Page 1

N R . 5 . 2 0 13 - å r g a n g 6 6

Kabotasje:

Frislippet er utsatt!

Medlemsundersøkelsen

Liten forskjell på liten og stor Nyhet

Mercedes-Benz Arocs

– et fyrverkeri av en bil SIDE 42

Frikjent

Urban Bergstrand fikk tilbake førerkortet SIDE 26

TEMA: Teknologi i lastebilen SIDE 34-35 og 40-41


Vi har skapt MaxWay for deg, ikke bare for dieselmotorene dine. Det er du som skal tjene penger på at kjøretøyene og anleggsmaskinene dine fungerer med full kapasitet uten lange avbrudd på grunn av vedlikehold og reparasjoner – til tross for intensiv bruk under svært krevende forhold.

Statoil Lubricants finnes der du er, nær virksomheten din, slik at du raskt får leveransene dine. Vi tilbyr et bredt og komplett produktsortiment for alle slags dieselmotorer, direkte fra eget laboratorium og egne fabrikker.

Derfor har vi hos Statoil Lubricants skapt den nye produktserien MaxWay, som består av høyteknologiske motoroljer med drivstoffbesparende egenskaper. De beskytter motoren ved ekstrem belastning og forlenger serviceintervallene samtidig som de overgår selv de strengeste kravene fra motorprodusentene.

Vi ser frem til å hjelpe deg med å finne en løsning som utgjør en forskjell for deg – og selvfølgelig også for dieselmotorene dine.

Les mer på www.statoil.no/lubricants


MAXWAY ULTRA

Helsyntetisk dieselmotorolje av UHPD-kvalitet (Ultra High Performance Diesel). MaxWay Ultra oppfyller og overgår de aller siste og strengeste oljespesifikasjonene fra ledende motorprodusenter. Motoroljen er av høyeste kvalitet, utviklet for krevende driftsforhold innen et bredt temperaturområde. Produktene gir motoren din usedvanlig god beskyttelse, med spesiell vekt på bærekraft og renslighet. Lav viskositet gjør det enkelt å starte i kulde og sparer drivstoff.

MaxWay Ultra 5W-30 ACEA E4, E7, API CI-4. GODKJENNINGER: Volvo VDS-3, MAN M 3277, MB-Approval 228.5. YTELSESNIVÅ: MTU Type 3, Cummins CES 20071/72/76/77/78, Deutz DQC IV-10/05, DAF HP1/HP2, Mack EO-N/EO-M plus, Renault RVI RXD/RLD-2, Iveco 18-1804 FE, Scania LDF

MaxWay Ultra E4 10W-40 ACEA E4, E7, API CI-4/CF. GODKJENNINGER: Scania LDF-2/LDF-3, Volvo VDS-3, MAN M 3277, MB-Approval 228.5. YTELSESNIVÅ: Renault RVI RXD/RLD-2, MTU Type 3, Cat ECF-1-a, Cumming CES 20077, Deutz DQC IV-05/10.

MaxWay Ultra E6 10W-40 ACEA E6, E7, E9, API CI-4, Jaso DH-4. GODKJENNINGER: Volvo VDS-3, Volvo CNG, Scania Low Ash, MB-Approval 228.51, MAN M 3477, MAN 3271-1. YTELSESNIVÅ: Renault RXD/RLD-2/RGD, Deutz DQC IV-10-LA, Cat ECF-1-a, MTU Type 3.1,Mack EO-N, EO-M Plus, Cummins CES 20076/77.

MAXWAY

Dieselmotorolje av SHPD-kvalitet (Super High Performance Diesel). Motoroljen brukes i dieselmotorer med eller uten turbo, som belastes hardt og/eller drives med forlengede skiftintervaller. MaxWay oppfyller og overgår strenge oljespesifikasjoner fra ledende motorprodusenter. Det gir god smøring ved alle driftsforhold samt lavt oljeforbruk. Motoroljens brede spesifikasjoner gjør at den kan brukes til mange forskjellige dieselmotorer. SAE 15W-40 er mineraloljebasert, og SAE 10W-30 og 10W-40 er semisyntetiske, noe som gir lavere drivstofforbruk og lettere start ved lave temperaturer.

MaxWay E9 15W-40 ACEA, E9, API CJ-4/SM/SN. GODKJENNINGER: Volvo VDS-4, MB-Approval 228.31, MAN 3575. YTELSESNIVÅ: MTU Type 2.1, 228.31, Cat ECF-3/ECF-2/ECF-1-a, Deutz DQC III-10LA/DQC III-05, Cummins CES 20081, Detroit Diesel DDC 93K218, Renault RLD-03, Mack EO-O PP.

MaxWay 10W-30 ACEA E7, A3/B4, API CI-4. GODKJENNINGER: Volvo VDS-3, MAN M 3275, MB-Approval 228.3. YTELSESNIVÅ: MTU Type 2, Cat ECF-2/ECF-1-a, Cummins CES 20072/76/77/78 Deutz DQC III-05, Mack EO-M+, Renault RD/RD-2, Sisu Diesel TIER 3.

MaxWay 10W-40 ACEA E7, A3/B4, API CI-4/SL. GODKJENNINGER: Volvo VDS-3, MAN M 3275, MB-Approval 228.3 YTELSESNIVÅ: MTU Type 2, Cat ECF-2/ECF-1-a, Cummins CES 20072/76/77/78, Deutz DQC III-10, Mack EO-N/EO-M+, Renault RLD/RLD-2, Sisu Diesel TIER 3, Global DHD-1, Scania LDF/LDF-2

MaxWay 15W-40 ACEA E7, A3/B3-10, A3/B4, API CI-4, API SL. GODKJENNINGER: Volvo VDS-3, MB-Approval 228.3/229.1, MAN M 3275, Cummins CES 20072/76/77/78. YTELSESNIVÅ: Cat ECF-2, ECF-1a, Renault RLD/RLD-2, Mack EO-N/EO-M Plus, Global DHD-1, Deutz DQC III-10, SISU Diesel TIER 3, MTU Type 2.

POWERWAY

Mineraloljebasert motorolje for dieselmotorer med eller uten turbo. Anbefales for kjøretøy innen tungtrafikk, for entreprenørmaskiner og skogs- og jordbruksmaskiner, men kan også brukes i bensinmotorer. Denne motoroljen er utmerket hvis du har mange forskjellige typer kjøretøy.

PowerWay 15W-40 ACEA E2, API CF-4/SH/SG. GODKJENNINGER: MB-Approval 228.1, MAN 271.

MaxWay E9 10W-30 ACEA E9-10, E7-10, API CJ-4/SM/SN GODKJENNINGER: Volvo VDS-4, MB 228.31, MAN 3575 YTELSESNIVÅ: Renault RLD-3, Mack EO-O PP, MTU Type 2.1, Cat ECF-3/ECF-2/ECF-1-a, Deutz DQC III-10LA, Cummins CES 20081.

For veien videre


Innhold

NLF la frem sine syn på Nasjonal transportplan under høringen i Stortinget 14. mai.

18

12

Leder / Geir A. Mo...........................................6 Aktuelt...........................................................8 Kabotasje: Frislippet er utsatt....................... 12 Fyrtårn i full gang........................................ 14 Fra 22 til 24 meter for tømmervogntogene..... 16 Medlemsundersøkelsen................................ 18 NTP: NLF ble hørt......................................... 22 NLF-advokatene........................................... 26 Per Madsen: – Også de store trenger NLF..... 30 Leserbrev: Åpent brev................................... 31 Tema: Invid.................................................. 34 Innovasjon på stasjon................................... 36 Lån eller leasing?......................................... 38 Tema: Mobiltelefon....................................... 40 Ny bil: 40 tonn i fri dressur........................... 42 Region 2...................................................... 46 Region 1...................................................... 50 Region 3...................................................... 51 Region 4...................................................... 52 Region 5...................................................... 53 Region 6...................................................... 54 Region 7...................................................... 55 Gule sider: Forbundsstyret............................ 58 Gule sider: Fylkesavdelinger......................... 58 Gule sider: Faggrupper................................. 59 Gule sider: Kollegahjelpen............................ 60 Fødselsdager i juni....................................... 61 75-års jubilant: Torolf Kaugerud................... 62 Helt bakerst / Tore Bendiksen....................... 66

Medlemsundersøkelsen Du kan også holde deg oppdatert på

www.lastebil.no

62

Gammel kjærlighet ruster ikke

4

nlf magasinet 2013 • nr 5


NLF maGASINET

Postboks 7134, St. Olafs plass Besøksadresse St. Olafs gt. 25 Telefon: 22 03 32 00 / Faks: 22 20 56 15 E-post: redaksjon@nlf-magasinet.no Web: www.lastebil.no

– Også de store trenger NLF

30

Ny bil!

Mercedes-Benz nye s­ uperstjerne Arocs.

Utgiver: Norsk Lastebileier-Forbund Ansvarlig redaktør: Geir A. Mo E-post: gam@lastebil.no Redaktør: Tore Bendiksen E-post: tb@lastebil.no Journalister/bidragsytere: Christian Arnkværn Rune Damm Ivar Goderstad Terje Grytbakk Hedda Klemetzen Geir A. Mo Birger Moen Kari Brun Ågotnes Annonser: Jørn H. Andersen Telefon: 22 03 32 00 / Mobil: 90 13 08 66 E-post: jha@lastebil.no Annonseformater Utfallende annonser 1/1 side: b210 x h297 mm + 3 mm utfallende 1/2 side: b210 x h148 mm + 3 mm utfallende

42

Abonnement: Karin Noreng E-post: kn@lastebil.no Telefon: 22 03 32 00 Grafisk produksjon: Modul Reklamebyrå AS / LMJ Design

TEMA

Teknologi i lastebiler Les mer på side 34-35 og 40-41.

Annonsestørrelser Oppslag: b395 x h270mm 1/1 side: b185 x h270 mm 1/2 side bredde: b185 x h130 mm 1/2 side høyde: b82 x h270 mm 1/4 side: b185 x h65 mm

Trykk: Stibo Graphic, Danmark

Frikjent

26

Bladet utkommer 10 ganger årlig. Opplag nr 5/2013: 14.700 ISSN 1504-4017 Opptrykk eller gjengivelse, helt eller delvis fra dette magasinet er i strid med åndsverksloven og kan ikke gjøres uten tillatelse fra utgiver.

nlf magasinet 2013 • nr 5

5


R DE LE

NLF vs EU; 2-0 ved pause! Vår jobb nummer 1 er å arbeide for et ­kabotasjeregelverk som sikrer en norskeid l­ andtransportnæring også i fremtiden. geir A. mo

Det viktigste redskap bransjen har for å få til dette, er Norges Lastebileier-Forbund, NLF. Vi er den eneste organisasjonen som ønsker å bevare denne næringen også i årene som kommer, og som arbeider sammen med nordiske og europeiske allierte for å få til resultater. Vi har, sammen med våre venner i Norden og Vest-­ Europa, vunnet en foreløpig halv seier i kabotasje­ kampen. Kampen er ikke vunnet, men vi har kommet et skritt nærmere. Utvikling i EU er klar, særlig i Sør og Øst, der lønningene halveres over natten og det kuttes i sosiale ytelser over en lav sko. Arbeidsledigheten er skyhøy, og voksende. Mer frislipp i vår næring vil etter mitt syn kun føre til et enda større prispress, enda flere utenlandske aktører i nasjonal transport og enda flere konkurser og nedleggelser av norske og nordiske landtransportselskaper. Jeg tror også EU ser dette. Jeg tror at dette sammen med arbeidet som er gjort av våre folk i Brussel og i Nordic Logistic Association, NLA, er en vesentlig årsak til at kommisjonen nå har utsatt et frislipp i hvert fall til 2015, og til en ny kommisjon er på plass. Hvordan situa­sjonen i europeisk økonomi er om et par år kan vi bare spekulere i. Jeg tror imidlertid at vi står ovenfor nye og omfattende utredninger og debatter, med andre ord; ytterligere utsettelser av frislipp og liberalisering. Utsettelsen begrunnes med kompleksiteten i problemstillingene, behovet for koordinering med aktørene, og

sist men ikke minst, sosiale forhold. Dette tror NLF taler til vår fordel. Signaler om at det nå skal ses på håndhevingen av regelverket – også i lys av de sosiale forholdene, kan umulig bety en ytterligere liberalisering. Snarere tvert i mot. Vår viktigste jobb nå blir å få norske myndigheter til å innse at de må handle for å bevare en norskeid landtransportnæring. De må utnytte de mulig­ hetene som ligger i regelverket, og sørge for kontroll og håndheving. Det skal vi sørge for å minne dem om! Vi mener uansett det er god grunn til å puste litt ut, og gratulere hverandre med godt utført arbeid så langt. Det er pause, og stillingen er 2-0. Til vårt lag!

Velkommen til NLF-magasinet! Bladet du nå leser er første utgaven av NLFs medlemsblad i ny drakt og med nytt navn. Det er lagt ned et omfattende arbeid for å fornye og modernisere ­bladet i forbindelse med gjennom­føringen av landsmøtet og forbundsstyrets ­vedtak om å endre navn og gjøre NLF-profilen enda tyde­ligere. NLF-magasinet skal informere, motivere og skolere våre medlemmer og verden rundt oss. Det skal aldri være noen tvil om at det er NLFs medlemsblad du leser, og du skal bli både engasjert og kanskje av og til provosert av det du leser. Det skal være hyggelig å sette seg ned med bladet og du skal glede deg til neste nummer er i postkassen. Vi håper du blir fornøyd!

6

nlf magasinet 2013 • nr 5


Mer aerodynamisk solskjerm, som også reduserer vindstøy.

Scania Streamline kan bidra til betraktelig reduksjon i drivstoffforbruket. Videreutvikling av nøkkelkomponenter utgjør forskjellen. Alt teller, for å gi deg overlegen drivstofføkonomi.

Scania Opticruise med ytelsesmodus tilpasset din kjøring.

Scania Euro 6 V8-motorer: 520 HK / 2,700 Nm 580 HK / 2,950 Nm 730 HK (lanseres senere)

Mer aerodynamiske hyttehjørner.

strømlinjeformet nyhet:

Fremtiden ligger i detaljene I tillegg til de aerodynamiske forbedringene i tilknytning til Streamline-faceliften, lanserer Scania en rekke nyheter som bygger videre på vårt allerede solide produktsortiment, og vårt løfte om å stå for kontinuerlige forbedringer. Blant produktnyhetene er nye Euro 6 V8-motorer, sterkere enkeltredusert bakaksel, forbedret Opticruise med ytelsesmodus, adskilte start-/forbruksbatterier, samt mye mer. Vi lanserer også Fjerndiagnostisering av kjøretøy og Serviceplanlegging bakt inn i flåtestyringsverktøyet - for å gjøre kjøretøysoppfølging og din arbeidshverdag enklere.

Les mer om forbedringene på www.scania.no

Norsk Scania AS


Flom-unntaket

Aktuelt Har du tips til redaksjonen? Send oss en e-post: tb@lastebil.no

Samferdselsdepartementet og V ­ egdirektoratet kan altså lage unntak for kjørehvile­tidsbestemmelsene. Av trafikksikkerhets- og arbeidsmiljø­messige årsaker vet vi nå at flom er god nok grunn, men hva med snøstorm, isglatte v­ eistrekninger, ulykker og andre naturlige eller unaturlige situasjoner som gjør det vanskelig å overholde bestemmelsene?

RIGID REGELVERK: Les Gitle Sandes åpne brev til statsrådene på side 31. Foto: colourbox.com

Fakta om kabotasjens effekter

Hytteboka i ny utgave Yrkessjåfører og ansatte i vegtransport­ bedrifter vil ifølge Cappelen-Damm ha stor nytte av Vegtrafikklovgivningen i 2013-utgaven, særlig fordi den også inne­ holder EU-reglene om kjøre- og hvile­ tider samt særreguleringer for bransjen.

MED FARGEBILDER: Vegtrafikklovgivningen burde være obligatorisk lektyre for alle yrkessjåfører ettersom det stadig kommer nye lover og forskrifter.

8

nlf magasinet 2013 • nr 5

NLA i Brussel har bygget allianser med organisasjoner i Frankrike, Tyskland og Nederland for å få så mange som mulig til å øke presset mot ytterligere liberalisering av kabotasje. Nå vet vi at vi har vunnet frem og at Kommisjonen har utsatt spørsmålet. Dette betyr ikke at vi kan hvile på laurbærene. Derfor har NLA gitt COWI i oppgave å utrede konse­ kvensene av kabotasjereglene for trans­

portnæringen og hvilke effekter disse konsekvensene vil ha for de nordiske landenes økonomi. Utredningen vil kunne gi NLA og NLF gode argumen­ ter for vårt arbeid for å sikre like kon­ kurransevilkår for lastebilnæringen. Første del av utredningen vil bli ­ferdig i august. Da vil vi bruke resul­ tatene for å forsterke vår argumentasjon om kontroll og håndhevelse av regel­ verket.

Kabotasjens effekter: NLF og NLA vil forsterke argumentasjonen om kontroll og håndhevelse av regelverket. Foto: Jon Terje Hellgren Hansen


aktuelt

Vegdirektoratet foreslår i en høring som sendes ut omtrent samtidig med denne utgaven av NLF-Magasinet, at det på de veiene som tåler det, skal bli tillatt å kjøre 7-akslede tømmervogn­ tog på 60 tonn. Etter det redaksjonen har fått kjenn­ skap til, foreslår V ­ egdirektoratet at tilhengervekten økes til 36 tonn, men at høyden fortsatt vil bli begrenset til 4 meter som i dag. Fordi endringen først skal på høring og deretter implementeres i veglistene er det lite sannsynlig at forslaget vil få virkning før neste sesong.

sen Ha n

n Te rj e

Hel l

n gre

Foto: J o

60 tonn kommer

Nå skal vi telle deg Det skal telles lastebiler og hvilken nasjonalitet de har. Tirsdag 18. juni kl 12:00 starter NLF-dugnaden, som skal pågå i 24 timer. Formålet er å skaffe seg en oversikt over utenlandske aktørers virksomhet i Norge, for deretter å kunne b­ ruke dette tallmaterialet i debatter med myndighetene og media. Det skal være ett tellepunkt i hver region og det telles biler i begge retninger.

Foto: Pål Koxvig

nlf magasinet 2013 • nr 5

9


aktuelt

Åpent kabotasjemøte 22. mai NLF Region 1 (Østfold og Oslo/Akershus) arrangerte møtet på Mastemyr hotell u­ tenfor Oslo. I panelet satt adm. direktør Geir A. Mo – direktør for ­næringspolitiske og juridiske spørsmål, Robert Aksnes – NLF-medlem og transportør, Tor-Vidar F­ rydenlund – kontrollør Dag Rykkje i SVV – politi­ advokat Joo A. Maana, fylkesleder i Oslo, Harry Nilsen – Anstein Gjengedal fra Riksadvokaten – Arnfinn Øen fra ­Sam­ferdselsdepartementet. Ordstyrer var ­f ylkesleder i Østfold, Erik Graarud.

Foto: Kari Brun Ågotnes

I dialog mot ­piratvirksomheten Kabotasjemøtet som Region 1 arrangerte den 22. mai ble en anledning til å lufte frustrasjoner, samt dele erfaringer og tanker om temaet. Over 100 møtte opp på Mastemyr. Hensikten med kabotasjemøtet var et kunnskapsløft hos alle parter, og at repre­ sentanter fra ulike sider av bordet skulle fortelle om sine erfaringer og tanker om temaet. Diskusjon og meningsutveks­ linger er også viktig og derfor var det lagt opp til en åpen diskusjon til slutt.

Et piratmarked – Ulovlig kabotasje er et piratmarked som har vokst frem med myndighetenes velsignelse, all den tid de ikke har gjort noe for å stoppe eller regulere utviklingen, sa Geir A. Mo. Han startet seansen med å snakke om problemstillingene knyttet til kabotasje, og hvilke konsekvenser lovlig og ulovlig kabotasje faktisk gir. Akkompagnert av direktør for næringspolitiske og juridiske spørsmål i NLF, Robert Aksnes, ble ­aspekter som vilkår og regelverk belyst. Tor Vidar Frydenlund viste til hvor enorm utviklingen av kabotasjekjøring har vært de siste årene, og oppsummerte det enkelt og greit sett fra en transportørs side: Vi ber bare om å få lov til å konkur­ rere på like vilkår! 10

nlf magasinet 2013 • nr 5

Organisert kabotasje Kontrollør Dag Rykkje, fra Statens veg­ vesen, avd. Voss, sa de ikke kontrollerer den faktiske «tilfeldigheten» av kabotasje­ oppdrag. Alt innen 7 dager og 3 turer må ses på som tilfeldig og dermed lovlig.

Vi ber bare om å få lov til å konkurrere på like vilkår! Tor Vidar Frydenlund

Imidlertid var han tydelig på at mange av disse oppdragene helt klart var orga­ niserte. Rykkje understrekte viktigheten av et godt samarbeid med det lokale politiet, og at tilbakeholdelsesretten er det beste virkemiddelet vegvesenet har, men brukes altfor lite.

Ukjent mark for jurister Politiadvokat Joo A. Maana fra Rome­rike politidistrikt var ærlig på at kabotasje er

et forholdsvis ukjent område og at juris­ ter i utgangspunktet ønsker opptråkkede stier. Det at man i slike saker går etter foretakene og ikke enkeltpersoner, van­ skeliggjør etterforskning og oppfølging. Når et forelegg blir vedtatt kjører man bare videre, for tilbakeholdelsesretten kan ikke brukes så lenge det «bare» er snakk om forelegg, ikke straff. Maana ba om forståelse for at politijurister ikke kan lage et eget lovverk selv om man i slike tilfeller ser helt klare mangler – mangler som ofte er årsaken til en ulik praksis mellom politidistriktene. Samtidig avkreftet Joo A. Maana høye henleggelsestall som har versert ved­ rørende kabotasjeanmeldelser. Ifølge hans research var det ved Romerike politi­ distrikt registrert 14 anmeldelser: Tre saker var henlagt, seks saker var avgjort ved forelegg og fem saker var fortsatt ikke påtalemessig avgjort.

Ser til Finland Fylkesleder i NLF Oslo/Akershus, Harry Nilsen, snakket om det finske regel­ verket, hvordan det syndes mot moms­


aktuelt

betaling i Norge og om transportkjøpers ansvar. Han oppfordret påtalemyndig­ hetene om å ta «alt» av ulovligheter, ikke bare det som er tydelig og enkelt å bøte­ legge. Nilsen løftet også frem problem­ stillinger generelt vedrørende utenland­ ske transportørers holdninger til områder som trafikksikkerhet, alkohol osv.

