Faggruppe for varebil, distribusjon og langtransport, vinterdrift, bilberging, tømmer, transport av levende dyr, teknisk gruppe, spesialtransport, ADR, Rekruttering, bransjenettverk, NLF Lederforum
07 | NLF ARBEIDSGIVER
Tariff- og arbeidsgiverkonferansen 2024, Tariffutvalget, Hovedoppgjøret 2024, kontaktforum NLF, FF, YTF og NHO LT
08 | SAMFUNNSMESSIG ARBEID
Kollegahjelpen, Kollegahjelpens dag, Venner på veien
09 | ORGANISERING OG STATUS
Hovedkontoret, Organisasjonen, Regionapparatet, Region 1, Region 2, Region 3, Region 4, Region 5, Region 6, Region 7
10 | ÅRSREGNSKAP OG REVISJON
Årsberetning, resultatregnskap, balanse, noter
4 6 24 38 46 52 66 78 82 86 114
i et krevende år Et sterkt NLF
2024 har vært et begivenhetsrikt år for norsk transportnæring. Samtidig har det vært preget av uro – med økende usikkerhet i Europa, geopolitiske spenninger og økonomisk uforutsigbarhet. Slike tider stiller store krav til både næringslivet og organisasjonene som taler deres sak. For NLF har dette året handlet om å stå stødig, kreve handling og levere resultater.
En av de viktigste seierne i 2024 kom på tampen av vinteren, da NLF endelig fikk gjennomslag for en mangeårig kampsak: bedre håndheving av kabotasjeregelverket. Fra 1. mars fikk kontrollmyndighetene mulighet til å ilegge gebyrer på stedet og holde tilbake kjøretøy ved brudd på kabotasjereglene. Det er et enormt gjennombrudd i arbeidet mot sosial dumping og for like konkurransevilkår.
Denne seieren er et resultat av målrettet arbeid over mange år – nasjonalt og internasjonalt – og viser hva vi kan oppnå når vi står samlet og aldri gir oss.
Transportkonferansen 2024 var et annet høydepunkt. Her løftet vi viktige temaer som rekruttering og det grønne skiftet. Lanseringen av TV-serien Norske Truckers og våre ambassadører for yrket har vært et friskt pust – og et viktig verktøy for å vise frem yrket slik det faktisk er. Vi er sikre på at serien har bidratt til mer forståelse av yrket og benytter
oppmerksomheten serien har gitt, til å få inn flere unge i næringen.
Samtidig jobber vi hardt for å hjelpe lastebileierne i møte med klimamålene. Et skjerpet mål om at alle nye lastebiler skal være nullutslipp i 2030 krever mer enn gode intensjoner. Det krever samarbeid mellom myndigheter, bilprodusenter, transportkjøpere og transportører. Vi i NLF har vært tydelige på at dette skiftet må være mulig å gjennomføre – også for de små og mellomstore bedriftene. For det blir ikke noe grønt skifte med rød bunnlinje. Det må være bærekraft i alle ledd, både økonomisk og miljømessig. Det betyr at det må bygges lade- og fyllestasjoner for grønt drivstoff, sikres støtteordninger som treffer og utvikles teknologi som fungerer i hele landet – ikke bare i byene.
NLF har også vært tydelige på at næringen må gis anledning til å kutte i sine utslipp uten å gjøre store investeringer. Inntil nødvendig infrastruktur er på plass, har mange bileiere heller ingen reell mulighet til å bytte til alternative drivlinjer. Ved å utnytte den eksisterende bilparken bedre ved å øke tillatte totalvekter, i kombinasjon med å åpne for bruk av HVO100 utenfor omsetningspåbudet som klimatiltak, kunne utslippene blitt kuttet drastisk nærmest over natta. Likevel avviser Miljødirektoratet økt bruk av dette drivstoffet som klimatiltak og har utelatt det i veiledningen for offentlige innkjøp.
NLF mener dette er feilslått, og at myndighetene må anerkjenne HVO100 som et reelt klimatiltak og gi næringen forutsigbare rammer.
NLF har heller ikke glemt hverdagen til yrkessjåførene. Vi har også i år satt søkelys på sjåførenes arbeidsforhold. Det handler om verdighet, tilgang til gode fasiliteter, og om sikkerhet. Når sjåfører tvinges til å gjøre sitt fornødne i veikanten fordi toalettene på døgnhvileplasser er stengt, er det rett og slett uverdig. Politikerne vet om problemet. Nå må de vise at de tar det på alvor. Tungbilpakken i NTP, som skal sikre investeringer i døgnhvileplasser og ladeinfrastruktur, må realiseres med konkret handling. Det har vi sagt tydelig ifra om – og det skal vi fortsette med.
Trafikksikkerhet står også høyt på agendaen. Uoppmerksomhet, spesielt mobilbruk, er en av de største truslene på veiene. Derfor har vi jobbet med holdningskampanjen Hendene på rattet – blikket på veien for å få alle i bransjen med på laget.
Vi har også vært synlige der beslutningene formes. På
Innledning
Arendalsuka satte vi transportnæringas behov på plakaten. I møte med politikere fra hele landet fikk vi tydelig frem hva som trengs: støtteordninger som fungerer for de små og mellomstore, tydelige krav i offentlige innkjøp, og rammevilkår som gjør det mulig å levere ansvarlig transport.
Representantskapsmøtet i vår viste igjen styrken i vårt medlemsdemokrati. NLF består av bedrifter fra hele landet – små og store – og sammen har vi trukket opp klare linjer for videre arbeid. Møtet ble en tydelig demonstrasjon av det levende engasjementet og den sterke forankringen vår organisasjon har. Våre tillitsvalgte tok ordet og tok ansvar – og vi tar med oss sakene videre inn i det politiske arbeidet. NLF er på sitt beste når medlemmene setter kursen, og vi som organisasjon følger opp – målrettet, faglig og med tydelige mål. Resultatene kommer ikke alltid så raskt som man ønsker, men som regel kommer vi i mål fordi vi holder trykket oppe.
Sist, men ikke minst: Trygge og farbare veier er helt avgjørende for at transporten skal komme frem. Ras, dårlige veier og mangelfullt vintervedlikehold understreker gang på gang hvor avhengig samfunnet er av sjåfører og godstransport. I 2024 ble det derfor satt i gang et stort forskningsprosjekt om vinterdrift for å se nærmere på svakheter i dagens system. Lastebileierne skaper ikke bare arbeidsplasser og liv i lokalsamfunnene – de holder hjulene i gang i hele Norge. Transport er livsnerven i vårt moderne samfunn. Uten lastebilen stopper Norge!
Vi går inn i 2025 med nye utfordringer, men også med ny selvtillit. For én ting vet vi: Et samlet NLF kan gjøre en forskjell. Også i krevende tider. NORGES LASTEBILEIER-FORBUND
2024 gjennom linsen: – høydepunkter og milepæler Transportåret
Lastebilåret 2024 har vært preget av viktige milepæler, sterke bransjestemmer og nye samarbeid. Norges Lastebileier-Forbund (NLF) har arbeidet aktivt for å sikre like konkurransevilkår for norske transportører, bekjempe sosial dumping og styrke transportnæringens rolle i samfunnsberedskapen.
Dette kapittelet, NLF i bilder, gir et visuelt tilbakeblikk på året som har gått. Her ser vi hvordan NLF har jobbet for rettferdige rammevilkår, bedre rekruttering av sjåfører og et sterkere samarbeid med Forsvaret for å sikre både sjåførkompetanse og nasjonal beredskap. Gjennom bilder forteller vi historien om et år der transportnæringen har vært avgjørende for både næringsliv og samfunnssikkerhet.
i bilder
Transportkonferansen 2024
Transportkonferansen gikk av stabelen 26.–27. januar på Quality Hotel Gardermoen. Med en god dose humor og engasjerende historier ledet Jan Erik Larssen deltakerne trygt gjennom to dager fylt med faglig påfyll og sosialt samvær.
Hvordan skal transportnæringen møte fremtidens utfordringer? Dette var et av hovedtemaene under konferansen, hvor særlig rekruttering og det grønne skiftet sto sentralt på agendaen.
Forbundsleder Tore Velten åpnet konferansen og benyttet anledningen til å løfte frem NLFs arbeid for å sikre like konkurransevilkår og styrke medlemsbedriftene i en stadig mer krevende bransje. Han påpekte at myndighetene nå aktivt inndriver økonomiske krav fra utenlandske transportører, og at kabotasjeregisteret er på plass. Samtidig understreket han at arbeidet ikke stopper her – hver seier er kun et skritt på veien mot en bedre transportnæring.
Knut Gravråk, administrerende direktør i NLF, holdt en engasjerende åpningstale hvor han uttrykte gleden over å være tilbake i transportbransjen blant gode kollegaer og venner. Han oppfordret alle til å være stolte av det de har oppnådd, og understreket at en positiv holdning kan bidra til å bygge yrkesstolthet, styrke bransjens omdømme og tiltrekke nye sjåfører.
Han minnet også om at selv om det grønne skiftet kan oppleves utfordrende, har transportnæringen alltid tilpasset seg store endringer. Han trakk paralleller til utviklingen fra da hans bestefar kjøpte sin første lastebil til dagens moderne transportløsninger.
Mangel på sjåfører er en av de store utfordringene bransjen står overfor. Hvordan kan transportnæringen gjøre seg mer attraktiv for generasjon Z? Dette spørsmålet sto sentralt i konferansen, hvor det ble introdusert nye, dyktige sjåførambassadører og gitt en smakebit på det kommende TV-programmet Norske Truckers. I tillegg ble Norgesmesterskapet i kjetting for junior arrangert live på scenen, til stor entusiasme fra publikum.
Vegdirektør Ingrid Dahl Hovland deltok aktivt på konferansen og tok seg tid til å svare på spørsmål fra publikum. Under konferansen ble en ny funksjon i appen Vegvesen Trafikk lansert. Tungbilsjåfører får nå en prioritert linje inn til Veitrafikksentralen for å melde inn viktige hendelser. Dette vil sikre raskere informasjonsflyt og bedre fremkommelighet på veiene.
Ansvarlig veisatsing fremover
Samferdselsminister Jon-Ivar Nygård ankom konferansen noe forsinket grunnet snøvær. Han kom ikke med store nyheter, men la vekt på at ønskelistenes tid var forbi, og at den kommende Nasjonal transportplan (NTP) vil være preget av ansvarlighet og realisme. Pengebruken må styres nøye for å sikre best mulig effekt av investeringene i samferdselssektoren.
Transportkonferansen 2024 var nok en gang en viktig møteplass for bransjen, hvor sentrale temaer ble diskutert, utfordringer belyst og fremtidige løsninger vurdert.
Kjetting-NM 2024
Vinterens største eventyr, kjent som Kjetting-NM, ble arrangert på Sadelmakerbryggen i Oslo sentrum lørdag 9. mars 2024.
For tredje året på rad sto NLF, Sotin og Flom Kjetting bak Norgesmesterskapet i kjettingpålegging. Arrangementet, som var åpent for alle, trakk et entusiastisk publikum til området ved siden av Børsen.
Besøkende fikk et spektakulært show da seks lærlinger og seks profesjonelle sjåfører kjempet om tittelen som Norgesmester i kjettingpålegging.
Scania, Volvo og Mercedes stilte med sine imponerende showtrailere, mens Statens Vegvesen delte ut gratis vafler til publikum.
Kjetting-NM er en viktig del av NLFs arbeid for å fremme rekruttering til transportbransjen og bidra til et mer positivt syn på yrket. Mesterskapet bygger yrkesstolthet og setter fokus på den viktige jobben yrkessjåførene gjør hver vinter for å forbedre trafikksikkerheten.
Dette var deltakerne i 2024:
Lærlinger:
• Mats Tesdal 18 år - Bergen
• Trygve L. Bergsbakken 23 år - Gjøvik
• Mathilde Flaten Husetuft 19 år - Førde (tok andreplassen i fjor)
• Ole Martin Nondal 20 år - Førde
• Eirik T. Paulsen – Odda
• Ola Brekkå 18 år - Karmøy
Proffklasse:
• Emil Heddeland – Kristiansand
• Tor-Arne Torbergsen – Harstad
• Solveig Bakke – Fåvang
• Bjørn Eddi Leine - Fåberg
• Stian Flesjå - Finnøy
• Syver Rønjus Thengs - Hønefoss
I proffklassen var det Stian Flesjå, fra Finnøy, som etter tøffe runder og blødende fingertupper, gikk av med seieren. Klokken stoppet på 2,57 minutter og i finalerunden skal det legges kjetting på to hjul. Like etter fulgte Bjørn Eddi Leine (Jørstadmoen), og på tredjeplass kom Solveig Bakke (Fåvang).
I lærlingklassen var det en person som pekte seg spesielt godt ut. Det var Mats Tesdal, som raskt tok ledelsen og gjorde rent bord og gikk til topps med en tid på 2,18 minutter. På andreplass kom Eirik T. Paulsen (Odda), og Trygve I. Bergsbakken (Gjøvik) kom på en god tredjeplass.
Representantskapsmøte 2024: Engasjement og jubileum
Den 13.-14. juni 2024 samlet NLFs administrerende direktør, Knut Gravråk, forbundsstyret og 19 delegater til et engasjert representantskapsmøte. Møtet markerte også starten på en ny epoke i forbundet, med ny administrerende direktør og gode diskusjoner. Deltakerne mente dette var det beste møtet på ti år – et møte preget av stort engasjement og med stor takhøyde i debatten.
Forbundsleder Tore Velten åpnet møtet med å fremheve viktigheten av langsiktige prosesser, og han trakk frem kampen mot ulovlig kabotasje som en av årets store seire.
I tillegg understreket Gravråk verdien av medlemsdemokrati, og han oppfordret til konstruktiv debatt og samarbeid etter at møtet var over.
Blant de 16 sakene på agendaen var flere kritiske innspill til Statens Vegvesen, spesielt knyttet til behandling av sjåfører, vedlikehold av veier og registrering av kjøretøy. Syv av sakene resulterte i resolusjoner.
Etter møtet ble If og NLFs 50-årsjubileum feiret med en fagseanse, festmiddag og konsert.
Resolusjon 1:
Vegvesenets behandlingstid på registrering av kjøretøy er ødeleggende for næringslivet.
Resolusjon 2:
Forbud mot saktegående kjøretøy på motor- og motortrafikkvei.
Resolusjon 3:
NTP må bli en forpliktende plan
Godstransport på vei er en samfunnskritisk funksjon. Utøverne i næringen er derfor avhengig av stabile og forutsigbare rammebetingelser. For å sikre bedre vei er det derfor behov for at politikerne vedtar mer langsiktige planer som forplikter.
Resolusjon 4:
Veieierne må rustes for å ta vare på sine veier
Flere og flere veier åpnes nå for modulvogntog og 60 tonn totalvekt. Dette er bra, og veiene som åpnes er godt dimensjonert. Enkelte veier har imidlertid utfordringer på delstrekninger under krevende værforhold. Dette gjør at det kreves forsterket innsats på vedlikehold og vinterdrift på disse flaskehalsene og utsatte punktene.
Resolusjon 5:
Statens Vegvesen må legge bedre til rette for pause og døgnhvile.
Resolusjon 6:
Transportnæringen trenger bedre verktøy for å nå klimamålene.
Resolusjon 7
Forkjørsrett for godstransport på ferger.
Arendalsuka
I tradisjonens tro var NLF godt representert under Arendalsuka. Standen var rigget og summet av aktivitet, med et jevnt tilsig av ungdommer som prøvde seg i kjøresimulatoren. Det ble også lagt til rette for gode diskusjoner og, ikke minst, et fysisk medlemsmøte på Stoa.
Gjennom uken hadde NLF en rekke viktige samtaler og møter med rektorer, politikere, Statens vegvesen, NVAS og flere sentrale aktører. På stand nr. 172 i Peder Thomassons gate var det alltid mulig å treffe tillitsvalgte fra Agder og Østre Agder Lastebileierforening. Som tidligere år arrangerte NLF flere egne arrangementer i Samferdselsteltet, i tillegg til medlemsmøtet hos Bertel O. Steen i deres Mercedes-lokaler på Stoa onsdag. Alle arrangementer, inkludert medlemsmøtet, ble streamet live.
NLFs medlemsmøte i Arendal samlet engasjerte medlemmer, mange av dem med spørsmål knyttet til representantskapsmøtet tidligere i år. Syv resolusjoner ble vedtatt, hovedsakelig rettet mot Statens vegvesen (SVV), som stilte med to representanter.
Bodil Dreyer, direktør for trafikant og kjøretøy i SVV,
møtte kritiske spørsmål om blant annet godkjenningsprosessen TS0 og kontrollplasser. Hun lovet kortere saksbehandlingstid, men understreket at korrekt dokumentasjon fra søkere er nødvendig.
Statssekretær Cecilie Knibe Kroglund (Ap) forsvarte regjeringens transportplan, men uttrykte bekymring for finansieringen. Nye Veiers Finn Aasmund Hobbesland pekte på klima som et gjennomgående tema under Arendalsuka og understreket behovet for bærekraftig veibygging.
Bjørn Laksforsmo fra SVV pekte på drift og vedlikehold som viktige tiltak for tryggere veier og oppfordret sjåførene til å bruke SVVs tilbakemeldingsknapp for forbedringer.
NLFs nye administrerende direktør, Knut Gravråk, deltok for første gang og la vekt på rekruttering til transportbransjen og nødvendigheten av å tilrettelegge for klimavennlig transport. Han understreket at merkostnadene for miljøvennlige alternativer ikke kan bæres av transportørene alene.
for at disse sjåførene fortsetter i yrket etter endt tjeneste. Kristoffersen anerkjente utfordringen og tok til orde for å revidere opptakskravene til førstegangstjenesten for å sikre at flere med interesse og egnethet for transportnæringen får sjansen til å ta sertifikat.
Forsvarssjefen understreket at Norge er avhengig av et velfungerende sivilt næringsliv i både fred, krise og
krig, og at Forsvaret må ta sitt samfunnsansvar på alvor ved å legge til rette for at flere fortsetter i transportyrket etter tjenesten. Han påpekte at dagens opptakssystem ekskluderer mange potensielle kandidater og at det er behov for mer mangfold i førstegangstjenesten.
For å konkretisere tiltakene er det nå opprettet en arbeidsgruppe som skal se på hvordan førstegangstjenesten kan tilpasses bedre til sivile karrieremuligheter. Målet er å sikre at flere sjåfører beholder og videreutvikler kompetansen sin etter militærtjenesten, noe som vil være en fordel både for transportnæringen og for totalberedskapen i Norge.
Forsvaret og NLF ser frem til et tett samarbeid for å styrke rekrutteringen til transportnæringen og sikre at viktig sjåførkompetanse ikke går tapt.
NLFs forbundsstyre på besøk til region 5
Forbundsstyre gjennomfører årlig et besøk i en av NLFs 7 regioner. Hensikten med besøkene er å treffe NLFs medlemmer der de har sin virksomhet for å få et innblikk i medlemsbedriftenes utfordringer. I år ble turen lagt til region 5, med besøk hos medlemsbedrifter i Bergens-regionen.
I tillegg til forbundsstyre var Knut Gravråk (adm.dir.), Jan-Terje Mentzoni (viseadm. dir.) og Kjell Olafsrud (markedsdirektør) med på årets tur.
Disse bedriftene fikk besøk:
• Royal Transport AS (Bergen) feiret 25 år som NLF-medlem. Selskapet, etablert i 1987, startet med lokal distribusjon og har siden utvidet til offshore- og spesialtransport. De er også Fair Transport-sertifisert.
• Bjørnars Transport AS (Sotra) satser på miljøvennlig massetransport og har en moderne bilpark med 11 elektriske lastebiler og mobile ladepunkter. De ble medlem i 2024 og fikk raskt Fair Transport-godkjenning.
• BB Transport AS (Frekhaug) er en viktig aktør innen offshore-transport med en omfattende bilpark. De
Refleksens dag:
NLF og Viggo Venn sprer refleksglede
For å markere Refleksens dag 17. oktober besøkte NLF Åsenhagen barneskole på Skedsmokorset, sammen med entertaineren Viggo Venn. Målet var å øke bevisstheten rundt refleksbruk og trafikksikkerhet, spesielt for barn.
Viggo Venn, kjent for sin refleksvest fra seieren i Britain’s Got Talent 2023, begeistret barna med sine humoristiske innslag og klovnestreker. Med et budskap om synlighet i trafikken fikk han refleksvesten til å fremstå som både morsom og viktig.
Viggo Venn besøkte Åsenhagen skole på Refleksens dag.
Administrerende direktør i NLF, Knut Gravråk, under-
streket at refleks er avgjørende for å unngå farlige situasjoner i høstmørket.
– Våre sjåfører opplever daglig hvor vanskelig det kan være å oppdage fotgjengere uten refleks. Vi håper denne dagen inspirerer både barn og voksne til å bruke refleks og være bevisste i trafikken, sa Gravråk.
NRK Nyhetsmorgen var til stede for å dekke arrangementet og sette søkelys på refleksens betydning.
I tillegg til refleksutdelingen fikk elevene praktisk opplæring gjennom NLFs Venner på Veien-program. Her lærte barna om blindsoner og viktigheten av øyekontakt med sjåfører før de krysser veien. Medlemmer fra NLF stilte opp med lastebiler, slik at barna kunne trene på «Stopp, Se og Vink»-metoden i trygge omgivelser. Dagen ble en stor suksess, takket være engasjementet fra både NLF, Viggo Venn og de frivillige. NLF ser frem til videre samarbeid for å gjøre norske veier tryggere for alle.
21. Oktober. Premierefesten samlet de fleste deltakerne til en kveld med god stemning, hvor to episoder av Norske Trucker ble vist.
Deltakerne, som inkluderer Bjørn Erik »Bernie» Bergan, Eirik «Viddatassen» Gjestmoen, Awet Haghos, Julianne Brox, June Bratsberg Strømsnes og Tiril Thengs, har delt sine historier og utfordringer. For mange har seri-
en vært en øyeåpner, spesielt når det gjelder kombinasjonen av familieliv og yrkessjåføryrket.
Flere av deltakerne har fått enorm respons fra publikum. Julianne Brox har mottatt mange spørsmål om hvordan man blir yrkessjåfør, mens Tiril Thengs opplever økt respekt for yrket. Bernie Bergan har inspirert mange med sin historie om hvordan han fortsatte som lastebilsjåfør etter å ha blitt lam.
For June Bratsberg Strømsnes var deltakelsen en utfordring, men også en stor mestringsfølelse. Mange seere har fått et nytt syn på yrket, og serien har bidratt til rekruttering og positiv omtale av bransjen.
Til slutt må Jonas Aarseth Henriksen, også kjent som Lastebiljonas, hedres. Han var en sentral inspirasjonskilde og bidro sterkt til utvelgelsen av deltakerne. Hans lidenskap for yrket har satt et tydelig preg på serien.
Norske Truckers har uten tvil vært en suksess og har satt yrkessjåfører i rampelyset på en måte som sjelden er sett før.
bærekraftig
Blikket er rettet mot en fremtid til tross for økte kostnader
Norges Lastebileier-Forbund er tuftet på en idé om at en samlet næring trenger en samlet stemme for å sørge for at lastebilnæringens utfordringer blir best mulig ivaretatt, både for fellesskapet og for den enkelte transportbedriften. Disse utfordringene er både akutte og kortsiktige, men det er også mange som har vart i flere år og har en lang vei fram til en endring til det beste for næringen.
NLF vil derfor alltid måtte arbeide både med de små tingene som kan bety mye for mange medlemmer her og nå, men også arbeide for å løse de mer strukturelle utfordringene i næringen. Den årlige Konjunkturundersøkelsen hjelper oss bedre til å forstå hvor skoen trykker. Svært mange av de strukturelle utfordringene kan løses med politisk vilje og handlekraft, men samtidig må vi også brette opp ermene og gjøre en solid innsats selv. Det er utfordrende både å gjennomføre en grønn omstilling, og rekruttere nye sjåfører, samtidig som vi skal få en mer økonomisk bærekraftig transportnæring.
Det koster å drive transportvirksomhet
Kostnadsveksten i næringen har de siste årene vært svært stor. Det startet med økte drivstoffpriser høsten 2021, og etter Russlands fullskala invasjon av Ukraina i februar 2022 har kostnadsveksten i samfunnet generelt, og for transportnæringen spesielt, vært svært stor. Et annet problem for næringen har vært, og er, at spesielt dieselprisen har vært svært høy, og har vært svært ustabil. Dette medfører selvsagt store utfordringer for den enkelte lastebilbedrift, som må kjempe hardt hver dag og for hvert oppdrag for å få dekket sine økte kostnader fra transportkjøperne.
Dieselprisen har vært svært høy og ustabil.
Lastebilnæringen
Dette til tross har det i de tre siste årene vært en økning i forventninger til det økonomiske resultatet blant NLFs medlemmer, men forventningene er ikke veldig høye. Næringen har også historisk, og nå, høye forventninger til at transportprisene (endelig) skal bli mer bærekraftige, men optimismen har dempet seg de siste tre årene. Også kapitalkostnadene har økt mye den siste tiden. Dette skyldes både økte renter og økte innkjøpspriser på lastebiler, påbygg og annet utstyr.
Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at inntektene til transportnæringen ikke klarer å holde tritt med kostnadsveksten til enhver tid. Dermed blir det økonomiske fundamentet for mange transportbedrifter dårlig, og lite i stand til å møte svingende konjunkturer og etterspørsel, og ikke minst til å kunne investere i lastebiler med ny og utslippsfri teknologi. Myndighetene har høye mål og store ambisjoner om «det grønne skiftet» på vegne av transportnæringen, men er ikke like aktive med å tilrettelegge for at dette skal kunne skje
Rekruttering
Norsk transportnæring er helt avhengig av å rekruttere nye sjåfører. Næringen er preget av mange dyktige sjåfører med høy gjennomsnittsalder. Det positive er at de har lang og god erfaring. 30 % av sjåførene er over 55 år, og kun 11 % under 25 år. Kvinners deltakelse i yrket er også lav. Kun 37 % av bedriftene har én eller flere kvinnelige sjåfører.
Disse to forholdene peker på en stor utfordring, men også et stort potensial. Behovet for å ansette nye sjåfører er stort, særlig fordi mange går ut i pensjon. Én av fem bedrifter har ubesatt(e) stilling(er) på grunn av vanskelig rekruttering. Det er også en skjult sjåførmangel ved at 15 % av bedriftene har sjåfører som er bosatt i utlandet. 29 % har én ansatt, mens 36 % har fem eller flere ansatte bosatt i utlandet. Etter som levestandarden og lønnsnivået i deres hjemland har blitt betydelig bedre de siste årene, og kronekursen har blitt kraftig svekket, kan det bli en utfordring å erstatte også disse dersom de velger heller å ta arbeid nærmere hjemstedet sitt.
på en økonomisk og driftsmessig forutsigbar og bærekraftig måte.
Lastebilnæringen er i stor grad prisgitt ytre krefter som påvirker forutsetningene for at næringen og den enkelte lastebilbedrift kan planlegge og investere det som trengs for å være en konkurransedyktig og attraktiv næring. Ett eksempel er aktiviteten i byggenæringen. En stor del av transportnæringen er engasjert i oppdrag knyttet til bygging av boliger i ulike størrelser og omfang, næringsbygg og offentlig infrastruktur. I mange deler av landet bygges det historisk få nye boliger. Rentenivået har holdt seg stabilt høyt i de siste årene, og prisøkningene som kom i kjølvannet av invasjonen av Ukraina preger oss fortsatt. Det er mye i våre omgivelser som næringen ikke kan påvirke, og som ikke nødvendigvis gir oss grunn til å ha høye forventninger om gylne økonomiske tider. Likevel viser næringen pågangsmot og en ukuelig optimisme for fremtiden.
