__MAIN_TEXT__
feature-image

Page 1

Ã…RBOK 2017

BRYGGENS VENNER || STIFTELSEN BRYGGEN


INNHOLD Målsetting for Bryggens Venner Målsetting for Stiftelsen Bryggen Leder Bryggens Venner Leder Stiftelsen Bryggen Antall besøkende på Bryggen Bryggen i bilder, før og nå Populære foredragsrekker på Bryggens Museum Trakiske skatter fra Bulgaria Istandsetting av Bugården Ba og Bb Krav som stilles til materialer som benyttes i istandsettingsarbeidene på Bryggen Margkløyving av rundtømmer til gulvplank Storspiker Standard verktøy for en tømrer på Bryggen Litt om brannvern på Bryggen Keramikerne på Bryggen En g jemt og glemt skatt bak Bryggens fasade Hva skjer i bybanesaken? Sykkel-VM i Bergen! Bryggens venner til Brügge og Antwerpen på kultur- og matfest Kulturminnefestival 2017 på Bryggen Mat i middelalderbyen Vågen - en komplisert kulturskatt Bryggens Venners julemøte Besøkssenteret – «Stikk innom» Hva forteller plantematerialei byens middelalderlag? Årsberetning for Bryggens Venner Regnskap Bryggens Venner Årsberetning for Stiftelsen Bryggen Virksomhetsmelding Stiftelsen Bryggen

ANNONSØRER OG STØTTESPILLERE

Amitec, Anders O Grevstad, AS J. Ludwig Mowinckels Rederi, Holberg Fondene, Bergen By Expert, Bergen Guideservice, Bergen Storsenter, Bryggen Husflid AS, Bryggen kunstskole, Bryggeloftet & stuene restaurant, Friele Gruppen, Steinsenteret Clarion Collection Hotel Havnekontoret, DNAH-group/festplassen, Feriereiser, Finnegaarden AS, Fløibanen AS, G. C. Rieber Fondene, Handelsbanken, J. H. Nævdal Bygg AS, Juhl’s Silver Gallery, Jebsens, Jægergruppen, Laksevåg elektro, Molvik Grafisk, Multiconsult, Nokas Secure Solutions AS, Nordea, PWC, Radisson BLU, TING, Urheims Elektrokompani AS.

Årboken er utgitt med støtte fra Bergen kommune og H. Westfal-Larsen, hustru Anna Westfal-Larsen’s almennyttige fond og Sparebanken Vest.

| Design og trykk: Molvik Grafisk

2

3 3 4 5 6 7 10 12 14 18 20 22 24 26 29 30 32 35 36 38 40 42 44 46 47 51 54 56 60


MÅLSETTING FOR BRYGGENS VENNER I en meningsmåling etter brannen på Bryggen i 1955 mente 66 prosent av de spurte bergenserne at resten av Bryggen burde rives. I årene som fulgte ble heldigvis bevaringstanken etablert, og den 27. november 1962 ble Bryggens Venner stiftet. For å kunne anskaffe og eie bygninger stiftet Bryggens Venner samme dag Stiftelsen Bryggen. Målet for venneforeningen Bryggens Venner er å sikre en verdig bevaring og utvikling av

verdens­­kulturminnet Bryggen i Bergen og å spre informasjon og kunnskap om Bryggen. Bryggens Venner er venner for hele Bryggen. Arbeidet retter seg mot bevaring og formidling av Bryggens historie og å bidra til videreutvikling av Bryggen som en ressurs for Bergen. Bryggens Venner har 1100 medlemmer som både er «vaktbikkjer» for Bryggen og viktige bidrags­ytere i arbeidet med videreutvik-lingen av Bryggen.

MÅLSETTING FOR STIFTELSEN BRYGGEN Stiftelsens formål er å bevare den del av Bryggen i Bergen som har antikvarisk verdi, nemlig Holmedals­gården, Bellgården, Jakobsfjorden, Svensgården, Enhjørningsgården, Bredsgården, samt den gjenstående del av Bugården, etter retningslinjer som blant annet oppfyller de krav som er satt i Lov om kulturminner av 9. juni 1978. For å tilgodese ovennevnte formål er det en forutsetning at det tilgrensende område begrenset av Vågen, Vetrlidsalmenningen, Øvregaten og Dreggen behandles som buffer­sone. Stiftelsen eier i dag 38 av Bryggens 61 bygninger. For å oppfylle formålet skal Stiftelsen blant annet: - Søke å overta og drive de bygninger som nevnt ovenfor. - Forsøke å innpasse virksomheter som antas naturlig i bygningene.

- Sanere den del av virksomheten som drives i bygningene som ikke er forenlig med Stiftelsens formål. - Utføre nødvendig vedlikehold og restaurering av bygningene. - Skape et allsidig og mest mulig integrert kulturhistorisk miljø under felles ledelse og administrasjon. - Fremme forskning om Bryggen, dens bygge­ skikk, utsmykning, restaureringsmetoder, rutiner etc. - Formidle kunnskap og forskningsresultater. - Delta aktivt i utforming og bruk av tilstøtende interesseområde. Alle antikvariske tiltak skal skje i samarbeid med de antikvariske myndigheter. Overskuddet fra utleie av bygningsmassen skal gå uavkortet til bevaringsarbeidet.

3


HVA VIL BERGEN MED BRYGGEN? Norge har i år fått plass i UNESCOs verdensarv­komité. Leder av Norges delegasjon er Riks­antikvar Jørn Holme. Han peker på utfordring­ene ved å opprettholde verdiene når en bygger ned og fornyer på og i verdensarv­områder. Dresden klarte det ikke og mistet sin verdens­arvstatus. JANICKE RUNSHAUG FOSS, ST YRELEDER BRYGGENS VENNER

Gjelder det også for Bergen? Jeg tenker da ikke på nybygg, men en bybane. I følge verdensarv­ konvensjonen forplikter Norge seg til å ivareta verdensarven og sikre at de fremragende universelle verdiene beskyttes. Planlagt for­ lengelse av Fløyfjellstunellen muliggjør fjerning av biltrafikken. Det blir da helt feil å tilføre et nytt element, bybanen, som bidrar til å sementere trafikken på Bryggen i generasjoner fremover. Mange ønsker Bryggen vel og engasjerer seg om hvorledes den skal vernes. Spørsmål stilles: Hvordan kan Bryggen være attraktiv året rundt – også for bergenserne? Kan turisttrafikken vokse uhemmet videre, og er det plass til alle i turistsesongen? Bergens fortrinn fremfor mange andre byer er at byen er omringet av og ligger for en stor del på fjell. Hvorfor kan ikke bybanetunellen forlenges frem til Peter Motzfeldtgate og bidra til å beskytte Bryggen, og også frigjøre verdifullt areal i den trange middelalderbyen vår? Er bybane på Bryggen blitt en prinsippsak? Bryggens Venner ønsker turister på Bryggen, ønsker å utvide sesongen betydelig og er enig med byrådet om at antall cruiseanløp må begrenses. Men en grense på 4 cruisebåter og 9000 mennesker pr. dag er knapt en begrens­ ning. I 2018 er det kun 3 dager denne grensen vil bli nådd. Begrensningen vil derfor antakelig ikke ha noen effekt på besøket på Bryggen. Verdensarvområdet ligger primært på privat grunn. Spesielt i sommermånedene er det så mye folk at det er en utfordring å håndtere de 4

store menneskemengdene, som også gir ekstra­ kostnader for grunneiere mht. sikkerhet, søppel­ håndtering, toalettfasiliteter og slitasje. Dubrovnik har satt et tak på 8000 besøkende daglig innenfor bymurene, og planen er å redu­ sere til 4000. Rundt 4000 personer besøker i gjennomsnitt den historiske bygningsmassen på Bryggen daglig, og opp til 38 000 daglig i høy­ sesong. Bryggen utgjør et mye mindre område enn det omtalte i Dubrovnik og har ikke tak på besøkende. Hvordan påvirker slike mengder mennesker bevaringen av kulturminnet? Hvor mye tåler den historiske delen av Bryggen, og hvorledes på­ virker det kvaliteten på den enkeltes opplevelse? Den uhemmede turistveksten kan svekke autentisiteten og Bergen som turistmål. Stadig flere verdensarvsteder tar betaling. Besøker man for eksempel Machu Picchu eller La Sagrada Familia, må man betale for å komme inn. Verken byrådet eller turistnæringen er særlig åpen for å se på turistskatt, cruiseavgift eller andre løsninger for å regulere den økende masseturismen inn i passasjene på Bryggen. Bryggens Venner mener at en bybane over Bryggen og en uhemmet turistvekst vil redusere verdien av Bryggen i generasjoner fremover. Hvilken kvalitet skal prege vår verdensarv? Jeg er ikke i tvil. Vi har alle et ansvar for å sikre at ikke Bryggen langsomt degraderes. Menneskene skal ha en verdig opplevelse når de er på verdens­­arvstedet Bryggen!


KVANTITET OG KVALITET Stiftelsen Bryggens 55-årige historie er 55 år med restaurering og istandsetting som den fundamentale delen av virksomheten. Vi er kommet et godt stykke på vei i dette arbeidet, de seneste årene godt hjulpet av finansiell ryggdekning fra Prosjekt Bryggen. Likevel er det lenge til jobben er ferdig. KIM F. LINGJÆRDE, ST YRELEDER STIFTELSEN BRYGGEN

Tross økte ressurser og god kompetanse er istand­settingen tidkrevende. Status per i dag er at det fortsatt står dårlig til med halvparten av Bryggen. Bygninger med pillråtne fundamenter, setningsskader og tømmervegger som står takket være akutte tiltak og dyktige tømrere. Når det er sagt, er det viktig å understreke at Bryggen på ingen måte står til forfalls; Tilstanden blir bedre år for år. Prosjekt Bryggen (PB) har siden 2000 utgjort grunnlaget for kontinuerlig restaurering. Hoved­sakelig i regi av Stiftelsen, men også for andre gårdeiere. Midlene kommer via Stats­ budsjettet, til en post som dekker behovet for alle verdens­arv­stedene i Norge. Her merker vi alle­rede en kime til uro. Antall verdensarvsteder øker, og flere av dem har behov for betydelig støtte. Kampen om midlene skjerpes, og det er ikke gitt at et veletablert program som PB har automatisk forrang. Dette er spesielt uheldig all den tid løftene som fulgte etableringen av PB tilsa en høy­ere istandsettingstakt enn det som er mulig i dag. Samtidig dukker det opp andre utfordringer. Det er helt naturlig at statlige midler skal forvaltes på best mulig måte. Det forventes at støtten anvendes mest mulig effektivt og etter formålet. Dette er selvsagt. Riksantikvaren tar til lyd for krav om effektivisering. Det ønsker Stiftelsen velkomment. Vi vet at vi ‘leverer varene’. Kvalitet i planlegging, utførelse og dokumentasjon, og den mest kostnadseffektive istandsettingen som leveres på Bryggen. Derfor er det et problem at

Riksantikvaren går helt udiskriminert ut i sine effektivitetskrav, og ledsager dette med at tradisjonshåndverket skal forenkles. Det slås til lyd for at håndverk skal erstattes med maskin i enkelte ledd. Restaureringsprinsipper har endret seg gjennom Bryggens redningshistorie, og det er liten tvil om at man tidligere aksepterte metoder som ville vært uhørt i dag, men signal­ ene som gis i dag betyr forenkling som vi ikke er sikre på om Norge som kulturnasjon kan stå bak. Vi er tross alt satt til å forvalte en del av Verdens­ arven, og liker ikke tanken på å ta snarveier. Stiftelsen har i flere år bedt om en evaluering av Prosjekt Bryggen. Etter 17 år skulle dette vært en selvfølge. Våre gjentatte anmodninger er ikke tatt til følge. En evaluering vil gi verdifull innsikt i arbeidet som er nedlagt siden programmet startet. Det vil gi grunnlag for korrektiver for både bevilgende myndigheter og oss som mottar og kanaliserer midlene i istandsetting av Bryggen. En evaluering vil også være til hjelp for å få belyst et annet spørsmål, nemlig at Prosjekt Bryggen må bli en egen post på Statsbudsjettet. Da vil vi ha bedre muligheter til å skape forutsig­ barhet og et fundament for økt restaureringstakt.

5


TURISTTRAFIKKEN PÅ BRYGGEN – FORTSATT FORMIDABEL VEKST Tilstrømningen til verdensarvstedet Bryggen fortsetter å vokse. Til tross for den værmessige svake sommeren ble det i 2017 registrert hele 1,71 millioner besøkende, en vekst fra målingene i 2016 på 17,8 %. Ut fra besøkstallenes fordeling kan vi grovt sett regne at 4/5 deler av trafikken er turistrelatert og 1/5 er egentrafikk/ lokaltrafikk. BERNT-HÅVARD ØYEN, DIREKTØR STIFTELSEN BRYGGEN

Bryggen, besøkstall 2005-2017

1800000 1600000 1400000 1200000 1000000 800000 600000 400000 200000

0 2004 2006 2008 2010 2012 2014 2016 2018 Totalt antall besøk

Turister (totalbesøk - egentrafikk)

Cruiseturister Bergen

Antall besøk til Bryggen i perioden 2005 til 2017 (blå graf). Tilstrømningen har hele tiden blitt registrert i 3 faste telle­punkter (Jacobsfjorden, front Bredsgården og østport Bredsgården), sumtallene er angitt. Merk feilkilden som ligger i at trafikk i andre passasjer/porter som Bugården, Enhjørningsgården, Holmedalsgården og Bryggestredet øst ikke blir talt med, og at de som passerer inn/ut Jacobsfjorden og Bredsgården vil kunne telles med flere ganger. Som et estimat for «egen­trafikk» har vi regnet all trafikk i januar måned x 12. Utvikling antall cruiseturister over Bergen havn (2005-2016) er vist i grå graf.

Sterk vekst

Over et tidsspenn på 12 år har det vært en betydelig vekst i antall besøkende til Bryggen, fra i overkant av 0,8 mill i 2005 til 1,71 mill i 2017, mer enn en dobling. Vi teller da ikke med de som bare oppholder seg på front­arealene, bare de som legger turen innom i passasjene. Naturlig nok gjenspeiler trafikken på Bryggen den generelle veksten man har opplevd de senere år i turisttilstrømningen til Bergen. Denne kan man også lese direkte av statistikken når det gjelder antall gjestedøgn på hotellene. Den har vokst fra ca. 1,2 millioner gjestedøgn i 2005 til 1,85 mill gjestedøgn i 2017. Og kapasi­ teten bygges opp. 6

Fysiske begrensninger

Sommerstid ser vi tidvis tilløp til stillestående kø, støy og betydelig trengsel i passasjene. Dette har sikkerhetsmessige sider og bryter ned Bryggens rennommé. Slitasjen på passasje­ dekke, trapper og dekke i svalganger er noen steder foruroligende. Så langt har Stiftelsens bekymringer som i ulike sammenhenger har blitt fremlagt og meddelt lokale myndigheter – bare i noen grad blitt lyttet til. Men interessant nok ser vi nå tilløp til å ville begrense antall cruiseturister over Bergen havn. Stiftelsen Bryggen mener ytterligere tiltak bør drøftes.


BRYGGEN FØR OG NÅ RUNAR GRØNLIE OG BERNT-HÅVARD ØYEN, STIFTELSEN BRYGGEN

Midthuset (bygning 6-7a)

Midthuset (bygning 6-7a) som ligger midt i Jacobsfjorden/Bellgården ble istandsatt mot slutten av 1960-tallet (Foto: Asbjørn Herteig, 1968, Stiftelsen Bryggens arkiv). Stabilitet og kun små endringer preger situasjonen 50 år etter (Foto: Runar Grønlie, Stiftelsen Bryggen). 7


Jacobsfjorden 6f

Blant de bakre bygninger i Jacobsfjorden ligger i dag bygning 6g (Foto Runar Grønlie, Stiftelsen Bryggen). Også denne bygningen var hardt medtatt da Stiftelsen overtok den på 1960-tallet. Bygningen stod opprinnelig plassert midt i det som var traseen til Bryggestredet. For å ivareta bygningen den ble den tatt ned herfra, dårlige bygningsdeler ble reparert og den ble gjenreist på tomten til Jacobsfjorden 6f. Fotoet er tatt på slutten av 1960-tallet, etter nedttak og før mur er satt opp (Foto Asbjørn Herteig, 1968, Stiftelsen Bryggens arkiv). 8


Området i det sørøstre hjørnet av Bryggen opp mot Nikolaikirkealmenningen hadde lenge et nokså rotete preg. Situasjonsbildet er fra slutten av 1960-årene og forfallet er påtakelig (Foto: Asbjørn Herteig, Stiftelsen Bryggens arkiv). Som en del av regulerings- og sikringsplanen fra 1958 og den senere etableringen av Bryggestredet måtte en del bygninger flyttes, heriblant Stolpehuset. Bygget er unikt og kan opprinnelig ha vært oppført etter 1702-brannen, som et kai-skur foran Bryggen. Sikkert er det i hvert fall at bygningen frem til 1966 stod plassert mellom mot stein­ kjelleren i Jacobsfjorden (Atelier Hetland) og Midthuset. Deretter ble det flyttet opp til dagens plassering i nordøstre hjørne (Søndre Holmedalsgård). Nytt bilde: Runar Grønlie, Stiftelsen Bryggen. 9


Jacobsfjorden 6f

Steinkjellerne som utgjør de bakerste bygningene på Bryggen regner vi med er blant de eldste bevarte bygnings­ strukturene, hvorav flere synes reist i tiden rundt reformasjonen. Fra kildene vet man at det skjedde store forandringer i «kirkebryder» Eske Bilde sin embetstid i Bergen, og gamle kirker/klostre ble revet. Kjelleren i nordre Bugården synes reist i 1666. Ved bybrannen i juli 1955 ble de fleste bygningene i Nordre Bugården og de nordligere gårdene totalskadet. Kjelleren (bygning Ag) berget seg med noe skader. Kjelleren huser i dag en Kunstskole, og eies av Henriette Meyer. Foto før: Asbjørn Herteig (1968, Stiftelsen Bryggens arkiv). Foto nå: Runar Grønlie, Stiftelsen Bryggen. 10


POPULÆRE FOREDRAGSREKKER PÅ BRYGGENS MUSEUM Nesten 30 mandags formiddager i året holdes det spennende foredrag på Bryggens Museum. Mange av våre tilhørere er medlemmer av Bryggens Venner og faste g jester hos oss. JANICKE L ARSEN, FORMIDLINGSLEDER BYMUSEET I BERGEN

Det er populært med kaffe, kake og en prat i museets kafé etter foredragene. Foto: Bymuseet i Bergen. Bryggens Museum har gjennom mange år bygget opp et veldig godt foredragstilbud til byens befolkning. Best besøkt er mandagsfore­ dragene, men også søndagsforedragene trekker store tilhørerskarer. I tillegg holdes også fore­ dragsrekken Fortellinger fra Festningen enkelte onsdagskvelder på Bryggens Museum. Mens Bergenhus Festning er gjennomgangstema for sistnevnte foredragsrekke, spenner temaene på mandags- og søndagsforedragene bredt. De fleste foredragene er enten knyttet til utstillinger som vises på museet, lokalhistorie, eller jubileer og markeringer i Bergen, men det hender også at helt andre emner tas opp. Foredragsholderne varierer også, fra museets egne ansatte, til svært erfarne og kjente formidlere til relativt uerfarne foredragsholdere som får vist fram sine fag­kunn­ skaper. Felles for dem alle er imidlertid engasje­ ment og ønske om å dele kunnskapen sin med flere. Jeg vil tørre å påstå at alle vil bli beriket av foredragene.

I 2017 var det gjennomsnittlig 124 personer på våre 29 mandagsforedrag, 87 på våre ni søn­dags­ foredrag og 94 på Fortellinger fra Festningens seks foredrag. Bryggens Venners medlemmer har gratis adgang til utstillingene på Bryggens Museum og blir invitert til utvalgte utstillingsåpninger, men må betale for foredragene. Du kan enten kjøpe enkeltbillett til 90 kroner, eller du kan kjøpe års­ kort i Bymuseet til kr. 1000 (BT Fordel kr. 800). Årskortet gir gratis inngang til alle Bymuseets ni museer, omvisninger, konserter, utstillinger, familiedager og foredrag og altså til over 40 fore­ drag bare på Bryggens Museum. 2. september 2018 stenges Bryggens Museum for oppgradering, og museet åpner ikke igjen før til sesong 2019. Men vi arbeider for å likevel kunne opprettholde mandagsforedragene i bygge­perioden. Følg med på Bymuseets nett­sider – der vil det ble godt informert om foredragene i denne perioden. 11


LEGENDER I GULL. TRAKISKE SKATTER FRA BULGARIA Høsten 2017 kunne publikum oppleve en spektakulær utstilling på Bryggens Museum: Legender i gull - Trakiske skatter fra Bulgaria. De arkeologiske g jen­ standene blir sjelden lånt ut, og var hentet fra 12 ulike museer i Bulgaria spesielt for denne utstillingen. Den grandiose panagyurishte-skatten har blitt vist på museer som Louvre i Paris, Nasjonalmuseet for Vestlig Kunst i Tokyo og Moskva Historiske Museum JANICKE L ARSEN, FORMIDLINGSLEDER I BYMUSEET I BERGEN

Den trakiske kulturen hadde sitt tyngdepunkt i det som i dag er Bulgaria, men vi finner også spor etter den i deler av Romania, Ukrainia, Hellas, Tyrkia, Moldova og Makedonia. Trakerne var et krigersk folk, og kulturen deres er i dag representert gjennom gullskatter, fantastiske gravminner og gjenstander av en utrolig hånd­ verksmessig kvalitet. I tillegg er den spekket av en mytologisk verden som noen nordmenn kjenner gjennom de greske og romerske legendene og mytene, hvor Orfeus, Apollon og Dionysos er tre av de mest kjente. De eldste

gjenstandene er fra det andre årtusen f.Kr. og vi fulgte i utstillingen den trakiske kulturen frem til ca. 400 e. Kr. Trakerne trodde på egen udødelighet, og de var kjent som fantastiske ryttere. De ble nevnt for første gang i Homers Illiaden, og var «det mest tallrike folket etter inderne», ifølge den antikke historikeren Herodot (484 f. Kr. – 425 f.Kr.). Herodot beskriver trakerne som blonde og høyreiste krigere. «Om det [trakiske folket] ble styrt av en eneste mann eller vært enige, skulle

Blant alle gullskattene fantes det mange fantastiske gjenstander i annet materiale. Dette er en ca. 2000 år gammel maskehjelm i sølv og jern. Foto: Bymuseet i Bergen. 12


det etter min mening ha vært uovervinnelig og det mektigste blant alle folk. Men noe slikt er umulig og utenkelig hos dem.» Til tross for at alle de vakre gjenstandene var verdt et besøk i seg selv, ønsket vi at så mange som mulig skulle få omvisning i utstillingen slik at vi kunne formidle den historiske dybden og dermed gi publikum en større opplevelse. Bryggens Venner med sine engasjerte medlem­ mer er en viktig støttespiller for museet, og vi inviterte derfor medlemmene til spesialomvis­ ning, og styret i Bryggens Venner spanderte det hele på sine medlemmer.

