Mona Kjeldsberg
Finnmarksvidda Reisadalen, Dividalen
Nasjonalparker:
Stabbursdalen, Reisa, Øvre Dividal, Rohkunborri
og indre Troms
DAG 1
LØRDAG 2. JULI
Nordkapp – Várdáncˇohkka
< 66 km >
Jeg startet fra monumentet på Nordkapp-platået ved midnatt – i midnattssol og 25 grader. Familie og venner kunne følge ferden via satellittsignaler fra min Garmin inReach Mini 2. Posisjonen ble oppdatert hvert tiende minutt og vist i et kart. Det var varmt ute. Jeg følte meg kokt innvendig. Hele følelsesregisteret mitt var i aktivitet samtidig – som et musikkorps under oppvarming. Jeg tok farvel med mannen, blank i øynene og med et stort smil om munnen. Det norske flagget på sekken vaiet svakt der jeg satte nesa mot sør. Jeg gledet meg til å gå «nedover» og med sola i ansiktet. Jeg følte meg som Askeladden på vei mot mitt Soria Moria. Dette var starten på et eventyr. Et eventyr som skulle ta meg over «skog og dal, berg og mange blåner», slik Theodor Kittelsen forteller om i sitt maleri «Langt, langt borte saa han noget lyse og glitre» (1900). Maleriet fremstiller Askeladden som ser Soria Moria i det fjerne og er blitt et symbol på drømmen om å lykkes. I eventyrene er Askeladden en som tar livet med ro, roter med en pinne i asken og drømmer seg bort. Noen mener han har mer
Godt utstyrt med refleks foran og bak samt blinkende hodelykt, kom jeg meg velberget gjennom den sju kilometer lange Nordkapptunnelen under Magerøysundet.
mot enn vett. Askeladden er imidlertid verken dum eller doven slik de to eldre brødrene Per og Pål tror. Han venter på det rette øyeblikket, drar ut i verden, og viser både handlekraft og klokskap når han skal løse utfordringene som dukker opp underveis. Jeg håpet å kunne være som Askeladden de neste månedene.
< Nordkapplatået i midtnattssol.
Omgivelsene var eventyrlige allerede fra start. Midnattssola laget en bred lysgate i havet. Synsranden glitret i gull og oransje farger. En mild bris kilte meg i nakken. Øynene fant hvile i det nakne tundralignende landskapet der himmel og jord møttes uendelig langt der fremme. Hundrevis av reinsdyr strøk forbi meg på kloss hold over Magerøya. De var travelt opptatt med å spise gress, lav og mose. Det føltes som tiden hadde stått stille. Jeg hadde lest at arkeologer har funnet spor etter bosetninger her 10 000 år tilbake i tid. Bilister som passerte meg langs veien, tutet og vinket. Godt utstyrt med refleks foran og bak samt blinkende hodelykt, kom jeg meg velberget gjennom den sju kilometer lange Nordkapptunnelen under Magerøysundet. Etter å ha vært våken hele natten, hadde jeg behov for
<< Forrige oppslag: Sandstranden i Lafjorden innbød til et lettkledt bad. en «power-nap». Jeg la meg rett ned i lyngen på andre siden av tunnelen og sovnet i løpet av tjue sekunder. En nysgjerrig maur fant vei inn i shortsen og vekket meg etter femten minutter. Jeg fortsatte på lite brukte stier med dårlig merking, sulten og nysgjerrig på hva som lå foran meg. Kort tid etter dukket en paradisisk sandstrand i Lafjorden opp. Jeg la inn et nakenbad og følte meg uendelig takknemlig – og fri!
Idyllen fikk et skår utpå ettermiddagen. Tross
nitidig planlegging hadde jeg glemt å ta med ladekabel fra powerbank til telefon. Det var ikke mobildekning i området, men jeg ville gjerne ha strøm til å ta bilder de kommende dagene. En melding sendt på Garmin inReach Mini 2 og en sprek ektefelle som ikke hadde fly hjem før tidlig neste morgen, løste situasjonen. Einar løp 28 km på kjeks og vann i mine fire nummer for små joggesko for å overrekke meg sin ladekabel. I tykt og tynt!
På vei ned mot Sarnesfjorden og Sarnespollen. Sikter spent i retning Nordkapptunnelen.
