Bm 14

TOMMY VÅGEN:

– VI MÅ TØRRE Å LEKE

HAR DU TETT KLOAKK, VASK ELLER SLUK – VI KOMMER MED EN GANG!

RING OSS PÅ VÅR DØGNÅPNE TELEFON

55 50 79 50 WWW.VITEK.NO

B ERG EN S EREN • B O L I G & INTERI Ø R • B IL & B ÅT • N ÆRIN G S LI V • KU LT U R

O PP

L AG

101 0 50

U TG AV E N R 14 / 201 6 ONSDAG 30. NOVEMBER

HJELPERNE PÅ DAMSGÅRD

MATANMELDER AMANDA BAHL

INDISK PINNEKJØTT TIL JUL

MEGAFON-BOKEN:

STERKE HISTORIER OM VENDEPUNKT

Juletid GJØR DEG

LES VÅRT MAGASIN PÅ horisont.no

KLAR TIL FEST

73

Butikker, spisesteder og treningssenter BERGENSMAGA SINE T

1

NYE RAV4 HYBRID BESTANDIG HYBRIDTEKNOLOGI Dokumentert driftssikkerhet 20 års erfaring

RAV4 Hybrid Active S AWD 197 hk 459 000,-* RAV4 Hybrid Active S 2WD 197 hk 418 000,-* Privatleie kr 4 588,- per mnd. Startleie kr 61 131,-

AURIS Hybrid Active S 5 dørs kr 294.000,-

AURIS Hybrid Active S 5 dørs kr 310.000,-

Privatleie kr 2 973,- per mnd.

Startleie 19 000,-

Privatleie kr 2 954,- per mnd.

Startleie 25 000,-

Met.lakk og vinterhjul inkludert i prisen.

Jæger

Jæger

Inkl. frakt, reg.omk. Årsavgift kommer i tillegg.

Forbruk**Renten blandet kjøring, utslipp CO2 AWD fra å 0,5 fra 117 g/km, fra 9,2 mg/km *Billån: 2WD fra 0,49 l/mil, fra 115for g/km, fra 7,1 mg/km. Avbildet modell kan ha ekstrautstyr. **Renten er *Inkl. frakt,lev. lev.ogog reg. omk. Årsavgift kommer i tillegg. er subsidiert i 3 og år NOx: for deretter blil/mil, justert til normal salgsrente.

Låneeksempel subsidiert i 3 år for å blirente justert til normal salgsrente. Billån: 35%60 kontantandel.

1,95% Effer ektiv renteTinglysningsgebyr 4,7% 150 000,-/5 år Etableringsgebyr 2 917,- Totalt 168 238,-. Forbruk blandet kjøring, utslipp Yaris til 219.000 kr.deretter Nominell 1,95%. kontantbeløp 35 % Betinger = 76.650minimum kr. Lånetid mnd. mnd.Låneeksempel: avdrag 2.664Fastrente kr. effektiv rente 4,75%.

CO2 og NOx: AURIS HYBRID TOURING SPORTS fra 0,35 l/mil, 82 g/km, 5 mg/km AURIS HYBRID fra 0,35 l/mil, 82 g/km, 5 mg/km. Vi tar forbehold om trykkfeil.

1.473 kr Etableringsgebyr 2.917 kr. Forbruk blandet kjøring, utslipp CO2 og NOx: AURIS HYBRID TOURING SPORTS fra 0,35 l/mil, 82 g/km, 5 mg/km AURIS HYBRID fra 0,35 l/mil, 82 g/km, 5 mg/km. Avbildet modell kan ha ekstrautstyr. Vi tar forbehold om trykkfeil.

Minde

Åsane

Voss Minde

Kanalveien 111 Tlf.: 55 33 55 00

Myrdalsvn. 20 Tlf.: 55 33 48 00

Strandavn.

500 111 Bleivassvegen Myrdalsvn.

1 20 Steindalsvn.

Strandavn.

140 500 Kanalveien Tlf.: 56Tlf.: 52 30 31 33 55 80 33 48Tlf.: 00 56Tlf.: 55 04 56 55 52 30 20 55 20 33 55Tlf.: 00 56Tlf.:

jaegerbil.no

jaegerbil.no

SotraÅsane

Norheimsund Voss

Sotra

Norheimsund

Bleivassvegen 1 Tlf.: 56 31 33 80

Steindalsvn. 140 Tlf.: 56 55 04 55

INNHOLD

BERGENSMAGASINET

VENDEPUNKT Livet består av vendepunkter. Noen små. Noen store.

En forfatter bestemmer når vendepunktene skal inn­ treffe, og slik drar han oss gjennom historien. For et menneske er det livet som bestemmer. Vendepunktet kommer ofte uten forvarsel. Uten frampek.

Han som mistet noen han var glad i. Hun som mistet sin gode helse og må trappe ned. Han som mistet jobben og sin identitet.

Et vendepunkt kan selvsagt også være positivt. Det finnes hendelser som komplementerer og forandrer mennesker. Noe som virket meningsløst kan plutselig få innhold og mening. Det som så ut til å være en blindvei, ga henne plutselig synet tilbake.

Bergenseren er unik og ofte ubegripelig.

Bergenseren er stolt og kry. Ofte elsket og hatet.

Bergensmagasinet formidler historier om menneskene som lever og jobber i Vestlandets hovedstad.

Bergensmagasinet er et annerledes medium, og bidrar til å løfte frem gründere, talenter og forøvrig alle menneskene som bor i verdens vakreste by.

Gjennom Bergensmagasinet har vi møtt mange for­ skjellige mennesker dette året. Vi møtte dem som ble reddet av musikken. Vi møtte hun som stirret døden i øynene, men ble frisk igjen og vil tilbake til politikken.

Poeten som ble stille, men ser ut til å få en ny vår.

Kvinnen som har mistet makten, æren og nattesøvnen, mens hun venter på beskjeden fra statsadvokaten.

Thomas Anthun Nielsen og Petter Lønningen møter også mange mennesker i arbeidet med Megafon. Nå har de samlet helt nye historier mellom to permer. Boken heter Vendepunkt.

Dette er den viktigste boken på markedet denne høsten og vinteren. Du skal først og fremst kjøpe boken fordi den er fullstappet med gode og tankevekkende fortellinger. Dernest skal du kjøpe Megafons julebok fordi pengene går til byens vanskeligstilte.

De som ikke er velkommen langs Damsgårdsveien.

De som blir jaget bort fra sentrum. De som står i kø for å få en seng å sove i.

Nestleder i Hjelperne, Silje Andersen, sier det slik: «Tenk å leve livet på stadig flukt. Hvor skal disse menneskene gjøre av seg?»

Vi har ikke svaret. Men det er viktig å stille spørs­ målet.

Ansv. redaktør Ove Landro

BERGENSMAGASINET Besøksadresse: Helgesens gate 17, 5032 Bergen Ansvarlig redaktør: Ove Landro ove@bergensmagasinet.no Tlf: 95919755

Daglig leder: Vegard Sletten vegard@bergensmagasinet.no Tlf: 48141530

Journalist: Magne Fonn Hafskor magne@bergensmagasinet.no Tlf: 92294877

Distribusjon: Appell Media AS post@appellmedia.no Tlf: 55122010 Opplag: 101 050

tips@bergensmagasinet.no Tlf: 95919755

Grafisk produksjon: Molvik Grafisk jorgen@molvik.no Molvik.no Tlf: 55552020

annonse@bergensmagasinet.no faktura@bergensmagasinet.no

HOVEDSAKEN Slik jobber Hjelperne Det finnes hjemløse i Bergen. Hjelperne er en frivillig organisasjon som jobber for å hjelpe mennesker som trenger det.

Bergensmagasinet ble med de frivillige, og møtte bergensere som har en tøff hverdag.

Side 5-10 INTERVJUET Årets viktigste bok Megafon er ute med sin åttende julebok.

Thomas Anthun Nielsen tror på titusen solgte bøker, og gleder seg vilt til å pushe boken i bergensgatene. – Dette er årets viktigste bok, sier redaktøren ubeskjedent.

Side 12-13 BERGENSEREN Indisk pinnekjøtt Med indisk far og norsk mor blir det hektisk på kjøkkenet i julen. – Mye av matinteressen min kommer fra familiesamlingene.

Måltidene er samlingspunkter, og for meg er det ingen ordentlig jul uten kaos. Det skal være mye folk og høy temperatur, sier Amanda Bahl.

Side 15-18

KUNSTNEREN Farge på tilværelsen – Livet er ikke svart-hvitt. Vi må tørre å være litt annerledes, sier Tommy Vågen. Den bok­ aktuelle kunstneren er ikke redd for å bruke farger, og vekker oppsikt i bybildet.

Side 31-34 KULTUR Hyller barndomshelten – Platene hans har vokst veldig over tid, sier Bård Ose, som sammen med bassist Frank Hovland har startet tributeband der de bare spiller David Bowie-låter. Fredag i neste uke spiller de på Lille Ole Bull.

Side 36-37 Discokongen fra Odda Da Roar Brekke vant «Disco King and Queen» på Tyssedal Kro & Steakhouse på åttitallet, var fremtiden staket ut. Tilfeldigheter gjorde at han i stedet ble komiker. I år ble han nominert til Komiprisen. I desember rasker han og Rune Johnsen over Ricksen.

Side 46-47

Neste utgave av Bergensmagasinet kommer onsdag 14. desember BERGENSMAGA SINE T

3

Vestlandske Heiltremøblar MØBLER MED SJEL

NORSK PRODUSERTE MØBLER ETTER DINE ØNSKER OG MÅL

NYTT SPISEBORD TIL JUL?

Stort utvalg i spisebord.

Fortsatt tid til å bestille, slik at dere samles rundt nytt bord til jul.

Priseksempel bord 200x90 cm

kr 15.900,Heilstavtre eik 4,1 cm.

SPISEBORD I HEILSTAV EIK Formen på beina er designet av Vestlandske Heiltremøblar.

BARSKAPENE er laga av furustokker som Fyllingen Maskin har tatt opp fra Strand-kaien. I følge forfatter Jo Gjerstad er dette stokker som har ligget der som fundament for sjøboder like etter brannen i 1702. Toppen på barskapet viser at treet er felt med øks.

Historien om stokkene får du på metallskilt festet til barskapet.

KUSKINN, sort/hvit til KR

2990,-

*Tilbudet gjelder t.o.m. lørdag 10.12.

HOLLYWOODSPEIL KR

TI KN LB AL U LD *

TI KN LB AL U LD *

TI KN LB AL U LD *

Priser fra kr 3.900,-

3900,-

1 m i diameter. *Tilbudet gjelder t.o.m. lørdag 10.12.

KUSKINN, brun til KR

2490,-

*Tilbudet gjelder t.o.m. lørdag 10.12.

V I H A R S TO R T U T V A LG A V L A M P E R O G I N T E R I Ø R

Vestlandske Heiltremøblar

ÅPNINGSTIDER Man–Fre: 08.00–16.00 Denne uken ons–fre 08.00–20.00 Laurdag: 10.00–15.00

BUTIKKUTSALG Gåssandvegen 1, 5212 Søfteland Tlf: 56 30 22 03 / 901 93 831 post@moblar.no / www.moblar.no

HJELPER DE HJEMLØSE Når kommunen sier at ingen i Bergen er hjemløse, så vet vi at dette ikke stemmer, sier Hjelpernes nestleder, Silje Andersen.

Hver torsdag og søndag stiller den frivillige organisasjonen opp både for hjemløse og andre i byen som trenger det.

GOD STEMNING: Hver torsdag og søndag møtes Hjelperne på lageret på Minde for å sortere og pakke klær og sko, og for å tilberede varme og kalde måltider til kveldens utdeling. Arbeidet er sosialt, og latteren triller lett.

BERGENSMAGA SINE T

5

BEDRER SITUASJONEN: Jane (52) forteller at hun de seneste årene har sett en betydelig forverring av situasjonen for byens rusavhengige, inkludert seg selv. Hjelperne har det siste året gjort situasjonen litt bedre med mat, skikkelige klær og omtanke, sier Jane. (Fra venstre) May-lill Helgesen, Silje Andersen, Jane, Vanja Johansen.

H

jelperne er en frivillig organisasjon som to ganger i uken møter utenfor gangtunnelen til Puddefjordsbroen og deler ut matpakker, snacks, klær, sko, dyremat og hygieneartikler til noen av byens mest vanskeligstilte, og tilbyr et varmt måltid, en kakebit til kaffen og en prat.

I blant hender det også at Hjelperne må dele ut soveposer, liggeunderlag og telt.

– Når kommunen sier at ingen i Bergen er hjemløse, så vet vi at dette ikke stemmer, sier organisasjonens nestleder, Silje Andersen.

STARTET PÅ FACEBOOK Hjelperne startet sitt frivillige arbeid for litt over et år siden, da initiativtaker Tonje Lyngbø laget en post på sin private Facebook-side. I posten appellerte hun til innsamling av mat og klær til de mange i vår by som av ulike grunner er avhengige av narkotika eller alkohol, eller som av andre årsaker ikke har midler til det mest essensielle i hverdagen.

Responsen lot ikke vente på seg. Mens fri­ villige meldte seg og donasjoner av klær og mat fra privatpersoner, matvareforretninger, bedrif­ ter og foreninger vokste, søkte det nydan­nede tiltaket til Brannvesenet, Grønn etat og Politiet om tillatelse til utdeling ved Korskirke­allmen­ ningen. Hjelperne fikk sin tillatelse, og første utdeling ved Korskirkeallmenningen fant sted sent på året i 2015.

6

BERGENSMAGASINET

Men til Hjelpernes store overraskelse, dukket nesten ingen opp for å motta hjelp.

– Politiet fortalte at de narkomane som kommer til Sentrum blir bøtelagt ved bestittelse av stoff på kroppen, eller eventuelt åpent mis­ bruk, sier Andersen.

Oppgitt over å ikke få vite dette før, flyttet Hjelperne i januar tiltaket dit mange av mennes­ kene de ønsker å hjelpe ofte oppholder seg, ved Strax-huset. Hit var en søknad om tillatelse til utdeling ikke nødvendig.

Gangtunnelen på vestsiden av Puddefjords­ bro­en er blitt fast møteplass og tilholdsplass for rusav­hen­gige etter at de i 2014 ble nektet videre adgang til sitt mangeårige tilholdssted i Nygårds­ parken.

I KØ FOR EN SENGEPLASS Bergensmagasinet blir invitert med på utdeling en torsdagskveld. Av hensyn til personvern blir vi bedt om å ikke ta bilder av de oppmøtte uten individuelt samtykke, da dette kan skape urolig­ heter.

Gjennom den kalde høstluften sprer duften av varm kyllingfrikassé, sjokoladekake, varm kaffi og kakao seg. På bakken langs gjerdet ligger det 19 grønne plastesker fylt med klær og sko, varme labber, vinterjakker, hygieneartikler og noen bruks- og pyntegjenstander.

Til tross for den fristende serveringen og sjans­ en til å plukke seg ut noen varme klær til vinteren,

kommer ikke alle som er tilstede ned for å ta i mot.

På toppen av den korte bakken fra gang­tun­nelen opp til bilveien, står en kø av rus­ av­ hengige og venter utenfor inngangsdøren til Strax-huset.

– De kommer ikke ned hit fordi de er redde for å miste sin plass i køen. De håper å få en sengeplass for natten, men det er så få senger der, sier hjelper Vanja Johansen.

Sammen med andre hjelpere tar hun med litt mat og drikke opp til de ventende.

Strax-huset er et bydekkende tilbud drevet av Bergen kommunes etat for psykisk helse og rus­ tjenester. I følge kommunens nettside har Straxhuset som mål å «bidra til at rusmiddel­avhengige over 18 år får bedring av livssitua­sjonen gjennom sosiale tjenester og helsetjenester for å redusere fysiske, psykiske og sosiale pro­blemer som følge av rusbruken», hvor tjenestene til Strax-huset skal «være lett tilgjengelige, ha lav terskel for kontakt, være fleksible, ha fokus på muligheter og ta utgangspunkt i brukernes opplevelse av behov for hjelp».

Når dagsenteret til Strax-huset stenger, for­ teller Hjelperne at det er flere rusavhengige som ikke har noe sted innendørs som de føler at de kan gå til. I Strax-husets natthjem er det kun seks sengeplasser, og prinsippet er først til mølla. De som ikke slipper inn, må finne et annet alternativ.

For noen betyr dette at de må sove ute.

– Da vi begynte med utdelingene ved Straxhuset, så vi folk som sov utenfor der i mange

VARMER OM HJERTET: Nå som høsten og vinteren er her, settes det ekstra stor pris på en varm kopp kaffi eller en god kopp kakao med krem.

FAKTA HJELPERNE • Hjelperne er en gruppe som ble startet på Facebook i november 2015.

• Gruppen har vokst fort, og har nå 3250 medlemmer.

• De frivillige stiller opp med ønske om å gjøre en forskjell i samfunnet.

• Medlemmene tar imot og henter klær, sorterer og gjør klart for utdeling.

• Hver torsdag klokken 19.30 og søndag klokken 18.00 er de på plass ved Strax-huset og serverer varm mat, matpakker, litt snacks, drikke og klær.

• Gruppen har også med hygieneartikler som shampo, dusjsåpe, deodorant, våtservietter, bind osv.

• Gruppen finansieres av sponsorer. minusgrader og uten skikkelig beskyttelse mot været. Vi kunne ikke annet enn å gi dem sove­ poser og telt, sier Andersen.

Andersen opplyser at Hjelperne ofte har betalt av egen lomme, og at de med opplæring og Nalokson supplert fra Strax-huset har reddet flere personer fra overdoser som har skjedd uten­ om dagsenterets åpningstider.

MANGE ER REDDE Hjelperne har spurt flere rusavhengige om hvor­ for de sover ute, og om ikke det finnes andre steder de kan være.

– I følge kommunen har alle et tilbud om å bo på hospits, og kommunen mener derfor at ingen i Bergen egentlig er hjemløse. Men et hospits er ikke et hjem, og på mange av disse stedene er det ofte mye vold og bråk, forklarer Silje Andersen.

– Mange forteller at de er redde, at de stadig må passe på tingene sine så de ikke blir stjålet, og at de hele tiden må være på vakt for at ikke noe galt skal skje dem fysisk. For de som ikke har familie eller venner de kan sove hos, sier de at alternativet om å sove på gaten ofte er den eneste «trygge» løsningen, sier Andersen.

Men å sove hos venner er heller ikke alltid så trygt. Anonymt forteller en rusavhengig kvinne om hvordan hun grovt ble banket opp av en annen rusavhengig da de begge sov i samme leilighet.

– Det er nesten som at folk ikke bryr seg om hva som skjer med oss fordi vi er narkomane, at det ikke gjør noe om vi blir banket opp og skadet av noen som er voldelige. Men vi er bare mennesker med følelser vi også. Kanskje mer følelser enn de fleste, sier hun ettertenksomt.

Under kveldens utdeling pågår det samtidig arbeid på Strax-huset. Arbeidsfolk ikledd arbeids­ tøy, og flere av dem også hjelm, jobber med å få løs en gangbro som strekker seg fra fortauet over gangtunnelen og bort til en inn­gangs­dør på siden av Strax-huset.

Når gangbroen endelig løsner, svinger kran­

føreren broen mot utdelingen under, uten at verken Hjelperne eller journalisten har hørt noe forvarsel. Hjelpere, mottakere og vi haster for å komme oss unna, og rusk drysser ned i maten i det gangbroen passerer over serveringsbordene.

Flere av hjelperne finner frem mobilene sine, og filmer og tar bilder av den hårreisende hand­ lingen.

– Det er helt utrolig. Hvor er helse, miljø og sikkerhetsautoritetene når det gjelder helsen, miljøet og sikkerheten til de rushavhengige eller til de som hjelper dem? Normalt ville jo et område blitt sperret av hundre meter i hver retning før de gjorde noe slikt. Hadde dette skjedd noe som helst annet sted i byen, ville det blitt ramaskrik, sier Vanja Johansen og May-Lill Helgesen.

I skrivende stund har Hjelperne 3250 med­ lemmer på Facebook. Av de til nå 20 fri­villige som deltar i utdelingene, er det et mål om at minst ti hjelpere er med hver gang.

Gjennomsnittlig møter mellom 100 til 150 personer opp for å få hjelp hver uke, og Hjelperne anslår at 90 prosent er rusavhengige. Under dagens utdeling står elleve hjelpere til tjeneste for de rundt tyve som møter opp. Antall mottakere per utdeling varierer veldig, og Hjelperne vet ikke hva årsakene til dette er.

PROBLEMER FOR LOKALMIL JØET Andersen er ikke så sikker på at kommunen hjelper de rusavhengige med mål om fokus på muligheter, og med utgangspunkt i brukernes opplevelse av behov for hjelp.

– Vi har spurt kommunen flere ganger om å plassere sprøytebokser i tunnelen slik at det ikke ligger brukte sprøyter over alt. Benkene som var i tunnelen er blitt fjernet, men i det tilfellet vet vi ikke av hvem, sier Andersen.

I tillegg til sprøytespisser og blodig avfall, gjør mangel på bossbøtter at det til daglig hoper seg opp med boss i gangtunnelen. Med så få kvadratmetere å oppholde seg på, utløses det

• Hjelperne er registrert i Brønnøysund­ registeret og i Frivillighetsregisteret.

STRAX-HUSET • Strax-huset ligger i Damsgårdsveien, og skal bidra til at rusmiddelavhengige over 18 år får bedring av livssituasjonen.

• Gjennom sosiale tjenester og helse­ tjenester arbeider Strax-huset for å redu­sere psykiske og sosiale problemer som følge av rusbruken.

• Det er 24 timers drift på huset fra mandag til fredag.

• Lørdag og søndag er ansatte på jobb fra klokken 08.00-15.30.

• Det er stengt på ettermiddagstid frem til 20.30, da nattevaktene kommer på jobb.

• Dagavdelingen driftes fra 08.00-21.00, og det er åpent hus for brukerne mellom 09.30 og 13.30, og kl 15-19.30 mandag til fredag.

• Natthjemmet er åpent alle dager i året.

