NLF-Magasinet nr. 1/2024

NR. 1/2024 ÅRGANG 77

UTGITT AV NORGES LASTEBILEIER-FORBUND

Magasinet

– Den stolteste dagen i mitt liv var den dagen jeg fikk tungbilsertifikat, eget løyve og kunne sette mine egne lastebiler i drift. Det var stort å kunne bygge samfunnet og skape arbeidsplasser. Derfor er en av NLFs viktigste oppgaver å sørge for at alle lastebileiere kan være stolte av det de har oppnådd. Dette må vi la smitte over på sjåførene, for vi sier at uten lastebilen stopper Norge, men uten lastebilsjåførene stopper også lastebilen. NLF-direktør Knut Gravråk. Side 7

• Som ventet hadde statsråden lite oppløftende å komme med:

De lange ønskelisters tid er forbi Side 6-14

• Økte vare- og lastebilkostnader Side 18

20

Snøkaos:

UTEN LASTEBILEN STOPPER NORGE

34

Arbeidsulykke:

JAN INGE FIKK LIVET SNUDD PÅ HODET

38

Ung i transport: DET BESTE ER FRIHETEN

Ditt vindu inn i fremtiden Scania tar et stort sprang fremover med vårt digitale Smart Dash som jobber sømløst med ny data- og kommunikasjonsteknologi.

Med avanserte sikkerhetsfunksjoner, tilkoblede kart, egendefinerte digitale tjenester, fjerndiagnostikk, trådløse oppdateringer og mer.

Les mer på scania.no

Innhold nr. 1/2024

20

14

4

5

Leder

6

Alt om årets Transportkonferanse

16

Valdresmodellen – mer vei for pengene?

18

Kostnadsindeksen

20

Snøkaos har skapt utfordring for leveransene

24

Presentasjon av forbundsstyret

26

Forlenger kontrakten med Ormlia døgnhvileplass

28

Dyster ulykkesstatistikk

32

Nytt middel renser Adblue-tanken

34

Jan Inge ble hardt skadet i en arbeidsulykke

38

Ung i transport

42

Gunnar Knutsen satser på flytende biogass

46

NLFs avtale om bedriftshelsetjeneste

48

Regionssider

62

Jubileumsiden

64

Gule sider

NLF-MAGASINET 2024 • NR. 1

18 Tilbudet fra Hjemmelegene blir godt mottatt.

Side 46

42

LEDER Viseadministrerende direktør Jan-Terje Mentzoni Først og fremst ønsker jeg alle våre medlemmer et godt nytt år. Med et nytt år kommer nye muligheter. Som alltid jobber NLF for at dette året skal bli litt bedre for transportnæringen enn året før. Sakte men sikkert blir medlemsbedriftene våre bedre stilt. Medlemsavtalene våre blir stadig bedre, og samarbeidet med myndighetene stadig tettere – et samarbeid vi ønsker for å sikre bedre og forutsigbare rammebetingelser, og mer effektive kontroller med fokus på det som bør kontrolleres. Vi strekker oss mot ansvarlig transport med anstendige arbeidsforhold og bærekraftige løsninger, samtidig som bedriftene opprettholder en bunnlinje som er til å leve av og med.

I dette magasinet kan dere lese mange spennende saker fra Transportkonferansen 2024. Den er et av årets høydepunkter i NLF-kalenderen. En av de største utfordringene for vår næring er å rekruttere nye sjåfører til yrket. Derfor åpnet vi konferansen med å presentere våre nye, flotte ambassadører og deltagerne i den kommende TV-serien «Norske Truckers» som vi også fikk se et lite glimt av. Denne serien vil gi et unikt innblikk i hverdagen bak rattet i en lastebil på norske veier. Vårt håp er at denne serien skal gi et realistisk og positivt inntrykk av næringen og få flere til å velge transportnæringen som yrkesvei. Våre ambassadører gjør en uvurderlig jobb med å vise fram næringen vår fra sin beste side i sosiale medier, i møter med kunder, i møte med andre tungbilsjåfører og i møte med resten av trafikantene på veiene. Fokuset vår næring nå får, gir oss alle en gyllen mulighet til å trykke på i rekrutteringsarbeidet. Vi håper dere alle bruker momentet til å jakte på morgendagens sjåfører og ta flere lærlinger inn i varmen. Vi er helt avhengig av et felles krafttak til det beste for alle norske transportbedrifter.

Et av de store temaene på Transportkonferansen 2024 var det grønne skiftet og utfordringene knyttet til elektrifisering. Som vi skrev i fjorårets siste NLF-magasin, har regjeringen inngått et budsjettforlik med SV der måltallene for nullutslippskjøretøy ble strammet inn. I 2030 skal hundre prosent av solgte nye lastebiler være nullutslipp, mot det tidligere målet om femti prosent. For å nå dette kreves mer enn kun gode intensjoner og politiske fyndord. På konferansen møttes flere av aktørene som blir ansvarlige for de konkrete løsningene. For å få en best mulig overgang til det grønne skiftet må energistasjonene, nettleverandørene, bilprodusentene, transportbedriftene, kundene og myndighetene spille på lag. Vil det bli tilgang til strøm over alt? Hva vil prisen på hurtiglading langs veien bli? Vil bilene ha nok rekkevidde? Eller for å snu på det – vil billeverandørene skaffe transportørene riktige biler til transporten som skal utføres slik at rekkevidde ikke lenger tar fokus?

Vi vet ikke nøyaktig svarene på alle spørsmålene. Men det er en realitet at vi må få ned klimagassutslippene, og vår næring spiller en viktig rolle. Samtidig vet vi at når svarene er klare og løsningene foreligger, vil klimagassutslippene fra tungbilene gå langt raskere ned enn fra personbilparken fordi tungbilene skiftes ut raskere. Myndighetene stiller stadig strengere krav, og de private kundene gjør det samme. Selv om våre medlemsbedrifter allerede er i verdenstoppen når det kommer til sikker og grønn transport, vil et viktig første skritt på veien for både å møte kravene og dokumentere dette på en god måte, være å sertifisere seg som Fair Transport bedrift. Det vil også fremheve bedriftene som leverer trafikksikker, bærekraftig og ansvarlig transport.

Jeg både håper og tror at 2024 blir et år med god rekruttering til næringen, og et år som tar oss i riktig retning mot en fremtidsrettet transportnæring med redusert klimaavtrykk og solid bunnlinje slik at veitransporten kan fortsette å ivareta den viktige samfunnsoppgaven som gjør at Norge går rundt.

Opptrykk eller gjengivelse, helt eller delvis fra dette magasinet er i strid med åndsverksloven og kan ikke gjøres uten tillatelse fra utgiver.

NLF-MAGASINET Postboks 7134 St. Olavs plass Besøksadresse: St. Olavs gt. 25, 0130 Oslo Telefon: 415 44 100 / Faks: 22 20 56 15 E-post: redaksjon@lastebil.no

NLF-Magasinet er organ og talerør for Norges Lastebileier-Forbund.

Dets formål er å markedsføre forbundets visjon og synspunkter.

NLF er ikke medlem i noen av pressens foreninger.

UTGIVER: Norges Lastebileier-Forbund ANSVARLIG REDAKTØR: Jan-Terje Mentzoni: jtm@lastebil.no REDAKTØR: Kjell Olafsrud: ko@lastebil.no JOURNALIST: Elisabeth Nodland: en@lastebil.no ANNONSER: Jørn H. Andersen, mobil: 90 13 08 66 E-post: jha@lastebil.no

ANNONSESTØRRELSER: Oppslag: b 95 x h270mm 1/1 side: b185 x h270 mm 1/2 side bredde: b185 x h130 mm 1/2 side høyde: b82 x h270 mm 1/4 side: b185 x h65 mm Formater utfallende annonser 1/1 side: b210 x h297 mm + 3 mm utfallende 1/2 side: b210 x h148 mm + 3 mm utfallende GRAFISK DESIGN OG PRODUKSJON: design2you as • Rita Caspersen TRYKK: Rolf Ottesen AS FORSIDEFOTO: Elisabeth Nodland Bladet utkommer 8 ganger årlig Opplag nr. 1/2024: 11 000 ISSN 1894-1362 (trykt utg.)

ISSN 1894-1370 (online)

NLF-MAGASINET 2024 • NR 1

5

– NLF har fått til veldig mye Transportkonferansen gikk av stabelen 26.-27. januar på Quality Hotel Gardermoen. Med en god porsjon humor og artige historier ledet Jan Erik Larssen forsamlingen trygt gjennom to dager med faglig påfyll og sosialt samvær.

TEKST OG FOTO: Elisabeth Nodland • en@lastebil.no

6

NLF-MAGASINET 2024 • NR. 1

Hvordan skal moderne utfordringer møtes i en ellers tradisjonell bransje? Dette var et av hovedtemaene under årets Transportkonferanse. Det grønne skiftet sto sentralt, hvor Zero, med Ingvild Kilen Rørholt, ledet debatten om tilgjengeligheten av tilstrekkelig strøm for å elektrifisere transportnæringen.

En annen utfordring er generasjonsskiftet innen transportnæringen. Det er mangel på sjåfører som kan overta førersetet, og spørsmålet er hvordan næringen kan gjøre seg mer attraktiv for å tiltrekke seg generasjon Z til sjåføryrket. Søkelyset ble derfor rettet mot de unge, der nye flotte og dyktige sjåførambassadører ble introdusert i tillegg til at vi fikk en smakebit på det nye TV-programmet «Norske Truckers». Kåringen av Norgesmester i kjetting for junior ble også gjennomført live fra scenen, til heiarop fra salen og

krav fra utenlandske transportører, og kabotasjeregisteret er på plass.

– Det er med andre ord satt i gang et arbeid med å avkriminalisere og gebyrlegge mindre overtredelser, og det er åpnet for mer informasjonsdeling mellom kontrollorganene. Nå har vi mast mye om transportpolitiet, og egentlig begynner det å komme på plass. Den nye risikoklassifiseringen som kommer, skal også gjøre hverdagen for oss seriøse aktører mye enklere, slik at vi kan bruke mer tid på veien og mindre tid på kontrollplassene. Alt dette er takket være NLFs iherdige innsats og den gode dialogen vi har med myndighetene, påpekte Velten.

“

– Foruten landsmøtene er det Transportkonferansen som samler flest medlemmer, og hvor vi får presentert hva NLF jobber med. Det er utrolig hva vi får til.

Gjør en viktig jobb

med en engasjert Jan Erik Larssen som kommentator.

Godt samlingspunkt

FÅR TIL MYE: Fra talerstolen benyttet forbundsleder Tore Velten anledningen til å fortelle om alt det gode NLF får til for å bedre arbeidsvilkårene og rammebetingelsene for lastebileierne.

Forbundsleder, Tore Velten, sto for den offisielle åpningen. Han benyttet anledningen til å fortelle om alt det gode NLF får til for å bedre arbeidsvilkårene og rammebetingelsene for lastebileierne.

– Foruten landsmøtene er det Transportkonferansen som samler flest medlemmer, og hvor vi får presentert hva NLF jobber med. Det er utrolig hva vi får til. Organisasjonen har gitt klare og tydelige arbeidsbeskrivelser under landsmøtet, og alt NLF gjør, får dere gjennom NLF-magasinet, digitale medlemsmøter og gjennom Lastebil.no samt sosiale medier, sa Velten.

Han påpekte videre at myndighetene er i full gang med å innkreve økonomiske

Han mener dette er i god retning for å sikre like konkurransevilkår og at det vil gjøre medlemsbedrifter enda bedre rustet til å vinne konkurransen fremover.

– I statsbudsjettet fikk vi også gjennom at flere viktige vegstrekninger skulle få penger etter at NLF lokalt, regionalt og nasjonalt har stått på i debatter, i konvoier, i media og i møter med politikere.

– Vi gir oss ikke

– Noen går det ikke så raskt som vi ønsker, og en av disse tingene er å få på plass ladeinfrastrukturen for tungbil. Her går utviklingen for sakte, og som vi alltid har sagt, blir det ikke noe grønt skifte med en rød bunnlinje. Det arbeides derfor bredt på flere fronter for bedre støtteordninger, ladeinfrastruktur og fyllestasjoner for biogass, slik at vi kan komme oss trygt gjennom denne omstillingen på sikt, kommenterte Velten.

Han er likevel sikker på hver dag er et nytt skritt i retning av en bedre transportnæring.

NLF-MAGASINET 2024 • NR 1

7

– Jeg er klar for å brette opp ermene NLFs nye administrerende direktør, Knut Gravråk, var til stede under Transportkonferansen hvor han inntok podiet. – Det er utrolig deilig å få komme tilbake til transportnæringen, til gode venner, kollegaer og alle dere som har en brennende lidenskap for transportbransjen, sa Gravråk i sin åpningstale.

TEKST OG FOTO: Elisabeth Nodland

– Med både en far og farfar som var lastebileiere og lastebilsjåfører, ble jeg tidlig introdusert for transportbransjen, sa Gravråk innledningsvis.

Den dagen han hadde bestått tungbilsertifikatet, fått løyve og kunne sette sine egne lastebiler i drift, beskriver han som den stolteste dagen i sitt liv.

– Det var en enorm glede å kunne skape noe med egne hender, være med på å

8

NLF-MAGASINET 2024 • NR. 1

bygge samfunnet og skape arbeidsplasser.

Jeg vet at mange av dere sitter med den samme erfaringen. Derfor er en av NLFs viktigste oppgaver å sørge for at alle lastebileiere kan være stolte av det de har oppnådd, samtidig som vi må sørge for at denne stoltheten smitter over på sjåførene.

For som vi pleier å si, uten lastebilen stopper Norge, men uten lastebilsjåføren stopper lastebilene, påpeker Gravråk.

Enorm utvikling

Gravråk, som nylig ble far, er for tiden i foreldrepermisjon for Anton på åtte måneder. Dette gir rom for refleksjon.

– Om min sønn velger å gå i sin fars fotspor, vil han møte en helt annen næring og en helt annen yrkeshverdag enn det jeg gjorde i min tid.

Dette bringer han inn på teknologiutvikling og at myten om at «alt var bedre før» kanskje slår litt sprekker.

– Det grønne skiftet kan være vondt og vanskelig å snakke om, men teknologiutvikling har alltid vært der og vil bare fortsette. For å illustrere dette, trenger vi bare å se nærmere på min families reise i transportnæringen gjennom tre generasjoner.

Min farfar kjøpte seg i 1964 en ny lastebil, en toakslet Benford. Den hadde riktignok ikke servostyring, men til gjengjeld hadde den rause 96 hestekrefter.

Det var hans romskip, sa Gravråk.

Han fortalte videre at hans far kjøpte en treakslet Scania 82 i 1985, som kunne skilte med imponerende 236 hestekrefter og var nesten som en racerbil i forhold til Benforden.

“

– Jeg gleder meg til å ta fatt på de nye arbeidsoppgavene.

– Da det ble min tur, kjøpte jeg en 2008-modell, Man TGA med automatgir, aircondition og 440 hestekrefter. Hvis min farfar hadde fått lov til å prøvekjøre denne lastebilen, ville han ha sagt at dette er fremtiden. Snur vi på det og jeg hadde tilbudt min første lastebil til en 20-åring som nettopp hadde tatt sertifikat og skulle begynne å kjøre for meg i dag, er jeg ganske sikker på at den 20-åringen ville ha lett etter en annen arbeidsgiver, sa Gravråk.

Skal sikre gode rammevilkår

Han illustrerte med denne historien at utviklingen gjennom de tre generasjonene har vært bemerkelsesverdig og påpek-

Yrkessjåfører får prioritert linje inn til veitrafikksentralen GLEDER SEG TIL Å STARTE: NLFs nye administrerende direktør, Knut Gravråk, kjenner transportnæringen godt og gleder seg til å ta fatt på de nye arbeidsoppgavene.

te at det ikke kommer til å stoppe der.

– Dette gjelder ikke bare teknologien på lastebilen, men også rammevilkårene og regelverket, alt som påvirker arbeidsdagen for oss lastebileiere og lastebilsjåfører som arbeider for oss. Når myndighetene kommer med nye utslippskrav, teknologiske krav eller krav som handler om hvordan vi skal utføre vårt arbeid, må NLF være på ballen. NLF skal sørge for at de forstår hvordan hverdagen fungerer og at de nye tingene som kommer kan integreres i en bærekraftig og sunn transportnæring, uavhengig av om transportselskapene har tre eller 300 biler, sa Gravråk.

Han understreket også viktigheten av å tilpasse næringen for å kunne rekruttere den arbeidskraften som ennå ikke er født.

– Alle som har drevet egen bedrift vet at dette ikke kommer gratis. Det er vanskelig å gjøre seg attraktiv for nye arbeidstakere, og det er krevende med stadig skiftende regelverk. Én ting jeg vil love dere når jeg er tilbake på jobb for fullt, er at jeg vil være minst mulig på kontoret, men heller være ute for å møte dere og forstå deres hverdagsproblemer.

Jeg vil brette opp ermene og jobbe sammen med dere for å sørge for at vi er best rustet for det som kommer i fremtiden, avsluttet Gravråk.

Vegdirektør, Ingrid Dahl Hovland, tok seg god tid til å delta på Transportkonferansen og ikke minst besvarte hun spørsmål fra de fremmøtte. I tillegg ble det også en aldri så liten digital snorklipping og lansering av en ny tjeneste for alle yrkessjåfører TEKST OG FOTO: Elisabeth Nodland • en@lastebil.no

– Vår hovedoppgave er å bygge et effektivt vegnett i Norge gjennom sikre og trygge veier som gjør at du kommer deg dit du skal som planlagt. Vi skal alltid ta kunden på alvor, men kunden har ikke alltid rett. I disse tilfellene er det viktig å etablere en god dialog, slik at vi sammen kan komme frem til felles løsninger, sa Hovland.

Hun understreket at det er enorme verdier som fraktes på norske veier.

– Hver dag fraktes livsnødvendige varer rundt om i hele landet. Vi må forstå hvor varene kommer fra og hvilket vegnett de møter. I Norge er

det veien som er arbeidshesten, hvor hele 90 prosent av kjørte kilometer skjer i logistikksammenheng, forsyning, samfunnssikkerhet og beredskap. Dette må vi aldri glemme, saHovland.

Lønnsomt å åpne større deler av vegnettet for tungbil

Vegdirektøren viste forståelse for at tiden for alle som har veien som arbeidsgulv er viktig.

– Vi ser at vi har en del å gå på for å få opp fyllingsgraden på transporten og å få åpnet større deler av vegnettet for tunge

GOD VEGKAPASITET: – Vi har ganske god kapasitet i vegnettet i sin helhet, og vi ser at vi har en del å gå på for å få opp fyllingsgraden på transporten og å få åpnet større deler av vegnettet for tunge kjøretøy, sier vegdirektør Ingrid Dahl Hovland.

NLF-MAGASINET 2024 • NR 1

9

kjøretøy. Det vil lønne seg for Norge å kjøre tyngre transport på en større del av vegnettet og heller ta reparasjonsskadene som faktisk er mindre enn det man egentlig tror, påpekte Hovland.

Den viktige planleggingen

– Vi må være gode tilretteleggere, og vi har gjort mye de siste to til tre årene for å forstå og jobbe ut veglister opp mot det vi har på kommunalsiden og fylkesvegsiden. Det har nå blitt digitalt slik at mer av den informasjonen blir lettere tilgjengelig for dere. Det å ha god oversikt og det å kunne varsles for å planlegge rutene opp mot kjøre- og hviletid er viktig i dette arbeidet videre. I tillegg er det viktig å utvikle gode trafikkapper, bekrefter Hovland.

Samtidig uttrykker hun bekymring for at vi skal leve i en verden med apper.

– Det krever også en håndtering, og det betyr også noe for sikkerheten. Det er derfor viktig å få på plass enklest mulig betjening i kjøretøyene slik at trafikksikkerheten ivaretas på en god måte, understreker Hovland, som legger til at det å ha riktig og rett informasjon og å ligge i forkant er avgjørende.

Lansering av ny tjeneste i trafikkappen

I forbindelse med dette ble en ny funk-

10

NLF-MAGASINET 2024 • NR. 1

NYLANSERING: Markedssjef i NLF, Kjell Olafsrud, vegdirektør Ingrid Dahl Hovland og avdelingsdirektør Henrik Sartz, viser hvor tungbilsjåfører kan ringe inn og rapportere om betydelige hendelser langs veien.

sjon i appen Vegvesen Trafikk lansert.

Nå får tungbilsjåfører en prioritert linje inn til veitrafikksentralen for å melde inn viktige hendelser. Dette vil være et nyttig verktøy for å sikre at Vegtrafikksentralen raskt mottar informasjon om betydelige hendelser som påvirker fremkommeligheten, samtidig som yrkessjåførene ute på veien raskt kan bli varslet.

– Dette er noe NLF (Norges Lastebileier-Forbund) har etterspurt, og Statens vegvesen har raskt tatt tak i dette.

Det er ofte stor pågang og kø for å nå gjennom på 175, og vi er glade for at yrkessjåfører nå blir prioritert, sier markedsdirektør i NLF, Kjell Olafsrud.

Han understreker samtidig at tjenesten ikke må misbrukes, da man risikerer å miste denne funksjonen.

– Vi har derfor lovet at denne ringeappen kun skal brukes for å varsle inn saker. Altså, den skal ikke brukes når man lurer på vær og føre. Det er utrolig viktig at alle forstår og forholder seg til dette, for vi ønsker på sikt å få tjenesten

inn i NLF-appen. Da er vi avhengige av at den brukes på rett måte, understreker Olafsrud.

Slik fungerer ringetjenesten

Avdelingsdirektør Henrik Sartz i Statens vegvesen leder teamet som daglig jobber med trafikkinformasjon på vegvesen.no, 175.no og den nye trafikkappen. De har de siste årene lagt ned mye arbeid for å forbedre trafikkinformasjonstjenesten ved å vurdere alle behovene og tilbakemeldingene som næringen har gitt dem.

For å få den nye funksjonen til å fungere, må man oppdatere appen og deretter gå inn på innstillinger.

– Der vil dere finne et nytt menyvalg som heter «Kontakt Vegtrafikksentralen». Det er en ringeknapp, men det er viktig at denne kun brukes til å melde inn forhold som påvirker veiforholdene, spesielt med tanke på fremkommeligheten, understreker også Sartz.

