Issuu on Google+

H el g eland . . . p책

INFORMASJON FRA MO OG OMEGN BOLIGBYGGELAG NOVEMBER 2012

facebook.com/moborana.no


2

2 • 2012

leder Resepsjon, skjorterens, trimrom, fellesareal eller en middag på felleskjøkken. Bolig etter livsstil blir mer og mer vanlig. Det er bygd over 1000 av det man kaller ”plussboliger” siden begrepet ble introdusert for 10 år siden. Inkludert i felleskostnadene legges det til tjenester. Tjenestene varierer fra det å få en hotellfølelse til de mer enkle som i et hybelbygg med inkludert årskort på treningssenter og middagsrabatt på nabokafeen. Kanskje blir denne typen løsninger en viktig ingrediens i framtidens boformer. Det er imidlertid lang avstand mellom dette bildet av ”plussboliger” og mulighetene for dagens unge til å komme inn i boligmarkedet. Kravet om 15%

egenkapital for kjøp av egen bolig rammer skjevt og det nå en gang ikke slik at en kan velge sine foreldre. De som har foreldre med økonomi til å stille som kausjonist eller låne til sine barn kommer inn i boligmarkedet, mens mange holdes utenfor. Andelen som får hjelp av familien til kjøp av bolig har økt fra 15% til 35%. Evnen til å betjene lånet er det aller viktigste for kunden og banken. Egenkapitalkravet gjør at mange ikke får mulighet til å

kjøpe, selv om de har gode og sikre inntekter. Etterspørselen etter startlån fra Husbanken, administrert av kommunene har hatt en kraftig økning. Lånene er ment for vanskeligstilte, og vi er i ferd med å gjøre gruppen vanskeligstilte større. Får en ikke kjøpt sin første bolig så er et vanskelig utleiemarked det som er tilbake. Høye leiepriser og dermed lengre tid til en får spart opp den tilstrekkelige egenkapitalen.

Startlån regnes som egenkapital og det er en betydelig ”lekkasje” i egenkapitalkravet ved at familien i mye større grad enn tidligere stiller opp for å hjelpe barna inn i boligmarkedet. Det er derfor et åpent spørsmål om den foreskrevne egenkapitalmedisinen hjelper. Den har i alle fall bivirkninger.

SkRUER tIL SaLGS! Lyngheim Borettslag har en bøtte med skruer til salgs: Vi har måtte skiftet alle skruene utvendig på fasadeplatene i borettslaget. Skruene er som bildene viser, og de er syrefaste og rust fri.

kOM MED BUD! Hilsen styre i Lyngheim Borettslag mail adr. Lyngheim Boretslag @ Gmail.com

Riktig adresse? Har du husket å melde adresseforandring når du flytter? Husk å melde ifra til MOBO, enten via telefon, mail, eller gjennom hjemmesida vår. Da slipper du å gå glipp av nyttig informasjon fra MOBO. Det er jo ergerlig når du likevel har betalt årskontingent for medlemskapet. MOBOs administrasjon opplever å få både medlemskort og flere Bo & Lev i retur, ettersom adressen ikke stemmer eller er mangelfull. Sjekk derfor om du og dine har oppdatert adresse for deg og din husstand.


2 • 2012

3

Informasjonsavis for

Mo og Omegn Boligbyggelag

NOVEMBER 2012 Opplag 26.000 I redaksjonen: Morten Sæterhaug Åse Fagerli Trond Kenneth Larsen Jan Steinar Mørk Utgitt av: Mo og Omegn Boligbyggelag Tlf. 75 13 70 00 E-post: mobo@mo.bbl.no

Redaksjonelt innhold, tekst og foto: Trond Kenneth Larsen Tlf. 915 79 356 E-post: trondkenneth@netcom.no

12

4

4

Ta vedlikeholdet på alvor

6

Hoppskola til Polarsirkelen Ski

8

Langvatn Gård i Vefsn

9

TV og internett i Borettslag

10

Kreativt vennskap

12-13

Oppussing ble leilighetskjøp

13

Etterlyser studentboliger

14-15

Styreseminar i Brønnøysund

18

Kronikk av Ivar Roger Hansen

19

Reisebrev fra Wales

20-21

Ekteparet Ulstad på Revelmyra

22

Polarkjøkken på Fjordsenteret

24

Julesild fra Svein Jæger Hansen

Tips og bestilling av annonseplass: Tlf. 958 42361 E-post: salg@xpresstrykk.no Grafisk design & produksjon: Xpresstrykk as, Mo i Rana

Forsidebilde:

Kursdeltakere, foredragsholdere, og MOBOs stab samlet mellom øktene under styreseminaret i Brønnøysund, november 2012.

14 -15 20 - 21


4

2 • 2012

Tid for budsjett Vedlikehold er en av de største kostnadene i små og store boligselskaper. – Det er viktig å gjøre seg tanker om hva som skal gjøres framover, sier Åse Fagerli i Mobo. MOBOs forvaltning er en viktig samarbeidspartner for de ulike boligselskapene. – Vi hjelper de ulike styrene med å sette opp budsjett. Som forretningsfører bidrar vi med vår kompetanse til styret. Det sier forvaltningskonsulent i MOBO, Åse Fagerli. Sammen med Vilde Fagerheim, Jørn Sandstedt, og John Jenssen (Brønnøysund) er forvaltnings-

konsulentene en viktig del av hverdagen for boligselskapene. De er med på å avvikle generalforsamlingene hvor også budsjett og regnskap er sentralt på dagsorden. Både når det gjelder ting som er blitt gjort iløpet av året, og det man ønsker å få til i året som står for tur. – Vedlikehold utgjør en stor bit av kostnadene i boligselskaper. Det er

derfor viktig at styret gjør seg noen tanker om hva som skal gjøres framover. Ikke minst i hvilken rekkefølge man ønsker å prioritere oppgavene. Styret har ansvar for det ytre vedlikeholdet av bygningsmassen, minner Åse Fagerli om. Like viktig er det at andels-eierne melder inn til styret ting de ønsker å få gjort noe med. Her på MOBO finner du

en dyktig teknisk kompetanse til å kunne håndtere henvendelser fra styrene i boligselskapene. Ikke minst når det gjelder tilstandsrapport, som er et viktig utgangspunkt for videre planlegging. Det er lurt å bruke høsten til å tenke gjennom det som man planlegger å gjøre i året som kommer, avslutter Fagerli.

Ta vedlikeholdet på alvor Den beste bygnings-tekniske kompetansen på markedet finner du hos teknisk avdeling i Mobo. Vi er godt rustet til å håndtere de aller fleste oppdrag, sier Inge Nilsen i Mobo. Et nært samarbeid mellom de ulike lagene tilknyttet MOBO og teknisk avdeling er noe som kommer medlemmene til gode. Vi er det viktige bindeleddet mellom borettslagene og tekniske leverandører av varer og tjenester. Vi kjenner bygningsmassen, har bakgrunn og erfaring til å vurdere det som trenges. Enten det er snakk om utbedringer eller forbedringer. Ta kontakt med oss, så tar vi oss bryderiet med å sjekke tilstanden. Det sier Inge Nilsen, forvaltningskonsulent teknisk avdeling ved MOBO. Stadig flere boligselskaper setter stor pris på viktig hjelp fra Inge og kollegaene Geir Milne og John-Roger Hansen ved MOBO. Oppgavene kan være mange og varierte. En viktig befaring fra kjeller til loft fra fagfolk er det viktigste grunnlaget man har for å finne ut hva som må gjøres. Og i hvilken prioritert rekkefølge som må til. Det er så absolutt kroner å spare på å gjøre jobben skikkelig. Det er surt å måtte gjøre jobben to ganger, bare fordi at en har latt arbeidet bli gjort på slump og tilfeldigheter. Vi vet hva vi skal se etter, og har viktig kompetanse til å gjøre jobben hele vegen fram mellom A til Å. Fra å innhente anbud hos kvalifiserte leveran-dører fram til ettersjekk med regnskap og oppgjør. Også

forsikringsoppgjør og verditakst er viktige oppgaver ved teknisk avdeling. Entrepenørene på sin side setter pris på å ha andre fagfolk å forholde seg til gjennom krevende prosesser, nevner Inge Nilsen videre. Vi har utarbeidet et prosjektsstyringssystem som vi har gjort gode erfaring med. Opprusting av borettslag er noe som det bare blir mer av, og vi har i det siste vært hektisk involvert i opprusting av boligselskapene på Grubhei, Kongsvegen, Utsikten, og Storforshei. Også små sameier er viktige oppdragsgivere gjennom hverdagen vår, understreker Inge Nilsen. Kompetansen finner du hos oss. Vi er bare en kjapp telefonsamtale unna, nevner Inge Nilsen ved teknisk avdeling i MOBO.

