EL-100029_Kvalifisert snøskuterkurs - deltakerhefte 7.12.20.pdf

Snøskuterkurs Deltakerhefte

KVALIFISERT SNØSKUTERKURS – DELTAKERHEFTE

2

Kursmanualen bygger på Røde Kors snøskuterkurs 2006 – 2012 med Ottar Høgli som fagansvarlig. Etter innføring av klasse S ble kurset omarbeidet hvor elementer fra læreplan for klasse S (2006) ble tatt med. Kurset er utarbeidet i samarbeid med godkjente Røde Kors snøskuterinstruktører i klasse S. Ressursgruppe transport er ansvarlig for faginnholdet i kurset.

Framsidefoto: Remi Alexander Johansen

Røde Kors Versjon 1 – desember 2016

© Dette deltakerhefte eller deler av den kan kun brukes i forbindelse med opplæring av frivillige og ansatte i Røde Kors Hjelpekorps. All annen bruk uten tillatelse er forbudt.

Versjon 1 – desember 2016

KVALIFISERT SNØSKUTERKURS – DELTAKERHEFTE

Snøskuterkurs Opplæring av snøskuterførere i Røde Kors på kvalifisert nivå

Foto: Nord-Aurdal Røde Kors Hjelpekorps

Versjon 1 – desember 2016

3

KVALIFISERT SNØSKUTERKURS – DELTAKERHEFTE

4

Versjon 1 – desember 2016

KVALIFISERT SNØSKUTERKURS – DELTAKERHEFTE

Innhold Orientering om kurset .......................................................................................................

7

DEL 1 – SIKKERHET* 1.1 Sikkerhet ved bruk av snøskuteren ............................................................................

Vanlig vedlikehold og skifte av variatorreim* ...........................................................

Kjekt å ha på snøskuteren* ....................................................................................

Daglig ettersyn* .....................................................................................................

Bruk av snøskuteren i kulde* .................................................................................

Periodisk vedlikehold .............................................................................................

Feilsøking ..............................................................................................................

Personsikkerhet* ...................................................................................................

Risiko for nedkjøling og frostskader* ......................................................................

9 10 10 11 12 13 13 14 15

DEL 2 – KJØRING I VARIERT TERRENG 2.1 Veltefaren ved bruk av snøskuter* .............................................................................

2.2 Kjøring tilpasset terreng- og føreforhold* ...................................................................

Generelt om kjøring tilpasset terreng- og naturforhold ...........................................

Gassbruk og bruk av bremser ................................................................................

Kjøring i bakker og skråhellinger ............................................................................

Kjøring i dyp løssnø ...............................................................................................

Kjøring på islagte vann og elver .............................................................................

Hindringer ..............................................................................................................

Dårlig sikt ...............................................................................................................

2.3 Kjøring tilpasset naturen og andre brukere av den* ...................................................

Hensyn til naturen og andre brukere av den ..........................................................

Miljøvennlig kjøring ................................................................................................

Lokale hensyn .......................................................................................................

2.4 Kjøring med passasjer last og slede .........................................................................

Generelt om kjøring med passasjer, last og slede* .................................................

Snørekjøring ..........................................................................................................

Materielltransport* ..................................................................................................

Nødprosedyrer .......................................................................................................

2.5 Kjøring på og kryssing av veg* ..................................................................................

17 18 18 18 19 19 20 22 22 24 24 24 24 26 26 27 28 28 30

DEL 3 – BRUK AV SNØSKUTER I RØDE KORS 3.1 Holdninger og Røde Kors-rollen ...............................................................................

3.2 Planlegging av tur ved ulike oppdrag ........................................................................

Vurderingsevne .....................................................................................................

Planlegging av tur og valg av trasé ........................................................................

Dag- og nattkjøring, dårlig vær ..............................................................................

3.3 Transport av liggende pasient ...................................................................................

Generelt om transport av liggende pasient ............................................................

Transport av liggende pasient på slede .................................................................

Transport av liggende pasient i pulk ......................................................................

3.4 Bruk av snøskuter i søk ............................................................................................

Ettersøkning med snøskuter ..................................................................................

3.5 Bruk av GPS på snøskuter .......................................................................................

Bruk av kart, kompass og GPS på snøskuter ........................................................

32 33 33 34 34 35 35 36 37 38 38 40 40

* Temaer hentet fra «Snøskuter klasse S».

Versjon 1 – desember 2016

5

KVALIFISERT SNØSKUTERKURS – DELTAKERHEFTE

DEL 4 – AVSLUTTENDE OPPLÆRING 4.1 Avsluttende øvelser og utsjekk ..................................................................................

Generelt om avsluttende øvelser ...........................................................................

Gjennomføring av avsluttende øvelser ..................................................................

Praktisk utsjekk ......................................................................................................

Oppsummering av avsluttende øvelser ...................................................................

4.2 Veiledersamtaler .......................................................................................................

Individuell veiledersamtale ....................................................................................

6

Versjon 1 – desember 2016

42 42 43 43 44 46 46

KVALIFISERT SNØSKUTERKURS – DELTAKERHEFTE

Orientering om kurset Hensikt Dette snøskuterkurset har til hensikt å utdanne snøskuterførere på kvalifisert nivå. Kurset oppfyller minstekravet til kompetanse for snøskuterførere i Røde Kors.

Hovedmål Etter bestått kurs skal deltagerne kunne løse oppdrag i Røde Kors med snøskuter på en sikker, effektiv og hensiktsmessig måte. Deltagerne skal også være i stand til å vurdere egen kompetanse med tanke på oppdragsløsning.

Delmål Etter endt kurs skal deltagerne  kunne utføre kontroll og vedlikehold av snøskuter  kunne føre snøskuter i variert terreng  kjenne til forskjellige typer kjørestiler og beherske bruken av disse  kjenne til snøskuterens begrensinger  kunne bruke snøskuteren under ulike vær- og føreforhold  kunne utføre pasient- og persontransport med snøskuter  kunne planlegge og gjennomføre oppdrag med snøskuter  kjenne til retningslinjer og regler for bruk av snøskuter i Røde Kors regi

Krav til kursdeltakerne      

Ha sertifikat for klasse S eller sertifikat for klassene A, A1, B eller T datert før 1. juli 2006 Være fylt 18 år og godkjent hjelpekorpsmedlem (ha ID-kort) Ha gjennomført minimum Kvalifisert søk og redning Vinter eller tilsvarende Lokale forhold kan medføre tilleggskrav Skal kunne vurdere skredfaren i henhold til skredkortene Skal kunne benytte kart, kompass og GPS. Det forventes at deltakerne har noe kjørekompetanse på snøskuter fra før

Gjennomføring Godkjent hjelm og Røde Kors Hjelpekorps refleksvest skal brukes under all kjøring med snøskuter. Deltakere benytter oransje vester og veiledere/instruktører bruker gule.

Del 1 Første del av kurset har fokus på sikkerhet og vedlikehold av snøskuteren. Daglig ettersyn før, under og etter bruk, periodisk vedlikehold, enkel feilsøking, bruk av snøskuter i kulde samt personsikkerhet og risiko for nedkjøling og frostskader er temaer som blir gjennomgått.

Del 2 Del 2 tar for seg kjøring i variert terreng og skal gi deltakerne grunnlaget som er nødvendig for å kunne kjøre trygt, miljøbevisst og selvstendig under varierte forhold, både med og uten passasjer, last og henger. Denne delen er i hovedsak praktisk trening på snøskuter.

Versjon 1 – desember 2016

7

KVALIFISERT SNØSKUTERKURS – DELTAKERHEFTE

Del 3 Del 3 fokuserer på bruk av snøskuter i oppdrag for Røde Kors og det spesielle rundt dette, bl.a. bruk av snøskuter i søk- og redningsoppdrag. Planlegging av tur og valg av trase og vurderingsevne i forbindelse med dette, kjøring i vanskelige vær- og føreforhold og transport av liggende pasient er viktige temaer i denne delen.

Del 4 Siste del av snøskuterkurset er en avsluttende øvelse som i hovedsak går ut på å gjennomføre et Røde Kors-oppdrag med snøskuter hvor de viktigste elementene som er lært i kurset blir tatt med. Her får deltakerne praktisk erfaring i å være snøskuterfører på oppdrag i Røde Kors. I de avsluttende øvelsene blir du sjekket ut om du har nådd målene i kurset.

Delen avsluttes med en individuell veiledersamtale.

8

Tidsramme Kurset er på totalt 23 ½ timer inklusiv kursåpning og avslutning, men dette er veiledende minimumstid og kan variere noe, avhengig av antall deltakere og deltakernes kompetanse.

