RB-10170 Kvalifisert søk og redning - Deltakerhefte - Modul 1 & Søk og redning Barmark 7.12.20

KVALIFISERT SØK OG REDNING - DELTAKERHEFTE

Kvalifisert søk og redning Deltakerhefte 1

Versjon 2 – juni 2019

KVALIFISERT SØK OG REDNING - DELTAKERHEFTE

2

Fagstoffet i dette deltakerheftet bygger på kursene Barmark C og Ettersøkning/redning barmark og Vinter C samt Ettersøkning/redning vinter i opplæringsplanen til Røde Kors Hjelpekorps fra 2000.

Kurset er utarbeidet i samarbeid med Ressursgruppe Ettersøkning, med bidrag fra Ressursgruppe Skred og Ressursgruppe Førstehjelp.

Ressursgruppene er ansvarlige for faginnholdet i deltakerheftet innenfor sine fagområder.

Den reviderte versjonen av kurset samt sammenslåingen mellom GSOR og KSOR har med fagstoff fra veileder for søk etter savnet på land utgitt av Justis- og beredskapsdepartementet i 2014. Statistikkgrunnlag er hentet fra Robert J. Koesters Lost Person Behavior: A search and rescue guide on where to look – for land, air and water (2008) og Hovedredningssentralens Håndbok for redningstjenesten (Nivå 1) fra 2018.

Røde Kors Versjon 2 – juni 2019

© Dette deltakerheftet eller deler av det kan kun brukes i forbindelse med opplæring av frivillige og ansatte i Røde Kors Hjelpekorps. All annen bruk uten tillatelse er forbudt.

Versjon 2 – juni 2019

KVALIFISERT SØK OG REDNING - DELTAKERHEFTE

3

Kvalifisert søk og redning Kurset gir kompetanse som er obligatorisk for alle som skal utføre redningstjeneste i hjelpekorpset.

Versjon 2 – juni 2019

KVALIFISERT SØK OG REDNING - DELTAKERHEFTE

Innhold Informasjon om kurset

6

Hensikt

6

Hovedmål

6

1.1

Redningstjenesten og vårt oppdrag

Redningstjenestens oppbygning Forløpet i en aksjon

4

1.2

8 8 10

Sikring og transport av pasient

13

Utstyr for sikring og transport av pasient på båre

13

Sikring og transport av pasient i ryggleie på båre

13

Sikring og transport av pasient i sideleie

14

Rutiner for løfting av båre med pasient

15

Rutiner for transport av pasient på båre

15

Tiltak for å forebygge nedkjøling av pasient

15

1.3

Opptreden ved funn

16

Generelt om funn

16

Opptreden ved funn av savnede

16

Opptreden ved funn av taust vitne

16

1.4

Mentale forberedelser, defusing og debrief

17

Mentale forberedelser

17

Vanlige stressreaksjoner

17

Defusing

18

Teknisk gjennomgang

19

Debriefing

19

1.5

Egensikkerhet – land

20

Hva er risiko?

20

Typer risiko vi kan utsettes for i hjelpekorpset

20

Lover, regler, retningslinjer og rutiner

21

Når kan regelverket fravikes?

21

Egensikkerhet – vann

22

Definisjon av enkelt strandsøk

22

Risikofaktorer ved enkelt strandsøk

22

Enkel redning

23

Sikkerhetsutstyr ved enkel redning

23

1.6

1.7 Generelt om Søk etter savnet, taktisk tankegang, kategori og savnetatferd

Versjon 2 – juni 2019

24

KVALIFISERT SØK OG REDNING - DELTAKERHEFTE

Generelt om søk etter savnede

24

Statistikk og kategori som grunnlag for valg av søkemetode

24

Modul 2

29

Søk og redning barmark

29

2.1

30

Etablering av nødbivuakk

30

Forebygge nedkjøling av pasient i nødbivuakk

30

2.2

5

Nødbivuakkering på barmark

Transport av pasient

31

Ivareta sikkerheten til mannskap og pasient

31

Forberedelse til transport

31

Observasjon av pasient under transport

31

2.3

Grovsøk på barmark

32

Stisøk

32

Stisøk med flanke

32

Stisøk med flanke

32

Punktsøk

33

Søk langs naturlige veivalg

33

Løksøk

34

2.4

Finsøk på barmark

37

Søkekjede

37

Regndansen

38

Hussøk

39

Søk i tettbygd (urbant) område

40

2.5

Søk og redning i mørket

Versjon 2 – juni 2019

42

KVALIFISERT SØK OG REDNING - DELTAKERHEFTE

Informasjon om kurset Hensikt Hensikten med kurset «Kvalifisert søk og redning» er å gi alle mannskaper i Røde Kors Hjelpekorps kompetanse innen søk og redning på kvalifisert nivå på barmark og/eller vinterstid. Kurset gir kompetanse som mannskap på alle aksjonstyper som ikke krever spesialkompetanse.

6

Hovedmål Etter endt opplæring skal deltakerne: •

• •

• • •

Ha nødvendige kunnskaper og holdninger som gjør dem i stand til å være mannskap i søk og redning på en sikker, nøyaktig og effektiv måte • forstå hvorfor sikker, nøyaktig og effektiv atferd er viktig • beherske sikring av pasient på båre for transport • kjenne til oppdragets forløp, fra varsling til avslutning • kjenne til lokale rutiner ved søk og redningsoppdrag • kjenne og forstå sin rolle som søksmannskap • kjenne til taktisk tankegang, kategori og savnetatferd • kunne bruk av kartreferanser • kunne tiltak som forebygger generell nedkjøling av pasient • kjenne til hvordan oppmerksomhet og konsentrasjon påvirker blikket Ha kjennskap til oppbygginga av den norske redningstjenesten Kunne søkemetodene vi bruker i Røde Kors Hjelpekorps i praksis • kjenne til hvordan man utfører enkle søkemetoder som mannskap • kunne utføre søk og redning i mørket • kunne benytte blikket på riktig måte når søk utføres • kunne bruke blikket på riktig måte i terreng Kjenne til rutiner ved funn av savnede og taust vitne Kunne ivareta egen sikkerhet Kjenne til mentale forberedelser, defusing og debriefing/ettersamtale • kjenne til hvordan man forbereder seg mentalt før et oppdrag • forstå at mental forberedelse, defusing og debrief/ettersamtale er viktig

Søk og redning barmark • Kunne nødbivuakkering på barmark • Kunne utføre grovsøk etter savnet på barmark • Kunne utføre finsøk etter savnet på barmark1 • Kunne transport av pasient på barmark • Kunne utføre regndansen søk og redning vinter inkludert snøskred

1

Søkekjede, hussøk.

Versjon 2 – juni 2019

KVALIFISERT SØK OG REDNING - DELTAKERHEFTE

Modul 1 7

Generelt om søk og redning

Versjon 2 – juni 2019

KVALIFISERT SØK OG REDNING - DELTAKERHEFTE

1.1 Redningstjenesten og vårt oppdrag Redningstjenestens oppbygning Redningstjeneste er definert som

8

«Offentlig organisert øyeblikkelig innsats fra flere samvirkepartnere for å redde mennesker fra død eller skade som følge av akutte ulykkes- eller faresituasjoner, og som ikke blir ivaretatt av særskilt opprettede organer eller ved særlige tiltak. Redningstjenesten utøves som et samvirke mellom offentlige organer, frivillige organisasjoner og private virksomheter og personer, under ledelse og koordinering av to hovedredningssentraler og underordnede lokale redningssentraler."2 Ved aksjon

Politiet har ansvar for å iverksette og organisere redningsinnsats. Hovedredningssentralen (HRS) har det overordnede ansvaret ved redningsaksjoner.

Koordinering av hendelser skjer enten direkte fra HRS eller gjennom oppdrag til lokale redningssentraler (LRS). Det er en LRS i hvert politidistrikt samt hos Sysselmannen på Svalbard.

LRS og HRS har gjensidig varslingsplikt ved ethvert mulig redningstilfelle.

Strategisk nivå Hovedredningssentralen Operasjonelt nivå Operasjonssentralen Taktisk nivå Innsatsleder Fordeling av ansvar ved redningsaksjoner

Justis- og beredskapsdepartementet Justis- og beredskapsdepartementet har det overordnede, administrative samordningsansvaret for redningstjenesten. Departementet har også etatsstyringsansvar for Hovedredningssentralene.

Hovedredningssentral Hovedredningssentralene har det overordnede operative ansvar ved søks- og redningsaksjoner. Den operative koordinering av aksjoner skjer enten direkte fra en av de to hovedredningssentralene (HRS), som er lokalisert i Bodø og på Sola ved Stavanger, eller gjennom en av de 12 lokale redningssentralene (LRS).

Ansvarsområdet mellom HRS Nord-Norge og HRS Sør-Norge deles på 65 grader nord, langs grensen mellom Nord-Trøndelag og Nordland fylke.

