NR. 4/2025
ÅRGANG 78
UTGITT AV NORGES
LASTEBILEIER-FORBUND
NR. 4/2025
ÅRGANG 78
UTGITT AV NORGES
LASTEBILEIER-FORBUND
– Når et utenlandsk selskap kjører faste, daglige ruter i Norge over tid, så er det i praksis transport innad i Norge – uansett hva man kaller det. Det er nettopp det regelverket prøver å sette en stopper for. TINE kan ikke skryte av å være norsk, samtidig som de svekker norske arbeidsplasser, sier
NLF-direktør Knut Gravråk - Side 38
NLFs LANDSMØTE:
• Ny kontraktmodell og lokal kompetanse tilbake i vinterdriften
• Økte vekter og dimensjoner på norske veier
• Flere døgnhvileplasser og bedre servicetilbud
Godkjenning SVV: DAGENS SYSTEM MÅ SKROTES
Varebilløyve: DETTE MÅ DU VITE
Ung i transport: MØT KYAN ROOS FRA VALDRES
I 2025 feirer Norsk Scania AS 80 år. Dette skal markeres med en turné og en helt egen lastebil.
Scania Super 80 er en bil som representerer Scanias mange års utvikling innenfor mekanikk, teknologi og sikkerhet for å gi sjåføren en trygg og komfortabel arbeidshverdag.
De lages i en eksklusiv og begrenset serie på 80 biler, bygget på R- eller S-serie lastebiler med sovehytte og høyt tak. Bilene blir tilgjengelig i alle typer chassis, og kan brukes på de fleste typer kjøring.
Super 80-lastebilen har svart hytte med dekor i gull, og et interiør med detaljer som reflekterer utsiden. Bilen har store 80-tall på sidene og Scania Super 80-logo i takfronten.
• Pulverlakkert bøyle på taket med seks ekstralys fra Lazer.
• Oppgradert interiør, med Scania Super 80-logo brodert på tepper over motortunnelen og lyssatt bakvegg.
• Oppgradert stereoanlegg med to høyttalerelementer med subwoofere i dørene.
• Stigtrinn og listene over fjernlysene i fronten er lakkert i gull.
• Platting i gull på trekkvogner.
Les mer om Scania Super 80
Leder
Se alle høydepunktene fra landsmøtet og 90-årsjubileet
Sjåfør fikk sertifikatet tilbake etter dødsulykke
«Norske Truckers» er tilbake på skjermen
NLF krever kortere behandlingstid for kjøretøygodkjenning
Dette trenger du å vite om varebilløyve
Landsmøtegaven gikk til Lastebil-Jonas’ minnefond
Ung i transport
Samferdselsministeren med gladnyhet under landsmøtet
Ny ladestasjon på Rudshøgda
NLF ønsker velkommen til Arendalsuka
Sterk kritikk mot Tine for å velge utenlandske transportører
Jubilanter
Klar for valg 2025 – se hvilke partier som støtter NLFs saker
Se bildene fra Motorfestivalen på Stryn
“
Nye regler for varebilløyve betyr at aktører som driver transport både nasjonalt og internasjonalt, må ha fellesskapsløyve for å være lovlig dekket. Side 24
LEDER
Administrerende direktør NLF, Knut Gravråk
I denne utgaven av NLF-Magasinet kan du lese om landsmøtet og jubileumsfeiringen på Storefjell. Arrangementet ble akkurat den markeringen vi hadde håpet på – og mer til. Det ble ikke bare en feiring av organisasjonens historie, men også et tydelig blikk fremover mot utfordringene og mulighetene som venter transportnæringen.
Takket være alle som deltok på fagdagene og landsmøtet, stilte spørsmål og delte erfaringer, ble dagene på Storefjell en suksess. Engasjementet fra medlemmene er selve drivstoffet i NLF-maskineriet. Det var inspirerende å se at fellesskapet vårt – etter 90 år – fortsatt er sterkt og levende.
Jubileumsboka som ble lansert under landsmøtet, forteller om alt NLF har oppnådd siden starten i 1935. Gjennom 90 år har organisasjonen kjempet fram viktige seiere for norske lastebileiere – med bedre rammevilkår og mer like konkurransevilkår som resultat. Men historien viser også noe annet: At forbundets jobb aldri blir ferdig. Nye utfordringer dukker stadig opp – enten det gjelder teknologi, klima, rekruttering eller nye forretningsideer som utfordrer lovverkets intensjoner – og det er vår oppgave å møte dem med samme kraft og samhold som før. NLFs styrke ligger i evnen til å levere resultater, igjen og igjen.
For selv om vi har unnet oss en velfortjent feiring, er det nå jobben virkelig begynner. Landsmøtet vedtok en rekke viktige saker som skal bidra til å styrke transportnæringen og sikre gode rammevilkår for våre medlemmer.
Nå skal disse vedtakene settes ut i livet og jobbes med politisk, både i bedriftene og i organisasjonens daglige arbeid. Vi går en spennende tid i møte. Med det engasjementet vi så på Storefjell, er jeg trygg på at lastebilnæringen står godt rustet til å møte fremtidens utfordringer.
Opptrykk eller gjengivelse, helt eller delvis fra dette magasinet er i strid med åndsverksloven og kan ikke gjøres uten tillatelse fra utgiver.
Postboks 7134 St. Olavs plass
Besøksadresse: St. Olavs gt. 25, 0130 Oslo
Telefon: 415 44 100
E-post: redaksjon@lastebil.no
NLF-Magasinet er organ og talerør for Norges Lastebileier-Forbund. Dets formål er å markedsføre forbundets visjon og synspunkter. NLF er ikke medlem i noen av pressens foreninger.
UTGIVER: Norges Lastebileier-Forbund
ANSVARLIG REDAKTØR: Knut Gravråk: kg@lastebil.no
REDAKTØR: Kjell Olafsrud: ko@lastebil.no
JOURNALIST:
Elisabeth Nodland: en@lastebil.no
ANNONSER: Jørn H. Andersen, mobil: 90 13 08 66 E-post: jha@lastebil.no
ANNONSESTØRRELSER:
Oppslag: b 95 x h270mm
1/1 side: b185 x h270 mm
1/2 side bredde: b185 x h130 mm
1/2 side høyde: b82 x h270 mm
1/4 side: b185 x h65 mm
Formater utfallende annonser
1/1 side: b210 x h297 mm + 3 mm utfallende
1/2 side: b210 x h148 mm + 3 mm utfallende
GRAFISK DESIGN OG PRODUKSJON: design2you as • Rita Caspersen
TRYKK: Rolf Ottesen AS
FORSIDEFOTO: Jan Egil Sandstad Bladet utkommer 8 ganger årlig Opplag nr.4/2025 11 000
ISSN 1894-1362 (trykt utg.) ISSN 1894-1370 (online)
Landsmøtet 2025:
Over 500 lastebileiere, bransjeaktører og politikere fylte Storefjell Resort Hotel da Norges Lastebileier-Forbund (NLF) avholdt sitt landsmøte 13.–14. juni. Med 90-årsjubileum som bakteppe, ble det et møte preget av sterkt engasjement, politisk tyngde og ikke minst tydelige krav for å sikre en mer rettferdig og bærekraftig transportnæring.
TEKST: Elisabeth Nodland • en@lastebil.no | FOTO: Jan Egil Sandstad
– Uten lastebilen stopper Norge, og uten yrkessjåføren stopper lastebilen, sa NLF-direktør Knut Gravråk da han ønsket velkommen til to intense dager med debatter, vedtak og samferdselspolitisk kampvilje.
Fullt trøkk fra talerstolen –kravene er krystallklare Fra scenen var det ingen tvil: Landsmøtet stilte seg samlet bak en rekke krav som vil forme transportpolitikken fremover. Blant de mest sentrale temaene var for-
bedret vinterdrift, regulering av traktortransport og økte vekter og dimensjoner på tunge kjøretøy.
Vinterdriften må tilbake til dem som kjenner veien best Kritikken mot dagens modell var kraftig: Store sentraliserte kontrakter gir dårligere veivedlikehold, høyere kostnader og farligere kjøreforhold. NLF krever en modell der lokale aktører får større innflytelse, kontrakter reorganiseres, og brøyting og strøing betales etter faktisk behov.
Traktor
Traktorer i transport ble et annet hett
tema. NLF vil ha slutt på at saktegående traktortransport konkurrerer på urettferdige vilkår mot tungtransporten. Det ble vedtatt krav om forbud mot traktorer på høyhastighetsveier og at traktorer brukt til transport mot vederlag må underlegges samme krav som lastebiler –både når det gjelder løyve og fartsskriver.
Samtidig krever også NLF å øke tillatte vekter og dimensjoner for tunge kjøretøy. Dette skal gi bedre ressursutnyttelse, lavere utslipp og økt konkurranseevne. NLF ønsker rask gjennomføring av Statens vegvesens anbefalinger, og at fylkes- og kommunale veier åpnes for modulvogntog der det er forsvarlig.
Kampen for rettferdig konkurranse fortsetter
Gjenvalgt forbundsleder Tore Velten slo fast at kampen for like konkurransevilkår fortsatt står sentralt. Utenlandske lavprisselskaper fortsetter å presse norske aktører ut av markedet, ofte med ulovlig praksis og uten ansvar for sikkerhet og arbeidsvilkår.
– Lastebileiere fra hele landet vedtok under Landsmøtet transportpolitikk som vil sikre norsk transportnæring en tryggere framtid. Vi skal styrke kampen for like konkurransevilkår, mer trafikksikre og effektive veier og en mer bærekraftig transport, sier gjenvalgt leder av Norges Lastebileier-Forbund, Tore Velten.
Samferdselsminister Jon-Ivar Nygård åpnet næringspolitisk debatt og anerkjente næringens avgjørende rolle i både norsk økonomi og beredskap.
– Vi vet at mange i bransjen opplever urettferdig press. Regjeringen vil stille krav, men vi skal også stille opp, sa Nygård.
«Bedre fabrikkgulv» for transporten
Et gjennomgående tema var veinettets tilstand – eller mangelen på vedlikehold og fremdrift i utbygging. Forbundsleder
Velten var klar i sin tale:
– Veiene er vårt fabrikkgulv. Spesielt fylkesveiene er i så dårlig stand at de utgjør en trussel for sikker og effektiv drift.
“
Vi skal styrke kampen for like konkurransevilkår, mer trafikksikre og effektive veier og en mer bærekraftig transport
Landsmøtet vedtok krav om at de viktigste nærings- og industriveiene må overføres til staten og tas inn i Nasjonal transportplan. Det må komme øremerkede midler til utbedring og vedlikehold, og spesielt rasfarlige strekninger må prioriteres.
Bærekraft med bakkekontakt –ikke la næringa stå igjen alene
Det grønne skiftet sto også sentralt i landsmøtets debatter. NLF støtter omstillingen, men advarer mot politikk som ikke tar hensyn til de økonomiske realitetene i bransjen.
– Regninga for det grønne skiftet må fordeles. Vi trenger realistiske og teknologinøytrale støtteordninger, sa Knut Gravråk, administrerende direktør i NLF. Han la frem konkrete krav om støtte til nullutslippskjøretøy, bedre tilgang til bærekraftig biodrivstoff, og investering
i ladeinfrastruktur både offentlig og for bedrifter.
Uten sjåfør – ingen transport
Et siste, men like viktig punkt, var rekrutteringskrisen i næringa. Med stadig høyere snittalder blant sjåfører og mangel på rekruttering, haster det med tiltak. NLF vil styrke yrkesutdanningen, bedre samarbeidet med NAV, og sikre at soldater med førerkort for tunge kjøretøy informeres om mulighetene i transportnæringen.
Landsmøtet har slått fast at det trengs
flere plasser på landslinjene, styrket omdømme for sjåføryrket, og nasjonale rekrutteringsprosjekter.
Et samlet og kampklart NLF
Landsmøtet på Storefjell ble en tydelig markering av at Norges Lastebileier-Forbund står samlet, engasjert og handlekraftig foran en krevende fremtid. Med konkrete krav om rettferdighet, tryggere veier og bærekraftige løsninger, sendte NLF et klart signal til myndighetene: – Nå må det handles. Uten en trygg og rettferdig transportnæring stopper Norge.
Proace Max Electric er Toyotas største kassevogn med muskler og volum til å påta seg store oppdrag. Den er tilgjengelig i to ulike høyder og to ulike lengder – som kassevogn.
Som planbil kan du velge mellom to ulike lengder, som tippbil har vi en lengde. Dersom du trenger skapbil, tilpasser vi denne på chassis cab ved at Lafinto bygger det du trenger av skap/ kjøl/ bakløfter.
Med dette brede utvalget har vi det meste for bedriftens behov.
• Opptil 17 m3 lasterom
• Nyttelast opptil 1200 kg på kassevogn
• Batterikapasitet 110 kWt
• Hurtiglading opptil 150 kW
• Rekkevidde opptil 420 km på kassevogn
• 2,4t hengervekt (krever C1E førerkort)
Sponsor av NLF Transport Turné 2025
Skann for å lese mer
På årets landsmøte i Norges Lastebileier-Forbund (NLF) fikk deltakerne mer enn bare møter og sosialt samvær – de fikk også en ekstra dag med fagdager. Med 12 ulike temaer fordelt på torsdag ettermiddag og fredag formiddag, kunne bransjefolk skreddersy sitt eget fagprogram.
TEKST OG FOTO: Elisabeth Nodland • en@lastebil.no
Her er et innblikk i tre av fagdagens temaer: rekruttering og lærlingordninger – og hjemmelading for tungtransporten.
Rekruttering og lærlinger – fremtiden bak rattet
Hvordan kan transportnæringen sikre tilgangen på framtidige yrkessjåfører?
Dette var hovedtemaet under fagdagen om rekruttering og lærling i bedrift. Et panel med representanter fra opplæringskontorene – Jim Nybø og Per Steinar
Brendløkken fra OKBT, og Øivind
Aksberg fra OSS – delte erfaringer og understreket viktigheten av samarbeid mellom skole, kommune, NAV og bransjen.
Det ble lagt vekt på tidlig innsats: skolebesøk, åpne dager i bedrifter og samarbeid med ungdomsskoler og videregående. Mange av deltakerne pekte også på potensialet i sosiale medier som TikTok og Instagram, men erkjente at dette krever ny kompetanse – og ofte hjelp fra yngre medarbeidere.
POPULÆRT: Nesten full sal da temaet Lærling i bedrift sto på programmet.
Haukebøe Transport satser på lærlinger
Terje Stensli og Bjørn Kåre Johnsen fra Haukebøe Transport deltok på fagdagen for å lære mer om rekruttering – en utfordring de kjenner godt. Med 35 kjøretøy tar de inn én lærling i året.
– Vi mener at lærlinger er fremtiden, sier Johnsen. – Mange har vært for avhengige av utenlandske sjåfører, men det holder ikke i lengden. Vi må bygge opp egne folk og tenke mer langsiktig.
De fortalte også at de håper å kunne utvide lærlingordningen til å inkludere tankbilsegmentet, som i dag stiller høyere krav til kompetanse og opplæring.
– Vi er ikke helt i gang med TikTok og den biten ennå, innrømmer Stensli. –Men vi tror det kommer etter hvert, med nye og yngre sjåfører inn i selskapet.
Enkel og driftssikker hjemmelading for tunge kjøretøy Elektrifiseringen av tungtransporten går
raskt, men hva med ladingen? Under fagøkten om hjemmelading tok Bendik Kjær fra Skagerak Energi og Anders Kleve Svela fra Circle K for seg utfordringer og løsninger for lading av elektriske lastebiler.
Tungtransporten stiller helt andre krav. Kjær og Svela la frem konkrete eksempler på hvordan bedrifter kan få på plass sikre, skalerbare og økonomisk fornuftige ladeløsninger – enten det er på tomta eller i samarbeid med energiselskap.
Fornøyd
– Elektriske lastebiler er et høyaktuelt tema, og vi har allerede kjøpt noen, forteller Morten Natedal, daglig leder i Tipp Transport.
– Vi vurderer nå å etablere hjemmeladeanlegg og ønsket derfor mer innsikt i hvordan dette kan gjøres på en best mulig måte.
Han legger til at en del av innholdet var kjent fra før, ettersom selskapet allerede er i konkrete forhandlinger om ladeanlegg.
– Likevel lærer vi alltid noe nytt når vi deltar på slike samlinger. Dette var både relevant og svært lærerikt, avslutter Natedal.
Årets landsmøte i Norges Lastebileier-Forbund (NLF) ble ikke bare en faglig møteplass – det ble også en storslått feiring av forbundets 90-årsjubileum. Med et rikholdig sosialt program, uforglemmelige øyeblikk og en gjennomføring i særklasse, leverte NLF region Innlandet et arrangement vi sent vil glemme – selv om festen ble lagt til Buskerud.
TEKST: Elisabeth Nodland • en@lastebil.no | FOTO: Jan Egil Sandstad
Fredag kveld ble innledet med grilling og god stemning i lavvoen, før selveste Di Derre tok scenen og løftet stemningen med utekonsert og fjelluft. Underholdningen fortsatte under jubileumsfesten på lørdag med både Andrew Sisters og Motorpsykkel, og det hele toppet seg med et helt eget musikalsk verk skrevet og fremført av Ingrid Bjørnov – laget spesielt for NLFs jubileum.
Prisdryss og heder
Det ble også delt ut heder og ære hvor – IFs Trafikksikkerhetspris, NLFs fortjenestemedalje i gull og årets transportørbedrifter, både for énbils- og flerbilselskap ble uttdelt.
Prisutdelingene satte et verdig punktum for et landsmøte som feiret både bransjens historie og fremtid.
En samling for minnebøkene
Med full sal, feststemte deltakere og et program som kombinerte det seriøse med det sosiale på elegant vis, ble jubileet et bevis på samholdet i næringen.
Takk til NLF region Innlandet for et suverent arrangement – og gratulerer til hele forbundet med 90 sterke år på veien!
Se bildene fra festen!
åpnet festmiddagen ved å kjøre lastebilen rett inn i lokalet.
en uforglemmelig jubileumsmiddag lørdag kveld.
KJETTINGFØRE-STIL: Jo Nesbø byttet gladelig ut egen caps med en splitter ny Kjettingføre-caps – uten å nøle.
UFORGLEMMELIG ØYEBLIKK: Ingrid Bjørnov bidro med eget verk til NLF under jubileumsfeiringen – en unik og minneverdig underholdning som slo an hos publikum.
da hun beveget seg rundt i salen og
GOD STEMNING: Stemningen var på topp rundt bordene, og samtalene fløt fritt mellom underholdningsinnslagene.
