– Når krisen rammer, er det godt å ha noen å lene seg på. Kollegahjelpen handler om å være der for hverandre i hverdagen, ved kriser og ulykker. Og det handler om å bygge en kultur der det er lov å be om hjelp, sier NLFs forbundsleder Tore Velten. Side 22
Scania ProDriver
Scania ProDriver er en ny digital trener som gir sjåførene kunnskap som reduserer drivstofforbruket. ProDriver er et nytt tilbud i Scanias digitale tjenester for mer økonomisk kjøring.
Les mer om Scania ProDriver www.scania.no
Se Scanias web-serie: Master the Road with ProDriver
Ved hjelp av spillbasert læring og realistiske kjøreoppdrag kan sjåførene redusere drivstofforbruket med opptil 5 %. Samtidig blir de mer bevisste på hvordan lastebilen brukes, noe som både sparer kostnader og fremmer bærekraftige kjørevaner.
ProDriver gir transportledere full kontroll over bilparkens effektivitet gjennom rapporter og personlig tilpasset oppfølging for hver sjåfør i tillegg til hele bilparken.
ProDriver består av tre byggeklosser
1. Kurs
Kurs med tekst, lyd og video som dekker alle behov. Gir innsikt i hvordan kjørevaner påvirker drivstofforbruk.
2. Oppdrag
Kjøreutfordringer hvor sjåførene kan bruke ny læring i reelle situasjoner. Hjelper sjåførene å forsterke bærekraftige og økonomiske kjørevaner over tid.
3. Prestasjoner
ProDriver premierer sjåførenes prestasjoner, og belønner innsats med digitale utmerkelser. Det hjelper sjåførene med å holde motivasjonen oppe.
Transportledere/bedriftseiere kan følge opp statistikk i MyScania.
YouTube
Scania Trucks and Busses
Leder
NLFs innspill til statsbudsjettet 2026
NLF forlenger avtalen med Vianor
Må sikre varetransporten når Lærdalstunnelen stenger
Er du riktig skodd for vinteren? Her er vintertipsene
På premierefest med Norske Truckers
Norske fisketransportører må bryte loven for å få fisken frem
Braksuksess med NLF på Oslo Motor Show
Ung i transport
Kostnadsindeksen
Klar for en ny konjunkturundersøkelse
Med region 5 på studietur til Brussel
Smånytt
Jubilanter
NLF heiste verdens største refleksvest til værs
Konsekvenser av raset i Levanger
Hold av datoen for Transportkonferansen 2026
Vi tvinges til å bryte loven for å få laksen fram. Side 18
LEDER
Administrerende direktør NLF, Knut Gravråk
NLF tar kampen for næringa
Regjeringens forslag til statsbudsjett ble lagt frem for noen uker siden, uten særlig grunn til jubel fra transportnæringa. I skrivende stund pågår komitéhøringer, og etter hvert forhandlinger, som vil resultere i endringer i regjeringens budsjettforslag. NLF står på gjennom hele prosessen – fra innspill til komiteene, møter med stortingsrepresentanter og høringsrunder – for å sikre at våre medlemmers stemme blir hørt. Vi har løftet frem viktige saker som bedre rammer for fylkesveiene, behovet for rask utbygging av døgnhvileplasser, tiltak mot sosial dumping og gode støtteordninger i møte med det grønne skiftet.
Det er positivt at det fra flere politiske hold snakkes om viktigheten av fylkesveier, men det må legges penger på bordet om noe skal skje. Behovet er enormt. Etterslepet er anslått til nærmere 100 milliarder kroner, og regjeringens forslag monner lite. For tungtransporten betyr dette fortsatt økt slitasje, lengre transporttider og høyere kostnader. Særlig i distriktene hvor disse veiene er livsnerven for næringslivet.
Vi ser også med bekymring på at det varslede taktskiftet i utbygging av døgnhvileplasser kan bli forsinket av krav om lademuligheter. NLF er i møte med politikerne tydelige på at det mest grunnleggende behovet for næringen må løses først. Tungbilsjåførene trenger et sted å parkere med tilgang til gode sanitærfasiliteter. Så får det settes av areal til ladepunkter som kan komme i ettertid. Nå har vi ventet lenge nok.
Det betyr ikke at vi stikker hodet i sanden når det kommer til det grønne skiftet. Men vi er tydelige på at dersom våre medlemsbedrifter skal være i stand til å satse på nullutslippsteknologi, så må det solide støtteordninger til. Regjeringens forslag om å kutte i bevilgningene til Enova og å fjerne støtten til Grønt Landstransportprogram, er definitivt ikke et steg i riktig retning.
Når vinteren kommer – tenk sikkerhet først
Vi står foran den tøffeste tiden for tungtransport. Vinteren krever mer av både sjåfør og kjøretøy. Glatte veier og uforutsigbare forhold gjør marginene små – og konsekvensene store. Derfor er vårt budskapet klart: Legg kjetting heller én gang for mye enn én gang for lite. Slik kan alle bidra til økt trafikksikkerhet langs veiene.
Opptrykk eller gjengivelse, helt eller delvis fra dette magasinet er i strid med åndsverksloven og kan ikke gjøres uten tillatelse fra utgiver.
NLF-MAGASINET
Postboks 7134 St. Olavs plass
Besøksadresse: St. Olavs gt. 25, 0130 Oslo
Telefon: 415 44 100
E-post: redaksjon@lastebil.no
NLF-Magasinet er organ og talerør for Norges Lastebileier-Forbund. Dets formål er å markedsføre forbundets visjon og synspunkter. NLF er ikke medlem i noen av pressens foreninger.
GRAFISK DESIGN OG PRODUKSJON: design2you as • Rita Caspersen
TRYKK: Rolf Ottesen AS
FORSIDEFOTO: Elisabeth Nodland
Bladet utkommer 8 ganger årlig Opplag nr.7/2025 11 000
ISSN 1894-1362 (trykt utg.)
ISSN 1894-1370 (online)
NLF følger opp statsbuds gjennom flere høringer
Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2026 inneholdt noen positive signaler for samferdselssektoren, men Norges Lastebileier-Forbund (NLF) fremhever betydelige utfordringer som må løses for å sikre en trygg og bærekraftig transportnæring.
TEKST: Elisabeth Nodland • en@lastebil.no
NLF peker på at fylkesveiene er underfinansiert, at døgnhvileplasser ikke bygges raskt nok, og at støtten til grønn omstilling og tiltak mot sosial dumping er utilstrekkelig. Budsjettet gir noen viktige styrkinger, men flere kritiske tiltak mangler for at næringen skal kunne fungere på en sikker og konkurransedyktig måte.
NLF deltok aktivt i høringsrundene
på Stortinget for å fremme sine krav og sikre at transportnæringens stemme blir hørt. Organisasjonen møtte til høring i Arbeids- og sosialkomiteen og Transport- og kommunikasjonskomiteen, og leverte skriftlig innspill til Energi- og miljøkomiteen.
Tungbilpakken og døgnhvileplasser
NLF har lenge argumentert for at tungbilsjåfører skal ha tilgang til nok døgn-
Stortinget behandler nå regjeringens forslag til statsbudsjett for 2026. NLF deltar aktivt i høringene for å sikre gode rammevilkår for transportnæringen.
Foto: Jan Egil Sandstad
NLFs administrerende direktør Knut Gravråk og samferdselsminister Jon-Ivar Nygård har hatt flere konstruktive samtaler om utfordringer og løsninger i transportsektoren. Foto: Jan Egil Sandstad s s
jettet
hvileplasser med gode fasiliteter. I sitt innspill til Transport- og kommunikasjonskomiteen påpekte NLF at regjeringens krav om lading på nye plasser kan forsinke etableringen.
– Målet om 90 døgnhvileplasser langs riksveinettet innen 2030 er ambisiøst, og vi støtter det fullt ut. Samtidig er det avgjørende at utbyggingen ikke forsinkes av krav om ladeinfrastruktur. Det viktigste for sjåførene er å ha et sted å parkere, hvile og få tilgang til gode
sanitærfasiliteter. Ladepunkter er viktige for det grønne skiftet, men de må planlegges som et supplement som kan bygges etter at de grunnleggende behovene der dekket, sier Gravråk.
Fylkesveiene må styrkes Tilstanden på fylkesveinettet er kritisk, med en risiko for alvorlige ulykker opptil 80 prosent høyere enn på riksveier. NLF etterlyser øremerkede midler til fylkesveiene for å ta igjen vedlikeholdsetterslepet, styrke vinterdriften og sikre omkjøringsveier ved stengte riksveier.
– Vi mener staten bør overta ansvar for viktige omkjøringsveier, eller i det minste sikre finansiering slik at de kan driftes og oppgraderes forsvarlig, sier Gravråk.
Gratis ferger og finansiering av veiprosjekter
NLF støtter forslaget om å avvikle gratisfergeordningen, som i praksis har ført til forsinkelser og utfordringer for varetransporten. Videre etterlyser organisasjonen økte bevilgninger til Nye Veier AS for å sikre sammenhengende utbygging av nasjonale hovedveier og dekke økte drifts- og vedlikeholdskostnader.
Juridisk rådgiver Aleksander Martin Gjøsæter fra NLF under høringen i Arbeids- og sosialkomiteen, der han la frem forbundets synspunkter på behovet for økte midler til Arbeidstilsynet og bedre regulering av varebilbransjen. Foto: Skjermdump
Grønn omstilling krever stabile støtteordninger
I høringen til Energi- og miljøkomiteen fremhevet NLF viktigheten av å sikre finansiering til Enova og Grønt landtransportprogram (GLP). Mange medlemsbedrifter har begrensede ressurser, og uten økonomisk forutsigbarhet vil det grønne skiftet i tungtransporten gå for sakte.
– Lastebilnæringen er villig til omstilling, men da må støtteordningene nå også de små og mellomstore bedriftene. Vi støtter målrettet satsing på elektriske lastebiler og ordninger som gjør det mulig å etablere ladeinfrastruktur på egne områder, sier Gravråk.
Sosial dumping og varebilbransjen NLF følger også opp sosial dumping og arbeidslivskriminalitet gjennom deltakelse i treparts bransjeprogram og dialog med Arbeidstilsynet. Juridisk rådgiver Aleksander Martin Gjøsæter understreker at regjeringen fortsatt ikke har foreslått tilstrekkelige midler til å sikre nødvendig veiledning og tilsyn i varebilbransjen.
– For å realisere regjeringens handlingsplaner må Arbeidstilsynet styrkes betydelig. Vi ber komiteen vurdere økte midler slik at næringen kan reguleres og veiledes på en tilfredsstillende måte, sier Gjøsæter.
Fortsetter oppfølgingen
NLF vil fortsette å følge opp budsjettet gjennom de resterende høringene og komiteinnspillene. Organisasjonen arbeider for å sikre at medlemsbedriftene har rammevilkår som gjør norsk godstransport trygg, konkurransedyktig og bærekraftig, både i dag og i fremtiden.
NLF fornyer samarbeid med Vianor
NLF fornyer samarbeidsavtale med Vianor, som fra og med 2023 ble hovedpartner for dekk og dekktjenester for NLFs medlemsbedrifter. Ifølge markedsdirektør Kjell Olafsrud har Vianor landets desidert beste forhandlernettverk for tungtransport, med både egne avdelinger og servicepartnere.
TEKST: Elisabeth Nodland
– Vi er veldig fornøyde med at Vianor er lydhøre for hvor de skal åpne nye avdelinger eller fornye eksisterende servicepartnere. Sammen tar vi sikte på å utvikle et enda bedre nettverk de kommende årene, sier Olafsrud.
Høy kvalitet tilpasset kundens behov
– Vi i Vianor har mer enn 20 års erfaring med utfordrende og raskt skiftende nordiske forhold. Dette sikrer at vi kan gi
våre kunder høykvalitetsprodukter og tjenester basert på deres eksakte behov, sier Frank Bauge i Vianor.
“
Vianor tilbyr et landsdekkende
nettverk som gjør det enkelt for våre medlemmer å kombinere service, vedlikehold og sikkerhet på ett sted.
Som totalleverandør av dekk- og dekktjenester til NLFs medlemsbedrifter tilbyr Vianor et komplett spekter, fra service og vedlikehold til dekkhotell og breakdown. Dette gjør at medlemmene kan fokusere på driften, mens Vianor sørger for at kjøretøyene alltid er riktig skodd.
Fordeler for NLF-medlemmer
Avtalen gir medlemmene tilgang til konkurransedyktige priser og fleksible løsninger, inkludert kilometerbaserte dekkavtaler der man kun betaler for faktisk kjørt distanse. Selv om detaljene om rabatter kun er tilgjengelige på NLFs lukkede medlemsområde, understrekes det at avtalen gir betydelige fordeler for transportbedriftene.
– Vianor tilbyr et landsdekkende nettverk som gjør det enkelt for våre medlemmer å kombinere service, vedlikehold og sikkerhet på ett sted. Dette bidrar til optimal drift og tilpasset kjøre- og hviletid for sjåførene, sier Olafsrud.
Sterkt partnerskap for trygg transport
– Vi er veldig glade for å fortsette og styrke samarbeidet med NLF. Avtalen gir oss mulighet til å tilby NLF-medlemmer landsdekkende service og skreddersydde løsninger, samtidig som vi kan bidra til optimal drift og sikkerhet for sjåførene, sier Frank Bauge i Vianor.
NLF oppfordrer alle medlemmer til å benytte seg av fordelene i avtalen.
Frank Bauge og Kjell Olafsrud
Automatiserte vaskeanlegg
Manuelle vaskeanlegg
Serviceavtale
Kjemikalier
WESTMATIC FYLLER 50ÅR
Gjennom 50 år har vi utviklet våre automatiske vaskeanlegg for ikke bare møte, men overgå både krav og forventninger.
– Må sikre varetransporten når Lærdalstunnelen stenges
Når Lærdalstunnelen på E16 skal oppgraderes fra 2026, står transportnæringen foran store utfordringer. NLF frykter at manglende tilrettelegging under stengingen vil true både forsyningssikkerheten, rekrutteringen i bransjen og næringslivet i hele landet.
TEKST: Elisabeth Nodland • en@lastebil.no
– Over 25 prosent av trafikken gjennom Lærdalstunnelen er tungtransport. Det er ingen tvil om at stengingen vil ramme næringstransporten hardt, sier administrerende direktør i Norges Lastebileier-Forbund (NLF), Knut Gravråk.
Han understreker at selv om behovet for oppgraderingen er forståelig, må Statens vegvesen sikre praktiske løsninger som fungerer i hverdagen for transportbedriftene.
– I perioder med stengte fjelloverganger kan vi ikke garantere vareleveranser mellom øst og vest. Det truer både forsyningssikkerheten og verdiskapningen i hele landet, sier han.
Fem år med nattestenging
Statens vegvesen planlegger å starte oppgraderingen av verdens lengste veitunnel i 2026. Arbeidet vil pågå i fem år, med lange nattestengninger i starten, mellom klokken 18:00 og 06:00, og kolonnekjøring i enkelte faser.
Tunnelen er en nøkkelåre mellom Østlandet og Vestlandet, med over 2000 kjøretøy i døgnet, hvorav mer enn en fjerdedel er tungtransport. Når den stenges, presses trafikken over mer værutsatte fjelloverganger som Rv7 Hardangervidda, Rv52 Hemsedal og E134 Haukeli. – E16 over Filefjell er den mest forutsigbare fjellovergangen i Sør-Norge, kanskje
i hele landet. Når Lærdalstunnelen stenger, forsvinner denne forutsigbarheten, sier NLFs regionsjef, Jan Ove Halsøy. Han frykter at situasjonen kan bli «dråpen som får begeret til å flyte over» for mange yrkessjåfører som allerede sliter med krevende arbeidsdager og uforutsigbare forhold.
“Dette må løses på en måte som fungerer i praksis, ikke bare på papiret
– Med den store sjåførmangelen vi har i dag, kan dette raskt utvikle seg til et samfunnsproblem hvis vi ikke får nye sjåfører inn i bransjen, sier Halsøy.
NLFs tiltak: Fra «rød knapp» til ferjeløsninger
NLF har lagt frem flere forslag for å redusere de negative konsekvensene av stengingen av Lærdalstunnelen. Forbundet mener at det må settes inn både midlertidige og varige løsninger som ivaretar forsyningssikkerheten og framkommeligheten mellom øst og vest. Flere av forslagene er alle-
rede tatt inn i planene til Statens vegvesen og forslagene fra NLF om aktuelle tiltak omhandler alt fra «rød knapp», økt vinterberedskap og forsterket ferjetilbud.
