EL-300021_Snøskuterkurs klasse S - deltakerhefte 7.12.20.pdf

Snøskuterkurs Klasse S

Deltakerhefte

SNØSKUTERKURS KLASSE S – DELTAKERHEFTE

2

Kursmanualen bygger på læreplan for klasse S fra 2017 med supplement fra Røde Kors sitt snøskuterkurs fra 2006 – 2012.

Framsidefoto: Svein Bruun

Røde Kors Versjon 1 – desember 2013 Versjon 2 – desember 2017

© Denne kursmanualen eller deler av den kan kun brukes i forbindelse med opplæring av frivillige og ansatte i Røde Kors Hjelpekorps. All annen bruk uten tillatelse er forbudt.

Versjon 2 – desember 2017

SNØSKUTERKURS KLASSE S – DELTAERHEFTE

Innhold Orientering om kurset .......................................................................................................

5

Trinn 2 – Grunnleggende kjøretøy- og kjørekompetanse ............................................

2.1 Grunnkurs klasse S … ...........................................................................................

- Førerkort og føreropplæring ..............................................................................

- Eiers og brukers ansvar ....................................................................................

- Førers ansvar for natur, miljø og andre brukere av naturen ..............................

- Rett bekledning og nødvendig sikkerhetsutstyr .................................................

- Hjelpemidler for orientering og varsling .............................................................

- Kjøretøyets konstruksjon og virkemåte .............................................................

- Sikkerhetskontroll .............................................................................................

2.2 Grunnleggende kjøreteknisk opplæring .................................................................

- Sikkerhetskontroll av egen snøskuter ...............................................................

- Start og stopp av motor .....................................................................................

- Sittestilling og styreteknikk ................................................................................

- Igangsetting, fartsøkning og bremsing ..............................................................

2.3 Trinnvurdering – trinn 2 .........................................................................................

9 10 10 10 11 14 15 17 18 23 23 23 24 25 27

Trinn 3 – Kjøring i variert terreng .................................................................................

3.1 Kontroll før kjøring og skifte av variatorreim ..........................................................

3.2 Kjøring tilpasset terreng- og føreforhold ................................................................

- Gassbruk og bruk av bremser ...........................................................................

- Kjøring i bakker og skråninger ..........................................................................

- Kjøring i dyp snø ...............................................................................................

- Kjøring på islagte vann og elver ........................................................................

- Dag- og nattkjøring, dårlig vær ..........................................................................

- Hindringer .........................................................................................................

3.3 Kjøring tilpasset andre brukere av naturen ............................................................

- Hensyn til naturen og andre brukere av den .....................................................

- Miljøvennlig kjøring ...........................................................................................

- Lokale hensyn ..................................................................................................

3.4 Kontroll av last og slede ........................................................................................

3.5 Kjøring med opplastet slede og med passasjer .....................................................

- Generelt om kjøring med passasjer, last og henger ..........................................

- Materielltransport ..............................................................................................

3.6 Veltefare og sikre veivalg ......................................................................................

3.7 Kjøring på og kryssing av veg ................................................................................

3.8 Observasjon og kommunikasjon ............................................................................

3.9 Orientering og varsling ..........................................................................................

3.10 Trinnvurdering – trinn 3 .........................................................................................

29 30 31 31 32 33 33 34 34 35 35 35 36 37 38 38 39 40 41 42 43 44

Trinn 4 – Avsluttende opplæring ...................................................................................

4.1 Sikkerhetskurs i naturen klasse S .........................................................................

- Del 1: Forberedelser før kjøring ........................................................................

- Del 2: Videreutvikling av kjøretøykompetanse ..................................................

- Del 3: Aktuelle nødtiltak, kameratredning og førstehjelp ...................................

- Del 4: Refleksjon og oppsummering .................................................................

45 46 46 47 48 49

Versjon 2 – desember 2017

3

SNØSKUTERKURS KLASSE S – DELTAKERHEFTE

4

Versjon 2 – desember 2017

SNØSKUTERKURS KLASSE S – DELTAERHEFTE

Orientering om kurset Hensikt Snøskuterkurs klasse S har til hensikt å styrke vinterberedskapen i Røde Kors ved å øke antall godkjente hjelpekorpsmedlemmer med førerkort klasse S. Kurset skal gi deltakerne den kompetansen som er påkrevd og nødvendig for å kjøre snøskuter på en ansvarlig måte.

Kurset kvalifiserer ikke til å være snøskuterfører i Røde Kors.

5

Hovedmål Du skal etter fullført snøskuterkurs klasse S ha de kunnskaper og ferdigheter, den selvinnsikt og risikoforståelse som er nødvendig for å kjøre på en måte som • ivaretar egen og andres sikkerhet • gir god samhandling med andre brukere av naturen • tar hensyn til helse og trivsel • tar hensyn til natur og miljø • og er i samsvar med gjeldende regelverk Du skal kunne kjøre trygt, miljøbevisst og selvstendig under varierte forhold. Det henstilles derfor til hjelpekorpsene å legge forholdene til rette for at deltakerne sammen med andre etter endt kurs får trent jevnlig på de ulike momentene i kurset ut over vinteren.

Mengdetrening er viktig!

Treningen må foregå etter avtale og i kontrollerte former!

NB! Det skal ikke foretas noen form for øvelseskjøring i verneområder!

Viser til rundskriv fra miljøverndepartementet, datert 31. 1.2013, ref. 13/120, angående retningslinjer om bruk av snøskuter i utmark og verneområder.

Målgruppe Snøskuterkurset er beregnet for godkjente hjelpekorpsmedlemmer i Røde Kors som har behov for å ta førerkort klasse S og som skal bruke snøskuteren i Røde Kors-tjeneste.

Deltakere som har gjennomført og bestått Snøskuterkurs klasse S må gjennomføre og bestå en teoretisk prøve ved en trafikkstasjon for å få utstedt førerkort klasse S.

Krav til kursdeltakerne • • • • •

Gjennomført Trafikalt grunnkurs Ha godkjent søknad om førerkort klasse S Være fylt 18 år og godkjent hjelpekorpsmedlem (ha ID-kort) Ha gjennomført Kvalifisert søk og redning Vinter eller tilsvarende Ha gjennomført grunnleggende opplæring i kart, kompass og GPS

Versjon 2 – desember 2017

SNØSKUTERKURS KLASSE S – DELTAKERHEFTE

Gjennomføring Snøskuterkursopplæringen for klasse S er delt inn i fire trinn: Trinn 1 – Trafikalt grunnkurs Trinn 2 – Grunnleggende kjøretøy- og kjørekompetanse Trinn 3 – Kjøring i variert terreng Trinn 4 – Avsluttende opplæring Trinn 1 – Trafikalt grunnkurs Trafikalt grunnkurs er et av kravene for å melde seg på kurset og skal være gjennomført før du kommer på kurset. Trinn 1 vil derfor ikke være omfattet av dette kurset.

6 Trinn 2 – Grunnleggende kjøretøykunnskap og kjøreteknikk I trinn 2 skal du lære å mestre snøskuteren rent kjøreteknisk. God kjøreteknisk ferdighet er nødvendig for å få utbytte av treningen i trinn 3, og vil også innebære at kjøringen er økonomisk og mest mulig miljøvennlig. Du skal tilegne deg grunnleggende kunnskap om førerens ansvar ved kjøring i naturen, fjellsikkerhet og orientering med ulike hjelpemidler.

Kunnskapsstoffet på dette trinnet skal også bidra til at de kjøretekniske ferdighetene læres raskere og med mer forståelse, og til at du skal kunne ivareta førerens ansvar for kontroll og tilsyn med snøskuteren.

Undervisningen på trinnet starter med Grunnkurs klasse S (tema 2.1). Deretter gjennomføres tre (3) undervisningstimer i praktisk opplæring (tema 2.2).

Behovet for ytterligere praktisk øving må vurderes på grunnlag av måloppnåelse, deltakerens forutsetninger og muligheter for øvingskjøring.

Mot slutten av trinnet skal hver deltaker gjennomføre en trinnvurdering (veiledersamtale) i samsvar med § 7-5. Du skal, med utgangspunkt i dine prestasjoner, ta stilling til i hvilken grad målene for trinnet er nådd og om grunnlaget for videre opplæring er tilstrekkelig.

Instruktøren skal gi deg en tilråding i spørsmålet om du har den kompetansen som er nødvendig for å få et godt utbytte av opplæringen i neste trinn.

Trinn 3 – Kjøring i variert terreng I trinn 3 skal du lære å beherske kjøring i variert terreng, ved ulike føreforhold, med og uten slede og passasjerer. Du skal også lære å ta hensyn til andre brukere av naturen, dyreliv, natur og miljø herunder lokale restriksjoner. Ved avslutningen av trinnet skal din ferdighet være slik at kjøringen er tilnærmet selvstendig.

Du skal ha 4 timer obligatorisk opplæring hvorav minst 3 timer skal være egenkjøring i variert terreng. Behovet for ytterligere praktisk øving må vurderes på grunnlag av måloppnåelse, edeltakerens forutsetninger og muligheter for øvingskjøring.

Mot slutten av trinnet skal hver deltaker gjennomføre en trinnvurdering (veiledersamtale) i samsvar med § 7-5. Du skal, med utgangspunkt i dine prestasjoner, ta stilling til i hvilken grad målene for trinnet er nådd og om grunnlaget for videre opplæring er tilstrekkelig.

Instruktøren skal gi deg en tilråding i spørsmålet om du har den kompetansen som er nødvendig for å få et godt utbytte av opplæringen i neste trinn.

Innholdet i undervisningen på dette trinnet forutsettes å bli videreført i trinn 4, samtidig som det er en del av grunnlaget for oppgavene som blir gitt ved førerprøven.