Det grønne skiftet
Myndighetene har satt som ambisjon at 100 % av nye lastebiler skal være med nullutslippsteknologi i 2030. Det er om 5 år. Som nullutslippsteknologi regnes lastebiler med elektrisk, hydrogenelektriske eller biogass som energikilde. I 2024 var andelen av nybilsalget over 3,5 tonn på 22,7 %, fordelt med 10,7 % elektrisk og 11,7 % gass. En overvekt av disse kjøretøyene er varebiler. Det vil si at for at målet om at 100 % av tunge kjøretøy skal være nullutslipp i 2030 skal nås, må økningen for lastebiler bli betydelig brattere enn den har vært for personbiler. Det kreves både virkemidler, incentiver, mot og vilje.
Historien viser at NLFs medlemmer tar ny teknologi i bruk raskt.
2014, har nesten hele lastebilparken blitt enten dieseldrevet med Euro VI, med biogass (Euro VI) eller med elektrisitet som energikilde. Dette indikerer at næringen kan få til en overgang til grønne løsninger raskt, dersom de driftsmessige og økonomiske forutsetningene legges til rette, og dersom teknologien utvikles til å kunne bli like fleksibel og pålitelig som dieseldrevne lastebiler har vært.
Historien viser at NLFs medlemmer tar ny teknologi i bruk raskt. I årene siden Euro VI-kravene ble innført i
NLFs medlemmer er stort sett positive til å bidra til det grønne skiftet for tungtransporten. Det krever imidlertid at de økonomiske betingelsene blir tilrettelagt, siden det ikke blir noen grønn omstilling med rød bunnlinje. Det krever også at ladeinfrastrukturen og fyllestasjoner for biogass blir bygd godt ut, og med energipriser som er forutsigbare og konkurransedyktige. Vilje blant NLFs medlemmer
Næringen har med andre ord en utfordring med å rekruttere nok nye og unge sjåfører. De aller fleste bedriftene planlegger å rekruttere sjåfører med erfaring, det vil si sjåfører som allerede er i arbeid. Få planlegger å hente inn nye sjåfører. Dette vil medføre store utfordringer med å både fylle opp dagens ubesatte stillinger, og rekruttere sjåfører for nye oppdrag i møte med den økende etterspørselen etter godstransport.
Det finnes et stort potensial i å rekruttere fra den kvinnelige delen av befolkningen, som tross alt er om lag halvparten av Norges innbyggere. Lastebilnæringen har tradisjonelt vært svært mannsdominert, men de siste årene har flere og flere kvinner heldigvis sett verdien av å arbeide i transportnæringen. Men det må sterkere virkemidler enn håp til for å bedre situasjonen vesentlig. Det banale, men akk så mangelfulle, er å tilby skikkelige sanitærforhold langs veiene. Dette gjelder egentlig for både kvinner og menn.
For kvinner, som vi ønsker å rekruttere, blir det spesielt synlig og en nærliggende grunn til å velge bort yrket, at tilbudet er såpass dårlig som det er. Dette er det uten tvil myndighetenes ansvar å legge til rette for. Utbygging og oppgradering av døgnhvileplasser og rasteplasser er en svært viktig del av rekrutteringsarbeidet til næringen.
Lærlingeordningen er en annen viktig side av rekrutteringen til næringen. 30 % av NLFs medlemmer har én eller flere lærlinger, som er en historisk høy andel. Av disse har kun 37 % kvinnelig(e) lærling(er), i all hovedsak én (26 %) eller to (7 %). Om lag 70 % av medlemmene har 10 eller færre ansatte, og mange av disse oppgir et mindre behov for, og færre muligheter til å ta inn lærlinger. Transportbransjen er blitt en bransje som etterspør kompetanse. Lærlingeordningen bør brukes som en viktig rekrutteringsarena også for de mindre bedriftene. n
til å vurdere å anskaffe lastebiler med annet drivstoff enn diesel er en viktig betingelse for at omstillingen skal skje raskt. Derfor er det positivt at 43 % av medlemmene svarer i konjunkturundersøkelsen at de vil vurdere dette, fordelt på elektriske lastebiler (22 %), biogassbiler (19 %) eller hydrogenelektrisk eller annet drivstoff (10 %). En andel på 9 % vet ikke ennå, og det tolkes som at viljen er der, men usikkerheten er stor.
Det som er litt mer bekymringsfullt for det grønne skiftet, er at andelen omtalt ovenfor på 43 % ikke har økt de siste tre årene. Barrierene for å ta overgangen er for svært mange at det er for dårlige lade- og fyllemuligheter, men den viktigste er at de økonomiske for-
utsetningene ikke er til stede ennå. Kundenes vilje til å betale for den økte kostnaden er ofte ikke til stede og det er for høye innkjøpspriser med for dårlige støtteordninger. Når vi legger til at troen på at en overgang ikke vil bli økonomisk lønnsom, og at mange transportkjøpere ikke krever grønne løsninger, blir resultatet at lastebileierne kvier seg for å gå fra fossilt til utslippsfritt.
Dette krever en aktiv politikk for å tilrettelegge for at næringen skal kunne bli utslippsfri så raskt som myndighetene ønsker.
Kostnadsutviklingen i lastebilnæringen
Kostnadsindeks for vare- og lastebiltransport (KILT) utgis av Statistisk sentralbyrå (SSB) i samarbeid med NLF. KILT publiseres hvert kvartal og er en del av medlemstilbudet. Indeksen viser utviklingen i kostnadsnivået for ulike kjøretøygrupper, basert på en vekting av kostnadselementene til representative transportbedrifter i Norge.
Indeksen ble oppdatert i 2022 med kostnadsdata fra næringen, slik at den i størst mulig grad gjenspeiler den reelle kostnadsfordelingen (vekting). Det er endringer i kostnadsgruppene og kjøretøygruppene fra tidligere indeks, men alle relevante kostnader og kjøretøygrupper er med i grunnlaget.
Pris- og kostnadsutvikling - %-endring fra samme kvartal året før
Fra 4. kvartal 2022 publiseres det også en kostnadsindeks for varebiltransport. Den er bygd opp, og presenteres på samme måte som kostnadsindeksen for lastebiltransport. Presentasjonen her har ikke inkludert tallene for varebiltransport.
SSB utgir også en kvartalsvis Produsentprisindeks for tjenester, med en delindeks for Gods- transport på vei (PITG). Presentasjonen her er basert på totalindeksen, men PITG er også inndelt i indekser etter varegruppe.
Figuren viser kostnads- og prisutviklingen hvert kvartal fra 2021 til 2024 som %-vis endring de siste fire kvartalene for Kostnadsindeks for lastebiltransport (KILT), Konsumprisindeksen (KPI) og Produsentprisindeks for tjenester - godstransport (PITG).
Kostnadsindeks for lastebiltransport
I 2021 startet for alvor en økning i KILT, og denne ble forsterket utover året, særlig på grunn av økende dieselpriser høsten 2021. 4. kvartal 2021 hadde en økning i KILT på 9,3 %. Dette var inntil da en historisk høy kostnadsøkning. Utover i 2022 økte kostnadene enda mer, og nådde sin topp i 2. og 3. kvartal 2022 med om lag 17 %. Utover i 2022 fikk den kraftige økningen i dieselprisen stor betydning, og etter hvert økte også kapitalkostnadene i indeksen kraftig, det vil si renter og avskrivninger.
I starten av 2023 kom kostnadsutviklingen mer under kontroll, og økningen nådde et foreløpig bunnivå i 2. kvartal på kun 1,2 %. Det vil si at årsveksten i kostnadene ble redusert fra om lag 17 % til om lag 1 % i løpet av fire kvartal. Resten av 2023 lå økningen i kostnadene på et mer normalt nivå, med 2,7 % i 3. kvartal og 3,6 % i 4. kvartal 2023.
I 2024 har KILT økt i gjennomsnitt 3,4 % hvis man ser på hele året sammenlignet med hele 2023. De to første kvartalene i 2024 økte den 4,9 % og 5,9 %, mens i de to siste kvartalene ble kostnadsveksten redusert sammenlignet med perioden før, til 2,0 % i 3. kvartal og 0,9 % i 4. kvartal.
Den viktigste enkeltårsaken til at økningen i KILT har blitt redusert i løpet av 2024 var redusert vekst i drivstoffindeksen fra 1. kvartal 2024. Fra 4. kvartal 2023
til 4. kvartal 2024 ble den redusert med 8,2 %. Fra 3. til 4. kvartal 2024 økte den svakt med 0,4 %.
Drivstoff vektes tungt i totalindeksen, med mellom 14,7 % og 26,7 % avhengig av kjøretøygruppe. Drivstoffindeksen er den eneste delindeksen som har gått ned fra 4. kvartal 2023 til samme kvartal 2024. De øvrige delindeksene har som gjennomsnitt hatt denne utviklingen: Arbeidskraft + 3,6 %, Bom og ferge + 11,2 %, Kapital + 4,0 % og Øvrige kostnader + 3,9 %. Se tabell under.
Konsumprisindeksen
Figuren over viser at KPI historisk har hatt en mindre, og betydelig jevnere økning enn KILT. KPI hadde en topp i perioden 3. kvartal 2022 til 2. kvartal 2023 på om lag 6,5 %. Deretter har KPI gått jevnt nedover, og i 4. kvartal 2024 var den på 2,4 %.
KPI, som viser utviklingen i generelle levekostnader, er ikke et egnet sammenligningsgrunnlag for KILT, siden den inneholder konsumpriser for varer og tjenester som ikke er relevant for lastebiltransport. Det som likevel er interessant å se er at KILT i all hovedsak øker mer enn KPI i 2021 og 2022, mens det er omvendt i 2023. I 2024 har de to indeksene byttet på å øke mest.
Produsentprisindeks for tjenester –godstransport
Det som også er interessant, og relevant, er å se på utviklingen i KILT sammen med utviklingen i prisene. Produsentprisindeks for tjenester - Godstransport på vei (PITG) har historisk hatt lavere vekst, hatt mindre utslag og en forsinket utvikling sammenlignet med endringen i KILT. Det vil si at når kostnadene har økt kraftig, øker prisen langt mindre kraftig, og på et senere tidspunkt. Det siste er for så vidt naturlig, siden prisene jo oftest reguleres opp etter at kostnadene har økt. Når kostnadsveksten er større enn prisveksten, og prisveksten henger etter kostnadsveksten, vil det utfordre bedriftenes inntjening og marginer.
PITG økte i gjennomsnitt 4,8 % pr kvartal i 2023, med høyest vekst i 1. kvartal på 7,8 %. I 2024 var økningen i gjennomsnitt 4,3 % for de tre første kvartalene. I 2022 økte kostnadene om lag dobbelt så mye som prisene, mens i 2023 og 2024 var gjennomsnittlig årsvekst nesten lik for KILT og PIGT.
Mange transportører og transportkjøpere bruker KILT til å indeksregulere prisene i kontrakter.
Figuren over viser at prisene (PITG) økte 7,8 % i 1. kvartal 2023, 4,7 % i 2. kvartal, 2,9 % i 3. kvartal og 3,6 % i 4. kvartal. I 2024 økte PITG 2,7 % i 1. kvartal, 4,9 % i 2. kvartal og 5,4 % i 3. kvartal. Det vil si prisene øker og synker forsinket sammenlignet med kostnadsendringene.
I 2023 økte KILT med i gjennomsnitt 4,1 % pr kvartal, hvor 1. kvartal økte hele 9,1 %. I 2024 var økningen i gjennomsnitt 3,4 % pr kvartal, hvor 4. kvartal økte kun 0,9 %.
Mange transportører og transportkjøpere bruker KILT til å indeksregulere prisene i kontrakter. Når kostnadene øker, vil prisene som transportørene oppnår, henge etter, fordi de ikke reguleres så hyppig at de siste økningene fanges opp. Dette er et problem for mange når prisene øker kraftig både i korte og lengre perioder, som for eksempel i 2022 da dieselprisen økte kraftig. For mange løste dette seg i samtaler med en forståelsesfull transportkjøper. Denne forståelsesfulle transportkjøperen er en privat virksomhet. Det viste seg svært vanskelig å få kompensert økte dieselkostnader i offentlige kontrakter. Når kostnadsveksten går ned, vil ofte transportkjøper være raske med å kreve reduserte priser. Det er selvsagt viktig at det er samme dynamikk når kostnadene går opp som når de går ned.
Drivstoff og kapital vektes tungt i indeksen, og påvirker totalindeksen mest. Disse to kostnadsgruppene til sammen står for mellom 32,2 og 49,4 % av de totale kostnadene (vekting).
Kostnadsutviklingen pr. år 2020 – 2024 - %-endring fra 4. kvartal til 4. kvartal
Kostnadsutviklingen (%) 2020-2024 %-endring fra 4. kvartal til 4. kvartal
Kostnadsutvikling per kostnadsgruppe
Den økonomiske tilstanden
Resultatene fra NLFs konjunkturundersøkelse 2024-25 når det gjelder driftsinntekter, driftsresultat og egenkapital er basert på svar i intervaller, og gjelder for siste tilgjengelige regnskapsår, det vil si for 2023. Resultatene som presenteres i dette kapitlet viser tilstanden og utviklingen blant de bedriftene som har svart i undersøkelsen, og gjenspeiler ikke nødvendigvis næringen som helhet.
Driftsinntekter
– omsetning
Det overordnede bildet i figuren nedenfor er at det over tid er stabilitet og lite endring.
Tendensen over flere år er at andelen bedrifter med
under 5 mill. kroner i omsetning har en svak nedgang, mens de med omsetning over 21 mill. kroner øker noe. 35 % (37 %) av bedriftene omsatte for under 5 mill. kroner i 2023, mens i 2019 var det 42 %. I 2008 var andelen 55 %. Dette er naturlig, både grunnet pris- og kostnadsvekst (inflasjon), og fordi mange bedrifter vokser enten generisk eller som følge av sammenslåinger. Samtidig er det nyetableringer som gjerne starter med relativt lav omsetning.
Andelen større bedrifter som omsetter for mer enn 21 mill. kroner er 35 % (33 %) i regnskapsåret 2023, mens for 2019 var andelen 28 %. Andelen over 50 mill. kroner i omsetning i regnskap 2021 til 2023 har vært på 15 % - 16 % alle årene.
Driftsinntekter
Regnskap 2023
Regnskap 2022
Regnskap 2021
Andelene i intervallene er basert på nominelle priser i hvert år, og tar derfor ikke hensyn til prisstigning. I treårs-perioden fra 4. kvartal 2020 til 4. kvartal 2023 økte totalindeksen i kostnadsindeks for lastebiltransport med hele 30 %.
Fra 4. kvartal 2020 til 4. kvartal 2021 var kostnadsøkningen 9,3 % og fra 4. kvartal 2021 til 4. kvartal 2022 var økningen 14,8 %, som skyldes sterk vekst i driv-
Driftsresultat (i %) regnskap 2018 – 2023
Driftsresultat – lønnsomhet
Kilde: SSB. n/a betyr tall ikke tilgjengelige
For aksjeselskaper i lastebilnæringen var driftsresultatet synkende, og lav fram til 2018, med en svak oppgang i 2019. I 2020, som var det første året med koronapandemi, økte driftsresultatet til 4,5 % og i 2021 gikk det litt ned til 4,1 %. I 2022 holdt driftsresultatet seg sammenlignet med 2021.
Driftsresultatet for fastlands-Norge har samtidig gått jevnt ned i perioden fram til det første året med koronapandemi i 2020, men på et om lag dobbelt så høyt nivå som for aksjeselskaper i lastebilnæringen. I 2020 økte som nevnt driftsresultatet i aksjeselskaper i laste-
stoffkostnader og kapitalkostnader. Kostnadsøkningen fra 4. kvartal 2022 til 4. kvartal 2023 var «kun» 3,6 %.
Driftsresultat – lønnsomhet
Tabellen under viser tilgjengelige tall fra SSB for driftsresultat (driftsresultat i % av driftsinntekter) for aksjeselskaper lastebilnæringen (godstransport på vei, herunder flyttetransport) og for fastlands-Norge (alle næringer).
bilnæringen til 4,5 %, mens den for aksjeselskaper i fastlands-Norge sank til 5,9 %. Dette endret seg betydelig fra 2021, da driftsresultatet for fastlands-Norge gikk opp til 7,5 % og videre til 8,6 % i 2022. Dette er det høyeste nivået så lenge NLF har gjennomført konjunkturundersøkelser. I 2023 ble driftsresultatet for fastlands-Norge 7,3 %, som er litt lavere enn året før.
For årene 2018 – 2022 er driftsresultatet for aksjeselskaper i fastlands-Norge i gjennomsnitt hele 82 % høyere enn for aksjeselskaper i lastebilnæringen (godstransport på vei, herunder flyttetransport).
Driftsresultatet i lastebilnæringen er altså på et lavt nivå sammenlignet med næringslivet ellers, som i stor grad er vareeierne det transporteres for.
Figuren under viser hvordan driftsresultatet fordeler seg for respondentene i undersøkelsen. Driftsresultatet er angitt i % før skatt og finansielle poster.
Driftsresultat (i %) regnskap 2021 – 2023
Figuren viser at en betydelig andel av bedriftene rapporterer om negativt driftsresultat. For 2015 var andelen 10 %, og for 2020 var den 13 %. I 2021 gikk den opp til 18 %, mens den i 2022 gikk den til 15 %. I 2023 økte den igjen til 19 %, som er høyeste andel som er målt i undersøkelsene.
Resultat 2023
I treårsperioden har andelen med driftsresultat mellom 0 % og 3 % variert mellom 20 % i 2022 og 23 % i 2021 og 2023. I 2020 var andelen 24 % og i 2019 var den 31 %.
Andelen med driftsresultat mellom 3,1 % og 5 % har vært ganske stabil, med 19 % i 2021 og 2022 og 17 % i 2023. I 2019 var andelen 14 %.
I de øvrige delintervallene er det stor endring de siste tre årene for de som har mellom 5,1 % og 10 % driftsresultat. I 2021 var andelen 15 %, mens den i 2022 økte til 24 %, og i 2023 gikk den ned til 20 %. Andelen som har over 10,1 % driftsresultat går ned fra 24 % i 2021 til 21 % i 2022 og 2023.
Hele 59 % (54 %) av bedriftene har lavere driftsresultat enn 5 % i 2023. I 2017 var andelen 57 %.
Undersøkelsen viser at av de 19 % (15 %) som hadde negativt driftsresultat i 2023, hadde 26 % (18 %) også negativ egenkapitalandel. I 2020 var andelen 36 %. Det tilsvarer 4,9 % (2,8 %) av alle respondentene i 2024-undersøkelsen, det vil si for driftsresultatet i 2023, og det utgjør 24 respondenter.
Driftsresultatet i lastebilnæringen er altså på et lavt nivå sammenlignet med næringslivet ellers.
Av de 23 % (20 %) som hadde positivt driftsresultat under 3 %, hadde 6,2 % (7,9 %) negativ egenkapital i 2023. Det utgjør 7 respondenter.
Andelen som har høyere enn 5 % driftsresultat går dermed opp fra 39 % i 2021 til 45 % i 2022, mens andelen går ned til 41 % i 2023.
Det er verdt å merke seg at hele 42% av bedriftene rapporterer om driftsresultat som er negativt eller lavere enn 3%, som er en økning fra regnskap 2022 på 35%.
Av de 21 % (21 %) som hadde driftsresultat over 10 %, hadde 68 % (73 %) egenkapitalandel over 25 % i 2023.
Egenkapitalandel – soliditet
Tabellen under viser siste tilgjengelige tall fra Statistisk sentralbyrå for egenkapitalandel (i % av sum gjeld og egenkapital) for aksje- selskaper og for næringslivet ellers.
Egenkapitalandel (i %) regnskap 2018 – 2023
Egenkapital – lønnsomhet
Kilde: SSB. n/a betyr tall ikke tilgjengelige
For aksjeselskaper i lastebilnæringen er egenkapitalandelen relativt stabil, og lav hele perioden, sammenlignet med næringslivet ellers. Fra 2018 til 2022 er det en ganske jevn økning fra 37,9 % til 41,2 %. For næringslivet ellers er det en økning fra 48,5 % til 49,7 %.
For årene 2018 – 2022 er egenkapitalandelen for aksjeselskaper i fastlands-Norge i gjennomsnitt 25 % høyere enn for aksjeselskaper i lastebilnæringen (godstransport på vei, herunder flyttetransport). Forskjellene har blitt mindre i perioden. I 2018 var den 28 % høyere i aksjeselskaper i fastlands-Norge, mens den i 2022 var 21 % høyere.
Egenkapitalandel (i %) regnskap 2021
– 2023
Soliditeten i lastebilnæringen er stabil og svakt stigende, men altså ennå ikke på nivå med næringslivet ellers. Soliditeten må også kunne sies å være lav med tanke på de store investeringer som gjøres i materiell og utstyr, samt konkurransen i markedet.
Figuren under viser fordelingen av egenkapitalandelen i intervaller for regnskapsårene 2021 - 2023. Egenkapitalandelen er angitt i % av sum gjeld og egenkapital.
Figuren viser at 43 % (44 %) hadde en solid egenkapital (over 25 %) i 2023.
Regnskap 2023
Regnskap 2022
Regnskap 2021
6,5 % (6,1 %), det vil si om lag én av 15 (16) bedrifter, hadde negativ egenkapital ved utgangen av 2023. I 2015 var det én av fem bedrifter, i 2018 én av 11 og i 2019 én av 13 bedrift.
Intervallene Negativ, 0-5 % og 6-10 % egenkapitalandel hadde samlet en andel på 30 % (30 %) av bedriftene ved utgangen av 2023.
Undersøkelsen viser at av de 6 % (6 %) som hadde
negativ egenkapital, hadde 75 % (47 %) også negativt driftsresultat i 2023, som utgjør 24 (14) respondenter. Av de 12 % (13 %) som hadde positiv egenkapital under 5 %, hadde 28 % (33 %) også negativt driftsresultat i 2023, og det utgjør 17 (21) respondenter.
Av de 43 % (44 %) som hadde egenkapital over 25 %, hadde 10 % (9 %) driftsresultat høyere enn 25 % i 2023, som utgjør 21 (20) respondenter.
Konkursåpninger
SSB sin statistikk over konkursåpninger er også et «barometer» på den økonomiske tilstanden i næringen, ikke minst sammenlignet med næringslivet ellers.
Konkursåpninger –
Figuren under viser antall konkursåpninger for kategorien Godstransport på vei (søyle går mot venstre skala-akse), og andelen disse utgjør av alle konkursåpninger (linje går mot høyre akse), pr. år fra 2009 til 2024.
Kilde: Tabell 10790: Åpnede konkurser, etter konkurstype og 5-siffer næring (SN2007) (K)
Figuren viser at det har vært en langvarig trend med nedgang i konkurser i godstransport, både i antall og som andel av alle næringer.
I 2019 var det 170 konkursåpninger, som utgjorde 3,4 % av konkursene i alle næringer. I 2020 var det redusert til 133 konkursåpninger (3,2 %), til tross for koronapandemien som rammet i mars 2020. I 2021 økte antallet til 141 konkursåpninger, og da økte også andelen til 4,2 %, mens i 2022 ble det en ny nedgang til 120 konkursåpninger. Dette er det laveste antallet konkurser så langt tilbake vi har undersøkt. Andelen i 2022 gikk ned til 3,2 % av alle konkursåpninger. I 2023 økte antallet igjen til 149 konkursåpninger, mens andelen økte kun til 3,3 %. I 2024 ble det åpnet 132 konkurser innenfor godstransport på vei, og andelen av alle konkurser var historisk lav med 2,9 %.
Forskning og utvikling
NLF får jevnlig henvendelser om å delta i forskjellige forskningsprosjekter fra ulike forskningsmiljø. Deltakelse vurderes ut fra om de er relevante, med bakgrunn i forbundets visjon og strategiske mål.
For tiden deltar NLF i flere forskningsprosjekter, og temaene er stort sett knyttet opp til forbundets strategiske mål om bærekraftig transport. Prosjektene går over flere år, og er som regel finansierte av Forskningsrådet eller andre offentlige institusjoner. NLF er stort
Det var altså en positiv utvikling i antall åpnede konkurser fram til 2022, blant annet sett i lys av usikkerheten som koronapandemien førte med seg. I 2023 og 2024 har antallet økt litt til 149 og 132. Det har som tidligere vist vært en betydelig økning i kostnadene med å drive lastebiltransport de siste 2-3 årene, spesielt etter Russlands invasjon i Ukraina i februar 2022.
Figuren viser at godstransport på vei sin andel av konkursåpninger i forhold til alle næringer har siden 2016, bortsett fra i 2021, vært på et lavt, og stabilt synkende nivå sammenlignet med perioden etter finanskrisen i 2008-2009.
sett tilknyttet prosjektene som brukerpartner, og arbeidet foregår i hovedsak i referansegrupper og workshops. Noen prosjekter støttes med et mindre kontantbeløp, men hovedsakelig er bidragene i form av timebruk til møter og annen relevant aktivitet.
Hensikten med å delta i disse prosjektene er dels å bidra til at næringens synspunkter blir ivaretatt, og dels å få innsikt og kunnskap innenfor de områdene som forsknings- prosjektene dekker.
I 2024 har NLF deltatt i følgende forskningsprosjekter:
• NTNU sitt prosjekt FME NTRANS, som forsker på utvikling av miljøvennlig energi fra et samfunnsvitenskapelig perspektiv, i samspill mellom teknologi og samfunn. Prosjektet fokuserer på rollen til energisystem i omstilling til nullutslippssamfunnet. Prosjektet går over 8 år, og avsluttes i 2027.
• SINTEF søkte på, og fikk tildelt midler fra Forskningsrådet i 2023 til Grønn plattform-prosjektet MegaCharge. NLF deltar i prosjektet. MegaCharge skal utvikle nye metoder, verktøy og ny teknologi for hurtig og effektiv utbygging av ladeinfrastruktur for tungtransport langs vei, med mål om å muliggjøre en rask elektrifisering og reduksjon av klimagassutslipp fra transport. Prosjektet startet opp i 2024. Det er gjennomført flere samlinger og møter i ulike deler av prosjektet, hvor det blant annet er planlagt for test av megawattlader på Stord, og utvikling av ladestasjoner til Circle K på Dal og Langrønningen.
Ulykkesstatistikk
Foreløpig statistikk for 2024 viser at det ble drept 89 personer i trafikken, som er en nedgang fra 110 i 2023.
Antall ulykker med vogntog innblandet der personer ble drept eller skadd, gikk betydelig ned fra 118 i 2021 til 95 i 2023. Det er en nedgang på 19 %. I 2024 gikk antallet ytterligere ned til 60 ulykker, som er en halvering fra 2021 og en nedgang på 37 % fra 2023.
Antall skadde i ulykker med vogntog innblandet økte fra 119 personer i 2021 til 131 personer i 2022, mens det i 2023 gikk ned til 121 skadde. I 2024 ble det re-
gistrert 70 personer skadde, som er en nedgang på 42 % fra 2023.
Antall drepte i ulykker med vogntog innblandet gikk ned fra 12 personer i 2021 til 7 i 2022, som er en nedgang på 42 %. I 2023 økte antallet dramatisk, til 18 personer, som er en økning på 157 %. I 2024 ble 8 personer drept, som er en nedgang på 10 personer fra 2023, eller en nedgang på 56 %.