PLANLEGGE: Med Vegvesen trafikk-app kan du planlegge ruten din på en god måte og nå får tungbilsjåførene en prioritert linje inn til veitrafikksentralen, men den skal kun brukes til ringe inn meldinger.

– Ønskelistenes tid er forbi

Samferdselsminister Jon-Ivar Nygård kom seg til slutt frem til Transportkonferansen etter at snøværet forsinket ham kraftig.

TEKST OG FOTO: Elisabeth Nodland • en@lastebil.no

– Årsaken til at jeg er sen, er en kombinasjon av dårlig skodde tungbiler, begrenset brøyteberedskap og dårlig værforhold. Slik er det er i disse dager, sa Nygård innledningsvis.

Lite om kommende NTP

Mange hadde nok håpet at han skulle snakke mer om den kommende Nasjonale Transportplanen (NTP), men den gang ei.

– Dere må ha tålmodighet og vente til den faktisk blir lagt frem. Men som vi alle vet, må regjeringen prioritere, og denne NTP-en blir litt utenom det vanlige. Blant annet legges den frem ett år før tiden, i tillegg har beredskap, klima, og motstandskraft mot klimaendringene og klimakonsekvensene fått mye større betydning i vår tid, sa Nygård.

kan få færre store nye prosjekter, men i stedet økt satsing på drift og vedlikehold, forklarte statsråden.

Skal fortsatt være høy aktivitet

– Vi må legge til rette

Han påpekte videre at de som jobber i sektoren etter hvert har blitt vant til enorme beløp som betyr at transportsektoren har fått store bevilgninger.

– Det som også er viktig å få med seg, uansett når jeg demper forventninger i slike sammenhenger, skal likevel aktivitetsnivået fortsatt være høyt og det skal fortsatt være det etter at en ny NTP blir lagt frem, forsikret Nygård.

Han understreket likevel at de lange ønskelistenes tid er forbi. Det betyr at NTPen skal være ansvarlig og realistisk, slik at pengebruken styres på best mulig måte.

– Drift og vedlikehold er viktig for å kunne sørge for at vi har et sikkert og fremkommelig veinett i hele landet. Derfor foreslo vi å bevilge nesten 10 milliarder kroner til nettopp drift og vedlikehold i statsbudsjettet for 2024. Det betyr at vi

MÅ PRIORITERE: – Som vi alle vet, må regjeringen prioritere, og kommende NTP’en blir litt utenom det vanlige, sasamferdselsminister Jon-Ivar Nygård.

Nygård kunne ikke stå på talerstolen uten å komme innom det grønne skiftet.

– Regjeringen har høye ambisjoner, og målet er at halvparten av nye lastebiler skal være nullutslipp innen 2030. For at vi skal få til en rask innfasing av nullutslippslastebiler, må vi legge til rette for at det skal bli enkelt å lade kjøretøyene. Statens vegvesen og Nye Veier har utarbeidet en plan for å gjøre denne jobben langs riksveinettet. I tillegg har Enova lansert et støtteprogram for utbygging av offentlige ladestasjoner for tunge kjøretøy. Det har resultert i at det totalt er gitt 60 millioner kroner for å bygge 19 ladestasjoner, noe som gir til sammen 108 ladepunkter. Vi gjør det vi kan, og er selvfølgelig også helt avhengig av at dere tør å satse på nullutslippsløsninger når de er konkurransedyktige, avsluttet Nygård.

NLF-MAGASINET 2024 • NR 1

11

Kåret til årets lærebed Årets Lærebedrift ble kåret under årets Transportkonferanse. Vinneren ble C. P. Sand Transport AS, som gjennom 30 år har utdannet om lag 40 fagarbeidere innen yrkessjåførfaget.

ment for sine lærlinger. Han er opptatt av at de skal trives i læretiden og at de skal fullføre med høy kompetanse i yrkesfaget.

Det var Jim Nybø og Camilla Grindheim fra Sotin som delte ut prisen.

– Helt siden bedriften ble etablert i 1966, har de alltid jobbet målrettet med sikte på fremtiden, gjennom å etterutdanne sjåførene sine kontinuerlig gjennom intern opplæring i kvalitetssikring, sa Nybø.

TEKST OG FOTO: Elisabeth Nodland

Selskapet har en allsidig produksjon som gir lærlingene muligheten til å kjøre en rekke ulike kjøretøy.

– Hos denne bedriften blir lærlingene tatt på alvor og møtt med ordnede

Daglig leder i C. P. Sand, Vidar Sand, mottok heder og ære for å være en bedrift som har et brennende engasje-

12

NLF-MAGASINET 2024 • NR. 1

Blir tatt på alvor

ÅRETS LÆREBEDRIFT: Prisen for årets lærebedrift 2023 gikk til selskapet C. P. Sand Transport AS.

arbeidsforhold og et svært godt læringsmiljø. I tillegg gir han alle en sjanse til å komme seg inn som lærling i bransjen. Med et glimt i øyet stiller han følgende krav: Du må kunne skrive navnet ditt, du må kunne klokken,

rift: – En verdig vinner HEDER OG ÆRE: Forbundsleder Tore Velten overrekker blomster og gaver til Vidar Sand

du må komme deg opp om morgenen, og du må være litt interessert, sa Grindheim.

Utvikler en fin arbeidskultur

Daglig leder Vidar Sand ble videre beskrevet som en person med et stort hjerte for lærlingene i bedriften, og han kaller dem for «ungene» sine. I senere år har det bygget seg opp en gruppe med unge sjåfører som fortsetter etter læretiden og utviklet en fin kultur som handler om å støtte hverandre og jobbe sammen som et team.

– Det er med andre ord en verdig vinner av prisen, avsluttet Nybø.

NLF-MAGASINET 2024 • NR 1

13

Rebecca ble norgesmester i kjetting Rekruttering er en av transportnæringens aller største utfordringer. Kjetting NM er et av arrangementene som bidrar til å tiltrekke seg nye, unge og lovende yrkessjåfører.

TEKST OG FOTO: Elisabeth Nodland

Under Transportkonferansen var det derfor duket for en storstilt norgesmesterkonkurranse i kjetting for junior. Øivind Aksberg fra opplæringskontoret kom for å passe på at stemningen var på topp og sangen «Kjettingføre» ljomet over høytaleranlegget mens deltakerne i konkurransen ble presentert. Kjetting NM skal snart arrangeres for tredje gang, denne gangen skjer det midt i Oslo sentrum.

Det er et samarbeid mellom Sotin, NLF, og Flom kjetting.

ALLE FINALISTENE: Fra venstre: Martin Kindlistuen (3. Plass) , Rebecca Langenes (1. Plass) og Remi Fehli (2. Plass)

Kun de tre beste kom til finalen

I juniorklassen har det vært hundrevis av ungdoms- og VG1-elever som har forsøkt å kvalifisere seg over hele landet, men bare de tre beste fikk komme til finalen.

Disse tre var Rebecca Langenes fra Lillehammer, Remi Dehli fra Os og Martin Kindlistuen fra Os. Alle tre entret podiet under Transportkonferansen, og det ble kjørt en storstilt finale. Den offisielle norgesmesteren ble kåret på stedet.

GJØR SEG KLAR: Rebecca holder seg rolig og konsentrert før finalen

FORNØYDE: Både Rebecca og Remi kan si seg godt fornøyd med henholdsvis 1. og 2. plass.

UNDERHOLDING: Jan Erik Larssen (t.v) holdt det gående sammen med Øivind Aksnes fra opplæringskontoret. Det var «Kjettingføre» over hele linja

DYKTIG: Remi har lagt på kjetting mange ganger, og det var lett å se at han var dreven.

Gikk av med seieren

Alle tre var svært raske, men det var til slutt Rebecca som gikk av med seieren. På andre plass kom Remi, mens tredjeplassen gikk til Martin.

Premier ble delt ut til alle tre av forbundsleder Tore Velten. Vinneren får også en tur til Oslo på selve Kjetting NM 2024 den 9. mars. Der får hun være tilskuer og delta på kjettingbanketten.

14

NLF-MAGASINET 2024 • NR. 1

OPPLEV FORSKJELLEN MED VARTA Kraft og pålitelighet på hvert eventyr: Eksklusivt tilbud for NLF-medlemmer Varta Promotive SHD 225Ah Som medlem får du spesialpriser på hele Opplev kraften og påliteligheten til Varta ProSkanbatt sitt sortiment, og tilgang til skreddermotive SHD 225Ah startbatteri. Dette robuste sydde strølmøsninger og rådgivning. Våre og høyytelses batteriet er perfekt for lastebiler, eksperter står klare til å hjelpe med å finne og sikrer uovertruffen driftssikkerhet og effekti- den perfekte batteriløsningen for ditt behov. vitet for dine lange reiser.

Ta kontakt for et tilbud: post@skanbatt.no +47 38 10 70 20 skanbatt.no

Åpning av «ny» E16:

Jubel og glede, men fremdeles utfordringer i Fagernes Den nylige oppgraderingen av E16 mellom Fagernes og Øylo ble markert mandag 15. januar, med samferdselsministeren til stede. Både trafikanter i Valdres og de som reiser mellom øst og vest i landet har nå fått en forbedret og tryggere vei. Eneste skår i gleden er at det fortsatt mangler utbedring på 4,8 kilometer i Vestre Slidre.

TEKST: Elisabeth Nodland • en@lastebil.no | Guttorm Tysnes gt@lastebil.no

Nå framstår store deler av den 41 kilometer lange strekningen som ny, men utgangspunktet har vært å bevare mest mulig av den eksisterende veien, til beste for økonomi, klima og miljø. Valdresmodellen innebærer å ta vare på det eksis-

terende, utbedre der det er mulig, og bygge nytt der nødvendig. Denne modellen kan bli en mal for utviklingen av riksveiene i hele landet.

– Jeg mener dette er en modell som kan implementeres flere steder. Veiforbedrin-

gene vil utgjøre en betydelig del av den kommende nasjonale transportplanen, som vi har planer om å lansere om noen måneder. Vi vil bruke midler både på drift og vedlikehold, samt mindre investeringer for å fjerne flaskehalser, øke framkommelighet og sikre trafikksikkerheten, sa samferdselsminister Jon-Ivar Nygård under åpningen.

Fått anledning til å påvirke

NLF-AKSJON: Storbilene kom på rekke og rad da Jon-Ivar Nygård var i Fagernes. Foto: Guttorm Tysnes

16

NLF-MAGASINET 2024 • NR. 1

NLF har i mange år arbeidet hardt for å få utbedringene som nå har kommet. Forbundsstyremedlem og leder i lokalavdelingen i Valdres, Bjørn Ivar Gunhildgard, har hatt veien som arbeidsplass i 35 år, og er fornøyd med utbedringene.

– Noe av det beste er at vi har fått anledning til å påvirke resultatet. Et eksempel på dette er at vi har fått gjennomslag for å bygge veien med 8,5 meters bredde i stedet for åtte meter. Her har vi fått mye vei for pengene, og både strekningen fra Hande og vestover, Kvamskleiva og File-

ÅPNING: Vegdirektør Ingrid Dahl Hovland og prosjektleder Kenneth Dokken i Brødrene Dokken AS holdt i snora da samferdselsminister Jon-Ivar Nygård markerte åpningen av «god som ny» E16 i Valdres. Foto: Guttorm Tysnes

også Valdresmodellen fra Hande og nordover utbedret, men det gjenstår 4,8 kilometer for å fullføre.

– Ingen kjede er sterkere enn det svakeste leddet. Når Filefjell og resten av Valdres er åpen, stopper trafikken i Vestre Slidre. Vi kan ikke basere transporten på flaks, for veien er vår arbeidsplass. NLF ønsker trafikksikre, effektive og miljøvennlige veier. Hele traseen må med. Og da må også den siste biten i Vestre Slidre bygges ut, understreker Gunhildgard.

“ GOD SOM NY: Utbedringen av den 41 kilometer lange strekningen fremstår som ny. Samtidig går E16 fremdeles gjennom Fagernes sentrum. Foto: Google maps

fjell, har blitt betydelig forbedret, forteller Gunhildgard.

Var svært ulykkesutsatt

Han reflekterer over hvordan disse strekningene var før utbedringsarbeidet startet.

– Det var mange ulykker, både med og uten personskader. Som lastebileier og

yrkessjåfør kjørte man alltid med en klump i magen i frykt for å skade andre mennesker. Det var også mye usikkerhet knyttet til framkommelighet, hvor smale veier førte til forsinkelser, venting og ekstra kostnader, spesielt om vinteren, forteller Gunhildgard.

Det var heller ikke sjelden at bilene trengte berging.

– Rekorden er 65 vogntogberginger på tre dager. Da sto mange hundre i kø, bekrefter Gunhildgard.

Må fortsette innsatsen

Arbeidsgulvet for yrkessjåførene blir gradvis bedre, men selv om utbedringer kommer, stopper ikke NLF å stå på videre.

E16 over Filefjell er den vintersikre veien øst-vest. Den er sjelden stengt, og kolonnekjøring er nesten aldri nødvendig.

Der er det investert 3,5 milliarder kroner bare på Fjellovergangen i tillegg til Kvamskleiva og gjennom Bang. Nå er

– Bygdefolket, turistene og næringstransporten er helt avhengig av E16 og Fagernes sentrum bør inkluderes i NTP.

Ønsker å inkludere Fagernes sentrum i NTP

Han påpeker at Fagernes sentrum har hele syv fotgjengeroverganger, hvorav tre er forhøyede. I tillegg kommer 13 private inn- og utkjøringer, åtte kommunale innog utkjøringer, og tre fylkesvegkryss.

– Dette er uheldig. Vi er bekymret for ulykker med barn eller andre myke trafikanter. Ventetiden for å komme ut på veien er ofte frustrerende, og ventetider fra 20-40 minutter er ikke uvanlig. Tro heller ikke at dette kun skjer under rakfiskfestivalen eller sommerferien. Dette skjer hver helg og en del andre dager i året også, sier Gunhildgard.

Han minner også om at Valdres mistet jernbanen for rundt 30 år siden og at flytrafikken er minimal.

– Bygdefolket, turistene og næringstransporten er derfor helt avhengig av E16. Vestre Slidre må løses så raskt som mulig, og Fagernes sentrum bør inkluderes i NTP, avslutter Gunhildgard.

NLF-MAGASINET 2024 • NR 1

17

Kostnadsindeksen:

Økte vare- og lastebilkostnader Totalkostnadsindeksen for lastebiltransport uten bom- og fergekostnader steg med 1,7 prosent fra 3. kvartal til 4. kvartal 2023. Fra 4. kvartal 2022 til 4. kvartal 2023 har de totale kostnadene uten bom- og fergekostnader steget med 3,7 prosent.

prosent. De siste 4 kvartaler steg kapitalkostnadene for lastebil med 11,5 prosent.

Nedgang i bom- og fergekostnader

Delindeksen for bom- og fergekostnader for lastebil gikk ned i gjennomsnitt 1,7 prosent fra 3. kvartal til 4. kvartal 2023.

De 4 siste kvartaler steg prisene med 2,1 prosent for lastebil.

TEKST OG FOTO: Elisabeth Nodland

Totalkostnadsindeksen for varebiltransport uten bom- og fergekostnader steg med 1,4 prosent fra 3. kvartal til 4. kvartal 2023. Fra 4. kvartal 2022 til 4. kvartal 2023 steg de totale kostnadene for varebiltransport uten bom og ferge med 4,1 prosent.

Liten økning i øvrige kostnader

Økte dieselpriser

Delindeksen for øvrige kostnader steg i gjennomsnitt 1,1 prosent fra 3. kvartal til 4. kvartal 2023 for lastebil. Renovasjonsbil har den største økningen på 1,3 prosent og Anlegg- og Langtransport har minst økning på 0,9 prosent. De siste 4 kvartaler steg øvrige kostnader med 6,6 prosent for lastebil.

Høyere kapitalkostnader

Svak økning i arbeidskraftkostnader

Prisutviklingen på diesel førte til at drivstoffindeksen for lastebil steg med 3,6 prosent og for varebil 4,0 prosent fra 3. kvartal til 4. kvartal 2023. De siste 4 kvartaler gikk drivstoffindeksen ned med 4,9 prosent for lastebil og ned 3,4 prosent for varebil.

Delindeksen for kapitalkostnader steg i gjennomsnitt 1,8 prosent for lastebil fra 3. kvartal til 4. kvartal 2023. Anleggstransport hadde størst økning med 2,8 prosent og Nærtransport minst med 1,0

Delindeksen for Arbeidskraft steg med 0,6 prosent fra 3. kvartal til 4. kvartal 2023. De 4 siste kvartaler øker indeksen med 5,0 prosent.

Kostnadsindeks 4. kvartal 2024 Indeks uten bom- og fergekostnader

Indeks uten bom-, ferge- og drivstoffkostnader

Indeks uten drivstoff

Totalindeks

2021 4. kvartal

100

100

100

100

2022 1. kvartal 2. kvartal 3. kvartal 4. kvartal

105 111,9 114,5 115,2

101,5 104,1 107,3 108,8

101,5 104 107,1 108,5

104,9 111,5 114 114,8

2023 1. kvartal 2. kvartal 3. kvartal 4. kvartal

114,7 113 117,5 119,5

111,9 112,7 115,4 166,6

111,7 112,4 114,9 116

114,4 112,8 117,1 118,9

1,7 3,7

1 7,2

1 6,9

1,5 3,6

Prosentvis endring 3. kv. 2023-4.kv 2023 4. kv. 2023-4.kv 2023

18

NLF-MAGASINET 2024 • NR. 1

Hvorfor finansiering via Nordea Finance?

Som samarbeidspartner for NLF er vi spesialister og markedsledende på finansiering. Vi har bred kompetanse om transportnæringen som forsterkes med vår lokale tilstedeværelse.

Du får rask og fleksibel kundebehandling, og vi tilbyr konkurransedyktige betingelser. I tillegg har vi gode, digitale løsninger som gir deg full oversikt over ditt kundeengasjement.

Kontakt Tlf. 482 07 049 ksl@nordea.no

nordeafinance.no

Snøkaos:

– Uten lastebilen stopper Norge Hver dag kjøres lastebilene rundt om i Norge for å levere viktige varer som alle er helt avhengig av. Det er kanskje ikke noe du tenker mye på i hverdagen, men når transporten blir forhindret i å komme frem, går det ikke lang tid før butikkhyllene står tomme. Dette har flere butikker fått oppleve i vinter.

TEKST OG FOTO: Elisabeth Nodland • en@lastebil.no

Snøværet som har pågått i store deler av Øst- og Sørlandet illustrerer det Norges Lastebileier-Forbund alltid har sagt:

20

NLF-MAGASINET 2024 • NR. 1

«Uten lastebilen stopper Norge». Uværet har ført til forsinkede leveranser, og flere butikkhyller ble raskt tomme for essensi-

elle varer. Dette skjedde etter kun én dags forsinkelse i leveransene.

Denne vinteren har kanskje vært av det mer ekstreme slaget, men situasjonen illustrerer likevel hvor sårbare vi er når vareleveransene stopper opp. I dag er det få som har store lagre og for å få samfunnet til å gå rundt, er butikker og apoteker avhengig av å få varene levert daglig eller flere ganger i uken.

Tomme hyller i matvarebutikkene skapte overskrifter i flere aviser i januar, og en av dem var Fædrelandsvennen. De kunne fortelle at flere butikker hadde forsinkelser i sine leveringer grunnet snøværet.

FAKTA En hverdag uten lastebilen vil få store konsekvenser for dagliglivet for veldig mange nordmenn. Lastebilen er et viktig tannhjul i den daglige infrastrukturen i Norge. Noen konsekvenser om lastebilen skulle stoppe noen dager kan være:

DAG 1: • Mel og ferskt brød levers ikke i butikkene • Morgenavisene uteblir • Sykehus opplever mangel på rene tekstiler • Problemer med avfallshåndtering i helsevesenet • Brev og post kan ikke sendes • Mangel på visse legemidler på apotekene • Kommunens anleggsarbeid stopper opp

DAG 2:

TOMME BUTIKKHYLLER: Butikkene går etter kun en dag forsinket levering tom for viktige varer som melk og brød. Under snøfallet på Sørlandet ble flere kunder møtt av tomme butikkhyller.

Foto: NLF/Arkiv

Tomme butikkhyller

Etter én dags forsinkelse var det kun noen få liter melk igjen i hyllene hos kjøpmann Knud Erik Møller Sæverud. Han driver Kiwi Torvet i Kristiansand, der tomme hyller for melk og brød lyste mot kundene.

“

– Alt du eier har vært på en lastebil!

– Det er null vareleveranser, alle biler er innstilt, sier Sæverud til Fædrelandsvennen.

Tine bekrefter forsinkelser.

– Vi var bakpå. Vi måtte derfor levere til kunder som ikke fikk varer dagen før. Det betyr at vi var et døgn for seint ute, sier distribusjonsleder for Tine sitt anlegg i Kristiansand, Arthur Felix Bjørnhom, til Fædrelandsvennen.

Flere som slet

Det var ikke bare Norgesgruppens butikker som slet i snøen; det samme gjaldt for Coop.

• Store problemer med medisinforsyning • Ingen ferskvarer i butikken • Mangel på diesel på besinstasjonene • Restaurantene blir ikke kvitt avfall • Fare for forstyrrelser i kollektivtrafikken

DAG 3: • Avløpslam blir et problem • Melken kan ikke lenger tas hånd om på gårdene • Hotellgjester får ikke rene laken/ håndklær etc.

DAG 4: • Tomt for drivstoff på besinstasjonene • Busstrafikken innstilles • Flytrafikken innstilles

DAG 5: • Mangel på mat • Bilen står • Hotellene stenger • Industriproduksjonen har minimal kapasitet

NLF-MAGASINET 2024 • NR 1

21

Snøkaos:

KLARER OSS IKKE UTEN: Alt du eier har vært på en lastebil. Dette understreker viktigheten av at lastebilene er på veien og får levert sine varer til rett tid. Foto: Jan Egil Sandstad

Regiondirektør for Coop, Kay Arne Nedrejord, påpeker at det også var et stort problem for lastebilene å komme inn til butikkene for å levere.

