ÅRGANG 78
UTGITT AV NORGES
LASTEBILEIER-FORBUND
– Med valget 2025 rett rundt hjørnet, ruller NLF ut sin mest kraftfulle kampanje – Transportturneen. Når den landsdekkende valgturneen starter for tredje gang, gjøres det med fornyet energi og klare mål: Transportnæringens stemme skal høres tydelig – fra Arendal i sør til Alta i nord, sier NLF-direktør Knut Gravråk - Side 42
• En tydelig stemme – Delegatenes vedtak former politikken for hele transportnæringen.
• Syv resolusjoner for vekst – Fra trafikksikkerhet til arbeidsvilkår – medlemsdemokratiet gir retning.
• Samhold for fremtiden –NLF-medlemmer står sammen for å løse transportnæringens viktigste utfordringer.
I 2025 feirer Norsk Scania AS 80 år. Dette skal markeres med en turné og en helt egen lastebil.
Scania Super 80 er en bil som representerer Scanias mange års utvikling innenfor mekanikk, teknologi og sikkerhet for å gi sjåføren en trygg og komfortabel arbeidshverdag.
De lages i en eksklusiv og begrenset serie på 80 biler, bygget på R- eller S-serie lastebiler med sovehytte og høyt tak. Bilene blir tilgjengelig i alle typer chassis, og kan brukes på de fleste typer kjøring.
Super 80-lastebilen har svart hytte med dekor i gull, og et interiør med detaljer som reflekterer utsiden. Bilen har store 80-tall på sidene og Scania Super 80-logo i takfronten.
• Pulverlakkert bøyle på taket med seks ekstralys fra Lazer.
• Oppgradert interiør, med Scania Super 80-logo brodert på tepper over motortunnelen og lyssatt bakvegg.
• Oppgradert stereoanlegg med to høyttalerelementer med subwoofere i dørene.
• Stigtrinn og listene over fjernlysene i fronten er lakkert i gull.
• Platting i gull på trekkvogner.
Les mer om Scania Super 80
Administrerende direktør NLF, Knut Gravråk
Fra engasjement til resultater:
I en tid hvor samfunnsendringer skjer raskere enn noensinne, er det viktig at organisasjonen vår står samlet og sterk. Et velfungerende medlemsdemokrati er hjørnesteinen i NLF, og det er gjennom dette demokratiet vi sikrer at alle medlemmers stemmer blir hørt og tatt hensyn til.
Landsmøtet er den viktigste arenaen for vårt medlemsdemokrati. Her samles vi for å diskutere, debattere og stake ut kursen for NLFs fremtid. Landsmøtet gir oss en verdifull mulighet til å ta opp viktige saker, utveksle erfaringer og finne løsninger på utfordringene vi står overfor. Det er her vi fatter beslutninger som vil forme både næringens og vår egen hverdag.
Representantskapsmøtet i slutten av april viste et stort engasjement blant medlemmene – og et minst like stort spenn i sakene som ble diskutert. Alt fra «små» saker som avgjøres på kommune- og fylkesnivå, til saker som til syvende og sist blir bestemt i Brussel.
Jeg håper at dette engasjementet også blir med videre til landsmøtet. For det er kun gjennom aktiv deltakelse fra medlemmene vi kan sikre at våre felles interesser blir ivaretatt. Jeg håper derfor alle som tar turen til Storefjell, både delegater og observatører, benytter anledningen til å dele sine synspunkter og erfaringer. Din stemme er viktig, og sammen kan vi utgjøre en forskjell.
Årets landsmøte markerer også en spesiell milepæl – NLF fyller 90 år. Gjennom nesten et århundre har vi jobbet sammen for å fremme våre felles interesser og styrke næringen vår. Denne lange historien gir uttrykk for kraften i fellesskapet og betydningen av et sterkt medlemsdemokrati. For det er medlemmene som er NLF. Uten medlemmenes engasjement og utålmodighet ville vi sannsynligvis aldri hatt et 90-årsjubileum å feire – og i hvert fall ikke så mange gode resultater å vise til.
Jeg er stolt av NLFs demokratiske fundament, og jeg vil fortsette å jobbe for å styrke det. Kun slik kan vi sikre at NLF forblir en sterk og relevant organisasjon for norske lastebileiere.
Jeg ser derfor frem til landsmøtet – og til å jobbe sammen med medlemmene for en bedre fremtid for vår næring.
Opptrykk eller gjengivelse, helt eller delvis fra dette magasinet er i strid med åndsverksloven og kan ikke gjøres uten tillatelse fra utgiver.
Postboks 7134 St. Olavs plass
Besøksadresse: St. Olavs gt. 25, 0130 Oslo Telefon: 415 44 100
E-post: redaksjon@lastebil.no
NLF-Magasinet er organ og talerør for Norges Lastebileier-Forbund. Dets formål er å markedsføre forbundets visjon og synspunkter. NLF er ikke medlem i noen av pressens foreninger.
UTGIVER: Norges Lastebileier-Forbund
ANSVARLIG REDAKTØR: Knut Gravråk: kg@lastebil.no
REDAKTØR: Kjell Olafsrud: ko@lastebil.no
JOURNALIST:
Elisabeth Nodland: en@lastebil.no
ANNONSER: Jørn H. Andersen, mobil: 90 13 08 66
E-post: jha@lastebil.no
ANNONSESTØRRELSER:
Oppslag: b 95 x h270mm
1/1 side: b185 x h270 mm
1/2 side bredde: b185 x h130 mm
1/2 side høyde: b82 x h270 mm
1/4 side: b185 x h65 mm
Formater utfallende annonser
1/1 side: b210 x h297 mm + 3 mm utfallende
1/2 side: b210 x h148 mm + 3 mm utfallende
GRAFISK DESIGN OG PRODUKSJON: design2you as • Rita Caspersen
TRYKK: Rolf Ottesen AS
FORSIDEFOTO: NLF
Bladet utkommer 8 ganger årlig Opplag nr.3/2025 11 000
ISSN 1894-1362 (trykt utg.) ISSN 1894-1370 (online)
– med et tydelig mål: Å få ervervsmessig transport under offentlig kontroll.
Motstand, okkupasjon og gjenoppbygging
Andre verdenskrig satte også sitt preg på NLF. Under okkupasjonen ble lastebiler beslaglagt, og reservedeler var nærmest umulig å få tak i. Forbundet ble presset under jorden, men fortsatte å jobbe i det skjulte. I 1944 utga NLF sitt medlemsblad «Lastebilen» i strid med forbudet, og forberedte seg på en ny tid etter krigen. Etter 1945 ble knottdrevne lastebiler
gradvis faset ut, og næringen ble gjenreist. NLF var med på å danne den internasjonale transportorganisasjonen IRU i 1948, og startet arbeidet med internasjonalt samarbeid.
Politisk påvirkning og sterke aksjoner
På 1950- og 60-tallet sto NLF i spissen for flere viktige politiske gjennomslag. I 1951 ble «luksusskatten» på lastebiler fjernet, og i 1960 fikk NLF enerett til å selge TIR-carneter i Norge – en viktig funksjon i internasjonal transport.
1935 CHEVROLET: Slik så en vanlig lastebil på norske veier ut da NLF ble stiftet i 1935.
Forbundet har aldri nølt med å bruke aksjoner for å bli hørt. I 1971 ble all NLF-transport stanset i protest mot Vegvesenets manglende dialog. I 1981 samlet hele 1 500 lastebiler seg i Oslo for å demonstrere utenfor Stortinget mot økte dieselpriser og nye avgifter. NLF har gjennomgående hatt evnen til å samle næringen når det virkelig gjelder.
Det lades nå opp til en av årets viktigste begivenheter i norsk transportnæring: NLFs landsmøte 2025. Og i år blir det ekstra spesielt. Når Norges Lastebileier-Forbund fyller 90 år, markeres det med et utvidet og innholdsrikt landsmøte på Storefjell Høyfjellshotell.
TEKST OG FOTO: Elisabeth Nodland • en@lastebil.no
Feiringen starter allerede torsdag 12. juni og varer frem til søndag 15. juni, altså én dag lenger enn vanlig. Vi oppfordrer alle medlemmer til å sette av datoene allerede nå for å unngå dobbeltbookinger – spesielt med tanke på at dette er uken etter pinse, og at mandag 9. juni er 2. pinsedag.
Med en ekstra dag på programmet blir det god tid til både faglig fordypning og sosialt samvær.
Fagdagene, som går av stabelen torsdag ettermiddag og fredag formiddag, er i ferd med å ta form. Det blir parallellsesjoner, inspirerende foredrag, kurs
og panelsamtaler – og deltakerne får mulighet til å sette sammen sitt eget fagprogram ut fra interesser og behov. Det faglige innholdet vil rette seg mot både daglig drift, strategi og utvikling – med et tydelig fokus på å gi deg verktøy og kunnskap du kan ta rett med tilbake i virksomheten. Du kan forvente praktiske innspill til hvordan bedriften din kan styrke rekrutteringen i en krevende arbeidsmarkedssituasjon, nyttige tips til deg som arbeidsgiver, arbeidsavtaler, finansiering, drivstoffvalg, kundeavtaler og sertifiseringer.
Informasjon og synlighet
NLF har også brukt mediene effektivt. I 1983 rullet en omfattende kampanje i riksaviser for å fremme forståelsen for næringens rolle og utfordringer. Transportutstillinger, som «Last & Bil» fra 1986 og den store Transportmessen fra 2009 og utover, har bidratt til å vise fram næringens utvikling og profesjonalitet.
Med nettstedet Lastebil.no i 2000 fikk forbundet en ny kanal ut til medlemmene og allmennheten. Dette styrket kommunikasjonen i en tid der digitalisering ble stadig viktigere.
Sikkerhet, miljø og sosialt ansvar
NLF har vært en pådriver for økt trafikksikkerhet og bedre arbeidsvilkår. I 1995 ble Kollegahjelpen etablert – et unikt tiltak for sjåfører som har opplevd
Du trenger ikke å fortvile om du ikke rekker å få med deg alle foredragene under fagdagene. Alle sesjonene blir filmet og kan ses i ettertid. Hvilke temaer du kan velge mellom finner du under. NLFs landsmøte 2025 blir mer enn bare et møte – det blir en feiring av bransjen, historien og fellesskapet!
Dette er temaer du kan velge mellom på fagdagene:
Hvordan rekruttere – hva kan DU bidra med?
Få nyttige tips til hvordan din bedrift kan treffe den fremtidige medarbeideren. Hvor finner du kandidatene, og hvem kan bistå i prosessen?
Lærling i bedrift – muligheter og forpliktelser
Opplæringskontorene er en viktig støttespiller i arbeidet med lærlinger. Her får dere kunnskap om hvordan et godt samarbeid kan bidra til en god læretid.
Oppfølging av ansatte
Hvilke krav stilles til bedriften din knyttet til oppfølging av dine ansatte? Arbeidstilsynet deler sine beste tips for et godt arbeidsmiljø.
ulykker og traumatiske hendelser. Samme år ble Kvalitet og miljø på veg (KMV) lansert – et verktøy for HMS og kvalitetssikring.
Kampen mot sosial dumping fikk høy prioritet på 2000-tallet, og i 2015 ble det innført lovfestet minstelønn for alle
Arbeidskontrakten
Arbeidsavtalens innhold er styrende for hva du kan forvente av dine ansatte. I dette kurset får du kunnskap om innholdet i avtalen, og hva som er viktigst å huske på.
Tariffavtalen – hva innebærer det å være en tariffbedrift?
Hvorfor skal man ha en tariffavtale, og hvilke fordeler og ulemper kan det gi din bedrift? Lær mer om hva en tariffavtale er, hva den inneholder, og hvilke muligheter den åpner for.
Dette kan du forvente av en tillitsvalgt i NLF
Hvordan er NLF organisert? Hva er saksgangen fra en idé som oppstår bak rattet på en norsk vei, til behandling i Brussel? Lær mer om NLFs organisasjon og hvordan vi jobber.
Drivstofftyper, TCO – risiko og muligheter
Valg av drivstofftype ved anskaffelse av nytt kjøretøy kan være krevende. Kunnskap om alternativene, utfordringer og prisforskjeller er viktig for å kunne gjøre et godt valg.
sjåfører i Norge – et krav NLF hadde frontet lenge.
Miljøengasjementet har også vært tydelig. Allerede i 1997 ansatte NLF sin første miljøkonsulent, og i 2016 satte forbundet i gang tester med syntetisk biodiesel. Euro VI-lastebiler har satt en ny standard for lave
utslipp, og i 2015 ble det bekreftet at de er langt renere enn nye dieselpersonbiler.
En moderne og handlekraftig organisasjon
I dag er NLF en sentral aktør både nasjonalt og internasjonalt. Forbundet har etablert et fast EU-kontor og deltar i påvirkningsarbeid gjennom Nordic Logistics Association. Med kampanjer som «På riktig side» og skoleprogrammet «Venner på vegen» viser NLF ansvar både for sikkerhet, omdømme og rekruttering.
Gjennom 90 år har Norges Lastebileier-Forbund stått på barrikadene for landets lastebileiere – i medgang og motgang. Forbundet har vært en utrettelig forkjemper for regulering, rettferdig konkurranse, teknologisk utvikling, sikkerhet, miljø og yrkesstolthet.
FORELESER: Jone Klingsheim vil lede fagdagene.
Risikoklassifisering – til glede eller bekymring?
Hyppige kontroller og klassifisering av brudd gir ditt selskap en risikoscore. Hva betyr dette i praksis, og hvordan skal bedriften forholde seg til det?
Kundeavtaler
Uklare avtaler kan skape konflikter og få økonomiske konsekvenser. Lær mer om hva en avtale bør, kan og må inneholde.
