1537_NLF-Magasinet_2_2025

Magasinet

NR. 2/2025 ÅRGANG 78

UTGITT AV NORGES LASTEBILEIER-FORBUND

– NLF har i over ti år kjempet for økte vekter på lastebiler. Til tross for positive TØIkonklusjoner, skuffer Statens vegvesens høringsforslag ved å utelate viktige vektøkninger. NLF ber myndighetene gripe muligheten til å iverksette tiltak som kan kutte utslipp raskt, sier NLF-direktør Knut Gravråk. Side 36

NY FOU-RAPPORT OM VINTERDRIFT:

Tid for å vurdere hovedentreprenørenes rolle Side: 10-11

6

Kjetting-NM:

SPENNENDE OG RÅ KONKURRANSE

26

Tunnelbrannøvelse:

TA DE RETTE VALGENE

38

Nistad Transport:

ETABLERER LADESTASJON

Scania ProDriver Scania ProDriver er en ny digital trener som gir sjåførene kunnskap som reduserer drivstofforbruket. ProDriver er et nytt tilbud i Scanias digitale tjenester for mer økonomisk kjøring.

Les mer om Scania ProDriver www.scania.no

Se Scanias web-serie: Master the Road with ProDriver YouTube Scania Trucks and Busses

Ved hjelp av spillbasert læring og realistiske kjøreoppdrag kan sjåførene redusere drivstofforbruket med opptil 5 %.

Samtidig blir de mer bevisste på hvordan lastebilen brukes, noe som både sparer kostnader og fremmer bærekraftige kjørevaner.

ProDriver gir transportledere full kontroll over bilparkens effektivitet gjennom rapporter og personlig tilpasset oppfølging for hver sjåfør i tillegg til hele bilparken.

ProDriver består av tre byggeklosser 1. Kurs Kurs med tekst, lyd og video som dekker alle behov.

Gir innsikt i hvordan kjørevaner påvirker drivstofforbruk.

2. Oppdrag Kjøreutfordringer hvor sjåførene kan bruke ny læring i reelle situasjoner.

Hjelper sjåførene å forsterke bærekraftige og økonomiske kjørevaner over tid.

3. Prestasjoner ProDriver premierer sjåførenes prestasjoner, og belønner innsats med digitale utmerkelser. Det hjelper sjåførene med å holde motivasjonen oppe.

Transportledere/bedriftseiere kan følge opp statistikk i MyScania.

Innhold nr. 2/2025

6

24

4

5

Leder

6

Her kjempes det om Norgesmestertittelen i Kjetting-NM

10

NLF presenterer ny FoU-rapport om vinterdrift

12

Medlemmene har talt – slik blir 2025

16

Gir bilprodusentene mer tid til å oppfylle utslippsmål

18

Nordvik tar styringen i internasjonal transportkomité

20

Nytt om risikoklassifiseringssystemet

24

Hva skal man gjøre dersom man havner i en tunnelbrann?

28

Ung i Transport

32

NLF styrker medlemsservice

36

Økte vekter og dimensjoner

38

Nistad planlegger å bygge stor ladestasjon

40

Jubilanter

42

Forbereder seg på økt trafikk på Hardangervidda

46

Feilslått bompengeregime?

48

Regionsider

62

Gule sider

NLF-MAGASINET 2025 • NR. 2

42

“

– Pappa hentet meg faktisk med en Scania på sykehuset da jeg ble født, og Scania har preget livet mitt siden den dagen. Side 28

12

LEDER Administrerende direktør NLF, Knut Gravråk

Vinterdrift på ville veier?

Våren kommer stadig nærmere, og mange ser nok fram til bar asfalt og muligheten til å legge bort kjettingene for sesongen. Men selv om vinteren snart slipper taket, kan vi ikke slutte å snakke om utfordringene rundt mangelfull vinterdrift. Riksrevisjonen har tidligere kritisert at økte kostnader til drift og vedlikehold av veinettet ikke har ført til forbedringer.

Verken når det kommer til fremkommelighet eller trafikksikkerhet. I dette magasinet kan du lese om en ny forskningsrapport om vinterdrift, utført på oppdrag av NLF, som underbygger dette.

NLF har flere ganger tidligere stilt spørsmålstegn ved om dagens organisering av vinterdrift og vedlikehold tjener formålet. En organisering der store hovedentreprenører i mange tilfeller fremstår som et fordyrende mellomledd som skaper unødvendige kostnader og uklare ansvarsforhold.

En organisering som fører til at underentreprenørene som faktisk utfører arbeidet tjener stadig mindre, mens kostnadene drives oppover.

Skjevfordelingen av økonomisk risiko og gevinst er heller ikke det eneste problematiske ved dagens system. Det er en vel så stor utfordring at den utførende entreprenøren, ofte en mindre aktør med god kjennskap til lokale forhold, sjelden gis tillit til å selv avgjøre når brøytemannskap skal settes i sving. Denne avgjørelsen ligger som regel til hovedentreprenøren.

Og selv om Statens vegvesen avfeier det som en myte, gjør oppgjørsformen det ofte økonomisk lønnsomt å drøye lengst mulig med å sende ut brøytemannskap. Å starte en god diskusjon rundt disse forholdene er krevende når vinteren står på som verst. Kritikk av systemet kan fort bli oppfattet som kritikk av alle de hardtarbeidende kvinner og menn som sørger for at veiene kan holdes åpne. Derfor er mange, NLF inkludert, varsomme med å løfte de problematiske sidene ved organiseringen av vinterdriften når snøen laver ned. Når vinteren er over, er temaet av naturlige årsaker ikke like interessant. Derfor er det lett for at debatten om hvordan vi organiserer vinterdriften renner ut i sanden sammen med siste rest av snøen som smelter. År etter år.

Jeg håper at den nye forskningsrapporten, med Riksrevisjonens kritikk friskt i minne, baner veien for en nøye gjennomgang av dagens system.

Hvis målet er tryggere og bedre vedlikeholdte vinterveier, er det på tide å se nærmere på rollen hovedentreprenørene spiller – og om de i det hele tatt er nødvendige.

Opptrykk eller gjengivelse, helt eller delvis fra dette magasinet er i strid med åndsverksloven og kan ikke gjøres uten tillatelse fra utgiver.

NLF-MAGASINET Postboks 7134 St. Olavs plass Besøksadresse: St. Olavs gt. 25, 0130 Oslo Telefon: 415 44 100 E-post: redaksjon@lastebil.no

NLF-Magasinet er organ og talerør for Norges Lastebileier-Forbund.

Dets formål er å markedsføre forbundets visjon og synspunkter.

NLF er ikke medlem i noen av pressens foreninger.

UTGIVER: Norges Lastebileier-Forbund ANSVARLIG REDAKTØR: Knut Gravråk: kg@lastebil.no REDAKTØR: Kjell Olafsrud: ko@lastebil.no JOURNALIST: Elisabeth Nodland: en@lastebil.no ANNONSER: Jørn H. Andersen, mobil: 90 13 08 66 E-post: jha@lastebil.no

ANNONSESTØRRELSER: Oppslag: b 95 x h270mm 1/1 side: b185 x h270 mm 1/2 side bredde: b185 x h130 mm 1/2 side høyde: b82 x h270 mm 1/4 side: b185 x h65 mm Formater utfallende annonser 1/1 side: b210 x h297 mm + 3 mm utfallende 1/2 side: b210 x h148 mm + 3 mm utfallende GRAFISK DESIGN OG PRODUKSJON: design2you as • Rita Caspersen TRYKK: Rolf Ottesen AS FORSIDEFOTO: NLF Bladet utkommer 8 ganger årlig Opplag nr.2/2025 11 000 ISSN 1894-1362 (trykt utg.)

ISSN 1894-1370 (online)

NLF-MAGASINET 2025 • NR 2

5

Kjetting-NM:

Norges råeste mesterskap med trafikksikkerhet i førersetet Kjetting-NM er ikke bare et mesterskap – det er en hyllest til trafikksikkerhet, yrkesstolthet og rå ferdigheter bak rattet. Hvert år samles Norges dyktigste yrkessjåfører og lærlinger for å konkurrere om den prestisjetunge tittelen som landets raskeste kjettinglegger. Men mesterskapet handler om mer enn fart – det handler om å mestre verktøyet som holder tunge kjøretøy trygt på veien når føret er som verst.

TEKST OG FOTO: Jan Egil Sandstad • janegils@live.no

Hvert år, fra 1. november til første søndag etter 2. påskedag, er det påbudt å ha kjetting med i lastebilen (for de tre nordligste fylkene gjelder kravene fra 15. oktober til 30. april). Men hva hjelper det hvis du ikke vet hvordan du bruker den? Derfor er Kjetting-NM så viktig. Her møtes seks lærlinger og seks erfarne sjåfører til en nervepirrende kamp om Norgesmestertittelen. Disse tolv har kvalifisert seg gjennom innledende runder med tøff konkurranse i hele landet.

I år var det Bertel O. Steen som var vertskap for finalen på det flotte anlegget på Berger. Jan Erik Larssen, kjent fra Livet på veien og Autofil, ledet arrangementet fra scenen med sin kjente entusiasme og kjærlighet for lastebilnæringen.

Arrangørene, Norges Lastebileier-Forbund (NLF), Flom Kjetting og SOTIN, står sammen med samarbeidspartnerne Scania, Mercedes og Volvo for å løfte fram trafikksikkerhet og yrkesstolthet for sjåføryrket.

6

NLF-MAGASINET 2025 • NR. 2

Engasjert statssekretær

– Det er stor stas for meg å åpne Kjetting-NM 2025, sa en entusiastisk Sindre Lysø fra Kunnskapsdepartementet.

– Kjettingen representerer utholdenhet, viljestyrke og trygghet. Den holder deg på sporet, selv om bakken under deg egentlig ikke vil gi deg dette. Mange ganger tenker jeg at kjetting er noe man burde ha i livet generelt – og kanskje også i politikken, sa Lysø videre.

Statssekretæren avsluttet med å presisere viktigheten av å ha gode fagarbeidere, noe Norge trenger hele 90 000 flere av innen 2035.

Markedsdirektør Kjell Olafsrud i NLF poengterte hvilken viktig jobb lastebilsjåførene har i samfunnet, og viktigheten av å tenke på sikkerhet når de kjører rundt med femti-seksti tonn på krevende veier i landet vårt.

Helter

– Disse deltakerne er allerede

FLOTT RIGGET: Bertel O Steen var vertskap for finalen i år

KJETTING

LYNRASK: Norgesmester Stian Flesjå med fullt fokus

ENTRET SCENEN: Jan Erik Larssen og Kjell Olafsrud (NLF) i hyggelig fagprat fra scenen

NLF-MAGASINET 2025 • NR 2

7

Kjetting-NM:

ENGASJERT: Statssekretær Sindre Lysø sto for åpningen av arrangementet.

VIKTIG ARRANGEMENT: Øyvind Aksberg var svært fornøyd med Kjetting-NM

FULL ACTION: Finalist i lærlingeklassen, Msgna Weldekidan Gebresilassie

«KJØTTING»: Burgerkokkene fra Nannestad VGS passet på at alle fikk noe å spise og drikke

MEDARRANGØR: Cathrine I. Thomassen fra Flom Kjetting var til stede under Kjetting-NM

helter. De har kvalifisert seg blant hundrevis av andre, og nå kjemper de om den gjeveste tittelen i sitt fag, sier Øivind Aksberg fra Kjetting-komiteen og opplæringskonsulent i Opplæringskontoret for service og samferdsel (OSS). Han mener at Kjetting-NM ikke bare setter søkelys på trafikksikkerhet, men bidrar også til å skape stolthet i transportbransjen.

– Jeg er overbevist om at arrangementer som dette gjør at flere får lyst til å bli yrkessjåfører, sier han.

de to beste i hvert heat gikk videre til semifinaler. Vinnerne i semifinalene endte opp i finale, hvor de to beste i hver klasse kjempet om den gjeve norgesmester-tittelen.

I lærlingeklassen var det Kyan Roos fra Valdres og Msgna Weldekidan Gebresilassie som ble finalister. Til slutt var det Valdresgutten som stakk av med seieren.

Kyan er tjuetre år og jobber som lærling i Litra Bulk AS, hvor han kjører kraftfôr i bulk for Felleskjøpet. – Det har blitt mye

8

NLF-MAGASINET 2025 • NR. 2

Salgs- og markedskoordinator Cathrine I. Thomassen i Flom kjetting, forteller at dette arrangementet er viktig for dem.

– Lastebil er et stort segment for oss, og Kjetting-NM er en fin måte å rekruttere nye yrkessjåfører og vise oss frem på. Vi vil være synlige der det skjer, smiler hun.

Tøff konkurranse

Selve konkurransen ble tøff og jevn, både i lærlingeklassen og i proffklassen. Det ble først kjørt en innledende runde hvor

KJETTING

VINNERE: Pallen i proffklassen, fra venstre: Tony Ganbo (3.), Kent Andre Flesjå (2.) og Stian Flesjå (Norgesmester)

GÅR MOT SEIER: Norgesmester Kyan Roos i fint driv

VINNERE: «Pallen» for lærlingeklassen, fra venstre Msgna Weldekidan Gebresilassie (2.), Kyan Roos (Norgesmester) og Håkon Høen (3).

oppmerksomhet og masse gratulasjoner fra folk i Litra etter seieren. Jeg hadde ikke forventet å bli norgesmester, men det er veldig hyggelig, forteller han. Jeg satser på å være med neste år også, men da i proffklassen, smiler den joviale gutten fra Vestringsbygda i Valdres.

Drama i proffklassen

I proffklassen var det også beinhard konkurranse, og det var både svette og litt blod (men lite tårer) før Kent Andre

Flesjå og regjerende norgesmester Stian Flesjå sto igjen som verdige finalister.

Stian hadde tiden femti sekunder i semifinalen, noe som ifølge Jan Erik Larssen måtte være verdensrekord. Gutta fra Finnøy i Rogaland jobber begge for Finnøy Betong AS, men er ikke i slekt.

Kent Andre var først over målstreken i finalen, men fikk ikke godkjent den ene kjettingen som var strammet for lite.

Stian ble dermed vinner og forsvarte tittelen fra i fjor. Skikkelig drama, altså.

– Det var et kanonopplegg, skryter Stian.

Kollegaer og arbeidsgiver er veldig fornøyd med at både førsteplassen og andreplassen gikk til Finnøy Betong.

– Jeg blir med neste år også, forteller den glade rogalendingen.

Det er fint med det store engasjementet som Kjetting-NM skaper over hele landet. Under Jæren Truckmeet var det over hundre tilskuere under kvalifiseringen.

Uten mat og drikke…

Arrangementet ble en stor suksess i år også, for fjerde år på rad. Med på å gjøre det vellykket var elever fra Nannestad Videregående skole som sørget for at magen også fikk sitt og serverte burgere (Kjøtting) av høy klasse.

NLF-MAGASINET 2025 • NR 2

9

Ny FoU-rapport om vinterdrift:

Tid for å vurdere hovedentreprenørenes rolle?

En ny forskningsrapport bestilt av Norges Lastebileier-Forbund (NLF) peker på hovedentreprenørene som den største utfordringen for økt kvalitet og kostnadseffektivitet i vinterdriften på norske riks- og fylkesveger. Rapporten er utarbeidet av Nord universitet og UIT Norges arktiske universitet, ledet av professor emeritus Harald Bergland.

TEKST: Elisabeth Nodland • en@lastebil.no

10

NLF-MAGASINET 2025 • NR. 2

Funnene samsvarer med tidligere kritikk fra Riksrevisjonen, som har påpekt at kostnadene til drift og vedlikehold har økt betydelig siden 2015, uten tilsvarende forbedringer i fremkommelighet, miljø eller trafikksikkerhet.

Kostnadsdrivende mellomledd

En av hovedkonklusjonene i rapporten (Organisering av vinterdriften på riks- og

KLAR KONKLUSJON: Hovedentreprenørene bidrar til økte kostnader, uklare ansvarsforhold og svekket kvalitet i vinterdriften.

Disse hovedentreprenørene fungerer ofte som et ekstra ledd mellom vegeier og de som faktisk utfører arbeidet. Underentreprenørene, ofte små lokale lastebilog maskinbedrifter, mottar lavere betaling for jobben, mens hovedentreprenørene tar en betydelig andel av kontraktsummen. Dette driver opp kostnadene uten at det nødvendigvis gir bedre kvalitet på tjenesten.

“

– Med den nyeste forskningen på

bordet, og med Riksrevisjonens kritikk friskt i minne, er det tydelig at tiden er inne for en gjennomgang av dagens system.

Skjevfordeling av risiko og urettferdige betalingsordninger

Rapporten påpeker også at den økonomiske risikoen i dagens system er ujevnt fordelt. Vinterdriften er sterkt væravhengig, og kostnadene forbundet med ekstraordinære værforhold bør i større grad dekkes av vegeier, ikke av de utførende entreprenørene. I tillegg viser rapporten at de variable betalingene i kontraktene ofte ligger lavere enn selvkost. Dette kan motivere til lav innsats for å unngå tap, noe som igjen kan gå ut over kvaliteten på vintervedlikeholdet.

Svekker samarbeid og ansvarsfølelse fylkesvegene) er at dagens organisering med store hovedentreprenører skaper unødvendige kostnader og uklare ansvarsforhold. Etter konkurranseutsettingen av vinterdriften i 2003, ble ansvaret for gjennomføringen overført til private aktører gjennom driftskontrakter. I dag domineres markedet av fem store entreprenører: Mesta AS, Veidekke Industri AS, Presis Vegdrift AS, Svevia Norge AS og Risa AS.

En annen uheldig konsekvens av hovedentreprenørmodellen er at den kan svekke samarbeidet og ansvarsfølelsen blant aktørene. Underentreprenørene har lite direkte kontakt med vegeier, noe som reduserer eierskapet til arbeidet og kan skape misforståelser rundt forventninger og kvalitetskrav. Bedre tillit og tydeligere ansvarsfordeling mellom partene trekkes frem som avgjørende for en mer effektiv vinterdrift.

Mindre kontraktsområder og mer fleksibilitet

For å forbedre vinterdriften anbefaler rapporten flere tiltak, deriblant mindre kontraktsområder og økt fokus på kvalitet fremfor pris i anbudsprosessene. Videre foreslås det å gi mer fleksibilitet i bruk av utstyr og ressurser, samt større direkte involvering av de lokale entreprenørene som faktisk utfører arbeidet.

Konklusjonen er klar: Hovedentreprenørene bidrar til økte kostnader, uklare ansvarsforhold og svekket kvalitet i vinterdriften. Ved å fjerne dette mellomleddet kan vinterdriften bli mer effektiv, kostnadene reduseres, og kvaliteten på vegvedlikeholdet forbedres.

– Med den nyeste forskningen på bordet, og med Riksrevisjonens kritikk friskt i minne, er det tydelig at tiden er inne for en gjennomgang av dagens system. Hvis målet er tryggere og bedre vedlikeholdte vinterveier, er det på tide å se nærmere på rollen hovedentreprenørene spiller – og om de i det hele tatt er nødvendige, sier administrerende direktør i NLF, Knut Gravråk.

FAKTA Rapporten diskuterer fordeler og ulemper ved organiseringen av vinterdriften på riks- og fylkesvegene i Norge, samt hvilke endringer i anskaffelsesprosessen som kan gi bedre kvalitet. Hovedkonklusjonene er: • Organiseringen av vinterdriften varierer betydelig mellom landsdeler og mellom riks- og fylkesveger.

• Flere ledd i verdikjeden og store dominerende hovedentreprenører kan være kostnadsdrivende og skape uklare ansvarsforhold.

• Mer økonomisk risiko bør overføres fra entreprenørene til vegeier.

• Den variable betalingen i standardkontraktene er ofte lavere enn selvkost, noe som kan føre til lavere innsats.

• Godt samarbeid, tydelig ansvarsfordeling og tillit mellom aktørene er avgjørende for god vinterdrift.

NLF-MAGASINET 2025 • NR 2

11

Konjunkturundersøkelsen 2024/2025:

Medlemmene har talt – slik blir 2025 Selv om det er en forsiktig økning i optimismen, viser årets konjunkturundersøkelse at marginene fortsatt er små og kostnadene store.

TEKST OG FOTO: Elisabeth Nodland • en@lastebil.no

Dieselprisene og kapitalkostnadene har steget kraftig, mens inntektene ikke alltid henger med. Samtidig påvirkes bransjen av ytre faktorer som høyt rentenivå, få nye boligprosjekter og de vedvarende effektene av krigen i Ukraina. Det er ikke vanskelig å skjønne at mange transportbedrifter ikke ser for seg en umiddelbar økonomisk opptur, selv om det finnes lysglimt i horisonten.

Hvert år gjennomfører NLF konjunkturundersøkelsen for å få et tydelig bilde av situasjonen i transportnæringen. Denne innsikten er avgjørende for vårt arbeid med å sikre rettferdige og gode konkurransevilkår for våre medlemsbedrifter.