Sterkt fokus på vedlikehold Langmoheia Borettslag har vært gjennom tre travle år med oppgradering av bygningsmassen. – Noe gjenstår, men det er hyggelig å vite at vi snart er i mål. Det sier en fornøyd styreleder Stein Hugo Johnsen i laget. De 76 leilighetene har alle fått en grundig oppfiksing på vedlikeholdssida etter at arbeidet startet tidlig i 2010. – Dette er det største løftet som er gjort her i borettslaget, sier Stein Hugo Johnsen. – Styret har prioritert vedlikehold, og fant tida inne til ei omfattende renovering. Med skikkelig bordkledning, isolasjon, og nye vinduer. Nå har vi kommet bra i mål med storparten av jobben. Vi skiftet også takene på inngangspartiene og byttet ytterdørene undervegs. Ennå har vi en del hustak igjen å skifte, men vi gir oss ikke før at alt er på plass, sier Johnsen. Vi ønsker at alle beboerne skal få like mye igjen for de månedlige felleskostnadene. Vi har også fått installert Altiboxdekodere hos alle beboerne, og det er noe som mange beboere setter stor pris på. Folk liker den oppgraderingen av leilighetene som har skjedd i det siste. Det ser en også på den verdiøkningen på leiligheter som omsettes her. Det skal være trivelig å bo på Lang-

moheia. Vi er bare en behagelig spasertur unna Mo sentrum, og det er noe som mange setter stor pris på. Sier styreleder Stein Hugo Johnsen tilslutt.

Fakta:

De 76 rekkehusleilighetene på Langmoheia ble alle bygget i perioden 1949-51. Med to typer planløsning for kjøkken og stue. Alle med adresse Langmoheia og Jernverksgata i det østre området mellom Skansenbakken og Lyngheim.


2 • 2012

HELGELAND SPAREBANK 2012

enjoy life!

Fa k t a :

Over ha lvparten * av alle helg elendin ger bruker o ss som sin bolig bank *Kilde: Marke ds g jenno undersøkelse mført a v Polarfak ta AS

Vårt beste boliglån til deg under 35 år. Samme gode rente på inntil 85 % av boligens verdi. Så lenge du ikke refinansierer, beholder du den gode renten også etter at du har fylt 35 år. Eksempel: Lån 2 mill./25 år – effektiv rente: 3,61%, totalt kr. 3.020.080,- inkl. alle kostnader.

www.hsb.no

- EN KOMPLETT LOKALBANK

5


6

2 • 2012

ArcticCircle SKITEAM

RANA POLARSIRKELEN SKI

I godt svev Nå kan bare snøen komme. Hoppskola til Polarsirkelen Ski er godt forberedt til luftige svev i små og store bakker. Det finnes ikke noe flottere sport enn hopp. Det mener hoppentusiast Ole Leiråmo. Sammen med Steinar Isaksen og Geir Arne Østensen har de et godt grep om hoppskole på Båsmoen. Hver eneste høst er det innetrening i gymsalen på Båsmoskola før det etter hvert bærer ut i snøkledte hoppbakker i Munklia. Nå er det egne og andres unger som sørger for luftige svev i K 45 bakken mens de voksne måler svev, trakker bakke, og oppmuntrer ungene over en skvett varm saft mellom øktene. Det blir liksom ikke vinter på Båsmoen uten at en ser flomlysene fra hoppbakkene i Monica Halsøy Munklia, skal vi tro Ole og de andre hoppentusiastene rett. Dette er de selv vokst opp med, i ei tid lenge før slålombakker, skiskytteranlegg, og bygningsmassen på Skillevollen kom til. Faktisk ble den første hoppskola i Munklia arrangert så tidlig som i 1977. Noen tiår etter ser de med begeistring at Munklia-anlegget får ei oppfiksing gjennom nitid dugnadsånd på fritid. Med et mylder av unger som vil kjenne at det kribler ørlite i magen i fritt svev på lånte hoppskoleski. Tretti unger på trening er ikke så aller verst, sier Ole Leiråmo. Fotballskoene er sikkert i bruk helt til snøen kommer, men da tar også tilstrømm-

inga til treningene seg opp også, sier Ole. Nå har vi også ny K 60 bakke på gang, og en heis som virker. Det er gode greier, sier Ole Leiråmo som selv begynte å hoppe på slutten av syttitallet. Pappa Åge hoppet til han var sytti

år, og nå utgjør Oles egne unger en viktig del av gjengen på hoppskola. Hopp er ei allsidig trening. Basisferdigheter, koordinasjon, balanse og hurtighet. Alt som en

trenger for å vokse opp, sier en munter Ole Leiråmo. Vi har alltid plass til noen nye som vil prøve seg i bakken, inviterer Ole og de andre i Polarsirkelen Ski.

FAKTA Polarsirkelen Ski er en paraplyorganisasjon for idrettslagene i Rana. Gjennom Tom Sandberg, Stein-Kyrre Ulstad, og senere Kenneth Braaten, har hoppsporten vært godt ivaretatt helt siden 1991. Etter hvert er også Rana Langrenn innlemmet i Polarsirkelen Ski, som nå også omfatter langrenn og skiskyting.


2 • 2012

7

TILBUD på RENOVERING av SIKRINGSSKAP Oppgrader ditt gamle sikringsskap til et nytt brann- og berøringssikkert skap. Du behøver ikke bytte selve skapet. Vi monterer en ny berøringssikker kassett inn i det gamle skapet. PRISEKSEMPEL: 1 stk. skapinnsats 2 rekker og målerfelt 1 stk. overbelastningsvern 1-fase 7 stk. automatsikringer med jordfeilbryter

8.900,-

Be om tilbud!

Ferdig montert

75 12 70 50

Xpresstrykk.no

Pris kr.

Prisen gjelder for adresser inntil 10 km fra sentrum. Kassetten er godkjent for renovering av innebygde skap. For annen bestyrkning:


8

2 • 2012

Aktiviteter og servering med naturen som kulisser

Aktiviteter året rundt, med hestestell og ridning, servering hver søndag, lek og friluftsliv. Dette er noe av det Jelena Langvatn byr på ved Langvatn gård i Vefsn. Tekst og foto: Anne Kristine Bastholm

Jelena Langvatn er ivrig elgjeger og har en god venn i hunden, som også er med på jakt

Slik så det ut en gang på Langvatn gård.

Med utsyn til flotte fjellområder, lokker en kreativ driver med mange muligheter for den som er glad i naturen. Hun tok over gårdsdrifta etter sin svigerfar og drev med melkeproduksjon i 11 år. Før det var hun også aktiv i gårdsdrifta. For tre år siden la hun ned melkeproduksjonen. Det ble for tungvint å drive her oppe. - Vi drev med leieslåing flere steder i kommunen og mannen min brukte mye av sommeren til å kjøre rundt med traktoren, forteller Jelena Langvatn. (Ektemannen er Odd Langvatn, leder for Widerøes bookingsystem (WIAS). Hun har alltid drevet med hest og så mulighetene for å satse på det. Dermed ble fjøset bygget om til stall og for tida har hun sju hester, deriblant to shetlandsponnier. Det er også ledige bokser, slik at andre som vil leie plass, har muligheter til det.

Storbyjente

Ingen tvil om at det er gode muligheter for kaffeservering ved Langvatn gård.

Jelena inne i kafeen

Byjenta fra Stockholm kom til Vefsn for rundt 20 år siden. Her slo hun seg ned på fjellgården, som ektemannens heimplass og forlot en jobb som personalansvarlig for 300 flyteknikere i Linjeflyg (eid av SAS). I årene som har gått har mye skjedd. Familien har økt med fem barn, den gamle hovedbygningen på gården er pusset opp og utvidet. Gammelstua fra 1709 er satt i stand og innredet for kafedrift. Etter at Jelena kom til gårds, har hun vært opptatt av å kvalifisere seg for sitt nye virke og utdannet seg først som agronom ved

Klar for ridetrening på bane. Fra venstre: Katharina Langvatn (13), Linn Ingebrigtsen (14), Josefine Langvatn (12) og Marlene Eriksen (13).

Vefsn Landsbruksskole. Hun har gjennomført et matstudium i regi av Høgskolen i Nesna, gått etablererkurs og deltatt på kurset ”Helgelandsverter”. I tillegg kommer flere kurs som knytter seg til ulike aktiviteter og hestestell. I år er gården også godkjent for avlasting for barn og unge. Det vil si at blant annet barnevernet kan henvise til opphold på Langvatn gård. - Jeg starter i det små og mener det viktigste er at de som kommer hit får det bra og at de er kvalitet over det som tilbys, sier Jelena.