• Brukerne kan komme inn klokken 21.00 og må ut klokken 08.00.

• Det er seks senge­plasser og en over­ dose­bereds­skapsseng.

• Sprøyterommet er i henhold til lov­ verket tilgjengelig for dem som benytter heroin.

Hvor skal disse menneskene egentlig gjøre av seg?

Tenk å leve livet på stadig flukt.

S I LJ E A N DE R S E N , N E S T L E DE R I H J E L PE R N E .

HJEMMELAGET MIDDAG: Takket være donasjoner tilbereder Hjelperne hver uke inntil 150 varme måltider, og lager matpakker, snacks, kaker og varm drikke. Hjelperne forteller at mange av mottakerne ikke har spist skikkelig mat på flere dager, og blir svært glade for et godt måltid. (V.-h.) Vanja Johansen og Marit Thunes.

HERREKLÆR MOTTAS MED TAKK: Hjelperne mottar flest donasjoner til kvinner, men 70 prosent av de som kommer for å motta hjelp er menn. Hjelperne blir derfor ekstra glade når de mottar donasjoner av herreklær og herresko. – En varmende lusekofte blir nok god å ha i vinter, sier Marit Thunes (t.v.) og Nina Langeland.

også lett krangling og klammerier mellom de rusavhengige, og flere setter sprøytene sine åpenlyst for alle som går forbi.

For de mange som må benytte gangtunnelen på vei til jobb, skole, byen eller hjem, kan dette oppleves svært ubehagelig. I tillegg har lokal­ befolkningen opplevd en økning i negativ aktivi­ tet i området, som bråk, innbrudd og tyverier.

Beboerne, veivesenet og politiet har ytret ønske om at Hjelperne slutter med sitt frivillige arbeid her, da de føler at dette tiltrekker flere rusmisbrukere til området.

For Andersen er det ikke vanskelig å se både de rusavhengige og lokalbefolkningen sine sider av saken.

– Vi har full forståelse for alle bekymringene, og jeg ville selv ikke latt barna mine gå ut alene i området, spesielt på grunn av alle sprøytespissene.

Men uten nok tilbud om behandling og spesielt ettervern, så må man jo spørre: Hvor skal disse menneskene egentlig gjøre av seg? Tenk å leve livet på stadig flukt, sier Andersen.

Silje Andersen mener at Hjelpernes tilstede­ værelse tvert i mot har en positiv innvirkning.

– Ofte når vi kommer, så kan det være en

8

BERGENSMAGASINET

HJELP TIL KJÆLEDYR: Hjelperne opplever ofte at de som har dyr bryr seg mer om dyrene sine enn om seg selv, og blir derfor veldig takknemlige for donasjoner av mat, utstyr og tepper til katter, hunder og andre dyr.

amper stemning her. Men når de har fått i seg litt mat, og blodsukkeret går opp, så blir stemningen umiddelbart mye bedre. Mange som kommer har ikke fått mat på flere dager, sier Andersen.

Hun mener det er viktig at folk vet at rus­ avhengighet ikke alltid er selvvalgt, og at det finnes mange årsaker til at folk kan havne i en slik situasjon. Flere av menneskene hun møter er personer som har hatt helt normale liv før noe hendte som endret livet dramatisk.

Mer positivt, forteller Andersen at Hjelperne har fått mange gode tilbakemeldinger fra mot­ takerne selv. For mange er det å motta noe så lite som et hårstrikk eller en kulepenn av langt større betydning enn hva mange gjerne skulle tro.

– Flere har fortalt oss at nå som de har skikkelige klær å ta på seg og ikke bare hullete og skitne plagg, så er det færre mennesker som krysser gaten for å unngå dem. De sier de føler at de har fått mer integritet som mennesker. Vi ser også at mange blir så utrolig takknemlige for selv de minste tingene, ting som vi andre ellers kanskje tar for gitt, om det så bare er å få en klem, sier Andersen.

RIKTIG Å STENGE NYGÅRDSPARKEN Jane (52) har de siste årene opplevd en stor endring i byens rusmiljø, både i politiets behandling av de rusavhengige og et generelt hard­ere miljø.

– Jeg husker da rusmiljøet var slik at vi nesten sjenert gjemte oss bak et tre i Nygårdsparken da vi skulle kjøpe stoff. Men så utviklet miljøet seg veldig negativt, i den grad at folk gikk rundt i gatene og ropte høyt om det var noen som ville kjøpe heroin. Jeg mener det var riktig å stenge Nygårdsparken, det var gått helt over styr der, sier Jane.

Ved spørsmål om hun føler at de narkomane i Bergen er forfulgt, kommer svaret umiddelbart og kontant.

– Jeg føler ikke at vi er det, jeg vet at vi er det, sier Jane.

– For ikke så lenge siden ble jeg arrestert for å oppholde meg i sentrum, selv om jeg ikke var ruset og ikke hadde narkotika på meg. Politiet satte meg i en celle, og forsøkte gjennom truende oppførsel å få meg til å signere et papir på at jeg vedtok en bot på 7000 kroner, en bot jeg nektet å betale og som jeg i etterkant fant ut at jeg

– Det første man trenger for å bli rusfri, er motivasjon.

Det andre man trenger, er ettervern, ettervern, ettervern.

egentlig hadde fem dagers betenkningstid på å vedta, forteller hun.

Etter at de narkomane ble bortvist fra Nygårds­parken, har politiet forsøkt å avskrekke rusavhengige fra å oppholde seg i Sentrum via høye bøter.

For Jane er det derimot én ting å godta en straff når man vet at man har gjort noe galt, men en helt annen når man vet at man ikke har det.

– Da jeg tidligere ble tatt for ruskjøring, fortjente jeg å sitte i fengsel. Men jeg har ikke tenkt å betale en bot for å ha oppholdt meg i byen når jeg ikke hadde narkotika hverken på meg eller i meg. En politiadvokat ringte meg i ettertid og forsøkte å forhandle seg til at jeg kun skulle betale 3000 kroner, men jeg sa at de får heller sette meg i fengsel, for jeg betaler ikke, sier Jane.

Jane mener man må bli flinkere til å behandle de rusavhengige og deretter få dem inn i bedre miljøer.

– Det første man trenger for å bli rusfri, er moti­ vasjon. Det andre man trenger, er ettervern, etter­ vern, ettervern. Det er utrolig dårlig med tilbud på ettervern her. Jeg mener at de som behandles må ut av byen, langt bort fra miljøet. For eksempel å få bo og jobbe på en bondegård et sted langt borte.

Vi må få slippe å betraktes som annen- og tredje­ rangsborgere.

Jane opplever at Hjelpernes tilstedeværelse har hatt en positiv effekt på miljøet, om enn kanskje bare en liten stund av gangen.

– Når Hjelperne ikke er her, er det my skriking og stjeling. Da Hjelperne først kom hit, hev folk seg over tingene. Nå er alle roligere, og takker og bukker. Jeg vet om en fyr som ikke hadde sett sin far i løpet av de siste 25 årene, men som gråt da han fikk nye, fine klær fordi han følte han kunne besøke sin far i dem. Og jeg er også veldig takk­ nemlig, sier Jane.

IKKE ALLE ER RUSAVHENGIGE Mens de aller fleste som får hjelp er rusavhengige, er det også noen som av andre årsaker oppsøker Hjelperne. En kvinne som ønsker å forbli anonym, vil gjerne fortelle hva Hjelperne har betydd for henne det siste året.

Kvinnen (37) forklarer at hun har lite øko­no­ miske midler i hverdagen.

– Jeg bor ikke så langt unna, og har ikke så veldig god råd. Det er fint å kunne komme her og få litt ekstra mat og kos, hjemmelaget middag, litt kake og en kopp kaffi, sier kvinnen.

Med seg i en pose har hun fått en krukke med fetaost, en pose tørkede aprikoser, og litt godteri.

– Det er så fint å kunne kose seg med ting som man ikke ellers kan spandere på seg, sier hun.

– Jeg synes Hjelperne er veldig flinke med folk, og flinke til å gjøre dette til noe fint og sosialt. Jeg ser egentlig på dem som vennene mine, og hvis jeg ikke kommer hit en dag, så angrer jeg på det etterpå, da savner jeg rett og slett et par av de frivillige.

Kvinnen ser også hva Hjelperne har betydd for de rusavhengige.

– Kommer det for eksempel noen og sier at de skal i en konfirmasjon og trenger en dress, så hjelper de. Min opplevelse er at under utdelingen, så driver ikke folk så mye med narkotika, men konsentrerer seg om utdelingen.

Når en person ikke har nok penger til mat til seg selv, er det kanskje ikke så lett å ha nok til sine kjæledyr heller.

– Vi ser at de som har dyr ofte bryr seg mer om dyrene sine enn seg selv, og spør først om de kan få et teppe til hunden sin, sier hjelper Nina Langeland.

Hjelperne er derfor svært glade for donasjoner av mat og utstyr til hund, katt og andre dyr.

Av de mange som kommer for å få hjelp, er ca 70 prosent menn. Årsaken til at så mange flere menn enn kvinner kommer, har ikke Hjelperne en god forklaring på. I tillegg mottar Hjelperne flere donasjoner av klær og sko til kvinner enn til menn. Det sammenlagte resultatet er at det ved nesten hver eneste utdeling er mangel på klær og sko til herrer.

Hjelper Vanja Johansen har en teori om hvorfor Hjelperne mottar flere donasjoner til kvinner.

– Damene kan gjerne ta med seg noen poser fra utdelingen, mens det ikke alltid er noe som passer mennene. Dette er kanskje fordi kvinner gjerne kjøper flere klær og sko enn menn, og dermed har mer å donere, sier Johansen.

En mann prøver på seg en bukse som han så gjerne skulle ønske passet ham, men må etter­ hvert innse at den er for liten.

– Vi har virkelig behov for flere donasjoner til herrer, så det er bare til å ta seg en ryddings i skapene, smiler Hjelperne.

Tekst og foto: Britt Embry

VIL TAKKE DAMEMIDDAGEN I år gikk inntektene fra den årlige Dame­ middagen til nettopp Hjelperne, som gleder seg veldig over å få støtte til sin sak.

Opplevelsen setter ting i perspektiv.

– Det er store kontraster mellom en galla med treretters middag, og å innta måltider sittende i en tunnel ved Strax-huset. Damemiddagen støtter oss med 30 kroner per solgte billett, og dette betyr at vi kan hjelpe flere med varme måltider, matpakker, hygieneartikler, dyremat, husholdningsartikler, klær, sko og rent under­ tøy og sokker, sier Andersen.

– Vi er veldig takknemlige for at Dame­mid­ dagen ønsker å bidra til at flere mennesker får en bedre hverdag.

– POLITIET SKAL FØLGE SINE RETNINGSLINJER Politiinspektør Rune Malt sier at Vest Politi­distrikt med jevne mellomrom møter påstander om at politiet oppfører seg dårlig, men at han ikke kjenner til og dermed ikke kan uttale seg om den bestemte saken som rusavhengige Jane forteller Bergens­magasinet om i saken om Hjelperne.

Malt sier at politiet har prioritert fokus på å unngå at nye åpne russcener som Nygårds­parken skal oppstå, men at bortvisningene skal følge bestemte forutsetninger.

– Politiet har en egen gruppe som har som hovedoppgave å forebygge at det ikke etableres nye russcener som skaper problemer for borgerne forøvrig.

Områdene det vises bort fra gjelder ikke hele sentrum, men visse områder av sentrum der rusavhengige samler seg, sier Malt.

TYDELIG RUSEDE PERSONER At personer vises bort selv om de ikke er ruset eller har narkotika på seg, skal i følge Malt etter politiets egne retningslinjer ikke stemme.

– Politiet skal i disse områdene vise bort tyde­lig rusede personer og ansamlinger av personer, mennesker med narkotika på seg, og personer som driver salg og kjøp av narkotika. Dersom den bortviste personen retur­ nerer til samme sted innen 24 timer, kan vedkom­mende bøtelegges for ikke å ha rettet seg etter politiets pålegg, sier Malt.

Personer som påtreffes i de aktuelle sonene og som er i besittelse av narkotika risikerer en forhøyet bot.

Malt bekrefter at størrelsen på bøter i disse områdene er forhøyet i forhold til vanlig.

– De høye bøtene skal ha en avskrekkende effekt.

Det stemmer at man har fem dager på seg til å vedta en bot. Dersom boten er forkyn­t og man ikke betaler, risikerer man som ved alle andre typer forelegg at boten erstattes med fengselsstraff, sier politi­ inspektøren.

KAN GÅ TID Han forteller videre at det i visse tilfeller kan tilbys redusert bot.

– Vi driver ikke kjøpslåing om bøter, men det hender at det kan gå lang tid fra boten er forkynt til vi har fått kapasitet til å sende den over til retten. Når det er gått lang tid og det er vår feil, så er det ikke unaturlig å se på om vi opprett­hol­der en så høy bot. Det gjelder i alle straffesaker at hvis saken blir for gammel, så kan det få betyd­ning for straffeutmålingen, sier Malt.

I likhet med områdene i sentrum, jobber politiet forebyggende for å unngå at området rundt Straxhuset skal bli et nytt fast tilholds­sted for rusavhengige.

– Vi ser at det er problemer og at det foregår kjøp og salg av narkotika, og politiet holder der­for et øye med området i umiddelbar nærhet til Strax-huset, og har et godt tverretatlig samarbeid med helse og kommune slik at vi samlet kan legge strategier for å unngå at det opp­ står nye russcener. Vi forsøker som i de andre områdene å unngå at det blir et nytt slags åpent super­marked for narkotika der, sier Rune Malt.

BERGENSMAGA SINE T

9

– DET FINNES HJEMLØSE I BERGEN Erlend Horn er byråd for sosial, bolig og inkludering og svarer på Bergensmagasinets spørsmål angående hjemløse, narkomane og situasjonen på og rundt Strax-huset.

området rundt Strax-huset, er dette en særlig stor utfordring på grunn av den store, åpne russcenen der.

I som­mer satte vi inn en egen vektertjeneste i området. I tillegg samarbeider vi tett med politiets egen innsatsgruppe mot åpne russcener.

– Det beste vi som kommune kan gjøre for å gi trygge områder rundt våre lavterskeltiltak er å hjelpe rusavhengige på en best mulig måte.

I desember åpner vi et sprøyterom på Strax-huset slik at injeksjoner kan settes innendørs i trygge og verdige omgivelser, ikke utendørs i en undergang eller i området rundt. Vi utvider også åpningstidene på Strax-huset og styrker bemanning der.

– Hva gjør Bergen for å bedre ettervern etter rusog alkoholbehandling?

– Vi samarbeider tett med spesialisthelse­tjenesten etter utskrivning fra behandling. Her er ikke minst en god bolig avgjørende, der det er booppfølging enten ambulant eller på botiltaket. Nylig åpnet vi et boanlegg i Sædalen spesifikt ment for mennesker som har kommet ut av behandling og er rusfrie. Vi trenger flere av denne typen tilbud, og det er igjen grunnen til at vi nå skal anskaffe 250 ytterligere kommunale boliger frem mot 2020. I tillegg er akti­ viteter og arbeid for rusavhengige etter behandling viktig. Vi gir kommunale tilskudd til en rekke dyktige frivillige og ideelle organisasjoner som gir denne type tilbud i dag.

FINNES HJEMLØSE: – Det finnes dessverre hjemløse personer i Bergen, men det jeg har sagt er at ingen sover ute i Bergen kommune på grunn av mangel på akuttover­nattingsplasser, enten i regi av kommunen eller frivillige organisasjoner, sier byråd for sosial, bolig og inkludering, Erlend Horn. Foto: Jarand Boge.

En av de frivillige i Hjelperne fortalte Bergens­ magasinet at byråden hadde uttalt at det ikke finnes hjemløse personer i Bergen.

– Stemmer dette, Horn?

– Nei, det stemmer ikke. Det finnes dessverre hjemløse personer i Bergen, men det jeg har sagt er at ingen sover ute i Bergen kommune på grunn av mangel på akuttovernattingsplasser, enten i regi av kommunen eller frivillige organisasjoner.

Utfordringen er å sørge for at alle vet om disse tilbudene, ha god koordinering mellom de og ikke minst å få mennesker til å benytte seg av disse. Det jobber vi med hele tiden, blant annet gjennom Utekontakten.

– Hjelperne forteller at rusavhengige er redde for å bo på det de opplever som voldelige og ellers utrygge hospitser. Uten venner eller familie som alterna­tiv, betyr dette for noen at det eneste «trygge» er å sove på gaten.

– Her er vi ved kjernen av utfordringen, og vi lyser i disse dager ut til konkurranse blant ideelle aktører for å få på plass enda bedre midlertidige botilbud, slik at de som ikke ønsker å bo på såkalte hospits får et annet og mer tilpasset tilbud. I tillegg jobber vi for å få ytterligere 250 sosiale boliger for å møte bolig­køen. Vi åpnet et boanlegg for kvinner i aktiv rus på Søreide nylig, og i byrådets budsjett­for­ slag denne høsten har vi satt av 425 friske millioner kroner i investeringer frem mot 2020, men vårt mål er at alle som trenger en kommunal bolig skal få det.

– Hva gjør kommunen for å bedre forholdene på hospitser slik at de skal oppleves som mindre farlige og urolige for brukerne?

– Heldigvis har Bergen kommune gjort mye på boligfeltet som har gjort at vi nå kun har behov for to avtaler om hospits. Tidlig på 2000-tallet var det så mange som 13 tilbydere. De to vi har avtaler med har vi stilt kvalitetskrav til som skal følges, men

10

BERGENSMAGASINET

rusavhengige lever et tøft liv som gjenspeiles på disse stedene. Det vi gjør fremover er som sagt å utlyse en konkurranse blant ideelle organisasjoner for å få mer tilpassede midlertidige botilbud.

– Hva er kriteriene for at en rus/alkoholav­hengig skal få kommunal bolig? Må de være under eller ha gjennomgått behandling?

– Det er ingen krav om at behandling skal ha vært gjennomgått for at man skal kunne få kommunal bolig, men er en person i aktiv rus er det gjerne botilbud direkte tilpasset denne gruppen som er aktuell, som tilbudene i Bjørnsonsgate, Lonemarka og Søreide. Når det gjelder kriterier for kommunal bolig har disse nylig vært behandlet i bystyret.

Hensikten med slike kriterier er å sørge for at de som trenger kommunal bolig mest er de som får det. Så jobber vi parallelt med å utvide kapasiteten.

– Hva gjør kommunen for å hjelpe dem inn i kommunale boliger, og da spesielt til bygninger og steder hvor de ikke umiddelbart blir omringet av eller er nær andre fra belastede miljøer, som i kommunalboligene på Lone i Arna?

– Vi jobber individuelt gjennom dyktige fag­personer på NAV-kontorene, de som jobber på botilbudene eller besøker boligene ambulant, for å hjelpe mennesker til å klare å bo i ulike typer kommunale botilbud. På steder for de som er i aktiv rus, som Lonemarka eller Bjørnssons­gate, er det viktig at vi har ressurser også til tilsyn og vakthold.

– Hva gjør kommunen for å verne de lokale der hvor hospitser og kommunal­boliger opprettes, og for å verne de lokale rundt områder som Straxhuset?

– I alle områder hvor vi oppretter lavterskel botiltak har vi møter med nabolaget i forkant og under opprettelsen for å lytte til og besvare bekymringer.

I en startfase setter vi ofte inn vektere og vakthold, og så vurderer vi situa­sjonen underveis. Når det gjelder

Stemmer det at en person ikke kan overnatte på Strax-huset mer enn en natt av gangen? Kunne det være aktuelt for kommunen å tilby flere senge­ plasser på Strax-huset, eventuelt andre steder?

– Det stemmer ikke at en person ikke kan over­natte mer enn en natt av gangen, men man må registrere seg på nytt for hver natt. Det er hele tiden en vurdering av kapasiteten for akuttover­nat­ti ngen.

I dag er det slike plasser på Strax-huset, i tillegg er det et eget akuttovernattings­tilbud for kvinner vi betaler Kirkens Bymisjon for å tilby, samt akuttover­natting på Bakkegaten i Sandviken i regi av Frelses­armeen.

Behovet for fremtiden vurderes fortløpende.

– Når dagsenteret på Strax-huset stenger, føler flere rusavhengige at de står alene uten hjelp å få.

Hjelperne forteller at de har reddet flere personer fra overdose etter dagsenterets stengetid. Hva er årsaken til at huset ikke kan ha et døgnåpent senter, når det likevel er bemanning der inne 24 timer i døgnet?

– I byrådets budsjettforslag for 2017 foreslår vi nå at Strax-huset kan utvide åpningstidene på dagsenteret i helgen, slik at det er åpent til kl. 20 syv dager i uken.

Dette har vært behovet som er meldt fra våre tjenester, og vi er glad for at vi har funnet pengene til det i et stramt budsjett. Vi ser ikke at det er behov for 24 timer åpent på Strax-huset, men korte åpnings­tider i helgene har vært en stor utfordring som vi nå løser.

– Hva tenker kommunen om hjelpen som Hjelperne tilbyr utenfor Strax-huset-tunnelen hver torsdag og søndag? Ser dere på dette som noe som tiltrekker mer rusaktivitet til området?

– Bergen kommune har innledet et samarbeid med Hjelperne og andre organisasjoner som er tilstede i Strax-huset sitt nærområde. Det er ingen tvil om at dette arbeidet er godhjertet, men vi må hele tiden se på og vurdere hvilken innsats som til en hver tid er mest hensikts­mes­sig. Generelt ønsker vi at flest mulig kan få hjelp innendørs i verdige og kontrol­lerte omgivelser, og derfor styrker vi nå Strax-huset med både økt bemanning og lengre åpningstider i helgene.

Tekst: Britt Embry

DAMENES AFTEN I oktober ble Damemiddagen arrangert for tolvte året på rad. Her samles kvinner på tvers av bransje, yrke og alder for å bygge nettverk og inspirere hverandre. Overskuddet gikk til den frivillige organisasjonen Hjelperne.