Uten konkrete fakta om næringens utfordringer, er det vanskelig å foreslå effektive tiltak. Vi vil derfor rette en stor takk til alle som har deltatt i undersøkelsen, og oppfordrer alle medlemsbedrifter til å bidra i neste runde. Årets undersøkelse ble startet i november og pågikk gjennom oktober, november og desember 2024. Spørreskjemaet ble sendt ut til 2476 medlemsbedrifter og mottok svar fra 489 respondenter, noe som gir en svarprosent på 20 %. Disse respondentene representerer bedrifter med rundt 5300 lastebiler og cirka 7000 sjåfører. Resultatene har nylig blitt publisert og presentert i en digital sending i slutten av februar.

Positiv trend

Det ser ut til at lastebilnæringen har større tro på framtida! For 2025 forventer bransjen økt omsetning, behov for flere

12

NLF-MAGASINET 2025 • NR. 2

ansatte, bedre økonomiske resultater, høyere transportpriser og mer effektiv bruk av transportmateriell. Dette er en positiv utvikling sammenlignet med tidligere år. Viseadministrerende direktør Jan-Terje Mentzoni forteller at forventningene for 2024 og 2025 er høyere enn før. Konjunkturundersøkelsen viser at bransjen ser mer positivt på årene som kommer, med vekst og forsiktig optimisme etter noen tøffe år.

Overgangen til elektriske lastebiler går sakte

Når det gjelder teknologi, har Euro

6-motorer dominert lastebilparken de siste årene, og det er bra for å redusere lokal luftforurensning. I 2022 var 91 % av bilene Euro 6, men i 2024 har andelen sunket til 89 %, ettersom flere bytter til gass- eller batterielektriske biler. Overgangen til elektriske lastebiler går imidlertid sakte. Den største utfordringen er de høye investeringskostnadene og manglende infrastruktur, spesielt når det gjelder lading.

Under gitte forutsetninger, vil din bedrift vurdere å anskaffe lastebiler med annet drivstoff enn diesel neste år?

2022 2023 2024 22% 21% 22%

Ja, vil vurdere batterielektrisk

14% 15%

Ja, vil vurdere biogass

19% Ja, vil vurdere etanol eller andre drivstoff

Ja, vil vurdere hydrogenelektrisk

4% 2% 3% 10% 10% 7% 56% 56% 57%

Nei, vil fortsette med diselmotor

Vet ikke

11% 11% 9%

FAKTA

Nøkkelfunn fra undersøkelsen Driftsinntekter • Nedgang i andelen bedrifter med omsetning under 5 millioner kroner.

• Økning i andelen med omsetning over 21 millioner kroner.

Driftsresultat • Synkende driftsresultat frem til 2018, svak oppgang i 2019, økning til 4,5 % i 2020.

• Til sammenligning hadde alle aksjeselskaper i fastlands-Norge et driftsresultat på 5,9 % i 2020, med videre økning.

• 2018-2022: Driftsresultatet for aksjeselskaper i fastlands-Norge 82 % høyere enn i lastebilnæringen.

• Mange lastebilbedrifter rapporterte negativt driftsresultat.

• Andelen bedrifter med driftsresultat over 5 %: - 2021: 39 % - 2022: 45 % - 2023: 41 % (nedgang fra 2022).

Antall lastebileiere som har kjøpt inn Euro 6 lastebiler viser at norske lastebileiere er åpne for å ta i bruk ny teknologi, men det er økonomiske hindringer som må overvinnes for å ta steget videre til nullutslippsbiler. Elektriske lastebiler er fortsatt mye dyrere enn dieseldrevne, og mange bedrifter kan ikke rettferdiggjøre den ekstra kostnaden, selv om det er et langsiktig miljømål om nullutslipp innen 2030. I 2023 var bare 1,4 % av lastebilene

batterielektriske, og selv om det er en økning i nyregistrerte nullutslippskjøretøy, er andelen fortsatt lav.

Stagnasjon

En av de mest interessante funnene i årets undersøkelse er holdningen til ny, grønn teknologi. Mellom 2020 og 2022 doblet andelen transportbedrifter som ville vurdere alternative drivstoffer som gass eller elektrisitet, fra 21 %

Hva er de to viktigste grunnene til at din bedrift vil vurdere å anskaffe lastebiler med annet drivstoff enn diesel?

2022 2023 2024 21% Offentlig kunde/oppdragsgiver krever det

26% 28%

17% 17%

Privat kunde/oppdragsgiver krever det

21% Bedriften ønsker å tilby klimavennlig transport

21% 11% 13%

Det vil bli en konkurransefordel

2% 2% 3%

Det vil bli lønnsomt

Sjåførene ønsker/krever det

Det er ingen vei utenom snart

16%

0% 0% 0% 11% 11%

14%

30%

34%

Egenkapitalandel • Lastebilnæringen har en stabilt lav egenkapitalandel sammenlignet med andre næringer.

• Næringen har en lav bufferkapital, noe som gjør den mer sårbar for økonomiske utfordringer.

• I 2023 hadde 1 av 15 bedrifter negativ egenkapital, sammenlignet med 1 av 11 i 2018 og 1 av 13 i 2019.

Konkurser • Langvarig nedgang i antall konkurser blant bedrifter i godstransport på vei.

• Antallet konkurser gikk fra 150 i 2015 til 75 i 2020.

Forventninger for 2024-2025 • Respondentene forventer: - Økt omsetning.

- Større behov for ansatte.

- Bedre økonomiske resultater.

- Høyere transportpriser.

- Økt utnyttelse av transportmateriell.

• Indikerer en positiv trend og en vending fra de siste årenes negative utvikling.

Bedriftsstruktur og mangfold • 72 % av bedriftene driver mye lokaltransport, kun 6,6 % kjører internasjonalt.

• 30 % av bedriftene som kun driver med en type transport, driver lokaltransport.

• 31 % opererer uten faste kontrakter.

• 22 % har kontrakter inntil ett år, 29 % mellom ett og tre år, og 34 % over tre år.

• 16 % av bedriftene er enkeltpersonforetak, 82 % er aksjeselskaper.

NLF-MAGASINET 2025 • NR 2

13

Konjunkturundersøkelsen 2024/2025:

til 44 %. Men de siste to årene har dette tallet stått stille på rundt 43 %. Dette viser at viljen til å ta del i det grønne skiftet er stor, men at utfordringene fortsatt er mange.

Noe av grunne til det er at ladestasjonene fortsatt ikke utbygd nok til at mange bedrifter kan stole på at de kan lade lastebilene sine underveis. Mange lastebilbedrifter har kun behov for nattlading, som kan løses lokalt, men flere trenger også lading i løpet av arbeidsdagen, og det finnes ikke nok ladestasjoner der bilene oppholder seg. I tillegg er det utfordrende for mange bedrifter å få etablert lading på egen eiendom både fordi det er dyrt og flere steder mangler tilgjengelig strømnett.

Trenger flere gode insentiver

Planene for anskaffelse av nye lastebiler viser at omtrent 50 % av bedriftene planlegger å kjøpe nye biler i 2024, men for mange av disse handler det om å bytte ut gamle biler med nye, mer effektive dieseldrevne lastebiler. Blant de som vurderer alternativ teknologi, er batterielektriske lastebiler mest populært (20 %). Etterspørsel fra kunder og oppdragsgivere er en viktig drivkraft for denne utviklingen – 49 % oppgir at dette er hovedårsaken til at de vurderer batterielektriske lastebiler.

Samtidig er det svært viktig at transportkjøper er klar for å betale mer for grønn transport.

Utfordringen ligger altså i at investeringene i elektriske lastebiler fortsatt er for høye, og at infrastrukturen – både for lading og støtteordninger – rett og slett ikke er på plass ennå. Hvis myndighetene 8 skal nå målet om 100 % nullutslipp innen 2030, trengs det mye mer støtte, insenti- 7 ver og en kraftig utbygging av ladestasjo- 6 ner for å gjøre overgangen realistisk for 5 transportbedriftene.

4 En annen stor utfordring for bransjen er 3 rekruttering. Hver femte bedrift oppgir at de har ubesatte sjåførstillinger, og un- 2 dersøkelsen viser at det blir stadig færre 1 unge sjåfører. Samtidig vokser andelen sjåfører over 55 år. Mange bedrifter fore- 0

sjåførmangel og det viser seg at det er problematisk å få rekruttere unge.

Et positivt trekk er at stadig flere kvinner finner veien inn i yrket, men her er det

fortsatt et stort potensial til å øke denne andelen. Skal vi sikre fremtiden til norsk transportnæring, må vi satse på å gjøre yrket mer attraktivt for unge og kvinner.

Hva er de to viktigste grunnene til at din bedrift vet ikke eller ikke vil vurdere å anskaffe lastebiler med annet drivstoff enn diesel?

2022 2023 2024 10%

Kjenner lite til hvordan ny teknologi virker, og om den passser for min bedrift

6% 5% 10% 8% 9%

Kunder/oppdragsgivere krever det ikke

17% 18%

Kunder /oppdragsgivere vil ikke betale den økte kostnaden det innebærer nå

2% 1% 2%

Det vil bli en ulempe i konkurransen

15%

Det vil ikke bli lønnsomt

16%

14

NLF-MAGASINET 2025 • NR. 2

18%

1% 1% 1%

Sjåførene ønsker/krever det ikke

14% 14%

Det er for høy innkjøpspris og for dårlige støtteordninger til kjøp

Usikre priser på energi (strøm/hydrogen/gass)

1%

3%

16%

5%

For dårlige muligher til å lade eller fylle

22% Kjenner lite/ikke til Enovas støtteordninger for tunge kjøretøy

0% 1% 1% 0% 5% 6%

Annet

Andel av bilparken med ikke-fossil drivlinje 1,4%

Hvor blir det av sjåførene?

trekker å ansette erfarne folk, men det gir ingen løsning på lang sikt. En av transportnæringens største utfordringer er

20%

0,9%

0,1% 0,1% 0,6%

2020 Gass (alle typer)

0,1% 0,1% 1,2%

2021 Batterielektrisk

0,1% 0,4%

4,9%

2,4%

1,2%

2022 Hydrogenelektrisk

2023

2024

26% 25%

Kom til dekket dashbord:

Ferdigspekket Actros med kort leveringstid.

Ønsker du deg en komplett bil til fast pris med kort levering?

Nå har vi flere Actros Startklar for umiddelbar levering, samt flere tilsvarende i produksjon med enten skap, krok eller tipp. Startklar-bilene har riktige spesifikasjoner og utstyr for norske transport- og anleggsfirmaer, samt komplette løsninger for finansiering og service. Vi har utstyrt bilene med funksjonene de fleste ønsker seg, og krydret dem med litt ekstra som du ikke visste at du ønsket deg. Nå får du dessuten diagnosesystemet Uptime inkludert i tre år, hvis du kjøper ny Mercedes-Benz lastebil i 2025.

Les mer på Startklar.no og boslb.no

EU:

FORLENGER FRISTEN: Von der Leyen understreket behovet for å balansere klimamålene med Europas konkurransekraft og arbeidsplasser. Foto: Wikipedia Creative Commons

EU gir bilindustrien mer tid til å oppfylle utslippsmål EU-kommisjonen har besluttet å gi bilprodusentene tre år ekstra for å oppfylle de strenge CO2-utslippskravene som trer i kraft fra 2025. Dette ble kunngjort av EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen etter et møte med bilindustrien i Brussel.

TEKST: Elisabeth Nodland

Dette skriver Bilnytt.no på sine nettsider.

I stedet for å måtte etterleve De såkalte CAFE-målene årlig fra 2025, slås utslippskravene for 2025, 2026 og 2027 sammen til én periode. Dette gir bilprodusentene mer fleksibilitet til å unngå milliardbøter, samtidig som de fortsatt må nå de vedtatte målene.

16

NLF-MAGASINET 2025 • NR. 2

Vedtaket anses som en «quick fix» for industrien og skal presenteres denne måneden. Disse reglene innebærer at bilprodusenter som ikke oppfyller utslippskravene fra 2025, risikerer milliardbøter hvert år. ACEA, den europeiske bilprodusentforeningen, har tidligere anslått at bøtene kunne nå opptil 16 milliarder euro.

Styrker konkurransekraften

EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen har understreket at det er viktig å balansere klimamålene med behovet for å bevare europeisk konkurransekraft.

På den ene siden er det behov for forutsigbarhet og rettferdighet for de som allerede har gjort jobben med å redusere utslippene, men på den andre siden er det nødvendig å ta hensyn til utfordringene som bilindustrien står overfor i dagens økonomiske situasjon.

Von der Leyen varsler også at EU vil

jobbe for å legge til rette for innovasjon og utvikling av selvkjøringsteknologi, samt styrke den europeiske batteriproduksjonen.

– Vi trenger at europeiske bilforsyningskjeder blir mer robuste, spesielt når det gjelder batterier. Her har vi en utfordring. Mens egen produksjon er i ferd med å oppskaleres, ser vi at importerte batterier er billigere. Vi kan ikke la elbiler bli dyrere, sier hun til Bilnytt.no.

Forventer at det på sikt også vil gjelde for lastebiler

Nyheten har allerede påvirket aksjemarkedet, der spesielt tyske bilprodusenter har sett en oppgang, med Volkswagen blant de som har steget mest. En handlingsplan for videre tiltak ble lagt frem for Europaparlamentet 5. mars.

Foreløpig vil dette gjelde for varebil, buss og personbil, men NLF forventer at dette også på sikt vil omfatte lastebil.

Ny leder:

Nordvik tar styringen i internasjonal transportkomité Dag Nordvik fra Norges Lastebileier-Forbund (NLF) er valgt til president i Kommisjonen for tekniske saker (CIT) i International Road Transport Union (IRU).

Han overtar etter Mårten Johansson fra Sveriges Åkeriföretag og vil lede kommisjonens arbeid de neste tre årene, frem til februar 2028.

VIKTIG BIDRAG TIL TRANSPORTSEKTOREN: Dag Nordviks innsats i CIT vil bidra til at viktige teknologiske og reguleringsmessige utviklinger tar hensyn til både norske og europeiske transportørers behov.

TEKST: Elisabeth Nodland

Med Nordvik ved roret vil NLFs medlemmer være sikret en sterk representasjon i den internasjonale diskusjonen om fremtidens tekniske løsninger innen veitransport. Hans innsats i CIT vil bidra til at viktige teknologiske og reguleringsmessige utviklinger tar hensyn til både norske og europeiske transportørers behov.

CIT – pådriver for tryggere og mer effektiv veitransport

Kommisjonen for tekniske saker (CIT) jobber med å gi anbefalinger om tekniske spørsmål for å gjøre godstransport og passasjertransport på vei tryggere, sikrere og mer effektiv. Dette arbeidet skjer i tett samarbeid med produsenter av tunge nyttekjøretøy og dekkprodusenter, hvor målet er å vurdere og implementere teknologiske utviklinger som kan forbedre drift, produktivitet, mobilitet, sikkerhet og miljøvern i veitransporten.

Blant de viktigste fokusområdene for CIT er reduksjon av karbonutslipp og støy, forbedring av drivstoffeffektivitet og vurdering av energibesparelser. I tillegg arbeider kommisjonen med optimalisering av kjøretøyers vekt og dimensjoner for å sikre best mulig kapasitet og produktivitet.

18

NLF-MAGASINET 2025 • NR. 2

NY LEDER: Mårten Johansson (midten), CTO i Sveriges Åkeriföretag, stiller ikke til gjenvalg som president for IRUs tekniske kommisjon etter 12 år. Dag Nordvik (t.h), fagsjef teknikk i NLF, overtar vervet for de neste tre årene, mens Peter Svenson, spesialist på teknikk og infrastruktur i Sveriges Åkeriföretag, blir ny visepresident. Foto: Finn Bjerremand, DTL

– En viktig rolle for norsk transportbransje

Jan-Terje Mentzoni, viseadministrerende direktør i NLF, understreker betydningen av at Nordvik nå tar plass som leder for CIT. – Dag Nordviks lange bakgrunn fra arbeid med slike spørsmål gjør ham godt

kompetent til å påta seg dette ansvaret.

Det er viktig for NLF at vår mann sitter tett på i IRUs organ for tekniske saker og kan sikre at våre medlemmers behov når det gjelder vekter og dimensjoner også får en viktig stemme internasjonalt i tillegg til at det arbeides godt med disse spørsmålene opp mot norske myndigheter.

Vi hjelper bedriften din med energisparing Hos oss får du tjenester som gjør en forskjell – både for miljøet og energikostnadene

fjordkraft.no/bedrift

Mobilitetspakken:

RISIKOKLASSIFISERING:

Til nytte eller bekymring?

I 2018 ble Forskrift om kontroll av kjøretøy langs veg innført i Norge. Denne forskriften regulerer kontroll av tunge kjøretøy og fastsetter et system for å klassifisere foretak etter risikonivå.

Hensikten er å sikre en mer treffsikker kontroll av foretak med høy risikoprofil. Forskriften bygger på rådsdirektiv 2014/47, som har som mål å øke trafikksikkerheten ved å rette kontrollressurser mot aktører med høy risiko, samtidig som aktører med lav risikoprofil skal kontrolleres sjeldnere.

TEKST: Elisabeth Nodland • en@lastebil.no

EUs arbeid med transportregistre startet allerede i 2009 med krav om nasjonale transportregister, hvor deler av informasjonen skulle være offentlig. I Norge er dette kjent som løyveregisteret, og oppdateringer i 2023 har ytterligere tilpasset det til EUs krav. For å muliggjøre informasjonsutveksling mellom medlemslandene, brukes European Register of Road Transport Undertakings (ERRU), som gir nasjonale myndigheter tilgang til data om transportører i andre land.

I 2016 ble det innført ytterligere krav gjennom direktiv 1071/2009, som stiller spesifikke krav til løyve og vandel for

transportforetak. Videre inneholder forordning 2016/403 en liste over 13 lovverk som graderer brudd etter hvor alvorlig de påvirker trafikksikkerheten. Formålet er å sikre en rettferdig vurdering av foretakene, gi et grunnlag for utvelgelse til kontroll og vurdere om innehaver av løyve innfrir vandelskravene til å drive transportvirksomhet.

Utfordringer med gjennomføringen

EU påla alle medlemsland å utvikle et system for risikoklassifisering, noe de også gjorde. I 2022 kom det imidlertid en

FIGUR 2: Gammel formel fra 2014/45 NLF mener den gamle formelen gir et unøyaktig grunnlag for risikovurdering

20

NLF-MAGASINET 2025 • NR. 2

FIGUR 1: Regelverk som er tilknyttet 2016/403 og hvem som kan kontrollere i Norge

felles formel for å beregne risikoprofil (2022/695) som skulle sikre en mer ensartet praksis. Resultatene fra kontroller registreres i et transportørregister og deles via ERRU, slik at landene lettere kan vurdere regelbrudd og velge ut hvem som skal kontrolleres. For eksempel kan en norsk kontrollør sjekke informasjon om en dansk transportør under en vegkontroll og bruke dette til å velge hvem som skal kontrolleres. Med andre ord er målet at det skal lønne seg å følge regelverket og koste dyrt å bryte det.

Men i praksis har det ikke vært så enkelt. Ifølge Klingsheim skulle man tro at systemet var på plass i 2025, men det er fremdeles utfordringer.

NLF har vært tett på prosessen og testet formelen for å se om den fungerer etter sin hensikt, men om den gir ønsket effekt, vil man først se etter en tid i bruk.

Det har i ettertid vist seg at norske myndigheter tolker formelen annerledes enn NLF. Da dette ble oppdaget, fikk

NLF i oppgave å ta kontakt med EU for en avklaring. I første svar fikk NLF medhold, men EU åpnet senere for at hvert land kan velge hvilken tolkning de følger.

Saken er fortsatt ikke løst, forklarer Klingsheim.

“

NLF mener at den nye EU-formelen ville gitt et mer balansert risikobilde

Norges spesielle utfordringer

Norge har en unik struktur for kontrollstasjoner, der en stor andel av kjøretøyene blir kontrollert når stasjonene er bemannet. I andre europeiske land er mobile kontrollstasjoner mer vanlig. Begge metodene for beregning av risikoprofil tar hensyn til dette ved å dele poengene på antall kontrollerte enheter.

FIGUR 3: Ny formel beskrevet i 2022/695.

NLF mener denne gir et mer reelt grunnlag for risikovurdering

Risikoprofilen graderes i fire trinn: Grønn (lav risiko), gul (middels risiko), rød (høy risiko) og grå (manglende data).

Grå foretak skal alltid prioriteres i en kontrollsituasjon.

– Med dagens norske tolkning av beregningsmetoden (den gamle formelen) ser vi at en mindre feil, som et defekt markeringslys, kan gi 30 poeng og raskt flytte et foretak fra grønn til gul kategori.

Dette betyr at halvparten av alle kontrollerte kjøretøy havner i gult segment, noe som kanskje ikke reflekterer den reelle risikoen. Vi får en «gul grøt» som svekker formålet med systemet, påpeker Klingsheim.

NLF mener at den nye EU-formelen ville gitt et mer balansert risikobilde.

Med denne metoden ville den samme

feilen kun gitt 10 poeng, noe som fortsatt ville holdt foretaket i grønn kategori.

Klingsheim mener derfor at ulik tolkning undergraver hensikten med å ha denne typen felles system.

– Slik det fungerer i Norge i dag, viser tallene at 70 % av de kontrollerte kjøretøyene på norske veier har middels eller høy risiko. Spørsmålet er om de 70 prosentene speiler hele sannheten, sier Klingsheim.

