Mitt Jaktblad nr. 7/2015

ONLINE MAGASINET

7. utgave • desember 2015 • 2. årgang

Meld

deg på nå !

Jakt- og villmarkshelg på Hjelmeland 5 - 7 februar 2016

GR ATIS MAGASIN Guttedrømmen Ni år i reinsfjellet Strandet på en øde øy

Elgjakt med flaks

Test av utstyr Prosjektilet DEL 2 Rypejakt i Canada Fransk kjøttgryte

1

LEDEREN Kjære leser!

Vi går nå inn i en tid med refleksjoner og ettertanke, men også med et blikk inn i tiden som kommer. Hvordan har høsten vært i år? Er du fornøyd med jakten din? Har du noen tanker om månedene som kommer?

Den tradisjonelle høstjakten avsluttes nå før jul. Hva om du har lyst og anledning til å fortsette jakta etter jul? Når skjøt du en rev, mink eller mår sist? Predatorjakt er kanskje et ukjent «terreng» for mange, noe de har lest om, men aldri forsøkt selv. Vi skal i Mitt Jaktblad i månedene fremover presentere stoff og artikler om jakt på disse små rovdyrene – både generell jakt og fellefangst.

I dette nummeret av Mitt Jaktblad har vi med en artikkel om jakt på mink i den svenske skjærgården. Det kunne like gjerne ha vært i Norge. Vi har også mange mil med spennende skjærgård.

En kystmink lever hovedsakelig av fisk, men den tar også mindre dyr, sjøfugl og mange egg.

Ved å ta ut noen av de små rovdyrene vi har i Norge som bl.a. rev, mink og mår, kan du være med å bygge opp bestandene av småvilt, skogsfugl og annen fugl. Jaktlag og privatpersoner som har en plan på å redusere bestanden av disse predator-dyrene, ser over tid et resultat ved at hare-, due-, og skogsfuglbestanden tar seg opp igjen.

Er dette noe du kan tenke deg å være med på? Følg med i Mitt Jaktblad og få noen gode råd og vink. Følg med på artikler og videoinnslag. Vi kommer også til å lansere en konkurranse hvor predatorjakt blir tema. Følg med!

Vi ønsker dere en riktig God Jul og Godt nyttår! Vi vil også benytte anledning til å takke dere som følger oss og ser frem til å fortsette i det nye året sammen.

Morten Brekke redaktør Mitt Jaktblad 2

Strandet på en øde øy ...

- les mer side 32 ...

Utgitt av Sofaliv AS, i samarbeid med Taiga Media

Mitt Jaktblad er helt gratis for leserne, og blir finansiert av annonser og samarbeid. I magasinet er det derfor lenker til ulike produsenter, leverandører, butikker og arrangører.

REDAKTØR/GRAFISK DESIGN Morten Brekke er ansvarlig for å fylle magasinet med redaksjonelt innhold. Ta kontakt med ham hvis du vil levere tekst og/eller bilder til magasinet. Tips gjerne om hva du synes Mitt Jaktblad bør skrive om i kommende utgaver.

920 89 873 morten@brekke.to

DAGLIG LEDER/UTSTYRSTESTER Når Håkon Kyllesø ikke jakter, tester utstyr eller driver Sofaliv AS, jobber han med samarbeidsavtaler for Mitt Jaktblad. Ta kontakt med ham for en hyggelig samtale og avtale!

909 76 058 hakon@sofaliv.no

ANNONSESALG Hege Timland-Rismoen t.v. og Anita Lindberg t.h. driver Riktig Media AS - annonsesalg. Mange års erfaring innen profesjonelt annonsesalg. Ta kontakt med oss for annonsering i Mitt Jaktblad. Vi ser mulighetene!

971 77 068 Anita: anita@riktigmedia.no Hege: 909 42 095

mittjaktblad.no Hjelp oss å gjøre Mitt Jaktblad kjent!

Lik og del oss på Facebook: facebook.com/MittJaktblad

Mitt Jaktblad tar ikke ansvar for innsendt materiale som vi ikke har bestilt på forhånd.

Tekst og bilder blir lagret digitalt, og kan bli brukt til hege@riktigmedia.no markedsføring eller i våre søstermagasin.

3

DESEMBER 2015

32 76

10 INNHOLD jakt

16

06

06 Guttedrømmen

32 Strandet på en øy VIDEO

10 Ni år i reinsfjellet

76 Rypejakt i Canada

16 Elgjakt med flaks

86 Predatorjakt: minken

Om å gi næring til drømmen om den store alaskaelgen.

Kvalitet består sin prøve etter år i den norske fjellheimen.

Elgjakt er som all annen jakt, du er ofte prisgitt jaktgudinnen Diana.

4

Hva skjer når hjortejegere i storm må leve av naturen?

I Yukon er det få som jakter KART ryper og rypene er tallrike. PDF

Alf for få jakter på skadedyr i naturen. Du sitter på løsningen.

INNHOLD 66 INNHOLD tester 28 Harkila Trapper støvler

54

52 Alt-i-ett kniven - Triage 58 Prosjektilet - valg DEL 2 68 Meopta kikkerter 75 Vortex Razor 10x45 VIDEO

INNHOLD diverse

68 DESEMBER 2015 Forsidebilde av Simon K. Barr.

14 54 66 74 96 104

96

Jakt-weekend Hjelmeland Knivmaking Historiske jaktbilder Holland&Holland VIDEO Fransk kjøttgryte Valg av kamera

58

Mitt Jaktblad skal etter hvert komme ut 10 ganger i året. www.mittjaktblad.no

5

6 66

DRØMMEN OM EN ALASKAELG

GUTTEDRØMMEN J

eg var vel 10-12 år gammel, da jeg på et loppemarked fant en innbundet årgang av tidsskriftet ”Frem” som var mer enn 100 år gammel. De gulnede sidene inneholdt en sann blanding av kuriositeter, kultur og populærvitenskap fra hele verden og jeg slukte det meste med glupsk appetitt. En ting brente seg hardere fast, enn alt det andre tilsammen. Det var et bilde av en mann i stilige jaktklær, som med sin venstre arm støttet et kolossalt kanadisk elgtrofé på høykant. De enorme skovlene var bredere enn mannen var høy. Den korte bildeteksten fortalte kun, at bildet viste en fransk-kanadisk pelsjeger og at troféet målte godt to meter fra spiss til spiss!

Jeg klarte ikke å slippe dette bildet.

Jeg tegnet møysommelig en større utgave av det og skrev senere en fantasifull stil på skolen om pelsjegerens jakt på elgen med undertoner av den magien, som jeg følte ved å se på det gamle bildet.

I dag er jeg fullstendig klar over at bildetekster i tabloidpressen skal tas med en klype salt. Men bildet plantet ikke desto mindre kimen til en vedvarende guttedrøm. En drøm om en dag å få jakte en stor ”moose” i det åpne subarktiske skoglandskapet.

Da jeg som tenåring begynte å anskaffe meg jaktrifler, tilbrakte jeg mange timer med å granske våpenteknisk litteratur i min søken etter det perfekte kaliber. Jeg hadde en gammel Carl Gustaf 6,5, som jeg rasjonelt sett kunne ha klart meg med i mange år, men guttedrømmen krevde at jeg var klar, hvis sjansen for en jakt på alaskaelg skulle inntreffe ved et plutselig mirakel. Resultatet ble, at jeg 18

år gammel, etter møysommelig papirarbeide importerte en av de første rustfrie riflene til kongeriket Danmark – en Ruger M77 Mark II i kaliber .300 Winchester Magnum. Der skulle gå flere år før denne riflen kom i bruk - på mer beskjedne skandinaviske elger, villsvin og afrikanske antiloper.

Siden den gang har jeg ivrig jaktet i mange forskellige deler av verden. Jeg har opplevd mange fantastiske og mindre verdige jakter. Opplevelser jeg for alt i verden ikke ville vært foruten. Men alle disse storslåtte jaktopplevelsene har ikke fått den gamle guttedrømmen til å blekne. Tvertimot vokser den seg sterkere år for år, i takt med at det tross alt blir mer og mer realistisk. At drømmen en dag blir gjort til virkelighet.

Jeg er helt og holdent overbevist om, at ”min” fantastiske elgokse går der ute et sted. At skjebnen vil at den en dag vil befinne seg foran den farlige enden av min jaktrifle og ende sine dager med et velplassert skudd.

Utallige ganger har jeg hørt i mitt indre øre, hvordan oksen med et brak faller omkring i det tette vidjekrattet. Om den er halvannen eller to meter bred har ingen betydning. Jeg får den elgoksen, som skjebnen har utpekt.

Den dag vi flyttet inn i huset vårt, bestemte jeg meg i all hemmelighet, hvor det mektige geviret skulle henge. Jeg har til og med forsikret meg om at veggen kan bære vekten, når dagen kommer.

Eller rettere sakt: hvis den kommer.

En drøm er en drøm. Virkeligheten er noe helt annet. Men hvorfor la seg distrahere av realiteter, når drømmen i 7 77

DRØMMEN OM EN ALASKAELG

seg selv er kilden til så mange positive stunder? Jeg har behov for en destinasjon for mine tanker, når hverdagen skal holdes litt på avstand. Jeg har bruk for et mål som motivasjon i mitt arbeide, når oppgavene blir dagligdagse. Et menneske uten drømmer er et menneske uten håp.

En maskin uten sjel.

Når jeg en dag står bøyd over min alaskamoose, stillheten har lagt seg og drømmen er virkeliggjort, har jeg da mis8

tet min glød, min inspirasjon, min gnist?

Er det bra å få oppfylt sine gamle drømmer? Jeg er villig til å ta sjansen! Det skylder jeg gutten i mitt indre, som så tålmodig har ventet på denne dagen.

Jeg er ikke så bekymret for ham, for jeg vet, at han har flere gamle – og ikke fullt så gamle - guttedrømmer, som bare venter på å overta plassen bak det drømmende blikket, når tankene flyr.

Steadify skytestokk Støtt riflen i vanskelige situasjoner. Kan brukes: - stående - sittende - liggende

Kr. 1149,-

Gå til nettside

9

EN UFORGLEMMELIG ELGJAKT

NI ÅR PÅ F

På den årlige våpenmessen IWA i Nürnberg er det ikke vanskelig å finne mange utstilte nyheter.

I år kom vi over noe som ikke var så nytt og skinnende, men ikke desto mindre en god historie!

10 1010

EN UFORGLEMMELIG ELGJAKT

FJELLET gravrust

11 11 11

NI ÅR PÅ FJELLET

n norsk jeger guidet høsten 2013 sin nevø på reinsEfjellet, dyrjakt i Finndalen midt i Norge, da de fant en rifle i som bar preg av, at den hadde ligget der i lang tid. Kolben på den gamle Carl Gustaf var grå og værbitt, stålet var kraftig angrepet av rust. På riflen satt det en Diavari V 2,5-10 x 50 T*, som ved første øyekast så ut til at være upåvirket av det lange oppholdet under åpen himmel, 1.500 meter over havet.

De tok med seg riflen og den unge jegeren var så heldig å nedlegge sin første reinsbukk, bare en halv time etter det usedvanlige våpenfunnet. Da de etter noen timer kom ned fra fjellet med tungt lastede ryggsekker, utbrøt den unge førstegangsjeger begeistret; ”Det er ikkje så verst å reise på jakt med ei børse, og kome heim att med to børser og ein storbukk!”

Riflen ble levert inn til det lokale lensmansskontor, hvor det lykkes å skrape frem et serienummer under det tykke laget med rust. Et oppslag i våpenregisteret avslørte, at riflen var meldt mistet i fjellet i 2004 – altså ni år tidligere! Våpenet stod ikke til å redde, men kikkerten ble avmontert og sendt til ettersyn hos Zeiss i Wetzlar, Tyskland. Det viste seg, at den etter en overfladisk rengjøring, var klar til å bli montert på en ny rifle uten videre tilsyn – det var ikke noe galt med den!

Zeiss besluttet med det samme å kjøpe både rifle og kikkert og utstilte dem som de var på årets IWA-messe, hvor vi kom over den artige historien.

12 12

NI ÅR PÅ FJELLET

På baksiden av Zeiss-standen på årets IWA-messe fant vi den medtatte riflen utstilt i en monter uten å kjenne til historien bak ...

13 13

Jakt- og vil JegerVerksted/workshop

TEMAHELG for både menn og kvinner Camp Villmark, Mitt Jaktblad og Spa Hotell Velvære inviterer helgen 5-7 februar 2016 til en jakt- og villmarkshelg på hotellet for jegere og villmarksinteresserte.

Ta med deg en venn eller partner og bestill en hotellovernatting allerede i dag.

Du kan velge mellom overnatting fra fredag til søndag, fra lørdag til søndag (inkluderer inngang på foredrag/utstilling etc) eller helgepass uten overnatting.

Det vil bli video/foredrag, utstilling med jakt- og villmarksutstyr, besøk på skytebanen, viltmeny i restauranten og spabehandling for dame/menn - tilbys hele helgen (besøk i spabad/basseng gratis for hotellgjester / spabehandling ekstra).

NB! Camp Villmark gir alle som overnatter/blir med hele helgen et firedagers pass til Camp Villmark/Villmarksmessen 31/3 -3/4 2016 (verdi kr 450,-). www.campvillmark.no

Du kan delta på jakt/villmarkshelg på følgende måter: ALTERNATIV 1: - overnatting fra fredag til søndag: Pris per person i dobbeltrom: kr. 2330,- inkl. middag fre/lø & lunch lø.

Pris per person i enkeltrom: kr. 3130,- inkl. middag fre/lø & lunch lø ALTERNATIV 2: - overnatting fra lørdag til søndag: Pris per person i dobbeltrom: kr. 1290,- inkl. lunch og middag lørdag Pris per person i enkeltrom: kr. 1690,- inkl. lunch og middag lørdag ALTERNATIV 3: - dags- & helgepass: Prisen inkluderer tilgang til utstilling, foredrag og besøk på skytebanen Pris per person kr. 200,- / barn gratis adgang iflg. m/voksne

Bestill overnatting:

Klikk her for å gå til nettside SPA-HOTELL VELVÆRE! SPA-HOTEL VELVÆRE tlf: 480 50 600 /mail: post@hjelmelandspa.no

Arrangører:

14

Mobil Håkon Kyllesø: 909 76 058

Annonse

llmarkshelg

på SPA-HOTEL VELVÆRE Hjelmeland

5-7 februar 2016

Bli med på en spennende helg med: -

Meld

deg på nå !

