NLF-Magasinet nr. 6/2025

6/2025

ÅRGANG 78

UTGITT AV NORGES LASTEBILEIER-FORBUND

Magasinet

Skal vi være beredt neste gang, må fylkesvegene rustes opp. Raset i Levanger må bli et vendepunkt, ikke bare en nyhetssak, sier Leif-Jarle Christensen, NLFs regionsjef i Trøndelag. Side 12

NLF krever en avgjørelse

Scania ProDriver

Scania ProDriver er en ny digital trener som gir sjåførene kunnskap som reduserer drivstofforbruket. ProDriver er et nytt tilbud i Scanias digitale tjenester for mer økonomisk kjøring.

Les mer om Scania ProDriver www.scania.no

Se Scanias web-serie: Master the Road with ProDriver

Ved hjelp av spillbasert læring og realistiske kjøreoppdrag kan sjåførene redusere drivstofforbruket med opptil 5 %. Samtidig blir de mer bevisste på hvordan lastebilen brukes, noe som både sparer kostnader og fremmer bærekraftige kjørevaner.

ProDriver gir transportledere full kontroll over bilparkens effektivitet gjennom rapporter og personlig tilpasset oppfølging for hver sjåfør i tillegg til hele bilparken.

ProDriver består av tre byggeklosser

1. Kurs

Kurs med tekst, lyd og video som dekker alle behov. Gir innsikt i hvordan kjørevaner påvirker drivstofforbruk.

2. Oppdrag

Kjøreutfordringer hvor sjåførene kan bruke ny læring i reelle situasjoner. Hjelper sjåførene å forsterke bærekraftige og økonomiske kjørevaner over tid.

3. Prestasjoner

ProDriver premierer sjåførenes prestasjoner, og belønner innsats med digitale utmerkelser. Det hjelper sjåførene med å holde motivasjonen oppe.

Transportledere/bedriftseiere kan følge opp statistikk i MyScania.

YouTube

Scania Trucks and Busses

Leder

NLF krever avklaring om økte vekter og dimensjoner

Nye utfordringer med lakseavrenning

E6-stenging i Levanger – NLFs krav og tiltak

Følg drømmen-turneen ruller videre

Frode Bjønnes: Fremtidens ladeanlegg for tunge kjøretøy

Nye løyveregler slår uheldig ut for elektriske varebiler

Transportmessa 2025

Fem nye episoder med Norske Truckers

Ung i transport

Startskuddet har gått for «Venner på Veien»

Ny biogass-stasjon åpnet på Gol

Ta reflekssjekken

Liv og røre på Dyrsku´n

Jubilanter

Smånytt

På lastebilcruise

Viktig å huske når du bestiller nytt bedriftskort

“

Med samme støtteordninger som privatbilmarkedet og for eksempel fast strømpris for tungtransport, kunne vi fått like stor fart på elektrifiseringen av tungbilparken. Side 18

LEDER

Administrerende direktør NLF, Knut Gravråk

Lastebilen er samfunnets ryggrad

Raset i Levanger er en dramatisk påminnelse på hvor sårbart samfunnet vårt er når transportårene kuttes og lastebilene ikke kommer frem.

Uten forvarsel ble hovedfartsåren mellom nord og sør blokkert, og konsekvensene lot ikke vente på seg. Forsyninger ble forsinket, varer ble stående og hverdagen til både bedrifter og innbyggere ble forstyrret. Det er i slike øyeblikk slagordet vårt får sin fulle tyngde: Uten lastebilen stopper Norge.

Jeg er stolt over å representere en næring som viser så stor evne og vilje til å yte ekstra når situasjonen krever det. For når veiene svikter, er det medlemmene i NLF som finner løsninger for å sikre forsyningssikkerheten. Ofte under krevende forhold.

Raset i Levanger viser svakhetene i beredskapen. Det tok tre uker før skiltinga var på plass, og de omliggende fylkesveiene som burde vært en naturlig omkjøringsvei, var ikke dimensjonert for den økte trafikkmengden. Dette førte selvsagt til kaos. Det trengs overordnede beredskapsplaner og mer robust infrastruktur som muliggjør fleksible rutevalg når ulykken er ute. Et politisk ansvar som det må leveres på.

Når transporten blir lengre, blir også utgiftene større. Og det er viktig at alle dokumenterer sine merkostnader slik at det blir dekket gjennom prispåslag til kundene eller eventuelt erstatningskrav i ettertid.

NLF vil fortsette å jobbe for at medlemsbedriftene får de rammevilkårene dere trenger – både i krisetider og i hverdagen. Vi må sikre at veiene våre er trygge, at sjåførene har gode arbeidsforhold og at samfunnet forstår verdien av en velfungerende transportsektor.

Raset i Levanger var en påminnelse. Om å investere i infrastruktur, styrke beredskapen og ikke minst anerkjenne lastebilens rolle som samfunnets ryggrad.

Opptrykk eller gjengivelse, helt eller delvis fra dette magasinet er i strid med åndsverksloven og kan ikke gjøres uten tillatelse fra utgiver.

NLF-MAGASINET

Postboks 7134 St. Olavs plass

Besøksadresse: St. Olavs gt. 25, 0130 Oslo

Telefon: 415 44 100

E-post: redaksjon@lastebil.no

NLF-Magasinet er organ og talerør for Norges Lastebileier-Forbund. Dets formål er å markedsføre forbundets visjon og synspunkter. NLF er ikke medlem i noen av pressens foreninger.

UTGIVER: Norges Lastebileier-Forbund

ANSVARLIG REDAKTØR: Knut Gravråk: kg@lastebil.no

REDAKTØR: Kjell Olafsrud: ko@lastebil.no

JOURNALIST:

Elisabeth Nodland: en@lastebil.no

ANNONSER: Jørn H. Andersen, mobil: 90 13 08 66 E-post: jha@lastebil.no

ANNONSESTØRRELSER:

Oppslag: b 95 x h270mm

1/1 side: b185 x h270 mm

1/2 side bredde: b185 x h130 mm

1/2 side høyde: b82 x h270 mm

1/4 side: b185 x h65 mm

Formater utfallende annonser

1/1 side: b210 x h297 mm + 3 mm utfallende

1/2 side: b210 x h148 mm + 3 mm utfallende

GRAFISK DESIGN OG PRODUKSJON: design2you as • Rita Caspersen

TRYKK: Rolf Ottesen AS

FORSIDEFOTO: Jan Egil Sandstad Bladet utkommer 8 ganger årlig Opplag nr.6/2025 11 000

ISSN 1894-1362 (trykt utg.)

ISSN 1894-1370 (online)

Økte vekter og dimensjoner:

NLF er utålmodig:

– SVV trekker beslutningen ut i det uendelige

Norges Lastebileier-Forbund (NLF) har i flere år jobbet for å få økte vekter og dimensjoner i norsk veitransport. Målet er å styrke konkurransekraften til næringen, redusere transportkostnader, øke trafikksikkerheten og viktigst av alt, bidra til reduserte klimagassutslipp. Likevel opplever NLF at prosessen hos myndighetene står stille, og frustrasjonen vokser.

TEKST: Elisabeth Nodland • en@lastebil.no

Dag Nordvik, fagsjef teknikk i NLF, har fulgt saken tett siden starten.

– Vi har banket på dørene i årevis. Høringen ble sendt inn i november 2024, men ni måneder senere har vi fortsatt ikke fått noen tilbakemelding fra myndighetene.

HØST 2018

Første møte om økte vekter med daværende vegdirektør Terje Moe Gustavsen

Dette er første gang jeg har opplevd at en høringsprosess trekker så langt ut i tid, sier Nordvik.

Bakgrunn: Fra idé til nasjonal sak Diskusjonen om økte vekter og dimensjo-

2019-2022

Flere møter med fire ulike samferdselsministere

HØST 2023

Statens vegvesen gjør forarbeid og innhenter fakta

ner startet på transportkonferansen i 2018. Da møtte NLF daværende vegdirektør Terje Moe Gustavsen, som tente på ideen og ga grønt lys til å utrede mulighetene. Etter hans bortgang stoppet prosessen opp, men ble tatt opp igjen under ny veidirektør. Også flere samferdsels-

AUGUST 2024

23. august 2024

SVV utsteder høring

VINTER 2024

Statens vegvesen utarbeider forskriftsendringen

– Økte vekter og dimensjoner er avgjørende for konkurransekraft, miljø og trafikksikkerhet. Myndighetene må handle nå. Foto: Jan

ministre, fra Solvik-Olsen til Hareide, har uttrykt støtte.

– Dette er ikke et nytt krav fra oss. Vi har fulgt saken opp i møte etter møte, både med Vegdirektoratet og Samferdselsdepartementet. Likevel opplever vi at alt går altfor sakte, sier Nordvik.

NOVEMBER 2024

Forskriftsendring blir sendt ut på høring

MARS 2025

NLF og andre leverer høringsinnspill

Hvorfor økte vekter og dimensjoner er viktig

NLF peker på at økte vekter og dimensjoner kan være avgjørende for norsk transportnæring. For det første vil det styrke konkurransekraften til bedrifter i distriktene, som er avhengige av kost-

AUGUST 2025

Statens vegvesen lever forslag til forskriftsendring til departementet

HØST

nadseffektiv transport for å kunne konkurrere.

– Det handler om å sikre hjørnesteinsbedrifter i bygdene. Uten bedre rammevilkår risikerer vi at de ikke overlever, eller må flytte, med tap av lokale arbeidsplasser som resultat, sier Nordvik.

For det andre gir større lastekapasitet færre turer, lavere kostnader og mindre belastning på både vei og miljø. Dessuten gir det bedre kjøreegenskaper og stabilitet å kunne flytte mer last fra henger til bil, noe som har stor betydning for trafikksikkerheten, spesielt for de som trekker tunge hengere.

NLF viser også til erfaringer fra nabolandene Danmark og Sverige der de allerede har innført høyere tillatte vekter, blant annet 28 tonn på treakslede biler.

– De har broer og veier bygget etter samme prinsipper som i Norge. Likevel fungerer det uten problemer, sier Nordvik.

Forskning støtter økte vekter Høsten 2023 publiserte Transportøkonomisk institutt (TØI) en rapport som konkluderte med at økte vekter og dimensjoner på lastebiler er både økonomisk og miljømessig fornuftig – en konklusjon som bekrefter det NLF lenge har påpekt. Med denne rapporten mente NLF at debatten om hvorvidt økningen er hensiktsmessig egentlig burde være avsluttet.

2025

Forventet beslutning fra Samferdselsdepartementet

1. JANUAR 2026

Settes i kraft?

Egil Sandstad

Myndighetenes nøling skaper frustrasjon

Høringen om økte vekter og dimensjoner ble sendt inn av alle høringsinstanser i november 2024. Vanligvis tar en slik prosess tre til fire måneder.

– Denne gangen har det gått ni måneder uten signaler. Vi får ikke svar på hva som skjer, og det er høyst uvanlig, sier Nordvik.

Han peker på at Statens vegvesen allerede har anbefalt enkelte vektøkninger, for eksempel 28 tonn på treakslede biler med visse akselavstander. Likevel har Samferdselsdepartementet foreløpig ikke gått videre.

– Det virker som om de forsøker å tilfredsstille alle, og så stopper det opp. Men mekanismene er allerede på plass. Vi har bruksklasser for veiene i Norge. Det betyr at veieierne uansett kan bestemme hvilke veier som skal tillate økte vekter. Myndighetene kunne endret forskriften først og latt veieierne avgjøre hvor det kan kjøres, slik de gjorde med modulvogntog, sier Nordvik.

Møtte statssekretæren

NLF har nå tatt saken helt opp til toppen av Samferdselsdepartementet. Mandag 1. september møtte administrerende direktør Knut Gravråk, forbundsleder Tore Velten og fagsjef teknikk Dag Nordvik statssekretær Tom Kalsås for å få en status på arbeidet.

– Økning i vekter og dimensjoner er et effektivt tiltak for å kutte klimagassutslipp, sikre effektivitet og øke trafikksikkerheten. Nå er tiden inne for å få en beslutning, sier Gravråk.

Delegasjonen la frem sitt syn om at man i det minste må åpne fra 26 til 28 tonn for tre-akslet lastebil uansett driv-

“

Med økt vekt- og dimensjonsgrenser får vi større lastekapasitet, færre turer og lavere kostnader, samtidig som belastningen på vei og miljø reduseres.

middel og akselavstand, og at totalvekten for trekkbil og påhengsvogn bør økes for å nærme seg regelverket i andre nordiske land.

Statssekretær Kalsås understreket at regjeringen ønsker mer last per transport, men at økte vekter må veies opp mot hensynet til trafikksikkerhet, veienes bæreevne og internasjonale klimaforpliktelser.

– Før vi tar stilling til saken er det nyttig å ha direkte dialog med NLF for å få mer informasjon om deres viktigste innspill til den gjennomførte høringen, sa han.

NLF I MØTE MED MYNDIGHETENE: Fra venstre forbundsleder Tore Velten, statssekretær Tom Kalsås (Samferdselsdepartementet), administrerende direktør Knut Gravråk (NLF) og fagsjef teknikk Dag Nordvik (NLF)

Ikke la muligheten gå tapt

NLF minner om at dette er en lavthengende frukt i arbeidet med grønn omstilling.

– Det er riktig av regjeringen å bruke politiske virkemidler til å motivere transportbransjen til å gå til anskaffelse av nullutslippskjøretøy, men vi vet alle at det vil kjøre dieselbiler på norske veier i mange år fremover. Derfor må vi også bruke virkemidler som økte vekter og dimensjoner til å få ned klimagassutslipp, sier Gravråk.

– Hvis myndighetene mener alvor med klimamålene sine, har de ikke råd til å la den lavthengende frukten henge og råtne, avslutter han.

Vi gir oss ikke

Dag Nordvik understreker at NLF vil fortsette å presse på.

– Vi har banket dette inn i hodene til myndighetene i mange år. Men det er vanskelig å informere medlemmene våre når det ikke finnes noe nytt å fortelle. Vi må synliggjøre alt vi har gjort, så folk ser at vi ikke har gitt opp, sier han.

Han mener saken handler om mer enn transport. – Dette er et distriktspolitisk spørsmål. Økte vekter og dimensjoner vil redusere transportkostnader, styrke trafikksikkerheten og gjøre det mulig for bedrifter å bli værende i lokalsamfunnene sine. Vi trenger at politikerne forstår dette, og at de handler, sier Nordvik.

Automatiserte vaskeanlegg

Manuelle vaskeanlegg

Serviceavtale

Kjemikalier

WESTMATIC FYLLER 50ÅR

Gjennom 50 år har vi utviklet våre automatiske vaskeanlegg for ikke bare møte, men overgå både krav og forventninger.

NLF advarer:

Lakseavrenning truer både tr

Avrenning fra fisketransport er fortsatt et stort problem på norske veier. Hver uke stanser Statens vegvesen vogntog der tusenvis av liter fiskevann renner ut fra lasten – og nå ønsker de å få mulighet til å ilegge gebyr for denne type overtredelser. Norges Lastebileier-Forbund (NLF) advarer mot å velte ansvaret over på sjåførene alene, og krever en ny kurs i dialogen med sjømatnæringen og myndighetene.

TEKST: Elisabeth Nodland

– Vi kan ikke leve med at dette problemet bare skyves over på transportørene. Dette er et felles ansvar som hele verdikjeden må ta del i – fra slakteri til eksportør og transportør, sier Knut Gravråk, administrerende direktør i NLF.

Flere tusen liter på veien

Et typisk vogntog lastet med laks kan slippe ut mellom 1 800 og 3 600 liter smeltevann i løpet av en 36-timers transport. Statens vegvesen bekrefter at særlig utenlandske vogntog står for hoveddelen av overtredelsene – rundt 80 prosent. – Avrenningen skaper både miljøproblemer og alvorlige trafikksikkerhetsutfordringer. Når blodig fiskevann renner ut på veiene, kan det føre til glatte kjøreforhold og i verste fall ulykker, sier Gravråk.

Gamle løsninger – liten effekt

Sjømatbedriftene og NLF signerte i 2020 en bransjestandard med åtte tiltak, som blant annet innførte temperaturlogg, bedre emballasje og krav om dokumentasjon. Likevel har problemene fortsatt.

Ifølge forskningsmiljøet Nofima skyldes mye av avrenningen at laksen har for høy kjernetemperatur når den forlater slakteriet. Dermed smelter isen raskere,

Alle Mowis lakseleveranser går nå i tette kasser – her står kasser med laks klar for transport på Gardermoen. Foto: Elisabeth Nodland

afikksikkerhet og omdømme

Statens vegvesen stanser jevnlig vogntog med avrenning fra laksetransport. Blodig fiskevann på veien kan gi glatte kjøreforhold og økt ulykkesrisiko. Foto: SVV

og væske renner ut siden det ikke er krav om tette kasser under transporten. – Det hjelper lite å ha gode retningslinjer dersom de ikke følges opp i praksis. Frivillige ordninger har ikke hatt ønsket effekt, understreker Gravråk.

Mowi viser vei – resten må følge etter Et lyspunkt er likevel at oppdrettsgigan-

NLF varsler nå at de vil kreve fornyet dialog med sjømatbedriftene og politiske myndigheter.

ten Mowi har tatt i bruk helt tette fiskekasser, utviklet i samarbeid med Vartdal Plast. Løsningen hindrer avrenning og reduserer behovet for is.

NLF var til stede da Mowi lanserte tette kasser for laksetransport i mars 2024 på Mowi Gardermoen. Ett år senere kan selskapet melde at all deres laksetransport nå skjer i tette kasser. – Vi er svært fornøyde med denne overgangen, og alle våre pakkerier pakker nå i tette kasser, forteller utviklingssjef i Mowi, Morten Hauge.

Han viser til at fisken holder en enda høyere kvalitet og at kjølekjeden fungerer bedre med denne typen kasser, noe som selskapets holdbarhetstester har vist en rekke ganger.

Hauge påpeker at andre aktører i bransjen ennå ikke har fulgt etter, til tross for at Mowi deler både kunnskap og erfaringer gratis. Samtidig er selskapet i dialog med både Statens vegvesen (SVV) og Samferdselsdirektoratet, hvor de har lagt fram sine synspunkter. Ifølge Hauge tyder signalene så langt på at det kan komme sanksjoner eller regelverksendringer som også vil påvirke transportnæringen.

Krever myndighetstiltak

Samferdselsdepartementet har gitt Statens vegvesen i oppdrag å utarbeide forslag til forskriftsendringer, blant annet for å innføre gebyr ved avrenning. Men prosessen har tatt tid.

– Per i dag er det transportnæringen som må betale prisen. Sjåfører og transportører opplever både lange forsinkelser mens bilene blir pålagt å kjøle ned lasterommet, og i tillegg risikerer de på sikt å få gebyrer og bøter dersom avrenning oppstår. Det er uholdbart at regningen sendes ensidig til transportleddet, når årsaken ofte ligger i forhold som slakteri og eksportør rår over, sier Gravråk. Han understreker at myndighetene må stille tydelige krav til hele verdikjeden. – Vi trenger et regelverk med reell gjennomføringsevne, ikke bare signaler. Tiltakene må være rettferdige, og ansvaret må deles mellom alle aktørene, fra produsent til transportør.