Hovedtemaer Del 1 – Sikkerhet Del 2 – Kjøring i variert terreng Del 3 – Bruk av snøskuter i Røde Kors Del 4 – Avsluttende øvelse (med 6 deltakere) Kursåpning og kursavslutning (2 x 30 minutter) Sum

Timer 1 time 8 ¾ timer 6 ¾ timer 6 timer 1 time 23 ½ timer

Utstyrsliste for deltakere              

Snøskuter med trekk-krok (hvis ikke arrangør skaffer) Snøskuteren må være registrert, han ansvarsforsikring og være i forskriftsmessig og forsvarlig stand. NB! Snøskuteren må være godkjent for passasjer!

Originalt vognkort skal medbringes under kjøring Instruksjonsbok (skal følge snøskuteren) Variatorreim (skal følge snøskuteren) Tennplugger (skal følge snøskuteren) Lyspærer (skal følge snøskuteren) Verktøy og oljer beregnet for snøskuter Godkjent hjelm og egnet verneutstyr og bekledning Spade Søkestenger Bensin, gjerne på plastkanner. Oppgi antall liter Sertifikat for klasse S eller sertifikat for klassene A, A1, B eller T datert før 1. juli 2006 Legitimasjon og Røde Kors ID-kort.

Personlig utstyr etter behov

Versjon 1 – desember 2016

KVALIFISERT SNØSKUTERKURS – DELTAKERHEFTE

Del 1 Sikkerhet Temaer merket med stjerne (*) er det samme som i snøskuterkurs klasse S

1.1

Sikkerhet ved bruk av snøskuter 9

     

Vanlig vedlikehold og skifte av variatorreim Daglig ettersyn Periodisk vedlikehold Feilsøking Personsikkerhet Risiko for nedkjøling

Ettergjennomført gjennomførtopplæring opplæringskal skaldudu Etter  kunne selvstendig utføre ettersyn, periodisk kontroll og vedlikehold av  kunne selvstendig utføre dagligdaglig ettersyn, periodisk kontroll og vedlikehold av snøskuteren snøskuteren  ha kunnskap om nedkjøling og frostskader ved bruk av snøskuter  ha kunnskap om nedkjøling og frostskader ved bruk av snøskuter  ha fokus på personsikkerhet ved bruk av snøskuter  ha fokus på personsikkerhet ved bruk av snøskuter

Drøfting:  Hva kan skje dersom du reiser av sted på en snøskuter du ikke kjenner den tekniske tilstanden på?  Når er en snøskuter ikke kjørbar?

Egne notater

Versjon 1 – desember 2016

KVALIFISERT SNØSKUTERKURS – DELTAKERHEFTE

Vanlig vedlikehold og skifte av variatorreim* Vedlikeholdet på en snøskuter er viktig for sikkerheten slik at den fungerer godt. Det er også viktig at vedlikeholdet gjøres jevnlig og av folk som vet hva som skal gjøres. Snøskuteren skal til enhver tid være i operativ stand og til å stole på.

10

Vær spesielt oppmerksom på løse, slitte eller defekte deler, tennpluggenes tilstand og at bremser, styring og beltestramming er korrekte. Variator og variatorreimen må også være i god stand. Tilstanden til motor og drivverk, lys og elektrisk anlegg, kjølesystem, drivstoffanlegg, ramme og startanlegg og eventuelt tilhengerfeste har også betydning for sikkerheten.

Se for øvrig instruksjonsboken om smøring og justeringer. Regelmessig vedlikehold og god dømmekraft vil normalt hindre ufrivillige stopp. Hvis problemer skulle oppstå ute i terrenget, kan mye løses på stedet hvis du har med deg verktøy og reservedeler.

Husk å montere variatorreima riktig. Når du står mot reima skal du kunne lese teksten på reima fra venstre mot høyre

Kjekt å ha på snøskuteren* På hver tur, kort eller lang, anbefales det at du har med deg følgende: Personlig utstyr  Husk hjelm, snøbriller og refleksvest  Sekk med ekstra skift, mat og drikke  Ski og staver eventuelt truger  ID-kort og gyldig sertifikat Utstyr til snøskuteren  Gyldig vognkort  Samband/mobiltelefon. kartverk, kompass og GPS

Versjon 1 – desember 2016

KVALIFISERT SNØSKUTERKURS – DELTAKERHEFTE

            

Instruksjonsbok som leveres sammen med snøskuteren Reservetennplugger i lomma Ekstra verktøy i tillegg til snøskuterens eget Ekstra variatorreim og viftereim Ekstra sett med lyspærer Aktuelle reservedeler (for eksempel løpehjul og diverse skruer osv.)

Reservebensin og reserveolje Kniv, øks og sag Lommelykt med batteri, gjerne ekstra batteri Spade, tau og reimer 20 meter snørekjøringstau Førstehjelpsutstyr Søkestang

Daglig ettersyn* Kontroller snøskuteren før bruk, under bruk, ved stans og etter bruk: Før bruk Kontroller  at beltet ikke er frosset fast i bakken  at skiene ikke er frosset fast i bakken  at boggi/løpehjulene ikke er pakket inn i is og går lett rundt  at gasshendelen og wiren ikke sitter fast  at nødstoppen virker  at bremser virker  at alle lysene virker  at panseret/huven er godt festet. Snøskuterne kan ha ulike løsninger.  at setet er festet/låst  at sikkerhetsplint på slepekrok er på plass dersom du kjører med slede Under bruk Husk: Unngå kjøring på full gass med kald motor Kontroller:  Lytt etter ulyder  Følg med på instrumenter  Hold et øye med sleden og lasten  Hold et øye med de andre du kjører sammen med  Les terrenget foran deg og tenk et stykke fram Ved stans Kontroller  bensin og oljenivå  skiene for skader  beltet for skader  fjern snø og is fra understellet

Versjon 1 – desember 2016

11

KVALIFISERT SNØSKUTERKURS – DELTAKERHEFTE

Etter bruk Rengjør snøskuteren og boogiesystemet for snø og is. Fjern eventuelt snø og is fra motorrommet!

Kontroller  skiene for skader og slitasje  beltet for skader  sleidene for skader og kontroller hele glideflaten  variatorreimen for skader eller slitasje  at variatordekselet og innfestningen er i orden

12

Bensin og olje  Tank opp snøskuteren med bensin Se i instruksjonsboka hva slags bensin som skal brukes

o o



2-taktsmotorer (venstre bilde): 2-taksolje beregnet for 2-taktsmotorer med injeksjonssystem 4-taktsmotorer (høre bilde): Sjekk oljenivå på peilepinne. Etterfyll ved behov.

Se instruksjonsbok!

Husk å feste panseret/huven og setet når du forlater snøskuteren o Parker med vind mot fronten så høyt som mulig i terrenget ved dårlig vær o Sett motoren i riktig gir (lavgir). Ikke sett snøskuteren i revers!

Noen snøskutere skal parkeres i fri.

Følg anvisningene i instruksjonsboka.

Versjon 1 – desember 2016

KVALIFISERT SNØSKUTERKURS – DELTAKERHEFTE

Bruk av snøskuteren i kulde* Oppstartsprosedyre ved sterk kulde Bruk gassen til å få motoren varm. Motoren skal gå 2 – 5 minutter før snøskuteren kjøres.

Dette er for at stempel, sylinder og motorblokk ikke blir likt oppvarmet. Motoren skal gå reint før man gir gass.

Løft skiene og beltet. Snøskuteren holdes opp slik at beltet kjøres rundt før start for å løse opp fastfrosset og stivt belte.

Motoren bør være varm før slede hektes på.

Tiltak ved parkering i dårlig vær Forsøk å finne ly i skog, hvis ikke er det lurt å parkere snøskuteren oppe på ett avblåst punkt slik at vinden og snøen ikke begraver snøskuteren.

Bruk snøskutertrekket til å pakke inn motoren ved parkering i dårlig vær istedenfor over snøskuteren. Pass på at motoren blir kald før man pakker den inn i trekket. Dette gjøres for å hindre at motorrommet blir fullt av snø.

Periodisk vedlikehold Kursdeltakerne må kle seg godt til utetimene slik at de ikke fryser da det blir mye «stillearbeid».

Det er en fordel om det kan gjennomføres periodisk vedlikehold i felt og ikke bare i garasjen.

Personell som skal være kontrollører på periodisk vedlikehold må læres opp av fagpersonell slik at de er i stand til å veilede/kontrollere kursdeltakerne.

Feilsøking Generelt Det tar ofte lengre tid å finne feilen i en motor som er i «ulage» enn det tar å reparere den. For å finne feilen hurtigst mulig, er det derfor helt nødvendig å gå systematisk til verks.

Nyere snøskutere kan ha feilkode i displayet. Se i instruksjonsboka og skaff deg oversikt over disse kodene slik at du vet hva de betyr.