Workshop: Jakt og spa på Hjelmeland

5 - 7 februar 2016 *

Jakt / villmarksforedrag / friluft Utstilling våpen / klær / jaktreiser Hyggelig atmosfære og jakthistorier God mat og drikke / viltmeny Spa-beh. for de som ønsker det **

Program for helgen (detaljert program se nedenfor): Fredag: ankomst og middag/villmarksforedrag Lørdag: lunch og middag/foredrag/utstilling/skyteb.

Søndag: frokost og avreise - Gå til Mitt Jaktblad’s nettside for å se hele program- met og eventuelle forandringer i programmet!

** må kjøpes separat www.mittjaktblad.no

* Vi tar forbehold om nok påmeldte for å avholde arrangementet

15

EN UFORGLEMMELIG ELGJAKT

ELGJAKT DAGER ME - Jeg s책

16 16

EN UFORGLEMMELIG ELGJAKT

ED FLAKS I fjor ble han konge på jaktlaget med tre felte elger.

Denne høsten fortsatte Robert Forsberg der han slapp. bare mulen når den tittet frem, men senere da den tok et steg frem, så jeg jo at den hadde et flott gevir på hodet, sier han og ler.

TEKST OG FOTO JOAKIM NORDLUND

17 17

ELGJAKT MED FLAKS

O

m man vil holde seg til rikssvensk, så heter posten han satt på, Granliden.

På Lövbergets jaktlag heter det derimot ”Granlida”. Et kort stykke unna den posten ble for øvrig Norrbottens siste kystbjørn skutt under jakten i 2013. Det var nabolagets jaktleder som stod for den bragden.

Denne morgenen hadde nabojaktlagets hund vært på besøk hos Robert Forsbergs tårn ”uppi Granlida”, men ellers hadde det meste gått stille og fredelig for seg, bortsett fra en hare som hadde passert.

Da han hørte det knakk litt i buskene, tenkte han at det var sikkert samme hunden som var tilbake og lette etter matrester. Det viste seg derimot å være en riktigt ”voksen” elgokse som hadde lykkes å smyge seg inn i området, uten at noen av hundene hadde oppdaget den.

Og plutselig hendte det som enhver postjeger drømmer om. Ut av ingenting stakk en stor mule frem bakom en furu.

Temperaturen steg hos postjegeren.

- Ja, da steg pulsen med hundre slag på direkten, sier Robert Forsberg.

Og hjertet slo nesten salto når elgen tok ennå et steg frem, for da skjønte han hva dette dreide seg om.

- Den hade en riktig så bra pryd på hodet, sier Robert og ler.

Skuddet kom nesten omgående og det traff bra i bogen.

- Jeg smelte til med en gang og jeg forstod at skuddet satt, for elgen spratt som en kenguru. Den hoppet og spratt, boing - boing, noen ganger før den datt overende her, sier han og ser ned på den store elgoksen.

På vei ned fra elgtårnet hørte han hvordan det hveste når den utåndet, men før han rakk frem, hadde dyret sovnet inn med hodet på en tue, der små tyttebær ennå lyste vakkert i solskinnet.

18 18

ELGJAKT MED FLAKS

19 19

E LNG U J AF KOTR GMLEEDM M F LEAL KI GS E L G J A K T

20 20

ELGJAKT MED FLAKS

Han måtte fortelle historien for sine jaktkamerater og han beskrev med innlevelse de dramatiske sekundene før han visste hva slags dyr som lagde lyden i skogen.

- Det var jo flaks at jeg hørte den, for ellers hadde jeg jo ikke kunnet skyte den.

Det hadde jo kommet en hare tidligere med en jævla fart, så jeg trodde jo at det var hunden til Jonny som kom på sporet av haren, men det var noe som ikke stemte. Jeg syntes at det begynte å bråke litt for mye, sier han.

Han fortsetter imidlertid videre: - Jeg tok av sikringen på riflen og ventet, om det skulle være en elgku med kalv.

Så kommer den frem og jeg får se kronen på hodet og herregud i himmelen. Jeg tror jag trakk av før jeg hadde den skikkelig i siktet, sier han.

Og sannelig var det en bra elgokse.

Den hadde åtte takker på ene siden og seks på den andre. Fjortentakkeren var den største elgen han noensinne hadde felt.

Det ble også en fantastisk start for hele jaktlaget, som på årets første jaktdag, felte en av de største elgene som er skutt der de siste årene. Og det bare etter halvannen times jakt.

Den varme sommeren i kombinasjon med hundeførerens ryggproblemer hadde medført at hundene ikke hadde fått den kondisjonstrening som de behøver. At det da kun ble et kort drev, det var bra på mer enn en måte. Slik det nå utviklet seg, ble det helt perfekt og akkurat som for alle jaktlag - så føltes det godt å få en god start på sesongen.

Et par måneder tidligere hadde det vært VM i fotball og nå stod vi foran en høst fylt med jakt. Som journalist har jeg i mange år har skrevet om både sport på elitenivå og jakt. Jeg vil derfor gjerne trekke en parallell mellom hundeføreren og de målskytterne som avgjør kampene, og som siden også får de største overskrifitene. Hundeføreren havner veldig ofte i

handlingenes sentrum og blir av naturlig årsaker ofte den som skyter mest elg av alle. Men bak hver målskyter og matchvinnere finnes et lag av lojale lagspillere, som gjør det tunge arbeidet. Dette er så enormt viktig for et vellykket resultat.

Og på hvert elgjaktlag finnes, bak hver hundefører, en stor gruppe postkyttere som bidrar med positiv energi og hardt arbeide. For mange kan det dreie seg om et hundretalls timer mellom elgkontaktene.

Robert Forsberg er en av de mange postjegerne som bruker en stor del av ferien sin til akkurat elgjakten. Han kom inn i sitt nåværende jaktlag på høsten 2012. Før det hadde han jaktet i hjembyen Strandforssel i Luleå kommunes nordlige del. Det ble ikke noen lang forflytning, siden det nye jaktterrenget begynner bare noen kilometer fra hjemgården.

På denne måten har han god kontroll på elgen som beveger seg i terrenget og på vei inn til jakthytta ser han ofte spor på de mindre veiene og sender inn en rapport til sine jaktkamerater.

- Som jeger har man jo alltid et øye i skogen for å se hva som skjer. Du er jo oppmerksom på høsten når jakta skal begynne, forteller han.

Elgjaktlaget er, akkurat som alle fremgangsrike fotball- eller hockeylag, avhengig av at deres arbeidsinnsats og av de individer som alltid kommer på jobben.

Når en elg er skutt finnes de alltid på plass, for å hjelpe til med transport og slakt av dyret, en jobb som alltid må gjøres.

Siden kan det gå flere år før de igjen får sjansen til å skyte en ny elg. Når en jobber som skribent og fotograf og får være med elgskogens jegere, som kommer i rampelyset, så varmer det litt ekstra. Før jakta i 2014 var Robert ikke altfor optimistisk og dette er hva han sa bare et par uker før 16-takkeren lå på bakken: 21

ELGJAKT MED FLAKS

- Jeg tror at det kan bli bli vanskelig nå til høsten.

Det har blitt skutt noe mye så det er ikke sikkert vi ser så mye elg etter dette.

Vi har ganske enkelt sett mindre spor i områdene når vi har vært ute og speidet.

Men iblant kan det være fint å ta feil.

- Ja, slik er det. At jeg nå fikk anledning til å skyte igjen, ja hva skal jeg si. Jeg har ganske enkelt hatt jævla flaks, sier han og ler.

For Robert ble høsten 2013 ekstra spennende, ettersom han skjøt tre av de fire elgene som laget lykkes å felle.

- Ja, og deretter ble det også en på vårt eget skift, føyer han til.

Fire elger altså.

Og deretter en god start på 2014-jakta, hvor han la ned en storokse allerede etter en og en halv times jakt.

En kan undre seg på hva som er hemmeligheten i å lykkes som postjeger.

Robert Forsberg fikk litt tid på seg til å komme med sine beste råd og han fortalte også litt hva har har i ryggsekken på posten sin.

Som postjeger bør du tenke på dette: Å være stille Det å være stille på post er noe en ikke kommer utenom. Et nys eller litt hosting kan gjøre at elgen går utenom posten din. Når du går til post gjelder det også å være så stille som mulig.

Alternative skuddmuligheter Fjern mulig vegetasjon foran posten, slik at du har noen naturlige skuddvinkler, men ikke slik at det blir unaturlig for elgen å gå der. Husk den liker å holde seg mest mulig i skjul.

Du kan gjerne brenne bål Er posten din på bakken, så kan du gjerne brenne et lite bål. Finner du noe tyri, så er det lett å få igang et bål med det, men husk på å ikke lage lyd på post. Har du tilgang til et tårn, så vil ikke lukten din røpe deg like lett som på bakken.

22 22

ELGJAKT MED FLAKS

23 23

ELGJAKT MED FLAKS

Dette finner du i Roberts ryggsekk: 1. Matpakke - God mat er viktig på post, spesielt på lange dager. Men husk å ikke bruke en innpakning som bråker mye når du skal spise.

2. Kaffe - Gjerne en termos med varm kaffe. Jeg pleier å trekke en ullsokk over den, slik at det ikke kommer noen metallisk lyd fra termosen. Jeg har også en treskje i sekken, som jeg har hatt siden jeg begynte å jakte. Da blir det heller ingen metallisk lyd.

3. Litt kjøtt eller pølser - Som elgjeger vet du jo aldri hvor lang dagen blir. Hvis du har et lite bål gående, så er det enkelt å steke seg litt kjøtt eller varme seg noen pølser på en pinne.

7. Jervenduk eller lignende - Hvis det er riktig dårlig vær, så pleier vi å bli i jakthytta til det har roet seg. Men om det begynner å regne når du sitter på post eller når elgen er skutt, så er det bra å kunne beskytte seg mot regnet.

8. Sammenleggbar sag - En bra sammenleggbar sag er jo praktisk når man kutte i elgslaktet.

9. Bukåpner - Jag har en bukåpner, men som regel har jeg den i beltet og ikke i sekken.

10. Kniv - Jag pleier å ha en spesiell kniv som brukes når jeg åpner opp og vommer ut en skutt elg. Samme kniv bruker jeg også når vi slakter elgskrotten hjemme på gården.

4. En liten flaske med noe litt sterkere - Ikke glem å ta med deg en styrkedrikk, i 11. Gummihansker - Når vi er inne i elgskrotten har alle på tilfelle det skulle bli felt noe vilt. laget på seg engangshansker i gummi. De ligger alltid i en lomme i ryggsekken.

5. Sitteunderlag og nok klær - Er det sent på høsten og du skal sitte stille i to - tre timer, så er det jo ekstremt 12. Øks - I min sekk pleier jeg også å finne plass viktig å ha med nok klær, ellers blir det til en liten øks. Praktisk og ikke så for fort ubehagelig. Et bra sitteunderlag er tung. også verdifullt.

6. Fyrstikker - Å være rustet til å tenne et bål er jo ABC for alle skogsmennesker. Ikke minst for en postjeger.

24 24

13. Hyssing/snøre - Hvis du må binde opp beina på den skutte elgen er det alltid fint å ha et snøre med seg i sekken.

ELGJAKT MED FLAKS

14. Tau/rep - Et rep er fint å ha om du må dra elgen fram for hand.

15. Ekstra ammunisjon - Som postjeger går ammunisjonen som regel ut og inn i våpenet mange ganger før den benyttes. Men litt ekstra ammunisjon er det allikevel lurt å ha med seg.

16. Førstehjelpspakke - For noen år siden var det en jaktkompis som skar seg med kniven i beinet. Jeg var ikke med, men det fikk meg til å tenke litt etter.

17. Tørr never - Jeg pleier å oppbevare litt tørr never i en plastpose. Det er ikke alltid at veden i skogen er tørr og da kan tørr never være redningen.

18. En flaske med vann - Ikke glem å ta med vann på post. Godt for kroppen og da slipper du også å lete etter vann til kaffen.

Navn: Robert Forsberg Yrke: Reservedelsansvarlig på Bildahl AB i Luleå.

Alder: 51 år Antall år som elgjeger: 33 Antall skutte elger: Jeg har i snitt skutt minst en elg per år, så det ligger nok mellom tretti og førti, men jeg vet ikke helt eksakt.

Favorittkjøtt på elgen: Elgfiléen er jo makaløs god. Å få grille den og lage en potetgrateng, det er rene julaften det.

Det som også er godt, er røkt elghjerte, men det blir jo mer som snacks.

19. Litt flaks - Det er heller aldri dumt å ha med seg litt flaks. Det kommer godt med (når elgen kommer).

25

ELGJAKT MED FLAKS

26 26 26

ELGJAKT MED FLAKS

27 27 27

HÄRKILA TRAPPER MASTER GTX

Smarte støvler!

Jeg må innrømme at jeg var skeptiske til dem, når jeg så dem første gangen. Men Härkila Trapper Master GTX fungerer, og de fungerer bra. Tidligere har vi mest brukt støvler i lær, men nå er kanskje på tide å tenke litt annerledes, for disse støvlene gir mersmak.

28

TRAPPERTEST

T E K S T O G F O T O W W W . M I N J A K T. S E

V

i gikk i disse støvlene for første gang i våres og bestilte et par nye for å kunne teste dem under hele sesongen. Ørken og fjell i Namibia, høylandskap i Skottland, gemsejakt i Alpene og svensk elgjakt - Trapper Master har vært med overalt.

I tidligere tester har det blitt klaget på at kvalteten ikke har vært den beste og at støvlene har sprukket i sømmene.

