2 Opprinnelsen til hjelpekorpset

20 minutter

Etter endt opplæring skal deltakerne ha kjennskap til formålet med Røde Kors Hjelpekorps og hvilke oppgaver det har.

Undervisning i plenum. Kursdeltakerne kan sitte i grupper.

• Ettersøkning og redning • Hjelpekorpsets innsats i vinterfjellet • Sanitetsvakter • Hjelpekorpsets innsats i redningstjenesten • Førstehjelpsopplæring og førstehjelpskunnskap

I Regelverk for Røde Kors Hjelpekorps er formålet for Røde Kors Hjelpekorps i Norge definert:

«Formålet med Norges Røde Kors Hjelpekorps er å drive hjelpearbeid ved ulykker/katastrofer og annen humanitær innsats. Hjelpekorpsene skal utdanne sine medlemmer med dette for øye, bygge opp og sikre forsvarlig beredskap samt spre kjennskap til førstehjelp i sin alminnelighet» .

Røde Kors Hjelpekorps er kjent for å ha både stor bredde og god kvalitet i sin virksomhet. Noen av oppgavene er godt kjent for folk flest, slik som vinterpatruljene i påskefjellet. Hjelpekorpset har imidlertid kompetanse som kan nyttiggjøres i svært mange typer beredskapssituasjoner. Vi vil først og fremst se på oppgavene knyttet til ettersøkning og redning, fordi dette kanskje er hjelpekorpsenes aller viktigste oppgaver. Du kan lese mer om dette i kapittel 4 om støttefunksjoner i samfunnet og i kapittel 5 om hvilke oppgaver som venter deg som medlem i Røde Kors Hjelpekorps.

Det er LRS (Lokal Redningssentral) ved politiet som kaller inn frivillige mannskaper ved behov. I noen få tilfeller kan et hjelpekorps igangsette eller videreføre en leteaksjon etter at LRS har avsluttet sitt arbeid. Redning defineres som det tiltak som igangsettes for å redde en forulykket person. Et eksempel på en redningsaksjon kan være at en gruppe hjelpekorpsmedlemmer bringer en basehopper som sitter fast på ei fjellhylle i sikkerhet. Redningsoppdrag krever som regel spesiell kompetanse, og noen hjelpekorps har spesialgrupper med slik kompetanse.

Leteaksjon i Porsgrunn, 2000 Foto: TA

Med ettersøkning menes de tiltak som igangsettes for å lete etter savnede personer. En annen betegnelse for ettersøkningsaksjon, er leteaksjon. I praksis vil et hjelpekorps ofte gjennomføre og planlegge dette som en operasjon. Krav til medlemmer som kan delta i en leteaksjon eller redningsaksjon er at de har gjennomgått pålagt opplæring, og at de selv er ansvarlig for å ta med seg nødvendig utstyr (stående ordre, eller det som kommer fram ved alarmering). Alle hjelpekorps i beredskap har en alarmeringsrutine og er i besittelse av det utstyr som kreves for den type ettersøkning som er relevant for hjelpekorpsets aktivitet. Gangen i en ettersøkning kan skisseres på denne måten:

1. 2. 3. 4.

5. 6. 7. Henvendelse fra LRS Alarmering Oppmøte Operativ leder samarbeider med politiet på vegne av LRS om tiltak (taktisk vurdering av situasjonen) Operativ leder organiserer sitt mannskap i søk Aksjonen vurderes fortløpende av LRS og avsluttes på LRS' ordre Briefing

Snøskredøvelse på Lifjell I gjennomsnitt omkommer det om lag 10 mennesker i snøskred hvert år. I de tilfeller hvor det er mulighet for at mennesker kan være tatt av skred, blir mannskap fra Røde Kors tilkalt for å lete etter forulykkede. På dette området har Røde Kors Hjelpekorps vært, og er, en ledende frivillig organisasjon. En slik redningsaksjon organiseres på samme måte som en leteaksjon, selv om tiltakene og den praktiske utførelsen er annerledes.