Se faktaboks: NLFs viktigste forslag til trafikkbøtende tiltak.
Viktig med dialog og tydelig informasjon
NLF mener Statens vegvesen må sørge for tett dialog med næringen gjennom hele byggeperioden. Forbundet understreker også behovet for tydelig skilting og varsling, slik at sjåfører kan planlegge kjørerutene sine effektivt.
– Vi foreslår friteksttavler på E16 fra både øst- og vestsiden, slik at man kan gi sanntidsinformasjon om stengninger og kolonner. Det vil være avgjørende for å unngå kaos og unødvendige stopp, sier Halsøy.
Han understreker at tiltakene ikke bare handler om næringens egeninteresse, men om å holde samfunnet i gang.
– Når vi snakker om forsyningssikker-
het, snakker vi om alt fra dagligvarer og medisiner til byggevarer og drivstoff.
Dette må løses på en måte som fungerer i praksis, ikke bare på papiret, sier han.
– Lærdalstunnelen viser en større sårbarhet
Forbundet mener saken synliggjør en grunnleggende svakhet i norsk infra-
Lærdalstunnelen er en viktig transportåre mellom øst og vest. Under oppgraderingsarbeidet fra 2026 vil tunnelen ha nattestengninger, og NLF har foreslått flere tiltak for å sikre fremkommeligheten for tungtrafikken.
struktur: altfor få sikre øst–vest-forbindelser.
– Lærdalstunnelen er et symbol på sårbarheten i veinettet vårt. Når én strekning stenges, kan hele Vestlandet i praksis bli isolert, sier Gravråk.
Han mener at oppgraderingen bør brukes som en anledning til å styrke både beredskapen og planleggingen av framtidige transportårer.
– Vi må bygge robusthet inn i systemet. Det er ikke bærekraftig å planlegge store stenginger uten å sikre gode alternativer for transporten, sier han.
Veien videre
Statens vegvesen fastholder at oppgraderingen ikke kan utsettes, men lover tett dialog med næringen.
NLF på sin side varsler at de vil fortsette å følge prosjektet tett for å sikre at trafikkbøtende tiltak blir gjennomført som planlagt.
– Vi ønsker å være en konstruktiv samarbeidspartner, men vi kommer også til å stille tydelige krav. Dette handler om mer enn logistikk, det handler om å holde Norge i gang, avslutter Gravråk.
NLFs viktigste forslag til trafikkbøtende tiltak:
NLF har lenge arbeidet for å sikre gjennomførbare løsninger under oppgraderingen. Flere av forslagene har nå blitt tatt inn i planverket til Statens vegvesen.
1. Rød knapp» – fleksibel nattestenging: Utsette nattarbeid ved stengte fjelloverganger for å sikre gjennomfart og forsyninger.
2. Midlertidig ferje Gudvangen–Lærdal: Opprettholde transport ved stengte fjelloverganger med dispensasjon fra kjøre- og hviletid.
3. Forsterket vinterberedskap Rv7 Hardangervidda: Flere brøytebiler, bedre kolonneorganisering og tekniske hjelpemidler.
4. Utbedring av alternative ruter: Fv50 Hol–Aurland forbedres for å tåle tungtrafikk.
5. Ferjeavganger tilpasset næringstrafikk: NLF foreslår ekstra ferjeavganger, inkludert nattferjer, på Fodnes–Mannheller og Hella–Vangsnes for å avlaste tungtrafikken over Vikafjellet.
6. Begrense turisttrafikk Aurlandsfjellet: Fjern nasjonal turistvei-status midlertidig og forby bobiler/busser for å prioritere lokaltrafikk.
Kjettingklar før snøen kommer –tipsene du ikke vil gå glipp av
Høsten er her, og med den kommer ett spørsmål alle sjåfører bør stille seg: Er kjettingene klare? Kjettingdagen nærmer seg, og i år markeres den på Langrønningen i Bamble i regi av NLF og Flom Kjetting. Dette er en dag hvor både erfarne transportører og nybegynnere får anledning til å teste utstyr, hente gode råd, og sikre seg årets kjettingtilbud.
TEKST: Elisabeth Nodland • en@lastebil.no
Selvom kjettingdagen er den 1. november, skjer markeringen den 31. november.
Cathrine I. Thomassen, salg- og markedskoordinator hos Flom Kjetting, vet hvor viktig det er å være forberedt:
– Det første snøfallet kommer alltid overraskende, og vi minner om å sjekke kjettingene før vinteren setter inn. Se etter skader og mangler, og ta kontakt med nærmeste forhandler om noe må repareres. Vi har reservedeler og kan fikse det aller meste veldig raskt.
Nå er vinteren like om hjørnet, men hun minner alle likevel om at de har kjettinger på lager hele året.
– Det går derfor an å bestille i juni og få dem levert til oktober, påpeker Cathrine.
Lagre kjettingen riktig
Hun legger vekt på at riktig lagring er like viktig som selve kjettingen.
– Oppbevar kjettingene i esken eller
posen med riktig dimensjon. Da slipper du å lete gjennom maskinparken midt i vinterstormen for å finne frem riktig kjetting. Mange oppbevarer dem feil, og da kan det bli kaotisk når snøen først kommer.
Øvelse gjør mester
Cathrine understreker også at trening er nøkkelen:
– Hvis du er ny på kjetting, er det veldig lurt å prøve å legge den på et par ganger før vinteren kommer. Da unngår du stress og kalde fingre, og du får rutinene inne før du faktisk trenger dem. Vi har masse gode monteringsvideoer på nett som viser hvordan kjettingene skal håndteres, og de er like nyttige for nybegynnere som for erfarne sjåfører.
Heilnorsk kjetting
I år kan Flom Kjetting også stolt vise frem at Blåmann-kjettingene har fått
En korrekt montert kjetting kan utgjøre forskjellen mellom trygg kjøring og fastkjøring på vinterveien.
5 gulltips fra Flom Kjetting:
1. Sjekk kjettingene før snøen kommer. Skader og mangler kan koste dyrt – bokstavelig talt.
2. Riktig lagring. Hold orden i kjettingene – merk dem tydelig med dimensjon.
3. Prøv på forhånd. Legg på kjettingen et par ganger før vinteren virkelig setter inn.
4. Følg reglene. Kjetting og vinterutstyr er ikke bare smart – det er lovpålagt på visse veier.
5. Vær tidlig ute. Kjøp kjettingene i god tid og få dem levert når du trenger dem.
Lastebilsjåførens vintervettregler:
Husk: Vinteren kan komme brått – og da gjelder det å være forberedt! Ha alltid godt med drivstoff på tanken, Parker i tide – det er ingen skam å stoppe før. Vær forberedt på at været kan skifte fort i fjellet
1. Planlegg turen – sjekk føremeldinger og meld fra hvor du kjører
2. Tilpass turen etter evne, utstyr og forhold
3. Ta hensyn til vær- og skredvarsel
4. Vær forberedt på uvær og kulde på fjelloverganger
5. Ta med nødvendig utstyr for å kunne hjelpe deg selv og andre
6. Ta trygge veivalg og legg på kjetting i tide
7. Bruk både kart og GPS
8. Vend i tide – det er ingen skam å snu
9. Spar på kreftene og stopp om nødvendig
10. Lytt til erfarne entreprenører og Statens vegvesen
tildelt Norges offisielle opphavsmerke «Made in Norway».
– Dette er premiumprodukter utviklet i Norge for norske forhold. Vi har også Tundra-serien, som er et rimeligere alternativ for de som ikke bruker kjettingene ofte, men likevel må ha dem tilgjengelig. Sammen gir de trygghet for alle, enten du kjører tungtransport over fjell eller skal til nærbutikken, sier Cathrine.
Viktig samarbeid
Hun påpeker også at samarbeidet med NLF har vært avgjørende for produktutviklingen.
– Vi har hatt en rammeavtale med NLF helt siden 1995. Det tette samarbeidet gjør at vi kan lytte til sjåførene på veien, få verdifulle tilbakemeldinger og utvikle produkter som passer norske forhold best mulig. Det er viktig å høre på de som faktisk er på veiene og bruker produktene, ikke bare oss på kontoret.
Kjettingdagen handler ikke bare om utstyr, men om sikkerhet, samarbeid og beredskap på norske vinterveier. For NLF er dette en viktig del av arbeidet
“Det første snøfallet kommer alltid overraskende, og vi minner om å sjekke kjettingene før vinteren setter inn.
med å sikre trygg og effektiv transport gjennom hele vinterhalvåret.
– Vi er helt avhengige av at trafikken flyter trygt og effektivt, også når vinteren setter inn. God vinterdrift av veiene er avgjørende, men det hjelper lite hvis ikke alle har gode dekk og kjetting med seg i bilen, sier Knut Gravråk, administrerende direktør i NLF.
DEKK & KJETTING
Ta med deg denne når du skal ut og kjøre lastebil på vinterveiene!
Fra 1. november (16. oktober Nordland, Troms og Finnmark)
• Min. 5 mm mønsterdybde • Piggdekk tillatt • Kjetting skal medfølge
Fra 15. november
• Vinterdekk* Min. 5 mm mønsterdybde • Piggdekk tillatt • Kjetting skal medfølge
Fra 31. mars
• Min. 1,6 mm mønsterdybde • Piggdekk tillatt • Kjetting skal medfølge
Fra mandag etter 2. påskedag (30. april Nordland, Troms og Finnmark)
• Min. 1,6 mm mønsterdybde
* Vinterdekk av typen «3 peak mountain snowflake» på drivaksler og fremre styreaksler.
* Vinterdekk av typen «Mud and snow» eller «3 peak mountainsnowflake» på øvrige aksler og tilhenger.
• Kjettinger skal være tilpasset kjøretøyets hjuldimensjoner.
HUSK!
Riktig hjulutrustning og veggrep er førerens ansvar.
• Kjettinger skal være i metall/stål og en lenke skal alltid være i kontakt med vegbanen.
• To snøkjettinger tilpasset dekkene på tilhengeren.
* Om montert «On spot» eller tilsvarende løsninger kan antall kjettinger reduseres med to.
DEKK & KJETTING
Ta med deg denne når du skal ut og kjøre lastebil på vinterveiene!
Slik legger
du på kjetting
ALLTID parkeringslys og refleksvest når du legger på kjettinger, da vil andre trafikanter oppdage deg tidlig!
Cathrine I. Thomassen i Flom Kjetting minner om viktigheten av å sjekke kjettingene før vinteren setter inn.
Norske Truckers:
Full gass på premieref for Norske Truckers
Norske Truckers feiret ny sesong med latter, takknemlighet og ekte lastebilglede. Da Viaplay, Binge TV og NLF inviterte til premierefest 23. oktober, var stemningen på topp blant sjåfører, produsenter og samarbeidspartnere som var samlet for å feire den tredje sesongen av serien som har gjort norske lastebilsjåfører til folkehelter.
TEKST OG FOTO: Elisabeth Nodland • en@lastebil.no
Jonas Møller fra Viaplay ønsket velkommen og satte tonen for kvelden med sin karakteristiske humor:
– Vi i Viaplay har laget mye drama opp gjennom årene, men med Norske Truc-
kers har vi funnet gull: uvanlige folk som gjør vanlige ting. Dere får det til å se så utrolig lett ut, men alle vet hvor krevende jobben egentlig er. Det er fascinerende, sa han, til latter og applaus fra salen.
Møller fortalte også hvordan serien har endret måten Viaplay tenker på innhold. – Takket være dere har vi fått lyst til å lage mer TV om vanlige arbeidsfolk, folk som faktisk får Norge til å gå rundt. Det er inspirerende, sa han.
Latter og gaveutdeling
Produsent Fridtjof Nilsen fra Binge TV fulgte opp med en varm og humoristisk tale.
– Jeg har blitt så glad i denne gjengen at jeg nesten kunne blitt lastebilsjåfør selv, lo han, og fortsatte med gaveutdeling. Det ble en humoristiske «superhelt-sere-
GAVEUTDELING TIL DELTAKERNE!
Sondre, Sunniva, Julianne – og ja, du så riktig: forbundslederen Tore Velten er med i sesong 3.
esten
Ask fra Ask
NLFs forbundsleder Tore Velten og markedsdirektør Kjell Olafsrud understreket betydningen av Norske Truckers som et viktig bidrag til rekruttering og stolthet i transportnæringen.
Fridtjof Nilsen og Jonas Møller fikk NLFs jubileumsbok som takk for samarbeidet, og som en liten påminnelse om at de nå får enda mer innsikt i lastebilsjåførenes verden før sesong 4.
moni», der sjåførene fikk utdelt små figurer som symboliserte deres styrker.
– Sjåførene våre er våre virkelige superhelter, sa Nilsen og delte ut figurer som Spiderman, Iron Man og Captain America til høylytt latter fra salen.
– Viktig for rekrutteringen
Fra NLF holdt både markedsdirektør
Kjell Olafsrud og forbundsleder Tore Velten taler. De minnet om hvorfor Norske Truckers er mer enn bare underholdning.
– Serien handler ikke bare om lastebiler, men om folkene bak rattet, de som får landet vårt til å fungere, sa Olafsrud.
Velten fulgte opp med et smil: – Det er jo derfor vi er med og finansierer dette. Vi må rekruttere til yrket vårt, og jeg er fryktelig stolt av at vi får vise fram næringen på denne måten. En stor takk til alle dere som stiller opp.
– Viser hvor mange muligheter som finnes
Arbeidsgiverne ble også trukket fram som viktige støttespillere. Blant dem var Ask Industrimontasje, representert ved Lina Ask.
– Serien viser at lastebilyrket rommer mye mer enn mange tror, sa hun fra scenen. – Det er plass til mange typer mennesker og spesielt er vi glad for at stadig flere unge jenter kommer inn i yrket, sa
hun, til applaus fra publikum. Etter taler, blomster og latter var det endelig klart for kveldens hovedpunkt: visning av de to første episodene av den nye sesongen.
– Vi er utrolig stolte av det vi har laget, og takknemlige for alle dere som bidrar, både sjåfører, bedrifter og samarbeidspartnere. Dette er ekte folk, ekte historier og ekte transportliv, sa Møller avslutningsvis.
Når lysene ble dempet og introen til Norske Truckers rullet over skjermen, var det tydelig at både produsenter, sjåfører og NLF sto samlet bak et prosjekt som har blitt langt mer enn bare TV, det har blitt et vindu inn i et yrke fullt av engasjement, profesjonalitet og hjerte.
F.V.: Eirik, Nikoline, Syver,
Eirik og Sondre byr på både action og god stemning i sesong 3
Lina
Industrimontasje hyller mangfoldet i bransjen og gleder seg over at flere unge jenter finner veien til lastebilyrket.
God stemning på premierefest.
– Vi tvinges til å bryte loven for å få laksen fram
Transportør Stein Inge Larsen slår alarm om et regelverk som gjør det umulig å frakte fersk fisk uten å bryte loven. – Dette er en katt-og-mus-lek mellom transportører, Mattilsynet, Statens vegvesen og politiet. Det må ryddes opp nå, sier han.
TEKST: Elisabeth Nodland • en@lastebil.no
Bak dørene på et kjølelager på Vestlandet står vogntogene tett i tett. Lukten av fersk laks og salt sjø henger i luften. For sjåførene som frakter fisken videre ut i landet og til kontinentet, er det blitt en hverdag fylt med frustrasjon og paradokser.
– Vi vil gjøre alt riktig. Men slik reglene er nå, er det faktisk umulig, sier Stein Inge Larsen, transportør med over tretti års erfaring i fisketransport.
Han er en av mange som advarer om at regelverket for transport av fersk fisk er uforenlig med virkeligheten og at det skaper en situasjon der både sikkerhet, kvalitet og lovverk blir satt på spill.
Et system som ikke henger sammen
Kjernen i problemet er enkel, men konsekvensene store.
Fisken pakkes på is for å holdes kald under transport. Når isen smelter, renner vannet ut, såkalt avrenning. Dette vannet er en blanding av smeltevann, fett og blodrester, og kan skape både sikkerhetsrisiko og hygieneproblemer på veier, kaier og ferger.
– Det er et forferdelig problem. Avrenningen renner ned på dekk, det blir glatt, og fergeselskapene nekter oss å kjøre om bord. Samtidig får vi bot hvis vi prøver å fryse fisken for å hindre det, sier Larsen.
For ifølge Mattilsynet skal fersk fisk transporteres mellom null og fire grader. Men for å hindre at avrenning renner
ut, må fisken fryses ned til mellom minus ti og minus tjue grader.
– Da bryter vi regelverket til Mattilsynet. Men hvis vi ikke gjør det, bryter vi reglene til Statens vegvesen. Uansett hvordan vi snur og vender på det, bryter vi loven, sier han.
