NLF_MAGASINET_1_2026

NR. 1/2026

ÅRGANG 79

UTGITT AV NORGES

Magasinet

– Vinterdrift er et samfunnsoppdrag, og hver forsinkelse, hver utforkjøring og hvert utrygt veistykke kan få store konsekvenser for trafikk, forsyninger og rekruttering av nye sjåfører. Trafikksikkerheten må komme først, og tiltakene må være på plass når nullføre og kuldegrader treffer hovedveiene, ikke uker senere, sier forbundsleder Tore Velten. Side 34

LASTEBILEIER-FORBUND TRANSPORT-

Erfaringer hele Europa må

Scania tar sikkerhet til et nytt standardnivå

Ny standard: Airbag

Norsk Scania AS skaper en enda tryggere arbeidsplass for sjåføren når airbag i ratt og sidevindu blir standard.* Standarden gjelder alle førerhustyper, med mulighet for tilvalg av sidegardin for passasjer. Scania er siden 2017 eneste lastebilprodusent med sideairbag for det europeiske markedet.

Ta kontakt med din lokale selger for tilbud på en ny og enda tryggere Scania i dag.

*Gjelder på lastebiler solgt nye i Norge fra 15.09.2024

Leder

Alt om Transportkonferansen 2026

Tips fra NLF-Advokatene

Klar for Transportmessa på Lillestrøm

Vi trenger flere kollegahjelpere

NLF lanserer ny satsing på skadeforebygging

2025: Et år preget av mange trafikkulykker Forsiktig

Enovas støtteprogrammer

SVV erkjenner svikt i vinterdriften

Bli yrkessjåfør!

Bli bedre kjent med Sondre Sjong fra Norske Truckers

Jubilanter

Hold av datoen for Arbeidsgiverkonferansen

Regelendringer for varebilene

Siste nytt om vekter og

Blir én varebil stoppet uten riktig løyve, kan alle bilene i selskapet bli satt i ro mens saken behandles. Side 42

LEDER

Administrerende direktør NLF, Knut Gravråk

Transportkonferansen 2026

– Beredskap som felles ansvar

Tradisjonen tro sparka NLF året i gang med Transportkonferansen. Ikke bare satte vi ny deltakerrekord, men det overordnede temaet traff også (dessverre) midt i blinken. Med et Europa prega av uro, hyppigere naturhendelser og sårbare forsyningslinjer, var det helt riktig å sette beredskap øverst på agendaen.

Konferansen ga et tydelig bilde av ei næring som tar ansvar. Vi fikk høre hvordan transportører håndterer kriser, fra krigssoner i Ukraina til ekstreme værhendelser her hjemme. Historiene fra Ukraina gjorde sterkt inntrykk på mange, og minna oss om hvor avgjørende lastebilens rolle er når samfunnet settes under press.

Men beredskap handler ikke bare om store, dramatiske kriser. Det handler like mye om hverdagen. Om vinterdrift, omkjøringsveier, slitasje på infrastrukturen og vår evne til å holde hjulene i gang når noe uventet skjer. Raset på E6 ved Levanger viste med all tydelighet hvor sårbar infrastrukturen er, men også hvor avgjørende lastebilen er når det virkelig gjelder.

Likevel kan ingen løse beredskapsutfordringene alene. Heller ikke vi. For å sikre mobilitet i krevende tider trengs det både politiske prioriteringer, robuste planer og ei transportnæring som er villig til å stille opp. Konferansen viste at både sivile og militære myndigheter i Norge ser viktigheten av transport når samfunnsberedskapen skal styrkes. Nå gjelder det at de gode intensjonene myndighetene presenterte disse dagene omsettes i praksis til å utvikle et transportsystem som tåler mer.

Beredskap kan ikke være noe vi løfter først når neste krise kommer. Det må ligge i ryggraden vår. Det handler om å ta ansvar, og om lagarbeid. Og det laget er medlemmene våre en del av, hver eneste dag.

Opptrykk eller gjengivelse, helt eller delvis fra dette magasinet er i strid med åndsverksloven og kan ikke gjøres uten tillatelse fra utgiver.

NLF-MAGASINET

Postboks 7134 St. Olavs plass

Besøksadresse: St. Olavs gt. 25, 0130 Oslo

Telefon: 415 44 100

E-post: redaksjon@lastebil.no

NLF-Magasinet er organ og talerør for Norges Lastebileier-Forbund. Dets formål er å markedsføre forbundets visjon og synspunkter. NLF er ikke medlem i noen av pressens foreninger.

UTGIVER: Norges Lastebileier-Forbund

ANSVARLIG REDAKTØR: Knut Gravråk: kg@lastebil.no

REDAKTØR: Kjell Olafsrud: ko@lastebil.no

JOURNALIST:

Elisabeth A. Øksendal: eao@lastebil.no

ANNONSER: Jørn H. Andersen, mobil: 90 13 08 66 E-post: jha@lastebil.no

ANNONSESTØRRELSER:

Oppslag: b 95 x h270mm

1/1 side: b185 x h270 mm

1/2 side bredde: b185 x h130 mm

1/2 side høyde: b82 x h270 mm

1/4 side: b185 x h65 mm

Formater utfallende annonser

1/1 side: b210 x h297 mm + 3 mm utfallende

1/2 side: b210 x h148 mm + 3 mm utfallende

GRAFISK DESIGN OG PRODUKSJON: design2you as • Rita Caspersen

TRYKK: Rolf Ottesen AS

FORSIDEFOTO: NLF

Bladet utkommer 8 ganger årlig Opplag nr.1/2026 11 000

ISSN 1894-1362 (trykt utg.)

ISSN 1894-1370 (online)

TRANSPORTkonferansen

NLF Lederforum Fagdag

Hvordan lede Generasjon Z, en nøkkel for transportnæringens

Rekruttering er en av transportnæringens største utfordringer, og å lede Generasjon Z, som nå etablerer seg i yrkeslivet, krever kanskje en ny tilnærming. På NLF Lederforum delte forfatter og foredragsholder Ina Cabanillas sine erfaringer fra toppidrett, media og arbeidslivet og ga deltakerne konkrete råd om hvordan man kan motivere og inkludere unge medarbeidere.

TEKST OG FOTO: Elisabeth A. Øksendal • eao@lastebil.no

NLF Lederforum arrangerte en ekstra fagdag i forkant av Transportkonferansen, med 170 påmeldte deltakere. Øystein Lie, styreleder i NLF Lederforum, er i sum fornøyd med gjennomføringen.

– Dette bekrefter at behovet for lederutvikling og erfaringsdeling er stort i bransjen, sier Lie.

Forumet legger vekt på nettverksbygging og utvikling av lederkompetanse.

– Målet vårt er å bygge sterke nettverk der ledere kan utvikle kompetanse sammen, dele erfaringer og gjøre lederrollen mer forutsigbar og trygg. Jeg har vært leder i mange år og vet hvor viktig det er å snakke om det mange kjenner på,

men få setter ord på. Det kan være ensomt å sitte med ansvaret alene, derfor betyr slike møteplasser så mye, sier Lie.

Et innholdsrikt program

Dagen var skreddersydd for ledere, eiere og beslutningstakere, og deltakerne fikk innsikt i flere dagsaktuelle temaer. De lærte om hvilke regler som gjelder for nattarbeid og hvordan Arbeidstilsynet håndhever dem, samtidig som muligheter for unntak ble diskutert. Deltakerne fikk også forståelse for hvordan kunstig intelligens påvirker både mennesker og virksomheter, og hvordan man kan omsette teknologien fra kaos til strategi. Videre ble verdivurdering av selskaper gjennomgått, med fokus på hvordan man

Deltakere følger engasjert med under fagdagen, som ga innsikt i alt fra arbeidsregler til kunstig intelligens og ledelse av Generasjon Z.

en

transportnæringens

fremtid

fastsetter verdien og hvilke dokumenter som er viktige for videreføring eller salg. Påseplikt ble forklart med konkrete eksempler på regelbrudd og rutiner som kan forebygge problemer, samtidig som deltakerne fikk tips til hvordan man kan unngå misforståelser i avtaler og følge opp både risiko og avvik.

Generasjon Z møter arbeidslivet Cabanillas, som selv er midt i generasjon Z, forklarer at møtet med arbeidslivet kan være krevende.

– Når vi kommer rett fra skolebenken eller yrkesfag, møter vi et arbeidsliv som har en del fordommer og tanker om oss unge. På tross av fordommer er sannheten at de aller fleste av oss ønsker å prestere

Ina Cabanillas deler erfaringer og konkrete råd om hvordan ledere kan motivere og inkludere unge medarbeidere i transportnæringen

og bidra. Det er viktig at ledere ser det, sier Cabanillas.

Hun understreker faren ved selvoppfyllende profetier.

– Hvis du som leder tror vi er late eller uengasjerte, vil vi ofte ikke levere. Det skaper en negativ spiral.

Generasjon Z prioriterer både psykisk og fysisk helse.

– Mange har opplevd isolasjon under pandemien, og arbeidsplassen blir derfor en viktig sosial arena. Det handler om å trives med kollegaene og ha tillit til de man jobber med.

Ledelsesprinsipper for Generasjon Z Ina Cabanillas presenterte fire nøkkelprinsipper som kan motivere unge medarbeidere og styrke arbeidsmiljøet.

“ Et lite kompliment eller en high five kan gjøre underverker.

– Som leder må du være ærlig. Del det du kan, og si fra når noe er krevende. Det bygger både respekt og tillit, sier hun.

Å styrke medarbeidere handler om å gi dem verktøy og selvtillit til å mestre oppgavene sine.

– Det betyr ikke at du skal legge puter

Øystein Lie, styreleder i NLF Lederforum, understreker viktigheten av nettverksbygging og lederutvikling i bransjen.

under armene deres, men at du gjør dem i stand til å lykkes, forklarer Cabanillas.

Fleksibilitet handler om å tilpasse ledelsen til individet.

– Alle er forskjellige, og du må møte folk der de er. Du trenger ikke være bestevenn, men du må forstå hva som motiverer dem.

Anerkjennelse er et kraftfullt verktøy for å bygge tillit og samarbeid.

– Gi oppriktig ros og feedback. Et lite kompliment eller en high five kan gjøre underverker. Vær også tolerante når folk feiler, for det er en naturlig del av læring og utvikling, avslutter hun.

Praktiske råd for transportnæringen

– Vær synlig som arbeidsgiver og vis hvordan hverdagen ser ut, sier Cabanillas.

– Gi tilbakemeldinger på søknader og prestasjoner. Invester i onboarding og tilpasset opplæring. Lønn, ansvar og arbeidstid er viktige temaer, men fleksibilitet og tydelige rammer er minst like viktig.

Hun understreker at mange unge ønsker ansvar, men først når de føler seg trygge i rollen.

– Nettopp derfor er god opplæring så avgjørende. Når unge medarbeidere får tydelige rammer, tillit og støtte til å utvikle seg, står dere sterkere i konkurransen om arbeidskraften. Å investere i mennesker er noe av det mest lønnsomme en leder kan gjøre, avslutter Cabanillas.

Samfunnets livline Transportkonferansen 2026:

Transportkonferansen 2026 på Gardermoen ble åpnet av NLF-leder Tore Velten og administrerende direktør Knut Gravråk, men før de tunge temaene om beredskap, teknologi og fremtidens transport tok over, fikk deltakerne et energisk startskudd med Kjetting-NM for juniorer, en konkurranse som satte både tempo og alvor for en dag om transport som samfunnets livline.

Konkurransen utfordrer unge sjåfører til å legge kjetting på lastebilhjul så raskt og presist som mulig, en ferdighet som er avgjørende for sikker transport i vinterlandet Norge. Etter spenning og nervepirrende finalerangeringer sto Sondre Strømsjordet øverst på pallen. Arild Tryggheim tok andreplassen, mens Andreas Haugseth Kind sikret tredjeplassen.

Premiene ble delt ut av samferdselsminister Jon Ivar Nygård, som framhevet konkurransens betydning for å lære unge sjåfører praktiske ferdigheter som kombinerer sikkerhet, beredskap og effektivitet.

– Dette er mer enn en konkurranse. Det er en påminnelse om at transportnæringen bygger på både teknologi og menneskelig kompetanse, sa Nygård.

Transport som samfunnets livline

Etter åpningsshowet tok statsråden scenen på alvor. I sin tale trakk han frem transportsektorens rolle som en grunnpilar i samfunnet:

– Uten et fungerende transportnett stopper alt opp, og da mister vi evnen til å forsvare landet vårt, understreket Nygård. Han poengterte at regjeringen vil prioritere både vedlikehold,

TEKST OG FOTO: Elisabeth A. Øksendal

Høytidelig åpning ved forbundsleder Tore Velten og administrerende direktør i NLF, Knut Gravråk.

Engasjert debatt om raset i Levanger, med diskusjon om hva som fungerte, hva som sviktet – og hvordan beredskapen kan styrkes ved framtidige hendelser.

under lupen

Daglig leder Ingunn Leine Flom representerte Flom Kjetting og viste fram løsninger for sikrere vinterkjøring

Roine Karlsson fra Vianor presenterte nye dekkmønstre, vintertilbud og kommende etableringer i Ålesund og Kristiansand.

Forbundsleder Tore Velten klar til å åpne konferansen før programmet rullet i gang.

Simen og Knut Ruud (til høyre) fra Ruuds Transport sammen med fylkesleder i Buskerud, Per Einar Warloff Sand (til venstre).

Fra venstre: Cecilie Reinsberg Haver fra Agro Transport, Egil Aske fra Rennesøy Trafikk og Øyvind Asheim fra Tor Bjarne Aasheim i faglig prat mellom sesjonene.

Gard Aas fra Mobit og Trond Hartmann fra Telenor Norge informerte om mobil- og bredbåndssikkerhet for transportnæringen

Brigader Morten Line Andreassen i samtale med konferansier Jan Erik Larsen om sivil transport og totalberedskap.

TRANSPORTkonferansen

nybygg og sikker drift, samt tiltak mot sosial dumping og strengere kjøre- og hviletidsregler.

Samfunnssikkerhet og totalberedskap

Forsvarets brigader Morten Line Andreassen viste hvor avgjørende sivil transport er for beredskap. I krisescenarier må Norge kunne håndtere titusenvis av soldater, tusenvis av kjøretøy og enorme mengder forsyninger.

– 80 prosent av logistikken må løses av sivile aktører. Avtaler, mobiliserbare reserver og samarbeid med næringen er nøkkelen, ikke rekvisisjon, poengterte han.

Han understreket at omfanget er stort og nevnte at det trengs opptil 75.000 soldater, 40.000 kjøretøy og 18.000 containere, med Oslofjord, Trøndelag og Narvik som sentrale mottaksområder. En robust sivil infrastruktur er avgjørende både for Forsvaret og for daglig vareforsyning.

Økonomi, geopolitikk og transportens fremtid

Eika-sjeføkonom Jan Ludvig Andreassen tok deltakerne gjennom globale risikoer, fra krig i Europa og spenning rundt Taiwan til demografiske endringer i Kina og AI som påvirker arbeidsmarkedet.

– Vi lever i geopolitikkens tidsalder. For transportnæringen betyr det én ting: planlegging og robusthet blir viktigere enn på lenge, advarte han.

God stemning i pausene på Transportkonferansen. Fra venstre: bedriftsrådgiver i NLF Frank Lauritz Jensen, Karianne Ervik, Alv Ervik, Frank Sebulonsen, Claus Thomassen, Pål Edvind Olsen og Raymond Skarstein.

De ukrainske gjestene Volodymyr Balin og Viktor Yadukha delte sterke erfaringer fra krig og logistikk i endring – med tolker på plass gjennom hele konferansen for å sikre god dialog

Full konsentrasjon under Kjetting-NM for juniorer, der Sondre og Anders kjempet mot klokka for å legge kjetting raskest og mest presist

Tor Inge Halvorsen og Bogdan Lis fra If Skadeforsikring NUF informerte om forebyggende trafikksikkerhet og opplæring av brannmannskaper i redning fra tunge kjøretøy.

K og Skagerak Mobil Energi har inngått samarbeid for å tilby løsninger på depotlading av lastebil. De oppfordrer alle til å ta kontakt for en uformell prat. Fra venstre: Roar Fjeld i Circle K, Kenneth Andersen og Julius Johansen

Energi og digital robusthet

Sjur Haugen fra Circle K advarte om sårbarheten i energisystemet og elektrifisert transport: færre drivstofflagre, kapasitetstak i strømnettet og avhengighet av digitale systemer skaper risiko i kriser. Han foreslo blant annet større drivstofflagre, reservegeneratorer og samarbeid med Forsvaret om eldre tankvogner.

Bjørn Amundsen fra Telenor fulgte opp med digital beredskap. Gjennom massive investeringer, 24/7 overvåkning og tiltak mot hybride trusler sikrer Telenor at kritisk kommunikasjon fungerer selv under krevende forhold.

– Mobilnettets robusthet er konkurransefordel i nord. Uten strøm og nett kan vi ikke fylle drivstoff, navigere eller koordinere transport, poengterte Amundsen.

Transportnæringens

praktiske rolle

Velten og Gravråk fremhevet hvordan samarbeid mellom myndigheter, næring og fagfolk bygger beredskap i praksis: sjåfører står bokstavelig talt i stormen under vinterdrift, brøyting og strøing, mens ny teknologi stiller krav til både kapasitet og hverdagsberedskap.

Konferansen samlet også NLFs samarbeidspartnere som Vianor, Circle K, Telenor og Flom Kjetting, som viste frem produkter, tjenester og løsninger som styrker sikkerhet og effektivitet i transportsektoren.

Transportkonferansen 2026 kombinerte faglig tyngde med praktiske demonstrasjoner og ungdommelig entusiasme, fra Kjetting-NM til strategiske analyser av beredskap, energi og digital sikkerhet. Dagen minnet alle på én ting: transport er mer enn veier og kjøretøy, det er Norges livline oppsummerte forbundsleder Tore Velten.

Tore Velten tok imot de ukrainske gjestene Volodymyr Balin og Viktor Yadukha fra AsMAP UA, som delte erfaringer fra en transportsektor preget av krig.

Statsråd Jon Ivar Nygård delte ut premier til vinnerne av Kjetting-NM for juniorer: Andreas Haugseth Kind (3. plass), Sondre Strømsjordet (1. plass) og Arild Tryggheim (2. plass)

Konferansier Jan Erik Larsen viste også sangstemmen fra scenen, sammen med Øivind Aksberg, daglig leder i OSS, som bidro med gitar og allsang

Circle

fra Skagerak Mobil Energi samt Chris Gregers fra Circle K.

TRANSPORTkonferansen

Da krigen stengte havnene og veiene holdt Ukraina

Da Russland innledet sin fullskala invasjon av Ukraina i februar 2022, stanset ikke bare en nasjon. Hele Europas logistiske system fikk et sjokk. Fly ble satt på bakken, havner blokkert og grenseoverganger stengt.

På få døgn brøt etablerte forsyningslinjer sammen.

TEKST OG FOTO: Elisabeth A. Øksendal

Likevel fortsatte varer å bevege seg. Mennesker ble evakuert. Mat, drivstoff og medisiner nådde frem.

Bak dette sto en transportsektor som ikke bare var i krise, men også i rask og radikal omstilling. Allerede de første dagene etter invasjonen måtte sjåfører og planleggere navigere stengte grenser, mangel på drivstoff og ødelagte veier, samtidig som de sørget for at mat, medisiner og nødhjelp nådde frem.

Under Transportkonferansen delte representanter fra Association of International Road Carriers of Ukraine (AsMAP

UA) sine erfaringer fra denne krevende hverdagen. Daglig leder Volodymyr Balin trakk frem ordene til general John Pershing, at infanteriet vinner slagene, men logistikken vinner krigen. I Ukraina har dette blitt mer enn et ordtak. Forbundsleder Viktor Yadukha fulgte opp med historier fra bransjen, som fortsatt opererer på frontlinjene for å sikre livsviktig transport.

Et land bygget for transitt, rammet av krig Ukraina, et land på over 600 000 kva-

havnene Ukraina i live

dratkilometer med nær 38 millioner innbyggere før krigen, hadde lenge vært et naturlig bindeledd mellom øst og vest. Fire internasjonale transportkorridorer krysset landet, og Svartehavshavnene sto for mer enn 70 prosent av eksporten. Da invasjonen kom, ble denne infrastrukturen brutalt revet opp.

Siden 2014 hadde Russland okkupert rundt sju prosent av Ukrainas territorium. Etter 24. februar 2022 vokste dette til rundt 20 prosent av landet, et område på størrelse med nesten en tredel av Norge, hvor omkring seks millioner mennesker

hadde bodd. Frontlinjer gjennom industriområder og transportårer oppsto over natten.

– Ingen hadde forestilt seg at en storskala krig kunne bryte ut midt i Europa i det 21. århundre, forteller Balin.