Mange forbinder Røde Kors Hjelpekorps med påskeberedskap på fjellet. Alle hjelpekorps har ikke en slik tjeneste, men de aller fleste hjelpekorps i Norge har tilknytning til fjell og vidde. I påsken er det stor turisttrafikk og det er derfor hensiktsmessig for hjelpemannskapene å være i nærheten av steder hvor det er sannsynlig at en ulykke kan skje. I påsken kan man se hjelpekorpset på fjellet på tur med førstehjelpsutstyr og samband.

Hjelpekorpset holder også vakt i slalåmanlegg rundt omkring i landet. Påskeberedskap og holdningskampanjer i forbindelse med påskeutfart er kanskje de mest tradisjonelle tjenestene et hjelpekorps kan utføre. Medlemmer i et hjelpekorps får god praktisk erfaring ved deltakelse i slike tjenester, både når det gjelder førstehjelp og ettersøkning/redning. I tillegg er dette en av de aktivitetene som spleiser mannskapene sammen til en godt fungerende enhet.

I årenes løp har det blitt mer og mer vanlig for hjelpekorpsene å bidra med sin kunnskap på store arrangementer av ulik art. Det dreie seg om idrettsarrangementer, konserter, show, etc. Når et arrangement innebærer en viss tilstrømning av folk, og slik utgjør en potensiell sikkerhetsrisiko, er hjelpekorpsets tilstedeværelse et trygghetselement. Mange Sanitetsvakt på cupfinalen i Oslo i 2009 hjelpekorps har lang og bred erfaring med denne type tjenester og aktiviteten på dette området er størst i tettstedene og byene. Noen få hjelpekorps baserer store deler av inntektene sine på sanitetsvakter. Vi sier gjerne at sanitetsvakter er en fornuftig og god aktivitet i et hjelpekorps. Det er flere grunner til dette. De viktigste er at vi tjener samfunnet på en fornuftig måte ved å være til stede der ulykker kan skje, hjelpekorpset tjener penger og sist, men ikke minst, legger vaktene grunnlaget for praktisk erfaring med pasient- og skadebehandling.

En sanitetsvakt kan organiseres på forskjellige måter, men det er noen faktorer som alltid spiller inn i forbindelse med slike vakter. Det er alltid et kundeforhold å ivareta. En kunde kan være et idrettslag, en konsertarrangør eller for eksempel handelsstanden på et tettsted (for eksempel 17. mai-feiring, marknader og lignende). Kunden har som regel en oppfatning om hvor førstehjelpsstasjonen skal være og hva som kan skje under arrangementet. Det er derfor viktig å samarbeide med arrangøren om hvordan sanitetsvakten skal forløpe, og det er også nødvendig å få navnet på en kontaktperson i forkant. De som bærer uniform skal ha denne på under hele sanitetsvakten slik at de er synlige for publikum. Noen sanitetsvakter er omfattende og krever mange Røde Kors-mannskaper, mens andre bare krever 2 – 4 mannskaper.

Ett av mannskapene på vakt skal alltid være et erfarent hjelpekorpsmedlem med ansvaret for vakten og alt som skal skje der. Det er viktig å legge stor vekt på det følgende:

at alle som står oppført på vakt møter opp at utstyret som kreves er med at man kommer seg til det sted man skal være til avtalt tid at kontakt med kunde/arrangør opprettes at mannskapene blir organisert på en hensiktsmessig måte at korrekt førstehjelp blir utført dersom dette kreves

Vinterøvelse i påsken på Gaustablikk Røde Kors Hjelpekorps er en stor og sentral frivillig ressurs i den norske redningstjenesten. Under aksjoner er hjelpekorpsene underlagt LRS som har det formelle ansvaret for gjennomføringen.

Med hjelpekorpsenes store tilgang på menneskelige ressurser er de, sammen med de andre frivillige redningsaktørene, en nødvendig ressurs for den offentlige organiserte redningstjenesten i Norge. Gjennom hyppig øvingsaktivitet med vekt på samhandling med de andre organisasjonene og etatene innen redningstjenesten, styrkes samspillet mellom de ulike aktørene, noe som i fellesskap øker kompetansen og den redningsfaglige beredskapen.