I 45 minutter fikk medlemmene høre om de uvurderlige kulturskattene, fra seletøybeslag via rikt dekorerte vaser til de mest særpregede gjenstandene i sølv og gull. Utstillingen kunne oppleves på mange ulike nivå, både som den viktige kulturhistoriske formidler den var, men også som en ren kunstutstilling. Vi håper at vi med denne utstillingen har gitt en utstillingsopplevelse av de sjeldne og at vi har fått frem at områdene hvor trakerne en gang levde og virket, er områder vel verdt et besøk for kulturturister i dag.

Den panagyurishte skatt med ni drikkebegerer med en gullvekt på over 6 kg. Foto: Bymuseet i Bergen. 13


ISTANDSETTING AV BUGÅRDEN BA OG BB Bugården er den nordligste g jenværende gården på Bryggen. Før brannen i 1955 var den en dobbeltgård, men bare to bygninger på sørsiden og to bakbygninger står ig jen i dag. Frontbygningene Ba og Bb har vært i Stiftelsen Bryggens eie siden 60-tallet. Og i 1965 ble det g jennomført delvis restaurering av bygningene under arkitekt Hansteen. AGATHE HOFF, RESTAURERINGSARKITEKT, STIFTELSEN BRYGGEN

Gjennomføringen av dette delprosjekt under Prosjekt Bryggen startet med et forprosjekt godkjent høsten 2012. Istandsettingsarbeidet forløp fra april 2013 til slutten av 2015, med noen små gjenstående arbeider som vi sluttførte våren 2016. Istandsettingsrapporten ble levert i midten av 2017, og prosjektet ble samme år offisielt avsluttet. I forprosjektet hadde vi definert en del kjente forutsetninger og grovt fått kartlagt tilstand. Begge bygningene var brannskadet og reparert 1955-56, de hadde gjennomgått en delvis restau­ rering i 1965-66, råteskadet syllstokk i begge bygninger, vi visste om sterkt råteskadet funda­ ment i Ba, store setninger med påfølgende vridninger og dårlig sideavstiving i Ba. Forenklet kan man si at hovedtrekkene i istandsettingen var å besørge nye fundamenter og å reparere nedre del av laftekassene.

fin balansegang mellom å avdekke nok, uten å avdekke for mye. Selv om hovedtrekkene av istandsettingen var planlagt å gjelde fundament og nedre del av lafte­­kasse, lever vi på Bryggen daglig etter «Mørks lov», oppkalt etter tidligere sjefsarkitekt Einar Mørk. Mørks lov sier at alt viser seg mer råttent og i dårligere stand jo mer man avdekker og demonterer. De største og mest tidkrevende «overraskelsene» i Bugården var brudd i bjelker under svalen på Ba, minimalt med hold i front­ veggen og langt flere svake laftehjørner. Alt dette ble reparert og sikret med det mål for øye at bygningene skal stå i 300 år til, med normalt vedlikehold.

Bjelkene v fire sider. oversiden langt ut i p

Prosjektets målsettinger: • å sette konstruksjonene i stand på en slik måte at de tåler de belastningene de var ment til å ivareta • å beholde og bevare mest mulig av de over­ leverte bygnings­ledd, altså minst mulig Bjelkene var tilsynelatende i god stand fra tre av fire inngrep i den bestående situasjon sider. Bruddene kunne kun sees fra oversiden og gulvene • å utføre istandsettingen med kvalitet og ble ikke demontert før langt ut i prosjektet. Jekkerigg metoder som samsvarer med kulturminnets høye status I Bugården valgte vi et løftesystem vi ikke hadde erfaring med

Jekkerigg

I tillegg ønsket vi å demontere så lite som mulig for å begrense både tidsbruk og kostnader, men også for å bevare tidsdybden i lagene og ombyg­ gingene. Vi trodde på forhånd at en slik tilnær­ m­ing var mulig i disse bygningene, spesielt siden de var delvis restaurert. Det viste seg at tilstanden var svakere enn forventet. Det er en 14

rimelig, av aluminium, krevde minimalt med demontering, hul I Bugården valgte vi et løftesystem vi ikke hadde designet å løfte påJekkeriggen bjelkelagetvar i etasjeskillet mellom 1.- og erfaringfor med fra før. lokal, relativt ønske om å ikke demontere himlingen ble den montert på 3. ø rimelig, av aluminium, krevde minimalt med hindret i å utføre en del reparasjoner av skadde demontering, hullføringer og tilpasninger. Den laftehjørner o var designet forvar å løfte på bjelkelaget etasje­skillet jekkeriggen ikke dimensjonert fori lastene på enkelte jekke mellom 1.- og og med 2. etasje, men grunnet drageren skjevfordelt skjærspenninger. Vi måtteog gjennomføre e et ønskekunne om å ikke demon­ himlin­ ble den arbeidet fortsette. Vitere gjorde ossgen i denne forbindelse ma oss i videre arbeid med andre bygninger som skal løftes. Prosess og dokumentasjon


montert på 3. øverste omfar i lafteveggen. Vi var da hindret i å utføre en del reparasjoner av skadde laftehjørner over jekke­søylene. Det viste seg også at jekkeriggen ikke var dimensjonert for lastene på enkelte jekke­punkt siden bygningens vekt var skjevfor­delt og med skjærspenninger. Vi måtte gjennom­føre en del utbedringer og sikring før arbeidet kunne fortsette. Vi gjorde oss i denne forbindelse mange viktige erfaringer som vi tar med oss i videre arbeid med andre bygninger som skal løftes.

Prosess og dokumentasjon

De materialer som erstattes skal i utføring være lik originalen både i materialitet og prosess. Må vi erstatte en laftestokk, blir denne tilvirket med samme type øks og metode som da den ble lagt på plass i bygningen. Erstatter vi en opplenger fra 1960-tallet, skjæres denne derimot på maskin, og vi bruker bolter og festemetoder som den gang. Bygningsmaterialer blir merket med stempel det året de blir tilvirket, slik at ettertiden skal kunne skille det originale fra det istandsatte materialet. Det er også grunnen til at vi dokumenterer og skriver detaljerte rapporter, for at kommende generasjoner skal forstå hva vi har gjort og hvorfor. Våre metoder er basert på forskjellige dokumenter med retningslinjer gitt av UNESCO og Riksantikvaren.

Vindeark med vindehjul

Før oppstart trodde vi at vindearken var gått med i brannen på nordsiden av Bryggen i 1955. Vi hadde oppmålingstegninger av arkitekt Jo Svenningsson fra 1945 hvor arken var inntegnet. Ved nærmere kikk på loftet fant vi at arken ikke kan ha vært der under brannen, for store deler av sperr og sutak hadde brannskader. Også der vindearken skulle ha vært. Dette tyder på at bygnin­gene har blitt oppmålt og skisser produ­ sert mens arken var der, før eksplosjonen i Vorboode på Vågen i 1944, og så rentegnet og datert i 1945, etter at vindearken var gått tapt. Dette er en viktig oppdagelse som gjør at vi har bedre mulighet til å forstå hvorfor oppmålings­ tegningene på samtlige bygg ikke alltid harmo­ nerer med reelle funn i bygninger og bildearkiv. Tilbakeføring av vindearken var et prosjekt som Hansteen vurderte under sin delvise restau­ rering i 1965, men som ikke ble gjennomført. Vi overtok oppgaven og argumenterte for å tilbake­ føre bygningselementet som et viktig bidrag til økt historieforståelse med Bugården Ba og Bb

som del av en dobbelgård med felles funksjoner. Før istandsetting fremstod nordsiden som litt avspist og lite imøtekommende. Tilbakeføring av vindearken var en sjelden oppgave, både utfordrende og spennende faglig. I prosessen søkte vi å følge prinsippene for Unesco­konven­ sjonen av 2003 om vern av den immaterielle kulturarven. Arbeidet startet derfor med en undersøkelse av andre tilsvarende arker hvor håndverkerne søkte å forstå oppbygging av rammeverk, vindehjul og andre metode for å få en så autentisk innvendig ark som mulig. Materialliste ble så laget for rammen og arken, før vi dro ut i skogen og fikk tak i riktig virke. Utfyllende informasjon om prosessen finnes på https://bryggenhandverk.wordpress.com/category/ bugarden/vindeark-serie/ Vi er svært fornøyd med resultatet og mener tilbakeførin­gen gir Søndre Bugården den identitet og egenart den en gang hadde. https://www.ba.no/pulsen/bergen-sentrum/ nyheter/vindearken-i-bugarden-forsvant-ieksplosjonsulykken-na-er-den-tilbake/s/5-8-236098 Bygningenes henvendelse til passasjen ble mer aktiv og identitetsskapende. Vindearken bidrar til en god fremstilling av bygningens funksjonalitet.

Frontfasaden

Under en oppgradering i 1976 hadde man isolert frontveggen og trukket kledningen ut over 1. etasje. Dette gjorde at vinduene ble sittende litt langt inne i veggen og ga et unatur­ lig skille mellom butikkfronten og de øvrige etasjene. Vi var spent på tilstanden på veggen bak kledningen, da vi hadde liten erfaring med isolasjon på frontvegg. Veggen var overraskende tørr, men vi valgte likevel å tilbake­føre uten isolasjon, med vindsperre og lufting, og remon­ tere kledningen i sin opprinnelige posisjon. Kledningen fra 70-tallet var impreg­nert og relativt sprø, noe som gjorde at den holdt godt på fuktighet. Når den ble demontert var den rett og slett våt. Dette var mest på grunn av dårlig luftig, men ikke utelukkende. Kledningen var også våt ved mønet hvor det ikke var papp og isolasjon. Vi bestemte oss får å tørke kledningen helt før remontering. Bak klednin­gen hadde frontveggen en ganske drastisk knekk i etasje­ skillet mellom 2.- og 3. etasje. Det betyr at veggen helte slik at vann lett kunne trenge inn ved vinduer over skillet. Vi håpet først at vi 15


syrefast spiker, uten spor av treplugger. Vi kopierte den eldste i 2. og 3. etasje og 5" smidd spiker i 1. etasje. Trepluggene ble unngå å treffe gamle hull og for å unngå å kløyve opplengerne Sørveggen

kunne la kledningen følge retningen på vinduene, men disse helte skjevt motsatt retning, noe som også ville gitt store problemer med vanninn­trenging. Dessuten var vinduene ute av posisjon i diagonalen etter at vi rettet skjevstillingene i laftekassen. Dersom vi skulle bygget veggen ut for å følge vinduene, ville veggen kommet unatur­­lig langt ut nederst mot bakken. Vi konkluderte derfor med å sette veggen i lodd. Ikke fordi lodd i seg selv er et mål, men siden veggen helte feil vei, var lodd det minste vi kunne rette opp uten å få vann­ inntrenging.

Foto: Rasm

Tilbakeføring av kledning på sørveggen

I forprosjektet oppdaget vi rester av gamle kledningsbord på sørveggen mot Bredsgården som vi ville kopiere. Ba hadde håndhøvlet kledning i 2. og 3. etasje, festet med smidd spiker. Vi kopierte kledningen i øvre del og fikk dispensasjon til å montere den i alle 3 etasjer. Kledningen ble festet med 4” smidd spiker. Til kledningen i dråpefallet på både Ba og Bb måtte det først produseres høvler. Se https:// bryggenhandverk.wordpress.com/2015/11/12/ produksjon-av-kledning-til-bugarden/

Sørveggen Bb, kledning festes med treplugger Foto: Rasmus Nygaard, Stiftelsen Bryggen.

Prosessen fulgte som vanligåRiksantikvarens retningslinjer med gamle hull og for å unngå kløyve opplengerne. ogProsessen overflate.fulgte Veggen står godt beskyttet for vær som vanlig Riksantikvarens og vind, origin oppunder kisten. Fortilsvarende et bredt bilde av historien valgte vi å rem retningslinjer med materialer, teknikk, form bord og overflate. Veggen står godt maskinhøvlete fra 1965. beskyttet for vær og vind, originale bord er for Den kledningen erbredt lite synlig for allm det forseggjorte meste montert oppunderi dråpefallet kisten. For et verdensarven kun for opplevelsesverdien, men bilde av historien valgte vi å remontere et felt også for å beva autentisitetsverdien. Dråpefallet erbord bredt til at veggen kan med impregnerte, maskinhøvlete franok 1965. Den forseggjorte kledningen i dråpefallet Prosjekt Bryggens omfang og varighet gjør er at lite vi kan variere inn Sørveggen synlig forBb. allmenheten. Viog istandsetter med forskjellige kvaliteter behov. Detikke er en mulighet vi må verdensarven kun for opplevelsesverdien, men for et Sondre vellykket Prosjekt Bryggen fremover. Stiftelsen Bryggen Foto: Andersen, Stiftelsen Bryggen 13.01.2016 også for å bevare den immaterielle kulturarven kledningen i dråpefallet er svært tilfredsstillende. og autentisitetsverdien. Dråpefallet er bredt nok til at veggen inngå i «eksklusive omvis­ Konklusjon ogkan videre arbeid ninger». Prosjekt Bryggens omfang og varighet gjør at vi kan variere innsatsen på forskjellige bygningsdeler med forskjellige kvaliteter og behov. Det er en mulighet vi må holde fast ved 4 og en viktig forutsetning for et vellykket Prosjekt Bryggen fremover. Stiftelsen Bryggen mener Sørveggen Bb. resultatet av arbeidet med kledningen i dråpe­ Foto: Sondre Andersen, Stiftelsen Bryggen. fallet erkledning, svært tilfredsstillende. Bb hadde to typer kledning. Den gamle var en skrubbhøvlet festet med treplugger, som kun var representert med noen bord. Den andre typen var en maskinhøvlet, impregnert kopi av den Konklusjon og videre arbeid Bb hadde to typer kledning. Den gamle var gjennomført en gamle, en del av den delvise restaureringen av Hansteen i 1965. Denne var festet med Istandsettingen av Bugården forløp uten store skrubbhøvlet kledning, festet med treplugger, syrefast spiker, uten spor av treplugger. Vi kopierte den eldste kledningen, festet den med treplugger avvik etter plan og budsjett. Det er verdt å merke som var representert noen Den i 2. og kun 3. etasje og 5" smiddmed spiker i 1.bord. etasje. Trepluggene ble sakset litt sidelengs i opplengerne for å seg at Bugården er mindre komplisert både i andre typen var en maskinhøvlet, impregnert unngå å treffe gamle hull og for å unngå å kløyve opplengerne. beliggenhet/tilkomst og omfang av skader enn kopi av den gamle, en del av den delvise restau­ mange andre bygninger har-treplugger og kommer til å reringen gjennomført av Hansteen i 1965. Sørveggen Bb, kledning festesvimed istandsette. Totalkostnaden endte på 19 mil­ Denne var festet med syrefast spiker, uten spor Foto: Rasmus Nygaard, Stiftelsen Bryggen 19.02.2016 lioner kroner. av treplugger. Vi kopierte den eldste kledningen, festet den med treplugger i 2. og 3. etasje og 5” Nye retningslinjer for Prosjekt Bryggen har nå smidd spiker i 1. etasje. Trepluggene ble sakset implementert en fase med forundersøkelser og litt sidelengs i opplengerne for å unngå å treffe 16


detaljprosjektering er minimering av overraskelse bygning tømt gir På bygningenemerpåi en Bryggen må for vi leietakere, innse at noe detsom ikke tilstandsvurdering. I denne fasen skal budsjetterin overraskelser, men med en fase med forundersøk detaljprosjektering mellom forprosjekt og På bygningene på av Bryggen må vi innse at det mener utarbeides og valg løsninger tas. Dette istand­setting. Målet med en fase med forunder­ ikke er mulig å unngå Mørks lov. Der vil alltid Overraskelsene noe avnok detmidler somforgjør Bryggen tili deter forutsetter en ressurseffektiv søkelse og detaljprosjektering er minimering av dukke opp overraskelser, men med forunder­

oss i Stiftelsen Bryggen. Noen ganger er overraske

overraskelser og uforutsette komplikasjoner. Vi søkelser vil de trolig bli færre og mindre på Bryggen måavvidet innse demonterer da mer i en bygning tømt for leie­ På bygningene alvorlige. Overraskelsene er noe som at gjørdet ikke takere, noe som gir oss et større handlingsrom overraskelser, Bryggen til enmen så spennende uforut­ sigbar med en og fase med forundersøk og muligheter for tilstandsvurdering. I denne arbeidsplass for oss i Stiftelsen Bryggen. Noen Overraskelsene er noe av det som gjør Bryggen ti fasen skal budsjettering detaljeres ytterligere, ganger er overraskelsene utelukkende positive oss i Stiftelsen Bryggen. Noen ganger er overraske søknader og tillatelser utarbeides og valg av og gledelige. løsninger tas. Dette mener vi en er fornuftig tilnærming til nye prosjekter, men det forut­ D setter nok midler for en ressurseffektiv de innretning.

De de Ma htt M 4/l ht

4/

Det flotte portal-stykket dukket opp under demontering av interiører i Ba. Man kan lese mer om bygnings­ arkeologien til bygning Ba og Bb på https://bryggen­ handverk.wordpress.com/2015/04/24/litt-bygnings­ arkeologi-ibugarden/

Bugården Ba, ferdig istandsatt i all sin prakt!

17


LITT OM DE KRAV SOM STILLES TIL MATERIALER SOM BENYTTES I ISTAND­ SETTINGSARBEIDENE PÅ BRYGGEN Bryggen er i hovedsak bygd av tre. Så godt som alt treet som er undersøkt på Bryggen viser at materialene i all hovedsak stammer fra furuskogen1. Både gjennom vedlikehold og ved istandsetting leter vi etter varige materialer som har egenskaper som ligner de som skal erstattes. Stiftelsen Bryggen kjøper furu­tømmer og sagede materialer fra lokale leverandører i Hardanger, Voss og Osterøy. For bestilling av egnede kvaliteter må kravspesifikasjoner lages. Her er en oversikt over viktige egenskaper Stiftelsen stiller til materialene. BERNT-HÅVARD ØYEN, DIREKTØR STIFTELSEN BRYGGEN OG TOM GANGSTØE, RESTAURERINGSHÅNDVERKER STIFTELSEN BRYGGEN

Når det skal velges tømmer til restaurering, så gjelder den hovedregel at en tar utgangspunkt i den eksisterende bygning eller bygningsdel. Egenskaper og dimensjoner på det tømmeret vi restaurerer med skal være tilnærmet likt det om har vært benyttet i bygningen. For å få tak i «riktige» materialer er det sentralt å gi regionale leverandører en god kravspesifikasjon.

a) Rundtømmer

Bolverkstømmer: Leveres som rundtømmer, håndbarkes og lagres i sjø (ca. 2-3 mnd.) Der­ etter på land til opptørking. Deretter 3 ganger oversprøyting med saltlake, med opptørking imellom. Man ønsker seg fortrinns­vis seinvokst furu (gjennomsnittlig årringbredde <1,5 mm), vinterhugget, godt utmalmet virke. Dimensjoner 18 – 23 cm i rot. Lengder 3,5 – 7,5 meter. Rundtømmer til kløyving: Se artikkel om margkløyving Rundtømmer til bjelker og laft: Vinterhugget, 70 – 80% utmalming, rettvokst med liten avsmal­ning (gjennomsnittlig årringbredde opp til 3 mm). Dimensjoner 20- 30 cm i rot. Lengder 3,5 – 7,5 meter.

Interiører i kystfuruskog. Figur 1. Interiører i kystfuruskog.

Taksperr: småfallent virke (understandere) tettvokst med lite kvist, rimelig rettvokst uten tennar og venstrevridning. De fleste taksperr lages av første stokk, kan forekomme andre stokk. Dimensjoner 7``- 9`` (17,8-22,9 cm) i rot med liten avsmalning fra rot til topp. Hane­ bjelker: samme kriterier som til taksperr, men mindre dimensjon 6``- 7`` (15,2-17,8 cm) målt i rotenden.

b) Saget virke

Lafteplank: Vi finner at laftet i bygningene på Bryggen neppe er spesielt utvalgt mht. tettvokst virke eller kjerneved, heller ikke etter kriteriene

Selv om furu er sterkt dominerende, bør det presiseres at man på Bryggen finner at en rekke ulike treslag er brukt til bygnings­formål. Det er bl.a. registrert dumlinger av eik, ask og older, sluker av eik, bjørkenever som «tjærepapp». Det finnes en god del paneler, stendere og bjelker av gran og det er benyttet edeltre som teak og palisander på fasadekledninger og i dører. 1

18


dimensjon og retthet. Det kan observeres store variasjoner i årringsbredder og andel av kjerne­ ved, i en og samme vegg kan en registrere stokker på alder fra 70 år til 350 år, og vi ser at det er bl.a. brukt en del tømmer med vridninger og spenninger (venstrevridde stokker). Det virket som vi benytter, leveres som plank, skåret på 2 sider, ca. 11,5 cm tykkelse. Dimensjon 20 – 28 cm i rot (større bredder opp til 40 cm kan forekomme). Lengder 4 – 8 meter. Vinterhugget furu, mer enn 70% utmalming, litt kvist, årringsbredde maks 3 mm, rettvokst virke, som regel 1. stokk eller 2. stokk.