Hadde vi brukt den nye formelen, ville resultatet fortsatt ha vært 10 poeng, men risikoprofilen ville likevel vært grønn.

– Dette gir etter min mening et mer presist bilde av foretakets faktiske risiko.

Den nye beregningsmetoden skiller bedre mellom aktørene og gjør det lettere å prioritere riktig under kontrollene, sier Klingsheim.

Konsekvenser for transportnæringen

For transportørene er det avgjørende at risikoklassifiseringen oppleves som rettferdig og forutsigbar. Hyppige kontroller med små avvik kan bli en betydelig økonomisk belastning for aktørene.

– Transportbransjen er allerede preget av mange og kompliserte regelverk. Det er viktig at kontrollsystemet bidrar til å luke ut useriøse aktører, men det må ikke føre til urimelig byrde for de som driver lovlig, avslutter Klingsheim.

FIGUR 4: Figuren illustrere det nye trafikklyssystemet i den nye skalaen beskrevet i 2022/695

NLF-MAGASINET 2025 • NR 2

21

NLF-App: NLF 90 år:

FRA HEST TIL HESTEKRAFT:

19

5 02 –2 35

Veien mot NLF I en tid da hesten var selve symbolet på styrke og utholdenhet, vokste et yrke fram som skulle forme norsk transporthistorie. Vognmennene, med sine trofaste arbeidskamerater på fire bein, kjempet mot elendige veier og harde vintre for å frakte varer og mennesker trygt fram.

TEKST OG FOTO: Elisabeth Nodland

Vognmannsyrket fikk for alvor fotfeste på 1880-tallet, da politiet måtte godkjenne alle som ville drive fra en holdeplass i byen. Hestene og vognene ble inspisert to ganger i året, og kjøring av ved ble en viktig inntektskilde. Trondhjems Vognmannsforening, stiftet 5. januar 1888, ble landets første av sitt slag og la grunnlaget for dagens Norges Lastebileier-Forbund.

EN NY EPOKE: Norges første registrerte lastebil, innkjøpt av Schous Bryggeri i Oslo i mai 1900

Motorens inntog

Med den første bilen på norske veier i 1895, en Benz Phaeton, startet en ny tidsepoke. Til tross for folkets nysgjerrighet og begeistring, viste bilen seg for svak for landets bratte bakker. Likevel økte interessen for motoriserte kjøretøy, og snart begynte lastebilene å innta veiene. De første kom rundt 1908, men de var dyre og vanskelig å få tak i.

En ny transporthverdag

Etter første verdenskrig vokste lastebiltransporten raskt. Fra 1930 til 1939 doblet antall registrerte lastebiler seg, men det førte også til en brutal konkurranse der prisene ble presset så lavt at ingen kunne leve av det. Lastebileierne begynte å organisere seg, og foreninger dukket opp over hele landet.

NLF ser dagens lys

Den 23. mars 1935 ble Norsk Lastebileier-Forbund stiftet. Representanter fra Hamar, Fredrikstad, Tønsberg, Bergen, Trondheim, Ålesund, Drammen og Oslo

22

NLF-MAGASINET 2025 • NR. 2

NLF STIFTET 23. MARS 1935: Første rekke fra venstre: Edvin N. Juvik, Bergen, Frithjof Kristiansen, Oslo, Rolf B. Børresen, Oslo, Trygve Storm, Oslo og Inge Breistrand, Trondheim. Bakre rekke fra venstre: Eilert K. Bolstad, Bergen, Erling G. Lund, Drammen, Ole Olsen, Hamar, Elias Muri, Ålesund, Kristian Andersen, Tønsberg, Carl Buraas, Fredrikstad og Herman Ruud, Oslo.

samlet seg for å kjempe for bedre vilkår.

På stiftelsesdagen sendte de et telegram til regjeringen med et tydelig krav: All kommersiell lastebiltransport måtte reguleres.

Med pågangsmot og visjoner samlet

NLF raskt 500 medlemmer med til sammen 1 000 lastebiler. Veien mot regulering var lang, men forbundet la grunnlaget for en mer rettferdig og organisert transportnæring i Norge – en arv som lever videre i dag.

Trafikksikkerhet:

Kom deg ut raskt – Ikke v Røyken fyller tunnelen som en tett vegg, og sikten forsvinner på sekunder. Pulsen øker. Det er heldigvis bare en øvelse — men følelsen av panikk og hvor fort man mister retningssansen, er ekte. I en reell tunnelbrann gjelder det å reagere raskt og ta de riktige valgene. Når hvert minutt teller, kan det å vite hvordan du skal reagere være forskjellen på å komme seg ut i tide eller ikke.

TEKST OG FOTO: Elisabeth Nodland

For å styrke tunnelsikkerheten arrangerer Statens vegvesen (SVV) jevnlig brannøvelser med fokus på hva man skal gjøre ved uønskede hendelser i tunneler, spesielt i situasjoner som havari, trafikkork, ulykker og brann. 12. februar ble det holdt fagdag for kjøreskoler og transportnæringen i Sogn og Fjordane, der deltakerne først fikk en praktisk gjennomgang av nødssystemene, for deretter å oppleve en simulert tunnelbrann i Kjøsnestunnelen. Øvelsen var et ledd i Tunnelsikkerhetsforskriften (TSF), som ble innført i 2004 med mål om å sikre et minimumsnivå for trafikksikkerhet i tunneler. Den kom på plass som en respons på flere alvorlige tunnelbranner i Europa, blant annet Mont Blanc i 1999, Tauern i 1999 og Gotthard i 2001, der mange menneskeliv gikk tapt.

TETT RØYK: En røykfylt tunnel var en skremmende opplevelse

Flere tunnelbranner hvert år

Hvert år oppstår det i snitt 27 tunnelbranner i landets 1200 vegtunneler. Når en brann først bryter ut, er ulykkespotensialet enormt – og sekundene teller.

Statens vegvesens klare råd er enkelt: Kom deg ut så raskt som mulig! Ikke vent på redningsmannskapene, for i en tunnelbrann er det selvbergingsprinsippet som gjelder. Og husk, mobilen er ikke alltid

24

NLF-MAGASINET 2025 • NR. 2

PÅ PLASS: Både fylkesleder i NLF Sogn og Fjordane, Asgeir Gil, og regionsjef Jan Ove Halsøy deltok på brannøvelsen

ent på hjelp!

BRANNØVELSE: Alle kursdeltakerne ble fraktet til Kjøsnestunnelen i busser. Tunnelen var stengt mens øvelsen pågikk.

den raskeste løsningen. Bruk nødutstyret som finnes i tunnelen, som nødtelefoner og brannslokkingsapparater, for å varsle og få hjelp umiddelbart. Det kan være forskjellen mellom liv og død.

– Altfor ofte ser vi at personer som havner i uønskede situasjoner, som punktering eller lignende, først går ut av bilen for å undersøke hva som er galt, før de ringer en venn med mobilen. Dette må man slutte med umiddelbart. Det er Vegtrafikksentralen (VTS) som skal varsles.

Ved å løfte nødtelefonen i tunnelen får du førsteprioritet, kommer direkte i kontakt med dem, og de vet nøyaktig hvor du befinner deg. Slik kan nødvendige tiltak iverksettes raskt for å sikre både deg og andre trafikanter, sier brannvernleder i SVV, Kjetil Larsen.

Kom deg ut!

STOR ØVELSE: Brannøvelsen ble ledet av brannvernleder i Statens vegvesen, Kjetil Larsen.

Selvbergingsprinsippet handler om at du i en tunnelbrann eller ulykke må ta ansvar for din egen sikkerhet. Tunnelens sikkerhetsutstyr, som evakueringslys, nødutganger og brannskap, der for å støtte deg i en nødsituasjon — men det er opp til deg å handle raskt.

– Ved brann skal du komme deg ut

umiddelbart, uten å vente på hjelp.

Redningsetatene kan bruke lang tid på å nå frem. Om du kan, kjør ut av tunnelen og varsle møtende trafikk. Hvis det ikke er mulig å kjøre videre, stopp bilen på siden med nødblink på, forlat den, og følg skilting til nærmeste nødutgang, forklarer Larsen.

Han understreker viktigheten av å sette bilen så langt ut i siden som mulig, slik at den ikke sperrer for nødetatene.

– Siden stadig flere biler ikke har nøkkel, er det også en fordel om dere bare lar motoren gå når dere forlater bilen, slik at det er mulig å flytte den ved behov, sier Larsen.

Fjerning av brannslukningsapparat

Bruk av brannslukningsapparatet i tunnelen utløser automatisk en alarm hos Vegtrafikksentralen (VTS), som sørger for at tunnelen stenges, nødlys tennes og brannventilasjon aktiveres, selv om dette kan variere fra sted til sted. For tunneler som har digitale skilt installert, vil disse skrus på og varsle andre bilister om at de må snu og kjøre ut.

– Ved å bruke nødtelefonen i NLF-MAGASINET 2025 • NR 2

25

Trafikksikkerhet:

VARSLING: Når et brannslukningsapparat i en tunnel blir løftet fra veggen, kommer dette skiltet opp for å varsle andre bilister. Ikke alle tunneler har slik skilting.

tunnelen får du umiddelbar kontakt med VTS, som prioriterer slike samtaler og kan koble inn nødetatene direkte. Nødtelefonen er også nyttig ved behov for bilberging. Det er også viktig å være klar over at det vil være skilt som viser avstanden til nødutganger (om det er tilgjengelig) i begge retninger, og følg med på radioen for oppdatert informasjon ved en hendelse, forklarer Larsen.

NØDUTGANG: Kødannelse for å undersøke hvordan en nødutgang i en tunnel ser ut.

– Stopp betyr stopp!

Stoppsignal ved innkøring til en tunnel betyr ikke alltid at det er brann, men det er alltid en god grunn til at den stenges.

Flere tunneler er utstyrt med CO2målere, som måler graden av forurensning i tunnelen. Om verdiene kommer over et gitt nivå, vil ventilasjonen starte. Blir det for kritisk høyt, blir tunnelen automatisk stengt, og det har med sikkerheten å gjøre. Den vil bli stengt til luften der inne er tilstrekkelig god nok. Andre ganger stenges den på grunn av ulykker og brann.

– Jeg vil understreke hvor viktig det er å respektere stoppsignal før man kjører inn i en tunnel. Stopp betyr stopp, og det betyr at det er en alvorlig hendelse på veien. Vi har flere eksempler på bilister som trosser dette og til og med lurer seg forbi bomsperringer for å kjøre inn i tunnelen.

I verste fall kan de møte et inferno, som setter både liv og helse i fare. Dette vil du ikke frivillig kjøre inn i, advarer Larsen.

26

NLF-MAGASINET 2025 • NR. 2

GOD DELTAKELSE: Det var en god gruppe fra transportnæringen som deltok på øvelsen i Jølster.

Reell øvelse

Under brannøvelsen fikk alle kursdeltakerne muligheten til å teste nødutstyret i tunnelen og fikk bedre innsikt i hvordan det fungerer. Nødutgangen ble også utforsket, og til slutt ble tunnelen fylt med røyk. Øvelsen benyttet uskadelig teater-

røyk, men det ble ganske reelt og tett med røyk. Deltakerne fikk også se hvor raskt røyken forsvinner når brannventilasjonen settes i gang.

Alt i alt var det en svært nyttig dag, full av lærdom, selv om det er kunnskap man håper man aldri må bruke i praksis.

Automatiserte vaskeanlegg Manuelle vaskeanlegg Serviceavtale Kjemikalier

WESTMATIC FYLLER 50ÅR KONTAKT OSS FOR VÅRT JUBILEUMSTILBUD KUN FOR NLF Gjennom 50 år har vi utviklet våre automatiske vaskeanlegg for ikke bare møte, men overgå både krav og forventninger.

WWW.WESTMATIC.NO TEL 40 40 00 65

INFO@WESTMATIC.NO

Ung i transport:

Allerede som niåring bestemte Elina seg for å bli yrkessjåfør Som liten jente sto fremtidig yrkesvalg for Elina mellom frisør og lastebilsjåfør. Ni år gammel bestemte hun seg – det måtte bli lastebil. Og ikke nok med det, hun bestemte seg også for hvilken skole hun skulle gå på, og hvor den skulle være. Og slik ble det: Transport og logistikk (VG2) i Sogndal, etterfulgt av et 19-ukers kurs i Kaupanger. I dag ratter hun sin Scania i familieselskapet på Voss, hvor hun er femte generasjon i transportnæringen.

TEKST OG FOTO: Jan Egil Sandstad • janegils@live.no

Det måtte kanskje bli slik – det har vært Scania i mitt hjerte mye lastebil for Elina helt siden hun ble Selv om det finnes noen biler av andre født inn i Rogne-familien på Voss. merker også, er det mye Scania hos tran– Pappa hentet sportfirmaet på meg faktisk med en Voss. De fleste er Navn: Elina Rogne Scania på sykehuset til nytte, men det da jeg ble født, og er også noen eldre Alder: Akkurat fylt 21 år Scania har preget biler som er mest Bor: Hos pappa på Voss livet mitt siden den til stas. dagen, forteller EliHer finner vi tre Jobb: Kjører betongelementer, na.

Scania 143. Den distribusjonsbil m.m.

Hun forteller videene av disse har Arbeidsgiver: Olav Rogne AS re at tippoldefaren Elina fått et ekstra hennes drev melkegodt hjerte til – en Kjører privat: 2008 Saab 9-3 og kjøring med hest og V8 med rake rør, 2010 Volvo V70 D5 kjerre, og at det neste pipe og spjeld.

Sivil status: Har kjæreste, gift med år kan feires 120 år – Dette var den jobben med transport på første nye bilen til Voss. pappa, Torgils, I dag er Olav Rogsier hun. Nå blir ne AS et moderne transportselskap med den bare brukt om sommeren, som kose34 ansatte, distribusjonsbiler, krokbiler, bil. – Når jeg kjører denne, sitter jeg bare containerbiler og ulike semitrailere. og gliser og koser meg. Den har vært med Da Elina fylte 20 år, fikk hun på countryfestival i Seljord, til Stryn og NLF-medlemskap i bursdagspresang, og vognmannentreff på Magnor. På sistnevnhun er allerede tillitsvalgt i det lokale te kjørte pappa og jeg hver vår lastebileierlaget.

143, forteller Elina.

28

NLF-MAGASINET 2025 • NR. 2

TEMA I en serie artikler møter vi tungbilsjåfører under tretti år, blir litt kjent med dem, hører deres bakgrunn for yrkesvalget, hva de tror om fremtiden i transportnæringen og kanskje om de har tips til andre som vurderer dette yrket.

EGEN SPILLELISTE: Musikk i bilen er en viktig del av arbeidsdagen. Elina har laget sin egen spilleliste på Spotify – «Lastebilmusikk», hvor hun har samlet 488 favoritter.

NLF-MAGASINET 2025 • NR 2

29

Ung i transport:

Til daglig kjører Elina mest en 2016-modell Scania V8.

– Den har bare gått 580 000 kilometer, gliser hun. Jeg vil ikke kjøre ny bil, de har ikke like mye sjel. I bilen har Elina designet et eget lysskilt på bakveggen med girl power, V8 og Rogne Transport. Selvfølgelig er det skofritt og orden i bilen!

Startet med varebil Etter VGS og læretiden kjørte Elina varebil den første tiden.

– Dette var kanskje ikke drømmen akkurat, og det var litt kjipt, innrømmer hun.

“

Pappa hentet meg faktisk med en Scania på sykehuset da jeg ble født.

– I dag ser jeg at det var en plan med det hele, og at det var greit å vokse inn i jobben. Fra jeg var nitten år, ble det semi med kjøring av betongelementer for nabobedriften NOBI, Norsk Betongindustri. Jeg måtte raskt lære meg hvor jeg hadde bilen på veien, forteller Elina.

Hun forklarer at når det er opp mot femti tonn totalvekt og sytten og en halv meters lengde på svingete vestlandsveier, er det ofte lite klaring.

– Jeg elsker svingete veier og utfordringer, og hittil har det gått bra. Men jeg er tøff nok til å innrømme at jeg kan være «en pingle» på veien når det er glatt og krevende over fjellovergangene. For meg er respekt for vinteren, føret og kjøretøyet veldig viktig.

Stortrives i bilen

Elina foretrekker å sove i bilen hvis hun kan. – Her trives jeg og sover godt, forteller hun. Hvis jeg kan velge, sover jeg her hele uka. I kjøleskapet har jeg juice, energidrikk, pålegg og gjerne noen Fjordlandmiddager. Favoritten er Pasta Bolognese. Jeg har også kaffetrakter og

30

NLF-MAGASINET 2025 • NR. 2

GIRL POWER: Elina designet et eget lysskilt på bakveggen med girl power, V8 og Rogne Transport.

LYKKE: – En Scania med V8’er er livet, mener Elina

selvfølgelig mikrobølgeovn, så her savner jeg ingen ting.

– Når jeg er på veien forsvinner tankene og jeg er i min egen verden, sier Elina.

Men selvfølgelig har jeg mye kontakt med venner og kollegaer på telefon. Jeg spiller også mye musikk, og er spesielt glad i danseband som Ingemars, Vikingarna og Contrazt. Jeg har laget min egen spilleliste på Spotify – «Lastebilmusikk», hvor hun har samlet 488 favoritter.

Engasjert jente

På tross av sin unge alder har Elina allerede vist stort engasjement for yrket sitt.

I flere artikler i Bergens Tidende, Avisa Hordaland og Avisa Valdres har hun stått

frem og påpekt de elendige forholdene som sjåførene har. Få og skitne toaletter, manglende muligheter til å få tatt en dusj og vanskeligheter med å finne hvileplasser er noen av de sakene hun har frontet.

Elina liker å bruke sosiale medier for å fremme sjåføryrket og få frem at hun stortrives som jente i transportbransjen.

Hun innrømmer at det som ung og liten jente av og til kan bli en del blikk og kommentarer på jobb. De fleste er overrasket over at hun kjører så stort kjøretøy.

– Men dette tenker jeg ikke så mye over, det er jo min hverdag, sier hun. Jeg får kanskje mer tilbud om hjelp enn det gutta får, men det syns jeg bare er koselig, ler hun.

Mye bil og motor på fritiden også

Det er mye jobb og lite fritid i livet til Elina, men hun liker å være med venner når hun kan. – Når jeg kjeder meg, kan det være at jeg drar og vasker Scaniaen, monterer lys eller annet stæsj på den. Hun planlegger å pusse opp Saaben (mini-Scania) når hun får tid. Da er det kjekt å ha en onkel som har 10–12 Saaber å rådføre seg med. På sommerstid liker hun også å kjøre motorsykkel, en Honda CBF 500.

Fremtidsplaner

Elina synes livet er helt perfekt slik det er nå. – Jeg har nok lyst på familieliv etter hvert, men jeg vil aldri slutte å kjøre lastebil. Jeg bor hjemme så lenge jeg får lov, smiler hun. Jeg har lyst til å overta firmaet når den tid kommer, men det ligger langt frem. Jeg er stolt av Rogne-navnet og ønsker at firmanavnet skal leve videre. Å være lastebilsjåfør er ikke en jobb, det er en livsstil, sier Elina. Jeg anbefaler alle som er glad i bil og glad i å kjøre lastebil å bare gjøre det. Du vil ikke angre, avslutter den engasjerte Vossejenta.

FAKTA

BOR GJERNE I BILEN: Elina trives i bilen og forteller at dersom hun kan velge, sover hun gjerne der hele uka. – Bilen er min heim og friplass, sier Elina.

• En ny IRU-rapport viser at mangelen på sjåfører for lastebiler og busser i Europa er i ferd med å komme ut av kontroll, drevet av økt transportetterspørsel og en aldrende sjåførstand.

• Ifølge rapporten er det i dag mellom 380 000 og 425 000 ubesatte lastebilsjåførstillinger i Europa.

• Etterspørselen etter yrkessjåfører økte med 44 prosent fra januar til september i år, i de seks landene IRU har studert.

• Lastbiler transporterer 75 prosent av Europas gods i volum og 85 prosent av bedervelige, høyverdige og medisinske varer, som vaksiner og mat.

• Uten yrkessjåfører vil Europas økonomi, sosiale mobilitet og klimaplan stoppe opp.

• Hele Europa lider av sjåførmangel. I Norge alene er det behov for rundt 2 500 nye sjåfører hvert år frem mot 2030.

• Rekruttering er en av de viktigste faktorene for å få gjort noe med sjåførmangelen.

NLF-MAGASINET 2025 • NR 2

31

Nyansettelser:

NLF styrker medlemservicen Norges Lastebileier-Forbund (NLF) tar nye grep for å forbedre oppfølging av medlemmene.

Med et utvidet team og nye tiltak på plass, styrker organisasjonen sitt fokus på å tilby støtte og veiledning i bransjen.

TEKST OG FOTO: Elisabeth Nodland

Nylig har NLF ønsket velkommen en ny medarbeider som vil bidra til å forsterke brukerstøtten, og samtidig innført en felles kontaktkanal for enklere og mer oversiktlig kommunikasjon.

NLF mottar daglig en rekke henvendelser fra medlemmene, og mange har trolig allerede vært i kontakt med enten bedriftsrådgiver Jørn Henrik Andersen eller administrasjonskonsulent Hege Anita Gaaskjølen for å få svar på ulike spørsmål.