Ingen hadde forestilt seg at en storskala krig kunne bryte ut midt i Europa i det 21. Århundre. “

På invasjonens første dag ble 44 grenseoverganger stengt, 35 mot Russland og ni mot Belarus. Samtidig førte mobiliseringen til akutt sjåførmangel. Mange transportarbeidere gikk inn i forsvaret, og den internasjonale veitransporten stupte. I den første fasen fortsatte bare rundt 15 prosent av tidligere oppdrag.

– Transportapparatet ble raskt omdirigert mot én hovedoppgave: å redde liv. Evakuering av sivile og levering av humanitær hjelp, drivstoff, medisiner og militært materiell fikk høyeste prioritet. Mange selskaper stilte kjøretøy gratis til

disposisjo og slik ble transportsektoren selve ryggraden i samfunnets overlevelse.

Statlig kriseledelse og raske regelendringer

Balin bekrefter overfor NLF Magasinet at for å holde hjulene i gang måtte myndighetene handle raskt.

– Prosedyrer for opplæring og godkjenning av sjåfører ble forenklet, lisenskrav redusert og digitale systemer for søknader og oppdrag lansert nærmest over natten. Private kjøretøy kunne brukes til humanitær transport, og sjåfører som fraktet varer til forsvaret fikk prioritet ved grensepassering, forklarer Balin.

Han forteller videre at effekten var dramatisk.

– Før krigen var det rundt 16 000 gyldige lisenser for internasjonal veigodstransport i Ukraina. Innen september 2022 hadde tallet steget til 24 000, og per januar 2026 var over 32 000 registrert i det statlige registeret.

Samtidig kom et avgjørende internasjonalt gjennombrudd da EU liberaliserte veitransporten og fjernet kravet om bilaterale tillatelser for ukrainske transportører. Dette gjorde det mulig å kjøre i hele EU, samt i Norge for kjøretøy i Euro-5-klasse og høyere, og i blant annet Storbritannia, Sveits og Tyrkia. Avtalen ble avgjørende både for eksport av ukrainske varer og for import av nødhjelp og drivstoff.

Volodymyr Balin og Viktor Yadukha fra den ukrainske transportnæringen delte sterke erfaringer fra krigstid under Transportkonferansen 2026.

Krigens konsekvenser rammet også logistikksektoren direkte. Lastebiler ble truffet i angrep langs viktige transportårer. Foto: Privat

Polen og Romania som nye livliner

Da Svartehavshavnene ble blokkert, måtte eksporten finne nye veier. Løsningen ble å bygge opp logistikknutepunkter utenfor landet. I dag fungerer Polen og Romania som hovedtransitsentre for ukrainske varer, og polske havner har blitt sentrale omlastingspunkter for eksport til resten av verden og for import tilbake til Ukraina.

Tallene illustrerer omfanget. I 2022 alene ble over 30 millioner tonn varer importert til Ukraina, nesten halvparten med lastebil, mens jernbanen tok nest største andel. Andelen gods på vei økte fra 48 til 68 prosent, noe som førte til ekstrem slitasje på veinettet.

Verdensbanken har anslått at skadene på veier ved utgangen av 2023 oversteg 30 milliarder euro, og at gjenoppbyggingsbehovet på et «bedre enn før»-nivå nærmet seg 67 milliarder. Kyiv School of Economics har senere beregnet at de samlede infrastrukturtapene i 2025 oversteg 35 milliarder dollar, hvorav over 26 milliarder gjaldt direkte ødeleggelser av veier.

Fra krise til modernisering

Forbundsleder Viktor Yadukha forteller en sterk historie om hvordan det var å være lastebileier da krigen brøt ut for fullt. Han drev selv et stort transportselskap med 70 biler. I dag har han bare 15 igjen.

– Over to tredeler av transportselskapene rapporterte direkte tap som følge av kamphandlinger. Mer enn halvparten vurderte skadene som betydelige, og enkelte mente gjenoppbygging var umulig, men allerede tidlig i 2023 hadde over bygget opp anleggene igjen.

Digitale løsninger, nye ruteplanleggingssystemer og mer fleksible logistikkmodeller ble rullet ut i rekordtempo. Bransjen beveget seg bort fra ekstrem kostnadsoptimalisering mot større robusthet.

– Forsyningskjedene før krigen var effektive, men sårbare. Nå handler alt om redundans, fleksibilitet og beredskap, sier Yadukha.

Han forklarer videre at Ukraina nå peker mot tettere integrasjon med EU gjennom harmonisering av regelverk, tilknytning til TEN-T-nettverket og utvikling av sikre transportkorridorer.

– Vi ser fremtiden i innovasjon og internasjonalt samarbeid. Dette vil løfte hele sektoren til et nytt nivå, mener Yadukha.

En bransje i frontlinjen

Transport og logistikk ble direkte mål i krigen. Lagre, parkeringsområder og kontorer ble beskutt, kjøretøy stjålet, og selskaper reduserte lagerhold for å begrense risiko.

– Mange flyttet virksomheten vestover i landet, mens portforbud, interne veisperringer og overbelastede grenser skapte ytterligere flaskehalser, forklarer Yadukha.

Samtidig forteller han at behovet for nye løsninger vokste frem i rekordfart. Multimodale transporter med vei, bane og sjø ble utviklet, den transkaspiske ruten fikk økt betydning, og logistikknutepunkter utenfor Ukraina ble avgjørende.

– Logistikkens rolle i økonomien ble tydeligere enn noen gang. Effektiv vareflyt påvirket ikke bare næringslivets drift, men også arbeidsplasser, valutainntekter og samfunnets evne til å fungere under press. Digitale lagersystemer, sporingsløsninger og automatisering ble tatt i bruk for å øke presisjon og transparens.

Statråden tok seg god tid til å ta en prat med de ukrainske gjestene. Fra venstre: Knut Gravråk (NLF), Volodymyr Balin, Viktor Yadukha,

TRANSPORTkonferansen

samferdselsminister Jon-Ivar Nygård og NLF-leder Tore Velten samlet under konferansen.

Sjåførenes hverdag i krigstid For sjåførene er vinterføre bare én av utfordringene. Den største er sikkerheten. Kjøretøy samlet på logistikksentre kan bli mål for droner og raketter. I ett angrep ble vinduene i et kontorbygg blåst ut. I stedet for å vente på reparasjoner ble åpningene midlertidig tettet for å holde driften i gang.

Innen én uke etter invasjonen oppsto også akutt drivstoffmangel etter at bensinstasjoner ble ødelagt. Situasjonen utviklet seg raskt til panikk, før Infrastrukturdepartementet grep inn med midlertidige lisenser og rask omdirigering av forsyninger.

Yadukha understreket hvor avgjørende koordineringen mellom sivile og militære transporter er.

– Militæret håndterer frontlinjene med spesialtrent personell, mens sivilsamfunnet får forsyninger gjennom etablerte ruter.

Logistikken som bærer fremtiden

EtterBåde Balin og Yadukha har en fremtidstro og mener at etter at krigen er over kan Ukraina igjen bli et sentralt logistikknutepunkt i Europa.

– Gjenoppbygging av veier, jernbane og havner, utvikling av multimodale løsninger og videre digitalisering med kunstig

Runesteinen i Vytatsjiv er en kopi av den norske Alstadsteinen som ble reist i 2026 ved Dnipro-elven sør for Kyiv. Den symboliserer de historiske båndene mellom Norge og Ukraina og dagens samarbeid på tvers av grenser. Foto: Ane Haavardsdatter Lunde/UD

intelligens og blokkjedeteknologi er alle nøkkelfaktorer jeg mener vil stå sentralt i det videre arbeidet, sier Balin.

Ukraina har vist at når en nasjon presses til det ytterste, er det transportsektoren, med sine sjåfører, planleggere og logistikksentre, som holder hjertet i gang.

Gjennom denne livsnerven kan et samfunn fortsatt stå imot krigens krefter.

Vennskap på tvers av grenser Balin løftet også blikket mot historiske forbindelser mellom Ukraina og Norge. I Vitačjevo, femti kilometer fra Kyiv, ligger landets største siloanlegg. Området var allerede på 1800-tallet kjent som en av de viktigste havnene langs Dnipro.

I 2026 ble en kopi av en runestein reist der til minne om den norske vikingen Toral, som falt i kamp. Monumentet symboliserer båndene mellom Norge og Ukraina, både historiske og moderne.

– For oss handler dette om vennskap og støtte mellom folk, ikke bare mellom stater.

Vit hva du skriver under på – veivedlikehold og brøyting

Mange underentreprenører påtar seg mer ansvar enn de tror når de signerer brøytekontrakter. Feil dokumentasjon eller utført arbeid utenfor avtalen kan føre til at du ikke får betalt, noe Sæteråsen

Maskin AS erfarte i konflikten mot Troms fylkeskommune.

TEKST: Elisabeth A. Øksendal

Mange er heller ikke kjent med frister og dokumentasjonskrav som følger av avtalen. Å gjøre en god jobb er ikke nok, uten korrekt dokumentasjon og rapportering i henhold til kontrakten kan man heller ikke kreve betaling for arbeid utenfor avtalen.

Det er også verdt å huske at en dårlig eller urimelig avtale i utgangspunktet kan være bindende, men det er alltid lov å si nei til avtaler som virker urimelige.

Avtaler om veivedlikehold og brøytekontrakter

De siste årene har det vært stort fokus på veivedlikeholdsavtaler. Veieiere som Statens vegvesen, fylkeskommuner og kommuner inngår store kontrakter med hovedentreprenører, som igjen benytter flere underentreprenører.

Slike avtaler er ofte omfattende, med referanser til vedlegg, Norsk Standard og avtalen mellom hovedentreprenør og bestiller. Det er vanlig at underentreprenør blir kontaktet før anbudsfristen og inngår intensjonsavtaler, eller at tilbudet er bindende først etter at hovedentreprenør har fått kontrakten med veieier.

Når kontrakten til slutt legges frem for signering, er den ofte mer omfattende enn det som fremgikk av tilbudet. Underentreprenører risikerer da å påta seg større forpliktelser enn forventet. Som hovedregel er det teksten i kontrakten som gjelder, ikke muntlige avtaler eller forhand-

NLF-advokat Robert Aksnes i Advokatfirmaet Vectio advarer mot å signere brøytekontrakter uten å lese

linger. Derfor er det avgjørende å stille spørsmålet: Hva står det egentlig her?

Risiko ved tilleggsarbeid

Vi har også sett tilfeller der både hovedentreprenør og veieier krever at underentreprenører utfører oppgaver som ikke klart følger av avtalen. Å utføre arbeid utenfor kontrakten kan være kostbart og kan føre til at man ikke får betaling. Det

er derfor viktig å vite hvor grensen går mellom kontraktsforpliktelser og tilleggsarbeid.

I Midtre Hålogaland tingrett ble Sæteråsen Maskin AS frikjent mot Troms fylkeskommune i en sak som tydelig illustrerer dette. Saken er anket til lagmannsretten, men eksemplet viser viktigheten av å dokumentere og følge avtalen nøye.

Viktig å huske på for brøytekontrakter og veivedlikehold

• Stol ikke på muntlige avtaler, men fokuser på det som står skriftlig.

• Les og analyser tilbudsforespørselen og vit nøyaktig hva du gir tilbud på.

• Kartlegg hva som er avtalt, og hva som eventuelt faller utenfor avtalen.

• Kontroller at tilbudet stemmer med kontrakten når denne signeres senere.

• Ved ileggelse av bøter eller påståtte overtredelser, reklamer i tide.

FAKTA

• Ved forespørsel om tilleggsarbeid: be om den prisen du selv mener er riktig, få alt skriftlig, og avklar priser før arbeidet påbegynnes.

• Følg rapporteringsregler og frister nøye i henhold til avtalen.

• Vurder egne standardvilkår med priser på hjemmeside der ikke annet er avtalt, og referer til disse i e-poster.

• Husk at standardavtaler ofte kan endres, selv om motparten sier de ikke kan.

• Du har alltid rett til å avslå avtaler som virker dårlige eller urimelige. Hvis du likevel inngår en slik avtale, bør du være bevisst på hvilke forpliktelser og risikoer du påtar deg.

vilkårene nøye.

Det er kaldt!

Diesel med vinterkvalitet får du hos oss -32°C

Transportmessa:

Kjetting-NM og fullt trøkk

Norges største transportmesse

Transportnæringen samles på Lillestrøm i april når Transportmessa 2026 fyller NOVA Spektrum med ny teknologi, faglig påfyll og inspirasjon for fremtiden. Allerede nå er interessen rekordstor, og arrangørene forventer rundt 200 utstillere. Prosjektleder Dag Edvartsen fra NOVA Spektrum bekrefter at flere av de største aktørene har meldt sin ankomst.

TEKST OG FOTO: Elisabeth A. Øksendal • eao@lastebil.no

– De største bilimportørene er allerede på plass og salget av standplass går raskt, sier Edvartsen.

Totalt vil messen dekke over 20 000 kvadratmeter, fordelt på alle haller, i tillegg til at det blir stort uteareal med mange aktiviteter og utstillinger.

I tillegg til tradisjonelle stands med lastebiler, utstyr og påbygg, blir det spennende aktiviteter som veteranbilutstilling, Kjetting-NM, utstillerfest og prisutdelinger.

– Vi har nå passert 160 utstillere, og vi tør å si at vi forventer rundt 200 når dørene åpner, sier Trond Andersen, kundedirektør hos NOVA Spektrum.

Kjetting-NM-finale, rekrutteringsfokus og utstillerfest

Nytt av året er utstillerfesten fredag 24. april, som kombinerer faglig feiring med spektakulære innslag. Her arrangeres Kjetting-NM-finalen utendørs, hvor

deltakerne konkurrerer om å vise sine ferdigheter med det livsnødvendige utstyret på vinterføre.

– Utstillerfesten blir et høydepunkt med både prisutdelinger, kjekke konkurranser og mulighet for å knytte kontakter, sier Edvartsen.

Messa vil også tydelig ha et rekrutteringsfokus, hvor unge elever, studenter og lærlinger får møte næringen på nært hold, se bransjeløsninger i praksis og knytte verdifulle kontakter for fremtiden.

NLF med bredt fagprogram

Markedsdirektør i NLF, Kjell Olafsrud, forteller at forbundet stiller med et omfattende program under messen.

På NLF-standen vil både organisasjonen og samarbeidspartnere være til stede, sammen med flere offentlige aktører.

– Arbeidet med å få alle på plass pågår

på Transportmessa 2026

Fullt trøkk på Transportmessa 2026: Messeområdet på NOVA Spektrum fylles med teknologi, lastebiler og aktiviteter for hele transportbransjen.

Dag Edvartsen, prosjektleder hos NOVA Spektrum, forteller at interessen for Transportmessa 2026 allerede er rekordstor, og at flere av de største aktørene har meldt sin ankomst.

Trond Andersen, kundedirektør hos NOVA Spektrum, gleder seg til å ønske rundt 200 utstillere velkommen til Transportmessa 2026.

fortsatt, men blant dem som allerede er bekreftet er Tolletaten, som stiller med skannerbil, Statens vegvesen, Enova og Opplæringskontorene. Samferdselsdepartementet, Arbeidstilsynet og Politiet er også i dialog om deltakelse, sier Olafsrud.

– Det skjer så mye i vår næring at det til tider kan være krevende å holde seg oppdatert. Vi lover derfor et spennende og aktuelt program med temaer vi vet vil engasjere og være relevante for alle som jobber i transportnæringen, sier Olafsrud.

Gratis seminarer med temaer som engasjerer

Seminarene er åpen og gratis for alle messens besøkende.

– Arbeidet med programmet er godt i gang, legger han til.

Noen av temaene på NLFs program inkluderer foretakskontroll, regelverk for en seriøs transportnæring, det grønne skiftet og veien videre, støtteprogrammer fra ENOVA, veistandard og bevilgninger, digitalisering i Statens Vegvesen, fremtidens påbygg, beredskap, toll og grensepassering, juridiske utfordringer, vekter og dimensjoner og varebilregler.

Møteplass for hele næringen

Transportmessa 2026 skal være en arena der hele transportbransjen samles for å dele erfaringer, utforske nye løsninger og diskutere veien videre. Gjennom faglige innslag, demonstrasjoner og uformelle møteplasser får både etablerte aktører og nye krefter anledning til å hente inspirasjon og oppdatere seg på utviklingen innen teknologi, bærekraft og rammevilkår.

Kjell Olafsrud, markedsdirektør i NLF, presenterer et bredt fagprogram med seminarer om regelverk, digitalisering, det grønne skiftet og fremtidens transportløsninger.

– Dette er en unik arena for å knytte kontakter på tvers av generasjoner og fagområder, sier Edvartsen.

Trond Andersen understreker at messen også har en viktig rolle som kunnskapsarena.

– Vi ønsker å samle hele bredden av næringen, fra leverandører og transportører til myndigheter og utdanningsmiljøer. Her kan man hente ny innsikt, diskutere utfordringer og bygge nettverk som varer lenge etter at dørene er stengt, sier han.

Tre innholdsrike dager på NOVA Spektrum

Transportmessa 2026 går av stabelen 23.–25. april og byr på tre dager fylt med praktiske demonstrasjoner, faglige seminarer og presentasjoner av fremtidens transportløsninger. NLFs stand blir et naturlig samlingspunkt for både rekruttering, rådgivning og faglig påfyll, der besøkende kan få konkrete tips og inspirasjon til hverdagen i bransjen.

– Billettene er gratis og nå tilgjengelig på messens nettside, og forhåndsregistrering anbefales for å sikre plass. Du finner dem på Transportmesse.no

Med bred deltakelse, et omfattende fagprogram og aktiviteter som appellerer til både unge og erfarne aktører, ligger alt til rette for at Transportmessa 2026 nok en gang blir et viktig samlingspunkt for hele transportbransjen.

Bli kollegahjelper – vis at ingen trenger å stå alene

I en krevende hverdag på veien kan sjåfører og lastebileiere møte dramatiske hendelser som ulykker, ran eller nestenulykker. Slike opplevelser kan sitte igjen lenge, selv om man ikke fysisk blir skadet. Kollegahjelpen i NLF har siden 1995 vært et lyspunkt for de som trenger noen å snakke med, et nettverk av mennesker som bryr seg og står klare når det trengs som mest.

TEKST: Elisabeth A. Øksendal

Nå trenger vi flere kollegahjelpere. Som kollegahjelper får du muligheten til å være den trygge hånden og det lyttende øret. Din innsats kan bety forskjellen mellom at noen blir sittende alene med traumer, eller får støtte til å bearbeide opplevelsen og gå tilbake til en trygg og normal hverdag.

Kollegahjelpen handler om mer enn bare støtte etter en ulykke. Det handler om å vise omsorg, bygge tillit og skape trygghet for kolleger som har vært gjennom en sjokkartet opplevelse, sier en erfaren kollegahjelper.

Hvordan kollegahjelp fungerer Kollegahjelperne er frivillige med erfaring fra veien og tilknytning til NLF. Alle kollegahjelpere får grunnopplæring og regelmessig faglig oppdatering, og alle må avlegge taushetsløfte.

Hver sak håndteres individuelt: noen trenger bare å snakke ut, andre får hjelp med praktiske oppgaver som å følge til politi eller lege, flytte kjøretøy, eller være med på den første turen etter ulykken. Kollegahjelperne kan kontaktes direkte av sjåføren, familien, kolleger eller via politi, ambulanse eller sykehus.

Kollegahjelperen er en trygg hånd og et lyttende øre for sjåfører som opplever dramatiske hendelser på veien. Ingen trenger å stå alene.

Hvorfor bli kollegahjelper?

Kollegahjelpen handler om mer enn bare støtte etter en ulykke. “

Støtte også utenfor Norge

For ulykker som skjer i utlandet, fungerer Sjømannskirken som kollegahjelp. I tillegg har NLF samarbeid med forsikringsselskapet If og Psykologvakten, som tilbyr krisehåndtering og psykologisk førstehjelp for både sjåfører og deres familier.

Å være kollegahjelper er frivillig, men det kan ha stor betydning. Hvert tilfelle krever omsorg og tid, og gjennom din innsats bidrar du til å styrke fellesskapet i transportnæringen. NLF trenger flere som deg – mennesker som kan stille opp når det virkelig gjelder. Samtidig får du erfaring i krisehåndtering og menneskelig støtte som kan gjøre deg til et viktig støttespill i ditt lokalmiljø.

Kollegahjelpen er et eksempel på hvordan medmenneskelighet og faglig kompetanse kan gå hånd i hånd. Som kollegahjelper viser du at ingen trenger å stå alene når jobben byr på de tøffeste øyeblikkene.

Vil du bli kollegahjelper?

NLF trenger flere frivillige som kan gjøre en forskjell. Finn kollegahjelper i ditt distrikt, eller ta kontakt med NLF for å melde din interesse.