Tre myndigheter – tre ulike krav Larsen beskriver hvordan transportørene nå spiller en slags «katt-og-mus-lek» med tre instanser: Mattilsynet, som kontrollerer matsikkerhet; Statens vegvesen, som kontrollerer sikring av last; og politiet, som håndhever trafikkreglene.
– Vegvesenet sier «sikre lasten», Mattilsynet sier «du får ikke fryse fisken», og politiet kan i tillegg gi bøter hvis det er avrenning på veien. Det er helt håpløst, sier han.
I praksis må sjåførene ta raske valg i felt for å komme seg videre.
– Vi blir stående på kontrollplass og må ringe eksportøren: «Vi kommer oss ikke videre, vi må sette temperaturen ned for å hindre avrenning.» Da får vi ofte beskjed om å kjøre på minus 20 i noen timer. Men da bryter vi Mattilsynets regel. Det er et helt absurd system.
Kvaliteten på fisken – og skyldspørsmålet
Ifølge Larsen starter problemet allerede på oppdrettsanleggene og fiskemottakene.
Fisken skal ha kjernetemperatur på null til to grader før den pakkes, men det skjer sjelden i praksis.
– Vi har målt fisk med kjernetemperatur på tolv grader. Når den fisken pakkes på is og sendes av gårde, er det dømt til å renne, sier han.
“ Vi blir sittende med ansvaret for noe vi ikke kan kontrollere.
og gammelt utstyr fører til blodig avrenning.
– Avrenningen skal bestå av smeltevann fra isen, blandet med litt fett. Men nå ser vi ofte at det renner blodig vann. Det er ikke normalt, og det viser at fisken ikke er bløgget og kjølt riktig, sier han.
Han peker også på de såkalte bløggebåtene som ofte er eldre fartøy som brukes til å slakte fisken rett ved anleggene.
– De blir brukt for å få opp kvaliteten, men det stemmer ikke. Mange av disse båtene er ombygde og har dårlig kjølekapasitet. Fisken blir ikke bløgget ordentlig, og den blir ikke kjølt ned raskt nok. Det gir dårlig kvalitet og mer avrenning, sier Larsen.
Han mener Mattilsynet sjekker for lite.
– De kontrollerer kanskje kjøletanken, men de måler ikke temperaturen på fisken når den ligger på lageret eller når den lastes. Da får vi fisken for varm, og da kan ikke vi gjøre noe som helst.
Når is smelter til blod
Larsen har sett hvordan dårlig nedkjøling
Kravet som kan løse alt –men koster litt
Løsningen finnes, mener han og den er egentlig ganske enkel: Tette kasser.
– I dag pakkes laksen i isoporkasser med fire hull. Det er her avrenningen kommer fra. Hvis vi går over til tette kasser med absorbent i bunnen, forsvinner problemet, sier Larsen.
Men industrien stritter imot.
Avrenning fra fersk fisk som smelter på isen, et problem som skaper glatte veier, søl på ferger og utfordringer for transportørene.
Stein Inge Larsen, transportør med over 30 års erfaring i fisketransport, slår alarm om regelverket som gjør det umulig å frakte fersk fisk uten å bryte loven.
– De sier det koster 30 øre mer per kasse. Noen sier én krone. Det er småpenger på et lass verdt 1,9 millioner kroner. Men ingen vil være den første til å ta den kostnaden, for da blir de utkonkurrert, sier han.
Larsen mener myndighetene må på banen.
– Hvis Mattilsynet sier at all fisk skal fraktes i tette kasser, så får vi likhet for alle. Da blir det rettferdig, og problemet forsvinner.
– Vi drukner i fiskevann
Transportørene har også forsøkt midlertidige løsninger. Noen biler har tanker som samler opp avrenningsvann, men også det skaper nye problemer.
– En slik tank tar 250 liter. Etter en time er den full. Hva skal vi gjøre da? Vi kan ikke stå på en rasteplass og tømme ut fiskevann. Hvis det inneholder patogener, kan det forurense elver og vann. Det er ingen løsning, sier Larsen.
Kostnadene skyves nedover
Han mener ansvaret blir skjøvet over på transportørene, de som står nederst i kjeden.
– Vi blir sittende med ansvaret for noe vi ikke kan kontrollere. Fisken er for varm når vi får den, emballasjen er feil, og reglene er motstridende. Likevel er det vi som bærer kostnadene med kjøreforbud
Lastebilen lastes med fersk laks, en transport som krever nøye temperaturkontroll for å unngå avrenning og sikre både kvalitet og lovlighet.
og forsinkelser. I tillegg er det varslet at bøtelegging også vil komme, sier han. I Danmark har det allerede kommet bøter på opptil 6 000 kroner for avrenning.
– Og dobbelt så mye for bileieren. Hvis det skjer her, stopper hele næringen opp. Ingen vil kjøre fisk mer, sier Larsen.
Et rop om handling
Nå etterlyser han at myndighetene griper inn før problemet blir enda større.
Dette er fiskeavrenning
• Oppstår når isen som brukes til å kjøle fersk fisk smelter under transport.
• Inneholder smeltevann, fett og ofte blodrester.
• Kan skape glatte veier og dekk på ferger, og utgjør hygiene- og miljøproblemer.
• Statens vegvesen krever at transportører «sikrer lasten» – også mot avrenning.
• Mattilsynet krever samtidig at fisken ikke fryses, men holdes mellom 0 og 4 grader.
• Resultatet er et regelverksmessig dilemma: Umulig å følge begge krav samtidig.
– Vi trenger en overgangsordning. Gi oss dispensasjon fram til 2026, slik at vi kan få på plass tette kasser. Hvis ikke, blir det stopp, sier han.
Han mener det er på tide at næringen tar ansvar.
– Lakseeksporten har hatt gullår i flere tiår. Nå må de tåle å bruke én krone ekstra per kasse for å rydde opp i dette. Det handler om kvalitet, miljø, og respekt for regelverket. Vi kan ikke fortsette å bryte loven for å gjøre jobben vår, sier Stein Inge Larsen.
NLF følger opp saken videre Statens vegvesen jobber med en forskrift som åpner for bøter ved brudd på laste-
sikringsregler. Hvis den vedtas, vil NLF anbefale medlemmer å viderefakturere gebyrer til avsendere som ikke bruker tette kasser. NLF intensiverer nå dialogen med sjømatnæringen, Statens vegvesen og Mattilsynet for å finne praktiske løsninger på problemet med lakseavrenning. Forbundet jobber for at krav om tette fiskekasser blir innført som standard, slik at transportørene ikke lenger må bære kostnadene og risikoen alene. Målet er å skape en tydelig ansvarsfordeling der sjømatnæringen tar sitt ansvar for emballasje og kjølekjede, samtidig som transportnæringen kan operere innenfor regelverket uten å måtte bryte loven. NLF planlegger møter og oppfølging med myndigheter og bransjeaktører for å sikre at tiltakene implementeres raskt og at transporten av fersk fisk kan foregå sikkert og effektivt.
– Transportørene kan ikke stå ansvarlige for problemer de ikke kan kontrollere. Med tette fiskekasser på plass vil vi sikre både matsikkerhet, trafikksikkerhet og rettferdighet i hele kjeden, sier Knut Gravråk, administrerende direktør i NLF.
Kjør trygt og sikkert!
Nyt trygge og komfortable turer gjennom den nordiske vinteren. Du finner enkelt alt av dekkog bilservicetjenester hos oss. Husk Vianor tilbyr også et omfattende utvalg av regummierte dekk av høy kvalitet.
Vennligst ta kontakt med din lokale Vianor avdeling for en hyggelig handel. Tlf: 915 11 500. Nærmeste verksted finner du på www.vianor.no/verksteder
Som NLF medlem får du spesialpriser på hele vårt sortiment. Vianor.no
Gjør en forskjell for kolleg
Når krisen rammer, er det godt å ha noen å lene seg på. Kollegahjelpen er et unikt nettverk av erfarne Norges Lastebileier-Forbunds medlemmer og andre lastebilvenner som stiller opp for kolleger i krise. Nå søker NLF flere som vil bidra til å gjøre en forskjell.
TEKST: Renate Tårnes • rt@lastebil.no
– Kollegahjelpen handler om å være der for hverandre i hverdagen, ved kriser og ulykker. Og det handler om å bygge en kultur der det er lov å be om hjelp, sier NLFs forbundsleder Tore Velten.
“Den som får hjelp skal ha det bra, sove godt og ha et like godt liv som før ulykken. Målet er at vi skal få dem ut på veien og tilbake i jobb som før
Målet er å få sjåføren på veien igjen Kollegahjelperne er frivillige sjåfører med solid erfaring og engasjement for sjåføryrket. De har gjennomgått opplæring i krisehåndtering og samtaleteknikk, og møter kolleger med medmenneskelighet og støtte når det trengs som mest. – Den som får hjelp skal ha det bra, sove godt og ha et like godt liv som før ulykken. Målet er at vi skal få dem ut på veien og tilbake i jobb som før, sier Velten. 24.–25. oktober var kollegahjelperne samlet på Gardermoen for faglig påfyll og erfaringsutveksling. En av deltakerne var Helene Homlund, som har vært kollegahjelper i fire år, men hadde sitt første opp-
Kim Brandsnes (t.v.) tar over som fagansvarlig for Kollegahjelpen etter Guttorm Tysnes.
– Å være kollegahjelper handler om å stille opp for hverandre, sier NLF-leder Tore Velten. Her sammen med Helene Homlund under samlingen på Gardermoen.
er i kriser
drag tidligere i år. Til daglig jobber hun som bilberger og er vant til å rykke ut til ulykker, men rollen som kollegahjelper var noe helt annet.
– Du vil ikke gjøre noe feil i rollen som kollegahjelper, du tar det på største alvor. Det har betydd mye å få god støtte fra andre kollegahjelpere og fagansvarlig, sier Homlund.
Sjåføren hun møtte fikk tydelig beskjed om hvor viktig det er å komme seg tilbake på jobb etter en slik hendelse.
– Han har sittet på med kolleger og vært på jobb hver dag siden ulykken. Det har nok vært avgjørende for at han har det bra i dag, sier hun.
Medmennesker i praksis, satt i system
Fagansvarlig Guttorm Tysnes forteller at kollegahjelperne ikke bare gir støtte til andre, de får også mye igjen selv.
– Vi prøver å være medmennesker i praksis, satt i system. Du får opplæring, støtte og blir en del av et landsdekkende nettverk som står sammen for trygghet og omsorg i transportnæringen, sier Tysnes.
Senere i høst går Tysnes av med pensjon, og Kim Brandsnes tar over stafettpinnen som fagansvarlig.
– Kollegahjelpen er et viktig tilbud, og jeg ser frem til å videreføre arbeidet med å styrke nettverket og støtte sjåfører i hele landet, sier Brandsnes.
Under samlingen på Gardermoen delte Tore Velten en konkret erfaring som viser omsorgen kollegahjelperne har.
– Jeg har alltid med meg et ekstra par sko når jeg drar ut til en ulykke. De fleste lastebilsjåfører har skoene i døra og får ofte ikke tak i dem når ulykken skjer. Da er det fint at noen kommer med sko de kan ha på seg, sa han til forsamlingen.
KOLLEGAHJELPER? VIL DU BLI
Å være kollegahjelper innebærer:
• Du stiller opp for kolleger som trenger støtte
• Du har lyst til å hjelpe og tid til å bidra
• Du deltar på seminarer og får faglig påfyll
• Du får støtte fra arbeidsgiver
• Du sprer kunnskap om kollegahjelpen i miljøet ditt.
Kollegahjelp er et ideelt oppdrag og du blir en viktig ambassadør for trygghet i transportbransjen.
NLF forlenger samarbeidet med Circle K – fem nye år med fordeler for medlemmene
Helt siden 1993 har Norges
Lastebileier-Forbund (NLF) hatt et tett og godt samarbeid med Circle K. Nå forlenges avtalen med fem nye år, til glede for alle medlemmer som daglig bruker Circle Ks stasjoner over hele landet.
– Circle K lytter til våre behov og er alltid villige til å utvikle nye konsepter basert på våre innspill og medlemmenes og sjåførenes behov. Dette samarbeidet har gitt store fordeler for transportnæringen, sier markedsdirektør i NLF, Kjell Olafsrud.
Et unikt nettverk i Norge og Norden
Circle K har utviklet Norges største stasjonsnettverk, og er også til stede i flere av de markedene der norske transportører kjører daglig.
– Circle K har et helt unikt nettverk i Norge og i våre naboland. De er nå også i ferd med å etablere et ladenettverk for tungbillading, som vil gi våre medlemmer et komplett tilbud, både for dagens og morgendagens transport, sier Olafsrud.
Satsing på truckkundene
Circle K har de siste årene lagt betydelige ressurser i å tilrettelegge for tungtransporten.
– Vi har et sterkt fokus på truckkundene våre, og jobber kontinuerlig med å sikre høy standard på stasjonene, forteller Chris Gregers, kundeansvarlig for avtalen med NLF i Circle K Norge.
Han beskriver konseptet som en «one stop shop» for yrkessjåfører:
– Hos oss skal sjåførene få gjort alt på ett sted. Vi tilbyr hurtigleverende drivstoffpumper, alle drivstofftyper inkludert AdBlue, og nå også hurtiglading, både for
Forbundsstyret i NLF og representanter fra Circle K samlet utenfor Circle K-stasjon i forbindelse med signeringen av ny femårig samarbeidsavtale mellom partene. Foto: Kjell Olafsrud / NLF
person- og tungbil. I tillegg finner de et bredt utvalg av mat og drikke, rene toaletter, sitteområder og gratis Wi-Fi. Det gjør det enklere å kombinere fylling, hvile og påfyll av energi.
Denne helhetlige tilnærmingen gjør det mulig å tilpasse kjøre- og hviletid for å få en mest mulig effektiv arbeidsdag
– De tilbakemeldingene vi får er at sjåførene setter stor pris på at de kan få gjort alt på ett sted. Det sparer tid, reduserer stress og gir bedre arbeidsflyt i hverdagen, sier Gregers.
Fordeler for NLF-medlemmer
Som NLF-medlem får du fortsatt gode betingelser på drivstoff, AdBlue og andre
tjenester på alle Circle K-stasjoner i Norge. Avtalen sikrer konkurransedyktige priser, moderne fasiliteter og et landsdekkende nettverk tilpasset transportnæringens behov.
– Dette samarbeidet handler om mer enn rabatt. Det handler om å bygge et helhetlig tilbud for en bransje som er i stadig endring. Vi gleder oss til å utvikle dette videre sammen med Circle K de neste fem årene, avslutter Olafsrud.
Norges største stasjonsnettverk
Circle K har nå:
• 458 stasjoner i Norge
• 243 fullservice-stasjoner
• 280 anleggsdiesel-stasjoner
• 187 stasjoner med AdBlue
• 125 stasjoner med egne ladere (850 egne ladepunkter totalt)
• 23 stasjoner der lastebiler kan hurtiglade uten henger
• 7 stasjoner med dedikerte hurtigladere for tungbil – og flere er under utvikling
Maria Skovly (Circle K), Tore Velten og Knut Gravråk (NLF) signerte ny samarbeidsavtale som forlenger partnerskapet med fem nye år. Foto: Kjell Olafsrud / NLF
TEKST: Elisabeth Nodland
Vi hjelper bedriften din med energisparing
Hos oss får du tjenester som gjør en forskjell – både for miljøet og energikostnadene fjordkraft.no/bedrift
Knallsuksess og rekordstort b
NLF-standen på Oslo Motor Show hadde enormt godt besøk. Mange av de totalt 55 213 besøkende tok turen innom vår utstilling, der fire kjøresimulatorer, i samarbeid med SOTIN og Bilfag, gikk for fullt gjennom hele helgen. Det var knapt et ledig øyeblikk. Våre ulike aktiviteter trakk både ungdommer og nysgjerrige foreldre, og stemningen var på topp fra start til slutt.
TEKST OG FOTO: Jim Nybø • jn@lastebil.no
– Kort og godt vellykket. Jeg er stolt av hva vi i NLF har fått til sammen med opplæringskontorene. Vi representerer en av landets viktigste næringer, og vi trenger mange nye sjåfører framover. Jeg er helt sikker på at vi rekrutterte flere ungdommer denne helgen, sier forbundsleder Tore Velten.
“Jeg er stolt av hva vi i NLF har fått til sammen med opplæringskontorene.
Rekruttering sto i sentrum
Oslo Motor Show er ikke bare et mekka for motorinteresserte, men det er også en viktig arena for rekruttering til fag innen transport, logistikk og bilteknikk.