Kalkyle, regnskap og finansiering
Bør man låne eller lease? Hva er forskjellen mellom disse alternativene, og hva avgjør hva du bør velge? Få tips om mulighetene, og hvordan du kan forberede deg for å få best mulige betingelser.
Sertifiseringer
Hva er en sertifisering, og er det verdt å bruke tid på det? Hvilke sertifiseringer finnes, og hva er forskjellene og likhetene mellom dem?
Kriseberedskap
Har du planene klare om noe uforutsett skulle oppstå?
Det kan være en ulykke i bedriften, eller noe bedriften er innblandet i, det kan være datasvindel eller det kan være hundre andre ting. Er planene klare? Ansatte, media, lokalmiljø, myndigheter, allel skal ha info og behandles på en god måte. Og ikke minst hva gjøres for å minimere skadene.
Torsdag 12. juni
12.00 – 13.45 Lunsj
14:00 – 17:00 Fagdager
Her får du mulighet til å velge mellom 12 ulike temaer med en praktisk tilnærming til drift av transportvirksomhet i Norge.
18.30 Lokal aften med middag og underholdning
09:00 – 10:45 Fagdager fra torsdag fortsetter med parallelle sesjoner med mulighet for å få med seg to nye temaer.
11:00 – 12:00 Felles avslutningssesjon med fokus på Veien videre
12:00 – 13:30 Lunsj
13:30 – 14:00 Felles sesjon blir annonsert
14:00 Åpning landsmøte
Næringspolitisk debatt
• Statsråd Jon-Ivar Nygård, Samferdselsdepartementet
• Politikere og debattanter annonseres senere
• Debatt med innkomne forslag
18:00 Avslutning av landsmøtets første dag
19:00 Grillkveld m/overraskelser
Lørdag 14. juni
09:00 – 17:00 Andre dag av landsmøtet
19:00 Aperitiff
19:30 Jubileumsbankett
Det blir en stor utstilling med mange interessante utstillere og det vil bli satt av rikelig tid til å besøke disse. Det blir også en historisk utstilling som vil vise NLFs 90 årige historie.
Meld deg på i dag: www.lastebil.no
Endringer i programmet kan forekomme
ROM 1
14:00 15:00 16:00 09:00 10:00
14:45 15:45 16:45 09:45 10:45 12:00
1. Hvordan rekruttere, hva kan du bidra med.
2. Lærling i bedrift – muligheter og forpliktelser
7. Drivstofftyper, TCO risiko og muligheter.
1. Hvordan rekruttere, hva kan du bidra med.
2. Lærling i bedrift – muligheter og forpliktelser
ROM 2
5. Tariffavtalen - hva innebærer det å være en tariffbedrift
12. Kriseberedskap
3. Oppfølging av ansatte
3. Oppfølging av ansatte
5. Tariffavtalen - hva innebærer det å være en tariffbedrift
ROM 3
11. Sertifiseringer
6. Dette kan du forvente av en tillitsvalgt i NLF
8. Risikoklassifisering, til glede eller bekymring.
6. Dette kan du forvente av en tillitsvalgt i NLF
8. Risikoklassifisering, til glede eller bekymring.
Felles avslutningssesjon: Veien videre
• Panel: Oppsummering fra hver sesjon.
ROM 4 10. Kalkyle, regnskap og finansiering 9. Kundeavtaler
Arbeidskontrakten
Kundeavtaler
Arbeidskontrakten
• Diskusjon: Hvilke tiltak kan NLF og medlemmene ta for å styrke transportbransjen?
Humoristisk avslutning på fagdagene
NLF fyller 90 år i år, og forbundsleder Tore Velten ser både tilbake og fremover med stolthet og engasjement. Han stiller til gjenvalg under landsmøtet i juni, og har klare mål for videre utvikling av organisasjonen og transportnæringen dersom han blir gjenvalgt.
TEKST OG FOTO: Elisabeth Nodland • en@lastebil.no
– Vi har jobbet systematisk og oppnådd mange små og store seire for bransjen, sier Tore Velten. Han trekker spesielt frem kabotasjesaken, som han gikk til valg på, og som NLF har kjempet for i en årrekke.
– Nå begynner det å fungere. Nye kontrollverktøy og risikoklassifisering bidrar til lik konkurranse og gjør det vanskeligere for «bandittene». Vi er på rett vei, selv om det gjenstår noe arbeid, sier han.
Velten understreker også at NLF i dag står sterkere enn før:
– Vi har bygget en solid økonomi og kan nå løfte prosjekter vi tidligere ikke hadde ressurser til, sier han.
Et liv i førersetet
Det å være forbundsleder beskriver han som en livsstil.
– Dette er ikke en ni-til-fire-jobb. Det er telefoner til alle døgnets tider, møter, forberedelser og mye reising. Men det er verdt det, fordi jeg jobber sammen med så mange dyktige folk og vi får til ting –sammen, sier han.
Han understreker at NLF er en medlemsstyrt organisasjon.
– Min viktigste jobb er å lytte til grasrota og få gjennomført det medlemmene ønsker, sier han.
Retning videre
De neste to årene ønsker Velten å prioritere HMS, bedre vintervedlikehold og rettferdig konkurranse i det grønne skiftet.
– Vinterdriften har blitt merkbart dårligere. Vi ser at entreprenører spekulerer i å gjøre minst mulig – det må vi få en slutt på. Havarikommisjonen peker også på dårlig vedlikehold som en av hovedårsakene til trafikkulykker, og dette må myndighetene ta på alvor, sier han.
Samtidig peker han på utfordringene knyttet til elektrifisering og klimapolitikk:
– Vi støtter det grønne skiftet, men transportkjøperne må være villige til å betale for det. I dag er både kostnadene og tilgjengeligheten på el-lading og gass altfor uforutsigbare. Uten endringer risikerer vi at mange små aktører blir utkonkurrert, sier Velten.
Han understreker også viktigheten av å
EN LIVSSTIL: Det å være forbundsleder beskriver Tore som en livsstil. Nå stiller han til gjenvalg under landsmøtet 2025.
tillate økte vekter og dimensjoner, samt å anerkjenne biodiesel (HVO100) som et effektivt klimatiltak.
– Får vi dette på plass, kan transportnæringen bidra raskere til det grønne skiftet – med dagens bilpark, der majoriteten fortsatt går på diesel, påpeker han.
Rekruttering og stolthet i yrket
Rekruttering er en viktig sak for Velten.
“ Transportnæringen er full av folk som gjør en fantastisk jobb,
– Vi bruker mye tid og ressurser på dette, og det skal vi fortsette med. Prosjekter som «Følg drømmen», Norske Truckers og Venner på veien er gode eksempler. Samtidig må vi bygge større stolthet og
vise frem den virkelige hverdagen i bransjen. Transportnæringen er full av folk som gjør en fantastisk jobb, og det budskapet må ut enda tydeligere, sier han.
Forventninger til landsmøtet Landsmøtet markerer både 90-årsjubileet og er den viktigste arenaen for medlemsdemokratiet.
– Det er her medlemmene bestemmer retningen videre. Jeg ser frem til gode diskusjoner og håper på bred deltakelse – vi er sterkest når vi står sammen, sier Velten.
En sak som han tror vil få mye oppmerksomhet, er arbeidet med å forbedre SSB-indeksen (kostnadsindeksen).
– Målet er å gjøre indeksen til et bedre verktøy for bileierne, ikke bare et pressmiddel for transportkjøperne, understreker han.
Klar for nye år i tjeneste – Å stille til gjenvalg var ikke et vanskelig valg. Jeg føler meg ikke ferdig – det er fortsatt mye å ta tak i, og jeg er motivert for å fortsette, avslutter Tore Velten.
Hos oss får du tjenester som gjør en forskjell – både for miljøet og energikostnadene fjordkraft.no/bedrift
Arbeidsgiverkonferansen:
Avtalefestet pensjon (AFP) er en viktig del av pensjonssystemet i Norge, spesielt for ansatte i privat sektor. Men AFP fungerer annerledes enn vanlig alderspensjon og tjenestepensjon. Her får du en fullstendig oversikt over hva AFP innebærer, hvem som kvalifiserer, og hvilke forhold du må være oppmerksom på.
TEKST OG FOTO: Elisabeth Nodland • en@lastebil.no
Under Arbeidsgiverkonferansen fikk de fremmøtte en fyldig veiledning om AFP av Ingrid B. Rasmussen, organisasjonsrådgiver i Fellesordningen for AFP.
Privat AFP er en tariffestet pensjonsordning som gir et livsvarig påslag til alderspensjonen fra folketrygden. Pensjonen kan tas ut fra fylte 62 år, og er en
ugradert ytelse – det finnes ingen mulighet for gradert ytelse slik som ved alderspensjon fra folketrygden.
Et viktig særtrekk ved AFP er at du kan jobbe fullt ved siden av uten at det reduserer pensjonsutbetalingen.
AFP – En kvalifiseringsordning, ikke en spareordning
Til forskjell fra tjenestepensjon, der du bygger opp en individuell saldo, er AFP en kvalifiseringsordning. Det betyr at du må oppfylle alle krav tilknyttet bedrift,
ansettelsesforhold og inntekt for å få rett til ytelsen. Hvis du mangler kvalifikasjon på ett eneste punkt, får du ikke AFP –uavhengig av hvor mange år du har jobbet.
Rettighetene er knyttet til bedriften du jobber i, ikke til deg som individ. Bytter du jobb til en bedrift uten AFP-avtale, kan du miste retten.
Bedriftens rolle i AFP
For at ansatte skal ha rett på AFP, må bedriften være tilsluttet AFP-ordningen gjennom en tariffavtale som inneholder AFP-bilag. Denne tilknytningen registreres på underenhetsnivå i Brønnøysundregisteret.
Det betyr at flytting mellom avdelinger med ulik tariffstatus kan få direkte konsekvenser: Blir du flyttet til en avdeling uten AFP-tilknytning, kan du miste retten.
Videre må bedriften ha korrekt bemanning: Minst ett årsverk (i tillegg til daglig leder eller eiere) må være dekket. Nære familiemedlemmer telles ikke med. Bedriften har plikt til å melde endringer
som fusjoner eller endringer i avdelingsstruktur til Fellesordningen for AFP.
Hvem forvalter AFP?
AFP i privat sektor administreres av Fellesordningen for AFP, som eies av arbeidslivets parter. På arbeidstakersiden er det LO og YS, mens på arbeidsgiversiden er det NHO, Virke og Spekter. Staten støtter også ordningen ved å dekke omtrent en tredjedel av utbetalingene til de som mottar pensjonen, noe som illustrerer samfunnsmodellen der stat, arbeidstakere og arbeidsgivere samarbeider.
Kvalifiseringsvilkår for AFP
For å kvalifisere for AFP er det to hovedkrav du må oppfylle. På 62-årsdagen må du ha vært ansatt i en AFP-tilsluttet bedrift i minst 7 av de siste 9 årene før du fyller 62 år. Periodene trenger ikke være sammenhengende eller hos samme arbeidsgiver, men må til sammen utgjøre 7 år. På uttakstidspunktet, og de tre foregående år, må du være ansatt i en AFPbedrift i minst 20 % stilling. Det aksepteres inntil 26 ukers
Arbeidsgiverkonferansen:
opphold i arbeid i tilsluttet bedrift, eller opptil 104 uker ved sykdom eller AAP. Permisjoner i henhold til lov eller tariffavtale regnes som gyldig ansettelse. Du må også ha tilstrekkelig opptjening i folketrygden. Det er to hovedtidspunkter du må oppfylle krav på: på 62-årsdagen og på uttakstidspunktet. Hvis kravene ikke er oppfylt på 62-årsdagen, kan de ikke rettes opp senere, men på uttakstidspunktet kan enkelte forhold justeres.
Viktig for arbeidsgivere
Som arbeidsgiver er det avgjørende å sikre at alle avdelinger og ansatte som skal omfattes, faktisk er korrekt registrert og tilsluttet AFP-ordningen. Feil kan føre til tap av rettigheter for ansatte – og i verste fall erstatningsansvar for virksomheten.
Det betales premie til Fellesordningen for alle ansatte mellom 13 og 61 år. For 2025 er premiesatsen 2,7 % av lønn mellom 1 G og 7,1 G.
Sliterordningen og andre tilleggsordninger:
En viktig tilleggspensjon som enkelte kan være berettiget til, er slitertillegg. Denne ordningen er rettet mot dem som av ulike grunner ikke klarer å stå i jobb til de fyller 65 år. Slitertillegg er en ekstra ytelse for de som starter uttak av AFP ved 62, 63 eller 64 år, og som ikke har arbeidsinntekt ved siden av. Du søker slitertillegg hos Fellesordningen for AFP
Hva skjer ved sammenslåing av bedrifter eller fusjoner?
• AFP-ordningen er en tariffestet ordning. Uten tariffavtale med AFP-bilag vil man ikke være omfattet av ordningen.
• Virksomhetsendringer kan påvirke tariffavtalen. Dette kan ha betydning for virksomhetens tilslutning til AFP-ordningen.
• Viktig for både arbeidstakere og arbeidsgivere å være oppmerksomme på konsekvenser.
Hvordan arbeidstakere kan sjekke sin AFP-status:
• Ansatte kan ta kontakt med sin arbeidsgiver, eller med den fagforeningen som er part i tariffavtalen i virksomheten.
Hvordan AFP påvirker uføretrygd:
• Man vil ikke ha rett til AFP dersom man har mottatt uføretrygd fra Nav, hel eller delvis, etter fylte 62.
• Dersom du mottar uføretrygd fra Nav og nærmer deg 62 år, kan du kontakte Nav for veiledning.