Lokal redningssentral Med lokal redningssentral menes ledelses- og koordineringsapparatet som iverksettes i politidistriktet under en redningsaksjon. Operasjonssentralen i politidistriktet ivaretar funksjonen som lokal redningssentral. LRS har ansvar for å lede og koordinere redningsaksjoner i eget distrikt, med mindre HRS treffer en annen beslutning. Med eget distrikt menes landområde og eventuelt sjøområdet innenfor politidistriktet. LRS leder normalt alle redningsaksjoner på land, mens HRS normalt leder alle redningsaksjoner på sjøen. Uansett ledelse, skal HRS og LRS samhandle og bistå hverandre. Redningsledelsen ved en lokal redningssentral består normalt av (dette vil være stedsavhengig) representanter fra: 2

Hovedredningstjenesten, Håndbok for redningstjenesten, (Nivå 1) 2018.

Versjon 2 – juni 2019

KVALIFISERT SØK OG REDNING - DELTAKERHEFTE

• • • • • • • • • •

9

Politimesteren (leder) Brannvesenet Helsetjenesten Havnevesenet Kystverket Avinor Heimevernet Sivilforsvaret Telenor Frivillige organisasjoners redningsfaglige forum (FORF) – én representant fra de frivillige organisasjonene som representerer alle.

Operasjonssentral Operasjonssentralen har ansvar for mottak av meldinger og nødanrop (112), og den skal videreformidle meldinger om oppdrag til innsatsenheter og føre vaktjournal (PO) for hele politidistriktet. Når politimesterens stab er satt, skal operasjonssentralen koordinere samarbeidet med staben og lede innsatsen.

Operasjonssentralen skal også lede og koordinere den samlede innsatsen på taktisk nivå i politidistriktet og sørge for at meldinger fra befolkningen blir tatt imot og behandlet. Dersom det er utpekt en innsatsleder for det aktuelle oppdraget, koordinerer operasjonslederen innsatsen med innsatslederen Innsatsleder Politiet har ansvar for å organisere, lede og koordinere arbeidet i innsatsområdet. Innsatsledelse ved redningstjeneste er i første rekke tilrettelegging for faginnsats og koordinering av ressurser og støttefunksjoner.

Innsatsleder har ansvaret på åstedet og er øverste leder på taktisk nivå. Ved større hendelser oppretter innsatslederen kommandoplass (ILKO). Herfra ledes og koordineres den samlede innsatsen.

Frivillige samvirkeaktører innenfor redningstjenesten Frivillige organisasjoners redningsfaglige forum (FORF) er en paraplyorganisasjon for frivillige organisasjoner med beredskap for redningstjenesten.

FORF er representert i lokal redningssentral (LRS) og kommer fra en av organisasjonene. FORF-representanten representerer alle de frivillige organisasjonene tilknyttet FORF med ressurser i politidistriktet.

Medlemmer i FORF per oktober 2018 er: • • • • • • •

NLFs Flytjeneste (tidligere NAKs Flytjeneste) Norsk Folkehjelp Sanitet Norsk Grotteforbund Norsk Radio Relæ Liga Norske Redningshunder Speidernes Beredskap (tidligere Rovernes beredskapsgruppe) Røde Kors Hjelpekorps

Grovt sett kan ressursene som FORF representerer, deles inn i: • • • •

Redningsmannskap Hundeekvipasjer Småfly til søk Sambands- og datastøtte

Versjon 2 – juni 2019

KVALIFISERT SØK OG REDNING - DELTAKERHEFTE

• •

Båtressurser Grottereddere

Samlet har de frivillige organisasjonene i redningstjenesten kapasitet til å bistå ved hendelser som:

10

• • • • • • • • •

Søk etter savnet person Alpinulykke Sjøulykke Flom Andre større ulykker Drukning Ekstremvær Sammenraste bygninger Snø, stein-, jord- eller leirskred

Profesjonelle samvirkeaktører i redningstjenesten De profesjonelle aktørene i redningstjenesten i Norge består av: • • • • • •

Politi Helse Brann 330-skvadronen Luftambulansene Redningsselskapet

Bilder fra google.no

Forløpet i en aksjon Vårt oppdrag Røde Kors Hjelpekorps sitt oppdrag i redningstjenesten, som den største frivillige aktøren, er å bistå i søk etter savnede personer, redning utenfor vei, store ulykker og naturkatastrofer.

Det er viktig å presisere forskjellen på redningsoppdrag og søksoppdrag.

Et søksoppdrag er et oppdrag hvor vi ikke vet posisjonen til den som trenger hjelp i motsetning til et redningsoppdrag hvor vi vet posisjonen.

Versjon 2 – juni 2019

KVALIFISERT SØK OG REDNING - DELTAKERHEFTE

Hva politiet tenker om oss: De frivillige organisasjonene anses som en bærebjelke innen landredning i Norge. Politiet må legge til rette for at de frivillige organisasjonene forblir viktige bidragsytere og et supplement til offentlige tjenester.3 Oppdragets forløp – fra varsling til avslutning Oppdragets forløp deler vi inn i tre hovedfaser i Røde Kors Hjelpekorps.

Oppstart, Gjennomføring og Avslutning gjenspeiler de tre hovedfasene som enhver aksjon (både søks- og redningsaksjon) går gjennom.

11

•

•

•

Oppstartsfasen: − Varsling − Grov plan – Statistikk, info om den Savnede oppmøtested IPP (Initial planning point/ Initielt planleggingspunkt) − Varsling av mannskaper − Taktisk vurdering og planlegging Savnetkategori, inndeling av søksområde og fordeling av lagsoppdrag − Ordregiving

Oppstart Hvis faktorer endrer seg

Gjennomføringsfasen: − Framdrift − Håndtering av funn

Gjennomføring

Avslutning

Forløpet i en aksjon

Avslutningsfasen: − Inntransportering − Defusing og debrief av mannskap

Oppstartsfasen Oppdragsgiver varsler normalt Røde Kors Hjelpekorps (RKH) på distriktsnivå om aksjon. Leder på distriktsnivået i RKH mottar oppdraget og gjør en ressursvurdering før de varsler aktuelle hjelpekorps. Lederne for aksjonen gjør en taktisk vurdering, og lager en taktisk plan ut fra statistikk, informasjon og etterretning om den savnede. Før mannskapene sendes ut, avholdes det et ordremøte der det framføres en fempunktsordre eller forkortet ordre, avhengig av oppdragets hastegrad.

Gjennomføringsfasen Etter ordremøtet iverksetter lagene oppdrag de er gitt fra aksjonsledelsen.

Aksjonsledelsen fortsetter å lage nye oppdrag frem til aksjonen avsluttes.

Avslutningsfasen Etter endt aksjon vil aksjonsleder for RKH gi en inntransportordre. Umiddelbart etter at inntransportordre er mottatt, gjennomføres defusing lagvis. Når alle lag er inntransportert, gjennomfører aksjonsledelsen en teknisk gjennomgang av aksjonen for alle involverte enheter.

Les mer om defusing, debrief og ettersamtale i tema 1.4.

3

Politiets beredskapssystem, del 1 (PBS-1), Politiet 2011.

Versjon 2 – juni 2019

KVALIFISERT SØK OG REDNING - DELTAKERHEFTE

Tilleggspunkt som inngår i alle fasene av en aksjon Håndtering av massemedia og pårørende foregår kontinuerlig, også etter at aksjonen er avsluttet. Opptre alltid høflig og profesjonelt overfor pårørende og massemedia. Avklar alltid med lagleder hva du kan uttale deg om ved forespørsler fra massemedia eller pårørende. Normalt er det politiet som uttaler seg til massemedia og pårørende. Husk taushetsplikten!

12

Egne notater

Versjon 2 – juni 2019

KVALIFISERT SØK OG REDNING - DELTAKERHEFTE

1.2 Sikring og transport av pasient Vår oppgave er å hindre og lindre nød. Våre aktiviteter skal være sikre, nøyaktige og effektive. Transport av pasient må derfor foregå så skånsomt som mulig uten at dette går utover liv og helse.

Når skal vi iverksette sikring av pasient for transport? Det skal vi gjøre når pasienten ikke kan gå selv. All transport krever sikring av pasient. Det finnes noen unntak, men disse går vi ikke nærmere inn på i dette kurset.

13

Utstyr for sikring og transport av pasient på båre Transport av pasient på båre krever sikring. Det er en fordel at tau eller stropper er tilstrekkelig tykke slik at trykk per flateenhet på pasienten blir så lavt som mulig. Tau bør ha en diameter større enn 10 mm. Plassering av pasient, tau og stropper må tilpasses skaden(e) og pasientens nåværende og forventede tilstand i løpet av transporten.

De fleste hjelpekorps har armébåren i sin grunnutrustning. Armébåren har lang fartstid og vi har mange av dem. Vi anbefaler imidlertid ikke bruk av armébåre til transport på henteoppdrag og andre redningsoppdrag der antall skadde er lavt. Armébåren bør kun brukes når andre alternativer ikke er tilgjengelig.

I dag finnes det moderne alternativer til armébåren som andre aktører i redningstjenesten har tatt i daglig bruk. LESS-båren er ett alternativ som benyttes av 330 skvadronen (Sea-King helikoptrene), Luftambulanse, Brannvesen og noen hjelpekorps.

