Skipsrevyen 9 2017 issuu

SKIPSREVYEN No. 9 - Oktober 2017 - 47. årgang

www.skipsrevyen.no

Halsnøy Dokk i medvind - Men det gjelder ikke norsk verftsindustri

«Nyksund» Verftene sliter

26 Over halvparten i minus

Oma Baatbyggeri

36 Satser mer på hurtigbåt

40 Verdens største fôrfartøy

INNHOLD SKIPSREVYEN

Nr. 9 - Oktober 2017 - 47. årgang

Ansvarlig redaktør: Gustav-Erik Blaalid gustav@skipsrevyen.no +47 916 39 142

Redaktør:

5. Leder

Webredaktør:

11. Hacking av GPS – utfordring for flåten

Journalist:

Annonser:

Salgs- og markedssjef: Laila Indrebø laila@skipsrevyen.no +47 901 11 558 Kjersti Morvik Senior key account manager Kjersti@skipsrevyen.no + 47 48 22 98 52

Key account manager

Kristian Ryland kristian.ryland@skipsrevyen.no +47 410 20 132

Grafisk Design:

Said Kalil said@salmonexpert.cl www.salmonexpert.cl

Abonnement:

Tor Erik Grønås torerik@skipsrevyen.no +47 977 69 669

Regnskap:

skipsrevyen@faktura.bookkeeper.no

SKIPSREVYEN AS

Postboks 4084 Sandviken NO-5835 Bergen Tlf. +47 55 19 77 70 E-mail: redaksjon@skipsrevyen.no Nordea Bank ASA, 0107 OSLO Konto Nordea: 6554 05 26308 Iban: NO5165540526308 Swift: NDEANOKK ISSN0800-2282 Utgiverpoststed: Bergen Trykk: Molvik Grafisk AS ISSN 0800-2282

www.skipsrevyen.no www.shipbuildingnorway.com www.shipoftheyear.com

Administrerende direktør Norges Rederiforbund

moglegheiter for norsk industri 8. Lederintervjuet: Sturla Henriksen

Vibeke Linn Blich vibeke.blich@skipsrevyen.no +47 412 23 158

Sturla Henriksen

7. Aktuelt Kronikk: Kystruta kan gi store

Asle B. Strønen asle.stronen@skipsrevyen.no +47 918 24 375

Andrea Bærland andrea@skipsrevyen.no +47 957 70 626

Lederintervjuet

8

Lederintervjuet: Sturla Henriksen

17. Trådløs lading – «Folgefonn» først 20. Hva hvis: Reiselivet og båten

Tema: Norske skipsverft 22. Minus for norske skipsverft 26. GIEK 30. Halsnøy Dokk – Meir enn ein dokk 36. Oma vil tilbake til hurtigbåt

36

Oma vil tilbake til hurtigbåt

40. Båtomtaler «Nyksund» «Ronia Diamond» «Kiera Fiona» «Rense» «Frøy Valkyrien» «Kystbunker II» «Skåno» “Sagvåg” “Laupen” “Umoe Rapid” Maritim forskning 58. Hva er verdien av smart befraktning 68. Teknologi 72. Navn

40

«Nyksund»

74. Bransjeregister 78. Kontraheringsliste 84. Opplagsliste

52

Hva er verdien av smart befraktning

BETYDNINGEN AV EN MODERNE KLASSEPARTNER DNV GL hjelper industrien med å finne gode, praktiske løsninger på dagens og fremtidens utfordringer.

Om det gjelder kostnads- og energieffektiviserende tiltak, behov for teknisk bistand 24/7 eller samarbeid om nye innovative skip står DNV GL rede til å hjelpe kundene våre med å ta kvalifiserte valg – og finne de beste løsningene.

Lær mer på dnvgl.com/maritime

LEDER

GUSTAV-ERIK BLAALID GUSTAV@SKIPSREVYEN.NO ANSVARLIG REDAKTØR

Norske verft i minus I

forslag til statsbudsjett, har regjeringen fremmet forslag om å etablere en låne-og garantiordning som stimulerer til kjøp av skip fra norske verft. På høy tid etter mange år med en eksportkredittordning som har stimulert til det motsatte. Det er nesten utrolig at vi i tiår har hatt en statlig ordning for norske rederier som gir støtte dersom man bygger sine skip ved utenlandske verft. Nå får vi håpe at vi har sett slutten på denne ordningen. Verftene i Norge trenger oppdrag, det viser Skipsrevyens lønnsomhetsundersøkelse. Norske verft hadde i snitt et driftsresultat på minus 4,1 millioner kroner i 2016. Dette kommer vi tilbake til.

Den nye ordningen skal i første omgang gjelder for en prøveperiode på tre år. Så skal den evalueres. Den går i korte trekk ut på at det avsettes 10 milliarder kroner på 2018-budsjettet som en låne-og garantiordning for kjøp av skip fra norske verft. Ordningen skal omfatte finansiering av eksempelvis fiskebåter, ferjer, brønnbåter og hurtigbåter, og finansieringen vil bli gitt på markedsvilkår.

- På denne måten bidrar vi til å øke aktiviteten ved verftene, og til at kompetansen blir i Norge, sa næringsminister Monica Mæland i en pressemelding da statsbudsjettet ble presentert. Hun ble etterfulgt av fiskeriminister Per Sandberg som sa seg svært fornøyd med ordningen – en ordning som skal forvaltes av GIEK og Eksportkreditt Norge. Altså de samme organene som forvaltet det motsatte for kort tid siden. Ordningen skal være operativ i løpet av første halvår 2018.

Styreleder i interesseorganisasjonen Norske Skipsverft, Hugo Strand ved Fitjar Mekaniske Verksted, er naturligvis godt fornøyd med forslaget fra regjeringen. – Helt i tråd med bransjeorganisasjonen Norske Skipsverft sin strategi om å opprette en ny markedsmessig låne- og garantiordning for kjøp av skip fra norske verft, når disse skipene skal brukes i Norge, uttalte han i en pressemelding. Han mener at tiltaket vil stimulere til vekst og om-

stilling i industrien som i all hovedsak består av typiske distriktsarbeidsplasser.

Strand nevner noen nøkkelord som er viktige. Omstilling og distriktsarbeidsplasser.

Som nevnt tjente ikke norske verft penger i 2016. Det er alarmerende. Selv om bildet er sammensatt i gruppen på vel 30 verft som Skipsrevyen har sett nærmere på, er det alvorlig at en næring samlet sett ikke tjener penger. På lang sikt vil det utarme den maritime klyngen i Norge, og det som har vært historiske konkurransefortrinn vil forvitre og forsvinne. Verftsindustrien har i løpet av 3-4 år foretatt en formidabel omstilling fra tilnærmet 100% olje-og offshoreavhengighet, til en situasjon i 2016 der det nesten ikke var oljerelaterte oppdrag lenger. Et av de siste offshore-fartøyene gikk fra Kleven – et fartøy som oppdragsgiver ikke klart å løse ut fra verftet, men som de nå har funnet en ordning på. Samme verft fikk inn 300 millioner i frisk egenkapital. Noe som trolig reddet dem fra konkurs. De største aktørene fikk de største smellene. Kleven fikk et resultat før skatt på minus 267 millioner kroner. Vard gruppen et minus på 1,1 milliard kroner. 17 av 32 verft gikk i minus. Det skal ikke mye fantasi til for å skjønne at her er det fare på ferde.

“

«Når regjeringen åpner for å vri støtte over til å stimulere til skipsbygging ved norske verft, bør også verftsindustrien ta noen grep. Hvorfor bygges det så mange skrog utenlands?»

Når regjeringen åpner for å vri støtte over til å stimulere til skipsbygging ved norske verft, bør også verftsindustrien ta noen grep. Hvorfor bygges det så mange skrog utenlands? Er det for mange som fremdeles hviler tungt på Statoil-puta? Som ikke har klart å ta i bruk ny teknologi? Som ikke evner å organisere en rasjonell produksjonslinje fra stålplate til ferdig fartøy? Dette er spørsmål Norske Skipsverft og Norsk Industri må våge å stille til sine medlemmer slik at det ikke bare blir et spørsmål om støtte fra staten.

Noen verft får nemlig til kunsten å bygge komplette fartøy samtidig som de driver lønnsomt. Og skaper mange arbeidsplasser i distriktene.

SKIPSREVYEN

Oktober

5

NÅR KVALITET ER AVGJØRENDE

KRONIKK

HEGE ØKLAND NCE MARITIME CLEANTECH

MARIUS GJERSET ZERO

ERIK IANSSEN SELFA ARCTIC

Kystruta kan gi store mogelegheiter for norsk industri R

eiarlaga som gir tilbod på ruta bør likevel ha fokus på å levera beste og grønaste løysing. Nye ynskjer frå turistane, strengare miljøkrav og gode støtteordningar tilseier at noko anna vil vera ein stor risiko.

Anbodet for ny kontrakt for Kystruta frå 2020 er no utlyst med tre pakkar med høvesvis 4, 3 og 3 skip. Miljøkrava som er stilt i anbodet frå Regjeringa er minimum 25% reduksjon av CO2-utslepp frå dagens utslepp, krav til bruk av landstraum i dei hamnene som har det, og at båtane ikkje skal bruka tungolje som drivstoff.

Lær frå ferjene Krava i anbodet er langt dårlegare enn dei som vert stilt i ferjeanboda. Her manglar krav til nullutslepp inn og ut av fjordar og hamner, krava til CO2-reduksjon er for låge, og spesielt skuffande er det at miljøvektinga er totalt fråverande. Det vil sei at innanfor minimumskrava er det berre lågaste pris som tel, til tross for den nyleg iverksette forskrifta som seier at miljø skal vektast med 30% i alle offentlege anskaffingar.

På same måte som me har sett frå ferjene har anbodet likevel potensiale til å gi store moglegheiter for norsk industri – dersom reiarlaga grip dei gode moglegheitene dei no har til å posisjonera seg opp mot både auka miljømedvit blant turistane og strengare miljøkrav.

La oss sjå på det som skjer elles i industrien: Det store teknologiskiftet me har sett på ferjesida gir nå gode moglegheiter for å få til tilsvarande utvikling for andre delar av maritim sektor. Teknologiutviklinga går raskt og prisane på maritime batteriløysingar går ned. Dette gjer at det no kjem fleire og

fleire eksempel på større skip som tar i bruk batteri. Me kan nemne Hurtigruten sitt nye ekspedisjonsskip, Color Line si hybridferje, den heilelektriske turistbåten Future of the Fjords og Viking Cruises sine planar for ein hydrogen- cruisebåt som vart lansert i slutten av september. Desse løysingane gir store reduksjonar i både utslepp og drivstoffkostnader.

På toppen av dette vil det komma auka miljøavgifter på utslepp frå skip, meir miljødifferensiering av hamneavgiftene og strengare krav for utslepp i fjordane dei nærmaste åra.

Ein må ikkje stilla seg slik at skip som vert bygd for Kystruteanbodet frå 2020 må byggjast om til ein høg kostnader om få år.

Båtane imøtekjem også det skiftet me ser i haldningane til passasjerane; «me merkar at miljøaspektet vert meir og meir viktig for dei besøkande» sa cruisebransjen på Sjøsikkerhetskonferansen i. september. Reiarlaga over har skjønt teikninga; ettersom billettsalet er operatøren si viktigaste inntektskjelde, er det god butikk å justere tilbodet etter befolkninga sitt stadig aukande miljømedvit. Dette vert stadfesta av hybridbåten Vision of the Fjords, som går med fulle avgangar mellom Flåm og Gudvangen sjølv om billettprisen er noko høgare enn hos konkurrentane.

Gjennom elektrifiseringa av ferjeflåten har industrien vist at teknologien er klar, og me veit at norske leverandørar kan levera løysingane. Samtidig vil NOx- fondet og Enova kunne tilby gode støtteordningar til investeringar i nullutsleppløysingar som strekk seg langt forbi krava i anbodet. For eksempel viser våre utrekningar for Kystruta at NOx-fondet kan gi opptil ein milliard kroner i støtte ved omlegging til heilt utsleppsfrie løysingar!

Erfaringane frå ferjeindustrien viser vidare at slike høgteknologiske løysingar aukar sjansane for at båtane vert bygd i Noreg. Anbodet har dermed potensiale til å resultere i milliardkontraktar til norske verft og leverandørar, og ytterlegare styrka Norges posisjon som verdsleiande innan miljøvennlege maritime løysingar.

Kva båt ville du reist med?

Bergen-Kirkenes vert i dag operert av Hurtigruten AS, men det nye anbodet opnar opp for opp til tre operatørar på ruta. La oss tenka oss følgjande scenario: anbodet resulterer i at det blir to ulike tilbydarar på ruta. Tilbyder 1 brukar ei diesel-løysing og gjer dei naudsynte tiltaka for å redusere CO2-utslippene med de påkravde 25 %. Tilbyder 2 kjem inn i ruta med båtar som kan køyre passasjerane med nullutslepp inn og ut av fjordar og hamner, kanskje også heile ruta. Kva båt ville du helst ha opplevd ruta med? Ut i frå dei erfaringane cruiseindustrien har gjort seg, kan ein lett sjå for seg at tilbyder 2 går rutene sine med fulle båtar, medan tilbyder 1 sine turar går med langt lågare belegg.

Teknologien er klar!

Turistane ynskjer grøne båtar, teknologileverandørane er klare og støtteordningane er på plass. Kystruta kan bli Noregs neste store internasjonale spydspiss for miljøvennleg skipsfart. No er det opp til industrien å gripa moglegheitene.

SKIPSREVYEN

Oktober

7

AKTUELT

Lederintervjuet Sturla Henriksen Administrerende direktør Norges Rederiforbund

- Shipping er næringslivets formel 1 Henriksen trives i en næring i rivende utvikling.

– I shipping går det fort, det er ingen steder å gjemme seg og ingen hvilskjær. Du er eksponert for global konkurranse i alt du gjør hver dag. Det betyr at de fortrinnene du har, alltid er raskt forbigående, sier den avtroppende rederiforbundsdirektøren.

Av Vibeke Blich vibeke.blich@skipsrevyen.no Etter ett tiår i sjefsstolen gir han stafettpinnen videre i 2018. Henriksen startet som sjefsøkonom i forbundet allerede på nittitallet. Han har vært innom både offentlig og privat sektor. Henriksen har jobbet i forskningsavdelingen i Statistisk sentralbyrå og i finansdepartementet en del år. Han har også jobbet i Geneve og Brussel-konvensjonen, og har ti år i ledelses rådgivning og strategisk rådgivning til toppledergrupper gjennom Accenture, før han landet i sjefsstolen i rederiforbundet.

- Jeg har vært på kryss og tvers og sett andre industrier, og det var morsomt. Jeg synes det er veldig gøy 8

Oktober

SKIPSREVYEN

med nye ting, og møter utfordringer og nye områder med både nysgjerrighet og respekt. Jeg synes det er fascinerende å se andre industrier og trekke paralleller. Det er for eksempel mange likheter mellom offentlig og privat sektor. I privat sektor må du balansere det du gjør til noen klare krav om at det må være lønnsomt over tid og materialisere seg på bunnlinjen, selv om det stort sett ikke er det folk går og tenker på til hverdags. I shipping er det en nerve, en passion og en drive som for meg er annerledes enn den jeg har sett i andre næringer. Det er en annen puls.

Klarer rederiene å henge med i timen?

- Ja, ikke bare det. Den norske mari-time historien er jo historien

om lederskap - om lederskap og teknologi, om lederskap og kommersielle løsninger. Nesten alt av vesentlig innovasjon de siste hundre årene har et norsk avtrykk på seg. Og der ligger nøkkelen til hvordan vi skal utvikle oss videre. Vi har en lang kystlinje, men det er ikke det som skaper vår konkurransekraft, for 70 prosent av kloden er dekket av hav og de fleste land har en grense til havet. Det er kompetansen vår som er vårt viktigste konkurranseparameter. Og som vi pleier å si i høystemte sammenhenger, det er vår viktigste fornybare ressurs.

Kompetanse er jo slik at jo mer du bruker, jo mer får du igjen.

AKTUELT

Beskriv organisasjonen du leder og hvordan det er å lede den!

- Jeg er stolt av å lede et fellesskap av veldig dyktige mennesker. Jeg er stolt av den store tilliten og det sterke mandatet vi har fått av våre medlemmer til å drive en internasjonal agenda på helse, miljøsikkerhet, bærekraft og en agenda som jeg mener er tydelig preget av en ansvarlighet som går langt utover hva man tradisjonelt forbinder med næringslivsansvar. Det gjør og at jeg mener vi har en viktig ansvarlig stemme inn mot samfunnsdebatten og den politiske debatten om hvordan Norge, samfunnet og næringslivet vårt skal utvikle seg.

mmer. Og at vi her hjemme og internasjonalt, har fått en posisjon som gjør at vi har gjennomslag for det vi jobbet for.

Har medlemmene vært mer på i de usikre perioden?

- Ja, det har de helt klart. En del av de næringspolitiske sakene vi jobber med blir enda mer akutte og viktige. Vi er en næringsorganisasjon, en arbeidsorganisasjon og en beredskapsorganisasjon. Vi lever i en verden som er mer fragmentert.

Vi ser at internasjonale spenninger også slår inn på skipsfart, enten det er syriske flyktninger eller piratangrep. Vi merker at våre medlemmer etterspør våre tjenester, og ingen ting er en bedre bekreftelse på at vi gjør en jobb som de verdsetter.

at Harald Solberg kommer til å gjøre en kjempegod jobb videre. Jeg kommer til å holde en liten hånd i enkelte internasjonale prosjekter for rederiforbundet. Ellers har jeg tenkt å se hva fremtiden bringer.

Jeg har fortsatt sterke interesser for de temaene som jeg har jobbet med de siste årene, ikke minst inn mot den internasjonale siden. Vi får se hva som åpner seg av tilbud og muligheter. Den maritime næringen er så vevet inn i det som er knyttet til den økonomiske utviklingen i verden, bærekraft og miljøtematikk, så jeg tenker på det som et stort privilegium å ha fått jobbe i. Jeg går ut av en virksomhet som jeg er stolt av, og forhåpentligvis har jeg gode år igjen i arbeidslivet, men jeg har en ambisjon om å redusere noe på antall reisedøgn.

Du har vært leder i rederiforbundet gjennom to store Hvordan vil du beskrive kriser, hvordan håndterer man en sånn tid i din stilling? markedet du jobber i?

Hva har du å si om det grønne skiftet?

- Kriser er preget av stress. Både finanskrisen og oljekrisen er så omfattende. Det har en eksistensiell dimensjon i forhold til om bedriften vil klare seg. Det er mange mennesker som blir sterkt personlig berørt, mister jobben sin, og det blir usikkerhet om fremtiden. Shipping er den næringen som har det største innslaget av personlige eiere, og det personlige eierskapet er ikke bare at det ligger penger i dette, men også kompetanse og følelser. Jeg ser hvordan det ansvaret tydelig har preget og tynget mange av våre medlemmer. Det smerter dem å se hvordan markedet slår inn og hvordan de er nødt til å gjøre grep som berører menneskers liv. For Rederiforbundet har det vært krevende i den forstand at det har skapt en usikkerhet rundt hva som vil skje med medlemmene våre. Samtidig har det alltid vært vår tilnærming at når tidene er krevende, må felleskapet for alvor vise sin styrke.

Det mener jeg det har gjort både etter finanskrisen og etter oljekrisen. Og jeg tenker vi som fellesskap står sterkere i dag enn kanskje noen gang i moderne tid, og det tenker jeg er et uttrykk for den tilliten og lojaliteten vi har blant våre medle-

I det ligger det veldig mange forretningsmuligheter for en avansert flåte. Når de kan møte høye internasjonale krav på miljøområdet, og hele tiden heve den listen, så er det bra for miljøet, samfunnet, fremtiden og norsk avansert skipsfart.

- Vi har en av verdens største, mest moderne og mest diversiterte flåter. Vi driver med alt fra transport mellom Asia og Europa til regional europeisk fart og avanserte dypvannsoperasjoner for olje og gass i Sør-Amerika og Arktis. Det er et stort spenn. Det er mange forskjellige markeder. Det er aldri sånn at alt er vanskelig eller alt er bra samtidig. Halvparten av våre medlemmer er i offshore olje/gass og halvparten er i regional internasjonal fart. Når oljeprisene går opp, vil den halvparten som er i offshore synes det er supert, for da vil aktiviteten øke på offshoresiden. Den andre halvparten blir da mindre glade, for det betyr at bunkerskostnadene øker. Vi er egentlig veldig glad for at vi er så diverse.

På nyåret gir du stafettpinnen videre til Harald Solberg.

Hvor går ferden videre for din del?

- Jeg tenker på det som at jeg ikke går helt ut. Jeg er på tiende året i organisasjonen og jeg tror det er godt for alle at det kommer et skifte.

Jeg er stolt over det vi har fått til, og den organisasjonen jeg ikke lenger skal lede. Jeg er veldig trygg på

- Jeg tenker på skipsfarten som en viktig del av løsningen. Det grønne skiftet er et buzzord. Det er ikke noe som kommer nå, men noe vi har stått i hele tiden. Det å frakte en container fra Asia til Europa har et klimaavtrykk som er en tiendedel av hva det hadde for 30 år siden. Et moderne offshoreskip slipper ut nær halvparten enn hva det gjorde for 10 år siden. Norge ligger helt i front i dette området som på de fleste andre innen skipsfart. Vi kommer til å se flere av havets Teslaer. Vi har jo Ampere, vi får Yara Birkeland.

Du har LNG, hybridløsninger, fuel, skipsdesign og logistikk. Jeg er stolt av at rederiforbundet som første i verden ligger helt i front internasjonalt når det gjelder å ta tydelige ansvarlige posisjoner, også på miljø.

Vi har sagt at vi vil jobbe for at skipsfarten skal ha halvert sine utslipp i 2050 og være karbonfri ved slutten av århundret, selv om lastevolumet kommer til å være mangedoblet.

SKIPSREVYEN

Oktober

9

AKTUELT Vi jobber for at det skal være regler og insentiver, det må være kommersielt lønnsomt å gjøre det som er viktig og riktig for samfunnet. Da trenger vi et felles regelverk som sikrer det. Vi ser at en del selskaper bruker bærekraftkriterier for å velge leverandører. De er opptatt av at deres fotavtrykk skal være grønt i hele verdikjeden.

Hva er dine tanke om rammebetingelser?

- Det er et viktig tema for oss. Vi er opptatt av den maritime kompetansen vi har. I den så er sjøkompetansen viktig, landkompetansen er viktig, og den praktiske operative fra sjøen er veldig viktig. Så har det vært en økende utfordring at norske sjøfolk har blitt stadig dyrere og mindre konkurransedyktig i forhold til kostnader sammenlignet med andre lands sjøfolk. Det er en utfordring for hvert enkelt rederi som skal overleve i en hard konkurranse. Også for det maritime Norge

som mister viktig kompetanse når norske sjøfolk ikke lenger er om bord. Vi har i et trekantsamarbeid mellom rederiene, sjømannsorganisasjonene og myndighetene jobbet med dette. En del av løsningen er refusjonsordningen for norske sjøfolk. Den kompenserer for en del av den merkostnaden det er å ha norske sjøfolk om bord. Det mener jeg har vært viktig.

Har du noen tanker om samarbeid mellom rederi og Verftsindustrien?

forstand at de har klart å hevde seg meget godt i konkurranse med internasjonale verft fordi de bygger avanserte skip og produserer på avanserte måter. På avanserte bygg er norske verft ledende. Vi ser at de som resten av næringen, er inne i en omstillingsprosess, smertefull, men viktig. De norske rederiene går i de enda mer avanserte segmenter, bygging av 0-utslippsskip, bygging av avanserte fartøy for spesialoperasjoner enten det er cruise i Arktis eller havbasert gruvedrift utenfor Afrika. Det tror jeg er veien videre for norske verft.

- Det som kjennetegner Norge er at vi har et unikt maritimt miljø. Med rederiene, verft, utstyrsprodusenter, tjenesteytere som bank og finans og forsikring. Det har vært slik at inntil nylig var 80 prosent av alle ordrer plassert ved norske verft fra norske rederier. Så har vi fått oljekollapsen, og interessant og viktig i denne perioden er jo at norske verft har hatt en renessanse i den

When Lifetime Matters TRANBERG AS Strandsvingen 6 N-4068 Stavanger NORWAY

Tel.: +47 51 57 89 00 Fax.: +47 51 57 89 50 E-mail: info@tranberg.com www.tranberg.com

Foto: Vard

To See and Be Seen!

10

Oktober

SKIPSREVYEN

AKTUELT

Slike jammere kan kjøpes på internett for noen få hundre kroner. Noen sender på flere frekvenser for også å jamme mobiltelefoner. De er ulovlige å bruke.

Hacking av GPS

– utfordring for skipsfarten Gjør sårbarheten og avhengigheten til satellittnavigasjon det nødvendig å bygge opp landbasert backup?

Av Norvald Kjerstad Professor i Nutisk vitenskap, Ålesund Sikker operasjon av skip har de siste årene blitt stadig mer avhengig av GPS. Dette gjelder både til posisjonsbestemmelse i elektroniske kart, så vel som sensor i antikollisjonssystemet AIS. Blir GPS slått ut som følge av hacking eller andre forstyrrelser vil altså både posisjonering og kollisjonsvurdering på et skip kunne bli alvorlig påvirket. Videre arbeid med å gjøre systemene mer robuste er derfor svært viktig.

I den senere tid har det spesielt blitt rapportert om tilfeller hvor navigasjonssystemene på skip har vist helt feilaktige posisjoner. Bl.a rapporterte et 20-talls skip ved en havn i Svartehavet nå i juni at posisjonen viste at de var like ved flyplassen, som lå flere kilometer unna. AISbasert overvåkning vil følgelig også vise samme feilaktige posisjon.

Tidligere var det også lignende observasjoner i Moskva, hvor bilnav-

igasjon i nærheten av Kreml viste posisjon ved flyplassen i Moskva.

Uten at det kan bevises peker dette mot at noen bevist eller ubevist har påført systemet denne feilen.

Spoofing og jamming Tilsiktet forstyrring av GPS kalles på fagspråket Jamming og Soofing (narring). Jamming er en forstyrrelse påført av en radiokilde som sender på tilnærmet samme frekvensene som satellittene. GPS mottageren vil i slike tilfeller da ikke klare å dekode satellittsignalet, og dermed ikke være i stad til å vise posisjon. Under normale omstendigheter vil det da gå en alarm på brua, og navigatøren vil kunne utøve sitt arbeid basert på annen informasjon. Jamming er relativt enkelt å iverksette, og det finnes mye utstyr tilgjengelig på nettbutikker, bl.a. i Kina. Utstyret koster bare noen hundre kroner, og vil kunne slå ut det meste av GPS mottagere i en sirkel på ca. 1km. Rekkevidden vil avhenge av effekten på utstyret og om man benytter retningsan-

tenne. Med små justeringer snakker vi om rekkevidde på noen få kilometer, og tenker man seg jammeren plassert i et fly eller en drone vil man kunne snakke om å slå ut GPS i en radius på flere titalls kilometer.