Versjon 2 – desember 2017

SNØSKUTERKURS KLASSE S – DELTAERHEFTE

Trinn 4 – Avsluttende opplæring Opplæringen i trinn 4 skal bringe deg fram til hovedmålet med snøskuterkurset. Trinnet er hovedsakelig rettet mot din forståelse for utfordringer og risiko ved motorferdsel i naturen. Du skal også lære å forebygge skader og ulykker, kunne ta vare på deg selv og hjelpe andre ved en eventuell ulykke på fjellet.

Du skal gjennomføre sikkerhetskurs i naturen. Kurset er på 7 obligatoriske timer, hvorav 2 timer er innledende opplæring i å gjøre gode forberedelser før kjøring. Øvrige 5 timer fordeles med minimum 3 timer selvstendig kjøring i og utenfor løype og opplæring i aktuelle nødtiltak, kameratredning, førstehjelp og refleksjon over egne erfaringer og opplevelser.

7

Tidsramme Kurset er på totalt 18 timer, men dette er veiledende og kan variere noe, avhengig av antall deltakere og tid brukt til trinnvurdering.

Hovedtemaer Kursåpning Trinn 2 – Grunnleggende kjøretøy- og kjørekompetanse Trinn 3 – Kjøring i variert terreng Trinn 4 – Avsluttende opplæring Kursavslutning SUM inkl. åpning og avslutning

Timer ½ time 6 timer 4 timer 7 timer ½ time 18 timer

Angitte timer undervisningstimer, altså 45 minutter og minimumstid Pauser og tid til trinnvurderinger kommer i tillegg.

Utstyrsliste for deltakere •

• • • • • • • • • • • •

Snøskuter (hvis ikke arrangør skaffer) med trekk-krok og full tank Snøskuteren må være registrert, ha ansvarsforsikring, være i forskriftsmessig og forsvarlig stand.

NB! Snøskuteren må være godkjent for passasjer!

Ekstra kanne med minimum 20 liter bensin Variatorreim (skal følge snøskuteren) Tennplugger (skal følge snøskuteren) Lyspærer (skal følge snøskuteren) Instruksjonsbok (skal følge snøskuteren) Kompass, kartmappe og eventuelt GPS (hvis de kan bruke den) Verktøy Oljer beregnet for snøskuter Godkjent hjelm (se side 12) og egnet verneutstyr og bekledning Personlig utstyr etter behov Godkjent søknad på førerkort klasse S Legitimasjon og Røde Kors ID-kort

Versjon 2 – desember 2017

SNØSKUTERKURS KLASSE S – DELTAKERHEFTE

Anbefalt litteratur • •

8

• • • • • • • •

Instruksjonsbok for de enkelte snøskuterne www.lovdata.no o Lov om vegtrafikk o Lov om pliktmessig avhold o Lov om motorisert ferdsel i utmark og vassdrag o Forskrift om kjøring med motorvogn i terrenget og på veg ikke åpen for alminnelig ferdsel. o Forskrift for bruk av motorkjøretøy i utmark og på islagte vassdrag o Forskrift om bruk av personlig verneutstyr under kjøring med motorvogn o Forskrift om forbud mot bruk av beltemotorsykkel på offentlig veg Forskrift om trafikkopplæring og førerprøve m.m. (fra handboka.no) Lokale forskrifter om godkjente øvingsområder (Se «Rettskilder» og «Lokale forskrifter») Fjellvett sommer og vinter, Norges Røde Kors og DNT Førstehjelp – siste utgave, Norsk Førstehjelpsråd Garmin learning 1 og 2 (om GPS-undervisning), www.garmin.no Med kart og kompass i naturen v/Lars Monsen Veien til førerkortet SNØSCOOTER – lærebok klasse S ved Jarle Nermark, Bernt Oldernes og Tor Inge Soma, forlag ATL. Sikker kjøring med snøscooter. (Nettside hos Statens vegvesen)

Førerkort klasse S Dette snøskuterkurset tilfredsstiller kravene til klasse S (førerkortklasse for beltemotorsykkel). For å få førerkortet må du etter å ha bestått kurset ta en teoriprøve på nærmeste trafikkstasjon og bestå denne for å få utstedt førerkortet.

Egne notater

Versjon 2 – desember 2017

SNØSKUTERKURS KLASSE S – DELTAERHEFTE

Trinn 2 Grunnleggende kjøretøyog kjørekompetanse 9 Etter å ha gjennomført trinn 2 skal du ha den kompetansen som er nødvendig for å ha godt utbytte av trening i variert terreng i trinn 3.

Du skal tilegne deg så god kjøreteknisk ferdighet at du kan flytte oppmerksomheten fra eget kjøretøy til naturen, terrenget og samhandling med annen ferdsel.

Du skal gjennom hele trinnet drøfte din egen motivasjon og vilje til å anvende kunnskaper og ferdigheter som tilegnes gjennom trinnet. Du skal vurdere din egen ferdighet i å bruke og oppdage mangler ved snøskuteren.

Versjon 2 – desember 2017

SNØSKUTERKURS KLASSE S – DELTAKERHEFTE

2.1 • • • • • • •

Grunnkurs klasse S

Førerkort og føreropplæring Eiers og brukers ansvar Førers ansvar for natur, miljø og andre brukere av naturen Rett bekledning og nødvendig sikkerhetsutstyr Hjelpemidler for orientering og varsling Kjøretøyets konstruksjon og virkemåte Sikkerhetskontroll

10 Etter endt opplæring skal du • kunne gjøre rede for regler om førerkort og føreropplæring, og grunntankene i opplæringen i klasse S • kjenne til eiers og brukers ansvar for kjøretøyets stand og bruk, økonomisk ansvar, offentlige reaksjoner og plikter ved uhell • kjenne til førers ansvar for natur, miljø og andre brukere av naturen • kunne velge rett bekledning og nødvendig sikkerhetsutstyr • ha kjennskap til og kan bruke hjelpemidler til bruk ved orientering og varsling • kunne gjøre rede for kjøretøyets konstruksjon og virkemåte • kunne gjøre rede for sikkerhetskontroll av snøskuter

Førerkort og føreropplæring Gjennomgang av • de viktigste reglene for øvingskjøring og klasseinndeling (beltemotorsykkel klasse 1 og 2 – jf. Kjøretøyforskriften § 2-5 nr. 2) med tilhørende krav • at ulovlig øvingskjøring kan medføre sperrefrist, regress ved uhell, bøtelegging og inndragning av kjøretøyet • krav til førerkort for den som skal kjøre snøskuter

Eiers og brukers ansvar Aktuelt innhold: • Eier og brukers ansvar for at beltemotorsykkelen er registrert og brukes i samsvar med type kjennemerke • Forsikring og økonomisk ansvar • Forsvarlig og forskriftsmessig stand • Forsvarlig og forskriftsmessig lasting, jf. forskrift om bruk av kjøretøy § 3-2, vegtrafikkloven §23 og §3 • Opplysnings- og fremvisningsplikter som gjelder for eier og bruker av beltemotorsykkel • Rusmidler, tretthet, sykdom og kjøring • Offentlige reaksjoner • Plikter og tiltak ved trafikkuhell • Forskrift om forbud mot kjøring med beltemotorsykkel på offentlig veg • Forskrift om bruk av personlig verneutstyr

Versjon 2 – desember 2017

SNØSKUTERKURS KLASSE S – DELTAERHEFTE

Vegtrafikkloven Relevante bestemmelser i vegtrafikkloven med tilhørende forskrifter, med særlig vekt på: • forskrift om forbud mot kjøring med beltemotorsykkel på offentlig veg • forskrift om kjøring med motorvogn i terrenget og på veg ikke åpen for alminnelig ferdsel • forskrift om bruk av personlig verneutstyr • vegtrafikkloven §§ 3, 6, 10, 12, 17, 21, 22, 23, 24, 25 og 31, trafikkreglene, skiltforskriften kap. 2-6.

• eiers ansvar, herunder ansvar i forhold til bestemmelsene angitt i tema 1.1 Grunnregel for trafikk – § 3 Enhver skal ferdes hensynsfullt og være aktpågivende og varsom så det ikke kan oppstå fare eller voldes skade og slik at annen trafikk ikke unødig blir hindret eller forstyrret.

Vegfarende skal også vise hensyn mot dem som bor eller oppholder seg i vegen.

Lov om pliktmessig avhold – § 22 Ingen må føre eller forsøke å føre motorvogn når han/hun er påvirket av alkohol eller annet berusende eller bedøvende middel.

Førers ansvar for natur, miljø og andre natur-brukere Aktuelt innhold: • Forskrift om kjøring med motorvogn i terrenget og på veg ikke åpen for alminnelig ferdsel • Motorferdsellovens utgangspunkt, formål og aktsomhetskrav • Begreper i motorferdselloven: ✓ Utmark ✓ Innmark ✓ Vassdrag ✓ Motorferdsel ✓ Naturmiljø ✓ Veg • Motorferdsellovens regler i forhold til grunneiere • Motorferdsellovens forskjeller for kjøring på barmark og vinterføre • Ulemper og skader motorisert ferdsel i utmark kan ha på vegetasjon, naturopplevelse, frilufts- og dyreliv samt det enkle friluftslivet • Ulemper og skader motorisert ferdsel i utmark kan ha for ikke motorisert utmarksnæring og eksempelvis for reindrift • Hva som regnes som løyper/traseer for beltemotorsykkel, og regler for bruk av disse • Forskjellige typer verneområder med tilhørende verneforskrifter

Plikter og begrensninger Du skal kjenne til de viktigste plikter og begrensinger naturvernloven, lokale forskrifter, kommuneplaner og friluftsloven medfører for førere av snøskuter, herunder: • • •

at det er forskjellige typer verneområder med tilhørende verneforskrifter at motorferdselen kan begrenses gjennom lokale regler at allemannsretten ikke gjelder for motorisert ferdsel, men at den gir rettigheter og plikter når man går av snøskuteren.

