– Kanskje kommer kongen
–Vem vet
– Lys og varme
– Michael Finnegan
–Oh, Susanna
– Skip ToMy Lou
– Mamma vi’kke ha
– Alle hjerter banker
– ILike The Flowers
– Everybody Loves Saturday Night
– Hei laili laili
– Jenter
– Ticket To Ride
– Sha-la-la
– Love Is All Around
–Vi vandrar saman
– Frihet
– Kjepper i romjula
– Singing All Together
– Seasons In The Sun
– Proud Mary
–Low Down Blues
– Gud! – hvor du er deilig
–Vippetangen konditori
– After Midnight
DEL 5 – TILLEGG – Alfabetisk låtregister
– Ord og uttrykk
FORHÅNDSVISNING
DEL 1 –GITARTIPS
Her finner du – bakgrunnsstoff om kjøp av gitar og forsterker, pedaler og annet utstyr – tips om hvordan du stemmer gitaren – tips om håndstillinger, fingeranslag og plekterteknikk – navnet på tonene på gitaren – litt musikkteori – rytmeøvelser
FORHÅNDSVISNING
Hva slags gitar skal du velge?
Når du begynner å spille gitar, er det vanlig at du først lærer noen enkle melodier og noen av de vanligste akkordene. Etter hvert lærer du gjerne riff og skalaer og utvikler teknikken din videre slik at du kan spille sammen med andre. Du kan også lage sanger og improvisere når du har spilt en stund. Å synge eller spille på et instrument handler mye om følelse. Derfor blir det viktig å finne et instrument som du liker å spille på. Men når du er en begynner, kan du lære mange grunnleggende sanger og spilleteknikker uten at du trenger ha det beste og dyreste utstyret. Det viktigste er å komme i gang og finne ut hvor morsomt det er å spille selv!
For å bli en god gitarist er det viktig å kunne spille både akkorder, riff og skalaer godt, og dette kan du like gjerne lære både på gitar med nylonstrenger, stålstrenger eller på elektrisk gitar.
Det finnes selvsagt en del spesielle teknikker som er lettest å utføre på el.gitar med tynne strenger. Bending av strengene er en av flere slike teknikker. Men når du begynner å spille, er det viktigst at du først lærer deg grunnleggende spillemåter, og det kan som nevnt være naturlig å begynne med akkorder og noen enkle melodier. Når du utvikler mer teknikk og musikalitet, kan du etter hvert spesialisere deg på en eller flere spillemåter eller musikkstiler dersom du har lyst til det.
Tekniske ting
høyt, blir gitaren tung å spille på. Ligger strengene for lavt, kan de komme i kontakt med gripebrettet og lage skurrelyder Justering her er viktig!
Hvor tykke strengene på gitarene bør være, avhenger litt av musikkstilen du skal spille. Les mer om dette under ‘Strengeskift og vedlikehold’. Gode stemmeskruer (mekanikken) er viktig. Dersom disse er slarkete og upresise, blir det vanskeligere å stemme gitaren. Sjekk dette. Kjøper du elektrisk gitar, bør du kjenne etter om skruen der du plugger inn ledningen mellom gitar og forsterker (jack-inntaket) er festet skikkelig.
Nylon- eller stålstrenger FORHÅNDSVISNING
Når du skal kjøpe deg gitar, er det flere ting du bør passe på. Du bør for eksempel sjekk at strengene er justert i passe høyde i forhold til halsen på gitaren. Dersom strengene ligger for
Feiljustering av gitarhalsen kan være en vanlig svakhet ved nye gitarer. Men dette er lett å justere på el.gitarer og gitarer med stålstrenger. Slike gitarer har en stålstang (trussrod) innlagt i halsen som gjør at ‘svaien’ på halsen kan justeres. En slik justering utføres med umbraconøkkel. (Men vær forsiktig med å gjøre dette selv!)
Gitarer med nylonstrnger har ikke trussrod, og halsen kan derfor ikke justeres på denne måten på slike gitarer.
Håndstillinger
Riktig håndstilling for venstre og høyre hånd er viktig for å få god teknikk og god lyd i instrumentet. Samtidig er det vanskelig å si helt nøyaktig hva som er riktig håndstilling, her må du selv arbeide for å finne ut hva som fungerer best for deg. Bildene her er kun ment som en rettesnor, ikke en absolutt og riktig stilling som passer for alle.