De sier vi er rike på ressurser. Vi sier vi er rikere på ambisjoner.

I generasjoner har vi levd av naturen. Nå lar vi den leve videre – gjennom kraften fra naturens kretsløp: biogass. Her starter reisen vår – ikke bare for lastebilen, men for det som driver den: energi født av selve landet.

Se filmen her gasum.com/ja-vi-elsker-dette-landet

Nå går startskuddet:

– NLF løfter skadeforebygging til et nytt nivå

Skadeforebyggende trafikksikkerhetsarbeid trenger verken å være tungt, kjedelig eller preget av pekefingre. Tvert imot. Nå lanserer

Norges Lastebileier-Forbund, i samarbeid med If Forsikring, et helt nytt og helhetlig tilbud for medlemsbedrifter med mål om tryggere sjåfører, bedre drift og en sunnere bunnlinje.

TEKST: Elisabeth A. Øksendal • eao@lastebil.no

I spissen for satsingen står Kim Brandsnes, NLFs nye bedriftsrådgiver. Han er man nen med notatblokka og engasjementet og det er ham medlemmene vil møte når de tar kontakt.

– Skadeforebygging høres ofte traust ut, men det handler egentlig om å gjøre hverdagen tryggere, enklere og mer lønn som. Og ja, det kan faktisk være både motiverende og gøy, sier Brandsnes med høy grad av skråsikkerhet.

Et nytt system bygget for virkeligheten

Det nye tilbudet er utviklet spesielt for NLF-medlemmer med If-forsikring, og bygger på lang erfaring fra skadeforebyg gende arbeid i transportnæringen. Sam tidig representerer det et tydelig taktskifte.

– Vi har sydd sammen et helt nytt system og en metodikk som er spennen de. Det handler ikke om raske quickfixer, men om å jobbe strukturert og lang siktig, tilpasset den enkelte virksomhet og deres hverdag, forklarer Brandsnes. Opplegget består av to hoveddeler:

1. Skadeforebyggende arbeid, før noe skjer

Dette er den delen NLF ønsker at flest

Mer enn biler og bulker for dette handler først og fremst om folk

Det nye systemet går langt utover kjøretøy og skadestatistikk. Her kartlegges hele driften, fra ledelse og kjørekontor til sjåførhverdagen.

– Vi ser på stressfaktorer, arbeidsflyt, kommunikasjon, forventningsavklaringer, opplæring og holdninger. Hvordan tildeles oppdrag? Hvordan håndteres avvik? Hva skaper stress og hvordan kan vi redusere det? forklarer Brandsnes.

Han understreker at skadeforebygging først og fremst er kulturarbeid.

– Alt starter med mennesker. Trygge, forutsigbare rammer gir roligere sjåfører, bedre beslutninger og færre skader. Det gagner alle sjåførene, bedriftene, kundene og trafikksikkerheten generelt.

Kim Brandsnes, NLFs nye bedriftsrådgiver, er mannen med notatblokka og engasjementet som skal hjelpe medlemsbedrifter med å skape tryggere sjåfører, bedre drift og en sunnere bunnlinje. Foto: Elisabeth A. Øksendal

Det viktigste vi har med på lasset, er gode holdninger, kultur og ledelse.

Skreddersydd opplegg uansett størrelse

Enten du driver én bil eller femti, skal tilbudet være relevant.

– Vi tilpasser alltid etter størrelse og drift. For noen holder det med små grep. For andre kreves det et mer omfattende arbeid. Det viktigste er at eier og ledelse ønsker dette selv. Vår rolle er å legge til rette og gi struktur, ikke å tre noe ned over hodet på folk.

Prosessen starter med en grundig kartlegging ute hos bedriften. Deretter analyseres skadehistorikk, drift og rutiner, før man sammen lager en konkret og realistisk handlingsplan.

– Vi begynner i det små. Litt og litt. Det er sånn varig endring skapes, mener Brandsnes.

En investering som lønner seg

I en bransje med lave marginer kan selv små skader få store konsekvenser.

– Et speil til 15 000 kroner er ikke bare

et speil. Det er 15 000 rett fra bunnlinja. Skadeforebyggende arbeid er en billig investering sammenlignet med kostnadene ved uoppmerksomhet og stress.

Målet er færre skader, tryggere sjåfører og at alle kommer trygt hjem etter endt arbeidsdag.

Klar for å møte medlemmene

Interessen er allerede stor, og nå er alt klart for å gå bredt ut.

– Dette er et nytt, fremtidsrettet og praktisk system, og et godt eksempel på hvordan NLF jobber tett på medlemmene for å forebygge problemer før de oppstår. Jeg gleder meg stort til å komme ut i bedriftene, sier Brandsnes.

Med det går startskuddet for NLFs nye satsing på skadeforebyggende trafikksikkerhetsarbeid. Et arbeid som handler om mer enn forsikring og som setter mennesket først.

– Tryggere drift gir bedre kultur og indre stress. Det er skadeforebygging på NLF-måten, avslutter Brandsnes.

Fakta om NLFlastebiler i 2024

Glasskader:

• Lastebiler registrert i Akershus hadde nesten 3 ganger så mange glassskader som lastebiler i Nordland, Troms og Finnmark.

Kollisjonsskader per lastebil:

• Flest: Sogn og Fjordane og Akershus

• Færrest: Hedmark og Nord-Trøndelag

Redninger:

• Færrest: Østfold og Vestfold

• Flest: Buskerud og Øst-Agder (rundt tre ganger så mange som Østfold og Vestfold)

Kjørte km per kollisjonsskade:

• Estimert 1 kollisjonsskade per 145 000 km blant NLF-kunder

Kilde: If Skadeforsikring

Ulykkesåret som både varsler og viser at forebygging virker

111 mennesker mistet livet på norske veier i 2025. Det er 24 flere enn året før – en brutal påminnelse om at nullvisjonen fortsatt er langt unna. Samtidig rommer ulykkestallene et sterkt lyspunkt: For første gang på mange tiår ble ingen barn under 14 år drept i trafikken.

TEKST: Elisabeth A. Øksendal

For 50 år siden omkom 88 barn i trafikken i løpet av ett år. I dag står vi med et nulltall. Det er ikke tilfeldigheter, men resultatet av tiår med målrettet arbeid, holdningskampanjer, sikring av barn i bil og systematisk innsats i barnehager og skoler.

– Det er for mange som dør i trafikken, og jeg er ikke fornøyd med at ulykkestallene øker, sier vegdirektør Ingrid Dahl Hovland. – Men da er det et lyspunkt at vi redder de små barna. Her har mange gjort en betydelig innsats over flere år. Det viser at det nytter.

Men samtidig som de yngste er blitt tryggere enn noen gang, slår utviklingen hardt ut for ungdom og unge voksne.

Unge sjåfører – den nye bekymringen

Tallene for 2025 bekrefter det Statens vegvesens ferske rapport allerede har advart mot: Ulykkeskurven blant unge førere har sluttet å falle. I aldersgruppen 16–24 år øker dødsulykkene, og særlig unge menn er overrepresentert.

– Vi har et «guttaproblem», sier Hovland. – Unge gutter som kjører alt for fort og har annen særlig risikofylt atferd. Og så har de med seg flere i bilen.

Hun peker på en kombinasjon av manglende erfaring, eldre biler og høy fart, ofte sent på kvelden eller natten.

Samferdselsminister Jon-Ivar Nygård deler uroen.

– Jeg er bekymret for utviklingen vi ser på veiene våre, og jeg er spesielt bekymret for de aller yngste sjåførene. Vi må gjøre mer for å nå de unge trafikantene, sier han.

I år legger Statens vegvesen frem en ny tiltaksplan for trafikksikkerhet frem mot 2030 med ambisiøse mål nettopp for denne gruppen.

Paradokset i forebyggingen

Midt i dette bildet står de forebyggende tiltakene, som mange mener er blant de mest kostnadseffektive virkemidlene vi har.

Administrerende direktør i NLF Knut Gravråk trekker frem barneskoleprogrammet Venner på veien som et av bransjens viktigste bidrag til trafikksik-

kerhet. Hvert år møter organisasjonen tusenvis av skolebarn for å lære dem hvordan de skal ferdes trygt, særlig i møte med tunge kjøretøy.

Derfor reagerer han kraftig på at statens støtteordning for lokale trafikksikkerhetstiltak er fjernet.

– Det er et paradoks at akkurat slike forebyggende ordninger forsvinner fra budsjettet når vi samtidig snakker om behovet for å styrke innsatsen.

Samferdselsministeren svarer at kuttet ikke handler om manglende tillit til tiltakene.

– Ordningen ble vurdert som for administrasjonstung, men jeg er ikke i tvil om trafikksikkerhetsgevinsten programmene gir, understreker Nygård.

Likevel henger spørsmålet i luften: Har vi råd til å svekke forebyggingen når ulykkestallene igjen peker feil vei?

Venner på veien får stadig større oppmerksomhet, med økende etterspørsel fra skoler over hele landet og god mediedekning. Samtidig mister ordningen statlig støtte i årets budsjett. Foto: Achieved Media

Kjør trygt og sikkert!

Nyt trygge og komfortable turer gjennom den nordiske vinteren. Du finner enkelt alt av dekkog bilservicetjenester hos oss. Husk Vianor tilbyr også et omfattende utvalg av regummierte dekk av høy kvalitet.

Vennligst ta kontakt med din lokale Vianor avdeling for en hyggelig handel. Tlf: 915 11 500. Nærmeste verksted finner du på www.vianor.no/verksteder

Som NLF medlem får du spesialpriser på hele vårt sortiment. Vianor.no

Forsiktig optimisme i lastebilnæringen: – 2026 kan bli et ve

Etter flere år med krig i Europa, kraftig kostnadsvekst og usikkerhet rundt det grønne skiftet, tegner den ferske Konjunkturrapporten for lastebilnæringen et bilde av en bransje som fortsatt holder pusten, men som samtidig aner lysere tider.

TEKST: Elisabeth A. Øksendal

Undersøkelsen ble gjennomført høsten 2025 og og da var forventningene til inneværende år fortsatt dempet. For 2026 er tonen mer optimistisk, særlig knyttet til transportpriser og investeringer, noe som gir håp om bedre tider for en næring med langvarig marginpress.

Global uro og grønn omstilling preger forventningene

Krigen i Ukraina, internasjonal økonomisk uro og skjerpede klimakrav påvirker norske transportbedrifter direkte. Overgangen til klimavennlige drivlinjer skaper både forventninger og usikkerhet, særlig rundt teknologi, kostnader og infrastruktur.

I konjunkturundersøkelsen, som kartlegger blant annet omsetning, sysselsetting, priser og investeringer, peker bedriftene på transportprisene som området med størst forventet vekst. Samtidig fremstår lønnsomheten som den svakeste faktoren.

Bildet er sammensatt. Kostnadene er høye, marginene presset, men mange ser muligheter for bedring dersom prisene følger etter.

Kostnadene har stabilisert seg, men på et høyt nivå

Etter kraftige økninger i 2021 og 2022 har kostnadsveksten roet seg. Likevel ligger nivået fortsatt betydelig høyere enn

tidligere, og drivstoff er fremdeles den største enkeltposten for mange aktører.

Dieselprisen beskrives som både høy og uforutsigbar. Samtidig øker bruken av HVO100, men den fornybare biodieselen er dyrere enn vanlig diesel og presser regnestykkene ytterligere.

Transportprisene følger ofte kostnadsutviklingen med et tidsetterslep, noe som gir perioder med ekstra tynne marginer.

Lokale oppdrag, tøff konkurranse De fleste lastebilbedrifter kjører lokalt og regionalt, mens få opererer kun internasjonalt. Største segmenter er vei, anlegg

og bygg, etterfulgt av samlasting og distribusjon. Fleksibilitet fremheves som viktig for lønnsom drift.

Konkurransen fra utenlandske aktører er merkbar, og kabotasjekjøring har ført til tapte oppdrag for noen. Mange lever fortsatt med en høy andel spotoppdrag, men en betydelig gruppe har langsiktige kontrakter på over tre år, som gir større forutsigbarhet.

Flere el- og gasslastebiler på veien

Den teknologiske utviklingen i flåtene går raskt. Hele 88 prosent av lastebilene i undersøkelsen har Euro VI-motor, mens

ndepunkt

andelen batterielektriske og gassdrevne kjøretøy er økende. Diesel dominerer fortsatt, men andelen er på vei ned.

Halvparten av bedriftene planlegger å investere i nye lastebiler i 2026, og nesten like mange vurderer alternative drivlinjer, først og fremst batterielektrisk.

Mangelen på ladestasjoner trekkes frem som en viktig flaskehals. De fleste planlegger nattlading på egne anlegg og etterlyser mer fleksible løsninger tilpasset varierende ruter og oppdrag.

Små bedrifter og aldrende sjåfører

Lastebilnæringen består i stor grad av

Lastebilnæringen preges fortsatt av høye kostnader og pressede marginer, men konjunkturundersøkelsen viser forsiktig optimisme.

Hele rapporten følger med denne utgaven av NLF-Magasinet. God lesning.

små virksomheter: 70 prosent av bedriftene i undersøkelsen har ti ansatte eller færre.

Sjåførmassen blir stadig eldre. 83 prosent av bedriftene har ansatte over 55 år, mens 43 prosent har ansatte under 25. Samtidig har 40 prosent av bedriftene en gjennomsnittsalder over 50 år – tall som peker på et tydelig rekrutteringsbehov.

“

Halvparten av bedriftene planlegger

å investere i nye lastebiler i 2026, og nesten like mange vurderer alternative drivlinjer, først og fremst batterielektrisk.

Kjønnsbalansen er fortsatt skjev: 63 prosent av bedriftene har ingen kvinnelige sjåfører. Økningen i kvinnelige lærlinger gir likevel et forsiktig håp om endring.

Rekruttering er en utfordring: nesten én av fem bedrifter har ubesatte stillinger, og mange henter sjåfører fra andre selskaper eller utlandet. Lærlinger,

kvinner og unge utgjør et stort potensial, men bransjen konkurrerer med yrker i andre bransjer om attraktivitet.

Lav lønnsomhet, men færre konkurser

Driftsinntektene er stabile, og større bedrifter vokser mest, men lønnsomheten er fortsatt svak, og mange opererer med lave eller negative resultater. Egenkapitalen holder seg stabil, men under snittet i næringslivet. Lyspunktet er at antallet konkurser har gått ned til tross for høye kostnader.

– Avhengige av medlemmenes stemmer

Konjunkturrapporten bygger på NLFs årlige undersøkelse blant medlemsbedriftene og gir et viktig faktagrunnlag i dialogen med myndigheter og samarbeidspartnere, særlig om grønn omstilling og rekruttering.

– Uten gode svar får vi heller ikke et godt grunnlag for å kjempe for næringens rammevilkår, sier bedriftsrådgiver Thorleif Foss, som er ansvarlig for å sy sammen alle dataene som kommer inn. Vedlagt i dette nummeret av NLF-Magasinet finner du alle svarene fra Konjunkturundersøkelsen. God lesning.

Har skogen som kontor:

– Jeg har verdens beste jobb!

Sigbjørn var ikke mer enn fem år gammel da han var med pappa i tømmerbilen for første gang. Faren, Frank Olav, hadde tatt over et transportfirma noen år tidligere. Kanskje tenkte han allerede da at rekruttering i familien kunne være lurt? I dag er både Sigbjørn og storebror Anders (28) engasjert i den veldrevne familiebedriften, som leverer fin vekst både på topplinjen og bunnlinjen.

TEKST OG FOTO: Jan Egil Sandstad • janegils@live.no

Allerede som sekstenåring var Sigbjørn godt inne i arbeidslivet. Med traktor og gravemaskin kjørte han rundt i bygda, gravde hyttetomter og vedlikeholdt skogsbilveier. Det var ingenting å si på arbeidslysten, og det kunne bli lange dager og kvelder, men det var artig!

Litt utdanning måtte til.

– Jeg begynte først på bygg- og anleggslinja, forteller Sigbjørn. Men jeg fant etter hvert ut at dette ikke var riktig for meg. Da ble det heller nittenukerskurset for yrkessjåfører på Våler videregående skole. Jeg kjørte deretter grusbil og krokbil i to år, men det var først da jeg kom over i tømmerbilen at jeg følte jeg var hjemme, smiler han.

Ny bil

NLF-Magasinet har avtalt med Sigbjørn å møte ham på den store Vestmo tømmerterminalen i Elverum. Her står han klar med bil og henger fullastet med bjørk som skal losses. Med trygt grep om spakene og erfarne bevegelser bruker han bare rundt ti minutter på å losse hele ekvipasjen, og vi er klare for et nytt lass.

Turen går sørover på RV2 til Braskereidfoss på stort sett bare veier, før Sigbjørn ratter sin syv måneder gamle Volvo FH16 780 Aero inn på Gravbergs-

Sigbjørn oppfordrer unge til å prøve yrket: «Det er en jobb med frihet, utfordringer og naturopplevel ser – rett og slett verdens beste arbeidsplass.»

Navn: Sigbjørn Simengård

Alder: 25 år

Bor: Flisa

Jobb: Kjører tømmerbil

Arbeidsgiver: FR Transport AS

Kjører privat: Toyota Hilux, pickup med firehjulstrekk

Sivil status: Kjæreste med Nora

Gran slip skal brukes som råstoff i treforedlingsindustrien. Sigbjørn laster nøye, for presisjon og effektivitet er avgjørende når hver tur teller.

TEMA

I en serie artikler møter vi tungbilsjåfører under tretti år, blir litt kjent med dem, hører deres bakgrunn for yrkesvalget, hva de tror om fremtiden i transportnæringen og kanskje om de har tips til andre som vurderer dette yrket.

vegen østover mot svenskegrensa. Her skal vi laste gran slip, en type tømmer som skal brukes som råstoff i treforedlingsindustrien. Det er stabilt snø- og isføre og greie forhold i dag, og strøbilen kjørte rett foran oss på deler av veien.

– Ofte kan det være dårligere forhold på fylkesveiene enn på skogsbilveiene, forteller Sigbjørn. Da kan det være lurt å ta en telefon til strøbilsjåføren og informere om hvor jeg skal, så ordner det seg ofte.

Det er en staselig bil og flott arbeidsplass Sigbjørn har, med kameraspeil, Z-kran og mye annet snacks. Den var den første bilen av denne typen som ble levert i Norge, og den var utstilt på NLFs landsmøte på Storefjell i fjor sommer. Som en del av Statens vegvesens prøveprosjekt i Innlandet har dette vogntoget sekstiåtte tonns totalvekt, men Sigbjørn ratter bilen rolig og trygt på de smale veiene. Det er lite trafikk, men av og til møter han en litt nervøs personbilfører eller et annet tømmervogntog, og da er det god bruk for en rolig og erfaren sjåfør.

Skogen er mitt kontor

Det er tydelig at Sigbjørn stortrives i jobben sin.

– Jeg har prøvd litt forskjellig, men tømmerkjøring er best! Utfordringer når det er vinter og glatt føre er bedre enn sommerføre, og utsikten fra førerhytta er kjempefin, synes jeg. Naturopplevelsene er mange, og skogens konge ser jeg nesten daglig.

Med det samme han sier det, ser vi en stor flokk med skogsfugl som blir skremt opp når vi kommer kjørende.

– Det er spesielt å jobbe i skogen. Når jeg har pause, er det stille og rolig, og lukten av gran og furu er bedre enn all parfyme. Det er rett og slett verdens beste arbeidsplass!

– Jeg liker også fleksibiliteten i denne jobben. Vi har «åpen levering» på tømmeret. Det betyr at jeg kan levere når jeg vil, hele uka og hele døgnet. Kjeder jeg meg en søndag, kan jeg bare ta en tur og hente et lass.

Mye lidenskap

– Noe av det jeg liker med denne bransjen, er vennskapene jeg får og lidenskapen til jobben som mange har. Jeg blir kjent med mange likesinnede gjennom NLFs møter og arrangementer, og der har jeg opplevd lange diskusjoner om ganske snevre og

kanskje litt sære temaer, som skvettlapper eller blinklyslamper, for eksempel, gliser Sigbjørn.

“

Fatter’n er utdannet lastebilmekaniker, og jeg lærer sykt mye av ham.

– Mange tror det er et ensomt yrke, men det synes ikke jeg. Jeg snakker mye med kollegaer, brøyte- og strøbilsjåfører, skogeiere og andre jeg møter. Det er sosialt, selv om det ikke ser sosialt ut, utdyper han.

– Og er det litt stille, spiller jeg svensktopper eller annen bra musikk på Spotify. De fleste turene er lokalt i Innlandet, men det hender også at jeg har jobber i andre deler av Sør-Norge eller i Sverige, og det er kjempefint. Da får jeg se andre fine steder.

