Bygg meg et tempel, Salmebiblioteket Hefte 3 by Musikkforlagene

Eyvind Skeie

Bygg meg et tempel

20 salmer og sanger

om kirkeliv og kirkerom

Eyvind Skeie

BYGG MEG ET

TEMPEL

20 salmer og sanger om kirkeliv og kirkerom

1. utgave 2025 / 1. opplag 2025

ISMN: 979-0-065-18100-4 (trykt utgave)

ISMN: 979-0-065-18102-8 (digital utgave)

Grafisk produksjon: John Grieg, Bergen

Grafisk design: Sora Valentin Omslagsdesign: Norsk Musikkforlag

Spørsmål om denne utgivelse kan rettes til: Norsk Musikkforlag

Konows gate 67B 0196 Oslo

Tlf.: 23 03 95 55

E-post: post@musikkforlagene.no www.norskmusikkforlag.no

Materialet er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor.

Vigmostad & Bjørke AS er Miljøfyrtårn-sertifisert, og bøkene er produsert i miljøsertifiserte trykkerier.

Forord

Dette heftet inneholder salmer som er blitt til i forbindelse med jubileer og merkedager i kirkens liv. Gjennom årene har jeg fått en del henvendelser om å skrive tekster til slike anledninger. Utfordringen er å skrive en tekst som passer til anledningen og samtidig ikke blir så spesielt tilpasset at salmen og sangen ikke kan synges av andre.

De 20 salmene/sangene i dette heftet er et nokså representativt utvalg av tekster jeg har skrevet for ulike oppdragsgivere gjennom ganske mange år. Det er en tillitssak å få spørsmål om slikt tekstarbeid. Ofte har bestilleren et ønske om hvem som skal stå for den musikalske siden. Noen ganger er det lokale organister eller komponister som har tilknytning til kirken, byen og distriktet. Det har vært en glede å samarbeide med alle disse!

Jeg håper – og tror – at de tyvetalls salmene og sangene i dette heftet kan bli brukt på nye steder. I en oppjaget tid, hvor mye er i forandring, trenger vi å leve i tradisjonen og gjenoppdage de skatter vi har i vår felles erindring.

Takk til alle komponistene og lykke til med å bygge kirkens tempelrom i verden, også gjennom musikk og sang!

Kolbotn i august 2025

Eyvind Skeie

DEMO

Bygg meg et tempel i verden

Salmen ble skrevet til vigslingen av Nærbø kirke i 2005. Den er en del av et større verk, med samme tittel, med musikk av Sigvald Tveit. Dette verket var det siste større arbeid Sigvald Tveit og Eyvind Skeie gjorde sammen. Verket «Bygg meg et tempel» er et liturgisk verk, for barnekor og blandet kor, solister, orkester, orgel og menighet. Oppbygningen av verket følger gudstjenestens skjema, samtidig som fortellingen om de fire norske hovedhelgener er vevet inn i stykket. Det er Sankta Sunniva, Olav den hellige, Sankt Hallvard og Sankt Eystein.

I verket får de fire helgenene tildelt sine roller som inspirasjonskilder og idealer: Sankta Sunniva representerer den tidlige kristendommen, tillit til Gud og omsorg for naturen. Olav den hellige er korsets helgen. Sankt Hallvard, som stod opp for den gravide trellkvinnen, er etikkens og de unges helgen. Sankt Eystein, som skrev Olav den helliges helgenvita og igangsatte arbeidet med Nidarosdomen, er vernehelgen for alle som underviser og skaper hellige rom og steder. «Bygg meg et tempel» setter dermed det aktuelle kirkebygget på Nærbø inn i en lang tradisjonshistorie, faktisk helt tilbake til kong Salomo, som reiste det første templet i Jerusalem, på Herrens befaling. Vi som bygger gudshus i dag er med på å oppfylle befalingen til Salomo på vår egen måte. Dette blir kirkebygget på Nærbø er eksempel på. Salmen understreker at den kristne menighet blir sendt ut fra kirkebygget til en verden som trenger flammende vitner med rettferd og nåde, kjærlighet, sannhet og fred.

Bygg meg et tempel i verden

Tekst: Eyvind Skeie Musikk: Sigvald Tveit

DEMO

1. Bygg meg et tempel i verden! Slik lyder ditt kall og ditt bud.

Bli du vår steinhoggermester, form oss og dann oss, vår Gud. Gjør oss til levende steiner, en helligdom alle kan se, et gudsfolk som ærer sin Skaper, og løfter sin sang for å be.

2. Fader, velsign våre livsløp, vær nær under årstiders gang. Sønn, la oss følge din korsvei, gi oss oppstandelsens sang. Ånd, gi oss hjerter som brenner i kjærlighet, håp og i tro. Bygg deg et tempel i verden der vi og de andre kan bo.

3. Gjør oss til flammende vitner som tent av ditt hellige ord kommer til alle som lengter og alle som gråter på jord. Send oss med rettferd og nåde, kjærlighet, sannhet og fred. Hjelp oss å bære frem håpet for alle som er bøyet ned.

4. Se, jeg er med dere alltid! Det er det løfte du gav. Følg oss hver dag gjennom livet, bevar oss hos deg i vår grav. Gjennom den mørkeste dalen lys dine pilgrimer frem, inntil vi står i ditt tempel, det evige, himmelske hjem.

Norsk Musikkforlag, Vigmostad & Bjørke AS. ISMN 979-0-065-18101-1

En gang da Ånden svevet

Salmen tilhører et større verk, opprinnelig skrevet til Færder fyr. Dette verket, bestilt av kirkelige instanser, handler om livet på fyret gjennom året. Verkets tittel, «Som et fyrlys» er hentet fra sangen «Navnet Jesus», hvor dette navnet «blinker som et fyrlys». Fyret og fyrtårnet får en dypere mening. Det peker ut over seg selv og sier noe om Guds folk og kirke i verden. Salmeteksten representerer den kirkelige symbolikken i sangsyklusen. Nå er det ikke fyret som er grunnfestet på skjæret over brusende vann, men jorden i skapelsens morgen. I skapelsesfortellingen i Første Mosebok er vannet uttrykk for tilværelsens kaosmakter. Gud lar jorden stige frem fra vannets kaos. Slik blir livets muligheter til.

Salmen utvikler dette motivet videre, like fra templet som ble bygget og helt frem til det avgjørende som skjer med Jesu død og oppstandelse. I salmens siste vers føres tanken helt frem til den nye himmel og den nye jord, når vi mennesker igjen er blitt forenet med skapelsens utspring og opphav, som er Gud. Slik blir dette en kirkesalme med skapelse og forløsning som sitt grunnmotiv. Melodiens katedralpreg gir salmeteksten et ekstra løft av bekjennelse og lovsang.

En gang da ånden svevet

1. EngangdaÅnden

1. En gang da Ånden svevet over de mørke vann, ropte Guds røst på lyset, skilte Gud hav og land. Festet på trygge søyler, dypt i en urtids grav, løftet Gud jordens klippe over de store hav.

2. «Hellig og ren er Herren!» englene sang i kor, «hellig er alt det skapte, hellig den vide jord.» Det var så godt å leve, det var en fryd å se menneskebarn og engler danse rundt livets tre.