Kostnadsutviklingen april 2013 Totalkostnaden for lastebiltransport gikk ned 0,7 prosent fra mars til april.

Enkelt er lov Anstein Gjengedal fra Riksadvokatens kontor er tilhenger av enkle regler, nett­ opp fordi det skal være lettvint å hånd­ heve dem. Gjengedal mente at problemene ikke løses kun med straffebestemmelser siden det får liten betydning for uten­ landske transportører. Å etterforske i utlandet er krevende og tilbakeholdelses­ retten på kjøretøyer må ha en rettskraftig dom.

Internasjonal minstelønn Arnfinn Øen fra Samferdselsdeparte­ mentet mente at kabotasje inneholder mange problemstillinger og at man må sortere ut hva man faktisk snakker om. Han utfordret også arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjonene til selv å ­ ­initiere en minstelønn internasjonalt, som et virkemiddel for å få slutt på sosial dumping i bransjen.

Engasjerende meningsutveksling Paneldebatten bar preg av engasjement og mye frustrasjon fra fremmøtte med­ lemmer. Samtidig ble det også fremmet flere forslag til løsninger, og tanker rundt hvordan ulike problemstillinger kan ­angripes. Men kort oppsummert var et bedre regelverk, mer kontroll og ansvar­ liggjøring av transportkjøper det mange mente var de mest presserende sakene. Flere nevnte også viktigheten av dialog og at myndighetene og bransjen faktisk må samarbeide i denne viktige saken. NLF håper de fremmøtte NLF-med­ lemmene fikk utvidet virkelighetsforstå­ elsen angående temaet kabotasje. Det er også å håpe at representantene fra departe­ ment, påtalemyndigheter og Riksadvo­ katen tok med seg alle innspill, fakta og argumenter tilbake og faktisk bruker dem i arbeidet fremover. Kabotasje, lov­ lig og ulovlig, er et veldig alvorlig pro­ blem og må behandles som det det er: Et samfunnsproblem. Kari Brun Ågotnes kba@lastebil.no

Det er nedgang i drivstoff- og kapital­ kostnadsindeksene som er årsaken til at totalkostnaden er lavere. De siste tolv månedene har totalkostnadene steget med 1,1 prosent.

som utgis av Norges Lastebileier-For­ bund i sam­arbeid med Statistisk sen­ tralbyrå. For medlemmer av NLF er deler av denne statistikken tilgjengelig på lukket medlemsområde.

Detaljert informasjon fås ved å abon­ nere på det månedlige indeksheftet

Ivar Goderstad ig@lastebil.no

Totalkostnaden for lastebiltransport - vektet gjennomsnitt Utvikling - prosentvis endring - fra samme måned året før - det siste året. Med alle kostnadsgrupper

2,5

NLF/SSB - Lastebiltransport

2,1 2,0

1,7

1,8

1,8 1,6

Konsumpris

1,9

1,7

1,5 1,4 1,0

1,1

1,4 1,3

1,1

1,1

1,00

0,5

0,0

2012 Okt.

2013 Nov.

Des.

Jan.

Feb.

Forespørsel om abonnement og medlemskap i NLF rettes til: Karin Noreng Telefon: 22 03 32 00 E-post: kn@lastebil.no

Mars.

April.

Mai

Juni

Juli.

Aug.

Sept

Fagansvarlig: Rådgiver Ivar Goderstad Telefon: 22 03 32 00 E-post: ig@lastebil.no

LØYVEKURS

LILLESTRØM, BERGEN OG TROMSØ Kun to weekender - Meget dyktige lærere - Gratis telefonservice

ETTERUTDANNING YRKESSJÅFØR

Ta nærmere kontakt! Ring om: ADR-Truckfører-kranførerkurs

UndervisningsSenteret Birkebeinergt. 14, 2004 Lillestrøm Tlf: 63 81 75 79 - hele døgnet

nlf magasinet 2013 • nr 5

11


Kabotasje:

frislippET er utsatt

At kommisjonen nå har bestemt seg for å utsette ytterligere liberalisering av kabotasjekjøring, ser NLF på som en stor seier.

– NLF har sammen med våre nordiske samarbeidspartnere i NLA jobbet hardt for dette, og nå får vi gjennomslag, sier en fornøyd Geir A. Mo. – Dette blir et pusterom. Imidlertid skal vi ikke hvile på laurbærene, men fortsette å jobbe for strengere kabotasjeregler og mer kontroll. I midten av mai ble det kjent at EUkommisjonen endelig har innsett at det er mye som må analyseres og utredes før en ytterligere liberalisering kan iverksettes. Derfor har de bestemt at dagens restriksjoner i kabotasjeregelverket ikke kommer til å bli opphevet i 2014, som opprinnelig planlagt. Først må det foretas en grundig gjennomgang og konsultasjon med alle interessenter på plass, ifølge kommisjonens talsperson for transport, Helen Kearns. I tillegg vil et forslag om liberalisering i løpet av den sittende kommisjonens periode bli vanskelig, fordi en slik kompleks operasjon krever innsats over lang tid. Det som også er positivt er at kommisjonen sier de skal bruke tid på å konsentrere seg om hvordan dagens regelverk kan håndheves bedre, også med tanke på de sosiale aspektene. Det ser NLF på som veldig riktige signaler.

Gjennomslag!

Første mål var utsettelse Samarbeid over grensene gir resultater Nytt regelverk tidligst i 2015

– Dette er en foreløpig dobbelt seier for NLF og NLA, som har hatt som mål å utsette frislippet, få en klargjøring av regelverket og å gå tilbake til det som var hensikten med kabotasje. Å nå frem til EU-kommisjonen har krevd allianse­ bygging med blant annet franske og ­tyske lastebilorganisasjoner. Videre har PRESSER PÅ: Utsettelsen kjøper NLF og bransjen mer tid til å jobbe med norske myndigheter. Den skal brukes godt, sier administrerende direktør Geir A. Mo. Foto: NLF/Jon Terje Hellgren Hansen


MED GODT NYTT: Kommisjonens talsperson for transport, Helen Kearns, kom med uttalelsen om utsettelse.

TETT SAMARBEID: Et samlet styre i NLA i møte med EU-kommisjonen om kabotasje, 10. september 2012. Fra venstre: Søren Hyldstrup Larsen fra NLA, Jan-Terje Mentzoni og Geir A. Mo fra NLF, Johan Lindström fra SÅ og Erik Østergaard fra DTL. Foto: NLA

ET STYKKE PÅ VEI: Det var god grunn til å feire med kake da nyheten om utsettelsen kom. En foreløpig seier er også en seier! Foto: Tore Bendiksen

vi ­ presset på for å belyse de svært ­negative sidene med at utenlandske transpor­tører mer eller mindre fritt kan operere i Vest-Europa og Norden. Nå viser det seg at budskapet har nådd frem, uttaler Geir A. Mo. – Våre medlemsbedrifter og andre som driver seriøse landtransportbe­ drifter i Norge har over lang tid levd under stor usikkerhet. Prispresset i bransjen er stort og med et økende ­antall utenlandske selskaper med et helt annet kostnadsnivå som konkurrenter, er det mange som har lurt på om det er noen fremtid i bransjen. Nå får vi det pusterommet vi trenger, tror Mo.

om når et nytt forslag til kabotasje-­ regelverk eventuelt skal komme. Den nåværende kommisjonen skal sitte ut 2014, så en rimelig tolkning er at det ikke vil komme forslag om endringer før tidligst i 2015. Det er likevel ikke så lang tid når så konkrete og håndfaste forslag må på plass raskt.

Roser samarbeidet Geir A. Mo roser arbeidet som er gjort av Nordic Logistic Association (NLA). De har stått i fremste rekke i arbeidet som er gjort vedrørende alliansebygging og mot politikere og byråkrater i EUsystemet. I tillegg har samarbeidet på tvers av landene fungert veldig godt i denne saken, og synlige resultater er derfor oppnådd.

Ingen hvilepute Det er viktig å understreke at denne utsettelsen kun er en halv seier, og den må ikke bli en hvilepute for videre ­arbeid mot liberalisering av kabotasjereglene. EU-kommisjonens uttalelse er nemlig ikke konkretisert; ingenting sies

Forventer innstramming

Nordic Logistic Association er de skandinaviske lastebilorganisasjonenes felles organisasjon, som driver lobbyarbeid i Brussel.

NLF er derfor godt i gang med å p­ resse samferdselsmyndighetene til å sette i gang umiddelbare tiltak for å gjøre noe med dagens situasjon: NLF mener at et klarere regelverk, inspirert av Finland samt mer kontroller som foregår oftere, må igangsettes straks. I tillegg jobbes det i mange andre kanaler for å fokusere på og synliggjøre konsekvensene av et frislipp, og samtidig skissere alternative løsninger. – EU-kommisjonen har utsatt dette på grunn av temaets kompliserte sider. Når de i samme uttalelse kommer med at de heller skal se på hvordan regel­ verket blir håndhevet, tolker vi det som at det nå vil komme en klargjøring og en innstramming heller enn et frislipp, noe som er helt i tråd med NLFs syn, avslutter Mo, som ser lyst på tiden fremover.

Tekst: Kari Brun Ågotnes kba@lastebil.no

nlf magasinet 2013 • nr 5

13


FYRTÅRNBEDRIFT

Fyrtårn i full gang

Sjåførene i Asbjørn Næss Transport AS er bevisste på å holde seg på riktig side av fartsgrensen. Prosjektlederen ønsker at mange godstransportbedrifter skal gjøre det samme. – Det er forferdelig dårlig reklame når to vogntog sperrer begge felt på motorveien. En lastebil som ligger i venstre felt og presser på i 85 km/t, med en superstressa sjåfør som absolutt skal forbi, bruker over ett minutt på å kjøre forbi meg. Selv sitter jeg og koser meg i 80, sier Knut Næss. Han er sjåfør i Asbjørn Næss Transport AS og har forpliktet seg til å opptre defensivt og hensynsfullt overfor medtrafikanter gjennom prosjektet På riktig side. Et annet viktig moment er å holde seg på riktig side av fartsgrensen. Noe av hensikten er å bedre omdømmet og øke trafikksikkerheten, for eksempel ved å unngå situasjoner som forbikjøringen Knut beskriver. I tillegg vil en slik kjøring være med på å dempe stressnivået til sjåførene, og dermed bedre arbeidsdagen.

Synlige fyrtårn For Knut og de andre sjåførene i Asbjørn Næss Transport AS er trafikksikkerhet allerede et viktig fokus. Det var dermed ikke vanskelig for bedriften å takke ja til å bli med i På riktig side da de ble invitert med som fyrtårnbedrift. Gjennom nominasjoner fra fylkesavdelingene i NLF har til sammen 18 bedrifter i hele landet blitt de som skal lede vei og få flere til å slutte seg til. Selv om de fleste avtalene kun er noen måneder gamle, har prosjektleder Jens Olaf Rud god tro på de bedriftene som er med så langt. – Prosjektgruppa ba fylkene om å nominere bedrifter som blant annet er kjente navn i nærmiljøet sitt. På den måten vil bedriftene, i tillegg til å være de første som kan dokumentere resultater for prosjektet, også være fyrtårn i mer bokstavelig forstand: Synlige eksempler til etterfølgelse. 14

nlf magasinet 2013 • nr 5

Motiverende prosjekt For familiebedriften lokalisert på Kvelde i Vestfold er trafikksikkerhet en selvfølge, og det å kjøre på riktig side av fartsgrensen har de forholdt seg aktivt til lenge. Foruten hoveddelen av transporten, som er trelast for Bergene Holm, kjører Asbjørn Næss Transport AS nemlig drivstoff for Statoil. Og Statoil har lenge hatt krav om fartsbegrensning på 80 km/t i sine biler. – Kjørestil generelt og økonomisk kjøring har vi fokusert på i mange år, men å bli med i På riktig side har likevel vært bra. Det er viktig å få inn en utenfra som kan fortsette å motivere sjåførene, sier daglig leder Asbjørn Næss. Broren Gunnar, som har ansvaret for bilene og vedlikeholdet, er helt enig. – Jeg tenker at dette prosjektet er bra for omdømmet til hele bransjen, understreker han.

Satser på prestisje Prosjektleder Jens Olaf Rud har snart vært over hele landet og holdt oppstartsmøter. Han føler han har blitt tatt vel i mot der han har vært, selv om noen av sjåførene er litt skeptiske. En del av det man forplikter seg til er å sette et klistremerke bak på bilen som viser 80 km/t-symbolet, med skriften «På riktig side» under. – Det er det ikke alle som liker og noen føler nok at de blir litt uthengt med et slikt merke, forklarer Jens Olaf. Det har også vært noen spørsmål om hvorfor enkeltbedrifter skal bestrebe seg på å kjøre pent og rolig, når useriøse transportører suser forbi og river ned omdømmet før man rekker å bygge det opp.

– Trafikksikker kjøring er lønnsomt for miljøet og økonomien. Dessuten gir det en bedre arbeidshverdag, så de som blir med har ingen ting å tape på dette, sier Jens Olaf. – Ambisjonen er at På riktig side skal bli noe å strekke seg etter. At det skal ligge prestisje i å få være med å bedre omdømmet til bransjen på denne måten. Da vil det etter hvert bli færre som suser forbi også, avslutter han. Tekst og foto: Hedda Klemetzen hk@lastebil.no

Fa k ta På riktig side • Trafikksikkerhetsprosjekt som startet i NLF i 2010. • Gjaldt kjøring på riksvei 3, nå er det utvidet til å gjelde hele landet. • Samarbeid mellom NLF og forsikringsselskapet If. • Medlemsbedrifter inngår en avtale med NLF, og sjåførene i disse bedriftene inngår en avtale med sin arbeidsgiver. • Avtalen innebærer å holde seg på riktig side av fartsgrensen, samt å kjøre hensynsfullt og defensivt. • 18 fyrtårnbedrifter – ett fra hvert fylke (Oslo og Akershus teller i denne sammenheng som ett) – er nå på plass og skal rapportere jevnlig om dieselforbruk, sykefravær, trafikkskader m.m. • I neste runde åpnes det for at flere kan slutte seg til. • Prosjektgruppa består av Jens Olaf Rud, Kjetil Meaas, Øyvind Lilleby, Roar Melum og Guttorm Tysnes fra NLF og Arild Gjermundsen og Olav Viken fra If.


Fyrtårnene skal lede vei

KOSER SEG: Knut Næss stresser ikke når han er ute på veien. Det er nytt at han har et klistremerke som beviser det, men han har ligget på riktig side i alle år, forklarer han.

På riktig side satser på prestisje Trafikksikkerhet er i fokus

HAR TRUA: Brødrene Asbjørn (til venstre) og Gunnar Næss eier bedriften sammen med faren Bernt. De vil bruke flåtestyringssystemet til å rapportere inn til prosjektleder.

FORNØYDE: – Vi må uansett kjøre forsiktig med vår høye og tunge last, sier Tore Jan Ludvigsen (i midten). Både han og avløser Sverre Farstad (til venstre), samt kollega Ole Fredrik Sundby er positive til På riktig side. – Asbjørn [Næss] har fokus på trafikksikkerhet i bunnen. Det har han alltid hatt, forklarer Ole Fredrik.

MER AVSLAPPET: Sjåfør Morten Myrengen merker liten forskjell på før og etter prosjektet. – Det eneste er at jeg er litt mer avslappa, sier han.

nlf magasinet 2013 • nr 5

15


Det er viktig å sjekke veglisten før du kjører!

Fra 22 til 24 meter for tømmervogntogene Vogntogene, som til nå har vært 22 meter lange, vil enkelt kunne tilpasses den nye lengden på 24 meter. Men, før du begynner å tenke på dette, må du sjekke veglistene om de aktuelle veiene du skal kjøre faktisk har fått økt tillatt totallengde. Vegdirektoratet har endret en del av riksveistrekningene og samtidig oppfordret fylkene til å se på fylkesveiene. Dette arbeidet kan ta tid og det er ikke anledning til å kjøre med økt lengde før forskriftsendringen har trådt i kraft.

tidige nyinvesteringer, men dette er endringer som øker egenvekten på vogntoget og som ikke gir like stor kost/nytte effekt som å øke drag-lengden. At flest mulig veier (helst alle) åpnes for 24 meter er best fordi det vil føre til at bileiere ikke lenger må begrense sitt vogntog til 22 meter men kan øke drag-lengden/totallengden til det mest gunstige.

Økt tilhengervekt

Hvordan kan bransjen best tilpasse seg den økte lengden? Fordi dagens regler tillater overheng innenfor lovlig lengde, kan man i prinsippet la tømmeret stikke ut bak på tilhengeren. Dette vil imidlertid føre til vektøkning bak på tilhengeren, som ikke er gunstig. Det er derfor mer riktig å øke draglengden på tilhengeren slik at tømmerlasset kan fordeles. Hvor mye lengre draget blir, bør være opp til den enkelte bileier å vurdere. For en bileier som også kjører på 22 meters veier må totallengden ikke overstige 22 meter, mens for en annen som kun kjører på 24 meters veier kan det være gunstig å være 23 meter. Dette er best å tilpasse til de aktuelle tømmerlengdene. Både med tanke på vektfordelingen og det trafikksikkerhetsmessige ved en eventuell påkjørsel

16

nlf magasinet 2013 • nr 5

GOD MARGIN: De fleste tømmervogntogene vil holde seg godt innenfor 24 meter, også i fremtiden. Foto: NLF

bakfra, er det viktig å kjøre med minst mulig overheng bak.

Jo flere veier på 24 meter jo bedre Å øke drag-lengden (avstanden mellom bil og tilhenger) fører til at tilhengeren vil oppføre seg mer stabilt bak bilen. Dette er den beste og enkleste måten å tilpasse seg den økte lengden på, slik undertegnede ser det. Man kan vurdere om tilhengerens chassis bør endres eller om bilens akselavstand bør økes ved frem-

De fleste 4 akslede tømmertilhengere som brukes i dag har en teknisk totalvekt på 36 tonn. I våre naboland Sverige og Finland kjører man med slike vekter på tilhengeren. De har heller ikke en høydebegrensning på 4 meter som i Norge, men så har de også et bedre veinett. Hva tilhengeren er godkjent for står i vognkortet. Det at tilhengervekten økes til fra 30 til 32 tonn i veglisten innebærer bare at noe av lasten kan flyttes fra bilen til tilhengeren, totalvekten endres ikke og er fortsatt 56 tonn. Dette gir større fleksibilitet når vogntoget lastes opp og gjør at sjåføren slipper å måtte treffe nøyaktig på kiloen for å unngå overlastgebyr. Det er også positivt i forhold til belastningen på veien at man flytter noe vekt fra bilen over på tilhengeren. Tekst: Rune Damm red@lastebil.no


Et glassklart valg for deg som liker personlig omtanke Med over 100 avdelinger er Riis Bilglass Norges største bilglasskjede. Som medlem i Norges Lastebileier-Forbund für du mange fordeler hos Riis Bilglass.

Tlf. 090 09 • bilglass.no


18

Det ble sendt ut 2424 e-postinvitasjoner. 627 svarte. Svarprosenten ble 26 %. Det høye a­ ntallet svar gir en valid og sikker undersøkelse.

jevnlig for å følge utviklingen i medlemmenes vurdering av medlemstilbudene.

Medlemsundersøkelsen for 2013 ble gjennomført i perioden 25. februar til 15. mars. Markedsavdelingen ønsker å gjennomføre denne undersøkelsen

I år har markedsavdelingen valgt å dele opp undersøkelsen for å se om det er noen forskjell på hva målgruppene mener er viktige saker for NLF.De tre målgrup-

nlf magasinet 2013 • nr 5

Tre målgrupper

pene er antall ansatte, antall biler og alder. ­A nsatte er delt opp i grupper av 1, 2-5, 6-9 og 10 ansatte eller flere. Antall biler er delt opp i 1, 2, 3, 4-9 og over 10 biler. Den siste gruppen er delt opp i 40 år eller yngre, 41-49, 50-59 og 60 år eller eldre.


NLF-ad vok

atene er pop ulære 35% er innom nettsid ene hv er uke omlag 36% ha r vært medlem i 5-14 år

r fe de ra e si g se est n på

www.lastebil.no

Åpne spørsmål

Overraskende

Undersøkelsen viser at det er flere og flere som leser www.lastebil.no. Omlag 35% er innom nettsidene en gang eller mer i uka. Ca 5% er innom hver dag. Av medlemmene er det 12% som leser nett­ sidene på mobiltelefonen. Facebook er også et av de nye m ­ ediene som med sikkerhet har kommet for å bli, her er det 18% av medlemmene som følger NLF.

Det ble også stilt tre åpne spørsmål for å ­fange opp ting medlemmene mener er viktige. Disse er: • Savner du noen tjenester hos NLF? • Hva synes du er de tre viktigste valgkamp­sakene NLF skal jobbe med? • Hva vil du ­gjøre for at lastebil­ næringen skal få bedre om­dømme?

Den største nyheten i undersøkelsen er hvor likt medlemsmassen svarer. Det er nesten ingen forskjell på om du er gammel eller ung, har én eller mange biler og er én eller flere ansatte. Kjell Olafsrud ko@lastebil.no Jørn Henrik Andersen jha@lastebil.no

nlf magasinet 2013 • nr 5

19


Prisgunstige medlemsavtaler Advokathjelp Bladet Norsk Transport – BNT Kollegahjelpen Kurs- og konpetanseutvikling Skadeforebyggende tiltak NLFs internettsider og elektronisk nyhetsbrev Kvalitet og miljøsertifisering Økonomisk rådgivning / teknisk rådgivning

Viktigheten av NLFs medlemstjenester

5,03 5,04

1 = meget uviktig 6 = meget viktig

4,31 4,79

Her ser man at advokathjelpen troner på toppen, tett fulgt av prisgunstige medlemsavtaler og kollegahjelpen.

4,39 4,59 4,30 4,05

Undersøkelsen viser også at de fleste av medlem­mene (73%) har benyttet seg av disse tjenestene.

4,29

0

Kollegahjelpen Skriftlig informasjon Advokathjelpen Skadeforebyggende tiltak Kurs og kompetanseutvikling Økonomisk rådgivning Teknisk rådgivning Øvrige medlemsavtaler Medlemstilbudet på forsikring Medlemstilbudet på drivstoff Medlemstilbudet på finans Medlemstilbudet på telefoni Medlemstilbudet på dekk

1,00

2,00

3,00

4,00

5,00

6,00

Hvor fornøyd eller misfornøyd er du med tjenestene nlf tilbyr?

4,61 4,38 4,44

1 = svært misfornøyd 6 = svært fornøyd

4,16 4,04

Her er det kollegahjelpen og advokathjelpen som scorer høyest.

