Følgende musikk og tekst er skrevet på bestilling fra Bolteløkka Jentekor, med støtte fra Norsk kulturråd:
Bolteløkka Springdans av Lillebjørn Nilsen
Bybeskrivelse av Fredrik Høyer
Storbynatt-medley av Fredrik Høyer
Fugl hvit – fugl våt av Trygve Seim
Send en due av Åsmund Reistad
Farao på ferie av Åsmund Reistad
Bedrøvet fugl av Linn Andrea Fuglseth
Lillebjørn Nilsen Intro,
Lillebjørn Nilsen
1. Samdudidei! Samdudidei!
Lalalalala! Lalalalalei!
Samdudidei! Samdudidei!
Hei, kan du danse springdans?
Kommer du til Oslo, så skal du få se at vi kan danse. Du kan være med!
Hei, kan du danse 1 og 2 og 3?
Samdudidei! Samdudidei!
Hei, kan du danse springdans?
Bolteløkka springdans!
2. Samdudidei! Samdudidei!
Lalalalala! Lalalalalei!
Samdudidei! Samdudidei!
Hei, kan du danse springdans?
Veslefrikk med fela, han var ganske lur:
Han kunne spille både moll og dur.
Han fant en trikk og kjørte seg en tur.
Samdudidei! Samdudidei!
Frikk på en trikk i springdans.
Bolteløkka springdans!
Oslo! Oslo! Midt i Oslo!
Bolteløkka springdans!
1-2-3-4
1-2-3-4
Tekst og musikk: Mohn/Christensen (No. 4) Arr.: Åsmund Reistad
Tekst og musikk: Mohn/Christensen (No. 4)
1. Jeg finner roen der alle andre er
Der det finnes flere mennesker enn det finnes trær
Lyden av trafikk er lyden av musikk, jeg hører hjemme her
Her lærte jeg å gå, det gjorde pappa og
Her han man vokst opp og bodd i over tusen år
En storby i en skog, innerst i en fjord, nesten seksti grader nord.
Og i natt, igjen
Er vi alle under samme sky
Her er vi aldri alene
Vi sovner til lyden av samme by Ooo …
2. Sankt Hallvard passer på hele byen nå
Evig og bestandig skal dette stedet stå
Og det skal vokse og bli større
For alle nye små
Fins ingen lignende sted
Her vandrer konger i fred
Her bor det drager og troll og folk og fe
Jeg vet at det er sant, for Oslo har fortalt meg det.
Og i natt, igjen
Er vi alle under samme sky
Her er du aldri alene
Vi sovner til lyden av samme by Ooo …
Jeg finner roen her – her lærte jeg å gå alle andre er – det gjorde pappa og
Jeg finner roen her – lyden av trafikk alle andre er – er lyden av musikk.
Send en due
André Bjerke
André Bjerke
Åsmund Reistad
Åsmund Reistad
1. Jomfru Ruth satt stum og stur i sitt mørke jomfrubur. Send en due! Send en due!
2. Ridder Pål satt syk av sorg i sin mørke ridderborg. Send en due! Send en due!
3. Begge tenkte uavbrutt, hun på Pål, og han på Ruth. Send en due! Send en due!
Diktet er fra: «En jeger og hans hund», 1958
Kor-dikt
Unnskyld?
Hei.
Hvor er? Hva?
Å ja!
Ja, jeg bor her. Ja!
Ganske kjent!
Ja, hvor var det igjen …
Jo! Stemmer det. Du går
(jeg er ikke så veldig kjent her lenger)
gå bort der –
Ser du den blomsterkassa?