SELVIK OG DAMENE: Hele komiteen samlet, fra venstre: Renate Slinning, Heidi Fagerlid, Alvhild Tofterå Berge, Christine Knutsen, Thorstein Selvik, Tone Gravdal, Lise Falch-Monsen, Hanne Huseklepp og Trine Jellestad. Foto: Ole Kristian Olsen

D

amemiddagen er altså en årlig begiven­ het i Bergen, etablert og arrangert av årets eneste mannlige deltaker, finans­ rådgiver Thorstein Selvik. Denne gan­ gen fant middagen sted på Radisson Blu Royal Hotel Bryggen.

Kveldens høydepunkt var utdelingen av to priser og en donasjonsgave til kvinner i Bergen som har utmerket seg innen henholdsvis forret­ ninger, innovasjon og nyskaping eller som en frivillig organisasjon.

ÅRETS FORRETNINGSKVINNE Årets forretningspris gikk til Lisbet Nærø, admi­ ni­strerende banksjef i den uavhengige lokal­bank­ en Fana Sparebank. Banken er den 20. største Sparebanken i Norge av 105 banker, og har en forvaltningskapital på 21.5 milliarder kroner.

I sin begrunnelse vektla juryen blant annet Nærø sine lederegenskaper.

Damemiddagen skaper en arena som blant annet gir kvinner en mulighet til å styrke hver­ andre innen yrker som tradisjonelt har vært mannsdominerte.

– En slik middag er en flott arena for å bli kjent med potensielle forretningsforbindelser, og dessuten å få inspirasjon og ideer. Det var mange sterke og fargerike damer her, med gode ideer og positiv energi. Jeg tror det kan gjøre en forskjell å møtes i en slik setting, sier Nærø, som i år deltok på Damemiddagen for første gang.

For Nærø vil prisen bety mye for hennes videre arbeid.

– Det var en overraskelse, og selvfølgelig en stor ære og anerkjennelse for hele banken og leder­ teamet mitt. Det forplikter. Prisen gir motivasjon til å skape en enda bedre arbeidsplass, og for å videreutvikle potensialet banken og de ansatte har, sier Nærø.

ÅRETS KVINNELIGE GRÜNDER Årets Fredrikke Qvam-pris for innovasjon og nyskaping, samt en pengepremie på 30 000 kroner sponset av Innovasjon Norge, gikk til grunn­legger av AbleOn Medical, Camilla Linde­ lid Strand fra Bergen, og hennes medgründer, Vilde Lepsøy fra Os, for skapelsen av produktet AbleOn Shower System.

Strand så de økende utford­ ringene hennes aldrende morfar hadde med å dusje selv. Hun bestemte seg for å skape en innovativ produktserie som ville gjøre det lettere og tryggere for eldre og funksjonshemmede å dusje, enten alene eller med assistanse fra familie eller helsearbeidere.

Tidligere i år vant konseptet en million kroner til videreutvikling etter at juryen i The Nordic Independent Living Challenge kåret AbleOn som beste omsorgsgründer i Norden. Konkur­ ransen hadde over 400 deltakere. Lansering av første del av dusjsystemet vil mest sannsynlig skje høsten 2017.

GJØR INNTRYKK For AbleOn var årets Damemiddag også deres første, og de sitter igjen med gode opplevelser.

– Det gjør inntrykk å få feire fremgangen med en stor forsamling av sterke damer. Å høre så mange fantastiske forretningshistorier og mål­ set­tinger gir et påfyll av energi og motivasjon til å arbeide videre. Så mye talent og engasjement samlet på ett sted skal man lete lenge etter, sier Strand.

AbleOn har siden oppstarten vokst tverrfaglig til et team på fem kvinner fra Norge, Sverige, Danmark og England. Det har ikke vært en målsetting å lage et team bestående kun av damer, og for å balansere kjønnsfordelingen har de tre mannlige studenter som arbeider deltid, og hyret nylig en mann til å arbeide med salg og markedsføring.

En anelse feminisme mener Strand likevel at man må få lov til å ha.

– Det har vært et bevisst valg å finne person­ ligheter, kompetanse, erfaring og nasjonaliteter som matcher hverandre og vår bedriftsstrategi, og den sammensetningen fant vi i disse flotte kvinnene. Men jeg må jo si at man kanskje blir en smule feminist av å se innsiden av forretnings­ livet og hvor sterkt underrepresentert kvinner er i toppstillinger. Da er det jo kjekt å kunne være med og bidra til at flere kvinner kommer i posisjon og lederstillinger, sier Strand. Årets pengegave gikk til den frivillige organisa­ sjonen Hjelperne. I tillegg til å motta 30 kroner per solgte billett til Damemiddagen, mottok også organisasjonen overskuddet fra fjor­årets arrange­ ment.

FAKTA DAMEMIDDAGENS PRISVINNERE • Camilla Strand og Vilde Lepsøy, gründere av AbelOn Medical, vant årets Fredrikke Qvam-pris.

• Øvrige nominerte var: • Trine Almenningen, gründer av Altina, en samhandlingsplattform på web og app for de som jobber med trening.

• Karine Lunde Trellevik og RosMari Gaundal, gründere av BRGN. De designer regntøy som holder brukeren tørr og varm uten å gå på kompromiss med stil.

• Lisbet Nærø, administrerende banksjef i Fana Sparebank siden april 2014, vant kategorien Årets Forretningskvinne.

• Øvrige nominerte var: • Jannicke Nilsson, Senior Vice President Technology i Statoil.

Jannicke er direktør i STEP, Statoils massive effektiviseringsprogram.

Hun har vært i industrien i 30 år.

• Anne Marit Hjelme, daglig leder i Grieg Media. Grieg Media gir ut magasinet Vi Over 60, hvor Anne Marit er sjefs­redaktør. Magasinet er landets eneste kommersielle magasin for seniorer. Ifølge DN er magasinet Norges mest lønnsomme publikasjon.

Tekst: Britt Embry

BERGENSMAGA SINE T

11

VIL SNAKKE: – Vi opplever at folk vil snakke med oss om sine vendepunkt i livet, sier Thomas Anthun Nielsen.

MEGAFON MARKERER TI ÅR MED NY BOK Megafon har 10-årsjubileum denne høsten. Dette markeres med bokutgivelse om livets vendepunkter.

1 2

BERGENSMAGASINET

T

homas Anthun Nielsen har vært redaktør for Megafon siden starten. Han feiret tiårsjubileum i september. Nå har han gått over i en salgsrolle, og er travelt opp­tatt med å selge Megafons julebok. Men er frem­deles sjef.

Dette er åttende året Megafon gir ut bok på tampen av året, men første gang Bergen og Oslo samarbeider om prosjektet. Historiene er fordelt broderlig mellom Norges to største byer. Thomas Anthun Nielsen er ansvarlig redaktør i Bergen, mens Lars Aarønes er ansvarlig i hoved­staden.

Vanligvis har Nielsen og hans gjeng i Bergen laget en bok med forskjellige reportasjer, nær­ mest et blad i bokformat. Denne gangen ville de gjøre noe annerledes, og ba en rekke kjente og ukjente mennesker fortelle om noe de opplevde som et vendepunkt i livet.

– Alle disse personene fikk jo vite i god tid på forhånd at det var et vendepunkt i livene deres de skulle fortelle om, og da må folk tenke. For noen er vendepunktet veldig tydelig, andre har opplevd det mer gradvis.

STORMEN RUNDT LEO OG KATTEN Hein Anders Kvalheim forteller om en flott dag i mai i 1983, han var 16 år gammel og hadde lånt en lettmotorsykkel av en kompis. Hans egen hadde punktert. Han falt, gikk rett i bakken, og da han skulle forsøke å reise seg, virket ikke kroppen.

– Jeg fikk panikk, forteller Kvalheim, som kort tid etter lå på en båre på vei til Haukeland sykehus. Det viste seg at han hadde brukket bryst­­ beinet, amen og ryggen. Han var lam i begge beina.

Leo Ajkic forteller om stormen rundt en katt da han jobbet som programleder for Bergens Tidendes tv-satsing, BTV. Serien het Kåk.

– I andre episode var jeg hjemme hos komiker Kjersti Berge. Da fikk jeg det for meg å hive en katt noen meter. Du vet, hvis du tråkker på noens property i USA, så skyter de deg. Katten var naboens katt. Den kom over til oss, og plutselig fikk jeg en amerikansk sørstatsmenta­ litet. Jeg hadde ikke penger til å fly i helikopter og skyte som Rambo, men vi kunne lure folk med kameraet. Ingen så terrassen under, det så ut som et stup rett ned mot byen og sjøen, for­ teller Ajkic i boken.

– Da BTV viste det med katten for å få oppmerksomhet, skjønte jeg hva tv-bransjen var.

Siden har jeg alltid hatt en karriere på tv, sier Ajkic.

VERDENS ELDSTE HVITE RAPPER – Men så har du også Steven Strickmann på 74 som hadde jobbet på børsen i New York hele livet, sier Thomas Anthun Nielsen.

– Da konen hans gikk bort hadde han to valg:

Sitte alene hjemme i en leilighet i Brooklyn, eller han kunne bestemme seg for å bli verdens eldste hvite rapper.

– Mitt liv er fullt av vendepunkter, sier Strick­ mann i boken.

– Jeg har sett og opplevd mye. Det forsøker jeg nå å bruke i musikken min. En dag skal jeg sende noen meldinger til 50 Cent eller Jay-Z og Nas, og utfordre dem til en rap battle. De skal vite at de ikke er de eneste fra New York som kan rappe.

Frank Havn forteller om vendepunktet da Bergen kommune la om ruspolitikken. Det gjorde en stor forskjell for mange rusavhengige i byen.

For noen år siden åpnet kommunen Mottaks- og oppfølgingssentre (MO-sentre).

– Det endret livet mitt. Jeg har brukt rusmidler helt siden jeg var 16-17 år gammel, og hadde egentlig sluttet å tro på at folk brydde seg om dem som lever på samfunnets skyggeside. Bare det å ha en plass å gå til, hvor det er mat og folk man kan snakke med, et sted hvor folk bryr seg.

Det har snudd opp-ned på livet mitt. Så enkelt er det, sier Frank Havn (49).

med salg. Noen som kjenner selgerne godt, og vet litt om hvor skoen trykker. Det er få i Mega­ fon som kjenner selgerne så godt som jeg, som tross alt har vært med fra dag én.

– Hva har dere gjort annerledes nå?

– Før hadde vi utsalg ett sted midt i byen. Alle kom der. Men så har vi sett at rusmiljøet flytter på seg, politiet har jaget folk litt rundt. Nå er miljøet spredd rundt på forskjellige steder. Og fordi rusmisbrukerne har spredd seg, så må utsalgene spre seg også. Så jeg drar overalt.

Strax-huset, MO-senteret og Bymisjonen, for å nevne noen steder. Vi outsorcer salget også nå.

Vi prøver å være tilstede der folk er, sier Thomas Anthun Nielsen, som har trykket 10.000 eksem­ plarer. Han håper og tror at alle blir solgt.

I desember kjøper du altså ikke magasinet Megafon, men Juleboken hvor du møter mange interessante mennesker, leser deres historier og får innblikk i deres vendepunkt i livet.

Tekst og foto: Ove Landro

ÅPENHJERTIG LYNGBØ Hvordan det er å miste faren sin samme uken som man selv blir pappa? Det vet Dagfinn Lyngbø.

Komikeren er veldig åpenhjertig i Juleboken til Megafon.

– Han forteller hvordan det er å komme hjem fra sykehuset etter å ha fått en sønn, og så gå i begravelsen til sin far samme uke. Dagfinn var så ærlig og oppriktig at vi måtte spørre om han var sikker på at han ville dette. Han svarte at Mega­ fon og Juleboken var stedet han ville fortelle sin historie.

Lyngbø forteller: – Min yngste sønn ble født samme uken som pappa døde. Begravelsen ble flyttet litt og fødselen – vi var allerede på overtid – ble fram­ skyndet. Dagen vi var i begravelse kom han hjem fra sykehuset. Det var en litt vanskelig dag, jeg var ikke så til stede i noen av situasjonene som jeg ønsket.

– Vi opplever at folk vil snakke med oss. Vi har ingen aksjonærer som skal ha utbytte. Det er selgerne som får utbytte av salget. Et overskudd føres tilbake til utviklingen av Megafon, og de eneste som tjener på dette er de vanskeligstilte.

LØNNING SOM REDAKTØR – Hvordan går det med Megafon?

– Det gikk ikke så bra da året startet. Salget gikk ned. Men nå går det heldigvis bra igjen, sier Nielsen.

Han hoppet av som redaktør i begynnelsen av november, og Petter Lønningen overtok som konstituert redaktør.

– Vi trengte noen som kunne jobbe mer aktivt

FAKTA MEGAFON • Megafon er en del av Alf AS (Senter for arbeidslivforberedelse) som igjen eies av Bergen kommune. Ralph von Minden, daværende nestleder i Alf AS, nåværende fungerende daglig leder, ansatte Thomas Antun Nielsen som redaktør.

• Megafon står bak Juleboken, og det er åttende året denne boken er på gaten. Du kan kjøpe den av de samme selgerne som du kjøper Megafonmagasinet av. Inntektene går tilbake til de vanskeligstilte.

• I år er stikkordet og tittelen på boken Vendepunkt. Over 30 personer i Oslo og Bergen har fortalt sine historier.

De mest kjente fra Bergen er Dagfinn Lyngbø og Leo Ajkic.

BERGENSMAGA SINE T

13

Like lidenskapelig opptatt av tenner som du er av din lidenskap.

ÅPENT

365 DAGER I ÅRET

arkentannlege.no ––– 55 19 77 50

Om du har brennende interesse for ski, hund, kokkekunst, motorsykler, historie eller hva det måtte være. Ingen vet bedre enn deg selv hvor viktig, grenseløst engasjerende og altomfattende akkurat din egen lidenskap kan være. Det er som man aldri får nok. Akkurat slik har vi det med vår lidenskap: tenner. Hos Arken Tannlegesenter møter du alltid dyktige, serviceinnstilte og engasjerte fagfolk hver eneste dag, hele året.

– Ekte lidenskap stenger på en måte aldri.

BERGENSEREN

OPPVOKST MED TO KULTURER: – Du får et annet perspektiv på ting når du har to kulturer å se ting ut fra. På en måte har du dobbelt opp av alt, sier Amanda Sunita Bahl.

– INGEN JUL UTEN KAOS – Jeg tror min mann ble ganske skremt første gang han feiret jul med min familie, sier Amanda Sunita Bahl.

BERGENSMAGA SINE T

15

EN GRÅ DAG I REGNBYEN: Amanda Sunita Bahl savner det indiske klimaet.

– Samtidig er de få soldagene vi har her så vanvittig vakre at de gjør opp for alt regnet, sier hun.

D

en profilerte matanmelderen i Bergens Tidende er oppvokst med to matkul­ turer. Faren er fra India, og foretrekker sterk og fargerik mat, mens moren sverger til den norske tradisjonsmaten. Jule­ middagen hjemme bar gjerne preg av dette, med plass til både curry og pinnekjøtt på bordet.

– Mye av matinteressen min kommer fra familie­samlingene. Måltidene var samlings­ punk­­ter, og for meg er det ingen ordentlig jul uten kaos. Det skal være mye folk og høy temperatur, sier Bahl.

GODT KRYDRET JULEMAT Hun tar imot oss hjemme på Damsgård, der hun har vakker utsikt mot Møhlenpris, Ulriken og Puddefjorden. Det er fortsatt tidlig morgen, men Amanda har allerede dekket bordet med litt forsmak på julemat, med inspirasjon både fra norsk og indisk tradisjonsmat. Vi får servert den indiske gryteretten rogan josh med pinne­ kjøtt, chutney med dadler og tomat, naanbrød og ris.

Til dessert: Kheer med rose­ blader og pistasj­ nøtter.

Det smaker helt fortreffelig, selv om jeg savner

– Du får et annet perspektiv på ting når du har to kulturer å se ting ut fra. På en måte har du dobbelt opp av alt.

– Jeg tror at min mann, Mikal (Olsen Lerøen, tidligere programleder for Filmplaneten og Radio­­front i NRK, journ. komm.), ble ganske skremt første gang han var med på julefeiring med familien min i Volda. Indisk temperament kan være litt overveldende. Det er ingen som venter på tur når de skal si noe, og det er alltid litt knuffing mellom søsken.

litt av den mest brennende smaken. Men det er mine egne preferanser. Skulle jeg gitt en karakter på måltidet, ville det vært den høyeste, både med tanke på smak, estetikk (nydelig dandert), mål­ tidets sammensetning (chutneyen stod helt perfekt til pinnekjøttet) og den avsluttende desserten, som minner litt om riskrem. Det eneste som trakk ned, var at naanbrødene var kalde.

– Hva er julemat for deg?

– Det blir ikke jul uten pinnekjøtt. Vi er seks søsken, og alle har ulike preferanser. Min far vil ha indisk mat. Så etter at grøten er spist, står jeg og min mor stort sett på kjøkkenet og lager mat.

PINNEKJØTT OG CURRY – Dere samles til jul?

– Ja, og i år kommer alle hjem til Volda. Det er noen år siden sist.

– Så da blir det pinnekjøtt og curry?

– Ja, og vossakorv må vi også ha. Desserten er riskrem, laget av restene etter julegrøten, som vi spiser om formiddagen.

– Lager dere noe mat der dere blander de to tradisjonene?

– Nei, vi lager indisk mat ved siden av den norske. Min far liker pinnekjøtt, og er glad i norsk mat, men han er vant til mer krydder.

– Du kunne ikke laget pinnekjøtt med indisk krydder, da?

– Ja, jeg kunne gjerne laget pinnekjøttet som den indiske gryten rogan josh, slik jeg har gjort i dag. Som regel lages den med geit eller lam, så det går fint å lage den med pinnekjøtt.

– Hvordan feires julen i India?

– Vel, det er mange religioner i India. Men det er julenisse på kjøpesenteret, og juledekorasjoner i lobbyen på hotellene. Du merker at det er jul i

– Det går et skille mellom korrekt service og den ekstra gjestfriheten, der de vet å lese gjesten sine behov.

NORSK-INDISK JULEMAT: Bergensmagasinet fikk servert rogan josh med pinnekjøtt, chutney med dadler og tomat, naanbrød og ris. Til dessert: Kheer med roseblader og pistasjnøtter.

India. Familien min der er hinduer, så de feirer ikke jul, men de har en lignende tradisjon med lysfesten diwali.

Denne feires på variabel dato i oktober eller november, og markeres både med dekorasjoner, gaver og god mat.

STRENG OPPDRAGELSE – Du er oppvokst i Volda?

– Ikke bare. Vi har flyttet litt rundt, så jeg har bodd både i Volda, Odda, Loen, Fjelli utenfor Stryn og Veggli på Østlandet.

Foreldrene traff hverandre i Førde, der faren gikk på Sunnfjord Folkehøgskule og moren på den daværende Heimyrkesskulen i Jølster.

– Mamma gikk for presten i Åsane, og var på besøk på folkehøyskolen for å få signert et konfirmasjonsbilde. Men da kameraten ikke var hjemme, banket hun på nabodøren for å be dem om å levere bildet. På den andre siden av døren sto pappa. Nå har de vært gift i 32 år.

Begge foreldrene kommer fra familier med sterk militær tradisjon. Amandas bestefar, som nå er død, var «tiger» (general) i det indiske for­ svaret, og en av hennes indiske onkler er yrkes­ militær. Det samme gjelder alle morens brødre.

– Har det vært mye disiplin i oppveksten din?

– Det kan du si. Vi har nok hatt ganske strenge

regler hjemme. I India er det tøff konkurranse om utdanning og jobb; til og med de beste må kjempe for å få studieplass og senere ansettelse.

Pappa har vært flink til å pushe oss; helst i retning ingeniør eller lege.

– Hva tenker din far om dine veivalg?

– Hehe. Journalist er ikke noe veldig sikkert yrke. Det første jeg studerte, var visuell kultur; mitt lille opprør har vært å gå den kunstveien.

effektivt, med alt utstyr klart på faste plasser.

Og så lærte jeg selvfølgelig mye om smak.

– Hva er en perfekt kaffe?

– Å, det er vanskelig å svare på. Det sies at det står hundre mennesker bak hver kopp kaffe. Helt kort kan jeg si at den må være behandlet helt perfekt i alle ledd gjennom prosessen. Den må være perfekt dyrket, høstet, prosessert, transpor­ tert, brent, kvernet og tilberedt.

DEN PERFEKTE KAFFEN

DELTIDSJOBB SOM RESTAURANTANMELDER

– Hvorfor ble du matjournalist?

– Jeg har alltid vært glad i mat og opptatt av smak.

Da hun var student i Bergen, jobbet hun ved siden av som servitør på Augustin. Her lærte hun mye om mat og vin. Smakskarrieren hennes fortsatte på Det lille kaffekompaniet, der hun var daglig leder i to år (2009 og 2010). Kaffebaren ble for øvrig kåret til byens beste av Bergens Tidende i 2010. Ferden gikk videre til Oslo, der hun jobbet for tidligere verdensmester i baristakunst Tim Wendelboes brenneri og kaffebar på Grünerløkka.

– Hva lærte du der?

– Mer av den enorme disiplinen. Han er kjent som den beste. Det skulle ikke være en dråpe vann på benken, og vi måtte jobbe fort og

– Har du en favorittkaffe?

– Jeg er veldig glad i kenyansk, som er svært aromatisk. Men jeg liker også etiopisk kaffe; den er litt sitrusaktig, og smaker nesten som te. Favorittene mine er gjerne de litt lette og fruktige kaffetypene.

– Så du liker ikke journalistkaffe?

– Hehe. Nei. Noen kaffetyper har mer koffein, og kan derfor være godt litt tidlig på dagen.

Bahl jobber nå med kaffeopplæring hos Nes­ presso i Strandgaten. Matanmeldelsene i Bergens Tidende er dermed en ekstrajobb, noe som er litt overraskende når man ser detaljnivået i artiklene hennes.

– Jeg tror ikke at det er noen i Norge som job­ber med restaurantanmeldelser på fulltid, sier hun.

For Amandas del begynte det med at hun skrev en masteroppgave om restaurantkritikk.