Tirsdag 25. mars arrangerte NLF sitt tredje digitale møte i serien «Den store lastebilpraten». Her delte bransjens fremste eksperter innsikt i den nyeste teknologien, løsningene og utfordringene knyttet til batterielektriske lastebiler (BEV).
TEKST: Elisabeth Nodland • en@lastebil.no
I løpet av møtet fikk deltakerne en grundig innføring i alt fra batteriteknologi og lading, til praktisk bruk og fremtidige løsninger. Det ble også åpnet for spørsmål i forkant av møtet, som ble besvart av fagpersoner under sendingen.
Temaene som ble tatt opp inkluderte:
• Batteriteknologi
• Strøm og effektbehov
• Lading og infrastruktur
• Tilgjengelige bilmodeller
• Støtteordninger og incentiver
Møtet ble ledet av Morten Utengen, Frode Bjønnes og Kjell Olafsrud, og inneholdt innlegg fra blant annet bilforhandlere og representanter fra Circle K. Opptak av dette og tidligere møter i serien finner du på lastebil.no.
«Den store lastebilpraten» har vist seg å være en populær møtearena, og innen dette magasinet går i trykken, har NLF allerede gjennomført det fjerde møtet i rekken.
Utfordrende
Elektrifisering av tungtransport er i gang, men realiteten er at mange fortsatt møter betydelige hindringer, spesielt knyttet til
BILFORHANDLERNE: Alle
tilgang på strøm og nødvendig infrastruktur. En av hovedutfordringene er at man er prisgitt nettselskapene med konsesjon i området – og det er til disse selskapene man må betale nettleie, uavhengig av hvilken tilbyder man selv ønsker.
Et spesielt problem for elektriske lastebiler er det såkalte effektleddet, altså kostnaden knyttet til hvor mye strøm som hentes samtidig. Dette blir raskt en stor utgift når man har behov for å lade mange tunge kjøretøy samtidig.
Selv om nettselskapene har en leve-
MØTELEDERE: Morten Utengen (t.v.) og Frode Bjønnes bidro med verdifull innsikt i elbiler og stilte mange relevante spørsmål under sendingen.
ringsplikt, opplever mange industriområder lange ventetider og utilstrekkelig kapasitet. Dette hindrer oppstart av nye virksomheter og gjør det vanskelig å planlegge for fremtidig vekst.
Depotlading som grunnplanke
For lastebileiere er depotlading – altså lading over natten på egen base – ofte helt avgjørende for at det skal være mulig å investere i elektriske lastebiler. Det reduserer behovet for hurtiglading underveis, men utelukker det ikke. Det må finnes
alternativer ute i felt, og disse bør være så nært og tilgjengelig som mulig.
Om en bedrift har mulighet til å lade hjemme, eller er avhengig av kommersielle ladestasjoner som Circle K, kan dermed bli et reelt konkurransefortrinn. Samtidig er det ikke alle som returnerer til fast base hver dag, og infrastrukturen må derfor støtte begge behov.
Det er god plass på truckladestasjonene
Dersom hele lastebilflåten i Norge blir elektrisk, kreves det en massiv utbygging. Til sammenligning har vi i dag rundt 1700 bensin- og dieselstasjoner i landet, mens det ifølge Anders Kleve Svela i Circle K, finnes omtrent 100 dedikerte ladepunkter for tungbil – 30 av disse eies av Circle K og er fordelt på 5–6 stasjoner.
Svela understreker imidlertid at utviklingen har gått raskt det siste året, og han tror landet vil være godt dekket innen to til tre år. Likevel er han tydelig på at utbyggingen må vokse i takt med etterspørselen, og her møter vi på den klassiske
PÅ PLASS: Circle K var representert under «Den store lastebilpraten». Fra venstre: Chris Gregers, Ståle Nordal og Anders Kleve Svela.
«høna og egget»-problematikken: Lastebileiere vil ikke investere i elektriske kjøretøy uten lademuligheter, og det bygges ikke ladestasjoner uten kjøretøy som bruker dem.
Svela påpeker at Circle K har tatt betydelig risiko ved å gå foran i denne utviklingen. Foreløpig er det god kapasitet på deres ladestasjoner for tungbil, og han ønsker flere elektriske lastebiler velkommen.
Tekniske løsninger og kapasitetsbehov – Depotlading vs. Hurtiglading
Transportformidlingen – Depotlading
• 26 ladepunkter á 50 kW
• Tilpasset nattlading – ikke for hurtiglading underveis
• Krever trafostasjon med 1,5 MW (1500 kW) kapasitet
• 400 volt spenning ut til anlegget
• Laderne deler kapasitet – lavere effektbehov
• Kostnadene styres av effektleddet
• Egnet for planlagt, jevn lading i lavtrafikktid
Dal-ladestasjon – Hurtiglading for tungbil
• 4 ladere á 400 kW – én bil per lader
• Ingen deling av effekt mellom bilene
• Væskekjølte ladekabler for å tåle høy belastning
• Effektuttak: 4 MW (4000 kW) – tilsvarer ca. 400 eneboliger
• Høyt, umiddelbart strømuttak gir betydelig effektkostnad
• Egnet for rask gjennomstrømning og tungtransport på farten
Tankekors:
• TikTok/Green Mountain-datasenter bruker 180 000 kW. Bare en liten andel kunne dekke mange ladeanlegg for tungtransport
Forbund avd. Hordaland, Bergen Lastebileierforening og Voss Lastebileigarlag markerte seg sterkt på samferdselskonferansen. Foto: NLF
– Skal ambisjonen om ny vei og jernbane helt til Voss realiseres innen 2050, må arbeidet med strekningen Stanghelle–Voss starte for alvor nå, påpekte han.
Han minnet samtidig deltakerne på samferdselskonferansen om at ingenting er sikkert før byggingen faktisk er i gang.
Fylkesordfører i Vestland, Jon Askeland (Sp), understreket at realiseringen av prosjektet først og fremst er et resultat av den brede og langvarige oppslutningen det har hatt. Han trakk frem det sterke folkelige engasjementet, konvoiene som er arrangert, reisene til Stortinget og ikke minst den tverrpolitiske enigheten i Vestland.
– Vi må ha lov til å glede oss over det vi i fellesskap har fått til, uttalte Askeland.
Nytten av skredsikker Arna-Voss
Menon Economics har, på oppdrag fra K5 Alliansen og Vossa-
Magnus og Kasper Karlsson er femte generasjon i familiebedriften Repseth Auto AS og tredje generasjon bilbergere på Skotterud. De fikk dermed yrkesvalget mer eller mindre inn med morsmelka.
TEKST OG FOTO:
Jan Egil Sandstad • janegils@live.no
Tippoldefaren til Magnus og Kasper, Johan Repseth, var en driftig kar. I
begynnelsen av forrige århundre jobbet han som smed og smidde hesteredskap til landbruket og reparerte dampmaskiner. I 1908 reiste han til Amerika og var der i to år før han kom tilbake og startet landbruksverksted og smie. I 1930 bygde han hus på Skotterud (administrasjonssenteret i Eidskog kommune i Innlandet), hvor Kr Repseth Auto fremdeles holder hus, og verksted og smie flyttet også hit. Sønnen, Kristian Repseth, overtok verkstedet før andre verdenskrig, og det ble etter hvert både Esso-stasjon og salg av Volkswagen personbiler i lokalene på Skotterud.
Navn: Magnus og Kasper Karlsson
Alder: 19 (Magnus) og 22 (Kasper)
Bor: Hjemme hos mamma og pappa
Jobb: Kjører redningsbil
Arbeidsgiver: Repseth Auto AS
Kjører privat: Mye forskjellig
Sivil status: Begge har kjærester
fram til stedet. Jeg måtte montere en bergingsbjelke i fronten for ikke å dra ramma skjev. Da var det egentlig «bare» å dra den rett fram og opp på veien, sier Magnus og får det til å høres lett ut.
Møter med folk
– Vi møter ofte folk i vanskelige situasjoner. En familie med tre unger på ferietur, som ikke aner hvordan de skal komme videre etter en motorstopp, kan være krevende. Da er det viktig at vi selv er rolige, forteller de. – Vi må ha med oss hodet og være hyggelige mot kunden.
En gang ringte det inn en dame og fortalte at «det er ikke feil med bilen, det er feil på sjåføren.» Hun hadde fått et illebefinnende og torde ikke kjøre bilen videre. Hun hadde nok ekstra behov for å prate. Da måtte vi hjelpe henne til toget og ta oss av bilen hennes.
– Jeg var på oppdrag hos en eldre kar i vinter, forteller Kasper. – Da vi kom fram, var det ingen der, og jeg måtte banke på døra. «Kom inn,» ropte det fra innsiden, og der satt en mann i litt dårlig fysisk forfatning som jeg måtte hjelpe med å få på klærne før han kunne bli med ut til bilen. Han mente at bilen var tom for strøm eller noe, men jeg fikk både låst opp og startet den. Han hadde nok tullet litt, smiler han.
Det er også en del som misforstår det med «nøkkelfri» bil. Vi har vært hos flere som sier de ikke får åpnet bilen. På spørsmål om hvor nøkkelen er, svarer de at: «Nei, den er inne, den – den er jo nøkkelfri!»
– Vi har også flere ganger opplevd at bilførere har svingt unna en katt eller et rådyr, men har klart å både kjøre i hjel dyret og totalvrake bilen når de har mistet kontrollen. Det er jo egentlig en fin ting å prøve å redde dyret, men det hadde kanskje vært bedre å «bare» kjøre ned katta enn både å gjøre det og vrake bilen.
Det er ikke alle som er like flinke til å beskrive hvor de står når de ringer og har problemer med bilen.
Ganske ofte er det noe sånt som: «Jeg står ved den bjørka vettu, rett ved postkassen,» eller noe lignende.
Husk å etterstramme!
– Om våren og høsten er det ikke uvanlig at hjul løsner. Det gjelder også tunge kjøretøy. Selv om hjulene ikke faller av, har bilen gjerne kjørt langt med løse hjul, og boltene har blitt ødelagt.
– Dette er egentlig en del av den daglige kontrollen, noe som alle med lappen på tungbil har lært en gang, sier brødrene.
Bor hjemme
Både Kasper og Magnus bor hjemme ennå. Kasper er på leting etter bolig
Den 1. oktober tiltrer Jim Nybø som ny regionssjef i Norges
Lastebileier-Forbund (NLF) Innlandet. Han overtar stillingen etter Guttorm Tysnes, som går av med pensjon etter lang og solid innsats for lastebilnæringen i regionen.
TEKST: Elisabeth Nodland
– Jeg gleder meg til å begynne i Norges
Lastebileier-Forbund, sier Nybø entusiastisk.
Solid erfaring
Jim Nybø (36) har lang erfaring fra bransjen og er godt kjent for sitt engasjement innen transport og rekruttering. Han startet karrieren som yrkessjåfør i Høyanger-selskapet Per A. Øren AS, før han som 21-åring ble ansatt ved Opplæringskontoret for Bilfag og Transport i Vest-Oppland (OKBT).
Gjennom 15 år i OKBT har han vært med å bygge opp et sterkt fagmiljø i Hunndalen – et miljø som i dag fungerer som et kompetansesenter for flere opplæringskontorer i Norge. Jim er også kjent som en energisk ambassadør for «Venner på vegen», hvor han har besøkt rundt 10
skoler hvert år for å snakke om trafikksikkerhet og transportyrket.
Godt samarbeid
– Nå har jeg lyst til å prøve meg i et annet ledd i landets viktigste bransje, sier han. Jeg vet at jeg har mye å lære, men håper på en god overgangsperiode sammen med Guttorm, og ser fram til et godt samarbeid med tillitsvalgte og NLFs medlemmer. Jeg gleder meg til å bli kjent med enda flere lastebileiere, sier Nybø.
Ønskes velkommen
– Vi er svært glade for å ønske Jim Nybø velkommen som ny regionssjef i NLF Innlandet. Jim har med seg en solid bransjebakgrunn og et sterkt engasjement for transportsektoren, noe som vil være en stor styrke for vårt arbeid fremover. Vi ser fram til et godt samarbeid, og jeg er overbevist om at Jim vil bidra til å videreutvikle NLF Innlandet på en positiv og konstruktiv måte, sier administrerende direktør i NLF, Knut Gravråk.
• Helt ny teknologi
• Onlineløsning med blåsehistorikk
• Datalagring
• Varslinger
• Ingen analyseringstid
• Veldig kort oppvarmingstid
• Tidsintervall opp til 3 timer
• App
35% på enheten
50% på serviceavtale
lemsmøter, og hvordan disse er blitt en viktig plattform for å vise frem NLFs gjennomslag og opprettholde kontakten med medlemmene.
– Nå må dere bruke stemmen deres Administrerende direktør Knut Gravråk åpnet den næringspolitiske delen av møtet med en tydelig oppfordring til delegatene: Bruk stemmen – både i dag og ellers.
– Det er her viktige føringer legges. Dere snakker på vegne av hele medlemsmassen, også dem som ikke er i rommet, sa Gravråk.
Han trakk frem NLFs høye aktivitet og kommende markeringer, som møte med transportkomiteen og Arendalsuka, men understreket at fremgangen er avhengig av engasjerte medlemmer.
– Jeg har møtt mange av dere, og det gir energi. NLF-medlemmer sier det de mener – og det trenger vi. Vi skal være utålmodige, på vegne av hele næringen.
Samhold gir styrke
Gravråk minnet om at det vil være ulike meninger, men at diskusjon og flertallsvedtak er selve grunnlaget for at organisasjonen kan utvikle seg videre.
– Når beslutningene er tatt, står vi samlet. Skal vi være relevante fremover, må vi være proaktive. Vi skal ikke følge utviklingen – vi skal lede den.