Førstehjelp er enkelt og greit den første hjelpen som gis til en tilskadekommen person. Det er et mål for Røde Kors at så mange som mulig skal kunne lindre smerte og bidra til å redde liv på gata i byen, på landeveien, i skogen, på sjøen, på fjellet og, ikke minst, i hjemmet.

Førstehjelpskurs i Skien

For at Røde Kors skal kunne være en pådriver i å spre kunnskap om førstehjelp, er organisasjonen medlem av Norsk Førstehjelpsråd som er sammensatt av de ledende rednings- og beredskapsorganisasjonene i Norge. Blant disse er Norsk Luftambulanse, Norsk Folkehjelp Sanitet og vår egen organisasjon.

Norsk Førstehjelpsråd definerer kunnskapsnivåene knyttet til førstehjelp ut fra følgende kategorier:

1. 2. 3. 4. Grunnleggende nivå Kvalifisert nivå Videregående nivå Spesialisert nivå

Mange hjelpekorps i Norge driver utbredt kursvirksomhet overfor publikum. Noen hjelpekorps har ressursgruppe med fokus på kurs rettet mot publikum og bedrifter, mens andre har instruktører som stiller opp dersom noen spør og trenger hjelp. Enkelte hjelpekorps arrangerer jevnlig gratis førstehjelpskurs for publikum. Det er et mål for Røde Kors å spre kunnskap om førstehjelp generelt i befolkningen.

For å øke kvantiteten på eksterne førstehjelpskurs, ble Røde Kors Førstehjelp AS etablert i 2008. Bedriften har sitt hovedsete i Bergen og har næringslivet som hovedmålgruppe. Røde Kors Førstehjelp AS har som mål å bli en sentral og foretrukket leverandør av førstehjelpskurs og -utstyr til næringslivet. Flere liv kan reddes om flere har mer kunnskap om førstehjelp.

Norsk førstehjelpsråd har utarbeidet «Norsk Grunnkurs i Førstehjelp» som er et grunnleggende kurs i førstehjelp beregnet på befolkningen generelt. Kurset kombinerer teori og praksis på en realistisk og engasjerende. måte. Tanken er at man lærer best når man utfører det man skal lære (learning by doingprinsippet).

Trening på praktisk førstehjelp med observatør Røde Kors Hjelpekorps har som krav til sine medlemmer at de til enhver tid skal ha kunnskap om og ferdigheter i førstehjelp tilsvarende kvalifisert nivå. Dette ivaretar hjelpekorpsene gjennom omfattende grunnopplæring av medlemmer, praktiske øvelser, repetisjoner, hjelpekorpsøvelser, konkurranser og sanitetsvakter. Deltakelse i søk og ulike redningsaksjoner og sanitetsvakter m.m. både inspirerer til mer læring og gir god praktisk erfaring med førstehjelp.

Det skal kontrolleres at kunnskapen ligger på et høyt nok nivå hos det enkelte medlem gjennom Hjelpekorpsprøven, som er obligatorisk for alle medlemmer av et hjelpekorps. Den teoretiske og praktiske prøven skal gjennomføres hvert tredje år. Uten å ha bestått hjelpekorpsprøven kan man ikke delta i operativ tjeneste i hjelpekorpset.

Legg vekt på hvilke oppgaver det lokale hjelpekorpset har.

Noen vil kanskje oppleve at dette temaet og tema 4 (Støttefunksjoner i samfunnet) går i hverandre, og på en måte gjør de det, men fokuset er noe annerledes. I dette temaet tar en for seg aktivitetene i hjelpekorpset generelt mens en i tema 4 tar utgangspunkt i hjelpekorpset som støtteaktør for myndighetene.

