BergensMagasinet

FORHANDLER

KAZUKI TAKAHASHI

– HADDE IKKE HØRT OM BERGEN

BERGENSMAGASINET

WWW.SANDVEN.COM

B ERG EN S EREN • B O L I G & INTERI Ø R • B IL & B ÅT • N ÆRIN G S LI V • KU LT U R

O PP

L AG

100 450

UTG AVE NR 3/2016 ONSDAG 25. MAI

PÅ NØSTET

PUSSET OPP ET HELT KVARTAL

SØLVI ROLLAND

SLIK BLE HUN HUMORSJEF

PÅ TV

VI VIL HA REALISME

73

BUTIKKER SPISESTEDER OG TRENINGSSENTER DITT KJØPESENTER I HJERTET AV ÅSANE

Årets kjøkken 2016 – INTRO fra Kvänum

Tr e e r e n t r e n d.

Kvä nu ms I nt r o e r m e r e n n d e t , m i n n e om e n s k og, a v s k y g ge, va nn og l y s g j e nnom s p r e d te g r e ne r.

Kvä nu m Ber g en AS Villa Skjoldtun • Harald Skjoldsvei 75 • Rådal • Tel 99 55 76 55 www.kvanumbergen.no man-tors 10-17 • fre 10-16 • lør 11-15

248x365_20120109.indd 18

2016-05-20 11:19:14

INNHOLD

BERGENSMAGASINET

KA SA DU, KAZUKI? – Japanere flest har aldri hørt om Bergen.

Ordene tilhører Kazuki Takahashi fra Japan. Vi tok ham med til Bryggen, Fløyen og Troldhaugen.

Han var høflig og takknemlig. Og ærlig.

– Japanere flest har hørt om vikinger og fjorder, og de kjenner til Oslo. Det er det hele, sa Kazuki. Og vi som trodde Bergen var verdens navle! Nordens paradis. Skjønt, snakker du med Datarocks Fredrik Saroea i ti minutter, kan man faktisk forledes til å tro at Bergen er nettopp det. Han og bandet måtte hjem til Bergen fra LA for å finne tilbake til det kreative miljøet som er her. Lysverket-grunderen kommer aldri til å flytte.

Mr. Takahashi understreket riktignok at det er vakkert i Bergen, men fastholdt altså at de fleste av hans landsmenn, som vi ser hver eneste sommer i bybildet, med kamera pekende mot noe de mener er verd å dokumentere overfor familie og venner hjemme, mest sannsynlig ikke har hørt om byen vår før de kommer.

Bergenseren er unik og ofte ubegripelig.

Bergenseren er stolt og kry. Ofte elsket og hatet.

Bergensmagasinet formidler historier om menneskene som lever og jobber i Vestlandets hovedstad.

Bergensmagasinet er et annerledes medium, og bidrar til å løfte frem grundere, talenter og forøvrig alle menneskene som bor i verdens vakreste by.

De kommer for å se fjordene. Ikke Torget, Bryggen og Fløyen. Den bergenske patriotismen er viden kjent. Kan vi med fordel jekkes ned et hakk eller to?

Kanskje vi bergensere trenger en slik edruelig og ærlig tilbakemelding iblant. Når selvbildet blir i overkant stort. Når naturen er på sitt vakreste rundt Lille Lungegårdsvann. Når Brann plukker poeng.

Lysverket blir Michelin-anbefalt. Og Nasjonaldagen avløses av Festspillene, som igjen avløses av Hansadager og Bergenfest. Det kan bli rent for mye for en allerede selvgod bergenser.

Vi tar japanerens ord som en nyttig påminnelse før festen begynner for alvor i byen.

Takk, Takahashi!

HOVEDSAKEN Oppussingsprosjektet Roger Iversen har pusset opp Norges eldste husrekke. Nå planlegger han nye restaureringsprosjekt på Nøstet.

Side 4-6

Ansv. redaktør Ove Landro

BERGENSMAGASINET Besøksadresse: Helgesens gate 17, 5032 Bergen Daglig leder: Vegard Sletten Vegard@Bergensmagasinet.no Tlf: 48141530

Olaf Hatland Mediekonsulent olaf@bergensmagasinet.no Tlf. 47 66 58 81

Ansvarlig redaktør: Ove Landro Ove@Bergensmagasinet.no Tlf: 95919755

Tore Masdal Mediekonsulent tore@bergensmagasinet.no Tlf. 90 86 25 38

Journalist: Magne Fonn Hafskor Magne@Bergensmagasinet.no Tlf: 92294877

Distribusjon: Appell Media AS Post@appellmedia.no Tlf: 55122010 Opplag: 100 450

Tips@Bergensmagasinet.no Tlf: 95919755

Grafisk produksjon: Molvik Grafisk jorgen@molvik.no Molvik.no Tlf: 55552020

Faktura@Bergensmagasinet.no Annonser@Bergensmagasinet.no

REPORTASJEN Ikke hørt om Bergen?

– De fleste japanere har ikke hørt om Bergen. Det sier Kazuki Takahashi.

Vi tok ham med på Fløien Folkerestaurant, der han fikk smake lakserogn og rømmesild.

Side 9-11 GRUNDEREN Jovialt konsept Vågard Unstad fra A-laget har sammen med Andreas Knoph og Reshad Eiyad startet to nye utesteder i byen. Den siste er Klubb Jovial i de gamle lokalene til The Scotsman.

Side 14-15

BERGENSEREN Humorsjefen Komipris, Humorfest og utsolgte stand up-show.

Sølvi Rolland forelsket seg i spenningen og pulsen bak, på og foran scenen. Nå er hun Norges nye humorsjef.

Side 17-20 PÅ VEIEN Sykkel med personlighet – Det er liv i en Harley-Davidson. Den har personlighet, sier Even Gjertsen. Selv har han tre stykker. Den ene har han arvet etter sin far.

Side 26-27 KULTUR Etterlyser raushet – Vi har det bra i Norge, og kan tillate oss å være litt rause med hverandre, sier Heidi Marie Vestrheim. Den plateaktuelle artisten mener mange er dømmende mot sine medmennesker. Selv har hun kommet ut av en mørk skog.

Side 42-43

Neste utgave av Bergensmagasinet kommer onsdag 8. juni BERGENSMAGA SINE T

3

PUSSET OPP NORGES ELDSTE HUSREKKE Roger Iversen har på privat basis pusset opp et helt kvartal på Nøstet. Han har store planer for det historiske nabolaget.

PUSSET OPP ET KVARTAL: – På sikt kommer det opp blå plaketter som forteller historien om hvert hus, når det ble bygget og hvem som har bodd der, sier Iversen, som har pusset opp et helt kvartal på Nøstet. Foto: Øyvind Toft

4

BERGENSMAGASINET

– Christopher visste hele tiden at husene var fra 1600-tallet. Vi fikk tatt C14-prøver for å påvise alderen, og det viste seg å stemme. Uten Christopher hadde nok ikke disse bygningene vært her fremdeles.

BORDELL: Bergens siste offentlige bordell, ble startet i 1816 og holdt det gående til rundt 1876. Det å være prostituert var akseptert på linje med andre geskjefter, og de prostituerte på 1800-tallet sto oppført i skattelistene som «trekktøser».

KREVENDE: – Jeg er utdannet industrimekaniker, hvor målinger og beregninger går på nanometernivå.

Det er på mange måter mer krevende enn på bygg hvor man måler i centimeter og meter.

S

ammen med Arne Veidung fra FAV Eiendomsutvikling fikk han kjøpe Nøstegaten 39-45 for én krone. Med bistand fra flere av byens eksperter på gamle hus og byggeteknikker, blant dem tidligere daglig leder i Gamle Bergen, Tryggve Fett, har han renovert det som har vist seg å være Norges eldste husrekke.

Selv ikke Byantikvaren var klar over at de gamle, slitte husene i et av byens gamle arbeiderstrøk stammet fra 1600-tallet.

Christopher Harris ved Statsarkivet i Bergen hadde imidlertid sett at bygningene var tegnet inn på kart fra denne perioden.

– Han visste hele tiden at de var fra 1600tallet. Vi fikk tatt C14-prøver for å påvise alderen, og det viste seg å stemme. Uten Christopher hadde nok ikke disse bygningene vært her fremdeles, sier Iversen.

Jeg har tegnet ornamenteringen på byggene og skjært alt ut selv, blant annet dørbladene. Det finnes ikke mange håndverkere i Norge som holder på med slikt nå. Det hadde fort blitt veldig dyrt hvis jeg skulle fått noen i utlandet til å ta seg av det, tror han.

Den første utfordringen var å finne ut hvordan husene så ut da de ble bygget.

– Det hadde vel antagelig holdt om vi hadde gitt dem samme utseende som de hadde på 1880-90-tallet, men vi fant ut at det var bedre å tilbakeføre dem til det opprinnelige utseendet, sier han. På sikt kommer det opp blå plaketter som forteller historien om hvert hus, når det ble bygget og hvem som har bodd der.

– I tillegg har vi planer om å utvikle en app med utfyllende informasjon om områdets historie, sier Iversen.

S I SLØYD

VESTINDIEN

Roger har gjort mye av snekkerarbeidet under restaureringsarbeidet selv.

– Har du bakgrunn som tømrer eller snekker?

– Nei, men jeg fikk jo S i sløyd, ler han.

– Jeg er utdannet industrimekaniker, hvor målinger og beregninger går på nanometernivå.

Det er på mange måter mer krevende enn på bygg hvor man måler i centimeter og meter. Denne typen arbeid krever samtidig litt historieforståelse.

Blant husrekken finner man nå også Skandinavias eneste bordellmuseum. Vestindien, Bergens siste offentlige bordell, ble startet i 1816 og holdt det gående til rundt 1876. Det å være prostituert var akseptert på linje med andre geskjefter, og de prostituerte på 1800-tallet sto oppført i skattelistene som «trekktøser». På den tiden var Bergen Norges største by, med utstrakt handelsvirksomhet.

En sentral del av utelivet var salg av seksuelle tjenester.

Iversen har sørget for at innredningen er mest mulig tidsriktig og autentisk.

I første etasje var det dansesal med fiolin og trekkspill, og sjeselonger hvor kvinnene som jobbet her oppholdt seg. Alkovene i tredje etasje, hvor de prostituerte gjennomførte sine tjenester, er imidlertid stengt på grunn av brannforskrifter.

– Dette huset rommer mye sosial historie. Vi prøver å komme så nærme den delen av historien som vi kan, sier han.

BRYGGE OG NØST Roger Iversen har også planer om å åpne opp den gamle Sukkerhusbryggen som har ligget begravet under parkeringsplassen ved Nøstekaien siden 60-tallet.

– Hele kaien med trapper og brostein ligger komplett under asfalten. Dette prosjektet skal bli ferdig i løpet av neste sommer. I tillegg vil vi rekonstruere det gamle trikkestoppet og åpne et marked med kortreist mat for turister som kommer i land her.

Nøsteboden er den siste gjenværende originale sjøboden på Nøstet. Boden, som i likhet med husrekken ble bygd på 1600-tallet, var i svært dårlig forfatning før Roger startet rehabiliteringen.

Arbeidet Roger har gjennomført, har fått hederlig omtale og er premiert med blant annet Haalands Vernepris.

– Vi gjorde alt på gamlemåten, med god hjelp BERGENSMAGA SINE T

5

Hele kaien med trapper og brostein ligger komplett under asfalten.

Dette prosjektet skal bli ferdig i løpet av neste sommer.

NORGES ELDSTE: Med bistand fra flere av byens eksperter på gamle hus og byggeteknikker, blant dem tidligere daglig leder i Gamle Bergen, Tryggve Fett, har Roger Iversen renovert det som har vist seg å være Norges eldste husrekke.

og gode råd fra byantikvaren, antikvariske myndigheter og Tom Gangstø fra Stiftelsen Bryggen, som er en av landets beste laftere, sier han.

Først måtte hele boden jekkes opp for å fjerne råtten ved. Det resulterte i 28 containere med råttent materiale.

FLYTENDE VED FRA VINTERSTORMENE Roger jobbet 18-timers dager, sju dager i uken i fire år, for å få ferdigstilt prosjektet innen fristen som Havnevesenet hadde satt. Blant annet brukte han rekved i restaureringen av boden.

– Det er ofte materiale av veldig god kvalitet, forklarer han.

– Det kommer rett som det er flytende veldig bra kjerneved under vinterstormene. I tillegg kom det mye rekved etter brannen i Skuteviksbod 13 i 2008. Den brannen var en nasjonal tragedie, men vi kunne i hvert fall resirkulere noe av materialet derfra i denne bygningen, sier han.

– Har du noen favorittsteder i Bergen?

6

BERGENSMAGASINET

– Nygårdshøyden er en veldig spennende plass. Bergensbrannen i 1702 ødela mye av byens opprinnelige arkitektur, og brannen i 1916 tok med seg resten. Men mange bygninger på Høyden overlevde, så du kan finne mange flotte eksempler på renessanse- og rokokkoarkitektur der fremdeles. Bergensarkitekter reiste gjerne ut i verden for å hente inspirasjon, så Høyden har fått et litt internasjonalt tilsnitt.

Men Roger er ingen fundamentalist når det kommer til verning av gammel bygningsmasse.

– Alle stilretninger og tidsepoker er spennende så lenge det er godt håndverk. Mange sier at Sparebanken Vests nybygg i Jonsvollskvartalet er så stygt, men jeg liker det. Det har ingen rette linjer, og det er kjempespennende! En by som Bergen må ha en blanding av ulike bygningstyper fra ulike perioder, man kan ikke henge seg opp i en epoke. Vi må ta vare på det som er viktig å ta vare på, men ikke alt kan vernes, sier han.

DRØMMEPROSJEKTET Roger har etter hvert begynt å drømme om et nytt restaureringsprosjekt, nemlig Gassverkbygget i Jekteviken.

– Det er ikke mange gamle industribygg i Bergen.

Bergen hadde ikke noen særlig industrivirksomhet å snakke om før 1840, da man åpnet opp for import av kull og skrapjern. Gassverkbygget er fra 1908, og har mye flott utsmykking inne i bygget.

Bakken under er forurenset, men Roger planlegger å demontere bygget, fjerne giften og sette det opp igjen.

– Vi håper virkelig at BiR går for denne løsningen. Pene industribygg er verdt å ta vare på. Når havnen og containere en dag er borte, er det det eneste som står igjen etter denne tiden og virksomheten som har vært her, avslutter han.

Tekst: MEinar Olsson Foto: Pernille Sommer

Allerede 10 solgt!

Velkommen til omvisning mandag 30. mai kl. 17-18

Bo solrikt med utsikt over Bergensdalen.

Leilighetene står innflytningsklare allerede i 4. kvartal 2016. Med bolig på Fantoft Panorama bor du landlig, men sentralt. Fantoftvegen 13-15 er kun et steinkast unna både butikk og bybanestopp.

Velg mellom 2-, 3- og 4-roms

Her finner du også flotte grønne lunger som Storetveitmarken og eikeskogen ved Fantoft Stavkirke i nabolaget.

Faste priser – ingen budrunde.

BRA fra 74-158 m2 Egen terrasse, balkong eller takterrasse

Salg ved: DNB Eiendom - Nybygg T: 902 27 777

Heis i hvert bygg Garasjeplass inkludert Lave omkostninger

Utbygger: Wahl Eiendom Boligutvikling AS

Priser fra kr 4.400.000

Les mer om prosjektet og benytt boligvelger på www.fantoft-panorama.no

MANGLER DU NOEN?

Cathrine og Jon-Frode arbeider på fulltid med rekruttering og utleie.

I løpet av fire tre år i Strandgaten har Bemanningsbyraaet rukket å etablere seg som en solid rekrutteringspartner i regionen. Vi kan vise til en spennende kundeliste og kraftig vekst i løpet av kort tid. I Bemanningsbyraaet jobber alle rådgivere systematisk med å kartlegge våre kunders behov, rollen som skal dekkes og kandidatene som skal ansettes. Vi benytter Veritasgodkjente testverktøy i våre rekrutteringsprosesser.

Vil du vite mer om hvordan vi jobber for å finne den rette kandidaten for din bedrift? Ring 480 75 500 eller ta kontakt via bemanningsbyraaet.no

REISER ALENE: De fleste japanere foretrekker å reise i grupper, gjerne med buss, siden de da rekker mer på kortere tid. – Jeg synes det er bedre å reise alene, sier Kazuki Takahashi, her foran et av Bergens aller mest populære utsiktspunkter.

– JAPANERE FLEST HAR ALDRI HØRT OM BERGEN – Japanere flest har hørt om vikinger og fjorder, og de kjenner til Oslo. Det er det hele, sier Kazuki Takahashi (29).

BERGENSMAGA SINE T

9

HJEMME HOS GRIEG: – Jeg har hørt musikken hans, men visste ikke at han var fra Norge, sier Kazuki Takahashi.

D

en unge japaneren har jobbet ett år i Irland som salgsagent. I løpet av sommeren vender han tilbake til hjemlandet, og la derfor ut på en kort ferie for å få med seg det beste fra Europa. Da kommer Norge høyt på listen. Bergensmagasinet treffer ham etter at han på tre dager har sett tre steder: Stockholm, Oslo og Sognefjorden.

– «Norway in a nutshell» var utsolgt, så jeg har bestilt og planlagt reisen selv, forteller han, noe som straks leder oss til å spørre om noe vi lurer på hver gang vi ser en ny japansk turistgruppe som fotograferer seg selv foran Bryggen.

BERGEN I ET NØTTESKALL – Hvorfor er japanske turister så glad i Bergen?

– Jeg tror ikke at det egentlig handler om Bergen, svarer han, noe skuffende (hvordan kan det ikke handle om Bergen?)

– Japanere flest har aldri hørt om Bergen. De vet om Oslo, og har hørt at fjordene er verdt å se.

Det er det hele. Men ingen hadde fortalt meg hvor vakkert det er her.

Dette utbruddet kommer etter at Bergensmagasinet har tatt ham med rundt til noen av de mest kjente turistmålene i byen vår. Vi begynner på Bryggen, der han imponeres over den vakre trehusbebyggelsen, så en tur med Fløibanen, der vi forsikrer ham om at den trekkes opp fjellsiden av solide stålvaiere, videre til Fløien Folkerestau-

10

BERGENSMAGASINET

rant, der han får smake på noen norske spesialiteter, og til slutt en kort tur innom Troldhaugen.

Om ikke Norge, så i hvert fall Bergen «in a nutshell».

HAVETS SØLV – Dette minner om sushi, sier Kazuki når han smaker på norsk lakserogn, en av de spesielle smårettene Fløien Folkerestaurant serverer.

Vi serveres også flere ulike typer sild: Røkt bøkling, rødbetsild, tomatsild og rømmesild.

– Vi er dessverre tom for sennepssild, beklager kokken, uten at Kazuki ser ut som om han er så veldig lei seg.

– Det var synd, sier jeg, som faktisk synes den er den aller beste av de klassiske silderettene.

Kazuki er ikke helt sikker på hvilken fisk det er snakk om, men når jeg forteller at de svømmer i stim og gjerne omtales som havets sølv, er han med. Etter litt forsiktig prøvesmaking, er den japanske ganen hans overbevist.

– Dette er veldig godt, sier han.

– Men skal det være så salt?

COLA MED BØNNESMAK Jeg forteller da litt om norsk tradisjonsmat, at det meste skriver seg fra tider der man måtte finne måter å lagre matvarer gjennom den lange norske vinteren (med unntak for mat som faktisk smaker bedre etter at forråtnelsesprosessen har satt inn),

enten ved å salte, røke, lute – eller noen ganger rett og slett grave maten ned i jorden. Slik sett er det et langt stykke fra lutefisk til sushi, der sistnevnte knapt kan bli fersk nok.