Systemer som LESS standardiserer sikring, og reduserer kompleksiteten i utførelsen av oppdragene. Standardiserte løsninger bidrar også til bedre samvirke blant aktørene i redningstjenesten.

En annen viktig egenskap med moderne transportsystemer er at disse følger pasienten fra skadested til sykehus. Dette reduserer antall forflytninger og således også faren for ytterlige forverring av pasientens tilstand.

Det finnes også eksempler på båre med hjul for å begrense belastningen og behov for mannskap under pasienttransport.

I dette kurset tar vi utgangspunkt i armébåren som transportsystem fordi det er dette de fleste hjelpekorps har tilgang til i dag.

Sikring og transport av pasient i ryggleie på båre Hvis pasienten er bevisst og det er overveiende sannsynlig at pasienten vil forbli ved bevissthet under hele transporten, kan pasienten plasseres i ryggleie.

Utstyr: Armébåre, to ulltepper og 13 meter tau, diameter > 10 mm.

Versjon 2 – juni 2019

KVALIFISERT SØK OG REDNING - DELTAKERHEFTE

Utstyr til båresurring

Plassering av ulltepper

Plassering av pasient

14

Gangen i båresurring

En ferdig båresurring

Sikring og transport av pasient i sideleie Husk prinsippene for sideleie slik det ble lært i førstehjelpskurset.

Under transport i høye hastigheter vil det være behov for en stropp/et tau over øverste skulder på pasienten, for å unngå at pasienten sklir fremover ved hard oppbremsing. Denne formen for transport er ikke aktuell på dette nivået og dermed utelatt.

Versjon 2 – juni 2019

KVALIFISERT SØK OG REDNING - DELTAKERHEFTE

Rutiner for løfting av båre med pasient Når vi løfter pasienter som er sikret på båre, har vi et bårelag på fire som tar et håndtak hver. Det er alltid en av de som er løfter ved hodeenden som bestemmer og gir kommandoer. Avklar på forhånd hvem som gir kommandoene.

15

Første kommando er «KLAR TIL LØFT» og om ingen svarer, er det tegn på at hele bårelaget er klare til å løfte. Så kommer kommandoen «LØFT» og alle løfter rolig og kontrollert pasienten i hoftehøyde på bårelaget. HUSK Å LØFTE MED BEINA, IKKE RYGGEN! Øv på dette til alle gjør det riktig.

Kommandoene for å senke pasienten ned er «KLAR TIL SENK». Om ingen har noen innvendinger, betyr dette at hele bårelaget er klare til å senke båren ned til bakken. Kommandoen «SENK» blir gitt og båren senkes rolig og kontrollert ned på bakken.

Rutiner for transport av pasient på båre Under forflytting med pasient sikret på båre skal vi alltid ha føttene til pasienten pekende i gangretningen, unntatt i bratt oppoverbakke hvor hodet skal peke framover til en er på toppen hvor en snur slik at føttene peker framover igjen. Vi tilstreber å ha pasienten mest mulig plant (horisontal) under hele forflyttingen. Skulle noen snuble vil det mest sannsynlig være framover, og derfor skal føttene til pasienten peke i gangretningen. Det er også mer behagelig for pasienten under lengre forflytting. Grunnen til at vi snur pasienten med hodet i gangretningen ved bratte oppoverbakker, er at om en skulle skli vil det være mest sannsynlig at en sklir nedover. Det er også mer behagelig for pasienten å ha hodet oppover i slike bakker.

Tiltak for å forebygge nedkjøling av pasient Ved særlig vanskelige værforhold kan det være aktuelt med mer aktive tiltak for å forebygge videre nedkjøling. Forebygging av generell nedkjøling blir da enda viktigere.

Utstyr til å forebygge generell nedkjøling Det finnes mange forskjellige systemer som kan benyttes til å forebygge generell nedkjøling. Det finnes i praksis to forskjellige systemer i bruk, Jervenduk, eller liknende produkter, med varmeisolerende lag og pasientposer med aktiv varmer. Pasientposer med aktiv varmer (samme som forsvaret bruker) er tunge og store og Jervenduk Foto: Jerven.no derfor mest hensiktsmessig i pulk eller slede.

Jervenduker er mindre og lettere og derfor mest hensiktsmessig som lagsutstyr. Vindsekk kan også være et godt hjelpemiddel for å hindre nedkjøling. Den fins i ulike størrelser og er lett å ta med. Er den stor nok, gir den ly til pasient og mannskap under førstehjelpsdelen og klargjøring av transport. Den mest brukte blir kalt shelter.

Versjon 2 – juni 2019

KVALIFISERT SØK OG REDNING - DELTAKERHEFTE

1.3 Opptreden ved funn Generelt om funn Ved alle funn varsles lagleder, søket stoppes og lagleder kommer fram for å se. Lagmedlemmer blir stående der de er og avventer videre ordre. Lagleder sørger for at det tas ut posisjon og funnet meldes til KO. Ved behov for mer bistand i form av flere mannskaper eller andre, som for eksempel politi, meldes dette også inn til KO. Stedet merkes og det besørges vakthold ved ordre.

16

Opptreden ved funn av savnede Alle mannskaper bør være mentalt forberedt på å finne personen(e) det letes etter, død eller levende.

Ved funn av person i live er det viktig med førstehjelp og psykososial støtte. I mange tilfeller vil også Røde Kors stå for uttransportering av pasienten(e). Klargjøring for transport og kartlegging av korteste og mest hensiktsmessige rute ut fra funnstedet må foregå parallelt.

Ved helikoptertransport må landingsplass klargjøres.

Ved funn av flere savnede er det viktig med etterretning slik at en vet hvem som er funnet.

Observer pasienten hele tiden og forebygg videre skadeomfang (som for eksempel nedkjøling). Ved uttransport av flere pasienter skal dette foregå i prioritert rekkefølge (begrunnet i helsetilstand).

Ved funn av død person (mors) trekkes mannskapene ut samme vei som de gikk inn (spordisiplin). Ved fare for innsyn fra media eller pårørende må det vurderes om personen skal dekkes til. Avsperring og vakthold besørges ved ordre.

Opptreden ved funn av taust vitne Tause vitner er for eksempel gjenstander eller klær som muligens tilhører savnede. Ved funn av taust vitne er det viktig å tenke spordisiplin. For å hjelpe søkshunder til å få sporutgang, er det viktig å ikke ødelegge spor i området.

Avvent ordre fra KO. Det kan være aktuelt å merke funnstedet slik at det er synlig i terrenget. Det kan også være aktuelt å ta bilde og ta ut posisjon av funnet og sende til KO.

Versjon 2 – juni 2019

KVALIFISERT SØK OG REDNING - DELTAKERHEFTE

1.4 Mentale forberedelser, defusing og debrief Mentale forberedelser Alle hjelpekorpsmedlemmer bør tenke gjennom hva slags oppdrag de kan bli brukt til. Det er viktig å ha tenkt igjennom hva oppdraget kan innebære i forhold til funn og fysiske og mentale påkjenninger. Hjelpekorpsmedlemmet bør vurdere hvert enkelt oppdrag med tanke på om de skal delta eller ikke ut ifra sin egen situasjon og dagsform. En skal være ærlig med seg selv og sin leder om dette.

17

Det er viktig å forberede seg mentalt også som et lag. En felles gjennomgang av oppdraget som skal utføres, samt hva dette oppdraget innebærer for laget og det enkelte lagsmedlem er en god metode for forberedelse.

Hver enkelt vil da ha et bedre utgangspunkt for å ivareta seg selv og de andre lagsmedlemmene i oppdragsutførelsen.

Vanlige stressreaksjoner Vanlige og normale stressreaksjoner som en person opplever umiddelbart i forbindelse med en dramatisk hendelse vil ofte være både fysiske og mentale/følelsesmessige.

Fysiske reaksjoner Kroppen vår blir aktivert for flukt eller kamp når vi er i en dramatisk situasjon.

Dette kan gi seg uttrykk ved hjertebank, frysninger, svette, skjelvinger og kroppslig uro. Kroppen forbereder seg for å få fysisk styrke til å håndtere situasjonen.

Mentale- og følelsesmessige reaksjoner Tenkningen blir ofte mer innsnevret og begrenset enn vanlig i en stressende situasjon. Mennesker i slike situasjoner tar inn informasjon og bearbeider dette på forskjellige måter. Det hender at flere mennesker i samme hendelse husker hva som har skjedd på forskjellig måte.

I bearbeiding av informasjon vil vi kunne ha god nytte av tidligere erfaringer, både mentale og handlingsrelaterte. Øvelser vil kunne forberede mannskapene på virkelige situasjoner.

Noen kan oppleve en dramatisk hendelse som uvirkelig, eller med vantro og sjokk. Mennesket har flere mekanismer for å beskytte seg mot mentale påkjenninger. Dette kalles for stressreaksjoner.