3,93 3,86 4,06

NLF sentralt må jobbe mer og utvikle medlemsavtalene.

4,25 3,91 3,81 3,96 3,72

0

Organisasjonstilhørighet Prisgunstige medlemsavtaler Næringspolitisk påvirkning Konsultativ bistand og rådgivning Gammel vane/tradisjon Det sosiale fellesskapet For å få mer informasjon om næringen Andre forhold

1,00

2,00

3,00

4,00

5,00

6,00

hvor viktig eller uviktig er disse sakene for at du er medlem av nlf?

4,60 4,83 5,08

1 = meget uviktig 6 = meget viktig

4,31 3,58

Den viktigste grunnen til medlemskap i NLF er muligheten til næringspolitisk påvirkning.

3,88 4,70 3,66

0

1,00

2,00

3,00

4,00

5,00

6,00

Organisasjonstilhørighet kommer som nr 4. Organisasjonstilhørigheten er noe viktigere for de over 60 enn for de yngre.

Stoff om vei/samferdsel Stoff om trafikksikkerhet og miljø Stoff om produktnyheter Test av biler Reportasjer om medlemsbedrifter Stoff vedrørende samarbeidspartnere Næringspolitisk stoff Juridiske temaer Medlemsstoff om medlemsmøter, gratulasjoner Stoff om kurs, rekruttering og opplæring Samlet tilfredshet

20

nlf magasinet 2013 • nr 5

Som nr 2 kommer prisgunstige medlemsavtaler, og som nr 3 følger muligheten til å få mer informasjon om næringen.

nlf magasinet

5,15

1 = meget uviktig 6 = meget viktig

4,83 4,88

Når det gjelder medlemsbladet, så har det allerede byttet navn til NLF Magasinet.

4,46 4,54 4,51

Denne undersøkelsen er blant annet med på å hjelpe oss med hvilke stoffområder vi skal satse på. De viktigste punktene er stoff om vei/samferdsel, trafikksikkerhet og miljø, næringspolitisk stoff og produktnyheter.

4,61 4,45 4,28 4,40 4,59

0

Det er ingen forskjell på gammel/ung, én eller flere ansatte, eller antall biler.

1,00

2,00

3,00

4,00

5,00

6,00


Énbilseiere

+10bilseiere

5,59

5,70

5,56

5,53

5,61

5,64

4,07

4,88

4,48

5,14

4,98

4,74

4,44

4,51

5,19

5,44

5,47

5,41

4,99

5,19

5,56

5,33

5,20

5,03

5,47

5,52

5,45

5,52

5,64

5,60

3,35

3,48

4,97

4,87

4,80

4,84

5,00

5,26

5,50

5,26

4,79

4,37

Veibygging Vinterdrift av veier Vedlikehold av veier AutoPASS på ferjer Takst- og billettsystemer bompenger og ferjer Fremkommelighet i byer og tettsteder Miljøvennlig lastebiltransport Obligatorisk elektronisk bompengebrikke Ulovlig kabotasje Døgnhvileplasser Dieselavgift Forumesskatt på arbeidende kapital Omdømme Sosial dumping Trafikksikkerhet Ferjefri E39 Vekter og dimensjoner Utekontroller Arbeidstidsordninger/kjøre- og hviletid Tap av førerrett Dataovervåkning/personvern 0

Øvrig informasjon Bompenger Tilbakemelding/oppfølging Oppfølging lokalt/sosialt Informasjon om lover og regler Rådgivning Kabotasje/sosial dumping Media Næringens viktighet Status/stolthet Advokatene/responstid Bedre medlemsavtaler Utdanning/etterutdanning/kurs

Énbilseiere +10bilseiere hvor viktig er følgende næringspolitiske saker for deg? 1 = meget uviktig 6 = meget viktig Når det gjelder viktigheten av næringspolitikk er det saker knyttet til vei, trafikksikkerhet, og ulovlig kabotasje/sosial dumping som er viktigst. Fergefri E39 scorer lavest. Her er det rimelig å anta at det er veldig viktig for vestlendinger, men mindre viktig for resten av landet. Autopass på ferger, takst og billettsystemer er viktigere for de med +10 biler enn de som har én bil. De med +10 biler vurderer dette ca 0,5 poeng høyere enn énbilseierne.

6,0

4,8

3,6

2,4

1,00

2,00

3,00

4,00

5,00

6,00

Savner du noen tjenester hos nlf?

1 2

1,2

Antall svar: 100

5

Her var det 100 svar og de viktigste var utdanning/ etterutdanning og kurs som var nevnt 13 ganger.

5 1 2 2

0,0

Deretter følger bedre medlemsavtaler (11) og responstid hos advokatene med 8.

4 5 4 8 11 13

0

Trafikksikkerhet Døgnhvile/kjøre- og hviletid Transportkjøpers Kontroller Lik behandling AutoPASS/bombrikke Avgifter Veibygging/vedlikehold Sosial dumping Kabotasje

2

4

6

8

10

12

14

50

hva synes du er de 3 viktigste valgkampsakene nlf skal jobbe med?

2

Antall svar: 365

14

27

I disse valgkamptider var det et åpent spørsmål om «Hva synes du er de 3 viktigste valgkamp­ sakene NLF skal jobbe med».

41 83 66 217

Her var det i særklasse en ting som utmerket seg. Av de 365 svarene ble veibygging/ vedlikehold nevnt 217 ganger.

80 167

0

50

100

150

200

250

Døgnhvile/kjøre- og hviletid ble nevnt 50 ganger.

Kabotasje ble nevnt 167 ganger og sosial dumping 80 ganger. Autopass/bombrikke og avgifter kom opp henholdsvis 83 ganger og 66 ganger.

nlf magasinet 2013 • nr 5

21


NLF

ble hørt NLF la frem sine syn på Nasjonal transportplan under høringen i Stortinget 14.mai.

Satser ikke nok på godtstransporten Positivt med Nasjonal AutoPASS-tjeneste Fokus på trafikksikkerhet Forberedt: Representantene lytter når adm. dir. i NLF Geir Mo møter opp på Stortinget. De fleste kjenner ham fra før. Foto: Tore Bendiksen

22

nlf magasinet 2013 • nr 5


nlf magasinet 2013 • nr 5

23


På papiret blir det milliarder til riksveiene de neste 10 årene. Spørsmålet er om alle de gode intensjonene blir gjennomført i praksis. – Det er for lite fokus på lastebilenes bidrag til en bærekraftig utvikling, til velstand og vekst i det norske samfunnet, sa adm. direktør Geir A. Mo under høringen 14. mai da Nasjonal transportplan for årene 2014 – 2023 ble drøftet på Stortinget. – Lastebilen forblir det dominerende godstransportmidlet i Norge, fordi konkurranseflatene mot tog og båt blir små, gitt det som allerede transporteres på båt og tog. Det skjer dessuten mye på miljøsiden fremover, for eksempel innføring av Euro VI-motorer fra 2014, fortsatte Mo.

Nasjonal transportplan 2014-2023: (NTP) inneholder statens planer for drift, vedlikehold, opprusting og utbygging av riksveiene de neste 10 årene. Foto: Tore Bendiksen

Ny rekord Med 100 mrd. kr. over 10 år settes det ny rekord i innkreving av bompenger. I tillegg bompenger på fylkesveier. NLF mener konsekvensene for næringslivet av det store omfanget av bompengeprosjekter nå må utredes. For landtransportnæringens del, blir konkurranseforholdene mer og mer ulike jo flere bompengeprosjekter det blir. Årsaken til dette er i hovedsak todelt; den anbudspolitikken som føres bl.a. i Statens vegvesen medfører at våre medlemsbedrifter ikke får anledning til å videreføre bompenger som en særkostnad, men må bake disse inn i anbudet. Med anbudsperioder som strekker seg over flere år, er det komplisert å ta høyde for økninger og nye prosjekter i de innleverte anbudene. I tillegg vil det også i flere år fremover være slik at utenlandsk-

24

NLF er hovedsakelig enig i Regjeringens omtale og vurderinger av godstransporten i Norge, men det er fortsatt for mye fokus på negative sider ved lastebiltransportene.

registrerte lastebiler i realiteten kjører gratis gjennom norske bomstasjoner, da elektronisk brikke med en effektiv betalingsløsning fremdeles ikke er på plass. Innføringen er heller ikke tidfestet. Forslaget om en «Nasjonal AutoPASS-tjeneste» tolker vi at det skal etableres et nasjonalt kundesenter, som skal håndtere informasjon, klager, brikkebestilling osv. for alle bompengeselskapene. Det blir i så fall et stort fremskritt dersom trafikantene kan få ett telefonnummer og én nettside å forholde seg til. NLF er svært tilfreds med dette forslaget. NTP har klare føringer om reduksjon i antall bompengeselskaper, men det er vanskelig å forstå hva som egentlig er Regjeringens ambisjoner – 18,5 eller 1? NLF har tidligere foreslått at det etableres ett nasjonalt bompengeselskap. Dette er mer enn nok til å ivareta behovet for effektiv innkreving av bompenger.

Varene skal frem Fremkommelighet for godstransport i by løftes frem som et viktig område. Det er bra, for bytransportpolitikken har i all tid vært dominert av persontransporten. Vi vil advare mot å tro at dette løses ved kun å innføre tidsdifferensierte bompengetakster eller køprising. Prising av veikapasiteten kan fungere i noe grad, men i byer der innbyggertallet øker betydelig, vil ikke dette monne. Det trengs også infrastrukturtiltak, for eksempel ved tilrettelegging for at lastebiler tidvis kan bruke kollektivfelt, egne godstransportfelt og signalprioritering. Veikapasiteten må utnyttes best mulig. NLF vil også påpeke at små rundkjøringer, smale miljøgater – ofte med

Mangler mål

Døgnhvileplasser på dagsorden

NLF etterlyser en tidfesting av når vedlikeholdsetterslepet på riksveiene skal være fjernet. Intensjonene i NTP er gode, men det er skuffende at målet mangler. For øvrig er NLF positiv til at drift og vedlikehold tilsynelatende skal prioriteres høyere enn i gjeldende NTP. Det er mye fokus på forutsigbarhet og rasjonell fremdrift i NTP, og da er det forunderlig at det ikke er satt et klart mål for når etterslepet skal være fjernet.

Det skal lages en nasjonal plan for døgnhvileplasser, noe NLF har etterlyst i mange år. Ifølge Statens vegvesen er det 15 «godkjente» døgnhvileplasser langs riksveiene i dag. Stortingsrepresentantene ble fremlagt følgende:

nlf magasinet 2013 • nr 5

• N LF mener dette tallet er for høyt, fordi flere mangler dusj og ingen er tilfredsstillende sikret mot kriminalitet. • N LF mener at alle døgnhvileplasser må være slik at de tilfredsstiller det internasjonale kriteriet til «safe and secure truck parking» etter forholdene på det enkelte sted. Døgnhvileplassene må også tilrettelegges for kvinner. • N LF etterlyser klare føringer for at behovet for døgnhvileplasser skal vurderes i forbindelse med alle tiltak på riksveiene. Hvis det viser seg å være behov, så må døgnhvileplassen opparbeides samtidig som veien bygges.


voksende trerekker – begrenser fremkommeligheten for lastebilene. Her må funksjonalitet få telle litt mer på bekostning av estetikk. En satsing på kollektivtrafikk, gang- og sykkelveier støttes fullt ut, men det må tas hensyn til varetransporten ved planlegging og bygging.

NLF foreslår at det forskes mer på temaet, og støtter i forbindelse med dette forslaget om obligatorisk obduksjon av alle som omkommer i veitrafikken. Tekst: Terje Grytbakk tg@lastebil.no

Trafikksikkerhet NTP preges gjennomgående av fokus på trafikksikkerhet. Det er NLF svært tilfreds med. NLF vil bidra til at landtransportnæringen gjør sitt for å få ned tallet på omkomne og hardt skadde i veitrafikken. Her kreves det også at helsemyndighetene kommer mer på banen. Vi tenker særlig på at det er mange selvmord i veitrafikken, i form av eksempelvis personbiler som frontkolliderer med vogntog. Norge burde hatt en nullvisjon også på dette området, noe som vil kreve en styrking av det psykiske helsevernet.

Fa k ta NTP 2014-2023 – Hovedtall for veiene • 292 mrd. kr. til riksveier • 20 mrd. kr. til fylkesveier • 100 mrd. kr. i bompenger

Ikke offensivt nok Regjeringen foreslår å innføre AutoPASS på riksveiferjene, men uten tidfesting. Det er sterkt beklagelig at det fremdeles skal være slik at en norsk AutoPASS-brikke kan brukes til å betale ferjebilletten mellom Danmark og Tyskland og mellom Danmark og Sverige, men ikke når norske fjorder skal krysse.

Aktiv påvirkning: NLF´s Geir Mo og Terje Grytbak deltok i høringen på Stortinget 14. mai. Foto: Tore Bendiksen

nlf magasinet 2013 • nr 5

25


NLF-ADVOKATENE

Dødsulykken på Hamar Hamar, Hedmark. Urban Bergstrand har opplevd alle yrkessjåførers største frykt – å være ufrivillig årsak til et annet menneskes død.

Urban Bergstrand vet ikke hva klokken er. Han vet ikke eksakt når det hendte. Klokken 11 kanskje. Det Urban har en anelse om, er at samboeren, Mette Ekern, holder rundt ham og at lastebilen blir losset.

En helt vanlig dag Urban Bergstrand starter rutinemessig på ruta si, som går fra Hamar til Kløfta, og etter lasting, til faste kunder på Hedmarken. Klokken er som vanlig 05.30. Radioen er innstilt på P4. Urban (55) er en svensk lastebilsjåfør, som forelsket seg i en norsk jente. Nå kjører han under eget navn, men i faste oppdrag for JK Transport. Dette firmaet har på sin side fast oppdrag for Fargeringen. Lasten er maling, fliser, lim og slikt. Ikke noe oppsiktsvekkende. Kundene kan stille klokka etter de daglige leveransene. Urbans MAN

26

nlf magasinet 2013 • nr 5

TGX med 440 HK og automat er i topp stand. Livet leker.

Kollegahjelpen rykket ut Forhåndsstraffet og frifunnet NLF-advokatene løste saken

En litt uvanlig dag Det tar en time å laste opp bilen på Kløfta. Ikke noe uvanlig i det. Leveransene denne dagen er etter den faste ruten, med ett unntak. Vanligvis kjører Urban opp mot Ridabu, en avstikker fra hovedveien mellom Hamar og Elverum. Dette er en vei Urban for øvrig ikke liker. Han har mange ganger ringt Hamar kommune og oppfordret til at de klipper trær og buskas. Veien er smal, greiner dekker sikten og slår i speilene. Ingenting blir gjort. Denne dagen spiller det heller ingen rolle. Urban skal ikke den veien. I stedet settes kursen mot Hamar. Nettopp dette, den lille tidsforskjellen i forhold til den vanlige ruta, skal vise seg å bli fatal.


Tragisk: Urban Bergstrand blir vinket frem. Han setter bilen i gang, og kjører over et menneske. Foto: Jens Jensrud.

En ganske uvanlig dag Urban Bergstrand er en sindig person. Han snakker ikke høyt og bruker ikke store ord, og han kommer alltid presis. Urban er bokstavelig talt en person du kan stille klokka etter og stole på at den går riktig. En kaffekopp på Statoilstasjonen i Vangsvegen passer bra. Hviletiden skal han ta hos kunden. Urban klatrer inn i hytta og plasserer kaffekoppen i «muggholderen», starter bilen, og kjører noen meter ut av bensinstasjonsområdet. Han skal svinge venstre ut på hovedveien. Det er oversiktlig, men av sikkerhetsmessige årsaker velger Urban å blokkere en gang- og sykkelvei med snuten på bilen. Dermed er det ikke mulig for syklister eller fotgjengere å passere uten å måtte gå ut i selve veibanen. Urban gjør alltid dette, noe som sikkert kan være til irritasjon for

Sindig: Urban fikk tilkalt ambulanse og fikk hjelp fra en tilskuer til å dekke til den avdøde. Deretter ringte han sin samboer og kollegahjelpen, som ganske snart tok over kontrollen med bilen og Urban. Foto: Guttorm Tysnes

nlf magasinet 2013 • nr 5

27


Oversiktlig: Ingen ved hvor den gamle damen kom fra eller hvordan hun kom under hjulet. Det er et dypt tragisk uhell. Tingretten besluttet at Bergstrand ikke kunne lastes. Foto: Guttorm Tysnes

andre trafikanter, som gående og syklister, men blokkeringen hans har et sikkerhetsperspektiv. Lastebilen står helt stille. Sykkelveien er tom. En kvinnelig bilist, som vil inn på Statoil-stasjonen er også blokkert. Hun vinker Urban frem. Han har sett seg rundt bilen. Det er klart. Urban gir gass. Noen sekunder senere hører han tuting fra bilen med den vinkende bilisten, samtidig som han kjenner at han kjører over en dump i veibanen, med bakhjulene. Det er merkelig. Urban har kjørt over et menneske. Han stopper umiddelbart – og hele hans verden raser sammen. Kvinnen er hardt skadet. Når ambulansen kommer til stedet kan de konstatere at hun er død.

Kaos Han så aldri hvor hun kom fra. Ingen vitner eller overvåkningskameraer observerte henne heller. Alt Urban vet i ettertid var at kvinnen var gammel, og lav. Hun rakk ikke opp til frontruta. Kanskje har hun gått ut av sykkelstien og ut i veien foran lastebilen? Hun kan ha kommet opp langs siden av lastebilen. Urban vet ikke. Ingen vet.

Tiden forsvinner Klokken er rundt 11, men tiden eksisterer ikke lenger for Urban Bergstrand. Han forholder seg rolig. Ber noen om å ringe etter ambulanse. Det kommer mange nysgjerrige til stedet. Urban ber én av dem om å hente et pledd på

28

nlf magasinet 2013 • nr 5

Stort press: Media på Hamar har omtalt ulykken på en redelig måte, men omtalen av hans person, og tiden fra ulykken skjedde til frifinnelsen var et faktum, har vært en påkjenning.

Statoilstasjonen for å legge over den døde kvinnen. Deretter ringer han sin samboer, som kaster seg i bilen og kommer til åstedet – og han gjør én riktig ting til. Urban ringer kollegahjelpen. I dette tilfellet Guttorm Tysnes. Urban vil gjerne takke Guttorm og Tore Velten. Kollegahjelpen tok nemlig umiddelbart over det praktiske. Lastebilen ble flyttet noen meter og tømt for gods. Kollegahjelpen ble dessuten ved sjåførens side. Ikke bare på åstedet, men etterpå, i hjemmet, da de tunge tankene kommer.

Straffedømt og frikjent En ting er skyldfølelsen Urban bærer

på. En annen er at førerkortet blir inndratt på stedet. Urban mister livsgrunnlaget, jobben, yrket – umiddelbart. Han vet i ettertid at å samtykke til inndragelsen av førerretten er å tilstå. Urban tilstår altså drap. På stedet. Det han skulle ha gjort var å nekte. Da har politiet kun rett til å inndra førerretten i tre uker, og i denne tiden må de behandle saken, som skal føres i Tingretten. Dette visste ikke Urban. Han var i sjokk. Selvsagt tilsto han alt sammen. Samtidig hadde han en nagende følelse. Noe var galt. Hvor kom den gamle kvinnen fra. Var det bare hans skyld? Er Urban Bergstrand en forbryter? Er han en fare for trafikksikkerheten? Kollegahjelpen engasjerte umiddelbart NLF-advokatene på vegne av Urban.

Frikjennelsen Å være advokat sies ofte å være djevelens stedfortreder. Vi er ikke sikre på at hverken Urban, de pårørende eller politiet mener akkurat det i denne saken. Loven åpner for skjønn. Vi retter ikke kritikk mot politiets opptreden. De gjorde nok alt etter instruksene, men det var feil. Urban er ingen trussel mot sikkerheten på norske veier. Ikke mer enn deg og meg, og det er dette tap av førerretten handler om. Det tok mer enn to uker før Urban ble innkalt til forhør, noe han hadde bedt om flere ganger. Det hjalp da fastlegen sendte en oppfordring!


Tingretten Urban sto langt fremme med lastebilen, langt over gang- og sykkelveien. Han ble vinket frem. Bilisten bekreftet at det var klart, også som vitne. NLF-advokat Christian Arnkværn førte saken i Tingretten, som bestemte at det måtte vises skjønn. Tingretten ga Urban Bergstrand medhold for at han ikke hadde handlet uaktsomt. Mannen fikk førerkortet tilbake, men så kom ventetiden. Ville politiet anke. Behandlingen tok sin tid. Etter noen måneder kom svaret. Saken ble henlagt. Urban var frikjent.

På veien igjen Urban sier at uten advokathjelpen ville han ha påtatt seg all skyld. Politiet ville ha bestemt utfallet. Kanskje ville

bedriften vært konkurs og Urban satt i fengsel. Det ble ikke slik. NLF-advokaten fikk retten til å forstå at sjåføren ikke kunne lastes for uhellet.

Fa k ta • Det tok mer enn to uker før Urban ble innkalt til forhør, noe han hadde bedt om flere ganger • NLF-advokaten fikk retten til å forstå at sjåføren ikke kunne lastes for uhellet

I ettertid minnes den erfarne godstransportøren stadig om uhellet. Ikke bare om natten. Det skjer når han kjører over en dump i veien. Urban sier han har fått bra støtte. JK Transport har stadig ringt ham for å høre hvordan det står til, noe den svenske lastebilsjåføren er veldig takknemlig for. Han har møtt de pårørende til kvinnen som døde. De har faktisk gitt ham støtte. Kollegahjelpen har opprettholdt kontakten. Han er takknemlig for det. Urban vil gjerne takke alle som har vært der for ham i den vanskelige perioden, men mest av alt takker han Mette, samboeren sin.

Tore Bendiksen tb@lastebil.no

Ingen straff Christian Arnkværn NLF-advokat Christian Arnkværn førte saken til Urban Bergstrand, som førte til frifinnelse.