Etter drøyt 60 tøffe jaktdager har vi ikke opplevd noe av det. Det første man legger merke til, er utseende. Noen synes de ser fine ut, andre liker dem ikke.

Utseende har nok en hel del å gjøre med funksjonen, rundt hele foten sitter det en nyutviklet membran, som gjør at støvlene skal puste bedre enn tradisjonelle støvler. Härkila ”max-breath” er hemmeligheten. I kombinasjon med en Gore-Tex Surround, som Härkila er først ute med å benytte - ser dette virkelig ut til å fungere.

At de også er vanntette merker du, når du etter en het dag i det skotske høylandet helt enkelt stiller deg midt i bekken for å kjøle ned føttene. Det er en merkelig følelse når det strømmer kaldt vann rundt føttene. Først kjennes det ut som om du er kliss blaut, men det er du ikke det.

Når du går opp av vannet, er foten helt tørr, og dette er noe som går igjen.

Når du etter en hel dag med tøff jakt tar av deg støvlene, er strømpene og føttene helt upåvirket av fuktighet, så bra puster støvlene.

En fordel med at Trapper Master ikke er laget i lær er at du alltid kan hurtigtørke, om du har vært ute der det har vært riktig grisete. Bare skyll støvlene og sett dem i tørkeskapet et par timer - det har vi gjort flere ganger uten at det har påvirket materialets funksjon. Hvis du er vant til støvler i lær som er fuktige i hele jaktsesongen, så er dette en deilig følese.

Javel, lær har kanskje en lengre levetid, hvis du steller støvlene og smører dem etter bruk, men med hånden på hjertet hvor mange av oss gjør det?

Det finnes heller ikke noe større behov for å gå dem inn. Vi tok dem opp av kartongen på plass i Namibia for et par dagers utfordrende jakt. Støvlene satt som et par hansker. Ikke noe problem i det hele tatt med gnagesår eller ømme tær etter jakten.

Det som derimot er viktig, er at du tester dem før du kjøper. Passformen skal være så eksakt som mulig, ellers kan det oppleves som om de glipper på føttene.

Det er heller ikke noe problem, da Härkila også har laget støvler i halvstørrelser.

Det spiller heller ikke noen større rolle om du bruker tykke eller tynne sokker, støvlene tilpasser seg fint uansett hva du velger. Det eneste minuset er at sålen i visse tilfeller opplevdes som litt glatte. De kunne ha vært litt mykere for et bedre grep, men det ville kanskje igjen ha påvirket holdbarheten.

Härkila Trapper Master er ett bra valg for en jeger som går mye. Står du mest stille på post, så finnes det bedre alternativer.

29

PÅ TIDE Å TENKE ANNERLEDES

30 30

PÅ TIDE Å TENKE ANNERLEDES

Trapper Master GTX 6” koster kr. 2 995,Den høye varianten Trapper Master GTX 9 koster kr. 3 19,Materiale: Stoffmateriale: CORDURA® 1000D, Härkila memory fit™ Sålesystem: Härkila octo-tech™ For: GORE-TEX® SURROUND™ Innersåle: Härkila max-breath™ footbed Lest: Orthotic fit™ Størrelser: 5–15 (7–13 finnes i halvstørrelser) Kan kjøpes i Norge: http://komplettfritid.no http://www.skittfiske.n0

31 31

STRAND p책

32 32

DET en øy med hjort

VIDEO

Det er ikke alltid jakten går som planlagt. Det fikk Jens erfare på kroppen på den lille øya Taransay, hvor han i selskap med en rekke andre jaktjournalister skulle på hjortejakt ...

Av Jens Ulrik Høgh – Fotos Simon K. Barr

33 33

TA R A N S AY - S T R A N D E T

D

ieselmotoren gikk for fullt, mens det gråmalte landgangsfartøyet nærmet seg den klippefylte kysten på den nordlige siden av Taransay. Der står ikke et eneste tre på den 1.475 hektar store ubebodde øya, som ligger så langt ute i Atlanterhavet, som Skottland strekker seg mot nordvest. Dette er det ytterste av De ytre Hebridene. Fortsetter man vestover, så kommer du ikke tørrskodd av båten, før den når Newfoundland.

Det var en mandag morgen i starten av oktober, og vi skulle på jakt etter øyas kronhjort. Bak oss på vestkysten av Isle of Harris lå vår fem-stjernes innkvartering - den nyrestaurerte Borve Lodge, hvor jeg selv var blitt innkvartert i ikke mindre enn en suite med badekar, wifi og utsøkt rødvin til den overdådige middagen. Fint var det også – men det var nå allikevel flott å være på vei til jakt.

ET BLANDET SELSKAP

Salt skumsprøyt blåste inn over rælingen og båten kastet på seg. Jeg grep fatt i kanten, som var fet med inntørket havsalt. Den friske lukten av sjøen var

34

så sterk, at jeg nærmest kunne smake den. Alle ombord hadde et stort smil på leppene. Solen skinte fra en nesten skyfri himmel. Vi var 13 personer som skulle i land. Seks jaktjournalister fra Europa og USA, samt et større følge med representanter for de firmaer, hvis produkter vi skulle jakte med. Nevnes kan Hornady ammunisjon, Sauer rifler, Leica optikk og det newzealandske jakttøysmerket Ridgeline. Dessuten hadde vi arrangøren, hovedguiden, to videofotografer og en stilbildefotograf.

Et usedvanlig, men også et virkelig hyggelig jaktselskap.

Motorens turtall ble redusert. Den brede landgangsrampen sang i hydralikken, da den ble senket. Steve Woodhall, hovedguiden – gjentok prosedyren en siste gang.

- Når jeg sier ”GO”, skal dere raskt gå i land på to rekker og raskt gå opp på stranden, så alle kommer av båten før bølgene tar den.

Jeg stod i annen rekke og sprang raskt opp på den flate klippen, mens en bølge skummet innover. Bak meg fulgte resten av gruppen med rygg-

TA R A N S AY - S T R A N D E T

sekker og rifler i futeraler. Alle kom helskinnet i land, og vi samlet oss noen meter oppe på klippene, hvor vi var utenfor bølgenes rekkevidde.

Landgangsfartøyet seilte så tilbake mot havet.

Simon Barr, arrangøren – stod frem foran gruppen.

- Vi har løyet for dere, startet han med å si.

- Conrad Allen, som dere alle har møtt, er ikke fotograf, men overlevelses- trener med bakgrunn fra det britiske forsvaret. Han skal lære oss overlevelsesteknikker i uforutsette situasjoner. Vi blir ikke hentet med båten igjen, før onsdag ettermiddag. Inntil da må vi klare oss selv.

Vi kikket litt vantro på hverandre.

Jeg tenkte med meg selv, at det helt sikkert lå en annen lodge på den andre siden av øya, hvor stekte biffer og maltwhisky ventet på våre luksuslegemer. Florian Standke fra Tyskland utbrøt med et bredt smil: Han ville vedde 50 Euro på at det hele var en spøk og

at vi ville bli hentet samme ettermiddag. Han så allikevel ganske ettertenksom ut, da Maruan – Sauers mann på plass – tilbød å forhøye veddemålet til 10.000 Euro. Det var ikke en spøk. Vi befant oss i de første minuttene av et Surprice-Overlevelses-Eksperiment!

OVERLEVELSES 3-REGELEN

- Kjenner dere alle til overlevelsens 3-regel? Conrad var litt hard i stemmen.

Det var det ingen som gjorde.

- Du kan overleve tre minutter uten oksygen, tre timer uten ly, tre dager uten vann og tre uker uten mat. Oksygen har vi nok av, så det første vi skal bekymre oss for, er å komme i ly for været!

Det hørtes meget fornuftig ut, men ikke desto mindre var det noen som allerede tenkte på mat og insistererte på å prøveskyte riflene på stranden, før vi gjorde noe annet. Der var fire patroner til hver – de skulle holde til hele turen.

Min utleverte Sauer 404 traff som den skulle, der den skulle og tre patroner 35

TA R A N S AY - S T R A N D E T

burde være mer enn nok til å komme i mål. Nå kunne de bare komme med hjortene!

Ti minutter senere vadet vi alle rundt i dynger av oppskyllet drivtømmer, plastflasker, rep og farvesprakende plastflottører fra fiskernes garn. Målet med øvelsen var å finne materialer til å bygge en primitiv leir, beholdere

36 36

til vann og matlaging, samt ved til et varmende bål.

Menneskehetens ualminnelige lemfeldige omgang med søppel, gjorde utvalget av ”overlevelsesartikler” ganske overdådig. Egentlig er det trist, men i den situasjon satte vi pris på svineriet på den ellers naturskjønne stranden.

Tungt nedlesset begav vi oss litt senere

TA R A N S AY - S T R A N D E T

inn på den meget kuperte øya, for å finne en passende leirplass. Turen gjennom landskapet krevde raskt sitt første offer. Den spanske journalisten Carlos fikk en forvridning av sitt kne, som umuliggjorde hans videre deltagelse. Jeg tilbød meg å ofre en av mine tre patroner og befri ham fra hans smerter, men en evakuering med Argo

(et 8-hjulet terrenkjøretøy) ble arrangert i stedet. Helt kompromissløse var arrangørerne altså ikke ...

Vi fant en passende leirplass ved en stor klippeblokk i en fjellside. Her forbarmet vår ninja-instruktør seg over oss. Vi fikk alle utlevert en bivuaksekk, et uisolert soveposeovertrekk – samt en billig presenning på deling. Sistnevnte

37 37

TA R A N S AY - S T R A N D E T

ble spent ut som et halvtak fra klippeblokken og fastgjort med stenblokker og reip.

Et bål ble raskt fyrt opp og drivende våt torv ble stablet i nærheten av ilden i håp om at den ville tørke det så mye, at bålet kunne holdes vedlike. I bålet kokte vi vann direkte i plastflaskene vi hadde funnet på stranden. Prosessen desinfiserte både flaskene og innholdet og etterlot varmt vann med en ekkel plastsmak. Som allikevel var vesentlig bedre enn en parasittinfeksjon.

PÅ JAKT

Den amerikanske redaktøren Andrew McKean og meg selv skulle være de første til å få gå på jakt. Det ble litt sent før vi kom ut i terrenget med Steve, som hadde brukt tid på hele evakueringshistorien med den spanske journalisten, hvilket også hadde skremt hjorten vekk fra den del av øya vi jaktet på. En hind med kalv og et ungdyr lot til å ha en klar fornemmelse av, at de var godt utenfor jaktsesongen.

Fire ganger hadde vi 100% skuddsjanse på disse fredede (men helt sikkert velsmakende) dyrene ... Det nærmeste vi kom en liten gruppe av bukker var 800 meter.

Veien tilbake til leiren var lang og tung. Vi kom tomhendte hjem og våre rumlende maver minnet oss i den grad om, at alle formodentlig var sultne etter en lang dag. Jeg hadde allerede begynt å få lavt blodsukker og beina ble tyngre og tyngre for hver bakke vi måtte gå opp.

I leiren var humøret allikevel på topp og det ble utvekslet tallrike jakthistorier imellom bivuaksekkene. Jeg hadde alt tøyet på – inkludert støvlene i sekken og lå på maven med korslagte armer i lyngen for å holde varmen. Jeg forbannet meg selv for ikke at ha tatt med ekstra tøy med i ryggsekken, men 38

falt allikevel raskt i søvn.

DRAMATIKK PÅ FJELLET Noen timer senere våknet jeg fordi presenningen over meg blafret voldsomt.

På kort tid hadde det blåst kraftig opp og i løpet av få minutter tok vinden ytterligere til i styrke. Jeg lå ytterst og tok

TA R A N S AY - S T R A N D E T

for lite bløtekake til daglig. Plutselig befant jeg meg nemlig fritt svevende et sted i mellom øya og det ytre rum (dog nærmere førstnevnte) og vendte i neste sekund tilbake til jorden med en kraft, som slo luften ut av meg. Restene av orkanen Joaquin hadde truffet øya fra en litt uventet vinkel og vinden blåste nå med storm styrke.

Etter et par timers lang kamp, besluttet gruppen i det nattemørke kaoset å bygge om på presenningen, slik at den ble betydelig mindre. Jeg valgte ganske frivillig å fortsette natten under åpen himmel og fikk i den anledning testet bivuaksekken til det ytterste i stormen og i silende regn.

Jeg sov egentlig utmerket. Det gjorde ikke de andre. Neste morgen var vinden løyet og vår innkvartering lignet en sønderbombet flyktningeleir. Den gnagende sulten fra kvelden før var nesten borte. Underlig nok gjaldt det faktisk alle. Vann hadde vi nok, etter at noen hadde funnet en stor blikkboks til å koke større mengder vann i.

Vi delte oss nå opp i grupper. Noen gikk på jakt og andre gikk til kysten.

Resten av oss ble i leiren for å holde liv i bålet og fiske i et nærliggende vann.

Der var mye ørret i vannet, men de nektet fullstendig å la seg friste av de små usle fluene, som en eller annen hadde funnet i sin ryggsekk.

Over middag kom strandgruppen slepende med mer drivtømmer til bålet og en håndfull friske muslinger og tang til en omgang med fersk suppe. Den smakte fantastisk, men det var ikke mye næring i den, og vi begynte for et fast grep i kanten av presenningen. alvor å diskutere hvor stort erstatningsRepet som holdt hjørnet nede, slapp kravet ville bli i å skyte en sau ... ganske raskt fra festet, så det var kun Etter noen timer kom jegergrupmin spinkle guttekropp, som holdt den pen til syne i horisonten. De så ikke nå vilt flagrende presenningen i nærhet tungt lastet ut. Da de kom nærmere, av bakken, da jeg la meg ned på det lyste det utmattelse og ergrelse ut av løse hjørnet.

Jeg må bare erkjenne, at jeg spiser deres øyne. De hadde heller ikke hatt 39

TA R A N S AY - S T R A N D E T

hell med seg i å skyte en hjort. Jeg var for alvor begynt å småfryse – mitt stoffskifte kjører i et høyt gear, og når det ikke er mer bensin på tanken, blir sentralvarmen skrudd av. Dagen var kjølig, regnfull og forblåst. Jeg hadde dansende blå skygger for øynene og en lett hodepine under oppseiling. Det siste var mest sannsynlig fordi jeg tross gode intensjoner, ikke hadde drukket nok vann.