De vanligste stressreaksjonene kan oppsummeres med dette: − Nummenhetsfølelse − Tiltaksløshet − Sjokk − Angst − Tilbaketrekking − Sinne og aggresjon − Kroppslig uro og rastløshet − Søvnproblemer

Versjon 2 – juni 2019

KVALIFISERT SØK OG REDNING - DELTAKERHEFTE

− − − − −

Hjertebank Svette Kvalme Magesmerter Latteranfall

Sammen med mentale forberedelser finnes det ulike metoder for å forebygge og redusere mentale reaksjoner etter hendelser. I hjelpekorpset benyttes defusing og debriefing som metode.

18

Defusing Defusing er en uformell samtale som tar utgangspunkt i det gruppen har vært med på. Den gjennomføres rett etter hendelsen og er en gjennomgang av det hver enkelt har sett og gjort i løpet av oppdraget.

Eksempelvis kan et lag gjennomføre en defusing under transport tilbake fra et oppdrag. En skal ikke samle store grupper til defusing, men gjennomføre dette i grupper som har vært i innsats sammen, fortrinnsvis på lagnivå. Mannskapene er ofte slitne rett etter slike hendelser, så samtalen bør ikke vare lenger enn en times tid. Det å måtte forholde seg til den opplevde hendelse, kan for mange være med på å redusere følelsesmessig kaos og emosjonell uro i ettertid. I denne fasen bør en, så langt det er mulig, unngå at samtalen blir for emosjonell da det lett kan forsterke den følelsesmessige belastningen.

Gjennomføring av en defusing kan for eksempel være slik: 1. Laget kalles sammen umiddelbart etter avklart situasjon 2. Èn person oppsummerer det som har skjedd - Hva har jeg sett og hva har jeg gjort?

3. Hver enkelt får fortelle sin opplevelse uten innblanding av andre. Alle blir spurt, men ingen tvinges til å snakke 4. Viktig å gi bekreftelse og aksept for den enkeltes opplevelser og reaksjoner uten diskusjon og kommentar. Her er det viktig med ivaretagende holdninger. Eventuelle misforståelser som måtte dukke opp oppklares 5. Leder informerer om eventuelle møter som vil holdes senere, mulighet for individuell oppfølging, profesjonell støtte etc.

Defusing er meget viktig, og ønskelig hos de fleste i laget. Det er raskt å gjennomføre og krever lite forberedelse. Defusing gjennomføres som fast rutine.

Defusing gjennomføres så raskt som mulig etter endt oppdrag, eventuelt i en venteperiode før nytt oppdrag og omfatter bare de som har vært sammen om oppdraget.

Defusing bør gjennomføres i etterkant av alle feltoppdrag i kurset. Det er lagleder som inviterer til samtalen. Samtalen er en del av øvelsen.

Versjon 2 – juni 2019

KVALIFISERT SØK OG REDNING - DELTAKERHEFTE

Teknisk gjennomgang I mange tilfeller blir det gjennomført en kort teknisk gjennomgang etter endt oppdrag. Når mannskapene har returnert fra oppdraget, utstyr er på plass og en har fått oversikt på situasjonen, finner en tid til dette.

Alt mannskap som har vært en del av aksjonsbildet er samlet.

Aksjonsledelsen leder gjennomgangen og går systematisk gjennom fakta om hendelsen fra mottatt melding til aksjonen er avsluttet. Dette er nyttig for at alle skal dra hjem med samme oppfattelse av hva som har skjedd. Det er også rom for å stille spørsmål direkte til aksjonsledelsen.

19

Teknisk gjennomgang skal gjennomføres i etterkant av minst ett feltoppdrag i kurset (typisk avsluttende øvelse i hver modul 2 og 3).

Debriefing Debriefing er en systematisk og strukturert måte å gjennomgå fakta, tanker, inntrykk og reaksjoner på etter en hendelse og gjennomføres vanligvis i grupper. I Røde Kors har vi innført «ettersamtale» som system for debrief.

Ettersamtale er ment som et verktøy for systematisk bearbeidelse av inntrykk.

Samtalen fokuserer på det sanselige og emosjonelle og er på den måten et nyttig supplement til den innledende defusen og den tekniske gjennomgangen.

Ettersamtale kan gjennomføres på tre nivåer, der nivå 1 er lagt opp som en gruppesamtale og gjennomføres kort tid etter hendelsen (gjerne 1-2 dager).

Nivå 2 gjennomføres gjerne som en en-til-en samtale og er for bearbeiding av særlig sterke inntrykk eller følelsesreaksjoner og kan gjennomføres noen dager etter den første ettersamtalen. Ettersamtale nivå 3 gjennomføres med en særlig trent nasjonal ressurs og brukes kun etter anbefaling fra samtaleleder på nivå 2 eller etter ønske fra mannskapet etter at en nivå 2 samtale er gjennomført. Debriefing og ettersamtale er krevende. Det er derfor viktig at den som skal lede debrief har opplæring og trening i å bruke metoden.

Ettersamtalen gjennomføres helst 1-2 dager etter hendelsen. Alle hjelpekorps bør ha dette som fast rutine. Når dette fungerer som rutine, vil det være en metode alle er fortrolige med når dagen kommer da den «vanskelige» ettersamtalen skal holdes.

Hvis det er behov for det, anbefales det også at det blir gjennomført en oppfølgingssamtale med samme gruppe på et senere tidspunkt. Det kan også gjennomføres ettersamtale nivå 2 med enkeltpersoner eller grupper etter noe tid dersom det er behov for videre oppfølging etter den første ettersamtalen.

Versjon 2 – juni 2019

KVALIFISERT SØK OG REDNING - DELTAKERHEFTE

1.5 Egensikkerhet – land Hva er risiko?

Risiko er konsekvens * sannsynlighet, det vil si at dersom konsekvensen er høy – for eksempel dødsfall, alvorlig skade eller tap av store verdier – kan risiko være høy selv om det er lite sannsynlig at hendelsen inntreffer.

Likeledes kan risiko være høy med mindre alvorlige konsekvenser – for eksempel lettere skader, tap av mindre verdier, omdømmetap – dersom det er sannsynlig at det inntreffer.

20

Risiko kan reduseres ved å redusere sannsynlighet for at det inntreffer eller redusere konsekvensen.

Det vil normalt ikke være mulig å fjerne risiko helt med risikoreduserende tiltak. Det er for eksempel fortsatt farlig å kjøre bil selv med sikkerhetssele (restrisiko).

Hvor høyt risikonivå er det akseptabelt å utsette våre mannskaper for? Er det for eksempel greit å kjøre snøskuter, ATV eller utrykning med ambulanse selv om risiko er langt høyere enn kjøring med vanlig bil? Er det greit med høyere risiko når det er snakk om å redde liv?

Hvis risiko er høyere enn akseptabelt må vi enten • redusere risiko til et akseptabelt nivå ved hjelp av risikoreduserende tiltak, eller • avstå fra den risikofylte aktiviteten Risikohåndtering forutsetter • Kunnskap nok til å forstå risikoen • Beslutningsmyndighet (formelt og reelt) til å iverksette risikoreduserende tiltak eller beslutte å ikke utføre den risikofylte aktiviteten • Kunnskap, rutiner og utstyr for å redusere risiko

Typer risiko vi kan utsettes for i hjelpekorpset I hjelpekorpset kan mannskapene i aktivitetene være utsatt for ulike typer risiko. Dette kan for eksempel være: • Trafikk/kjøretøy − som fører eller passasjer av kjøretøy (snøskuter, ATV, bil, ambulanse) − ferdsel på trafikkert område (vei, industriområde, jernbane) • Bratt og glatt − fall på grunn av ulendt og glatt terreng/underlag − fottøy som ikke er egnet for underlaget • Vann og drukning − Ferdsel i båt − Elv og strømmende vann − Strandkant, brygge etc.

• Vold

Versjon 2 – juni 2019

KVALIFISERT SØK OG REDNING - DELTAKERHEFTE

• •

− Er savnede/pasient farlig for oss Kulde og vind – frostskader Smitte

Lover, regler, retningslinjer og rutiner Lover, regler, retningslinjer og rutiner er dokumenter som inneholder krav til verneutstyr, krav til kompetanse, rutiner for gjennomføring av aktiviteten og retningslinjer for når og om aktiviteten kan gjennomføres eller avbrytes.

21

Lover og forskrifter generelt De viktigste lover og forskrifter er bl.a.: • Forskrift om bruk av personlig verneutstyr under kjøring med motorvogn − Bruk av bilbelte under kjøring − Bruk av hjelm for fører og passasjerer/pasienter på snøskuter og ATV (gjelder også snøskuterslede) • Trafikkreglene

Regler spesielt for Røde Kors • Etikk- og taushetserklæring for alle i Røde Kors • Regelverk for hjelpekorpset I regelverket for hjelpekorpset er det bl.a. satt ulike krav til de forskjellige hjelpekorpsaktivitetene, både når det gjelder opplæring og kompetanse og materiell og utstyr.

Aktuelle rutiner og retningslinjer I tillegg til ovennevnte lover og regler er det også utarbeidet ulike retningslinjer og rutiner for enkelte aktiviteter. Disse kan variere i hjelpekorpsene da de som oftest tar hensyn til lokale forhold. Alle som deltar i aktiv tjeneste i hjelpekorpset er pliktig til å sette seg inn i rutinene og retningslinjene for de aktivitetene de er med i.