NLF-advokaten: Tap av førerretten er forvaltningens reaksjon i forhold til trafikksikkerheten. Etter norsk lov er tap av førerrett ikke å anse som en straff. Tap av førerrett ilegges enten fordi en sjåfør antas å utgjøre en trafikksikkerhetsrisiko for en gitt periode, eller fordi «almene hensyn» krever det, altså ikke for å straffe. Siden likheten med straff er såpass stor, er det likevel domstolen som ilegger slik reaksjon, akkurat som en eventuell straff og man har de samme rettigheter i rettssystemet som ved ileggelse av straff. Dette er det første vi prøver å forklare de som tar kontakt med oss. – Siden det er nettopp tap av førerretten, som ofte oppleves som

den mest inngripende straffen, er dette forståelig nok ikke alltid like lett å erkjenne. Straffen Når noe har skjedd på veien, for eksempel en alvorlig ulykke, er det ikke sjeldent at førerkortet til yrkessjåføren i lastebilen blir tatt i beslag. Dette skjer nødvendigvis ofte på et tidspunkt der lite er klarlagt om hva som har skjedd, og vil lett kunne oppfattes som en forhåndsdømming og forhåndsstraff. Man vet jo ikke hva årsaken til ulykken var, og et beslag er jo en foregripelse av begivenhetene. Vedtar ikke Det er anledning til ikke å samtykke i slikt beslag. Dersom det gjøres må politiet sende saken til Tingretten slik at denne får tatt stilling til om politiet skal få beholde førerkortet eller ikke. Politiet må gjøre dette innen tre uker etter at det ble klart at sjåføren ikke samtykket. Det er ikke mulig å gi et generelt råd om hvordan man bør stille seg til dette spørsmålet dersom ditt førerkort blir tatt i beslag, utover at dersom du er uenig i beslaget bør du heller ikke samtykke. I Bergstrands tilfelle skrev han under på at

han ikke aksepterte beslag. Han tok raskt kontakt med NLF-advokatene slik at vi ble involvert. Dette var nok gunstig for ham slik at det var mulig umiddelbart å imøtegå politiets argumentasjon. Tingretten fikk vurdere saken og var enig med Bergstrand i at det ikke var grunnlag for beslag i dette tilfellet. Ikke skyldig Etter vår oppfatning var det en korrekt beslutning av politiet å frikjenne Bergstrand ved å henlegge saken mot ham. Situasjonen som oppsto var et uhell - ikke en konsekvens av uaktsomhet fra hans side. Politiet valgte å henlegge saken noen måneder etter at Tingretten hadde gitt Bergstrand førerretten tilbake. Loven gir rom for skjønn. Etter vår oppfatning burde dette skjønnet, i denne saken, blitt brukt slik at førerkortet til Bergstrand ikke ble tatt i beslag i det hele tatt, og i alle fall ikke mer enn de timene, som i denne saken ville vært tilstrekkelig til å se at det mest sannsynlig dreiet seg om et tragisk uhell uten en syndebukk. Christian Arnkværn cha@lastebil.no

nlf magasinet 2013 • nr 5

29


– Også de store ­trenger NLF Selv om de er velorganiserte og går godt, trenger også store transportbedrifter den påvirkningskraften en organisasjon som NLF kan gi.

Foto: Jon Terje Hellgren Hansen

– Større transportører er ofte velorgani­ serte og har ordnet sine innkjøp og behov for ulike forretningstjenester på en god måte selv. Men også deres forretnings­ drift er avhengig av de rammebetingelser som godstransportnæringen har i Norge, sier Per Madsen. – Enkeltbedrifter, selv med betydelig størrelse i norsk målestokk, har ikke ­mulighet til å bli hørt i de politiske og byråkratiske prosesser. Ikke på en slik måte at man kan få formidlet standpunkt og påvirke det endelige resultatet, sier forbundslederen videre. I begynnelsen av mai besøkte Per Madsen og Geir A. Mo to store trans­ portbedrifter i Drammen, som begge driver internasjonal transport. Begge sel­ skapene drives av rutinerte bransjefolk, som hele sitt voksne liv har vært knyttet til norsk lastebiltransport. Nå skulle de få høre litt om hva NLF kan tilby dem.

Godt møte med godt resultat Det var den ene av disse transportørene som tok initiativ. Vedkommende ville snakke med forbundslederen og adminis­ trerende direktør i NLF for å høre hva de hadde å si om arbeidet NLF gjør. Ikke minst var kabotasje og rammebetingelser for norske transportører i­nteressant. – Det fikk de vite, og de fikk selv også komme med sine velfunderte innspill til situasjonen, samt øse av sine b­ rede erfa­ ringer, forteller Madsen. 30

nlf magasinet 2013 • nr 5

Forbundslederen er godt fornøyd. Det ble snakket mye om de næringspolitiske sakene som NLF er aller mest engasjert i. – Vi fikk en bekreftelse på at dette ­arbeidet er viktig for større transportører som fortsatt står utenfor NLF, under­ streker Per Madsen. Møtet endte med at den ene transpor­ tøren ba om å bli medlem, og den andre ba om et tilbud på hva et medlemskap vil koste.

Stor anerkjennelse Godt nytt: Forbundslederen er godt fornøyd med at også store aktører ser nødvendigheten av å være med i NLF. Foto: NLF.

Vi fikk en b­ ekreftelse på at dette arbeidet er viktig for større ­transportører som fortsatt står utenfor NLF.

Det er NLFs oppgave å tale landtrans­ portnæringens sak, men forbundet er helt avhengig av tyngde i egne rekker. For­ bundslederen ser det som en stor aner­ kjennelse for NLFs arbeid at store trans­ portører som ikke er medlemmer ser at forbundet gjør en tydelig og god jobb som gir resultater, og at også de som ­k larer seg godt på egenhånd ser nødven­ digheten av å stå sammen i visse saker. – Dette er godt nytt for NLF. Vi tren­ ger all den oppslutning vi kan få for å nå enda lenger med våre resultater for en samlet næring, sier forbundslederen, og avslutter med en oppfordring: – Kom an folkens, ned av gjerdet og inn i NLF. Dere er viktige og hjertelig velkomne!

Per Madsen

Hedda Klemetzen hk@lastebil.no


Leserbrev Gitle Sande, Styreleder/Daglig leder, Magnus Nistad AS

Åpent brev:

Til arbeidsminister Anniken Huitfeldt, samferdselsminister Marit Arnstad og justisminister Grete Faremo Likhet for loven er et viktig demokratisk prinsipp og en rettsstat verdig. Har vi likhet for loven? Min påstand vil være at det ikke er likhet for loven og at lover og forskrifter utarbeides og praktiseres/følges opp på helt forskjellig måte. Jeg vil med denne påstanden som utgangspunkt sette søkelyset på to forskjellige yrkesgrupper der begge har unntaksbestemmelser fra Arbeidsmiljøloven paragraf 10 om arbeidstid; politiet og yrkessjåfører. Begge yrkesgrupper har egne forskrifter for regulering av arbeidstid. I tillegg har yrkessjåfører kjøre-og hviletidsbestemmelsene å forholde seg til. Forskrifter og bestemmelsene har selvsagt som mål å sikre arbeidstakerens interesser, samtidig som de også skal sikre at publikum og medtrafikanter ikke utsettes for unødvendig risiko gjennom møte med utslitte arbeidstakere. Dette er ønskelig og forståelig og slik skal det også være i et velutviklet og moderne samfunn som vårt. Det jeg ønsker å påpeke er den forskjellsbehandling som skjer i kontroll, oppfølging og avstraffelse. Politidirektoratet har fremlagt en rapport (Evaluering av ATB høsten 2011, datert 13.2.2012) som viser resultatet av en intern evaluering av unntak fra regelverket. Rapporten viser at politiet i evalueringsperioden på 19 måneder hadde ca. 70.000 brudd på regelverket. Bruddene som det er referert til går m.a. på arbeidstidsreglene og for korte arbeidsfrie perioder. Yrkessjåfører har også fra tid til annen behov for å gjøre «unntak» fra de lover og forskrifter som gjelder. Dette kan være av mange årsaker, eksempelvis at man blir stående på fjelloverganger for å vente på kolonner, man venter på forskjellige hindringer av trafikken som ras og ulykker, ferjer e.a. Varene skal frem og det kan mange ganger ha både bedrifts- og samfunnsøkonomiske konsekvenser om ikke varene blir levert til rett tid. Arbeidstidsbestemmelsene/kjøre- og hviletidsbestemmelsene legger klare begrensinger i hva man kan gjøre uten stor risiko for å pådra seg betydelige bøter.

Det finnes ingen unntaksbestemmelser i kjøre- og hviletidsbestemmelsene, selv ikke for å lete etter de døgnhvilplassene som loven sier man skal ha, men som myndighetene hittil bare har klart å tilrettelegge 9–10 stykker av i hele landet. Kjøre- og hviletidsbestemmelsene er utformet for og av EU, rigide og lite tilpasset våre topografiske forhold. For å eksemplifisere hvor uforståelig og rigid regelverket er, kan man se på bestemmelsen om gjennomføring av pause innen 4,5 timer arbeidstid. Da skal man ha en samlet pause på 45 minutter. Denne pausen kan deles i to, først 15 minutter og senere 30 minutter. Men omvendt rekkefølge går ikke. I praksis kan man da oppleve at en sjåfør som kjører fra Stavanger mot Bergen kan ta pause på ferjen mellom Mortavika og Arsvågen, en ferjestrekning på ca. 20 minutter og deretter ta 30 minutter på ferjen mellom Sandvikvåg og Halhjem, en ferjestrekning på ca. 40. minutter. Pausene gjennomføres således samtidig som man likevel har en pause fra arbeidet. Kjører man derimot fra Bergen mot Stavanger blir ferjeturen på 40 minutter bare verdt 15 minutter som pause, og ferjestrekningen mellom Arsvågen og Mortavika teller ikke som pause i det hele tatt fordi ferjeturen bare er 20 minutter. Der må sjåføren stanse enten før ferjeturen eller etter og gjennomføre en pause på 30 minutter. Et regelverk som i utgangspunktet skal verne sjåføren mot stress og uønskte hendelser, er tvert i mot en stressfaktor og helt uforståelig for de aller fleste. Jeg hevder med bakgrunn i erfaring fra tilsynenes praktisering og tolking av regelverket at det skjer en helt urimelig forskjellsbehandling av yrkesgrupper som alle i utgangspunktet skal ivaretas av Arbeidsmiljølovens intensjoner og lovens underliggende forskrifter og avtaler. Jeg presiserer også at jeg ikke ønsker å henge ut de som skal følge opp det etablerte regelverket. De gjør bare den jobben de er satt til. Hvorfor denne forskjellsbehandling av yrkesgrupper? Svar utbes. Leserbrevet er forkortet, red. anm.

nlf magasinet 2013 • nr 5

31


SUNNERE MAT TIL NLF-PRIS Statoil har sammen med NLF laget et rabattkonsept på mat for NLF-medlemmene. Alt du trenger å gjøre er å feste ditt Truck Deal kort på nøkkelknippet, og ta det med når du handler hos Statoil. Har du ikke Truck Deal kort? Ring oss på 22 03 32 00, eller send en e-post til: post@lastebil.no Les mer om “NLF Truck Deal” på www.lastebil.no


2RA5BA% TT NYHET MATPAKKE

DRIKKE TIL MENYPRIS

BAGUETTE

TREKANT SANDWICH NYHET SALAT

KYLLINGBURGER


TEMA MOR OG DATTER: Invid består av Nistad Transport (investor), Creo-x (nettdesign), og Økonomisenteret i Molde, med Mariann (24) som daglig leder. Sammen har de utviklet en applikasjon, som utvilsomt vil gjøre hverdagen enklere både for sjåføren og de kontoransatte på bedriften.

Forenklet hverdag Invid lanserer en applikasjon for nettbrett som organiserer timelister, dieselfylling, veien, og mange andre rutiner. Samtidig blir du oppdatert på nyheter. Alle sjåførene hos Nistad Transport i Sande (Sunnfjord i Sogn og Fjordane) kjører med nettbrett i bilene sine. Der har de all den nødvendige informasjonen som de trenger i hverdagen tilgjengelig.

Nytt system NLF-Magasinet har hatt to grundige demonstrasjoner av en programvare, som utvilsomt vil gjøre hverdagen enklere både for lastebilsjåfører og bedriftene. Det spiller ingen rolle om dette er en enmannsbedrift eller en bedrift med 100 biler. Systemet er like enkelt for alle, og det er i tillegg enkelt i bruk. At det blir helt slutt på føring av timelister på papir er bare én av godbitene. – Det var mamma som kom på hele idéen, sier daglig leder i teknologibedriften Invid, Mariann Nistad (24). Mariann er vokst opp i lastebil og har,

34

nlf magasinet 2013 • nr 5

Bedriften sparer 50 timer hver måned Elektroniske timelister og sosialt nettverk Positiv konkurranse mellom sjåførene

sin unge alder til tross, lang erfaring i faget. Om ikke akkurat bak rattet, så i hvert fall sett fra kontorsiden av veitransporten. – Problemene både sjåførene og kontoret har, er massive bunker med papirarbeide, sier Mariann. – Det er kontrollering og bokføring, skjemaer, vaskelogger, timelister, lønn, dieselregnskap, kjøre– og hviletider, effektiv bruk av bilene, kjøreruter, internkontroll, informasjon, HMS-rutiner og mye mer, sier Reidun Nistad (mamma). – Og, ikke minst skal du tyde alle skribleriene, parerer Mariann og smiler. Mamma Reidun brukte utrolig mange timer på slutten av hver måned til papirarbeid. Hun mente at med dagens teknologi så måtte det være mulig å gjøre alt dette på en enklere måte. Det ga meg inspirasjon til å gjøre noe med det. – Invid, informasjon i det vide, har laget det vi kaller en «app», applikasjon


5433

kan være vaskelogg for biler som frakter mat. Når det er forskjellige sjåfører på den samme bilen er det meget viktig at loggen blir ført nøyaktig. Ved bruk av nettbrettet blir «vasken» oppdatert elektronisk og både sjåførene og mattilsynet har oversikt. NYHETER: Sjåføren får beskjed når det er tid for etterutdanningen, andre rutiner, og ikke minst om ting som skjer i bedriften og i bilen.

informasjon: Via nettbrettet holder sjåførene kontakt med hverandre. Foto: Invid

sende inn timeregnskapet hvis ikke regnestykket fra den aktuelle dagen stemmer, og lønnen regnes ut automatisk, forteller Mariann. – Ferdig arbeid, sier «datanerden» og smiler.

Tore Bendiksen tb@lastebil.no

120 års innovasjon

Og så mye mer

TIMELISTER: På slutten av dagen fører sjåføren timelisten elektronisk og trykker «send». Dermed er kontoret oppdatert. Det samme gjelder for dieselfylling, fravær, vasking og mange andre rutiner. Dessuten er appen koblet til navigasjon, kundeadresse, kontaktpersoner og mye mer.

som gjør alt dette arbeidet på en enkel måte, både for sjåføren og kontoret. Mamma sparer 12 arbeidstimer i uken – 50 timer i måneden, men fremfor alt er jobben for alle så mye enklere.

De som kunne minst om data fikk nettbrettet i bilen først. I dag kjører alle i Nistad Transport med et nettbrett i bilen, og de «truer» med å slutte hvis ikke bedriften fortsetter å bruke dataprogrammet i bilene. Et enkelt eksempel

ns bransje t r o p s Tran vor Hva H m e v H

Komplisert blir enkelt – Det typiske er at sjåføren leverer timelister på papir i slutten av måneden, sier Reidun. – Dårlig husk er det typiske. I stedet for at mamma må tyde hieroglyfer, fører sjåførene nå timelistene ­daglig på et elektronisk skjema og sender inn via nettet ­direkte til datamaskinen på kontoret. Programmet er laget slik at det ikke er mulig å

Pole.Position. Trailertelematik gir speditøren full oversikt

Med TrailerConnect® fra Schmitz Cargobull, trailertelematikken for din vognpark, har du den informasjonen du trenger om frakt og trailer for øynene til enhver tid – just more.

www.cargobull.no

Informasjon på: +47 63 98 48 50


Innovasjon på

stasjon Gratis kaffe. Eksklusivt tilbud på sunnere mat. Spesialrabatter. Plass til å ta en hvil eller strekke på beina. Gode toalett- og dusjfasiliteter. Et forbedret stasjonsnettverk. Det tette samarbeidet mellom NLF og Statoil bærer frukter.

2RA5BA% TT NYHET MATPAKKE

DriKKE Til MENYPris

BAGUETTE

I år er det 20 år siden Norges Lastebileier-Forbund (NLF) og Statoil Fuel & Retail undertegnet sin første samarbeidsavtale. Siden den gang har avtalen gått fra å være en ren leveringsavtale til å bli et omfattende partnerskap bygget på dialog og tillit. – Forholdet mellom NLF og Statoil er et godt eksempel på et vinn-vinn-samarbeid. Forbundet sikrer medlemmene et godt nettverk og fasiliteter, samtidig som det tette samarbeidet gjør at Statoil kontinuerlig utvikler og forbedrer seg som leverandør. Dette gagner igjen NLFs medlemmer, som får et stadig bedre tilbud langs veien, sier Chris Gregers, Key Account B2B & Card Sales i Statoil. Best på AdBlue Takket være påtrykk fra NLF har Statoil tilpasset og forbedret sitt nettverk av truckstasjoner. Ikke minst har Statoil de siste årene bygget ut et landsdekkende AdBlue-nettverk. – AdBlue er viktig for NLF, og forbundet fortjener sin del av rosen for at vi nå har Norges suverent beste AdBlue-nettverk. AdBlue er helt nødvendig for å nå målsetningen om reduksjon i utslipp av nitrogenoksid (NOx), og gjennom tett dialog med NLF har vi tatt viktige og riktige beslutninger om lokasjon og spredning. Dette kommer medlemsbedriftene til gode, understreker Gregers. Gjennom bruk av AdBlue har NLF-medlemmene redusert utslippet av NOx med litt under 1000 tonn i 2012. Det er positivt!

TrEKANT sANDWiCH NYHET sAlAT

SUNNERE MAT TIL NLF-PRIS Statoil har sammen med NLF laget et rabattkonsept på mat for NLF-medlemmene. Alt du trenger å gjøre er å feste ditt Truck Deal kort på nøkkelknippet, og ta det med når du handler hos Statoil. Har du ikke Truck Deal kort? Ring oss på 22 03 23 00, eller send en e-post til: post@lastebil.no Les mer om “NLF Truck Deal” på www.lastebil.no

36

nlf magasinet 2013 • nr 5

KYlliNGBUrGEr

Storsatsing på sunne måltider TruckDeal er et annet synlig resultat av samarbeidet. Dette er fordelskort for NLF-med-


lemmer som blant annet gir 25 prosent rabatt på utvalgte varer. Etter et pilotprosjekt sommeren 2012 ble TruckDeal rullet ut på Statoils stasjoner. Nylig ble programmet relansert med et enda bredere matutvalg. – Sammen med NLF har vi satt sammen en meny som kombinerer helse og salgbarhet. Alle stasjonene våre selger sunne matpakker, mens mange også kan friste med salatbar og nysmurte bagetter. Det er viktig for oss å vise at vi bryr oss om sjåførenes ve og vel, i stedet for å bidra til livsstilssykdommer som overvekt og diabetes. Maten vi tilbyr skal være fristende, smake godt og være sunn og mettende, forklarer Gregers. Ifjor solgte Statoil 14.000 TruckDealmenyer til NLFs medlemmer. Gregers ser et klart forbedringspotensial. – Jeg tror flere av NLFs medlemmer bør være flinkere til å dele ut nøkkelhanken til sjåførene sine og synliggjøre fordelene i TruckDeal overfor sjåførene. Jo bedre kunnskapen om tilbudet er hos NLFs 4000 medlemmer, desto flere vil spise sunnere, sier han. Rent og pent At trucksjåfører flest er glad i kaffe er noe Statoil har bitt seg merke i. Derfor er Statoil-kaffen gratis for NLFs medlemmer med truckkort. – Stasjonen er ofte sjåførens andre hjem når han eller hun er ute på veien. Vi har lagt oss i selen for at sjåførene skal få best mulig service i et hyggelig miljø. I tillegg vet vi at toaletter og sanitære forhold er viktig. Det skal alltid være rent og pent hos oss, sier Gregers. I skrivende stund er dusjfasiliteter tilgjengelig ved 40 Statoil-stasjoner.

Mindre utslipp: AdBlue gir mindre utslipp av NOx. Foto: Jon Terje Hellgren Hansen

Den siste tiden har Statoil testet ut et nytt konsept som vil løfte nivået på toalettfasilitetene flere hakk. Det vil i fremtiden koste 10 kroner å bruke toalettene, men så snart tekniske forhold tillater det vil NLFs medlemmer få tilgang helt gratis. Sikkerhet i høysetet Tyverisikring er et tema som dessverre blir stadig mer aktuelt. I Danmark er kriminaliteten mer ekstrem enn den er i Norge hva gjelder tyveri av drivstoff, truckdeler og eiendeler fra bilene. Derfor har vi på Statoil Padborg i Danmark laget en av Europas sikreste stasjoner, med blant annet belysning og kameraovervåking og inngjerding. Her tilbys sikker døgnhvileparkering kombinert med et godt mattilbud, sanitæranlegg og hvilerom for sjåførene. Statoil vurderer erfaringene herfra og i hvilken grad disse kan overføres til andre stasjoner på sikt. Innovativt på Minnesund En av Statoils nyeste og flotteste stasjoner

ligger på Minnesund i Eidsvoll kommune, og er laget med NLF i tankene. Her testes mange nyskapinger før de eventuelt rulles ut i resten av landet og øvrige land i Europa. – På Minnesund er det tilrettelagt for at sjåførene virkelig kan sette seg ned og ta en velfortjent pause. I tillegg er matutvalget svært bredt, og det er gode parkeringsmuligheter. I 2011 ble avtalen mellom NLF og Statoil fornyet helt fram til 2016. – NLF er en stor og svært viktig kunde for Statoil. Sammen har vi som målsetning å selge 165 millioner liter drivstoff til medlemmene i løpet av 2013. Det tette samarbeidet med NLF har gitt oss verdifull innsikt i bransjen og en god forståelse av behovene til våre kunder. Dermed har vi et godt utgangspunkt for å tenke nytt i takt med utviklingen i transportindustrien, for eksempel når det gjelder krav til kjøre- og hviletid, slik at vi kan tilby nye og spennende konsepter, avslutter Chris Gregers, og smiler lurt. Tekst og foto: Henning Poulsen / Pressenytt

nlf magasinet 2013 • nr 5

37


Lån eller

leasing? Valg av riktig finansieringsløsning i forbindelse med anskaffelse av lastebil eller vogntog er ofte kritiske suksess-faktorer for din bedrifts likviditet.

Oversikt: Før du kjøper, låner eller leaser ny bil bør du skaffe deg oversikt over den totale kostnaden. Foto: Tore Bendiksen


Nordea Finans er stolt over å være Norges Lastebileier-Forbunds samarbeidspartner innenfor lastebilfinansiering. Det er viktig for oss at du til enhver tid har en kontaktperson som er tilgjengelig. Nordea Finans har derfor ansatt JanErik Sliper som regionssjef for Rogaland, med fast kontoradresse i Stavanger. JanErik er 51 år og med over 23 års variert erfaring fra finansieringsbransjen. Han har blant annet jobbet i et av Europas største finansieringsselskap, hvor han har hatt forskjellige roller i kunderettet virksomhet. Jan-Erik gleder seg til oppgaven og er opptatt av at du som medlem av NLF blir sikret gunstige betingelser og prioritert oppfølging gjennom Nordea Finans når du skal ordne finansieringen av din neste lastebil.

