INSTRUKS TIL KURSLEDER, FAGLEDER, VEILEDER OG INSTRUKTØR

Kursleder er en praktisk tilrettelegger. Kursleder behøver ikke å ha spesiell fagkunnskap innen førstehjelp for å bekle denne rollen, men må ha evne til å administrere og holde oversikt. Ofte vil kursleder ha ansvar for flere kurs som holdes parallelt.

Kursleder skal • ha kontroll på at tidsfrister og ytre rammer overholdes • sørge for at fagleder og andre roller er bekledd og at forberedelser til disse rollene blir gjort på en god måte • legge til rette for at fagleder og andre får gode arbeidsforhold • ha et økonomisk ansvar og rapporteringsansvar til eget korps/D-råd/ regionledelse eller ledelse for nasjonale kurs. • ha kontakt med ev. eksterne aktører, f. eks. utleier av lokaler eller andre • kursleder representerer eget korps/D-råd/region under gjennomføring av kurset • ha det overordnede ansvar for kursgjennomføringen • se til at alle deltakerne møter forberedt til kurset.

Dette innebærer bl.a. ansvar for å få sendt ut nødvendig informasjon til alle kursdeltakerne senest 14 dager før kursstart.

Informasjonen bør inneholde: - Velkomstskriv med informasjon om de praktiske rammer for kurset og oppfordring om å forberede seg godt faglig til kursstart - Mål og rammer for kurset - Deltakerhefte (dersom tilgjengelig) - Timeplan (foreløpig versjon hvis den endelige ikke er ferdig) - Praktiske opplysninger som f.eks. reiseruter, togtider, busstider, pakkeliste, tilgjengelig kiosk og butikk på området etc. - Vedlagt skriv fra kursets fagleder der mer konkret informasjon om

VFØR og oppfordring til forberedelse før kursstart fremgår. Ved gjennomføring av kurset på vinter/høst må man være tydelig på forventningene til at deltakere er utstyrt for å kunne gjennomføre kurset under mer krevende forhold.

Fagleder er ansvarlig for faginnholdet i kurset og skal selv inneha fagkompetanse innen førstehjelp som ligger minst ett trinn over kursets faglige nivå. I dette tilfellet betyr det ambulansepersonellkurs eller annen relevant helsefaglig utdanning på høyere nivå innen akuttmedisin. Det forventes god instruktør- og veilederkompetanse, i tillegg til inngående kjennskap til kursmanualen.

Fagleder skal • Kvalitetssikrer kompetanse til instruktører, veiledere, øvingsleder, markører og andre i stab. Dersom kurset blir arrangert parallelt med sminke- og markørkurs vil det lette arbeidet for fagleder betraktelig. • settet seg grundig inn i kursmanualen og kjenne kursets mål og rammer

starte planlegging av kurs så tidlig som mulig, gjerne 3 – 5 måneder før kursstart sende ut arbeidshefter til påmeldte deltakere med opplysninger om tidsfrist for besvarelse. Det anbefales at arbeidshefte gjøres tilgjengelig for deltakere som en del av påmeldingen til kurset. Dette er tidsbesparende. gå gjennom besvarte arbeidshefter og tildele kursplass tilstrebe at søkere med lese- og skrivevansker kan besvare arbeidsheftet muntlig sikre at kurset blir gjennomført i henhold til kursplanen avgjør bestått/ikke bestått for deltagere sammen med veiledere. I tvilstilfeller har fagleder den endelige beslutningsmyndighet disponere og fordele instruktørene og veilederne innenfor rammen som er beskrevet i kursmanualen

Om tildeling av kursplass Dersom noen mottatte arbeidshefter ikke gjenspeiler det kunnskapsnivået som er forventet for å delta på kurset, må fagleder ta kontakt med kandidaten og oppfordre vedkommende til å tilegne seg mer kunnskap innen kursstart, levere ny besvarelse, eller la kursplassen gå videre til en annen søker. Det siste alternativet er aktuelt dersom fagleder anser at mangel på forventet kunnskap er så stor at søkeren vanskelig vil ha mulighet til å tilegne seg nødvendig forkunnskap innen kursstart, eller at søkerlisten er svært lang og mange har levert tilfredsstillende arbeidshefter.

Kursledelsen skal signalisere tydelig allerede i invitasjon til kurset at en kun kvalifiserer seg til kursplass ved å levere en tilstrekkelig god besvarelse av arbeidsheftet.