Gå til høyre der, så ser du på høyre hånd
Oslo Domkirke
ser du?
følg trikken
i retning Grønland
også bare fortsetter du fram
forbi Oslo City
Også ser du den statuen, ikke sant, og så skrår du over parken
Jeg har glemt hva den heter, den parken, eller kanskje
den ikke har et navn –
hvor det alltid sitter noen og røyker, og det er en sånn gammel musikkpaviljong
og fontene hvor du ser noen svaner fortsett rett fram
Fredrik Høyer
med en utsikt over til Nesodden og Hovedøya som er så fin hvor du kan se til Asker til Helsfyr’er og Teisen’er over ti tusen tak og skorsteiner med peiser
gråmeiser stolheiser
forbi noen barnehager, mot Sagene
til du kommer til Nydalen hvor kanskje noen sitter på takterrassen og feirer bryllup med champagneglass
blåveiser
som reiser seg opp fra bakken
Barcode-krakken
sukkerblomstgresset på Slottsparken
som folk tar av seg svarte kåper og vinterjakker om våren
kjører blåe trikker
billettkontroller, konduktører Maridalen, Sognsvann, Refstaddammen
fem hundre tusen folk
på 20-bussen alene,
SAMMEN!
og røde frynsete flagg flagger overalt for rasfare fra taket
hvor du må passe på hilsen ansvarsfraskrivelse.no under istapper der det står noen og mater fugler ris og smuler spises av lure måker og dronning Eufemias gate uler
Color Line tåkelurer og Ruter-båter byduer
og skiturer i marka der de griller og spiller radio i Stensparken og noen pinnsvin som bor i Majorstuahager trasker forbi parkeringsvakters el-biler hvor Oslofjorden synger sanger med skyer som ser ut som Soloflasker og lodne orangutanger og det gnistrer masse fyrverkeri fra ledninger gamlehjem og skolebarn og improviserte fotballbaner på Voldsløkka opp til Grefsenkollen, som føles som å gå opp Besseggen og du kjenner t-baner rister som en prøvesprengning forbi en kaffebar-barista midt i stenging langs Akerselva, den grafittiveggen –Altså, du bare går
forbi bygårder som har vært prikk like i alle år kritt hvite solskinnende Teslaer står og lader på St. Olavs plass under Plaza og Postgirobygget som ser ut som oransje lavalamper ved siden av noen smijernsporter med sorte gitter borettslagsblokker fulle av røde klatreplanter furutrær
der Tryvannstårnet sender der de graver i gata og det er fullt av mennesker ta til venstre, der
da står det noen på hjørnet gravemaskiner og tunge brøl og borr med gul refleks vest øst, nord, sør, 360°
parabolantenner på Linderudsenteret
Når
du ser deg sjøl fra alle kanter forbi panteflasker, butikkvinduer og sølepytter i blanke nøtter under kastanjetrær i skjærer som plukker på søppelbøtter med glinsefjær stopp der og se opp for folk i sykkelfeltet før du går rett fram over fortau, gater, broer, skjær til du bare står og ser deg rundt i byen i ett sekund
Da er du framme tror jeg (eller bare spør noen andre) det er rett borti her i støyen, i byen, i kaoset, i kosmos –når du ser
Oslo:
Da er du der!
Lars Lillo-Stenberg arr.: Åsmund Reistad
Lars Lillo-Stenberg arr: Åsmund Reistad
Minst blant Europas kollegaer
Men størst i vårt lille, lange land
Plassert i Skandinavias skjød
Ligger byen med det rare navn:
Oslo, Oslo, du er liten til å være så stor
Oslo, Oslo, og jeg liker deg bedr’enn du tror.
Du er nok blant de sjenerte
Som er redd for å ikke ha nok sjarm
Men når vinter’n kommer kald og lang
Får du til å holde meg varm:
Oslo, Oslo, du er liten til å være så stor
Oslo, Oslo, du er byen som setter spor.
Og når det grønnes i dine tusen trær
Så innrømmer alle og enhver
At tigerstaden har funnet sin plass i solen her.
Kanskje for tusen år siden
Var Torshov et sted hvor de dyrket Tor
Og Oslo var navnet på gudenes eng
Som blomstret mellom ås og fjord:
Oslo, Oslo, nå er du bygd i både stål og betong
Oslo, Oslo, men du har din sjel og din ånd.