På grunn av risikoen for ennå en stormfull natt flyttet vi leiren et par kilometer ned til kysten, hvor der lå en ruin av et gammelt steinhus. Det var fremdeles en takkonstruksjon på bygningen, men den salte havluften hadde tæret igjennom stålplatene lengst nede, så ventilasjonen var selvfornyende.

Jeg fulgte med Steve på jakt i de nærliggende strandkollene, hvor hjorten vekslet mellom øyas nordlige og sydlige del. Journalistene Kate fra England og Julien fra Frankrike var også med, og da de ikke hadde vært ute på jakt tidligere, skulle de naturligvis få de første skuddsjansene.

Vi la oss side om side på lur på toppen av en diger kolle og ventet med børsepipene stikkende ut igjennom marehalmen. Vi følte oss litt som tyskerne på en strand i Normandi i krigens siste dager ...

Dette var ikke en utpreget sportslig jaktmetode, men vi var ærlig talt for sultne og trette til å bekymre oss voldsomt om de mer forfinede aspektene av skotsk hjortejakt.

Jeg så ikke at Steve forlot frontlinjen for å se etter hjort fra den neste toppen. Jeg så heller ikke at Kate var falt i søvn på den andre siden av Julien. Men jeg så den sekstakkede bukken som kom travene mot oss, en litt lenger fremme. Sekunder senere så jeg også bukkens yngre følgesvenn i form av en spissbukk, som jeg instink40

TA R A N S AY - S T R A N D E T

41 41

TA R A N S AY - S T R A N D E T

tivt tenkte ville smake helt fantastisk.

Jeg gjorde Julien oppmerksom på hjortene og kunne høre, at han vekket Kate. Imens kom dyrene i luntetrav nærmere og nærmere. Da de var kommet innpå 50 meter, begynte jeg å undre meg over, at ingen hvisket ”Shoot” eller bare rett og slett skjøt ...

Jeg hadde ikke en gang en patron i kammeret på Sauer’en – jeg var jo nummer tre i rekken – men da den største av hjortene besluttet å løpe opp mot vår topp, hvor vi lå, fant en patron allikevel veien inn i kammeret på min rilfe. Dyret var i full fart var på vei direkte mot meg! Den var ikke mer enn fem meter unna og hørte selvfølgelig 42

lyden, hvilket fikk den til å hoppe noen meter til siden, slik at den nådde toppen mindre enn ti meter fra meg. Den stod bom stille i senter av trådkorset mitt og stirret noen sekunder, før den flyktet videre.

Jeg ventet fremdeles på en tillatelse til å skyte, så både den og den mindre hjorten slapp i mot all fornuft uskadd forbi meg. Jeg snudde meg undrende og så to nye hjorter komme springende samme vei. Julien sa, at Kate hadde problemer med riflen sin, så jeg oppfordret Julien til å skyte den største av de to hjortene – en tolvtakker – mens dyrene befant seg nedenfor toppen, med et perfekt kulefang. Han rakk det

TA R A N S AY - S T R A N D E T

ikke og sekunder senere kom Steve hastende tilbake. Først da gikk det opp for meg, at han hadde valgt et uheldig tidspunkt på å rekognosere. Men slik er jakt, vi var alle sammen lei for den heftige situasjonen. Jeg hadde en perfekt skuddsjansepå fire forskjellige hjorter, men løsnet aldri et skudd ...

- Noen ganger er de beste skuddene, de du aldri slipper av gårde, sa jeg ettertenksomt. Jeg fikk i samme åndedrag gitt klart uttrykk for min frustrasjon, og skjønte straks at ordene i denne situasjon var det dummeste jeg kunne ha sagt.

Ennå en gang vendte jegerne tomhendte hjem, og selv om jeg i bunn og

grunn bare hadde fulgt ordre, følte jeg meg uendelig dum. Jeg fant en køye i et gammelt fiskegarn, som noen tidligere besøkende hadde spent opp under loftet. De andre hadde fått fatt i et par fisk, så jeg fikk litt kveldsmat, så mye jeg kunne gripe fatt i med min tommel og pekefinger. Det smakte fantastisk, selv om det kun var en enkel munnfull.

Jeg frøs som en hund den natten, men klarte heldivis å sove meg gjennom den. Da jeg våknet, var mine føtter så kalde, at jeg ikke hadde følelse i tærne.

Det var allikevel en fantastisk morgen, for i den lette brisen, bar lyden av rungende hjortebrøl direkte inn i ruine43

TKARROANNHSJ AOYR T-E NS T IR AE NU DR EOTP A

ne. I all hast ble Julien og Andrew sendt til fjellskråningen mot stranden, mens resten av oss kunne følge snikingen deres fra en gammel benk foran hytten.

Vi så hjorten før jegerne og kunne i de neste minuttene følge en spennende jakt, hvor jegere og hjort raskt nærmet seg hverandre uten at noen av aktørene i dette skuespillet ante hva som skjedde på den anden siden av toppen. Sulten og samholdet, som hadde oppstått i gruppen av fremmede 44

jegere etter mer enn to døgn i hverandres selskap, gjorde at alle fulgte med i åndeløs spenning. Sjeldent har så mange kunnet leve seg inn i så meget av så få menneskers jakt. Vi var alle på samme avstand.

Gjennom kraftige Leica-kikkerter, som vi alle hadde slept rundt på, kunne vi se jegerne oppdage hjorten, dukke ned og krype inn på skuddhold.

Vi så også hjorten få et godt bogskudd lenge før vi hørte skuddet. Alle hevet

AN R AH NJ OS RA TY E -N SI T ER UA RN OD PE AT K RT O

armene i jubel. Mat! Der hersket en salig stemning i gruppen, da vi gikk raskt mot jegerne.

Det var Julien fra Frankrike, som hadde skutt hjorten. Tross stor erfaring som riflejeger, hadde den unge jegeren aldri før skutt hjort en hjort. Det var en drøm som gikk i oppfyllelse, og han kunne slett ikke holde tårene tilbake. Trette, sultne og glade delte vi alle hans følelse av respekt og takknemmelighet over at det hadde lykkes for ham.

Det tok ikke mange minuttene for kyndige hender i gruppen, å befri hjorten for alt spiselig kjøtt. Jens Tigges, som representerte Hornady – var opprinnelig utdannet som kokk, og han briljerte kort tid etter med bålstekt hjortemørbrad og filet. Naturligvis ble det edle kjøttet servert medium-rare ... og grådigt spist med fingrene på stranden ...

Seks erfarne journalister, utrustet med noe av det beste utstyret som fin45

TA R A N S AY - S T R A N D E T

nes, hadde kun avfyrt ett enkelt skudd.

Allikevel kunne alle uten å nøle bekrefte, at denne turen hadde vært en av de mest utbytterike, som de noensinne hadde vært med på.

Jeg kommer mange mystiske steder i verden på jakt. Ofte befinner jeg meg langt fra sivilisasjonen, og selv om jeg som mange andre, fortrenger den åpenbare risiko i det jeg foretar meg, så vet jeg jo innerst inne, at ting kan gå galt.

Hvordan stiller jeg opp, hvis guiden 46

min blir utsatt for en ulykke, hvis bilen kjører av veien, eller hvis jeg går meg vill i en snøstorm?

Hadde du spurt meg før Taransay, så hadde jeg ikke hatt noe kvalifisert svar.

Nå vet jeg at jeg har to muligheter, hvis noe går galt. Jeg kan bruke enkle grep, som holder meg i live lengst mulig og ha en realistisk sjanse til å komme helskinnet fra det. Alternativt kan jeg holde pusten i tre minutter og dermed slippe alle fremtidige problemer ...

TA R A N S AY - S T R A N D E T

47 47

TA R A N S AY - S T R A N D E T

48 48

TA R A N S AY - S T R A N D E T

Klikk for 책 se film fra oppholdet p책 Taransay!

49 49

Vår råeste jaktradio noensinne..

Zodiac Team Pro Waterproof I Zodiac er vi opptatt av å lytte og av å lære. Med jegeren på laget, har vi utviklet det vi mener er markedets beste jaktradio. Med Zodiac Team Pro Waterproof har vi ikke overlatt noe til tilfeldighetene, prøv den så skjønner du hva vi mener!

Zodiac Team Pro+ Brukervennlig meny.

IP65.

Enkel tastelås

Vanntett IP67

Uttak for ekstrautstyr

Belyst grafisk display

Zodiac easyHUNT II Liten og enkel i bruk.

IP54.

Enkel meny Robust kabinett

Bestill her : Radioen leveres med antenne, batteri, hurtiglader, belteklips, håndleddsreim og brukermanual.

50

Kontakt Telehuset Stavanger Tlf. 51 82 83 84 stavanger@telehuset.no

VORN riflesekk

Bestill her :

VORN riflesekk f책s i to utgaver: VORN Hjort for storviltjegeren kr. 2799,-

VORN Gaupe for sm책viltjegeren kr. 2299,-

51

BENCHMADE TRIAGE

ALT I ETT K E

N LIFESAVER og jaktkniv i ett.

Benchmade Triage leverer både før og under jakten.

Kan åpnes med ett grep, fint når du holder på å jobbe med slaktet i skogen.

Selve knivbladet er litt for stort til å åpne buken, så derfor passer det fint å benytte bukåpneren på kniven.

Du jobber som vanlig med hendene med slaktet og skjærer av det du må med kniven. Med belteclip’en kan du

52 52

ha med deg Triage over alt og den er tilgjengelig under hele jakta.

Den orange fargen skaper en kontrast til vegetasjonen i skogen og på viltet. Da blir det lett å få øye på den når du trenger den eller mister den.

Triage er egentlig tenkt som en redningskniv for redningspersonell, der bukåpneren er ment til å kutte setebeltet i bilen.

På enden finner du en spiss i

REDNINGSKNIV

KNIVTEST

TEKST OG FOTO RICKARD FAIVRE

KNIVEN karbid, beregnet til å knuse vinduer.

Hvis du ikke er på jakt, så er det fint å ha kniven liggende i bilen, i tilfelle du skal ha bruk for funksjonene på kniven.

Fakta:

Bladlengde 89 mm

Vekt 144 gram

Blad N680 (58-60HRC)

Lengde sammenfelt 119 mm Totallengde 208 mm

Pris kr. 2 495,- / kr. 1 397,www.jagamera.se og www.lamnia.com 53

MINIMARKED

Tekst: KNIV-PER & JLN | Foto: Lars Kiel & Mette Alkjær 54 54 54

En jeger vet hva en god kniv er

KNIVMAKING I mer enn 30 år har danske Jens Laage Nielsen laget håndlagede kniver. Inspirasjonen får han fra naturen, sine mange jaktopplevelser og fra andre knivmakere i Norden.

S

om ivrig jeger i både Danmark, Sverige og Skotland, vet Jens godt, hva som skal til for at en kniv blir en god jaktkniv. Ikke for stor, ikke for liten og så skal den ligge godt i hånden. Alle hans kniver er brukskniver, både til jakt og fritid.

De fleste kniver starter på tegnebrettet, deretter finner man de riktige materialene. Jens arbeider ofte med gevir fra rein-, elg- og kronhjort, både som helskjefte, men også som mellomlegg for skaft og enden av skaft. Skal det benyttes et treskaft, blir det ofte Masurbjerk – Bruyere (pipetre) eller andre tresorter, som har et flott spill i treverket.

Mammuttann og sterlingsølv brukes ofte til mellomlegg eller holker på litt finere kniver.

Knivklingene sjekkes opp på de forskjellige knivtreffene, som Jens deltar på hvert år. Primært er det store ”Knivtræf i Nord” (http://vendsysselknivmagerlaug.dk/knivtraef-i-nord/), og hos Naturgalleriet i Holte, hvor utvalget er enormt.

Jens prøvde for mange år siden å smi sine egne klinger, men det var for vanskelig, og det ble skittent både på verkstedet og på kroppen.

Han vil derfor heller sitte og jobbe i fred og ro med andres klinger til sine kniver.

Der er selvfølgelig en rekke med favorittklingemakere, som Jens går etter, og det er kun de beste klingene fra nordiske knivsmeder og klingemakere, som får sitte på knivene hans. Formen er meget viktig, for det er den som avgjør, hvordan kniven kommer til å se ut, når den er ferdig.

Jens Laage Nielsen holder seg til den nordiske stilen og nettopp sammensetningen av de forskjel55

KNIVMAKING

lige materialene, samt knivens form og linjer er kriterier han legger stor vekt på. Knivene er som regel meget enkle og han anvender primært naturmaterialer for å oppnå den spesielle nordiske stilen.

Lærrarbeidet (knivslirene) har alltid vært Jens’s store styrke, og han var en av de første i Danmark til å lage de flotte håndarbeidene på sine slirer. Det har også blitt mange forskjellige former for slireoppheng. Selve knivslirene er alltid pene og funksjonelle, selv om de kan være ganske enkle.

syssel knivmagerlaug (Danmarks største knivlaug), både som vanlig medlem og i styret. Som erfaren knivmaker bruker han mye tid i knivlauget for å lære bort til både nye og erfarne knivmakere. Når det årlige knivtreffet skal rigges opp og tas ned, så er Jens alltid i første rekke.

De siste årene har Jens kastet sig over Schrimshaw.

Det er ofte jaktmotiver, som han sitter og prikker på skaftet eller holken.

Han har også laget jakthund-schrim på bestilling fra sine jaktvenner.

Etter at Jens har gått over på delvis pensjon som arkitekt, har det blitt litt mer tid til jobbe i det 25 kvadratmeter store verkstedet hjemme i Tværsted, på den nordjyske Vesterhavskysten. Jens nyter timene i verkstedet og blir stadig fasinert over, hvor lite som skal til for å lage en god brukskniv. Med mange års erfaring faller tingene raskt på plass, og som regel er det flere kniver på gang samtidig.