3. En gang var jorden hellig. En gang var Herren nær. Siden har døden herjet fritt mellom alle her. Bølger og brenning bruser, skaker vårt trygge sted. Paradis’ port er lukket. Ingen har lenger fred.

Tekst: Eyvind Skeie Musikk: Sigvald Tveit

DEMO

4. Gud lot sitt tempel bygge. Det var den gamle pakt. Steinene, sammenføyet, vitnet om himlens prakt. Mennesker sang av glede under de høye hvelv: «Hellig er Herrens tempel. Hellig er Herren selv.»

Norsk Musikkforlag, Vigmostad & Bjørke

5. Hellig og ren var Jesus, himmelens Sønn, vår bror, hellig hans liv i verden, hellig hans vei på jord. Han er det nye tempel, revet og lagt i grav, men på den tredje dagen står han på dødens hav.

DEMO

6. Kristus stod opp fra graven. Verden skal snart bli ny. Templet som Gud lar bygge, løfter sitt tårn mot sky! Snart får vi se hans åsyn, snart skal det gode skje: Menneskebarn og engler danser rundt livets tre!

Norsk Musikkforlag, Vigmostad & Bjørke AS. ISMN 979-0-065-18101-1

979-0-065-18102-8

DEMO

Du som er Herre over hav og jord

Salmens fire vers ble skrevet som en bønn lagt i munnen på Olav den hellige, i kirkespillet «Passio Olavi». Passio Olavi er Olav den helliges helgenfortelling, eller helgenvita som det også heter. Et helgenvita gjenforteller helgenens liv og tolker det i lys av kristen tro og tradisjon.

I kirkespillet er salmen plassert før Olav går ut i striden på Stiklestad, hvor han lider døden. I etterkant skjer de underne som gjør at den falne kongen blir Norges fremste helgen. Pilegrimsveiene til Nidaros blir åpnet, og helgenkongens navn blir kjent over hele middelalderens Europa.

Det er viktig å forstå at et helgenvita er kirkens tolkning av helgenens liv, og ikke en biografi i vanlig forstand. I katolsk teologi og trospraksis spiller helgener stor rolle, både som forbedere og inspiratorer. I protestantisk sammenheng legges det mest vekt på helgener som forbilder for alle kristne, til etterfølgelse av Jesus i tro og tjeneste.

Salmen representerer en åndelighet som ser på Olav den hellige som et forbilde. Han bekjenner Jesus som Herre over hav og jord og som tjener og konge, og ber om hjelp til å bære tjenerdrakt.

De to siste versene knytter an til pilegrimsidentiteten. I vers tre brukes ordet «forvandlingskraften» om det nye som kristentroen fører inn i verden. I det fjerde verset utvides perspektivet. Salmeordene skildrer hellige skarer som står for «hans trone». Det fører tanken hen på Jesus, som sitter ved Faderens høyre hånd. Spørsmålet stilles om himmelens hellige skarer ser et menneskes pilegrimsvei gjennom tiden, på jorden.

Svaret er ja, slik det formuleres i salmens aller siste linje: «Led meg hver dag, så jeg kan stå blant dem!»

Melodien er skrevet på 1800-tallet, og fremhever den påkallende rytmen i versene. Melodisk befinner den seg innenfor den anglikanske/amerikanske salmetradisjonen.

Du som er herre over hav og jord

Tekst: Eyvind Skeie Musikk: George William Warren

1. Du som er herre over hav og jord, du som er tjener og en konge stor, gjør du meg fast i troen min på deg, så jeg kan vise andre livets vei.

2. Du kom fra Gud og var det sanne brød, levde blant oss og døde korsets død. Du som stod opp i herlighet og makt, lær meg som deg å bære tjenerdrakt.

3. Pilegrimsveien går jeg dag for dag, reis du meg opp i mine nederlag, send meg, min drott, forvandlingskraften din, den som fornyer kjærligheten min.

4. Hellige skarer for din trone står. Ser de mitt liv og veien som jeg går, pilegrimsveien som skal ta meg hjem? Led meg hver dag, så jeg kan stå blant dem!

Norsk Musikkforlag, Vigmostad & Bjørke AS.

Dypt i sjelens grotter

Salmen ble skrevet til det nasjonale jubileet i 2005, til minne om forhandlingene som førte til oppløsningen av unionen med Sverige. Eyvind Skeie skrev messetekster til dette jubileet, for fremføring i Norge og Sverige, med tittelen «Grenseløs Gud». Senere ble salmeteksten tilført en engelsk melodi, som gjorde den egnet for felles sang av menigheten. Salmens tre vers inneholder en estetisk/teologisk begrunnelse for salmer og salmesang i sin alminnelighet.

Det første verset preges av kontrasten mellom menneskets gåtefulle lengsel etter Gud og Guds like gåtefulle svar gjennom Jesus, sant menneske og sann Gud. Salmens språk må ha kontakt med begge disse dimensjonene. Utgangspunktet er våre menneskelige ord, slik de uttrykker vår erfaring av å være til. Disse ordene befinner seg i «sjelens grotte», fylt av uklare anelser.

Det er salmens ene utgangspunkt. Det andre utgangspunktet utgjøres av inkarnasjonen, at Gud åpenbares som et menneske i tiden, og som «Guds ord», slik Johannesevangeliet sier: «I begynnelsen var ordet, og ordet var hos Gud.»

Det andre verset utvider perspektivet ytterligere. Utenfor vår kjente verden «synger kanskje engler hemmelige ord». Vi er fremdeles på anelsens plan og vet ikke hva som skjer i lyshavet utenfor jorden. Men Jesus kommer derfra, fra «lysets kilde» og fra Gud.

Det siste verset viser til salmetekstens plassering i messens forløp. Det er i prosesjonen med Bibelen, før dagens tekst leses. Da oppheves grensene mellom synlig og usynlig. Guds ord bæres gjennom verden. Når menigheten hører ordet, lest og forkynt, skjer det en forvandling: «Da blir sjelens grotte til en katedral.»

Salmemelodien kommer fra den anglikanske tradisjonen, med lengsel, styrke og sødme.

Dypt

i sjelens grotter

1. Dyptisjelens

1. Dypt i sjelens grotter bor vårt håp, vår drøm. Gåtefulle lengsler flyter i en strøm. Fra den store gåte, den som kalles Gud, kom Guds ord til verden, kledd i kropp og hud.

2. I det store lyshav utenfor vår jord synger kanskje engler hemmelige ord. Verden er i mørke, men det skjer til sist: Hit fra lysets kilde kommer Jesus Krist.

3. Grenser finnes ikke når Guds folk på jord bærer gjennom tiden Herrens eget Ord. Jord og himmel jubler: «Kom, vår Herre, tal!» Da blir sjelens grotte til en katedral.

Tekst: Eyvind Skeie Musikk: fra England

DEMO

Fra Herrens hus jeg kommer

En gudstjeneste er ikke et teaterstykke. Men noe er likevel felles. Både gudstjenesten og teaterstykket foregår i en begrenset del av menneskelig tid. I denne avgrensede tiden, som for gudstjenestens del gjerne er omkring 60 minutter, foregår det noe som helst skal engasjere de som er til stede. De som utgjør menigheten inviteres til å være medskapere i gudstjenesten, i vekselvirkning mellom menighet, prest, organist, medliturger, kor og kanskje også andre. Målet må være at alle som deltar i gudstjenesten denne dagen får styrket sin tro, sitt håp og sin glede.