Ja, det er mye mellom himmel og jord
Og det er mye mellom marka og Karl Johan
Og det fins nok en gate som passer for deg
Som fortjener sin egen sang:
Rodeløkka, Bolteløkka, Grünerløkka, Ruseløkka, Homansbyen, Gamlebyen, Briskeby, Sagene, Majorstua, Marienlyst, St. Hanshaugen, Frogner, Torshov, Bislett, Skillebekk, Kampen, Sinsen, Bjølsen, Grefsen, Tøyen, Skøyen, Vika, Ila, Vålerenga, Dælenenga, Grønland, Aker Brygge, Ekeberg, Sofienberg, Lovisenberg og Galgeberg, Fagerborg, Uranienborg og Gamle Hammersborg:
Oslo, Oslo, du er liten til å være så stor
Oslo, Oslo, for her er alle slags folk som bor
Oslo, Oslo, du er liten til å være så stor
Oslo, Oslo, aller deiligste stedet på jord! La-la-la …
Copyright opphaveren. Trykket med tillatelse
André Bjerke
Andre Bjerke
Linn Andrea Fuglseth
Linn Andrea Fuglseth
Diktet er fra: «Mere moro», 1957
1. En fugl som heter PindiaPampistiko-Pampibanon, har aldri bodd i India, og aldri bodd i Libanon. Den er av farve mørkegul, og er en svært bedrøvet fugl.
2. Den er nok svært tungsindig, ja, men blir den aldri blid, da mon?
Nei, spør du hvorfor PindiaPampistiko-Pampibanon er så bedrøvet som den er, så skal jeg gi deg svaret her.
3. Og svaret er at PindiaPampistiko-Pampibanon, som aldri sang i India og aldri fløy i Libanon, den sørger som en fanget prins fordi den slettes ikke fins!
4. Men hvorfor nettopp Libanon? og hvorfor nettopp India? og kan vi ikke si, da mon, at vi har laget PindiaPampistiko-Pampibanon?
Så får den sove godt i kveld fordi den fins allikevel!
Vilhelm Dybwad
Vilhelm Dybwad
Willy Kierulf Arr: Åsmund Reistad
Willy Kierulf Arr.: Åsmund Reistad
Inn Ti Kjær o me lig ver vis hets fjor satt lyk den vi ke en der kan
snek hånd gå ke i i gled, hånd knas,
Ba om Tenk ke at at nom vi vår å knyt her sen tet li gikk et ge
da slik end vi var te kom det med til i to Dy all talt na fall for
œ œ «Væ Og Der ret jeg for er var ber så så og
vak ung rå kert» og der sa dum jeg Jo en en han, da hver
w fyr. ment. lis.
œ œ œ «skal trod pike vi de fra gå alt fjern i han og
œ œ œ œ land?» sa. nær. Så Det Gå gikk var al vi slik dri en en en
1. Innover fjorden en snekke gled, akk, hvor timene flyr.
Bakenom åsen gikk solen ned da vi kom til Dyna fyr. «Været er så vakkert», sa Johan, «skal vi gå i land?»
Så gikk vi en deilig sommernatt i land på Hovedøen.
Vi fant oss en vakker knatt og satt og så utover sjøen, småfugler sang i busk og kratt så jeg ble nesten matt.
Det hender så mangt på Hovedøen en midtsommernatt.
2. Timevis satt vi der hånd i hånd og han sa så mye pent, om at vi knyttet et elskovsbånd slik var det iallfall ment.
Og jeg var så ung og dum enda trodde alt han sa.
Det var slik en deilig sommernatt på gamle Hovedøen, og Gud vet hvor lenge slik vi satt og så utover sjøen. Småfugler sang i busk og kratt så jeg ble rent betatt.
Det hender så mangt på Hovedøen en midtsommernatt.