– Det sto lastebiler i Grimstad, Lillesand og Kristiansand som forsøkte å få levert, men som ble hindret av snømengdene, forteller Nedrejord.

Forsinkede leveringer til apotekene

Kanskje enda mer kritisk var at man kunne stå i fare for å gå tom for viktige medisiner. Silje Ensrud, pressesjef i Apotek 1, forteller at det var utfordrende med snøværet som herjet Sørlandet.

– I de områdene som var mest utsatt, oppstod problemer med leveringene.

Snøværet skapte utfordringer for leveransene i Kristiansand og Stavanger.

Som følge av kolonnekjøring over fjellet på vei til Haugesund førte det til at vi fikk forsinket vareleveringen i disse områdene. Seks apotek fikk varene ett døgn forsinket, fortalte Ensrud.

Viktige varer

Hun forteller at de er svært avhengig av at leveringene kommer til rett tid, siden det er legemidler og kjølevarer i alle sendinger til apotek.

– Vi har også varelevering ut fra lokale apotek til institusjoner, og disse rutene

22

NLF-MAGASINET 2024 • NR. 1

LEVERING MED BIL: Med unntak av åtte apotek blir alt transportert med bil til Apotek 1 kjedenes butikker i hele Norge.

Trygg og forutsigbar transportnæring er derfor alfa og omega for dem. Foto: Apotek 1

går gjerne videre mellom klokken 09.0010.00. Da blir også disse forsinket, forklarer Ensrud, pressesjef i Apotek 1.

Apotek 1-kjedene mottar vareleveranser mellom 3-5 dager i uken. Ensrud opplyser heldigvis at det ikke er meldt om at de har gått tomme for livsnødvendige medisiner.

Avhengig av lastebilen

Ensrud bekrefter at de er helt avhengig av at lastebilene kommer frem.

– Med unntak av åtte apotek blir alt transportert med bil til våre apoteker i hele Norge. Trygg og forutsigbar transportnæring er derfor alfa og omega for

oss. Grossister som selger legemidler til apotekene, må som hovedregel kunne levere til alle apotek hvor som helst i landet innen 24 timer, avslutter Ensrud.

Sårbart

– Det er slik at alt du eier, en gang har vært på en lastebil. Dette understreker viktigheten av at lastebilene er på veien og får levert sine varer til rett tid. Når vær eller andre barrierer hindrer transporten, blir vi sårbare. Forutsigbar fremkommelighet, god vinterdrift og gode og trafikksikre veier er derfor avgjørende for å få Norge AS til å gå rundt, sier markedsdirektør i NLF, Kjell Olafsrud.

På tide å få på plass

ALKOLÅS Norges Lastebileier-Forbund (NLF) Har valgt ALÅS AS som leverandør av alkolås til sine medlemmer.

Sammen ønsker vi å styrke tryggheten på norske veier og HMS-profilen hos NLF sine medlemmer.

For NLF medlemmer er selve alkolåsen GRATIS, man betaler kun for serviceavtalen, som også går ned i pris allerede etter ett år.

Avtalen inkluderer: • Livstidsgaranti • Årlig Kalibrering • Årlig service av produkt • Trådløs overføring av logg • Support 24/7 • 25 munnstykker Ingen skjulte kostnader ved bytte av slitasjedeler

Ønsker du å bestille, eller ønsker du en presentasjon, så kontakt vår salgssjef Jørn Nicolaisen i dag:  992 86 624  jn@alaas.no

I samarbeid med Norges Lastebileier-forbund

ALAAS.NO

Presentasjon av forbundsstyret:

Brenner for bedre vinterdrift Bjørn Ivar Gunhildgard kommer fra en skikkelig transportfamilie hvor både hans far og bestefar drev med bil. Det var derfor naturlig at valget falt på transportbransjen når han skulle ta fatt på yrkeskarrieren sin.

TEKST OG FOTO: Elisabeth Nodland • en@lastebil.no

– Lappen på tungbil tok jeg da jeg var 20 år, og siden den gang har jeg kjørt lastebil og har hele tiden arbeidet i Fjellvang Transport.

I dag er han daglig leder, og selskapet har fem biler.

Bjørn Ivar har vært med i NLF i mange år og ble aktiv ved å delta i

lokallaget i Valdres Lastebileierlag.

Etter hvert ble han lokallagsleder, og deretter ble han valgt inn i forbundsstyret i 2016.

Opptatt av vintervedlikehold

– Det er aktuelt minst en gang i uken, og det er helt forferdelig at situasjonen har blitt så ille. For noen uker siden stengte de E6 i Østfold for å rydde den for snø. Jeg skjønner det bare ikke, og det er helt uakseptabelt at vintervedlikeholdet skal driftes slik, mener Bjørn Ivar.

Han mener det må være noe som er galt når vi stadig snakker om ekstremvær.

– Vi har hatt vintere før, men nå stopper mye opp bare det kommer litt snø.

Tenk hva dette koster samfunnet. Gang på gang varsles det om dårlig vær i alle kanaler, og det skremmer folk vekk. På en snøfylt søndag kom jeg kjørende fra

Forbundsstyrets energibunt Det kan virke som om det sjelden er stille rundt Øyvind Lilleby, som har vært tillitsvalgt i NLF siden 2000. Mannen har nærmest en smittsom energi, og snakker raskt og har mye å fortelle.

Navn: Øyvind Lilleby Alder: 65 år Sivilstand: Gift og har en sønn

TEKST OG FOTO: Elisabeth Nodland • en@lastebil.no

Bosted: Kjerknesvågen på Inderøy Selskap: Lunkan Transport AS

For Øyvind Lilleby var det egentlig litt tilfeldigheter som brakte ham inn i transportnæringen.

– Jeg tok lappen på tungbil da jeg var i militæret, og deretter begynte jeg å kjøre for noen bekjente, og siden har jeg vært i næringen, forteller Øyvind.

24

NLF-MAGASINET 2024 • NR. 1

Han startet å kjøre bil i 1980 og ble i 1981 ansatt i Lunkan Transport. Der har han vært i 43 år, og det har vært litt av en reise, kan Øyvind bekrefte.

Fra å være en vanlig sjåfør i bedriften, gikk han over til å bli daglig leder i 1994, men gikk over på eiersiden

Verv: Styremedlem i NLFs forbundsstyre Hobby: Jeg har ikke fritidsproblemer for jeg har nesten for mange hobbyer. Jeg kjører bobil, engasjerer meg i grendelag innen idretten og er lidenskapelig opptatt av trim og trening.

Navn: Bjørn Ivar Gunhildgard Alder: 54 år Sivilstand: Samboer og tre barn (to døtre og en sønn. To av barna kjører også lastebil) Bosted: Rogne i Valdres Selskap: Fjellvang Transport Verv: Styremedlem i NLFs forbundsstyre Hobby: Hytta og dra til Kroatia.

allerede i 1987. I 2005 tok han over hele eiersiden. For halvannet år siden solgte han bedriften, men kjører fortsatt for dem.

Innledningsvis ble det fortalt at Øyvind har vært tillitsvalgt i NLF siden 2000. I 2008 ble han valgt inn i forbundsstyret og representerer region 6.

Må skape gode holdninger

Hverdagen er ofte travel, men det virker ikke ut som han lar seg affisere av det. I tillegg til å kjøre lastebil arbeider han også for Trafikksenteret Gule Biler, som også er NLF-medlem.

– Noe av det jeg brenner for og det jeg ser er viktig i forbindelse med YSK-kursene jeg holder, er å etablere gode holdninger i trafikken. Vi må ikke glemme at vi blir sett på som de profesjonelle på veien, og vi er godt synlige på godt og ondt med reklame og firmanavn på bilene. Det å rette søkelyset mot hvordan vi opptrer i trafikken er jeg veldig opptatt av, for det er viktig

Valdres til Vestfold, og vanligvis står man i kø over Hønefoss på en søndag.

Det var skremmende tomt på veien, og det var omtrent som en tirsdagskveld under koronaen, forteller Bjørn Ivar.

Det å skremme folk vekk fra veiene mener han er å ta bort det ansvaret vegmyndighetene har.

– Jeg var nylig i et møte i Lillehammer, hvor vi snakket om de toakslede utenlandske trekkerne som ikke kommer frem på norsk vinterføre. Det er EU som har bestemt at de kan brukes her i landet, og dersom de er roten til alt vondt, så får man sørge for at asfalten er svart til enhver tid. Da er det ikke lenger noe problem, påpeker Bjørn Ivar.

Grønt skifte og rekruttering

– For å få transportnæringen over på grønne drivlinjer, må man først og fremst skille mellom det som skal gå kort og det som skal gå langt. I byom-

for næringen og bransjen å tenke over hvordan man fremstår, mener Øyvind.

Fraskriver seg ansvar

I tillegg er også han opptatt av vinterdrift og vegvedlikehold.

– Det er en stor del av vår hverdag, og bare det å konkurranseutsette vinterdrift når vi samtidig snakker om nullvisjon og trafikksikkerhet, det er helt uforståelig, sier Øyvind som nå har blitt svært engasjert.

Han mener at det er noe galt når politiet og Statens vegvesen går ut i media og ber oss om å holde oss hjemme.

– Da tror jeg at de glemmer hvor mange som faktisk er avhengige av veien. Vår næring er åpenbart det, men også helsevesenet, utrykkningskjøretøyer og ikke minst håndverkere er avhengig av vegnettet for å komme seg dit de skal utført jobben sin. Alle kan ikke sitte på hjemmekontor, understreker Øyvind.

Han mener at det å be folk holde seg hjemme er å fraskrive vegmyndighetene

rådet får de det nok til å fungere, for det er en rivende utvikling. Det er mer utfordrende for det som skal gå langt.

Der tar det for lang tid å lade, og det er for dårlig infrastruktur. I tillegg må det gjøres noe med den enorme prisdifferansen mellom det å lade hjemme og lade langs veien.

Når det gjelder rekruttering ser Bjørn Ivar at dette kommer til å bli en utfordring, men han mener at godssiden av NLF har gjort veldig mye aktivt opp mot rekruttering.

– Nå er vi heldige at vi har hatt det stabilt, men vi har en som slutter snart, og jeg sliter mer med å få inn en erstatter enn det jeg trodde. Det var vanskeligere enn jeg trodde. Vi må derfor fortsette det gode rekrutteringsarbeidet, snakke frem næringen, og vi har skikkelig troa på programmer som Norske Truckers, avslutter Bjørn Ivar.

Samboer sønn. to

ansvaret for å holde veiene snøfrie, isfrie og saltet.

– Jeg savner at myndighetene går ut i media og sier at nå blir det glatte veier, derfor må alle som driver med vegvedlikehold forberede seg på å dra ut.

Etterspør ærlighet

Når det gjelder det grønne skiftet savner han ærlighet om hvilke muligheter de har, og hva man kan få til når.

– I dag går de fleste bussene i Oslo på strøm. De gamle er angivelig solgt til andre europeiske land. Spørsmålet mitt er da om ikke de har de samme kravene som oss. Skal vi i lille Norge redde alle? Bare vi krysser grensen til Sverige finnes det kun et lite antall elbiler. Samtidig har de et bedre utbygget ladeinfrastruktur enn det vi har. Det sies at det kan ta opptil ti år å få nettilgang for å bygge en ladestasjon. Her er det mange uklarheter, og igjen, etterlyser jeg ærligheten og forutsigbarheten i det grønne skiftet, avslutter Øyvind.

NLF-MAGASINET 2024 • NR 1

25

Døgnhvileplass:

Ormlia ved E6 i Eidsvoll består i to år til

TO NYE ÅR: Ormlia døgnhvileplass ved E6 i Eidsvoll tilbyr 47 oppstillingsplasser for vogntog. Foto: Rognerud Eiendom AS

Statens vegvesen forlenger avtalen om Ormlia døgnhvileplass ved E6 i Eidsvoll med to år. Et godt hviletilbud til tungbilsjåførene blir opprettholdt.

TEKST: Redaksjonen

Rognerud Eiendom AS har drevet Ormlia døgnhvileplass i ti år på leiekontrakt med Statens vegvesen. Kontrakten skulle gå ut i juni i år, men Vegvesenet ønsker å forlenge den med to år. Ny avtaleperiode blir fra 1. juni 2024 til 31. mai 2026.

Fornøyd

– Vi er godt fornøyde med samarbeidet med Rognerud Eiendom AS, og siden det ikke finnes andre døgnhvileplasser i dette området, er vi glade for å ha blitt enig med Rognerud om en forlengelse av

26

NLF-MAGASINET 2024 • NR. 1

kontrakten, sier prosjektleder Siv Kilskar i Statens vegvesen, i en pressemelding.

Forlengelsen av avtalen innebærer at dagens tilbud blir uforandret i to år til.

Statens vegvesen vil bruke denne perioden til å utrede hvordan det også i fremtiden skal være et tilbud om døgnhvile i området.

“

holdt et godt tilbud til tungbilsjåførene, er vi avhengige av samarbeid med private aktører for å tilby døgnhvileplasser, sier hun.

Ormlia døgnhvileplass er et godt eksempel på det. Plassen har 47 oppstillingsplasser for tunge kjøretøy og servicebygg med toalett og dusj.

Ønsker flere døgnhvileplasser Plassen har 47 oppstillingsplasser for tunge kjøretøy.

Avhengig av privat samarbeid for å gi sjåførene et godt tilbud

Kjøre- og hviletidsbestemmelsene pålegger sjåførene som kjører tunge biler å ta pauser og hvile tilstrekkelig lenge til å få en normal søvnperiode.

– Uthvilte sjåfører er viktig for trafikksikkerheten, sier prosjektleder Siv Kilskar, – og for å få utviklet og opprett-

NLF har vært skuffet over at det ikke ble satt av øremerkede midler til døgnhvileplasser over statsbudsjettet, og arbeider hardt for at sårt tiltrengte døgnhvileplasser blir etablert.

Regjeringen er langt unna det tverrpolitiske målet om 80 døgnhvileplasser I dag er det 55 døgnhvileplasser langs norske veier, og i Østlandsområde er det kritisk.

Statens vegvesen har nettopp lyst ut konkurranser for etablering av flere døgnhvileplasser i Øst-Norge. De søker etter drivere til døgnhvileplass langs riksveg 15 og lang riksveg 3 i Østerdalen. Fristen for å søke er henholdsvis 21.mars og 3. april.

VIANOR har dekk for lastebiler i alle kvaliteter og prisklasser

NLF Medlemmer har alltid kjempegode betingelser hos oss i Vianor.

Vianor.no

Vennligst ta kontakt med din lokale Vianor avdeling for en hyggelig handel. Tlf: 915 11 500.

Nærmeste verksted finner du på www.vianor.no/verksteder Oppgi ditt NLF medlemsnummer ved bestilling.

Trafikksikkerhet:

Urovekkende ulykkessta

I 2023 mistet 118 livet på

TEKST OG FOTO: Elisabeth Nodland

norske veier. Det er to flere

Antallet dødsulykker på veiene øker, og vi har lagt nok et tungt ulykkesår bak oss.

– Utviklingen i antall dødsulykker de siste to årene er urovekkende, og den viser at vi fortsatt har en lang vei å gå for å nå målene våre med nullvisjonen. I 2024 må vi intensivere innsatsen i trafikksikkerhetsarbeidet, for vi har ingen å miste, sier samferdselsminister Jon-Ivar Nygård, om tallene i en pressemelding fra Statens vegvesen (SVV).

enn i 2022, men for å finne tilsvarende høye tall må vi tilbake til 2016. NLFs markedsdirektør, Kjell Olafsrud, mener det er på tide at myndighetene virkelig tar innover seg at manglende satsning på veier er en medvirkende årsak til de økte ulykkestallene.

28

NLF-MAGASINET 2024 • NR. 1

DÅRLIG VEI: – Vegen er sjelden alene medvirkende årsak til dødsulykker, men i kombinasjon med andre faktorer kan forhold ved veien forsterke et allerede uheldig hendelsesforløp, sier Guro Ranes, avdelingsdirektør for trafikksikkerhet i SVV. Foto: Kut Opeide/SVV

Skuffet

Norges Lastebileier-Forbund (NLF) mener på sin side at det har blitt gjort altfor lite for å satse på mer trafikksikre veier.

– Det snakkes pent om nullvisjon, men når

tistikk – krever handling ØKENDE: Antallet dødsulykker på veiene øker, og vi har lagt nok et tungt ulykkesår bak oss. Foto: NLF/Arkiv

– Mesteparten av trafikken foregår på veier som er bygget for lenge siden. Vi prioriterer derfor drift og vedlikehold av veiene vi allerede har, slik at sikkerheten og fremkommeligheten blir ivaretatt på minst det samme nivået som da infra-

“

– Det snakkes pent om nullvisjon, men når det kommer til budsjettene, er det glemt.

strukturen ble bygget. Med årets bevilgning til drift og vedlikehold av riksveier på nesten 10 milliarder kroner, reduseres vedlikeholdsetterslepet med om lag 100 millioner kroner, påpeker statssekretær Tom Kalsås.

Han er klar over at det også er behov for å bygge ny infrastruktur flere steder.

– Mange prosjekter er under bygging rundt om i landet, og i år starter Statens vegvesen opp tre nye riksveiprosjekter.

Når disse åpner for trafikk, vil både folk og næringsliv kunne ferdes tryggere på veiene, sier Kalsås.

Videre er det satt av midler til spesifikke tiltak, som for eksempel skredsikring.

– Stadig flere innbyggere bor i de større byområdene. For å løse transportutfordringene som urbaniseringen medfører på en bærekraftig måte, inngår staten avtaler med byområder der målet er at veksten i persontransporten skal tas med kollektivtransport, sykling, og gange. I årets budsjett er det satt av midler til to nye byvekstavtaler, og regjeringen vil invitere Kristiansandsregionen og Nedre Glomma til forhandlinger om slike avtaler så snart som mulig, sier Kalsås.

Han vil også minne om at fylkesøkonomien i årets statsbudsjett er økt med 1,3 milliarder kroner i frie inntekter til fylkeskommunene.

– Disse midlene kan fylkeskommunene blant annet bruke til å styrke trafikksikkerheten på fylkesveiene, kommenterer statssekretæren.

Sammensatt bilde

Kalsås understreker at trafikksikkerheten avhenger av mange komponenter som trafikantenes atferd, veiinfrastrukturen og kjøretøyene.

– Det norske trafikksikkerhetsarbeidet er langsiktig og

det kommer til budsjettene, er det glemt, mener markedsdirektør i NLF, Kjell Olafsrud.

Han synes derfor det er veldig skuffende at samferdselsministeren synes å ikke ta innover seg at manglende satsing på veier er en medvirkende årsak til de økte ulykkestallene.

– Vedlikeholdsetterslepet både på riksveier og fylkesveier øker samtidig som vi ser en mye mindre vilje til å satse på utbygging av nye trafikksikre veier, påpeker Olafsrud.

Setter trafikksikkerhet høyt

Statssekretær Tom Kalsås påpeker at de er opptatt av å bedre fremkommeligheten og styrke trafikksikkerheten på veiene fremover.

FØLG LOVER OG REGLER: Hvis alle gjør sitt beste og unngår bevisste brudd på trafikkreglene, kan antall drepte og hardt skadde reduseres betraktelig. Foto: Bård Asle Nordbø/SVV

NLF-MAGASINET 2024 • NR 1

29

Trafikksikkerhet:

faglig fundamentert, og det brukes et mangfold av tiltak – basert på dokumentert effekt og kostnadene ved tiltaket. Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på vei gir gode eksempler på konkrete tiltak i dette arbeidet.

Flere aktører utreder også stadig nye tiltak for å bidra til økt trafikksikkerhet. Samferdselsdepartementet og Statens vegvesen er sentrale i vurderingen av og innføringen av slike. Ett konkret eksempel er streknings-ATK. Måling av gjennomsnittsfart mellom to punkter på veien er et kostnadseffektivt tiltak som har positiv effekt på trafikksikkerheten, sier Kalsås.

“

DYSTER ØKNING: Antall omkomne barn i trafikken er økende. Så mange som syv barn under 16 år og totalt 28 barn og unge under 25 år mistet livet i trafikken i 2023. Foto: Knut Opeide/SVV

NLF er selvfølgelig enig i at vi alle har et felles ansvar, og at sjåførene gjør veiene sikrere ved å følge lover og regler.

– Veiene er sjelden årsak til ulykker alene

Også Statens vegvesen (SVV) er bekymret for utviklingen, men gjennom dybdeanalyser av alle dødsulykker i trafikken som skjer i Norge har de god oversikt over hva som forårsaker ulykkene.

– Gjennom dette arbeidet får vi innsikt i og kunnskap om hvilke medvirkende faktorer som bidrar til disse ulykkene, og veien er en av disse, forklarer Guro Ranes, avdelingsdirektør for trafikksikkerhet i Statens vegvesen (SVV).

Hun viser til den siste rapporten fra 2022 som viser resultatene, og faktorer knyttet til veg og vegmiljø var medvirkende til 21 prosent av dødsulykkene i 2022.

– Vegen er derimot sjelden alene medvirkende årsak til dødsulykker, men i kombinasjon med manglende førerdyktighet (42 prosent), høyfart etter forholdene/godt over fartsgrensen (29 prosent) eller ruspåvirkning (20 prosent) kan forhold ved veien forsterke

30

NLF-MAGASINET 2024 • NR. 1

et allerede uheldig hendelsesforløp, sier Ranes.

Hun forteller at SVV, innenfor de rammene etaten har til rådighet, gjør sitt beste for å ta vare på det de har, utbedre der de kan og bygge nytt der de må.

– I dette arbeidet skal nullvisjonen, om at ingen skal bli drept eller hardt skadd i trafikken, ligge til grunn for alt vi gjør, bekrefter Ranes.

MENER DET SATSES: Statssekretær, Tom Kalsås, minner om at Statens vegvesen starter opp tre nye riksveiprosjekter som vil bidra til at både folk og næringsliv vil kunne ferdes tryggere på veiene. Foto: Elisabeth Nodland

Tiltak

Hun understreker at de har mye kunnskap om ulykkesbildet og hvilke tiltak som er effektive og kan bringe antall drepte og hardt skadde nedover.