BERGENSMAGA SINE T

17

AMANDAS KOKEBØKER: Litteraturutvalget i kjøkkenbokhyllen reflekterer både Amandas tokulturelle bakgrunn og hennes yrkesvalg i den gode smakens tjeneste

– Jeg tok opp det med anonymitet. Journalister som jeg intervjuet sa at de ble faglig ensomme, noe som begrenser utviklingen av sjangeren. Dess­­uten ble anonymiteten en falsk trygghet, siden de fleste restaurantene likevel visste hvem mat­anmelderne var.

Hun har selv valgt å ikke være anonym i restaurantanmeldelsene i Bergens Tidende, som hun har levert ukentlig gjennom de siste halv­ annet årene.

VENTET TRE TIMER PÅ MATEN – Hva legger du vekt på når du vurderer en restaurant?

– Det viktigste er å prøve å fange restaurantens ambisjoner, og så vurdere de ut fra deres egne pre­ misser. En vinbar som serverer mat ved siden av kan ikke vurderes på samme måte som noen som har ambisjoner om å være en Michelin-restaurant.

Hun ser også på helheten; maten, servicen, atmos­­færen og prisnivået. Alle disse aspektene må være med.

– Jeg mener at det er veldig viktig å begrunne alle analysene; å si noe om hvorfor noe er godt og hvorfor noe er dårlig, slik at kritikken kan brukes til noe.

– Kan dårlig service avgjøre hele karakteren?

– Ja. Dette handler både om den personlige servicen og den materielle; hvordan de er organi­ sert, sier hun.

– Det lengste jeg har ventet på maten, var tre timer. Da er det noe som ikke fungerer i måten de er organisert på. Maten var kjempegod da den kom, og jeg ble også kompensert med at de tilbød noe gratis. Men dersom man går ut for å feire noe,

1 8

BERGENSMAGASINET

for å ha en hyggelig stund med venner, så blir den opplevelsen ødelagt når man må vente så lenge.

Da hjelper det lite om regningen blir lavere.

I den andre enden av skalaen finner du de som gir noe ekstra; steder der du får den gode følelsen av å være ivaretatt.

– Det går et skille mellom korrekt service og den ekstra gjestfriheten, der de vet å lese gjesten sine behov.

DET INDISKE KJØKKEN – Du er oppvokst med to kulturer. Har dette gitt deg et litt annet perspektiv i din rolle som restaurant­anmelder?

– Ja, på den måten at det er lettere å se ting fra utsiden, siden du er litt på utsiden av begge kulturer. For min del har dette vært en lærerik erfaring, og en berikelse. Du får et annet perspek­ tiv på ting når du har to kulturer å se ting ut fra.

På en måte har du dobbelt opp av alt.

Dette bringer oss tilbake der vi begynte, som er den tradisjonelle indiske matkulturen. Denne har innslag fra hele verden. Et eksempel er at en så populær rett som tikka masala påstås å ha opphav fra Glasgow, der en indisk kokk etter sigende skal ha tilberedt den i sinne etter at en lokal kunde mente at en tradisjonell kyllingrett han fikk servert ble for tørr uten saus. Under mogultiden ble det indiske kjøkken påvirket av både tyrkiske og persiske tradisjoner, og koloni­ tiden har satt sitt preg med britiske tetradisjoner.

Tradisjonelt blir indisk te drukket med masse krydder og melk. Under kolonitiden bygget brit­ ene ut teindustrien til å bli verdens største. Det bidro til å etablere en sterk tekultur i India. Men

mens britene drikken teen ren, er indisk «chai» krydret med smaker av kardemomme, kanel, nellik og ingefær.

– Her flettes den indiske og britiske kulturen sammen, forteller hun.

NÅR SOLEN TITTER FREM – Drikker du te selv?

– Nei, det blir mest kaffe. Der er jeg nok mest påvirket av norsk tradisjon. Jeg føler meg egent­ lig like mye norsk som indisk, selv om jeg aldri ble noe god til å gå på ski før jeg ble voksen. Nå går jeg både langrenn og står slalåm.

– Hva kan lille Norge lære fra India?

– Å, jeg liker den rikheten som er der, alle smakene og luktene, alle dyrene du ser i gatene.

Folk i India er veldig åpne, sier hun.

– Sist jeg var der, skulle vi ta taxi til et marked.

Sjåføren var ikke helt kjent, så han stoppet for å spørre om veien. Den han spurte satte seg da inn, pekte og forklarte, slik at han fant frem. Så hoppet han ut, og gikk den lange veien tilbake. Så det er noe der; at folk er veldig åpne og inklu­derende.

Hun tenker seg litt om, og sender et blikk ut gjennom de store panoramavinduene i leiligheten.

Utenfor regner det lett, slik det gjerne gjør her vest.

– Dessuten kunne vi godt fått litt av det varmere klimaet India har, sier hun.

– På den annen side så er de få soldagene vi har her så vanvittig vakre at de gjør opp for alt regnet.

Tekst: Magne Fonn Hafskor Foto: Øyvind Toft

DET GODE SELSKAP VI ARRANGERER DITT SELSKAP

REKSTENSAMLINGENE

1 0 0 0 - V I S AV G AV E I D E E R !

Her bugner det av

advent og jul!

Tlf. 99 64 24 54 post@detgodeselskap.no www.detgodeselskap.no

J

ider Åpningst 2-16: tom 23/1 10-20 redag Mandag-f -18 lørdag 10

2-18

søndag 1

ulebord i våre lokaler Rekstensamlingene/Christinegaard Hovedgaard

Rekstensamlingene Arranger ditt julebord eller arrangement i våre lokaler fra en skipsrederes storhetstid, omringet av praktfulle kunstverk, en nydelig sølvsamling og verdens største og flotteste samling av persiske tepper. Kapasitet 15-150 personer.

Christinegaard Hovedgaard Arranger ditt julebord eller arrangement i et herskaplig lysthus fra 1692, hjemmekoselig med fyr på peisen i et lokale der Bergens historie formelig er brent inn i veggene. Kapasitet 10-60 personer.

I disse nostalgiske lokalitetene serveres tradisjonell julemat og julegallamenyer med de beste råvarene hentet fra lokale leverandører.

? enyer KAMPANJE Julebufet ✓ Julebuffet

✓ Fire retters julemeny Julebord i Rekstensamlingene ✓ Fem og seks retters Passer både vennegrupper, små bedrifter, team, avdelinger julegallameny og større selskaper. Inkluderer DJ, velkomstdrikke og en herlig noen julebuffet i selskap med andre Fortsatt festglade mennesker.

ledige datoer.

EKSKLUSIVT TILBUD atering Vi leverer også våre julemenyer som catering KUN 3. DESEMBER OG 10. DESEMBER. Vi kan tilby enkle leveranser med pinne kjøtt og dessert, eller komplette Julebord pris pr.ogperson: pakker med større menyer inkludert kokker servitører. Vi tilbyr ulike

C

995,-

menyer med alt fra pinnekjøtt til 5 retters julegalla menyer, juletapas og julecocktails mottagelse.

Vi har flere utmerkelser som NM gull i sjømat.

Vår erfaring din trygghet. - Kontakt oss for et tilbud.

Ingen minimumsantall ved bestilling

Velkommen til en trivelig julehandel!

VÅR KJERNEVIRKSOMHET E R C AT E R I N G O G A R R A N G E M E N T E R

DET GODE SELSKAP Garantist for gode gode matopplevelser - Garantist for matopplevelser Følg oss på

Løiten Lys Bergen

Fjøsangerveien 207, tlf 55318001 www.loiten-lys-bergen.no Åpningstider tom 23/12-16: Mandag-fredag 10-20, lørdag 10-18, søndag 12-18

Kia cee‘d sw

En sporty overraskelse full av utstyr

VINTERHJUL OG METALLIC LAKK

INKLUDERT I PRISEN!

Fra 237.200,Kia cee’d er fullpakket med smarte løsninger innen teknologi, utstyr og sikkerhet.

Foruten gode kjøreegenskaper, har cee’d et komfortnivå preget av ergonomiske løsninger og høykvalitets materialvalg. Med på kjøpet får du Norges beste nybilgaranti på hele 7 år.

Veil. priser inkl. frakt og lev.omkostninger (kr. 7.500,-) levert Drammen. Lokal frakt samt årsavgift tilkommer. Forbehold om trykkfeil og avvik fra avbildet modell.

CO2-utslipp fra 94 g/km, forbruk fra 0,36 l/mil v/bl. kjøring. Tilbudet gjelder 2016-modeller så langt lageret rekker.

BOS Bergen avd. Åsane, Liamyrene 3, 5132 Nyborg. Tlf. 55393160 www.bosasane.no BOS Bergen avd. Minde, Kanalv. 51, 5059 Bergen. Tlf. 55205400 www.bosminde.no

VilVite og BKK ønsker velkommen til

Juletreskogen Kom og få julestemning i advent blant juletrærne i juletreskogen på VilVite! Bli også med på vårt juleverksted og julevitenshow i helgene.

Åpent Lør-søn 10-17 Tirs-fre 9-15 Man stengt Foto: Tor Farstad

vilvite.no

I samarbeid med

Velkommen!

Besøk oss i vår butikk Øvre Fyllingsvei 81B 5161 Laksevåg

Bergen Lek & Fritid as JULEVERKSTED! Besøk vår store hobbyavdeling!

www.blf.no

TILBUD

Kr 299,-

Clics Robo Racers Transformer

Brio Togsett inneholder metrostasjon tog med lys og lyd, mennesker og metrokort

TILBUD

Kr 1399,-

TILBUD

Kr 1545,-

Clics (CB753) 612 klosser + 82 tilbehørsdeler + 10 store hjul + instruksjonsark

TILBUD

TILBUD

Clics Zoo

Kr 499,-

Kr 586,-

Vikingtoys Garasje 79 x 40cm, inkl. 3 kjøretøy

Brio Min første trejernbane

Stor tregarasje

med helikopterplatform

TILBUD

TILBUD

Kr 698,-

Black & Decker Verktøyssett

Kr 639,-

Heros Byggesett byggesett i tre

Kr 499,-

Kr 499,-

TILBUD

Kr 599,TILBUD

Kr 574,-

LEGO® Minifigures - Eventyrsett 227deler

Heros Byggesett - kran byggesett i tre - 285deler bygg modeller opp til 120cm

TILBUD

TILBUD

Dukker ass. modeller

Frokostsett fra 3år, 32 deler plast i høy kvalitet

Kr 229,-

Frokostsett fra 3år, 34 deler plast i høy kvalitet

Kr 399,-

Kr 799,-

Dukkevogn - Kombi med avtagbar bag.

BESTSELGER Kr 229,-

TILBUD

Kr 336,-

TILBUD

Kr 336,-

Fisher Price Iskrembutikk

Fisher Price Stall

JULEVERKSTED! Alt til juleverksted i butikken og på nett!

DUPLO® Dukkefamilie

Kr 1.836,-

JULEGAVER! Riktige julegaver du hos oss!

– DET ER EN PERLE MIDT I BYEN SOM DE NÅ TAR FRA OSS Den siste store parsellhagen i byen står i fare for å forsvinne når Bergen kommune går i gang med å utrede ny trase for Bybanen.

Det faller beboerne i Fløen tungt om hjertet.

ULIKE GENERASJONER: Geira Tvedt, Marit Knapstad og sistnevntes nyfødte datter synes det er leit at de har begynt med utgravinger i parsell­ hagen, men håper på det beste.

J

eg har vært gjennom en sorgprosess når det gjelder parsellhagen, det er en perle midt i byen som de nå tar fra oss, sier Geira Tvedt.

Hun er 87 år gammel og har bodd i Fløen­­­bakken siden 1951, med beina godt plantet i jorda, som hun selv sier. Nå er hun både lei seg og skuffet over at Fløen parsellhage står i fare for å bli ødelagt grunnet arkeologiske utgrav­ ninger i forbindelse med eventuell Bybane­trase.

HAR EN EGENVERDI Til tross for at det er november og frosten har satt seg i bakken, henger noen få iherdige roser igjen på stilken. Et par busker er fortsatt grønne, og går man nær nok, er det fortsatt en og annen liten vekst i parsellene som ikke vil gi slipp for Kong Vinter helt ennå.

Om våren og sommeren er det yrende liv i

denne hagen. Barna leker og naboene treffes til sosialt samvær. Når høsten kommer, nyter be­ boerne i området godt av egendyrket mat. På vinteren aker barna i bakken ned fra skogen.

Hagen er en viktig møteplass for alle rundt.

– Vi flyttet hit på grunn av de fine grøntom­ rådene, det barnevennlige området og ikke minst parsellhagen. Vi sto på venteliste i tre år for å få parsell. Nå har vi hatt den i to år og er kjempe­ fornøyd med det, forteller Marit Knapstad.

Hun er blitt mor for andre gang, og har med sin fire uker gamle baby på rundtur i hagen.

– Jeg synes det er veldig trist at min datter kanskje ikke får oppleve parsellhagen slik store­ broren hennes på tre år har gjort. Jeg håper virke­ lig at de tilbakefører området til parsell, men da er jo datteren min allerede mye eldre, sier hun.

SKOLEHAGE FRA 1914 Fløen parsellhage på Årstad ble etablert som skole­­hage allerede i 1914, da det ble ansett som svært viktig at skolebarn kom seg ut og lærte om jordbruk og hagearbeid. Det var hovedsakelig barn fra folkeskolen som brukte hagen. Også i dag har Haukeland skole en egen parsell som benyttes i undervisning.

De siste hundre årene er hagen blitt utvidet, men har også flere ganger stått i fare for å bli omgjort til område for boligbygging eller vei. I dag er det Bybanen som kanskje skal legges i tunnel under området, noe som medfører graving og riving av hus både i parsellhagen og i området rundt.

KJEMPER FOR HAGEN Geira Tvedt har hatt parsell i over 30 år, og har kjempet for hagen i flere omganger.

BEVAR PARSELLEN: Fra Geira Tvedt sin terrasse ser man ned på Fløen parsellhage. Beboerne i området rundt har hengt opp et stort banner med teksten «Bevar parsellen».

TRIVSEL: Parsellhagen var en av hovedgrunnene til at Marit Knapstad og familien flyttet til Fløen.

– En gang snakket de om å lage firefelts motor­­­vei gjennom øvre del av hagen. Vi jobbet intenst med å få stoppet det, og vant til slutt saken. Musikkorpset fra Haukeland skole kom ned og spilte. Vi måtte jo feire at vi vant.

På grunn av vond rygg har ikke lenger Geira mulighet til å bruke parsellen like mye som før.

Men hun har et brennende ønske om at de yngre generasjonene skal få oppleve parsellhagen og den kulturen det fører med seg.

– Jeg henger ut fra terrassen og følger med på hva som skjer, sier hun og ler.

Nå er det de yngre beboerne som fører an kampen for å bevare området. For to uker siden gikk de i tog ned til rådhuset for å vise politikerne hva de mener. På gjerdene rundt hagen henger egenproduserte plakater med bilder av grønn­ saker, og påskriften «vi heier på urbant land­bruk».

URBANT LANDBRUK: Hvis parsellhagen skulle forsvinne, vil maten, plantene, minnene og en viktig kulturskatt bli borte.

Marit Knapstad synes prosessen rundt gravin­ gen i parsellhagen har vært dårlig.

– Vi fikk ikke varsel om graving før en måned før maskinene kom. Midt inni der fødte jeg et barn. Da har man ikke så mye tid på å flytte plantene sine andre steder, sier Marit, før hun fort­setter: – Det er mange usikre momenter ved å skulle bygge Bybane her. Blant annet er det frykt for at sand og leire kan rase ut under graveprosessen for en eventuell tunnel. Det hadde vært bra om de utredet de andre trasealternativene ferdig før de begynte å grave i parsellhagen, da denne kan vise seg å være overflødig.

Han var flink både med blomster og barn.

– Vi var, og er, som en stor familie. Parsell­ hagen er en møteplass på tvers av folk, genera­ sjoner og yrker. Hagen skaper en viktig identitet.

Det er en trygg plass for barna å være, samtidig som de lærer hvordan mat dyrkes og hvordan blomster vokser.

Hun får støtte fra Marit, som ofte tar med seg grillen og tusler bort i hagen på godværsdager for å lage middagen utendørs. Hun håper det kan fortsette sånn.

– Det er barna vi fratar fremtiden ved å øde­ legge Fløen parsellhage, avslutter Geira.

SOM EN STOR FAMILIE Geira tenker tilbake på da hennes mann levde og stelte med blomstene i hagen.

Tekst og foto: Ingvild Festervoll Melien

BERGENSMAGA SINE T

23

GÅR ÅRETS JULEFERIE TIL VARMERE STRØK? HUSK Å KJØPE REISEVALUTA FØR DU REISER, SÅ KAN DU GÅ RETT UT I SANDEN Med kontanter i lommeboken får du enda mer tid til bading og kos, bare sørg for å ha nok med deg. Da slipper du å lete etter minibanker og vekslingskontorer, som alle kan ha høye gebyrer. Det er jo ikke alle som tar kort i utlandet.

Valuta er den perfekte julegaven til den som har alt. Vi har over 60 typer valuta på lager! Hos oss kjøper du valuta gebyrfritt, og du kan også veksle tilbake uten gebyrer, bare husk kvitteringen.

Velkommen til oss i FOREX Bank i Bergen på Strandkaien 2B. Se www.forex.no for åpningstider og forhåndsbestilling av valuta.

ANNONSE

Nytt interiør skal hjelpe mot tannlegeskrekk HELT SIDEN 1962 HAR BERGEN STORSENTER TANNLEGEPRAKSIS BEHANDLET GENERASJONER AV BERGENSERE SINE TENNER, OG TANNLEGESKREKK.

D

a allmenntannlege Øyvind Skarstein overtok praksisen etter sin far, videreførte han idéen om at pasienter skal føle seg velkommen, avslappet og profesjonelt behandlet i fra først til sist.

Etter et halvt år med renoveringer har tannlegesenteret utvidet sitt areal, og er nå på totalt circa 450 kvadratmeter.

– Grunntanken med oppussingen er den tannlegefrykten som mange har, og jeg kontaktet derfor en interiørarkitekt kalt Anne på Landet som kunne skape en følelse av ro, harmoni og komfort gjennom bruken av farger, møbler, god plass og vakker kunst. Ferske, fargerike blomster er også et fast innslag i alle rom, ettersom de er til glede for både ansatte og pasienter, sier Skarstein.

skrekken som mange har når de skal til tannlegen, og at det er bedre for pasienten å få denne informasjonen i en avslappet tilværelse fremfor når de allerede sitter i tannlegestolen og er veldig nervøse, sier Skarstein.

– Vi har tannleger her som har interesse for pasienter med fobier og pasienter som sliter med spisevegring. Sistnevnte er det for tiden veldig fokus på, ettersom vi ser flere pasienter som sliter med syre- og etseskader på tennene sine i forbindelse med for eksempel bulimi, sier Skarstein.

Et spennende tilskudd til tannlegepraksisen, er et samtalerom stilfullt innredet som en liten stue. I samtale med tannlegen kan pasienter her informeres, diskutere og se videoer om forskjellige behandlingsprosedyrer og priser, gjerne over en kopp kaffi eller te.

Et av tannlegepraksisens fordeler, er dets beliggenhet like ved siden av byens hovedstasjoner for både buss og tog.

Bybanen stopper like utenfor, og storsenteret har vegg i vegg parkeringsanlegg.

Tilgangen til tannlegepraksisen er enkel, med ramper, rulletrapper og heiser. Inne i de renoverte lokalene er et luftig venterom med wifi, ladepunkter og PC, et toalett som tar hensyn til eldre, funksjonehemmede og til foreldre som må stelle små barn, og store, lyse behandlingsrom med brede døråpninger og moderne utstyr.

– Vi ser at dette kan dempe noe av den

– Vi ser at det er viktig å gjøre våre rom så

lett tilgjengelige som mulig. Med brede døråpninger er det lett tilgang for gåstoler, rullestoler, elektriske rullestoler og barnevogner. Sistnevnte er viktig fordi mange mødre eller fedre som skal til tannlegen ikke har noen til å passe barna mens de er borte, sier Skarstein.

Samtidig med renovasjonen, har Bergen Storsenter innstallert solskjerming foran de store skrå vinduene og installert ny luftventilasjon.

– Senterets tidligere og nåværende ledere har vært helt fantastiske, og det har også alle som har bidratt med renovasjonen.

Vi tenker da også spesielt på at de fem allmentannlegene og seks assistentene som jobber her skal ha det behagelig på jobb, fordi de ansattes velvære garantert gjenspeiler seg i pasientenes gode opplevelse, sier Skarstein.

I venterommet og korridorene kan pasienter ta seg tid til å nyte skulpturer og kunstbilder.

– Alle tannleger er jo opptatt av estetikk, og derfor synes jeg kunsten er en viktig ting å ta med, smiler Skarstein.

Vi har tannlegevakt!

Strømgaten 8, Bergen Storsenter 5015 Bergen Telefon: 55 30 17 20

Åpningstider: Mandag – torsdag: 08:00 – 19:00 Fredag: 08:00 – 15:30 Lørdag: 09:00 – 15:00

www.minetenner.no

Vi tar imot akkutthjelp

FERSK LEDER: Jostein Hole Kobbeltvedt begynte som leder i Raftostiftelsen i januar 2016, og har rukket å bli med på Rafto sitt 30-årsjubileum.

SER ETTER DE SOM TRENGER VERDENS OPPMERKSOMHET Da jernteppet fortsatt hang over Europa, var det en professor på Norges handelshøyskole som dro fulle forelesninger på lørdager der han fikk studenter til å engasjere seg i menneskerettigheter. I dag er navnet hans mest kjent for en viktig pris som hvert år deles ut i Bergen.

26

BERGENSMAGASINET

SAMLET: Tidligere prisvinnere var samlet etter prisutdelingen for å diskutere arbeidet med menneske­rettigheter rundt om i verden.

M

annens navn var Thorolf Rafto, og i år deles Raftoprisen ut for 30. gang. Prisen er like aktuell i dag som den var i 1987 da den ble delt ut for første gang.

Raftostiftelsen ble opprettet etter Thorolf Rafto sin død i 1986 for å videreføre hans arbeid og engasjement for menneskerettigheter, hans støtte til dissidenter, forfulgte og undertrykte.

