10 BARN OG ELDRE PASIENTER

45 minutter.

Etter gjennomført opplæring skal deltakerne • ha kjennskap til det som skiller barn og eldre fra andre pasientgrupper, bl.a. med tanke på symptomutvikling, anatomi og fysiologi • kunne tilpasse sin kommunikasjonsform til pasienter de møter og deres individuelle behov • kunne vise sine kunnskaper i praksis

Klasseromsundervisning

• Barnet som pasient • Den eldre pasient

De grunnleggende prinsippene i førstehjelp hos barn er i utgangspunktet nøyaktig det samme som hos voksne. Men barn er ikke små voksne, og det er noen forskjeller som det er viktig å vite om.

• Hodet hos barn er større i forhold til resten av kroppen enn hos voksne, også barnets bakhode. En må derfor bruke annen teknikk for å holde frie luftveier hos barn enn på voksne, bl.a. legge noe under barnets skuldre/overkropp. Overflaten for varmetap er også større og krever økt fokus på tildekking.

Kilde: Klikk.no

Luftveiene er trangere hos barn enn voksne. Dette kan føre til raskere symptom-utvikling ved for eksempel forgiftninger, dyrebitt, innsektstikk eller ved luftveisinfeksjoner. Det skal mindre hevelse til for å tette luftveiene hos barnet enn hos en voksen med samme tilstand

Demonstrer og tren på fri luftveiteknikk på barn.

På grunn av et mykere skjelett som enda ikke er ferdig utviklet, så kan man se skader på indre organer i thorax uten at skjelettet har tatt skade i form av brudd.

Bruddskader hos barn kan påvirke vekstsonene i knokler og gi problemer med videre utvikling av det aktuelle beinet.

Barn er generelt dårlige til å lokalisere smerte. Det innebærer at barnet for eksempel kan si at det har vondt i magen når det har vondt for å tisse eller hodepine. Derfor er det viktig å ha god kommunikasjon med barnet og barnets foreldre/foresatte. Barnets foreldre/foresatte kjenner barnet best og vil være til stor hjelp.

Barnet tåler dårlig perioder med hete, diaré og oppkast. Barnet vil raskere bli dehydrert enn en voksen og symptomene kan komme raskt. Man kan få nyttig informasjon ved å spør om væskeinntak og ev. våte bleier hos syke barn.

Husk at barn er ikke små voksne – de kan bli livstruende skadet/syk på kort tid

Barns kompensatoriske mekanismer ved sykdom og skade er som regel bedre enn hos voksne. Det kan derfor være vanskelig å vurdere grad av alvor før det har gått en stund. Barnet kan gjerne kompensere en stund, men når reservekapasitet er brukt opp, kan symptomer på alvorlig sykdom utvikle seg raskt. Det er derfor viktig å være svært oppmerksom på selv små tegn på sykdom eller skade og endring i tilstand. Eksempel på dette kan være endring i respirasjonsfrekvens og hudfarge hos et barn med pågående indre blødning. Endring i disse parameter kan komme raskt når de først viser seg.

Med allmenntilstand mener vi i hovedsak energinivå og normal fungering. Vurdering av allmenntilstand hos barn er viktig, men kan være vanskelig. Et barn med normal allmenntilstand er sjelden alvorlig syk. Derimot er et apatisk barn alvorlig sykt til det motsatte er bevist. Foreldre/foresatte er en god kilde til informasjon for å vurdere om barnets tilstand er vesentlig endret fra vanlig. Stol på foreldre, vær spesielt oppmerksom på blikk, gråt, og hudfarge.

Barn har raskere pust og puls enn voksne, og blir gradvis mer lik voksne etter hvert som man blir eldre. Dette gjør at det kan være vanskelig å vurdere puls og pust hos barn. Det er likevel viktig å observere og videreformidle funn, da det kan gi nyttig informasjon til dem som overtar behandlingsansvar for barnet.

110 – 160 95 – 140 80 – 120 60 – 100

30 – 50 20 – 30 15 – 20 12 – 16

Viktig å ha god kommunikasjon med foreldrene!