– I forbindelse med arbeidet med neste

med dette til enhver tid i organisasjonen.

– I tillegg til at vi mener det må settes inn økt satsing på trafikksikre veier, er det også mye trafikksikkerhetsarbeid man kan gjøre gjennom holdningskampanjer og ved å rette søkelyset mot økt oppmerksomhet bak rattet.

Dette arbeider NLF med på mange felt. Alt fra «Venner på veien» i barneskolen til kontinuerlig kursing og påvirkning av bileiere og sjåfører, blant annet gjennom vår holdningskampanje «Blikket på veien, henda på rattet», sier Olafsrud.

Viktig samarbeid med NLF

I tillegg til de ovennevte tiltakene, mener Ranes også at det er viktig å utvikle ny kunnskap og ta i bruk ny teknologi for å bringe trafikksikkerhetsarbeidet videre. I dette ligger det å ha et godt samarbeid med øvrige aktører.

– Vi samarbeider allerede godt med dere i NLF og et videre samarbeid er viktig for at vi sammen skal kunne bringe trafikksikkerhetsarbeidet videre mot nullvisjonen. NLF sitter på viktig og nyttig spesifikk kunnskap som de selv kan bruke i sitt eget trafikksikkerhetsarbeid ut mot medlemsbedriftene. I tillegg er denne kompetansen viktig for SVV i vårt videre arbeid, sier Ranes.

Manglede vinterdrift – en sikkerhetsrisiko

NTP har SVV meldt inn mer målrettede, mindre infrastrukturtiltak for å hindre utforkjørings- og møteulykker, flere kontroller (inkludert SATK) og økt satsing på nasjonale trafikksikkerhetskampanjer. Men vel så viktig som det statlige myndigheter og andre aktører kan gjøre, er det vi selv som vanlige trafikanter kan bidra med. Hvis alle gjør sitt beste og unngår bevisste brudd på trafikkreglene – det vil si holder fartsgrensen, kjører etter forholdene, er oppmerksomme, kjører rusfritt og bruker bilbelte – kan antall drepte og hardt skadde reduseres betraktelig, mener Ranes.

NLF er selvfølgelig enig i at vi alle har et felles ansvar, og at sjåførene gjør veiene sikrere ved å følge lover og regler. Det arbeides

MÅ SATSE MER PÅ VEI: – Vedlikeholdsetterslepet både på riksveier og fylkesveier øker samtidig som vi ser en mye mindre vilje til å satse på utbygging av nye trafikksikre veier, påpeker markedsdirektør i NLF, Kjell Olafsrud.

Foto: Elisabeth Nodland

NLF påpeker videre at manglende vintervedlikehold også er en faktor som skaper mindre trafikksikre veier.

– Det blir stadig tydeligere at overføringen av fylkesveiene til fylkeskommunene, og ikke minst den anbuds- og kontraktpolitikken som har vært ført de siste årene både av fylkene og SVV, har ført til en gradvis dårligere vinterdrift, mener markedsdirektør i NLF, Kjell Olafsrud.

Han mener tanken om at gigantkontrakter til store hovedentreprenører skal gi lavere priser har vært totalt feilslått.

– Totalkostnadene for disse kontraktene har skutt i været samtidig som underentreprenører som skal gjøre jobben knapt nok sitter igjen med penger til lønn og diesel.

Denne utviklingen kan ikke fortsette. Det er en stor trafikksikkerhetsrisiko, og en radikal endring må raskt komme på banen, understreker Olafsrud.

NLF-MAGASINET 2024 • NR 1

31

Würth

Effektiv rens og beskyttelse av AdBlue-systemet Tunap, som eies av Würth, har utviklet et nytt produkt for å forhindre krystallisering og avleiringer i AdBlue-systemet. – Det er en rimelig og enkel løsning som vil spare lastebileierne for både tapt arbeidsfortjeneste og ekstra utgifter, mener Håvard Andersen i Tunap Norge.

TEKST OG FOTO: Elisabeth Nodland • en@lastebil.no

Før sammenslåingen av Tunap og Würth var de på en måte konkurrenter, samtidig som de drev foretakene noe ulikt.

– Mens Würth var store og hadde enorme ressurser og salgsstyrke, har Tunap hele tiden vært nisjespesialister, forteller daglig leder i Tunap, Quang The-Mai. Da Tunap Norge inngikk et tettere samarbeid med Würth, tok de med seg mellom 40-50 prosent av produktene. I tillegg til produktutvikling og forskning fungerer tidligere Tunap-ansatte i dag som produktsjefer, rådgivere og fagpersoner for Würth.

Viktige tilbakemeldinger

Arild Rekkset har jobbet i Würth i over 40 år og hatt ansvar for samarbeidsavtalen med NLF de siste 15 årene.

– I samtaler med kundene kom det stadig opp tilfeller der det ble påpekt utfordringer med krystallisering i AdBlue-doseringssystemet og SCR-katalysatoren.

Dette er viktige tilbakemeldinger å få, og det gode er at det finnes en løsning for å forebygge dette, forteller Rekkset.

Tilsvarende tilbakemeldinger fikk de også i resten av Europa, og produktet 987 – AdBlue-tilsetning ble utviklet i kjølvannet av disse tilbakemeldingene.

Løsningsorientert

Håvard Andersen i Tunap arbeider mye

32

NLF-MAGASINET 2024 • NR. 1

med prøving, testing og feiling for å takle problemstillingene som bransjen trenger å få løst. Han forklarer nærmere hvordan det nye renseproduktet fungerer i praksis.

– Etter at Euro 4-motoren kom på plass, ble også bruken av AdBlue nødvendig. I dag har moderne lastebiler en oksidasjonskatalysator (Oxi Cat) og en SCR-katalysator (selektiv katalytisk reduksjon). Avgassene går først inn i Oxi Cat og deretter videre inne i SCR-systemet. Det er her AdBlue tilføres inn i eksosstrømmen før den går gjennom SCR-katalysatoren, forklarer Andersen.

AdBlue reagerer altså med nitrogenoksider og bryter dem ned til uskadelig nitrogen og vanndamp, en prosess som bidrar til å oppfylle strenge utslippsstandarder.

– Mellom disse to katalysatorene er det et filter, der man kan få utfordringer med krystallisering, avleiring og fortetting. Det samme gjelder for pumpen som doserer AdBlue ut i motoren. Tettes disse delene, kan det bidra til at effektiviteten av både rensingen og bilen reduseres. Det er derfor vi har utviklet et rensemiddel som løser denne utfordringen, forteller Andersen.

Han demonstrerer «live» hvor effektivt det er ved å helle på Tunap 987 i et glass med AdBlue med saltkrystaller, like harde som porselen. Krystallene løste seg raskt opp.

EFFEKTIVT: I glasset til venstre er det Adblue tatt fra en forurenset tank, men i glasset til høyre er det Adblue tilsatt rensemiddel. Foran i petriskålen ser vi klassiske saltkrystaller som kan oppstå. Disse vil løses opp og forsvinne ved bruk av 987 – AdBlue-tilsetningen. Foto: Elisabeth Nodland

– Det er ingen skadelige tilsetninger, og det er ikke farlig å få på hendene eller huden. Vi må ha et helt rent produkt for ikke å ødelegge verdikravet til AdBlue, for det er strenge krav til Euro 4 til 6-motoren, sier Andersen.

En rimelig og enkel løsning

Frem til nå har det vært slik at man må bytte ut filteret ganske hyppig, og dersom det tetter seg helt, må man ta anlegget fra hverandre og bytte komponenter.

– Dette har gitt relativt store kostnader.

Vanlig vedlikehold har vært å bytte filter

jevnlig, og selve injektoren må også byttes ut om den blir tett. I sum blir det tapt arbeidsfortjeneste og ekstra utgifter, forteller Andersen.

Rensemiddelet tilføres enkelt ved å tilsette det direkte i AdBlue-tanken.

– Blandingsforholdet er 250 ml til 100 liter AdBlue. For de som kjøper AdBlue på 1000 liters IBC-tanker, trengs det fem liter med rensemiddel. Det anbefales å tilsette dette med det samme, slik at det er ferdig innblandet, forklarer Andersen.

Han påpeker også at det er svært viktig at tanklokket er tett og at det ikke kommer inn noe vann i tanken.

Tunap og Würth mener de har løst en utfordring som vil koste langt mindre enn å måtte bytte ut deler og komponenter i takt med at det tetter seg.

NYTT PRODUKT: F.v: Daglig leder i Tenap Quang The-Mai, Produksjonssjef i Tunap Håvard Andersen og Arild Rekkset fra Würth. Foto: ELisabeth Nodland

SCR-SYSTEM: Oksidasjonskatalysator (Oxi Cat), partikkelfilteret (DPF) og SCR-katalysator (SCR Cat) arbeider sammen for å redusere ulike forurensninger fra bilers eksosgasser. Hver komponent har sin spesifikke funksjon for å minimere miljøpåvirkningen. Det er i overgangen fra Oxi Cat til SCR Cat at avleiringer fra AdBlue kan oppstå. Figur: Tenap

– Selger som varmt hvetebrød

Produktet ble lansert i Tyskland for ett år siden, og nå kommer det for fullt også i Norge.

– Tilbakemeldingene vi har fått fra kundene er svært gode, og det selger som varmt hvetebrød i Europa, bekrefter Quang The-Mai. Han forteller at produktet er unikt, og at det er patentsøkt i både Europa og Norge.

– Vi er derfor eneste leverandør av Tunap 987 uten faremerking og som er Iso-sertifisert. Vi har også andre viktige sertifiseringer som innfrir miljøkravene og som påser at det ikke endrer egenskaper eller innhold i AdBlue-tanken, avslutter Quang The-Mai.

FAKTA

• Würth Tyskland har eid Tunapkonsernet og Tunap Norge i mange år.

• I fjor inngikk Würth Norge og Tunap Norge et tettere samarbeid.

• De er nå samlokalisert, men driver selskapene som to ulike AS med separate regnskap.

• Alt salg av Tunap-produkter går gjennom Würth • Begge selskap er opprinnelig fra Tyskland.

FORSKJELL: Her ser dere hvordan det ser ut før og etter tilsetting av rensemiddel. Foto: Tunap.

NLF-MAGASINET 2024 • NR 1

33

Arbeidsulykke:

Øyeblikket som snudde livet opp ned for Jan Inge På få sekunder ble yrkessjåførlivet til Jan Inge Boge revet fra ham da det eksploderte inne på renovasjonsanlegget til Returkraft i Kristiansand. Tak, vegger og vinduer ble blåst bort. Ingen trodde at det var overlevende igjen i bygget, men det var det.

TEKST: Elisabeth Nodland • en@lastebil.no

I lang tid svevde han mellom liv og død, og heldigvis overlevde han. Samtidig skal et reddet liv også leves. Hvis det er en person som skulle klare dette, så var det nettopp Jan Inge. Tunge og tøffe dager og måneder fulgte, men med humor, viljestyrke og livsmot startet veien mot en ny hverdag.

Lastebilen er livet

Før vi går mer inn på selve ulykken, er det greit å bli litt bedre kjent med Jan Inge.

Lastebil er hans store lidenskap. Det er ikke bare en jobb, men også en hobby og livsstil. Å sitte stille er noe han sjelden gjør, for han trives best med fart og spenning og å være i aktivitet. Han er også lidenskapelig opptatt av den flotte veteranbilen sin, en Mercedes fra 1983. Om folk ikke kjenner Jan Inge, kjenner folk igjen den strøkne veteranbilen hans i dette miljøet.

Allerede 11. januar 1983 fikk Jan Inge sertifikat på tungbil. Da hadde han allerede tatt fagbrev som mekaniker og var derfor svært attraktiv på arbeidsmarkedet.

Siden den gang har han lagt bak seg en

34

NLF-MAGASINET 2024 • NR. 1

imponerende yrkeskarriere med nok et fagbrev i maskinkjøring og opparbeidet seg bred kompetanse etter å ha arbeidet for en rekke bedrifter rundt om i hele landet.

I 2010 startet han å kjøre for Rivenes AS, som har sitt hovedkontor i Arna, utenfor Bergen. At han etter ulykken skulle fortsette å jobbe der, var ingen selvfølge, men mot alle odds gjør han det.

Smellet

La oss skru tiden tilbake til 24. juni 2021.

Jan Inge skulle levere avfall fra Mongstad til Returkraft i Kristiansand.

– Det var en helt vanlig dag. Jeg kjørte inn, tømte hengeren, parkerte den og skulle deretter kjøre bilen bort. Da oppsto det en del problemer med låsene på kontaineren, og det tok en stund å få dem av, forteller Jan Inge.

Deretter kommer en tankbil inn. – Jeg vinket ham forbi slik at han kunne stå fremst, siden jeg ikke hadde mye annet å gjøre enn å tømme bilen før jeg var ferdig.

Nå gjensto det bare å kjøre bilen ut. Men etter en siste sjekk ser jeg at det ligger

ENORM EKSPLOSJON: Skadene var enorme etter eksplosjonen. Her er bilen etter at brannen inne hos Returkraft var slukket.

Foto: Privat

JOBBER 20 PROSENT: I dag jobber Jan Inge 20 prosent hos Rivenes som fagansvarlig. Her sitter han på kontoret og har fått laget en egen kopp med sin favorittbil. Foto: Elisabeth Nodland

igjen en liten klatt med slam i kontaineren. Jeg ville spyle det ut før jeg dro, slik at bilen var helt tom før jeg returnerte. Så smalt det, og et skarpt lysglimt flerret opp.

Dårlig dag på jobb

Da smellet kom, sto Jan Inge på toppen av en 2,5 meter høy gardintrapp og spylte tanken.

– Jeg tror jeg satte ny norgesrekord i å komme meg ned fra den gardintrappen da det smalt, og jeg landet hardt på betonggulvet. Både ankelen og hælen knakk i fallet. Det som var igjen av tøyet jeg hadde på meg, var halve undikken og en og en halv sko. Resten ble brent av, forteller Jan Inge med klingende vestlandsdialekt.

Deretter kom noen ettersmell, og Jan Inge søkte sikkerhet under bilen.

– Jeg var redd for at det skulle komme noe fallende ned fra taket, og mens jeg lå der, tenkte jeg at dette blir en dårlig dag på jobb.

– Som en Bruce Willis-film

Da han så utover gulvet, var det dekket av brennende kullbiter.

– Det var helt uvirkelig for meg, som om det var tatt rett ut fra en Bruce Willis-film som Die Hard.

NLF-MAGASINET 2024 • NR 1

35

Arbeidsulykke:

Tak og vegger ble blåst ut. Portene lå 50 meter borte i skråningen. Folk som jobbet i kontorbygget, trodde faktisk ikke at det skulle være noen som hadde overlevd eksplosjonen da de så skadene fra kontorvinduene sine.

Sjåføren av tankbilen ble ikke fysisk skadet fordi han sto plassert foran bilen sin da det smalt.

– Han kom løpende og så bena mine stikke ut under bilen. Han skrek til meg og spurte om jeg var dau, og jeg fikk fram at jeg ikke var det. Så fikk han meg ut, og han la meg ned utenfor nødutgangen på baksiden av bygget.

Brann oppstår

De to kom seg ut i grevens tid, for like etterpå begynte det å brenne i begge bilene. Brannvesenet kom på plass, og den store røde knappen ble trykket inn, som tilkaller alle nødetater.

– Endelig kom ambulansen. Jeg husker at vi ankom sykehuset i Kristiansand, men deretter husker jeg ikke mer før jeg ble vekket opp av koma på Haukeland sykehus den 3. august.

Han ble fløyet i helikopter til Haukeland sykehus samme dag som ulykken skjedde og gjennomgikk en rekke operasjoner mens han lå i koma.

Den tunge beskjeden

og i dag er det knapt et sted på kroppen som ikke er berørt.

Da han våknet, var kona ved hans side. Da kom det største sjokket.

– Hvorfor kommer du på besøk midt på natten? spurte jeg henne. Hun svarte at det var høylys dag. Da skjønte vi at det var noe alvorlig galt med synet.

Legene hadde ikke hatt mistanke om at synet var borte, så det ble satt i gang omfattende undersøkelser ved øyeavdelingen. Prognosene for å få synet tilbake var imidlertid heller dårlige.

Heldigvis fikk daglig leder i Rivenes, Bjørn Rivenes, raskt beskjed om ulykken og varslet pårørende og de andre ansatte før det ble kjent i nyhetene.

– Det var en tung beskjed å få, og absolutt det vi minst ønsker skal skje med våre ansatte. På det tidspunktet visste vi ikke omfanget av ulykken, men vi fikk formidlet at Jan Inge var involvert i en alvorlig ulykke, forteller Bjørn.

Jan Inge er gift og har to barn og tre barnebarn. Det tredje barnebarnet ble født mens han lå på intensivavdelingen på Haukeland.

Sjokket

Skadene var omfattende, og han hadde fått forbrenning på 54 prosent av kroppen. Mest på ryggen, men også deler av ansiktet, spesielt pannen, var forbrent.

Utallige hudtransplantasjoner ble utført,

36

NLF-MAGASINET 2024 • NR. 1

Fem måneder på sykehus

ENORM EKSPLOSJON: Skadene var enorme etter eksplosjonen. Her er bilen etter at brannen inne hos Returkraft var slukket. Foto: Privat

Deretter startet rehabiliteringen av resten av kroppen. For de som ikke har opplevd hva det vil si å kjempe seg tilbake til livet, vet de ikke hvor mye hardt

BLE KASTET AV: På denne gardintrappen sto Jan Inge da det smalt.

Han ble kastet av gardintrappen og brakk både ankel og hæl i fallet. I tillegg fikk han store brannskader.

Foto: Privat

GOD ARBEIDSGIVER: Bjørn Rivenes, daglig leder i Rivenes AS var aldri i tvil om at jan Inge skulle få fortsette å jobbe for ham. Foto: Elisabeth Nodland

arbeid som ligger bak. Jan Inge har lært seg å gå på nytt, spise og drikke. Han tilbrakte to måneder på Haukeland sykehus og deretter tre måneder på Nordåstunet for opptrening og rehabilitering.

Kroppen ble stadig sterkere og synet har også blitt noe bedre.

– Jeg vet at jeg ser mer nå enn for ett år siden. Legene kan si og måle akkurat det de vil, men det er nå jeg som ser.

Plutselig kunne jeg se det røde lyset på komfyren, og jeg ser om plata er rød. Da vet jeg at jeg har satt pannen på feil plate, sier han noe spøkefullt.

I dag kan han se litt, avhengig av lysforhold og vinkel, men tapet av synet er likevel det som er den aller største sorgen.

– Jeg kunne levd med mer smerte bare jeg hadde synet mitt, sier Jan Inge.

Det er ikke vanskelig å forstå at han sier det. Når en av hans aller største lidenskaper er å kjøre lastebil, er det lite forenelig med å være erklært blind.

være hjemme uten å gjøre noe. Gode venner, kolleger, og selvsagt familien, har betydd alt for å få meg på beina igjen.

I tillegg til jobb holder han seg aktiv med styrketrening hver mandag og fredag, som er en del av rehabiliteringen.

«Gutta boys», som er betegnelsen på kompisgjengen hans, henter ham to ganger i uken for å gå tur, prate og være sosial.

– Jeg føler meg heldig som har så mange fine folk rundt meg som gir meg støtte i hverdagen, forteller Jan Inge.

FAMILIEN: Familie og venner har betydd alt for å få Jan Inge på beina igjen. Her står han sammen med to av tre barnebarn, Ola (til høyre) og Kristoffer foran veteranbilen Anleggs Giganten. Foto: Privat

Tilbake i jobb

Alt skulle tilsi at han ikke lenger kunne jobbe, men venner og kolleger kom for å hente ham, få ham ut av huset litt, skape kontakt med folk og få ham inn i rutiner igjen. Rivenes AS var heller ikke innstilt på å gi opp.

– Det er synet det er noe galt med, ikke kompetansen. Nå er han derfor ansatt som fagansvarlig for opplæring av lærlinger ved bedriften, forteller Bjørn Rivenes.

I dag jobber han 20 prosent og er glad for å kunne holde seg i aktivitet.

– Det har vært noe av den beste medisinen. Jeg er ikke laget slik at jeg bare kan

– Aldri si aldri

Han synes det er godt å få fortalt sin historie, ikke minst fordi det fremdeles er mange som ikke vet at han har vært i en ulykke.

– Jeg får som sagt mange henvendelser og meldinger om veteranbilen min, og det er greit at de får vite hvorfor jeg ikke får svart på alt.

Det at han aldri gir opp, har trolig bidratt til at han har kommet så langt som han har. Mørke dager blir det selvsagt, men alt i alt klarer han å se det positive i det meste.

Drømmen er å få synet tilbake og å få sette seg bak rattet igjen.

– Fremtiden kan ingen spå, og man skal aldri si aldri, avslutter Jan Inge, som den optimisten han er.

NLF-MAGASINET 2024 • NR 1

37

Ung i transport:

– Sjåføryrket er et trygt og attraktivt valg for fremtiden

Ola Næss (21) var ofte med pappa på jobb fra han var guttunge. Han fikk tidlig arbeidsoppgaver som vasking av biler og den slags. Pengene kom godt med og ble brukt til å kjøpe sykkel og etter hvert lett MC. Ola drømte egentlig om å bli mekaniker, men er nå godt i gang med sjåførjobben i familiebedriften Asbjørn Næss Transport AS. TEKST OG FOTO: Jan Egil Sandstad • janegils@live.no

38

NLF-MAGASINET 2024 • NR. 1

Firmaet Asbjørn Næss ble etablert allerede i 1954 og holder til i Kvelde, tjue minutters kjøring nord for Larvik sentrum, ved idylliske Numedalslågen.

Asbjørn Næss Transport AS eies og drives i dag av faren til Ola, Gunnar Moe Næss og onkel Asbjørn Næss. Bestefar Bernt (80) er fremdeles innom kontoret og sysselsettes med ulike arbeidsoppgaver.

Selskapet har 22 biler og driver primært med kjøring av trelast for Bergene Holm, men har også krokbiler og tankbiler som kjører diesel og fyringsolje for Circle K.