Versjon 1 – desember 2016

13

KVALIFISERT SNØSKUTERKURS – DELTAKERHEFTE

Et hvert serviceoppdrag kan deles inn i tre hovedgrupper: A B C

Finne feilen (symptom) Bestemme grunnen (diagnosen) Reparere feilen

For å kunne bestemme grunnen til at en feil oppstod, er det viktig å kjenne til faktorene som kan forårsake motorsvikt. En motorsvikt skyldes ikke bare «indre» feil i motoren. Ofte er det andre grunner, for eksempel bensinkvaliteten, oljekvaliteten, bensinblandingen eller kanskje feilen ligger i variatorsystemet. Nye snøskutere har diagnosekontakt som kan tilkobles PC for feilsøking (egen programvare som verksteder har).

14 Feilsøking Feilsøking, det vil si å finne feilen og bestemme grunnen, kan deles opp i tre deler: 1 Få en nøyaktig beskrivelse av feilen.

Eierens ellers førerens beskrivelse/forklaring er viktig.

Få svar på:  Når problemene oppstod  Er det gjort noe med snøskuteren (justeringer, etc.)?  Hva som først skjedde  Hvem har kjørt snøskuteren?  Om noen andre har brukt den nylig  Når det ble fylt inn bensin sist  Om det er forblanding av bensin/olje eller ikke  Når siste service ble utført  Hvor servicen ble utført  Under hvilke forhold feilen oppstod  Hva som er gjort for å rette feilen 2 Inngående inspeksjon av snøskuteren Ta utgangspunkt i hovedproblemet med snøskuteren og finn grunnen. Reparer om mulig.

3 Bruk av feilsøkingsdokument Hvis du ikke finner hovedproblemet med snøskuteren, kan du bruke feilsøkingsdokumentet (vedlegg 4).

Forskjellige feil og mangler Bruk feilsøkingsskjemaet (se vedlegg) og mangellappskjemaet (se vedlegg) i denne utedelen. Forklar hvordan skjemaene brukes.

Versjon 1 – desember 2016

KVALIFISERT SNØSKUTERKURS – DELTAKERHEFTE

Personsikkerhet* Sikkerhet og naturvett går hånd i hånd når det gjelder snøskuterkjøring. Det er helt nødvendig at du lærer snøskuteren å kjenne og trener å bruke den under enkle og sikre forhold før du gir deg i kast med vanskelig terreng.

Tren deg opp til å bedømme terrenget og til å velge den beste og sikreste løypen for deg og snøskuteren. Da gjør du ditt beste for å hindre unødvendige skader på deg selv, snøskuteren og naturen. Respekter de lover og regler som til enhver tid gjelder i det området hvor du ferdes.

Vis hensyn og kjør forsiktig!

Les instruksjonsboken nøye og forstå det som er skrevet med hensyn til vedlikehold.

Vedlikehold av og omtanke for snøskuteren betyr mye for sikkerheten.

Risiko for nedkjøling og frostskader* Den relative følte temperaturen (effektiv temperatur) er en kombinasjon av   

den aktuelle utetemperaturen vindstyrken og snøskuterens hastighet (wind chill factor)

Foto: Sven Bruun

Tabellen til høyre gir en pekepinn på hvordan hastighet og vindstyrke påvirker den effektive temperaturen.

A – liten fare for forfrysning B – økende fare for forfrysning C – stor fare for forfrysning

Tabell over den relative følte temperaturen (wind chill chart)

Versjon 1 – desember 2016

15

KVALIFISERT SNØSKUTERKURS – DELTAKERHEFTE

Egne notater

16

Versjon 1 – desember 2016

KVALIFISERT SNØSKUTERKURS – DELTAKERHEFTE

Del 2 Kjøring i variert terreng Temaer merket med stjerne (*) er det samme som i snøskuterkurs klasse S

2.1

Veltefaren ved bruk av snøskuter* 17

Etter gjennomført opplæring skal du  forstå veltefaren i ulendt terreng og løssnø, med og uten passasjer, slede og last

Veltefaren ved bruk av snøskuter I dette temaet får du - erfare hvordan du kan bruke kroppen som hjelpemiddel under vekslende terrengforhold - føle faren for velt ved kjøring i ulendt og skrått terreng - føle veltefaren ved kjøring i løssnø - og erfare hvordan hastighet, last, passasjer og tyngdepunkt innvirker på veltefaren Du utfordres til å velge rett teknikk ved økende grad av utfordring, for eksempel vende høyere og høyere i en motbakke som blir brattere og brattere. Før dette får du hjelp til å redusere sjansen for velt (kjørestilling og bruk av for eksempel styrebøyle), og ha en strategi klar ved eventuell velt (kontrollert avhopp på overside).

Prøv med hverandre som passasjer på snøskuteren godkjent for passasjer og etter hvert også med slede.

Ved området der du skal vurdere om ferdsel er trygt i forhold til skredfare, vil det bli lagt inn teknisk øvingskjøring i skrått og ulendt terreng.

Avslutningsvis skal du reflektere over egen lærdom og hvilke begrensninger terrenget, last og egne ferdigheter gir for framkommeligheten samt hvilke taktiske strategier man bør inneha før slik kjøring (plan B, utvei osv.)

Bli enig med de andre deltakerne om enkle regler i forhold til egen sikkerhet (veltefare og skredfare).

Egne notater

Versjon 1 – desember 2016

KVALIFISERT SNØSKUTERKURS – DELTAKERHEFTE

2.2       

Kjøring tilpasset terreng- og føreforhold*

Generelt om kjøring tilpasset terreng- og føreforhold Gassbruk og bruk av bremser Kjøring i bakker og skråhellinger Kjøring i dyp løssnø Kjøring på islagte vann og elver Hindringer Dårlig sikt

18 Etter endt opplæring skal du  kunne beherske kjøring tilpasset terreng- og føreforholdene

Elementer i dette temaet dreier seg om  å lese terrenget  utføre riktig fartsavpassing og vite hvorfor dette er viktig for en sikker kjøreatferd  erfare forholdet mellom fartsøkning og økning av bremselengde og at dette også gjelder for kjøring i sving, i mot- og medbakke  kjenne til forhold som bestemmer størrelsen av friksjonen i forhold til underlaget og hva friksjonen brukes til  kjenne til faremomenter som er forbundet med å kjøre beltemotorsykkel, både med og uten tilhengerslede - slik som: - kjøring på islagte vann - kryssing av elver og bekker - kjøring på vanskelig styrbart underlag - faren for å utløse snøras - kjøring i løssnø og fokkskavler - fastkjøring i løssnø - påkjøring av skjulte hindringer - kjøring i mørke og usiktbart vær - tolking av terrengforhold under vanskelige lys- og værforhold, for eksempel blindføre («whiteout»).

Generelt om kjøring tilpasset terreng- og føreforhold Å kjøre en snøskuter på flatt, slett underlag er enkelt. Gi litt gass og maskinen setter seg i bevegelse. Hastigheten reguleres med gasshåndtaket. Kjøring i kupert terreng er ikke fullt så enkelt. Her er kjørestilling og balansering to vesentlige faktorer.

Gassbruk og bruk av bremser Ved motbakke kan det være en fordel å gi gass før du begynner på bakken og ha god fart i bunnen av bakken. Når du skjønner at du kommer opp, slakker du av og kjører kontrollert opp. For mye gass kan også føre til at snøskuteren graver seg ned og mister framdriften. Når du merker at snøskuteren begynner å grave seg ned, bør du se etter en mulighet til å foreta en u-sving og komme deg ned uten å kjøre deg fast.

Ved bratte nedoverbakker er det en stor fordel å ha lav fart på bakketoppen og bremse seg trygt nedover. Hvis snøskuter og slede «sakser» seg, kan du gi noe gass for å rette den opp.

Versjon 1 – desember 2016

KVALIFISERT SNØSKUTERKURS – DELTAKERHEFTE

Kjøring i bakker og skråhellinger Ved kjøring i motbakker bør tyngden din plasseres på bakre del av snøskuteren. I nedoverbakke bør tyngden flyttes til fremre del. Ved kjøring i sidehelling bør vekten forskyves mot den siden av snøskuteren som er øverst.

På bildene nedenfor er det vist forskjellige måter å flytte egenvekten på ved bruk av en stående kjørestilling. Egenvektforflytningene er selvfølgelig også gjeldende for de andre kjøretilstandene.

19

Kjøring i nedoverbakke

Kjøring i oppoverbakke

Skråkjøring

Snu før du kjører deg fast

Kjøring i dyp løssnø Ved kjøring i dyp løs-snø hender det at snøskuteren synker for langt ned i snøen og stopper. Før du kjører deg fast, se etter muligheter til å foreta en u-sving og kjør tilbake eller ned igjen, men husk å ha tyngden på den siden av snøskuteren som vender oppover i bakken. Har du først gravd deg ned og fremdeles prøver å kjøre deg løs igjen, vil dette medføre at snøskuteren graver seg enda dypere ned. Stopp snøskuteren (koble av slede).