Ti blad i oppgangssagen. Her produseres ett toms bord. Legg merke til moderne valser med vaier fremtrekk. Foto: Stiftelsen Bryggen, arkiv.

Figur 2. Ti blad i oppgangssagen. Her produseres ett toms bord. Legg merke til moderne valser med vaier frem-trekk. Foto: SB, arkiv.

Opplengere: Samme krav som til lafteplank, skåret på 2 sider, ca. 13 – 14 cm tykkelse. Småfallent virke med liten avsmalning. Gulvbord: Skåret på enbladet oppgangsag. Kvalitet – vinterhugget, 70 – 80% utmalming, rettvokst virke med lite kvist, fortrinnsvis frisk kvist. Dimensjoner 35 mm, 42 mm, 52 mm tykkelse. Varierende bredder 18 – 26 cm i rot, kantskåret med liten avsmalning. Lengder 2,6 – 3,2 meter. Kan forekomme i andre lengder og tykkelser. Kledningsbord: Skåret på enbladet oppgangsag, tettvokst furu, mest mulig kjerneved, bare frisk kvist. Fortrinnsvis skåret som første og andre bord uten marg, men det kan forekomme bord skåret med margen sentrert i midten. Dimensjoner: 28 mm, 32 mm og 38 mm tykkelse, 190 – 235 mm bredde. Lengde 2,6 – 3,0 meter. Kan også forekomme i andre lengder og tykkelser. Sutaksbord: Skåret på enbladet oppgangsag, hunbord, skåret som tredje og fjerde bord, kantet på en side eller begge, kan også fore­ komme med vankant. Dimensjoner 1`` (2,54 cm) og 5/4`` (3,175 cm) tykkelse, 18 – 26 cm bredde. Bordlengder på 2,6 – 3,0 meter. Kan også forekomme i andre lengder og tykkelser.

Vass-saga skapte den første industrielle revolusjon i

Figur 3. Vass-saga skapte den første industrielle revolusjon i Norge. Vann Norge. Vannkraften, skogen og teknologien la grunn­ gode eksportinntekter på Vestlandet i perioden fra 1550-1750. Her fra H

laget for gode eksportinntekter på Vestlandet i perioden fra 1550-1750. Her fra Herand (Foto: Stiftelsen Bryggen, arkiv).

.

Snekkervirke: her gjøres det spesialbestilling, ofte med strenge krav både til utmalming, tørrhet og dimensjon.

19


MARGKLØYVING AV RUNDTØMMER TIL GULVPLANK Istandsettingsarbeidet på Bryggen bygger på prinsipper om arbeidsmetodikk og materialbruk som i størst mulig grad skal g jenspeile den opphavelige byggeskikk. Det innebærer for eksempel bruk av ubearbeidede materialer som hentes i regionen og som tilvirkes med bl.a øks på tradisjonelt vis. TOM GANGSTØE, RESTAURERINGSHÅNDVERKER STIFTELSEN BRYGGEN

Istandsettingsarbeidene skal utføres i tråd med kulturminnelovens bestemmelser og etter antikvar­faglige retningslinjer og prinsipper. Retningslinjene, slik de er formulert av Riks­ antikvaren, går i korthet ut på at arbeidene skal utføres med tradisjonell håndverksteknikk og materialbruk. På Bryggen er det i all hoved­sak furutømmer som er basisen. I istandsettings­ arbeidet med Bredsgården 1-2a, 1.etasje, var det en anledning til å ivareta tradisjonen med å tilvirke margkløyvde gulvbord. Håndverkerne på Bryggen er i kontinuerlig prosess med å tilegne seg forståelsen og kunnskapen som er nødven­dig for at arbeidet med tilbakeføring av f.eks. marg­ kløyvd gulvbord blir utført med ønsket kvalitet, og med tradisjonell håndverksteknikk og material­ bruk. For ettertiden er det viktig at noen kjenner til og kan gjenskape arbeidsprosesser – som krever både følelse for og bevissthet om material, verktøy, samt kroppsbruk og handlings­mønster.

Margkløyving 1

Ønsket virke til margkløyving bør være rettvokst relativt grov furu (25-45 cm), uten reaksjonsved/ tennar, jevn rund stammeform, liten avsmal­ ning, små kvist, tett vekst i ungdomsveden, 70-80 % utmalming (kjerneved), lengder på ca. 5 meter. Margkløyving av tømmer står i en lang tradisjon. Arbeidsteknikker og fremgangsmåte vil nok variere fra sted til sted, men ønsket om å redusere vekt ved transport var av stor betyd­ ning. Tradisjonsbærer Knut Øvstedal fra Øvste­ dalen, Voss, stod sentralt i formidlingen av sin kunnskap om dette arbeidet – teknikker som vi nå fører videre gjennom Stiftelsens arbeid på Bryggen.

20

Fremgangsmåte: - Vurdere emnet og barke stokken, opplegg på små bukker - Se hvor margsprekken ligger, krylen opp, merke, lodde og slå snor - Bore med navar midt i streken med ca. 70 cm mellomrom, halvveis igjennom stokken - `` å vekkja stokken`` som Knut kalte det. Da bruker vi breibila og husklubben, en person holder eggen på bila etter streken mens den andre slår på bilas hæl. Dette gjøres på hele lengden på stokken, og vi ”vekkjer han” i endene på samme måte - Slår inn lange kiler av ask eller eik i navar­ hullene og i endene, slår på kilene til stokken begynner å ”gi seg” - Snu stokken, samme fremgangsmåte, men vi borer nye hull mellom hullene som ble boret fra andre siden - Vi legger stokken slik at kilene står ut på hver sin side (vannrett), så slår vi på alle kilene til delene begynner å gå fra hverandre - Snu stokken på kant, hugger løs fibrene og samtidig slå på kilene til delene går fra hver­ andre

Margkløyving 2

Som nevnt er det flere måter å bearbeide og kløyve tømmer på, og i arbeidet med gulv til Bredsgården prøvde vi også en fremgangsmåte som Roald Renmælmo har lært av tradisjons­ bærer Konrad Stenvold fra Dividalen, Målselv i Troms. Fremgangsmåte: - Vurdere emnet og barke stokken - Se hvor margsprekken går, krylen opp, merke, lodde og slå snor - Vi hugger en v-formet kløft på hele lengden på


Laskhugging av halvkløyvinger og tilvirking av plank. Tom Gangstøe og Inge J. Børve i aksjon. (Foto: Stiftelsen Bryggen, arkiv). stokken etter streken fra topp til rot, dette kalles å ”aske stokken” - Hugge i askesporet med en felleøks, ca. 2 kg, fra topp til rot. Dette kalles å svekke, stekke stokken - Svekke med kiler fra topp til rot, med ca. 70 cm mellomrom. Lange spisse kiler av halvkløyvinger av bjørk eller ask - Slå på kilene til ”han slepp” inn til margen - Snu stokken, lar kilene stå, samme prosedyre - Hugge langs streken, slipper bare øksen ned med liten kraft, asker stokken der etter - Hugger i askesporet fra topp til rot - Kiler fra topp til rot, slår til stokken gir seg - Snu stokken, løsne noen kiler etter behov for rett kløyving - Fortsetter å slå på kilene, bruker smaløks for å bryte opp fibrene - Snur stokken igjen, slår på kilene og bryter ved med smaløks til stokken går fra hverandre Vi har nå 2 halvkløyvinger som vi laskhugger, sletthugger og kanter etter avsmalingen på stokken. Halvkløyvingene blir satt på kant, merkes til ønsket dimensjon ca. 3`` loddes og snor strekes. Rettsiden (margsiden) sletthugges med breibile, ytevedsiden laskhugges og sletthugges.

40 cm lange delene som hunen er delt opp i, kalles for ”lasker”. For å fjerne laskene brukes en brei bile og en stor treklubbe. En mann holder bilen ca. 1 cm fra krittstreken, mens den andre slår på bilens hæl med hus­klubben. Dette kalles å laske av tømmeret. Planken blir så lagt på flasken, altså med bredsiden ned, merkes, snores og kantes med øks med naturlig avsmaling. 2 gulvplank av hver rundstokk, og mye god opptenningsved!

Tørking og montering

Gulvplankene ble naturtørket under tak (stolpe­ huset), før tilpassing og utlegging i Bredsgården 1-2a. Tørkingen foregikk i stabler med 2`` strø, og stropper ble benyttet for å stramme opp og stabilisere planken - for å redusere vridninger under tørking. Gulv­plankene vil etter hvert bli festet til bolverket med synlige trenagler av furu. Oppkiling og plugging skjer først når plankene har fått ligget til tørk i det rommet de skal monteres i over noen måneder.

Laskhugge

Fremgangsmåte: Stokken settes på kant, barkes, merkes, loddes og man slår snor. 2 mann står på skrå mot hver­ andre, langs stokken og hugger ut V- formet hakk ovenifra og vertikalt gjennom stokken. Med ca. 30 – 40 cm mellomrom i hele stokkens lengde og nesten inn til krittstreken. Disse 30 –

Margkløyvd gulv i Bredsgården 1-2a. Plankene ligger kant i kant og vil etter tørking plugges fast i underliggende bolverk. (Foto: Stiftelsen Bryggen, arkiv.) 21


STORSPIKER For å kunne sette opp og istandsette bygninger er bruk av festemidler som skruer, spiker, bolter mv. en selvsagt del av byggeprosessen. Festemidler kan også bidra til å kunne tidfeste bygningsdeler. Som for så mye annet g jelder det å vite hva man skal se etter og å kjenne historien til når ulike deler ble tatt i bruk. I nært samarbeid med restaureringsarkitekt Elin Thorsnes har Stiftelsen de senere år g jort et forsøk på å dykke ned i tematikken. BERNT-HÅVARD ØYEN, DIREKTØR STIFTELSEN BRYGGEN

Storspiker på Bryggen

Vi finner på Bryggen og for så vidt i en rekke andre bygninger i Bergen at det har vært brukt både stor spiker og etter hvert gjengede bolter for innfesting av oppljengere, knær, bjelker mv. Håndsmidde spiker har, så langt vi kjenner til, en historie tilbake til romertiden, 2000 år bak­over i tid, så dette er ingen nymotens opp­finnelse! På Bryggen finner vi i mange bygg store, smidde spiker med mothaker der det er sentrale konstruktive elementer som skal holdes på plass. Vi finner at de bl.a. er slått gjennom raftestokker og loftsgulvbjelker og ned i under­liggende laft. Oppljengere, enten de var festet på utsiden av lafteveggen eller på innsiden, ble festet med smidde mothakespiker, slått tilbake to ganger der man hadde tilkomst. I følge Thorsnes (2013) er det slik at på utvendige oppljengere er det tydelig at tømrerne helst slo spikrene inn fra utsiden slik at man kun så den doble tilbake­ bøyde spissen inne i rommene. Knær ble også festet med store, smidde mothake­spiker. Smidde spiker var kostbare og ble ikke brukt i utrengsmål, og de ble ofte gjenbrukt. Fra bestillingslistene etter storbrannen og gjen­ reisingen av Kjøpmannstuen på Bryggen etter storbrannen i 1702 ble det ifølge Ersland (2011) kjøpt inn diverse spiker, ca. 9300 stk, men også en stor mengde eikenagler. Spikrene er både beskrevet som spiker, snekkerspiker og spiker til dørgerikter. I det samlete byggeregn­skapet utgjorde de smidde spikrene en relativt liten del av kostnaden. 22

Byggematerialer: .......................................36,4 % spiker.................................................... 5,2 % eikenagler............................................. 1,0 % Arbeid: ....................................................... 63,2 % Annet, herunder øl til arbeiderne:............. 0,3 %

Hvordan ser storspikeren ut?

De håndsmidde storspikerne er store og grove, med ujevnt runde eller ovale hoder. Utseende varierer både i størrelsen på hoder og der noen har vridde stammer. Så langt vi kjenner til er storspiker benyttet i Norge allerede fra 1200-tallet, bl.a. er det gjort funn av slike i Værnes kirke. De smidde spikerne opptrer som regel med et grovt, ujevnt hode, oftest litt pyramideformet, men hvor det finnes flere utgaver; - Rektangulært tverrsnitt, med en mer eller mindre jevn avsmalning henimot spiss - Kvadratisk tverrsnitt, med en mer eller mindre jevn avsmalning henimot spiss Kahrs (2009) har beskrevet tilvirkning og bruk av spiker i artikkelen ”Glimt fra spikerens historie” i Bergen. Kahrs skriver at i 1734 annonserte smed Peter Berg i Bergen følgende for salg: Bord-Arbeyds-Spiger Store Spiger fra 7 til 12 tommer. Thorsnes (2013) mener spiker med pyramide­ formet hode fremstår som yngre enn de rektangulære med ujevnt bankete hoder.


Figur 1. Storspiker fra Bryggen i ulike utforminger. Linjalen har lengde 30 cm. Foto: Bernt-Håvard Øyen 2017.

Storspikeren synes å bli utkonkurrert av klipt spiker og av bolter fra midten/slutten av 1800-tallet. På 1700-tallet ble det gjort flere forsøk på maskinell spikerproduksjon i Bergensområdet, men mesteparten av spikrene til husbygging ble importert, noe fra jernverkene på Østlandet, men mesteparten fra Sverige og Holland (Kahrs 2009).

Kilder Ersdal, G. A. 2011. ”Das kaupfmannshaus”, Det Hanseatiske Museums Skrifter, nr. 30. Kaars, P. 2009. Glimt fra Spikerens historie. Bergen Historiske forenings skrifter nr. 104, 2009. Thorsnes, E. 2013. Rapport om festemidler av jern. Rapport fra Stiftelsen Bryggen. 28 s.

23


STANDARD VERKTØY FOR EN TØMRER PÅ BRYGGEN Selv om tømrere har vært i sving på Bryggen siden Bergen så dagens lys finnes det i grunnen lite nedskrevet om hva som har vært standardutrustning av verktøy for en tømrer opp g jennom tidene. Men gjennom funn og dateringer, spredte ned­ tegnelser og verktøyspor er det likevel mulig å si litt om hva som har vært vanlig. BERNT-HÅVARD ØYEN, DIREKTØR STIFTELSEN BRYGGEN

I verktøyskrinene/kassene hadde og har fortsatt tømrerne plassert egne verktøy, sin personlige utrustning. At hver mann hadde eget verktøy var viktig i forhold til å føle et personlig ansvar for verktøyet og ikke minst å sørge for at det ble holdt skarpt og i orden. Selv om det forekommer en viss variasjon bl.a. knyttet til grad av spesialisering, er det i stor grad de samme verktøy og redskap som benyttes ved tømring i dag som for 300 år siden. Det er ikke tilfeldig. Istandsetting etter et prinsipp om prosessuell autentisitet er fundert på at man

kjenner til hvilke verktøy som tidligere har vært i bruk og at man forstår og behersker arbeids­ metodene. FFor Stiftelsen har det derfor vært en viktig del av istandsettingsarbeidene å parallelt utvikle kompetanse på verktøybruken. En over­ sikt over verktøy er gitt i tabellen på neste side. I dag er Stiftelsens tømrere bl.a. utstyrt med batteridrill med bits. I gamle dager medbrakte man antakelig også i noen grad utstyr som bukker, tverrøks og klemmer. Man kommer ikke utenom at det i et byggeprosjekt vil være behov for en del fellesverktøy og utstyr; stropper, jekk, tvinger, storklubbe etc.

Verktøyskrin med de håndverktøy en tømrer trenger; øks, bile, båndkniv m.m. (Foto: Bernt-Håvard Øyen, Stiftelsen Bryggen). 24


Verktøy

I arbeidsskrinet

Tollekniv (og stanleykniv)

X

Arbeidsøks

X

Breibile

X

Bandhaker

X

1 toms navar

X

1 toms stemjern

X

Bandkniv

X

Medrag

X

Passer

X

Ritmått, kritt

X

Bryne

X

Hammer

X

Håndsag

X

Kneppert (liten treklubbe)

X

Tommestokk

X

Støthøvel

X

Water

X

Løsvinkel

X

Noen kilder om verktøy og verktøybruk: Herteig, A. 1969. Kongens havn og handels sete. Aschehoug forlag. Herteig, A. 1985-1991. The archaeological excavations at Bryggen, The German Wharf. The Bryggen Papers I-III. Bryggen Museum. Husvegg, J.R. 2011. Redskaper for tre. Masteroppgave i Arkeologi, AHKR, Universitetet i Bergen. Jensen, E. 2008. Maans Monsens verktøykiste. Beskrivelse og tegninger. Stensiltrykk. Stiftelsen Bryggen. Kloda, P. (ed.). 2010. Traditional carpentry. EU-report. 182 s. Olsen, J. 2002. Laftebygninger i Bergen før 1700 – teknikk, funksjon og sosial markør. Hovedfagsoppgave ved Universitetet i Bergen. Schadwinkel, H.-T. & Heine, G. 1986. Das Werkzeug des Zimmermanns. Verlag Th. Schafer, Hannover. Øye, I. (red.) 1993. Håndverk og byggeskikk i middel­ alderen. Foredrag, Onsdagskvelder i Bryggens Museum. VIII. Øye, I. 2006. Crafts in Bergen from the 12th to the 18th century. In: Das Handwerk, Lübecker Kolloqvium zur Stadtarchaeologie im Hanseraum bd. V. Øyen, B.-H., Østrem, A., Oalann, T. & Jensen, E. 2013. Bruk av økser og breibiler i fortid og nåtid på Bryggen. Årbok Stiftelsen Bryggen/Bryggens Venner 2012, 21-25.

MELD DEG INN I BRYGGENS VENNER! Bryggen trenger deg! Du kan g jøre en forskjell. For bare 250 kroner i året kan du være med å jobbe for at Bryggen i Bergen skal kunne videreutvikles og fremdeles være byens varemerke. I 1979 ble Bryggen, som det første i Norge, ett av UNESCOs verdenarvsteder. Vi er 1100 medlemmer, som med entusiasme følger opp vårt oppdrag - stimulere til Bryggens bevaring og g jøre bergenserne, unge og gamle, kjente med dens historie og betydning. For å klare det, trenger vi ditt engasjement og stemme. Vi ønsker at Bryggen skal være i bruk hele året - ikke bare for turister som besøker byen. Bryggen er et levende fundament for handelsbyen Bergen. Du kan melde deg inn på www.bryggensvenner.no, kontakt@bryggensvenner.no eller på telefon 91194444. Vi er også på Facebook som Bryggens Venner. 25


DU MÅ IKKE SOVE – LITT OM BRANNVERN PÅ BRYGGEN Å sikre at bygningsmassen på Bryggen ikke ødelegges av brann er jobb nummer én for Stiftelsen Bryggen og nedfelt i stiftelsens formålsparagraf. Trehusbebyggelsen er sårbar og en rekke forholdsregler må tas. Her følger en kort redegjørelse om tiltak som gjennomføres. PÅL GANGSTØE, BRANNVERNLEDER STIFTELSEN BRYGGEN/ BERNT-HÅVARD ØYEN, DIREKTØR STIFTELSEN BRYGGEN

Forebyggende arbeid

arbeider på bygninger kan ikke gjennom­føres med mindre spesielle sikringstiltak iverk­settes. Storbrannene på Bryggen i 1955 og 1958 viste Stiftelsen jobber kontinuerlig med å oppgradere med all tydelighet behovet for å styrke brann­ elektriske anleggfor og Bryggen å instru­esom re leietakere vern­ a rbeidet. For å unngå at brann oppstår er Det har i flere omganger vært utarbeidet en risiko- eldre og sikkerhetsanalyse har gitt om vettig bruk slik at man unngår farlige det helt sentralt at leietakere og besøkende til føringer for hvilke tiltak som bør prioriteres. I tillegg er det i Bryggens forvaltningsplan løftet frem situasjoner. Vannkokere og kaffetraktere kan Bryggen blir påminnet risikoen som ligger i at sentrale prioriteringer i kortsiktig så vel som i langsiktige perspektiv. Riksantikvaren og bare brukes dersom de er utstyrt med tidsur. det her finnes mye brennbart og lettantennelig Fylkeskonservatoren harinnført observatørstatus sikkerhetsråd. av skjøteledninger skal unngås. Løse materiale. Stiftelsen har et generelt i BryggenBruk varmeovner tillates ikke. Det tillates ikke røykeforbud på sine eiendommer. Varme

Storbrannen på Bryggens nordlige deler 4. juli 1955 (Foto: Arkiv, Stiftelsen Bryggen). Regnet fra nord forsvant Gull­

Figur 1. Storbrannen på Bryggens nordlige(2deler 4. juliEngelgården 1955 (Foto: (to Arkiv, Stiftelsen fra nordFlere forsvant skogården (tre husrekker), Søstergården rekker), rekker) samtBryggen). nordre delRegnet av Bugården. andre Gullskogården (tre husrekker), Søstergården (2 rekker), Engelgården (to rekker) samt nordre del av Bugården. Flere andre bygninger ble skadet. I de to brannene i 1955 og 1958 forsvant til sammen ca. halvparten av Bryggens bygningsmasse. bygninger ble skadet. I de to brannene i 1955 og 1958 forsvant til sammen ca. halvparten av Bryggens bygningsmasse.