Når kan regelverket fravikes?

Hovedregelen er at regler ikke skal brytes. Man skal istedenfor vente på at nødvendig utstyr eller personell med nødvendig kompetanse er tilgjengelig for å løse oppdraget.

I enkelte tilfeller vil konsekvensene av å ikke handle være mye større enn konsekvensene av å avvike fra regler eller lover. Man kan derfor i gitte tilfeller bryte loven/regelen, som for eksempel: •

•

når handlingen blir foretatt for å redde liv, helse, eiendom eller en annen interesse fra en fare for skade som ikke kan avverges på annen rimelig måte, og skaderisikoen ved ikke å gripe inn er langt større enn skaderisikoen ved handlingen, og det er åpenbart at andre også hadde handlet på samme måte dersom de var i samme situasjon.

Versjon 2 – juni 2019

KVALIFISERT SØK OG REDNING - DELTAKERHEFTE

1.6 Egensikkerhet – vann Definisjon av enkelt strandsøk Enkelt strandsøk er søk som foregår langs eller ved vann og skal gjennomføres på en slik måte at ingen kan falle i vannet, selv ved et uhell.

Ikke under noen omstendighet skal det være nødvendig med sikringsutstyr som for eksempel redningsvest eller tau. Hvis en må ta i bruk redningsvest eller tau, er dette ikke lengre et enkelt strandsøk, men et søk som krever mer opplæring og egnet utstyr.

22

Risikofaktorer ved enkelt strandsøk Ønske om å hjelpe blir satt høyere enn egen sikkerhet Tidspress og et sterkt ønske om å hjelpe er stressfaktorer som kan påvirke mannskapenes evne til å vurdere egen kompetanse og sikkerhet.

Hovedprinsippet for all førstehjelp og redning er å hindre at nye skader og ulykker oppstår.

Forholdene på stedet Forholdene på stedet skal være slik at ingen av søkemannskapene ved et uhell eller lignende kan falle i vannet. Faktorer som øker risikoen ved enkelt strandsøk er blant annet: -

-

vått, bratt eller glatt underlag som kan gjøre at en sklir eller faller ned i vannet (svaberg, mose, is og snø, vått underlag, fjellskrenter, trebrygger, betong, bratte grus- og jordskråninger etc.) trær og andre hindringer (busker, gjerder, stolper, bygninger, store steiner)

Vær- og føreforhold Under søket må en ta hensyn til vær- og føreforhold.

I dårlig vær er det viktig å ha fokus på sikkerhet, og en må kunne akseptere at noen områder av søketeigen kanskje må overlates til personell med høyere vannredningskompetanse.

Lysforhold Det bør helst være normalt dagslys. Tett tåke, skumring, tett regn eller snø eller nedsatt sikt er ikke tilfredsstillende dagslys.

Lysutstyr kan kompensere for noe av dette, men det kan aldri erstatte dagslys.

Søk i og/eller ved elv i redusert sikt regnes som ekstremt risikofylt og krever personell med nødvendig kompetanse og utstyr tilpasset oppgaven.

Antall mannskaper Det skal være minimum tre (3) personer i søket med minimum én kasteline.

Mannskapene må kunne snakke sammen uten å måtte rope til hverandre.

Versjon 2 – juni 2019

KVALIFISERT SØK OG REDNING - DELTAKERHEFTE

Store grupper med søkemannskaper vil kunne medføre at det er vanskelig for en leder å holde oversikten over hele lagets bevegelser og sikkerhet. Søkelag på 3 til 5 personer anses som optimalt.

Enkel redning Enkel redning defineres ved at en løser oppgaven ved hjelp av enkle hjelpemidler og at en ikke på noen måte utsetter seg selv for noen form for risiko for å falle i vannet ved et uhell.

23 Enkle hjelpemidler kan være: - Bruk av kasteline - Bruk av lang pinne/planke for å nå ut til den som er i vannet - Kaste ting som flyter til den i vannet slik at -

han/hun får noe å holde i Be den i vannet svømme inn der du anser det som best å komme i land

Bruk fantasien og vær kreativ. Kun kreativiteten setter grenser. En god hjelpekorpser er flink til å improvisere, men det skal ikke gå på bekostning av sikkerheten!

Sikkerhetsutstyr ved enkel redning Ved enkel redning er kasteline det utstyret som en har med seg i søk.

Jo flere personer som bærer kasteline, jo bedre!

Kasteline skal aldri festes i personen som kaster denne.

Ta ut ca. 1,5 meter av tauet og hold i tampen når du kaster.

Sikt 2 meter forbi den du skal kaste til.

Det er også veldig viktig at en har godt fottøy (god friksjon).

Egne notater

Versjon 2 – juni 2019

Bruk av kasteline

KVALIFISERT SØK OG REDNING - DELTAKERHEFTE

1.7 Generelt om Søk etter savnet, taktisk tankegang, kategori og savnetatferd Generelt om søk etter savnede

24

Røde Kors Hjelpekorps sin primæroppgave er å bistå redningstjenesten ved søk og redningsaksjoner i Norge. Det er mange søkemetoder å velge mellom, og det er mange måter man kan tilpasse metodene på i de omgivelser hvor de skal benyttes. I dette kurset tar vi for oss de mest kjente og brukte metodene og ressursene ved søk på land som er aktuelt for hjelpekorpset.

Statistikk og kategori som grunnlag for valg av søkemetode

Foto: Røde Kors

Tommelfingerregel 1 Vi tar alltid utgangspunkt der savnede sist er sett. Gjennom arbeidet med statistikk og etterretning vil enkelte områder, akser eller punkt av interesse komme fram. I startfasen skal man alltid velge hurtige metoder så sant radius på R25 eller R50 er mindre enn 300 m. Da skal disse finsøkes først.

Tommelfingerregel 2 Vi søker alltid innenfra og ut, det vil si at vi tar utgangspunkt i sist kjente posisjon, IPP (der den savnede har vært) og prioritere andre relevante punkter av interesse, POI. Tommelfingerregel 3 Vi velger hurtige søkemetoder (grovsøk) langs ledelinjer i terrenget og i områder som er aktuelle ut fra statistikk, kategori eller etterretning, før vi velger nøyaktige søkemetoder (finsøk).

Tommelfingerregel 4 Når man har søkt ledelinjer og poier ut fra kategori og etterretning ut til R95 eller det fra 6 til 12 timer, går man over fra hurtigsøk (type 1 søk) til grundig søk (type2). I denne fasen begynner man på nytt fra IPP og har også fokus på områdene mellom ledelinjer.

Forskjellen mellom grovsøk og finsøk Vi kan samle søkemetodene i to kategorier: Grovsøk og finsøk. Ved finsøk gjennomsøkes hele området mellom mannskapene. Finsøk brukes når R25 er mindre enn 300m i hurtigsøksfasen (type1). og i noen tilfeller når vi går inn i type 2 søk og type 3 søk. Finsøk er tid- og ressurskrevende, men grundig. Et eksempel på finsøk er søkekjede. Andre eksempler er rodesøk, punktsøk og hussøk.

Ved grovsøk blir avstanden mellom mannskapene så stor at det blir områder som ikke blir gjennomsøkt. Her utelater vi områder med liten sannsynlighet for

Versjon 2 – juni 2019

KVALIFISERT SØK OG REDNING - DELTAKERHEFTE

funn slik at vi raskt får gjennomsøkt områder med størst sannsynlighet for funn først i håp om å finne savnede i live. Eksempler på grovsøk er stisøk, ledelinjesøk, løksøk og søk langs naturlige veivalg.

Hva skal vi tenke på som mannskap?

25

Når vi er ute og søker, er det viktig at alle i laget har forstått oppdraget og aksjonsleders intensjon. Hva er målet og hensikten med dette søket? På denne måten blir kritiske spørsmål mer slagkraftige. Kritiske spørsmål er spørsmål formulert av aksjonsledelsen for å hjelpe laget til å tenke taktisk i felt. Alle søk skal gjennomføres etter SNE-prinsippet – Sikkert, Nøyaktig og Effektivt.

Beslutningspunkt er et utrykk som ofte blir brukt i sammenheng med taktisk tankegang i søk og redningsoppdrag. Det er et punkt i søketeigen hvor det er sannsynlig at den savnede har tatt en beslutning på hvilken vei han eller hun fortsetter. Et stikryss er et slikt beslutningspunkt, eller at en sti forsvinner eller ikke er så tydelig lenger og naturlig veivalg tar over for den stien vi går på. Er det lett å miste stien? Hvor er det i så fall naturlig å fortsette ferden? Har det vært dårlig vær mens den savnede har vært ute? Er det steder hvor den savnede kan ha funnet ly? Er det skjulesteder for en som ikke ønsker å bli funnet? Det er viktig at fokuset ligger på den savnede når vi søker og at vi prøver å benytte den mest hensiktsmessige metoden for å finne den savnede.

Statistikk er et nyttig verktøy når man har lite informasjon. Fra statistikk kan man få oversikt over hvor andre i denne kategorien har blitt funnet, og kan dermed brukes til å fokusere eller begrense et søksområde.