– Rafto er jo en liten organisasjon med stor slagkraft. Vi deler ut en pris som helt reelt på­ virker livene til folk som kjemper for menneske­ rettigheter rundt i verden, forteller Jostein Hole Kobbeltvedt.

KOMMER RETT TIL FESTEN Kobbeltvedt er nokså fersk i jobben som leder for Raftostiftelsen. Han er hjemvendt bergenser som tidligere har jobbet for Kirkens Nødhjelp, både i Oslo og i det sørlige Afrika. Etter flere år med arbeid innen utviklingspolitikk i det sivile sam­ funn er han godt skodd for lederjobben i Rafto.

– Jeg synes det er veldig hyggelig at jeg får mulighet til å jobbe for Raftostiftelsen.

Vårt intervju foregår på Raftohuset, som har den meget passende adressen Menneskerettig­ hetenes plass 1. Huset ble åpnet av Aung San Suu Kyi sin yngste sønn, Kim Aris, i 1999. Det er her kunngjøringene om prisen gjøres, og også her prismottakerne møtes før selve prisutdelingen.

Sammen med prisutdelingen er det både konfe­ ranse, der prisvinneren taler, og festforestil­ ling med flere kjente artister i Grieghallen. I år er det i tillegg 30-årsjubileum for prisen, noe som har resultert i fotoutstilling i Grieghallens foajé med bilder av alle prisvinnere, tatt av fotograf Hans Jørgen Bruun, samt bokutgivelse om stiftelsens arbeid.

– Man blir ydmyk av Rafto sin historie. Det er inspirerende å se hvordan en pris har hatt så stor betydning rundt i verden. Jeg begynte jo i denne jobben i januar i år, så nå kommer jeg rett til jubileum og fest, sier Kobbeltvedt og smiler.

PRISMOTTAKERE FINNER SAMMEN I det lange løp er ikke 30 år lenge, men Rafto har siden 1987 klart å rette verdens oppmerksomhet på mange mennesker som jobber for menneske­ rettigheter. Til prisutdelingen i år, der Yanar Mohammed mottok prisen for sitt arbeid for kvinners rettigheter i Irak, kom 18 tidligere pris­

vinnere for å delta. 30 priser har gått til menneske­ rettighetsforkjempere fra 28 forskjellige land.

– Hva skiller denne prisen fra andre priser?

– Raftostiftelsen følger opp prismottakerne i ettertid. Hva de trenger er varierende. Det kan være praktisk støtte, at de trenger asyl eller at vi støtter deres saker. Vi setter oss ned sammen med pris­ mottakeren og finner ut hvordan vi best kan følge opp det arbeidet de gjør, forteller Kobbel­tvedt.

Et eksempel på Raftostiftelsens arbeid er kvinne­ nettverket «The Women’s Network», star­ tet av tidligere prisvinnere Shirin Ebadi, Rebiya Kadeer, Malahat Nasibova, Maryam alKhawaja og Souhayr Belhassen. Sammen vil de sette fokus på kvinners rettigheter og likestilling i Midt­østen, Nord-Afrika og Sørøst-Asia.

– Vi kobler ofte prisvinnere med ulike menneskerettighetsorganisasjoner og erfarne menneskerettighetsforkjempere for eksempel fra FN, og gir dem en internasjonal plattform, fort­ setter Kobbeltvedt.

Stiftelsen driver også med undervisning der men­ neskerettigheter står i fokus. I år er 5000 elever med i Raftostiftelsens undervisningsopp­legg, hoved­sake­ lig fra videregående skole. Over halv­parten er innom Raftohuset for å diskutere og utfordre hverandre om hvordan man skaper et godt demokrati.

Raftostiftelsen er også samarbeidspart i et lærings­prosjekt på Utøya, der 9. - og 10. klassin­ ger får diskutere og lære om demokratisk med­ borger­skap, hatefulle ytringer og ekstremisme.

BERGENSK SPLEISELAG I Raftostiftelsen jobber det mange engasjerte folk, både frivillige og ansatte. Flere av de som jobber der startet som frivillige i studentgruppa.

– Det har alltid vært et stort frivillig engasje­ ment for denne prisen. Egentlig er det en konti­ nuer­lig dugnad som pågår, et stort felles spleise­lag i Bergen. Mange, både innenfor kultur­livet, aka­ de­mia og i politikken, føler eierskap til Rafto­ prisen gjennom ulike bidrag, sier Kobbel­tvedt.

Det at Rafto klarer å mobilisere folk lokalt med menneskerettighetsforkjempere globalt, gjør stiftelsen unik, mener han.

– Mister du troen når du ser alt det forferdelige som skjer rundt om i verden?

– Man kan bli motløs når man ser hvilken ondskap mange står opp mot, men når man ser hva prismottakerne får gjort, får man håp, sier Kobbeltvedt.

Prismottakerne får alltid tid til å tenke gjen­ nom om de kan og vil motta prisen, og om den vil tjene deres sak. Mange jobber i land der menneskerettigheter er ikke-eksisterende, og der en slik pris i verste fall kan skape farlige situa­ sjoner for prisvinneren. Likevel tror Kobbel­t vedt at Raftoprisen er med på å gi en økt beskyt­telse, ettersom disse menneskene som regel alle­ rede befinner seg i en utsatt situasjon.

– Man trenger en pris som Raftoprisen. Vi ser fremgang på mange områder, men vi ser også at menneskerettighetene utfordres av mange land, avslutter lederen.

Tekst og foto: Ingvild Festervoll Melien

FAKTA RAFTOSTIFTELSEN

• Raftostiftelsen ble opprettet i 1986 for å føre videre økonomiprofessor Thorolf Rafto sitt arbeide for menneskerettig­heter.

• Raftoprisen ble første gang utdelt i 1987.

• Yanar Mohammed mottok Raftoprisen i 2016 for sitt arbeid for kvinner sine rettig­heter i Irak.

• I år har stiftelsen 30-årsjubiluem, noe som ble feiret med stor festforestilling i Grieghallen, egen konferanse og foto­ utstilling med bilder av alle prisvinnere, tatt av fotograf Hans Jørgen Bruun.

• Utstillingen henger i Grieghallens foajé også i desember.

BERGENSMAGA SINE T

27

Nye pasienter er velkommen til oss!

ÅPNINGSTIDER Mandag-torsdag Fredag Lørdag Søndag

08.00 - 21.00 08.00 - 16.00 10.00 - 14.00 Etter avtale

Undersøkelse + 2stk røntgenbilder kun

500,-

ELP AKUTTHJ RING 3 900 77 33 Telefon: 56 14 20 14 / 900 77 333 • Juvikflaten 14a, 5308 Kleppestø • www.ats.as • post@ats.as ADR: JUVIKFLATEN 14a, 5308 KLEPPESTØ

Det klare alternativet til streng

Ta kontakt for en uforpliktende vurdering!

Usynlig tannregulering Invisalign er en nesten helt usynlig skinnebehandling som regulerer tennene ved hjelp av tilpassede, avtakbare og gjennomsiktige plastskinner. Annenhver uke byttes den skreddersydde tannskinnen med en ny for neste behandlingsperiode. Invisalign kan benyttes ved enkle kosmetiske behandlinger og mindre korrigeringer, og kan benyttes for å forbedre små feilstillinger som ”tipping” av tenner og trangstillinger. Hver tannskinne er skreddersydd for dine tenner.

Tennene vil gradvis bli flyttet, uke for uke, mot den forhåndsberegnede tannstillingen tannlegen bestemmer.

ÅPNINGSTIDER Mandag-torsdag Fredag Lørdag Søndag

08.00 - 21.00 08.00 - 16.00 10.00 - 14.00 Etter avtale

Telefon: 56 14 20 14 / 900 77 333 • Juvikflaten 14a, 5308 Kleppestø • www.ats.as • post@ats.as ADR: JUVIKFLATEN 14a, 5308 KLEPPESTØ

GLED EN SOM GRUER SEG TIL JUL

Gi 2 middager til mennesker i rusog gatemiljøene

SEND SMS

GLEDE TIL 2490 (80 kr)

ELLER BRUK VIPPS 52298

kirkensbymisjon.no

KUNSTNEREN

– Å leve er poenget. Ikke hva du lever av.

Å INTERVJUE TOMMY VÅGEN ER SOM Å PRØVE Å FANGE EN SOMMERFUGL Gjennom hele intervjuet prøvde vi å sette en merkelapp på Tommy Vågen. Vi ville putte ham i en bås.

Plassere ham i en skuff. Rydde opp. Strukturere. Systematisere. Vise at han også er A4.

Han måtte ikke tro at han var noe bedre enn oss andre. Vi skulle fange ham, men hver gang fløy han unna.

BERGENSMAGA SINE T

31

FARGERIK; Billedkunstneren Tommy Vågen har mange fargerike sider. Han maler gjerne kjente personligheter, som Prince (t.v.).

Han setter også farge på både biler og motorsykler. Foto: Privat.

T

ommy Vågen er født i 1958, men er ikke i nærheten av å se ut som en som snart runder 60. Han er billedkunstner, men har også laget barnebok med tekst

og bilder.

Tommy vokste opp på Landås. Men da faren fikk jobb i Trøndelag, flyttet familien etter, og Tommy hadde sin første skoledag der. Noen år senere fikk faren en annen jobb, og da bar det tilbake til Landås, før familien flyttet enda en gang og bosatte seg i Fyllingsdalen, hvor han gikk på Lynghaug ungdomsskole.

OPPRØR – Jeg var opprørsk. En gang sa jeg til læreren i engelsktimen: «Jeg tenner meg en røyk». Han sa ingenting, bare tillot det. Det var jo sikkert feil av ham å tillate det, men jeg fikk respekt for ham, minnes Tommy.

– Han var annerledes. Han lot meg forstå at jeg handlet på egne vegne, og måtte også ta eventuelle konsekvenser.

– Ble det noen konsekvenser?

– Ikke fra ham, nei. Men jeg røykte ikke mer inne.

– Hva kan du si om resten av skolegangen?

– Jeg droppet videregående, og begynte å jobbe. Senere har jeg reist mye og jobbet en del på hoteller. Jeg solgte også tegningene mine på gaten.

– Var du rastløs?

– Jeg har vært glad i livet. Energisk. Jeg er nok en drømmende type.

Å SKAPE – Hva lever du av?

– Å leve er poenget. Ikke hva du lever av. Og blir suget for stort etter å eie nye ting hele tiden, så må man lukke øynene. Å reise gjør også at man forstår at det finnes forskjellige kulturer, og selv om man ikke eier så mye kan man ha det veldig gøy underveis.

– I dette landet er det veldig vanskelig å drive på med det jeg driver med hvis du samtidig er

32

BERGENSMAGASINET

opptatt av å passe inn og tilpasse deg det tradisjo­ nelle tankesettet; da driver du ikke med det jeg driver med.

– Og hva er det du driver med?

– Å skape. Jeg har mange evner og kan være veldig fleksibel.

– Jo, men nå skal vi skrive en sak om deg, og vi prøver liksom å få plassert deg. La oss ta de fargefulle klærne da – hvorfor?

– Jeg mener ikke å gjøre dette vanskelig for deg, sier Tommy og smiler.

– At jeg går kledd slik jeg gjør nå er jo blant annet for å markedsføre boken.

– Så du går ikke slik når du tar sønnen din på seks år med i Pepperkakebyen?

– Vel, jeg kan gjøre det. Det kan godt være at jeg gjør det.

– Hvis du skal fylle ut papirer og får spørsmål om yrke, hva fører du opp da?

– Kunstner. Jeg er livskunstner. Jeg tjener noen kroner. Jeg driver med mine ting.

– Mekaniker?

– Ja, det er jeg også. Jeg har tyve motorsykler i hagen.

– Som er dine?

– Ja, forsåvidt.

Vi ler spontant begge to.

– Jeg er støttekontakt for ungdom også. De får komme til meg og mekke.

FAKTA TOMMY VÅGEN • Tommy Vågen har som billedkunstner arbeidet med et fargespråk som utgjør en konkret beskrivelse av stemningen han ønsker å formidle.

• Vågen maler frem figurative og abstrakte bilder fra hans indre verden.

• Vågen har også gitt ut eventyrboken Tools.

Her møter vi Skiftenøkkelen Shifty og leddnøkkelen Zoe som har rustet sammen i løpet av vinteren. De har tilbrakt vinteren i noen kasser ute, sammen med annet verktøy.

• Rørtangen Leo, som bor inne på et verk­sted like ved, har brukt vinteren på å lage en avrustningsmaskin. Shifty og Zoe skal være prøvekaniner.

• Poff, sier det, og Shifty og Zoe er plutselig et helt annet sted enn på verk­stedet. De er kommet bak sløret hvor drømmene og fortiden bor. Og der møter de Biker.

Å TØRRE – Du hadde bil da du var veldig ung?

– Ja. Jeg hadde en Mini Morris som 13-åring.

Men egentlig foretrekker jeg scooter. En scooter er for eksempel et fantastisk fremkomstmiddel.

Men folk trenger jo bilene sine. Jeg mener at alle burde ha en bil og en scooter.

– Hva er det du ønsker å si til folk?

– Livet er ikke svart-hvitt. Vi må tørre å være litt annerledes. Men det er jo nettopp det: Man må tørre.

– Og ungene blir jo helt ville; om du bare visste hvordan barn reagerer bare fordi det kommer en fyr som tør å ikle seg litt farger og

Skiftenøkkelen Shifty og leddnøkkelen Zoe fra boken Tools.

FARGERIK KUNSTER: – Jeg er livskunstner. Jeg tjener noen kroner. Jeg driver med mine ting, sier Tommy Vågen.

BERGENSMAGA SINE T

33

FARGER: – Alle har biler som enten er svarte, grå eller sølvmetallic. Så kommer jeg med disse fargene både på innsiden og utsiden av bilen.

Mer skal ikke til. Folk stopper opp. De smiler. Tommelen i været.

Tommy Vågen er aktuell med eventyrboken Tools. For mer informasjon om kunsten og boken til Vågen, kan du sjekke hjemmesiden hans på tommyvaagen.com Tekst: Ove Landro Foto: Øyvind Toft

3 4

BERGENSMAGASINET

Vi hjelper deg å lykkes!

Foto: Anita Perrone

som kjører rundt med en bil med disse fargene, som er så ulik pappa sin grå Toyota. I skolen og i samfunnet generelt har vi regler for alt, og alt skal være slik eller slik og alle skal passe inn i en ramme. Og de som ikke passer inn kan vi jo alltids medisinere, ikke sant.

– Så hva er ditt forslag til en sliten far og mor?

– Gjør noe som er kult med ungene, ikke la dem kun holde på med ninja-spill for eksempel og all den volden som følger med. Kjøp en scooter, ta ungene med, la dem sitte oppå, for barna tilsvarer dette å være på tivoli - det er min påstand. Men altså, jeg kjører ikke ut på veien med barna; jeg snakker om å kjøre i bakgården eller i nabolaget.

– Jeg tror på det som kanskje er blitt en klisje, dette som handler om å tenke utenfor boksen.

Barn og ungdommer responderer veldig. Vi må tørre å gå i sterke farger, for eksempel. Det skal ikke mer til, og du får en enorm erfaring hvis du tar det steget.

– Hva skjer?

– Det er jo slik samfunnet vårt er blitt. Alle har for eksempel biler som enten er svarte, grå eller sølvmetallic. Så kommer jeg med disse fargene både på innsiden og utsiden av bilen.

Mer skal ikke til. Folk stopper opp. De smiler.

Tommelen i været. Det handler om å våge å gjøre noe nytt. Hvis du gjør det samme hver dag, spiser det samme, tenker det samme, så blir vi jo alle make og kanskje litt kjedelige.

– For meg er det vel også søken etter noe. Jeg elsker jo livet, men har også slitt med angst.

Angsten kommer ofte fordi du ser på noe eller noen som en trussel. Men arbeidet med male­ riene, bøkene og disse sterke fargene på biler, scootere og klær – det er det som driver meg.

Søknadsfrist 30. mars. Åpen dag 6. desember Har du lærevansker eller andre utfordringer?

Trenger du ekstra oppfølging for å fullføre en videregående opplæring?

Vi gir elever fra hele Norge en unik mulighet i et trygt miljø. ✓ Elektrofag ✓ Service og samferdsel ✓ IKT-servicefag ✓ Påbygg til generell studiekompetanse www.krokeide.vgs.no

NYE

PEUGEOT

3008 SUV

KOMFORT MØTER TEKNOLOGI

FRA

299.900,NYSKAPENDE TEKNOLOGI / ADAPTIV CRUICE CONTROL / FOCAL PREMIUM HIFI-SYSTEM

En høyteknologisk bil hvor kompromissløs design og kvalitet er kombinert for å gi deg en helt unik kjøreopplevelse.

Pris er inkl. frakt og leveringsomkostninger levert Bergen. CO2 utslipp fra 104 -129 g/km. Drivstofforbruk blandet kjøring fra 0,40 - 0,58 l/mil. Forbehold om trykkfeil. Bildet er illustrasjonsfoto og utstyr kan avvike.

KULTUR

GAMLE VENNER: – Vi er like gamle, og har kjent hverandre siden vi var 20, men har akldri spilt sammen før, sier Frank Hovland (til venstre) og Bård Ose.

– VI SPILLER IKKE FOTBALL, MEN VI SPELLER I BAND – Min kone går i klubb, mens vi spiller musikk sammen, sier Bård Ose, som sammen med coverbandet Scary Monsters gjør seg klar til flere konserter for å hylle David Bowie.

B

ård Ose spiller også i coverbandet Rolling Clones, som han startet i 1982 sammen med supergitaristen Mads Eriksen. Ideen om å starte et eget Bowie-tributeband kom da Rolling Stones besøkte Bergen i 2006.

Klonenes bassist Pytten (Eirik Hundvin) hadde da mer enn nok å henge fingrene i gjennom Bergen Live, og Frank Hovland (Program 81, Program 82, Avenue Talk, Stain Monsters) ble bedt om å steppe inn for tre konserter på Ricks.

BOWIE OG BOLAN – Jeg husker det godt, forteller Bård Ose, som møter Bergensmagasinet sammen med Frank Hovland.

3 6

BERGENSMAGASINET

– På vei ned fra scenen spurte jeg deg om vi skulle starte et rent Bowie-band. Det er et litt trist spark bak at vi først fikk det til i år, etter at David Bowie døde.

Bandet er oppkalt etter David Bowies suksess­ album fra 1980, Scary Monsters, og snikdebu­ terer på Lille Ole Bull fredag 9. desember. Dette blir som en generalprøve før den egentlige debuten med to konserter på Madam Felle 6. og 7. januar - i anledning av at David Bowie ville fylt 70 år 8. januar.

– Jeg hørte mange Bowie-låter på 70-tallet, og hadde også en svær plakat på rommet mitt, men mitt virkelig tighte forhold til musikken hans kom ikke før med Scary Monsters. Før det var

jeg mer hektet på T. Rex og Marc Bolan, husker Hovland.

– Marc Bolans rolle er undervurdert. Bowie hyllet ham allerede på The Man Who Sold the World (1970), sier Bård Ose.

BÅRD I ROSA BUKSE Selv oppdaget han Bowie først da singelen The Jean Genie, der han hyller den franske forfatteren Jean Genet, ble sluppet.

– «Er det mulig å være så tøff» tenkte jeg da jeg hørte den på radioen. Da var jeg 12 år. Litt senere, etter at jeg var fylt 13, kom albumet Aladdin Sane. Det ble lydsporet til min pubertet.

Jeg var han rare som gikk i rosa og lysegrønne

– The Beatles, Rolling Stones og Led Zeppelin var grunn­pillarene, men Bowie bar fakkelen og viste vei.

Du visste aldri hva du fikk på en ny plate fra ham.

HYLLER DAVID BOWIE: Scary Monsters ble dannet av Frank Hovland og Bård Ose i februar 2013, men det var først etter Bowies død i januar 2016 at de bestemte seg for å ta hyllestbandet ut av øvingslokalet og opp på scenen.

bukser. De ble kjøpt rett over gaten her, sier han, og peker ut vinduet fra Bergensmagasinets lokaler i Sandviken.

– Jeg hadde en streng mor, så jeg fikk ikke lov til å farge håret. Men jeg elsket Bowies image, og begynte snart å spille trommer i små lokale band som spilte til dans. Hele oppveksten min er preget av at jeg hadde Bowie som ikon. The Beatles, Rolling Stones og Led Zeppelin var grunn­pillarene, men Bowie bar fakkelen og viste vei. Du visste aldri hva du fikk på en ny plate fra ham.

BOWIES SORTI – Hva tenker dere om måten han gikk ut av verden på?

– Min første tanke var at det var altfor tidlig.

Han var en artist som fortsatt hadde mye å by på. Jeg visste heller ikke at han var så alvorlig syk, sier Hovland.

– Å, det var helt tragisk, sier Bård Ose. – Jeg var sykemeldt og satt hjemme; hadde nettopp fått datteren min på skolen da jeg ble oppringt fra NRK. De ville ha meg i studio, siden Bowie var død. Da merket jeg at jeg var glad for å være sykemeldt. Jeg fikk flashbacks til da min gode venn Gustav Lorentzen døde. Da måtte jeg i studio og snakke. Det føltes litt på samme måte; som om en god venn var død.

– Tror du at han hadde planlagt dette, med plateslipp få dager før og Lazarus-videoen, der han synger «look up here, I’m in Heaven»?

– Det virket skremmende iscenesatt. Han gjorde sin egen bortgang til en del av karrieren.

Men jeg unner ham det. Døden er en naturlig avslutning på livet, så hvorfor ikke.

NÅR HELTENE DØR Freddie Mercury gjorde noe av det samme med videoen til The Show Must Go On, der han ser tilbake på karrieren.

– Jeg var i Newcastle den helgen Freddie Mercury døde. Alle platebutikkene var tapetsert med reklameplakater for Queen-samlingen Greatest Hits 2. Nyheten om at han var død kom på båten hjem.

– Leonard Cohen gjorde vel også noe lignende?