Salmen er tenkt sunget ved gudstjenestens avslutning. Den setter ord på det som kan være målet for enhver gudstjenestefeiring, at vi skal forlate kirken med ansikter som lyser av glede over det vi har mottatt denne dagen. Jesus har vært nær oss. Nå går vi ut i dagen med gjenskinnet av hans nærvær lysende i våre øyne og vårt ansikt.

Ikke alle gudstjenester blir slik. Men om denne salmen fikk være dagens siste salme, ville gudstjenesten få en retning mot det liv som venter oss når gudstjenesten er over. Der skal troen prøves. Der skal vi være mellom menneskene og dele håp og tro.

Melodien bygger opp under bekjennelsen og tilslutningen i teksten. Vi møter hverdagens mange utfordringer som et kall og går fra kirken med lette trinn.

DEMO

Fra Herrens hus jeg kommer

Tekst: Eyvind Skeie

Musikk: Daniel O Teasley

DEMO

1. Fra Herrens hus jeg kommer, og går med lette trinn. Han så meg denne dagen og gav meg gleden sin. Det var så godt å kjenne at Jesus var meg nær. Nå venter arbeidsdager, da vil han være der.

2. Jeg takker deg av hjertet for nattverd og for dåp. Å, Jesus, la det merkes at jeg er fylt av håp. Ja, la mitt ansikt lyse av gjenskinnet fra deg, så andre finner troen og går den gode vei.

Her i vår by

Et lite signal om salmens opphav er å finne i det tredje verset, hvor «solstråler spiller på strender og skjær». Vi er på det blide Sørland. Teksten er skrevet på bestilling fra Kristiansand domkirke.

Det første verset setter opp kontrasten mellom de som var i dette gudshuset før oss, og vi som her er i dag, når salmen synges. I andre vers utvides perspektivet. Nå handler det ikke bare om kirkebygget, men om det store gudsmysteriet. Vi er ikke bare til stede i det konkrete bygget, med vi er del av noe mer og større, det tempel Guds Ånd bygger i alle som tror.

Vers tre og fire er formet som en bekjennelse, et kall og en oppfordring. Her finnes det et tekstmotiv og gudsbilde som ikke er altfor vanlig i salmens verden. Vi oppfordres til å se Gud som «en ventende mor». Morsbildet av Gud føres videre i neste linje, ved at Gud omtales som «Ømhetens Gud». Ordet «ømhet» finnes i noen andre salmetekster. Kanskje kunne det anvendes enda mer?

Det femte og siste verset fører motivet tilbake til de innledende versene. Sirkelen sluttes. Rimparet «drøm» og «øm» tar med seg sentrale motiver i teksten. Med rimparet «torg» og «borg» i salmens to siste linjer, trer selve kirkehuset igjen frem. Vi er på torget foran kirken. Midt i tidens mylder ber vi om at kirken må stå frem som et vern og en borg for mennesker skapt i Guds bilde. Melodien tar godt vare på intensjonene i teksten, med høytid og styrke.

DEMO

i vår by Salme til Kristiansand Domkirkes 125 års jubiléum, 2010

Tekst: Eyvind Skeie Musikk: Ragnar Bjerkreim

1. Herivårby,hvor

1. Her i vår by, hvor mennesker fødes og lever og dør, står det et hus, et fristed, som slektene søkte til før. Nå er det vi som her i et skinnende, evig sekund samles til bønn og hører det levende Ord fra Guds munn.

2. Hellig den Gud som skjuler sitt ansikt og gir oss sitt navn.

Hellig Guds Sønn som elsker oss alle og tar oss i favn.

Hellig Guds Ånd som bygger sitt tempel i alle som tror.

Hellig det håp som vi er blitt døpt til ved Ånd og ved Ord!

3. Kom til Guds hus og kjenn at Gud elsker deg, slik som du er!

Motta Guds lys, slik solstråler spiller på strender og skjær! Immanuel, blant mennesker midt i vår by vil du bo!

Du er vårt håp i motgang og sorger, i tvil og i tro!

4. Gi ikke opp, Guds nåde er rik og uendelig stor!

Vær ikke redd, men tenk på din Gud som en ventende mor! Ømhetens Gud, la ingen av dem som du elsker, gå tapt! Se meg og si: «Du bærer mitt bilde, i det ble du skapt.»

DEMO

5. Vi er som gress, og tiden flyr bort som en natt og en drøm.

Jesus, vær nær og gå ved vår side, barmhjertig og øm. Send oss med håp til alle som lengter på gater og torg. Herre, vi ber: La kirken stå frem som et vern og en borg.

Norsk Musikkforlag, Vigmostad & Bjørke AS. ISMN 979-0-065-18101-1

Herren er i sitt tempel

Mange følelser er knyttet til vigsel av et nytt kirkebygg. Lokalsamfunnet får et nytt samlingspunkt. Den gudstjenestesøkende menighet får et nytt hjem. De som bor i menigheten får et sted å være i mange av livets viktige øyeblikk, enten de er knyttet til et barns fødsel, et samliv som stadfestes eller noen som følger en av sine til graven. Gjennom året skal mye av dette skje, samtidig som kirkeåret langsomt vender seg gjennom høytid og hverdag.

Salmen ble skrevet til vigslingen av Nærbø kirke. Den var en del av en hel messeordning, hvor kor, solister og musikere hjalp menigheten til å reflektere over sider ved kristen tro og tradisjon.

Salmeteksten ønsker å si noe om troens usynlige verden. Det usynlige er en del av kirkens fremtredelse i vår menneskelige tid. Når vi feirer gudstjeneste, kan vi tenke at vår jordiske gudstjeneste er omgitt av et himmelsk nærvær, også det i gudstjenestens format. Nettopp når et nytt kirkebygg vigsles, er dette et viktig og godt motiv. Det er noe mer enn det vi ser, men som vi kanskje særlig fornemmer i gudstjenestens musiske del, i salmesang og tonespråk. Melodien fremhever den oppløftelse som finnes i teksten.

Herren er i sitt tempel

1. Herrenerisitt

Tekst: Eyvind Skeie Musikk: Sigvald Tveit

DEMO

1. Herren er i sitt tempel, hellig er Herrens navn. Salige alle som kommer og blir lukket inn i hans favn. Englene synger av glede hver gang de hører på jord, røster som stiger mot himlen og priser sin skaper i kor.

2. Gud bor ikke i templer bygget av stein og tre. Vi er hans tempel i verden, så herlig for engler å se. Hender som rekkes mot hender, hjerter som elsker og tror, vi er det hellige huset som Herren har skapt ved sitt ord.

3. Engler og hellige synger, rop, du Guds folk, av fryd. Juble, du hvitkledde skare, la himmelen fylles av lyd! Ordet tok bolig i verden. Himmelens nåde er stor. Sangen til Frelserens ære bølger fra kor og til kor.

4. Herrens herlighet stråler over hvert kirkested, fyller vår verden med lovsang, og kommer til alle med fred. Englene jubler av glede hver gang de ser på vår jord hender som rekkes mot hender, og hjerter som elsker og tror.