Versjon 2 – desember 2017

11

SNØSKUTERKURS KLASSE S – DELTAKERHEFTE

12

Bestemmelser om motorferdsel i utmark og vassdrag Noen relevante bestemmelser i regelverket om motorferdsel i utmark og vassdrag hvor du skal • ha kunnskap om motorferdsellovens utgangspunkt, formål og aktsomhetskrav • kunne definere hva som menes med begrepene utmark, innmark, vassdrag, motorferdsel, naturmiljø og veg i motorferdselloven • vite at all motorisert ferdsel i utmark i utgangspunktet er forbudt, med mindre det framgår klart av loven eller vedtak med hjemmel i loven at det er tillatt • kjenne til hvilke ulemper og skader motorisert ferdsel i utmark kan ha på vegetasjon, naturopplevelse, frilufts- og dyreliv samt det enkle friluftslivet • kjenne til motorferdsellovens regler i forhold til grunneiere • kjenne til hvilke ulemper og skader motorisert ferdsel i utmark kan ha for ikke motorisert utmarksnæring og eksempelvis for reindrift • kjenne til lovens forskjeller i kjøring på barmark og vinterføre • kjenne til at veg i utmark som ikke er opparbeidet for kjøring med vanlig bil er å regne som utmark • kjenne til hvilke regler som gjelder når veg i utmark ikke brøytes for kjøring med vanlig bil (vinterstengt) • kunne gjøre rede for hva som regnes som løyper/traseer for beltemotorsykkel, og regler for bruk av disse.

Lov om motorferdsel i utmark og vassdrag” av 10. juni 1977 nr. 82 – et utdrag  Formål Formålet med denne lov er ut fra et samfunnsmessig helhetssyn å regulere motorferdsel i utmark og vassdrag med sikte på verne om naturmiljøet og fremme trivsel.  Virkemåte Med motorferdsel menes i denne lov bruk av snøskuter osv. Med utmark menes udyrket mark, vei som ikke er opparbeidet for kjøring med bil. Det samme gjelder opparbeidet veg som ikke er brøytet for kjøring med bil. Med vassdrag menes åpne og islagte elver, bekker og innsjøer.  Forbud mot motorferdsel i utmark og vassdrag – § 3 I utmark og vassdrag er motorferdsel ikke tillatt med mindre annet føler av denne lov eller vedtak med hjemmel i lov.  Forskrift om bruk av motorkjøretøy i utmark og på islagte vassdrag – § 4 Uten hinder av paragraf 3, er motorferdsel tillatt i forbindelse med politi, ambulanse og redningstjenester, oppsynstjeneste og tilsynstjeneste etablert med hjemmel i lov.  Tillatelse med hjemmel direkte i loven Motorferdsel er tillatt til en rekke nyttemål med hjemmel direkte i lovens paragraf 4. Kjøring kan da skje uten at det er nødvendig å søke om tillatelse. Bestemmelsen omfatter ferdsel både i utmark og vassdrag, både om sommeren og vinteren med motorkjøretøy, motorfartøy og luftfartøy.  Redningstjenesten Motorferdsel i forbindelse med utrykninger, patrulje, beredskapstjeneste er tillatt etter denne bestemmelsen. Det er lagt til grunn at bestemmelsen også hjemler motorferdsel i forbindelse med øvelse og utdanningsvirksomhet for enheter som Røde Kors Hjelpekorps, Norsk Folkehjelp, Norske Redningshunder og lignende frivillige hjelpeorganisasjoner som deltar i den offentlige redningstjeneste slik den er organisert gjennom organisasjonsplan for redningstjenesten, vedtatt 4. juli 1980. Denne lovbestemte tillatelse gjelder også for nødvendig transport av materiell og personell i forbindelse med denne redningstjeneste.

Versjon 2 – desember 2017

SNØSKUTERKURS KLASSE S – DELTAERHEFTE

 Øvelse og utdanning Øvelsen må være et ledd i et øvelsesprogram, altså reelle øvelser som et ledd i redningstjenesten. Øvelse og utdanningsvirksomheten må innskrenkes til så begrenset område og til så kort tidsrom som mulig for å unngå skader og ulemper for friluftsliv, naturopplevelser og naturmiljø.  Forhold til grunneier – § 10 Denne lov innskrenker ikke den adgang grunneier og bruker har etter gjeldende rettsregler til å forby eller begrense motorferdsel på sin eiendom.  Alminnelige bestemmelser for utøvelse av motorferdsel i utmark og vassdrag – § 8 Motorferdsel i utmark og vassdrag skal foregå aktsomt og hensynsfullt for å unngå skade og ulempe for naturmiljø og mennesker.  Snøskuter med funksjonshemmede på Røde Kors-skuter Den funksjonshemmede må selv søke om løyve.

Utdrag av lov og anbefalinger ved bruk av snøskuter 1. Kvalifisert fører 2. Godkjent hjelm i henhold til Forskrift om bruk av personlig verneutstyr under kjøring med motorvogn. Med dette menes godkjent styrthjelm, men for snøskuter kan det også brukes alpinhjelm merket CE og EN 1077 Påbudet gjelder også passasjer og påsittere i slede 3. Lys er påbudt på snøskuter 4. Antrekk nyttes slik at frostskader unngås (bruk av briller og ansiktsmaske), tildekning av bar hud, oppfølging av makker) 5. Kontroll av gasswire før start slik at snøskuteren ikke drar avgårde ved start 6. Kontroller skuter og slede før, under, ved stans og etter kjøring 7. Hastigheter: • I terreng med slede: 60 km/t • I terreng uten slede: 70 km/t • I terreng med passasjer på slede: 40 km/t • Ved snørekjøring: Anbefalt maks 25 km/t 8. Du har alltid ansvaret for snøskuteren bak deg når det er flere i følge 9. Krevende terreng bør forhåndsrekognoseres 10. Passering av skredfarlig område skal unngås 11. Ha kjennskap til hva du skal gjøre dersom du blir tatt av snøskred 12. Kjøring på islagte vann/elver: • Krav til istykkelse og avstand mellom snøskuterne • Vær obs. på overvann og regulerte vann • Hold deg unna bekker og utløp og innløp til bekker og vann • Kjør ikke på åpent vann • Tenk sikkerhet ved kryssing av elver 13. 5 meter avstand ved sleping av snøskuter. Hastighet: 25 km/t Forbikjøring er ikke tillatt!

14. Sikre alt du har på sleden (materiell og personell) 15. Tenk på kjøling av sleide og motor ved kjøring på hardt underlag Spesielle problemer og lokale hensyn Her fokuseres på • Lokalt landskapsområde • Nasjonalparker og naturparker

Versjon 2 – desember 2017

13

SNØSKUTERKURS KLASSE S – DELTAKERHEFTE

Samarbeid med eksterne Ved bruk av snøskuter lokalt er det viktig å samarbeide og ha dialog med lokale snøskuterklubber, kommunen og miljøvernmyndigheter, grunneier, politi og andre aktuelle.

Ved spørsmål: Ring Vegdirektoratet eller miljøvernavdelingen i din kommune.

Rett bekledning og nødvendig sikkerhetsutstyr

14

Aktuelt innhold: • Rett bekledning ✓ Hjelm og hansker/ votter ✓ Undertøy og mellomplagg • Yttertøy og fottøy • Sikkerhetsutstyr • Skredsøker (sender/mottaker) og søkestang • Snøspade og vindsekk • Førstehjelpsutstyr • Kart, kompass og GPS-baserte hjelpemidler Det er meget viktig at du kler deg godt når du skal ut å kjøre snøskuter.

Antrekk nyttes slik at frostskader unngås. Listen under er et forslag til påkledning: • • • • • • • • • • •

Refleksvest (oransje til deltakere og gulgrønne til instruktører) Hjelm med briller eller visir Ansiktsmaske Langt undertøy Tynne og tykke ullsokker Hals- og nakkevarmer (ulike utgaver) Vindtette og vanntette forete votter eller hansker med lang mansjett Vindtett og vanntett jakke og bukse Fleece bukse og jakke Vindtett og vanntett skuterdress Skuterstøvler, marsjstøvler med overtrekk

Ved sterk kulde: • • •

Tildekk bar hud Bruk briller og ansiktsmaske Ta jevnlige stopp og følg med hverandre om mulig fare for frostskader eller nedkjøling

Versjon 2 – desember 2017

SNØSKUTERKURS KLASSE S – DELTAERHEFTE

Hjelpemidler for orientering og varsling Aktuelt innhold: • Kart (turkart) • Kompass • GPS • Varsling • Kameratredning

Turkart ✓ De vanligste karttegnene ✓ Målestokk – anbefalt 1:50 000 ✓ Ekvidistanse ✓ Misvisning ✓ Orientering av kartet ved hjelp av terrenget ✓ Kartreferanse Kartet er et «oversiktsbilde» av terrenget tatt rett ovenfra og forminsket.

Målestokken viser hvor mye kartet er forminsket.

1 : 50000. (1cm på kartet er 500 meter i terrenget) Høydekurver viser hvordan landskapet er formet og synes som brune streker og sirkler på kartet. Jo brattere det er, jo tettere er strekene.

Ekvidistansen forteller deg noe om den loddrette avstanden mellom høydekurvene.

Kartreferanse er en tallangivelse av en geografisk posisjon etter et rutenett på kartet. Tallene kan legges inn i en datamaskin med digitalt kart, en GPS eller avmerkes på et papirkart. En slik tallmessig beskrivelse av en geografisk posisjon er velegnet til å formidle posisjonen over data, telefon eller radiosamband.

Kompass ✓ Nord- og Sør- pil, gradeskiver, marsretningspiler ✓ Orientere kartet ved hjelp av kompasset ✓ Kompasskurs

Versjon 2 – desember 2017

15

SNØSKUTERKURS KLASSE S – DELTAKERHEFTE

Bruk av kart og kompass Start med å orientere kartet Hold kartet slik at det stemmer overens med terrenget! Da skal nord på kartet peke mot nord på kompasset. Finn så ut på kartet hvor du er.