Statistikkgrunnlaget som blir brukt i redningstjenesten er utarbeidet av Robert J. Koester i boka «Lost person behavior» og kan også finnes i appen ved samme navn. Begreper og beskrivelser som er brukt er oversatt for å gjøre det lettere å forstå. Legg merke til at det kan finnes flere kategorier som er aktuelle å benytte.

Egne notater

Versjon 2 – juni 2019

KVALIFISERT SØK OG REDNING - DELTAKERHEFTE

1.8 Bruk av kartreferanser Nåværende posisjon Uttak av lagets nåværende posisjon er viktig både for laget og aksjonsledelsen. Egensikkerhet og effektiv logistikk er avhengig av gode posisjonsangivelser. Uttak av nåværende posisjon fra kart i målestokk 1:50000 tas med seks siffer (tre i østlig og tre i nordlig retning) relativt til nedre venstre hjørne i nærmeste kartrute (se kartutsnittet under).

26

Uttak av 6-sifret kartreferanse fra kart På kartet til venstre ser du koordinatene skrevet fullt ut nederst til venstre på kartet.

Her finner du blå tall som angir f.eks. 592000 og 6820000. Dette er starten på koordinatene i henholdsvis østlig(E) og nordlig(N) retning. De store tallene henviser til ruten, og de tre tallene etter viser til antall meter øst/nord inn i ruten.

På et kart i målestokk 1:50000 sier vi at man ikke kan angi posisjonen mer nøyaktig enn ned til et område på 100 x 100 meter. Vi visualiserer derfor at vi deler en kartrute som er 1 x 1 km inn i 10 x 10 ruter. For å ta ut en 6-sifret kartreferanse tar man først ruteanvisning i østlig retning og teller antall ruter inn. Man sitter da igjen med tre siffer østlig retning. Deretter gjør man det samme nordover for å få de tre siste sifrene i kartreferansen. På kartet i målestokk 1:50000 med blått rutenett kan man bruke linjalen på kompasset for å få det så nøyaktig som mulig. 2 millimeter vil utgjøre 100 meter i kilometerruten.

Huskeord: Inn døra, opp trappa = Først østlig referanse, deretter nordlig referanse.

Kartreferanse Kartreferanse beskrives med seks siffer: XXx YYy XX og YY = Ruteanvisning x og y = inndeling 0 – 9, hvor hvert tall indikerer 100 meter

Versjon 2 – juni 2019

KVALIFISERT SØK OG REDNING - DELTAKERHEFTE

27

Kartreferansen for Lauvskarven vil bli: 927 208

Uttak av 6-sifret kartreferanse fra UTM (14 siffer) På GPS oppgis det full UTM referanse bestående av sonebelte og 14 siffer.

Eksempel på 14-sifret kartreferanse: 32V 0592730 6820832.

For å overføre denne til kartet fjernes sonebeltet, de to første og de to siste sifrene i referansene: 32V 0592730 6820832. Man sitter da igjen med seks siffer: tre østlig og tre nordlig, 927 208. Disse kan du igjen bruke til å finne ut hvor du er på kartet ved å ta ut en kartreferanse som beskrevet i punktet over.

Husk å sjekke at sonebeltet og 100 km-ruten stemmer.

Sonebelteinformasjon finner du nederst på kartet, 100 km ruteanvisning står i den første ruteanvisningen nede til venstre i kartet.

Uttak av UTM (14-sifret) kartreferanse fra kart For å ta ut 14-sifret kartreferanse på kart i målestokk 1:50000, må man finne sonebeltet på kartet og finne 100 km ruteanvisning som beskrevet over.

Deretter legger man på den seks-sifrede kartreferansen i henholdsvis østlig og nordlig retning. Til slutt legger man på to nuller i begge referansene.

Som beskrevet tidligere klarer vi ikke med det blotte øyet å plassere oss mer nøyaktig enn innenfor 100 m x 100 m. De to siste nullene i hver referanse vil da representere 10 meter og én-meters nøyaktighet.

Versjon 2 – juni 2019

KVALIFISERT SØK OG REDNING - DELTAKERHEFTE

Gruppeoppgave 1. Finn kartreferansen til hvert av de oppgitte punktene 2. Finn punktene på kartet fra oppgitte kartreferanser

Egne notater 28

Versjon 2 – juni 2019

KVALIFISERT SØK OG REDNING - DELTAKERHEFTE

Modul 2

29

Søk og redning barmark

Versjon 2 – juni 2019

KVALIFISERT SØK OG REDNING - DELTAKERHEFTE

2.1 Nødbivuakkering på barmark Etablering av nødbivuakk En bivuakk er en fellesbetegnelse for overnatting utendørs. Den kan for eksempel lages ved at en presenning rigges som et tak, jervenduk, telt, lavvo, snøhule eller gapahuk.

Fra Fjellblogg.wordpress.com

30

Nødbivuakk etableres i situasjoner der du av en eller annen grunn må overnatte ute eller søke ly for været. Denne form for overnatting er ikke planlagt og må derfor improviseres. Det brukes enkle hjelpemidler som du har til rådighet (telt, jervenduk, vind-duk). Ved behov for nødbivuakk må den improviseres i området der du befinner deg. Det kan i noen tilfeller lønne seg å gå tilbake til det terrenget du nylig har gått gjennom for å finne et sted som er bedre egnet. På en tur bør du hele tiden være på utkikk etter aktuelle og brukbare bivuakkeringsmuligheter.

Forebygge nedkjøling av pasient i nødbivuakk Nødbivuakk benyttes for å søke ly mot vær og vind. For å unngå nedkjøling av egne mannskaper og pasient, vil etablering av nødbivuakk gjennomføres så tidlig som mulig dersom transport ut av området ikke lar seg gjennomføre.

Nødbivuakk kan også etableres dersom nærmere undersøkelse eller behandling av pasienten krever ly.

Dersom man velger å etablere nødbivuakk i kombinasjon med pasientbehandling i øvelsen er det viktig at pasienten overvåkes kontinuerlig.

Overnatte ute En komfortabel bivuakk tar lengre tid å etablere enn en nødbivuakk og er bedre egnet til å overnatte i.

I redningssammenheng ønsker en ikke å fokusere på etablering av bivuakk da dette tar for lang tid og går ut over søket etter savnet.

Egne notater

Versjon 2 – juni 2019

KVALIFISERT SØK OG REDNING - DELTAKERHEFTE

2.2 Transport av pasient Ivareta sikkerheten til mannskap og pasient Det er viktig at sikkerheten er ivaretatt både for pasient og mannskaper under transporten. Det er lett å bli for ivrig i situasjoner hvor pasienter skal transporteres ut. Fokuset kan lett gå fra sikkerhet til hurtighet. Det er viktig at alle involverte tar et personlig ansvar for sikkerheten for seg selv, laget og pasienten. Lagleder har et særskilt ansvar for å opprettholde god kommunikasjon i laget.

31

Stikkord for god sikkerhet er bl.a.

• Sikkert veivalg • Mannskapene kjenner sine begrensninger og vet hvilke andre ressurser som kan brukes (helikopter, ATV, krevende lende-grupper etc.)

• God bårebæring (løfteteknikk, forsering av hindringer osv.)

Forberedelse til transport Før du flytter pasient må du klarlegge • om det er helt nødvendig å flytte vedkommende nå • om det er behov for spesiell transport på grunn av spesielle tilstander/komplikasjoner En skadet pasient skal flyttes minst mulig og bare når det er nødvendig!

Transporten skal være så skånsom som mulig!

Med tanke på transport bør du sørge for • stabilisering av skade og sykdom før transport iverksettes • planlegging av veivalg for transport basert på pasientens skade slik at skaden ikke blir forverret under transport.

Observasjon av pasient under transport Ved transport av pasient må en sikre seg mulighet for å observere pasientens tilstand og endring av denne underveis. Dette krever planlegging og ledelse.

Jo mer alvorlig tilstand pasienten har, jo viktigere er det å observere.

Versjon 2 – juni 2019

KVALIFISERT SØK OG REDNING - DELTAKERHEFTE

2.3 Grovsøk på barmark Stisøk Denne formen for stisøk benyttes der det er veier, stier eller tråkk i det området som ønskes gjennomsøkt og hvor vi forventer at den savnede befinner seg (eksempel 1).

Stisøk med flanke 32 Praktisk gjennomføring av stisøk • Fordeling av blikksoner • Alle mannskaper går på stien • Leder plasserer seg i midten av laget for best kommunikasjon og oversikt • Lederen kan med fordel betjene samband • Ett av mannskapene har ansvar for å orientere, men alle bør følge med • Hvor langt ut man skal søke på kryssende stier vurderes ut fra oppdrag slik det er gitt av KO • Anbefalt antall mannskap på et lag er to (i tillegg til lagleder). Det kan være flere hvis det er mange sidestier eller hvis laget er gitt tilleggsoppgaver.

Stisøk med flanke Denne formen for søk kan være en god metode når vi skal avdekke spor utenfor stien og på vei ut av stien (eksempel 1). Noen kategorier savnede finnes i statistikken ofte i nærhet av sti. Stisøk med flanke kan også være en nyttig søksform for å finne disse. Ofte kan det være nyttig å foreta stisøk med flanke etter at vanlig stisøk er gjennomført uten funn.