Ved tildeling av kursplass skal følgende vurderes i prioritert rekkefølge: • At søkeren innfrir krav til deltakelse på kurset • tilfredsstillende besvarelse av arbeidshefte • Fordeling mellom ulike hjelpekorps/distrikt • Prioritering av søkere fra hjelpekorps/distrikt • Dersom søker har fått tildelt plass tidligere, men har meldt forfall pga. sykdom eller andre spesielle omstendigheter • Rolle/verv søkere innehar, f.eks. instruktører og andre fagledere • Ansiennitet og tidligere erfaring, annen relevant kompetanse

Veiledere er kurset sitt viktigste verktøy for å oppnå læringsmål og de skal ha en fagkompetanse innen førstehjelp som ligger minst ett trinn over videregående nivå. Det betyr ambulansekurs eller annen formell helsefaglig utdanning på høyere nivå innen akuttmedisin. Spesiell egnethet som veileder og erfaring som instruktør kan oppveie for disse kravene dersom fagleder finner det hensiktsmessig.

Et veilederpar kan bestå av en veileder med avansert førstehjelpskompetanse i tråd med krav, mens den andre i veilederparet kan ha spesiell kompetanse innen veiledning uten å innfri kompetansekravet innen avansert førstehjelp. Dette må fagleder vurdere og sette sammen veilederpar som utfyller hverandre i hvert tilfelle. Det er et mål å rekruttere og utdanne nye veiledere til VFØR. Fagleder oppfordres til å også ha dette fokus ved utvelgelse og

sammensetning av veilederpar, der også nye veiledere får mulighet til å prøve seg.

Veileder skal ha erfaring i, og kunnskap om, veiledning som metode og spesielt kjenne til erfaringslæremodellen. Denne modellen er anbefalt å benytte systematisk igjennom kurset.

Veiledere skal følge sitt lag med inntil fem (5) deltakere gjennom hele kurset. Kontinuerlig veiledning, vurdering og oppfølging er nøkkel til å få løftet kursdeltakere til et så høyt faglig nivå som mulig. Veileder skal framheve deltakerne, legge til rette for læring, egenutvikling, refleksjon og bidra til godt læringsmiljø i egen gruppe.

Veiledere skal sikre at deltakere får den oppfølging de trenger og det finnes ulike verktøy å spille på. Øvelser kan tilrettelegges spesielt for laget, veileder kan ta laget til side eller ut av øvelser for å ta opp spesielle tema eller tilrettelegge for en-til-en-samtale med deltakere underveis. Her må veiledere kontinuerlig vurdere hva som er hensiktsmessig for å møte deltakerne på tilpasset måte for å heve dem ytterligere. Det er viktig at alle får muligheter til å få vist sin kompetanse. Dette er momenter som veiledere skal ta opp med laget sitt allerede under gruppeprosessen tidlig i kurset (se tema 1). Veiledere må ha tett dialog med fagleder for å sikre god progresjon og utvikling for deltakerne.

I løpet av kurset vil man oppleve at deltakere stiller faglige spørsmål som utfordrer veiledere og fagleder til å klargjøre, avkrefte eller demonstrere i praksis. Kurset er tett vevd sammen gjennom emnene og veiledere bør derfor i størst mulig grad belage seg på å være til stede under store deler av teoriundervisningen. Spørsmål og demonstrasjoner fra undervisningen vil ofte bli tema ved praktisk gjennomføring, og det er derfor en forutsetning at veiledere og deltakere har hørt og sett det samme. I motsatt fall kan man få forvirring og kommunikasjonssvikt både mellom deltakere og stab, men også internt i stab.

Instruktøren skal få tildelt emne(r) og tilhørende nødvendig fagstoff til undervisningen i god tid før kursstart. Dette er fagleders ansvar. I utvelgelse av instruktør skal den enkeltes formidleregenskaper og erfaring vektlegges. Instruktøren skal dessuten selv ha en fagkunnskap innen førstehjelp som ligger minst ett trinn over videregående nivå. Det betyr ambulansekurs eller annen relevant helsefaglig utdanning på høyere nivå innen akuttmedisin.

Instruktøren skal • sette seg godt inn i temaet han/hun har fått tildelt med tilhørende litteraturliste, lysbilder og øvelsene som er foreslått • benytte fagleder aktivt i forberedelsene av kurset for å sikre rett faglig fokus og nivå på undervisning og øvelser • formidle fagstoffet i henhold til målene og innenfor rammen slik det er beskrevet i kursmanualen

I enkelte tilfeller vil det være en styrke for kurset om en kan bruke eksterne instruktører og forelesere som har spesielt gode kunnskaper om enkelte av emnene. Disse skal også følges opp av fagleder med spesifikk bestilling for

emne, rammer og forutsetninger slik at også de underviser i henhold til målene og rammene som er beskrevet i kursmanualen.