Møtet var preget av stort engasjement, hvor mange tok ordet og bidro til gode,
konstruktive diskusjoner. Representantskapet behandlet en rekke temaer, og regionene hadde sendt inn 20 forslag til endringer. Disse spente fra løyveplikt for traktor og sikring av planoverganger, til
Like konkurransevilkår mellom lastebil og traktor
Traktorer brukt til ordinær transport mot vederlag må følge samme regelverk som lastebiler. Bruken av saktegående kjøretøy på høyhastighetsveier er trafikkfarlig og konkurransevridende.
NLF mener derfor at:
• Alle saktegående kjøretøy fjernes fra høyhastighetsvei og motorvei.
• Traktorer brukt til transport mot vederlag må følge samme krav som lastebiler, inkludert løyve, fartsskriver, EU-kontroll, avgiftsbelagt diesel, vektkontroll og YSK.
• Myndighetene må intensivere kontroll og sanksjoner mot ulovlig transport utført med traktor.
vinterdrift og behovet for raskere gjenåpning av veier etter ulykker. Flere av sakene løftes videre til landsmøtet. Det ble oppnådd enighet om syv resolusjoner. Disse finner du i faktaboksen.
Hovedentreprenørene i vintervedlikehold må bort
Dagens modell med hovedentreprenører fører til høyere kostnader og dårligere kvalitet. Lokale aktører får for lite ansvar og kompensasjon, til tross for bedre lokal kunnskap. Effektivitet og trafikksikkerhet svekkes.
NLF mener derfor at:
• Det innen vintervedlikehold etableres mindre kontraktsområder enn dagens kontraktsområder.
• Det åpnes for økt fleksibilitet hos entreprenøren som faktisk gjennomfører vintervedlikeholdet.
• De lokale aktørene må involveres direkte i planleggingen og gjennomføringen av vintervedlikeholdet.
Vi må omstille oss – til renere energi. Vi ønsker tross alt å bevare våre naturlige årstider og en verden full av muligheter for våre barn og barnebarn, ikke sant? Som et nordisk energiselskap tar vi denne omstillingen på alvor. Sammen kan vi gjøre en forskjell for fremtidige generasjoner. CLEANER ENERGY
Gardermoen, april 2025 – Årets tømmertransportseminar i regi av Norges LastebileierForbund (NLF) samlet rekordmange deltakere siste helgen i april, med nær 70 transportører til stede. Arrangementet ble avholdt på Gardermoen og bød på et aktuelt og faglig sterkt program – spekket med engasjerte foredragsholdere, grundige presentasjoner og åpne diskusjoner.
TEKST: Elisabeth Nodland • en@lastebil.no | Dag Nordvik • dn@lastebil.no
Seminaret ble åpnet av NLFs administrerende direktør Knut Gravråk, som tok forsamlingen med inn i forbundets strategiske retning og fremtidige satsingsområder. Dette la et godt grunnlag for videre faglig påfyll og samtaler.
Tømmermarked og kontraktspraksis i fokus
Første faglige innlegg kom fra salgsdirektør Knut J. Melum i Nortømmer, som ga en grundig gjennomgang av utviklingen i tømmermarkedet og kommende trender. Et viktig innlegg som ga transportørene nyttige perspektiver på fremtidige utfordringer og muligheter.
NLFs egne advokater, ved Christian Arnkværn, belyste juridiske
aspekter knyttet til transportbransjen, med særlig fokus på kontraktsutforming og hva man som transportør må være oppmerksom på
både i det daglige kontorarbeidet og ute på veien.
Deretter tok Eirik Haarr, administrerende direktør i Norsk Virkes-
måling, ordet og presenterte selskapets nøytrale rolle i virkesmåling. Diskusjonen ble både livlig og konstruktiv, og Haarr understreket viktigheten av god dokumentasjon ved eventuelle uenigheter.
Indekser, vektgrenser og elektriske fremtidsutsikter Seniorrådgiver Geir Martin Pilskog fra Statistisk sentralbyrå (SSB) ga deltakerne innsikt i grunnlaget for kostnadsindekser innen tømmertransport. Samarbeidet mellom SSB og NLF for å forbedre kvalitet og presisjon i tallgrunnlaget ble også løftet frem som et viktig pågående arbeid.
Norges Skogeierforbund presenterte resultater fra 74-tonns prosjektet i Innlandet, som har pågått de siste tre årene. Presentasjonen viste kompleksiteten i kostnadsberegninger og hvor avgjørende lokale forhold og topografi er for lønnsomheten i tømmertransport. Regionsjef Guttorm Tysnes delte også tilbakemeldinger fra transportører som har deltatt i prosjektet.
Fredagen ble avsluttet med pro-
dukttekniker Lars Erik Rodians innlegg fra Norsk Scania med tittelen: «Elektriske tømmerbiler – utopi eller realisme?» Her fikk deltakerne et innblikk i utviklingen av elektriske tungbiler – hvorav flere allerede er i drift i Sverige, og en norsk versjon ventes på veiene i løpet av et halvt år. Det er et spennende konsept, men forutsetter at en del vilkår er til stede for å være bærekraftig.
“
Norges
Skogeierforbund presenterte resultater fra 74-tonns prosjektet i Innlandet.
Lørdagen:
NLF på hjemmebane
Lørdagen var viet interne NLF-saker, og rådgiver Jone Klingsheim loset forsamlingen gjennom et tettpakket og praktisk rettet program. Temaene inkluderte kjøre- og hvi-
letider, FATS, risikoklassifisering, klimarapportering og Tacho Online – områder som skapte stort engasjement i salen.
Fagsjef teknikk Dag Nordvik presenterte siste nytt fra det tekniske arbeidet i NLF, og særlig spenningen knyttet til Statens vegvesens vurdering av økte vektgrenser. Forbundsleder Tore Velten avsluttet seminaret med en tydelig oppfordring til medlemmene om å bruke sin stemme aktivt: NLFs agenda formes av medlemsbasen, og det er viktig at saker løftes gjennom lokallagene og videre i systemet.
Et seminar med styrket samhold og faglig løft Årets tømmertransportseminar ble en fulltreffer – både faglig, sosialt og organisatorisk. Det faglige engasjementet var merkbart, og flere innlegg utløste så mye diskusjon og spørsmål at programmet måtte utvides. Stemningen blant deltakerne ved avslutningen var god. Nå rettes blikket allerede mot neste seminar i 2026, som mange ser frem til med forventning.
Vidar startet sin karriere som lastebilsjåfør i 2005, med en Opel Movano i oppdrag for NSB hvor han fraktet bagasje. Siden den gang har virksomheten vokst betydelig – i dag har han 11 kjøretøy i drift og ytterligere 2 på vei. Flåten består av varebiler, C1- og C-klasse kjøretøy.Han spesialiserer seg fortsatt på bagasjetransport, nå med hovedfokus på turister. I samarbeid med VY Tog og over 500 internasjonale reisebyråer sørger han for at bagasjen når frem trygt og effektivt. For Vidar er transport mer enn bare en jobb – det er også en lidenskap.
Kari Anne startet som lastebilsjåfør i 1993. I dag driver hun et transportfirma med åtte biler, hovedsakelig spesialisert på transport av ulike typer trevirke. I tillegg har selskapet hjullastere og flishoggere som produserer bioflis til fyringsanlegg. Hun har vært engasjert i organisasjonsarbeid og satt én periode i NLFs sentralstyre. Utenom jobben bruker hun all sin tid på barn og unge, og er fostermor for to jenter på 16 og 11 år.Transportinteressen går i arv: Faren hennes, Bjørn, etablerte bedriften i 1963. Etter 60 år i bransjen overførte han aksjene til sine tre barn – Kari Anne og hennes to eldre brødre, Rune og Tor. Selv har hun jobbet i familiebedriften som administrasjonsleder i 32 år. Kari Anne er utdannet innen økonomi og administrasjon, og har vært stolt av å bidra til utviklingen av Bjørn’s Transport gjennom både vekst og generasjonsskifte.
Juni tok førerkort for lastebil i juni 2019. Etter å ha vært ansatt som sjåfør i noen måneder, tok hun steget videre og ble bileier i mars 2020. Hun startet med en Mercedes Arocs 2663 og kjørte i hovedsak asfalt og brøyting. I dag har hun én lastebil – den andre hun eier – og det måtte selvfølgelig bli en Scania. Opprinnelig var bilen hvit, men hun har fått den lakkert om i Scanias Urban Grey, en farge hun er svært fornøyd med. Juni holder fortsatt på med asfaltkjøring, men det blir også en del maskinflytting i løpet av arbeidsuken. Hobbyen hennes er å kjøre lastbærer i skogsentreprenørfirmaet hun er medeier i – noe hun beskriver som ren terapi.
I forbindelse med Norges Lastebileier-Forbunds 90-årsjubileum tilbyr vi nå muligheten til å bestille profilartikler med både jubileumslogo og din bedrifts egen logo.
NLF Shop vil også være til stede under landsmøtet med et bredt utvalg av arbeidstøy og øvrige profilklær. Vi ønsker deg velkommen til å se nærmere på vårt sortiment.
Bestilling gjøres enkelt ved å skanne QR-koden:
Transportturneen 2025:
Med valget 2025 i sikte ruller NLF igjen ut sin mest slagkraftige kampanje – Transportturneen. Når NLF for tredje gang starter opp den landsdekkende valgturneen, er det med fornyet kraft og en tydelig ambisjon: Transportnæringens stemme skal høres – fra Arendal i sør til Alta i nord.
TEKST: Elisabeth Nodland • en@lastebil.no
Det hele startet i 2017, da NLF skrev historie med den første transportturneen. Aldri før hadde en næringsorganisasjon satset så bredt på synlighet i forkant
av et stortingsvalg. Den gang ble fylker og storbyer besøkt av NLF-traileren med mål om å spre budskapet om trygg og ansvarlig transport – og samtidig samle
medlemmer, politikere og næringsliv til debatt og dialog.
I 2021 bekreftet pandemitidens turné det store engasjementet i bransjen. Til tross for strenge smitteverntiltak, trakk turneen nesten 800 deltakere fra Arendal til Alta – og hadde nådd langt over 1000 uten restriksjonene.
– Engasjementet i 2021 viste oss at transportnæringen ikke bare følger med – den vil være med og forme politikken. Det samme gjelder i 2025, sier NLFs administrerende direktør Knut Gravråk.
Lokal mobilisering
Nå i 2025 er NLF tilbake på veien med full kraft og tydelig stemme. Målet er det samme: Å sette transportnæringens utfordringer og løsninger på dagsordenen i valgkampen. Et sentralt suksesskriterium for turneen er det sterke engasjementet fra medlemsbedrifter og tillitsvalgte rundt om i landet. Overalt hvor traileren stopper, stiller lokale krefter opp – med alt fra praktisk tilrettelegging til tydelige budskap i møte med politikere og presse.
– Dette er virkelig et felles løft. Fylkes-
og regionstyrene gjør en formidabel innsats for å sikre at hvert eneste stoppested blir relevant, profesjonelt og engasjerende, sier Gravråk.
NLF-traileren fungerer som en rullende møteplass med politiske seminarer, medlemskvelder og aktiviteter på tvers av regioner. Både NRK, TV 2 og lokalmedia har tidligere fulgt turneen tett – og interessen ventes å bli minst like stor i år. Det er lagt opp til høy synlighet og lav terskel for å delta. I tillegg ønsker NLF i år å rette fokuset ytterligere til folk som kan-
KLAR TALE: I 2025 er NLF tilbake på veien med full kraft og tydelig stemme. Målet er det samme: Å sette transportnæringens utfordringer og løsninger på dagsordenen i valgkampen. Bildet er fra transportturnéen 2021. Foto: André Kjernsli
skje ikke vet så mye om transportnæringen fra før. I år vil vi i tillegg ha med «Følg drømmen-tralla» og vil være ekstra godt rustet til å møte publikum på alle stoppene i turnéen.
– Transportnæringen er avgjørende for å holde Norge i gang. Nå må vi sørge for at den også blir hørt når fremtidens politikk formes, sier Gravråk.
Alle detaljene er ikke klare riktig ennå, men en foreløpig rute er allerede planlagt. Mer om hvor vi stopper og program informerer vi om fortløpende i nyhetsbrev og Lastebil.no.
JULI
23. Seljord
24. Seljord
25. Seljord
26. Seljord
29. Bergen
30. Bergen
31. Førde
AUGUST
1. Førde
2. Førde
6. Molde
7. Molde
8. Trondheim
9. Trondheim
11. Arendal Alta
12. Arendal Alta
13. Arendal
14. Arendal Tromsø
15. Arendal Bodø
16. Tønsberg Bodø
17. Tønsberg
19. Innlandet
20. Innlandet
21. Innlandet
22. Stavanger
23. Sandnes
26. Skien
28. Fredrikstad
30. Horten
SEPTEMBER
1. Romerike/Scania Kløfta
Transportturneen 2025:
Transportturnéen 2025 får fart på seg i sommer, og Norges
TEKST: Elisabeth Nodland • en@lastebil.no
NLF har signert avtale med Countryfestivalen, som i år går av stabelen 23.–27. juli i Seljord. Festivalen feirer 25 år og er den største i sitt slag i Norden, med hele 30 000 besøkende årlig – og over 4000 campingenheter i fjor. Dette blir også turnéens startskudd. Det er her NLF stiller med valgturné-tralla og en stor stand i campingområdet, der besøkende får mulighet til å møte både folk og forbund i en uformell setting.
– Vi gleder oss til å være til stede midt i hjertet av festivalcampen. Dette er en unik arena for å vise fram næringen vår på en positiv måte, samtidig som vi kommer tett på både folk og potensielle framtidige sjåfører, sier markedsdirektør i NLF, Kjell Olafsrud.
