Bergensmagasinet nr 3 : 2018

STORHANDEL LØNNER SEG!

-40%

TORO RETT I KOPPEN, SUPPER, SAUSER OG GRYTER En mengde varianter

NORWEGIAN STYLES:

VIL LØFTE NORSK DESIGN

B ERG EN S EREN • B O L I G & INTERI Ø R • B IL & B ÅT • N ÆRIN G S LI V • KU LT U R

O PP

L AG

101 0 50

UTGAVE NR 3/2018 ONSDAG 21. FEBRUAR

TOR ENDRESEN:

JOBBER MED TRE ALBUM

DELER UT 400 TONN MAT TIL FATTIGE I BERGEN

VELKOMMEN TIL EN HYGGELIG HANDEL! 73 Butikker, spisesteder & treningssenter

EDWARD GARDNER:

LEDER ORKESTER I VERDENSKLASSE

Gratis parkering under tak

GAVEKORT MED PÅ KJØPET NÅR DU KJØPER SOFA 25% AV VERDIEN PÅ KJØP FRA 4999 KRONER!*

RUSTIKK ELEGANSE MED WESTON SOFA I ECO HUD

WESTON 3-SETER XL M/DIVAN

15999 Gavekortverdi 4000,-

GAVEKORT MED PÅ KJØPET!

WESTON 3-seter XL med divan i hud Eco grå og mørke brune ben L 264 cm, D 90 cm, H 83 cm 15.999,- Nr. 218771

WESTON 3-SETER

9999

Gavekortverdi 2499,-

GAVEKORT MED PÅ KJØPET!

WESTON 3-seter i hud Eco lys brun og mørke brune ben L 219 cm, D 90 cm, H 83 cm 9.999,- Nr. 218758 *Gjelder t.o.m. 3 mars. Gjelder ikke hagemøbler, partikjøp og allerede nedsatte varer.

Nordås, Åsane, Drotningsvik, Os, Stord

INNHOLD

MAT PÅ HJERNEN Det er ikke spesielt miljøvennlig å fly, men når alpene lokker med flere løyper enn jeg har oversikt over, og byr på hvite skinnende krystaller, blå himmel og en glødende gul sol, må det bli et par timer med flymotor og flymat før vi er fremme.

Saalbach, Kitzbühel, Ruhpolding og Fieberbrunn; stedsnavn jeg har forbundet med vintersport på tv. Nå har jeg levende bilder i hodet fra disse stedene, og vi kommer nok til å reise tilbake.

Det var buffet i restauranten på hotellet, og en i gjengen ble litt ivrig og forsynte seg godt. Da han ikke orket mer, var beskjeden fra en kamerat kontant: Du må spise opp maten. Mer skulle det ikke til før jeg satt på et hotell i Østerrike og tenkte på Mette Nygård Havres kamp for å redusere matavfall.

På kort tid har hun skapt seg selv en posisjon med familieprosjektet Spis opp maten, og det har allerede blitt en folkebevegelse. For et par uker siden var et tvteam fra Tyskland på besøk for å lage reportasje.

Helt konkret har hun fått med seg Q-meieriene og Tine meierier til å endre dato- stempelet til «best før men ikke dårlig etter». Minst like viktig er den endringen hun gjør i mitt og ditt hode.

Jeg merker det selv på mitt eget kjøkken. Jeg står der og forbereder middagen mens jeg kjenner sulten gnage i magen. Etter at jeg meldte meg på Bergen City maraton, er knekkebrød med lettost alt jeg unner meg til lunsj, med ønske om å være lett i steget når april kommer med løfte om vår og nye muligheter.

Ungene er også sultne, og spør gjentatte ganger hvor lenge det er til middag. Så jeg lager for mye igjen. Du vet det kanskje selv, hvordan du står der og teller poteter og skreller og skreller mens magen roper: mer, mer! Kommer en av venninnene på besøk? Har vi nok mat? Det er dumt å lage for lite. Jeg husker fremdeles minsten sin reaksjon, da det ikke var mer potetmos igjen: Er vi fattig, pappa?

BERGENSMAGASINET

Er det greit å sende ungene på skolen med pasta og noen stykker med stekt fisk eller kylling i matboksen, i stedet for vår stolte tradisjon med tørre skiver med svett ost?

Javisst. Det er til og med kult; man inntar rollen som miljøbevisst. Man tar et standpunkt. Trer ut av likegyldigheten, og føler seg opplyst. Det er ikke flaut å plukke varer fra billigkurven; det viser holdning.

Nå lukter vi. Nå smaker vi. Nå tenker vi. Og finner ut at produktet som egentlig er gått ut på dato, fint går an å spise. Og vi lærer det videre til barna våre. Dette siste kan jeg ikke skryte på meg. Men også der er Nygård Havre et forbilde, og jeg må skjerpe meg.

Matsentralen i Åsane har samme ambisjon som Spis opp maten. Matvarekjedene får ikke solgt alle varer som er i ferd med, eller har gått ut på dato. Da kan Matsentralen hjelpe.

Daglig leder, Olav Berg, spår at sentralen vil levere 400 tonn mat i sitt første hele driftsår. Alt sammen varer som butikkene ikke kan selge, men som en betydelig del av innbyggerne i Bergen vil sette pris på.

– Den skjulte fattigdommen i Hordaland vil bare øke, sier Berg. Og behovet for hjelp fra organisasjoner som henter varer fra Matsentralen vil øke i takt.

Også her kan det være på sin plass å stoppe opp litt.

For de fleste av oss sløser for mye, og så lenge vi både bruker for mye penger og kaster for mye mat, har både Mette Nygård Havre og Olav Berg et viktig arbeid å gjøre i tiden fremover.

Resten handler om deg og meg. Begynn med å finne Mette Nygård Havres faste spalte i Bergensmagasinet.

Les også om Matsentralens arbeid. Ta et valg. Spis opp maten. I dag. Eller som rester i morgen.

Da spiser vi fortsatt med hjertet, men involverer hjernen.

Det viser seg at ungene har sneket seg til noen kjeks da de kom hjem. Bananene er borte. Så når ungene er ferdig å spise, ser vi voksne på hverandre og himler med øynene; vi laget for mye igjen.

Men det fins en vei ut. Vi har bare ikke tenkt på det.

Men nå gjør vi det. Og selv gir jeg æren til Mette Nygård Havre. For nå dukker hun altså opp i bevisstheten vår rett som det er; både i alpene og på kjøkkenet.

Ansv. redaktør Ove Landro

BERGENSMAGASINET Besøksadresse: Helgesens gate 17, 5032 Bergen Ansvarlig redaktør: Ove Landro ove@bergensmagasinet.no Tlf: 95919755 Journalist: Magne Fonn Hafskor magne@bergensmagasinet.no Tlf: 92294877

tips@bergensmagasinet.no Tlf: 95919755 annonse@bergensmagasinet.no faktura@bergensmagasinet.no Daglig leder: Vegard Sletten vegard@bergensmagasinet.no Tlf: 48141530

HOVEDSAKEN STØRRE BEHOV ENN ANTATT Behovet for mat skulle vise seg å være betydelig større enn daglig leder Øyvind Berg hadde antatt da Matsentralen åpnet 15. november i fjor. Prognosene til Berg tyder på at omfordelingssentralen i 2018 vil levere 400 tonn mat til mennesker i en vanskelig livssituasjon.

Side 4-7 GRÜNDEREN VIL UTENLANDS MED NORWEGIAN STYLES – Målet er å gjøre veien enklere for andre som har samme drøm som oss. Skape muligheter, og samtidig gi de store merkevarene et ekstra bein å stå på, sier Amalie Røyset Fjell og Guro Brynestad i Norwegian Styles. På sikt vil de komme seg utenlands.

Side 10-11 BERGENSEREN TORS TRAVLE ÅR – De fire siste årene har vært de beste i min musikkarriere, sier Tor Endresen, som er travlere enn noen gang. Artisten er for tiden aktuell i Hver gang vi møtes på TV 2, og jobber samtidig med tre album. Neste år fyller han 60.

Side 18-22 SKOLE FANGER OPP FRAFALLSELEVENE Som Norges første og eneste produksjonsskole er Hyssingen stedet som fanger opp frafallselevene fra videregående skole. – Hyssingen er mer en bedrift enn en skole. Det er ikke noe pensum eller lekser; her jobber vi, sier daglig leder Baste Bruarøy.

Side 26-27 KULTUR NR. 1 I ENGLAND – Det er egentlig ikke til å tro at et så godt orkester er i en så liten by som Bergen, sier Edward Gardner, sjefsdirigent for Bergen Filharmoniske Orkester. Nylig inntok de førsteplassen på Storbritannias klassiske hitliste med et album der de tolker kjente Grieg-verker.

Side 38-41 TEGNER MED TRÅDEN – Jeg lager kunsten for meg selv, og driter i hva de andre sier. Dette er ikke noen trendgreier. Jeg har ikke noe mål om å gjøre verden til et bedre sted med min kunst, sier tekstilkunstner Sissel Blystad, som nå stiller ut en rekke bilder på Lysverket.

Side 44-47

Distribusjon: Appell Media AS post@appellmedia.no Tlf: 55122010 Opplag: 101 050 Grafisk produksjon: Molvik Grafisk jorgen@molvik.no Molvik.no Tlf: 55552020

Neste utgave av Bergensmagasinet kommer onsdag 7. mars BERGENSMAGA SINE T

3

MATSENTRALEN KOMMER TIL Å LEVERE 400 TONN MED MAT I 2018 30 organisasjoner henter mat fra Matsentralen. De fleste fra Bergen. Noen kommer fra Voss og Stord. Prognosene til daglig leder Olav Berg tyder på at sentralen i 2018 vil levere 400 tonn mat til mennesker i en vanskelig livssituasjon.

DELIKAT MAT: – Vi økte raskt fra fem organisasjoner som hentet mat, til 20 i starten av januar. Nå er det 32 organisasjoner som henter mat, og disse kommer fra Stord, Os, Voss, Vaksdal, Dale, Sund, Fjell, Øygarden, Lindås og Bergen, forteller daglig leder ved Matsentralen i Bergen, Olav Berg.

4

BERGENSMAGASINET

I

ngen morgen er lik på Matsentralen. Olav Berg vet aldri hva som kommer til å skje.

Denne morgenen ringte Coop-dagligvare først og klokken er 06.30 når Olav er på plass på lageret på Kokstad.

– De gutta der starter klokken 05.00, sier han med et smil. All mat blir mottatt fra engrosleddene i matens verdikjede. Dette for å tilby så flott mat som mulig til de som trenger vår eksistens.

– All mat som engros-leddet kan frigjøre, eventuelt som skal kastes, må registreres for å slippe momsbetaling på det. De trenger en godkjenning fra sin leverandør på at dette kan kastes. Og kan det kastes, så kan vi få det.

Berg åpner bakdøren på varebilen som er full av varer, og tar oss med inn for å vise hva han har hentet på Coop sitt hovedlager.

NYDELIGE JORDBÆR – Her er en pall med bakepoteter, her er appelsiner, paller med klementiner, her ser du at skallet på én klementin har en liten skade. Den er tydelig på skallet, men ubetydelig for kvaliteten på frukten. Her er jordbær, sier Berg.

Berg tar oss med inn i lokalene i Mjølkeråen, hvor Matsentralen har holdt til siden november.

– Når vi mottar varene så veier vi de inn, slik at vi til en hver tid har oversikt over hvor mye som kommer inn og hvor mye som går ut.

– 201 kilo med klementiner, sier Berg og registrerer varene.

Hyllene er fulle av alle typer matvarer, men også noe «non-food», som såpe og sjampo.

Vi hilser på Solomon fra Eritrea. Han jobber på lageret, og Berg forteller at han bor på asylmottak i Arna og er inne i sitt syvende år som asylsøker i Norge.

– Han har ikke engang eget kontonummer og får ikke fornyet id-kortet, sier Berg tørt.

– Det er ikke lett å være asylsøker på mottaket i Arna når du ikke får oppholdstillatelse, og ikke får du arbeidstillatelse slik at du kan tjene penger. Til syvende og sist kan du heller ikke sendes ut. Det er mye jeg ikke skjønner, men han er en god mann, alltid presis og jobber som en helt. Det er det eneste jeg vet, og det er nok for meg.

– Vi må skille mellom synlige og usynlige fattige. Den usynlige fattigdomsgruppen er for eksempel alenemødre, folk i skilsmissesituasjon, folk som har mistet jobben, folk med ulike psykiske problemer, og så har du spilleavhengige, du har folk som er skadet og som er blitt uføre. Dette er folk som ikke vil fortelle at de sliter. Det er skjult fattigdom.

Han rekker ut en kurv og lar oss få smake. Og det smaker ikke bare nydelig; korgen med bær ser delikat ut, og det er vanskelig å forstå at dette skulle kastes. Men nå skal det ikke det, men i stedet blir det snart hentet og levert til noen som sliter med ulike utfordringer i hverdagen.

– Jeg har aldri sett klementiner presentert på en så lekker og innbydende måte, sier 51-åringen.

Innover i varebilen finner vi meloner, mais, nøtter, store poteter og små gourmet-poteter.

– Det er alltid noe som gjør at butikkene ikke får solgt varen. Det er som regel snakk om en og annen frukt innimellom i en kasse. Det er nok.

Da får de ikke solgt det. Dette er altså eksklusive varer som er pent innpakket og presentert for kunden på en delikat måte, og da må det være hundre prosent.

STØRRE ENN ANTATT Behovet for mat skulle vise seg å være betydelig større enn Berg hadde antatt da Matsentralen åpnet 15. november i fjor.

I Oslo-regionen (Oslo og omegn), hvor det bor 1.6 - 2 millioner mennesker, delte de ut 600 tonn det første året i 2014. I Hordaland bor det 500.000 mennesker, så Berg budsjetterte med 150-200 tonn i 2018.

– Ved oppstart hadde vi fem organisasjoner som skulle hente ut mat; dette var stifterne, Kirkens Bymisjon, Robin Hood Huset, Frelsesarmeen, Røde Kors og Blå Kors. Vi hadde avtalt med noen få grossister at vi kunne hente varer hos dem. Så vi tenkte at mengden vi fikk inn den første måneden kom til å ligge et sted mellom fem og ti tonn, og et årlig snitt på 17-18 tonn utdelt mat per måned. Vi endte opp med 43 tonn inn, og 23 tonn ut i desember 2017.

BERGENSMAGA SINE T

5

VEIES: All maten veies og kontrolleres, slik at man til en hver tid har oversikt over alt som kommer inn til Matsentralen.

Berg mener nå at det er sannsynlig at Matsentralen i Bergen kommer til å dele ut 400 tonn allerede første året.

– Vi økte raskt fra fem organisasjoner som hentet mat, til 20 nå i starten av januar. I skrivende stund er det 32 organisasjoner som henter mat, og disse kommer fra Stord, Os, Voss, Vaksdal, Dale, Sund, Fjell, Øygarden, Lindås og Bergen. For å klare dette jobber det tre frivillige på lageret hver ukedag fra ni til to, forteller Berg.

STJELER MINDRE – Må dere kaste noe av maten dere får inn?

– Ja, det må vi. For eksempel må vi kaste en del bananer, de blir så fort dårlig. Vi må også kaste salater. Det er fordi vi har kort tid fra vi får inn varene til vi må få de ut igjen. Av 43 tonn som kom inn i fjor, har vi kastet rundt ett tonn, og det er stort sett bananer og salater.

Turen fortsetter innover i lokalene, og inn på kjølelageret, hvor varer står på paller, enten det er poteter, salater eller melkeprodukter.

– Det er som sagt alltid en grunn til at vi får en vare. Alle butikkene er kyniske på business, og ønsker egentlig å selge alt, men likevel er det

6

BERGENSMAGASINET

noen produkter de ikke kan eller vil selge, og da får vi det, forteller Berg.

Han hilser på to som kommer inn, og forteller at de jobber med rusmisbrukere i Ytre-Arna.

– Vi har fått gode tilbakemeldinger fra rusmisbrukerne, som naturligvis setter stor pris på at det nå er lettere å få tak i mat. Dessuten melder butikkene at det er mindre stjeling. Nå slipper rusmisbrukerne å gå i butikken og stjele pålegg, forteller de to.

– Reduksjonen i stjeling er dramatisk i butikkene. Så det er mange sideeffekter av dette som jeg ikke ante på forhånd, sier Berg.

Vi forlater lageret og tar trappen opp til kontorene i andre etasje. Mange av dem står tomme, men slik pågangen er nå, er ikke Berg i tvil om at han må ansette flere. For behovet er stort, og han tror det vil fortsette å vokse.

– Det kan være mange årsaker til at noen trenger mat. Rusmisbrukere og alkoholikere generelt, men også andre mennesker som sliter med avhengighet. Det kan for eksempel også være

spilleavhengige. Og det er alle disse menneskene, og da fortrinnsvis de synlige fattige, som rusavhengige, stifterne jobber med. Bortsett fra Robin Hood-huset, som ikke jobber med rus. De tilbyr mat og aktiviteter til folk som har dårlig råd. De har et tilbud til barnefamilier, og det er fantastisk å se.

FATTIGDOM I NORGE – Samtidig har vi et stort fattigdomsproblem i Norge, og det er «de usynlige fattige». På Facebook kan du finne mennesker og organisasjoner som frivillig jobber med å hjelpe folk som trenger mat, og disse organisasjonene blir det stadig flere av, sier Berg, og ramser opp: Hjelp oss å hjelpe, Bedre kår, Bry Deg og Bli Med, Brøddamo Os, Tilknytningsomsorg, Kjøkkelvikfondet Bergen og omegn og Hjelp For å Hjelpe i Vaksdal, på Dale og Voss.

– De jobber privat, via Facebook spesielt, og de treffer den usynlige fattigdomsgruppen, som alenemødre, folk i skilsmissesituasjon, folk som har mistet jobben, folk med ulike psykiske problemer, og så har du spilleavhengige, du har folk som er skadet og som er blitt uføre. Dette er mennesker som i liten grad er blitt plukket opp,

og det er folk som ikke vil fortelle at de sliter. Det er skjult fattigdom. De får gjerne hjelp av sin egen familie, men det er bare inntil all godvilje er slutt eller så lenge familien har råd. Først sliter de med seg selv, sliter med omgivelsene sine og til slutt er de isolert, sier Berg.

– Disse organisasjonene jobber med å skaffe klær, barneleker, barnesenger, hva som helst.

Noen hjelper folk med formelle ting som kreves for å bo og fungere i Norge.

Han peker på at det er verre å være fattig i Norge enn fattig i et fattig land.

– Er du fattig i et fattig land, er du bare én av mange andre. Og da er infrastrukturen tilpasset det. I Norge er ikke infrastrukturen tilpasset de fattige. Er du fattig i Norge, skiller du deg ut, påpeker Berg.

– Du har mistet all godvilje, og siste stopp blir da å gå til Nav, og hva sier Nav? Oj, du har ikke tjent penger, du har ikke rett på arbeidsledighetstrygd.

– Du kommer inn i en vond sirkel som du ikke kommer deg ut av. Som asylsøker uten oppholdstillatelse, men samtidig uten mulighet for hjemsendelse, får du ikke en bankkonto. Hva er sjansen for at du får problemer i Norge da?

Drivkraften for de aller fleste mennesker er at de skal klare seg. Utgangspunktet ditt som menneske er jo ikke at du ønsker å drive med noe kriminelt. Men folk blir presset ut i en gråsone.

GRÜNDERE UTEN JOBB Berg mener vi ikke i så stor grad har hatt behov for å skape verdier og bygge bedrifter og drive med gründervirskomhet, fordi vi har hatt god tilgang på ressurser som olje, fisk, vannkraft, jordbruk og skog som vi har kunnet leve av. Han påpeker at etter finanskrisen startet gründertilværelsen å blomstre opp i Norge. Mange som var ressurssterke og kreative, mistet jobbene sine. Vi har sett det samme nå med oljekrisen, der mange er ute av jobb.

– Hva gjør de? Jo, mange har startet med egne ting. Og hva slags situasjon får vi da, jo vi får en ny situasjon i Norge, en ny type fattigdom, hvert eneste år de siste femten årene har Jagland, Stoltenberg og Erna holdt tale på nyttårsaften og snakket om viktigheten av gründervirksomhet, og hvor viktig det er å starte opp bedrifter i Norge. Men har de lagt til rette for det?