Ikke glad i ferie

– Jeg er oppvokst i en «arbeidsfamilie», forklarer Sigbjørn. Med fem tømmerbiler, krokbil og gravemaskin og tre ansatte i tillegg til gutta i familien, er det nok å henge fingrene i. Sigbjørn bor i eget hus på samme småbruk som foreldrene har. Der driver de også med kornproduksjon og reparerer mye av utstyret selv. Fatter’n er utdannet lastebilmekaniker, og jeg lærer

Med erfarne bevegelser og full konsentrasjon styrer Sigbjørn krana som laster og losser tømmeret. Det krever både teknikk og tålmodighet.

Engasjement

Pappa Frank Olav har i mange år vært engasjert i NLF. Han sitter som styremedlem både i NLF Innlandet og i lokallaget i Solør. Han er også engasjert i NLFs tømmerfaggruppe og var delegat på landsmøtet.

Sigbjørn har nok arvet noe av farens engasjement.

– Det holder ikke å sitte og klage over alt man ikke er fornøyd med, forklarer han. Du må engasjere deg og prøve å gjøre noe med det. Foreløpig er han varamedlem i lokallaget, men han stiller på alle møter.

Anbefaler yrket

sykt mye av ham. «Han forteller, og jeg gjør jobben,» sier Sigbjørn med et smil om munnen. Alt er dyrt, og ståtid på bil eller henger betyr tapt inntekt. Derfor gjør vi alt på hengerne selv.

– Litt ferie må jeg ha av og til, men etter tre–fire dager blir jeg rastløs, innrømmer Sigbjørn. Kanskje er det en form for ADHD, men jeg har ingen diagnose. Jeg er glad i fjell- og fisketurer, gjerne etter ørret i Femundmarka. Jakt er jeg også glad i, men jeg kan ikke sitte stille og vente på byttet. Så da blir det helst skogsfugljakt med hund.

– Jeg tror det er flere som ville passet i denne jobben enn man tror. Selv om du håndterer mange tonn last og stor bil, er det ingen tunge løft. Det som er viktig, er at man er rolig og forsiktig som person. Å være pliktoppfyllende og løsningsorientert kan også være greie personlige egenskaper. Litt enkel skruing er greit å kunne, men det lærer man seg fort.

– Vi søker faktisk etter sjåfør i disse dager, informerer Sigbjørn. Hvis du tror dette kan være noe for deg, eller noen du kjenner, er det bare å ta kontakt, avslutter den sosiale og folkekjære gutten fra Flisa.

FAKTA

• En ny IRU-rapport viser at mangelen på sjåfører for lastebiler og busser i Europa er i ferd med å komme ut av kontroll, drevet av økt transportetterspørsel og en aldrende sjåførstand. Ifølge rapporten er det i dag mellom tare hundre og åtti og fire hundre og tjuefem tusen ubesatte lastebilsjåførstillinger i Europa.

• Etterspørselen etter yrkessjåfører økte med førtifire prosent fra januar til september i år, i de seks landene IRU har studert.

• Lastbiler transporterer syttifem prosent av Europas gods i volum og åttifem prosent av bedervelige, høyverdige og medisinske varer, som vaksiner og mat.

– Uten yrkessjåfører vil Europas økonomi, sosiale mobilitet og klimaplan stoppe opp.

• Hele Europa lider av sjåførmangel, i Norge alene er det behov rundt to tusen fem hundre nye sjåfører hvert år frem mot 2030. Rekruttering er en av de viktigste faktorene for å få gjort noe med sjåførmangelen.

Med fullt lass på slep navigerer Sigbjørn de smale og snødekte veiene i Innlandet. Ro og erfaring er nøkkelen når man håndterer slike tunge kjøretøy under krevende forhold.

Den sju måneder gamle Volvo FH16 780 Aero er mer enn et transportmiddel – det er Sigbjørns arbeidsplass og stolthet. Komfort og sikkerhet gjør lange dager i skogen til en fornøyelse.

Sigbjørn ratter sitt 68 tonn tunge vogntog på vei ut fra Vestmo tømmerterminal. Hver last er nøye planlagt og håndteres med ro og presisjon.

Enova:

Pådriver for utslippsfri tungtransport

– Overgangen til elektriske og alternative drivlinjer i tungtransporten er i gang, og Enova står sentralt som pådriver for omstillingen. Gjennom en rekke støtteordninger gjør Enova det enklere for norske lastebileiere og busselskaper å investere i utslippsfrie kjøretøy og ladeinfrastruktur.

– Transport står for en stor del av Norges utslipp, og skal vi lykkes med omstillingen, må flere velge elektrisk, forklarer Arnt Gunnar Lium fra Enova. – Derfor tilbyr vi programmer som gjør det enklere å ta gode valg.

Forprosjekt for utslippsfri tungtransport

Enovas forprosjektstøtte gir bedrifter

mulighet til å planlegge og utrede kjøp av elektriske kjøretøy og ladeinfrastruktur. Bedrifter kan få inntil 50 000 kroner i støtte for å kartlegge hvilken elektrisk lastebil som passer best, samt hvordan ladeanlegg bør bygges.

– Med et solid grunnlag blir det enklere å gjennomføre omstillingen på riktig tidspunkt og på en måte som passer den enkelte bedrift, sier Lium.

Bedriftslading for tunge kjøretøy

Dette programmet støtter investering i ladepunkter der kjøretøyene står lenge, for eksempel på depot, ved lasting av varer eller om natten. Elektriske lastebiler og busser krever god tilgang på ladere, og støtten gjør det enklere å sikre effektiv drift samtidig som overgangen til elektrisk skjer raskere.

Tunge nullutslippskjøretøy

Enova gir også direkte støtte til kjøp av elektriske tunge kjøretøy, som lastebil, turbuss og minibuss over 4,25 tonn. Programmet har faste søknadsfrister og

prioriterer de mest kostnadseffektive utslippskuttene. Målet er å få fart på salget og bruken av utslippsfrie kjøretøy i Norge.

– Det finnes allerede gode alternativer for tungtransporten, men markedet trenger et vennlig dytt for å velge elektrisk. Støtten er midlertidig, men skal hjelpe markedet raskere i gang slik at utslippsfrie løsninger lettere blir det naturlige førstevalget, sier Lium.

Underveislading for tunge kjøretøy For å legge til rette for lengre transporter støtter Enova også utbygging av offentlige ladestasjoner langs riksveier for lastebil og buss.

– Med mulighet for å lade underveis blir det enklere å bruke elektriske kjøretøy også på lange ruter, sier Lium.

For mer informasjon om de ulike støtteprogrammene, sjekk ut hjemmesiden til Enova på www. Enova.no

En elektrisk lastebil viser veien mot grønn transport. Enova støtter bedrifter med kjøp og lading av utslippsfrie kjøretøy

TEKST OG FOTO: Elisabeth A. Øksendal

Vinterdrift:

NLF setter vinterdriften

på dagsorden:

Får myndighetene i tale og sikrer tryggere veier

Glatte veier, utforkjøringer og trafikkstans har preget både nyhetsbildet og hverdagen til yrkessjåfører over hele landet. Norges Lastebileier-Forbund (NLF) retter nå skarp kritikk mot Statens vegvesen og ber om strakstiltak for å sikre at veiene er trygge.

TEKST: Elisabeth A. Øksendal • eao@lastebil.no

– Veien er arbeidsplassen til tusenvis av sjåfører. Når den ikke er trygg, må vi reagere, sier administrerende direktør i NLF, Knut Gravråk.

Ekstreme forhold på kritiske transportårer

På starten av året har NLF fått inn en rekke meldinger om farlige vinterforhold og mangel på tilstrekkelig vinterdrift. Flere strekninger har vist seg spesielt krevende. På RV3 i Innlandet meldte politiet om opptil 20 kjøretøy som kjørte av veien på kort tid. Vogntog sperret vei-

en, og det er bare ett av flere eksempler på det trafikkaoset som har åpnet året 2026.

SVV erkjenner svikten

Dette er et tema hver vinter, og det ble også et stort tema under årets Transportkonferanse. Vegdirektør Ingrid Dahl Hovland innrømmet at vinterdriften på flere viktige strekninger, blant annet Østerdalen, Haukeli og Lofoten, ikke har vært tilfredsstillende.

– Det er situasjoner vi lever dårlig med over lang tid, sa hun under Transportkonferansen.

Også assisterende divisjonsdirektør for drift og vedlikehold, Cato Løkken, har tidligere bekreftet overfor NLF at standarden har vært for dårlig.

– Forholdene har flere steder vært langt under det som er forventet. Vi setter nå inn flere ressurser for å følge opp entreprenørene og sikre bedre vinterdrift på kritiske strekninger, utalte han seg i en sak på Lastebil.no tidligere i år.

NLF krever strakstiltak og bedre beredskap

Forbundsleder Tore Velten peker på de reelle konsekvensene for sjåførene.

– Sjåfører rapporterer at de er redde for å kjøre. Veiene blir dårligere og dårligere, og tiltakene kommer for sent.

Han etterlyser tidlig salting, økt

NLF-direktør Knut Gravråk krever strakstiltak og tydelig ansvar fra myndighetene for å sikre trygge arbeidsforhold for sjåførene. Foto: Elisabeth A. Øksendal

Trygge og godt vedlikeholdte veier er avgjørende for at yrkessjåførene skal kunne gjøre jobben sin uten å

bemanning og beredskap som fungerer når værforholdene blir krevende.

Gravråk sier at NLFs arbeid handler om å gjøre myndighetene ansvarlige:

– Sjåførene utfører et samfunnskritisk oppdrag. Vi kan ikke akseptere at de må risikere liv og helse for å holde Norge i gang, understreker han.

Professoren peker på strukturelle utfordringer

Nord Universitet-professor Harald Bergland presenterte rapporten Organisering av vinterdriften på riks- og fylkesveiene på fjorårets Transportkonferanse og gjentok under årets konferanse flere av hovedkonklusjonene. Han påpeker at kvaliteten på vinterdriften ikke bare handler om maskiner og salt, men i stor grad om hvordan arbeidet er organisert og hvordan kontraktene utformes.

Bergland fremhever at detaljstyrte kontrakter og oppsplittet administrasjon svekker lokal handlekraft og kompetanse.

– Kontrakter bør være enklere og kombinere fast og variabel betaling, den operative rollen lokalt må styrkes, og unødvendig detaljstyring som hindrer entreprenører i å iverksette raske tiltak bør reduseres, sa Bergland.

Sjåfører rapporterer at de er redde for å kjøre. Veiene blir dårligere og dårligere, og tiltakene kommer for sent.

Han understreker at for å oppnå bedre vinterdrift må myndighetene lytte til de som faktisk kjører på veiene, og samtidig gi entreprenørene tillit til å bruke sin erfaring når forholdene krever raske beslutninger.

Vegdirektør Ingrid Dahl Hovland innrømmer at vinterdriften flere steder ikke har vært god nok, og lover tettere oppfølging av entreprenørene. Foto: Elisabeth A. Øksendal

Dokumentasjon og rapportering er nøkkelen

NLF understreker at systematisk rapportering fra sjåførene er helt avgjørende. Gjennom NLF-appen kan medlemmer melde inn dårlige eller utrygge vinterforhold direkte til forbundet. Disse meldingene brukes aktivt i dialog med Statens vegvesen og entreprenører, og har allerede ført til strakstiltak på flere kritiske strekninger.

– Sjåførene sitter på uvurderlig informasjon om veienes tilstand. Jo mer vi dokumenterer, desto mer effektive blir tiltakene, sier Gravråk.

Vinterdrift handler om sikkerhet og samfunn

NLF understreker at vinterdrift er et samfunnsoppdrag, og at hver forsinkelse, hver utforkjøring og hvert utrygt veistykke kan få store konsekvenser for trafikk, forsyninger og rekruttering av nye sjåfører.

Forbundsleder Tore Velten understreker at trafikksikkerheten må komme først, og at tiltakene må være på plass når nullføre og kuldegrader treffer hovedveiene, ikke uker senere.

Gjennom tydelig kritikk, dokumentasjon fra sjåførene og aktiv dialog med Statens vegvesen har NLF vist at forbundet kan få myndighetene i tale og presse fram konkrete tiltak. Samtidig understreker både Velten og Gravråk at vinterveiene fortsatt ikke er gode nok, og at ansvaret for trygg fremkommelighet må tas på alvor hver eneste vinterdag.

sette liv og helse i fare. Foto: NLF

Vil du bli yrkessjåfør? Søknadsfristen til videregående nærmer seg

Kjenner du noen, eller drømmer du selv om en fremtid på veien, med stor frihet, ansvar og spennende utfordringer? Da er tiden inne for å tenke på videregående skole og kanskje nettopp VG2 Transport og logistikk er veien å gå. Søknadsfristen nærmer seg, og det er viktig å vite hvilke muligheter som finnes for å komme inn på dette viktige yrkesfaget.

TEKS: Elisabeth A. Øksendal

Det som lenge har vært et håp, er nå en realitet: Kryssløpet fra VG1 Salg, service og reiseliv (SSR) til VG2 Transport og logistikk er offisielt vedtatt av Kunnskapsdepartementet. Ordningen innføres fra skoleåret 2025–2026 og du kan nå søke deg inn.

For Norges Lastebileier-Forbund (NLF) er dette en stor seier etter mange års målrettet påvirkningsarbeid. – Dette er en svært viktig seier for transportnæringen. Vi har jobbet systematisk for å få tilbake kryssløpet, fordi vi vet hvor avgjørende det er for rekrutteringen til yrkessjåførfaget, sier administrerende direktør i NLF, Knut Gravråk.

Hvorfor er kryssløpet så viktig?

Da skolereformen fjernet muligheten for kryssløp fra VG1 SSR, sank søkertallene til VG2 Transport og logistikk, samtidig som transportbransjen meldte om økende mangel på sjåfører. Mange unge oppdager interessen for transport litt senere i utdanningsløpet, men uten kryssløpet ble døren til yrkesfaget lukket for svært man-

som Steffen Skålevik Betten og bli

ge motiverte elever. Nå åpnes den døren igjen!

Langsiktig arbeid gir resultater

Gjeninnføringen av kryssløpet er resultatet av flere års samarbeid mellom NLF, opplæringskontorene, videregående skoler, SOTIN og andre aktører i utdan-

Slik blir du yrkessjåfør:

ningssystemet. Dokumentasjon, tydelig påvirkning og strategisk arbeid over tid har nå gitt ønsket resultat.

– Dette kommer på et kritisk tidspunkt for næringen. Behovet for faglært arbeidskraft øker, samtidig som bransjen står midt i store omstillinger, sier Gravråk.

Drømmen om å kjøre lastebil, buss eller andre tunge kjøretøy starter med VG2 Transport og logistikk.

Her er veiene inn:

1. VG1 Teknologi- og industrifag (TIF) Dette er den mest direkte og vanlige veien inn til VG2 Transport og logistikk.

2. VG1 Salg, service og reiseliv (SSR) – kryssløp

Takket være gjeninnføringen av kryssløpet kan elever som har tatt VG1 SSR nå også søke seg videre til VG2 Transport og logistikk.

Slik søker du: Alt skjer via VIGO.no. Fristen for å søke er 2. mars, så det gjelder å være tidlig ute!

Er du nysgjerrig på hva det innebærer å være yrkessjåfør og hvilke muligheter det gir? Da bør du sjekke ut NLFs nettside bliyrkessjåfør.no for mer informasjon.

Gjør

yrkessjåfør. Foto: Jan Egil Sandstad

Automatiserte vaskeanlegg

Manuelle vaskeanlegg

Serviceavtale

Kjemikalier

WESTMATIC FYLLER 50ÅR

Gjennom 50 år har vi utviklet våre automatiske vaskeanlegg for ikke bare møte, men overgå både krav og forventninger.

Vinterføre er en del av hverdagen for Sondre, her legger han på kjetting for å komme trygt fram på norske vinterveier. Foto: Binge

Sondre Sjong:

Friheten, bilen og livet jeg e

Når Sondre Sjong setter seg bak rattet på lastebilen sin, er det ikke bare en arbeidsdag som starter. Det er et kontor, et ansvar og et yrke han har valgt med hjertet. Nå er han inne i sin fjerde sesong i TV-serien Norske Truckers, og bruker anledningen til å vise fram en hverdag han mener altfor mange misforstår.

TEKST: Elisabeth A. Øksendal • eao@lastebil.no

– Folk tror ofte at dette bare er å sitte stille bak rattet i timevis, sier han. – Men det er så mye mer enn det. Planlegging, problemløsing, vakker natur, ansvar og frihet.

For Sondre er nettopp friheten nøkkelordet.

– Frihet under ansvar er det beste jeg vet. Jeg kan styre dagene mine, legge opp

kjøringen og samtidig få tid til å gå tur med hunden eller ta en skitur i solnedgangen. Det betyr mye.

Ble med nesten ved en tilfeldighet

Veien inn i TV-serien startet ikke med en søknad eller casting, men midt i en hektisk arbeidsdag, da en kollega trengte hjelp.

Kollegene Sondre Sjong (til høyre) og Eirik «Viddatassen» Gjestemoen under premierefesten for sesong 3 av Norske Truckers. Foto: Elisabeth A. Øksendal

rstolt av

Seere av Norske Truckers kjenner godt igjen Eirik «Viddatassen» Gjestemoen som en av Sondres nærmeste kolleger.

– Eirik skulle filmes i første sesong, og så hadde han glemt nøkkelkortet sitt. Personbilen stoppet og det ene tok det andre. Jeg måtte komme og hjelpe til med å låse dem inn i vaskehallen der lastebilen hans stod. Det var da jeg traff filmteamet for aller første gang.

Kort tid etter var også Sondre blitt en del av den populære serien.

– Jeg hadde nok ikke sett for meg det der i forkant, innrømmer han.

Overgangen til et liv med kamera på slep var ikke helt uten terskel.

– Jeg syntes det var litt ukomfortabelt i starten, men teamet er veldig proffe og hyggelige. Man blir fort trygg på dem.

En hverdag langt fra stereotypiene Noe av det viktigste for Sondre er å vise hvor mangfoldig transportyrket er.

– Det finnes så mange typer kjøring. Det er ikke bare langtransport i dagevis. Du kan kjøre lokalt, spesialtransport, krok, plast alt etter livssituasjon og ønske.

Han har selv gjort et bevisst valg.

– Jeg har valgt å kjøre krok, fordi jeg vil være mer hjemme. Jeg sier ikke at langkjøring ikke kan kombineres med familieliv, mange får det til, men for meg personlig er dette riktig.

Lastebil er mer enn jobb

For Sondre stopper ikke interessen når arbeidsdagen er over. Han er genuint opptatt av kjøretøyet sitt.

– Jeg bruker mye fritid på bilen også, ler han. Interiør og eksteriør, alt skal være i orden.

“

– Hvis serien kan gjøre at noen tør å velge transport som yrke, så er det verdt det.

Han legger ikke skjul på at han er takknemlig for arbeidsgiveren.

– Jeg vet veldig godt at det ikke er en selvfølge å få fast bil. Noen må dele bil, og mange får bare det de blir tildelt og ferdig med det.

Hos Sundbrei Transport opplever han det litt annerledes.

– At mange av oss har fast bil og får lov til å gjøre den personlig, det betyr enormt

mye. Det er jo kontoret vårt. Når du har noe fast, noe du selv tar vare på, så blir hele arbeidsdagen annerledes. Du reiser gjerne på tur med en helt annen stolthet.

Han smiler litt når han forklarer:

– Det å komme kjørende med markeringslys som ikke virker og ting som henger og slenger, det ødelegger hele følelsen. Når alt er på stell, da gleder jeg meg stort sett hver søndag til å starte ei ny uke.

Oppvekst blant biler og kamera

Interessen startet tidlig. Faren har kjørt lastebil i alle år, og kjører fortsatt for et lokalt firma i Hallingdal. Sondre ble ofte med på tur da han var yngre.

– Det var nok der det begynte.

Som ungdom sto han i grøfta langs riksvei 7 og tok bilder av forbipasserende vogntog.

– Jeg drev mye med fotografering og sendte bildene til sjåfører. Jeg fikk inntrykk av at folk syntes det var stas å få bilde av bilen sin. Den interessen, kombinert med lysten på egen lastebil, var nok det som førte meg inn i yrket.

Når han ikke er på veien, finner Sondre roen ute og akkurat for tiden er det skiturer som står i fokus. Samboeren Ingrid og hunden Nils er faste holdepunkter hjemme.

Vil inspirere unge

Det viktigste for Sondre med serien er håpet om å påvirke rekrutteringen.

– Jeg merker at mange unge synes dette er stas. Hvis serien kan gjøre at noen tør å velge transport som yrke, så er det verdt det. Jeg håper at flere forstår at dette ikke er en B-jobb. Det er et yrke du kan være stolt av, avslutter Sondre.