16

Å gå etter kompass 1. Finn ut hvor du er på kartet (A) og hvor du skal (B) 2. Legg kanten av kompasset slik at den går i en rett linje fra der du er til dit du skal. Vær nøye!

Marsjretningspila må peke den veien du skal (ikke bry deg om kompassnåla) 3. Vri kompasshuset slik at kompasshusets nordpil peker nordover og oppover og at nordlinjene i B A kompasshuset blir parallelle med kartets nordlinjer (meridianer) 4. Ta kompasset vekk fra kartet. Hold det vannrett i hånden. Snu deg og kompasset slik at kompassnåla ligger inne i kompasshusets nordpil. Pass på at den røde delen av kompassnåla peker mot N-merket inne i kompasshuset (nord-retningen). Marsjretningspila peker nå i den retningen du skal gå

GPS Lær deg god bruk av kart og kompass før du tar i bruk GPS. GPS (Global Positioning System) er et fint verktøy sammen med kartet. www.garmin.no gir deg mer informasjon.

Aktuelt innhold: ✓ De vanligste menyene ✓ Oppsett/innstilling av GPS, valg av kartdatum (lengde og breddegrader) – WGS 84 ✓ Legge inn kart ✓ Legge inn ruter (kommunale scooterløyper) ✓ Avlese og oppgi kartreferanse ✓ Navigasjon etter GPS, finne hvor en er, kjøre til punkt, veivalg i terrenget og følge ruter

Varsling Aktuelt innhold: ✓ Kjennskap til nødpeilesender for varsling ✓ Smarttelefon – applikasjoner for kartreferanser/posisjon til varsling ✓ Bevisstgjøre muligheter og begrensninger

Kameratredning Aktuelt innhold: ✓ Sender/ mottaker (skredsøker) ✓ Søkestang

Versjon 2 – desember 2017

SNØSKUTERKURS KLASSE S – DELTAERHEFTE

Kjøretøyets konstruksjon og virkemåte Aktuelt innhold: • Opplysninger som instruksjonsbok og vognkort gir om beltemotorsykkelen • De forskjellige egenskapene de ulike beltemotorsykkeltypene har, herunder behov for tilpasset kjøreteknikk • Betydningen og bruk av kaldstart- og nødstartanordning • Årsakene til kondens i drivstoffet, samt fare for isdannelse • Temperaturens påvirkning på kjøretøyets virkemåte • Farer knyttet til at avgass fra forbrenningsmotorer er giftig • Kjøreadferd som gir minst mulig utslipp Det finnes mange typer snøskutere. De ulike typene kan ha forskjellige egenskaper som bl.a. vil kunne påvirke kjøreteknikken. Trygg kjøring forutsetter derfor at føreren kjenner sin snøskuter og kan tilpasse kjøreteknikken etter det.

Snøskuterens oppbygning og funksjon En snøskuter er et produkt av høyt avansert ingeniørarbeid og inngående testet. Den blir normalt drevet av en 2-takts eller 4-takts vannkjølt motor (eldre modeller er luftkjølte).

Den automatiske variatoren, som erstatter både clutch og gir, overfører kraften via en kjedeoverføring til drivakselen. Denne akselen er utstyrt med tanndrev som driver beltet.

Styringen skjer ved hjelp av ski. Snøskutere er, som navnet sier, beregnet og konstruert for å kjøre på snø. Vekten av maskinen fordeles på beltet og skiene, og ruller over snøen den selv har pakket. Rammen holder de forskjellige delene sammen. Noen av delene er der kun for din egen sikkerhets skyld.

Betjeningsutstyr Det er viktig at føreren gjør seg kjent med betjeningsutstyret på snøskuteren.

Betjeningsutstyret består vanligvis av: • Gasshåndtak • Bremsehåndtak • Girspak • Nødstoppknapp • Snorstopper • Tenningsbryter (ofte kombinert med lys og elektrisk starter) • Lysbryter • Diverse instrumenter for fart, turtall, væskenivåer osv.

• Choke • Håndstarter Noen modeller er også utstyrt med diverse ekstrautstyr og instrumenter. Gjør deg kjent med dem før du kjører.

Gjør deg kjent med hvordan styringen virker, understellet og dets justeringsmuligheter. Vær oppmerksom på farene ved at belte/drivverket kan fryse fast Kontroller før kjøring at alt virker som det skal. Vær spesielt oppmerksom på gassen. Prøv alltid før motoren startes at wiren glir lett i strømpen og at stemplet lukker når gasshåndtaket slippes. Skulle wiren henge seg opp under kjøring, bruk nødstoppen!

Smør aldri gasswiren! Da kan den fryse og henge seg opp.

Versjon 2 – desember 2017

17

SNØSKUTERKURS KLASSE S – DELTAKERHEFTE

Vær også oppmerksom på problemet med kondens i drivstoffet samt fare for isdannelse.

Bruk av riktig olje og bensin er svært viktig – se instruksjonsboka til snøskuteren! For mager blanding vil lett resultere i at motoren blir overhetet og skjærer seg. Dette gir en hvit tennplugg. For rik blanding gir sotete tennplugger og tenningsfusk. Bildet til høyre viser normalt brent tennplugg.

18

Alle bensinmotorer forurenser.

For å kjøre så miljøvennlig som mulig bør du sette deg inn i • farer knyttet til at avgass fra forbrenningsmotorer er giftig • hvilken kjøreadferd som gir minst mulig utslipp • muligheter for å redusere utslipp med ny teknologi

Sikkerhetskontroll Gjennomgang og illustrasjon av hensikten med sikkerhetskontrollen, hva som skal kontrolleres og hvordan det skal kontrolleres: • • • •

Bremser Styring Motor og drivverk Lys og elektrisk anlegg

• • • •

Kjølesystem Drivstoffanlegg Ramme / beltetunnel Startanlegg/ startsnor

Drøfting: ✓ Hva kan skje dersom du reiser av sted på en snøskuter du ikke kjenner den tekniske tilstanden på? ✓ Når er en snøskuter ikke kjørbar?

Vanlig vedlikehold Vedlikeholdet på en snøskuter er viktig for sikkerheten slik at den fungerer godt. Det er også viktig at vedlikeholdet gjøres jevnlig og av folk som vet hva som skal gjøres. Snøskuteren skal til enhver tid være i operativ stand og til å stole på.

Vær spesielt oppmerksom på løse, slitte eller defekte deler, tennpluggenes tilstand og at bremser, styring og beltestramming er korrekte. Variator og variatorreimen må også være i god stand. Tilstanden til motor og drivverk, lys og elektrisk anlegg, kjølesystem, drivstoffanlegg, ramme og startanlegg og eventuelt tilhengerfeste har også betydning for sikkerheten.

Se for øvrig instruksjonsboken om smøring og justeringer. Regelmessig vedlikehold og god dømmekraft vil normalt hindre ufrivillige stopp. Hvis problemer skulle oppstå ute i terrenget, kan mye løses på stedet hvis du har med deg verktøy og reservedeler.

Versjon 2 – desember 2017

SNØSKUTERKURS KLASSE S – DELTAERHEFTE

Kjekt å ha på snøskuteren På hver tur, kort eller lang, anbefales det at du har med deg følgende: Personlig utstyr • Husk hjelm, snøbriller og refleksvest • Sekk med ekstra skift, mat og drikke • Ski og staver eventuelt truger Utstyr til snøskuteren • Samband/mobiltelefon. kartverk, kompass og GPS • Instruksjonsbok som leveres sammen med snøskuteren • Reservetennplugger i lomma • Ekstra verktøy i tillegg til snøskuterens eget • Ekstra variatorreim og viftereim • Ekstra sett med lyspærer • Aktuelle reservedeler (for eksempel løpehjul og diverse skruer osv.)

• Reservebensin og reserveolje • Kniv, øks og sag • Lommelykt med batteri, gjerne ekstra batteri • Spade, tau og reimer • 20 meter snørekjøringstau • Førstehjelpsutstyr Før bruk Kontroller • at beltet ikke er frosset fast i bakken • at skiene ikke er frosset fast i bakken • at boggi/løpehjulene ikke er pakket inn i is og går lett rundt • at gasshendelen og wiren ikke sitter fast • at nødstoppen virker • at bremser virker • at alle lysene virker • at panseret er festet med begge stroppene • at setet er festet/låst • at sikkerhetsplint på slepekrok er på plass dersom du kjører med slede

Daglig ettersyn Kontroller snøskuteren før bruk, under bruk, ved stans og etter bruk.

Det er viktig å ha faste rutiner for kontroll av snøskuteren, både før bruk, under bruk, ved stand og etter bruk.

Les instruksjonsboken nøye og forstå det som er skrevet med hensyn til vedlikehold.

Vedlikehold av og omtanke for snøskuteren betyr mye for sikkerheten.

Versjon 2 – desember 2017

19

SNØSKUTERKURS KLASSE S – DELTAKERHEFTE

20

Før bruk Kontroller • at beltet ikke er frosset fast i bakken • at skiene ikke er frosset fast i bakken • at boggi/løpehjulene ikke er pakket inn i is og går lett rundt • at gasshendelen og wiren ikke sitter fast • at nødstoppen virker • at bremser virker • at alle lysene virker • at panseret er festet med begge stroppene • at setet er festet/låst • at sikkerhetsplint på slepekrok er på plass dersom du kjører med slede Under bruk Husk: Unngå kjøring på full gass med kald motor Kontroller: • Lytt etter ulyder • Følg med på instrumenter • Hold et øye med sleden og lasten • Hold et øye med de andre du kjører sammen med • Les terrenget foran deg og tenk et stykke fram Ved stans Husk: Slå av tenningen på snøskuteren dersom du ikke har behov for strømuttak!