– Det er langt under halvparten av hundre som til syvende sist klarer seg når de har startet en ny bedrift, vi er helt nede på ti-femten prosent.

Vi snakker om folk som vil skape noe, som vil drive med produktutvikling, som har en idé, noe som ikke fins fra før, du får kanskje hjelp fra

Innovasjon Norge, men blant disse er det altså bare noen få som klarer seg. Hva er årsaken til det; jo, mye av støtten de får kan de ikke leve av.

Du kan nemlig bruke støtten til å betale regningene din, men du får ikke lov å bruke disse pengene til å kjøpe mat, sier mannen, som satt tre år i Nyskapingsparken.

– Den gangen var det fjorten bedrifter som var der, men i store perioder var svært få av dem synlige i lokalene. Årsaken var at de var ute og jobbet for å ha råd til å være gründer. De måtte skaffe penger til mat for å kunne overleve.

– Hvor får en gründer penger til mat? Jo, fra deltidsjobb, oppsparte midler, mor og far, og kanskje har man et nettverk der det er tilgang på penger, men så en dag er lommeboken tom. Etter tre år, hvis de ikke får det til, da har de brukt opp egne penger. Mor og far og søsken sine penger har kanskje også røket til, og de har nok ikke tatt ut lønn for å holde kostnadene lave. De har kanskje lånt penger i tillegg i håp om å klare seg. Du har mistet all godvilje, og siste stopp blir da å gå til Nav, og hva sier Nav? Oj, du har ikke tjent penger, du har ikke rett på arbeidsledighetstrygd. Dette er en fattigdomsgruppe som er i ferd med å vokse, mener Berg.

– Disse må vi legge til rette for, de trenger et nettverk…et system for de som mislykkes, disse risikovillige personene må tas vare på. Det fins et nettverk for arbeidsledige, alenemødre, for rusmisbrukere, for asylsøkere, uføre, pensjonister, men ikke for gründere. Og gründere er det som statsministeren sier at vi skal leve av. De klarer seg, tenker man. Bare vent og se de neste fem-ti årene. Det kommer flere fattige gründere i Norge, og vi har ikke system i Norge for å håndtere det, og det er umulig å forstå at ikke den norske regjeringen har laget et nettverk og et system for de som har lyst til å skape noe.

TOPPEN AV ISFJELLET Olav Berg er spent på fortsettelsen, og er glad for at Matsentralen bidrar til å skape en bedre hverdag for så mange.

– Vi trodde det skulle være ganske rolig i begynnelsen, men slik ble det ikke. Helt konkret kan vi konkludere med at rusmisbrukere får hjelp, og at vi ser en reduksjon i stjeling i matvarebutikker. De gidder ikke stjele mat når de får mat. Har du spist så har du spist.

– Og så er det alle fattige i Hordaland som sliter. Hvis de får mat til seg og barna sine, så får de frigjort tid og mental kapasitet til å klare å gjøre andre ting. De slipper å gå og tenke på hvordan de skal skaffe mat, hvordan de skal skaffe penger, og de slipper å gå sulten før de legger seg, konstaterer Berg.

Som egentlig ikke ante hva han sa ja til i fjor høst.

– Og ennå har vi bare sett toppen av isfjellet.

Daglig leder i Kirkens Bymisjon, Arne Liljedahl Lynngård, er initiativtaker for Matsentralen her i Bergen, og dessuten styreleder.

Selv ønsker han ikke fokus på sin rolle, men er i stedet opptatt av å skryte av både dem som jobber der og støttespillerne.

– Det er overveldende å merke den responsen Matsentralen har fått både på leverandørsiden og blant organisasjoner som etterspør mat. Vår daglige leder og hans frivillige har gjort en kjempejobb de første månedene med å bygge opp rutiner, slik at vi får distribuert maten på en god måte. Kravet til matsikkerhet er viktig for oss, sier Lynngård.

Han fremhever støttespillerne Bergen kommune, Sparebanken Vest, Kavlifondet og GC Rieber-fondene, som har gått inn som økonomiske støttespillere, og peker på at dette sikrer driften i noen viktige oppstartsår.

– På sikt bør dette være et spleiselag mellom stat, kommune og matvareindustrien, understreker styrelederen.

Tekst: Ove Landro Foto: Øyvind Toft

FAKTA MATSENTRALEN» • I 1967 startet den første matsentralen («food bank») i Arizona • I 1984 kom dette også til Europa, hvor den første matsentralen ble opprettet i Paris.

• Den første offisielle matsentralen i Norge kom i drift i 2013 i Oslo etter initiativ fra matbransjen, og med Frelsesarmeen, Blå kors og Kirkens bymisjon som stiftere.

• I 2014 mottok Matsentralen i Oslo ca 600 tonn med mat som ble videre-formidlet. Dette har økt til 1200 tonn i 2017.

• I 2015 ble Matsentralen SA omorganisert til en forening for å bli godkjent som frivillig organisasjon med rett til moms-kompensasjon.

• I Bergen ble Matsentralen etablert i Mjølkeråen i Åsane 15. november 2017, med Olav Berg som daglig leder.

• Matsentralen driver med to ting: Omfordeling av mat, som i et miljøperspektiv handler om å få ned matsvinnet. Samtidig hjelper Matsentralen de som har behov for mat, ved at ulike organisasjoner kommer og henter mat, som de gir gratis til de som trenger det.

• Stifterne er Kirkens bymisjon, Frelsesarmeen, Røde kors, Blå kors og Robin Hood-huset.

Styreleder og initiativtaker er Arne Lynngård.

• Når det gjelder pengestøtte er Bergen kommune inne med 400.000 kroner, Sparebanken vest bidrar med 350.000, Kavlifondet er inne med 250.000, og G. C. Rieber-fondene er inne med 200.000.

Dessuten er stifterne inne med 25.000 hver.

BERGENSMAGA SINE T

7

L I T R E G N E R T U D ALT

OPPUSSING!

1999 DEWALT DWS773 KAPP-/GJÆRSAG

MED 2 SAGBLAD

1300 W. Ny og lettere utgave med bredere materialstøtte og uttrekk.

Tilbud også på DeWalt 7033-XJ sagbord kr 1395,-

ROMAN EIK

LANDSBY EIK

175

25 ÅRS GARANTI

PERGO LONG PLANK 1-STAVS LAMINAT

399

39

Supermatt veggmaling som gir eksklusivt utseende og unik fargeopplevelse. Høy slitestyrke. Dekkgaranti på to strøk.

3 liters spann

Til støpearbeider ute og inne. 25 kg

JOTUN LADY PURE COLOR

Pris pr m². Naturtro med lange planker. Landsby eik eller Roman eik.

Mål (LxBxH) 2050x205x9,5 mm.

Selges i pakker à 2,522 m²

INFRA STØP B20

KOKSTAD • ÅSANE • MIDTUN: 9-21 (9-18). DRIVE-IN: 7-21 (9-18) LAGUNEN • SARTOR: 9-21 (9-18) • SARTOR TRELASTAVD: 7-21 (9-18) Tilbudene gjelder fra onsdag 21. februar – lørdag 3. mars. Forbehold om utsolgt og trykkfeil

L I T R E R A V E K R E M KJENTE

LAVE PRISER

1495 DEWALT DCD776C2 XR SLAGDRILL

Til boring og skruing i tre og metall m.m.

15 posisjons justerbart moment.

LED-lys. Leveres i koffert med 2 stk. 1,3 Ah Li-On batterier og lader

- STERK 18 V - 2 BATTERIER

,VÅR FØRPRIS 9990

SPAR 3495,-

6495

- 6 MM SIKKERHET SGL ASS - INKL. DUS JSTANGSET T

SAXE BAD NYHAVN DUSJKABINETT

FORESTIA WALLS2PAINT SPONPLATE

Stødig dusjkabinett med bunnkar i støpemarmor med integrert bunnprofil.

Stor inngang med en skyvedør med doble og slitesterke trinser.

Easycare behandlet glass for enklere rengjøring. Enkel montering med selvlåsende profiler. Mål 90x90 cm, høyde 209 cm. Pris ekskl. blandebatteri

Spar penger på alt du handler hos Coop.

Husk å bruke medlemskortet ditt!

159

Pris pr plate. Ferdig tilpasset for maling eller tapetsering. Med grunningsfolie på begge sider av platen, og deretter tapetsert med en fibertapet.

Veggplatene monteres enkelt (med unik låseprofil) og males eller tapetseres. Str. 12x620 x2390 mm. Selges i 2-pk

Store fordeler med Coop Bedriftskort!

En enklere måte å betale på!

-30%

PÅ ALT LAGERFØRT LISTVERK (rabatt på våre allerede lave priser).

Utvalget kan variere mellom butikkene

GRÜNDEREN

SAMLER MOTE-NORGE Norwegian Styles er resultatet av to gründerdrømmer og én stor lidenskap for norsk mote.

D

e to Stryn-jentene Amalie Røyset Fjell og Guro Brynestad, som nå er etablert i Bergen, står bak nettbutikken Norwegian Styles. Det er en plattform for store og små norske designere som samler det beste av norsk mote. Visjonen er å gi forbrukeren et spennende og unikt utvalg av

10

BERGENSMAGASINET

norsk design, skape nærhet mellom kunde og designer, samt være et springbrett for norske nyoppstartede designere.

– Vi har begge to, helt siden barndommen, hatt en gründerspire i magen, og et stort ønske om å skape vår egen arbeidsplass. I utgangs-

punktet var min drøm å jobbe som klesdesigner; å få jobbe kreativt og skape noe nytt. Da skolen var over, sto jeg der med vitnemål som ga meg tittelen motedesigner og modellør, men jeg følte at jeg sto på bar bakke. Det jeg så på som den største utfordringen, var å få innpass i butikkene.

Hvem skulle selge mine varer? spør Fjell.

GRÜNDER I MAGEN: – Vi har begge to, helt siden barndommen, hatt en gründerspire i magen, og et stort ønske om å skape vår egen arbeidsplass, sier de to Stryn-jentene Amalie Røyset Fjell (t.h.) og Guro Brynestad, som nå er etablert i Bergen med nettbutikken Norwegian Styles.

NORSK DESIGN OPP OG FREM Med en bachelorgrad i varehandel, og over ti års erfaring innen butikkdrift og salg, visste hun at nåløyet for å få nye merker inn i butikkene er veldig lite.

– Det var da ideen til Norwegian Styles begynte å spire. Målet er å gjøre veien enklere for andre som har samme drøm som meg. Skape muligheter, og samtidig gi de store merkevarene et ekstra bein å stå på.

Norwegian Styles tilrettelegger og inviterer med stor glede til samarbeid med de helt små, nyoppstartede aktørene i motebransjen.

– På denne måten skiller vi oss ut fra andre i vår bransje. Med både store, etablerte merkevarer og nyere, mindre merkevarer i porteføljen, er det duket for gode synergieffekter og grobunn for å få norsk design opp og frem.

INSPIRERT AV GRÜNDERVIRKSOMHET Også Brynestad har lenge hatt interesse for entreprenørskap, særlig for merkevarer med historie og inspirasjon fra nærmiljø.

stor variasjon av inspirasjon i sitt arbeidet.

– Hvorfor bør man velge norsk mote?

– Produktene er en god nok grunn i seg selv.

Er du opptatt av design og kvalitet er norsk mote noe for deg. Det er selvsagt stor variasjon. Noen jobber mye med trender, mens andre går i retning av tidløs design. Med fokus på kvalitet, selvfølgelig. En annen god grunn er at flere av våre designere lager produkter i begrenset antall, og man kan derfor sikre seg kvalitetsvarer som ikke «alle» andre har.

De to får tilbakemeldinger fra kunder om at de velger å handle norsk design nettopp fordi det er norsk. Det har blitt trendy å handle norsk.

– Stolthet er en følelse vi begge har kjent mye på. Når vi går med klær designet i Norge, og særlig klær fra vår egen hjemkommune, føler vi oss litt ekstra stolte. Når man handler norsk design, støtter man samtidig opp under de norske gründerne; personer som skaper arbeidsplasser rundt om i landet vårt.

ØKNING PÅ NETTBUTIKKEN – Ettersom jeg er oppvokst i Olden i Stryn, har jeg fått æren av å se flere store merkevarer bli til. Dette har jeg tatt med meg videre som inspirasjon til studier, og videre til arbeidslivet.

Ingenting er mer imponerende enn å se bedrifter legge stein for stein, tilegne seg kunnskap, bli større, sterkere og til slutt den beste. Jeg har vært veldig heldig, og fått jobbe med økonomi, markedsføring og merkevarebygging. Det er min styrke.

De siste årene har man sett en varehandelsrevolusjon, der små butikker forsvinner sakte men sikkert, og store kommersielle kjeder uten lokal tilhørighet tar over.

– Dette er en utvikling som skaper store utfordringer for nye aktører, i en ellers veldig konkurransepreget bransje. For forbrukeren vil dette resultere i at norsk mote blir vanskeligere å finne. Vi har fokus på å dele de gode historiene bak merkevarene; på menneskene som jobber der og alt arbeidet som ligger bak, forteller Brynestad.

TRENDY Å HANDLE NORSK – Hva er kjennetegnene ved norsk mote?

– Norsk mote er så mye. Riccovero, som riktignok høres italiensk ut, kommer i likhet med oss fra Stryn. Merkevaren Studio EBN fra Bodø er inspirert av den arktiske naturen, med store, rene og klare linjer. Zumento har sin kulturarv fra både Kamerun i Afrika og Norge, noe som preger designen. Historien til merkevaren Moo var noe som startet i Argentina.

Kort fortalt viser designerne vi samarbeider med

Etableringen av nettbutikken har ikke vært helt problemfri. Gründerne opplevde stor teknisk svikt ved første lansering, og måtte legge ned siden igjen med en gang. Tre måneder senere var de tilbake med en nettside som fungerer utmerket.

– Vi ser nå at flere og flere er interessert i Norwegian Styles. Vi ser en økning i antall besøkende på nettsiden, og ikke minst økende salg. Dette er gode nyheter, og gir oss stor tro på fremtiden. Det gir oss samtidig en bekreftelse på at det er mange som er opptatt av norsk design, og at det er behov for nettopp en side som Norwegian Styles. Både kunder og designere har hatt troen og vist støtte til konseptet og ideen bak Norwegian Styles. Dette er virkelig noe som gir oss motivasjon til å jobbe og se fremover hver eneste dag.

– Vi er veldig stolte av hvor langt vi har kommet med Norwegian Styles i dag. Vi har fått en god start, og har hver eneste dag gleden og æren av å samarbeide med mange utrolig dyktige designere og merkevarer i Norge. Så veien videre er helt klart å skape nye samarbeid, og samtidig gi forbrukerne et enda større utvalg av spennende og unikt design. Vi satser først og fremst her i Norge, men målet på sikt er helt klart å jobbe med Norwegian Styles også i utlandet.

Tekst: Martine H. Leknes Foto: Øyvind Toft

BERGENSMAGA SINE T

11

UNIK VVS SAMLER BUTIKKVIRKSOMHETEN I LAGUNEPARKEN FÅ EKSKLUSIVE KJØKKEN TIL REDUSERT PRIS!

VI SELGER UTSTILLINGSMODELLENE VÅRE I FYLLINGSDALEN

80%

Gjør et godt kjøp på både kjøkken og baderomsutstillinger før vi flytter!

SPAR

OPPTIL

Siste sjanse!

ALLE BADEROMSUTSTILLINGER SKAL VEKK!

SISTE ÅPNINGSDAG I FYLLINGSDALEN: 3. MARS

SPELHAUGEN 6 unikvvs.no | T: 55 59 61 50 | facebook.com/unikvvs.no

Mangler du tenner eller protesen sitter løst?

Gruer du deg for å snakke i forsamlinger eller spise i sosiale lag fordi protesen sitter dårlig?

Tennene våre spiller en viktig rolle i hverdagen. Et fint og naturlig smil betraktes som god helse. Et fungerende tannsett gjør det også mulig å nyte maten vi liker.

Tennene bidrar til selvsikkerhet og gir oss mulighet til å holde oss aktive inn i alderdommen. En protese som er festet på implantater er mer stabil i munnen.

Paul-Arne Hordvik

Spesialist i oral protetikk MNTF Daglig leder

Åpent alle dager hele året mandag – fredag: 7 – 22 lørdag – søndag: 8 – 18 Telefon: 55 19 77 50 Du finner oss i Åsane Storsenter. Gratis parkering.

Følg oss på facebook.com/arkentannlege

www.tanntips.no

LOOK TO BERGEN Mange har et forhold til Norway Cup i Oslo og Dana Cup i Hjørring. Nå lanserer Varegg Bergen Fotballcup, og vil ha hele verden til Bergen.

ALLE BLIR INVITERT: – Vi henvender oss til alle fotballkretsene i Norge, og dessuten til Sverige, Danmark, Finland og Island, forteller Eirik Gudmundsen.

Han er turneringsleder i Varegg Fotball, som lanserer Bergen Fotballcup uken etter Norway Cup, og uken før skolestart.

V

i pleier å reise utenlands på fotballturneringer, men hvorfor skal ikke lag fra andre land komme til Bergen? spør Eirik Gudmundsen, turneringsleder i Varegg Fotball.

– I Varegg, som i flere andre klubber, har vi tradisjoner for å reise på Dana Cup, og vi har sett hvordan de organiserer seg, hvilket omfang en slik turnering har, og hva det betyr for en by som Hjørring. Vi har selvsagt også sett hva Norway Cup betyr for Oslo. og da tenkte vi: hvorfor ikke invitere disse lagene til Bergen?

SAMMEN MED KLUBBENE

Datoen for turneringen er 6. - 11. august.

– Vi ønsker at klubbene skal tilby kiosk på de ulike banene, og drifte og ha inntekter på dette.

Gudmundsen understreker at cupen er for både gutter og jenter.

VAREGG CUP I 40 ÅR – Klubben har arrangert Varegg Cup i over 40 år, og det er en turnering som mange bergensere har et forhold til. Men den er kun for gutter, mens Sandviken har sin jenteturnering. Bergen Fotballcup blir for både gutter og jenter mellom 13 og 17 år.

– Dana Cup kan vi ikke måle oss med; de har over to tusen lag påmeldt. For oss hadde rundt 200 lag vært veldig bra. Men det klarer vi ikke denne sommeren; vi gjør regning med at det tar et par år å bygge opp en slik sommercup, sier turneringslederen, som har sendt ut 6000 eposter både nasjonalt og internasjonalt.

– Vi henvender oss til alle fotballkretsene i Norge, og dessuten til Sverige, Danmark, Finland og Island, forteller han.

Det kommer mange turister til Bergen hver eneste sommer. Nå håper Vareggs turneringsleder at det også kommer noen fotballturister.

– Dere satser litt stort?

– Dette er i hvert fall starten på noe; vi må begynne et sted. Først og fremst ønsker vi å skape en sommer-cup i Bergen, og vi tror det kan være fornuftig å ta utgangspunkt i bybanen og kollektiv-trafikken generelt. Det er en del mennesker som skal transporteres rundt til de forskjellige banene, som da ligger langs bybanen slik vi planlegger det, sier Gudmundsen.

Han har vært i kontakt med flere klubber i byen med ønske om samarbeid, som Nymark, Trane, Djerv, Gneist og Ny-Krohnborg, og mottagelsen ute hos klubbene har vært bra.

14

BERGENSMAGASINET

Gudmundsen ser også at det har begynt å bli dyrt å reise på for eksempel Dana Cup, og forteller at det for hver enkelt spiller fort kan komme opp i syv-åtte tusen.

– Derfor håper vi å fange opp en del lag som ikke reiser ut i år. Samtidig arrangeres Bergen Fotballcup to uker etter Dana Cup og uken etter Norway Cup, så det er fullt mulig å være med for dem som vil delta på flere turneringer.

– Vi har ikke Ekebergsletta, men når det regner i Bergen er kunstgressbanene våre like gode uansett.

Bergen Fotballcup blir arrangert av Varegg Fotball på banene langs bybanen fra 7. til 11. august. Dette er uken etter Norway Cup, og uken før skolestart. Påmeldingsfrist er 15. mai.

Spørsmål kan rettes til kontakt@ bergenfotballcup.no

SIKRET GODE FORHOLD – Hva er den hårete drømmen?