BRA TEAM: Med den nyeste utvidelsen har NLFs medlemsteam vokst til tre dedikerte medarbeidere. Fra venstre: Kim Søyland-Lier, Jørn Henrik Andersen og Hege Anita Gaaskjølen.

Bedre tilgjengelighet

Forsterket team

I november fikk teamet enda en dyktig medarbeider da Kim Søyland-Lier ble ansatt som ny rådgiver for brukerstøtte og

“

NLF mottar daglig en rekke henvendelser fra medlemmene.

medlemsservice. Med bred erfaring og solid teknisk kompetanse blir hun en verdifull ressurs for organisasjonen.

Kim startet sin karriere som kokk, men har de siste årene jobbet innen IT-support og servicebransjen. Hun har en bachelor

32

NLF-MAGASINET 2025 • NR. 2

NYANSATT: Kim Søyland-Lier vil ha hovedansvaret for brukerstøtten knyttet til Taco Online

i anvendt datateknologi fra OsloMet og har tidligere hatt roller innen teknisk støtte hos Sporveien, Computanse og Visma.

– Med erfaring fra en rekke ulike systemer er Kim godt rustet til å hjelpe medlemmene med deres tekniske utfordringer, sier administrerende direktør i NLF, Knut Gravråk.

Med den nyeste utvidelsen har NLFs medlemsteam vokst til tre dedikerte medarbeidere. Jørn Henrik Andersen besvarer en rekke ulike spørsmål fra medlemmene, men har hovedansvaret for saker knyttet til Kvalitet og miljø på vei (KMV). Hege Anita Gaaskjølen håndterer medlemsservice, brukerstøtte og fakturering, mens den nyeste tilskuddet, Kim Søyland-Lier, vil ha hovedansvaret for brukerstøtten knyttet til Taco Online.

For å gjøre hverdagen enklere for medlemmene har NLF også lansert en felles e-postadresse for alle medlemsrelaterte spørsmål. Dette bidrar til raskere og mer oversiktlig hjelp.

Med et styrket team og forbedret kontaktflyt tar NLF nok et skritt mot å tilby enda bedre service til sine medlemmer.

Har du spørsmål eller trenger hjelp?

Send en e-post til support@lastebil.no – vi er her for deg.

Lade tungbil?

circlek.no/tungbillading

34

NLF-MAGASINET 2025 • NR. 2

DREAMLINE: En strøken Scania 770 S fikk mye oppmerksomhet da den ble stilt ut under Kjetting NM den 7. mars.

Foto: Jan Egil Sandstad

NLF-MAGASINET 2025 • NR 2

35

Økte vekter og dimensjoner:

NLF ADVARER:

– Ikke la denne muligheten gå tapt NLF har i over ti år kjempet for økte vekter og dimensjoner på lastebiler. Til tross for positive konklusjoner fra TØI og målrettet arbeid fra NLF, er mange skuffet over Statens vegvesens høringsforslag, som utelukker flere viktige vektøkninger.

TEKST OG FOTO: Elisabeth Nodland

Nå ber NLF myndighetene gripe sjansen til å gjennomføre tiltak som både er økonomisk og miljømessig fornuftige, og som raskt kan bidra til utslippskutt i transportnæringen.

Etter en årelang prosess som har pågått under flere samferdselsministere og vegdirektører, venter nå Norges Lastebileier-Forbund (NLF) på myndighetenes vurdering av høringssvarene i saken om økte vekter og dimensjoner.

Et hensiktsmessig tiltak

Høsten 2023 publiserte TØI en rapport som konkluderte med at økte vekter og dimensjoner på lastebiler er både økonomisk og miljømessig fornuftig – en konklusjon som bekrefter det NLF lenge har påpekt. NLF har tidligere uttalt at med denne rapporten bør debatten om hvorvidt økningen er hensiktsmessig, anses som avsluttet.

Som et resultat av målrettet arbeid og TØI-rapportens funn sendte Statens vegvesen (SVV) i august 2024 ut på høring et forslag om å øke tillatt totalvekt for visse vogntog på utvalgte veier.

Skuffet

Da høringsforslaget ble kjent, uttalte NLFs administrerende direktør, Knut Gravråk, at mange var skuffet – særlig

36

NLF-MAGASINET 2025 • NR. 2

ET RIKTIG TILTAK: NLF minner om at i den pågående grønne omstillingen innen transportnæringen er økte vekter og dimensjoner et enkelt tiltak som umiddelbart kan bidra til betydelige utslippskutt. Foto: Jan Egil Sandstad

over at singelbiler, uavhengig av antall aksler, ikke fikk mulighet til å kjøre med økte vekter.

Forslaget fra Statens vegvesen vakte oppsikt fordi det utelukket en økning i vekten til 28 tonn for konvensjonelle 3-akslede lastebiler og mange andre kombinasjoner. Dette til tross for at det allerede er tillatt med høyere vekter for el-lastebiler selv om bruer og veier ser ikke forskjell på drivstoffet!

I tett dialog

NLF har både i flere møter med vegvesenet og i sitt høringssvar argumentert kraftig for vårt syn, men saken har tatt tid å bli videre behandlet hos Statens vegvesen.

Fagsjef i NLF, Dag Nordvik, forteller at han jevnlig er i kontakt med saksbehandler og at saken nå er til intern høring i Statens vegvesen og Vegdirektoratet.

– Utfallet er fortsatt uklart, både når det gjelder endringer i bruksforskriften og den endelige beslutningen. Vi har bedt om høringsoppsummeringen samt forslaget som skal legges frem for Samferdsels-

departementet, men har ennå ikke mottatt noe, sier Nordvik.

Han frykter at det kun vil komme små endringer uten reell effekt – noe han mener vil være en tafatt tilnærming. – Uansett vil vi fortsette arbeidet på alle mulige fronter. Det handler om aldri å gi seg, avslutter Nordvik.

Ber Statens vegvesen gripe muligheten

NLF-direktør Knut Gravråk har gjentatte ganger påpekt at dette enkelt kan løses av myndighetene med et pennestrøk ved å omklassifisere veiene.

Han understreker at i den pågående grønne omstillingen innen transportnæringen, er dette et enkelt tiltak som umiddelbart kan bidra til betydelige utslippskutt.

Gravråk håper nå at Statens vegvesen griper denne muligheten til å gjennomføre tiltak som virkelig vil gjøre en forskjell for den eksisterende bilparken.

– Hvis myndighetene mener alvor med klimamålene sine, har de ikke råd til å la den lavthengende frukten henge og råtne, avslutter han.

VIANOR VINTERDEKK 2025

Nå starter vi høstens lastkampanje!

Lastkampanje vinterdekk!

Bestill nå fra vårt brede dekkutvalg for å sikre deg produktene du ønsker til de beste prisene.

Som NLF medlem får du spesialpriser på hele vårt sortiment.

Hakkapeliitta Truck F2

Hakkapeliitta Truck E2

Hakkapeliitta Truck D

Vennligst ta kontakt med din lokale Vianor avdeling for en hyggelig handel. Tlf: 915 11 500.

Nærmeste verksted finner du på www.vianor.no/verksteder

Vianor.no

R-Truck Trailer

Bedriftsbesøk i Sogn og Fjordane:

Nistad Transport planlegger både ladestasjon og døgnhvileplass PÅ BESØK: Regionsjef Jan Ove Halsøy (t.h) var med for å besøke Nistad Transport. Her nyter de sol og utsikten over det som forhåpentligvis blir nye døgnhvileplassen.

I februar tok Norges Lastebileier-Forbund (NLF) turen til M. Nistad AS for å bli bedre kjent med den tradisjonsrike transportbedriften, som siden oppstarten i 1967 har bygd opp et solid omdømme blant kunder og myndigheter. Med store tomtearealer tilgjengelig og god beliggenhet til E39, har de ambisiøse planer fremover.

TEKST OG FOTO: Elisabeth Nodland • en@lastebil.no

M. Nistad AS ble grunnlagt av Magnus Nistad i 1967 med en enkelt lastebil og en stor dose pågangsmot. Det familieeide aksjeselskapet startet som en liten lokal transportør, hvor Magnus selv sto for både kjøring og drift. Det begynte med en enkel melkerute i Gaular kom-

38

NLF-MAGASINET 2025 • NR. 2

mune, og over årene har bedriften vokst jevnt og trutt, utvidet sitt areal for å imøtekomme økende etterspørsel, og i dag har Nistad Transport en moderne flåte og et team av dedikerte medarbeidere som sikrer pålitelig transport av høy kvalitet.

Viktig for lokalsamfunnet

Bedriften holder til på Sande i Sunnfjord, som ligger midt i Sogn og Fjordane, og har rundt 40 biler. I all hovedsak driver selskapet med distribusjon. Den største delen av bilparken benyttes til langtransport, mens resten frakter varer lokalt i eget fylke. På kundelisten står Nortura, Tine, Felleskjøpet, Nordfjord Kjøtt, Hansa Borg, Norgesgruppen og Coop.

For å dekke markedets behov bestemte de seg for å utvide med en ny terminal, som ble åpnet i 2018. Den nye terminalen ligger bare et steinkast fra administrasjonsbygget og den gamle terminalen.

Den inneholder kjølerom og fryserom

VETERANBILER: I den gamle terminalen står en samling med flotte veteranbiler og lastebiler.

GJØR JOBBEN: Den nye terminalen er på litt over 2000 kvadratmeter og har god plass til lasting og lossing.

Arne Nistad forteller at arbeidet med å laste og losse har blitt mye enklere.

EN GOD PLAN: Administrerende direktør i Nistad Transport, Arne Nistad, viser frem plantegningene og tomta til den nye døgnhvileplassen.

med plass til 600 paller, samt et frysehotell.

ler med seks ladere på 500 kW, og når SVV lyser ut døgnhvileplasser mellom Lavik og Førde, er han klar for å slå til.

– Vi har en god plassering i forhold til E39, og vi er allerede godt i gang med prosjektene. Vi håper å starte opp innen sommeren 2025.

– På sikt håper vi også å få på plass en fyllestasjon for biogass, sier han, og viser omtrent hvor på tomta den kan plasseres.

Måtte utvide

Administrerende direktør Arne Nistad gir undertegnede en rundtur i det 2000 kvadratmeter store bygget, og flere steder står varer klare for henting.

– Alt har blitt mye enklere etter at vi fikk på plass den nye terminalen. Nå har vi muligheten til å losse og laste under tak, og kan håndtere flere biler samtidig, forteller Nistad.

På den ene langsiden er det også fem lastedokker som gjør arbeidsflyten mer effektiv.

– Før måtte bilene stå i kø for lasting og lossing, noe som både var tungvint og trafikkfarlig, forteller Nistad.

I tillegg til terminalen har de verkstedhall, smørehall, vaskehall og eget drivstoffanlegg.

Nye store planer TRUCKLADING: Arne Nistad har planer om å bygge en stor ladestasjon på tomta. Planen er å starte byggingen sommeren 2025, og her skal det plasseres seks hurtigladere.

Arne er ikke den som sitter i ro, og det er stadig nye prosjekter på gang. De har fremdeles store arealer på eiendommen som de har planer om å utnytte. Nå er planen å bygge en ladestasjon for tungbi-

Historisk sus

Turen fortsetter til den gamle terminalen, hvor administrasjonen og verkstedet fortsatt holder til. Her jobber en ekte lastebilfamilie med sønnene Trond Eirik og Ingar, samt kona Reidun, i tillegg til rundt 70 ansatte.

Stedet er fylt med historie, med veteranbiler og gamle lastebiler som hver forteller sin unike historie.

Historien om Nistad Transport viser ikke bare at de har lang erfaring i bransjen, men også at de kontinuerlig arbeider med å forbedre seg og tilpasse seg nye krav og forventninger.

I 2022 omsatte Nistad for 130 millioner kroner, og familiebedriften vil trolig fortsette inn i fremtiden.

NLF-MAGASINET 2025 • NR 2

39

Jubilanter

Fødselsdager i mars 85 år

70 år

30. Johan Nyland, 2340 Løten 30. Sigurd Hundsnes, 5533 Haugesund 30. Albert Holmen, 9615 Hammerfest

5.

6.

15.

16.

Håkon Sørland, 6774 Nordfjordeid Elias Måseidvåg, 6036 Mauseidvåg Palmer Berntsen, 9309 Finnsnes Dag Henning Hermansen, 3825 Lunde

80 år 1.

1.

2.

7.

16.

Odd Egil Lunde, 2022 Gjerdrum Kjell Sund, 3427 Gullaug Sverre Borud, 1900 Fetsund Ottar Ulset, 6674 Kvisvik Jon Kjosås, 5600 Norheimsund

75 år 7.

12.

12.

13.

14.

27.

Torgeir Eriksen, 5225 Nesttun Martin Hunn, 1655 Sellebakk Aage B. E. Nakken, 6300 Åndalsnes Arnfinn Bakken, 9517 Alta Ole Johannes Stavrum, 7620 Skogn Tor Sørhus, 5576 Øvre Vats

60 år 1.

6.

9.

10.

13.

16.

18.

22.

24.

Trond Helge Johnsen, 2320 Furnes Thor E. Grotle, 3678 Notodden Bjørn Tore Lindberg, 2409 Elverum Vidar Tollefsen, 1484 Hakadal Knut Henning Ruud, 2120 Sagstua Stein Helge Kaxrud, 1401 Ski Tormod T. Felle, 4865 Åmli Knut Olsby, 2851 Lena Leif Egil Larsen, 2840 Reinsvoll

17. Stig Vidar Johannessen, 2320 Furnes 24. Kari-Anne Simarud, 3516 Hønefoss 27. Arngrim Molberg, 9046 Oteren

40 år 7. Martin Grødum, 4760 Birkeland 19. Arnstein Belle 21. Runar Jensen-Tveit, 4846 Arendal

30 år 12. Åge Engh Rønning, 2324 Vang på Hedmarken 12. Fredrik Skog, 9415 Harstad 27. Silje Knudsen Skarsbakk, 7068 Trondheim

50 år 10. Stein O. Kristensen, 7560 Vikhammer 16. Øystein Naustdal, 6770 Nordfjordeid

Fødselsdager i april 90 år 4.

9.

Ola E. Molstad, 2316 Hamar Oddvar Sørdahl, 7170 Åfjord

85 år 2.

Inge Mikkelborg, 8657 Mosjøen

80 år 1.

7.

11.

15.

18.

22.

Kåre Nordli, 2817 Gjøvik Roar Nordnes, 2034 Holter Jarl Hagland, 5519 Haugesund Ragnar Strømmen, 3629 Nore Kjell-Arne Schjørn, 2615 Lillehammer Lars Aagre, 4876 Grimstad

75 år 10. Vidar Rugsveen, 2836 Biri 14. Willy Hoel, 1815 Askim 14. Stein Erik Fallan, 7074 Spongdal

40

NLF-MAGASINET 2025 • NR. 2

16.

25.

27.

28.

Jens Egil Sætran, 6570 Smøla Helge Floor, 2335 Stange Nils Einar Kleven, 6522 Frei Stein Hagen, 2866 Enger

28. Stein Johnsen, 3234 Sandefjord 28. Sjur Lode, 4350 Kleppe

50 år

22. Per Anders Lund, 2850 Lena 27. Poul Van Der Werve, 2080 Eidsvoll 30. Per Kristian Høyum, 1408 Kråkstad

1.

10.

17.

19.

20.

60 år

30 år

1.

2.

7.

10.

7. Vegard Lid Rogne, 5707 Evanger 14. Lars Oskar Hasle Sundby, 3229 Sandefjord 27. Per Inge Svalland, 5419 Fitjar

70 år

Jan Steinar Nylund, 9990 Båtsfjord Håvard Bjørnestad, 6958 Sørbøvåg Harald Lysaker, 3055 Krokstadelva Karl Øyvind Lomundal, 7200 Kyrksæterøra 14. Lasse Bjørling, 1605 Fredrikstad 20. Aage Mjeldheim, 5174 Mathopen 23. Dan Sollie, 1900 Fetsund

Roger Nilsen, 8680 Trofors Lars Gihle, 2850 Lena Anita Kaasa, 3677 Notodden Lars Even Stokke, 6240 Ørskog Kjetil Borlaug, 5918 Frekhaug

25 år 23. Andrine Bjerke Andreassen, 1640 Råde

90 04.04

Ola Erik Molstad, 2316 Hamar Ola Erik startet sin karriere som lastebilsjåfør allerede som 18-åring i 1953. Den første lastebilen han satte seg bak rattet på var en Mercedes, og han begynte å kjøre for landbruket og for Vegvesenet. Gjennom årene utviklet virksomheten seg, og i dag består flåten av 12 biler og de driver forskjellige typer kjøringer knyttet til landbruk og renovasjon. Ola Erik har alltid hatt et sterkt engasjement for yrket sitt, og han har vært aktiv i NLF-styret lokalt. I dag er Ola Erik pensjonert, men han er langt fra inaktiv. Hans store hobby har alltid vært bier og honning, en interesse han har hatt i mange år. Nå som han har mer fritid etter at han har lagt lastebilen på hylla, har han fått enda mer tid til å dyrke denne hobbyen.

50 16.03

Øystein Naustdal, 6770 Nordfjordeid Etter å ha fullført maskin- og mekanikererlinja, gikk Øystein rett ut i arbeidslivet. Allerede i ung alder begynte han å jobbe i familiebedriften, der han startet som lastebilsjåfør i 1993. Hans første lastebil var en MAN, brukt til distribusjonskjøring. I dag driver han med termotransport og har bygget opp en imponerende bilpark bestående av 20 lastebiler med hengere og traller – totalt 37 enheter. For Øystein er det lastebiler som står i fokus, og det blir lite tid til andre hobbyer ved siden av.

50 17.03

Stig Vidar Johannessen, 2608 Lillehammer Stig Vidar startet sin karriere som lastebilsjåfør i 1996, bak rattet på en god, gammel Volvo FL10 til kranbilkjøring. I dag eier han syv biler, men har ikke kjørt aktivt siden 2009. Siden den gang har han jobbet på kontoret i samme bransje, og er nå avdelingsleder med ansvar for den daglige trafikkstyringen og logistikken – hovedsakelig knyttet til kranrelaterte oppdrag. Sommeren 2021 slo han seg sammen med Tord Lindstad og startet T.L Gruppen. Sammen har de bygget opp T.L Kran, som i dag har 10 ansatte. På fritiden liker Stig Vidar å fiske, reise og drive med hobbysnekring.

Bli Fair Transportbedrift i dag! www.fairtransport.no

NLF-MAGASINET 2025 • NR 2

41

Vinterdrift:

Hardangervidda forbereder seg på økt trafikk Når Lærdalstunnelen nattestenges i 2026, vil Hardangervidda få en kraftig økning i trafikken — særlig av sjåfører uten erfaring med fjellets krevende vinterforhold. Brøytemannskapet står klare til å gjøre veien trygg, men roper varsku: Flere ressurser trengs for å holde veien åpen og sikre god flyt gjennom vær og vind.

TEKST OG FOTO: Elisabeth Nodland • en@lastebil.no

Vinterne på Hardangervidda kan være nådeløs, spesielt med tanke på den tøffe værsituasjonen og de utfordrende nedfartene mot Måbødalen og videre ned mot Eidfjord. Vinterdriften er krevende, og brøytemannskapet er heltene som sørger for at veiene forblir farbare og trygge, uansett vær.

Nattestenger Lærdalstunnelen

Regionsjef Jan Ove Halsøy tok initiativ til et møte med Statens vegvesen (SVV)

og brøytemannskapet på Hardangervidda for å få innblikk i deres arbeidshverdag og diskutere hva nattestengingen av Lærdalstunnelen kan bety for den økte trafikken over fjellet. Med seg hadde han NLFs bedriftsrådgiver Heidi Rudaa og stortingspolitiker Liv Kari Eskeland (H), som sitter i transportkomiteen.

Nattestengingen av Lærdalstunnelen fra sommeren 2026 for en omfattende oppgradering kan by på store utfordringer, spesielt vinterstid.

LIVSSTIL: Kjell Gunnar forteller at brøyting er en livsstil. Han har brøytet Hardangervidda i fire år, og i vinterhalvåret bor han delvis på Haugastøl, hvor det finnes gode bofasiliteter for de ansatte.

42

NLF-MAGASINET 2025 • NR. 2

MED PÅ BRØYTETUR: Her står brøytebilene klare til å ta oss med på tur de fire fresere.

e fire milene fra Leiro til Haugastøl. De har per i dag fire brøytebiler og

HVERDAGSHELTER: Fra venstre: Per Ove Jonassen, Karoline Tangen Øen og Kjell Gunnar Myhren danner et sterkt team. De delte sine erfaringer fra å brøyte på Hardangervidda. Per Ove har vært med på brøytingen i 21 år, og den innsatsen de alle tre legger ned, fortjener stor anerkjennelse.

Statens vegvesens (SVV) brøytestasjoner ligger i Leiro og på Haugastøl, med en avstand på fire mil mellom dem. Hver vinter, når værforholdene blir som mest ekstreme, må trafikken ledes i kolonne for å sikre trygg ferdsel.

– Dette er en svært viktig transportkorridor mellom øst og vest, og stengingen vil føre til økt trafikk over Hardangervidda, sier Svenn Egil Finden, avdelingsdirektør drift og vedlikehold i SVV.