NLFS FORTJENESTEMEDALJE I
GULL: Sverre Jan Rønneberg ble hedret for over 25 års innsats i både lokalavdeling og forbund. Han blåste liv i Storfjord lokalavdeling i 1998, og har siden vært en bauta i organisasjonen – som landsmøtearrangør i Geiranger, fylkesleder i Møre og Romsdal, og en tydelig stemme i forbundsstyret fra 2006 til 2021.
NLFS FORTJENESTEMEDALJE I
GULL: Kjell Haugland ble hedret for sin mangeårige innsats i forbundsstyret og teknisk gruppe. Med sterk faglig integritet har han vært en sentral stemme i spørsmål om miljø, dimensjoner og trafikksikkerhet.
IF TRAFIKKSIKKERHETSPRIS
2025: Brødrene Bakk AS ble tildelt årets pris for sitt systematiske arbeid med sikkerhet, lav skadefrekvens og sterke interne rutiner. Juryen trakk dem frem som rollemodeller i bransjen. Premien var på 30 000 kroner. Også nominert var: Bergen Spesialtransport AS og Alv Ervik Transport.
JUBILEUMSBOK: Forbundsleder Tore Velten (t.h.), konferansier Ingrid Gjessing Linhave og markedsdirektør Kjell Olafsrud presenterer den flotte jubileumsboken – en gave til alle NLF-medlemmer.
UTEKONSERT: Di Derre sørget for god stemning i naturskjønne omgivelser.
TRANSPORTØRPRISEN – ÅRETS
ENBILEIER: Lars Oscar Sundby Hasle i Hasle Kran og Trefelling AS ble hedret for ansvarlig drift, høy sikkerhet og investering i moderne utstyr. Juryen trakk frem hans nye krokbil med kran som et tegn på profesjonalitet og fremtidstro. Premien var ett års gratis NLF-medlemskap.
TRANSPORTØRPRISEN – ÅRETS
FLERBILSEIER: Slåsletten Transport, med ti biler og ni ansatte, utmerker seg med Fair Transport-sertifisering, ryddig økonomi og tydelig engasjement for rekruttering og ansvarlig drift. Eier Tore Slåsletten har vært en viktig stemme i bransjen. Prisen på 30 000 kroner ble delt ut av Norges Bilbransjeforbund.
Hos oss får du tjenester som gjør en forskjell – både for miljøet og energikostnadene fjordkraft.no/bedrift
En tragisk ulykke snudde hverdagen på hodet for en ung lastebilsjåfør i C.P. Sand Transport AS. Førerkortet ble umiddelbart beslaglagt, men takket være rask reaksjon fra arbeidsgiveren, støtte fra NLF og solid juridisk bistand fra NLF-advokat Robert Aksnes, har han nå fått det tilbake.
TEKST: Elisabeth Nodland • en@lastebil.no
Den 14. mai i år ble en syklist drept i en kollisjon med et vogntog ved det nye Rikshospitalet på Gaustad i Oslo. Hendelsen førte til at sjåførens førerkort umiddelbart ble beslaglagt, og han ble siktet for brudd på vegtrafikkloven § 3, som krever at man skal opptre hensynsfullt og varsomt i trafikken.
Bak rattet satt en ung yrkessjåfør, som var på vei til en byggeplass ved Rikshospitalet. Da han svingte av hovedveien og krysset et fortau, kom syklisten i høy hastighet ned en bratt, uregulert snarvei – og kolliderte med lastebilen. Kort tid etter ulykken ble snarveien fysisk stengt av Statens vegvesen.
Reagerte raskt – tok kontakt med NLF
Det var sjåførens arbeidsgiver som først tok kontakt med NLFs regionsjef kort tid etter ulykken. Saken ble umiddelbart videreformidlet til NLF-advokat Robert Aksnes i Advokatfirma Vectio og til NLFs kollegahjelp, som begge trådte raskt til for å bistå den unge sjåføren. – Dette viser hvor viktig det er å ha en arbeidsgiver og et forbund som reagerer raskt når krisen rammer. Det ga oss verdifull tid til å samle fakta og ivareta sjåførens rettssikkerhet, sier Aksnes.
Grundig vurdering i retten
Politiet beslagla førerkortet til sjåføren. Han samtykket ikke til dette.
Politiet har i tilfeller der det er mistanke om et straffbart forhold som er så alvorlig at det senere kan føre til tap av førerretten, adgang til å holde sjåførens førerkort beslaglagt i inntil 3 uker, dersom sjåføren ikke samtykker. Hvis politiet ønsker å holde førerkortet beslaglagt ut over dette, må dette besluttes av domstolen. Romerike og Glåmdal tingrett behandlet saken 6. juni, etter at politiet ba om fortsatt beslag av førerkortet. Retten tok tydelig stilling: Sjåføren hadde opptrådt i tråd med alle gjeldende rutiner og regler, og ikke brutt aktsomhetsplikten etter veitrafikkloven – Min klient har brukt blinklys, speil, kamera og fysisk sjekket blindsonen før svingen. Han gjorde alt han skulle, og retten sier klart at han har vært så varsom som loven krever, sier Aksnes. Retten la vekt på at ulykken ikke kunne vært forhindret med noen realistiske tiltak fra sjåførens side. Bildemateriale viste at syklisten kom i høy fart ned en snarvei som ikke var beregnet for trafikk, og at han ikke var synlig før kollisjonen var et faktum. Et over tre meter langt bremsespor støttet opp under at
syklisten trolig ikke klarte å stoppe i tide.
– Dette er en tragisk hendelse som berører mange, også sjåføren. Men det er
under Transportkonferansen. Den unge sjåføren som var involvert i ulykken er ansatt i selskapet, som raskt tok ansvar og fulgte
ikke tilstrekkelig å være involvert i en ulykke – det må foreligge faktisk uaktsomhet for at man skal kunne frata noen førerretten. I denne saken uttaler retten klart at vilkårene for beslag ikke er til stede, sier Aksnes.
Saken er ikke ferdig etterforsket, men politiet fikk altså ikke medhold i at førerkortet kunne holdes beslaglagt mens politiet fortsatt etterforsker. Det betyr at sjåføren fortsatt er siktet, men han kan utøve sitt yrke mens politiet fortsetter etterforskningen.
Uvurderlig hjelp
Vidar Sand, daglig leder i C. P. Sand, skryter av den støtten sjåføren har fått etter ulykken – både fra kollegahjelpen og NLF-advokat Robert Aksnes.
– Kollegahjelpen har vært en uvurderlig støtte. De reagerte raskt, fulgte ham til politiet etter ulykken, og har støttet ham gjennom hele prosessen, forteller Sand. Han understreker hvor viktig det er å kontakte Norges Lastebileier-Forbund (NLF) i krisesituasjoner:
– Å ta kontakt med NLF, som umiddelbart satte oss i forbindelse med både kollegahjelp og advokat, var helt avgjørende. Jeg kan ikke få rost dem nok, sier han.
Nå er sjåføren tilbake i jobb, med sertifikatet i hånden og på veien igjen.
– Han hentet førerkortet klokken 09.00 og var tilbake bak rattet allerede klokken 11.00. Etter eget ønske kjører han den samme ruten som før, avslutter Sand.
GOD HJELP: – Å ta kontakt med NLF, som umiddelbart satte oss i forbindelse med både kollegahjelp og advokat, var helt avgjørende. Jeg kan ikke få rost dem nok, sier Vidar Sand, daglig leder i C. P. Sand.
En viktig seier for yrkessjåførene
Saken understreker hvor viktig det er med faglig støtte og kompetent juridisk bistand når noe går galt. NLFs apparat – med regionsapparat, advokat og kollegahjelp – bidro til at saken ble raskt og grundig håndtert.
– Det er godt å se at rettssikkerheten ivaretas også for yrkessjåfører i krevende situasjoner. Dette viser hvor viktig det er å ha noen i ryggen, sier Aksnes.
Det er ikke slik at førerkortet automatisk skal beslaglegges bare fordi en sjåfør er mistenkt for å ha brutt veitrafikkloven.
For at førerkortet skal kunne beslaglegges, må det først være skjellig grunn til mistanke. I tillegg vurderes flere andre forhold, som hvor sterke bevisene er, om sjåføren har kjørt særlig hensynsløst eller farlig, og hvilket behov vedkommende har for førerkortet i hverdagen.
Det gjøres en konkret vurdering i hvert enkelt tilfelle, og det må begrunnes hvorfor det anses som nødvendig for trafikksikkerheten å beslaglegge førerkortet.
– Det er viktig å huske at å miste førerretten kan oppleves både som et yrkesforbud og som en form for forhåndsdømming. I denne saken har tingretten gjort en grundig vurdering, og konkludert med at det så langt i etterforskningen ikke finnes noe som tilsier at sjåføren kan dømmes for brudd på veitrafikkloven, sier Aksnes.
Etter suksessen med første sesong var Norske Truckers tilbake på Viaplay mandag 19. mai. Serien gir et ekte innblikk i hverdagen til norske yrkessjåfører, og har raskt blitt en seerfavoritt i hele Norden.
– Serien har løftet næringens omdømme og gitt et reelt bidrag til rekruttering, sier Kjell Olafsrud, markedsdirektør i NLF.
Gamle helter og nye stemmer
I sesong to møter vi både kjente fjes og nye sjåfører – som 19 år gamle Sunniva Holt bak rattet på verdens største elektriske kranbil, og melketransportør Thea
Heggen Rognstad (24) fra Gausdal. Vi får også følge Kjell Arne «Kelly» Aamodt og Cato Birkeland fra trucker-
Dette er mer enn underholdning
– det er en hyllest til en yrkesgruppe som fortjener langt mer anerkjennelse.
bandet «Ozza Gjengen», samt gjensyn med blant andre Julianne Brox, Tiril Thengs og Bjørn Erik «Bernie» Bergan – sistnevnte i en ny kamp mot sykdom.
Rekruttering i praksis
NLF har bidratt i serien, blant annet med casting, og peker på viktigheten av økt synlighet:
– Serien viser hvor samfunnskritisk yrket er, og det har allerede skapt økt interesse for transportfaget. Flere har kontaktet sjåførene for å høre hvordan de selv kan bli en del av næringen, sier Olafsrud.
Han fremhever også at det er viktig at kvinnelige sjåfører er godt representert:
– Det senker terskelen for unge jenter å velge transportfag. Det er viktig for hele næringen.
Norske Truckers hadde premiere 19. mai på Viaplay og vises også på TV3+ kl. 20.00. Nye episoder kommer ukentlig.
Med Circle K Pro-appen kan du enkelt bruke mobilen til å betale for drivstoff.
Aktivér digitale firmakort for ditt firma gjennom din Circle K kundeportal.
Sjåførene får tilgang i løpet av minutter.
Enkelt og sikkert!
Å få godkjent et nytt kjøretøy i Norge kan oppleves som å spille
Ludo med Statens vegvesen: Har du ikke alt perfekt første gang?
Rykk tilbake til start – og håp på en sekser neste gang.
TEKST: Elisabeth Nodland • en@lastebil.no
Slik beskriver frustrerte aktører i transportbransjen møtet med det norske godkjenningssystemet for nye kjøretøy. Når ett papir mangler eller én detalj ikke stemmer, blir hele søknaden avvist – uten veiledning eller dialog. Deretter må alt gjøres på nytt.
– Systemet er rigid, byråkratisk og rett og slett ikke bærekraftig for en moderne næring. Byråkratiet står i veien for effektiv drift, og norske transportører taper millioner mens kjøretøy står ubrukte –ferdigbygde, men uten skilter, sier Dag Nordvik, fagsjef teknikk i Norges Lastebileier-Forbund.
Han mener dagens system må skrotes og bygges opp på nytt – med blanke ark.
Lang
Arnt Egil Aune i Aune Transport har siden april hatt et tankvogntog på over sju millioner kroner stående uten godkjenning. Hver ny søknad fører til flere ukers ventetid.
– Vi opplever lite forståelse for de faktiske konsekvensene dette fører til for næringslivet. Når vi ser hvordan dette gjøres i Danmark – hvor kontrolløren reiser til fabrikken og godkjenner kjøretøyet på stedet – virker det norske systemet
rett og slett gammeldags, sier Aune. Ifølge Nordvik er Aunes historie dessverre langt fra unik.
Tidkrevende ressursbruk Espen Andersson, avdelingsdirektør i Statens vegvesen, bekrefter at de har endret praksisen rundt godkjenningen av kjøretøy.
– Tidligere hadde vi dialog mellom søker og kontrollør frem og tilbake, helt til alt var riktig. Dette krevde mye ressurser fra oss, uten at veiledningen vår hjalp noe særlig over tid. For at de som gjør alt riktig skal få raskere behandling, har vi derfor gått over til å fatte negativt vedtak når det er feil eller mangler i dokumentasjonen vi mottar fra søkeren. De som sender mangelfull dokumentasjon må stille seg bakerst i køen igjen, men de må ikke
gjøre alt på nytt. De må bare supplere med dokumentasjonen som manglet i første omgang, forklarer Andersson.
Dagens system må skrotes og bygges opp på nytt.
Et system basert på kontroll – ikke tillit
Nordvik mener at dette ikke stemmer og påpeker at systemet verken er godt nok eller fungerer slik hensikten var tiltenkt. Ifølge Nordvik avslår Statens vegvesen søknader uten mulighet for dialog eller
korreksjon. I tillegg peker han på at det knapt finnes veiledning – bare avslag, ofte med uklar begrunnelse.
Han reagerer spesielt på at Statens vegvesen fraskriver seg ansvar for opplæring i regelverk.
– Hvordan skal små aktører med tre ansatte håndtere tusenvis av sider med EU-regler alene? Det er ikke gjennomførbart.
Mens Finland, Sverige og Danmark har fleksible godkjenningssystemer med fysisk kontroll og dialog, er det norske systemet gjennombyråkratisert og papirtungt – ofte til det absurde.
– To identiske biler må dokumenteres hver for seg. Det sier alt om hvor virkelighetsfjernt systemet har blitt, sier Nordvik.
Han peker på Danmark, hvor private aktører som Dekra og Applus håndterer
godkjenningen – raskt, effektivt og med konkurranse.
– I Norge har vi et statlig monopol preget av treghet og mistillit. I Danmark reiser kontrolløren til fabrikken. Her får vi papiravslag og uker i ventekø. Det er ikke rart noen nå søker godkjenning i andre land, sier han.
– Dette handler ikke om enkeltforhandlere. Hele verdikjeden er berørt – fra produsenter og påbyggere til forhandlere og bileiere. Og det er alltid lastebileierne som sitter igjen med regningen, sier Nordvik.
På grunn av at Norge avviker fra måten dette gjøres på i Sverige og Danmark, mener Andersson at det derfor er vanskelig å sammenligne de
norske prosessene med prosessene i Sverige og Danmark.
– I Norge har vi ikke uavhengige kontrollorganer, og bransjen forholder seg direkte til oss som godkjenningsmyndighet. Da krever regelverket imidlertid dokumentasjon som viser at de faktisk har gjort de vurderingene de skal. Det er dette mange synes er vanskelig, sier Andersson.
Den danske påbyggeren VM Tarm leverer tankbiler til flere norske transportører – blant dem Aune Transport. Tek-
Vi har beregnet at godkjenningsregimet koster transportnæringen mellom 400 og 500 millioner kroner i året
nisk sjef i VM Tarm, Sune Boelslifte, bekrefter at det er mer krevende å gjennomføre godkjenningsprosedyrene i Norge enn i Sverige og Danmark.
– I Danmark må vi også søke om en G-erklæring hos Færdselsstyrelsen før et kjøretøy kan godkjennes. Likevel opplever vi at saksbehandlingstiden i Norge er opptil fire ganger lengre, sier Boelslifte.
Milliardtap og svekket konkurransekraft
Knut Gravråk, administrerende direktør i NLF, er bekymret for ringvirkningene.
– Dette er ikke bare frustrerende, det er direkte ødeleggende for konkurransekraften vår. Vi har beregnet at godkjenningsregimet koster næringen mellom 400 og 500 millioner kroner i året, sier han.
Han mener det er et system fra en annen tid – og at det er lastebileierne som betaler prisen i dag.
– Dette er ikke akseptabelt, understreker Gravråk.
– Vegvesenet nekter å ta diskusjonen
Nordvik forteller at bransjen lenge har
vært i dialog med Statens vegvesen – uten særlig resultat.
– Så snart vi foreslår endringer i systemet, stopper samtalen. De virker mer opptatt av å følge regelverket enn å forbedre prosessen, mener han.
Andersson forteller at de ønsker dialog, men at de ikke kan se at det er grunnlag for å etterkomme et ønske om at bransjen bare skal si at alt er ok med et kjøretøy uten å fremlegge dokumentasjon, slik de mener NLF ønsker.
– Det er viktig at det skjer en uavhengig vurdering for å sikre at kravene til trafikksikkerhet og miljø er oppfylt, og at vi
har like konkurransevilkår. Og til slutt, dersom et kjøretøy først er bygget etter regelverket, så bør den dokumentasjonen som forskriften krever allerede foreligge. Da bør det egentlig ikke være så krevende å sende det til oss i forbindelse med godkjenningen, sier Andersson.
Han sier at de har en god dialog med bilbransjen, og jobber sammen med dem med konkrete forbedringer. Han legger også til at NLF deltar i møtene om dette arbeidet.
Noen av forbedringstiltakene Statens vegvesen viser til, er at de arbeider med å få på plass en «fast track»-løsning for enkle kjøretøy og mer bruk av flåtevis godkjenning av identiske kjøretøy.
Dette har vært et ønske fra NLF, som er glad for at det tas tak i. Samtidig understrekes det at dette tiltaket blir som et plaster på et åpent sår, der et «fast track»-regime bare vil gjelde rundt 800 av 8 000 årlige nyregistreringer.
Ønsker politisk initiativ Gravråk, Nordvik og Aune er samstemte: Systemet må endres – og det må skje politisk.
– Hvis ikke Vegvesenet vil endre dette på egen hånd, må politikerne gripe inn før næringen kveles av sitt eget regelverk. Vi trenger en moderne og effektiv løsning – før vi taper konkurransen til nabolandene, avslutter Gravråk.
GITI-garanti
Visste du at ett års Gitis skadegaranti er inkludert når du kjøper Giti lastebil- eller bussdekk hos Vianor?