Alle instruktører og forelesere, også eksterne, bør få tilbakemelding fra fagleder i etterkant av kurset. I tillegg kan kursevalueringer sendes til den enkelte i kursstaben i etterkant av kurset.

Deltakerhefte Tiltakskort for pasientundersøkelse Notatblokk og blyant Erfaringslæremodellen på plakat til hver gruppe Kursmanualer til stab Øvingsmanual til stab Dreiebok til stab Timeplan til deltakere Utstyr til øvelser – se øvelsesmanual og anbefalt pakkeliste for deltakere diverse kontorrekvisita

Viktigste litteratur brukt i kurset: • Førstehjelp – Norsk Førstehjelpsråd • Den forunderlige kroppen, Gyldendal undervisning • Den forunderlige kroppen – Aktivitetsbok, Gyldendal undervisning • Akuttmedisinsk sykepleie utenfor sykehus, Gyldendal akademisk • Norsk indeks for medisinsk nødhjelp, 4. Utgave 2018 • Legevaktshåndboka (www.lvh.no)

Kan fungere som støttelitteratur til arrangør, men det er ikke nødvendig at alle grupper har eget sett.

Kursdeltakerne vurderes til «Bestått» eller «Ikke bestått». For å sikre at vurderingen blir så objektiv og konkret som mulig, brukes et vurderingsskjema (se utsjekk-skjema) med sjekkpunkt som bygger på målsettingen i kurset og refererer til emner i kursmanualen. Deltakere blir vurdert på kompetanse vist i praksis, samarbeidsevner, holdninger og verdier som ligger til rollen som Røde Kors-medlem.

Det er veilederens ansvar å gjennomføre kontinuerlig vurdering av deltakerne, komme med tilbakemeldinger og løfte fram hver enkelt. Dersom en deltaker ikke har fått vist sin kompetanse eller har områder som må forbedres for å bestå kurset, skal dette formidles til deltakeren så tidlig som mulig. Deltakeren skal ha mulighet til å jobbe målrettet og bli veiledet for å bestå kurset. I disse tilfeller skal fagleder involveres så tidlig som mulig. Det skal ikke være mulig for en deltaker å stryke på kurset uten at veileder og fagleder har hatt samtaler med, og fulgt opp deltakeren tett.

I løpet av kurset skal veiledere ha tett kontakt med deltakere og bør legge inn tid til uformelle evalueringssamtaler, uavhengig av timeplanen. Her kan veiledere gi tilbakemelding om forbedringspunkter og hva som fungerer bra. Erfaring viser at slike tilbakemeldinger trygger deltakeren.

Dersom en deltaker utviser oppførsel som ikke samsvarer med forventede holdninger og samarbeidsevner, må dette bli tatt opp med vedkommende. Det samme må skje dersom en ser at en kursdeltaker avviker fra forventninger til fagkompetanse i så stor grad at han/hun/hen står i fare for ikke å bestå kurset. Fagleder tar endelige beslutninger i de tilfeller det er tvil om en deltaker skal bestå eller ikke.

Fagleder skal være tilstede ved tilbakemelding til deltakere som ikke består kurset eller andre samtaler som man kan se for seg blir mer utfordrende enn normalt. Rapport om bestått/ikke bestått formidles/sendes til ledelse i hjelpekorpset som deltakeren hører til, i tillegg til deltakeren selv. Dette må deltakerne gjøres kjent med.

Det er svært viktig at det foreligger god dokumentasjon for vurdering av om en deltaker har bestått eller ikke. Spesielt gjelder dette i tilfeller hvor deltakeren blir vurdert til ikke bestått. Det å dokumentere konkrete situasjoner og manglende kunnskap vil være viktig for deltaker og veileder. Å vurdere deltakernes samarbeidsevner, holdninger, evne til selvevaluering, refleksjon og egenutvikling, kan være utfordrende. Derfor er det spesielt viktig å dokumentere situasjoner og observasjoner under disse punkter. Dokumentasjonen skal være saklig og relevant.

Avgjørelse om bestått/ikke bestått, kan ikke påklages/ankes. Bakgrunnen for dette er at kurset er praktisk og den utøvde kunnskap deltakeren viser gjennom kurset er grunnlag for vurdering av bestått/ikke bestått.

For å gjøre kursevalueringen så enkel som mulig, er det laget et enkelt evalueringsskjema. Dette bør deles ut i begynnelsen av kurset. Kursdeltakerne kan da fylle ut skjemaet fortløpende eller etter endt kursdag.