Hør dette ord, alle som lengter

Salmen er fra et kirkespill for barn. Hovedpersonen i dette spillet er gutten Samuel, han som ble gitt av sin mor til templet, og som senere ble profeten Samuel. Kirkespillet har tittelen «Gutten som bodde i templet». Det handler om hvordan Samuel hører Guds stemme i det dunkle tempelrommet. Stemmen roper navnet hans flere ganger. Til sist svarer Samuel med disse ordene: «Tal, din tjener hører!»

Salmeteksten tilhører den første delen av kirkespillet, hvor kirkerommet er dekorert som templet i Sjilo. Salmen beskriver templet som et sted hvor mennesker kan komme med sin jubel og i sin sorg, slik vi også kan komme til våre egne kirkerom. Den glidende overgangen mellom det historiske tempelbygget og våre egne kirkerom er sentral i kirkespillet. Barna som er med inviteres til å bruke sin fantasi og forestillingsevne.

Eyvind Skeie har skrevet ganske mange kirkespill for barnekor. Å gi barna en estetisk opplevelse av kirkerommet og dets symbolikk er viktig i disse kirkespillene.

Salmens tre vers har fått en melodi som beveger seg ganske langsomt, og har en inderlig tone av tilbedelse. Den egne seg godt for mange barnestemmer i kirkens store rom.

Hør dette ord, alle som lengter

Tekst: Eyvind Skeie

Musikk: Harlald Gullichsen

DEMO

1. Hør dette ord, alle som lengter: Her er Guds hus og Guds borg!

Her er et sted hvor vi kan juble, her er det plass for vår sorg.

Her er et rom for den som vil leve ved Herrens alterild.

Ingen er uten håp på jord. Her er det hus der Herren bor.

2. Hør dette ord, alle som søker: Kom til det hellige sted!

Her er et hus hvor vi kan finne fellesskap, frihet og fred.

Hit kan vi komme med vår trang, her skapes tro, her lyder sang.

Ingen er uten håp på jord. Her er det hus der Jesus bor.

3. Evige Gud, her i ditt tempel tar du oss alle i favn.

Her er du nær, hit får vi komme, her kan vi tilbe ditt navn.

Her kan du nå oss med din røst, her får vi smake nådens trøst.

Ingen er uten håp på jord. Her er det hus der Ånden bor.

Jesus, vi hører din røst

Mandal kirke er Norges største trekirke, med omkring 1800 sitteplasser. Da kirken skulle gjenåpnes etter en omfattende oppussing, ble salmen bestilt. Den skulle synges ved begynnelsen av gudstjenesten, i prosesjonen. Eyvind Skeie valgte da en løsning hvor salmens første vers finner sted utenfor kirken, «i skapelsens mektige kor».

I det andre verset går kirkedøren opp, ikke for at menneskene skal stige inn, men for å gi plass for Jesus, han som er til stede med sitt usynlige nærvær når to eller tre samlet i hans navn. I salmens tredje vers føres det inn et nytt element i form av en bønn, i direkte tiltale til Jesus. Den syngende menighet ber om at Jesus må tenne oppstandelsens lys og velsigne sitt folk i verden. Dette motivet henger ikke minst sammen med at kristenheten feirer sin gudstjeneste på den første dag i uken, som er oppstandelsesdagen.

Det fjerde verset fører over i en forbønn, for jordens barn og for alle som lider. Her hører også bønnen for skapelsens mangfold til. Det er en bønn som klinger på en særlig måte i vår egen tid.

Salmens siste vers åpner perspektivet mot det kristne håp, og Jesu «fottrinn i sky». De to siste linjene tar oss tilbake til livet her og nå med ordene «vis oss den jordiske vei til englenes hellige kor».

Den melodiske drakten er tilpasset gudstjenestens høytid og stemningen av bønn og tilbedelse.

Jesus, vi hører din røst

Salme til Mandal kirkes 200-årsjubileum, 2021.

1. Jesus, vi hører din røst i alt som har stemme på jord, jublende klinger den med i skapelsens mektige kor, i vinden som stryker vårt kinn og bølgenes rolige drag, i svarttrostens jublende sang, når natten glir over i dag.

2. Jesus, vi åpner var dør og ber om at du stiger inn, alt ligger åpent for deg, vår vilje, vår tanke, vårt sinn. Du samler din kirke på jord til lovsang og bønn i ditt navn. Gi livsmot og glede og håp, vær nær oss i tårer og savn.

3. Tal til oss, Jesus, i dag! Du eier det levende ord! Tenn din oppstandelses lys! Foren oss ved alterets bord! Vi ber for din menighet her. Velsign dem som bæres til dåp! Gjør oss til ditt hellige folk, som vitner om fremtid og håp.

4. Jesus, vi ber deg for barn som lever i fare og nød. Åpne vårt hjerte for dem som ikke har rettferd og brød. Du ga oss den veldige jord, på deling med alt som er skapt. Hjelp oss til å finne var plass, før skapelsens mangfold går tapt.

Tekst: Eyvind Skeie Musikk: Britt Turid Madsen

DEMO

5. Jesus, vi synger ditt navn og aner ditt fottrinn i sky! Vern oss i liv og i død, til verden er gjenskapt og ny! Vi ber deg, vår Frelser, vær nær hos alle som tviler og tror, og vis oss den jordiske vei til englenes hellige kor.

Jeg ber for disse fjell

Legenden om Sankta Sunniva sier noe om forbindelsen mellom vestkysten av Norge og de irske øyer i det vi med et fellesnavn kaller vikingtiden. Det er en tidsalder som blir innvarslet ved overfallet av klosteret på Lindisfarne, i året 793. Beboerne i dette klosteret tilhørte den keltiske kristentradisjonen. I denne trostradisjonen spilte naturen stor rolle.

I Egypt flyttet eneboerne ut i ørkenen og ble kalt eremitter, som betyr ørkenboer. I den keltiske tradisjonen fantes såkalt «grønne pilegrimer». Det var eneboerne som flyttet ut i skogen eller bosatte seg på øde øyer. Noen kunne også sette seg i en båt uten seil, årer og ror. Slik overgav de seg til vind og bølger, i troen på at Gud ville lede dem på ferden. Sannsynligvis har tradisjonen om de hellige på Selja og Kinn sine historiske røtter i dette fenomenet. Legenden om Sunniva er knyttet til 900-tallet og til kristningen av Norge, særlig til Olav Tryggvason.

Tradisjonene om Sankta Sunniva og de hellige på Kinn og Selja forteller oss at kristendommen allerede var kjent i landet vårt før det vi kaller kristningsverket begynte.

Salmeteksten tilhører kirkespillet «La korsets tre slå rot». Den er formet som Sunnivas sang i det hun stiger i land på Selja. Der skal hun bo, med sine trofaste venner, inntil fienden kommer og hun ber om å bli skjult under steinene i grotten. Sankta Sunniva lider martyrdøden i grotten på Selja. Helgenfortellingen kretser slik i sine dybder om korsets hemmelighet. Samtidig handler den om natur og landskap. Til sammen blir det en beretning om naturens skjønnhet og korsets gåte. Visemelodien har irsk tonefall, men også salmepreg.

(2000)

Musikk: Odd Johan Overøye Jeg

1. Jeg ber for disse fjell med stein og snø og is. Jeg ber for disse åser i denne klare dis. Jeg ber for denne strand hvor jeg får gå i land. Må korsets tre slå rot der jeg snart setter fot.