Kontroller • bensin og oljenivå • skiene for skader • beltet for skader • fjern snø og is fra understellet Etter bruk Rengjør snøskuteren og boogiesystemet for snø og is. Fjern eventuelt snø og is fra motorrommet!

Kontroller • skiene for skader og slitasje • beltet for skader • sleidene for slitasje/skader og kontroller hele glideflaten • variatorreimen for skader eller slitasje • at variatordekselet og innfestningen er i orden

Versjon 2 – desember 2017

SNØSKUTERKURS KLASSE S – DELTAERHEFTE

Bensin og olje • Tank opp snøskuteren med 95 oktan blyfri bensin ✓ 2-taktsmotorer (venstre bilde): 2-taksolje beregnet for 2-takts-motorer med injeksjonssystem ✓ 4-taktsmotorer (høre bilde): Sjekk oljenivå på peilepinne.

Etterfyll ved behov.

Se instruksjonsbok!

•

Husk å feste panseret og setet når du forlater snøskuteren ✓ Parker med vind mot fronten så høyt som mulig i terrenget ved dårlig vær ✓ Sett motoren i riktig gir (lavgir).

Bruk parkeringsbrems. ✓ Trekk til snøskuteren bør benyttes hvis du har

Bruk av snøskuteren i kulde Oppstartsprosedyre ved sterk kulde Dra i gang med startsnor. Er motoren ekstremt treg, skru ut pluggene og dra motoren varm. (sett i de varme pluggene fra lomma).

Bruk full choke til den starter, deretter halv. Etter hvert slå av choken, og bruk gassen til å få motoren varm. Motoren skal gå 2 – 5 minutter før snøskuteren kjøres. Dette er for at stempel, sylinder og motorblokk ikke blir likt oppvarmet. Motoren skal gå reint før man gir gass.

Løft skiene og beltet. Snøskuteren holdes opp slik at beltet kjøres rundt før start for å løse opp fastfrosset og stivt belte. Motoren bør være varm før slede hektes på.

Tiltak ved parkering i dårlig vær Forsøk å finne ly i skog, hvis ikke er det lurt å parkere snøskuteren oppe på ett avblåst punkt slik at vinden og snøen ikke begraver snøskuteren.

Bruk snøskutertrekket til å pakke inn motoren ved parkering i dårlig vær istedenfor over snøskuteren. Pass på at motoren blir kald før man pakker den inn i trekket. Dette gjøres for å hindre at motorrommet blir fullt av snø.

Tennplugg og verktøy To eller flere tennplugger pluss pluggnøkkel legges i varm lomme. Det gir en tørre og varme plugger lett tilgjengelig. Dette vil lette oppstartsprosedyre i kulde betraktelig.

Personsikkerhet Sikkerhet og naturvett går hånd i hånd når det gjelder snøskuterkjøring. Det er helt nødvendig at du lærer snøskuteren å kjenne og trener å bruke den under enkle og sikre forhold før du gir deg i kast med vanskelig terreng.

Tren deg opp til å bedømme terrenget og til å velge den beste og sikreste løypen for deg og snøskuteren.

Da gjør du ditt beste for å hindre unødvendige skader på deg selv, snøskuteren og naturen. Respekter de lover og regler som til enhver tid gjelder i det området hvor du ferdes.

Vis hensyn og kjør forsiktig!

Versjon 2 – desember 2017

21

SNØSKUTERKURS KLASSE S – DELTAKERHEFTE

Risiko for nedkjøling og frostskader Den relative følte temperaturen (effektiv temperatur) er en kombinasjon av • den aktuelle utetemperaturen • vindstyrken og • snøskuterens hastighet (wind chill factor)

Tabellen til høyre gir en pekepinn på hvordan hastighet og vindstyrke påvirker den effektive temperaturen.

22

A – liten fare for forfrysning B – økende fare for forfrysning C – stor fare for forfrysning

Tabell viser den relative følte temperaturen (wind chill chart)

Egne notater

Versjon 2 – desember 2017

SNØSKUTERKURS KLASSE S – DELTAERHEFTE

2.2 • • • •

Grunnleggende kjøreteknisk opplæring

Sikkerhetskontroll av egen snøskuter Start og stopp av motor Sittestilling og styreteknikk Igangsetting, fartsøkning og bremsing

Etter endt opplæring skal du selvstendig kunne • utføre en sikkerhetskontroll av den snøskuteren som benyttes i opplæringen, og oppdage feil eller mangler • utføre korrekt start- og stopprosedyre • benytte korrekt sittestilling og styreteknikk • utføre igangsetting, fartsøkning og bremsing på en sikker og behagelig måte

Du skal ha gode nok kjøretekniske ferdigheter til å kunne flytte oppmerksomheten fra eget kjøretøy til samhandling med annen ferdsel, lese terrenget og ta hensyn til naturen.

Sikkerhetskontroll av egen snøskuter Aktuelt innhold: Utføre sikkerhetskontroll og vurdere om eventuelle feil eller mangler ved kjøretøyet fører til at den ikke kan brukes. Dette gjelder feil ved: • • • •

• • • •

Bremser Styring Motor og drivverk Lys og elektrisk anlegg

Kjølesystem Drivstoffanlegg Ramme / beltetunnel Startanlegg/ startsnor

Start og stopp av motor Aktuelt innhold: • Start og stopp av motoren • Nødstart og stopp • Kontroll av at overføringer til betjeningsinnretninger ikke er frosset fast før start • Bruk av kaldstartanordning Instruktøren demonstrerer riktig prosedyre for start og stopp av motoren. Du øver på din snøskutere. ✓ Start og stopp motoren ved bruk av tenningsnøkkel og eventuell startsnor ✓ Kontroller at overføringer til betjeningsinnretninger ikke er frosset fast før start ✓ Bruk kaldstartanordningen ✓ Stopp snøskuterens motor Choke brukes kun ved start av kald motor. Motoren blir lett rå og nekter start hvis det chokes for mye. Pluggene må da tas ut, tørkes eller skiftes.

Lær deg å bruke kaldstart- og nødstartordningen slik at du unngår unødige startproblemer.

Versjon 2 – desember 2017

23

SNØSKUTERKURS KLASSE S – DELTAKERHEFTE

Snøskutermotor

24

2-takts motor Bland alltid bensin og 2-taktsolje før den fylles på tanken når motoren skal gå med oljeblandet bensin (gjelder snøskutere uten automatisk oljeinjeksjon, eller om man ikke velger å benytte seg av dette systemet). Dette må gjøres på et sted som er godt ventilert og sikret for eksplosjon. Husk at bensindamp er tyngre enn luft. Ikke bland eller fyll på tanken i nærheten av en motor som er i gang. Unngå åpen ild og gnister. Bruk sil ved påfylling. Nye snøskutere har separat oljetank som fylles kun med 2-taktsolje. Bensintanken fylles da med ren bensin (se instruksjonsbok).

4-takts motor Kun ren bensin på tanken. Oljen sjekker du på peilepinnen.

Etterfyll om nødvendig med olje for 4-takts motor (se instruksjonsbok).

En tank som er helt full i kulde, vil flyte over hvis den kommer inn i et oppvarmet rom. Dette gjelder alle bensintanker.

Sittestilling og kjøreteknikk Aktuelt innhold: • Velge hensiktsmessig kjørestilling ut fra sikker betjening av kjøretøyet, tilpasset sikt og terrengforhold • Bruke kroppen som hjelpemiddel ved svingkjøring på en måte som gjør kjøretøyet mest mulig stabilt og sikrer god fremkommelighet Sittestilling velges ut fra sikker betjening av kjøretøyet tilpasset sikt og terrengforhold.

Kroppen brukes som hjelpemiddel ved kjøring i ulikt terreng- og snøforhold og ved svingkjøring på en slik måte at snøskuteren blir mest mulig stabil og sikrer god framkommelighet.

Kjørestillingen til én fører passer nødvendigvis ikke for en annen. Den enkelte snøskuterfører må selv finne ut hvilken kjørestilling som passer best for seg og sin snøskuter.

De mest vanlige kjørestillingene er: • • • • •

SITTENDE KNESTÅENDE HALVT KNESTÅENDE STÅENDE SKRÅKJØRING

Sittende

Versjon 2 – desember 2017

SNØSKUTERKURS KLASSE S – DELTAERHEFTE

25 Knestående

Ståkjøring

Halvt knestående

Skråkjøring

Igangsetting, fartsøkning og bremsing Følgende momenter demonstreres og trenes • Sette snøskuteren i bevegelse forover og variere snøskuterens hastighet ved hjelp av gasshendel og eventuelt gir • Faren ved start av snøskuter i revers • Tilpasse hastigheten etter forholdene • Erfare at rask fartsøkning kan påvirke snøskuterens kursstabilitet • Stanse snøskuteren på en trygg og behagelig måte • Foreta nødbrems til stans og kunne foreta nødbremsing med unnamanøver • Betjening av driftsbrems og samtidig opprettholde stø kurs • Sikre kjøretøyet mot å sette seg i bevegelse ved parkering, utnytte treghet i drivverk eller betjene eventuell parkeringsbrems Deretter vises følgende: • Normal igangsetting og oppbremsing ved å slippe gassen Unngå sluring på reim og spinn på beltet • Igangsetting med for mye gass. Se at ski løfter seg Poengter faren for steiling, avramling og velt Se egen spordybde ved spinning på beltet (slitasje på underlag) • Oppbremsing fra 40 km/t til 0 med optimalbrems Full brems og pumpebrems Fokus på sittestilling, stabilitet og stoppelengde. Hva med 70 km/t?

Versjon 2 – desember 2017

SNØSKUTERKURS KLASSE S – DELTAKERHEFTE

Diskusjon i gruppa om risikomomenter i forhold til underlaget (is, asfalt, snødekke, pudderog sukkersnø).