Vil ha dialog, men med press NLF varsler nå at de vil kreve fornyet dialog med sjømatbedriftene og politiske myndigheter.

– Vi er positive til samarbeid, men vi kommer også til å legge press på de aktørene som ikke tar ansvar. Dette handler om trafikksikkerhet, miljø og omdømmet til en av Norges viktigste eksportnæringer. Da kan vi ikke lenger vente på at frivillige løsninger skal virke, avslutter Gravråk.

Morten Hauge, utviklingssjef i Mowi, viser de tette fiskekassene fra Vartdal Plast som nå brukes i all selskapets laksetransport. Foto: Elisabeth Nodland

Knut Gravråk, administrerende direktør i NLF, advarer mot å velte ansvaret for lakseavrenning over på transportørene alene. Foto Jan Egil Sandstad

Raset i Levanger:

– Transportnæringen kan ikke stå med regningen alene

Etter jordraset i Levanger er det klart at E6 vil være stengt i mange måneder. Statens vegvesen bekrefter at de vil starte arbeidet med en midlertidig vei, og NLF har fått gjennomslag for flere tiltak som gir næringen større fleksibilitet. Samtidig advarer forbundet om at lettelsene ikke løser de store, uforutsette kostnadene som nå rammer transportnæringen.

TEKST: Elisabeth Nodland • en@lastebil.no

Samme dag som raset skjedde, søkte NLF om dispensasjon fra kjøre- og hviletidsreglene for å sikre at transportene kunne fullføres på de lange omkjøringsrutene. Søknaden ble raskt innvilget, og dispensasjonen er nå forlenget til 30. september 2025, eller frem til E6 åpner igjen. Også Sverige følger opp, og har innført tilsvarende dispensasjoner for transport knyttet til raset i Levanger. Dermed gjel-

Foto: Johan Arnt Nesgård

nord til sør begge veier. Våre medlemsbedrifter legger om og optimaliserer rutene, men selv med anbefalte omkjøringsveier er det ofte umulig å rekke frem innenfor gjeldende kjøre- og hviletidsregler, sier Knut Gravråk, administrerende direktør i NLF.

Uforutsette

kostnader og juridiske muligheter

– Dispensasjonen gjør det mulig å gjennomføre transportene, men den dekker ikke de store, uforutsette merkostnadene som følger når en hovedvei raser. Når transporten blir lengre og mer krevende, påløper ekstrautgifter som må følges opp, sier Gravråk.

NLF-advokat Christian Arnkværn i advokatfirmaet Vectio forklarer hvilke juridiske muligheter som kan åpne seg: – Dersom raset kan knyttes til arbeider på jernbanesporet utført av Bane Nor eller deres underleverandører, kan det reises erstatningskrav etter skadeserstatningsrettens prinsipper. Dette kan først gjøres dersom Statens havarikommisjon konkluderer med at Bane Nor eller deres underleverandører kan holdes ansvarlige for raset.

blant annet avklare om sikkerhetstiltakene ved jernbanearbeidene var tilstrekkelige i et kvikkleireområde, om tekniske rapporter støtter en direkte årsakssammenheng, og hva omfanget av driftstapet faktisk er. Fram til årsaken er klarlagt er

– Skal vi være beredt neste gang, må fylkesvegene rustes opp. Raset i Levanger må bli et vendepunkt, ikke bare en nyhetssak.

det fornuftig at transportbedriftene dokumenterer alle merkostnader som påløper i omkjøringsperioden, sier Arnkværn.

Smale omkjøringsveier og nasjonalt varsko

der unntakene fra kjøre- og hviletidsreglene, samt visse krav til fartsskriver, for norskregistrerte kjøretøy som kjører i Jämtlands län med lasting og lossing i Norge.

– Stengingen rammer trafikken fra

Staten kan også bli økonomisk ansvarlig gjennom arbeidsgiveransvar etter skadeserstatningsloven § 2-1, men da må både økonomisk tap og årsakssammenheng være godt dokumentert i hvert enkelt tilfelle, som nevnt over.

– For å forfølge et mulig krav må man

Raset har sendt trafikken inn på smale fylkesveier som ikke er dimensjonert for tungtrafikk. Flere ulykker er allerede meldt, blant annet at en semitrailer kjørte i grøfta på Ekne.

– Når E6 stenges, stopper Norge. Fylkesveiene, som skal fungere som livslinjer for nødetater, skolebusser og gods, er nedslitte, underfinansierte og utilstrekkelige som beredskaps-

– Når E6 stenges, må det legges til rette for transportnæringen, sier Knut Gravråk, administrerende direktør i NLF. Foto: Jan Egil Sandstad

Raset ved Levanger har revet bort deler av E6 og lammet hovedferdselsåren mellom nord og sør. Foto: Johan Arnt Nesgård

veier. Dette er ikke bare en lokal utfordring, det er et nasjonalt varsko, sier Leif-Jarle Christensen, regionsjef i NLF region 6.

Han legger til:

– Skal vi være beredt neste gang, må fylkesvegene rustes opp. Raset i Levanger må bli et vendepunkt, ikke bare en nyhetssak.

Midlertidig vei og tiltak

Statens vegvesen har bekreftet at det vil ta mange måneder å gjenoppbygge E6 gjennom rasområdet. Etter tydelig press fra NLF og andre aktører har Vegvesenet besluttet å starte arbeidet med en midlertidig vei forbi rasstedet umiddelbart.

– At det vil ta måneder før E6 kan åpnes igjen understreker alvoret. Derfor er det helt avgjørende å få på plass en midlertidig omkjøringsvei så raskt som mulig, sier Gravråk.

NLF har også fått gjennomslag for modulvogntog på strekningen Ronglan–E6 via fylkesvei 6854, sendt krav om gratis ferjesamband Flakk–Rørvik for godstransport, prioritering av næringstransport og styrket kapasitet så lenge E6 er stengt.

Samferdselsminister Jon-Ivar Nygård

NLF-regionsjef Leif-Jarle Christensen etterlyser styrking av fylkesveiene som beredskap når hovedveier stenges. Foto: NLF

(Ap) har besøkt rasområdet og lover ressurser:

– Jeg forstår godt utryggheten dette skaper. Jeg kan forsikre om at det ikke skal stå på verken penger eller ressurser for å gjenopprette E6 og jernbanen.

Dette er god musikk i NLFs ører, som samtidig minner om at også næringslivet

må følges opp. – Når ministeren lover at det ikke skal stå på penger for å reparere infrastrukturen, forventer vi at det også legges til rette for at transportbedriftene kan håndtere de ekstra belastningene slike hendelser fører med seg. Transportnæringen kan ikke stå med regningen alene, sier Gravråk.

Raset i Levanger – dette gjør og krever NLF

Bakgrunn:

• Jordras stengte E6 ved Levanger. Vegvesenet anslår mange måneders stenging.

• Midlertidig vei under bygging etter press fra NLF.

Tiltak NLF har fått gjennomslag for:

• Dispensasjon fra kjøre- og hviletidsreglene, forlenget til 30. september 2025 (eller til E6 åpner).

• Svenske myndigheter innfører tilsvarende unntak for norskregistrerte kjøretøy i Jämtland.

• Modulvogntog tillatt på strekningen Ronglan–E6 via fylkesvei 6854.

• Arbeid med midlertidig vei igangsatt umiddelbart.

Krav NLF har sendt inn:

• Gratis ferjesamband Flakk–Rørvik for godstransport.

• Prioritering av næringstransport på omkjøringsveier.

• Styrket kapasitet og sikkerhet på omkjøringsrutene.

• At transportnæringen ikke skal stå alene med de store, uforutsette merkostnadene.

Advarsel:

• Smale fylkesveier er ikke dimensjonert for tungtrafikk; flere ulykker allerede meldt.

• Raset viser behov for å ruste opp beredskapsveier – et nasjonalt varsko, ifølge NLF.

Juridiske muligheter:

• Mulig erstatningskrav dersom raset kan knyttes til jernbanearbeider.

• Transportbedrifter bør dokumentere alle merkostnader i omkjøringsperioden.

FAKTA

Høsten er på vei. Bestill vinterdekk i dag!

Lastkampanje vinterdekk!

Bestill nå fra vårt brede dekkutvalg for å sikre deg produktene du ønsker til de beste prisene.

Hakkapeliitta Truck F2

Som NLF medlem får du spesialpriser på hele vårt sortiment.

Hakkapeliitta Truck E2

Hakkapeliitta Truck D R-Truck Trailer

Vennligst ta kontakt med din lokale Vianor avdeling for en hyggelig handel. Tlf: 915 11 500. Nærmeste verksted finner du på www.vianor.no/verksteder

Vianor.no

IKKE STRØMMEN

Storsatsing på rekruttering Fra Tromsø til Oslo Motor Show:

Fredag 29. august rullet årets «Følg drømmen – ikke strømmen»turné i gang i Tromsø. Nå venter seks uker med over 40 stopp, tusenvis av elever og en unik mulighet til å oppdage alt transportbransjen har å by på.

TEKST: Elisabeth Nodland • en@lastebil.no

Med slagordet «Følg drømmen – ikke strømmen» ønsker NLF, sammen med medarrangørene SOTIN, arbeidsgiverog arbeidstakerorganisasjoner, å motivere ungdom til å velge utdanning og yrke basert på egne interesser, ikke bare hva venner eller familie måtte mene. Transportbransjen tilbyr et bredt spekter av muligheter, fra lastebil- og busskjøring til teknologiske og logistikkrelaterte yrker. – Vi ser at mange unge kjenner lite til yrket og hva det kan gi av muligheter.

Derfor er det ekstra viktig å møte dem på deres hjemmebane. Vi håper mange får lyst til å utforske transportfaget nærmere, sier styreleder i SOTIN, Jim Nybø.

En turné fra nord til sør Turneen er større enn noensinne. Totalt 40 stopp er planlagt – fra Kirkenes i nord til Vennesla i sør. Anslagsvis 10 000 ungdommer vil få sjansen til å møte bransjen på nært hold. Hvert stoppested kombinerer informasjon, sosialt samvær

og praktiske aktiviteter som gjør det lett for ungdommen å bli nysgjerrig og engasjert.

Simulatorer, konkurranser og hands-on opplevelser I Ekeri-tralla venter to toppmoderne simulatorer hvor ungdom kan prøve seg bak rattet på både buss og lastebil. I tillegg arrangeres kvalifiseringer til Kjetting-NM, og både jenter og gutter oppfordres til å delta. Dette gjør opplevelsen både lærerik og morsom, samtidig som den gir innsikt i de praktiske ferdighetene som kreves i transportbransjen.

– Møtet mellom ungdommene, lærlinger, arbeidsgivere og fagforeninger gir et helhetlig bilde av bransjen. Det handler ikke bare om store maskiner, men om

Det er forventet at over 10 000 elever får møte «Følg drømmen»-tralla under turnéen, som avsluttes med finale på Oslo Motor Show 24.–26. oktober.

teknologi, sikkerhet, fellesskap og framtidsmuligheter, sier Nybø.

“Norge mangler rundt 2000 sjåfører hvert år for å dekke etterspørselen.

Kritisk behov for nye sjåfører Behovet for nye yrkessjåfører er stort. Norge mangler rundt 2000 sjåfører hvert år for å dekke etterspørselen. Turneen er derfor en viktig investering i fremtidens arbeidskraft, og gir ungdom en konkret mulighet til å vurdere transportfag som et attraktivt og fremtidsrettet yrkesvalg.

Fra Tromsø til Oslo Motor Show

Turnéen avsluttes under Oslo Motor Show 24.–26. oktober. Her ventes over 50 000 besøkende å få oppleve «Følg drømmen»-tralla, med simulatorer, konkurranser og informasjon om utdannings- og yrkesmuligheter i transportbransjen.

Gjennom seks uker, fra Tromsø til Vennesla, håper arrangørene å inspirere ungdom til å følge sine egne drømmer – ikke strømmen – og kanskje velge en karriere i en bransje som tilbyr både trygghet, spenning og fremtidsmuligheter.

Elever samles rundt «Følg drømmen»-tralla for å bli kjent med transportbransjen og få inspirasjon til egne yrkesdrømmer.

Elever tester de populære lastebilsimulatorene i «Følg drømmen»-tralla og får et unikt innblikk i transportbransjen under turnéen.

Fremtidsrettet

Frode Bjønnes åpner fremtidens ladeanlegg for tungtransport

Frode Bjønnes har på rekordtid etablert et av landets mest fremtidsrettede ladeanlegg for tunge kjøretøy. Med en kombinasjon av solceller, batteribank og kraftige hurtigladere skal anlegget både kutte strømprisen og gjøre det enklere å velge grønn transport.

TEKST OG FOTO: Elisabeth Nodland • en@lastebil.no

Bjønnes har i mange år drevet transport i Norge fra sitt kontor i Grenland, men flyttet virksomheten til et område utenfor Kragerø, kun ti minutter fra E18.

– Det er et strategisk knutepunkt mellom Stavanger og Oslo, og fortsatt i Telemark, sier han. Området er dessuten planlagt for ny motorvei, med bedre adkomst og rundkjøring rett bak bygget.

Kombinerer solceller, batteri og hurtiglading

– Vi begynte med grunnarbeidene i juli–august 2024, bestilte utstyret og fikk batteriene levert fra Kina i april. Anlegget fungerer fint, men det gjenstår enda noen optimaliseringer for å få det helt perfekt.

På taket har han montert store solcellepaneler som produserer strøm lokalt. Denne strømmen lagres i en egen batteribank som kan tas i bruk når strømmen er dyr eller belastningen på nettet er høy. Til selve transportdelen har han installert fire hurtigladere for elektriske lastebiler – én med en kapasitet på 400 kW og tre

med 250 kW. Hele systemet styres av et avansert energistyringssystem (EMS) som regulerer effektuttaket og kutter nettleie.

– Hele poenget er å kunne «strupe» strømmen når det er dyrest, men samtidig levere høy effekt når kjøretøyene våre trenger det. På den måten får vi en lavere strømpris og bedre kontroll, sier han.

Satser tungt på elektriske lastebiler Bjønnes har allerede flere elektriske lastebiler i drift på distribusjon i Grenland.

– Jeg var nysgjerrig, og da den første kunden ønsket elektrisk, bestemte vi oss for å prøve. Investeringskostnaden er høy, men driftskostnadene ser fornuftige ut over tid, forutsatt en god ladeinfrastruktur, sier han.

Med kort avstand til depotet kan bilene lades daglig på eget anlegg. Det gir lavere pris enn å hurtiglade langs veien.

– Det er helt avgjørende for å få økonomien i det til å gå opp, understreker Bjønnes.

Smart energistyring gir lavere kostnader

Bedriften har installert et system som lar dem regulere effektuttaket fra nettet etter behov.

– Akkurat nå kjører vi på 74 kW fordi vi ikke har større behov, sier Bjønnes. – Skulle vi hentet ut 400 kW uten batterisystemet vårt, måtte vi betalt full effektavgift, da snakker vi fort 22 000 kroner ekstra i måneden.

Med batterilagring kan selskapet holde nettleien nede og likevel levere høy ladeeffekt når det trengs. Solcelleanlegget produserer rundt 100 000 kWh årlig. Strømmen fra solcellene koster omtrent 35 øre per kWh. Kombinasjonen av solkraft, batteri og kjøp av strøm på lavprisperioder gir en mye lavere snittpris enn Nordpool prisen.

Økonomi i elektriske lastebiler En elektrisk lastebil koster i dag rundt

3 millioner kroner, etter støtte fra Enova mot 1,6 millioner for en tilsvarende dieselbil. Men lavere energikostnader, bompengebesparelser og lengre levetid kan jevne ut regnestykket og viser energisk frem skjemaer, kalkulator og regnestykker.

– På fem års nedbetalingstid kan en el-lastebil være dyrere, men strekker du det til sju år blir den konkurransekraftig mot diesel. Og jo lavere strømpris vi klarer å oppnå, jo bedre ser kalkylen ut, forklarer han.

Bjønnes har idag en ladeeffekt på inntil 400KW men kan i fremtiden enkelt utvide til Megacharging 600-1000KW ved behov.

Personbiler viser veien – nå må tungtransporten få drahjelp

Når det gjelder privatbilisme, mener Bjønnes at suksessen skyldes politisk vilje.

– Vi har hatt veldig gode ordninger for privatbil, og det

Elektriske lastebiler lader på eget anlegg, hjemmelading gir lavere kostnader og bedre kontroll.

Solcellene på veggen til Frode Bjønnes’ bygg produserer rundt 100 000 kWh i året, plassert slik at de leverer strøm til lading også når snø dekker taket.

Frode Bjønnes viser veien mot grønn transport med ny hurtigladestasjon for lastebiler.

har eksplodert. Hvis myndighetene hadde gjort tilsvarende for tungtransporten, for eksempel garantert en fast strømpris for veitransport, kunne vi regnet hjem investeringene og virkelig fått fart på elektrifiseringen, sier Bjønnes.

I dag finnes det investeringsstøtte, men ikke driftsstøtte.

– Hadde vi fått begge deler, ville elektriske lastebiler vært konkurransedyktige mye raskere. Det er egentlig ikke så mye som skal til, se bare på personbilmarkedet. Elbilene har kommet langt nettopp på grunn av stabile rammevilkår, påpeker Bjønnes.

Støtte og leverandører – Jeg fikk et tilsagn på rundt 1,4 millioner kroner fra Enova. Det dekket deler av investeringene i energioptimalisering av bygget, og via det fikk vi også støtte til solceller, sier han.

Leverandøren av lade og batterisystem er Greenerway. Solcellene er levert av Solcellespesialisten. Bjønnes har også valgt

ladere fra Kempower som oppfattes som solide og skalerbare.

Ser fremover – og etterlyser drahjelp

Bjønnes mener at elbilrevolusjonen i Norge viser hva stabile rammevilkår kan gjøre. Han peker også på effektproblematikken i strømnettet.

– Norge har ikke sprengt kapasitet på energi totalt sett, men på effekt i enkelte timer av døgnet. Med batterier kan vi fordele lasten og unngå topper, sier Bjønnes.

Fremtidens ladeinfrastruktur

Bjønnes ser en tydelig forbedring i ladeinfrastrukturen for tunge kjøretøy, men påpeker at det tar tid å få bygget ut.

– Det har vært mange år fra planlegging til ferdige stasjoner. Nå begynner det å komme trøkk i utbyggingen, men prisene er fortsatt høye og effekten varierer, sier han.

Hans eget anlegg er døgnåpent og kan brukes av alle, med betaling via bankkort, men i dag er det først og fremst hans egne kjøretøy som lader der.

– Jeg håper dette kan inspirere flere til å satse på grønn infrastruktur. Skal vi lykkes med elektrifisering av transportsektoren, må vi bygge ut ladekapasitet, og gjøre det smart, avslutter Frode Bjønnes.