Ulykkesstatistikken er foreløpige tall for 2024, per februar 2025. Endelige tall foreligger i mai 2025.
Personer drept eller skadd i vegtrafikkulykker med vogntog innblandet
NLF har alltid hatt et internasjonalt engasjement i sitt arbeid fordi dette har vært viktig for NLFs medlemsbedrifter. I dag er det viktigste argumentet for det internasjonale engasjement at EØS-avtalen gir norsk næringsliv tilgang til det indre markedet. Deltagelsen i dette markedet stiller krav om like regler for å sikre konkurranselikhet.
Regelverksarbeidet i EU er derfor svært viktig for norsk transportnæring. Gjennom det siste tiåret har arbeidet med regelverket knyttet til EUs mobilitetspakke tatt mye tid. Det meste av pakken er nå på plass, både i EU og i Norge. I de kommende årene vil kontroll og håndheving av regelverket bli viktig å følge opp.
I 2024 var det valg til EU-parlamentet, og en ny EU-kommisjon kom på plass i løpet av høsten, dog fortsatt under ledelse av Ursula von der Leyen. Den nye Kommisjonen vil fortsatt ha fokus på det grønne skiftet, men har moderert seg noe og tydeliggjort at bedret konkurranseevne og forenkling er viktige politiske mål. Som følge av valget av nytt EU-parlament og ny Kommisjon ble det ikke fremmet særlig mange nye initiativ i 2024, men både IRU og NLA var på ballen i flere saker som er viktige for NLFs medlemmer – her nevnes regelverket for vekter og dimensjoner og for transport av levende dyr.
Det meste av mobilitetspakken er nå på plass, både i EU og i Norge.
Pådriverarbeid
Trepartssamarbeidet
I dette partssamarbeidet som ledes av Arbeidstilsynet, deltar også Statens vegvesen fra myndighetssiden, og alle arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjonene innenfor transport på vei. Arbeids- og inkluderingsdepartementet og Samferdselsdepartementet deltar som observatører.
NLF har siden oppstarten i 2014 deltatt aktivt i treparts bransjeprogram for transport hvor viseadm. direktør har vært NLFs representant frem til utgangen av 2024. Fra årsskiftet 2024/25 har juridisk rådgiver Aleksander Martin Gjøsæter overtatt som NLFs representant.
Bransjeprogrammet har for perioden 2023 – 25 valgt å fokusere på varebilsegmentet og på transportbestillere.
Etter at det flere år har blitt reist kritikk mot Arbeidstilsynets evne til å prioritere treparts bransjeprogram med tilstrekkelige midler for arbeidet, ble det i 2024
Statsbudsjettet 2025
Regjeringen la frem forslag til statsbudsjett for 2025 mandag 7. oktober. Regjeringen omtalte dette forslaget som en «historisk satsing» på samferdsel». Etter en grundig gjennomgang av budsjettforslaget, var ikke NLF like sikker på det, bl.a. fordi det var lite nytt om tungbilpakken som det ble snakket mye om under behandlingen av Nasjonal Transportplan på forsommeren.
Fylkesveisatsingen var heller ikke mye å skryte av og det er grunn til å frykte at det vil bli ytterligere forfall, et inntrykk som ble forsterket etter hvert som fylkeskommunene presenterte sine forslag til budsjett for 2025.
I forkant av budsjettfremlegget var det avslørt at prosjektstart for E45 Kløfta i Finnmark og Fellesprosjektet Vossebanen/E16 Arna–Stanghelle i Vestland ville bli prioritert. I tillegg var det varslet at det skulle legges til rette for effektiv fremdrift i de prosjektene som allerede var igangsatt: E134 Oslofjordforbindelsen (byg-
gjort klart at arbeidet skal prioriteres tydeligere. Erfaringsinnhenting har fra alle de deltagende organisasjonene vært fremholdt som helt nødvendig for at man skal kunne enes om gode tiltak for å bedre forholdene i bransjen.
Treparts bransjeprogram gjennomførte to studieturer i løpet av året. Begge med fokus på erfaring med regulering av nasjonal varebiltransport og erfaring med EUs Internal Market Information system (IMI) ved kontroll av mobilitetspakkens bestemmelser. I mars 2024 var Stockholm og svenske erfaringer målet for studietur og i november 2024 gikk turen til Danmark og København. Tiden ble brukt til bedriftsbesøk og fagforeningsbesøk. I tillegg ble det holdt et felles seminar mellom henholdsvis svenske/danske og norske myndigheter, arbeidstakerorganisasjoner og arbeidsgiverorganisasjoner.
Gjennom året har det også blitt arbeidet med videreutvikling av e-guider for transport.
getrinn 2 i Akershus), E134 Røldal–Seljestad i Vestland, rv. 13 Lovraeidet–Rødsliane i Rogaland, og E6 Megården–Sommerset i Nordland.
NLF deltok på høringene om budsjettet i Arbeids- og sosialkomiteen og Transportkomiteen og tok der opp følgende tema:
• Tungbilpakken og døgnhvileplasser
• Rask oppstart av vedtatte veiprosjekter
• Militær mobilitet
• Fylkesveiene
• Bedre verktøy for å nå klimamålene
• Økte bevilgninger til treparts bransjeprogram
• Arbeidstilsynet må fokusere på fremadrettet veiledning fremfor økt gebyrfokus
• Kontroll og opprydding i varebilbransjen
Høringsuttalelser
NLF har fremmet sine synspunkter i følgende offentlige høringer i 2024:
Februar
• Forskrift til ny opplæringslov og ny forskrift til privatskoleloven
April
• Endringer i skiltforskriften
• N301 – Nytt kapittel for arbeid på og ved motorveg
• Gjennomføring av forordning (EU) 2022_670 om trafikkinformasjonstjenester i sanntid på EU-plan
Mai
• Forskrift om etterutdanning og regodkjenning av trafikklærere
• Revidert håndbok R610 Standard for drift og vedlikehold av riksveger
Juni
• Endringer i betalingsforskriften
August
• Fortsatt delvis allmenngjøring av tariffavtaler
September
• Løyveplikt for nasjonal godstransport varebil
• Endring av tidsfrister i tunnelsikkerhetsforskriftene
• Oppheve §18a i forskrift om landtransport av farlig gods
Oktober
• Arbeidsmiljøloven – Arbeidstilsynets virkemidler og forslag til nye hjemler
November
• Eventuelle endringsbehov i AutoPASS-regulativ for ferjetakster gjeldende fra 01.01.2025
• Økt totalvekt fra 50 til 54-56 for utvalgte vogntog, fjerning av bruksklasser
• Skiltforskriften - skilt 560
Desember
• Indeksregulering av gebyrer på trafikant- og kjøretøyområdet
• HMS-kort i varebilbransjen
• Forskrift om forenklet forelegg i vegtrafikk-saker - oppjustering av bøtesatser
Samarbeid og allianser
NLF samarbeider med en rekke organisasjoner for å nå frem i ulike saker. På enkelte områder er det snakk om langsiktige allianser, mens det på noen områder etableres samarbeid av kortere varighet. Noe av samarbeidet og prosjektene blir nærmere beskrevet nedenfor. Samarbeidet med NLFs samarbeidspartnere, som leverer tjenester og produkter til medlemmene, blir beskrevet i kapittel 05 Medlemsservice og rådgivning. NLFs faste allianser og mest brukte samarbeidspartnere i 2024 har vært følgende:
Internasjonalt samarbeid:
• Nordic Logistics Association - NLA – herunder Dansk Transport og Logistikk (DTL), Sveriges Åkeriföretag (SÅ), og Finlands Transport och Logistik (SKAL), samt BGL (Tyskland) og FNTR (Frankrike)
• International Road Transport Union - IRU
• Nordisk Vegforum – NVF
Nasjonalt samarbeid:
• Trygg Trafikk
• Opplysningskontoret for veitrafikken - OFV
• Statens vegvesen
• Bilimportørenes Landsforening – BIL
• Grønt Landstransportprogram – GLP
Øvrige samarbeidspartnere:
• NHO Logistikk og Transport – NHO LT
• NHO Transport – NHO T
• Norsk Elektroteknisk Komite - NEK
• Forsikringsselskapet If
• Nordea Finans
• Vianor
• Circle K
• Telenor
• Asko (Norgesgruppen ASA)
• Fellesforbundet
• Samarbeidsforum for opplæringsvirksomheter innen transportfag og logistikk i Norge, SOTIN
• NHO
• Virke
• Bedriftsforbundet
• Regnskap Norge
• Norges Fiskarlag
• Norges Bondelag
• Norges Rederiforbund
• Norges Skogeierforbund
• Norskog
• Maskinentreprenørenes Forbund – MEF
• Sjømatbedriftene
• Statens havarikommisjon – avdeling for veitrafikkulykker
• Yrkestrafikkforbundet – YTF
• Zero
Nordic Logistics Association – NLA
Lastebilnæringens rammebetingelser utformes i Brussel. Derfor fokuserer NLF på internasjonalt samarbeid for å nå frem overfor EU sammen med nordiske søsterorganisasjoner gjennom Nordic Logistics Association (NLA), som ble etablert i 2012 sammen med Sveriges Åkeriföretag (SÅ) og Dansk Transport og Logistik (DTL), med Suomen Kuljetus ja Logistiikka / Finlands Transport og Logistik (SKAL) som assosiert medlem.
NLAs arbeid i Brussel er viktig for å være tettere på beslutningsprosessene i EU. NLA deler kontor – og har et tett samarbeid – med de tyske og franske lastebileierorganisasjonene, BGL og FNTR. Disse tre organisasjonene opptrer i mange sammenhenger sammen som Common Office med uttalelser, innspill til IRU, til EU-kommisjonen og EU-parlamentet, og ved å arrangere webinarer/seminarer.
NLAs arbeid i Brussel ledes av Torsten Laksafoss Holbek. I tillegg har NLA til enhver til en praktikant ved kontoret.
NLA holdt sitt årsmøte i 2024 i utkanten av København i Danmark. I den faglige delen av møtet presenterte representanter for det danske veidirektoratet, Aalborg Universitet, konsulentfirmaet Cerius-Radius, og bedriften GodEnergi, sine tanker om hva som kreves for å sikre elektrifisering av transportnæringen. I denne sammenheng drøftet man hva som kreves av ladeinfra-
NLF er representert i fire av arbeidsgruppene:
Arbeidsgruppe
Transport i byer og transportplanlegging (4-årig)
Veiutforming (4-årig)
Trafikksikkerhet (4-årig)
Drift og vedlikehold (4-årig)
Godstransport på vei (4-årig)
struktur langs veiene, samt tilgang på elektrisitet og elnettverk. I tillegg holdt den danske transportministeren et innlegg om EUs transportpolitikk, og en representant for det danske forsvaret gjennomgikk sikkerhets- og beredskapsaspekter ved elektrifisering av transportmidlene og transportinfrastrukturen.
NLAs styre består av de administrerende direktørene i SÅ, NLF og DTL. DTLs administrerende direktør ble gjenvalgt som styrets leder etter at styret konstituerte seg etter årsmøtet.
Nordisk Vegforum – NVF
Nordisk Vegforum (NVF) er et bransjesamarbeid med til sammen rundt 320 medlemsorganisasjoner fra både offentlig og privat sektor i Norge, Sverige, Danmark, Island, Finland og Færøyene. Hensikten med samarbeidet er å fremme utviklingen innen vei-, veitrafikk- og veitransportsektoren, gjennom samarbeid med fagfolk. Medlemslandene veksler om å lede NVF. Finland overtok lederskapet i NVF fra 1. juli 2024, etter at Danmark hadde hatt lederskapet siden 2020.
NVFs norske avdeling ledes av vegdirektør Ingrid Dahl Hovland. Arbeidet i NVF skjer i ulike arbeidsgrupper, med en leder og en sekretær. Fra 1. juli 2024 ble arbeidet videreført i 9 ulike arbeidsgrupper. Norge har lederansvaret for 2 av disse gruppene – bruer og trafikksikkerhet.
Representant
Reidar Retterholt
Thorleif Foss
*
Thorleif Foss
Dag Nordvik og Thorleif Foss
* NLF har fått en plass i gruppen, men pga. utskifting av ansatte, er det for tiden ikke noen fra NLF med i arbeidet
I tillegg skal det arbeides aktivt innenfor temaet Klima og miljø. Siden dette ikke skal være en egen arbeidsgruppe, men et tema som skal prege alle gruppene, vil
NLF involvere oss når temaet blir brakt på banen i de gruppene vi deltar og ellers.
International Road Transport Union – IRU
Den Internasjonale veitransportunionen (IRU) – etablert i 1948 med NLF som én av 8 organisasjoner som stod bak opprettelsen – er en interesseorganisasjon med medlemmer fra land over hele verden.
IRU har hovedkontor i Genève og har i tillegg faste delegasjoner i Brussel, Moskva, Istanbul og New York. Delegasjonen i Brussel har som hovedoppgave å arbeide for å påvirke og bidra til at EUs regelverk blir utformet til det beste for næringen.
NLF deltar i generalforsamlingen og Godstransportrådet i IRU i Genève.
Begge disse organene møtes normalt én gang årlig, i mai, men i de årene det valg på IRUs organer, avholdes det også møter i november.
spørsmål samt i ulike arbeidsgrupper og ekspertgrupper.
Trygg Trafikk
NLF deltar i generalforsamlingen og Godstransportrådet i IRU i Genève.
På møtet i generalforsamlingen i november 2024 ble DTLs administrerende direktør og styreleder i NLA, Erik Østergård, gjenvalgt for tre nye år som medlem av i IRUs hovedstyre (Presidential Executive).
NLF deltar også i EU Godstransport-komiteen som er knyttet opp mot IRUs delegasjon i Brussel. Komiteen fatter politiske beslutninger om IRUs holdninger til EU-regelverk.
Flere av NLFs medarbeidere deltar aktivt i arbeidet i IRUs kommisjoner for tekniske spørsmål og sosiale
Trygg Trafikk er en landsomfattende organisasjon som arbeider for at færrest mulig skal bli alvorlig skadet eller drept i trafikken. Organisasjonen gjennomfører kampanjer og prosjekter, og gir opplæring og informasjon om trafikksikkerhet til barnehager, skoler, bedrifter og myndigheter. Medlemmene i Trygg Trafikk er kommuner og fylkeskommuner samt landsomfattende organisasjoner. NLF og Trygg Trafikk har et godt samarbeid om trafikksikkerhetsprosjekter. Trygg Trafikk støtter Venner på veien med økonomiske midler hvert år.
OFV og OFV AS
Opplysningsrådet for veitrafikken – OFV, og OFV AS produserer tall og fakta om veier og kjøretøy i Norge og arbeider for trygge og effektive veier. Organisasjonen er en viktig samarbeidspartner for NLF – både i forbindelse med politikkutforming generelt og i arbeidet for bl.a. å få fjernet vedlikeholdsetterslepet på fylkesveiene, og for å få disse inn som et eget fokuspunkt i Nasjonal transportplan.
I 2024 var OFV med på finansieringen av et prosjekt om vinterdrift – et prosjekt NLFs forbundsstyre besluttet å iverksette tidlig i 2024. Rapporten er lagt frem når dette skrives.
Kommunikasjon – en i en uforutsigbar tid nøkkelfaktor
I 2024 preges transportbransjen av store omveltninger. Vi står i en uforutsigbar verden, med et annerledes Europa preget av geopolitisk uro, økonomisk usikkerhet og skjerpede klimakrav. For Norges Lastebileier-Forbund
(NLF)
og dets medlemmer blir effektiv kommunikasjon derfor viktigere enn noen gang.
Som samlende organ for lastebileiere og transportbedrifter over hele landet, er NLF avhengig av å kunne formidle tydelig og raskt. Informasjon om lover, forskrifter og bransjestandarder må nå ut, slik at medlemmene kan tilpasse seg endringer og sikre regelverksmessig etterlevelse i et landskap i konstant bevegelse.
Samtidig er kommunikasjonen en plattform for erfaringsutveksling og kunnskapsdeling. Gjennom møteplasser, nettverk og digitale kanaler kan medlemmene hente inspirasjon, dele løsninger og lære av hverandre – noe som både styrker fellesskapet og fremmer innovasjon i en bransje som er i endring.
Ikke minst er kommunikasjon helt avgjørende for politisk påvirkning. I en tid hvor rammebetingelsene endres raskt, må forbundet kunne tale medlemmenes sak på en effektiv måte – enten det gjelder infrastrukturinvesteringer, konkurransevilkår, skattepolitikk eller grønne omstillinger.
Alt i alt er god og tydelig kommunikasjon det som binder oss sammen – og et viktig verktøy for å gi medlemmene trygghet og innflytelse i en bransje som stadig er i endring.
kommunikasjon er helt avgjørende for politisk påvirkning.
Kommunikasjon
NLF i Mediebildet
Norges Lastebileier-Forbund ble omtalt i 690 medieoppslag i 2024. Det ble sendt ut 5 pressemeldinger. NLFs talspersoner ble nevnt 618 ganger i media.
NLFs nettsted Lastebil.no
Lastebil.no hadde i 2024 totalt sett 1,4 millioner sidevisninger, fordelt på rundt 272 000 brukere og rett under 3,3 millioner økter. Den mest leste saken i 2024 var «Spenn setebeltene – det er klart for Norske Truc-
Sosiale medier
TikTok
* På grunn av bytte/feil i overvåkningstjenesten er disse tallene ikke 100 % korrekte eller representative
kers» med over 11 027 visninger. Totalt hadde NLF 267 publiserte nettsaker i 2024 mot 247 i 2023.
NLFs nettsted – www.lastebil.no
For å nå et bredere publikum, spesielt den yngre generasjonen i bransjen, opprettet NLF en egen TikTok-konto i slutten av oktober 2021.
I løpet av 2024 har profilen fått 608 969 avspillinger, med 36 publiserte videoer, 3707 følgere og 21 717 likes. Antall følgere har økt med over 120 % og er nå mer enn dobbelt så mange som i 2023, da kontoen hadde 1656 følgere. TikTok har dermed blitt en effektiv kanal for å engasjere og nå ut til ønskede målgrupper.
Facebook
I 2024 publiserte NLF over 295 innlegg på Facebook, som resulterte i over 2323 kommentarer og 34 003 likes. Vi har 38 989 følgere og siden har en rekkevidde på 1 053 983.
Digitale medlemsmøter
I 2024 gjennomført vi 11 digitale medlemsmøter fra lastebil.no. Medlemsmøtene hadde over 2 600 seere til sammen. Dette er over 400 flere seere enn i 2023.
Instagram
NLFs Instagram ble opprettet 9.juni 2022.
Vi har i 2024, 742 følgere mot fjorårets 560. I 2024 har det blitt publisert 19 innlegg og 49 stories.
LinkedIn
NLFs LinkedIn-side har 855 følgere og Fair Transport har 607. Til sammen 1462 følgere på LinkedIn i 2024.
En oppsummering av sakene:
10. januar: Oppsummering av bilåret 2023 med Gustav Magnus Lundberg (OFV). Gjennomgang av nye lover og regler med Aleksander Gjøsæter (NLF arbeidsgiver).
14. februar: Presentasjon av SSVs trafikkapp med Henrik Sartz. Gjennomgang av konjunkturundersøkelsen med Thorleif Foss (NLF).
13. mars: Direkte fra NLFs arbeidsgiverkonferanse – Innblikk i NTP med statssekretær Tom Kalsås (Ap) og Morten Stordalen (FrP). Informasjon om den nye støtteordningen til Enova med Arnt Gunnar Lium.
10. april: Hva betyr NTP for NLFs medlemmer? Med Knut Gravråk (NLF), Morten Stordalen (FrP) og Sigbjørn Gjelsvik (Sp). Introduksjon av digitale veglister og ny kvinnelig lederduo fra NLF Vestfold på besøk i studio.
8. mai: Dommen i akselløftsaken er klar. Professor Ove Njå gir innblikk i det nye tunnelsikkerhetsstudiet ved Universitetet i Stavanger. Løyvekontorets May-Britt Berge Solheim svarer på spørsmål om løyver.
12. juni: Utengen Transport feirer 100 år. Gasum annonserer byggingen av tre nye biogassfyllestasjoner. Gjennomgang av lønnsoppgjøret og hva det betyr for transportnæringen.
14. august: Direkte fra Bertel O. Steen under Arendalsuka. Samtaler med Cecilie Knibe Kroglund (Samferdselsdepartementet), Finn Aasmund Hobbesland (Nye Veier AS), Bodil Rønning Dreyer (SSV), Bjørn Snorre Laksforsmo (SSV), Tore Velten (NLF) og Knut Gravråk (NLF).
11. september: Live fra System Trafikks terminal i Bergen. Fylkesordfører Jon Askeland diskuterer fylkesveienes tilstand. Innlegg om 10 fremoverlente bileiere fra Vestlandet.
9. oktober: Statsbudsjettets konsekvenser for transportnæringen med Sigbjørn Gjelsvik (Sp) og Frank Sve (FrP). Oppdatering på vekter og dimensjoner. Nattarbeid – Tar Arbeidstilsynet feil? Hvorfor er det så mye misnøye med YSK?
13. november: Hvordan lage en riktig kalkyle? Med Jone Klingsheim. Gjennomgang av hvordan kostnadsindeksen virker og om den fanger opp alle kostnader, med Geir Martin Pilskog (SSB).
11. desember: Kan vi stole på SSVs plan for døgnhvileplasser? Edvard Thonstad Sandvik (SSV) var gjest i studio. Gjennomgang av mobilitetspakken med Jan-Terje Mentzoni og Jone Klingsheim (NLF).
I 2024 begynte vi også med tekniske sendinger «Den store lastebilpraten» og gjennomførte to stykker:
• Den store lastebilpraten – Dyrsky´n 2024
• Den store lastebilpraten – Biogass
Fra venstre: Anders Kleve Svela, tåle Nordal, Kjell Olafsrud, Frode Bjønnes og Morten Utengen.
Fra venstre: Heidi Dahl, nestleder Vestfold fylkesavdeling og Marianne Maurbråthen Sørsdal, leder Vestfold fylkesavdeling
Sammen for en sterkere transportnæring og mer ansvarlig
Som medlem i NLF får du tilgang til et unikt fellesskap og en rekke fordeler som styrker både driften og lønnsomheten i bedriften din. Vi jobber kontinuerlig med å forbedre medlemsavtalene og utvide tilbudet – fra eksklusive rabatter til rådgivning og skreddersydde produkter. Alt dette er utviklet for å gjøre hverdagen enklere for deg som driver innen transportnæringen.
På www.lastebil.no finner du en full oversikt over medlemsfordelene, og det kan virkelig lønne seg å ta en titt – både økonomisk og praktisk.
Men medlemskapet handler om mer enn rabatter. Et sentralt mål for NLF er å bidra til en mer profesjonell og ansvarlig næring. Vi ønsker at medlemsbedriftene våre skal bygge sin virksomhet på NLFs verdier: ansvarlighet, kompetanse, bærekraft og fellesskap. For å støtte dette arbeidet, tilbyr vi verktøy og løsninger som gjør det enklere å dokumentere kvalitet og følge opp egne rutiner.
Fair Transport-sertifiseringen er ett av virkemidlene som tydelig viser at en bedrift leverer transporttjenester på en ansvarlig måte. Gjennom denne ordningen kan medlemmene ikke bare kvalitetssikre egen drift, men også vise omverdenen at de tar samfunnsansvaret sitt på alvor.
Medlemskap i NLF handler om å stå sterkere – sammen.
Alt i alt handler medlemskap i NLF om å stå sterkere – sammen.
Medlemsavtalene
Å være markedsledende på alle fronter er viktig når det skal velges samarbeidspartnere i NLF. Det er inngått en rekke avtaler med ulike leverandører som gir medlemmene og deres ansatte gode betingelser og priser på tjenester og produkter som er viktige. Svært viktig ved inngåelse av denne typer avtaler, er samarbeidspartnernes evne og vilje til sammen med NLF å utvikle produkter og tjenester som skal styrke NLF-medlemmers konkurranseevne i et stadig tøffere marked.
Det er også viktig at samarbeidspartnerne er landsdekkende så medlemmer over hele landet skal nyte godt
av avtalene. Det legges også stor vekt på at avtalene skal være attraktive for medlemmenes ansatte. Avtalene er også viktige for hele bransjen, da de ofte er retningsgivende og danner en bransjestandard.
Målet er at det fortsatt skal være bedre å jobbe i en NLF-bedrift, og derfor er styrkingen av tilbudet til medlemsbedriftenes ansatte fortsatt en del av vårt oppdrag.
På de neste sidene følger en omtale av de viktigste avtalene per 31.12.2024.
IF forsikring
I 2025 ble et 50 års strategisk partnerskap med If forsikring feiret. NLF og If har samarbeidet siden 1974, og 2024 ble det inngått en ny avtale for de kommende sju årene. Samarbeidet handler om mer enn konkurransedyktige priser. Terje Brøndstad, som er leder for Ifs strategiske partnerskap på bedriftssiden i Norge, mener et strategisk partnerskap først og fremst handler om å bygge god tillit og samarbeid for NLFs medlemmer. Gjennom alle disse årene er det lagt stor vekt på å utvikle produkter og tjenester som skal være unike for NLF-bedriftene og deres ansatte. Særlig blir samarbeidet med If synliggjort gjennom det skadeforebyggende programmet If Aktiv Sikkerhet.
If Aktiv Sikkerhet
Er som navnet sier et samarbeid med NLF og If Forsikring, programmet kan skreddersys til medlemsbedrifter som er kunder i If, men det er også åpent for bedrifter som ikke kunder på et mer generelt grunnlag. Programmet ble oppdatert i 2019, dette er videreført gjennom 2023 ved at ikke bare deltakende bedrifter gjennom sine eiere/ledere har krav om involvering, men også If sine NLF- spesialister har fått tydelige oppgaver i gjennomføringen av programmet hos sine kunder.
If sine flåtekunder tilbys også et 12 mnd. program under navnet «Prosjekt kjøreadferd». Over tid har man sett at gjennomsnittshastighet i mange bedrifter er høy. Dette settes det søkelys på med oppfølging av sjåfører gjennom kjøretøyenes flåtestyringsprogrammer. Erfaringene er at bedriftene som har vært gjennom prosjektperioden har oppnådd mindre skadeutvikling, lavere drivstoff forbruk, generelt lavere stress-nivå hos sjåførene og en mer solid bunnlinje for bedriftene.
Online- kurset som tilbys medlemmene gjennom «min side» på lastebil.no, er også benyttet av flere gjennom 2024. Det har foregått en oppgradering av alle typer kurs i regi av NLF. Gjennom kurspakken NLF-skolen er det tilbud på kurs og veiledere. NLF-skolen er modulbasert og tilbys i en kombinasjon av E-læring, fysiske kurs og digitale kurs. Som eksempel er det i modul 4, NLF Temakurs laget et digitalt kurs i Trafikksikkerhet. Dette kurset må ansatte i bedrifter som er Fair Transport sertifiserte gjennomføre årlig og bedriftens ledelse må attestere at det er gjort
Telenor
NLFs rammeavtale med Telenor gir NLFs medlemsbedrifter gode rabatter på mobiltelefoni og internett. NLF og Telenor drøfter fortløpende om tjenestetilbudet er riktig med hensyn til de behov NLFs medlemmer har, samt pris på tjenestene. Prisbildet for mobiltjenester er i dag svært uoversiktlig. Det eksisterer mange tilbud, samtidig som disse er krevende å sammenligne.