Måltidet på restauranten med byens beste utsikt avrundes med rabarbrasuppe, også det en ny og ukjent smak for Kazuki. Jeg søker opp «rhubarb» på Wikipedia, uten at det gjør ham noe klokere. Rabarbra er faktisk forholdsvis ukjent i «soloppgangens rike», til tross for at den gamle kulturplanten ble dyrket i nabolandet Kina allerede for flere tusen år siden.

– Det smaker litt som røde bønner-suppe, slik vi tilbereder dem i Japan, sier han.

Så er også røde bønner, eller «adzuki», en viktig ingrediens i japanske søtsaker og desserter, og brukes også som smakstilsetning i iskrem, ja, endatil i en egen variant av Pepsi Cola.

GRIEG OG EINSTEIN Tiden går fort i godt selskap, og Kazuki har tett program. De fleste japanere har kort ferie, og foretrekker derfor å reise i grupper, gjerne med buss, siden de da rekker mer på kortere tid.

Kazuki reiser alene, men er nok likevel preget av den opplevelseshungrige tenkemåten.

Klokken 15 skal han ta flyet videre til Oslo, men senker skuldrene noe når vi lover å kjøre ham til Flesland. På veien dit rekker vi en kort tur innom Edvard Griegs hjem på Troldhaugen.

TRIVES PÅ BRYGGEN: Kazuki Takahashi er interessert i arkitektur, og har besøkt flere av UNESCOs verdensarvsteder.

– Bryggen er svært vakker, med de flotte trehusene. Det føles godt med en spasertur i dette området, sier han.

– Jeg har hørt musikken hans, men visste ikke at han var fra Norge, sier han, mens han interessert går fra rom til rom inne i det spesielle huset.

Han stopper opp foran en vegg dekket med portretter av den kortvokste komponisten.

– Han minner litt om Albert Einstein, sier han.

Det er han ikke alene om å mene; det er ikke mer enn halvannet år siden et savnet Griegportrett kom til rette igjen - etter at en tysk familie la det ut på auksjon som et portrett av relativitetsteoriens far. Grieg var også genial, om enn på et helt annet felt, selv om musikken er den kunstarten som ligger tettest både på matematikken og de fysiske lover. Mange har også påpekt likheten mellom de to geniene og den amerikanske forfatteren Mark Twain. Ryktet om at alle de tre delte frisør er nok derimot betydelig overdrevet.

Tekst: Magne Fonn Hafskor Foto: Øyvind Toft

LITT SKEPTISK: Etter litt forsiktig prøvesmaking av silderettene, er Kazukis japanske gane overbevist.

– Dette er veldig godt, sier han.

SILD PÅ STEINHELLE: Fløien Folkererstaurant serverer oss flere ulike typer sild: Røkt bøkling, rødbetsild, tomatsild og rømmesild.

FESTMAT TIL FESTSPILLENE – Vi er godt rustet til både Festspillene og Nattjazz, sier Aishat Naurdinova, restaurantsjef ved Fløien Folkerestaurant.

NORSK MAT PÅ MENYEN: – Vi har mange utenlandske gjester som kommer til oss for å smake på norsk tradisjonsmat, sier Aishat Naurdinova.

Mai og juni er høysesong for den tradisjonsrike restauranten, vakkert beliggende 320 meter over havet og Bergen. I sommerhalvåret holder de åpent fra kl. 10 til 22, med a la carte-meny fra kl. 17 og frem til de stenger.

– Signaturretten vår er braisert lammeskank, sier Naurdinova, som også anbefaler folk å prøve de to fiskerettene de er kjent for: Kveite med lakserogn og helstekt hardangerørret.

– Dere er godt rustet for finværet?

– Det er vi. Mai og juni er vår høysesong. Det stilner litt av i juli, men vi har likevel jevnt besøk hele sommeren.

Tekst: Magne Fonn Hafskor Foto: Øyvind Toft

BERGENSMAGA SINE T

11

ALLEREDE

70%

Velkommen til

VISNING!

SOLGT!

Se vår ferdigstilte leilighet i trinn 2!

Møt opp v/Bjørnsons gate 11 mandag 30. mai kl. 19-20!

I Kronstadparken bor du sentralt og lettvint, med Bybanen like utenfor døren. Det er gangavstand til skoler, barnehager, spisesteder og treningssentre. Og i nabobygget finner du både dagligvarebutikk og velværesalong.

Byggetrinn 3 består av 118 selveierleiligheter med balkong, heis og garasje. Flott hage på bakkeplan og store, solrike terrasser på taket. Gode parkeringsmuligheter i egen garasje.

Velkommen hjem!

Besøk oss på

KRONSTADPARKENBOLIG.NO FACEBOOK.COM/KRONSTADPARKEN

T:90 22 77 77 DNB Eiendom avd. nybygg

TRINN 3 • Gangavstand skoler og barnehager • 2 - 4 roms fra 46,6 -100,4 kvm • Dagligvarebutikk i nabobygget • Bybanen rett utenfor døren • Store, felles takterrasser • Fjernvarme fra BKK • Private balkonger

TRINN 3

illustrasjoner: 3D Norge, MIR. Design:

• Garasje og heis

Det smakfulle, vellykkede måltidet!

10 Kunn Ku

nt v ar A r Vi og I nsker nye ud ø nR elsrN deSSr ER RivM T kuE UT U eT MIIgN lT og am mmenru!m ntru m.. sent oaa se fr in ørvin eglgkfr kjør kj

starter med råvarene!

en rgen Berg vedd Be ke ve Like Li k. rikk. abrik gfab ingf alin Mal M

g a ng! t ge n i n å lt i d e o s e ede m r i l ls k g y l r l e e v Nå le , akful ne D e t s m e d r å v a re m r e st a r t

Foto:

Shutter

stock

Gjør som mange av byens beste restauranter, catering firmaer og cafèer: Kjøp dine kjøttvarer hos H. Brakstad Eftf. AS! Vi har ca. 25 forskjellige pølser.

Våre smakfulle lammepølser, Ulrikpølsen og Godvikpølsen lages uten melk.

Pølser for allergikere produseres på bestilling.

Prøv vårt egetproduserte pålegg!

H. Brakstad Eftf. AS ÅPNINGSTIDER: Man-Fre : 08.00-16.00 Lør: 08.00-13.30

ee,, ullll renne u f ak vvaar m m åå tt ss eedd rr e e m .. . DD m err. eelliigg gg aavv e r a ee gg v ttssv vvfføol tttee ss e e t llii eell y va err s ben k tt å e årre ssttaarr eenn å v k k oorr eett kk t ff lttiidd t kkoo n e å ee m eett vv kkjj ee m r r ee dd dd VVii kkkkee oogg llllyy vvee

H. Brakstad Brakstad Eftf.

Eftf. AS AS H. Kjøttforedling Kjøttforedling Leirvikåsen 31 31 Leirvikåsen

AAsskkøøy yvveeie ienn

HER HER FINNER DU DU FINNER OSS! OSS!

seenn viikkåås LLeeiirr v

Leirvikåsen 31, 5179 Godvik Tlf. 55 93 66 75 · Faks 55 93 04 96 · E-post: post@hbrakstad.no

Godsviksvingene Godsviksvingene

Mot Sotra Sotra Mot

Mot Bergen Bergen sentrum sentrum Mot

GRÜNDEREN

NYTT UTELIVSKONSEPT I VALKENDORFSGATEN – Vi ønsker at Klubb Jovial skal være et inkluderende fotball- og utelivskonsept, med rom for gjester i alle aldre, sier Vågard Unstad om den nye klubben i lokalene etter The Scotsman.

NYTT UTESTED: – Klubb Jovial har samme fokus på lydkvalitet og service som Klubb Kok, men innholdet er annerledes, sier Vågard Unstad.

14

BERGENSMAGASINET

– Gjengen min er så flink; jeg føler at jeg er med i mange settinger som folk kommer til å skrive om i bøker.

V

ågard Unstad fra rapgruppen A-Laget har på kort tid vært med og startet to nye utesteder – begge sammen med Andreas Knoph og Reshad Eiyad.

Klubb Kok kom i august, og 16. april var det åpningsfest for den nye Klubb Jovial.

– Det begynte med at jeg og to barndomstjommier fra Sandviken satt på et nachspiel og klaget på mangelen på gode klubbsteder i Bergen, forteller Unstad.

KULTURSCENE OG NATTKLUBB Klubb Kok er både kulturscene og nattklubb, med størst vekt på hiphop. Dette har gått over all forventning, og Unstad føler at de har klart den vanskelige balansekunsten det er å bygge opp en lokal scene med plass til både lokale DJer og artister og internasjonale stjerner.

I februar booket de, som de første i Norge, Michael «Stormzy» Omari, en britisk rapper som blir å se på hovedscenen under sommerens Øyafestival. Vågard Unstad blir hemmelighetsfull når vi spør om planer fremover, men avslører at han gjerne skulle fått Atlanta-rapperen Young Thug til Bergen – en artist som vi sist hørte på Kanye Wests nye album.

– Det er partymusikk?

– Ja, og det passer jo bra.

FEST- OG MOROSTED Klubb Jovial har ikke det samme fokuset på kultur og formidling, men er ment mer som et «fest- og morosted».

– The Scotsman i Valkendorfsgaten var naboklubben vår, og vi hadde et godt forhold til dem.

Vi visste at det er gode folk som jobber der, så da vi fikk vite at det gikk dårlig, valgte vi å overta stedet.

De har endret litt på konseptet, men likevel

beholdt nok til at stamgjestene ikke trenger å finne seg et nytt sted. FK Jovial er den ene siden av dette; et fotball og utelivskonsept for et mer variert klientell. Her kan det være mulig å vise inntil fem fotballkamper samtidig, i hver sin «lydsone». Fra torsdag til lørdag har de så mer fokus på dansbar populærmusikk.

ULIKE KONSEPTER – Så Jovial er mer et utested, mens Kok er for konserter?

– Ja, og den type DJer som fungerer mest som artister. På Jovial vil vi derimot ha DJer med en breiere musikkprofil; de som mer gir publikum det de ønsker.

– Klubb Kok er tettere på Østre, da?

– Du kan si det, men de er mer på elektronika, mens vi er mer hiphop.

På førstkommende fredag har de invitert den lokale rapperen Selim «Action the Man» Mutic, aktuell med tre nye singler denne våren. Debutalbumet hans kommer til høsten.

– Albumet hans blir veldig bra, og det sier jeg som musikkelsker. Jeg har ikke hatt noe med platen å gjøre, og egentlig så har jeg ikke vært så begeistret for det han har gjort før. Han gjør alt selv, og gir ut på eget selskap, Peace and Love Records.

NY MIXTAPE – Hva med A-Laget? Er det noe nytt på gang fra dere?

– Akkurat nå legger vi siste hånd på den siste i Nokke Feita-serien. Vi lovet å komme med fem mixtaper, og det løftet holder vi. Vi er nesten ferdig, skal bare lage noen musikkvideoer før den slippes.

– Er Lars Vaular involvert?

– Ja, han er med på noen av låtene.

– Hvor mye av tiden din går med til musikk?

– Det er vanskelig å si. Jeg er ikke fulltids-

musiker, men fulltids musikkarbeider. Lidenskapen driver meg; jeg er på hele tiden, enten jeg lager egen musikk eller hjelper tjommier.

EN MODERNE RELIGION – Hva liker du best?

– Alt sammen er veldig givende. Jeg liker godt å drive klubb og konsertscene, bygge opp lokalet, og få inn store artister. Men det er også fint å være i studio. Gjengen min er så flink; jeg føler at jeg er med i mange settinger som folk kommer til å skrive om i bøker. For meg er det like givende å være med og løfte frem gode ting som å skape noe selv.

Sammenlagt gir alt dette meg en helhetlig forståelse av hvordan dette med musikk fungerer.

– Hvorfor er det så viktig med musikk?

– Folk knytter mye følelser til musikk. På en måte er det den moderne religionen i et relativt sett gudløst samfunn. Der vi før fikk utløp for spirituelle katharsis-prosesser gjennom religionen, har vi nå små personlige øyeblikk der vi kan fortape oss i en reise som går både innover og utover, og slik fylle det tomrommet.

VÅR TIDS SJAMANER – Er musikere er vår tids sjamaner?

– Dette høres nok litt corny og new age-aktig ut, men dyktige musikere som formidler musikk med følelsene på utsiden, de er sjamaner. De tar på seg våre følelser.

– Hva hører du på selv?

– Jeg liker veldig godt tung, funky og skitten gangstarap fra Sørstatene, men jeg er også veldig glad i blues, soul og jazz. Jeg snublet over den svarte musikkhistorien i ung alder. Da jeg først hadde oppdaget dette skattkammeret, var det ingen vei tilbake.

Tekst og foto: Magne Fonn Hafskor

– Det begynte med at jeg og to barndomstjommier fra Sandviken satt på et nachspiel og klaget på mangelen på gode klubbsteder i Bergen.

BERGENSMAGA SINE T

15

BERGENSEREN

– DET VAR KJÆRLIGHET VED FØRSTE BLIKK Det begynte på Maxime for over 20 år siden.

Sølvi Rolland var 18 og kokte kaffe for Helge Jordal. Nå eier hun huset.

– Jeg elsket spenningen og pulsen fra første stund, sier Bergens humordronning.

BERGENSMAGA SINE T

17

– Jeg har fire barn, og har selv vokst opp i en stor familie. Jeg vet aldri om vi blir fem eller fjorten til middag, og skal vi ha kaffeslabberas hos meg er vi gjerne oppe i 30 personer.

Det kan sikkert virke hektisk for noen, men for meg er det helt normalt.

OVERTOK OLE-BULL-HUSET: Ole Bull Scene åpnet i 2005. Åtte år senere overtok Sølvi Rolland hele huset, med to scener, to barer og én restaurant.

D

et har hendt mye i Sølvi Rollands liv fra hun begynte å jobbe i kultur- og underholdningsbransjen for flere tiår siden, og frem til i dag, som eier av Ole Bull scene. Som tenåring kokte hun altså kaffe for Helge Jordal, Carmen de la Nuez og Oddbjørn Hanto da de spilte i revyen «Mann over bord» på Maxime. Hun kunne umulig vite at hun mindre enn 20 år senere skulle eie den sammen scenen.

Men umulig er ikke et ord Rolland benytter seg av ofte. Faktisk er det lite som inspirerer henne mer enn folk som viser at alt er mulig. Om det så er Michael McIntyre som får 30 000 personer i salen til å le av samme vits, eller 18-årige Malala som står opp for kvinners rettigheter over hele verden – engasjementet og troen på det man formidler er det som inspirerer Rolland aller mest.

Men det begynte altså på datidens Maxime, som i 2005 ble totalrenovert og døpt om til Ole Bull scene.

1 8

BERGENSMAGASINET

– Det var kjærlighet ved første blikk. Jeg elsket spenningen og pulsen; summingen i salen rett før teppet går opp. Forventningene blant publikum er til å ta og kjenne på, og det samme gjelder de gode nervene hos skuespillerne like før de går på scenen.

FØLGER MAGEFØLELSEN Rolland ble værende på Maxime, samtidig som hun var cateringansvarlig for produksjonsselskapet Stageway. Med konserter og arrangementer stort sett hver dag gikk Rolland fra å rydde glass, til å jobbe som bartender og til slutt bli avdelingsleder.

Hun jobbet også aktivt med produksjoner, noe som skulle vise seg å gi mersmak. Etter et år i London på bar- og restaurantlinjen, kom hun tilbake til Bergen i 1994 og åpnet Ricks sammen med Tom Greni, Thorleif Wedaa Hønsi og Petter Arnesen. Da Bergen var europeisk kulturhovedstad seks år senere, var Rolland ansvarlig for åpningsarrangementet.

– Jeg solgte meg ut av Ricks og startet mitt eget produksjonsselskap i 1998. Enkelte mente jeg var gal som forlot Ricks, men jeg har alltid stolt på magefølelsen. Jeg hadde lyst å starte for meg selv og jobbe enda mer med kultur. Det var en del negativitet knyttet til kulturbyen, og mange mente at det ikke kom til å gå. En av mine styrker er at jeg klarer å sette sammen et team av folk som er gode på det jeg selv ikke er god på. Det var helt avgjørende for kulturbyåpningen. Vi hadde kun fire måneder på oss, mens man vanligvis har halvannet til to år på slike produksjoner. Alle jobbet knallhardt sammen, og hele kulturBergen viste seg fra sin beste side.

DRØMTE OM HUMORFESTIVAL Og samarbeid med andre aktører i Bergens kulturog næringsliv har det blitt mer av. I 2005 ble Ole Bull scene offisielt åpnet, et klart høydepunkt i Rollands karriere. Åtte år senere overtok hun hele Ole Bull-huset, som består av to scener, to

lagleder for datterens basketlag. Med så mye som skjer til enhver tid, er det viktig å kunne koble av. Rolland er raskt ute med å si at hun er verdensmester i å ligge på sofaen, men det er hos venner og familie hun henter mest energi.

– Samværet med familie og venner er den beste terapi for meg. Jeg har fire barn, og har selv vokst opp i en stor familie. Jeg vet aldri om vi blir fem eller fjorten til middag, og skal vi ha kaffeslabberas hos meg er vi gjerne oppe i 30 personer. Det kan sikkert virke hektisk for noen, men for meg er det helt normalt.

TRENGTE PAUSE Men Rolland har opplevd hektiske perioder selv, særlig før hun ble mor. På et tidspunkt sa det stopp.

– Jeg kom til et vendepunkt hvor jeg skjønte at jeg ikke kunne fortsette.

Festene og nettene ble stadig lengre, og jeg måtte ta et oppgjør med meg selv og min egen livsstil. barer og én restaurant. I dag foregår en stor del av byens pulserende kulturarrangementer her; alt fra konserter med landets største artister til byens kommende revystjerner. Rolland står også bak Humorfest, som i år ble arrangert for fjerde gang. Årets festival solgte over 5 000 billetter, og ble avsluttet med en direktesending av Komiprisen.

– Festivalen er et resultat av samarbeid blant alle som jobber med humor i Bergen. Målet har vært å skape en festival som favner bredt, og som er bra for både publikum, produsentene og artistene. Det fleste som jobber med humor på TV og scene bor i Oslo, men Bergen er Norges humorhovedstad. Det er her Dagfinn Lyngbø, Bjarte Hjelmeland, Ylvis, Marit Voldsæter, Christine Hope, Herborg Kråkevik, 5080, Bergensbølgen og mange flere kommer fra. Vi har truffet en nerve med Humorfest, og skapt en festival som det var behov for i bransjen. En festival som er både riktig og viktig. Vi som jobber med den har en enorm lidenskap for det vi holder på med, og vi vil vise bredden av norsk humor. Målet er ikke å være den største festivalen, men den viktigste.

Samarbeidet med næringslivet i Bergen har vært sentralt, og en stor gjeng har jobbet dugnad for å skape en så god festival som mulig.

– Alle artistene blir hentet på flyplassen, og alle har fått en liten sjokoladepose på puten. Om man er nykommer eller superkjendis spiller ingen rolle – alle skal ivaretas på samme måte. Det er viktig å ta vare på folk og sørge for at de får en god opplevelse av Bergen, for det er ingen selvfølge å komme hit.

KOMIPRISEN I BERGEN Nytt i år var samkjøringen med Komiprisen, som vanligvis sendes fra Oslo på sensommeren. I år gikk den av stabelen på Ole Bull scene, og trakk til seg nærmere 800 000 seere. Det var en klar oppgang fra i fjor.

– NRK ville gjøre endringer med sendingen, og ønsket å arrangere Komiprisen i forlengelse av en festival. De har vært til stede under Humorfest de siste tre årene, og synes festivalen er av høy kvalitet. Dermed var den en god løsning for begge parter.

– Med så mye erfaring fra underholdningsbransjen, hva er det som får deg til å le?