Fra cowboyhatt til svidd gummi
Bare dager etter countrytonene har stilnet i Seljord, går turen videre til Førde og
Lastebileier-Forbund (NLF) har allerede bekreftet to store stopp: Countryfestivalen i Seljord og Truck n’ Trøkk i Førde. KONSERT: Mange
Truck n’ Trøkk 31. juli til 2. august. Fjorårets festival bød på alt fra konvoi, bilutstillinger og svidd gummi til Kjetting-NM, sveler og solide doser lastebilprat.
– Trøkk n’ Truck har utviklet seg til å bli en viktig møteplass for bransjen. Her treffer vi mange engasjerte lastebilentusiaster, ungdommer og framtidige sjåfører. Vi var der i fjor, og vi kommer selvsagt tilbake i år, sier Olafsrud.
NLF stiller med en stor stand også her, og lover både aktiviteter, informasjon og god stemning – akkurat som tidligere.
Hele programmet for Transportturnéen 2025 er ikke klart ennå, men med disse to arrangementene på plass, lover det allerede godt. Både Seljord og Førde er arenaer med stor rekkevidde og sterke bånd til transportnæringen. Her også bli mulighet til å kvalifisere seg til kjetting NM for både lærlinger og proffe.
– Dette handler om å være til stede der folk er – og der lastebilene er. Vi skal både informere, inspirere og rekruttere. Og vi lover å by på oss selv, sier Olafsrud med et smil.
Tungbilfelt:
Etter langvarig påtrykk og omfattende dialog med Statens vegvesen har Norges Lastebileier-Forbund (NLF) også fått gjennomslag for et tungbilfelt på E18 mellom Asker og Holmen. Dette tiltaket er et resultat av flere års arbeid og vil bidra til å lette trafikkproblemer som har oppstått etter stengingen av Ring 1, som har påvirket transportflyten inn til Oslo.
TEKST OG FOTO: Elisabeth Nodland • en@lastebil.no
Hovedfokuset i forslaget er å etablere et eget tungbilfelt, noe som vil gjøre det lettere for lastebiler og andre tunge kjøretøy å passere. Ifølge J. Kristian Bjerke, regionsjef i NLF Oslo & Akershus, er dette et resultat av tett samarbeid med Statens vegvesen for å finne løsninger som vil bedre trafikkflyten.
– Vi har jobbet tett med Statens vegvesen om å finne løsninger som vil forbedre trafikkflyten for tungtransporten inn til Oslo, sier Bjerke.
Statens vegvesen har lagt frem forslag om å etablere et tungbilfelt på E18 mellom Asker og Holmen. Statens vegvesen har også lagt frem et forslag om å teste samkjøring for elbiler på strekningen fra Holmen til Sandvika. Selv om det kan føre til en viss reduksjon i tilgjengelig plass for tungtransporten, ser NLF på det som et steg i riktig retning.
Viktigheten av tungbilfelt for næringstransporten
Tungbilfeltet mellom Asker og Holmen får ulike fartsgrenser: 60 km/t i morgenrushet (06–10 på hverdager) og 80 km/t ellers. Dette skal forbedre trafikkflyten og lette fremkommeligheten for tungtransporten.
Bjerke peker på at løsningen på E18 vestfra er inspirert av tidligere tiltak på E6, som har hatt stor suksess. På E6 har man etablert tungbilfelt både nord- og sørfra, og dette har vist seg å fungere svært godt, selv om NLF ønsker seg lengre strekninger.
– Dette er en løsning vi kan være godt fornøyd med. Det er et viktig skritt for å lette transporten inn til Oslo, sier Bjerke.
Samfunnskritisk transport
Tungtransporten er en essensiell del av infrastrukturen som holder samfunnet i
FORNØYD: Norges Lastebileier-Forbund (NLF) har fått gjennomslag for
gang. Lastebilene forsyner både forbrukere og bedrifter med nødvendige varer og tjenester, og har i mange tilfeller ingen alternativer til å bruke de mest trafikkerte veiene. Derfor er det viktig at det finnes løsninger som prioriterer næringstransporten, slik at varene kan komme frem til rett tid.
Frustrasjon og løsninger for næringstransporten
Frustrasjon blant medlemsbedriftene har vært stor etter at Ring 1 ble stengt, og mange har vært ute og uttrykt bekymring for de lange køene som har dannet seg på veiene. I tillegg til den nye løsningen med tungbilfelt på E18, har NLF også jobbet
En regionsjefs hverdag er aldri lik – og sjelden kjedelig. I hvert fall ikke hvis man skal holde tritt med alt velmenende byråkrater og litt drømmende politikere finner på i det grønne skiftets navn.
TEKST: J. Kristian Bjerke jkb@lastebil.no
La det være helt klart: Få bransjer har gjort mer for å omstille seg til nye og viktige miljøkrav enn transportbran-
sjen. Og vi kunne gjort enda mer –dersom politikerne hadde lagt til rette for økt bruk av HVO 100. Da kunne
vi redusert utslippene våre med over 80 %.
Men slik er det dessverre ikke. Politikere, særlig de unge, idealistiske og fremadstormende, skal redde Oslo, Norge og verden med den ene strømkabelen etter den andre. I Oslo er planen å fase ut diesel- og bensinbiler om et år eller to, og lastebilene skal strømføres et par år etter det igjen. De ser knapt noen utfordringer med sine grønne planer. Men det gjør vi i NLF.
Hvor er strømmen?
Rett før påske deltok jeg på en stor konferanse i Oslo kommune, hvor temaet var
«Nullutslippsbyen med mangel på strøm». Endelig, tenkte jeg – har kommunen forstått at de har et strømproblem. Men neida. Den ene innlederen etter den andre hoppet elegant bukk
Det startet som et initiativ fra NLF Østfold og en prøveordning med storbilfelt over Fredrikstadbroen. Deretter tok Oslo og Akershus opp tråden da Ring 1 skulle stenges. Tungbilfelt er nå etablert på E6 nordfra inn mot Oslo og på E6 sørfra. Nå går Statens vegvesen og regjeringen inn for samme løsning på E18 vestfra.
TEKST: J. Kristian Bjerke jkb@lastebil.no
Samferdselsminister Jon-Ivar Nygård (Ap) støtter nå forslaget fra Statens vegvesen om å etablere tungbilfelt fra Asker til avkjøringen ved Holmen på E18 inn mot Oslo. Etter sterkt politisk press fra Asker og Bærum vil også elbiler med passasjerer få adgang til feltet.
Dette er likevel et betydelig skritt i rik-
POSITIV: Samferdselsminister Jon-Ivar Nygård (Ap)
forslaget fra Statens vegvesen om å etablere tungbilfelt fra Asker til avkjøringen ved Holmen på E18 inn mot Oslo.
tig retning. Strekningene kunne vært lengre, og de kunne vært flere, men at NLF nå har fått gjennomslag for prinsippet om at næringstransport må prioriteres, er en viktig milepæl.
Det er mange og sterke krefter som kjemper imot, og at NLF som næringsorganisasjon har flyttet grenser, er det god grunn til å være fornøyd med.
Vinterdrift var hovedtemaet på årsmøtet på Spidsbergseter i mars. Det ble en god og grundig debatt samt et nyttig fagseminar. Konklusjon: Det er på tide å se på drift og vedlikehold. Opplegget må endres slik at det blir færre ledd mellom vegeier og den som faktisk utfører brøytingen. Dette er en av ni saker regionen har sendt videre til landsmøtet.
TEKST: Guttorm Tysnes gt@lastebil.no
Innlandet er lokalt vertskap for landsmøtet på Storefjell 12.–15. juni. Samtidig feirer NLF sitt 90-årsjubileum. Vi håper at flest mulig medlemmer – både fra vår region og ellers i landet – tar turen til Storefjell. Programmet er i skrivende stund ikke endelig fastsatt, men vi kan love en helg full av moro, utstilling og mange trivelige lastebilfolk. Selv om landsmøtet står i sentrum, blir det også fagseminarer både torsdag og fredag. Her legges det opp til en rekke ulike transporttemaer, og du kan selv velge hvilke du vil høre på. Vi er helt sikre på at du vil lære noe du kan ta med deg tilbake til din egen bedrift. Torsdag 12. juni er NLF Innlandet arrangør for den lokale kvelden.
På årsmøtet ble det vedtatt at regionen sponser oppholdet for medlemmene med 1 000 kroner per døgn. I tillegg bidrar flere lokalavdelinger med støtte. Ikke nøl – ta kontakt med Guttorm så snart som mulig hvis du ønsker å bli med til Storefjell.
Saker fra Innlandet
NLF Innlandet har sendt følgende saker til behandling på landsmøtet:
1. Åpning av veier etter ulykker og spesielle hendelser.
2. Åpning for modulvogntog på fylkesveier og kommunale veier.
KONSENTRERTE: NLF-medlemmene fulgte godt med både under årsmøtet og faglige delen
JUBILANT: Bjørn Edgar Løkken (t.h) fikk jakkemerke og 50-årsplaketten av forbundsleder Tore Velten under Hamarregionens årsmøte. Foto: Guttorm Tysnes
3. Kandidater til førerkort klasse B må sitte på med tungbil før oppkjøring.
4. Tømmerbilveier som er godkjent for 24 meter / 60 tonn må åpnes for modulvogntog.
5. Lik konkurranse for godstransport på lastebiler og traktorer.
6. Usikrede planoverganger: De farligste må legges ned, og øvrige må få bedre varsling.
7. Kontrollseddelen må endres slik at feil kommer tydelig frem tidlig i meldingen.
8. SSB-indeksen har store mangler for næringen.
9. Vintervedlikehold på fylkesveier og riks-/europaveier.
Vi mener dette er saker som engasjerer og som vil få bred støtte på landsmøtet. Samtidig vet vi at «ting tar tid», og at det kreves en omfattende innsats for å få endret forskrifter og lover.
Lavere gjennomsnittsalder
Gjenvalg preget valgene på årsmøtet i mars. Arild Olsbakk og Birgit Grimstad fortsetter som styreleder og nestleder. Even Midtli fra Sel ble valgt som nytt styremedlem. Han er daglig leder i R. Midtli Kran og Transport AS og fyller 25 år i juni. Forgjenger Kjell Jon Nyløkken blir 62 år til høsten. Dermed går gjennomsnittsalderen på de åtte styremedlemmene ned med 4,6 år. Øvrige styremedlemmer: Johannes Kjørlien, Frode Håkensbakken, Lars Morten Svingen, Anette Jorkjend Johnsen og Frank Korntorp.
Årsmøtet innstiller på at Hernesingen
Tore Velten blir gjenvalgt som forbundsleder, og at Valdrisen Bjørn Ivar Gunhildgard tar en ny periode som Innlandets representant i forbundsstyret. Valgene skjer på landsmøtet.
Jubilanter i 2025
Tre veteraner ble i år hedret for 50 års medlemskap. Verdt å merke seg er at alle tre fortsatt er aktive lastebileiere. De var
invitert til årsmøtet, men av ulike årsaker kunne ingen delta. Forbundsleder Tore Velten har likevel sørget for at de har fått både plakett og jakkemerke.
Bjørn Edgar Løkken er fortsatt på oppdrag med sin røde Volvo FH12 to til tre ganger i uka. Trelast for Moelven har ofte vært på planet. Han kjørte full uke helt til han passerte 77 år – da syntes han det var
greit å trappe litt ned. I tillegg er Bjørn en ryddig og måteholden kasserer i Hamarregionen Lastebileierforening.
Otto Berg tok førerkortet i 1960. Prisen var 25 kroner – inkludert legeattest og bilde. Samme ettermiddag kjørte han lastebil for første gang. I dag, som 84-åring, er han fortsatt aktiv bak rattet. Otto er «kusk» på egen tømmerbil, som ruller
daglig på vegene i Løten og nabokommunene. Han har ingen planer om å pensjonere seg ennå.
Harald Pedersen startet med tømmerbil for Langmoen i 1974. Både faren og bestefaren hadde kjørt med hest for den samme bedriften. Da Elverum Maskin og import av SISU ble hovedaktiviteten, valgte Harald å fortsette med én bil. For halvannet år siden opprettet han firmaet Pedersens Virkestransport. Barnebarnet Nils Thomas er nå ansatt som sjåfør og skal overta bedriften når han er ferdig med læretida.
– Vi kan ikke leve med stor risiko for alvorlige ulykker på usikrede planoverganger. Dette er en tragedie for både de rammede og bygdesamfunnene, var budskapet fra NLF Innlandet i møte med samferdselsminister Jon-Ivar Nygård før påske.
Sør-Odals ordfører, Knut Hvithammer, tok initiativ til møtet etter flere dødsulykker, inkludert den tragiske ulykken i januar der NLF-medlem Lars Martin Skjellet (26) omkom. I
Sør-Odal er 19 av 23 planoverganger usikret, og på landsbasis finnes det 1200 usikrede.
Vi foreslo at lokomotivene bør være mer synlige, med for eksempel sterke farger, blinkende lys og kraftigere frontlys. Statsråden forsto bekymringene, men kom ikke med konkrete løfter.
– God dialog med Bane NOR er viktig. Når planoverganger legges ned, må grunneierne få gode alternativer, sa
Nygård. Han nevnte at Bane NOR utreder en lovhjemmel for å kunne fjerne planoverganger, men at prosessen tar tid på grunn av grunneiernes rettigheter.
Norges Lastebileier-Forbund har sendt brev til Bane NOR og etterspurt informasjon om omfanget av usikrede planoverganger, samt hvilke tiltak som er iverksatt for å hindre ulykker og sikre overgangene med fysiske hindringer eller signaler.