For NLF er det viktig å ha det beste totaltilbudet i markedet, og fremover vil vi sette søkelys på å sette sammen de beste tilbudene for våre medlemmer. Det er også viktig for NLF å ha det beste tilbudet på dekning. Vi har derfor et tett samarbeid med Telenor for å tette «hull» i dekningen rundt i landet. En annen viktig faktor ii samarbeidet med Telenor er data sikkerhet. Alle elektroniske enheter er stadig mer utsatt for angrep og på dette området ligger Telenor i front.
Circle K
NLF har hatt samarbeidsavtale med Circle K siden 1993. Dette har gitt NLFs medlemmer gode fordeler gjennom en årrekke. I desember 2020 signerte NLF den siste avtalen med Circle K, som gjaldt for fem nye år.
Det lange samarbeidet viser at begge parter ser viktigheten av å jobbe sammen. Circle K er en viktig samarbeidspartner fordi de har en aktiv del av transportørenes hverdag.
I avtalen med Circle K har NLF næringens beste løsninger og det desidert beste trucknett- verket i Norge. I 2024 mistet Circle K deler av sitt nettverk da Best gikk ut av kjeden, men en del stasjoner har kommet tilbake eller er erstattet med nye.
For NLF er det viktig at medlemsbedriftene er trygge på at organisasjonen har samarbeids- partnere som alltid er i front med å tilby de nyeste og mest miljøvennlige løsningene som finnes på markedet. Circle K har blant annet garantert leveranse av diesel uten innblanding av rester fra palmeolje. Circle K er også ledende på andre energibærere som strøm.
I samarbeid med NLF er det utviklet konsept fro ladestasjoner for tunge varebiler flere steder i landet, og flere er under bygging. Depotlading er også en viktig del av miksen for de som vurderer elektrisk lastebil. Også her bistår Circle K både i planlegging og leveranse.
Samarbeidet med Circle K ivaretas på flere nivåer i NLFs organisasjon. På sentralt hold møtes NLFs forbundsstyre og Circle Ks ledelse én gang i året for å drøfte utviklingen i av- talen og felles utfordringer. Samarbeidsutvalget, etablert i 2010, møtes flere ganger i året for å behandle både prinsipielle og praktiske spørsmål knyttet til avtalen. Det avholdes også jevnlige regionale samarbeidsmøter, der regionapparatet i NLF møter det regionale apparatet hos Circle K.
Matkonseptet Truck Deal ble innført i 2012, og vil fortsette i 2025 med utvidet sunn meny. Dette er et konsept kun for NLFs medlemmer. Etter at konseptet er blitt gjort enklere tilgjengelig med oblater på kaffekoppene og i NLF-appen, har bruken av tilbudet økt kraftig.
Nordea Finance
NLF har en avtale med Nordea Finance, som tilbyr NLFs medlemmer og deres ansatte best mulig finansieringsløsninger og -vilkår. Nordea Finance har lokale representanter i alle regioner, og har dermed gode muligheter til å være tett på medlemmene og kunne identi- fisere deres finansieringsbehov. Nordea Finance legger stor vekt på at deres rådgivere skal ha meget god kompetanse på transportbransjen.
Blant annet har alle rådgiverne til Nordea kompetanse til å bistå med søknader på ulike program som Enova til en hver tid tilbyr.
Det er etablert et markedsråd med deltakere fra NLF og Nordea Finance. Rådet er et forum for utveksling av kunnskap og informasjon. Her drøftes aktuelle problemstillinger om finansiering og lastebilnæringen, og hvordan samarbeidet fungerer. Aktiviteter som skal motivere medlemmene til å benytte samarbeidsavtalen, produktutvikling, kampanjer og lignende diskuteres og iverksettes etter nærmere avtale. Markedsrådet møtes fire ganger i året.
Flom Kjetting
NLF har siden 1995 hatt avtale med Flom Kjetting AS om rabatterte produkter for medlemmene. Avtalen sikrer NLFs medlemmer fordelaktige priser på bilkjettinger, løfteutstyr og lastesikring.
Vianor
NLFs avtale med Vianor ble inngått 01.01.2023 etter endt avtale med Dekkmann. Vianor har mer en 20 års erfaring med utfordrende og raskt skiftende nordiske forhold. Deres mål er å tilby NLFs medlemsbedrifter høykvalitetsprodukter og tjenester basert på deres behov. Avtalen gir svært gode betingelser på dekk, service og kjetting. Vianor arbeider kontinuerlig med å bygge ut nettverket av tungbilverksteder rundt i landet.
Wurth
Flere og flere medlemmer bruker avtalen mellom Würth Norge AS og NLF om levering av utstyr og verktøy. Avtalen trådte i kraft i 2013, og omfatter utstyr, kjemikalier, verktøy, verneutstyr, innredninger, arbeidstøy og lagersystemer, samt opplæring.
Würth har et godt utviklet nettverk av selgere som stiller opp når og hvor det måtte passe, men også netthandelsløsningen til Würth er videreutviklet til å kunne bli en slager blant NLFs medlemmer.
NLF-advokatene
NLF-advokatene har de siste 13 årene gitt NLFs medlemmer juridisk bistand gjennom Advokatfirmaet Vectio. Selskapet stiller 5 advokater til disposisjon, og disse er tilgjengelige når som helst, året rundt. Advokatene kan nåes gjennom et eget telefonnummer (415 44 300) for NLFs medlemmer, eller de kan kontaktes via NLFs nettside, eller deres egne nettsider. Advokatene kan kontaktes på ovennevnte nummer også utenfor ordinær kontortid.
Medlemsbedriftene i NLF tar oftest kontakt per telefon eller e-post, og får råd og veiledning der og da. Når en sak er for omfattende eller komplisert til å la seg løse over telefon, er det naturlig at den aktuelle bedriften velger å la NLF-advokatene følge opp saken videre. NLF-advokatene registrerer i overkant av 500 slike saker hvert år, herunder i 2024.
hviletidssaker, førerkortsaker, ulykker og lignende. NLF-advokatene har bred erfaring og spisskompetanse innen de områdene som medlemsbedriftene etterspør bistand i, herunder selskapsrettslige spørsmål, kontraktsrettslige saker, erstatningskrav samt opprettelse og tolkning av avtaler. NLF-advokatene bistår også medlemsbedrifter og deres ansatte i saker vedrørende vegtrafikk, for eksempel rettssaker knyttet til ulykker og dødsulykker, samt førerkortsaker. I tillegg bistår advokatene i andre privatrettslige spørsmål, som eksempelvis skifte, generasjonsskifte og arverett. Advokatene bistår i økende grad også i selskapsrettslige spørsmål og saker knyttet til fast eiendom og entreprise. Dette er en ytterligere forbedring av tilbudet for medlemsbedriftene.
NLF-advokatene
NLF-advokatene benyttes ofte til gjennomgang av avtaler før de inngås, og i forbindelse med forhandling eller reforhandling av avtaler. I tillegg er det en stadig økning i antall tvister i arbeidsforhold både knyttet til ansettelse, oppsigelse, og avlønning. Saker om ansettelse og avslutning av arbeidsforhold skyldes ofte feil saksbehandling i forkant, noe som enkelt kunne vært unngått ved forutgående samtaler med NLF-advokatene.
har et godt samarbeid med øvrige fagpersoner i NLF.
Andre rettsområder der NLF-advokatene ofte bistår medlemmene er tilsynssaker fra Arbeidstilsynet og Statens vegvesen, opprettelse og avvikling av selskaper, sammenslåing og deling av selskaper. I tilligg bistår advokatene i straffesaker, som for eksempel kjøre- og
Advokatene vil i sivile saker søke å finne en minnelig løsning dersom dette er det beste for medlemmet, og vil ellers prosedere saken gjennom rettssystemet. Advokatene har bred erfaring med å føre saker for retten.
NLF-advokatene har et godt samarbeid med øvrige fagpersoner i NLF, og spesielt tekniske og økonomiske ressurser. I tillegg er det et nært samarbeid med jurister i de øvrige nordiske landene om spørsmål rundt kjøre- og hviletidsbestemmelsene og annet internasjonalt regelverk.
I de tilfellene NLF har gjennomført undersøkelser blant medlemmene om hvilke tjenester de setter mest pris på, scorer advokattjenestene svært høyt.
Medlemsbladet NLF-magasinet
NLF-Magasinet er en solid informasjonskanal for både medlemmer og bransjen ellers. Bladet gir et godt innblikk i hva som rører seg i transportnæringen, og løfter frem saker NLF jobber med – både næringspolitisk og ellers. Det brukes også til å synliggjøre ulike medlemstilbud og formidle små og store historier fra hele landet.
Magasinet gis ut åtte ganger i året og har et opplag på 10 000. Det sendes ut til medlemsbedrifter og deres ansatte, men også til offentlige instanser, samarbeidspartnere, media, vegkroer og verksteder.
Innholdet kommer fra et bredt spekter av bidragsytere – blant annet regionkontorene, frilansjournalister og ansatte i NLF. Både innhold og design vurderes og oppdateres jevnlig for å sikre at bladet holder seg
Dieselkostskjema
NLFs dieselkostskjema gir en oversikt over hvordan dagsprisen for diesel påvirket kostnadsbildet målt mot tidligere måned. I tillegg til dieselkostskjemaet er det en Dieselpriskalkulator hvor en kan beregne ny pris
utfra endringer i dieselprisen. Gjeldende dagspris for Circle K Truckdiesel ble oppdatert hver gang det var en prisjustering gjennom hele 2024.
Rekruttering
Sjåførmangelen i transportbransjen er fortsatt kritisk om vi ser på litt sikt, og det kan bli et samfunnsproblem om det ikke utdannes flere. Godstransport på vei er anslått å øke fra 272 millioner tonn til 475 millioner tonn fra 2016 og frem til 2050, mens det vil bli minimal vekst på tog og på kjøl. På bakgrunn av dette og Norges Lastebileiers-Forbunds (NLF) prognoser, vil det være behov for 15 000 sjåfører fram mot 2030.
Etter 2019 og 2020 har transportnæringen tapt terreng til andre næringer. Dette er noe forbundet ser alvorlig på. Rekruttering står derfor høyt oppe på NLFs agenda, og aktivitetsnivået på dette området har aldri vært høyere.
kontorene har overfor skoleeier for å sikre at det opprettes nok skoleplasser. Her er det viktig å forsikre dem om at det ikke er noen risiko å øke antall elevplasser. I tillegg er det viktig å gjøre rådgivere i skolen mer opplyst og gi dem mer kunnskap om hvilke muligheter man kan få ved å gå transport og logistikk.
Det kan bli et samfunnsproblem om det ikke utdannes flere yrkessjåfører.
Det er gledelig å se at antall søkere til yrkesfag har snudd, men yrkessjåførfaget har ikke klart å ta en stor del av dette. NLF mener at en viktig årsak til den nedadgående trenden skyldes mangelen på fleksibilitet i utdanningsløpet.
Etter en endring i skolereformen mistet VG2 Transport og logistikk mange søkere fra service og samferdsel, fordi elevene ikke lenger kunne velge denne retningen. NLF, Sotin, opplæringskontorene og flere skoler har i lang tid vært i dialog med Utdanningsdirektoratet for å få tilbake muligheten til å gå fra VG1 Salg, service og reiseliv til VG2 Transport og logistikk, samt fra VG1 Bygg- og anleggsteknikk til VG2 TL. Så langt uten hell. NLF vil fortsette å legge press på Utdanningsdirektoratet samtidig som vi vil fortsette med viktig rekrutteringsarbeid. Det arbeides aktivt med å bruke de mulighetene og den innflytelsen NLF og opplærings-
En annen del av rekrutteringsarbeidet som Sotin og NLF driver, er kampanjen «Følg drømmen ikke strømmen»-turnéen. I 2024 ble det bygget ei helt ny tralle med faste installasjoner som simulatorer, utstyr til kjetting NM, lydanlegg og mye mer. Turneen gikk fra Kirkenes i Nord til Mandal i Sør og besøkte hele landet.
Samarbeidet både med NAV og Forsvaret er styrket gjennom hele 2024 og det er flere konkrete prosjekter på gang som vi forventer vil gi gode resultater i tiden som kommer.
En av de store utfordringene vår næring sliter med er omdømme. Vi har mange myter om det å være yrkessjåfør som det jobbes med å belyse. Nettsiden «bliyrkessjåfør.no» med all informasjon som trengs rundt dette er et godt hjelpemiddel og som nå er utviklet til å bli en god fremtidig plattform i dette arbeidet.
En annen aktivitet er TV serien Norske Truckers som NLF står bak. I 2023 ble første sesong vist på TV3 og Viaplay sine kanaler med seks episoder. Dette ble en kjempesuksess som vil følges opp med nye episoder i 2025. Norske Truckers var det nest mest sette programmet på Viaplay sine plattformer i Norden.
Fair Transport – nøkkelen til et bærekraftig transportmarked
Fair Transport er et forpliktende kvalitets- og sertifiseringssystem med målsetning om å styrke trafikksikkerheten, senke utslipp av miljø- og klimagasser og sikre gode sosiale forhold for ansatte. For bedrifter med ansatte har sertifiseringen 45 kriterier som bedriftene må oppfylle og dokumentere for å kunne bli sertifisert, mens det for enpersonbedrifter er 24 kriterier. Det er en sertifisering som forplikter, og som krever at det gjøres et vesentlig arbeid for å dokumentere kvalitetsarbeidet i bedriftene.
Transportkjøperne skal etterleve lover og forskrifter som omfattes av transportkjøpers ansvar, som forskrift om informasjons- og påseplikt og det generelle medvirkeransvaret. Transportkjøpere vil enklere kunne ivareta sitt ansvar ved å velge transportører som er Fair Transport-sertifisert, da disse kan dokumentere at de har systemer og rutiner for blant annet internkontroll og HMS, avvikshåndtering, kjøretøyteknisk, kjøre- hviletid- og arbeidstidsbestemmelsene, lønns- og arbeidsvilkår, oppfølging av kjørestil og at de har moderne kjøretøy med ny motorteknologi.
For å være en Fair Transport-bedrift må transportselskapene blant annet ha:
• Trafikksikkerhetspolicy
• Trafikksikkerhetsprogram
• Rutiner for aktivt og forebyggende trafikksikkerhetsarbeid
• Miljøpolicy
• Miljørapport
• Kvalitetspolicy
• Arbeidsmiljøpolicy
• Internkontroll/HMS-system
• HMS-rapport
NLF har lagt til rette for at medlemsbedriften skal kunne oppfylle disse kravene gjennom de programmene som NLF tilbyr, som Kvalitet og Miljø på Vei (KMV), Tacho Online og If Aktiv Sikkerhet.
Ved utgangen av 2024 var 267 bedrifter Fair Transport-sertifisert.
Formålsparagraf Fair Transport; Formålsparagrafen ble noe endret i 2023 etter vedtak i NLF om å åpne sertifiseringen også for bedrifter som ikke er NLF-medlem. Formålsparagrafen slik den lyder fra 2023:
Formålet med Fair Transport-sertifiseringen er å profesjonalisere transportnæringen som utfører godstransport på veg. Gjennom kvalitets- og sertifiseringssystemet Fair Transport vil godstransportbedrifter dokumentere evnen til å levere tjenester i henhold til gjeldende lover og forskrifter samt de krav som stilles av kunder og myndigheter, med spesielt fokus på å styrke trafikksikkerheten, senke utslipp av miljø- og klimagasser og sikre gode sosiale forhold for ansatte. Alle sertifiserte bedrifter skal oppfylle de krav og kriterier som stilles, vise engasjement for kontinuerlig forbedringsarbeid og vil følges opp gjennom årlige resertifiseringer.
Bedriften skal være registrert og organisert i Norge, med norske løyver og hvor arbeidstakerne er ansatt i den norske virksomheten. Bedriften skal ha sin hovedvirksomhet i Norge og/eller med utgangspunkt fra Norge. Virksomheter som er etablert i Norge med et formål som åpenbart er å fremme sin internasjonale
eiers- eller datterselskaps virksomhet i Norge kan ikke bli Fair Transport-sertifisert.
Godkjenningsutvalg Fair Transport
Godkjenningsutvalget ble etablert i 2021. Medlemmene i godkjenningsutvalget har bred og lang erfaring fra revisjon, ledelse, kvalitets- og HMS arbeid, forsikringsbransjen samt juridiske spørsmål. De har et godt grunnlag for å vurdere bedriftenes søknader opp mot de krav som er satt, sertifisørenes innstilling til vedtak og Fair Transports formålsparagraf.
Utvalget møtes en gang pr. måned hvis det er Fair Transport-søknader som skal behandles. Den hyppige møtefrekvensen skal sikre at innsendte søknader behandles fortløpende.
Brukerforum Fair Transport
Brukerforum Fair Transport ble etablert i 2021 og består av representanter i Fair Transport-bedrifter fra alle regionene i Norge. Mandatet til brukerforum er å
• vurdere brukeropplevelser og forbedringer i teknisk løsning.
• drøfte nye og evaluere eksisterende kriterier for å bli sertifisert.
• drøfte og foreslå markedsføringstiltak for sertifiserte bedrifter.
• drøfte systemer for intern forankring i bedriftene.
• drøfte opplæring/kurs på innhold og sertifiseringsprosess.
• drøfte og foreslå tiltak mot transportkjøpere og myndigheter.
Brukerforum møtes fire ganger i året, eller etter behov, og skal oversende sine innspill til administrasjonen i NLF for gjennomgang og beslutning.
Sikkerhetsrådgivning
Alle bedrifter som transporterer farlig gods (ADR) må ha en sikkerhetsrådgiver i bedriften. Rådgiveren skal påse at transporten foregår på en forsvarlig måte. Har
Tacho Online
Ett av NLFs aller viktigste mål er å bidra til å profesjonalisere medlemsbedriftene. Det betyr at en må klare å håndtere alt fra myndighetskrav, sjåføransvar, trafikksikkerhet og sosiale forhold på en god måte, uten at det forringer kvaliteten på tjenestene en tilbyr. Dette kan for mange være utfordrende, særlig for de mindre
Helse, miljø og sikkerhet
NLF tilbyr innføring av helse, miljø og sikkerhet (HMS) gjennom programmet Kvalitet og miljø på veg (KMV). Det fullverdige bedriftsstyringssystemet KMV er NLFs bransjestandard, og inneholder klare krav til kvalitet, miljø og HMS. Systemet er tilpasset store og små medlemsbedrifter.
KMV ble opprettet i 1994, og har vært webbasert
ikke bedriften denne kompetansen, avtales dette med en ekstern rådgiver. Ved utgangen av 2024 drev NLF rådgivning for 57 medlemsbedrifter.
bedriftene hvor en gjerne må gjøre alt på egenhånd. Registrering og oppfølging av arbeidstid er krevende for de fleste. Tacho Online bidrar til en enklere hverdag for mer enn 8.000 sjåfører ansatt i over 350 NLFbedrifter, til en pris ingen andre lignende løsninger kan matche.
siden 2008. Det er en god dialog mellom fagansvarlig og NLFs brukere. De gir nyttige tips og tilbakemeldinger, noe som sørger for stadig utvikling av systemet. Ved utgangen av 2024 hadde 479 medlemmer/transportsentraler innført KMV-systemet. Det er en sterk interesse for denne typen rådgivning, og oppfølging og videreutvikling av KMV vil være en sentral oppgave for NLF i tiden fremover.
Skreddersydde medlemsprodukter
NLF har i de siste årene utarbeidet en rekke eksklusive produkter, for å gjøre hverdagen enklere for medlemmene og deres sjåfører.
Tacho Online
Kompatibel og enkel å bruke sammen med NLF-appen. Tacho Online er en IT-løsning for analyse og rapportering om brudd på kjøre- og hviletid og arbeidstid. Lønnsgrunnlag registreres i Tacho Online og kan videresendes til ditt lønnssystem videre behandling. Tacho Online beskrives som ett et oversiktlig og brukervennlig verktøy.
NLF kalkyle
NLF Kalkyle er et web-basert program som forenkler arbeidet med transportkalkyler i bedriften. I dette programmet kan en enkelt opprette kalkyler for kjøretøy og sette sammen data for å skape en oppdragskalkyle.
NLF Klima & Miljø
NLF Klima & Miljø er et verktøy som forenkler arbeidet med klimarapportering av transportoppdrag for bedriften. Dette web-baserte produktet lager rapporter som blant annet viser karbondioksidutslipp per kjøreoppdrag og gode sammenlikningstall avhengig av mengde transport som transporteres
Kvalitet og Miljø på vei (KMV)
KMV er NLFs HMS-system for små og store transportbedrifter. KMV er et fullverdig kvalitetssystem for transportbedrifter som har krav til kvalitet- eller miljøsertifisering. KMV inneholder blant annet kvalitetssikring, miljøregnskap, systematikk for oppfølgingsansvar, HMS og direkte adgang til oppdaterte lover og regler.
Fair Transport
Fair Transport ble opprettet for å fremheve transportbedrifter som leverer trafikksikker, bærekraftig og ansvarlig transport. Formålet med Fair Transport-sertifiseringen er å vise hvordan NLFs medlemsbedrifter dokumenterer arbeidet med å utvikle den lovlige delen av godstransport på veg, som setter søkelyset på å styrke trafikksikkerheten, senke utslipp av miljø- og klimagasser og sikre gode sosiale forhold for ansatte.
Fra veibane til beslutningsbordet
NLFs medlemsbedrifter og deres sjåfører har veiene som sin arbeidsplass, og dermed førstehånds kjennskap til situasjonen rundt i hele landet. Dette gir medlemsbedriftene mye kompetanse som det er viktig å bringe inn i det daglige arbeidet i NLF. Gjennom faggruppene kan denne kompetansen og kunnskapen bidra til gode forslag til myndighetene og innsiktsfulle svar på høringer.
Faggruppearbeidet har variert både i omfang og tema gjennom de siste årene. En forutsetning for deltagelse er et sterkt engasjement for temaet for den enkelte faggruppe. Det er derfor naturlig med dynamikk i gruppene i den forstand at deltagerne skiftes ut fra tid til annen, på bakgrunn av interesse og engasjement. Noen som har deltatt i flere grupper, har etter hvert valgt å fokusere engasjementet i færre grupper.
Faggruppene
Faggruppe for varebil
Leder: Hilde Natedal
Medlemmer: John Erik Kjettorp
Even Nordstrøm
Odd-Erik Grønning
Pål Edvin Joakim Olsen
Fagansvarlig i administrasjonen har vært viseadm. direktør Jan-Terje Mentzoni. Det har ikke vært avholdt møte i faggruppen i løpet av året.
Forslaget om løyve for nasjonal godstransport mot vederlag med varebil ble sendt på høring sommeren 2024. Faggruppens leder tok i den forbindelse en runde med faggruppens medlemmer som støttet forslaget. NLFs positive høringssvar ble sendt inn innen fristen 1. september.
Faggruppe for tømmer
Leder: Øyvind Lilleby
Medlemmer:
Bjørn Erik Unneberg
Frank Korntorp
Ivar Mustvedt
Ørnulf Warberg
Dag Magne Grødum
Gøran Kårstad
Gunni Kverndal
Alf-Erik Eliassen
Fagansvarlig i administrasjonen har vært teknisk fagsjef Dag Nordvik, med faglig støtte fra region- sjef Guttorm Tysnes. Leder for gruppen har vært Øyvind Lilleby. Målsettingen for denne faggruppen er å øke søkelyset på tømmertransportens utfordringer, og hvilke virkemidler som kan iverksettes for å bedre bedriftenes vilkår. Det ble i 2024 gjennomført et vellykket seminar på Gardermoen, to digitale møter og to fysiske møter. Faggruppen har jobbet sterkt for å få 28 tonn på 3-aks-
Forbundsstyret
Region 3
Region 5
Region 6
Region 7
Mot slutten av året har NLF besvart en høring om krav til HMS-kort i varebilbransjen. Dette spørsmålet har tidligere vært drøftet i varebilgruppen som da støttet forslaget. I høringssvaret som ble sendt inn i begynnelsen av desember ga NLF sin tilslutning til innføring av et slikt kort.
Når dette skrives, er det avholdt et fysisk møte i begynnelsen av 2025. Dette vil bli omtalt i neste årsrapport.
Forbundsstyret
Region 1
Region 2
Region 3
Region 3
Region 4
Region 5
Region 6
Region 7
let bil av trafikksikkerhets- og fremkommelighetsgrunner, noe som kom på høring høsten 2024. Lastesikring av tømmer har de senere årene vært et stor diskusjonstema mellom bransjen og utekontrollen. I løpet av året har gruppen utarbeidet en felles bransjenorm for sikker lasting av tømmer. Denne lanseres som NLF Veileder vinteren 2025. Faggruppen følger også tett Statens vegvesens og Norges Skogeierforbunds testprosjekt om 74 tonn totalvekt på Innlandet.
Faggruppe for rekruttering
Leder: Inge Råheim
Medlemmer: Nicolai Jakhelln
Birgit Grimstad
Morten Utengen
Veronica N. Sørensen
Jarle Raad
Gunni K. Amundal
Karianne Ervik
Morten Nore
Forbundsstyret
Region 1
Region 2
Region 3
Region 4
Region 5
Region 6
Region 7
NLF Lederforum
Jim Nybø Styreleder SOTIN
Frank Sebulonsen
Fagansvarlig i administrasjonen er markedsdirektør Kjell
Olafsrud med god hjelp av rådgiver Heidi Rudaa.
Faggruppen for rekruttering har i 2024 gjennomført fire møter. Faggruppen brukes også som høringsgruppe i spørsmål som administrasjonen arbeider med. Det kan være saker fra Udir, departement, Lånekassen eller andre faginstanser. NLF har de to siste årene vært representer i faglig råd ved Jone Klingsheim. Det er en plass vi har delt med Spekter.
Faggruppe for distribusjon og langtransport
Leder: Bjørn Ivar Gunhildgard
Medlemmer: Erik Graarud
Ørjan Bråthen
Ove Erik Vika
Arild Hoff
Oddbjørn Kristensen
Harry Reinnes
Fagansvarlig i administrasjonen har vært regionsjef J. Kristian Bjerke med støtte fra regionsjef Reidar
Region 7
Hovedfokusområder:
• Utvikling av bliyrkessjåfør.no
• Samarbeidsprosjekt/nettverksbygging med NAV, Arbeids- og velferdsdirektoratet, forsvaret og opplæringskontorer.
• «Følg drømmen ikke strømmen» turne i samarbeid med SOTIN
• Ungdomsskoleprosjekt
• Messedeltagelser
• Utarbeidelse av filmer / distribusjon SoMe
Forbundsstyret
Region 1
Region 2
Region 4
Region 5
Region 6
Region 7
Retterholt. Det har ikke vært avholdt møter i gruppen i 2024.
Faggruppe for bilberging
Leder: Bjørn Ivar Gunhildgard
Medlemmer: Geir Homlund
Morten Grønvold
Jon Jevnaker
Dag Lie
Gunnar Hunsbedt
Åge Angeltveit
Jo Roger Blengsli
Njord Kletthammer
Tor Sverre Isaksen
Frank Sebulonsen
Fagansvarlig i administrasjonen har vært rådgiver Frank Lauritz Jensen med fag- og administrativ støtte fra teknisk fagsjef Dag Nordvik. Sommeren 2024 ble faggruppen omdannet til et eget forretningsområde, NLF Bilberger, under drift av Kjell Olafsrud. Målsettingen er å intensivere arbeidet med bilbergernes forretningsvilkår og kompetanse. Det skal ansettes en ressurs til å i vareta dette. Det er i gruppen gjennomført to fysiske
Forbundsstyret
Region 1
Region 1
Region 2
Region 3
Region 4
Region 5
Region 6
Region 6
Region 7
Region 7
møter og to digitale møter. Gruppen ledes av Bjørn Ivar Gunhildgard. Tore Daugstad er gått ut, og Jon Jevnaker, Age Angeltveit og Njord Klatthammer er kommet inn.