Hesten som terapeut

Driveren er opptatt av at hesten er et flott dyr som kan nyttes til mange gode formål. For mange er det viktig å kunne ri og delta i konkurranser. For andre er hesten en god venn og terapeut, mener hun. - Hesten sladrer ikke. Med hesten kan du snakke om alt du har på hjertet. Om gleder og sorger. Tenk på hva alle unge jenter har betrodd hesten, uten at andre fikk vite det. Jelena viser også til at handikappede har stort utbytte av å ri på hest. Hennes egen datter, Katharina et er godt eksempel på det. Etter meget alvorlige hodeskader og andre skader og langt sykehusopphold, har hun kommet seg meget bra. - Vi har mye å takke hesten for at hun var ivrig for å trene og kom seg så raskt. Ved Langvatn gård tilbys også trening for personer med ulike typer handikap og i høst er det noen som har startet på slik trening. Jelena tar gjerne i mot flere som vil prøve seg.

Josefine Langvatn på hesten i fint driv under tening på ridebanen.

Blir glad

- Jeg blir glad når jeg rir og steller med hest, sier Marlene Eriksen (13). Hun er på besøk på Stall Langvatn etter at hun mistet sin egen hest nylig. Sammen med Katharina (13) og Josefine (12) Langvatn og Linn Ingebrigsten (14) gjør de klar hestene for å trene på ridebanen. Linn Ingebrigtsen har avtale om å komme på gården to dager i uka å stelle en hest og ri den. Det synes hun er veldig fint og stortrives med det. - Hvis andre har lyst å prøve liknende ordninger, er det greit. Vi kan også tilby stallplass til andre som har behov for det, forteller Jelena, som på sikt ser for seg økt i stallen og på ridebanen.

Søndagskafe

I flere generasjoner har det vært tradisjon at turgåere på ski eller til fots har stoppet på Langvatn gård for servering. Denne tradisjonen har Jelena fulgt opp, med servering i gammelstua. Den seinere tid er stua utstyrt med ny kjøkkeninnredning og innlagt vatn og Langvatn kafe er godkjent av Mattilsynet. - Jeg har åpent hver søndag det meste av året og da er det også tilbud om barneridning på shetlandsponniene. Utover vinteren blir det ordnet med akebakker og muligheter for andre utendørsaktiviteter. Jeg har mange ideer for nye tilbud og besøkende kan regne med noe ekstra før jul. Har de spesielle ønsker, er det bare å ta kontakt, reklamerer ei allsidig dame, som gjør klar for siste innspurt i elgjakta. Hittil har hun skutt en elgkalv.

Katharina Langvatn var utsatt for alvorlige skader da hun falt ned seks meter i en betongsilo på en nabogård. Etter iherdig trening, blant annet på hest, har hun kommet seg godt. Hun rir i dag konkurranser og her koser hun med en av shetlandsponniene på gården.


2 • 2012

9

Borettslag og boligsameier har vanligvis inngått avtale med en leverandør av kabel-tv om kjøp av en grunnpakke, som eierne betaler for som del av de månedlige felleskostnadene. De senere årene har det i tillegg blitt vanlig med en startpakke for internett. Hvor går grensen for hva den enkelte eier må finne seg i å betale som del av felleskostnadene? Advokat Henning Lauridsen i NBBL

Betaler du

for naboens internett?

Noen ser ikke på tv og får derfor ikke noe igjen for den delen av felleskostnadene som går med til å betale en grunnpakke fra en kabel-tv leverandør. Andre bruker ikke internett. Må man likevel være med på å betale for det? -Samtlige eiere vil ikke alltid ha glede av alle tiltak i et boligselskap (borettslag og sameie). Noen har ikke barn og bruker ikke lekeplassen, andre har ikke bil og har ikke glede av parkeringsplassene. Man må likevel finne seg i å betale for tiltakene som del av felleskostnadene, sier advokat Henning Lauridsen i NBBL. Men Lauridsen understreker at det er et par vilkår som må være oppfylt før kostnaden ved tiltaket kan inngå som del av felleskostnadene. Tiltaket må være innenfor formålet for boligselskapet. Når det gjelder felles tv-løsninger finnes det nesten 40 år gamle uttalelser i lovforarbeidene til borettslagsloven fra 1974 om at felles tv-antenne kan være blant de tiltakene et borettslag kan iverksette. I lovforarbeidene til dagens borettslagslov (Ot prp nr 30 (2002-2003), s 174), er det en veldig klar uttalelse om grunnpakke for kabel-tv. Det heter: Departementet meiner derfor at dei som bur i eit burettslag, må akseptere fleirtalet sitt val i slike spørsmål, på same måten som ein seksjonseigar må gjere det i eit eigarseksjonssameige. Fordelene flertallet får må overstige ulempene for mindretallet. Ulempene for mindretallet kan være at det blir inngått avtale med en leverandør av kabel-tv og bredbånd som man ikke liker, eller at man ikke er interessert i bruk av tv eller internett i det hele tatt. Fordelene for flertallet er normalt at prisen pr husstand blir svært mye lavere enn den ville vært dersom hver enkelt eier skulle inngått avtale med en annen leverandør. For kabel-tv kan det for eksempel bety at man i et boligselskap kun betaler omkring kr 140 kr pr mnd.

pr husstand for en grunnpakke, mens en privatperson som kjøper en tilsvarende grunnpakke må betale kr 360 pr mnd. I følge NBBL-advokaten er fordelen flertallet får ved at boligselskapet kjøper en grunnpakke normalt større enn ulempene for mindretallet. Den enkelte kan i de aller fleste tilfeller velge tilleggskanaler av leverandøren utover de som inngår i grunnpakken.

- En startpakke for internett kan normalt kjøpes inn i fellesskap av boligselskapet på samme måte som kabel tv, sier Lauridsen. Dette er en vanlig tjeneste å kjøpe inn i fellesskap på grunn av store prisfordeler i forhold til individuelle kjøp. Vanligvis kan den enkelte kjøpe økt hastighet direkte fra leverandøren. Tjenesten har faktisk blitt så vanlig at det er forskriftsregulert at kostnader til internett må oppgis i budsjettet i et nystiftet

borettslag.I følge advokat Lauridsen vil fordelene ved et felleskjøp av en startpakke for internett normalt være så store at mindretallet må finne seg i at dette kjøpes inn av boligselskapet og inngår i felleskostnadene.


10

2 • 2012 Fra venstre, Elin Hestnes, Tove Lyngved, Heidi Granhaug, Anita Holmstrand, Laila Holm, Rita Ostad, og Lisbeth Olsen.

reativt vennskap Søm er den største hobbyen min. Mer enn det å strikke eller sy. Men alt sånt har en selvsagt bruk for. Det forteller en travel Anita Holmstrand og en skokk kreative damer på en typisk sømkveld. Den kreative hverdagen rekker ikke med jobben på snekkeriet til Tamo Rana i Vika. Derfor får Anita og en gjeng gode venninner velvillig låne gjeve lokaler hos Tamo Rana. Her er alt de måtte ønske seg av arbeidsmuligheter for å kunne drive på med kreative produkter som har med søm å gjøre. Dette er en flott hobby som absolutt er å anbefale. Så vi har helt sikkert plass til noen flere på laget, sier Anita Holmstrand. Hovedsakelig er det søm vi driver på med her, men vi strikker sikkert alle sammen sånn utenom. Det røper Laila Holm, som har med seg både symaskin og trillekoffert som bugner av stoff så det rekker. Det er slik de møtes, en slik lang torsdagskveld, gjennom høst og vinter, for å skape kreative produkter. Mange er også med i quilteqvindene også,

som er et viktig forum for 80 aktive, kreative sjeler i Rana. På disse torsdagskveldene prøver vi å hjelpe hverandre så godt vi bare kan. Vi handler inn mønster sammen, og vi diskuterer ideer og muligheter mens vi holder på. Samtidig har vi det sosialt, og blir sikkert inspirert av hverandres ideer, sier Elin Hestnes, Gir en bort noe som en har laget seinere, så er det sjelden at vi lager akkurat det samme to ganger. Det er helt sikkert noen kreative ideer med i bagasjen heim igjen, når vi tilslutt rigger ned og drar hjem igjen, forteller Laila Holm. Sykurs er også viktig for å kunne fange opp ideer. Og mens små og halvstore menn samles til data-lan, så samles ungdommelige kvinner til

sy-lan. Kreativt og travelt så det rekker, smiler Rita Ostad. Attpåtil kan gamle jakker bli til ei snerten skulderveske, så her er det snakk om gjenbruk på høgt nivå. Så absolutt i takt med tida, der så mye brukbart kastes uten en ørliten kreativ tanke i bakhodet. I denne gjengen kan en liten stoffbit eller et tøystykke bli til noe helt unik til en billig penge. De setter også stor pris på at Garn & Tekstil a.s., som er raus på å ta inn de varene som de har bruk for. Torsdagskveldene er ypperlig for kreativ tidtrøyte mellom iltre symaskiner og skreddersakser for jentene inne på Tamo Rana gjennom mørketida. Sjekk: http://www.quilteqvindene.com