FIN JOBB: Her er det lasting av lister hos Bergene Holm på Kvelde

TEMA I en serie artikler møter vi tungbilsjåfører under tretti år, blir litt kjent med dem, hører deres bakgrunn for yrkesvalget, hva de tror om fremtiden i transportnæringen og kanskje om de har tips til andre som vurderer dette yrket.

tonn med trelast er også krevende, og det er mange arbeidsoppgaver og rutiner å tenke på for at lasset skal være forsvarlig på plass og sikret, sier Ola.

Trelast for Bergene Holm

Bergene Holm driver med videreforedling av tømmer, med produksjonsavdelinger i Larvik og på fem andre lokasjoner på Østlandet. Trelasten kjøres både mellom avdelingene til Bergene Holm og ut til byggevarehus på Østlandet, Sørlandet og Vestlandet. Den dagen NLFMagasinet er med Ola på tur, starter vi på høvleriet på Kvelde, hvor vi laster opp listverk som skal videre til videreforedling i Larvik.

GODT VALG: Ola Næss er sikker på at sjåføryrket vil være trygt og attraktivt i fremtiden også

Lærling og fagbrev

Ola startet med to år på videregående skole i Larvik, med utdanningsprogrammet «Teknologi- og industrifag», før han avsluttet på Notodden VGS hvor han også tok lastebil-lappen og truckførerbevis. Deretter ble det ett og et halvt år som lærling før han fikk fagbrevet høsten 2022.

– Jeg husker godt de første turene jeg kjørte alene. Én ting var kjøringa på svingete og smale vestfoldveier, som er vanskelig nok. Lasting og lossing av 20-25

Navn: Ola Næss Alder: 21 Bor: Kvelde, Vestfold Jobb: Kjører trelast for Bergene Holm AS Arbeidsgiver: Asbjørn Næss Transport AS Sivil status: Singel

Ola kjører en Volvo med kapelltralle til daglig. Privatbilen er også en Volvo, en dieseldrevet V50 R-design. Det har vært mange Volvoer i familien, men i motsetning til mange andre i bransjen, har ikke Ola noe lidenskapelig forhold til det ene eller andre merket.

Det er imponerende å se hvordan Ola håndterer alle arbeidsoppgavene som lasting av trelast på bil innebærer. Rolig, systematisk og med godt samarbeid med truckføreren hos Bergene Holm. Fordi trelasten lastes NLF-MAGASINET 2024 • NR 1

39

Ung i transport:

relativt høyt i bilen, blir tyngdepunktet på bilen tilsvarende høyt. Dette er noe han må ha i bakhodet under hele kjøringen, særlig på svingete veier.

Med høyde på 4,30 - 4,40 er det nødvendig å planlegge ruta for å unngå lave underganger.

– Jeg er ikke veldig glad i å kjøre i Oslo-området, for eksempel, men med appen til Statens vegvesen går det greit.

Vestlandsveiene kan også være krevende, men jeg har lært meg å planlegge og se på forhånd hvor det er mulig å møte en annen lastebil eller buss, sier Ola. I tillegg til kjøringen mellom avdelingene på Østlandet og byggevarehus i Vestfold, er det også en del kjøring til Sørlandet og Vestlandet.

– Jeg synes disse turene til Haugesund, Stord, Bergen og Stavanger-området er fin kjøring, sier Ola. Jeg liker avvekslingen, og selv om jeg ikke sover kjempegodt i bilen, går én til to overnattinger på en slik tur helt greit.

GODT VALG: Ola Næss er sikker på at sjåføryrket vil være trygt og attraktivt i fremtiden også.

Rolig sjåfør

På de smale vestfoldveiene ratter Ola den 20 meter lange og 40 tonn tunge ekvipasjen med rolig og stødig hånd.

– Det er viktig å ta tida til hjelp og ikke stresse. Det er bedre å komme en halvtime for sent enn ikke å komme frem, smiler han.

Ola er glad i jobben sin.

– Det beste er friheten og det å treffe folk gjennom arbeidsdagen, sier han.

Det han liker minst er venting og stopp i trafikken som medfører at planene må endres.

– Men rekker jeg det ikke, så rekker jeg det ikke.

– Jeg synes mine medtrafikanter stort sett oppfører seg fint i trafikken, og jeg har ikke selv opplevd noen alvorlige episoder i trafikken, men jeg skvetter jo til når jeg kommer rundt en sving og møter en som er i ferd med å gjøre en forbikjøring, sier Ola.

– Godt miljø

Ola skryter av miljøet blant sjåførene.

Ingen er redde for å stille hverandre ikke bare jobbspørsmål, men også spørsmål om private ting.

– En del av sjåførene henger også sammen i fritiden, sier Ola. Når Ola ikke ratter trelast for Bergene

40

NLF-MAGASINET 2024 • NR. 1

MYE Å HOLDE I ORDEN: Det er fremdeles en del papirarbeid som må gjøres.

Holm, liker han godt å være på familiehytta på Rauland. Her står han slalåm og randonee-ski. Som andre unge, liker han å «finne på sprell» med venner i fritida. Det kan være bowling, kino eller bare samles og ta en ørliten pinne. Vennene er snekkere, rørleggere og andre håndverkere. Det kan komme godt med når han får realisert planene om å flytte fra gutterommet til egen bolig om ikke altfor lenge.

Født inn i en transportbedrift er det ikke helt utenkelig at han en gang vil overta. Men dette er eventuelt langt frem i tid og ikke noe Ola tenker på nå.

Anbefaler sjåføryrket

– Noe av det som er positivt med jobben, er friheten. Det er også mulig å tilpasse kjøringen til egne ønsker og egen personlighet, enten du liker å treffe folk eller trives best i eget selskap. Andre positive sider er at det er fullt mulig å få gratis utdanning, førerkort for tungbil og trucksertifikat. Behovet for sjåfører vil med stor sannsynlighet være betydelig i overskuelig fremtid. Dette er en fin og sikker jobb, avslutter den joviale vestfoldingen.

RUTINERT: Det er en imponerende teknikk når Ola kaster lastestroppene over lasset.

FAKTA • E n ny IRU-rapport viser at mangelen på sjåfører for lastebiler og busser i Europa er i ferd med å komme ut av kontroll, drevet av økt transportetterspørsel og en aldrende sjåførstand. Ifølge rapporten er det i dag mellom tre hundre og åtti og fire hundre og tjuefem tusen ubesatte lastebilsjåførstillinger i Europa.

• Etterspørselen etter yrkessjåfører økte med førtifire prosent fra januar til september i år, i de seks landene IRU har studert.

• Lastbiler transporterer syttifem prosent av Europas gods i volum og åttifem prosent av bedervelige, høyverdige og medisinske varer, som vaksiner og mat.

Uten yrkessjåfører vil Europas økonomi, sosiale mobilitet og klimaplan stoppe opp.

• Hele Europa lider av sjåførmangel, i Norge alene er det behov rundt to tusen fem hundre nye sjåfører hvert år frem mot 2030. Rekruttering er en av de viktigste faktorene for å få gjort noe med sjåførmangelen.

Refusjon av lading for ansatte Med Circle K sin løsning for refusjon av ladekostnader hjemme hos den ansatte blir kostnader koblet til lading av firmabil håndtert av oss.

Den ansatte får faktiske kostnader knyttet til lading av firmabilen refundert inn på sin bankkonto og arbeidsgiver blir fakturert totalkostnaden.

Klikk på koden gjennom mobilkameraet for å lese mer

Biogass:

• Gunnar Knutsen:

– Flytende biogass vinner offentlige anbud

Gunnar Knutsen AS i Oslo har lenge forstått fordelen med bærekraftige transporttjenester. I dag kjører 50 av 81 lastebiler på biogass. Disse lastebilene hjelper bedriften med å vinne offentlige anbud i Stor-Oslo.

TEKST: Elisabeth Nodland/Gassum

42

NLF-MAGASINET 2024 • NR. 1

– Vi har satset stort på lastebiler som går på flytende biogass. Det skyldes delvis at det er bra for klimaet, og delvis at det er et drivstoff som gjør at vi kan levere bærekraftige transporttjenester til kundene våre hele dagen, sier Frank Verner Vestveit, daglig leder hos Gunnar Knutsen.

Viktig å kunne planlegge

Gunnar Knutsen har virksomhet i Stor-Oslo, innenfor en radius på 8–10 mil. Bedriftens lastebiler kjører gravemasse, stein og jord fra byggeplasser. Det er viktig å kunne planlegge kjøringen slik at ingen biler blir stående og vente.

– Det blir mange korte turer på oss,

men bilene må kunne gå 40–50 mil per dag uten å måtte stoppe og tanke. Her har flytende biogass en stor fordel, sammenlignet med andre fornybare drivstoff.

Stiller høye krav

Gunnar Knutsen AS er en del av NRC Group, et konsern som har fulgt nøye med på utviklingen i drivstoffmarkedet

“

– Vi ser allerede at de biogassdrevne lastebilene har blitt et konkurransefortrinn

SIKKERHET: Det er viktig å benytte seg av verneutstyr når man fyller flytende biogass. Foto: Gasum

STORSATSING: Frank Verner Vestveit, daglig leder hos Gunnar Knutsen, forteller at det blir mange korte turer daglig, men at bilene må kunne gå 40–50 mil per dag uten å måtte stoppe og tanke.

Foto: Gasum

de siste årene. Det var til slutt bare ett fornybart drivstoff som kunne oppfylle konsernets høye krav.

– Ingen andre fornybare drivstoff kan måle seg med flytende biogass. I dag kjører 50 av de 81 lastebilene våre på biogass. Vi ser allerede at de biogassdrevne lastebilene har blitt et konkurransefortrinn. Mange som utlyser offentlige anbud, ønsker å nå bærekraftsmålene sine, og samfunnet krever forandringer. Alle må dra i samme retning for klimaets skyld.

Bomfritak

FULL TANK: Her fylles tanken opp med flytende biogass. I dag kjører 50 av de 81 lastebilene til Gunnar Knutsen på biogass. Foto: Elisabeth Nodland

Dessuten ser Frank Verner Vestveit en annen viktig fordel i storbyområdene.

– Vi kjører mange turer frem og tilbake til Oslo. Da er det fint å slippe veiavgifter og bompenger, noe som også kommer kundene til gode. Men også selve gassprisen innebærer et konkurransefortrinn.

På Gasums hjemmesider kan den som er interessert se eksisterende og planlagte fyllestasjoner i Norge, Sverige og Finland.

– Når det gjelder utbyggingen av fyllestasjoner for flytende gass, ligger Norge litt etter resten av Norden og Europa. Vi ser imidlertid at utviklingen går riktig vei. I løpet av kort tid vil Gasum bygge flere fyllestasjoner for biogass i Oslo og resten av Norge.

FAKTA

NLF har inngått samarbeidsavtale med Gasum: Med samarbeidsavtalen ønsker NLF og Gasum å løfte Biogass frem som en av flere grønne energiløsninger for det grønne skiftet. Dette skal skje gjennom promotering av biogass og dens fordeler for å erstatte fossil diesel.

Avtalen trer i kraft fra og med 01.01.2024 og gjelder til og med 31.12.2028.

Gasum tilbyr NLF: • Biogass (CBG og LBG) grunnrabatt 0,20 NOK/Kg eks. mva. til alle medlemmer av NLF. • Lokale NLF-medlemmer/ bedrifter kan invitere Gasum til lokale møter for å få kunnskap om biogass.

• Gasum tilbyr spesialavtaler til medlemmer med større uttak av gass.

Samarbeid mellom Gasum og NLF: • Felles politisk påvirkning for bedre rammevilkår for biogass i Norge.

• Felles dialog mot billeverandørene som leverer biler på biogass.

• Felles deltagelse på messer og konferanser for å øke bevisstheten

rundt biogass som en del av den grønne løsningen.

NLF-MAGASINET 2024 • NR 1

43

Tretten bru

Ny rapport avdekker feil Vegvesenet iverksetter nå en rekke tiltak etter at en ekstern gjennomgang peker på flere alvorlige feilvurderinger når det gjelder Tretten bru. – Vi har gjort feil.

Det skal ikke skje igjen, sier vegdirektør Ingrid Dahl Hovland.

Vegdirektøren engasjerte advokatfirmaet PricewaterhouseCoopers (PwC) til å gjøre en ekstern og uavhengig gjennomgang av Vegvesenets prosjektering, kontroll og godkjenning av Tretten bru og av arbeidet som ble gjort med tilsvarende bruer etter at Perkolo bru kollapset i 2016.

Tar ansvar

– Jeg tar ansvar for det som har skjedd.

Men enda viktigere er det at jeg tar ansvar for dagens situasjon og hvordan vi ruster oss for fremtida. Vi iverksetter nå en omfattende tiltakspakke for å følge opp de feil og mangler som har kommet frem.

Oppfølgingen har høyeste prioritet, sier vegdirektør Ingrid Dahl Hovland.

KOLLAPSET: Tretten bru på fylkesvei 254 – over Lågen og E6 - i Øyer kommune kollapset i 15. august 2022. Ingen ble skadet i hendelsen. Foto: SVV

Vegdirektøren har besluttet en rekke tiltak i tråd med funnene i rapporten.

– Vi må forsikre oss om at vi har tilstrekkelig kapasitet, struktur og sikkerhet innebygd i godkjenningen av nye bruer.

Vi må også ha et system som fanger opp feil og mangler for både nye og eksisterende bruer, slik at de blir ivaretatt gjennom det ordinære drifts- og vedlikeholdsarbeidet vårt, sier Hovland.

Alvorlige funn

I sin rapport peker PwC på flere uheldige feil og feilvurderinger i Vegvesenets håndtering av Tretten bru.

Under prosjekteringen av brua – i årene

2009-2011 - ble regelverket for bærende konstruksjoner endret, der norske standarder ble byttet ut med felleseuropeiske.

Vegdirektoratet laget da overgangsregler for hvilket regelverk som skulle brukes under hvilke omstendigheter.

PwC mener at denne bruken av gammelt regelverk gjorde at de statiske beregningene ikke ivaretok minstekravene til dimensjoneringen av knutepunktene som kom frem av det nye regelverket. Etter de nye reglene skulle brua ha vært bygget slik at et sprøtt brudd i et knutepunkt ikke førte til umiddelbar kollaps i hele konstruksjonen.

Kritisk til manglende oppfølging

Rapporten er også kritisk til Vegvesenets oppfølging etter kollapsen av Perkolo bru i 2016. Etter Perkolo gikk en faggruppe i Vegvesenet gjennom de øvrige fagverksbruene i tre, inkludert Tretten bru.

PwC slår i rapporten fast at den fullstendige gjennomgangen og oppfølgingen av de 14 bruene som ble stengt etter at Tretten bru kollapset i 2022 viser en annen modenhet i kunnskap, tilnærming og risikohåndtering sammenlignet med funnene fra 2016.

Statens vegvesen sender nå PwC-rapporten til Statens havarikommisjon med en oversikt over sine tiltak.

FAKTA

Disse tiltakene igangsettes • En gjennomgang av organisering, roller, ansvar, prosesser, regelverk og lovgivning for prosjektering, kontroll og godkjenning av bruer. (vår 2024) • Regelverksutvikling og -klargjøring knyttet til duktilitet, som er materialets evne til å deformeres uten at det oppstår brudd. (vår 2024) • Regelverksutvikling og system for skalering ved bruk av nye materialer. (høst 2024)

44

NLF-MAGASINET 2024 • NR. 1

• Gjennomføre avbøtende tiltak for mangler i dagens BRUTUS-forvaltningssystem knyttet til loggføring og datauttrekk. (mars 2024) • Gjøre tydelig bruforvalters rolle i godkjenning av nødvendig godkjenningsog vedlikeholdsinformasjon, herunder å sikre at all nødvendig dokumentasjon for konstruksjonens levetidsforutsetninger må foreligge. (vår 2024) • Etablere prosess og beredskap for gjennomføring av granskning og/eller oppfølging av funn om konstruksjonsmessige feil og mangler. (mars 2024)

• Risikobasert etterkontroll av eksisterende bruer innarbeides i forvaltningsregimet som en systematisk kontroll i tillegg til inspeksjonsregimet. (vår 2024) • Innføring av FDV-system, inklusive dokumentasjonssystem, for bru ferdigstilles. Dokumentasjonssystem prioriteres og skal være ferdig i løpet av 2024.

• Gjennomføre kompetanseheving på forvaltning og vedlikehold av trebruer.

(Eget prosjekt skal etableres)

Vi hjelper bedriften din med energisparing Hos oss får du tjenester som gjør en forskjell – både for miljøet og energikostnadene

fjordkraft.no/energisparing

Ny NLF-avtale:

Tilbudet fra Hjemmelege NLF har inngått avtale om bedriftshelsetjeneste (BHT) for NLF-medlemmer med Hjemmelegene. Tilbudet har begynt å nå medlemmene, og noen selskaper har allerede gitt NLF tilbakemelding om at de er i ferd med å undertegne egen avtale.

TEKST: Elisabeth Nodland

– Dette er et meget godt tilbud som både oppfyller det lovpålagte minimumskravet til BHT, men som også gir medlemmer mulighet til å velge tjenester fra en innholdsrik meny, sier markedsdirektør i NLF, Kjell Olafsrud.

“

– Vi betaler kun for det vi vil ha, når vi vil ha det.

God grunnpakke

Som BHT-kunde får NLF-medlemmer tilgang til alle Hjemmelegene BHT og Hjemmelegene sine tjenester.

Grunnpakken for NLFs medlemsbedrifter er kr 1.990 per år og dekker det lovpålagte som handlingsplan og årsrapport, uavhengig av antall ansatte. Forbruk utover grunnpakken faktureres etterskuddsvis etter forbruk.

Virker lovende

En av bedriftene som er i ferd med å undertegne avtale med Hjemmelegene, er Royal Transport.

– Vi har sagt opp den bedriftshelse-

46

NLF-MAGASINET 2024 • NR. 1

KOMMER TIL DEG: NLF har inngått avtale om bedriftshelsetjeneste (BHT) for NLF-medlemmer med Hjemmelegene. De kommer til din

tjenesten vi har. Ikke fordi det var en dårlig avtale, men fordi produktet ble for omfattende. Dette var trolig noe som passer bedre i en stor bonusbedrift, sier daglig leder i Royal Transport, Ove Tepstad.

Han forteller at Hjemmelegene har gitt dem et godt inntrykk, og prisen er også bra.

– Vi kan altså betale 1990 kroner i året for en grunnpakke som inkluderer de lovpålagte kravene til bedriftshelsetjeneste i bedriften. Videre har vi mulighet til å plukke tilleggstjenester ut fra eget behov.

Da øker selvsagt summen, men vi ser at selv om vi kjøper alle de tjenestene som vi i dag har fra Hjemmelegene, kommer vi

ne blir godt mottatt heller ikke for det. Det betyr ikke at vi kommer til å ha mindre søkelys på helse og å følge opp våre ansatte, men vi betaler kun når vi benytter oss av et tilbud, forklarer Tepstad.

Får fast kontaktperson

Forandringen er at Hjemmelegene ikke har noen lokal tilstedeværelse eller legekontor som de er vant til, men derimot kommer de til bedriften når det er helsekontroll. Det har også vært avgjørende at Hjemmelegene har lovet dem en fast kontaktperson.

– Det er viktig for oss at de kjenner til bedriften og får et eierskap til den. Alt tyder på at vi skal få landet en avtale, og vi føler oss trygge på at vi får et like godt tilbud fra Hjemmelegene som vi hadde, til vesentlig lavere pris, avslutter Tepstad.

VIL TROLIG UNDERTEGNE KONTRAKT: Royal Transport kommer mest sannsynlig til å bytte over til Hjemmelegene. – De har gitt oss et veldig godt inntrykk og prisen er god, sier daglig leder i Royal Transport, Ove Tepstad.

Foto: Elisabeth Nodland

Tjenestene Hjemmelegene tilbyr: Grunnpakken for NLFs medlemsbedrifter er kr 1 990.-/år, – og dekker det lovpålagte som handlingsplan og årsrapport. Uavhengig av antall ansatte.

Forbruk utover grunnpakke faktureres etterskuddsvis etter forbruk

bedrift når du trenger det. Foto: Hjemmelegene.

billigere ut enn den avtalen vi hadde, sier Tepstad.

Betaler kun for det de vil ha

Han mener også det er bra at de betaler kun for det de trenger, når de trenger det.

– Dersom det er et år vi ikke skal ha helseundersøkelse i bedriften, betaler vi

HMS-rådgiver Yrkeshygieniker Psykolog Arbeidshelse Helseundersøkelser Vaksinasjon Andre tjenester Lege hjem, digitale konsultasjoner Standardiserte kurs Førstehjelpskurs, 2 timer (maks. 15 personer) Heldags bedriftsinternt kurs Halvdags bedriftsinternt kurs. Eksempler: HMS, Ergonomi, Rus/avhengighet, Sykefravær, Arbeidsmiljø, Beredskap/kriser, Vi tilbyr også spesialtilpassede kurs Åpne kurs HMS-kurs for ledere 1 dag Kurs for verneombud og AMU-medlemmer 2 dager

kr 1 050,kr 1 050,kr 1 590,-

per time per time per time

kr 1 490,- per stykk Pris på forespørsel Fra kr 350,kr 5 900,kr 13 500,-

per kurs per kurs

kr 8 800,per kurs Pris på forespørsel kr 3 750,- per deltaker kr 7 850,- per deltaker

NLF-MAGASINET 2024 • NR 1

47

Region 1 – Østfold og Oslo/Akershus

75 år unnagjort!

Rammene rundt NLF Oslo & Akershus`75-årsfeiring kunne ikke vært bedre. Losby Gods ligger vakkert til inne i skogen ved Lørenskog. Denne desemberkvelden viste både været og hotellet seg fra sine beste sider. For ikke å snakke om de nærmere 90 gjestene som hadde funnet veien til festen.

TEKST: J. Kristian Bjerke jkb@lastebil.no

Det er lenge siden så mange medlemmer i NLF Oslo & Akershus har vært samlet for å feire seg selv. De fleste hadde latt førjulsstresset være førjulsstresset og funnet veien til dette flotte anlegget inne i skogen. Jordene og skogen rundt hotellet var allerede dekket av julesnø, og for å sette en ekstra spiss på stemningen, drysset det et ekstra lag med snø over deltakerne da de ankom.