– Ja. Jeg så et intervju med han og sønnen Adam, gjort kort før han døde. På spørsmål om han har sluttet å røyke, sier han det nesten rett ut; at han ikke har lenge igjen.

– Har Bowies død fått deg til å hente frem igjen de gamle platene?

– Ja. Bowies plater vokser veldig over tid. Jeg har også lyttet på Earthling, Hours, Heathen og Reality; albumene han laget før han tok den ti år lange pausen. Jøss så fine låter det er på disse.

Han gikk alltid mot strømmen. Jeg tror at folk forventet for mye fra ham etter de to Tin Machine-platene. Det eneste albumet han selv sa at han var misfornøyd med, var Never Let Me Down fra 1987. Men hør Heathen. Den er fabelaktig.

LIVET PÅ MARS – Og nå får du spille låtene hans selv?

– Det er lenge siden jeg har hatt en så deilig følelse etter øvinger. Det blir litt det samme som når min kone har klubb. Alle i bandet er travle personer, så det å møtes, ha det sosialt, drikke kaffe og spise kjeks sammen; det kan ikke verdsettes høyt nok. Jeg spiller ikke fotball, men jeg speller i band. Den første gangen du velger

ISCENESATTE SIN EGEN DØD: David Bowie var en artist som til fulle levde opp til Dylan Thomas kjente dikt: «Do not go gentle into that good night / Old age should burn and rave at close of day; / Rage, rage against the dying of the light». (Pressefoto)

hvem du vil være med, er når du spiller. Det er ikke som å begynne på skolen eller spille på et fotballag, da er det andre som bestemmer.

– Hvordan er det å synge David Bowie, sammenlignet med Mick Jagger, som du gjør i Rolling Clones?

– Å, det er mye mer krevende. Ikke tekstene, de husker jeg på rams, men han har en egen evne til å synge i to forskjellige toneleier. Dessuten forandret stemmen hans seg underveis i karrieren.

– Ja, på 70-tallet sang Bowie mer som Jagger, sier Frank Hovland.

– Han speedet også opp stemmen på enkelte sanger, slik som på Life on Mars?, legger Ose til.

– Som Bowie-kjenner, har du gjort deg noen tanker om hva Life on Mars? egentlig handler om?

–Jeg tror det er om to personer som har hver sin skjebne. Den ene er en jente som flykter fra hverdagen, den andre en frustrert forfatter med et ambivalent forhold til USA; noe Bowie alltid hadde. De to har det til felles at de ser en kjedelig film som gjør dem sørgmodige, den ene fordi hun har levd den, den andre fordi han har diktet den.

Scary Monsters består av Bård Ose (vokal), Audun Hasti (gitar), Roger Sørheim (tangenter), Frank Hovland (bass) og Zsolt Meszaros (trom­ mer). De spiller på Lille Ole Bull Scene fredag 9. desember og på Madam Felle 6. og 7. januar.

Tekst: Magne Fonn Hafskor Foto: Øyvind Toft

BERGENSMAGA SINE T

37

BRYAN FERRY TIL BERGENFEST Sommeren kan synes langt unna, men Bergenfest er allerede godt i gang med planleggingen av neste års arrangement. En av artistene de nå har signert avtale med, er selveste Bryan Ferry.

C

rooneren fra Nord-England har en lang karriere å se tilbake på, både som vokalist i kunstrock-bandet Roxy Music og som soloartist.

Det vakte også oppsikt da han gjorde en gjesteopptreden på Todd Terjes debutalbum; It’s Album Time (2014), på låten Johnny and Mary, som han også inkluderte på sin så langt siste studioplate, Avonmore (2014).

Tidligere i år kom han ut med sin aller første konsertplate, med den selvforklarende tittelen Bryan Ferry Live 2015. Utgitt som en påkostet fotobok, med mange bilder fra turneen der opptakene ble gjort, er dette et album med favoritter både fra Roxy Music-tiden og solokarrieren. Lørdag 17. juni blir han nok dagens store trekkplaster på Bergenfest. Vi får bare håpe at det ikke går en «viktig» fotballkamp samtidig, slik som da han spilte for 3000 fremmøtte på Nattjazz i 2008. Da måtte han få med seg Champions League-finalen mellom Manchester United og Chelsea, og gikk av scenen etter kun 65 minutter. «Publikum ville ha mer, bandet ville ikke gå av scenen - men Bryan Ferry syntes han hadde gitt nok. Og det var synd, for det var bra så lenge det varte», oppsummerte BAs anmelder, Per Randers Haukaas.

Bergenfest har flere artister i ermet, litt mer enn et halvt år før både verdensstjerner og lokale favorittartister inntar scenene på Koengen. I forrige uke ble det klart at de lokale nykommerne 9 Grader Nord og boy pablo, som mottok årets Vipps/Bergenfest-stipend, kommer. Ellers vil nok svært mange se frem til et gjensyn med (han spilte på Plenen i 2015) den britiske singer/ song­ writeren Mike Rosenberg, bedre kjent under scenenavnet (og det tidligere bandnavnet) Passenger.

Siden debuten i 2007 har han gitt ut åtte album, inkludert årets Young as the Morning Old as the Sea. Gjennombruddet kom i 2012, da han slapp singelen Let Her Go, en låt som er streamet en halv milliard ganger på Spotify.

Det er også store forventninger til Benjamin Clementine, en britisk artist som Rolling Stone har sammenlignet med Nina Simone, intet mindre.

«A masterpiece» skrev Independent on Sunday om det Mercury Prizevinnende debut­albumet At Least for Now (2015). Benjamin Clementines første konsert i Bergen blir med fullt band og flygel.

– Dette blir en høytidsstund, sier Ole Morten Algerøy fra Bergen Live.

Bergenfest 2017 arrangeres 14.-17. juni. Dagspass til festivalen ble lagt ut for salg til early bird-pris sist fredag.

KOMMER TIL BERGENFEST: Lørdag 17. juni blir Bryan Ferry dagens store trekkplaster på Bergenfest. (Pressefoto).

Tekst: Magne Fonn Hafskor

FINN-ERIX GLØYMER IKKJE HEIMEPUBLIKUMMET Dei stiller med både stoveorgel, fagott og rytme-egg, dei tre musikarane i danseorkesteret Finn-Erix.

Her skal det ikkje sparast på noko.

N

HELD TRADISJONEN VED LIKE: – I år som i fjor, og i forfjor, er Basarkonserten vår lagt til tida før jul, eit mørkt og fyldig alternativ i ei verd full av gløgg, sier Finn Tokvam frå danseorkesteret Finn-Erix.

(Foto: Lina Børnes).

38

BERGENSMAGASINET

år me no skal arrangere vår tredje Basarkonsert på rad, blir me nødt å tenkja større, seier Finn Tokvam, orkesterets refrengsongar og rytme-eggist.

– Suksessen dei tidligare åra har vore formidabel, og gjeve oss oppdrag innanfor både jazz- og oljesektoren. Til trass for dette, gløymer me ikkje det trufaste heimepublikummet vårt.

Difor flyttar Finn-Erix med husorkester, gjestar og årer til USF Verftet for å skjenke bergensarane nok ein musikalsk julebasar.

– I år som i fjor, og i forfjor, er den lagt til tida før jul, eit mørkt og fyldig alternativ i ei verd full av gløgg.

Kva gjestar dukkar opp på scenen? Kven er årets nisse? Er fruktkorga framleis førstepremie? Dette er spørsmål ein kan stille seg, men som du må stille opp sjølv for å få svar på.

– Me lovar berre ein ting. og det er topp juleunderhaldning, kjem det bramfritt frå den populære refrengsongaren.

Finn-Erix har i over ti år begeistra og underheldt publikum gjennom tv og radio, festivalar og teaterscener. Det velkledde popu­ lær­ orkesteret består av Odd-Erik Lothe (stoveorgel), Halvor Folgerø (fagott) og Finn Tokvam (refrengsong og rytmeegg), men på Basar­konserten utvidar dei med fullt husorkester og fleire staselege gjestar.

USF Verftet, onsdag 14. desember kl. 20.00-23.00 Tekst: Magne Fonn Hafskor

- alt det beste under samme tak

HELT TIDEN MED

PREMIERE OLE BULL SCENE 2. FEBRUAR 2017

TONJE OG SANDRA

MUSIKER: HÅVARD FUNDERUD REGI: ARVID ONES

«Humorduoen Tonje og Sandra overbeviste stort» Bergensmagasinet

«Herlig og treffsikker revy i tiden» BA «De er proppfulle av entusiasme, utstråling og sjarm» BT

Spilles på Lille Ole Bull EKSTRAFORESTILLINGER I JANUAR OG FEBRUAR 2017

ØRJAN BURØE EKSTRAFORESTILLINGER – ØRJAN BURØE KOMMER TILBAKE! LILLE OLE BULL FREDAG 3. FEBRUAR

VÅREN 2017

OLEBULLSCENE.NO • TICKETMASTER.NO • TLF 815 33 133 • GRUPPER OG HOTELLPAKKER: 06154 BESTILLING AV SHOWMENY I BOCCA RESTAURANT: BOOKING@OLEBULLHUSET.NO Ole Bull Huset - alt det beste under samme tak

P R O M OAV D E L I N G E N . N O

I D LA G ER U D EN L TI E AV G LE JU I E LS VE LE PP GI EN O

DESIGN

ELSKER VAKRE KOPPER: – Kopper, skåler og vaser er funksjonelle ting, og jeg har alltid likt å bruke vakre, nyttige ting i hverdagen, sier Sarah Louise Reed.

– JEG HAR EN GREIE FOR VAKRE KOPPER – Vakkert porselen skal ikke gjemmes bort til en spesiell anledning, men brukes hver dag, mener keramikeren Sarah Louise Reed.

4 0

BERGENSMAGASINET

KERAMIKK MED SJEL: – Det må være sjel i det jeg lager, og jeg liker veldig godt ting som ser håndlaget ut, ting som er litt skjeve og motiver som er tegnet og malt for hånd, sier Sarah Louise Reed.

Under til venstre: LAGER BLADMØNSTER: Sarah presser forsiktig ekte lønneblader mot innsiden av en myk skål av fransk porselenleire, og jevner dem ut med en våt svamp.

Under til høyre: SOLGUL DØRVOKTER: Utenfor den blå døren til verkstedet står en stor, gul skulptur av en løve.

R

eed åpner den blå døren til verkstedet sitt på kaien på Georgernes Verft, og setter en stor, gul skulptur av en løve ut i solen.

Like etter er det spennende øyeblikket der, øye­ blikket hennes frisør nok skulle sett at hun hadde færre av. Hun åpner ovnsdøren, og het luft velter over henne. Lettelse. Strømmen har ikke slått ut mens hun var borte, og porselenet ser plettfritt ut.

GLADE TILFELDIGHETER – Frisøren sier håret mitt ser ut som jeg konstant står og blåser det med en varm hårføner, ler Sarah.

Et raskt klesskifte, og Sarah går videre til neste oppgave.

– I skapelsesprosessen er det ofte feilene man gjør som ender med å bli uventet bra, noe man kan utvikle videre eller lage en ny serie av.

Sarah presser forsiktig ekte lønneblader mot innsiden av en myk skål av fransk porselenleire, og jevner dem ut med en våt svamp.

– Da jeg begynte å bruke lønneblader, hendte det ofte at bladene knakk under tørking og ødela bladmønsteret i porselenet, forteller hun.

En vinter hadde hun ikke nok lønneblader i fryseren. For å løse dette, tok hun bladene av mens leiren fortsatt var ganske fuktig, slik at de kunne brukes på nytt.

– Da så jeg at resultatet ble bedre enn før, og at lyset skinte gjennom et mer vakkert avtrykk i porselenet, forteller Sarah, og holder en skål hun har laget tidligere opp mot lyset.

VILLE BLI SKULPTØR Sarah ble født i Reigate utenfor London, men vokste opp på Stord etter at hennes far fikk jobb i norsk oljeindustri. For 18 år siden kunne Sarah feire fullendt utdannelse som keramiker ved Central Saint Martins College of Arts and Design i London. Med en kunstnerisk familie ble Sarah

oppmuntret til å følge sine kreative mål, men det var heller tilfeldig at det var keramiker hun ble.

– Min morfar jobbet med skulptur i sin voksne alder, og det var skulptør jeg hadde tenkt å bli. I grunnåret på college fikk vi prøve oss på mye forskjellig, som skulptur, grafikk, fotografi og keramikk. Det var en rådgiver der som anbe­ falte meg å velge keramikklinjen videre. Det viste seg å være det rette valget.

At Bergen ble stedet hun skulle utvikle sin karriere i, skyldes en tilfeldighet.

– Jeg visste ikke om jeg ville være i Norge eller England. En venninne i Bergen var ute på byen en kveld, og traff en keramiker. Ikke lenge etter­ på kontaktet hun meg. Hun hadde skaffet meg en plass i et kollektivt keramikerverksted, så jeg fikk beskjed om å komme til Bergen, ler Sarah.

Å FINNE SIN EGEN STIL Da hun studerte, jobbet hun gjerne tett opp mot industrien med oppgaver fra andre. For eksempel kunne porselenselskapet Rosendahl be student­ ene om å skape en tekanne i en viss stil. Etter studiene valgte hun å jobbe for seg selv, og brukte flere år å utvikle sin egen stil.

– Skal man kunne selge det man lager, så må man også finne en balanse mellom det folk faktisk ønsker seg og det man selv ønsker å lage, sier Sarah.

Sarah virker å ha funnet den rette balansen.

Keramikeryrket er en fulltidsjobb, og de siste tolv årene har hun hatt eget verksted på idylliske Verftet. På en liten båtkai omfavnet av vann på tre kanter står Sarahs verksted vegg i vegg med en håndfull andre kreative verksteder. Pudde­ fjorden er en travelt innseilingsled, og bølger skvulper inn mot fritidsbåter som dupper langs kaikantene. Knapt et steinkast unna seiler hurtig­ruten MS Nordkapp forbi.

– Jeg holder et lite øye med de store båtene. En gang dro danskebåten med seg kaien like utenfor

her, ler Sarah, tar frem bobleplast og store plast­ bokser, og begynner å pakke ned det farge­rike porselenet som står stablet på gulv, bord, hyller og i en sofa.

INSPIRERT AV NATUREN I forkant av et stort marked jobber Sarah natt og dag for å produsere nok varer, og det er ikke alltid like lett å vite hva som blir mest populært.

Blant Sarahs kunder er gallerier, restauranter, butikker og vanlige markedsgjengere.

– Jeg tipper det blir blåbærdesignet denne gangen, men man vet aldri, smiler Sarah.

Det er naturen som spiller hovedrollen i Sarahs design.

– Jeg har tilbrakt mye tid i det landlige England, så jeg har jo blitt blomstergal. Jeg henter mye inspirasjon i fra naturen, men også fra gamle gjenstander, og tidligere epoker, forklarer Sarah.

VIKTIG MED STØTTE Malen til hver kopp, skål og vase lager Sarah for hånd. Med en god mal kan hun effektivt produsere det antallet hun trenger. Motiver og figurer av ekte frø, blomster og blader som hun dypper i flytende fransk porselen legges på, før hvert stykke porselen mottar en håndskrevet signatur på undersiden.

En musikernabo titter innom verkstedet, og ikke lenge etter dukker en glassblåsernabo opp.

Begge kommer med lykkeønskninger om et godt marked i Risør, og en god sommer.

– Kunsthåndverkere kan jobbe såpass mye at det er kjekt å ha gode kollegaer rundt seg, sier Sarah.

Da er det klart til avreise. Sarah pakker ned de siste koppene.

– Jeg har en greie for kopper, smiler Sarah.

Tekst og foto: Britt Embry

BERGENSMAGA SINE T

41

– LA BARNA SKAPE NOE SELV BARNA UTFORDRES IKKE: – Ungene lærer ikke å være selv­ stendige, og utfordres ikke like mye i dag på å tenke selv, mener lederen for Commedia Dukketeater, Gunnar Borgen Nygård.

– Barn har godt av å skape noe, å kjenne litt motstand, for så å komme ut på andre siden med noe de selv er opphav til, sier Gunnar Borgen Nygård.

G

unnar Borgen Nygård er utdannet bil­ led­­ kunstner og grafiker. Han bor i Sand­­ viken, men er oppvokst på Nygårds­høyden. I år fyller Commedia Dukketeater 40 år. Nygård har vært med fra starten, og brenner for å få mer kunst inn i skolen.

For nå tar han opp kampen mot tastaturet og passive barn.

LEKEN I SKOGEN – Som barn var vi i Nygårdsparken og lekte Tarzan og slengte oss fra tre til tre. I dag er leken i skogen borte. Datamaskinen er her og den er naturligvis etablert. Men det jeg ønsker er at barn skal få gå inn i en arbeidsprosess, hvor de gjerne følges opp, men samtidig må de også føle en viss motstand. Det som jeg kaller for en sunn motstand. De må klare å forsere motstanden og komme ut på andre siden. Og kunne si til seg selv: se, dette har jeg laget. Jeg er opphavsmannen til dette. Det er ikke en programvare som sitter inne i maskinen på forhånd. Det å bruke sin egen skaperevne, bruke fantasien, det ligger nærmest brakk på skolen i dag. Det samme gjelder på barne­ rommene rundt omkring i de bergenske hjem, på grunn av en skjerm og en mengde spill, mener Borgen Nygård.

– Vi må stimulere det iboende i barnet – fanta­ sien deres, evnene deres. Barn har jo en iboende kreativitet. Jeg møter disse barna i hele Norges land, fra Lindesnes i sør til Mehamn i Nord, til Trysil i øst til Bremanger­landet i vest, gjennom Den kulturelle skolesekk.

– Kan du fortelle om begynnelsen?

– Commedia Dukketeater ble etablert i 1976 av studenter ved Bergen kunstatelier. En del av pensum var å lage kulisser. Til hva da? spurte vi.

Jo, det fins et stort julemarked på Rudolf Steiner­

4 2

BERGENSMAGASINET

skolen. De liker dukketeater; hva om vi lager en svær scene? Og det gjorde vi og kjørte på.

Etterpå begynte telefonen å kime, og teater­ gruppen dro på fylkesturne i Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal. Etterhvert fikk de kontakt med Torill Jacobsen, skuespiller ved den Nationale Scene, og hun ble instruktør.

Dukketeateret ble invitert til Molde Inter­ nasjonale Jazzfestival, og sørget for barne­under­ holdningen med forestillingen Askeladden, et stykke Commedia selv laget, men med kjente figurer fra norske folkeeventyr.

POMPEL OG PILT – Det vi kjente til av dukketeater tilbake på 60tallet, var Pernille og Mr. Nelson. I 1969 kom Pompel og Pilt. Slik at da vi reiste rundt på grendahus i bygdene på 70-tallet, kom barn og unge løpende med papir og penn og skulle ha autografen vår. Dette var et fenomen. De visste ikke helt hva de gikk til, men da de var ferdige med å se forestillingen var de helt månebedotten, skjønner du?

– Men både lærere og elever stilte spørsmål og ville vite hvordan vi gjorde det, hvordan vi jobbet. Og da tenkte jeg at her må det finnes en nisje: Dukketeaterverksted. Kall det gjerne en workshop. Hvor barn ikke skal se på dukketeater, men skal være med og modellere selve dukkene, hodene, mimikk, uttrykk – alt sammen. Vi følger opp med ferdige manus og ferdig instruerte stykker, slik at elevene også får prøve seg på å fremføre dukketeater for andre elever. Slik får dette en positiv smitteeffekt i skolen. Det er dette som er mitt prosjekt, forteller bergenseren.

I 1982 tok Gunnar Borgen Nygård over alt ansvar og satset på dukketeaterverksted. Da Den kulturelle skolesekken ble etablert, inngikk

Nygård i denne, og turnerte hele landet med sitt verksted.

– Det er større etterspørsel etter dukketeater­ verkstedet enn etter forestillingen. Det kom jo klar beskjed fra regjeringen: Kunsten inn i skolen. Og da må det gjøres skikkelig. Jeg vil levere fra meg noe som appellerer til det estetiske, kunstneriske og barnets frie fantasi.

PIL OG BUE – Vi må utfordre barna. Skal ungene ut og leke i dag er vi voksne veldig opptatt av at barnet må huske sykkelhjelmen. Dette er kanskje en litt slitt frase, men den er sann og veldig typisk for tiden vi lever i. Da jeg var liten og vi boltret oss i Nygårdsparken hadde vi tollekniv og pil og bue og vi kriget mot hverandre på Møllaren. Vi blødde og gråt og løp hjem til mor og fikk plaster på, men du verden hvor vi koste oss!

– Hva er det foreldrene kalles i dag – heli­ kopter­foreldre? skyter fotografen inn.

– Det stemmer. Vi hører om disse heli­ kopterforeldrene, som henter og bringer til alle døgnets tider. Ungene lærer ikke å være selv­ stendige, og utfordres ikke like mye i dag på å tenke selv. Nettopp derfor mener jeg det er viktig at mitt prosjekt går inn i Den kulturelle skole­ sekken. Gjennom mitt verksted blir de altså utfordret litt, og de lærer å skape noe, de lærer å være kreative.

– Nå går jubileumsåret mot slutten – hvordan ser fremtiden ut for dukketeaterverkstedet?

– Den ser lys ut. Tilbudene er sendt ut til forskjellige fylkeskommuner, og så får vi se hva svarene blir, sier Gunnar Borgen Nygård.

Tekst: Ove Landro Foto: Øyvind Toft

FEIRER 40 ÅR: Dukketeateret som i år feirer 40 år er del av Den kulturelle skolesekken, og besøker skoler i hele landet. Fra venstre: Ravnekongen, Gunnar Borgen Nygård og Den Gamle Alkymisten.

BERGENSMAGA SINE T

43

ALLE KAN FINNE FLINKE FOLK. VI FINNER DE SOM PASSER. I løpet av fire år i Strandgaten har Bemanningsbyraaet rukket å etablere seg som en solid rekrutteringspartner i regionen. Vi kan vise til en spennende kundeliste og kraftig vekst i løpet av kort tid. I Bemanningsbyraaet jobber alle våre rådgivere systematisk med å kartlegge våre kunders behov, rollen som skal dekkes og kandidatene som skal ansettes. Vi benytter Veritasgodkjente testverktøy i våre rekrutteringsprosesser.