Les mer på vianor.no
Som NLF medlem får du spesialpriser på hele vårt sortiment.
GITI Styrdekk GSW226
GITI Drivdekk GDR621
GITI Styrdekk GAM851
GITI Drivdekk GDM686
Vennligst ta kontakt med din lokale Vianor avdeling for en hyggelig handel. Tlf: 915 11 500. Nærmeste verksted finner du på www.vianor.no/verksteder
Vianor.no
Fra 1. januar 2026 innføres det krav om løyve for varebiler med en tillatt totalvekt mellom 2 500 kg og 3 500 kg som brukes til transport mot vederlag i Norge. For internasjonal transport trådte tilsvarende krav i kraft allerede 1. november 2022.
Det bli nå innført to ulike typer løyver for varebiltransport:
• Nasjonalt varebilløyve: Gyldig kun for transport innen Norge.
• Fellesskapsløyve for varebil: Gyldig for både nasjonal og internasjonal transport.
Dette innebærer at aktører som driver transport både innenlands og utenlands, må forholde seg til fellesskapsløyvet for å være lovlig dekket. For å kunne få løyve stilles det en del krav til blant annet faglig kompetanse, økonomi og vandel. – Vi i NLF ønsket én felles løyveordning for både nasjonal og internasjonal transport, men ble dessverre ikke hørt denne gangen, sier bedriftsrådgiver i NLF, Jone Klingsheim.
Dersom totalvekten på kjøretøy og tilhenger overstiger 3 500 kg, må du ha et fellesskapsløyve for godstransport over 3 500 kg.
Dette løyvet dekker også kjøring med varebilen alene, selv om den da er under 3 500 kg.
Dersom du har ledet et transportforetak sammenhengende i 10 år før 20. desember 2020, er du automatisk kvalifisert for både nasjonalt og internasjonalt varebilløyve.
En lignende overgangsordning er ventet for det nasjonale varebilløyvet, trolig med en oppstartsdato 31. desember 2025.
Nasjonalt varebilløyve
• Kr. 930,- pr. løyve
Fellesskapsløyve for varebil
• Første løyve: Kr. 4 140,-
• Øvrige løyver: Kr. 1.760,- per løyve
“
For å kunne få løyve stilles det en del krav til blant annet faglig kompetanse, økonomi og vandel.
• Nasjonalt varebilløyve
Dersom du ikke omfattes av overgangsordningen, må du bestå en prøve hos Statens vegvesen. Prøven er mindre omfattende enn for fellesskapsløyve, og vil etter planen være tilgjengelig like etter sommeren 2025. Pris: Kr. 590,-
• Fellesskapsløyve for varebil
Her må du avlegge to delprøver hos Statens vegvesen. I tillegg kreves det at du har bestått teoriprøven for førerkortklasse C1, D1, C eller D. Pris: Kr. 1.200,-
Ved bestått prøve oppnår du faglig kompetanse for både nasjonalt og internasjonalt varebilløyve.
For å kunne få løyve må det stilles en bankgaranti. Størrelsen på bankgarantien er den samme for begge løyvetypene.
• Første løyve: Kr. 21 000,-
• Hver ekstra løyve: Kr. 11 000,-
Eksempel: Har du tre varebiler, vil garantisummen være:
21 000 + 11 000 x 2 = Kr. 43 000
På årets landsmøte i regi av Norges Lastebileier-Forbund (NLF) Innlandet, valgte arrangøren å gjøre noe helt spesielt ut av den tradisjonelle landsmøtegaven. I stedet for å gi en fysisk gave til deltakerne, besluttet styret å donere hele gavebeløpet til Stiftelsen
LastebilJonas Minnefond – til minne om lastebilentusiasten
Jonas Aarseth Henriksen, kjent som LastebilJonas.
TEKST: Elisabeth Nodland • en@lastebil.no
TEKST: Renate Tårnes rt@lastebil
Denne beslutningen er et rørende eksempel på hvordan engasjement og fellesskap kan brukes til å hedre en person som betydde mye for transportmiljøet i Norge.
Hadde en spesiell plass
Jonas Aarseth Henriksen, som tragisk ble drept 17. august 2023, hadde en spesiell plass i hjertene til mange i bransjen. Gjennom sine innlegg i sosiale medier delte han sin hverdag bak rattet og skapte en nærhet til yrkessjåførenes virkelighet som inspirerte tusenvis.
Mange møtte Jonas på ulike NLFarrangementer, og han etterlot seg et varig inntrykk både personlig og profesjonelt.
Vinneren som ga tilbake
Også under landsmøtet på Storefjell ble det arrangert en konkurranse knyttet til utstillingen, med hele 27 spørsmål for å engasjere deltakerne. Vinneren, Magnus Sjuve, gjorde et raust og rørende valg: Han donerte hele premien på 10 000 kroner til LastebilJonas Minnefond.
Totalt 40.000 kroner til stiftelsen
Som et resultat av både styrets og vinnerens gavmildhet, kunne NLF Innlandet sende hele 40.000 kroner til fondet.
For mer informasjon om stiftelsen og dens arbeid, besøk: www.lastebiljonas.no
Circle K donerte jubileumsgaven til Mental Helse Ungdom
Norges Lastebileier-Forbund (NLF) har hatt et langt samarbeid med Circle K og mottok under landsmøtet en gave i anledning 90-årsjubileet. De har valgt å gi en donasjon til Mental Helse Ungdom. Mental Helse Ungdom ble stiftet for å
gi unge en grunn til å velge livet. De driver blant annet en hjelpechat for ungdom mellom 18 og 36 år der de kan snakke om stort og smått med deres frivillige chatverter.
– NLF setter stor pris på samarbeidet med Circle K og er takknemlig for at de har valgt å gi en donasjon til Mental Helse Ungdom i anledning vårt 90-årsjubileum. Vi har ingen å miste, derfor er det fint å bidra til at flere kan få noen å prate med eller hjelp til å finne den éne grunnen man trenger for å velge livet, sier administrerende direktør i NLF, Knut Gravråk.
TILBUD TIL
NLF-MEDLEMMER: 50% INNTIL RABATT
• Visste du at ca. 20.000 kjøreturer gjennomføres av alkoholpåvirkede personer daglig i Norge?
• Er du 100% sikker på at ingen av dine sjåfører kjører i påvirket tilstand?
• Har du tenkt over hvilken omdømmerisiko det er for din bedrift dersom noe skulle skje!
• Vet du at du kan få en konkurransefordel i anbud, ved å legge med dokumentasjon på at dere har installert alkolås.
• NY online alkolås med umiddelbar varsling til administrator via SMS ved måling over promillegrensen på 0,2.
• Tilgang til webportal med full oversikt over flåten, inkludert blåsehistorikk.
• Vis samfunnsansvar!
Ønsker du å bestille, eller ønsker du en presentasjon, kontakt vår salgssjef Jørn Nicolaisen i dag: Tlf.: 992 86 624 • E-post: jn@alaas.no
Ta kontakt nå, for en presentasjon av vår helt nye alkolås B1000
I en serie artikler møter vi tungbilsjåfører under tretti år, blir litt kjent med dem, hører deres bakgrunn for yrkesvalget, hva de tror om fremtiden i transportnæringen og kanskje om de har tips til andre som vurderer dette yrket.
Valdresgutten Kyan Roos ble kjent da han vant lærlingeklassen under NM i kjettingpålegging tidligere i år. Med imponerende teknikk, styrke og hurtighet banket han alle konkurrentene i den tøffe konkurransen, og ble belønnet med oppmerksomhet både i lokalaviser, landsdekkende aviser og ikke minst internt i Litra Bulk, hvor han til daglig kjører kraftfôr.
Familien til Kyan bodde i Nederland da de i 2005 fikk nok av det tettbefolkede landet, hvor de følte at de knapt kunne snu seg uten å støte borti noen. De valgte derfor å flytte til Norge og slå seg ned i Valdres.
– Pappa var nok rett og slett litt lei folk, smiler Kyan. Vi hadde vært en del i Norge tidligere og likte godt at det var lengre mellom husene her.
Navn: Kyan Roos
Alder: 23
Bor: Leier småbruk
Startet med kranbil
– Det var ikke åpenbart at jeg skulle bli sjåfør, forteller Kyan. Jeg var innom elektro (VG1) og kjøretøy (VG2), som handler om feilsøking, reparasjon og vedlikehold av ulike kjøretøy, før jeg etter hvert skjønte at det var sjåfør jeg ville bli.
Jobb: Kjører kraftfôr for Felleskjøpet
Nederlendere er kjent som et osteelskende folk, men de syntes den norske osten (Norvegia) smakte lite. Etter hvert bestemte de seg for å starte sin egen osteproduksjon. Det ble en fulltreffer – ostene fra familien Roos vant flere priser. Dessverre måtte produksjonen legges ned på grunn av sykdom.
Arbeidsgiver: Litra Bulk AS Kjører privat: BMW 550 dX
Sivil status: Samboer, 1 barn
Etter 19-ukerskurset i Sogndal fikk Kyan lærlingeplass hos et lokalt firma som blant annet drev med kranbiler.
– Dette var lærerikt, interessant og en fin start på sjåførkarrieren, men også krevende med svært varierende arbeidstid, innrømmer Kyan. Da han skulle bli pappa, ble forutsigbare arbeidsforhold viktigere enn før. Da han fikk høre at
Litra Bulk trengte flere sjåfører, søkte han og ble kjempeglad da han fikk jobben. Nå kjører han kraftfôr fra Felleskjøpets mølle på Stange, sør for Hamar, til bønder i Valdres-området. Han har også ruter hvor han kjører miljøfôr fra Lena til Vestlandet.
– E6 er dritkjedelig
Vår tur med Kyan starter på Stange, før vi kjører nordover mot Moelv, krysser Mjøsa og fortsetter mot Valdres. Doningen er en nesten ny, 4-akslet Scania 560R med 3-akslet henger og en totalvekt på rundt femtifem tonn. På musikkanlegget varierer musikken etter humør og dagsform, men det kan gjerne være litt gammel musikk, som Bruce Springsteen og Bryan Adams.
En liten kuriositet er at det kan legge seg mye tung is og snø på bil og henger vinterstid i Innlandet. Dette kan utgjøre to–tre tonn, og må derfor tas hensyn til når han beregner hvor mye last han kan ha.
Kyan innrømmer at han ikke er så glad i motorveikjøring.
– Jeg liker best utfordrende småveier, og kunne ikke tenkt meg fast jobb med langkjøring, for eksempel. Jeg storkoser meg på smale grusveier på vei til kundene, for eksempel i Etnedalen, hvor begge hjulsidene er helt ute på veikanten, gliser han.
Det kan være glatt og krevende forhold vinterstid. Kyan forteller at Tinebilen er
mer populær enn Felleskjøpet-bilen. Felleskjøpet = utgift, mens Tine = inntekt. Det sies at bøndene er flinkere til å strø når Tinebilen kommer enn når Felleskjøpet kommer til gården, og at det derfor kan være lurt å legge opp ruta slik at man kommer etter Tinebilen.
Kjetting-NM
Kyan hadde en bratt læringskurve i sin
første jobb. – Vi hadde mange hyttejobber på krevende veier, og det å legge kjetting
Godt miljø
– Jeg er veldig fornøyd med miljøet i Litra og måten jeg blir fulgt opp som lærling på. Det er mye prat med kollegaer og en hyggelig tone oss sjåfører imellom, skryter Kyan.
Jeg jobber i 3-dagers turnus og sover i bilen i denne perioden. Det gjør at jeg kan laste bilen tidlig om morgenen, noe som passer meg godt. Ulempen er at det kan bli lange dager, og at jeg ikke får sett Aksel (1 år) og samboeren min så mye.
Glad i motorer
Jeg storkoser meg på smale grusveier på vei til kundene, for eksempel i Etnedalen, hvor begge hjulsidene er helt ute på veikanten.
raskt og riktig var helt nødvendig vinterstid. I Litra ble jeg med på en intern konkurranse først. Dette gikk så bra at jeg kom til finalen – som jeg vant. Kjetting-NM var både kjempesosialt og veldig hyggelig, forteller Kyan. Jeg traff mange med samme interesse for bil og motor, og det er jo alltid gøy.
Som mange jevnaldrende i bransjen er Kyan glad i alt som har motor. Privatbilen hans er en heftig BMW 550 diesel med 400 hk og 800 Nm. Han har også en veteran Nissan Patrol-jeep som brukes til koseturer i terrenget.
– Å skru liker jeg godt, men det kunne jeg ikke tenkt meg som jobb, forteller han.
– Drømmen er å ta MC-lappen og skaffe seg en brummende Harley, innrømmer han med et smil om munnen.
Råd til andre
– Jeg anbefaler sjåføryrket til andre unge. Men du må være løsningsorientert og rolig for å trives i denne jobben. Det er fint om du trives i eget selskap, men samtidig bør du like å snakke med folk, avslutter den rolige norgesmesteren.
• En ny IRU-rapport viser at mangelen på sjåfører for lastebiler og busser i Europa er i ferd med å komme ut av kontroll, drevet av økt transportetterspørsel og en aldrende sjåførstand.
• Ifølge rapporten er det i dag mellom 380 000 og 425 000 ubesatte lastebilsjåførstillinger i Europa.
• Etterspørselen etter yrkessjåfører økte med 44 prosent fra januar til september i år, i de seks landene IRU har studert.
• Lastbiler transporterer 75 prosent av Europas gods i volum og 85 prosent av bedervelige, høyverdige og medisinske varer, som vaksiner og mat.
• Uten yrkessjåfører vil Europas økonomi, sosiale mobilitet og klimaplan stoppe opp.
• Hele Europa lider av sjåførmangel. I Norge alene er det behov for rundt 2 500 nye sjåfører hvert år frem mot 2030.
• Rekruttering er en av de viktigste faktorene for å få gjort noe med sjåførmangelen.
Under NLFs landsmøte på Storefjell kom samferdselsminister Jon-Ivar Nygård med en gledelig nyhet for hele transportbransjen: Statens vegvesen skal utbedre to av de mest krevende punktene på riksvei 52 over Hemsedalsfjellet.
– Det er dere som sitter her nå som får høre dette først, sa statsråden til forsamlingen. Han kunne fortelle at kontrakter for utbedringene skal lyses ut allerede over sommeren, og at byggestart er planlagt til våren 2026.
“
Det er viktig at vi investerer i bedre
fremkommelighet og økt trafikksikkerhet!
FORNØYD: Nyheten fra samferdselsminister Jon-Ivar Nygård ble godt mottatt av NLF. Fra venstre: Forbundsleder Tore Velten, daglig leder i Sundbrei Transport Finn Arne Sundbrei, NLFs regionsjef Roy N. Wetterstad, samferdselsminister Jon-Ivar Nygård og NLFs administrerende direktør Knut Gravråk.
dette arbeidet. Det er godt nytt for sjåførene, for bransjen og for beredskapen i hele landet, sa Nygård.
Fornøyd
Viktig rute for norsk næringsliv Rv. 52 er den fjellovergangen i Norge med høyest andel tungtransport, og over 500 tunge kjøretøy bruker veien daglig. Den er mer driftssikker enn både Hardangervidda og Filefjell, og har stor betydning for både næringsliv, beredskap og folks hverdag.
– Derfor er det viktig at vi investerer i bedre fremkommelighet og økt trafikksikkerhet, sa Nygård i sin næringspolitiske innledning til landsmøtet.
Prosjektet vil gi bedre fremkommelighet, høyere trafikksikkerhet og færre stengninger vinterstid. Dette er et viktig løft for næringen.
– Vi gleder oss over å kunne sette i gang
– Vi gleder oss over alle utbedringer av flaskehalser og tiltak for bedre fremkommelighet og økt trafikksikkerhet. Prosjektene på rv. 52 vil bli tatt godt imot av oss i NLF og av de mange tungbilaktørene som benytter Hemsedalsfjellet, sier NLFs regionsjef Roy N. Wetterstad. Han understreker likevel at det er viktig at disse tiltakene ikke «betales» med at andre prosjekter må vente lenger. Som eksempel peker han på nabostrekningen rv. 7 ved Kvislatun, hvor alt er ferdig prosjektert, men hvor finansiering fortsatt mangler.
– Vi ser frem til fortgang i arbeidet med å løse en rekke tilsvarende flaskehalser og problemområder. Jeg håper vi kan tolke innleggene på landsmøtet fra statsråd Nygård og divisjonsdirektør Løkken som en utstrakt hånd til NLF for å få til en enda tettere dialog om behov og prioriteringer, avslutter Wetterstad.
Dette skal gjøres:
1. Storeskare bru skal erstattes
Etter at strekningen ved Skjøiten ble forbedret i 2022, er Storeskare bru nå det svakeste punktet på Rv. 52. Brua har begrenset bæreevne, og mange lastebilsjåfører har meldt at partiet er krevende, særlig vinterstid. Nå skal en ny bru bygges i ny trasé. Vegvesenet vil benytte seg av tidligere terrenginngrep i området.
2. Tuv–Venås skal utbedres
Veistrekningen mellom Tuv og Venås har i dag bratte stigninger og krappe svinger. Dagens stigning på mellom 8,2 og 9,1 prosent skal reduseres til maks 5,4 prosent. Veibredden utvides fra cirka 6 til 9 meter, og veistandarden heves til klasse H1. Det skal også etableres ny kjettingplass og bygges en separat gang- og sykkelvei, noe som vil gi bedre sikkerhet for både myke trafikanter og bilførere.
Tidsplan:
• Kontrakter lyses ut sommeren 2025
• Kontraktstildeling vinter/vår 2026
• Byggestart planlagt til våren 2026
Vi må omstille oss – til renere energi. Vi ønsker tross alt å bevare våre naturlige årstider og en verden full av muligheter for våre barn og barnebarn, ikke sant? Som et nordisk energiselskap tar vi denne omstillingen på alvor. Sammen kan vi gjøre en forskjell for fremtidige generasjoner. CLEANER ENERGY
Ny ladestasjon for tungbil:
Et steinkast fra Prøysenhuset – midt i hjertet av Norge – ble et stort skritt mot grønn omstilling i tungtransporten tatt den 15. mai. Med bredt smil og tydelig stolthet kunne Guttorm Tysnes fra Norges Lastebileier-Forbund Innlandet og grunneier Per Hatterud ønske velkommen til åpningen av Fastcharge sin nye tungbilladestasjon på Rudshøgda døgnhvileplass.