26


Sprinklerrør med sprinklerhode med ampull (Foto: Arkiv Stiftelsen Bryggen). Anlegget på Bryggen består av rør­ systemer som bringer vann til sprinklerhoder som er strategisk plassert i bygget. Avhengig av type glass-ampull i sprinklerhodet kan sprinkleren utløses ved temperaturer fra ca. 60 til ca. 180 ˚C. Et vanlig sprinklerhode dekker ca. 3 × 3 m gulvflate. overnatting i lokalene. Direkte kontakt med leietakere og besøkende er viktig for å øke forståelsen for og nødvendigheten av et solid sikkerhetsarbeid.

Brannvernopplæring av egne ansatte og leietakere

Stiftelsen driller egne ansatte som brannvern­ ledere slik at de kan bistå i en eventuell situa­sjon. Dels dekker de funksjonen som område­ledere, og dels bistår de i evakuering og kan gi informa­ sjon til leietakere og besøkende. Leie­takerne blir hvert år øvet i evakuering gjennom øvelser. Annet hvert år må de som leier og arbeider på Bryggen kunne oppvise avholdt grunn­opplæringskurs i brannfore­byggende arbeid, bl.a. at de behersker slokking med hånd­slokker og at de kjenner rutinene for å melde inn avvik og branntilløp. Stiftelsen arrangerer kurs for stedlig brannvern­ leder og stiller i leie­forholdet krav om at sikker­ hets­messige forhold regelmes­sig sjekkes, innrappor­teres og doku­men­teres. I skrivende stund jobber Stiftelsen sammen med Teknisk industrivern AS med en plan om i 2018 å få implementert brannbok med e-læring.

Sprinkleranlegg

Et tørranlegg med dekning innomhus og i svalganger ble montert på 1960-tallet og har vært svært viktig for å få stoppet branntilløp. Sprinkleranlegget gir også en mulighet for manuelt å sette på et tak-overrislingsanlegg, som kan kjøle ned takflater dersom en situasjon med gnistregn skulle oppstå. Hovedanlegget med rørføringer er sårbart for setningsskader og korrosjon, og det påløper etter hvert store utbedrings-, vedlikeholds- og servicekostnader. Ved istandsetting av bygningsmassen i Prosjekt Bryggen passer man på at anleggene fullstendig oppgraderes og fornyes. For utskiftning av inn­ taks­ledninger og sprinklerventiler har Riks­ antikvaren gjennom Hordaland fylkeskommune velvillig stillet midler til disposisjon, men kost­ nadene ved en omfattende fornying av inntaks­ rør, ventiler og sprinklerrom, rørstrekk mv. er såpass store at man per i dag, så godt som mulig, vektlegger «å holde» anlegget operativt, med partielle utbedringer. På litt sikt er en slik strategi langt fra god nok! Alle tiltak på Bryggens sprinkleranlegg koordineres av Stiftelsens brannvernleder. 27


Brann- og røykdeteksjonsanlegg

På 1990-tallet startet gårdeierne installasjon av brann- og røykdeteksjonsanlegg, og store deler av bygningsmassen er etter hvert dekket. Anlegget er koblet direkte til brannsentralen hos brannvesenet, slik at ved alarm vil brannvesenet raskt være på pletten. Fra Sandviken brann­ stasjon eller fra hovedbrannstasjonen på Nygårdstangen er utrykningstiden kun få minutter.

Håndslukkere og brannslanger

Stiftelsen har på sine eiendommer 120 hånd­ slukkere, 6 kg ABC pulverapparat, utplassert på strategiske steder i bygnings­massen på Bryggen. Disse er tenkt benyttet ved brann-tilløp. Apparatene må fornyes om lag hvert 10. år. Det finnes noen vannposter med brann­slanger og det jobbes med å få etablert koblings­punkter og brannslanger i hver gård.

Rømningsveier

Ryddige svalganger og gode ledelys er viktig for å sikre rask evakuering. Generelt er det slik at strenge krav gjelder for evakuering av lokaler med mye publikum, f.eks. kafeer, restauranter og museumsbygg. Enkelte sommerdager er det blitt registrert gjennom elektronisk telling nærmere 40 000 besøkende. Det sier seg selv at en evakueringssituasjon vil være svært krevende med såpass mange mennesker i passasjer, svalganger og inne i lokalene.

Samarbeid med vektere og politi

De senere år har Stiftelsen Bryggen og felles­ skapet på Bryggen kjøpt vektertjenester hos NOKAS. Disse forestår regelmessig patruljering og åpner/lukker porter. Den økte tilstrømningen

28

av besøkende medfører at man må være årvåken hva gjelder trafikken på Bryggen. Dessverre er det slik at ikke alle har gode hensikter! Politiet har i sommersesongen ofte patruljer gjennom områdene.

Samarbeid med Bergen brannvesen

Stiftelsen har i mange år hatt et godt samarbeid med Bergen brannvesen om både det fore­ byggende arbeid, BB-safer, kjentmannsrunder, brannøvelser samt risiko og sikkerhets-analyser (ROS). Ved større arrangementer vil Stiftelsen Bryggen og Sikkerhetsrådet vurdere brann­ sikker­hetsmessige spørsmål i dialog med brannvesenet og andre kommunale etater. Det jobbes i disse dager med å installere brann­ deteksjonskameraer på Bryggen, et viktig tiltak som kan styrke tidligvarslingen.

Koordinering av innsats og planer g jennom Bryggen Sikkerhetsråd

Ansvaret for brannvernarbeidet tilligger den enkelte huseier. Samtidig er det ingen tvil om at ansvaret for en overordnet sikring av verdens­ arven og er en nasjonal oppgave, der forvalt­ nings­nivåene skal bidra. Stiftelsen Bryggen sammen med Bryggen Private Gårdeierforening forestår i Sikkerhets­rådet planlegging og koordi­ nering av brannvern­messige tiltak på hele Bryggen. Det har i flere omganger vært utarbeidet en risiko- og sikker­hetsanalyse for Bryggen som har gitt føringer for hvilke tiltak som bør prioriteres. I tillegg er det i Bryggens forvaltningsplan løftet frem sentrale priori­ teringer i kortsiktig så vel som i langsiktige perspektiv. Riksantikvaren og Fylkes­konser­ vatoren har observatørstatus i Bryggen sikker­ hetsråd.


KERAMIKERNE PÅ BRYGGEN Det er for tiden tre kunstnere på Bryggen som designer og selger egenprodusert keramikk, både brukskeramikk og skulpturell keramikk. Vi har tatt en prat med damene. REDAKSJONEN V/DIREKTØR BERNT-HÅVARD ØYEN

Tre keramikere er lokalisert i steinkjellerne på Bryggen, alle har kombinerte verksteder og salgslokaler med inngang fra Bryggestredet; Margrethe Stinesen (MS): Har vært på Bryggen siden 1998. Lager skulpturer, lysestaker, fat og annet. Har både utsmykningsoppdrag og holder kurs for barn og voksne. Elin Brudvik (EB): Har vært på Bryggen siden 1999. Lager både bruksting og skulptu­rell keramikk. Bruker hvit steingodsleire og porselen som dekoreres. Marie Braathen (MB): Deler verksted med Elin og har vært på Bryggen siden 1998. Lager bl.a. en del figurativ skulptur, bl.a. dyr, kvinner og manns­figurer. Red.: Hvordan trives dere som skapende kunstnere på Bryggen? MB/EB/MS: Vi trives svært godt. Bryggen har et inspirerende miljø og en fin atmosfære. Vi har en god vintersesong der vi kan få skapt noe,

Elin Brudvik og Maria Braathen (til høyre) i arbeid på fellesverkstedet. Foto: BHØ, 2018.

Figur 1. Elin Brudvik og Maria Braathen (til høyre) i arbeid på fellesverkstedet. Foto: BHØ, 2018.

etterfulgt av en nokså travel salgssesong over vår-sommer-høst, det til sammen gir god variasjon. At vi alle har vært her i snart 20 år, er vel et tegn på at vi trives godt! Likevel, det er i dag ikke lett å skulle leve av å produsere og selge bruks­keramikk eller skulpturell keramikk. Red.: Bergensere eller turister, hvilken målgruppe er viktigst? MB/EB/MS: Det er en god blanding, men det er nok bergensere som handler mest hos oss, og mye av salget er knyttet til det nettverket vi har. Det å ta med seg keramikkprodukter fra reise byr på noen praktiske utfordringer. Likevel er det en del turister som er innom for å se på kera­mikken og som deretter bestiller varer som vi i etterkant sender til deres hjemsted. I noen grad viser vi Figur 2 Margrethe Stinesen former til fat på verkstedet. Foto: BHØ, 2018. frem og selger keramikken ved utstillinger og gallerier andre steder enn på Bryggen. Red.: Hva er det dere savner mest? MB/EB/MS: Lokalene er fine, men vi skulle ønske skiltingen og lyssetting kunne vært bedre på Bryggen! Mange sliter med å finne frem her.

Margrethe Stinesen former til fat på verkstedet. Foto: Bernt-Håvard Øyen, 2018.

Red.: Hva er det beste med å være på Bryggen? MB/EB/MS: Det er mange ting, men først og fremst at vi har et godt nettverk her – og at Bryggen er en god plass å være som arbeidssted. Og så ligger Bryggen slik til at det stadig kom­ mer innom folk fra nær og fjern. Også det gir inspirasjon! 29


EN GJEMT OG GLEMT SKATT BAK BRYGGENS FASADE I Bergen finnes det flere bevarte middelalderruiner. Én av dem har inntil nå vært en ukjent skatt for mange bergensere. Ruinen ligger under Dramshusens ildhus på Schøtstuene og er nå g jort tilg jengelig for allmenheten. TOM HELLERS / NESTLEDER DET HANSEATISKE MUSEUM OG SCHØTSTUENE, MUSEUM VEST

Oppdagelsen av ruinen skjedde i 1935 under etableringen av schøtstue-anlegget. I 2012 ble det igjen satt fokus på ruinen, da Riksantikvaren bevilget midler til konservering. Til tross for dette arbeidet kunne ruinen av hen­syn til rømningsveier bare bli vist frem ved spesielle anledninger. Dette var noe Det Hanse­atiske Museum og Schøtstuene ønsket å endre ved å legge et glassgulv over ruinen. Nå kan ruinen vises fram til alle besøkende siden det ikke blir direkte kontakt mellom de besøkende og ruinen. På denne måten vernes også ruinen mot skader og slitasje. En utstilling om ruinen med navnet Under jorden. Gjemt – men ikke glemt kompletterer formidlings­tilbudet. Utstillingen fokuserer på arkeologenes og konservatorene sitt arbeid med ruinen. Hva slags ruin er det egentlig og hvor gammel er den? Og hvem bodde der? En analyse av mørtelen i muren daterer den tilbake til en gang mellom år 1280 og 1290. Det var en gang et forseggjort steinhus i gotisk stil med to store vindus­åpninger i kleberstein. Huset kan ha hatt en overetasje i tre. I middelalderbyen Bergen fantes det få steinbygg og nesten alle var knyttet til kongen eller kirken. Det var dyrt å bygge i stein. I nabolaget til huset fantes det flere kirker og det har gitt grunn til å tro at huset opprinne­ lig kan ha vært en prestebolig. Er det kanskje Bergens eldste bolighus? Ruinen minner oss om de mange gjemte skattene på Bryggen og at Bryggen har en historie som er eldre enn etableringen av hansa­ forbundet sitt kontor rundt 1360. Takket være glassgulvet og den nye utstillingen er det nå mulig å få innblikk i et historisk sted bak Bryggens fasade hvor flere tidsepoker over­lapper hverandre fra middelalderen frem til i dag. 30

Det Hanseatiske Museum. Mørtelprøver ble brukt til datering av ruinen

Det Hanseatiske Museum. Barn kan øve seg som konservator

Det Hanseatiske Museum. Barn kan øve seg som konservator


Det Hanseatiske Museum. En film om ruinen vises i utstillingen

Det Hanseatiske Museum. Utstillingen formidler ruinen

Det Hanseatiske Museum. Ruinen i 1935

Wiam Alaridi. Murverket til ruinen

Wiam Alaridi. Under jorden. Gjemt – men ikke glemt

Hilde G. Arnesen. Det nye glassgulvet på Schøtstuene 31


HVA SKJER I BYBANESAKEN? GUDRUN MATHISEN, LEDER BYBANEGRUPPEN/ST YREMEDLEM I STIFTELSEN BRYGGEN

Politiske snuoperasjoner

Bybanens trasé mellom sentrum og Åsane har engasjert bergensere siden 2012. Mange har protestert mot å legge banen foran Bryggen, ikke minst Bryggens Venner og Stiftelsen Bryggen, og Bystyret vedtok i juni 2014 at Bryggen skulle være både bilfri og banefri. Ved kommunevalget i 2015 stemte også nærmere 80 prosent av bergenserne på partier som gikk mot bybane over Bryggen. Som kjent sikret byrådsplattformen mellom AP, KrF og Venstre likevel flertall for at vedtaket fra 2014 ble opphevet i april 2016: ”2. Bystyret vedtar følgende trasé for delstrekningene sentrum og Åsane: a) Sentrum: Alternativ 1Aa, dagløsning via Kaigaten-Småstrandgaten-Bryggen-Sandbro­ gaten. Som en del av endelig sentrums­ løsning skal Bryggen gjøres bilfri. Bystyret ønsker sak fram om hvordan dette kan løses på kortere og lengre sikt. I den trafikale løsningen ønsker Bystyret et mest mulig bilfritt Torget og trafikkreduksjon, eksempel­ vis i form av miljøgate, på strekningen Øvre­ gaten-Nye Sandviksveien og Sandviksveien. b) (---) Det gjennomføres følgende tilleggsutredninger for delstrekningen gjennom Sandviken.” osv. Fagnotatet ”Bybanen fra sentrum til Åsane. Tilleggsutredning Sandviken” forelå februar 2017, med anbefaling om bybane i dagløsning gjennom Sjøgaten. Innstilling i saken fra byrådet var ventet samtidig med en sak om bymiljø­ tunnel. Forutsetningen - bybane over Bryggen, vil nemlig skape økt biltrafikk på strekningen Vetrlidsalmenning, Øvregaten, Nye Sandviksvei og Sandviksveien. Dette, påpekte fagetaten, kan unngås ved etablering av en bymiljøtunnel. Først i november 2017 la Byrådet frem forslag til trasé for bybanen gjennom Sandviken. Til tross for rådet fra fagetaten gikk Byrådet inn for å legge bybanen i tunnel fra Sandbrogaten til 32

NHH. Argumenter var bl. a. hensyn til kultur­ minner og kulturmiljø, i særdeleshet lyststedet Måseskjæret som har nasjonal verdi, og barrierevirkning mellom bebyggelsen i Sand­ viken og sjøen. Dette er argumenter vi i Bryggens Venner og Stiftelsen Bryggen hel­ hjertet støtter, og som vi mener er minst like gyldige for verdenskulturminnet Bryggen. Byrådets forslag til bybane i tunnel videre nord­ over i Åsaneveien og forbi NHH vakte imidlertid store protester fra velforeningene i ytre del av Sandviken; de ønsker heller gjennom­gangs­ trafikken i tunnel og bybane i dagen. Som et resultat av protestene ble saken utsatt i Bystyret. Byrådet la januar 2018 frem et nytt alternativ: Bybane i tunnel fra Sandbrogaten til Amalie Skrams vei og underjordisk stopp ved Sandviken kirke, bybane i dagen videre nord­­ over, og forlenget Fløyfjellstunnel med kun sørvendte ramper i Sandviken. Sistnevnte finansieres ved å utsette Bymiljøtunnelen. Det nye alternativet, utarbeidet av siv. ing. Helge Hopen, ble enstemmig vedtatt i Bystyret (sak 19/18). I begeistringen hadde ikke opposisjonspartiene glemt Bryggen. Sondre Båtstrand (MDG) frem­ satte denne protokolltilførselen: «H, FrP, MDG, R og Sp ønsker at Bybanen til Åsane skal gå i tunnel gjennom sentrum fremfor å legge beslag på arealer over Bryggen og Torget. I denne saken tar vi imidlertid kun stilling til hvilken av de utredede traseene i Sandviken vi vil foretrekke hvis Bybanen skal munne ut i Sandbrogaten.» Han fremsatte også følgende tilleggsforslag fremsatt på vegne av H, FrP, MDG, R og Sp: «Bystyret ber om en tilleggsutredning som vurderer muligheten for å knytte traséen i Sandviken sammen med en tunnel i sentrum med innslag i området rundt Peter Motzfeldts gate.» Tilleggsforslaget fikk 28 stemmer og falt.


Hvorfor snudde Byrådet?

Det er løfterikt at Byrådet har snudd i en så kompleks sak. Den første snuoperasjonen kom da de gikk inn for bybane i tunnel, på tross av tidligere vedtak. Begrunnelsen for tunnel i Sandviken er flere, og verdt å merke seg for alle som er mot bybane over Bryggen. Her er et utvalg argumenter hentet fra bystyresaken: 1. Nødvendig videreutvikling av bybane­konseptet ”Tunnelløsninger er en stor bestanddel i vedtatt reguleringsplan for byggetrinn fire til Fyllings­ dalen, og løser vanskelige konflikter med bygging i tett by.” 2. Vekt på kulturminner ”Byrådet er i denne sammenhengen særlig opptatt av at de påpekte risikomomenter handler i stor grad om risiko for større, negative konsekvenser for kultur­ minner”. 3. Helhetstenkning ”Det vil være et sterkt fokus på å fjerne unødig gjennomgangstrafikk, fremmed­ parkering, samt å utvikle gode byrom og møte­ plasser for myldrende mennesker i alle aldre.”

4. Sykkelvegnett ”En stor del av bybanetraséen i tunnel gjør det enklere å etablere sykkelvegnett, med færre arealkonflikter for sykkelstamvegen.” 5. Barrierevirkning ”Bydelen ligger unikt plassert, på solsiden, mellom fjell og fjord. En stor utfordring for byutviklingen er den manglende tilgangen til sjø for befolkningen. Byrådet er opptatt av å bygge ned barrierene mellom sjøen og bebyggelsen i bydelen.” Den andre snuoperasjonen til Byrådet kom da de gikk inn for forlengelse av Fløyfjellstunnelen og bybane i dagen i ytre Sandviken, på grunn av folkelig motstand til den opprinnelige løsningen. Det er på sin plass å gratulere velforeningene i bydelen med at de i tolvte time klarte å få politisk gjennomslag for en god løsning for ytre Sand­ viken. Det er resultat av hardt arbeid, allianse­ bygging, felles fokusering, og utredningene til trafikkplanlegger Helge Hopen.

Hva g jør Bryggens Venner og Stiftelsen Bryggen

Styrene i Bryggens Venner (BV) og Stiftelsen Bryggen (SB) følger med og holder oppe engasje­ 33


mentet i bybanesaken. Før bystyrebehandling av Sandviken-traséen hadde Janicke Runshaug Foss, styre­­leder i Bryggens Venner, og undertegnede møter med representanter for alle de politiske partiene i bystyret. Hensikten har vært å minne om hvilke negative konse­kvenser en bybane i dagen vil ha for verdens­kulturminnet Bryggen og dens buffersone, og vise at motstanden fortsetter. I februar 2017 opprettet Bryggens Venner og Stiftelsen Bryggen en bybane­gruppe hvor også Fortidsminneforeningen deltar. Den skal: • hindre at det kommer bybane over Bryggen gjennom saklig og faglig informasjon • holde seg oppdatert på status og fremdrift i arbeidet • påvirke og imøtegå medias støtte til bybane over Bryggen Gruppen har hatt flere møter og inviterer gjerne inn andre personer som er engasjert i bybane­ saken. Innlegg og artikler legges ut på bloggsiden ”Bryggen forteller” https://bryggenforteller. wordpress.com og facebooksiden ”Nei til bybane over Bryggen”. Gruppen består av Geir Atle Ersland, professor i historie, Nina Aldin Thune, Fortidsminneforeningen, Jacob Mæhle, styret BV, Rita Bakken Larsen, SB adm. og Gudrun Mathisen, styret SB, gruppens leder.

Hva skjer fremover

Bystyrebehandlingen gir klarsignal for oppstart av reguleringsplan nordover. Bystyrets trasé­ vedtak med forlenget Fløyfjellstunnel vil kreve ca. 1 års lengre planleggingstid, og oppstart av planarbeidet er skissert til årsskiftet 2018-19. Det legges opp til planvedtak i 2022 og klage­behand­ ling tidlig i 2023. Prosjektering vil deretter ta 1,5 – 2 år og byggetid 6-7 år. Hele strekningen kan stå ferdig ved utgangen av 2031. Kommunevalget i 2019 og høring av regulerings­­planen, neppe før 2020, vil være viktige milepæler for påvirkning. Mange aspekter må følges opp. Her nevnes kun den store trafikkøkningen i Sandviksveien-Nye Sandviksvei-Øvregaten-Vetrlidsalmenning som trasévalget vil føre til, blant annet av busser som i dag går over Bryggen. Hvordan samsvarer trafikkøkningen med bystyrets vedtak om trafikk­ reduksjon i Øvregaten? Hva med konsekvensene for Mariakirken? Hvor sikker er Bryggens UNESCO-status dersom buffersonens betydning ignoreres på denne måten? Vi må kreve at alle konsekvensene av bybane over Bryggen avdekkes i reguleringsprosessen.