Bekymret for økt antall uerfarne sjåfører

NLF ser dette som en stor utfordring og samarbeider med Statens vegvesen for å sikre tilstrekkelige ressurser til å opprettholde åpne veier og god regularitet, selv ved økt trafikk.

– Jeg er ikke så bekymret for at vi får flere vogntog over fjellet, men heller for økningen av yrkessjåfører som ikke er vant til å kjøre her. Det er en kjensgjerning at flere frykter nedkjøringen til Måbødalen og derfor velger andre ruter – spesielt utenlandske sjåfører. Med nattestengingen blir de imidlertid tvunget til å kjøre over Hardangervidda, forklarer Finden.

Forberedelser og tiltak pågår

IMPONERT: Stortingspolitiker Liv Kari Eskeland syntes det var både interessant og spennende å bli med på brøytetur, få snakke med folk og få innsikt i hva de driver med.

NLF-MAGASINET 2025 • NR 2

43

Vinterdrift:

allerede. Ett eksempel er installasjonen av dekkvarmescannere som identifiserer kjøretøy med overopphetede bremser, slik at de kan pålegges ventetid før de kjører ned Måbødalen. SVV vurderer også å flytte kontraktsgrensene fra bommen på Leiro og ned til Måbødalen for å sikre en mer helhetlig drift av strekningen. Bedre varslingssystemer for værprognoser vil også være nyttige, spesielt med tanke på å forutsi eventuell stenging av Hardangervidda.

Ber om to ekstra brøytebiler

SVV signaliserer behovet for et par ekstra brøytebiler — et behov som eksisterer uavhengig av stengingen av Lærdalstunnelen.

– Hardangervidda er 40 km lang, og under kolonnekjøring ville to ekstra brøytebiler vært svært nyttige. Det tar opp mot 1,5 time å krysse fjellet i kollonne, og forholdene kan endre seg raskt. Flere brøytebiler ville bidratt til å håndtere de mest utsatte områdene og redusert nedetiden, sier Finden.

Ifølge kontrakten må Lærdalstunnelen holdes åpen om Hardangervidda stenges i løpet av nattestengingen. Derfor vil to ekstra brøytebiler være en beskjeden investering sammenlignet med kostnadene ved å holde tunnelen åpen og konsekvensene det vil ha for arbeidet der.

Det er i tillegg beregnet store økonomiske tap for næringslivet i Aurland, Flåm og Lærdal — anslått til opptil 10 milliarder kroner i oppgraderingsperioden.

– Det er derfor viktig å unngå unødvendige forsinkelser. Været rår vi ikke over, men med flere ressurser til brøytemannskapet på Hardangervidda kan vi redusere stengninger og sikre bedre trafikkflyt, sier Finden.

Eskeland noterte under møtet og har i ettertid bedt statsråden redegjøre for trafikkfordeling og ekstra beredskapstiltak, inkludert brøyting, vedlikehold og trafikksikring, ved nattestengingen av Lærdalstunnelen i 2026.

– Må ha respekt for jobben som gjøres

Mens de forbereder seg på økt trafikk over Hardangervidda, går arbeidsdagen

44

NLF-MAGASINET 2025 • NR. 2

GJØR JOBBEN: En god freser gjør en god jobb for å holde veien over Hardangervidda fri for snø.

kom, men nå er det nesten fraværende. I dag er det brøytebilene som må vike, forteller Finden. Han beskriver hvordan sjåførene ofte sitter med hjertet i halsen når vogntog suser forbi i høy hastighet.

– Hvis næringen har blitt så travel, er det uheldig. Samtidig tror jeg vi ser en ukultur, sier Finden.

Gjengangere

ORIENTERING: Svenn Egil Finden, avdelingsdirektør drift og vedlikehold i SVV forteller hva de trenger av utstyr og hvordan de skal møte ø

sin vante gang på fjellet. På en solfylt dag som denne er det rom for å dele historier fra hverdagen — en ærlig beretning om krevende arbeidsforhold og endrede tider.

– Brøytemannskapet får kanskje ikke alltid den anerkjennelsen de fortjener for den viktige jobben de gjør. Til tross for deres innsats, får de urettferdig kritikk fra enkelte transportselskaper som mener vinterdriften er for dårlig — når det ofte handler om å tilpasse kjørestilen til krevende vær- og føreforhold, sier Finden.

Han bekrefter at det til tider er ganske røffe kommentarer og i enkelte tilfeller har brøytebilsjåførene blitt truet.

Før stoppet vogntogene når brøytebilen

Han forklarer at enkelte selskaper skiller seg ut i kritikken, og at de har hatt dialog med disse. – Vi kontakter alltid selskapet, ikke hver enkelt sjåfør, understreker han.

Finden mener det er blitt for lett å skylde på brøytemannskapet når veiene ikke er perfekte. – Tidligere forsto man at fjelloverganger krever mer aktsomhet enn veiene i lavlandet, men den holdningen virker å ha endret seg, sier han.

Han reagerer også på den raske spredningen av negative kommentarer på sosiale medier, ofte uten grunnlag: – Vi må respektere hverandres roller på veien. Respekten for brøytemannskapet ser ut til å ha forsvunnet, og det er på tide å anerkjenne innsatsen de legger ned for at alle skal komme trygt fram.

NLF tar disse tilbakemeldingene på alvor. Regionsjef Jan Ove Halsøy oppfordrer medlemmene til å vise respekt for hverandre og understreker viktigheten av at lastebileierne gir sjåførene nok tid til å utføre oppgavene sine, samt rom for uforutsette forsinkelser på veien.

Helt ny alkolås fra ALÅS • Helt ny teknologi • Onlineløsning med blåsehistorikk • Datalagring • Varslinger • Ingen analyseringstid • Veldig kort oppvarmingstid • Tidsintervall opp til 3 timer • App

NLF-TILBUD: 35% på enheten 50% på serviceavtale

Trafikksikkerhet:

DYR VEG: De høye bomsatsene fører til at transportkjøper pålegger transportbedriftene å ta veger som ikke er bomlagte, som både tar lenger tid og utfordrer trafikksikkerheten. Foto: Nye Veier

Økte bomsatser fører til større klimautslipp og dårligere trafikksikkerhet Økte bomtakster mellom Kristiansand og Røyskår fører til at transportkunder pålegger transportørene å kjøre omveier som er mindre egnet for tungtransport for å unngå bomutgifter. Det utfordrer trafikksikkerheten og fører til høyere klimautslipp.

TEKST: Elisabeth Nodland

veier enn NLFs medlemmer. De økte utgiftene skal uansett viderefaktureres kundene. Problemet er at de økte kostnadene

“

– Hvis dette mønsteret fortsetter helt til Ålgård, vil de 16 milene med ny vei koste omtrent 2 448 kroner i bompenger.

Siden Stortinget vedtok takstene mellom Kristiansand og Røyskår, har satsene i de nåværende bomstasjonene steget med 25,7 %. Transport er allerede en vesentlig kostnad for produksjonsbedrifter vest for Kristiansand. Flere av disse pålegger nå transportbedriftene å kjøre omveier for å unngå bompengebelastning. Konsekvensen er dårligere trafikksikkerhet, høyere klimautslipp og dessuten lavere inntekter til bomprosjektet, som kan dra innkrevingsperioden ut i tid.

skaper utfordringer for transportkjøperne.

– Dersom prisøkningen fortsetter for de tre bomstasjonene som ennå ikke er åpnet, vil kostnaden for strekningen Kristiansand–Røyskår (rett ved Pit Stop-avkjøringen til Kvinesdal) ende på 908 kroner én vei, altså 1.816 kroner tur-retur Kristiansand–Lyngdal, påpeker regionsjef, Reidar Retterholt.

Høye bomutgifter

Til sammenligning:

Norges Lastebileier-Forbund er ikke prinsipielt imot bompenger, og få setter trolig større pris på nye og trafikksikre

46

NLF-MAGASINET 2025 • NR. 2

• Avstanden er 59,3 km.

• Stortingets opprinnelige takster tilsa 722 kroner, eller 122 kroner per mil.

• Med den siste prisstigningen vil kostnaden øke til 153 kroner per mil.

– Hvis dette mønsteret fortsetter helt til Ålgård, vil de 16 milene med ny vei koste omtrent 2.448 kroner i bompenger.

Dette er basert på en flat takst, men faktiske satser kan variere noe. Vi forutsetter i regnestykket også at hele veien vil være ferdig innenfor samme innkrevingsperiode på cirka 15 år, forklarer Retterholt.

Ber transportselskapene benytte dårligere veier Dette fører til at transportkjøper pålegger transportbedriftene å ta veger som ikke er bomlagte, som både tar lenger tid og utfordrer trafikksikkerheten.

Dette synes også administrerende direktør i NLF, Knut Gravråk, er problematisk.

– Transportbedriftene har ikke annet valg enn å viderefakturere bompengeutgifter til sine kunder. Når resultatet blir at transportkjøperne pålegger våre medlemmer å kjøre omveier for å unngå å bli belastet bompenger, er kostnadene åpenbart for høye. Politikerne må sørge for at kostnadsnivået ikke presser tungtrafikken over til mindre egnede omkjøringsveier og på den måten undergraver trafikksikkerhets- og klimagevinsten som ligger i nye veier, sier Knut Gravråk, administrerende direktør i NLF.

Nå bygger vi flere fyllestasjoner Gasums nettverk av fyllestasjoner fortsetter å ekspandere. Akkurat nå planlegger vi ni nye fyllestasjoner i Norge. Stasjonene plasseres ved strategisk viktige knutepunkter, slik at flere kan bytte til fornybar biogass.

FINN DIN NÆRMESTE FYLLESTASJSON:

PLANLAGT ANDRE AKTØRER FLYTENDE BIOGASS KOMPRIMERT BIOGASS

Region 1 – Østfold og Oslo/Akershus

Heftig møterekke på Stortinget om Oslopakke 3 Nedtellingen mot 01.01.2026 har begynt, og tiden tikker mye raskere enn vi ønsker. Første januar 2026 er nemlig datoen da ivrige politikere i Oslo og Akershus mener det er rimelig at lastebileiere skal betale 70 % mer for å passere bomringene i rushtiden. – Urovekkende, sier fylkesleder i NLF Oslo & Akershus, Nicolai Jakhelln.

TEKST: J. Kristian Bjerke jkb@lastebil.no

Den siste Oslopakke 3-avtalen skisserer en økning i rushtidspasseringer for tunge kjøretøy på omkring 70 %. Det er jo en god del. Enkelte vil hevde at det neppe finnes noen bransje som vil akseptere en tilsvarende økning i sine avgifter over natten. Etter flere møter med den politiske ledelsen i Akershus fylkeskommune ser det stygt ut for å få endret vedtaket på kort sikt.

«Du må snakke med Stortinget»

Etter et godt møte med fylkesrådsleder Anette Solli i Akershus ble NLF Oslo & Akershus’ forslag om å endre modellen for innkreving av bompenger sendt rundt i fylkesadministrasjonen. Etter flere purringer fikk vi endelig en tilbakemelding fra Solli. Beskjeden var nedslående: «Du må snakke med Stortinget.»

Det har seg nemlig slik at det er Stortinget som vedtar selve innkrevingsregimet, ikke fylkene. Og mens vi har ventet på en positiv tilbakemelding fra Akershus fylke, som vi igjen kunne ta videre til Oslo kommune, har tiden gått.

48

NLF-MAGASINET 2025 • NR. 2

Nå har vi satt i gang en ganske heftig møterekke på Stortinget for å forklare representantene hva som står på spill. FrP, Høyre og Ap er besøkt, og Venstre og Senterpartiet står for tur. Likevel frykter vi at det er for sent i denne runden.

Vi gjør det vi kan, både gjennom politisk kontakt på fylkesnivå og på Stortinget. Representantene må i alle fall få vite konsekvensene av denne avtalen, så får vi komme tilbake til NLFs reaksjon senere, mener Nicolai Jakhelln.

Ting tar tid…

Utfordrende

Det heter at «ting tar tid», og det er vi smertelig klar over. Den nye OP3-avtalen er signert av partene og ligger nå til gjennomgang og videre bearbeidelse i SVV. Til slutt havner den i Stortinget for endelig godkjenning.

Dette er en skjør avtale hvor mange partier og interesser i to fylker har forhandlet seg frem til en enighet. Ingen vil klusse med enigheten nå. Det kan bety at innkrevingsregimet ikke kan endres før ved neste reforhandling. Da snakker vi 2–2,5 år frem i tid.

Vi er i en utfordrende situasjon, understreker regionsjef J. Kristian Bjerke. Vi må forholde oss til politiske vedtak og en komplisert avtale, uten at vi får gjort så mye med den på kort sikt.

Det er stortingsvalg til høsten, og sannsynligvis er de fleste av medlemmene i Stortingets transport- og kommunikasjonskomité i andre komiteer etter valget.

Men det er viktig at flest mulig er godt orientert, for dette må endres så snart det er mulig.

E-ticket på Svinesund avvikles Køene har hopet seg opp ved tollstasjonen på Svinesund.

Tidvis har køen av lastebiler og andre kjøretøy strukket seg langt utover grensebroen og i perioder ned mot avkjøringen til Nordby. Etter sterkt press fra NLF Østfold iverksetter Tolletaten tiltak.

TEKST: J. Kristian Bjerke jkb@lastebil.no

Problemet er ikke av ny dato. To ganger per år møter NLF Østfold ledelsen ved Svinesund tollstasjon for å snakke om utfordringer på grensen. Det diskuteres statistikk og virkelighet, og de seneste årene har man i alle fall blitt enig om de faktiske forholdene.

– Utfordringen er å samles om tiltak som virker, sier regionsjef J. Kristian Bjerke.

Går for sakte

– Det går dessverre altfor sakte, sier fylkesleder i Østfold, Erik Graarud. Vi deler i det store og hele Tolletatens virkelighetsbeskrivelse, men det gjøres for lite, for sakte, for å løse problemene.

Graarud forteller at de har diskutert og pratet om dette i årevis, men at det skjer fint lite.

Han mener situasjonen har blitt noe bedre etter at man fikk reaktivert Svinesundskomiteen, men enkle tiltak som ligger opp i dagen, gjennomføres ikke.

E-ticket avvikles

Ett av forslagene fra NLF, som det nå er gjort noe med, er å avvikle ordningen med E-ticket. Til nå har det vært mulig å bestille plass i tollkøen mens man er underveis. Problemet er imidlertid at mange ikke rekker frem i tide eller blir sittende i bilen når det er deres tur. Personen i luka venter i flere minutter før han eller hun trykker seg videre i køen.

Slik går tiden.

– Vi har lenge presset på for å fjerne denne ordningen, som vi ser på som køproduserende.

Etter et møte med divisjonsdirektør Maria Amundsen i Tolletaten er ordningen nå avviklet. – Dette gjennomslaget er vi selvsagt fornøyd med, sier Bjerke.

Mer må til

Selv om kun litt over 10 % av trafikken over Svinesund går på norske hjul, er det likevel viktig å sørge for at trafikken flyter godt. Mange av de 10–12 prosentene er medlemsbedrifter i NLF region 1, og det er i vår interesse at dette går smidig.

– Vi ber om flere bemannede luker, trafikkdirigering inne på tollområdet og at det settes opp et ventetelt. Vi kan ikke akseptere at våre sjåfører må stå i regn og snø for ikke å gå glipp av turen sin i køen, krever Erik Graarud, som understreker at NLF følger opp Tolletaten.

Erik Graarud enstemmig gjenvalgt i NLF Østfold Erik Graarud ble enstemmig gjenvalgt som fylkesleder i NLF Østfold under fylkesårsmøtet i Strømstad 1. mars.

Lars Utne er tilbake som nestleder etter å ha vært ute av fylkesstyret noen måneder.

Mangeårig fylkesstyremedlem Ingar Granly takket for seg, og ny represen-

tant for Fredrikstad er Oddmund Hjørnegård. Det er også veldig hyggelig at fylkesstyret igjen har fått et kvinnelig varamedlem i Hege Lindemark fra Sarpsborg.

For øvrig ble Morten Juliussen fra Halden gjenvalgt, med Tommy Olsen som vararepresentant.

NLF-MAGASINET 2025 • NR 2

49

Region 2 – Innlandet

Tore – Årets lastebileier i Innlandet

Han var bare 14 dager gammel første gang han var med i en lastebil. Nå er han 31 år, har bygd opp sitt eget firma med sunn økonomi og et flott anlegg midt i Gudbrandsdalen. Slåsletten Transport AS er blitt en merkevare i transportbransjen.

TEKST: Guttorm Tysnes gt@lastebil.no

Den unge eieren er leder i NLFs lokalavdeling og varamedlem i regionstyret. På årsmøtet nylig ble Tore kårets til Årets lastebileier i Innlandet.

Det har vært lastebiler hele livet for Tore Teigen Slåsletten (31). Han satt ofte på med faren og bestefaren helt til han ble gammel nok til å kjøre selv. Den første lastebilen kjøpte han 18 år gammel sammen med bestefaren. I 2017 tok han over alt. Da ansatte han faren som sjåfør.

Bestefaren hjalp også til når det var nødvendig. Tore har investert i stadig flere biler. Omsetningen i 2024 var hele 33

millioner kroner. Selvsagt ble det også et pent overskudd. Gjennomsnittet fra de siste årene ligger på 10 prosent.

Slåsletten Transport AS har Bergene Holm som den største kunden. Firmaet kjører trelast, skifer, byggevarer og diverse stykkgods for faste oppdragsgivere.

Tore leier inn ekstra biler når det er nødvendig.

– Det har utviklet seg gradvis. I dag har jeg ni ansatte og ti lastebiler, forteller Tore, som røper at han har planer om utvidelser. Hva neste prosjekt er? Det kan han ikke fortelle ennå…

TALEFØR: Tore Slåsletten blir intervjuet av NRKs Geir Olav Slåen under Følg drømmen i 2024. Foto: Guttorm Tysnes

50

NLF-MAGASINET 2025 • NR. 2

Følg drømmen

– Det er avgjørende at vi tar inn lærlinger.

Jeg er med i et samarbeidsforum med videregående på Otta. Jeg er innom der årlig for å snakke med elevene. Jeg tror det er en motivasjon, sier han og vil formidle stoltheten og mulighetene som ligger i sjåføryrket, sa Tore da han profilerte firmaet og bransjen i lokalavisa GD. Han stiller opp på videregående skoler, møter ungdommen på ulike arrangementer og var selvsagt på plass da Følg drømmen-tralla stoppet i Gudbrandsdalen i fjor høst. Tore fikk fram mulighetene i yrket og behovet for nye sjåfører. Da svarte han også godt på spørsmålene da han ble intervjuet av NRK. Meningene var krystallklare. Selvsagt på flott dialekt.

Akkurat som da han var «praktikeren» i møte med samferdselsminister Jon-Ivar Nygård og lokale ordførere etter ekstremværet «Hans». Statsråden fikk en presis situasjonsbeskrivelse av problemene når de fleste bilene ble sperret inne av flommen.

LASTEBILENS DAGER: Tore trives når han kan ta i et ekstra tak. Som når lokalavdelingene i Gausdal og Gudbrandsdal arrangerer Lastebilens dager. Her med Tore Velten og Grethe Dalbu

NLF og Fair Transport

I 2022 ble Tore valgt til leder i Gudbrandsdal Lastebileierforening. Året etter ble han vararepresentant til regionstyret.

– Jeg ble spurt og takket ja. Det er artig å være med der det skjer. Vi får mye ekstra informasjon som tillitsvalgte, blant annet om høringer. Det er greit å si fra om hvordan det bør være i næringen vår, sier Tore.

Budskapet er det samme, enten det framføres ved et sjåførbord, i diskusjon med en kollega eller til statsråden.

– Hvorfor er du med på Fair Transport?

– Det startet med at Elin hos IF lokket med rabatt på forsikringen. Da oppdaget jeg at Fair Transport er veldig lettvint. Vi fikk et godt system. Vi kom på forskudd da stadig flere kunder satte krav om ISO-sertifisering eller Fair Transport. I tillegg må sjåførene ta vårt trafikksikkerhetskurs. Jeg håper at det bevisstgjør dem slik at vi får færre skader. Jeg tror også at vi blir sett på som en seriøs og ordentlig aktør. Vi kan vise fram dokumentene hvis det blir noen spørsmål.

Vinstra har fått Circle Ks første ladere for tungbil

NLF svarer på mange høringer i løpet av et år

Før det ble bygd ny E6 forbi Vinstra, jobbet NLF hardt for at det skulle bli en stor døgnhvileplass med serviceanlegg ved veien.

Det var mange møter før vi fikk gjennomslag. Nå er det gått noen år – og nye behov melder seg. Derfor var vi svært fornøyde med nyhetsmeldingen fra vår samarbeidspartner: For første gang i Norge installerer Circle K ladere som er dedikert til elektriske lastebiler. To hurtigladere med totalt fire ladeplasser ble nylig satt i drift på Circle K E6 Vinstra. Hver ladeplass leverer inntil 400 kW. – Dette er noe kundene våre har etterspurt, og jeg er veldig glad for at vi nå har disse laderne på plass. Og for oss her på Vinstra er det selvsagt ekstra stas at vi ble den første Circle K-stasjonen med tungbillader i Norge, sier en fornøyd daglig leder på Circle K E6 Vinstra, Hanne Skårvold-Vang.