Ikke alle var like glade for snøværet, siden det betydde at de måtte bruke kvelden i brøytebilen sin og ikke på fest.

Noen av våre tanker gikk til våre kolleger som holdt veiene åpne denne kvelden.

Taler og gaver

Som seg hør og bør, ville vertskommunen ønske oss alle velkommen til Lørenskog, og varaordfører Bjørnar Johannessen fra FrP hadde trosset både snøvær og Covid for å ta imot oss. Johannessen er en mangeårig drosjeeier og følte seg godt i slekt med lastebileierne.

Fylkesleder Nicolai Jakhelln tok deretter ordet og ønsket alle velkommen til selve festen. Det er ikke alle, hverken personer, selskaper eller organisasjoner, som får anledning til å feire 75 år. Jakhelln understreket at for NLF Oslo & Akershus er 75 år ingen alder å snakke om. Foreningen er livskraftig og aktiv på mange fronter, og medlemstallet er stabilt.

Forbundsstyreleder Tore Velten berømmet også fylkesforeningen for sitt utrettelige arbeid i en region som er spesielt preget av det grønne skiftet.

Bompenger, veistenginger, krav til miljøkjøretøy som knapt nok finnes, og en krevende bylogistikk er noen eksempler.

Regionsjef Guttorm Tysnes i NLF Innlandet har samarbeidet med Oslo & Akershus i mange år, og han takket for det gode forholdet. Fra NLF Innlandet hadde han med seg en flott lastebil fylt opp med blomster. «La det fortsatt blomstre og gro i næringa», var Tysnes’ hilsen.

KOM FOR Å FEIRE: nærmere 90 gjestene som hadde funnet veien til festen.

48

NLF-MAGASINET 2024 • NR. 1

STEMNINGSFULLT: Losby Gods ligger vakkert til inne i skogen ved Løren

HEDER OG ÆRE: Varaordfører Bjørnar Johannessen fra Fr.P hadde trosset både snøvær og Covid for å ta imot oss. Her står han sammen med fylkesleder Nicolai Jakhelln.

TILBAKEBLIKK: Tidligere administrerende direktør i NLF, Gunnar Apeland, tok ordet og tillot seg å mimre litt.

GODE ORD: Forbundsstyreleder Tore Velten berømmet også fylkesforeningen for sitt utrettelige arbeid i en region som er spesielt preget av det grønne skiftet.

Tilbakeblikk

Tidligere administrerende direktør i NLF, Gunnar Apeland, tok ordet og tillot seg å se litt bakover. Han understreket at det er viktig å leve i nuet og løse dagens problemer, men la videre vekt på at erfaring bygger kunnskap og rustet oss til nåtidens utfordringer. Apeland trakk

skog.

Per Esben Kristiansen er død Per Esben Kristiansen døde etter et kort sykeleie den 12.01.2024. Han ble 64 år.

Per Esben var en sentral og respektert tillitsvalgt i Norges Lastebileier-Forbund gjennom mange år. Ikke minst vil han bli husket for sin trygge ledelse av Moss og omegn vognmannsforening gjennom 8 år. Han ble også satt stor pris på av medlemsforeningene i NLF Østfold og var ved sin bortgang nestleder i fylkesstyret og vararepresentant til NLFs representantskap.

Per Esben kjempet en utrettelig kamp for bedre trafikkavvikling og ikke minst nærmiljøet i Moss. Bastøfergen, Kanalbrua og Riksvei 19 var alltid sentrale temaer når Per Esben

GODE MINNER: Per Esben Kristiansen (t.h) mottok NLFs fortjenestemedalje i bronse under julemiddagen til Moss og omegn Lastebileierforening i desember 2023. Han hadde fra før medalje i sølv fra fylket.

var til stede. Han samarbeidet svært godt med byens ordfører, enten det var Tage Pettersen fra Høyre eller Hanne Tollerud fra Arbeiderpartiet, og med sitt saklige og rolige vesen bidro han til stor respekt for NLF og vår næring.

Per Esben Kristiansen kom fra en

frem NLFs innsats i den store dieselaksjonen i 2000, sa at regjeringen og Stortinget ble presset til å redusere dieselavgiften. På NLFs initiativ stilte en samlet transportbransje seg bak kravet om at avgiften måtte ned.

– Selv om vi var tøffe og tydelige i våre krav og viste det med rolige aksjoner, holdt vi hele tiden dialogen åpen med regjeringen. Og nettopp det at vi aldri kuttet kontakten helt, gjorde at regjeringen og Stortinget kunne finne en løsning vi alle kunne stå sammen om. En viktig lærdom å ta med seg, sa Gunnar Apeland.

Jubilantens nærmeste NLF-slektning er nok NLF Østfold. De er del av samme NLF-region og sliter med mange av de samme utfordringene. Men selv om Østfold er litt eldre og mindre i vekst, så er de til gjengjeld ganske høylytte og småsinna til tider. Derfor passet det bra at gaven fra naboen i sør var en fargerik litografi av «Sinnataggen», for å minne dere på at vi biter dere litt i leggen innimellom, som Østfold uttrykte det.

transportfamilie og jobbet flere år i farens tanktransportfirma, Tanktransport AS. Han fortsatte i selskapet også etter at det ble solgt til Hoyer AS, men Per Esben var en gründer og ville skape noe på egne ben. I 1994 etablerte han Per Esben Kristiansen Transport AS, som senere ble døpt om til Kristiansen Kran & Transport AS. I år vil selskapet med snaut 20 lastebiler og solid økonomi feire 30 år.

NLF har mistet en saklig, lojal og tydelig stemme i arbeidet for en konkurransekraftig næring. Hans kone Yvonne, hans barn og barnebarn har mistet en ektefelle, en far og en bestefar altfor tidlig.

Vi lyser fred over Per Esben Kristiansens minne.

Erik Graarud, Fylkesleder J.Kristian Bjerke, Regionsjef NLF Østfold NLF Østfold, Oslo & Akershus

NLF-MAGASINET 2024 • NR 1

49

Region 2 – Innlandet

– Valdresmodellen kan brukes over hele landet!

– Jeg mener dette er en modell som kan brukes flere steder.

Utbedringsstrekninger blir en viktig del av den nasjonale transportplanen vi lanserer om noen måneder.

TEKST: Guttorm Tysnes gt@lastebil.no

Vi skal bruke midler på drift og vedlikehold. Men også mindre investeringer for å ta bort flaskehalser, få økt framkommelighet og trafikksikkerhet, sa samferdselsminister Jon-Ivar Nygård da han klippet snora for 18 kilometer «ny» E16 gjennom Vestre Slidre og Vang.

Utbedringen av E16 mellom Fagernes og Øylo ble markert mandag 15. januar med samferdselsministeren til stede. Både trafikantene i Valdres og de som reiser mellom øst og vest i landet har fått en bedre og tryggere veg. Samtidig danner Valdres modell for utvikling av riksvegene i hele landet.

Tryggere og bedre

E16 er utvidet i bredden og har fått rumlefelt, kurver er rettet ut, sikten er bedret og rasfarlige partier sikret. Strekninga fått færre og tryggere avkjørsler og det er bygd gang- og sykkelveg ved Røn, som også har fått trafikklys. I tillegg er dreneringen utbedret, slik at vegen skal være bedre sikret mot flom og andre skader.

Denne strekningen har NLF kjempet for i flere år, og mer utfyllende sak om dette arbeidet, finner du lenger fremme i NLF-Magasinet.

Rammen («design to cost») var på 500 millioner kroner. Justert for dagens kroneverdi og inkludert et ekstra fjellsikringsprosjekt, er sluttsummen 615 millioner.

Utbedrer resten av E16 i Valdres

Samferdselsministeren var også glad for at Statens vegvesen vil sette i gang med

50

NLF-MAGASINET 2024 • NR. 1

VEGDISKUSJON: NLFs Bjørn Ivar Gunhildgard, vegdirektør Ingrid Dahl Hovland og avdelingsdirektør Cato Løkken er enige om at Valdresmodellen må brukes over hele landet. Foto: Guttorm Tysnes.

oppgraderingen av den siste delen av E16 i Valdres, som går mellom Hausåker og Lomen, som har svært dårlig standard sammenlignet med den «nye» E16.

Statens vegvesen har satt av penger til

oppstart i årets utbedringsbudsjett. Etter planen kan parsellen – og dermed hele strekninga mellom Slidre og Øylo – være oppgradert til en jevn god standard i løpet av 2025.

FAKTA

Dette er Valdres-modellen - Vi skal utbedre der vi kan, bygge nytt der vi må, sier Cato Løkken i Statens vegvesen.

Følgende hovedgrep har vært viktige i Valdres: • Tidlig involvering av entreprenør for å komme fram til smarte løsninger.

• Maksimal utnyttelse av eksisterende vegkapital.

• Prioriterer tiltak som gir økt trafikksikkerhet og bedre framkommelighet over lange strekninger.

• Bygger «tilfredsstillende standard etter «godt-nok-prinsippet».

Det var satt av 500 millioner kroner til hele strekningen. Dermed ble den dyreste etappen stående igjen. Valdresentreprenøren Brødrene Dokken AS har fått velfortjent ros for jobben med vegen.

NLF aksjonerte da statsråden gikk gjennom Fagernes – Har dere mobilisert alle medlemmene i Valdres, spurte samferdselsminister Jon-Ivar Nygård da han skulle se på utfordringene i dalens hovedstad.

TEKST: Guttorm Tysnes gt@lastebil.no

Busser og lastebiler kom i alle retninger gjennom sentrum. Det er en gang sånn at ingen samferdselspoitiker slipper ut av Valdres uten å ha hørt om hvor viktig det er å få trafikken på E16 ut av bykjernen.

Varaordfører Håvard Halvorsen var vert. Men NLFs regionsjef var med på turen og fikk inn følgende fakta om Fagernes sentrum:

FAGERNES SENTRUM: Varaordfører Håvard Halvorsen viser fram utfordringene for statsråd Nygård mens tungbilene kjører forbi. Her kommer Bjørn Ivar Gunhildgard. Foto: Guttorm Tysnes.

• 7 fotgjengeroverganger. 3 av dem er forhøyet.

• 13 private inn og utkjøringer.

• 8 kommunale inn og utkjøringer.

• 3 fylkesvegkryss.

– Det er ille. Vi er livredde for ulykker med barn eller andre mjuke trafikanter. Og ventetida for å komme utpå E16 er håpløs. 20-30 og 40 minutter for å komme utpå vegen er ikke uvanlig. Og tro ikke at det er kun når det er

rakfiskfestival eller i sommerferien.

Det gjelder fredager og søndager – og en del andre dager i året, sa regionsjefen.

Østlie Transport AS hedret for 60 år som NLF-medlem For 60 år siden meldte Reidar Østlie seg inn i Norges Lastebileier-Forbund.

Han ble senere aktiv tillitsmann i NLF – blant annet i lokalstyret. I 1979 kom dagens sjef, Rune, inn i farens firma.

Rett før jul ble Østlie Transport AS hedret med NLFs 60-årsplakett i kontoret på Vinstra.

– Det har svingt i vår bransje, men vi har alltid vært nysgjerrige på å prøve nye oppdrag, sier Rune.

HEDER: Østlie Transport har vært NLF-medlem i 60 år.

Rune Østlie mottok plaketten før jul.

Faren drev med mjølkekjøring om morgenen, asfalt og grus på dagtid og tomme spann hjem til grenda Gravdalen i Nord-Fron. Senere har det vært langtransport blant annet til Spania og Portugal i sør og lengst øst i Russland.

I 1968 ble det kontrakt med sponplatefabrikken på Kvam. Siden den gangen har treindustrien vært viktigste kunde. I dag er bilene lastet med flis og trelast. Vi gratulerer jubilanten!

NLF-MAGASINET 2024 • NR 1

51

Region 3 – Buskerud, Vestfold og Telemark

Lokale bedrifter engasjerer seg for utvikling i Numedal Forbundsleder Tore Velten fikk møte lokale medlemsbedrifter i Numedal som jobber for å legge grunnlaget for næringsutvikling.

Et av målene er å motivere ungdom til å etablere seg i dalen.

TEKST: Roy N. Wetterstad rnw@lastebil.no

19 lokale investorer har gått sammen om å overta den gamle avdelingen til Kongsberg Våpenfabrikk i Rollag. Blant dem er flere transport- og entreprenørvirksomheter. NLFs fylkesstyremedlem Tore Bergstøl er for øyeblikket arbeidende styreleder, og lokalavdelingsleder Terje Rustand er også involvert. Planen er å fremme nyetableringer som kan skape arbeidsplasser og gjøre det mer attraktivt for unge å bygge og bo i de tre numedalskommunene Flesberg, Rollag og Nore og Uvdal.

Det jobbes med flere potensielle leietakere i Numedal Næringspark, men det er plass til flere i det 13.000 kvadratmeter store næringsbygget. Foreløpig har følgende bedrifter etablert seg der: Numedal Element AS, Bil og Maskin AS, KB Prosjekter AS, Fulsaas og Løkseth AS, Lende AS, Fulsaas Maskin AS, Veggli Fjellboring AS, Ungdomsmek-

MØTE: Lokale NLF ledere møter forbundsleder Tore Velten i Numedal Næringspark

BEFARING: NLF delegasjon på befaring på eiendommen til Tore Bergstøl i Nore

ken, Veggli Kranservice AS og Numedal Entreprenør AS. Etter besøket på Numedal Næringspark ble det også tid til en tur til Nore,

hvor det ble arrangert omvisning på hovedanlegget til Bergstøl Pukkverk og Sandtak AS.

Husk påmelding til årskonferanse NLF Region 3 sin årskonferanse med fylkesårsmøter 2024 avholdes på Strømstad Spa & Resort 5. – 7. april. Medlemmer og samarbeidspartnere oppfordres til å melde seg på så tidlig som mulig på lastebil.no I NLF sine vedtekter har det i år som det ikke er landsmøter blitt åpnet for at fylkesårsmøter kan avholdes senere enn fristen som tidligere var i mars. Derfor

52

NLF-MAGASINET 2024 • NR. 1

har styrene i region 3 valgt å legge sin felles årskonferanse og sine fylkesårsmøter til en helg rett etter påske.

Forhåpentlig vil vi få en forsmak på våren når årskonferansehelgen innledes med en liten båttur i Strømstad-skjærgården til øya Furuholmen fredag 5. april. Deltakerne blir hentet ved hotellet og vil få servert mat på øya.

Lørdag vil fylkesårsmøtene finne sted

på hotellet Strømstad Spa & Resort ca.

15 minutters kjøring utenfor Strømstad sentrum. I tillegg gjennomføres felles årskonferanse og det blir mulighet for å møte næringens viktigste samarbeidspartnere på ulike områder.

Påmelding på www.lastebil.no/Aktuelt/Hva-skjer

Universitetet i Sørøst-Norge anbefaler biogass Universitetet i Sørøst-Norge har gjennomført et prosjekt der de har kartlagt muligheter for økt produksjon og bruk av biogass i Ringeriksregionen.

De anbefaler økt satsing på biogass som det beste og mest realistiske miljøvalget.

Prosjektet, som har fått støtte fra Viken fylkeskommune gjennom programmet «Næringsutvikling og innovasjon i Viken 2021», ble presentert under et avslutningsseminar på USN Campus Ringerike.

HJERTESUKK: Daglig leder Ole Petter Løbben fra Hadeland og Ringerike Avfallsselskap kom med dette hjertesukket til norske politikere.

Erfaringer fra NLF-bedriftene

NLF-bedriftene Torger Skaug Spesialtransport AS og Gunnar Knutsen AS er blant dem som har deltatt i prosjektet. Deres satsinger, ambisjoner og erfaringer ble delt med deltakerne på seminaret. Hos Gunnar Knutsen AS går nå 50 av deres biler på biogass, mens 31 bruker fossilt drivstoff. Fra 2021 har de gjennomført 25.000 turer og erstattet 700.000 liter diesel med biogass. Dette har redusert CO2-utslippet med 1.900 tonn.

HJERTESUKK: Daglig leder Ole Petter Løbben fra Hadeland og Ringerike Avfallsselskap kom med dette hjertesukket til norske politikere.

Vekstpotensialet for biogasskjøretøy

Antallet biogasskjøretøy i bruk i Norge har nådd 700, men med et bedre

utbygd nettverk av fyllestasjoner vil vekstpotensialet være stort. Volvo Norges produktsjef Lasse Sætre og Lars Erik Rodian fra Scania redegjorde for strategiene til de to dominerende lastebilmerkene. Begge var enige om at elektriske lastebiler i årene fremover kan erstatte store deler av kjøringen på kortere strekninger, men at biogass må være alternativet på lange strekninger.

Behovet for fyllestasjoner var et gjennomgangstema. NLFs nye samarbeidspartner Gasum informerte om deres planer for å utvikle fyllestasjonsnettet og understreket blant annet behovet for forutsigbare rammebetingelser og bompengefritak.

Ønsker flere snøryddingsramper For ikke lenge siden kunne Sandefjords Blad melde om at snø og is fra en lastebil smadret frontruten på en varebil. Det er både farlig og straffbart å ikke utføre skikkelig snørydding på kjøretøy og hengere. Det er viktig at lastebilsjåfører kjenner til hvor det er snøryddingsramper og benytter seg av disse.

I Vestfold er det god dekning av snøryddings-

ramper langs E18. Både på Gulli, Fokserød, Borgeskogen og Furulund er det satt opp ramper. I tillegg finnes det en i Porsgrunn.

NLF er svært fornøyd med at Statens vegvesen Sør har vist positiv vilje til å satse både på døgnhvile-/rasteplasser og snøryddingsramper.

En utfordring har vært at skyflene har hatt en tendens til å forsvinne. Ildsjelene Jan-Petter

Abrahamsen og Svein Harry Bakke har imidlertid fylt på nye ved behov.

Basert på innspill fra medlemsbedrifter har NLF region 3 meldt behov for snøryddingsramper ved den nye kolonneoppstillingsplassen på Vågslid, i Drammen/Lier-området, Seljord, Circle K Bamble og Langangen.

NLF-MAGASINET 2024 • NR 1

53

Region 4 – Agder og Rogaland

• Grønt skifte:

– Det må kraftigere lut til Det er nødvendig med en realitetsorientering, og vi er med.

Bare «spill oss gode», som Eggen sa det.

TEKST: Reidar Retterholt rr@lastebil.no

Om seks år skal det være slutt på å kjøpe fossile lastebiler og tunge kjøretøy, mener regjeringspartiene og SV. Det er et virkelig ambisiøst mål, og det spørs om det i det hele tatt er realistisk.

Vi må ha en kraftig opprusting av lade- og fyllenettverket. I tillegg må det være på plass en helt annen priseller støtteordning. Med et salg på 5.000 lastebiler per år sier det seg selv at det må være kraftige økonomiske støtteordninger. Det er omtrent 50.000 lastebiler over 16 tonn i Norge. Da nytter det ikke med noen små konkurranser fra Enova. Det må skikkelig kraftig lut til.

Vi ser også at nye døgnhvileplasser ikke har tilgang på strøm. Den nye døgnhvileplassen, for eksempel, langs E18 i Bamble eller langs E39 på Lohnelier i Søgne, har ikke tilgjengelig strøm – ennå i alle fall.

Det vil si at hele strømnettet må styrkes. Og så vi vet er det en søknadsprosess og deretter byggetid for å forsterke strømnettet. I tillegg må vi rett og slett ha mer strøm, og det er det ikke bare vi som skriker etter. Det er et helt næringsliv som flere steder er «tomme» for strøm.

Når vi vet at det går ca. 6.000 tunge kjøretøy på E39 forbi Forus, 1.500 lastebiler forbi Arendal, 1.400 forbi

Helleland, 1.400 ved Søylands kiosken, 2.200 ved Finnestad, 1.600 ved Flekkefjord, og 4.000 ved Hellemyr, ser vi behovet for ladeinfrastruktur. Det er ganske enormt og plasskrevende.

En forutsigbar strømpris er også viktig. Når en pris for et oppdrag kalkuleres, trenger vi vite om det er 50 øre eller 5 kroner for kWh neste uke.

Vi vet også at per i dag er det ingen offentlige ladeplasser i Agder og Rogaland som er tilrettelagt for lastebil.

Fjorårets konjunkturundersøkelse viser at 15,4 prosent av medlemsbedriftene hadde negativt driftsresultat i 2022, og hele 55 prosent hadde driftsresultat under 5 prosent. Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at næringen har lavere driftsresultat og egenkapitalandel enn næringslivet for øvrig. Næringen har derfor ikke økonomiske muskler til å bære kostnaden alene. «Det blir ikke grønn omstilling med rød bunnlinje», det er bare slik. Det er ikke for å være negativ, men vi trenger en realistisk tilnærming.

Derfor hadde det vært mye bedre om regjeringen inviterte til et «hva skal til»-møte med NLF. Så kunne vi lage en offensiv og realistisk plan. Det er stor forskjell på en lastebil og en personbil, og det tror jeg ikke alle skjønner enda.

Årsmøtet 2024 - Hold av helgen! Årsmøtet for 2024 vil finne sted i Sandnes fra 19. til 21. april.

Vi gleder oss til å ønske statssekretær Tom Kalsås velkommen. Han vil blant annet gi oss innsikt i Nasjonal Transportplan. I tillegg vil årets arrangement inkludere mange samarbeidspartnere, og det blir rikelig med tid for å ha en konstruktiv dialog med leverandører.

Vi skal også sørge for å holde oss oppdatert på det siste innen teknologi.

Sett av datoen allerede nå, og vi vil komme tilbake med innkalling og program etter hvert. Årsmøtet vil bli arrangert på Residence i Sandnes.

54

NLF-MAGASINET 2024 • NR. 1

SÅRBAR: Ved bare en dag forsinkelse opplevde matvarekjedene å gå

Uten las stopper Dette fikk vi et tydelig bevis på under det store snøfallet på starten av året.

Mange ganger har jeg tenkt at det hadde vært interessant for samfunnet å teste ut NLF sitt slagord: «Uten lastebilen stopper Norge». Men vi vet at den norske lastebileieren er noe annerledes enn de «gule vestene» i Frankrike.