2. Nå stiger jeg i land. og vet det er rett. Jeg kjenner i mitt hjerte at Gud og jeg er ett. Her leker hvite lam. Da tenker jeg på Ham som en gang gav sitt blod, uskyldig, ren og god.

Tekst: Eyvind Skeie

Norsk Musikkforlag, Vigmostad & Bjørke AS. ISMN 979-0-065-18101-1

3. Vi ber for dem som bor på dette øde sted. Må sauer finne beite og gjetere ha fred. Å store hyrde, Krist, må du tre frem til sist og vise hvem du er for dem som lever her.

Kirkeskipet letter anker

Av og til blir det utfordrende å skrive en tekst med lokal koloritt, samtidig som den skal ha gyldighet for flere. Salmeteksten ble opprinnelig skrevet til den spesielle kirken i Kristiansund. Det første verset knyttet seg opprinnelig til noen av de utsmykningene som finnes utenfor kirken, men i denne versjonen er det gjort mer allment.

I salmeteksten utforsker Eyvind Skeie kirkeskipet som motiv. Det kan passe godt i kystbyen Kristiansund.

I det første verset tegnes bildet av kirken som et hus for alle som «har mistet livets mening og ikke finner hjem». I det andre verset møtes to dimensjoner. Den ene representeres ved den åpne døren, som ber oss om å komme inn. Den andre dimensjonen illustreres av Guds apostler, som «står på vakt». Når vi går inn kirkens dør, kommer vi til noe annet, noe som er fast og bestandig, båret av Guds apostler og Guds ord.

I det tredje verset ser vi for oss at kirkeskipet har lagt fra land og seiler over tidens og troens hav. Havets dyp under oss får sin kontrast i våre egne drømmer. Men noe er fast også her: «korsets merker», som Jesus fremdeles har på sin hud, også etter oppstandelsen.

I det fjerde verset samles motivet. Troens sang bærer over dypet. Melodien får frem de ulike dimensjonene i teksten, i en fulltonende koral.

DEMO

Kirkeskipet letter anker

1. Kirkeskipet

Klokkerringer,

Hør,dumennes

letteranker,

GD/F

Tekst: Eyvind Skeie

Musikk: Kjetil Bjerkestrand

drarfradenne

DEMO

1.Kirkeskipet letter anker, drar fra denne tidens strand. Klokker ringer, sangen bruser, mens vi drar mot livets land! Hør, du menneske som lengter, Jesus elsker alle dem som har mistet livets mening og som ikke finner hjem.

2.Herrens hus er alltid åpent. Guds apostler står på vakt. Lyset fra Guds Ord og løfter seirer over mørkets makt. Hit ble barna en gang båret for å motta kristen dåp. Her blir sørgeskaren samlet for å høre ord om håp.

3.Du som måler havets dybder og som kjenner hjertets drøm, gi oss øyeblikk av nåde, bær oss over tidens strøm.

Offerlam og fredens fyrste, evig far og veldig Gud, vis oss at du ennå bærer korsets merker på din hud!

4.Syng med takk i morgendisen, syng med håp i livets vår, syng i livets modne dager, syng i alderdommens år! Troen bærer over dypet, syng, hans menighet på jord, mens du seiler gjennom tiden dit hvor Gud og gleden bor!

Mennesker bygger forskjellige hus

Det å bygge hus er felles for oss mennesker. Men også dyr og fugler bygger. Fuglen har sitt rede, bjørnen sitt vinterkvarter og reven sin hule. Det de bygger gir dem trygghet, skjuler og beskytter. I den jødisk/kristne tradisjonen møter vi også en Gud som bygger. Hele skaperverket, med jord og himmel, kan bli forstått som et mektig byggverk av himmelens Gud. Skaperverket viser oss Guds storhet og lar oss ane Guds spor. Men det som er skapt kan ikke romme Gud, for Gud er alltid større. Salmeteksten, hentet fra kirkespillet «Samuel, gutten som bodde i templet», kretser om dette motivet. Det første verset etablerer kontrasten mellom de hus vi mennesker bygger og Guds usynlige verden, som er over og bak det skapte. I det andre verset blir Gud, Herren, likevel knyttet til det skapte. «Hans herlighet er i hver del av det som gjør verden så endeløst rik og skinnende vakker og hel». Den skapte verden kan, i all sin skjønnhet, minne oss om Guds uendelige og uoppnåelige vesen. I troens univers skjer det noe. Gud bygger seg en bolig i verden, ikke i et byggverk, men ved å sende sin enbårne Sønn til oss mennesker, som en av oss.

I det tredje verset forenes salmens ulike motiver. Guds hemmelige navn er blitt åpenbart i Jesus. Nå kan vi samles i et hus, bygget av mennesker, og samtidig tilbe den usynlige Gud. I Det gamle testamentet var dette tempelbygget. I Det nye testamentet er det en dobbel virkelighet, både ytre og indre. Det ytre er kirkerommet, eller katedralen, bygget av mennesker. Det indre er den kristne menighet, Jesu Kristi legeme i verden. Så finnes det steder i verden hvor mennesker møter Gud!

Melodien har en fortellende stil, men bryter også ut i lovsang.

Mennesker bygger forskjellige hus

Allegretto

1. Menneskerbyggerforskjelligehusav DD/CHm7D/A ,

søkerdesammen,derfinnerdelyog HmC

HimlenesHerreborikkeihussom

Tekst: Eyvind Skeie

Musikk: Harald Gullichsen

steinellerjordellertre. Der GAm/GDsus2/FD/F ,

trygghetialtsomkanskje. A/ED6/EEA ,

DEMO

1. Mennesker bygger forskjellige hus av stein eller jord eller tre. Der søker de sammen, der finner de ly og trygghet i alt som kanskje. Himlenes Herre bor ikke i hus som bygges av menneskehånd. Det finnes bak stjerner en strålende sal, der Gud fyller alt med sin ånd.

2. Hellig er Herren! Hans himmel er stor, hans herlighet er i hver del av det som gjør verden så endeløst rik og skinnende vakker og hel. Mennesket søkte sitt evige hjem og vandret med tårer og savn, da bygget dets Skaper sin bolig på jord og gav det sitt hellige navn.

3. Navnet er Jesus, Guds Sønn og vår bror! På jord har vi funnet et sted der de som er samlet i Frelserens navn, får motta hans nåde og fred.

Kom, la oss møtes ved alterets horn og skue Guds ære og glans!

Der finnes den nåde som reiser oss opp til lovsang med trommer og dans!

Messen er slutt

Salmen ble skrevet til Nordberg kirke i Oslo, da det var 50 år siden denne kirken ble innviet. Det var et ønske fra bestilleren at salmen skulle synges som gudstjenestens siste salme.

Dette var en annerledes bestilling! Hvilke elementer hører hjemme ved gudstjenestens avslutning?

Det var opplagt at salmen måtte ha et preg av lovsang og glede. Den måtte være forankret i det som hadde skjedd i kirkerommet i løpet av gudstjenesten, samtidig som den skulle knytte forbindelsen mellom gudstjenestens «indre» og det som ventet menigheten i det «ytre». I det første verset føres det inn et pilegrimsmotiv. Det er bygget opp i kontrasten mellom veien som «fører oss hjem», og som samtidig «fører ut til de andre, og til vårt oppdrag for dem.»