Versjon 1 – desember 2016

KVALIFISERT SNØSKUTERKURS – DELTAKERHEFTE

Prøv å grave under snøskuteren foran og langs stigtrinnet slik at den ikke henger på pakket snø.

20

Se til at skiene står i normal posisjon (vannrett).

Gå foran og rundt snøskuteren og pakk snøen. Se til at skiene står i normal posisjon (vannrett). Rugg skuteren forsiktig fra side til side mens du gir forsiktig gass. I de aller fleste tilfeller er dette nok til å få snøskuteren løs. En annen mulighet er å tråkke rundt snøskuteren og pakke snø under beltet og lag en vei opp (spade er kjekt å ha). Hjelper ikke dette, går du foran snøskuteren, tar tak i begge skiene, trekker snøskuteren rundt og kjører tilbake eller ned igjen. For å gjøre dette, må du tråkke ned snøen rundt snøskuteren.

Pakk

Dra

Kjør

Kjøring på islagte vann og elver Kontroller eller forsikre deg på annen måte at isen er tykk nok til å tåle vekten av deg og snøskuteren. 20 cm er trygg is, men husk å holde avstand når flere snøskutere er på isen sammen. Hold øye med snøskuteren bak deg.

Tenk sikkerhet ved kryssing av elver. Vær obs på overvann og regulerte vann. Hold deg unna innløp og utløp til bekker og elver. Er du i tvil, så kjør rundt. Kjør forsiktig. Ta ingen unødige sjanser. Tenk på kjøling, sleider og motor ved kjøring på hardt underlag.

Temperaturen som omslutter isen påvirker direkte isdekkets bæreevne. Hvis isens overflate har en temperatur mellom minus 50 C og minus 20 C er dette det mest gunstige for ferdsel til fots og med lette terrengkjøretøy. Over og under dette temperatursjiktet svekkes isens bæreevne Ujevn snødybde eller småflekker uten snø kommer av vind eller at vannet på stedet har en annen sirkulasjon eller strømning enn det omliggende vannet. Ofte er isen tynnere på disse stedene.

Ved utløp av bekker og andre vassdrag vil strømningsforholdene i vannet ha en annen karakter. Strømningsforholdene vil også påvirkes av nedbør, smelting og lignende som kommer fra tilsigende bekker og vassdrag. På disse stedene vil isen ofte ha mange forskjellige lag og eventuelt overvann.

Versjon 1 – desember 2016

KVALIFISERT SNØSKUTERKURS – DELTAKERHEFTE

Ved innsnevringer, nes, grunner og yttersvinger i elver er det ofte høyere strømningshastighet på vannet under isen. Dette medfører tynnere is som kan ha mindre oppdrift enn isens vekt.

Overgang av regulerte vann, andre vassdrag med strømningshastighet innebærer økt risiko for uheldige gjennomføres, fordres bevissthet om de rådende forhold.

varierende vannstand og fenomener. Dersom dette

Overvann vil øke smelteeffekten på isen fordi det flytende vannet har høyere temperatur enn isen den omslutter. Isen vil derfor øke temperaturen, som igjen svekker isens bæreevne.

Strømmende overvann øker smelteeffekten drastisk.

Sprekker, råk og ujevnheter i isens overflate tyder på forhold som ikke er til fordel for isens bæreevne. Våte sprekker må unngås!

Dersom isen er 50 % tykkere enn minimumstykkelsen gitt i Klassifiserings-tabellen (se under), ansees isen på det aktuelle vannet som trygg. Det er tilstrekkelig med to målehull for å verifisere dette. Dersom isen i første borehull er 100 % mer enn minimumskravet gitt i tabellen, kan tilsvarende vann i samme terreng ansees som trygge. Det bør utføres stikkontroller og vurdering av isen må startes på nytt der forholdene skifter.

Klassifiseringstabell Tabellen tar høyde for gjennomsnittstemperaturen i løpet av den angitte tiden.

A

B

Fenomen

Temperatur mellom – 200 C og 00 C

Kaldere enn – 200 C, varmere enn 00 C eller overvann i mer enn 6 timer i døgnet

Snøskuter maks 650 kg

17 cm

20 cm

Snøskuter maks 1200 kg

22 cm

25 cm

C Kaldere enn – 200 C i mer enn 48 timer

Sikkerheten skal revurderes!

Krever grundig terreng- og isvurdering.

Bæredekket må økes 50 % på kolonne B

Utstyr Ved kjøring på islagte vann og elver bør en han følgende utstyr:  Isbor, alternativt øks  Sikringstau  Snøspade eller snøskuffe for å måke vekk snø før boring og for å tette borehullet etter målingen  Metermål for å måle størrelser med mm og cm nøyaktighet  Hodelykt eller lommelykt for å lyse ned i borehullet og fastsette isens kvalitet.  Vinkelpinne – lages eventuelt på​̊ stedet  Ispigger, alternativt skistaver

Versjon 1 – desember 2016

21

KVALIFISERT SNØSKUTERKURS – DELTAKERHEFTE

Marsjdisiplin Husk at is er en elastisk plate som ligger og flyter på en væske. Dette fordrer marsjdisiplin.

Huskeordet «I FASITEN» kan være til hjelp: Huskeord: I FASITEN

22

       

Ikke parker eller stopp på isen!

Følg med på værforholdene, spesielt nedbør og temperatur!

Alltid forbered vading, svømming og evakuering!

Se etter strømmende vann, sprekker og ujevnheter på isen!

Ikke akselere, sladde eller bråbremse på isen!

Tilstreb å holde jevn hastighet i rettest mulig linje!

Enveis passering i et spor Nærmeste marsjavstand er 30 meter

Hindringer Vær oppmerksom på at stein, stubber, snøbroer og bekkefar kan gi ubehagelige overraskelser. Veier og brøytekanter skal alltid krysses i rett vinkel der det er mulig og sikkert.

Hvis du må krysse jernbanespor (bare hvis nødvendig!) skal dette kun gjøres på planovergang!

Dårlig sikt Ved dårlig sikt er det viktig å redusere farten. Dårlig sikt kan komme av dårlig vær, vanskelige lysforhold og/eller manglende konturer i terrenget. Husk at det ikke nødvendigvis behøver å være dårlig vær for at sikten skal være dårlig.

«Whiteout» er spesielle lysforhold som gjør at terrengformasjonene blir borte og alt ser ut som et stort hvitt teppe – bakke og himmel, snø og terreng går i ett.

Horisonten forsvinner fullstendig og det er ingen referansepunkter å holde seg til, slik at en blir fullstendig desorientert. Under slike forhold økes risikoen for å kjøre seg bort, fastkjøring, veltefare og kollisjon med objekter en ikke ser.

«Whiteout»

Snøvær og/eller vind med fokk gjør været usiktbart helt ned til en vegg rett bortenfor vindskjermen på Kilde: mushama.blogspot.no snøskuteren. Er det overskyet og helt mørkt, får vi noe av samme effekten fordi lyset på en snøskuter er ganske dårlig i forhold til fartsressursene.

Av og til er det strengt nødvendig å kjøre så sakte at du kan stanse på en strekning av halve snøskuterens lengde for å motvirke risikoen for å kjøre utfor en skrent eller falle ned i et vindhull. Det kan endatil være nødvendig å kaste en snøball foran deg før du kjører for å se at bakken er som den ser ut foran deg. I verste fall må du gå på bena før du kjører fremover.

Versjon 1 – desember 2016

KVALIFISERT SNØSKUTERKURS – DELTAKERHEFTE

Tips: Glem klokke og tid når du kommer ut for dårlig sikt. Det sier seg selv at forholdsregler og lav fart tar tid. Er risikoen stor vil det være vel anvendt tid uansett! (Kilde: Statens vegvesen: På tur med snøscooter.

Egne notater

23

Versjon 1 – desember 2016

KVALIFISERT SNØSKUTERKURS – DELTAKERHEFTE

2.3 Kjøring tilpasset andre brukere av naturen*   

24

Hensyn til naturen og andre brukere av den Miljøvennlig kjøring Lokale hensyn

Etter gjennomført opplæring skal du  beherske kjøring med snøskuter tilpasset andre brukere av naturen, herunder lokale restriksjoner

Dette temaet setter fokus på å bevisstgjøre deg til å tilpasse kjøring med snøskuter til andre brukere av naturen (både dyr og mennesker) og ta hensyn til naturen og lokale forhold generelt.