Vi svarer på mange høringer i løpet av året. Her er et eksempel fra en utbygging i Stange kommune: Lastebileierforbundet er positive til utvidelse av næringsparken, men vi mener det er svært viktig at tungtransportens behov vektlegges. Med et «nybrott» har man alle muligheter til å lage gode løsninger: • Ny innkjøringsvei må planlegges slik at man unngår skarpe svinger og bratte bakker som kan føre til stopp på vinterføre.

• Ny innkjøringsvei, alle kryss og innkjøringer må ta høyde for modulvogntog.

• All næringstransport må legges opp slik at det blir minst mulig rygging.

• Det må være godt skille mellom myke trafikanter og tungtransporten.

• Det bør også være noen oppstillingsplasser for tungbiler i næringsparken, slik at det er mulig å ta pauser og døgnhvile der.

Vi viser også til luks.no sin bransjestandard (Leverandørenes Utviklings- og Kompetansesenter)

NLF-MAGASINET 2025 • NR 2

51

Region 3 – Buskerud, Vestfold og Telemark

SVV ØST: sin driftsdirektør og NLF fylkesleder Per Einar Sand til venstre i bildet på møte med representanter fra Volmax, Kongsberg Kommune og Kongsberg Entreprenør om døgnhvileplass og grønn energistasjon. Nå er NLF fylkeslederen bekymret for at Statens vegvesen ikke skal innfri når det gjelder utbygging.

Frykter tilbakeslag for tungbilpakkeprosessen NLF i region 3 har vært godt fornøyd med samarbeidet med Statens vegvesen for å få nye døgnhvileplasser godt plassert i vårt område. Nå oppleves det imidlertid noen truende skyer uroer enkelte i lastebilnæringen.

TEKST: Roy N. Wetterstad rnw@lastebil.no

Ifølge NLF Buskerud sin fylkesleder, Per Einar Sand, har det vært god dialog om behov og plassering. Blant annet var det sist sommer en befaring med SVV Øst sin driftsdirektør for å se på aktuelle lokaliseringsalternativ.

Bekymret for fortsettelsen

Fylkeslederen er bekymret for signaler om en reversering av prosessene rundt tungbilpakken. Etter politiske føringer og økonomiske bevilgninger frykter han at nye prosjektorganisasjoner med mer by-

52

NLF-MAGASINET 2025 • NR. 2

råkratiske tilnærminger vil føre til forsinkelser og økte kostnader. Han er også bekymret for at interessen for å lytte til transportnæringen kan avta, og at pro-

“

Fylkeslederen er bekymret for signaler om en reversering av prosessene rundt tungbilpakken.

sjektbyråkrater vil ta beslutningene uten tilstrekkelig involvering. Sand har merket seg at døgnhvileplasser som skulle utlyses i fjor nå er utsatt til 2025. Han undrer seg også over endringer i lokaliseringene og manglende informasjon om hvilke alternativer som vurderes.

Trenger forsikringer fra SVV Øst

Nå ønsker NLF fylkeslederen i Buskerud at Statens vegvesen Øst må stille til møte for å klarlegge hva som foregår. Han vil ikke at en politisk prioritert tungbilpakke skal bli rotet til, og at vi skal møte en mer komplisert prosess som kan føre til forsinkelse og forringet kvalitet. Vi må få mest mulig ut av ressursene som er tenkt avsatt til dette, og ikke risikere forsinkelser, sier Sand.

På rett spor i SVV Sør

For SVV Sør ser imidlertid ting til å være i god rute. Samarbeid og prosess har fungert meget bra. Vi som næring opplever å ha blitt involvert tett, og på en måte som hittil ikke har gitt grunnlag for samme bekymring som i naboregionen. Etablering og drift av ny døgnhvileplass i Grenlandsporten området er utlyst. Arbeidet med utlysning er Seljord er på oppløpssiden. I tillegg er det en spennende videreutvikling av Furulund i gang.

Gjenvalg og engasjement på årsmøtene Flere lokalavdelinger i NLF Region 3 har nylig avholdt sine årsmøter, med gjenvalg i flere styrer og engasjerte diskusjoner om viktige næringspolitiske saker.

ute med årsmøte hos Vianor i Gol, der distriktssjefen orienterte om deres produkter og samarbeidet med NLF. Ola Egil Leikvold og Per Egil Sundbrei ble gjenvalgt som henholdsvis leder og nestleder, med Ole Kristian Eriksen og Helge Bakken som øvrige styremedlemmer.

Drammen og omegn: Drammen og omegn Lastebileierforening utmerker seg med unge, engasjerte NLF’ere i front.

Steffen Gulliksen og Kjetil Holth ble gjenvalgt som leder og nestleder. Øvrige i styret er kasserer Tore Ruth, sekretær Haakon Utengen samt styremedlemmene Kjetil Søhus og Nermin Duric. Under årsmøtemiddagen ble Keller Transport AS tildelt en forsinket jubileumsutmerkelse for 40 års medlemskap, mottatt av Jan Ove Keller på vegne av selskapet.

I Larvik skapte saker som sikkerhet på planoverganger, vinterføre, fart og adferd stort engasjement, og flere av sakene løftes videre til fylkesavdelingen. Tom Egil Buttedal fortsetter som leder og Asbjørn Næss som nestleder. Styret ellers består av Geir Anton Haga, Geir O. E. Gustavsen, Cathrine Sørensen og Geir Olav Eftedal.

Hallingdal:

Hallingdal Lastebileierforening var først

Larvik:

Øvre Telemark:

På Bø Hotell fikk medlemmene en orientering om NLFs arbeid, etterfulgt av spørsmål og diskusjon. Dag Henning Hermansen ble gjenvalgt som leder, og

det ble stort sett gjenvalg i resten av styret.

Modum:

Modum Lastebileierforening satte fremmøterekord da de avholdt sitt årsmøte på Tyrifjord Hotell. Terje Grimnes og Audun Tandberg ble gjenvalgt som leder og nestleder, mens Aina Grimnes fortsetter som sekretær og Geir Bønsnes som kasserer.

Hønefoss:

På Hønefoss var det tradisjon tro en hyggelig årsmøtemiddag etter møtet. Rolf Lie ble gjenvalgt som leder og Kari-Anne Simarud som nestleder. Nytt styremedlem er Bente Skaug, mens Leif Skagnæs og Bent Ole Aasen fikk fornyet tillit. Varamedlemmer ble Gjermund Gjermundbo og Gunnar Hollerud. Årsmøtene viste stort engasjement for næringens utfordringer og veien videre for lastebilbransjen i regionen.

Fellesmøte i Numedal Et 30 talls deltakere tok turen når Numedal Lastebileierforening og Sigdal/Krødsherad Lastebileierforening i år forsøkte seg med et fellesarrangement i forbindelse med avviklingen av sine årsmøter.

TEKST: Roy N. Wetterstad rnw@lastebil.no

Opplegget på Lampeland Hotell i Flesberg kommune ble organisert slik at fylkesstyret først arrangerte styremøte. Deretter avholdt de to lokalavdelingene separate årsmøter før felles plenumssamling. Lørdagskvelden ble avsluttet med middag på hotellet.

Kontinuitet i styrene

I de to lokalavdelingsårsmøtene ble det gjenvalg på de fleste plasser. De erfarne

NLF BUSKERUD: sin fylkesleder Per Einar Sand og forbundsstyremedlem Hilde Natedal åpnet informasjonsmøtet i Flesberg.

lokalavdelingslederne Terje Rustand og Ragnar Bendiksby i henholdsvis Numedal og Sigdal/Krødsherad går på en ny periode som styreledere.

Informasjon i plenum – kommune- og fylkesbesøk

I den felles plenumsdelen ble det redegjort for hva NLF oppnår gjennom sitt

arbeid og hvilke utfordringer transportnæringen står overfor. Fra fylkeskommunens hovedutvalg for samferdsel deltok Anne Kristine Norman som informerte om aktuelle saker, bl.a. prosessen rundt behandling av handlingsprogrammet for samferdsel. I tillegg stilte den nye ordføreren i Sigdal, Vebjørn Aasand Seljord. Han følger dermed opp den fine tradisjonen Anne Kristine Norman hadde som kommunens ordfører før han, med å stille opp på den lokale NLF avdelingens årsmøter. Lokalavdelingens medlemmer er svært tilfreds med den gode dialogen det er tradisjon for å ha mellom kommunen og næringslivet i Sigdal.

Vianor og Volmax

Av lokalforeningenes samarbeidspartnere var Vianor og Volmax/Volvo med for å informere om produktnyheter og samarbeidstilbud til NLF medlemmer.

NLF-MAGASINET 2025 • NR 2

53

Region 4 – Agder og Rogaland

Like konkurransevilkår har alltid vært et ideal – nå rakner det fullstendig Produksjonsbedrifter i vår region, som er avhengige av transport, opererer under de vanskeligste konkurransevilkårene i landet.

TEKST: Reidar Retterholt rr@lastebil.no

I tillegg til høye transportkostnader møter de bompenger og ekstreme forskjeller i strømpriser sammenlignet med resten av landet.

Siden Stortinget vedtok takstene mellom Kristiansand og Røyskår, har bompengesatsene for de åpne stasjonene steget med 25,7 %. Transport er allerede svindyrt, og bedrifter vest for Kristiansand må bli enda mer effektive for å konkurrere med virksomheter lenger øst.

Dersom prisøkningen fortsetter for de tre bomstasjonene som ennå ikke er åpnet, vil kostnaden for strekningen Kristiansand–Røyskår (rett ved Pit Stop-avkjøringen til Kvinesdal) ende på 908 kroner én vei, altså 1.816 kroner tur-retur Kristiansand–Lyngdal.

Til sammenligning:

• Avstanden er 59,3 km.

• Stortingets opprinnelige takster tilsa 722 kroner, eller 122 kroner per mil.

• Med den siste prisstigningen vil kostnaden øke til 153 kroner per mil.

Hvis dette mønsteret fortsetter helt til Ålgård, vil de 16 milene med ny vei koste omtrent 2.448 kroner i bompenger.

Dette er basert på en flat takst, men faktiske satser kan variere noe. Vi antar også at hele veien vil være ferdig innenfor sam-

me innkrevingsperiode på cirka 15 år.

Skyhøye strømpriser gir enda større konkurranseulemper De enorme forskjellene i strømpriser gjør situasjonen enda vanskeligere for bedrifter i vår region. I 2024 betalte vi i NO2-sonen langt mer enn resten av landet: • 20 % dyrere enn Østlandet • 23 % dyrere enn Nord-Vestlandet • 79 % dyrere enn Midt-Norge • 116 % dyrere enn Nord-Norge Dette må bli en av hovedsakene i høstens valg! Skal vi sikre rettferdige konkurransevilkår for næringslivet i vår region, må disse utfordringene løftes opp på den politiske agendaen. Vi kan ikke akseptere at kostnadsforskjellene fortsetter å øke uten at noe blir gjort.

Tur til Transportmessa i Herning 4.–6. april Risdal Touring arrangerer fellestransport til Transportmessa i Herning. ÅRSMØTE: Det ble god oppslutning og mange nyttige diskusjoner under årsmøte til Østre-Agder Lastebileierforening

Årsmøte i Østre-Agder Lastebileierforening Fredag 7. februar avholdt Østre-Agder Lastebileierforening sitt årsmøte på Vertikalen i Lillesand. Omtrent 30 lastebileiere deltok, noe som vitner om god oppslutning.

Rune Galteland fra Statens vegvesen holdt et svært informativt innlegg om fasene og gjennomføringen av utbyggingen på Gartnerløkka. Trond Heia, daglig leder for OPS-selskapet mellom Grimstad og Kristiansand, ga en grundig presentasjon av hvordan OPSsystemet fungerer i praksis. En stor takk til begge for verdifulle bidrag!

Under selve årsmøtet ble Helge Gustafson valgt som leder, med Hans Tore Gauslå som nestleder. De øvrige styremedlemmene og varamedlemmene er Asbjørn Mollestad, Robert Birkeland, Benn Olaf Tvedt og Kjell Åge Laursen.

Har du saker du ønsker å ta opp i gamle «Aust-Agder»? Ta gjerne kontakt med styret.

Kontaktinformasjon finner du på lastebil.no eller ved å nå Helge på telefon 908 39 940.

54

NLF-MAGASINET 2025 • NR. 2

Vestfra:

Avreise fra Stavanger bytterminal om morgenen, med rute langs E39 sørover mot Sørlandet. Påstigning mulig underveis.

Østfra:

Avgang fra Telemarksporten, med stopp underveis til Kristiansand.

For påmelding: kontakt Risdal Touring på tlf.: 37 93 15 15.

Trafikken må raskere i gang etter stans på hovedveier De siste årene har vi sett flere eksempler på at hovedveier forblir stengt altfor lenge etter uønskede hendelser.

TEKST: Reidar Retterholt rr@lastebil.no

Eksempler inkluderer ulykken på E39 i Lund kommune i januar 2023, store snømengder på E18 i Tvedestrand i desember 2021, ras på E18 i september 2024 og den nylige ulykken på E18 ved Kragerø i januar 2025 – der veien var stengt i hele 20 timer.

Når slike situasjoner oppstår, må vi kunne forvente at veieiere og entreprenører tar med seg lærdom og stadig forbedrer prosessene for raskere gjenåpning.

I et møte med Vegvesenet i slutten av februar ble det diskutert hvordan dette kan forbedres.

Noen av de viktigste tiltakene som må på plass inkluderer:

• Erfaringsoverføring og læringspunkter må systematisk integreres i veieieres systemer.

• Omkjøringsveier og eventuelle enveisreguleringer må være forhåndsklarert og planlagt.

RASKERE ÅPNING AV VEI ETTER ULYKKER: Her er Ingmar Ulvenes, Marianne Øhrn fra SVV og Roy Wetterstad fra NLF i diskusjon under møtet

• Entreprenører som arbeider langs hovedveier, skal fungere som rådgivere for myndigheter, inkludert politi og veieiere.

• Rutiner for nærmeste bilberger må inngå i prosedyrer, uavhengig av bergingsselskap.

• Trafikkdirigering i ett kjørefelt må iverksettes så raskt som mulig.

• Veieiere må samarbeide tett for å etablere effektive omkjøringsruter som er tilgjengelige for modulvogntog.

• Variable trafikkskilt skal varsle om hendelser tidlig, slik at alternative ruter kan velges.

• På firefelts veier må det være tilrettelagt for toveis trafikk i ett kjørefelt ved behov.

• Det må være korte responstider for ulykkesgruppen som undersøker skadesteder ved personskader eller dødsfall.

• Første myndighet på skadestedet må benytte teknologi som kameraer for å redusere veistengingstiden for ulykkesgruppen.

• På vinterstid må omkjøringsveier få ekstra vintervedlikehold.

Disse tiltakene kan bidra til at trafikken kommer raskere i gang etter en hendelse, noe som er avgjørende for både transportnæringen og samfunnet for øvrig. Nå må veieiere og myndigheter ta ansvar og sørge for at erfaringer blir omsatt til bedre rutiner.

E39 – motorveien Stavanger SR Group, Logistikkforeningen, NLF og flere har gjentatte ganger forsøkt å forbedre påog avkjøringen ved Solasplitten – dessverre uten gjennomslag.

Nå har Statens vegvesen fått nye folk i regionen, noe som gir en ny mulighet for dialog og forståelse av utfordringene.

For å gi beslutningstakerne et tydelig bilde av problemene, er det ofte mest effektivt å oppleve dem fra førerhuset i en lastebil. Derfor tok Bjørn Røstad og Ove Erik Vika fra SR

MULIG FORBEDRING: SR på befaring med SVV

Group med seg Hans Bjørnar Tunheim og Ingrid Dahl fra Vegvesenet på en synfaring i

lastebil. Turen ga en grundig demonstrasjon av utfordringene knyttet til fletting ut på E39 og avkjøringen sørgående fra E39 til Solasplitten.

Etter kjøringen ble det en god prat og en grundig gjennomgang av problemstillingene.

De fikk også diskutert mulighetene for en forlengelse av 4/2-feltsløsningen på Solasplitten og E39.

Godt jobbet!

NLF-MAGASINET 2025 • NR 2

55

Region 5 – Hordaland, Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane

Våre fylkesledere i region 5 Transportbransjen står overfor store utfordringer og muligheter. Det er viktigere enn noen gang å ha engasjerte og handlekraftige fylkesledere som jobber målrettet for bedre rammevilkår, tryggere veier og en bærekraftig fremtid. Våre fylkesledere og deres innsats sørger for at transportnæringens stemme blir hørt – både lokalt og nasjonalt.

TEKST: Heidi Rudaa hr@lastebil.no

Torstein Ottem, fylkesleder i NLF Møre og Romsdal Torstein er en driftig og innovativ leder med et sterkt engasjement for transportnæringen. Som flere andre tillitsvalgte jobber han aktivt for å forbedre bransjens vilkår og fremtid.

Trafikksikkerhet – en hjertesak

For Torstein er trafikksikkerhet en av de aller viktigste sakene. Han ser verdien av bevisstgjøring og tett samarbeid med myndighetene for å sikre tryggere veier for både yrkessjåfører og samfunnet generelt. Gjennom samarbeid med Statens vegvesen, kampanjer og deltakelse på trafikksikkerhetskonferanser arbeider NLF Møre og Romsdal målrettet for å redusere antall ulykker og skape en bedre kjørekultur.

Miljø og bærekraft i fokus

Torstein er en engasjert forkjemper for klima og bærekraftig transport. Ottem Transport, kåret til Årets transportbe-

56

NLF-MAGASINET 2025 • NR. 2

drift, er Fair Transport-sertifisert – et bevis på deres miljøforpliktelse. Sammen med fylkesavdelingen jobber han for løsninger som reduserer utslipp, forbedrer energieffektiviteten og sikrer økonomisk bærekraft.

Rekruttering av nye sjåfører

En av bransjens største utfordringer er å rekruttere nye sjåfører. Gjennom initiativet «Følg Drømmen», hvor over 1000 elever deltar årlig, jobber NLF aktivt for å inspirere unge til å velge transportyrket.

Torstein mener at et tett samarbeid med skoler og yrkesfaglige utdanninger er avgjørende for å sikre bransjens fremtidige arbeidskraft.

Viktige milepæler og påvirkningskraft NLF Møre og Romsdal har de siste årene oppnådd flere viktige resultater.

Blant annet har de sikret bedre medlemsfordeler, styrket samarbeidet med myndigheter og NAV for forbedrede arbeidsvilkår og bidratt til økt satsing på infrastruktur og fergedrift i fylket.

Samhold for en sterkere bransje Torstein understreker at medlemskap i NLF gir transportbedrifter en unik mulighet til å være en del av et sterkt fellesskap som arbeider for bedre rammevilkår, tryggere arbeidsforhold og en bærekraftig fremtid for transportnæringen. Han oppfordrer alle transportbedrifter til å bli med og bidra til å styrke bransjens stemme både lokalt og nasjonalt.

Asgeir Gil, fylkesleder i NLF Sogn og Fjordane Asgeir er en engasjert og utrettelig forkjemper for transportnæringen. Med et brennende e n g a s j e m e nt jobber han målrettet for bedre rammevilkår, tryggere veier og forutsigbare løsninger for transportbedrifter.

Trygge og framkommelige veier – en hjertesak

For Asgeir er trygge og framkommelige veier en hjertesak. Han har vært en sentral pådriver for oppgraderinger av tunneler og veier samt for å redusere skredog rasfaren i fylket. Etter langvarig arbeid har ny E39 forbi Førde blitt innlemmet i Nasjonal transportplan, og nødvendige investeringer i Rv. 15 over Strynefjellet er sikret. Han understreker at bedre veier mellom fjordene må prioriteres før fjordkryssinger – først må vi ha gul stripe på veiene!

Realistiske løsninger for det grønne skiftet

Asgeir er en sterk forkjemper for det grønne skiftet, men mener tiltakene må være realistiske for å sikre bærekraftig transport også økonomisk. Han krever at myndighetene anerkjenner HVO-diesel som et viktig lavutslippsalternativ og sørger for at det blir tilgjengelig over hele landet.

Rekruttering – en viktig satsing

Rekruttering av nye sjåfører er en av bransjens største utfordringer. NLF Sogn og Fjordane jobber aktivt for å gjøre yrket mer attraktivt, blant annet gjennom samarbeid med skoler og yrkesfaglige utdanninger.

Samarbeid for bedre vilkår

Gjennom et tett og sterkt samarbeid med NLF Møre og Romsdal og Hordaland har fylkesavdelingen oppnådd viktige forbedringer i fergetilbudet, veiutbedringer og økt politisk forståelse for transportnæringens behov.

Oppfordrer til samhold

Asgeir oppfordrer alle transportbedrifter til å bli med i NLF for å sikre bedre rammevilkår, tryggere arbeidsforhold og en bærekraftig fremtid.

Med sitt sterke engasjement og pågangsmot er Asgeir en viktig stemme for transportnæringen!

Per Atle Ådland, Fylkesleder i NLF Hordaland Per Atle er en svært engasjert og fremadstormende leder med stor drivkraft i transportnæringen. Med sin imponerende kunnskap og evne til å samle bransjen jobber han målrettet for bedre rammebetingelser og et rettferdig regelverk. Han sikrer at transportørenes stemme blir hørt både lokalt og nasjonalt.