TEKST: Elisabeth Nodland • en@lastebil.no
Et prosjekt flere år i støpeskjeen ble realisert, og både lokal entusiasme og nasjonale ambisjoner ble synliggjort i møte mellom teknologi, transport og en god porsjon stahet.
– For oss i næringa er dette en merke-
dag. Vi har ventet lenge på å få lade langs vegen, sa Tysnes med et glis. Han har vært en tydelig stemme for bransjens behov – og understreket hvor viktig det er å få løsninger som faktisk fungerer i hverdagen. – Dette er en av de første offentli-
ge tungbilladerne i landet, og den er åpen for alle. Det er vi stolte av.
Fra gårdsbruk til grønn hub
Ladestasjonen er plassert på en døgnhvileplass som allerede har etablert seg som en favoritt blant yrkessjåfører, med
KLAR FOR LADING: Hver dag passerer over 3000 tunge kjøretøy Rudshøgda. Nå kan sjåførene lade sine elektriske lastebiler ved seks kraftige 400 kW-ladepunkter – mens de tar en velfortjent pause. Foto: Guttorm Tysnes
fasiliteter som dusjer, oppholdsrom og Rudshøgda Kro rett ved. Nå får sjåførene også muligheten til å lade sine elektriske lastebiler med seks kraftige 400 kWladepunkter – mens de selv tar en velfortjent pause.
ÅPNINGSTALE: Fylkesordfører Thomas Breen markerer åpningen av den nye tungbilladeren ved å koble til en elektrisk lastebil fra Hagens Transport.
sentral pådriver, løfter fram det menneskelige perspektivet:
– Rudshøgda – døgnhvileplassen du forlater med et smil. Her lader vi både bil og kropp, sa han med et glimt i øyet.
Det som en gang var et tradisjonelt gårdsbruk, er i dag forvandlet til et moderne knutepunkt for grønn transport – en utvikling som vitner både om sterk lokal forankring og tydelige visjoner for framtiden.
«Tungbilløftet» blir konkret
Fastcharge er en av få aktører som satser utelukkende på høyeffektslading for elektriske lastebiler. Åpningen på Rudshøgda er del av en større nasjonal satsing –«Tungbilpakken» – hvor 3,7 milliarder kroner er satt av til ladeinfrastruktur og hvileplasser over hele landet.
Elektrifiseringen av transportnæringen har lenge vært preget av det klassiske høna-eller-egget-spørsmålet: Skal ladestasjonene eller lastebilene komme først? Guttorm Tysnes mener svaret er enkelt – begge må til for at omstillingen skal lykkes. Som en humoristisk og symbolsk gest overrakte han derfor et brett med egg til fylkesordfører Thomas Breen etter åpningen.
– Høna turte jeg ikke ta med – var redd for dyrebeskyttelsen, sa Guttrom med et smil.
Fylkesordfører Thomas Breen kalte prosjektet et «kjempeløft» og pekte på hvordan dette knytter seg til både nasjonale og regionale planer for det grønne skiftet.
LADING: – Rudshøgda er døgnhvileplassen du forlater med et smil. Her lader vi både bil og kropp, sa lokal grunneier og pådriver for ladestasjonen, Per Hatterud.
HØNA ELLER EGGET?: Elektrifiseringen av transportnæringen har lenge vært preget av det klassiske høna-eller-egget-spørsmålet. Som et humoristisk symbol på dette fikk fylkesordfører Thomas Breen overrakt et egg av regionsjef Guttorm Tysnes.
det virkelig trengs lading – og her ligger framtida, sa han.
En kollektiv innsats
Rudshøgda Næringsforening har stått sentralt i arbeidet med både døgnhvileplassen og ladeprosjektet. Deres leder Kim Brandsnes oppsummerte det slik: – Dette handler om mer enn bare ladere. Det handler om utvikling, om hverdagen til folk – og om å gjøre Rudshøgda til et naturlig stoppested for den som kjører tungt gjennom Norge.
Rudshøgda står nå som et tydelig bevis på hva som er mulig når visjoner møter handling. Med strategisk beliggenhet, moderne fasiliteter og bærekraft i sentrum, er stedet blitt et viktig stoppested for fremtidens tungtransport – der både kjøretøy og sjåfører kan lade opp til neste etappe. Tysnes.
Per Hatterud, lokal grunneier og en
– Over 3000 tunge kjøretøy passerer Rudshøgda hver dag. Dette er et sted hvor
VIKTIG MØTEPLASS: Samferdselsteltet i hjertet av Arendalsuka – en viktig møteplass for transport og infrastruktur.
Norges Lastebileier-Forbund (NLF) er som vanlig tungt til stede under Arendalsuka, som arrangeres 11.–15. august. Du finner oss i Samferdselsteltet og på vår egen stand, hvor vi setter søkelys på sentrale temaer for transportnæringen. Onsdag kveld inviterer vi til den tradisjonsrike og sosiale Lastebilkvelden hos Bertel O. Steen.
TEKST OG FOTO: Elisabeth Nodland
Elektrifisering av tungtransporten er et nøkkelgrep i det grønne skiftet, men fremdriften går altfor sakte. Norske lastebileiere er klare for omstillingen, men manglende ladeinfrastruktur, ustabil krafttilgang og fravær av nødvendige økonomiske insentiver gjør at utviklingen
bremses. Dette blir ett av flere sentrale temaer i Samferdselsteltet. Mer informasjon publiseres fortløpende.
Onsdag 13. august
kl. 18.00 inviterer vi til den populære Lastebilkvelden hos Bertel O. Steen på Stoa.
innhold og mulighet for nettverksbygging.
Møt samferdselsministeren –og still dine spørsmål direkte
Samferdselsministeren deltar på arrangementet, sammen med representanter fra Nye Veier og Statens vegvesen – inkludert fagpersoner innen utekontroll og beredskap. Det blir satt av tid til spørsmål fra salen, så her får du mulighet til å stille dine spørsmål direkte til beslutningstakerne.
Alle med interesse for transportnæringen er hjertelig velkommen!
Lastebilkveld – et høydepunkt under Arendalsuka
Onsdag 13. august kl. 18.00 inviterer vi til den populære Lastebilkvelden hos Bertel O. Steen på Stoa (Bryggeriveien 5). Dette er en viktig og sosial møteplass for hele transportnæringen, med både faglig
Påmelding til medlemsmøte:
Meld deg på via lastebil.no, eller kontakt Reidar på telefon: 907 73 207 E-post: rr@lastebil.no.
Mercedes-Benz Trucks har for tiende gang vunnet den viktigste prisen i bransjen.
Den nye elektriske Mercedes-Benz eActros 600 ble kåret til ”International Truck of the Year 2025” av kommersielle kjøretøyjournalister fra 24 europeiske land. Vår nye elektriske lastebil imponerte juryen med sin avanserte aerodynamikk, kraftige drivlinje på 815hk og pålitelige rekkevidde på 500 kilometer uten behov for mellomlading. Mercedes-Benz eActros 600 er spesialdesignet for langdistansetransport og har en høy energieffektivitet samt en rekke innovative teknologier, inkludert e-aksel og et prediktivt girsystem.
Denne lastebilen markerer et viktig skritt mot elektrifisering av tungtransport.
TINEs bruk av utenlandske transportører er et tillitsbrudd mot norske transportører og undergraver hele prinsippet om et bærekraftig og ansvarlig næringsliv i Norge. Det mener Norges Lastebileier-Forbund (NLF), som nå retter kraftig skyts mot det norske meierikonsernet.
TEKST: Elisabeth Nodland • en@lastebil.no
I snart 90 år har NLF kjempet for norske lastebileieres rammevilkår, og kampen mot sosial dumping og ulovlig kabotasje har vært en av grunnpilarene til forbundet. Nå reagerer forbundet sterkt på avsløringene om TINEs transportavtale med det danske selskapet Intercargo Scandinavia A/S – som kjører store deler av TINEs innenrikstransport.
– Dette er dypt problematisk. TINE bygger hele sin merkevare på det norske, samtidig som de outsourcer en betydelig del av sin verdikjede til utlandet. Det er et klart signal til både forbrukere og transportnæringen om at det norske ikke er så viktig likevel – i alle fall ikke når økonomien trumfer alt annet, sier NLF-direktør Knut Gravråk.
– Ikke bare et juridisk spørsmål Mens enkelte har vært opptatt av hvorvidt avtalen bryter kabotasjeregelverket, er NLF tydelig på at dette ikke bare handler om juss – men også om moral og ansvar.
– Vi vet at flere av våre medlemmer i dag utfører oppdrag for TINE, og det viser tydelig at det er fullt mulig å benytte norske transportører. Det finnes mange dyktige, profesjonelle og konkurransedyktige norske transportører som leverer på høyt nivå hver eneste dag. Disse aktørene bygger både tillit og beredskap – og det er nettopp slike bedrifter TINE burde satse mer på, ikke færre, sier Gravråk.
Han påpeker videre at det er tydelig at TINE har funnet en modell som formelt holder seg innenfor regelverket.
– Spørsmålet er om dette er i tråd med intensjonen bak reglene, og hva det gjør med næringen som helhet. Dette frem står som et forsøk på å omgå både norsk lovgivning og samfunnsansvar – ved hjelp av smutthull og smart tilrettelegging, sier Gravråk.
“Dette handler ikke bare om juss, men også om moral og ansvar
Han peker på at det europeiske kabo tasjeregelverket er laget for å tillate midlertidige, ikke-permanente transporter i forbindelse med interna sjonale oppdrag – ikke for å dekke regelmessige, strukturelle transportbehov for norske bedrifter.
– Når et utenlandsk selskap kjører faste, daglige ruter i Norge over tid, så er det i prak sis transport innad i Norge
KLAR BESKJED: – Hvis de mener alvor med sitt norske samfunnsoppdrag, bør transporten deres også være norsk, sier NLF-direktør Knut Gravråk. Foto: Jan Egil Sandstad
STØTT NORSK TRANSPORT: Flere av NLFs medlemmer utfører oppdrag for TINE, noe som tydelig viser at det er fullt mulig å benytte norske transportører. Disse aktørene bygger både tillit og beredskap – og det er nettopp slike bedrifter TINE bør satse mer på, ikke færre.
– uansett hva man kaller det. Det er nettopp det regelverket prøver å sette en stopper for. TINE kan ikke skryte av å være norsk, samtidig som de svekker norske arbeidsplasser, sier han.
– Et valg med konsekvenser
Gravråk reagerer særlig sterkt fordi TINE er et samvirkeforetak eid av 11 000 norske melkeprodusenter.
– TINE nyter stor tillit i den norske befolkningen. Når de velger bort norske transportører – til tross for at vi har både kapasitet og kvalitet her hjemme – sender det et signal om at lojaliteten til norske verdier og arbeidsplasser er svak. Dette skader ikke bare TINEs omdømme – det svekker hele grunnlaget for tillit mellom samvirke og samfunn, sier han.
– Dette lukter rett og slett litt sur melk.
– Ber om politisk handling
NLF-sjefen sier forbundet lenge har påpekt behovet for bedre regelverk og håndheving, men han mener saker som dette viser at det også trengs tydeligere politisk vilje.
– Det er åpenbart at noen aktører har
gjort det til en forretningsmodell å presse grensene for hva som er tillatt. Hvis myndighetene ikke tetter disse smutthullene, vil stadig flere norske transportører bli utkonkurrert. Vi trenger skjerpet kontroll, sterkere sanksjoner og ikke minst et lovverk som tar høyde for slike tilfeller av systematisk omgåelse, sier Gravråk.
NLF mener også at det er på høy tid at
selskaper med en så tydelig norsk identitet som TINE stilles til ansvar for valgene de tar – ikke bare i regnskapsrapporten, men i møte med samfunnet.
– Vi oppfordrer TINE til å revurdere dette valget. Hvis de mener alvor med sitt norske samfunnsoppdrag, bør transporten deres også være norsk, sier Gravråk.
• Merkevarebygger med norsk forankring: TINE er en av Norges største og mest betydningsfulle merkevarebyggere. Hele virksomheten bygger på norske verdier, norsk melk og norske mattradisjoner.
• Innovasjon med norske forbrukere i sentrum: TINE lanserer årlig mellom 60–90 nye produkter til det norske markedet – alltid med utgangspunkt i norske forbrukeres ønsker og behov.
• Fra norske gårder til verdensmarkedet: TINEs sterke posisjon hjemme legger grunnlaget for internasjonal suksess. Jarlsberg er et tydelig eksempel, og i 2020 ble det eksportert nærmere 16.000 tonn.
• Global merkevare – med norsk identitet: Selv når produktene selges i utlandet, er det norske opphavet en viktig del av merkevaren. TINE satser på kvalitet, innovasjon og norsk råvare.
85 år
5. Harry Haugland, 4700 Vennesla
80 år
14. Jens Martin Solberg, 1658 Torp
75 år
7. Jan Flaskerud, 2900 Fagernes
10. Robert Jacobsen, 1920 Sørumsand
11. Kjell Flåto, 3652 Hovin i Telemark
14. Asbjørn Vaa, 3716 Skien
21. Per Jan Reiten, 7387 Singsås
70 år
3. Jarle Mojaren, 3622 Svene
6. Einar Endresen, 8430 Myre
8. Arve Mikkelsen, 7898 Limingen
10. Arvid Elvheim, 7081 Sjetnemarka
11. Hans Mikal Kise, 2350 Nes på Hedmarken
21. Borge Røsen, 2271 Flisa
22. Solveig-Grete Edvardsen, 9439 Evenskjer
27. Bjørn Ulberg , 3358 Nedre Eggedal
60 år
3. Morten Eek, 3683 Notodden
3. Morten Eek, 3683 Notodden
3. Sture Dybvad, 7054 Ranheim
5. Øistein Høksnes, 3232 Sandefjord
10. Rune Thorsen, 4737 Hornnes
13. Odd Ivar Yndestad, 5170 Bjørndalstræ
14. Carl Gauterud, 1525 Moss
15. Rolf E. Gauterud, 2022 Gjerdrum
85 år
25. Trygve Berg, 2816 Gjøvik
80 år
1. Harry Skistad, 5282 Lonevåg
75 år
4. Paul Erik Flygind, 2408 Elverum
14. Øivind Kjærstad, 2022 Gjerdrum
70 år
11. Theodor Holthe, 2847 Kolbu
16. Thore Grimsrud, 1782 Halden
18. Cato Rekanes, 3811 Hørte
24. Øystein Barstad, 2840 Reinsvoll
25. Jan Erik Lund, 3090 Hof
27. Ole Kåre Håland, 4760 Birkeland
60 år
1. Tore Vikan, 7507 Stjørdal
13. Arnfinn Haugen, 2390 Moelv
17. Odd Arne Rødningen, 2953 Beitostølen
25. Ivar-Jarl Bjerge, 4521 Lindesnes
27. Erik Larm, 1747 Skjeberg
50 år
5. Odd-Helge Nilsen, 9308 Finnsnes
10. Jørn Kjellbakken, 2835 Raufoss
18. John Olaf Bolme, 7092 Tiller
19. HegeLindemark, 1892 Degernes
21. Vaidas Sapezinskas, 6843 Skei i Jølster
25. Reidar Dahl, 2653 Vestre Gausdal
30. Ørjan Pedersen, 9309 Finnsnes
18. Geir Lermo, 1920 Sørumsand
20. Rune Amundsen, 2100 Skarnes
23. Massod Huseini, 1407 Vinterbro
50 år
23. Tor Erik Jovall, 1870 Ørje
25. Tonny Tufte, 5911 Alversund
40 år
9. Espen Danielsen, 2415 Heradsbygd
25 år
13. Joakim Engedalen, 3614 Kongsberg
40 år
13. Joar Gulla, 6652 Surnadal
22. Olaf Bjerknes, 6687 Valsøyfjord
30 år
21. Anders Næss, 1940 Bjørkelangen
24. Kristoffer Andersen, 9515 Alta
25 år
22. Henrik Bakken, 2387 Brumunddal
Thore Grimsrud fyller 70 år den 16. august. Han startet som sjåfør i 1975, og har drevet med dyretransport siden 1977. I 1979 kjøpte han sin første lastebil, en brukt D-Ford. Thore har én bil i drift i dag og er fortsatt aktiv i næringen. Han var med og startet Dyretransportutvalget i NLF, der han også var leder i flere år. Fritiden bruker han gjerne på jakt og båtliv.
Odd Ivar Yngestad fyller 60 år den 13. juli. Han startet med egen Hiab-kranbil i 1999, og har siden den gang kjøpt hele 25 Hiab-kraner. Odd Ivar er aktiv i organisasjonsarbeid og sitter som styremedlem i Hordaland NLF. På fritiden er han en ivrig laksefisker, med en personlig rekord på imponerende 23,5 kg fra 2019.
Rune Amundsen, 2100 Skarnes
Rune Amundsen fyller 60 år den 20. juli. Han tok førerkort klasse CE i 1986, men har ikke kjørt lastebil fast. I over 30 år drev han flere bensinstasjoner i Statoil/Circle K-kjeden før han i 2022 gikk inn som daglig leder i familiebedriften Bjørns Transport AS, etablert av hans far i 1963. Med det er han stolt tredje generasjons lastebileier. Bedriften har i dag åtte lastebiler i drift, fem hjullastere og to flishoggere, samt eget verksted og administrasjonsbygg. Kjøringen er hovedsakelig innen flis og trelast. Rune er utdannet innen økonomi og systemutvikling, deltar aktivt i NLF-møter lokalt og regionalt, og har alpint som sin store hobby – med hytta i Trysil som fast base. Som mange andre i bransjen er han også lidenskapelig bilinteressert.
Jørn Kjellbakken, 2835 Raufoss
Jørn Kjellbakken fyller 50 år den 10. august. Han startet yrkessjåførkarrieren i 1996 med en Volvo F12 og kjørte da container og tralletrekking for Toten Transport. I dag har han to egne biler og driver med stykkgodskjøring i Innlandet. Jørn er også engasjert i organisasjonsarbeid, og er nestleder i Gjøvik og Toten Lastebileierforening.
Joakim Engedalen, 3614 Kongsberg
Joakim Engedalen fyller 25 år den 13. juli. Han startet å kjøre i oktober 2018, og begynte da med tippbil. I dag driver han egen virksomhet med én bil og jobber med tippkjøring og anleggstransport. Joakim er en del av den unge generasjonen i bransjen og representerer framtiden i norsk transportnæring.