Etter at snøskuteren er parkert drøftes følgende: • Er snøskuteren forsvarlig parkert?

• Er det mulighet for utilsiktet rulling/skliing?

• Kan barn få startet den?

• Er det behov for parkbrems?

26

Egne notater

Versjon 2 – desember 2017

SNØSKUTERKURS KLASSE S – DELTAERHEFTE

2.3

Trinnvurdering – trinn 2

Etter gjennomført trinnvurdering skal du • ha fått anledning til selv å ta stilling til om målene for trinnet er nådd tilstrekkelig godt til at det er grunnlag for å ha utbytte av opplæringen i neste trinn • ha fått tilråding fra instruktøren i spørsmålet om du har den kompetansen som er nødvendig for å ha godt utbytte av videre opplæring

27

Trinnvurdering trinn 2 Som avslutning på trinn 2 av snøskuterkurset skal du sammen med instruktøren vurdere om du har nådd den kompetansen som er nødvendig for å få utbytte av trening med snøskuter i variert trening i trinn 3. Du skal etter trinn 2 ha tilegnet deg så gode tekniske kjøreferdigheter at du kan flytte oppmerksomheten fra eget kjøretøy til samhandling med annen ferdsel, lese terrenget og ta hensyn til naturen.

Egne notater

Versjon 2 – desember 2017

SNØSKUTERKURS KLASSE S – DELTAKERHEFTE

28

Versjon 2 – desember 2017

SNØSKUTERKURS KLASSE S – DELTAERHEFTE

Trinn 3 Kjøring i variert terreng Etter å ha gjennomført trinn 3 skal du ha den kompetansen som er nødvendig for å ha godt utbytte av avsluttende opplæring i trinn 4.

29 Du skal kunne kjøre trygt, miljøbevisst og selvstendig under varierte forhold.

Du skal gjennom hele trinnet drøfte din egen motivasjon og vilje til å anvende kunnskaper og ferdigheter som tilegnes gjennom trinnet. Du skal vurdere din egen ferdighet til å kjøre selvstendig, sikkert, miljøbevisst og i god samhandling med andre brukere av naturen.

Versjon 2 – desember 2017

SNØSKUTERKURS KLASSE S – DELTAKERHEFTE

3.1

Kontroll før kjøring og skifte av variatorreim

Etter gjennomført undervisning skal du • ha øvd på kontroll av snøskuteren før kjøring og skifte av variatorreim

Kontroll før kjøring og skifte av variatorreim 30

Gjøre en kontroll av snøskuteren og vurdere om eventuelle feil eller mangler ved kjøretøyet fører til at det ikke kan brukes eller noe må utbedres før avreise Kontroll av: • Bremser • Lys • Kjølesystem • Styring • Drivstoff og olje • Belte / Beltetunnel

Variatorreima må være i god stand!

Egne notater

Versjon 2 – desember 2017

SNØSKUTERKURS KLASSE S – DELTAERHEFTE

3.2 • • • • •

Kjøring tilpasset terreng- og føreforhold

Gassbruk og bruk av bremser Kjøring i bakker og skråhellinger Kjøring i dyp snø Kjøring på islagte vann og elver Hindringer

Etter endt opplæring skal du • kunne tilpasse sin kjøring i forhold til terreng, føreforholdene og egne ferdigheter

Elementer i dette temaet dreier seg om • å lese terrenget • utføre riktig fartsavpassing og vite hvorfor dette er viktig for en sikker kjøreatferd • erfare forholdet mellom fartsøkning og økning av bremselengde og at dette også gjelder for kjøring i sving, i mot- og medbakke • kjenne til forhold som bestemmer størrelsen av friksjonen i forhold til underlaget og hva friksjonen brukes til • kjenne til faremomenter som er forbundet med å kjøre snøskuter, både med og uten slede – slik som: ✓ kjøring på islagte vann ✓ kryssing av elver og bekker ✓ kjøring på vanskelig styrbart underlag ✓ faren for å utløse snøskred ✓ kjøring i løssnø og fokkskavler ✓ fastkjøring i løssnø ✓ påkjøring av skjulte hindringer ✓ kjøring i mørke og usiktbart vær ✓ tolking av terrengforhold under vanskelige lys- og værforhold, for eksempel blindføre («white out»).

Å kjøre en snøskuter på flatt, slett underlag er enkelt. Gi litt gass og maskinen setter seg i bevegelse. Hastigheten reguleres med gasshåndtaket. Kjøring i kupert terreng er ikke fullt så enkelt. Her er kjørestilling og balansering to vesentlige faktorer.

Gassbruk og bruk av bremser Ved motbakke kan det være en fordel å gi gass før du begynner på bakken og ha god fart i bunnen av bakken. Når du skjønner at du kommer opp, slakker du av og kjører kontrollert opp. For mye gass kan også føre til at snøskuteren graver seg ned og mister framdriften. Når du merker at snøskuteren begynner å grave seg ned, bør du se etter en mulighet til å foreta en u-sving og komme deg ned uten å kjøre deg fast.

Versjon 2 – desember 2017

31

SNØSKUTERKURS KLASSE S – DELTAKERHEFTE

Ved bratte nedoverbakker er det en stor fordel å ha lav fart på bakketoppen og bremse seg trygt nedover. Sørg for at motorens bremseeffekt utnyttes ved at variatorreima er i inngrep (gi et lite og kort gasspådrag). Hvis snøskuter og slede «sakser» seg, kan du gi noe gass for å rette den opp.

Kjøring i bakker og skråhellinger Ved kjøring i motbakker bør tyngden din plasseres på bakre del av snøskuteren. I nedoverbakke bør tyngden flyttes til fremre del. Ved kjøring i sidehelling bør vekten forskyves mot den siden av snøskuteren som er øverst.

32

På bildene nedenfor er det vist forskjellige måter å flytte egenvekten på ved bruk av en stående kjørestilling. Egenvektforflytningene er selvfølgelig også gjeldende for de andre kjøretilstandene.

Kjøring i nedoverbakke

Kjøring i oppoverbakke

Skråkjøring

Snu før du kjører deg fast

Versjon 2 – desember 2017

SNØSKUTERKURS KLASSE S – DELTAERHEFTE

Kjøring i dyp snø Ved kjøring i dyp løssnø hender det at snøskuteren synker for langt ned i snøen og stopper. Før du kjører deg fast, se etter muligheter til å foreta en u-sving og kjør tilbake eller ned igjen, men husk å ha tyngden på den siden av snøskuteren som vender oppover i bakken. Har du først gravd deg ned og fremdeles prøver å kjøre deg løs igjen, vil dette medføre at snøskuteren graver seg enda dypere ned. Stopp snøskuteren (koble av slede) og løft bakenden på snøskuteren ut av det gamle sporet og opp på ny snø.

33

Gå foran og rundt snøskuteren og pakk snøen. Se til at skiene står i normal posisjon (vannrett). Rugg skuteren forsiktig fra side til side mens du gir forsiktig gass. I de aller fleste tilfeller er dette nok til å få snøskuteren løs. En annen mulighet er å tråkke rundt snøskuteren og pakke snø under beltet og lag en vei opp (spade er kjekt å ha). Hjelper ikke dette, går du foran snøskuteren, tar tak i begge skiene, trekker snøskuteren rundt og kjører tilbake eller ned igjen.

For å gjøre dette, må du tråkke ned snøen rundt snøskuteren.

Pakk

Dra

Kjør

Kjøring på islagte vann og elver Kontroller eller forsikre deg på annen måte at isen er tykk nok til å tåle vekten av deg og snøskuteren.

Forsvaret har følgende sikkerhetsbestemmelser ved kjøring på islagte vann (UD 2-1, punkt 8.2.11.2 om krav til istykkelse): • Snøskuter uten slede, maks 650 kg totalvekt: 25 cm stålis (30 meter mellom hver snøskuter) • Snøskuter med slede, maks 1200 kg totalvekt: 30 cm stålis (30 meter mellom hver snøskuter) Husk å holde avstand når flere snøskutere er på isen sammen og hold øye med hverandre, også snøskuteren bak.

Tenk sikkerhet ved kryssing av elver. Vær obs på overvann og regulerte vann. Hold deg unna innløp og utløp til bekker og elver. Er du i tvil, så kjør rundt. Kjør forsiktig. Ta ingen unødige sjanser. Tenk på kjøling, sleider og motor ved kjøring på hardt underlag.

Versjon 2 – desember 2017

SNØSKUTERKURS KLASSE S – DELTAKERHEFTE

Dag- og nattkjøring, dårlig vær Tenk egen sikkerhet og vær trygg på hvor du er og hvilket terreng du ferdes i. Gå om nødvendig av snøskuteren og inspiser terrenget du skal inn i. På denne måten kan du være sikker på ikke å havne utfor skrenter eller opp i store snøfonner. Dette kan ta tid og er slitsomt.

Se også vedleggene om snøhule og snøskred.

Hindringer 34

Vær oppmerksom på at stein, stubber, snøbroer og bekkefar kan gi ubehagelige overraskelser. Veier og brøytekanter skal alltid krysses i rett vinkel der det er mulig og sikkert.

Hvis du må krysse jernbanespor (bare hvis nødvendig!) skal dette kun gjøres på planovergang!

Egne notater

Versjon 2 – desember 2017

SNØSKUTERKURS KLASSE S – DELTAERHEFTE

3.3 • • •

Kjøring tilpasset andre brukere av naturen

Hensyn til naturen og andre brukere av den Miljøvennlig kjøring Lokale hensyn Etter endt opplæring skal du • kunne velge kjøreadferd som er tilpasset andre brukere av naturen, dyreliv, natur og miljø, herunder lokale restriksjoner

Dette temaet setter fokus på å bevisstgjøre deg til å tilpasse kjøring med snøskuter til andre brukere av naturen (både dyr og mennesker) og ta hensyn til naturen og lokale forhold generelt.