Det enkleste utstyret er spesiallaget for å montere i bil, og det går enkelte steder under betegnelsen Personal Protection Device (PPD).

Denne betegnelsen henspeiler på at man kan beskytte sin egen posisjon (fra mobiltelefon, bilnavigasjon, etc.) fra registrering i eksempelvis vegprisingssystemer. Det er også flere eksempler på at kriminelle som har begått innbrudd o.l. i byer, har benyttet PPD for å slå ut navigasjonssystemet til politi og andre utrykningskjøretøyer. Andre slike kriminelle anvendelser kan være å slå ut sporingssystem på biler, containere, lystbåter, etc. Spoofing er langt mer komplisert å gjennomføre, da det normalt vil kreve både sofistikert utstyr og høy kompetanse.

Vi snakker da gjerne om avanserte signalgeneratorer som koster noen hundretusen kroner. Enklere former hvor opptak av satellittsignal SKIPSREVYEN

Oktober

11

AKTUELT kan re-kringkastes kan også tenkes, men dette vil sannsynligvis bli gjennomskuet og forkastet av mottageren. Spoofing kan altså medføre at mottageren gradvis mister signalene fra satellittene og låses til det falske signalet. Følgelig vil spooferen kunne styre posisjonen dit man ønsker. For noen år siden gikk det rykter om at en amerikansk drone var spoofet til å lande i Iran. Dette var trolig ren propaganda, men forskningsmiljø i USA viste senere at den slik overtagelse av droner var fult mulig. Problemstillingen er nå ikke minst aktuell i forbindelse med utviklingen av autonome skip.

Et godt utført spoofing angrep vil normalt være vanskelig å oppdage raskt under normal navigasjon av skip. Problemstillingen er ikke mye forskjellig fra da cruiseskipet Royal Majesty grunnstøtte utenfor USA i 1995. I det tilfelle var det navigasjonssystemet selv som drev ut etter utfall av GPS signal, og satte skipet 17nm ut av kurs før det grunnstøtte.

Særdeles dårlig vakthold, men slikt vil kunne skje igjen. Et annet og litt mer spektakulært spoofing tilfelle ble synliggjort i James Bond filmen Tomorrow never dies fra 1997. En sabotør spoofet da et brittisk krigsskip innenfor den kinesiske territorialgrensen, og mens offiserene mente at de var i internasjonalt farvann, truet kineserne med å angripe skipet som faktisk var innenfor grensen. Den godeste Bond var med andre svært tidlig ute med å påpeke en problemstilling, som nå 20 år etter er toppaktuell. Som en kuriositet kan det her nevnes at president Ronald Reagen ga beskjed om at GPS systemet skulle gjøres tilgjengelig for alle, etter at sovjetiske kampfly i 1983 hadde skutt ned en jumbo-jet fra Korea over Sakhalin, etter at flyet hadde navigert feil og kommet inn i sovjetisk luftrom.

Navigasjonskrigføring I militær sammenheng har trening på jamming og deteksjon av jammere blitt en helt vanlig del av øvelser. Eksempelvis har vi sett at det meldes om dette i såkalte Notice to Mariners. Aktiviteten har i hovedsak vært rettet mot deteksjon og 12

Oktober

SKIPSREVYEN

I James Bond filmen «Tomorrow never dies» fra 1997 var deler av plottet basert på spoofing av GPS. Det har gått 20 år for å erkjenne dette som en reell sivil trussel.

uskadelig gjøring av jammere, samt utøvelse av navigasjon uten signal fra GPS. Informasjon om trening på spoofing er ikke på samme måten tilgjengelig informasjon, men det er ingen tvil om at forskning på dette er stadig viktigere i militære forskningsmiljøer. Om hendelsene i Svartehavet som ble innledet med var en del av dette, får vi nok aldri et klart svar på.

Alle tilgjengelige satellittnavigasjoner (GNSS), inkl. GPS, har en militær eller begrenset (kryptert) tjeneste. Formålet er at statene som opererer systemene skal ha en tjeneste som skal være både mer robust og mer nøyaktig enn det som er sivilt og fritt tilgjengelig. I det norske forsvaret vil man derfor ha tilgang på den militære delen av GPS. Tidligere var det stor forskjell på den sivile og militære nøyaktigheten på GPS, men etter at den såkalte SA-forstyrrelsen ble avslått i år 2000 er det relativt marginale forskjeller på nøyaktigheten. Det er

heller ikke rådende politikk (eller teknisk mulig) å gå tilbake til den aktuelle typen forstyrrelser til sivile brukere. Trenden fremover går i retning av å gjøre de militære tjenestene mer robuste, f.eks. for å kunne opererer i områder med jamming og spoofing – noe som altså vil kunne være svært utfordrende for sivile brukere med enkelt utstyr.

Mottiltak Frem til nå har mye av systemutviklingen vært fokusert på bedre nøyaktighet, samt at man gjennom tilleggstjenester (differensielle korreksjoner) har skaffet seg «integritet» som gjør at man vil kunne eliminere falske signal, f.eks. fra en av flere tilgjengelige satellitter. IMO krever dessuten nå at en GNSS-mottager skal ha «RAIM» (Receiver Autonomous Integrity Monitoring). Dette er en algoritme som skal kunne avsløre og eliminere eventuelle unøyaktigheter i posisjonen. I tiden fremover vil det stadig

New generation SeaRox Lightweight NEW SeaRox FM 6000 Fire mat solutions

Lightest stone wool solutions for marine and offshore Reduce your energy consumption and increase your performance with SeaRox FB 6000 Fire Boards and SeaRox FM 6000 Fire Mats. The lightest stone wool insulation for A-class fire division combines all fire safe, acoustic and thermal insulation qualities of stone wool with an exceptional low weight: 40% weight saving on insulation.

Get maximum performance with minimum weight

Discover more at rockwool-searox.com.

TECHNICAL INSULATION

AKTUELT bli sterkere fokus på å gjøre også sivile mottagere mer motstandsdyktige mot jamming og spoofing. Forskningen går her i flere paralelle spor, og det kan være flere farbare veier ut av uføret. I forhold til jamming (og annen uønsket støy) kan det gjøres mye med avansert signalbehandling og filtrering. Ikke minst vil dette gjøre mottagere bedre innendørs og i vanskelig terreng – noe som er spesielt ettertraktet i mobiltelefoner. Videre får vi nå gradvis på stadig flere satellitter. Vi har nå frie og tilgjengelige tjenester fra amerikanske GPS, russiske Glonass, kinesiske BeiDou og europeiske Galileo. I tillegg er det regionale system både i Japan og India (QZSS og GAGAN).

Selv om alle sender på tilnærmet samme frekvens, og dermed kan være utsatt for jamming, vil økt tilgang medføre betydlig bedring i robusthet på nye og moderne mottagere. Ved introduksjon av andre sensorer i mottageren kan man også gjøre spoofing ekstremt mye vanligere. Slike tiltak kan være avanserte antenner (CRPA), interne nøyaktige klokker, samt integrasjon av treghetssensorer (akselerometre, etc.). I tillegg vil man nå ha tilgang på en kommersiell tjeneste fra de ny Iridium satellittene, som på grunn av sin lave bane gir et signal som er ca. 1000 ganger sterkere enn det relativt svake GPS-signalet. Det er med andre ord lovende utsikter for en global løsning på store deler av sårbarhetsproblemet, men det vil fordre at gamle mottagere byttes ut til den beste tilgjengelige teknologien – som vil være noe dyrere enn de enkleste av dagens mottagere.

Sikker navigasjon uten GPS Det stilles ofte spørsmål om det er i dag er mulig å navigere sikkert uten GPS. Svaret vil avhenge litt av hvor man er i verden. Tenker vi oss et fartøy som seiler langs norskekysten vil svaret uten tvil være JA. Ved hjelp av moderne radarer, gyrosystem, logger, samt over 20,000 navigasjonsinnretninger (bøyer og lykter) burde et fartøy med trente navigatører kunne seile trykt i alle siktforhold – dog ikke fult så lettvint som om man hadde satellit14

Oktober

SKIPSREVYEN

Nye satellittsystemer som Galileo vil sammen med moderne mottagere bidra til mer robust satellittnavigasjon.

Her to nye Galileo satellitter under utplassering.

tnavigasjon. Med bruk av elektroniske / optiske peilesystem (OBD) vil man også kunne overføre optiske peilinger direkte inn i det elektroniske kartet. OBD er imidlertid ikke IMO-krav, slik de andre nevnte instrumentene. Beveger man se til havs vil imidlertid ikke den nevnte metode være like effektiv. Men der vil heller ikke sikkerhetsmarginene være tilsvarende små. Man kan da tenke seg at man ved hjelp av bestikkregning (gyro og logg), ekkolodd og muligens sekstant, vil være i stand til å seile sikkert til man får landkjenning og tilgang på «radarland» og visuelle navigasjonsmerker. Når det er sagt vil man imidlertid ikke kunne gjennomføre forskjellige operasjoner like effektivt. Det være seg fiskeri, offshoreoperasjoner, etc. Men det bør altså ikke være en del av diskusjonen omkring kritisk navigasjonssikkerhet. Her kan det tilføyes at det kanskje kunne være fornuftig å ha et sett med papirkart tilgjengelig, og da akseptere at disse fantes uten at de nødvendigvis hadde vært gjenstand for like rigide krav til oppdatering og retting, slik tilfelle er i dag. Dette er krav som

har gjort at alle papirkart er kastet i land etter overgang til elektroniske kart. Ingen risikerer en stor bot ved at man har karter som ikke er oppdatert om bord.

Landbasert backupsystem eLoran I forbindelse med den pågående diskusjon omkring sårbarhet på satellittsystemer nevnes stadig eLoran som et aktuelt backupsystem. eLoran er basert på det gamle Loran-C systemet, men har i tillegg integrasjon av tilleggsdata fra en rmonitorstasjoner i nærheten. På mange måter kan det sammenlignes med landbasert differensiell GPS, uten at korreksjonene er av samme type.

Et operativt eLoran system vil altså kreve at man har nok «gamle» loranstasjoner for å dekke et gitt område – eksempelvis slik det gamle Loran-C systemet tidligere dekket.

I tillegg vil man trenge en lang rekke monitorstasjoner som bidrar til grunnlag for å beregne korreksjoner i et ganske begrenset område. Med moderne mottagere ville man kunne

AKTUELT

SKIPSREVYEN

Oktober

15

AKTUELT oppnå nøyaktighet som er tilnærmet lik GPS i nærområde til monitorstasjonen, mens man normalt vil oppnå noen få hundre meter utenfor dette.

Uansett vil eLoran kun være et system som kun dekker en ekstremt liten del av verdenshavene, samt at den beste ytelsen vil være i områder hvor man trygt vil kunne navigere med radar og visuelle hjelpemidler.

Andre åpenbare svakheter vil være at det er lite sannsynlig at det ville kunne bli IMO-bærekrav, hvilket i sin tur gjør at det er lite sannsynlig at det vil bli utviklet moderne og tilstrekkelig billige mottagere.

Da man i Norge og de andre nordeuropeiske landene oppgraderte Loran-C (NELS) i 1995, var det av samme grunn som det som i dag diskuteres, altså sivil backup til GPS. Systemet har vært på luften helt til 2016, da man besluttet å legge ned stasjonene. I de siste 20 årene har man altså hatt et backupsystem, som ingen har brukt. Noen av de gamle stasjonene distribuerte også korreksjoner til GPS – såkalt Eurofix, uten at dette kom i alminnelig

04/05

bruk. Tanken med Eurofix var at man benyttet både differensiell GPS og Loran-C i en felles løsning. Et annet argument for eLoran er at det skal være vanskelig å jamme. Ut fra kjennskap til frekvens og effekt kan det høres logisk ut. Virkeligheten er imidlertid at signalet har mange svakheter som gjør at nøyaktigheten kan bli dårlig, ikke minst i ytterkant av dekningsområdet hvor mottatt effekt går mot null. Gamle fiskere på Mørekysten kan også smertelig minnes tiden på 70-tallet da militære kommunikasjonssendere i området slo ut signalet til Loran-C i torskefisket om vinteren. Konklusjonen er at løsningen på satellittsystemenes sårbarhet neppe vil være basert på Loran. Løsningen må være global – altså er forbedring av satellittsystemene den åpenbare vegen å gå, samt mulig integrasjon av treghetssensorer o.l. skrogfaste sensorer som bl.a. benyttes til primærnavigasjon på ubåter, og som nå utvikles i stor grad drevet av kravene til bilindustrien.

Nøyaktig tid Den kanskje mest samfunnskritiske effekten av GPS-jamming er mulig utfall av signalet som bidrar til ekstremt nøyaktig tidsmåling. Dette er signal som benyttes til synkronisering av datanett, telefonsystem, og elektrisitetssystem. Skrekkscenariet er altså at jamming skal kunne medføre utfall av både telefon, datanett og elektrisitet. Grunnen til dette er at en GPS-mottager kan benyttes som en ekstremt nøyaktig klokke – noe som er betydelig billigere enn andre tilgjengelige teknologier som atomur o.l. La det også være sagt at også et eLoran signal ville kunne benyttes for å distribuere nøyaktig klokke. Dette er imidlertid en annen diskusjon enn den som handler om sikker operasjon av skip, og vi skal derfor ikke her gå mer i dybden på nøyaktig tidsmåling.

195

FORSKJELLIGE MEDDELELSER (Miscellaneous)

230. * (T) Møre og Romsdal. Sør-Trøndelag. Nord-Trøndelag. Sør-Helgeland.

Nord-Helgeland. Lofoten. Salten. Norskehavet. Forstyrrelser (jamming) av signalene fra GPS. Under militærøvelsen Battle Griffin 2005, i tiden 21. februar - 9. mars, Vil det bli utført tilsiktet forstyrring, jamming, av signalene fra GPS (Global Positioning System).

GPS-brukere må påregne redusert eller ingen tilgang på GPS-signaler i tilden 21. februar - 9. mars 2005 i omradet: 62º 30’ N, 03º 00’ E 67º 30’ N, til NORSK-SVENSK grense i øst Mottagere som benyttes nær bakkenivå vil bli påvirket over betydelig mindre områder.

Jamming vil ikke foregå kontinuerlig i overnevnte tidsrom og søkes gjennomført med vektlegging på sikkerhet og med færrest mulig ulemper for sivile brukere av GPS. Forsvarets Fellesoperativt hovedkvarter (FOHK) har gitt Sjøforsvaret og Forsvarets forskningsinstitutt i oppdrag å utføre jammingen.

Skulle det oppstå situasjoner som nødvendiggjør tilgang på GPS kan forsøkene stanses ved å kontakte vaktsjef FOHK/SJØOPS på telefon nr: 51 34 38 88.

Dette nummeret vil være tilgjengelig døgnet rundt.

(Forsvarets Fellesoperativt Hovedkvarter, Stavanger 8. februar 2005).

16

Oktober

SKIPSREVYEN

AKTUELT

Verdens første ferge med trådløs lading. Foto: Vibeke Blich

Norsk system for trådløs lading og fortøyning

I takt med at fergesamband elektrifiseres over en lav sko, kommer innovative ladesystemer på markedet. Verdens første induksjonsladestasjon for ferger er installert på Stord, og første ferge ut er MF «Folgefonn».

Av Vibeke Blich vibeke.blich@skipsrevyen.no Trådløs lading gir høyere grad av sikkerhet ved at man slipper kabler mellom land og skip. I tillegg unngås skader på elektriske uttak forårsaket av sjøvann, snø og is.

– MF «Folgefonn» er den første bilfergen i verden som har testet et automatisk trådløst ladesystem og automatisk fortøyning. Hybridfunksjon har vi hatt lenge, men den induktive ladingen er ny. Det eksisterer ikke på noe annet fartøy i dag, sier kaptein Espen Haukanes om induksjonsladesystemet ved kaien i Jektavik på Stord (Hordaland).

Selve ladingen virker ved at et magnetisk felt går mellom to spoler, der den ene sender fra seg effekt som blir tatt imot av den andre. Prinsippet er det samme som for moderne induksjonsplater, bare i mye større skala. Ved hjelp av trådløse ladeplater kan MF "Folgefonn", som går

i ordinær rute på trekantsambandet Jektavik-Nordhuglo-Hodnanes, automatisk lades opp med en gang den legger til kai. Fartøyet beveger litt på seg i forhold til ladeplaten hele tiden. For å fungere under alle forhold er anlegget derfor dimensjonert for å overføre full effekt fra 15 cm og opptil 50 cm mellom skipssiden og ladeplaten på land.

Kapteinen på MF "Folgefonn" mener det trådløse lade- og fortøyningssystemet er effektivt og holder mål. De utnytter tiden maksimalt og lader når fergen ligger til kai i Jektevik på Stord i Hordaland.

Det nye trådløse ladesystemet er utviklet av Wärtsilä og baserer seg på induktiv kraftoverføring. Cavotec har levert den automatiserte base-enheten for ladesystemet og fortøyningssystemet, MoorMaster.

Ved å kombinere kompetansen til industripartnerne Wärtsilä, Cavotec, rederiet Norled, Haugaland Kraft, Apply og Fjellstrand, er prosjektet et stort gjennombrudd i ut-

viklingen av trådløs hurtiglading til elektriske opererte fartøy, heter det i en pressemelding.

Edmund Tolo som er salgssjef i Fjellstrand forteller at deres rolle i prosjektet har vært installasjon om bord og utforming av de skipstekniske elementene.

– Det viser ikke så mye på utsiden , men det er innebygd skjerming for magnetfelt, forsterkning for fortøyning , og fundamentert og installert alle de komponentene som inngår i batteri- og ladesystem, sier Tolo.

Den sagnomsuste batterifergen "Ampere" som trafikkerer sambandet Oppedal-Lavik,har gjort Fjellstrand til foregangsverft for el-ferger å regne, men det forekom en del starttrøbbel med blant annet lading.

Siden MF "Folgefonn" er en hybrid, mener Tolo at risikoen ikke er like stor, når en tester ut ny teknologi.

SKIPSREVYEN

Oktober

17

AKTUELT – Den største forskjellen er at "Folgefonn" er hybrid. Dermed er ikke risikoen så stor når en tester ut ny teknologi. På "Ampere" var det ikke anledning til en slik back-up. Når det gjelder plugg-tilkoblingene er det faktisk to ulike typer plugger installert på "Ampere", slik at en fikk anledning å teste ut ulike teknologier. Disse typene fungerer jo begge to. Det er likevel åpenbare fordeler å kunne lade uten å ha fast tilkobling, og en har da fjernet et risikoelement.

Hvordan ser du for deg markedet for Wärtsiläs trådløse ladesystem som baserer seg på induktiv kraftoverføring?

– Markedet for elektriske båter tror vi vil bli stort, og dermed ser vi markedet for kraftoverføring også til å bli vesentlig. Kraftoverføring som dette kan også brukes innenfor andre markedssegmenter når det først er utviklet.

Technical Officer E&A, Wärtsilä Marine Solutions.

potensielle kunder som viser interesse.

Han understreker betydningen av å ha fokus på operasjonell sikkerhet og forlenget ladetid. Nå skal ladesystemet langtidstestes, og i den perioden skal systemet optimaliseres.

– Vi får håpe at det til neste år er installert flere plasser. Det må være et klart mål, sier han videre.

– Vi jobber med optimalisering, å høste mest mulig energi fra nettet for å få mest mulig ladeeffekt over i den perioden fergen ligger til kai, sier Sørfonn.

Det er en kjennsgjerning at det er en utfordring med nettkapasitet i mange fjorder der det er lange linjer og svake nett. Da må man som i Jektevik på Stord, ha et ha energilager på land for å få overført nok energi.

Kortere ladetid vil kreve mer effekt som skal overføres.

Sørfonn kan fortelle at de har startet markedsføringen både innenlands og utenlands, og at det er flere

Unike egenskaper Induktiv lading (trådløs lading) bruker et elektromagnetisk felt for å overføre energi mellom to spoler.

En sendespole brukes til å skape et vekslende elektromagnetisk felt og en mottakerspole omformer det tilbake til elektrisk energi.

Systemet er konstruert for å overføre effekter i megawatt ytelse og vil med høy pålitelighet overføre energi på avstander på mer enn 50 centimeter mellom de to ladeplatene som er plassert på kaien og integrert i skipssiden. Ingen andre trådløse ladere innen transport opererer med slike ytelser eller i stand til å opprettholde effektiv energioverføring på slike avstander.

Flere interessenter i innog utland – De siste årene har trådløs lading blitt utprøvd for biler, busser og tog. Vi har nå gjort det mulig også for fartøyer til sjøs. Hovedfordelene for kundene er opp til 20 prosent mer utnyttelse av tilgjengelig ladetid, høy automatiseringsgrad, økt operasjonell sikkerhet og større pålitelighet, sier Ingve Sørfonn, prosjekteier for prosjektet og Senior

Ingve Sørfonn og Frode Jerset i Wartsila. Foto: Vibeke Blich

Om prosjektet:

Edmund Tolo som er salgssjef i Fjellstrand forteller at deres rolle i prosjektet har vært installasjon om bord og utforming av de skipstekniske elementene. Foto Vibeke Blich

18

Oktober

SKIPSREVYEN

•

«Folgefonn» er en 85 meter lang bilferge med hybriddrift som trafikkerer sambandet Jektevik- HodnanesNordhuglo i Hordaland. Fergen tar 76 biler og 300 passasjerer, og eies av Norled – som driver 45 bilferger over hele Norge.

•

Partnere i prosjektet er Wärtsilä (prosjekteier), Cavotec, Norled, Haugaland Kraft, Fjellstrand og Apply.

NCE Maritime Clean Tech har vært en viktig aktør for å bringe partnerne sammen.

•

Prosjektet er delvis finansiert av Innovasjon Norge.

HVA HVIS…

Fjord, fjell og overveldende natur møter turistene i indre Sognefjord. Opplevelsen blir ikke mindre når man blir fraktet av et fartøy som «Vision of the Fjords».

Reiselivet og båten

Vi har hørt det i mange år, reiselivet blir vår neste store næring. Nå ser det faktisk ut som spådommen slår til. Nye grupper har fått øynene opp for Norge som reisemål. Ikke minst Østens sønner og døtre kommer i tallrike flokker for å beskue norske fjell, fjorder og andre herligheter.

Av Ottar J. Aare redaksjon@skipsrevyen.no

Nok til alle Det tetner bokstavelig talt til på kaien.

Det er folk fra alle verdenshjørner med vidt forskjellige oppfatninger om begrepet køkultur. Det viftes med selfiestenger og dyttes med ryggsekker.

Mens noen ser ut som de skal bestige nærmeste fjell, er andre kledd for ball.

Ved kaien er den store futuristiske turistbåten «Vision of The Fjords» klar for enda en tur fra Flåm til Gudvangen med nær fire hundre turister. Matrosen som ønsker gjestene velkommen sjekker at hver enkelt har betalt det vel halve tusen kroner turen koster. Han nikker og smiler det beste han har lært og førsøker å svare på mulige og umulige spørsmål.

På en annen del av kaien forsyner en ombygd ferge seg med sin del av folkemengden, mens enda en båt siger til kai for å laste opp. Hele Flåm syder av aktivitet. Restaurant- og kafedrift er god butikk. Sykkelutleie er heller ikke noen dårlig investering, og toget, Flåmsbanen, pendler fullastet til og fra Myrd20

Oktober

SKIPSREVYEN

al stasjon hele dagen. Men mye handler om båt, - slik det har gjort i Flåm i langt over hundre år.

Noen foretrekker den moderne versjonen, andre er godt tilfreds med de mer tilårskomne som tilbyr turen til Gudvangen gjennom verdensarvområdet til halve prisen. RIB-safarier er en populær variant, mens mange seiler for egen maskin i leid kajakk. Og daglig kommer det cruiseskip med noen tusen gjester til fjordbygda.

Flåm, Geiranger, Lysefjorden og Lofoten, turistene vil se og oppleve den norske naturen og det gjør de lettest fra et dekk. Tradisjonelt har gamle, til dels utrangerte båter blitt brukt til dette. Gjerne ferger eller lokalrutebåter som er gitt en new look med noen friske farger som ikke alltid har forankring i maritim tradisjon. Nå kommer de nye turistbåtene, spesialbygget for oppdraget. «Vision of The Fjords» er nevnt.

Nyskapende på alle måter. Et genialt system av utvendige ramper gjør at en kan bevege seg opp og ned i fartøyet uten trapper. Store vinduer og luftige salonger sikrer god utsikt til naturen

rundt også om det regner og blåser ute på dekk. Miljøet er tatt vare på ved at fartøyet har hybrid fremdriftssystem som gjør at det kan sige stille og forurensingsfritt gjennom verdensarvområdet Nærøyfjorden. Så får en heller tåle debatten om båten er pen eller ikke.

Det utvidede reiselivsbegrepet Søsterskipet, som blir helelektrisk, kommer til våren, også det fra verftet Brødrene Aa. Fra samme verftet kommer også ny turistbåt til Lysefjorden.

Denne til Rødne, som er en av de største aktørene innenfor sjøbasert turisttrafikk. Dette blir deres største båt noen sinne. Også den spesialdesignet for turisttrafikk. Maritime Partner skal bygge nytt til Geiranger Fjordsightseeing. I år leverte verftet ny katamaran til Gjendebåten i Jotunheimen. Vi kan gjerne kalle dette det utvidede reiselivsbegrepet. Norske verft med kompetanse i verdenstoppen har fått et nytt satsingsområde; moderne, miljøvennlige turistbåter som skal gi de reisende best mulig opplevelse av uberørt natur. Dette er båter der en utnytter moderne bygge-

HVA HVIS… materialer og er bevisst på vektreduksjon og skrogformer. Det er erfaringene fra verftene sin hurtigbåtproduksjon som kommer til anvendelse. En interessant vekselvirkning som helt sikkert også vil gi gevinst i hurtigbåtsammenheng når en i løpet av få år skal gjøre hurtigbåten til verdens mest miljøvennlige transportmiddel. Stikkord er ingen infrastrukturbelastning og null-utslipp.

Alternative fremdriftssystemer er på vei inn. Batteridrift er nevnt, snart kommer hydrogendrift for fullt, men på kort sikt er faktisk hybridløsninger og dieselmotorer som oppfyller de siste miljøkravene gode alternativer.

Reiseliv langs kysten Alle disse virksomhetene bygger på tradisjonelt reiseliv. Slik fraktet Fylkesbaatane i Sogn og Fjordane turister mellom Flåm og Gudvangen for hundre år siden og slik fraktet Ole Øvstedal fotturister over Gjende allerede i 1906.

Hva med nye måter å bruke båten på i reiselivssammenheng? Hva med kysten? Er det ikke nettopp langs kysten at båten har sitt mest naturlige potensiale. Ja, - vi har Hurtigruten, og vi leier ut båter til turistfiske, men vi har også

Det er store kontraster mellom dagens skip og historiens skip

verdens beste kyst for seiling. Andre steder som i Karibien og i Kroatia er utleie av seilbåter, med eller uten mannskap, store virksomheter. Hvorfor er dette nesten ukjent i Norge? I Storbritannia og Nederland har de tatt i bruk en flåte av gamle seilfartøy til chartervirksomhet, også nesten ukjent langs våre kyster.