I valgåret 2025 ruller Norges Lastebileier-Forbund (NLF) for tredje gang ut sin landsdekkende transportturné. Mellom juli og september besøker NLF over 18 steder fra Alta til Arendal for å løfte transportnæringens stemme i den politiske debatten.
TEKST OG FOTO: Elisabeth Nodland • en@lastebil.no
– Transportnæringen må bli hørt når fremtidens politikk formes. Dette handler om mer enn valg, det handler om fremtiden til en hel næring. Turneen gir oss en god mulighet til å vise utfordringer og muligheter næringa har, sier markedsdirektør Kjell Olafsrud.
Fra festival til faglig tyngde Turnéen starter på Countryfestivalen i
Seljord 23.–27. juli, med showtrailer, stand og aktiviteter. Deretter går turen til Truck n’ Trøkk i Førde, før traileren ruller videre landet rundt store og små steder.
Det blir ulike aktiviteter på de ulike stedene, men turneen kan by på lastebilutstillinger, politiske debatter og kurs. Foreldre og besøkende vil møte kampanjen «Henda på rattet og blikket på veien»
STOR TRANSPORTTURNÉ OVER HELE
Dato STED LOKASJON
23.-27. juli Seljord Countryfestival
28. juli Bergen Eikås motorsenter
31. juli-
2. aug Førde Trøkkn Truck
5. aug Ålesund Scania
6. aug Molde Wist Last & Buss
8.-9. aug Trondheim Solsiden
11. aug Alta Alta VGS
12. aug Tromsø Tivolitomta
14. aug Harstad Amfi-senteret
16. aug Bodø Nordlandshallen
18. aug Våler Våler skole
LANDET: Med denne showtraileren – i tillegg til Følg drømmen-tralla – møter du NLF på transportturné fra Alta til Arendal.
MARKEDSDIREKTØR:
Kjell Olafsrud gleder seg til Transportturné
som setter fokus på trafikksikkerhet, mens barna får lære om blindsoner og sykkelsikkerhet gjennom Venner på veien.
Transportens rammevilkår skal løftes i møter med lokale politikere, og det blir diskusjoner om alt fra avgiftspolitikk og fylkesveier til ladestruktur og støtteordninger. Turnéen er et samarbeid mellom NLF sentralt, fylkeslag og medlemsbedrifter.
– Med tungbilene som blikkfang og næringen samlet bak rattet, er alt klart for en sommer med synlighet, engasjement og politisk gjennomslag, sier Olafsrud.
Dato STED LOKASJON
19. aug Løten Myklegaard
20. aug Moelv & Hunndalen
21. aug Gjøvik
23. aug Sandnes Kvadrat kjøpesenter
26. aug Porsgrunn Rådhusplassen
27. aug Notodden Konvoi Kongsberg–Notodden
28. aug Fredrikstad Gamlebyen
30. aug Horten Cruise Horten Moss
1. sep Jessheim Volvo Truck Senter
12. sep Seljord Dyrskun
NB: Små endringer kan forekomme.
I forkant av stortingsvalget 8. september har Norges Lastebileier-Forbund (NLF) spurt landets politiske partier 15 spørsmål om hva de vil gjøre for transportnæringa.
TEKST: Renate Tårnes • rt@lastebil.no
– Fram mot valgdagen skal vi arrangere transportdebatter, dele ut valgbrosjyrer og oppfordre våre medlemmer til å bruke stemmeretten sin på en måte som styrker norsk transportnæring, sier Knut Gravråk, administrerende direktør i NLF.
Krevende omstilling krever politisk vilje
Norsk transportnæring er en bærebjelke i samfunnet. Lastebiler sørger for at varer kommer frem, at industrien får råvarer og at butikkhyllene ikke står tomme. Likevel er det lett å ta denne innsatsen for gitt, mener NLF. I et brev sendt til alle stortingspartier tidligere i år, ba derfor forbundet om klare svar på hva partiene mener om en rekke sentrale spørsmål for næringen.
– Spørsmålene handlet om like konkurransevilkår, bærekraftig transport og trafikksikre veier. Vi har spurt om behovet for bedre kontroll med utenlandske transportører, støtte til nullutslippskjøretøy og utbygging av døgnhvileplasser. Saker vi vet medlemsbedriftene våre er opptatt av, sier Gravråk.
Svarene er samlet i en ny valgbrosjyre som deles ut under årets Transportturné og der du møter NLF fram mot valgdagen 8. september. Målet er å gi medlemmene og andre velgere et bedre grunnlag for å vurdere hvilke partier som faktisk støtter næringens behov.
Sprik i bærekraft, men bred enighet om å styrke kontroll langs veiene
Flere partier er enige med NLF i at det må opprettes et transportregister for å få bedre oversikt over internasjonale transporter i Norge. Det er også bred enighet om at kontrollene langs veiene må styrkes, og at sanksjonene for regelbrudd må bli mer effektive.
Når det gjelder bærekraft, er det større sprik mellom partiene. NLF understreker at transportnæringen er villig til å ta sin del av ansvaret for det grønne skiftet, men at det krever at myndighetene spiller mer på lag enn de gjør i dag.
– Vi trenger politikere som forstår næringen og som tør å satse der utfordringene er størst, slik som tilstrekkelig ladeinfrastruktur. Det handler om mer enn klima – det handler også om arbeidsplasser, rekruttering og trygghet på veiene, sier Gravråk.
Et annet viktig tema for NLF er vedlikehold og utbygging av veiinfrastruktur.
– Veiene er arbeidsplassen til våre sjåfører. Vi ser at spesielt etterslepet på fylkesveinettet må prioriteres med egne midler i neste NTP, sier Gravråk.
Stilles til politisk ansvar de neste fire årene
Svarene fra partiene skal ikke bare brukes til å informere velgerne, de skal også brukes som et verktøy til å holde politikerne ansvarlig for sine løfter de neste fire årene. – Når partiene har sagt hva de mener, forventer vi at de står ved det også etter valget. Vi kommer til å minne dem på hva de har lovet, og bruke svarene aktivt i vårt politiske arbeid, sier Gravråk.
NLF vil bruke svarene som grunnlag for møter med politikere, innspill til høringer og kommunikasjon. Målet er å sikre at transportnæringens behov ikke blir glemt når budsjettene legges og beslutningene tas.
– Våre medlemmer har stått til tjeneste for Norge i 90 år. Nå trenger vi at politikerne er til tjeneste for dem, avslutter Gravråk.
Motorfestival Stryn har i en årrekke vært en av de viktigste møteplassene for storbilentusiaster og yrkessjåfører i Norge. Også i år deltok Norges Lastebileier-Forbund (NLF) på festivalen. Ifølge arrangøren ble årets motorfestival utsolgt på 20 minutter.
TEKST: Heidi Rudaa hr@lastebil.no
Med over 300 storbiler samlet til utstilling og møteplass, ble det en helg fylt med lidenskap for kjøretøy, fellesskap og faglig utveksling. I tillegg til å være en sosial arena for alle med interesse for tungbil og transport, bød helgen på en gyllen mulighet til å vise frem transportnæringen for nye målgrupper – særlig gjennom NLFs fokus på rekruttering og trafikksikkerhet.
Synlig NLF-stand med gode samtaler
NLF stilte med stand midt på storbilområdet, og her var det stor trafikk hele helgen. Vi møtte erfarne sjåfører, unge lærlinger og familier som ville lære mer om hva lastebilnæringen faktisk betyr for samfunnet. Med rollups, informasjonsmateriell, konkurranser og engasjerte representanter fra forbundet, ble standen en naturlig møteplass.
Fokus på rekruttering og sikkerhet
Vi snakket med mange unge som vurderer en fremtid i transportnæringen.
Mange var nysgjerrige på alt fra lærlingordninger og utdanningstilbud til hvordan det faktisk er å jobbe som lastebilsjåfør, mekaniker eller logistikkmedarbeider.
Samtidig hadde vi med kampanjemateriell fra Venner på veien og enkle konkurranser. Det skapte både engasjement og bevissthet – også blant de aller yngste.
Samarbeid og synlighet
Motorfestival Stryn er mer enn bare kjøretøy. Det er et samlingspunkt for lokal stolthet, teknisk interesse og et tydelig bevis på hvor viktig transport er for både bygd og by. For NLF er det viktig å være til stede der folk er – og Stryn leverte. Gjennom vår deltakelse bidro vi til å styrke både rekruttering og forståelsen for næringens betydning.
Vi takker arrangørene for en strålende festival, og gleder oss allerede til neste år!
Se bildene fra en livlig og engasjerende motorfestival i Stryn, hvor lidenskapen for storbiler, godt samhold og positivt engasjement preget hele helgen.
Fra 1. januar 2026 – altså om under et halvt år – øker avgiften for å passere med lastebil i Oslopakke 3-systemet med hele 70 prosent. Dette utgjør mange millioner kroner som myndighetene forventer at norske transportører skal dekke.
TEKST: J. Kristian Bjerke jkb@lastebil.no
– Nå sier NLF Oslo og Akershus NEI! Vi må få noe tilbake for alle millionene vi spytter inn i avgiftskassen, sier fylkesleder Nicolai Jakhelln.
Selv om vi har sendt ut mye informasjon om dette, vil nok mange lastebileiere i Stor-Oslo bli overrasket over en så kraftig avgiftsøkning i rushtiden.
– Enkelte vil oppleve det som en bombe når den første bomfakturaen kommer i posten. Men bomben er plassert – og den tikker, sier regionsjef J. Kristian Bjerke.
Må stille noen krav NLF er prinsipielt imot at næringstransport skal betale bompenger. Vi utfører et samfunnsnyttig arbeid, og det bør være samfunnets ansvar å sørge for trygge og fremkommelige veier.
Samtidig erkjenner vi at behovet for veiutbygging er stort, og at vi i enkelte tilfeller må bidra gjennom bompenger. Men når vi betaler inn i avgiftskassen, forventer vi også å få noe tilbake.
I Oslopakke 3-systemet er det svært lite av avgiftsmidlene som faktisk kommer transportnæringen til gode. Hvis lastebileierne skal bære hoveddelen av kostnaden, må vi også kunne kreve en tydelig gevinst tilbake.
For sent å stoppe
Toppolitikerne i Oslo og Akershus – samt
vegdirektøren – var svært fornøyde da de lanserte den nye bompakken sensommeren i fjor. NLF Oslo & Akershus delte ikke begeistringen.
For å finansiere sykkelveier, gangbroer og kollektivfelt, pålegges næringstransporten store byrder. En økning på 70 % i
“
Vi må få noe tilbake for alle millionene vi spytter inn i avgiftskassen
rushtidsavgiften betyr flerfoldige millioner i økte kostnader for bransjen.
Fylkesleder Nicolai Jakhelln og regionsjef J. Kristian Bjerke har møtt både fylkesrådslederen i Akershus og stortingsrepresentanter fra Høyre, FrP og Arbeiderpartiet for å få endret forslaget. Men prosessen er kommet for langt.
En endring i innkrevingsreglene krever vedtak i Stortinget, og det kan først skje ved neste revidering av Oslopakke 3. Inntil da krever vi at en del av bompengene faktisk brukes til å bedre forholdene for nyttetransporten.
Denne saken har vi en utstrakt dialog med NHO LT om, og det er viktig at vi står samlet i saker der vi har felles interesser. Sammen med næringspolitisk direktør i NHO LT, Ole A. Hagen, har Nicolai Jakhelln og J. Kristian Bjerke i NLF gått sammen om å fremme et tydelig krav om tryggere og bedre veier i og rundt Oslo.
– Vi er i gang med dette arbeidet og vil forsøke å nå fram med kravene våre i ulike kanaler, understreker fylkesleder Nicolai Jakhelln.
Disse kravene kommer i tillegg til vårt ønske om å endre innkrevingssystemet, slik at det blir enklere å fakturere dem som faktisk skal betale regningen.
Målet om et nullutslippssamfunn er kommet for å bli – men veien dit kan bli lengre enn mange håper. Et av de store hindrene er at myndighetene ikke bygger ut fylle- og ladeinfrastruktur raskt nok.
Mens noen investerer i elektriske lastebiler, ser andre etter alternative løsninger. For mange er biogass et godt alternativ. Men dersom du og dine kunder ønsker å bidra til mer miljøvennlig transport, møter dere raskt utfordringer. Ladeinfrastrukturen for tunge kjøretøy er dårlig – og situasjonen er ikke stort bedre for biogass. Dette forsøker NLF Østfold og fylkesleder Erik Graarud å gjøre noe med.
Trenger fyllestasjon mellom
Vinterbro og Svinesund – Det er krevende å drifte biogasslastebil i Østfold, sier Graarud.
– Holder du til i Fredrikstad, må du enten til Svinesund eller Vinterbro for å fylle. Det er hverken miljøvennlig eller økonomisk bærekraftig. Derfor har NLF Østfold lenge job-
bet for å få på plass en fyllestasjon mellom Fredrikstad og Sarpsborg. – Vi har sett på flere muligheter og plasseringer, men det har vært utfordrende å få realisert prosjektet. Vi har hatt møter med Fredrikstad kommune, Gasum og flere andre aktører. Alle er positive, men fremdriften har vært lav, sier Graarud.
Øyner en løsning på Øra
Nå ser NLF Østfold en konkret mulighet: en fyllestasjon på Øra industriområde i Fredrikstad.
– Vi skulle gjerne hatt stasjonen på Rolvsøy, midt mellom Fredrikstad og Sarpsborg, men en plassering på Øra vil likevel gi mye kortere kjørevei for de fleste, forklarer Graarud.
Selv om det fortsatt er utfordringer igjen, har han troen på at prosjektet lar seg realisere.
– Jeg ser et lys – kanskje, sier han med et smil.
Statens vegvesen lovet bedring i vinterdriften etter snøvinteren 2023–24, og sesongen startet litt bedre. Flere lastebileiere vi snakket med under kraftig snøfall tidlig på vinteren, viste forståelse for at store snømengder skaper utfordringer. Men så forverret situasjonen seg.
Østfold har normalt milde vintre. Når krokusen blomstrer og den første utepilsen nytes i solveggen, bruker folk i Troms og Finnmark fortsatt truger i 17. mai-toget. Det forstår vi. Nettopp
derfor er det ekstra skuffende at den snøen og isen som faktisk kommer, ikke fjernes raskt og effektivt.
Fredrikstad og Omegn Lastebileierforening er lei det årlige maset om bedre vinterdrift, og har tatt saken opp med fylkesstyret i Østfold.
– Østfold er et lite og oversiktlig fylke. Da må det være mulig å sikre snø- og isfrie veier i den korte perioden vinteren varer, sier Magnus Sjuve, varamedlem i fylkesstyret.
Fylkesstyret behandlet brevet fra
Fredrikstad i juni, og besluttet å sende det videre til Østfold fylkeskommune og Statens vegvesen. Styret vil avvente svar fra de to instansene før videre tiltak vurderes.
– Vinterdrift er noe vi jobber med hvert eneste år. Vi ligger på både Statens vegvesen og fylkeskommunen med krav og forslag til forbedringer. Likevel ser vi liten fremgang fra år til år, sier regionsjef J. Kristian Bjerke. Han understreker at NLF Østfold ikke kommer til å gi seg med presset. – Fylket hevder de gjør det beste de kan med dagens ressurser. Men vårt krav er at etatene må be om økte midler. Dette handler om fremkommelighet, trafikksikkerhet og en tryggere arbeidsdag for våre ansatte, fastslår Bjerke.
Odal Lastebileierforening fant det perfekte stedet for Lastebilens dag i Kongsvinger. Den første helga i juni samlet lokalavdelingen medlemmer, lastebilvenner, samarbeidspartnere og andre interesserte – kloss inntil riksvei 2 i «regionhovedstaden».
TEKST: Guttorm Tysnes gt@lastebil.no
Det var kanskje litt færre folk enn for to år siden. Været og langhelga får ta noe av skylda for det. Men innsatsen fra lokalavdelingen og interessen blant de oppmøtte gjorde at det likevel ble en fin lørdag. Det rapporteres også om en vellykket lastebilpub fredag kveld. Der gikk hamburgerne unna, og mange koste seg med godt drikke. Her er noen glimt fra Lastebilens dag.
Innleveringsfristen er her for regionens sider i NLF-Magasinet - bare noen dager før landsmøtet på Storefjell. Selve arrangementet blir dekket andre steder i bladet, så her ser vi fremover. Vi ber medlemmene i Innlandet krysse av i kalenderen for viktige datoer. Kanskje noen også vil invitere en politiker opp i lastebilen?
TEKST: Guttorm Tysnes gt@lastebil.no
NLF ruller i gang årets transportturné og besøker Innlandet 18., 19. og 20. august. Som tidligere valgår følger vi et velkjent opplegg med politiske debatter, sjåførmøter og skolebesøk med Venner på veien i hver region.
Målet i år er å nå bredere ut – også til dem som ikke har en naturlig tilknytning til vår næring. Kanskje blir det også tid til en grillkveld eller to underveis.
Første stopp blir etter planen Myklegard mandag 18. august, med debatt for valgkrets Hedmark. Mangelen på døgnhvileplasser blir et sentralt tema. Tirsdag fortsetter vi med tilsvarende opplegg i Oppland (sted ikke fastsatt). Onsdag avsluttes besøket med Venner på veienbesøk.
Følg drømmen – ikke strømmen NLF og opplæringskontorene fortsetter suksessen med rekrutteringsturneen Følg drømmen – ikke strømmen.
Rekrutteringskampanjen har vært en stor suksess, og i 2025 blir det seks arrangementer i Innlandet. Turnéen stopper følgende steder:
• 22. september: Tynset
• 23. september: Elverum
• 24. september: Gjøvik
• 25. september: Hamar
• 26. september: Otta
• 22. oktober: Øyer – Kindlistuen & Dahl
Vi oppfordrer medlemmene til å stille med lastebiler for å inspirere ungdommen. Har du en ung sjåfør i stallen, er det flott om vedkommende kan være med –men det viktigste er at du eller noen fra bedriften møter opp med bil.
Gjennomsnittsalderen i bransjen er høy: Over 20 prosent av sjåførene i Innlandet er over 60 år. Gjør vi ikke noe nå, risikerer vi full krise om bare få år.
Ny regionsjef på plass
1. oktober startet Jim Nybø (36) i Norges Lastebileier-Forbund. Det blir et par måneders overlapping med «gamlefar». Jim ser fram til å ta fatt på oppgaven. Vår nye regionsjef har lang erfaring fra bransjen og er godt kjent for sitt engasjement innen transport og rekruttering. Han startet karrieren som yrkessjåfør i Høyanger-selskapet Per A. Øren AS, før han som 21-åring ble ansatt ved Opplæringskontoret for Bilfag og Transport i Vest-Oppland (OKBT).