De fem messehallene på Nova Spektrum rommet mer enn 40 000 kvadratmeter med utstillinger, fra blankpolerte supervarebiler og elektriske lastebiler til håndlakkerte showtrucker og klassiske doninger.
I E-hallen sto yrkesbilene i sentrum, og her var NLF, Bilfag og SOTIN samlet på en felles stand for å vise fram mulighetene
Folksomt på vår stand under Oslo Motor Show.
Forbundsleder Tore Velten er fornøyd med innsatsen og besøket på Lillestrøm.
esøk av elever på NLFs stand
i transportbransjen. Sammen presenterte de en bransje i utvikling og et yrke med stor framtid.
Kvalifisering til Kjetting-NM trakk publikum
En av de mest populære aktivitetene på NLF-standen var kvalifisering til Kjetting-NM, der både store og små fikk prøve seg på å legge på kjetting.
Etter noen famlende første forsøk tok konkurranseinstinktet over for mange, og det ble mange imponerende resultater.
Raskest av alle var Peder Mæhlum fra Kindlistuen & Dahl i Øyer, som tok seieren med stil.
Også NLFs egen administrerende direktør Knut Gravråk var på plass og tok utfordringen og testet kjettingkunnskapene sine i forkant av årets Kjettingdag.
Rekordmange elever på besøk
Fredagen under Oslo Motor Show ble en ny rekorddag. Hele 3 822 elever besøkte messen. For NLF og samarbeidspartnerne var det en perfekt anledning til å vise fram transportnæringen som en moderne, bærekraftig og spennende karrierevei.
– Vi er sterkere sammen, også når det gjelder rekruttering. Oslo Motor Show er en fantastisk møteplass for å inspirere ungdom til å velge transportfagene, sier Velten.
Kort oppsummert:
NLF-standen leverte, og viste på nytt at Oslo Motor Show er en kraftfull arena for både entusiasme, kunnskap og rekruttering til transportnæringen.
Debutant med kjettinger. Martine fra Drammen ble inspirert av NM. Kanskje også til å prøve sjåføryrket.
NLF-direktør Knut Gravråk og Øivind Aksberg fra Opplæringskontoret i Akershus trivdes begge på Oslo Motor Show.
Følg drømmen-traileren var selvsagt på plass.
Ung i transport:
Tore på nytt spor
Matavfallet tømmes hos NG
TEMA
I en serie artikler møter vi tungbilsjåfører under tretti år, blir litt kjent med dem, hører deres bakgrunn for yrkesvalget, hva de tror om fremtiden i transportnæringen og kanskje om de har tips til andre som vurderer dette yrket.
Navn: Tore Ruth
Alder: 28 år
Bor: Lier
Jobb: Kjører avfall for Norsk Gjenvinning
Arbeidsgiver: Lier Billag AS
Kjører privat: Mercedes Vito med GOD plass
Sivil status: Samboer
Livet går ikke alltid på skinner. Noen ganger kan alvorlige endringer i livet bli en dør inn til noe helt annet enn det man kanskje hadde sett for seg. Tore Ruth har kjent dette på kroppen selv. I denne artikkelen skal vi bli kjent med en Liergutt (oppvokst på Nøstet) som har hatt en helt annen vei inn i transportbransjen enn de fleste.
TEKST OG FOTO: Jan Egil Sandstad • janegils@live.no
Det var 13. oktober 2017 og Tore var i militæret, da ett av befalene trakk ham til side og ville ha en prat med han. Beskjeden han hadde var dramatisk - Tores lillebror, Rolf-André, var blitt overkjørt av en lastebil ved Holmenbrua i Drammen, like i nærheten av der han bodde. Ulykken var fatal, og livet til fjortenåringen sto ikke til å redde. Etterforskningen viste at det ikke var grunnlag for å mene at sjåføren kunne handlet på noen måte som kunne hatt betydning for utfallet. Saken ble henlagt som intet straffbart forhold.
Høyskolestudier i Kristiansand Tore var usikker på hva han skulle gjøre etter førstegangstjenesten.
– Jeg hadde gått forskerlinjen på Drammen VGS, med fag som matematikk, naturvitenskap og teknologi. Men dette var ikke helt min greie, innrømmer han, og karakterene ble deretter.
– Jeg hadde jobbet en del i sportsbutikk og hadde erfart at jeg trivdes godt med mennesker og salg. Valget falt derfor på bachelorstudiet i markedsføring og ledelse på høyskolen i Agder, fortsetter han.
Hjemme igjen, etter tre års studier, gikk det egentlig ganske tregt.
– Jeg manglet motivasjon og visste ikke hva jeg skulle gjøre videre. Ulykken med lillebror var nok en stor medvirkende årsak til at det var tungt. Det er tøft å miste en bror på denne måten, og det tar tid å komme over det. Jeg tenker på ham hver dag, og særlig når jeg kjører forbi ulykkesstedet, forteller Tore.
Lier Billag kommer på banen
En blanding av litt tilfeldigheter og litt bekjentskap gjorde at Tore kom i kontakt med Lier Billag, et lite transportselskap som driver med innhenting og transport av næringsavfall for Norsk Gjenvinnings bedriftskunder. Selskapet trengte hjelp til profilering og markedsføring, og etter hvert dukket det også opp behov for en hjelpemann på en av bilene. Tore takket ja til begge deler.
Tore og Lier Billag viste seg å være en god match. Han stortrivdes, og eierne i selskapet så at det var potensial i gutten. De ønsket å satse på ham, men han trengte tungbil-lappen. Det ble derfor lagt en fem ukers opplæringsplan med god hjelp av Tungbilskolen. Det ble en veldig spesiell dag for Tore da han skulle kjøre opp for CE-lappen på femårsdagen for brorens død. Oppkjøringen gikk imidlertid prikkfritt, og i dag stortrives han med å kjøre lastebil.
Matavfall og papp
NLF-Magasinet får være med Tore på en runde med komprimatorbilen, på Hurumlandet en fin oktoberdag. Turen går innom butikker og andre næringsdrivende som har avtale med Norsk Gjenvinning. Vi er innom idylliske steder som Holmsbu og Tofte, før vi returnerer til NG´s anlegg på Lindum utenfor Drammen for å losse avfallet. Mange steder er veien både smal og uoversiktlig, men Tore kjenner bilen og veiene godt, og han ratter Volvoen rolig og erfarent.
Bilen er utstyrt med to separate kamre. I dag er det matavfall som går i det minste kammeret og papp i det største. Pappen er komprimert og står på Europaller, og det kreves både litt teknikk og krefter for å manøvrer de to hundre kilo tunge pallene.
Vi kjører dieselbil denne dagen, men Lier Billag var tidlig ute med å satse på el-lastebil også.
– Jeg er positiv til el, forteller Tore. I hvert fall når det gjelder lastebiler. De er stillegående og komfortable, og det er bra både for sjåfør og omgivelsene. Men det er krevende med ladeinfrastruktur, og noen må jo være villig til å betale merkostnaden.
Har ambisjoner
Tore stortrives i sjåførrollen.
Pallene med papp kan veie opptil fire hundre kilo
Papp hentes hos en av kundene
– Det er en morsom jobb hvor jeg får brukt mange sider av meg selv, utdyper han.
Han setter også pris på friheten i arbeidet, og styrer dagen sin i stor grad selv.
– Dette skal jeg drive med til jeg blir pensjonist, smiler han. Han legger imidlertid ikke skjul på at han på sikt ønsker å jobbe mer administrativt.
I dag har han ansvaret for oppsett og drift av alle digitale løsninger i Lier Billag.
Tore har også engasjert seg i NLF og sitter i dag som kasserer i Drammen Lastebileierforening.
Rekruttering og markedsføring er de sakene han interesserer seg særlig for, men han poengterer at lokallagenes rolle er først og fremst å bringe medlemmenes interesser og saker videre i NLF.
– Jeg ble tatt imot med åpne armer i NLF, og det har nok bidratt til at jeg brenner enda mer for yrket.
Aktiv fritid
Tore forteller at han ikke hadde passet til å kjøre langtransport. Han setter stor pris på å komme hjem etter endt arbeidsdag. Hjemme venter Teddy, en ett år gammel storpuddel som han eier sammen med samboeren.
– Teddy er svært nysgjerrig og tror alle han møter er lekekamerater, men vi har litt jobb å gjøre for han har noen utfordringer med stress. Crossmotorsykkel er en annen stor interesse, og Tore eier flere sykler. Tidligere kjørte han aktivt, men er nok litt mer rusten nå.
– I januar var en kamerat og jeg i USA i to uker og kjørte på de fantastiske banene de hadde der. Vi var i kjempedårlig form da vi kom og bare i dårlig form da vi dro, gliser han.
Han mener selv at han har vært heldig, både med yrkesvalg og arbeidsgiver.
– Jeg er veldig glad for den tillitten de har vist meg.
Han skryter også av de supre kollegaene i Lier Billag.
– Alle er unge til sinns! Trivsel er utrolig viktig på en arbeidsplass, avslutter den sympatiske Liergutten.
Tores ruter sveiper innom idylliske Holmsbu
Tore stortrives i jobben som yrkessjåfør
Lastebil- og varebilkostnadene øker i 2025
Totalkostnadene for transport med både lastebil og varebil viser en tydelig økning i 2025.
Totalkostnadsindeksen for lastebiltransport uten bom- og fergekostnader steg med 1,3 prosent fra 2. kvartal til 3. kvartal 2025. Sammenlignet med samme kvartal i fjor, har kostnadene økt med 3,2 prosent. For varebiltransport var økningen enda større, med 2,8 prosent fra 2. til 3. kvartal 2025, og en år-til-år-vekst på 6,1 prosent.
Økte drivstoffkostnader
Prisene på diesel har bidratt til stigende drivstoffkostnader. Fra 2. til 3. kvartal 2025 økte drivstoffindeksen med 3,7 prosent for lastebil og 7,7 prosent for varebil. Over de siste fire kvartalene har drivstoffkostnadene økt med 1,9 prosent for lastebil og 1,8 prosent for varebil.
Kapitalkostnader
Kapitalkostnadene steg med 1,0 prosent for lastebil og 8,5 prosent for varebil fra 2. til 3. kvartal 2025. Innenfor lastebiltransport steg nærtransport mest (2,3 prosent) og langtransport minst (0,6 prosent). På årsbasis har kapitalkostnadene økt med 1,4 prosent for lastebil og hele 21,2 prosent for varebil.
Øvrige kostnader
Delindeksen for øvrige kostnader steg i gjennomsnitt med 0,7 prosent for lastebil og 0,6 prosent for varebil. Renovasjon hadde størst økning (1,0 prosent), mens anleggstransport og langtransport hadde minst økning (0,5 prosent). De siste fire kvartalene har øvrige kostnader steget med 5,7 prosent for lastebil og 5,5 prosent for varebil.
Arbeidskraftkostnader
Arbeidskraftkostnader har hatt en moderat økning på 0,5 prosent fra 2. til 3. kvartal 2025, og har steget med 3,9 prosent de siste fire kvartalene.
Bom- og fergekostnader
Delindeksen for bom- og fergekostnader steg med 0,4 prosent for lastebil og 0,1 prosent for varebil fra 2. til 3. kvartal 2025. På årsbasis har prisene økt med 3,0 prosent for lastebil og 5,3 prosent for varebil.
Hei David, vi oppdaterer lønnssystemet. Bekreft dine personopplysninger her: www.lonn-portal-sikkerhet.com
Nye svindelmetoder krever oppdaterte ansatte.
Hei Kari, Ditt beløp har blitt belastet to ganger. Klikk her for å bekrefte tilbakebetaling: bedriftreise.iu.com
Svindelforsøkene er mer profesjonelle enn noen gang. Den falske fakturaen ser ekte ut, og e-posten kommer tilsynelatende fra sjefen. Personen som ringer vet navnet ditt og hvilken leverandør dere bruker. Jo mer avansert svindlerne blir, jo viktigere er det at dine ansatte får oppdatert kunnskap om truslene.
Hver dag utsettes norske bedrifter for stadig mer avanserte svindelmetoder rettet mot de ansatte. Faktisk skyldes 9 av 10 vellykkede svindelforsøk at ansatte blir lurt.
SafeZone gir bedriften beskyttelse i flere lag:
• Avanserte sikkerhetsfunksjoner på mobilen til alle ansatte. Det blokkerer skadelige nettsider og stopper mange cyberangrep før de når deg. Det krever ingen installasjon, oppdatering eller vedlikehold hos dere.
• Sikkerhetskunnskap til alle ansatte som gir økt bevissthet og kjennskap til nye svindelmetoder. Dette er opplæring som gir et solid forsvar mot f remtidige angrep.
Med SafeZone gjør du dine ansatte og bedriften tryggere, og gir bedre beskyttelse av bedriftens verdier.
Les mer på telenor.no/bedrift
Konjunkturundersøkelsen:
Hjelp oss å gjøre en god jobb for deg
For at Norges LastebileierForbund (NLF) skal kunne jobbe effektivt og målrettet, både faglig og politisk, er svarene fra konjunkturundersøkelsen helt avgjørende. Undersøkelsen gir oss innsikt i hvordan det står til i medlemsbedriftene og hjelper oss med å sette fokus på de sakene som betyr mest for deg.
TEKST: Elisabeth Nodland
Konjunkturundersøkelsen ble sendt til de fleste medlemmer på e-post i slutten av oktober. Nå oppfordrer vi alle medlemmer til å ta seg tid til å svare. Dette er din sjanse til å løfte frem de sakene som er viktige for deg og din bedrift. Jo flere som svarer, desto sterkere blir argumentasjonen vår!
Husk: Små bedrifter teller like mye som store. Undersøkelsen gjelder også varebileiere. Vi trenger et bredt spekter av svar for å vise mangfoldet i næringen.
Viktig: Alle som starter på undersøkelsen må fullføre den! Ufullstendige svar kan ikke brukes, og verdifull innsats går tapt. Svar nå – sammen gjør vi næringen sterkere!
Hva skjer med svarene dine?
Som medlem vil du få tilgang til en grundig rapport basert på undersøkelsen. Rapporten gir et tydelig bilde av status og utvikling i næringen, viser forventningene til fremtiden og styrker vårt grunnlag for å påvirke beslutningstakere.
Slik gjør du:
1. Finn e-posten fra NLF med lenken til undersøkelsen.
2. Hvis du ikke finner den i innboksen, sjekk søppelposten.
3. Lenken sendes til den e-postadressen som er registrert på bedriftens representant (personmedlem).
Svarfrist: Så raskt som mulig!
Undersøkelsen gjelder også varebileiere
Undersøkelsen inneholder spørsmål som gjelder både laste- og varebiler, samt noen spørsmål spesielt rettet mot varebileiere om kjøretøyparken. Med nok svar fra varebileiere kan vi også lage egne rapporter som viser utviklingen i denne gruppen.
Vi setter stor pris på om du tar deg tid til å svare – sammen gjør vi næringen sterkere!
Spørsmål?
Kontakt Thorleif Foss på e-post: tf@lastebil.no.
På veien mot sterkere næring – din mening teller! Svar på NLFs konjunkturundersøkelse. Foto: Jan Egil Sandstad
Stolt partner med NLF
Som medlem av NLF får du Koppen eller
avtale inkludert i medlemskapet.
Koppen eller avtale for 2026 blir sendt ut i november til kunder av Circle K med aktive firmakort og med medlemskap hos NLF.
Region 5 på studietur i Brussel:
Hvordan blir EUs grønne mål til
Hvordan går EU fra ambisiøse grønne mål til konkret handling?
Dette var kjernen i diskusjonene da NLF Region 5 besøkte Brussel fra 13.–15. oktober. 16 deltakere fra regionen fikk et unikt innblikk i hvordan europeisk transportpolitikk formes, og hvordan beslutningene påvirker norske transportbedrifter.
TEKST: Elisabeth Nodland
Studieturen ble nøye planlagt av rådgiver Heidi Rudaa og regionssjef Jan Ove Halsøy, som sørget for et innholdsrikt og faglig sterkt program. Lokalt vertskap var Torsten Laksafoss Holbek, CEO i Nordic Logistics Association (NLA), og Karolina Boyoil, trainee ved NLA-kontoret.
Deltakerne møtte blant andre Samferdselsråd Jørn Petter Kvamme fra Norges delegasjon til EU, Per S. Nestande fra Stortingets Brussel-kontor, EU-parlamentariker Marianne Vind og Marc Billiet fra IRU. Sammen fikk de et bredt perspektiv på hvordan EU arbeider for å gjøre transportsektoren grønnere, tryggere og mer effektiv, og hvor krevende det faktisk er å gå fra strategi til gjennomføring.