Tekst og foto: Ove Landro

KUNST:– Når det regner i Bergen er kunstgressbanene våre like gode uansett, påpeker Gudmundsen. Her er det Vareggs egne gutter som er i aksjon. Foto Eirik Gudmundsen

FAKTA NORWAY CUP • Norway Cup er en internasjonal fotballturnering i Oslo for ungdom mellom 6 og 19 år, med 3v3 fotball for 6-10 åringer fra 2016.

• Turneringen er blitt avholdt siden 1972.

• Den arrangeres hvert år i uke 31, og regnes som en av verdens største fotballturneringer med over 2000 lag.

• Bækkelagets Sportsklub står som arrangør av turneringen.

• De fleste kampene spilles på Ekebergsletta.

Totalt spilles det ca 6 000 kamper i løpet av uken.

DANA CUP

• Dana Cup er Danmarks største internasjonale fotballturnering for barn og ungdom.

• Turneringen arrangeres årlig i Hjørring, den siste uken i juli, og er blitt avholdt siden 1982.

• I 2007 ble det feiret 25 års jubileum.

• Det er mer en 1000 lag som deltar fra 45 forskjellige land.

MYRKDALEN SKISENTER

FLÅM

t r o k i k S & l l e t o H kr. 790,KUN

PR PERSON PR NATT

Pris inkludert skikort, overnatting og frokost Min. 2 netter

Fretheim Hotel | 5742 Flåm | Norway | Tel.: +47 57 63 63 00 | mail@fretheimhotel.no | www.fretheimhotel.no | www.visitflam.com

t r o k i k S & l l e t o H kr. 2 495FAMILIEPAKKE

KUN

2 VOKSNE OG 2 BARN PR DAG/NATT

Pris inkluderer skikort, overnatting i familierom og frokost Min. 2 netter

23. - 24. februar

Lunsjtilbud: Sprøstekte kongereker m/sursøt saus

kr 129,-

- ALLE -

Lørdag 24.02

DUNDYNER+ Flyttesalg!

DUNPUTER

kl 12-16

1 etg: Ansiktsmaling 2. etg: Barneverksted

PMS 199

50%

Vi åpner ny og større butikk i 2. etg i løpet av mars

Litor hobbysett

Derfor gir vi deg

–70%

30%

Tid for vinterferie-aktiviteter!

Med noen få unntak: Gjelder f.o.m. 11/2 t.o.m. 10/3, ikke allerede nedsatte varer.

ord. pris kr 139,-

SLETTEN SENTER, Vilh Bjerknesv. 4-10, tlf. 940 26 121.

på alle salgsvarer

Illustrasjonsfoto

KID 121Sletten_Dundyner/puter50%_2202_190x125.indd 1

Alle tilbudsvarer

ALLE OAKLEY SOLBRILLER -40% ALLE POLICE-KLOKKER -30%

(gjelder ikke skipakker)

–10%

–25%

Vikafjell Odda bukse

Nå kr 399,-

Vindtett, vanntett myk og behagelig turbukse. Dame (XS-XL) Herre (S-XXL) og JR (8-14 år).

Åpningstider senteret: 10–20 (18) Meny: 8–21 (9–20) Apotek 1: 9–20 (10–18)

Vinmonopolet: 10–18 (10–15) Senterkontoret: 46 91 77 94

Vi introduserer Pure Lino – mykt og lekkert sommerog helårsgarn 85% resirkulert linrayon og 15% premium naturlig lin.

senterleder@slettensenter.no Vilhelm Bjerknesvei 4–10, 5081 Bergen

PMS 277

Tilbudene gjelder kun 23.-24. februar eller så langt lageret rekker. Vi tar forbehold om trykkfeil.

- ALLE -

lig Lunt og behage Tlf. 55 28 23 10 med dun!www.sletten-fargehandel.no

DUNDYNER+ DUNPUTER

50% Med noen få unntak: Gjelder f.o.m. 11/2 t.o.m. 10/3, ikke allerede nedsatte varer.

Lady vegg 3 ltr emb.

-30%

Surret oksestek før kr 199,-

kr 129,- pr kg

SLETTEN SENTER, Vilh Bjerknesv. 4-10, tlf. 940 26 121.

Lunt og behagelig med dun!

KID 121Sletten_Dundyner/puter50%_2202_190x125.indd 1

08/02/18 10:22

UT VALGTE ST YLERE FRA ghd

-30%

Utvalgte fiveunitsbukser

50%

Svinekotelett, 4 pk før kr 7990

49feb Tilbudet gjelder kr 23. -24.

90

08/02/18 10:22

S A LG S I N N S P U RT

Demonstrasjon fredag 23.02 kl 11-17

EKSTREME PRISER!

r gde n Me sko av

20%

på et valgfritt plagg

Sletten 55 28 50 55

Mani Sletten Senter | skomani.no Elizabeth Arden Visible Difference Cream

kr 149,-

Alle bukser

Biotherm Bodylotion, 400 ml

-200,-

kr 169,Vi har gratis parkering!

250 plasser, 150 under tak

Følg oss på Facebook – happenings og tilbud

Gavekort kjøpes i gavekortautomat mellom Meny og Narvesen i 1. etg

Nyttig informasjon: slettensenter.no

BERGENSEREN

NÅR TOR BLIR 60 Året før han fyller 60 har han planer for tre album, og flere musikalske forestillinger og konserter. – Jeg har aldri hatt det så travelt, men det er veldig gøy, sier Tor Endresen.

SUKSESS MED KYSTSANGER: – Vi gikk inn i Ausekarane med lave skuldre, og hadde ingen planer om at dette skulle bli svært, sier Tor Endresen, som har opplevd både Spellemann-nominasjon og 1. plass på VG-lista med sangene fra kysten.

1 8

BERGENSMAGASINET

H

an fyller 60 neste sommer. Det kan du ikke se på ham. Tor Endresens scenekarriere strekker seg over nesten 40 år. De færreste artister kan med hånden på hjertet si at de er på topp i sin karriere når de nærmer seg 60, men Endresen har aldri vært mer travel, og etter denne vinterens deltagelse i Hver gang vi møtes på TV2, blir ikke timeplanen mindre full.

– De fire siste årene har vært de beste i min musikkarriere, sier Endresen, som var første artist ut på Bergensmagasinets Bergen Awards i Grieghallen 16. februar.

GIFTET SEG FØR MILITÆRET Han vokste opp i Lægdesvingene 74 D. – Jeg er blitt fortalt at Lægdesvingene er den gaten i byen som har fostret flest folk som har «stokke håvve frem» på et eller annet vis.

Brødrene Hans Wilhelm og Dag Steinfeld er derfra. Tidligere Brann-spiller Steinar Aase.

Magne Lunde – legendarisk trommis i Saft – også. For å nevne noen.

Endresen gikk på Landås og Ulriken skole, og fortsatte på Langhaugen.

– Den gangen var det ikke musikklinje der.

Jeg gikk på reallinjen, og var russ på Langhaugen i 1978. Så giftet jeg meg med Siren rett før jeg skulle i militæret i 1979.

– Og dere er fremdeles gift?

Han humrer litt.

– Altså, det spørsmålet hadde man ikke stilt for førti år siden. Men, ja, vi er fremdeles gift og har fem barn, sier han og smiler.

– Husker du når du ble fanget av musikken?

– Det er nesten rart at det er mulig å huske det, men da jeg var fem år og pakket ut julepresangen fra min bestefar og fikk en singel med The Beatles og «She loves you», var jeg hektet. Det var starten på alt. Til slutt ble jeg jaget bort fra grammofonspilleren, fordi jeg satt og spilte den platen om igjen og om igjen.

– Visste du på et tidspunkt at dette var veien du skulle gå?

– Nei, overhodet ikke. Jeg skjønte etterhvert at jeg kanskje burde gått på U. Phil skole, for de hadde musikklinje. Men det var det ikke snakk om hjemme. Så da ble det reallinjen på Langhaugen. Jeg ville bli lærer. Men så ble Siren og jeg sammen, og da Petter kom i 1979, året etter at jeg var russ, var livet i gang og jeg måtte få meg et arbeid, forteller Endresen.

Faren hadde reist langs kysten og solgt klær for Kløverhuset, og en dag så Tor at det var en stilling ledig hos Hans H. Iversen i Strandgaten.

Der jobbet han i to år. Så kom det en henvendelse fra Salex, som var et godt etablert band i Bergen.

– Da jeg var fem år og pakket ut julepresangen fra min bestefar, og fikk en singel med The Beatles og «She loves you», var jeg hektet.

Salex var et danseorkester, ikke et danseband.

Tor Endresen forklarer forskjellen.

– Hvordan møttes dere?

– Det var født så mange gutter i 1959, så jeg gikk i gutteklasse. Vi kom ikke i klasse med jenter før i åttende. Hun som satt på pulten ved siden av meg da, har jeg vært gift med i snart 39 år.

– I 2018 er jo det en prestasjon?

– Ja, men Siren og jeg ser på det som naturlig.

Alle spør jo. Går det an? Men det var ikke rart da vi vokste opp, sier Endresen.

SHE LOVES YOU – Var det musikk i din familie?

– Min far var iherdig kor-sanger. Han jobbet på Kløverhuset i mange år, og han var formann i Kløver/Sundt-koret og sang 2. bass. Min mor sang i bryllup da hun var veldig ung. Mer enn det er det ikke. Men det var alltid musikk og sang i hjemmet. Vi hadde en svær grammofonspiller, en sånn med med ti plater på en stang, så det snurret ofte en plate i stuen.

– Vi spilte ikke svensk musikk på norsk, for å si det sånn. Vi spilte vår egen musikk og det som lå på listene, og gjorde mye retro-greier fra 50og 60-tallet. Det måtte du gjøre for å være med hos Trond Bjarkes konsertbyrå og få spillejobber.

Bjarke hadde spilt med The Stringers og Rune Larsen og Helge Nilsen på 60-tallet. Det var Bjarte som var den store bookingbyrå-mannen, og det var han som kunne skaffe deg spillejobber på den tiden, og hele min generasjons musikere er vokst opp med Trond Bjarkes konsertbyrå.

– Da den legendariske gitaristen i Rytmix Six, Finn Olsen, skulle slutte i Trond Bjarkes konsertbyrå, spurte Trond om jeg ville ha den jobben. Jeg sa ja. Dette var i 1982, og det var en lærerik periode der jeg fikk møte alle artistene og bli kjent med bransjen fra innsiden. Samtidig spilte vi jo hele tiden i helgene, forteller Endresen, som var vokalist i Salex fra 1980 til 86.

THE LIVING DAYLIGHTS Da møtte han Pål Thowsen, og Endresen og Thowsen ga ut to plater sammen, der den første

BERGENSMAGA SINE T

19

POPULÆRT MED LOLLIPOP: – Da vi spilte inn Lollipop hadde folk bare én tv-kanal i Norge, og vi fikk absolutt merke hvor sterkt tv-mediet er, sier Rune Larsen og Tor Endresen, som fremdeles jobber sammen.

– Call Me Stranger – fikk en radio-hit med låten Black Rain, og ble nominert til Spellemannpris for beste video.

– Det er ikke så lenge siden jeg har spilt den live, men det er gjerne i en setting der jeg ser at aldersgjennomsnittet ikke er alt for høyt, og du tenker at her kan du gi gass. Men ellers kan det være vanskelig å blande de tingene der. Og enda vanskeligere ble da jeg kom til Oslo og møtte min nye impresario der. For da hadde vi begynt med Lollipop-serien, og tv er et ganske heftig stigma, så de som så meg i et par år i en gulljakke med en gammel mikrofon, syngende på gamle sanger fra 50- og 60-tallet, klarte ikke helt å koble det med den fortiden jeg hadde.

– Impresarioen presterte å si følgende til meg på østlandsdialekt: «Det er så artig, Tor, jeg har en bror som har en plate hjemme, og det er litt sånn sofistikert, litt sånn fusion-pop-funkygreier, og litt sånn forskjellig, ikke sant, og han som synger der, han heter det samme som deg.»

Han kunne ikke begripe at det var jeg som hadde klippet meg og komt meg i arbeid, for å si det sånn.

2 0

BERGENSMAGASINET

Vi ler.

– Da Pål og jeg hadde laget den platen i 1986 og ble snytt for en Spellemann, på grunn av tre karer fra Asker (a-ha tok Norge og verden med Take On Me), og vi fulgte den opp med plate nummer to i 1988, hadde Siren og jeg fått flere barn, og jeg hadde tenkt å roe litt ned. Da ble Pål og jeg oppringt fra plateselskapet vårt, som fortalte at Black Rain skulle bli Bond-melodi til den kommende James Bond-filmen.

– Du fikk oppleve hvor sterkt tv-mediet er?

– Absolutt. Pål Thowsen og jeg hadde vært på det jeg vil kalle en signingsferd med smekkfulle hus, blant annet på Rockefeller, men så døde det litt hen. Da kom altså Lollipop, og på den tiden hadde folk bare én tv-kanal. Dette var våren 1989, TV2 kom først i 1992.

TARZAN & TOR – Hvordan merket du suksessen?

– Oj? – Ja, det var jo litt gøy. Men jaggu dukket det opp noen karer fra Asker igjen, og låten Bondprodusentene valgte til slutt het The Living Daylights.

Det var på det tidspunktet Rune Larsen ringte, og spurte om Endresen kunne tenke seg å være med i fire tv-programmer hvor de skulle synge sanger fra 50- og 60-tallet, og programmet skulle hete Lollipop. Er det i Oslo? spurte Endresen. Neida, sa Larsen, det er i Bergen.

Endresen sa ja, og det som bare skulle vises på tv i fire programmer, ble et eventyr som varte i ti år.

– Jeg var heldigvis godt voksen, jeg hadde etablert meg, var 29 år og vi hadde barn. Så det var sikkert litt lettere å takle det da. Men det kunne nok hende at jeg tok på meg solbriller og en caps.

– På det tidspunktet hadde jeg hatt den andre opplevelsen med langt hår og nagler med Pål Thowsen og 20.000 mennesker på Kalvøyafestivalen. Med Phil Collins og Eric Clapton på samme scene, så jeg fikk være med på det også.

Og i løpet av alle disse årene dukket Endresen med jevne mellomrom opp i Grand Prix, med

HVER GANG: Forrige fredag sang han på Bergensmagasinets Bergen Awards i Grieghallen. På lørdag er det Endresens kveld i Hver gang vi møtes. (Foto: TV 2)

San Francisco i 1997 som den største suksessen.

Det kanskje ikke alle har fått med seg er at Endresen har mottatt to Disney-priser. Først for hans tolkninger av Phil Collins’ musikk i Disneyfilmen Tarzan i 2000. Ett land får prisen for beste tolkning, og den gikk til gutten fra Lægdene. Året etter kom Et kongerike for en lama, der musikken var skrevet av Sting, og originalversjonen ble fremført av Tom Jones.

Også her fikk Endresen jobben med å synge sangene i den norske versjonen, og nok en gang resulterte bergenserens vokal-prestasjoner i en Disney-pris.

– Jeg innrømmer gjerne at jeg er stolt av dette; det er det eneste verdensmesterskapet jeg har vunnet, smiler Endresen.

Noen har kanskje også glemt at han var med i aller første Stjernekamp på NRK i 2012, og kom til semifinalen.

– Da kom det et oppsving som jeg ikke hadde regnet med. Jeg hadde det egentlig bra, for det hadde jo ballet på seg med Ausekarane også på den tiden.

AUSEKARER OG SPELLEMANN – Med Ausekarane kom det enda en Spellemannnominasjon – hvordan startet det bandet?

– Det var et band som jeg startet sammen med Arne Knudsen fordi vi ønsket å synge Johannes Kleppevik sine sanger. Etterhvert kom Bjørn Jensen med i bandet, men det skulle gå ytterligere tre år før vi startet på alvor. Det har vært en formidabel suksess. Vi gikk inn i det med lave skuldre, og vi hadde ingen planer om at dette skulle bli svært. Etterhvert tenkte vi at vi også kunne skrive kystsanger, og da vi begynte, bare rant det ut av oss. Og det renner ennå, ler Endresen.

Bandet har gitt ut flere album, men det var med Farande Fant i 2013 at de gjorde seg bemerket på Norges viktigste liste, da de gikk rett inn på 1. plass på VG-lista, og etter 14 uker på listen, kunne Ausekarane notere tre førsteplasser.

– Spellemann-nominasjonen i fjor med «Ein hau' me hitts» var veldig gøy for oss, selv om det var i feil kategori: nemlig i danseband-kategorien.

Vi tilhører plateselskapet Tylden, samme selskap som Ole Ivars, og så hadde vi dessuten en sang på platen som heter Dans, og da ble det nominasjon i danseband-kategorien. Men vi burde vært i kategorien som heter Folk.

– Jeg hadde bestemt meg for at jeg i hvert fall ikke skulle sitte der på tv og sippe.

Bjarne Brøndbo har liksom grått nok for oss alle. Men du har ikke sjans.

Denne vinteren kan man se Tor Endresen på TV 2 hver lørdag i Hver gang vi møtes.

– Jeg har fått tilbud om å være med i flere andre programmer, men jeg måtte si nei, det er grenser for hvor mye fjeset mitt kan dingle på den der skjermen, men samtidig må jeg jo si at jeg er ydmyk med hensyn til at jeg i godt voksen alder fremdeles får slike henvendelser, og at de ønsker å ha meg med, sier 59-åringen.

Og han angrer ikke et sekund.

BERGENSMAGA SINE T

21

– De fire siste årene har vært de beste i min musikkarriere.

TRENGER DU RØRLEGGER? Unik leverer rørleggertjenester i ditt nærområde, uansett om du skal fikse litt eller fikse alt.

VELGER DU OSS VELGER DU: Erfaring og kompetanse Kort responstid Presist og komplett levert

COUNTRY MED CLAUDIA: – Jeg har alltid vært glad i country, og hver gang Claudia Scott tolket en låt i Hver gang vi møtes, var det helt spesielt. Jeg tenkte: Dette må du ta på alvor, sier Endresen, her sammen med den bergenske artisten, og begge er pent kledd for anledningen. (Foto: TV 2)

– Jeg har ikke hatt en slik følelse med å reise et slikt sted med en gjeng med likesinnede siden jeg dro til Norway Cup i 1973 med Trane. Nå dro vi riktignok til Moss med Hver gang-teamet, men det var gøy å være sammen, og det var en perlegjeng.

– Og griningen?

– Jeg hadde bestemt meg for at jeg ikke skulle sitte på tv og sippe. Bjarne Brøndbo har liksom grått nok for oss alle. Men du har ikke sjans. Og hvis det oppleves sterkt for et menneske – hvorfor skal man anstrenge seg for ikke å vise det? Jeg tenker som så at alt som er naturlig er bra, så lenge det er troverdig.

det ofte er de norske låtene publikum spør etter på konserter.

– Jeg har brukt all tid og krefter å å skrive på norsk for Ausekarane, som forøvrig også er i studio nå for å jobbe med nytt album. Og alt skjer i Demningen Studio hos Eirik Grønner. Jeg har fått to flotte låter av Kurt Nilsen, og to låter av Claudio Scott; begge til country-platen. Og så skriver jeg det meste til det norske albumet selv.

– Jeg har aldri hatt det så travelt, men det er veldig gøy; de fire siste årene har vært de beste i min musikkarriere.

Tekst: Ove Landro Foto: Øyvind Toft

Endresen er travlere enn noen gang, og har mange planer for årene som kommer.

TRE ALBUM OG SHOW PÅ RICKS – Jeg har alltid vært glad i country, og hver gang Claudia Scott tolket en låt i Hver gang vi møtes, var det helt spesielt. Jeg tenkte: Dette må du ta på alvor. Så jeg har allerede vært i studio og spilt inn en låt sammen med min datter, og flere låter blir det.

– Så kommer jo Hver gang-låtene ut og lever sine liv, og noen av disse låtene lager jeg mine egne versjoner av, som jeg skal ha med på min norskspråklige plate, som jeg også er i gang med, forteller Endresen.

Han har ikke gitt ut en norskspråklig plate siden 1997, og da er det kanskje på tide, ettersom

2 2

BERGENSMAGASINET

FAKTA TOR ENDRESEN

MÅNEDENS TILBUD Gustavsberg Nautic mod. 5591 gulvstående toalett inkludert propensete FERDIG MONTERT 4.990,-* *Prisen gjelder utskiftning av eksisterende produkt. Inkludert transport inntil 30 km tur/retur.