Hensyn til naturen og andre brukere av den Vær bevisst på  å ta hensyn til barn, skiløpere, hundekjørere, jegere, fiskere, hyttefolk m.m. og ta hensyn til andre som ferdes og oppholder seg i naturen  og velge rute i forhold til naturbruk, herunder å ta hensyn til bar mark, liten snømengde og plantefelt etc.  og opptre ansvarsbevisst i forhold til dyreliv, ikke oppsøke og/eller skremme flokker eller enkeltdyr

Miljøvennlig kjøring Du kan bruke snøskuteren mest mulig miljøvennlig ved å kjøre med minst mulig  støy  utslipp  slitasje på underlaget (økt erosjonsfare)  påvirkning på vegetasjonen (mekanisk slitasje og frosteksponering)  forstyrrelse av vilt

Lokale hensyn Vær bevisst på  å respektere andres behov for ro og stillhet  samt å innrette seg etter lokale verneplaner og lignende

Versjon 1 – desember 2016

KVALIFISERT SNØSKUTERKURS – DELTAKERHEFTE

Egne notater

25

Versjon 1 – desember 2016

KVALIFISERT SNØSKUTERKURS – DELTAKERHEFTE

2.4    

26

Kjøring med passasjer, last og slede

Generelt om kjøring med passasjer, last og slede Snørekjøring Materielltransport Nødprosedyrer

Etter gjennomført opplæring skal du  beherske kjøring med passasjer og med opplastet tilhengerslede  kunne snørekjøre på en trygg og sikker måte  kjenne til nødprosedyrer og berging av snøskuter

Generelt om kjøring med passasjer, last og slede* Når snøskuteren skal brukes til transport av passasjer og last må du først gjøre seg kjent med hvor mye snøskuteren kan lastes og om den er godkjent for passasjer. Dette står beskrevet i vognkortet til snøskuteren.

Ellers dreier undervisningen i dette tema seg om - hvordan en kan sikre last og passasjer på snøskuteren - å erfare at kjøretøyets kjøreegenskaper endres ved kjøring med passasjer og med opplastet tilhengerslede, samt hvilke konsekvenser dette kan ha - å føle farene ved trekking av tilhengerslede i med- og motbakker og ved kjøring i skrått terreng - å forstå viktigheten av å kommunisere med passasjerer på tilhengerslede og vite hvordan kommunikasjonen skal ivaretas - lære å kontrollere at beltemotorsykkel og eventuell tilhenger-slede er forsvarlig lastet under kjøring - å forstå at på- og avlasting av beltemotorsykkel på tilhenger eller lasteplan kan medføre økt risiko for uhell/ulykke.

Egne notater

Versjon 1 – desember 2016

KVALIFISERT SNØSKUTERKURS – DELTAKERHEFTE

Snørekjøring For å kunne snørekjøre på en trygg og sikker måte må deltakerne kjenne til prosedyrer for legging av staver inn i tauet, avstand mellom personene som skal snørekjøre samt kjennskap til farer knyttet til snørekjøring.

Hastighet og valg av trasé har også betydning for sikkerheten ved snørekjøring.

En person bør sitte mot kjøreretningen bak på snøskuteren for å se og følge med de som snørekjører. Hvis en skal snørekjøre mye i bakker bør det ikke være for mange som snørekjører samtidig.

Ved snørekjøring er det viktig med gode og varme klær og riktig oppakning.

Det er snøskuterføreren som har hovedansvaret for at snørekjøringen foregår på en sikker og trygg måte.

Ved snørekjøring  Ta med kjelken (til sekker m.m.)  20 m tauverk  Anbefalt antall personer etter snøskuteren: 5 – 6 personer, omlag 3 meter mellom hver Hold jevn fart (20-25 km/t). Ved motbakke må du noen ganger øke farten for å komme opp, men øk farten langsomt.

Når snøskuteren er på bakketoppen, slakker du av og kjører langsomt ned bakken. Det kan være en fordel å øke farten mot bunnen av bakken.

Som fører må du snu deg ofte og forsikre deg om alt er greit med de som henger etter. Skal du stanse, rekker du armen i været. Snørekjøring er på ingen måte enkelt. Det må trenes på for å mestres.

Hvordan feste stavene til tauet Legg stavene langs tauet med trinsene på staven framover. Vri stavene rundt slik at trinsene kommer bakover og huker med seg tauet. Tauet vrir seg da en gang rundt stavene og blir et halvt halvstikk. På denne måten vil stavene løsne fra tauet når du slipper stavene eller faller. Trinsene på stavene har du under den ene armhulen. Da kan du hvile deg på trinsene. Tauet skal på den motsatte siden. Se bildet til høyre.

Til deg som henger etter Len deg lett tilbake og sørg for at tauet er stramt fremover. Hjelp snøskuteren i oppoverbakke om den har problemer med å komme opp. Om nødvendig slipp tauet før snøskuteren stopper. I nedoverbakker må du ploge for å holde tauet stramt.

Når snøskuterføreren hever armen betyr at han har til hensikt å stoppe.

Versjon 1 – desember 2016

27

KVALIFISERT SNØSKUTERKURS – DELTAKERHEFTE

Materielltransport* Presenning, tauverk og jekkestropper er kjekt å ha ved materielltransport

28

Benytt en presenning og legg den i bunnen på sleden. Stable materiellet oppe i sleden og pakk det inn i presenningen. Surr det stramt til med tau fra side til side. Det kan være en fordel å benytte jekkestropper i tillegg.

Frakt av snøskuter på kjelke og store, tunge lass krever en solid kjelke. Ta hensyn til terreng og snøforhold ved lasting (hvor mye snøskuteren tåler).

Nødprosedyrer Ved gjennomgang av nødprosedyrer legges vekt på følgende:        

Klargjøre for berging og frakt av snøskuter Hjelpe andre snøskutere «hjem» – på slede, tauing Kjørt gjennom isen. Innfesting av slepetau – 110 m redningstau Bruk av bremsetau (ved nedoverbakke) Husk sikker innfesting av tauet!

Bruk av slepetau Husk sikker innfesting av tauet!

Start ved svikt i motor: Lad opp batteriet eller bytt det!

En «Startbooster» kan være nyttig å ha med på snøskuteren De fleste snøskutere har både elstart og manuell start med snor Skred – hva gjør du? (se vedlegg og skredkortene) Snøhule - hvordan graver du? (se vedlegg)

Versjon 1 – desember 2016

KVALIFISERT SNØSKUTERKURS – DELTAKERHEFTE

Berging av snøskuter  Tenk på hvor du fester slepetauet Rundt forstillingen er som regel et solid sted å feste tauet og på slepekroken  Hastighet ved sleping av snøskuter er 25 km/t  Bruk maks 5 meter slepetau  Forbikjøring er forbudt  Ved berging av snøskuter som har kjørt gjennom isen: Benytt 110 meter-tauet og tenk sikkerhet  Drener snøskuteren for vann  Bruk av slepetau og bremsetau: Tenk på hvor du fester slepetauet. Rundt forstillingen er som regel et solid sted å feste tauet på snøskuteren som skal taues. På snøskuter som tauer bruker man slepekroken bak. Dette kan brukes til å hjelpe snøskuter opp bakker og ved fastkjøring.

Bruk av bremsetau Bremsetau brukes på samme måte som slepetau, bare omvendt. Snøskuter som skal bremse, fester tauet i forstilling og fram til slepekrok/slede på snøskuter som for eksempel skal hjelpes ned en bratt bakke. Dette kan benyttes ved tung last. Husk sikker innfesting av tau på snøskuteren slik at snøskuteren ikke blir skadet.

Sikring av last Bilde til høyre viser forslag til sikring av skuter/slede på bilhenger med en anordning som er festet til tilhengeren i front som skuter/slede er festet i.

Jekkestropp brukes for å feste skuter/slede bak. En annen løsning er jekkestropp foran og bak for å feste skuteren/sleden til hengeren.

Husk å feste jekkestroppene på et solid sted på skuter/slede slik at en unngår skade under transport.

«Superclamp» er et produkt som kan brukes til å feste snøskuteren. Det består av fast innfesting av snøskuteren til dørken på henger foran og bak.

Produktet brukes av en del hjelpekorps.

Versjon 1 – desember 2016

29

KVALIFISERT SNØSKUTERKURS – DELTAKERHEFTE

2.5

Kjøring på og kryssing av veg*

Etter gjennomført opplæring skal du  kjenne til faremomentene ved kryssing av og kjøring på veg

Kjøring på og kryssing av veg 30

Hovedelementene i dette tema er å  kjenne risikomomenter ved å krysse veg eller jernbanespor  kjenne til faremomentene ved kjøring på veg med og uten tilhengerslede under forskjellige føreforhold, og kunne gjøre rede for begrensninger i beltemotorsykkelens bremse- og styringsegenskaper ved kjøring på hardt snø- og isføre  gjøre rede for hvilke vurderinger som må foretas i forhold til annen trafikk, særlig med hensyn til hastighet, sikt og synbarhet  kjenne til faremomentene ved kjøring med tilhengerslede på veg og kunne gjøre rede for hvilke momenter som påvirker sledens fare for velt og skrens.