Om få år åpner Stad skipstunnel. Alle mener at tunnelen, Selje kloster, og landskapet på Stad blir en stor turistattraksjon. De store cruiseskipene som kommer ut fra Olden, Geiranger, Molde

og Ålesund må fortsatt seile rundt når de skal til neste havn nord eller sør for Stad. Ved å tilby hurtigbåter som kan ta passasjerene gjennom tunnelen og til de andre attraksjonene, vil også de mange tusen cruisepassasjerene kunne få oppleve verdens eneste skipstunnel, de spesielle klosterruinene og et kystlandskap som virkelig er verdt å vise frem.

Markedet er her. Kravet om moderne og miljøvennlig drift kommer for fullt, det er nå den kreative og fremtidsrettede satser ….

Akkrediterte NOx-målinger NOx-fondet Krav i utslippstillatelser Kartlegging av utslipp (NOx, CO, HC, NH3, PM)

Monitorering, rapportering og verifikasjon (GHG) EU MRV EU ETS

Måling av undervannsstøy Fiskefartøy – for å kartlegge støykilder som kan skremme fisk Peling Seismik

ECOXY AS, SORGENFRIVEGEN 9, 7031 TRONDHEIM T: +47 400 03 656 E: POST@ECOXY.NO W: ECOXY.NO

SKIPSREVYEN

Oktober

21

TEMA: VERFTSINDUSTRIEN

Kleven Verft ble en av de store taperne etter at oljeprisen kollapset og det ble ordrestopp. Foto: Skipsrevyen

Norsk verftsindustri:

Flertallet går i minus Fjoråret ble som ventet ekstremt dårlig for norsk verftsindustri. Året vi er inne i, blir neppe mye bedre. Men så skal det lysne, sies det.

Av Gustav Erik Blaalid gustav@skipsrevyen.no Skipsrevyen har plukket frem nøkkeltall for 32 verft. Oversikten (se egen tabell) viser at det var 17 av 32 verft som leverte røde tall i 2016. Forventningene til 2017 er ikke mye bedre. Den samme oversikten viser at gjennomsnittlig driftsresultat i bransjen var negativt med 4,1 millioner kroner. Verst gikk det for de store verftene, langt bedre for de mindre.

-Det er de store som sliter mest. De som ikke har levert til offshore, gjør det best, sier bransjesjef i Norsk Industri, Lars Gørvell-Dahll til Skipsrevyen. Han viser til ferske bransjedata som forteller en historie om et brutalt fall. I perioden 2010 til 2014 ble det i snitt inngått ordrer på 32 skip i året på de fem årene. I 2015 var ordremengde 7. I 2016 var det null, og i 2017 er det null.

så aller verst ut. Ved utgangen av september 2017 var ordrereserven 24,7 milliarder kroner. Ved starten av året var den 22,9 milliarder kroner. Til sammenligning var ordresituasjonen ved inngangen til 2016 på 28,7 milliarder kroner. Alt dette er fartøy større enn 40 meter. Mindre fartøy er ikke med i denne oversikten, noe som da medfører at det meste av arbeidsbåter til oppdrettsnæringen, sjarker og mindre passasjerfartøy ikke er med.

- Det bekymringsfulle med situasjonen som vi har nå er at verftsindustrien ikke har mye styrke igjen til å tåle tap, sier han og legger til at det også ligger en del risiko i de omstillingsprosessene som skjer i næringen.

Staten støtter

Lars Gørvell-Dahll tror året i år kommer til å ende dårlig, men at 2018 trolig blir noe bedre.

I forbindelse med fremleggelsen av statsbudsjettet har regjeringen foreslått en pakke på 10 milliarder kroner neste år som er en låne-og garantiordning for rederier som kontraherer ved norske verft. Gørvell-Dahll tror i likhet med an-

22

Oktober

SKIPSREVYEN

- Jeg tror videre at de forskjellene vi ser i dagens situasjon der det er de store som gjør det dårlig, og de små som gjør det godt, vil jevne seg ut, sier han. Bransjesjefen minner blant annet om kjempekontrakten som Vard har muligheten til å sikre seg når staten skal bygge tre nye kystvaktfartøy. Ordreverdien på dette alene er seks milliarder kroner.

Kleven og Westcon er ute av forhandlingene om kontrakten som skal plasseres hos norske verft.

- Vi står foran en periode med stor omstilling når det gjelder nye typer skip, og at det er risiko knyttet til ny teknologi, fremholder han.

Brukbar ordresituasjon

- Noen sier i alle fall det, fastslår han og viser til at ordresituasjonen ikke ser

dre folk i bransjen at dette vil hjelpe på i omstillingen bort fra oljeavhengighet.

Brabsjesjef i Norsk Industri, Lars Gørvell-Dahll tror 2017 blir omtrent like dårlig som 2016 for de store verftene. Mange av de mindre verftene har tilfredsstillende lønnsomhet. Foto: Skipsrevyen

rolls-royce.com

Award Winning Design:

Fully optimised for the mission and the environment Our ship design and integrated system solutions are results of targeted research and development over many years. Our designs and solutions meet the challenging combination of high performance and flexibility, reduced fuel consumption and optimised life-cycle costs. Our wide range of system solutions includes systems for deck machinery, safer deck operations, propulsion and manoeuvring, stabilisation, dynamic positioning and automation and control. www.rolls-royce.com/marine

Trusted to deliver excellence

TEMA: VERFTSINDUSTRIEN Lønnsomhet ved norske skipsverft 2016

Bygge i Norge?

Selskap

Omsetning

Blokken Skipsveft AS

-Hva er grunnen til at det ikke bygges store skrog i Norge?

-Det har med pris å gjøre. Sammenligner man med Tyrkia, så er det lite skrogbygging der. Det dreier seg i større grad om ferdige fartøy. Da er prisforskjellen rundt 10-15%, sier Lars Gørvell-Dahll. Når det gjelder de rene skrogspesialistene, som rumenske verft, kan forskjellene være større. Men det er ikke gjort noen sammenlignende studier som viser dette.

Flere av verftene som bygger fartøy under 40 meter, bygger skrogene i Norge og gjør det på lønnsomt vis. I Skipsrevyen sin oversikt har Havyard Ship Technology AS bygget to av sine leveranser i år komplett på anlegget i Leirvik i Sogn. Fitjar Mek har gjort det samme.

Smøla-bedriften Promek, som har spesialisert seg på arbeidskatamaraner i aluminium, bygger alt selv.

Res. førskatt

Drift smargin

EK i %

-6.334.000

-6.879.000

-22,1 %

-9

Brødrene Aa AS

280.481.000

-40.882.000

-25.011.000

-14,6 %

47

Båtbygg AS

222.500.000

12.635.000

12.776.000

5,7 %

61

Fitjar Mek Verksted AS

567.710.000

43.787.000

41.156.000

7,7 %

31

Fiskerstrand Verft AS

524.564.000

-5.358.000

-7.070.000

-1,0 %

18

Fjellstrand AS

234.959.000

-5.730.000

-6.291

-2,4 %

41

36.238.000

-5.494.000

-6.167.000

-15,2 %

-17

Folla Maritime AS Grovfjord Mek Verksted AS

207.332.000

3.011.000

2.178.000

1,5 %

37

Halsnøy Dokk AS

113.021.000

4.340.000

3.558.000

3,8 %

40

1.319.000.000

50.662.000

45.119.000

3,8 %

33

Hellesøy Verft AS

Havyard Ship Technology AS

23.541.000

-9.568.000

-9.404.000

-40,6 %

62

Johansen Slip & Mek Verksted AS

36.980.000

1.814.000

1.833.000

4,9 %

56

3.740.518.000

-187.464.000

-266.999.000

-5,0 %

2

488.077.000

25.002.000

24.339.000

5,1 %

49

Kleven AS Larsnes Mek Verksted AS Maritim Partner AS

219.655.000

-4.872.000

-8.597.000

-2,2 %

30

Moen Marin AS

290.085.000

24.111.000

23.343.000

8,3 %

19

Mundal Båt AS

45.848.000

-1.904.000

-1.996.000

-4,2 %

67

1.085.609.000

-24.326.000

-27.739.000

-2,2 %

9

114.172.000

12.257.000

17.276.000

10,7 %

15

Myklebust Verft Oma Båtbyggeri AS Promek AS Simek AS Skogsøy Båt AS Sletta Verft

93.134.000

-3.137.000

-3.485.000

-3,4 %

33

351.927.000

-12.547.000

-16.446.000

-3,6 %

12

42.081.000

3.190.000

3.165.000

7,6 %

49

129.605.000

2.094.000

1.347.000

1,6 %

20 28

Stadyard AS

115.960.000

4.920.000

5.103.000

4,2 %

Ulstein Verft AS

623.892.000

-62.771.000

-70.505.000

-10,1 %

8

Umoe Mandal AS

135.328.000

-13.259.000

-11.970.000

-9,8 %

48

Vard Group AS

4.858.258.000

-12.886.000

-1.101.226.000

-0,3 %

11

Viknaslipen AS

107.640.000

-11.710.000

-12.053.000

-10,9 %

-46

Vaagland Båtbyggeri AS Westcon Yards AS Ørnli Slipp AS

Næringsminister Monica Mæland vrir nå den uheldige eksportfinansieringen over til å stimulere at kontrakter havner ved norske verft.

En hel næring sier: Endelig. Foto: Skipsrevyen

Drift sresultat

28.665.000

154.582.000

17.345.000

17.952.000

11,2 %

77

1.327.642.000

-11.324.000

-4.354.000

-0,9 %

34

42.594.000

580.000

278.000

1,4 %

2

Aas Mek Verksted AS

629.393.000

81.028.000

74.673.000

12,9 %

11

Sum

568.468.469

-4.149.688

-40.806.603

0

27

Listen med 32 verft inneholder store og små, reparasjonsverksted, og nybyggverksted. Å sammenligne verftene krone for krone, er derfor av begrenset verdi. Men oversikten viser hovedtendensene. Kilde: Proff

4 shipyards with 5 docks

Ølensvåg

Florø

Karmsund

Helgeland

Our four shipyards, Karmsund, Ølen, Florø and Helgeland make Westcon Norways largest provider of ship repair services.

We are always close by. Our yard locations ensure a minimum sailing time to and from the North Sea and northern coastal waters.

Our exceptional facilities will be efficient and cost effective, with time spent at the yard at a minimum. Westcon understands the unique challenges with ship repairs, conversions and modifications. In addition to our excellent facilities, we employ highly motivated, flexible and competent employees – the most important and valuable asset of our entire operation.

westcon.no 24

Oktober

Tel. 53 77 50 00

SKIPSREVYEN

The Future is Clear ME-GI dual fuel done right

MAN B&W MC/MC-C Engines MAN B&W ME/ME-C/ME-B Engines MAN B&W ME-GI/ME-C-GI/ME-B-GI Engines The new ME-GI generation of MAN B&W two-stroke dual fuel ‘gas injection’ engines are characterised by clean and efcient gas combustion control with no gas slip. The fuel exibility and the inherent reliability of the two-stroke design ensure good longterm operational economy.

Find out more at www.mandieselturbo.com

TEMA: VERFTSINDUSTRIEN

GIEK forteller at de i 2016 var viktige for at seismikkselskapet Magseis ASA i Oslo fikk en kontrakt med Saudi Aramco om kartlegging i Rødehavet. Kontrakten ble forlenget i vår. ”Artemis Athene” opererer der nede. Den er med i Westcons flåte på fem slike fartøy. Foto: Magseis.

Mer statskapital til norske rederier og verft

Dei har hatt nokre eigarar med åra, og har vore råka av både økonomisk motvind og sykliske bølgjedalar. No er dei definitivt i smulare farvatn, og Halsnøy Dokk opplever ein historisk god periode.

Leiv Nordstrand Leiv@skipsrevyen.no

Når problemene for verftene melder seg mer nå, er det på grunn av den treghet som ligger mellom kontrakt og levering. Rederiene merker nedgangen først, så verftene, når fartøyene er levert, ordreboka blir slunken eller tom, kanselleringer kommer og opsjoner ikke innfris.

Men nå vil staten rekke en hjelpende hånd. Regjeringen kom rett før valget med forslag om å la sine spesielle finansorgan Eksportkreditt Norge AS og Garantinstituttet for eksportkreditt (GIEK) låne ut og garantere for inntil 10 mrd. kr i budsjettet for 2018, men gir signal om en ordning over tre år. Midlene er ment å holde oppe byggingen av fartøy i Norge, for fart i norske farvann.

Havbruks- og brønnbåter, hurtigbåter, ferger og fiskefartøy er nevnt – ikke flere i oljen.

En slik ordning må først vedtas av det nye Stortinget og krever også en endring av eksportkredittloven av 2012, grunnlaget for opprettelsen av Eksportkreditt.

Når det skal ytes lån til norske fartøy i norsk fart, og norsk utstyr til dem, er 26

Oktober

SKIPSREVYEN

det jo ikke snakk om eksportkreditt, selv om det kan være noe flytende overganger her.

Ensidig olje- og offshorerelatert GIEKs oversikter viser opp mot hundre milliarder kroner i ”utestående ansvar” ved utløpet av 2016. Av dette var ¾ knyttet til skip og skipsutstyr, vesentlig innen olje og gass. Bare i 2014 garanterte GIEK for over 50 offshorefartøy. Dette svarer omtrent til Eksportkreditts utlån på ca. 75 mrd. i 2016, hvor nesten alt 98 % - var knyttet til det maritime/olje og gass. Eksportkreditt har altså vært med på å bygge opp det som nå er stor overkapasitet i offshoreflåten. Offshore har vært definert som eksport, selv om mye gjelder fartøy som har operert på norsk sokkel. Men flåten har normalt et internasjonalt operasjonsfelt.

De ti nye milliardene skal naturligvis først og fremst gagne rederier som får lån og garantier til nybygg. Men motivet er en hjelpende hånd til verftsindustri og utstyrsleverandører for å holde oppe aktiviteten. Fra før ytes det byggelån, som kommer verftene mer direkte til gode.

Det er en del sammenblanding her.

Rederigrupper er inne som eiere eller deleiere i verft og utstyrsleverandører, som Sævik i Havila/Havyard, Møgster i DOF og Fitjar Mekaniske, Siem i tyske Flensburger. Westcon i Ølensvåg og Ulstein Group har gått ”downstream”. Ulstein-familien er inne i Island Offshore, siden 2004 bygd opp til et stort rederi.

GIEK måtte i forbindelse med bl.a. restruktureringen av Havila og Farstad gjøre om fordringer til aksjer. GIEK har nå eierandeler i fem selskap innen offshore. For å unngå rolleblanding vil staten opprette et eget eierselskap for slike aksjer, og ifølge styremedlem Margrethe Hauge i GIEK er dette like rundt hjørnet.

Motkonjunktur- eller motstrukturpolitikk?

Støtte i en eller annen form til rederier, verft og annen eksportorientert industri er ikke nytt. GIEK og Eksportfinans ble opprettet i 1960 og 1962 for å fremme norsk eksport gjennom garantier og lån.

Det kom en ny internasjonalisering av næringslivet med EF, EFTA og Norad.

GIEK var eid av staten, Eksportfinans av bankene.

TEMA: VERFTSINDUSTRIEN Den første krisen i norsk og internasjonal skipsbygging etter krigen kom i kjølvannet av ”oljeprissjokket” i 1973. Den gikk hardest ut over de store ”byverftene” som bygde for handelsflåten, som Aker og andre østlandsverft og BMV i Bergen. Verftsstøtte ble en viktig del av det som er blitt kalt statens motkonjunkturpolitikk i slutten av 1970-årene.

Mest kjent er Reksten-saken. Reksten var ikke bare stor reder, men også inne i verftsindustrien gjennom BMV, slik Fred. Olsen var i Aker, en parallell til offshore nå. ”Skipseksportkampanjen” kom for en verftsindustri med 35 000 sysselsatte, som var viktig politisk, ikke minst for Arbeiderpartiet, som stod bak ordningen. Etter datidens pengeverdi gikk staten på betydelige tap, og i løpet av åttiårene ble flere av verftene nedlagt. Krisen var nemlig felles for de vestlige land og var en struktur- og geografisk krise, forårsaket av spredningen av den industrielle revolusjon til land som Japan, Sør-Korea og Kina.

De overtok den tradisjonelle bygging av større tank- og bulkskip.

Omstilling til olje og offshore ble redningen for noen. Aker gikk over til bygging av de kjente H3-oljeriggene. BMV hadde et handicap fordi hovedverftet i

Eksportkreditt Norge og GIEK er inne i finansieringen av luksusyachter for franske Ponant ved Vard Søviknes, en utvikling som vel utfordrer sunnmørske likhetsnormer. Illustrasjon: Vard.

Solheimsviken var blitt liggende innenfor Laksevåg-brua, bygd i femtiårene.

HMV/Aibel i Haugesund og Rosenberg i Stavanger forlot som Stord skipsbygging og ble ren verkstedindustri innen olje.

Også de mindre ”distriktsverftene” fikk av denne støtten. Det dreide seg bl.a. om «Gjerde-båtene», oppkalt etter industriminister Bjartmar Gjerde fra Larsnes på Sunnmøre. Floraen av båtbyggerier på Møre kom med mekaniseringen av fisket etter 1900. De la om fra tre til stål i femtiårene og fløt først på ekspansjonen i vintersildfisket og omleggingen til ringnot og nordsjøfiske i sekstiårene.

I 1970-årene hadde noen av disse ut-

viklet seg til regulære verft, som Langsten i Romsdal med 150 ansatte. Egne skipsdesignavdelinger ble skilt ut. Tilbakeslaget førte til at noen verft skiftet eier, andre fusjonerte. Noen begynte en omstiling til bygging av offshorefartøy, i samarbeid med fiskebåtredere som begynte på samme prosess. Utviklingen kom bl.a. i havfiskekommunene Herøy på Møre og Austevoll sør for Bergen, hvor DOF i Austevoll så dagens lys i 1981.

SEAONICS Big Drum Trawlwinch™ with PM SEAONICS Big Drum Trawlwinch™ wit h PM mot ors, a special winch designed for trawling on deep water in arctic conditions.

The winch has the best dynamic capabilities available which makes it especially well suited for trawling on deep water and on rough bottom SEAONICS art ic package ensures opt imal winch operat ions regardless of surrounding temperatures.

SEAONICS Big Drum Trawlwinch™ wit h PM benefit s: • Superior dynamic performance on all wire layers • Reduced layers of wire on the drum • Increased shoot and heave speeds • Improved snagging capacities • Provides redundancy with two or three motors solution

Besøk oss på DanFish stand D 701 Nedre Strandgate 29- NO-6004 Ålesund Main Switchboard: +47 71 39 16 00 E-mail: mail@seaonics.com- ww.seaonics.com

SKIPSREVYEN

Oktober

27

TEMA: VERFTSINDUSTRIEN

Fra Eksportfinans til Eksportkreditt Deler av direkte støtte fortsatte helt fram til 2000. Det skyldtes et felles opplegg for medlemsland i OECD/EF/ EU, fra 1978 regulert gjennom en egen OECD-avtale. Da de direkte subsidiene falt vekk fra 2001, utgjorde de 9 % av kontraktsverdien, noe som førte til en ordreflom i året 2000. I 2001 kom også staten inn med 15 % i Eksportfinans.

OECDs sektoravtale for skip fortsatte, og gjennom såkalte statsgaranterte CIRR-lån til lav rente hadde eksportorienterte rederier og verft fortsatt en fordel.

Her førte finanskrisen til ny endring gjennom et eget EU-direktiv i 2009.

Kravene til egenkapital ble skjerpet og maksimalt utlån til én kunde måtte reduseres kraftig. Norge reserverte seg ikke mot direktivet, og Eksportfinans ble nedgradert av rating-byråene. Resultatet ble opprettelsen av rent statlige Eksportkreditt Norge AS i 2012. Eksportfinans fortsatte, men sluttet å bevilge nye lån, og en del av deres portefølje og folk fulgte med over i Eksportkreditt, som skulle håndtere de statssubsidierte

Havvind har gitt noen oppdrag til verkstedsindustri, verft og rederier. Vindmøller til Statoils flytende vindfarm utenfor skotskekysten slepes ut fra Stord. Foto: SolstadFarstad.

og billige statslånene. Eksportfinans ASA sitter nå igjen med ca. 15 mrd. kr i utestående lån, som for de andre, innen shipping/offshore og olje/gass.

Your Total Ship Service Provider

MarineShaft A/S Pier 2 DK-9850 Hirtshals Tel. +45 96 56 02 02 www.marineshaft.com

28

Oktober

SKIPSREVYEN

En annen form for stats- og investeringsstøtte som har gitt verftene arbeid, kommer gjennom NOx-avgiften og NOx-fondet fra 2007-08, som bl.a. er ledd i miljøvennlig skipsfart. Rederne kan få

TEMA: VERFTSINDUSTRIEN tilskudd ved å installere utstyr som reduserer utslippene, eller bygge helt nye miljøvennlige skip. I den grad slike skip bygges fullt ut ved utenlandske verft, ikke bare skrogene, blir det indirekte en subsidiering av disse, noe som har vært kritisert av norske verft.

Hva nå?

Igjen er det relevant å spørre om tilbakeslaget er midlertidig eller varig.

Det har kommet signaler om at problemene er blitt mer langvarige enn ventet. Oljeprisfallet fra 2014 er internasjonalt, og de vestlige sanksjonene mot Russland fra samme år for en del rettet mot oljenæringen. Russisk forbud mot norsk sjømat påførte GIEK et par hundre millioner i tap det året. Men norsk petroleum er dessuten i ferd med å bli en gassnæring; oljeproduksjonen har flatet ut siden 2000. Gasseksport har stort sett vært geografisk begrenset pga. rørledninger. Gjennom LNG er den i ferd med å bli mer mobil. USA har endog begynt å sende gasslaster til Europa. Og Snøhvit LNG er jo basert på sjøtransport. Mobil gass kan bety at

Norges geografiske fordel minker. Aktiviteten på sokkelen har gått ned, og det er mindre behov for forsynings- og andre offshorefartøy.

Utenlandske eiere har på ny kommet inn i verfts- og skipsindustri: italienske Fincantieri i Vard i 2013 og tyske Lürssen nå i Kleven. Motsatt har Kristian Siem i Siem Offshore sikret seg det tyske verftet Flensburger – hans far Martin Siem var sentral i Akergruppens skipsbygging. Fusjoner og oppkjøp er ingen ny kriseløsning, det er heller ikke ønsket om statshjelp.

Tilbakeslaget har ført til en viss omstilling fra offshore til havbruk og havvind.

Men særlig havbruk er begrenset av konsesjonssystemet. Det tales mye om ”fornybar”. Foreløpig har Norge holdt seg til onshore vindkraft. Selv med elsertifikater for ”grønn” kraft har vindfarmene slitt med dårlig lønnsomhet. Det er i hovedsak en kystnæring; de fleste anleggene ligger i vindfulle kystområder. Selve teknologien har til nå vært utenlandsk. Det lages ikke vindmøller i Norge.

Staten kan hjelpe på markedet ved å bygge til eget bruk. Men de to nyeste forskningsfartøyene på til sammen nesten to milliarder, levert i år, ble bestilt i 2012-13, og utenlands, da ordrebøkene her fremdeles var fulle. Tre nye kystvaktskip til samlet 6 mrd. kr skal forseres og forbeholdes norske verft. Det er lov å fravike OECD-reglene når det gjelder rent nasjonale hensyn og rikets sikkerhet. Seks verft ble prekvalifiserte, men bare tre leverte anbud – Westcon, Kleven og Vard Langsten. Havyard, Ulstein og Fitjar Mek. fulgte ikke opp. Det er nå Vard Langsten som peker seg ut, men bevilgning ligger ikke inne i statsbudsjettet for 2018. Uansett tilsier omfanget og ensidigheten rundt statens investeringer via Eksportkreditt og GIEK i olje/gass og offshore at det blir vanskelig å unngå tap.

Aas Mek. Verksted AS

- Din naturlige samarbeidspartner for nybygging og vedlikehold på skip!

Vi utfører alt innen:

Texto Design

og Nybygging, Reparasjon, service, klassing, dokking og slippsetting.

Vi tulo tilbyr: Subti -

Slippsetting innendørs opp til 68 m og 1.500 tonn Dokking opp til 100 m og 3.000 tonn God kai plass Godt utstyrte fasiliteter innen rør, maskin, utrustning, snekker og elektro.

Ta kontakt med vår service ansvarlig: Frode J. Aas på mobil: 900 97 906 Aas Mek. Verksted AS 6390 Vestnes

www.aasmek.no

SKIPSREVYEN

Oktober

29

TEMA: VERFTSINDUSTRIEN

Satsinga på lekterar med avlusingsanlegg har vorte ei viktig nisje for Halsnøy Dokk. Totalt har dei levert fem anlegg. På bilete ser vi «Langholmen», utrusta med eit Hydrolicer-avlusingsanlegg. Den gjekk til Salmonor i Rørvik. Foto: Halsnøy Dokk

Langt meir enn ein dokk

Dei har hatt nokre eigarar med åra, og har vore råka av både økonomisk motvind og sykliske bølgjedalar. No er dei definitivt i smulare farvatn, og Halsnøy Dokk opplever ein historisk god periode.

Av Vidar Alfarnes vidar@skipsrevyen.no

Det må seiast at aktiviteten den dagen Skipsrevyen var innom, på ingen måte er representativ for korkje 2016 eller 2017.

– Vi har to svært travle år bak oss, smiler sjefen for dei gode tidene, Frode Grønstøl. Nett i dag handlar det meste om å få på plass ein endå større og betre traverskran i den store hallen. Rett på utsida ligg eit solid stykke arbeid, klar for avreise til Stord og Apply.

stålkonstruksjon, som også skal nyttast for å gje støtte til det same helidekket.

Den er meir som ein trekant, og måler 27x14x18 meter. Vekt: 110 tonn. Leveringa skal skje i januar 2018.

Tenkjer norsk – Apply har vore heilt fantastiske for oss. Det starta med at vi gjorde ein liknande jobb på Ivar Aasen, før vi fekk

ståloppdraget med å laga støtte til livbåtstasjonen på Gina Krogh. Jobbar som har vore med å gjera oss kvalifiserte og sertifiserte for arbeid både for Statoil og Kværner. Apply på Stord er av dei selskapa som set pris på norske leverandørar. Må jo og seia at dei har vore særs nøgd med arbeidet vårt. Det er jo det aller viktigaste, slår mannen som kom til verksemda i Høylandsbygd alt i 2007 fast.

Solide konstruksjonar – Det er ein bærekonstruksjon i stål, som skal understøtte helikopterdekket på bustadplattforma til Johan Sverdrup, forklarar Grønstøl. Og det er ikkje nokon liten sak vi snakkar om. Lengda er 33 meter, breidda 37 og høgda 4. Vekta 125 tonn.