Gjennom 15 år i OKBT har han vært med på å bygge opp et sterkt fagmiljø i Hunndalen – et miljø som i dag fungerer som kompetansesenter for flere opplæringskontorer i Norge. Jim er også kjent som en energisk ambassadør for Venner på veien, hvor han hvert år har besøkt rundt ti skoler for å snakke om trafikksikkerhet og transportyrket.
Det blir høstseminar på Radisson Blu Resort Trysil er stedet 17.–19. oktober. Sist vi var der, var under landsmøtet i 2012. Programmet er ikke spikret ennå, men det er tydelig at stadig flere roper etter handling i det grønne skiftet. Næringens framtid er viktig:
• Hva koster overgangen til nullutslipp?
• Hva kan lastebileierne få i støtte?
• Hvor raskt kommer kravene?
• Hva må vi forberede kundene på?
Nullutslipp vil føre til økte transportpriser. Vi håper også å kunne vise fram eksempler fra langtransport uten faste ruter.
Kort sagt: I Trysil vil vi kombinere faglige temaer med sosialt samvær og god mat!
NLF har fått være blant premissleverandørene i et samarbeidsprosjekt mellom Statens vegvesen og politiet. Modellen, som har som mål å redusere kjøretidsforsinkelse ved trafikkstans, forutsetter blant annet at bilbergerne får en sterkere rolle i veiberedskapssystemet.
TEKST: Roy N. Wetterstad rnw@lastebil.no
Prosjektet har fått det treffende navnet Kampen mot klokka, og det er Henning Ødegaard Johansen fra politiet og Tore Jan Hansen fra Statens vegvesen som har vært primus motorer i arbeidet. De har inkludert NLF og bilbergere tett i prosessen som premissleverandører. Disse var derfor også blant dem som ble invitert til å holde innlegg på en godt besøkt fagdag om veiberedskap. Målet er å redusere reisetidsforsinkelsen med 5 % årlig frem mot 2030.
Uholdbart lange stengningsperioder – ikke god nok håndtering Politiet og Statens vegvesen viste til flere hendelser som har hatt stor samfunnsmessig påvirkning. Nesten 20 timers stengning ved en lastebilulykke i Kragerø, og situasjonen i Porsgrunn under første snøfall i 2023, viser behovet for bedre
samhandling. Kampen mot klokkaprosjektet skal forebygge slike langvarige stengninger gjennom styrket beredskap og effektiv organisering.
Styrket bilbergingstjeneste med betaling for beredskap Flere bilbergingsaktører deltok på fagdagen. Morten Fjelstad fra Vestfold Bilberging understreket behovet for tiltak som sikrer en bærekraftig bilbergingstjeneste og etterlyste bedre samarbeid. Sta-
TRAFIKKANSVARLIG: for Sør-Øst Politidistrikt Henning Ødegaard Johansen.
tens vegvesen uttrykte vilje til å tenke nytt, og foreslo å vurdere beredskapsbetaling – slik det gjøres for brøytetjenester.
NLF: Forbedringer viktig for transportnæringen
NLF understreket at bilbergerne må få en tydelig rolle i et firmanøytralt beredskapssystem, der hele bransjen får betalt for oppdrag uavhengig av tilhørighet. Det er avgjørende å bruke de som kan rykke ut raskest – ikke vente på riktig farge på
Lederen for Stortingets transport- og kommunikasjonskomité, Sigbjørn Gjelsvik, møtte nylig NLF, Statens vegvesen, fylkeskommunen og ordførerne i Hol og Ål til en eksklusiv dialogsamling i Hallingdal.
NLF Region 3 og 5 deltok, og satte pris på at komitélederen viste reell interesse for utfordringene i næringstransporten. To transportbedrifter delte erfaringer fra hverdagen på veien.
Samtalen dreide seg særlig om Rv7,
og behovet for tiltak under oppgraderingen av Lærdalstunnelen neste år. Ordførerne benyttet anledningen til å løfte frem Rv7 gjennom Hallingdal –
Hallingdal: Stortingets transportkomiteleder Sigbjørn Gjelsvik omgitt av dialogpartnere fra NLF og Statens vegvesen.
en av landetsmest ulykkesutsatte strekninger – som et veiprosjekt som krever rask handling.
bilen. I noen områder må beredskapskjøretøy stå klare.
NLF støttet også innføring av løsninger som raskt åpner for toveis trafikk i ett løp ved stans. Omkjøringsveier er ofte lite egnet for vogntog, og det trengs en kartlegging og opprustning av kritiske strekninger. Om fylkeskommunene ikke kan gjennomføre nødvendige tiltak, bør Statens vegvesen overta ansvaret.
Flere viktige aktører i veiberedskapen
Trond Haugstad, seksjonsleder for vei-
drift i Vestfold fylkeskommune, pekte på ressursmangel som hovedårsak til at fylkeskommunene ikke får gjort mer med fylkesveiene. De har ansvar for flest kilometer vei, og Vestfold har tre av Norges ni mest trafikkerte fylkesveier. Fylkeskommunene ønsker likevel å bidra til god veiberedskap.
Seksjonssjef Jan Ove Grave fra Vegtrafikksentralen Sør understreket deres viktige rolle i effektiv håndtering av hendelser.
Beredskapssjef Torbjørn Lia fra Sykehuset i Vestfold redegjorde for hvordan
Om lag 250 personer møtte opp på Geilo til folkemøte om å oppgradere riksvei 7 og bygge tunneler over Hardangervidda. Møtearrangørenes strategi for å sikre politisk støtte er hensynet til villreinen i området. Innleggene og politikerdebatten handlet i hovedsak om behovet for tunneler for å bevare den sårbare villreinstammen på Hardangervidda. Hele 90 % av Europas villrein finnes i Norge, og partier fra hele det politiske spekteret støttet tunnelforslaget med henvisning til naturhensyn. Turisme
ble også nevnt, men det kom tydelig fram at godstransport ikke inngår i strategien for å nå målene. Møteleder Hans Geelmuyden unngikk å nevne at riksvei 7 brukes av mange transportører som en effektiv rute mellom øst og vest.
Venstres representant påpekte behovet for flere robuste fjelloverganger, med henvisning til beredskap og mer ustabilt vær. Rødts talsperson, som deltok fra salen, mente derimot at all ferdsel måtte reduseres dersom villreinargumentet skulle tas på alvor. Det
AMK og sykehusene påvirker hvor lenge trafikken må stenges ved ulykker.
Forsikringsbransjen Forsikringsbransjen var representert ved Bogdan A. Lis fra IF Forsikrings takstteam for storbil og maskiner. Han brukte konkrete hendelser for å belyse de utfordringene forsikringsbransjen står overfor. Lis understreket at hans selskap, som en ledende aktør innen norsk forsikring, har et sterkt ønske om å være en positiv bidragsyter til en effektiv beredskaps- og redningshåndtering på norske veier.
ble også trukket fram at det finnes villrein på Haukelifjell, og at det er behov for lang tunnel også der.
Fra Stortingets transportkomité deltok komitéleder Sigbjørn Gjelsvik (Sp), Trond Helleland (H) og Morten Stordalen (Frp). I tillegg var Ap, SV og Venstre representert.
Tradisjonen tro inviterer vi til Lastebilkveld under Arendalsuka, og i år går det hele av stabelen onsdag 13. august kl. 18.00 hos Bertel O. Steen på Stoa (Bryggeriveien 5). Velkommen til en trivelig og viktig kveld for hele transportnæringen!
Dette er ikke bare en kveld med god stemning og gode kolleger – det er også en god anledning til å møte noen av de mest sentrale aktørene i samferdsels-Norge.
Samferdselsministeren og bransjen samlet for lastebilnæringen
Samferdselsministeren kommer, og vi har tenkt å utfordre ham litt: Hva er han mest stolt av å ha fått til som statsråd, og hva mener han bør stå øverst på prioriteringslisten i neste stortingsperiode?
Nye Veier AS stiller også – med siste nytt om framdriften på E18 og E39. Og vi får besøk fra Statens vegvesen, både fra utekontrollen og beredskapsavdelingen, som spiller en nøkkelrolle for våre medlemmer.
Selvsagt deltar også NLFs egen forbundsleder Tore Velten og administrerende direktør Knut Gravråk, og Bertel O. Steen vil dele litt om sine nyeste lastebiler.
Still spørsmål
Er du klar til å stille spørsmål? Her får du sjansen! Det blir åpen mikrofon, og du
kan utfordre både samferdselsministeren, Statens vegvesen og Nye Veier direkte. Med valget rett rundt hjørnet kan det godt hende det ligger litt ekstra i potten – så grip muligheten til å få svar på det som virkelig betyr noe for deg og næringen!
Og ja – det blir servert mat! Ryktene sier at Mercedes disker opp med sin legendariske stjernelapskaus, og vi tør love en kveld hvor både magen og meningen blir godt ivaretatt.
Påmelding: Via lastebil.no eller kontakt Reidar på 907 73 207 / rr@lastebil.no Alle med interesse for næringen er selvfølgelig hjertelig velkommen.
NLF Rogaland har lenge jobbet for flere strategisk plasserte døgnhvileplasser, med Aksdal og Forus som høyest prioritert.
Nå er døgnhvileplassen i Aksdal snart klar til bruk.
Denne plassen vil bli et viktig tilbud for sjåfører langs både E39 og E134 på Haugalandet, med to-
talt 37 plasser – hvorav 27 er store nok for modulvogntog.
Investeringen beløper seg til nesten 37 millioner kroner.
Døgnhvileplassen ligger i Aksdal Næringspark og blir utstyrt med fullservice drivstoffanlegg samt gode sanitærfasiliteter med toaletter og dusjer.
Arbeidet fortsetter med å realisere en ny døgnhvileplass i Forus-området eller et annet strategisk sted langs E39 i Stavanger/Sandnes/Ålgård-regionen.
Godt samarbeid mellom sjåfører og utekontroll er avgjørende for trafikksikkerhet og en trygg arbeidsdag. Selv små feil, som et defekt markeringslys, kan bli en mulighet til dialog og tillit – hvis vi møter hverandre med respekt og forståelse.
TEKST: Reidar Retterholt rr@lastebil.no
Et defekt markeringslys er ikke nødvendigvis trafikkfarlig, men kan gi grunnlag for pålegg om utbedring. Når en sjåfør som ofte møter utekontrollen har et slikt lys som ikke virker, kan en
Bilbergere:
enkel og vennlig påminnelse være starten på et godt samarbeid: «Fiks lyset før neste kontroll.» De fleste sjåfører med yrkesstolthet ordner slike feil raskt. Hvis det samme lyset fortsatt ikke virker neste gang, brytes tilliten, og samarbeidet blir vanskeligere.
Vi mener ikke at feil skal oversees, men sunn fornuft og kontekst må alltid med i vurderingen.
En god dialog med utekontrollen i Statens vegvesen er helt sentral. De skal sikre likebehandling for alle transportører, både norske og utenlandske, og bidra til trafikksikkerhet. Sjåførene må kunne møte til kontroll med trygghet om at alt er i orden, og at kontrolløren er rettferdig og imøtekommende – ikke bare «på jakt etter feil». For vi vet alle at om kontrolløren virkelig vil,
Bilbergere spiller en uvurderlig rolle for lastebileiere og trafikken generelt. De rydder ulykkessteder, tauer opp fastkjørte kjøretøy, hjelper bilister som har kjørt utfor veien, starter kjøretøy som har stoppet – og mye mer.
I vinter har Vinje Bilberger hatt beredskap øst for Røldal når værmeldingene varslet behov. Selv om vi ikke har fått konkrete rapporter, antar vi at dette har ført til mange titalls ekstra timer med åpen vei på E134.
Nå bør Statens vegvesen etablere en tilsvarende beredskapsordning fra Røldal og vestover, spesielt på den utsatte strekningen fra Håradalen til Røldalstunnelen. Når dårlig vær varsles, må Vegvesenet sørge for at en bilberger dekker dette om-
kan de finne feil – til og med på en splitter ny bil.
Samarbeidet bygger på respekt og forståelse. Når begge parter møtes med et smil og anerkjennelse for hverandres arbeid, legger vi grunnlaget for en konstruktiv og effektiv kontroll. Alle vil ha en god arbeidsdag – det krever at vi respekterer innsatsen til både sjåfører og kontrollører.
Vår oppfordring til alle som møtes på kontrollplasser, er enkel: Vis høflighet og respekt. Oppleves dårlig behandling, ta det opp med nærmeste leder. Et godt arbeidsmiljø er nødvendig for at alle skal trives og gjøre en god jobb.
La oss sammen skape et bedre samarbeid og tryggere, triveligere arbeidsplasser.
rådet, eller utvide dagens prøveordning vestover. Sammen med tungbilkolonner kan dette gi flere timer med økt oppetid på E134.
Ved ulykker på E18 og E39 har bilbergere også vært helt avgjørende for å få veiene åpnet raskt igjen. Det er viktig at Vegvesenet alltid velger nærmeste tungbilberger når tunge kjøretøy er involvert. En rammeavtale som sender en bilberger flere timer unna, fungerer ikke i slike situasjoner.
Bilbergere må inngå som en fast del av et samarbeidsteam sammen med politi, Vegvesenet, entreprenører og vegmeldingssentralen for å sikre rask og effektiv åpning av veier etter hendelser. Med innsikten fra erfarne bilbergere og entreprenører tror vi Politiet kan åpne veier tidligere. I Agder og Rogaland finnes det få gode omkjøringsveier, og å sende tunge kjøretøy på lange omveier vinterstid kan være farlig. Derfor må dette teamet prioritere raske åpninger av veier – og her er bilbergernes erfaring helt avgjørende.
Det var høy temperatur da Samferdselskonferansen 2025 gikk av stabelen den 2. juni. Temaet var E136/E39 og arrangert av foreningen «Sunnmøre på rett vei» og NLF. Med deltakelse fra storting, Nye veier, ordfører i Ålesund, fylkespolitikere, næringsliv, transportnæringen, engasjerte innbyggere og NLF, var det et klart budskap og et felles mål: Bedre og tryggere E136 – nå.
TEKST: Heidi Rudaa hr@lastebil.no
Statens vegvesen var opprinnelig klare til å overta ansvaret for strekningen, før prosjektet ble overført til Nye Veier AS. Møreaksen, som tidligere var planlagt som en del av E39, er nå skrinlagt – og Høyre har i tillegg fjernet prosjektet fra sitt valgprogram.
Et tydelig krav om handling – nå Dagens mest kraftfulle innlegg under Samferdselskonferansen kom fra Jan-Ove Halsøy, regionsjef i region 5 i Norges Lastebileier-Forbund (NLF). Han høstet stor applaus for sitt klare og engasjerte budskap: – E136 må bygges ut. Ikke en gang i fremtiden, men nå!
Halsøy understreket at midlene til veibygging må brukes klokt og målrettet:
– Vi har ikke råd til å bygge alt samtidig. Derfor har vi i NLF endret strategi og laget en tydelig prioriteringsliste: hva som haster mest, og hva som kan vente.
Han viste til at NLF lenge har tatt til orde for å sette dyre, prestisjetunge fjordkryssinger på vent for å frigjøre midler til det som virkelig haster.
– Vi må stå samlet som fylke om det som er viktigst. Når vi viser samlet støtte bak konkrete prosjekter, øker også sjansen for at de blir realisert.
Et viktig poeng i Halsøys innlegg var betydningen av E136 i et beredskapsper-
spektiv. Tidligere har nord–sør-aksen vært sentral, men den sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa har endret bildet: – Øst–vest-aksene blir stadig viktigere for Forsvarets logistikk og totalberedskap. E136 gjennom Romsdalen – med nærhet til militærbase på Åndalsnes og havn i Ålesund – må løftes frem som en strategisk beredskapsvei.
Men viktigst av alt, ifølge Halsøy, er trafikksikkerheten:
– Null drepte i trafikken må være et absolutt krav. Det må være utgangspunktet for all prioritering – og det krever handling nå.
Et felles rop om handling for utbygging av E136 i Romsdalen Konferansen samlet sterke stemmer fra Stortinget, fylkespolitikken, Ålesunds ordfører, Nye Veier, samfunnsøkonomer og en rekke engasjerte innbyggere – alle med ett felles mål: å få fortgang i utbyggingen av E136 gjennom Romsdalen. Thor Hurlen fra Suntrans AS og styremedlem i NLF Møre og Romsdal leverte et konkret og engasjerende innlegg. Med lang erfaring fra transportbransjen beskrev han en typisk hverdag for næringstransportører i fylket – med utfordringer, men også lysglimt der det er gjort forbedringer.
– Det gjør en stor forskjell når ting faktisk fungerer. For oss i næringen handler det ikke bare om komfort, men om sikkerhet, leveringspresisjon og gode arbeidsforhold for sjåførene, sa Hurlen.
Han understreket hvor viktig det er at transportører blir lyttet til når nye veiprosjekter planlegges, og at løsningene må
fungere i praksis – ikke bare på papiret. Hurlen trakk også frem betydningen av at kritisk infrastruktur er på plass og roste arbeidet som er gjort på enkelte strekninger.
Budskapet fra salen var unisont: uten et løft for veinettet vil trafikken på flere strekninger i Møre og Romsdal kollapse i løpet av få år. Veiene er overbelastet, ulykkesutsatte og utgjør en alvorlig risiko for både liv, helse og regional utvikling.
– Det hjelper lite å snakke om grønn omstilling og næringsutvikling hvis folk og varer ikke kommer trygt og i tide frem, påpekte en deltaker.
En konferanse preget av alvor – og håp
Samferdselskonferansen markerte seg som en viktig arena for tydelige krav, politiske forventninger og nødvendig me-
ningsutveksling mellom beslutningstakere, næringsliv og innbyggere. Budskapet var klart: Det er ikke lenger rom for utsettelser. Veisystemet svikter, og konsekvensene truer både næringsliv, beredskap og folks hverdag.
Med høstens stortingsvalg i horisonten ble det også stilt krav til lokalpolitikere: Nå er tiden inne for å vise handlekraft –ikke bare i ord, men i konkret politikk.
Veiene våre er livsnerven i regionen. E136 er en kritisk transportåre for trygg ferdsel, vareflyt, beredskap og regional utvikling i Møre og Romsdal. Nå trengs et samlet løft for å sikre investeringer, utbedringer og nybygging langs denne strekningen.