Egne notater

Versjon 1 – desember 2016

KVALIFISERT SNØSKUTERKURS – DELTAKERHEFTE

31

Versjon 1 – desember 2016

KVALIFISERT SNØSKUTERKURS – DELTAKERHEFTE

Del 3 Bruk av snøskuter i Røde Kors 3.1 32

Holdninger og Røde Kors-rollen

Etter gjennomført opplæring skal du  ha reflektert over egne holdninger sett i lys av Røde Kors sitt verdigrunnlag  forstå betydningen av å opptre i henhold til Røde Kors verdigrunnlag og prinsipper

Holdninger og Røde Kors-rollen

En snøskuterfører i Røde Kors tjeneste skal alltid bruke Røde Kors refleksvest og godkjent hjelm for å synliggjøre at han/hun er i Røde Kors tjeneste.

I tjeneste for Røde Kors representerer vi noe mer enn oss selv. I møte med pasienter, pårørende og andre mennesker er vi Røde Kors. Da er det ikke våre individuelle verdier og holdninger som skal prege oss. Vi er forpliktet på organisasjonens prinsipper, verdigrunnlag og holdninger. Vi er kort sagt en forvalter av Røde Kors sitt omdømme og varemerke. En snøskuterfører i Røde Kors tjeneste skal derfor alltid opptre i samsvar med dette.

«Det er ikke du som kjører snøskuteren. Det er Røde Kors!»

Foto: Sven Bruun

I oppdrag for Røde Kors møter vi ofte mennesker som har det vanskelig og er i en sårbar situasjon. Det kan være personer som er syk eller skadet, pårørende som savner noen osv.

Da er det viktig at vi opptrer på en slik måte at vi skaper tillit og trygghet og at de vi skal hjelpe føler seg godt ivaretatt og trygg på at oppdraget blir utført på best mulig måte – skånsom transport, riktig førstehjelp og god omsorg.

Egne notater

Versjon 1 – desember 2016

KVALIFISERT SNØSKUTERKURS – DELTAKERHEFTE

3.2   

Planlegging av tur ved ulike oppdrag

Vurderingsevne Planlegging av tur og valg av trasé Dag- og nattkjøring, dårlig vær

Etter gjennomført opplæring skal du  ha fått forståelse for hvordan og hvorfor man bør planlegge en sikker trasé når man skal ut å kjøre med snøskuter  kunne løse Røde Kors-oppdrag med snøskuter på en sikker, hensiktsmessig og effektiv måte

Vurderingsevne Forutsetningen for god planlegging er evnen til å ta riktige valg med utgangspunkt i ulike alternativer. Da må en ha kjennskap til fordelene og ulempene ved de ulike alternativene.

Hvor gode er vi til å gjøre de riktige valgene?

Hvilke muligheter og kompetanse har vi til å  velge riktig trasé?  vurdere skredfaren?  vurdere framkommelighet?  vurdere returtransport?  vurdere tidsbruk – haster/ikke haster?  vurdere alternative ruter?

Planlegging av tur og valg av trasé Ved planlegging av tur er det viktig at du vet noe om terrenget du skal kjøre i. Ta hensyn til myrer, åpne vann, innløp og utløp til elver og bekker etc. Vær oppmerksom på snøbroer, skredfare og spesielle vær- og føreforhold. Ta også hensyn til dyrelivet. Ikke kjør i hellinger og i bunnen av hellinger med mye snø.

Foto: Sven Bruun

For å få flyt i kjøringen er valg av trasé viktig. Bruk derfor noen minutter ekstra til å studere kartet nøye før du starter på oppdraget. Finn ruter som ser enkle ut å forsere. Den korteste veier er ikke alltid den raskeste eller beste. Kjør sikkert og ikke over evne. Ha selvinnsikt og kjenn din egen begrensning.

Med tanke på skredfare er det viktig å gjøre fortløpende vurdering av hva som er den beste traseen.

Versjon 1 – desember 2016

33

KVALIFISERT SNØSKUTERKURS – DELTAKERHEFTE

Dag- og nattkjøring, dårlig vær Tenk egen sikkerhet og vær trygg på hvor du er og hvilket terreng du ferdes i. Gå om nødvendig av snøskuteren og inspiser terrenget du skal inn i. På denne måten kan du være sikker på ikke å havne utfor skrenter eller opp i store snøfonner. Dette kan ta tid og er slitsomt.

34

Egne notater

Versjon 1 – desember 2016

KVALIFISERT SNØSKUTERKURS – DELTAKERHEFTE

3.3   

Transport av liggende pasient

Generelt om transport av liggende pasient Transport av liggende pasient på slede Transport av liggende pasient i pulk Etter gjennomført opplæring skal du  ha kjennskap til hvordan og hvorfor man sikrer og transporterer liggende pasient på slede og i pulk  kunne transportere liggende pasient på slede og i pulk på en trygg og sikker måte etter pasientens tilstand og kunne ivareta pasienten under transporten

Generelt om transport av liggende pasient Med tanke på pasienttransport bør du sørge for  stabilisering av skade og sykdom før transporten iverksettes  planlegge sikkert veivalg for transport basert på pasientens skade og tilstand slik at skaden eller tilstanden ikke blir forverret under transporten Det er viktig at sikkerheten blir ivaretatt både for pasient og mannskaper under transporten.

Det er lett å bli ivrig i situasjoner hvor en syk eller skadet person skal transporteres ut.

Fokuset kan da lett gå fra sikkerhet til hurtighet. Alle involverte i transporten må ta et personlig ansvar for å ivareta sikkerheten både for seg selv, pasienten og de andre.

Ved transport av pasient må en sikre seg mulighet til å observere pasientens tilstand og endring av denne underveis. Kontinuerlig observasjon av pasienten under hele transporten er derfor viktig. Jo mer alvorlig tilstand pasienten har, jo viktigere er det å observere.

Transport av en syk eller skadet person skal være så skånsom som mulig og etter pasientens tilstand og behov. Ha fokus på pasientens temperatur og ivareta denne under hele transporten (for eksempel bruke pasientpose, fjellduk etc.).

Ved særlig vanskelige værforhold og lang transport kan det være nødvendig med mer aktive tiltak for å forebygge nedkjøling.

Ved pasienttransport er det pasienten som er i fokus!

Det er ikke nødvendigvis ubehagelig å bli transportert på slede eller i pulk, men situasjonen med sykdom og/eller skade kan gjøre pasienten urolig og engstelig og han/hun kan føle ubehag. Transporten skal derfor være så kort som mulig og begrenses til det helt nødvendigste. Alternative transportmidler skal alltid vurderes.

Pasienten skal transporteres til nærmeste offentlig vei for eventuell videre transport med annet transportmiddel.

Det er vanskelig å justere pasientens leie under selve transporten. Bruk derfor god nok tid til å leie pasienten stødig, trygt og behagelig før transporten starter. Da slipper du kanskje å stanse underveis.

Versjon 1 – desember 2016

35

KVALIFISERT SNØSKUTERKURS – DELTAKERHEFTE

Pasienter bør ligge på fast, men behagelig underlag. Skumgummimadrasser er enkelt å bruke og kan være egnet, men det finnes mange andre løsninger som kan være bedre, som for eksempel ulike typer båremadrasser, vakuummadrasser etc. Av det materiellet som er tilgjengelig velger en det som er best for pasienten.

Backboard og andre «harde løsninger» bør ikke brukes for transport, så sant ikke tilstanden krever det, men da bare på enkle fraktoppdrag over korte avstander.

Backboard er ikke et transportmiddel, bare et forflyttingsmiddel!

Skumgummimadrass er et nyttig hjelpemiddel i en pulk. Under madrassen kan man da lagre utstyr som truger, pulkdrag, backboard etc.

36

Ved transport av liggende pasient bør hodeenden være lengst unna snøskuteren for å skjerme hodet best mulig ved en eventuell bråstopp ved påkjørsel av stein eller noe. Dersom ledsager står bakerst på sleden er det best at også pasientens hode er der. Dessuten er det ønskelig å komme litt vekk fra motorlyd og eksos.

Husk at pasienter med endret bevissthet skal legges i sideleie under transport. Ved fare for skader på hode, nakke, rygg og bekken skal traumesideleie benyttes under transport.

Hvordan pasienten skal transporteres bør vurderes i hvert enkelt tilfelle. Pasientens tilstand, sikkerhet, overvåking, komfort og terrenget det skal transporteres i bør legges til grunn for en slik vurdering. Videre bør en ta hensyn til førstehjelpsutstyret som brukes og hvordan dette passer best oppi pulken og brukes til beste for pasienten.