Det andre verset inneholder et økologisk motiv, hvor begrepet «livets mangfoldige prakt» står sentralt. Dette verset setter også ord på det evangeliske motivet. Kristus blir skildret som den som «setter mennesker fri». Ordet «fri» får en dobbel betydning i sammenhengen. Det handler ikke bare om den religiøse siden, med også om frihet som en samfunnsverdi, gjerne også politisk. Det tredje verset peker tilbake på nattverden, men også fremover mot den veien de troende skal vandre, «ut til en verden i nød». Det fjerde verset binder sammen motivene i de tre andre versene, og samler det hele i beskrivelsen av «hjerter som elsker og tror». Melodien og arrangementet har preg av katedral, men også av den bekjennelse som ligger i salmens fire vers.

Messen er slutt

1. Messenerslutt.Kom,laoss

Tekst: Eyvind Skeie Musikk: Ole Johannes Kosberg

Gud,pilegrims

DEMO

1. Messen er slutt. Kom, la oss stige ut med en jublende sang, sangen om håp, sangen om Jesus, den som har englenes klang. Veien til Gud, pilegrims veien, veien som bringer oss hjem, den fører ut, ut til de andre, og til vårt oppdrag for dem.

2. Verden er Guds! Kom, la oss verne livets mangfoldige prakt, komme med håp, trøste og lindre, slik som vår Mester har sagt. Hvem bærer ut frihetens budskap, dersom det ikke er vi? Hør alle folk, Kristus er Herre, han setter mennesker fri.

3. Hellige stund, hellige handling, hellig Guds navn og Guds ord! Jesus var nær, døren stod åpen inn til hans dekkede bord. Hellige stund da vi fikk smake nåden i nattverdens brød. Hellig den vei som vi skal vandre ut til en verden i nød.

4. Kom, la oss gå, tjene vår neste, åpne vårt hjerte og favn. Immanuel, inngang og utgang skjer i ditt hellige navn. Her i Guds hus favnes vi alle av en barmhjertighet stor. Når vi går ut, bærer vi med oss hjerter som elsker og tror.

Musikkforlag, Vigmostad

Mitt land

Teksten ble innsendt som et bidrag til feiring av Grunnlovsjubileet i 2014. Eyvind Skeie forsøkte her å formulere et nasjonalt motiv som kunne kjennes relevant i vår egen historiske samtid. De fire versene inneholder noen av de tekstmotivene som kjennetegner nasjonal lyrikk av denne typen. Men noe er annerledes. Det første verset er i slekt med det første vers av Bjørnsons nasjonalsang, «Ja, vi elsker». Det er landet som stiger frem. I Skeies tekst er landet sett med et enkeltmenneskes øyne, i takknemlighet. Det andre verset er en form for historisk påminnelse. Det omtaler hverdagsmenneskers liv, men inneholder også den ærbødige takk for alle som har ofret noe for landet i vanskelige tider.

I det tredje verset rykker vår egen samtid nærmere. Perspektivet utvides til det moderne Norge, som nå er befolket av mennesker mange fra andre steder og nasjoner, mennesker som «førtes hit på tidens strøm og bar sitt håp, sin spinkle drøm». Dette verset tar stilling til et av tidens samfunnsmessige spørsmål ved sin positive omtale av de som kommer til landet. Underforstått ligger det her en kritikk av en nasjonalisme som ikke åpner seg mot andre, men lukker landet for dem som trenger tilflukt.

I det fjerde verset tar takknemligheten igjen over, med en moralsk appell som konsekvens. Stikkordene er åpenhet og iver for rettferdighet.

I sangens nest siste linje anvendes begrepet «folkets sjel». Begrepet har sitt utspring i romantikkens tanke om at hvert folk har sin egen folkesjel, som særlig kommer til uttrykk i folkediktningen, i eventyr og sagn. I denne tankegangen er folkesjelen noe bestandig. Slik er det ikke i denne teksten. Der sies det at folkets sjel stadig endres.

Vi er alle underlagt denne endringen. Hvordan skal vi møte den? Sangens siste linje gir svaret: med et hjerte uten frykt!

Melodien egner seg både til allsang og solosang, og ikke minst med fullt, marsjerende orkester.

Tekst: Eyvind Skeie Musikk: Geir Knutson

1.Mitt land, jeg slår mitt øye opp og ser mot fjellets fjerne topp og ut til havets mange skjær. Så godt det er å leve her! Du gir oss ikke alltid ly og ikke alltid sol i sky, men du er stedet hvor vi bor, vårt land, vårt hjem, vår gode jord.

2.Mitt land, jeg ser din fremtidsdrøm hos alle som i tidens strøm har hatt sitt liv, sitt arbeid her, og gjort deg til det land du er. Jeg bøyer hodet, stolt og glad, for dem som kjempet, led og bad i tider fylt av krig og nød og eide håpets offerglød.

3.Mitt land, av mange folkeslag er du befolket nå i dag. De førtes hit med tidens strøm og bar sitt håp, sin spinkle drøm. Gi rom til dem som er i nød og la dem eie fred og brød. Mitt land, må alle finne vei og ha et fremtidshåp hos deg!

DEMO

4.Mitt land, du som har formet meg, jeg vil så gjerne takke deg. Min takk skal være åpenhet og iver for rettferdighet. Mitt land, mitt land, må folkets sjel som stadig endres, være hel! Gi oss et hjerte uten frykt, så vi kan leve fritt og trygt!

Norsk Musikkforlag, Vigmostad & Bjørke AS.

Nå samles Guds barn i Guds hus

Salmen er en del av det verket Eyvind Skeie ble invitert til å skrive til feiringen av kristningsverket ved Olav Tryggvason, i Trondenes kirke. Det kan være mye å si om vikingkongens fremferd da han fór langs kysten helt på slutten av 900-tallet. Men det er ikke til å komme fra at evangeliets lys også fantes der, midt i alt det forstyrrende andre.

Noe av det nye som kom med kristendommen, var korset, som tegn og symbol. I Trondenes kirke er det tegnet inn mange innvielseskors på veggen. Slike kors ble også tegnet på gjenstander som var en del av dagliglivet.

Jubileumsmessens tekster og salmer fikk overskriften «Korsmesse». Korsmotivet kommer frem på mange måter underveis.

Åpningssalmen tar utgangspunkt i søndagen som oppstandelsens dag. Gjennom versene etableres det en parallell virkelighet mellom gudstjenesten som feires på jorden og den himmelske gudstjenesten, med hellige og engler.

Under gudstjenesten som ble feiret i Trondenes kirke var det med barnekor. Eyvind Skeie forsøkte med denne teksten å gi barna, og alle andre som var i kirken, en opplevelse av noe større. Når vi er samlet til gudstjeneste på jorden, synger vi samtidig i «englenes kor». Vår sang på jorden er en del av den lovsang som aldri tar slutt.

Melodien er frisk og enkel, og løfter seg mot slutten.

Nå samles Guds barn i Guds hus

Tekst: Eyvind Skeie

Musikk: Ivar Jarle Eliassen

DEMO

1. Nå samles Guds barn i Guds hus, de kommer fra hverdagens jag. Her søker de glede og fred. Nå er det oppstandelsens dag.

2. Nå er det fornyelsens tid for kristne rundt hele vår jord. De samles som barn i Guds hus, i navnet til Jesus, sin bror.