Det er også mulig å bruke egne elektroniske løsninger for kursevaluering i etterkant av gjennomført kurs.

For å sikre innholdet i kurset og gjøre det oversiktlig og lettere å undervise og tilpasse lokale forhold, er kurset inndelt i temaer. Hvert tema er beskrevet med følgende punkter:

Her angis hvor lang tid som bør brukes på temaet. Pausene kommer i tillegg hvis ikke annet er opplyst. Tiden er anbefalt minimumstid. Bruker du mer tid på temaet enn det som er angitt, må du utvide tidsrammen for hele kurset. Det viktige er at du får tid til å gjennomgå alle temaene og hovedpunktene i disse. Minstetiden må overholdes!

Angir det overordnede målet for temaet og er et av delmålene i kurset. Her vil kurslederen og instruktørene kunne vurdere om deltakerne har nådd de oppsatte målene. Instruktørene må kjenne til målet når de skal presentere stoffet for kursdeltakerne.

Formen angir hvordan undervisningen kan foregå og organiseres. Her beskrives om det er teoretisk eller praktisk undervisning, undervisning i grupper eller i plenum, ute eller inne og så videre.

Innholdet i undervisningen beskrives. Alle har sin måte å presentere ting på. og det er det selvfølgelig gis rom for. Disse punktene forteller bare hva som skal presenteres for kursdeltakerne og i hvilken rekkefølge. Alle punktene skal være med for å sikre kursets mål og innhold.

Tilleggsinformasjon til instruktøren om fagstoffet som skal presenteres. I motsetning til «Kursinnhold» skal kursdeltakerne ikke vite hva som står i dette punktet. Det er kun til opplysning for kurslederen og instruktøren.

Dette punktet gir forslag til gruppearbeid, drøftingsoppgaver, dialoger og andre aktiviteter samt informasjon som er nødvendig for å sette i gang aktiviteten. De foreslåtte aktivitetene har til hensikt å eksemplifisere fagstoffet og gjøre det mer levende og lettere å forstå.

Her beskrives hvilke PowerPoint-lysark og annet audiovisuelt materiell som kan brukes i temaet for å visualisere fagstoffet og gjøre det mer levende, for eksempel bilder, tegninger, videosnutter, lydbilder m.m.

Lysarkene gir oftest en oppsummering av de viktigste punktene underveis i undervisningen og inneholder sjelden lange setninger som beskriver faginnholdet i detalj. Dette skal være hovedpunkter som instruktøren legger opp sin undervisning i henhold til. Husk at deltakere ofte har deltakerheftet fremme i undervisningen og vil få mye informasjon også der.

Symbolet viser at det finnes opplysninger om hvilket materiell som kan brukes til det temaet det hører inn under. Hvis materiellet deles ut i begynnelsen av undervisningen om temaet, bør kursdeltakerne få litt tid til å

gjøre seg kjent med det før undervisningen starter. I motsatt fall vil de gjøre dette mens undervisningen foregår i stedet for å høre på instruktøren.

Her opplyses om anbefalt tilleggslitteratur til temaet noen ønsker å fordype seg mer i temaet. Noe av litteraturen som det er henvist til er brukt som fagstoff i temaet.

Ikke alle punktene over vil forekomme i alle temaene.

Sidene i kursmanualen er delt inn i tre deler (kolonner). Hovedkolonnen i midten inneholder alt fagstoff og all annen tekst nevnt i orienteringen over.

Helt til venstre i dokumentet er ikonene for PowerPoint-lysarkene plassert. Lysarkene er nummererte og plasseringen viser når i temaene de kan brukes. Helt til høyre finner du stikkord og tips til instruktøren. Tips til instruktøren er skrevet i grå tekstbokser.

Et godt kurs forutsetter grundige forberedelser. Kursleder, fagleder, instruktører og veiledere må sette seg godt inn i kursmanualen og tilhørende kursmateriell slik at mål og innhold for de enkelte temaene er godt kjent. Videre bør alt nødvendig materiell skaffes til veie i god tid før kurset starter. Det bør også sendes ut informasjon om kurset til kursdeltakerne slik at deltakerne kan forberede seg til kurset.

Følgende framdriftsplan er ment som hjelpemiddel og forslag i planleggingen av kurset slik at viktige momenter i forberedelsene ikke blir uteglemt:

1)

2)

3) 14 - 16 uker før kursstart - Invitasjon sendes ut Tydelig og ensartet kommunikasjon allerede i kursinvitasjon er viktig. Allerede her skaper en forventninger og tydeliggjør rammene for kurset. Arbeidsheftet bør sendes som en del av invitasjonen, da utfylt arbeidshefte er å se på som del av søknad/påmelding.