3. Kjærlighets lykke kan gå i knas elskovsild bli til is.
Tenk at vår herlige lystseilas endte med totalt forlis.
Derfor ber og råder jeg enhver, pike fjern og nær:
Gå aldri en deilig sommernatt i land på Hovedøen.
Sitt aldri forelsket og betatt og se utover sjø’n.
Sky alt som heter busk og kratt og husk for allting at det hender så mangt på Hovedøen en midtsommernatt.
André Bjerke
André Bjerke
Åsmund Reistad
Åsmund Reistad
Diktet er fra:
«Fru Nitters datter», 1966
1. I landet Miramarmora var Farao på ferie hos farmora og mormora.
2. En morgen klatret mormora til Farao i furua og så begynte moroa.
3. – Hva ler’ua’? Sa farmora. – Av mormora, den furia! – Hvor ser’u a’? sa farmora – I furua! sa Farao
4. – Kom ned igjen! sa farmora til mormora i furua. – I morra, ja! sa mormora til farmora til Farao.
5. Du ser av vår historie at det å dra på ferie i landet Miramarmora til farmora og mormora, den furia i furua, har Farao hatt moro av!
Margrete Munthe
Arr.: Åsmund Reistad
Margrete Munthe Arr.: Åsmund Reistad
* Skrevet av Hedvig Krekling Hesla
* Skrevet av Hedvig Krekling Hesla
1. Nei, nei gutt, dette må bli slutt!
Ikke storme inn i stua
før du har tatt av deg lua!
Glemte du det rent?
Det var ikke pent!
2. Husk å ta alltid lua a’!
Ikke kast den, ikke sleng den, pent og rett på knaggen heng den!
Tørk av foten din og gå stille inn!
3. Nei, nei jente, nå må du lære å vente!
Sett deg ned på plassen stille, her skal ingen være ville!
Glemte du det rent?
Det var ikke pent!*
1. Da klokka klang så fort vi sprang, og ingen sto igjen og hang, men glad og lett og rank og rett vi var på plass med ett.
Vi sto som perler på en snor og ingen av oss sa et ord, og ingen lo, men stille sto vi sammen, to og to.
*3. vers av Hedvig Krekling Hesla
Michael Krohn (Raga Rockers)
Michael Krohn (Raga Rockers)
Hun er en båt uten anker
Hun har huet fullt av tanker
Og et hjerte som banker
For ting som hun tror på
Hun har ikke sko på
Hva er det du glor på, din streite dust?
Hun er ikke interessert i penger
Eller gull og grønne enger
Eller tull i myke senger
Med en pappagutt som deg
Så du kommer ingen vei
Med å leke helt for henne
Det som får henne til å tenne
Er en gjennomført frik
Slik som han som er på vei bort hit
Han kan snakke hele natta
Om ting hun blir betatt av
Så elsker de på matta som ville dyr
Helt til dagen gryr
Det er et herlig eventyr
For vakre unge mennesker
Tyske, danske, norske, svenske
Fra gode trygge hjem
Med lomma full av spenn
På jakt etter en venn de kanskje aldri ser igjen
Ja det er romantikk som grenser opp til poesi
Slike ting som vil få minnene på gli
Når sommeren er forbi
Kor-dikt
drømmer i den lange gate av den milevide by.
jeg øiner løper denne flate,
Fredrik Høyer
Kor-dikt
Jeg går og drømmer i den lange gate på bunden av den milevide by. Så langt jeg øyner løper denne flate, som skinner med en glans lik valset bly
skinner med en glans lik valset bly
drømmer i den lange gate av den milevide by. jeg øiner løper denne flate,
drømmer
q = 118
Kor-dikt en eller flere stemmer
Suser av gårde:
Kor-dikt en eller flere stemmer
en eller flere stemmer & b 4
jeg øiner løper denne flate,
natt. Og det er lyst og godt på de asfalterte dybder. er dagen og dens mørke gått.
natt. Og det er lyst og godt på de asfalterte dybder. er dagen og dens mørke gått.
sommerferien
klarer å sovne
oppe klokka fire om natta himmelen er pepret med måker
natt. Og det er lyst og godt på de asfalterte dybder. er dagen og dens mørke gått.
sommerferien
klarer å sovne oppe klokka fire om natta himmelen er pepret med måker
sommerferien
Det er grå lys ning
Suser av gårde:
jeg er på vei hjem
Det er grå lys ning q = 118
For det er natt. Og det er lyst og godt her nede på de asfalterte dybder. For lengst er dagen og dens mørke gått.