3. Nå samles Guds barn for å be. De fyller det hellige hus med lovsang til himmelens Gud. Det klinger som vannenes brus.

4. Et sted i den himmelske sal, hvor natten har dagenes glans, der roper de eldste av fryd, mens englene leker i dans.

5. De leker for himmelens Gud og jubler mot Jesus, Guds Sønn. Han vender sitt øre mot jord og hører vår lovsang og bønn.

6. Nå er det oppstandelsens dag, den beste av dager på jord. Vi samles med takk i Guds hus og synger i englenes kor,

7. den lovsang som aldri tar slutt, i tider som var og som er. Guds rike har åpnet sin dør. Nå finnes Guds paradis her.

Norsk Musikkforlag, Vigmostad & Bjørke AS. ISMN

Som blomsten ved gry

Gudstjenesten innbyr til åpenhet og hengivelse. Salmeteksten setter ord på dette ved hjelp av tre beslektede bilder, som alle handler om lys.

I det første verset ser vi for oss blomsterkronen som åpner seg mot lyset og den nye dagen. I troens verden finnes også denne åpenheten. Vi åpner oss for en sannhet som kommer til oss utenfra, fordi den finnes hos Gud.

I det andre verset ser vi hverandre som søsken. Med et fint ord handler det om å speile hverandre ved å se hverandre, med åpent blikk.

Det tredje verset handler ikke bare om morgenens lys, men også om Guds evige, uskapte lys, det som finnes i den verden som er Guds. Dette lyset har forvandlende kraft. Det drar oss i den guddommelige dimensjonen.

Salmens trefoldige perspektiv blir holdt sammen av refrenget. Vi er kalt til åpenhet og hengivelse, men også til å la Gud gjøre sin forvandlende gjerning med oss i våre jordiske liv.

I gudstjenesten omsluttes vi av Guds nærvær og nåde. Det skjer ved at Jesus kommer nær slik han har lovet, der to eller tre er samlet i hans navn.

Vi feirer ikke gudstjeneste alene. Vi er sammen. Den usynlige er med oss.

«Velsignet er han som kommer i Herrens navn.»

Salmens melodiske drakt veksler mellom den rolige pulsen i versene, og refrengets mer insisterende bønneform.

Som blomsten ved gry

1. Som blomsten ved gry må åpne sin krone mot lyset, slik åpner vi oss for din sannhet, vår Gud.

Fyll denne stund. Bøy deg helt ned. Motta vår bønn. Gi oss din fred. Gud, du som var, Gud, du som er, omgi oss helt når vi er her. Velsignet er han som kommer i Herrens navn.

Norsk Musikkforlag, Vigmostad & Bjørke AS. ISMN 979-0-065-18101-1

Tekst: Eyvind Skeie Musikk: Asbjørn Arntsen

2. Som lys i et speil får kastet sitt gjenskinn tilbake, slik ser vi hverandre som søsken, vår Gud.

Fyll denne stund. Bøy deg helt ned. Motta vår bønn. Gi oss din fred. Gud, du som var, Gud, du som er, omgi oss helt når vi er her. Velsignet er han som kommer i Herrens navn.

3. Som solstrålers glans forgyller en verden i mørke, slik ber vi at du må forvandle oss, vår Gud.

Fyll denne stund. Bøy deg helt ned. Motta vår bønn. Gi oss din fred. Gud, du som var, Gud, du som er, omgi oss helt når vi er her. Velsignet er han som kommer i Herrens navn.

DEMO

AS. ISMN 979-0-065-18101-1

Norsk Musikkforlag, Vigmostad & Bjørke

DEMO

Vi er på reise over tidens strømmer

I 2020 skulle det feires at Kvinesdal hadde en tusenårig historie som kirkested. På grunn av pandemien ble feiringen utsatt til året etter, i 2021. Jubileumssalmen ble bestilt til dette jubileet. Eyvind Skeie følte det både som en ære og en stor utfordring å skrive en tekst som skulle gjenkalle alle disse århundrene.

Salmens første vers setter ord på alle de navnløse erfaringer som det gamle kirkestedet rommer. I jubileet er alle tider til stede på en spesiell måte. Det gir et nærvær av det som er og det som var. Denne følelsen av oppfylt erindring kjentes det viktig å formulere.

Det andre verset inneholder et stykke inkarnasjonsteologi. Gud gir seg til kjenne for oss mennesker, midt i tiden og livets mylder. Verset kjennetegnes av utropet «Vi er av Gud!» Det er en bekjennelse til Gud, men samtidig et utsagn om mennesket.

I salmens tredje vers utfoldes en visjon av kirken, som et blomstrende tre, midt i vår verden, med «løftet krone under tidens gang». I den tredje linjen møter vi et annet utrop: «Vi vet Guds navn!». Så toner salmen ut i håpet om gjenkomst og gjensyn i den siste linjen.

Salmemelodien har noe av håpets lengsel og troens triumf i seg. Høydepunktet, som kommer midt i salmen, får frem karakteren av utrop, og gjerne også begeistring, samtidig som lengselstonen er bevart.

Vi er på reise over tidens strømmer

Jubileunssalme til Kvinesdal, 1000 år som kirkested

Tekstforfatter: Eyvind Skeie

Musikk: Galib Mammadov

1. Vi er på reise over tidens strømmer, det enkle øyeblikk er alt vi har, mens vi er omgitt av den store gåte som rommer det som er og det som var.

I denne stund er alle tider nær oss, vår dag i morgen og vår dag i går.

Vi mangler ord, men kjenner på et nærvær av slekters liv i mer enn tusen år.

2. Vi er av Gud! Hvert menneske på jorden er sett og elsket fra sin første dag. Vår plass er her, i livets store mangfold, med våre seire og med nederlag.

Vi søkte deg, som skapte sol og stjerner; så du vår lengsel, kjente du vårt savn?

Da stod du frem, som menneske i tiden, og gav det ukjente ditt eget navn.

3. Se, kirkens tre står blomstrende i verden, med løftet krone under tidens gang!

Dit kan vi gå med uro, håp og drømmer, der er et rom for lengsel, gråt og sang.

Vi vet Guds navn! Nå løses tidens gåte i Jesu ansikt, lysende og klart.

Det finnes håp! Det finnes ennå nåde! Vi ser ham nå, og se, han kommer snart.

Norsk Musikkforlag, Vigmostad & Bjørke AS. ISMN 979-0-065-18101-1

Vær stille og vent på Herren

Salmeteksten forekom først i en aftensang for barn med tittelen «Vent på Herren». I aftensangen synges versene av mange barnestemmer, noe som er med på å understreke den stillhet, lengsel og ro som teksten bærer preg av. For Eyvind Skeie har det alltid vært viktig at salmetekster og sangtekster for barn også skal ha verdi for voksne. Ordene må kjennes gyldige og gode for flere aldersgrupper.

Teksten i de fire versene inneholder beslektede ordbilder som «dag», «natt» «sollys», «mørket», «morgen», «hvisker» og «vent». Oppfordringen og invitasjonen om å være stille for Herren, går som en rød tråd gjennom de enkle versene. I samspillet mellom tredje og fjerde vers oppstår det en spenning mellom han som hvisker «ømt» i vers tre og «roper» i vers fire. Guds stemme er der, enten den hvisker ømt eller roper sterkt. Det kommer an på hvordan vi hører denne stemmen.