Samferdsel: Anne Kristine Normann (Sp) representerte hovedutvalget for samferdsel i Buskerud
Samarbeid: Pål Kårbø fornøyd med godt samarbeid med transportnæringen
situasjonen. De representerer hovedutvalgene for samferdsel i henholdsvis Buskerud og Vestfold. Begge ønsket et godt samspill med transportnæringen for å kunne prioritere riktig og få mest mulig ut av de ressursene som er tilgjengelige. De var imidlertid tydelige på at det ikke vil være mulig å få tatt igjen det store vedlikeholdsetterslepet på fylkesveiene uten økte bevilgninger over statsbudsjettet.
E134 Haukelivegen AS inviterte NLF til nytt aksjonssamarbeid Interesseorganisasjonen E134 Haukelivegen AS arbeider for at øst–vest-forbindelsen skal være en god, sikker og fremkommelig vei. Den er eid av fire fylkeskommuner, 33 kommuner og åtte bedrifter langs veistrekningen. Deres daglige leder, Pål Kårbø, informerte om organisasjonens arbeid og uttrykte stor tilfredshet med det gode samarbeidet med NLF. Blant annet pekte han på de positive effektene av aksjoner de har gjennomført sammen med NLF og andre deler av næringslivet. En av de siste aksjonene gjaldt Oslofjordforbindelsen og Dagslett. Kårbø mente tiden var inne for å vurdere nye aksjoner og utfordret NLF til å bli med i en drøfting av nye muligheter frem mot det kommende stortingsvalget.
JUBILANTER: 3 x
Medlemskapsjubilanter fra 40 år og oppover var invitert som hedersgjester på NLF Region 3 sin årskonferanse. En stor andel av dem møtte opp i Vrådal for å motta sine hedersbevisninger.
I tillegg til dem som hadde jubileum i år ble var det også med et par jubilanter som ikke deltok på fjorårets arrangement i Strømstad. Den ene var Jan Strange for 40 års medlemskap. Han er blant annet tidligere fylkesleder for NLF Vestfold. Den andre forsinkede feiringen var av Johan T. Straand som meldte seg inn i NLF i 1964. Han og hans familie representerer en viktig del av norsk av transporthistorie. I tillegg til hans eget lange virke i næringen var også faren tidlig med i NLF. Fetteren har drevet årskonferansehotellet i Vrådal som var skysstasjon og et viktig samlingssted for «ferdafolk» helt tilbake fra 1864. Nå er det femte generasjon Straand, Lars Arne og hans kone Katrine, som driver hotellet. De satser tungt på å utvikle stedet videre med transport og motor som viktigste nisje. Lars Arne Straand er i tillegg styremedlem i Telemark Bilruter.
JUBILANT: Den lokale «høvdingen» Johan T. Straand fikk forsinket heder for 60 års medlemskap i NLF. Han har også vært tillitsvalgt og fagutvalgsmedlem. På hjemmebane i Vrådal stilte han ut et par av sine veteranlastebiler
Det vises til fyldigere reportasje om årskonferansen og jubilantene i NLF Region 3 sitt nyhetsbrev.
NLFs årsmøte ble arrangert i Mandal 14.–16. mars, og i den forbindelse ble det valgt nye fylkesstyrer i både Agder og Rogaland. Her er en oversikt over de nye styrene:
Rogaland fylkesstyre
• Styreleder: Tore Sigmundsen
• Nestleder: Jarl Kvam
Styremedlemmer:
• Øyvind Asheim (2 år)
• Paul Grude (2 år)
• Sigve Lervik (2 år)
• Even Toth (ikke på valg)
• Vegard Solheim
Varamedlemmer:
• Jørgen Herredsvela (2 år)
• Mai Britt K. Nielsen
Agder fylkesstyre
• Styreleder: Roar Osen
• Nestleder: Kai Kristiansen
Styremedlemmer:
• Ole Tom Løland (2 år)
• Lars Reidar Grimestad (2 år)
• Inge Bergland (2 år)
• Jon Arne Myrvang
• Audun Skripeland
Varamedlemmer:
• May Britt Josdal (2 år)
• Egil Nome
Du finner kontaktinformasjon og bilder av alle styremedlemmer på vår nettside: www.lastebil.no
Nye representanter til forbundsstyret
Det ble også valgt nye representanter til forbundsstyret. Ifølge vanlig praksis var
En av de mest hyggelige tradisjonene under årsmøtene er å hedre jubilanter som har vist lang og tro tjeneste i bransjen. I år var det færre som hadde anledning til å møte opp, noe som gjorde det ekstra hyggelig å kunne gi litt ekstra oppmerksomhet til de som var til stede.
På bildet ser vi fra venstre: Jone Klingsheim (NLF), Roar Osen (fylkesleder i Agder), Kjell Gilje, Arild Oftedal og Jens Tore Johnsen – alle 50-årsjubilanter – samt Tore Sigmundsen (fylkesleder i Rogaland).
Vi gratulerer så mye og takker for innsatsen gjennom mange år!
det Agder sin tur til å foreslå kandidat, men regionen har bestemt at det viktigste er å finne den beste personen til jobben – uansett hvilket fylke vedkommende kommer fra. Denne gangen ble det likevel foreslått en kandidat fra Agder, og både regionmøtet og de to årsmøtene støttet forslaget. Valget falt på følgende:
• Forbundsstyremedlem: Lars Reidar Grimestad (NLF Agder)
• Varamedlem til forbundsstyret: Sigve Lervik
Reidar Retterholt har vært regionsjef for NLF Agder og Rogaland siden 2011. Nå har han levert sin oppsigelse, og fra 1. mars går han over i pensjonistenes rekker.
Stillingen som ny regionsjef er lyst ut på Finn.no, og NLF har som mål å få på plass en etterfølger i løpet av sensommeren, slik at det blir rom for en god overlappingsperiode.
Vi vil komme tilbake med mer informasjon så snart det er noe nytt i saken.
I et nylig møte med utekontrollen i Møre og Romsdal diskuterte vi status og utfordringer knyttet til kontroll av tunge kjøretøy, med særlig vekt på risikoklassifisering, fartsskriverteknologi og utenlandske aktører. Møtet ga verdifull innsikt i hvordan kontrollsystemet fungerer i praksis, og avdekket samtidig svakheter og forbedringspotensial – sett både fra næringens og kontrollmyndighetenes ståsted.
risiko – og at kontrollene i større grad rettes mot de mest risikoutsatte aktørene.
Fartsskriver og teknologi:
Norges Lastebileier-Forbund (NLF) har lenge påpekt svakheter ved dagens risikoklassifiseringssystem. Forbundet har ved flere anledninger kritisert den gamle poengformelen for å gi uforholdsmessig høy uttelling for mindre brudd – som et ødelagt markeringslys – noe som raskt kan flytte et foretak fra «grønn» til «gul» kategori. Dette har ført til det som ofte omtales som en «gul grøt»-situasjon, hvor mange virksomheter får en risikoprofil som ikke står i forhold til faktisk trafikksikkerhetsrisiko. NLF mener dette påfører næringen unødvendige kostnader – i form av økt drivstofforbruk, fergeutgifter og tidstap – uten at kontrollene nødvendigvis rammer de mest alvorlige lovbruddene.
Ledelsen i utekontrollen understreket imidlertid at bagatellmessige feil, som et defekt markeringslys, aldri alene vil være grunnlag for å stoppe et kjøretøy. «Det er nettopp poenget med systemet,» uttalte de. Kontrollene rettes først og fremst mot alvorlige overtredelser, som brudd på kjøre- og hviletid eller ulovlig kabotasje, mens mindre feil kun registreres som del av en helhetsvurdering. Likevel mener NLF at systemet bør justeres, slik at risikoscoren i større grad reflekterer faktisk
Et skritt fremover
En positiv utvikling som ble trukket frem, er bruk av «Tacho Online» og lignende apper som forenkler registreringen av kjøre- og hviletid. Utekontrollen roste hvordan disse verktøyene gir bedre oversikt, reduserer misbruk av førerkort og lønnsregistrering, og effektiviserer kontrollørenes arbeid. Samtidig ble det påpekt utfordringer knyttet til etterregistrering av kjøre- og hviletid for dem som tar på seg vikaroppdrag innimellom. Dette er fortsatt skjønnsbasert og komplisert. Her ser næringen et klart behov for enklere og mer brukervennlige løsninger.
Utenlandske foretak og systemhull En annen sentral problemstilling som ble tatt opp var at kontrollen av utenlandske foretak. Mange kjøretøy som kontrolleres i utlandet, registreres ikke i det norske systemet, og kun om lag én av seks kjøretøy tas inn til kontroll her. Dette gjør det utfordrende å få et helhetlig bilde av risikoprofiler – særlig for selskaper som opererer på tvers av landegrenser. Utekontrollen har fått bedre verktøy for å avdekke ulovlig kabotasje, men leide kjøretøy faller fortsatt utenfor systemet – noe NLF mener må adresseres.
Nye temaer, Fair Transport og fremtidsutsikter
Møtet berørte også nye utviklingstrekk, som økt bruk av el-kjøretøy og militære behov som påvirker infrastrukturen – for eksempel krav om å åpne bruer. Vekter, dimensjoner og landskoder forblir sentrale fokusområder, men næringen opplever at kontrollkostnadene fortsatt er høye, selv ved mindre feil. Utekontrollen planlegger forbedringer. Et tettere samarbeid med transportkjøpere og initiativer som «Fair Transport» fra Statens vegvesen ble nevnt som mulige løsninger for å heve standarden.
Tryggere veier – et felles ansvar
Tryggere veier er et mål som krever samarbeid mellom næringen, myndighetene og sjåførene. Møtet med utekontrollen tydeliggjorde hvordan teknologiske fremskritt – som «Tacho Online» og bedre verktøy for å avdekke brudd – bidrar til økt sikkerhet.
NLFs engasjement for å tette hull i systemet, som manglende registrering av leide kjøretøy og utenlandske foretak, er avgjørende for å sikre like konkurransevilkår og høyere trafikksikkerhet. Med fortsatt dialog og målrettede tiltak kan vi sammen skape tryggere veier for alle!
Onsdag 9. april ble det gjennomført en omfattende beredskapsøvelse i Frøyatunnelen, som nå nærmer seg ferdigstillelse etter en større oppgradering.
Øvelsen var en viktig del av sluttfasen i prosjektet, og hadde som mål å teste nye systemer og sikkerhetsutstyr før tunnelen åpnes for fri ferdsel.
Øvelsen besto av både teoretisk gjennomgang, diskusjonsbaserte scenarioer og en praktisk del, og involverte nødetater, Vegtrafikksentralen (VTS) og øvrige beredskapsaktører. Norges Lastebileier-Forbund (NLF) deltok som observatør, og fikk innblikk i hvordan kommunikasjon og samhandling fungerer ved en simulert hendelse i tunnelen.
Moderne sikkerhetsløsninger for en tryggere tunnel
Oppgraderingen av fylkesvei 714 Frøyatunnelen startet i 2023, med formål om å møte gjeldende krav i tunnelsikkerhetsforskriften for fylkesveger. Med en lengde på 5303 meter, har tunnelen nå fått betydelige forbedringer innen sikkerhetsutstyr og overvåking:
• 12 tilfluktsrom – Frøyatunnelen er én av kun tre tunneler i Norge med slike fasiliteter.
• 48 ventilatorer med samlet effekt på 50 MW.
• Overvåkingskameraer fordelt på ulike soner: 2 i dagsone, 7 i selve tunnelen, 12 i tilfluktsrommene og 83 AID-kameraer med termisk teknologi.
• 28 SOS-stasjoner for rask kontakt ved nødsituasjoner.
• Stigning på 10 %, noe som krever spesielle hensyn ved tungtransport.
• Årsdøgntrafikk (ÅDT) på 2150 kjøretøy – hvorav hele 16 % er tunge kjøretøy.
Strenge krav før åpning
Alle tunneler i Norge må tilfredsstille samme krav og kontroller, uavhengig av hvem som er byggherre. Vegdirektoratet er ansvarlig myndighet for godkjenning av nye og oppgraderte tunneler.
Frøyatunnelen har omfattende styringssystemer som må testes nøye før åpning. Byggherre og entreprenør har ansvar for funksjonstesting, som deretter kvalitetssikres av Statens vegvesen og Vegtrafikksentralen. Dette skal sikre at alle tekniske systemer fungerer som de skal – og at man er rustet til å håndtere uforutsette hendelser på en trygg og effektiv måte.
Testing gjennomføres på natten, når tunnelen er stengt for ordinær trafikk. Denne fasen strekker seg over flere uker. For å opprettholde trafikksikkerheten benyttes kolonnekjøring på nattestid – en løsning som har fått svært gode tilbakemeldinger fra trafikantene.
UØNSKET HENDELSE:
Heldigvis er dette bare en øvelse, men det er viktig å vite hva man skal gjøre dersom det oppstår en uønsket hendelse i tunnelen.
Formål med øvelsen
Målet med beredskapsøvelsen var å gjøre nødetater og VTS kjent med det nye sikkerhetsutstyret og de tekniske løsningene i tunnelen. Oppgraderingen innebærer nye prosedyrer og tilnærminger ved innsats i uønskede situasjoner. Øvelsen startet klokken 22:00 og ble avsluttet i god tid før neste nattkolonne skulle gjennomføres.
Veien videre
Prosjektet nærmer seg fullføring, og alle nødvendige kontroller, tester og opplæring er planlagt ferdigstilt i løpet av april. Eventuelle endringer i åpningstidene varsles fortløpende via SMS til berørte trafikkanter.