2 • 2012

11

Mariusmønster til alle anledninger Mariusgenseren lever som aldri før. Snart seksti år etter at Henki Kolstad viste fram Mariusgenseren i den norske filmen Troll i Ord, så lever Marius-mønsteret sitt eget liv. Mer enn fem milioner håndstrikkoppskrifter er solgt siden Unn Søiland Dale designet Marius-mønsteret i 1953. Kjenner

du noen som strikker, ja så kan det godt hende at det blir myk pakke under juletreet i år. Og da snakker vi om langt mer enn den tradisjonelle genseren eller tunika i setesdalsstil. Nå kan du også tennbrikettboksen eller vindunken får Marius-designet omslag i ull. I tillegg til at også luer, votter, og

Lajla Kalås fra Stjernebygg Borettslag nøster garn på eget hespetre.

BILSKADE! ● Biloppretting ● Lakkering ● Taksering

Tlf. 75 12 79 50 Alle bilmerker Våre eiere er Ranas største bilforhandlere

Koksverksgt. 10, Vika kar.no

Vår kvalitet – Din trygghet

varmeplagg for hunder har vært med på å føre Marius-mønsteret videre. Det er storsesong for strikking nå. Det forteller Bjørg Rødfjell ved Garn & Tekstil a.s i Vallabygget på Mo. Også hekling og lappeteknikk er også noe som mange tar fram nå som vintertida er her. Vi ser også at kundene blir yngre. Og da er Mariusmønsteret er veldig populært, sier Bjørg, enten det er til voksne eller unger som skal ha genser eller lue og votter i samme stil. Høsten er også kurstid, enten det dreier seg om nybegynnerkurs, luggekurs, eller lappeteknikk. I tillegg til Garn & Tekstil a.s finner du også gode tips og råd hos Husfliden og Kjøkken & Hjemavdelingen ved Coop Amfi på Mo.


12

2 • 2012

Hvorfor ikke bare hoppe over etterlengtet oppussing og heller kjøpe ei flunkende ny leilighet? Det valget tok Erna Haugjord kjapt, og stortrives nå i Strandhjem i sentrum av Mo.

ppussing ble til eilighetskjøp Egentlig skulle hun bare innom banken for å sjekke økonomien før hun skulle pusse opp rekkehusleiligheta på Grubhei. Et tilfeldig møte i banken med Mobos megler tente tanken på ny leilighet i stedet. Det var bare ei eneste leilighet igjen av i alt ni i Strandhjem i Strandgata denne fredags ettermiddagen. Jeg reserverte den med en gang, men hadde noen dagers frist på å bestemme meg. Det var rett og slett godt å slippe unna oppussing og alt det medfører. Dette slipper jeg i ett helt nytt hus. Det sier en munter Erna Haugjord som har bodd i Strandgata på Mo i halvannet år allerede. Både hun og døtrene stortrivdes i rekkehuset på Grubhei, bare et steinkast fra butikk og skole. Men det kunne nå være

Erna trives i sin flotte leilighet i Strandgata.

greit å kunne bo en kjapp spasertur unna jobben i Mellomvika, og ikke minst ha alt på ei boligflate. 92 kvadratmeter rekker så absolutt for Erna, også når jentene er hjemme hos mamma mellom studiene i Volda og Tromsø. Her har de sine egne rom, slik de var vant til på Grubhei. Her har de også vært hele sytten stykker til bords, så det er plass nok så det rekker for å kunne kose seg. Jeg stortrives her i Strandhjem. Bilen blir lite brukt, den står for det meste i ro. Vi har felles garasjeanlegg i underetasjen, med heis rett ned. Jeg er faktisk ikke sikker på hvor mye det koster å parkere i sentrumskjernen lengre heller, humrer Erna. Det er mye god trim i å bruke beina når en bor såpass sentralt som dette.

Strandgata har etter hvert blitt ei rolig sidegate, og det merkes veldig lite at en bor midt i en pulserende by. Huset er også godt isolert, sier Erna, jeg merker knapt tog og biler som fyker forbi nedenfor altanen. Hun er spesielt godt fornøyd med badet, som er langt mer romslig enn hun var vant til tidligere. Vaskemaskin og tørketrommel er bare ei skyvedør innafor, og plassen er godt utnyttet. Det er noe som Erna og de andre beboerne setter stor pris på. Og en romslig altan med utsikt mot Fageråsbakken til venstre og Munklibakken til høyre. Jeg kan faktisk påberope meg “fjordgløtt”, sier Erna fornøyd, selv om det er rikelig utbygd på feltet nedenfor jernbanen. Lang solgang gir mye lys i den

Badet er rommelig med eget vaskerom.

trivelige leiligheta. Det er her hun trives, selv om det er bra å kunne spasere en tur til byen for å ta en kaffekopp etter handleturen. Det er lettere å få besøk når en bor sentralt, og det er veldig hyggelig. Skulle bare ønske at det ble gjort noe med resten av Strandgata. I sin tid så var dette her stasgata inn til Mo. Nå har vi ikke engang fortau hele vegen inn til byen, og en oppgradering her hadde vi som bor her satt stor pris på. Vi håper nå på en bedre sommer neste år slik at vi også kan ta i bruk den felles uteplassen, hvor vi vil ha bord og benker tilgjengelig. Sier Erna Haugjord i Sameiet Strandhjem i Strandgata på Mo.


2 • 2012

Fakta Strandhjem er et sameie. Eierseksjonssameier er i praksis den viktigste sameietypen, og her eier to eller flere personer bygningen og tomten i sameie med en fastsatt brøk, men samtidig har hver sameier en varig og eksklusiv bruksrett til boligen. Eierseksjonsloven regulerer både hvordan man oppretter et slikt sameie, forholdet mellom sameierne og hvordan sameiermøtet og styret drar omsorg for sameiet. Disse regler vil komme istedenfor sameieloven. Et borettslag har mange likhetstrekk med et slikt sameie, men det er den viktige forskjellen at det er borettslaget som eier bygning og tomt, mens beboerne eier borettslaget ved at de er andelseiere.

Erna har fin utsikt fra balkongen sin.

Slik så det ut i Strandgata før nybygget kom på plass.

Nå ser det sllik ut.

Etterlyser studentboliger Prisnivået på hybler i Rana er altfor høgt. Få hybler og til skyhøge priser gjør det heller tøft å være heltidsstudent her i Rana. Det mener student Julian Froholt fra Kristiansand. Som leder i Rana kommunale Studentråd og leder i Rana Studentforening ser han også problemene blant medstudenter Uten et marked av tilrettelagte studenthybler til en overkommelig pris, ja så kan utleiere forlange det de vil. Hybelmarkedet er stramt, og skal du betale 5.500 kroner for en hybel, så er det knallhardt. Da er det knapt litt over tusenlappen igjen i måneden til å leve for. Dermed er det mange som må ta seg deltidsjobb for å få det til å gå rundt, da snakker man kanskje flere vakter i uken. Og sånt kan igjen gå ut over studiene, mener Julian Froholt. Det er ikke alle som har foreldre som kan sponse seg, dette gjør at man på en måte ikke får lik rett på utdanning. Selv var jeg heldig å fikk tak i hybel i et presset marked, og har deltidsjobb ved siden av studier og studentverv. Fransisca Kappfjell Herbst, opplever en presset hybelsituasjon på nært hold, selv om hun selv er ranværing. Det er generelt vanskelig å få

seg en hybel her i Rana. Jeg har hatt to venner boende hos meg i nærmere et halvt år, på jakt etter høvelig hybel. Den ene har fortsatt ikke funnet noe til en overkommelig pris. Du tjener nemlig ikke all verden når du går på lærlingekontrakt, minner Fransisca om. Mange slår seg sammen om å dele ei leilighet Men da må du nesten kjenne den andre på forhånd, nevner Stian Voldsund videre. Mange komme også inn til byen og skoleplass her allerede i sekstenårsalderen. Det skaper også ett press i boligmarkedet, minner han om. Med en studentmasse på tre hundre personer i dag, så kan en nå lure på hvordan det blir framover. Hvis studentmassen skal øke til det dobbelte i framtida, så må det nå bli et bedre tilbud på boligsida. Det mener Julian Froholt. Både han og medstudentene ser for seg et tilbud som kan by på hybler i grei standard, og til 3-4 tusenlapper i måneden. Det får framtida vise. Kåre A. Hanssen eier bygget som i dag huser Universitetet i Nordland, studiested Rana, i Strandgata. Han ser for seg at bygget etter hvert kan romme 36 studentboliger.