Bilbergergruppa har i 2024 arbeidet med rekruttering, opplæring, beredskap, kontrakter og en egen kostnadsindeks for bilbergere.
Faggruppe for transport av levende dyr
Leder: Øyvind Lilleby
Medlemmer: Kjell Jon Nyløkken
Egil Torgersen
Erling Vaula
Frank Holene
Fagansvarlig i administrasjonen har vært teknisk fagsjef Dag Nordvik, med faglig støtte fra regionsjef Guttorm Tysnes. Faggruppen har i 2024 hatt to digitale møter.
Hovedsak i 2024 har vært EUs kommende revisjon av dyrevelferdsloven 1/2005/EF og det som berører transport i denne. Faggruppen har gitt innspill til NLA
Teknisk gruppe
Leder: Kjell Haugland
Medlemmer: Ivar Mustvedt
Jan Petter Abrahamsen
Inge Råheim
Per Bortheim
Arnt-Egil Aune
Kay Arne Kristiansen
Fagansvarlig i administrasjonen har vært teknisk fagsjef Dag Nordvik, med ledelse av Kjell Haugland.
Teknisk gruppe har gjennomført ett fysisk møte i 2024 i forbindelse med høringen om økte vekter og dimensjoner, samt kommunisert via e-post og telefon. Søkelyset har vært på å få til økte totalvekter for normalvogntog og å åpne flere strekninger for 24-meters og modulvogntog. Faggruppens leder og fagansvarlig har i kvartalsvise møter med Vegdirektoratet fremsnakket viktigheten av økte vekter og dimensjoner.
og IRU i prosessen. Prosessen stoppet opp på grunn av nyvalg til EU-parlamentet, men vil fortsette inn i 2025.
Bransjen for dyretransport har de senere årene vært under omstrukturering og flere virksomheter har slått seg sammen til større transportselskaper. Leder for faggruppen har vært Øyvind Lilleby
Forbundsstyret
Region 3
Region 3
Region 5
Region 5
Region 6
Region 6
tutt (TØI) i samfunnsøkonomiske analyser av hva økte vekter og dimensjoner vil bety for norsk transport. I alt er det lagt frem 3 rapporter som alle bekrefter det NLFs medlemmer hele tiden har hevdet; Økte vekter og dimensjoner er samfunnsøkonomisk meget lønnsomt.
Vegdirektoratet la i september ut høring som NLF besvarte 18. november 2024.
Faggruppe spesialtransport
Leder: Kjell Haugland
Medlemmer: Thomas Aarnæs
Sjur Lode
Kai Werdal
Ståle Dyngeland
Odd-Are Skogstad
Joakim Saus
Fagansvarlig i administrasjonen har vært teknisk fagsjef Dag Nordvik, med Kjell Haugland som leder.
Faggruppen har i 2024 gjennomført ett fysisk møte og to digitale møter. Fokus har igjennom 2024 vært en del utfordringer med kapasitetsbrist på brufølgetjenesten og priser for dette, samt søknadsprosedyrer i VegSak. Statens vegvesen har høsten 2024 innført en ny ordning for brufølgetjenesten, spesielt for Østlandet. Dette er en prøveordning som skal evalueres i
Faggruppe for ADR
Leder: Anders Krog
Medlemmer: Tor Vidar Frydenlund
Ørjan Bråten
Audun Tandberg
Terje Grønaasen
Ove Erik Vika
Jarl Kvam
Eirik Markussen
Raimon Andersen
Fagansvarlige i administrasjonen har vært NLFs ADR sikkerhetsrådgiver Jone Klingsheim
Det er i 2024 blitt avholdt to digitale møter i faggruppen og ett fysisk samarbeidsmøte mellom faggruppen, DSB og Statens vegvesen. Disse møtene gjennomføres
Forbundsstyret
Region 1
Region 4
Region 4
Region 5
Region 6
Region 7
2025. Videre har Statens vegvesen avsluttet saksbehandling av dispensasjoner for fylkene, noe som medfører ytterligere administrasjonsoppgaver for transporørene. NLF vil avvente noe tid for å se erfaringene av dette.
Faggruppen jobber dessuten med økte vekter og dimensjoner i og med at mye av veinettet er åpnet for 60 tonn, men vil avvente til resultatet av høringen om dette våren 2025.
Forbundsstyret
Region 1
Region 2
Region 3
Region 3
Region 4
Region 4
Region 7
Region 7
årlig og er blitt en viktig arena for å belyse og finne felles løsninger på problemstillinger knyttet til fagfeltet. DSBs høring knyttet til fjerning av §18a i landtransportforskriften er et resultat av faggruppens arbeide. Med denne endringen vil en kunne utføre ADR transporter i tank med modulvogntog.
Faggruppe for vinterdrift
Leder: Rune Holmen Forbundsstyret
Medlemmer: Nicolai Jakhelln
Arild Olsbakk
Lars Morten Svingen
Morten Natedal
Rune Tøftum
Roar Osen
Tore Sigmundsen
Alf Jostein Årtun
Arne Skulstad
Andreas Nytveit
Region 1
Region 2
Region 2
Region 3
Region 3
Region 4
Region 4
Region 4
Region 5
Region 5
Ole Bernhof Mork Region 6
Per Ove Støbakk
Region 6
Arnt Harald Wang Region 7
Trond Eriksen
Region 7
Bjørn Sandbakk Region 7
Fagansvarlig i administrasjonen var seniorrådgiver Thorleif Foss.
Siden Faggruppa ble etablert i 2019 har deltakelsen vært basert på frivillig deltakelse. Fra 2022 er det gjort endringer og den er utvidet slik at alle regionene er representert. I 2024 ble Faggruppa utvidet med flere representanter fra hver region. Faggruppa består nå av 15 medlemmer.
Hensikten med Faggruppa er å bidra til NLFs strategiske mål om like konkurransevilkår, trafikksikre og effektive veier, profesjonelle medlemsbedrifter og bærekraftig transport.
Høsten/vinteren 2023 hadde forbundsstyret en sak om Faggruppas rolle og funksjon til behandling, og fra saksdokumentet er følgende sakset:
Hensikt og målsetting:
Faggruppe Vinterdrift skal arbeide for å ivareta næringsinteressene til medlemmene som driver med vinterdrift. Målsettingen med vinterdriften er trafikksikkerhet og forutsigbar framkommelighet.
Fokusområder:
Kontrakter og oppgjørsformer
• Anbudsprosesser, kontraktsutforming og -forenkling.
• Oppgjørsformer som bidrar til bærekraftig drift, utnyttelse, trafikksikkerhet og framkommelighet.
• Effektiv utførelse av tiltak - type tiltak, utnyttelse av utstyr og godtgjørelse.
• Kontraktsparter, tillit mellom kontraktspartene og ansvar til utførende.
• Eierforhold til oppgaven - skape kvalitet, interesse og trafikksikkerhet.
Arbeidsdeling - Målgrupper:
• NLF sentralt/forbundsstyret: Politisk ansvarlige på nasjonalt nivå. Administrativt ansvarlige veieiere nasjonalt (Statens vegvesen/Nye Veier).
• Regionene: Regionalt ansvarlige for vinterdriften hos Statens vegvesen og Nye Veier. Politisk og administrativt ansvarlige i fylkeskommunene og evt kommuner.
• Faggruppa: Støtte NLF sentralt og regionene med faglige innspill til politisk ansvarlige og veieiere (Statens vegvesen, Nye veier, fylkeskommunene og evt kommuner).
Tydeliggjøring:
• Faggruppa skal jobbe for medlemmenes næringsinteresser knyttet til vinterdriftskontrakter. Trafikksikkerhet og forutsigbar framkommelighet skal være en premiss for arbeidet.
• Faggruppa skal jobbe med kontrakter og oppgjørsformer. I tillegg kan det komme «oppdrag» fra forbundsstyret, administrasjonen eller regionene.
• Faggruppa skal ikke jobbe direkte mot byggherre/ veieiere, men bistå lokalt, regionalt eller sentralt etter
behov. Det er forbundsstyret eller administrasjonen som skal ha dialogen med byggherre og veieiere sentralt/nasjonalt, og regionene tilsvarende regionalt/ lokalt.
I sin beslutning viste forbundsstyret til et grundig arbeid som Faggruppa for vinterdrift har gjort med sikte på å klargjøre sitt mandat, avklare fokusområder, og avgrense arbeidsdeling mellom gruppen og andre organisasjonsledd, og tydeliggjøre gruppens arbeidsoppgaver. Forbundsstyret vedtok at Faggruppa skal arbeide i tråd med disse avklaringene med sikte på å ivareta næringsinteressene til medlemmene som driver med vinterdrift.
Initiativet til aktuelle saker skal komme fra medlemmene. Faggruppa skal behandle saker av spesiell interesse og betydning knyttet til næringsinteressene til medlemmene som driver med vinterdrift. Eventuelle tekniske spørsmål avklares med teknisk faggruppe. Saker til behandling i Faggruppa skal være av mer generell og prinsipiell karakter, og som er relevant eller av interesse for flere medlemmer. Medlemmer som har innspill til saker som Faggruppa bør se på, er oppfordret til å ta kontakt med ett av Faggruppas medlemmer, eller sin regionsjef.
Bransjenettverk
NLF deltar i Statens vegvesens bransjenettverk for vinterdrift. Hensikten med nettverket er å skape interesse for og styrke faglig samarbeid og samhandling mellom de ulike aktørene innenfor vinterdriften, slik at det gir økt kompetanse og faglig utvikling. Deltakerne i bransjenettverket er, i tillegg til NLF, fra veieiere (Staten vegvesen, Nye Veier og fylkeskommunene), landsdekkende entreprenører, FoU-miljøer og utstyrsleverandører.
Faggruppa skal være ressurs i offentlige høringer og innspill knyttet til vinterdrift. Faggruppas medlemmer kan delta som NLFs representant i grupper, komiteer mv. som NLF deltar i, for eksempel i samarbeid med Statens vegvesen eller andre vegholdere, og kan etter avtale delta på relevante seminarer osv. innenfor vinterdrift.
Høsten 2020 behandlet forbundsstyret et posisjonsnotat om NLFs holdninger og meninger om vinterdriften, og dette ligger nå til grunn for NLFs arbeid med dette kompliserte temaet. Utfordringen og styrken til NLF er at medlemmene både er vegbrukere – det vil si de er avhengige av god, forutsigbar og trafikksikker framkommelighet, og de er utøvende entreprenør og kontraktspart primært med en hovedentreprenør. Derfor kjenner medlemmene forholdene på vintervegene godt, og mange har også svært gode forutsetninger for å ha gode og relevante meninger om hvordan vinterdriften kan bli enda bedre, for eksempel med bakgrunn i hvordan anbudene og kontraktene påvirker vinterdriften.
Det ble avholdt ett teams-møte i faggruppa i løpet av 2024, hvor det ble diskutert faggruppas framtid. Det ble blant annet foreslått å lage et informasjonsopplegg for medlemmene i forkant av anbudsprosessen.
utveksling, HMS og kontrakter. NLFs representant i bransjenettverk for vinterdrift er Roar Osen fra region 4. Han har deltatt i tre møter i 2024.
Bransjenettverket behandler en rekke spørsmål knyttet til vinterdriften.
Bransjenettverket behandler en rekke spørsmål knyttet til vinterdriften, som omfatter alt fra opplæring, ulike prosjekter, drifts- og erfarings-
Bransjenettverket har vært innom mange aktuelle tema i møtene sine. De har blant annet diskutert vinterdrift i by og hvordan teknologi kan utnyttes, problematikk med skred og skredvarsling, hvordan fylkeskommunale og statlige driftskontrakter fungerer, ulike utfordringer med vinterdriften som følge av klimaendringer, bruk av teknologi og sensorer knyttet til saltbruk og ikke minst rekruttering til bransjen.
NLF Lederforum
Årsberetning
for 2024 NLF Lederforum
NLF Lederforum ble stiftet 17. januar 2024. I stiftelsesmøtet ble det valgt styre og vedtektene ble vedtatt.
NLF Lederforum har som formål
• å bygge personlige nettverk mellom ledende personell og styremedlemmer
• arrangere seminarer, kurs og nettverkssamlinger for ledende personell og styremedlemmer.
• gi faglige innspill til utvikling av driftsverktøy til bruk for medlemsbedriftene i forumet.
• Styrke styre- og ledelseskompetanse i medlemsbedriftene
Styrets sammensetning etter stiftelsesmøtet
• Øystein Lie, Isak D. Westgaard AS, styreleder
• Morten Nore, AS Moss Transportforum, nestleder
• Jørund Vevle, System Trafikk AS, styremedlem
• Geir Prytz Heen, OTTS AS, styremedlem
• Per-Jørgen Melnes, Transport-Formidlingen SA, styremedlem
• Tore Velten, Norges Lastebileier-Forbund, styremedlem
Kontaktperson i NLF har vært Eivind Karikoski
Årsmøte
Årsmøtet ble avholdt på Teams 25. april 2024, hvor planlagte aktiviteter ble presentert og det ble gjennomført valg av valgkomite.
Vårseminar
Vårseminaret ble avholdt 6. – 7. juni på Clarion Hotel The Hub med over 30 deltakere.
utvikle grønn strategi med blå bunnlinje, Vectio Advokatfirma hadde innlegg om endringer i regelverket, åpenhetsloven og lønnsoppgjøret 2024 samt at Klingsheim fra NLF presenterte kjøre- og hviletidsprogrammet Tacho Online.
NLF Lederforum ble stiftet 17. januar 2024.
Temaer var Fair Transport, hvordan bærekraft påvirker bedrifters hverdag v/ Danske Bank, Børstad Transport AS presenterte hvordan de jobber med bærekraft, Scania orienterte hva de tenker rundt det grønne skiftet, Transport-Formidlingen AS hadde foredrag om hvordan
Høstseminar
Seminaret var planlagt i oktober, men å grunn av forsinkelser fra medarrangørens side, innså vi at tiden ble for knapp for å kunne få tilstrekkelig tid til planlegging og et godt nok faglig innhold og igjen for kort påmeldingsfrist.
Arrangementet ble derfor utsatt, og satt opp som vinterseminar i mars 2025.
Styrets arbeid
Det har i 2024 vært avholdt åtte styremøter. Nedenfor følger et utvalg av saker som har vært til behandling eller påstartet i løpet av året:
1. Forberedelser og gjennomføring av vår- og høstseminar
2. Kompetansedag i forbindelse med NLFs transportkonferanse i januar 2025
3. Arbeid med handlingsplan - og tilhørende oppgaver
4. Diskriminering av ENK som organisasjonsform fra det offentlige
5. Utarbeidelse notat vedr. hvordan transportsentraler og deres eiere/transportører bør defineres som ett ledd i anbudssammenheng.
6. Budsjett og økonomistyring
Din trygghet som arbeidsgiver
NLF er den største arbeidsgiverorganisasjonen innen lastebilnæringen målt etter antall medlemmer. Ved årsskiftet 24/25 hadde NLF Arbeidsgiver 107 medlemmer.
NLF Arbeidsgiver er en ressurs for bedriftseiere og -ledere når de får et krav om tariffavtale. NLF Arbeidsgiver hjelper bedriftsledere gjennom «tariffavtalens liv» – fra krav om oppretting av avtale til forståelse av avtalen, samt i tilfeller hvor tvister oppstår. Mange bedrifter ønsker å inngå bedriftsspesifikke avtaler eller særavtaler for å ivareta særegne lønns- og arbeidsforhold i bedriften. NLF Arbeidsgiver er da behjelpelig både med inngåelse av slike særavtaler og ved eventuelle tvister tilknyttet disse. K
Kontaktforum NLF, FF, YTF og NHO LT
Det har også i 2024 vært kontaktmøter mellom NLF, Fellesforbundet, Yrkestrafikkforbundet og NHO Logistikk og Transport. Dette er et forum der formålet er å ta opp ulike saker knyttet til samarbeidet mellom partene og saker som er av felles interesse for partene.
Det blir tatt opp saker om hva det arbeides med i de fire organisasjonene, tariffoppgjørene, søkelys på utdanning og rekruttering til yrkestransportsjåføryrket, «det grønne skiftet», mobilitetspakken, status i bransjen mm. Møtene har vært avholdt i NHO, YTF og FF sine lokaler.
NLF er den største arbeidsgiverorganisasjonen innen lastebilnæringen.
NLF Arbeidsgiver
Tariff- og arbeidsgiverkonferansen 2024
Tariff- og arbeidsgiverkonferansen 2024 ble avholdt på Clarion Hotel Oslo Airport den 13. og 14. mars. Det var 75 deltakere på de to dagene, med et innholdsrikt program.
Årsmøtet ble avholdt 14. mars og der ble følgende tariffutvalg valgt:
Representant
Karl Ivar Nilsen
Ingjerd Budweg
Harald ØVsthus
Sverre M. Birkeland
Sverre Haukebø
Bertil Breivik
Erik Haugland
Per-Håkon Tærud
Utvalg
Leder / Arbeidsutvalget
Nestleder / Arbeidsutvalget
Arbeidsutvalget
Arbeidsutvalget
Utvalgsmedlem
Utvalgsmedlem
Utvalgsmedlem
Utvalgsmedlem
Forbundsleder og administrerende direktør møter fast i tariffutvalget.
Følgende ble valgt til valgkomiteen:
• Robert Birkeland
• Egil Torgersen
• Bjørn Cato Olsen
Tariffutvalget
Tariffutvalget har hatt fire møter i 2024, ett i forbindelse med tariff- og arbeidsgiverkonferansen, ett på teams og to fysisk i NLFs lokaler.
Saker som blant annet har vært til behandling i tariffutvalget er:
• Tariff- og arbeidsgiverkonferansen 2024 og 2025
• Delvis allmenngjøring av tariffavtale for varebil
• Holdninger til tariffavtale for varebil
• Forenklet vei til tungbilførerkort for profesjonelle varebilsjåfører
• Lokale lønnsforhandlinger 2024
• Forventninger til fremtidige tariffoppgjør
• Behandling av delvis allmenngjøring i tariffnemnda
• Evaluering av tariff- og arbeidsgiverkonferansen 2024
Hovedoppgjøret 2024
Det ble enighet mellom NLF og henholdsvis Fellesforbundet og Yrkestrafikkforbundet i hovedoppgjøret 2024. Enighetsprotokoll ble signert av partene. Resultatet av hovedoppgjøret 2024 oppsummeres her:
Månedslønn
De nedstående lønnssatser er minstelønnssatser som ingen kan lønnes under.
Frem til 1. april 2024:
Fra og med 1. april 2024:
Fra og med 1. juni 2024:
0-3 år kr.
Øvrige endringer i tariffavtalen I tillegg ble fagbrevtillegget hevet med kr. 2 per time til kr. 13 per time.
Det ble også foretatt mindre justeringer i bestemmelsene om arbeidsplaner, utligning av arbeidstiden, lokale lønnssystemer og lokale lønnsforhandlinger.
Det ble fremforhandlet et nytt avsnitt om tap av personlige eiendeler, herunder tap/skade/tyveri av briller. Det ble enighet om nye formuleringer knyttet til gjennomføringen av ADR- og YSK-kurs. Her ble det enighet om at arbeidstaker skal lønnes som for overtid bestemt dersom kurset pålegges gjennomført i den ansattes
fritid. Dette er i tråd med nyere rettspraksis på området.
Det ble også enighet om endring i modell for utbetaling av diett. Tidligere ble denne betalt ut i tredjedeler, mot at den nå skal deles i fire og betales per påbegynte 6. time av et døgn.
Det ble også avtalt at overtid for påbegynt halvtime tas ut av tariffavtalen, og overtid skal heretter lønnes minutt for minutt.
Det er ikke lenger adgang til å forskjellsbehandle ansatte ved forskuttering av sykepenger.
i fokus hver dag Trafikksikkerhet
NLF har i mange år vært en viktig støttespiller – både for medlemmene og samfunnet generelt. Organisasjonen jobber kontinuerlig med trafikksikkerhet, både gjennom forebyggende tiltak og tett oppfølging. Målet er klart: å redusere risikoen for ulykker, særlig for de mest utsatte trafikantene.
Å ha veien som arbeidsplass innebærer et høyt risikonivå. Hvert år rammes dessverre flere yrkessjåfører av alvorlige hendelser og ulykker. Når det skjer, er Kollegahjelpen et trygt sted å vende seg. Der får du støtte fra noen som virkelig forstår – erfarne kollegaer som stiller opp når du trenger det mest.
Kollegahjelpen
Kollegahjelpen er et tilbud til lastebileiere og -sjåfører som har opplevd trafikkulykker eller andre uønskede hendelser i forbindelse med jobb. Først og fremst er ordningen ment som en medlemsservice. NLFs kollegahjelpere bistår likevel ikke-medlemmer etter behov og mulighet.
Mange yrkessjåfører og lastebileiere trenger hjelp. 90 personer omkom i trafikken i Norge i 2024. Det er en nedgang på 20 prosent fra året før. Antall dødsulykker med tungbiler involvert, har ligget på rundt 30 de siste 10 årene, med 24 i 2020 som beste år. «Involvert» betyr ikke at det er yrkessjåføren som er skyld i ulykken.
NLFs tilbud om kollegahjelp er 29 år, men det er en utfordring at mange fortsatt ikke kjenner til ordningen. Selv om vi kunne ønsket oss flere reportasjer om Kollegahjelpen i mediene, fikk vi også i 2024 enkelte oppslag:
Samfunnsmessig arbeid
Blant annet:
• Bilberger Geir Homlund fortalte til tungt.no om hvorfor han ble Kollegahjelper: «Jeg vil ikke at andre skal dra med seg det samme som jeg har gjort. Og selv om såkalte rutinemessige beslag av førerkort ikke er lov, forekommer det tidvis fortsatt. Det gjør meg forbannet».
• En yrkessjåfør fra Oppland, fortalte til lokalavisene om møteulykken på riksvei 4. Støtten han fikk fra kollegahjelper Oddbjørn Vestli var svært viktig.
Kollegahjelpens dag
Kollegahjelpens dag ble i 2024 gjennomført tredje gang. Markeringen er kommet for å bli. Vi kan fortsatt bli flinkere til å få gjennomslag over hele landet. I Nordland ble dagen omtalt på NRKs lokalsending. I Innlandet delte regionen ut Twist til de ansatte på politiets operasjonssentral. Tjenestemennene der kontakter ofte Kollegahjelpen raskt etter ulykker.
Kollegahjelpen har en fast side i NLF-Magasinet og på lastebil.no, hvor det står om tilbudet. På lastebil.no ligger oversikt og kontaktinformasjon til alle kollegahjelpere. Det burde være en selvfølge at Kollegahjelpen blir koblet inn etter alvorlige tungbilulykker, men vi har erfart at brev til politi, ambulanse og fylkeskommunene ikke er nok.
Tre rutinerte kollegahjelpere trakk seg i 2024. En av dem var Steinar Solberg fra Agder. Han har vært med helt siden starten i 1995. Takk for innsatsen!
Kurs for kollegahjelperne gjennomføres annethvert år. Det neste blir i 2025.
Helsetelefonens alarmsentral har døgnvakt for Kollegahjelpen med telefonnummer 415 44 400. Det er et viktig nummer, som skal gjøre det enklere for politi og redningsetater å få kontakt med en av våre kollegahjelpere. Antall oppdrag som får Kollegahjelperne har i 2024 hjulpet 44 personer og bedrifter. 12 av ulykkene var dødsulykker. Noen av oppdragene er oppfølging og/eller traumer etter hendelser fra tidligere år. Kollegahjelpen stiller ofte opp etter de alvorligste ulykkene. Noen ganger på åstedet.
Når vi ringer direkte til lastebileier og/eller sjåfør, hender det ofte at de ikke vil ha hjelp.
Vi opplever av og til at sjåføren eller bedriften kontakter oss. De som tar imot tilbudet, takker nesten alltid kollegahjelperen i ettertid.
Kollegahjelperne er alle frivillige, og arbeider uten godtgjørelse. Hjelpen består først og fremst av et tilbud om en samtale, samt støtte fra en som kjenner yrket.
Kollegahjelperne kan imidlertid også bistå med praktisk hjelp og informasjon, samt kontakt med pårørende. Kollegahjelperne kan også selv ha behov for støtte. Mange er flinke til å snakke med hverandre etter ulykker, samtidig som de er bevisste på sin taushetsplikt.
NLF samarbeider med forsikringsselskapet If om psykologisk førstehjelp etter ulykker. Ved noen tilfeller er det nødvendig å koble inn psykolog. Sjømannskirken er samarbeidspartner i utlandet, og bidrar med faglig hjelp på seminarer for kollegahjelperne i Norge.
Det forekommer fortsatt mange møteulykker der det er mistanke om selvmord eller forsøk på selvmord.
Venner på veien
Siden oppstarten i 2015 har Venner på veien hatt stor rekkevidde og besøkt mer enn 23 000 elever på 460 skoler.
Barn er blant de mest sårbare trafikantene, og det er derfor avgjørende med tidlig bevisstgjøring. Selv om det har vært en generell nedgang i trafikkulykker med personskade de siste tiårene, er barn fortsatt en utsatt gruppe. I 2023 ble 27 personer under 24 år drept i trafikken, og i 2024 mistet 90 personer livet på norske
Erfaringene mange gjør seg er at sjåførene involvert i slike ulykker ikke hadde fått god nok hjelp i starten og fremdeles trenger støtte og en god «lytter» for å få ut sin frustrasjon og redsel. Det er viktig å komme seg bak rattet igjen, men det er også viktig å ikke presse sjåføren for tidlig etter en alvorlig ulykke.
Noen eksempler på typer støtte til sjåfører og/eller lastebileiere:
• Hjelp til eier og sjåfør etter møteulykke.
• Skadet sjåfør etter frontkollisjon på glatt føre.
• Sjåfør som så frontkollisjon rett foran seg.
• Sjåfører etter selvmordsulykker.
• Sjåfør etter møteulykke med personskade.
• Alvorlig klemulykke underlasting.
• Problemer med å kjøre igjen etter velteulykke.
veier. Aldersfordelingen for 2024 er ennå ikke tilgjengelig, allikevel viser tallene hvor viktig det er å fortsette arbeidet med trafikksikkerhet – spesielt blant barn. «Venner på veien» bidrar aktivt til å redusere risikoen for trafikkulykker som involverer barn. Gjennom økt kunnskap og bevisstgjøring lærer de yngste trafikantene hvordan de kan ferdes trygt, og hvordan de skal forholde seg til store kjøretøy i trafikken.
Skolebesøk fra 2015 til 2024:
fremtidig suksess NLFs strategi for
For at NLF skal kunne arbeide i tråd med NLFs strategi og gjennomføre de politiske vedtak som fattes i organisasjonens organer, må NLFs administrasjon ha nødvendig og bredest mulig kompetanse. Slik kompetanse oppnås med en god miks av ansatte med lang erfaring og unge medarbeidere med mye ny kunnskap.
De siste årenes ansettelser medfører av yngre medarbeidere er også en villet utvikling. Det er ikke bare blant medlemmene og sjåførene at det er behov for påfyll for å sikre en livskraftig organisasjon – det gjelder også blant forbundets ansatte. Samtidig fører dette til økt hyppighet av medarbeidere i foreldrepermisjon, og dermed behov for vikarer. I de kommende årene vil flere av organisasjonens ansatte gå av med alderspensjon, og dette understreker behovet for en god rekrutteringspolitikk fremover.