Frode Bjønnes overvåker sitt avanserte ladeanlegg via mobilen, der solkraft, batterier og hurtiglading jobber sammen.

Nysgjerrighet og kundeønske ga Frode Bjønnes mot til å investere i elektriske lastebiler, som her lader bak ham.

Vi hjelper bedriften din med energisparing

Hos oss får du tjenester som gjør en forskjell – både for miljøet og energikostnadene fjordkraft.no/bedrift

Nye løyveregler slår uheldig ut for elektriske varebiler

Flere eiere av elektriske varebiler opplever nå at løyveregelverket slår hardt ut. Reglene gjør at el-varebiler havner mellom to stoler, og en liten feil kan bli en kostbar affære.

TEKST: Elisabeth Nodland • en@lastebil.no

Fra 1. januar 2026 innføres krav om nasjonalt varebilløyve for kjøretøy over 2,5 tonn. Regelendringen skal styrke seriøsiteten i transportbransjen og bekjempe useriøs virksomhet, særlig innen varebiltransport mellom 2,5 og 3,5 tonn. For eiere av elektriske varebiler får regelverket imidlertid en utilsiktet og uheldig effekt.

Kjøretøyet deres krever nasjonalt løyve, selv om bilene ser ut og brukes som vanlige varebiler. Problemet er at mange elektriske varebiler har høyere totalvekt enn tilsvarende dieselbiler, blant annet på grunn av batteriene. Rundt 2 500 el-varebiler i Norge er registrert med tillatt totalvekt inntil 4 250 kilo. Selv om de i praksis brukes som varebiler, blir de klassifisert som liten lastebil (N2) og faller dermed utenfor de forenklede ordningene.

– Dette er lite gjennomtenkt. Eiere som har valgt en grønnere løsning, blir straffet med strengere krav enn de som kjører diesel. Slik kan vi ikke ha det hvis vi vil ha et grønt skifte, sier administrerende direktør i NLF, Knut Gravråk.

Får store konsekvenser

En sak omtalt i Tungt.no illustrerer pro-

blemet: Et kjøretøy som ser ut som en vanlig kassebil, men som er registrert som N2-lastebil på 3,9 tonn, medførte et gebyr på 60 000 kroner fordi bedriften manglet løyve. Elektriske varebiler i vektklassen 3,5–4,25 tonn kan kjøres med førerkort klasse B og har visse unntak fra kjøre- og hviletid, men de faller fortsatt mellom ulike regelverk, og må

For eiere av elektriske varebiler får regelverket imidlertid en utilsiktet og uheldig effekt.

ha nasjonalt løyve for å være lovlige i godstransport.

– At Statens vegvesen nå velger å «vente og se» før regelverket justeres, fremstår som lite gjennomtenkt og i strid med etatens egen miljøprofil. I andre forskrifter, blant annet for kjøre- og hviletid, førerkort og HMS-kort, har myndighetene allerede åpnet for unntak som tar høyde for el-varebilenes ekstra vekt. Når dette ikke gjøres i løyvereglene, bortfaller de tilpasningene som tidligere skulle gjøre det enklere å velge grønt, og flere etaters regelverk virker ikke lenger sammen som et helhetlig system, mener Gravråk

NLF mener saken bør løftes politisk for å sikre at nasjonale løyveregler faktisk støtter myndighetenes mål om mer klimavennlig transport, ikke straffer dem som velger grønt.

Statens vegvesen viser på sin side til at regelverket er vedtatt av departementet og utformet etter internasjonale standarder. Vegvesenet vil følge utviklingen i varebilmarkedet før det eventuelt gjøres endringer.

Vektgrenser og løyvekrav for elektriske varebiler

• Regelverket for nasjonalt varebilløyve er laget for kjøretøy opp til 3,5 tonn.

• Elektriske varebiler kan veie opptil 4,25 tonn på grunn av tyngre drivlinje, men behandles likevel som lastebil etter regelverket.

• I andre forskrifter (førerkort, kjøre/ hvile, HMS-kort) er det allerede gjort tilpasninger som tar høyde for el-varebilers ekstra vekt, men ikke i løyvekravene.

• Konsekvens: aktører som velger elektriske varebiler blir strengere regulert enn de som velger diesel, noe som kan motvirke målsetningen om grønnere transport.

• Statens vegvesen viser til at de har valgt å følge internasjonale standarder og vil «vente og se» før de eventuelt justerer vektgrensen. NLF mener dette er lite gjennomtenkt og i strid med miljøpolitiske mål, og signaliserer at saken bør tas politisk.

Elektrisk

– Alt ligger til rette for en fantastisk Transportmesse

– Flere utstillere har allerede meldt seg på, avtale med påbyggergruppen Norsk Industri er sikret, god dialog med bilimportørene er etablert og Transporthistorisk Forening står for veteranbilutstillingen.

Stemningen i bransjen er tydelig positiv, og vi har stor tro på at Transportmessa 2026 blir en spektakulær og innholdsrik messe, sier Trond Andersen, prosjektleder i NOVA Spektrum.

Med et rikholdig faglig program under utvikling og bred bransjedeltakelse er det duket for tre innholdsrike dager 23.–25. april 2026 på NOVA Spektrum.

– Responsen fra bransjen er over all forventning. Flere utstillere har allerede sikret seg plass, mange med større stands enn tidligere, noe som tyder på at de var svært fornøyde med messen i 2023. At folk er tidlig ute gir oss et solid grunnlag for å skape en enda mer spennende og innholdsrik opplevelse for både utstillere og besøkende, sier Dag Edvartsen, prosjektleder ved NOVA Spektrum.

Tidlig ute med planleggingen

Transportmessa 2026 er bransjens største møteplass og kombinerer en stor utstilling med et variert faglig program. Planleggingen av både konferanse og aktiviteter er godt i gang, tidligere enn noen gang.

– Dette blir næringens desidert viktigste møteplass i 2026. Vi står midt i et skifte hvor nye teknologier, drivlinjer, IT systemer og ikke minst bruk av AI er høyt på dagsorden. Det skjer så mye i vår næring at det er vanskelig å følge med. Vi er i en tidlig fase, men arbeidet med det

faglige programmet er allerede godt i gang. Vi har mange spennende temaer på blokka som vi vet vil engasjere og berøre alle som jobber i transportnæringen, sier Kjell Olafsrud, markedsdirektør i Norges Lastebileier-Forbund (NLF).

“ NLF er medarrangør og stiller med stor stand sammen med samarbeidspartnere

NLF med sentral rolle

NLF er medarrangør og stiller med stor stand sammen med samarbeidspartnere. Her vil både faglig påfyll, rekruttering og aktiviteter stå i sentrum.

– På Transport 2026 vil ikke bare de siste nyhetene bli vist fram, men her vil

de dyktigste bransjefolkene være til stede for gode diskusjoner. Konferanseprogrammet vil også bli utvidet ytterligere fra tidligere år med mange spennende temaer og foredragsholdere. De som vil være med å prege fremtidens godstransport på vei, enten det er med en stor lastebil eller en liten varebil, må besøke Transport 2026, sier Olafsrud.

Transportmessa 2026 byr også på veteranbiler og historiske kjøretøy, spikret av Transporthistorisk Forening som viser sitt engasjement og kompetanse.

Oppfordrer til tidlig påmelding

Selv om det fortsatt er et godt stykke tid til messen åpner dørene, er interessen stor fra hele bransjen.

– Vi oppfordrer alle som ønsker å stille ut til å melde seg på tidlig. Jo tidligere vi får utstillerne på plass, jo mer synlig kan vi gjøre arrangementet og planlegge aktiviteter sammen med dem, avslutter Edvartsen.

Prosjektlederne Dag Edvartsen (t.v) og Trond Andersen gleder seg over tidlig påmelding og den positive responsen fra bransjen.

TEKST OG FOTO: Elisabeth Nodland

Gir

full gass: Sesong 3 av Norske Truckers ruller inn 10. oktober

Etter fem episoder med dramatikk, kjetting og latter har Norske Truckers tatt oss med på en reise få andre tv-serier kan matche. Nå er det klart: De fem siste episodene av sesong 2 ruller ut på Viaplay 10. oktober, og det blir ikke akkurat tomgangskjøring.

TEKST: Elisabeth Nodland

– Hvis du trodde de første episodene var heftige, er det bare å feste sikkerhetsbeltet. Nå kommer det enda mer humor, spenning og ekte truckerhverdager, sier markedsdirektør Kjell Olafsrud i NLF.

Fra såpeglatte veier til livsviktig last

I sesong to ble vi kjent med nye og gamle fjes: 19 år gamle Sunniva Holt, som

Tiril følger opp familietradisjonen bak rattet og tar del i hverdagen som yrkessjåfør med stødig hånd.

manøvrerer verdens største helelektriske kranbil. Julianne Brox, som stadig må hanskes med bergningsbilen under ekstreme forhold. Sondre Sjong, som leverer fyringspellets i heimtraktene, og Nikoline som tar tømmertransport til nye høyder (og smale, islagte veier).

Vi har sett marerittdager med havarier i

Thea kjører melkebilen i Gausdalsområdet og følger i familiens fotspor som tredjegenerasjons transportør.

Tromsø, buss med løsnet hjul på motorveien, og Jonti som tar oppdrag med plystring og godt humør. Og ikke minst har vi fått enda bedre kjennskap til familien Thengs, som rørte mange i forrige sesong og som igjen deler sin hverdag på veien. Kort sagt: Lastebil-livet på sitt mest ufiltrerte.

Hva skjer videre?

Sesong 3 lover mer enn bare motorlyd og vakker natur. Her skal vi dypere inn i sjåførenes hverdag, med nye utfordringer, nye strekninger og kanskje noen overraskelser i førerhuset. Med både humor, varme og alvor viser Norske Truckers hvorfor yrkessjåførene fortjener en plass i rampe-

lyset. – Serien er ikke bare underholdning, den gir innsikt i en samfunnskritisk næring. At unge jenter som Sunniva og Thea tar plass bak rattet, inspirerer nye generasjoner til å velge transportfag, sier Olafsrud.

Notér datoen, 10. oktober

De fem siste episodene av sesong 2 slippes på Viaplay fra 10. oktober, med

ukentlige sendinger på Viaplay og TV3+. Da får vi være med på siste del av reisen gjennom vinterveier, smale skogsveier, små bygder og store oppdrag, og møte sjåførene som sørger for at Norge går rundt.

Så finn fram kaffekoppen, len deg tilbake og bli med bak rattet. Norske Truckers er klar for å gire opp mot finale, og du vil ikke gå glipp av turen.

Vi får nok et gledelig gjensyn med den unge sjåføren Syver.

Sondre (til høyre) og Eirik tar en velfortjent pause mellom oppdragene – to kompiser med glimt i øyet og hjertet i transporten.

Jonti tar alt med et smil – og en plystrelyd. Med lastebilen full av leveranser til kyst og øyer viser han fram truckerhverdagen fra sin mest jordnære side. Foto. Viaplay

Julianne holder hodet kaldt og hendene stødig, selv på glatte fjellveier i Nord-Norge.

Nikoline Thengs. Ung sjåfør, tung last og stålkontroll på vinterveiene.

Ung i transport:

Med Dagros’ hvite gull på tanken

I en serie artikler møter vi tungbilsjåfører under tretti år, blir litt kjent med dem, hører deres bakgrunn for yrkesvalget, hva de tror om fremtiden i transportnæringen og kanskje om de har tips til andre som vurderer dette yrket. TEMA

Med en mor som er sykepleier og en far som er elektroingeniør, var det ikke gitt at Mathias skulle havne i transportnæringen som sjåfør. Men det var noe forlokkende med de store bilene han så på veien når han var ute og syklet i Lesja, øverst i Gudbrandsdalen. På ungdomsskolen var han utplassert i en transportbedrift som kjørte asfalt, og dette ga mersmak.

OG FOTO: Jan Egil Sandstad • janegils@live.no

Da Mathias skulle velge videregående utdanning, var valget derfor enkelt. Han gikk først et år på teknologi- og industrifag på Otta, før han fortsatte med transport- og logistikkfaget.

Tidlig oppe

Det er en mørk septembermorgen med litt regn i lufta da NLF-Magasinet

møtte Mathias i den vakre Lesjabygda, hvor han har vokst

Volvoen er en lånebil som Mathias kjører i påvente av at den nye Scaniaen skal komme fra Danmark med påbygget. Han innrømmer at det skal bli litt stas med den nye bilen.

– Volvo er bra, men Scania er best, smiler han.

Navn: Mathias Lusæter

Alder: Fyller 21 i november

Bor: Egen enebolig på Lesja

Jobb: Kjører melk for Tine

Arbeidsgiver: Lesja Bilruter

Kjører privat: 2017 VW Caddy

Sivil status: Samboer

opp og bor.

Klokka har passert 05.30, i dag skal han hente melk fra ni bønder i nærområdet før han leverer melka til Tines store anlegg på Frya i Ringebu. Mathias er lommekjent og ratter Volvo 540-en rolig og trygt på de smale gårdsveiene i mørket, men det er godt med de fire store ekstralysene som Volvoen har på førerhytta.

Lesja Bilruter

Vegene er for smale og gårdsplassene for trange til at Mathias kan kjøre med henger. Etter å ha tanket opp de første titusen liter med Dagros’ hvite gull i tankbilen, må han kjøre til parkeringsplassen hvor hengeren står og fylle over melka til tanken. Så kjører han tilbake og fortsetter ruta.

Mathias har kjørt for Lesja Bilruter siden oktober 2024, og her tok han fagbrevet i juli i år. Lærlingetiden startet i Venås Transport, der han kjørte langkjøring mellom Ålesund og Oslo.

– Jeg trivdes godt med dette også, forteller han. Men det ble lite fritid. Med nyinnkjøpt eldre bolig som trengte mye oppussing, passet det bedre med turnusen med melkekjøring. Her kjører jeg 13 dager i måneden. Jeg ble tatt imot med åpne armer, og det var

TEKST

Tinebilen krysser idylliske Gudbrandsdalslågen på vei mot neste gård. Mathias stortrives med jobben som melkebilsjåfør

ekstra kjekt at jeg kjente flere som jobbet der fra før.

Lesja Bilruter har historie tilbake til 1924 (hundreårsfeiring i fjor) og startet med egentransport til ysteriet. Eierformen som andelslag ble videreført, og selskapet eies fortsatt av gårdbrukerne i Lesja. Lesja Innkjøpslags transportvirksomhet markedsføres under navnet Lesja Bilruter. I tillegg til kjøring for Tine har selskapet også busstransport, bulktransport for Felleskjøpet og kranbil.

Prikker til besvær

På tross av sin unge alder har Mathias rukket å få noen prikker i førerkortet, faktisk såpass at han mistet lappen i en periode.

– Dette er ikke noe jeg er stolt av, naturlig nok, men jeg har lært og er nok en roligere og bedre sjåfør nå, forteller han. I perioden jeg var uten førerkort jobbet jeg som «grøftegutt» i Lesja Bulldozerlag, jeg ble ikke arbeidsledig. Men

Her er bilen på vei til meieriet med fulle tanker på bil og henger

Det tas prøver av melka på hver gård – Mathias sikrer kvaliteten før transporten til meieriet

det var godt å komme bak rattet i lastebilen igjen.

Aktiv på fritida

Mathias kjøpte huset til broren sin i Lesja sentrum i mars i år, da han skulle flytte til Vågå.

– Det var mye jeg hadde lyst til å gjøre med huset, forteller han. Med god hjelp av familie og venner og bruk av både tid

Det er fremdeles mørkt når den første gården besøkes – Mathias ratter Volvoen rolig gjennom natten for å hente Dagros’ hvite gull.

og penger begynner det snart å bli ferdig. Han er også aktiv i Bygdeungdomslaget, hvor han også har sittet i styret i en periode. – Målet med arbeidet her er å få ting til å skje i bygda, sier han.

– Jeg anbefaler sjåføryrket varmt. Det

jeg liker best, er den fine kjøringa i hjembygda mi. Det er variasjon og fine turnusordninger. Det er et yrke med masse muligheter, og det bør være lett å få jobb i overskuelig fremtid, avslutter den blide karen fra Lesja.

• En ny IRU-rapport viser at mangelen på sjåfører for lastebiler og busser i Europa er i ferd med å komme ut av kontroll, drevet av økt transportetterspørsel og en aldrende sjåførstand. Ifølge rapporten er det i dag mellom tre hundre og åtti og fire hundre og tjuefem tusen ubesatte lastebilsjåførstillinger i Europa.

• Etterspørselen etter yrkessjåfører økte med førtifire prosent fra januar til september i år, i de seks landene IRU har studert.

• Lastbiler transporterer syttifem prosent av Europas gods i volum og åttifem prosent av bedervelige, høyverdige og medisinske varer, som vaksiner og mat. – Uten yrkessjåfører vil Europas økonomi, sosiale mobilitet og klimaplan stoppe opp.

• Hele Europa lider av sjåførmangel, i Norge alene er det behov rundt to tusen fem hundre nye sjåfører hvert år frem mot 2030. Rekruttering er en av de viktigste faktorene for å få gjort noe med sjåførmangelen.

FAKTA

Mathias tar seg tid til en prat med en av kundene mens melka lastes

Barn lærer om trygg ferdsel – kampanjen ruller videre

«Venner på veien» er tilbake for en ny sesong, og igjen samles barn og sjåfører for å lære om trygg ferdsel rundt lastebiler. Kampanjen har i flere år vært en populær aktivitet over hele landet og setter fokus på de yngste og mest sårbare trafikantene.

TEKST: Elisabeth Nodland

Siden oppstarten i 2015 har «Venner på veien» besøkt nærmere 400 skoler og over 18 000 elever. Målet er å gi barna grunnleggende kunnskap om sikker ferdsel rundt store kjøretøy, med enkle, men livsviktige prinsipper som «Stopp, se og vink». Dette hjelper både barna og sjåførene til å være oppmerksomme og skape trygghet på veien.

– Kampanjen har vist at kunnskap gir resultater. Selv om det alltid er viktig å være årvåken i trafikken, ser vi at barn som deltar i «Venner på veien» får bedre forståelse for hvordan de skal ferdes trygt, sier administrerende direktør i NLF, Knut Gravråk.

Arrangementer over hele landet

Sesongen er allerede i gang, og flere barnehager og skoler har allerede fått besøk av Venner på Veien.

– Vi vil takke alle frivillige som stiller opp og gjør kampanjen mulig. Uten deres innsats hadde vi ikke kunnet nå ut til så mange barn over hele landet, sier Gravråk.

Nye filmer for årets sesong

I år har NLF laget nye filmer som viser kampanjens aktiviteter og prinsipper.

Filmene er delt via nyhetsbrev og sosiale medier, og NLF oppfordrer alle til å dele

dem på egne sider for å spre kunnskap og engasjement videre.

Kunnskap som redder liv

Trafikksikkerhet starter med holdninger, og det er viktig at både barn og voksne ser hverandre og tar hensyn på veien. Kampanjen «Venner på veien» gjør dette på en konkret og engasjerende måte, og

er et verdifullt bidrag til tryggere skoleveier og bedre forståelse for hvordan man ferdes rundt store kjøretøy.