– Senest i dag lo jeg meg i hjel av Kramer i en episode av Seinfeld. Jeg ler også mye av hverdagshumor, av både familie og venner. Ellers liker jeg Hjerte til hjerte med Linn Skåber, Helt perfekt med Thomas Giertsen, Klovn og lignende.

Jeg er storfan av komikere som Michael McIntyre og Eddie Izzard, men det er også veldig gøy å se nykommere. Det skal jo komme noen etter de etablerte også.

ØNSKER MER NYSGJERRIGHET Rolland er en ekte bergenspatriot, med elsk for både buekorpsene og bergenskomikerne. Og med så lang erfaring vet hun hva som skiller bergenserne fra resten.

– Vi er kanskje litt skarpere i humorformen.

Vestlandshumoren ligner den nordnorske, med tanke på at den er hakket kjappere og har litt mer kant. Det sparker ofte litt mer.

– Er bergenserne flinke til å benytte seg av kulturtilbud?

– Ja, det vil jeg si. Absolutt. Vi begynner nok å bli litt bortskjemte, på best mulig måte, med kulturtilbud hele året, men vi kunne gjerne blitt litt flinkere til å bli nysgjerrige på de ukjente navnene. Der er vi litt mer skeptiske. Men det vil jeg gjerne gjøre noe med.

I tillegg til å drive Ole Bull-huset, har Rolland en rekke andre verv. Hun er blant annet med i komiteen til Komiprisen, sitter i ressursgruppen for kultur og opplevelse i Bergens næringsråd, er styremedlem i investeringsselskapet Buzz AS og

– Jeg kom til et vendepunkt hvor jeg skjønte at jeg ikke kunne fortsette. Festene og nettene ble stadig lengre, og jeg måtte ta et oppgjør med meg selv og min egen livsstil. Jeg trengte en lang timeout og dro vekk, noe som var helt nødvendig.

Da jeg kom tilbake og pratet med folk var jeg ærlig om at jeg hadde gått på en smell. Jeg ble møtt med stor forståelse, og fikk om mulig enda bedre relasjoner til både familie, venner og de jeg jobbet med. Det er viktig å huske at alle har sine egne utfordringer. Ingen går gjennom livet uten å møte på motstand.

Jobben hennes kan gjerne virke glamorøs for noen, men det er knallhardt arbeid. Derfor er det ikke noe som heter en vanlig dag på jobb for Sølvi Rolland. Hun står opp til samme tid hver morgen, spiser frokost og leverer barna, men deretter varierer det stort.

– Jeg er som regel på kontoret hver dag rett før ni, med mindre jeg er på jobbreise. Ellers går det mye i møtevirksomhet. Produksjonsmøter, ledermøter, planlegging av program, møter med artister og produsenter. Noen ganger henter jeg i barnehagen, andre ganger er jeg her til langt på kveld, spesielt i oppkjøringer når vi har store premierer. Jobben starter når jeg står opp og slutter når jeg legger meg. Den er en livsstil.

ALDRI UTL ÆRT Forteller man Rolland at noe ikke lar seg gjøre, så kan man forvente en reaksjon. Alt er mulig.

Inspirasjon henter hun fra mange steder.

– Jeg inspireres av folk som går mot strømmen, som har tro på det de gjør og det de vil formidle. Jeg elsker folk som er visjonære med en guts og vilje til å gjøre noe annerledes, og til å gjennomføre en idé. Jeg drar for eksempel på Fringe, verdens største humorfestival, hvert år for å få nye ideer. Jeg ser jo gjerne på det andre ikke ser på, som logistikk, gjennomføring, selve BERGENSMAGA SINE T

19

GOD STEMNING: – Jeg elsker spenningen og pulsen; summingen i salen rett før teppet går opp, sier Sølvi Rolland.

12

KJAPPE Drev med som barn: Fritidsklubb og musikkorps Drømte om å bli: Bare det å komme seg i jobb Leser hver dag: BT, BA, DN, Huffington Post og sosiale medier Ser på: Helt perfekt og House of Cards Favorittband: Bruce Springsteen lokalene. Det å se at ting fungerer, at publikum er glade og fornøyde; det er kjempeinspirerende.

Jeg kommer hjem full av ideer til mine ansatte.

– Hva er det viktigste du har lært?

– Det å være ydmyk og aldri være redd for å spørre andre om råd. Det er viktig å være klar over at man ikke er god på alt. Det gjelder å knytte til seg folk som behersker det du selv ikke er god på. Jeg blir aldri utlært, og er alltid sugen på å lære mer og jobbe med folk jeg kan lære av.

Jeg har en enorm yrkesstolthet, og det er et privilegium å få jobbe med det jeg liker aller best.

Favorittbok: Idas dans Klarer meg ikke uten: Barna mine Sjekker jevnlig på nett: Nyheter og Facebook Kjører: Volkswagen Multivan God egenskap: Inkluderende Dårlig egenskap: Ekstremt utålmodig

SPENNENDE HØST På Ole Bull scene er det aldri stille, og det er mye å se frem til.

– 24. august er det norgespremiere på Dagfinn

Tekst: Martine H. Leknes Foto: Øyvind Toft

ledig trygt sentralt enkelt for alle

FAGEKSPERT ÅP TRPÅ E P S K E G AF

OKALER R E L A K OL

LOKALER

dt, Nedre Nøttveit 12! !Lyse 21 tieog vttfleksible øN erdeNselskapslokaler ,tdereB åp ud rfinner ennfi rdu elakpå olBeredt, spakslesNedre elbiskNøttveit efl go es12! yL .Festmat ynem gidfra lohen kirrikholdig ne arf tam meny. tseF

På kino,FESTBORD restaurant, konsert?

BEREDT Spesialtilbud for konfirmasjoner og jubiléer - minimum 10 personer

Det er alltid 50% på Vi har komponert det beste fra våre populære koldtbord og tapasbord til et festbord tilpasset de fleste smakspreferanser og behovkl. for store parkering etter 19.og små.

Trenger du lokaler kan vi tilby en rekke ulike alternativer. Vi kjører maten hjem til deg om du ønsker det.

Ta kontakt eller se våre nettsider for nærmere informasjon.

Søndag gjelder det hele dagen

BEREDT FESTBORD BESTÅR AV: • Roastbiff m/remulade & potetsalat • Gratinert sopp med urter og parmesan • Spekefat m/spekeskinke, fenalår og morrpølse • Bakte småpoteter • Røkelaks m/eggerøre • Tomatsalat m/mozzarella Last ned appen •Sesam Sesam, m/majones Blandet grønn salat • Pillede reker og krepsehaler Krydret salatost fra Ostegården • Confitert kyllingbryst • og registrer deg i dag for automatisk • Krydrede kjøttboller i tomatsalsa • Lime & ingefærmajones bomåpning og hvitløk • Scampi m/lime, ingefær og • Aioli betaling Vi har også forskjellige brødpakker som passer til Festbordet!

Kontakt .gninsivmoss o tm foraset,duforpliktende ublit ednetkilptilbud, rofu tesamt rof somvisning. so tkatnoK Sammen .paksles skan eredvitdskreddersy nur emmaren ttoflott fl neramme ysreddrundt erks ivderes nak nselskap. emmaS

Kr 348,- www.sesam-sesam.com pr person inkl. mva.

BEREDT BEVERTNING

oKONTAKT: n.tdereb@p55 ak36 sles26 go00 sruk/ 982 - 6260 7 0726 6 28-9 /kursogselskap@beredt.no 00 62 63 55 :TKATNOK

Nedre Nøttveit 12, 5238 Rådal Telefon: 55 36 26 02 - E-post: ordre@beredt.no - www.beredt.no

bergenparkering.no

Telefon: 55 36 26 02 - E-post: ordre@beredt.no - www.beredt.no

t omvisning. dt deres selskap.

ap@beredt.no

Favorittfilm: Eggs

Lyngbøs nye forestilling «Supersmud», og 2. september kommer Ørjan Burøe med sitt første soloshow. 29. september har Tonje og Sandra premiere på sitt første helaftens show «Helt i tiden», og senere i høst får vi besøk av To rustne herrer samt Heine Totland og Gisle Børge Styve. Vamp skal ha julekonsert, og tolv tirsdager arrangerer vi Bergen live sessions som er et samarbeidsprosjekt mellom oss og Bergen Live.

Selv om en del har forandret seg siden kaffekokingen i 1989, er motivasjonen den samme.

– Å gi folk gode opplevelser er det beste jeg vet. Jeg er løsningsorientert og ser alltid muligheter. Alltid.

Telefon: 55 36 26 02 - E-post: ordre@beredt.no - www.beredt.no

HUSK Å VEKSLE FØR DU REISER, SÅ KAN DU GÅ RETT UT I SANDEN Med kontanter i lommeboken så får du enda mer tid til både bading og kos. Bare sørg for at du har nok med deg. Da slipper du å lete etter minibanker og vekslingskontorer, som alle kan ha høye gebyrer. For det er jo ikke alle som tar kort i utlandet.

Hos FOREX Bank så kjøper du valuta gebyrfritt og du kan også veksle tilbake uten gebyrer, bare husk kvitteringen. Ha en fantastisk reise.

Velkommen til oss i FOREX Bank i Bergen på Strandkaien 2 B. Vi har åpent 9–20 hverdager, lørdager 10–17.30. Søndagsåpent 11–17 i perioden 22.5.–4.9.

Du kan også forhåndsbestille valuta på www.forex.no

PÅ HJEMMEBANE

– De lærde strides vel om Seiersbjerget, hvor vi bor, egentlig tilhører Kalfaret.

Det som betyr noe er at familien har det bra. Og det har vi!

INGEN RUSHTRAFIKK: – Jeg elsker jeg at rushtrafikk ikke finnes i livet mitt! Istedenfor å sitte i kø inni en bil, kan jeg hver dag gå til jobb – enten den er i studio i nabohuset, eller på Lysverket ved Lille Lungegårdsvann.

FESTMAT: – Maten vi skal servere i det 200 kvm store matteltet på Festplassen, vil ha samme konsept som på Lysverket. – Det blir kanskje litt mer gatemat-preg, uten at det skal stå på kvaliteten. Jeg foreslår at vi kaller det «neofjoridisk casual fast food», sier Saroea.

Foto: Simon Berggren

STORTRIVES: Fredrik Saroea og familien bor i utkanten av sentrum, nærmere bestemt i en sveitservilla fra 1880 i Kalfaret, hvor han stortrives.

2 2

BERGENSMAGASINET

DESIGNERTOYS: Fredrik Saroea er opptatt av designertoys og innrømmer at han er en nerd.

Designerleker i plast er godt synlig i den gamle sveitservillaen.

I UTKANTEN AV « LANDSBYEN » – Jeg tror kanskje Bergen er den eneste byen i verden hvor sentrum er som en liten landsby, sier Fredrik Saroea. Selv bor han i utkanten av denne landsbyen, nærmere bestemt i en sveitservilla fra 1880 på Kalfaret.

D

a den store parkeringsplassen ved Lille Lungegårdsvann noen år tilbake ble gjenåpnet som Festplassen, følte mange bergensere at de fikk sentrum tilbake. Under Festspillene skal de få mer. Da gjøres nemlig Festplassen om til Festspillplassen – med konsertscene og byens største uteservering.

Tilbudet er blant annet et produkt av Fredrik Saroeas kjærlighet til byen han aldri flytter fra.

MED HJERTET I BERGEN SENTRUM Mange kjenner Fredrik Saroea fra scenen; som frontfigur i bergensbandet Datarock har han lagt hele verden for sine føtter. Da han bestemte seg for å starte bar, nattklubb og restaurant, var det likevel ingen tvil om hvor det skulle skje – nemlig i hjembyen Bergen.

– Hvorfor Bergen, Fredrik?

– Jeg har besøkt 44 land, men aldri vært i noen by som kan måle seg med Bergen. Bergen sentrum har noe helt eget. For det første er avstandene så små at man kan gå overalt. For det andre bor det bare 36 000 mennesker her, med bostedsadresse i sentrum. Når man både bor og jobber i byen, blir det dermed slik at man møter de samme menneskene, både kjente og ukjente, daglig. Jeg tror kanskje Bergen er den eneste byen i verden hvor sentrum er som en liten landsby.

Saroea og familien bor i en sveitservilla fra 1880 på Kalfaret, hvor de stortrives.

– De lærde strides vel om Seiersbjerget, hvor vi bor, egentlig tilhører Kalfaret. Det som betyr noe er at familien har det bra. Og det har vi!

Med 212 kvm og 3,6 meter under taket innerst i en blindvei er det god plass til både voksne og barn. Bortsett fra helikoptrene på Haukeland hører vi nesten ikke trafikken en gang.

– Var det tilfeldig at dere endte opp akkurat her?

– Jeg vil heller kalle det flaks, ler Saroea.

– Vi var allerede på jakt etter nytt hus da en kompis bestemte seg for å selge. Den gang bodde vi i Hansaparken, altså like i nærheten, og vurderte å flytte lenger ut av sentrum for å få bedre plass.

Egentlig ville jeg ikke; jeg har riktignok vokst opp på Askøy, men føler meg likevel mer hjemme i byen. Det er her jeg alltid har valgt å bo – enten det har vært i Sigurdsgate, på Nøstet eller i Lille Øvregaten.

Saroea setter stor pris på at ting er tilgjengelig.

– Med min type jobb er det nesten nødvendig.

Og så elsker jeg at rushtrafikk ikke finnes i livet mitt! Istedenfor å sitte i kø inni en bil, kan jeg hver dag gå til jobb – enten den er i studio i nabohuset, eller på Lysverket ved Lille Lungegårdsvann.

LYSVERKET Sammen med blant andre kjøkkensjef Christopher Haatuft, åpnet Saroea Lysverket i 2013. Målet var å tilføre Bergen et nytt og annerledes restaurantkonsept, hvor lokale råvarer møter internasjonal kokkekunst. Og det er ingen tvil om at Lysverkets «neofjordiske» kjøkken har slått an, med positiv omtale i en rekke internasjonale og anerkjente tidsskrift som GQ, New York Post, Wallpaper og Kinfolk. Ikke alle har fått med seg at Lysverket er den første bergenske Michelin-anbefalte restauranten. Det er imidlertid ikke bare maten på Lysverket som har stått i fokus; interiøret er også unikt.

– Det er mange som har medvirket til at Lysverket fremstår slik det gjør i dag. Interiøret er kanskje mest kjent for å være «custom made» av Københavns Møbelsnedkeri, som også har levert møbler til Michelin-restauranten Noma. Alt fra stoler og bord til lamper, barkrakker og bardisk er spesialdesignet i samarbeid med Fredrik Saroea.

For noen er dette grunn nok i seg selv til å besøke oss, mens det for andre kanskje kan virke litt råflott. Her kunne jeg derfor ha lyst til å si litt mer om tanken bak interiøret, hvis du vil høre?

– Ja, gjerne!

– Bergen Lysverker ble etablert i 1938 gjennom en fusjon mellom Bergen Elektrisitetsverk og Bergen Gasværk. Bygningen ble oppført i etapper fra 1938. Bergen kunstmuseum overtok bygget i 1999, som i 2006 ble en del av Stiftelsen Kunstmuseene i Bergen, nå KODE. Det er med andre mye historie i veggene, noe vi har vært opptatt av å bevare. De dråpeformede lampene på veggene er for eksempel originale – jeg synes de bærer vitne om hva huset en gang ble brukt til, med en slags 30-talls strømestetikk.

– Vi har også vært opptatt av at Lysverket skal kjennes åpent for alle, både de som vil spise gourmetmat og de som vil ta seg en øl. Da vi bestemte oss for å lage en kombinert bar og restaurant var det viktig for oss at interiøret stod i stil med begge formål – og klientell. I tillegg ønsket vi å reflektere det «neofjordiske» kjøkkenet vårt med en nordisk, eller kanskje til og med «bergensk» stil. Løsningen ble møbler i mørkrøykt eik, som er en lokal tresort. Med dette treverket kunne vi på en måte kamuflere rådyr nordisk design i en mer tradisjonell pub-estetikk, slik at flest mulig føler seg tilpass. Misforstå meg rett – vi er selvfølgelig opptatt av at det skal se fett ut her. Samtidig er det faktisk like viktig at folk med andre interesser enn design skal kjenne hvordan møblene, serviset og belysningen er god og

funksjonell, sier Saroea, som dessuten opplyser om at uniformene er laget av T. Michael, bestikket er laget av Norstaal Chaco og den grafiske designen av Anti.

FEST PÅ FESTPLASSEN Tanken om et unikt tilbud for en bred målgruppe gjenspeiles også i opplegget Lysverket, i samarbeid med Festspillene i Bergen, snart skal ha klart på Festplassen – eller Festspillplassen om du vil.

– I forbindelse med Festspillene skal det i år settes opp to store telt på Festplassen. Maten vi skal servere i det 200 kvm store matteltet, vil ha samme konsept som på restauranten . Det vil være fokus på kortreiste lokale råvarer, fortrinnsvis sjømat, samt lokal drikke. Serveringen blir selvsagt litt enklere enn på restauranten, og møblene er naturligvis litt billigere, smiler han.

– Det blir kanskje litt mer gatemat-preg, uten at det skal stå på kvaliteten. Jeg foreslår at vi kaller det «neofjordisk casual fast food»!

Det er ingen tvil om at Saroea er oppriktig glad i byen sin. Men med tanke på hvor mye han har reist, og hvor mange land han har besøkt, er vi nysgjerrige på om det er andre steder enn Bergen han kunne tenke seg å bo.

– Dette kommer kanskje som en overraskelse, men det nærmeste vi har kommet bergensstemningen, er faktisk i West Hollywood i Los Angeles. På et tidspunkt i livet var alt samlet der – management, publishing, plateselskap, booking – alt. Men i LA blir alt business, noe som går på bekostning av den kreative biten. Derfor ville vi tilbake til Bergen, og det kreative miljøet vi har her.

– Denne avgjørelsen er jeg fornøyd med i dag.

Jeg er veldig glad i byen vår, og tror vi kommer til å bli her for alltid – selv om det ofte regner, og matteltet på Festspillplassen av den grunn har fått navnet «Paraplyen».

Tekst: Inga Henriette Undheim Foto: Pernille Sommer

• Festspillene i Bergen arrangeres i år 25. mai til 8. juni.

• Festplassen gjøres om til Festspillplassen i 12 dager, fra 27. mai til 7. juni.

• Matteltet «Paraplyen» betjenes av Lysverket, og vil være åpent for store og små fra kl 11:00 til 23:00.

BERGENSMAGA SINE T

23

Søndag 29. mai kl 12 – 17 Familiesøndag Gardsbesøk 12 - 15

Lørdag 4. juni kl 10—13 Familielørdag Sauesanking på Tangane, møt opp kl 10. Sanking, merking og klipping.

Overnatting på Lygra Gjestegård

10. —12. Juni Viking og mellomalderdagar Historisk marknad med slag og formidling av handverk, vikingmat, bogeskyting mm.

Søndagar 19/6 , 26/6 , 3/7 , 10/7 Reis med Veteranbåten D/S Oster frå Bergen til Lygra og Sletta.

Vi tar i mot grupper, kurs & konferanse, selskap og skuleklassar. Matstova serverer lokalmat. (10 – 80 personer) Ta kontakt for avtaler. post@lyngheisenteret.no

Opningstider:

Ons -tors-fredag 11 -15.30 Søndag 12 -17 Eller etter avtale heile året.

Lyngheisenteret tlf 56 35 64 10 / 951 58 756 www.lyngheisenteret.no

Opplev Island og Færøyene firmaturer • møter • kick-off • teambuilding

Styrk samholdet til ansatte, kunder eller forretningsforbindelser med en uforglemmelig felles opplevelse.

Vi skreddersyr reiser for grupper, send oss deres ønsker og vi lager et forslag.