For som han selv sier: ”det er jo ingen grunn til å sitte å vente på at limet skal tørke”.

Jens har i mange år vært aktiv i Vend56

Opp gjennom årene har han sent inn mange kniver til knivkonkurranser, og det ender nesten alltid med at han får premie for sine kniver. Han har deltatt på kniv- og jaktutstillinger i både Danmark, Sverige, Norge og USA. Hjemme i verkstedet henger det mange diplomer på veggene, og minner ham om at knivene skal være ”top

KNIVMAKING

grade” hver gang.

Skal du anskaffe deg en ny jaktkniv til deg selv eller som en gave, kan du være sikker på at du får et godt stykke redskap, når du velger en av Jens Laage Nielsen kniver.

Knivene er utlånt av Naturgalleriet i Holte (http://www.thegoodstuffshop.dk) samt fra en privat samling.

57

PROSJEKTILET DET EGENTLIGE VÅPENET DEL 2 Det praktiske valget TEKST JENS ULRIK HØGH FOTO: MORTEN HØGH, JENS ULRIK HØGH OG FOTOLIA.COM

I

forrige nummer gikk jeg gjennom det teoretiske grunnlaget for rifleprosjektilenes dødbringende arbeide i viltkroppen. Nå har vi kommet til den praktiske delen av øvelsen.

Denne artikkelen handler om valget av prosjektil til et gitt kaliber og jaktform. Da flertallet av norske jegere ikke lader ammunisjonen selv, blir valget av et prosjektil i praksis oftest også et valg av en ferdigladet patron. Et valg som først og fremst bør fokusere på prosjektilet.

Jeg begrenser meg i denne omgang til de ekspanderende prosjektilene, som i Skandinavia er påbudt til jakt på klaubærende vilt og andre større vilttarter.

Ekspanderende prosjektiltyper

Konvensjonelle kappekledte prosjektiler er enkle å produsere og dermed billigst. De finnes i et utall av variasjoner, som det er for omfattende å gå i detaljer på her. Typisk består de av en simpel blykjerne omgitt av en hardere kappe av kobber/sink eller en annen kobberlegering.

Blykjernen, som er frilagt i prosjektilspissen, er ikke på noen måte fastgjort til kappen. Kjernen fragmenterer derfor lett med lav restvekt som resultat. Man ser relativt ofte, at disse prosjektilene endrer kurs eller stopper opp fullstendig, fordi de splittes i atomer – f.eks. ved treff i store knokler eller ved en høy anslagshastighet. Hvor lett prosjektilet ekspanderer, og hvordan ekspansjonen forløper, avgjøres dels av designparametere slik som kappetykkelse og av materialenes styrke. Prosjektiler av denne type benyttes mindre og mindre til jakt på større 58

Et utvalg av prosjektiler i forskjellige kalibrer, som jeg har funnet i svenske elger under slakting. Det er ofte langt fra reklamens perfekte soppformede prosjektiler, til virkelighetens verden. Bemerk, at en del er 100 % fragmentert.

59 59

DET PRAKTISKE VALGET

Nosler Ballistic Tip er et meget følsomt projektil, hvor virkning er desidert betinget av en voldsom fragmentering. Da projektilet også er meget strømlinjeformet, er det ofte fjelljegerens foretrukne valg til lange skudd, hvor troféet vektlegges høyere enn viltkjøttet. arter, men har fortsatt en berettigelse bl.a. til skadedyrsregulering og jakt på meget lange avstander, hvor anslagshastigheten blir lav. Prosjektilene finnes i rikt monn i de fleste ammunisjonsprodusentenes utvalg. Eksempler på denne prosjektiltype er Nosler Ballistic Tip, Remington Core-Lokt, Norma Vulkan, Hornady Interlock og Winchester Silvertip.

En moderne variant av det tradisjonelle kappekledte prosjektiler er de såkalte ”bonded” prosjektiler. Her er blykjernen loddet eller på anden måte fastgjort til kappen for å unngå separasjon av kappe og kjerne. Det fører til sterkt redusert fragmentering av blykjernen og dermed en høyere restvekt, hvilket gir en bedre dybdevirkning. Ikke overraskende er ”bonded” prosjektiler langt mer konstante 60

og effektive i deres virkning på større vilt enn de gammeldagse kappekledte typer. Prosjektiltypen er i voldsom fremgang og er på mange markeder dominerende. Eksempler på denne prosjektiltypen er Norma Oryx, Speer Deepcurl, Federal Fusion og Nosler AccuBond.

Betegnelsen ”premium-prosjektiler” brukes litt vilkårlig om prosjektiler, som alle kjennetegnes ved en kontrollert ekspansjon og minimalt vekttap, hvilket naturligvis resulterer i en god dybdevirkning. Typisk for disse prosjektilene er ekspansjon til knappe dobbelt kaliberdiameter og restvekter på omkring 80-90 %. Enkelte meget kraftige typer bevarer en restvekt på 95-100 %.

Eksempler på denne prosjektiltypen, som også omfatter de fleste blyfrie prosjektilene, er Hornady GMX, Norma

I en ”bonded” kule – som denne Norma Oryx – er prosjektilkjernen fysisk festet til kappen. Det gir en imponerende restvekt i klasse med selv de beste premiumprosjektiler.

Soppformen ved lavere hastigheter er klart bedre.

DET PRAKTISKE VALGET

ECO-strike, Barnes X, Lapua Naturalis, Swift A-frame og Woodleigh Weldcore.

Presisjon og ballistik

Det sier seg selv, at selv den best konstruerte prosjektil er helt verdiløs, hvis den ikke når frem til målet med tilstrekkelig presisjon og energi for å felle byttet effektivt. Desverre er det forholdsvis alminnelig, at en gitt ferdigladet patron ikke passer til en bestemt rifle, som derfor sprer skuddene mer enn hva bra er. Viser det seg å være tilfelle ved en prøveskyting, er det ikke annen utvei enn å velge en annen patron, hvis man ikke lader selv og kan variere ladningen, slik at den passer riflen.

Står man med valget mellom flere forskjellige prosjektiler, som lever opp til ens øvrige krav, er det alltid fornuftig

Moderne blyfrie alternativer som Barnes TTSX er fullt ut brukbare.

Typisk krever de riktignok en større anslagshastighet enn prosjektiler med blykjerne for å fungere optimalt. Det utvikles på området og disse prosjektilene blir mer og mer følsomme.

å velge prosjektil med den høyeste ballistiske koeffisient (BC) – altså det mest aerodynamiske prosjektilet. Dette sikrer den beste bevaring av hastigheten på veien mot målet og minimerer følsomheten for vind. På praktisk europeisk jakt i normalt jaktvær har dette i realiteten ikke så mye å si, men på fjelljakt blant forblåste tinder på ekstreme skuddhold, får det en viss betydning.

Sikkerhet og miljø

Vurderinger omkring sikkerhet og miljø er ikke likegyldig i relasjon til prosjektilvalget. Raske og ekspansjonstrege ”superprosjektiler” er like farlige etter gjennomskudd eller som splinter enn svakere konstruksjoner. Det er derfor absolutt relevant å gi sikkerheten en ekstra tanke på veien – ikke minst når det skal velges prosjektiler til felles-jakter, hvor hundene kommer i faresonen ved gjennomskudd, og medjegere i særlig grad er sårbare for splinter.

En kan også sjenke miljøet en tanke i lys av det voksende utvalg av miljøvennlige konstruksjoner. Problembarnet er ikke overraskende bly, som er og blir et giftig tungmetall, som bør holdes utenfor matkjeden. Når et ekspanderende prosjektil med blykjerne fragmenterer, kan blystumper – som ofte er så små som kornene i pepperkvernen – gjenfinnes i overraskende stor avstand fra sårkanalen. I den utstrekning det sitter i muskulaturen, ender en del av blyet i maten, mens det som befinner seg i innvollene, ofte etterlates på skuddplassen. Det er fortsatt uklart, om de blyfragmenter vi mennesker inntar, har noen reell helsemessig betydning. Desverre er det derimot dokumentert, at blyet som inntas av åtselsetende fugler slik som musvåk, ørn og ravn, fører til alvorlige blyforgiftninger på samme måte, som blyhagl forgifter andefugler. Større klumper av metallisk bly i naturen – 61

DET PRAKTISKE VALGET

f.eks. i form af hele prosjektiler – har formodentlig ikke de store miljømessige konsekvensene.

Valg av et prosjektil

Når jeg skal velge et prosjektil, er det første jeg ser på, prosjektilets evne til å ta livet av det viltet som jeg ønsker å jakte på. Hvis vilttarten er i den øvre enden av, hva kaliberet kan klare (f.eks. 6,5x55 til villsvin), velger jeg et hurtig prosjektil med en kulevekt i den tunge enden av skalaen for å oppnå best mulig dybdevirkning. Omvendt kan jeg velge en lett kule, hvis kaliberet i realiteten er en ”overkill” i forhold til den gjeldende viltart (f.eks. .30-06 til rådyr). Dette vil minske rekylen, mens en tung kule i kraft av lavere hastighet vil minske kjøttødeleggelsen. Jeg prioriterer viltkjøttet høyt og tar gjerne ”litt rekylbank” for å redde middagsmaten.

Jeg skyter derfor konsekvent med tunge kuler til vilt, som skal i fryseren.

Neste vurdering går på hvilke avstander jeg typisk kommer til å skyte på, og hvilke anslagshastigheter dette resulterer i. Her begrenses utvalget – for det er naturligvis viktig å velge et prosjektil, som fungerer godt ved de forventede anslagshastigheter.

Relativ høy anslagshastighet nødvendiggjør hurtige prosjektiler. Det er her, det ofte er nødvendig å velge dyre ”premiumprosjektiler” – det er simpelthen prisen for å benytte en magnumrifle på vanlige skuddhold.

Når vi snakker om alminnelige jaktkalibre med utgangshastigheter på 700-900 m/s, er det sjeldent nødvendig eller spesielt fordelaktig å velge ”premiumprosjektiler” av hensyn til å slå viltet humant ihjel. Faktisk vil selv de mest primitive, gamle kappekledte prosjektilkonstruksjoner oftest drepe humant og effektivt.

Forventer man derimot en veldig lav 62

anslagshastighet, må man velge et ekstra lettekspanderende prosjektil. Dette blir f.eks. relevant, hvis man opererer med meget lange skuddhold.

Deretter er det tid for en vurdering av de ballistiske egenskapene. Snakker vi om typiske skuddhold med opp til maks 200 meter, går jeg ikke så høyt opp i kulebaner og ballistiske koeffisienter – det har ingen reell praktisk betydning med alminnelige jaktkalibre.

Saken stiller seg naturligvis annerledes,

DET PRAKTISKE VALGET

Foto: National Park Service Restene av en konvensjonell Remington CoreLokt og en Barnes X, begge i kaliber .270 – innskutt i ballistisk gelatine og plukket opp bit for bit. Slik ender den delen av blykjernen som fragmenteres – ofte blir det enda voldsommere enn vist her – f.eks. ved treff i beinknokler.

hvis jeg drar avsted på min livs jaktreise etter ibex i Kirgisistan med forventet skuddhold på over 400 meter.

Mine siste vurderinger, før turen går til skytebanen, er rundt sikkerhet og miljø. Av den grunn utelater jeg de konvensjonelle kappekledte ekspanderende prosjektilene med ”løs” blykjerne. Ikke fordi de generelt har en dårligere effekt, men fordi de fragmenterer for mye. Jeg ønsker verken å servere blyrestene til mine barn eller til

havørnene, som rydder opp etter meg på slakteplassen.

Moderne ”bonded” projektiler med moderate anslagshastigheter ”griser” langt mindre og er derfor som oftest mitt foretrukne valg. Om der står Norma Oryx, Winchester Power Max, Geco Plus eller noe helt annet på pakken er for meg revnende ligegyldig, så lenge prosjektilet er ”bonded”. Med tanke på hastighet, så kjører jeg helst blyfritt, Norma ECO-strike og Hornady GMX er to fremragende valg i denne kategorien.

Etter det beskrevne utskillelsesløp er det kun en avsluttende test av de gjenværende kandidater, som mangler.

Jeg velger den, som skyter best i min rifle, og så kjøper jeg så mange pakker i den samme produksjonsserien, som jeg har råd til på én gang. Prisen pr. patron? Den er jeg sådan likegyldig med, så lenge vi snakker om jakt- og ikke treningsammunisjon. Prosjektilet er alltid den billigste del av fornøyelsen – det er et tåpelig sted å spare.

63

DET PRAKTISKE VALGET

Jeg skjøt denne elgen med en blyfri Hornady GMX 165 gr. i kaliber .300 Win. Mag. Skuddet satt høyt i skulderen og felte elgen på stedet. Det var et rent gjennomskudd på et så stort dyr, men jeg har funnet igjen prosjektiler i annet vilt nedlagt med denne kulen. Alle har hatt en restvekt på 100 %.

64

DET PRAKTISKE VALGET

§ Dette sier loven: Ekspanderende prosjektiler er påbudt ved lov i de skandinaviske landene ved jakt på klauvbærende vilt og andre større arter. De er også langt den mest utbredte prosjektiltype ved jakt på alt annet enn pelsdyr og tykkhuder i andre deler av verden, selv om det i dag finnes formstabile alternativer – også til jakt på klauvbærende vilt.

65

TA BEDRE BILDER PÅ JAKT

As Time Goes By

66 66

y

T A HBI ES DT OR RE I SB KI LED JEARK TPBÅI LJ DA EK RT

AV JENS ULRIK HØGH

O

ffiserene i den britiske hær var pasjonerte jegere og tok med seg alle sine forskjellige jaktformer til de fjerneste avkroker av sitt vidstrakte imperium.

Det gjaldt også klassisk andejakt, som på dette gamle albumfotoet fra India, som viser to offiserer i en kanolignende båt på jakt etter ender i et stort sumpområde.