PowerPoint 11 – 17

Deltakerhefte side 15 – 19

• Den norske redningstjenesten (http://redningsnett.no/Litteratur)

10 minutter

Etter endt opplæring skal deltakerne ha fått en forståelse av Røde Kors sin rolle som humanitær støtteaktør i samfunnet, hvordan dette gjøres i praksis og hvilken betydning og konsekvens dette har for Røde Kors.

Legg vekt på å få deltakerne til å forstå at samband er et nødvendig verktøy som de MÅ kunne!

Undervisning i plenum. Deltakerne kan gjerne sitte i grupper.

• Redning og transport utenfor vei • Suppleringstjeneste med støtte til den offentlige ambulansetjenesten • Betydning for Røde Kors • Sanitetsvakter

Røde Kors har en etablert og klart definert rolle som støtteaktør for myndighetene i krigs- og konfliktsituasjoner, ved katastrofer, som partner innenfor internasjonalt utviklingsarbeid og som nasjonal beredskapsorganisasjon.

Den 21. august 2009 besluttet Kongen i statsråd at Røde Kors også skal ha status som en humanitær støtteaktør i fredstid. Med denne beslutningen anerkjenner norske myndigheter behovet for å samarbeide med Røde Kors for å oppfylle sine humanitære behov overfor dem som bor i Norge.

Røde Kors Hjelpekorps er i dag en viktig bidragsyter innen redning og transport av pasienter utenfor vei. Hjelpekorpset rykker ut under varierende vær- og føreforhold gjennom hele året for å redde og transportere syke eller skadde pasienter fram til bilvei der den offentlige ambulansetjenesten normalt tar over.

Hjartdal Røde Kors på Rjukan

Mest kjent er kanskje aktiviteten i påska der svært mange hjelpekorps er i beredskap nær utfartssteder. Slik transport foregår med alt fra pasient båret på båre og kjørt med ATV til båt, beltevogn, snøskuter eller andre transportmidler, alt etter vær-, føre- og terrengforhold.

Ambulansetjenesten i Norge har de senere årene blitt mye mer profesjonalisert, og Røde Kors er i liten grad utøvende i den primære ambulansetjeneste. Likevel er det en del plasser i landet utarbeidet avtaler der Røde Kors har ambulanser med utdannet personell som støtter oppunder den primære ambulansetjenesten når det er behov. Det kan være ved større ulykker og katastrofer der man trenger økt kapasitet, ved overflytting av bårepasienter, og som en «first responder» der pasienten får hjelp fram til de profesjonelle ankommer. Ofte er Røde Kors ambulanser å se på større Røde Kors-ambulanse som bemannes idretts- og kulturarrangementer og der de med frivillige mannskaper er tilbake i har beredskap i forbindelse med andre hvitt. Her representert ved Oslo RKH arrangementet og aktiviteter.

Å samarbeide med det offentlige om rednings- og transportoppdrag er en viktig virksomhet for Røde Kors, både fordi vi støtter de offentlige tjenester og opparbeider og vedlikeholder kunnskaper. Det å bli brukt til det man øver og trener på gir en god motivasjon til å være med i hjelpekorpset samtidig som det motiverer til å lære mer. Erfaring, oppdaterte gode kunnskaper og godt samarbeid innenfor feltet er viktige elementer i en beredskaps- og krisesituasjon. Røde Kors ønsker å opprettholde og forsterke sin funksjon som bidragsyter til den organiserte redningstjenesten.

Legg vekt på støtteaktørrollen for det lokale hjelpekorps og hvordan dette gjøres i praksis i lokalsamfunnet.

Noen vil kanskje oppleve at dette temaet og tema 3 (Hva gjør hjelpekorpset?) går i hverandre, og på en måte gjør de det, men fokuset er noe annerledes. I dette temaet tar man utgangspunkt i hjelpekorpset som støtteaktør for myndighetene, mens en i tema 3 tar en for seg aktivitetene i hjelpekorpset generelt.

PowerPoint 18 – 20

Deltakerhefte side 20 – 21

• Kongelig resolusjon av 21. august 2009 om Røde Kors som støtteaktør for myndighetene i fredstid.