Fakta I dag er det omkring 250 heltidsstudenter i Rana. Målet er at det om fem år skal være 500 heltidsstudenter og 500 deltidsstudenter. Kunnskapssenteret i sentrum av Mo I Rana skal inneholde Universitetet i Nordland, Høgskolen i Nesna, Høgskolen i Narvik, Kunnskapsparken Helgeland, Voksenopplæringa, Karrieresenteret og flere andre aktører når bygget på 13.000 kvadratmeter står ferdig iløpet av 2013.

13


14

2 • 2012

Styreseminar i på styreseminar

I forbindelse med turen til Brønnøysund har vi spurt fem av deltakerne om hva de synes om styreseminar generelt og dette seminaret spesielt.

Gruben Borettslag

Et seminar slikt som dette er ypperlig faglig påfyll. Det sier Rigmor Pedersen i Gruben Borettslag. Også Stian Kolsing, er nyinnvalgt styremedlem, og satte også stor pris på å få være med på seminar. Det er mye å sette seg inn i en hektisk hverdag, men vi har heldigvis ho Wenche å kan spørre til råds, sier de. Også styreleder Wenche Klæbo var med på turen, slik hu har vært det gjennom fire ridligere styreseminar. Denne gangen var de fem stykker med på seminar. Det er bra å kunne være med å påvirke hverdagen der en bor, sier Stian Kolsing, som rakk å få med seg både opppussing av leilighet og jobbskifte i forkant av styreseminaret. Folk flest har det sikkert hektisk, men dette er noe vi må ha med oss. En får ta utfordringene på strak arm, humrer Rigmor, som har det travelt også med to idrettslag og ett kirkekor hjemme på Grubhei.

Her ser vi Stian Kolsing og Rigmor Pedersen fra Gruben Borettslag. I midten sitter Beate Mathisen fra Bjerka Borettslag.

Skjervengan 2, Mosjøen

Styreseminar er viktig. Det er her vi hører hvordan ting blir gjort rundt omkring. Det å ta tak i vedlikeholdet skal helst ikke begynne når vannlekkasjene allerede er der. Det sier Torill Joakimsen fra Skjervengan 2 i Mosjøen. Sammen med Grete Straum var de på plass for å fange opp ulike problemstillinger i lag med andre tillitsvalgte. Det er et stort ansvar vi har, og vi møter utfordringene med ulik erfaring. Vi er vanlige lekfolk som skal løse hverdagen i borettslagene. Det er alltid noe

som skal gjøres, og vi må hele tida spørre oss selv om hva vi har økonomi til å gjøre noe med. Det er viktig å være engasjert og holde seg oppdatert. Derfor har vi tatt fri fra heimhusan og arbeidsfredag for å være med, sier en munter Torill Joakimsen videre.

Grete Straum og Torill Joakimsen fra Skjervengan 2 i Mosjøen. I midten sitter Vibeke Skarstein fra Vefsn 1 Borettslag.

Kongsvegen Borettslag

Det å utveksle erfaringer er viktig. Det mener styreleder Odd Reitan i kongsvegen Borettslag. Både hva folk har tenkt å gjøre og ikke gjøre der de bor. Vi har jo samme formål med hverdagen der vi bor. Nemlig å kunne skape et trivelig bomljø i lag med andre. Både jeg og Kari Benden har vært med på alle disse styreseminarene, og det er åttende gangen nå. Dette er forsvarlig investerte tid og penger. Og ei viktig gulrot for arbeidet som gjøres i styrearbeidet rundt om. Det er sunt å kunne treffes i en helt annen setting enn de vanlige styremøtene, sier Odd Reitan. Hele styret er med og vi har et godt samhold i en felles opplevelse. Vi kommer heim igjen med mange gode erfaringer og ideer tilbake til hverdagen i borettslaget etterp

Blide deltakere ombord. Fra venstre, Kari Benden, Odd Reitar, og Kjell Bråthen, alle fra Kongsvegen Borettslag.

Brennsletta Borettslag

Turid Fagerheim har vært med på seks styreseminar allerede. Den vanen har hun tatt med seg fra hun var innvalgt i Heia Borettslag videre til styreverv i Brennsletta Borettslag. Det kan godt hende at en har lett for å engasjere seg. Jeg ble innvalgt snaue to måneder etter at jeg var innflyttet. Men så går det ikke an å sitte hjemme og lure på hvorfor ting er slik og slik. Og er du med i et styre, ja så er det viktig å kunne delta på dette seminaret, nevner Turid videre. Det er nemlig ikke bare lette saker som skjer i hverdagen i ett borettslag. Det er rett og slett en viktig investering i sin egen hverdag, det at hele styret kommer seg av gårde på seminar. Det er en bratt læringskurve, men det er langt triveligere å sitte i et styre med oppdaterte kunnskaper om hvordan ting kan gjøres der du bor.

Turid Fagerheim fra Brennsletta Borettslag.

Også de unge er med

Ungdommene er kommet med for fullt i styrearbeid omkring i de ulike boligselskapene på Helgeland. Det å være med på styreseminar med garvete deltakere og foredragsholdere er en viktig ballast å ha med seg. Det er lærerikt å kunne få vite om den rollen en har. Og så er det jo veldig sosialt også, og det setter jeg stor pris på. Det sier Truls Vidar Kristiansen, som er styreleder i Fageråsen Panorama . Det er mye her som er greit å få innblikk i der du bor. Det sier Morten Aasebøstøl fra Utsikten Borettslag. Foredragsholderne er litt fargerike, og det er noe en setter

stor pris. Arbeidskompisen Mats Ruben Sjånes, angrer slett ikke på at han ble med på seminar. Jeg tilhører Nyheimtunet Borettslag, og fikk mange aha-opplevelser på seminar. Dette er noe som også de unge innvalgte burde få med seg, nevner Truls Vidar, Morten, og Mats Ruben tilslutt.

De unge er med. Fra venstre, Truls Vidar Kristiansen, Mats Ruben Sjånes, og Morten Aasebøstøl.


2 • 2012

Brønnøysund inaret. Fra styresem

På veg om bord i M/S Nordnorge på veg til styreseminar i Brønnøysund.

Fra styreseminaret.

Alltid like engasjerte Knut Berntsen fra Polarsirkelen Friluftsråd var med som foredragsholder.

Vi har opplevd bare gode tilbakemeldinger etter seminaret som ble avviklet første helga i november. Deltakerne har vært strålende fornøyd med opplegget vårt og måten det ble gjennomført på. Da tror jeg det handler om at vi har truffet noe som er viktig for de mange styremedlemmene.

Foredragsholder Sissel Haugen har vært manusforfatter til Himmelblå-serien. Hun er også styreleder i Farmen Borettslag i Brønnøysund.

Vega Havhotells kreative dessert.

For å få et vellykket seminar er vi avhenge av dyktige forelesere, kulturinnslag, god mat og godt fellesskap. Da trives folk.

som vi etter hvert er blitt. I år var det 90 på deltakerlisten. Ferden gikk i år med hurtigruten til Brønnøysund og nye Thon hotel.

Vi vet at gjengangerne på styreseminar har store forventninger til hvert nytt seminar som blir arrangert. Vi legger lista høgt og jobber grundig i forkant med å få dyktige forelesere på plass.

Lørdag kveld tok vi en avstikker til Vega Havhotell med Publiners som musikalsk dessert etter en fantastisk matopplevelse.

For oss er det også viktig å kunne legge et slikt seminar til Helgeland. Noe som byr på store utfordringer. Det er ikke mange som kan ta imot ei så stor gruppe

En annen ting er at folk blir kjent med hverandre på en annen måte når så mange borettslag fra hele Helgeland er samla i lag. Mennesket bak er viktig i utøvelsen av styrevervet. Det handler jo om folk der vi er og bor gjennom

hverdagen i borettslaget. Det var også den røde tråden i seminaret. Det er derfor ekstra hyggelig å høre at mange opplever dette seminaret som det beste i rekken så langt. Og vi blir stadig flere deltakere for hvert år. Og det er moro for oss som jobber med dette. Og det beste er jo at vi samarbeider om å få til dette vi to boligbyggelagene på Helgeland. Åse Fagerli

Trond-Arne Lund (til venstre) fra Mosjøen Boligbyggelag sammen med Morten Sæterhaug fra MOBO. I midten, forvaltningskonsulent John Jenssen.