Senterpartiets (SP) gruppeleder Ove Sverre Bjørndal er som både H, MDG, Frp og Rødt klar på at Bybanen ikke skal gå over Bryggen. Her sammen med Gudrun Mathisen, leder av bybanegruppen og Janicke Runshaug Foss, styreleder Bryggens Venner. 34


SYKKEL-VM I BERGEN! Bergen og Bryggen fikk vist seg fra sin aller beste side da sykkel-VM ble arrangert her noen vakre dager i september 2017. JANICKE L ARSEN, FORMIDLINGSLEDER BYMUSEET I BERGEN

Et fantastisk skue over Bryggen og sykkel-VM fra toppen av Rosenkrantztårnet. Foto: Bymuseet i Bergen. Fantastiske bilder fra severdig­heter i Bergen ble sendt til hele verden og både tempoetappen opp Fløyen og det bergenske enga­sjement skrives inn i sykkelhistorien. Alle rittene var innom Bergen sentrum og hadde målgang på Festplassen, og på veien ble verdens­ arvstedet Bryggen og middelalder­attraksjonene Håkonshallen, Rosenkrantztårnet og Maria­ kirken vist på tv igjen og igjen og igjen. Men det var ikke bare via fjernsynsbilder kultur-Bergen fikk vist seg frem. Sykkel-VM ga mange aktører i Bergen muligheten til å markedsføre sine tilbud gjennom et bredt kulturprogram.

Bymuseet i Bergen hadde utvidete åpningstider på Bryggens Museum, hvor vi viste den fantastiske utstillingen Legender i gull, og i Rosenkrantztårnet. I tillegg bygget vi middel­ alderleir på plenen utenfor hovedporten på Bergenhus Festning hvor Bjørgvin Håndverks­lag viste fram middelalderutstyr og demonstrerte tradisjonshåndverk. Når sant skal sies, var det ikke mange som valgte å bevege seg innendørs disse dagene, og museene ble stående så godt som tomme. Og det er ikke vanskelig å forstå når man kan være ute og nyte en levende by uten sidestykke! 35


MEDLEMSAKTIVITETER

MED BRYGGENS VENNER TIL BRÜGGE OG ANTWERPEN PÅ KULTUR- OG MATFEST I år var det Brügge og Antwerpen som var målet for vårturen til Bryggens Venner. Det var andre gang Bryggevennene besøkte Brügge. Naturlig nok, for denne perlen blant Belgias byer rommet lenge ett av de fire viktige Hansa-kontorene, på linje med Bergen. OLE RØSHOLDT, TURDELTAKER

Utsikt fra kanaltur i Brugge. Brügge og Bergen var altså «kolleger». Men det må sies at mens de rike kjøpmennene og deres agenter dro til Brügge for å selge og kjøpe luksus­varer i selskap med italienske handels­ fyrster, så var det helst fotfolket som kom til Bergen, der tørrfisk og fiskeolje skulle omlastes for eksport. Brügge var nemlig i middelalderen Vest-Europas viktigste handelssenter. I dag er det en godt bevart middelalderby, med sine stille kanaler og trange gater, der forsirede fasader med trappegavler om kvelden skaper en nesten uvirkelig stemning. I bussen fra Amsterdam til Brügge prøvde under­tegnede å gi et inntrykk av Brügges historie og byens betydning for Hansa-kjøp­ mennene. Men selve turprogrammet begynte 36

neste dag i Brügge. Der møtte vi norskfødte og norsktalende Per Soltvedt, som fulgte oss gjen­ nom tre dager og gav oss artige innblikk i belgisk tradisjon og levesett – ikke minst et intenst forhold til øl og sjokolade! Sjokolade­museum og byens eldste bryggeri var populære innslag i programmet - inkludert smaksprøver! Selvsagt måtte vi få med oss en båttur på Brügges fascinerende kanaler. Og to glimrende lokale guider gjorde oss kjent med Brügges historie og hemmeligheter – her oppstod bl.a. verdens første børs. En sightseeing som for mange ble ett av turens høydepunkter! Søndag opplevde vi Antwerpen, «Hansa-huset», den storslåtte katedralen og den enorme


MEDLEMSAKTIVITETER

Bryggens Venner på kanaltur i Brügge.

Katedralen i Antwerpen.

havnen. Per Soltvedt geleidet oss trygt gjennom snirklete gater og lugubre havnestrøk og klarte til og med å lose hele gjengen tvers gjennom halsende løpere i Antwerpen Maraton. Besøket i Antwerpen ble avsluttet med en herlig avslappet time med vafler og kaffe i Sjømannskirken.

Turen hadde, som man forstår, mange høyde­ punkter. For meg ble dette likevel en matfest, som ingen tidligere Vennetur. Hvert eneste måltid var en fest, gode restauranter, utsøkte, ofte lokale retter. Toppen ble nådd med lamme­ fileten på Restaurant Florentinien. Vel blåst, reisekomité!

Verdens første børs.

37


MEDLEMSAKTIVITETER

KULTURMINNEFESTIVAL 2017 PÅ BRYGGEN Kulturminnefestivalen ”Ruiner, hull og andre hemmeligheter” gikk av stabelen søndag 23. april 2017. Arrangør var Barnas Kulturhus. Bryggens Venner og Stiftelsen Bryggen var blant medarrangørene. Både barn og voksne storkoste seg, og opplevde en kulturhistorisk reise i tid. CONNIE MOBERG, BRYGGENS VENNER

Aktivitetene var gratis og fant sted på Bryggen, Bergenhus Festning, Bryggens Museum, Dreggsalmenningen og Schøtstuene. Flere av stedene som åpnes opp under festivalen er vanligvis ikke tilgjengelige for publikum. Også i år var Nykirken med i arrangementet, og mange tok seg en gratis tur med Beffen over vågen for å oppleve Barnas Katedral. På Bergenhus var det kampoppvisning av Kongshirden i 1260. Dræggens buekorps stilte med flere trommeslagerne, og det var mange som fikk prøve bueskyting.

I Rosenkrantztårnet var det mange aktiviteter for barn.

Både barn og voksne ble engasjert av Linda Rios og hennes evne til å formidle. 38


MEDLEMSAKTIVITETER Mariakirken hadde åpen kirke, og mange benyttet anledningen til å se preke­stolens himmelglobus og den vakre altertavlen. Barna syntes den fortellende og lekende omvis­ ningen i de to ruinene etter Lavranskirken og Maria Gildeskåle var spesielt gøy.

Bryggen er som skapt for opplevelser. På Bryggen finnes det rester av hemmelige historier og bygninger. Kultuminnefestivalen ”Ruiner, hull og andre hemmeligheter” er blitt et fast årlig arrange­ment som er viktig for Bryggen og Bergen.

Bryggens Venner holdt åpent på Thetamuseet, hvor Helge Kaurin-Nielsen og Odd Erik Bostrøm fortalte den spennende historien om de entusiastiske ungdommenes motstand under okkupasjonen av Bergen under 2. verdenskrig. På Stikk Innom/Visitorsenter var det også stor aktivitet. Mange barn med foreldre og beste­ foreldre var innom for å spørre hvor de skjulte skattene var gjemt. De fikk ikke vite det, men derimot fikk de en god innføring i Bryggens historie. Barna kunne også prøve seg med øks og høvel under veiledning av dyktige tømrere fra Stiftelsen Bryggen. Deltakerne kunne også gå på historisk oppdagelsesferd i det under­jor­diske Bergen, høre eventyr i historiske omgivel­ser og delta i rollespill, fortellinger, sang og lek.

Rasmus fra Stiftelsen Bryggen gir Dina et innblikk i tradisjonshåndtverk.

På Thetamuseet engasjerte Odd Erik Bostrøm mange med fortellinger fra motstandsarbeidet under okkupasjonen av Bergen under 2. verdenskrig 39


MEDLEMSAKTIVITETER

MAT I MIDDELALDERBYEN – HVA VET VI FRA BOTANISKE UNDERSØKELSER? Onsdag 14. juni var det tid for Bryggens Venners årsmøte, etterfulgt av medlems­ møte. Mange medlemmer hadde møtt frem – spesielt for å høre botaniker Kari Loe Hjelle fortelle om plantemateriale som er funnet under utgravninger på Bryggen. RITA BAKKEN L ARSEN, FORMIDLER STIFTELSEN BRYGGEN

Møtet ble avholdt i Kongesalen, Radisson Blu Royal Hotel, og selve årsmøtet ble ledet av styre­ leder Janicke Runshaug Foss. Etter at årsberetning, regnskap og revisjons­ beretning for 2016 samt budsjett 2017 var gjennomgått og godkjent ved akklamasjon, ble det foretatt valg. Etter 5 år gikk Janicke Larsen ut av styret i Bryggen Venner, og ble takket av med vin og et Hetlandtrykk. Gunnstein Akselberg ble valgt inn som varamedlem. Medlemmene ble oppfordret til å verve yngre medlemmer. De ble også oppfordret til å like og dele innlegg på Bryggens Venners Facebookside. Kveldens foredrag vekket stor interesse. Mat i

middelalderbyen. Hva vet vi fra botaniske undersøkelser? Botaniker Kari Loe Hjelles fagområde er pollenanalyse og vegetasjons­ historie. Hun ga oss et innblikk i hva som ble dyrket lokalt i middelalderbyen og hvilke råvarer som ble importert. Gjennom analyser av prøver fra forskjellige kulturlag, er det funnet ulike typer pollenkorn og makroskopiske planterester som frø og nøtteskall. Disse forteller om bruk av planter, handelsforbindelser og hva som ble dyrket til forskjellige tider på Bryggen og i middelalder­ byen Bergen – og også fra tidligere perioder. Ble det handlet med klostrene, og hvordan unn­

Emnet interesserte tydelig våre mange kulturinteresserte medlemmer. 40


MEDLEMSAKTIVITETER

Faglige diskusjoner ble det også anledning til. gikk befolkningen mangelsykdommer? Ble det drevet jordbruk på Bryggen i middelalderen? Hvordan var handelen med andre land og områder, og hvilke nye arter ble importert? Funn fra den tidligere viken Veisan – i dag Koengen, gir også grunn til å stille spørsmål om Bergen startet som tettsted tidligere enn vi har trodd. Botaniske spor funnet i kulturlagene kaster lys over en rekke spørsmål, og gir også noen svar.

Janicke Runshaug Foss takket Kari Loe Hjelle for et interessant foredrag og overrakte henne som takk Hetlandtrykket «En skål for Bryggens Venner». Tradisjonen tro ble det etter foredraget servert en velsmakende fiskesuppe. Det ble solgt lodd, og mange kunne gå hjem med vin, bilder, bøker og andre fine gevinster. Møtet ble avsluttet med vår kjære Bryggesang.

Det er alltid hyggelig på Bryggens Venners møter. 41


MEDLEMSAKTIVITETER

VÅGEN - EN KOMPLISERT KULTURSKATT På Bryggens Venners høstmøte tirsdag 26. september 2017 fikk mange av Bryggens Venners medlemmer en ny forståelse av Vågen. Da tok Arild Marøy Hansen oss med ned på bunnen av Vågen, som i mange hundre år har skjult hemmeligheter om liv, sjøfart og handel i vår by. RITA BAKKEN L ARSEN, FORMIDLER STIFTELSEN BRYGGEN

Styreleder Janicke Runshaug Foss ønsket vel­ kommen til høstmøtet. Hun informerte kort om aktiviteter på Bryggen før hun introduserte pensjonert amanuensis fra Bergens Sjøfarts­ museum, Arild Marøy Hansen. Han vekket alles interesse da han fortalte om kartlegging av sjø­ bunnen i Vågen. Bergen var største by og havn i Skandinavia i middelalderen. Ballast bestod ofte av knuste og ødelagte ting, og det var forbudt å kaste ballast i Vågen. Det ble imidlertid syndet mot dette, noe undersøkelsene viser.

Det er utført store arkeologiske forunder­ søkelser, bl.a. med seismisk utstyr. Det er gravd ut mindre enn 1 promille av Vågens 240 mål. Ved undersøkelsene ble Vågen delt inn i soner: • Sone 1: Ytre del av Vågen. Her var det mest løsfunn. • Sone 2: Midtre del av Vågen. Her fant de gjen­ stander og noen kulturlag. Dette området ble mudret på 1800-tallet. • Sone 3: Indre del. Denne sonen var den mest funnrike. Her var det helt intakte kulturlag fra middelalder og frem til i dag.

Auditoriet i Bryggens Museum begynner å fylles av kulturinteresserte mennesker 42


MEDLEMSAKTIVITETER

Schøtstuene svikter aldri, og folk storkoste seg. Resultatet er store gjenstandsmengder. Ingen andre steder i landet har så mange funn på havbunnen. Utenfor Bryggen ble det funnet 100.000 keramikk­skår fra før 1750 pr. dekar. Mange av dem forteller om kontakt med utlandet. Det ble funnet flere blysegl. Tøy ble rullet i ruller, med blysegl i enden. Ett av seglene kom helt fra Kina,

og kan vitne om en handelsrute vi ikke visste om. Det ble også funnet en kanonkule av stein. Denne kommer fra festningen, hvor straffanger var satt til å hugge i stein. Andre ting som ble funnet var kammer laget av reinsdyrhorn og elfenben. Men kulturminnene vi finner her, er truet, blant annet av moderne skipstrafikk som forstyrrer havbunnen. Mange av tilhørerne kjente ikke til hvilke skatter som ligger på Vågen. Disse kulturminnene er viktige for å få bedre kunnskap om samfunnet og historier fra dagliglivet. Etter foredraget gikk alle i samlet flokk til Schøt­ stuene. Her ble det servert en deilig plukkfisk­ rett. Tradisjonen tro var det loddsalg og trekning av mange spennende premier. Schøtstuene i seg selv gir den rette stemning, og tilbakemeldingene fra medlemmene forteller om en vellykket aften.

Medlemmene meldte tilbake at de etter foredraget opplevde Vågen på en ny og spennende måte. 43


MEDLEMSAKTIVITETER

JULEMØTET 29. NOVEMBER 2017.

MARIAKIRKEN VAR FYLT TIL RANDEN AV FORVENTNINGSFULLE BRYGGEVENNER

Mariakirken er hanseatenes og Bryggens Venners kirke. Hva er vel da mer naturlig enn å starte julemøtet der? Det er nå blitt tradisjon, og det er ikke tvil om at mange Bryggevenner allerede er begynt å glede seg til neste års julemøte. RITA BAKKEN L ARSEN, FORMIDLER STIFTELSEN BRYGGEN

Mariakirken var fullsatt av Bryggevenner. Kantor Karstein Askeland åpnet med vakkert orgel­ spill før styreleder Janicke Runshaug Foss ønsket de mer enn 200 medlemmene velkommen. Temaet for kvelden var Reformasjonen, men hun pekte på at vi også måtte se fremover og få med de unge – de som skal ta vare på våre kultur­­ minner i fremtiden. Hun gledet seg over å kunne ønske Biskopshavn jentekor velkommen. Det var en opplevelse å se og ikke minst høre de unge jentene synge. 44

På syddøren banket det hardt. Martin Luther kom inn og lurte på om han var i Bergen, byen som var utpekt som Norges Reformasjonsby 2017. Var dette virkelig «die Mariakirche»? Vår kjære Tryggve Fett, utkledd som Martin Luther, ga oss på tysk/norsk et faglig og morsomt inn­ blikk i Martin Luthers liv, lære og hva han var kritisk til. Våre medlemmer er tydelig glad i Mariakirken, og kollekten endte opp med kr 9.227,-. Bryggens


MEDLEMSAKTIVITETER Venner doblet det innkomne beløpet, og kr 18.454,- ble således overlevert fra Bryggens Venner til Mariakirken. Beløpet er øremerket opp­rustning av Mariakirkens cembalo. I samlet flokk gikk vi til Kongesalen på Radisson Blu Royal Hotell Bryggen, der styreleder igjen tok ordet. Hun introdu­serte prosjektleder Ragna Sofie Grung Moe, som for­talte oss om Reformasjons­­byen Bergen. 31.10. 2017 var det 500 år siden den tyske munken Martin Luther offentligjorde sine berømte avlats­teser i Witten­ berg. Det var avlats­handelen i den katolske kirke som opprørte ham mest av alt. I 1526 mottok erkebiskop Olav Engel­brektsson i Nidaros de første klagebrev om at lutherske tendenser gjorde seg gjeldende i Bergen. Bergen markerte jubileet 3.- 7. mars med Lutherfestdager. Grung Moe fortalte om de mange aktiviteter som ble gjennomført med det formål å informere og synliggjøre vårt felles lutherske verdigrunnlag. Til sammen var det 40 arrange­ menter med til sammen 5.500 publi­kummere. Etter å ha takket Grung Moe, Karstein Askeland og Tryggve Fett med en flaske vin, ble tørrfisk­ retten «Bryggen 1564» servert. Også denne gangen smakte den fortreffelig.

Tenk at selveste Martin Luther kom Mariakirken! Kvelden ble avsluttet med «Deilig er jorden» før styreleder Janicke Runshaug Foss takket for en fin kveld og ønsket alle en riktig God Jul og et Godt Nytt År.

Bryggens Venners julequiz ble delt ut, og de heldige vinnerne fikk marsipangris i premie. I år var spørsmålene en god blanding av kunn­ skap om Martin Luther, kirker, helgener og verdensarvstedet Bryggen. Etterpå ble det loddtrekning med gevinster som vin, bøker, reiser og til og med noen flotte, hjemme­strikkede gaver som bidrag fra et av våre med­lemmer.

Styreleder Janicke Runshaug Foss hadde gleden av å over­rekke kantor Karstein Askeland en sjekk på kr 18.454,- til opprustning av Mariakirkens cembalo.

Quiz er alltid populært - spesielt hvis en kan svarene. 45


MEDLEMSAKTIVITETER

BESØKSSENTERET – «STIKK INNOM» “Stikk Innom” er sted der Bryggens Venner og andre interesserte kan stikke innom og få seg en kopp kaffe eller og en hyggelig bryggenprat. Det er også et sted der Bryggens Venner bidrar til å spre informasjon og kunnskap om Bryggen. JAN-ANDUR FOSS, BRYGGENS VENNER

”Stikk innom” holdt åpent i 2017 i periodene 7. februar til 13.mai og fra 19. oktober til 23. desember. Besøkstallet i 2017 var 1.123, og det er en liten økning i forhold til 2016. Jeg registrerer bare de som bruker tid og er interessert i å få vite mer om Bryggen. Bryggens historie fenger, og det gleder meg veldig å oppleve den interessen folk viser og alle spørsmålene som stilles. Mange mennesker tror at Besøkssenteret er Turist­informasjonen, og heldigvis er jeg godt kjent med min hjemby og dens historie. Det føles godt når folk går herfra og gir uttrykk for at de er veldig fornøyd med besøket. 25. februar 2017 var det en hektisk dag med hele 75 mennesker innom. Det er rekord for en 3-timers vakt som varte i 4 timer.

Hvem som kommer? På årsbasis er det mest engelskmenn og tyskere, men det blir flere og flere spanjoler og italienere. I år har det også kommet mye folk fra Canada, New Zealand og Australia. Amerikanere er det også mange av. Høst og vinter er det mange asiater, særlig unge. Flere av dem studerer i London og kommer på lang-helg-besøk til Bergen. Reisende med Hurtigruten bruker ofte tid på Bryggen før avreise. De får også mange råd med på veien, siden jeg har reist rundturen flere ganger. I februar hadde jeg flere besøk av skoleklasser med 10-åringer, og det er morsomt. De fleste viser stor interesse og et par av dem kom senere tilbake med foreldre på slep. Gledelig. Når det gjelder medlemmer som kommer innom, har det vært noen flere enn tidligere, og det er gledelig. Connie Moberg og Kirsten Lohne kommer jevnt og trutt og det er hyggelig. Kaffe, te og kjeks har vi nok av. Takk til Connie som stepper inn når jeg har hatt fri. Besøkssenteret/Stikk innom finner du inne ved brønnen, i Midthuset mellom Bell­ gården og Jacobsfjorden. Velkommen innom!