Eierskapet: Ved leasing er det bruksretten du betaler for. Foto: Tore Bendiksen

Totalen er viktig – Med lang erfaring i finansieringsbransjen, hva vil du anbefale en bedrift når nye driftsmidler skal anskaffes? – Når man skal vurdere valg av type leasing eller om man skal kjøpe objektet gjennom å finansiere kjøpet med kassekreditt/lån eller bruk av egenkapital, er det svært viktig å stipulere alle kostnader og avskrivninger knyttet til utstyret. Det er viktig å danne seg en oversikt over den totale kostnaden for å finne den mest lønnsomme løsningen. Gjennom dette vil det være mulig å fastslå hvilke betydning valgte løsning har for arbeidskapitalen og likviditeten i selskapet, sier Jan-Erik. – Rentekostnader, avskrivingsregler, vedlikeholdskostnader og hvordan objektets verdi holder seg på bruktmarkedet, er viktige spørsmål å ta stilling til. – Hvilke betydning har dette skattemessig og likviditetsmessig for bedriften? – Som medlem av NLF kan du få rådgivning om hvilken finansieringsløsning som passer best for din bedrift. Med leasing frigjør du driftskapital og får bedre oversikt over bedriftens totaløkonomi ved å samle alt på ett sted. Du får mindre likviditetsbelastning. Det betales en månedlig leie, og dermed frigjøres

– Finansiell leasing gir virksomhetene mulighet til å finansiere vare- og lastebiler som er nødvendig, uten at denne investeringen tynger virksomhetens budsjett, ettersom eiendomsretten til kjøretøyet forblir hos leasingselskapet. Finansiell leasing gir deg full bruk av kjøretøyet og et problemfritt lastebilhold samtidig som du kan kostnadsføre innbetalingene. Dermed kan du frigjøre finansielle ressurser. Ytelsen kan tilpasses individuelt etter den enkeltes behov: Leasingavtalens løpetid varierer fra 36 til 72 måneder, og kostnadene er skattemessig fradragsberettigede. Hvis det blir aktuelt å overdra kjøretøyet til andre i avtaleperioden, kan dette også la seg gjøre. Ofte er det en mer fleksibel løsning da ny leietaker har mulighet for å gå rett inn i leieavtalen. Du vil i tillegg spare omregistreringsavgiften.

Operasjonell leasing

Gunstig: Det er mange finansieringsformer å velge blant. Leasing har den fordelen at man frigjør driftskapital og kan ha full oversikt over månedlige driftskostnader. Foto: Tore Bendiksen

kapitalen som ellers måtte ha blitt brukt dersom utstyret var blitt kjøpt inn. Det er Nordea Finans som eier selve lastebilen, mens det er du som har bruksretten. For denne bruksretten betaler du et avtalt beløp per periode. Leasingperiodens lengde er som regel tre – fem år. Med andre ord fordeles utgiftene til den perioden investeringen gir høyest og sikrest avkastning, og før vedlikeholds-kostnadene blir for store. Leasing er også skattemessig gunstig i mange tilfeller. Du slipper også å aktivere utstyret i regnskapet og foreta avskrivninger. I stedet utgiftsføres den månedlige leien, og regnskapet blir enklere. Hvilke typer leasing finnes det? – Vi snakker om finansiell og operasjonell leasing, sier Jan-Erik.

Operasjonell leasing skiller seg fra finansiell leasing ved at du nedbetaler avtalen til en restverdi. Denne restverdien garanteres av bilens leverandør. Dette kan være en god løsning dersom du ønsker et kjøretøy til å bringe deg inntekter i perioden mens du har det, men ikke ønsker problemet med å selge det. De faste månedsinnbetalingene er lavere fordi leverandøren bærer risiko knyttet til kjøretøyets restverdi. Dette gjør at finansieringen av kjøretøyet kan holdes utenfor balansepostene i regnskapet. Når avtaleperioden er over, leveres kjøretøyet tilbake til leverandør. Den største forskjellen mellom operasjonell og finansiell leasing er at du fjerner risikoen knyttet til restverdi og dermed får lavere månedsleie.

Lånefinansiering Dette er den ideelle løsningen for kunder som ønsker å bli eier av vare- eller lastebilen og benytte den over en lang periode. Lånefinansiering kan dekke opptil 100 prosent av kjøretøyets kjøpesum. Løpetiden varierer fra 36 til 72 måneder. Nordea - Asset Finance Solutions

NLF og Nordea

Velg din finansieringsform

Nordea er NLF-samarbeidspartner. Denne artikkelen er skrevet av Nordea for å vise forskjellige finansieringsformer ved kjøp av lastebil eller vogntog.

Ta gjerne kontakt med Jan-Erik Sliper på telefon direkte 90255 899 eller gjennom Nordea Finans sitt sentralbord på 22 48 66 00 for å diskutere nærmere hvilke løsning som passer best for deg. Du kan også kontakte oss på NLF sin hjemmeside ved å bruke søknadsskjemaet og sende det til oss. Du finner skjemaet på www.lastebil.no under menyen «Medlemssider».

nlf magasinet 2013 • nr 5

39


TEMA

Mobilfesten har begynt Det er ikke lov til å bruke tastaturet på mobiltelefonen samtidig som du kjører. Kun stemmestyring er tillatt. Du har lov til å trykke på knappen på mobiltelefonen for å svare, men mobiltelefonen skal være fastmontert i en holder. Du har lov til å bruke øreplugg, som ofte gir bedre lyd enn når lyden blir formidlet over bilens stereoanlegg. Blåtann eller ledning spiller ingen rolle så lenge tele­fonen er fastmontert. I det øyeblikket du taster mer enn svar eller ring, for eksempel blar frem siste anrop eller leter i kontakter, så er du en lovbryter. UP har varslet at de vil følge mobilbruken nøye. Man behøver ikke være astrofysiker for å tenke seg at minst én million sjåfører bryter mobilbrukloven flere ganger daglig. Varebil- og lastebilsjåfører er blant de som bryter loven hyppig.

1 million lovbrytere Kun én knapp Du må snakke engelsk

40

nlf magasinet 2013 • nr 5

Kortvarsel

ENKELT: Denne enkle Bury-telefonen har stemmestyring. Den kan også lese opp SMS-meldinger og du kan lese inn meldinger – på engelsk. Telefonen er fastmontert og fungerer sammen med bilens musikkanlegg. Prisen er rundt 5000 kroner. Det finnes flere slike systemer fra mange produsenter. Foto: Produsent UNIVERSALT: Bury RS724 er et feste som passer i alle biler. De fleste mobiltelefonbutikker kan tilby en tilsvarende. Foto: Produsent

Det er interessant at myndighetene kan innføre en lov om mobilbruk i bil, som berører så mange, uten å gi rimelig forhåndsvarsel. Det er i utgangspunktet ingen grunn til å være imot den nye forskriften. Store undersøkelser, blant annet i USA, viser at en veldig stor andel av ulykker på veien skjer fordi føreren er opptatt med å sende SMS, slå et nummer, søke i kontakter og lese meldinger.

Forbudt En gang i tiden var det snakk om å forby bruk av kassettspiller i bil, fordi mange fikk problemer med båndsalat. Så kan vi diskutere om pølsespising og småbarn i baksetet også burde være forbudt. Dette er likevel ikke saken. Loven er innført og


den vil ikke bli reversert. I store deler av EU har mange land hatt dette forbudet i snart 15 år. Problemet er at forbrukerne i Norge ikke fikk tid til å reagere.

komme med stemmestyrte løsninger for ettermarkedet. Bilradiospesialister har mange gode løsninger for eksisterende smarttelefoner. Systemene finnes, også enkelte med stemmestyring som forstår norsk. Det er bare et spørsmål om pris.

Dette er lov Nye telefoner med blåtann i kombinasjon med multimediaanlegg har allerede håndfritt opplegg. Mange telefoner har også stemmestyring, men de aller fleste benytter seg ikke av dette. De som har det må fra nå slå opp i instruksjonsboken og lære seg bruken. Lykke til.

Kryp til korset Selv kjører undertegnede med stemmestyring i bilen og det er håpløst. Stemmestyrte mobiltelefoner skjønner engelsk. I dette tilfellet er det iPhones «Siri» jeg forsøker å kommunisere med via multimediaopplegget i bilen. Det går som ­oftest helt galt, noe det for øvrig har gjort siden blant annet Motorola introduserte dette på nittitallet. Norsk språk kommer sannsynligvis ikke før om noen år, men vi har altså intet valg. Skal du ringe fra ­bilen mens du kjører er det ikke lov å taste mer enn én gang. For de som ikke har fastmontert utstyr eller blåtann er det

MOBILTELEFONFESTE: Det er lov til å kjøre med ­mobiltelefonen løs i bilen, men da kan du ikke bruke den. Mobiltelefonen skal være festet til interiøret i bilen. Foto: Produsent

altså bare å ta den nødvendige investeringen, samt kanskje et engelskkurs?

Flere på markedet Lastebilprodusentene både har og vil

NLF Magasinet vil ikke anbefale noe eller noen, men vi har fått en direkte henvendelse fra audio com as. Selskapet sikter seg inn på å betjene ettermarkedet for fastmonterte opplegg i laste- og varebiler. De har flere forskjellige systemer, hvor selv det enkleste fastmonterte til rundt 5.000 kroner har mange fine funksjoner. Telefonene forstår engelsk, tysk og svensk! Du snakker til den, og så ringer den (til noen). Det vi liker spesielt med dette systemet, uten å ha testet det, er at du kan lese inn meldinger og få meldinger opplest. Dette blir riktig nok noe gebrokkent mottatt og opplest, men likevel. Dessuten, slikt kan det jo komme mye moro ut av. Fordelen med et fastmontert anlegg og ekstra antenne er i det minste at mobiltelefonen vil virke selv der det er dårlige mottakerforhold. Tore Bendiksen tb@lastebil.no

AdBlue® kjøper du fra Yara Vi leverer AdBlue® i bulk over hele landet – til dine egne tanker eller IBC’er

• • • •

Dedikerte biler for transport av AdBlue® Bilens leveringsutstyr er godkjent av Justervesenet for kjøp og salg Leveringsseddel sendes deg på mail i det øyeblikket leveransen er foretatt Faktura som pdf fil på mail

Vi leverer også Air1® (AdBlue®) i følgende emballasje: • 10 liter kanner, 200 liter fat og 1.000 liter IBC • Vi leier gjerne ut en tank til deg, 5.000 eller 9.000 liter. Ønsker du et godt tilbud, ta kontakt med Edgar Borge, tlf.: 404 65 722. E-post: edgar.borge@yara.com, www.air1.info eller www.yara.com Vær sikker på kvaliteten når du kjøper AdBlue®, dette er svært viktig! Produksjonen og transporten av Air1® i Norge er godkjent av VDA Qualification process.

Air1® er et registrert varemerke som tilhører Yara International ASA. AdBlue® er et registrert varemerke som tilhører VDA (Verband der Automobileindustrie e.V)

nlf magasinet 2013 • nr 5

41


NY bil

Wuppertal, Tyskland. Nord-Europas største kalksteinsbrudd var kulisse. Koreografien ga assosiasjoner til Hollywood og Die Hard-filmene. I hovedrollen - Mercedes-Benz nye superstjerne Arocs.

40i fritonn dressur – Følg med nå! Frank Stephan er en typisk testsjåfør hos Mercedes-Benz. Mannen setter en fireakslet Arocs 4151 K 8x8 med førti tonn på planet i revers. Ikke akkurat en sensasjon, om det ikke hadde vært for at jeg rent fysisk henger i sikkerhetsbeltet. Stephan har stoppet bilen. Vi diskuterer om det er 40 grader eller 40 prosent i stigning, eventuelt fall på bakken. En interessant diskusjon, mens jeg henger rett nedover og føler meg som en skadeskutt Bokløw på vei mot en ufrivillig landing. «Unnarennet» er nemlig så bratt, men det er i det minste ikke hardtrampet. Stephan låser diffene på samtlige aksler. Bilen er manuelt giret, mens en oppgradert Powershift 3 automatisert girkasse vil være standard når Arocsen med 8x8 blir introdusert i september. Motorstyringen gir motoren automatisk åtte hundre omdreininger. Stephan setter lastebilen i revers og slipper clutchen. Resten gjør Arocsen selv, og det er egentlig litt naturstridig. Den åttehjulsdrevne doningen med 40 tonns vekt begynner å klatre bakover oppover i unnarennet. Oppgaven er slett ikke umulig. Stephan smiler med begge beina i luften.

Helt ny bil – Arocs er Actros i en røffere spesialisert anleggsversjon, sier Olav-Kåre 42

nlf magasinet 2013 • nr 5

Thingwall, informasjons- og pr-sjef for Mercedes-Benz Nyttekjøretøy i Norge. – Actros blir på asfalten. Arocs skal gjøre begge deler, både anlegg og transport. Arocs er for eksempel en ypperlig tømmerbil, betongbil, melkebil, kranbil og så videre. Du får den i en mengde fremdrifts- og akselkombinasjoner, samt fire volumvarianter av Daimlers nye Euro VI-motorer i totalt 16 effektutgaver. – Bilen kan dessuten bestilles med to rammebredder og 14 forskjellige hytter. Rammene er for øvrig klargjort med ferdigborede hull for påbyggsleverandørene, forteller Thingwall.

Arbeideren – Dette er en anleggsmaskin, sier Stephan på et gebrokkent kaudervelsk. Jeg innrømmer at

Look, no hands: Mercedes-Benz testsjåfør, Frank Stephan, demonstrer at bilen kjører helt på egenhånd i den rimelig tøffe offroadløypa, som var laget til introduksjonen av Arocs. Foto: Tore Bendiksen.


Rock´n roll: Mercedes-Benz Arocs ble introdusert med fyrverkeri og førti tonn tunge ballerinaer. Temaet var som hentet fra en Die Hard film. Foto: Produsent

4 motorer, 16 effekttrinn og 14 hytter Forbedret servostyring og automatiserte girkasser Skal selge 200 Arocs i Norge i 2014 nlf magasinet 2013 • nr 5

43


min tysk er like god som hans engelsk, men det betyr ikke at begeistringen i mannens ansikt er mindre. – Den automatiserte girkassen har fire trinn, i revers altså. Forover kan du velge mellom 8, 12 eller 16 trinn med frirulling også på offroadutgaven. Den nye utvekslingen gjør at denne bilen egner seg mer til anleggstrafikk enn Actros. Stephan forklarer mens han dytter Powershiftspaken nedover. – Motorbrems og retarder har fem trinn. Du kan bruke kassa i manuell, automat- og offroad-modus. Stephan demonstrerer også den nye servostyringen, som er elektro-hydraulisk, selvopprettende og hastighetsavhengig lett og tung, som på dagens personbiler. At systemet nå også behandler begge de fremre hjulparene er faktisk helt nytt. Styringen er avslappende å bruke på asfaltveier der bilen byr på overraskende god komfort. Det er spesielt å kjøre med fire akslinger på kamelpukkeler. Rattet, som Stephan nesten har sluppet, snurrer som besatt med og mot klokka. Bilen kjører snor-rett fremover, mens hytta holder seg i en stabil horisontal posisjon. – Følg med nå! Det er ofte slik at anleggsområdet ikke har to kjøreretninger. Langsomt begynner doningen å rygge, og farten øker. Så øker hastigheten betraktelig. – Du kan kjøre 50 km/t bakover, sier Stephan, og smiler. – Det er derfor jeg sitter bak rattet og ikke du! Dette hadde ikke du prøvd deg på! Farten øker faretruende i en øvelse vi ikke har tenkt å etterape. Han har et poeng. Ok, det er ingen nyhet i verdenshistorien at en fullastet lastebil kan rygge i 50 km/t, men det er grunn til å bli imponert. Ikke bare av måten Mercedes-Benz presenterer den nye bilen på, men faktisk også hva den nye Arocs står for. Tyskerne har gjennomtenkt alt til minste detalj.

Arbeidsplassen – Komfort, sier Stephan. Jeg ser meg rundt. Komfort og komfort? Designen og instrumenteringen er velkjent fra Actros og Antos, men flatene er glatte uten for mye dill-dall. Brytere, hendler og knapper forteller helt enkelt hva de er der for. La oss si det sånn, hytta er lett å holde ren. Du behøver ikke støvsuge teppene som ikke er der. Det holder med kost og grønnsåpe. På den 44

nlf magasinet 2013 • nr 5

Det kan vi tro på. Mercedes-Benz har internasjonalt solgt 19.000 Actros på to år. Arocs vil naturlig nok føre til økt salg innen anleggssektoren.

Den nye clutchen

Store forventninger: Olav-Kåre Thingwall, informasjonsog pr-sjef for Mercedes-Benz Nyttekjøretøy, skal selge 200 Arocs det neste året. Foto: Tore Bendiksen

Arocs kommer i to utgaver, Loader og Grounder

annen side kan du oppgradere til nesten like luksuriøse hytter som i Actros. Full ståhøyde og seng, samt flatt gulv. Bilen skal dekke alle behov. Utsiden speiler innsiden. Grillen minner om en gravemaskinskuffe, og beskyttelsen foran lyktene og hjørnene på bilen er av stål. Mercedes-Benz har brukt mye alternative metaller for å holde vekta nede, men steder der bilen garantert kommer til å få juling må beskyttes på tyngste måte. – Arocs kommer i to utgaver, Loader og Grounder. Loader tar som navnet gir, høy nyttelast. Grounder tar på seg de tunge oppgavene også i ulendt terreng, sier informasjonssjefen. – Fordelingen av salget mellom Actros og Arocs blir omtrent 50/50. Vi skal selge 200 Arocs i Norge det neste året, legger han til.

Mercedes har laget en øvelse for å vise, ikke bare at de forskjellige trekksystemene fungerer, men at de også har kommet med en vesentlig kjappere girkasse. For å vise dette settes bilen i en sandseng. Normalt skal drivhjulene grave seg ned. Du blir nødt til å vugge. Først og fremst skal det nevnes at den automatiserte Powershift 3-girkassen overfører kraften til drivhjulene på en så nennsom måte at det ble vanskelig å få gravet seg ned. Da Stephan endelig hadde klart den oppgaven, var det tid for vuggedemonstrasjon. Det at clutchen og torquekonverteren reagerer hurtig er viktig når man skal vugge seg løs. Vi fikk demonstrert at det var en enkel oppgave, nettopp fordi kassa reagerer så hurtig. I forhold til Powershift 2 er Powershift 3 hele 20 prosent raskere i skiftene. – Den nye automatiserte girkassen, sammen med de nye Euro VI-motorene gjør bilene mer effektive. Lengre serviceintervaller gjør opp for prisøkningen på Euro VI-motorene, sier Thingwall.

Mercedes-Benz-kompetanse Vi kjører gjennom gjørmebad og klatrer oppover stier der du knapt klarer å komme deg frem krabbende på alle fire. Ok, jeg overdriver, men la oss si at mange lokale offroadere ville fått smilefjes. På autobahn gjør automodus og fartsholderen kjøringen til en lek. På vanlige kommunale veier og i byen er styringen med på å gjøre kjøringen enkel og effektiv. Selvopprettingen er bedre enn i E-Klasse – og det er en sannhet! Så kan vi diskutere om konkurrentene har minst like gode eller bedre alternativer? Lastebilfolk er ikke som alle andre. De lar seg ikke påvirke av show-off og pene ord. Poenget er likevel at når Mercedes-Benz lager en ny anleggsbil, så vil den garantert fungere til formålet. Nye Arocs har definitivt innfridd på hjemmebane. Nå blir det spennende å se hva som skjer når bilen introduseres i Norge under Transportmessa på Gardermoen i september.

Tore Bendiksen tb@lastebil.no


KRAFTFULLT: Du får den i en mengde fremdrifts- og akselkombinasjoner, samt fire volumvarianter av Daimlers nye Euro VI-motorer i totalt 16 effektutgaver.

Effektiv: I forhold til Powershift 2 er Powershift 3 hele 20 prosent raskere i skiftene. Foto: Produsent

Mange valg: Vi kjørte blant annet Arocs 1832 S 4x2 med treveistipp. Foto: Produsent

Ryddig: Interiøret er oversiktlig. Du sitter godt. Alle funksjoner er lett tilgjengelige. Foto: Produsent

nlf magasinet 2013 • nr 5

45


Hedmark/Oppland

Fullt trøck! God kontakt med myndighetene og mye utadrettet aktivitet har gitt stor suksess for NLF Hedmark og Oppland.

Regionssjef Guttorm Tysnes er en ­veldig beskjeden ubeskjeden mann. Beskjeden i omtale av seg selv og hva region 2 har oppnådd av resultater på bakgrunn av hans innsats de siste ti årene, men helt ubeskjeden når han vil oppnå noe for NLF og sjåførene. ­Guttorm er raus med ros også. Uten sekretær Mai G. Skjelsvold hadde hverdagen på Hamar-kontoret vært ganske komplisert, og dessuten er det flust med folk som hjelper til. Tysnes ramser opp så mange navn at vi går i surr. (Ingen nevnt, ingen glemt.) Vi ­finner både Guttorm og Mai på NLFstand en fredag formiddag. Det er Lastebilens Dag – i Odalen.

Nytt og gammelt – Vi har satset mye på de yngre, sier Guttorm. Det har nok vært en viktig

46

nlf magasinet 2013 • nr 5

over, Lastebilens dag: Odal Lastebileierforening mener at det er viktig å skape engasjement lokalt. Under, Ildsjel og regionsjef: Guttorm Tysnes har tydeligvis tid til alt.

grunn til at medlemstallet har økt fra 515 til 630 på ti år. Nettopp dette ­speiles under Lastebilens Dag. Det er yngre krefter som står bak hele opp­ legget, forteller regionssjefen. – Du kan si med ganske stor grad av sikkerhet at det er ganske mange gamlinger i denna bransjen. Man kan si det er en slags trend, flirer talsmannen for initiativtagerne i Odal Lastebil­ eierforening, Tommy Engen (26). Engen har sittet i regionsstyret i fire år, og er valgt på nytt. Sannsynligvis må det skjule seg en god del seriøsitet bak fliret. – Har du lyst på en bolle? – Ja takk. – Inngangen til utstillingen er gratis, kaffen er gratis, ta to boller, det er gratis, alt er gratis. – Klokka to fyres grillen, da blir det


Hedmark/Oppland Alle foto: Tore Bendiksen

Fokus på de yngre 20 % flere medlemmer på 10 år Kampen for trafikksikkerheten

Initiativtagerne: Yngre og en halvgammal er fra venstre Lars Rune Hagen (leder), Stian Østby, Lars Helge Sæterholen, Lise-Mari Karlsen, Torbjørn Gulli og talsmannen Tommy Engen. Svunne tider: Det var en gang at Continental virkelig kunne markedsføre lastebildekk. David og Goliat: Hvem er hvem? De lærde strides.

gratis pølser også, og i kveld blir det åpen fest. – Er det også gratis? – Alle er velkommen, du b ­ ehøver ikke være medlem, det er et offentlig arrangement – med gratis inngang. – Med kniv i beltet? – Vi lastebilfolk har tro på sikkerhet.Fliret på Engen sitter som støpt. – Lastebilfolk er en egen rase, som ­liker å samle seg til litt sosialt samvær. Prate og tulle. Vi hadde lyst til å ­skape litt liv og røre lokalt. Det er viktig å skape engasjement, og her kommer det mange, sier Engen.