Vi tilbyr også temareiser for enkeltpersoner:

Rundreiser med guide - bilferie - vandreturer - sykkelferie - aktiv ferie

Island spesialisten

...med hjerte for Island!

www.islandspesialisten.no E-post: reise@islandspesialisten.no Tlf: 69 01 78 80

PÅ VEIEN

– HARLEY HAR SJEL Harley-Davidson representerer mer en drøm enn bare en sykkel; det blir en livsstil å eie en Harley.

BERGENSMAGA SINE T

25

Kjøper man en Harley, så kjøper man egentlig en halvfabrikat. Du bygger den om, og kan du det ikke fra før, så lærer du det i hvert fall. Du får hjelp fra andre som kjører til du blir stødig nok til å plukke og skru sjøl.

KONA HADDE HARLEY: – Kona har kjørt siden 1999, og selv har jeg kjørt siden 2002. Hun drev og tok lappen da jeg traff henne, og da hadde hun allerede bestilt en Harley, sier Kurt Hellebø. Kona heter Ida Merete.

E

Even Gjertsen har tre eksemplarer av Harley-Davidson, og Bergensmagasinet møtte ham på åpen dag hos Harley Davidson Bergen i Åsane. Noen kom for å kjøpe, andre kom for å se.

– Jeg ville kikke på sykler og guttungen ville ha hamburger, så da var det bare å ta turen, sier Even.

Han er ikke i tvil om hva det er som får folk til å kjøre akkurat denne motorsykkelen.

PERSONLIGHET – Du kjører jo på grunn av friheten. Nå kan du oppleve en slik frihet med andre kjøretøy også, men Harley har sjel; man føler at det er liv i sykkelen. Den har personlighet.

– Må man skru mye?

– Altså, kjøper man en Harley, så kjøper man egentlig en halvfabrikat. Du bygger den om, og kan du det ikke fra før, så lærer du det i hvert

26

BERGENSMAGASINET

fall. Du får hjelp fra andre som kjører til du blir stødig nok til å plukke og skru sjøl.

– Hvor lenge har du kjørt?

– Jeg kjøpte min første Harley i 2007. Når det gjelder akkurat denne sykkelen, en HarleyDavidson Ultra Classic 2000, så har den vært omtalt i media før. Den tilhørte min far, Rolf Gjertsen. Nå har han gått bort, men sykkelen lever videre i nye generasjoner, sier Even, som har sønnen sin bakpå. Han heter Elvin og er 7 år.

– Regelverket sier at man må være gammel nok til å bære hjelm for å sitte bakpå. Vi satte fem som aldersgrense i vår familie.

– DET BEGYNTE MED KONA – Kona har kjørt siden 1999, og selv har jeg kjørt siden 2002. Kona drev og tok lappen da jeg traff henne, og da hadde hun allerede bestilt en Harley. Jeg hadde moped som 16-åring, så interesse for motor og motorsykler har jeg alltid

hatt, sier Kurt Hellebø, som er fra Lavik i Sogn, men bor på Askøy.

– Blir det motorsykkelferie?

– Ja, vi har vært på mange turer. I fjor dro vi avgårde med unger og mine foreldre, og vi satser på å kjøre på ferie i år også. 11-åringen får sitte på mens 16-åringen vil lære å kjøre selv på lett sykkel. Vi har ikke bestemt oss for hvor vi skal dra, men vi snakker både om Sverige og Lofoten.

Litt av poenget med motorsykkelferie er at du kan ta det litt på sparket og reise hvor du vil.

– Hva er det med Harley?

– Utseende er ikke uten betydning. Og så er det frihetsfølelsen, Du kan bare cruise avgårde, stresset forsvinner, du legger problemene bak deg og slapper av.

Tekst: Ove Landro Foto: Øyvind Toft

SYKLER OG HAMBURGER: – Jeg ville kikke på sykler og guttungen ville ha hamburger, så da var det bare å ta turen, sier Even.

– VI SELGER EN DRØM Harley-Davidson Bergen har investert tre millioner på utvidelse av verkstedet og fornyelse av fasaden. – Nå skal vi investere ytterligere to millioner, sier daglig leder Erik Rocca, som erkjenner at han selger en drøm.

D

a fasaden skulle pusses opp, kom det egne designere fra Harley-Davidson for å sikre selskapets velkjente signatur på butikken. Nå planlegger Erik Rocca å bruke ytterligere to millioner på opprusting av forretningen.

Noen oljekrise merker han ikke noe til.

SLÅR IKKE INN – Det slår ikke inn hos oss. Under forrige krise, i 2008, opplevde vi salgsrekord. Vi solgte nærmere 80 nye sykler, og det har vi aldri vært i nærheten av hverken før eller siden.

– Hvordan forklarer du det?

– Det fins flere teorier om det. En av dem er at mange velger bort for eksempel hytte og båt og andre dyre investeringer i slike tider. Nå kan det være litt kostbart å kjøpe motorsykkel også, men det er rimeligere enn båt og hytte, sier Rocca, som selger sine nye sykler for rundt 300 000.

– Men du kan få en inngangsmodell til rundt 120 000 også, helt ny. Ellers selger vi jo også en del bruktsykler.

ALLE PÅ LIKEFOT – Hva er hemmeligheten?

– Vi selger en drøm og en livsstil. Du kommer inn i et miljø og treffer likesinnede. Her spiller det ingen rolle om du er håndverker eller direktør; når du får på deg skinnklær stiller alle på likefot, sier Rocca, som startet i 2001 og er eneste Harley-Davidson-butikk i Hordaland. Butikken har i dag ti ansatte.

Selv kjører han en Harley-Davidson Street Glide. Det hender han og kollegene tar en omvei hjem og nyter solfylte maidager på sykkelen.

– Vi er priviligerte som har hobbyen vår som yrke, sier Rocca og smiler.

Tekst: Ove Landro Foto: Øyvind Toft

TØFF: Utseendet er ikke uten betydning. Frihetsfølelsen er også sentral når folk kjøper Harley-Davidson.

Even Johansen (34), Askøy.

Har tre Harley-Davidson: Ultra Classic 2000-modell, XLC 1200 99-modell og en Fatboy 1340 95-modell.

Kurt Hellebø og Ida Merete (42), Askøy.

Kurt og Ida Merete har to HarleyDavidson: En FXR Dyna 93-modell og en 2007 Electra Ultra Classic.

INVESTERER: Erik Rocca investerer tilsammen fem millioner i opprusting og utvidelse av lokaler og verksted på Heiane i Åsane.

Her står han bak en Harley-Davidson Sportster.

BERGENSMAGA SINE T

27

PRØVEKJØR NYHETEN JAGUAR F-PACE HOS SANDVEN AS PRIS FRA KR 609.900,Inkl. tre års/fri km serviceavtale

Åpningstider butikk: Mandag–Fredag: 0900–1700 Torsdag: 0900–1900 Lørdag: 1000–1400

Sandven British Cars Bergen AS, Kokstadveien 15, Telefon: 55 98 58 20, www.sandven.com

BÅTMEGLING

•

SERVICE/VINTEROPPLAG

•

FORSIKRING

•

BÅTFINANS

La båtdrømmen bli virkelighet Selge båt - eller kjøpe båt?

Velkommen til Bergen Marinesenter Bergen Marinesenters kjernevirksomhet er megling av båter i segmentet cabincruiser til storbåt.

Bergen Marinesenter ligger midt i Bergen sentrum, Vågen.

Som båtmegler med lang erfaring ivaretar vi kjøper og selgers interesse profesjonelt og upartisk.

Selger tilbys god markedsføring, stort kundenettverk over hele landet samt byens beste beliggenhet.

Som kjøper kan du dra nytte av våre kontakter og kunnskap om båt, vedlikehold, finansiering og forsikring.

Kontakt oss for en uforpliktende prat, for sikkerhets skyld.

Bergen Marinesenter AS

C. Sundts gt, 1, 5005 Bergen • Tlf: 92 69 19 36 • e-post: sdb@bergenmarinesenter.no • www.bergenmarinesenter.no

PÅ SJØEN

KAPTEIN I MEDVIND – Det manglet et båtmagasin på Vestlandet, sier Lise Sagstad Kalstad. I 2010 startet hun nettsiden Baatsans.no, og etter en tung periode i 2014 har båtentusiasten medvind.

SANS FOR BÅT: – Drømmen er å kunne utvikle Baatsans.no og utvide, kanskje spesielt på forretningssiden, sier Lise Sagstad Kalstad, som driver nettsiden med overskudd.

H

un har bakgrunn fra databransjen, men omskolerte seg og jobbet som regnskapsfører for en båtprodusent i 2006. Med erfaringen det ga henne fra innsiden av bransjen, og hennes båtinteresse fra barndommen av, bestemte hun seg for å satse for seg selv.

Gjennom jobben dro hun opp og ned langs kysten for å hente eller levere båter. Da fikk hun se mange fine steder og havner som finnes langs kysten.

FOR VESTLENDINGER – Jobben i båtbransjen gjorde at jeg blant annet kom i kontakt med folk som jobbet med båtmagasiner, men alltid på Østlandet. Jeg så et behov for å starte et magasin som skulle lages fra Vestlandet for vestlendinger. Og nå opplever jeg ironisk nok at selv om hoveddelen av lesergruppen kommer fra Hordaland, er Oslo en god nummer to, sier Kalstad og smiler.

Men båtinteressen kom langt tidligere for Kalstad.

– Vi har landsted på Feste, og hytten ligger i hovedleden. Far var interessert i båt og kjøpte

alltid båtbladet Sjøsport. Han kunne navnet på alle båtene. Jeg var 11 år. Da far kjøpte en Windy 22 fots ble jeg ikke mindre båtinteressert.

– Du både skriver saker og selger annonser selv?

– Det stemmer. Tidligere outsourcet jeg salgsjobben til et firma, men det gikk ikke så bra. Nå har jeg tatt salgsjobben selv, og det går mye bedre.

Jeg har allerede nådd budsjettet for i år, og alt jeg selger fra nå kommer på toppen, forteller Kalstad, som ikke ønsker å gå i detalj på inntekten, men sier hun klarer seg godt.

– KVINNEN HAR SISTE ORDET Det er utvilsomt et pluss at hun er alene på markedet på Vestlandet.

– I tillegg ser jeg det som en fordel å være kvinne i en bransje som er mannsdominert. Det er vel ikke ukjent at når en familie skal kjøpe båt, er det kvinnen som har siste ord når kjøpet skal gjennomføres.

Men båtjournalisten har ikke båt selv.

– Har man båt så må man også bruke tid på den. Dessuten er jeg mye på sjøen i jobben, og da

kan det være greit å gjøre noe annet på fritiden.

Vi har hytte på Kvamskogen, og har tatt et valg om å prioritere å dra dit når vi har fri.

Nå ser hun lyst på fremtiden, og håper å kunne utvide Baatsans.no med både journalister og selgere.

ENGASJEMENT OG NYSGJERRIGHET – Drømmen er å kunne utvikle dette og utvide, kanskje spesielt på forretningssiden. Men 2014 var tungt, og det satte meg litt tilbake. Nå vil jeg først stabilisere meg på dette nivået, og sikre videre drift, men når jeg har kommet litt ovenpå igjen håper jeg å kunne utvikle Baatsans.no. Det er tøft å drive dette alene, med ansvar for både tekst, foto, redigering og salg, erkjenner Lise Sagstad Kalstad.

– Hvorfor har du lykkes?

– Jeg brenner for dette, og jeg er nysgjerrig både på båt og opplevelser knyttet til båtlivet.

Båt har med følelser å gjøre, sier grunderen.

Tekst og foto: Ove Landro

BERGENSMAGA SINE T

31

TV-SUKSESS MED RÅ REALISME De største norske TV-suksessene er nære, autentiske og realistiske.

UTELIGGERSUKSESS: Petter Uteligger har tatt Norge med storm. Her har han brutt løftet til seg selv om å ikke ringe hjem på julaften. «Hei Ingrid! Har du det bra? Det er pappa».

Foto: TV2

BERGENSMAGA SINE T

33

BREDERE: – Vi har truffet litt bredere enn det vi tenkte vi kom til å gjøre. Vi vil jo gjerne at det skal være en serie for den målgruppen vi lager til, sa Julie Andem, manusforfatter og regissør da hun besøkte Nordiske Mediedager sammen med produsent Mari Magnaus.

Foto: Nordiske Mediedager

er i dette miljøet og i denne aldergruppen, ifølge mange som har kommentert serien. Regissøren og produsent forteller at de dybdeintervjuet en rekke ungdommer for å komme til bunns i hvordan livet til 16-åringer virkelig er.

– Vi satt med dem i timevis. Vi spurte dem spørsmål som når står du står opp, hva vil du, hva er drømmene dine? sa Andem.

Skaperne oppdaget at et gjennomgående tema blant de unge var det høye prestasjonspresset.

– Vi diskuterte om det var mulig å lage en serie som kunne fjerne noe av det presset. Da kom humor tidlig inn. Hvis du kan le av deg selv er ikke fallhøyden så stor. Problemet er at de føler seg mislykket når de ikke lever opp til idealene.

Vi ville se om det var mulig å styrke selvtilliten til denne målgruppen, sier manusforfatteren.

Karakterene er sterke, unge jenter som også har svakheter. Slik var skaperne bevisste på at de ikke skulle skape uoppnåelige idealer, men ungdommer med lyter og mangler.

Kanskje det er i denne gjenkjenneligheten noe av hemmeligheten ligger?

– Når jeg sitter og tigger er det som om tiden stopper litt opp, alt jeg hører er bruddstykker av folk som går forbi. For meg står alt stille, blir satt på vent, helt til jeg har nok penger til å reise meg igjen.

TETT PÅ EN UTELIGGER

MÅ UT: – Jeg må ut og føle dette på kroppen selv, hvordan det er, så godt det lar seg gjøre, sa Petter til et lydhørt publikum under Nordiske Mediedager.

Foto: Nordiske Mediedager

D

ramaserien SKAM og dokumentarserien Petter Uteligger var de store vinnerne under Gullruten, TV-bransjens årlige prisutdeling i Grieghallen. TV som gir publikum ekte følelser, rå realisme og er virkelighetsnær og troverdig slår an, til tross for at ikke noen av disse seriene var typiske storsatsninger for TV-selskapene.

SKAM TIL FOLKET NRK-serien SKAM landet hele tre Gullrutenpriser: For «Beste nye programserie», «Beste TV-drama» og «Årets nyskapning». Hovedrolleinnhavernes aller første offentlige opptreden på Gullruten der de entret scenen som i en scene fra serien, gjorde ikke oppmerksomheten rundt jentene mindre.

SKAM er NRKs mest sette TV-serie på nett noen gang, med et gjennomsnitt på rundt 200 000 seere per episode, ifølge Aftenposten.

3 4

BERGENSMAGASINET

Seerne følger jentegjengen på 16 år gjennom deres hverdag på Nissen videregående skole. Den har noe ekte og autentisk over seg og blir fulgt av mennesker i alle aldre – til tross for at målgruppen er jenter i gymnasalder. Diskusjonen har lenge gått om hvorvidt 40-åringene ødelegger seriens popularitet ved å drive vekk dem serien opprinnelig var ment å fenge.

– Så lenge 16-åringene fortsatt ser på er det greit. Vi har truffet litt bredere enn det vi tenkte vi kom til å gjøre. Vi vil jo gjerne at det skal være en serie for den målgruppen vi lager til, sa Julie Andem, manusforfatter og regissør da hun besøkte Nordiske Mediedager sammen med produsent Mari Magnus.

PRESTASJONSPRESSET Det ligger mye hardt arbeid og research bak den autentiske følelsen fra serien. For det er slik det

«Hei Ingrid! Har du det bra? Det er pappa».

En sliten Petter fra en betalingsautomat i Oslo sentrum har akkurat brutt løftet til seg selv – å ikke ringe hjem. Det er julaften.

«Skal du se på barne-tv etterpå? Fantorangen?»

Tårene triller, smilet sprekker i et skjeggete ansikt. Gatene er pyntet, stille, nesten tomme.

For i hovedstadens kriker og kroker er det mange som jager etter mat, søvn, ro.

En sen novemberkveld i 2014 kysser han samboeren sin og holder et ekstra godt tak i datteren på to og et halvt år. Han tusler ut av døren, setter seg på T-banen ned til sentrum. Her skal han bo i 52 dager. Med kun det han står og går i. Ingenting blir som han hadde trodd.

Men det blir «tett-på-TV» som hele Norge trykker til sitt bryst.

Eventyreren og fotografen Petter Nyqvist (37) står bak publikumssuksessen Petter Uteligger, som stakk av med prisen for «Årets dokumentarserie» og den gjeve «Publikumsprisen» under Gullruten. Dokumentarserien har høstet lovord og rørt mennesker landet rundt. Første episode ble sett av 475 000 og etter hvert steg seertallene for hver episode. I januar nådde serien 700 000 seere.

Nyqvist er en utradisjonell praktiker med et unikt engasjement. Uten hans personlige engasjement og ektefølte varme hadde serien trolig aldri blitt den samme.

OM Å FINNE SIN PLASS: Unge Lovende var nominert til hele fire priser, men nådde ikke til topps i den harde konkurransen. I serien møter vi de tre venninnene (f.v.) Nenne (Gine Cornelia Pedersen), Elise (Silje Seljeseth) og Alex (Alexandra Gjerpen), som er i midten av 20-årene og som på hver sin måte forsøker å finne sin plass i voksenverdenen. Foto: Eirik Evjen, NRK

– Jeg må ut og føle dette på kroppen selv, hvordan det er, så godt det lar seg gjøre, sa Petter til et lydhørt publikum under Nordiske Mediedager.

TURTE IKKE SE OPP Seerne er tett på livet på gaten. Vi får se hvordan livet føles for Petter. Hvordan vennskap knyttes og formes, hvordan humor og ironi får mennesker gjennom dagene. Råhet og brutalitet, men også medmenneskelighet og omsorg.

Ideen fikk han da han var på tur til Las Vegas og besøkte de tusenvis av hjemløse i byen. Her hadde han mange sterke møter med menneskeskjebner, og ble nysgjerrig på hvordan man som hjemløs klarte å skape lyspunkter i hverdagen.

Slik ble en serie født.

Petter fortalte om den spede begynnelse.

Hvordan han ikke visste hva han skulle gjøre den første natten. Hvordan han ble jaget ut fra ethvert sted han forsøkte å stjele seg litt søvn.

Hvordan han levde på 10 minutter her, 15 minutter der. Hvordan han opplevde å bli tvunget til å tigge og hvordan det var det mest ydmykende med hele opplevelsen.

– Jeg følte meg helt jævlig. Den første gangen satt jeg der med hetten over hodet, jeg turte ikke å se opp i det hele tatt..

«Når jeg sitter og tigger er det som om tiden stopper litt opp, alt jeg hører er bruddstykker av folk som går forbi. For meg står alt stille, blir satt på vent, helt til jeg har nok penger til å reise meg igjen», sier han i serien.

Petter finner en god venn i Svein etter bare 20 timer på gaten. Svein blir på mange måter en livredder, ifølge Petter. Han spanderer både middag og vin. Narkomane Svein er på mange måter et bilde på den stereotypiske hjemløse.

Samtidig tydeliggjør han og dreper fordommer med sin overdose av selvironi, omtenksomhet og menneskelige varme, ifølge Petter.

– Det viktigste som har kommet ut av serien er at folks holdninger til de hjemløse har endret seg, sa Petter. At den har fått folk til å tenke.

– Tilbakemeldingene fra de på gaten er at folk er mer engasjerte, de viser at de er der. Alle har et minutt å avse til en prat, de er de enkleste menneskene å prate med, uttalte han.

DEN ENE FAKTOREN På spørsmål om hvordan dette har vært personlig, svarte han: – Jeg har hatt utrolig mange fine opplevelser med mennesker som har lært meg mye. Jeg har følt på min egen sårbarhet og hvordan det er å ikke få dekket de behovene alle tar for gitt som trygghet, kjærlighet, anerkjennelse. De er ikke forsvunnet for disse menneskene, men er sterkt redusert. I tillegg til basisbehov som mat og søvn. Jeg er imponert, det overrasker meg fortsatt hvordan de klarer å holde ut der ute, sa han.