”Stikk innom” får besøk fra ulike nasjoner. Alltid spennende å kunne fortelle om Bryggen. 46


HVA FORTELLER PLANTEMATERIALE I BYENS MIDDELALDERLAG? Ved mange av de arkeologiske utgravningene på Bryggen og innenfor middel­ alderbyen generelt, har det blitt tatt inn prøver til botaniske analyser. Disse gir informasjon om plantemateriale i byens middelalderlag. KARI LOE HJELLE, PROFESSOR, UNIVERSITETSMUSEET, UNIVERSITETET I BERGEN

I prøvene ser vi etter både makroskopisk plante­ materiale – plantemateriale som vi kan se uten å bruke mikroskop – som nøtter og frø/frukt­ steiner – og mikroskopisk plantemateriale – som pollen. Avfallslagene inneholder ofte et høyt inn­ hold av disse og sammensetningen kan fortelle oss noe om bruken av en bygning, om kosthold og kontakter mellom byen og omlandet, eller om importerte matvarer. Plantemateriale oppbevares spesielt godt under fuktige/vannmettede forhold, noe som ofte er tilfelle for middelalderlagene i Bergen. Også forkullet plantemateriale etter branner gir god informasjon om slike forhold. Under utgravningene etter bybrannen i 1955 ble synlige planterester som hasselnøtter, valnøtter, druesteiner og frø/pollen i noen jordprøver, dokumentert (Fægri 1956, Herteig 1969, Griffin 1979). På slutten av 1970-tallet, parallelt med økt fokus på plantemateriale i flere europeiske middelalderbyer, startet mer omfattende undersøkelser også i Bergen. Tettest inn på menneskenes dagligliv og kost­ hold kommer vi ved undersøkelser av latriner. Detaljerte analyser er foretatt av latriner funnet i Rosenkrantzgaten 4 og i Dreggen (Krzywinski 1979, Krzywinski m.fl. 1983). Avsetningene i latrinene er bygd opp av tynne, horisontale lag bestående av moser, som var middelalderens toalettpapir. Bretter vi mosene fra hverandre finner vi store mengder frø av bær som kan ha vært sanket i byens nærområde som krek­ling, rogn og blåbær/tyttebær (disse er vanskelig å skille fra hverandre basert på frøene), og bær som har vært sanket eller kanskje også dyrket innenfor middelalderbyen, som bringebær og jordbær. En annen vanlig art er molte, kanskje plukket i fjellområder i Hordaland eller kanskje er det handelsvarer fra Nord-Norge vi ser spor etter. Fruktsteiner av kirsebær er også ganske vanlig forekommende og noen steiner av eple,

pære, plomme og hegg er funnet. Disse reflek­ terer fruktdyrkingen som var blitt vanlig i middelalderen. En annen dyrket plante er lin, der de oljeholdige frøene inngikk i kostholdet den gang som nå. Handelsforbindelser med fjernere områder er dokumentert gjennom høye forekomster av fikenfrø og druesteiner. Mens det makrosko­piske plantematerialet i latrinene viser bær og frukt i kostholdet, gir pollenanalyse et annet bilde. Her er det først og fremst korn, og spesielt bygg, som dominerer, men også erteplanter, som heste­ bønne/bondebønne er vanlig fore­kommende. Forekomsten av åkerugress som ikke er vanlige i Norge, som kornblomst (Fig. 1) viser at i hvert fall deler av kornet er importert fra utlandet, noe som også antagelig er tilfelle med boghvete. Men

Figur 1. Åkerugresset kornblomst (fra Flora Danica) har ikke vokst på Vestlandet i forhistorisk tid eller middel­ alder. Pollenkorn og frø er vanlig i prøver fra middel­ alderens Bergen. 47


latrinematerialet viser også mer – sammen med pollen kan vi finne egg av innvollsormer som går på mennesker. I Bergen viser egg av piskeorm (Krzywinski og Kaland 1984) at menneskene i middelalderbyen led av dette. I Rosenkrantzgaten 4 ble flere brannlag avdekket der konsentrasjoner av forkullet korn, inkludert en høy andel spirte byggkorn, viser at det dreier seg om korn til ølbrygging (Krzywinski og Soltvedt 1988). Sammen med kornet ble det også funnet pors og humle. Pors (Fig. 2) var bl.a. et mye nyttet ølkrydder før humlen. Selv om humle ble viktig utover i middel­alderen, viser fore­komst­ ene av pors at planten var i bruk gjennom hele perioden (Hjelle 2007). Pors vokser på fuktige steder langs kysten og har antagelig vært en viktig handelsvare mellom byen og opplandet. Som latrinene, dokumenterer brannlagene plante­­ materiale avsatt primært på stedet. Svært ofte er det imidlertid ikke primære kontekster vi har prøver fra, men blandete avfallsmasser (Fig. 3), ofte inkludert både latrinemateriale og brann­ rester. Også disse forteller om bruk av plante­ materiale og matvarer – bl.a. hasselnøtter og valnøtter, og hasselnøtteskallene finnes ofte i store mengder.

Figur 3. Avfallslag fra middelalderens Bergen etter at prøven er vasket i vann. Treflis, kvister, nøtteskall og mosefragment er synlige.

gaten viser avfallslag avsatt i sjøen utenfor bebyggelsesområdet. Etter utgravningen av tomten til SAS-hotellet ble en klar over at slike avsetninger kunne gi ny informasjon om byens tidlige historie (Krzywinski og Kaland 1984). Som en oppfølging av dette, gjennomførte botanikere boringer på Koengen, innenfor det tidligere bassenget Veisan, for å dokumentere de kontinuerlige avsetningene fra den gang sjøen gikk inn i den tidligere bukten og Holmen var adskilt fra Bryggen, til dagens overflate med asfalt og plener.

Figur 2. Pors (fra Flora Danica). Både pollenkorn og frø/ frukter er vanlig å finne i prøver fra middelalderens Bergen. Ved de arkeologiske utgravningene i Bergens middelalderområde blir det gravd ned til steril undergrunn. På land vil det si ned til strand- og moreneavsetninger mens utgravninger bl.a. i Vågsbunnen, på Dreggsalmenningen og i Slotts­ 48

Disse undersøkelsene avdekker de samme lagene som vi finner på Bryggen – avfallslag fulle av moser, treflis og nøtteskall (Hjelle 1986, 2001). Under disse ligger noen svært grus- og sandholdige lag før en kommer ned i brune sjøavsatte sediment. Polleninnholdet i de sjø­ avsatte sedimentene viser skog av or, eik, bjørk og hassel. I bronsealderen, for ca. 3000 år siden, ser vi at skog ryddes (Fig. 4). På denne tiden kan fjellsidene på østsiden av Vågen ha blitt tatt i bruk som beiteområde. I løpet av jernalderen ser det ut som jordbruksdriften økte – antagelig er det gårdsdrift vi nå ser spor etter – muligens en


Figur 5. Kornvalmue (fra Flora Danica) er et vanlig åkerugress på kontinentet. Pollenkorn av denne er funnet i flere prøver fra Bergen.

Figur 4. Pollendiagram fra Veisan. Kolonnen til venstre viser dybde under dagens asfalt/gressoverflate. Deretter ser en forholdet mellom treslagspollen og gress/urter, der det er vesentlig mer treslagspollen i de nedre enn i de øvre lagene. Noen urter er vist til høyre og vi ser at avfallslagene (som i figur 3) har en helt annen pollen­ sammensetning enn lagene under. gård ved Vågens nordlige område (Bjørgvin?). Pollendiagrammet og sedimentene i den nederste delen avspeiler begge den utviklingen vi vanligvis finner i pollendiagram fra vann. Dette står i skarp kontrast til de overliggende avfallslagene. Polleninnholdet i avfallslagene inneholder hestebønne/bondebønne, svært mye korn og høye forekomster av åkerugresset korn­ blomst. I tillegg viser de forekomster av andre importindikatorer, som valmue (Fig. 5) og sol­ rose (Fig. 6). Ingen av disse plantene vokste naturlig i Bergen og ingen er heller funnet gjen­ nom de utallige undersøkelsene av dyrkings­lag fra forhistorisk tid og middelalder som er botanisk undersøkt på Vestlandet gjennom de siste 30 årene. I Veisan er de eldste av disse lagene datert til vikingtid. Det vil si at vi i disse avsetningene har Bergens eldste spor etter

Figur 6. Solrose (fra Flora Danica) vokser i åpne, tørre enger. I Norge har en antatt at den forsvant like etter istiden, men den er nylig oppdaget på Jeløya utenfor Moss. Pollenkorn av denne er funnet i flere prøver fra Bergen. handelsforbindelser med fremmede land og avsetninger som kan knyttes til tettsteds­ bebyggelse mer enn gårdsbebyggelse. Så langt har ikke arkeologiske utgravninger kunnet bekrefte de botaniske dataene og 49


botaniske data blir i liten grad vektlagt når byens eldste historie diskuteres (Hansen 2005). Avsetninger i vann, om det er sjø eller fersk­vann, er en uvurderlig kilde til et områdes vegetasjons­ historie, landskapsutvikling og bosetnings­ historie – uavhengig av arkeologiske data. Forhåpentligvis vil byens tidligste historie en dag kunne dokumenteres fra begge kildekategorier.

Hjelle, K.L. 2001. Eksisterte det et tettsted i Bergen i viking­tiden? Bosetningsutvikling basert på botanisk materiale. Bergen Museum Årbok 2000: 58-63.

Referanser

Krzywinski, K., Fjelldal, S. og Soltvedt, E.C. 1983. Recent palaeoethnobotanical work at the medieval excavations at Bryggen, Bergen, Norway. I: Proudfoot, B. (red.) Site, environment and economy, s. 145-169. BAR International Series 173.

Fægri, K. 1956. Naturvitenskapelig arkeologi på Bryggen. Fra Bryggens fortid. Det Hanseatiske Museum: 31 – 32. Griffin, K. 1979. Fossil records of fig, grape and walnut in Norway in Medieval time. Archaeo-Physica 8: 57-67. Hansen, G. 2005. Bergen c 800–c 1170: The Emergence of a Town, Fagbokforlaget, Bergen. Herteig, A. 1969. Kongers havn og handels sete. Aschehoug, Oslo. Hjelle, K.L. 1986. Paleobotanisk undersøkelse av marine sediment og avfallslag i Veisan - et bidrag til bosetnings­ historien i Bergen. Cand. scient. oppgave, Universitetet i Bergen.

50

Hjelle, K.L. 2007. Foreign trade and local production – plant remains from medieval times in Norway. I: Karg, S. (red.) Medieval food traditions in Northern Europe, s. 161– 179. Publications from the National Museum Studies in Archaeology & History 12. Krzywinski, K. 1979. Preliminær undersøkelse av plante­ rester i latrine. Arkeo 1: 31-33.

Krzywinski, K. og Kaland, P.E. 1984. Bergen – from farm to town. The Bryggen Papers. Supplementary Series 1: 1-39. Krzywinski, K. og Soltvedt, E.C. 1988. A Medieval brewery (1200-1450) at Bryggen, Bergen. The Bryggen Papers, Supplementary Series 3: 1-68.


BRYGGENS VENNER ÅRSBERETNING FOR 2017 Også 2017 har vært et aktivt år Bryggens Venner. Planer om bybanetrasé foran trehusbebyggelsen på Bryggen og konsekvenser for Bryggen og området rundt har krevd mye ressurser. Bryggens Venner hadde pr. 31.12.2017 1093 medlemmer. Medlemstallet er relativt stabilt. Utfordringen er å verve yngre medlemmer – de fremtidige forvalterne og brukerne av Bryggen. Dette vil ha fokus i 2018.

Medlemsmøter, medlemstur og annen aktivitet

I 2017 har det vært avholdt en medlemstur og tre medlemsmøter. 1. 20.-24. april dro Bryggens Venner på den årlige medlemsturen. Denne gangen var det i Hanseatenes fotspor til Brügge og Antwerpen. 2. Mange hadde møtt frem i Kongesalen til års­ møte og det påfølgende medlemsmøtet 14. juni for å høre Kari Loe Hjelle fortelle om mat i middel­alderen og hva vi vet fra botaniske under­søkelser på Bryggen. 3. 26. september var dato for høstmøtet. Mange var møtt frem for å høre Arild Marøy Hansen fortelle om resultater fra arkeologiske under­ søkelser i Vågen. Her var det mange skjulte hemmeligheter som forteller om liv, sjøfart og handel på Bryggen. Tradisjonen tro var vi etter foredraget på Schøtstuene. 4. Bryggens Venners julemøte med oppstart i Mariakirken er blitt en tradisjon. 29. november fikk mer enn 200 medlemmer innlede julen med orgelbrus av Karstein Askeland, Biskophavns jentekor og Tryggve Fett som Martin Luther. Deretter gikk turen til Kongesalen på Radisson Blu.

Andre medlemstilbud og aktiviteter.

Styremøter samt viktige saker og samarbeid.

Styret har hatt 7 styremøter i 2017 samt en rekke andre møter der styrerepresentanter har deltatt.

s

Bryggens Venner har også gitt tilbud om eller deltatt i en rekke andre arrangementer. - Kulturminnefestivalen ” Ruiner, hull og andre hemmeligheter” ble arrangert på Bryggen søndag 23. april. Arrangør var Barnas Kultur­hus, og Bryggens Venner var samarbeidspartner. - 14. september, 3. og 19. oktober inviterte Bryggens Venner sine medlemmer til Bryggens Museum for spesialomvisning i den

spektakulære utstillingen ”Legender i Gull”. Museets dyktige formidlere tok oss med på en tur i den Trakiske kriger­kulturens verden – en verden fylt av myter, gullskatter, fantastiske gravminner og gjen­stander av en håndverksmessig kvalitet vi neppe har sett tidligere. Så godt som samtlige omvisninger var fullbooket. - Medlemmene i Bryggens Venner blir invitert til utstillingsåpningene på Bryggens Museum. Dette er populært blant våre medlemmer. - Bryggens Venners medlemmer har også fri adgang til Bryggens Museum, Hanseatisk Museum og Schøtstuene. - Bryggens Venner har inngått avtale med Den Nasjonale Scene om gunstige billetter på enkelte forestillinger. I 2017 ble spesielt fore­ stillingen om «Albert og Anna» godt mottatt. - Stikk innom – besøkssenteret i Midthuset gir informasjon om Bryggen. Det er et møtested for Bryggevenner og har holdt åpent utenom turistsesongen tirsdag og torsdag 12.00 – 15.00 og lørdag 11.00 – 14.00. - Bryggens Venner og medlemmer har i 2017 bidratt med kr 18.454.- til opprustning av Mariakirkens cembalo, kr 9.227.- i kollekt på julemøtet fra våre medlemmer. Bryggens Venner doblet beløpet. - Som medstifter av Bryggens Museum har Bryggens Venner et tett samarbeid med Bymuseet/Bryggens Museum, og kjøpt/støttet med kr 5.000 til design og utvikling av middelalderartikler. - Bryggens Venner er stifter av Stiftelsen Bryggen og bidrar med støtte til felles­prosjekter. Juletre på Bryggen er også et fellesprosjekt med Stiftelsen Bryggen og andre aktører på Bryggen.

51


Bybanedebatten

Bryggens Venner har sammen med Stiftelsen Bryggen tatt initiativ til å opprette arbeids­ gruppen ”Mot bybane over Bryggen”. Målet med gruppen er å hindre at det kommer bybane over Bryggen gjennom saklig og faglig informasjon. Gruppen har vært aktiv, knyttet til seg relaterte nettverk, skrevet leserinnlegg og hatt møter med politikere og partienes ledere i Komite for miljø og byutvikling. Kr. 10 000,- ble i 2017 satt av til informasjonsog oppfølgingsarbeidet.

AG9, vår aktivitetsgruppe av 2009, er utrolig

viktig for oss. Våre medlemmer oppfordres til å melde seg som AG9ere.

Kontakten og samarbeidet på Bryggen mellom Bryggens Venner, Stiftelsen Bryggen, museene, andre aktører på Bryggen,

Styret i Bryggens Venner

Fortidsminneforeningen og antikvariske myndigheter i Bergen kommune og Hordaland fylkeskommune er godt.

Styrerepresentasjon

• Bryggens Museum. Som en av medstifterne har Bryggens Venner styreplass i Bryggens Museum. Janicke Runshaug Foss innehar denne posisjon og er nestleder i styret. • Stiftelsen Bryggen. Som stifter av Stiftelsen Bryggen er Bryggens Venner representert med to styremedlemmer i Stiftelsen Bryggen. Petter A. Visted og Janicke Runshaug Foss inne har disse posisjonene. • Bymuseet i Bergen. Janicke Runshaug Foss er styreleder i Bymuseet i Bergen. Dette ansees også som viktig for arbeidet i Bryggens Venner. Det etableres kontakter og utveksles nyttig informasjon.

Fra venstre: Petter A. Visted (nestleder), Janicke Runshaug Foss (styreleder), Jan H. Sunde (styremedlem), Jacob Mæhle (varamedlem), Connie Moberg (styremedlem), Gunnstein Akselberg (varamedlem), Beate Roscher Salen (styremedlem).

52


• Fortidsminneforeningen, Bergen og Horda­ land. Petter A. Visted er styremedlem i Fortids­ minneforeningen, Bergen og Hordaland. Dette ansees også som viktig for arbeidet i Bryggens Venner.

Annet

Regnskap/budsjett. • Vår økonomi er meget god, og det fremlegges i 2017 et overskudd på kr 99.710 mot et budsjettert overskudd på kr 11.500,-. Inngående egenkapital var kr. 1.009.146,-, og egenkapital pr. 31.12.17 er kr. 1.108.856,-. • Medlemskontingent for 2017 var kr 250,- for enkelt medlemskap, kr 2.500,- for livsvarig medlemskap. Styret foreslår ingen kontingent­ endring. • Kontakt med medlemmene skjer fortrinnsvis via medlemsmøter, nettsiden, epost og Face­ book (FB). Brev pr. post er ressurs­krevende.

Våre medlemmer oppfordres til å benytte epost og informere om endringer i kontaktdata. • Grasrotandel. Har du registret Bryggens Venner som mottaker av din grasrotandel. Hvis ikke, oppfordres du til å registrere deg. I 2017 ga det oss kr. 13.193,-. • Årboken for 2016. Styremedlem Jan H. Sunde har koordinert arbeidet. Stor takk til ham og alle som har bidratt i arbeidet. • Støttespillere. Styret vil takke sine støtte­ spillere. Gjennom sin støtte til Årboken gjør de det mulig å utarbeide årboken og også stimu­ lerer oss til å være aktive – til beste for Bryggen. Bryggens Venner ønsker fortsatt flere med­ lemmer. Hjelp oss i arbeidet med å verve flere støttespillere for Bryggen. Hjelp oss å utvikle og å ta vare på Bryggen for fremtidige generasjoner.

MOLVIK GJØR «ALT» I EGET HUS! REKLAME ● TRYKKERI ● ESKEFABRIKK Kreative medarbeidere hjelper din bedrift i å nå sine mål gjennom riktige kommunikasjonsløsninger.

KONTAKT OSS FOR EN «PITCH» – DET KAN LØNNE SEG!

MOLVIK BERGEN: Hardangervegen 74, 5224 Nesttun TLF 55 55 20 20 MOLVIK OSLO: Grev Wedels plass 2, 0151 Oslo TLF 21 66 69 27

www.molvik.no 53


ÅRSREGNSKAP 2017 BRYGGENS VENNER RESULTATRENGSKAP

2016

2017

Budsjett 2018

237 772

229 280

230 000

37 428

28 428

30 000

12 189

13 193

13 000

Støtte årbok

110 000

99 000

90 000

Sum inntekter

397 389

369 901

363 000

Prosjektkostnader

9 800

0

-

Støtte til prosjekter

119 305

125 903

160 000

Prosjektkostnader Stikk Innom/Ag9

11 892

13 059

13 000

Møter

7 508

650

1 000

Årbok

50 094

54 719

56 000

Kontorutgifter

157 055

88 505

80 000

Sum Kostnader

355 654

282 836

310 000

41 735

87 065

53 000

11 199

12 645

12 000

52 934

99 710

65 000

Inntekter Medlemskontingent Prosjekter Bidrag fra Norsk Tipping

Kostnader

Driftsresultat Renteinntekter Rentekostnader Året resultat

54


BALANSE

2016

2017

7 265

2 952

Bankinnskudd

1 066 636

1 117 485

Sum Eiendeler

1 073 901

1 120 437

64 755

11 580

956 213

1 009 146

52 933

99 710

1 073 901

1 120 436

Eiendeler Driftsmidler/fordringer

Gjeld og egenkapital Kortsiktig g jeld og avsetninger Egenkapital Årets overskudd/underskudd Sum g jeld og egenkapital

Petter A. Visted

Jan H. Sunde

Beate Roscher Salen Gunnstein Akselberg

Connie Moberg

Jacob Mæhle

Janicke Runshaug Foss

Med forbehold om årsmøtets godkjenning.

55


ÅRSBERETNING STIFTELSEN BRYGGEN 2017 Stiftelsen Bryggen, Bryggen i Bergen, eier 38 av 61 bygninger innenfor “Verdenskulturminnnet Bryggen”. Hovedformålet med forvaltningen er å ivareta bygningsmassen og å sikre den kulturhistoriske verdi av Bryggen for fremtiden. Sikkerhetsarbeid, istandsetting og vedlikehold Stiftelsens Bryggens restaurering- og vedlikeholds­arbeid har vært omfattende i 2017. Hovedaktiviteten har vært restaureringsarbeidet med sjøstuene i Bredsgården 1-2a og 2a, finansiert gjennom “Prosjekt Bryggen». Hovedprosjektet skal etter plan avsluttes i 2019. Fremdriften er god. Jevnlig vedlikehold er en sentral del av Stiftelsens arbeid, og i 2017 har det vært utført en rekke arbeider som motvirker forfall; Ettersyn, ulike reparasjoner, malings­ arbeider, utskiftninger etc. (jfr. virksomhets­ melding). I tillegg er det utført arbeider med fornyelse av el-anlegg i bygningene (inntaks­ ledninger, nye skap, nye kurser, fjerning av eldre ledninger). Med i overkant av 70 virksomheter i våre lokaler er det en stor oppgave å fylle rollen som ansvarlig utleier.

56

Informasjon og formidling

Gjennom året 2017 har vi målt og beregnet over 1,7 millioner besøkende inn i passasjene på Bryggen. Besøksveksten vi har målt de fore­ gående år fortsetter, med særlig stor trafikk i juni, juli og august, mellom 300- og 400 000 besøkende per måned. Stiftelsen Bryggen mener tiden er inne for sterkere regulering av besøks­ trafikken i sommermånedene. Bekymringer om den sterke turisttrafikkveksten på Bryggen, ikke minst de sikkerhetsmessige utfordringer, har blitt kommunisert til verts­kommunen og kulturvernmyndigheter over flere år. For å bidra i viktig informasjons- og formid­ lings­­arbeid om Bryggen og Verdensarven bemanner Stiftelsen et besøkssenter i midt­


bygningen i Jakobsfjorden i turistsesongen, mai til september. Det legges ned et stort og godt arbeid her. Vi tilrettelegger og lager infomateriell om Bryggen og Stiftelsens arbeid på egne og andres nettsider, til aviser, magasiner, fjernsyn og radio.

en positiv utvikling og den likviditets­messige situasjonen er god. Styret holdes fort­løpende orientert på styremøtene om den økonomiske utvikling, likviditetsmessig status og kontantstrømmene. Styret mottar ikke honorar for sitt arbeid.

Vi har i 2017 fortsatt det gode samarbeidet med Bergen kommune om “Ka skal du bli” og vi har hatt inne lærlinger og praksiselever på kurs og opplæring. Stiftelsen Bryggen er vertskap for en rekke studentgrupper fra høgskoler og universi­ teter og vi guider og holder foredrag for besøks­ grupper med informasjon om Bryggen og Stiftelsens arbeid.