– Alt er jo gigantisk når det kjem til Sverdrup. Denne var akkurat så stor at vi måtte skøyta han saman på utsida av hallen. Vi er alt i gang med nok ein 30

Oktober

SKIPSREVYEN

– 2017 teiknar til å bli eit godt år, også økonomisk. Første halvår var omsetninga meir enn det doble av heile 2015.

Då blir det forhåpentleg nokre kroner i pluss på botnlina også, seier dagleg leiar hjå Halsnøy Dokk, Frode Grønstøl.

TEMA: VERFTSINDUSTRIEN

Travel tid – Også då var det optimisme og travle tider. Vi hadde nett vorte ein del av Bergen Yards-konglomeratet til Magnus Stangeland, og det skjedde mykje på kort tid.

– Morselskapet fekk ei rekkje kontraktar på nybygg i denne perioden, og ein av dei vart sett ut til oss, M/S «Fugro Synergy». Det vart eit par hektiske og spennande år, med stor aktivitet og mange leigearbeidarar. Sjølv var eg innkjøpssjef i selskapet, fortel Grønstøl.

Og det var ikkje nett ein liten pram som vart overlevert til hollendarane på hausten i 2009. Skipet var over 100 meter langt, og kom med eit nyutvikla boretårn som kunne handtere to borestrengar samstundes. Og elles komplett utrusta for aktivitetar ned til tre tusen meter. Fartyet var det første med den nye notasjonen «Light Drill Ship».

Dårleg stemning Då «Fugro Synergy» gjekk frå Høylandsbygd hadde vintermørkret alt sige på.

Verftet hadde på ny skifta namn, denne gongen til Bergen Group Halsnøy AS.

Og frå å vera nybyggingsverft, vart dei på ny plassert i kategorien skipsservice.

– Det var i praksis dokking, reparasjonar og små ombyggingar. Du kan trygt skrive at det vart rimeleg stille. Og når konsernet opplevde store tap på Fjordline-båtane, var det ikkje så lett å investere og posisjonera seg for fleire oppgåver på Halsnøy. Det gjekk berre ein veg, og stemninga var alt anna enn god.

Då eg slutta i 2012 var verftet til sals.

Sjølv starta eg å pendla til Talisman i Stavanger. Det gjorde eg i halvtanna år.

Gravdal tok over Då hadde subsea-pioneren frå Kvam, Hans Martin Gravdal, vore på handletur i nabokommunen. For 30 millionar kroner tok han over rubbel og bit, og henta etter litt den tidlegare innkjøpssjefen tilbake som dagleg leiar. Gjennom eigedomselskapet Cinus har Gravdal ei god portefølje med verksemder. Ikkje minst eig han også Fjellstrand på Oma. Halsnøy Dokk AS var ein realitet, og med nytt eigarskap starta også ei historisk oppgradering. Mellom anna vart det handla stort i kranar. Ein beltegåande 300-tonnar ute, og to nye 20-tonns traverskranar innomhus. Investeringar på 23 millionar kroner.

Det har vore stor aktivitet i den 106 x 25 meter store dokken dei siste åra. På bilete ser vi PSV-en «Skandi Kvitsøy» frå DOF. Foto: Halsnøy Dokk.

La ny strategi – Ingen tvil om at dette var offensive takter, men vi visste også at det ikkje nytta å leve av aktivitetane i dokken aleine. Vi vart samde om å prøve oss i den stadig aukande marknaden i oppdrettsnæringa, og fann ut at avlusing-

PROPULSION POSITIONING & MANOEUVRING MAIN PROPELLERS REDUCTION GEARS THORQUE PM PROPULSION CRP WITH DIRECT PM DRIVES AZIMUTH PROPULSION

Brunvoll is your single source supplier and takes full responsibility for the propulsion, positioning and manoeuvring system in your vessel This saves time and costs!

TUNNEL THRUSTERS LOWNOISE THRUSTERS AFTER-SALES SERVICE RETRACTABLE AZIMUTH THRUSTERS CONTROL, ALARM & MONITORING SYSTEMS RETROFIT Each package can be tailor made to meet individual requirements. Our expertise ensures optimized propeller systems designed to handle all challenges of the harsh marine environment. brunvoll.no

SKIPSREVYEN

Oktober

31

TEMA: VERFTSINDUSTRIEN slektarar kunne vere noko. Vi har også prøvd å posisjonere oss som opplagshamn for farty eller riggar som ligg på vent på grunn av dei dårlege tidene offshore. I tillegg er vi gode på stålarbeid, og ville gjerne utvikle oss vidare på det feltet. Samstundes som vi kontinuerleg ønskjer å ha båtar i dokken. Målt mot aktiviteten dei to siste åra, må dette seiast å ha vore ein grei strategi. Stor opplagsaktivitet har det ikkje blitt. Vi har eitt boreskip frå Odfjell liggjande, «Deep Sea Metro 2». Men på dei andre områda har vi lukkast ganske så bra, smiler den daglege leiaren.

Jobbane for Apply har vi vore innom. I tillegg har dei hatt ein del prefabrikasjon, og arbeid for ulike subsea-selskap.

Lekter-suksess For kort tid sidan gjekk lekter nummer tre nord til Rørvik. I tillegg har Halsnøy Dokk levert to i nærområda.

– Det starta så smått med at vi friska opp ein lekter som Alsaker Fjordbruk hadde

Som ein ser på oversiktsbilete av anlegget i Høylandsbygd, har Halsnøy Dokk både bra plass og gode fasilitetar.

Foto: Halsnøy Dokk

kjøpt i Polen, og monterte eit avlusingsanlegg på «Riga», som lekteren heiter.

Det er snart tre år sidan. Sidan har vi hatt ei bratt og spennande læringskurve når det kjem til lus, resistens, runde kantar og store flater som må vere veldig enkle å vaska reine, røpar Grønstøl.

Den siste heitte «Optimal», hadde eit Optilice-anlegg. Her var leveringsadressa SinkabergHansen/Emilsen Fisk i Rørvik.

Den førre, «Langholmen», var utrusta med eit Hydrolicer-avlusingsanlegg.

Den gjekk til Salmonor i Rørvik.

I skrivande stund har dei ikkje hanka inn nokon ny lekter-kontrakt, men det vert jobba med fleire aktuelle kandidatar.

– Oppdrettsnæringa er ein veldig kjekk bransje å jobbe mot, og det er heller

A P V P L AT E H E AT E XC H A N G E R S – FOR TH E MAR I N E B US I N E SS

High Performance Heat Transfer SPX FLOW provides advanced APV Heat Transfer solutions ranging from main engine and auxiliary cooling, heat recovery, fuel oil coolers (MDO/MGO) and solutions for scrubber cooling.

The APV portfolio includes a wide range of highly efficient, reliable and economical plate heat exchanger solutions.

S PX F LOW AG E N T / D I S T R I B U TO R AS Norco Oslo Drammensveien 127 – 2. etage • Pb. 3053 Elisenberg • 0207 Oslo • Norway P: +47 22 55 70 92 or +47 22 55 73 84 • F: 22 55 07 61 E: Dag.Venjar@Norco-Oslo.No • www.Norco-Oslo.No www.apv.com

32

Oktober

SKIPSREVYEN

TEMA: VERFTSINDUSTRIEN ikkje tvil om at dei har mange uløyste oppgåver. Folka er særs løysingsorienterte, og mange kjem frå små familieselskap. Der dei ofte veit eitt og anna om opp- og nedturar, seier Grønstøl.

Travelt i dokken Kvinnherad har lange tradisjonar for skipsbygging. Ikkje minst har Hellesøy Verft bygd mange og til dels store skip.

– Mest alle skroga som har kome frå utlandet har stoppa her for å få montert hovudmotorar og trustarar, før dei har gått vidare til Årsnes. Eller til Eidsvik skipsbyggeri i Uskedalen. Denne type oppdrag er det definitivt færre av i dag, konkluderar mannen som kan tilby ein dokk på 106 x 25 meter.

halvår 2017 hadde vi i snitt 60 til 80 leigearbeidarar. På det aller travlaste var vi sikkert 130 mann her, smiler Grønstøl.

Godt naboskap Slikt merkar ein sjølvsagt også på omsetninga. 2013 gjekk nokre millionar

i minus, medan 2014 hamna omtrent i null. Om ein held investeringane utanom. I 2015 gjekk det tråare, medan driftsinntektene meir enn dobla seg i 2016. Frå kring 49 til 113 millionar. Med eit driftsresultat på godt fire millionar.

– 2017 teiknar også bra. Første halvår var omsetninga meir enn det doble av

Likevel har selskapet stort sett hatt fullt belegg i dokken dei par siste åra.

Nett no ventar dei inn ei ferje. Ho skulle eigentleg ha vore på plass, men det er alltid ein stor kabal som skal gå opp. Ikkje minst må reserveferja vere klar for å overta, og det er ikkje alltid slikt går heilt etter planen i eit stort reiarlag.

– I vår var det jo kø for å få båtar i dokk.

I tillegg hadde vi veldig mykje anna arbeid i den same perioden. Vi er kring 30 fast tilsette her i Høylandsbygd. Første

Halsnøy Dokk opplever ein historisk god periode.

– Vi har to svært travle år bak oss, smiler sjefen for dei gode tidene, Frode Grønstøl.

ERSTATNINGSELEMENT TIL ALLE APPLIKASJONER

DIESEL OG SMØROLJEANLEGG SOM ERSTATNING FOR TRADISJONELLE SEPARATORER

VAKUMTØRKE ANLEGG FOR FJERNING AV VANN I OLJEN

SMÅ EFFEKTIVE ANLEGG FOR RENSING AV ALLE TYPER OLJER

LEVERANDØR AV FILTERLØSNINGER TIL SMØROLJE, DIESEL,HYDRAULIKKOLJE,GIROLJE,VANN OG LUFT TLF: +47 55 08 46 00

www.sandtorv-maskin.no

Tråvik 44, 5384 Torangsvåg SKIPSREVYEN

Oktober

33

TEMA: VERFTSINDUSTRIEN heile 2015. Forhåpentleg blir det nokre kroner i pluss på botnlina også.

Halsnøy har tradisjonelt vore eit sentrum for skipsbygging og anna maritim industri. Johannes Eide var lenge den sentrale mannen for det aller meste som skjedde i og kring Høylandsbygd.

Det var også han som bygde opp verftet som i dag er Halsnøy Dokk. Frå eit lite verft som bygde trebåtar, til eit moderne stålskipsverft som i sine beste år hadde nærare 450 tilsette. Sønene hans har seinare bygd dette vidare. Men dei tøffe tidene offshore, førte til at hovudselskapet, Eide Marine Service AS gjekk konkurs i fjor. Laksebaron Gerhard Meidell Alsaker har kjøpt mesteparten av konkursbuet, og etablert Eide Marine Contractors.

Satsinga på stålarbeid har bore gode frukter, og Halsnøy Verft har dei siste åra gjort mykje bra arbeid på dette feltet.

Jobbane for Apply gjer at dei no er sertifiserte for å utføre oppdrag både for Statoil og Kværner.

– For oss er det veldig bra at hovudverksemda til Eidane har vorte verande i Høylandsbygd, og vi samarbeidar godt med det nye selskapet. Dette trur eg kan bli spennande for alle partar i tida som kjem, seier Halsnøy Dokk sin daglege leiar, Frode Grønstøl.

Halsnøy Dokk har prøvd å posisjonere seg som opplagshamn for farty eller riggar som ligg på vent på grunn av dei dårlege tidene offshore. Satsinga har ikkje resultert i det heilt store, og boreskipet «Deep Sea Metro 2» frå Odfjell er einaste faste gjesten i Høylandsbygd

Bill Hamilton startet jakten på den perfekte fremdriftsløsningen for mer enn 60 år siden.

Posisjoneringsverktøy for Hamilton vannjet Blue Arrow kontrollsystem.

I dag er Hamilton en ledende aktør i vannjettmarkedet med modeller fra 70 til 7500kW.

• • • • •

•

Bedre kavitasjonsgrenser

•

Bedre akselerasjon

•

Redusert drivstofforbruk

•

Bedre styre- og kontrollsystem

•

Elektroniske kontrollsystemer

•

Høyere driftsikkerhet

•

Større supportnettverk

Tlf 2202 7900, post@progressing.no www.progressing.no 34

Oktober

SKIPSREVYEN

Innebygget GPS-posisjonering Hvile-modus/oppankringsfunksjon Mindre slitasje på mannskap/ utstyr Redusert drivstofforbruk Økt sikkerhet

Ta kontakt for mer informasjon!

Spesialist på fremdrift.

og

TOMRA ENGINEERING AS

NAVAL ARCHITECTS AND MARINE ENGINEERS

Address: Mathsonbygget, Vikvegen 55, N-6393 TOMREFJORD • Tel. +47 71 18 88 80 • E-mail: post@tomren.no Ill.: Vestvind / Tomra Engineering

TEMA: VERFTSINDUSTRIEN

Gustav Oma er så å si født og oppvokst i lokalene. Han begynte å jobbe der på fast basis rundt 1978, og overtok selv som daglig leder etter sin far i 1986.

Trapper opp igjen hurtigbåtproduksjonen

Besetningen ved Oma Baatbyggeri er for feinshmeckere på hurtiggående fartøy å regne.

Etter flere måneder uten arbeid, kunne verftet trekke et lettelsens sukk etter kontraktsigneringen på nybygg for Offshore Windservice i september.

Av Vibeke Blich vibeke.blich@skipsrevyen.no Gustav Oma som driver det 108 år gamle båtbyggeriet på Stord, forteller at de har hatt en periode fra juni og langt ut i august der hallene hvor det vanligvis foregår aktivitet tilknyttet nybygg og hurtiggående fartøy, har stått tomme.

- Nå er vi i ferd med å begynne å trappe opp igjen med hurtiggående fartøy, vi holder og på med en del andre prosjekt som skal avklares i nærmeste fremtid på tilbud og kontrakt. I første omgang har vi fast fisk når det gjelder vindmøllebåten til Odfjell, og det er den vi akkurat har begynt på. Vi trapper opp produksjonen av den nå, sier Oma. Når Skipsrevyen er på besøk i september er det rundt 10 mann på jobb i verkstedet, mens de under en normal produksjon er rundt 40 mann som jobber fast på huset, samt noe innleie.

36

Oktober

SKIPSREVYEN

- Det tar alltid litt tid når man skal ha tegninger og materialer på plass, men vi trapper opp etter hvert, føyer Oma til.

Utsiktene våre er spennende. Vi har hatt en periode i noen år med god aktivitet, men vi fikk en nedtur i sommer. Når vi er ordreproduserende så har du ingenting å gjøre på hvis du ikke har fast fisk og faste kontrakter, og det klarte vi ikke få på plass før vi leverte forrige båten.

Da fikk vi en liten sprekk. Men nå foreligger det spennende utsikter, sier den daglige lederen videre.

108 år gammel historie Sammen med Fiskerstrand er Oma Baatbyggeri med sine 108 år et av de eldste skipsbyggeriene med sammenhengende drift i Norge siden 1909. Gustav Oma er så å si født og oppvokst i lokalene. Han begynte å jobbe der på fast basis rundt 1978, og overtok selv som daglig leder etter sin far i 1986.

- Ellers har barndommen gått i disse greiene her. Jeg har vel vært med på det som har skjedd på den fronten siden 1960 i alle fall, smiler han.

Gustav Omas bestefar begynte virksomheten i Amerika sør for Seattle. Han begynte med trebåtbygging på Stord fra 1909 og i en periode frem til 1956.

- Da overtok min far og verftet begynte å bygge i aluminium. Da var det mange skipsverft og underleverandører og livbåtproduksjon, forteller Oma. Men så kom oljekrisen i 1972 med full nedtur i skipsfarten. Da begynte bedriften med mer skyss, ambulanse og hurtigbåtproduksjon – i aluminium.

Fra 1973 har hurtigbåter vært en basis for verftet. Oma forklarer at på mange måter var «RS Olav V» et pionerprosjekt når det gjelder hurtigbåt.

- Det var en veldig avansert båt vi skrev kontrakt med Redningsselskapet

TEMA: VERFTSINDUSTRIEN på i 1980. Og vi var en bedrift på 1015 mann på den tiden, og vi tok den i konkurranse med store byggeverft.

BMW Laksevåg, Fjellstrand Western Marin i Mandal som alle var store bedrifter den gang som vi «stjal» kontrakten foran nesen på. Jeg svettet i nevene den dagen, selv om det var far min som var ansvarlig. Det var første hurtigbåt med stor kystfart som fartsområde. Vi hadde vridbart propellsystem som første hurtigbåt i landet, det var masse utfordrende ting på den, men det gikk veldig bra, minnes han.

Hva tenker du om den teknologiske utviklingen som nå er på gang?

- Jeg registrerer jo at mye har endret seg siden jeg startet her. Da jeg begynte med tegning her på kontoret, hadde vi gjerne hele prosjektet i en A4-perm, mens det i dag trengs metervis med dokumentasjon. De sa jo en gang at det skulle bli et papirløst kontor, men det er det motsatte som har skjedd, for papirmengden er enorm. Mulighetene ligger til rette for at alt kan beregnes nå, mens før var det mye som gikk etter skjønn. Sånn er det ikke lenger, sier han og ler litt over at alt skal dokumenteres og beregnes ned til hver minste skrue.

Slik ser det ut på tegnebrettet til en av ingeniørene ved Oma Baatbyggeri.

gi. Men så har du det som kalles grønt skifte. Så måten å oppnå god økonomi, og miljøvennlighet, fokuset er nok litt endret, men elementet for vår del har alltid ligget der. Joda, det har jo svingt i oljeprisene. I perioder har det vært litt senkede skuldre for prisene har ikke vært så høy, men det elementet har ligget der hele veien likevel. Men det har ikke endret seg nevneverdig. Det er fortsatt om å gjøre å være best i klassen

og ha minst mulig forbruk. Når vi har drevet med hurtigbåter er det relativt energikrevende fartøy uansett og derfor så har det med brennstofføkonomi alltid vært viktig, men det har svingt litt nå i krisene hvor sterkt det fokuset har vært, sier Oma. Verftslederen synes det er vanskelig å trekke frem ett bygg han er spesielt stolt over fordi har alle sine særegenheter.

Hvilke utfordringer står verftsindustrien overfor i dag, som de kanskje ikke gjorde for 10 år siden?

- Hele veien har utfordringen vært å ha egne produkt. Rennomè var like viktig før som nå, at du har gode produkt, og dette med miljø, i alle fall på hurtigbåter har dette med brennstofføkonomi alltid vært viktig. Det føler jeg har vært det samme siden 80-tallet. Det er om å gjøre å bygge lett og effektivt, og ha så gode skrogformer som mulig, slik at fartøyet bruker minst mulig ener-

Det bygger seg opp til full aktivitet i verkstedshallen hos Oma med arbeid på byggenummer 539

SKIPSREVYEN

Oktober

37

TEMA: VERFTSINDUSTRIEN Men han mener at det som de har fått til med katamaranene og hurtigbåtene som de begynte på i 1995, er basisen for det de holder på med i dag.

Hvorfor hurtigbåt?

- Før leverte vi en livbåt i uken eller 50-60 i året, men med oljekrisen og nedtur i skipsfart stoppet det markedet. Vi hadde en god basis på aluminium, og på den tiden ble det bygget en del skyssbåter og ambulansebåter. Det var mye mer veiløse områder i Norge på den tiden. Oppover 70-80 tallet var det hurtiggående arbeidsbåter vi jobbet med. Vi hadde mange år der vi var underleverandør for Fjellstrand, og de hadde stor suksess med katamaraner. Vi bygget alle overbyggene på deres bygg da. Men så hadde du Gulfkrigen i 92 og kollaps i hurtigbåtmarkedet. Da ble det klart for oss at vi måtte få på plass egne produkt selv. Og vi hadde en del år vi drev som underleverandør for Brattvåg og Flekkefjord Slipp blant andre, mens vi selv utviklet nye båtmodeller på eget båtbyggeri. Filosofien og tankegangen som vi la til grunn for den katamaranen vi leverte i 1995, har senere fulgt oss.

Så selv om båtene er ulike i størrelse og kapasitet så var det en del prinsipp vi tok med oss, sier Oma.

Kjærkommen kontrakt

Byggenummer 539 skal ifølge daglig leder Gustav Oma, leveres rett før sommerferien i 2018. Mange flere båter er bygget ved verftet, men ingen er protokollført før 1956.

Byggenummer 539 skal ifølge Oma, leveres rett før sommerferien i 2018.

Mange flere båter er bygget ved verftet, men ingen er protokollført før 1956.

– Betydningen av kontraktsigneringen med Offshore Windservice as er stor for oss. Vi har hatt en stille periode i vår, med litt lite arbeid, så kontrakten var kjærkommen. Den gir oss god beskjeftigelse frem til levering neste sommer, sier Oma. Oma Baatbyggeri AS og Offshore Windservice A/S har signert kontrakt om

levering av en 32 meter lang SWATH (Small Waterplane Area Twin Hull) Crew Transfer Vessel. Kontrakten er inngått med opsjonsavtale for ytterligere to fartøyer.

– Vindmøllemarkedet er nytt for oss, og dermed veldig spennende. Det spesielle med fartøyet er at det er det første av sitt slag som kombinerer høy fart (servicefart opp mot 35 knop) med at underskroget kan senkes med 1,5 meter under sjønivå, dermed reduseres bevegelser betydelig, noe som sikrer overføring av personell mellom fartøy og vindmøller i høy sjøgang. Dette er det vel ikke noen som har gjort tidligere med denne type hastighet. Vi er så smått begynt med forberedelsene til å starte opp produksjonen, sier Oma videre.

Første fartøy har fått verkstedets byggenummer 539 og skal bygges for dansk flagg. Fartøyet er et spesialfartøy for transport av servicepersonell for offshore vindmøller og er spesialkonstruert i samarbeid med hovedeier – Odfjell Wind AS i Bergen. Fartøyet(ene) skal operere i Nordsjøens offshore vindmølle marked.

– Tegne- og beregningsarbeid er i full gang ved skipsverftet, og vi er startet ut med å legge ut byggeramme og forberede selve produksjonen. Første materiellet er kommet inn på huset. Det vises ikke så mye ved verkstedet enda, men det øker på i ukene som kommer, sier Oma.

På bildet f.v. Gunnar Oma, Olav Oma, Joachim Waglen Hansen og Svein Gravdal.

38

Oktober

SKIPSREVYEN

TEMA: VERFTSINDUSTRIEN

– Dette er litt på siden av hva vi driver med til vanlig, sier daglig leder Oddvar Oma. Alle foto: Vibeke Blich

Har nybygd arbeidsbåt leveringsklar til jul I hallen til Oma Slipp på Stord tar den nye arbeidsbåten til Austevoll Melaks form. – Dette er litt på siden av hva vi driver med til vanlig, sier daglig leder Oddvar Oma. Av Vibeke Blich vibeke.blich@skipsrevyen.no Stord-baserte Oma Slipp er eneste datterselskap av Oma Båtbyggeri. Alt av reparasjon og vedlikehold foregår vanligvis her, mens alt av nybygg egentlig foregår tvers over fjorden.

Men mengden reparasjons- og vedlikeholdsarbeid er veldig varierende, og i ledige stunder i mer enn et år har Oddvar Oma og kollegene hans jobbet med et nybygg. Men det er bare noen uker siden arbeidsbåten ble solgt til Austevoll Melaks. Det later det til at Oddvar Oma er meget godt fornøyd med.

- Det er en 15 meter lang og 7 meter bred arbeidsbåt eller lokalitetsbåt. Den får en kran på 22 tonn, er lavbygd og passer til å jobbe mot merdene med. Den har dessuten nesten 70 kvadratmeter dekksplass. Dette er litt på siden av det vi driver med til vanlig, som er reparasjon og vedlikehold på hurtigbåt. Nybygg foregår hovedsakelig på båtbyggeriet.

Det er gøy at det er litt annerledes, sier Oma. Hvor lenge har dere holdt på?

- Nei det er ganske lenge, for vi har bare bygget den på spekulasjon og i ledige timer, og nå har vi solgt den og gjør den ferdig. Dette er byggenummer 4 her på Slippen. Denne skal leveres til jul. Vi regner med at det blir flere bygg som vi kommet til å jobbe med i ledige timer, smiler han.

Ved siden av nybygget med levering i desember, har Oma Slipp også en stor vindmøllebåt stående for Odfjell som skal leveres rundt jul.

- Fra januar av har vi det travelt med en del klassinger frem til mai. I 6-8 uker har vi oppdrettsbåter, og har vi da litt ledig tid begynner vi på neste bygg, sier Oma.

Nybygget til Oma Slipp har levering i desember. Foto: Vibeke Blich

SKIPSREVYEN

Oktober

39

BÅTOMTALER

“Nyksund” har blitt verdens største og mest miljøvennligefôrbåt. Foto: Tersan.

Verdens største fôrfartøy levert M/S «Nyksund» ble i begynnelsen av oktober levert fra Tersan Shipyard til rederiet NSK Shipping. Fartøyet skal operere for Biomar i det norske markedet.

Redaksjon Skipsrevyen redaksjon@skipsrevyen.no Som et ledd i fornyelse av flåten som transporterer fiskefôr inngikk BioMar i 2015 en kontrakt med NSK Shipping om bygging av et nytt LNG drevet fôrfartøy. Allerede i slutten av oktober skal fartøyet rett inn i oppdrag for Biomar.

«Nyksund» er bygget på det samme verftet som bygget og leverte M/S «Høydal»

40

Oktober

SKIPSREVYEN

i 2012, verdens første kystfraktefartøy med LNG-fremdrift. Skipene eies og opereres av NSK Shipping.

- Større fartøy med større kapasitet senker fraktkostnadene pr. tonn fraktet vare, noe som har vært viktig i prosjekteringen av nybygget, sier Tore Gunnar Wikdal i BioMar. - M/S «Høydal» kom for få år tilbake med nye løsninger for bulklevering av fôr.

Fartøyet var også det første gassdrevne i sitt slag, et viktig bidrag i BioMars bærekraftsatsing. Denne gangen har vi videreutviklet «Høydal», samtidig som vi kompletterer BioMars portefølje av skip for fiskefôrleveranser, sier Tore Gunnar Wikdal i BioMar.

Stor kapasitet -Målsetningen har hele veien vært å skape en kostnadseffektiv og miljøvenn-

Congratulations to NSK Sh ipping AS for the deliver y of this state-of-the-art ve We wish the owners good ssel. wealth and safety for the crew.

BÅTOMTALER lig løsning som tilfredsstiller fremtidige behov for BioMar og deres kunder. NSK Shipping er stolte over at BioMar på nytt valgte oss som leverandør av sine ferdigvarer. Vi ser frem til å få båten hjem og i drift for Biomar sier daglig leder Mats Nygaard Johnsen i NSK Shipping.