JNLF-fylkesleder Jørund Vevle satte pris på innblikket fra Brussel-turen
Fra planer til handling, en stor utfordring
Et gjennomgående tema på turen var den enorme mengden utredninger og hand-
Region 5 deltakerne samlet i møtesalen i Brussel under studieturen, som ga innblikk i EUs transportpolitikk
handling?
lingsplaner som produseres i Brussel. EU har ambisiøse mål for utslippskutt, men medlemslandene følger dem opp i ulikt tempo. Planene er mange, men veien fra papir til praktisk gjennomføring er utfordrende.
Blant de mest aktuelle temaene var drivstoff og fremtidens teknologi. EU satser på nullutslipp i tungtransport, men HVO og biogass vil i hovedsak gå til luftfart og skipsfart. For lastebilene betyr det i hovedsak elektrisitet, mens hydrogen ikke anses som realistisk på grunn av lav virkningsgrad. Samtidig anerkjennes det at rundt ti prosent av markedet, spesielt i distriktene, fortsatt vil være avhengig av diesel også etter 2050.
politiske beslutninger faktisk formes og påvirker vår hverdag som transportnæring. Turen ga oss et klarere bilde av hvordan vi kan bruke kunnskapen fra Brussel i vårt arbeid i Norge, sier Jan Ove Halsøy, regionssjef i Region 5.
En investering i kunnskap og nettverk
– For oss i Region 5 har dette vært mer enn en studietur, det har vært en investering i kunnskap og relasjoner. Vi står sterkere når vi forstår helheten og har direkte kontakt med dem som påvirker rammevilkårene våre, sier Heidi Rudaa, rådgiver i NLF Region 5.
– Det var lærerikt å se hvordan store
Veien mot nullutslipp krever handling
Studieturen ga deltakerne ny innsikt og forsterket forståelsen av hvor komplekst samspillet mellom politikk, teknologi og næringsliv er. Ett klart budskap sto igjen: Veien mot nullutslipp krever mer enn ambisjoner, den krever evnen til å gjennomføre.
EU-parlamentariker Marianne Vind delte sin kunnskap og fikk en gave fra NLF
Flott utsikt over strøkne veier da de gikk ned for landing i Brussel.
Jan Ove Halsøy, regionssjef i Region 5, planla og gjennomførte studieturen til Brussel sammen med Heidi Rudaa, og bidro til et innholdsrikt og lærerikt program for delegasjonen.
Nå kan tungtransporten lade opp
Enova lanserer to støtteordninger for tungtransport: én ny ordning for forprosjekt og en relansering av depotlading for tunge kjøretøy. Begge skal gjøre det enklere for bedrifter å satse på elektriske lastebiler og busser.
Støtte til forprosjekt:
Programmet gir bedrifter støtte til planlegging før kjøp av elektrisk kjøretøy og lader. Søknadsfrist: 24. november 2025.
Depotlading:
Fylkesvei 33 kåret til Norges verste fylkesvei
Ordningen gir støtte til etablering av ladere på depot eller overnatting for tunge kjøretøy. Relanseringen følger etter at ordningen forsvant i fjor. Søknadsfrist: 1. desember 2025.
Dette er et viktig gjennomslag for NLF, som har jobbet for at støtteordningene skal være tilgjengelige for både store og små bedrifter.
Lastebilsjåfører
bekymret for køer med gratisferger
Mens fergepassasjerer jubler for Arbeiderpartiets snuoperasjon om gratisferger, advarer Norges Lastebileierforbund (NLF) om at ordningen kan føre til lange køer og at varer blir stående igjen.
Fylkesleder Torstein Ottem i Møre og Romsdal sier at gratisferger kan skape propp i systemet, påvirke kjøre- og hviletider for sjåfører, og gjøre transport dyrere. NLF foreslår blant annet rushtidsavgift for bobiler og campingvogner for å sikre kapasitet for næringstransport og fastboende.
Arbeiderpartiets Kamzy Gunaratnam opplyser at de tar bekymringen på alvor og vil ha dialog med NLF for å finne løsninger som ivaretar både fastboende og næringsliv.
Etter raset på E6 forbi Levanger krever Norges
Lastebileierforbund (NLF) at omkjøringsveiene driftes med samme standard som hovedveien.
Knut Gravråk, administrerende direktør i
NLF, sier at trygghet og fremkommelighet på alternative ruter er avgjørende når E6 er stengt, og at dette må prioriteres umiddelbart.
NLF møtte 3. oktober Statens vegvesen for
Fylkesvei 33 mellom Minnesund og Bjørgo er kåret til Norges verste fylkesvei, med over 1500 forslag og 9000 stemmer i kåringen arrangert av Opplysningsrådet for veitrafikken (OFV). Veien er smal, bratt og rasutsatt, og brukes både som skolevei og omkjøringsrute når E6 stenges. – Dette er veiene yrkessjåførenes «fabrikkgulv», og dårlig standard går utover både helse, miljø og sikkerhet, sier NLF-direktør Knut Gravråk. Rapporten bak kåringen peker på behovet for ny inntektsmodell, styrket rentekompensasjon og øremerkede midler til ras- og skredsikring for å bedre fylkesveienes tilstand.
Ny distriktsansvarlig i Flom Kjetting for Østlandet
Anders Larsen blir ny distriktsansvarlig for Østlandsområdet i Flom Kjetting. Han tiltrer stillingen 1. februar 2026 og blir en sentral del av selskapets salgsteam.
Larsen kommer fra Lilleseth Kjetting og har bred erfaring innen løfteutstyr, lastesikring og hjulkjetting. Daglig leder Ingunn L. Flom fremhever hans fokus på kundens behov og gode stå-på-vilje. NLFs medlemmer vil fremover møte Larsen som en tydelig ressurs i Østlandsområdet.
å sikre bedre involvering av næringen og vil følge saken tett, inkludert krav om ekstra vinterberedskap og ensrettet kjøring på de mest utsatte dagene.
PROACE MAX ELECTRIC STOR, STERK OG TILPASNINGSDYKTIG
Proace Max Electric er Toyotas største kassevogn med muskler og volum til å påta seg store oppdrag. Den er tilgjengelig i to ulike høyder og to ulike lengder – som kassevogn.
Som planbil kan du velge mellom to ulike lengder, som tippbil har vi en lengde. Dersom du trenger skapbil, tilpasser vi denne på chassis cab ved at Lafinto bygger det du trenger av skap/ kjøl/ bakløfter.
Med dette brede utvalget har vi det meste for bedriftens behov.
• Opptil 17 m3 lasterom
• Nyttelast opptil 1200 kg på kassevogn
• Batterikapasitet 110 kWt
• Hurtiglading opptil 150 kW
• Rekkevidde opptil 420 km på kassevogn
• 2,4t hengervekt (krever C1E førerkort)
Sponsor av NLF Transport Turné 2025
Skann for å lese mer
Fødselsdager i November
85 år
18. Arne Søhus, 3405 ,Lier
18. Ole Hauge, 4760 Birkeland
80 år
1. Erland Krog, 1870 Ørje
5. Oskar Gamsgrø, 6460 Eidsvåg I Romsdal
23. Terje Frandsen, 7082 Kattem
75 år
6. Osvald Hebenes, 4235 Hebnes
9. Johs Lunn, 2836 Biri
15. Olav J. Lurås, 3650 Tinn Austbygd
17. Harald Nilssen, 3660 Rjukan
23. Arne Lystad, 2100 Skarnes
24. Herleik Garaas, 3322 Fiskum
26. Roy C. Olsen, 1920 Sørumsand
70 år
5. Arne Johan Wiik, 5563 Førresfjorden
15. Oddvar Jensen, 3243 Kodal
60 år
6. Karl-Christian Strømnes, 1643 Råde
9. Bjørn Volehaugen, 2880 Nord-Torpa
11. Jens Petter Opshaug, 6200 Stranda
18. Ole Haug, 1475 Finstadjordet
50 år
3. Karianne Løken, 2033 Åsgreina
9. John Gunnar Nerstad, 2943 Rogne
Fødselsdager i Desember
90 år
10. Audun Mølmen, 6413 Molde
85 år
16. Knut Wåtland, 7300 Orkanger
80 år
21. John T. Torgersen, 4270 Åkrehamn
26. Øivind Løite, 3753 Tørdal
31. Øyvind Jordal, 5590 Etne
75 år
2. Per Gihle, 2846 Bøverbru
4. Tore Steen, 7600 Levanger
8. Knut Arne Jørstad, 7650 Verdal
14. Einar Aas, 7590 Tydal
25. Otto Veråsdalen, 4855 Froland
28. John Johnsen, 2450 Rena
31. Harald Øvsthus, 5705 Voss
70 år
15. Steinar Hellevangsdal, 3176 Undrumsdal
20. Bjørn Stokland, 8215 Valnesfjord
25. Hjalmar Dalen, 2900 Fagernes
25. Olav J. Simones, 3677 Notodden
60 år
2. Per Arne Aasen, 1536 Moss
7. Erik Schjetne, 7031 Trondheim
9. Jarle Burud, 1350 Lommedalen
9. Odd Ketil Bakken, 7504 Stjørdal
14. Roy Åge Hansen, 3734 Skien
18. Knut Eirik Jevne, 2386 Brumunddal
21. Kai Ove Rundevold, 4376 Helleland
21. Ove Henriksen, 8058 Tverlandet
21. Rune Dahl Jørgensen, 9192 Arnøyhamn
23. Per Rune Grøvslien, 1481 Hagan
24. Senad Mistric, 1348 Rykkinn
24. Stig Kleven Håkerud, 2849 Kapp
26. Frode Kårstad, 6973 Sande i Sunnfjord
50 år
1. Ronny Edvardsen, 9050 Storsteinnes
3. Geir Kaspersen, 3540 Nesbyen
5. Eirik Aronsen, 0191 Oslo
10. Tore Kannestrøm, 7291 Støren
10. Tore Kanestrøm, 7387 Singsås
40 år
20. Yasar Jalil, 0585 Oslo
25 år
13. Håkon Utengen, 3019 Drammen
9. Tom-Vidar Hauan, 9030 Sjursnes
13. Espen Reime, 4365 Nærbø
15. Frode Kleppan, 3239 Sandefjord
26. Stein Ove Berg, 3560 Hemsedal
40 år
9. Gunnar Hunsbedt, 4480 Kvinesdal
16. Magnus Høgstad, 9303 Silsand
25 år
3. Tage André Samuelsen, 8294 Hamarøy
Odd Ketil Bakken, 7350 Buvika
Odd Ketil startet som lastebilsjåfør i 1985 med en Scania grusbil, og har siden bygget opp en imponerende virksomhet med 18 biler, en traktor til brøyting og en hjullaster. Han driver hovedsakelig med asfalt, brøyting, masse og terminalkjøring. Når han ikke er på veien, nyter han å spille bridge. Vi gratulerer med dagen og ønsker mange fine år videre, både på veien og ved bridgebordet!
Gunnar Hunsbedt, 4480 Kvinesdal
Gunnar startet sin karriere i bilberging som 18-åring, og fikk førerkort klasse C i 2004. Han begynte med Toyota Landcruiser og Volvo FL, og har i dag en imponerende flåte på syv bergingsbiler. Gunnar driver fortsatt med bilberging, samtidig som han også selger bergingsbiler. Han sitter også i Bergingsgruppen i NLF. På fritiden følger han nøye med på motorsport og fotball på TV, mens på sommeren trives han best ute i båten. Vi gratulerer hjertelig og håper dagen fylles med gode minner.
Øivind Løite, 3753 Tørdal
Øivind startet å kjøre lastebil i 1964 med en Mercedes 322 som tømmerbil. Selv om han ikke lenger er aktiv i kjøringen, har han hatt en imponerende karriere i transportnæringen. Han har blant annet vært formann i Drangedal transportsentral i 15 år, styremedlem og formann i NLF Telemark i til sammen 15 år, medlem av NLF sentralt tømmerutvalg i 15 år, og formann i Virkestransport Sør i 5 år.Når han ikke er opptatt med transport, nyter Øivind tiden sin med veteranbiler, og han har også vært medlem av Drangedal kommunestyre. Vi gratulerer hjertelig og ønsker deg en flott 80-årsdag!
BLI MED PÅ
BARTEKAMPEN
Norge ligger i verdenstoppen når det gjelder forekomst av prostatakreft. Hvert år får over 5000 nordmenn diagnosen – men tidlig oppdagelse kan redde liv. Norges Lastebileier-Forbund støtter Bartekampen for å bidra til mer forskning og bedre behandling. FÅ UT FINGER’N OG STØTT BARTEKAMPEN
Refleksens dag:
Verdens største refleksvest heist til værs på Åsenhagen skole: – Refleks redder liv
Norges Lastebileier-Forbund (NLF) markerte torsdag Refleksens dag på Åsenhagen barneskole med et fantastisk høydepunkt, verdens største refleksvest. Sammen med komiker og refleksentusiast Viggo Venn satte de både rekord og skapte oppmerksomhet rundt hvor viktig det er å bli sett i mørket.
TEKST OG FOTO: Elisabeth Nodland • en@lastebil.no
Den gigantiske refleksvesten, er over 20 meter høy, ble heist til værs foran elever, lærere og lastebilsjåfører som deltok i NLFs «Venner på veien».
Det var Ask Industrimontasje som stilte med kranbil, og Sunniva Holt, kjent fra Viaplay-serien Norske Truckers, kjørte bilen og hadde ansvar for oppheisingen.
Hele oppheisingen av refleksvesten ble også dekket grundig av TV2, som var til stede.
– For sjåførene våre er det livsfarlig når folk går i mørket uten refleks. Ikke for sjåføren selv, men for den som går. Det verste en sjåfør kan oppleve, er å kjøre på et menneske. Derfor er det helt avgjørende at alle bruker refleks i høstmørket, slik at de blir sett.
«Stoppe, se og vink»
Elevene ved Åsenhagen fikk også lære om NLFs sikkerhetskampanje «Venner på veien», som handler om å forstå lastebilenes blindsoner og om å være synlig i trafikken.
Verdens største refleksvest ble heist til værs på Åsenhagen skole under viktig det er å bli sett i trafikken.
Det ble både latter og læring da Viggo Venn underholdt barna, mens de fikk klatre inn i lastebilen for å se hvordan en ekte yrkessjåfør har det.
Komiker Viggo Venn, kjent for sine mange refleksvester fra scenen, var dagens spesielle gjest.
– Jeg er veldig opptatt av refleksvest og trafikksikkerhet, fortalte Viggo Venn entusiastisk.
– Lastebiler er store og har mange blindsoner, så det er viktig å stoppe, se på sjåføren og vinke før man krysser veien. Det er både enkelt og livsviktig og faktisk ganske gøy!
Han fikk raskt med seg barna i en refleksfest og sørget for både latter og læring.
– Det som er kult med refleksvest, er at du blir sett! Det er kjedelig å være usynlig og det kan være farlig. Så jeg håper alle som er her i dag tar på refleksen med stolthet!
Stor dag på skolen
Rektor Karl-Erik Blindheim var svært fornøyd med dagens arrangement.
– Dette er en viktig dag både for barna og oss voksne. I tillegg til alt det praktiske med refleksbruk, har de lært hvordan de skal oppføre seg rundt lastebiler. Når barna deler dette videre, blir de forbilder som kan lære andre om sikkerhet, sier Blindheim.
Han retter samtidig en stor takk til NLF og Viggo Venn for at de nok en gang har besøkt skolen og gjennomført «Refleksens dag» og «Venner på veien».
Refleksens dag – en viktig påminnelse
Selv om sola skinte over Åsenhagen, var budskapet tydelig: høstmørket kommer fort, og det er lett å bli usynlig for bilførere. For lastebilsjåfører, som sitter høyt og har store blindsoner, kan en liten refleks bety forskjellen på liv og død.
– Jeg forstår ikke at folk våger å gå ute i mørket uten refleks. Den gjør deg mye mer synlig, og det er et enkelt tiltak som kan forhindre alvorlige ulykker, påpeker Olafsrud.
NLF har i flere år brukt Refleksens dag til å fremme trafikksikkerhet blant barn og voksne. At markeringen i år inkluderte en verdensrekord, var bare prikken over i-en.
– Vi liker å sette rekorder, smiler Olafsrud.
– Vi har de største bilene, og nå har vi også verdens største refleksvest. Men det viktigste er ikke størrelsen på vesten, det er budskapet bak, avslutter Olafsrud.