Med sesongen godt i gang håper NLF at enda flere barn får oppleve «Venner på veien», lære livsviktige trafikksikkerhetsregler og få en morsom og lærerik opplevelse som varer lenge.

Elever ved Melkarn oppvekstsenter i Båtsfjord har allerede fått besøk av «Venner på veien». Jan Nylund og Sønner stilte med to lastebiler og tre instruktører, og totalt 34 elever fikk grundig opplæring i trafikksikkerhet.

Elever ved Ekne skole, Tangvik/Veøy, fikk besøk av Arve Idar Bjørnstad gjennom et hasteoppdrag i forbindelse med raset i Levanger, som førte til økt trafikk forbi skolen.

Du lader, jobben betaler.

Maria (21) åpnet Gasums nye biogass-stasjon på Gol

Gasum har offisielt åpnet sin nye biogass-stasjon på Gol –nesten én måned tidligere enn planlagt. Stasjonen blir et viktig knutepunkt for utslippsfri tungtransport mellom Østog Vestlandet.

TEKST: Elisabeth Nodland

Første kunde til å fylle biogass var Nistad Transport, og dagen ble ekstra spesiell da sjåfør Maria Heggheim Gimmestad (21) fikk æren av å klippe snoren og erklære stasjonen for offisielt åpnet. Maria hadde dagen før gjennomført opplæring på fylling av gass i Førde og tok i bruk den splitter nye Volvoen som går på flytende biogass.

– Vi er svært glade for at stasjonen er ferdig nesten en måned før tiden. Opprinnelig var oktober satt som mål for åpning, men arbeidet har gått raskere enn forventet, sier Rune Wiik Johansson, prosjektsjef i Gasum.

Nytt knutepunkt for biogass

Med åpningen av stasjonen på Gol har Gasum nå to nye fyllestasjoner i drift, én i Førde og én på Gol. Stasjonen muliggjør nå at tungtransporten kan kjøre Oslo–Bergen på biogass uten utfordringer. Nistad Transport tar nå i bruk begge stasjonene, og Gasum understreker viktigheten av at bransjen tar i bruk de nye stasjonene så raskt som mulig.

Samarbeid med lokale aktører

Stasjonen på Gol er etablert på Hallingdalterminalen, som eies av Arne Slinde. Slinde Transport har stilt areal til disposisjon og har allerede bestilt to nye gassbiler som snart leveres.

På snorklippingen var også Jogeir

Munkeby, salgssjef i Gasum, til stede sammen med prosjektsjef Rune Wiik Johansson og sjåfør Maria Heggheim Gimmestad.

Nistad Transport er medlem i NLF, og både selskapet og sjåføren kan kontaktes for mer informasjon om erfaringer med biogassbiler.

Et fugleperspektiv over Gasums nye biogass-stasjon på Gol, som blir et viktig knutepunkt for utslippsfri tungtransport mellom Øst- og Vestlandet. Foto: Gasum

Offisiell åpning på Gol: Fra venstre Rune Wiik Johansson (prosjektsjef i Gasum), Maria Heggheim Gimmestad fra Nistad Transport – som fikk æren av å klippe snoren – og Jogeir Munkeby (salgssjef i Gasum) under åpningen av den nye biogass-stasjonen. Foto: Gasum

Maria Heggheim Gimmestad (21) får opplæring i fylling av flytende biogass før hun klipper snoren og åpner den nye stasjonen på Gol. Foto: Gasum

PROACE MAX ELECTRIC STOR, STERK OG TILPASNINGSDYKTIG

Proace Max Electric er Toyotas største kassevogn med muskler og volum til å påta seg store oppdrag. Den er tilgjengelig i to ulike høyder og to ulike lengder – som kassevogn.

Som planbil kan du velge mellom to ulike lengder, som tippbil har vi en lengde. Dersom du trenger skapbil, tilpasser vi denne på chassis cab ved at Lafinto bygger det du trenger av skap/ kjøl/ bakløfter.

Med dette brede utvalget har vi det meste for bedriftens behov.

• Opptil 17 m3 lasterom

• Nyttelast opptil 1200 kg på kassevogn

• Batterikapasitet 110 kWt

• Hurtiglading opptil 150 kW

• Rekkevidde opptil 420 km på kassevogn

• 2,4t hengervekt (krever C1E førerkort)

Sponsor av NLF Transport Turné 2025

Skann for å lese mer

Refleksdagen 2025:

Husk refleksens utløpsdato

Torsdag 16. oktober 2025 markeres Refleksdagen over hele landet. Målet er å minne alle om hvor viktig det er å bruke refleks for å være synlig i trafikken og unngå ulykker, spesielt i høstmørket.

Vi har gått inn i den mørkeste tiden av året, og mange trafikanter til fots kan være nesten usynlige på våte veier i mørket. Under halvparten av oss bruker refleks. Lys fra biler og butikkvinduer konkurrerer om oppmerksomheten, og en bilist som kjører i 50 km/t har bare to sekunder på å se en fotgjenger uten refleks, mot ti sekunder hvis refleks brukes.

Hva er Refleksdagen?

Refleksdagen ble startet av Trygg Trafikk i 2006 og markeres alltid tredje torsdag i oktober. Dagen handler om å gjøre det enkelt for folk å bli mer synlige i mørket. Skoler, barnehager, bedrifter og organisasjoner bidrar med ulike aktiviteter og deler ut reflekser mange steder i landet. Bruk fem minutter – det er en god investering

Er du en av dem som ofte glemmer refleksen? Sett av fem minutter denne

dagen til å feste refleks på jakker, sekker og bagger. Kjøp gjerne klær med innebygget refleks, jo mer refleks, jo bedre. Da slipper du å tenke på det hver gang du går ut og kan føle deg tryggere i mørket.

Reflekstips for bedre synlighet

• Fest refleks på alle jakker, sekker og vesker – da har du alltid med deg refleks.

• Refleks synes best når den beveger seg. Fest på armer og bein.

• Bruk to eller flere reflekser for å være synlig fra alle kanter.

• Hengereflekser bør henge i knehøyde for best mulig effekt.

• Refleksvester blir slitt over tid – bytt ut gamle vester!

Bytt ut refleksen jevnlig

Reflekser mister effekt over tid og bør

NLF markerte

Refleksdagen med Viggo Venn på Åsenhagen barneskole. Han delte ut refleksvester og deltok i «Venner på Veien» – et tiltak som fikk bred mediedekning. Foto: Achieved Media

byttes ut omtrent hvert tredje år for å sikre god synlighet. Refleksvester kan vaskes opptil 20 ganger før de mister effekten.

NLF oppfordrer alle til å gjennomføre reflekstesten (se egen faktaboks) og bidra til tryggere veier for både deg selv og andre.

REFLEKSTESTEN

Slik ser du om det er på tide å bytte refleksen din:

1. Gå ut i mørket eller skru av lyset.

2. Lys på refleksen med en lommelykt eller billys.

3. Lyser den ikke klart og sterkt? Da er det på tide å bytte.

HUSK: Reflekser bør byttes ut omtrent hvert 3 år.

TEKST: Elisabeth Nodland

BEDRIFTSHELSETJENESTEN

MDCO HAR RAMMEAVTALE

MED NLF, KUN 2 035,- PR. ÅR

Mdco kan transportbransjen og er en landsdekkende bedriftshelsetjeneste. Avtalen innebærer at vi hjelper deg med lovpålagte HMS-aktiviteter som handlingsplan og årsrapport. I tillegg tilbyr vi gode priser på helsekontroller og andre legetjenester (også digital lege 08-22 man-søn). Er det ønskelig bistår vi med fysikalsk behandling og samtaler med psykolog. Via avtalen får du tilgang til Mdco’s BHT-portal hvor all dokumentasjon er samlet.

Ønsker du mer informasjon, send en e-post til: oslo@mdco.no, eller ta kontakt direkte med Maria Tangård tlf. 98 64 38 16, maria.tangaard@mdco.no

Systematisk HMS-arbeid

Arbeidsmedisin/arbeidshelse

Psykososialt og organisatorisk

Ergonomi

Yrkeshygiene

Sykefraværsarbeid/individoppfølging

Kritiske hendelser

Lovpålagte HMS-kurs, førstehjelpskurs mm

Influensavaksine

AKAN

Lastebilnæringen rykker fram på Dyrsku’n

2025 kan markere starten på en ny satsing for lastebilnæringen på Dyrsku’n i Seljord. For første gang ble de fleste aktørene samlet på et felles område, og målet er å ta dette enda lenger ved neste arrangement.

TEKST: Elisabeth Nodland en@lastebil.no • Roy N. Wetterstad rnw@lastebil.no

Endringen ga bransjen en mer sentral plassering, nær hovedinngangen og de mest trafikkerte publikumsområdene. Om det lykkes å etablere et rendyrket lastebilområde neste år, vil det gi enda bedre muligheter for synlighet og profilering.

Slik utvikling kan også bidra til å gjøre Dyrsku’n til en faglig møteplass for transportnæringen, på linje med landbruket, og åpne for positive synergier mellom ulike bransjer.

Tuftet på handel og landbruk

Etter flere vellykkede dyrskuer midt på 1800-tallet besluttet Stortinget å legge den første statlige kvegutstillingen til Seljord i 1866. Slik oppsto Dyrsku’n,

med handel og landbruk som bærebjelker. Folkefesten har siden utviklet seg og har bare vært avbrutt to ganger under pandemien.

Med tiden har også andre næringer funnet veien til arrangementet. Transport- og lastebilnæringen har i mange år brukt arenaen til å vise seg fram. For NLF er Dyrsku’n en viktig mulighet til å møte publikum, med nærmere 100 000 besøkende når man bredt ut med informasjon om bransjens betydning, behov og rekruttering.

Faglige samtaler fra scenen NLF sin scenevogn fra transportturneen la til rette for faglige og næringspolitiske

samtaler. Forbundsleder Tore Velten åpnet med å orientere om NLFs arbeid. Blant deltakerne var Høyres nylig gjenvalgte stortingsrepresentant Mahmoud

Kø til lykkehjulet og andre aktiviteter på NLFs stand på Dyrsku’n.

Dyrsku’n anno 2025 er også konferanser og faglig påfyll. Her er landbruksministeren for å snakke om matsikkerhet.

Mange gode samtaler fra scenen. Her diskuterer Espen Martinsen, Frode Bjønnes og Kjell Olafsrud grønn omstilling i norsk transportnæring.

Dyrsku’n i riktig gamle dager. Foto fra dyrskun.no.

Farahmand, som reflekterte over valgresultatet og politiske veivalg. Administrerende direktør Espen Martinsen (Telemark Bilruter) og Frode Bjønnes (Frode Bjønnes Transport) tok for seg transportnæringens rolle i det grønne skiftet og behovet for virkemidler som kan få opp tempoet i omstillingen.

Veiforbindelsen mellom øst og vest, med E134 som sentral næringsvei, ble diskutert med Pål Kårbø (Haukelivegen AS), Arnfinn Frøsund (Hordalandsdiagonalen) og Espen Martinsen.

Grønn omstilling sto også i sentrum da Scania-direktør John Lauvstad sam-

talte med Kjell Olafsrud om nye lastebilnyheter.

Flere av NLFs samarbeidspartnere presenterte produkter og tilbud til medlemmene.

Aktivitetstilbud for alle aldre Utenfor NLF-teltet var tråbiler og sykler et populært innslag for barn, mens ungdom testet kjøreferdighetene på OLTs simulator. Lykkehjulet til Telenor samlet folk i alle aldre, og Circle K fristet med boller og godteri. Med mange regnværstimer var NLF-teltet et kjærkomment sted for tørke, hvile og gode samtaler.

Forbundsleder Tore Velten i samtale med Kjell Olafsrud.

Opplæringskontoret sin kjøresimulator var populær blant ungdommen.

Scania direktør John Lauvstad og Kjell Olafsrud

F.v.: NLFs regionsjef Roy N. Wetterstad i samtale med Arnfinn Frøsund og Pål Kårbø, daglige ledere for henholdsvis Hordalandsdiagonalen og Haukelivegen AS.

Fødselsdager i oktober

80 år

1. Harald Tangen, 6600 Sunndalsøra

7. Inge Martinsen, 3370 Vikersund

17. Helge Kongsten, 1434 Ås

20. Nils Johan Tufte, 3760 Neslandsvatn

75 år

2. Håvard Orheim, 6777 Stårheim

9. Oddbjørn Svean, 7105 Stadsbygd

16. Bjørn Eigil Mork, 2022 Gjerdrum

24. Oddvar Andersen, 8360 Bøstad

25. John Arvid Helland, 4406 Flekkefjord

70 år

5. Svein Karlsmoen, 2420 Trysil

9. Rolf Iversen, 6006 Ålesund

13. Knut Evenrud, 2337 Tangen

17. Nils Reidar Haaland, 3157 Barkåker

23. Halvor Sveistrup, 1930 Aurskog

24. Bjørn Åslund, 2838 Snertingdal

60 år

2. David Jonny Sjøli, 2332 Åsvang

3. Jørn Aho, 3241 Sandefjord

13. Per Anders Brøto, 3550 Gol

15. Per Erik Bjurstrøm, 3055 Krokstadelva

29. Inge Nerland, 6409 Molde

50 år

1. Thomas Solli, 1914 Ytre Enebakk

2. KennethHagen, 2010 Strømmen

5. Ivan Hansen, 2265 Namnå

10. Marianne Maurbråten Sørsdahl, 3160 Stokke

10. Kai Morten Rodvelt, 4370 Egersund

15. Hallvard Aas, 3013 Drammen

16. Roger Fauske, 2825 Gjøvik

40 år

13. Jan Ove Byrknes, 5131 Nyborg

21. Jon Magnus Myhr, 7629 Ytterøy

25 år

10. Emil Myhrer, 1592 Våler i Østfold

Manglende bilbeltebruk koster liv i tungtransporten

En fersk rapport fra Transportøkonomisk institutt (TØI) viser at manglende bilbeltebruk fortsatt er et alvorlig problem – særlig blant lastebilførere. Mens 97 prosent av personbilførere bruker belte, ligger andelen blant tungbilførere på 89 prosent. Statistikken er mørk: 36 prosent av omkomne lastebilsjåfører i 2017–2023 hadde ikke belte på.

– Bilbeltet er det viktigste sikkerhetsutstyret vi har. Bruken må bli like selvfølgelig i tungtransport som i personbil, sier Knut Gravråk, administrerende direktør i NLF.

Slik bruker du belte riktig:

• Sitt oppreist med seteryggen i normal stilling.

• Plasser hoftebeltet lavt over hoftene.

• Stram beltet godt, og plasser skulderbeltet over skulder og bryst.

• Ta av tykke jakker slik at beltet sitter tett mot kroppen.

Reagerer på økte bompriser for tunge kjøretøy fra 2026

Fra 1. januar 2026 øker bompengesatsene for tunge kjøretøy i Oslo og Viken kraftig. Euro 5-lastebiler i rushtid går fra 150 kr til 216 kr, Euro 6 utenom rushtid fra 62 kr til 105 kr, og Euro 6 i rushtid fra 91 kr til 157 kr. Nullutslippskjøretøy betaler fortsatt 0 kroner.

Regionsjef Johan Kristian Bjerke i NLF understreker at økningen vil påvirke transportkostnadene:

– Bedrifter må inkludere de nye bomprisene i budsjetter og fraktkalkyler for 2026, sier han.

NLF anbefaler å planlegge ruter og tidspunkt for kjøring, særlig i rushtid, for å redusere kostnader. Kostnadene skal viderefaktureres til kundene, men bør tas med i planleggingen for å unngå uforutsette utgifter.

Den første snøen har allerede falt – er bilen din riktig skodd?

Enkelte fjelloverganger i Sør-Norge har allerede meldt om snø, og mer kan komme fremover. Selv om krav om kjetting eller piggdekk ikke gjelder ennå, er det viktig å være forberedt med riktige vinterdekk dersom du skal ferdes i fjellet.

Fra 1. november blir det lov med piggdekk, med krav om minst 5 mm mønsterdybde, og lastebiler skal ha hjulkjetting ved sterkt snøfall. Selv små mengder snø kan gjøre kjøringen krevende, så sørg for at både dekk og kjettinger er i orden.

Kjettingdagen, som NLF har arrangert siden 2021, setter søkelyset på sikker kjøring på vinterføre. Bruk dette som en påminnelse: planlegg turen, ha bilen riktig utstyrt, og vær klar for vinteren – selv tidlig i sesongen.

Vianor og Morek åpner nytt lager for tungtransport i Narvik

Vianor og Morek etablerer et nytt utleveringslager hos Vianor i Narvik for å styrke tilgjengeligheten av deler og utstyr til tungtransporten. Lageret skal forsyne verkstedkunder og transportører i Norge og Sverige, og bidra til å redusere nedetid.

– Med fysisk distribusjon i Narvik kan vi levere varer raskere til kundene våre, sier Moreks administrerende direktør Henrik Fagerland. Lageret er strategisk plassert langs E6, og sortimentet dekker de vanligste behovene i bransjen.

Transportnæringen styrker beredskapen i Norden

Den 25.–26. september samlet Nordic Logistics Association (NLA) transportaktører fra hele Norden til årsmøte og konferanse i Sverige, med fokus på sivilt forsvar, militær mobilitet og transportkorridorer.

– Transportsektoren er avgjørende for beredskap i Norden, og medlemsundersøkelser viser stor vilje til å bidra, sier NLFs direktør Knut Gravråk.

Årsmøtet belyste også grønn omstilling, og NLA representerer rundt 14 000 transportbedrifter i Norden som bransjens felles stemme i Brussel.

Transportturneen 2025:

På dekk til debatt: Lastebilcruise samlet næ

Det var meldt skyer og regn, men da lastebiler og folk begynte å innta dekket på Torghatten

Sør sin ferge i Horten, tittet solen frem. Med sol og vindstille over Oslofjorden lå alt til rette for at lastebilcruiset skulle bli et av høydepunktene i årets Transportturné, og det ble det.

TEKST: Roy N. Wetterstad rnw@lastebil.no

Cruiset samlet noen av landets fremste transportpolitikere til en engasjert valgdebatt midt på fjorden. Lederen av Stortingets transportkomité Sigbjørn Gjelsvik (Sp) og komitékollegene Morten Stordalen (Frp) og Erlend Larsen (H) deltok sammen med finanskomitémedlem Maria Aasen-Svensrud (Ap).

I løpet av den timelange debatten ble en rekke sentrale transport- og næringspolitiske tema løftet. På flere områder kom det konkrete løfter om støtte i saker

Lastebilcruiset var ikke bare et enkeltstående arrangement. Det var en del av Norges LastebileierForbunds (NLF) store Transportturné 2025.

som bransjen opplever som kritiske. Blant annet var panelet samstemte i at Arbeidstilsynet bør endre sin regelfortolkning av nattarbeid, en regel som i dag oppleves rigid og lite fleksibel av både ansatte og transportbedrifter.