Aktuelt innhold: • Valg av rute i forhold til naturbruk, herunder ta hensyn til bar mark, liten snømengde, plantefelt • Ansvar i forhold til dyreliv, ikke oppsøke/skremme flokker eller enkeltdyr • Miljøvennlig kjøring med minst mulig utslipp og støy • Hensyn til andre som ferdes og oppholder seg i naturen, som barn, skiløpere, hundekjørere, jegere, fiskere, hyttefolk m.m.

• Respektere andres behov for ro og stillhet • Hvordan innrette seg etter lokale verneplaner og lignende

Hensyn til naturen og andre brukere av den Du bevisstgjøres til • å ta hensyn til barn, skiløpere, hundekjørere, jegere, fiskere, hyttefolk m.m. og ta hensyn til andre som ferdes og oppholder seg i naturen • og velge rute i forhold til naturbruk, herunder å ta hensyn til bar mark, liten snømengde og plantefelt etc.

• og opptre ansvarsbevisst i forhold til dyreliv, ikke oppsøke og/eller skremme flokker eller enkeltdyr Ved første stopp etter møte med folk eller dyr, bør du reflektere over egen atferd i møtet i forhold til teorien i tema 2.1 og hvordan den andre kan ha opplevd møtet. Ble nødvendige hensyn tatt? Kunne møtet vært unngått ved å ha tatt andre strategiske valg? Hva med de vi ikke ser?

Miljøvennlig kjøring Vær bevisst på hvordan de kan bruke snøskuteren mest mulig miljøvennlig ved å kjøre med minst mulig • støy og utslipp • slitasje på underlaget (økt erosjonsfare) • påvirkning på vegetasjonen (mekanisk slitasje og frosteksponering) • forstyrrelse av vilt

Versjon 2 – desember 2017

35

SNØSKUTERKURS KLASSE S – DELTAKERHEFTE

Stopp opp i nærheten av dyrespor, barmark, plantefelt og be om deltakernes vurdering av snøskuterkjøring i forhold til disse elementene. På en slik stopp skal deltakerne trigges til å reflektere over virkninger som er synlige og skjulte for føreren, slik som støyvirkninger på folk og dyr, ettervirkninger på vegetasjon, og at kjørestil og valg av kjørespor er av betydning for slitasje, utslipp og støy.

Lokale hensyn

36

Bevisstgjør om • å respektere andres behov for ro og stillhet • samt å innrette seg etter lokale verneplaner og lignende

Egne notater

Versjon 2 – desember 2017

SNØSKUTERKURS KLASSE S – DELTAERHEFTE

3.4

Kontroll og lasting av slede

Etter endt opplæring skal du • kunne utføre kontroll av slede og lasting av slede med rett plassering og sikring av last

Kontroll og lasting av slede Når snøskuteren skal brukes til transport av passasjer og last må deltakerne først gjøre seg kjent med hvor mye snøskuteren kan lastes og om den er godkjent for passasjer. Dette står beskrevet i vognkortet til snøskuteren.

Aktuelt innhold: • Informasjon i beltemotorsykkelens vognkort med tanke på lasting og passasjerer • Kontroll av sleden, sammenkoplingsinnretningene på snøskuteren og sleden (krok og drag) • Sikring og merking av last, herunder sikring av passasjer(er)

Du skal laste opp slede for materiell i henhold til vognkort evt. spesifikasjoner på kroken og å sikre lasten og passasjer.

Egne notater

Versjon 2 – desember 2017

37

SNØSKUTERKURS KLASSE S – DELTAKERHEFTE

3.5 • •

Kjøring med opplastet slede og med passasjer

Generelt om kjøring med passasjer, last og henger Materielltransport

Etter endt opplæring skal du • ga opplevd utfordringene ved, og fått øving i, kjøring med passasjerer og med opplastet tilhengerslede

38

Generelt om kjøring med passasjer, last og henger Når snøskuteren skal brukes til transport av passasjer og last må deltakerne først gjøre seg kjent med hvor mye snøskuteren kan lastes og om den er godkjent for passasjer. Dette står beskrevet i vognkortet til snøskuteren.

Ellers dreier undervisningen i dette tema seg om å ✓ erfare at kjøretøyets kjøreegenskaper endres ved kjøring med passasjer og med opplastet tilhengerslede, samt hvilke konsekvenser dette kan ha ✓ føle farene ved trekking av tilhengerslede i med- og motbakker og ved kjøring i skrått terreng ✓ forstå viktigheten av å kommunisere med passasjerer på tilhengerslede og vite hvordan kommunikasjonen skal ivaretas ✓ kontrollere at snøskuteren og eventuell tilhengerslede er forsvarlig lastet under kjøring Du skal laste opp slede for materiell i henhold til vognkort evt. spesifikasjoner på kroken og å sikre lasten og passasjer.

Egne notater

Versjon 2 – desember 2017

SNØSKUTERKURS KLASSE S – DELTAERHEFTE

Materielltransport Kjekt å ha ved materielltransport: • Presenning • Tauverk • Jekkestropper

39

Benytt en presenning og legg den i bunnen på sleden. Stable materiellet oppe i sleden og pakk det inn i presenningen. Surr det stramt til med tau fra side til side. Det kan være en fordel å benytte jekkestropper i tillegg.

Frakt av snøskuter på kjelke og store, tunge lass krever en solid kjelke. Ta hensyn til terreng og snøforhold ved lasting (hvor mye snøskuteren tåler).

Sikring av last Bilde til høyre viser forslag til sikring av skuter/slede på bilhenger med en anordning som er festet til tilhengeren i front som skuter/slede er festet i. Jekkestropp brukes for å feste skuter/slede bak. En annen løsning er jekkestropp foran og bak for å feste skuteren/sleden til hengeren.

Husk å feste jekkestroppene på et solid sted på skuter/slede slik at en unngår skade under transport.

Versjon 2 – desember 2017

SNØSKUTERKURS KLASSE S – DELTAKERHEFTE

3.6

Veltefare og sikre veivalg

Etter endt opplæring skal du • forstå veltefaren i ulendt terreng og løssnø, med og uten passasjer, slede og last • kunne gjøre sikre veivalg i ulendt terreng og løssnø, med og uten passasjer, slede og last

40

Veltefare og sikre veivalg I dette temaet er det fokus på veltefare og sikre veivalg i ulendt terreng og løssnø, med og uten passasjer, slede og last.

Du vil få • erfare hvordan du kan bruke kroppen som hjelpemiddel under vekslende terrengforhold • føle faren for velt ved kjøring i ulendt og skrått terreng • føle veltefaren ved kjøring i løssnø • erfare hvordan hastighet, last, passasjer og tyngdepunkt innvirker på veltefaren Du utfordres til å velge rett teknikk ved økende grad av utfordring, for eksempel vende høyere og høyere i en motbakke som blir brattere og brattere. Før dette får dun hjelp til å redusere sjansen for velt (kjørestilling og bruk av for eksempel styrebøyle), og ha en strategi klar ved eventuell velt (kontrollert avhopp på overside).

Deltakerne får prøve med hverandre som passasjer på snøskuteren godkjent for passasjer og etter hvert også med slede.

Ved området der du skal vurdere om ferdsel er trygt i forhold til skredfare, vil det legges inn teknisk øvingskjøring i skrått og ulendt terreng.

Avslutningsvis skal du reflektere over egen lærdom og hvilke begrensninger terrenget, last og egne ferdigheter gir for framkommeligheten samt hvilke taktiske strategier man bør inneha før slik kjøring (plan B, utvei osv.)

Enkle regler i forhold til egen sikkerhet (veltefare og skredfare) drøftes.

Egne notater

Versjon 2 – desember 2017

SNØSKUTERKURS KLASSE S – DELTAERHEFTE

3.7

Kjøring på og kryssing av veg

Etter endt opplæring skal du • kjenne til faremomentene ved, og fått øving i kjøring på veg og glatt underlag med og uten slede ved kryssing av veg

Kjøring på og kryssing av veg I dette temaet er det faremomentene ved kryssing av veg og kjøring på veg og på glatt underlag som er i fokus samt øving på dette slik at deltakerne får erfare.

Aktuelt innhold: • Risikomomenter ved å krysse veg eller jernbanespor • Faremomentene ved kjøring på veg med og uten tilhengerslede under forskjellige føreforhold • Begrensninger i snøskuterens bremse- og styringsegenskaper ved kjøring på hardt snøog isføre • Vurderinger i forhold til annen trafikk, særlig med hensyn til hastighet, sikt og synbarhet • Faremomentene ved kjøring med tilhengerslede på veg og hvilke momenter som påvirker sledens fare for velt og skrens Du skal kjøre innpå, langs etter og av brøytet vei (iht. til regelverk), først uten slede, siden med. Du utfordres til å foreta kontrollert retnings- og fartsendring og legge opp til en sikker avkjøring. Det må på forhånd opplyses om konsekvensene av redusert friksjon, samt faren for velt ved på- og avkjøring, faren for skrens på snøskuter og slede og fare for kanting på flatmark. Redusert kjøleeffekt repeteres.

Reflekter over de endrete kjøreegenskapene i forhold til veltefare og annen trafikk – særlig med tanke på hastighet og valg av trasé (strategi). De fleste vil bli overrasket over effekten av manglende friksjon og manøvreringsevne.

Egne notater

Versjon 2 – desember 2017

41

SNØSKUTERKURS KLASSE S – DELTAKERHEFTE

3.8

Observasjon og kommunikasjon

Etter endt opplæring skal du • ha øvd på observasjon og kommunikasjon i den hensikt å ta ansvar for andre førere i et følge

Observasjon og kommunikasjon 42

Temaet setter fokus på enkle praktiske måter å observere og kommunisere med hverandre når man for eksempel kjører i et følge i den hensikt å ta ansvar for hverandre ved slik kjøring.