Fartøyet er 81,50 meter lang og 16 meter bred og har en total lastekapasitet på 3200 tonn. Lasten er fordelt på 2 700 tonn i lasterom og 500 tonn på dekk.

- Med sin lengde og lastekapasitet er M/S Nyksund trolig verdens største fôrfartøy som er i markedet nå, sier salgssjef Thomas Myhre i NSK Ship Design.

- Med sin lengde og lastekapasitet er «Nyksund» trolig verdens største fôrfartøy som er i markedet nå, sier salgssjef Thomas Myhre i NSK Ship Design. Foto: NSK Ship Design.

-

Vi ser frem til å få båten hjem og i drift for Biomar, sier daglig leder Mats Nygaard Johnsen i NSK Shipping. Foto: NSK Shipping.

Miljøvennlig LNG LNG Fremdriftsmaskineri som er levert av Rolls-Royce og skipet er også utrustet med utstyr for effektiv og skånsom håndtering av fiskefôr. I tillegg er fartøyet utstyrt med et dynamisk posisjoneringssystem levert av Rolls-Royce, som lar skipet losse ved oppdrettsanleggene uten å fortøye.

– Innen LNG fremdrift har vi mye erfaring og kompetanse, og med prosjekter som dette viser vi at det finnes løsninger

Rolls-Royce har levert en stor del av utstyret om bord i «Nyksund». Her er hovedmotorene. Propellanlegg, thrustere og DSP er noen eksempler på øvrig utstyr levert av de. Foto: NSK Shipping.

Vi gratulerer NSK Shipping, Biomar og Tersan Shipyard Shipping med «Nyksund» og takker for

Phone: (+47) 7700 1800 E-mail: nsk@nsk.as · www.nskshipdesign.com

på reisen.

42

Oktober

NSK Ship Design Sjøgata 5, N- 9405 Harstad, Norway

SKIPSREVYEN

BÅTOMTALER både for å redusere utslippene av klimagasser, og redusere drivstoff-kostnader med 30-40%. Vi er stolte av jobben vi gjør for fremtiden innen sjøfartsnæringen, avslutter salgssjef Thomas Myhre i NSK Ship Design Nybygget er et høyteknologisk fartøy, med topp moderne utstyr på alle områder. Dette innebærer bl.a. et kostnadseffektivt og miljøvennlig LNG drevet fremdriftsmaskineri som er levert av Rolls Royce. Skipet er også utrustet med utstyr for effektiv og skånsom håndtering av fiskefôr, samt større og kraftigere thrustere med DP-system for optimal manøvrerbarhet. Skipet er designet i samarbeid med designselskapet NSK Ship Design.

Målsetningen har hele veien vært å skape en kostnadseffektiv og miljøvennlig løsning som tilfredsstiller fremtidige behov for BioMar og deres kunder. NSK Shipping er stolte over at BioMar på nytt valgte oss som leverandør av sine ferdigvarer. Vi ser frem til å få båten hjem og i drift for Biomar, sier Mats Nygaard Johnsen i NSK Shipping.

Fakta om BioMar BioMar Group er en ledende leverandør av høy-ytelsesfôr til den globale oppdrettsnæringen. BioMar har i dag 11 fôrfabrikker i Norge, Chile, Danmark, Skottland, Spania, Frankrike, Hellas, Tyrkia og Costa Rica. Omkring én av fem oppdrettsfisk i Europa og Sør- og Mellom-Amerika blir matet med fôr produsert av BioMar. På verdensbasis leverer BioMar Group fôr til ca. 60 land og til over 30 forskjellige fiskearter. BioMar Group eies 100 % av det danske industrikonsernet Schouw & Co, som er børsnotert i København.

Fakta om NSK Shipping NSK Shipping er et kvalitets og miljøbevisst rederi som ble etablert i 2002. I dag eier rederiet M/S «Nyksund» (2017), M/S «Høydal» (2012) og «Nyksund II» (1980), alle 3 fartøyene er i operasjon for Biomar.

NSK Shipping opereres og megles fra kontoret i Harstad av Mats Nygaard Johnsen og administrasjon på Myre i Vesterålen.

HOVEDDATA: Rederi:

...NSK Shipping

Operatør:

...BioMar

Design:

...NSK Ship Design

Verft:

...Tersan Ship Yard

Lengde:

...81,50 m

Bredde:

...16,00 m

Dybde fra hoveddekk:

...10,55 m

Dybde I sjø:

...6,3 m (max)

Bruttoregistertonn:

...3 529 tonn

Lastekapasitet fiskefôr:

...2 700 tonn I rommet

Lastekapasitet fiskefôr på deck: ...500 tonn LNG Volume:

...135 m3

Ballastvann:

...1219 m3

Equipment:

...Dynamisk posisjoneringssystem (DPS) Skånsomt håndteringssystem for fiskefôr

Hovedmotor:

... 1 x 2160 kW 4-Stroke LNG Engine/ ROLLS ROYCE C26:33L8PG

Propellsystem: Thrustere:

...1 x CPP System / ROLLS ROYCE ...2 x CPP Bow Thruster of 780 kW / ROLLS ROYCE

Fra broen har man fult overblikk over arbeidsoperasjoner om bord så vel som trafikken rundt. Med DPS blir det en enkel operasjon og legge til og laste fôrflåter. Foto: NSK Shipping

Vi gratulerer Biomar, NSK Shipping og verft med

«Nyksund»

Vi takker for leveransen av Furuno navigasjons- og kommunikasjonsløsninger.

Vi gratulerer verft og rederi med

NYKSUND

og takker for at vi ble valgt som leverandør av fórsystem

www.furuno.no SKIPSREVYEN

Oktober

43

BÅTOMTALER

«Ronia Diamond overlevert fra Kleven Verft. Foto: Olav Thokle.

Folkefest for «Ronia Diamond»

I laksehovudstaden Bergen, under sykkel VM, var det duka for skipsfest då «Ronia Diamond» vart døypt. Gudmor til fartøyet var Anja Halsebakk, som er dotter til administrerande direktør i Søvtrans Roger Halsebakk.

Linn Therese Skår Hosteland linn@kyst.no «Ronia Diamond» vart døypt midt under sykkel-VM-eventyret med mange tilstades.

Koplinga til sykkel-VM var det Robin Halsebakk, marknadssjef i Sølvtrans, som sørga for. I sommar sykla han 4500 kilometer frå Grimstad til Kirkenes. Dette gjorde han for å promotere sykkel-VM, besøke sjømatbedrifter og samtidig samle inn pengar til kreftsaka.

Vi gratulerer verft og rederi med “RONIA DIAMOND”

Ein bunadskledd Robin Halsebakk hadde tidlegare på dåpsdagen vorte intervjua av TV2 og fekk vist fram båten i beste sendetid.

- Den er ikkje ferdigstilt enno, men det var viktig å få den ned til sykkel-VM i laksehovedstaden for å visa den fram, sa han til TV2.

Til kyst.no sa Halsebakk at sykkelturen var ei stor positiv overrasking frå A til Å.

– Heile turen er fortsatt litt surrealistisk, og eg slit med å finne riktige ord for å faktisk beskrive kor fantastisk heile turen var, legg han til.

Ovverrekte ein million kroner

Vi har hatt gleden av å delta i prosjektering og å utføre installasjonene av de elektriske systemer ombord, samt levere systemer for NAV/COM

Resultatet vart imponerande 1 million kroner. Desse vart overrekt til Kreftforeninga under dåpsseremonien på Statsraad Lehmkuhl-kaia.

Tel: +47 70 09 58 00 • firmapost@hareidgroup.com

44

Oktober

SKIPSREVYEN

BÅTOMTALER levde eg i ei «boble» med eit klart mål om å nå fram til Kirkenes, uansett kostnad.

HOVEDDATA: Fartøy: Type: Rederi: Verft:

...«Ronia Diamond» ...Brønnbåt ...Sølvtrans AS ...Kleven Verft AS

Design:

...Rolls-Royce Marine AS

Lendge:

...80 meter

Bredde:

...18 meter

Kapasitet:

Motorpakke: Pumpesystemer:

...3200 kubikkmeter, 500 tonn levende fisk Propellanlegg, thrustere, gir: Rolls-Royce Maine ...Pon Power

500 tonn levande fisk «Ronia Diamond», bygd ved Myklebust Verft for Sølvtrans, er selskapets nye tilskot i brønnbåtflåten. Fartøyet er nær 80 meter langt og av typen NVC 387 frå Rolls-Royce.

Fartøyet har ein brønnkapasitet på hei-

I tillegg til transport av levande fisk, er båten spesielt rigga for ferskvassbehandling for fjerning av lakselus.

Fartøyet skal først operere i Norge, men skal allereie neste år til Chile for å starte på ei langsiktig kontrakt.

Søsterskipet «Ronja Ocean» vart og tidlegare i år levert frå Myklebust Verft (omtalt i Skipsrevyen nr 3/2017), og gjekk i mars rett inn i ein langtidsavtale for OMS i Nord-Trøndelag.

...Allweiler

Prosessanlegg:

...MMC

Kallesignal:

...LEMN

IMO:

– At det var så langt mellom sjømatbedriftene i nord gjorde at det blei svært lange daglige distansar. Siste dagane fra Tromsø til Kirkenes, via Nordkapp, hadde vi rundt 21 mil i snitt med etapper opp i 26 mil. Kroppen blei nedbrutt og musklane i låra blei så nedbrutt at det vart utvikla rabdomyolyse og rett på sykehuset då eg kom heim.

le 3200 kubikkmeter, og kan frakte om lag 500 tonn, tilsvarande rundt 150 000 levande fisk.

9814947

– Det er utruleg stort å på vegne av sjømatnæringa, sykkel VM og Sølvtrans, saman med alle som har vært med å bidratt, overrekke over ein million kroner til Kreftforeninga. Det er ei heilt fantastisk kjensle!, seier Halsebakk.

– Foreninga fortener kvar ei krone som kan bidra til å hjelpe dei som har utvikla kreft, og forhåpentlegvis finn dei ei løysing på utfordringa! Alle har dessverre et forhold til kreft, enten direkte eller indirekte, og eg synes det er viktig å bidra i kampen.

– Kor sliten var du etter at turen var fullført?

– I hovudet var eg ikkje så sliten, og kroppen føltes heilt frisk og rask! Likevel

Sølvtrans hadde dåp av sin nye brønnbåt «Ronia Diamond» i Bergen midt under sykkel-VM. Fra v.: Robin Halsebakk, Kleven-direktør Ståle Rasmussen, gudmor Anja Halsebakk, kaptgeinen og reder Roger Halsebakk.

Foto: Heidi Angell Jakobsen.

SKIPSREVYEN

Oktober

45

BÅTOMTALER

«Kiera Fiona» skal gå på kontrakt for Marine Harvest i Skottland. Foto: Inverlussa

«Kiera Fiona» fra Havyard til Inverlussa

Inverlussa Marine Services fikk nylig overlevert det andre av to havbruksfartøy bygget av Havyard Ship Technology. - Vi har hatt et godt samarbeid med verftet, og vi tror disse båtene er de beste i markedet i Skottland nå, sier Inverlussas administrerende direktør Ben Wilson.

Av Gareth Moore Fishfarming Expert

PON POWER AS

TAKKER FOR OPPDRAGET OG GRATULERER MANNSKAP, REDERI OG VERFT MED «Kiera Fiona» er søsterskipet til «Gina Mary», som ble overlevert fra Havyard i mai, etter en byggetid på bare fem måneder.

“KIERA FIONA”

Første gang i Norge

Pon Power sin leveranse består av:

Kontrakten på begge båtene, er den første Inverlussa Marine Services har hatt utenfor Skottland.

C4.4

69kWe/50Hz Generator

C7.1

118kWe/50Hz Generator

C12

287kW/1800rpm Aux Motor

C18

2x C18 447kW/1800rpm Fremdriftsmotor

– Vi har hatt et godt samarbeid med verftet, og vi tror disse båtene er de beste i markedet i Skottland nå.

– Vi ville normalt bruke skotske verft, men når vi kontaktet dem i fjor var de så opptatt at de ikke kunne nå våre tidsfrist, sier Inverlussas administrerende direktør Ben Wilson til fishfarmingexpert.com.

– Dette ga oss muligheten til samarbeide med verdenskjente Havyard i Norge, med design fra Macduff i Aberdeenshire. Vi er glade for resultatet dette samarbeidet har gitt oss, legger han til.

www.pon-cat.com 46

Oktober

SKIPSREVYEN

BÅTOMTALER

På kontrakt for Marine Harvest Som «Gina Mary», vil «Kiera Fiona» gå på kontrakt for Marine Harvest Scotland, og hovedoppgavene vil være å bistå under behandlinger og generell havbruksaktivitet. Søsterskipet «Gina Mary» har allerede vært aktiv i sommermånedene.

Inverlussa Marine Services-flåten nå elleve fartøy i drift.

hovene innen akvakultur samt fremtidig etterspørsel.

Hvert fartøy er ifølge Wilson designet for å være så fremtidsrettet som mulig, for å møte de stadig skiftende teknologibe-

– Vi gleder oss nå til å få «Kiera Fiona» i drift, sier Wilson

Lite skiller fartøyene, men med sine 25,5 meter er «Kiera Fiona» 50 cm lengre. Dette for å enklere gjennomføre behandlinger.

Begge nevnte arbeidsbåtene er designet av Macduff Ship Design i Aberdeenshire og bygget av Havyard Ship Technology i Leirvik. Med det nye tilskuddet har

HOVEDDATA: Fartøy:

...«Kiera Fiona»

Rederi:

...Inverlussa

Verft:

...Havyard Ship Technology AS

Design:

...Macduff Ship Design

IMO:

...9826718

Lendge:

...25 meter

Bredde:

...9,7 meter

Dybde:

...3,5 meter

Tonnasje:

...390 tonn

Lastekapasitet:

...150 tonn

Lugarkapasitet:

...7 personer

Motoreffekt:

...1200 hk

- Jeg er godt fornøyd med arbeidet de har gjort på dette fartøyet, sier reder og administrerende direktør for Inverlussa, Ben Wilson. Foto: Gustav Erik Blaalid

Vi gratulerer rederier og verft med

Frøy Valkyrien og Kiera Fiona og takker for at MB Hydraulikk ble valgt som leverandør.

Vi gratulerer rederi og Verft med

Kiera Fiona

hvor vi har levert utrustning for Navigasjon og Kommunikasjon

Tlf. 57 75 13 00 - E-post: post@sigurd-solberg.no

www.sigurd-solberg.no

SKIPSREVYEN

Oktober

47

BÅTOMTALER

Henrik Hamre er svært fornøyd med avtalen de fikk på byggingen av fire NB 29 pro til Norsk Oppdrettsservice.

Bygger fire båter på seks måneder Vest Marine har tre ansatte ved båtbyggeriet. Over seks måneder skal de ha bygget fire båter til Norsk Oppdrettsservice (NOS). For kort tid siden forlot «Rense» kaien i Øygarden vest for Bergen.

Linn Therese Skår Hosteland linn@kyst.no I slutten av juni leverte verftet den første av de fire nybyggene de har i bestilling fra NOS. Båtbyggeriet lokalisert på Tjeldstø i Øygarden, overleverte da båten «Rense» av typen NB 29 pro.

Denne skal brukes til å gjenfange rensefisk i laksemerdene hos Lerøy, som eier 51 prosent av NOS. Daglig leder Henrik Hamre eier selskapet sammen med sin far Norvald Ekren, og er svært fornøyd med avtalen de fikk på byggingen av de fire båtene.

- Det er kjekt med mye å gjøre. Det jeg ønsker for selskapet er selvsagt økning i salg av båter, slik at vi kan få opp aktiviteten og få flere i jobb. Jeg har stor tro på at oppdrettsnæringen har behov for nye båter fremover. Vi vil vokse med laksen, sier Hamre.

Vest Marine ble stiftet i april i år, før dette het de Ekren Fiskeri, og Hamre har bygget båter kontinuerlig de siste tre årene.

48

Oktober

SKIPSREVYEN

- Jeg har i mange år jobbet litt som fisker og båtbygger i tillegg til skole og jobb, men det siste året har jeg bare jobbet med båtbygging. Jeg trives godt med det og håper på å få gjøre dette i lang tid fremover, sier han.

Rensefiskbåter Lokalene på Tjeldstø flyttet de inn i juli i fjor, her har de god kaiplass og hall med plass til flere prosjekter. Hamre forteller at de i lang tid har bygget rensefisk/lastebåter. Før NB 29 pro var det Myra 25 de produserte, og de har også planer om å produsere en NB 25 Pro som de håper er ferdig våren 2018.

- Myra 25 produserte vi tre stykker av, opprinnelig til eget bruk og bygget nye når det var behov, legger han til.

NB 29 pro, "Rense" har de overlevert, og skal være en av de få nybyggene konstruert i glassfiber som leveres i Norge i år.

- Det som er bra med denne typen lastebåt er at den har et solid skrog og god stabilitet i sjøen som igjen gir gode ar-

HOVEDDATA: Lengde:

...8,70 meter

Bredde:

...3,30 meter

Motor:

...Iveko 420 hk, levert av Frydenbø

Marsjfart:

...20 knop

Toppfart:

...28 knop

beidsforhold og god HMS. De passer bra til jobben de skal brukes til, sier han og legger til at båten leveres med dobbelt sett av alt sikkerhetsutstyr. Han sier også at de tidligere har bygget båter i aluminium.

Utformet i samarbeid Utformingen og utstyret på båten er satt sammen i samarbeid med Ole Roald Danielsen, som skal drifte gjenfangst-flåten i Norsk Oppdrettsservice.

Den daglige lederen opplyser at båten har 1700 liters tank for lagring av rensefisk, og god dekksplass for både stabling av teiner og sortering av rensefisk.

- Selskapet estimerer at de skal ha 200 teiner om bord, forteller han.

Han forteller også at det blant annet er installert automatisk brannslukker i motorrom, og navigasjonssystemer, værstasjon, radio, kjøleskap og all slags mulig teknikk.

BÅTOMTALER

- Vi bygger båtene slik folk vil ha de og setter på utstyret de trenger, fastslår han.

- God dialog med oppdretterne Alle kundene gjennom alle år har ifølge Hamre vært oppdrettsselskaper eller fiskere.

- Det var helt naturlig for oss med bakgrunn som fiskere, å også jobbe med havbruksnæringen. Da jeg har fisket mye leppefisk til oppdretterne de siste fem årene har jeg en god dialog og et godt samarbeid med oppdretterne.

Kundene er for det meste fra Vestlandet, men den siste tiden har dette endret seg noe.

- De fleste er lokalisert i området her, men vi har også levert en båt til Stavanger, så har vi de fire båtene bestilt fra Norsk Oppdrettsservice i Flekkefjord, i tillegg til at vi er i kontakt med noen i Nord som ikke helt har bestemt deg enda, røper han.

- Vi ønsker gjerne å spre båtene våre

Norvald Ekren eier selskapet sammen med sin sønn. Her står han i en Myra 25 som de tidligere produserte.

langs hele kysten, legger han til.

Økt aktivitet

Første og andre året med produksjon bygget de to båter årlig.

- Nå skal vi bygge fire båter på seks måneder, og med fullt fokus på byggingen skal det gå bra, sier han.

Sammen med faren, kjøpte Henrik deler

av konkursboet til NB Marine for tre år siden. NB Marine ble etablert i 1986 på Herdla i Askøy, men gikk konkurs i desember 2013.

- NB har lenge vert kjent for å produsere kvalitetsbåter og dette er noe vi håper at vi kan bringe videre. Vi ser for oss å bygge alt fra lastebåter, passasjerbåter, fritidsbåter og rensefiskbåter, slår han fast.

VI GRATULERER REDERI OG MANNSKAP MED “FRØY VALKYRIEN”, OG TAKKER FOR OPPDRAGET Sletta Verft AS – 6693 Mjosundet – www.slettaverft.no

Vi gratulerer reder og verft med

Vi gratulerer Sletta Verft med

og takker for oppdraget.

og takker for leveranse av hydraulikksystem og kraner.

Frøy Valkyrien

«Frøy Valkyrien»

Sjøkrigsskoleveien 15, 5165 Laksevåg - mail:firmapost@bghyd.no - Tlf: 55391970

www.carboline.no

www.bghyd.no SKIPSREVYEN

Oktober

49

BÅTOMTALER

HOVEDDATA: Fartøy:

...«Frøy Valkyrien»

Fartøytype:

...Arbeidsbåt for oppdrettsnæringen

Rederi:

...Frøy Rederi AS

Verft:

...Sletta Verft AS

Design:

...Møre Maritime AS

Lengde:

...25,00 meter

Bredde:

...13 meter

Dybde til hoveddekk:

...4,5 meter

Dypgang:

...3,5 meter ...

Teknisk: Hovedmotor: «Frøy Valkyrien» er det nyeste tilskuddet i Frøy Rederi. Foto: Sletta Verft

«Frøy Valkyrien» i arbeid for Lerøy Katarina Berthelsen katarina@kyst.no Per Håkon Hopland, assisterende daglig leder i Sletta Verft, forteller til kyst.no at byggetiden for den dieselelektriske arbeidsbåten «Frøy Valkyrien» ble eksakt tolv måneder. Dette var fra skjæring av stål påbegynt ved Finomar

Propellanlegg: ...Finnøy CPP pitch propeller Ø1700 mm, 4 blad Gir: Generatorer: Thrustere:

«Frøy Valkyrien» ble nylig overlevert fra Sletta Verft. Den skal i jobb for oppdrettsselskapet Lerøy Midt og driftes av Frøy Rederi.

Vinsjer:

Polen i oktober 2016, til slepet hit i april 2017 og ferdig utrustet fartøy i dag 11. oktober 2017.

– Vi har stått for bygging av skrog ved Finomar i Polen, med oppfølging ved egen inspektør. Design og tegninger er levert av Møre Maritime, forteller han.

Frøy Valkyrien er søsterskipet til Frøy Harvest, som driftes av Frøy Vest AS

...Siemens Continuous 500HP(374kW) ved 1800 omdreininger

...Finnøy G35FK Nogva Scania Elektriske PMH 245 hp/180KW Ø =800 mm ...MB Hydraulikk

med kunde Marine Harvest. Frøy Valkyrien driftes av Frøy Rederi med kunde Lerøy Midt.

Han legger til at Sletta har stått for hele byggeprosjektet, med Elmarin som ansvarlig for alt el-teknisk, og R&M Ship Interior ansvarlig for all innredning under ledelse fra Sletta. Selv har de også hatt alt av rør, system og montering, mens Multimarine har stått for maling.

Tror bygging for havbruksnæringen vil fortsette.

Vi gratulerer verft og rederi med Frøy Valkyrien

IDesign Industrikopi

Møre Maritime har utviklet design og levert produksjonsunderlag.

50

www.moremaritime.com

Vi designer fremtidens havbruksfartøy | BRØNNBÅTER • SLAKTEBÅTER • SERVICEFARTØY • FÕRFRAKTERE Oktober

SKIPSREVYEN

BÅTOMTALER Hopland forteller videre at han tror byggeprosjekter av båter til havbruksnæringen vil fortsette, men ikke øke.

– Derimot tror vi jevnlig oppgradering og ombygginger for tilpasset drift av eksisterende fartøy vil komme.

Han påpeker at rederiene, regelverk og praksis for havbruk blir mer og mer strukturert og tyngre aktører er langt fremme på planlegging og drift. Dette tror Sletta vil føre til et mer stabilt marked, uten boom slik de har sett de senere år.

– For fiske og fangst håper og tror vi på en oppadgående aktivitet. Vårt bygg nummr 161 «Hellodde» er viktig for oss i så måte, sier Hopland.

iums katamaraner - byg nummer 163, 164, 165. Bygg nummer163 er under ferdigstilling, og bygg nummer 164 er begynt satt opp i hallen. På bygg nummer 165 begynner skjæringen snart.

Samtidig har Sletta gjenoppbygging av «Målfrid» etter havari, og «Karl Magne» etter komfyrbrann, som gir en total rehabilitering og motorbytte. De har også jevnlig fartøy inne på 1 – 2 ukes årlig service og oppgraderinger, samt jevnlig dokking av fartøy for desinfisering.

Han forteller at inne i hallen er de i gang med produksjonen av tre alumin-

– Med andre ord, så er det full fart her, sier Hopland.

Full fart Av andre prosjekter holder Sletta for tiden på med utrustning av bygg nummer 161 Hellodden, en 15 meter snurrevad båt i stål, hvor også skrog er bygget ved Finomar.

Vi gratulerer rederi og verft med “Frøy Valkyrien”, og takker for at vi ble valgt som leverandør av gir og propell

Vi gratulerer verft og rederi og takker for leveransen av trosser, nautisk utstyr, brann og redningsutstyr

Vi har levert og installert følgende om bord i

Frøy Valkyrien 7486 Trondheim • Tlf. 73 53 97 00 • Fax. 73 53 97 01 E-post: firmapost@haug.no • www.haug.no

Trondheim - Kristiansund - Hammerfest - Harstad

Vi gratulerer verft og rederi med

Tavler | Elektro | Elektronikk Alarm og automasjonsanlegg Diesel-elektrisk framdriftsanlegg Vi takker for oppdraget og ønsker skip og mannskap lykke til!

Frøy Valkyrien

og takker for at vi ble valgt som leverandør. Vi ønsker båt og mannskap lykke til.

SKIPSREVYEN

Oktober

51

BÅTOMTALER

“Kystbunker II”

«Kystbunker II» blir kystens kjendis, spår rederiet. Foto: Akendiz Ship Yard

snart i tjeneste for BunkerOil Leverandør av drivstoff og smøremidler til flåten, BunkerOil i Ålesund, får i løpet av de nærmeste ukene overlevert nybygget «Kystbunker II» fra Akdeniz Ship Yard i Tyrkia.

Av Gustav Erik Blaalid gustav@skipsrevyen.no

Vi gratulerer rederi og verft med Vi takker for leveransen av Furuno navigasjons- og kommunikasjonsløsninger

«Kystbunker II» er et viktig tilskudd i BunkerOil sin flåte, og gjør at selskapet kan utvide sitt operasjonsområde og øke servicenivået. Det tok åtte måneder fra igangsetting til ferdig fartøy, opplyser økonomiansvarlig i Akdeniz Ship Yard, Uluc Akbasoglu til Skipsrevyen.

VELKOMMEN TIL DNV GL KLASSE Nyksund, Biomar Umoe Rapid, World Marine Offshore

SAFER, SMARTER, GREENER 52

Oktober

SKIPSREVYEN

Kystbunker II

www.furuno.no

BÅTOMTALER Han forteller videre at det er travle tider for verftet med 150 ansatte.

- For tiden bygger vi en arbeidsbåt til et israelsk rederi, der vi er i testfasen før levering. Etter det skal vi i gang med fire fiskefartøyer for norske eiere. I tillegg er vi i dialog med to andre aktører om to tankbåter, forteller Uluc Akbasoglu til Skipsrevyen.