Tom Egil Buttedal fra EB Transport og Joakim Fuglenes fra Asbjørn Næss Tran-

Kaptein og styrmann tok imot cruisedeltakere på broen. Ingenting å si på utsikten derfra.

Gamle og nye kjøretøy til beundring

ringen og politikerne

sport ga politikerne innblikk i hvordan reglene faktisk virker i praksis. Buttedal tok også opp behovet for sikring av planoverganger, og kunne glede seg over at alle politikerne lovet å ta utfordringen videre og jobbe for å få iverksatt et enkelt sikringssystem han beskrev.

En del av en landsdekkende transportturné Lastebilcruiset var ikke bare et enkeltstående arrangement. Det var en del av Norges Lastebileier-Forbunds (NLF) store Transportturné 2025, som for tredje gang ruller ut på veien i valgåret. Mellom juli og september besøker NLF over 20 steder fra Alta til Arendal for å løfte transportnæringens stemme i den politiske debatten, og Horten var et av de sentrale stoppene.

– Med lastebilene på dekk og næringen samlet bak rattet, får politikerne en helt unik mulighet til å se og forstå hva transportnæringen faktisk trenger. Transportturnéen er politikk på hjul, og det fungerer! Sier markedsdirektør Kjell Olafsrud.

NLF har tidligere hatt stor suksess med denne typen mobilisering. Også ved forrige stortingsvalg ble Transportturneen en viktig arena for å bygge bro mellom politikere og næringen, og årets lastebilcruise viser at oppskriften fortsatt virker. Med tungbilene som blikkfang og næringen samlet bak rattet, ble Horten et levende bevis på hvor kraftfullt det kan være når transportfolk og politikere møtes på hjemmebane.

Et av flere blankpolerte veterankjøretøy

Bilutstilling og aktiviteter på bildekket

Fra den politiske debatten hvor Tom Egil Buttedal og Joakim Fuglenes er fremme for å forklare politikerne konsekvensene av Arbeidstilsynets fortolkning av nattarbeid

Nytt bedriftskort bestiller du via «Din side» hos Statens vegvesen under: Yrkestransport – Digital fartsskriver – Bedriftskort

Bedriftskort – viktig å huske når du bestiller nytt

Bedriftskortet brukes til nedlasting av fartsskriverdata og til å knytte kjøretøyet til bedriften. Kortet har en gyldighet på fem år, og det er enkelte viktige punkter du må være klar over når du bestiller nytt kort.

TEKST OG FOTO: Elisabeth Nodland

Hver bedrift kan ha flere bedriftskort, men kortnummeret er det samme på alle kortene. De tre siste sifrene i kortnummeret angir versjonsnummeret, på samme måte som for sjåførkort. Når bilparken er registrert via bedriftskortet, gjør kortnummeret det mulig å hente ut fartsskriverdata fra hvert enkelt kjøretøy.

Ved bruk av Statens vegvesens selvbetjeningsløsning for å bestille bedriftskort må man være nøye. Du kan søke på

bedriftens hovedenhet eller en underenhet, men det er avgjørende å velge riktig. Velger du feil, vil du få tilsendt et kort med nytt kortnummer, noe som kan skape store problemer.

Dersom det nye kortet sendes til selskapet som utfører nedlastningene (for eksempel Volvo eller Scania), vil nedlastningene stoppe fordi kortnummeret ikke

samsvarer med bilene. Manuell nedlastning vil heller ikke være mulig.

Løsningen er enkel: Velg enhet og sjekk hvor de gamle kortene ligger. Her vil du også kunne se det enkeltet kortnummer og gyldighetstid. Alt annet vil være tidkrevende og lite effektivt.

Viktige punkter om bedriftskort

• Gyldighet: 5 år

• Kortnummer: Er det samme for alle kort i bedriften

• Versjon: De tre siste sifrene i kortnummeret viser versjonsnummer

• Bruk: Nedlasting av fartsskriverdata og tilknytning av kjøretøy til bedriften

• Bestilling: Alltid via SVV digitale løsning

• Feil bestilling: Kort får nytt kortnummer – nedlastninger stopper

Husk: Søk på riktig enhet og kast feil kort – enklere og mer effektivt!

Region 1 møtte stortingskandidatene – NLF satte transport på dagsorden

Hvordan gikk det egentlig?

Stortingsvalget er over, og resultatet er klart. Den sittende mindretallsregjeringen fortsetter og er avhengig av støtte fra Rødt, SV, MDG og Senterpartiet. Det er ingen overdrivelse å si at dette blir krevende, både for statsminister Jonas Gahr Støre og for NLF.

TEKST: J. Kristian Bjerke jkb@lastebil.no

NLF har imidlertid jobbet godt i valgkampen. Valgkamptralla rullet jevnt og trutt fra sted til sted over hele landet, og stortingskandidatene stilte villig opp, også i Region 1, der Fredrikstad og Kløfta var stoppesteder.

Tamt i Fredrikstad

Rammene for møtet i Fredrikstad var gode: fint vær, varm grill og Circle K som hadde ryddet plass til både tralle og publikum. Samferdselsminister Jon-Ivar Nygård var på plass, Høyres førstekandidat Tage Pettersen likeså. FrP stilte med Bjørnar Laabak, som nå er blitt stortingsrepresentant, og MDG presenterte sin førstekandidat Johan Kristian Rud. I bakgrunnen lå Fredrikstadbrua og problemveien RV 22 som en påminnelse om de lokale utfordringene.

Likevel ble det en ganske tam forestilling. NLFs Kjell Olafsrud forsøkte å få kandidatene på banen, men de holdt seg til sine trygge budskap. På direkte spørsmål om staten vil ta ansvar for en ny Glommakryssing svarte statsråden at dette er en del av Nedre Glomma-pakken og i utgangspunktet en fylkessak. De øvrige kandidatene så ned og svarte heller ikke direkte.

Problemet er at Østfold fylkeskommune ikke har penger, og det har heller ikke Glommapakken. Ny bru er ikke prioritert og prosjektene er allerede underfinansiert. Derfor må en ny bru finansieres av staten. Dagens Fredrikstadbru er en riksvei, og

det må også den nye bli. Alle var enige om at RV 22 må ses på, men ingen ville love at noe vil skje i Østfold. Enkelte byråkratiske regler i Statens vegvesen lovet de å se på, dersom de blir valgt inn på Stortinget.

Mer temperatur på Kløfta Etter besøket i Fredrikstad satte NLF-tralla kursen mot Akershus og Scanias anlegg på Kløfta. Der ble debatten mer livlig.

Sverre Myrli (Ap) er en erfaren politiker med mange år bak seg i transportkomiteen. Anne Kristine Linnestad (H) er tidligere ordfører i Ski og sitter nå i kommunalkomiteen på Stortinget. Tom Staahle (FrP) er tidligere ordfører i Ullensaker og inntil nylig finansråd i Akershus. Senterpartiet stilte med Sigbjørn Gjelsvik, inntil nylig leder av transportkomiteen på Stortinget.

Panelet tok opp flere saker. Ferdigstillelsen av E18 mellom Retvet og Vinterbro var først ute. Linnestad minnet om at hun kjempet for prosjektet lenge før hun ble ordfører i Ski i 2011. Myrli og de andre mente også at utbyggingen har dratt ut altfor lenge, men at kommunestyret i Ås nå ser ut til å godta bompengefinansiering.

Staahle fra FrP tok opp FV 33, som har forfalt over mange år. Det er planlagt tunnel, men fordi fjellet består av alunskifer har ikke Akershus fylkeskommune råd til å bygge prosjektet på egen hånd. Han mente Stortinget må på banen med penger. Myrli svarte at dette er fylkets ansvar, men sa at han kjører mye i området og ser behovet. Gjelsvik fra Sp var opptatt av at hele Norge må ha gode veier og mente FV 33 ikke er verre enn mange andre strekninger i landet. Han understreket at Ap/

Sp-regjeringen har prioritert fylkesveiene i sine budsjetter.

Døgnhvileplasser, hva nå?

NLF jobber hardt for flere døgnhvileplasser, ikke minst i Oslo og Akershus. Vi kan ikke si at regjering og Statens vegvesen gjør det samme. I vår region er det stor mangel på slike plasser til tross for svært høy tungtrafikk. Det virket ikke som om kandidatene var klar over hvor dårlig situasjonen er.

Myrli viste til at Stortinget for noen år siden vedtok en opptrappingsplan, men både han og de andre ble overrasket over at den ikke er fulgt opp. «Dette må vi se nærmere på», svarte alle kandidatene samstemt.

Hyggelige treffpunkter

Alt i alt er NLF Region 1 godt fornøyd med arrangementene. De var godt besøkt og det ble servert mat og drikke. På Kløfta stilte ildsjeler også med veteranbiler, og praten gikk livlig mellom de fremmøtte. Nå gjenstår bare å følge opp de ny- og gjenvalgte representantene.

DET BLE EN GOD DEBATT PÅ KLØFTA: Fra venstre: Sverre Myrli (AP), Sigbjørn Gjelsvik (SP), Tine Linnestad (H) og Tom Staahle (FrP)

BRA OPPMØTE: under den politiske debatten på Kløfta

POLITIKERE SAMLET TIL DEBATT I FREDRIKSTAD: Fra venstre: Nygård (Ap), Rud (MDG), Pettersen (H) og Laabak (FrP).

Kaos i Nedre Glomma?

Statens vegvesen slutter ikke å overraske. Siden slutten av 1950-tallet har personbiler, busser og lastebiler kjørt rolig over den velkjente Fredrikstadbrua. Brua binder nye og gamle Fredrikstad sammen og er en nøkkelåre til og fra Øra industriområde og Borg havn. Men rett før sommerferien kunne vi lese i lokalavisen at Vegvesenet vil sende de fleste lastebilene ut på lange omveier.

Overraskelsen ble stor da Statens vegvesen rett før sommerferien presenterte en plan om å redusere akseltrykket over brua fra 50 til 28 tonn, allerede tidlig på høsten. Sammen med MEF, NHO LT og Fredrikstad Næringsforening tok vi umiddelbart kontakt med Vegvesenet for å forklare hvorfor dette ikke kan skje, særlig ikke før en ny bru står klar over Glomma.

Ikke til å rikke?

Vegvesenet står likevel fast, akseltrykket må ned nå. De mener at brua fra 1957 da kan holde i 50 år til, men uten tunge kjøretøy. Uten tiltak anslås levetiden til bare 8–10 år. Problemet er at dette kan utløse kaos i Nedre Glomma-regionen.

Store konsekvenser

En nedskrivning av akseltrykket på RV 110 Fredrikstadbrua vil få store følger for trafikkavviklingen i hele regionen. Rundt 40 prosent av tungtrafikken til og fra Øra og Borg havn går over brua. Ved en nedskrivning må denne trafikken over på RV 22, en vei som er kraftig underdimensjonert, med mange rundkjøringer, busstopp, skoler, barnehager og eldre trafikanter langs veien.

Konsekvensene blir redusert trafikksikkerhet, økte utslipp fra lastebiler som må stoppe og starte en lang rekke ganger, press på HMS for sjåførene og betydelig høyere kostnader for transportører og kunder.

Brev til vegdirektøren

NLF Østfold har tatt ytterligere initiativ for å få Statens vegvesen til å revurdere sitt standpunkt. Vi har sendt brev direkte til vegdirektøren der vi ber om en ny beregning og at nedskrivingen utsettes til ny bru står klar. Vi har også foreslått å pålegge større avstand mellom tunge kjøretøy over brua for å redusere punktbelastningen.

Vegdirektøren har personlig bekreftet at hun har mottatt brevet, og at svar er under utarbeidelse. Samferdselsminister Jon Ivar Nygård fra Fredrikstad har også fått kopi av brevet.

Sjekk alleredebatteriene nå

Oppdag svake batterier før de svikter og unngå kostbare driftsstopp

– Gleder meg til å jobbe for I

Den 1. oktober hadde Jim Nybø (37) sin første arbeidsdag i Norges Lastebileier-Forbund (NLF). For Jim føltes det nesten som å komme hjem – oppgavene minner mye om det han tidligere gjorde ved opplæringskontoret.

TEKST: Guttorm Tysnes gt@lastebil.no

Allerede første dag var han ute på Snertingdal skole med «Venner på veien», et trafikksikkerhetsopplegg han har ledet titalls ganger og som ligger hans hjerte nært. Med sitt engasjement, sin store arbeidskapasitet og genuine omsorg for trafikksikkerhet er Jim en viktig ressurs for NLF. Han ser frem til å fortsette det viktige arbeidet – og gleder seg til å gi gass i sin nye rolle.

37-åringen fra Gjøvik er utdannet yrkessjåfør, men tok en pause for å studere på fagskolen og endte opp som lærer ved Lena videregående skole, kombinert med rådgiver på Opplæringskontoret for Bilog Transportfag i Vest-Oppland.

De første årene fulgte Jim og kollegaen hans opp 15–20 sjåførlærlinger. I dag er tallet økt til 130 lærlinger som ser en framtid i førerhytta. Samtidig har Jim og teamet flyttet inn i nye, moderne lokaler og blitt «samboere» med flere andre fagmiljøer. Mange mener faktisk at landets beste opplæringskontor for transport nå ligger i Hunndalen.

Privat bor han på Gjøvik. Han giftet seg med Frøy rett før han startet i NLF. Paret har vært sammen i snart 17 år – og bodd sammen nesten like lenge.

Vil påvirke hverdagen til lastebileiere og sjåfører

Jim Nybø har nylig tatt fatt på jobben som regionsjef for NLF Innlandet. Han beskriver stillingen som både spennende og meningsfull, i en bransje han kjenner

godt. Her får han muligheten til å påvirke hverdagen til både lastebileiere og sjåfører, noe han brenner for.

For Jim er rekruttering en viktig sak. Han kjenner utfordringene i bransjen, og understreker hvor viktig det er å ta vare på seniorene, slik at deres erfaring og kunnskap kan videreføres til de unge. Samtidig gleder han seg over at bedrifte-

ne de siste årene har blitt flinkere til å ta imot ungdom, og hjelpe lærlinger i gang med yrket.

Han er også opptatt av at næringen skal ha forutsigbare rammevilkår. Det grønne skiftet skaper mange spørsmål blant bileierne om hva de tør satse på, og en feil investering kan få store konsekvenser. Mye avgjøres på høyere nivå, men Jim

SPESIELL SKRIVEPULT: Jim startet karrieren som lærling hos Per A. Øren, og derfor har han fått laget en skrivepult som vekker minner. Den skal følge med på flyttelasset fra Hunndalen til Rudshøgda.

nnlandets viktigste næring

mener det er avgjørende at NLF trykker på i alle kanaler. Forbundet har en tydelig stemme som blir hørt, og det gir ham motivasjon i arbeidet.

Fem viktige krav

Jim Nybø har lang erfaring fra bransjen, både som sjåfør og som lærer og rådgiver. Selv om han stortrives i stillingen som regionsjef, innrømmer han at han aller mest liker å kjøre lastebil.

– Jeg koser meg skikkelig når jeg blir spurt om å ta en tur. Dessverre skjer det litt for sjelden, sier han.

Nylig kjørte han NLFs turnétrailer helt til Kirkenes med en elektrisk trekkvogn. – Det var både interessant og lærerikt. Jeg bodde i bilen på turen, hadde god tid, og det var ingen køer på ladestasjonene. Men jeg lurer på hvordan det blir i 2030 hvis alle nye lastebiler skal være elektriske. Hvor skal yrkessjåførene lade langs veien, og har transportselskapene råd til å stoppe når prisene er seks-sju ganger høyere enn med depotlading?

Som regionsjef i NLF Innlandet er Jim opptatt av å følge opp de saker som er viktigst for medlemmene.

– NLF er medlemsstyrt, og vedtak på årsmøter og landsmøter skal vi ansatte følge opp, sier den nye regionsjefen.

Nylig gikk NLF ut med fem krav til

regjeringen etter valget: flere døgnhvileplasser, vedlikehold av fylkesvegnettet, økte vekter og dimensjoner, ny ordning for kjøretøysgodkjenning, og bedre støtteordninger for grønn omstilling.

– Dette er fem viktige saker, men vi har mange andre viktige temaer vi også må jobbe med, understreker han.

Jim legger vekt på både erfaring og nytenkning i sitt arbeid.

– Deres erfaring må deles videre til de yngre, samtidig som vi tar imot ungdommer og lærlinger på en god måte. Det gir bransjen styrke og kontinuitet, sier Jim.

Bedre veger

Jim Nybø er tydelig på at bedre veger er en prioritet i Innlandet.

– Det er blitt veldig mye bra veg her, men fortsatt gjenstår mye. Hovedfartsårene som E6 og E16 er fortsatt halvferdige. Vi trenger tryggere veger med midtdeler for å bli kvitt møteulykkene, som er skrekken for mange yrkessjåfører. RV3 gjennom Østerdalen er blitt mye bedre, men vegen er dessverre for smal til å ha midtdeler. På fylkesvegene er etterslepet stort. Nå skal jeg bli kjent med medlemmene og lytte til dem, så må vi gjøre prioriteringer sammen med styret. Vintervedlikehold er en annen viktig sak.

– Hvorfor skal det være forskjellig standard på hver side av fylkesgrensa? spør Jim.

Han avslutter med et klart ønske om dialog og tett kontakt med medlemmene. – Hvis jeg skal gjøre en god jobb, er jeg avhengig av innspill fra medlemmene. Jeg ønsker kontakt, og jeg må bruke tid til å bli kjent, ikke minst i Hedmark. I den delen av fylket som tidligere lå i Oppland, har jeg god oversikt over transportbedriftene. Nå blir det noen uker med overlapping sammen med forgjengeren, og jeg gleder meg til å komme i gang, avslutter Jim.

NLF Innlandet legger årets

julemøte til Furnes

21. november er datoen for årets julemøte. NLF inviterer medlemmene til halvannen time med et faglig innslag. Deretter blir det julemat og kos. De siste årene har julemøtet vært arrangert på Honne. I fjor var vi ikke helt fornøyde. Samtidig var det en del medlemmer som ønsket at vi skulle kjøre julemøtet på en fredag. Derfor blir det en «verkstedsamling» hos Volmax i Nydal.

Vi kommer tilbake med mer informasjon om den faglige delen samt påmeldingslenke

VENNER PÅ VEIEN: Jim Nybø har besøkt utallige skoler i Vest-Oppland. Det blir flere slike dager i jobben som regionsjef i NLF.

Solskinns- og lastebildag i Porsgrunn

Region 3-uken for NLFs transportturné ble sparket i gang i Porsgrunn. Forbundsadministrasjonen hadde blant annet tatt turen for å delta på en ansattsamling, der turnetraileren ble brukt som en del av programmet. Senere inntok NLFs medlemmer, politikere og samarbeidspartnere rådhusplassen for å ta del i dagen.

TEKST: Roy N. Wetterstad rnw@lastebil.no

Ordfører Janicke Andreassen ønsket de NLF-ansatte velkommen til Porsgrunn, og fortalte om kommunen og de diskusjonene som har vært om veiutvikling og varetransportutfordringer, spesielt i sentrumsområdet. Bypakke Grenland ble også berørt, og den tidligere fylkeslederen for NLF Telemark, Tore Buer, var med på å belyse sakene. Buer er også en engasjert lokalpolitiker som har vært tungt inne i prosessene.