Vellykket arrangement Guttorm Tysnes er fornøyd med ­ungdommen, Arild Olsbakk er for ­eksempel vara til forbundsstyret, men regionen har andre satsningsområder

som er like viktige. Årsmøte og høstseminaret er møteplasser der 15 prosent av medlemmene samles. Og de

Kollegahjelpen er viktig i området. møtes igjen og igjen. Regionen har dessuten god kontakt med myndig­ hetene. Tysnes mener at de har klart å få oppmerksomhet og skapt et helt annet syn på lastebilens rolle gjennom deltagelse i Veiforum Innlandet, ­Hedmark trafikksikkerhetsutvalg, og samarbeid med UP. Regionen har vært en aktiv aktør i kampen for en bransje­ standard om krav til varelevering i nye

og rehabiliterte bygg. Regionen har vært delaktige i å skape På riktig ­side-kampanjen, men de har flyttet på feilplasserte rundkjøringer, mens Mai har god kontakt og ringer mange av medlemmene. Kollegahjelpen er viktig i området. – Den er viktig, og riktig. Dessverre har det vært mye ulykker, sier Guttorm. Regionen er utvilsomt godt synlig. Den utadrettede virksomheten har gitt resultater, og nå som ikke lengre ­Tysnes har et verv i fotballklubben i Brumunddal, så får han sikkert enda mer tid til NLF? – Det er viktig å få inn «juniorer og koner» som medlemmer, er svaret. Tore Bendiksen tore.bendiksen@nlf-magasinet.no

nlf magasinet 2013 • nr 5

47


Hedmark/Oppland

Seks dødsulykker på E6

Kabotasje

Seks personer omkom på E6 mellom Lillehammer og Hamar i 2012. Det er den samme strekningen som IKKE blir prioritert i regjeringens forslag til Nasjonal Transportplan. Tvert i mot: I de tre siste NTP-utgavene har E6 nord for Kolomoen «rygget». I 2006 ble det signalisert at E6 ville være utbygget til Biri i 2015. I 2010 ble det signalisert statlige midler til utbygging av E6 Kolomoen-Lillehammer. I ny NTP stopper 4-feltutbyggingen ved Brumunddal – og det er ikke penger til å komme i gang på mange år…

Sveriges TV (SVT) har hatt fokus på vår næring den siste tida. SVT meldte nylig: Speditörerna skrattar åt svenska löner. Priskriget i åkeribranschen håller helt på att konkurrera ut de svenska lastbilschaufförerna. Utländska förare utnyttjas till låga priser. Vi ser at flere firmaer med øst-europeiske sjåfører kjører fast i Sverige og i Norge. Andreassons Åkeri fikk nylig 10 millioner kroner i bot for brudd på svenske skattelover. NLF ønsker en avklaring i forhold til kabotasje. Vår tiltaksplan har 12 klare punkter. Vi forventer at de politiske partiene leser den og har forslag for oppfølging klare i god tid før stortingsvalget!

Kjemp for ­ rbeidsplassen a For kort tid siden kom den triste ­meldingen om at Valdres Last må ­innstille etter 64 års drift. Det er sikkert mange årsaker til konkursen, men konkurranse fra utlandet er en av dem. NLF vil ta opp denne kampen! Prispresset fra utenlandske aktører er knallhardt. NLF Hedmark og Oppland vil ikke sitte stille og akseptere dette. I mai la vi fram våre synspunkter for Arbeiderpartiet, som utarbeider en ny innlandsstrategi. Se mulighetene! Men, da må vi også få likebehandling mellom norske og utenlandske transportører, var vårt hoved­ budskap.

Slipper unna Et konkret eksempel: Når en øst-europeer med faste oppdrag i Norge har kjørt for fort 35 ganger gjennom fotoboksene uten å betale en eneste bot, slippes videre av politiet, er noe galt. Betaler firmaet bompenger her? Betaler firmaet andre avgifter slik det skal gjøre? Sosial dumping. Ulovlig kabotasje. Juks med kjøre- og hviletid. Og ikke minst obligatorisk brikke med forhåndsbetaling, må på dagsorden i valgkampen. Vi kan ikke lengre godta at useriøse utlendinger snyter seg gjennom Norge. Selvsagt er det enkelte som er seriøse, men alt for mange lar være…

Guttorm Tysnes hedopp@lastebil.no

48

nlf magasinet 2013 • nr 5

Diskusjon: NLF Hedmark og Oppland forlanger at myndighetene må ta både kabotasjevirksomhet og kriminaliteten på alvor.


Hedmark/Oppland

Tømmerkjørermøte 4130 godsløyver

Rundt 50 tømmerkjørere var samlet til møte i Solør nylig. Virkestransport Øst og NLF var arrangør. Statens Vegvesen innledet om overvekt, lengder og vekt. Det ble blant annet en frisk diskusjon om de nye reglene for 24 meter/60 tonn. Skogindustrien sliter og transportkost­ nadene må ned, men skal større kjøretøy få noen virkning, må det gjelde på flest mulig veger. Ikke bare riksveger…

Totalt er det 4130 løyver for godstransport i Innlandet. Det er fordelt med 1624 i Hedmark og 2506 løyver i Oppland. I tillegg er det mange som driver med egentransport uten løyve – for eksempel entreprenører i bygningsbransjen, rørleggere og gardbrukere. Stort engasjement på møtet for tømmerkjørerne.

velkommen til

Vognmann på

Vinstra Mange lastebileiere er ­interessert i gamle kjøretøy. Lørdag 28. juni arrangeres Vognmann 2013 på Vinstra. Kl 10:00 starter veteranbilløpet for nyttekjøretøy over 30 år. Selvsagt er det sosialt samvær allerede fredag kveld. Cirka 170 biler deltok i det samme løpet for to år siden.

Kjøreruta på fem mil går gjennom Peer Gynts rike. Blant annet blir det matpause på fjellet med rømmegrøt i gryta…

nlf magasinet 2013 • nr 5

49


Østfold og oslo/akershus

Synlighet

Vervekampanje

For at NLF skal oppnå noe må vi være synlige. Jeg kjører E-6 ­gjennom Østfold flere ganger i uka og oftest i rushtiden. Det er ikke til å unngå at jeg møter mange lastebiler som tilhører medlemmer og det er skuffende få som har NLF-skiltet i grillen. Når vi nå skal telle uten­landske lastebiler bør vi også telle hvor mange som har grillskiltet i bruk. Det bør være e­ nkelt å få fatt i grillskilt for medlemmene, ­mener regionssjef Erik Rynning.

Forbundsstyret har besluttet at vi skal gjennomføre en verveaksjon for å bli flere medlemmer. Fylkesstyret i Østfold har sluttet seg til og er først ut av fylkene. Det kan skyldes at potensialet her er stort med 500 ikke-medlemmer. Fylkesstyret og NLF-administrasjon har «vasket» medlemslister mot løyvelister – en stor jobb – men helt nødvendig for å identifisere mulig nye medlemmer. I de første to trinn av vervekampanjen blir det neste nummer av NLF-magasinet sendt til alle ikke-­ medlemmer, sammen med et brev hvor vi orienterer om at vi vil satse spesielt mot dem. Vedlagt blir også et bev med vervebrosjyre og en «suksessliste» over saker vi har lykkes med. Trinn tre blir en direkte henvendelse pr. telefon til alle ikke-­ medlemmer, og så er det opp til oss å overbevise gjennom muntlig argumentasjon.

Hverdag i Østfold: Polske vogntog parkerer på Støkken kontrollstasjon og venter på kabotasjelass. Foto: NLF

Å være eller ikke være Det myldrer med utenlandske lastebiler på norske veier for tiden og mange av dem driver med ulovlig kabotasje. Kontrollmyndighetene forsøker å følge opp med kontroller, men strekker ikke til. Vår næring står i fare for å bli ut­radert. Region 1 er av de områder som er mest berørt av utlendingenes ulovligheter. Vi tør påstå at vi virkelig har gjort mye for å klargjøre saken for myndighetene, blant annet: Møter med politiet, både etterforskere, kontrollører (UP), påtaleenheten og riksadvokatens kontor. Åpne stormøter.

50

nlf magasinet 2013 • nr 5

Aps Sverre Myrli. Valg­møter med våre førstekandidater fra alle partiene på Stortinget.

Meld deg inn

Møtevirksomhet: NLF Region 1 møter Arbeiderpartiets Sverre Myrli. Fra venstre Leif Reidar Malm, Jan Yngvar Tømmerholt, Erik Graarud, Sverre Myrli, Terje Grytbakk (foran), Jan-Terje Mentzoni, Harry Nilsen, Lars Erik Skjønhaug, Thage Sørensen, og Tor Vidar Frydenlund.

Møter med Statens vegvesen, lignings­ vesen og merverdiavgiftsmyndig­heten. Møter med Akershusbenken i Stortinget og særmøte med

Arbeidet fortsetter, men vi må innse at det er kanskje den største nærings­ politiske saken NLF har gitt seg i kast med noensinne, og den kan bli av­gjørende for manges fortsatte liv i ­næringen. Vi må bli flere og vi må stå sammen, både verving og arbeid med kabotasjesaken kan bli av avgjørende betydning. Til deg som hittil har valgt å stå utenfor NLF vil jeg si følgende: Meld deg inn og delta i forming av din egen fremtid i lastebil­ næringen.


buskerud, vestfold og telemark

Arrangement i regionen

Brudd på løyveplikt

Buskerudavdelingen planlegger nå en ny variant av de tradi­ sjonelle medlems­møtene. Lørdag 15. juni inviteres medlem­ mer og ledsagere fra hele fylket til ­sommerfest på Norderhov prestegård, residensen til en av fylkets aktive m ­ edlemmer, Rolf Lie. Her blir det mye prat, mye mat og passe med godt drikke. ­Salmesang og altergang blir det neppe, men hoved­ talen skal Geir A. Mo holde. Da vil han fortelle hva NLF er og skal være, og hva n­ æringen kan oppnå ved s­ tyrke. Derfor ­inviteres også noen ikke-medlemmer slik at dette både blir et medlemsmøte og et vervemøte.

Kjøring uten løyve er dessverre alltid aktuelle saker i region III. Sist uke har vi rapportert tilfeller både i Buskerud og Telemark. I Buskerud henvendte vi oss til fylkeskommunen med begrunnet påstand om at arbeid på E 134 ved Hokksund ble utført av et Bærumsfirma uten løyve. Fylkeskommunen sendte saken resolutt over til sine kolleger i Akershus, som like resolutt sendte brev til vedkommende firma om at virksom­ heten er ulovlig og må opphøre. Slik skal det gjøres, og nå venter vi spent på hva som skjer på arbeidsplassen.

Statsrådsutsagn forvirrer Tømmerkjørerne i region III, og sikkert andre ­steder også, er oppgitt. Sjåførene er forvirret over de høy­ profilerte uttalelsene fra samferdsels­ ministeren om at man for å hjelpe skognæringen skal tillate tømmer­ vogntog på 24 meter og 60 tonn total­ vekt.

Ikke tillatt å kjøre Mange har forstått beslutningen slik at disse grensene nå gjelder på hele vegnettet og umiddelbart. Lite ante de at det meste hadde å gjøre med et poli­ tisk ønske om å vinne velgere ved å ­flagge omsorg for næringer. Så når de har blitt kontrollert av SVV ute på ­vegen har de brått blitt revet tilbake i virkelig­heten, med påfølgende bøter. Beslut­ningen gjelder bare der hvor det uttrykkelig er tillatt. Størstedelen av vegnettet må vurderes først, og det kan ta tid, veldig mye tid. Og veglistene er

Passer ikke: En ting er å vedta en ny lengde, en helt annen er å tillate det i praksis.

mange ganger uforståelige for kjente sjåfører. Stedsnavnene som angis stem­ mer ikke med faktisk, lokal bruk.

Trenger et vegkart Dette er forhold tillitsvalgte og admi­ nistrasjon har måttet bruke adskillige timer på å forklare de seneste ukene, både lokalt og sentralt. Parallelt har vi hatt saker om nidkjære kontrollører som slår ned på hver ulovlig cm. over­ heng og uforklarlige vektforskjeller på den ene og den andre siden av tømmer­ hengeren. Derfor har tømmertransport vært et hovedområde de siste ukene for region III. Tillat oss derfor en bønn til Veg­ direktorat og statsråder: Vær mer presise når beslutninger tas og sørg for sammenheng i vedtakene.

Fylkesstyrene våren 2013 Buskerud Knut Bakken (leder) Per Einar Sand (­nestleder) Ragnar Bendiksby Erik Gundersen Gisle Leer Ole Johnny Lægreid Telemark Anne Lise Øverland (leder) Ragnhild G. Berg (nestleder) Svein Harry Bakke Johan Gjersund Anon Jakob Hermansen Lars Erik Johnsen Ivar Mustvedt Vestfold Olav Askjer (leder) John Erik Kjettorp (nestleder) Jan Petter Abrahamsen Geir Eikodd Henning Hansen Marit Lund Asbjørn Næss

nlf magasinet 2013 • nr 5

51


Aust-agder, vest-Agder og rogaland

Økonomikurs i Stavanger

Eldst og yngst

Vi har hatt økonomikurs med Ivar Goderstad som fore­ dragsholder. Kurset var i Haugesund 23. april og Stavanger 24. april. Det var godt oppmøte og gode diskusjoner. Noe av det viktigste for næringen er å øke marginene. I dag har altfor mange medlemsbedrifter små eller til­ nærmet ingen marginer. Dette satte Ivar fokus på og alle fikk innspill til hvordan dette kan gjøres. Nå er det også slik at det er lett å si teoretisk, men er det ikke lønn­ somhet i et oppdrag bør det ikke utføres. Totalt var ca. 45 personer gjennom kurset i Rogaland.

Mandag 6. mai var vår «ferske» adm.dir. Geir A Mo på bedrifts­ besøk på Sørlandet. Det hele startet hos HK Solberg som er den eldste medlemsbedriften i NLF. De er innmeldt 1. juli 1937. Helt fantastisk! Her var det ­daglig leder Steinar ­Solberg som fortalte om b­ edriften og hadde ­omvisning. Geir A. Mo, Steinar Solberg og Kjell Mikalsen. Foto: NLF

24 meter

Den siste tiden har rammevilkårene for skog­ næringen vært i fokus. Det er lagt penger på bordet fra regjeringen og nye vekter og lengder er innført. 56 tonn og 24 meter er vedtatt innført på norske veier. Så kommer utfordringen når vi er i møter med Statens vegvesen. På grunn av bruer, svinger, trafikksikkerhet osv. lar det seg ikke gjøre å innføre noe av dette. Derfor må Statens vegvesen og Vegdirektoratet få gjort de målinger og tester som er nødvendig for å oppskrive flest mulig veier. Deretter må det søkes midler for å oppgradere veiene til maksimale vekter og lengder.

Noe må gjøres Spesielt er Agder et U-land på vekter og lengder. Etter et møte med Statens vegvesen ser vi fram til utspill med flere veier med max lengde og tyngde. Alle veier må kritisk gjennomgås av vegvesenet. Sammen med skog­ næringen og industrien var NLF på møte med vegvesenet for å vise den utfordringen hele bransjen står ovenfor. Når regjeringen vedtar nye vekter og lengder må det være etatenes ansvar å gå kritisk gjennom hele veinettet for maksimal utnyttelse av regjeringens vedtak. Det er viktig at dette skjer raskt mens vi fremdeles har en skog­næring.

Invitasjon til Temakveld 7. juni kl 19:00 En av bransjens største utfordringer er kabotasje. Vi har utfordret Forbundsleder Per Madsen og Statens vegvesen på temaet. Dette blir en meget spennende kveld hos Mercedes i Mjåvannsvegen 169, Kristiansand. Som du ser er dette en flott kombinasjon av det faglige og sosiale. Det blir mulighet til spørsmål og kommentarer. I tillegg kommer flere samarbeidspartnere. Mercedes vil stille ut lastebiler, vare- og personbiler. Ta gjerne med deg en kollega som ikke er medlem for å vise hvordan NLF arbeider mot felles utfordringer. Det blir servering av mat. Påmelding til rr@lastebil.no eller 90 77 32 07.

52

nlf magasinet 2013 • nr 5

Lengden teller: Det blir tillatt med 24 meters lengde på tømmerbilen, men pass på hvilken vei du velger! Foto: colourbox.com

Program • Bertel O Steen sin representant forteller kort om BOS. • Fylkesleder Kjell N Nilsen ønsker velkommen. • Forbundsleder Per Madsen: Kabotasje, samt kort om våre hovedutfordringer. • Statens vegvesen ved Michael Grossmann: Tolkning av regelverk samt kontroller. • Statoil ved Jon Birkeland: Avtalen mellom NLF og Statoil.


hordaland, sogn og fjordane og møre og romsdal

For dyrt!

Gladmelding

NLF Hordaland mener at bompengesatsene, 600 kroner for kjøretøy over 3,5 tonn, vil drive trafikken vekk fra den nye Hardangerbroen. Hardangerbroen er nok et feilslått gigantprosjekt! NLF ­Hordaland mener at b­ roen over Hardangerfjorden burde vært l­ okalisert ­lenger ute i fjorden. Da hadde den fått et bedre trafikkgrunnlag.

Ferjesambandet E39 Lavik – Oppedal får økt kapasitet i sommer, med en tredje ferge. Statens veg­vesen og Fjord1 AS har nå forhandla fram en av­tale om et utvidet rutetilbud. Styret i Sogn og Fjordane har og jobbet med dette, og det er ­definitivt en gladmelding til de som bruker sambandet.

På tide! Det er 100 år siden j­ernbanen knyttet Bergen og Oslo sammen. Skal vi få orden på ­stamveien snart? E16 ble stengt i én uke på grunn av ras. Dette skjedde bare tre mil unna Bergen sentrum, men omkjøringen på Rv7 ble uforholdsmessig komplisert, lang, og dessuten uegnet for store ­biler. Toka­hjelet sier ikke så mye for de som ikke har kjørt der, men la oss slå fast at omkjøringsvegen var uegnet for store ­biler. Det er interessant for oss i regnhovedstaden å tenke at vegen mellom Moss og Oslo ble stengt på grunn av en ulykke – i en hel uke! Ingen ­hadde akseptert dette i Oslo.

Alle veier fører til… E16, den ­såkalte stam­vegen er meget viktig. Kostnadene denne ­stengningen hadde for transportbransjen, og alle de

som pendler daglig mellom Voss og Bergen, er ikke regnet ut, men prisen er høy.

NLF på barrikadene Dødsulykker på denne vegstrekningen er nesten daglig kost for oss. NLF ­mener det må på plass store vegbevilgninger for å ruste opp E16, særlig mellom Lærdal (Sogn og Fjordane) og Ytre Arna (Hordaland). Dessuten må riksveg 7, som er avlastingsveien, Geilo – Hardangervidda – Norheimsund – Bergen, bli bedre! Vi på vår side av vannskillet skal fortsette kampen for å få til en utbedring av E16. La oss ubeskjedent slå fast at Bergen faktisk er Norges nest største by! Samferdsel blir selvsagt en viktig sak for oss vestlen­dinger i forbindelse med stortingsvalget i høst Har du kommentarer eller vil ta opp noe, kontakt Birthe Minken på mobil 99501875 eller bm@lastebil.no. Husk, besøk våre nettsider: www.lastebil.no/nlf_hordsogn. Meningsløst: Å stenge hovedfartsåren mellom de to største byene i landet, i en hel uke, forteller alle at samferdsel på Vestlandet ikke er særlig høyt prioritert av myndighetene i Oslo. Foto: NU

Fylkesårsmøter: Hordaland og Sogn og Fjordane Sogn og Fjordane Formann Rolf Olav Tenden Nestformann Inge Råheim Styremedlemmer: Magne Hafstad Frank Holene Arne Ljotebø Asgeir Gil Rangvald Flåten Varamenn: Nordfjord/Ingebrigt Naustdal Sunnfjord/Per Bortheim Sogn/Martin Bjørkhaug Hordaland Formann Jan-Ove Halsøy Nestformann Torgils Rogne Styremedlemmer: Kåre Nordstrøm Bjørn Rivenes Stein Inge Larsen Frode Børven Gunnar Stamneshagen Varamenn: Knut Nordvik Kjell Sandvik Jensen

nlf magasinet 2013 • nr 5

53


sør-trøndelag og nord-trøndelag

15 000 hestekrefter i kortesje Nic. Haugrønning AS arrangerte en storstilt sjåførsamling den 20. april. Dette var første gang de samlet alle sine kjøre­tøy til en felles markering. Fra Rye kjørte 15 000 ­hestekrefter i kortesje rundt Byneset og frem til Sandmoen. Langs veien var det møtt opp folk i hopetall for å gi sin honnør til firmaet som har betydd og fortsatt betyr så mye for lokalbefolkningen på Byneset. Vel fremme på Sandmoen ble det hyggelig lunsj med påfølgende sjåførmøte. Kjetil Meaas hadde tatt turen fra Oslo for å foredra om skadeforebygging. Som alltid ble dette et tema som engasjerte folket. Heftig: En kjempekortesje, som kjørte «På riktig side» og med god avstand mellom bilene. Foto: NLF

venstre: På denne måten ble veiene strødd i gamletida. Foto: NLF Under: Gammelt og nytt. Foto: NLF

«Trivele dav» Digre Transport AS inviterte til «trivele dav» søndag 12. mai. Man kan vel si at det var nachspiel etter fjorårets 75-års jubileum. Det var nemlig i 1937 Ingvald Digre kjøpte sin første lastebil. Siden den gang har firmaet vokst, og er i dag en betydelig aktør med sine vel 30 biler. Det ble en minne­rik dag som startet med kolonne­kjøring fra Støren til

54

nlf magasinet 2013 • nr 5

Autopass, det kommer fra Singsås!