Skipstype: Verft: Største lengde:

NB20 projesi ana ekipmanları listesi Maker

Qty

Unit

Details

1

Main Engine

Yanmar

2

Set

659 HP @ 1900 rpm derated to 1742 rpm

2

Reduction gear

Reintjes

2

Set

5,05:1

3

Diesel Gen Set

Scania

2

Set

DI9 - 220 kva

4

Harbour Gen Set

Perkins

1

Pcs

40 kW

5

Bow thruster

Verhaar Omega

1

Pcs

99 kW

...Akdeniz Ship Yard

6

Deepwell Cargo Pumps

Wartsila

8

Pcs

8*100m³/h

...45,45 m

7

Engine Room Pumps

Desmi

1

Set

8

Emergency Fire Pump

Desmi

1

Pcs

9

Pressure-Vacuum Valves

BayValve

8

Pcs

10

Cargo&Ballast Remote Valves

WW Eurovalve

1

Set

11

Oily Water Separator

RWO

1

Pcs

12

MDO Separator

Alfa Laval

1

Pcs

13

Cargo Tank Level Gauging System

Ariston Scanjet

1

Set

...«Kystbunker II» ...Olje, tankskip

Bredde:

...9,700 meter

Dybde:

...4,000 meter

Hovedmotor:

I følge rederiet kommer «Kystbunker II» til å bli kystens nye kjendis. Fra og med november vil den trave langs norskekysten fra Bergen i sør til Båtsfjord i nord med bunkers og smøreoljer til alt fra kystfartøyer, supplybåter, fiskefartøyer,

oljeinstallasjoner, kort sagt alt som flyter og trenger olje. I tillegg til egne fartøy disponerer BunkerOil bunkringsbåter i flere havner. Dette fører til stor lokal tilstedeværelse langs norskekysten, i tillegg til at selskapet kan lever bunkers og smøreolje i utenlandske havner.

Equipment

HOVEDDATA: Fartøy:

Kystens kjendis

...Yanmar

MIB 303, 700l/h

Kjenningssignal:

...LETE

14

Flowmeter

Emerson

1

Set

Coriolis type, 1 system contains 2 flowmeter

Register:

...NOR

15

Sewage Treatment Plant

Tecnicomar

1

Set

Ecomar 20 STP, 2 m³/Day

IMO nr.:

...9821366

16

Liferaft

Viking

2

Set

17

Navigational&Communication Equipments

Furuno

1

Set

İncludes 2 ECDIS, GMDSS A2

SKIPSREVYEN

Oktober

53

Congratulations to BUNKER OIL AS for the delivery of this new Oil tanker.

We thank you for good cooperation, and we wish both ship and crew lots of luck Contact info: Akdeniz Shipyard Yumurtalık Serbest Bölge Ceyhan - ADANA

Tel : +90 322 634 22 25-26-27-28-29 Fax : +90 322 634 22 30

info@akdenizshipyard.com www.akdenizshipyard.com

BÅTOMTALER

«Skåno» er bygg nr 176 fra Promek, og ble levert til Marine Harvest i august. Foto: Promek

Aluminiumsekspertene på Smøla Promek AS leverer arbeidsbåter på løpende bånd. Og her er alt fra kjøl til mastetopp laget lokalt.

Av Gustav Erik Blaalid gustav@skipsrevyen.no Daglig leder, Kenneth Ramberghaug, forteller til Skipsrevyen at de som bestiller en båt nå, tidligst kan få den levert etter sommerferien 2019.

- Vi har svært travle tider. De siste par månedene har vi levert tre arbeidsbåter til Marine Harvest. Disse var de siste av en serie på fem båter, forteller han og legger til at de i midten av oktober skal sjøsette en båt som skal til Moss og Skjærgårdstjenesten der.

Fullt opp Arbeidsbåtene verftet med 45 ansatte har spesialisert seg på er arbeidskatamaraner i aluminium. Disse har blitt en stor suksess i oppdrettsnæringen, og alle som hittil har fått leveranser fra Promek, kommer tilbake og vil ha flere. For øyeblikket er ordreboken velfylt, men Kenneth Ramberghaug er forsiktig med å avsløre for mye.

- Kontraktene er for så vidt signerte, men ennå gjenstår tilpasninger og justeringer som gjør at det kan bli endringer, sier han og avslører såpass at det dreier seg om etablerte kunder.

Gjør alt Promek kjøper inn aluminium. I tillegg kjøper de elektroinstallasjoner og snekkerarbeid. Resten gjør de selv. Alt fra prosjektering, 3D-modellering, plateskjæring med laser, montering, sveising og utrustning.

Arbeidefolkene hos Promek har travle tider. Ordreboken er full i lang tid fremover.

Foto: Promek.

Vi gratulerer

Promek

og Marine Harvest med nybygg og takker for at vi ble valgt som leverandør.

Vi ønsker båter og mannskap lykke til.

- En av suksessfaktorene ved vårt fartøykonsept er fleksibilitet. Vi kan gjøre justeringer underveis i byggeperioden slik at kundenes ønsker og behov blir ivaretatt. Jeg har en bestemt oppfatning av at dette er noe brukerne setter pris på , sier han til Skipsrevyen.

SKIPSREVYEN

Oktober

55

BÅTOMTALER

«Umoe Rapid» er ett av to fartøy av typen WAVECRAFT™ Commander som er spesialisert på befraktning av teknikere som vedlikeholde havparkene med vindmøller.

Foto: Umoe Mandal

Umoe lager fartøy som konkurrerer med helikopter

Umoe Mandal har historisk spesialisert seg på høyhastighets luftputekatamaraner til forsvaret. Nå bruker de samme teknologi til sine vindmøllefartøy og transportfartøy som kan konkurrere med helikoptertransport.

Av Gustav Erik Blaalid gustav@skipsrevyen.no Men først til vindmøllefartøyene. “Umoe Rapid» ble overlevert fra Umoe Mandal i mai, og har allerede rukket å fullføre sitt første charter for Statoil på verdens første flytende vindkraftpark, 30MW Hywind Scotland Pilot Park, og på 402MW Dudgeon offshore vindkraftpark.

Leder for salgs og markedsføring i Umoe Mandal, Are Søreng, fullroser prosjektet og mener de har et fleksibelt hurtigbåtkonsept som kan utføre mange oppgaver.

- Kombinasjonen høy fart, god stabilitet og stor rekkevidde, gjør disse fartøyene spesielt godt egnet til spesialiserte op56

Oktober

SKIPSREVYEN

pgaver. «Umoe Rapid» er spesialisert på mannskapstransport til offshore vindmøller. Det settes store krav til stabilitet når fartøyet skal manøvrere inn til et vindmøllefundament der mannskap skal entre leideren på fundamentet, samtidig som høye bølger gjør livet surt.

- Fartøyet kan lande mot vindmøllene i opptil 2,5 meter signifikant bølgehøyde ved hjelp av fartøyets Boarding Control System (BCS™). BCS™ systemet kompenserer for fartøyets hiv bevegelser. Svært imponerende, sier Søreng.

I likhet med de andre vindkraft-fartøyene bygget ved Umoe Mandal, skal «Umoe Rapid» brukes til lastog mannskapsoverføring. Etter «Umoe Firmus» er «Umoe Rapid» det andre Wavecraft™ CTV-fartøyet fra Umoe Mandal AS som har utført et charter for Statoil på vindmølleparken Hywind.

Voyager-serien Umoe Mandal er et av få verft i verden som bygger katamaraner som bruker SES-teknologien (Surface-Effect-Ship).

Det er luftputen som løfter fartøyet opp, og gjør vannmostanden minimal. Spesielt effektivt i høye hastigheter da drivstoff-forbruket reduseres mye i forhold til fart. Med en marsjfart på 50 knop, er det mye å hente på skrogutforming og motstand i vannet.

- Vi har tatt frem to nye design for olje-og gass-sektoren. Det er et Voyager-konsept for mannskapstransport til plattformer. Disse kan konkurrere med helikoptertransport, mener Are Søreng.

Han nevner installasjoner som ligger i Mexico-gulfen, Brasil eller i Midt-Østen og Asia som de mest aktuelle plassene for denne typen mannskapstransport.

BÅTOMTALER - Alle felt som ligger i nærheten av ekvator, der værforholdene er relativt sett rolige, er aktuelle for sjøtransport som alternativ til lufttransport. Utfordringen er større i Nordsjøen. Her vil det ikke være like sannsynlig å bruke fartøy

HOVEDDATA: Fartøy:

...«Umoe Rapid»

Modell:

...WaveCraft Commander 27

Skipstype:

...Mannskapsskifte båt

Skrog:

...karbon/sandwich

Lengde:

...26,6 meter

Bredde:

...10,4 meter

Dyptstikkende:

...3 meter (uten pute)

Dyptstikkende: ...0,8 meter m/putedrift Dødvekt:

...15 tonn

Maxfart:

...45 knop

Marsjfart:

...38 knop

Boatlanding: Mannskap: Passasjerkapasitet:

...Opp til 2,5m Hs ...3-4 ...12-24

ved mannskapsbytte på grunn av tøffere værforhold, sier Søreng.

Av Voyager-typen har de ett fartøy på 32 meter og ett på 38 meter. Det største kan frakte opptil 100 passasjerer. Nettopp det store antall passasjerer gjør dette interessant for oljeselskaper med plattformer langt til havs. Man kan tenke seg at en transportetappe betjener flere installasjoner på samme runde.

turbiner montert på SPAR-type flytende fundament. I tillegg til Dudgeon offshore vindkraftpark består av 67 Siemens 6MW vindturbiner. Statoil utvikler og vil drive vindparken etter full oppstart senere i år.

De har også vært beskjeftiget med oppdrag på kysten av Tyskland, der det også er flere, stor felt med havvindmøller.

- Voyager 38 er også utstyrt med en spesialt, «walk-to-work» landgang i tillegg til basket-løsning der mannskapet inntar en «kurv» som låres ned på dekket fra plattformen, og som stabiliseres ved hjelp av en wire med elektromagnet i enden som festes til fartøyet. Dermed kan de største pendelbevegelsene utlignes, slik at det blir mulig å heise «kurven» fra plattform til fartøy, og omvendt.

Umoe er eier Fartøyene som byges for vindmøllebefraktning eies av Umoe, men opereres av rederiet World Marine Offshore. De to vindkarftfartøyene som er operative har vært engasjert av bla Statoil på anleggene 30MW Hywind Scotland Pilot Park som består av fem Siemens 6MW

Leder før slag og markedsføring i Umoe Mandal, Are Søreng, mener de kan bygge fartøyer som kan konkurrere med helikoptertransport. Foto: Umoe Mandal

Bildet illustrerer en normal arbeidssituasjon for fartøy av denne typen. Foto: Statoil

SKIPSREVYEN

Oktober

57

Maritim Forskning I seksjonen Maritim forskning vil Skipsrevyen presentere forskningsartikler fra norske og utenlandske forskningsinstitusjoner. Tips om aktuelle forskningsprosjekter kan sendes til vår forskningsmedarbeider Tor Monsen tor@skipsrevyen.no

Satsar hundretals millionar på forskingssenter og dokk I Unitech Offshore har han utvikla ein verktykasse for olje- og subsea-industrien, som knapt nokon andre. No ventar nye og spennande kapitel. Med forskingssenter, teknologidokk og kabelfabrikk på Rubbestadneset.

Av Vidar Alfarnes vidar@skipsrevyen.no – Kan du ringe meg att om fire timar. Eg har nett gått om bord i eit fly i Moskva, svarar Bernt Hellesøe høfleg og imøtekomande.

Diverse forseinkingar og fleire møter seinare, er det han som ringer attende. Frå den franske byen Dijon.

Høgt tempo – Toppleiinga frå ein stor kunde i Russland kom på vitjing til Bergen i helga. Med eige fly. Eg leigde to helikopter og tok dei med på sightseeing sørover i det uendeleg vakre Sunnhordlands-bassenget. Då kunne eg peike ned på fasilitetane våre på Stord, og prate om dei store planane vi har på Rubbestadneset, røpar Hellesøe.

Etterpå blei han med kundane attende til Russland, og difor starta denne dagen i Moskva. På veg til nytt og krevjande forretningsmøte med ein stor underleverandør i Frankrike. Til forveksling likt det livet han har hatt i lang tid. Men tru ikkje at 1956-modellen har tankar om å trappe ned.

Planen var eigentleg å halde fram på Stord, der Unitech alt er etablert.

– Vi har investert 110 millionar på Eldøyane. Men for å kome vidare med planane våre, trengde vi ein stor tørrdokk. Det var eit passande areal rett attmed oss, og vi fekk indikasjonar på at det ville gå i orden. Men i staden forsvann det til andre. Då måtte vi rett og slett sjå oss om etter ei alternativ plassering. Kort tid etter tok rådmann Geir E. Aga kontakt. Han starta samtalen med: «Ka kan vi gjere for dåke»? Det blei starten på eit veldig godt samarbeid med Bømlo kommune, forklarar Hellesøe.

Vart imponert Sjølv reiste han over og snakka med bømlingane, og fekk mest frysningar på ryggen av det han møtte. Høgt kvalifiserte og flinke folk, med eller utan jobb.

frå Stord til Bømlo. Går alt slik eg håpar skal senteret vera på plass i løpet av eit halvt års tid, seier mannen som har bygd seg opp med subsea-teknologi til oljenæringa. Han var sjølv lenge i Houston, og selskapet med hovudkontor i Bergen, har også avdelingar i Singapore og Australia. For nokre år sidan skjøna han kva veg oljeprisen ville ta, og samla all produksjon her heime.

Viktige grep – Det viste seg å vera ei svært fornuftig konsolidering. Totalt vart talet på tilsette redusert med 22 prosent world wide, men vi har klart å oppretthalde gode økonomiske resultat i ei for mange svært vanskeleg tid.

Satsinga vår på ROV-utstyr har også betalt seg godt, forklarar Hellesøe. Men mest av alt vil han snakke om det som skal skje på Rubbestadneset dei komande åra. Ikkje minst forskings- og utviklingssenteret.

– Eg blei både overraska og imponert. Dermed var det gjort. Vi flytta fokus og framtid

Godt motteken – No gler eg meg veldig til å kome i gang på Bømlo. Forskings- og utviklingssenteret er noko eg har drøymt om lenge. No skal vi på ny ta verda med storm. Dette kjem til å bli eit eventyr, strålar den oppfinnsame bergensaren.

58

Oktober

SKIPSREVYEN

Det er mange år sidan Bømlo kommune la ut eit stort industriområde på Rubbestadneset. Lenge var interessa lunken, men etter at Unitech Offshore og Bernt Hellesøe involverte seg har det blitt fart på sakene. Illustrasjon: Unitech

Maritim Forskning

– Dette skal bli eit bygg og eit miljø som ikkje liknar på noko anna. Der mekanikarar, prosjektleiarar, dokumentfolk, graderte ingeniørar, designarar og elevar frå Rubbestadneset yrkesskule arbeidar saman. Gjerne med prototypen mellom seg, seier sjefen i Unitech Offshore, Bernt Hellesøe. Her ser vi ei skisse som viser korleis dei hollandske arkitektane har tenkt at forskings- og utviklingssenteret skal sjå ut. Illustrasjon: Unitech

Som ein magnet – Dette skal bli eit bygg og eit miljø som ikkje liknar på noko anna. Der mekanikarar, prosjektleiarar, dokumentfolk, graderte ingeniørar, designarar og elevar frå Rubbestadneset yrkesskule arbeidar saman. Gjerne med prototypen mellom seg.

· · · · · ·

Switch boards Bridge consoles Engine consoles Electrical drives Chassis Electrical Anti-Ice / De-Ice solutions

– Vi kallar det rett og slett for kommersiell action-forsking, og dette skal skje midt hjarte av Sunnhordland, smiler den framtidsretta og optimistiske 61-åringen. I eit to tusen kvadratmeter stort og fint lokale, med grøne lunger og ein kraftig traverskran oppunder taket, håpar han at senteret kan fungere som ein magnet på store og små som går svangre med gode idear og oppfinningar.

· · · · · ·

– Mange har alt teke kontakt, og ønskjer seg inn i det inkluderande og grensesprengande fellesskapet vårt. Dette kjem til å bli noko heilt unikt, seier den forventningsfulle industribyggjaren. Og legg til: – Forskinga og utviklinga vil frå A til Å vere prega av grøn teknologi.

Installation Commissioning Maintenance & modification Project management System integration Engineering

Elpro Group AS | Selva, 7318 Agdenes | Norway | post@elpro.no | T: (+47) 40 00 67 40

elpro.no SKIPSREVYEN

Oktober

59

Maritim Forskning LOS på lag – Då eg høyrde det var snakk om å lage ein stor overbygd tørrdokk, tok eg omgåande kontakt med Hellesøe. Dette var noko vi også svært gjerne ville vera med på. Og sidan Unitech eigentleg ikkje treng dokken meir enn 15-20 prosent av tida, såg LOS-gruppa eit stort potensiale, seier dagleg leiar Jacob Særsten.

– Ernst & Young har vore i sving for å lage ein grundig rapport om kva eksisterande og potensielle kundar tenkjer om det som skal skje på Rubbestadneset. Tilbakemeldingane er ekstremt gode. Folk lurer berre på kor tid

vi er klare. Dette trur eg kjem til å endre Rubbestadneset og Bømlo i mange, mange år framover. Det er nok det mest spennande som skjer i Noreg nett no, skryt LOS-sjef Jacob Særsten.

Selskapet har ei stor elektroavdelinga med kring 230 tilsette, og dei har også kjøpt opp det som tidlegare var Wärtsilä Ship Service på Rubbestadneset. Dei utgjer no hovudtyngda av mannskapet på 50 i LOS Marine, som får hovudansvaret med arbeidet i dokken.

Premier League – Vi har ein dokk i dag også, men han er berre eit par og tjue meter brei. Og slett ikkje overbygd. Med den nye på plass snakkar vi 160 meter lengde, 36 meter breidde, 12 meter djupne og eit overbygg som gjer at ein kan få inn skip som er 50 meter høge. Då er vi med eitt i ein heilt annan divisjon, og kan ta både Hurtigrute-skip, Color Line-ferjene og dei verkeleg store supplybåtane. Dette vil vi vere med på, strålar Særsten. Og fortel at dei også kjem til å legge pengar i sjølve forskingssenteret.

– Eg er svært imponert over dei folka eg har møtt på Bømlo. Her er det mykje god arbeidskraft, og eit næringsliv som er svært oppegåande. I tillegg har dei ei kommuneleiing som veit å leggja til rette for nye aktivitetar, skryt Bernt Hellesøe.

Foto: Unitech

Complete Deck Machinery Solutions - Research Vessels - Fishing Vessels - Offshore Vessels - Workboat & Merchant Vessels Including Control Systems & Service Support

Meet us at

Verftskonferansen (Shipyard Conference) Nov. 7-8. 2017, Ålsesund, Norway

rappmarine.com

60

Oktober

SKIPSREVYEN

HIDE - the reliable and safe choice With 45 years of experience in the market, we have developed a new range of “Air Vent Checke Valves�, named HIDE HIDE has many unique and patented properties and represent the most optimized and reliable valve in the market.

www.gjerde.com

Maritim Forskning

«Umoe Rapid» er ett av to fartøy av typen WAVECRAFT™ Commander som er spesialisert på befraktning av teknikere som vedlikeholde havparkene med vindmøller.

Foto: Umoe Mandal

Hva er verdien av smart befraktning?

Umoe Mandal har historisk spesialisert seg på høyhastighets luftputekatamaraner til forsvaret. Nå bruker de samme teknologi til sine vindmøllefartøy og transportfartøy som kan konkurrere med helikoptertransport.

Roar Ådland shipping professor, NHH Prosjektet «Green shipping under uncertainty (GreenShipRisk)» har de siste fire årene vært et samarbeid mellom Norges ledende tekniske og økonomiske forskningsmiljøer ved Norges Handelshøyskole, SNF, NTNU og MARINTEK (nå SINTEF Ocean). Sammen med bedriftspartnerne Odfjell SE, Western Bulk og Bergens Rederiforening har målet 62

Oktober

SKIPSREVYEN

vært å utvikle kompetanse innen tre hovedområder: modellering av usikkerhet – for eksempel i fraktrater og bunkerspriser, optimering av operasjoner på strategisk nivå – for eksempel allokering av tonnasje mellom ruter i industriell shipping, og optimering av befraktning på taktisk nivå i bulk shipping. Prosjektet ble støttet av Norges Forskningsråd for perioden 2014 – 2017 gjennom deres program for maritim virksomhet og offshore operasjoner (MAROFF). Greenshiprisk er et «Kompetanseprosjekt for næringslivet» som skal bidra til å bedre samspillet og kunnskapsoverføringen mellom FoU-miljøene og næringen og bidra til utdanning av nye forskere.

Algoritmer og stordata Selv om prosjektet ble satt i gang før konseptet «smart digital shipping» ble hypet opp, så har vi i prinsippet vært opptatt av det samme: Er det mulig å bruke avanserte vitenskapelige modeller, algoritmer og stordata til å hente

ut besparelser eller en meravkastning i forhold til markedet?

Et sentralt tema i prosjektet har vært hvorvidt fraktmarkedet – og her særlig markedet for tørrlast - er geografisk effisient. Effisiens i denne sammenhengen tolkes som at en smart operatør ikke kan oppnå høyere inntjening for sine skip over tid ved å benytte modeller basert på offentlig tilgjengelige data, som for eksempel observerbare forskjeller i fraktrater mellom regionale ruter. Årsaken er selvfølgelig at data som alle har tilgjengelig burde speiles i de befraktningsbeslutningene som tas, og at tonnasjen i et marked med perfekt konkurranse og profittjagende aktører dermed fordeles geografisk slik at det ikke er noen merverdier å hente.

Risiko belønnes Det at spesialiserte operatører, som Western Bulk, i det hele eksisterer og stort sett tjener penger kan man jo ta

Maritim Forskning til inntekt for at et slikt «idealistisk» markedssyn ikke er riktig. En ren operatør eier ikke skip, men befrakter inn en flåte med skip – gjerne på tidscertepartier (TC) - som så befraktes ut igjen i spot markedet eller betjener kontraktslaster (Contracts of Affreightment).

Forretningsmodellen er å tjene penger på forskjellen i gjennomsnittlige fraktrater ($/dag) inn og ut. En økonom vil her hevde at operatører tjener penger fordi de tar på seg ulike former for risiko og blir kompensert for dette. For eksempel, om man tar inn et skip på en lang TC kontrakt og leier det ut igjen i spot markedet så tar man på seg risikoen for ventetid mellom kontrakter. Man kan likevel tenke seg at spesialkompetanse bør belønnes – for eksempel det å kombinere partslaster fra flere befraktere og flere havner på en reise. Videre kan man ikke utelukke at enkelte selskaper er bedre på «timing» av markedet eller utnyttelse av regionale forskjeller i ratenivåer.

verdien av den optimale geografiske befraktningsstrategien for et Capesize tørrlastskip (typisk 180 000 DWT). Vi antar her en noe forenklet verden der skipet kun trader i en av to regioner – Atlanteren eller Stillehavet. Hvilken av disse to regionene skipet skal trade i til enhver tid avgjøres utelukkende av differansen i ratene. Når differansen er over et optimalisert trigger nivå i Atlanterens favør er det optimalt å seile i den regionen og vice versa. Selv om dette er en noe stilisert modell så er det en grei måte å anslå verdien av slik geografisk opsjon på å endre seilingsområde.

I vårt tilfelle finner vi, kanskje ikke overaskende, at markedet er effisient i dårlige tider når det er overskudd av tonnasje. I slike tider er det flere om benet, og enhver mulighet til å tjene noen ekstra dollar ved å reposisjonere skipet blir tatt – noe som til slutt resulterer i at det ikke er ekstra penger å tjene.

Capesize

I veldig gode markeder – som det man så i tørrlast frakt i perioden fra midten av 2003 og ut 2008 – finner vi at situasjonen er annerledes. I denne perioden var markedet i Atlanteren mye bedre enn i Stillehavet over flere år – faktisk

I en av de publiserte akademiske forskningsartiklene fra prosjektet (Adland, Bjerknes & Herje, 2017) anvender vi en såkalt realopsjonsmodell for å beregne

Tørrlast

var merinntjeningen ved å kun seile i Atlanteren over $16 millioner i denne perioden. Merinntjeningen ved å aktivt posisjonere skipet i henhold til modellen var moderate $3 millioner til sammenligning. Fra en økonoms ståsted er det vanskelig å forklare hvorfor det tilsynelatende var slik. Gitt at rederier står fritt til å posisjonere skipene hvor det skal være, så burde åpenbart flere skip oppholdt seg i Atlanteren og utjevnet misforholdet mellom de to regionale ratene. Faktisk så har denne tendensen holdt seg også i årene etter finanskrisen, med Atlanteren som det sterkere markedet. En mulig forklaring som blir fremsatt er at fremveksten av Kina som en dominerende destinasjon for tørrlastskip gjorde at det simpelthen ikke var skip «til overs» som kunne (eller så seg bryet med) å gjøre en slik vurdering av lønnsomhet. I et marked der alle Capesize skip tjente flere titalls tusen dollar per dag så ble merinntjeningen ved å forbli i Atlanteren nærmest en avrundingsfeil. En annen faktor, som modellen ikke er i stand til å ta hensyn til, er at lastetilgangen i Atlanteren er lavere enn i Stillehavet, noe som kan føre til at reell inntjening faktisk ligger lavere om man tar hensyn til ventetid mellom kontrakter.

MARITIME STUDIETILBUD ved Maritim Campus Nord Bodin MaritiMe Fagskole (BMF):

loFoten MaritiMe Fagskole:

Se www.nord.no

vest-loFoten vgs: (Fiske og fangst) Vg2 Naturbruk

Teknisk fagskole maritime fag med HANDELSHØGSKOLEN, fordypningsområdene Dekksoffiser NORD UNIVERSITET og Maskinoffiser

BMF kurs og sikkerHetssenter: En rekke maritime kurs og sikkerhetskurs

Skipsoffiserutdanning med nautisk fordypning

VG2 maritime fag, Naturbruk Vg1 og

Vg2 maritime fag, Naturbruk Vg1 og Naturbruk (Fiske og fangst) Vg2

BODIN MARITIME FAGSKOLE (BMF): OPUS LOFOTEN: Teknisk fagskole maritime fag med oPus loFoten: Bodin vgs: Vg2 maritime fag En rekke maritime kursmaritime og sikkerhetskurs En rekke kurs og sikkerhetskurs. fordypningsområdene Dekksoffiser og Maskinoffiser HandelsHøgskolen, nord universitet

BMF KURS OG SIKKERHETSSENTER: Se www.nord.no En rekke maritime kurs og sikkerhetskurs BODIN VGS: Vg2 maritime fag LOFOTEN MARITIME FAGSKOLE: Skipsoffiserutdanning med nautisk fordypning.