10 minutter

Etter endt opplæring skal deltakerne ha kunnskap om hvordan hjelpekorpset er organisert og ledes på alle nivåer i organisasjonen.

Undervisning i plenum

• Opplæringsmodellen • Lokal organisering

Alle hjelpekorpsaktivitetene organiseres og ledes på tre nivåer:

1. 2. 3. Lokalt (kommunen) – lokalstyre med lokalråd Distrikt (fylket) – distriktsstyre med distriktsråd Sentralt (hele landet) – landsstyre med landsråd

Det er Lokalforeningen som er ansvarlig for alle Røde Kors-aktivitetene i sitt område (kommunen) og ledes av lokalforeningens styre. Lokale hjelpekorps er en del av lokalforeningen og underlagt denne.

Alle lokale hjelpekorps administreres av et råd – Lokalråd Røde Kors Hjelpekorps som er et rådgivende organ for lokalstyret i saker som gjelder hjelpekorpset. Hvordan lokalrådet er satt sammen og bygd opp er beskrevet i Regelverk for Røde Kors Hjelpekorps. Leder i lokalrådet sitter i lokalforeningens styre.

Årsmøte i lokale ledd er lokalforeningens øverste myndighet.

Overordnet lokalforeningen sitter Distriktsstyret og Landsstyret med sine henholdsvis distriktsråd og landsråd som rådgivende organ.

Leder, administrativ leder hjelpekorpset. og operativ leder er betydningsfulle tillitsverv i

Opplæringen i Røde Kors Hjelpekorps er delt inn i fire nivåer: Grunnleggende, kvalifisert, videregående og spesialisert.

Alle nye medlemmer i Røde Kors må gå kurset «Introduksjon til Røde Kors». Det gir en generell innføring i Røde Korsorganisasjonen og hvordan den arbeider.

De som ønsker å bli et aktivt medlem i hjelpekorpset, må i tillegg ha gjennomført en grunnopplæring for hjelpekorpset.

Grunnopplæringen består av opplæringen innen:

1. 2.

3. 4. Dette er Røde Kors Hjelpekorps Kvalifisert førstehjelp med bruk av hjertestarter (DHLR) og psykisk førstehjelp Kvalifisert samband med Nødnett Grunnleggende søk og redning*

Grunnopplæringen organiseres som fire enkeltstående/separate kurs og må være gjennomført og bestått for å bli godkjent hjelpekorpsmedlem. *Medlemmer som skal delta på organisert søk og redning må i tillegg ha kompetanse tilsvarende kurset «Kvalifisert søk og redning» .

Medlemmer med spesielle oppgaver og/eller ansvar eller som skal delta på spesielle oppdrag må i tillegg til grunnopplæringen gjennomgå videregående opplæring i ovennevnte tema samt opplæring i spesielle fagområder, som for eksempel

Transport (ambulanse, snøskuter, ATV etc.) Redning i bratt og glatt lende (fjellklatring, isbre etc.) Sjø- og vannredning (dykking etc.) Skredredning Operativ og administrativ ledelse osv.

Kursene arrangeres både på lokalt plan og distriktsplan. Hvilke kurs som arrangeres lokalt og på distriktet kan variere fra sted til sted. Enkelte kurs arrangeres sentralt. Alle hjelpekorpsmedlemmer må resertifiseres hvert tredje år ved å ta «Hjelpekorpsprøven».

Gjennom medlemskap og utdanning i hjelpekorpset lærer medlemmene mye om friluftsliv, samarbeid og medmenneskelighet, samt å holde hodet kaldt i situasjoner der andre blir handlingslammet.

PowerPoint 21 – 23

Deltakerhefte side 22 – 24

Organisasjonskart for Røde Kors Hjelpekorps

Opplæringsmodellen for Røde Kors Hjelpekorps

• Regelverk for Røde Kors Hjelpekorps (www.korsveien.no)

25 minutter

Etter endt opplæring har deltakerne fått en forståelse av hvilke oppgaver som venter dem, hvilke aktiviteter de kan delta på og hvilke krav som stilles til dem i de ulike aktivitetene.