15


2 • 2012

16

Ingen er så fornøyd som Altibox har landets mest Altibox-kundene fornøyde tv-kunder! 85 EPSI-indeksen for kundetilfredshet måles i indeksverdi og ikke en prosentverdi. Jo høyere verdi desto bedre anser kundene at leverandørene oppfyller deres krav og forventninger:

80

!"#$%&'"()"*"+,-./-&+%01"+,-. !"2',"()"3"45"*"16&$$789$0..+01 !":-&'"45",$9&9"978";<=./-&+%01";<=.

Altibox

Index

75

70 Canal Digital Parabol Get Riks TV

65

Viasat

60

Canal Digital Kabel

55

Om

e

m

m

e rv Fo

r

ge

in

n nt

t

uk

P

d ro

et

et

lit

lit

a kv

r Se

vic

e

a kv

ne

i rd Ve

r

fo

et

sh

ge

n pe

il

et

nd Ku

d fre

t

te

ali

j Lo

Undersøkelsen til EPSI Norway viser at Altibox har landets mest fornøyde tv-kunder. som ingen av våre konkurenter kan − Vi er ikke overrasket over at For tredje året på rad kommer Altibox resultatene ble så gode. Norsk måle seg opp i mot” sier Tindre. suverent best ut i EPSI Norways Kundebarometer også konkluderte kundetilfredshetsundersøkelse innen med at Altibox var best, forteller hun. – Ikke minst så er vi der kundene bor. både bredbånd og digital-tv. Kundeundersøkelsen som EPSI Norway nylig har utført, viser at Altibox Så det er jo bare å stikke innom å ta en I undersøkelsen scorer Altibox over 70 – Altibox skiller seg ut blant aktørene, igjen er den tv-distributøren i Norge som scorer klart best på alle punkter. prat med oss hvis det skulle være noe, på en– vi skala 0-100 fornøyde og har de mest fornøyde og Oglojale eventyret fortsetter loverfra enda mer for farthvor og spenning framover! avslutter Tindre. bredbåndskunder selskapet har. Ingen kundene, er et av undersøkelsens Det er kun!"#$%&'(!)'*!+,-!.$!&-./$!0$&12/!3&.-4.$$!%!5'-2.!6!*./! av våre konkurrenter kommer oppi hovedfunn. 7889!3&.-!+.#$!%44!%!+0).$!/%$$:!"#$%&'(!*./!;,-$4.-.!+,-!,##.-./.!<'&#.$! =88:888!+0))$,4/.-!;>!?-,*$%/.4:!@!/,2!#.A.-.-!A%!#,4/.$)!&.)$.!$B.4.)$.-! vi leverer mot 70 tallet. Videre viser EPSI?'-!%4$.-4.$$C!$A!'2!@DE$.#.?'4%!6!'2!/.$!.-!<04/.4.!A>-.!?'-4F1/!*./G funnene at Altibox har de klart mest – Vi er veldig stolte over resultatet på PARTNER LOGO Ring partner eller se partner.no for bestilling eller en merscore informasjon. lojale kundene, med som kan undersøkelsen, og vi har ikke tenkt å betegnes som svært høy. Blant digitalhvile på dette resultatet. Kundene våre tv-leverandørene skiller Altibox seg ut er vår fremste fokus, og vi jobber hele med tanke på tilfredshet og lojalitet, tiden med å bli enda bedre, sier Salgsog Altibox leverer vesentlig bedre og Markedssjef Elisabeth Tindre. produkt- og servicekvalitet enn sine konkurrenter. Undersøkelsen viser at Altibox har ytterligere styrket sin posisjon som det – Vi lokalt merker også at våre Altibox selskapet med mest fornøyde kunder kunder er utrolig fornøyde. Dette siden i fjor, mens konkurrenter i vårt gjelder båder service nivået vårt, område har gått tilbake. Salgs- og markedssjef i Signal, og produktene som tilbys i Altibox Tindre var klar over at Altibox kom til Elisabeth Tindre. konsdeptet. Dette er et unikt produkt å gjøre det bra.

Kundene er klare i sin tale. For tredje året på rad!


2 • 2012

17


18

2 • 2012

Hva vil vi med Helgeland? Årets første vinterdag. Snøbygene står tett over hele Helgeland. En utenlandsk trailer har blokkert Helgelandsbrua, men kommer seg omsider over slik at en langstrakt kø kan slippe forbi på vår vei mot de indre strøk av distriktet. I ferjekøen i Leirvika siger et beist av en tungt lastet trailer inn bak meg. Den er norsk, sågar registrert i Rana, og den har vinterskoene i orden. Sjåføren tar ingen sjanser. Han kjenner tydeligvis veien godt og vet hvilke utfordringer det første snøfallet betyr for langstrakte kjøredoninger. Vel om bord på ferja driver nysgjerrigheten meg til å spørre hva han frakter fra Sandnessjøen til Mo. - Boreslam, svarer sjåføren. Havbunnen fra Helgelandskysten i en smule forurenset og pulverisert form skal flyttes til sikker lagring i Mofjellet, godt sikret fra miljøfarlig avrenning. Et par turer om dagen kan han greie, forteller han. Og sannelig står ikke samme sjåføren klar til å entre den smekre ferja i Leirvika med ny last når jeg er på vei tilbake til Sandnessjøen sent på ettermiddagen. Dette var ny kunnskap for meg. Dette var industrielt samarbeid i praksis. Slik har oljealderen inntatt Helgeland, og sannelig spiller de mer enn hundre år gamle gruvegangene i Mofjellet en rolle i det nye industrieventyret på Helgeland. Jeg skal ikke påstå hva som taler sterkest til oss når vi hører

Helgelandsnavnet nevnt: en grunnleggende og dyptfølt følelse av samhold, historisk kontinuitet og identitet, et område for mistenkeliggjøring og evigvarende lokaliseringsdebatter eller et naturlig avgrenset område for de kommende dagers værforhold. For blant alle spørsmål som sliter i oss i den hverdagslige debatt på Helgeland, er værmeldernes dom snart det eneste vi aksepterer som felles ufravikelige fakta, selv med forbehold om forventede avvik på indre strøk og i grensetraktene. Dagens Helgeland framstår, når vi ser bort fra værmeldingen, med en nokså uklar korpus, både hva angår geografisk avgrensning og identitet. Det Helgeland som den svenske presten Olaus Magnus på sitt Carta Marina fra 1540 beskrev som ”Terra Nobilium”, de edles land, framstår i dag mer som et ”Terra Individualisticus”, preget av mer eller mindre oppkonstruerte motsetninger og konflikter. I nasjonal sammenheng er hele Helgeland som en middels norsk by å regne når det gjelder folketall. Det bor ca. 77 600 mennesker på Helgeland, fra Bindal og Grane i sør til Rødøy og Rana i nord. På hele Helgeland bor det færre mennesker enn i Kristiansand kommune, tre tusen flere enn i Fredrikstad. Men vi er organisert i 18 kommuner. Det er et tankekors. Landskap og historie har tradisjonelt vært betraktet som viktige elementer i vår identitetsbygging. Dagens helgelendinger er

på ingen måte identitetsløse, men det kan synes som om den regionale bevisstheten og identitetsfølelsen for Helgeland som helhet ikke er av samme format som tilfellet var hos tidligere generasjoner. Den nederlandske samfunnsgeografen Guido van Rijkom peker i en masteroppgave, ”Helgeland: et spennende land?” fra 1997, på at både den lokale patriotismen og lojaliteten overfor det nærmeste serviceområdet er sterkere enn den regionale identiteten. Og van Rijkoms observasjon synes fortsatt å ha gyldighet, om man skal dømme etter den offentlige debatten på Helgeland i løpet av de siste årene. I sin analyse peker van Rijkom på fire hovedgrunner til en begrenset regional identitetsfølelse på Helgeland: Regionen forholdsvis stor med lange avstander og tildels vanskelige kommunikasjoner. Som en følge av dette har hele fire regionsentra vokst fram. Og alle har tatt mål av seg å kunne tilby service- og velfredstjenester over et bredt spekter. Denne situasjonen er svært forskjellig fra situasjonen i Salten der Bodø framstår som et samlende senter for administrasjon, handel og utdanningstilbud. Van Rijkom peker videre på at på Helgeland har industrialiseringen skapt et brudd med de tradisjonelle sosio-økonomiske og kulturelle mønster. Kampen om menneskelige, naturmessige og offentlige ressurser har skapt misunnelse og ufred i etterkrigstidens Helgeland. Oppfatningen av en urettferdig fordeling av offentlig kapital i retning av Mo