Vil du vite mer om hvordan vi jobber for å finne den rette kandidaten for din bedrift? Ring 480 75 500 eller ta kontakt via Bemanningsbyraaet.no

Opplev Island og Færøyene firmaturer • møter • kick-off • teambuilding

Styrk samholdet til ansatte, kunder eller forretningsforbindelser med en uforglemmelig felles opplevelse.

Vi skreddersyr reiser for grupper, send oss deres ønsker og vi lager et forslag.

A/S A/S SARTOR BILOPPRETTING

A/S A/S SARTOR BILOPPRETTING

Alt innen BILLAKKERING Rundreiser Tlf. 56 32 16 17

Idrettsvegen 126, 5353 Straume sartorbiloppretting.no

NG

DER

Alt innen Vi tilbyr også temareiser for enkeltpersoner: BILGLASS med guide - bilferie - vandreturer - sykkelferie Tlf. 56 32 16 17

- aktiv ferie

Idrettsvegen 126, 5353 Straume sartorbiloppretting.no

Island spesialisten

...med hjerte for Island!

Kvartside

www.islandspesialisten.no E-post: reise@islandspesialisten.no Tlf: 69 01 78 80

A/S A/S SARTOR

BILOPPRETTING

ETTING NO

NG

RING

RETTING NO

NG

SS

s 3OTRAS STÂ’RSTE KAROSSERIVERKSTED s !LT INNEN BILSKADE s !LT INNEN BILLAKKERING s !LT INNEN BILGLASS s !LT INNEN LAKKERING s 'RATIS TAKSERING s 6I ORDNER MED FORSIKRINGSPAPIRER OG LEIEBIL s !VIS LEIEBILSTASJON

Velkommen til vår flotte utstilling på Milde, Like ved Arboretet

PRETTING NO

Adr. Idrettsvegen 126, Straume Næringspark Tlf. 56 32 16 17

Spesialist i hagestuer, paviljonger og drivhus Mildeveien 99 5259 Hjellestad Epost: post@gartnerteknikk.no

Telefon: 55 98 97 10 Telefax: 55 98 97 11 Mobil: 91 66 50 41 / 91 54 68 68

VARIERT FORESTILLING: – Vi ville lage en variert variete-forestilling som gir folk i pose og sekk; både den deilige latteren av noe morsomt, og den gode frysningen på ryggen av god musikk, sier Roar Brekke foran desemberforestillingene på Ricks.

INGEN DANS PÅ RICKSEN Ingen på Tyssedal Kro & Steakhouse var bedre til å danse enn Roar Brekke.

4 6

BERGENSMAGASINET

– Folk er som hunder; de snuser angsten din veldig kjapt.

Hvis publikum merker at han som står på scenen begynner å bli stresset, blir de også litt usikker.

L

ikevel ble han komiker. Og han kommer ikke til å danse på Ricks. Faren var en av få sløydlærere i Odda. Moren jobbet på sykehuset. Roar Brekke var yngst av fire barn innerst i Sørfjorden i Hardanger. Og slik det ofte er med minstemann, ville Brekke ha størst oppmerksomhet.

DISCO KING AND QUEEN At han skulle tjene til livets opphold på en scene kan ikke ha kommet som en overraskelse på noen i Odda. Roar Brekke var eneste gutten på teaterlinjen på ungdomsskolen, og var konferan­ sier og en av drivkreftene på russerevyen. Men samtidig som han syntes teater var spennende, begynte han å danse disco. Svært få gutter danset disco i Odda midt på åttitallet, men yngstemann i familieflokken var fan av Michael Jackson, og øvde på «discomoves» på gutterommet. Han var klar; Roar skulle bli Disco King i Odda.

– Jeg meldte meg på en konkurranse som het «Disco King and Queen», som ble arrangert på en rekke discotek i hele Norge. Etter lokal kåring var det norgesfinale, og vant du, fikk du tur til Ibiza i premie, så det var svære greier, forteller komikeren.

– Jeg vant jo den lokale konkurransen tre ganger inne på Tyssedal Kro & Steakhouse, og var inne på topp fem i Norge det ene året. Dette var nok litt utypisk for en odding. Jeg bør kanskje legge til at konkurransen ikke var veldig hard, smiler Brekke.

Han har gjennom oppveksten drevet med idretter som fotball, svømming, badminton og løping. Nå måtte han finne ut hva han skulle bli, og søkte på to folkehøgskoler. Den ene var Follo folkehøyskole, som hadde danselinje, og den andre var Romerike folkehøyskole, som hadde teaterlinje, og som fikk navn på seg for å være en «fameskole» hvor flere fra norsk underholdnings­ bransje har gått.

STAND UP-DEBUT Brekke valgte teaterlinjen, og endte opp på rom med Atle Antonsen. Senere søkte oddingen teaterskolen, men kom ikke inn, og da fant han ut at han skulle begynne med media i stedet.

Etter et år på medialinje i Drammen dro han til Bergen og fikk deltidsjobb som produksjons­ medarbeider i blant annet God Ettermiddag Norge på TV2. Han jobbet også for sports­ avdelingen på Nøstet.

– Mens jeg jobbet der, fikk jeg lyst til å skrive humor, og var inne og utviklet litt situasjons­ komedie sammen med TV2, men så ble det ikke

noe av. Samtidig så jeg en del stand up på forskjellige scener. På midten av 90-tallet hadde det så vidt begynt å utvikle seg et stand up-miljø i Norge.

– Jeg debuterte med stand up i september 1996 i 30-årsdagen til en venninne av meg. Hun hadde sett noe av det jeg hadde skrevet, og det hadde seg slik at hun hadde Eddie Eidsvåg som nabo, og han skulle gjøre noe. Da utfordret hun meg til å gjøre noe i dette selskapslokalet. Der og da fikk jeg teste mine tekster for første gang.

– Fungerte det?

– Det fungerte i hvert fall så bra at jeg tenkte at det kunne være gøy å forsøke igjen. Jeg hadde gått på skole med Jonas Rønning, og han så meg på Nansen Pub, som Elina Krantz hadde startet her i Bergen. Jonas inviterte meg over til Oslo, og jeg fikk prøvd meg der på Christian Quart, og sånn begynte det.

TYVE MINUTTER MED STILLHET – På scenen for første gang i Oslo – hvordan gikk det?

– Det jeg husker var at det var tyve minutter med stillhet i salen. Stand up handler jo mye om trygghet, om å finne sin greie, hvem er jeg, er jeg aggressiv, corky, nerdete, kul og så videre. Du må finne din rolle og være trygg i den. Folk er som hunder; de snuser angsten din veldig kjapt.

Hvis publikum merker at han som står på scenen begynner å bli stresset, litt usikker, så blir publikum også litt usikker, og da klarer man ikke å le heller.

– Det er brutalt?

– Ja. Og når noe sånt skjer, så må man velge; enten sier man at dette orker jeg ikke å risikere igjen, eller så kjører man på og skal pinadø vise folk. Det er skjellsettende. Stand up er veldig nakent; du bruker veldig mye av deg selv. Det er ikke bare en karakter som ikke fungerer, men det er du sjøl som får beskjed om at du ikke fungerer.

– Gikk det lang tid før du sto på en scene igjen?

– Nei, jeg prøvde å komme opp på en scene så fort som mulig. Samtidig begynte jeg å jobbe som tekstforfatter i et reklamebyrå, og hadde det som levebrød mens jeg forhåpentligvis ble flinkere som stand up-komiker.

Brekke hadde sitt første helaftens show i 2002 med «Hardingar danse ikkje disco». Deretter fulgte «Ungkar & Sprellemann» og «Kropps­ øving». «All verdens tid» hadde premiere i Bergen i august i fjor, og ble godt mottatt. Brekke ble nominert til NRKs Komipris for beste stand

up i 2016. Showet har passert 55 forestillinger, og ruller og går fremdeles.

LITT SALSA Brekke bruker seg selv og sine erfaringer når han skriver. I All verdens tid ser han nærmere på hvordan ting var da han var liten og hvordan mye har forandret seg.

– Ta for eksempel telefonen. På 80-tallet sto den på sin faste plass i yttergangen, det kaldeste rommet i huset. Den hadde dreieskive, så det tok jo sin tid å få ringt. I dag er telefonen en liten datamaskin, og hvis du for 30 år siden hadde påstått at telefonen ville bli slik den er i dag, så ville det egentlig vært helt «Star Wars» for folk.

– Jeg opplever at 30-åringer har tatt med seg sin 60 år gamle mor på showene mine, og begge generasjoner har ledd fordi de har kjent seg igjen i noe. Bilturene på 70-tallet, for eksempel, da far satt foran og røykte gjennom hele turen, og vinduet måtte være igjen så ikke mor fikk trekk på seg.

– Det er observasjonshumor som står mitt hjerte nærmest, og som tydeligvis har truffet mange, og det er jo kjekt.

– Hva ler du av selv?

– Jeg liker veldig godt Michael McIntyre, som du kanskje har sett på Live at the Apollo. Han har så mange gode tekster, og han har en fantas­ tisk observasjonsevne; akkurat når du tror ting er utbrukt, så klarer han å komme med noe nytt.

– Hva får vi på Ricks?

– Folk vil bli overrasket over hvor variert det blir. Vi ville lage en variert variete-forestilling som gir folk i pose og sekk; både den deilige latteren av noe morsomt, og den gode frysningen på ryggen av god musikk. Jeg kjenner Rune Johnsen fra før, og når vi jobber sammen blir det en fin blanding av humor og musikk.

– Blir det nye tekster?

– Ja, man får ikke «All verdens tid» om igjen på Ricks, forsikrer Roar Brekke.

– Danser du fremdeles?

– Jeg danser litt salsa med min samboer, som er utdannet moderne danser og er lærer på Langhaugen, smiler discokongen fra Odda.

Roar Brekke og Rune Johnsen inviterer til et jule­ musikalsk musikkshow, Rasker over Ricksen, sammen med soulkoret Roots på Ricks 9., 10. og 16. desember.

Tekst: Ove Landro Foto: Øyvind Toft

BERGENSMAGA SINE T

47

MUSIKK FRA INGENSTEDER – Jeg blir ofte inspirert når jeg ikke hører på noe, sier Andreas «AWR» Waaler Røshol.

D

et er på gutterommene i Fana at det skjer. Unge gutter som får Macbook Pro i konfirmasjonsgave, blir sittende og knotte frem den ene ørevennlige elektroniske danselåten etter den andre, får det spredd via sosiale medier og Youtube, og vips, så har de platekontrakt og verdensherredømme.

Dersom man skal putte folk i bås, er det lett å slå Andreas Waaler Røshol, eller AWR, som er artistnavnet hans, i hartkorn både med Kygo og Sonny Alven. Sistnevnte har han også hatt et visst samarbeid med.

LODDER DYPERE Det virker likevel som om det ligger noe mer, noe dypere, i Røshols musikk, i hvert fall å dømme etter de låtene han allerede har utgitt. Så kaller han det også for «deep house» eller «deep acoustic» - det siste fordi han liker å blande inn instrumenter som gitar, klaver og cello i det ellers helelektroniske lydbildet.

29-åringen har holdt på med elektronisk musikk siden han gikk i 8. klasse, og vurderte allerede den gangen å ta en musikkteknologisk utdannelse. I stedet ble det ingeniørutdanning i Forsvaret med utstasjonering blant annet i Afghanistan. Nå tar han en mastergrad i musikk på Universitetet i Agder, etter å ha studert utøvende elektronisk musikk på Konservatoriet i Kristiansand - med laptop som hovedinstrument.

NÆRE BÅND I ALLE LEDD Dette er ikke bare en person som lager en instru­ mental, sender den fra seg til en låtskriver som skriver videre på den, før en sanger får oppgaven å legge på vokal.

4 8

BERGENSMAGASINET

– Interaksjon mellom musikere i et band, der en utvikler låter sammen, har i stor grad blitt en «outsorcet» greie, innrømmer han.

Styrken med dette er at det er blitt mulig å jobbe med veldig mange folk i ulike land. Sam­ tidig forsvinner lett det som gjorde en låt bra i utgangspunktet et sted på veien, uten at man helt vet hvordan det skjedde.

– Musikk er større enn enkeltkomponentene.

Jeg diskuterte nylig dette med en av universitets­ lærerne, med forankring til gestalt-skolen og psykologi. Det er meget interessant. Nære bånd i alle ledd er viktig, mener AWR, som spesialiserer seg på vokalproduksjon der han både er låtskriver, vokalist og tekniker.

NÅR MUSIKKEN FORSVINNER – Færre ledd medfører mindre sannsynlighet for at «musikken» forsvinner på veien, hvis du skjønner. Det som er interessant i den elektroniske sjangeren er at det virker som om ikke alle produ­ senter ønsker høy grad av kunstnerisk avtrykk.

Vokal er mer noe som må være der for at det kan være en låt som kan bli spilt på radio.

AWR nærmer seg nå 30, noe som nærmest er pensjonsalder innen elektronisk klubbmusikk.

Så har han heller ikke fulgt noen ferdig opp­ tråkket sti. Etter videregående søkte han seg inn på Forsvarets ingeniørhøyskole i Lillehammer.

Som ferdig utdannet telematikkingeniør gjenstod tre års plikttid, som han utførte på ulike steder i Forsvaret; blant annet som systemtekniker i Afghanistan.

– Jeg husker at jeg hadde et øyeblikk, etter å ha tjenestegjort fire måneder i Afghanistan, der jeg tenkte at, OK, nå kan jeg dette, men det er ikke

KOM TIL ET VEISKILLE: – Jeg husker at jeg hadde et øyeblikk, etter å ha tjenestegjort fire måneder i Afghanistan, der jeg tenkte at, OK, nå kan jeg dette, men det er ikke dette jeg vil gjøre i livet, sier Andreas Waaler Røshol, som er utdannet både som telematikkingeniør og laptopmusiker.

dette jeg vil gjøre i livet. Jeg vil lage musikk. Det hadde vært annerledes dersom jeg hadde slitt med faget. Da ville musikken bare vært en flukt. Men jeg mestret det bra; likevel ønsket jeg å gjøre noe annet. Det føltes som en indre drivkraft.

Som sønn av tidligere kantor i Åsane menig­ het, nå i Fana menighet, Jan Røshol, hadde han en oppvekst med mye musikk; selv om det var sjangre som ligger et stykke fra det han holder på med nå.

EN INDRE DRIVKRAFT – Starten på mitt kreative virke var da jeg sang i guttekor, forteller han.

– Jeg syntes salmene var så utrolig kjedelige, så etter hvert gikk det sport i å synge nye stemmer på de, bytte ut tekst og hippe de litt opp. Fordelen med å synge i kor er at det ikke er så mange som merker slike stunt.

En kamerat introduserte ham samtidig for data­programmer der han kunne lage elektronisk musikk. Dette var da han gikk i 8. klasse, så det var ikke snakk om så store ambisjoner.

– Hørte du på elektronisk musikk også?

– Nei, jeg bare laget. Det var en litt fasci­ nerende tanke, siden jeg ikke hørte på noe som lignet, og ikke visste helt hva jeg gjorde.

Etter hvert kom likevel utdanning og jobb i veien for musikken, helt til den dagen i Afghani­ stan, da han bestemte seg for å skifte beite. Dette var i januar 2012, mens han tjeneste­gjorde seks måneder i det krigsherjede landet.

FØLTE SEG TRYGG – Hvordan var det å være der?

– Det er veldig stor forskjell på hvor du er og

– Etter å ha tjenestegjort fire måneder i Afghanistan, tenkte jeg at det er ikke dette jeg vil gjøre i livet. Jeg vil lage musikk.

hva du gjør. Jeg satt i en stabsstilling, og følte egentlig at det var veldig trygt. Det var et angrep på en leir i Memane, der en nordmann ble skadet.

Da satt jeg åtte timer med bil unna.

– Hvilket inntrykk fikk du av landet?

– Jeg fikk noen aha-opplevelser. Vi forstår ofte ting ut fra et vestlig perspektiv, og lurer oss selv litt når vi tenker på Afghanistan som et land. Det er mer et stammesamfunn. Jeg husker et tilfelle der amerikanerne kom til en landsby, og ble tatt for å være russere. Mange lever helt avskåret. Når Bonn-avtalen snakker om å innføre likestilling i landet, så virker det noe naivt, sier han.

– Men folkene jeg traff var veldig fine mennesker. Det var interessant å se ting innenfra, og det er ikke umulig at det påvirket mitt valg om en ny retning. Slike livsforandrende øyeblikk blir gjerne stående, og kan brukes som kompass senere i livet.

ÉN PERSON, TRE ARTISTER Han innser at musikkbransjen er en usikker levevei, noe han forbereder seg på ved å stake ut to, kanskje tre, separate artistkarrierer.

– Jeg er best på låtskriving, og der har jeg et økende nettverk av produsenter rundt i verden som jeg samarbeider med. Da foregår det gjerne slik jeg sa, at de sender meg en instrumental, som jeg så legger melodi og tekst på. Forskjellen er at jeg liker å synge inn låten selv etterpå, i stedet for å sende det videre til en tredjeperson. Jeg er blitt god på å skru vokallyd.

Som artisten AWR ser han for seg å fortsette med å gi ut egne eller synge på andres singler. I midten av august kom Christian Viviano med Holding You Back, sunget av AWR, og nylig kom Decoy! & Uplink med singelen So Playful - igjen sunget av AWR. Han kan også (i skrivende stund) notere seg for 485.000 streaminger på Spotify og Soundcloud av sin egen låt, Messing with My Mind.

– Skal du lage album i den sjangeren, må du ha et visst gjennombrudd. Det er veldig sound­ orientert musikk, nesten slik at selve lydbildet er mer viktig enn musikken.

VIL SYNGE PÅ NORSK Hans andre artistalias er som A. Waaler; en artist som nok kan bli aktuell både med EP og etter hvert album.

– Jeg skriver så mye låter, og kan ikke bare la de bli liggende fordi de ikke passer inn i AWRs lydbilde. Derfor planlegger jeg en slik parallell artistkarriere, der jeg kanskje også synger på norsk.

– Hva liker du selv å høre på?

– Den første jeg kommer på, er Darius. Han er ekstremt flink rent soundmessig. Jeg liker også godt artister som Thomas Dybdahl, Gundelach, Sonny Alven og Jonas Aden. Ellers er jeg opp­ vokst med å høre på Michael Jackson og Whitney Houston. Jeg er ingen remixer-type, men jeg har lekt meg litt med accapella-versjonen av Houstons How Will I Know.

– Todd Terje gjør litt slike ting. Hører du på hans musikk?

– Åja. Jeg liker estetikken hans, med litt gladtriste ting. Den artistiske vibben han har er veldig kul.

Han ser litt ut i luften.

– Men egentlig blir jeg ofte mest inspirert når jeg ikke hører på noe.

Tekst og foto: Magne Fonn Hafskor

FAKTA AWR UTGITTE SINGLER • AWR x Sonny Alven - Darkness (juni 2015, Sony Sweden) • K.Safo feat. AWR - Feels Like Fire (mai 2016, Sony Norge) • Cyrus Thomas feat. AWR - Breathe it in (mai 2016, Artist Intelligence Agency) • AWR - Messing with my mind (juni 2016, egen label) • Christian Viviano feat. AWR - Holding You Back (august 2016, Housebloggen Records) • Decoy! & Uplink feat. AWR - So Playful (september 2016, Armada Trice) • Uplink - Still Need You (feat. AWR) (oktober 2016, NoCopyrightSounds) • Mer informasjon: facebook.com/ AWRnorway

J U L E B O R D P Å B RY G G E N ?

TA MED VENNER, FAMILIE ELLER DIN BEDRIFT PÅ EN HELAFTEN I MAJESTETISKE KONGESALEN HOS RADISSON BLU ROYAL PÅ BRYGGEN. BESØK VÅR FACEBOOK-SIDE FOR MER INFORMASJON OG JULEBORDPROGRAM: FACEBOOK.COM/RADISSONBERGEN

FRA KR 695,KONTAKT OSS I DAG FOR ET UFORPLIKTENDE TILBUD:

EHJ@RADISSONBLU.COM T: +47 55 54 30 12

PÅ ØRET

GITARHIMMELENS BADEKAR

HJERTESLAG - Vannmann86 (Eget selskap)

KURT I KOMFORTSONEN

KURT OVE MÆLAND - Kom helt inn (Victoria Grammofon) Kurt er et veldig musi­kalsk navn. Du har symfonikeren Kurt Atter­berg, elektro­nikapioneren Kurt Dahlke (Pyro­ lator), Kurt Weill, Kurt Cobain og Kurt Nilsen fra Åsane. Derfra kommer også den blinde artisten Kurt Ove Mæland, som nå er ute med sitt andre album.

Han har tidligere spilt i band med henholdsvis Odd Nordstoga og Thomas Numme, og i 2014 kom debutalbumet Takk - med singlene Mitt Liv og Cowboysangen. Tidligere jobbet han i NRK Radio, og det sies at folk da kjente ham igjen på gaten bare ved den karakteristiske lyden av stemmen hans.

Sangstemmen hans er lys og litt nasal, med bra strekk, og en slags medfølende vennlighet som nok er som balsam dersom sjelen har det vondt. Hør Elven, som er en sval og litt vond ballade om hvordan det er å være på flukt, enten det er fra krig eller kjærlighet: «Han synger sanger om å elske / men listen den forråder nok en gang / drømmer skulle komme ifra hjertet / men stilner i et speil fra andres land».

På sitt andre album gir våre lokale helter oss mer av gitarrocken de slo gjennom med. Mye mer, faktisk, her er det så mye gitar å smøre ørene med at du kan bli rent svimmel. Det syder og koker, og allerede på første låt går assosiasjonene til Psychocandy, Jesus & Mary Chains evig­grønne debut­ plate. Slike fuzzbad er alltid forfriskende, og gir en veldig bra pangstart på albumet.

Så har de også hele tre gitarister på laget (Robert Eidevik, Nikolas Jon Aarland og Torjus Raknes) i tillegg til bass (Ole Andre Hjelmås) og trommer (Petter Sætre). Selve åpningslåten er litt muntertrist, på den måten at teksten langtfra er glad, mens melodien og musikken lyder fylt av overskudd.