Noen nyttige spørsmål å stille seg:  Hvordan er hodet best mulig skjermet ved velt av slede eller pulk?  Dersom det blir behov for å evakuere pasienten bort fra snøskuteren – Hvordan gjøres dette enklest?  Hvilke muligheter har man for å overvåke pasienten under transport?  Dersom sleden ikke er horisontal – er det mest behagelig å ligge med overkroppen hevet?  Hvordan er terrenget? Skal det kjøres mye i bakker?  Er hodet utsatt for sprut og snø fra snøskuteren?  Kan/ønsker pasienten å se litt under transporten?

Det bør øves grundig på bruk av pulk og leie av pasient slik at man slipper å «prøve og feile» i et reelt oppdrag.

Det er ikke stor forskjell på transport av pasient i pulk eller på slede annet enn plassen. I pulk er det ikke plass til ledsager, men på sleden kan ledsager følge med på sleden sammen med pasienten.

Ved transport på slede eller i pulk bør pasienten festes til sleden/pulken med stropper.

Transport av liggende pasient på slede Det finnes flere løsninger for transport på slede. Noen har pulk festet til slede og andre har madrasser rett på sleden.

Det anbefales å bruke pulk på sleden hvis sleden ikke er konstruert for pasient-transport.

Pasienten rett på sleden er en nødløsning.

Foto: Christian André Mortensen

Versjon 1 – desember 2016

KVALIFISERT SNØSKUTERKURS – DELTAKERHEFTE

Hvis pulken brukes sammen med sleden, skal den være stroppet fast på sleden. Stroppingen må være slik at pasienten raskt kan frigjøres dersom snøskuteren skulle gå gjennom ei råk eller begynne å brenne (det kan skje). Kniv lett tilgjengelig vil alltid være lurt.

På sleden kan pasientens posisjon justeres til den ene eller andre siden etter behov. Prøv å gi best mulig plass til ledsager med hensyn til å følge med pasienten. Ledsager bør kunne ha øyekontakt med pasienten til enhver tid.

I mørket kan ledsager bruke hodelykt for å tilkalle oppmerksomhet fra fører.

Kommunikasjon i hjelm er også veldig bra for å påkalle oppmerksomheten.

37

Transport av liggende pasient i pulk Det finnes forskjellige pulker for pasienttransport. Hva en velger er avhengig av det enkelte behovet. En pulk plassert oppå en slede kan være en god løsning. Pulken kan tas av og bringes frem til pasient i ulendt terreng.

Pulk rett på snøen gir lite eller ingen plass til ledsager. Ledsageren må da sitte på selve snøskuteren og har dermed mindre kontakt med og kontroll på pasientens tilstand til enhver tid. Pasienten må da informeres om å gi signal ved behov for stopp med f.eks. en ledig hånd i været eller lyssignal med hodelykt etc. Ledsager bør da se bakover mot pasienten under hele transporten og snøskuteren må stoppe på signal.

Foto: Christian André Mortensen

Tenk også alternative transportmidler.

Egne notater

Versjon 1 – desember 2016

KVALIFISERT SNØSKUTERKURS – DELTAKERHEFTE

3.4 

Bruk av snøskuter i søk

Ettersøkning med snøskuter

Etter gjennomført opplæring skal du  kunne bruke snøskuteren i søk og redning på en effektiv og trygg måte i ulike vær- og føreforhold

38

Ettersøkning med snøskuter Ved ettersøkning brukes snøskuteren til materiell- og mannskapstransport (se tema 2.3) samt å kjøre søk fra hytte til hytte og tilhørende skiløyper som er aktuelt i området hvor ettersøkningen foregår.

Utfordringen for snøskuterførere i denne type oppdrag er at de samtidig som de må følge med på snøskuteren og terrenget de kjører i også skal se etter det de søker etter. Det anbefales derfor å være to på snøskuteren ved slike oppdrag. Da kan snøskuterføreren konsentrere seg om kjøringen og den som sitter bak bruker blikket til å lete.

Ved søk med snøskuter bør en kjøre side om side, stoppe ofte og lytte, lese terrenget godt, velge riktig veivalg og ved behov transportere ut mannskaper til søk. Ved dårlig vær kjører man på rekke, men dette avhenger litt av terrenget man søker i.

Av hensyn til sikkerheten bør det ved søk være minst to snøskutere sammen, ofte flere snøskutere i samme spor hvis været er dårlig. Dermed er det ett eller flere seter ledig hvis det skulle bli problemer med en snøskuter.

Anvendelse av snøskuteren ved søk Søk med snøskuter følger de samme prinsipper som ved vanlig søk med bl.a. oversikt over områder som er gjennomsøkt.

Primære oppdrag for snøskuter i forbindelse med søk vil være støtte til lag, ledelinjesøk, søk etter naturlig veivalg og punktsøk.

Støtte til lag kan være uttransport av mannskaper, snørekjøring og støtte til å undersøke punkter av interesse i teigen. Snøskuteren med fører kan da med fordel avgis til lagleder slik at han/hun kan disponere ressursene best mulig.

Ledelinjesøk og søk etter naturlig veivalg vil være å følge naturlige ruter som den savnede kan ha tatt. En snøskuter vil kunne søke av skispor og løypenett effektivt. Det er viktig at snøskuterføreren avpasser farten slik at han får med seg spor eller lignende som går av fra planlagt trase.

Naturlig veivalg og ledelinjesøk vil som regel også ha punkter av interesse. Snøskuteren kan effektivt ta seg fram til disse for å undersøke (punktsøk).

Versjon 1 – desember 2016

KVALIFISERT SNØSKUTERKURS – DELTAKERHEFTE

Vind og snøfall kan komplisere jobben for søk med snøskuter. Spor kan snø eller blåse igjen.

Avpassing av fart og taktisk tankegang vil derfor være avgjørende for hvor godt snøskuteren blir benyttet som ressurs i søket.

Ved slike oppdrag er det viktig å ha med seg godt med proviant og nødvendig utstyr (bl.a. ski og staver eller truger) slik at en kan klare seg en stund ute i området. I dårlig sikt bør hver snøskuter også ha med GPS med sporlogg.

Husk at personlig sikkerhetsutstyr skal transporteres på egen snøskuter!

39

Egne notater

Versjon 1 – desember 2016

KVALIFISERT SNØSKUTERKURS – DELTAKERHEFTE

3.5 

Bruk av GPS på snøskuter

Bruk av kart, kompass og GPS på snøskuter

Etter gjennomført opplæring skal du kunne  orientere seg ved hjelp av kart, kompass og GPS sammen med bruk av snøskuter

40

Bruk av kart, kompass og GPS på snøskuter Kartet Kartet er et «oversiktsbilde» av terrenget tatt rett ovenfra og forminsket.

Målestokken viser hvor mye kartet er forminsket.

1:50000. (1cm på kartet er 500 meter i terrenget) Høydekurver viser hvordan landskapet er formet og synes som brune streker og sirkler på kartet. Jo brattere det er, jo tettere er strekene.

Ekvidistansen forteller deg noe om den loddrette avstanden mellom høydekurvene.

Kartreferanse er en tallangivelse av en geografisk posisjon etter et rutenett på kartet. Tallene kan legges inn i en datamaskin med digitalt kart, en GPS eller avmerkes på et papirkart. En slik tallmessig beskrivelse av en geografisk posisjon er velegnet til å formidle posisjonen over data, telefon eller radiosamband.

Bruk av kart og kompass Start med å orientere kartet Hold kartet slik at det stemmer overens med terrenget! Da skal nord på kartet peke mot nord på kompasset. Finn så ut på kartet hvor du er. Å gå etter kompass 1. Finn ut hvor du er på kartet (A) og hvor du skal (B) 2. Legg kanten av kompasset slik at den går i en rett linje fra der du er til dit du skal. Vær nøye!

Marsjretningspila må peke den veien du skal. (ikke bry deg om kompassnåla) 3. Vri kompasshuset slik at kompasshusets nordpil peker nordover og oppover og at nordlinjene i kompasshuset blir parallelle med kartets nordlinjer B A (meridianer).

4. Ta kompasset vekk fra kartet. Hold det vannrett i hånden. Snu deg og kompasset slik at kompassnåla ligger inne i kompasshusets nordpil.

Pass på at den røde delen av kompassnåla peker mot N-merket inne i kompasshuset (nord-retningen). Marsjretningspila peker nå i den retningen du skal gå.

Versjon 1 – desember 2016

KVALIFISERT SNØSKUTERKURS – DELTAKERHEFTE

GPS Lær deg god bruk av kart og kompass før du tar i bruk GPS. GPS (Global Positioning System) er et fint verktøy sammen med kartet. www.garmin.no gir deg mer informasjon.