Forbehold om at stoppekran er tilgjengelig og funksjonell.

• Tor Endresen er født i 1959, og oppvokst i Lægdesvingene på Landås.

• Akkurat nå er han aktuell med Hver gang vi møtes på TV 2, samtidig som han stadig vekk står på scenen sammen med Ausekarane.

• Endresen har gitt ut 25 album, og solgt 1,6 millioner plater totalt.

• For tiden jobber han både med et countryalbum og et album med norske tekster.

• Ausekarane har også plate på gang, og setter opp en ny forestilling på Ricks til høsten.

SPELHAUGEN 6 unikvvs.no | T: 55 59 61 50 facebook.com/unikvvs.no

NYTT MAGASIN – UTE NÅ!

Du finner det på vår Facebook-side, våre nettsider og på senteret.

72 BUTIKKER VEGG I VEGG MED BYGARASJEN 09 - 21 (18)

KONFETTIREGN OVER TO AV BYENS FREMSTE KULTURBÆRERE Den offisielle delen av Bergen Awards 2017 ble avsluttet med tildelingen av Årets hederspris, som i år gikk til ekteparet Hilde Sol Erdal og Arvid Ones. Totalt ble det delt ut 12 priser, avbrutt av humorinnslag fra Markedsavdeling1 (Tonje Holm Sandnes og Thomas Teige) og en ren gullrekke med spenstige artistopptredener.

VANT HEDERSPRISEN: Hilde Sol Erdal og Arvid Ones tok gledesstrålende – og tydelig overrasket – imot prisen, før de ble overdrysset med gullkonfetti.

– Dette er et par som har endret humor-Norge, sa ordfører Marte Mjøs Persen om de to prisvinnerne.

ØNSKET VELKOMMEN: Initiativtager til Bergen Awards, Vegard Sletten, ønsket alle velkommen.

SELFIE MED PRISSTATUETT: Bergen Julemarked fikk prisen som Årets markedsfører.

MORSOM DUO: Humorduoen Markedsavdeling1 både overrasket og fikk salen til å skrattle.

STEMMEPRAKT: Tor Endresen sang så han gikk salige Joe Cocker en høy gang.

EN EKTE ILDSJEL: En stolt Trude Drevland tildelte Roger Iversen ildsjelprisen for arbeidet han gjør med å ta vare på det historiske Bergen.

Markedsavdeling1 presenterte «pulnad»; en nyutviklet bunad der det var «lett å vaske vekk flekker».

Tekst: Magne Fonn Hafskor Foto: Roy Bjørge

BERGENSMAGA SINE T

25

TEMA SKOLE

NY START PÅ HYSSINGEN Flere av ungdommene på Hyssingen Produksjonsskole i Møllendalsveien har hatt utfordringer i sin oppvekst.

Skolen gir dem muligheten til en ny start.

NY START: De fleste elevene går på Hyssingen i ett år, på linjene bygg og anlegg, design og håndverk, kulturverksted eller restaurant- og matfag. På bildet ser vi Charlotte Videla og Robin Vagtskjold i design- og håndverkverkstedet.

E

levene på Hyssingen – som er mellom 16 og 21 i alder – jobber på skolen, i stedet for å pugge. De har ikke pensum, lekser eller prøver, men de har heller ikke elevstatus. I motsetning til andre skoler, er det bare 40 elever spredd over fire linjer.

Skolen åpnet i 2015, i regi av opplæringsavdelingen i fylkeskommunen. Som Norges første og eneste produksjonsskole er Hyssingen stedet som fanger opp frafallselevene fra videregående skole. Og grunnene til frafall er mange, skal vi tro elevene som møter oss en tirsdags ettermiddag.

BLE SYK AV Å GÅ PÅ SKOLEN – Jeg droppet ut av videregående fordi jeg ble ganske syk av å gå på vanlig skole, sier Amy (17) og snur seg mot venninnene Mari (17) og Charlotte (18), som nikker.

Amy er en av mange elever som dropper ut av videregående opplæring grunnet stress og psykiske helseplager. De nyeste tallene fra Statistisk sentralbyrå viser at det nå er 73 prosent som gjennomfører videregående opplæring i løpet av fem år. Det betyr at hele 27 prosent ikke blir ferdig, selv om 98 prosent av norsk ungdom

26

BERGENSMAGASINET

begynner på videregående.

– Det ble for mye for meg. Det var for mye stress, og for mange innleveringer og presentasjoner, sier hun.

Jentene er enige om at det er hardt å være elev i videregående skole i dag, og stiller seg kritisk til arbeidsmengder og teori som inngår i skolen.

– Det er et helt utrolig stort press, sier jentene samstemt.

– Jeg skulle jo aldri droppet ut av skolen. Men med en gang jeg begynte på videregående, så ble alt vanskelig for meg, sier Mari.

skjer det etter seks måneder og for noen kommer vi ikke i posisjon til å oppnå målsettinger innenfor dannelsesbegrepet, sier Bruarøy.

Han legger til at 85 prosent av elevene som har fullført tiden sin på Hyssingen kommer tilbake til videregående opplæring eller arbeidslivet. Bruarøy opplever at arbeidslivet er flinke til å gi ungdommene en sjanse, og føler seg svært heldig som får jobbe med ungdommene.

De fleste elevene går på Hyssingen i ett år, på linjene bygg og anlegg, design og håndverk, kulturverksted eller restaurant- og matfag.

Mari forteller at skolen ødela mye av gleden med å drive med det hun egentlig liker, men etter at 17-åringen begynte på Hyssingen, har livet forandret seg.

– Jeg kan ikke være mer takknemlig for at jeg fikk begynne her.

– Vi har nok av solskinnshistorier, sier Bruarøy.

– Mange av ungdommene har hatt en tøff start på livet, men gjennom Hyssingen har de lykkes i arbeidslivet eller utdanning. De slutter aldri å overraske oss positivt.

EN DANNELSESREISE Selv om ungdommene på Hyssingen ikke får offisiell elevstatus på skolen, tar de del i en såkalt dannelsesreise, i følge daglig leder Baste Bruarøy.

Hovedmålet til Hyssingen er å gjøre ungdommen bevisst på seg selv – å prøve og sette seg selv til side og forstå seg selv og sin rolle i forhold til fellesskapet på skolen og samfunnet generelt.

– For noen skjer det etter noen uker, for noen

– Det handler om eksistensialisme og sosiali-

FORNØYDE ELEVER: Asaad Mohamedazin og Ronja Kleppe (til høyre) trives godt i bygg- og anleggverkstedet, mens Victor Sillue og Mohammad Ashanti er klar med dagens bakst i Hyssingen Kafe & Bakeri.

sering, sier Bruarøy.

– Men Hyssingen er mer en bedrift enn en skole, vi ligger midt i mellom. Vi har en reell produksjon. Det er ikke noe pensum eller lekser, her jobber vi.

opp mobilen når læreren ikke ser, for ellers får man anmerkning. Mens her, når du kan ta opp mobilen når du vil, da velger folk å legge den vekk, sier Mari.

PÅ BØLGELENGDE MED L ÆRERNE Mye av dagene handler om å skape mestringsopplevelser, og å skape noe i samarbeid med andre – for andre.

De skryter uhemmet av lærerne på Kulturverkstedet, som inkluderer Even Johansen (kjent som artisten Magnet) og Rudi Bakken.

PSYKISKE HELSEPLAGER

– Lærerne er på bølgelengde med oss, og de tar oss alvorlig, sier Mari.

– De ser ikke på oss som barn. De vet at hvis vi får en oppgave, så kan vi gjennomføre den, sier Charlotte.

Bruarøy forteller at statistikken på bruk av sosiale medier går opp i takt med statistikken på psykiske helseplager hos unge jenter.

– Det har blitt en epidemi av det, med 40 prosent økning i påviste psykiske helseplager hos jenter de siste fem årene, sier han.

Hyssingen planlegger å ta i bruk en ny app som gir poeng til de som ikke bruker telefonen – og som lodder ut premier til de med flest poeng.

– Ja, jeg synes sosiale medier gir mye press, men jeg synes skolen har gitt mye mer press, sier Mari.

– Her på Hyssingen har vi det så gøy at det får oss til å legge vekk telefonen, sier Charlotte.

– På en vanlig videregående prøver folk å ta

Mats (18) er en av de som har vært lengst på Hyssingen. Han har gått der i ett og et halvt år.

– Du må ikke få oss til å høres for liberale ut, smiler han og ser på Charlotte.

I likhet med jentene, skryter han over skolens tiltak og lærernes evne til å møte elevene der de er.

– Vi har rammer, og vi lærer skikkelig, sier Mats, som gjennom Hyssingen har fått muligheten til å begynne på Noroff til høsten.

– Det er ikke sirkus her. Det er strukturert og gjort skikkelig, og vi lærer mye om andre menn-

esker. Det er ingen som er misfits her, sier han.

– Eller jo, vi er alle misfits her! ler Charlotte.

EN LYSERE FREMTID Elevene vet ikke hva de hadde gjort om de ikke hadde fått tilbudet om å begynne på Hyssingen.

De undrer seg over hvorfor det ikke er flere alternativer til ungdom. De snakker om fremtidsplaner som å studere, eller ta ferdig videregående som privatist. Alle muligheter er åpne.

– Jeg gleder meg til å gå på skolen hver dag, sier Amy. – Hver gang det er fredag, så kan jeg ikke vente til det er mandag. Vi er ikke lærere og elever, vi er en familie, smiler Mari.

Tirsdag 6. februar bestemte fylkesutvalget at det skal åpnes en avdeling av produksjonsskolen i Hardanger.

– Det er spennende at de allerede ser at dette er noe de ønsker å satse på, sier Bruarøy.

– Det er stor interesse for produksjonsskoler i resten av landet, og andre fylker jobber også for denne modellen.

Tekst: Line Elise Svanevik Foto: Øyvind Toft

BERGENSMAGA SINE T

27

VINTERFERIETIPSENE VELKOMMEN TIL BERGENS KULESTE TRAMPOLINEPARK PÅ KOKSTAD! Hos oss kan du øve på hopp og triks på trampoline og long lanes, kaste deg ut i skumgroper, spille kanonball og kjempe som en gladiator.

Her utfordres alle, uansett alder og nivå!

Skal du feire bursdag, bare finne på noe gøy med venner eller få deg en annerledes treningsøkt; da er Rush stedet for deg!

Vi er åpen for frihopping 10.00-21.00 hver dag i vinterferien, og til 22.00 på lørdag.

I vinterferien arrangerer vi også Trampoline-camp, hvor man vil lære grunnleggende trampolineteknikker av kompetente og rutinerte instruktører. For mer informasjon om campen kan du ta kontakt med oss på bergen@rushtrampolinepark.no.

Velkommen til et skikkelig RUSH!

HOS OSS KAN DU VELGE! FINN FREM SKØYTENE, CURL ELLER HOPP I VANNET! Våre åpningstider i vinterferien uke 9: Mandag-fredag 10-20*(**) Lørdag 10-18 Søndag 12-18

NORGES FISKERIMUSEUM GJØR NOE GØY SAMMEN I VINTERFERIEN! • Produser fisk i den virtuelle sjømatbyen «Fin City» og vinn premie • Gå på skattejakt med Silja Sild og vinn premie • Prøv fiskedammen og lær mer om artene • Smak og bank tørrfisk • Vær med i trekningen av et årskort

*voksensvømming fra 20-21

**curling åpent frem til 22, må forhåndsbestilles på iskanten.no Gratis inngang for barn under 16 år.

I vinterferien kan barn ta med en fisketegning og få gratis inngang for en voksen med denne.

Åpent kl. 11–15 hver dag i vinterferien Sandviksboder 23–24, vis a vis Sandvikstorget Museumsbutikk, parkering, buss museumvest.no Norges Fiskerimuseum

FINNER DU HER! 26 BURSDAGSBOWLING LUCKY STRIKE STRIKE!

FIRMABOWLING TEAMBOWLING

Baner

Vinn PIZZABOWLING 50 tommer TV i vinterferien!

Gjelder fra 24. Februar til 04. Mars SENIORBOWLING

Foto: Morten Wanvik.

FAMILIEBOWLING

Det er på Akvariet det skjer i vinterferien!

STUDENTBOWLING

XXXXXXXXXXXXXXXXXX

Her sørger 400 viltre dyr og nesten like viltre dyrepassere for STRIKE! action fra morgen til kveld. Du kan selvfølgelig gjerne besøke STRIKE! STRIKE! STRIKE!tenåring eller haugakvariet i vinterferien selv om du er voksen, gammel, men akkurat de ukene det er vinterferie i Norge har vi et spesielt godt tilbud til barnefamilier.

26 26 26 26 26 26 BURSDAGSBOWLING BURSDAGSBOWLING BURSDAGSBOWLING BURSDAGSBOWLING r e r n e a n BURSDAGSBOWLING a a B B B ner Baner Baner

TELEFON : 55 99 10 10

www.bergenbowling.no FIRMABOWLING

STRIKE!

FIRMABOWLING FIRMABOWLINGSTRIKE! FIRMABOWLING FIRMABOWLING FIRMABOWLING BURSDAGSBOWLING Skulle du trenge litt mer energi så har Biologen Akvariet åpent

SANDSLIHAUGEN 10, 5254 SANDSLI

TEAMBOWLING TEAMBOWLING TEAMBOWLING TEAMBOWLING TEAMBOWLING Det skjer noe hver time på Akvariet og vi har åpent alle dager TEAMBOWLING kl 10-18.

BOWLING

n er a B PIZZABOWLING PIZZABOWLING PIZZABOWLING PIZZABOWLING PIZZABOWLING PIZZABOWLING SENIORBOWLING SENIORBOWLINGSENIORBOWLING SENIORBOWLING SENIORBOWLING FÅ MED DEG! i l s d n SENIORBOWLING a ABOWLING FAMILIEBOWLING å S FAMILIEBOWLING FAMILIEBOWLING FAMILIEBOWLING P FAMILIEBOWLING FAMILIEBOWLING

26

og de serverer god mat og drikke.

STRIKE!

Nattevandring fredag 23. februar kl 18-21 (egen billett gjelder)

STUDENTBOWLING STUDENTBOWLING STUDENTBOWLING STUDENTBOWLING (inkl. i inngangsbilletten, begrenset antall plasser) STUDENTBOWLING GSBOWLING STUDENTBOWLING Finn Krokodillene som vi gjemmer på Akvariet hver lørdag

Baner

Krokodilletyven spilles 24/2, 25/2, 1/3, 2/3 og 3/3

MBOWLING XXXXXXXXXXXXXXXXXX XXXXXXXXXXXXXXXXXX XXXXXXXXXXXXXXXXXX XXXXXXXXXXXXXXXXXXog søndag i Vinterferien, så vanker det overraskelser.

XXXXXXXXXXXXXXXXXX

akvariet.no for mer info og program.

BOWLING TELEFON : 55 TELEFON 99 10 10: 55 TELEFON 99 10 10: 55 TELEFON 99 10Sjekk 10: ut 55 99 10 10 TELEFON : 55 99 10 10 TELEFON : 55 99 10 10 RBOWLING www.bergenbowling.no www.bergenbowling.no www.bergenbowling.no www.bergenbowling.no www.bergenbowling.no www.bergenbowling.no EBOWLINGSANDSLIHAUGEN 10, 5254 SANDSLI

XXXXXXXXXXXXXXXXXX

SANDSLIHAUGENSANDSLIHAUGEN 10, 5254 SANDSLI SANDSLIHAUGEN 10, 5254 SANDSLI SANDSLIHAUGEN 10, 5254 SANDSLI10, 5254 SANDSLI SANDSLIHAUGEN 10, 5254 SANDSLI

NTBOWLING

BOWLING BOWLING BOWLING BOWLING BOWLING BOWLING i i i i l l l l s s s s d d d d n n n n a a a a i l å S ndås S iå S å S

: 55 99 10 10

enbowling.no

N 10, 5254 SANDSLI

l a P P P s S d n å a P På S

P

Akvariet i Bergen | Nordnesbakken 4 | 5005 Bergen

KNALLTILBUD

30% ALLE PRODUKTER

VI LEVERER ALT AV INNVENDIG OG UTVENDIG SOLSKJERMING

Ring for gratis befaring!

Tlf: 55 91 77 71 / 41 28 51 60

E-post: post@vestmarkise.no www.vestmarkise.no

VI HAR NĂ… FLYTTET TIL MEDIA CITY BERGEN

Alle kan finne flinke folk.

Vi finner de som passer.

I løpet av fem ür har Bemanningsbyraaet rukket ü etablere seg som en solid rekrutteringspartner i regionen. Vi kan vise til en spennende kundeliste og kraftig vekst i løpet av kort tid.

I Bemanningsbyraaet jobber alle vüre rüdgivere systematisk med ü kartlegge vüre kunders behov, rollen som skal dekkes og kandidatene som skal ansettes. Vi benytter Veritasgodkjente testverktøy i vüre rekrutteringsprosesser.

Vil du vite mer om hvordan vi jobber for ĂĽ ďŹ nne den rette kandidaten for din bedrift?

Ring 480 75 500 eller ta kontakt via Bemanningsbyraaet.no

egn og om n e g r for Be elder j g t e Tilbud

Oppgrader til en tryggere hverdag!

OPPGRADER TIL ET TRYGGERE OG ENKLERE SIKRINGSSKAP I DAG! Har du fortsatt skrusikringer i sikringsskapet?

Skift til automatsikringer og du behøver aldri mer: š frykte varmgang pga. dürlig tilskrudde sikringer frykte berøringsskade š š vÌre usikker pü hvilken sikring som er gütt š tenke pü reservelager av sikringer (ill. foto)

Samlet kampanjepris for utskiftning inkl.arbeid: kun kr

Vet du at 4 av 10 branner i Norge skyldes feil i det elektriske anlegget?

77..5 90 90,inkl. mva.

TILBUDET INNEHOLDER: 1 stk. Hovedsikring 2 x 32A – 63A Samt opp til 8 stk nye Jordfeilautomater, eksempelvis: 3 stk Jordfeilautomater 2 x 10A 4 stk Jordfeilautomater 2 x 16A 1 stk Jordfeilautomat 2 x 25A Ved andre effektbehov enn det som er tilbud, vil dette ogsü kunne forhündsprises.

VED BESTILLING AV DETTE KAMPANJETILBUDET INNEN 14 DAGER vil Dere ogsĂĽ fĂĽ tilbud om en el-sjekk av Deres leilighet, for kun kr 600,- inkl mva.

Vi er ogsü behjelpelig med ü gi rüd vedrørende energisparende tiltak for ü fü strømregningen din ned.

KONTAKT OSS! Tlf. 04090, tastevalg ! (Region Vest) Åpningstid Man-Fred kl. 08.00 – 15.00 send e-post med din kontaktinfo til: LSJTUJBO LBSMTFO@sonnico.no – Du vil da bli kontaktet i løpet av kort tid.

TEMA SKOLE

PRIVATUNDERVISNING: Rajfa Memic startet iStudy i 2016 og gir privatundervisning til barn og unge. Hun kaller seg mentor, ikke lærer, og ser at behovet for hjelp stadig vokser. Prisen for en time er mellom 400 og 550 kroner. – Jeg har aldri hatt som mål at jeg skal bli rik av dette, sier Memic.

– MANGE ELEVER SLITER MED DÅRLIG SELVTILLIT Rajfa Memic startet iStudy for å gi ungdommer tilbud om privatundervisning. I løpet av det første driftsåret ble hun overrasket over hvor mange som hadde behov for hjelp til å takle det sosiale i hverdagen.

32

BERGENSMAGASINET

– Fagene er veldig forskjellige, men det er mange av elevene som er sjenerte og tilbakeholdne. Mangel på selvtillit gjør at de ikke er så aktive i klassen, de tør ikke spørre læreren når det er noe de ikke forstår. Dermed får de ikke fullt utbytte av skolen.

F

oreldrene til Rajfa kom til Norge fra Bosnia som flyktninger. Selv er hun født på Voss sykehus, og har bodd i den lille bygden under hele oppveksten.

Nå studerer hun i Bergen, og bor på Gyldenpris.

– Eg seie eg e’ vossing, sier Rajfa Memic, samtidig som hun er stolt av bakgrunnen sin fra Bosnia. Broren var halvannet år da han og familien kom til Norge, og søsknene pratet dermed på klingende vossadialekt etterhvert som de vokste opp, og gikk på skole i den kjente skibygden.