Likevel har naturkreftene denne vinteren bidratt til å synliggjøre vårt slagord.

Viktige samarbeids Vi vil gjerne minne alle om å sjekke medlemsavtalene våre, da det sannsynligvis er flere rabatter tilgjengelige enn de fleste er klar over.

I Agder og Rogaland har vi inngått avtaler med Hydroscand og Ahlsell (tidligere Bekken

Tverrforbindelsen: Et lite, men viktig veiprosjekt i Rogaland Et positivt initiativ fra Ørland Transport har satt Tverrforbindelsen tilbake på dagsordenen. Dette veiprosjektet har stor betydning for Sandnes og andre omkringliggende kommuner. Tverrforbindelsen planlegges å knytte næringsområdene ved godsterminalen til Osli/Bråstein, og det er et etterlengtet tiltak både blant transportbyråene og befolkningen i områder der tungtransporten for tiden kjører. Spesifikt gjelder dette områdene mellom Figgjo og Kverneland, samt Hoveveien og Kvernelandsveien.

Dagens vei, som går forbi skoler og lignende, lider av dårlig trafikksikkerhet, og det mangler gode omkjøringsalternativer. Sett i et miljøperspektiv resulterer dagens rute i unødvendige ekstra kjøremil, noe Tverrforbindelsen kunne ha bidratt til å redusere.

tom for både melk og brød i butikkene.

tebilen Norge

Butikker har gått tomme for flere varer i sortimentet, og dette skyldes at lastebilen ikke har kommet fram i snøkaoset på Sørlandet.

Det er også lastebilen som har holdt Sørlandet «åpent». Brøyting av veier og etterfølgende snørydding håndteres blant annet av lastebilen.

Denne vinteren har vi nok en gang sett at «Uten lastebilen stopper Norge».

partnere hos NLF og Strøm). Disse avtalene gir deg gode fordeler, så ikke glem å gi beskjed neste gang du handler der. Hvis du ikke har handlet der ennå, vil vi bare si at begge leverandørene tilbyr svært gode priser for NLF-medlemmer.

Vi har også omfattende avtaler med If, Circle

LITE, MEN VIKTIG: Tverrforbindelsen tilbake på dagsordenen.

K, Nordea, Telenor, TKH og Vianor. Disse avtalene gir medlemmene våre gunstige ordninger, inkludert rabatter. Hos If får du for eksempel utvidet forsikring på områder som vanligvis ikke dekkes.

Viktige aspekter som løyvegaranti er spesielt viktig hos If. I tillegg har vi avtaler som dekker hoteller, briller/synstester, kjettinger, kamera, alkolås, varebiler, leiebiler og mye mer. Du kan finne mer

informasjon på nettsidene våre www.lastebil.no/ eller kontakte regionskontoret.

For de som føler at de får lite igjen for kostbar bedriftshelsetjeneste, har vi inngått en avtale som dekker det lovpålagte behovet, inkludert handlingsplan og årsrapport. Mange vil finne det tilstrekkelig med en grunnpakke, som for NLFs medlemsbedrifter koster kr. 1.990.per år.

NLF-MAGASINET 2024 • NR 1

55

Region 5 – Hordaland, Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane

Årsmøter i lokalforeninger og fylkesavdelinger i 2024

Gigantsatsnin

Som for tidligere år minner vi på denne tiden om årsmøter som skal avvikles de neste månedene, både i NLFs lokalavdelinger og NLFs fylkesavdelinger.

TEKST: Jan-Ove Halsøy joh@lastebil.no TEKST: Heidi Rudaa hr@lastebil.no

Styrene i lokalavdelinger og fylkesavdelinger skal forberede og gjennomføre avdelingenes årsmøter i henhold til NLFs vedtekter. Styrene må også varsle valgkomiteer slik at de kan påbegynne sitt arbeid med å finne kandidater til styreverv.

Endringer etter landsmøtet 2023

Årsmøtet er avdelingens høyeste organ og skal avholdes i henhold til NLFs vedtekter. Innkalling til årsmøter sendes til medlemmene med minst to ukers varsel. Sakslisten skal følge innkallingen. Innkalling og alle saksdokumenter sendes fylkes-/regionavdelingens styre.

På NLFs landsmøte i juni 2023 ble det vedtatt noen endringer i vedtektene med hensyn til når årsmøtene skal avvikles. I år det ikke arrangeres landsmøte, kan lokal- og fylkesavdelingenes årsmøter nå etter de nye vedtektene utsettes noe i forhold til tidligere.

Følgende gjelder for fylkesavdelingenes årsmøter:

Årsmøter skal være avholdt innen midten av mars måned i år det arrangeres landsmøte, og innen midten av mai måned i år uten landsmøte.

I 2024 skal det ikke arrangeres landsmøte, så årsmøtene til fylkesav-

56

NLF-MAGASINET 2024 • NR. 1

HOLD AV DATOEN: I år blir fylkesårsmøtene til NLF Hordaland, NLF Sogn og Fjordane, og NLF Møre og Romsdal arrangert på Hotel Alexandra i Loen helgen 12. – 14. april 2024.

delingene i region 5 er flyttet fra mars til april. I år, som tidligere nevnt, blir fylkesårsmøtene til NLF Hordaland, NLF Sogn og Fjordane, og NLF Møre og Romsdal arrangert på Hotel Alexandra i Loen helgen 12. – 14. april 2024. Vi ber medlemmer som ønsker å delta på årsmøtene om å legge datoene inn i sin kalender allerede nå.

Følgende gjelder for lokalforeningenes årsmøter:

Årsmøter skal være avholdt innen midten av februar måned i år det arrangeres landsmøte, og innen midten av april måned i år uten landsmøte.

I 2024 skal det, som tidligere nevnt, ikke arrangeres landsmøte, så styrene i lokalforeningene kan i år velge å arrangere lokalforeningens årsmøte innen midten av april, hvis det er ønskelig. Styrene i lokalforeningene må merke seg at fylkesavdelingenes årsmøter skal arrangeres fredag 12. april.

Dersom lokalforeningens årsmøte skal behandle saker som ønskes fremlagt for behandling på fylkesavdelingens årsmøte, må lokalforeningens årsmøte arrangeres senest fredag 29. mars, for å være innenfor 14-dagers fristen for saker som skal behandles på fylkesavdelingens årsmøte.

Norwegian Hydrogen har opprettet datterselskapet Vireon AS, som målrettet sikter mot å bli Nordens største leverandør av hydrogenfyllestasjoner for tungtransport.

TEKST: Heidi Rudaa hr@lastebil.no

Hellesylt er stedet hvor Norwegian Hydrogen bygger sitt fylleanlegg for hydrogen, i tråd med målet om å gjøre Geiranger utslippsfri innen 2026 – en forpliktelse forankret i Stortingets 2018beslutning om utslippsfrie verdensfjorder.

Norwegian Hydrogens planer videre er å utvide til Ålesund samt etablere en korridor fra Oslo til Trondheim. Selskapet planlegger også å realisere et av Nordens største produksjonsanlegg for grønn hydrogen på Ørskog. Nå er det viktig å mobilisere aktører som ønsker å bedre sitt klimaregnskap og ta fyllestasjonene i bruk.

Inviterte til møte

Norwegian Hydrogen tok initiativet ved å invitere utvalgte aktører til en konferanse på PIR Cowork i Ålesund den 14. desember 2023. Formålet var å utforske hvordan hydrogen kan være en drivlinje for ut-

ng på hydrogen i Møre og Romsdal STORT MØTE: NLF stilte på konferanse for å diskutere hvordan hydrogen vil og kan bidra til utslippsfri tungtransport. Foto: Heidi Rudaa

slippsfri tungtransport i Møre Romsdal.

En betydelig enighet og engasjement i fylket ble tydelig, med flere som ønsker å være «pionerer» innen hydrogen. Hellesylt-prosjektet forventes å generere betydelig medieoppmerksomhet ved ferdigstillelse.

Må øke kunnskapen rundt hydrogen

Selv om interessen for grønn mobilitet og hydrogen vokser, er det naturlig å møte en viss skepsis. Store investeringer i infrastruktur og teknologi vil være nødvendig, og finansiering og implementering kan bli utfordrende. Noen aktører kan motsette seg endringen, da de er avhengige av eller foretrekker tradisjonelle transportformer.

Synsprøve til NLF-medlemmer:

Økt kunnskap om hydrogen er essensielt for å avlive misforståelser og sikre bred støtte.

Det er flere bedrifter som frykter tap av inntekter, arbeidsplasser og komfort. Å forstå de økonomiske og miljømessige aspektene ved bruk av hydrogen er derfor avgjørende. Selv om overgangen kan kreve ekstra ressurser, er det nødvendig at hver bedrift finner en balanse mellom miljømessige og økonomiske mål. Det vil koste hver enkelt bedrift litt mer, men man må finne en måte å stå i dette på.

Hydrogen, som et fossiltfritt alternativ, blir særlig relevant der strøm ikke er en levedyktig energikilde. Det er ingen konkurranse mellom forskjellige fossiltfrie drivstoffalternativer – snarere vil vi trenge en kombinasjon for å redusere de omfattende utslippene som eksisterer.

490,Bestil synsp l online røve i dag! brillel an d.no

Spør oss om dine faste fordeler!

Velkommen til Brllleland.

NLF-MAGASINET 2024 • NR 1

57

Region 6 – Trøndelag

Ny AMO-avtale – det gode I november 2023 kunne Stjørdal – Meråker Trafikkskole feire inngåelsen av en ny AMO-avtale i Trøndelag.

TEKST: Leif Jarle Christensen ljc@lastebil.no

NLF, med den tidligere regionssjefen Roar Melum, etablerte et samarbeid med NAV i 2011. Siden den gang er det blitt arrangert 50 kurs i Trondheim, og det er utdannet 750-800 nye sjåfører. Heimdal Trafikkskole, som før var eid av Wright, hadde tidligere denne avtalen med NAV, men fra 2024 er det Stjørdal – Meråker Trafikkskole som har fått denne oppgaven.

Karl Kristian Høiseth, daglig leder og tredje generasjon driver av trafikkskolen, er svært fornøyd med den nye avtalen.

Karl Kristian har selv jobbet som kjørelærer siden 2000. Avtalen med NAV styrker skolen ytterligere som trafikkskole, og han ser frem til et nært samarbeid med NLF. Stjørdal Meråker Trafikkskole ble grunnlagt av Karl Kristians morfar, Arne Norum, i 1952. De første lastebilene ble anskaffet i 1974 – to Scania 80.

Den ene av disse bilene kan fortsatt beskues på skolen i dag.

Dagens utstyr

I dag disponerer skolen en moderne kjøretøypark som består av fem Sprinter-minibusser, fire moderne Volvo-turbusser, seks C1 MAN, og 20 store lastebiler/trekkvogner med forskjellige påbygg (krokløft, planbil, kranbil, skapbil, betongbil, tippbil, kjølebil med kjøttheng, alle hengerkombinasjoner, slep, påhengsvogn, semi, modulvogntog).

Primær virksomhet

Trafikkskolen har lagt vekt på å tilrettelegge kurs for elever som kommer langveisfra. Disse elevene bor på skolen mens de er under opplæring. Kursene varer fra

58

NLF-MAGASINET 2024 • NR. 1

LANGE TRADISJONER: Stjørdal Meråker Trafikkskole ble grunnlagt av, Arne Norum, i 1952. De første lastebilene ble anskaffet i 1974. I dag har barnebarnet tatt over driften og retter oppmerksomheten mot fremtiden.

FIN GJENG: Skolen har per i dag 30 ansatte fordelt på ulike førerkortklasser, og med den nye avtalen med NAV øker staben ytterligere.

“

Avtalen med NAV styrker skolen ytterligere.

en til seks-syv uker, avhengig av hvilken kompetanse de reisende søker. Skolen tilbyr 15 moderne hybler i selve skolebygningen, og har i tillegg 37 rom til

disposisjon i Stjørdal for de som kommer langveisfra.

Skolen er kanskje mest kjent for å utdanne sjåfører for forsvaret, men bedrifter fra hele landet sender personer til Stjørdal for å få sjåføropplæring. NAV har de i andre sammenhenger også samarbeidet med. Blant annet har de drevet i over tre år med utdanning av minoritetsspråklige. Dette utdanningsløpet strekker seg over 30 uker, inkludert norskundervisning, bussførerkort, samt YSK grunnutdanning. Skolen har per i

arbeidet fortsetter leggsmaskin, og praktisk talt, kan alt tilrettelegges.

FORNØYD: Karl Kristian Høiseth, daglig leder og tredje generasjon driver av trafikkskolen, er svært fornøyd med den nye avtalen.

dag 30 ansatte fordelt på ulike førerkortklasser, og med den nye avtalen med NAV øker staben ytterligere.

Karl Kristian forteller at de er en av få trafikkskoler i Norge som tilbyr alle førerkortklasser, i tillegg til ADR, arbeidsvarslingskurs, truck, kran, an-

Bærekraft

Bedriften er også miljøfyrtårn, godkjent og retter oppmerksomheten mot fremtiden. Dette er grunnen til at de jobber med å få installert en 400 kW hurtiglader som skal stå klar til våren. Karl Kristian understreker viktigheten av at trafikkskoler også bidrar til det grønne skiftet.

NLF ønsker Stjørdal Meråker Trafikkskole lykke til, og ser frem til et fruktbart samarbeid. De betrakter samarbeidet med NAV og trafikkskolen som et betydningsfullt bidrag for å få flere sjåfører inn i bransjen. Medlemmer oppfordres til å ta kontakt med regionssjef NLF, Leif Jarle Christensen, hvis de ønsker å bidra.

NLF-MAGASINET 2024 • NR 1

59

Region 7 – Nordland, Troms og Finnmark

ITS-prosjekt for smale veier Utfordringene med smale veier, der to kjøretøyer av litt størrelse ikke kan møtes, skal forsøkes løst ved hjelp av ny teknologi.

TEKST: Frank Lauritz Jensen flj@lastebil.no

Onsdag 6. desember ble det arrangert et webinar hvor to ulike løsninger på disse utfordringene ble presentert.

Målet er å sikre at minst ett av de møtende kjøretøyene stopper på et egnet sted, slik at motkommende trafikk kan passere. Det mobiliseres nå for å rekruttere bedrifter og sjåfører til å delta i dette pilotprosjektet.

Vi har allerede startet arbeidet med å rekruttere testbrukere til det mobiltelefonbaserte systemet, og vi trenger «alle» som kjører på yttersiden av Senja.

Denne saken er delt på yrkessjåførenes side på Facebook, og vi har fått noen testpersoner - men vi trenger flere.

UTFORDRENDE: Flere av veiene i Norge er ikke brede nok til at to kjøretøy av litt størrelse kan møtes. Foto: Skjermdump

Døgnhvileplass i Alta I månedsskiftet novemberdesember avholdt administrasjonen og fylkesleder i NLF Finnmark, Pål Olsen, møte med Alta kommune angående døgnhvileplass og andre felles tema.

TEKST: Odd Hugo Pedersen ohp@lastebil.no

Fra Alta kommune møtte næringssjef Tron Møller Natland og folkehelsekoordinator Gjermund Wik. Statens veg-

60

NLF-MAGASINET 2024 • NR. 1

MØTE:Fylkesleder i NLF Finnmark, Pål Olsen (t.h) i møte med næringssjef Tron Møller Natland (t.v) og folkehelsekoordinator Gjermund Wik fra Alta kommune. Det ble diskutert døgnhvileplass og andre felles tema. Foto: Odd Hugo Pedersen.

vesen har to muligheter for etablering.

Den ene er i Bukta ved flyplassen, hvor det er satt av areal i arealplanen. På dette alternativet er det Statens vegvesen selv som skal bygge og drifte. Det andre alternativet er på Skillemo, hvor Frode Kjellmann skal etablere et storbilsenter med vaskehall, veikro, ladestasjon for tungbiler, osv.

På det første alternativet vil det kreve at Statens vegvesen har budsjettmidler til investeringen, på det andre må de betale et årlig driftstilskudd til Kjellmann, som driver døgnhvileplassen. Vi mottar gjerne synspunkter fra medlemmene.

Første tunnel på Kvænangsfjellet er åpnet

I 2010 startet NLF arbeidet med å finne en løsning for Kvænangsfjellet. Vi henvendte oss først til Statens vegvesen for å overbevise dem om nødvendigheten av en tunnel gjennom fjellet. I begynnelsen var de skeptiske, men etter hvert lot de seg overbevise om at noe måtte gjøres.

Torbjørn Naimak ble en ivrig talsperson for å inkludere prosjektet i Nasjonal transportplan (NTP). NLF deltok i flere møter med politikere, transportkomiteen på Stortinget og Samferdselsdepartementet for å få prosjektet inkludert i NTP.

Overført til Nye Veier

Opprinnelig var SVV sitt forslag tre tunneler – en på sørsiden, en på fjellet og en på nordsiden. Da prosjektet endelig ble inkludert i NTP etter mange års kamp, var rammen så begrenset at tunnelen på nordsiden av fjellet ble droppet av SVV. I 2018 ble prosjektet overført til Nye Veier. NLF tok kontakt med Nye Veier for å få dem til å prioritere en rask oppstart, med støtte fra fylkesråd for samferdsel, Ivar B. Prestbakmo, på den tiden.

Bedre fremkommelighet

Den 20. august 2019 møtte daværende samferdselsminister Jon Georg Dahle opp på Kvænangsfjellet sammen med Nye veier for å kunngjøre at Kvænangsfjellet var prioritert for oppstart. Rett før jul i 2023 ble den første tunnelen på fjellet åpnet, og i løpet av 2024 vil den siste rasikringstunnelen på sørsiden også åpne. NLF mener at de to tunnelene som nå åpner, vil bidra til betydelig bedre fremkommelighet over fjellovergangen. Vi fortsetter arbeidet med å få realisert den siste tunnelen.

ÅPNET: Rett før jul i 2023 ble Kvenangstunnelen åpnet. Foto: Odd Hugo Pedersen

STORT TEAMSMØTE: Forum for fremtidsrettet mobilitet i Lofoten ble etablert. Foto: Skjermdump

Lofoten får nytt mobilitetsforum Siste dag i november ble det gjennomført et stort teamsmøte hvor agendaen for møtet var fremtidens mobilitet i Lofoten.

Det var flere interessante innlegg, men for vår del var søkelyset på døgnhvileplasser (med eller uten lademulighet) det viktigste.

Det er ingen tvil om at mange av deltakerne i dette forumet var ukjent med arbeidssituasjonen for våre sjåfører, og forståelsen for behovet var åpenbar.

Lofoten har faktisk tre målgrupper som er av betydning: fiskeri med inn-/uttransport av fisk, turisme, og sist men ikke minst, transport av varer og produkter til befolkningen. Et av spørsmålene var hvordan disse målgruppenes behov skal løses i fremtiden.

Det stilles krav til redusert forurensning og utslipp. De mest aktuelle alternativene for lastebilbransjen ser ut til å være elektrisk og biogass. Dette knytter seg til løsningene som finnes på lastebilmarkedet, samt ASKO og REMAs satsing på disse energibærerne.

Hvis vi i fremtiden åpner for at samtlige elektrifiserte fergeleier/Cruiseskip-anlegg tilrettelegges for lastebillading, alle døgnhvileplasser har ladekapasitet, samt de lokasjonene som er delvis finansiert av ENOVA skal være et offentlig tilbud, da har vi kommet langt. Tiden vil vise om vi kommer i mål.

NLF-MAGASINET 2024 • NR 1

61

Jubilanter

Fødselsdager i februar: 85 år 27. John I. Sjursen, 4328 Sandnes 80 år

25. Kjell Hansen , 1476 Rasta 27. Karl O. Falsen, 9507 Alta 75 år 3. Roar Moen, 1963 Fosser 14. Tore Funderud, 1473 Lørenskog 17. Bjørn Ivar Dalshagen, 3618 Skollenborg 18. Svein Erik Aure, 2900 Fagernes 24. Arvid Tullut, 2670 Otta 25. Bjørn Saus, 8960 Velfjord 26. Helge Dahl, 1640 Råde 70 år 10. Kjetil Grøterud, 3624 Lyngdal I Numedal 15. Asbjørn Høgmoen, 1963 Fosser 17. Per Johansen, 8850 Herøy 21. Idar Hoston, 7320 Fannrem 60 år 5. Hans Anders Fjeldstad, 2022 Gjerdrum 7. Leif Erik Ditløv, 7882 Nordli 10. Torfinn Brenna, 3427 Gullaug

Bli Fair Transportbedrift i dag! www.fairtransport.no

62

NLF-MAGASINET 2024 • NR. 1

13. Karl Reidar Mietinen, 9802 Vestre Jakobselv 14. Terje Suvatne, 4634 Kristiansand S 14. Ole Petter Gomnæs, 3530 Røyse 14. Hans Gomnæs, 3530 Røyse 15. Hans Ole Heen, 4858 Arendal 21. Øyvind Eikelid, 4332 Figgjo 23. Jørn Harald Bakkeli, 2611 Lillehammer 24. Ole Tom Gustavsen, 3085 Holmestrand 27. Rune Andersen, 3300 Hokksund 50 år 1. Roy O. Gabrielsen, 9104 Kvaløya 18. Jon-André Fladby, 3405 Lier 26. Vidar Sveigenes, 4407 Flekkefjord

Kontakt oss for finansiering!