NLF-administrasjonen hadde lagt sin årlige ansattsamling til Porsgrunn, og hadde et todagers opphold hvor det ble arbeidet med viktige saker som kommunikasjonsstrategi, oppfølging av landsmøtesaker og ny nettplattform.

Stortingskandidater i debatt

Det ble en god debatt mellom de sittende stortingsrepresentantene Jone Blikra (Ap), Mahmoud Farahmand (H), Bård Hoksrud (Frp) og Tobias Drevland Lund (R), i tillegg til SpS andrekandidat Karsten Tønnevold. Alle jaktet på stortingsplass og viste stort engasjement i viktige saker for norsk transportnæring. Alle mente videre veiutvikling er nødvendig, men de hadde ulikt ambisjonsnivå og forskjellige løsninger og prioriteringer. Partiene på høyresiden ønsket en bredere og mer offensiv satsing på infrastruktur, mens venstresiden påpekte at man ikke kan forvente like mange motorveier med dem ved roret.

Veier og fylkesveier i fokus

Karsten Tønnevold Fiane (Sp), Tobias Drevland Lund (R) og NLF sin markedsdirektør Kjell Olafsrud

Alle var enige om at det er behov for å styrke satsingen på fylkesveier, men konkretiserte i liten grad hvilket nivå satsingen bør ha. Frp og Høyre støttet øremerking av statlige tilskudd til fylkesveier, og flere var åpne for å overføre ansvaret for fylkesveistrekninger som brukes mye som omkjøringsveier, til Statens vegvesen.

Hurtigladestasjon etablert på Furulund

Fastcharge, leverandør av hurtigladingsanlegget for lastebiler på Furulund døgnhvileplass, ville markere det banebrytende prosjektet med en markering for viktige markedsaktører og myndighetsinstanser. Arrangementet ble også et stoppested for NLFs transportturné.

Furulund er første døgnhvileplass i Norge som har fått et solcellebasert ladeanlegg for lastebiler. Fastcharge, Hafslund og Statens vegvesen har vært sentrale i utviklingen av pilotprosjektet med solceller for lading av tunge kjøretøy langs en sen-

Hurtigladestasjonen for lastebiler ble nylig åpnet, og gjester fra næringsliv og myndigheter fikk se anlegget og lære mer om solcellebasert tungbillading.

tral hovedvei. I tillegg har grunneier og døgnhvileplassdriver Terje Jørvum vært viktig i prosessen.

NLF har hatt en rolle som premissleverandør for utviklingen av Furulund som døgnhvileplass. Vi er nå spent på å se hvordan ladeetterspørselen for lastebiler utvikler seg.

Furulund har blitt en mønstermodell for døgnhvileplassdrift, med godt samarbeid mellom privat driver og Statens vegvesen. Det er positivt når døgnhvileplasser tilbyr gode servicetilbud til sjåførene, slik at det blir mer enn bare en parkeringsplass. Furulund har servicebygg, kafedrift, motelltilbud, effektbutikk og hobbymuseum.

Rigget og klart for lastebildag foran rådhuset i Porsgrunn

Ordfører Janicke Andreassen og NLF nestor Tore Buer ønsker de NLF ansatte velkommen til Porsgrunn

F.v. på scenen: NLF regionsjef Roy N. Wetterstad, Bård Hoksrud (Frp), Mahmoud Farahmand (H),

Sjåfører og politikere møttes til debatt på fjorden

Lastebilcruiset på Oslofjorden samlet sjåfører, politikere og næringsaktører til en minnerik dag med både faglig påfyll og viktige diskusjoner om norsk transportnæring. På dekket til Torghatten Sør sin ferge i Horten ble det skapt engasjement og gode samtaler mellom aktører som daglig kjenner utfordringene på veien og de som har myndighet til å legge premissene. Under cruiset deltok noen av landets fremste transportpolitikere i en timelang debatt. Lederen av Stortingets transportkomité, Sigbjørn Gjelsvik (Sp), og kollegene Morten Stordalen (Frp) og Erlend Larsen (H), samt finanskomitémedlem Maria Aasen-Svensrud (Ap), diskuterte en rekke viktige transport- og næringspolitiske tema. Politikerne var enige om flere konkrete punkter som er viktige for næringen: behovet for mer fleksible regler for nattarbeid, bedre sikring av

planoverganger, og nødvendigheten av å skape mer forutsigbare rammevilkår for transportfirmaer og sjåfører.

Tom Egil Buttedal fra EB Transport og Joakim Fuglenes fra Asbjørn Næss Transport forklarte hvordan reglene fungerer i praksis, og fikk direkte respons fra politikerne. – Jeg tok også opp sikring av planoverganger, og det var veldig gledelig å høre at alle politi-

kerne vil ta utfordringen med å få iverksatt det enkle sikringssystemet, sa Buttedal.

Debatten ga også klar støtte til flere bransjerelaterte tiltak. Alle politikerne uttrykte at de ønsker mer dialog med transportnæringen for å sikre praktiske løsninger, samtidig som de var enige om at regelverket må tilpasses virkeligheten sjåførene møter hver dag.

Solid mobilisering for E134

Lastebilfolk og veientusiaster mobiliserte for bedre vei mellom øst og vest og krevde at Saggrenda–Elgsjø og andre prosjekter på E134 blir prioritert på statsbudsjettet. Planlagt konvoi med 20–30 lastebiler ble dobbelt så stor, og engasjementet var stort. Oppmøtestedet var Volmax på Kongsberg, hvor både sjåfører og politikere fikk møte hverandre over grilling og kaffe før en halvtimes konvoikjøring til Notodden. På turen fikk politikerne se utfordringene

tungtransporten møter, og NLF understreket behovet for en skikkelig 4-felts motorvei, ikke en nedskalert løsning.

Høytidelig åpning av Kaasa Transport sitt nye anlegg i Leivstein Industripark markerte også dagen, med ordførere fra Notodden, Kongsberg og Hjartdal

som klippet snoren. Medarrangør Haukelivegen AS utfordret politikerne til å flytte Saggrenda–Elgsjø-prosjektet fra reservelisten til prioritert status. Politikerne lovet engasjement og støtte for E134 og prosjektet fremover.

Kaptein og styrmann tok imot cruisedeltakere på broen. Ingenting å si på utsikten derfra.

Gamle og nye kjøretøy til beundring

Konvoi på vei mot Notodden

TINEs norske profil stopper ved transportdøra

TINE profilerer seg som en av Norges mest norske merkevarer. «Vi er de mange små som blir én stor,» sier de selv, eid av over 8 000 bønder fra sør til nord, med slagordet «Sammen skaper vi et levende Norge». Det gjelder tydeligvis for melk og merkevare, men ikke for transport.

TEKST: Reidar Retterholt rr@lastebil.no

I dag bruker TINE riktignok mange norske transportører i sin distribusjon, transportører som leverer på høye kvalitetsmål og som sammen med TINE har utviklet løsninger for både miljø og kvalitet. Likevel velger selskapet nå å sette ut deler av transporten i Norge til Intercargo Scandinavia AS – et dansk selskap der sjåførene i stor grad er ansatt i datterselskaper registrert i Romania og Polen.

Intercargo Scandinavia AS, eller deres tilknyttede selskaper, har i skrivende

stund ingen godstransportløyver i Norge, men kjører på europeisk fellesskapsløyve. Kanskje er dette formelt innenfor kabotasjereglene – men hva med etikken?

Vi forbrukere blir stadig oppfordret til å kjøpe norsk og støtter lojalt opp om norske produkter. Når TINE går så høyt på banen med sin norske profil, må de også ta samfunnsansvar i praksis: Skal de leve

opp til slagordet «Sammen skaper vi et levende Norge», må de bruke norske transportselskaper og norske sjåfører.

Sammen skaper vi et levende Norge, TINE – også innen transport. Hvis ikke blir ordene på nettsiden deres bare en fin frase uten innhold – og et problem for TINEs troverdighet.

Tre ganger dyrere bompenger på E39: Lastebilnæringen sier stopp

Statens vegvesen utreder nå muligheter for å redusere bomkostnadene på E39 vest for Kristiansand, på oppdrag fra Samferdselsdepartementet. Vi har sett nærmere på prisforskjellene mellom to av de nyeste motorveistrekningene i Norge – begge bygget av Nye Veier AS.

E18-strekningen mellom Rugtvedt og Dørdal i Bamble (åpnet 2. desember 2019) er en firefelts motorvei på litt over 16 kilometer. Tilsvarende kan E39 mellom Kristiansand og Mandal

– 25 kilometer – brukes som sammenligningsgrunnlag.

Resultatet er oppsiktsvekkende:

• E18 Rugtvedt–Dørdal: 5,30 kr per kilometer for lastebil

• E39 Kristiansand–Mandal: 16,10 kr per kilometer for lastebil Kilometerprisen på E39 er altså mer enn tre ganger høyere, og for første gang i historien dyrere enn både personalkostnader og drivstoffkostnader. Ikke rart kundene våre reagerer og ber oss om å kjøre «gamleveien».

Her har Stortinget bommet på betalingsvilligheten, og Nye Veier AS har overvurdert både tidsbesparelsen og betalingsviljen vest for Kristiansand. Tidsgevinsten er i dag på bare ni minutter, til en pris av 402 kroner. Bompengene mellom Stavanger og Kristiansand må ned til samme nivå som i Bamble for å sikre rettferdige konkurransevilkår i transportnæringen.

TINE bruker mange dyktige norske transportører, men setter samtidig bort deler av transporten til utenlandske aktører – noe NLF reagerer på.

Hvorfor vil ikke Vegvesenet lytte til bransjen?

Det er få saker vi har fått så mange tilbakemeldinger på som «vekter og dimensjoner», hvordan lastebileiere og kunder kan utnytte materiellet best mulig, både økonomisk og miljømessig, har vært et tema vi har jobbet med i minst 15 år.

TEKST: Reidar Retterholt rr@lastebil.no

Dokumentasjon er lagt fram, og flere forskningsmiljøer støtter oss. Likevel virker det som Statens vegvesen ikke tar hensyn til innspillene våre. Vi hadde forventet minst en økning av tillatt totalvekt til 28 tonn for 3-akslede biler.

Å tro at en økning i totalvekt kun skal gjelde elbiler, og at dette alene skal løfte salget, er å tro på julenissen. En elbil som koster 2,5 ganger så mye som en dieselbil, trenger helt andre incentiver, regulert gjennom bompenger, ENOVA-støtte og andre ordninger.

Ny

døgnhvileplass

i Aksdal – og ny hurtigladestasjon på Forus

NLF Rogaland har lenge jobbet for å få på plass en døgnhvileplass i Aksdal som dekker både E134 og E39. Sammen med Geir Lorens Jørgensen og hans kolleger i Statens vegvesen har dette arbeidet nå gitt resultater etter utallige møter.

Den nye døgnhvileplassen ligger i Aksdal Næringspark ved Eikeskog. Den har 35 oppstillingsplasser, hvorav 27 er dimensjonert for modulvogntog. Plassen er utstyrt med 400 kW-ladere med en samlet kapasitet på to megawatt, og her kan du fylle både diesel og HVO100. Kontrakten hadde en verdi på 36,54 millioner kroner.

Den nye hurtigladestasjonen i Svanholmen 11 på Forus er nå åpnet. Her kan du lade med en effekt på inntil 420 kW.

Når det blir for galt, sier en sindig sørlending: «nå syns æ møndighedan skulle gribe inn». Dit har vi nå kommet. Samferdselsdepartementet må vise handlekraft og instruere Vegvesenet til å lytte til høringene fra lastebilnæringen, på samme måte som de måtte overprøve Vegvesenet i prøveordningen for tungbilkolonne over Haukeli.

Økte vekter er et Kinderegg, bedre trafikksikkerhet, bedre økonomi for næringen, og lavere klimautslipp. Det er en vinn-vinn-vinn-løsning som burde vært enklere å få gjennom.

Arrangementer i høst

Sett av datoene

• 31. oktober: Rolands

• 3. november: Møte med Vegvesenet, Haugesund

• 7. november: Arka Rogaland

• 28. november: Julemiddag, Arendal

Du finner påmelding på våre nettsider eller rr@lastebil.no / 907 73 207.

NLF til stede da Nye Veier m

Allerede 11. april 2021 tok NLF, sammen med ordfører Yvonne Wold, det første spadetaket for å sette fart på trafikksikkerhetsarbeidet på E136. Budskapet var klart: tungtrafikken og lokalbefolkningen kan ikke leve med en vei der man kjører med hvite knoker og håper på flaks. Det trengs en trygg, sikker og forutsigbar E136.

Samferdselsminister Jon-Ivar Nygård (Ap), sammen med en lærling fra Johs. J.

3000 hamburgere på grillen og tuse

For tredje år på rad ble Transportbransjedagen arrangert i Åsane utenfor Bergen, og denne gangen med fullt trøkk. Tidligere har dagen vært et samarbeid mellom Tuft Transportskole AS og Transport og Logistikkforbundet, men i år var også Vest Trafikksikring AS med som arrangør.

Regionsjef Jan-Ove Halsøy i Norges

Lastebileier-Forbund (NLF) ledet dagen som konferansier, mens NLF Hordaland også stilte med egen stand. Arrangementet var åpent for alle og gratis for besøkende, og arrangementet trakk til seg et bredt spekter av utstillere: vare- og lastebilleverandører, utstyrs- og påbyggerleverandører, transportbedrifter, opp-

læringskontor, motorsportaktører, Statens vegvesen, NAF og mange flere. I tillegg var et stort antall veteranbiler på plass, noe som alltid vekker entusiasmen hos publikum.

Viste frem næringen Hensikten med dagen er å gi både store og små et innblikk i transportnæringens betydning, og vise hvorfor næringen er avgjørende for at samfunns-

FRA VENSTRE: Jan Ove Halsøy, regionssjef Region 5, Jon-Ivar Nygård, samferdselsminister, Yvonne Wold, ordfører i Rauma, Torstein Ottem, fylkesleder, og Heidi Rudaa, rådgiver i NLF.

NLF stand på Transportbransjedagen 2025. Foto: NLF

TEKST: Heidi Rudaa hr@lastebil.no

arkerte oppstarten av E136

Syltern AS, deltok symbolsk med det første spadetaket på Nye Veiers første prosjekt i Møre og Romsdal, som nå formelt er i gang både på Veblungsnes og Brustugulia.

Tett samarbeid mellom aktørene Regionssjef Jan Ove Halsøy holdt nylig innlegg sammen med samferdselsministeren, ordføreren i Rauma og administrerende direktør i Nye Veier. Han fremhevet betydningen av godt samarbeid mellom statlige myndigheter, lokale politikere og næringslivet, og trakk spesielt fram ordførerens engasjement som en viktig drivkraft for prosjektets fremgang.

«Når alle trekker i samme retning, får vi resultater», poengterte Halsøy. Arran-

gementet markerte et viktig steg videre og understreket hvor avgjørende samarbeid er for å realisere store samferdselsprosjekter.

Historisk start for Nye Veier

Rauma kommune markerte oppstarten ved å overrekke Nye Veiers direktør et vegghengt kommunevåpen, som et symbol på at dette er selskapets første prosjekt i fylket. Planarbeidet har pågått i flere tiår, og nå er spaden i jorda – klar til å skape faktiske resultater.

NLF som pådriver

NLF var sterkt representert under markeringen. Forbundet har lenge jobbet for bedre sikkerhet langs E136, og har særlig løftet frem de som har arbeidsplassen

sin på veien – lastebilsjåførene. Ingen skal være prisgitt flaks når de kjører E136. Til markeringen hadde NLF med seg den samme spaden som ble brukt i 2021, som et symbol på kontinuitet og pådriverrolle.

Tryggere fremtid

Når prosjektet står ferdig, vil 36 avkjørsler fjernes, en uoversiktlig sving rettes ut, og ytterligere trafikksikringstiltak vil komme på plass. Utbedringen på Verma vil også gi bedre vinterdrift og framkommelighet, noe som er avgjørende både for næringstrafikken og lokalsamfunnet.

Målet er en tryggere og mer effektiv E136 for alle som bruker strekningen.

nvis av besøkende – Åsane leverte

Fylkesleder Jørund Vevle (til venstre) og styremedlem Andreas Nytveit i samtaler med besøkende til NLFs stand. Begge i styret til NLF Hordaland. Foto: NLF

hjulene skal gå rundt. Transportbransjedagen fungerte også som en viktig rekrutteringsarena. På NLFs stand fikk besøkende lære at sjåføryrket er et «trygt, allsidig og livslangt yrkesvalg». Ungdommen fikk også innføring i programmet «Venner på veien», med fokus på blindsoner, trafikksikkerhet og refleksbruk nå som høsten nærmer seg. Arbeidsbøker, reflekser og refleksvester

Veteranbiler fra flere tidsepoker var utsilt på Transportbransjedagen. Foto: NLF

til de minste var populære «giveaways».

3000 hamburgere

Årets Transportbransjedag ble en stor suksess, takket være grundig planlegging og samarbeid mellom de tre arrangørene, og ikke minst fordi værgudene spilte på lag med strålende sol og varmt vær. I fjor ble arrangementet bokstavelig talt «bøttet

ned» i ekte bergensregn, så årets opplevelse kunne knapt vært bedre.

ASKO bidro igjen med gratis hamburgere, pølser og mineralvann til de fremmøtte. Totalt ble nesten 3000 hamburgere grillet, i tillegg til et betydelig antall pølser, mens Royal Transport AS delte ut gratis «Royal»-is. Publikumstallene var imponerende: mellom 3000 og 4000 besøkende fikk med seg dagen.

Gode ringvirkninger

Transportbransjedagen er mer enn bare en sosial møteplass, den er en investering i fremtiden. Den gir publikum et tydelig budskap: «Uten lastebilen stopper Norge». Samtidig bidrar den til å pirre interessen for transport blant unge, som kan bli morgendagens sjåfører. Slike arenaer er avgjørende for både rekruttering og for å fremheve transportnæringens rolle i samfunnet, og årets arrangement viser at dette virkelig gir effekt.

E6, én måned i unntakstilstand og NLFs rolle i kulissene

Det er oktober, og Norge har vært delt i to i over en måned. E6 ved Ronglan har vært stengt etter det dramatiske raset, og tusenvis av lastebiler har måttet finne nye veier. Nå nærmer vi oss en milepæl, omkjøringsveien, bygget i rekordfart, åpner snart. Men før vi jubler over ny asfalt, la oss ta et steg tilbake og se på hva som faktisk har skjedd, og hvorfor NLF har vært en avgjørende aktør hele veien.

TEKST: Leif Jarle Christensen ljc@lastebil.no

NLF, på plass før støvet hadde lagt seg

Bare timer etter raset var NLF i gang. Søknad om dispensasjon for kjøre- og hviletid ble sendt umiddelbart. Vi sørget for å få plass i det første beredskapsmøtet samme dag. Der møtte vi geologer, fylkeskommunen, Statens vegvesen, politiet, kommunikasjonsavdelingen og nasjonale beredskapsgrupper med flere.