Nye Veier AS, som har fått ansvaret for E136, må få øremerkede midler til utbygging. Hvis det ikke skjer, bør prosjektet flyttes til aktører som faktisk får jobben gjort.
Gode veier redder liv – dårlig infrastruktur setter dem i fare.
– Nå må E136 bygges ut!
Arbeidet med en strategi for bylogistikk og tjenestemobilitet i Trondheim startet 20. februar i år, etter at et mandat for arbeidet ble vedtatt. I forbindelse med dette ble det opprettet en ressursgruppe, hvor også NLF naturlig deltar som en viktig aktør.
TEKST: Leif Jarle Christensen ljc@lastebil.no
Store mengder varer og tjenester distribueres daglig til innbyggere, næringsliv og offentlige institusjoner i Trondheim. Omfanget og kompleksiteten øker, i takt med at byen vokser og har ambisiøse mål for videre vekst. Derfor ønsker Trondheim kommune å se nærmere på tiltak som kan gi mer effektiv varelevering og bedre logistikkløsninger – med lavere utslipp, bedre miljø og økt økonomisk bærekraft som mål.
Hva er en strategi for bylogistikk?
For å få en mer helhetlig tilnærming til bylogistikk har ideen om bylogistikkplaner fått fotfeste i Europa. Forsknings-
prosjektet NORSULP (Sustainable Urban Logistics Plans in Norway), finansiert av Statens vegvesen, Vegdirektoratet og Norges forskningsråd, inkluderte Trondheim som én av ni deltakende byer. Prosjektet identifiserte hva som bør være på plass for å ivareta næringstransport og varelevering i byer og tettsteder.
Gjennom samarbeidet fikk kommunene innsikt i hvordan man kan profesjonalisere planleggingen av bylogistikk. En viktig del av dette var å konkretisere hva en bylogistikkstrategi kan være. NORSULP utviklet også en veileder for hvordan slike strategier bør utformes. Prosjektet ble avsluttet i 2019. Hva omfatter bylogistikk?
Bylogistikk inkluderer:
• Varelevering til detaljhandel, hoteller og restauranter
• Tungtrafikk gjennom byområder
• Transport av pakker, post og næringsmidler
• Transport til og fra byggeplasser og industribedrifter
• Renovasjon og avfallshåndtering
• Gjenbruk og gjenvinning
• Transport i forbindelse med håndverks-, vedlikeholds- og renholdsoppdrag
• Levering og retur av netthandelsvarer
• Privat transport av varer og avfall
Kort sagt: all logistikkaktivitet knyttet til byens drift og daglige behov.
Fremdrift
I mars og april ble det arrangert seminarer om infrastruktur for vare- og nyttekjøring i Trondheim. Samtidig har ressursgruppen hatt flere møter. Gruppen består blant annet av representanter fra NLF, NHO, NHO LT, NIT, EBA og LUKS.
Neste steg er å lage en statusbeskrivelse av dagens situasjon, som skal danne grunnlag for den endelige strategien. Strategien er ventet å komme på høring etter sommeren, med behandling i løpet av vinteren.
NLF vil være aktive i dette arbeidet fra starten – og sørge for at bransjens behov blir ivaretatt.
Arbeidet på E6-strekningen mellom Ranheim og Værnes er endelig i gang igjen – eller er det?
Planen har vært ferdigstillelse innen 2027, men nye opplysninger tyder på at fremdriften fortsatt er usikker. Adresseavisen meldte 6. juni at det fortsatt ikke er inngått avtale med entreprenør Hæhre for strekningen Ranheim–Sveberg. Prosjektleder Espen Almlid bekrefter overfor avisen at han ikke kan love byggestart i 2025, men uttrykker håp om at avtalen kommer på plass i løpet av juni.
Samtidig har Contur AS fått oppdraget med å fullføre Hommelvikbrua. Hadde entreprenørene blitt valgt tidligere, kunne deler av veien kanskje vært åpnet allerede i år – men slik gikk det ikke. Samtidig må vi erkjenne at store infrastrukturprosjekter ofte støter på uforutsette utfordringer underveis.
E6 Ranheim–Sveberg:
Utbyggingen omfatter prosjektering og bygging av ny firefelts E6 mellom Ranheim og Sveberg, tilrettelagt for 110 km/t. Strekningen er cirka 12,5 km lang, hvorav 10,8 km går i dagen og 1,7 km i den nye Væretunnelen.
I tillegg skal det bygges tre nye toplanskryss, mens to eksisterende kryss skal oppgraderes med nye ramper. Den samlede kontraktsverdien er på rundt 2,2 milliarder kroner.
Hommelvikbrua – sørgående kjørefelt:
Contur AS skal bygge sørgående felt på Hommelvikbrua, en viktig del av E6 mellom Trondheim og Værnes. Kontrakten har en verdi på omtrent 180 millioner kroner, og byggestart er planlagt i august 2024.
Brua bygges som en stålplatebærer i samvirke med betongdekke, og får to kjørefelt. Total lengde er 228 meter fordelt på fire spenn. Ferdigstillelse er planlagt til desember 2025.
Vi går inn i 2025 med god fart og planlegger å besøke 15–20 skoler i Trøndelag. Målet er å dele ut mellom 1200 og 1500 refleksvester til skolebarn – og ikke minst lære dem viktige trafikksikkerhetsregler som lindsone og «Stopp, se og vink».
Denne våren har vi allerede besøkt Tydal barneskole, Selbustrand barneskole og Frol barne- og ungdomsskole – totalt nesten 400 elever har fått viktig kunnskap og egne refleksvester. Tilbakemeldingene har vært svært positive, og alt tyder på at høsten blir travel –flere skoler har allerede meldt interesse for besøk.
En stor takk til våre engasjerte samarbeidspartnere som gjør dette mulig: Arild fra Aas Transport, Magne fra OLKT, Trond fra Leiv Sand Tran-
sport, Christian fra Andreassen Transport og Lars fra Stjørdal-Meråker Trafikkskole.
Opprinnelig ble driftskontraktene for fylkesveiene i Indre Troms og MidtTroms lyst ut som sju kontrakter. Dette var i tråd med fylkeskommunens vedtatte kontraktsstrategi, som skulle legge til rette for deltakelse fra lokalt næringsliv bestående av små og mellomstore bedrifter.
Fylkeskommunen kunne ha forenklet administrasjonen og dokumentasjonskravene for å gi flere tilbydere reell mulighet. Veivedlikehold er praktisk arbeid – da bør pengene brukes på veien, ikke på unødig byråkrati.
Etter at anbudene var levert, valgte fylkeskommunen å avlyse kontraktene med begrunnelse i manglende finansiering – anbudene var høyere enn den økonomiske rammen som var satt.
Fylkeskommunen brøt med egen strategi og lyste ut to store kontrakter – vel vitende om at dette i praksis utelukket lokale aktører.
Fylkeskommunen, som kaller seg en
samfunnsutvikler, legger nå til rette for at store entreprenører fra Østlandet eller Sverige vinner anbudene. Ifølge Nordlys 30. mai har Veidekke fått begge kontraktene – til en pris 580 millioner lavere enn forrige utlysning og 221 millioner under nærmeste konkurrent. Det er en oppsiktsvekkende differanse, og vi frykter den dekkes inn gjennom press på underentreprenører og dårligere vilkår.
En viktig årsak til besparelsen er at fylkeskommunen har redusert kravene: færre lastebiler, større vinterdriftsroder og færre stipulerte brøytekilometer.
I praksis betaler veibrukerne for besparelsen med redusert fremkommelighet og trafikksikkerhet. Risikoen for alvorlige ulykker er allerede 90 % høyere på fylkesveier, og større roder betyr lengre tid mellom brøyting og strøing. Vi er bekymret for at små entreprenører nå presses til å utføre vinterdrift billigst mulig for store riksentreprenører. Beredskap i 7,5 måneder krever bemanning i tråd med arbeidsmiljøloven, som ikke kan fravikes. Vi frykter at våre medlemmer lokkes til usunne avtaler for å sikre fast arbeid de neste fem årene.
Landslinjen for sjåførutdanning ble etablert i Alta i 1975, og i den anledning ble det invitert til 50-årsmarkering i Alta den 26. mai. Fra NLF deltok fylkesleder Pål Edvin Olsen og regionsjefen. Markeringen sammenfalt med åpningen av nyrestaurerte og utvidede lokaler på Latari, hvor skolen holder til. Fylkesordfører Hans Jakob Bønå sto for den offisielle åpningen. I sin tale trakk han frem yrkessjåførens viktige samfunnsrolle, og roste skolen for å ha levert kvalitet i opplæringen gjennom mange år.
FYLKESORDFØRER: Hans Jakob Bønå. Foto: OHP-NLF
I løpet av de 50 årene skolen har eksistert, har den utdannet rundt 2000 sjåfører til transportbransjen – noe vi i NLF er svært takknemlige for. Skolen har seks lastebiler og i tillegg busser som benyttes i opplæringen. Fylkesordføreren hadde med seg en jubileumsgave på 50 000 kroner til skolen.
NLF fikk en fin omvisning i de nyoppussede lokalene, og vi setter stor pris på det gode og nære samarbeidet vi alltid har hatt med skolen.
Historien om Breivikeidet bru er et tydelig eksempel på en forfeilet samferdselspolitikk.
I 2009 startet Statens vegvesen arbeidet med å bygge ny bru over Breivikelva. Allerede under byggingen begynte én av brukarene å synke i leirgrunnen – til tross for advarsler fra lokalbefolkningen om at grunnen ikke var egnet. Det fantes allerede den gang planer om en ny veitrase over Breivikeidet, men arbeidet med brua ble likevel igangsatt.
Etter kort tid måtte Statens vegvesen etablere en midlertidig bru, og den påbegynte brua ble etter hvert revet.
I 2010 vedtok Stortinget en forvaltningsreform der en stor del av riksveinettet ble overført fra staten til fylkene. NLF protesterte mot reformen, og pekte spesielt på fylkesvei 91 som vi mente burde forbli statlig ansvar. Like-
27. og 28. mai ble den første industri- og kraftkonferansen i Finnmark arrangert av Alta næringsforening i samarbeid med NHO og LO. Konferansen hadde fokus på kraftsituasjonen i Finnmark og regjeringens kraftløft, som ble presentert i 2023.
Situasjonen i dag er at Finnmark har kraftoverskudd, men linjekapasiteten til Øst-Finnmark er ikke god nok. Det er også nødvendig å forsterke linjenettet for å kunne eksportere kraft fra planlagte vindmølleparker. Den store utfordringen er elektrifiseringen av Melkøya, som vil
skape kraftunderskudd dersom ikke ny kraftproduksjon bygges ut.
Utbygging av ny kraft i Finnmark er svært konfliktfylt, da både naturvern og reindriftsinteresser står sterkt og utfordrer myndighetene på rettslig grunnlag.
Den første konferansedagen var preget av å fremheve industriens interesser, mens dag to inneholdt flere motstemmer under samepolitisk debatt. Konferansen ble avsluttet med en valgdebatt med stortingskandidater fra ulike partier.
NLF deltok med fylkesleder Pål Edvin Olsen og regionsjefen.
vel overtok Troms fylkeskommune veien – og den midlertidige brua – uten innsigelser.
Siden den gang har fylkeskommunen forsøkt å overføre ansvaret for ny bru tilbake til staten, uten å lykkes.
Det nærmeste vi har kommet en løsning var vinteren 2023, da Statens vegvesen kjøpte inn en ny midlertidig bru, en Mabey Compact 200. Den hadde tilnærmet samme egenvekt og grunntrykk som dagens Baileybru. Men fylkeskommunen nektet å overta den, og brua ble i stedet liggende på lager i Bjørkelangen utenfor Oslo.
Mandag denne uken gjennomførte Statens Vegvesen, Indre Salten Energi og NLF befaring på tomten for den kommende ladestasjonen ved døgnhvileplassen på Fauske, som vil ligge nordøst langs E6.
ISE/SKS har fått støtte fra Enova og planlegger 4–6 hurtigladere samt flere 50 kW-ladere for samtidig lading under døgnhvile. NLF mener imidlertid at både areal og energitilførsel er for knapp. For at alle EL-lastebiler skal kunne lade samtidig under den lovpålagte 45-minutters hvilen, kreves langt større ladekapasitet og flere oppstillingsplasser enn planlagt, særlig med en årsdøgnstrafikk på rundt 800 tunge kjøretøy.
Det er beklagelig at politikere og byråkrater ikke synes å forstå omfanget av det grønne skiftet. Tilgang på energi er et grunnleggende krav for å lykkes med omstillingen til fossilfri transport.
Det er første premiss i gjennomføring av omstillingen til fossilfri transport, at det er mulig for aktørene å få tilgang på energi.
Kollegahjelpen
Kollegahjelpen i NLF er et nettverk av vanlige NLF-medlemmer, som har fått opplæring i det å gi støtte ved kriser. Alle har skrevet under på et taushetsløfte, for at det dere snakker om skal bli mellom dere to. Kollegahjelpen er gratis og frivillig. ER DU I TVIL OM DU SKAL KONTAKTE KOLLEGAHJELPEN? GJØR DET!
Finn kollegahjelpen i ditt område og ta kontakt.