Perkusjons-haglbørsa i hendene på majoren i båtens front er uten tvil fremstilt av en fin engelsk børsemaker. Jakttøyet er plettfritt, nyvasket og strøket og endene lot til å være ekstremt samarbeidsvillige denne dagen ...

Der er neppe noen tvil om at disse to gentlemen hadde en fin jaktdag ...

67 67

MEOPTA

Den store tjekkiske virksomheten med røtter mer enn 80 år tilbake, vil anerkjennes for en optisk kvalitet på linje med merkene fra den tysktalende delen av Europa ...

AV JENS ULRIK HØGH

PRAKTISK TEST 68

69

MEOPTA OPTIKK

D

et startet i 1933. Tjekkoslovakia var en moderne europeisk industrinasjon i en rivende utvikling. Ingeniør Alois Benes og fysikkprofessor Dr. Alois Mazurek startet virksomheten Optikotechna for å produsere mørkeromsutstyr –spesielt forstørrelsesapparater.

Efter få år omfattet produktsortimentet et bredt utvalg av optisk utstyr, som innbefattet kikkerter – og virksomheten var storleverandør til det tjekkiske forsvaret. Kort tid før den andre verdenskrig ble firmaet oppkjøpt av 70

våpenprodusenten Zbrojovka Brno, men da krigen brøt ut ble hele produksjonen lagt om for å forsyne det tyske krigsmaskineriet.

Da krigen var over, var Tjekkoslovakia havnet på den røde siden av jernteppet, men produksjonen kom allikevel raskt i full sving. Fabrikken hadde skiftet navn til Meopta, og var nå statseid. I starten var produktene teknisk og kvalitetsmessig forstand på høyde med tilsvarende utstyr fra Vest-Europa.

I løpet av 1960-tallet ble den tjekkiske

MEOPTA OPTIKK

til et aksjeselskap i begynnelsen av 1990-årene. En pengesterk tjekkisk familie, som hadde emigrert til USA umiddelbart etter den andre verdenskrig, skjøt inn store summer i virksomheten. Snart var den tjekkiske fabrikkken i full sving og fikk mange underleverandøroppgaver for diverse vest-europeiske optikk-merker. Disse fikk produsert deler eller montert noen av sine produkter hos Meopta.

I senere år har virksomheten utviklet seg sterkt med avdelinger for sivil-, industriell- og militær produksjon. Det er store avdelinger i såvel USA som i Tjekkia. Maskinparken er blant de mest moderne i verden, og store deler av den tekniske staben har en bakgrunn i andre europeiske optiske firmaer. De har mer enn 2.000 ansatte som utvikler, produserer og selger mer enn noensinne.

Den største del av produksjonen er industriell optikk, men den sivile produksjonen av hånd- og riflekikkerter har for lengst tatt igjen den militære produksjonen. Sportsoptikken er med andre ord viktig for Meopta, og fabrikken har nå klare ambisjoner om å bli anerkjent i markedet som en optisk produsent, med samme kvalitetsnivå som de gamle vesteuropeiske aktørene.

At dette ikke skjer på en dag, er alle parter klar over, men kursen er klar.

Meopta vil i fremtiden være kjent for fabrikken allikevel forbigått av sine god europeisk kvalitet og ikke bare vestlige konkurrenter.

Akkurat som det gikk med alle andre som et billigere alternativ. Akkurat som Skoda har kastet kommunismens østeuropeiske fabrikanter dalte Meopskygge av seg og i dag oppfattes som tas stjerne hurtig på de kjøpesterke et europeisk kvalitetsmerke. markedene i vest. Den teknologiske utvikling holdt ikke følge, og derfor ble HVORDAN KAN DE KONKURRERE? de østproduserte produktene først og Den største utfordring for Meopta og fremst solgt på grunn av lavere priser. alle andre, som vil løfte merket deres, er naturligvis fordommer. Disse kan NYE TIDER kun gjøres til skamme med intensiv Meopta ble i kjølvannet av kommunismarkedsføring og naturligvis kun, hvis mens totale sammenbrudd omdannet 71

MEOPTA OPTIKK

produktene rent teknisk og kvalitetsmessig lever opp til, hva de lover. Vi har hatt mulighet til å teste både hånd- og siktekikkerter, samt teleskoper i bruk.

La det være sagt med det samme: Der er ikke noe å utsette på hverken de tekniske løsningene, broduksjonskvaliteten eller brukeropplevelsen. I en blindtest ville Meopta- kikketene helt avgjort blande seg med de vesentlige dyrere gamle europeiske merkene.

Ta f.eks. Meoptas superzoom siktekikkert – Meostar R2 – med 6X zoom, 72

fantastisk lystransmisjon, vann- og ripeavvisende coating, mulighet for ballistiske klikktårn, opplyste trådkors osv. Det mangler faktisk ikke noe, og når man håndterer produktet er man ikke i tvil om, at det er snakk om kvalitetsoptikk ”made in Europe”. Kvaliteten understøttes ytterligere av, at leserne av Frankrikes største jaktblad Connaissance de la Chasse kåret Meostar R2 2-12x50 som årets kikkert i år. Jeg har testet Meostar R2 på skytebanen, Mats Gyllsand har brukt den på jakt. Det

MEOPTA OPTIKK

produktene, men i mine øyne matcher de mange av de litt billigere europeiske merkene. Jeg kan ikke tenke meg en eneste jaktsituasjon, hvor de beste Meopta produktene ikke ville være mer enn godt egnet til å løse oppgaven.

Med de prisene som Meopta tilbys til idag, må man si at en kvalitet- og prisbevist jeger kan gjøre en riktig god handel. Men en skal nok ikke tenke på det i årevis, for det er ingen tvil om at Meoptas optikk vil bli dyrere etter hvert som markedet annerkjenner produktene for sin faktiske kvalitet.

fungerer!

Selv har jeg dessuten hatt rikelig med muligheter til å teste et bredt utvalg av firmaets high-end håndkikkerter og teleskoper i de østeriske alper.

Igjen: Du er slett ikke i tvil om at dette er europeisk kvalitet på et nivå, som i praktisk bruk er umulig å skille funksjons- eller kvalitetsmessigt fra noen av de merkene, vi setter helt andre prislapper på. De tekniske løsningene er kanskje ennå ikke 100% på nivå med de aller dyreste vest-europeiske 73

VIDEO

HOLLAND&HOLLAND Fra stål og tre til luksusvåpen

D

e fleste jegere er kjent med, at et våpen fra Holland & Holland koster mer enn en stasjonsvogn. Slik har det i prinsippet alltid vært. De håndlagde våpnene blir tilpasset hver enkelt kunde, og selve håndverksprosessen har stort sett vært uendret igjennom det siste århundret. Det ligger ufattelig mange arbeidstimer i disse våpnene og da England ikke akkurat er noe lønnsmessig u-land er det ikke så rart, at prisnivået er så høyt.

74

Selv om våpen av dette kaliber er en luksusvare, som er ganske uoppnåelig for de fleste av oss, så er det heldigvis ganske gratis å nyte det sublime håndverket. I denne videoen (klikk i bildet over) presenterer Holland & Holland oss for hele prosessen fra råemner til ferdig våpen. Det er vanskelig å ikke bli begeistret. Forsyn deg med en dobbel whisky og se videoen i din beste TV-stol.

Der blir ikke sagt ett eneste ord under filmen – kvalitet er et universelt språk ...

VIDEO

Vortex Razor 10X42 HD Behøver en håndkikkert koste en formue for å gjøre nytte på jakt? Vi har sett nærmere på et noe billigere alternativ ...

D

er er ingen tvil om, at pris og kvalitet ofte henger sammen og det gjelder ikke minst i relasjon til optikk.

Det er dog mindre forståelig, hvordan denne sammenhengen helt eksakt kan komme til uttrykk. Er en kikkert som koster dobbelt så mye også dobbelt så god? Helt så enkelt er det nok ikke ...

Vi har sett nærmere på et relativ nytt kikkertmerke på det danske markedet.

Vortex er et amerikansk merke som fremstilles i Østen og priserne er i den lave enden av skalaen. Ikke desto mindre har virksomhetens beste produkter oppnådd et godt ry blandt amerikanske

AV JENS ULRIK HØGH

jegere og skyttere. Kanskje er det verdt å vurdere ... i hvert fall prøve – hvis du ikke har en formue til å oppfylle alle dine behov? Se video under!

75

Rypejakt

76 76

i Canada I det viltrike Canada er det fü som jakter ryper – mest skjer det tilfeldig under annen jakt. Utlendinger er ofte mer interessert i den tradisjonelle formen for rypejakt enn landets egne innbyggere.

TEKST OG FOTO MORTEN BREKKE

77 77

S M ÅV I LT J A K T I C A N A D A

S

jøflyet forsvinner i det fjerne mellom fjellene. Summing fra den sene høstmyggen tar over etter lyden fra flyet. Seks kamerater er endelig i Mackenziefjellene, i grenseområdene mellom Yukon og Nordvestterritoriet i Canada. Nærmeste bebodde sted ligger 400 kilometer mot syd. Nå er det ingen vei tilbake, enn å følge elven mot målet eller å bli hentet igjen med sjøflyet, samme vei de kom inn.

En tre ukers høstlig villmarksopplevelse med kanoer starter ved vannet på høysletta inne blant fjellene, 1300 meter over havet.

En enslig elgokse midt ute på et lite vann, var det første møtet med den arktiske faunaen, under innflygningen til dette avsidesliggende fjellvannet. Myrsnipa med sitt iltre skrik forsøker å skremme bort inntrengerne fra ungene sine. Mens resten av turfølget reiser teltleiren på åpninger i vidjekrattet, fristes den mest ihuga sportsfiskeren blant gutta, av de mange vakene til den arktiske harren i innsjøen. Når teltene er reist, kommer også fiskeren tilbake med flere halvkilos harr til kveldens middag.

78

Mot kvelden går solen bak de høye fjellene i vest. Sollyset svinner sakte hen, og overlater til den polare natten å sette stemningen.

Første kveld rundt leirbålet er alltid preget av mange inntrykk. Stillhet, en form for ensomhet og verdensimpulser som plutselig blir borte. Mange nye inntrykk. Kortreist villmarksmat i form av nystekt harr og rørt tyttebær. Gutta sitter til slutt mette i sine egne tanker. Men plutselig brytes stillheten av den umiskjennelige kaklingen fra en lirypestegg. Nok en rype høres, og lenger borte, enda en. Snart høres lyden av rypekakling fra alle kanter rundt teltene i villmarksleiren ved fjellvannet.

S M ÅV I LT J A K T I C A N A D A

retning. En «driver» prøver å få rypene til å ta til vingene, mens jegeren med hagla forsøker et skudd uten å ødelegge rypa fullstendig på den korte avstanden.

Mange rypekull skremmes opp i vidjekrattet og de fleste løper bare videre i buskene, men noen tar til slutt til vingene. Etter en tjue minutters jakt er middagen for et par-tre dager fremover sikret. Fire karer kommer tilbake til leiren med 11 liryper. Dette var starten på en villmarkstur i fjellheimen i grenseområdene mellom Yukon og Nordvestterritoriet i Canada. Riktignok for noen år siden, men det samme kan oppleves i dag.

Det er nok mange deltakere på villmarksekspedisjoner og storviltjegere i Alaska og RYPEPARADIS Canada som kjenner seg igjen i denne situEn liten rundtur blant buskene rundt leiren asjonen. Dette har lite med jakt å gjøre, vil åpenbarer flere ryper i løpet av noen få mange erfarne rypejegere si. Noen vil kalle minutter. Rypene lar deg komme inn på få det slakt. Sant nok, men dette er ofte de meters hold. De flyr heller ikke opp, men piler faktiske forholdene flere steder i villmarksbare fra vidjeklynge til vidjeklynge. Her treng- områdene. I slike situasjoner er matauke ofte er en ikke hagle, bare en lang klubbe eller motivet for jakta, ikke nødvendig rekreasjon et nett til å fange rypene. Dette er villmarka eller jakt på det sportslige planet. i arktiske Canada. Her er det langt mellom Hvis du derimot planlegger en ren rypejakt rypejegerne og rypene er nærmest tamme.

De er overhodet ikke vant til å bli jaktet på. Et sjeldent gode i en verden hvor lite er konstant eller varer særlig lenge over tid.

Neste dag planlegges en liten rypejakt mot kvelden. Med de enorme mengdene av lirype denne høysletta kan oppdrive, er det nesten merkelig at ikke rypejakt er mer organisert enn hva som er tilfelle i Canada.

Det samme gjentar seg neste kveld, som kvelden før. Solen går bak fjellene og rypene starter sin kveldskonsert. Gutta gjør klar til matauke i dette fantastiske rypeparadiset.

Utfordringen i denne nye jaktsituasjonen blant de nesten tamme rypene blir å lete frem de største fuglene og å få dem på vingene. To jaktlag starter ut fra leiren i hver sin 79

S M ÅV I LT J A K T I C A N A D A

til Canada, kan du nok sfinne områder i fjellene med utfordringer som vil gi en litt mer spennende og krevende jakt enn beskrevet over.

SAMME RYPER SOM HJEMME Rypene i høyereliggende fjellstrøk og polare områder av Canada og Alaska er stort sett identiske med våre hjemlige fjell- og liryper.

Utseende- og størrelsesmessig er det omtrent ingen forskjell. Når det gjelder adferd skiller de seg vesentlig fra de skandinaviske. Mangelen på frykt for mennesket er det første en vil registrere. Om dette skyldes fraværet av jakt alene skal være usagt.

I tillegg til li- og fjellrype har Alaska og Canada en tredje rypeart – hvithalerypa (Whitetailed Ptarmigan - Lagopus leucura.). Denne 80 80

S M ÅV I LT J A K T I C A N A D A

underarten er noe mer sjelden, og har tilpasset seg et mer ekstremt klima i 2000 – 3000 meters høyde. Hvithalerype er mindre enn de andre underartene (totalvekt opp mot 400500 gram) og har som navnet antyder, ikke de karakteristiske svarte halefjærene vinterstid.

for å minske risikoen for tap av skadeskutte fugler. Men foreløpig har ikke dette ennå helt slått an blant kanadiske jegere.