Sondre trives bak rattet i sin faste bil, et kjøretøy han legger både tid og stolthet i å holde i topp stand. Foto: Bing

28.02

Arne Yri ,3402 Lier

Arne har hatt et liv fylt med fart, presisjon og eventyr. I juni 1964 reiste han til Stockholm for å utdanne seg til lastebilmekaniker hos Volvo-forhandleren Ernst Nilson, og jobbet der i fire år. I 1968 startet han som sjåfør med en Volvo F85 med kran og tipp, og allerede i 1970 tok han steget videre som «åkare» med egen lastebil. Han ble medlem i en lastebilsentral i Stockholmsområdet og deltok aktivt i Svenska Åkeriföreningen i 23 år. I 1994 flyttet Arne tilbake til Lier med hele familien, hvor han fortsatte sin karriere innen transport, blant annet med to volumvogntog for Sundolitt, frem til han solgte bedriften i 2012. Som pensjonist har han fortsatt med litt tippbilkjøring og som instruktør på YSK-kurs for Tungbilskolen og Learn. Bobilen har gitt ham nye eventyr fra Nordkapp til Hellas siden 2002. Han har vært medlem i NLF siden 1994 og har hatt mange verv i både lokallaget og fylket. I dag er Arnes hovedoppgaver å støtte «Venner på veien» i Drammen og omegn, og å hjelpe kolleger som Kollegahjelper i NLF.

Fødselsdager i Februar

85 år

6. Ivar Ravnås, 3350 Prestfoss

7. Ole Thorbjørn Nymoen 3350 Prestfoss

9. Asbjørn Unnli, 2847 Kolbu

24. Gunnar Svendsgård, 8150 Ørnes

80 år

9. Rasmus Løvold, 6146 Åheim

14. Erling Syltern, 7170 Åfjord

15. Joar Magne Sørdahl, 7170 Åfjord

17. Kjell Fredrik Solberg, 8209 Fauske

19. Fritz Ivar Bekkevold, 1793 Tistedal

19. Svein Olufsen, 5302 Strusshamn

28. Per Arne Yri, 3402 Lier

75 år

6. Ragnar Aasen, 3517 Hønefoss

14. Svein Olaf Sundquist, 9302 Rossfjordstraumen

22. Kjell Mundal, 6723 Svelgen

25. Wilgot Hugo Enoksen, 9040 Nordkjosbotn

70 år

3. Svein Åeng, 8610 Mo i Rana

16. Arne Melbø, 2649 Østre Gausdal

17. Morten Solberg, 3965 Herre

20. Roar Freddy Andreassen, 1664 Rolvsøy

60 år

2. Rolf Ramsland, 4387 Bjerkreim

8. Kjell Asgeir Trones, 7896 Brekkvasselv

15. Jarle Målsnes, 6856 Sogndal

20. Tom Stamoen, 2640 Vinstra

21. Arne Bjørn Øygarden, 3840 Seljord

24. Jørn Reiersen

25. Arild Snortheimsmoen, 2960 Røn

25. Thor Asbjørn Vigeland Larsen, 4513 Mandal

50 år

3. Gunnar Ø. Østerhus 4250 Kopervik

3. Kenneth Skjæveland 4008 Stavanger

40 år

7. Gard Rostad 8050 Tverlandet

16. Jan Årstein Gjertveit Haakull, 4291 Kopervik

24. Espen Tillerli, 4313 Sandnes

28. Kim Vo Verdal, 4347 Lye

30 år

24. Lasse Kristoffer Andreassen, 9737 Karasjok

25 år

4. Marius Tengesdal, 4387 Bjerkreim

Hold av datoen til Arbeidsgiverkonferansen, 18.–19. mars 2026

Bli med på årets Arbeidsgiverkonferanse 2025! Vi har gleden av å invitere deg til årets arbeidsgiverkonferanse på Scandic Oslo Airport, en unik mulighet til å få faglig påfyll og knytte verdifulle kontakter med likesinnede og ressurspersoner i bransjen.

Konferansen byr på spennende og aktuelle innlegg som gir innsikt i sentrale temaer som påvirker arbeidshverdagen, med spesielt fokus på praktisk arbeidsrett og hvordan være godt rustet og trygg i rollen som arbeidsgiver. Her får du verktøy for å håndtere avtaler og kontrakter, møte ansatte på en trygg

måte, og utvikle deg som arbeidsgiver. Programmet er fortsatt under utforming, og NLF vil komme med fort-

løpende informasjon når detaljene er klare. Påmeldingen åpner snart, så følg med for oppdateringer.

KOLLEGAHJELPEN

NOEN SOM LYTTER NÅR ULYKKEN RAMMER. Alle som har sin arbeidsplass på vegen, utsetter seg hver dag for stor risiko i trafikken. Den som har vært innblandet i en alvorlig hendelse behøver ofte hjelp til å bearbeide det som har skjedd. Det handler ikke bare om trafikkulykker. Det kan også være ran eller overfall mot sjåføren.

Kollegahjelpen er et nettverk av frivillige lastebileiere, sjåfører og personer med tilknytning til transportbransjen. Les mer på: www.lastebil.no

Ny hverdag for varebilene:

– Mange blander regelverkene

Det skjer mer i varebilsegmentet nå enn på mange år. Nye krav til løyve er allerede innført, samtidig som forslag til nye regler for kjøre- og hviletid og bruk av fartsskriver er ute på høring. Resultatet er stor usikkerhet, både blant bileiere, sjåfører og kunder.

TEKST: Elisabeth A. Øksendal • eao@lastebil.no

– Mange blander sammen regelverkene, sier bedriftsrådgiver Jone Klingsheim i Norges Lastebileier-Forbund (NLF).

Han møter daglig virksomheter som tror at løyvekrav og fartsskriverregler er to sider av samme sak.

– De tror at det som gjelder løyve også gjelder fartsskriver. Men dette er to helt forskjellige regelverk, og det er helt avgjørende å skille dem.

To parallelle spor

Ifølge Klingsheim er det særlig to regelsett som nå preger varebilmarkedet: løyvereglene, som allerede er vedtatt, og forslagene til nye regler for kjøre- og hviletid og fartsskriver, som fortsatt er på høring.

– Løyvekravet kan vi være tydelige på, for det er bestemt. Når det gjelder kjøreog hviletid, må vi forklare både hvordan reglene er i dag og hvordan de kan bli hvis forslaget går gjennom, sier han.

Kjernen i løyvereglene handler om skillet mellom egen transport og transport for andre mot betaling. Dersom kjøringen bare er et ledd i en annen virksomhet, som varehandel, håndverk eller service,

kan den være unntatt fra løyveplikt. –Det høres enkelt ut på papiret, men i praksis er det akkurat dette folk sliter med å forstå, sier Klingsheim.

Løyvekravet enkelt forklart

Klingsheim illustrerer med dagligvarebutikken: Varene pakkes i butikkens egen varebil og kjøres hjem til kunden, med både varepris og transportgebyr på fakturaen.

– Dette regnes fortsatt som egen transport. Hovedytelsen er salget av varer, ikke selve transporten.

Situasjonen endres dersom butikken hyrer et annet firma for transporten.

– Da er det et rent transportoppdrag. Det firmaet som bare kjører varene, må ha løyve.

Det samme gjelder selskaper som organiserer transporten i egne datterselskaper.

– Hvis kjøringen skjer i samme foretak som selger varene, er det egen transport. Men legges transporten i et eget selskap som kun fakturerer for kjøringen, må det nye transportselskapet ha løyve, selv om bilene fortsatt har samme logo, forklarer Klingsheim.

Nye krav fra januar

Fra årsskiftet ble grensen for løyveplikt senket fra 3,5 tonn til 2,5 tonn for varebiler. Samtidig kom det tilleggsvilkår for dem som skal være unntatt.

– Disse punktene er helt avgjørende. Faller du utenfor på ett av dem, kan du bli løyvepliktig, sier Klingsheim.

Tusenvis av biler kan bli berørt Statens vegvesen anslår at rundt 30 000 varebiler omfattes av regelendringen. Foreløpig er det langt færre antall biler som har skaffet seg nødvendig løyve.

Egen transport vs. transport mot betaling

Egen transport (ofte unntatt løyve):

• Transporten er del av hovedvirksomheten (for eksempel salg eller håndverk).

• Kunden betaler i hovedsak for varen eller tjenesten – ikke for kjøringen alene.

Transport mot betaling (løyvepliktig):

• Virksomheten selger bare selve kjøringen.

• Ingen rolle i salget av varer eller utførelsen av oppdraget.

Datterselskap og løyve

• Samme selskap selger varen og kjører den ut kan være egen transport.

• Eget AS som bare driver kjøring regnes som transport mot betaling løyveplikt.

Logo, konserntilknytning eller felles profilering spiller ingen rolle siden det er de juridiske enhetene som teller.

FAKTA FAKTA

Klingsheim advarer om alvorlige konsekvenser for dem som ikke har papirene i orden.

– Blir én bil stoppet uten riktig løyve, kan alle bilene i selskapet bli satt i ro mens saken behandles. Det vil trolig ta en måneds tid eller lengre.

– For en hvilken som helst bedrift er det dramatisk.

Fartsskriver kan endre hverdagen for varebilene

Parallelt med de nye løyvereglene ligger et annet forslag som kan få minst like store konsekvenser for varebilnæringen: innføring av kjøre- og hviletidsregler og krav om fartsskriver for flere typer varebiltransport.

– Foreløpig er dette kun på høring. Ingenting er avgjort, understreker Klingsheim. Likevel mener han det er viktig at både bileiere, sjåfører og kunder allerede nå forstår hva som kan være i vente.

– Hvis dette blir vedtatt, snakker vi om en helt ny hverdag for varebilsegmentet, sier han.

I motsetning til løyvereglene, som handler om hvem som har lov til å drive transport, retter kjøre- og hviletidsreglene seg direkte mot hvordan sjåførene jobber og hvordan kjøringen dokumenteres.

– Dette er regler som griper rett inn i planleggingen av arbeidsdagen. Det påvirker rutetider, leveringsløfter, kostnader og hele organiseringen av driften. Sjåførene vil få strengere rammer for kjøretid, pauser og dokumentasjon, der feil kan få konsekvenser både for fører og arbeids-

Jone

For å være unntatt løyveplikt

må

• Sjåføren være ansatt i virksomheten

• Virksomheten eie bilen

• Transporten være del av hovedvirksomheten

Hvis ett av punktene ikke er oppfylt, kan løyve bli påkrevd.

giver. Kundene må tilpasse seg levering innen strengere tidsvinduer og akseptere at fleksibilitet og hasteløsninger blir begrenset, forklarer Klingsheim

Samtidig trekker han frem at et mer varebiltilpasset regelverk vil gi ryddigere konkurransevilkår og større forutsigbarhet for aktøren i bransjen.

Rammer hele verdikjeden

Klingsheim understreker at et vedtak om fartsskriver og kjøre- og hviletidsregler ikke bare vil påvirke én gruppe, men hele verdikjeden. Kundene, bileierne og sjåførene må alle tilpasse seg nye rammer, og virksomhetene bør allerede nå sette seg inn i hva som diskuteres, uten å trekke forhastede konklusjoner, siden forslaget er ute på høring, avslutter Klingsheim.

Problemstilling I dag Ved innførsel av Kjøre- og hviletid

Krav om løyve Ja Ja

Krav om fartsskriver Nei Ja Årlig kalibrering av fartsskriver Nei Ja

Krav om HMS kort Ja Ja Krav om sjåførkort Nei Ja Krav om bedriftskort Nei Ja Lovverk for arbeidstid Arbeidsmiljøloven Forskrift om arbeidstid for sjåfører (FATS)

Krav om rutiner for avdekking av brudd på bestemmelsene Ja Ja

Forskjell på kjøretid og arbeidstid Nei Ja

Krav til døgnhvile 11 timer 11 timer, kan reduseres (Fritid innenfor 24 timer) til 9 timer 3 ganger i uken

Arbeidstid, definisjon Tiden man tilbringer på Sum av kjøretid og annet arbeidsplassen. arbeide.

Alminnelig arbeidstid dag 9 timer 9 timer

Maksimal arbeidstid dag 13 timer 13 timer

Maksimal lengde på dagen 13 timer 13 timer, kan økes til når pauser et lagt til 15 timer 3 ganger i uken.

Alminnelig arbeidstid uke 40 timer 40 timer

Kan trekke fra pauser 30 min som står i De pausene som avholdes i løpet av en arbeidsdag arbeidsavtalen i løpet av en arbeidsdag.

Pausekrav Meget fleksibelt 45 min etter 4,5 time kjøring 30 min etter 6 timers arbeide

– Mange blander sammen regelverkene for løyve og fartsskriver. Det er helt avgjørende å skille dem for å sikre at varebilene får en ryddig og trygg hverdag, sier

Klingsheim

23. – 25. APRIL, LILLESTRØM

Velkommen til Transport 2026

Nå kan du glede deg til årets viktigste og største bransjetreff!

• Møt bilimportørene og kollegaer fra hele bransjen

• Opplev det nyeste innen lastebil, påbygg, utstyr og rekvisita

• Bli oppdatert på de viktigste trendene og nyhetene

• Stort NLF-program og aktiviteter

Se utstillerlisten og hent din billett! transportmesse.no

Regelverket fungerer ikke lenger

– klar beskjed fra Statens vegvesen

Det ble en uvanlig ærlig morgen på Statens vegvesens frokostmøte tidligere i februar om vekter og dimensjoner. Etter at NLF-direktør Knut Gravråk tydelig beskrev hvordan dagens regelverk bremser både effektiv drift og klimaomstilling, kom bekreftelsen mange har ventet på: Statens vegvesen erkjenner at regelverket ikke lenger fungerer.

TEKST: Kjell Olafsrud• ko@lastebil.no

Elin Elisabeth Nordby fra SVV slo fast at systemet mangler helhet, sammenheng og logikk. Hun annonserte samtidig at et fullstendig arbeid med å forenkle og fornye hele regelverket er i gang. For en næring som lenge har sett hvordan selv opplagte løsninger, som 28 tonn på treakslet bil, møter unødvendige hindringer, var det svært etterlengtet å høre så tydelig tale.

– Vi må starte på nytt og ta grep. Vi har ingen helhetlig tilnærming til hva vi tillater, sa Nordby.

For mange i næringen forklarer dette hvorfor løsninger som fremstår som både logiske og trygge likevel er vanskelige å få gjennom. Et foreldet regelverk gjør rasjonelle valg unødvendig kompliserte, og det ble derfor godt mottatt med så tydelig tale fra Statens vegvesen.

Et bredt program med perspektiver fra hele sektoren

Møtet ga også et bredt innblikk i hvordan ulike aktører ser på utfordringene framover. Vegdirektør Ingrid Dahl Hovland innledet møtet med å løfte betydningen av bedre fremkommelighet og mer kundeorienterte tjenester i Statens vegvesen.

NLF-direktør Knut Gravråk fulgte opp med en gjennomgang av næringens behov og hva som må på plass for at regelverket

skal støtte både sikkerhet og klimaomstilling.

Jørgen Thaule fra Fornybar Norge pekte på hvordan energiskiftet skaper nye krav til veimyndighetene, mens Erlend Iversen fra Vestland fylkeskommune ga et viktig blikk på hvordan tunge transporter håndteres og prioriteres på fylkesveinettet. Avslutningsvis presenterte Statens vegvesen hvordan de nå er i gang med et arbeid for å forenkle regelverket.

– Vi forventer tydelige resultater

NLF-direktør Knut Gravråk er positiv til signalene fra Statens vegvesen, og er klar på at næringen må involveres i det videre arbeidet.

– Vi ser nå fram til at forenklingsprosjektet virkelig kommer i gang, og har en klar forventning til at næringen får bidra aktivt inn i arbeidet. Så håper vi selvsagt at dette gir håndfaste resultater som gjør norsk lastebiltransport mer effektiv, klimavennlig og trafikksikker.

NLF-direktør Knut Gravråk tydeliggjør hvordan dagens regelverk for vekter og dimensjoner hemmer effektiv drift og klimaomstilling under Statens vegvesens frokostmøte.

Elin Elisabeth Nordby fra Statens vegvesen slår fast at regelverket mangler helhet og logikk, og annonserer at arbeidet med å forenkle og fornye det nå er i gang.

Fredrikstadbrua:

– Fra riksvei til fylkesvei og stor ansvarsfraskrivelse

Historien om veien alle trengte, men som ingen ville finansiere, fortsetter i neste kapittel. Fredrikstadbrua på Riksvei 110 er redusert til 28 tonn, og konsekvensene for næringslivet og transporten i Østfold og Stor-Osloregionen blir store. Ny bro over Glomma planlegges, men som fylkesvei, og framtiden for prosjektet er helt uvisst.

TEKST: J. Kristian Bjerke jkb@lastebil.no

Den 1. februar 2026 ble Fredrikstadbrua nedskrevet til 28 tonn, noe som rammer transportører, produsenter, importører, entreprenører og andre forretningsdrivende – og selvsagt også forbrukerne.

Ny bro over Glomma planlegges, men som fylkesvei. Statsråd Nygård tørker sine hender og spiller ansvaret over til Østfold fylkeskommune, som knapt holder hodet over vannet. Mange ser dette som en klar ansvarsfraskrivelse.

Den nye broen er helt nødvendig, særlig etter at Statens vegvesen brått reduserte den lovlige belastningen på den eksisterende broen. Alternativene er enten dobbelt antall enkeltransporter over broen eller lange omveier som gir store merbelastninger på veinettet, sjåfører og lokalmiljøet langs RV 22. Hadde den nye broen vært en riksvei som den eksisterende, ville staten måttet åpne pengeboken og starte byggingen. Nå står prosjektet i det uvisse.

Planlagt til 2032-33, vi frykter 2040

Ny Glomma-bro er et klassisk eksempel på manglende norsk samferdselsplanlegging. Ny bro har vært diskutert siden 1970-tallet, men spillet og handlingslammelsen er nærmest total. Politikere gjorde også det kunststykket å gjøre en gammel riksveibro om til en fremtidig fylkesveibro – men det var før de gjenopprettet et Østfold fylke uten penger.

Nå sitter samferdselsministeren, tidligere Fredrikstad-ordfører Nygård, smilende i barten og peker på sin økonomisk svake kollega, fylkesordfører Martinsen. Resten av næringslivet frykter for fremtiden og påpeker samtidig at Borg Havn på Øra er beredskapshavn.

Ny bro over Glomma planlegges, men som fylkesvei.

Samles til kamp

NLF Østfold tok raskt tak i saken og samlet flere nærings- og interesseorganisasjoner til kamp for rask bygging av ny bro. Vi har med oss MEF, NHO LT, LO og Fredrikstad Næringsråd i kampen, og det er avtalt møte med Stortingets transportkomité. Statlige penger må på bordet – og det raskt.

– Vi krever at ny bro står ferdig i 2030, og at Stortinget tar innover seg de store konsekvensene manglende brokapasitet betyr for hele denne regionen, sier fylkesleder i NLF Østfold, Erik Graarud. – Vi kan ikke vente, for dette vil skape problemer for langt flere enn oss i Østfold, understreker han.

Erik Graarud, fylkesleder i NLF Østfold, leder kampen for rask bygging av ny Glomma-bro.

Fredrikstadbrua på Riksvei 110 ble 1. februar 2026 nedskrevet til 28 tonn. Reduksjonen skaper utfordringer for transport og næringsliv, og den nye broen planlegges foreløpig som fylkesvei med usikker fremtid.

Styret i NLF Oslo og Akershus vil at staten skal eie alle veier

Vedlikeholdet av norske fylkesveier er gjennomgående svært dårlig. Daglig opplever vi dårlig vintervedlikehold, og selv om sommeren er enkelte fylkesveier farlige å ferdes på. Eneste løsning er at staten tar det hele og fulle ansvaret, mener styret i NLF Oslo og Akershus.

Fylkene har ikke så mange oppgaver, men en av dem er å være veieier. Det koster å drifte fylkesveinettet, og vi ser dessverre altfor mange eksempler på at fylkene ikke er voksen til oppgaven,

sier fylkesleder Nicolai Jakhelln i NLF Oslo og Akershus.

Fylkesveiene forfaller, særlig broene,

og det finnes ikke fylkeskommunale penger til vedlikehold. Ting blir utsatt og stoppet. FV 33 i Akershus ble i fjor kåret til landets verste fylkesvei – det sier jo sitt. Det trengs en tunnel for å unngå at veien raser ut, men fylket har ikke midler til dette. Vanskelige grunnforhold med alunskifer i fjellet gir et skyhøyt kostnadsbilde. Staten gjør som de pleier og peker på at dette er en fylkesvei.

Det må til mye mer penger for å sikre trygg ferdsel. Staten må overta.