Storstappen
Bukkstappen
Lysøynæringen
Jámešhárji fjorden
Rutebeskrivelse
Turen starter fra monumentet på Nordkapp-platået (307 moh.) og følger E69 sørover de første 16 kilometerne. Deretter følges først et ATV-spor, så god sti og etter hvert en svært lite brukt sti over til Sarnespollen og E69. Etter ytterligere 6 km langs E69 og gjennom den 7 kilometer lange Nordkapptunnelen som går under Magerøysundet (212 m under havet på laveste punkt), er Magerøya tilbakelagt. >>
Oammajávri
Tegnforklaring
Betjent turisthytte DNT ANDRE
Selvbetjent turisthytte DNT ANDRE
Ubetjent turisthytte DNT ANDRE
Nødbu, enkel hytte, gamme DNT ANDRE
Hotell, annen overnatting
Turens første frokost ble inntatt i Sarnespollen. Jeg spiste matpakken fra i går, mens jeg så på sekken med ærefrykt og begeistring. Sekken rommet mitt jordiske gods for de neste månedene. Nå var eventyret i gang!
Stiiko-
Etappen fortsetter på Porsangerhalvøya. Rett etter tunnelen tar du en lite brukt sti sør- og vestover langs sørsiden av Magerøysundet. Merkingen her er sparsom. Stien passerer en nydelig sandstrand i Lafjorden. Derfra er det gress- og myrlendt et stykke sørover langs fjorden. Stien er liten og vanskelig å se, og stedvis er det ikke noen synlig sti å følge. God sti de siste 4-5 kilometerne oppover til Várdáncˇohkka.
Stor-
Mulige overnattingssteder Várdáncˇohkka (nødbu)
Kobbøya
Kobbefjorden
Sarnesfjorden
Nuorrevárri
Oammajávri
Stiikonjárga
jávrrit
Magerøysundet
Sinkelvika
Storfjellet
GávašLangvatnet
Námmeleakšá
Jalga-
várri
o hka
Skáhternjárga Ávževárri
Rekvika vatnet
Lárkkajávri
LilleStrandbukta Lafjordelva
Skuohtanjárga
Sennahaugen
Ørretvatnet
Bealjáidjávri
jávri
ÁdjastatLávvár-
njárga
Porsangvika
Kvalneset
DAG 2
SØNDAG 3. JULI
Várdáncˇohkka – Hatterveien-E6
< 42 km >
Jeg var spent på hva dag nummer to ville bringe. Den startet med sol. Det var lite brukte stier i dag også, og sparsom varding, men reingjerdene var fine å navigere etter. Lyngen var lav, og det var tørt i terrenget. Kroppen kjentes bra. Jeg var fristet til å løpe, men hadde bestemt meg for kun å gå de første dagene, for gradvis å venne kroppen til belastningen, og å unngå skader. Det var langstrakte vidder å hvile blikket på og blinkende fjellvann. Enkelte vierkratt og vasstrukne myrer ble forsert. Vinden kom snikende og vindjakka måtte på, men shortsen ble beholdt. Utpå formiddagen skyet det over og vinden kom opp i 20 m/s med vannrett regn. Jeg tok en lengre pause på reinsdriftshytta Stohpojokha for å vente ut været. Beina var rødlilla grunnet min stahet om å gå helt frem til hytta i shorts. Vinden ulte rundt hytteveggene og døra slo igjen bak meg. Det luktet innestengt. Flasker med skvetter av ymse slag i vinduskarmen og en gjenglemt oppvask på kjøkkenbenken, fikk stå i fred for meg. De retromønstrede vatteppene og
de flekkede teppene på brisken ble varme og rene når jeg lukket øynene og fikk Ole Lukkøye på besøk. Kort tid etter skvatt jeg av at det sto en mann midt i rommet og pratet til meg. Jeg var med ett lys våken. Det viste seg å være Arnt Even som hadde gått fra Olderfjord. Han hadde tatt NPL etappevis og skulle avslutte sitt tolv år lange prosjekt i løpet av to-tre dager. Vi skrønet over en kaffekopp før vi fortsatte duknakket hver vår vei i ruskeværet.
Regnet avtok gradvis utover ettermiddagen og ga seg helt utpå kvelden. Imidlertid ble regnet raskt erstattet av noe annet som kom gjennom lufta; sultne finnmarksmygg i hopetall. De var store som fly – og de var mange. Myggnettingen ble raskt innviet. Teltet ble satt opp i rekordfart. Uinnbudne gjester ble kastet på dør, og middagen ble fortært inne i teltet. Den trommende lyden mot teltduken var ikke regn, men hærskaren av blodtørstige mygg. Jeg likte ikke tanken på å ha et stort og dedikert «entourage» med meg videre på turen.
< Várdáncˇohkka er en meget enkelt utstyrt nødbu uten ovn. Det lå fortsatt store snøflekker i nordhellingene.
Det er slake åser og god sikt på Porsangerhalvøya. Her er utsikten nordover fra Bealjáidcˇopma. Jeg var påpasselig med å lufte føttene omtrent hver andre time.