Omkjøring via Sverige og Fosen, og nye utfordringer

Vegmyndighetene anbefalte raskt omkjøring via Sverige og Fosen. Vi så tidlig at dette ville skape transittutfordringer.

NLF tok grep, vi sendte søknader om dispensasjon både for internasjonal og nasjonal transport. Vi ble også bedt om å bidra med informasjon til transportnæringen, og vi medelte viktigheten av både norsk og engelsk. Vi fikk også påpekt feilinformasjon på 175, 175.no måtte være fasiten da media og annen informasjon florerte.

Trafikksikkerhet rundt omkjøringsvegene

Skolene og kommunene ropte om farlige

Ekne skole i Trøndelag fikk besøk av NLF og Veøy, som delte ut trafikksikkerhetsprogrammet «Venner på veien» under omkjøringskrisen.

Alternative ruter via Sverige og Fosen.

situasjoner rundt skolene. NLF Trøndelag tilbød dem det forebyggende programmet Venner på veien. Vi hev oss rundt, Ekne skole ønsket besøk, og vi fikk det til torsdag samme uke. Tangvik Veøy stilte gladelig opp med bil.

Medlemmene ropte, vi lyttet

Telefonene begynte å ringe. Medlemmer og ikke-medlemmer trengte svar: Hvor kan vi kjøre, hva gjelder nå? NLF ble bindeleddet mellom transportørene og myndighetene. Vi rapporterte tilbake til beredskapsgruppen om mange utfordringer, og fikk gjennomslag for mange.

Modulvogntog og fergekrise

Ronglan manglet godkjenning for modulvogntog. Vi søkte, og fikk det godkjent. Samtidig skjønte styreleder Kay Kristensen i Trøndelag at kostnadene skjøt i været. NLF tok igjen affære, vi søkte om prioritering, økt kapasitet og gratis ferge for næringstransporten. I skrivende stund vet vi ikke hvordan dette gikk.

Veien åpner snart, men NLFs innsats stopper ikke

Neste uke ruller de første bilene over den nye omkjøringsveien. Det er en seier, men også en påminnelse. Når krisen rammer, er det ikke bare asfalt som må legges. Det er samarbeid, innsikt og handlekraft som får hjulene til å gå rundt, og det er nettopp derfor NLF er viktig.

Et varsko for hele landet

Når E6 stenges, stopper Norge. Kvikkleireskredet ved Nesvatnet i Levanger viste nok en gang hvor sårbart landets vegnett er. Fylkesveiene, som skal fungere som livslinjer for nødetater, skolebusser og gods, er nedslitte, underfinansierte og utilstrekkelige som beredskapsveier. Dette er ikke bare en lokal utfordring, det er en nasjonal krise som krever umiddelbar handling.

Når E6 stenges, stopper Norge. Da kvikkleireskredet rammet E6 ved Nesvatnet i Levanger forrige helg, fikk vi i Trøndelag erfare dette enda en gang. Hele regionen og landet ble, og er fortsatt, delt i to.

Med hovedveien ute av drift, er fylkesvegene den eneste livslinjen for utrykningskjøretøy, skolebusser og gods/vare transport. Disse glemte veiene er smale, nedslitte og langt fra dimensjonert for kriseberedskap.

De mangler også gode raste- og stoppeplasser som Norges Lastebileier-Forbund (NLF) har

jobbet for i mange år. Det virker som et evighetsarbeid. Dessverre.

Gamle Kongeveg (Fv. 6854) ble nødrute, med hastighetsbegrensninger, trafikkvakter og kantforsterkning. Tungtransport ble forbudt, med unntak for buss og nødetater. Dette er ikke godt nok.

Omkjøringsrutene via Frosta, Hoklingen, Fosen og Sverige er og blir et lappeteppe av løsninger på våre fylkesveger, mange med vektbegrensninger og dårlig dekke. For ikke å snakke om den manglende vegbredden. Belastningen er enorm. Det lokale vegnettet kneler.

Dette er ikke bare en lokal utfordring, det er et nasjonalt varsko. Det er nasjonal krise. Fylkesvegene er beredskapsveier, og vegene til nasjonalt næringsliv. Når hovedveiene (riksveiene) svikter, må de ta over. I dag er de underfinansiert, nedprioritert og i stort forfall. I flere år har man snakket om et vedlikeholdsetterslep, men ingen gjør noe og forfallet bare øker. Her er

Uten hvitstripe og gulstripe, en typisk fylkesveg, smal og slitt, som knapt tåler tungtrafikk i krisesituasjoner.

ikke noen titalls millioner i året nok. Det må milliarder til.

Vi kan ikke akseptere dette. Valget er over og mange av de nye folkevalgte er på vei til hovedstaden. De må ikke glemme hvorfor de er kommet dit. Norge trenger og må ha et robust, vedlikeholdt og fremtidsrettet fylkesvegnett. Raset i Levanger må bli et vendepunkt, ikke bare en nyhetssak.

Skal vi være beredt neste gang, må fylkesvegene rustes opp. Nå!

Følg drømmen – ikke strømmen

I løpet av september har NLF i Nord-Norge gjennomført den omfattende rekrutteringsturneen «Følg drømmen, ikke strømmen».

TEKST: Frank Lauritz Jensen flj@lastebil.no

Målet med turneen er å inspirere flere unge til å velge utdanning innen tran-

sportfag, et felt med store muligheter og økende behov for arbeidskraft. Bak initiativet står et bredt samarbeid mellom Sotin, NLF, arbeidstakerorganisasjonene og NHO, som alle ser verdien i å styrke rekrutteringen til bransjen.

Besøkt flere steder i Nord-Norge

Turneen har vært innom en rekke sentrale steder i Nord-Norge: Tromsø, Kirkenes, Vadsø, Lakselv, Hammerfest, Alta, Harstad, Sortland, Fauske og Mo i Rana.

Trøbbel på veiene i Lofoten

Problemer oppstod da broen på Knutstad ble skadet under asfaltfresing. Skadene på betong og armering gjorde at broen måtte stenges. Trafikken ble ledet om Valberg, noe som fungerte relativt bra, til tross for at veien verken er beregnet for modulvogntog eller den økte trafikkmengden som oppsto.

Dagen etter ble fergeleiet på Moskenes skadet, da fergen Landegode kolliderte med fergeleiet og ødela ombordkjøringslemmen. Fergen ble omdirigert til Svolvær, hvor kjøretøy og passasjerer ble losset.

I samordningsmøtene, der NLF naturlig nok var representert, ble det besluttet at fergen fra Bodø skulle gå direkte til Svolvær inntil fergeleiet var reparert. Dette sambandet fungerte svært godt, og viser potensialet for både effektiv godstransport og reduserte utslipp. Beregninger viser at dette kan spare over 30 000 tonn CO₂ årlig – en lavthengende frukt som politikere og Vegvesenet bør vurdere videre.

Per i dag er fergesambandet tilbakeført til Moskenes, og en reservebro er etablert på Knutstad.

På hvert stoppested har det vært god oppslutning, både fra engasjert ungdom og representanter fra transportnæringen, som har delt sin kunnskap og erfaringer. Arrangementet har hatt en sosial og uformell ramme, der grillduften har ligget tungt over møteplassene, og pølser har blitt servert til ungdommen. Det sosiale aspektet har bidratt til lav terskel for spørsmål og nysgjerrighet, og mange har benyttet anledningen til å få mer informasjon om veien til yrkeslivet i transportbransjen.

Vil motivere ungdommen

En sentral del av turneen har vært å synliggjøre de mange utdanningsmulighetene innen transportfag, og ikke minst de gode jobbutsiktene som venter etter endt utdanning. Gjennom direkte dialog, informasjon og gode eksempler har arrangørene ønsket å motivere ungdom til å følge sine yrkesdrømmer, og vise at transportbransjen er et fremtidsrettet og attraktivt valg.

Tilbakemeldingene har vært svært positive, både fra deltakere og bransjeaktører, og turneen har virkelig satt søkelyset på hvor viktig det er å satse på unge talenter for å sikre rekruttering og videre utvikling i transportsektoren i Nord-Norge.

Her besøker Følg Drømmen Vadsø

Bekymringer rundt lovbrudd og henleggelser i transportnæringen i Finnmark

Styret i NLF Finnmark opplever at det hersker lovløse tilstander i transportnæringen, der utenlandske sjåfører ofte kan bryte lover og regler uten konsekvenser.

Styret påpeker at dette skaper statlig styrt konkurransevridning, og krever at problematikken får høyeste prioritet i NLFsystemet og behandles som et nasjonalt anliggende.

NLF har undersøkt resultatene av utekontroller utført av Statens vegvesen, med særlig fokus på hvordan saker følges opp når de anmeldes til politiet. Ifølge Rune Holmen i NLFs forbundsstyre viser en rapport fra politiet at av 71 saker totalt i 2024, ble 36 henlagt. Det synes å være et mønster der lovbrudd begått av utenlandske sjåfører i større grad henlegges enn saker som gjelder norske sjåfører, hvor sakene i større grad følges opp rettslig.

Tendensen med hyppige henleggelser ses ikke i Troms, der alle saker er ferdig etterforsket og ingen henlagt. Dette skaper uro hos både NLF og ansatte i Statens vegvesen, som mener at utenlandske sjåfører i praksis kommer unna med grove lovbrudd.

Fylkesleder Pål Edvin Joakim Olsen i

NLF Finnmark påpeker at politiet mangler ressurser til å følge opp sakene, og at politiske løfter om styrket kontroll ikke har effekt dersom anmeldelser ikke behandles rettslig. Olsen antar at ressursmangel og sakens kompleksitet er hovedårsaken, og understreker at dette ikke bare handler om trafikksikkerhet, men også om markedsbalanse når utenlandske aktører unngår å følge norske lover og regler.

Overingeniør Tor Steinar Wikan fra seksjon for utekontroll hos Statens vegvesen beskriver de vanligste lovbruddene: manglende førerrett (spesielt førerkort klasse BE uten gyldig førerrett), samt

brudd på kjøre- og hviletid. Mindre lovbrudd gir advarsel eller gebyr, mens mer alvorlige saker anmeldes og sendes til politiet. Kontrollene avdekker også sosial dumping, der utenlandske arbeidstakere får dårligere lønns- og arbeidsvilkår enn norske.

Påtaleleder John-Kåre Olsen ved Finnmark politidistrikt opplyser at politiet etterforsker og fatter påtaleavgjørelser i den grad ressurser og tilstedeværelse av sjåføren i Norge tillater det. Han understreker at politiet må varsles tidlig, slik at anmeldelsen og rapporten ikke kommer for sent. Mange henleggelser skyldes at sjåførene har forlatt landet, og at oppfølging krever betydelige ressurser. Politiet tar sakene på alvor og ønsker tettere samarbeid med Statens vegvesen for å sikre raskere behandling.

Saken illustrerer de betydelige utfordringene med å følge opp lovbrudd i transportnæringen, særlig knyttet til utenlandske aktører. Manglende rettslig oppfølging gir grunn til bekymring både for trafikksikkerheten og konkurranseforholdene i Norge. Styret i NLF Finnmark ønsker at problematikken får økt oppmerksomhet og prioritet på nasjonalt nivå, og etterlyser bedre ressurser til politiet, samt styrket samarbeid mellom Statens vegvesen og politiet for å sikre at lovbrudd faktisk får konsekvenser.

Ny E6-strekning i Sørfold – fremdrift og utfordringer

Denne uken ble det gjennomført den første «salven» i tunnelen som skal gå fra Kvarv og sørover. Den nye tunnelen vil erstatte Løkthaugen- og Evatunnelen, og veiarbeidet er nå i full gang. Representanter vi har snakket med, er optimistiske med tanke på fremdriften. Dersom det ikke oppstår uforutsette problemer, skal veien stå ferdig i 2029. Store deler av veibyggingen vil foregå uten å påvirke trafikken på dagens E6, noe som gjør at all energi kan rettes mot nybyggingen. Likevel vil det

bli behov for midlertidige veier og trafikkdirigering når den gamle traséen skal integreres i prosjektet.

Byggearbeidene på E6 i Sørfold pågår for fullt. Tunnelen fra Kvarv og sørover skal stå ferdig i 2029.

Situasjonen understreker også behovet for en beslutning om broen over Leirfjorden. Dersom fremdriften hos entreprenøren Skanska holder, er det allerede nå viktig å ta stilling til brobestillingen for å unngå forsinkelser.

Pål Edvin Joakim Olsen, fylkesleder i NLF Finnmark, uttrykker bekymring over lovbrudd og henleggelser i transportnæringen.

Kollegahjelpen

Sliter du med tunge tanker etter en ulykke?

KONTAKT KOLLEGAHJELPEN!

Kollegahjelpen i NLF er et nettverk av vanlige NLF-medlemmer, som har fått opplæring i det å gi støtte ved kriser. Alle har skrevet under på et taushetsløfte, for at det dere snakker om skal bli mellom dere to. Kollegahjelpen er gratis og frivillig. ER DU I TVIL OM DU SKAL KONTAKTE KOLLEGAHJELPEN? GJØR DET!

Finn kollegahjelpen i ditt område og ta kontakt.

Østfold Ole Johnny Sørensen 90 82 01 00 olanso66@gmail.com

Steinar Enderød 91 73 01 42 steinar@enderod.no

Jon Brødremoen 98 21 49 70 jon.brodremoen@online.no

Freddy Aasheim 93 89 31 93 freddy.aasheim@hotmail.com

Oslo/ Geir Homlund 92 85 78 76 geir@bkranservice.com

Akershus Helene Homlund 92 23 99 02 helene@bkranservice.com

Nicolai Jakhelln 97 55 58 00 snj@jakhelln.as

Innlandet Guttorm Tysnes 95 77 47 61 gt@lastebil.no

Tore Velten 90 52 04 38 tv@lastebil.no

Odd Haakenstad 90 61 88 15 odd.haakenstad@gmail.com

Oddbjørn Vestli 91 79 28 38 oddbjorn.vestli@gmail.com

Kjell Erik Strand 95 85 57 44 kj-e-str@online.no

Connie Thoresen 97 54 26 40 connie.aht@hotmail.com

Martine Kilen 90 52 51 98 martine-a-kilen@hotmail.com

Tone E. Røysom 91 37 13 20 tone@grimstadas.no

Buskerud Per Arne Yri 91 10 61 84 arne.yri@lifi.no

Eva Karin Høgberg 90 10 13 28 evaka@live.no

Tom Pedersen 91 88 10 00 tomsbilb@online.no

Vestfold Olav Askjer 45 91 37 50 Olav@askjer.no

John Ove Villung 93 40 97 70 jov@vodata.no

Telemark Anita Kaasa 48 03 70 35 anita@kaasatransport.no

Anne Lise Øverland 99 21 62 01 aloverland@overlandtransport.no

Jon Reidar Solstad 97 58 53 73 Jrsolstad51@gmail.com

Agder Robert Birkeland 91 87 91 00 rita@bendiks-transport.no

Kjell N. Nilsen 90 54 08 14 kjell@kjellnnilsen.no

Kai Nilsen 90 54 08 15 kai@kjellnnilsen.no

Reidar Retterholt 90 77 32 07 rr@lastebil.no

Rogaland Tor Magnar Berge 90 67 02 26 Tor.magnar.berge@gmail.com

Trond-Erik Farestveit 92 80 13 32 trfarestveit@hotmail.com

Endre Krakk 48 12 48 60 krakk@online.no

Psykologvakten

Gjennom medlemskapet i NLF og i samarbeid med forsikringsselskapet If, får du ved behov tilgang til psykologisk førstehjelp, uten henvisning fra allmennpraktiserende lege. Du kan benytte tjenesten i forbindelse med alvorlige hendelser på arbeidsplassen eller i fritiden. Tilbudet gjelder også familien. Grønt nummer: 22 96 50 07

Hordaland Liv Marie Lie 91 35 66 06 livilie@msn.com

Torgils Rogne 91 37 49 81 torgrogn@online.no

Frode Børven 91 69 30 59 frode.borven@kvamnet.no

Leif Harald Kallekleiv 90 98 65 10 Leifhka@gmail.com

Arne Marås 91 81 72 43 arnemara@online.no

Sogn og Andreas Skrede 46 13 19 72 andreas.skrede.as@gmail.com

Fjordane Reidar Svalheim 97517075 reidar.svalheim@enivest.net

Møre og Odd Inge Tøsse 90 12 70 65 sv-ktoe@online.no

Romsdal Nils Ivar Heggem 90 66 30 40 nils.ivar@heggem.no

Rune Rasmussen 47 70 72 20 rra@fritzoeengros.no

Roger Hagen 41 54 62 88 Pumperoger@gmail.com

Trond Rasmussen 95 86 34 49 trond@halaasts.no

Trøndelag Arnt Egil Aune 91 39 69 69 post@aune-transport.no

Olav Skarsbakk 48 04 12 08 olav@skarsbakk.no

Hans Georg Hess 95 96 27 04 hansg@hesstransport.no

Lars Torstein Halseth 90 76 20 75 lthalset@online.no

Øyvind Lilleby 90 54 33 10 ol@lastebil.no

Børge Iversen 97 66 73 02 borge@transportradgivning.no

Mirielle R. Myrvang 47 67 16 13 mirielle@live.no

Elisabeth Medalen 40 48 44 78 esorken@hotmail.com

Nordland Nils Harry Jakobsen 41 55 03 23 njojako@online.no

Jonas Sørensen 97 68 57 84 jonas@krtransport.no

Ståle Baustad 90 74 34 50 staabaus@gmail.com

Frank L. Jensen 91 63 12 54 flj@lastebil.no

Martin Kristoffersen 48 25 24 72 martink1991@live.no

Troms Anders Overvåg 98 89 96 31 anders@r-edvardsen.no

Dagfinn Eliassen 97 67 83 03 dagfinneliassen567@gmail.com

Finnmark Rune Holmen 91 79 86 92 rune@holmentransport.no

Yngve B. Harila 91 74 78 98 yngve@ybh.no

Jan Steinar Nylund 99 27 12 01 firmapost@jns.no

Ulykker i utlandet

Ved ulykker i utlandet fungerer Sjømannskirken som NLFs kollegahjelp. Ring (+47) 95 11 91

Fylke Navn Mobil E-post

Fylke Navn Mobil E-post

Forbundsstyret

Tore Velten Forbundsleder

Aov Transport AS Telefon 90 52 04 38 Epost: tv@lastebil.no

Anders Krog Nestleder, Region 1

Anders Krog Transport AS Mobil: 97 76 11 68 E-post: anders@krogtransport.no

Faggrupper

BILBERGING

Leder:

Bjørn Ivar Gunhildgard 90 03 44 40 big@lastebil.no

Fagansvarlig:

Kjell Olafsrud 92 88 21 00 ko@lastebil.no

Ressurspersoner:

1: Geir Homlund 92 85 78 76 geir@bkranservice.com

1: Morten Grønvold 90 09 83 72 morten@redningsverket.no

2: Jon Jevnaker 41 43 36 26 jon@autoassistanseas.no

3: Dag Lie 90 91 11 11 dag@vinjebilberging.no

4: Gunnar Hunsbedt 95 93 05 61 gunnar@hunsbedt.no

5: Åge Angeltveit 90 73 70 78 age@bergenbilhjelp.com

6: Jo Roger Blengsli 99 41 99 97 joroger@blengslibilberging.no

7: Tor Sverre Isaksen 99 58 43 44 torsverre@tsinorway.no

7: Kim Brandsnes 90 91 0 781 kb@lastebil.no

TEKNISK

Leder: Anders Krog 97 76 11 68 anders@krogtransport.no

Fagansvarlig: Dag Nordvik 99 50 17 17 dn@lastebil.no

Ressurspersoner:

3: Ivar Mustvedt 99 45 2 161 ivarmust@online.no

3: Jan-Petter Abrahamsen 95 19 94 46 semijan@online.no

5: Inge Råheim 91 66 57 57 inge@raaheim.no

5: Per Bortheim 95 11 45 30 per@bortheim.no

6: Arnt Egil Aune 91 39 69 69 ae@aune-transport.no

6: Kay Arne Kristiansen 90 77 16 36 kayarne@kristensenstransport.no

VAREBIL

Leder: Hilde Natedal 95 87 69 08 hn@lastebil.no

Fagansvarlig:

Jan-Terje Mentzoni 41 50 67 80 jtm@lastebil.no

Medlemmer:

3: John Erik Kjettorp 98 24 10 21 johnerik@jekra.no

5: Even M. Nordstrøm 95 21 55 19 even@emd.as

6: Odd-Erik Grønning 91 69 99 20 oeg@kystbudet.no

7: Pål Edvin Joakim Olsen 94 80 28 88 paal@altalastebilsentral.no

DYRETRANSPORT

Leder: Bjørn I. Gunhildgard 90 03 44 40 big@lastebil.no

Fagansvarlig: Dag Nordvik 99 50 17 17 dn@lastebil.no

Ressurspersoner:

Guttorm Tysnes 95 77 47 61 gt@lastebil.no

2: Kjell Jon Nyløkken 90 06 61 99 kjell.jon@dyretransport.no

4: Egil Torgersen 99 24 06 64 e@rt-as.no

5: Frank Holene 97 55 88 34 frank@holene.no

6:Erling Vaula 91 32 30 05 erling@agrotransport.no

Bjørn Ivar Gunhildgard Styremedlem, Region 2

Fjellvang Transport AS Mobil: 900 35 440 E-post: big@lastebil.no

Hilde Natedal Styremedlem, Region 3

Tipp Transport AS Mobil: 958 76 908 E-post: hn@lastebil.no

ADR

Leder: Hilde Natedal 95 87 69 08 hn@lastebil.no

Fagansvarlig: Jone Klingsheim 46 85 81 40 jk@lastebil.no

Ressurspersoner:

Dag Nordvik 99 50 17 17 dn@lastebil.no

1: Tor Vidar Frydenlund 91 38 03 85 torvidar@ngtas.no

2: Ørjan Bråthen 98 21 56 08 orjan.brathen@martinsen.no

3: Audun Tandberg 90 53 12 98 audun@tandbergtrans.no

3: Terje Grønaasen 99 20 78 08 terje@lgt.as

4: Jarl Kvam 90 55 25 18 jarl.kvam@litra.no

4: Ove Erik Vika 91 66 55 30 oveerik.vika@sr-group.no

7: Eirik Markussen 95 21 50 11 eirik@bergtransport.no

7: Raimon Andersen 913 34 766 raimon@bergtransport.no

VINTERDRIFT

Leder:

Rune Holmen 91 79 86 92 rh@lastebil.no

Fagansvarlig: Thorleif Foss 41 40 35 99 tf@lastebil.no

Ressurspersoner:

1: Nicolai Jakhelln 97 55 58 00 snj@jakhelln.as

2: Arild Olsbakk 91 34 26 04 firmapost@olsbakktransport.no

2: Lars Morten Svingen 91 12 44 26 svingentransport@hotmail.com

3: Morten Natedal 91 51 93 96 morten.natedal@tipptransport.no

3: Rune Tøftum 95 24 25 00 rune@norbark.no

4: Roar Osen 90 59 00 59 roar@osentransport.no

4: Tore Sigmundsen 97 65 35 94 tore@sigmundsen.no

4: Alf Jostein Årtun 90 18 92 30 alf.jostein@asforskaling.no

5: Arne Skulstad 92 85 71 87 arne@hauglandtransport.no

5: Andreas Nytveit 91 69 27 62 andreas@nytveit.no

6: Ole Bernhof Mork 90 63 10 37 olebernh@online.no

6: Per Ove Støbakk 90 99 59 85 stobakktransport@gmail.com

7: Arnt Harald Wang 91 37 03 06 arntwang@start.no

7: Trond Eriksen 90 72 92 20 tr.erik@online.no

7: Bjørn Sandbakk 41 80 91 00 bjorn@tsharstad.no

Region – Navn Mobil E-post

Region – Navn Mobil E-post

Lars Reidar Grimestad Styremedlem, Region 4

Pentagon Transport AS Mobil: 47 20 88 20 E-post: lars.grimestad@pentagonfreight.com

Faggrupper

TØMMER

Leder:

Inge Råheim Styremedlem, Region 5

Råheim Transport AS Mobil: 91 66 57 57 E-post: ir@lastebil.no

P.R. Lunkan Transport AS Mobil: 90 54 33 10 E-post: ol@lastebil.no / Faks: 74 16 02 41 Øyvind Lilleby Styremedlem, Region 6

Rune Holmen Styremedlem Region 7

Postboks 529, 9615 Hammerfest Mobil: 917 98 692 E-post: holmtran@online.no

REKRUTTERING

Leder:

Øyvind Lilleby 90 54 33 10 ol@lastebil.no

Fagansvarlig: Dag Nordvik 99 50 17 17 dn@lastebil.no

Ressurspersoner:

Guttorm Tysnes 95 77 47 61 gt@lastebil.no

1: Hans Bjarte Austestad 95 77 91 54 hansbjarte@austestad.com

2: Frank Olav Korntorp 93 24 15 94 folako@online.no

3: Ivar Mustvedt 99 45 21 61 ivarmust@online.no

3: Ørnulf Warberg 91 88 50 45 warberg@trekk.no

4: Dag Magne Grødum 90 82 97 93 marit@oddgrodum.no

5: Gøran P. Kårstad 95 98 81 90 gpkarstad@gmail.com

6: Gunni K. Amundal 48 07 52 96 postmaster@kverndal.no

7: Alf-Erik Eliassen 90 12 3 835 alf-e-el@online.no

DISTRIBUSJON OG LANGTRANSPORT

Leder:

Lars Reidar Grimestad 47208820 lars.grimestad@pentagonfreight.com

Fagansvarlig:

J. Kristian Bjerke 90 18 94 44 jkb@lastebil.no

Ressurspersoner:

NLF: Reidar Retterholt 90 77 32 07 rr@lastebil.no

1: Erik Graarud 90 97 20 85 Erik.graarud@graarud-ftf.no

2: Ørjan Bråthen 98 21 56 08 orjan.brathen@martinsen.no

4: Ove Erik Vika 91 66 55 30 oveerik.vika@sr-group.no

5: Arild Hoff 48 01 87 00 hoff@hktransport.no

6: Oddbjørn Kristensen 90 77 43 67 oddbjørn@kristensenstransport.no

7: Harry Reinnes 91 31 98 98 hreinea@online.no

SPESIALTRANSPORT

Leder:

Anders Krog 97 76 11 68 anders@krogtransport.no

Fagansvarlig:

Dag Nordvik 99 50 17 17 dn@lastebil.no

Ressurspersoner:

1: Thomas Aarnes 93 44 0 872 thomas@bulltrans.no

4: Sjur Lode 93 21 50 61 sjur@kleppspesial.no

4: Kai Werdal 90 16 15 55 kai@werdal.no

5: Ståle Dyngeland 98 22 51 18 staale.dyngeland@royaltransport.no

6: Odd-Are Skogstad 97 03 87 02 odd.are.skogstad@proventransport.no

7: Joacim Saus 99 40 54 40 Jokkesaus@gmail.com

Inge Råheim 91 66 57 57 inge@raaheim.no

Ressurspersoner:

1: Nikolai Jakhelln 97 55 58 00 snj@bjakhelln.as

1: Morten Nore 93 40 69 00 morten.nore@mtf.no

2: Birgit Elise Grimstad 91 67 40 67 birgit@grimstadas.no

3: Morten Utengen 95 89 51 00 mu@utengen.no

5: Heidi Rudaa 40 55 58 26 hr@lastebil.no

5: Jarle Raad 97 05 30 11 jarle.raad@transferd.no

6: Gunni K. Amundal 48 07 52 96 postmaster@kverndal.no

7: Karianne Ervik 41 69 30 76 karianne@erviktransport.no

RESSURSGRUPPE KLIMA

1: Knut Berger 93 40 66 00 kb@tf.no

1: Kjell Utne 90 51 11 65 kjell@utne-transport.no

2: Knut Ruud 90 84 60 66 knut@ruudstransport.no

3: Morten Utengen 95 89 51 00 mu@utengen.no

3: Rune Tøftum 95 24 25 00 rune@norbark.no

3: Frode Bjønnes 90 13 26 88 frode@fbtran.no

4: Lars Reidar Grimestad 47 20 88 20 lars.grimestad@pentagonfreight.com

4: Vegard Solheim 95 11 17 33 vegard@solheimtransport.no

5: Steinar Karlsen 93 49 22 00 steinar.karlsen@litra.no

5: Torsten Ottem 90 69 66 58 torstein@tottem.no

6: Sverre Myrvold Bjerve 94 17 90 78 smb@borstad.no

7: Hans Martin Haukebøe 97 69 24 00 hans.martin@haukeboe.no

Brukerforum Fair Transport

1: Rune Jørgensen 91 34 05 50 rune.jorgensen@rjas.no

2: Birgit Grimstad 91 67 40 67 birgit@grimstadas.no

3: Marianne M. Sørsdahl 414 85 974 marianne@tstransport.no

4: Ove Erik Vika 91 66 55 30 oev@sr-group.no

5: Jørund Vevle 41 53 94 80 jorund@systemtrafikk.no

6: Jomar Skånøy 91 83 64 70 jomar@jomarskanoy.no

7: Janne Slåttøy 95 36 83 79 janne@slaattoy.no

Region – Navn Mobil E-post

Region – Navn Mobil E-post

Styreleder Øystein Lie Isak D. Westgaard AS

Styremedlem Geir P. Heen OTTS AS

Styremedlem Jørund Vevle System Trafikk AS

Per-Jørgen Melnes Transport-formidlingen SA

Styremedlem Tore Velten NLF

Styremedlem Hans Kristian Norset Fosen Transport AS

Kontaktperson Eivind Karikoski NLF

NLF Arbeidsgiver

Leder og Arb.utv Karl Ivar Nilsen Elverum Sætten AS karl@elvrum-transport.no

Nestleder AU Ingjerd Budweg Skanol Kraby AS

Arb. utvalg Harald Øvsthus Øvsthus Torstein & Sønner AS hoevsthu@online.no

Arb. utvalg Sverre M. Birkeland Skevigs Lastebiltransport AS

Utv. medl. Sverre Haukebø Haukebøe Transport AS

Utv. medl. Bertil Breivik Sula Rutelag AS

medl.

Fra NLFs administrasjon

Håkon Tærud Ottem Transport AS

Tore Velten

Faktureringsadresser i de ulike regionene

Norges Lastebileier-Forbund sentralt Knut Gravråk Postboks 7134, St. Olavs plass, 0130 OSLO 955430336

REGION 1: NLF avd. Oslo/Akershus J. Kristian Bjerke Mosseveien 60, 1640 RÅDE 890241212

REGION 1: NLF Avd. Østfold J. Kristian Bjerke Mosseveien 60, 1640 RÅDE 990241236

REGION 2: NLF Avd. Innlandet Guttorm Tysnes

REGION 3: NLF Avd. Buskerud Roy N. Wetterstad

REGION 3: NLF Avd. Telemark Roy N. Wetterstad

REGION 3: NLF Avd. Vestfold Roy N. Wetterstad

Stolvstadvegen 1, 2360 RUDSHØGDA 971299681

Magna Bugges vei 27, 3610 KONGSBERG 971307811

Magna Bugges vei 27, 3610 KONGSBERG 971325712

Magna Bugges vei 27, 3610 KONGSBERG 971316578

REGION 4: NLF Avd. Rogaland Sven Wilhelm Bakke, c/o Sven Wilhelm Bakke Molkeholen 5, 4041 HAFRSFJORD 990624585

REGION 4: NLF Avd. Agder Reidar Retterholt Mjåvannsvegen 188, 4628 KRISTIANSAND S 976510828

REGION 5: NLF Avd. Hordaland Jan Ove Halsøy Arnatveitvegen 137, 5262 ARNATVEIT 976179102

REGION 5: NLF Avd. Sogn og Fjordane Jan Ove Halsøy, c/o Måløy Container Transport AS Postboks 13, 6701 MÅLØY 922018995

REGION 5: NLF Avd. Møre og Romsdal Heidi Rudaa Fannestrandvegen 17, 6415 MOLDE 975494470

REGION 6: NLF Avd. Trøndelag Leif Jarle Christensen Kvenildmyra 5, 7093 TILLER 975566226

REGION 7: NLF Avd. Nordland Frank Lauritz Jensen Stordalsveien 9, 8011 BODØ 971393602

REGION 7: NLF Avd. Troms Alf-Erik Eliassen Lyngsmark 2, 9151 STORSLETT 975579271

REGION 7: NLF Avd. Finnmark Odd-Hugo Pedersen Postboks 94, 9156 STORSLETT 993776653

Fylkesavdelinger

REGION 1

Regionsjef J. Kristian Bjerke

Mosseveien 60, 1640 Råde

Mobil: 90 18 94 44

Faks: 22 20 56 15

E-post: jkb@lastebil.no

ØSTFOLD

Fylkesleder Erik Graarud

Fredrikstad Transportforum AS Titangaten 7B, 1630 Gamle Fredrikstad

Telefon: 69 35 72 72

Mobil: 90 97 20 85

Faks: 69 35 72 70

E-post: Erik.graarud@graarud-ftf.no

OSLO/AKERSHUS

Fylkesleder Nicolai Jakhelln

Jakhelln AS Jølsenveien 26, 2000 Lillestrøm

Telefon: 63 88 99 30

Mobil: 97 55 58 00

E-post: snj@jakhelln.as

REGION 2

Regionsjef Guttorm Tysnes

Stolvstadvegen 17, 2360 Rudshøgda

Mobil: 95 77 47 61

E-post: gt@lastebil.no

INNLANDET

Fylkesleder Arild Olsbakk

Tlf: 62463215

Mobil: 91342604

E-post: firmapost@olsbakktransport.no

REGION 3

Regionsjef Roy N. Wetterstad

Magna Bugges vei 27, 3610 Kongsberg

Mobil: 96 64 02 99

E-post: rnw@lastebil.no

BUSKERUD

Fylkesleder

Per Einar Warloff Sand

Varlo 3, 3300 Hokksund

Mobil: 90 68 05 69

E-post: pe-sand@gs-transport.no

TELEMARK

Fylkesleder Frode Bjønnes

Bjørndalsjordet 51, 3740 Skien

Mobil: 94 82 48 04

E-post: frode@fbtran.no

VESTFOLD

Marianne Maurbråten Sørsdahl

Mobil: 41 48 59 74

E-post: marianne@tstransport.no

REGION 4

Regionsjef Reidar Retterholt

c/o Rolands, Mjåvannsveien 188, 4628 Kristiansand S

Mobil: 90 77 32 07

E-post: rr@lastebil.no

ROGALAND

Fylkesleder Tore Sigmundsen

Mobil: 97 65 35 94

E-post: tore@sigmundsen.no

AGDER

Fylkesleder Roar Osen

Mobil: 90 59 00 59

E-post: roar@osentransport.no

REGION 5

Regionsjef Jan Ove Halsøy Arnatveitvegen 137, 5262 Arnatveit

Mobil: 92 03 83 33

E-post: nlfvest@lastebil.no

Rådgiver Heidi Rudaa

Fannestrandsvegen 17, 6415 Molde

Mobil: 40 55 58 26

E-post: hr@lastebil.no

HORDALAND

Fylkesleder Jørund Vevle

Mobil: 41 53 94 80

E-post: jorund@systemtrafikk.no

SOGN OG FJORDANE

Fylkesleder Asgeir Gil

Tlf: 57 85 43 81

Mobil: 90 17 51 66

E-post: post@mct.no

MØRE OG ROMSDAL

Torstein Ottem

Ottem Transpsort

Industrivegen 84, 6600 Sunndalsøra

Mobil: 90 94 74 44

E-post: torstein@tottem.no

REGION 6

Regionsjef Leif Jarle Christensen

Kvenildmyra 5, 7093 Tiller

Mobil: 41 65 33 42

E-post: ljc@lastebil.no

TRØNDELAG

Fylkesleder Kay Arne Kristensen

Høknesbakken 3, 7805 Namsos

Mobil: 90 77 16 36

E-post: kayarne@kristensenstransport.no

REGION 7

Regionsjef Odd Hugo Pedersen

Postboks 194, 9156 Storslett

Mobil: 91 57 02 43

Faks: 94 76 23 79

E-post: troms@lastebil.no

Rådgiver Frank Lauritz Jensen

Stordalsveien 9, 8011 Bodø

Mobil: 91 63 12 54

Faks: 75 40 25 01

E-post:flj@lastebil.no

NORDLAND

Fylkessleder Frank Brubakk

Frank Brubakk Transport

Anette Sagensvei 10

8658 Mosjøen

Mobil: 97 70 68 19

E-post: fran-bru@online.no

TROMS

Fylkesleder

Eirik Inge Markussenn

Mobil: 95 21 50 11

E-post: eirik@bergtransport.no

FINNMARK

Fylkesleder

Pål Edvind Joakim Olsen

Tlf: 78 44 47 70

Mobil: 94 80 28 88

E-post: paal@altalastebilsentral.no

Ved din side siden 1974

Siden 1974 har If og NLF samarbeidet om å skreddersy forsikringer til NLFs medlemmer. Hvilke dekninger som må være med, hvor store utbetalingene skal være hvis uhellet er ute – ja til og med hvor mye forsikringene skal koste, blir vi enige om sammen. Velger du If kan du altså være helt trygg på at forsikringen din er laget av noen som virkelig kjenner din hverdag.

Vi skal ha Norges beste forsikringer for transportbransjen. Derfor er det helt naturlig for oss å søke råd hos de som kan mest om transport – sjåførene og transportørene.

Vil du vite mer?

Ta kontakt med en av våre NLF spesialister på 21 49 71 69, eller les mer på if.no/nlf.