NLFs markering av Refleksens dag. Markeringen satte fokus på hvor
To stjerner på én scene: Yrkessjåfør Sunniva Holt fra Norske Truckers og Viggo Venn setter fokus på refleks – synlighet redder liv!
Rektor Karl-Erik Blindheim gleder seg over at elevene fikk en lærerik og minneverdig dag med fokus på refleks og trafikksikkerhet.
– Raset i Levanger truer drømmen om eget firma
Preben Nyborg driver Nyborg Transport Service alene med én bil. Etter raset ved Nesvatnet i Levanger har hverdagen hans blitt snudd på hodet. Nå frykter han at drømmen om å bygge opp egen bedrift må legges på hylla.
TEKST: Renate Tårnes • rt@lastebil.no
– Før raset hadde jeg en effektiv og lovlig arbeidsdag. Nå er det nesten umulig å få kabalen til å gå opp, sier Preben Nyborg, som daglig kjører fisk mellom Rørvik og Trondheim.
Raset som gikk 30. august ved Nesvatnet i Levanger har stengt både E6 og jernbanen på ubestemt tid. For tungtransporten betyr det lange og krevende omkjøringsveier, ofte via Sverige eller smale fylkesveier som ikke er dimensjonert for store vogntog.
– Jeg har måttet få en kompis til å fly opp for å kjøre bilen med et lass fisk til Oslo, fordi jeg ikke klarer å holde meg innenfor kjøre- og hviletidsreglene. Det er helt absurd, sier Nyborg.
Umulig å få hverdagen til å gå opp Før raset brukte Nyborg rundt 8 timer og 15 minutter på sin faste rute. Med god margin til uforutsette hendelser, kunne han holde seg godt innenfor regelverket. Etter raset har kjøretiden økt til over 9 timer og 15 minutter, selv med tilrettelagt lastetid og god ruteplanlegging.
– Jeg har flyttet opp hit for kjærligheten og jobben. Det fungerte perfekt før raset. Nå er det nesten umulig å få hverdagen til å gå opp, både økonomisk og familiemessig, sier Nyborg.
Transportøren hans har lagt til rette for lastetidspunkt med tanke på ferjeavganger og har gått med på å betale ekstra per dag for å dekke merkostnadene. Dette
forteller derimot Nyborg at ikke holder til å dekke alle utgifter.
– Ferjer, bompenger, dekkslitasje, drivstoff og ekstra belastning på drivlinje og girkasse, det spiser opp alt. Jeg har allerede hatt tekniske problemer som jeg aldri hadde før jeg begynte å kjøre på disse omkjøringsveiene. Dette tærer på motivasjonen, sier han.
NLF krevde forlenget unntak for kjøre- og hviletid
Norges Lastebileier-Forbund (NLF) har vært aktive og fulgt situasjonen tett siden raset inntraff. Allerede samme dag søkte forbundet om, og fikk innvilget dispensasjon fra kjøre- og hviletidsreglene, men da forbundet ba om en forlengelse av unntaket ble det avslått av Statens vegvesen. – Vi er skuffet over avslaget. Dispensasjonen hjalp énbilseiere slik som Preben å gjennomføre transporten lovlig med de omkjøringsveiene som anbefales, men vi ble dessverre ikke lyttet til, sier Knut
Gravråk, administrerende direktør i NLF.
Forbundet har også bedt om bedre vinterberedskap på omkjøringsveiene, og har foreslått tiltak som gratis ferge og énsrettet kjøring på smale strekninger for å lette fremkommeligheten for tungtransporten.
– Vi fortsetter å presse på for løsninger som gjør hverdagen til sjåfører som Preben mer levelig. Det er viktig at énbilseiere og små aktører ikke blir glemt i slike kriser, sier Gravråk.
Ber myndighetene ta énbilseiere på alvor
Preben Nyborg håper at myndighetene og bransjen tar énbilseiernes situasjon på alvor.
– Jeg har alltid hatt et smil om munnen når jeg kjører. Nå sitter jeg med hjertet i halsen hver gang jeg passerer en kontrollplass. Jeg vil bare gjøre jobben min på en lovlig og trygg måte, avslutter Nyborg.
Preben Nyborgs énmannsbedrift presses av raset ved Nesvatnet. Hverdagen som fisketransportør har blitt nesten umulig å håndtere, og drømmen om å bygge opp egen virksomhet står i fare.
Når veien stenges og verden vakler – hva gjør vi?
28.–30. januar 2026 inviterer NLF til Transportkonferansen på Quality Airport Hotel Gardermoen. Årets tema er «Transportnæringen i beredskap – hvordan håndterer vi det uforutsette?», og fokus vil ligge på hvordan transportnæringen kan møte kriser og sikre samfunnsviktige leveranser.
TEKST: Elisabeth Nodland • en@lastebil.no
TEKST: Renate Tårnes • rt@lastebil.no
Bli med på diskusjoner som former fremtidens beredskap og lær av både norske og internasjonale erfaringer.
Lastebilnæringen er avgjørende for at samfunnet fungerer, også når kriser rammer. Vi er en kritisk del av beredskapen, enten det gjelder å levere medisiner under pandemi, holde forsyningslinjer åpne i krigstid, eller opprettholde varetransport når ekstremvær stenger veiene. – God beredskap handler ikke bare om
å reagere, men om å være forberedt. Vi må ha planer, systemer og samarbeid på plass før krisen treffer. Dette skal vi diskutere mer under konferansen, sier Knut Gravråk, administrerende direktør i NLF.
Politisk innsikt: Samferdselsministeren og vegdirektøren deltar
Også i 2026 vil samferdselsminister JonIvar Nygård og vegdirektør Ingrid Dahl Hovland delta. De har blitt utfordret til å dele sine vurderinger av beredskapen i Norge og fortelle hva som må på plass for å styrke den ytterligere.
Faglig sesjoner med konkrete eksempler
Programmet er under utarbeidelse, men det blir flere spennende foredragsholdere og faglige sesjoner som berører alt fra praktiske utfordringer på veien til strategiske spørsmål om transportberedskap. Deltakere får også mulighet til å delta i samtaler om konkrete hendelser, som raset på E6 Levanger, og hvordan man håndterte situasjonen da den viktigste transportåren mellom sør og nord ble stengt.
Internasjonale perspektiver fra Ukraina
Representanter fra den ukrainske transportnæringen vil dele erfaringer fra krigens første dager. – Det er vanskelig å forestille seg hvordan det må ha vært for våre kolleger i Ukraina da krigen brøt ut. Veier ble til frontlinjer og sjåfører til soldater. Under konferansen blir det veldig spesielt å høre hvordan de har klart å holde hjulene i gang, sier Gravråk.
NLF Lederforum: Ekstra faglig påfyll og nettverksbygging
Som en ekstra bonus får alle deltakere tilgang til NLF Lederforums kompetansedag den 28. januar. Dette er en unik mulighet til å dykke enda dypere i faglige temaer og bygge nettverk med ledere fra hele transportnæringen. Dagen byr på praktiske tips, strategiske diskusjoner og inspirerende foredrag som gir deltakerne verktøyene de trenger for å styrke kompetansen i egen virksomhet.
Mer informasjon om program og påmelding kommer fortløpende på Lastebil.no og nyhetsbrev.
Bildet er fra Transportkonferansen i januar. Nå ser denne gjengen fram til en minst like spennende konferanse i 2026.
NLF med gjennomslag i S
Grensestasjonen på Svinesund mellom Norge og Sverige er Norges mest trafikkerte. Ifølge tall fra Svinesundkomiteen er antall passeringer over Svinesund høyere enn passeringene over Øresundsbroen mellom Sverige og Danmark. Derfor er det svært viktig at passeringene, og ikke minst tollklareringene, gjøres så smidig og effektivt som mulig.
TEKST: J. Kristian Bjerke jkb@lastebil.no
Ifølge Statens vegvesen passerte det i 2024 nærmere 2 800 biler per dag over Svinesundbroen. I tillegg kommer et par hundre biler over den gamle broen. Tallene for 2024 er blant de høyeste på mange år, og trafikken byr på store utfordrin-
ger for både tollvesen og vegvesen på begge sider av grensen.
Vått og kaldt
NLF er representert i Svinesundkomiteen i faggruppen for transport og grenseflyt. Regionsjef i NLF, J. Kristian Bjerke, er
ordstyrer i gruppen, hvor også fylkesleder Erik Graarud og nestleder Lars Utne deltar. Både Graarud og Utne kjører biler frem og tilbake over grensen flere ganger per uke, og de har vært svært misfornøyd med hvordan sjåfører behandles på grensen.
Nå må byråd Vea og Oslo
Venstrebyråd i Oslo, Marit Vea, dundrer videre på sin grønne sykkel. Nå skal alle lastebiler i Oslo bli utslippsfrie innen 2030. Det er selvsagt ikke oss imot, hvis kommunen og andre myndigheter tar sitt ansvar og gjør det grønne skiftet mulig, også for norske transportører.
TEKST: J. Kristian Bjerke jkb@lastebil.no
Byråden har oppdaget at det finnes elektriske lastebiler, og da er jo saken enkel: Selg dieselbilen og kjøp elektrisk! Hvor vanskelig kan det være, liksom?
Venstrebyråd Marit Vea satser på det grønne skiftet i Oslo, men NLF etterlyser bedre dialog og praktiske løsninger for transportnæringen.
Venteteltet på svensk side gir enkel ly for sjåfører, men på norsk side kommer det snart en fullverdig ventebrakke.
– Sjåførene blir nærmest behandlet som kveg, sier Lars Utne, som ikke er kjent for å legge fingeren imellom. Han forteller at sjåfører, for ikke å miste plassen sin i køen, må stå ute i regn, kulde og snø. Det må også kuer, men de har i alle fall et lite skur å søke ly i, mener Utne.
Derfor har NLF krevd en bedre venteløsning for sjåfører ved tollstasjonen på norsk side. På svensk side er det satt opp et telt, og det må man kunne forvente at også norske myndigheter kan spandere.
Brakke på vei
NLF Østfold har tatt saken opp på høyeste nivå i Tolletaten, blant annet med divisjonsdirektør Maria Amundsen. Tollvesenet har forklart at de støtter NLFs krav, men at det er Statsbygg som må på banen. Siste nytt før høstferien var at Statsbygg har satt i gang prosess for å sette opp et tilbygg, men at et ventetelt kunne ordnes før vinteren.
Stor var gleden da Tollvesenets repre-
sentant i Svinesundkomiteen kunne bekrefte at en ventebrakke er på vei. – Dette er gode nyheter som vi er godt fornøyd med, sier fylkesleder Erik Graarud. En ventebrakke med varme er jo langt bedre enn det lovede teltet, og vi
vinesundkomiteen kommune ut i lyset
Vel, vi kan peke på et par steiner i veien, og det har vi gjort i flere år.
Dyrt og uforutsigbart
NLF stiller seg bak det grønne skiftet og jobber aktivt med informasjon til medlemsbedrifter om hvilke muligheter som finnes. En del har kastet seg på og har blandede erfaringer. Vi har i tidligere møter med byråden forsøkt å peke på noen utfordringer, for ikke å si problemer, som bransjen ikke kan løse på egen hånd. Stikkordene er at det er dyrt og uforutsigbart.
Vil ikke høre
Det kan virke som om byråden ikke vil høre om problemene vår bransje opplever når vi skal bidra til lavere utslipp. Å
lade en lastebil er ikke som å lade en mobiltelefon. Vi trenger strøm, mye strøm, og mange ladepunkter for tunge biler. På dette feltet henger myndighetene langt etter.
Dessuten trenger vi forutsigbare finansieringsordninger. En elektrisk lastebil er 2 til 3 ganger dyrere enn en Euro6-bil, og eventuelle støtteordninger må ha en forutsigbar horisont. Poenget er at byråden lever i en litt forenklet verden, og vi trenger å få til en bedre dialog med henne.
Døgnhvileplasser i Oslo
Et annet svart punkt for Oslo kommune er den totale mangelen på døgnhvileplasser. Kommunen huser en av de største, for ikke å si den største, godstermi-
setter pris på at Tollvesenet har imøtekommet våre krav, understreker Graarud.
Nye elektroniske varselskilt på E6 En annen viktig sak for NLF har vært bedre trafikkvarsling på E6 før grensen. Tidligere i år var det en alvorlig ulykke på vei mot broen på norsk side. NLF mener denne kunne vært unngått dersom fare for kø hadde blitt varslet tidligere og tydeligere.
Vi har derfor tatt opp behovet for elektroniske varslingsskilt på strekningen. Statens vegvesen tar dette på alvor og kunne i møtet informere om at varslingsskilt for kø allerede var i prøvedrift, og vil være i permanent drift innen oktober.
NLF ønsker også bedre hastighetsvarsling, særlig tidligere på strekningen mellom Sarpsborg og Halden. Ved glatt veibane, kø eller lignende er det avgjørende at hastigheten settes ned i god tid. Statens vegvesen kunne her også bekrefte at nye elektroniske skilt skal være i drift før årsskiftet.
nalene i Norge, men kan ikke stille opp med et eneste døgnhvilesenter. Dette problemet overlater de til nabokommunene å løse.
NLF Oslo & Akershus var lenge i god dialog med det forrige byrådet om et anlegg på tidligere Åsland pukkverk, på grensen til Nordre Follo kommune, men dette stoppet helt opp etter kommunevalget. Nå er St1 i samtaler med kommunen om det samme området, og vi håper St1 og Statens vegvesen finner en løsning på vegne av en svært viktig yrkesgruppe.
Vi har selvsagt stor respekt for at byrådet i Oslo vil gjennomføre det grønne skiftet så raskt og effektivt som mulig, og vi vil invitere miljøbyråden til en god dialog om dette.
NLF-nestleder Lars Utne påpeker at dagens venteforhold ved Svinesund er utilfredsstillende, og jobber for en varmere og mer praktisk løsning for sjåførene.
Takk for meg!
1. april 2001 hadde jeg min første arbeidsdag i NLF Hedmark og Oppland. Nå er mållinjen nådd, og pensjonistlivet venter. Tusen takk til alle medlemmer og lastebilvenner i Innlandet. Det har vært en glede å bli kjent med dere. Noen har jeg snakket med ofte, andre mindre. Uansett: Vær stolt av den viktige jobben dere gjør!
TEKST:
Guttorm Tysnes gt@lastebil.no
– Skal du jobbe for lastebileierne? Har det klikket for deg?
Det manglet ikke på spørsmål da jeg sluttet som reporter i NRK og begynte i NLF. Jeg var heller ikke helt sikker selv. Jeg gikk inn i en bransje der jeg ikke var fagmann. Støtten fra tillitsvalgte og andre medlemmer har vært helt avgjørende. Når jeg har famlet i tekniske spørsmål, har det alltid vært mulig å finne svar blant dyktige lastebileiere eller NLFs eksperter i Oslo.
Politikk og mediekontakt
Min styrke har kanskje vært god dialog med politikere og presse. Organisasjonserfaring fra ledervervet i Brumunddal Fotball har også vært nyttig. Som lastebileiernes talsmann besvarer NLFs regionsjefer utallige høringer hvert år. Vi kommenterer aktuelle saker i lokale medier og deltar på møter med blant andre fylkeskommunen, Statens vegvesen og Nye Veier. Målet er å få fram hvor viktig vår næring er for samfunnet. Vi har gjentatt og gjentatt at uten lastebilen stopper Norge!
Noen høydepunkter
NLF har fått gjennomslag i mange viktige saker siden 2001. Vi har hatt for mange dårlige og farlige veier i landets største vegfylke. Vi har snakket om «fabrikkgulvet»
vårt, noen steder er det så ille at hadde vegen virkelig vært et fabrikkgulv, ville Arbeidstilsynet stoppet all virksomhet. Etter OL i 1994 ble det ikke bevilget mye penger til nye veier i Innlandet. Samtidig døde 10 personer i året på E6 mellom Gardermoen og Lillehammer. NLF var en av få stemmer som krevde ny E6. I 2003 kom MEF og NHO på banen, og året etter ble Vegforum Innlandet dannet. Lotto-rekka – 2-4-6-16 + 3 og 35 – var tall som samferdselspolitikerne ikke kunne unngå å lære seg.
Selv om det fortsatt gjenstår viktige strekninger, er jeg stolt over at vi har vært med på å påvirke prosessene. Det har vært store utbygginger på E6, deler av E16 i Odal og RV4 på Hadeland. Riksvei 3 gjennom Østerdalen er blitt en mye bedre vei i dag enn den var i 2001. Det samme gjelder E16 i Valdres, hvor det har vært breddeutvidelser og andre prosjekter. Begge veiene trekkes ofte fram av samferdselsministeren og veidirektøren som gode eksempler.