Undervisning i plenum med diskusjon, drøfting og oppgaveløsning. Deltakerne kan gjerne sitte i grupper slik at de lettere kan samarbeide om oppgavene.

• Øvelser • Faglig utvikling • Møter

Barmarksøvelse i Østfold Foto: Morten Johannessen Det forplikter å være medlem i Røde Kors Hjelpekorps. For det første er det visse formelle krav som blir stilt til et hjelpekorpsmedlem. Disse kan du lese om i Regelverk for Røde Kors Hjelpekorps. Etter at grunnutdanningen er gjennomført, er det dessuten viktig å holde de elementære kunnskapene ved like, og å tilegne seg mer kunnskap. Hjelpekorpset arrangerer derfor jevnlig øvelser der medlemmene får trene på ulike oppgaver som de kan komme ut for.

Øvelse gjør mester, og det er derfor svært viktig at du deltar på øvelsene! Da vil du være godt rustet om du skulle komme ut for en situasjon der du kan redde liv eller lindre smerte til medmennesker i nød.

Hva mener du er viktig å gjøre for å opprettholde/øke kunnskapsnivået hos medlemmene i et hjelpekorps? Hva har du lyst til å jobbe med i Røde Kors Hjelpekorps, og hvor mye?

Ut i fra lokale behov bestemmer hjelpekorpset hvilke typer aktiviteter det skal drive med (for eksempel sanitetsvakter, vannredning, fjellredning, vintertjeneste, førstehjelpsundervisning). Grunnopplæringen gir deg de basiskunnskapene du trenger for å kunne delta i en del av disse tjenestene. Noen oppgaver krever imidlertid mer kunnskap og ferdigheter enn det du lærer i grunnopplæringen. Hjelpekorpset har derfor flere kurs som gir deg kompetanse til å utføre spesielle oppgaver. Mer opplæring fører til at du kan delta i nye oppgaver og kanskje også få tillitsverv i hjelpekorpset hvis du ønsker det. Det er også viktig å vedlikeholde kunnskapene og holde seg oppdatert med nye kunnskaper.

Hjelpekorpset deltar på/arrangerer mange ulike typer møter.

Årsmøtet til lokalforeningen avholdes hvert år innen utgangen av februar. Dette er hjelpekorpsets høyeste lokale myndighet. Årsmøtet godkjenner årsberetning og regnskap og vedtar ny handlingsplan og budsjett utarbeidet av lokalforeningens styre etter forslag fra lokalrådet for Røde Kors Hjelpekorps. Hjelpekorpsets representant i lokalforeningens styre blir valgt på årsmøtet. Det er viktig at du deltar på årsmøtet til lokalforeningen slik at også du kan være med på å bestemme hjelpekorpsets framtid. Det skal føres protokoll fra årsmøtet, og dette skal være tilgjengelig for alle medlemmene.

Lokalforeningens styre er hjelpekorpsets høyeste lokale myndighet mellom årsmøtene. Styremedlemmene er ansvarlig for handlingsplanen og budsjettet som vedtas av årsmøtet. Styret har dessuten myndighet til å fatte vedtak innenfor de rammer som handlingsplanen og budsjettet samt VOW og Regelverk for Røde Kors Hjelpekorps gir.

Antall styremøter i løpet av et år kan variere fra sted til sted, avhengig av aktivitet og lokalforeningens størrelse.

Alle vedtak som fattes på styremøtene skal protokollføres og offentliggjøres for alle medlemmene. Unntatt fra dette er personalsaker.

Lokalrådet for Røde Kors Hjelpekorps leder hjelpekorpsaktivitetene i lokalmiljøet innenfor rammen av handlingsprogram, budsjett og øvrige retningslinjer som er vedtatt av lokalforeningens årsmøte. Lokalrådet for Røde Kors Hjelpekorps er rådgiver og saksbehandler for lokalforeningens styre i saker som gjelder hjelpekorpset.