Hjemkomsten gledet han seg til. Men etter kort tid følte han at han sviktet alle dem på gaten.

Han har fortsatt å oppsøke dem, holdt på vennskapene. Han har startet Stiftelsen Petter uteligger som gir de hjemløse opplevelser som kan lyse opp en vanskelig hverdag.

På spørsmål om den ene faktoren som har gjort at dette ble så bra, svarte seriens produsent Vidar Nordli-Mathisen: – Petter er det unike her, uten tvil. At du er den du er, at du gjorde det du gjorde. Han så på Petter.

– Jeg tenker at det er de menneskene jeg traff, svarte en beskjeden mann.

UNGE LOVENDE Den mye omtalte dramaserien Unge Lovende var nominert til hele fire priser, men nådde ikke til topps i den harde konkurransen. I serien møter vi de tre venninnene Elise (Silje Seljeseth), Alex (Alexandra Gjerpen) og Nenne (Gine Cornelia Pedersen) som er i midten av 20-årene og som på hver sin måte forsøker å finne sin plass i voksenverdenen med varierende hell. Serien er basert på virkelige karakterer og faktiske hendelser. Slik gir de seeren den samme autentiske følelsen som de foregående.

Det var ingen selvfølge at denne serien så dagens lys. Til det synes den for smal, ifølge hovedpersonene.

Produsenten bet seg først ikke særlig merke i manuset fra Silje Seljeseth. Ikke før han fikk se en video av hennes stand-up på en LA-scene forstod han at dette var en serie om manusforfatteren selv og hennes venninner, at den bygget på autentiske hendelser og personer.

Men det var egentlig ikke mange som trodde det skulle bli noe av. Hovedpersonene selv gikk i hver sine retninger. Men Seljeseth syntes å være forsiktig optimist, sa Gjerpen opp jobben sin umiddelbart. En jobb hun måtte tigge om å få tilbake da hun forstod at dette uansett ville ta tid. Pedersen sier hun hadde ingen forventninger.

– Vi trodde jo heller ikke det skulle bli noe av.

Vi snakket om en helt urealistisk, men helt sykt kul ting, sa hun.

Men serien ble lansert på NRK og ble en braksuksess. Manusforfatter og skuespiller Seljeseth mener det springer ut av nærheten. Dette er faktiske hendelser, faktiske følelser.

«SE MEG» – Dette er mitt miljø, det er det jeg kjenner. Da kan man gjøre narr av det og samtidig ta det på alvor. Men tematikken er jo større. Det handler jo bare om «se på meg, bekreft meg» og det er jo universalt.

De er overrasket over hvordan serien har slått an hos publikum.

– Vi fikk beskjed fra NRK at dette var en smal serie, så vi var overrasket over hvor bredt den har nådd, sier Alexandra.

Det er noe annet disse seriene har til felles: De var aldri storsatsninger fra TV-selskapene, men nettserier som vokste seg mye, mye større enn forutsatt.

Tekst: Aasa Christine Stoltz

BERGENSMAGA SINE T

35

KULTUR VERDENSSTJERNE FRA BENIN: Angelique Kidjo har med seg en kvartett bestående av gitarist, bassist, trommeslager og perkusjonist. Det er sannsynligvis alt hun trenger for å få hele Grieghallen til å koke. Pressefoto

BERGEN PÅ SITT BESTE «Slutten av mai, for da er det Festspillene, Nattjazz - og nesten ikke regn» har jeg alltid svart når venner har spurt når det er best å komme til Bergen. De siste årene har jeg lagt til «midten av juni», etter at Bergenfest ble byens svar på Roskilde.

FESTSPILL I BYENS STORSTUE: Grieghallen, tegnet av den danske arkitekten Knud Munk og ferdigstilt i 1978, er hjemmearena for Bergen filharmoniske orkester, og er den viktigste scenen for Festspillene i Bergen. Foto: Helge Hansen

KULTURKOMMENTAREN

Magne Fonn Hafskor

E

n fellesnevner for alle de tre musikkfestivalene, er at de har stor bredde, fra den smaleste avantgarde til den aller mest publikumsvennlige musikken. Slik sett byr de på noe for enhver, og jeg har selv ofte kjent på valgets kvaler når jeg skal velge ut hva jeg ønsker å få med meg i løpet av noen hektiske godværsdager.

For å understreke dette poenget, presenterer Bergensmagasinet her noen høydepunkter fra årets festivalprogrammer. Vi begynner med Festspillene, som begynner i dag, og varer like frem til 8. juni. Åpningskonserten i dag, der Dronning Sonja vil være til stede, blir med selveste Philip Glass, New York-komponisten som ofte nevnes sammen med «minimalistene» Terry Riley, Steve Reich og La Monte Young.

KATALANSK GAMBEMESTER: Jordi Savall er en artist med et sterkt engasjement for en bedre verden, og ser på musikk som et guddommelig språk som skaper dialog der ordene kommer til kort.

Foto: Teresa Llordes

SIVILISASJONSKRITISK KULTFILM Vi vil her få et møte med kultfilmen Powaqqatsi (1988), den andre delen i Godfrey Reggios sivilisasjonskritiske Qatsi-trilogi. Philip Glass vil opptre i samspill med eget ensemble (dirigert av Michael Riesman) og Bergen Filharmoniske Orkester, seks år etter hans forrige besøk, der vi fikk se trilogiens første del, Koyaanisqatsi (1982), fremført på samme måte.

Lydbildet i Qatsi-triologien består kun av Glass’ hypnotisk repeterende musikk. Det tunge, vibrerende alvoret i originalinnspillingene understrekes av den strenge kammermusiseringen og dype, dype orgeltoner. 4AD-bandet Colourbox gjorde en glimrende imitasjon av dette lydbildet i instrumentalen «Philip Glass», inkludert som b-side på singelen de laget som offisielt tema til Verdenscupen i fotball i 1986.

Philip Glass selv er mest kjent for sin operatriologi, der han hyller tre menn som forandret historien: Albert Einstein («Einstein on the Beach»), Mahatma Gandhi («Satyagraha») og faraoen Amenhotep IV («Akhnaten»). Solhymnen fra

3 6

BERGENSMAGASINET

sistnevnte er en av de vakreste og mest gripende arier jeg vet om.

Stikker du innom Litteraturhuset i morgen ettermiddag, kan du også få mulighet til å overvære en samtale med komponisten selv, før han avslutter bergensbesøket på fredag med en konsert sammen med sitt eget ensemble.

SVENSKE STJERNER SPILLER STRINDBERG: Dødsdansen dreier seg rundt artillerikaptein Edgar og hans kone, som etter 25 års ekteskap har gjort det til en vane å plage hverandre med kyniske kommentarer. Hva skjer når de to plutselig en dag får besøk av en slektning fra Amerika?

AFRIKANSK TRADISJONSMUSIKK

bibliotek. Angelique Kidjo er en artist som ikke vegrer seg for å ta opp viktige og kontroversielle emner, og har blant annet kritisert vestlige media for å gi et feilaktig bilde av Afrika.

Philip Glass er ikke den eneste internasjonale stjernen som besøker årets festspill. Mest kjent er nok Angelique Kidjo fra Benin, som tidligere faktisk har samarbeidet med Philip Glass. Hun hadde en rekke med klubbhits på 90-tallet, og har siden hatt jevn suksess med en rad gode album – der hun trekker like mye veksler på tradisjonell musikk fra hjemlandet som jazz, latino, pop og rock.

I likhet med Glass stiller også hun til en åpen samtale, denne gangen på Bergen offentlige

Pressefoto

TILGJENGELIG TIDLIGMUSIKK Kommer du til Logen teater på søndag, vil du få et møte med en helt annen verden. Jordi Savall er en katalansk mester innen renessansemusikk, en sjanger som er mye mer tilgjengelig enn man skulle tro. Med sitt nye prosjekt Les Voix Humaines

FOLKLEGENDE FRA 60-TALLET: Judy Collins har tolket låter av både Bob Dylan og Leonard Cohen.

Mest kjent er hun kanskje for Both Sides Now, en sang Joni Mitchell skrev, men som Collins gjorde den første innspillingen av. Foto: Brad Trent

NATTJAZZ (26. MAI - 4. JUNI) SHAKESPEARES SONETTER: Rufus Wainwright er ute med et helt ferskt album, der han, i anledning Shakespeare-året, tolker ni av den store dramatikerens sonetter - med blant andre Helena Bonham Carter, William Shatner, Martha Wainwright og Florence Welch på gjestelisten.

• Kanadiske Rufus Wainwright besøkte Bergen og Grieghallen i 2008. Nå er han klar for en eksklusiv konsert på Nattjazz, alene med flygelet i intime Røkeriet.

viser han likheten mellom 1600-tallsinstrumentet gambe (en forløper til celloen) og menneskestemmen.

Jordi Savall har over 230 plateutgivelser bak seg. Mange husker ham for musikken til den franske kultfilmen Alle årets dager, og han står også bak flere forbilledlige innspillinger viet til spesielle historiske epoker og stilarter. Jeg anbefaler gjerne Esprit des Balkans fra 2013, der han tar for seg den tradisjonsrike (og svært svingende) musikken fra denne konfliktherjede europeiske halvøyen.

GAMLE SALMER I NY INNPAKNING Av andre ting på årets festspillprogram, nevner vi kort den amerikanske folklegenden Judy Collins (med Thomas Dybdahl som gjesteartist), og Tord Gustavsen, som sammen med afghansk-tyske Simin Tander vil fremføre kjente norske salmer fritt gjendiktet til det afghanske språket pashto.

De to har med seg Gustavsens faste slagverkpartner Jarle Vespestad og trompetisten Nils Petter Molvær.

Vi ser også frem til forestillingen «av Carte Blanche», der Anneli Drecker møter vårt lokale dansekompani. Danserne møter artisten kun timer før de går på scenen sammen, og vil slik skape en umiddelbar forestilling med store muligheter for improvisasjon og lek.

• Under jazzrockens storhetstid var gitaristen Lee Ritenour nærmest en superstjerne, men også representant for sjangerens minst tiltalende og mest polerte musikk. Han spilte også gitar på Pink Floyds The Wall.

• Sarah McKenzie er et nytt stort vokaltalent som har gått rett til topps på jazzlistene i Frankrike og Tyskland.

• Come Shine er tilbake med kjente standardlåter i ny drakt, denne gangen sammen med Trondheim Jazzorkester.

• Jarle Bernhoft spilte sist for et utsolgt Røkeriet i 2011. Nå er han tilbake, denne gangen med det nye livebandet The Fashion Bruises.

• Det er 20 år siden Bugge Wesseltoft ga ut New Conception Of Jazz. Nå utforsker han konseptet på nytt sammen med en ny generasjon musikere.

• Ingebjørg Harman Bratland er en av Norges fremste utøvere av vokal folkemusikk. Gjennombruddet kom med duoalbumet «Heimafrå» (2013) sammen med Odd Nordstoga, siden har det kommet to plater til.

• Saksofonisten/bukkehornisten Karl Seglem er en institusjon i norsk musikkliv, med 33 cder bak seg og et sterkt personlig uttrykk et sted midt mellom jazzimprovisasjon og norsk folkemusikk.

HØYDEPUNKTER PÅ BERGENFEST (15. - 18. JUNI) EN GOD BEGYNNELSE: Islandske Sigur Rós har, helt siden gjennombruddet med andrealbumet Ágætis Byrjun (1999), stått for en slags høystemt og overjordisk vakker musikk som ikke ligner på så mye annet.

TREKANTDRAMA OG BORGERSCENE Festspillene er ikke bare musikk. I samarbeid med Den Nationale Scene viser de i år August Strindbergs trekantdrama Dødsdansen, med tre svenske stjerneskuespillere i hovedrollene: Mikael Persbrandt, Lena Endre og Thomas Hanzon.

Stykket dreier seg rundt artillerikaptein Edgar og hans kone, som etter 25 års ekteskap har gjort det til en vane å plage hverandre med kyniske kommentarer. Hva skjer når de to plutselig en dag får besøk av en slektning fra Amerika?

– Strindberg borer fingeren inn akkurat der det gjør vondest, og vrir om med et glatt og satanisk humør. Det handler om kjærlighet og hat, aldring og død, sier regissør Stefan Larsson, og legger til at det har vært helt fantastisk å jobbe med denne skuespillertrioen.

Det blir også plass til et svært annerledes teaterstykke. Da tenker vi på Folkets festspillscene, som også er et samarbeid med DNS. Årets forestilling heter «En plass i solen». En gruppe helt vanlige mennesker belyser her temaer som menneskeverd og grenser gjennom sine personlige historier.

• New York-bandet The Budos Band spiller svett og funky afrosoul, inspirert av alt fra Fela Kuti til Black Sabbath.

• Sigur Rós står velfortjent helt øverst på plakaten til årets Bergenfest. Dette er et band som på en måte tilhører en annen dimensjon; på sitt beste er det som om de åpner en dør på gløtt inn til en annen verden.

• Yelawolf har vært i Bergen to ganger tidligere. Begge gangene har rapperen fra Alabama snudd konsertstedet på hodet, først Garage i 2011, så Magic Mirrors under Bergenfest for to år siden.

• Wilco debuterte i 1995 som et bra countryrockband. Siden har de flørtet med flere sjangre, fra soul og folk til psykedelia og krautrock.

• Lars Vaular er en av landets største og viktigste artister om dagen, og fjorårets EP-trilogi 666 Alt Gir Mening, med de flotte singlene Stripar og Det ordnar seg for pappa, viser at han fortsatt er på høyden.

• Sivert Høyem fikk en fabelaktig mottakelse da han spilte for en utsolgt Grieghallen i februar. Nå kommer Norges flotteste basstemme tilbake, med et repertoar hentet både fra Madrugada-tiden og fra solokarrieren.

• Vi gleder oss også til å se Biffy Clyro, Band of Horses, Michael Kiwanuka, Ghost, Mercury Rev, Highasakite, et gjenforent Pompel & The Pilts - og det nye lokale gitartalentet i MK's Marvellous Medicine.

BERGENSMAGA SINE T

37

– JEG HAR FUNNET MIN STIL – Jeg var litt på viddene før, sier Action The Man» Mutic (29), som spiller på Klubb Kok på fredag. Debutalbumet «Altfor Go Form» kommer til høsten.

FRA EGET STÅSTED: – Når man deler personlige ting, sett fra et menneskelig ståsted, så blir det en objektiv greie, sier Selim Mutic.

10 ÅR MED MIKROFESTIVAL På lørdag er det nok en gang klart for den familievennlige Grevehagen Mikrofestival, med Vamp-vokalist Vidar Johnsen og Butterfly Garden øverst på plakaten.

E

D

en unge rapperen er ingen nykommer, til tross for at han debuterer i albumformat til høsten. Fra før har han gitt ut EPene Dødsforelsket (2013) og Brostein (2014) og to gratis mixtaper (100% Action i 2007 og Godt og Blandet i 2009). Siden slutten av mars har han sluppet singlene «Svarte Penger» og «Goe Vibbar», og i morgen kommer «Spar Meg» (med egen video).

– Jeg har holdt på med musikk siden jeg var 14-15 år, men det er i de siste årene jeg har funnet meg selv og mitt uttrykk, forteller Mutic, som opprinnelig er fra Bosnia.

Tidligere har han laget låter både med Lars Vaular, Preben «Verk» Vetti, Alexander Singh «FL3X» Andersen, Petter «Store P» Sundby og Vågard Unstad.

RAPPER OM LIVET – «Spar Meg» er en av få låter der jeg gjør alt selv.

Ellers har jeg samarbeidet med en del kompiser, forteller han.

– Jeg rapper om livet, sett med mine øyne. Når man deler personlige ting, sett fra et menneskelig ståsted, så blir det en objektiv greie. Som barn

kunne jeg relatere til gangstarap fra New York, selv om jeg ikke visste noe om den verdenen som de tilhørte. Det du hører er mennesket som går gjennom den prosessen.

TROMMER OG BEATS På førstkommende lørdag kl. 21 blir han med på Festspillenes Jassbox-arrangement på Festplassen, der DJen Espen Horne har invitert blant andre Bergen Big Band, Dag Arnesen, Anja Elena Viken, Hester V75 og Action The Man til en konsert der moderne stilarter møter storbandjazz.

Dagen før, fredag 27. mai, kan du oppleve Action The Man på Klubb Kok sammen med Ivar Thormodsæther (trommer) og Eirik «Peewee» Blåsternes (beats).

– Det betyr mye for meg å få spille med de to.

Noen av de første låtene jeg laget var sammen med Peewee. Han laget så gode beats at jeg følte jeg måtte rappe mye bedre for ikke å ødelegge.

– Blir han med på platen?

– Nei, faktisk ikke. Men vi har noen greier på gang.

ndagsfestivalen i Sandviken har siden starten hatt besøk av rundt 300 musikere fra hele Vestlandet. Til årets program har de blant annet hentet inn Vidar Johnsen, kjent for sin rolle som vokalist i Haugesundsgruppen Vamp. For tiden har han suksess med låten Duetten sammen med Rita Eriksen.

Vi har også forventninger til Butterfly Garden, som spilte sin første konsert på 15 år på Garage i romjulen. Ledet av Calle Hamre er dette et band som forsvant alt for tidlig, men som nå er tilbake i fin form.

Med seg på scenen har han originalmedlemmene Cato Eikeland (bass), Rodrigo Lopez (tangenter) og Trygve Guldbrandsen (trommer), samt den nye gitaristen Eirik Vognstølen (Shaman Elephant).

Festivalen starter kl. 13.00 med gratis konsert fra Rytmisk senter (Bergen kommunale musikkskole). Videre blir det crooner-låter og latinske rytmer fra Paradis Big Band, med festivalgeneral Kurt Wieman som vokalist, mens The Soulmates Band vil bidra med kjente låter fra de «vennesjangrene» som ligger i navnet: soul, R'n B, funk, og blues. Årets konferansier er Atle Nielsen, og kulturbyråd Julie Andersland (V) kommer for å åpne festivalen. Festivalen har også, som seg hør og bør, sin egen festivalkunstner i Kjell Johannessen; nærmeste nabo til Grevehagen og en anerkjent keramiker og skulptør. Arbeidene hans kan kjøpes fra eget galleri, som holder åpent under hele festivalen.

Magne Fonn Hafskor Grevehagen Mikrofestival, lørdag 28. mai kl. 16:00 – 20:00

Tekst: Magne Fonn Hafskor Foto: Øyvind Toft

DRAUMEBLUES FOR BARNA Noko av det kjekkaste borna veit, er å bli spela for. Skal dette verkeleg ta av, treng du anten gitar og ei god songbok, eller lokale musikarar med blåtonar i blodet.

D

et lokale bluesbandet Good Time Charlie er kjent langt utanfor byens grenser, og har mellom anna vore backingband for Lowell Fulson, Hubert Sumlin, James Cotton, Pinetop Perkins og Jimmy Dawkins. Dei har ni langspelarar på samvitet, og to av desse er reine barneplater, sunge på vestlandsdialekt. Slikt finst det ikkje mykje av.

«Draumeblues og blåsus» kom ut i 2013, og i fjor kom «Jubel og skrubbsår», to plater om alt frå å vera sjåfør for din eigen rakett, vere forelska utan å vita om det, og å ha fiskelukke, til forteljingar om venskap, kenguruar og rotekongar - alt satt til allsongvenlege tonar og fengande arrangement.