Snefjordvannet
Gurbbošvárri
Lillefjordneset
Ruoššavárit
Guohcavárri
Ovllášjávri
Girjjatčohkka
Ráššaláhkojávrrit
Stuorra
Ráššajávri
Ráhpesvárri
Porsanger-
Vilgesrášša
Vuolit Áhpelanjávri Ávžejávri
Lille
Havvannet
halvøya
Mohkkejávri
Lávvár-
jávri
Bealjáidjávri
Lárkkajávri
Ørretvatnet
Ádjastat-
jávrrit
Gahčahatjávri
Hálddavárri
Virošgielas-
Gárdevárri Davit
RuoššavággiOarječohkka
Miessoaivi
Miessejávrrit
Lulit Miessoaivi
Muotkejávri
Vilgesgeađggejeakkit
Gárjiljávri
RággevárUnna
Brennelv
Solberg
Innsjøen jávri
Juovvi
Bajit Áhpeluokjávri
Čielka-
Rutebeskrivelse
Etappen går over resten av Porsangerhalvøya frem til E6. Fin sti følger reingjerdet de første 10 kilometerne. Deretter kommer du inn på en liten sti som er litt vanskelig å se. Noe gammel merking kommer og går. Etter et stiløst terrengparti dukker stien opp igjen og går videre langs reingjerdet, så du kan navigere etter gjerdet. Flere store, våte myrpartier krysses på vei mot Stohpohjokha, en åpen reindriftshytte. Fra Stohpohjokha blir stien merkbart bedre, og du kan stort sett følge ATVspor ned til kryssing av fv. 889. Et kort stykke på grusvei, deretter følges til dels gjengrodd traktorvei med frodig undervegetasjon de siste 3–4 kilometerne inn til E6.
PorsangerfjordenPorsanginvuono
Mulige overnattingssteder
Stohpohjokha
Smiervuonjohka
Stuorra Háhttir
Smiervuonjávri
Jiellenjárga Hjellneset Čuđegurvárri
Ruošša-
Leaibevuotna
Olderfjorddalen
Davit
Fránssajávri
Åsheim
Spállonjárga
Gáhččalangielas
Njunnásbuolža Alešoaivi
Skáiddeduottar
Gilddosoaivi
Holvungielas
Leaktojávri
Norge på langs gikk fra å være en flyktig tanke til å bli en fantastisk tur. Jeg trengte en operasjon i foten og visste ikke om jeg kunne løpe eller gå i fjellet igjen. Drømmen og målet under opptreningen ble å gjennomføre Norge på langs på sti. Ufiltrerte dagboknotater tar deg med på mine opplevelser og tanker gjennom 84 dager på tur alene.
Holvunrámas
Norge på langs – turen, tankene, tipsene har rutebeskrivelser, kart og mange flotte bilder, og gir deg tips til forberedelser og gjennomføring av turen.
Dette er en turbok for alle som ønsker å oppleve mer av vår unike natur fra nord til sør
Bastinjávri
– helt, eller stykkevis og delt.
God tur!
Gádjáriegádanjávrrit
Rávttošvuomi álbmotmeahcci
Stabbursdalen nasjonalpark
Stuorra Ordaoaivi
Bastinjávri
«Det har vært en fryd å være med deg på eventyret. Jeg kjenner at jeg får lyst til å legge ut på vandring»
Vuomoaivi
Roger Pihl, forfatter og redaktør
Gorbovuonjávri
Deappovárri
StuorranjoasGádjáriegádanoaivi
«Jeg har kost meg med turen din og fått meg en liten latter innimellom. Og drømt om NPL om natta. Jeg er meget imponert! Jeg synes du skriver veldig bra, med god innlevelse og gode naturbeskrivelser.»
Marit Raunholm, forlagsredaktør
«Veldig hyggelig å bli kjent med deg og boka di. Du har en unik kombinasjon av interessant og relevant bakgrunn, OG spennende tema.»
Suolovárri
Mona Kjeldsberg (f. 1967) har løpt orientering, gått langrenn og drevet med friluftsliv fra hun var liten. De senere årene har hun løpt ultraløp i inn- og utland. Mona er idrettslege og jobber på Volvat Nimi i Oslo og på Romerike Idrettsmedisin. Hun har tidligere jobbet som lege ved Olympiatoppen, og hun var lege for den norske troppen under vinter OL i 2018 og 2022. Mona er opptatt av å bruke trening som medisin, og satt mange år i styret i Exercise is Medicine Norge.
Rávttošvuopmi
ISBN 978-82-303-6502-1
Karianne Aanestad, jurymedlem for Brageprisen i sakprosa, fagansvarlig for innkjøp i Tanum
9788230365021