Viltmyndighetene i Canada har for mange år siden innført såkalte «bag-limits», en uttaksbegrensning for alt småvilt som felles. Du kan kun felle ti ryper av hver art per dag og IKKE ORGANISERT JAKT være i besittelse av 30 ryper innen samme Organisert småviltjakt er omtrent ikke-eksis- art. Det er et lite antall sammenlignet med de terende i Yukon og Nordvestterritoriet i den enorme rypemengdene som forekommer når form vi er vant til i Norge. Rypejakt med hund det er toppår for rype. Etter endt jakt kan du er dessuten et nesten ukjent begrep i det alene, med tre rypearter i tre forskjellige høynordlige Canada. Nær større byer som Ancho- denivåer på samme fjell, lovlig kunne være rage og Fairbanks i nabostaten Alaska i USA er i besittelse av hele 9o ryper! Lite sannsynlig dette derimot litt mer utbredt enn i Canada. at du klarer det i praksis, men teorien er der Viltmyndighetene i Nord-Canada har faktisk ihvertfall. oppfordret jegere til å begynne å trene hund Viltlovene i Canada er strenge og det er til jakt, også for gledens skyld – men mest påbudt å bringe alt høstet viltkjøtt ut av vill81 81

S M ÅV I LT J A K T I C A N A D A

marka. Dette er selvsagt for oss i Skandinavia hvor hele dyret benyttes. Denne regelen er i hovedsak myntet på storviltjakt og troféjakt.

Kan du selv ikke fortære kjøttet, må du gi det bort. Stammerådet i mange små indianersamfunn tar gjerne i mot viltkjøtt for å dele ut i landsbyen. Mange eldresentre og sykehjem tar også gladelig i mot viltkjøtt. All omsetning av viltkjøtt er derimot forbudt, for å hindre spekulasjon og kommersialisering av viltressursene i nordområdene.

I følge biolog Howard Tracey ved Renewable Recources (viltforvaltningskontoret) i Yukons hovedstad Whitehorse felles det ikke mer enn mellom 1000 og 3000 ryper hvert år.

Med en befolkning på 35 000 mennesker i et område som er over halvannen gang så stort som Norge, blir dette å regne som et minimalt uttak i forhold til det totale og ukjente antallet ryper i territoriet.

En del av uttaket av disse rypene skjer i forbindelse med storviltjakt på elg, grizzly og caribou (villrein) i Yukon. Storviltartenes bio-

82

top er ofte sammenfallende med både lirypas og fjellrypas om høsten. Når storviltjegeren har fylt storviltkvoten, bruker han gjerne ventetiden før flytransporten kommer, til å fiske eller å jakte ryper og jerpe. En kjærkommen forandring av kostholdet i leiren.

I Yukon finnes det fremdeles cirka 750 mennesker som direkte eller indirekte livnærer seg av pelsfangst. Noen av pelsjegerne og de få indianerne som fremdeles lever på den gamle, tradisjonelle måten deler av året, er avhengig av blant annet rypa som et supplement i kostholdet. Flere av pelsjaktområdene ligger i avsidesliggende områder, hvor flytransport av mat og forsyninger er dyrt og vanskelig. Både avskytning ved jakt og rypefangst i snarer benyttes.

Dette er erfarne folk som bruker villmarka og de vet hvor viktig det er å kjenne adferdsmønsteret til rypa ved snarefangsten.

Favorittmetoden til mange er å lage et flettet nettverk av kvister med noen få smale åpninger på rypetråkkene, hvor snarene av

S M ÅV I LT J A K T I C A N A D A

messingtråder settes. Fuglene presser seg gjennom snaren og fanges. En annen teknikk som brukes er å benytte seg av måten rypa drar føttene etter seg i den løse snøen. En scene med flere snareløkker legges flatt oppå snøen rundt tykninger med vidjekratt hvor man forventer at rypa går etter føde.

MANGEÅRIG FORSKNING Viltbiologene i Yukon har i flere år hatt gående et forsknings- og registreringsprosjekt omkring lirypa. I motsetning til norske rypeprosjekter har forskningen i Yukon hovedsakelig konsentrert seg om de meget gåtefulle og kraftige svingningene i bestanden hvert niende til tiende år.

Tidlig hver vår, når rypa er mest territorial og lettest å registrere, han man besøkt fire hovedområder i Yukon med ski, truger og med stående fuglehunder. Det samme to kvadratkilometer store området er blitt gjennomsøkt ved linjetaksering hvert år, gjennom en årrekke. Det lengste prosjektet har pågått

i hele 30 år. Forskerne har foretatt både visuelle tellinger og radiomerking av ryper for videre registreringer fra fly. Fargemerking for senere observasjoner er også foretatt.

I løpet av de siste 30 årene har det vært toppår for ryper rundt 1985, i årene 1996-97 og sist i 2006-07. Det forventes igjen en ny topp om et par års tid. Det har også vært store variasjoner i toppene fra område til område. Fjellområdene i det vestlige Yukon og i kystfjellene ut mot Alaska og Stillehavet har vist seg å produsere den høyeste bestandstettheten. Her er det både mildere klima og mer nedbør.

Forskningen i Yukon har dreid seg lite om hvor stor innflytelse jakt har hatt på den totale bestanden. Dette har kun skjedd i områdene rundt Whitehorse der størstedelen av befolkningen bor. Departementet for fornybare ressurser har også planer om å sette i gang forsknings- og telleprosjekter på de andre rypeartene og de tre underartene av jerpe i Yukon.

83

S M ÅV I LT J A K T I C A N A D A

Gode rypeområder finnes i store deler av Yukon. De mektige Mackenziefjellene i det østlige Yukon og vestlige Nordvestterritoriet er et fantastisk område, like stort som hele Sør-Norge til sammen. Fjell- og tundraområdene langs Demster Highway i det nordlige Yukon har også historisk sett hatt en god bestand. Det samme gjelder fjellområdene nær Carcross helt sørvest i territoriet, samt fjellene sør for Whitehorse. Resultatet av jakta vil stå i forhold til planlegging og anstrengelsene underveis. Både utbyttet av fugl og minnerike opplevelser i en nesten uberørt villmark kan bli meget store når en flokk på over hundre ryper kan fly opp foran deg.

Det er det kanskje lenge siden du opplevde på fjellet i Norge eller andre steder i Skandinavia?

SMÅVILTJAKT I YUKON: Yukon har tre underarter av rype (Ptarmigan) og tre underarter av jerpe (Grouse - hele fem underarter i Nord-Amerika). Spruce Grouse / Granjerpe ligner litt på jerpa i Skandinavia, men den nord-amerikanske er litt større. Tiur og orrfugl finnes ikke i Nord-Amerika.

84

De tre underartene av rype er: lirype (Willow Ptarmigan) og fjellrype (Rock Ptarmigan) som i Skandinavia – samt hvithalerype (White-tailed Ptarmigan). Den er litt mindre enn de andre og lever høyt opp på snaufjellet.

Jakttider: Lirype (Lagopus lagopus): 01.09 – 15.03 Fjellrype (Lagopus muta): 01.09 – 15.03 Hvithalerype (Lagopus leucura): 01.09 – 15.03 Daglig kvote (bag limit) er på 10 ryper av hver art og du har ikke lov til å være i besittelse av fler enn 30 ryper totalt av hver art.

Småviltjaktkort for hele Yukon-territoriet kan kjøpes på viltkontoret og i flere sports-/ våpenbutikker. Småviltjaktkortet for utlendinger (Non-resident Alien) koster $ 20.00 CAN og gjelder for et helt år. Skal du jakte ender og gjess må du kjøpe et annen jaktlisens på postkontoret.

Her finner du hele jaktreglementet i Yukon som en PDF: http://www.env.gov.yk.ca/hunting-fishing-trapping/documents/hunting_ regs_15-16.pdf

S M ÅV I LT J A K T I C A N A D A

SLIK REISER DU: Du kommer enklest til Canada ved å benytte rutefly via London, Frankfurt eller Reykjavik.

Til Whitehorse, som er hovedstaden i Yukonterritoriet, reiser du enten med SAS/Air Canada eller IcelandAir til Calgary/Edmonton eller Vancouver sydvest i Canada. Videre nordover til Whitehorse med et av de flyselskapene som trafikker disse strekningene. Eller du kan reise direkte fra Frankfurt, med det tyske flyselskapet Condor Air – til Whitehorse. Da slipper du å bytte fly mer enn en gang på turen. Regn med å måtte betale cirka 13 000 – 14 000 kroner t/r – litt avhengig av når på året du reiser.

Til Nordvestterritoriet reiser du via Edmonton/Calgary i provinsen Alberta og videre til Yellowknife, hovedstaden i det store Nordvestterritoriet. Fra Yellowknife kan du fly

videre til Norman Wells langs den mektige Mackenziefloden.

Både fra Yellowknife/Norman Wells og fra Whitehorse/andre småsteder i Yukon må du regne med å leie transport med et sjøfly for å bringe deg inn i de beste og avsidesliggende jaktområdene i fjellene. Husk at du må finne et vann som ligger over 1250 – 1350 meter over havet for å finne de mest produktive rypeområdene. Skoggrensen syd i Yukon (områdene rundt Whitehorse på samme breddegrad som Oslo) ligger på rundt 1350 meter pluss/ minus.

Klikk på lenken under – da kommer du til Google-satelittkart over Mackenziefjellene mellom Yukon og Nordvestterritoriet i Canada: https://www.google. no/maps/@64.3152657,133.7784631,276816m/data=!3m1!1e3 85

PREDATORJA

86

AKT: minken

Å jakte mink er en fin måte å forene det nyttige og det interessante. Minken gjør blant annet stor skade på sjøfugl i skjærgården.

Det er vel verdt å bruke tid og krefter på disse predatorene. Samtidig er det også litt utfordrende å jakte på dem.

T E K S T O G F O T O B E A R P L A Y. S E

87 87

JAKT PÅ VILLMINK

M

ink kan jaktes på forskjellige måter.

Fellefangst er både interessant og effektivt, men til tross for at jeg har noen minkfeller ute, så foretrekker jeg å jakte mink med hund. Jeg ser på det som en av de mest interessante og produktive jaktformene. Du er ikke lenger en passiv deltaker som ved bruk av feller, men deltar aktiv med hunden for å få en mer effektiv jakt. Det er det jeg liker ved denne jaktformen.

Minkjakt med hund kan deles inn i to ulike faser: 1. Du må først få hunden til å finne minken, markere.

2. Deretter må du få minken til å eksponere seg i eller utenfor hiet eller fra vegetasjonen den gjemmer seg i.

Jeg har forsøkt å jakte mink med mange ulike hundetyper og vil nok si at de fleste hunder liker å jakte på mink. Da jeg alltid har hatt tilgang til hunder som spets, støvere og terriere, så har dette vært mitt valg. For eksempel ville også mange av våre stående fuglehunder gjort en god jobb her. Når jeg jakter på øyer i skjærgården, så foretrekker jeg å jakte med to hunder: en hund som er trang i søket og en hund som søker litt bredere. Dette for å optimere søket på øya.

I løpet av jakta forsøker jeg å ha kontroll på hvor hunden som søker bredt har gått, slik at jeg kan styre den trangsøkende hunden i det usøkte terrenget.

I april 2014 skulle jeg endelig kunne få jakte mink igjen. Jeg hadde funnet noen dager som passet for oss alle, min samboer og en kamerat. Jeg har jaktet på øyene i den ytre skjærgården utenfor Stockholm mange år tidligere. Men i den senere tid har det alltid kommet noe i veien, som for eksempel jakt på gaupe. Vi kunne nå konstatere at det var nesten ti år siden vi jaktet der sist. Men nå skulle vi altså tilbake.

Taxibåten hentet meg, min samboer Maria 88 88

og Robert – som også skulle være ansvarlig for jakta under vårt besøk. Dessuten var det også noen personer på båten, som skulle ut til en større bebodd øy i den ytre skjærgården.

Vi hadde med oss fem hunder. To foxterriere: Ina og Ida. En smålandsstøver: Mimmi.

En finnspets: Barr og en plotthund: Hello Kitty. Vi stuet utstyr og hunder om bord i taxibåten og snart så vi bryggen på Värmdö forsvinne i det fjerne. Øyene vi skulle til, lå i den ytre skjærgården med små holmer og øyer som kunne være en kilometer på tvers. Antall øyer sies å være rundt 365, men jeg hadde aldri telt dem. Det var i hvert fall mange nok å ta av.

Oppsynsmannen Gösta, som også ble med, hadde med seg foxterrieren sin Ösa, og den ble også en del av jaktteamet. Når sant skal sies, så var det bare mine terrierere som visste hva en mink var. De andre var helt uprøvde kort. Men jeg regnet med at de større hundene ville forstå sammenhengen når de først kom i gang.

På øya Hemön, som er den eneste av øyene med bebyggelse, ble det en rask avlessing av folk før vi fortsatte. Den første dagen var planen å ta med samtlige av de uerfarne hundene i en lånt båt og gi dem en hurtig introduksjon til jakt på mink. Vi forsøkte oss på den første øya, men ingen av hundene markerte noe som helst.

På vei til neste øy, dukket en tanke opp i hodet mitt - om noen av de uerfarne hundene i det hele tatt visste hva vi egentlig var på jakt etter. Jeg så at min smålandstøver Mimmi var litt motvillig til å gå tilbake til båten, etter det første drevet. Vi tok derfor et nytt drev, men måtte snart se å komme oss videre til neste øy. Her var det heller ikke noe å finne, selv om øya så ut til å være fin nok til mink.

Over mot neste øy, håpet jeg at vi ville få

JAKT PÅ VILLMINK

89 89

JAKT PÅ VILLMINK

like fint vær resten av tiden vi skulle være her. På neste øy satte vi i land alle hundene.

Energien lyste ut av øynene deres og mitt håp tentes for alvor. Plutselig ble det et virvar av hunder og full los.