KRONIKK

Av Ivar Roger Hansen

i Rana har dessuten utviklet en mistillit med dype røtter. Endelig peker van Rijkom på at bygging av samarbeid og identitet i løpet av 1990-årene har skjedd på flere sub-regionale nivå gjennom de tre regionrådene som koordinerer kommunalt samarbeid på Helgeland. I et intervju i Helgelands Blad blir den samfunnsengasjerte Siw Moxness fra Lovund spurt om hva som provoserer henne. Hun svarte: “Jeg blir provosert av lokale medias stadige forsøk på å holde liv i «konflikten Helgeland». Jeg skulle ønske at redaksjonene i de lokale avisene kunne møtes, for å enes om hvordan de bedre kan bidra til å bygge Helgeland til en sterk samlet region.” Det er riktige ord i riktig tid. Mens næringsliv og offentlige institusjoner samarbeider godt på Helgeland, bidrar media til å vedlikeholde et inntrykk av et høyt konfliktnivå. Dette er uheldig. Som en sterk og viktig meningsdanner har pressen et spesielt ansvar for å bidra til samhold og samling om felles mål og verdier. Selvsagt skal vi tåle debatt og naturlige rivninger mellom gode naboer, men overdrevne og oppkonstruerte konflikter er ingen tjent med. Skal vi lykkes som region må vi samles om felles mål og felles symboler. Vi må se styrken som ligger i alt konstruktivt samarbeid og en fornuftig arbeidsfordeling. På det området er industrien på Helgeland et forbilde, og boreslammet fra oljebasen på Horvnes trenger flere ”kolleger” som reiser i begge retninger.


2 • 2012

19

WALES Du kan fremdeles gjøre et peiskupp!

Hei!

SPAR

3 000,-

10 995,3 500,-

MORSØ 6148, NÅ FRA

10 995,-

1 900,RAIS RINA, INTRODUKSJONSPRIS NÅ FRA

www.sterkkommunikasjon.no

SPAR

NYHET SPAR

Med forbehold om evt. trykkfeil.

MORSØ S10, NÅ FRA

12 900,-

Kom og se høsten og vinterens nyheter i vår butikk - Åpningstider: Man-ons: 9-16 Tors: 9-19 Fre: 9-16

Nilsson Mo AS Høvleriveien 10, 8607 Mo i Rana tlf: 75 12 78 80 • www.nilsson.no

Mitt navn er Anja og studerer for tiden Ancient History ved Swansea University i Wales. Jeg flyttet hit nå i høst, og bor på campus i Halls, sammen med syv andre. Å bo i Halls er et flott valg, spesielt for første året på Universitetet. Du blir kjent med de du bor sammen med og andre som bor på campus. Skolearbeidet er ikke så veldig mye vanskeligere enn vanlig videregående lekser, men det er forventet mer av deg som elev og krever mye selvstendig arbeid. Noe av det beste med å bo i Swansea er at hele campus er omringet av natur. En annen ting er prisene i butikkene. Det er billigere enn i Norge, noe som hjelper godt på studentlivet! Jeg var litt redd med tanke på at jeg skulle reise helt alene til et annet land for å bo og gå skole, men folket her er kjempehyggelige og jeg har nå venner fra hele verden! Å studere i utlandet er noe jeg oppfordrer alle til å gjøre. Du får oppleve nye steder, forskjellige kulturer og får mange venner. Det er definitivt verdt det! Hilsen Anja


20

2 â&#x20AC;˘ 2012

For Jostein og Eli Ulstad er det Revelmyra Borettslag som gjelder. Her har de bodd siden begynnelsen av sekstitallet.

Det er her vi hører til


2 • 2012 Alle kjenner idrettsfamilien Ulstad på Revelmyra. De har også mottatt Frivillighetsprisen i Rana for sin tålmodige dugnadsånd for idrettslivet i Rana. Sånt skulle bare mange, etter mange tiår med gratis innsats for egne og andres unger. Selv når nye generasjoner har kommet til, og avløsningen fra yngre og mer makelige folk har manglet, ja da har du sikkert sett Eli og Jostein Ulstad i fullt hyre med å hjelpe til med ett eller annet. Så har de også brukt det meste av fritida og vel så det på hoppsorten, fotball, og alt annet som IL Stålkameratene har engasjert seg i. Det skulle nå bare mange at en ikke stilte opp for ungene. Sier en alltid like engasjert og utadvendt Jostein Ulstad. Med fire unger som har vokst opp her på Revelmyra, så skulle det bare mangle at en ikke stilte opp der det har behøvdes. Energiske unger som med stort hjerte for fotball, håndball, hopp og kombinert, har krevd mye tid, men har gitt mye flotte minner tilbake. Så får det heller være at det ikke har blitt så mange ferieturer på den samme tida. Heimen på Revelmyra har vært en god base i gangavstand til skoler, butikker, og idrettsanlegg. Og til heimlaga hoppbakker langs Revelen mot Klokkerhagen, der ungene sjøl tok seg av tråkkinga og nybrottsarbeidet for å prøve ut hoppskiene. Det er sikkert derfor at ungene fra Ulstad-heimen er såpass engasjert i idrettslivet også i voksen alder. Vi bodde i en åttemannsbolig her på Revelmyra fra 1961. I 1984 overtok vi denne tomannsboligen med langt mer plass, sier Eli Ulstad. Vi kan ikke tenke oss noe bedre. Det har vel egentlig aldri vært snakk om å bygge noe sjøl, selv om mange andre familier har kommet og godt her på Revelmyra. I hvert fall så ble det bare med praten. Det er nå her vi hører til, sier Eli, som sjøl jobbet i renhold og kantine i mange travle jernverksår. Trønderen Jostein Ulstad kom fra Klæbu i forbindelse med utbygging av Valseverket og Stålverket i sin tid. Også ovn 5 og 6 på Råjernet har han

også vært med på. De siste 23 årene var han lærer ved teknisk sveiselinje på Selfors. I likhet med mange fra sin generasjon så kjenner de godt til Jernverket, både på godt og ondt. Det har vært sine støy og støvplager gjennom tida. Det ble målt 110 decibel på skrapsjernsdungen i sin tid, men nå er nattesøvnen langt bedre. Slaggstøvet var heller ikke noe særlig, men en får vel si at en har klart seg bra, da. Sier Jostein Ulstad, som sjøl feiret 80 års dag sist sommer. Egentlig skulle han og to år yngre Eli omsider komme seg på busstur til svenske Gotland, og bort fra festligheter og styr. Slik ble det ikke. Det ble en trivelig bursdagskveld for sytti gjester på Fossetangen-lokalet istedenfor. Nå står reisegavekortet fra ungene klar til bruk hvis bare Eli og Jostein kan ta seg fri fra barn, barnebarn, og hundepass en rolig dag. Da må han også ta seg fri fra små og store henvendelser i Revelmyra Borettslag, som han har aktiv i siden 1979. Det er klart at en engasjert i bomiljøet omkring seg. Dugnadsånden fra idrettslivet tar en gjerne med seg inn dit en bor. Pengene sitter ikke mer løst i et

Jostein Ulstad har vært engasjert i idrettslivet gjennom mange år.

borettslag, og en må heile tida tenke hardt over hva man skal prioritere og hvorfor. De 36 boligene her er nå engang satt opp i 1955, og krever sitt av vedlikehold og forbedringer hele vegen. Vi har ei beskjeden fellesgjeld og ei akseptabel månedsleie. Det er også viktig for mange også nå i ei langt rikere tid enn det vi sjøl har opplevd. Sier en nøktern Jostein Ulstad i Revelmyra Borettslag på Mo.

21


22

2 • 2012

Gode løsninger for det aller meste... Hva sier du til å friske opp kjøkken eller bad til en overkommelig pris? Da bør du ta turen innom Polarkjøkken på Fjordsenteret. Håvard Volden og Inger Gretasdatter.