Under åpning av nye strekninger hører vi ofte at uten NLFs påtrykk hadde det ikke vært mulig å få gjennomslag. Næringstransporten vektlegges i langt sterkere grad enn tidligere.
Praktiske bidrag og medlemsarbeid
NLF Innlandet brukte overskuddet ett år til å kjøpe en snøryddingsrampe, som ble satt opp på døgnhvileplassen på Biri. Statens vegvesen fikk gaven med beskjed om at slike ramper bør bli obligatoriske på alle døgnhvileplasser. Vi ser at stadig flere bygges.
NLF Innlandet har også vært best på å besøke skoler med prosjektet «Venner på veien».
Medlemsmassen er stabil, NLF Innlan-
det har like mange medlemmer i dag som i 2010, til tross for fusjoner og at mange lastebileiere har lagt ned virksomheten.
Kollegahjelpen
Fra 2010 har jeg hatt ansvaret for Kollegahjelpen i NLF. Vi stiller opp etter alvorlige ulykker eller ran og støtter over 40 sjåfører og/eller bileiere hvert år. Totalt 65 kollegahjelpere over hele Norge er med på laget. Vi lykkes ikke alltid med å få alle tilbake til en normal hverdag, men vi får mange tilbakemeldinger på at samtalen med kollegahjelperen har betydd mye.
Landsmøter og faglig samhold
Landsmøtene i Trysil i 2012 og på Storefjell i 2015, begge med Innlandet som lokalt vertskap, ble en suksess. Med rundt 40 årsmøter og høstseminarer har vi styrket både «familielivet» og faglig kunnskap. Det er viktig at vi fortsatt står sammen, at noen taler næringens sak og at budskapene gjentas. Ofte får vi gjennomslag, noen ganger tar det tid, og noen ganger blir vi dessverre ikke hørt.
Til slutt
Jeg har fått mange gode venner i lastebilmiljøet og har sett hvor mye tid og krefter mange legger ned, både de som styrer bedriftene og de som sitter i førerhytta. Tusen takk for all hjelp og støtte, og ikke minst: Ta godt imot Jim Nybø, NLF har funnet en svært dyktig regionsjef!
NLF Innlandet legger årets julemøte til Furnes
21. november er datoen for årets julemøte. NLF inviterer medlemmene til halvannen time med et faglig innslag. Deretter blir det julemat og kos. De siste årene har julemøtet vært arrangert på Honne. I fjor var vi ikke helt fornøyde. Samtidig var det en del medlemmer som ønsket at vi skulle kjøre julemøtet på en fredag. Derfor blir det en «verkstedsamling» hos Volmax i Nydal denne gangen.
Vi kommer tilbake med mer informasjon om den faglige delen samt påmeldingslenke.
«Alt dere lurer på kommer på plass»
157 personer deltok på høstseminaret i Trysil.
Her prøvde vi å finne svar på hvilket kjøretøy vi bruker om 5-6 år. Regjeringen har som mål at det kun selges nullutslippskjøretøy fra 2030. Klimaspørsmålene. Usikkerheten er fortsatt stor. Scania, Volvo og Mercedes stilte med biler og ga gode råd: – Alt dere lurer på kommer på plass, sa Scanias veteran, John Lauvstad. Enova var også på plass og orienterte om støtteordningene. Her er noen glimt fra høstseminaret.
NLFs nye regionsjef Jim Nybø, Knut Ruud i Ruuds Transport, Rune Amundsen i Bjørns Transport og Terje Skundberg i Terje Skundberg Transport.
Billeverandørene stilte sterkt. Andreas Viksmoen fra Volvo, John Lauvstad i Scania og Terje Hellerud fra Mercedes.
Erik Haug og Ulf Franz fra Kilafors var en av samarbeidspartnere som stilte opp på høstseminaret.
Styreleder Arild Olsbakk og NLF-familien lyttet og lærte.
Historisk solcelleparkåpning på Furulund
Utviklingsgjennombruddene har stått i kø for døgnhvileplassen på Furulund de siste årene. Nå har de fått det første ladeanlegg for lastebiler i Norge som er basert på solceller.
TEKST: Roy N. Wetterstad rnw@lastebil.no
En rekke sentrale samfunnsaktører deltok på åpningen og holdt innlegg om sin rolle i utviklingen av solcelleparken, samt om viktigheten av at transportnæringen får tilrettelagt for det grønne skiftet. Statens vegvesen Sør har vært prosjekteier, og der har driftsdirektør Marianne Øhrn overtatt roret etter sin forgjenger, Tore Jan Hansen, som tok initiativ til det banebrytende prosjektet.
Vegdirektør Ingrid Dahl Hovland takket alle bidragsytere og uttrykte glede over det hun beskrev som en god anvendelse av gråareal langs en viktig hovedvei. Administrerende direktør Knut Inderhaug redegjorde for Hafslund Veksts motivasjon for å engasjere seg i det de oppfatter som et viktig pilotprosjekt. Vestfolds fylkesordfører Anne Strømøy og Sandefjords ordfører Bjørn Ole Gleditch fremhevet støtten fra regionale og lokale myndigheter til det som har skjedd på Furulund.
Sentrale aktører i prosessen Hafslund, Fastcharge og Statens vegvesen har vært sentrale i utviklingsprosessen av pilotprosjektet med solsceller for tungbillading langs en sentral hovedvei. I tillegg har grunneier og døgnhvileplassdriver
Terje Jørvum vært en viktig person sammen med pådriver Tore Jan Hansen i Statens vegvesen. NLF har hatt en rolle som premissleverandør for utviklingen av Furulund som døgnhvileplass. Alle er nå spent på å se hvordan ladeetterspørselen for lastebiler utvikler seg.
Solscelleparken langs E18 som skal gi lading til elektriske lastebiler. Foto: Terje Jørvum
Døgnhvileplass som mønstermodell
Furulund har blitt en mønstermodell for døgnhvileplassdrift, med et godt samspill mellom en privat driver og vegvesenet.
Det er positivt når døgnhvileplasser får gode servicetilbud til sjåførene, slik at det blir noe mer enn bare en innholdsløs parkeringsplass. Furulund har servicebygg, kafedrift, motelltilbud, effektbutikk og hobbymuseum.
Vegdirektør Ingrid Dahl Hovland sto for snorklippingen sammen med Hafslund Vekst direktør Knut Inderhaug, mens Vestfold fylkesordfører Anne Strømøy og Sandefjord ordfører Bjørn Ole Gleditch holdt snoren
Prosjektets far Tore Jan Hansen og kroeier Terje Jørvum mottok blomster fra SVV Sør driftsdirektør Marianne Øhrn
Furulund i måneskinn. En døgnhvileplass som inneholder det meste. Foto: Terje Jørvum
Møtte samferdselsutvalget i Buskerud
NLF var invitert av hovedutvalget for samferdsel i Buskerud fylkeskommune for å informere om sitt arbeid. Regionsjefen benyttet taletiden til å skape forståelse for næringens rolle og til å fremheve fordelene ved et godt samspill mellom vegeierne og næringslivet.
TEKST: Roy N. Wetterstad rnw@lastebil.no
Hovedutvalgsmøtet ble avholdt på Gol, og ordføreren tok for seg lokale samferdselsutfordringer før NLF kunne gå i dybden på viktige saker for transportnæringen.
Effektiv ressursutnyttelse og øremerking
Det store fylkesveinettets forfatning ble et sentralt tema. NLFs budskap var at vedlikehold og utvikling av fylkesveinettet må prioriteres høyere, og at det må stilles store krav til effektiv utnyttelse av ressursene. Veier har lett for å bli taperen når fylkeskommunen prioriterer for mye på andre områder. Det ble vist til de politiske debattene under transportturneen i årets stortingsvalgkamp, hvor tendensen tydet på at stadig flere rikspolitikere støtter øremerking av
midler til fylkesveier. I Buskerud er det også spesielt mange dårlige broer, og NLF har etterlyst en plan for å få fornyet disse.
Vekter og dimensjoner
Buskerud fikk kritikk for å ha lagt seg på en for restriktiv linje i forhold til vekter og dimensjoner. Deres høringsinnspill til staten bekrefter at det er behov for en holdningsendring i fylkeskommunen i dette spørsmålet. Oppfordringen fra næringen var å starte med å åpne tømmervognnettet også for annen næringstransport. Her bør det ikke være noen forskjell: en bil er en bil, en meter er en meter, og et tonn er et tonn. Det er bedre både for trafikksikkerheten og miljøet å få redusert antallet kjøreturer gjennom å laste mer på bilene.
Alvorsprat med utekontrollen
NLF-regionene 3 og 4 har møtt ledelsen for Statens vegvesen Sør sin utekontroll for å gjennomgå erfaringer og drøfte hvordan samspillet kan bli bedre mellom kontrollørene og de som blir kontrollert.
Selv om tonen var gemyttlig, var det alvorlige temaer som ble diskutert mellom transportnæringens representanter og utekontrollen i deres sørlige hovedkvarter i Kristiansand. NLF var opptatt av at regelverket er for omfattende og komplisert, og at håndhevingen til tider oppleves som uklar.
Regelverk, systemer, rutiner og praksis, potensiale for forbedring, var innledningstema i møtet. Blant annet ble Statens vegvesen utfordret til å innta en kritisk holdning i høringsprosesser der nye detaljreguleringer blir foreslått. Vi har sett, blant annet fra politiet, at det går an å melde at «nok er nok», slik de har gjort når det har kommet politiske forslag om ytterligere økninger i nivået på bøter og gebyrer.
Samarbeidet mellom kontrollører og sjåfører ble belyst gjennom blant annet gjennomgang av konkrete eksempler, og tiltak for å oppnå forbedring ble drøftet.
F.v. Ivar Thorkildsen, Erik Wolff, Reidar Retterholt, Lars Reidar Grimestad og Frode Bjønnes
Gemyttlig tone selv om drøftingene hadde stort alvor over seg
Blant øvrige temaer i møtet var utekontrollens veiledningsrolle, etterkontroller, mangellapper, måloppnåelse, håndtering av lærlinger, rekruttering, varebiloppfølging, forenkling av kontrollrapport og nye regler. Det var enighet om å sette samarbeidet mellom transportnæringen og utekontrollen mer i system, og at dialogmøter bør holdes jevnlig.
Fylkesveier som omkjøringsveier
Fylkespolitikerne fikk informasjon om NLFs landsmøtevedtak om å få vurdert statlig overtakelse av fylkesveier som er spesielt mye benyttet som omkjøringsstrekninger ved trafikkstans på de nasjonale hovedveiene. Hvis det ikke er mulig å få dette systemet til å fungere i et samspill mellom ulike vegeiere, må ansvaret plasseres på ett sted, ifølge NLF.
Flere viktige tema
Døgnhvileplasser og rasteplasser tilrettelagt for tungtransport må ikke utelukkende bli et statlig anliggende. Det er også nødvendig at fylkeskommunene tar sin del av ansvaret der hvor det er behov langs fylkesveiene. Det samme gjelder å bidra til grønn omstilling. Det holder ikke bare at fylkeskommunene etterspør oppdrag fra nullutslippskjøretøy. De må også ha en aktiv rolle i infrastrukturmessig tilrettelegging og konsekvent bidra til at alle typer nullutslipps-næringskjøretøy fritas for bomavgifter.
Trafikksikkerhet, god og trygg veidrift, rekruttering og utdanning ble også berørt i presentasjonen og den påfølgende spørsmålsrunden.
Sett av dato for årskonferansen 2026
NLF Region 3s populære årskonferanse vil bli avholdt helgen 24.–26. april 2026.
Det blir da anledning til å møte våren på Strømstad Spa & Resort, med blant annet fri adgang til spaanlegget og båttur til øya Furuholmen i den svenske skjærgården.
Nok en gang legges arrangementet til det populære spahotellet. Vi inviterer medlemmer og samarbeidspartnere til en vårweekend i Strømstad med faglig program, utstillinger og hyggelig sosialt innhold.
Påmelding vil bli tilgjengelig før nyttår.
Ordfører Heidi Granli (Ap) ønsker velkommen til Gol før NLF sin presentasjon for Hovedutvalget for samferdsel i Buskerud
Tettere samarbeid med utekontrollen for bedre byråkrati og sikkerhet
NLF har satt i gang et initiativ for å styrke dialogen med utekontrollen i Sør-Norge. Målet er bedre samarbeid, klarere rutiner og en mer effektiv kontrollhverdag for sjåfører og transportbedrifter.
TEKST: Reidar Retterholt rr@lastebil.no
NLF Agder og Rogaland inviterte nylig
NLF Region 3 og utekontrollen til et møte på Rige i Kristiansand. Fra NLF deltok fylkesleder i Telemark, Frode Bjønnes, regionsjef i BVT, Roy Wetterstad, og forbundsstyrerepresentant Lars R. Grimestad.
Fra utekontrollen møtte Erik Wolff,
ansvarlig for kontrollstasjonene i sør (Østfold til Stord langs kysten og over E134), og Ivar Thorkildsen, som har ansvar for Vestfold, Telemark og Agder.
Agenda og fokusområder
Møtet hadde en rikholdig agenda med fokus på:
• Regelverk, systemer og rutiner – muligheter for forbedring
• Mangellapper, etterkontroll, samarbeid og veiledning
• Rekruttering og måloppnåelse
• Forholdet mellom kontrollør og sjåfør – forbedringsmuligheter
• Lærlinger og instruks ved kontroll
• Kontrollrapporten i Altinn – forenkling
• Nye regelverk og fokusområder
• Kontroll av varebiler og skilting
• Håndtering av kjøretøy som passerer kontroll
Resultater og veien videre
Møtet ga nyttige diskusjoner om hvordan samarbeidet mellom sjåfør og kontrollør kan bli bedre. Mange ideer og forslag ble lagt frem, og flere avklaringer ble gjort. Tilbakemeldinger fra sjåfører er avgjørende for at utekontrollen skal kunne forbedre rutinene, og NLF oppfordrer derfor alle til å dele erfaringer, både positive og negative. Tilbakemeldinger kan sendes til rr@lastebil.no eller på telefon 907 73 207. Det ble besluttet å etablere regelmessige møter hvert halvår, og saker kan sendes inn fortløpende for å sikre kontinuerlig forbedring.
FRA VENSTRE: Ivar Thorkildsen, Erik Wolff, Roy N. Wetterstad, Lars R Grimestad og Frode Bjønnes.
Tungbilkolonne – prøveordning i vinter
Statens vegvesen, Mesta og NLF samarbeider om en prøveordning for tungbilkolonner denne vinteren. Ordningen retter seg mot tunge kjøretøy over 7 500 kg når veien stenges for personbiler, men fortsatt er forsvarlig for lastebiler. Deltakelse er frivillig for hver bedrift og sjåfør.
TEKST: Reidar Retterholt rr@lastebil.no
De endelige kravene for å bli med i kolonnen er nesten klare og vil være klare innen 1. desember.
Strenge krav for tungbilkolonne
Vinterforholdene kan bli krevende når personbiler stenges ute, og kolonnen skal kun bestå av godt utstyrte og trygge kjøretøy. Kravene inkluderer blant annet:
Kjøretøy:
• Tettlenka kjetting uten skader, korrekt montert
• Fungerende boggiløft eller mulighet for trykkavlastning for økt akseltrykk
• Drivstofftank minst 50 % full
• Dekkmønster på minst 5 mm, merket med snøfnugg-symbol (3PMSF) og uten synlige skader
NLF fikk gjennomslag:
• Slepekroker montert i original innfestning og klare til bruk; eventuell «kufanger» fjernet
Sjåfør:
• Varme vinterklær
• Mat og drikke for minimum 12 timer isolasjon ved stopp i kolonnen
For NLF har Svein Terje Brekke (Nor-
Farlig E39-kryss skal utbedres før vinteren
Norges Lastebileier-Forbund (NLF) har lenge uttrykt bekymring for trafikksikkerheten i Røyskårkrysset, der gamle E39 møter nye E39. Krysset har vært omtalt som spesielt risikofylt, særlig når tunge kjøretøy kommer ned fra 110-sonen og møter trafikk i en 80-sone med begrenset sikt. NLF har mottatt flere tilbakemeldinger fra sjåfører som har opplevd farlige situasjoner i området – spesielt under glatte vinterforhold. Forbundet har derfor sendt innspill til både Nye Veier AS og Statens vegvesen med forslag til tiltak, blant annet redusert fartsgrense og bedre utforming av krysset.
Nå har Statens vegvesen lyttet til bekymringene. Vegvesenet bekrefter at utbedringer i krysset skal gjennomføres før vinteren, for å bedre sikkerheten for både tungtransport og øvrige trafikanter.