Hvor kan vi måle puls på små barn?

Terskelen for varsling når barn er syke eller skadd skal være lav. Husk: Barn er ikke små voksne. De er barn og det krever spesiell kompetanse! Den eldre pasient

Det finnes ulike definisjoner på begrepene «eldre» og «gammel». WHO definerer «eldre» som mennesker over 63 år og «gamle» som mennesker over 75 år.

Å eldes er en naturlig del av livet – det er ingen sykdom! Aldringen nedsetter blant annet kroppens motstandskraft og gjør oss mer mottakelige for sykdom. Aldersforandringene bidrar også til at vi Kilde: apokus.no blir mer utsatt for ulykker og skader. Eldre trenger dessuten lengre tid enn yngre til å komme seg etter en sykdom eller skade.

• Skjelettet blir sprøere og skjørere og risiko for beinbrudd øker. Dette gjelder særlig kvinner

Musklene avtar i størrelse og taper styrke og smidighet. Hjertemuskelen blir også svakere

Mange har uspesifikke smerter som kan ha mange ulike forklaringer

Sirkulasjonssystemet blir dårligere. Kalkavleiring i blodårene gir trangere årer med dårligere funksjon og nedsatt sirkulasjon til kroppens organer

Hudens elastisitet reduseres og faren for hudskader øker. Hudbarrieren brytes lettere og trenger lengre tid til å heles. Dette gir økt fare for infeksjon

Syn og hørsel kan være nedsatt. Dette kan gi førstehjelperen utfordringer med tanke på kommunikasjon.

Eldre menneskers evne til å holde sirkulasjonen på et tilfredsstillende nivå er redusert. Konsekvensen av dette er en raskere symptomutvikling enn hos yngre mennesker. En del eldre bruker medikamenter som kan bidra til å kamuflere symptomutvikling. Det kan derfor være vanskelig å observere denne pasientgruppen.

På lik linje med barn, har eldre dårligere motstand mot endring av temperatur, væskebalanse, infeksjoner og andre fysiologiske endringer. Selv en «mild» urinveisinfeksjon kan påvirke et eldre menneske i stor grad. En kan for eksempel se akutt forvirring, slapphet og muskelsvikt. Ta derfor en rask endring i pasientens almenntilstand på alvor! Innhenting av informasjon om pasientens normaltilstand, tidsaspekt for symptomutvikling og fysiologiske funn er viktig.

Nerveceller går til grunne i løpet av livet. Hos de fleste vil dette føre til økt glemsomhet. Dette må førstehjelperen ha i tankene ved for eksempel vurdering av bevissthetsnivå etter skader under pasientundersøkelsen. Eksempel på dette er Alzheimer. Ved sykdommer som påvirker hjernen, blir mange glemsomme. Men en del får andre symptomer i tillegg; som endret personlighet, irritabilitet, forvirring og aggressivitet. Dette kan være utfordrende for oss når vi ønsker å hjelpe. Eldre har mindre å gå på mentalt, så når de er slitne kan de fort bli forvirrede. Det er viktig å prøve å tenke på om det er noe nytt og akutt som har gjort pasienten forvirret, eller om pasienten sin forvirring er kjent fra før og ledd i en aldringsprosess. Her er det svært nyttig å snakke med noen som kjenner pasienten

Eldre mennesker blir fortere dehydrert enn yngre. Dette gir ulike symptomer som forvirring, sløvhet, slapphet, generelt nedsatt allmenntilstand og etter hvert sirkulasjonssvikt. Ved symptomer på dehydrering kan en gi drikke. Dersom det foreligger mistanke om annen sykdom eller skade, skal en avstå fra å gi pasienten drikke inntil en har konsultert lege.

Det er en fordel om instruktøren har noe erfaring med barn og eldre pasienter. Da foreldre/foresatte kjenner barna sine best er de en god kilde til informasjon for å vurdere om barnets tilstand er vesentlig endret fra vanlig. Vektlegg derfor kommunikasjon med foreldre/foresatte.

Test deg selv 12

PowerPoint lysark – tema 10