Vi har gode løsninger på det aller meste. Det mener Håvard Volden i Polarkjøkken a.s Pågangen har vært stor siden åpningen av butikkenpå Fjordsenteret. Sånt er bare moro, sier staben, som består av Håvard Volden og Inger Gretasdatter. Om butikken er ny, så er kvaliteten god og velkjent. Det meste lages på fabrikken på Grubhei, som har lange tradisjoner i å levere kjøkken for folk flest på Helgeland. Ytterdistriktene av Helgeland og Bodø er også et kjent marked for Polarkjøkken. Kundene får være med på å bestemme løsningene selv. Skrog og benkeplater lager vi her i Rana, mens ulike typer fronter blir levert både fra Norge og fra England. Det blir mer og mer vanlig med engelske kjøkken. En bra valutakurs gjør det alternativet langt lettere enn før, mener Volden. Folk har

mange utfordringer på ønskelista når de er innom Håvard og Inger i butikken. Vi har gode løsninger for det aller meste. Vi er allsidig på fronter, og kan tilpasse det aller meste også på små kjøkken hvor plassen er begrenset. For tida er det også en del kunder innom for å få reparert ødelagte skapdører. Skulle døra være helt av hengslene, så kan vi greit få kopiert ei helt ny dør. Det er unikt, og noe som kundene setter svært stor pris på. Og skulle det være avvik fra standardmål, så fikser vi det. Du kan stort sett slippe unna dekksider selv om du har ei dør som faller utenom standardmålene. Det er bare å gi oss den utfordringen, lover Håvard Volden. På Polarkjøkken får du også hjelp til å ordne innertrapper i huset. Ideer og gode råd er det rikelig av for den som ønsker å fornye

kjøkkenet eller badet for en overkommelig pris. Vi skreddersyr løsninger til en fornuftig pris. Alle må bli fornøyd med handelen, understreker Håvard Volden.

Ta gjerne en nærmere titt på hjemmesida, som har adresse www.polarkjokken.no eller stikk innom butikken på Fjordsenteret.


2 • 2012

BONA

VI HAR STORT UTVALG I LØPERE! Husk - vi kantsyr din løper

VI LEIER UT RENSEMASKINER! Statisk vindusfolie • Ingen liming. • Kan settes rett på vinduet.

Nå kan du bestille

GARDINER hos oss!

Besøk vå

r

BLOGG:

blogg.vak

rehjem.no

• Hindrer innsyn!

Søderlundmyra 58, 8622 MO I RANA • Tlf.: 75 15 25 65

GJØR DET SELV, ELLER BE OM PRIS INKL. HÅNDVERK

23


24

2 • 2012

Imponer med julesild Ta grep om familiens julefeiring, og imponer med hjemmelaget sild. Enkelt og kjapt lager du selv årets sild. - Kjæreste og familie lar seg gjerne imponere i julestria. Vis din mannlige side på kjøkkenet, ved å lage stilige sildeglass med ulike smaksvarianter. Ekte mannfolk lager julematen selv, sier Jæger Hansen. Sild er en ypperlig kilde til vitamin A, D og B12. Fiskefettet er rikt på omega-3-fettsyrer og inneholder også omega-6. Disse fettsyrene øker fettforbrenningen og gir deg bedre utholdenhet, i tillegg til at de fremskynder restitusjon etter trening.

Sild er julematen som smaker godt, og er et bra bidrag til selskaper og buffeer. Norsk sjømat kan tilberedes på mange måter, og er en del av tradisjonene våre. Kanskje skal det ikke mer til for å imponere kjæreste og familie i julestria?

- Ekte mannfolk

I år er det den originale maten som gjelder. Og hva er vel mer originalt, smakfullt og tradisjonsrikt enn sild? Å lage egne sildeglass er lettere enn en skulle tro. Du trenger bare sild i lake og de godsakene du vil smaksette silden med. Sild er en ønsket gjest på frokostbordet i juleferien og på romjulens bugnende buffeer.

Akevittsild (4 porsjoner)

Sild i mange former

Ta utgangspunkt i de gode gamle silderettene og prøv deg frem med nye smaker. Du kan lage rettene fra bunnen av, eller kjøpe ferdige glass med påleggssild. Akevitt og julegløgg er velkjente juledrikker, og akevittsild eller julegløggsild krydrer garantert julestemningen. En annen frisk variant er chilisild, som får smaksløkene til å smile. Bearbeidet sild finnes i svært mange varianter, for eksempel varm- og kaldrøkt, saltet og kryddersaltet filet. Dessuten finnes ulike typer marinert påleggssild, deriblant sursild, tomatsild og rømmesild.

Chilisild (4 porsjoner)

Ingredienser: 2 glass sursild 4 stk sjalottløk 8 stk einebær 5 cl akevitt 0,5 ts pepper, hel sort 1 ts dill 0,5 ts timian

Ingredienser: 2 glass kryddersild 1 stk rødløk 1 stk chili, rød 3 dl sildelake 2 ss tomatpuré 3 ss chilisaus 2 ss vann 1 ts pepper, grovmalt

Fremgangsmåte: - Skjær sjalottløken i skiver og del einerbærene i biter med en kniv. - Hell laken fra sursilden over i en bolle og bland den med akevitt, einerbær, pepperkorn, timian og dill. - Legg løk og sild i en pen krukke og hell over den nye laken. - Silden bør trekke ett døgn i kjøleskap før den spises. - Sett på lokk, og dekorer den gjerne med sløyfe og merkelapp.

Fremgangsmåte: - Skjær rødløk i tynne ringer, og chili i tynne skiver. - Hell sildelaken fra silden og bland den med tomatpuré, chilisaus, vann og pepper. - Legg sild, rødløk og chili lagvis tilbake i et nytt glass eller krukke. - Hell over laken og legg på lokk. - Silden bør trekke ett døgn i kjøleskap før den spises. - Sett på lokk, og dekorer den gjerne med sløyfe og merkelapp.

Julegløggsild (4 porsjoner) Ingredienser: 2 glass kryddersild, ca. 600 g 1/2 dl julegløgg 2 ss gløggkrydder 1/2 dl rosiner 1/2 dl hasselnøtter

Matglad sildehilsen fra Svein Jæger Hansen

Fremgangsmåte: - Hell laken fra silden i en bolle og bland den med julegløgg og krydder, rosiner og hasselnøtter. - Hell blandingen tilbake i et nytt glass eller krukke. - Silden bør trekke ett døgn i kjøleskap før den spises. - Sett på lokk, og dekorer den gjerne med sløyfe og merkelapp.


2 • 2012

Behov for personell?

– til vikariat og/eller fast rekruttering OM BACKUP BackUp Personell er et bemanningsbyrå som leverer bemanning- og rekrutteringstjenester med høy kvalitet.

VÅR VISJON Vi skal gjøre våre kunder enda bedre

25

ET KNIPPE FORNØYDE KUNDER

Stig Meisfjord, daglig leder

For mer informasjon, ta kontakt med oss på BackUp.

Bjørnulf Tverå, daglig leder

OVE WINDSETH: Personalrådgiver / Partner Dir. tlf. 90 24 85 33 • ove@backup-personell.no Audun Grande, avdelingssjef

BackUp Personell tilbyr medarbeidere på alle nivåer til konkurransedyktige priser. I BackUp møter du personalrådgivere med kompetanse innen ditt eget fagområde og med lang erfaring fra bemanningsbransjen Morten Nordtømme, avd.leder Helgeland

Eksempler på rekrutteringer: Kontor og administrasjon Lager og Transport Økonomi og regnskap IT Bygg og Anlegg Offshore/Ingenering Lederrekruttering Pedagogisk personell Helsepersonell

YANKA PEDERSEN: Avd.leder / kunderådgiver Dir. tlf. 48 36 13 32 • yanka@backup-personell.no

Kari Fagereng, daglig leder

Xpresstrykk.no

• • • • • • • • •

Fridtjof Nansens gate 8 • 8622 Mo i Rana www.backup-personell.no


26

2 • 2012


2 • 2012

Navn: Adresse:

Løsningsordet: En fin kontrast til alt det hvite.

Tlf.nr.: Send løsningen til Xpresstrykk AS, Boks 500, 8601 Mo i Rana, innen 15. desember 2012. Premie: 2 vinnere får kr 500,- hver i premie. Løsningen på kryssordet kommer i neste nr. av avisa. Lykke til!

Vinnerene av hovedpremiene i forrige utgave ble: Sissel J. Haugen, 8616 Mo i Rana og Anita Skauge, 8614 Mo i Rana Vi gratulerer!

27


kjøpe eller selge bolig på Helgeland?

Skal du

Vi er den naturlige markedsplassen for boliger på Helgeland.

Går du med planer om å selge eller kjøpe bolig, gir det deg ekstra trygghet at vi er en del av MOBO, som har over 65 års erfaring, innsikt og kjennskap til over 3.000 boliger og nærmiljøet rundt dem.

Xpresstrykk.no

Våre meglere har lang erfaring i faget og har sterk lokalkunnskap.

Nordahl Griegsgt. 10 • Thora Meyersgt. 9 • 8622 Mo i Rana • E-post: mobo@mo.bbl.no Åpningtsider: Man. - fre. 08:00 - 16:00 • Tlf. 75 13 70 10 • www.moborana.no


Bo&Lev på Helgeland tabloid høst 2012