For Per Atle er gode transportløsninger en hjertesak. NLF Hordaland har flere viktige prosjekter på agendaen, blant annet Ringvei øst, E134 med arm til Bergen og ADR-regelverket på ferger. Målet er å sik-

re bedre infrastruktur og mer effektive transportårer for næringen.

Viktige gjennomslag for bransjen

Per Atle har vært en sentral aktør i flere store saker, blant annet bompengesaken i Bergen, der NLF var med i spissen for et folkelig opprør. Sammen med engasjerte medlemmer har han også bidratt til forbedringer i fergesaken, E16 K5 og Røldalstunnelen på E134.

Behov for modernisering av regelverk

Per Atle er tydelig på at transportreglene må moderniseres. YSK, kjøre- og hviletidsbestemmelser samt vekter og dimensjoner må revurderes for å sikre en mer rettferdig og effektiv bransje som er tilpasset dagens behov. I tillegg ønsker han økt fokus på nettverksbygging og generasjonsskifter i bedrifter, samt kurs og opplæring i drift og styrearbeid.

Infrastrukturutfordringer og veien videre

Flyttingen av Bergen Havn bort fra speditører og kunder har skapt utfordringer for næringen. Samtidig flyttes terminalene lenger unna både jernbane og havn – noe som gjør grønn transport vanskeligere.

Ringvei øst er fortsatt en flaskehals, og kampen for en fergefri vei til Stavanger fortsetter.

En drivkraft for endring

Med sin kunnskap, sitt engasjement og sin evne til å skape endring er Per Atle en leder som stadig utfordrer status quo for å styrke transportnæringen – både i Hordaland og i hele landet.

Denne saken ble skrevet før Årsmøte, og det er nå Jørund Vevle som har tatt over som fylkesleder for Hordaland.

NLF-MAGASINET 2025 • NR 2

57

Region 6 – Trøndelag

LOKALÅRSMØTER:

En viktig arena for medlemsstyrte organisasjoner Årets lokalårsmøte startet i Orkdal med Orkladal og Heim Lastebileierforening den 3. februar. Som vanlig var rekruttering, omdømme og veivedlikehold de store temaene som preget diskusjonene på de fleste av årsmøtene. Hvordan aktivisere lokallagene ble også flittig diskutert. Flere anledninger ble det også tid til å dele ut utmerkelser til de som har vært med lenge.

ORKLADAL OG HEIM LASTEBILEIERFORENING

LANG FARTSTID: Olav S Bergehaug fikk utmerkelse for å ha vært medlem i NLF i 50 år TRONDHEIM VOGMANDSFORENING

TEKST: Leif Jarle Christensen ljc@lastebil.no

Hvert år avholder lokal lagene sine årsmøter i løpet av februar måned. I Region 6 Trøndelag har vi 12 aktive lokallag, og flere diskuterer muligheten for å slå seg sammen. Men det er viktig å huske at dette er en del av medlemsdemokratiet i NLF. Hvis behovet skulle oppstå, vet vi at dette er en bransje som lett mobiliserer seg og finner løsninger sammen.

Trøndelag sliter med et enormt etterslep på fylkesveiene, noe vi får tydelige tilbakemeldinger på når vi reiser rundt i fylket.

Dette understreker betydningen av lokallagene og viktigheten av at vi er til stede der vi er i dag. Kampen for bedre arbeidsforhold for våre sjåfører og deres bedrifter vil alltid være en fanesak for NLF Trøndelag.

FOSEN LASTEBILEIERFORENING

GAULDAL OG OPPDAL LASTEBILEIERFORENING

En organisasjon som bryr seg

NLF Trøndelag skal være kjent som en organisasjon som bryr seg om andre. Trafikksikkerhet, rekruttering, Venner på Veien og Kollegahjelpen er viktige programmer vi jobber med daglig. Vi jobber kontinuerlig for å gjøre disse initiativene mer kjente blant trøndere, slik at flere får innsikt i vårt arbeid og våre verdier.

58

NLF-MAGASINET 2025 • NR. 2

NAMDALEN YTRE, MIDTRE OG INDRE LASTEBILEIERFORENING

NLF Trøndelag blir hørt

I løpet av 2024 har NLF Trøndelag fått gjennomslag i flere saker, noe som viser at vi blir hørt:

• Modulvogntogene: Vi fikk gjennomslag for at modulvogntogene skulle få tilgang til de fylkesveiene som vi mente var klare, og vi fikk positiv respons på våre innspill.

• Foreslått utvidelse av Helltunnelen: Forslaget fra Nye Veier om å legge til et ekstra kjørefelt ut fra Helltunnelen ble ikke akseptert. I september kom kontrameldingen som viser at vi har blitt hørt.

• Trafikksikkerhet i Trondheim: Her er det fortsatt usikkerhet, men de signalene vi mottar er positive, og vi jobber videre med å få på plass nødvendige tiltak.

• Vinterdrift og sikrere fylkesveger: Det pågår et kontinuerlig arbeid for bedre vinterdrift og for å gjøre fylkesveiene sikrere for trafikanter.

• Utvikling av kadestrategi og bylogistikk: Arbeidet med å utvikle en kadestrategi og forbedre bylogistikken er i gang, og dette vil bidra til mer effektive løsninger i årene som kommer.

• Flere og bedre raste- og døgnhvileplasser: NLF Trøndelag er også opptatt av å sikre flere og bedre raste- og døgnhvileplasser for våre sjåfører. Dette er en viktig del av vår pågående kamp for bedre arbeidsforhold.

RØROSKONFERANSEN 2024:

En viktig arena for logistikk og transport Røros Konferansen 2025 ble, i tradisjonens tro, avholdt på Røros Hotell, også i år. Konferansen har vært en viktig møteplass for de som jobber med transport og logistikk i Trøndelag i 49 år. Leder Trine Lossius Brendyren, styreleder i Logistikkforeningen Trøndelag, benyttet anledningen til å invitere deltakerne til å markere 50-årsjubileet neste år.

TEKST: Leif Jarle Christensen ljc@lastebil.no

Årets prestisjetunge logistikkpris ble tildelt Institutt for Industriell Økonomi og Teknologiledelse ved NTNU. Prisen ble tildelt som en anerkjennelse av deres fremragende arbeid innen logistikk og teknologiledelse. Heidi Carin Dreyer, professor ved NTNU, mottok prisen på instituttets vegne. Prisen ble delt ut av konferansier Trygve Bragstad.

En viktig arena for nettverksbygging

PRESTISJETUNGE LOGISTIKKPRIS: Prisen ble tildelt som en anerkjennelse av deres fremragende arbeid innen logistikk og teknologiledelse. Heidi Carin Dreyer, professor ved NTNU, mottok prisen på instituttets vegne. Prisen ble delt ut av konferansier Trygve Bragstad.

tid», kunne ikke vært mer aktuelt. Med Donald Trump som ny president i USA var det mange som mente at temaet treffet spikeren på hodet. Denne uken ble det spesielt diskutert hvorvidt Grønland skulle innlemmes under USA, noe som skapte stor debatt.

Røros Konferansen er kjent som en utmerket arena for å bygge nettverk med både nye og eksisterende samarbeidspartnere innen logistikk og vareforsyning.

Det er også en flott mulighet til å lære, dele innsikt og diskutere utfordringer med andre som jobber innen transport og logistikk. Programmet dekket en rekke viktige temaer innen logistikk og forsyningskjeder, inkludert matvaredistribusjon, råvaretilgang, helsetjenester og teknologi.

Engasjerende foredrag fra kjente talere

Årets tema: Sikker logistikk i en ustabil tid

Veikvalitet og beredskap på dagsordenen

Årets tema, «Sikker logistikk i en ustabil

Konferansen kunne by på flere interessante foredrag. Blant talerne var stortingsrepresentant Sivert Bjørnstad (FrP), klyngleder Ebbe Deraas fra Midsec, logistikksjef Frode Hansen fra Kongsberg Defence & Aerospace, samt klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen.

De bidro med gode innlegg som belyste de nye sikkerhetsutfordringene vi står overfor i dagens usikre tider.

maer for valgkampen 2025 under konferansen. Han fremhevet den dårlige kvaliteten på veiene og det omfattende etterslepet på vedlikehold som en av de største truslene mot trafikksikkerhet og beredskap i Norge i dag. FRP lovet å halvere etterslepet og bygge flere firefeltsveier. Bjørnstad kritiserte dagens Nasjonal Transportplan (NTP) for å være mangelfull når det gjelder infrastruktur og beredskap, og han annonserte at FRP har foreslått en beredskapsportefølje på 40 milliarder kroner som en del av et alternativt NTP.

Sivert Bjørnstad tok også opp viktige teNLF-MAGASINET 2025 • NR 2

59

Region 7 – Nordland, Troms og Finnmark

Lederskifte i NLF Troms NLF Troms avholdt sitt årsmøte i Harstad 21.–22. februar, med solid oppmøte gjennom hele arrangementet.

TEKST: Frank Lauritz Jensen flj@lastebil.no

Årsmøtehelgen startet med en faglig økt ledet av vår kursgeneral, Jone Klingsheim, som tok oss gjennom arbeidstidsregler for yrkessjåfører (FATS), samt regelverket for kjøre- og hviletid. Det var også en egen seanse om arbeidstid og brøyting.

Fredagens leverandørtreff ga deltakerne mulighet til å møte samarbeidspartnere og knytte verdifulle kontakter med bransjekollegaer. Lørdagens program fortsatte med faglige innlegg, der Tore Velten orienterte om aktuelle saker fra NLF sentralt. Mari Siljebråten, leder for hovedutvalget for samferdsel i Troms fylkeskommune, informerte om status for fyl-

ÅRSMØTE: Det debatteres under årsmøtet i Troms. Foto: Frank Lauritz Jensen

kesveiløftet og rulleringen av den regionale transportplanen. Vi arrangerte også en politisk debatt med stortingskandidatene fra de ulike partiene foran høstens valg – en viktig anledning for oss som organisasjon til å fremme våre prioriteringer overfor beslutningstakerne.

Under årsmøtet ble det gjennomført et

Kjell Fredrik overlater roret til Leif Rune Lokallaget i Salten avholdt sitt årsmøte denne uken i Bodø. Valgene foregikk uten dramatikk, men en viktig endring fant sted: Vårt trofaste medlem og leder i Salten, Kjell-Fredrik Solberg, takket av som formann og overlot stafettpinnen til Leif Rune Nystad.

Kjell-Fredrik Solberg har vært en uvurderlig ressurs for NLF – både lokalt, regionalt og sen- BLE TAKKET AV: Vårt trofaste medlem og leder i Salten, Kjell-Fredrik tralt – og har gjort en Solberg, takket av som formann og overlot stafettpinnen til Leif Rune betydelig innsats som Nystad. Fotograf: Foto: Frank Lauritz Jensen Kollega-hjelper. Det er vemodig at han nå trekker seg tilbake fra organisasjonslivet av helsemessige årsaker, men vi takker ham for hans engasjement og innsats gjennom årene.

Han er en ekte NLFer!

60

NLF-MAGASINET 2025 • NR. 2

lederskifte i NLF Troms. Etter seks år i ledervervet valgte Alf Erik Eliassen å tre av og overlate stafettpinnen til Eirik Markussen fra Berg Transport. Vi takker Alf Erik for hans innsats og ønsker Eirik lykke til i rollen. Også Roald Olsen gikk ut av styret, og hans plass overtas av Vanja Simonsen fra Øverbygd.

Regional Transportplan Nordland Nesten 50 deltakere var til stede under Marianne Kvernsjø Dobaks presentasjon av den regionale transportplanen. Etter gjennomgangen fulgte en engasjert diskusjon med mange spørsmål og innspill.

Det ble spesielt understreket at fristen for innspill er forlenget til 30. juni 2025, og at det vil bli sendt ut digitale innspillsskjemaer.

Fylkesråden presiserte at innspill kun ønskes for områder som faller inn under fylkeskommunens ansvarsområde. For oss i NLF er det særlig viktig å sikre at våre synspunkter på fergedrift og vedlikehold blir ivaretatt.

Tildeling av beviset på 40-årsmedlemskap

VIKTIG MØTE: NLF og MEF samlet interesserte til et felles møte om Hammerfest-kontrakten, der Finnmark fylkeskommune presenterte betingelsene for den nye helårskontrakten. Foto: Odd-Hugo Pedersen

Brøytemøte i Hammerfest Den 19. februar inviterte NLF og MEF til et felles informasjonsmøte om den nye drifts- og vedlikeholdskontrakten for Hammerfest-kontrakten, i regi av Finnmark fylkeskommune.

Fylkeskommunen orienterte om kontraktsbetingelsene, som innebærer en helårskontrakt, men uten en presis avklaring av omfanget for sommerperioden.

NLF og MEF holdt hver sin sesjon med tips og råd til potensielle tilbydere.

Lokalavdelingen i Vefsn avholdt sitt årsmøte torsdag 13. februar på Milano i Mosjøen. Styreleder Frank Brubakk ledet møtet og guidet de fremmøtte gjennom sakslisten. Årsmøtet forløp UTMERKELSE: Overrekkelse av 40 års merke til uten store overras- Inge Mikkelborg. kelser, og lederen ble gjenvalgt. Delegatene til fylkesårsmøtet ble også bestemt – i stor grad velkjente ansikter som nok en gang stiller i Bodø.

Et av kveldens høydepunkter var utdelingen av beviset for 40 års medlemskap. Fylkesleder og lokallagsleder Frank Brubakk hadde gleden av å overrekke utmerkelsen til Inge Mikkelborg.

r fo ud r ilb e e t mm siv le lu ed sk -m Ek NLF

OPPLEV FORSKJELLEN MED VARTA

Ta kontakt for et tilbud: post@skanbatt.no | +47 38 10 70 20 | skanbatt.no

NLF-MAGASINET 2025 • NR 2

61

Landsdekkende bedriftshelsetjeneste

NLF har inngått avtale om bedriftshelsetjeneste (BHT) for NLF-medlemmer med Hjemmelegene, som nå har blitt en del av MDCO-konsernet, Norges største norskeide BHT med kontor på 25 steder.

Tjenestene MDCO tilbyr: Grunnpakken for NLFs medlemsbedrifter er kr 1 990.-/år, – og dekker det lovpålagte som handlingsplan og årsrapport. Uavhengig av antall ansatte.

Forbruk utover grunnpakke faktureres etterskuddsvis etter forbruk HMS-rådgiver Yrkeshygieniker Psykolog Arbeidshelse Helseundersøkelser Vaksinasjon Andre tjenester Lege hjem, digitale konsultasjoner Standardiserte kurs Førstehjelpskurs, 2 timer (maks. 15 personer) Heldags bedriftsinternt kurs Halvdags bedriftsinternt kurs. Eksempler: HMS, Ergonomi, Rus/avhengighet, Sykefravær, Arbeidsmiljø, Beredskap/kriser Vi tilbyr også spesialtilpassede kurs Åpne kurs: HMS-kurs for ledere 1 dag Kurs for verneombud og AMU-medlemmer 2 dager

kr. 1 050,kr. 1 050,kr. 1 590,-

kr. 1 490,- per stykk Pris på forespørsel Fra kr. 350,kr. 5 900,kr.13 500,-

NLF-MAGASINET 2025 • NR. 2

per kurs per kurs

kr. 8 800,per kurs Pris på forespørsel kr. 3 750,- per deltaker kr. 7 850,- per deltaker

Ta kontakt for mer informasjon: Tlf: 02022 – post@mdco.no

62

per time per time per time

Kollegahjelpen

Sliter du med tunge tanker etter en ulykke?

KONTAKT KOLLEGAHJELPEN! Kollegahjelpen i NLF er et nettverk av vanlige NLF-medlemmer, som har fått opplæring i det å gi støtte ved kriser. Alle har skrevet under på et taushetsløfte, for at det dere snakker om skal bli mellom dere to. Kollega­hjelpen er gratis og frivillig. ER DU I TVIL OM DU SKAL ­KONTAKTE KOLLEGAHJELPEN? GJØR DET! Finn kollegahjelpen i ditt område og ta kontakt.

Fylke

Navn

Mobil

E-post

Fylke

Østfold

Ole Johnny Sørensen Steinar Enderød Jon Brødremoen Freddy Aasheim

90 82 01 00 91 73 01 42 98 21 49 70 93 89 31 93

olanso66@gmail.com steinar@enderod.no jon.brodremoen@online.no freddy.aasheim@hotmail.com

Hordaland Liv Marie Lie

Oslo/ Akershus

Geir Homlund Helene Homlund Nicolai Jakhelln

92 85 78 76 92 23 99 02 97 55 58 00

geir@bkranservice.com helene@bkranservice.com snj@jakhelln.as

Innlandet

Guttorm Tysnes Tore Velten Odd Haakenstad Oddbjørn Vestli Kjell Erik Strand Connie Thoresen Martine Kilen Tone E. Røysom

95 77 47 61 90 52 04 38 90 61 88 15 91 79 28 38 95 85 57 44 97 54 26 40 90 52 51 98 91 37 13 20

gt@lastebil.no tv@lastebil.no odd.haakenstad@gmail.com oddbjorn.vestli@gmail.com kj-e-str@online.no connie.aht@hotmail.com martine-a-kilen@hotmail.com tone@grimstadas.no

Buskerud

Per Arne Yri Eva Karin Høgberg Tom Pedersen

91 10 61 84 90 10 13 28 91 88 10 00

arne.yri@lifi.no evaka@live.no tomsbilb@online.no

Vestfold

Olav Askjer John Ove Villung

45 91 37 50 93 40 97 70

Olav@askjer.no jov@vodata.no

Telemark

Anita Kaasa Anne Lise Øverland Jon Reidar Solstad

48 03 70 35 99 21 62 01 97 58 53 73

anita@kaasatransport.no aloverland@overlandtransport.no Jrsolstad51@gmail.com

Agder

Robert Birkeland Kjell N. Nilsen Kai Nilsen Reidar Retterholt

91 87 91 00 90 54 08 14 90 54 08 15 90 77 32 07

rita@bendiks-transport.no kjell@kjellnnilsen.no kai@kjellnnilsen.no rr@lastebil.no

Tor Magnar Berge Trond-Erik Farestveit Endre Krakk

90 67 02 26 92 80 13 32 48 12 48 60

Tor.magnar.berge@gmail.com trfarestveit@hotmail.com krakk@online.no

Rogaland

Psykologvakten

Gjennom medlemskapet i NLF og i samarbeid med forsikringsselskapet If, får du ved behov tilgang til psykologisk førstehjelp, uten henvisning fra allmennprakti­serende lege. Du kan benytte tjenesten i forbindelse med alvorlige hendelser på arbeidsplassen eller i fritiden. Tilbudet gjelder også familien.

Grønt nummer: 22 96 50 07

+

NLF

Navn

415 44 400

Mobil

E-post

91 35 66 06

livilie@msn.com

Torgils Rogne Frode Børven Leif Harald Kallekleiv Arne Marås

91 37 49 81 91 69 30 59 90 98 65 10 91 81 72 43

torgrogn@online.no frode.borven@kvamnet.no Leifhka@gmail.com arnemara@online.no

Sogn og Fjordane

Andreas Skrede Reidar Svalheim

46 13 19 72 97517075

andreas.skrede.as@gmail.com reidar.svalheim@enivest.net

Møre og Romsdal

Odd Inge Tøsse Nils Ivar Heggem Rune Rasmussen Roger Hagen Trond Rasmussen

90 12 70 65 90 66 30 40 47 70 72 20 41 54 62 88 95 86 34 49

sv-ktoe@online.no nils.ivar@heggem.no rra@fritzoeengros.no Pumperoger@gmail.com trond@halaasts.no

Trøndelag Arnt Egil Aune Olav Skarsbakk Hans Georg Hess Lars Torstein Halseth Øyvind Lilleby Børge Iversen Mirielle R. Myrvang Elisabeth Medalen

91 39 69 69 48 04 12 08 95 96 27 04 90 76 20 75 90 54 33 10 97 66 73 02 47 67 16 13 40 48 44 78

post@aune-transport.no olav@skarsbakk.no hansg@hesstransport.no lthalset@online.no ol@lastebil.no borge@transportradgivning.no mirielle@live.no esorken@hotmail.com

Nordland

Nils Harry Jakobsen Jonas Sørensen Ståle Baustad Frank L. Jensen Martin Kristoffersen

41 55 03 23 97 68 57 84 90 74 34 50 91 63 12 54 48 25 24 72

njojako@online.no jonas@krtransport.no staabaus@gmail.com flj@lastebil.no martink1991@live.no

Troms

Anders Overvåg Dagfinn Eliassen

98 89 96 31 97 67 83 03

anders@r-edvardsen.no dagfinneliassen567@gmail.com

Finnmark

Rune Holmen Yngve B. Harila Jan Steinar Nylund

91 79 86 92 91 74 78 98 99 27 12 01

rune@holmentransport.no yngve@ybh.no firmapost@jns.no

Ulykker i utlandet

Ved ulykker i utlandet fungerer Sjømannskirken som NLFs kollegahjelp.