Barnesongane deira er også samla i to songhefte,

NYTT SONGHEFTE FOR BARN: Good Time Charlies barnesongar har positivt innhald, med mykje humor, dans og fri fantasi. (Foto: Oddleiv Apneseth)

3 8

BERGENSMAGASINET

med både tekstar, enkle notar og besifring til kvar av songane, slik at det er enkelt å akkompagnere til og med for dei av oss som slit med å treffe dei rette akkordane på klaveret. For dei minste er her også rikeleg med fargeleggingsoppgåver, slik at songhefta like fort kan bli ein baksetefavoritt på familiens små og større utfluktar (med musikken på bilstereoen, så klart).

Good Time Charlie kan også bookast til barneselskapet, med opning for eigen vaksenkonsert inn i dei blå timane. Repertoaret er stort etter 30 år på vegen, der varemerket er konsertar proppfulle av sjarm, speleglede og rå energi.

Good Time Charlie blei starta av Arle Hjelmeland (song og munnspel) tilbake i 1982. Han skriv alle tekstane, og nokre av låtane. Med på laget er Steinar Karlsen (gitarist og låtskrivar), Einar Olsson (trommer) og Morten Skage (bass). Barneplatene deira er utgitt på Apollon Records.

Magne Fonn Hafskor

BERGENHUS FESTNING 15-18 JUNI 2016

USF VERFTET 5. JULI

LØRDAG 30. JULI 2016 BERGENHUS FESTNING - PLENEN

ONSDAG 15

TORSDAG 16

BIFFY CLYRO BAND OF HORSES MICHAEL KIWANUKA

SIGUR RÓS GHOST • WILCO WOLF ALICE

YEASAYER VINTAGE TROUBLE PATTY GRIFFIN THE LONDON SOULS ISRAEL NASH • HAGE

MERCURY REV • BANDITOS NOTHING BUT THIEVES BLACKFOOT GYPSIES MK’S MARVELLOUS MEDICINE NATIONS OF THE SOUL

FREDAG 17

LØRDAG 18

LARS VAULAR RUDIMENTAL JOHN NEWMAN SIVERT HØYEM JAKE BUGG YELAWOLF

LUKAS GRAHAM HIGHASAKITE YEARS & YEARS LEMAITRE • ASTRID S ACTION BRONSON

EZRA FURMAN • COASTS IBIBIO SOUND MACHINE HALF MOON RUN MODEL AEROPLANES HEAR ME ROAR

MILKY CHANCE • LÅPSLEY CAST • DEPRESNO POMPEL & THE PILTS SONNY ALVEN • GREAT NEWS DEBORAH ROSE AND MARI RANDLE CHAIN WALLET • ALIBIET LEFTOVER CUTIES • JALEN N’GONDA BILLETTER OG INFORMASJON BERGENFEST.NO

USF VERFTET 4. AUGUST

BERGENHUS FESTNING BASTIONEN 18. AUGUST

BERGENHUS FESTNING BASTIONEN 19. AUGUST

GRIEGHALLEN LØRDAG 24. SEPTEMBER TICKETMASTER.NO • TLF 815 33 133 GRUPPER OG HOTELLPAKKER: 09901 BERGEN LIVE PARTNER

– BERGENSERE KAN LAGE FOLKEFEST Andre helgen i juni kan du lukte, smake, føle og høre Bergens historie.

B

ergen skal igjen være vertsskap for de internasjonale Hansadagene, og som for tyve år siden vil byen syde og koke av liv. Sist gang Bergen var vertskap for Hansadagene var i 1996, og dagene ble omtalt som en av de første byfestene.

74 BYER TIL BERGEN – Et av våre mål med Hansadagene er å få byens innbyggere og tilreisende til å bli bedre kjent med Bergens betydning og historie, både lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt, sier prosjektleder Haakon Vatle.

Det kommer folk fra 74 byer hit. Bergen blir en liten landsby der hele Europa er utstilt. Disse byene kommer med sine stands der de setter opp telt med mat og drikke, med og uten alkohol.

Det blir gjøglere og kunstnere fra hver by.

– Når det gjelder de forskjellige nasjonene har vi ikke peiling på hva slags musikk de kommer med.

TØRRFISKOPERA OG SLEKTSHISTORIE – Tørrfisk har vært viktig for Bergen; velstanden er bygget opp gjennom samarbeidet med Nord-Norge og deres tørrfiskhistorie. Bergen hadde simpelthen ikke vært det samme uten tørrfisken og nordlendingene, og det skal vi markere under Hansadagene, forteller Vatle.

En 40 meter lang og 12 meter høy fiskehjell vil ruve på Festningskaien under arrangementet, og på søndagen inviteres bergenserne til tørrfiskopera i fiskehjellen. Denne er basert på den sanne historien om Pietro Querini, adelsmanenn fra Venezia, som forliste og drev i land på Røst i januar 1432.

Fiskehjellen vil fungere både som en portal for Hansamarkedet, og som en scene under festivalen.

I et samarbeid med Barnas kulturhus og Blikkenslagerlauget, vil hundrevis av barn fra Bergen dekorere fiskehjellen med deres tolkning av «Fremtidens fisk», utformet i aluminium.

Querini-operaen fremføres av profesjonelle opera-sangere fra Røst og Oslo.

Du kan også undersøke bakgrunnen din og finne ut om du har aner fra hansatiden.

– Du kan gå på Hanseatisk museum og sjekke opp etternavnet ditt og lære mer om din egen slektshistorie, ja. Dette vet vi mange er interessert i.

Vågen vil være fylt av tradisjonsbåter, veteranbåter og jekter. På Torget rigges det en scene hvor korps, kor og band fra byene spiller. Åpnings- og avslutningsseremoni finner sted på Torgallmenningen.

«ALLE» BIDRAR Haakon Vatle har med seg en veldig liten stab, med god hjelp fra 70-80 mennesker som sitter i ulike komiteer for markedsføring, finans, logistikk og sikkerhet. Politiet, brannvesenet, Helse Bergen, beredskap fra Bergen kommune, sjøforsvaret, kystverket, samferdselsetaten og PST er alle involverte for å lose Hansadagene i havn.

– Bergen begynner å bli flink på store arrangementer, og byen har tradisjoner tilbake til Grand Prix i 1986 og Cutty Sark i 1993 og 2001, og Tall Ships Races senest i 2014.

– Hva er drivkraften din?

– Jeg får jobbe med mange flinke og engasjerte mennesker som alle har ett felles mål: Å skape noe fantastisk for publikum i Bergen. Det er jo galskap det vi driver med, det er virkelig jobbing døgnet rundt, men vi har alle et brennende ønske om å skape et arrangement som alle liker. Jeg husker da jeg jobbet med Tall Ship Race, og gikk over Bryggen og så alle som smilte og hadde det bra; det er verd all jobbingen. Og det er den største drivkraften, sier Vatle.

Tekst: Ove Landro

I et samarbeid med Barnas kulturhus og Blikkenslagerlauget, vil hundrevis av barn fra Bergen dekorere fiskehjellen med deres tolkning av «Fremtidens fisk», utformet i aluminium.

4 0

BERGENSMAGASINET

FELLES MÅL: – Jeg får jobbe med mange flinke og engasjerte mennesker som alle har ett felles mål: Å skape noen fantastisk for publikum i Bergen. Foto: Nina Blågestad

FAKTA: • Bergen ble grunnlagt av Kong Olav Kyrre i 1070, og ble Norges første hovedstad i det 13. århundre.

• Inntil 1830 var Bergen den største byen i Norge, og i en periode under middelalderen var Bergen størst i Skandinavia.

• Hanseatene bodde og arbeidet på Bryggen i mange hundre år. De var tyske kjøpmenn som drev handel med tørrfisk og andre varer.

• Ordet hanseat kommer fra hansa eller hanse, som var betegnelsen på omreisende kjøpmenn i NordEuropa. I tidlig middelalder reiste kjøpmennene fra sted til sted med varene sine. De slo seg sammen for å kunne forsvare seg bedre under urolige tider, og ordet «hanse» ble brukt om slike kjøpmannsflokker.

Medlemmene i slike flokker var derfor hanseater.

• Hansabysamarbeidet ble opprettet i 1980, og er i dag en av verdens frivillige sammenslutninger av byer og tettsteder. 186 byer og tettsteder er i dag medlemmer av nettverket.

• Hansadagene foregår i sentrum 9.-12. juni.

TRADISJONER: – Bergen begynner å bli flink på store arrangementer, etter Melodi Grand Prix i 1986, Cutty Sark i 1993 og 2001, og Tall Ships Races senest i 2014, som avbildet her.

Foto:Eivind Senneset/Bergen kommune

BERGENSMAGA SINE T

41

– FOLK MÅ ALDRI SLUTTE Å VÆRE MODIGE – Vi har det bra i Norge, og kan tillate oss å være litt rause med hverandre, sier Heidi Marie Vestrheim, som reagerer sterkt på hvor dømmende mange er mot sine medmennesker.

UT FRA DEN SVARTE SKOGEN: – Jeg kjente meg umotivert, slet med å skrive låter, og fryktet at jeg skulle bli gående som frilanser resten av livet, forteller Heidi Marie Vestrheim om tiden etter at hun sa opp NRK-jobben.

42

BERGENSMAGASINET

D

en kjente NRK-profilen og plateaktuelle artisten kommer innom Bergensmagasinet dagen etter en spillejobb.

Hun innrømmer at det ble litt sent kvelden før, uten at hun viser noen som helst ytre tegn på det. Tvert imot ser hun frisk og opplagt ut, med et intenst og glassklart blikk.

Hennes fjerde soloplate, Black Forest, kom ut i mars, og er et album som ifølge Vestrheim selv handler om «å gå seg vill og å miste seg selv».

Noe av det som opptar henne, er at folk må få lov å være seg selv; at vi ikke må være så redd for det som er litt annerledes. «Move your boundaries instead» råder hun i låten Who’s to Blame.

– Folk er ofte konservative og litt dømmende, sier hun.

– Hva har det å si for hverdagen til folk om det er rom for å tigge i Norge. Og er det så farlig om det kommer noen flyktninger hit?

A4-FAMILIENE FINNES IKKE Hun reagerer også på motstanden mot Kirkerådets vedtak om likekjønnet vigsel, der mange prester nå reserverer seg mot å vie to av samme kjønn.

– Jeg forstår ikke denne måten å tenke på. Hva får de ut av å flagge at det plager dem at enkelte er homofile. Ifølge Bibelen er det i så fall en like stor synd å la fraskilte få gifte seg på nytt, sier hun.

– Mange av dem som er imot likekjønnet vigsel sier at det ikke handler om motstand mot homofile, og at de har mange homofile venner.

Det henger ikke på greip. Folk henger seg opp i A4-livet, men de familiene finnes nesten ikke.

Mange barn lever nå i en setting som ikke er den tradisjonelle. Da hjelper det ikke at kirken sier at kun én samlivsform er godtatt.

Tross dette synes hun det er fantastisk å se hvordan folkets flertall har sagt fra gjennom stemmeseddelen i fjorårets kirkevalg.

– Det er tydelig at folk ønsker seg en mer åpen kirke, sier hun.

– Vi er blitt så avslappet her i Norge; jeg har hørt unge jenter diskutere om vi trenger likestilling.

FRYKTET FRILANSFELLEN Hun blir litt stille, så jeg spør om platens tittel; om det er en måte å si at hun har møtt den berømte veggen. Det bekrefter hun, og forteller at dette skjedde våren 2013, etter at albumet I Want to Go kom ut.

– Jeg kjente meg umotivert, slet med å skrive låter, og fryktet at jeg skulle bli gående som frilanser resten av livet.

– Samtidig var dette en tid der jeg fikk satt ting litt i perspektiv. Vi har det bra her i Norge, og kan godt tillate oss å være litt rause. Folk må tørre å være modige.

Dette leder naturlig over til låten Words, som

handler om en kvinne i Russland som gjentatte ganger er blitt fengslet for å ha demonstrert for homofiles rettigheter.

– Jeg så henne på en NRK-dokumentar. Hun er så tøff. Tenk hva dette må koste for henne. Vi er blitt så avslappet her i Norge; jeg har hørt unge jenter diskutere om vi trenger likestilling.

Folk må aldri slutte å være modige.

SKAL LEDE REALITYSERIE Det er rart å høre så engasjert tale fra den populære NRK-profilen, som de minste kanskje husker aller best fra Julemorgen-sendingene. Mange husker henne også fra P13-programmet Heidi Marie & Co. Nå er hun inne som mandagsspaltist på Fru Larsen – på samme kanal, og til høsten vil hun være tilbake på TV-skjermen.

– Jeg skal være programleder for en NRKprodusert realityserie der ti bønder skal konkurrere i kunnskaper og ferdigheter knyttet til bondeyrket.

– Kan du noe om gårdsarbeid fra før?

– Ja, jeg var med og satte poteter på gården til min farmor og farfar, og tante og onkel hjemme i Øystese hadde sauer. Jeg er vant til at bunadsskjorten luktet møkk, etter å ha blitt hengt ut og bleket i solen.

Det er likevel musikken som ligger hjertet hennes nærmest. Hun spilte først i Atakama, et bergensk elektronika/funk-band som dessverre ble oppløst før de tok ordentlig av. Solodebuten Signs and Fiction kom i 2004, til gjennomgående god mottagelse.

– Det er en velsignelse å gi ut debutplate. Folk er interessert, og du har et helt liv å hente låter fra, sier hun.

FLYTTET TIL OSLO Andreplaten, Beautiful Houses, er hun ikke like stolt av. På denne tiden var hun med i Jan Eggumoppsetningen «På’an igjen» på Den Nationale Scene, i tillegg til at hun turnerte mye rundt land og strand.

– Jeg fikk rett og slett for lite tid til å lage ny plate, beklager hun.

Hun bestemte seg derfor for å vente med å gi ut nytt album til hun hadde skrevet nok låter hun var fornøyd med. I januar 2008 flyttet hun til Oslo, etter at konen, Janicke Weum, fikk jobb i Riksrevisjonen. Så fikk Heidi jobb i NRK, og artistkarrieren ble satt på vent.

– Det var en fin tid, men jeg sa nei da jeg fikk tilbud om et tredje år der. Koser jeg meg for mye på jobb, da slutter jeg, forteller hun.

– Dette var noe jeg aldri hadde trodd jeg skulle holde på med, men du må gå litt der livet bringer deg; der du ser det er et rom du kan fylle. Jeg tror veldig på det å ikke stake ut stien helt; ikke være redd for å prøve noe nytt. I gamle minnebøker skrev jeg alltid at jeg ville bli underholder.

UT FRA BERGENSBOBLEN Hun sluttet etter Julemorgen i 2010 (men hadde Julemorgen de neste to årene også). Dermed fikk hun nok tid til å begynne arbeidet med den tredje platen, I Want to Go, som ble sluppet i 2012. Her

møter vi en ung låtskriver som endelig er i ferd med å finne sin stemme.

– Det var deilig å komme ut fra den bergensboblen, sier hun.

– Hele platen var veldig hjemmesnekret. Vi spilte råskissen inn i kjellerstudioet til en kompis her i Bergen, og så la vi på litt småting i Oslo.

Hun jobbet tett med Øyvind Gundersen, som også er produsent på Black Forest. En annen viktig samarbeidspartner er Roy Ole Førland, som hun har spilt sammen med i ti år, og som er medkomponist på alle låtene på det nye albumet.

– Roy Ole spiller gjerne noen akkorder, og så lager jeg melodi og tekster oppå, sier hun.

– Jeg jobbet ikke lenger i NRK, hadde ikke noe konkret prosjekt, og ante ikke hva jeg skulle gjøre med livet mitt eller hva meningen med livet var. Jeg var redd.

FRIHETEN TIL INGENTING – Hva skriver du om? Har du vært inne i «den mørke skogen»?

– Ja, på den måten at jeg følte at det ble et vakuum etter den forrige platen. Jeg jobbet ikke lenger i NRK, hadde ikke noe konkret prosjekt, og ante ikke hva jeg skulle gjøre med livet mitt eller hva meningen med livet var. Jeg var redd og følte jeg hadde gått meg bort i en mørk skog.

Det var på denne tiden hun fikk kjenne litt på den nevnte «frilansangsten». Hun følte seg tom for energi, og var lite motivert. Løsningen ble at hun kom inn i et inspirerende kontorfellesskap på Torshov i Oslo. Her deler hun arbeidsplass med en rekke scenekunstnere, musikere, regissører, dansere og forfattere. En annen stor hjelp er at hun har fått disponere en kunstnerleilighet i Berlin, betalt av Hardangerrådet. Her kan hun bo gratis inntil tre måneder om gangen.

ELSKER BERLIN - OG BERGEN – Jeg elsker Berlin, og har allerede vært der to ganger. Janicke bodde der da jeg ble sammen med henne. Da var jeg der mye. Vi er blitt veldig glad i denne byen. Folk er mer avslappet der, mindre jålete; De rydder opp etter seg, det er luftig og grønt. Dessuten er det veldig mange bra konserter.

– Blir Berlin med i musikken din?

– Ja, på den måten at det er en by som setter ting i perspektiv for meg. I 2004 var jeg to måneder i Australia, deretter én måned i Berlin. «Faen så deilig kaldt og rått det er her» tenkte jeg da.

Folk rundt meg var deprimerte, hadde dårlig råd, og gikk ikke rundt og viste frem kroppen sin hele tiden. Samtidig var de befriende uredde og ærlige, og gikk ikke av veien for å si meningen sin.

– De er litt som bergensere, da?

– Ja, faktisk. Berlin minner litt om Bergen.

Tekst: Magne Fonn Hafskor Foto: Anton Soggiu

BERGENSMAGA SINE T

43

KLUBB KOK HOLDER KOKEN GJENNOM HELE SOMMEREN! ACTION THE MAN SLIPPFEST! DEN BERGENSKE RAPVETERANEN ACTION THE MAN ER TILBAKE MED ET SPLITTER NYTT ALBUM, NOE HAN FEIRER MED KONSERT PÅ KLUBB KOK FREDAG 27. MAI.

TIRSDAGSTERAPI Tirsdagsterapi Hent DEG deg INN inn IGJEN igjen ETTER etter helgen HENT HELGEN med MED terapeutisk STEMNING stemning på TERAPEUTISK PÅ Klubb KLUBB KOK, KOK, hver HVER tirsdag fra kl 21:00 gratis inngang.

TIRSDAG FRA KL GRATIS INNGANG.

Christian Michelsensgate 4 Klubbkok.no Facebook.com/klubbkok Instagram og Snapchat: klubbkok Aldersgrense: 20 år

Vi sparker i gang fotball-EM!

Prøvekjør og vinn billetter til fotball-EM Send KJØR til 2030

Hyundai i20 GO! Special Edition Hyundai i20 GO! Special Edition er en svært godt utstyrt bil med ekstrautstyr til en verdi av kr 25 000,inkludert i prisen. Hyundai i20 har vunnet er rekke designpriser, blant annet If Design Award, Red Dot Design Award og Det gyldne ratt. Velger du å privatleie bilen har vi nå et EM-tilbud HELT UTEN INNSKUDD; inkludert service, vinterhjul og metallic lakk! Privatleie pr. mnd. kr 2 995,-* Utdrag utstyr: Navigasjon, LED kjørelys, mørke ruter, sort sidelist, automatisk avbl. av speil, regnsensor, 15" lettmetallfelg, 7" skjerm, ryggekamera, oppvarmet ratt, DAB+ radio, ryggesensor, Cruise Control

Garanti Ubegrenset kjørelengde

Fem års fabrikkgaranti og ubegrenset kjørelengde. *Pris levert Bergen inkl. leveringsomkostninger og mva. Gjelder privatleie av Hyundai i20 GO! Special Edition. Etableringsgebyr kr 5 363,-. Totalpris kr 113 183.-. Tre års bindingstid, total kjørelengde 30 000 km. Årsavgift pluss mva tilkommer. Forbruk blandet kjøring i20 GO!: fra 0,43 l pr mil. CO2-utslipp: fra 99 g/km. NOx=10 mg/km.