Antall lokalrådsmøter kan variere fra sted til sted, avhengig av aktivitetene. Det føres referat fra møtene som er tilgjengelig for medlemmene.

Avhengig av hjelpekorpsets størrelse og oppbygning arrangerer hjelpekorpset egne medlemsmøter der medlemmene kan oppdatere seg faglig og tilegne seg ny kunnskap. Dersom hjelpekorpset har egne faggrupper, for eksempel instruktørgruppe, klatregruppe eller dykkergruppe, arrangeres det gjerne egne møter for disse gruppene. På medlemsmøtene får du også viktig informasjon blant annet om hjelpekorpsets aktiviteter og kurstilbud. Møtene er også et treffsted der du blir bedre kjent med de andre medlemmene i hjelpekorpset ditt. Tynset Røde Kors i planleggingsmøte på depotet

Ikke bruk for mye tid til fellesundervisningen. Bruk mesteparten av tiden til oppgaveløsning. Deltakerne kan velge om de vil gjøre oppgavene alene eller i grupper. Ha fokus på lokale forhold i informasjonsdelen om øvelser og møter.

• Diskuter med kursdeltakerne:

Hva mener du er viktig å gjøre for å opprettholde/øke kunnskapsnivået hos medlemmene i et hjelpekorps?

Hva har du lyst til å jobbe med i Røde Kors Hjelpekorps, og hvor mye? • Oppgave 3: Hvilke øvelser er terminfestet for ditt hjelpekorps? (deltakerhefte side 27) • Oppgave 4: Hvilke oppgaver har ditt hjelpekorps? (deltakerhefte side 28) • Oppgave 5: Har du lyst til å delta i noen av disse aktivitetene?

Sjekk i opplæringsplanen hvilken opplæring du i så fall må gjennomgå (deltakerhefte side 28) • Oppgave 6: Hvilke typer møter i ditt hjelpekorps vil være naturlig for deg å delta i? Hva forventer du deg av disse møtene? (deltakerhefte side 30)

PowerPoint 24 – 25

Deltakerhefte side 25 – 28

Lokale terminlister

20 minutter

Etter endt opplæring skal deltakerne kjenne til dokumenter og hvordan disse er tilpasset lokalt. hjelpekorpsets styrende

Undervisning i plenum.

• Røde Kors-prinsippene • Vedtak og orienteringer av varig verdi (VOVV) • Hovedprogram for Røde Kors • Regelverk for Røde Kors Hjelpekorps • Dokumenter som gjelder spesielt ditt hjelpekorps

Hjelpekorpsets virksomhet styres av flere viktige dokumenter:

I kurset «Introduksjon til Røde Kors» lærte du at Røde Kors har syv grunnleggende prinsipper – syv prinsipper som former organisasjonen, begrenser den og forplikter den. De gir organisasjonen rammer, verktøy å jobbe med og mål å realisere. Disse syv prinsippene er grunnlaget for alt Røde Kors-arbeid i hele verden. Alle i Røde Kors er forpliktet til å følge Røde Kors-prinsippene, også hjelpekorpset.

Spør gjerne deltakerne om de husker gjennomgangen av de syv prinsippene fra introduksjonskurset

Vedtak og orienteringer av varig verdi (VOW) er en samling styrende dokumenter for alle aktiviteter i Røde Kors og inneholder bl.a. lover og lovnormer, retningslinjer og instrukser for alle ledd i organisasjonen.

Legg spesielt merke til:

Instruks for Røde Kors Hjelpekorps  Instruks for Landsråd Røde Kors Hjelpekorps  Instruks for Distriktsråd Røde Kors Hjelpekorps  Instruks for Lokalråd Røde Kors Hjelpekorps

Landsmøtet i Røde Kors vedtar hvert 3. år Hovedprogram for Røde Kors som er bestemmende for aktiviteten i Røde Kors i landsmøteperioden. Hovedprogrammet gjelder for hele Røde Kors i Norge og alle ledd i organisasjonen er forpliktet til å konkretisere innholdet i egne planer. Distriktene og lokalforeningene lager sine handlingsplaner med utgangspunkt i hovedprogrammet.