Ring (+47) 95 11 91 81

Alarmtelefon: 415 44 400 NLF-MAGASINET 2025 • NR 1

63

Forbundsstyret Bjørn Ivar Gunhildgard

Anders Krog

Tore Velten

Nestleder, Region 1

Forbundsleder Aov Transport AS Telefon 90 52 04 38 Epost: tv@lastebil.no

Hilde Natedal

Styremedlem, Region 3

Styremedlem, Region 2

Anders Krog Transport AS Mobil: 97 76 11 68 E-post: anders@krogtransport.no

Fjellvang Transport AS Mobil: 900 35 440 E-post: big@lastebil.no

E-post

Region – Navn

Tipp Transport AS Mobil: 958 76 908 E-post: hn@lastebil.no

Faggrupper Region – Navn

Mobil

BILBERGING

Leder: Bjørn Ivar Gunhildgard Fagansvarlig: Kjell Olafsrud Ressurspersoner: 1: Geir Homlund 1: Morten Grønvold 2: Jon Jevnaker 3: Dag Lie 4: Gunnar Hunsbedt 6: Jo Roger Blengsli 7: Tor Sverre Isaksen 7: Frank Sebulonsen

90 03 44 40 big@lastebil.no 92 88 21 00 ko@lastebil.no 92 85 78 76 90 09 83 72 41 43 36 26 90 91 11 11 95 93 05 61 99 41 99 97 99 58 43 44 90 98 04 23

geir@bkranservice.com morten@redningsverket.no jon@autoassistanseas.no dag@vinjebilberging.no gunnar@hunsbedt.no joroger@blengslibilberging.no torsverre@tsinorway.no frank@assistansegruppen.no

Leder: Kjell Haugland 91 13 53 00 kh@orland.no Fagansvarlig: Dag Nordvik 99 50 17 17 dn@lastebil.no Ressurspersoner: 3: Ivar Mustvedt 99 45 2 161 ivarmust@online.no 3: Jan-Petter Abrahamsen 95 19 94 46 semijan@online.no 5: Inge Råheim 91 66 57 57 inge@raaheim.no 5: Per Bortheim 95 11 45 30 per@bortheim.no 6: Arnt Egil Aune 91 39 69 69 ae@aune-transport.no 6: Kay Arne Kristiansen 90 77 16 36 kayarne@kristensenstransport.no (Ressursgruppene er knyttet til Teknisk faggruppe basert på sak) Leder: Hilde Natedal Fagansvarlig: Jan-Terje Mentzoni Medlemmer: 3: John Erik Kjettorp 5: Even M. Nordstrøm 6: Odd-Erik Grønning 7: Pål Edvin Joakim Olsen

95 87 69 08 hn@lastebil.no 41 50 67 80 jtm@lastebil.no 98 24 10 21 95 21 55 19 91 69 99 20 94 80 28 88

johnerik@jekra.no even@emd.as oeg@kystbudet.no paal@altalastebilsentral.no

DYRETRANSPORT (FORELØPIG) Leder: Øyvind Lilleby Fagansvarlig: Dag Nordvik Ressurspersoner: NLF: Guttorm Tysnes 2: Kjell Jon Nyløkken 4: Egil Torgersen 5: Frank Holene 6:Erling Vaula

64

E-post

97 76 11 68

anders@krogtransport.no

ADR

TEKNISK

VAREBIL

Mobil

90 54 33 10 ol@lastebil.no 99 50 17 17

dn@lastebil.no

95 77 47 61 90 06 61 99 99 24 06 64 97 55 88 34 91 32 30 05

gt@lastebil.no kjell.jon@dyretransport.no e@rt-as.no frank@holene.no erling@agrotransport.no

NLF-MAGASINET 2025 • NR. 2

Leder: Anders Krog Fagansvarlig: Jone Klingsheim Ressurspersoner: Dag Nordvik 1: Tor Vidar Frydenlund 2: Ørjan Bråthen 3: Audun Tandberg 3: Terje Grønaasen 4: Jarl Kvam 4: Ove Erik Vika 7: Eirik Markussen 7: Raimon Andersen

46 85 81 40 jk@lastebil.no 99 50 17 17 91 38 03 85 98 21 56 08 90 53 12 98 99 20 78 08 90 55 25 18 91 66 55 30 95 21 50 11 913 34 766

dn@lastebil.no torvidar@ngtas.no orjan.brathen@martinsen.no audun@tandbergtrans.no terje@lgt.as jarl.kvam@litra.no oveerik.vika@sr-group.no eirik@bergtransport.no raimon@bergtransport.no

VINTERDRIFT

Leder: Rune Holmen Fagansvarlig: Thorleif Foss Ressurspersoner: 1: Nicolai Jakhelln 2: Arild Olsbakk 2: Lars Morten Svingen 3: Morten Natedal 3: Rune Tøftum 4: Roar Osen 4: Tore Sigmundsen 4: Alf Jostein Årtun 5: Arne Skulstad 5: Andreas Nytveit 6: Ole Bernhof Mork 6: Per Ove Støbakk 7: Arnt Harald Wang 7: Trond Eriksen 7: Bjørn Sandbakk

91 79 86 92 rh@lastebil.no 41 40 35 99 tf@lastebil.no 97 55 58 00 snj@jakhelln.as 91 34 26 04 firmapost@olsbakktransport.no 91 12 44 26 svingentransport@hotmail.com 91 51 93 96 morten.natedal@tipptransport.no 95 24 25 00 rune@norbark.no 90 59 00 59 roar@osentransport.no 97 65 35 94 tore@sigmundsen.no 90 18 92 30 alf.jostein@asforskaling.no 92 85 71 87 arne@hauglandtransport.no 91 69 27 62 andreas@nytveit.no 90 63 10 37 olebernh@online.no 90 99 59 85 stobakktransport@gmail.com 91 37 03 06 arntwang@start.no 90 72 92 20 tr.erik@online.no 41 80 91 00 bjorn@tsharstad.no

Kjell Haugland

Inge Råheim

Styremedlem, Region 4

Ørland Transport AS Telefon: 51 70 91 00 / Mobil: 91 13 53 00 E-post: kh@lastebil.no / Faks: 51 70 91 01

Styremedlem, Region 5 Råheim Transport AS Mobil: 91 66 57 57 E-post: ir@lastebil.no

Øyvind Lilleby

Rune Holmen

Styremedlem, Region 6

Styremedlem Region 7

P.R. Lunkan Transport AS Mobil: 90 54 33 10 E-post: ol@lastebil.no / Faks: 74 16 02 41

Postboks 529, 9615 Hammerfest Mobil: 917 98 692 E-post: holmtran@online.no

Faggrupper Region – Navn

Mobil

E-post

TØMMER

Leder: Øyvind Lilleby Fagansvarlig: Dag Nordvik Ressurspersoner: Guttorm Tysnes 1: Bjørn-Erik Unneberg 2: Frank Olav Korntorp 3: Ivar Mustvedt 3: Ørnulf Warberg 4: Dag Magne Grødum 5: Gøran P. Kårstad 6: Gunni K. Amundal 7: Alf-Erik Eliassen

Mobil

E-post

91 66 57 57

inge@raaheim.no

97 55 58 00 93 40 69 00 91 67 40 67 95 89 51 00 40 55 58 26 97 05 30 11 48 07 52 96 41 69 30 76

snj@bjakhelln.as morten.nore@mtf.no birgit@grimstadas.no mu@utengen.no hr@lastebil.no jarle.raad@transferd.no postmaster@kverndal.no karianne@erviktransport.no

REKRUTTERING 90 54 33 10 ol@lastebil.no 99 50 17 17

dn@lastebil.no

95 77 47 61 90 12 75 12 93 24 15 94 99 45 21 61 91 88 50 45 90 82 97 93 95 98 81 90 48 07 52 96 90 12 3 835

gt@lastebil.no Bjorn.unneberg@gmail.com folako@online.no ivarmust@online.no warberg@trekk.no marit@oddgrodum.no gpkarstad@gmail.com postmaster@kverndal.no alf-e-el@online.no

DISTRIBUSJON OG LANGTRANSPORT Leder: Bjørn Ivar Gunhildgard Fagansvarlig: J. Kristian Bjerke Ressurspersoner: NLF: Reidar Retterholt 1: Erik Graarud 2: Ørjan Bråthen 4: Ove Erik Vika 5: Arild Hoff 6: Oddbjørn Kristensen 7: Harry Reinnes

Region – Navn

90 03 54 40 big@lastebil.no 90 18 94 44

jkb@lastebil.no

90 77 32 07 90 97 20 85 98 21 56 08 91 66 55 30 48 01 87 00 90 77 43 67 91 31 98 98

rr@lastebil.no Erik.graarud@graarud-ftf.no orjan.brathen@martinsen.no oveerik.vika@sr-group.no hoff@hktransport.no oddbjørn@kristensenstransport.no hreinea@online.no

Leder: Inge Råheim Ressurspersoner: 1: Nikolai Jakhelln 1: Morten Nore 2: Birgit Elise Grimstad 3: Morten Utengen 5: Heidi Rudaa 5: Jarle Raad 6: Gunni K. Amundal 7: Karianne Ervik

RESSURSGRUPPE KLIMA 1: Knut Berger 1: Kjell Utne 2: Knut Ruud 3: Morten Utengen 3: Rune Tøftum 3: Frode Bjønnes 4: Lars Reidar Grimestad 4: Vegard Solheim 5: Steinar Karlsen 5: Torsten Ottem 6: Sverre Myrvold Bjerve 7: Hans Martin Haukebøe

93 40 66 00 90 51 11 65 90 84 60 66 95 89 51 00 95 24 25 00 90 13 26 88 47 20 88 20 95 11 17 33 93 49 22 00 90 69 66 58 94 17 90 78 97 69 24 00

kb@tf.no kjell@utne-transport.no knut@ruudstransport.no mu@utengen.no rune@norbark.no frode@fbtran.no lars.grimestad@pentagonfreight.com vegard@solheimtransport.no steinar.karlsen@litra.no torstein@tottem.no smb@borstad.no hans.martin@haukeboe.no

RESSURSGRUPPE SPESIALTRANSPORT Leder: Kjell Haugland Fagansvarlig: Dag Nordvik Ressurspersoner: 1: Thomas Aarnes 4: Sjur Lode 4: Kai Werdal 5: Ståle Dyngeland 6: Odd-Are Skogstad 7: Joacim Saus

91 13 53 00

kh@orland.no

99 50 17 17

dn@lastebil.no

93 44 0 872 93 21 50 61 90 16 15 55 98 22 51 18 97 03 87 02 99 40 54 40

thomas@bulltrans.no sjur@kleppspesial.no kai@werdal.no staale.dyngeland@royaltransport.no odd.are.skogstad@proventransport.no Jokkesaus@gmail.com

Brukerforum Fair Transport Region – Navn

Mobil

E-post

1: Rune Jørgensen 2: Birgit Grimstad 3: Marianne M. Sørsdahl 4: Ove Erik Vika 5: Jørund Vevle 6: Jomar Skånøy 7: Janne Slåttøy

91 34 05 50 91 67 40 67 414 85 974 91 66 55 30 41 53 94 80 91 83 64 70 95 36 83 79

rune.jorgensen@rjas.no birgit@grimstadas.no marianne@tstransport.no oev@sr-group.no jorund@systemtrafikk.no jomar@jomarskanoy.no janne@slaattoy.no

NLF-MAGASINET 2025 • NR 2

65

NLF Lederforum Tittel

Navn

Firma

E-post

Mobil

Styreleder Nestleder Styremedlem Styremedlem Styremedlem Styremedlem Kontaktperson

Øystein Lie Morten Nore Geir P. Heen Jørund Vevle Per-Jørgen Melnes Tore Velten Eivind Karikoski

Isak D. Westgaard AS AS Moss Transportforum OTTS AS System Trafikk AS Transport-formidlingen SA Styremedlem NLF NLF

oystein.lie @westgaard.no morten.nore @norekonsulting.no geir @otts-as.no jorund @systemtrafikk.no pjm@tfsa.no tv@lastebil.no ek@lastebil.no

90 16 11 49 46 88 99 00 98 24 59 37 41 53 94 80 92 84 90 10 90 52 04 38 92 86 59 01

Firma

E-post

Mobil

NLF Arbeidsgiver Verv

Navn

Leder og Arb.utv Nestleder AU Arb. utvalg Arb. utvalg Utv. medl.

Utv. medl.

Utv. medl.

Utv. medl.

Forbundsleder

Karl Ivar Nilsen Elverum Sætten AS Ingjerd Budweg Skanol Kraby AS Harald Øvsthus Øvsthus Torstein & Sønner AS Sverre M. Birkeland Skevigs Lastebiltransport AS Sverre Haukebø Haukebøe Transport AS Bertil Breivik Sula Rutelag AS Erik Haugland Ørland Transport AS Per Håkon Tærud Ottem Transport AS Tore Velten

karl@elvrum-transport.no inbud@skanol.com hoevsthu@online.no sverre.birkeland@skevigs.no sverre@haukeboe.no bertil@sularutelag.no eh@orland.as per-haakon@tottem.no tv@lastebil.no

40 01 20 09 98 44 27 93 95 26 73 88 91 76 04 70 90 19 31 57 92 69 45 69 48 15 38 03 90 19 12 12 90 52 04 38

Knut Gravråk Lill Korsnes Aleksander Gjøsæter

kg@lastebil.no lk@lastebil.no amg@lastebil.no

92 83 39 91 45 27 72 06 41 28 68 69

Fra NLFs administrasjon Adm.dir.

Adm.kons Utvalg. sekr.

Faktureringsadresser i de ulike regionene Region

Kontaktperson

Adresse

Org.nr.

Norges Lastebileier-Forbund sentralt REGION 1: NLF avd. Oslo/Akershus REGION 1: NLF Avd. Østfold REGION 2: NLF Avd. Innlandet REGION 3: NLF Avd. Buskerud REGION 3: NLF Avd. Telemark REGION 3: NLF Avd. Vestfold REGION 4: NLF Avd. Rogaland REGION 4: NLF Avd. Agder REGION 5: NLF Avd. Hordaland REGION 5: NLF Avd. Sogn og Fjordane REGION 5: NLF Avd. Møre og Romsdal REGION 6: NLF Avd. Trøndelag REGION 7: NLF Avd. Nordland REGION 7: NLF Avd. Troms REGION 7: NLF Avd. Finnmark

Knut Gravråk J. Kristian Bjerke J. Kristian Bjerke Guttorm Tysnes Roy N. Wetterstad Roy N. Wetterstad Roy N. Wetterstad Sven Wilhelm Bakke, c/o Sven Wilhelm Bakke Reidar Retterholt Jan Ove Halsøy Jan Ove Halsøy, c/o Måløy Container Transport AS Heidi Rudaa Leif Jarle Christensen Frank Lauritz Jensen Alf-Erik Eliassen Odd-Hugo Pedersen

Postboks 7134, St. Olavs plass, 0130 OSLO Mosseveien 60, 1640 RÅDE Mosseveien 60, 1640 RÅDE Stolvstadvegen 1, 2360 RUDSHØGDA Magna Bugges vei 27, 3610 KONGSBERG Magna Bugges vei 27, 3610 KONGSBERG Magna Bugges vei 27, 3610 KONGSBERG Molkeholen 5, 4041 HAFRSFJORD Mjåvannsvegen 188, 4628 KRISTIANSAND S Arnatveitvegen 137, 5262 ARNATVEIT Postboks 13, 6701 MÅLØY Fannestrandvegen 17, 6415 MOLDE Kvenildmyra 5, 7093 TILLER Stordalsveien 9, 8011 BODØ Lyngsmark 2, 9151 STORSLETT Postboks 94, 9156 STORSLETT

955430336 890241212 990241236 971299681 971307811 971325712 971316578 990624585 976510828 976179102 922018995 975494470 975566226 971393602 975579271 993776653

66

NLF-MAGASINET 2025 • NR.2

Fylkesavdelinger

REGION 1

REGION 3

REGION 5

Regionsjef J. Kristian Bjerke Mosseveien 60, 1640 Råde Mobil: 90 18 94 44 Faks: 22 20 56 15 E-post: jkb@lastebil.no

Regionsjef Roy N. Wetterstad Magna Bugges vei 27, 3610 Kongsberg Mobil: 96 64 02 99 E-post: rnw@lastebil.no

Regionsjef Jan Ove Halsøy Arnatveitvegen 137, 5262 Arnatveit Mobil: 92 03 83 33 E-post: nlfvest@lastebil.no

ØSTFOLD

Fylkesleder Erik Graarud Fredrikstad Transportforum AS Titangaten 7B, 1630 Gamle Fredrikstad Telefon: 69 35 72 72 Mobil: 90 97 20 85 Faks: 69 35 72 70 E-post: Erik.graarud@graarud-ftf.no

OSLO/AKERSHUS

Fylkesleder Nicolai Jakhelln Jakhelln AS Jølsenveien 26, 2000 Lillestrøm Telefon: 63 88 99 30 Mobil: 97 55 58 00 E-post: snj@jakhelln.as

BUSKERUD

Fylkesleder Per Einar Warloff Sand Varlo 3, 3300 Hokksund Mobil: 90 68 05 69 E-post: pe-sand@gs-transport.no

TELEMARK

Fylkesleder Frode Bjønnes Bjørndalsjordet 51, 3740 Skien Mobil: 94 82 48 04 E-post: frode@fbtran.no

VESTFOLD

Marianne Maurbråten Sørsdahl Mobil: 41 48 59 74 E-post: marianne@tstransport.no

REGION 2

REGION 4

Regionsjef Guttorm Tysnes Stolvstadvegen 1, 2360 Rudshøgda Mobil: 95 77 47 61 E-post: gt@lastebil.no

Regionsjef Reidar Retterholt c/o Rolands, Mjåvannsveien 188, 4628 Kristiansand S Mobil: 90 77 32 07 E-post: rr@lastebil.no

INNLANDET

Fylkesleder Arild Olsbakk Tlf: 62463215 Mobil: 91342604 E-post: firmapost@olsbakktransport.no

ROGALAND

Fylkesleder Tore Sigmundsen Mobil: 97 65 35 94 E-post: tore@sigmundsen.no

AGDER

Fylkesleder Roar Osen Mobil: 90 59 00 59 E-post: roar@osentransport.no

REGION 7

Regionsjef Odd Hugo Pedersen Postboks 194, 9156 Storslett Mobil: 91 57 02 43 Faks: 94 76 23 79 E-post: troms@lastebil.no

Rådgiver Heidi Rudaa Fannestrandsvegen 17, 6415 Molde Mobil: 40 55 58 26 E-post: hr@lastebil.no

Rådgiver Frank Lauritz Jensen Stordalsveien 9, 8011 Bodø Mobil: 91 63 12 54 Faks: 75 40 25 01 E-post:flj@lastebil.no

HORDALAND

Fylkesleder Jørund Vevle Mobil: 41 53 94 80 E-post: jorund@systemtrafikk.no

SOGN OG FJORDANE

Fylkesleder Asgeir Gill Tlf: 57 85 43 81 Mobil: 90 17 51 66 E-post: post@mct.no

NORDLAND

Fylkessleder Frank Brubakk Frank Brubakk Transport Anette Sagensvei 10 8658 Mosjøen Mobil: 97 70 68 19 E-post: fran-bru@online.no

TROMS

MØRE OG ROMSDAL

Torstein Ottem Ottem Transpsort Industrivegen 84, 6600 Sunndalsøra Mobil: 90 94 74 44 E-post: torstein@tottem.no

REGION 6

Fylkesleder Alf Erik Eliassen Mobil: 90 12 38 35 E-post: alf-e-el@online.no

FINNMARK

Fylkesleder Pål Edvind Joakim Olsen Tlf: 78 44 47 70 Mobil: 94 80 28 88 E-post: paal@altalastebilsentral.no

Regionsjef Leif Jarle Christensen Kvenildmyra 5, 7093 Tiller Mobil: 41 65 33 42 E-post: ljc@lastebil.no

TRØNDELAG

Fylkesleder Kay Arne Kristensen Høknesbakken 3, 7805 Namsos Mobil: 90 77 16 36 E-post: kayarne@kristensenstransport.no

NLF-MAGASINET 2025 • NR 2

67

Ved din side når ting ikke går helt etter planen Ansvarsforsikring for NLF-medlemmer Hva får du?

– En skreddersydd løsning tilpasset ditt behov – Alle dekninger samlet i én forsikring; godsansvar, speditøransvar samt løfte- og kranansvar – Dekning for ansvar bedriften kan få i forbindelse med driften av virksomheten, eller som eier/leietaker av en bygning – Standard forsikringssum er 10 millioner kroner, hvis du ikke velger en høyere sum selv.

Når får du erstatning?

– Ved økonomiske krav som følge av skader på ting og personer – Ved formueskader tilknyttet godsansvar og speditøransvar – Ved behov for juridisk bistand tilknyttet krav som dekkes Hva hvis bedriften får erstatningsansvar?

Våre jurister overtar saken, fører en eventuell sak for deg i retten og betaler et eventuelt erstatningskrav.

Vi fører også saken for deg ved et eventuelt regresskrav mot undertransportører eller andre.

I samarbeid med:

71943_0 IfCA NO

Vil du vite mer om If Ansvarsforsikring?

Ta kontakt med en av våre NLF spesialister på 21 49 71 69, eller les mer på if.no/nlf.