Østfold Ole Johnny Sørensen 90 82 01 00 olanso66@gmail.com
Steinar Enderød 91 73 01 42 steinar@enderod.no
Jon Brødremoen 98 21 49 70 jon.brodremoen@online.no
Freddy Aasheim 93 89 31 93 freddy.aasheim@hotmail.com
Oslo/ Geir Homlund 92 85 78 76 geir@bkranservice.com
Akershus Helene Homlund 92 23 99 02 helene@bkranservice.com
Nicolai Jakhelln 97 55 58 00 snj@jakhelln.as
Innlandet Guttorm Tysnes 95 77 47 61 gt@lastebil.no
Tore Velten 90 52 04 38 tv@lastebil.no
Odd Haakenstad 90 61 88 15 odd.haakenstad@gmail.com
Oddbjørn Vestli 91 79 28 38 oddbjorn.vestli@gmail.com
Kjell Erik Strand 95 85 57 44 kj-e-str@online.no
Connie Thoresen 97 54 26 40 connie.aht@hotmail.com
Martine Kilen 90 52 51 98 martine-a-kilen@hotmail.com
Tone E. Røysom 91 37 13 20 tone@grimstadas.no
Buskerud Per Arne Yri 91 10 61 84 arne.yri@lifi.no
Eva Karin Høgberg 90 10 13 28 evaka@live.no
Tom Pedersen 91 88 10 00 tomsbilb@online.no
Vestfold Olav Askjer 45 91 37 50 Olav@askjer.no
John Ove Villung 93 40 97 70 jov@vodata.no
Telemark Anita Kaasa 48 03 70 35 anita@kaasatransport.no
Anne Lise Øverland 99 21 62 01 aloverland@overlandtransport.no
Jon Reidar Solstad 97 58 53 73 Jrsolstad51@gmail.com
Agder Robert Birkeland 91 87 91 00 rita@bendiks-transport.no
Kjell N. Nilsen 90 54 08 14 kjell@kjellnnilsen.no
Kai Nilsen 90 54 08 15 kai@kjellnnilsen.no
Reidar Retterholt 90 77 32 07 rr@lastebil.no
Rogaland Tor Magnar Berge 90 67 02 26 Tor.magnar.berge@gmail.com
Trond-Erik Farestveit 92 80 13 32 trfarestveit@hotmail.com
Endre Krakk 48 12 48 60 krakk@online.no
Gjennom medlemskapet i NLF og i samarbeid med forsikringsselskapet If, får du ved behov tilgang til psykologisk førstehjelp, uten henvisning fra allmennpraktiserende lege. Du kan benytte tjenesten i forbindelse med alvorlige hendelser på arbeidsplassen eller i fritiden. Tilbudet gjelder også familien. Grønt nummer: 22 96 50 07
Hordaland Liv Marie Lie 91 35 66 06 livilie@msn.com
Torgils Rogne 91 37 49 81 torgrogn@online.no
Frode Børven 91 69 30 59 frode.borven@kvamnet.no
Leif Harald Kallekleiv 90 98 65 10 Leifhka@gmail.com
Arne Marås 91 81 72 43 arnemara@online.no
Sogn og Andreas Skrede 46 13 19 72 andreas.skrede.as@gmail.com
Fjordane Reidar Svalheim 97517075 reidar.svalheim@enivest.net
Møre og Odd Inge Tøsse 90 12 70 65 sv-ktoe@online.no
Romsdal Nils Ivar Heggem 90 66 30 40 nils.ivar@heggem.no
Rune Rasmussen 47 70 72 20 rra@fritzoeengros.no
Roger Hagen 41 54 62 88 Pumperoger@gmail.com
Trond Rasmussen 95 86 34 49 trond@halaasts.no
Trøndelag Arnt Egil Aune 91 39 69 69 post@aune-transport.no
Olav Skarsbakk 48 04 12 08 olav@skarsbakk.no
Hans Georg Hess 95 96 27 04 hansg@hesstransport.no
Lars Torstein Halseth 90 76 20 75 lthalset@online.no
Øyvind Lilleby 90 54 33 10 ol@lastebil.no
Børge Iversen 97 66 73 02 borge@transportradgivning.no
Mirielle R. Myrvang 47 67 16 13 mirielle@live.no
Elisabeth Medalen 40 48 44 78 esorken@hotmail.com
Nordland Nils Harry Jakobsen 41 55 03 23 njojako@online.no
Jonas Sørensen 97 68 57 84 jonas@krtransport.no
Ståle Baustad 90 74 34 50 staabaus@gmail.com
Frank L. Jensen 91 63 12 54 flj@lastebil.no
Martin Kristoffersen 48 25 24 72 martink1991@live.no
Troms Anders Overvåg 98 89 96 31 anders@r-edvardsen.no
Dagfinn Eliassen 97 67 83 03 dagfinneliassen567@gmail.com
Finnmark Rune Holmen 91 79 86 92 rune@holmentransport.no
Yngve B. Harila 91 74 78 98 yngve@ybh.no
Jan Steinar Nylund 99 27 12 01 firmapost@jns.no
Ved ulykker i utlandet fungerer Sjømannskirken som NLFs kollegahjelp. Ring (+47) 95 11 91
Tore Velten Forbundsleder
Aov Transport AS Telefon 90 52 04 38
Epost: tv@lastebil.no
Anders Krog Nestleder, Region 1
Anders Krog Transport AS Mobil: 97 76 11 68 E-post: anders@krogtransport.no
BILBERGING
Leder:
Bjørn Ivar Gunhildgard 90 03 44 40 big@lastebil.no
Fagansvarlig:
Kjell Olafsrud 92 88 21 00 ko@lastebil.no
Ressurspersoner:
1: Geir Homlund 92 85 78 76 geir@bkranservice.com
1: Morten Grønvold 90 09 83 72 morten@redningsverket.no
2: Jon Jevnaker 41 43 36 26 jon@autoassistanseas.no
3: Dag Lie 90 91 11 11 dag@vinjebilberging.no
4: Gunnar Hunsbedt 95 93 05 61 gunnar@hunsbedt.no
5: Åge Angeltveit 90 73 70 78 age@bergenbilhjelp.com
6: Jo Roger Blengsli 99 41 99 97 joroger@blengslibilberging.no
7: Tor Sverre Isaksen 99 58 43 44 torsverre@tsinorway.no
7: Kim Brandsnes 90 91 0 781 kb@lastebil.no
TEKNISK
Leder: Kjell Haugland 91 13 53 00 kh@orland.no
Fagansvarlig: Dag Nordvik 99 50 17 17 dn@lastebil.no
Ressurspersoner:
3: Ivar Mustvedt 99 45 2 161 ivarmust@online.no
3: Jan-Petter Abrahamsen 95 19 94 46 semijan@online.no
5: Inge Råheim 91 66 57 57 inge@raaheim.no
5: Per Bortheim 95 11 45 30 per@bortheim.no
6: Arnt Egil Aune 91 39 69 69 ae@aune-transport.no
6: Kay Arne Kristiansen 90 77 16 36 kayarne@kristensenstransport.no
VAREBIL
Leder: Hilde Natedal 95 87 69 08 hn@lastebil.no
Fagansvarlig:
Jan-Terje Mentzoni 41 50 67 80 jtm@lastebil.no
Medlemmer:
3: John Erik Kjettorp 98 24 10 21 johnerik@jekra.no
5: Even M. Nordstrøm 95 21 55 19 even@emd.as
6: Odd-Erik Grønning 91 69 99 20 oeg@kystbudet.no
7: Pål Edvin Joakim Olsen 94 80 28 88 paal@altalastebilsentral.no
DYRETRANSPORT
Leder: Øyvind Lilleby 90 54 33 10 ol@lastebil.no
Fagansvarlig: Dag Nordvik 99 50 17 17 dn@lastebil.no
Ressurspersoner:
Guttorm Tysnes 95 77 47 61 gt@lastebil.no
2: Kjell Jon Nyløkken 90 06 61 99 kjell.jon@dyretransport.no
4: Egil Torgersen 99 24 06 64 e@rt-as.no
5: Frank Holene 97 55 88 34 frank@holene.no
6:Erling Vaula 91 32 30 05 erling@agrotransport.no
Bjørn Ivar Gunhildgard Styremedlem, Region 2
Fjellvang Transport AS Mobil: 900 35 440 E-post: big@lastebil.no
Hilde Natedal Styremedlem, Region 3
Tipp Transport AS Mobil: 958 76 908 E-post: hn@lastebil.no
Leder:
Anders Krog 97 76 11 68 anders@krogtransport.no
Fagansvarlig: Jone Klingsheim 46 85 81 40 jk@lastebil.no
Ressurspersoner:
Dag Nordvik 99 50 17 17 dn@lastebil.no
1: Tor Vidar Frydenlund 91 38 03 85 torvidar@ngtas.no
2: Ørjan Bråthen 98 21 56 08 orjan.brathen@martinsen.no
3: Audun Tandberg 90 53 12 98 audun@tandbergtrans.no
3: Terje Grønaasen 99 20 78 08 terje@lgt.as
4: Jarl Kvam 90 55 25 18 jarl.kvam@litra.no
4: Ove Erik Vika 91 66 55 30 oveerik.vika@sr-group.no
7: Eirik Markussen 95 21 50 11 eirik@bergtransport.no
7: Raimon Andersen 913 34 766 raimon@bergtransport.no
Leder:
Rune Holmen 91 79 86 92 rh@lastebil.no
Fagansvarlig: Thorleif Foss 41 40 35 99 tf@lastebil.no
Ressurspersoner:
1: Nicolai Jakhelln 97 55 58 00 snj@jakhelln.as
2: Arild Olsbakk 91 34 26 04 firmapost@olsbakktransport.no
2: Lars Morten Svingen 91 12 44 26 svingentransport@hotmail.com
3: Morten Natedal 91 51 93 96 morten.natedal@tipptransport.no
3: Rune Tøftum 95 24 25 00 rune@norbark.no
4: Roar Osen 90 59 00 59 roar@osentransport.no
4: Tore Sigmundsen 97 65 35 94 tore@sigmundsen.no
4: Alf Jostein Årtun 90 18 92 30 alf.jostein@asforskaling.no
5: Arne Skulstad 92 85 71 87 arne@hauglandtransport.no
5: Andreas Nytveit 91 69 27 62 andreas@nytveit.no
6: Ole Bernhof Mork 90 63 10 37 olebernh@online.no
6: Per Ove Støbakk 90 99 59 85 stobakktransport@gmail.com
7: Arnt Harald Wang 91 37 03 06 arntwang@start.no
7: Trond Eriksen 90 72 92 20 tr.erik@online.no
7: Bjørn Sandbakk 41 80 91 00 bjorn@tsharstad.no
Lars Reidar Grimestad Styremedlem, Region 4
Pentagon Transport AS Mobil: 47 20 88 20 E-post: lars.grimestad@pentagonfreight.com
Leder:
Inge Råheim Styremedlem, Region 5
Råheim Transport AS Mobil: 91 66 57 57 E-post: ir@lastebil.no
P.R. Lunkan Transport AS Mobil: 90 54 33 10 E-post: ol@lastebil.no / Faks: 74 16 02 41 Øyvind Lilleby Styremedlem, Region 6
Rune Holmen Styremedlem Region 7
Postboks 529, 9615 Hammerfest Mobil: 917 98 692 E-post: holmtran@online.no
Leder:
Øyvind Lilleby 90 54 33 10 ol@lastebil.no
Fagansvarlig:
Dag Nordvik 99 50 17 17 dn@lastebil.no
Ressurspersoner:
Guttorm Tysnes 95 77 47 61 gt@lastebil.no
1: Bjørn-Erik Unneberg 90 12 75 12 Bjorn.unneberg@gmail.com
2: Frank Olav Korntorp 93 24 15 94 folako@online.no
3: Ivar Mustvedt 99 45 21 61 ivarmust@online.no
3: Ørnulf Warberg 91 88 50 45 warberg@trekk.no
4: Dag Magne Grødum 90 82 97 93 marit@oddgrodum.no
5: Gøran P. Kårstad 95 98 81 90 gpkarstad@gmail.com
6: Gunni K. Amundal 48 07 52 96 postmaster@kverndal.no
7: Alf-Erik Eliassen 90 12 3 835 alf-e-el@online.no
Leder:
Bjørn Ivar Gunhildgard 90 03 54 40 big@lastebil.no
Fagansvarlig:
J. Kristian Bjerke 90 18 94 44 jkb@lastebil.no
Ressurspersoner:
NLF: Reidar Retterholt 90 77 32 07 rr@lastebil.no
1: Erik Graarud 90 97 20 85 Erik.graarud@graarud-ftf.no
2: Ørjan Bråthen 98 21 56 08 orjan.brathen@martinsen.no
4: Ove Erik Vika 91 66 55 30 oveerik.vika@sr-group.no
5: Arild Hoff 48 01 87 00 hoff@hktransport.no
6: Oddbjørn Kristensen 90 77 43 67 oddbjørn@kristensenstransport.no
7: Harry Reinnes 91 31 98 98 hreinea@online.no
Leder:
Kjell Haugland 91 13 53 00 kh@orland.no
Fagansvarlig:
Dag Nordvik 99 50 17 17 dn@lastebil.no
Ressurspersoner:
1: Thomas Aarnes 93 44 0 872 thomas@bulltrans.no
4: Sjur Lode 93 21 50 61 sjur@kleppspesial.no
4: Kai Werdal 90 16 15 55 kai@werdal.no
5: Ståle Dyngeland 98 22 51 18 staale.dyngeland@royaltransport.no
6: Odd-Are Skogstad 97 03 87 02 odd.are.skogstad@proventransport.no
7: Joacim Saus 99 40 54 40 Jokkesaus@gmail.com
Inge Råheim 91 66 57 57 inge@raaheim.no
Ressurspersoner:
1: Nikolai Jakhelln 97 55 58 00 snj@bjakhelln.as
1: Morten Nore 93 40 69 00 morten.nore@mtf.no
2: Birgit Elise Grimstad 91 67 40 67 birgit@grimstadas.no
3: Morten Utengen 95 89 51 00 mu@utengen.no
5: Heidi Rudaa 40 55 58 26 hr@lastebil.no
5: Jarle Raad 97 05 30 11 jarle.raad@transferd.no
6: Gunni K. Amundal 48 07 52 96 postmaster@kverndal.no
7: Karianne Ervik 41 69 30 76 karianne@erviktransport.no
1: Knut Berger 93 40 66 00 kb@tf.no
1: Kjell Utne 90 51 11 65 kjell@utne-transport.no
2: Knut Ruud 90 84 60 66 knut@ruudstransport.no
3: Morten Utengen 95 89 51 00 mu@utengen.no
3: Rune Tøftum 95 24 25 00 rune@norbark.no
3: Frode Bjønnes 90 13 26 88 frode@fbtran.no
4: Lars Reidar Grimestad 47 20 88 20 lars.grimestad@pentagonfreight.com
4: Vegard Solheim 95 11 17 33 vegard@solheimtransport.no
5: Steinar Karlsen 93 49 22 00 steinar.karlsen@litra.no
5: Torsten Ottem 90 69 66 58 torstein@tottem.no
6: Sverre Myrvold Bjerve 94 17 90 78 smb@borstad.no
7: Hans Martin Haukebøe 97 69 24 00 hans.martin@haukeboe.no
1: Rune Jørgensen 91 34 05 50 rune.jorgensen@rjas.no
2: Birgit Grimstad 91 67 40 67 birgit@grimstadas.no
3: Marianne M. Sørsdahl 414 85 974 marianne@tstransport.no
4: Ove Erik Vika 91 66 55 30 oev@sr-group.no
5: Jørund Vevle 41 53 94 80 jorund@systemtrafikk.no
6: Jomar Skånøy 91 83 64 70 jomar@jomarskanoy.no
7: Janne Slåttøy 95 36 83 79 janne@slaattoy.no
Styreleder Øystein Lie Isak D. Westgaard AS
Styremedlem Geir P. Heen
Jørund Vevle System Trafikk AS
Per-Jørgen Melnes Transport-formidlingen SA Styremedlem
Velten NLF
Leder og Arb.utv Karl Ivar Nilsen Elverum Sætten AS
Nestleder AU Ingjerd Budweg Skanol Kraby AS
Arb. utvalg Harald Øvsthus Øvsthus Torstein & Sønner AS
Arb. utvalg Sverre M. Birkeland Skevigs Lastebiltransport AS
Utv. medl. Sverre Haukebø Haukebøe Transport AS sverre@haukeboe.no
Utv. medl. Bertil Breivik Sula Rutelag AS
Utv. medl. Erik Haugland Ørland Transport AS
Utv. medl. Per Håkon Tærud Ottem Transport
Fra NLFs administrasjon
sekr. Aleksander Gjøsæter
Faktureringsadresser i de ulike regionene
REGION 1:
avd. Oslo/Akershus J. Kristian Bjerke
REGION 1: NLF Avd. Østfold J. Kristian Bjerke
REGION 2: NLF Avd. Innlandet Guttorm Tysnes
REGION 3: NLF Avd. Buskerud Roy N. Wetterstad
REGION 3: NLF Avd. Telemark Roy N. Wetterstad
REGION 3: NLF Avd. Vestfold Roy N. Wetterstad
Mosseveien 60, 1640 RÅDE 890241212
Mosseveien 60, 1640 RÅDE 990241236
Stolvstadvegen 1, 2360 RUDSHØGDA 971299681
Magna Bugges vei 27, 3610 KONGSBERG 971307811
Magna Bugges vei 27, 3610 KONGSBERG 971325712
Magna Bugges vei 27, 3610 KONGSBERG 971316578
REGION 4: NLF Avd. Rogaland Sven Wilhelm Bakke, c/o Sven Wilhelm Bakke Molkeholen 5, 4041 HAFRSFJORD 990624585
REGION 4: NLF Avd. Agder Reidar Retterholt Mjåvannsvegen 188, 4628 KRISTIANSAND S 976510828
REGION 5: NLF Avd. Hordaland Jan Ove Halsøy Arnatveitvegen 137, 5262 ARNATVEIT 976179102
REGION 5: NLF Avd. Sogn og Fjordane Jan Ove Halsøy, c/o Måløy Container Transport AS Postboks 13, 6701 MÅLØY 922018995
REGION 5: NLF Avd. Møre og Romsdal Heidi Rudaa Fannestrandvegen 17, 6415 MOLDE 975494470
REGION 6: NLF Avd. Trøndelag Leif Jarle Christensen Kvenildmyra 5, 7093 TILLER 975566226
REGION 7: NLF Avd. Nordland Frank Lauritz Jensen Stordalsveien 9, 8011 BODØ 971393602
REGION 7: NLF Avd. Troms Alf-Erik Eliassen Lyngsmark 2, 9151 STORSLETT 975579271
REGION 7: NLF Avd. Finnmark Odd-Hugo Pedersen Postboks 94, 9156 STORSLETT 993776653
Regionsjef J. Kristian Bjerke
Mosseveien 60, 1640 Råde
Mobil: 90 18 94 44
Faks: 22 20 56 15
E-post: jkb@lastebil.no
ØSTFOLD
Fylkesleder Erik Graarud
Fredrikstad Transportforum AS Titangaten 7B, 1630 Gamle Fredrikstad
Telefon: 69 35 72 72
Mobil: 90 97 20 85
Faks: 69 35 72 70
E-post: Erik.graarud@graarud-ftf.no
OSLO/AKERSHUS
Fylkesleder Nicolai Jakhelln
Jakhelln AS Jølsenveien 26, 2000 Lillestrøm
Telefon: 63 88 99 30
Mobil: 97 55 58 00
E-post: snj@jakhelln.as
Regionsjef Guttorm Tysnes
Stolvstadvegen 17, 2360 Rudshøgda
Mobil: 95 77 47 61
E-post: gt@lastebil.no
Fylkesleder Arild Olsbakk
Tlf: 62463215
Mobil: 91342604
E-post: firmapost@olsbakktransport.no
Regionsjef Roy N. Wetterstad
Magna Bugges vei 27, 3610 Kongsberg
Mobil: 96 64 02 99
E-post: rnw@lastebil.no
Fylkesleder
Per Einar Warloff Sand
Varlo 3, 3300 Hokksund
Mobil: 90 68 05 69
E-post: pe-sand@gs-transport.no
TELEMARK
Fylkesleder Frode Bjønnes
Bjørndalsjordet 51, 3740 Skien
Mobil: 94 82 48 04
E-post: frode@fbtran.no
VESTFOLD
Marianne Maurbråten Sørsdahl
Mobil: 41 48 59 74
E-post: marianne@tstransport.no
Regionsjef Reidar Retterholt
c/o Rolands, Mjåvannsveien 188, 4628 Kristiansand S
Mobil: 90 77 32 07
E-post: rr@lastebil.no
ROGALAND
Fylkesleder Tore Sigmundsen
Mobil: 97 65 35 94
E-post: tore@sigmundsen.no
AGDER
Fylkesleder Roar Osen
Mobil: 90 59 00 59
E-post: roar@osentransport.no
Regionsjef Jan Ove Halsøy Arnatveitvegen 137, 5262 Arnatveit
Mobil: 92 03 83 33
E-post: nlfvest@lastebil.no
Rådgiver Heidi Rudaa
Fannestrandsvegen 17, 6415 Molde
Mobil: 40 55 58 26
E-post: hr@lastebil.no
HORDALAND
Fylkesleder Jørund Vevle
Mobil: 41 53 94 80
E-post: jorund@systemtrafikk.no
SOGN OG FJORDANE
Fylkesleder Asgeir Gill
Tlf: 57 85 43 81
Mobil: 90 17 51 66
E-post: post@mct.no
MØRE OG ROMSDAL
Torstein Ottem
Ottem Transpsort
Industrivegen 84, 6600 Sunndalsøra
Mobil: 90 94 74 44
E-post: torstein@tottem.no
Regionsjef Leif Jarle Christensen
Kvenildmyra 5, 7093 Tiller
Mobil: 41 65 33 42
E-post: ljc@lastebil.no
TRØNDELAG
Fylkesleder Kay Arne Kristensen
Høknesbakken 3, 7805 Namsos
Mobil: 90 77 16 36
E-post: kayarne@kristensenstransport.no
Regionsjef Odd Hugo Pedersen
Postboks 194, 9156 Storslett
Mobil: 91 57 02 43
Faks: 94 76 23 79
E-post: troms@lastebil.no
Rådgiver Frank Lauritz Jensen
Stordalsveien 9, 8011 Bodø
Mobil: 91 63 12 54
Faks: 75 40 25 01
E-post:flj@lastebil.no
Fylkessleder Frank Brubakk
Frank Brubakk Transport
Anette Sagensvei 10
8658 Mosjøen
Mobil: 97 70 68 19
E-post: fran-bru@online.no
TROMS
Fylkesleder
Eirik Inge Markussenn
Mobil: 95 21 50 11
E-post: eirik@bergtransport.no
FINNMARK
Fylkesleder
Pål Edvind Joakim Olsen
Tlf: 78 44 47 70
Mobil: 94 80 28 88
E-post: paal@altalastebilsentral.no
Ved din side når du virkelig vil ta vare på dine ansatte
Det kan være vanskelig å vite hvilke forsikringer dine ansatte trenger.
Derfor har NLF og If sammen utarbeidet en forsikringspakke som gir deg og dine ansatte økt økonomisk trygghet om det utenkelige skulle skje.
Pakken inneholder yrkesskadeforsikring, dødsfallforsikring og helseforsikring, og dekker det grunnleggende behovet for personforsikring for deg og dine ansatte.
Vil du vite mer om If Forsikringspakke?
Ta kontakt med en av våre NLF spesialister på 21 49 71 69, eller les mer på if.no/nlf.