– Hvem tar kontakt?

– Som regel er det foreldre som ringer på vegne av barna.

En av elevene var en jente som strøk på matteeksamen. Hun mente selv at hun var flinkere enn som så, og at matteeksamen var ekstra vanskelig det året. Og det stemte nok. Men vi vi bestemte oss for å jobbe litt ekstra, og sammen arbeidet vi med eksamensoppgaver fra tidligere år, for å få bedre innsikt i og forståelse av oppgavene som hun kom til å få til eksamen. Eleven fikk til slutt en treer, og var veldig fornøyd med å gå opp tre karakterer.

L ÆRERFAG OG PSYKOLOGI – Jeg gikk på Voss videregående, søkte meg deretter inn på psykologi-studier i Bergen og kom inn. Men så ombestemte jeg meg. Jeg ville bli lærer. Da jeg kom inn på lærerstudier ved Universitetet i Bergen, tok jeg første semester med standard-fagene, men etter det meldte jeg meg på psykologi ved siden av, så da ble det også et års studium i psykologi, forteller 22-åringen, som er inne i sitt tredje år på universitetet.

Ved siden av studiene har hun startet sitt eget firma som heter iStudy. Her kaller hun seg mentor, og tilbyr privatundervisning. Bedriften ble stiftet i 2016, og året etter hadde hun sitt første driftsår med elever fra hjemkommunen.

En annen elev hadde klart 612 ord på en standardisert lesetest laget av Cappelen. Kravet for å bli klassifisert som en elev som ikke har lesevansker er 1000 ord. Sammen fikk vi eleven opp på 850 ord, og han forbedret seg i alle deler av testen. Så fikk han konstatert dysleksi, og sett i lys av det var ikke 850 ord så verst likevel.

– Når du oppdager dysleksi sent, er det desto vanskeligere å komme seg ut av det, men jeg håper at jeg bidro til å gi ham gode vaner. Han fikk også økt selvtillit, og man kunne se at gutten lyste opp når han scoret bedre på tester, forteller Memic.

MANGE MANGLER SELVTILLIT – For meg har det teoretiske gått lett, og jeg har hatt gode strategier for å lese meg opp på stoffet og forstå pensum. Ofte kunne venner komme og spørre meg om vi kunne sitte sammen og lese, og jeg så at de noen ganger slet med å få overblikk over stoffet, og her kunne jeg bidra. Jeg likte å hjelpe, forteller Memic.

– I begynnelsen slo det meg aldri at behovet for privatundervisning var så stort i Norge, men så kom jeg over flere av dem som driver med privatundervisning i Bergen, og da forsto jeg at dette er midt i blinken for meg; dette kan jeg drive med. Jeg har jo selv opplevd at det er mange som har behov for hjelp.

Hun ville begynne i det små, og tenkte at det måtte være behov for hjelp også på bygdene, ikke bare i store byer.

Dermed gikk hun i gang på Voss, lot seg intervjue av lokalavisen Hordaland, og responsen uteble ikke.

HANDLER IKKE OM Å BLI RIK – For meg har det aldri handlet om å bli rik, men om å hjelpe andre. Jeg ser jo at ulike organisasjoner hjelper folk med lekser, men det er gjerne mange elever i en klasse med én eller to lærere, og jeg ville gi et tilbud der eleven fikk tett oppfølging.

Med hjelp fra Næringshagen på Voss og Oppstartslosjen til DNB i Bergen, gikk Memic i gang og startet sitt eget selskap, med alt det medfører av lover og regler å sette seg inn i.

– Hvilke fag er det som oftest går igjen når elever kommer til deg for å få hjelp?

– Det som skiller seg ut er faktisk det sosiale. Fagene er veldig forskjellige, men det er mange av elevene som er sjenerte og tilbakeholdne. Mangel på selvtillit kan gjøre at de ikke er så aktive i klassen, de tør ikke spørre læreren når det er noe de ikke forstår. Dermed får de ikke fullt utbytte av skolen.

– En mor fortalte meg at hun mente det var lettere for meg å sette meg inn i datterens situasjon, ettersom aldersforskjellen ikke var så stor. Treffer jeg en 17-18-åring er vi jo nesten like gamle, sier 22-åringen.

– Jeg opplever ofte at jeg stiller på bølgelengde med eleven, og jeg vet at det ofte kan være vanskelig å finne tonen med læreren. Det kan også være vanskelig å gjøre lekser og forstå stoffet sammen med foreldrene. Det er lett for at de ikke forstår hverandre, og som forelder kan man noen ganger miste tålmodigheten, og så begynner man å kjefte på hverandre, slik at man kommer inn i en vond sirkel, forklarer Memic, som opplyser at eleven får en prøvetime først, for å sjekke at kjemien mellom dem stemmer.

– Hva er målet for 2018?

– Målet er å sette meg og bedriften på kartet i Bergen.

De ti elevene jeg har hatt så langt er fra Voss; nå er det Bergen som skal tas, sier hun og smiler.

– Det tok noen måneder før jeg var klar til å gå i gang, men det var bare å kaste seg ut i det.

Tekst og foto: Ove Landro

BERGENSMAGA SINE T

33

S

E R N E N KE IN

Bergen MC Skole AS

RÅ

Ring gratis grønt nr. 800 83 555

PÅ

K

DU

F

S OS

Bergen Kristne Grunnskole

Opplæring personbil • Bil/tilhenger • Motorsykkel

Barne- og og ungdomsskole ungdomsskole Barneforankret i kristne verdier forankret i kristne

verdier2018/2019 Søk skoleplass

Vi har kontor nær Brann Stadion - Møtested etter avtale

Vi hjelper deg å lykkes!

LÆRING Søknadsfrist 30. mars. Åpen dag 13. mars.

OPPLEVELSE

Har du fysiske eller psykiske utfordringer?

Trenger du ekstra oppfølging for å fullføre en videregående opplæring?

Vi gir elever fra hele Norge en unik mulighet i et trygt miljø. ✓ Elektrofag ✓ Service og samferdsel ✓ IKT-servicefag ✓ Påbygg til generell studiekompetanse www.krokeide.vgs.no

www.bkgs.no

www.bomlo.fhs.no facebook.com/bomlofhs

Friluftsliv: Sør Afrika

Fokus : Latin-Amerika Fokus : Afrika

Velkommen til et folkehøgskoleår du garantert aldri vil glemme!

Down under: Australia

På Bømlo Folkehøgskule har vi varierte linjer med fokus på fred, solidaritet, miljø og kreativitet.

Linjene har reisemål i alle verdensdeler og hele skolen reiser sammen til Kina. Rommene på skolen er nyoppusset med eget bad og WiFi. Les mer om skolen, livet her og elevene på bomlo.fhs.no - eller følg med på facebook.com/bomlofhs.

Food for thought: India

Digital workshop: California

LÆRING OG VEKST FOR ALLE

PROGRAMOMRÅDER: VG 1: • Helse- og oppvekstfag • Bygg- og anleggsfag

VG 2: • Barne- og ungdomsarbeider

Knarvik vidaregåande skule er den største vidaregåande skulen i Nordhordland og ein av dei største i Hordaland. Skulen har åtte studieretningar og meir enn 1000 elevar.

• Helsefagarbeider • Byggteknikk

VG 1, VG 2, VG 3: • Toppidrett/eSport Toppidrett • Studiespesialiserende • Medier og kommunikasjon med studiespesialiserende http://www.hordaland.no/arnavgs • post.ary@hfk.no

STUDIETILBOD: • Bygg- og anleggsteknikk

• Internasjonal VGS i Wales

• Design og handverk

• Service og samferdsel

• Elektrofag

• Studiespesialisering

• Helse og oppvekst

• Teknikk og industriell produksjon

• Innføringskurs for minoritetsspråklege

• Tekniske og allmenne fag (TAF) • Tilrettelagd opplæring (TO)

NYSKAPENDE OG SPENNENDE QUADRA

TRIESTE | QUADRA-SERIEN

LUCCA | QUADRA-SERIEN

VERONA | QUADRA-SERIEN

TRIENT | QUADRA-SERIEN

Quadra er våre nyskapende boliger med store vinduer og spennende linjer.

Designet står virkelig ut, og vi liker å si at bare Quadra er Quadra.

Det unike designet i Quadra-serien preges av glass, store flater og rene linjer. Store vinduer med massivt lysinnslipp, glassrekkverk, åpne romløsninger og god takhøyde skaper en helt spesiell romfølelse som nesten bare må oppleves.

Quadra-serien tar utgangspunkt i kvadratet og fem av husmodellene består av et stort midtskip med én mindre fløy på hver side. Serien tilbyr hus i alle størrelser, der noen har takterrasse og utleiemulighet.

Les mer om Quadra-serien og alle våre andre hus på boligpartner.no

VISNINGSHELG 10. - 11. MARS Opplev våre hus fra innside - se hvilke hus du kan besøke i ditt nærområde på boligpartner.no

WSI BYGG

MAJO EIGEDOM AS

KLEPPESTØ | 934 99 976

ISDALSTØ | 969 01 035

SLITER DU OGSÅ MED MAGEPROBLEMER? – Lectinect Mage har gitt meg en bedre hverdag – Camilla Øverby, Arneberg

BESTSELGER I NORGE

10 ÅR I MARKEDET!

– Jeg slet mye med luft og ubehag i magen, og det gikk utover nattesøvnen. I tillegg var magen oppblåst, og jeg så ut som jeg var gravid i 4-5 måned. Men så anbefalte svigermor Lectinect Mage.

Jeg var skeptisk, men ga det en sjanse. Det angrer jeg ikke på. Magen ble bedre allerede etter 2 dager, og «gravid-magen» forsvant.

NYHET! Nå får du LECTINECT MAGE hos utvalgte APOTEK: SANDVIKEN APOTEK, Stølegaten 15

DITT APOTEK AMFI Os

DANMARKSPLASS APOTEK, Fjøsangerveien 36

SUND APOTEK, Sund Senter, Skogvågkrysset

FANA APOTEK, Østre Nesttunvegen 4

ØYGARDEN APOTEK, Rong senter

EIDSVÅG APOTEK, Vollane 1

DALE APOTEK, Skulegata 2, Dale

Du finner også Lectinect Mage hos:

DROTNINGSVIK APOTEK, Drotningsvikveien 132, Godvik RAVNANGER APOTEK, Ravnanger senter, Hauglandshella

lectinect.no

KULTUR

SETTER BERGEN PÅ VERDENSKARTET Å være filharmonisk betyr i følge ordboken å være viet til musikk, å verdsette den, å elske den. Langt mer enn bare arbeid, er det å være musiker i Bergen Filharmoniske Orkester en livsstil, hvor musikken står i sentrum både morgen, ettermiddag og kveld.

BFOS SJEFDIRIGENT: – Jeg føler meg utrolig privilegert som får jobbe med BFO. Jeg er kjempestolt av arbeidet vi gjør! sier Edward Gardner.

P

resis klokken ti mandag morgen stiger sjefdirigent Edward Gardner opp på podiet foran en av vår bys fremste kulturinstitusjoner, Bergen Filharmoniske Orkester (BFO). Med en stram timeplan som tar ham til ulike dirigent- og innspillingsoppdrag hos kjente orkestre og operahus verden over, og med en ung sønn som han ønsker å tilbringe mest mulig tid med i England, har han typisk landet i Bergen sent kvelden i forveien.

Gardner sier noen vennlige ord, og med den florlette dirigentstaven i hånd, gir han med begge hender tegn til orkesteret om at musikken kan begynne. Forsiktige toner fra innledningen til Richard Wagners Faust-overture fyller med ett konsertsalen i Grieghallen, og så umiddelbart vakkert er det at journalisten uventet blir litt våt på øyet.

3 8

BERGENSMAGASINET

Etter et knapt minutt senker dirigenten raskt begge hendene, og orkesteret stilner. Over helgen har musikerne som forventet gjort «hjemmelekser», hvor de på egenhånd har lest og lært seg notene til ukens musikkstykker. Det er nå den fire dager lange prosessen med å perfeksjonere fremføringen av stykkene, etter dirigentens egne tolkninger, begynner.

FORMER MUSIKKEN Ferdig med dagens orkesterprøve, møter vi Edward Gardner på hans kontor øverst i Grieghallen. Karakteristisk ikledd en mørkeblå poloskjorte, spiser han raskt en Twix før intervjuet. Dagens dirigent-gjøremål er langt i fra over selv om orkesteret er gått hjem, og energi må inntas der den kan.

– Dirigentens rolle er å forme et stykke

musikk, nærmest som et stykke arkitektur, sier Gardner, som like siden han var ung korsanger i England har vært besatt av musikkens form.

Han forklarer at en hver dirigent har sin måte å skape denne formen på. Dette gjøres ved hjelp av følelser som han eller hun uttrykker gjennom sine unike håndbevegelser, kroppsspråk og ansiktsuttrykk. Et stykke musikk fremført av to forskjellige dirigenter, vil aldri høres make ut, sier han.

– Som dirigent forsøker du fysisk å skape hvordan du ønsker at musikken skal lyde, og alle dirigenter gjør egentlig dette på sin måte, for det finnes ikke et universelt dirigentspråk. Det er visse grunnleggende bevegelser man kan gjøre, men utover det så forsøker du i løpet av de dagene du har å øve med et orkester, å vise

MUSIKK OG ARKITEKTUR: – Dirigentens rolle er å forme et stykke musikk, nærmest som et stykke arkitektur, sier Edward Gardner, som her innstuderer et nytt verk sammen med BFOs musikere.

orkesteret hva dine følelser og din tolkning av et stykke er, og å overbevise dem om at dette er den rette veien å gå, sier Gardner, og gir noen eksempler.

– Du kan for eksempel ønske at noe skal høres ut som en soloppgang, eller at noe skal falme bort som om det sovner, eller du vil at noe skal være i sterke, levende farger, og det er dette du hele tiden forsøker å overbevise orkesteret om.

Når et orkester er blitt vant til hvordan du er fysisk og lærer å lese deg, og har i tankene sine og i fantasien sin hva du ønsker å få ut av musikken, så er det dette som kulminerer i det publikum ser og hører i forestillingen – og jeg elsker når jeg kan se at musikerne selv fysisk begynner å leve seg inn i tolkningen, smiler han.

EN DEMOKRATISK PROSESS Gardner er svært klar på hva han liker og ikke liker, men forteller at han alltid ønsker å være lydhør for hva musikerne selv har å si om musikken som velges. For Gardner er det også viktig at publikum tilbys en så bred musikalsk meny som mulig, hvor både klassiske og moderne komponister får by seg frem.

– Hos BFO har faktisk musikerne et ord med

i laget, fordi orkesterdemokratiet er sterkt. En dirigent vil kun dirigere noe han er komfortabel med, så ofte vil det være en diskusjon mellom dirigenten og orkesteret om to eller tre ulike retninger man kan ta, og så blir man enige om én.

Prosessen med å skape en enkelt konsert kan ta fra ett og et halvt til tre år. Det er nemlig viktig at orkesteret, dirigenten, programsjefen og programkomiteen vurderer helheten i en sesong, og hvordan denne vil fortone seg for publikum.

– Man må tenke, at har man nok Mahler, nok Beethoven, eller nok fiolin-solister. Vi er også et av orkestrene som har flest bestillingsverk, jeg vet faktisk ikke om noe orkester som bestiller like mange verk som oss. Du vet, en sesong bør ha et bredt utvalg, hvor publikum skal føle at de har fått oppleve Norge og Norden, men også hele verden!

IKKE LENGER TYRANNISKE Til tross for at Gardner stammer fra et engelsk system hvor hierarki fortsatt spiller en større rolle i beslutninger, opplever han demokratiet hos BFO som langt mer positivt enn negativt. Og epoken for tyranniske dirigenter er uansett forbi.

– Det har vært et kulturskifte i forhold til generasjonene over meg. Som dirigent må man være i sjefsrollen, men man trenger ikke lenger å være en tyrann. Orkestre er utrolig godt selvorganisert, og en verden hvor orkestre og dirigenter kjemper mot hverandre eksisterer bare ikke lenger, sier han.

– Jeg elsker når jeg kan se at musikerne selv fysisk begynner å leve seg inn i tolkningen.

– Hvert orkester jeg møter ønsker selv å være så god som de overhodet kan være, og forventer at dirigenten krever det beste av dem, så man føler ikke den motstanden lenger. Men når det gjelder solister, så lar mange dirigenter disse få gjøre som de vil, men det gjør faktisk ikke jeg.

Der finner vi også en middelvei som vi begge kan være fornøyd med.

Under øvelsene til denne konsertens andre musikkstykke, urfremføringen av bestillingsverket As if the law is everything, kan man se

BERGENSMAGA SINE T

39

KOMPONISTEN MØTER SOLISTEN: Edward Gardner og BFO hadde i fjor urframføring av Henrik Hellstenius’ nye sangsyklus, basert på hans musikkdramatiske verk «Loven: Mange lover, flere liv», som han skrev i forbindelse med Grunnlovsjubileet i 2014. På bildet diskuterer komponisten partituret med mezzosopran Tora Augestad.

NR. 1 I STORBRITANNIA: Nylig inntok BFO og Gardner førsteplass på Storbritannias klassiske hitliste med et album der de tolker Griegs A-mollkonsert, med Jean-Efflam Bavouzet som solist, samt utdrag fra scenemusikken til Peer Gynt.

dette samspillet i dialogen mellom Gardner og musikerkollegaene, komponist Henrik Hellstenius og mezzosopran Tora Augestad. Gardner senker ofte hendene for å stilne musikken, og snur seg mot Hellstenius eller Augestad for å høre om de er enige i hans endringer og tolkninger.

ORKESTER I VERDENSKLASSE I begynnelsen av februar mottok Gardner og orkesteret sjokkbeskjeden om at et ekspertutvalg på oppdrag fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet (i forbindelse med regionsreformen) anbefaler at alle nasjonale kulturinsititusjoner som ligger utenfor Oslo, skal fratas nasjonal status og statlig finansiering og bli et fylkeskommunalt ansvar. Dette inkluderer de to store og tradisjonsrike bergenske nasjonale institusjonene, Bergen Filharmoniske Orkester under Musikkselskapet Harmonien, og Den Nationale Scene.

Gardner mener det er svært viktig at Bergen Filharmoniske Orkester beholder sin nasjonale status og finansiering.

– Bergen filharmoniske orkester deltar på de beste internasjonale festivalene, og vinner ofte utmerkelser og priser for sitt arbeid og for sine plateinnspillinger. Som en person som kommer utenfra norsk kultur, kan jeg fortelle at orkesteret nyter høy aktelse i andre europeiske land, og i land utenfor Europa også. Bergen Filharmoniske Orkester er et viktig vitnesbyrd om styrken av norsk kultur.

Gardners første møte med BFO var i 2009, da hans agent avtalte en konsert for ham her.

– Det var kjempefint. Jeg visste ikke hva denne byen handlet om, men orkesteret var allerede plassert på verdenskartet, og jeg hadde sett dem et par år tidligere på The Proms i London. Folk var begynt å bli kjent med dem, og

4 0

BERGENSMAGASINET

de var blitt mer og mer kjent for deres plateinnspillinger. Jeg hadde en fantastisk uke og stortrivdes her, det var faktisk snø og flott vær, som gir en annen følelse her, men været har ikke vært slik for meg siden, smiler han.

I 2013 ble Gardner første gjestedirigent i BFO, og planla samtidig å avslutte sin tid i English National Opera (ENO) for å ta rollen som sjefdirigent for orkesteret i 2015.

– Jeg var ni år i ENO, og det var lenge nok.

Det var en enorm jobb, og det handlet ikke om å være på et godt eller lavt punkt, det var bare at det var den tiden jeg skulle være der, sier Gardner.

BFO appellerte til stjernedirigenten av flere årsaker, men energien i orkesteret betydde kanskje mest.

– Orkesterets energi er fantastisk, og det er egentlig ikke til å tro at et så godt orkester er i en så liten by som Bergen. Musikerne tenker mye over konsertene sine og på hva musikkskaping er. Jeg ernærer meg på orkesterets energi og de ernærer seg på min. Man må ha en veldig fin energi og vite at man kommer til å jobbe godt i lag, og for øyeblikket så gjør vi det.