11 uker før kursstart – Søknadsfrist

Påmelding bør i størst mulig grad skje gjennom ressurssystemet.

På dette tidspunktet bør fagleder ha startet arbeidet med å skaffe til veie instruktører og veiledere til kurset.

Søknadsmassen danner grunnlag for veilederbehovet.

9 uker før kursstart – Arbeidsheftet (se vedlegg)

Arbeidsheftet sendes ut til alle aktuelle søkere. De på venteliste må også få arbeidsheftet med samme tidsfrist som andre. 2 uker svarfrist – Søkere skal få bekreftelse på at arbeidsheftet er mottatt.

4)

5)

6)

7)

8) 7 uker før kursstart Arbeidshefter skal være mottatt og fagleder gjennomgår materialet. Prioritert deltakerliste må klargjøres.

6 uker før kursstart Tilbud om kursplass sendes ut med kort svarfrist (1 uke) samt informasjon til dem som står på venteliste. Det er en fordel om fagleder sender tilbakemelding på besvarelsen av arbeidsheftet som er innlevert til den enkelte påmeldte. Dette bidrar til at søkere kan gjøre enda bedre faglige forberedelser til kursstart.

5 uker før kursstart Svar på tildelt kursplass skal ha blitt mottatt. Eventuelle søkere på venteliste får tilbud om kursplass dersom dette er aktuelt.

3 uker før kursstart Endelig deltakerliste bør være klar.

2 uker før kursstart Kvalitetssikre instruktører og det som skal brukes av fagstoff i undervisning. Se til at innhold og forståelse er i henhold til kursplan.

Sjekke status mot markører, sminkører og andre ressurser.

De som har takket ja til kursplass får tilsendt all nødvendig informasjon om kurset, slik som: • Foreløpig timeplan for kurset • Deltakerhefte • Praktisk informasjon − Reiserute − Tog- og busstider, tilgjengelig kiosk/butikk − Sengetøy, ytterklær og annet personlig utstyr − Mat og annen forpleining − Eventuelt om uniformering − Lagsutstyr som må medbringes − Kontaktinfo om kursledelsen

9) Kursstart

Det bør bli lagt til rette for at fagleder kan samle sin stab til gjennomgang, forventningsavklaring, faglige diskusjoner og siste detaljplanlegging før deltakere ankommer. En dag i forkant bør man prøve å få til. Det vil sikre en enda bedre gjennomføring av kurset for både stab og deltakere. Felles plattform for operativ veiledning må etableres.

Alt kursmateriell og teknisk utstyr skal være på plass og tilrettelagt i god tid før deltakerne ankommer kurslokalet. Kursstaben bør ikke «stresse» med de siste forberedelsene når deltakerne ankommer, men bruken tiden til å hilse på og prate med den enkelte etter hvert som de ankommer slik at det skapes en hyggelig og inkluderende atmosfære allerede før kurset starter.

Se øvingsplan for mer informasjon om markører og markørspill.

For å få til en god gjennomføring av kurset, anbefales det at kurset har en egen stab som forbereder, koordinerer og gjennomfører øvelsene. Fagleder og veiledere får da mulighet til å ha fullt fokus på deltakerne og faglige aspekter i stedet for å ordne praktiske gjøremål rundt øvelsesavvikling. Først og fremst må man utpeke en øvelsesleder som har forberedt seg sammen med fagleder, gått gjennom timeplaner, øvelser og fått tak i alt utstyr som man har behov for. Størrelse på øvelsesstab er avhengig av antall deltakere og om kurset arrangeres parallelt med sminke- og markørkurs eller andre kurs. Fra to til fire personer i øvelsesstab vil være nødvendig for å sikre god flyt og effektiv gjennomføring av øvelsene. Kurset har en tett timeplan som krever god planlegging og tidseffektiv gjennomføring.

Dette er et kurs hvor ca. 50 % av tiden er satt av til praktiske øvelser. Det må derfor prioriteres kvalitet i øvelsene like høyt som i teoriundervisningene.

Antall markører er avhengig av antall kursdeltakere. Det anbefales at øvelseleder deltar på stabsmøter i løpet av kurset. Øvelseleder kan da foreslå endringer for å tilpasse øvelsene best mulig til veilederne sine behov for å løfte fram deltakerne best mulig. Øvelsesmanualen skisserer flere øvelser som kan brukes, nettopp for at fagleder og veiledere skal ha mulighet til å skreddersy kurset til deltakerne sine.

Se øvingsplan for mer informasjon om markører og markørspill