Singsås. Nye og gamle lastebiler sørget for at kirkeklokkene ble overdøvet av kompressorhorn denne dagen. Vel fremme på Singsås ble det aktiviteter for store og små.

Kjempebom Historiene sitter også løst når lastebilfolk møtes. En historie var fra den gangen Ingmund Digre lånte sin fars

Bedford. Han var på vei nedover bakkene fra Digregrind da han oppdaget at bremsene ikke v­ irket. Det så ikke bra ut for grinda nedi veien. Han fikk så øye på nabodrengen nede på åkeren og ropte til han at han måtte åpne grinda. Dren­gen rakk det akkurat slik at Ingmund kunne passere problemfritt. Dette må da være forløperen til AutoPASS?


nordland, troms og finnmark

Oppstart på Sørkjosfjellet i 2013

Høsttreff i Nordland Etter mye frem og tilbake med tunnel­ pro­sjektet gjennom Sørkjosfjellet er det nå klart at det blir oppstart i 2013. Hos prosjektleder i Statens vegvesen om­tales tunellen som NLF-tunellen. Det er gledelig å registrere at m ­ ange års kamp fra NLF har ført frem. Fra høyre: Senterpartipolitiker Olaf Skogmo, ordfører i Nordreisa Lidvart Jakobsen og distriktssjef NLF Odd Hugo Pedersen.

Denne gang blir høsttreffet arrangert i Bodø i tiden 20.- 22. september. Vi har nå gjort avtale med Norsk Luftfartssenter om å få benytte deres utendørs arealer til utstilling og vil også få tilgang på kafeteria og ­auditorium. Samtidig har vi blitt enig med MEF om gjensidig innbydelse til hverandres medlemmer til å delta på både MEFs høsttreff i Svolvær 13.- 15. sep­ tember og NLFs høsttreff i Bodø. Vi håper det blir in­ teresse blant utstillere av kjøretøy, påbygg, anleggs­ maskiner og ­utstyr til å fylle tilgjengelige arealer.

Foto: NLF

Økonomikurs med Ivar Den 7. mai inviterte NLF ved Ivar Goderstad til økonomikurs i Tana. I forhold til antall medlemmer i området var det relativt godt oppmøte. Transportbransjen er preget av sterk konkurranse og svak lønnsomhet, i en slik setting er økonomikurset til Ivar Goderstad svært relevant. Driftsplanlegging og kostnadsberegning er sentrale elementer i kurset, Ivar klarte å formidle sitt budskap på en forståelig og levende måte med gode e­ ksempler. Det er svært bra at NLF har funnet en finansieringsmodell som gjør at det ikke er kursavgift for deltakerne. NLF legger opp til at det skal bli flere slike kurs til høsten i Finnmark og Troms. Viktig: Å ha oversikt og god kontroll på kostnadene er essensielt. Gratiskurset til NLF og Ivar Goderstad fikk mange til å tenke på nytt. Foto: NLF

Ny bro på rv. 80 tar form

God bedring!

Broen Tverlandet-Vikan sparer tid og gir bedre ­trafikksikkerhet. Når broen står ferdig i 2014 blir den gamle veien gjennom Hopshamrene stengt. Veien er svingete og smal, noe som innebærer trafikkfare ikke minst for gående og syk­lende. Den nye broen, som er en del av Veipakke Salten, vil få fire kjørefelt pluss gang- og sykkelfelt og knytte g/s-veinettet sammen til Bodø sentrum (ca. 20 km). Reinertsen har hoved­entreprisen. ­Broen har en annen konstruksjon enn den som raste sammen i Trondheim og ulykken vil derfor ikke ha noen innvirkning på ­arbeidets gang. Oppstart av omlegging av rv. 80 inn mot Bodø sentrum er også nært fore­stående. Veien vil få 4-felt og i hovedsak gå i tunnel.

De nye ferjene for ­sam­bandet Bodø-Værøy- Røst-Moskenes og ­Bognes-Lødingen har til nå ikke helt svart til forvent­ ningene. Det har vært s­ tadige driftsavbrudd pga. teknisk svikt og værhindringer, samt mulige andre årsaker. Slike fartøy med store overbygg (og noen hevder også for svakt ­maskineri) vil ha problemer med å komme til kai med de værforhold som ofte opptrer i Nord-Norge. Samtidig har ikke rederiet greid å skaffe tilstrekkelig ­erstatnings-kapasitet, noe som har ført til uakseptable forsinkelser, bl.a. for vår næring. Da nytter det lite at ferjene har gode fasiliteter med egne hvilerom for sjåførene. Samferdelsmyndighetene har gitt rederiet beskjed om at økonomiske sanksjoner vil bli iverksatt om ikke dette blir rettet på.

nlf magasinet 2013 • nr 5

55


Annonse

Presentasjon av TS-Forum Norge

26

Transportsentralen Tromsø Transportsentralen Tromsø (TS Tromsø) er Tromsøs eldste og mest mangfoldige tjenesteyter innen transport. Våre medlemmer leverer det meste med en svært variert utstyrspark. Vårt motto og spesialitet er å løse oppdraget til beste for kunden! TS Tromsø har gravemaskiner, hjullastere, kranbiler, tippbiler, krokløftere, kostebiler, traktorer, varebiler og flakbiler i alle størrelser. Vi holder til i Stakkevollveien 21. Telefon døgnvakt: 77 66 76 00 E-post: post@tstromso.no Besøk gjerne vår nye hjemmeside: www.tstromso.no

Far og sønn Arvid og Morten Karlsen. Arvid Bergli som styrer kran og bil.

Dag Aune til venstre og Arvid Karlsen til høyre.

TS Forum – en organisasjon for de smarte TS-Forum er en uavhengig interesseorganisasjon som jobber med rammevilkårene for Transportsentraler i Norge. Ca. 50 medlemsbedrifter inngår i TS Forums gruppe i Norge. Det arrangeres hvert år to seminarer for medlemsbedriftene. TS Forum arbeider også tett med NLF om viktige saker. Som TS-medlem kommer man inn i et nettverk som gir muligheter for konstruktivt samarbeid mellom medlemsbedriftene. For ytterligere informasjon, se www.tsforumnorge.no


Du finner din lokale kontaktperson på www.lastebil.no eller kontakt oss på telefon 22 48 66 00

Vil du lease eller kjøpe? NLF har Nordea Finans som hovedsamarbeidspartner på finansiering. Vi gir deg gunstige betingelser og personlig oppfølging. Snakk med oss om finansieringen, vi gir deg en løsning for din virksomhet.

nordeafinans.no

*Vedlagt i BNT

*Ny Truck katalog 2013 O N T H E R OA D AG A I N • Mobile klimaløsninger • Mobile komfortløsninger • Mobile sikkerhetsløsninger • Mobil kjøling • Mobil elektronikk • Mobile kjøkkenløsninger

25 år = 25% Vi markerer at vi, 31.12.2012, har vært 25 år i Norge og gir derfor hele 25% rabatt på alle veiledende priser i ON THE ROAD AGAIN i april og mai måned via våre lastebilforhandlere. Rabatten gjelder ikke allerede nedsatte varer hos forhandlere som kjører kampanjepriser. Våre produkter fås bl.a kjøpt hos Scania, Volvo, M.A.N., Mercedes, IVECO, DAF m flere. Ta kontakt med Dometic / Waeco for informasjon, bestilling og henvisning til nærmeste forhandler.

Dometic Norway AS Skolmar 24 · Postboks 2073 · 3202 Sandefjord Tel: 33 42 84 50 · Faks: 33 42 84 59 E-post: firmapost@dometic.no

For ytterligere informasjon:

www.waeco.no www.dometic.no


forbundsstyret

fylkesavdelinger

REGION 1 Per Madsen Forbundsleder

Svensrud Transport AS Telefon: 32 20 47 75 / Mobil: 91 32 67 00 E-post: pm@lastebil.no / Faks: 32 20 47 85

Tore Velten

Nestleder, Region 2 Telefon: 62 41 30 11 / Mobil: 90 52 04 38 E-post: tv@lastebil.no Faks: 62 41 38 55

Jan-Yngvar Tømmerholt

Styremedlem, Region 1 Tømmerholt Transport Telefon: 40 70 95 45 / 69 14 10 17 Mobil: 90 91 82 02 / E-post: jyt@lastebil.no

Heidi Dahl

Styremedlem, Region 3 Telefon: 33 47 75 70 / Mobil: 92 03 00 30 E-post: heidi@ts-sandefjord.no Faks: 33 47 84 01

Kjell Haugland

Styremedlem, Region 4 Ørland Transport AS Telefon: 51 70 91 00 / Mobil: 91 13 53 00 E-post: kh@orland.as / Faks: 51 70 91 01

Regionsjef Erik Rynning Fleischersgate 5, 1531 MOSS Telefon: 69 25 65 75 Mobil: 90 53 64 90 Faks: 69 25 13 56 E-post: ostfold@lastebil.no ØSTFOLD Fylkesleder Erik Graarud Fredrikstad Transportforum AS Titangaten 7B, 1630 GAMLE FREDRIKSTAD Telefon: 69 35 72 72 Mobil: 90 97 20 85 Faks: 69 35 72 70 E-post: post@graarud-ftf.no OSLO/AKERSHUS Fylkesleder Harry Nilsen Sørum Transport AS Haldenveien 338, 1923 SØRUM Telefon: 63 86 61 10 Mobil: 90 82 80 29 Faks: 63 86 61 19 E-post: post@sorumtransport.no

REGION 2

Regionsjef Guttorm Tysnes Midtstranda, 2321 HAMAR Telefon: 62 53 63 30 Mobil: 95 77 47 61 Faks: 62 53 63 31 E-post: hedopp@lastebil.no Sekretær Mai G. Skjelsvold Midtstranda, 2321 HAMAR Telefon: 62 53 63 33 Mobil: 41 45 19 55 Faks: 62 53 63 31 E-post: mgs@lastebil.no HEDMARK/OPPLAND Regionleder Odd Haakenstad Odd Haakenstad Transport Brovollvegen 73, 2730 ROA Mobil: 90 61 88 15 E-post: odd.haakenstad@gmail.com

REGION 3 Sverre-Jan Rønneberg

Styremedlem, Region 5 Stranda Anleggsservice AS Telefon: 70 26 14 09 / Mobil: 90 86 60 00 E-post: sjr@lastebil.no / Faks: 70 26 22 88

Øyvind Lilleby

Styremedlem, Region 6 P.R. Lunkan Transport AS Mobil: 90 54 33 10 E-post: ol@lastebil.no / Faks: 74 16 02 41

Alv Ervik

Styremedlem, Region 7 Alv Ervik Transport AS Telefon: 77 07 71 02 / Mobil: 90 94 14 30 E-post: ae@lastebil.no.no / Faks: 77 07 21 76

58

nlf magasinet 2013 • nr 5

Regionsjef Olav Klasson Vefald Klostergata 33, 3732 SKIEN Mobil: 95 70 19 54 E-post: btv@lastebil.no BUSKERUD Fylkesleder Knut Bakken Østhellinga 32, 3370 VIKERSUND Mobil: 90 18 65 29 E-post: knutba@frisurf.no TELEMARK Fylkesleder Anne Lise Øverland Øverland Transport AS Knut Dahles vei 100, 3660 RJUKAN Telefon: 35 09 42 95 Mobil: 99 21 62 01 Faks: 35 09 42 95 E-post: askontor@online.no VESTFOLD Fylkesleder Olav Askjer Olav Askjer Kran og Transport AS Grøtåsveien 3, 3178 VÅLE Telefon: 33 06 32 41 Mobil: 91 68 90 51 Faks: 33 06 29 90 E-post: olav@askjer.no

REGION 4

REGION 6

ROGALAND Fylkesleder Tor Bjarne Asheim Tor Bjarne Asheim AS Harriet Backers vei 32, 4023 STAVANGER Mobil: 91 13 65 25 E-post: tbasheim@online.no

SØR-TRØNDELAG Fylkesleder Niklaus Haugrønning Nik. Haugrønning AS Postboks 25, 7070 BOSBERG Telefon: 73 95 66 50 Mobil: 91 76 09 01 Faks: 77 83 56 03 E-post: niklaus@haugronning.no

Regionsjef Reidar Retterholt Mjåvannsveien 3, 4628 KRISTIANSAND Mobil: 90 77 32 07 E-post: rr@lastebil.no

AUST-AGDER Fylkesleder Benn Olaf Tvedt Brødrene Tvedt ANS Djuptjennhaugen, 4985 VEGÅRSHEI Mobil: 48 15 60 94 E-post: bennolaf@frisurf.no VEST-AGDER Fylkesleder Kjell N. Nilsen Transportfirma Kjell N. Nilsen AS Farvegen 6, 4480 KVINESDAL Mobil: 95 84 80 00 E-post: kjell@kjellnilsen.no

REGION 5

Distriktssjef Hordaland og Sogn og Fjordane Birthe Minken Postboks 23, Søreidgrend, 5895 BERGEN Mobil: 99 50 18 75 Faks: 55 28 27 46 E-post: bm@lastebil.no Distriktssjef Møre og Romsdal Dagrunn Krakeli Sentrumsgården, 6490 EIDE Mobil: 90 53 93 87 E-post: more@lastebil.no

Regionsjef Roar Melum Kvenildmyra 5, 7072 HEIMDAL Mobil: 93 00 65 91 E-post: rm@lastebil.no

NORD-TRØNDELAG Fylkesleder Harald Ulven Namdal Betongtransport AS Spillumstranda, 7820 SPILLUM Telefon: 74 27 60 11 Mobil: 99 21 71 15 Faks: 74 27 08 64 E-post: harald.ulven@ntebb.no

REGION 7

Distriktsjef Nordland Herman A. Hansson Postboks 343, 8001 BODØ Telefon: 75 80 12 13 Mobil: 90 97 50 29 Faks: 75 40 25 01 E-post: hah@lastebil.no Distriktssjef Troms og Finnmark Odd Hugo Pedersen Solbakkmelen 23, 9152 SØRKJOSEN Mobil: 91 57 02 43 Faks: 94 76 23 79 E-post: troms@lastebil.no

HORDALAND Fylkesleder Jan-Ove Halsøy Tuftadalen 12, 5265 YTRE ARNA Telefon: 55 24 86 59 Mobil: 92 03 83 33 Faks: 55 24 75 90 E-post: jan.ove.halsoy@norlines.no

NORDLAND Fylkessleder Einar Endresen Aksel Endresen Transport Havnegt. 14, 8430 MYRE Telefon: 76 13 36 26 Mobil: 41 62 62 19 Faks: 76 13 45 32 E-post: einarend@start.no

SOGN OG FJORDANE Fylkesleder Rolf Olav Tenden Tenden Thos Transport AS Visnesvegen 15, 6783 STRYN Telefon: 57 87 69 00 Mobil: 90 14 44 71 Faks: 57 87 69 01 E-post: rolfolav@tenden.no

TROMS Fylkessleder Elling Haukebøe Haukebøe Transport AS Haukebø, 9430 SANDTORG Telefon: 77 04 01 50 Mobil: 90 58 64 90 Faks: 77 04 01 51 E-post: elling@haukeboe.no

MØRE OG ROMSDAL Fylkessleder Nils Anders Larsen Larsen Transport AS Hatlahaugen 17, 6016 ÅLESUND Telefon: 70 15 49 60 Mobil: 90 03 52 18 Faks: 70 14 18 09 E-post: nils-ala@online.no

FINNMARK Fylkessleder Yngve B. Harila Yngve B. Harila AS Postboks 455, 9811 VADSØ Telefon: 78 95 18 31 Mobil: 91 74 78 98 Faks: 78 95 42 89 E-post: post@ybh.no


faggrupper

anlegg, vei og brøyting

Distribusjon, langtransport og ADR E-post

Mobil

E-post

Mobil

Ledes av Sverre-Jan Rønneberg

sjr@lastebil.no

90 86 60 00

Ledes av Kjell Haugland

kh@lastebil.no

91 13 53 00

Fagansvarlig Terje Grytbakk

tg@lastebil.no

48 12 98 76

Fagansvarlig Jan-Terje Mentzoni

jtm@lastebil.no

41 50 67 80

Region 1: Egil Nicolaysen

firmapost@nicotrans.no

90 16 16 50

Region 1: Bård Solberg

bard@solbergtransport.no

90 78 22 12

Region 2: Henrik Ånerud

heiki80@hotmail.no

90 09 53 99

Region 2: Ørjan Bråthen

orjan@martinsen.no

98 21 56 08

Region 3: Torfinn Brenna Region 4: Tor Bjarne Asheim

aksel.lindsetmo@c2i.net

41 51 59 32

Region 3: John Erik Kjettorp

johnerik@dgm.no

98 24 10 21

tbasheim@online.no

91 13 65 25

Region 4: Børre Leirvik

borre@myrvang-transport.no

90 58 18 26

Region 5: Bjørn Rivenes

bjorn@rivenes.no

93 00 65 20

Region 5: Nils Anders Larsen

nils-ala@online.no

90 03 52 18

Region 6: Helge Finseth

helfins@online.no

95 08 92 50

Region 6: Oddbjørn Kristensen

oddbjørn@kristensenstransport.no

90 77 43 67

Region 7: Arnold Hauan

arnohaua@online.no

95 24 22 23

Region 7: Rune Holmen

holmtran@online.no

91 79 86 92

Ressurspersoner

Ressurspersoner

Bilberging og spesialtransport

Tømmer, landbruk og levende dyr

E-post

Mobil

E-post

Mobil

Ledes av Alv Ervik

ae@lastebil.no

90 94 14 30

Ledes av Øyvind Lilleby

ol@lastebil.no

90 54 33 10

Fagansvarlig Roar Melum

rm@lastebil.no

93 00 65 91

Fagansvarlig Rune Damm

red@lastebil.no

90 62 57 21

Region 1: Jan Slettevold

jan@slettevoldtransport.no

95 89 30 50

Region 1: Egil Haugen

egilh2@online.no

90 95 78 52

Region 2: Ove Thoresen

viking-dombas@c2i.net

93 24 20 99

Region 2: Kjell Jon Nyløkken

kjell.jon@dyretransport.no

90 06 61 99

Region 3: Vegard Madsen Region 4: Kai Werdal

postmaster@ojmadsen.no

91 71 21 71

Region 3: Ivar Mustvedt

ivarmust@online.no

99 45 21 61

kai@werdal.no

90 16 15 55

Region 4: Dag Grødum

marit@oddgrodum.no

90 82 97 93

Region 5: Jan O. Bernhoft

jansbil@frisurf.no

97 08 23 73

Region 5: Inge Råheim

inge@raaheim.no

91 66 57 57

Region 6: Sverre Fordal

sverre.fordal@proven.no

97 03 87 02

Region 6: Nils Erik Røe

ne@nemo-transport.no

97 42 75 34

Region 7: Ragnar Martinsen

kbilopa@online.no

90 13 19 80

Region 7: Steve Strøm

post@dyrebil.no

95 86 97 19

E-post

Mobil

Ledes av Jan Yngvar Tømmerholt

jyt@lastebil.no

90 91 82 02

Fagansvarlig Rune Damm

red@lastebil.no

90 62 57 21

Region 2: Øystein Müller

o-mull@online.no

91 77 71 46

Region 3: Jan-Petter Abrahamsen

semijan@online.no

95 19 94 46

Region 5: Per Bortheim

per@bortheim.no

95 11 45 30

Ressurspersoner

Ressurspersoner

Teknisk gruppe

Ressurspersoner

Les mer om ­faggruppene på www.lastebil.no

nlf magasinet 2013 • nr 5

59


kollegahjelpen

Sliter du med tunge tanker etter en ulykke? Kontakt Kollegahjelpen! Kollegahjelpen i NLF er et nettverk av vanlige NLF-medlemmer, som har fått opplæring i det å gi støtte ved kriser. Alle har skrevet under på et taushetsløfte, for at det dere snakker om skal bli mellom dere to. Kollega­hjelpen er gratis og frivillig. Er du i tvil om du skal ­kontakte Kollegahjelpen? Gjør det! Finn kollegahjelpen i ditt område og ta kontakt. Fylke

Navn

Telefon

Mobil

Fylke

Navn

Telefon

Mobil

ØSTFOLD

Erik Rynning Steinar Enderød Ole Jonny Sørensen

69 25 65 75/ 69 28 80 86 64 95 00 54

90 53 64 90 91 73 01 42 90 82 01 00

ROGALAND

Tor Bjarne Asheim Rolf Bratthammer

51 52 83 96 52 77 39 02

91 13 65 25 97 08 00 22

HORDALAND

Tor Vidar Frydenlund Nicolai Jakhelln Bjørn Røine

63 97 86 00

90 64 74 22 91 37 49 80 91 81 72 43

67 13 86 88

91 38 03 85 97 55 58 00 95 10 13 20

Kjell Sandvik Jensen Lars-Tore Rogne Arne Marås

55 18 05 75

OSLO/AKERSHUS

Guttorm Tysnes Arne Trondsen Tore Velten

62 53 63 30 62 45 33 90 62 41 30 11

95 77 47 61 99 21 19 63 90 52 04 38

Jon Magne Aspelund Anders Grønbrekk Odd Haakenstad Mai Grete Skjelsvold Oddbjørn Vestli Åge Widme

61 29 67 50

95 22 22 40 90 56 41 84 90 61 88 15 41 45 19 55 91 79 28 38 91 88 05 00

BUSKERUD

Eva Karin Høgberg Tom Pedersen Per Arne Yri

32 08 10 00 32 08 10 00 32 84 59 33

90 10 13 28 91 88 10 00 91 10 61 84

VESTFOLD

Johan Espeseth Tove Espeseth

33 77 07 85 33 77 07 85

90 06 06 58 91 15 49 34

TELEMARK

Anne Lise Øverland Magne Årvik

35 09 42 95 35 50 47 00 35 59 02 28

99 21 62 01 90 03 43 44

AUST-AGDER

Robert Birkeland Benn Olaf Tvedt

96 51 20 00

91 87 91 00 48 15 60 94

VEST-AGDER

Steinar Solberg Kjell N. Nilsen Kai Nilsen

38 04 41 11 95 84 80 00 38 35 15 46

48 01 30 00 90 54 08 14 90 54 08 15

HEDMARK

OPPLAND

SOGN OG FJORDANE

Bernt Lars Helgås Jomar Standnes

90 84 56 50 91 17 83 28

MØRE OG ROMSDAL

Gunnstein Hoem Nils Ivar Heggem Terje Alnes Kjell Brandal Ernst Bigset Jon Brødremoen Dagrunn Krakeli

94 17 10 65 90 66 30 40 91 16 67 40 90 10 24 29 91 63 26 20 98 21 49 70 90 53 93 87

SØR-TRØNDELAG

Per Morten Storhaug Arnt Egil Aune Leif Bromseth

73 81 98 66 72 43 56 73 73 90 15 29

99 52 69 96 91 39 69 69 41 50 95 75

NORD-TRØNDELAG

Olav Skarsbakk Harald Ulven

74 27 60 11

48 04 12 02 99 21 71 15

NORDLAND

Steinar Ernestussen Karstein Larem Kjell Fredrik Solberg

76 14 76 81

48 18 22 48 95 12 24 85 90 72 63 35

TROMS

Arnold Hauan Elling Haukebøe Ann Pauline Eliassen

77 69 11 59 77 04 01 50 77 76 93 47

95 24 22 23 90 58 64 90 98 87 50 75

FINNMARK

Torbjørn Mikalsen Yngve B. Harila

78 48 61 42 78 95 18 31

90 62 41 88 91 74 78 98

Psykologvakten

Ulykker i utlandet

Gjennom medlemskapet i NLF og i samarbeid med forsikringsselskapet If, får du ved behov tilgang til psykologisk førstehjelp, uten henvisning fra allmennprakti­serende lege. Du kan benytte tjenesten i forbindelse med alvorlige hendelser på arbeidsplassen eller i fritiden. Tilbudet gjelder også familien.