En mink ga fra seg en lyd som låt som et langt pip og slapp en duft fra luktkjertlene, og da visste vi at det var nå det gjaldt. Først forsøkte minken å lure seg unna hundene i einer-vegetasjonen. Deretter satte den kursen mot det beskyttende vannet, og her ble 90 90

vår første døde mink en realitet – avlivet med et perfekt haglskudd. Nå så det ut som om alle hundene hadde forstått hvor spennende jakt på mink kunne være.

Når hundene endelig hadde glemt den døde minken, så fortsatte jakta på den samme øya og hundene fant ytterligere en mink. Nå var vi i gang på ordentlig.

De påfølgende dagene fordelte vi hundene, slik at vi skulle ha uthvilte hunder hele tiden. Frem til torsdagen merkes det likevel

JAKT PÅ VILLMINK

at hundene begynte å bli litt slitne, tross hviledager. Men vakkert vær og lite vind gjorde reisen og jakta til en suksess. På torsdag ettermiddag kunne vi telle opp 17 mink.

Fredag morgen kom med så bra vær at det gjorde meg vondt at taxibåten skulle hente oss ved 13-tiden. Jeg tenkte at nå måtte vi forsøke å få så mye ut av den tiden som var igjen til jakt. Vi søkte ut øy etter øy og sparte ikke på hundeføttene. På en av de større øyene hadde hundene forsvunnet ut av syne og

jeg fikk se en mink i strandkanten. Så forsiktig jeg kunne løftet jeg haglen og jaktas første ikke-jagde mink ble felt. Nå forsøkte mine jaktkompiser å si at vi måtte gi oss og sette kursen hjemover. Jeg hadde derimot ikke lyst til å gi meg før det var helt nødvendig.

Jeg ville gå over resten av øya og siden jeg hadde skutt en hannmink, så måtte hunnminken være der også, mente jeg. De andre kjøpte den. Tilbake ved båten, så var hunden min Mimmi borte. Noen så på klokken og jeg 91 91

JAKT PÅ VILLMINK

måtte selvfølgelig gå for å lete etter henne.

Hagla lot jeg være i båten, som et tegn på at nå var jakta over. Jeg gikk opp på et svaberg for å lytte etter hunden. Det var helt stille. Kanskje lå hun og gnagde på et kadaver av en gammel svane. Det ville ha vært en riktig så fin avslutning, tenkte jeg litt halvsurt.

Jeg fulgte strandkanten mot solen og mine venner i båten fulgte meg ute på sjøen, for å plukke meg opp når jeg fant Mimmi. Da jeg kom over en topp syntes jeg at jeg hørte et bjeff fra Mimmi, og jeg så henne 50 meter

92

foran meg i strandkanten. Hun stod og kikket opp i et tre og da jeg var 40 meter unna så jeg en mink som slapp seg rett ned i vannet.

- Haglen min, ja helvete – den lå jo i båten.

Jeg ropte på de andre i båten og da de skjønte hva som har skjedd, kom de seg inn til stranden. Med haglen i hånden løp jeg etter Mimmi og fant henne ved noen steiner i vannkanten. Resten av hundene kom også.

Minken følte presset og benyttet første anledning til å stikke av langsetter stranden.

Jeg kom til å tenke på pistolen og trakk av et skudd mot minken – da jeg følte det var

JAKT PÅ VILLMINK

sikkert nok til et skudd på nært hold.

En bom, så klart!

Minken forsvant nå innover på øya. Alle hundene fulgte etter og de fant minken igjen i en myr og markerte godt på stedet. Jeg fulgte etter som en villmann, med hagle, brekkjern og lommelykt – for at ingen skulle få anledning til å foreslå å returnere til vår øy og taxibåten – som ville komme om to timer.

Jeg fulgte nysgjerrig etter hundene, slo og raslet med brekkjernet. Plutselig så jeg på hundene, at nå stakk minken igjen. Raskt sprang jeg opp på en stein med riflen klar.

Minken løp inn blant einerbuskene, men jeg så den ikke. Men hundene fulgte etter, akkurat som en rev som jakter mus i høyt gress.

Plutselig for minken som et lyn over en hellestein bare tre meter fra meg, før den forsvant inn i et nytt buskas. Jeg tok en sjanse og brente av et skudd der den burde være.

Et hvin avslørte et treff og et halvt sekund senere var terriereren og finsk-spetsen der og hentet ut den døde minken. Etter en lang pust i bakken, så sa jeg at nå kan vi dra tilbake med båten.

93 93

JAKT PÅ VILLMINK

Mitt standard-utstyr for minkjakt er: - En pistol, for å skyte minken på kort hold – før den flykter videre. 22-kaliber kort holder lenge. (Det kan være vanskelig å benytte en salongrifle i trange passasjer).

- En lommelykt er nødvendig og en kjenner seg naken uten.

- Et brekkjern brukes for å flytte på stein samt å lage mye lyd, som gjør minken veldig urolig. Da flykter den ofte videre.

- Et par hansker. Ofte nyttig for ikke å bli flådd på hendene av de mange steinene i 94

JAKT PÅ VILLMINK

fjæra.

- I båten pleier jeg ofte å ha spade og spett.

Der jeg får anledning til det har også med en bensindreven løvblåse. Den er utrolig effektiv for å få ut minken, hvis den forsvinner ned i et hull i en steinrøys.

- Men det funker også forholdsvis bra å hive en bøtte med vann ned i hullet.

95

Fransk kjøttgr

Boeuf bou 96 96

ryte

urguignon Hvis du har litt god tid en helg, og vil at du, familien eller gode venner skal smake noe godt? Da skal du lage en matrett som er nesten umulig å uttale, Boeuf bourguignon. Grytens hemmelighet er at kjøttet skal koke langsomt i rødvin, som gjør den smakfull og veldig mør.

T E K S T O G F OTO W W W. K A R N I V O R . S E

97 97

FRANSK KJØTTGRYTE

98 98

FRANSK KJØTTGRYTE

BOEUF BOURGUIGNON er en rik kjøttgryte som også kalles burgundisk gryte.

Rødvin, bacon, hvitløk og shampinjong bidrar til denne kjøttgrytens gode smak pg fylde.

Du trenger: 600 gram benfritt oksekjøtt, f.eks bog eller høyrygg Smør eller rapsolje 1 teskje salt 1/5 teskje svart pepper 1 1⁄2 matsje hvetemel 1 matskje tomatpuré 3 laubærblad 1 teskje timian 2 dl rødvin 2 1⁄2 dl kjøttbuljong 100 g røkt bacon 8 biffløk 2 hvitløksfed 200 gram fersk shampinjong 99 99

FRANSK KJØTTGRYTE

Gjør som følger: Skjær kjøttet i biter. Bryn kjøttet i smør og rapsolje i en stekepanne. Legg det etter hvert over i en gryte. Krydre med salt og pepper. Rør inn mel, tomatpuré, laubærblad og timian. Hell i vin og buljong. La gryten koke under lokk i cirka 1 1/2 time. Skjær opp baconstrimlene.

Skrell og skjær opp løken. Skrell og hakk opp hvitløken. Skjær opp soppen. Stek baconbitene, shampinjong, hvitløk og sopp i smør og rapsolje i stekpannen. Legg dette etter hvert over i gryten og la alt koke i ytterligere cirka 10 minutter. Strø gjerne litt hakket persille over gryteretten og server med kokte poteter.

Litt av bakgrunnen til gryteretten Boeuf bourguignon er en fransk oppskrift på en rik, vinkokt kjøttgryte. Matretten er fransk husmanskost og kommer opprinnelig fra regionen Bourgogne. Retten kalles også bœuf à la bourguignonne, men selv i Frankrike sier de som oftest boeuf bourguignon.

100 100

FRANSK KJØTTGRYTE

101 101

FRANSK KJØTTGRYTE

Bon appetit!

102 102

FRANSK KJØTTGRYTE

103 103

NYTT KAMERA TIL NESTE JAKTSESONG?

Et nytt jaktår med nye kameramuligheter? Minner fra gode jaktopplevelser er fint å ta frem i kalde vinterstunder. Har du bra nok kamerautstyr for neste års jaktsesong? Det er ikke alltid så lett å velge riktig kamera med så stort utvalg å velge i.

Av Morten Brekke

Til GoPro-serien får du mye ekstrautstyr slik at du kan sette kamera på riflen, på hodet og jaktutstyret.

KOMPAKTKAMERA: Panasonic Lumix TZ70 Dette nye, lille kameraet - som sklir rett i lommen, har en zoom på hele 30 ganger. Her kan du ta 10 bilder i sekundet, hvis du ønsker det og har en fantastisk bildekvalitet. Brukervennligheten er også på topp og kamera egner seg godt til reisebruk og selvfølgelig også til jakt og trofébilder. Et vinnerkamera du alltid kan ha med deg. Kamera har en brikke på 12 megapiksler. Full HD-video.

Pris kr. 3600,- www.panasonic.no 104

ACTIONKAMERA: GoPro 4 Black Edition.

Blant high-end actionkameraer ser du her det dyreste av GoPro kameraene. Kvaliteten på video begynner nå å nærme seg de tradisjonelle videokameraene på ren videokvalitet. Bildene i denne modellen har blitt skarpere, fått mindre støy og 4K oppløsningen har bra nok bildefrekvens. HD-video ut fra kamera er noe av det bedre du kan få fra et actionkamera.

Pris kr. 4895,- www.elkjop.no

Å VELGE RETT KAMERA TIL RETT BRUK

SONY A5000 systemkamera m/16-50 mm PZ objektiv Et superkompakt hybrid systemkamera (ikke speilrefleks, men med utskiftbar opptikk) med 20 megapiksler brikke. Kameraet tar overlegne kvalitetsbilder og filmer i full HD-oppløsning. Mange funksjoner.

Kan fås på Elkjøp nå til kr. 2795 - www.elkjop.no

Hvilket kamera skal jeg velge i dagens jungel av kameraer og formater?

1. Det første du må sette deg ned og tenke over - hva er det jeg har behov for? Er det et rent kamera til enkle bilder eller er jeg mer interessert i video? Eller kanskje begge deler?

2. Hvis du ønker å ta opp video og kanskje redigere dette i et eget program, så bør du gå for et dedikert videokamera.

3. Er du mest interessert i bilder (JPEG) til Facebook, fotoalbum etc, så har du mye å velge blant - som du ser et lite utvalg av i dette magasinet. Men du får hva du betaler for - se hvilke behov du har.

4. Bilder til proffbruk får du best med dedikerte speilreflekskameraer eller hybride systemkameraer, men idag er kvaliteten bra i mange kameraer på markedet - men funksjonene varierer selfvølgelig.

5. Actionkameraer er bra til det navnet tilsier: Opplevelser og hendelser der du selv er i bevegelse og vanskelig kan få gjort opptak med andre typer kameraer. Kvaliteten har blitt mye bedre de siste årene.

6. Tragisk nok for kamerafabrikantene, så har mobilkameraene nå blitt så bra at flere av dem kan måle seg med enklere kameraer på både bildekvalitet og video. Men selvfølgelig ikke på funksjoner.

105

NYTT KAMERA TIL NESTE JAKTSESONG?

KAMERA TIL VÅT BRUK Nikon Coolpix AW130 Er du på jakt etter et kamera som du kan bruke under alle forhold? Til røff jakt, i regnvær, under skikjøring og til dykking? Da trenger du ikke lete lenger. Dette kameraet duger til våt bruk og har samtidig mange nyttige funksjoner som bra bildekvalitet, lite bildestøy - selv under dårlige

og vanskelige lysforhold.

Pris kr. 2900,- www.nikon.no

RIMELIG ACTIONKAMERA MarQuant actionkamera - ta med over alt!

Hvis du er ute etter et svært rimelig actionkamera til bruk hvor du ikke er redd for å miste eller å ødelegge kameraet, så er dette produktet for deg.

Dette er et full-HD og APP-styrt (Android/iOS/ videokamera som er vanntett ned til 50 meter.

Det leveres med diverse festeutstyr. Har også 2 tommers LCD-skjerm og bilmodus.Bruker Mikro-SD kort. Batteritid 90 min. WiFi. Pris kr. 499,- hos www.jula.no (nedsatt pris).

CANONS MINSTE PROFFKAMERA Canon Powershot G7 X Skal du vil kjøpe deg et lite kamera med tilnærmet proffkvalitet, så skal du gå for dette kameraet. Det har en 24mm - 100mm objektiv med vidvinkel og en lyssterk f/1.8-2.8 blender.

Du får full-HD video, WiFi og en CMOS sensor på 20.2 megapiksel.

Koster kr. 4879,- hos www.expert.no ”Årets beste kompakt-kamera” - Lyd og Bilde 106

Å VELGE RETT KAMERA TIL RETT BRUK

”ÅRETS BESTE KAMERAMOBIL” 2015 LG G4 har blitt kåret til årets beste kameramobil av Lydogbilde.no nr. 06/11.

Ved siden av å ha et eksklusivt utseende og mange spennende funksjoner, så har denne slanke mobilen et topp kamera med en linse som har markedets største lysinnslipp. Det betyr at du kan få bedre bilder i mørke omgivelser og ved portrettfotografering.

Fås hos Elkjøp til kr. 5500 - www.elkjop.no

DIGITALT SPEILREFLEKSKAMERA Nikon D3300 med hele 24,1 megapiksel CMOS sensor DX-format Hvis du sverger til et tradisjonelt speilreflekskamera, så er dette et prisgunstig altenativ som leveres med en 18-105 mm VR objektiv - f/3.5-5.6 Kameraet har en meget god bildekvalitet og filmer i full-HD. Ellers så har det en optisk søker og en 11 punkts autofokus og ISO 12800.

Fås til kr. 5499,- hos www.expert.no

KOMPAKTKAMERA: Nikon Coolpix L31 Black Trenger du et lite kompaktkameraet til generell bruk så kommer dette med 16 megapiksler, 5 ganger zoom og flere funksjoner.

Det drives av AA-batterier, som følger med og har en 2.7 tommers skjerm.

Pris kr. 599,- www.expert.no 107

FØLG OSS PÅ NETTSTEDET:

mittjaktblad.no

108 108

109 109