Fredrik Høyer
Schweigaardsgate for å gå og mate duene
røyk og gass på Harald Hårdrådes plass er hjulene på bussen
klarer å sovne oppe klokka fire om natta himmelen er pepret med måker
sommerferien
Ingen klarer å sovne
Sola er oppe klokka fire om natta og himmelen er pepret med måker
Oslo in the summertime: q = 90
Schweigaardsgate for å gå og mate duene
røyk og gass på Harald Hårdrådes plass er hjulene på bussen
som er født her
dere som er på besøk her
Her: q = 74
Schweigaardsgate for å gå og mate duene røyk og gass på Harald Hårdrådes plass er hjulene på bussen
som er født her dere som er på besøk her
Fredrik Høyer
Fredrik Høyer
På vei ned Schweigaardsgate for å gå og mate duene mellom røyk og gass på Harald Hårdrådes plass hodet mitt er hjulene på bussen
Schweigaardsgate for å gå og mate duene gass på Harald Hårdrådes plass hjulene på bussen
Schweigaardsgate for å gå og mate duene gass på Harald Hårdrådes plass hjulene på bussen
født her er på besøk her
er født her er på besøk her
motorsurret langsomt svinne disse tause hus. fra en kjempestor konkylje monotone sus.
= 74
og stirrer på taket verdensrommet tomme
jeg vil le var å gå
Til alle dere som er født her og alle dere som er på besøk her
stjerner gjennem natten trusler om en evighet, mulmet mot mitt øre hemlighet.
Jeg hører motorsurret langsomt svinne langt inne mellem disse tause hus. Men fjernt, som fra en kjempestor konkylje, slår byen ut sitt monotone sus.
Jeg ligger i senga og stirrer på taket ut i verdensrommet gatene er helt tomme
ligger i senga og stirrer på taket verdensrommet er helt tomme
ligger i senga og stirrer på taket verdensrommet er helt tomme
blinker ingen stjerner gjennem natten stumme trusler om en evighet, hvisker ikke mulmet mot mitt øre uforståelige hemlighet.
blinker ingen stjerner gjennem natten stumme trusler om en evighet, hvisker ikke mulmet mot mitt øre uforståelige hemlighet.
Trygge Oslo: q = 98
Trygge Oslo:
Hvert strøk,
Jeg blir her
Jeg blir her
en ver dens del.
Her blinker ingen stjerner gjennem natten som stumme trusler om evighet, her hvisker ikke mulmet mot mitt øre sin uforståelige hemlighet.
Her Her: q = 74
Tekster fra:
Tekster fra:
'Storby-Natt' av Rudolf Nilsen
'Suser avgårde', t/m: Lars Lillo-Stenberg.
'Hver eneste dag er en Oslodag', t/m: Kristian Hauger/Per Kvist.
Tekster fra:
'Oslo in the Summertime': Of Montreal.
'Storby-Natt' av Rudolf Nilsen
'Tanta til Beate', t/m: Lillebjørn Nilsen.
'Suser avgårde', t/m: Lars Lillo-Stenberg.
'Her', t/m: Karpe.
«Storby-Natt» av Rudolf Nilsen
'Hver eneste dag er en Oslodag', t/m: Kristian Hauger/Per Kvist.
'Oslo', t/m: Klovner i Kamp.
'Oslo in the Summertime': Of Montreal.