Trøndelag fylkeskommune understreker viktigheten av strenge rutiner og teknologisk oppgradering for å sikre trygge tunneler i fylket. Frøyatunnelen vil, med sitt moderne utstyr og høye sikkerhetsnivå, bli et viktig bidrag til trygg ferdsel i regionen.
Kay Arne Kristensen er nylig valgt som fylkesleder for NLF i Trøndelag. Med et sterkt engasjement for både bransjen og menneskene i den, er han klar for å ta fatt på oppgavene som følger med vervet. Kristensen er kjent som en rettferdig og engasjert leder, med et brennende ønske om å gjøre arbeidshverdagen stadig bedre – både for ansatte og for dem rundt seg. Rekruttering til transportnæringen er blant hjertesakene hans, og han peker på dette som en av de største utfordringene bransjen står overfor i årene som kommer.
Viktig rekrutteringsløft i 2025
Behovet for nye yrkessjåfører er stort og økende, og
Kay Arne er svært fornøyd med at det nå skjer positive tiltak i regionen. Høsten 2025 opprettes det en egen klasse for transport og logistikk ved Olav Duun videregående skole – i samarbeid med næringslivet og opplæringskontoret.
– Dette er en viktig satsing for regionen og et nødvendig steg i riktig retning, uttaler han. Selv om én klasse ikke dekker hele behovet, er det et
viktig bidrag til å møte fremtidens utfordringer i bransjen.
Fokus på fylkesveiene
Trøndelag har over 6400 kilometer med fylkesveier, og mange av disse lider av et betydelig vedlikeholdsetterslep – anslått til mellom 10 og 12 milliarder kroner. Kay Arne er tydelig på at dette ikke er bærekraftig for en næring som skal være en del av det grønne skiftet.
– Vi som bransje og brukere av veiene kan ikke
akseptere dette forfallet. Skal vi lykkes med den grønne omstillingen, trenger vi et godt arbeidsgulv. Med det mener han veier som tåler dagens og fremtidens transportbehov – enten vi snakker om elektriske kjøretøy eller tradisjonelle drivstoff.
E6 og Verdal bru – en kritisk sak
Et annet aktuelt tema Kristensen er opptatt av, er oppgraderingen av E6 – og spesielt situasjonen rundt Verdal bru. Brua skal etter planen rehabiliteres, men det vurderes å stenge den helt under arbeidene. Dette ser han på som uakseptabelt.
– Det er uaktuelt å sende all tungtrafikk gjennom sentrum eller over Leksdal. Det vil gjøre alternative ruter trafikkfarlige og skape store utfordringer for transport og næringsliv. Han forventer at det bygges en ny bru i forkant – eller at det etableres en midlertidig løsning.
Klar for oppgaven
Kay Arne Kristensen ser frem til å ta fatt på vervet som fylkesleder. Han gleder seg til å engasjere seg i flere lokale saker og representere medlemsbedriftene i Trøndelag.
– Jeg er både ydmyk og takknemlig for tilliten jeg har fått, sier han.
Statens vegvesen har nylig offentliggjort sine planer for årets asfaltsesong. Totalt skal 700 kilometer med riks- og europaveier få nytt asfaltdekke til en verdi av 1,4 milliarder kroner. Ifølge etaten selv skal dette skje «over hele landet».
Men for oss som bor, arbeider og transporterer varer i Øst-Finnmark, er det umulig å se hvor disse midlene havner. Her skal det nemlig ikke legges én eneste meter asfalt i 2025.
TEKST: Pål Olsen fylkesleder
Vi i NLF Finnmark reagerer kraftig på denne prioriteringen. 25 strekninger i Vest-Finnmark er inkludert, men i Øst-Finnmark – fra Tana, via Nesseby til Kirkenes – er det fullstendig stille. Ikke en flekk asfalt. Ikke ett prosjekt. Ikke én meter. Dette er en geografisk forskjellsbehandling som savner sidestykke, og som vi krever en umiddelbar forklaring på.
Det finnes nemlig ingen faglig begrunnelse for å utelate Øst-Finnmark. Ta E6 gjennom Tanadalen, som eksempel. Dette er hovedpulsåren for all vare- og fisketransport til og fra Øst-Finnmark. Veien er smal, oppsprukket, slitt og mangler midtstripe – og hver dag må vogntog ut i grøfta for å passere hverandre. Det er en vei i forfall, og et sikkerhetsproblem som stadig forverres. Og likevel mener Statens vegvesen at det ikke finnes behov for asfaltering her i år.
“
I Øst-Finnmark skal det ikke legges én eneste meter
asfalt i 2025.
Vi spør rett ut: Hva er grunnen til at Øst-Finnmark er utelatt? Er det fordi vi ligger for langt unna makta? For langt unna Oslo? Er det fordi vi har for lite mediaoppmerksomhet – eller fordi vi ikke lager nok støy?
Vi stiller spørsmål ved hvilke kriterier som faktisk ligger til grunn for priorite-
ringene. Er det kun dekketilstand – og hvis så, hvor er dokumentasjonen på vurderingene for våre veier? Er det trafikktall – og er næringstransport og eksportverdi regnet inn? Eller er dette en ren politisk prioritering som skjuler seg bak teknokratiske formuleringer?
Øst-Finnmark er ikke et blindspor i norsk samferdsel. Det er her varene fraktes, fisken hentes og samfunnene holdes oppe – av transportører som daglig setter både kjøretøy og liv på spill langs et veinett i forfall. Vi i NLF Finnmark nekter å akseptere at vi igjen skal bli stående igjen på sidelinja, mens asfalten ruller ut i andre deler av landet.
Dette er ikke et krav om luksus. Det er et krav om lik behandling, trafikksikkerhet og respekt for næringslivet og innbyggerne i Øst-Finnmark.
Prosjektgruppen hos Statens vegvesen er ferdig med grunnlagsarbeidet, og deres innstilling er sendt til Vegdirektøren. Steinar Livik, prosjektleder for Sørfold-prosjektet, forteller at de er ferdige med prosessen her i nord, og at dokumentene ble oversendt før påske.
Det skulle egentlig være en relativt enkel prosess å kåre vinneren av anbudskonkurransen, da det var store kostnadsforskjeller. Det har vært stor prisstigning i alle deler av samfunnet,
og dette har selvfølgelig også påvirket dette prosjektet. Vi har nok ikke gode nok modeller for å kompensere for prisvekst i den størrelsesorden vi har opplevd de siste årene, sier Livik. Realiteten er at forskjellen mellom det laveste og det høyeste anbudet var over 10 %, og hvis det dyreste tilbudet skulle anvendes, ville det kreve andre løsninger.
Etter anbudsavklaringen har aktørene 10 dager på seg til å klage på avgjørelsen, noe vi må påregne da dette
er et såpass stort prosjekt. Vi håper likevel at prosessen går videre i henhold til planene. Dette åpner for samhandlingsmøter i løpet av mai/juni, og forhåpentligvis kan vi se at arbeidet påbegynnes i juni/juli.
Vi krysser fingrene og satser på rask saksbehandling hos Vegdirektøren, samtidig som vi viderefører arbeidet med å få på plass finansieringen av broen over Leirfjorden.
Kollegahjelpen
Kollegahjelpen i NLF er et nettverk av vanlige NLF-medlemmer, som har fått opplæring i det å gi støtte ved kriser. Alle har skrevet under på et taushetsløfte, for at det dere snakker om skal bli mellom dere to. Kollegahjelpen er gratis og frivillig. ER DU I TVIL OM DU SKAL KONTAKTE KOLLEGAHJELPEN? GJØR DET!
Finn kollegahjelpen i ditt område og ta kontakt.
Østfold Ole Johnny Sørensen 90 82 01 00 olanso66@gmail.com
Steinar Enderød 91 73 01 42 steinar@enderod.no
Jon Brødremoen 98 21 49 70 jon.brodremoen@online.no
Freddy Aasheim 93 89 31 93 freddy.aasheim@hotmail.com
Oslo/ Geir Homlund 92 85 78 76 geir@bkranservice.com
Akershus Helene Homlund 92 23 99 02 helene@bkranservice.com
Nicolai Jakhelln 97 55 58 00 snj@jakhelln.as
Innlandet Guttorm Tysnes 95 77 47 61 gt@lastebil.no
Tore Velten 90 52 04 38 tv@lastebil.no
Odd Haakenstad 90 61 88 15 odd.haakenstad@gmail.com
Oddbjørn Vestli 91 79 28 38 oddbjorn.vestli@gmail.com
Kjell Erik Strand 95 85 57 44 kj-e-str@online.no
Connie Thoresen 97 54 26 40 connie.aht@hotmail.com
Martine Kilen 90 52 51 98 martine-a-kilen@hotmail.com
Tone E. Røysom 91 37 13 20 tone@grimstadas.no
Buskerud Per Arne Yri 91 10 61 84 arne.yri@lifi.no
Eva Karin Høgberg 90 10 13 28 evaka@live.no
Tom Pedersen 91 88 10 00 tomsbilb@online.no
Vestfold Olav Askjer 45 91 37 50 Olav@askjer.no
John Ove Villung 93 40 97 70 jov@vodata.no
Telemark Anita Kaasa 48 03 70 35 anita@kaasatransport.no
Anne Lise Øverland 99 21 62 01 aloverland@overlandtransport.no
Jon Reidar Solstad 97 58 53 73 Jrsolstad51@gmail.com
Agder Robert Birkeland 91 87 91 00 rita@bendiks-transport.no
Kjell N. Nilsen 90 54 08 14 kjell@kjellnnilsen.no
Kai Nilsen 90 54 08 15 kai@kjellnnilsen.no
Reidar Retterholt 90 77 32 07 rr@lastebil.no
Rogaland Tor Magnar Berge 90 67 02 26 Tor.magnar.berge@gmail.com
Trond-Erik Farestveit 92 80 13 32 trfarestveit@hotmail.com
Endre Krakk 48 12 48 60 krakk@online.no
Gjennom medlemskapet i NLF og i samarbeid med forsikringsselskapet If, får du ved behov tilgang til psykologisk førstehjelp, uten henvisning fra allmennpraktiserende lege. Du kan benytte tjenesten i forbindelse med alvorlige hendelser på arbeidsplassen eller i fritiden. Tilbudet gjelder også familien. Grønt nummer: 22 96 50 07
Hordaland Liv Marie Lie 91 35 66 06 livilie@msn.com
Torgils Rogne 91 37 49 81 torgrogn@online.no
Frode Børven 91 69 30 59 frode.borven@kvamnet.no
Leif Harald Kallekleiv 90 98 65 10 Leifhka@gmail.com
Arne Marås 91 81 72 43 arnemara@online.no
Sogn og Andreas Skrede 46 13 19 72 andreas.skrede.as@gmail.com
Fjordane Reidar Svalheim 97517075 reidar.svalheim@enivest.net
Møre og Odd Inge Tøsse 90 12 70 65 sv-ktoe@online.no
Romsdal Nils Ivar Heggem 90 66 30 40 nils.ivar@heggem.no
Rune Rasmussen 47 70 72 20 rra@fritzoeengros.no
Roger Hagen 41 54 62 88 Pumperoger@gmail.com
Trond Rasmussen 95 86 34 49 trond@halaasts.no
Trøndelag Arnt Egil Aune 91 39 69 69 post@aune-transport.no
Olav Skarsbakk 48 04 12 08 olav@skarsbakk.no
Hans Georg Hess 95 96 27 04 hansg@hesstransport.no
Lars Torstein Halseth 90 76 20 75 lthalset@online.no
Øyvind Lilleby 90 54 33 10 ol@lastebil.no
Børge Iversen 97 66 73 02 borge@transportradgivning.no
Mirielle R. Myrvang 47 67 16 13 mirielle@live.no
Elisabeth Medalen 40 48 44 78 esorken@hotmail.com
Nordland Nils Harry Jakobsen 41 55 03 23 njojako@online.no
Jonas Sørensen 97 68 57 84 jonas@krtransport.no
Ståle Baustad 90 74 34 50 staabaus@gmail.com
Frank L. Jensen 91 63 12 54 flj@lastebil.no
Martin Kristoffersen 48 25 24 72 martink1991@live.no
Troms Anders Overvåg 98 89 96 31 anders@r-edvardsen.no
Dagfinn Eliassen 97 67 83 03 dagfinneliassen567@gmail.com
Finnmark Rune Holmen 91 79 86 92 rune@holmentransport.no