Praktisk gjennomføring av stisøk med flanke • • • • •

Kun ett av mannskapene går på stien, resten fordeles ut på en side eller på hver side av stien Lagleder plasserer seg sentralt for best kommunikasjon og oversikt Ofte er det hensiktsmessig at lagleder går på stien Lagleder bør betjene samband og orientere Antall mannskap på laget må dimensjoneres ut fra oppdragets art. Blir det for mange mannskaper på laget reduseres framdriften kraftig, fordi det da blir vanskelig å kontrollere utførelsen. Husk at dette er et grovsøk.

Versjon 2 – juni 2019

KVALIFISERT SØK OG REDNING - DELTAKERHEFTE

Punktsøk Punktsøk brukes til å avsøke spesielt aktuelle steder basert på statistikk eller etterretning om den savnede (POI/interessepunkter). Dette kan for eksempel være hytter, vann, fiskeplasser, badestrender, teltplasser eller kirkegårder (se eksempel 3).

Eksempel 1: To damer har gått på hytte-til-hytte-tur og er ikke kommet tilbake til avtalt tid. Det er dårlig vær i fjellet. Damene befinner seg trolig på en av hyttene. Helikopter kan ikke fly på grunn av det dårlige været.

33 Gjennomføringen er avhengig av punktene som skal avsøkes.

Stisøk med flanke.

Illustratør: Ellen C. Sjøvall

Punktsøk gjennomføres ofte som en del av et sammensatt søksoppdrag. I områder med mange punkt av interesse, får laget gjerne i oppdrag å avsøke flere etter hverandre. Antall mannskap er normalt to til fem personer. Søk av et punkt kan kreve alt fra én person til hele laget, avhengig av hvilket punkt dette er. Skal man for eksempel søke rundt et vann vil dette kreve flere enn søk av en hytte.

Søk langs naturlige veivalg Denne søkeformen tar utgangspunkt i terrenget, lokalkjennskap, foretrukne ruter og savnedes mål med turen. Dette kan laget bruke til å ta samme veivalg som savnede innenfor tildelt søketeig. Typiske situasjoner er søk etter bærplukkere, sauesankere, jegere, skigåere og fjellsportutøvere (eksempel 2).

Versjon 2 – juni 2019

KVALIFISERT SØK OG REDNING - DELTAKERHEFTE

Eksempel 2: En 32 år gammel orienteringsløper meldes savnet etter å ha løpt orientering. Man antar at han muligens ligger skadd i terrenget. Laget gis i oppdrag å søke langs naturlige veivalg mellom postene.

34

Praktisk gjennomføring av naturlig veivalg • Kartanalyse av tildelt område for å identifisere et naturlig veivalg • Alle kan gå etter hverandre hvis hastighet er viktig • Avstand mellom mannskapene vurderes etter terrenget (tetthet) • Leder plasserer seg sentralt for best kommunikasjon og oversikt • Lederen bør betjene samband • Laget fordeles ut på hver side av den som orienterer (holder kursen) • Lagleder og den som orienterer bør gå ved siden av hverandre • Alle mannskaper bør ha et kompass med riktig kurs • Antall mannskap er tre til fem personer i laget (tre er best)

Søk langs naturlig veivalg forutsetter at utgangspunktet er kjent og at laget er i stand til å vurdere hvilken vei savnede gikk ved avgjørende punkter i terrenget. Eksempel på avgjørende punkter er stikryss, høydepunkt med flere veivalg og andre kanaliserende strukturer i naturen.

Løksøk Løksøk brukes når vi forventer at savnede er lett synlig eller kan gi seg til kjenne i teigen eller at vi vil oppdage spor etter vedkommende. Metoden egner seg i kupert terreng når vi ikke har merkede løyper, stier eller naturlige akser hvor savnede kan ha gått.

Løksøk kan være en god metode dersom vi er usikre på hvilken rute savnede har valgt eller hvis vi ikke vet hvor savnede hadde tenkt seg (vi kjenner ikke målet for turen). Hvis målet for turen er jakt, bærplukking eller liknende slik at det forventes at savnede befinner seg utenfor sti, kan løksøk være en god metode. Metoden kan også benyttes når vi har et stort område å dekke.

Eksempel 3: En person i en gruppe med bærplukkere er forsvunnet.

Området savnede har plukket bær i er kupert og uoversiktlig med masse tuer og kratt. Det finnes ingen stier eller andre naturlige framkomstveier i området.

Denne søkeformen krever mye selvstendighet av hvert enkelt mannskap. Det må vurderes om mannskapene skal gå to og to sammen eller alene, avhengig av mannskapenes kompetanse og erfaring. I dårlig vær og i mørke er det ofte mest formålstjenlig å gå to og to. Dersom vi søker etter ustabile personer, skal vi vurdere om det er behov for å gå flere sammen.

Versjon 2 – juni 2019

KVALIFISERT SØK OG REDNING - DELTAKERHEFTE

Løksøk er et relativt hurtig søk og egner seg godt når savnede antas å være i live og kan gi seg til kjenne, og det gjelder å finne savnede fortest mulig for å øke sjansen for overlevelse.

35

Løksøk.

Illustratør: Ellen C. Sjøvall

Ulempen ved løksøk er at dersom savnede har søkt ly, ikke er i stand til å ta kontakt eller ligger ute i terrenget, er det mulig søkemannskapene kan komme til å gå forbi uten å oppdage vedkommende.

Praktisk gjennomføring av løksøk • Mannskapene beveger seg i en løkformet akse • Avtale endepunkt og om nødvendig flere møtepunkter. Det er viktig at det ikke er for lang avstand mellom møtepunktene • I møtepunktene blir mannskapene oppdaterte • Rutene mellom møtepunktene legges langs veier savnede naturlig ville ha fulgt • Avstand mellom mannskapene varierer etter type terreng og vegetasjon • I løksøk er det viktig å se og å bli sett. Still deg lett synlig i terrenget for å tiltrekke savnedes oppmerksomhet • Mannskapene tar selvstendige beslutninger på hvilke punkter av interesse som skal søkes • Mannskapene må ha gode ferdigheter i orientering, førstehjelp og være godt forberedt på hva de skal gjøre i tilfelle funn • Antall mannskaper er minimum tre. Det er sjeldent hensiktsmessig å være mer enn ni

Versjon 2 – juni 2019

KVALIFISERT SØK OG REDNING - DELTAKERHEFTE

Utstyr • Tilstrekkelig med kart, kompass, GPS og samband • Mobiltelefoner og nødbluss er praktiske hjelpemidler • Kikkert er et godt hjelpemiddel i åpent terreng • Merkeutstyr (for merking av funn) og fløyte • Hvert lagmedlem eller søkspar må ha relevant utstyr for stabilisering og behandling av savnede (enkelt førstehjelpsutstyr, redningsfolie etc.)

36

Egne notater

Versjon 2 – juni 2019

KVALIFISERT SØK OG REDNING - DELTAKERHEFTE

2.4 Finsøk på barmark Søkekjede Eksempel 4: En suicidal mann er meldt savnet. Mannen er sist sett ved bopel på vei mot et skogholt. Innledende søk på stier i området har ikke medført funn. Et stort antall mannskaper er ankommet.

37

Denne søkemetoden er et systematisk finsøk gjennom terrenget der mannskaper går på linje med tilnærmet fast avstand mellom personene i kjeden (eksempel 4). Hensikten er å gjennomsøke søkeområdet på en slik måte at det vi leter etter (personer, gjenstander eller spor) blir funnet.

Søkemetoden brukes både i terreng og i bebygde områder. Den har stor nøyaktighet, men er både tid- og ressurskrevende.

Valg av avstand mellom mannskapene /søkebredde er avhengig av hva vi leter etter, terrenget og erfaring hos mannskapene og lagleder. For å finne hensiktsmessig søkebredde bruker man regndansen.

Praktisk gjennomføring av søkekjede • Alle går på en tilnærmet rett linje og må følge med hverandre slik at linjen forblir «rett» • Innretningen gjøres alltid etter hovedaksen (rett linje, sti eller annen referanse i terrenget) • Godt trente mannskaper styrer innretning og avstand selv. For utrente mannskaper er lagleder mer aktiv i styring av søkekjeden • Antall mannskaper er fra fem til ti personer. Det er sjeldent gunstig å ha mer enn ti mannskaper i søkekjeden.

Søkekjede Illustratør: Ellen C. Sjøvall

Versjon 2 – juni 2019

KVALIFISERT SØK OG REDNING - DELTAKERHEFTE

Regndansen

38

Regndansen er en aktivitet som kan hjelpe søkemannskapene til å finne ut hvor stor avstand de kan ha mellom seg i det terrenget som er i den teigen laget har fått utdelt. Når laget kommer ut i teig finner de en del av terrenget som er mest likt resten av terrenget i teigen. En på laget som ligner mest på den savnede i størrelse og bekledning legger seg på bakken. Deretter går resten av lagets medlemmer ut i forskjellige retninger fra denne personen. De går helt ut til de ikke kan se personen lenger. Når de har kommet så langt, snur de og går tilbake samme retning. I det de får øye på personen igjen, starter de å telle meter frem til de kommer helt nær personen igjen. Dette gjøres av alle, i fire forskjellige retninger fra personen på bakken. Hver og en finner sitt gjennomsnitt av meterne og deler dette med laget. Til slutt regner man ut gjennomsnittet for alle i laget og finner den søkebredden mannskapene kan ha mellom seg.