NLF tok politikerne med på FV33:

– Veien kan bli livsfar

NLF Innlandet, MEF Region Øst og Østre Toten kommune arrangerte forrige uke en befaring for politikere på fylkesvei 33, kåret til Norges dårligste fylkesvei i 2025. Formålet var å synliggjøre hvor kritisk veien er for både beredskap og næringsliv i Østre Toten, hvor store deler av Innlandets og Norges grønnsaker på friland produseres. NLF advarer mot økende risiko for både ulykker og store ekstrakostnader for transportører dersom veien ikke oppgraderes.

TEKST: Jim Nybø jn@lastebil.no

Når veien stenges på grunn av ras og utglidninger, påføres transportører og produsenter ekstra kostnader knyttet til omkjøringer, økt tidsbruk, høyere dieselforbruk og bompenger. Om lag 250 lastebiler passerer daglig Byrudberga, og ved stenging av rv. 4 eller E6 øker trafikken på Fv. 33 betydelig. Trafikktettheten er allerede høyere enn på flere riksveier.

Politikerne på veien

Befaringen startet hos Nordahl Maskin på Minnesund, videre til Kraby hvor K. Olsby Transport og Toten Anlegg og Transport ble besøkt, og avsluttet på BygdeLab på Lena med debatt sammen med lokalpolitikere og leder av samferdselsutvalget i Innlandet fylkeskommune, Iselin Vistekleiven.

Blant deltakerne var Bård Hoksrud (Frp), leder for transport- og kommunikasjonskomiteen, samt Lars Rem (Frp) og flere kjente lokalpolitikere. Politikerne fikk sitte på i lastebiler under turen for å oppleve veistandarden på nært hold.

Det var bred enighet om behovet for en

NLF Innlandet, MEF Region Øst, Østre Toten kommune og politikere samlet på befaring langs Fv. 33 for å se utfordringene på nært hold.

Frp-politiker Bård Hoksrud fikk sitte på med lastebil sammen med regionsjeJim Nybø for å oppleve veistandarden på Fv. 33 fra førerhuset.

helhetlig plan fram til Gjøvik, men den mest kritiske delen ligger i Akershus, der deler av veien på sikt risikerer å havne i Mjøsa. Oppgraderingsbehovet vurderes

Det ble tid til diskusjon og erfaringsutveksling da politikere og næringsliv møttes til samtaler på BygdeLab på Lena.

som for stort for fylkeskommunenes økonomi alene, og arrangørene etterlyser statlig inngripen før en alvorlig hendelse skjer.

Fylkesvei 33 er smal, ujevn og rasutsatt flere steder – og er nylig kåret til Norges dårligste fylkesvei i 2025.

Leder av transport- og kommunikasjonskomiteen, Bård Hoksrud (Frp), i førerhuset under turen på Fv. 33.H

Riksvei 4 på Hadeland skal stenges i lang tid

De tre tunellene Røste, Lunner og Grua sør for Roa på riksvei 4, skal oppgraderes i 2027/2028. Slik som det er i dag, må alle tre tunellene stenges samtidig av sikkerhetsmessige årsaker. Oppgraderingen vil ta ca. 3 år.

Frykter alvorlig ulykke

Oppland Arbeiderblad har fulgt opp saken i etterkant og omtalt veistandard, trafikksikkerhet og konsekvenser for næringsliv og beredskap langs Fv. 33. Avisen slår også fast at veien blir stadig dårligere, og at både yrkessjåfører og politikere frykter at det må en alvorlig ulykke til før nødvendige utbedringer kommer på plass.

Yrkessjåfør Knut Olsby, som har kjørt strekningen i over 40 år, mener veien har forfalt kraftig de siste årene. Han frykter at veien kan bli ufremkommelig og at liv vil gå tapt dersom det ikke settes inn tiltak. Også Bård Hoksrud beskriver veien som så dårlig at den aldri ville blitt akseptert på en vanlig arbeidsplass, og mener det kun er et tidsspørsmål før ras eller alvorlige ulykker inntreffer.

Strid om finansiering Kostnaden for full oppgradering er beregnet til rundt én milliard kroner. Både fylket og staten peker på hverandre som ansvarlige. Hoksrud mener veien bør løftes til statlig ansvar.

I mellomtiden fortsetter både næringsliv og pendlere å bruke veien, vel vitende om at risikoen øker for hvert år som går.

Vår lokallagsleder på Hadeland, Morten Vik er bekymret for manglende for omkjøringsalternativer når oppgraderingene starter. Som vi har sett ved tidligere stenginger, er undergangen på Grua en propp som skaper utfordringer for vår næring. Undergangen har i dag en skiltet høyde på 3,8 meter. NLF Innlandet tok kontakt med Statens vegvesen for å få et møte med de angående våre bekymringer. På møtet, som fant sted på Roa rett før jul traff vi Gudrun Sørumsbrenden (delprosjektleder) og Pål-Steinar Karlsen (prosjektleder) i Statens vegvesen. De var godt kjent med omkjøringsproblematikk, og hadde gode tanker om en løsning før oppstart av tunelloppgraderingene. Statens vegvesen mener det skal være mulig å senke undergangen, men det er komplekst siden det involverer flere aktører. Både BaneNor, fylkeskommunen og kommunen er berørt. De satte pris på engasjementet fra NLF. Alle er enige om at noe må gjøres før det langvarige arbeidet med tunellene starter slik at trafikken kan flyte best mulig. NLF følger opp videre med de berørte parter framover med sikte på en løsning før tunellarbeidene starter.

Region 2 ønsker velkommen til årsmøte på Savalen Fjellhotel & Spa 17. til 19. april. Det blir som tidligere et godt faglig program, utstillinger og et hyggelig sosialt innhold for både medlemmer, samarbeidspartnere og ledsagere. Sett av datoene. Mer informasjon kommer i nyhetsbrevene.

Gudrun Sørumsbrenden og Pål-Steinar Karlsen i Statens vegvesen og Morten Vik. Foto; Jim Nybø, NLF

Ordfører i Eidsvoll kommune, Nina Kristengård, fikk også bli med i lastebil under befaringen for å kjenne på kjøreforholdene langs Fv. 33.

Tett dialog med myndighetene om vinterdriften

Innspill fra medlemsbedriftene i NLFs region 3 om vinterdriften på veiene følges opp gjennom jevnlig dialog med veieierne. I tillegg til løpende kontakt har det blitt avholdt møter hvor erfaringer, rutiner og systemer er gjennomgått.

TEKST: Roy N. Wetterstad rnw@lastebil.no

Driftsavdelingen i Statens vegvesen har gjennom flere år vært opptatt av å utvikle en god samarbeidsrelasjon med transportnæringen. Begge parter har gjensidig nytte av å samspille for å oppnå best mulig veidrift. Lastebilbransjen har erfaringer og behov som det er viktig å kunne formidle til veieierne. Statens vegvesen trenger kunnskapen fra den viktige tungbilgruppen som grunnlag for å ta riktige beslutninger for veidriften.

Selve organisasjonsmodellen med hovedentreprenører som mellomledd mellom veieier og et stort nettverk av underentreprenører var et viktig tema i møtet med SVV på Liertoppen i januar. Mange i NLF ønsker å få vurdert løsninger som inneholder mer positive incentiver enn det eksisterende systemet.

Fokus på svakheter i vinterdriften

Også denne vinteren har det kommet mange rapporter om dårlige forhold på norske vinterveier. Vår region er ikke hardest rammet denne gangen, og man kan håpe at tiltak som er iverksatt etter tidligere vintre har bidratt til forbedringer. Flere av disse tiltakene har kommet på plass etter dialog mellom NLF og SVV.

Der Statens vegvesen medgir å ha hatt de største utfordringene de siste månedene, gjelder det riksveg 3. Også i våre områder har vi formidlet informasjon om noen strekninger hvor innsatsen har vært for sen, og preventive tiltak har manglet. Enkelte strekninger gir fortsatt spesielle utfordringer på vinterstid, for eksempel Eggemoen-bakkene.

Tettere samarbeid med fylkeskommunene

Den konstruktive modellen for samarbeid mellom vår næring og riksveieier har også inspirert til tilsvarende dialogsamarbeid med fylkeskommunene. For Buskerud og Vestfold er dette godt i gang, mens det gjenstår å komme inn i samme spor med Telemark fylkeskommune.

En stor del av veinettet eies av norske fylkeskommuner. Disse veiene er vesentlige for å opprettholde funksjonaliteten i veisystemet som transportnæringen trenger. Samarbeid mellom veieierleddene er derfor viktig. For eksempel må det være et felles fokus på at omkjøringsløsninger over annen veieiergrunn fungerer bedre. Tungtransport blir altfor ofte ledet over

strekninger som ikke er egnet for tungtrafikk.

I møte med Buskerud fylkeskommune ble det gjort en generell gjennomgang av driftsstatus for ulike deler av fylket. Utbedringsbehov og tilrettelegging for modulvogntog var også blant temaene som ble diskutert.

Driftsutfordringer, behov og prioritering er også gjennomgått med Vestfold fylkeskommune. Her ble det i tillegg gjennomført en befaring som NLF var involvert i før jul. Fra vår side har vi stilt oss positive til at de har gått over til å bruke grovere strøsand. Lastebileiere og sjåfører har meldt at dette gjør veiene tryggere og mer fremkommelige på glatt føre.

Fra dialogmøte mellom NLF og Statens vegvesen

NLF Buskerud i møte med de driftsansvarlige for fylkesveiene i Buskerud

Bekymring for veitransportens plass i byutviklings- og mobilitetsplaner

Flere steder pågår arbeid med nye byutviklings- og mobilitetsplaner. I noen prosesser blir transportnæringen godt involvert, mens det andre steder oppleves lite fokus på tilrettelegging for varetransport.

I Vestfold fylkeskommune har administrasjonen involvert transportnæringen og andre deler av næringslivet i arbeidet med å utarbeide en regional transportplan. Det har blitt avholdt høringsmøter og bedt om innspill for å kartlegge næringslivets behov og prioriteringer.

Fylkeskommunen stilte spørsmål om alt fra ønskede prioriteringer, grønn omstilling, døgnhvileplasser og servicetilbud.

Fellesprosjekt for Vestfold og Telemark hadde nesten glemt veitransporten

Vestfold og Telemark fylkeskommuner har gått sammen om å lage det de kaller en regional plan for intermodal godstransport. Målet er å etablere regionen som et nasjonalt knutepunkt for miljøvennlig godstransport på sjø og bane.

På nyåret ble det invitert til innspillsmøte, men deltakerlisten tydet på at prosjektgruppen i stor grad ønsket innspill fra egne fagfelt. Bare noen få næringsaktører deltok, og de fleste var mest opptatt av sjø- og banetransport.

Da programmet var satt, og det gjensto litt over en uke før møtet, fikk NLF informasjon om dette. Etter dialog ble vi gitt mulighet til å delta i en kort sekvens etter hovedinnleggene for å belyse næringslivets perspektiver. Der holdt LUKS og NLF en felles orientering som understreket at veiene fortsatt vil være hovedløsning for frakt av varer. Alle nivåer i norsk offentlig forvaltning har derfor et ansvar for å legge til rette for veisystemer som fungerer både i by og bygd.

Realitetsorientering fra veitransporten

Den faktiske virkeligheten er at 90 % av godset som fraktes i Norge går på vei, og veitransporten representerer hele 97 % av godsverdien. Beregninger av utviklingen frem mot 2050 viser at overføringspotensialet fra vei til sjø og bane vil være marginalt. Med dette som bakteppe bør offentlige myndigheter som forvalter skatteinntekter ha en kritisk vurdering av hvor mye ressurser som brukes på symbolprosjekter.

Godstransport «tryllet» bort i Larvik-møte

I Larvik arrangerte bypakkeorganisasjonen et åpent temamøte om byen, bilen og livet. En forfatter av en bok om hvordan bilen erobret Norge, innledet før en paneldebatt. Her var NAF alene om å representere bilsiden, mens yrkes- og varetransport ikke var inkludert i en debatt som skulle være en premissarena for bypakkeprosessen. Syklistene ble derimot invitert til å delta.

Den samme tendensen gjør seg gjeldende når ansatte i bypakkeorganisasjoner, byplanleggere og politikere utvikler fremtidens byer uten tilrettelegging for bil- og varetransport. Dette svekker troverdigheten når de forsøker å fortrenge at varetransport er, og vil fortsette å være, en nødvendig forutsetning for levende og fungerende bysentra.

NLF Region 3 sin populære årskonferanse avholde 24. – 26. april 2026 på Strømstad Spa & Resort. Se oppdatert informasjon om arrangementet på lastebil.no og legg inn påmelding der.

TEKST: Roy N. Wetterstad rnw@lastebil.no

Ansatte i Vestfold fylkeskommune som tok imot innspill fra næringslivet

Heidi Dahl og Asbjørn Næss på vei til høringsmøte med Vestfold fylkeskommune

Fylkesordførerne i Vestfold og Telemark, Anne Strømøy og Sven Tore Løkslid, presenter sin sjø og bane visjon for transporten. Foto: Jürg Berger

Bompenge bergog dalbane på Nye E39

Året startet med at bompenge-debatten for E39 strekning Kristiansand – Lyngdal igjen våknet til liv. Bompenge nivået på nye E39 er en viktig sak for vår region, spesielt når nivået er så høyt at trafikanter velger å kjøre gamle veien.

TEKST: Farrah Løvdal fl@lastebil.no

I starten av januar var saken opp til votering i Stortinget. I mediene kunne vi lese at Frp sitt forslag om en prøveordning med reduksjon i bompenge satsen hadde flertall. Det var flere aktører i Agder som skulle til å feire en liten seier i denne saken da det plutselig snudde. Forslaget Frp fikk ikke flertall etter at SP plutselig snudde i saken.

Hele debatten våknet til liv på nytt når samferdselsminister Jon Ivar Nygaard

(AP), hadde bedt om at det skulle sees på hvordan prisene kunne kuttes. I den forbindelse fikk han en anbefaling fra Vegdirektoratet, hvor Vegdirektoratet anbefaler to bomstasjoner på gamle veien.

I starten av januar var saken opp til votering i Stortinget. I mediene kunne vi lese at Frp sitt forslag, en prøveordning om reduksjon i bompenge satsen hadde flertall. Det var flere aktører i Agder som sukket lettet ut da det plutselig snudde i siste time og forslaget til Frp ble nedstemt.

Forslaget som fikk flertall, kom fra Høyre. I forslaget ber Stortinget regjeringen komme tilbake til Stortinget så raskt som mulig, senest i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett våren 2026, med forslag til forlenget nedbetalingstid av lånene på prosjektet E39 Mandal–Kristiansand, slik at bompengebelastningen for privatbiler og nyttetransport på strekningen går ned.

Det som er sikkert, er at økningen som ble gjennomført i 2024 ikke har hatt ønsket effekt. Begrunnelsen for økningen var å sikre bompengeselskapenes inntekter. Det som har skjedd imidlertid er at flere nå velger å kjøre gamle veien for å unngå bompenger. Noe som bidrar til minsket trafikksikkerhet for alle trafikanter og dårlig trafikkavvikling.

Vi i NLF fortsetter å jobbe målrettet med å få på plass en reduksjon i bompenge belastningen på nye E39. Det å få lastebilene over på nye E39 vil gi en miljøgevinst, samtidig som trafikksikkerheten for alle trafikanter økes.

Nyttårsaksjonen – minnesmarkering

Torsdag 15.01.26 var det minnesmarkering for å minnes de 6 som døde i trafikken i Agder i 2025. I Rogaland var det 5 personer som omkom i trafikken.

TEKST: Farrah Løvdal fl@lastebil.no

Markeringen i Agder var i regi Trygg Trafikk, Nullvisjon Agder, Agder Fylkeskommune, 18pluss, Politiet og Trafoen. Markeringen fant sted på Hald i Mandal på bruen på Fv 474 som går over E39. Det var en fin markering og mange av våre kollegaer viste sin respekt ved å tute til personellet som sto på brua og

vinket. Det gjorde meg (Farrah) både stolt og varm om hjerte. Denne markeringen er også en påminnelse om det viktige arbeidet vi gjør i NLF med prosjektet «Venner på vei». For å nå nullvisjonen er det avgjørende at våre medtrafikanter har forståelse for lastebilen i trafikken.

08.01.26 hadde Rogaland en egen markering kalt trafikkofrenes dag. I Haugesund, Stavanger, Bryne og Egersund var det lysmarkering, samt fakkeltog i Haugesund og Stavanger. Trafikkofras dag blir arrangert av Fylkestrafikksikkerhetsutvalget (FTU) i samarbeid med Statens vegvesen, politiet, Trygg Trafikk Rogaland, NAF, Den norske kirke, Brannvesenet, Røde Kors Hjelpekorps, MA – Rusfri Trafikk, Norsk Folkehjelp, Personskadeforbundet LTN, Kåre Ekrene Trafikkskole, Helse Stavanger HF, Helse Fonna HF, Mesta, Presis Vegdrift, Høiens Trafikkskole, Bilservice Egersund og Haugaland Transportskole.

Vi i NLF fortsetter å jobbe målrettet med å få på plass en reduksjon i bompenge belastningen på nye E39.

Roser på brua Fv 474 over E39 ved Hald i Mandal. Faklene holdes av elever fra Lillesand VGS Ambulansefag.

Besøk på Vennesla videregående skole og Sam Eyde videregående skole

I dag, fredag 23.01.26, var Jone Klingsheim og jeg på skolebesøk. Vi besøkte Vennesla videregående skole og Sam Eyde videregående skole, hvor vi møtte både elever og lærere på linjen for transport- og logistikkfag.

Jone holdt et svært godt foredrag om kjøre- og hviletidsreglene, mens jeg fortalte om NLF. Det er både givende og viktig å møte våre fremtidige sjåfører.

Rekruttering

Turen startet på Vennesla videregående skole, hvor vi møtte VG2-klassen på transport og logistikk. Her får alle elever frokost på skolen – noe som gir en god start på læringsdagen! Etter foredraget tok vi oss tid til en prat med lærerne på trinnet. Det var spennende å høre om deres erfaring fra transportnæringen og hvordan hverdagen som faglærere ser ut.

Deretter gikk turen videre, på litt krevende snøføre, til Arendal og Sam Eyde videregående skole. Her møtte vi yrkessjåførlærlinger og elever som tar yrkessjåførkurs. Vi fikk også en omvisning på skolen, som kan skilte med topp moderne utstyr – alt fra lastebiler og buss til et fullt logistikklager med avanserte systemer.

Hovedtemaet på begge skolene var rekruttering til faget og hvordan vi best kan møte elevenes behov. Inntrykket jeg sitter igjen med etter besøkene, er at disse faglærerne virkelig brenner for både elevene, faget og transportnæringen. De er flotte ambassadører for yrket vårt.

TEKST: Farrah Løvdal fl@lastebil.no

Jone underviser klassen på Vennesla Videregående Skole.

Klassen på Vennesla videregående skole

Klassen på Sam Eyde videregående skole

Et lite knippe av tungbilene på Sam Eyde videregående skole

Årsmøtehelg for Region 5 – Hotel Alexandra, Loen, 10.–12. april 2026

Velkommen til årets høydepunkt for NLFs medlemmer i Region 5.

I år samles vi på Hotel Alexandra i Loen for en spennende årsmøtehelg fullpakket med faglig påfyll, nettverksbygging og opplevelser utenom det vanlige.

TEKST: Jan-Ove Halsøy joh@lastebil.no

Fredag 10. april – Årsmøter

Vi starter helgen med årsmøter på ettermiddagen:

• NLF Sogn og Fjordane: 13:30 – 15:30

• NLF Hordaland: 15:30 – 17:30

• NLF Møre & Romsdal: 16:00 – 18:00

Dette er tiden for å få med deg alt det som skjer i fylkene og bli oppdatert på planer og strategier for året som kommer.

Lørdag 11. april – Fagseminar og

Utstillernes Arena

Dagen starter kl. 09:00 med fagseminar, fylt med spennende foredrag og innsikt fra bransjen. Nytt i år er en oppdatert versjon av Utstillernes Arena, som ble en stor

suksess i fjor! Her blir du delt inn i små grupper som besøker utstillere på en interaktiv «løype», med korte og konsise innlegg på maks 8 minutter. Dette gir både ny kunnskap og inspirasjon – perfekt for å oppdage nye løsninger og produkter.

Fagdagen avsluttes ca. 15:00–15:30, og da har du tid til å nyte Hotel Alexandras fantastiske fasiliteter, inkludert innendørs- og utendørs basseng, boblebad og vannsklie. For de som ønsker spektakulære naturopplevelser, kan du ta turen med Loen Skylift til Hoven Restaurant, 1011 meter over fjorden, med utsikt du sent vil glemme.

Helgen rundes av med festmiddag,

hvor vi hedrer bedrifter og personer med langt medlemskap i NLF. Kvelden ledes av ingen ringere enn Jan Erik Larssen, best kjent som «Autofil – Larssen», som sørger for både stemning og god underholdning.