NR. 1 PÅ DEN BRITISKE HITLISTEN Det gode samarbeidet har ført til flere svært godt mottatte CD-utgivelser. I 2017 ble innspillingen av Janáčeks «Glagolitisk messe» nominert til Grammy i kategorien Best Choral Performance.

Platen ble spilt inn sammen med Bergen Filharmoniske Orkester, Bergen Katedralkor, Bergen Filharmoniske Kor, Collegium Musicums Kor og Edvard Grieg Kor. Nylig inntok BFO og Gardner førsteplass på Storbritannias klassiske hitliste med et album der de tolker Grieg (klaverkonserten, med JeanEfflam Bavouzet som solist, og utdrag fra

scenemusikken til Peer Gynt, blant annet med sopranen Lise Davidsen, som er Norges nye internasjonale operastjerne og sesongens solistprofil hos BFO).

BFO gjør det utvilsomt godt internasjonalt, og deltar på de største musikk-festivalene i verden. I april legger de på ny ut på turné, denne gangen til Italia, Slovenia og Kroatia.

– For å opprettholde nivået er vi avhengig av å gjøre mange innspillinger, og vi må reise mye bare for å plassere oss selv i det samme markedet som andre store orkestre i verden. Vi er i utkanten av Europa, og det er veldig vanskelig å være i folks bevissthet i midten av Europa uten å reise dit og vise dem hva vi er. Det er utrolig viktig å gjøre det, og for byen sin del skaper det gjerne også interesse der ute for å besøke Bergen, sier Gardner.

– Men vi ønsker også å skape mer oppmerksomhet her i byen, for jeg tror faktisk at en del bergensere fremdeles ikke er klar over hvor godt orkesteret virkelig er, legger han til.

KUNNSKAPSRIKT PUBLIKUM For uten publikum eksisterer et orkester ei.

Gardner oppdaget tidlig at byens filharmoniske orkester har en helt spesiell betydning for mange bergensere.

– Publikum i Bergen er veldig lojale, og kjernepublikummet her – de som har abonnement, og som stiller på hver eneste torsdagskonsert – har veldig mye kunnskaper. Mange av dem har hørt mange konserter, ofte de samme musikkstykkene, og det er faktisk veldig fint, de bryr seg mye, reflekterer han.

– Sammenlignet med London, så har vi en nydelig forbindelse med samfunnet her. I London har man så mye av alt og så stor gjennom-

IMPONERT AV BERGENS-PUBLIKUMMET: – Publikum i Bergen er veldig lojale, og kjernepublikummet her har veldig mye kunnskaper, sier Edward Gardner.

FAKTA EDWARD GARDNER OG BFO • Edward Gardner (f. 1974) er internasjonalt anerkjent som en av de ledende dirigenter i sin generasjon.

• Han har sin utdanning fra Cambridge og Royal Academy of Music. Etter avlagt eksamen ble han assistent for Sir Mark Elder ved Hallé Orchestra i Manchester, før han ble utnevnt til musikksjef ved Glyndebourne Touring Opera i 2004.

• Gardner ble musikksjef ved English National Opera (ENO) i London i 2007, en posisjon han hadde frem til våren 2015.

• I 2008 mottok han Royal Philharmonic Societys pris for beste dirigent, og i 2009 ble han tildelt Olivier-prisen for Outstanding Achievement i opera.

• I 2010 ble han utnevnt til Første gjestedirigent ved City of Birmingham Symphony Orchestra.

• I 2011 ledet han, som den yngste dirigent i historien, den prestisjefylte Last Night of the Proms-konserten i Royal Albert Hall.

• Han ble i juni 2012 tildelt ordenen OBE (Order of the British Empire) for sin innsats for britisk musikkliv.

strømming av folk. Her i Bergen føler man at dette er en så viktig kunstnerisk institusjon i byen at folk er klar over den selv om de ikke besøker den, og jeg tror at folk føler at alle er velkommen, sier Gardner.

At alle er velkommen, er et budskap BFO ønsker å spre enda bedre.

– Det er egentlig ikke til å tro at et så godt orkester er i en så liten by som Bergen.

– Derfor er våre gratis utendørskonserter spesielt viktige, hvor folk kan komme og se oss midt i sentrum av byen. Samtidig tenker vi mer og mer på hvordan Norge og Storbritannia har de samme utfordringene i forhold til at mennesker ikke opplever musikk som en grunnleggende del av sin læring. Derfor elsker jeg spesielt tanken på at alle barn her kan komme og høre den årlige sommerkonserten vår, og at dette gjør oss til en del av deres bevissthet.

ER BLITT BERGENSER – Føler du deg hjemme i Bergen?

– Jeg føler meg like hjemme her som jeg gjør i London, jeg mener, jeg tilbringer jo mer tid her enn jeg gjør i mitt egentlige hjem!

– Jeg liker å gå turer om sommeren, det er så fint, og jeg elsker faktisk å spise her. Colonialen Deli er mitt favorittsted å kjøpe mat, det er mitt skattkammer, og jeg liker veldig godt en restaurant som heter Marg & Bein, jeg tror den er ny faktisk. Og så elsker jeg også Kaffemisjonen.

Men norsk julemat er han enda ikke blitt fortrolig med.

– Jeg klarer ikke lukten av lutefisk eller pinnekjøtt! Rundt juletider må jeg finne restauranter som ikke serverer dette, og det er ikke så lett! ler han.

– Jeg jobber i hele verden, men jeg føler meg utrolig privilegert som får jobbe med BFO. Jeg er kjempestolt av arbeidet vi gjør!

I kveld, onsdag 21. februar, kan du se en mindre utgave av BFO i Universitetets aula, der de, sammen med den sørkoreanske dirigenten Eun Sun Kim, vil fremføre kammerversjoner av Mozarts populære Symfoni nr. 40 og Wagners Siegfried-idyll.

Edward Gardner og BFO kan du se torsdag 22. mars og fredag 23. mars, da de vil fremføre Verdis Requiem sammen med Bergen Filharmoniske Kor, Collegium Musicums Kor og Edvard Grieg Kor.

Tekst og foto: Britt Embry

• Gardners første konsert som sjefdirigent for Bergen Filharmoniske Orkester fant sted 22. oktober 2015, og han valgte Mahlers første symfoni til å innlede sin sjefsperiode.

• Han har etter det ledet en rekke konserter med orkesteret, deriblant finalen på orkesterets 250-årsjubileum med en framføring av Schönbergs Gurrelieder, sommerkonsertene på Torgallmenningen 2015 og en serie med Brahms' fire symfonier.

• Han har også ledet orkesteret på to suksessrike internasjonale turneer: Göteborg høsten 2015, og Tyskland høsten 2016, med konserter i Berlin, Bremen, Braunschweig og München.

• Våren 2017 besøkte orkesteret England og Nederland med konserter i Birmingham, Saffron-Walden, Sheffield, Basingstoke og London, og på høsten i fjor deltok de på Edinburgh-festivalen.

• Gardner dirigerer jevnlig i de store internasjonale operahusene; Metropolitan i New York, La Scala i Milano, Paris-operaen og Glyndebourne Festival Opera.

• Han har en eksklusiv kontrakt med plateselskapet Chandos, og har utgitt en rekke kritikerroste innspillinger.

• Med Bergen Filharmoniske Orkester har han allerede spilt inn flere cder: Orchestral Realisations med musikk av Luciano Berio, en serie på tre kritikerroste cder med musikk av Leoš Janáček, og Arnold Schönbergs Gurrelieder.

• Sistnevnte ble kåret til Album of the Week av The Sunday Times, og kom inn på Gramophones Critic's Choice liste. Flere utgivelser er under planlegging.

• Mer informasjon: www.BFO.no

BERGENSMAGA SINE T

41

STAND UP NORGE PRESENTERER

ÅRETS HUMORSHOW I BERGEN! BERGENSMAGASINET

BERGENSAVISEN

BERGENS TIDENDE

LOFOTPOSTEN

DRAMMENS TIDENDE

AFTENPOSTEN

DAGBLADET

ADRESSEAVISEN

DAGBLADET

HALDEN ARBEIDERBLAD

VINNER AV

KOMIPRISEN 2017 ÅRETS STANDUPKOMIKER

OVER

40.000 solgte bill.!

OVER

35.000 solgte

OLE BULL SCENE Fre fre Lør fre Tor Fre Fre Lør Lør

23.02 23.02 24.02 24.02 08.03 09.03 09.03 10.03 10.03

19:00 21:30 19:00 21:30 19:00 19:00 21:30 19:00 21:30

UTSOLGT! Få bill.!

UTSOLGT! Få bill.!

Få bill.!

UTSOLGT! EKSTRA! UTSOLGT! EKSTRA!

Tor 15.03 19:00 Få bill.!

Fre 16.03 19:00 UTSOLGT! Fre 16.03 21:30 EKSTRA! Lør 17.03 19:00 UTSOLGT! Lør 17.03 21:30 EKSTRA! TOR 22.03 19:00 EKSTRA! FRE 23.03 19:00 EKSTRA! LØR 24.03 19:00 EKSTRA! WWW.OLEBULLHUSET.NO

BILLETTER: 55 21 61 50 / 815 33 133 / BILLETTSERVICE.NO GRUPPE: 55 21 61 70

AFTENPOSTEN

STAND UP NORGE PRESENTERER

bill.!

OLE BULL SCENE ons 07.11 tor 08.11 tor 15.11 fre 16.11

19:00 19:00 19:00 19:00

EKSTRA! EKSTRA! EKSTRA! EKSTRA!

lør 17.11 19:00 EKSTRA! fre 23.11 19:00 EKSTRA! lør 24.11 19:00 EKSTRA! WWW.OLEBULLHUSET.NO

BILLETTER: 55 21 61 50 / 815 33 133 / BILLETTSERVICE.NO GRUPPE: 55 21 61 70

OLE BULL SCENE fre 02.11 19:00 I SALG NÅ! fre 09.11 19:00 I SALG NÅ! lør 03.11 19:00 I SALG NÅ! lør 10.11 19:00 I SALG NÅ!

BILLETTER: 55 21 61 50 / BILLETTKONTORET@GRIEGHALLEN.NO GRUPPE: 09901 / POST@REVYOGTEATER.NO

AFTENPOSTEN

S TA N D U P N O R G E P R E S E N T E R E R

Dora Thorhallsdottir

OVER

30.000 solgte bill.!

RICKS

OLE BULL SCENE

fre 02.03 19:00 I SALG NÅ! fre 09.03 19:00 Få bill.! lør 03.03 19:00 I SALG NÅ! lør 10.03 19:00 I SALG NÅ!

Tor 04.10 19:00 I SALG NÅ! Tor 11.10 19:00 I SALG NÅ!

Fre 05.10 19:00 I SALG NÅ! Fre 12.10 19:00 I SALG NÅ!

Lør 06.10 19:00 Få bill.!

Lør 13.10 19:00 Få bill.!

BILLETTER: 55 55 31 31 / RICKS.NO

BILLETTER: 55 32 11 45 / BILLETTSERVICE.NO GRUPPE: 55 21 61 70

ARE KALVØ HALVOR JOHANSSON MARIA STAVANG JONNA STØME CHRISTER TORJUSSEN

GRIEGHALLEN Tor 13.04 19:00 I SALG NÅ!

LES MER PÅ WWW.GRIEGHALLEN.NO BILLETTER: 55 21 61 50 / 815 33 133 / BILLETTSERVICE.NO GRUPPE: 55 21 61 70

2 3 . MAI — 0 6 . J U N I 2018

Aktuelt i Logen:

NILS ØKLAND BAND «LYSNING I LOGEN» KONSERT: Laurdag 24. februar kl. 21.00

TOM ROGER AADLAND RELEASE-KONSERT: Torsdag 1. mars kl. 19.30

INKOGNITO

GJESTESPEL FRÅ DET NORSKE TEATRET: 13. - 14. april

TERJE VIGEN

MED BJARTE HJELMELAND: Torsdag 12. april kl. 19.00

FE ST S PI LLE N E I B E RG E N

SE MER: W W W. F I B . N O

ALLE BILLETTER I SALG NÅ!

A N D VA K E

EIN TRILOGI AV JON FOSSE: Urpremiere 23. mai Hordaland Teater i samarbeid med DNS og Festspillene i Bergen MEIR INFO/BILL.SAL: hordalandteater.no | publikum@hordalandteater.no

Meow Meow’s Pandemonium / Paris de Nuit / A Man of Good Hope / Tryllefløyten – Impempe Yomlingo / Nr. 5 / La balle rouge / Garage / Kling klang / Familiedag på Siljustøl / Fløibanen 100 år Eivør / De unges festspilldag / De unges festspillforestilling / Dei unges festspelframsyning på Stord / Den store reisen / MellomVerdener / UduL / Spill & spetakkel / Det utempererte klaver / The Atari Show / The Trip

PÅ KINO

PÅ FOTOSHOOT FOR PETTER KANIN – Jeg fikk jobben gjennom min fetter, Tom Wood, som har jobbet på storfilmer som Mad Max: Fury Road, sier den australske fotografen Poppy Hunter, som har gjort «prop stills» for Petter Kanin. Bergensmagasinet tok en prat med henne i fjor, da hun besøkte familien i Bergen.

SKARPLADD FOTOSHOOT: – Mine drømmer handler om alt fra å være fotograf for National Geographic eller motemagasiner til å være mote- eller kostymedesigner, tatovør, sminkør, en alternativ modell, og mange andre ting, sier Poppy Hunter, som her poserer som rollefiguren Lara Croft i Tomb Raider. Foto: Ma Petite Coquette Boudoir Photography

D

en nye live action/animasjonsfilmen Petter Kanin (originaltittel: Peter Rabbit) hadde premiere på Bergen kino på fredag, og er basert på den populære figuren fra Beatrix Potters barnebokunivers.

– Min jobb var å ta bilder fra alle tenkelige vinkler av alle rekvisittene, settene og skuespillerne, Rose Byrne, Domhnall Gleeson og Sam Neill, som samhandlet med de animerte karakterene, forklarer Poppy Hunter.

– Jeg tok tusenvis av bilder, som så ble sendt til animatørene ved Animal Logic.

Hun tok både polariserte og ikke-polariserte bilder; de første fordi de fjerner det meste av det reflekterende lyset, slik at all teksturen kommer frem, de siste fordi de får frem objektets tredimensjonale form. For å fotografere rekvisittene, brukte hun et dreiebord med markører på kantene. Mange av rekvisittene var vanskelige å holde på plass, så hun måtte bruke all sin kreativitet for å få det til.

4 4

BERGENSMAGASINET

STUKKET AV HØYGAFFEL – Da jeg skulle balansere en høygaffel, falt den ned og stakk meg på skinneleggen. Til tross for den fysiske smerten ved det, så var min frustrasjon enda større da jeg skulle fotografere en stor bunt med selleri. La oss bare si at jeg ikke er noen fan av selleri lenger, forteller hun.

– Jeg tok også bilder av en del rotgrønnsaker.

Da brukte jeg grillspyd for å holde dem på plass.

Ellers måtte jeg jobbe raskt med en del av planterekvisittene, siden de kunne visne fort. Jeg husker at jeg plukket friske jordbærblader, satte dem opp på den roterende platen, snudde meg for å svare på en hastemail, og snudde meg tilbake – da hadde de mistet hele friskheten.

Da var det enklere å fotografere skuespillerne.

– Også de ble plassert på dreiebordet, men det var ikke nødvendig å «skyte» dem fra både høye og lave vinkler. Det eneste de måtte gjøre, var å skifte armposisjoner. Men jeg fotograferte dem i 360 grader, både i helfigur, og nærbilder av torso og hode.

– Det lyder som en prestisjefull jobb. Hvordan fikk du den?

– Som med mye annet, handler det om hvem du kjenner. Min mors fetter er Tom Wood, som blant annet var «visual effects supervisor» på Mad Max: Fury Road. Han liker bildene mine, og var trygg på at jeg ville klare det, så han ansatte meg.

– Har det vært lærerikt?

– Åja. Som fotograf er jeg selvlært, så det var mange tekniske ting når det gjelder kamerabruk som jeg enten ikke visste eller ikke brukte før jeg fikk denne jobben. Jeg burde kanskje ikke si det, men før brukte jeg ofte automatiske innstillinger, selvfølgelig avhengig av hva jeg tok bilder av.

Etter denne jobben har jeg kun «skutt» med manuelle innstillinger. Jeg forstår bedre hvordan disse fungerer nå, og er blitt tryggere i bruken av dem.

– Har bildene dine endret seg etter denne jobben?

– Vel, du kan si det slik at jeg ble tvunget til å tenke kreativt. Bildene var ikke på noen måte

– Jeg er svært fornøyd med navnet mitt.

Veldig få glemmer det etter å ha hørt det.

HALLOWEEN PÅ HUDEN: Poppy Hunters kroppsmaling-bilder gir rom for å leke med flere elementer, som mote, sminke, lyssetting, farger, linjer og tekstur.

TOK «PROP STILLS» FOR PETTER KANIN: – Jeg tok bilder av en del rotgrønnsaker.

Da brukte jeg grillspyd for å holde dem på plass, sier Poppy Hunter.

Foto: Poppy Hunter

Foto: Sony Pictures

kreative eller kunstneriske, men jeg måtte bruke mye fantasi for å finne ut hvordan jeg skulle ta dem.

skapsbilder, ofte med en, hva skal jeg si, poetisk kvalitet. Jeg ber henne derfor om å si litt om hva som inspirerer henne; hvor hun får ideene fra.

BERGEN, LONDON, SYDNEY

– Det kan være veldig mye forskjellig. Jeg ser mye på bilder andre har tatt, innenfor de fleste områder. Alle ser ting på sin måte, og det er inspirerende å se ting gjennom andres øyne. På den andre siden ligger det en egen belønning i det å fange det jeg ser, og presentere det for andre.

Som nevnt innledningsvis, har Poppy familie i Bergen, som hun besøkte i fjor. Hennes oldemor het Aagot Borge, og var kusinen til Gro Borge Meyer, som bor på Åstveit. Aagot handlet med mote for Sundt, som den gangen var et fornemt varehus med egen «thesalong». Under en reise til Paris ble hun kjent med, og senere gift med, Derick Underwood, som var prest i Warlingham syd for London. Poppy er datter av Aagots barnebarn Joanna, er født i England, og oppvokst i Australia.

– Foreldrene mine flyttet til Sydney da jeg var seks år, forteller hun.

– De første 16 årene lengtet jeg tilbake til England, men jeg elsker Australia nå; landet føles definitivt som mitt andre hjem, sier 23-åringen.

Hun har vært interessert i foto så lenge hun kan huske, og fikk sitt første enkle Canon kompaktkamera i bursdagsgave da hun var 14 år.

– Jeg hadde det med meg alle steder. Dagen jeg fikk det, tok jeg det med ut i hagen, og tok nærbilder av en vanndråpe på et løv, der refleksene i dråpen fanget opp flere løv. Jeg var så stolt av det bildet, og det samme var min far, som fortsatt er min største fan. Han kjøpte senere et digitalt speilreflekskamera, som jeg fikk lov å bruke.

OPPKALT ETTER EN KATT – Jeg er enig med din mors fetter; du tar gode bilder, sier jeg, etter at hun har vist meg et lite utvalg på mobilen.

Det er tydelig at hun har noen favorittemner, som kroppsmaling, tomme gater og rene land-

Hun forklarer at kroppsmaling-bildene hennes er inspirert av ting hun har sett i motemagasiner og på nett, og at de gir rom for å leke med flere elementer, som mote, sminke, lyssetting, farger, linjer og tekstur. En helt annen sjanger hun er opptatt av, er minimalistisk gatefotografering («minimal street photography»).

– Dette begynte med at jeg tok bilder av ting de fleste bare går rett forbi, uten å se skjønnheten i dem. Det kan være maling som skaller av, eller at sollyset skaper en perfekt diagonal linje på en vegg, forteller hun.

FAKTA BARNEKLASSIKER PÅ STORT LERRET • Petter Kanin, som hadde premiere på Bergen Kino på fredag, er en live action/animasjonsfilm om Beatrix Potters kjente barnebokfigur, med aldersgrense seks år.

• Filmen handler om Petter Kanin, som bruker stadig nye triks for å snike seg inn i hagen og stjele grønnsakene til den gretne bonden Herr Gregersen. Men når gården overtas av den mye yngre Thomas McGregor, får Petter en langt mer formidabel motstander å hanskes med.