Hovedkontoret
NLFs administrasjon består av to avdelinger – avdeling for politikk og stab og avdeling for marked og informasjon, som ledes av henholdsvis viseadm. direktør og markedsdirektør. Sammen med adm. direktør utgjør disse administrasjonens ledergruppe.
Region 3:
NLF trakk mange tilhørere til foredrag under Dyrskun 2024.
Politisk rådgiver og kommunikasjonssjef er tilknyttet ledergruppen. Kommunikasjonssjefstillingen er for tiden ikke besatt. Gjennom året har det skjedd enkelte endringer i personalet:
• Christopher Sternefalk sluttet 1. mars som prosjektleder Rekruttering.
• Daniel Alfonso Lopez sluttet 17. september som læring i IT-faget.
• Jens Olaf Rud ble pensjonist 31. desember etter å ha arbeidet i NLF siden 13. august 2012, først som prosjektleder for prosjektet «På Riktig Side», deretter som Prosjektleder.
• Synnve Schmidt ble ansatt i vikarstilling som Markeds- og kommunikasjonsmedarbeider i Amalie Vestbø Granheims foreldrepermisjon.
• Kim Søyland-Lier begynte 4. november som Rådgiver for brukerstøtte og medlemsservice.
• Kjetil Kval-Engstad begynte 1. august som ressursperson for bilberging og skadeforebyggende arbeid, men sluttet allerede 13.9.
• Andre Kjernsli var vikar 5. august til 30. november i forbindelse med Stian Skarheim Magelssens foreldrepermisjon.
Ved utgangen av 2024 besto administrasjonen sentralt av:
Avdeling for marked og informasjon med 18 stillinger, med ansvar for marked, NLF-Magasinet, web og medlemsregister, regioner og ekstern og intern informasjon
Avdeling for politikk og stab med 8 stillinger med ansvar for økonomi, administrasjon, NLF Arbeidsgiver,
politikk nasjonalt og internasjonalt, prosjekter og teknisk, samt oppgaver knyttet til de tillitsvalgte organene.
Administrerende direktør er daglig leder og forbundets ansikt utad, arbeidsgiver og leder av organisasjon og administrasjon, ansvarlig redaktør for forbundets publikasjoner på papir og nett, representant i medier og andre organisasjoner, myndighetskontakt på overordnet nivå og leder av krisestab.
Organisasjonen
I 2024 ble Representantskapsmøtet avholdt i juni som følge av endrede vedtekter vedtatt etter erfaringen under koronapandemien. Tidligere ble alle representantskapsmøter avholdt innen utgangen av april, men med et arrangement i juni blir det bedre muligheter for den sosiale delen av en slik organisatorisk møteplass. Representantskapet består av fylkes-/regionleder eller dennes stedfortreder samt øvrige representanter valgt
Forbundsstyret i 2024
Styremedlemmer
Tore Velten Forbundsleder
Kjell Haugland Region 4
Varamedlemmer:
Region 1: Nicolai Jakhelln
Region 2: Arild Olsbakk
Region 3: Olav Askjer
Anders Krog Nestleder Region 1
Inge Råheim Region 5
av fylkes-/regionavdelingene, forbundsstyret og administrerende direktør.
Som følge av denne endringen i vedtektene ble også mange av fylkesårsmøtene skjøvet noe ut i tid, fra første halvdel av mars til sent april/første halvdel av mai. Lokallags- og fylkesårsmøtene er arenaer for drøfting av viktige organisatoriske og næringspolitiske spørsmål.
Bjørn Ivar Gunhildgard Region 2
Øyvind Lilleby Region 6
Region 4: Rita E. Birkeland
Region 5: Jørund Vevle
Region 6: Stig Elverum
Hilde Natedal Region 3
Rune Holmen Region 7
Region 7: Frank Brubakk
Region- og fylkesledere
Navn Tittel
Erik Graarud
Nicolai Jakhelln
Arild Olsbakk
Per Einar Warloff Sand
Marianne Maurbråten Sørsdahl
Frode Bjønnes
Roar Osen
Tore Sigmundsen
Per Atle Ådland
Asgeir Gil
Torstein Ottem
Gunni Kverndal Amundal
Frank Brubakk
Alf Erik Eliassen
Pål Edvin Joakim Olsen
Kontrollkomiteen
Fylkesleder
Fylkesleder
Regionleder
Fylkesleder
Fylkesleder
Fylkesleder
Fylkesleder
Fylkesleder
Fylkesleder
Fylkesleder
Fylkesleder
Regionleder
Fylkesleder
Fylkesleder
Fylkesleder
Kontrollkomiteen var i 2024 sammensatt som følger:
Medlem
Tor Vidar Frydenlund (leder) Region 1
Niklaus Haugrønning
Alv Ervik
Varamedlemmer
1. Inge Mollestad
2. Per Andreas Øren
3. Grethe Dalbu
4. John Erik Kjettorp
6
7
Sted
Region 1 Østfold
Region 1 Oslo/Akershus
Region 2 Innlandet
Region 3 Buskerud
Region 3 Vestfold
Region 3 Telemark
Region 4 Agder
Region 4 Rogaland
Region 4 Hordaland
Region 5 Sogn og Fjordane
Region 5 Møre og Romsdal
Region 6 Trøndelag
Region 7 Nordland
Region 7 Troms
Region 7 Finnmark
4
5
2
3
Valgkomiteen
Valgkomiteen var i 2024 sammensatt av følgende medlemmer:
Medlem
Rune Jørgensen
Stein Hesthagen
Asbjørn Næss
Vegard Solheim
Ingebrigt Naustdal (leder)
Jomar Skånøy
Viggo Stien
Olav Sørby
Johannes Kjørlien
Rolf Lie
Ole Tom Løland
Torstein Ottem
Håvard Sandnes
Odd Leif Nyseth
Region 1
Region 2
Region 3
Region 4
Region 5
Region 6
Region 7
Regionapparatet
NLF har stedlige representanter spredt over hele Norge. Totalt ni stillinger er fordelt på sju regioner. Nedenfor følger status fra regionene:
Region 1 – Østfold og Oslo & Akershus
NLF region 1 består av tre fylker, Oslo, Akershus og Østfold, men er organisert med to fylkesstyrer. (Østfold + Oslo & Akershus). Regionen representerer omkring 600 medlemmer.
Samarbeidet mellom fylkene anses som tilfredsstillende, selv om fylkene har avvikende syn i enkelte saker.
Døgnhvileplasser
Utbyggingen av døgnhvileplasser i vår region er nærmest ikke-eksisterende. Vi er i jevnlig kontakt med SVV om dette, og SVV sier at de jobber målrettet for å b edre tilbudet. Anlegget på Fugleåsen i Nordre Follo kommune vil forlenges til utgangen av 2026. SVV arbeider med alternativer.
Det opprinnelige forslaget ved Stallerud i Nordre Follo blir igjen diskutert i kommunen, og signalene tyder på at kommunen kan akseptere en utnyttelse av området, under forutsetning av at grunneier/utvikler renser området for alunskifer.
Det jobbes fremdeles med et område ved tidligere Åsland pukkverk, på grensen mellom Oslo og Nordre Follo kommuner. Området har vært brukt av Bane NOR som riggplass for Follobanen. Svært uklare signaler fra Oslo kommune, samt funn av nukleær stråling i området, har ført til at området inntil videre er tatt ut av planene.
NLF Region 1 har også spilt inn Støkken nordgående som et område med utbyggingspotensial. Det arbeides videre med et nytt anlegg ved Gardermoen.
I Oslo vest, Asker og Bærum er tilbudene praktisk talt fraværende.
Oslo kommunes nonsjalante holdning til utfordringene knyttet til døgnhvileplasser nærmer seg en skandale. Fylkesleder og regionsjef har i flere møter med både byråd og byrådssekretær understreket alvoret i situasjonen. Vi har gjennomført møter med byråd Marit Vea og hennes byrådssekretær. I tillegg er problemet adressert i møter med LUKS og Bymiljøetaten.
Bompenger og veiutbygging
NLF er prinsipielt motstander av bompenger, men kan akseptere inntil 50 % av finansieringen i enkelte viktige prosjekter.
Nye planer og takster for Oslopakke 3 ble vedtatt i Oslo bystyre og Akershus fylkesting høsten 2024. Stortinget er også en del av denne pakken.
Det legges opp til en økning i rushtidspasseringer på ca. 70 % fra 1. januar 2026. Dette har NLF Oslo og Akershus påpekt er svært alvorlig.
Vi har i et møte med fylkesrådsleder i Akershus, Anette Solli (H), fremmet forslag om alternative satser og innkreving av avgifter. Dette forslaget er til vurdering i Akershus fylkeskommune.
Fylkesstyrets holdning er at vi ikke kan akseptere en økning på størrelsesorden 70 %. Hvis vi ikke får aksept for vårt alternative forslag, eller hvis satsene ikke reduseres eller utsettes, må NLF vurdere vår reaksjon.
Representantskapsmøte 2024
Det ble avholdt representantskapsmøte 13.–14. juni 2024. Møtet ble avholdt i Oslo.
Fylkesnestleder Sissel Heen og fylkesstyremedlem Marius Stenberg representerte NLF Oslo & Akershus. Fylkesleder Erik Graarud representerte NØF Østfold.
Politisk arbeid og møter
En stadig viktigere del av NLFs arbeid handler om å informere og påvirke politiske myndigheter og folkevalgte. Regionsjefen, samt fylkesleder og nestleder, har jevnlig kontakt med stortingspolitikere, fylkespolitikere og lokalpolitikere.
Regionsjefen har vært representert på en rekke fagpolitiske møter og konferanser, bl.a. i regi av NHO, Østlandssamarbeidet, TØI, Oslo kommune, Akershus fylkeskommune, Østfold fylkeskommune med flere. Regionsjefen har også løpende og godt samarbeid med regiondirektør i NHO, samt med NHO LTs tillitsvalgte regionleder. Regionsjefen har også hatt møte med Maskinentreprenørenes Forbund (MEF).
Fylkesleder, nestleder og regionsjef har gjennomført flere møter med ulike stortingsrepresentanter fra AP, FRP, SV, Venstre og Høyre. Regionsjefen har jevnlige samtaler med leder og nestleder i samferdselskomiteen i Akershus fylke, Margrthe Prahl Reusch fra Venstre og Knut Tønnes Steenersen fra FRP, samt fylkesordfører i Akershus, Thomas Sjøvold fra Høyre.
Fylkesleder og regionsjef deltok på NHO LTs transportog logistikkmesse på Gardermoen.
Regionsjefen deltok, som eneste representant for NLF, på årets vinterdriftkonferanse på Gardermoen. Konferansen arrangeres hvert år av NHO, NHO Elektro, KS, SVV og MEF.
Regionsjefen deltok under Stortingets transport- og kommunikasjonskomites besøk i Akershus fylke høsten 2024.
Svinesundskomiteen
NLF Region 1 har tatt en viktig posisjon i Svinesundskomiteen. Regionsjef J. Kristian Bjerke har ledet de to møtene som ble avholdt i 2024. Både norske og svenske myndigheter deltar i møtene, og utvekslingen av gjensidig informasjon oppleves som svært nyttig. Tullverket, med regionskontor i Göteborg, var vertskap for ett av møtene i 2024. SVV var vertskap for møte nummer to.
Det fokuseres spesielt på det nye digitale varslingssystemet som installeres på Svinesund. Dette omfatter
både registreringer fra SVVs side, men også fra Tolletaten (”Digitoll”). Man har spesielt satt søkelyset på fremkommelighet og køproblemer ved grensepasseringer. Bransjens krav (NLF og Sveriges Åkeriföretag) om å åpne for trafikk av tomme biler i venstre fil inn i Sverige, er nå tatt til følge, forutsatt at tiltaket er gjennomført.
Kampen for tungbilfelt
Ifbm. stengingen av Ring 1 i Oslo, har NLF Region 1 intensivert arbeidet for å åpne kollektivfeltene for tungtransport. Dette etter modell fra Østfold. I samarbeid med NHO LT, klarte vi å få gjennomslag for å åpne to strekninger på E6 innkommende. Erfaringene etter 9 måneders bruk er meget gode, selv om bransjen skulle ønske at strekningene var lengre. Vi jobber for en tilsvarende løsning på E18 vest for Oslo. SVV samarbeider godt med bransjen, men deler av Stortingspartiene gjør det ikke. Rett før jul 2024 fremmet Fremskrittspartiet, SV, Høyre og Venstre et forslag i Stortinget, hvor elbilene igjen skulle få benytte tungbilfeltet, også på hverdager. NLF Oslo & Akershus fanget opp dette forslaget og tok umiddelbart kontakt med MDG og Rødt. NLF Oslo & Akershus’ gode forhold til bl.a. MDGs Lan Marie Nguyen Berg sørget for møte med MDGs Stortingsgruppe. Sammen med effektivt informasjonsarbeid overfor Rødt, ble resultatet at forslaget falt i Stor-
tinget. Det er likevel bekymringsfullt at de tradisjonelle næringspartiene, som Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, prioriterer «matpakkekjørere» fremfor næringsdrivende.
NLF Oslo & Akershus trykker også på for å åpne tilsvarende felt ut av Oslo. SVV vil utrede dette i løpet av første halvår 2025.
E-18 Retvet – Vinterbro og E-134
Oslofjordforbundelsen
NLF har intensivert arbeidet for å åpne kollektivfeltene for tungtransport.
E-18 Retvet – Vinterbro ser igjen ut til å være på vei. Prosjektet ble lagt tilbake i NTP for perioden 2025 til 2036 med en statlig investeringsramme på 5,7 milliarder kroner. I tillegg legges det inn snaue 5 milliarder kroner i delfinansiering fra bompenger. Etter at også kommunestyret i Ås kommune åpnet for å behandle bompengefinansiering på nytt, la regjeringen inn prosjektet i NTP. Prosjektet er likevel ikke prioritert i de første 6 årene i perioden. Som følge av motarbeiding fra Ås kommune, står imidlertid hele prosjektet i fare. Godkjent reguleringsplan går ut ila 2025, og hvis prosjektet ikke er endelig godkjent og igangsatt innen fristen, stilles prosjektet tilbake til start.
Prosjekteringen av ny trasé og tunnel i Oslofjordtunnelen er i gang, og en prosjektgruppe er etablert ved
SVVs kontor på Nygård i Ås kommune. NLF Region 1 vil opprettholde det sterke presset for å sørge for fremdrift. Samtidig vil vi, sammen med NLF Region 3, forsterke innsatsen for å få Stortinget til å prioritere oppgradering av traseen på Asker- og Drammenssiden.
Bastø-Fosen/Torghatten sør
I det store og hele melder våre medlemmer om stabil drift mellom Moss og Horten.
Rederiet er i full gang med å elektrifisere fergene sine, og dette vil bidra sterkt til et renere miljø og lavere klimautslipp. Imidlertid skaper trafikkaoset i Moss store problemer også for fergedriften. Jeløybro har fremdeles redusert fremkommelighet, og trafikken til og fra Jeløy er økende. Regjeringen har ikke vist vilje til å ta tak i RV 19, og det ser ikke lovende ut for trafikksituasjonen i Moss. Selskapet har skiftet navn til Torghatten Sør.
Oslopakke 3 – 70% avgiftsøkning
Sommeren 2024 ble Oslo kommune, Akershus fylkeskommune og Statens vegvesen enige om en ny Oslopakke 3-avtale. Avtalen prioriterer først og fremst gang- og sykkelveier, samt kollektivtransport. Nytte-
transporten skal imidlertid stå for en betydelig del av finansieringen. Blant annet er det lagt opp til en økning i avgiften for passering i rushtiden med ca. 70 % for tunge biler fra 01.01.2026. NLF Region 1 har reagert sterkt på dette og gjennomført flere møter med fylkesrådslederen i Akershus, med lederen av samferdselsutvalget i Akershus fylkeskommune, og med stortingsgruppene til Høyre, Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet for å få endret vedtaket og ikke minst innretningen på innkrevingen. Den varslede avgiftsøkningen vil potensielt få store konsekvenser for næringen og særlig for de som ikke får fakturert merkostnaden videre.
Informasjon og medlemsservice
Regionsjefen sender regelmessig ut nyhetsbrev per e-post til alle medlemmer. Fylkesleder og regionsjef er jevnlig å se og høre i NRKs lokale nyhetsdekninger, P4 og lokalaviser. Regionsjefen skriver også en fast spalte i NLF-bladet «Lastebil», og regionen har hatt flere oppslag på hjemmesiden www.lastebil.no.
Regionsjefen besøker også medlemsbedrifter for å utveksle informasjon og bidra til tettere kontakt mellom medlemsbedrift og organisasjon.
Region 2 - Innlandet
Generelt
2024 ble et nytt aktivt år for region 2. Et av høydepunktene var åpning av ny bru og 3,2 kilometer ny vei ved Tunna i Tynset kommune. Brua og strekningen erstatter flaskehalsen gjennom Lonåsen.
Riksvei 3 Tunna hadde ikke blitt bygd uten lastebileierforbundets innsats for å få en helt ny vei, sa Statens vegvesen sin byggeleder under åpningen. Riksvei 3 er trailerveien mellom Oslo og Trondheim med en tungbilandel på hele 36 prosent. Derfor satte vi ekstra pris p at NLFs regionsjef fikk æren av å klippe snora på Tunna.
NLF har også vært en pådriver for breddeutvidelse på E16 i Valdres. I møter med vegdirektør og politikere, argumenterte vi for at veien måtte bygges ut og bli minimum 8,5 meter bred. Med Filefjell som den klart mest vintersikre veien øst-vest, kunne ikke E16 gjennom dalen fortsatt ha mange flaskehalser. Over 60 vogntog har hatt behov for berging på de verste dagene. I januar 2025 var det åpningsseminar med samferdselsminister Jon-Ivar Nygård og vegdirektør Ingrid Dahl Hovland til stede. «Valdresmodellen» ble feiret og brukes nå andre veier i Norge. Forbundsstyremedlem Bjørn Ivar Gunhildgard fortalte om NLFs arbeid – og hvorfor det var så viktig for yrkessjåførens hverdag at E16 ble oppgradert.
«Utbrøytinga er ikkje god nok på strekninga. Det må vi berre beklage. Det er satt på fire maskiner i natt for å frese ut brøytekantene».
Vi har også sett at enkelte fylkesveger er svært glatte. For eksempel er det krevende når det er skille på driften på hver side av fylkesgrensene. Ukjente bilister vet ikke at det er forskjell på vinterdriften i Akershus/ Buskerud og Innlandet.
På fylkesvei 33 i Valdres var det ekstremt glatt da den først snøen falt i høst. En ung yrkessjåfør ble alvorlig skadet i kollisjonen mellom to vogntog.
Vintervedlikehold er viktig for trafikksikkerhet og HMS.
Veien er fabrikkgulvet til yrkessjåførene. Vintervedlikehold viktig for trafikksikkerhet og HMS. Både i Innlandet og mange andre steder i Norge, er det tegn på at vintervedlikeholdet går i feil retning. På flere veger rapporteres det om ekstremt glatte dager.
E6 Kolomoen – Skedsmokorset var en gjenganger i 2024. Mangelfull brøyting. Dårlig på av- og påkjøringsfelter og under bruer. NLF Innlandet klaget flere ganger.
Asbjørn Stensrud i Statens vegvesen innrømmet:
Det er systemet vi mener er feil. Ikke jobben som utføres av underentreprenørene på veien. Derfor har vintervedlikeholdet vært diskutert på mange styremøter og på andre samlinger i regionen.
Er rodene blitt for lange? Får den enkelte brøyter selv avgjøre når det er nødvendig med tiltak? Blir det brukt for lite salt? Blir pengene igjen hos hovedentreprenøren?
Dette er noen av spørsmålene som blir stilt.
NLF Innlandets medlemmer har en høy gjennomsnittsalder. Derfor er det gledelig at en gruppe ungdommer deltar på våre årsmøter og høstseminarer. Da vi inviterte til kurs for tillitsvalgte i august, ville sju av ungdommene delta. Det ble to fine dager i Elverum, der våre yngste medlemmer kom med gode innspill. NLF-toppene var kursledere. Forbundsleder ToreVelten og direktør Knut Gravråk bidro med erfaring og kunnskap. Totalt deltok 19 personer. Håpet er at både unge og ikke fullt så unge vil bidra i Norges Lastebileier-Forbund. Vi ønsker å utvikle oss og bli en enda bedre organisasjon.
Regionavdelingen har gjennomført seks styremøter i 2024. Styret har behandlet 102 saker. To av styre-
møtene var utvidede, slik at også lokalavdelingsledere og andre tillitsvalgte i Innlandet kunne møte. Et av styremøtene ble lagt til Quality Airport Hotel Gardermoen i forbindelse med NLFs Transportkonferanse.
NLFs kollegahjelpere i Innlandet stilte opp etter fem ulykker i vårt fylke. Tre av ulykkene var dødsulykker. I tillegg har Kollegahjelpen gitt støtte til yrkessjåfører som har kommet som nummer to på kollisjonsstedet.
Innlandet fylkeskommune har nærmere 6800 kilometer med fylkesveger. Mest av alle landets fylker. Veilengden her er 65 prosent av landets riks- og Europaveger. Vedlikeholdsetterslepet er beregnet til 7,5 milliarder kroner. I tillegg må en rekke bruer byttes ut i åra som kommer. Dårlige fylkesveger og tett dialog med fylkeskommunen er viktigere enn noen gang. Vi kan ikke akseptere at vegene blir dårligere og dårligere.
I årevis har veglistene blitt oppgradert to ganger i året. Både vår region og andre ledd i NLF, har flere ganger tatt opp med Statens vegvesen at det må være mulig med oftere justeringer. Fra 1. mars 2024 er trykte veglister erstattet med lister på nett. Og de opp-
graderes hver måned. Vi får mye raskere svar enn før – takket være offentlige myndigheters nye verktøy med navnet Vegportalen!
NLFs lokalavdelinger i Gausdal og Gudbrandsdal «serverte» en flott helg midt i juni. Lastebilens dager samlet bransje-familien. Det var mange spennende utstillinger på Stavsplassen, Tretten. Mye god informasjon, ine aktiviteter for barna, lastebilcamp, veteranbiler og ikke minst en strålende dugnadsgjeng!
Gjøvik og Toten Lastebileierforening har tradisjonen med åpen dag på Krabyskogen i august. Det var mye flott utstyr å se på tomta til K Olsby Transport denne august-lørdagen. I tillegg til utstilling ble det mange trivelige samtaler i den store lastebil-familien.
Mange fornøyde medlemmer under høstseminaret i Elverum i oktober. Tema i 2024: Transportbransjen i 2030. Opplysende foredrag og god debatt. Vi må nok akseptere at nullutslippskjøretøyene kommer, men det skjer ikke uten konstruktive og gode bidrag fra myndighetene og transportkjøperne. Enova og politikerne spiller ikke på lag med lastebileierne. De
fleste transportkjøperne vil heller ikke betale ekstrakostnadene for nullutslipp. Det virker som om politikerne glemmer noe viktig: Det blir ikke grønt skifte med rød bunnlinje!
Venner på vegen er et av flere trafikksikkerhetstiltak i NLF. Vi har besøkt 19 skoler og snakket med over 1043 elever i Innlandet i 2024. Det er rekord i antall elever! Våre Venner på veien-team har vært «lærere» i 1-3. klasse, men har også hatt timer med eldre elever. NLF-medlemmer har stilt med lastebiler og vist fram blindsonene.
Rundt 900 ungdommer fra Innlandet deltok på Følg drømmen - ikke strømmen i vår region.
Tynset, Nydal utenfor Hamar, Otta, Øyer og CC Gjøvik var stoppestedene for rekrutteringstraileren i høst.
Mange interesserte ungdommer møtte fram for å lære mer om et viktig yrke.
NRK Innandet lagde både radio og TV-innslag fra arrangementet på Otta. Lesja Bilruter ble brukt som eksempel. Birgit Grimstad var gjest i studio. Nestlederen
i NLF Innlandet er også med i forbundets rekrutteringsutvalg. Birgit fikk godt fram det flotte sjåføryrket.
Knut Olsby fra Gjøvik og Toten ble kåret til Årets lastebileier på årsmøtet i 2024.
Det er sendt 46 nyhetsbrev med fersk og kortfattig informasjon til medlemmene.
Næringspolitisk
• Valdres Lastebileierforening aksjonerte med lastebilkjøring da samferdselsministeren var på befaring i Fagernes sentrum.
• NLF Innlandet har kommet med innspill til fylkets godsstrategi. Veien er fortsatt viktigst. Regionsjefen deltok i referansegruppen.
• Lederen i fylkets samferdselsutvalg fikk være med i lastebil på RV15 gjennom tunnelene i Strynefjellet. SKS Transport i Lom sørget for transporten.
• Det er gjennomført møter med Statens vegvesen om døgnhvileplasser.
• NLF Innlandet har god kontakt med den politiske ledelsen i fylkeskommunen og med samferdselsavdelingen.
• Regionen har kommentert en rekke høringer.
• Regionsjefen er leder i Vegforum Innlandet.
• Regionsjefen deltar regelmessig i Fylkets Trafikksikkerhetsutvalg og i politiske møter i fylket.
Andre saker
• Informasjon om at alle måtte bytte til fellesskapsløyver senest 31.12.24.
• Regionen har hatt flere møter med Statens vegvesen og fylkeskommunen om vintervedlikehold.
• Vi ser at medlemmer får gjennomslag i enkeltsaker når de kontakter NLF.
• Regionen støttet driften av Tore Veltens trafikksikkerhetsgård med 25.000 kroner.
• Regionen har deltatt i møter med Statens vegvesen om nye døgnhvileplasser.
• Trange bygater bygges uten at det tas hensyn til nyttetransporten.
• Informasjon om nye krav til arbeidsavtaler.
• Framkommelighet når Lærdalstunnelen blir stengt i mange år pga oppgradering.
• Dobbelt skift og helgearbeid for å få kortere stenging under vegarbeid på FV24.
• Tiltak for tungtransporten fordi Nessundet Bru til Helgøya nedklassifiseres.
• NLF Innlandet støttet TV-aksjon (Barnekreftforeningen) med 10.000 kroner.
• Region 2 har gjennomslag i lokale medier. Det ble i 2024 registrert hele 145 intervjuer/artikler med forbundsnestleder, regionleder, andre tillitsvalgte og/eller regionsjef i mediene.
Region 3 - Buskerud, Vestfold og Telemark
Generelt
• Ivaretakelse av næringens interesser i region 3 gjennom samfunnskontakt, myndighetskontakt, medieoppfølging og generelt næringspolitisk arbeid.
• Løpende kontakt med ulike myndighetsinstanser, bl.a. kontaktmøter med SVV og fylkeskommunene.
• Drift av fylkesavdelingene for Buskerud, Vestfold og Telemark. Organisering av møter etc. I tillegg til fylkesstyremøtene har regionen en ledergruppe bestående av lederne og nestlederne i fylkesstyrene, samt regionens forbundsstyrerepresentant og region-
Andre saker
sjefen. Ledere og nestledere for fylkesavdelingene har vært for Telemark Frode Bjønnes og Morten Natedal, for Buskerud Per Einar Sand og Morten Utengen og for Vestfold Marianne Maurbråten Sørsdahl og Heidi Dahl.
• 8 lokalavdelinger i regionen – oppfølging og besøk.
• Medlemskontakt, herunder informasjon om forbundet og arbeidet i regionen.