Undervisningen skal bidra til å utvikle deltakernes evne til å ta var på hverandre, herunder bli bevisst på betydningen av god kommunikasjon og samhandling med andre i snøskuterfølge.

Dette er spesielt viktig ved kjøring i dårlig vær, for eksempel i dårlig sikt og i ulendt terreng.

Aktuelt innhold: • Observasjon og kommunikasjon ved kjøring i følge • Observasjon som sikrer oversikt over fører bak i ett følge • Kommunikasjon med håndtegn • Kommunikasjon ved fart og plassering • Kunne velge en hensiktsmessig og sikker plassering ved stopp og parkering

Egne notater

Versjon 2 – desember 2017

SNØSKUTERKURS KLASSE S – DELTAERHEFTE

3.9

Orientering og varsling

Etter endt opplæring skal du • ha øvd på å orientere seg ved hjelp av kart og kompass og GPS-relaterte hjelpemidler

Orientering og varsling Opplæringen skal gi deg praktiske ferdigheter og generell kompetanse i muligheter og begrensninger ved bruk av kart, kompass, GPS, smarttelefon og nødpeilesender til orientering og varsling.

Aktuelt innhold: • Turkart • Identifisere terrengformasjoner som vann, fjell, myr, helning og elv ved hjelp av karttegn • Ta ut og oppgi kartreferanse • Kompass • Orientere kartet ved hjelp av kompasset • Kompasskurs ved hjelp av kartet • Korrigering for misvisning • Kjøring etter kompasskurs • GPS • Avlese og oppgi kartreferanse • Markering av punkter • Navigere etter en GPS - finne hvor en er, kjøre til punkt, vegvalg i terrenget og følge ruter

Egne notater

Versjon 2 – desember 2017

43

SNØSKUTERKURS KLASSE S – DELTAKERHEFTE

3.10

Trinnvurdering – trinn 3

Etter gjennomført trinnvurdering skal du • ha fått anledning til selv å ta stilling til om målene for trinnet er nådd tilstrekkelig godt til at det er grunnlag for å ha utbytte av opplæringen i neste trinn • ha fått tilråding fra instruktøren i spørsmålet om du har den kompetansen som er nødvendig for å ha godt utbytte av videre opplæring

44

Trinnvurdering trinn 3 Som avslutning på trinn 3 av snøskuterkurset skal du sammen med instruktøren vurdere om du har nådd den kompetansen som er nødvendig for å få utbytte av trening med snøskuter i variert trening i trinn 4. Du skal etter trinn 3 ha tilegnet seg så gode tekniske kjøreferdigheter at du kan flytte oppmerksomheten fra eget kjøretøy til samhandling med annen ferdsel, lese terrenget og ta hensyn til naturen.

Egne notater

Versjon 2 – desember 2017

SNØSKUTERKURS KLASSE S – DELTAERHEFTE

Trinn 4 Avsluttende opplæring Etter å ha gjennomført trinn 4 skal du ha den kompetansen som er nødvendig for å kunne kjøre snøskuter i samsvar med hovedmålet Du skal ha utviklet vilje til å ta ansvar og til å ta forholdsregler ved kjøring med snøskuter.

Versjon 2 – desember 2017

45

SNØSKUTERKURS KLASSE S – DELTAKERHEFTE

4.1 • • • •

Sikkerhetskurs i naturen klasse S

Del 1 – Forberedelser før kjøring Del 2 – Videreutvikling av kjørekompetanse Del 3 – Aktuelle nødtiltak, kameratredning og førstehjelp Del 4 – Refleksjon og oppsummering

Etter gjennomført undervisning skal du • gjennom opplevelser og erfaring ha videreutviklet sin kompetanse i å opptre slik at ulykker unngås og ha rett opptreden hvis ulykke oppstår • ha lært å gjøre gode forberedelser før kjøring, gode valg under kjøring og aktuelle nødtiltak og førstehjelp ved ulykke

46

Del 1 – Forberedelser før kjøring Du skal lære å gjøre gode forberedelser før kjøring ved å kunne:

• • • • • • • •

gjøre rede for fjellvettreglene finne fram på og anvende varsom.no, andre nettsteder og kilder til planlegging av sikker ferdsel i mulig skredterreng og på islagt vann vurdere isforhold og andre utfordringer i løyper gjøre rede for bruk av smarttelefoner for navigasjon, skredvarsling og ulykkesvarsling gjøre rede for bruk av nødpeilesender til ulykkesvarsling gjøre rede for værtegn og utfordringer ved vind og dårlige siktforhold gjøre rede for symptomer på lokal og generell nedkjøling og hvordan forebygge nedkjøling velge rett bekledning og nødvendig sikkerhetsutstyr

Aktuelt innhold: • Fjellvettreglene • Planlegging av ferdsel og bruk av varsom.no, nettsteder og forum, og organisasjoner for fjellsikkerhet • Orientering ved bruk av kart, kompass, GPS og smarttelefon • Rutiner og hjelpemidler ved varsling av ulykke • Værtegn eks. skyformasjoner, temperaturendringer og vindretning • Kunne ta på seg og kjøre test på sender/mottaker • Snø omdanning og skreddannende faktorer (vær, vind, temperatur) • Viktigheten av riktig bekledning • Lokal og generell nedkjøling • Sikkerhetsutstyr som snøspade, vindsekk, søkestang og sender/mottaker (skredsøker)

Versjon 2 – desember 2017

SNØSKUTERKURS KLASSE S – DELTAERHEFTE

Planlegging av tur og valg av trasé Ved planlegging av tur og valg av trasé er det viktig at du vet noe om terrenget du skal kjøre i. Ta hensyn til myrer, åpne vann, innløp og utløp til elver og bekker etc. Vær oppmerksom på snøbroer, skredfare og spesielle vær- og føreforhold. Ta også hensyn til dyrelivet. Ikke kjør i hellinger og i bunnen av hellinger med mye snø.

Med tanke på fare for snøskred, velg hellinger med lite snø hvor du ser vegetasjonen stikke opp av snøen. Det er dessuten tryggere å kjøre på åskammen enn i dalbunnen.

Les mer om snøskred i vedlegget.

Del 2 – Videreutvikling av kjørekompetanse Du skal videreutvikle din kjørekompetanse på snøskuter ved å: • gjennomføre selvstendig sammenhengende kjøring med og uten last, herunder selv velge sikre ruter tilpasset skredfare, miljø, dyreliv og natur • orientere seg ved hjelp av kart, kompass og GPS-baserte hjelpemidler • benytte rett observasjon og kommunikasjon, i den hensikt å ta ansvar for andre førere i et følge • videreutvikle sin forståelse for de farer og ulemper kjøring med snøskuter medfører for miljø, dyreliv, natur, fører, passasjer og andre brukere av naturen Aktuelt innhold: • Valg av trase • Kjøre på en trygg måte og i henhold til gjeldende regelverk • Vise hensyn til de farer og ulemper kjøring med beltemotorsykkel medfører for miljø, dyreliv, natur og andre brukere av naturen • Orientering ved hjelp av kart, kompass og GPS-baserte hjelpemidler • Vurdere hvordan snøskredfaren påvirkes ved kjøring i terreng • Identifisering av skredfarlig terreng med måling av hellingsgrad og vurdering av utløpssone for snøskred • Graving av snøprofil • Vurdere isforhold og andre utfordringer ved kjøring i løype

Egne notater

Versjon 2 – desember 2017

47

SNØSKUTERKURS KLASSE S – DELTAKERHEFTE

Del 3 – Aktuelle nødtiltak, kameratredning og førstehjelp I del 3 skal du lære å utføre aktuelle nødtiltak, kameratredning og førstehjelp ved å: • etablere nødbivuakk i snøen og bruke vindsekk • utføre søk med skredsøker (sender/mottaker) og søkestang mot nedgravd person eller simulert person ved for eksempel ryggsekk • utføre førstehjelp og kameratredning ved simulert ulykke med snøskuter i naturen

48

Aktuelt innhold: • Grave nødbivuakk og bruk av vindsekk • Varsling av ulykke • Søk etter nedgravd person eller ryggsekk med sender/mottaker • Søk med søkestang mot nedgravd person eller ryggsekk • Symptomer på lokal og generell nedkjøling (hypotermi) • Forebygging og behandling av lokal og generell nedkjøling • Aktuell førstehjelp ved skader i buk, bryst, nakke og hode • Sikring av skadested i fjellet • Ivaretakelse av sikkerhet i forbindelse med kameratredning

Forebygging av ulykker Bevisstgjøring på hvordan du med enkle grep og kunnskap kan bidra til å forebygge ulykker med snøskuter, som bl.a.: • • • •

•

forskjellen mellom reaksjonslengde, bremselengde og stopplengde nødvendig fri veg-/løypestrekning foran snøskuteren under kjøring ved hastigheter på 20, 40, 60, og 70 km/t vanlige feil ved avstands- og hastighetsbedømmelse de mest vanlige ulykkestypene som forekommer med snøskuter og hvilke skader disse ulykkene kan forårsake de senskader som kan inntreffe hos en person som kjører mye snøskuter

Egne notater

Versjon 2 – desember 2017

SNØSKUTERKURS KLASSE S – DELTAERHEFTE

Del 4 – Refleksjon og oppsummering Her skal du reflektere over dine erfaringer og opplevelser ved å • drøfte disse med sine medelever og lærer • vurdere egne sterke og svake sider som fører av beltemotorsykkel og velge ut områder med utviklingsmuligheter.

Aktuelt innhold: • Refleksjon og erfaringsdeling • Vurdering av kjørekompetanse • Egne mål og forventninger

49

Egne notater

Versjon 2 – desember 2017

SNØSKUTERKURS KLASSE S – DELTAKERHEFTE

50

Versjon 2 – desember 2017