FORHÅNDSVISNING
Denne håndstillingen kan fungere godt når du spiller klassisk gitar og jazz eller jazzrock. Dette er stilarter der det ofte forekommer vanskelige akkorder og hurtige skalaløp. Denne håndstillingen gir rekkevidde nok til å mestre utfordringer med lange strekk og store akkorder.
Tommelfingeren er med på å gi styrke, balanse og motvekt i hånden når fingrene presser mot gitarstrengene på framsiden av halsen. Det tar tid å øve opp styrken i fingrene, og det er ikke uvanlig å bli sliten i hånden når du spiller. Styrke må bygges opp over tid.
Her ser du en mer rockete håndstilling som passer bra til for eksempel å spille riff og blueskomp.
V Veennssttrre e h håånnd d s seettt t b baakkffrra a
V Veennssttrre e h håånnd d s seettt t f foorrffrra a
V Veennssttrre e h håånnd d s seettt t f foorrffrra a
FORHÅNDSVISNING
Dette er en håndstilling for høyre hånd som kan fungere godt når du skal spille fingerspill. Legg spesielt merke til at tommelfingeren ligger over pekefingeren. Det er omtrent 90 graders vinkel mellom disse to fingrene. Tren på å holde selve hånden mest mulig rolig når du spiller; det er fingrene som skal gjøre jobben.
Slik kan plekteret holdes. Ellers må du øve og eksperimentere for å komme fram til en plekterteknikk som passer for deg.
H Høøyyrre e h håånnd d – s sttaannddaarrdd--ssttiilllliinng g
H Høøyyr
Stemming av gitaren
Det kreves lang erfaring for å kunne stemme gitaren godt, men det er lurt at du begynner å øve deg på å stemme med en gang. Dersom du har tilgang til piano eller synth, kan du stemme etter et slikt instrument. Her ser du et skjema over hvordan gitarstrengene skal være stemt i forhold til hverandre.
Dette er gitarens løse strenger. En vanlig huskeregel for de løse strengene er
En Annen Dag Gikk Bente Ensom.
Slik stemmer du
1 Stem den løse A-strengen etter piano, stemmegaffel eller stemme apparat.
2 Trykk ned i 5. bånd på den tykkeste E-strengen. Stem denne likt med den løse A-strengen.
3 Trykk ned A-stengen i 5. bånd. Stem D-strengen likt med denne
4 Trykk ned D-strengen i 5. bånd. Stem G-strengen likt med denne.
5 Trykk ned G-strengen i 4. bånd. Stem B-strengen likt med denne.
6 Trykk B-strengen ned i 5. bånd. Stem E-strengen likt med denne.
Gå over alle strengene en gang til for å sjekke at stemmingen er bra nok!
B FORHÅNDSVISNING
Et godt hjelpemiddel til stemmingen
Stemmegaffelen gir deg tonen A. Den svinger med 440 svingninger pr. sekund.
Et stemmeapparat kanvære en lur investering. Med et slikt apparat både ser og hører du når
strengene er nøyaktig stemt, og dette gjør det mye lettere å komme i god stemning!
Tabulatur
Tabulatur gjør det lett å forstå i hvilke posisjoner og på hvilke strenger du skal spille. Men tren deg også på å spille etter noter slik at du etter hver også mestrer dette.
På denne siden ser du hvordan tonene i C-durskalaen kan noteres i første posisjon. (Det er C-dur selv om den ikke starter eller stopper på tonen c.) Her er det brukt både vanlig noteskrift og tabulatur:
Forklaring
Tabulaturet viser gitarens seks strenger. Tallet sier hvilket bånd du skal trykke ned:
o = løs streng
tall = hvilket bånd du skal trykke ned strengen i
Den tynneste strengen på gitaren er vist øverst i tabulaturet, den tykkeste streng nederst. Tabulaturet kan være svært nyttig fordi det viser hvilken posisjon du kan spille i. Du ser også hvilken streng du finner notene på. Melodirytmen finner du i notene.