• Regional oppfølging av prioriterte saker for NLF, f.eks. Fair Transport, Venner på veien, NLF skolen, rekruttering og kommersielle samarbeidspartnere
• Samarbeid med NAV for rekruttering av flere til sjåføryrket.
• Videreført samarbeid med Adecco om sjåføropplæringskurs.
• Følg drømmen – ikke strømmen, landsomfattende turné/kampanje for rekruttering, var i region 3 innom Åssiden videregående skole i Drammen.
• Deltakelse på rekrutteringsarrangement og messer, bl.a. skolebesøk i Drammensområdet og på Notodden.
• Avholdt diverse kurs- og informasjonsmøter. Felles høsttreff på Furulund. Julearrangement hos Volvo/ Volmax Borgeskogen, Scania i Skien og Mercedes/BOS i Drammen.
• Venner på veien skolebesøk gjennomført i de tre fylkesavdelingene, spesielt lokalavdelingen for Drammen og omegn har hatt stor aktivitet.
• Bedriftsbesøk, bl.a. med forbundsleder Tore Velten i Vestfold og Telemark.
• Samarbeidsmøter med Leverandørenes Utviklings- og Kompetansesenter (LUKS).
• Oppfølging kommersielle samarbeidspartnere, bl.a. jevnlige statusmøter med If.
• Avholdt årskonferanse på Strømstad Spa & Resort. Meget vellykket med over 200 deltakere.
• Arrangert tur på Telemarkskanalen og til Vrådal for seniormedlemmer i Vestfold.
• Arnt Bakke veterantreff i Lyngdal i Numedal.
• Veterantreff Øvre Telemark.
• Arrangert studiereise til hengerprodusent i Polen.
• Vellykket deltakelse på Dyrsku’n i Seljord. Det ble bl.a. gjennomført livesending fra debatt mellom konsernsjefene hos de store lastebilimportørene om fremtidens transportløsninger.
• Involvert i arrangement i regi av Buskerud Truckers.
• Nyhetsbrev distribuert månedlig.
Næringspolitisk
• Deltakelse og foredrag på konferanser og møter, f.eks. veikonferanser.
• Den gode relasjonen med Statens vegvesen er videreført, spesielt avdelingene for drift og vedlikehold Sør og Øst.
• Videreført samarbeid med SVV Sør om utvikling og opprusting av plasser for rast, omlasting og døgnhvile. Grønn energistasjon med solscellebasert lading under utvikling på Furulund. Forberedt utlysning av døgnhvileplassavtale i området Grenlandsporten. Forberedt andre døgnhvileplasslokaliseringer, bl.a. i Seljordområdet.
• Deltatt og hatt foredrag på møter i regi av interkommunale samarbeidsorganisasjoner for Oslofjordregionen og Drammensregionen, samt Ring 4 samarbeidet.
• Intensivert samarbeidet med SVV Øst om lokalisering av døgnhvileplasser og grønne energistasjoner i Buskerud. Bl.a. felles befaring for å vurdere aktuelle områder.
• Prosess for lokalisering av grønn energistasjon med biogass fyllestasjon i Kongsberg området. Blant annet har Gasum, SVV, kommune, grunneiere og lokalt næringsliv vært involvert i prosessen.
• Som resultat av drøftingsmøter med industribedrifter i Kongsberg fått erklæring om at de vil etterspørre grønne transportløsninger.
• Samarbeidsprosesser og møter med fylkeskommunene. Spesielt har det vært søkelys på veistandard, prioriteringer og tilrettelegging for modulvogntog.
• Høringsmøte med Buskerud fylkeskommune sin politiske og administrative samferdselsledelse i forbindelse med oppstart av arbeidet med nytt handlingsprogram for samferdsel.
• Oppfølging samferdselspolitikere på stortingsnivå gjennom møter, konferanser og annen kontakt.
• Oppfølging av samferdselspolitikere og administrasjon på fylkesnivå gjennom møter, konferanser og annen kontakt.
• Oppfølging politikere og administrasjon på kommunalt nivå.
• Møter og samarbeid med E134 Haukelivegen AS, NHO og lokale næringsforeninger. Bl.a. medarrangør for den store årlige veikonferansen på Notodden. Der bidro NLF i år igjen med foredrag, innlegg og paneldeltakelse.
• Samarbeidsmøte med Hardangerviddatunnelene AS og andre forkjempere for RV7.
• Aktiv pådriverrolle for prioritering av de vesentligste veiprosjekter i regionen.
• Har hatt særskilt oppfølging av utfordringer knyttet til vinterdrift.
• Deltatt i arbeidsmøter med representanter fra ulike myndighetsnivåer, fageksperter og næringsinteresser angående bylogistikkløsninger, spesielt Grenland og Tønsberg.
• I forbindelse med arbeidet med neste fase av Bypakke Grenland har næringen forhandlet om blant annet næringstransportpott og fritak for 0 utslipps laste- og varebiler i bommene.
• Innspillmøte med den interkommunale samarbeidsorganisasjonen Buskerudbyen om trafikkløsninger i området Lier, Drammen, Øvre Eiker, Kongsberg.
• Gjennomgang med Tønsberg kommune om vareleveringsutfordringer i sentrum, i samarbeid med LUKS.
• Samarbeidsmøter og involvering i forbindelse med lokale tiltak i flere kommuner i samarbeid med LUKS.
• Fulgt opp saker knyttet til arbeidet til utekontrollen.
• Involvering i prosesser for bedre tilrettelegging for miljøvennlige kjøretøy – ladeinfrastruktur og biogass fyllestasjoner. F.eks. innlegg for næringsforening i Vestfold om fremtidens lademuligheter.
• Fortsatt involvering i samarbeidsprosjekt på forsøksbasis mellom Statens vegvesen og politiet for å redusere ventetiden ved trafikkstans.
• Deltatt i en rekke lokale, regionale og sentrale hørings- og planprosesser.
Generelt
2024 var et hektisk år for NLF Agder og Rogaland. Vi har hatt god møtevirksomhet med relevante myndigheter og arrangert flere møtepunkter med faglig innhold for medlemsbedriftene. Flere av disse møtene har også vært åpne for alle ansatte i bedriftene.
• Vi har klart definerte prioriteringer, basert på innspill fra medlemsbedriftene og vedtak fra regionsmøtet i 2024:
• Realitetsorientering rundt det grønne skiftet
• Nye Veier AS – Sikre større bevilgninger til Nye
Veier AS for å muliggjøre raskere utbygging av E39 med minst mulig bompenger
• Bompenger – Arbeide for lavere bompengenivå slik at det blir økonomisk lønnsomt for bedrifter langs E39 å benytte den nye veien
• Rekruttering
• Døgnhvileplasser
• Fritak og kollektivfelt – Sikre fritak for gassbiler og tilgang til kollektivfelt for gass- og elbiler
• E134 – Spesielt fokus på strekningen Bakka–Solheim
• Vinterdrift
Realitetsorientering rundt det grønne skiftet
Vi mener at HVO 100 og tilsvarende drivstoff må få bedre uttelling i anbudsprosesser. Biodrivstoff utenfor omsetningspåbudet gir en umiddelbar og effektiv miljøgevinst. Vi arbeider derfor aktivt mot politikere og relevante myndigheter for å øke forståelsen av mulighetene dette gir for eksisterende kjøretøy.
Nye Veier AS sin eksistens og behovet for større bevilgninger er avgjørende for å forsere utbyggingen av E39 med minst mulig bompenger. Vi har vært bekymret for fremtiden til Nye Veier AS, da flere partier og organisasjoner har uttrykt skepsis til selskapet. For NLF Agder og Rogaland er Nye Veier AS imidlertid uvurderlig. Med ansvar for bygging av E18 og E39 fra Landgangen til Ålgård utgjør dette hovedpulsåren i regionen. I flere møter med politikere har vi framhevet vårt
syn, og dette vil også være en viktig sak i valgkampen for 2025 i regionen.
Vi arbeider for et lavere bompengenivå slik at det blir økonomisk lønnsomt for bedrifter langs E39 å betale for at lastebiltransporten skal gå på den nye E39. På E39 mellom Kristiansand og Mandal har vi fått et bompengenivå uten sidestykke i Norge. 381 kroner tilsvarer omtrent 130 kroner per mil. Dette gir også lite besparelser som gjør at lastebileierne kan redusere prisen på kjøring, til tross for tids- og driftsbesparelser. Vi skulle gjerne ha sagt at lastebileierne bare skal legge bompenger på fakturaen. Dette blir problematisk når bedriftene, som er våre kunder, ikke har konkurransekraft til å betale det ekstra. Derfor blir bompenger en konkurransevridning, som vi har jobbet med og fortsatt må arbeide med. Bompengene må være så lave at man kan hente ut gevinsten som den nye veien gir i form av besparelser på drift og tid.
Rekruttering
Rekruttering har vært viktig også i år. Vi ser store forskjeller i regionen. I Rogaland er det kontinuerlig etterspørsel etter sjåfører, mens i Agder har det vært mer konsolidering.
Likevel mener styrene at rekruttering kanskje er det viktigste vi driver med kontinuerlig, både på kort og lang sikt. Det vil si at vi på kort sikt arbeider med NAV for å utdanne sjåfører etter nøye utvelgelse av kandidater. Til nå har vi fått ut ca. 60–70 sjåfører fra disse kursene til bedrifter i Rogaland. Nå har vi kurs både i Sør- og Nord-Rogaland. Paradoksalt nok vil ikke NAV i Agder være med på ordningen.
På lang sikt er vi avhengige av flere skoleplasser. En ny skoleklasse på Setesdal VGS hjelper oss. Vi har hatt flere møter med opplæringskontorene i Agder og Rogaland for å få en ny klasse i Flekkefjord-området.
Vi har også hatt et godt samarbeid med landslinjene i Sauda og Arendal. Vi har hatt flere besøk på skolene med foredrag. I tillegg har vi organisert besøk fra ute-
Region 4 - Agder og Rogaland
kontrollen for å ufarliggjøre seg selv overfor elevene. Gjennom Følg drømmen-turnéen har vi besøkt skoler i hele regionen. Det var arrangementer på Haugalandet, Bryne, Vennesla og Arendal. Vi traff mange hundre mulige sjåfører og lærere på besøkene.
Døgnhvileplasser
Døgnhvileplassarbeidet begynner nå å materialisere seg etter flere års målrettet innsats. Det er god dekning langs E18 i Agder, men vi har hatt mangel på plasser lenger inn i landet. Nå har vi fått en ny plass i Valle langs Rv9, og det er planlagt en på Evje som vil dekke både Rv9 og Fv42. I tillegg kommer en ny plass i Åmli som vil dekke Fv415 og Rv41.
Det bygges også en stor døgnhvileplass på industriområdet i Aksdal, som vil dekke E39 og E134. Neste mål er å etablere en døgnhvileplass i området Forus langs E39 inn mot Stavanger, som også vil kunne dekke Rv509.
Fritak gassbiler og tilgang til kollektivfelt for gass og el.
Vi trenger hjelp fra regionale myndigheter for overgangen til utslippsreduksjoner. I den forbindelse har vi, sammen med NHO, Logistikkforeningen og Grønt Landtransportprogram, jobbet mot fylkeskommunene for fritak for gassbiler i bypakkene.
Vi forventer svar i løpet av dette året.
E134 – fokus Bakka – Solheim
Bakka–Solheim er nå det verste stykket på E134, etter at Røldalstunnelen er vedtatt bygget. Her er veien for smal for passering, og området er rasutsatt.
Sammen med flere organisasjoner arbeider vi for å få dette høyere opp på prioriteringslisten.
Vi hadde også innlegg på veikonferansen i Tysvær, der nettopp Bakka–Solheim var i fokus.
Sigve Lervik, styremedlem i NLF Rogaland, har også deltatt på flere møter for å fremme akkurat dette veistykket.
Vinterdrift
Det er ikke ofte man kan si at ting var bedre før, men når det gjelder vinterdrift, føles det slik. Likevel er det nok klimatiske endringer, flere utenlandske trekkere og mer trafikk som gjør at det føles dårligere. Vi har jobbet intensivt i flere møter med direktør for drift og vedlikehold Sør, Tore Jan Hansen, for å forbedre vintervedlikeholdet.
Vi har fått ekstra ressurser i den nye kontrakten for E18 og E39, der Presis nå er entreprenør. Det er satt i gang ekstra salting flere steder, samt bruk av veihøvel/hjullaster i Lenebakken, Østerholtheia og flere steder der vi vet det er utfordrende. På E134 er det kommet ekstra brøyteressurser. I tillegg har Rv9 og Rv41 blitt fullstendig rehabilitert. Det har blitt sprengt bort fjell, siktsoner er opprettet, og grøfter er skikkelig rensket.
Den nye driftsdirektøren som etterfølger Hansen, er Marianne Øhrn. Hun har igangsatt reformarbeid med tanke på å lære av sine feil. Etter lange stengninger på E39 i Lund kommune og E18 på Lunde i Tvedestrand, er det på tide at vi lærer av hendelsene og får åpnet veien langt tidligere enn vi har opplevd før. Dette arbeidet er nå godt i gang og er meget viktig for oss. Også omkjøringsveier er viktige mens veien er stengt. Alle rutiner rundt stengte europaveier er godt i gang, slik at læringspunktene kan komme til nytte ved neste stengning.
Kursing og faglig påfyll
Målet har vært å forbedre kompetansen blant medlemsbedrifter og sjåfører. For å oppnå dette har det blitt arrangert digitale møter om veglister, samt kurs i Arendal, Kristiansand, Stavanger og Haugesund. Kursene har dekket temaer som kjør- og hviletid, risikoadferd, Taco Online med mer. Taco Online er et svært effektivt analysesystem for kjøre- og hviletid, og alle burde vurdere å ta det i bruk. Det er både det beste og billigste systemet på markedet, og gir full oversikt når Vegvesenet kommer på kontroll.
Medlemsmøtene, som kombinerer faglig påfyll og sosialt samvær, er viktige for oss. Dette gir oss muligheten til å treffe leverandører, Vegvesenet, Arbeidstilsynet, opplæringskontorer, politikere og andre relevan-
te aktører. I flere år har vi gjennomført møter hos Vegvesenet i Haugesund og Stavanger, samt hos Rolands påbygger i Kristiansand. På Rolands-møtet, som ble arrangert for 11. gang, var det over 120 deltakere. Foredragsholdere inkluderte Vegvesenet utekontroll, Arbeidstilsynet, forbundsleder Tore Velten, vår nye administrerende direktør Knut Gravråk, og flere andre. Vi vil gjerne takke Vegvesenet og Rolands påbygger for at dere har vært vertskap for oss.
Arendalsuka
Arendalsuka er en viktig arena for oss, og for første gang deltok også NLF Rogaland på vår stand. I år var fokuset på rekruttering. Sammen med opplæringskontoret inviterte vi relevante personer til en «sofaprat» på standen, og opplæringskontoret hadde også god oppslutning rundt sin simulator. Blant gjestene på standen var opplæringsdirektøren i Agder fylkeskommune, LO, Vegvesenet og flere politikere.
Vi hadde også et godt oppmøte på vårt medlemsmøte hos Bertel O. Steen på Stoa. Der var statssekretærene Kroglund, direktørene Dreyer og Laksforsmo fra Statens vegvesen, samt Hobbesland fra Nye veier AS. I tillegg deltok vår nyansatte direktør Knut Gravråk og forbundsleder Tore Velten.
Samarbeid og kommunikasjon
Vi har en god dialog med relevante myndigheter, spesielt med Vegvesenets avdelinger for drift og vedlikehold i Sør og Vest. Vi har også et tett samarbeid med utekontrollen.
Samarbeidet med fylkeskommunene på ulike saker fungerer også veldig bra.
LUKS er en organisasjon vi samarbeider tett med. De har høy kompetanse på distribusjon, og flere saker med kommunene har blitt løst takket være deres ekspertise. Årsmøtene i 2024 ble gjennomført på Residence hotel i Sandnes. Det var «det grønne skiftet» og status fra Samferdselsdepartementet som var hovedtema.
Vi fortsetter med «venner på veien» der det er etterspørsel og kapasitet. I tillegg retter vi oss mot 10. klassinger som velger trafikkfag, i samarbeid med opplæringskontorene.
Vi har også vært i media i forbindelse med aktuelle saker. For oss er det viktig at vi ikke er i media bare for å være der, men at det dreier seg om konstruktive temaer. Det er avgjørende at mediesakene først og fremst setter fokus på våre medlemmer, gjerne styremedlemmer.
Ukentlig sender NLF Agder og Rogaland nyhetsbrev til medlemmer, samarbeidspartnere, politikere og andre myndigheter med interesse for næringen vår. Målet er å spre så bred kunnskap om bransjen som mulig. Nyhetsbrevet brukes også til å informere om arrangementer, høringer og ytringer.
Tore Sigmundsen og Vegard Solheim fra styret i NLF Rogaland møtte unge lastebileiere og sjåfører fra hele Europa i Brussel for den andre utgaven av Unge Entreprenører i Veitransport. De norske deltakerne bidro i diskusjoner om rettferdig konkurranse, grønn omstilling og tiltak for å løse sjåførmangelen, med et mål om å bygge en bærekraftig og attraktiv veitransportsektor i fremtiden.
Mange viktige beslutninger for næringen tas på EUnivå. Derfor er det nyttig å ha innsyn i beslutningsprosessene der, og å diskutere næringens fremtid med andre unge lastebileiere.
Andre saker
• Styrene i Rogaland og Agder har behandlet 139 saker som hver og en er av betydning for lastebileierne i regionen. Det kommer flere saker ifm eventuelt.
• Døgnhvileplasser og rekruttering har vært oftest på agendaen
• Vi har deltatt på flere messer, bl. annet Jæren Truckmeeting og MEF messa Haugalandet.
• Vi har et godt samarbeide med andre nærings og interesse organisasjoner. Dette gir bedre resultater på våre felles utfordringer.
• Vi er en del av Grønn Jyllandskorridoren som arbeider med gods til / fra Danmark.
• Møter med Vegvesenet om påkjøringsramper og bruk av «sambruksfelt» sammen med logistikkforeningen.
• Ny søknad Kristiansand og Nord- Jæren bypakker om fritak for gass sammen med NHO og Logistikkforeningen. Vi har også hatt møter med fylkesordførere om saken.
• Arbeide med fylkene og Vegvesenet ang. gode omkjøringens muligheter ved ulykker.
• Vi sitter i en referanse gruppe som hver 3. måned går gjennom Gartnerløkka utbyggingen.
• Møte med rektor og andre lærer på Flekkefjord VGS ang. ny transport og logistikk klasse. Dette sammen med opplæringskontoret i Agder og Rogaland.
• Stortingets visepresident, Svein Harberg i lastebil til Oslo sammen med Robert Birkeland hos Bendiks.
• Vi arbeider politisk for å redusere bompengene på E39 mellom Mandal og Kristiansand. Dette er i dag ikke bærekraftig, og for mange velger «gamle veien».
• NLF Rogaland hadde innlegg på Veikonferansen i Aksdal. Vi må ha mer og bedre ferjefri E39 og E134.
• Alle medlemmer i Agder og Rogaland som ikke hadde felleskapsløyver ble oppringt høsten 24.
Generelt
Året 2024 ble det andre året uten stor påvirkning av SARS-CoV-2 viruset etter at viruset for første gang ble påvist i Norge den 26. februar 2020.
Aktiviteten i region 5 har gjennom 2024 derfor vært meget høy. Uten strenge smittevernrestriksjoner har vi gjennomføre fysiske møter med kommuner, fylkeskommuner, Statens vegvesen og mange flere. Som årsberetningen viser har vi gjennomført det vi hadde som målsetning for 2024.
• Region 5 har behandlet og svart på 22 høringer.
• Det ble avviklet 5 regionmøter i 2024, noen som fysiske møter, andre digitalt på teams. Høstens regionmøte ble avviklet i Sitges. I tillegg er noen regionsaker kun behandlet pr. e-post.
• De tre fylkesstyrene i region 5 har gjennomført til sammen 24 styremøter og behandlet 262 styresaker. De fleste styremøtene er avviklet som fysiske møter. Noen møter er av praktiske grunner gjennomført som digitale møter.
• Vår målsetning er å arbeide aktivt overfor Statens vegvesen, Nye Veier AS, fylkeskommuner og kommuner i region 5 for å fremme forbundets og regionens synspunkter i viktige samferdselssaker. Det har i 2024 vært en rekke møter med Statens vegvesen, Nye Veier AS, fylkeskommunene og kommuner i regionens to fylker, Vestland og Møre og Romsdal. De fleste møtene er avviklet som digitale møter.
• Oppgradering av tunneler på riks- og europaveinettet i henhold til EU`s Tunnelsikkerhetsdirektiv har også i 2024 skapt store utfordringer for transportnæringen på Vestlandet. Med over halvparten av landets tunneler i Vestland fylke, har utfordringene blitt spesielt store på E16, E39 og Rv5. Det er gjennomført flere møter med Statens vegvesen i forhold til stenging, lysregulering, manuell dirigering og ledebilkjøring på E16, E39 og Rv5. Forholdene har til tider vært så ille at flere sjåfører har sluttet. Utfordringene har også blitt en rekrutteringsstopper, spe-
sielt i forhold til nattkjøring mellom øst- og Vestlandet.
• I tillegg til oppgradering av tunneler på riks- og europaveinettet har Vestland fylkeskommune og Møre og Romsdal fylkeskommune påbegynt oppgradering av tunnelene i fylkesveinettet som omfattes av EU`s tunnelsikkerhetsdirektiv. Det har ytterligere forsterket utfordringene for sjåførene og næringslivet på Vestlandet.
• Økende vedlikeholdsetterslep på det kommunale- og fylkeskommunale veinettet har gjennom hele 2024 stått sentralt i region sitt arbeid. Det totale etterslepet i Vestland fylkeskommune er nå på over 44 mrd. kroner, inkludert skred- og rassikring. Tilsvarende tall for Møre og Romsdal er ca. 20 mrd. kroner. I begge fylkene øker etterslepet betydelig hvert år. Situasjonen til Møre og Romsdal forverres dersom en også tar med utgifter knyttet til ferjedrift. Som det største ferjefylket i landet har Møre og Romsdal store utgifter knyttet til drift og vedlikehold av ferjenettet. Elektrifisering av ferjesamband har også en stor kostnad, mye større enn de statlige overføringene som skal kompensere for økte kostnader.
• Videre har drift og vedlikehold av riks- og fylkesveier, rassikring, kontrollvirksomhet med mer vært gjennomgående diskutert. Med stadig våtere og villere klimatiske forhold er ras- og skredsikring et tema som opptar de fleste som lever av- og på veiene. Vintersesongen 2023/ 2024 var krevende, men de klimatiske endringene viste oss for alvor mot slutten av 2024 hva vi har i vente, både i lavlandet og på fjellovergangene. De mest ras- og skredutsatte veiene i Norge finner en dessverre på Vestlandet.
• Regionens ansatte og tillitsvalgte har deltatt på veiseminarer, trafikksikkerhetskonferanser og NTP konferanser i Vestland og Møre og Romsdal for å nevne noe. Det har også blitt innlegg for stortingspolitikere i Oslo.
Region 5 - Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal
Næringspolitisk
• Regionen har også i 2024 lagt ned mye arbeid for å få utbedret transportkorridorene E136 gjennom Romsdalen, E16 Bergen-Gudvangen, E134 Haukelifjell, E39 Bergen-Molde og Rv15 Strynefjellet. I tillegg har vi satt søkelys på viktige kommunale- og fylkeskommunale veier i begge fylkene. Disse veiene er ofte «flaskehalsene» inn til viktige industri- og næringsområder.
• E134 Haukelifjell er en viktig transportkorridor mellom sør/ øst og vest. Den 12,4 km. lange E134 Røldalstunnelen er nå endelig «på plass» gjennom et finansieringsvedtak på Stortinget den 11. april 2024. Mye av «æren» for dette skyldes det gode arbeidet flere organisasjoner, næringsliv, politikere med flere har nedlagt for å få tunnelen realisert. Konvoien som ble kjørt for ny E134 Røldalstunnel den 29. april 2023 bidrog nok også sterkt til vedtak om finansiering. Samarbeid mellom NLF region 3, 4 og 5 har selvsagt vært et viktig bidrag.
• 136 Romsdalen er den viktigste «samferdselsåren» mellom Møre og Romsdal, det sentrale østlandsområdet og nordre del av Vestlandet. Dårlig kurvatur, smale partier og bratte stigninger bidrar til redusert trafikksikkerhet og utfordringer vinterstid. E136 Romsdalen har i tiår vært gjenstand for debatt. Planer er utarbeidet og reguleringer gjennomført, men fortsatt er lite gjort. Nye veier AS har overtatt E136 Romsdalen i sin veiportefølje. Prosjektene E136 Veblungsnes og Stuguflåten og Raudstøl er en del av helheten for E136 mellom Dombås i Innlandet og Vestnes i Møre og Romsdal. På de to delstrekningene er det i 2024 signert veiutbyggingsavtaler for 260 millioner kroner. Prosjektene gir økt nytte og fremkommelighet for næringstransporten. En tar sikte på å være klar til oppstart i marka på Veblungsnes og stigninga Rødstøl- Stuguflåten våren 2025.
• Rv15 Strynefjellet er en strekning som er viktig for søre Sunnmøre og nordre deler av Vestland. Dette er en strekning som har dårlig veistandard, lave og smale tunneler i tillegg til at den er meget rasutsatt. NLFs krav har vært at den vedtatte reguleringsplanen for Rv15, med helårsvei til Geiranger, må ferdigstilles, og at prosjektet skal prioriteres med økonomiske midler. Ambisjonen nå, basert på politiske tilbakemeldinger, er byggestart senest i 2029.
Næringspolitisk
• Klimaendringer vil resultere i våtere og villere klimatiske forhold fremover. Det har de senere vintrene gitt oss tydelige signaler om. Ras- og skredfaren vil øke på utsatte veistrekninger. Vestlandet har allerede i dag store utfordringer i forhold til ras og skred. I tillegg er veistandarden på viktige transportkorridorer dårlig. Manglende, eller i beste fall dårlige omkjøringsmuligheter forverrer situasjonen. Økt Statlig og fylkeskommunal satsing på ras- og skredsikring er helt nødvendig fremover. Dette blir derfor en av de viktigste oppgavene styrene i region 5 får som arbeidsoppgaver også i 2025. Prosjekter som fremmer liv og helse er viktigst.
• Regionen har sammen med NLF sentralt gjennomført målrettet informasjonsarbeid for å informere NLFs medlemmer, næringsliv, politikere med flere om de negative konsekvensene ved AutoPASS for ferje. Gjennom 2020, 2021, 2022, 2023 og 2024 har NLFs arbeid bidratt til at Regjering og Storting har innført tiltakspakker for ferje basert på NLFs innspill. Den nasjonale ferjeordningen AutoPASS for ferje har gjennom hele 2024 vært gjenstand for omfattende møtevirksomhet, både med Statens vegvesen Vegdirektoratet og fylkeskommuner. Med innfasing av modul- og 24-meters vogntog oppstod en ny og ukjent problemstilling i forhold til ferje. ADR sikkerhetssoner om bord på ferjene er kun 20 meter lang. For modul- og 24-meters vogntog med ADR stykkgods om bord, ble det kjørenekt om bord på ferjer av hensyn til sikkerhet. Når det åpnes opp for ADR gods på disse vogntogene blir utfordringen større. Vi er i dialog med ferjemyndighetene om utfordringen. Flere riksveiferjer har gjennom 2023 og 2024 fått ombygd sikkerhetssoner, men det gjenstår fortsatt mange ferjer. Betalingsviljen for å få ombygd ferjer er store, men det har vist seg vanskelig å ta ferjer ut av drift for ombygging. Reserveferjer er det få av.