I yngre år hadde Eyvind Skeie kontakt med den svenske salmedikteren Anders Frostenson. Frostenson var opptatt av at en salme skulle ha et felles poetisk språk som ble utfoldet gjennom versene i salmen. Slik blir salmens tekstvev konsistent og sterk og kan uttrykke både ro og bevegelse.

Melodien følger tekstens bevegelse. Høydepunktet ligger i begynnelsen av fjerde tekstlinje, og gjør det musikalsk mulig å la melodien ende i høyden, på en lys måte.

Vær stille og vent på Herren

Tekst: Eyvind Skeie

Musikk: Harald Gullichsen

DEMO

1. Vær stille og vent på Herren. Min sjel, fall til ro i ham! Han kommer når dagen lysner og fjerner din angst og skam!

2. Vær stille og vent på Herren. Om natten er tung og lang, skal sollyset atter stige og vekke din sjel til sang!

3. Vær stille og vent på Herren, om mørket har gråt og savn. Snart stiger den lyse morgen, da hvisker han ømt ditt navn!

4. Han roper ditt navn i natten, han kjenner din sult og nød. Vær stille og vent på Herren, så gir han deg livets brød!

Norsk Musikkforlag, Vigmostad & Bjørke AS.

Å Herrens hus, så mange år

Salmens to vers utvikler en motivkrets som også finnes i andre av Eyvind Skeies salmer for kirkejubileer. De to versene har ulike bilder av kirken, «Herrens hus». I det første verset tegnes kirken som den trygge borgen. I det andre verset blir kirkebygget sammenlignet med et skip. Akkurat nå ligger det ankret på tidens strand, men skipet vet hvor det skal. Kursen er satt. Kirkehuset som borg har vært en underliggende tanke hos arkitekter og kirkebyggere gjennom årene. Kirken som skip er også en velkjent tanke, både i salmelitteraturen og i selve kirkerommet, hvor mange kirker har et skip hengende fra taket.

Noe er spesielt med formen i denne salmeteksten: Salmens «du» er selve kirkehuset. At kirkehuset blir omtalt og tiltalt på en slik måte er med på å understreke den fortrolighet som mange mennesker føler til kirken i sitt nærområde.

I salmens siste linjer blir Jesu navn trukket inn. De «tusen år» peker både bakover i tiden og fremover mot tider som skal komme. I et jubileum sier vi takk og minnes de som har gått foran. Samtidig kan vi kjenne uro for fremtiden. Vil Jesu navn fremdeles bli nevnt, under tidens skiftende gang? Melodien veksler mellom sitt preg av dur og moll. Det gir en viss assosiasjon til folkemusikken, samtidig som koralpreget opprettholdes.

Herrens hus, så mange år

Tekst: Eyvind Skeie

Musikk: Gisle Skeie

1. Å, Herrens hus, så mange år var du den trygge borg, som tok imot når slekter kom i glede og i sorg. Du brakte lys hver høytidsdag, og når de var i nød, da åpnet du din milde favn og gav dem livets brød.

2. Du ligger ankret som et skip på denne tidens strand. Din kurs er satt, ditt håp er klart, du skal til livets land. Må Jesu navn i tusen år bli nevnt på dette sted, så de som kommer etter oss kan finne lys og fred.

Å, sagaland i morgendis

I 1999 ble tusenårsjubileet for kristendommen feiret på Moster. Det var der, etter sagaen, at kong Olav Tryggvasson lot seilene falle og steg i land for å feire den første messe på norrøn jord. Salmeteksten ble skrevet til dette jubileet og sunget under gudstjenesten i Moster Amfi.

Det første verset oppretter en form for samtidighet mellom det som skjedde på Moster i sagatiden, og den gudstjeneste som ble feiret tusen år senere. Det hører til salmens vesen å romme mange forskjellige tider. Vers to og tre fremkaller erindringen om det som skjedde på Moster den aller første gangen. Navnet «Kvite-Krist» var det navn Jesus fikk i overgangen mellom hedendom og kristendom. I vers 3 finner vi kontrasten mellom landet av «blod og ild og is» og «åkerjorden» hvor evangeliets frø skal bli sådd. I de to siste linjene blir ordet «strand» gitt en dypere mening. Det handler ikke lenger bare om stranden på Moster, men «tidens strand». Vers tre er formet som en replikk. Den kan tenkes lagt i kongens munn.

I det fjerde verset blir kirkeklokkene omtalt. Lyden av kirkeklokker i det norske landskap var noe av det nye kristendommen førte med seg.

Det femte verset bærer frem konklusjonen. Den andre linjen inneholder kontrasten mellom «telt og katedral». Slik kan kristendommens historie enkelt formuleres, fra Moster til Nidaros. I den tredje linjen blir «jordens vinterland» løftet mot «himmelrikets vår». Ordet «kongevei» i siste linje, henspiller både på kongens vei da han feiret den første messe på Moster og den kongevei evangeliet bereder, ut til folket og sammen med de troende. Det melodiske tar vare på den norske klangen, men er også en moderne komposisjon, hvor fortid og nåtid forenes.

Å, sagaland i morgendis

Salme for kristendommens 1000-årsfest i Norge

Tekst: Eyvind Skeie

Musikk: Trond H.F. Kverno

1. Å, sagaland i morgendis, snart stråler solen klar, og løfter inn i dagens glans vår drøm om det som var. Ja, alle slekter samles nå med lovsang rundt det bord, der tusen år er som en dag og himmel favner jord.

2. De styrte sine skip mot land da kongens stemme lød: Legg bi, reis telt på denne strand, og del så vin og brød. Ja, nettopp her blant hav og vind skal Kvite-Krist bli stor, og siden skal vi vandre inn i landet med hans Ord.

3. Mitt land av blod og ild og is er nå en åkerjord, som drømmer mildt i morgendis om såkornet, Guds Ord. Bær Herrens altere i land! Og se, om tusen år står ennå folk på tidens strand og priser Herren vår.

DEMO

4. Å, dag av sang og sol og lys, når slekters sorg og savn blir båret inn i Herrens hus ved Jesu frelsernavn. Å, dyrebare klokkeklang, du søndagsstille ro, som kaller oss hver helligdag til kjærlighet og tro.

5. En sang som rommer tusen år, skal fylle jordens dal, med takk til himmelkongen Krist i telt og katedral. Han løfter jordens vinterland mot himmelrikets vår. Bered en kongevei for ham i nye tusen år!

Norsk Musikkforlag, Vigmostad & Bjørke AS. ISMN 979-0-065-18101-1

DEMO

Eyvind Skeie (f 1947) har i mange tiår vært en sentral bidragsyter til fornyelse av den norske salmetradisjonen. Han har også skrevet sanger og viser for voksne og barn.

Heftet inneholder salmer som er blitt til i forbindelse med jubileer og merkedager i kirkens liv. Gjennom årene har Eyvind Skeie fått en del henvendelser om å skrive tekster til slike anledninger. Salmene og sangerne er formulert slik at de også kan brukes av andre. Et hefte til inspirasjon for store og små høytider i kirke og samfunn!

Vi tilrettelegger for gode musikkopplevelser

Foto: Ella Hageberg Wold