MARITIM Campus Nord

Lofoten maritime fagskole

SKIPSREVYEN

Oktober

63

Maritim Forskning

Bruk av stordata og algoritmer kan bidra til besparelser for befrakter. Illustrasjonsfoto, Skipsrevyen

Perfekt informasjon Et interessant spørsmål i fortsettelsen av dette arbeidet er hvor mye merinntjening som faktisk kan hentes ut av markedet, hvis man nå skulle finne den perfekte modell eller algoritme? En

av doktorgradsstudentene tilknyttet Greenshiprisk prosjektet, Vit Prochazka, har undersøkt dette. Igjen har vi fokusert på Capesize markedet og de fire globale hovedrutene – transatlantic, transpacific, fronthaul (til Asia) og backhaul (fra Asia). Figuren under il-

lustrerer den totale inntjeningen (før operasjons og kapitalkostnader) for et Capesize skip fra januar 2010 og frem til i dag under ulike antagelser. En befrakter som bare slår mynt, og altså ikke har noen oppfatning om fremtiden og hvor han bør trade skipet, ville hatt

Ombygging av fiske- og oppdrettsbåter

Bømlo Skipsservice har lang erfaring med ombygging av fiske og oppdrettsbåter.

Vi har dedikerte medarbeidere, samt moderne og fleksible fasiliteter ved Langevåg på Bømlo.

• Mobilkran som løfter 180 tonn • 170 m dypvannskai • Vi er forhandler og godkjent serviceverksted for Yanmar og serviceverkstd for Volvo Penta • Service og reparasjon av propell og gir • Skader på skrog (plast, aluminium, stål)

Hovlandsvegen 240, 5443 Bømlo +47 53 00 15 00 Vakttelefon: +47 909 82 287 post@bsse.no www.bomloskipsservice.no 64

Oktober

SKIPSREVYEN

THE MOST AFFORDABLE WAY

TO UPGRADE YOUR FLEET

The Simrad ‘ONE’ ECDIS Subscription Service is a one-stop-shop solution that includes world-class ECDIS hardware, worldwide commissioning, chart acquisition, management and monitoring tools, access to our global service and support network, and type-specific training all for a single monthly fee. We make it easy to do business with us, so you can save operational time and focus on the business that matters to you. Visit our web site to contact us to discuss your unique vessel or fleet requirements today.

www.navico.com/commercial

Maritim Forskning inntekter på circa $40 millioner. Den øvre grensen for hva som er teoretisk mulig er simpelthen merinntjeningen til et «orakel» - med andre ord en som kan se alle fremtidige rater for de ulike rutene og alltid posisjonere skipet sitt optimalt. Oraklet ville her dratt inn ca $50 millioner, altså 25% mer, over disse nesten 8 årene. Dette er jo en betydelig bedring, men så er heller ikke dette et realistisk scenario. Mer interessant er det når vi lar en operatør ha perfekt informasjon om fremtiden men bare for en begrenset periode. Det viser seg at det å ha perfekt informasjon for en periode på 20 dager frem i tid gir en kumulativ merinntjening på ca 10%, 50 dager ca 13% og 80 dager ca 16%. Siden ratene for mindre skip er mindre volatile, så viser det seg at merinntjeningen i Panamax og Supramax segmentene er betydelig lavere (i størrelsesorden halvparten av tallene over).

Vær obs!

Dette er ikke en spesielt avansert modell, men den gir oss likevel viktig innsikt i diskusjonen rundt verdien av å bruke store datamengder og algoritmer i befraktning. Her viser vi tross alt hvor

Adland, R. Bjerknes, F. and Herje, C. (2017), Spatial efficiency in the bulk freight market, Maritime Policy and Management, 44(4), 413 – 425.

mye som er teoretisk mulig å hente ut av markedet i forhold til gjennomsnittet. Selv med perfekt informasjon om fremtidige regionale rater i de neste 20 dagene – noe som er vanskelig nok – så sitter man maksimalt igjen med 10% ekstra i Cape markedet, og circa halvparten av det for mindre skip. Litt avhengig av hvem du spør så synes de dette høres veldig bra ut eller ikke så veldig imponerende. Jeg heller til tolkningen at dagens «gammeldagse»

marked med meglere og mennesker som snakker sammen til sammen faktisk utgjør et veldig effektivt system som det er vanskelig å slå. Selv med all verdens stordata og kompleks maskinlæring vil det ikke være enkelt å se inn i fremtiden med høy grad av nøyaktighet – selv om det bare er 20 dager frem. Dette er verdt å ha i mente neste gang noen vil selge deg det siste og beste innen digitalisering av shipping.

60 år - (1957 - 2017) Dokksetting

•

Slippsetting

Postboks 9072, Blindheim 6023 Ålesund

66

Oktober

SKIPSREVYEN

•

Reparasjon

Tlf: 70 19 72 00 Fax: 70 19 72 01

Mail: post@vegsund-slip.no www.vegsund-slip.no

VIKTIG UTSTYR FOR SERVICE / ANKERHANDTERING OG ANDRE MARITIME OPPDRAG

TEKNOLOGI

Modellen av «Yara Birkeland» klarte seg godt i test-bassenget hos Sintef Ocean.

På tur med «havets Tesla»

Skipsrevyen var med da en modell av konseptfartøyet «Yara Birkeland» nylig ble testet i havlaboratoriet hos Sintef Ocean i Trondheim.

Gustav-Erik Blaalid gustav@skipsrevyen.no Selvkjørende (autonom) og helelektrisk fremdrift: Dette gjør «Yara Birkeland» til et konseptfartøy i verdensklasse. I en sak i Wall Street Journal nylig, kalte de skipet for «havets Tesla».

kroner til prosjektet, og olje-og energiminister Terje Søviknes kvitterte med at dette er en viktig del av regjeringens virkemiddelpakke i det grønne skiftet.

på dette området, sa Søviknes under modell-testingen. <vHan var klar på at det er viktig at industrien skal tjene på dette.

– Transport står for omkring en tredjedel av de totale klimagassutslippene i Norge. Det er gledelig å se at maritim sektor er foroverlent og ledende i verden

– Et grønt skifte med rød bunnlinje står seg ikke, derfor må vi ha et spleiselag med staten, bedriftene og forskningen.

Enova har 2,6 milliarder kroner til dis-

Det var en stolt Sintef-sjef Vegar Johansen som kunne ønske velkommen til en demonstrasjon av «Yara Birkeland».

– Sjøtransport er klimavennlig og vi må få transport over fra vei til sjø, sa Johnsen.

Han viste til samarbeidet med industriaktører om utvikling av nye teknologiske konsepter.

– Mye av det vi har gjort her ved Sintef Ocean har vært banebrytende teknologiutvikling, så også med den nye «Yara Birkeland», sa han til Skipsrevyen og pekte på modellen som kjørte rundt i test-bassenget.

– Rød bunnlinje står seg ikke Yara sjef Svein Tore Holseter takket Enova for støtten på 133,6 millioner 68

Oktober

SKIPSREVYEN

Et stort og viktig prosjekt, mener olje og energiminister Terje Søviknes (t.h) , her i samtale med Geir Håøy, konsernsjef i Kongsberg Gruppen.

Foto: Gustav Erik Blaalid.

TEKNOLOGI posisjon, uttalte Søviknes.

«Yara Birkeland» er verdens første førerløse og hel-elektriske containerskip. Yara og Kongsberg- Gruppen bygger nå et autonomt konsept på Herøya som skal sørge for at skip fortøyes, lastes og losses automatisk og elektrisk.

40 000 lastebilturer «Yara Birkeland» får en kapasitet på 105 TEU (tyvefots containere) og vil erstatte ca. 40 000 årlige lastebilturer med en kjørt distanse på rundt en million kilometer. Løsningene på sjø og land kutter til sammen 750 tonn CO2 i året og reduserer energibruken betraktelig.

Det er Kongsberg Gruppen som utvikler og leverer det autonome utstyret. Skipet sjøsettes etter planen rundt årsskiftet 2018/2019, og vil i starten være bemannet.

Sintef-sjefen Vegar Johnsen har mange grensesprengende teknologiprosjekter å vise til hos Sintef Ocean.

Foto: Gustav Erik Blaalid

Stadyard utfører reparasjon, vedlikehold, ombygging og utrustning av fartøy. Strategisk plassert på norskekysten ved Måløy står vi klare til å hjelpe deg 24/7.

«Torbas», «Fanøyvåg» og «T.A. Senior» er våre tre siste nybygg basert på lange og gode tradisjoner.

Bygg 38 – MS «Fanøyvåg» Garnfartøy Lengde 27,97 m, bredde 8,5 m Lastekap. 245 m3

Adresse: 6710 Raudeberg · Telefon: 57 84 99 00 · E-post: post@stadyard.no

Bygg 39 – MS «T.A. Senior» Komb. snurper/snurrevad Lengde 14,99 m, bredde 8,0 m Lastekap. 120 m3

www.stadyard.no

SKIPSREVYEN

Oktober

Frequency.no

Bygg 37 – MS «Torbas» Komb. ringnot/pelagisk tråler Lengde 69,90 m, bredde 15 m Lastekap. 2050 m3

69

TEKNOLOGI

Gangvei godkjent av Statoil Godkjennelsen ble oppnådd med Uptime gangveien montert på Island Offshore fartøyet ”Island Crown” mens de jobbet på Statoil sin nye ubemannede brønnhode plattform” Oseberg H”.

TRL 7(Technology Readiness Level 7) er Statoil sitt høyeste kvalifiseringsnivå for bruk av teknisk

evakuering skulle være nødvendig for teknisk personell.

Island offshore startet arbeidet på Oseberg H i August 2017 og fulførte arbeidet som ga TRL7

Vi legger vekt på at hver dag skal være en ny mulighet for ytterligere å øke ytelse og sikkerhet for våre produkter. En blir selvfølgelig ydmyk, stolt og får en ytterligere iver for å fortsette arbeidet mot nye nivå når en mottar slik annerkjennelse fra Statoil. At Uptime International som verdens første gangveileverandør oppnår Statoil`s høyeste godkjennelsesnivå er basert på 39 års erfaring innen bygging av offshore ”walk to work” gangveier” sier Salgs og Markedsdirektør Svein Ove Haugen.

godkjennelsen i oktober 2017. Under arbeidet var ”Island Crown” tilkoblet med Uptime gangveien kontinuerlig for åpen tilkomst og sikker rømningsvei om

Oseberg Vestflanken skal bygges ut med en ubemannet brønnhodeplattform med ti brønnslisser. I tillegg skal to eksisterende havbunnsbrønner gjenbrukes.

utstyr der nivå 7 på godt norsk betyr proven technology. Med andre ord oppnås nivå 7 på utstyr som har vært brukt over tid og vist forhåndsdefinert grad av ytelse, sikkerhet og pålitelighet lenge nok til å avsløre eventuelle tidsrelaterte effekter. TRL 7 godkjennelsen ble oppnådd med Uptime 23,4m aktivt bevegelseskompensert gangvei.

70

Oktober

SKIPSREVYEN

Brønnstrømmen fra Oseberg Vestflanken skal gå til Oseberg Feltsenter gjennom en ny rørledning. Brønnene skal fjernstyres fra feltsenteret.

ProNav AS er distributør av maritim elektronikk og leverer komplette utstyrspakker til alle typer fartøy.

Vi har vært i bransjen i snart 25 år og vil være din foretrukne partner på maritim elektronikk. Vi har erfaring med alt fra arbeidsbåter, sjarker og store fiskefartøy til offshore og shipping. Våre kyndige medarbeidere og forhandlerene langs hele vår vidstrakte kyst er alltid klare til å hjelpe.

Vi har mange solide merkevarer i vår portefølje og vårt kompetente salgog serviceteam er klar til å yte deg service når det trengs.Vi ser fram til å samarbeide med deg nå og i framtiden.

Japan Radio Company er vårt hovedagentur og har vært med oss helt siden starten i 1994. Nå i 2017 er JRC en sterk global aktør innen de fleste segmentene i den maritime verden.

ProNav AS - telefon 51 46 43 00 - mail@pronav.no - www.pronav.no

www.skipsrevyen.no

«Viking Princess har fått batteri Mandag 9 oktober ble «Viking Princess» overlevert Eidesvik Offshore.

Da satte skipet straks kurs mot Aberdeen for å gå ut i oppdrag for Chevron.

Prosjektdirektør hos Wärtsilä, Sindre Utne, har siden oppstart av prosjektet i mai 2017 hatt ett team

Regjeringen forsømmer sjøsikkerheten i Nord-Norge Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2018 fører til at Redningsselskapet må innstille etableringen av en ny havgående redningsskøyte i Finnmark.

Redningsselskapet opplyser i en pressemelding i dag et at etableringen av en ny redningsskøyte i Nord-

72

Oktober

SKIPSREVYEN

Norge innstilles da regjeringen ikke støtter tiltaket i forslaget til statsbudsjett for 2018.

– For bare ti millioner kroner kan vi etablere en ny redningsskøyte i Nord-Norge – et område med store beredskapsutfordringer, sier Generalsekretær Rikke Lind.

som har arbeidet intensivt med prosjektet frem til ferdigstilling i oktober. Skipet som opprinnelig hadde fire generatorer om bord, har nå fått erstattet en av de to mindre generatorene med en Corvus batteripakke som en av flere komponenter i Wärtsilä’s Hybrid System, skreddersydd for dette fartøyet.

KOMMERSIELL SKIPSFART

Best Power with Yanmar Yanmars dieselmotorer er konstruert for lavt drivstofforbruk og enkelt vedlikehold, slik at man får full kontroll over driftskostnadene. Vi tilbyr motorer fra 78 hk (57kW) til 6000 hk (4480 kW) for hovedframdrift og elektrisk framdrift, samt marine

generatorsett for alle strømforsyningsbehov ombord i fartøyet.

Men Yanmars ekspertise stopper ikke ved motorene.

Vår patenterte nedsenkbare robot for rengjøring av merdenett åpner for store tidsbesparelser på vedlikehold innen fiskeoppdrett.

Besøk oss på vår stand på Europort, stand 1220 0047 64 83 4350 www.yanmar.no

0031 36 549 3200 www.yanmar.com/eu

BRANSJEREGISTER Alarmanlegg og kameraovervåking

Automatikk

Alarm Parts AS

Øvre Flatåsveg 16 Tlf. 72 59 61 00 - Fax: 72 59 61 01 E-mail: firmapost@owre-johnsen.no www.owre-johnsen.no

Telefon: 55 24 60 00 Epost: post@alarm-parts.no Hjemmeside: www.alarm-parts.no

Bysseutstyr

Fabrikkveien 1 N-5265 Ytre Arna

Anker og kjetting Sotra Anchor & Chain

Gamle Vindenes Vegen 11 - 5363 Ågotnes Tlf. 56 32 68 50 - Fax: 56 32 68 60 E-mail: jg@sotra.net - www.sotra.net

G.J. Wortelboer Jr. V.B.

Quarantaineweg 5 - 3089 Rotterdam The Netherlands P.O.Box 5003 - 3008 AA Rotterdam The Netherlands Tel.: +31 (0)10 - 429 2222 E-mail: info@wortelboer.nl www.wortelboer.nl

Øwre-Johnsen AS

Beha-Hedo Industrier AS

Boks 2704 Kjørbekk - 3702 Skien Tlf. 35 93 20 00 - Fax: 35 93 20 01 E-mail: beha-hedo@beha-hedo.com www.beha-hedo.com

Termo Storkjøkken AS

Vegsund Brygge - 6037 Eidsnes Tlf. 70 19 75 00 - Fax: 70 19 75 01 E-mail: termo@termo.no - www.termo.no

Dekksutstyr MB Hydraulikk AS

6693 Mjosundet Tlf. 71 64 77 00 - Fax: 71 64 77 01 E-mail: post@mbh.no - www.mbh.no

Dieselmotorer Bjordal & Madsen AS

Ytrebygdveien 53 - 5252 Søreidgrend Tlf. 55 98 70 70 - Fax: 55 98 70 80 E-mail: post@bjordal-madsen.no www.bjordal-madsen.no

MANCRAFT AS

Boks 14 - 5868 Bergen Besøksadr.: Espehaugen 60 - 5258 Blomsterdalen Tlf. 55 11 40 00 - Fax: 55 11 40 19 E-mail: office@mancraft.no www.mancraft.no

Dieselpumper/ Innsprøytingsutstyr Lønsethagen Elektro-Diesel AS Boks 6027 - 6403 Molde Tlf. 71 24 17 63 - Fax: 71 24 17 51 E-mail: jrl@lonsethagen.no www.lønsethagenelektrodiesel.no

Maritim Diesel AS

Leirvikflaten 29 seksjon 10 - 5179 Godvik Tlf. 55 30 25 80 - Fax: 55 30 25 90 E-mail: post@maritimdiesel.no www.maritimdiesel.no

Fuel-efficient fast ferries

IN CARBON FIBRE Brødrene Aa as | 6829 Hyen | Tlf: +47 57 86 87 00 | Faks: +47 57 86 99 14 | braa@braa.no | www.braa.no 74

Oktober

SKIPSREVYEN

BRANSJEREGISTER Drift og vedlikehold

TESS - Landsomfattende

Frydenlund Industriområde - Lier Boks 1540 - 3007 Drammen Tlf. 800 83 777 - Fax: 32 84 40 01 E-mail: tess@tess.no - www.tess.no

Elektro-installatører Elpro Electro AS

7318 Agdenes Tlf. 40 00 67 40 E-mail: post@elpro.no - www.elpro.no

Elektro-innstallatører Veltec AS

Litlås 2 – 5954 Mongstad Tlf. +47 56 16 74 50 / 56167474 (24t) Mobil: 952 72 853 E-mail: norway@veltec-services.com www.veltec-services.com/no

Elektromotorer Brammer AS

Nordre Brurås 18 - 5131 Nyborg Tlf. 55 39 10 00 - Fax: 55 39 11 00 E-mail: info.norway@brammer.biz www.brammer.biz

OSLOKONTOR

Frysjaveien 40 - 0884 Oslo Boks 165 Kjelsås - 0411 Oslo Tlf. 22 02 10 30 - Fax: 22 02 10 50

HOYER MOTORS AS

Torvet 1 - 3256 Larvik - Norge Tlf. 33 18 00 11 - Fax: 33 18 00 13 Over Hadstenvej 42 - 8370 Hadsten Danmark Tlf. +45 86 98 21 11 E-mail: hoyermotors@hoyermotors.com www.hoyermotors.com

Elektronisk utstyr (forhandlere) Arne Bjørnvold AS

Torolf Kveldulfsongt. 37a - 8800 Sandnessjøen Tlf. 75 04 02 18 E-mail: post@arnebjornvold.no www.arnebjornvold.no

Delta Elektro AS Boks 3063 Lade - 7441 Trondheim Tlf. 73 87 83 00 - Mobiltlf. 951 09 480 E-mail: firmapost@delta-elektro.no www.delta-elektro.no IKM Instrutek AS

Elektroverksteder Karsten Moholt AS

Storebotn 90 - 5309 Kleppestø Boks 404 - 5323 Kleppestø Tlf. 55 94 34 00 - Mobil: 982 02 940 E-mail: firmapost@karsten-moholt.no www.karsten-moholt.no

Frekvensomformere for elektromotorer Brammer AS

Nordre Brurås 18 - 5131 Nyborg Tlf. 55 39 10 00 - Fax: 55 39 11 00 E-mail: info.norway@brammer.biz - www. brammer.biz

OSLOKONTOR

Frysjaveien 40 - 0884 Oslo Boks 165 Kjelsås - 0411 Oslo Tlf. 22 02 10 30 - Fax: 22 02 10 50

Danfoss AS

Årenga 2 - 1340 Skui Tlf. 67 17 72 00 - Fax: 67 13 68 50 E-mail: drives@danfoss.no - www.danfoss. no/drives

Elveveien 28 - 3262 Larvik Tlf. 33 16 57 00 - Fax: 33 16 57 01 E-mail: ikminstrutek@ikm.no www.ikminstrutek.no

Founded in 1977, A. Olufsen Ship & Offshore specialized in ship repair offshore and onshore. Moving forward, the company expanded in the offshore industry, due to increasing offshore activity.

Today, the business is focusing on offshore activities, working on design and production of customized constructions for subsea- and offshore markets.

We also run an experienced team for operations abroad. Steel constructions, mechanical work and pipe work is the main focus there.

A. Olufsen Ship & Offshore is located with its own deepwater quay in Haugesund, near the airport, ferry and fastboat terminal. Our good strategic location by the North Sea makes it easy for customers, distributors and suppliers both to visit and ship to us.

Tlf: +47 52 70 62 30 Adress: Killingøy N-5515 Haugesund E-mail: post@aoso.no www.aoso.no SKIPSREVYEN

Oktober

75

BRANSJEREGISTER Gear og koblinger EIE Maskin AS

Tvetenveien 164 - 0671 Oslo Tlf. 67 57 22 70 - Fax: 22 75 51 07 E-mail: info@eiemaskin.no www.eiemaskin.no

Skipsbyggerier/reparasjonsverksteder Båtbygg AS

6710 Raudeberg Tlf. 57 85 40 00 - Fax: 57 85 40 01 E-mail: office@baatbygg.no www.baatbygg.no

Damen Shipyards

Boks 790 - 4004 Stavanger Tlf. 51 22 84 40 E-mail: salesnorway@damen.com - www. damen.com

Fitjar Mekaniske Verksted AS Egen designavdeling Havnavegen 22 - 5419 Fitjar Tlf. 53 45 72 00 - Fax: 53 45 72 20 E-mail: post@fmvas.no - www.fmvas.no

GMC Yard AS

Dusavikveien 19 - Boks 4048 Tasta - 4092 Stavanger Tlf. 51 84 80 00 - Fax: 51 84 80 99 E-mail: gmc.yard@gmc.no - www.gmc.no

Havyard Ship Technology AS

6953 Leirvik i Sogn Tlf. 57 78 90 50 E-mail: havyard.group@havyard.com - www. havyard.com

Måløy Verft AS

6718 Deknepollen Tlf. 47 77 25 90 - Fax: 57 85 57 02 E-mail: firmapost@maloy-verft.no - www. maloy-verft.no

Promek AS

6570 Smøla Tlf. 71 54 44 44 - Fax: 71 54 44 45 E-mail: info@promek.no - www.promek.no

Solstrand Verft AS

Frostad - 6393 Tomrefjord Tlf. 71 18 81 20 - Fax: 71 18 81 21 E-mail: post@solstrandverft.no www.solstrandverft.no

Stadyard AS

6710 Raudeberg Tlf. 57 84 99 00 E-mail: post@stadyard.no - www.stadyard.no

Westcon Yards AS

5582 Ølensvåg Tlf. 53 77 50 00 - Fax: 53 77 50 01 E-mail: westcon@westcon.no - www. westcon.no 76

Oktober

SKIPSREVYEN

Medlemmer av NORSKE SKIPSVERFT:

Skipskonstruktører/konsulenter

Norske Skipsverft

Maritime Engineering AS

Strandgt. 5 - Boks 321 Sentrum - 5804 Bergen Tlf. 55 30 17 50 - Fax: 55 30 17 51 E-mail: mail@nssm.no - www.nssm.no

Fiskerstrand Verft AS

6035 Fiskarstrand Tlf. 70 19 93 00 - Fax: 70 19 93 01 Vakttelefon: 90 84 67 04 - 90 20 27 52 E-mail: firmapost@fiskerstrand.no - www. fiskerstrand.no

Larsnes Mek. Verksted AS

6084 Larsnes Tlf. 70 02 64 00 - Fax: 70 02 64 01 E-mail: post@larsnes-mek.no - www.larsnesmek.no

Solund Verft AS

6924 Hardbakke Tlf. 57 78 60 10 - Fax: 57 78 72 00 E-mail: post@solundverft.no - www. solundverft.no

Vaagland Båtbyggeri AS

Våglandsvegen 70 - 6683 Vågland Tlf. 71 55 99 00 E-mail: vaagland@vaagland.no www.vaagland.no

Aas Mek. Verksted AS

Buktavegen 224 - 6390 Vestnes Tlf. 71 18 98 00 E-mail: office@aasmek.no - www.aasmek.no

Skipsinnredning

Lyngveien 2 - 5914 Isdalstø Tlf. 56 35 85 14 - Fax: 56 35 85 11 E-mail: post@meng.no - www.meng.no

NSK Ship design

Strandgata 1 - 9405 Harstad Tlf. 77 00 18 00 E-mail: nsk@nsk.as - www.nskshipdesign.com

Sivilingeniør Ola Lilloe-Olsen

6829 Hyen Tlf. 57 86 98 05 - Fax: 57 86 99 25 - Mobiltlf.

95 23 95 08 E-mail: post@lilloe-design.no www.lilloe-design.no

Skipsreoler-verktøyskap/ arbeidsbenker Constructor Norge AS

Tlf. 67 11 26 00 kundesenter@constructor.no www.constructor.no

Skipsservice LOS Marine AS

Wichmannvegen 1 - 5420 Rubbestadneset Tlf. 97 47 00 10 E-mail: firmapost@los-marine.no www.los-marine.no

Storesund Marine Service AS

Aluwood Ab Honeycombpaneler

Storesundveien 305 - 4260 Torvastad Tlf. 52 70 21 20 - Fax: 52 70 21 21 Email: post@smarine.no www.smarine.no

Isowest AS

Slanger

Verkaregränd 6 - FI-22120 Mariehamn Åland Tlf. +358 18 19200 - Fax: +358 18 13978 E-mail: info@aluwood.eu - www.aluwood.eu

Eidsbakken 81 - 6037 Eidsnes Tlf. 70 19 95 00 - Fax: 70 19 95 01 E-mail: firmapost@isowest.no - www. isowest.no

TESS - Landsomfattende

Frydenlund Industriområde - Lier Boks 1540 - 3007 Drammen Tlf. 800 83 777 - Fax: 32 84 40 01 E-mail: tess@tess.no - www.tess.no

Skipskonstruktører/konsulenter

Styrehusstoler

Glesvær Ship Design AS

Alu Design & Services AS

Gjertrudvn. 11D - 5353 Straume Tlf. 48 99 76 26 - 92 66 32 81 E-mail: office@gsdesign.no www.gsdesign.no

Skibåsen 44 - 4636 Kristiansand Tlf. 46 82 60 00 E-mail: info@alu-design.no www.alu-design.no

BRANSJEREGISTER Trykk-/temp.-/ nivåmåleutstyr

Vaskeriutstyr Beha-Hedo Industrier AS

Boks 2704 Kjørbekk - 3702 Skien Tlf. 35 93 20 00 - Fax: 35 93 20 01 E-mail: beha-hedo@beha-hedo.com www.beha-hedo.com

Danfoss AS

Årenga 2 - 1340 Skui Tlf. 67 17 72 00 - Fax: 67 13 68 50 E-mail: drives@danfoss.no www.danfoss.no/drives

Hasvold AS

Miele AS Professional

Lofthusveien 65 - 0590 Oslo Tlf. 22 72 59 50 - Fax: 22 65 96 54 E-mail: salg@hasvold.no - www.hasvold.no

Nesbruveien 71 - Boks 194 - 1378 Nesbru Tlf. 67 17 31 00 - Fax: 67 17 31 10 E-mail: professional@miele.no www.miele-professional.no

Vannbehandling

Vibrasjons- og støyisolering

Enwa Water Technology AS

Vibratec Akustikprodukter AB

Nordre Kullerød 9 - Boks 1241 - 3205 Sandefjord Tlf. 33 48 95 14 - Mobil: 92 49 69 2 E-mail: post@enwa.no - www.enwa.no

Sverige:

Enwa Water Technology AB Importgatan 21 - SE-422 46 Hisings Backa - Sverige Tlf. +46 31 74 29 250 Fax: +46 31 74 29 260

La-Sa Båt og Motor AS +47 24 12 68 80, Oslo www.lasa.no J. Weiberg Gulliksen AS +47 70 11 85 00, Ålesund www.gulliksen.no

Norrsund 1859 - S-760 17 Blidö - Sverige Tlf. +46-176 207 880 Fax: +46-176 207 899 E-mail: info@vibratec.se - www.vibratec.se

Vibrasjonsmåling/analyse IKM Instrutek AS

Elveveien 28 - 3262 Larvik Tlf. 33 16 57 00 E-mail: ikminstrutek@ikm.no www.ikminstrutek.no

Karsten Moholt AS

Storebotn 90 - 5309 Kleppestø Boks 404 - 5323 Kleppestø Tlf. 55 94 34 00 - Mobil: 982 02 940 E-mail: firmapost@karsten-moholt.no www.karsten-moholt.no

SKF Norge AS

Gjerdrumsvei 8 - 0484 Oslo - Boks 173 Grefsen - 0409 Oslo Tlf: 22 30 20 49 - skf.rs.norge@skf.com www.skf.com

Vibratec Akustikprodukter AS

Beverstien 3 - 3188 Horten Tlf. 33 07 07 50 - 33 07 00 68 E-mail: info@vibratec.no - www.vibratec.no

VÅR KUNNSKAP – DIN SIKKERHET

Paulsen Mek Sveis og motorverksted +47 91 63 33 90, Arendal Bjordal og Madsen A/S +47 55 98 70 70, Bergen www.bjordal-madsen.no Ragnar Ringstad A/S +47 69 31 40 99, Fredrikstad www.ragnarringstad.no Harstad Mekaniske Verksted AS +47 77 01 88 00, Harstad www.harstad-mek.no AS Havøysund Patentslipp +47 78 42 48 80, Havøysund www.slippen.no Helgeland Båtservice AS +47 960 41 809, Lurøy www.helgelandbatservice.no Rørvik Marina A/S +47 74 36 05 20, Rørvik www.rorvikmarina.no Framnes Marine & Industriservice AS +47 33 42 84 00, Sandefjord www.framnesmarine.no Anlegg og Marine Service +47 51 63 75 00, Stavanger www.anlegg-marine.no O. Marhaug Slip & Mek. Verk AS +47 76 06 69 00, Svolvær www.marhaug.no Maritim Slip & Motor AS +47 77 66 21 90, Tromsø www.maritimsd.no

Marinemotorer 13 – 900 hk

Aggregater 78 – 525 kVA

Service SKIPSREVYEN

Oktober

77

KONTRAHERINGLISTE

Leveranser fra norske skipsverft B nr.