• I desember 2020 ble deler av 24-meters tømmerveinettet åpnet opp for modul- og 24-meters vogntog. For Vestland og Møre og Romsdal var det med få unntak kun riks- og europaveinettet som ble tilgjengelig for modul- og 24-meters vogntog. I regionen har NLF gjennom god dialog med næringsliv, kommuner og fylkeskommuner hatt en gjennomgang av aktuelle veistrekninger som vi mener kan og bør åpnes opp for disse vogntogene. Det har resultert i at de fleste veistrekningene i 24-meters tømmerveisystemet (og andre veisystemer) er åpnet opp for modul- og 24-meters vogntog. Nå gjenstår arbeidet med kommunene for å få åpnet opp helt frem til viktige terminal- og næringsområder.
Næringspolitisk
• Vedlikeholdsetterslepet på fylkesveinettet i region 5 er som tidligere nevnt enormt, og sterkt økende for hvert år som går. I Vestland er vedlikeholdsetterslepet minst 44 mrd. kroner, i Møre og Romsdal nærmer vedlikeholdsetterslepet seg 20 mrd. kroner om en tar med kostnader for ras- og skredsikring. Oppgradering av tunneler og kaianlegg er ikke inkludert i disse beløpene. I Vestland antar en at tunneloppgraderingen vil overstige 8 mrd. kroner, noe mindre i Møre og Romsdal. I tillegg kommer opprusting av broer, kaianlegg og annen infrastruktur. Fylkesveinettet har fått et lite løft i NTP de senere årene, men det monner så lite. Fylkesveien fungerer ofte som omkjøringsveier for riks- og europaveier når disse er stengt. Regionen har, og vil ha, stort søkelys på viktige fylkesveier.
• Ras- og skredfaren er sterkt knyttet til lokale terrengforhold kombinert med vær og vind. Mer ekstremvær fremover vil gi økt ras- og skredfare. Region 5 jobber målrettet for økt ras- og skredsikring i regionen. I dag er «flaks» det viktigste HMS tiltaket på vestlandsveier. Vi tviler sterkt på at det ville blitt godtatt som et «HMS tiltak» i andre næringer.
• Godkjente hvileplasser er et tema det har blitt jobbet med politisk i flere år. NLFs medlemmer trenger samme arbeidsvilkår som andre i samfunnet – veien er deres arbeidsplass og veien er deres «fabrikkgulv». Enkle grep for å bedre situasjonen er å holde rasteplasser åpne hele året, ikke bare i turistsesongen. I tillegg kunne store riggområder som brukes i forbindelse med veiprosjekter blitt omregulert til hvile- og parkeringsområder for tyngre kjøretøy når riggene rives. Her er all den infrastrukturen som trengs på plass, inkludert strøm for lading. Målsetningen om minimum 80 døgnhvileplasser på plass innen 2023 er nå endret til 2030. Det er nå tverrpolitisk enighet om denne målsetningen.
• Vi jobber for en lovendring som tillater varetransport i kollektivfelt/ sambruksfelt i og rundt byene i region 5.
Andre saker
• I 2024 har vi gjennomført «Venner på veien» på skoler i hele region 5. Dette er et viktig og forebyggende trafikksikkerhetstiltak som skolene og vi i NLF setter stor pris på.
• I forbindelse med Stortingsvalget i 2025 har NLF i region 5 i 2024 sendt en oversikt over NLFs prioriterte samferdselsprosjekt i Vestland og Møre og Romsdal til alle politiske parti i håp om at deler av dette kommer inn i partienes partiprogram for perioden 2025 – 2029. I 2025 vil det bli utsendt et spørreskjema til samtlige partier i Vestland og Møre og Romsdal der vi ber partiene gjøre prioriterte samferdselsvalg. Svarene vi får vil bli sendt alle medlemmene før valget i september 2025.
• Rekruttering av nye sjåfører er en av de største utfordringene transportnæringen står overfor i tiden fremover. Derfor gjennomførte NLF også i 2024 en landsomfattende rekrutteringsturne sammen med SOTIN og opplæringskontorene i region 5 der vi besøkte en rekke videregående skoler for å forsøke å motivere ungdommen til å ta utdanning som yrkessjåfør. Nøkkelen til rekrutteringssuksess er å være til stede, og å treffe ungdommene der de er.
I tillegg er det gjennomført et omfattende rekrutteringsarbeid i samarbeid med NAV, Opplæringskontorer, kjøreskoler og NLF bedrifter i region 5.
Region 6 - Trøndelag
Region 6 har i 2024 hatt et særlig fokus på drift og vedlikehold, spesielt vinterdrift. For å styrke dette arbeidet ble det opprettet en egen drift- og vedlikeholdsgruppe bestående av Lars Halseth, Ole Bernhof Mork og Per Ove Støbakk.
I det næringspolitiske arbeidet er det viktigste å synliggjøre transportnæringens betydning for verdiskapning. Blant sakene vi har prioritert er modulvogntog, utbygging av firefelts E6 fra Hell-tunnelen, trafikkfarlige kryss i Trondheim sentrum og omdømmebygging. Gjennom året har vi hatt flere møter med Statens vegvesen, Trøndelag fylkeskommune og ulike politiske partier.
Trøndelag har også fått gjennomslag for økt tilgang på flere fylkesveistrekninger fra sommeren 2024. Konsekvensene av dette skal evalueres, og dette representerer en viktig seier etter flere års arbeid.
Vi har også vært aktive i media med saker som døgnhvileplasser, fiskeavrenning, ladestrategi, trafikksikkerhet og «Venner på veien»
Venner på veien
Høsten 2024 har vi hatt stort fokus på skolebesøk, og mange medlemmer har bidratt ved å stille lastebiler til disposisjon. Vi har besøkt 16 skoler, gjennomført undervisning for 42 klasser og lært opp 1150 elever. Planene for 2025 er allerede i gang.
Andre saker
• Lederutviklingsplan for regionen.
Kollegahjelpen
I 2024 fikk vi fire nye kollegahjelpere: Øyvind Lilleby, Børge Iversen, Mirielle R. Myrvang og Elisabeth Medalen. Nå jobber vi med å integrere dem i regionen. Vi ser også på muligheten for å utvide teamet ytterligere, da behovet er stort. Å styrke og videreutvikle Kollegahjelpen er en viktig del av vårt arbeid.
Rekruttering av sjåfører
Rekrutteringsarbeidet for sjåfører har fortsatt med full styrke i 2024. Vi har gjennomført fem AMO-kurs – tre i Trondheim og to på Stjørdal. I 2024 overtok Stjørdal Meråker Trafikkskole denne avtalen, og samarbeidet har vært svært godt. Vi har også jobbet med å etablere nye kontakter i løpet av årets siste måneder, og dette arbeidet vil fortsette i 2025.
AMO-kursene kommer i tillegg til oppfølgingen av lærlinger gjennom vårt opplæringskontor. Det er ingen tvil om at slike tiltak er avgjørende for å sikre rekrutteringen til våre medlemsbedrifter. Tilgangen på nye sjåfører er fortsatt lav i forhold til etterspørselen, og med tanke på fremtidige behov ligger det et stort potensial for vekst.
I tillegg har vi hatt flere møter med Nord universitet for å diskutere endringer i opptakskravene for trafikklærere for tungbil.
• Samferdselssaker ivaretas blant annet gjennom deltakelse i Vegforum Trøndelag, Logistikkforeningen og Næringsforeningen i Trondheimsregionen.
• Trafikksikkerhet står sentralt i Region 6 sitt arbeid. Gjennom deltakelse i Trafikksikkerhetsutvalget for fylket fremmes næringens interesser.
• Region 6 deltar i arbeidet med gatebruksplan og næringstransport for Trondheim.
• Tett samarbeid med NAV om rekruttering og utdanning av yrkessjåfører, med fem kurs gjennomført.
• Høsttur til Alicante for medlemmene.
• Besøk til opplæringskontorene og skolene, med fokus på sikkerhet og informasjon om NLFs arbeid.
Næringspolitisk
• Region 6 har hatt tett kontakt med sentrale politikere gjennom året, med fokus på veiprosjekter og trafikksikkerhet i regionen.
• Det har vært flere møter og løpende dialog med regionale samferdselspolitikere og veieiere.
• Fokus på bylogistikk og sikkerheten mellom myke og harde trafikkanter, med flere mediesaker i løpet av året.
• Deltatt på møter og levert høringsinnspill i forbindelse med konseptutvikling av bylogistikk.
• Arbeidet med viktige veiprosjekter som Orkdalspakken, Trondheimsvegen og E6 Berkåk–Trondheim–Steinkjer.
• Vektlagt samarbeid mellom transportformer, med fokus på dør-til-dør-leveranser og bruk av større kjøretøy der det er hensiktsmessig.
• Deltatt i diskusjoner om godsknutepunkter i Midt-Norge, sjøforbindelser og tog – et langsiktig arbeid som krever kontinuerlig oppfølging.
• Bidratt i planlegging av el-ladeinfrastruktur og gassfyllestasjoner på lokalt og regionalt nivå.
• Arbeidet for tilgang til kollektivfelt i Trondheim.
• Satt søkelys på behovet for bedre raste- og døgnhvileplasser.Arbeidet for tilgang til kollektivfelt i Trondheim.
• Fokus på raste- og døgnvileplasser.
Året 2024
Har for NLF i Nord-Norge vært ett aktivt år med mye aktiviteter rundt om i landsdelen, vi har jobbet mye med rekruttering da vi anser sjåførmangelen som en av de store utfordringer for bransjen. Vi anser det også for å være viktig å skape gode møteplasser for våre medlemmer som gir både sosialt og faglig påfyll i en ellers hektisk hverdag for våre medlemmer. I så måte fungerer våre Høsttreff, årsmøter og kurs som en slik arena. I tillegg er vår rekutteringsturne en aktivitet som samler bransjen om en felles utfordring.
Politisk arbeid
Det er gjennomført mye politisk påvirkningsarbeid gjennom året, vi har tett kontakt med fylkespolitikerne våre i alle 3 fylker, det er kanskje de viktigste politikerne for oss ute i regionene å få med på laget for å løse våre utfordringer. Hvis vi får de samstemt til å påvirke sine sentrale partiorganisasjoner så er det svært virkningsfullt. Vi har også god kontakt med sentrale medlemmer av transportkomiteen på stortinget, vi har
blant annet hatt med oss komitelederen på kjøretur på E6 strekingen Olderdalen-Langslett, noe vi tror var en medvirkende årsak til at den kom med i første periode i NTP. Vi har også møtt samferdselsministeren flere ganger gjennom året.
Kompetanseheving
Vi har gjennomført mange kurs i løpet av 2024 i regi av NLF-skolen, gode kurs med høyt faglig nivå. Noe vi tror vil gagne bransjen på sikt, både i form av mer lønnsom drift men også for omdømmet til bransjen.
Veiprosjekter
Årets gladnyhet var utvilsomt meldingen om at E45 Kløfta fikk oppstartmidler, det er forventet utlysning av prosjektet i 2025. E6 Olderdalen-Langslett er også i prosess, det foreligger nå planer for hvordan Statens vegvesen ønsker å løse utfordringene på strekingen og reguleringsplanarbeidet er snart i gang. E6 Sørfold kommer også i gang i løpet av 2025. Hålogalandsveien er i full gang og ventes være ferdig i 2028. Innfartsvei-
Region 7 Nordland, Troms og Finnmark
en til Tromsø er også i gang og ventes sluttført i 2027. I Hammerfest jobbes det nå med en parsell på RV 94 og vi jobber iherdig med å få prioritert neste parsell inn mot byen.
Høsttreff
Høsttreffene vi gjennomfører sammen med MEF i regionen er godt besøkt og har gode faglige programmer og en og god sosial møteplass for begge organisasjoner. I 2024 ble det gjennomført i Harstad og Alta, begge ble svært vellykkede arrangementer.
Trafikksikkerhet
Norges Lastebileier-Forbund i region 7 arrangerte en rekke «Venner på veien» også i 2024.Det ble gjennomført flere skolebesøk i samtlige fylker. Vi benytter muligheten til å takke våre medlemmer som velvillig har stilt opp med kjøretøy og sjåfører.
Rekruttering
til Sotin gjennomført «følg drømmen» i hele landet. Dette har vært godt besøkte arrangement og vi håper vår tilstedeværelse har medført økt interesse for transportfaget. I region 7 var turneen innom 11 steder.
Fremkommelighet for godstransporten Region 7 fremmet en resolusjon under Representantskapsmøtet i 2024 og fikk full støtte frå representantskapet. Resolusjonen krevde «Forkjørsrett» for godstransporten på fergene. Regjeringens vedtak om gratis ferger for alle samband med passasjertall (2019) som var lavere enn 100.000, har medført eksponentiell økning i turisttrafikken. Vi fikk god respons på forslaget og enkelte samband prioriterte godstransport foran bobilturisme.
Årets gladnyhet var utvilsomt meldingen om at E45 Kløfta fikk oppstartmidler.
Bransjens kanskje største utfordring er rekruttering av sjåfører. NLF har sammen med opplæringskontorene
I slutten av oktober opplevde vi en fatal ulykke på jernbanen rett nord for Bjerka i Nordland. Togulykken medførte at E6 ble stengt i lang tid. NLF var sterkt engasjert i samhandlingsgruppen, som ble opprettet av Statens vegvesen, og bidro til løsninger og kommunikasjon til de berørte aktørene.
2024 Årsberetning
Virksomhetens art og formål
Formålet til Norges Lastebileier-Forbund er å utvikle den lovlige godstransport på vei på en samfunnsmessig ansvarlig og miljømessig bærekraftig måte, samtidig som utøvernes økonomiske, faglige og sosiale interesser ivaretas. Forbundet har ikke erverv til formål.
Virksomheten drives fra
Virksomheten drives fra foreningens hovedkontor i St. Olavsgate 25 i Oslo samt ved regionskontorene for de ulike fylkesavdelingene sine kontorer med adresse som følger:
Region 1: Fylkesavdeling Østfold og Oslo/Akershus i Mosseveien 60, 1640 Råde
Region 2: Fylkesavdeling Innlandet i Stolvstadveien 1, 2360 Rudshøgda
Region 3: Fylkesavdeling Buskerud, Telemark og Vestfold i Magna Bugges vei 27, 3610 Kongsberg
Region 4: Fylkesavdeling Rogaland og Agder i Mjåvannsveien 188, 4628 Kristiansand S
Region 5: Fylkesavdeling Hordaland og Sogn og Fjordane i Søre Brurås 3, 5131 Nyborg
Fylkesavdeling Møre og Romsdal i Fannestrandvegen 17, 6415 Molde
Region 6: Fylkesavdeling Trøndelag i Kvenildmyra 5, 7093 Tiller
Region 7: Fylkesavdeling Nordland i Stordalsveien 8, 8011 Bodø
Fylkesavdeling Troms og Finnmark i Lyngsmark 2, 9151 Storslett
Konsern
NLF er etter loven konsern med NLF-Senteret AS som er heleiet datterselskap. Dette er et passivt selskap uten aktivitet, og det vises til note i NLF sitt regnskap.
Redegjørelse for årsregnskapet
Omsetningen i NLF økte fra NOK 82 008 390 i fjor til NOK 84 304 126 i 2024. Årsresultatet ble i 2024 NOK 1 298 896 mot fjoråret NOK 3 394 015. Det ble gjort avsetninger til øremerkede formål med binding i egenkapitalen i 2023 med NOK 2 797 127. Det ble i 2024 kostnadsført avsetninger til øremerkede forhold med NOK 615 619.
NLFs likviditetsbeholdning var NOK 31 220 138 per 31.12.2024. NLFs evne til egenfinansiering av investeringer er god.
NLFs kortsiktige gjeld utgjorde pr. 31.12.2024 NOK 20 079 288 mot NOK 16 914 432 i fjor. NLF har ikke langsiktig gjeld. NLF’s finansielle stilling er god, og pr. 31.12.2023 kan kortsiktig gjeld bli nedbetalt ved hjelp av de mest likvide midlene.
Totalkapitalen var ved utgangen av året NOK 69 810 297, sammenlignet med NOK 65 346 545 året før. Egenkapitalandelen pr. 31.12.2024 var 71,2 %, sammenlignet med 74,1 % pr. 31.12.2023.
Fremtidig utvikling
NLF budsjetterer med inntekter som i stor grad er basert på informasjon fra siste år og kunnskap om kommende år. Kostnadene til forbundet blir tilpasset inntektene med et formålstjenlig aktivitetsnivå slik at forbundet oppnår et ønsket overskudd.
Fortsatt drift
I samsvar med regnskapsloven §3-3a bekreftes det at forutsetningen om fortsatt drift er til stede. Forbundet er i en sunn økonomisk og finansiell stilling.
Resultatdisponering
Styret foreslår følgende disponering av årsresultatet i Norges Lastebileier-Forbund:
Overført annen egenkapital NOK 1 298 896
Totalt disponert NOK 1 298 896
Arbeidsmiljø
Arbeidsmiljøet anses som tilfredsstillende. Totalt sykefravær for 2024 utgjorde 2,8 prosent. Det ble ikke rapportert om skader eller ulykker på arbeidsplassen.
Likestilling og diskriminering
Ved ansettelser legges det vekt på at det ikke skal forekomme forskjellsbehandling grunnet kjønn. Ved årets slutt var fordelingen blant de ansatte 8 kvinner og 20 menn.
Ytre miljø
Virksomhetens arbeid medfører ikke forurensning eller utslipp som er skadelig for det ytre miljø.
Forsikring for styrets medlemmer og daglig leder
Det er tegnet forsikring i IF for styrets medlemmer og daglig leder for deres mulige ansvar overfor foretaket.
Redegjørelse etter åpenhetsloven
Redegjørelsen er publisert på vår nettside lastebil.no
Tore Velten Forbundsleder
Kjell Haugland Styremedlem
Bjørn Ivar Gunhildgar Styremedlem
Oslo, 13. mars 2025
Anders Krog Nestleder
Øyvind Lilleby Styremedlem
Rune Holmen Styremedlem
Hilde Natedal Styremedlem
Inge Råheim Styremedlem
Knut Gravråk Administrerende direktør
Resultatregnskap
Balanse
Eiendeler
Anleggsmidler
Immaterielle eiendeler
Varige driftsmidler
Finansielle anleggsmidler
Investeringer
Balanse
Egenkapital og gjeld
Egenkapital
Innskutt egenkapital
Opptjent egenkapital Annen
Gjeld
Avsetning for forpliktelser
Annen langsiktig gjeld Kortsiktig gjeld
Kortsiktig konserngjeld
Tore Velten Styrets leder
Inge Råheim Styremedlem
Hilde Astrid Rusten Natedal Styremedlem
Oslo, 31.12.2024 / 13.03.2025
Styret for NORGES LASTEBILEIER-FORBUND
Anders Krog Styrets nestleder
Øyvind Lilleby Styremedlem
Rune Holmen Styremedlem
Kjell Helge Haugland Styremedlem
Bjørn Ivar Gunhildgard Styremedlem
Knut Gravråk Administrerende direktør
Noter
Note 1 – Regnskapsprinsipper
Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapsloven av 1998 og god regnskapsskikk i Norge.
Vurderinger og klassifisering av eiendeler og gjeld
Eiendeler bestemt til varig eie eller bruk er klassifisert som anleggsmidler. Andre eiendeler er klassifisert som omløpsmidler. Fordringer som skal tilbakebetales innen et år er klassifisert som omløpsmidler. Ved klassifisering av kortsiktig gjeld er tilsvarende kriterier lagt til grunn.
Omløpsmidler vurderes til laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi.
Anleggsmidler vurderes til anskaffelseskost, men nedskrives til gjenvinnbart beløp dersom dette er lavere enn bokført verdi, og verdifallet forventes ikke å være forbigående. Anleggsmidler med begrenset økonomisk levetid avskrives planmessig.
Aksjer og andeler i tilknyttet selskap og datterselskap
Investeringer i datterselskaper vurderes etter kostmetoden. Investeringene blir nedskrevet til virkelig verdi dersom verdifallet ikke er forbigående og det må anses nødvendig etter god regnskapsskikk. Andre anleggsaksjer og investeringer i andre selskaper hvor forbundet ikke har betydelig innflytelse, er vurdert etter kostmetoden. Mottatt utbytte fra selskapene inntektsføres som annen finansinntekt.
Aksjer og andre verdipapirer (omløpsaksjer)
Markedsbaserte finansielle omløpsmidler, vurderes til virkelig verdi på balansedagen. Andre verdipapirer (omløpsmidler) vurderes til det laveste av gjennomsnittlig anskaffelseskost og virkelig verdi på balansedagen.
Inntekter
Medlemsinntekter inntektsføres i det regnskapsår medlemskapet gjelder. Inntekter fra operasjonelle aktiviteter resultatføres på opptjeningstidspunktet. Inntektene regnskapsføres med verdien av vederlaget på transaksjonstidspunktet.
Varer
Varer er vurdert til det laveste av gjennomsnittlig anskaffelseskost og netto salgsverdi. Varelageret består av varer fra NLF-butikken.
Fordringer
Kundefordringer og andre oppføres til pålydende etter fradrag for avsetning til forventet tap. Avsetning til tap gjøres på grunnlag av en individuell vurdering av de enkelte fordringene.
Pensjoner
Forbundet er pliktig til å ha tjenestepensjonsordning etter lov om obligatorisk tjenestepensjon. Etablert ordning oppfyller kravene i denne lov.
Skatter
Forbundets virksomhet anses ikke skattepliktig, med unntak av inntekter ved utleie av fast eiendom og renter på fordring datterselskap.
Noter
Note 2 – Spesifikasjon av inntekter
Note 3 – Lønnskostnader / Antall ansatte / Godtgjørelser / Pensjoner mm
Det er ikke avtalt særskilt vederlag ved opphør av verv som leder av styret.
Revisor
Revisjonshonorar for året utgjør kr 253 000 (eksklusiv merverdiavgift). 2024 2023
revisjon
Noter
Note 4 - Varige driftsmidler
Investeringene i IT-prosjekt i 2024 gjelder hovedsakelig utvikling av ny NLF App og utvikling av nye nettsider og nytt medlemsregister. Disse tjenestene er under arbeid og forventes ferdigstilt våren 2025, avskrivning på disse investeringene vil skje fra tidspunktet de tas i bruk.
Utover egne driftsmidler er det leid/leaset biler og noe kontorutstyr i året, kostnadsført leie utgjør kr 1 326 460.
Note 5 – Spesifikasjon av annen driftskostnad
og omdømmebygging
Ad Internationalt arbeid ble det i 2023 refundert/inntektsført Dkr 350 000 = ca Nkr 550 000 for tidligere innbetalt kontingent Kostnaden i 2023 ville uten dette vært ca kr 920 000. I 2024 er økte kostnader på grunn av svak kronekurs.
Noter
Note 6 – Investeringer i aksjer og andre finansielle instrumenter
Pr 31.12.23 hadde NLF en langsiktig fordring på NLF-SENTERET AS på kr 1 967 313 pr 31.12.2023. Denne er oppgjort i året og pr 31.12.24 har NLF en kortsiktig gjeld til NLF-SENTERET AS på kr 2 989 901. Renteinntekter for 2024 utgjør kr 47 660 og rentekostnader kr 100 228.
Utkast til årsregnskap for NLF-SENTERET AS for 2024 viser et overskudd på kr 69 940 mot overskudd kr 854 856 for fjoråret, bokført egenkapital utgjør kr 3 274 104 pr 31.12.24.
NLF-Senteret AS har i 2024 ikke hatt aktivitet utover renteinntekter på fordring oppgjør aksjesalg samt renteberegninger mot NLF. Eneste eiendeler pr 31.12.24 er mellomværendet mot NLF og bankinnskudd.
Dette regnskapet er så oversiktlig at det anses i samsvar med god regnskapsskikk å kun innta opplysninger i noter, konsernregnskap er ikke utarbeidet for 2024, jf regnskapsloven § 3-8.
Aksjene i Storebrand ASA ordinære er bokført til verdi pr 31.12.24.
Note 7 – Skatter
Årets skattekostnad fremkommer slik
Noter
Note 8 - Egenkapital
Egenkapital med bindinger
Endringer AvsetFri i avsetninger ninger fra Sum
2024 tidligere
Årsresultatet disponeres på følgende måte: det avsettes kr 2 000 000 til nye formål, rest avsetninger for avsluttede prosjekter tilbakeføres med totalt kr 508 065, resterende kr 193 039 overføres fra forbundets frie kapital. Ved fastsettelse av bindinger i egenkapitalen vil dette fremkomme i egenkapitalnoten som en avsetning i det året tiltaket besluttes. Det året kostnaden tas vil dette fremkomme som en kostnad i resultatregnskapet og som en reduksjon i egenkapital med bindinger.
Oversikten nedenfor viser aktive bindinger med det år de ble fastsatt, opprinneling beløp og restbeløp 31.12.2024.
Organisasjonen TS-forum ble oppløst ved utgangen av 2023 og foreningens arbeid videreføres som en faggruppe i NLF med navnet NLF Lederforum med eget styre og eget regnskap. Balansepostene til foreningen er innarbeidet i regnskapet til NLF pr 31.12.23 og den tilførte egenkapitalen er bokført under andre driftsinntekter med kr 2 297 127, og presenteres under bindinger i NLF’s egenkapital.
Noter
Note 9 – Bundne midler
Note 10 – Kundefordringer
Kundefordringer er vurdert til pålydende, nedskrevet for forventet tap på fordringer. Det er bokført konstatert tap på kundefordringer i året med kr 1 033 902 mot kr 420 160 for fjoråret.
inntekter
fra Medlemsregister
tilhørende TS-Forum
til dekning av usikre fordringer
Note 11 – Langsiktig gjeld/pantstillelser
Gjeld som forfaller til betaling mer enn fem år etter regnskapsårets slutt: Forbundet har ikke slik gjeld.
Balanseført gjeld som er sikret ved pant mv:
Gjeld til kredittinstitusjoner sikret med pant utgjør pr 31.12.24 kr 0. Innvilget kassakreditt pr 31.12.24 er ikke benyttet.
Balanseført verdi av eiendeler stilt som sikkerhet for pantesikret gjeld: Som sikkerhet for gjeld er det tinglyst pant i fordringer, bokført verdi pr 31.12.24 utgjør kr 24 400 303. Det er videre stilt garanti overfor huseier i forbindelse med ett av leieforholdene til fylkesavdelingene.
Noter
Note 12 – Andre avsetninger/periodiseringer
Det er avsatt kostnad på kr 3 738 408 i andel provisjon til fylkeslagene vedrørende inntekter i 2024. Provisjonsinntektene periodiseres til perioden de er opptjent.
I samarbeid med Nova Spektrum AS tidligere Norges Varemesse arrangeres transportmesse normalt hvert 3. år, messen ble arrangert i 2023 etter flere års opphold. Inntektene har tidligere vært fordelt over hvert av de tre årene i perioden mellom messene, dette prinsippet er endret fra og med 2023 slik at hele inntekten regnskapsføres i arrangementsåret.
Opplysnings- og utviklingsmidler som er tildelt, men ikke benyttet pr 31.12. balanseføres som gjeld. Forskutterte kostnader til formålet balanseføres og avregnes mot tilskudd som utbetales året etter. Pr 31.12.24 er det kr 1 401 299 i ubrukte midler.