• Da filmen nylig hadde premiere i USA, ble den beskyldt for å mobbe allergikere, grunnet et innslag der McGregor får en allergisk reaksjon etter at Petter kanin og vennene kaster bjørnebær på ham. En underskriftskampanje med hashtaggen #boicottpeterrabbit krevde beklagelser fra Sony Pictures, som har uttalt at de angrer dypt, og lover å fjerne den kontroversielle scenen slik at ingen flere blir krenket.

– Sjangeren er blitt mer populær i senere tid, noe jeg ikke klager over, siden jeg synes den får frem mye vakkert. Stillheten i disse bildene kan fremkalle mange forskjellige følelser. Enkelt er sterkt.

• Filmens norske stemmer tilhører blant andre Christoffer Staib, Anders Bye, Siri Nilsen, Marion Ravn, Ina Svenningsdal, Malin Pettersen, Ida lind, Ivar Nørve, Espen Sandvik, Frank Ole Sætrang, Tommy Karlsen Sandum og Benedikte Kruse.

– Du har også et sterkt navn. Hvordan kom du på det? spør jeg, som en assosiasjon.

– Hehe. Jeg heter faktisk Poppy Hunter. Min mor hadde bestemt at jeg skulle hete Poppy lenge før jeg ble født. Hun kalte meg opp etter katten til en venn. Hunter er min fars etternavn. Men ja, jeg er svært fornøyd med navnet mitt. Veldig få glemmer det etter å ha hørt det.

• Medvirkende skuespillere: James Corden, Margot Robbie, Elizabeth Debicki, Daisy Ridley, Rose Byrne, Domhall Gleeson og Sam Neill.

• Regi: Will Gluck (Annie, Friends with Benefits)

Tekst: Magne Fonn Hafskor

BERGENSMAGA SINE T

45

– EN RØD TRÅD ER IKKE BARE EN RØD TRÅD – Når jeg lager bildene mine, kan jeg bruke lang tid på å lete etter den helt riktige fargen. Rødt er ikke bare rødt; det finnes millioner av rødfarger, sier tekstilkunstner Sissel Blystad, som nå stiller ut syv av arbeidene sine på Lysverket.

GLAD I FARGER: – Jeg føler at fargene gjør noe med hverandre; lager rom for hverandre, sier Sissel Blystad, som nå stiller ut syv fargesterke tekstilkunstverk på Lysverket. Bildet bak henne heter Konform, og består av tråder limt fast på et gammelt ullpledd.

H

ar ikke vi snakket sammen før? spør Sissel Blystad idet jeg ankommer atelieret hennes på USF Verftet, der hun har holdt til like siden de tomme fabrikklokalene ble omgjort til kulturhus en gang tidlig på 80-tallet.

– Nei, det tror jeg ikke, svarer jeg.

Så får hun en lyspære over hodet.

– Nå vet jeg det, sier hun.

– Du ligner på han bassisten; Ole Amund Gjersvik.

4 6

BERGENSMAGASINET

Det kan jeg bare bekrefte, i og med at det er noe jeg hører ofte.

– Du har sikkert også hørt ofte hvem du ligner på, parerer jeg.

– Grethe Kausland? spør Sissel.

– Nei, jeg tenker på Anne-Cath. Vestly. Dere har noe av den samme undringen og vennligheten i ansiktet.

– Å, jeg vet ikke om jeg er så vennlig, kommenterer hun.

OPPVEKST I KUNSTNERKOLONI Sissel Blystad er datter av Laila Friis og billedkunstneren Bjarne Engebret, og vokste opp på Ekely i Oslo, eiendommen som Edvard Munch overdro til Oslo, og der kommunen fikk bygget 44 kunstnerboliger. Målet var å trygge bo- og arbeidsforholdene for norske kunstnere, som ofte levde under trange kår.

– Hvordan var det å vokse opp der?

– Jeg tror ikke det var så annerledes der enn andre steder. Det fine var at vi var mange på

UTSMYKKET VANDREHALLEN: Sissel Blystadverket «Landskap» består av tre tepper, og dekker til sammen 47 kvadratmeter i Vandrehallen på Stortinget. Foto: Sissel Blystad

samme alder. Jeg har en venninne som fortsatt bor der, og bor hos henne hver gang jeg er i Oslo.

Sissel Blystad har bodd i Bergen like siden hun begynte på Kunsthåndverksskolen i 1968.

Da hun var ferdig der, begynte hun å veve tepper med striper. «Det var så forsiktig at det virket meget dristig. Å veve tepper hvis komposisjon besto av vannrette bånd i blå, røde, gule, lilla, grønne, rosa farger, hva kunne det bety?» skriver tidligere direktør for Vestlandske Kunstindustrimuseum, Peter Anker (1927-2012), i et katalogforord fra 1996. Han forteller videre om hvordan hennes stil utviklet seg etter «fem horisontale år»: «Så står kursen ut i fritt farvann, hvor de vevde sikksakk-motivene begynner sine egne, etter hvert dramatiske bevegelser. Yppig kolorerte lynnedslag, både i enkle og mer organisk vridde mønstre. (…) Selv i de komposisjonene som er bygget på repetisjoner av små grunnmotiver formidles det en bakenforliggende opplevelse, en landskapshorisont, et rom, eller på det indre plan: en tilstand eller stemning, kanskje signaler om spenning, uro, sinnsbevegelse, eller uttrykk for stor glede, moro, fest! Teppet er et bilde av noe – kanhende vakkert, men altfor aktivt til bare å være pent. Sissel Blystads tepper er levende, de forstyrrer fortsatt».

PARKERTE VEVSTOLEN De siste årene har Blystad arbeidet på helt nye måter med det selvfargede garnet hun tidligere vevet billedvev med. Veven er parkert, nå skaper hun i stedet verker med garnrester som hun limer på gamle ullpledd eller papp. Noen av disse utvikler hun også videre ved at hun skanner detaljer fra teppene, bearbeider dem digitalt og bruker som utgangspunkt for mosaikklignende trykk.

– Verkene du stiller ut på Lysverket nå; er de nye?

– Nei, de er gamle. Men gammelt blir som nytt nå, bare det er gammelt nok. Det ene av de to teppene de stiller ut er fra 2002, og var det siste jeg vevde.

PRESTISJETUNGT OPPDRAG Hennes mest berømte arbeid er teppene som henger i Vandrehallen på Stortinget. Disse er sannsynligvis også Norges mest sette kunstverk, siden de er i bakgrunnen annenhver gang en av våre rikspolitikere uttaler seg i Dagsrevyen. De kom på plass til grunnlovsjubileet i 2005, og avløste Karen Kristine Holtsmarks teppe med tittel «Solens gang» (1965).

– Hennes teppe var blitt veldig falmet på grunn av sollyset som kommer inn i rommet.

Men baksiden var like fin, så de kunne bare snudd det. Da kunne de kalt det «Solens tilbakegang», hehe.

Blystads billedvev i Vandrehallen er på hele 47 kvadratmeter, består av tre deler, og har fått tittelen Landskap. På nettsiden sin beskriver Blystad teppet som «et pusterom for sjelen» – med «fragmenter av himmel, fjell, vann, hus, båt, åker og eng». Hun fikk oppdraget etter å ha vunnet en åpen konkurranse.

– Jeg tror det var 90 kunstnere som sendte inn forslag, og fem av dem ble plukket ut. Så vant jeg.

– Er det det største oppdraget du har hatt?

– Ja, er du gal. Arbeidet ble utført hos Handarbetets Vänner i Stockholm. Dette samarbeidet hadde jeg stor glede og nytte av, og er på alle måter fornøyd med.

– Var det på denne tiden du sluttet å veve?

– Ja, det var omtrent samtidig. Jeg brukte tre år på teppet til Stortinget, inkludert forarbeidet.

Etter det tenkte jeg at jeg har hemsen full av digre tepper. Jeg har vevd siden jeg var ferdig på Kunsthåndverksskolen. I begynnelsen, da jeg hadde verksted på Bryggen, vevde jeg på en annen måte, med striper bortetter. I de siste årene har jeg begynt å lime. På limtingene bruker jeg det samme garnet som til vevingen, som jeg farger selv.

MILLIONER AV RØDFARGER

Begge teppene inngår i en serie hun har kalt Brudd, hvorav tre tepper tidligere er innkjøpt av Osterøy videregående skole.

– Serien startet med noe småmønstret, som jeg så videt ut, forklarer hun.

– Du er glad i farger?

– Ja, jeg har alltid jobbet mye med farger. Jeg føler at fargene gjør noe med hverandre; lager rom for hverandre. Når jeg ser på fjernsyn, kan jeg se en fargesammensetning som legger seg på minnet. Jeg kan bruke lang tid på å lete etter den helt riktige fargen. Rødt er ikke bare rødt; det finnes millioner av rødfarger.

Mange av de store teppene er tegnet på en Commodore Amiga 500, som på begynnelsen av 90-tallet var verdens mest solgte hjemmedatamaskin.

– Jeg kjøpte den for noen penger jeg fikk i utstyrsstøtte fra Kulturrådet, forteller hun.

– Tegneprogrammet jeg brukte het Luxpaint.

For meg var dette begynnelsen på et helt nytt kunstliv, med mye lesing av manualer og en dårlig fargeprinter.

– Har du funnet dine farger?

– Egentlig ikke, men jeg prøvde en gang å gjøre noe med helt andre farger enn de jeg bruker mest. Det gikk ikke så bra, så jeg endte i den samme folden. Jeg har brukt opp mye av det garnet jeg liker best. Det lages ikke lenger, men jeg har liggende en del trådrester, og har også rekt opp noen prøvelapper. Det jeg savner nå, er flere lyse farger; de lager luft. Svart og brunt har jeg mye av, og litt av hvert annet. Jeg liker gult,

FAKTA SISSEL BLYSTAD (F. 1944) • Utdannet ved Statens Håndverks- og Kunstindustriskole, Oslo (1964-1965) og Statens høgskole for kunsthåndverk og design i Bergen (1968-1970).

• Blystad er representert i flere offentlige samlinger, blant andre Norsk kulturråd, Bergen Billedgalleri, Vestlandske Kunstindustrimuseum (KODE), Nasjonalmuseet for kunst og Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum.

• Hun har utsmykket/blitt innkjøpt av blant andre Norsk Handelshøyskole (gulvmosaikk i stein), Osterøy videregående skole, St. Olavs Hospital i Trondheim, plattformene Gullfaks B og Gullfaks C, og USF Verftet (print lagt ned i gulvet).

• I de første årene etter ferdig utdannelse hadde hun verksted på Bryggen i Bergen. Hun hadde da en stor flatvev, og vevde mange stripetepper.

• Flatveven ble solgt, og hun jobbet deretter hjemme noen år, før hun i 1985 flyttet inn på Verftet og begynte med billedvev.

• I begynnelsen av 90-årene kjøpte hun en Commodore Amiga 500 med tegneprogram.

Mange av teppene ble tegnet på den datamaskinen. Den siste billedveven ble vevet i 2002.

• På slutten av 90-tallet begynte hun med å lage bilder av skolisser, som hun fikk fra Trengereid Fabrikker i Fjøsangerveien etter at de la ned driften. Skolissene ble limt sammen med tekstillim, og montert på et underlag.

• Etter hvert begynte hun også å lage bilder med trådrester som ble limt på plater og gamle ulltepper.

• I de siste årene har hun tatt tekstilene videre ved å fotografere detaljer av tepper, for så å sette de sammen eller manipulere de på annet vis i store fargeprint. «Men tråden er alltid med!

Nesten alltid!!» skriver hun på sin hjemmeside.

• Hun er også begynt med fotokunst, der hun fargeprinter et utvalg av «gamle, halvgamle og nye» fotografier.

• Mer informasjon: sisselblystad.no

BERGENSMAGA SINE T

47

BLOMSTER TIL KUNSTNEREN: Daværende stortingspresident Jørgen Kosmo overrakte blomster til Sissel Blystad da kunstverket hennes ble avduket i anledning grunnlovsjubileet i 2005. (Foto: Bendik Ytredal)

SISSELS FORELDRE: Sissels far, Bjarne Engebret, var kunstmaler, og poserer her foran en bakgrunn han har malt i en fotografs atelier. Bildet av moren, Laila Friis, er tatt i Paris i 1937.

Mannen som er dobbeleksponert inn i bildet, er en hun kjente der. – Jeg vet ikke hvem det er, men jeg har også sett ham på andre bilder, forteller Sissel Blystad.

selv om jeg aldri går med gule klær. Det er noe håpefullt med gult, noe lyst og lett.

York, en kunstmesse som holdes i perioden 8.11. mars.

– Hvordan liker du den mørke årstiden, før solen snur?

– Å, jeg blir deprimert om vinteren. Humøret stiger etter hvert som dagene blir lysere. Jeg sykler hjem hver dag i femtiden, og merker allerede at det er blitt lysere; at jeg slipper å bruke sykkellyktene. Men innen jeg er hjemme på Dokken, er det blitt mørkt.

– Følger du med i kunstverdenen?

– Ja, mye. I november var jeg i Oslo og så blant annet utstillingen til Vanessa Baird på Kunstnernes Hus. Jeg liker det hun gjør. Ellers er det mye i dag jeg føler at jeg har sett før. Nå skal jeg ikke være for sur, men jeg synes at mye av det som lages i dag er morsomt og spektakulært, uten at det dermed er stor kunst.

– Hva er viktig for deg i kunsten din?

– Jeg lager kunsten for meg selv, og driter i

– Jeg synes at noe av det du lager minner om Vasilij Kandinskijs verker, med sterke farger og geometriske former. Er du inspirert av ham?

– Jeg tenker ikke på det, men jeg liker bildene hans.

– Jeg lager kunsten for meg selv, og driter i hva de andre sier. Dette er ikke noen trendgreier. Jeg har ikke noe mål om å gjøre verden til et bedre sted med min kunst.

– Bruken av farger minner meg også om den nålevende norske kunstneren Knut Swane, som bodde i Bergen en periode. Kjenner du ham?

– Ja. Jeg liker bildene hans, og han liker mine.

hva de andre sier. Dette er ikke noen trendgreier.

Jeg har ikke noe mål om å gjøre verden til et bedre sted med min kunst. Ikke er det noe forskningsprosjekt heller, slik mye nyere kunst er. Men jeg prøver å få til noe som er litt tredimensjonalt; at det har en dybde, og at det er meg.

– Har du noen temaer eller fortellinger i bildene dine?

– Nei, bortsett fra i fotoene, som viser en mykere side av meg. De små tekstilene jeg holder på med nå, har kun et nummer som tittel, men jeg har titler på noen av de større. Da er det gjerne bare ett ord, som jeg finner på etter at bildet er ferdig. Jeg har et som heter Hete, et annet som heter Ovenfra.

UTSOLGT I NEW YORK

Å TEGNE MED TRÅDEN

– Syv av arbeidene dine ble utstilt på Galleri Hester (nå Downs & Ross) i New York i 2016.

Hvordan var det?

– Ganske overveldende. Galleriet solgte alle bildene. Slikt skjer aldri i Norge, i hvert fall ikke for meg. Jeg skal nå levere arbeider til årets Armory Show (thearmoryshow.com) i New

4 8

BERGENSMAGASINET

– Hvordan begynner et bilde?

– Slik som jeg jobber nå, blir det litt som å tegne med tråden. Jeg bruker garnrestene jeg har liggende, finner en form og drodler litt. Veving var strengere, da måtte jeg ha alt klart på forhånd.

– Det lyder ganske frigjørende?

– Ja, og det tar ikke så lang tid som når man vever. Er jeg ikke fornøyd, kan jeg bytte ut tråder og forandre etter hvert. Noe tegner jeg på forhånd, enten for hånd eller på datamaskinen.

Det er litt prøving og feiling. Noen ganger finner jeg fort en form, andre ganger ikke. Og når fargene kommer på, endrer det hele seg.

Dessverre forsvinner mye tid til andre ting, enten det er intervjuer eller å skrive mailer. Så er den dagen gått. Jeg er derfor blitt veldig gniten på hva jeg bruker tiden min til.

– Du er opptatt av å skape i øyeblikket?

– Inspirasjon kan du bare glemme, jeg må bare presse ting frem selv. Jeg hører mye på lydbøker når jeg jobber, spesielt når jeg har jobbet med de store teppene, der jeg kunne sitte flere dager med små fargebiter. Det er den tiden som er best, det er det som er hyggelig. Jeg liker hverdagene best. Søndagene bruker jeg til å gå på utstillinger. Jeg ser det meste som er.

– Har du fast arbeidstid?

– Ja, men jeg bruker så lang tid på frokost; det kan lett gå to timer. Jeg burde hatt en manager som tok seg av alle utenomtingene. Når jeg begynner med kunsten, så er det der jeg vil være.

Det er ikke sunt å avbryte og gjøre andre ting.

Jeg kan ikke begynne på en ting, for så å fortsette på den en måned senere. Det er dødfødt.

Salgsutstillingen på Lysverket er kurert av Kunstgarasjen, og blir stående til etter påske.

Sissel Blystad er også representert på årets Armory Show i New York, som holdes i perioden 8.-11. mars.

Tekst: Magne Fonn Hafskor Foto: Øyvind Toft

BRØT MED BILLEDVEVEN: «Lite Brudd» er tittelen på dette teppet, som inngår i salgsutstillingen på Lysverket. Det ble laget i 2002, og var et av de siste vevde verkene hennes.

BERGENSMAGA SINE T

49

PÅ ØRET

Magne Fonn Hafskor

PERFEKTE POPØYEBLIKK GREAT NEWS: Wonderfault (Eget Selskap) Etter å ha gitt oss en rekke singler med den egendefinerte sjangeren «dazepop» er endelig Great News klar med debutalbumet. Fem av låtene har vært ute før; den siste i rekken er Told, som kom på singel i januar, og nettopp har fått en spesiell video, der de tre bandmedlemmene selv spiller rollene som henholdsvis gigolo, oppvasker og jogger.

Slik sett er det en video helt i tråd med bandets filosofi, som vi sakser fra pressemeldingen: «Hele livet har vi blitt minnet på at vi ikke må kaste bort tiden på rare, dårlig betalte jobber og satse på musikken, at det ikke er levedyktig i lengden. Men det er dette vi har drømt om å gjøre i hele vårt liv. Dette albumet gir oss en mening i livet, og hvis vi klarer å røre ett menneske med musikken vi lager så er målet vårt nådd».

Det er bare å ta det med ro; dette er et band som fortjener stor oppmerksomhet (noe de allerede får; godordene har nærmest haglet over dem fra utenlandsk musikkpresse), med en debutplate der perfekte små popøyeblikk nærmest står i kø, like fra Another Brick in the Wall part 1-basslinjen de åpner med og frem til albumet toner ut på evighetsmelodien i helt nydelige It’s Easy.

Even Kjelbys stemme har noe melankolsk over seg, en slags tiltalende tristhet som står helt perfekt til den glitrende popmusikken deres. Trioen har selv spilt inn og produsert albumet, som er rikt på detaljer og fiffige mellomspill, med en litt spiss og klangrik gitarlyd og trommer og bass langt fremme i lydbildet.

Jeg tipper at neste singel blir Secrets, som har et slikt gjentagende synth-tema (minner litt om Fleetwood Mac-låten Everywhere) som umiddelbart legger seg i minnet. Albumets hjerte kommer like etterpå: Untouchable er en flott og dramatisk sang, nydelig bygget opp – slik at jeg tenker at dazepop må være en slags videreutviklet shoegaze, med en gitar dryppende våt av romklang og ekko.

Never Get My Love har allerede vært ute på singel. Den er tettpakket av lyd, uten at det virker overlesset. En låt som nok vil avdekke flere lag dersom den spilles på et skikkelig high end-anlegg, eller om du skrur opp et par ekstra hakk på en middels hjemmestereo. Hør trommene, klokkespillet, og den herlig overstyrte gitaren, og gled deg over tre minutter i pophimmelen.

Great News spiller på by:Larm i Oslo 2. og 3. mars. De blir også å se på Bergenfest til sommeren.

STRUPETAK PÅ GITARHALSEN SKYDIVE TRIO: Sun Sparkle (Hubro Music) Skydive Trio følger opp den sterke debuten fra 2015 med nok et album der de krysser sjangre like lett som andre lager ostesmørbrød i mikroen.

Dette er ikke himmelstormende avantgarde; mer en slags intens og rødglødende blues som veksler mellom nær og intim musisering og solopartier der gitaristen regelrett tar strupetak på gitarhalsen, uten at han noen gang slipper taket i melodiene.