Ved ulykker i utlandet fungerer ­Sjømannskirken som NLFs kollegahjelp.

Grønt nummer: 22 96 50 07

60

56 37 13 02

nlf magasinet 2013 • nr 5

Ring (+47) 95 11 91 81


jubilanter

Fødselsdager i juni 60 år

75 år 10. juni

21. juni

Arne Myrvold 2283 ÅSNES FINNSKOG

Åge Widme 2647 SØR-FRON

Arne Myrvold startet å kjøre i 1956. Da kjørte han Volvo med tømmer, stykkgods og langtransport. Nå har han en bil og driver tømmer- og vedkjøring. Arne har vært med i NLF-styrer både lokalt og regionalt. Nå sitter han i lokalstyret i Solør lastebileierforening. Hobbyen er å mekke på veteranbil. Vi gratulerer Arne Myrvold hjerteligst med 75-årsdagen!

50 år 15. juni

Olav Lima 3178 VÅLER I 1983 startet Olav Lima å kjøre borrigg, lastebil og gravemaskin. Han kjører Scania med tipp og kran, korn og frø. I 1995 startet han eget firma, da med bare lastebil. Nå har han en bil og kjører for Felleskjøpet Østlandet. Lastebil er også hobbyen. Vi gratulerer Olav Lima så mye med 50-årsdagen!

Åge Widme har markert seg som en dyktig tillitsmann i Norges Lastebileier-Forbund Hedmark og Oppland. Han har vært lokalavdelingsleder og regionstyremedlem i 13 år. Han er også en av organisasjonens mest brukte Kollegahjelpere. Åge nyter stor tillit hos politi og hjelpemannskaper i Gudbrandsdalen og blir ofte oppringt etter ulykker. Mang en yrkessjåfør kan takke ham for hans store innsats etter en alvorlig hendelse på vegen. Trafikksikkerhet har hatt et spesielt fokus – og han ble hedret med Oppland Fylkes Trafikksikkerhetspris for 2012. Under NLFs landsmøte i Trysil fikk han trafikksikkerhetspris fra NLF og If. Man ønsket å gi opp­ merksomhet til lastebileiere som tar skadeforebyggende arbeid på alvor. Trafikksikkerhet var kanskje ikke i fokus da han debuterte bak rattet. Åge var bare sju år gammel da han første gang kjørte fars melkebil mellom melkerampene i Lia på Sør-Fron. Han tok førerkort for tungbil i løpet av militærtjenesten og kjørte buss og lastebil i fritida. Da han dimmet sa han opp jobben i NSB. I stedet ble det tippbil på Lillehammer Maskinsstajon. Deretter ble det samme jobb hos Anna Evensen. I 75/76 arvet han farens jobb på Fron Ysteri. Så lastebilnæringen kom inn med farsmelka… (Bestefaren var også sjåfør). Åge ønsket seg lengre turer og begynte i 1977 hos Kjell Orderløkken. 1. mai 1988 overtok han et firma av en nabo. Åge Widmes Transport var i gang! I dag er det fire Volvoer og en Daf i bedriften. Widme-kara kjører betongringer og kummer, landbruksredskap, gjødsel og matvarer. I fritida er det familien som står i fokus, spesielt barnebarnet Sander. Det går også med noen timer på to Volvo veteranbiler. Volvo Titan 63 modellen er mye brukt på turer og løp. I fjor var bilen i Nord-Troms. Vi gratulerer Åge Widme med 60-årsdagen!

80 år 27. Gunne Nordskog, 3055 Krokstadelva

75 år 13. Arne Myrvold, 2283 Åsnes Finnskog 14. Peder Briskelund, 2750 Gran 20. Leif M. Grødem, 4355 Kvernaland 28. Torstein Langehaugen, 3550 Gol

70 år 2. G unnar Jacobsen, 8250 Rognan 8. H arald Paulsen, 5563 Førresfjorden 11. Per Aaen, 2500 Tynset 26. Willy Eilertsen, 9010 Tromsø 26. Håvard Hagelund, 2406 Elverum

65 år 2. K nut Rusten, 2686 Lom 11. Tor Vålen, 2110 Slåstad 18. Jan Tore Lauritzen, 3960 Stathelle 20. Reidar Øvland, 4618 Kristiansand

24. Inge Haugen, 5626 Kysnesstrand 29. Terje Wøien, 1860 Trøgstad

50 år

3. Elioth Johansen, 5585 Sandeid 8. Gunnar Engen, 2211 Kongsvinger 12. J on Gustav Isaksætre, 2271 Flisa 16. B endik Voll, 4308 Sandnes 17. G eir Finsrud, 2133 Gardvik 19. L eif Stangvik, 6650 Surnadal 21. Å ge Widme, 2647 Sør-Fron 25. H ans Kristian Gran, 3178 Våle 28. A nders Eidal, 3330 Skotselv

2. Bård Haugen, 1815 Askim 4. Rolf Tore Engelund, 1540 Vestby 4. Erik Nordhagen, 1929 Auli 5. Tore Kopperud, 2040 Kløfta 7. Knut-Børre Kjellmann, 9540 Talvik 15. Jan Arne Knutsen, 7082 Kattem 15. Olav Lima, 3178 Våle 19. Svein Nordvang, 8610 Mo i Rana 19. Ragnar Stamnes, 7770 Flatanger 20. Knut Joar Kulseth, 7541 Klæbu 23. Richard Hageberg, 5262 Arnatveit 24. Per Gunnar Kristensen, 3970 Langesund

55 år

45 år

60 år

2. Theodor Grødum, 4760 Birkeland 2. Øyvind Lilleby, 7713 Steinkjer 6. Arne Roger Wigereid, 3960 Stathelle 10. O dmund Larsen, 8430 Myre 23. R une Skrøder, 1712 Grålum 30. J ostein Lobben, 3340 Åmot

5. Tom Morud, 2032 Maura 6. Ole Ragnar Steinshaug, 7327 Svorkmo 8. Trond Lillegård, 2640 Vinstra 9. Roger Løite Knudsen, 4790 Lillesand 20. Arvid Bergli, 9022 Krokelvdalen 22. Tor Helge Hanssen, 9100 Kvaløysletta 23. Svein Thomassen, 3520 Jevnaker

28. Sten Eirik Hjartland, 8891 Leirfjord 29. Geir Eikodd, 3229 Sandefjord

40 år 3. Geir Arne Myre, 4985 Vegårshei 10. Roy-Yngve Thomassen, 9515 Alta 18. Henrik Kjekshus, 2032 Maura 24. Bjørn Tore Lurås, 3650 Tinn Austbygd 29. John Einar Gulbrandsen, 7501 Stjørdal

35 år 23. Øyvind Simones, 3677 Notodden

30 år 8. Kai Roger Lund, 2052 Jessheim 13. Dag Christopher Jensen, 1785 Halden 15. Tommy Steffenrud Wigdal, 3370 Vikersund

25 år 19. Trond Olav Grue, 2332 Åsvang

nlf magasinet 2013 • nr 5

61


Har kjørt i 65 av sine 75 år Fikk tilsnakk av lensmann som 11-åring Tyskerne sprengte lastebilen nlf magasinet 2013 • nr 5


Gammel kjærlighet ruster ikke 75-års jubilant Torolf Kaugerud fra Eggedal startet sjåfør­karrieren alene bak rattet med en «37-modell», som ti-åring. Nå er de gjenforent. Torolf Kaugerud, fra Eggedal i Sigdal kom­ mune, fikk staket ut veien som ganske ung. Allerede året før han ble født, i 1937, kjøpte faren, Tormod, en splitter ny Chevrolet laste­ bil. Et dristig kjøp. – Det var stort sett hestedominans på den tiden, sier Torolf, som forteller at faren drev med tømmerhogst, og arbeidet ekstra hardt for å klare av­dragene på den nye bilen. – Det var dermed ikke gitt at forretnings­ idéen med biltransport skulle bli noen ­suksess. I utgangspunktet var det ikke mye den gang som krevde frakt, og det som ­behøvdes ble ofte utført med hest og vogn eller slede, forteller Torolf.

Gjenforeningen: Faren til Torolf kjøpte en Chevrolet lastebil i 1937. På slutten av krigen konfiskerte tyskerne bien og sprengte den. Torolf feirer 75 år med restaurering av tilsvarende bil.

75-års jubilant


Kaugerud Transport: Ett år gamle Torolf på panseret. Helt til venstre er onkel Erling, så to ukjente damer. Til høyre er faren Tormod og moren Turid.

Tatt av tyskerne Torolf kom til verden i april 1938. To år etter kom krigen til Norge. Den ulykken førte likevel med seg en «velsignelse», nemlig vedtransport. ­ Dermed fikk Kaugerud Transport oppdrag som muliggjorde at geskjeften klarte seg. – Det gikk jo med knottefyring den gang, sier Torolf, som forteller at faren fikk rigget til generator på lastebilen som dermed sørget for framdriften. – I de mest vanskelige bakkene ble bensinkrana åpnet for å hjelpe til over kneika. Torolf husker ikke mye fra krigen, men har klare og sterke minner fra noen hendelser. Da krigen ebbet mot slutten, ble det urolige tider i Eggedal. Slaget på Haglebu i slutten av april 1945 er et eksempel på det. F ­ aren Tor­ mod var aktiv i motstandskampen. Dette hadde tyskerne fått kjennskap til. Dermed ble det arrestasjon og opp­ hold på Grini en kort tid mot slutten av krigen. Tyskerne nøyde seg for øvrig ikke med å arrestere f­ aren, de beslagla også lastebilen. – Jeg husker godt hva som hendte, sier Torolf. Han skulle gå et ærend for moren da tyskerne hentet ut bilen. – Men, de fikk ikke startet. De ­hadde jo ikke kjennskap til hvordan generatorsystemet fungerte, sier Torolf.

64

nlf magasinet 2013 • nr 5

Da krigen var slutt ble faren satt fri. Lastebilen hadde tyskerne derimot sprengt som en siste «hevn».

Det hadde derimot guttungen som sto halvveis skjult og frydet seg stort da han så tyskernes startvansker. – Tyskerne greide likevel å få Chevro­leten med seg ved å taue den etter en annen bil, forteller han. Da krigen var slutt ble faren til Torolf satt fri. Lastebilen hadde tyskerne der­ imot sprengt som en siste «hevn». – Det var litt brukbart igjen av ­ramma, den lagde far en tilhenger av, sier Torolf, som legger til at myndig­ hetene ordnet opp etter krigen. Det resulterte i en erstatningsbil.

Sjåfør som 10 åring Torolf var sju år da krigen sluttet. Fra da av har han stort sett oppholdt seg i lastebiler. – Jeg prøvde meg som sjåfør på egen­ hånd da jeg var ti, sier han. Han ­skulle kjøre opp Nordbygdaveien fra Eggedal med et lass på planet. Den gang gikk veien langs elva, altså den gamle og virkelig bratte veien langs Ligards­fossen. – Bilen var nok litt baktung, i tillegg gjorde den sterke stigningen at bilen var vanskelig å kjøre, den reiste seg rett og slett foran, forteller 75-åringen. Vesle Torolf måtte reagere kjapt. Han hadde akkurat kommet over ei bru da bilen ikke lenger tok styring. Gutten var ikke lang nok til å rekke skikkelig ned til bremsepedalen. Han


akte seg derfor ned, fikk ryggen mot forsetet og tråkket inn bremsen. Så åpnet han døra og slapp bilen sakte bakover. Heldigvis traff han brua og kom seg trygt inn på en flatere vei. Så tok han bedre sving og la i vei opp det ­siste stykket. Det var selvsagt helt «utenom boka» at en guttunge kjørte bil på egen hånd, men for Torolf var det helt naturlig. Da han var elleve, skulle han bistå ­onkelen med gruskjøring. Den gang foregikk all lasting og lossing med håndmakt, det vil si grusen ble spadd opp på og ned fra lasteplanet. Det var Torolfs onkel som spadde grus. Onkelen ble så svett og sliten at han ba Torolf kjøre mens han selv sto på planet og kjølte seg ned. – På en av disse turene passerte de lensmannen. Han sto ved siden av ­Fiaten sin, som sto parkert ved veien, forteller Torolf. – Vi kjørte forbi, men da dunket ­onkel i biltaket. Jeg stoppet, og onkel sa jeg måtte rygge. Han skulle snakke med lensmannen om tillatelse til å ­arrangere en fest på ungdomslokalet. – Jo da, onkel fikk lov til å ha fest, men så kastet lensmannen et blikk på meg. – Du virker nå ikke så veldig gam­ mel, sa han. Jeg prøvde «å manne meg opp», men innrømmet at jeg var elleve. Likevel skjedde det ikke noe mer. Lens­ mannen minnet meg noen år etter­­på at han kanskje burde ha gjort noe.

Et liv i bil Siden har Torolf levd store deler av ­livet sitt i lastebil. Oppdragene har ­variert mye. Etter at fløtingen i vass­ draget sluttet, ble det mye tømmer­ transport, men han har også kjørt post, brøytet om vintrene, og han har hatt oppdrag i Sverige. Torolf startet firmaet sitt i 1962 med én bil. En stund var broren Olaf med, nå er transportfirmaet tatt over av ­sønnen Tormod. I alt eier de ni biler, som kan utføre så å si alle oppdrag. Bedriften er selvsagt medlem av NLF, og Torolf selv er støttemedlem. – Det går bra, og det er ikke minst takket være de dyktige sjåførene vi har, sier Torolf, som mer og mer ser utfor­ dringer, ikke minst for tømmerleve­

Gjenforening: Nå har Torolf endelig fått tak i en så å si maken bil som han restaurerer.

NLF-medlemmer: Transportfirmaet er overtatt av sønnen, men Torolf er fortsatt støttemedlem i NLF.

med grus langs veien, og han begynte å gå oppover bakkene. Etter halvannen kilometer fant han sandkassa, men der var det ingen spade. Ikke hadde han med sekk til å frakte sanden i heller. Løsningen ble noe uortodoks, men absolutt helt i tråd med hva sindige eggedølinger er kapable til; han tok av seg kjeledressen, knyttet knute på ­begge beina, kneppet sammen foran og fylte kjeledressen med grus. Det kom ingen andre trafikanter på veien, men man kan saktens undre på hva de ville trodd om de hadde sett en mann i lang hvit makkounderbukse og trøye, som dro en stapp full kjeledress med ukjent innhold etter seg midt på natta. Etter flere turer opp til sandkassa hadde han nok grus til å strø under hjulene. Torolf startet opp, satte bilen i gir og kom seg trygd hjem til fru ­Turid. – Men du verden så kjekt det hadde vært med en mobil, erkjenner Torolf.

Fortsatt lastebil

ransen. Han skjønner ikke alt som bestemmes av de såkalte «høye herrer».

Reddet av kjeledressen I dag kommer kjøreordre gjerne via mobiltelefonen. – Jeg skjønner ikke hvordan vi ­k larte oss uten telefonen, sier Torolf, som minnes en hendelse før mobilen var et faktum. Han var på vei hjem fra en tur på Vestlandet. Det var vinter, og han skulle ta av Hallingdalsveien og kjøre over fjellet fra Bromma. – Jeg kom bare til de første svingene da jeg skjønte at det var for glatt, sier han. Jeg la på kjettinger, men nysnø oppå glatt is ga bare ett utfall. Jeg ble stående bom fast med hengeren låst i vinkel bak bilen. Det var natt, det var før mobilens tid og han var alene med en bil som satt fast. Torolf visste at det var kasser

I dag har Torolf overlatt kjøringen til andre. Interessen for bil er like stor. Særlig sitter minnet fra den første laste­bilen faren kjøpte. – Jeg kom over en nærmest maken i Haugesund og slo til, sier han. Nå er den gamle 37-modell Chevro­ leten blitt et svært kjærkomment ­objekt som han bruker mye tid på. – Den starter både på selvstarter og sveiv, og den maler som en katt, smiler Torolf, som akkurat nå er på utkikk etter en grill og blinklysarmer til bilen. – Jeg håper at bilen skal være klar i løpet av sommeren. Skal male på ­logoen også, slik far min hadde på den originale. – Ellers ser jo jeg litt mer til han nå, smiler kona Turid. Hun får god attest av mannen. Uten hennes støtte ville jobben hans vært vanskelig. NLF stiller seg i rekken av gratu­ lanter til den spreke 75-åringen fra Eggedal. Selv om pensjonisttilværelsen er travel nok, får han tid til å dra på hytta på Haglebu. Der og andre steder lokker fjellturene – da kobler Torolf helt av. Tekst og foto: Birger Moen

nlf magasinet 2013 • nr 5

65


Helt bakerst Inni er vi like, men ikke utenpå

REDAKTØR TORE BENDIKSEN

NLF Magasinet er helt sikkert for noen sjokkerende annerledes enn tidligere NLF-blader, men det er ikke tilfelle. Utseendet bedrar, som vanlig. Innholdet er riktignok noe mer NLF-orientert. Det ble bestemt lenge før den nye redaktøren satte seg bak tastaturet. Redaktøren sitter for øvrig mange steder, og når jeg gjør det er lesestoff en nødvendighet. Da blar jeg ofte bakfra, og jeg tror at mange andre også gjør det. Legg derfor merke til at magasinet er like lesbart bakover som fremover. Den største forandringen fra tidligere NLFblader, det er 66 årganger av dem, er kanskje at vi nå legger større vekt på regionene. NLF-medlemmene i Finnmark skal vite hva de strir med (eller gleder seg over) i Østfold – og omvendt. I hver utgave skal vi i tillegg prioritere en region eller et fylke. Jeg gleder meg til rundreisen. På agendaen NLF Magasinet skal være underholdene og lettlest, men ingen skal være i tvil om hvor vi

66

nlf magasinet 2013 • nr 5

står og hva vi arbeider mot. Bladet ligger hos veimyndigheter, i departementer og på offentlige kontorer over hele Norge. Det finnes fortsatt dem som tror at kabotasje er et smørbrød og at det spiller liten rolle om en tømmerbil er 22 eller 24 meter. Tømmer er tømmer. Les og lær. Forhåpentlig vil NLF Magasinet gi en grunnleggende seriøs informasjon om hva vår bransje til en hver tid holder på med. Takk til Urban Det er ikke hver dag en person står frem på den måten Urban Bergstrand har gjort i denne utgaven av NLF Magasinet - men det var svært viktig at han gjorde det. Tre ting ble demonstrert. Kollegahjelpen, NLF-advokatene, og at politiet skal vise skjønn før de fratar noen førerretten.


oe

n

ÅRETS TRANSPORT HAPPENING

-

G ar

de r

m

5. - 7. september

– Transportbransjens egen «messe/markedsplass» med utstillere innenfor vegbasert transportindustri – kun det!

TRANSPORTmessa: Torsdag/Fredag 09.00 - 18.00 ~ Lørdag 09.00 - 17.00 Truckers Night (livemusikk/dans/servering/18 år): Fredag 19.00 - 24.00 Inngang: kr 200,- gjelder alle 3 dager. Billetter selges kun ved inngangen. Barn under 16 år gratis inngang. Personbilparkering: parkeringsavgift kr 50,- per bil og med parkering inntil messeområdet

Atkomst UTEN bil: non stop shuttle mellom plattform B31 på OSL/Hovedflyplassen – messeområdet, samt 7 hoteller (mer info om hvilke hoteller på www.transportmessa.no) Taxi: egen holdeplass på messeområdet.

Trailerparkering: egen trailercamp med gratis shuttle til/fra messeområdet. Matservering utenom messas åpningstid.

Servering: meget god hjemmelaget mat til fornuftige priser. Servering i et stort sirkustelt samt utendørs kioskservering.

Beliggenhet: skiltet avkjøring Gardermoen Næringspark på E6 (ca. 1 km nord for avkjøringen til OSL/Hovedflyplassen), videre skiltet med TRANSPORTMESSA.

Overnatting: 13 hoteller i nærhet til messeområdet og OSL/Hovedflyplassen Arrangør: TransportMagasinet Informasjon: www.transportmessa.no

– Transportbransjens eget arrangement med TransportMagasinet som arrangøransvarlig, unikt beliggende ved landets største trafikk-knutepunkt Gardermoen OSL/Hovedflyplassen.


Returadresse: NLF Postboks 7134, St. Olavs plass NO - 0130 Oslo

attention.oslo.no Foto: IStock/Getty Images

KORTREIST ELLER LANGREIST?

UANSETT HVA DU FRAKTER, VIL VI VÆRE MED PÅ REISEN. Uansett om du frakter vellagret gulost fra et ysteri i Vest-Agder eller fulle containere fra Sør-Europa, lønner det seg å velge leasing fra SG Equipment Finance når du skal finansiere bedriftens nye driftsmidler. Leasing er velegnet for finansiering av maskiner, utstyr og kjøretøy. Din bedrift får tilgang på moderne og effektivt utstyr uten

å binde egenkapitalen, samtidig som du oppnår raskere utgiftsføring og bedre forutsigbarhet på kostnadssiden. Ta kontakt med et av våre 15 regionkontorer på telefon 21 63 20 00 om din bedrifts finansieringsbehov. Sjekk også våre leasingkalkulatorer på sgfinans.no

Nlf magasinet nr5 2013  

Norges Lastebileier-Forbund NLF Magasinet nr 5/2013

Read more
Read more
Similar to
Popular now
Just for you