Personal og arbeidsmiljø

Det er avholdt 5 styremøter i 2017 og 40 saker har vært til behandling. I fagutvalg og i økonomiutvalg har det vært avholdt flere møter der bl.a. restaureringsfaglige og praktiske spørsmål i relasjon til restaurering, utleie og eiendomsforvaltning har blitt drøftet. Utvalgene bidrar med viktige faglige funderte råd og innspill til administrasjon og styre.

Økonomiske utsikter

Styret mener at forutsetninger for videre drift er til stede. Det er forventet en stabilitet vedr tilskudd til istandsettings- og sikringsarbeidet og vedlikeholdsarbeidet i 2018. Leieinntektene viser

Stiftelsen Bryggen har i 2017 lønnet ca. 15,5 årsverk. Hovedtyngden er knyttet til tømrer- og snekkerhåndverk der arbeidsstokken har utgjort 10 årsverk - 6 av disse har vært direkte engasjert med restaurering av bygningene på Bryggen. Fem årsverk går med til drift- og vedlikeholds­ oppgaver, bistand og service for våre leietakere, vasking av lokaler samt overvåknings- og brann­ sikkerhetsoppgaver. Om lag 2 årsverk har gått med til planlegging, prosjektoppfølging og rapportering, mens 1,5 årsverk omfatter admi­ nistrasjon og ledelse, kontrakts- og utleieforhold, økonomi, regnskap, mv. Det har i 2017 kun vært begrenset utleie av arbeidskraft, da behovene har vært store i egne prosjekter/aktiviteter. Sykefraværet har i 2017 vært på totalt 7,2%. Holder vi langtidssykemeldinger utenfor utgjør sykefraværet 2,0%. Det har ikke forekommet alvorlige hendelser eller arbeidsuhell i 2017. Arbeidsmiljøet ved Stiftelsen Bryggen betegnes som godt. Tiltak for å videreføre et godt arbeids­ 57


miljø jobbes det med fortløpende. Stiftelsen Bryggen er gjennom avtale med NAV knyttet til ordningen IA (inkluderende arbeidsliv). Stiftelsen Bryggen har gjennom avtale med Salutis HMS AS (HMS-gruppen, Sandviken) oppfølging av arbeidsmiljøspørsmål. Det avholdes jevnlige møter mellom ledelsen og de ansatte.

Ytre miljø

Stiftelsens drift og virksomhet forurenser ikke det ytre miljø gjennom utslipp. Stiftelsen bestreber seg på å velge kortreist, lokalt råstoff, og vi for­ søker å begrense reisevirksomheten vår så langt det er mulig. Restaureringsarbeidet på Bryggen bygger på prinsipper om arbeids­metodikk og materialbruk som i mest mulig grad skal gjen­ speile tradisjonell byggeskikk. Det innebærer blant annet bruk av råstoff og materialer som hentes i regionen og som til­virkes på tradisjonelt vis. Energiøkonomi­seringstiltak blir fortløpende vurdert for vår bygningsmasse innenfor verneforskriftenes rammer. Vi har i 2017 gjort gode forbedringer i Bryggens avfallshåndtering, bl.a. gjennom oppgradering av boss-rom og bedre muligheter for sortering av avfall.

Likestillingsarbeid

Stiftelsen arbeider for å sikre gode arbeids­forhold for alle uavhengig av kjønn. I 2017 har bedriften ca. 80% av årsverkene dekket av mann­lig arbeids­ kraft. Nyrekruttering og avløn­ning skal skje uten hensyntaken til kjønn. Styret for Stiftelsen Bryggen består av 3 kvinner og 6 menn.

Theta-museet

Theta-museet målbærer historien om motstands­ kampen i Norge under siste verdenskrig. Stiftelsens informasjonsmedarbeidere guider i museet som en del av formidlingsvirksomheten. Fra og med i 2008 ble driften av Theta-museet slått sammen med Stiftelsen Bryggen sin øvrige formidling og museet fremstår derfor ikke lenger med et selvstendig regnskap. Gjennom samarbeidet med Bryggens Venner har det vært gjort en stor innsats for å fremvise museet. Totalt har det vært registrert 604 besøkende i 2017.

Utsiktene fremover

Stiftelsen Bryggens hovedmål er å ta vare på Bryggen. I dette ligger det et særlig ansvar for å gjennomføre nødvendig restaurerings- og ved­ likeholdsarbeid på bygningsmassen, samt å beskytte bygningene og grunn mot skader. Det statsfinansierte programmet for restaurering og istandsetting av bygninger, Prosjekt Bryggen, er viktig både for istandsetting av bygningene og for å opprettholde et solid fagmiljø innen restaureringsarbeid regionalt og nasjonalt. Stiftelsens styre mener at en langsiktig satsning på kompetanse, tradisjonshåndverk og fagmiljø fremover må sikres, uten avbrudd. Stiftelsen har i 2017 hatt et godt samarbeid med våre kulturvernmyndigheter; Byantikvaren, Fylkes­ konservatoren og Riksantikvaren. I tillegg må nevnes et godt samarbeid med Bryggen Private Gårdeierforening, med Bryggen Museum, Hanseatisk Museum og Bryggens Venner. Styret vil rette en stor takk til de ansatte for en solid innsats i Stiftelsens 55. år.

Bredsgården, Bryggen i Bergen, 17.04. 2018

Kim Fordyce Ling jærde Styreleder

Trygve Michael Fett Nestleder

Gudrun Mathisen Styremedlem

Janicke Beatrice Runshaug Foss Styremedlem

Petter Andreas Visted Styremedlem

Helge Tveit Styremedlem

Jan-Thore Urheim Styremedlem

Rasmus Nygaard Styremedlem

58

Bente Mathisen Styremedlem Bernt-Håvard Øyen Direktør


Bryggen trenger din grasrotandel! HVA ER GRASROTANDELEN? Når du spiller Lotto, Tipping, Joker eller andre spill fra Norsk Tipping, kan du gi Grasrotandelen til Bryggens Venner. Norsk Tipping vil da overføre eller din premie.

HVORDAN GÅR JEG FRAM? Send en sms med Grasrotandelen 987554177 til 2020, eller be om å få Bryggens Venner som din Grasrotmottaker neste gang du er innom din spillkommisjonær. På denne måten hjelper du oss å bevare Bryggen som et velholdt og levende kulturområde.

Bryggens Venner 59

37


STIFTELSEN BRYGGENS VIRKSOMHETSMELDING 2017 Å sikre og vedlikeholde et stort kulturminne som Bryggen er krevende. Samtidig er det en ikke rent liten motivasjon og svært givende, å oppleve at vårt arbeid blir høyt verdsatt av stadig flere besøkende. En hovedutfordring for Stiftelsen i året som har gått har vært sene offentlige bevilgninger – og dermed mangel på forutsigbare økonomiske rammer. Sistnevnte forhold medfører at vi vanskelig får dimensjonert arbeidsstokken godt, vi må skyve på frister og ressursene blir totalt sett ikke utnyttet så godt som de kunne. Vi håper bevilgende myndigheter merker seg våre utfordringer og at vi kan få til en forbedring fremover. Bryggen – fortsatt stor økning i tilstrømning

Stiftelsen Bryggen (SB) viderefører sin utleie­ politikk, der vi forsøker å stimulere en stor bredde av aktiviteter og virksomheter innenfor sunne økonomisk rammer. Per i dag er utleie­ fordelingen for våre leiearealer om lag 1/3 kunstog kunsthåndverksbedrifter, 1/3 er butikker/ restauranter/foretak og 1/3 er småfirmaer med konsulenter, dataløsninger, design- og arkitekter, mv. Stiftelsen ønsker å fremvise en stor bredde

av virksomheter på Bryggen. De ca. 70 små og mellom-store virksomheter innen mange sektorer er viktige for hvordan Bryggen opp­ leves. Stiftelsen har i 2017 initiert et arbeid for merkevarebygging på Bryggen. Det fremstår som viktig at leietakere og aktørene på Bryggen kan få styrket fellesskapsfølelsen – og at man gjennom et sett av tiltak kan få økt verdi­ skapingen.

Rune Hofslundsengen reparerer det runde vinduet i Bredsgårdens sjøstue (Foto: Runar Grønlie, Stiftelsen Bryggen). 60


Inge Børve og Marius Røbech skanter laftestokker til Bredsgården (Foto: Runar Grønlie, Stiftelsen Bryggen). Vi har for 2017, sum over hele året, registrert 1,71 millioner besøkende inn i passasjene på Bryggen. Tre-fjerdedeler besøker oss i sommer­ månedene mai-sept. Fra målingene i 2005 og til i dag er tilstrømningen mer enn fordoblet. Nivået som turisttrafikken nå har nådd, og da særlig besøksantallet enkelte dager midtsom­mers, er slik vi oppfatter det, blitt svært bekymringsfull. Det knytter seg bl.a. til spørsmål rundt sikkerhet og brann, bosshåndtering, toalettfasiliteter og slitasje på passasjedekker, trapper, svalganger etc. Men også til hvordan de besøkende opplever Bryggen i forhold til bl.a. kø og støy. De regu­ leringer i cruisetrafikken med maks antall båter som Bergen kommune og havnevesenet plan­ legger fra 2018, forventes ikke å virke nevne­ verdig inn på besøkstallene på Bryggen.

Frontarealer og publikums bruk

Bryggen som Bergens merkevare nr. 1 kan vel ikke akkurat sies å ha blitt svekket de siste par tiårene, heller tvert imot. Når byen skal frem­ vises i all sin prakt er Bryggen hovedsymbolet som omverden assosierer Bergen med. Særlig tydelig blir dette under store og viktige arrange­ menter som Sykkel-VM, Tall-Ships-Race, Torg­ dagene og 17.mai. Man kommer ikke utenom at frontarealene er særdeles viktige stimlearealer,

både for egne borgere, men også for alle som ønsker å nyte den unike koblingen mellom Vågen og bygningsmiljøet. I mange tiår har ønsket om redusert trafikkbelastning og behovet for å styrke kontakten mellom Bryggens bygninger og Vågen blitt synliggjort av Stiftelsen. Trafikkbelastningen må åpenbart reduseres, det har vært premisset i alle planer de siste 30 år. I bunn ligger det et langsiktig utviklingsperspektiv. En opprusting av kaiarealet, kaiskur, stolpehus, vippebommer, sykkelsti og fortau, brostein og tredekke, belysning, skilting og møblering har Stiftelsen i lang tid etterlyst, og en slik opprust­ ing/investering fremstår som en nødvendig forutsetning for en verdig bevaring av Bryggen som verdensarv. Det sier seg selv at med den begrensede plass vi har til rådighet i et fortettet «middelaldermiljø», bør fotgjengere ha forrang. Bybanetraseen, slik planene nå legger opp til, vil være et dramatisk og irreversibelt inngrep på Bergens utvilsomt viktigste areal. Vi bør vel også tilføye at de senere års kamp mot frontarealet som samferdsel-korridor, fortetting og (misfor­ stått) byutvikling aktualiserer behovet for at Verdensarven Bryggen får en faktisk buffersone som kan beskytte de fremragende universelle verdiene (OUV). 61


Om å utvikle og formidle verdensarven

En forutsetning for at kulturminner ivaretas på en god måte er dedikerte og motiverte eiere med «økonomiske muskler» til å gjennomføre tiltak. Stiftelsen samarbeider godt med de andre private gårdeierne, bl.a. i Sikkerhetsrådet. Stiftelsen Bryggen er opptatt av at man fremover på en bedre måte enn i dag får presentert verdensarvverdiene. For å klare det må det til et utstrakt, tillitsfullt samarbeid mellom formidlingsaktørene. I 2017 har vi for alvor startet det praktiske arbeidet for å få etablert et verdenarvsenter på Bryggen, sammen med Hanseatisk museum (Museum vest) og Bryggens museum (Bymuseet). Utover i 2018 tar vi sikte på at selskapet Bryggen Verdensarv­ senter AS er etablert, og med planlagt driftsstart fra 2019. Et verdensarvsenter vil, slik vi vurderer det, kunne være en spydspiss i en enda mer profesjonell formidling av verdensarven. På Bryggen er det flere solide aktører som formidler sider av Bryggens og Bergens historie. Godt samarbeid må til for å sikre en god og dekkende formidling til alle brukergrupper.

ISTANDSETTING OG SIKRINGSARBEIDER Arbeidene foregår innenfor «Prosjekt Bryggen», der Hordaland Fylkeskommune v/Fylkes­ konservatoren koordinerer tiltak, prioriterer prosjekter, samt behandler budsjett og utfører kontroll sammen med Riksantikvaren. SB som tiltakshaver fremmer søknader på prosjekter om istandsetting og sikring og gjennomfører disse. Prosjekter i 2017 er:

Søndre Bredsgårdens sjøstuer. Bygning 1-2a PB-109.1 og Bygning 2a PB-109.2

Hovedarbeidet i 2017 har bestått av utbedring av laftekasse for begge byggene. Laft i 1. et. i bygning 2a er i løpet av året blitt gjort ferdig. Vi beholdt så mye originalmateriale som mulig, men måtte skifte syllstokker, samt sette inn nye skillevegger og bakvegger samt erstatte råtne partier. Tilbakeføring av pipeløp og gassovner i interiør­ ene i 1-2a ble tatt ut av planene da tilskuddene ikke gav rom for istandsetting/remontering. Da pipeløpet mot nord skulle demonteres fant vi asbestplater som måtte saneres forskriftsmessig. Elementene er nå bare lagret sammen med ovnene uten videre plan for tilbakeføring.

Å løfte/senke bygningene er sentralt for istandsettingen. Her er Inge Børve i sving sammen med teamet til Lofthus Liftjig AS (Foto: Elin Jensen, Stiftelsen Bryggen). 62


Bjarte B. Sandal driver sammen lafteplank med storklubben (Foto: Runar Grønlie, Stiftelsen Bryggen).

Gulvet i 1. etasje i 1-2a er margkløyvd av rund­ stokker til 3’’ tykkelse med varierende bredder fra front til bakvegg (se egen artikkel i årboken). Bolverket ble dekket av vindsperre og gulv­bordene ble lagt i lengderetningen av bygget, inn­festing vil etter akklimatisering skje med treplugger. Syllstokkene på langveggene ligger utenpå, mens syllstokkene i tverrveggene ligger oppå gulvet. Fundament er støpt under ventilrommet 1.02 og det er klart for strømping av inntaksledning og montering av ny ventil. Erfaringsmessig vil skjevsetning medføre at det kan forekomme brudd i bjelker. Disse er ikke lett å avdekke ved forundersøkelser. Himlingen i gjennomslaget ble derfor demontert. 3 bjelker hadde brudd og ble utbedret. Kun et fakk med gulv måtte demonteres i etasjen over. Én bjelke ble skiftet i sin helhet i hele lengden da den hadde råteskader i begge ender. Én ble skjøtet litt innenfor bruddet i gjennomslaget og én ble beholdt, men lasket på for å sikre bæring inn mot laftekasse i sør. Gulv på sval og toalett i 2. etasje er i sin helhet demontert. Bjelker under toalett og

utover lafteveggen mot nord har blitt skjøtet ut. Nederste laftestokk i 2. etasje mot øst ble skiftet i hele sin lengde da vi trengte sam­men­binding fra hjørne til hjørne. Bygning 1-2a er rede til å bli satt ned på fundamentet i 1. etasje. Gulvet på sval i første etasje 2b ble delvis demon­tert og vurdert. Noe rørarbeid måtte gjøres grunnet tett kloakk og oversvømmelser vår og sommer 2017. Rom 2.03 er det eneste rommet i 2b med interiører. Mye ble demontert for å komme til laftekasse mot sørvest hvor det er store råteskader. Hjørnet ble stemplet av og takkonstruksjonen er midlertidig utbedret. Tidlig i 2017 innså vi at sprinkleranlegget i 2b stod i veien for arbeidet og en komplett om­ bygging ble gjennomført av A. Grevstad AS. Ved kommende istandsettingsarbeider i 2b vil man da spare seg ombygginger. Frem­driften i prosjektet har vært rimelig god, ressurstilgang og tildelingstidspunkt tatt i betraktning. Det forventes ferdigstilling av 2a i løpet av 2018, mens 1-2a bør påregnes ferdig innen utgangen av 2019. 63


Materialbanken (PB-502)

I et så omfattende istandsettingsprogram som Prosjekt Bryggen er tilgang på egnede bygge­ materialer viktig. En del av de sortimenter som benyttes er bestillingsvare med til dels lang leveringstid. Som et tilsvar på disse utfordring­ ene valgte prosjektet midt på 2000-tallet å etablere en materialbank. Materialbank med lagringsplass til bolverkstømmer, bjelker, lafte­ tømmer, nedrigget materiell og interiører etc. ligger ved tidligere Garnes garnisonleir i Arna. Materialbanken har i 2017 servet istand­settings­ prosjektene i Bredsgården på en god måte.

Bugården Ba. PB-108.1 & Bugården Bb PB108.2. Dokumentasjon.

Sluttrapport ble innsendt forsommeren 2017 og prosjektet med sluttrapport ble godkjent av Hordaland Fylkeskommune i august 2017 (se egen artikkel i årboken).

Felles brannsikring (PB 205.1)

Etter en prioritert liste fra Bryggen sikkerhetsråd ble det besluttet at tre prosjekter skulle omsøkes. For det første var det å sikre at ny hovedledning i Holmedalsgården og Bellgården kom i tilfreds­ stillende stand. For det andre for fremover å unngå problemer med morkne ledninger og alarmoverføringer ble det prioritert å etablere trådløs alarmoverføring til sprinklersentraler. Per i dag er to slike på plass, flere er under planleg­ging i 2018. Et utredningsarbeid med å få analysert sprinkleranlegget og en plan for videre investerin­ ger ble igangsatt i november/desember 2017. Rapporten ventes ferdig våren 2018. Midler avsatt til ny sprinklersentral i Enhjørnings­gården kunne ikke benyttes, arbeidet kan vanskelig gjennom­ føres før bygning Bredsgården 2a er ferdigstillet.

Felles drift (PB-501)

Midlene stilles til disposisjon for følgende tre hovedoppgaver: i) Vakthold, innleide tjenester i overvåkning av Bryggen og sikringstjenester ii) Taksjekk og takkontroll, overvåkning av tak, mønepanner, takrenner, sløyser og nedløp, tjenester innkjøpt fra firma Kobber og Blikk iii) Drift av sprinkleranlegg (sprinklerstrøm, alarmer, årskontroll, FG-kontroll) For vektertjenester med overvåkning og vakt­ hold er det inngått en kontrakt med NOKAS. Foruten lukking/åpning av porter omfatter 64

tjenestene standard vekterarbeid, bort­visning av uønskede personer, natt-patruljer mv. På drift av sprinkleranlegg inngår postene spriklerstrøm, overvåkning og kontroll/service samt oppretting av større avvik etter FG-kontroll/ESS-kontroll. Arbeidene ble utført av sprinklerfima A.O. Grevstad AS. Tak-sjekk ble gjennomført av blikkenslager i november/desember og ble rapportert til andre gårdeiere/Hfk i januar 2018.

UTREDNING- FORSKNINGFORMIDLINGSPROSJEKTER

Fasadeundersøkelser

PÅ oppdrag fra RA har NIKU under ledelse av forsker Tone Olstad hatt oppdrag om fargebruk mv. på Bryggen, og har i den forbindelse samarbeidet med SB, i 2017 om Bredsgården 1-2a og 2a. Målsettingen har vært å få en over­ sikt over aldersverdier, kronologi og en karleg­ ging av farger, materialbruk og vinduer i front­ fasadene på Bryggen. Arbeidet rapporteres fortløpende gjennom NIKUs rapportserier. Setninger-setningsmålinger På oppdrag fra PB og RA har ANKO AS i 2017 gjort nye nivellementer for å måle setninger på Bryggen. Målingene som utføres gir oss nøy­ aktige tall for x-y-z bevegelser for bygningene. Resultatene gjengis i Rapporter: Bryggen i Bergen. Bevegelsesmålinger. Rapp. ANKO AS.

Gravearbeider-arkeologi

NIKU v/Rory Dunlop har blitt konsultert vedr rapportering med istandsettingsprosjekter i Bredsgården 1-2a og 2a. I dette inngår bl.a fortolk­ning av funn, kronologier på kulturlagene etc. Det utarbeides arbeidsrapporter i for­ bindelse med de ulike prosjektene. For datering av trevirke, saltanalyse og jordprøver, benyttes renommerte fagaktører.

Theta-museet

Thetamuseet ligger på loftet i Enhjørnings­ gården og er et rekonstruert rom egnet for å formidle historien om motstandskamp under siste verdenskrig. Her hadde Theta-gruppen sin base og de sendte i krigens første to år radio­ meldinger til England om okkupasjonsmaktens aktivitet. Rommet ble oppdaget ved en razzia i 1942, og flere av de norske ungdommene som var involvert i arbeidet ble senere fengslet og torturert. For museet ble det i 2017 registrert 604 besøkende.


Diskusjoner om hvordan gjøre jobben hører med. Sondre Andersen, Martin Aavik og Bjarte B. Sandal og laftet i Bredsgården 1-2a, 2 etasje. (Foto: Runar Grønlie, Stiftelsen Bryggen).