«Suser avgårde», t/m av Lars Lillo-Stenberg
'Trygge Oslo': t/m: Jokke med Tourettes.
'Tanta til Beate', t/m: Lillebjørn Nilsen.
'Her', t/m: Karpe.
«Hver eneste dag er en Oslodag», t/m av Kristian Hauger/Per Kvist
'Oslo', t/m: Klovner i Kamp.
«Oslo in the Summertime» av Of Montreal
'Trygge Oslo': t/m: Jokke med Tourettes.
«Tanta til Beate», t/m av Lillebjørn Nilsen
«Her», t/m av Karpe
«Oslo», t/m av Klovner i Kamp
«Trygge Oslo», t/m av Jokke med Tourettes
Lillebjørn Nilsen
Lillebjørn Nilsen
Arr.: Linn Andrea Fuglseth
Den - ne jen - ta skal fø ditt barn.
3
Den - ne jor - da skal bli din grav
Den - ne jor - da skal bli din grav.
1. Denne jorda skal gi deg mat. Sakte dansen trå, danse, ikke gråte nå. Denne jorda skal gi deg mat.
2. Denne elva skal gi deg vann. Sakte dansen trå, danse, ikke gråte nå. Denne elva skal gi deg vann.
3. Denne jenta skal fø ditt barn. Sakte dansen trå, danse, ikke gråte nå. Denne jenta skal fø ditt barn.
4. Denne jorda skal bli din grav. Sakte dansen trå, danse, ikke gråte nå. Denne jorda skal bli din grav.
Jan Erik Vold
Jan Erik Vold
Intro
Trygve Seim
Trygve Seim
Er gleden en hvit fugl i lyset, så stor
at den hele dekker himmelen? Kunsten
å se himmelen som en gledens fugl, også de dager det regner gjennom fuglen.
Diktet er fra: «Sorgen. Sangen. Veien», 1987
© Copyright opphaveren. Trykket med tillatelse
Av Av Av og og og til til til
at at at når når når jeg jeg jeg ser ser ser meg meg meg i i i spei spei spei
Og Og Jeg jeg jeg ta'k blir blir ke dum tøff på i i meg py py py ja ja ja
og og og når når når jeg jeg jeg går går går på på på
Lars Lillo-Stenberg
Lars Lillo-Stenberg
œ œ så så så er er er jeg jeg jeg så så slik dum, tøff,
og og jeg jeg jeg ta'k blir blir ke dum tøff på med med meg frakk frakk frakk
1. Av og til
Så er jeg så dum
At når jeg ser meg i speilet
Da blir jeg irritert
Og jeg blir dum i pysjamas
Jeg blir dum med frakk
Og når jeg går på bussen
Da skjønner alle at
Her kommer dumme dumme dumme dum
Her kommer dumme dumme dumme dum
Wow wow
Yeah yeah
Slik går refrenget her
2. Og av og til
Så er jeg så tøff
At når jeg ser meg i speilet
Da blir jeg imponert
Og jeg blir tøff i pysjamas
Og jeg blir tøff med frakk
Og når jeg går på bussen
Da skjønner alle at
Her kommer tøffe tøffe tøffe tøff
Her kommer tøffe tøffe tøffe tøff
Wow wow
Yeah yeah
Slik går refrenget her
3. Og av og til
Så er jeg slik
At når jeg ser meg i speilet
Ser jeg ingenting
Jeg tar ikke på meg pysjamas
Jeg tar ikke på meg frakk
Og når jeg går på bussen
Da skjønner alle at
Da skjønner alle at
Da skjønner alle at …?
Lillebjørn Nilsen
Lillebjørn Nilsen
1. Tanta til Beate, hun bor i ei gate i Gamleby’n.
Og med hatt og fjær er hun et vakkert syn!
På vei ned Schweigaardsgate for å gå og mate duene, mellom røyk og gass på Harald Hårdrådes plass.
Og når posen er tømt og duene har rømt så går hun hjem igjen.