Årets tema: Varebil Årsmøtehelgen vil ha hovedfokus på varebil, og våre samarbeidspartnere vil vise frem de nyeste produktene og løsningene både innendørs og ute.

Dette er en unik arena for nettverksbygging, hvor du møter kollegaer, transportører, politikere og nøkkelpersoner i transportnæringen. Her får du både faglig påfyll og verdifulle kontakter – alt i en av Norges vakreste fjordlandskap.

Hold av helgen

Endelig program og påmeldingsinformasjon kommer snart. Men merk datoene allerede nå – dette blir en helg du ikke vil gå glipp av.

Gjennomfør «Venner på veien» på en skole

i nærheten av deg

Trafikksikkerhetskampanjen «Venner på veien» retter seg mot barn i 1. og 2. klasse, og er et viktig initiativ fra Norges LastebileierForbund. Kampanjen gjennomføres av NLFmedlemmer over hele landet, og gir en unik mulighet til å gjøre en forskjell for barnas sikkerhet i trafikken.

Målet med kampanjen er å lære barna hvordan de skal forholde seg til store lastebiler, med særlig fokus på blindsoner og refleksbruk. Undervisningen gjennomføres i to deler:

1. Innendørs i klasserommet – barna får en enkel og morsom introduksjon til trafikksikkerhet.

2. Utendørs i skolegården – barna får se og erfare lastebilen i praksis, og lærer hvordan de trygt kan ferdes rundt store kjøretøy.

I Region 5 gjennomfører vi kampanjen hele året for skoler som ønsker besøk. Vi oppfordrer derfor våre medlemmer i Vestland og Møre og Romsdal til å delta. Du kan bidra ved å:

• Foreslå en skole i nærheten av der du bor eller har kontor.

• Stille med en lastebil når besøket skal gjennomføres.

Vi tar oss av planlegging og organisering – du trenger bare å stille med lastebil og engasjement!

For både barna og sjåførene blir dette en positiv opplevelse: barna lærer på en morsom og konkret måte, mens sjåfører og bileiere opplever det som både nyttig og givende.

Interesse? Ta kontakt med oss:

I Møre og Romsdal: Heidi Rudaa, rådgiver i NLF, tlf.: 405 55 826, E-post: hr@lastebil.no

I Vestland (Hordaland og Sogn og Fjordane): Jan-Ove Halsøy, regionsjef i NLF, tlf.: 920 38 333, E-post: joh@lastebil.no

Bli kollegahjelper og vær den som viser at ingen trenger å stå alene

Kollegahjelpen i NLF har siden 1995 vært et lyspunkt for sjåfører og lastebileiere som har opplevd ulykker, nestenulykker, ran eller andre sjokkartede opplevelser i jobben. Dette er mer enn bare en støtteordning. Det er et nettverk av mennesker som bryr seg, som står klar når noen trenger det aller mest.

Selv om kollegahjelpen først og fremst er et tilbud til NLFs medlemmer, har kollegahjelpere gjennom årene vist at omsorg kjenner ingen medlemsgrenser – de hjelper også ikke-medlemmer når behovet er stort og muligheten finnes.

I region 5 har vi et særlig behov for flere kollegahjelpere. Som kollegahjelper får du muligheten til å være en trygg hånd og et lyttende øre for kolleger som opplever dramatiske hendelser på jobb. Din innsats kan bety forskjellen mellom at noen blir sittende alene med traumer og at de får støtte når de trenger det som mest.

Opplæring for nye kollegahjelpere gis av NLF sentralt, og vi følger deg hele veien, slik at du kan føle deg trygg i rollen.

Har du et ønske om å gjøre en ekte forskjell i bransjen? Ta kontakt:

I Møre og Romsdal: Heidi Rudaa, rådgiver i NLF, tlf.: 405 55 826, E-post: hr@lastebil.no

I Vestland (Hordaland og Sogn og Fjordane): Jan-Ove Halsøy, regionsjef i NLF, tlf.: 920 38 333, E-post: joh@lastebil.no

Medlemsmøte på Scandic Sunnfjord

i Førde – lørdag 21. mars 2026

NLF Sogn og Fjordane og Opplæringskontoret for Transport og Logistikk inviterer til felles medlemsmøte på Scandic Sunnfjord i Førde lørdag 21. mars kl. 13:00–15:00. Tidspunkt og sted er valgt i forbindelse med utdelingen av fagbrev til unge som har valgt yrkesfag som vei inn i arbeidslivet. Fredag 20. mars blir selve fagbrevsutdelingen gjennomført på samme hotell – en viktig markering vi gjerne vil være en del av. Programmet for medlemsmøtet lørdag er fortsatt under utarbeidelse. NLF og Opplæringskontoret samarbeider om å lage et faglig innhold som er relevant og nyttig for medlemsbedriftene. Invitasjon med fullstendig program blir sendt ut så snart dette er klart.

Sett av lørdag 21. mars kl. 13:00–15:00 – dette blir en fin anledning til å få faglig påfyll, knytte kontakter og delta i viktige diskusjoner for bransjen.

NLF tok opp sikkerhet, beredskap og rekruttering med samferdselsministeren

Da samferdselsminister

Jon-Ivar Nygård besøkte Trondheim nylig, møtte han representanter fra NLF, LO, politiske partier, fagorganiserte og sjåfører hos HOB Gods. Temaene for møtet var arbeidsforhold, trafikksikkerhet, vinterdrift, regelverk, beredskap og rekruttering til transportnæringen.

TEKST: Leif Jarle Christensen ljc@lastebil.no

Daglig leder Atle Sølberg åpnet møtet med å understreke betydningen av gode arbeidsforhold, før han presenterte hvordan HOB Gods er organisert.

Fire dødsulykker i 2025, fire for mange

Både NLF og de øvrige deltakerne kunne registrere at fire personer har mistet livet på trønderske veger i 2025. Det er det laveste tallet noensinne, men samtidig fire for mange. I tre av ulykkene var tungbil involvert.

Det er viktig at vi ikke blir fornøyd med dette tallet, men fortsetter å jobbe målrettet for nullvisjonen. Det handler ikke om å peke finger, men om å bygge en kultur for å forebygge neste ulykke.

Vinterdrift med synkende standard Svekket vintervedlikehold på riks- og fylkesveger ble også tatt opp. Trøndelag fylkeskommunes varslede redusert standard utfordrer tilliten til trafikksikkerheten, mener NLF. E6, særlig nord for Steinkjer, har gjentatte stengninger på grunn av glatt føre og vanskelige avkjøringer. Budskapet til ministeren var klart: E6 i Trøn-

Samferdselsminister Jon-Ivar Nygård sammen med representanter fra NLF, LO, politiske partier, sjåfører og ledelsen hos HOB Gods under møtet i Trondheim. Temaene for diskusjonen var sikkerhet, beredskap, arbeidsforhold og rekruttering i transportnæringen.

delag må ferdigstilles, brukerne og næringen har ventet lenge nok.

Regelverk og varebiler

Regelverk stod også på agendaen. NLF var tilfreds med at varebiler nå omfattes av løyvekrav, et viktig steg for rettferdig konkurranse og ryddige forhold for ansatte. Samtidig skaper dagens vektgrenser utfordringer, men Nygård svarte at dette kan justeres nasjonalt. NLF støttet også forslaget om skriverkrav, men understreket at bransjen må få tid til omstilling. Da løyvekravene ble innført, fikk bedriftene for kort frist, og den feilen må ikke gjentas.

Beredskap som svikter når det gjelder

Flere alvorlige hendelser i 2025, blant annet raset mellom Åsen og Levanger, viser

at beredskapen ikke alltid møter dagens krav, ifølge NLF. Organisasjonen påpeker at alle gjorde sitt beste, men at vi må lære og håndtere situasjoner bedre neste gang. NLF minnet også om behovet for flere døgnhvileplasser og åpne rasteplasser, særlig om vinteren, siden åpne rasteplasser koster lite, men gir stor trafikksikkerhet.

Rekruttering, en varslet krise

Sjåførmangel er et nasjonalt problem, også i Trøndelag. Samarbeidet med NAV fungerer godt, men etaten må ha tilstrekkelige midler. Beredskap, vinterdrift og ordnede forhold langs vegene påvirker også rekrutteringen. Forsvaret utdanner mange sjåfører som sjelden går inn i transportnæringen, noe NLF omtaler som sløsing med offentlige midler og etterlyser bedre kobling til sivilt arbeidsliv.

Minnemarkering for trafikkofre på Verdal:

– Et viktig budskap også for transportnæringen

VERDAL, 22. januar: Mange samlet seg på Verdal til en verdig minnemarkering for trafikkofre i Trøndelag. Fakkeltoget gikk fra Boby’n langs E6 til «Vekta», og fortsatte til Vinne kirke, der taler, lys og musikk hedret de som har mistet livet og støttet berørte familier.

Årets markering i Verdal startet ved Boby’n Verdal, der deltakere samlet seg til et fakkeltog langs E6 frem mot «Vekta». Deltakerne fikk utdelt fakler gratis, og stemningen bar preg av samhørighet og alvor.

Toget gikk videre mot Vinne kirke, hvor minnestunden fortsatte med musikalske innslag, taler og lystenning –sammen med budskap om håp, fellesskap og ansvar i trafikken.

Transportnæringens ansvar i fokus

For NLF og transportnæringen generelt berører slike markeringer oss dypt. Hvert år mister mennesker livet på norske veier, og mange av ulykkene involverer tunge kjøretøy – noe som understreker ansvaret bransjen bærer både for egne ansatte og for alle trafikanter. Minnemarkeringen på Verdal setter dette ansvaret tydelig i perspektiv.

Trygg Trafikk pekte i sin nasjonale oversikt på at markeringene skal bidra til å rette oppmerksomhet mot det

kontinuerlige arbeidet med å forebygge ulykker og styrke trafikksikkerheten i hele landet. Dette er et mål som står helt i sentrum for NLFs arbeid: trygg transport, trygge sjåfører og trygg ferdsel for alle som deler veien.

Arrangørene av markeringen på Verdal inkluderte Trygg Trafikk, kirken, politiet, Statens vegvesen, Trafikksikkerhetsutvalget, Personskadeforbundet LTN, Verdal kommune – samt russen ved Verdal videregående skole.

Det brede samarbeidet mellom samfunnsaktører viser at trafikksikkerhet ikke er et prosjekt, men en kollektiv forpliktelse.

NLF: – Et felles ansvar å hindre at flere liv går tapt

Som bransjeorganisasjon arbeider

NLF systematisk for å redusere risikoen for alvorlige hendelser på norske veier – gjennom trafikksikkerhetsarbeid, kampanjer, kompetansekrav og samarbeid med myndigheter og organisasjoner som Trygg Trafikk og Statens vegvesen.

Minnemarkeringen på Verdal minner oss om hvorfor dette arbeidet er helt avgjørende. Bak hver ulykke finnes mennesker, familier og lokalsamfunn som rammes hardt. Dette forplikter oss alle til å gjøre vårt ytterste for å bidra til tryggere transport – hver dag, hele året.

Et sterkt fellesskap i ettertanke

Minnestunden ved vekta rundet av med musikalske innslag og lystenning til minne om livene som har gått tapt. Thomas Brøndbo sang noen sanger. Og det ble avholdt Appeller fra Fylkesordfører Pål Eiden, Stortings representant Oda Indgaard som også sitter i transportkomiteen.

Deltakere i fakkeltoget på vei mot Vinne kirke i Verdal, samlet for å hedre trafikkofre og vise støtte til pårørende.

TEKST: Leif Jarle Christensen ljc@lastebil.no

Appell fra fylkesordfører Pål Eiden og Stortingsrepresentant Oda Indgaard.

Utdanningsmesse i Bodø

Stor aktivitet på utdanningsmessene

De siste ukene har det vært ekstrem aktivitet på utdanningsmesser i hele Nordland, med messer i Brønnøysund, Sandnessjøen, Mosjøen, Mo i Rana, Bodø og Sortland.

TEKST: Frank Lauritz Jensen flj@lastebil.no

Det er tusenvis av ungdommer som er usikre på sitt fremtidige yrkesvalg, spesielt for dem som avslutter ungdomstrinnet. Vi forsøker etter beste evne å skape interesse for transport- og logistikkfaget, men opplever dessverre at kunnskapen om dette er begrenset. De som ikke har en nær slektning som arbeider innen yrket, har ofte liten innsikt i hva yrket innebærer.

Det er gledelig at mange har lagt merke til TV-serien Norske Truckers, og overraskelsen blant ungdommen er stor

Slåttøy på utdanningsmesse

når vi forteller at det er Norges Lastebileier-Forbund som står bak programmene.

I Brønnøysund var det vårt engasjerte medlem «Slåttøy Transport AS» som hadde stand, og presenterte fremtidige arbeidsmuligheter. Det er svært positivt at medlemmene engasjerer seg, og vi oppfordrer alle som har mulighet til å stikke innom når vi gjennomfører disse rekrutteringsaktivitetene.

Høringsmøte regional transportplan

NLF ble invitert til hovedutvalg for samferdsel i Troms fylkeskommune denne uken for å gi innspill til revidert utkast til regional Transportplan, som etter planen skal vedtas i fylkestinget i mars 2026.

NLF fokuserte på viktige næringsveier, blant annet fv. 91 over Breivikeidet, hvor det haster å komme i gang med ny trasé. Videre frontet vi Ullfjordforbindelsen, Segelstein, Brandvollkrysset/Bakken, Torskenskaret, Kroken-Oldervik og flere andre prosjekter.

Kunnskapsutveksling om fiskeavrenning i Bodø

Mandag 12. januar samlet de fleste aktørene rundt temaet fiskeavrenning seg i Bodø.

TEKST: Odd Hugo Pedersen ohp@lastebil.no

På møtet deltok representanter fra Sjømat Norge, Sjømatindustrien, Mowi, Vartdal-plast, Nofima, Utekontrollen, Torghatten og eksportleddet Polar Quality – samt Norges Lastebileier-Forbund.

Bakgrunnen for samlingen var Vegdirektoratets forslag om å ilegge gebyrer til sjåfører og transportbedrifter dersom det forekom fiskeavrenning under transport. Dette skapte behov for en bred diskusjon og kunnskapsdeling blant aktørene i bransjen.

Under møtet ble det tydelig at flere sjømatprodusenter, med unntak av Mowi, viser en viss motvilje mot å iverksette interne tiltak for å redusere forurensningen. Nofima bidro med oppdatert forskning som viste at temperaturen i lastebilen ikke har vesentlig betydning for avrenning – det som virkelig teller, er temperaturen på

fisken og mengden is som brukes under transport. Konklusjonen fra diskusjonen er klar: fiskeindustrien må gjøre nødvendige investeringer for å sikre at fisken pakkes med riktig temperatur, og at kassene er tette. Med slike tiltak kan problemet med fiskeavrenning håndteres effektivt.

Sjekk alleredebatteriene nå

Oppdag svake batterier før de svikter og unngå kostbare driftsstopp

Nordea

Kontakt

055 for

Vi er et landsdekkende team med bred kompetanse til a gj0re din hverdag enklere. For mer informasjon, ta kontakt med din lokale N LF-ekspert:

Region 1

Andreas Langlo Hilde Jepsen

Region 2

Kari Fritzvold Malones Helge Halbakken

Region 3

Christer Haugen Nick van Milt Sundby

Alexander Gramm

Region 4

Jan Erik Sliper

Elisabeth Mykjaland

Magnus Skaar

Region 5

Svein Helge Rafteseth

Andrea Ulleb0

0rjan Danielsen

Region 6

Randi Folstad Knut Byrkjeland

Region 7

Frode Bj0rkest0l

Gerd Heidi Ervik

Elise Kulseng

Fredrik Elvebakk

andreas.langlo@nordea.no hilde.jepsen@nordea.com

kari.f.malones@nordea.com helge.halbakken@nordea.com

christer.haugen@nordea.com nick.van.milt.sundby@nordea.com alexander.gramm@nordea.com

jan.erik.sliper@nordea.com elisabeth.mykjaland@nordea.com magnus.skaar@nordea.com

svein.helge.rafteseth@nordea.com andrea.ullebo@nordea.com orjan.danielsen@nordea.com

randi.folstad@nordea.com knut.byrkjeland@nordea.com

frode.bjorkestol@nordea.com gerd.heidi.ervik@nordea.com elise.kulseng@nordea.com fredrik.elvebakk@nordea.com 915 61 481

www.nordeafinance.no

Kollegahjelpen

Sliter du med tunge tanker etter en ulykke?

KONTAKT KOLLEGAHJELPEN!

Kollegahjelpen i NLF er et nettverk av vanlige NLF-medlemmer, som har fått opplæring i det å gi støtte ved kriser. Alle har skrevet under på et taushetsløfte, for at det dere snakker om skal bli mellom dere to. Kollegahjelpen er gratis og frivillig. ER DU I TVIL OM DU SKAL KONTAKTE KOLLEGAHJELPEN? GJØR DET!

Finn kollegahjelpen i ditt område og ta kontakt.

Østfold Ole Johnny Sørensen 90 82 01 00 olanso66@gmail.com

Steinar Enderød 91 73 01 42 steinar@enderod.no

Jon Brødremoen 98 21 49 70 jon.brodremoen@online.no

Freddy Aasheim 93 89 31 93 freddy.aasheim@hotmail.com

Kim Tollefsen 92 25 27 45 Kim_toll@hotmail.com

Oslo/ Geir Homlund 92 85 78 76 geir@bkranservice.com

Akershus Helene Homlund 92 23 99 02 helene@bkranservice.com

Innlandet Tore Velten 90 52 04 38 tv@lastebil.no

Odd Haakenstad 90 61 88 15 odd.haakenstad@gmail.com

Oddbjørn Vestli 91 79 28 38 oddbjorn.vestli@gmail.com

Kjell Erik Strand 95 85 57 44 kj-e-str@online.no

Connie Thoresen 97 54 26 40 connie.aht@hotmail.com

Martine Kilen 90 52 51 98 martine-a-kilen@hotmail.com

Torgrim Moen 90 55 54 51 torgrim.moen@hotmail.com

Kim Brandsnes 90 91 07 81 kb@lastebil.no

Tone E. Røysom 91 37 13 20 tone@grimstadas.no

Buskerud Per Arne Yri 91 10 61 84 arne.yri@lifi.no

Eva Karin Høgberg 90 10 13 28 evaka@live.no

Jonas Bekkestad 41 36 27 50 jonas@41663355.no

Pernille C.H. Pedersen 47 61 70 10 pernille@hallingkran.no

Tom Pedersen 91 88 10 00 tomsbilb@online.no

Vestfold Olav Askjer 45 91 37 50 Olav@askjer.no

John Ove Villung 93 40 97 70 jov@vodata.no

Telemark Anita Kaasa 48 03 70 35 anita@kaasatransport.no

Anne Lise Øverland 99 21 62 01 aloverland@overlandtransport.no

Jon Reidar Solstad 97 58 53 73 Jrsolstad51@gmail.com

Agder Robert Birkeland 91 87 91 00 rita@bendiks-transport.no

Kjell N. Nilsen 90 54 08 14 kjell@kjellnnilsen.no

Kai Nilsen 90 54 08 15 kai@kjellnnilsen.no

Reidar Retterholt 90 77 32 07 rr@lastebil.no

Rogaland Tor Magnar Berge 90 67 02 26 Tor.magnar.berge@gmail.com

Trond-Erik Farestveit 92 80 13 32 trfarestveit@hotmail.com

Endre Krakk 48 12 48 60 krakk@online.no

Psykologvakten

Gjennom medlemskapet i NLF og i samarbeid med forsikringsselskapet If, får du ved behov tilgang til psykologisk førstehjelp, uten henvisning fra allmennpraktiserende lege. Du kan benytte tjenesten i forbindelse med alvorlige hendelser på arbeidsplassen eller i fritiden. Tilbudet gjelder også familien. Grønt nummer: 22 96 50 07