Rederi

Navn

Type

Div.

Lev.

Blokken Skipsverft – blokken.no 12 14

Snarsetværing as Arve Guttelvik as

Snarsetværing TBN

Fiskebåt Fiskebåt

01.2018 06.2018

Brødrene Aa – www.braa.no 289 290 291 292 293

CKS China 3 CKS China 4 The Fjords DA Future of The Fjords Rødne TBN Zhong Shan-Hong Kong Passenger Shipping CO-OP China 5

294

Zhong Shan-Hong Kong Passenger Shipping CO-OP

295

Zhong Shan-Hong Kong Passenger Shipping CO-OP

40,5 m 40,5 m 42,0 m 37,80 m

Pass.kat.

Pass.kat.

Helelektrisk Turistbåt

01.18 04.18 04.18 04.18

42 m

Hurtiggående katamaran

10.18-06.19

China 6

42 m

Hurtiggående katamaran

10.18-06.19

China 7

42 m

Hurtiggående katamaran

10.18-06.19

Båtservice og motorservice AS -

-

-

-

-

-

-

-

-

-

Fiskerstrand Verft – www.Fiskerstrand.no -

-

Fitjar Mek. Verksted – www.fmvas .no FMV39 FMV40 FMV41 FMV236 FMV237

Napier Kystverket Cetus Finnsnes Dykk og Anlegg Stava Sjø

Pelpo OV Ryvingen Cetus TBN TBN

Heimli SALT HFMV W15 S HFMV W15 S

Bløggebåt Hybridfremdrift Pel. Tråler Arbeidsbåt Arbeidsbåt

12.18 11.18 02.19 12.17 11.17

TBN

ZeroCat 120

Pendelferge

Q4.18

TBN TBN

FollaWork 35 Folla Woek 35

Sofie

GB 129 14,95

fiskebåt servicefartøy

11.17 11.17

TBN Pilt TBN TBN

13,9m 10,3m 14,99m 14,99m 11,5 – 5 m 25,5 m Solbryn 14 x 7,6 m

GMV Zero Hurtigg.røkter Servicekat.

Servicekat.

Q2.17 09.17 10.17 12.17 10.17 Q2.18 10.18

Fjellstrand – www.fjellstrand.no 1698

Fjord1

Folla Maritime – www.follamaritime.no 67 68 69 70

Aqua Optima Reksnes Laks AS Midt-Norsk Havbruk AS Bjørøya as

10.17 Servicefartøy Q1 2018 Hurtiggående fartøy 11.2017 Hurtiggående fartøy 12.2017

Grovfjord Båtbyggeri – www.Gb.no 50

Leif Einar og Bjørn Karlsen

Grovfjord Mek. Verksted – www.gmv.no 138 140 142 143 144 145 146

Tolvika Drift Salaks Ballangen Sjøfarm Salaks Håløy havservice Cermaq Norway Lovundlaks

TBN

Sist oppdatert 8. Oktober 2017 Endringer i kontraheringslisten meldes til vibeke.blich@skipsrevyen.no

78

Oktober

SKIPSREVYEN

Hurtiggående røkter

Servicekat.

oppdrettskatamaran

INSULATION INVENTED FOR MARINE/OFFSHORE

Achilles JQS

Qualified

GLAVA® LØSNINGER FOR MARINE/OFFSHORE Det handler ikke bare om isolasjon mot temperatur, lyd og brann i et av verdens barskeste miljøer. Det handler også om å velge løsninger som holder vekten på et minimum – verdifull vektbesparelse som gir fordeler både i konstruksjonsog driftsfase. Det handler om GLAVA® Lightweight Insulation.

Metro Branding

MINIMIZE WEIGHT

KONTRAHERINGLISTE B nr.

Rederi

Navn

Type

Div.

Lev.

Havyard Ship Technology – www.havyard.com 131 132 133 134 135 136 137 138 139 140

France Pelagique Fjord1 Fjord1 Fjord1 Sølvtrans Fjord1 Fjord1 Fjord1 Fjord1 Fjord1

TBN TBN TBN TBN TBN TBN TBN TBN TBN TBN

ADS MM 62 DF EL MM 62 DF EL MM 62 DF EL Havyard 936 H936 H936 H936 H936

12.18 El-ferge, 66,4m 05.18 El-ferge, 66,4m 11.18 El-ferge, 66,4m 12.18 Brønnbåt, 116 m Pendelferge 2018 Pendelferge 2018 Pendelferge 2018 Pendelferge 2019 Pendelferge 2019

Hellesøy Verft – hv.no -

-

-

-

-

-

Kleven Verft – www.kleven.no 384 385 386 387 400 401

Maersk Supply Maersk Supply Maersk Supply Maersk Supply Hurtigruten Hurtigruten

TBN TBN TBN TBN

Roald Amundsen Fridtjof Nansen

SALT 200 SALT 200 SALT 200 SALT 200 NVC 2140 NVC 2140

AHTS AHTS AHTS AHTS PCV PCV

2018 2018 2018 2019 07.18 07.19

NC 126 NC 126 NC 126 NVC 312 SK 6000 DE II ST-125

not/snurrevad not/snurrevad not/snurrevad Fiskebåt Brønnbåt Pelagisk tråler

11.17 05.18 12.17 07.18 05.18 07.17

Larsnes Mek. Verksted - www.larsnes-mek.no 58 59 60 61 62 63

Mirsel Arvesen Kristoffersen Fiskebåt Hovden Senior Rostein Zephyr Fishing Company

Sander Andre Nordhavet Gunnar K Hovden Viking TBN TBN

IMO Tier III Allerede idag SCR system fra STT Emtec AB

ANKER & KJETTING Sotra Anchor & Chain er kjent som verdens største leverandør av anker og kjetting. Vi leverer til shipping, Offshore, Havbruk, Verft og Vindkraft. Vi har til en hver tid ca. 20 000 tonn på lager av anker og kjetting, sjakler, kjettinglodd og annet fortøyningsutstyr.

Tel: (+47) 56 32 68 50 Fax: (+47) 56 32 68 60

80

Oktober

E-mail: sales@sotra.net Web: www.sotra.net

SKIPSREVYEN

Vår service-din trygghet Forhandlere Mitsubishi Turbocharger and Engine Europe Nogva Motorfabrikk AS J Weiberg Gulliksen BOSTEC, Bertel O. Steen Teknikk AS

STT Emtec AB Box 46, SE 862 02 Njurunda, Sverige www.sttemtec.com +40 60 641040, +47 90 655749

KONTRAHERINGLISTE Maritime Partner – maritime-partner.com 2076 2087 2075

Florø Skyssbåt Abyss Aqua Geiranger Fjordservice

TBN TBN TBN

Alusafe Alusafe 1500 LDV Alusafe Cat 24

2000 MPV 12.17 Hurtigg.arb.båt 11.17 Pass.båt 05.18

Moen Marin – moenmarin.no 170 172 174 179 180 181 182 183 184 185 191 192 194 200 202

Folden Akva AS Akvadesign Systems AS Vega Sjøfarmer AS Tomma Laks AS Kvarøy Fiskeoppdrett Sinkaberg Hansen As Eide Fjordbruk AS Sulefisk AS Fjordlaks Aqua Firda Sjøfarmer As AquaGen As AquaGen As Øyfisk AS Hans Angelsen og Sønner AS Flokenes Fiskefarm As

Helnessund Lauris Lisskjær Stortind Heimdall

NabWork2398/1120 NabCat1498/1000 NabWork 1065/500 NabCat1350/750 NabCat1350/750 NabCat1350/750 NabCat1350/750 Sulefjord NabCat1498/1200 NabWork 1065/500 NabWork 1065/500 NabWork 1065/500 NabWork 1065/500 NabCat1350/750 Angelsen Senior NabFish2099/900 NabCat1350/750

Servicebåt oppdrett Servicebåt oppdrett Servicebåt oppdrett Servicebåt oppdrett Servicebåt oppdrett Servicebåt oppdrett Servicebåt oppdrett Servicebåt oppdrett Servicebåt oppdrett Servicebåt oppdrett Servicebåt oppdrett Servicebåt oppdrett Servicebåt oppdrett Garnbåt hybrid Servicebåt oppdrett

12.17 10.17 11.17 10.17 10.17 12.17 12.17 03.18 12.17 12.17 12.17 12.17 01.18 Q4.18 Q4.18

Mundal Båt – www.mundal.no 80

Dragsnes

TBN

11,00 m

Sjark

10.17

Ronja Diamond TBN TBN TBN TBN Gitte Henning Emeraude Kirella

NVC 387 SALT 425 FHV MM101 FE EL MM101 FE EL NVC 374 WP SALT 0155 NVC 374 WP NVC 374 WP

Brønnbåt Slaktebåt Pendelferge Pendelferge Hekktråler Tråler Hekktråler Hekktråler

09.17 03.18 12.18 12.18 07.17 12.17 09.17 02.18

Myklebust Verft – www.kleven.no 380 388 390 391 393 394 395 396

Sølvtrans DESS Aquaculture FosenNamsos Sjø FosenNamsos Sjø DFFU Gitte Henning DesPeches Pesquera Ancora

Slipping og vedlikehold- ombygginger – nybygg hurtigbåter fra 100- 300 passasjerer.

Oma Baatbyggeri AS, 5400 Stord, Norway. Tel. +47 53 40 98 00, post@oma.no

SKIPSREVYEN

Oktober

81

KONTRAHERINGLISTE B nr.

Rederi

Navn

Type

Div.

Lev.

Oma Baatbyggeri 539

Offshore Windservice as

SWATH

07.18

Promek – promek.no 184 185

14,9 14,5

Seløy sjøfarm

arbeidsbåt arbeidsbåt

12.17 01.18

Risnes Marine Craft 204

Bolaks

Myre 15

03.18

Salthammer Båtbyggeri – www.salthammer.no 143

Cermaq Norway

Coast Cat 15

01.18

Simek – www.simek.no 134 135

Veidar Sealord Group

TBN TBN

NVC 306 ST-118

Ballsatdværing Stig Harry AS

Ballstadværing 24,00 m TBN 14,99 m

Tråler Tråler

12.17 03.18

Fiskebåt Fiskebåt Fiskebåt

12.17 10.17

Skogsøy Båt 97 102 101 103 100

Gadd Holding Elfisk As

12,99 20,99

Line

04.18 04.19

Sletta Verft – www.slettaverft.no 161 163 164 165

Hellodden Arctic Dive Norsk Havservice Lerøy Aurora

Hellodden TBN TBN TBN

14,90 m 14,99 m

Fiskebåt Arbeidsbåt til oppdrett Arbeidsbåt til oppdrett Arbeidsbåt til oppdrett

13,99 m

TBA Lise Beate Støttfjord

SC21-MAX Not/snurrevad Not/snurrevad

TBN TBN TBN

88,50 m SX195 CSV Fosen Design

12.17 12.17 02.18 04.18

Stadyard – www.stadyard.no 40 41 42

Kenfish II Oddvar Nes Brødrene Bakken

Gran/Autoline, 20,99 m 08.18

39,70 m 39,70 m

03.19 12.18

Yacht

03.18

Hybrid pass.

05.19

Ulstein Verft – www.ulsteinverft.com 307 308 311

Ukjent reder Acta Marine Color Line

Konstr.støttefartø 05.18

Umoe Mandal – www.mandal.umoe.no -

-

-

-

-

-

Vard Aukra Fjordlaks

TBN

VARD 8 50

TBN TBN Topaz Tiamat Topaz Tangaroa TBN

VARD 8 50 VARD 8 10 VARD 3 08 VARD 3 08 VARD 6 16

Q3.18

Vard Brattvaag – www.vard.com Fjordlaks Aker Biomarine Topaz Energy Topaz Energy Rosellinis Four-10

833 840 841 884

Krillfiske Konstr.skip Konstr.skip

Q3.18 12.18 08.17 11.17 Q4.19

Vard Brevik – www.vard.com 812 813 831 837 878 879 82

Island Offshore Island Offshore Island Offshore Island Offshore Torghatten Torghatten Oktober

SKIPSREVYEN

Island Defender Island Discoverer Island Victory Island Diligence

TBN TBN

UT 717 CDX UT 717 CDX UT 797 CDX UT 717 CDX MM 125FVD MM 125FVD

Hybrid pendelferge Hybrid pendelferge

Pending Pending 04.18 Pending 08.18 11.18

KONTRAHERINGLISTE VARD Langsten – www.vard.com 870 871 882

Hapag-Lloyd Hapag-Lloyd Research Fishing

Hanseatic Nature

Hanseatic Inspiration

TBN

VARD 6 07 VARD 6 07 ST-126

Eksp.cruise Eksp.cruise Pel.tråler

04.19 12.19 09.18

VARD Søviknes – www.vard.com 801 839 847 848 849 850 851

Harkand Group Kreuz Subsea Group Havfisk Gadus Ponant Ponant Ponant Ponant

Harkand Haldane VARD 3 03 Kreuz Challenger VARD 3 17 Gadus TBN VARD 8 02 Le Laperouse VARD 6 08 Le Champlain VARD 6 08 Le Bougainville VARD 6 08 Le Kerguelen VARD 6 08

Dykker Dykker Tråler Eksp.cruise Eksp.cruise Eksp.cruise Eksp.cruise

Pending 05.17 01.18 07.18 11.18 03.19 07.19

Vest Marine -

-

Viknaslipen – www.viknaslipen.no

44 45 47

Vikahav Agnar Angell Rune Bakke

TBN TBN TBN

Service/oppdrett 19 m Snurrevad 15 m

-

-

-

Fiskebåt

06.18 02.18 03.19

Servicebåt Lekter Autoline

10.17 08.18

Vaagland Baatbyggeri – www.vaagland.no 155 156 157

Ukjent Vamar Seir

TBN TBN Seir

SLC-04 ST-155

Westcon – westcon.no 34 35

Klondyke Gunnar Langva AS

Taits Gunnar Langva

NVC 331

01.19 08.19

Pelagisk ringntsnurper

Aas Mek. Verksted – www.aasmek.no 199

Sølvtrans

TBN

AAS 2502 ST

Brønnbåt

04.19

Lifeboat/Davit Inspection Lifeboat Service including water-jet, propulsion machinery and hooks Lifeboat Operator and Maintenance Training Crane and lifting gear certification Lifeboat certification: https://www.avior.no/service/avior-offshore/ Avior Group AS • Bark Silas Vei 5, 4876 Grimstad Norway • Tel: +47 3702 60 29 SKIPSREVYEN

Oktober

83

OPPLAG

Offshoreskip i opplag Rederi og skipsnavn

Type

Flagg

Akoffs Offshore

Rederi og skipsnavn

Type

Flagg

Deep Sea Supply (SolstadFarstad)

Akofs Seafarer

Brønnintervensjon

Kypros

Boa Offshore Boa Galatea Boa Bison

Seismikk AHTS

Cayman Islands NOR

Bourbon Bourbon Monsoon Bourbon Borgstein Bourbon Surf Bourbon Opale Bourbon Mistral

PSV AHTS AHTS PSV PSV

NOR Bahamas Bahamas West Grand Bahamas NOR

Chriship Sea Piloit Sea Sailor Sea Safety

Flerbruksskip Beredskap Beredskap

NOR NOR NOR

AHTS PSV AHTS AHTS AHTS

NOR NOR NOR Bahamas Bahamas

DOF Skandi Møgster Skandi Texel Skandi Atlantic Skandi Emerald Skandi Giant

Sea Ocelot Sea Supra Sea Pollock Sea Witch Sea Turbot Sea Badger Sea Pike Sea Jackal Sea Jaguar Sea Surfer Sea Springer Sea Bass Sea Halibut Sea Angler Sea Trout Sea Leopard

AHTS PSV PSV PSV PSV AHTS PSV AHTS AHTS PSV PSV PSV PSV PSV PSV PSV

Malaysia Kypros Kypros Kypros Kypros Panama Kypros Kypros Kypros Kypros Kypros Kypros Kypros Kypros Kypros Kypros

PSV

Bahamas

PSV PSV Seismikk PSV Seismikk

NOR NOR NIS NOR NIS

Eide Marine Eide Traveler

Eidesvik Viking Athene Viking Fighter Viking Vanquish Viking Lady Viking Vision

Sist oppdatert 9. oktober 2017.

Endringer i opplagslisten meldes til vibeke.blich@skipsrevyen.no

FOSEN YARD AS

Kvithyllveien 1717100 Rissa, Norway post@fosenyard.com www.fosenyard.com

- a specialist in Refurbishment, Conversions, Dry Docking and New buildings.

Fosen Yard Engineering

The engineering department at the yard has more than 25 years experience from the shipdesign and shipbuilding industry. The department has worked with several segments in the marked, such as Cruise, Ro-Ro/Passenger Ships, Explorer Cruise and Offshore Ships.

Photo: Rolf Clausen

Production Facilities and Key Specifications OUTFITTING QUAY:

DRY DOCK:

Max length: 215 m Max width: 40 m Max depth: 7.0 m Azimuth pit

Quay 1:

Lenght: 200 m Water depth: 9.5 m Crane: 40 + 8 tons Quay 2:

SERVICES AT ENGINEERING: - Design - Project management - Basic Design - Detail Design

- Design - Conversion

- Production follow-up - Commissioning - Sea Trial - As-built documentation

- Newbuilding - Refurbishment

CRANE CAPACITY DOCK:

Lenght: 160 m Wather depth: 6 m Crane: 75 tons

1 x 75 tons 1 x 8 tons 1 x 20.5 tons

CONSTRUCTION FACILITIES

Steel section hall Crane capacity: 2 x 60 tons Assembly hall Crane capacity: 2 x 10 tons Pipe manufacturing hall Crane capacity: 1 x 5 tons.

FLEXIBLE – COMPETITIVE - INNOVATIVE - COMPETENT

FOSEN YARD DESIGN WINNER OF THE NEXT GENERATION SHIP AWARD AT NOR-SHIPPING 2017!

Visit us also on Facebook at www.facebook.com/fosenyard

- a specialist in advanced Explorer, Offshore, Cruise and Ro-Pax vessels 84

Oktober

SKIPSREVYEN

OPPLAG

Offshoreskip i opplag Rederi og skipsnavn

Type

Flagg

Beredskap AHTS AHTS AHTS AHTS AHTS AHTS AHTS AHTS PSV AHTS Subsea PSV PSV

Storbritannia NIS NIS Storbritannia Singapore Storbritannia NIS Singapore NOR Storbritannia NOR NOR Storbritannia Storbritannia

Seismikk

Kypros

PSV PSV

NOR NOR

PSV

NOR

GulfMark Norge North Stream

Havila Fortune Havila Favour Havila Fortress Havila Neptune Havila Mars Havila Faith

PSV PSV PSV AHTS AHTS PSV

Bahamas NOR Bahamas NOR NOR Bahamas

Island Offshore Island Duchess Island Duke Island Dragon Island Dawn

PSV PSV PSV PSV

NOR Bahamas NOR NOR

KL Arendalfjord

PSV

Kypros

Seismikk

NIS

Maritim Management

Golden Energy Offshore Blue King Blue Queen

Flagg

K-LINE

GC Rieber Polar Duke

Type

Havila

Farstad (SolstadFarstad) Far Splendour Lady Caroline Lady Astrid Far Sound Far Strait Far Saltire Far Grip Lady Melinda Far Sailor Far Spirit Far Senior Far Sovereign Far Server Far Service

Rederi og skipsnavn

Artemis Angler

Myklebusthaug Dina Allianace

PSV

Marshalløyene

Møkster Stril Power Stril Mermaid Stril Myster

Beredskap PSV PSV

NOR NOR NOR

PÅ BRUA, PÅ DEKK, HEKK OG UNDER DEKK

Petter’s Marine +47 73 96 26 26 Hydraulics www.pmh.no SKIPSREVYEN

Oktober

85

OPPLAG

Offshoreskip i opplag Rederi og skipsnavn

Type

Flagg

Rederi og skipsnavn

Beredskap PSV PSV

NOR NOR NOR

AHTS PSV PSV PSV PSV PSV

NOR NIS Bahamas Bahamas Bahamas NOR

Seismikk Seismikk Seismikk Seismikk

Bahamas NIS Bahamas Bahamas

Nor Captain Normand Progress Normand Fortress Normand Seven Norman Borg Normand Atlantic Normand Ivan NOR Chief Nor Star Normand Vibran Normand Trym Normand Mariner Normand Corona Normand Neptun Normand Commander NOR Tigerfish Normand Arctic Normand Skipper

Nordic American Offshore NAO Galaxy NAO Fighter Nao Horizon

PGS Ramform Viking Ramform Explorer Ramform Valiant Ramform Challanger

PSV PSV PSV Subsea

Bahamas NOR NOR NOR

Seismikk

NIS

Remøy Shipping Ocean Odyssey

Polarcus Nadia

Seismikk

Gibraltar

Seismikk Seismikk

Kypros Marshalløyene

Seabird Munin Explorer Geo Pacific

Siem Offshore Siem Diamond Siem Pearl Siem Commander

Singapore Storbritannia NIS NIS NOR NOR NOR Singapore Singapore NIS NIS NOR NOR NOR NIS Singapore NOR NOR

AHTS AHTS AHTS

NIS NOR NOR

Seismikk

Bahamas

Troms Offshore Troms Artemis Troms Capella Troms Mira

PSV PSV PSV

NOR Storbritannia Isle of Man

Ugland Evita

Sanco Sanco Sword

AHTS flerbruksskip flerbruksskip flerbruksskip AHTS AHTS AHTS flerbruksskip AHTS PSV PSV AHTS PSV AHTS Subsea AHTS PSV Beredskap

Supply Polarcus

REM Offshore (nå Solstad) Normand Supplier (Rem Supplier) Normand Provider (Rem Provider) Normand Falnes (Rem Fortress) Normand Tonjer (Rem Vision)

Flagg

Solstad

Olympic Olympic Hercules Olympic Princess Olympic Progress Olympic Promoter Olympic Elena Olympic Electra

Type

PSV

NOR

AHTS PSV PSV PSV PSV PSV AHTS

Russland NIS NOR NOR NOR NIS Danmark

Seismikk

Panama

PSV PSV PSV PSV PSV PSV

NIS NOR NIS NOR NIS NOR

Viking Supply Vidar Viking Sol Viking Idun Viking Nanna Viking Frigg Viking Freyja Viking Odin Viking

Volstad Maritime Bluefin Geco

World Wide Supply World Sapphire World Emerald World Pearl World Opal World Diamond World Peridot

Styring-Autopilot- Joystick Pilot- Dynamisk posisjonering

Lett å lære, enkel å operere.

Kan knyttes opp mot majoriteten av standardstyring/thruster/motor kontroll

Bruksområder: · Oppdrett, fôrbåter, brønnbåter, arbeidsbåter · Ferger, Auto Crossing · Servicefartøy for vindmøller · Hurtigbåter, passasjerbåter, ferger

www.navisincontrol.com 86

Oktober

SKIPSREVYEN

Tlf. 57 75 13 00 - E-post: post@sigurd-solberg.no

www.sigurd-solberg.no

At MHI Group we strive to MOVE THE WORLD FORWARD providing you with the power solution for your ships

Norwegian Branch Office, Marine and Power Solutions

Industriveien 1 NO-3430 Spikkestad Norway

Phone: +47 31 29 19 40 E-mail: info@mtee.no www.mtee.no

Sea Tel Next Generation TV N E X T G E N E R AT I ON

Sea Tel TVRO

fra Cobham SATCOM, Leveres med

KL A R F O R

HDTV.

WORLD WIDE

P R OG R A M M E R B A R

KU-band LNB .

Antenner i størrelse 80cm til 120cm.

Enkel installasjon, enkel i bruk.

Systemer på lager i Norge, klar til levering.

Kontakt oss for mer informasjon.

Pyxisat AS utfører service og vedlikehold på alle typer TVRO & VSAT systemer fra Cobham SATCOM.

Contact details: P YXISAT AS . Tel: +47-55915560 www.pyxisat.no . suppor t@pyxisat.no