Og finner fram sin gamle grammofon.
Den sveiver hun opp og svinger sin kropp til tonene.
Og syns at: «Jazzen gikk i dass etter Django Reinhardt!»
2. Tanta til Beate setter på ei plate med hakk og sår, og tenker på den gangen hun var tjue år.
Da hun og Ole Willy syns det var så billig på Angleterre, og Robert Normann visste hvordan Django spelte.
«Og det er synd at denna by’n æ’kke hva den engang var!»
sier hun og trekker for sin tyllgardin.
«Det er ingen ting som svinger sånn som det gjorde før!
Alt jeg har av gamle da’r det er denne plata.»
3. Tanta til Beate snur sin gamle plate ennå en gang, og serverer te med melk (Lap-sang-sou-chong!)
Så svinger hun en finger mens hun sier strengt:
«Glem ikke hva vi fikk av Django Reinhardt!»
Og når tanta til Beate må forlate oss.
Og duene må finne maten sjæl, står St. Peter der og sier:
«Her har vi savna deg!» Og hun får en klem mens Django stemmer gitar’n.
Tilegnet Bolteløkka Jentekor
Tilegnet Bolteløkka Jentekor
Linn Andrea Fuglseth
Linn Andrea Fuglseth
1. Stille kommer mørket frem, det blir natt i by og grend. Månen skinner på ditt kinn, sov du, lille vennen min.
2. Stille drøm i måneskinn, sakte slipper søvnen inn. Sov min skatt, til dag på ny lyser i sitt morgengry.
Linn Andrea Fuglseth, født 1969, er oppvokst i Sandefjord og utdannet sanger og lektor i musikk ved Norges Musikkhøgskole og Guildhall School of Music & Drama i London. Hun startet vokalgruppen Trio Mediæval i 1997. Trioen har fått internasjonal anerkjennelse for sine fremførelser av middelalder- og samtidsmusikk, og den ble nominert til både Spellemannpris og Grammy Award for sin utgivelse Folk Songs. Trio Mediæval har åtte innspillinger på ECM Records. I tillegg til konsertering med Trio Mediæval, har Fuglseth ledet Bolteløkka Jentekor i Oslo siden starten i 2004. Hun er engasjert som timelærer i arrangering ved Norges musikkhøgskole og har i en årrekke sunget skolekonserter med folkemusikkgruppa Østfolk. Fuglseth ble kåret til Årets Barnekordirigent 2014 av Ung i Kor, og mottok Bydel St. Hanshaugens Miljø- og Kulturpris i 2011.
Åsmund Reistad, født 1969, er fra Bærum. Han har utøvende og pedagogisk utdannelse fra Universitet i Oslo og Norges Musikkhøgskole. Han har jobbet som utøvende musiker på fulltid de siste 15 årene. Norsk folkemusikk er det han har drevet mest med, og han har samarbeidet med en rekke av landets fremste musikere innen genren, bl.a. Aasmund Nordstoga, Østfolk, Ingunn Bjørgo og Vegar Vårdal. I 2015 var han med å vinne Åpen klasse under Landskappleiken med gruppa
Fimbul. Han har stått fram som en fornyer av stilarten gjennom sitt arbeid med å arrangere folkemusikk for ulike ensembler. Han har deltatt på rundt 30 plateinnspillinger og har en lang rekke produksjoner for Den kulturelle skolesekken bak seg. Han trakterer gitar, bass, mandola, mandolin, banjo m.m. I tillegg til folkemusikken driver han med jazz og som visesanger.
© Copyright 2019 by Musikk-Husets Forlag A/S, Oslo
www.musikk-huset.no MH3811
ISMN 979-0-2610-2528-7
Grafisk design/illustrasjoner: Elisabeth Vold Bjone
Det må ikke kopieres fra denne bok i strid med åndsverkloven eller avtaler om kopiering inngått med KOPINOR. Kopiering i strid med norsk lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel.