Vi er et landsdekkende team med bred kompetanse til å gjøre din hverdag enklere. For mer informasjon, ta kontakt med din lokale NLF-ekspert: Region 1 Kjersti Hovland Henning Fevang Hilde Jepsen

kjersti.hovland@nordea.com henning.fevang@nordea.com hilde.jepsen@nordea.com

906 21 021 984 72 138 934 99 194

Region 2 Kari Fritzvold Malones Helge Halbakken

kari.f.malones@nordea.com helge.halbakken@nordea.com

916 31 095 995 47 759

Region 3 Christer Haugen Daniel Oseth Alexander Gramm

christer.haugen@nordea.com daniel.oseth@nordea.com alexander.gramm@nordea.com

477 15 631 416 57 342 932 89 932

Region 4 Jan Erik Sliper Elisabeth Mykjåland Magnus Skaar

jan.erik.sliper@nordea.com elisabeth.mykjaland@nordea.com magnus.skaar@nordea.com

902 55 899 959 27 446 907 57 230

Region 5 Per Ove Larsen Svein Helge Rafteseth Andrea Ullebø Ørjan Danielsen

per.ove.larsen@nordea.com svein.helge.rafteseth@nordea.com andrea.ullebo@nordea.com orjan.danielsen@nordea.com

917 56 915 416 75 052 974 62 225 916 65 002

Region 6 Randi Folstad Elin Volden

randi.folstad@nordea.com elin.volden@nordea.com

478 90 450 932 44 447

Region 7 Frode Bjørkestøl Gerd Heidi Ervik Elise Kulseng Fredrik Elvebakk

frode.bjorkestol@nordea.com gerd.heidi.ervik@nordea.com elise.kulseng@nordea.com fredrik.elvebakk@nordea.com

992 04 934 911 51 093 996 20 150 915 61 481

nordeafinance.no

Forbundsstyret Bjørn Ivar Gunhildgard

Anders Krog

Tore Velten

Nestleder, Region 1

Forbundsleder Aov Transport AS Telefon 90 52 04 38 Epost: tv@lastebil.no

Hilde Natedal

Styremedlem, Region 3

Styremedlem, Region 2

Anders Krog Transport AS Mobil: 97 76 11 68 E-post: anders@krogtransport.no

Fjellvang Transport AS Mobil: 900 35 440 E-post: big@lastebil.no

E-post

Region

Tipp Transport AS Mobil: 958 76 908 E-post: hn@lastebil.no

Faggrupper Region

Mobil

BILBERGING

Leder: Bjørn Ivar Gunhildgard Fagansvarlig: Frank Lauritz Jensen Ressurspersoner: Dag Nordvik 1: Geir Homlund 2: Morten Grønvold 3: Dag Lie 4: Gunnar Hunsbedt 5: Tore Daugstad 6: Jo Roger Blengsli 7: Tor Sverre Isaksen 7: Frank Sebulonsen

Mobil

E-post

97 76 11 68

anders@krogtransport.no

ADR 90 03 54 40 big@lastebil.no 91 63 12 54

flj@lastebil.no

99 50 17 17 92 85 78 76 90 09 83 72 90 57 66 41 95 93 05 61 90 55 20 00 41 43 83 50 99 55 58 74 90 98 04 32

dn@lastebil.no geir@bkranservice.com morten@redningsverket.no d-li2@online.no gunnar@hunsbedt.no tore@straumenbil.no joroger@blengslibilberging.no torsverre@tsinorway.no frankseb@gmail.com

Leder: Anders Krog Fagansvarlig: Jone Klingsheim Ressurspersoner: Dag Nordvik 1: Tor Vidar Frydenlund 2: Ørjan Bråthen 3: Audun Tandberg 3: Terje Grønaasen 4: Jarl Kvam 4: Ove Erik Vika 7: Eirik Markussen 7: Raimon Andersen

46 85 81 40 jk@lastebil.no 99 50 17 17 91 38 03 85 98 21 56 08 90 53 12 98 99 20 78 08 90 55 25 18 91 66 55 30 95 21 50 11 913 34 766

dn@lastebil.no torvidar@ngtas.no orjan.brathen@martinsen.no audun@tandbergtrans.no terje@lgt.as jarl.kvam@litra.no oveerik.vika@sr-group.no eirik@bergtransport.no raimon@bergtransport.no

91 79 86 92

rh@lastebil.no

VINTERDRIFT

TEKNISK

Leder: Kjell Haugland 91 13 53 00 kh@orland.no Fagansvarlig: Dag Nordvik 99 50 17 17 dn@lastebil.no Ressurspersoner: 3: Ivar Mustvedt 99 45 2 161 ivarmust@online.no 3: Jan-Petter Abrahamsen 95 19 94 46 semijan@online.no 5: Inge Råheim 91 66 57 57 inge@raaheim.no 5: Per Bortheim 95 11 45 30 per@bortheim.no 6: Arnt Egil Aune 91 39 69 69 ae@aune-transport.no 6: Kay Arne Kristiansen 90 77 16 36 kayarne@kristensenstransport.no (Ressursgruppene er knyttet til Teknisk faggruppe basert på sak)

Leder: Rune Holmen Fagansvarlig: Thorleif Foss Ressurspersoner: 1: Sigurd Nicolai Jakhelln 2: Arild Olsbakk 4: Roar Osen 4: Tore Sigmundsen 5: Norman Hole 5: Arne Skulstad 6: Ole Bernhof Mork 7: Arnt Harald Wang

VAREBIL

DYRETRANSPORT (FORELØPIG)

Leder: Hilde Natedal Fagansvarlig: Jan-Terje Mentzoni Medlemmer: 3: John Erik Kjettorp 5: Paal Johannesen 6: Odd-Erik Grønning 7: Pål Edvin Joakim Olsen

64

95 87 69 08 hn@lastebil.no 41 50 67 80 jtm@lastebil.no 98 24 10 21 91 15 52 00 91 69 99 20 94 80 28 88

johnerik@jekra.no paal@emd.as oeg@kystbudet.no paal@altalastebilsentral.no

NLF-MAGASINET 2024 • NR. 1

Leder: Øyvind Lilleby Fagansvarlig: Dag Nordvik Ressurspersoner: NLF: Guttorm Tysnes 2: Kjell Jon Nyløkken 4: Egil Torgersen 5: Frank Holene 6:Erling Vaula

41 40 35 99 tf@lastebil.no 97 55 58 00 91 34 26 04 90 59 00 59 97 65 35 94 91 86 30 05 96 50 88 70 90 63 10 37 91 37 0 306

snj@jakhelln.as firmapost@olsbakktransport.no roar@osentransport.no tore@sigmundsen.no norman@hole-maskiner.no post@hauglandtransport.no olebernh@online.no arntwang@start.no

90 54 33 10 ol@lastebil.no 99 50 17 17

dn@lastebil.no

95 77 47 61 90 06 61 99 99 24 06 64 97 55 88 34 91 32 30 05

gt@lastebil.no kjell.jon@dyretransport.no e@rt-as.no frank@holene.no erling@agrotransport.no

Kjell Haugland

Inge Råheim

Styremedlem, Region 4

Ørland Transport AS Telefon: 51 70 91 00 / Mobil: 91 13 53 00 E-post: kh@lastebil.no / Faks: 51 70 91 01

Øyvind Lilleby

Styremedlem, Region 5 Råheim Transport AS Mobil: 91 66 57 57 E-post: ir@lastebil.no

Rune Holmen

Styremedlem, Region 6

Styremedlem Region 7

P.R. Lunkan Transport AS Mobil: 90 54 33 10 E-post: ol@lastebil.no / Faks: 74 16 02 41

Postboks 529, 9615 Hammerfest Mobil: 917 98 692 E-post: holmtran@online.no

Faggrupper Region

Mobil

E-post

TØMMER

Leder: Øyvind Lilleby Fagansvarlig: Dag Nordvik Ressurspersoner: Guttorm Tysnes 1: Bjørn-Erik Unneberg 2: Frank Olav Korntorp 3: Ivar Mustvedt 3: Ørnulf Warberg 4: Dag Magne Grødum 5: Gøran P. Kårstad 6: Gunni K. Amundal 7: Alf-Erik Eliassen

Mobil

E-post

RESSURSGRUPPE SPESIALTRANSPORT 90 54 33 10 ol@lastebil.no 99 50 17 17

dn@lastebil.no

95 77 47 61 90 12 75 12 93 24 15 94 99 45 21 61 91 88 50 45 90 82 97 93 95 98 81 90 48 07 52 96 90 12 3 835

gt@lastebil.no Bjorn.unneberg@gmail.com folako@online.no ivarmust@online.no warberg@trekk.no marit@oddgrodum.no gpkarstad@gmail.com postmaster@kverndal.no alf-e-el@online.no

DISTRIBUSJON OG LANGTRANSPORT Leder: Bjørn Ivar Gunhildgard Fagansvarlig: J. Kristian Bjerke Ressurspersoner: NLF: Reidar Retterholt 1: Bård Solberg 2: Ørjan Bråthen 4: Ove Erik Vika 5: Arild Hoff 6: Oddbjørn Kristensen 7: Harry Reinnes

Region

90 03 54 40 big@lastebil.no 90 18 94 44

jkb@lastebil.no

90 77 32 07 90 78 22 12 98 21 56 08 91 66 55 30 48 01 87 00 90 77 43 67 91 31 98 98

rr@lastebil.no bard@solbergtransport.no orjan.brathen@martinsen.no oveerik.vika@sr-group.no hoff@hktransport.no oddbjørn@kristensenstransport.no hreinea@online.no

Leder: Kjell Haugland Fagansvarlig: Dag Nordvik Ressurspersoner: 1: Thomas Aarnes 4: Sjur Lode 4: Kai Werdal 5: Ståle Dyngeland 6: Odd-Are Skogstad 7: Joacim Saus

91 13 53 00

kh@orland.no

99 50 17 17

dn@lastebil.no

93 44 0 872 93 21 50 61 90 16 15 55 98 22 51 18 97 03 87 02 99 40 54 40

thomas@bulltrans.no sjur@kleppspesial.no kai@werdal.no staale.dyngeland@royaltransport.no odd.are.skogstad@proventransport.no Jokkesaus@gmail.com

91 66 57 57

inge@raaheim.no

41 36 57 63

cs@lastebil.no

40 55 58 26 97 55 58 00 93 40 69 00 91 67 40 67 95 89 51 00 97 05 30 11 48 07 52 96 41 69 30 76

Hr@lastebil.no snj@bjakhelln.as morten.nore@mtf.no birgit@grimstadas.no mu@utengen.no jarle.raad@transferd.no postmaster@kverndal.no karianne@erviktransport.no

REKRUTTERING Leder: Inge Råheim Fagansvarlig: Christopher Sternfalk Ressurspersoner: NLF: Heidi Rudaa 1: Nikolai Jakhelln 1: Morten Nore 2: Birgit Elise Grimstad 3: Morten Utengen 5: Jarle Raad 6: Gunni K. Amundal 7: Karianne Ervik

Brukerforum Fair Transport Region 1 2 3 4 5 6 7

Navn

Bedrift

Mobil

E-post

Rune Jørgensen Birgit Grimstad Marianne M. Sørsdahl Ove Erik Vika Jørund Vevle Jomar Skånøy Janne Slåttøy

Rune Jørgensen AS Sigurd og Ola Grimstad AS Sørsdahl Transport AS SR Group AS System Trafikk AS Jomar Skånøy AS Hans Ivar Slåttøy Transport AS

913 40 550 916 74 067 41 48 59 74 916 65 530 41 53 94 80 918 36 470 953 68 379

rune.jorgensen@rjas.no birgit@grimstadas.no marianne@tstransport.no oev@sr-group.no jorund@systemtrafikk.no jomar@jomarskanoy.no janne@slaattoy.no

NLF-MAGASINET 2024 • NR 1

65

Fylkesavdelinger

REGION 1

REGION 3

REGION 5

Regionsjef J. Kristian Bjerke Mosseveien 60, 1640 Råde Mobil: 90 18 94 44 Faks: 22 20 56 15 E-post: jkb@lastebil.no

Regionsjef Roy N. Wetterstad PB 1027, 3601 Kongsberg Mobil: 96 64 02 99 E-post: rnw@lastebil.no

Regionsjef Jan Ove Halsøy Søre Brurås 3, 5131 Nyborg Mobil: 92 03 83 33 E-post: nlfvest@lastebil.no

ØSTFOLD

Fylkesleder Erik Graarud Fredrikstad Transportforum AS Titangaten 7B, 1630 Gamle Fredrikstad Telefon: 69 35 72 72 Mobil: 90 97 20 85 Faks: 69 35 72 70 E-post: post@graarud-ftf.no

OSLO/AKERSHUS

Fylkesleder Nicolai Jakhelln Jakhelln AS Jølsenveien 26, 2000 Lillestrøm Telefon: 63 88 99 30 Mobil: 97 55 58 00 E-post: snj@jakhelln.as

BUSKERUD

Fylkesleder Per Einar Warloff Sand Varlo 3, 3300 Hokksund Mobil: 90 68 05 69 E-post: pe-sand@gs-transport.no

TELEMARK

Fylkesleder Frode Bjønnes Bjørndalsjordet 51, 3740 Skien Mobil: 948 24 804 E-post: frode@fbtran.no

VESTFOLD

Fylkesleder Henning Hansen Mobil: 93 00 49 77 E-post: post@bulktank.no

REGION 2

REGION 4

Regionsjef Guttorm Tysnes Stolvstadvegen 1, 2360 Rudshøgda Mobil: 95 77 47 61 E-post: gt@lastebil.no

Regionsjef Reidar Retterholt c/o Rolands, Mjåvannsveien 188, 4628 Kristiansand S Mobil: 90 77 32 07 E-post: rr@lastebil.no

INNLANDET

Fylkesleder Arild Olsbakk Tlf: 62463215 Mobil: 91342604 E-post: firmapost@olsbakktransport.no

ROGALAND

Fylkesleder Tore Sigmundsen Mobil: 97 65 3594 E-post: tore@sigmundsen.no

AGDER

Fylkesleder Roar Osen Mobil: 905 90 059 E-post: roar@osentransport.no

66

NLF-MAGASINET 2024 • NR. 1

Rådgiver Heidi Rudaa Gammelseterlia 12, 6422 MOLDE Mobil: 40 55 58 26 E-post: hr@lastebil.no

HORDALAND

Fylkesleder Per Atle Ådland Mobil 97 05 66 60 E-post: per@adland.no

SOGN OG FJORDANE

Fylkesleder Asgeir Gill Tlf: 57 85 43 81 Mobil: 90 17 51 66 E-post: post@mct.no

MØRE OG ROMSDAL

Torstein Ottem Ottem Transpsort Industrivegen 84, 6600 Sunndalsøra Mobil: 90 94 74 44 E-post: torstein@tottem.no

REGION 6 Regionsjef Leif Jarle Christensen Kvenildmyra 5, 7093 Tiller Mobil: 416 53 342 E-post: ljc@lastebil.no

TRØNDELAG

Fylkesleder Gunni Kverndal Amundal Henry Kverndal AS Stilhaugen 34, 7170 Åfjord Tlf: 72 53 16 34 Mobil: 48 07 52 96 E-post: postmaster@kverndal.no

REGION 7

Regionsjef Odd Hugo Pedersen Postboks 194, 9156 Storslett Mobil: 91 57 02 43 Faks: 94 76 23 79 E-post: troms@lastebil.no Rådgiver Frank Lauritz Jensen Stordalsveien 9, 8011 Bodø Mobil: 91 63 12 54 Faks: 75 40 25 01 E-post:flj@lastebil.no

NORDLAND

Fylkessleder Frank Brubakk Frank Brubakk Transport Anette Sagensvei 10 8658 Mosjøen Mobil: 977 0 6819 E-post: fran-bru@online.no

TROMS

Fylkesleder Alf Erik Eliassen Mobil: 90 12 38 35 E-post: alf-e-el@online.no

FINNMARK

Fylkesleder Pål Edvind Joakim Olsen Tlf: 78 44 47 70 Mobil: 948 02 888 E-post: paal@altalastebilsentral.no

Kollegahjelpen

Sliter du med tunge tanker etter en ulykke?

KONTAKT KOLLEGAHJELPEN! Kollegahjelpen i NLF er et nettverk av vanlige NLF-medlemmer, som har fått opplæring i det å gi støtte ved kriser. Alle har skrevet under på et taushetsløfte, for at det dere snakker om skal bli mellom dere to. Kollega­hjelpen er gratis og frivillig. ER DU I TVIL OM DU SKAL ­KONTAKTE KOLLEGAHJELPEN? GJØR DET! Finn kollegahjelpen i ditt område og ta kontakt.

Fylke

Navn

Mobil

E-post

Fylke

Østfold

Ole Johnny Sørensen Steinar Enderød Jon Brødremoen Freddy Aasheim

90 82 01 00 91 73 01 42 98 21 49 70 93 89 31 93

olanso66@gmail.com steinar@enderod.no jon.brodremoen@online.no freddy.aasheim@hotmail.com

Oslo/ Akershus

Geir Homlund Helene Homlund Nicolai Jakhelln

92 85 78 76 92 23 99 02 97 55 58 00

geir@bkranservice.com helene@bkranservice.com snj@jakhelln.as

Innlandet

Guttorm Tysnes Tore Velten Arne Trondsen Odd Haakenstad Oddbjørn Vestli Kjell Erik Strand Connie Thoresen Martine Kilen Tone E. Røysom

95 77 47 61 90 52 04 38 99 21 19 63 90 61 88 15 91 79 28 38 95 85 57 44 97 54 26 40 90 52 51 98 91 37 13 20

gt@lastebil.no tv@lastebil.no arntrond@online.no odd.haakenstad@gmail.com oddbjorn.vestli@gmail.com kj-e-str@online.no connie.aht@hotmail.com martine-a-kilen@hotmail.com tone@grimstadas.no

Per Arne Yri Eva Karin Høgberg Tom Pedersen

91 10 61 84 90 10 13 28 91 88 10 00

arne.yri@lifi.no evaka@live.no tomsbilb@online.no

Vestfold

Olav Askjer John Ove Villung

45 91 37 50 93 40 97 70

Olav@askjer.no jov@vodata.no

Telemark

Anita Kaasa Anne Lise Øverland Jon Reidar Solstad

48 03 70 35 99 21 62 01 97 58 53 73

anita@kaasatransport.no aloverland@overlandtransport.no Jrsolstad51@gmail.com

Robert Birkeland Kjell N. Nilsen Kai Nilsen Reidar Retterholt Steinar Solberg

91 87 91 00 90 54 08 14 90 54 08 15 90 77 32 07 48 01 30 00

rita@bendiks-transport.no kjell@kjellnnilsen.no kai@kjellnnilsen.no rr@lastebil.no post@hk-solberg.no

Tor Magnar Berge Harald Reinertsen Trond-Erik Farestveit Endre Krakk

90 67 02 26 91 18 76 24 92 80 13 32 48 12 48 60

Tor.magnar.berge@gmail.com har-rei@online.no trfarestveit@hotmail.com krakk@online.no

Buskerud

Agder

Rogaland

Psykologvakten

Gjennom medlemskapet i NLF og i samarbeid med forsikringsselskapet If, får du ved behov tilgang til psykologisk førstehjelp, uten henvisning fra allmennprakti­serende lege. Du kan benytte tjenesten i forbindelse med alvorlige hendelser på arbeidsplassen eller i fritiden. Tilbudet gjelder også familien.

Grønt nummer: 22 96 50 07

+

NLF

Navn

415 44 400

Mobil

E-post

Hordaland Liv Marie Lie Torgils Rogne Frode Børven Leif Harald Kallekleiv Arne Marås

91 35 66 06 91 37 49 81 91 69 30 59 90 98 65 10 91 81 72 43

livilie@msn.com torgrogn@online.no frode.borven@kvamnet.no Leifhka@gmail.com arnemara@online.no

Sogn og Fjordane

Andreas Skrede Reidar Svalheim

46 13 19 72 97517075

andreas.skrede.as@gmail.com reidar.svalheim@enivest.net

Møre og Romsdal

Odd Inge Tøsse Kjell Brandal Nils Ivar Heggem Rune Rasmussen Roger Hagen Trond Rasmussen

90 12 70 65 90 10 29 29 90 66 30 40 47 70 72 20 41 54 62 88 95 86 34 49

sv-ktoe@online.no kjell.brandal@tussa.com nils.ivar@heggem.no rra@fritzoeengros.no Pumperoger@gmail.com trond@halaasts.no

Trøndelag Arnt Egil Aune Olav Skarsbakk Hans Georg Hess Lars Torstein Halseth

91 39 69 69 48 04 12 08 95 96 27 04 90 76 20 75

post@aune-transport.no olav@skarsbakk.no hansg@hesstransport.no lthalset@online.no

Nordland

Nils Harry Jakobsen Jonas Sørensen Kjell Sakariassen Ståle Baustad Frank L. Jensen Martin Kristoffersen

41 55 03 23 97 68 57 84 47 90 53 17 90 74 34 50 91 63 12 54 48 25 24 72

njojako@online.no jonas@krtransport.no kjell@termotrans.no staabaus@gmail.com flj@lastebil.no martink1991@live.no

Troms

Elling Haukebøe Anders Overvåg Dagfinn Eliassen

90 58 64 90 98 89 96 31 97 67 83 03

elling@haukeboe.no anders@r-edvardsen.no dagfinneliassen567@gmail.com

Finnmark

Rune Holmen Yngve B. Harila Jørn Sverre Hansen Jan Steinar Nylund

91 79 86 92 91 74 78 98 95 84 39 00 99 27 12 01

rune@holmentransport.no yngve@ybh.no j.sverre@otral.no firmapost@jns.no

Ulykker i utlandet

Ved ulykker i utlandet fungerer Sjømannskirken som NLFs kollegahjelp.

Ring (+47) 95 11 91 81

Alarmtelefon: 415 44 400 NLF-MAGASINET 2024 • NR 1

67

Ved din side når ting ikke går helt etter planen Ansvarsforsikring for NLF-medlemmer Hva får du?

– En skreddersydd løsning tilpasset ditt behov – Alle dekninger samlet i én forsikring; godsansvar, speditøransvar samt løfte- og kranansvar – Dekning for ansvar bedriften kan få i forbindelse med driften av virksomheten, eller som eier/leietaker av en bygning – Standard forsikringssum er 10 millioner kroner, hvis du ikke velger en høyere sum selv.

Når får du erstatning?

– Ved økonomiske krav som følge av skader på ting og personer – Ved formueskader tilknyttet godsansvar og speditøransvar – Ved behov for juridisk bistand tilknyttet krav som dekkes Hva hvis bedriften får erstatningsansvar?

Våre jurister overtar saken, fører en eventuell sak for deg i retten og betaler et eventuelt erstatningskrav.

Vi fører også saken for deg ved et eventuelt regresskrav mot undertransportører eller andre.

I samarbeid med:

71943_0 IfCA NO

Vil du vite mer om If Ansvarsforsikring?

Ta kontakt med en av våre NLF spesialister på 21 49 71 69, eller les mer på if.no/nlf.