Det er vanlig å nummerere fingrene på venstre hånd slik:
– pekefinger kalles første finger
– langefinger kalles andre finger
FORHÅNDSVISNING
– ringfinger kalles tredje finger
– lillefinger kalles fjerde finger
Tonene på gitaren
Gjør deg godt kjent på instrumentet ditt. Pugg navnet på alle tonene på gitarhalsen.
FORHÅNDSVISNING
Legg merke til de enharmoniske tonene:
Om låter og arrangementer
Melodispill
Melodiene i denne boka kan spilles både på elektrisk og akustisk gitar. Når du spiller med plekter, kan du tenkte på
– oppslag/nedslag med plekteret – lyden i instrumentet (rein lyd eller vreng)
– bruken av andre effekter (romklang, chorus og lignende
Dersom du spiller melodistemmene med fingerspill, kan du passe på at du spiller vekselanslag og støtteanslag for å få god tone og trøkk i instrumentet (fritt anslag kan også brukes). Sjekk håndstillingen i begge hender.
Komp
De fleste kompstemmene kan spilles med plekter eller som fingerspill. Pass på at høyrehånden er mest mulig rolig når du spiller fingerspill – la fingrene gjøre jobben. Viktig: Få til god flyt og fin framdrift i spillet.
Bass
Bass-stemmene kan spilles på gitar eller bassgitar. Bassgitaren klinger en oktav lavere enn en vanlig gitar. Merk at bassen er stemt som de fire mørkeste strengene på gitaren. Spill bass-stemmene med vekselanslag og støtteanslag for å få god kantakt med tonene og fin lyd i instrumentet. Pass på at du demper toner som ikke skal klinge, ellers blir spillet grumsete og uklart.
Improvisasjon
For å inspirere deg til å være med på å lage musikk selv, er det i mange arrangementer tatt med
en skala som kan fungere som utgangspunkt for improvisasjon. Mange av skalaene er notert i gitarens første posisjon (du spiller nederst på gitarhalsen og bruker løse strenger innimellom) slik at de ikke skal være så vanskelige å få til.
Men du kan selvsagt spille skalaene i andre posisjoner på gitarhalsen også. Dette blir er utfordring som du ønsker å beherske etter hvert som du blir flinkere på instrumentet.
Når du improviserer, kan du tenke musikken som musikalske setninger. På samme måte som når du skriver og snakker kan du legge inn pustepauser, punktum og komma for å forme en fin musikalsk linje. Forsøk også å skape en stemning når du improviserer. I noen tilfeller kan det passe å ta utgangspunkt i tittelen og temaet i låten.
Lytt til musikk med mye improvisasjon (rock, blues, pop, jazz og folkemusikk) for å få ideer til hvordan du selv kan spille.
Flere improvisasjonsideer
Det tar tid å bli flink til å improvisere, og her er noen tips til hvordan du kan arbeide:
a) repeter samme tone – varier rytmen
b) gjenta en frase (melodi), gjerne med en liten forandring
c) ‘stjele’ fra temaet (gjerne variere litt)
d) bruke sekvenser (kort melodi som flytter seg opp eller nedover)
e) bruke kontraster som hurtig/langsom –sterkt/svakt – lys/mørk
FORHÅNDSVISNING
f) bruke tremolo – dvs spille så fort du kan på en eller flere toner
Støtte- og vekselanslag
Vi arbeider med – støtteanslag/vekselanslag
Støtteanslag betyr at den fingeren som slår an strengen, blir liggende og støtte seg mot strengen under. Spill øvelsen nedenfor og la fingeren som slår an strengen støtte seg mot E-strengen i første takt, Astrengen i andre takt.
Vekselanslag betyr at du slår an strengene ved å veksle mellom flere fingre (oftest pekefinger og langefinger). Spill øvelsene og bruk vekselvis pekefinger og langefinger.
FORHÅNDSVISNING
Spill øvelsene ovenfor både med vekselanslag og støtteanslag. Bruk disse teknikkene når du spiller melodi- og bassstemmer utover i boka.
Fritt anslag kan også brukes når vi spiller melodistemmer. Ved fritt anslag slår vi an strengene uten at fingrene blir liggende å støtte seg på strengen under. Denne anslagsteknikken er på en måte «det motsatte» av støtteanslag.