Intensjonen i hjelpekorpsstrategien videreføres i langtidsprogram og hovedprogram i Norges Røde Kors Hjelpekorps.

Regelverk for Røde Kors Hjelpekorps inneholder regler og retningslinjer som gjelder spesielt for hjelpekorpsene. I regelverket vil du blant annet finne minstekrav til både hjelpekorps og hjelpekorpsmedlemmer. Røde Kors Hjelpekorps har også noen tilleggskrav som gjelder for hjelpekorpsmedlemmer som skal delta i spesielle tjenester.

Lokalstyret kan vedta tilleggskrav for sitt hjelpekorps ut over dem som står i Regelverk for Røde Kors Hjelpekorps. Kravene er laget for å sikre at hjelpekorpsene og hjelpekorpsmedlemmene er kvalifisert til å utføre de tjenestene de har påtatt seg, og er samtidig en trygghet for medlemmene som da vet at de ikke vil bli satt til oppgaver som de ikke er kvalifisert til å utføre. I regelverket finner du også hjelpekorpsets uniformsreglement der de ulike uniformstypene og distinksjonene står beskrevet.

Alle styrende dokumenter finnes på Korsveien – Intranettsidene til Røde Kors. Under «Hjelpekorps» finner du mer informasjon om hjelpekorpset.

Du må være medlem for å komme inn på Korsveien. Adressen er: https://www.korsveien.no

Alle aktiviteter i Røde Kors er forankret lokalt, det vi si styrt av lokale behov. Hjelpekorpsenes distriktsråd og lokalråd utarbeider derfor egne handlingsplaner som konkretiserer aktivitetene til det lokale hjelpekorps eller distrikt innenfor rammen av Hovedprogram for Røde Kors og Hjelpekorpsstrategien.

Handlingsplan for distriktet vedtas på årsmøtet til distriktet mens handlingsplan for hjelpekorpsene lokalt vedtas på årsmøtene i lokalforeningene.

Gjør deg kjent med handlingsplanen for ditt lokale hjelpekorps!

Ikke bruk for mye tid til den innledende informasjonen. Bruk mesteparten av tiden til oppgaveløsning. Husk at oppgavene ikke er noen prøve, så svar på spørsmålene som dukker opp og hjelp kursdeltakerne med svarene om de sitter fast. Ha gjerne de nevnte styrende dokumenter tilgjengelig skriftlig i flere eksemplarer slik at deltakerne kan bruke dem i oppgaveløsningene.

• Oppgave 7: Hvilke minstekrav til et medlem i Røde Kors Hjelpekorps framgår av Regelverk for Røde Kors Hjelpekorps?

Oppgave 8: For hvilke tjenester har Røde Kors Hjelpekorps vedtatt tilleggskrav, og hva går disse tilleggskravene ut på?

Oppgave 9: Har ditt lokale hjelpekorps tilleggskrav utover det som står i Regelverk for Røde kors Hjelpekorps?

Oppgave 10: Velg ett av hovedpunktene/hovedmålene i hovedprogrammet. Hvilke tiltak i handlingsplanen til hjelpekorpset ditt konkretiserer dette hovedmålet?

Oppgave 11: Hvordan kan du bidra til at hjelpekorpset ditt skal oppnå dette hovedmålet nevnt i oppgave 10?

Oppgavene over finner du i deltakerhefte side 31 og 32.

PowerPoint 26 – 28

Deltakerhefte side 29 – 32

• Røde Kors-prinsippene • Vedtak og orienteringer av varig verdi (VOVV) • Røde Kors Hovedprogram • Røde Kors Hjelpekorps Regelverk • Dokumenter som gjelder spesielt ditt hjelpekorps (handlingsplaner etc.)