Det tristmuntre fortsetter på singelen Sang til Sonja, der vi blir kjent med en jente som har deltatt på samme fest siden 1993 - «og kroppen har blitt til rød gele». Flott låt og tøff lyd, med et midtparti der det hele tones litt ned (bortsett fra noen tunge trommer) – slik at du virkelig føler den ensomheten Robert Eidevik synger om, og som bare kan overdøves av reinspikka uværsrock fra Bergen. Og Sonja? Hun «bare danser med / danser til vi flyger av sted».

I det hele tatt så har de funnet et konsept som fungerer veldig bra. Kong Oscars gate kommer like etter, og er så allsangvennlig at den nok allerede er blinket ut som neste singel, Vestindia er tett produsert, med en melankolsk lengtende tekst bært oppe av pumpende bass og trommer (og gitar, mye gitar, selvsagt), mens En Fiende Krysser Mine Spor er nok en låt som åpner med en avstikker til badeværelset i gitarhimmelen, før den direkte teksten går i dialog med gitarene under hamrende hjerteslag.

Bygningsarbeiderblues får meg til å tenke på Neil Young (kanskje fordi den enkle teksten om å slutte i jobben akkompagneres av et lett over­styrt pumpeorgel, slik som Neil Youngs salme­ lignende tolkning av Like a Hurricane på Unplugged-platen). Det eneste som mangler her, er et refreng som løfter hele låten, slik Neil Young gjør. Litt uferdig, med andre ord.

På Hellig krig er de tilbake i kjent stil, denne gangen med både aktuelt tema, fengende refreng og en flott twangy gitarsolo. Europa rundt ligger helt til slutt, en lang låt som nok er et parade­ nummer live, med en medfølende tekst om en ensom lastebilsjåfør. Det minner om Kent på sitt beste, ja, hadde den vært sunget på svensk, ville jeg trodd at det var dem.

Magne Fonn Hafskor

50

BERGENSMAGASINET

Den nye singelen hans, Blå sommer, åpner som en surklende orgel/gitar-blues, før den tar seg opp med et tøft tangentriff og bra koring på refrenget. Helt sikkert en bra låt for radioen; for min egen del synes jeg den blir litt masete, litt mye trøkk uten at jeg helt forstår hvor den vil. Men det musikalske er fra øverste skuff, og den kunne gjerne stått som instrumental avslutning på albumet, inkludert den kontante måten den stopper på.

Gi deg alt handler om å være tenåringspappa. Her er det lett å leve seg inn, for oss som er eller har vært forelder i den vanskelige tiden, når øyenstenene våre danser vals på en smal bro over en endeløs avgrunn av feile valg. Nydelig og personlig, i et spartansk arrangement nesten bare med lett perkusjon og gitar, og med en stemme som helt mot slutten går over i en sårhet som får hårene på armene til å reise seg. Nevnes må også Hildegunn Pernille Mellingen, som synger deler av teksten med en tiltalende sårhet.

De to stemmene står faktisk veldig bra til hverandre.

Sang for en sommerfugl er nok en dempet blues, nydelig spilt, med la-la-la-refreng og store muligheter til å «strekke ut» live, Skrive deg inn i mitt dikt en overraskende energifylt rockelåt, Lene meg til deg en romantisk gitarballade i et svært spenstig arrangement (lyden er i det hele tatt veldig bra på hele platen), mens avsluttende Var det bare åpner med å slå fast at «platen er visst slutt», før den utvikler seg til en varm sang om to mennesker som fant frem til hverandre - og så spør seg om det var begynnelsen på noe mer.

Selv hører jeg gjerne mer fra Kurt Ove Mæland, samtidig som jeg oppfordrer ham til å bevege seg litt mer ut av den trygge komfortsonen. For dette er snilt og vakkert, samtidig som han har et band som virkelig sparker fra innimellom. Neste plate bør være en samling med konsertopptak. Og ta gjerne med noen feilskjær.

Magne Fonn Hafskor

I KJÆRLIGHETENS ARMER

TORD GUSTAVSEN – What was Said (ECM REcords)

Dette var en overraskelse. Jeg har fulgt pianisten Tord Gustavsen i noen år, endatil sett ham live og gjort et påfølgende intervju, og har alltid vært fascinert over måten han makter å gjøre stillheten magisk; de lange pausene, pusten, de lange tonene. Det er ikke ofte jeg spiller hans musikk, men når jeg gjør det, spør jeg meg alltid hvorfor det er så lenge siden sist. For det føles ikke slik.

Det er litt som med Keith Jarrett, på den måten at hans beste innspillinger ikke trenger å spilles så ofte, siden de lever så godt i hukommelsen.

Da Tord Gustavsen kom med sitt sjette album i 2014, Extending Circles, var det på en måte (slik tittelen antyder) sluttførelsen av to sirkler; to trilogier, først trioplatene Changing Places (2003), The Ground (2005) og Being There

(2007), dernest kvar­tett­innspillingene Restored, Retur­ ned (2009), The Well (2012) og nevnte Extended Circle.

Det kan være at det er en ny trilogi vi ser begynnelsen på med det nye albumet, nå kun sammen med hans faste trom­ meslager/perku­sjonist gjen­nom mange år, Jarle Vespestad, samt et helt fabel­aktig nytt sangtalent.

Tysk-afghanske Simin Tander syng­er så jeg gripes langt inn i sjelen; det er som å høre en re­ inkarnert Radka Toneff (ja, jeg vet at jeg tar sterkt i).

Hør hvordan hun ordløst nynner seg selv inn i I See You, der den engelske teksten er en av flere tonesatte overset­telser av dikt etter den store persiske sufi-poeten Rumi (1207-1273), og hør hvordan hun tar flere gamle norske salmer i besittelse gjennom sitt eget språk pashto (Imagine the Fog Disappearing, Journey of Life).

Jeg vet ikke om det er ment slik, men jeg tenker at dette også kan være en øyeåpner i en tid der en norsk politiker ber oss «like og dele» nyheten om at en syv år gammel gutt sendes hjem til en usikker fremtid i Afghanistan. For til tross for kulturforskjeller og ulikt språk, så bærer vi stort sett på de samme drømmer og håp, verden over, slik Sting antydet for en mannsalder siden i sangen Russians.

Platens hjerte og hjerne er I Refuse, der hun, forsiktig akkompagnert av klaver, bass-Moog og (etter hvert) trommer, synger det frigjørende diktet No!, skrevet av den Rumi-inspirerte ameri­ kanske beatpoeten Kenneth Rexroth

(1905-1982): «You Fancy you can force me to have lived / The past you want. You are wrong».

Tittelsporet skiller seg også ut, der Tander nærmest hvisker frem den korte og ekstremt poetiske Rumi-teksten: «What was said to the rose that made it open / was said to me here in my chest». Så, halvveis inn, blir hun stille.

Rullende pianotoner og nervøst klir­rende perku­ sjon og skarptromme overtar, syngende, før Gustavsen roer det hele ned, ettertenksomt og alene.

Etterpå får vi et mellomspill med to korte instru­mentaler, først en dempet duo mellom de to musikerne, deretter en mer fyrrig marsjer­ende låt, passende nok kalt Rull, før trioen runder albumet av med enda fire inn­ smigrende jazz­ ballader; den første nok en Rumi-tekst, de tre andre basert på gamle norske salmer og folke­ toner. Grepet med å synge disse dels på pashto, dels med ordløs nynning, er faktisk svært effektfullt; melo­ diene er kjente, men jeg sliter med å huske ordene, og kan nok tenkes å gjøre et lignende grep inne i mitt eget hode.

Om dette er en ny Fairytales? Det er litt tidlig å si. Det er helt klart et album som, slik det er med den beste vinen, omfavner sjelen din lang­ somt og gradvis. Dette er ikke noen plate som du er ferdig med etter 2-3 gjennomlyttinger.

Lev med den noen år; husk å ha den klar i iPoden på lange bilturer, i allslags vær og sinns­ stemninger. Så kan du sette deg ned en dag, kanskje til neste år, eller kanskje om ti år, og si: for en plate. For en musikalitet. Eller for å si det med Rumi (i min forsøksvise oversettelse): «Vi har falt i kjærlighetens armer, der alt er musikk. / Selv om alle verdens harper skulle brenne til aske, / så vil det fortsatt spilles skjult musikk /inne i hjertene våre».

Magne Fonn Hafskor

IKKE NOK GALSKAP

BENJAMIN FINGER - 10 (Sellout! Music) Elektronikaartisten Benjamin Fingers nye album er pakket inn i et av årets vakreste norske plate­ cover, signert kunstneren Are Mokkelbost. Når du studerer det, aner du allerede hva som kommer: Fragmentert og leken elektronika, med basstung beat og lydbilder som åpner seg litt som en løvetann under morgensolen.

Vi får først Freefloater, som begynner med en gulrotknaskende beat, før den drar på med en skjelvende og vridd melodistemme, som en syng­ende morsemaskin. Geek the Freak er mer house­aktig (ja, du kan danse), Stretchpantz en ferd ned i (bass)dypet, med sonarblipper, vocodersang og rullende elektronikk, Ibitchian Raper (virkelig krea­­tive titler her) en mer stille­ stående sak, med truende industrielle lyder.

Her er mer, mye mer, rett og slett en plate du enten kan spille til døde eller arkivere under «interes­sant», for så aldri å hente den frem igjen. For det er noe av problemet med denne typen elektronisk musikk; det er langt frem til de store innovatørene, som Aphex Twin, Autechre og Biosphere, Fis og Patten.

Benjamin oppholder seg i noenlunde samme landskap, men mangler fortsatt noe av den oppfinn­somheten og fandenivolskheten som kjennetegner de overnevnte. Jeg vil ha mer galskap, noe jeg tror han allerede har inne (ref. titlene). Mer støy, mer galskap, større fallhøyde, og ja, for absolutt ikke å glemme, større melodier.

Magne Fonn Hafskor

BERGENSMAGA SINE T

51

KINOTOPPEN UKE 47

PÅ KINO

Mest sett på Bergen kino i forrige uke 1. Fabeldyr og hvor de er å finne 2. Snekkker Andersen og julenissen 3. Doctor Strange 4. Kongens nei 5. Arrival 6. Deepwater Horizon 7. Trolls 8. Bridget Jones’ Baby 9. Florence Foster Jenkins 10. Børning 2

FABELDYR OG HVOR DE ER Å FINNEN

EN ENGELSKMANN I NEW YORK I 1926 ankommer den unge trollmannen Salmander Fisle New York med kofferten full av fabeldyr. Han har samlet de utrydningstruende artene for å bevare dem i sin zoologiske hage. Dessverre klarer noen av dyra å rømme, og dermed er jakten i gang

FORUTSIGBAR HISTORIE: Salmander Fiske (Eddie Redmayne) og Tina Goldstein (Katherine Waterston) fanger fabeldyr i New York. (Foto: SF Studios)

F

isle (Eddie Redmayne) må fange dem før de får gjort skade på byen og innbyggerne og kanskje selv blir drept. Men han må være diskret og forsiktig; ingen vanlige mennesker må vite om at det foregår magi og trolldomskunster midt blant dem. Da vil det oppstå kaos og panikk, og mange ville bli skadet. Men det er nettopp hva som er i ferd med å skje.

Den onde trollmannen Grindelwald er løs, og sprer skrekk og uhygge i New York. Den Ameri­ kanske Magikongressen er på sporet, men hittil har han unnsluppet. Kongressen gir Salmander Fisle skarp kritikk for å ha skaffet dem nok et problem, da jakten på Grindelwald tar all deres tid. Spesielt sikkerhetssjef Dyster (Colin Farrell) er lite nådig. Men Fisle får en alliert i den smarte Tina Goldstein (Katherine Waterston), Hun vil hjelpe ham å spore opp fabeldyrene.

Magizoologen Salmander Fisle dukket først opp i bokserien om Harry Potter, hvor hans

52

BERGENSMAGASINET

lære­bok Fabeldyr og hvor de er å finne var en del av pensum ved Galtvort. Forfatter J. K. Rowling har utvidet historien, og vil selv skrive filmmanus til hele fem filmer om den snodige magikeren.

Det ligner mistenkelig på persongalleriet fra Harry Potter: En keitete og sjenert trollmann med et hjerte av gull sammen med en smart og modig jente.

De har en morsom sidekick i den polske bakeren Jakob Kowalski (Dan Fogler), som står for de største latterkulene i filmen. Erkefienden blir den slemme Grindelwald, som vi så vidt treffer uten forkledning i åpningsfilmen. Han spilles av Johnny Depp. Det er fantastiske fabel­ dyr i alle størrelser og fasonger, fra de søte små, til svære, skumle beist. Og voksne folk som roper magiske formler mens de veiver med små trylle­ staver. Alt slikt som tilhengerne av dette universet elsker, med andre ord. Og i store doser.

Men om man kikker nærmere, ser man at

dette er samme suppen med noen ekstra kjøtt­ biter i. Rowling er en flink kokk, men hun har sine begrensninger. Dette har vi fått servert før.

Selvsagt er det flott å se på, og til tider temmelig morsomt, men historien er temmelig forutsigbar.

Publikum er allerede vant til animasjons­tekno­ logien som får bygninger til å rase sammen, og som kan bringe all verdens skapninger til liv. Vi forventer det i en film til 180 millioner dollar.

Men CGI blir ofte støy og effekter som ikke bringer liv inn i fortellingen.

Mer personskildring hadde vært å foretrekke; man blir ikke kjent med Salmander eller noen av de andre karakterene i løpet av filmen. Etter to timer og ti minutter er de fremdeles sjablonger og arketyper. Det er ikke særlig magisk.

Tekst: Dag Arne Nilssen

SNEKKER ANDERSEN OG JULENISSEN

JULEKORT FRA HEDMARK Årets norske julefilm for barn er den kjente og kjære fortellingen om snekker Andersen og Julenissen.

Alf Prøysens korte fortelling er utvidet for å fylle en helaftens forestilling. Det har filmskaperne lykkes med.

NY NORSK JULEFILM: Anders Baasmo Christiansen som Julenissen og Thias Salberg som minstemann i familien.

(Foto: Fantefilm/Nordisk Film Distribusjon)

S

iden flere generasjoner nordmenn har så sterkt forhold til historien, behandles den med pietisme og ærefrykt. Ingen skal kunne si at det ikke er gjort i Prøysens ånd, eller at man har tilsmusset arvesølvet. Alt er slik vi kjenner det fra barneboka som blir lest av Svein Erik Brodal hver eneste jul. Trond Espen Seim er den finger­ ferdige snekkeren og Anders Baasmo Christiansen den stutte og morsomme Julenissen. Det er snø, julegrøt og granbar. Og alle snakker hedmarks­ dialekt. Akkurat slik det skal være.

Egentlig er det litt synd på snekker Andersen.

Han er så glad i julen, og gjør alt han kan for at familien skal få oppleve magien han husker fra sin egen barndom. Men alle hans forberedelser ender

med uhell og katastrofer, enten han setter seg fast i pipa eller glemmer å kjøpe ribbe. Det meste går galt, og kona kjefter ham huden full. Hun vil ikke høre mer snakk om nisser og tull. Også de største barna har mistet respekten for faren, og setter ham stadig på prøver for å avsløre nissebløffen.

Bare minstemann har sin barnslige tro, og stoler på farens fortellinger.

Historien er lagt til sekstitallet, det forstår vi ut fra interiøret i stua. Det står en sort/hvitt-tv i stua, som på julaften viser Tre nøtter for Askepott, selv om NRK viste den for første gang i 1975. Den som leter, finner en del slike «feil» i filmen. Barna snakker ikke samme dialekt, og blinkende fasade­ belysning til hjemmebruk fantes ikke for femti år

siden. Ikke er Andersen mye til snekker heller, det må vel kalles treskjæring, det han driver med.

Bare småplukk altså, som ikke rokker ved hel­ heten. Illusjonen av gammeldags jul er intakt, selv om hele filmen er innspilt i et studio i Romania.

Filmen har lånt en del fra den mer kjente Hjelp, det er juleferie, der Chevy Chase spiller den opti­ mistiske og uheldige pappa Griswald. Slapstickscenene i Snekker Andersen får ikke fram latter­ brølene hos barna mer enn et par ganger. Men morsom er den. Man humrer og småflirer.

Tekst: Dag Arne Nilssen

BERGENSMAGA SINE T

53

PÅ TAMPEN

REIS KOLLEKTIVT! Jeg var i militæret i Brussel og dro på dimmefest i 1976 til Paris i en 1969 Chevy Impala jeg kjøpte av en engelsk marinegast for en liten bunke belgiske franc. I utkanten av Paris lyste det meste rødt på dashbordet, viftereimen røk og motoren røk enda mer.

V

Illustrasjon: Sigve Solberg

i måtte søke nødhavn hos en algirsk mekaniker, og dro videre i drosje. Et år senere var jeg collegestudent i USA, og forelsket meg i en Pontiac Trans Am 1974-modell med Califonia-skilter. En januar­­dag startet jeg fra LA for å kjøre den til Minnesota. Fett, ordentlig fett.

Snøstorm i Colorado og Nebraska, iskald sol i Iowa, minus 40 i Minnesota. Trans Am-en med V8-er og gullørn på panseret durte gjennom alt.

I snøstormen måtte vi drafte bak enorme vogntog for overhodet å komme frem, og når vi fylte bensin midt på natten, måtte motoren gå, så kaldt var det.

En del år senere studerte jeg i Vancouver, og kjøpte da en 1978-modell Ford Mustang (rød med hvit topp) for en neve dollars. Disse bilene (og mange flere) har plass i min sjel - hvilken kultur, hvilke opplevelser, hvilken glede! Vi følte oss som Burt Reynolds i Smokey And The Bandit og Kris Kristofferson i Convoy - med CB-radio og rubber duck, ten four.

Bilen har vært en velsignelse i det tyvende århundre, et teknologisk under og en forutsetning for kommunikasjon og vekst verden over. De klare negative sidene har likevel svært lenge vært der. I byene klogget det seg tidlig til, helt fra Herbert Hoover på tyvetallet snakket om «two cars in every garage». Leve fremskrittet! Øko­

geografer har siden 30-tallet snakket om «urban blight og suburban sprawl», som handler om hvordan bilen avfolket bysentra med enorme køer inn og ut til spredte forsteder.

Storbyer verden over har lidd, folk har lidd, og tusener av Danmarksplasser har forsuret liv og helse i alle land. Fremdeles er Aten, Brussel, Lagos, Manila og Roma pinlig skadet av overforbruk av privatbilen. Det er for dumt når verdens rikeste arkitektoniske skatter i Aten og Roma ødelegges av eksos. Mens London, LA, Mexico by og New York er blitt bedre. Køene er redusert (om de fremdeles er lange), og luft­ kvaliteten bedret på grunn av renere utslipp. Det hjelper litt, men ikke mye. Langt mer må gjøres.

Bilen og dens frihetsmyter og tilhørende kultur sitter ennå tungt i manges hjerter. Friheten til å kjøre der man vil anses nærmest umistelig. Men noe må gjøres i byene. Rushtrafikken, også i Bergen, er utålelig, man føler seg som i Dantes Inferno; kø og eksos, inneffektivt, utrivsel og mer eksos. «Hvem er egentlig miljøhelten? Den mor­ gen­ trøtte passasjeren som klamrer seg fast i stroppen på en fullstappet buss, eller den ensomme bilisten som sitter behagelig i skinnsetet i sin momsfrie 700.000-kroners Tesla?» spør Dagens Næringsliv 9. september.

Tilgang til kollektivfeltet er en av fordelene som elbilistene har hatt. Det begynner å bli et problem. Nå advarer NAF, privatbilismens ivrige talerør, mot å kaste elbilene ut av kollektivfeltet.

Det betyr nemlig at køen i de andre feltene blir et enda større mareritt. Dette viser at løsningen på storbyenes problemer ikke ligger i privatbilen.

Den er en del av problemet, ikke en del av løsningen. NAF ender opp med å kjempe en kamp for bilenes plass i byen, ikke for menneskene som skal bo og arbeide der.

Løsningen ligger selvsagt i et mye bedre kol­ lektiv­tilbud med buss og bane, samt sykkelstier som henger sammen, og som vi kan bruke uten å punktere annenhver dag. En utslippsbasert rush­ tidsavgift kan også være et virkemiddel. Det vet vi, men uten disse ytre rammene fins likevel lyspunkter. For eksempel er stadig flere familier i storbyer i mange land uten bil.

Sammenhengene er komplekse og er påvirket av svake arbeidsmarkedstall i kombinasjon med høye bokostnader de siste årene, og spesielt siden 2008. Det er likevel grunnlag for å si at mange velger bort bil også av praktiske og miljømessige årsaker. Det er blitt en trend, ikke minst blant unge urbane mennesker. Steder som Washington DC-området og San Francisco viser tall som er veldig klare; nedgangen i bilhold hos nye familier er nesten påfallende. Det er blitt kult å kjøre kollektivt.

Det er blitt kult å kjøre kollektivt.

Slike tall ser vi også i Europa, og sykkelbyer som Amsterdam og København leder an både i nei til bil, i kollektivbruk og i sykkelbruk. Ring­ virkninger er blant annet at færre sentrale tomter behøves for parkeringshus, de kan i stedet huse boliger. Dette er en positiv selvforsterkning, og hvor varehandelen i nærmiljøer har godt av et publikum som sykler og går.

Dette er viktige holdningsendringer, selv om bilens tid selvsagt ikke er over. Men skal bilen reddes, må bruken i langt større grad tilpasses omgivelsene. Nytte- og varetransport internt i byene vil ennå i stor grad måtte gå per lastebil, men utslippene fra disse stinkadorene må ned.

Det er nok nå. Bybanen er en suksess, og lange bilkøer med eksos minner om 80-tallet.

Krangel om samferdsel er også en norsk parade­­ gren, men vettug ungdom leder nå an også her. Reis kollektivt!

Thorstein Selvik

BERGENSMAGA SINE T

55

BILLIGERE OG RASKER E Last ned vår app og kjøp bill ett til Flybusse n