Musikalsk lander de et sted mellom King Crimson (hør åpningslåten Launch), Mahavishnu Orchestra (med John McLaughlin på gitar) og platene Bill Frisell har gjort sammen med Paul Motian.

Trioen består av Thomas T. Dahl (gitarer, til daglig lærer ved Griegakademiet, og kjent som gitarist for blant andre Krøyt, Dingobats, Karin Park, Ole Hamre og Ephemera), Mats Eilertsen (kontra- og elbass, har gitt ut fire egne soloplater, og er mannen bak dette trioprosjektet) og den finske trommeslageren med det syngende navnet Olavi Louhivuori.

UTENFOR MURENE GANEZHA: Å gi fødsel til farger (selvutgitt) Den bergenske brødreduoen Ganezha har holdt på noen år, og har også lansert nettsiden Norge for nordmenn, der de to (Steven og Godfrey Manoharan, med røtter fra Sri Lanka) leker med forutinntatte holdninger.

For du er vel ikke annet enn norsk når du har hatt hele oppveksten din i et borettslag like ved Oasen i Fyllingsdalen.

Lyden på platen er stor og basstung, ikke minst på Falmede bilder, som har svært effektfull bruk av Bergen Gospelkor. Helt godkjent, og ære være den presten som tar denne som innledning til søndagsprekenen.

Smalltalk er en ballade der Stevens rapping får selskap av vokalist Tara Arianrod og Imsito, og flyter lett av gårde på en sky av gode vibber – uten at mye annet enn Arianrods gjentagende «small talk» fester seg. Eg ville være Amerika åpner i jazzland, før den drar over i noe som minner om en B-side fra Vaular, inkludert rappingen og skarptrommene.

5 0

BERGENSMAGASINET

Kamikaze har allerede vært ute på singel, og har gjestevers fra Sushi x Kobe og Kikkan (Dårlig Vane). Hva den egentlig handler om, er jeg ikke sikker på, men lystig er det ikke: «Åh, det e så mørkt / Dåkkar vet’sje ka som kommar / Det føles som høst / For vi tar livet av sommar».

Den siste singelen deres, Emosjonell, er enklere å forstå. «Mamma, kan issje du bare la meg elske hon?» rapper Steven, pakket inn i platens tøffeste produksjon. Ifølge Godfrey, som er duoens låtskriver, er dette en låt om å være tokulturell. «I tamilsk kultur skal man ha utdanning, familie og hus før man er 30. Oppfylles ikke dette, er du utafor. Så låten er egentlig alle følelsene når man innser at ingen av verdenene forstår deg», forklarer han.

Kanskje det er der friheten begynner.

PÅ KJÆRLIGHETENS VILLE VEIER SUSANNA: Go Dig My Grave (Susanna Sonata) Jeg har tidligere sammenlignet Susanna med Nick Cave, på den måten at ingen av dem kvir seg for å bruke bibelske metaforer i tekstene og at begge veksler mellom å synge svært personlige og mørke ballader og å gi oss særegne tolkninger av andres låter (et morsomt apropos her er at Bonnie ’Prince’ Billy nylig kom med albumet Wolf of the Cosmos, der han, sang for sang, tolker Susanna-albumet Sonata Mix Dwarf Cosmos).

Pakket inn i et nydelig omslag signert kunstneren Arne Bendik Sjur har Susanna denne gangen, sammen med musikerne Giovanna Pessi (barokkharpe), Ida Løvli Hidle (akkordeon) og Tuva Livsdatter Syvertsen (hardingfele, fele, sang), satt sammen en samling som spenner fra tradisjonelle folkesanger til Joy Division, Lou Reed og arien What Power Art Thou from Below (også kjent som Cold Song – og har du ikke hørt Klaus Nomis forfrosne versjon, så sjekk den ut!) fra Purcells opera King Arthur.

Selv sier Susanna at dette er et knippe sanger «som tar for seg tapt kjærlighet, å bli forlatt – og en ubarmhjertig tørst etter alkohol». Det siste blir tydelig på Rye Whiskey, der sangens protagonist ønsker å synke til bunns i et hav av whisky, for så drikke seg selv opp til overflaten (nydelig sunget i duett med Tuva Syvertsen). En skjelvende hardingfele i samspill

med sparsomme harpe- og trekkspilltoner understreker dramaet, og gjør at tolkningen ender opp som et møte mellom norsk folkemusikk, europeisk modernisme og den amerikanske sangskatten.

Den eneste egenkomponerte sangen denne gangen er Invitation to the Voyage, der hun gir musikk og stemme til et kjærlighetsdikt av Charles Baudelaire – der poeten ber sin kjære bli med ham til et lykkeland av «orden, skjønnhet, luksus, ro og nytelse» (vanligvis tolket som Nederland; i et senere prosadikt omtales det samme stedet som «Østen i Vesten»).

Susannas tilbaketrukne/resignerte fremføring får frem at dette er mer poetens beskrivelse av en drømmetilværelse enn noe han har tro på at kan gjennomføres i den virkelige verden.

Helt til slutt kommer så Susannas helt nydelige tolkning av Perfect Day. Fullstendig strippet for Lou Reeds gatesmarte ironi gir Susanna oss en versjon som når helt inn til kjernen av denne sangen, som absolutt ikke handler om en «perfekt dag», men om et elsk/hat-forhold til heroin («you just keep me hangin’ on»). Ikke spill denne for din kjære.

SÅ GRÅTER VI LITT DIVERSE ARTISTER: Hver gang vi møtes / Sesong 7 (Mastiff Music) På fredag kom plateutgivelsen som samler de musikalske høydepunktene fra sesong 7 av TV2-suksessen Hver gang vi møtes, en slags avansert karaoke-konkurranse der norske artister møtes for å synge hverandres sanger. For så vidt en god idé, og jeg innrømmer gjerne at det innimellom har vært både magiske og overraskende tolkninger, spesielt når artister fra ulike sjangre skal tolke hverandre. Men 24 låter fra den siste sesongen er nok litt i overkant. Årets artister er Tshawe Baqwa (Madcon), Hans Petter Aaserud (Trang Fødsel), Silya Nymoen (Multicyde, Silya & The Sailors), Tone Damli, Christel Alsos, Claudia Scott og Tor Endresen. De to bergensartistene bidrar med tre låter hver, samt at de får andres tolkninger av henholdsvis fire og tre av deres egne låter.

Endresens tolkning av Damlis Sommerfugl er liksom helt grei, men heller ikke mer. Han synger selvfølgelig bra, men både arrangementet og låten høres ut som en blanding av danseband og Melodi Grand Prix.

Claudia Scotts tolkning av Madcons Don’t Stop Loving Me er bedre. Hun tar det som egentlig er en techno/dance-låt og gjør den om til en fuzza countryrockballade. Litt mer aggresjon, og den hadde vært en innertier.

Hennes versjon av Trang Fødsel-låten På fredag er ikke like vellykket; den har litt «kanskje på Norsktoppen» over seg.

Tolkningen hennes av Silya-låten Sucka når heller ikke opp; den rå bluesen i originalen er her erstattet med en stillferdig ballade med lite nerve.

Også Tor Endresen klarer seg veldig bra når han gjør Madcon. Den masete In My Head får her en Joe Cocker-aktig blues-tolkning, der Endresen bærer hjertet utenpå. Absolutt godkjent, og en side av bergensartisten jeg ikke har hørt før. Christel Alsos enkle popballade Conquer, derimot, klarer Endresen nesten å drukne i et overlesset heavyrock-arrangement.

Da går det bedre når Silya Nymoen tar Endresens Cafe Le Swing inn i et nedstrippa jazzlandskap ala Monica Zetterlund. Det hun gjør her, er en slik magisk og overraskende tolkning som jeg skrev om innledningsvis.

Hadde det vært flere slike, og færre låter som høres ut som om de går på autopilot, da hadde jeg sittet klistret til tv-skjermen hver gang disse artistene møtes.

DEN NORSKE FLØYTEN DIVERSE KOMPONISTER: La Flute Norvégienne (Lawo Classics) Det lille norske plateselskapet Lawo har spesialisert seg på høykvalitets utgivelser med norske musikere og komponister, og har blant annet gitt ut en hel serie med bergenskomponisten Ketil Hvoslefs (Harald Sæveruds sønn) kammermusikk.

En av de vakreste utgivelsene deres så langt er fløyteprofessor Tom Ottar Andreassens første soloplate, der han, sammen med Kringkastingsorkesteret, tolker norsk fløytemusikk fra perioden 19531963 av Edvard Fliflet Bræin, Johan Kvandal, Egil Hovland og Finn Mortensen.

Bræins fløytekonsert er et naturlyrisk verk der det er lett å leve seg inn i det yrende fuglelivet rundt et Peter og Ulven-lignende tema, med nikk både til Beethovens sjette (hør jakthornet) og Mahlers første symfoni, mens Kvandals konsert danser videre på trillende lette fløyteføtter, og med et

orkester som lar Andreassen være den som fører. Etter en vemodig andresats og en helt nydelig solo (Cadenza), avsluttes denne med en fyrrig og virtuos finale.

Hovlands Suite for fløyte og strykere fortsetter i noenlunde samme sporet. Hjertet i denne er fjerdesatsen, Passacaglia, der fløyten går i passiar med strykerne, og prøver å fortelle den høystemte solisten om noen farlige understrømmer.

Overraskelsen kommer helt til slutt med Mortensens Sonate for solofløyte. Om du noensinne har lurt på om musikk er et eget språk, er du ikke i tvil etter denne 20 minutter lange fløytesoloen. Her er ekstase, glede, sinne, depresjon og sorg, alt sammen uttrykt gjennom toner, tempo, rytme og innlevelse.

BERGENSMAGA SINE T

51

PÅ BORDET Mette Nygård Havre Leder av folkebevegelsen Spis opp maten

SPIS DEG UT AV KJØLESKAPET være lurt å ta en liten opprydding i skap og skuffer slik at du faktisk vet hva du har.

Melk som har passert dato er som kjent «Best før, men ikke dårlig etter». Men har du melk som har gått langt over dato, så er den ypperlig å ha i en pannekakerøre. Bland sammen røren, hell den på en flaske, ta primusen i sekken og steik pannekaker i det fri. Hvis vi er heldig og får det godværet som vi selvsagt har bestilt til vinterferien, ja, da kan vi jo til og med lage et bål og steike pannekaker der. Jeg kan garantere at restepannekakene smaker godt. Har du litt kjøtt igjen fra middagen i går, så skjærer du det i små biter og hiver i pannen sammen med pannekakerøren. Da får du enda bedre restepannekaker.

RESTEGRYTE AV RESTEMAT: Finn frem det du har av grønnsaker og kjøtt eller fisk i kjøleskapet, og lag deg en deilig gryte av de ingrediensene du har. Foto: Tove K. Breistein

Vinterferien nærmer seg for mange. Noen skal være hjemme, mens andre skal reise bort.

Reiser du hjemmefra, så husk å planlegge slik at du ikke ender opp med å reise fra et kjøleskap stappfullt av mat. Det er ikke noe gøy å komme hjem igjen til slappe grønnsaker i grønnsaksskuffen.

Det er ofte langsiktig planlegging det skorter på når det gjelder matsvinn. Vi tenker rett og slett ikke på når vi handler inn til uken at vi skal reise bort til helgen. Her kan noen små tips gjøre at du reduserer eget matsvinn.

Det aller beste er selvsagt at du sjekker hva du har i kjøleskap og frys. Ofte må vi bli flinkere til å spise opp det vi allerede har. Hva er vel bedre enn å spise seg ut av kjøleskapet før en ferie?

Prøv å være kreativ og bruk opp det du har.

Et godt tips kan være å lage en restegryte.

Finn frem det du har av grønnsaker og kjøtt eller fisk i kjøleskapet. Kanskje har du noen bokser med knuste tomater i kjøkkenskapet? Eller hva med en boks creme fraiche i kjøleskapet? Litt krydder har de aller fleste. Vel, da er du på vei til å redde masse av maten. Lag deg en deilig gryte av de ingrediensene du har, og lag gjerne litt mer enn du klarer å spise denne ene dagen. Da kan du fryse ned en god porsjon. Ingenting er så deilig som å komme hjem fra ferie, og så har du den

første middagen klar i frysen. At dette da er mat du reddet før du dro, gjør bare at middagen smaker ekstra godt!

Er du en av de heldige som skal på tur i vinterferien, så sjekk skap og skuffer der du kommer.

Selv har vi en leilighet på fjellet. Vi er der så ofte som vi kan, men i perioder går det litt tid mellom hver gang vi er der. Utrolig nok er det da suppeposer, kjeks eller annen mat som har blitt stående en stund i skapet, og som gjerne har passert dato.

Er du så heldig at du skal på en av Turistforeningens hytter? Da må du selvsagt besøke rommet med all tørrmaten. Jeg lover deg en ting; svært ofte er det mat der som har passert dato.

Men hva gjør vel det når du er kommet på besøk?

Da velger du selvsagt knekkebrødene som passerte dato i fjor eller syltetøyet som gikk ut i 2016. For vi er jo matreddere, ikke sant? Datoen skal ikke stoppe oss fra å spise opp tørrmaten!

I vår familie er vi over snittet engasjert i å redusere matsvinn. Datoskrekk finner du ikke hos oss lenger. Vi synes rett og slett det er gøy å bake boller med tørrgjær fra i fjor og hvetemel som har passert dato. Utrolig nok så hever bollene seg like godt og de smaker fortsatt supergodt. Dette har lært oss at vi ikke må være så opphengt i datoen. Men det er klart at det kan

Dette med å redusere matsvinn handler bare om å bli mer bevisst i hverdagen. I vår familie har det gått sport i det. Det er gøy å redusere matsvinnet. I går fikk jeg til og med kjeft av min sønn fordi jeg hadde spist opp middagsrestene. «Å nei, mamma! De skulle jo jeg ha med meg på skolen i morgen!» Sånne kommentarer synes jeg er helt herlige. Det viser at restemat hos oss er blitt snaddermat. Det er ikke noe vi rynker på nesen av. Det er heller noe vi nesten kjemper om å få spise opp. Det kan dere få til hos dere også.

Det er bare til å begynne i det små.

Sjekk kjøleskapet og tenk på vinterferien som kommer. Planlegg litt i forkant, og vips, så har du reddet masse mat du også. Lykke til!

OPPSKRIFT PÅ VERDENS BESTE PANNEKAKERR 2 dl sammalt hvete 2 dl havregryn 2-3 dl melk 3 egg 1 ts bakepulver Mos gjerne inn to brune bananer i røren, da får du søte gode pannekaker.

Har du restekjøtt liggende? Da dropper du bananene i røren, men kutter kjøtt i biter og tar i pannekakene. Supergodt begge deler! Passer fint både til frokost eller til å lage på tur.

BERGENSMAGA SINE T

53

PÅ TAMPEN

FAKE NEWS Vi har i mange år levd i det postindustrielle samfunn, en betegnelse av samfunnsstrukturen når industrisamfunnet blir omdannet til neste fase, et servicesamfunn basert på kunnskap.

Kunnskap og teknologi er blitt viktigste innsatsfaktorer i både vareproduksjon og tjenesteyting. Det postindustrielle samfunnet blir gjerne kalt det det postmoderne – et samfunn hvor industri ikke lenger spiller hovedrollen.

Uttrykket ble først lansert av sosiologen Daniel Bell i 1973, og Kjartan Fløgstad har karakterisert det som utviklingen fra industrikultur til kulturindustri.

Vi lever fremdeles i det postmoderne, men et stadig sterkere utviklingstrekk kan kalles postsannhetssamfunnet, altså en subjektiv, omtrentlig og dels løgnaktig omgang med sannheten. Verdens mer fragmentariske karakter på grunn av digitalisering og derved sosiale medier har skapt grunnlag og grobunn for postsannhet. Hvert menneske sin sannhet. Den som leter, finner det hun vil finne.

I dette bildet har et uttrykk gått igjen de siste årene: Fake news (heretter benevnt falske nyheter). Dette er ikke et Donald Trump-skapt fenomen, selv om mange tror det. Falske nyheter oppstod som fenomen i nyere tid fordi digitale

medier med store sendeflater trengte innhold for å selge reklame. Innholdet var ikke alltid like sannferdig og kritisk fremstilt, kan man si.

Nye mediegiganter som Yahoo, Facebook og Google har vært plaget med falske nyheter, og selvsagt har myriader av andre nettsteder opplevd falske artikler. Jeg sier «selvsagt», fordi det er et karaktertrekk ved internett at kaos og «frihet» i betydelig grad råder. Ekkokamrene på sosiale medier sementerer subjektive virkelighetsoppfatninger. Folk jatter med meningsfeller.

Erik Bye, alles venn, finnes ikke lenger, og NRKs samlende nasjonseffekt er pulverisert. Far og mor sitter i sofaen og ser på Dagsrevyen, mens podene sitter i samme stue med øretelefoner stirrende inn i sin iPhone. Hver pode i sin egen virkelighet. Ja, slik er det blitt, og ikke minst derfor fikk vi Brexit og Trump. På bekostning av sannheten. Falske regnestykker og falsk propaganda har florert.

Men intet er nytt under solen. Nyhetsfiller som amerikanske National Enquirer, engelske The Sun og Daily Mirror, og diverse mer eller mindre seriøse blekker i alle land har i hundre år vært fulle av falske nyheter i from av vridde saker, sensasjonelle vinklinger, halv- og kvartsannheter, hvite løgner – og svarte.

Pressen er mennesker, og mennesker er subjektive; de har i hvert fall begrenset rasjonalitet, og evner (bevisst og ubevisst) kun å se deler av en sak klart. Man vinkler på en slik måte at emosjonelle subjektive uttrykk klaskes i

bordet på bekostning av «kjedelig» objektiv analyse. Altså i hundre år, ja, til alle tider.

Problemet er bare vi lever i hockeykøllegrafenes tid; alt øker nærmest eksponensielt – i himmelens navn: hvor skal dette ende – i himmelen eller i helv….? Den voldsomme kraften i den digitale teknologien endrer verden, og ikke minst endres folks oppfatning av verden. I det postindustrielle samfunn helt inn i 2000-tallet ble verden stadig mer konform. Flyplasser, byer, klær, musikk, litteratur, mat – alt ble mer og mer likt i og mellom alle land. McDonald’s på Lagunen, på Tonga og på Sydpolen. Folk i Barcelona var stadig likere folk i Bergen og i Turku. Folk flest ville det samme. De så de samme filmene, de samme TV-seriene, leste de samme nyhetene.

Erik Bye, alles venn, finnes ikke lenger, og NRKs samlende nasjonseffekt er pulverisert. Far og mor sitter i sofaen og ser på Dagsrevyen, mens podene sitter i samme stue med øretelefoner stirrende inn i sin iPhone.

Postsannhetssamfunnet er derimot skremmende. Sosiale medier har skapt endringer. Folk var forskjellige likevel; sosiologisk, økonomisk, politisk. Man fant sitt eget univers, man følte seg ikke lenger alene – det var mange som mente det samme som en selv. Mange, men likevel en minoritet. Et stykke på vei er dette greit nok, men det begynner å ta av i helt feil retning. En viss Donald og hans hoff utnytter dette skruppelløst.

«What is your name? spurte den aspirerende filmstjernen i Hollywood til mannen i dress ved baren. «What do you want my name to be?» svarte han. En gammel klisje fra drømmefabrikken i California, men nå – takket være ny teknologi – spredd til hele verden.

Thorstein Selvik

Illustrasjon: Sigve Solberg

Og dette er et viktig poeng: flertallsoppfatninger og en samlet samfunnsorden erstattes gradvis av særgruppers ofte vridde virkelighet.

Mennesker har alltid sett etter likesinnede, men nå er dette satt i et digitalt kraftsystem som minner mer og mer om Frankensteins monster.

Facebook og andre sosiale medier og nettverk er monstre. Gud hjelpe oss alle.

BERGENSMAGA SINE T

55

Nå er vårens nyheter på vei inn i butikken

50-70% på utstillingsmodeller

KONTAKTINFO Helleveien 228 5039 Bergen Tlf. 55 39 50 60 bergen-kjokkensenter.no

ÅPNINGSTIDER Man-onsdag: 10-17 Torsdag: 10-19 Fredag: 10-16 Lørdag: 10-15