Avbildede modeller kan avvike fra tilbudt modell. Vi tar forbehold om trykkfeil.

BUTTERFLY-COMEBACK OG SOLOPROSJEKT

SKRIVER OM JAKTEN PÅ DEN ULTIMATE KJÆRLIGHETEN Soloprosjekt, Butterfly Garden-comeback og fortsatt samarbeid med Viggo Krüger og William Hut – sommeren og høsten blir travel for Calle Hamre.

BRYTNINGSTID: – Vi er i en brytningstid. Streaming har knapt vart i 10 år; når det gjelder hvilke muligheter som ligger der, ser vi bare toppen av isfjellet. Jeg er positiv, og tror det blir bra, sier Calle Hamre, som er aktuell både med soloprosjekt og Butterfly Garden-comeback.

4 6

BERGENSMAGASINET

S

ingelen «Timing Circles» kom 20. mai, og er en forsmak på soloplaten «...but my love goes to eleven», som slippes på Apollon Records til høsten.

Samtidig går Butterfly Garden i studio denne sommeren, nærmere bestemt i studioet til Even Johansen (også kalt Magnet, og tidligere gitarist i Chocolate Overdose). Butterfly starter innspillingen av oppfølgeren til «For you» (1996), som skal hete «And everybody else».

Calle Hamre har dessuten gående et samarbeid med Viggo Krüger (Pogo Pops) og William Hut (Poor Rich Ones), og trioen gjorde en rekke spillejobber i Lofoten i fjor. Denne sommeren blir det konserter på steder som Evanger, Stord og Vaksdal i tillegg til en spillejobb i Spania.

SIRKLER INN HJERTET Nå er det soloplaten som gjelder, og singelen «Timing Circles».

– Teksten handler om de rundene man tar for å nå inn i hjertet til noen. Hovedpersonen løper her i overført betydning, og det er den fysiske anstrengelsen som reflekterer det psykiske spillet i kampen om å oppnå den ultimate kjærligheten.

Musikalsk er verset i moll, med overgang til dur i refrenget som antyder et håp, men også anstrengelse og fortvilelse. Og kanskje mest desperasjon, forteller Hamre.

– Hvordan jobber du? Tekst eller musikk først?

– Jeg skriver så å si alltid musikk først, selv om jeg på enkelte oppdrag har fått tekst, og skrevet melodi etterpå. Musikken skaper stemningen, og ut i fra det kommer det tekstlinjer. Men jeg noterer mange tekstlige «hooks» hele tiden i en bok, eller på telefonen. Mange låter kommer til meg når jeg går alene på fjellet, eller sitter på do på en uteplass, er i et familieselskap, befinner meg på Griegakademiet; overalt, i grunnen.

– Alltid inspirert?

– Jeg er ikke en sånn rødvinsfyr som må være i en bestemt stemning. Låtskrivermuskelen er konstant spent. Jeg synger inn ideer, og innimellom sorterer jeg materiale; noe til mitt soloalbum og noe til Butterfly Garden, eller andre jeg jobber med som trenger en låt. Jeg er veldig nøye på hva som passer hvor og til hvem.

Spotify blir som sånn lunsjbuffet der du kan ta alt på tallerkenen, og du bokstavelig talt ikke ender opp med verken fugl eller fisk, men en salig blanding.

SALIG BLANDING PÅ SPOTIFY – Hvordan synes du bransjen har endret seg de siste årene?

– Streaming har tatt av, men LP- og CDformatet har jo kommet seg, og det liker jeg.

Spotify blir som sånn lunsjbuffet der du kan ta alt på tallerkenen, og du bokstavelig talt ikke ender opp med verken fugl eller fisk, men en salig blanding; det er jo deilig det også.

Hamre forteller at han liker å fordype seg i artister, se på cover, lese cover, finne ut mer om bandets bakgrunn.

– Jeg tror at den opplevelsen av at «nå kom den nye platen til det og det bandet» har forsvunnet. Men musikken lever jo som aldri før, og folk konsumerer masse. Vi er i en brytningstid.

Streaming har knapt vart i 10 år; når det gjelder hvilke muligheter som ligger der, ser vi bare toppen av isfjellet. Jeg er positiv, og tror det blir bra.

– Hvordan er det med spillejobber?

– Med Butterfly spilte vi masse i Norge, Danmark og Sverige. Det er ikke lukrativt, men den bandfølelsen – bandet mot resten av verden – var unik og lærerik, og veldig samlende og identitetsskapende. Dette preget oss og ga oss erfaringer som man kan ta med seg videre som liveartist, sier Hamre.

Han møter en del yngre studenter ved Griegakademiet, og opplever at de liker den samme musikken som ham.

– Det er positivt. Det er streitingene som liker DJer. Unge i dag vil også spille og få den samlende bandfølelsen som det skaper. Når det gjelder å lytte, liker jeg å høre musikk når jeg er alene i bilen. Jeg har kjørt mange mil med den siste til Thåström på anlegget. Nydelig.

LIKER IKKE MANAGERBEGREPET – Kan du leve av musikken her i Bergen?

– Jeg er musiker i diverse konstellasjoner, men nå prioriterer jeg mitt eget album, Butterfly Garden og dessuten en ung låtskriver og gudbenådet gitarist og sanger på 17 år ved navn Simen Walle. Merk dere navnet, sier Calle.

Han begynner på en bachelor i musikkterapi til høsten. Dette har gitt ham en enorm appetitt på musikk igjen.

– Gjennom musikken har jeg en stor og voksende konto av opplevelser og gode minner.

Gjennom samarbeidet med William Hut og Viggo Krüger får jeg enda flere opplevelser; Lofoten og Belgia i fjor, Voss, Stord og Evanger i sommer. Jeg jobber også for Bergen kulturskole som aspirerende musikkterapeut, og har privatelever i bass, gitar, vokal og låtskriving. Jeg har vært vikar for Kirkens Bymisjon på Kafe Magdalena, og jeg har også vært frivillig på kulturarrangementer der. Der møter jeg mange forskjellige og spennende mennesker uten filter.

Det liker jeg godt. Kirkens Bymisjon er de jeg har valgt å støtte, fordi jeg ser de jobber der det trengs, sier Hamre.

Musikeren jobber med unge artister, men forteller at han ikke liker managerbegrepet.

– Nei, jeg er mer en som spiller ball med artistene. Jeg prøver å se helheten i mennesket bak musikken, og er ikke en kynisk bakmann som skal tjene kjappe penger. Min filosofi er at dersom du lar unge musikere modne, så kan de få en lang karriere. Det finnes nok døgnfluer i denne bransjen.

NY SINGEL FRA

William Hut Bergensmusikeren William Hut er ute med en melankolsk smakebit fra det kommende albumet.

INNSPILT PÅ ISLAND: William Huts nye singel, Bliss, er en låt som er sterkt inspirert av vinter og nordisk tungsinn.

D

et nye albumet kommer i løpet av høsten. Innspillingene er gjort i Norge og på Island, med produsentene Ole Gunnar Gundersen (Lorraine) og islandske Gisli Kristjansson bak spakene. Lydbildet vil nok være noe overraskende for hans mange fans, siden han denne gangen søker et mer alternativt lydbilde.

– Singelåten «Bliss» jager melankolien ut av mørket i en drivende søken etter tilhørighet og kultur, som fra før er mest kjent for suksessalbumet Nightfall (2006).

Låtene You Might Thrill Me og Take It Easy herfra gjorde det sterkt på norsk radio, og sistnevnte lå hele 29 uker på VG-listen topp 20. Han har også en lang karriere bak seg som vokalist og frontfigur i bandet Poor Rich Ones, som i sin tid ga ut fire album og turnerte flittig i USA, Tyskland og England.

William Hut har tidligere gitt ut syv album, hvorav det siste i rekken, April Sky, kom ut i 2014. Han har vært nominert til Spellemannprisen fem ganger, men har til nå bare mottatt den gjeve prisen én gang, da sammen med bandet Poor Rich Ones for albumet From The Makers Of Ozium.

Ove Landro

Tekst: Ove Landro Foto: Øyvind Toft

BERGENSMAGA SINE T

47

VERDENSPREMIERE I STRANDGATEN: – Jeg falt nesten i bakken; jeg kan ikke huske sist jeg ble så oppkavet, sier Martin Aadland (midten) om det ærefulle oppdraget å legge verdenspremieren på Piegas nye høyttalere til butikkåpningen. Bildet er fra «avdukingen», som han gjorde sammen med brødrene Alexander Greiner (til venstre) og Manuel Greiner (til høyre) fra Piega.

NY HIFI-BUTIKK I BERGEN:

ÅPNINGSFEST MED VERDENSPREMIERE – Folk spør meg hvordan jeg våger, sier Martin Aadland (25), som har startet en ny hifi-butikk i Bergen sentrum. På åpningsfesten hadde han endatil verdenspremiere på høyttalere de aller færreste av oss noensinne vil få råd til.

M

artin har besøkt oss i Sveits, og vi setter stor pris på hans entusiasme, sier Manuel Greiner fra Piega.

Sammen med sin bror, Alexander Greiner, stilte han på den nye butikkens åpningsfest 2. april, og stod selv for avdukingen av den sveitsiske høyttalerprodusentens nye flaggskip, Piega Master Line Source 2.

KOSTBARE HØYTTALERE Vi får videre opplyst at et par av de svært eksklusive høyttalerne vil få en pris på 65 000 euro (rundt 620 000 kroner), og at den store verdenslanseringen var planlagt til 14 dager senere. Det var derfor en andektig forsamling på 20 lokale hifi-entusiaster som hadde samlet seg i den nye butikken denne lørdags formiddagen. Mer om det litt lenger nede; vi må først ta noen ord med den ferske butikkinnehaveren.

Vi treffer 25-åringen noen dager før åpningen.

Vi får vite at den nye hifi-butikken er med i den skandinaviske kjeden Duet Audio, som også har en butikk i Oslo. Martin Aadland har selv bakgrunn fra hifi-bransjen, og har pleiet jevnlig kontakt med Duet Audio like siden han han fikk et sett dyre høyttalere på hjemlån.

– Jeg søker alltid etter nye produkter som er bedre

4 8

BERGENSMAGASINET

enn hva jeg har hørt før, og kom slik over noen høyttalere fra Piega som Duet Audio i Oslo førte.

TØFT MARKED Han ba om å få teste dem, og en uke senere kom det en stor pakke levert på døren. Høyttalerne falt i god smak, og det endte med at han kjøpte dem. Siden holdt han jevnlig kontakt med Oslobutikken, og etter hvert begynte de å snakke om muligheten for å åpne en egen butikk i Bergen.

– De tenker litt på samme måten som meg, og vi ble enige om å holde på et godt samarbeid, samtidig som jeg fikk muligheten til å satse på de tingene jeg tror på. Det å kunne jobbe for seg selv gir hakket mer motivasjon, sier han.

– Tror du det er marked for enda en hifibutikk i Bergen?

– Vel, jeg ser at noen har lagt ned, og flere jeg kjenner har vært skeptiske. Så ja, det er tøffe tider, medgir han.

– Samtidig satser jeg på et segment i det eksklusive hjørnet. Jeg tror helt bestemt at ved å jobbe beinhardt og ikke låse meg fast til gitte arbeidstider, så vil dette kunne gå bra. Klarer man seg gjennom tøffe tider, så klarer man seg ihvertfall i gode tider.

FRA SURROUND TIL MONOLYD – Hvem er kundene?

– Egentlig alle som har en musikkinteresse.

Men jeg kommer til å styre unna det helt rimeligste segmentet, der er det så mange andre som jeg ikke kan konkurrere med. Ellers kommer vi til å føre hele sortimentet, fra platespillere og streamere til forsterkere og høyttalere.

– Surround-systemer også?

– Ja, men vi kommer ikke til å sette opp et kinosystem i butikken.

– Liker du ikke 5.1-lyd?

– Jeg liker det veldig godt til film, gjerne 7.1 eller Atmos også, men til musikk sverger jeg til god stereolyd.

– Hva med mono? Er ikke det litt på vei tilbake?

– Jeg har tenkt å sette opp en platespiller med monopickup. Noen er veldig lidenskapelig opptatt av monolyd.

IT'S A HIFI-MAN'S WORLD – Hifi; er det en mannsdominert verden?

– Det er det. De fleste kundene er menn. Jeg ser det samme når jeg reiser på hifi-messer; det er som regel menn i alder fra midten av 30-årene og oppover.

Publikum sitter som om de er i kirken, noe som er lett å forstå. Et møte med lyd av slik kvalitet er nærmest en religiøs opplevelse STATIV TIL HODETELEFONENE: Gode hodetelefoner som (fra venstre) Sennheiser HD 700, Focal Spirit One S og Shure SRH1540 fortjener et eksklusivt stativ å hvile på når de ikke er i bruk. Stativet er av merket Omega, og utført i trykkformet bøk. STILREN DESIGN-PLATESPILLER: Rega RP8 er en platespiller som virkelig skiller seg ut fra mengden, både i utseende og lyd; spesielt dersom den er påmontert en Rega Exact moving magnet-pickup.

– Handler det om status; at menn konkurrerer om å ha det beste anlegget?

– Det vil alltid være en viss konkurranse, men jeg tror det like mye er en måte å gire hverandre opp på. Ellers synes jeg det er interessant å se når det kommer par innom. Dersom kvinnen er musikkinteressert, er det alltid hun som hører best.

– Hvorfor er du så opptatt av god lyd selv?

– Jeg er først og fremst opptatt av musikk, og synes det er gøy når et system klarer å presentere musikken troverdig; at det skaper en scene der jeg som lytter kan glemme alt annet.

STERK ÅPNING – Cd eller vinyl?

– Vinyl. Helt klart. Ellers foretrekker jeg streaming med høyere oppløsning enn hva du får på cd. Det er nå mulig å få streamet lyd i studiomaster-kvalitet.

– Finnes det slike strømmetjenester?

– Nei, men jeg tror det kommer. Franske Qobuz gjør det allerede, men de er ikke etablert i Norge ennå.

– Du åpner sterkt, med verdenspremiere på Piegas nye høyttalere. Hvordan kom dette i stand?

– Jeg kjenner dem fra før, så de ringte meg, og hørte om jeg kunne tenke meg å ha en snikpremiere på de nye høyttalerne deres under butikkåpningen.

– Ble du overrasket?

– Jeg falt nesten i bakken; jeg kan ikke huske sist jeg ble så oppkavet.

VERDT TO KILO GULL Så kan vi spole frem til åpningsdagen igjen, der de to brødrene fra sveitsiske Piega introduserer de nye høyttalerne foran et knippe forventningsfulle menn i alderen 30-60 år. De forteller at høyttalerfabrikken ble startet i 1986 av deres far, Leo Greiner, og hans venn Kurt Scheuch – hjemme i garasjen.

Ideen deres var å produsere «excellent performing speakers with nice design», en visjon som må kunne sies å være fullendt i de to søylelignende konstruksjonene de avduker foran oss, hver på 105 kilo. Ja, de er store, men samtidig så rene i designet at de ikke virker dominerende.

De to gir ordet til Martin, som har forberedt en spilleliste for virkelig å få frem hva som bor av musikk i disse høyttalerne. Selv spør jeg meg om det virkelig kan være mulig at et sett høyttalere kan være verdt det samme som to kilo gull.

LYD AV EN ANNEN VERDEN

VERDENSSTJERNEN FRA OS

Første låt er Bob Dylans «Man in the Long Black Coat» fra «tilbake-i-god-form»-albumet Oh Mercy (1989). Jeg husker godt da det kom, og at jeg spilte det mye på den tiden, så dette er et hyggelig gjenhør.

Og snakk om å bli slått i bakken, for dette er en lyd jeg trygt kan si at jeg aldri har opplevd maken til.

Her er luft, trøkk og tilstedeværelse av en annen verden, ja, det er rett og slett som å ha Dylan i rommet (eller Daniel Lanois, siden det er hans gitar som er mest fremtredende i introen).

Bassen står som en påle, og stereoperspektivet er slik jeg bare har drømt om at det kan være, der hvert instrument defineres tydelig, nesten fysisk, i rommet.

«Bra førstevalg» noterer jeg på blokken, og i ettertid medgir jeg gjerne at dette var en variert og god spilleliste som klarte oppgaven med glans.

Jeg har spilt Auroras album mye, både hjemme og i bilen, og liker det godt. Det eneste ankepunktet mitt så langt har vært at det låter noe overprodusert; at det er presset litt for mye inn i enkelte låter, og at de mer rolige sporene, som den rent ut nydelige versjonen av Oasis’ «Half the World Away», slik blir stående igjen som svale hvileskjær etter de voldsomme utladningene i blant andre Warrior. Inntil nå. Etter å ha hørt Warrior gjennom Piega-høyttalerne, har jeg skiftet helt mening.

Her kommer både det store arrangementet og Auroras litt spinkle stemme virkelig til sin rett.

Det er som å åpne et glass god maltwhisky med noen dråper vann. Alt står frem i perfekt balanse, med plass for både den lekne perkusjonen, den tunge bassen (wooferne skjelver lett når den slår inn) og veggen av synther. Lydbildet er ikke overlesset i det hele tatt; alle instrumentene har sin naturlige plass, og stemmen bærer godt gjennom det tette arrangementet.

EN RELIGIØS OPPLEVELSE Neste ut er tittelsporet fra SBTRKTs «Wonder Where We Land», albumet den britiske artisten dedikerte til minnet om broren, som døde av kreft. Dette er melankolsk elektronika av fremste merke, med dyp bass, klaver, en enkel rytmeboks og sjelfull sang fra Sampha Sisay. Her skjer mye i lydbildet, uten at det grumses til.

Publikum sitter som om de er i kirken, noe som er lett å forstå. Et møte med lyd av slik kvalitet er nærmest en religiøs opplevelse. For min egen del kan jeg bare si at dersom jeg hadde lånt disse høyttalerne med hjem, så hadde jeg ikke villet returnere dem.

FOR BRA FOR TOM WAITS Tom Waits-låten «'Til the Money Runs Out» høres bedre ut enn jeg noensinne kan huske å ha hørt den før (og den er fra en plate jeg har spilt mye); trommene er store, dynamiske og rullende, Waits ralle-synger på sedvanlig vis, og hammondorgelet surkler som om det var levende.

Skulle jeg anmerke noe, så må det være at dette er nesten for bra lyd for Tom Waits; det er ikke mye rufs her, bortsett fra den ru stemmen hans.

Høydepunktet på spillelisten er likevel ingen av de forannevnte. Jeg blir faktisk litt overrasket selv, akkurat som jeg ble overrasket av den fantastiske fremføringen hennes av Conqueror på Jimmy Fallon. Men der det da handlet om øyeblikkets innlevelse og kontroll, handler det her om lyd.

BYGG ROMMET RUNDT LYDEN Nå har jeg snakket mye om musikken som ble brukt i høyttaler-demonstrasjonen (sjekk hele spillelisten på butikkens Facebook-side, www. facebook.com/duetaudio.no), men så er det også det det handler om. Gode høyttalere er ikke et møbel som må passe innredningen. Dersom du er opptatt av god lyd, er mitt råd å heller tenke omvendt: Begynn med lyden, og bygg rommet rundt den.

Høyttalere i demonstrasjonsklassen er muligens et stykke utenfor det folk flest ønsker å bruke på lyd. På den andre siden har du slike billiganlegg som nærmest kastes etter deg fra enhver elektronikkjede. Jeg tror svaret ligger et sted imellom, eller som vinylentusiasten Martin Aadland svarer når jeg spør hvilket råd han vil gi til den som kjøper sin første platespiller.

– Mitt forslag er å ta favorittskiven med til butikken, og teste den både på en rimelig platespiller og på en litt mer eksklusiv modell. Da kan kunden selv få oppleve forskjellen.