Formidlingsoppgaver

Stiftelsens medarbeidere bidrar med en rekke fagforedrag/omvisninger/guiding i løpet av året. I første rekke er det studenter, offentlige forvalt­ ning og etater, forskningsmiljøer, kulturvernere, firmaer og skoleverk som ønsker vår bistand, der det formidles stoff om bygningene på Bryggen, håndverket, bygningsmiljøet og istand­ settingsprosjektene. Direktør, arkitekter og tømrere har i 2016 hatt 12 oppdrag med fore­ drag. Direktøren holdt bl.a. innlednings­foredrag ved den Svenske Riksantikvarens vår­konferanse om vann og bygningsvern i Gøteborg, mai og ved Riksantikvarens høst­samling i Bergen i oktober. Restaurerings­arkitekt Agathe Hoff er innvalgt i styret i Norges Verdensarv. Det har her vært avholdt 12 styre­møter i 2017 og det arbeides særlig med ny basisutstilling. Hoff var Stiftelsens representant i Nordisk Verdensarv sitt møte i Rauma, Finland.

bemannet med egne guider. Utenfor hoved­ sesongen bidrar personell fra Bryggens Venner for å holde opp senteret som «Stikk innom». Særlig må nevnes Jan Andur Foss og Connie Moberg, som legger ned en stor innsats. Besøksenteret selger bøker og informasjons­ materiell, og vi har en utstilling med historiske verktøy fra Bryggen. Med et formidabelt besøk i passasjene er det, i mangel av et Verdensarv­ senter, nødvendig med et informasjons- og besøkssenter for å kunne gi de besøkende et positivt møte med Bryggen. Stiftelsen drifter egne websider. I tillegg leverer vi fagstoff og info om våre aktiviteter til www.bryggensvenner.no og www.prosjektbryggen.no. Stiftelsen har brukt betydelige ressurser i 2017 på å avgi merknader og innspill til organisering av Verdensarvråd på Bryggen, Verdensarvsenter, rullering kommune­ planens arealdel, mv. Sistnevnte arbeid vil blir fulgt opp med innspill til Bergen kommune sin kulturminneplan våren 2018.

Stiftelsen Bryggen har i mange år driftet et besøkssenter i Midthuset i Jakobsfjorden. Senteret er åpent fra medio mai til medio sept.,

Opplæringstiltak på Bryggen

”Ka skal du bli” er et prosjekt hvor elevene skal 65


bli presentert mulige yrkesvalg. SB har velvillig bidratt i dette arrangementet i mange år, der ungdommer i en aktivitetsdag i mars får prøve seg i tømringsfaget. Stiftelsen har hyppig besøk av grupper og enkeltpersoner som ønsker praksis innenfor tradisjonshåndverk – og så langt man har ressurser til det, prøver man å bidra. I 2017 er tradisjonsrike håndverkssamlinger på Dovre og i Norheimsund blitt prioritert med deltakelse av våre tømrere. Stiftelsen Bryggen har i 2017 hatt ansvar for en lærling, Sondre Mjanger. Bernt-Håvard Øyen og Rune Hofslundsengen har bistått Bygningsvernsenteret i Hordaland som instruktører på kurs.

Arrangementer

”Ruiner- hull og andre hemmeligheter” er et familiearrangement i april med fokus på stimu­ lering av barns lek og nysgjerrighet, bl.a. i middelaldermiljøet på Bryggen. SBs ansatte sørger bl.a. for instruksjon og en standplass med demonstrasjon av verktøy. «Festspillene i Bergen» foregår siste ukene i mai. SB samarbeider med FiB om arrange­ menter og har vært engasjert for flagging. I mars 2017 var Stiftelsen involvert i stats­ besøket fra Island. Vi hadde gleden av å være vertskap for Hans Eksellense President Guðni Th. Jóhannesson og fru Eliza Reid i et privat besøk på Bryggen. Presidenten fikk bl.a. prøve seg på margkløyving.

Vedlikehold

Følgende liste over små og store ”vedlikeholds­ prosjekter” er gjennomført i 2017, og hvor kommunale tilskudd inngår; - Nytt strøminntak og skap, ombygging av el.rom i Jakobsfjorden, 7g - Nytt inntaksskap med automatsikringer til Midthuset, 1. og 2. et. - Vasking, skraping og maling vegg Bellgården 7e - Vasking, skraping og maling, nordvegg Putterstuens østvegg - Utskifting av kledning, nordvegg Putterstuens østvegg - Reperasjoner vinduer, Putterstuens østvegg 66

- Utskifting av eldre, skadet plankedekke i Breds­gården, Jakobsfjorden og Holmedalsgården. - Utbedringer kloakkledning i Bredsgården - Vasking, skraping og maling østvegg og nordvegg Tracteurstedet - Reparasjon av utette takvinduer, 14 stk (flere bygninger). - Spyling og vasking av passasjedekke og brostein Bryggestredet - Tømming av sandkummer - Oppsett av nyttsaltak, 6-7c, bak Hetland atelier» - Utskifting av kjøkken, 2 stk. - Drift av postrom/patruljerom i N. Bredsgården 1d. - Utbedringer og utskiftninger inntak og el.skap, 1f. - Utbedringer/fornyinger på eldre utelys, Jakobsfjorden/Bredsgårdens passasje - Reparasjon Bredsgården 1e, utbedringer stolper, gulv i sval, bjelker, tak og ark

Brannvern- og sikring

Arbeidet koordineres av brannvernleder Pål Gangstøe. Oppgavene er bl.a. å føre ukentlig kontroll med sprinklersentral og å holde kontakten med brannvesenet vedr innsatsplaner. I tillegg arrangerer Stiftelsen brann- og evakueringsøvelser for alle som er våre leietakere på Bryggen, og andre på Bryggen får anledning til å delta. I 2017 deltok leietakere fra Stiftelsen Bryggen og fra de private gårdeierne på brann­ vern­opplæring. Sikkerhetsrådet tar opp jevnlig spørsmål omkring brannverntiltak og sikkerhet, der brannvernleder og direktør møter. Det er ikke til å komme forbi at utbedringer av sprinkler­ anlegget er dyrt, og større fornyelses­arbeider må suksessivt tas som en del av istandsettings­ prosjektene. Risiko- og Sikker­hetsanalysen (2016), peker på forbedrings­områder hva gjelder brannvern og sikkerhets­arbeid på Bryggen, og Stiftelsen søker konti­nuerlig å øke bevisstheten rundt disse spørsmål.

HMS-arbeid, IA-arbeid

Verneombud er Rasmus Nygaard. SB har avtale med Salutis-senteret i Sandviken om syste­ matisk gjennomgang av arbeid og tiltak. Det gjennomføres regelmessige vernerunder, der sikkerhetsspørsmål og helse på arbeidsplassen bl.a. blir drøftet. Stiftelsen er med i IA (inkluderende arbeidsliv) og med oppfølging fra NAV-Hordaland.


Ansatte

Stiftelsens personale ved utgangen av 2017 var: Bernt-Håvard Øyen, direktør Agathe Hoff, restaureringsarkitekt Christian Senneseth, forretningsfører Hege Johansen Hauge, renholder Rita Bakken Larsen, formidler/kontor­ medarbeider Elin Jensen, teknisk tegner/arkivar Sondre M. Andersen, restaureringshåndverker Inge Johan Børve, restaureringshåndverker Bjarte Guldbrandsen, restaureringshåndverker Bjarte Baade Sandal, restaureringshåndverker Rune Hofslundsengen, restaureringshåndverker Arne Hopland, vaktmester/restaurerings­ håndverker Rasmus Nygaard, restaureringshåndverker Marius T. Røbech, restaureringshåndverker Pål Gangstøe, brannvernleder/ restaureringshåndverker Tom Gangstøe, restaureringshåndverker Atle Østrem, restaureringshåndverker (permisjon) Sondre Mjanger, lærling Runar Grønlie, arkivar/kontormedarbeider

Fagutvalgets medlemmer Tryggve Fett (leder) Kim F. Lingjærde Siri S. Lexau Gudrun Mathisen Bente Mathisen Jan Lohne Tom Gangstøe Bernt-Håvard Øyen

Økonomiutvalgets medlemmer Kim F. Lingjærde (leder) Jan-Thore Urheim Helge Tveit Bernt-Håvard Øyen

Styremøter

Det har i 2017 vært avholdt 5 ordinære styre­ møter. Antall saker til behandling har vært 40.

Revisor

Statsautorisert revisor Astri Vårdal reviderer Stiftelsen Bryggens regnskaper.

Stiftelsens styre

Stiftelsens styre ved utgangen av 2017 var: Kim F. Lingjærde, styrets leder Tryggve Fett, nestformann, oppnevnt av Fortidsminneforeningen Gudrun Mathisen, styremedlem Helge Tveit, styremedlem Bente Mathisen, styremedlem Jan-Thore Urheim, styremedlem Petter A. Visted, styremedlem, Bryggens Venners representant Janicke R. Foss, styremedlem, Bryggens Venners representant Rasmus Nygaard, styremedlem, ansattes representant

67


Anders O. Grevstad AS leverer og installerer alt innen rørtekniske anlegg og ventilasjon-/klimaanlegg, og har gleden av å bistå Bryggen med vedlikehold, reparasjoner og nyinstallasjon innenfor slokke/sprinkleranlegg. Bryggen satser mye på brannsikkerhet og gir oss utfordringer, men i samarbeid med driftsAnders O. Grevstad er en tilgjengelig bedrift og har utover ordinær arbeidstid etablert en vaktordning der våre samarbeidspartnere får hjelp når det er behov for det.

Midtunhaugen 13A, 5224 Nesttun Tlf. 55 30 69 00 Vakttelefon: 90 30 69 30

www.grevstad.no

68

Et selskap i Allier Gruppen


Velger du  å  dra  på  tur  med  Ferie

Vi kan  gi  deg  tips  og  insp

Velger du  å  dra  på  tur  m ed  Ferie  Reiser  Bergen,  er  utvalget  sto Storbyweekend,  gruppereise Vi  kan  gi  deg  tips  og  inspirasjon  til  din  neste  tur.  

”Du ringer

Storbyweekend, gruppereiser,  cruise  eller  eksotiske  ferie.   ”Du  ringer,  vi  finner”                          

 

Velger du  å  dra  på  tur  med  Ferie  Reiser  Bergen,  er  utvalget  stort.   Velger   du  å  dra  på  tur  med  Ferie  Reiser  Bergen,  er  utvalget  stort.   Velger  du  å  dra  på  tur  med  Ferie  Reiser  Bergen,  er  utvalget  stort.   Vi  kan  gi  deg  tips  og  inspirasjon  til  din  neste  tur.   Vi  kan  gi  deg  tips  og  inspirasjon  til  din  neste  tur.   Vi   kan  gi  deg  tips  og  inspirasjon  til  din  neste  tur.   Storbyweekend,  gruppereiser,  cruise  eller  eksotiske  ferie.   Storbyweekend,  gruppereiser,  cruise  eller  eksotiske  ferie.  

Storbyweekend, gruppereiser,  cruise  eller  eksotiske  ferie.   ”Du  ringer,  vi  finner”  

”Du ringer,  vi  finner”   ”Du   ringer,  vi  finner”                          

Holmedalsgården3, Bryggen Telefon: 55 32 32 00 Mail: post@frbergen.no

                       

Holmedalsgården3, Bryggen  Telefon:  55  32  32  00        Mail:  post@frbe          

                       

Holmedalsgården3, Bryggen  Telefon:  55  32  32  00        Mail:  post@frbergen.no  

74

68

69


P.O. Box 4070 Sandviken, 5835 Bergen Tel.: 55 21 63 00, Fax: 55 21 63 05, e-mail: mailbox@jlmr.no

70


ELEKTROENTREPRENØREN

autorisert elinstallatør

I

SENTRUM

Spar opptil 35% på strømregningen Installer varmestyrIng. motta enøk-støtte.

Spesialavtale for Vestbomedlemmer!

SIKKERHETSINSTALLASJONER � Energiøkonomisering � � Varmegulv �

� � � �

Rehab. gamle anlegg Brannvarslingsanlegg

� Internkontroll � � Sikringsskap �

URHEIMS ELEKTROKOMPANI A/S AUT.EL-INSTALLATØR • AUT.TELEINSTALLATØR

Chr. Michelsens gate 9, 5012 Bergen - Tlf. 55 90 44 20, Fax. 55 90 44 21 Avd. Åsane, Liamyrane 6, Tlf. 55 18 66 44 - E-post: kontakt@urheim.no

ELFAG – NÅR DU TRENGER ELEKTRIKER www.elfag.no - NÅR DU TRENGER ELEKTRIKER

Velger du  å  dra  på  tur  med  Ferie  Reiser  Be

Vi kan  gi  deg  tips  og  inspirasjon  til

Storbyweekend, gruppereiser,  cruise  e ”Du  ringer,  vi  finner  

71


B. FRIELE & SØNNER AS

Bryggen 19 Særpreg - Kvalitet - Norske produsenter Bergens største utvalg i håndstrikkede produkter laget i Norge. Ta turen innom, ta en titt rundt og bli overrasket over mangfoldet, kvaliteten og utvalget av produkter i ull og andre kvalitetsmaterialer.

Velkommen!

63

72


73


74

65


www.teknisk-industrivern.no

Bestill ditt bord i dag. +47 477 10 467 bergen@26north.no, www.26north.no/bergen

176350 BGOZH Ad 26North (235x72).indd 1

Vi kan BRANNvern

26 NORTH RESTAURANT & SOCIAL CLUB! INSPIRERT AV DE NORDISKE LANDENE, VÃ&#x2026;R NATUR, KULINARISKE SKATTER OG DESIGN.

22/03/2018 07.30

75


www.pwc.no

Spisskompetanse for sjømatindustrien Som sjømennene som seilte til og fra Bryggen i gamle dager, kan dagens selskaper i sjømatindustrien trenge assistanse til å navigere i både med- og motvind. PwC Seafood Industry Centre kan tilby både spisskompetanse og tverrfaglige team av personer med erfaring fra fiskeri og sjømat, som ellers jobber innen fagavdelingene for jus, rådgivning, transaksjonsstøtte og revisjon. Skal selskapet deres ut i internasjonalt farvann, har PwC et globalt nettverk som står klart til å bistå. For mer - se pwc.no, eller ta direkte kontakt med oss: Torben Foss, advokat & leder PwC Seafood Centre, Tlf 95261299, Torben.foss@no.pwc.com

© 2012 PwC. Med enerett. I denne sammenheng refererer “PwC” seg til Advokatfirmaet PricewaterhouseCoopers AS som er en separat juridisk enhet, og et uavhengig medlemsfirma i PricewaterhouseCoopers International Limited.

Bryggens_venner_134x105.indd 1

1/31/2012 7:52:20 PM

Velger du  å  dra  på  tur  med  Ferie  Reiser  Ber 75

Vi kan  gi  deg  tips  og  inspirasjon  til  

Storbyweekend, gruppereiser,  cruise  el

”Du ringer,  vi  finner”  

65

 

Velger du  å  dra  på  tur  med  Ferie  Reiser  Bergen,  er  utvalget  stort.   Velger  du  å  dra  på  tur  med  Ferie  Reiser  Bergen,  er  utvalget  stort.   Vi  kan  gi  deg  tips  og  inspirasjon  til  din  neste  tur.   Vi  kan  gi  deg  tips  og  inspirasjon  til  din  neste  tur.   Storbyweekend,  gruppereiser,  cruise  eller  eksotiske  ferie.   Storbyweekend,  gruppereiser,  cruise  eller  eksotiske  ferie.   ”Du  ringer,  vi  finner”  

”Du ringer,  vi  finner”    

                       

                       

                       

68

76


77


Byvandringer med pubstopp og bynøtter Bli med på oppdagelsesferd i gater og smau og hør om det særegne bergenske. • Nordnes • Marken • Sandviken • Bryggen • Laksevåg • Holmen • Varg Veum mm. Varighet ca 2 timer. Se vandringsmenyen på www.bergenbyexpert.no info@bergenbyexpert.no Telefon 55 70 60 88 Teatergaten 19, 5010 Bergen Det handler om å snu utfordringer til muligheter kpmg.no

Vi har foredragsvirksomheten FredagsAkademiet, kveldskole for barn og voksne, utstillinger, utleie av Arent Meyers Kjeller til selskaper, kurs m.m.

Vi er stolte av og takknemlige for å kunne drive på Bryggen www.bryggenkunstskole.no • kontakt@bryggenkunstskole.no • tlf. 915 45 376

78

69


Grieg Star is a fully integrated shipping company and owner of one of the worldâ&#x20AC;&#x2122;s largest open hatch fleets. griegstar.com

A solid And dynamic pArtner 70

79


71

80


FOTO: ISTOCKPHOTO.COM

– K Vi fo www.LAB.no om rh a n inn d om ler for nors et k s go kif dt er tilb ud

«Gjennom høy kunnskap og godt samarbeid skaper vi gode og varige løsninger for alle våre kunder» LAB AS er et lokalt og solid selskap med aktive eiere som gjennom mange år har utført utallige store og mindre byggeprosjekter i Bergen og omegn. Med en årlig omsetning på ca. 1.5 milliarder kroner og 300 motiverte og engasjerte medarbeidere, så er vi alltid beredt til å tjene våre mange faste og nye oppdragsgivere.

LAB ENTREPRENØR AS Kanalveien 105B, Mindeparken Postboks 3 Kristianborg, 5822 Bergen Tlf: 55 20 62 00

72

81


Det handler om å snu utfordringer til muligheter kpmg.no

www.jebsens.com Gullskogården, Bryggen 47 • 5003 Bergen, Norway • Tel. +47 53 05 00 00

BERGEN GUIDESERVICE AS – i hjertet av Bryggen! Besøk oss i Holmedalsgården 4

Alle typer arrangementer med og uten guide

– Transport, bespisning, underholdning – For bedrifter og private foredragsvirksomheten – Guiding hele åretVipåhar 20 språk FredagsAkademiet, kveldskole Kontakt oss på: info@bergenguideservice.no eller for barn og voksne, utstillinger, Tlf. 55301060 utleie av Arent Meyers Kjeller www.bergenguideservice.no til selskaper, kurs m.m. 82


Multiconsult AS Multiconsult AS bidrar bidrar med med kunnskap kunnskap for å redde Bryggen for å redde Bryggen Multiconsult ASA har siden år 2000 vært en del av den flerfaglige gruppen som har arbeidet Multiconsult AS har siden år 2000 vært en del av den flerfaglige gruppen som har arbeidet med å bevare bygningene og kulturlagene på verdenskulturminnet Bryggen i Bergen. med å bevare bygningene og kulturlagene på verdenskulturminnet Bryggen i Bergen. Arbeidene skjer i regi av Riksantikvaren, Hordaland Fylkeskommune og Prosjekt Bryggen. Arbeidene skjer i regi av Riksantikvaren, Hordaland Fylkeskommune og Prosjekt Bryggen. Bergen kommune, Stiftelsen Bryggen, Bryggen Private Gårdeierforening, Statsbygg, NGU, Bergen kommune, Stiftelsen Bryggen, Bryggen Private Gårdeierforening, Statsbygg, NGU, NIKU, Nationalmuseet i København og Norconsult AS er noen av de andre partnerne i dette NIKU, Nationalmuseet i København og Norconsult AS er noen av de andre partnerne i dette kunnskapssamarbeidet. kunnskapssamarbeidet. I prosjektene på Bryggen har Multiconsult i hovedsak bidratt innen følgende fagområder:: I prosjektene på Bryggen har Multiconsult i hovedsak bidratt innen følgende fagområder: Geoteknikk Geoteknikk Grunnundersøkelser og feltarbeid Grunnundersøkelser og feltarbeid Ingeniørgeologi Ingeniørgeologi Miljøgeologi Bygge-Miljøgeologi og anleggsteknikk Veg-, vannavløpsteknikk Byggeog og anleggsteknikk Veg-,Landskapsarkitektur vann- og avløpsteknikk Landskapsarkitektur Kunnskapssamarbeidet har blant annet resultert i at det nå er gjennomført flere tiltak for å Kunnskapssamarbeidet har blant annet resultert i at det nå gjennomføres tiltak for å redusere setningsutviklingen på Bryggen, ved å heve grunnvannstanden på og rundt redusere setningsutviklingen på Bryggen, ved å heve grunnvannstanden på og rundt verdenskulturminnet. Dette har vist seg å redusere nedbrytningen av kulturlagene i grunnen verdenskulturminnet. Dette tiltaket reduserer nedbrytningen av kulturlagene i grunnen og og setningsskadeutviklingen på bygningene. Det er også gjennomført andre tiltak, som å setningsskadeutviklingen på bygningene. Det gjennomføres også andre tiltak, som å bedre bedre overflatedreneringen og restaurere fundamentene under bygningene. Alle utførte tiltak overflatedreneringen og restaurere fundamentene under bygningene. er i tråd med gamle metoder og håndtverkstradisjoner. Tiltakene skal være bærekraftige og Alle tiltak som utføres skal være i tråd med gamle metoder og håndtverkstradisjoner. Tiltakene bestandige, og således medvirke til å opprettholde området sin høye nasjonale og skal være bærekraftige og bestandige, og således medvirke til å opprettholde området sin internasjonale status. høye nasjonale og internasjonale status. Multiconsult har ellers sin virksomhet, nasjonalt og internasjonalt, innen forretningsområdene Bygg & Eiendom, Industri, Olje & Gass, Samferdsel, Fornybar Energi, & Miljø og By & Multiconsult har ellers sin virksomhet, nasjonalt og internasjonalt, innenVann forretningsområdene Samfunn. Multiconsult har kontorer over hele landet og totalt ca. 1780 Norge. Bygg og eiendom, Industri, Olje og gass, Samferdsel oghar infrastruktur, samtansatte Energi, imiljø og I Bergen og omegn er det rundt medarbeidere. naturressurser. Multiconsult har 265 kontorer over hele landet og har totalt ca. 1500 ansatte. I Bergen er det 240 medarbeidere. www.multiconsult.no

83


BRYGGENS VENNER Bredsgården, Bryggen, 5003 Bergen Tlf. 911 94 444 – www.bryggensvenner.no

STIFTELSEN BRYGGEN Bredsgården, Bryggen, 5003 Bergen Tlf. 55 55 20 80 – www.stiftelsenbryggen.no

Profile for Molvik

Bryggens_Venner_aarbok_17  

Bryggens_Venner_aarbok_17  

Recommendations could not be loaded

Recommendations could not be loaded

Recommendations could not be loaded

Recommendations could not be loaded