Hordaland Liv Marie Lie 91 35 66 06 livilie@msn.com

Torgils Rogne 91 37 49 81 torgrogn@online.no

Frode Børven 91 69 30 59 frode.borven@kvamnet.no

Leif Harald Kallekleiv 90 98 65 10 Leifhka@gmail.com

Sogn og Andreas Skrede 46 13 19 72 andreas.skrede.as@gmail.com

Fjordane Reidar Svalheim 97517075 reidar.svalheim@enivest.net

Møre og Odd Inge Tøsse 90 12 70 65 sv-ktoe@online.no

Romsdal Nils Ivar Heggem 90 66 30 40 nils.ivar@heggem.no

Rune Rasmussen 47 70 72 20 rra@fritzoeengros.no

Roger Hagen 41 54 62 88 Pumperoger@gmail.com

Trond Rasmussen 95 86 34 49 trond@halaasts.no

Trøndelag Arnt Egil Aune 91 39 69 69 post@aune-transport.no

Olav Skarsbakk 48 04 12 08 olav@skarsbakk.no

Hans Georg Hess 95 96 27 04 hansg@hesstransport.no

Lars Torstein Halseth 90 76 20 75 lthalset@online.no

Øyvind Lilleby 90 54 33 10 ol@lastebil.no

Børge Iversen 97 66 73 02 borge@transportradgivning.no

Mirielle R. Myrvang 47 67 16 13 mirielle@live.no

Elisabeth Medalen 40 48 44 78 esorken@hotmail.com

Nordland Nils Harry Jakobsen 41 55 03 23 njojako@online.no

Jonas Sørensen 97 68 57 84 jonas@krtransport.no

Ståle Baustad 90 74 34 50 staabaus@gmail.com

Frank L. Jensen 91 63 12 54 flj@lastebil.no

Martin Kristoffersen 48 25 24 72 martink1991@live.no

Troms Anders Overvåg 98 89 96 31 anders@r-edvardsen.no

Dagfinn Eliassen 97 67 83 03 dagfinneliassen567@gmail.com

Finnmark Rune Holmen 91 79 86 92 rune@holmentransport.no

Yngve B. Harila 91 74 78 98 yngve@ybh.no

Jan Steinar Nylund 99 27 12 01 firmapost@jns.no

Jørn Sverre Hansen 95 84 39 00 j.sverre@otral.no

Jan Einar Opgård 94 87 05 17 jan@ostrans.no

Ulykker i utlandet

Ved ulykker i utlandet fungerer Sjømannskirken som NLFs kollegahjelp. Ring (+47) 95 11 91

Fylke Navn Mobil E-post

Fylke Navn Mobil E-post

Forbundsstyret

Tore Velten Forbundsleder

Aov Transport AS Telefon 90 52 04 38 Epost: tv@lastebil.no

Anders Krog Nestleder, Region 1

Anders Krog Transport AS Mobil: 97 76 11 68 E-post: anders@krogtransport.no

Faggrupper

BILBERGING

Leder:

Bjørn Ivar Gunhildgard 90 03 44 40 big@lastebil.no

Fagansvarlig:

Kim Brandsnes 90 91 0 781 kb@lastebil.no

Ressurspersoner:

1: Geir Homlund 92 85 78 76 geir@bkranservice.com

1: Morten Grønvold 90 09 83 72 morten@redningsverket.no

2: Jon Jevnaker 41 43 36 26 jon@autoassistanseas.no

3: Dag Lie 90 91 11 11 dag@vinjebilberging.no

4: Gunnar Hunsbedt 95 93 05 61 gunnar@hunsbedt.no

5: Åge Angeltveit 90 73 70 78 age@bergenbilhjelp.com

6: Jo Roger Blengsli 99 41 99 97 joroger@blengslibilberging.no

7: Tor Sverre Isaksen 99 58 43 44 torsverre@tsinorway.no

TEKNISK

Leder: Anders Krog 97 76 11 68 anders@krogtransport.no

Fagansvarlig:

Dag Nordvik 99 50 17 17 dn@lastebil.no

Ressurspersoner:

3: Ivar Mustvedt 99 45 2 161 ivarmust@online.no

3: Jan-Petter Abrahamsen 95 19 94 46 semijan@online.no

5: Inge Råheim 91 66 57 57 inge@raaheim.no

5: Per Bortheim 95 11 45 30 per@bortheim.no

6: Arnt Egil Aune 91 39 69 69 ae@aune-transport.no

6: Kay Arne Kristiansen 90 77 16 36 kayarne@kristensenstransport.no

VAREBIL

Leder: Hilde Natedal 95 87 69 08 hn@lastebil.no

Fagansvarlig:

Jan-Terje Mentzoni 41 50 67 80 jtm@lastebil.no

Medlemmer:

3: John Erik Kjettorp 98 24 10 21 johnerik@jekra.no

5: Even M. Nordstrøm 95 21 55 19 even@emd.as

6: Odd-Erik Grønning 91 69 99 20 oeg@kystbudet.no

7: Pål Edvin Joakim Olsen 94 80 28 88 paal@altalastebilsentral.no

DYRETRANSPORT

Leder: Bjørn I. Gunhildgard 90 03 44 40 big@lastebil.no

Fagansvarlig: Dag Nordvik 99 50 17 17 dn@lastebil.no

Ressurspersoner:

Guttorm Tysnes 95 77 47 61 gt@lastebil.no

2: Kjell Jon Nyløkken 90 06 61 99 kjell.jon@dyretransport.no

4: Egil Torgersen 99 24 06 64 e@rt-as.no

5: Frank Holene 97 55 88 34 frank@holene.no

6:Erling Vaula 91 32 30 05 erling@agrotransport.no

Bjørn Ivar Gunhildgard Styremedlem, Region 2

Fjellvang Transport AS Mobil: 900 35 440 E-post: big@lastebil.no

Hilde Natedal Styremedlem, Region 3

Tipp Transport AS Mobil: 958 76 908 E-post: hn@lastebil.no

ADR

Leder:

Hilde Natedal 95 87 69 08 hn@lastebil.no

Fagansvarlig: Jone Klingsheim 46 85 81 40 jk@lastebil.no

Ressurspersoner: Dag Nordvik 99 50 17 17 dn@lastebil.no

1: Tor Vidar Frydenlund 91 38 03 85 torvidar@ngtas.no

2: Ørjan Bråthen 98 21 56 08 orjan.brathen@martinsen.no

3: Audun Tandberg 90 53 12 98 audun@tandbergtrans.no

3: Terje Grønaasen 99 20 78 08 terje@lgt.as

4: Jarl Kvam 90 55 25 18 jarl.kvam@litra.no

4: Ove Erik Vika 91 66 55 30 oveerik.vika@sr-group.no

7: Sverre Haukebøe 91 65 16 00 sverre@haukeboe.no

7: Raimon Andersen 913 34 766 raimon@bergtransport.no

VINTERDRIFT

Leder:

Rune Holmen 91 79 86 92 rh@lastebil.no

Fagansvarlig:

Thorleif Foss 41 40 35 99 tf@lastebil.no

Ressurspersoner:

1: Nicolai Jakhelln 97 55 58 00 snj@jakhelln.as

2: Arild Olsbakk 91 34 26 04 firmapost@olsbakktransport.no

2: Lars Morten Svingen 91 12 44 26 svingentransport@hotmail.com

3: Morten Natedal 91 51 93 96 morten.natedal@tipptransport.no

3: Rune Tøftum 95 24 25 00 rune@norbark.no

4: Roar Osen 90 59 00 59 roar@osentransport.no

4: Tore Sigmundsen 97 65 35 94 tore@sigmundsen.no

4: Alf Jostein Årtun 90 18 92 30 alf.jostein@asforskaling.no

5: Arne Skulstad 92 85 71 87 arne@hauglandtransport.no

5: Andreas Nytveit 91 69 27 62 andreas@nytveit.no

6: Ole Bernhof Mork 90 63 10 37 olebernh@online.no

6: Per Ove Støbakk 90 99 59 85 stobakktransport@gmail.com

7: Arnt Harald Wang 91 37 03 06 arntwang@start.no

7: Trond Eriksen 90 72 92 20 tr.erik@online.no

7: Bjørn Sandbakk 41 80 91 00 bjorn@tsharstad.no

Region – Navn Mobil E-post

Region – Navn Mobil E-post

Lars Reidar Grimestad Styremedlem, Region 4

Pentagon Transport AS Mobil: 47 20 88 20 E-post: lars.grimestad@pentagonfreight.com

Faggrupper

TØMMER

Leder:

Inge Råheim Styremedlem, Region 5

Råheim Transport AS Mobil: 91 66 57 57 E-post: ir@lastebil.no

P.R. Lunkan Transport AS Mobil: 90 54 33 10 E-post: ol@lastebil.no / Faks: 74 16 02 41 Øyvind Lilleby Styremedlem, Region 6

Rune Holmen Styremedlem Region 7

Postboks 529, 9615 Hammerfest Mobil: 917 98 692 E-post: holmtran@online.no

REKRUTTERING

Leder:

Øyvind Lilleby 90 54 33 10 ol@lastebil.no

Fagansvarlig:

Dag Nordvik 99 50 17 17 dn@lastebil.no

Ressurspersoner:

Guttorm Tysnes 95 77 47 61 gt@lastebil.no

1: Hans Bjarte Austestad 95 77 91 54 hansbjarte@austestad.com

2: Frank Olav Korntorp 93 24 15 94 folako@online.no

3: Ivar Mustvedt 99 45 21 61 ivarmust@online.no

3: Ørnulf Warberg 91 88 50 45 warberg@trekk.no

4: Dag Magne Grødum 90 82 97 93 marit@oddgrodum.no

5: Gøran P. Kårstad 95 98 81 90 gpkarstad@gmail.com

6: Gunni K. Amundal 48 07 52 96 postmaster@kverndal.no

7: Alf-Erik Eliassen 90 12 3 835 alf-e-el@online.no

DISTRIBUSJON

OG LANGTRANSPORT

Leder:

Lars Reidar Grimestad 47208820 lars.grimestad@pentagonfreight.com

Fagansvarlig:

J. Kristian Bjerke 90 18 94 44 jkb@lastebil.no

Ressurspersoner:

1: Erik Graarud 90 97 20 85 Erik.graarud@graarud-ftf.no

2: Ørjan Bråthen 98 21 56 08 orjan.brathen@martinsen.no

4: Ove Erik Vika 91 66 55 30 oveerik.vika@sr-group.no

5: Arild Hoff 48 01 87 00 hoff@hktransport.no

6: Oddbjørn Kristensen 90 77 43 67 oddbjørn@kristensenstransport.no

7: Harry Reinnes 91 31 98 98 hreinea@online.no

SPESIALTRANSPORT

Leder:

Anders Krog 97 76 11 68 anders@krogtransport.no

Fagansvarlig:

Dag Nordvik 99 50 17 17 dn@lastebil.no

Ressurspersoner:

1: Thomas Aarnes 93 44 0 872 thomas@bulltrans.no

4: Sjur Lode 93 21 50 61 sjur@kleppspesial.no

4: Kai Werdal 90 16 15 55 kai@werdal.no

5: Ståle Dyngeland 98 22 51 18 staale.dyngeland@royaltransport.no

6: Odd-Are Skogstad 97 03 87 02 odd.are.skogstad@proventransport.no

7: Joacim Saus 99 40 54 40 Jokkesaus@gmail.com

Inge Råheim 91 66 57 57 inge@raaheim.no

Ressurspersoner:

1: Nikolai Jakhelln 97 55 58 00 snj@bjakhelln.as

1: Morten Nore 93 40 69 00 morten.nore@mtf.no

2: Birgit Elise Grimstad 91 67 40 67 birgit@grimstadas.no

3: Morten Utengen 95 89 51 00 mu@utengen.no

5: Heidi Rudaa 40 55 58 26 hr@lastebil.no

5: Jarle Raad 97 05 30 11 jarle.raad@transferd.no

6: Gunni K. Amundal 48 07 52 96 postmaster@kverndal.no

7: Karianne Ervik 41 69 30 76 karianne@erviktransport.no

RESSURSGRUPPE KLIMA

1: Knut Berger 93 40 66 00 kb@tf.no

1: Kjell Utne 90 51 11 65 kjell@utne-transport.no

2: Knut Ruud 90 84 60 66 knut@ruudstransport.no

3: Morten Utengen 95 89 51 00 mu@utengen.no

3: Rune Tøftum 95 24 25 00 rune@norbark.no

3: Frode Bjønnes 90 13 26 88 frode@fbtran.no

4: Lars Reidar Grimestad 47 20 88 20 lars.grimestad@pentagonfreight.com

4: Vegard Solheim 95 11 17 33 vegard@solheimtransport.no

5: Steinar Karlsen 93 49 22 00 steinar.karlsen@litra.no

5: Torsten Ottem 90 69 66 58 torstein@tottem.no

6: Sverre Myrvold Bjerve 94 17 90 78 smb@borstad.no

7: Hans Martin Haukebøe 97 69 24 00 hans.martin@haukeboe.no

Brukerforum Fair Transport

1: Rune Jørgensen 91 34 05 50 rune.jorgensen@rjas.no

2: Birgit Grimstad 91 67 40 67 birgit@grimstadas.no

3: Marianne M. Sørsdahl 414 85 974 marianne@tstransport.no

4: Ove Erik Vika 91 66 55 30 oev@sr-group.no

5: Jørund Vevle 41 53 94 80 jorund@systemtrafikk.no

6: Jomar Skånøy 91 83 64 70 jomar@jomarskanoy.no

7: Janne Slåttøy 95 36 83 79 janne@slaattoy.no

Region – Navn Mobil E-post

Region – Navn Mobil E-post

NLF Lederforum

Styreleder Øystein Lie Isak D. Westgaard AS

Styremedlem Geir P. Heen OTTS AS

Styremedlem Jørund Vevle System Trafikk AS

Styremedlem Per-Jørgen Melnes Transport-formidlingen SA

Styremedlem Tore Velten NLF

Styremedlem Hans Kristian Norset Fosen Transport AS

Kontaktperson Eivind Karikoski NLF

NLF Arbeidsgiver

Leder og Arb.utv Ingjerd Budweg Skanol Kraby AS

Nestleder AU Sverre Haukebø Haukebøe Transport AS

Arb. utvalg Per Håkon Tærud Ottem Transport AS

Arb. utvalg Karl Ivar Nilsen Elverum Sætten AS

Utv. medl. Harald Øvsthus Øvsthus Torstein & Sønner AS hoevsthu@online.no

Utv. medl. Sverre M. Birkeland Skevigs Lastebiltransport AS

Utv. medl. Bertil Breivik Sula Rutelag AS

Velten

Fra NLFs administrasjon

sekr. Aleksander Gjøsæter

Faktureringsadresser i de ulike regionene

REGION 1: NLF avd. Oslo/Akershus J. Kristian Bjerke Mosseveien 60, 1640 RÅDE 890241212

REGION 1: NLF Avd. Østfold J. Kristian Bjerke Mosseveien 60, 1640 RÅDE 990241236

REGION 2: NLF Avd. Innlandet Guttorm Tysnes

REGION 3: NLF Avd. Buskerud Roy N. Wetterstad

REGION 3: NLF Avd. Telemark Roy N. Wetterstad

REGION 3: NLF Avd. Vestfold Roy N. Wetterstad

Stolvstadvegen 1, 2360 RUDSHØGDA 971299681

Magna Bugges vei 27, 3610 KONGSBERG 971307811

Magna Bugges vei 27, 3610 KONGSBERG 971325712

Magna Bugges vei 27, 3610 KONGSBERG 971316578

REGION 4: NLF Avd. Rogaland Sven Wilhelm Bakke, c/o Sven Wilhelm Bakke Molkeholen 5, 4041 HAFRSFJORD 990624585

REGION 4: NLF Avd. Agder Reidar Retterholt Mjåvannsvegen 188, 4628 KRISTIANSAND S 976510828

REGION 5: NLF Avd. Hordaland Jan Ove Halsøy Arnatveitvegen 137, 5262 ARNATVEIT 976179102

REGION 5: NLF Avd. Sogn og Fjordane Jan Ove Halsøy, c/o Måløy Container Transport AS Postboks 13, 6701 MÅLØY 922018995

REGION 5: NLF Avd. Møre og Romsdal Heidi Rudaa Fannestrandvegen 17, 6415 MOLDE 975494470

REGION 6: NLF Avd. Trøndelag Leif Jarle Christensen Kvenildmyra 5, 7093 TILLER 975566226

REGION 7: NLF Avd. Nordland Frank Lauritz Jensen Stordalsveien 9, 8011 BODØ 971393602

REGION 7: NLF Avd. Troms Alf-Erik Eliassen Lyngsmark 2, 9151 STORSLETT 975579271

REGION 7: NLF Avd. Finnmark Odd-Hugo Pedersen Postboks 94, 9156 STORSLETT 993776653

Fylkesavdelinger

REGION 1

Regionsjef J. Kristian Bjerke

Mosseveien 60, 1640 Råde Mobil: 90 18 94 44

Faks: 22 20 56 15

E-post: jkb@lastebil.no

ØSTFOLD

Fylkesleder Erik Graarud Fredrikstad Transportforum AS Titangaten 7B, 1630 Gamle Fredrikstad

Telefon: 69 35 72 72

Mobil: 90 97 20 85

Faks: 69 35 72 70

E-post: Erik.graarud@graarud-ftf.no

OSLO/AKERSHUS

Fylkesleder Nicolai Jakhelln Jakhelln AS Jølsenveien 26, 2000 Lillestrøm

Telefon: 63 88 99 30

Mobil: 97 55 58 00

E-post: snj@jakhelln.as

REGION 2

Regionsjef Guttorm Tysnes

Stolvstadvegen 17, 2360 Rudshøgda Mobil: 95 77 47 61

E-post: gt@lastebil.no

INNLANDET

Fylkesleder Arild Olsbakk Tlf: 62463215

Mobil: 91342604

E-post: firmapost@olsbakktransport.no

REGION 3

Regionsjef Roy N. Wetterstad

Magna Bugges vei 27, 3610 Kongsberg

Mobil: 96 64 02 99

E-post: rnw@lastebil.no

BUSKERUD

Fylkesleder

Per Einar Warloff Sand Varlo 3, 3300 Hokksund

Mobil: 90 68 05 69

E-post:

pe-sand@gs-transport.no

TELEMARK

Fylkesleder Frode Bjønnes

Bjørndalsjordet 51, 3740 Skien

Mobil: 94 82 48 04

E-post: frode@fbtran.no

VESTFOLD

Marianne Maurbråten Sørsdahl

Mobil: 41 48 59 74

E-post: marianne@tstransport.no

REGION 4

Regionsjef Reidar Retterholt

c/o Rolands, Mjåvannsveien 188, 4628 Kristiansand S

Mobil: 90 77 32 07

E-post: rr@lastebil.no

ROGALAND

Fylkesleder Tore Sigmundsen

Mobil: 97 65 35 94

E-post: tore@sigmundsen.no

AGDER

Fylkesleder Roar Osen

Mobil: 90 59 00 59

E-post: roar@osentransport.no

REGION 5

Regionsjef Jan Ove Halsøy Arnatveitvegen 137, 5262 Arnatveit

Mobil: 92 03 83 33

E-post: nlfvest@lastebil.no

Rådgiver Heidi Rudaa

Fannestrandsvegen 17, 6415 Molde

Mobil: 40 55 58 26

E-post: hr@lastebil.no

HORDALAND

Fylkesleder Jørund Vevle

Mobil: 41 53 94 80

E-post: jorund@systemtrafikk.no

SOGN OG FJORDANE

Fylkesleder Asgeir Gil Tlf: 57 85 43 81

Mobil: 90 17 51 66

E-post: post@mct.no

MØRE OG ROMSDAL

Torstein Ottem

Ottem Transpsort

Industrivegen 84, 6600 Sunndalsøra

Mobil: 90 94 74 44

E-post: torstein@tottem.no

REGION 6

Regionsjef Leif Jarle Christensen

Kvenildmyra 5, 7093 Tiller

Mobil: 41 65 33 42

E-post: ljc@lastebil.no

TRØNDELAG

Fylkesleder Kay Arne Kristensen

Høknesbakken 3, 7805 Namsos

Mobil: 90 77 16 36

E-post: kayarne@kristensenstransport.no

REGION 7

Regionsjef Odd Hugo Pedersen

Postboks 194, 9156 Storslett

Mobil: 91 57 02 43

Faks: 94 76 23 79

E-post: troms@lastebil.no

Rådgiver Frank Lauritz Jensen

Stordalsveien 9, 8011 Bodø

Mobil: 91 63 12 54

Faks: 75 40 25 01

E-post:flj@lastebil.no

NORDLAND

Fylkessleder Frank Brubakk

Frank Brubakk Transport

Anette Sagensvei 10

8658 Mosjøen

Mobil: 97 70 68 19

E-post: fran-bru@online.no

TROMS

Fylkesleder

Eirik Inge Markussenn

Mobil: 95 21 50 11

E-post: eirik@bergtransport.no

FINNMARK

Fylkesleder

Pål Edvind Joakim Olsen

Tlf: 78 44 47 70

Mobil: 94 80 28 88

E-post: paal@altalastebilsentral.no

Ved din side når du skal ta vare på dine ansatte.

NLF anbefaler deg å velge If Pensjon

Valget er egentlig enkelt, for vi tilbyr innskuddspensjon for NLFs medlemsbedrifter – til vår aller laveste pris. Det betyr at du ikke betaler noen kontraktskostnad – og får i tillegg reduserte kostnader per ansatt.

Velger du pensjon fra If får du alle forsikringene dine samlet på ett sted. Og du får garantert vår laveste pris. Enklere blir det ikke.

I samarbeid med:

Vil du vite mer om If Pensjon?

Ta kontakt med en av våre NLF spesialister på 21 49 71 69, eller les mer på if.no/nlf.