Tekst: Magne Fonn Hafskor Foto: Øyvind Toft

BERGENSMAGA SINE T

49

FIIN TORSDAG HVER TORSDAG ER DET FIIN TORSDAG PÅ KLUBB JOVIAL Dette er kvelden for fiine mennesker i alle former og fasonger

GRATIS INNGANG

HVER FREDAG OG LØRDAG GIR NOEN AV BYENS BESTE

DJ’er

DEG DEILIG DANSBAR MUSIKK PÅ KLUBB JOVIAL

GRATIS INNGANG

ER KLUBB JOVIALS FOTBALLKONSEPT

VI VISER DE BESTE KAMPENE, PÅ TOPP MODERNE UTSTYR VÅRT KJØKKEN SERVERER DEILIGE RETTER SOM FALLER I SMAK HOS HELE FAMILIEN

Valkendorfsgaten 1b klubbjovial.no facebook.com/klubbjovial facebook.com/fkjovial Instagram og Snapchat: klubbjovial Aldersgrense: 20 år

Du finner oss i Åsane Storsenter 4.etg.

man-fre: 07-22 lør-søn: 08-18

TLF : 55 19 77 50

Følg oss på facebook.com/arkentannlege

www.tanntips.no

20 NYE BOLIGER NÆR BYBANEN PÅ WERGELAND! For digitalt prospekt og oversikt over ledige leiligheter se:

www.wergelandhage.no

Allerede

80% solgt Priser fra kr 2 690 000,-

RIMELIGE OG SENTRUMSN ÆR E BOLIGER UTEN BUDRUNDE – SENTRALT PÅ MINDE, LIKE VED BYBANEN I Falsens vei sentralt på Minde skal det nå reises 3 urbane bygg med 20 moderne selveier leiligheter – og salget er godt igang med allerede 11 solgte! Boligene har gode kvaliteter og mange fordeler, og med stor variasjon i størrelser er det lett å finne en bolig som passer for deg! Har du allerede funnet din favorittbolig kan det være lurt å ta kontakt med oss nå.

Boligene selges etter «førstemann-til-mølla»-prinsippet, her blir det ingen budrunder.

SE LEDIGE LEILIGHETER OG FINN DIN FAVORITTBOLIG PÅ: WWW.WERGELANDHAGE.NO

Tlf. 90 22 77 77 DNB Eiendom Nybygg Bryggesporen 1, Bergen sentrum

Thor-Kristian Johannessen Ansvarlig megler, Tlf. 916 88 655

• • • • • •

Selveiende leiligheter 2-, 3-, 4- og 5-roms Fra 49,5 m 2 til hele 128,9 m 2 BRA Syd- og vestvendte terrasser/balkonger Mulighet for å kjøpe garasjeplass Egen heis i hvert bygg, via heis i hus A kommer man ned i garasjen • Trivelige grønne fellesarealer • Nær butikker, skoler, bybane og det meste man ellers trenger i hverdagen • Priser fra kr 2 690 000,-

Dag Tore Raknes, Megler, Tlf. 957 88 885 Therese Fimland , Megler, Tlf. 977 24 706

MUSIKK

EN VELSMURT MASKIN Kygo/Cloud Nine

Kygos debutalbum åpner lovende med melankolske synthflak, en enkel rytme og klaver. Så kommer den tunge beaten inn i noen sekunder, mens klaveret danser infernalsk i bakgrunnen, før den korte introen toner ut slik den tonet inn. Så får vi singelen «Stole the Show», sunget av amerikanske Parson James, den første i en rekke av gjestevokalister. Det låter flott, mer som en singer/songwriter-låt tilsatt tunge housebeats og panfløyter.

«Fiction» er mer som forventet, med et repeterende piano og rytme-riff og høystemt sang fra britiske Tom Odell – før det hele løftes et nivå opp.

Raging (sunget av Kodaline) er mer masete house, der han synger om hvor mye han hater «hotel loneliness» og «talking to a stranger». Det er et hardt liv.

Firestone kommer så, singelen som sendte den unge Fana-gutten inn på alle verdens hitlister.

Ingen stor låt i mine ører (men så er den nok heller ikke skrevet for dem), men den synges nydelig av Conrad Sewell, som har nok nasal sårhet i stemmen til at vi tror på henne.

Jeg tror også på John Legend, som synger «Happy Birthday». Et interessant valg, siden hans klassiske soulstemme ikke er det du hadde forventet på et helelektronisk house-album.

Heldigvis druknes han ikke i musikken, men får lov å tøye ut i en flott ballade der synthen og beaten ikke slipper til alene mer enn noen sekunder om gangen.

James Vincent McMorrows flotte stemme passer godt til å overta stafettpinnen. «I'm in love» synger han, litt oppklippet og ANOHNI-aktig, til beaten, før han drar på og legger seg øverst på det fyldige lydbildet. Vi får nok en flott stemme i britiske Foxes (ingen stor låt), før balladen «Not Alone» (sunget av David Rhodes) gir oss et lite hvileskjær.

Arrangementet på «Nothing Left» (sunget av Will Heard) skiller seg positivt ut, og her får vi endatil et innblikk i Kygos humor - med noen aooostøt som sender tankene i retning Michael Jackson.

Singelen Fragile er også bra, rett og slett fordi her er rom for å puste - både for vokalisten (Labrinth) og oss. Carry Me også - selv om beaten fort overtar leadrollen over Julia Michaels stemme. For What it's Worth (sunget av søsknene Angus og Julia Stone) er også flott, med innsmigrende Glee-stemmer og lekent kommenterende klaver.

Da var jeg gjennom platen, uten at jeg føler at jeg har hørt noe som har fått meg til å stoppe opp og egentlig lytte. Ja, alt er flott, velprodusert - og veldig bra sunget. Det er også noe av problemet.

Kygos debutplate er en velsmurt maskin. Selv vil jeg gjerne ha litt mer feilskjær og knirk i overgangene, og at litt mer overlates til tilfeldighetene.

Magne Fonn Hafskor

MANN MED GITAR Per Bergs/Basar

Askøymagasinets husdikter er ute med sin debutplate. Ledet an av singelen «Då e det deg» er dette en slags nostalgisk hverdagscountryblues, i et landskap som innimellom kan minne om både Stein Torleif Bjella, Vamp og Aftenlandet.

Det er velspilt og melodiøst, med uimotståelige tekstlinjer som «nydelige Bergen, eg elsker deg, og du trenger sånne som meg».

Per Bergs skal også ha kreditt for å lage en låt om drapene på Orderud gård. Det låter mørkt og skjebnetungt, litt ala Dylans «Man in the Long Black Coat».

Jeg savner likevel litt nerve og spenst i disse låtene. Kanskje han burde tatt de ut på veien en runde før han bestilte studiotid, la de modne i møter med publikum. For det er mye bra her, og helt mot slutten på platen får vi også en låt der arrangementet sparker litt mer fra. Da tenker jeg på Trist og lei, sannsynligvis en bunn ærlig låt om å savne den han har kjær.

Han kunne sluttet platen der, men gjør det ikke. I stedet får vi en uptempo låt med en morsom tekst om svært dramatiske hendelser. Moralen er: Bruk refleks .

Magne Fonn Hafskor

KRIG OG KJÆRLIGHET Highasakite/Camp Echo I likhet med store deler av resten av verden falt jeg for den insisterende og selvsikre singelen (med sjarmerende norsk aksent) «Someone Who’ll Get It», og den noe mer lekne «Golden Ticket». Begge er med her, sistnevnte pakket inn i et grandiost synthpop-arrangement hentet rett fra sjangerens gullalder. Spørsmålet er om jeg orker et helt album med dette?

Svaret er et betinget ja. «My Name is Liar» åpner svært friskt, med en hurtig elektrobeat og dramatisk sang. «Samurai Swords» låter også tøft, med en dyp ekkobeat som legger seg tungt og slavisk under Ingrid Helene Håviks flotte stemme. «I Am My Own Disease» (bra låttittel!) er også bra. Arrangementet er nervøst, vokalen autoritær og sterk. Ingen singel, men en tøff låt til vorspielet.

«Deep Sea Diver» når ikke samme høyder, heller ikke «My Mind Is A Bad Neighborhood», til tross for spennende bruk av støyeffekter - og albumets aller kuleste låttittel. Effekter for effektenes egen skyld blir aldri mer enn affektert.

Jeg kan også styre meg for den mollstemte balladen som ligger helt til slutt på platen. «When I go home to Chernobyl / I dream of nothing» synger hun, og får meg til å undres på om det er nok en sang om de utbrente restene etter et vanskelig kjærlighetsforhold – til tross for at Håvik sier at temaet denne gangen ikke er krigen i hjemmet, slik det var på Silent Treatment, men internasjonal krig og terrorisme – noe som også går frem av albumtittelen (Camp Echo er en av fangeleirene i Guantanamo Bay).

– Det er ikke så mange kjærlighetssanger på albumet, da jeg ikke har vært i den sinnstilstanden på lenge. Global oppvarming og krig er mine største bekymringer, forteller hun.

Jeg vet ikke helt om jeg kjøper den, i hvert fall ikke når jeg hører «God Don’t Leave Me», som må være albumets hjerte og midtpunkt.

Her synger hun stillferdig og inderlig om å kjøpe «a second of your time». Halvveis inne kommer så et allsangvennlig og synthplystrende tema som blir med videre, drevet frem på dyp bass og tunge trommer. Låten varer i nesten syv minutter, men jeg tipper at sommerens festivalversjoner blir minst dobbelt så lange. Husk å lade mobilen!

Magne Fonn Hafskor BERGENSMAGA SINE T

53

FILM

DANMARKS STØRSTE KRIMFILMATISERING Flaskepost fra P er en filmatisering av Jussi Adler-Olsens tredje kriminalbok om etterforkerne ved Avdeling Q. Til nå har over 700 000 dansker kjøpt billett til thrilleren som har fire nordmenn sentralt plassert.

FLASKEPOST FRA P: Fares Fares og Nikolaj Lie Kaas.

Foto: Nordisk Film Distribusjon A

N

ok en gang dukker en kriminalgåte opp hos spesialavdelingen for vanskelige saker ved København politikammer.

Det er funnet en flaskepost skrevet av et barn i fangenskap, og brevet er minst fem år gammelt. Men ingen barn er meldt savnet i den perioden, så det hele virker som en dårlig spøk. Likevel begynner etterforskerne Carl Mørck og Hafez al-Assad å grave i saken, og snart er de på sporet av en iskald drapsmann som i årevis har terrorisert et religiøst samfunn på Jylland. På grunn av sin inngrodde skepsis til politi og myndigheter, har de holdt saken skjult i håp om å ordne opp selv. Men nå har morderen på nytt kidnappet to barn, og Mørck og Assad kjemper mot klokken for å redde dem.

ANGST OG TRAUMER Nikolaj Lie Kaas er for tredje gang på film politimannen Carl Mørck. Når vi møter ham denne gangen, er han så forknytt av angst og posttraumatisk stress at han nesten ikke klarer å snakke. Karakterene utvikles for hver bok, og tidligere hendelser har satt sine spor. Likevel får sakens tragiske legning ham til å våkne opp, og snart er han klar til dyst igjen. Hans makker Hafez al-Hassad, spilt av svenske Fares Fares, er hans rake motstykke. Mørck er mørk, desillusjonert og dyster, mens Assad er naiv, optimistisk og tillitsfull. Sammen utfyller de hverandre og skaper balanse og likevekt. Sherlock Holmes har sin Watson; Mørck har Assad. For dem som har lest bøkene, er det skuffende at mye av denne dimensjonen er forsvunnet ved overføring til film. Men det fungerer, for Lie Kaas og Fares gjør gode rolletolkninger.

NORDMENN Filmen er en skandinavisk co-produksjon, og dermed er det duket for nordmenn både foran og

JUSSI ADLER-OLSENS MØRKE UNIVERS I utlandet kalles det for Scandinavian noir; bøker, filmer og fjernsynsserier som fremstiller samfunnet på en mørk og dyster måte. Det selger for hundrevis av millioner hvert år, og er blitt en betydelig eksportartikkel.

V

i lever så trygge og velregulerte liv her oppe i nord, at vi må ty til fiksjonen for å finne spenning i hverdagen. Slik er teorien om hvorfor skandinaver elsker krimlitteratur, og gjerne av den blodige og voldsomme sorten. Her til lands har vi Jo Nesbø, danskene har Jussi Adler-Olsen.

AVDELING Q Jussi Adler-Olsen begynte å skrive kriminalromaner på nittitallet, men det var først i 2007 han slo gjennom for alvor. Det var med boken Kvinnen i buret, som er den første i serien om Carl Mørck og Hafez al-Assad ved Avdeling Q. Dette er en fiktiv seksjon ved Københavnpolitiet som skulle gjenåpne spesielt grove kriminalsaker; saker der de ikke kom noen vei. Mørck var den klassiske politimannen slik han blir fremstilt i filmer og bøker; skilt, gretten og med samarbeidsvansker.

Assad kom med i teamet ad helt annen vei. Han var renholder og ryddehjelp av den nysgjerrige og snokete sorten som gjerne leste sakspapirer om han fant noen. Ved å blande seg inn og stille

5 4

BERGENSMAGASINET

de riktige spørsmålene, fant Mørck ut at han var overkvalifisert til å koke kaffe og tørke støv.

Dermed var den odde, men geniale, duoen i Avdeling Q skapt. Til nå er det utkommet seks bøker i denne serien, og tre er filmatisert.

UTEN REALISME Det er ikke hverdagskriminalitet de styrer med i Avdeling Q. Realisme og troverdighet har liten plass i Adler-Olsens univers av sadistiske seriemordere og overgripere av alle slag. Siden det dreier seg om gamle saker, gir det forfatteren mulighet til å skildre alle mulige miljøer og tidsepoker, og saker som har forgreininger langt utenfor Danmarks grenser. Han skaper sterke bilder, og handlingen følger en egen logikk der karakterene fristilles fra de vanlige krav om realisme.

Ikke ulikt slik det er i tegneserier, som Adler-Olsen er ekspert på. På åttitallet var han forlagsredaktør i Semic, og regnes som en foregangsmann i å introdusere tegneserier for et voksent publikum i Skandinavia. Han fikk vist at en tegnet historie

kunne være like kompleks og interessant som en hvilken som helst bok. Det fantes mye mer enn Donald Duck og Fantomet. Jussi Adler-Olsen har i alle fall latt seg inspirere av tegneserienes verden der utenkelige ting kan skje, og publikum elsker det. Svimlende 12 millioner bøker er nå solgt på verdensbasis, og populariteten er økende.

FILMENE I Danmark har filmatiseringene av bøkene om Avdeling Q vært en stor suksess. Spesielt den siste, Flaskepost fra P, har satt nye rekorder for dansk kriminalfilm. Slik har det ikke vært i Norge.

Både Kvinnen i buret og Fasandreperne hadde lave besøkstall på kino her til lands. Det er nok i håp om å endre på dette at den nye er så godt representert av nordmenn både foran og bak kamera. Så spørs det om Pål Sverre Hagen, med sitt milde utseende, klarer å skremme vannet av nordmenn i rollen som den djevelske sadisten Johannes. Til neste år kommer det ny film i serien.

Dag Arne Nilssen

KINOTOPPEN UKE 20 Mest sett på Bergen kino i forrige uke

bak kamera. Jakob Oftebro, som har jobbet mye med film og fjernsyn i Danmark, sklir friksjonsfritt gjennom som danske. Verre er det med Pål Sverre Hagen i rollen som filmens skurk. Han skal være dansk, men snakker norsk i filmen.

Ingen stiller spørsmålstegn ved det, og alle forstår hva han sier. Det er en logisk brist som er svært forstyrrende for publikum. Enhver nordmann som har vært i Danmark vet at dette er fullstendig urealistisk. Vi gjør oss ikke forstått uten å knote og snakke langsomt. Men filmen har også et publikum utenfor Skandinavia, og de vil selvsagt ikke merke noen ting til dette. Regissør Hans Petter Moland har som vanlig levert et solid håndverk sammen med filmfotograf John Andreas Andersen. Ved hjelp av filter får han Jyllands åpne og vennlige landskap til å virke klaustrofobisk og skummelt.

EN NEDTUR Til tross for et stjernelag er Flaskepost fra P blitt en nedtur. Det hjelper ikke med strøken produksjon så lenge historien ikke holder mål. For å klare å leve seg inn i fortellingen, må man tro på den og karakterene, og denne gangen er det svært vanskelig. Både morderens motiver, og hvordan han gang på gang klarer å manipulere ofrene slik han vil, er ikke sannsynlig. Å fremstille Jehovas vitner som et slags amish-samfunn uten kontakt med omverdenen, blir bare dumt og fordomsfullt. Som en ekstra klisje har de alle bibelske navn, slik som Rakel, Rebecca, Magdalena og Samuel. Morderen heter Johannes, og han døper selvsagt på sin egen måte. Ordentlig spennende blir filmen aldri, selv om det pøses på av ubehagelig vold og effekter. Eller kanskje Dag Arne Nilssen nettopp derfor.

1.

2.

3.

4.

5.

6.

7.

8.

9.

10.

Captain America: Civil War Angry Birds Bad Neighbours 2 Jungelboken Flaskepost fra P Mother's Day The Boss The Green Inferno Zootropolis The Revenant

BAD NEIGHBOURS 2 Her er alt ved det gamle. Nicholas Stoller har regi, og hans gamle venner Seth Rogen og Rose Byrne spiller det samme ekteparet som forrige gang. På nytt får de problemer når en studentforening flytter inn i nabohuset og fester dag og natt. Zac Efron får nok en gang flekse muskler i bar overkropp, og Lisa Kudrow er en like gal rektor som tidligere. De som likte dette første gangen, synes sikkert det er morsomt nå også.

Det er noe trygt og kjært ved det som man kjenner fra før, og man vet hva man kan forvente.

De mest plumpe sex-vitsene er derimot borte, og i stedet har man valgt noen som er mer politisk korrekte. Men det blir ikke morsommere av den grunn. Det er som å få Michael Moore inn som manusskriver. Men marihuana er fremdeles lov, og mistejenta leker fremdeles med mammas rosa dildo. Det er risikabelt å forandre for mye.

BAD NEIGHBOURS 2: Zac Efron og Seth Rogen.

Foto: United International Pictures

CAPTAIN AMERICA: CIVIL WAR Superhelter er greia for tiden, og bare fra Marvel kommer fire filmer i år. Deadpool var først ute, og senere i år kommer X-Men: Apocalypse og Doctor Strange. Den nye filmen om Captain America hadde et budsjett på svimlende 250 millioner dollar, og om man ganger det med dollarkursen på åtte kroner skjønner man hvilke beløp det opereres med. Tre uker etter premieren er hele summen inntjent, og filmen spiller inn millioner av dollar hver eneste dag. Og det er bare tallene for USA. Captain America havner denne gangen i strid med sine superheltvenner.

Regjeringen vil at alle superheltene skal styres av FN, og ikke operere fritt slik de har gjort til

nå. Dette nekter Captain America å gå med på, og snakker da for store deler av USA som er svært skeptiske til FN som verdensmakt. Han vil at de skal kunne utføre oppdrag hvor som helst i verden uten at noen regjering skal blande seg inn. Høres dette litt kjent ut? Jeg tror ikke CIA har skrevet manus. Det bare virker slik.

Actionmessig er filmen godkjent på alle måter, og alle spesialeffekter er fra øverste hylle. Det er også et pluss at historien er såpass kompleks at voksne kan se filmen sammen med alle tolvåringene uten å føle seg alt for teit og barnslig.

Godtar man de fjollete kostymene, er det fritt fram for alle.

Jussi Adler-Olsen.

Foto: Claus H

CAPTAIN AMERICA: CIVIL WAR: Hawkeye (Jeremy Renner), Scarlet Witch (Elisabeth Olsen), Captain America (Chris Evans) og Winter Soldier (Sebastian Stan).

Foto: Zade Rosenthal, Marvel 2016

BERGENSMAGA SINE T

55