Generelt så blir utfallet av denne aktiviteten at vi kan gå med større avstand mellom søkemannskapene enn det man trodde i utgangspunktet. Dette gjør at vi kan avsøke en teig mye raskere. Markering brukes ved behov for å lettere finne yttergrense når man roterer kjeden og går motsatt vei.

Eksempel på hvordan regndansen kan gjennomføres.

Utstyr

• • •

Kompass 2 GPSer en på hver side av søkekjeden Merkeband

Versjon 2 – juni 2019

KVALIFISERT SØK OG REDNING - DELTAKERHEFTE

Hussøk Hussøk er den vanligste måten å undersøke et bygg på og brukes når det kan antas at den savnede oppholder seg i bygninger. Søket er grundig og systematisk.

39

Eksempel 5: En 83 år gammel kvinne har blitt borte fra gamlehjemmet der hun bor. Kvinnen er aldersdement, men er i god fysisk form. Pleiere har søkt etter kvinnen i flere timer uten resultat, og det antas at hun har kommet seg ut og befinner seg utendørs. Hjelpekorpset tilkalles og de ber om å få søke gjennom bygget en gang til. Etter 30 minutters søk blir hun funnet i god form i et avlåst sengetøylager.

Eksempel 5 viser en situasjon vi ofte møter. Selv om bygget allerede er blitt gjennomsøkt, blir savnede funnet når trente mannskaper foretar et grundig søk.

Det er selvfølgelig en fordel å kjenne bygget der man søker. Ulempen er at en som kjenner bygget har lett for å overse steder de er overbevist om at savnede ikke kan være. Utrente søkemannskaper er heller ikke vant til å søke på en systematisk måte.

Søket må være systematisk og grundig. Det må utføres slik at vi er sikre på at absolutt hele bygget er gjennomsøkt fra loft til kjeller. Det er også viktig at vi ikke antar hvor savnede kan være eller ikke kan være. Alle potensielle funnsteder skal gjennomsøkes. Over alt!

Praktisk gjennomføring av hussøk • Få et godt overblikk over bygningen først. Se på tegninger av bygget eller ta en rask runde rundt i bygget. Målet er å søke bygningen på en slik måte at vi ikke overser noe.

Grunnlaget for et godt og effektivt hussøk legges under planleggingen • Lagleder fordeler mannskapene og holder oversikten over hvor det er søkt • Et godt prinsipp i hussøk er å søke ovenfra-og-ned, innenfra-og-ut • Del inn bygget i søksteiger der hver søksteig er fysisk adskilt så langt det lar seg gjøre. En teig kan f.eks. utgjøres av en etasje, en fløy, en korridor eller en avdeling. Med små søksteiger og klare avgrensninger er det mulig å holde oversikt over hva som er gjennomsøkt og hva som gjenstår • Sørg for at alle rom blir avsøkt, også rom som vanligvis ikke brukes!

• Rommene merkes av etter hvert som de blir ferdig avsøkt. De to mest aktuelle metodene er enten å merke av på selve romoversikten eller å merke døren til rommet med en tape-bit • Søk overalt i rommet! Ikke tenk hvor det er sannsynlig å gjemme seg, men hvor det er fysisk mulig for et menneske å gjemme seg • Det kan være hensiktsmessig å plassere mannskap i trappeoppganger og ved alle etasjeskiller slik at savnede ikke flytter seg i bygget uten å bli oppdaget • Tenk på behovet for å også ha observatører utenfor bygget som kan få med seg om savnede forlater bygningen

Versjon 2 – juni 2019

KVALIFISERT SØK OG REDNING - DELTAKERHEFTE

Utstyr Det er få krav til utstyr i denne type søk, men følgende kan være nyttig: • Lommelykt eller hodelykt • Hovednøkkel (kan fås av vaktmester eller brannvesen) • Romplan (kan fås av vaktmester) • Mange steder vil det være oppslått rømningsplan i hver etasje • Tape (til å merke avsøkte rom så langt det lar seg gjøre)

40

Opptreden ved hussøk Mange hussøk foregår i institusjoner. Vi må huske at beboere har dette som sin bolig. Det er hjemmet deres. Noen av beboerne eller betjeningen kan oppleve det som unødvendig at vi søker overalt. Vi må derfor opptre slik vi ville ha gjort i et privathus. Mannskaper som er i «aksjonsmodus» kan lett glemme dette. Det kan derfor være nødvendig å minne om noen prinsipper på hvordan en bør opptre ved hussøk: Hensynsfull opptreden gjør det enklere å løse oppdraget vårt!

Søk i tettbygd (urbant) område Ved søk i tettbebyggelse benyttes de grunnleggende søkemetoder som brukes i felt (for eksempel punktsøk, stisøk etc.). Metoden brukes når det er stor sannsynlighet for at savnede befinner seg i området. Hensikten er å finne en person som ikke er blitt funnet ved tidligere søk, har gått seg vill, ikke vil eller ikke kan gi lyd fra seg, ikke tar kontakt for å få hjelp, har demens eller andre lignende sykdommer, eller har andre grunner til ikke å bli funnet.

Søk i tettbygde områder krever sterkt fokus og høy konsentrasjon. For å lykkes, må søket være grundig. Hastverk er den vanligste feilen som gjøres i denne type søk. Det bør også være en god beskrivelse av den savnede, helst med bilde, slik at mannskapene lett kan kjenne igjen den de leter etter. Søket kan utføres på minst to måter – som systematisk grovsøk eller systematisk rodesøk.

Rodesøk Rodesøk er den vanligste søkemetoden i tettbygde områder. Den brukes typisk når bebyggelse begynner å bli organisert (eksempel 6) og det er stor sannsynlighet for at vedkommende befinner seg i området. Når eiendommene er avgrenset med gjerder og sammenknyttet av veier, er stisøk og søkekjede lite egnet.

Rodesøk Illustratør: Ellen C. Sjøvall

Versjon 2 – juni 2019

KVALIFISERT SØK OG REDNING - DELTAKERHEFTE

Eksempel 6: En eldre dame er meldt savnet. Hun var sist sett på vei vekk fra huset der hun bor. Huset ligger i et villaområde i en større by.

Rodesøk er et finere søk og derfor ikke førstevalget ved søk i tettbygde områder. Først bør det brukes patruljer med faste ruter som krysser hverandre, eventuelt patruljer som går gate opp og ned gjentatte ganger. Hvis dette ikke gir resultater innen en viss tid (1-2 timer), kan vi gå over til rodesøk.

Denne søkemetoden krever mye mannskaper. Det er viktig at mannskapene bærer godt synlig identifikasjonstegn (for eksempel Røde Kors refleksvest) Illustratør: Ellen C. Sjøvall slik at naboer og andre vet hvem som går inn på deres private område.

41 Praktisk gjennomføring av rodesøk • Nøye planlegging av teigene slik at de blir mest mulig oversiktlig for lagene og at det ikke blir områder mellom teigene som ikke blir dekket av søket • Systematisk og nøye søk av alle områder: - Bygningens utside (balkonger, utspring, åpne boder etc.)

- Fellesrom inne dersom det er åpent (kjeller, boder, under trapper etc.)

- Gårdsplasser med garasjer, skur, søppelcontainere og hager etc.

• Å intervjue beboere i området for å høre om de har sett noe • Presenter deg og si hva det gjelder før du går inn på privat område!

• Sett ut vaktposter (i veikryss eller andre oversiktlige steder) hvis det forventes at den savnede forflytter seg

Egne notater

Versjon 2 – juni 2019

KVALIFISERT SØK OG REDNING - DELTAKERHEFTE

2.5 Søk og redning i mørket Søk og redning i mørket

42

Oppdrag i mørket er mer utfordrende enn i dagslys.

Sikten blir redusert til det vi klarer å lyse opp med lysutstyr og sidesynet blir kraftig redusert («tunnelsyn»). I tillegg er ofte oppmerksomhet og overskudd redusert fordi det er lenge siden mannskapet har sovet. Dette gjør det vanskeligere å finne savnede (redusert dekningsgrad), identifisere farer i terrenget, samt observere pasient og hverandre.

Effektiveten går da ned og fokus på sikkerhet går typisk opp. Søk utført i mørket må som regel gjennomføres på nytt i dagslys. Husk lysdisiplin på søk i mørket. Blender du de andre i laget med lykten Foto: Olav A. Saltbones din vil deres evne til å oppfatte detaljer i mørket (mørkesyn) være redusert i mange minutter framover (ca. 30 min). Diskuter gjerne dette i laget under øvelser og søk i mørket.

Egne notater

Versjon 2 – juni 2019