Uttak av 14-sifret UTM kartreferanse ble gjennomgått i kurset «Kvalifisert søk og redning» så dette skal være kjent. På dette kurset skal GPS-en brukes i forbindelse med snøskuterkjøring til å ta seg fram til målet.

Bruk de verktøyene GPS-en har (kartet, kompasset etc.). Rekalkuler underveis. Kjøre på spor (sporlogg – spor kan være kjørt opp på forhånd og legges inn på GPS-ene til deltakerne). GPS-en må kunne brukes opp mot vanlig kart.

Ved navigering er det viktig å sette seg mål langt fram så vi unngår å stoppe hele tiden for å ta ut ny kurs (dette brukes det mye unødvendig tid på). Dette gjelder spesielt ved navigering med kart.

Egne notater

Versjon 1 – desember 2016

41

KVALIFISERT SNØSKUTERKURS – DELTAKERHEFTE

Del 4 Avsluttende opplæring 4.1 42

   

Avsluttende øvelser og utsjekk

Generelt om avsluttende øvelse Gjennomføring av avsluttende øvelse Praktisk utsjekk Gjennomgang av avsluttende øvelse barmark Etter gjennomførte øvelser skal du  kunne behersker de viktigste momentene som er gjennomgått i kurset og blitt sjekket ut på dette  ha gjennomført selvstendig sammenhengende kjøring med og uten last, herunder planlegging og valg av sikre ruter tilpasset miljøet og naturen og vist at du kan dette

Målene som skal vurderes for å bestå kurset står beskrevet i utsjekkskjema.

Generelt om avsluttende øvelse Øvelsesbestemmelser og forberedelser Hensikten med øvingsbestemmelser er å sikre at du får størst mulig utbytte av øvelsen.

Dette oppnår vi best gjennom retningslinjer og forutsetninger for innsats i spillet. Gjør deg kjent med disse før øvelsen starter. Bestemmelsene skal dekke rammer for kommunikasjon, tidsbruk, sikkerhet, markørspill og prosedyre ved uønskede hendelser.

Egeninnsats og innlevelse Hvor stort utbytte du får av øvelsen er avhengig av hvor stor egeninnsats og innlevelse du legger i spillet. Realistiske øvelser og god øvelsesledelse kan ikke kompensere for manglende egeninnsats og innlevelse fra deltakernes side. Du har ansvar for egen læring.

Kursholdernes oppgave er å legge til rette for best mulig læring og læringsmiljø. Resten er opp til deg å løse.

For at du skal få mest mulig utbytte av øvelsen er det viktig at du forstår øvingsbestemmelsene og viktigheten av egeninnsats og innlevelse i øvelsen.

Versjon 1 – desember 2016

KVALIFISERT SNØSKUTERKURS – DELTAKERHEFTE

Gjennomføring av avsluttende øvelser Øvelsen går ut på at du som Røde Kors-mannskaper skal gjennomføre et transportoppdrag med snøskuter. De skal selvstendig planlegge og gjennomføre oppdraget.

I planleggingen av oppdraget inngår også kartstudie, vurdering av behov for ekstra drivstoff, mat, meldelinjer etc.:  

PIKSIB 1 – 4 oppdrag som inneholder alle elementer fra kurset, herunder  Kartstudie, planlegging av trase  Bruk av kart, kompass, GPS  Opplasting av nødvendig utstyr  Gjennomføring av oppdrag etter planlagt rute på kart  Iverksetting av fornuftige alternative planer når det trengs  Sikkerhetsfokus (skred, vann, vær, mørke, tilstand hos og kapasitet på lagsmedlemmer etc.  Punktsøk  Transport av pasient  Snørekjøring  Materielltransport  Ledelinjesøk  Evaluering av oppdrag (gjerne lagvis etter hvert utført oppdrag/deloppdrag)

Praktisk utsjekk Den praktiske utsjekken gjøres i forbindelse med de avsluttende øvelsene. Utsjekken består i at du får i oppdrag å kjøre fra A til B. Du skal på selvstendig grunnlag planlegge ruten, forklare vei og veivalg samt begrunne sine valg. Hvis sensor stiller spørsmål som for eksempel «Hvorfor gjorde du dette?» eller «Hvorfor valgte du den veien?» etter at kjøringen er avsluttet, så skal du kunne begrunne dette.

Til utsjekken brukes et utsjekk-skjema som er laget til kurset.

Det tar utgangspunkt i delmålene i kurset og har følgende sjekkpunkter:

1. Sikkerhet Sikkerhet ved bruk av snøskuter 2. Kjøring i variert terreng a. Forstår veltefaren i ulendt terreng og løssnø, med og uten passasjer, slede pg last b. Behersker kjøring i variert terreng- og føreforhold c. Behersker kjøring tilpasset andre brukere av naturen, dyreliv, natur og miljø, herunder lokale restriksjoner d. Behersker kjøring med passasjer og med opplastet slede e. Kjenner faremomentene ved kryssing av og kjøring på veg

Versjon 1 – desember 2016

43

KVALIFISERT SNØSKUTERKURS – DELTAKERHEFTE

3. Bruk av snøskuter i Røde Kors a. Har reflektert over egne holdninger og forstår betydningen av å opptre i henhold til Røde Kors verdigrunnlag og prinsipper b. Har forståelse for god planlegging og kan utføre Røde Kors-oppdrag på en sikker, hensiktsmessig og effektiv måte c. Har kjennskap til hvordan og hvorfor man sikrer og transporterer liggende pasient på slede og i pulk d. Kan bruke snøskuteren ved ulike søkemetoder på en effektiv og trygg måte i ulike vær- og føreforhold e. Kan orientere seg ved hjelp av kart, kompass og GPS ved bruk av snøskuter

44

4. Avsluttende opplæring a. Behersker de viktigste momentene som er gjennomgått i snøskuterkurset b. Kan gjennomføre selvstendig sammenhengende kjøring med og uten last, herunder planlegge og velge sikre ruter tilpasset miljøet og naturen

Alle sjekkpunktene i skjemaet for den praktiske prøven må være tilfredsstillende gjennomført for å kunne bestå prøven. Det er kun de som består prøven som får godkjent kurset og får utdelt kursbevis.

Oppsummering av avsluttende øvelser Gruppevis gjennomgang Hensikten er å belyse de viktigste erfaringene fra øvelsen. Det skal fokuseres på som er relevante for hele kurset. Gruppene starter med å oppsummere sine gruppevis. Det er en fordel at hver gruppe har valgt en som skal uttale seg på gruppen før gjennomgangen starter. Sørg for at alle grupper får komme tilbakemelding.

erfaringer erfaringer vegne av med sin

Felles diskusjon (generalisering) Hensikten er å belyse de viktigste erfaringene fra øvelsen og dele disse med alle på kurset.

Det bør fokuseres på erfaringer som er relevante for kurset. Alle deltakere gis mulighet til å komme med innspill. Øvingsleder fungerer som ordstyrer.

Tilbakemelding fra veiledere og øvelsesledelse Øvelsesledelsen oppsummerer hovedmomentene og runder av. Ved behov vil veiledere fylle ut med egne observasjoner og kommentarer dersom viktige momenter er utelatt.

Tilbakemeldingen gitt her vil være konkret, relevant, være på et faglig høyt nivå og skal ikke omhandle adferd til enkeltpersoner. Det er én person som er ansvarlig for tilbakemeldingen (for eksempel øvelsesleder).

Målet med gjennomgangen til slutt er at deltakerne skal forstå hovedtrekkene i det som har skjedd under øvelsen og få tilbakemelding på egen og andres innsats.

Versjon 1 – desember 2016

KVALIFISERT SNØSKUTERKURS – DELTAKERHEFTE

Egne notater

45

Versjon 1 – desember 2016

KVALIFISERT SNØSKUTERKURS – DELTAKERHEFTE

4.2

Veiledersamtale

Etter gjennomført veiledersamtale skal du  ha fått tilbakemelding på egen innsats under kurset og i øvelsene  ha fått tips om hvordan du kan videreutvikle deg som snøskuterfører i Røde Kors

Individuell veiledersamtale 46

Umiddelbart etter kjøringen vil instruktøren ha en kort samtale med deg og gir muntlig tilbakemelding om kjøringen og din innsats under kurset og om hva som var bra og mindre bra og om du har bestått eller ikke. Under denne samtalen kan du få spørsmål som må begrunnes. Du får også mulighet til å komme med din egen vurdering av snøskuterkjøringen.

Tilbakemeldingen vil basere seg på observert adferd på kurset og under øvelsene.

Husk at tilbakemeldingen som gis til deg, samt tema som kommer opp under samtalen er fortrolige!

Veiledersamtalen vil ta utgangspunkt i utsjekkskjema.

Egne notater

Versjon 1 – desember 2016

KVALIFISERT SNØSKUTERKURS – DELTAKERHEFTE

47

Versjon 1 – desember 2016