Yngve B. Harila 91 74 78 98 yngve@ybh.no
Jan Steinar Nylund 99 27 12 01 firmapost@jns.no
Ved ulykker i utlandet fungerer Sjømannskirken som NLFs kollegahjelp. Ring (+47) 95 11 91
Tore Velten Forbundsleder
Aov Transport AS Telefon 90 52 04 38 Epost: tv@lastebil.no
Anders Krog Nestleder, Region 1
Anders Krog Transport AS Mobil: 97 76 11 68 E-post: anders@krogtransport.no
Leder:
Bjørn Ivar Gunhildgard 90 03 44 40 big@lastebil.no
Fagansvarlig:
Kjell Olafsrud 92 88 21 00 ko@lastebil.no
Ressurspersoner:
1: Geir Homlund 92 85 78 76 geir@bkranservice.com
1: Morten Grønvold 90 09 83 72 morten@redningsverket.no
2: Jon Jevnaker 41 43 36 26 jon@autoassistanseas.no
3: Dag Lie 90 91 11 11 dag@vinjebilberging.no
4: Gunnar Hunsbedt 95 93 05 61 gunnar@hunsbedt.no
5: Åge Angeltveit 90 73 70 78 age@bergenbilhjelp.com
6: Jo Roger Blengsli 99 41 99 97 joroger@blengslibilberging.no
7: Tor Sverre Isaksen 99 58 43 44 torsverre@tsinorway.no
7: Frank Sebulonsen 90 98 04 23 frank@assistansegruppen.no
TEKNISK
Leder: Kjell Haugland 91 13 53 00 kh@orland.no
Fagansvarlig: Dag Nordvik 99 50 17 17 dn@lastebil.no
Ressurspersoner:
3: Ivar Mustvedt 99 45 2 161 ivarmust@online.no
3: Jan-Petter Abrahamsen 95 19 94 46 semijan@online.no
5: Inge Råheim 91 66 57 57 inge@raaheim.no
5: Per Bortheim 95 11 45 30 per@bortheim.no
6: Arnt Egil Aune 91 39 69 69 ae@aune-transport.no
6: Kay Arne Kristiansen 90 77 16 36 kayarne@kristensenstransport.no
VAREBIL
Leder: Hilde Natedal 95 87 69 08 hn@lastebil.no
Fagansvarlig:
Jan-Terje Mentzoni 41 50 67 80 jtm@lastebil.no
Medlemmer:
3: John Erik Kjettorp 98 24 10 21 johnerik@jekra.no
5: Even M. Nordstrøm 95 21 55 19 even@emd.as
6: Odd-Erik Grønning 91 69 99 20 oeg@kystbudet.no
7: Pål Edvin Joakim Olsen 94 80 28 88 paal@altalastebilsentral.no
DYRETRANSPORT
Leder: Øyvind Lilleby 90 54 33 10 ol@lastebil.no
Fagansvarlig: Dag Nordvik 99 50 17 17 dn@lastebil.no
Ressurspersoner:
Guttorm Tysnes 95 77 47 61 gt@lastebil.no
2: Kjell Jon Nyløkken 90 06 61 99 kjell.jon@dyretransport.no
4: Egil Torgersen 99 24 06 64 e@rt-as.no
5: Frank Holene 97 55 88 34 frank@holene.no
6:Erling Vaula 91 32 30 05 erling@agrotransport.no
Bjørn Ivar Gunhildgard Styremedlem, Region 2
Fjellvang Transport AS Mobil: 900 35 440 E-post: big@lastebil.no
Hilde Natedal Styremedlem, Region 3
Tipp Transport AS Mobil: 958 76 908 E-post: hn@lastebil.no
Leder:
Anders Krog 97 76 11 68 anders@krogtransport.no
Fagansvarlig: Jone Klingsheim 46 85 81 40 jk@lastebil.no
Ressurspersoner:
Dag Nordvik 99 50 17 17 dn@lastebil.no
1: Tor Vidar Frydenlund 91 38 03 85 torvidar@ngtas.no
2: Ørjan Bråthen 98 21 56 08 orjan.brathen@martinsen.no
3: Audun Tandberg 90 53 12 98 audun@tandbergtrans.no
3: Terje Grønaasen 99 20 78 08 terje@lgt.as
4: Jarl Kvam 90 55 25 18 jarl.kvam@litra.no
4: Ove Erik Vika 91 66 55 30 oveerik.vika@sr-group.no
7: Eirik Markussen 95 21 50 11 eirik@bergtransport.no
7: Raimon Andersen 913 34 766 raimon@bergtransport.no
Leder:
Rune Holmen 91 79 86 92 rh@lastebil.no
Fagansvarlig: Thorleif Foss 41 40 35 99 tf@lastebil.no
Ressurspersoner:
1: Nicolai Jakhelln 97 55 58 00 snj@jakhelln.as
2: Arild Olsbakk 91 34 26 04 firmapost@olsbakktransport.no
2: Lars Morten Svingen 91 12 44 26 svingentransport@hotmail.com
3: Morten Natedal 91 51 93 96 morten.natedal@tipptransport.no
3: Rune Tøftum 95 24 25 00 rune@norbark.no
4: Roar Osen 90 59 00 59 roar@osentransport.no
4: Tore Sigmundsen 97 65 35 94 tore@sigmundsen.no
4: Alf Jostein Årtun 90 18 92 30 alf.jostein@asforskaling.no
5: Arne Skulstad 92 85 71 87 arne@hauglandtransport.no
5: Andreas Nytveit 91 69 27 62 andreas@nytveit.no
6: Ole Bernhof Mork 90 63 10 37 olebernh@online.no
6: Per Ove Støbakk 90 99 59 85 stobakktransport@gmail.com
7: Arnt Harald Wang 91 37 03 06 arntwang@start.no
7: Trond Eriksen 90 72 92 20 tr.erik@online.no
7: Bjørn Sandbakk 41 80 91 00 bjorn@tsharstad.no
Kjell Haugland Styremedlem, Region 4
Ørland Transport AS Telefon: 51 70 91 00 / Mobil: 91 13 53 00 E-post: kh@lastebil.no / Faks: 51 70 91 01
Leder:
Inge Råheim Styremedlem, Region 5
Råheim Transport AS Mobil: 91 66 57 57 E-post: ir@lastebil.no
Øyvind Lilleby Styremedlem, Region 6
P.R. Lunkan Transport AS Mobil: 90 54 33 10 E-post: ol@lastebil.no / Faks: 74 16 02 41
Rune Holmen Styremedlem Region 7
Postboks 529, 9615 Hammerfest Mobil: 917 98 692 E-post: holmtran@online.no
Leder:
Øyvind Lilleby 90 54 33 10 ol@lastebil.no
Fagansvarlig:
Dag Nordvik 99 50 17 17 dn@lastebil.no
Ressurspersoner:
Guttorm Tysnes 95 77 47 61 gt@lastebil.no
1: Bjørn-Erik Unneberg 90 12 75 12 Bjorn.unneberg@gmail.com
2: Frank Olav Korntorp 93 24 15 94 folako@online.no
3: Ivar Mustvedt 99 45 21 61 ivarmust@online.no
3: Ørnulf Warberg 91 88 50 45 warberg@trekk.no
4: Dag Magne Grødum 90 82 97 93 marit@oddgrodum.no
5: Gøran P. Kårstad 95 98 81 90 gpkarstad@gmail.com
6: Gunni K. Amundal 48 07 52 96 postmaster@kverndal.no
7: Alf-Erik Eliassen 90 12 3 835 alf-e-el@online.no
DISTRIBUSJON OG LANGTRANSPORT
Leder:
Bjørn Ivar Gunhildgard 90 03 54 40 big@lastebil.no
Fagansvarlig:
J. Kristian Bjerke 90 18 94 44 jkb@lastebil.no
Ressurspersoner:
NLF: Reidar Retterholt 90 77 32 07 rr@lastebil.no
1: Erik Graarud 90 97 20 85 Erik.graarud@graarud-ftf.no
2: Ørjan Bråthen 98 21 56 08 orjan.brathen@martinsen.no
4: Ove Erik Vika 91 66 55 30 oveerik.vika@sr-group.no
5: Arild Hoff 48 01 87 00 hoff@hktransport.no
6: Oddbjørn Kristensen 90 77 43 67 oddbjørn@kristensenstransport.no
7: Harry Reinnes 91 31 98 98 hreinea@online.no
SPESIALTRANSPORT
Leder:
Kjell Haugland 91 13 53 00 kh@orland.no
Fagansvarlig:
Dag Nordvik 99 50 17 17 dn@lastebil.no
Ressurspersoner:
1: Thomas Aarnes 93 44 0 872 thomas@bulltrans.no
4: Sjur Lode 93 21 50 61 sjur@kleppspesial.no
4: Kai Werdal 90 16 15 55 kai@werdal.no
5: Ståle Dyngeland 98 22 51 18 staale.dyngeland@royaltransport.no
6: Odd-Are Skogstad 97 03 87 02 odd.are.skogstad@proventransport.no
7: Joacim Saus 99 40 54 40 Jokkesaus@gmail.com
Inge Råheim 91 66 57 57 inge@raaheim.no
Ressurspersoner:
1: Nikolai Jakhelln 97 55 58 00 snj@bjakhelln.as
1: Morten Nore 93 40 69 00 morten.nore@mtf.no
2: Birgit Elise Grimstad 91 67 40 67 birgit@grimstadas.no
3: Morten Utengen 95 89 51 00 mu@utengen.no
5: Heidi Rudaa 40 55 58 26 hr@lastebil.no
5: Jarle Raad 97 05 30 11 jarle.raad@transferd.no
6: Gunni K. Amundal 48 07 52 96 postmaster@kverndal.no
7: Karianne Ervik 41 69 30 76 karianne@erviktransport.no
1: Knut Berger 93 40 66 00 kb@tf.no
1: Kjell Utne 90 51 11 65 kjell@utne-transport.no
2: Knut Ruud 90 84 60 66 knut@ruudstransport.no
3: Morten Utengen 95 89 51 00 mu@utengen.no
3: Rune Tøftum 95 24 25 00 rune@norbark.no
3: Frode Bjønnes 90 13 26 88 frode@fbtran.no
4: Lars Reidar Grimestad 47 20 88 20 lars.grimestad@pentagonfreight.com
4: Vegard Solheim 95 11 17 33 vegard@solheimtransport.no
5: Steinar Karlsen 93 49 22 00 steinar.karlsen@litra.no
5: Torsten Ottem 90 69 66 58 torstein@tottem.no
6: Sverre Myrvold Bjerve 94 17 90 78 smb@borstad.no
7: Hans Martin Haukebøe 97 69 24 00 hans.martin@haukeboe.no
Region – Navn Mobil E-post
1: Rune Jørgensen 91 34 05 50 rune.jorgensen@rjas.no
2: Birgit Grimstad 91 67 40 67 birgit@grimstadas.no
3: Marianne M. Sørsdahl 414 85 974 marianne@tstransport.no
4: Ove Erik Vika 91 66 55 30 oev@sr-group.no
5: Jørund Vevle 41 53 94 80 jorund@systemtrafikk.no
6: Jomar Skånøy 91 83 64 70 jomar@jomarskanoy.no
7: Janne Slåttøy 95 36 83 79 janne@slaattoy.no
Styreleder Øystein Lie Isak D. Westgaard AS
Styremedlem Geir P. Heen
Jørund Vevle System Trafikk AS
Per-Jørgen Melnes Transport-formidlingen SA Styremedlem
Velten NLF
Leder og Arb.utv Karl Ivar Nilsen Elverum Sætten AS
Nestleder AU Ingjerd Budweg Skanol Kraby AS
Arb. utvalg Harald Øvsthus Øvsthus Torstein & Sønner AS
Arb. utvalg Sverre M. Birkeland Skevigs Lastebiltransport AS
Utv. medl. Sverre Haukebø Haukebøe Transport AS sverre@haukeboe.no
Utv. medl. Bertil Breivik Sula Rutelag AS
Utv. medl. Erik Haugland Ørland Transport AS
Utv. medl. Per Håkon Tærud Ottem Transport
Fra NLFs administrasjon
sekr. Aleksander Gjøsæter
Faktureringsadresser i de ulike regionene
REGION 1:
avd. Oslo/Akershus J. Kristian Bjerke
REGION 1: NLF Avd. Østfold J. Kristian Bjerke
REGION 2: NLF Avd. Innlandet Guttorm Tysnes
REGION 3: NLF Avd. Buskerud Roy N. Wetterstad
REGION 3: NLF Avd. Telemark Roy N. Wetterstad
REGION 3: NLF Avd. Vestfold Roy N. Wetterstad
Mosseveien 60, 1640 RÅDE 890241212
Mosseveien 60, 1640 RÅDE 990241236
Stolvstadvegen 1, 2360 RUDSHØGDA 971299681
Magna Bugges vei 27, 3610 KONGSBERG 971307811
Magna Bugges vei 27, 3610 KONGSBERG 971325712
Magna Bugges vei 27, 3610 KONGSBERG 971316578
REGION 4: NLF Avd. Rogaland Sven Wilhelm Bakke, c/o Sven Wilhelm Bakke Molkeholen 5, 4041 HAFRSFJORD 990624585
REGION 4: NLF Avd. Agder Reidar Retterholt Mjåvannsvegen 188, 4628 KRISTIANSAND S 976510828
REGION 5: NLF Avd. Hordaland Jan Ove Halsøy Arnatveitvegen 137, 5262 ARNATVEIT 976179102
REGION 5: NLF Avd. Sogn og Fjordane Jan Ove Halsøy, c/o Måløy Container Transport AS Postboks 13, 6701 MÅLØY 922018995
REGION 5: NLF Avd. Møre og Romsdal Heidi Rudaa Fannestrandvegen 17, 6415 MOLDE 975494470
REGION 6: NLF Avd. Trøndelag Leif Jarle Christensen Kvenildmyra 5, 7093 TILLER 975566226
REGION 7: NLF Avd. Nordland Frank Lauritz Jensen Stordalsveien 9, 8011 BODØ 971393602
REGION 7: NLF Avd. Troms Alf-Erik Eliassen Lyngsmark 2, 9151 STORSLETT 975579271
REGION 7: NLF Avd. Finnmark Odd-Hugo Pedersen Postboks 94, 9156 STORSLETT 993776653
Hvis noe skjer, er vi her for å hjelpe deg. Det er det en forsikring skal gjøre. Men en god forsikring gir deg også noe mer. Med vår helseforsikring har du og dine ansatte alltid tilgang til lege – uten å ta fri eller dra noe sted. Trenger du en henvisning, en resept eller bare en prat med en lege kan du gjøre det med en videosamtale på mobilen. Du kan på mange måter si at med helseforsikring fra If har du alltid legen ved din side.
Konsultasjon med legene på Hjemmelegene er inkludert i helseforsikringen din – og du betaler ingen egenandel.
I samarbeid med:
Vil du vite mer om If Helseforsikring?
Ta kontakt med en av våre NLF spesialister på 21 49 71 69, eller les mer på if.no/nlf.