– Dette er en viktig seier for trafikksikkerheten, sier regionsjef Reidar Retterholt. – Vi har presset på lenge for å få nødvendige tiltak på plass, og er glade for at Statens vegvesen nå handler før vinterføret setter inn.
Utbedringen vil bidra til å redusere risikoen for alvorlige ulykker i et kryss som i lang tid har skapt bekymring blant yrkessjåfører.
Log) og Knut Gjersund (Telemark Godslinjer) deltatt, og deres erfaring fra fjellkjøring har vært verdifull.
Vi gjør oppmerksom på at dette kun er et tilbud, og at de som ikke ønsker å delta i kolonnen vil følge de vanlige prosedyrene.
Julemøte i Arendal – sett av 28. november
Vi inviterer til tradisjonell julemiddag på Misjonshuset i Arendal tirsdag 28. november kl. 18.00.
Vi får besøk av et sterkt lag, inkludert driftsdirektør Marianne Øhrn og Sir Tore Jan Hansen. Dette blir en flott anledning til å ta opp ønsker og spørsmål om riksveier i Agder, samt få nyttig informasjon fra bransjen.
Vi håper også å få besøk av ny regionsjef sammen med fylkesleder Roar Osen.
Påmelding gjøres via våre nettsider eller på e-post rr@lastebil.no / tlf. 907 73 207.
Rekrutteringsturnéen
2025: «Følg drømmen – ikke strømmen» besøker region 5
Rekrutteringsturnéen «Følg drømmen – ikke strømmen» har siden 2019 vist ungdom mulighetene i yrkessjåførfaget, og årets turné viser tydelig at innsatsen gir resultater. I løpet av september og oktober besøkte turnéen blant annet Os videregående skole i Vestland, samt Ålesund, Kristiansund og Molde i Møre og Romsdal.
TEKST: Heidi Rudaa hr@lastebil.no
TEKST: Jan-Ove Halsøy joh@lastebil.no
På Os videregående skole fikk elever fra både videregående trinn og ungdomsskolen et konkret innblikk i transportbransjen. Transportører stilte med alt fra bergingsbiler og spesialtransport til tømmer- og kranbiler, og elevene fikk mulighet til å lære om yrket og dets mange karrieremuligheter. Arrangementet
“ Elevene fikk mulighet til å lære om yrket og dets mange karrieremuligheter.
inkluderte også grillmat og kjettingkonkurranse, hvor både lærlinger og erfarne sjåfører kan konkurrere om tittelen «Norgesmester i kjettingpålegging».
I Møre og Romsdal samlet arrangementene i Ålesund, Kristiansund og Molde rundt 400 ungdommer på hvert sted.
Her ble det lagt opp til både messe ute og faglige innlegg inne i fulle auditorier.
Resultatene er tydelige: flere ungdommer, inkludert en større andel jenter, velger nå sjåføryrket. NRK viste i programmet Norge i dag 2. oktober hvordan unge som hadde tenkt seg en annen retning, ble inspirert til å velge yrkessjåførfaget etter å ha deltatt.
Turnéen har vist at transportfaget er moderne, samfunnsviktig og gir både frihet og trygghet. Med engasjement, kunnskap og ekte bransjestolthet fortsetter «Følg drømmen – ikke strømmen» også i 2026, og viser at rekruttering virkelig nytter når man møter ungdommen på deres premisser.
Medlemsmøte om nye varebilløyver fra 1. januar 2025
Torsdag 9. oktober ble det arrangert medlemsmøte i NLFs lokaler i Arnatveitvegen i Arna med fokus på nye regler for varebiltransport. Bakgrunnen var de mange spørsmålene om det nye regelverket for varebiler mellom 2,5 og 3,5 tonn som trer i kraft 1. januar 2026.
TEKST: Jan-Ove Halsøy joh@lastebil.no
Bedriftsrådgiver Jone Klingsheim fra NLF ledet møtet og forklarte hvilke konsekvenser de nye reglene får for aktører
med varebiler som faller inn under det nye systemet.
Til en fullsatt sal fikk de fremmøtte oversikt over:
• De tre ulike løyvetypene som kan brukes for varebiltransport i Norge:
• Nasjonalt løyve (kun innenlands)
• Fellesskapsløyve for varebiler mellom 2,5 og 3,5 tonn, nasjonalt og internasjonalt
• Fellesskapsløyve for kjøretøy over 3,5
tonn, nasjonalt og internasjonalt
• Løyvegarantier og behandlingsgebyr
• Vilkår for å få varebilløyver og overgangsordninger
• Faglig kompetanse og krav om løyveeksamen
• Andre viktige datoer for transport med varebiler over 2,5 tonn
I tillegg bidro Hallgeir Engen fra If forsikring med informasjon om løyvegarantier, mens Jan Rune Presttun fra Statens vegvesen svarte på spørsmål om løyveeksamen, behandlingsgebyr og andre praktiske sider ved den nye ordningen. Møtet ga medlemmene verdifull innsikt i det nye regelverket og praktiske råd for hvordan de kan forberede seg på overgangen.
Ungdom lot seg inspirere av tr
I løpet av fem dager i september rullet kampanjen Følg drømmen, ikke strømmen gjennom Trøndelag, med ett klart mål: å inspirere ungdom til å velge transportfag som utdanningsvei.
TEKST: Leif Jarle Christensen ljc@lastebil.no
Fra 13. til 17. september besøkte kampanjen Namsos, Stjørdal, Charlottenlund, Meldal og Røros. Ungdommene møtte fagfolk, lærlinger og bransjerepresentanter, og fikk oppleve transportfagets kjerne: ansvar, teknologi og samarbeid. Bak initiativet står SOTIN, med støtte fra blant annet NLF, som viste frem en moderne og samfunnskritisk bransje gjennom stands, aktiviteter og praktiske demonstrasjoner. Deltakerne fikk prøve blant annet lastebilkjøring i simulator og legge på kjetting, som ga et realistisk innblikk i arbeidsdagen til yrkessjåfører og logistikkarbeidere.
Fem stopp, én visjon – Vi trenger ungdommen inn i verdens
Arnt Williksen (OKBT) fornøyd etter vellykkede arrangement i Namsos og Stjørdal.
beste bransje. Derfor er visjonen enkel: Følg drømmen, ikke strømmen, sier Arnt Williksen fra Opplæringskontoret for Bilog Transportfag (OKBT), som koordinerte arrangementene i Namsos og Stjørdal. Han understreker at transportfag handler om langt mer enn å kjøre bil.
– Vi ønsket å vise ungdommene at transportfag er mer enn bare kjøring, det handler om ansvar, teknologi og en viktig rolle i samfunnet. Vi trenger ungdommen, og vi må få dem interessert i verdens beste bransje, avslutter Williksen.
Kay Arne Kristensen imponert over engasjementet under arrangementet i Stjørdal.
De tre siste stoppene, Charlottenlund, Meldal og Røros, ble arrangert av Magne Johansen, Ove Skarpnes og Tor Anders Gulbrandsen fra Opplæringskontoret for Logistikk- og Transportfag (OLKT). – Det er viktig at ungdom får møte både lærlinger og fagfolk, og ser at dette er en trygg og spennende karrierevei, sier Johansen.
– Mange blir overrasket over hvor variert og moderne transportfagene er, legger Skarpnes til.
– Vi håper kampanjen har sådd noen
Bylogistikk i endring, nå må tra
Trondheim står ved et veiskille. Med en ny strategi for bylogistikk og mobilitet på trappene legger kommunen frem ambisiøse planer for hvordan vareflyt, trafikk og miljø skal balanseres i årene fremover. Spørsmålet er om man fortsatt utformer strategien, eller allerede har begynt å iverksette løsningene.
TEKST: Leif Jarle Christensen ljc@lastebil.no
Midt i visjonene om grønnere byrom og smartere transportløsninger står faren for å overse en avgjørende stemme, nemlig dem som faktisk får hjulene til å gå rundt i praksis.
Norges Lastebileier-Forbund Trøndelag og Trondheim Vogmandsforening har levert et tydelig høringssvar, ikke for
å stanse utviklingen, men for å sikre at den skjer med virkeligheten som kompass.
For at strategien skal lykkes må den bygge på innsikten til dem som kjenner byens logistikk fra innsiden: sjåførene, transportbedriftene og fagmiljøene som daglig navigerer i et krevende bybilde,
ikke kun konsulenter med tall fra
Tilrettelegging for næringstransport
Strategien må i større grad anerkjenne behovet for effektiv varelevering og transport i sentrum. Det handler ikke bare om å redusere trafikken, men om å sikre at varer kommer frem, at håndverkere når kundene sine og at byen faktisk fungerer.
Samspill mellom miljø og logistikk
NLF støtter målet om lavere utslipp, men advarer mot tiltak som skaper uforholdsmessige kostnader eller forsinkelser.
SSB.
ansportbransjen i Trøndelag
frø, at flere tør å følge drømmen, supplerer Gulbrandsen.
Et budskap som treffer
Med slagordet Følg drømmen, ikke strømmen utfordrer SOTIN tradisjonelle valg av utdanning. Transportfag gir ansvar, frihet og utvikling, og viser at det finnes attraktive alternativer til de mest populære utdanningsløpene – veien til egen interesse åpner døren til både mening og muligheter.
Regionsleder Kay Arne Kristensen, som
deltok under arrangementet i Stjørdal, lot seg imponere av både deltakelsen og engasjementet.
– Det er fantastisk å se hvor mange bedrifter som stiller opp. Det er ingen tvil om at rekruttering og ungdom står høyt på agendaen. Vi går mot en tid der kampen om kompetanse og arbeidskraft blir tøffere, og da er det viktig at vi tar ansvar og bidrar, sier Kristensen.
En bransje for fremtiden
Transport- og logistikkbransjen er avgjø-
rende for at samfunnet skal fungere, hver dag, året rundt. Bak rattet, på terminalen eller i planleggingen står fagfolk som sørger for at varer og mennesker kommer dit de skal.
Gjennom kampanjen Følg drømmen, ikke strømmen får ungdom se at dette er en bransje som kombinerer teknologi, ansvar og eventyr, og som tilbyr solide karrieremuligheter for fremtiden.
nsportnæringen bli hørt
Overgangen til elektriske kjøretøy og alternative drivstoff må skje i takt med teknologiens og økonomiens modenhet.
Infrastruktur og fremkommelighet
Bedre fremkommelighet for nyttekjøretøy er avgjørende. Strategien må inklu-
dere flere laste- og losseplasser, tydelig skilting og forutsigbare reguleringer.
Involvering av næringen
En bærekraftig bylogistikk krever tett dialog med dem som kjenner utfordringene på bakken. NLF oppfordrer kommunen til å etablere faste samarbeidsfora med transportnæringen.
Digitalisering og innovasjon
Teknologi kan bidra til smartere logistikk, men må ikke bli en sovepute. Digitale løsninger skal være brukervennlige, tilgjengelige og løse reelle utfordringer, ikke bare se gode ut i strategidokumenter.
En strategi som tåler virkeligheten
Trondheim kommune har en unik mulighet til å forme fremtidens bylogistikk, men gode intensjoner er ikke nok. Strategien må fungere i praksis. Transportnæringen er ikke en motkraft til miljømålene, men en nødvendig medspiller, så lenge rammene er realistiske og inkluderende.
NLF oppfordrer kommunen til å lytte til dem som kjenner byens logistikk fra innsiden. For når strategien skal bli virkelighet, er det ikke bare kartet som teller, men terrenget.
Magne Johansen, Ove Skarpnes og Tor Anders Gulbrandsen (OLKT) stilte sterkt under kampanjens siste etapper.
God oppslutning i Namsos – selv om værgudene ikke var på lag.
Fullt hus og rekorddeltakelse på Høsttreff i Alta
NLF og MEF Finnmark inviterte til felles Høsttreff i Alta 3.–5. oktober. Arrangementet startet med et engasjert styremøte fredag formiddag, før deltakerne fikk faglig påfyll gjennom kurs i risikoklassifisering og kjøre- og hviletid.
TEKST: Odd Hugo Pedersen ohp@lastebil.no
Fredag ettermiddag ble arenaen fylt av et rekordstort antall leverandører – hele 25 stilte opp for å vise frem sine produkter og tjenester, noe som ble svært godt mottatt. – Vi setter stor pris på alle som tok turen, dette styrker fellesskapet og gir oss nye impulser, sier arrangørene. Lørdagen bød på faglig innhold av høy kvalitet. Administrerende direktør i NLF, Knut Gravråk, orienterte om forbundets arbeid gjennom året. Statens
“Deltakerne fikk også innsikt i hvordan kunstig intelligens kan gjøre hverdagen mer effektiv, også innen transportbransjen.
vegvesen, representert ved Edgar Olsen, presenterte status for Kløfta-prosjektet –hvor første del lyses ut allerede på tirsdag 7.10. Et viktig poeng er kravet om nullutslippsløsning for lastebiler, som innføres fra august 2026 for å sikre at leverandørene får tid til å tilpasse seg. Kjetil Bergflott fra Volvo Norge uttrykte optimisme om at de kan levere elektriske lastebiler til prosjektet. Deltakerne fikk også innsikt i hvordan kunstig intelligens kan gjøre hverdagen mer effektiv, også innen trans-
portbransjen. Helga ble rundet av med bowling og festmiddag – til stor begeistring for alle fremmøtte.
NLF med tydelige innspill til Regional transportplan i Troms Onsdag 2. oktober inviterte Troms fylkeskommune til inspillsmøte om forslaget til Regional transportplan for perioden 2026–2036. Planen preges av fylkeskommunens økonomiske situasjon, og flere
store prosjekter står på vent. Fylkesveiløftet fortsetter – men det gjenstår fortsatt 700 millioner kroner av den opprinnelige rammen på 2 milliarder.
NLF brukte anledningen til å fremheve flere viktige prosjekter, blant annet Nordområdeveien, Segelstein og fylkesvei 87 i Midt-Troms. – Vi jobber for bedre veier og tryggere transport i hele regionen, understreker NLFs representanter.
Kjempesuksess på Høsttreff i Tromsø
Torsdag 16. og fredag 17. oktober gjennomførte NLF og MEF felles Høsttreff i Tromsø.
Det var svært god oppslutning både fra utstillere og fra medlemmene. Hyggelig mingle-treff på fredag med mye fagprat og Tapas-mat. På lørdag startet dagen med Adm.Dir Knut Gravråk som dro forsamlingen gjennom NLFs arbeid og utfordringer. Deretter kom fag-programmet på løpende bånd, med Statens Vegvesen, Forsvarsbygg og ”Tenk Tromsø”, krydret med interessante innlegg fra våre samarbeidspartnere. Høsttreffet ble avsluttet med festmiddag og underholdning i toppklasse.
Sjekk alleredebatteriene nå
Oppdag svake batterier før de svikter og unngå kostbare driftsstopp
Nordea
Kontakt 055 for finan5iering!
Vi er et landsdekkende team med bred kompetanse til a gj0re din hverdag enklere. For mer informasjon, ta kontakt med din lokale N LF-ekspert:
Kollegahjelpen i NLF er et nettverk av vanlige NLF-medlemmer, som har fått opplæring i det å gi støtte ved kriser. Alle har skrevet under på et taushetsløfte, for at det dere snakker om skal bli mellom dere to. Kollegahjelpen er gratis og frivillig. ER DU I TVIL OM DU SKAL KONTAKTE KOLLEGAHJELPEN? GJØR DET!
Finn kollegahjelpen i ditt område og ta kontakt.
Østfold Ole Johnny Sørensen 90 82 01 00 olanso66@gmail.com
Steinar Enderød 91 73 01 42 steinar@enderod.no
Jon Brødremoen 98 21 49 70 jon.brodremoen@online.no
Gjennom medlemskapet i NLF og i samarbeid med forsikringsselskapet If, får du ved behov tilgang til psykologisk førstehjelp, uten henvisning fra allmennpraktiserende lege. Du kan benytte tjenesten i forbindelse med alvorlige hendelser på arbeidsplassen eller i fritiden. Tilbudet gjelder også familien. Grønt nummer: 22 96 50 07
Hordaland Liv Marie Lie 91 35 66 06 livilie@msn.com
Torgils Rogne 91 37 49 81 torgrogn@online.no
Frode Børven 91 69 30 59 frode.borven@kvamnet.no
Leif Harald Kallekleiv 90 98 65 10 Leifhka@gmail.com
Arne Marås 91 81 72 43 arnemara@online.no
Sogn og Andreas Skrede 46 13 19 72 andreas.skrede.as@gmail.com