Sølvin Refvik
Plekterteknikk
Vi arbeider med – plekterteknikk
Øvelse 1. God kontroll over plekterteknikken er viktig for å få til et flytende og fint spill. Den vanligste plekterteknikken er nedslag/oppslag. Øv for å få til jevne og kontrollerte anslag.
Øvelse 2
Denne øvelsene bygger på kromatikk, det vil si at notene ligger en halv tone fra hverandre. Øv langsomt med kontrollerte og jevne bevegelser.
FORHÅNDSVISNING
Øk tempoet etter hvert. Det er lett å lage slike øvelser selv også. Prøv!
Litt musikkteori
Musikk har et eget språk som det er nødvendig å sette seg inn. Her er noen grunnleggende begreper som kan brukes når du arbeider med musikken i denne boka.
1 Kvintsirkelen
–Vi bruker kvintsirkelen til å finne ut hvor mange fortegn en sang har. I krysstonearter er reglen slik:
Gå – G-dur har ett #
Du – D-dur har to #
Aldri– A-dur har tre #
Etter– E-dur har fire #
Bentes – B-dur har fem #
Fis(s)kestang – Fiss-dur har seks #
– # før en note hever noten med en halv tone og gjør at noten får endelse -iss. – (I mange noter/bøker brukes B i stedet for H når en skriver akkorder til sanger).
– I b-tonearter er regelen slik:
Fader– F-dur har en b
Bevare– Bb-dur har to b-er
Esspen– Ess-dur har tre b-er
Asspen– Ass-dur har fire-b-er
Dessuten – Dess-dur har fem b-er
Gessper– Gess-dur har seks b-er
– Det er også vanlig å se på siste tonen i sangen/stykket for å finne ut hvilken toneart som er brukt. – b før en note senker noten med en halv tone og gjør at noten får endelse -ess. (Unntak: Ass og Bb.)
2 Parallelle tonearter
– Alle durtonearter har parallelltoneart. Denne går i moll, og du finner den ved å telle tre halve tonetrinn ned (tre bånd ned på gitaren). I dette skjemaet ser du hvordan dette fungerer.
Utgangspunkt – parallell Utgangspunkt – parallell
FORHÅNDSVISNING
3 Flere lure ting
– Notene på de fem notelinjene heter: e, g, b, d, f
– Notene mellom notenlinjene heter: f, a, c, e
– Repetisjonstegnet ser slik ut: |: :|
4 Intervaller
– Et intervall er avstanden mellom to toner. Ett bånd på gitaren er ett halvt tonetrinn. Navnet på de vanligste intervallene er
prim – ingen avstand, du spiller den samme tonen sekund – avstand på et halvt tonetrinn (liten sekund), avstand på to halve tonetrinn (stor sekund) ters – avstand på tre halve tonetrinn (liten ters), avstand på fire halve tonetrinn (stor ters) kvart – avstand på fem halve tonetrinn (ren kvart), avstand på seks halve tonetrinn (forstørret kvart) kvint – avstand på sju halve tonetrinn (ren kvint) sekst – avstand på åtte halve tonetrinn (liten sekst), avstand på ni halve tonetrinn (stor sekst) septim – avstand på ti halve tonetrinn (liten septim), avstand på elleve halve tonetrinn (stor septim) oktav – avstand på tolv halve tonetrinn (ren oktav)
– Øv deg på intervaller ved å spille noen forskjellige toner på samme streng. Bruk D-strengen som utgangspunkt. Hvilke intervaller spiller du?
5 Musikkuttrykk
–Bruk disse musikkuttrykkene når du spiller sanger og stykker i denne boka.
Om tempo
Andante – rolig, gående
Andantino– litt raskere enn andante
Moderato– middels hurtig Allegro – hurtig
Om form
D.C. al Fine– Da capo al Fine, fra begynnelsen til slutten Coda– avslutning, hale
Om styrkegrad p – piano, svakt mp – mezzo piano, middels svakt mf – mezzo forte, middels sterkt f – forte, sterkt cresc. – crescendo, gradvis sterkere decresc. – decrescendo, gradvis svakere mezzo – middels
FORHÅNDSVISNING
Om foredag (spillemåte)
rubato– fritt tempo ad lib. – etter behag, slik det passer
