Håpsplassen

HÅPSPLASSEN Isegran, Fredrikstad

LAA341 Bylandskapet som sosial arena Tuva Lindskog Torjesen (5. årstrinn) & Miriam Hvale Søtvedt (5. årstrinn) Prosjektoppgaven høsten 2023 Analogt fotografi , befaring 27.10.23

Håpsplassen. LAA341 Bylandskapet som sosial arena. Miriam Søtvedt & Tuva Torjesen

LYKKEBERG

HÅPSPLASSEN

BYDALEN

FREDRIKSTAD RÅDHUS

ST. CROIX

BANKBRYGGA FREDRIKSTAD DOMKIRKE FREDRIKSTAD STASJON KIRKEPARKEN

Håpets katedral

BELLEVUE

Isegran Fartøyvern BJØLSTADFJELLET

CICIGNON SKOLE CICIGNON

KRÅKERØY

NYGÅRDSBRYGGA

KONTEKST Velkommen til Isegran! Isegran er en øy lokalisert i Fredrikstad, helt sørøst i landet.

Fredrikstad ligger i skjæringspunktet mellom hav og elv. Glomma har sitt utløp i Fredrikstad og deler seg i Østerelva og Vesterelva (Johansen, 1999, s.3). Disse møtes hvor den grønne øya Isegran ligger og øya er bygget opp som en sandbank. En kanal skiller Isegran fra Kråkerøy i vest. Øya er omkring 80 dekar og har historisk betydning som en del av gamle Fredrikstad festningsverk.

1

TOLLBODPLASSEN

FØNIXBRYGGA

DAGENS SITUASJON

Vesterelva

SMERTU

CICIGNON FERGELEIE

FREDRIKSTAD BIBLIOTEK

Østerelva

CICIGNONBRYGGA

GLOMMA GAMLEBYEN SOLLIHEIMEN

ISEGRAN

ØSTRE FREDRIKSTAD KIRKE

Håpsplassen. LAA341 Bylandskapet som sosial arena. Miriam Søtvedt & Tuva Torjesen

Kråkerøy

Isegran Fartøyvern AS Verksted og lagringshaller for reparasjon og restaurering av klassiske båter og seilfartøy.

Trelund Lund av ortrær og bjørketrær

Rorbuer Privateide sjøhus for lagring av båtutstyr og for opphold.

Håpets katedral Et livssynsåpent kunst- og miljøprosjekt

Isegran fergeleie Tidligere fergeleie for Fredrikstads byferge, i dag brukt som brygge.

Midlertidig platting Festlokale/lagring

DAGENS SITUASJON: HÅPSPLASSEN OG BÅTBYGGING 2

Verksted, Håpets katedral

Håpsplassen. LAA341 Bylandskapet som sosial arena. Miriam Søtvedt & Tuva Torjesen

Hva er Håpets katedral?

Ved Fredrikstads historiske øy Isegran flyter det i dag et egenartet signalbygg. På en pram av 46 fururøtter, med et tak av gjenvunnet plast og av tradisjonsrike byggekonstruksjoner, står det praktfulle og fargerike bygget Håpets Katedral. Selve katedralens komposisjon har en tydelig historisk forankring i båtbyggeskikken og norsk byggetradisjon med prammen som skal symbolisere spant i skroget, og katedralen som en type stavlaft med inspirasjon

Håpets katedral, 2023.

fra de norske stavkirkene (Nilsen, 2022). Det 14 meter høye trebygget er et møtepunkt mellom mennesker i alle aldre, nasjonaliteter og trosretninger. Timesvis med frivillig innsats og dugnadsånd har gitt Håpets katedral en egen sjel og skapt en tydelig identitet blant de frivillige (Håpets katedral, 2021).

Hvor kom ideen fra?

Med et sterkt engasjement rundt bærekraft, startet Håpets

Håpets katedral, 2023

Katedral som en visjon inspirert av lyngheiene, rullesteiner og svaberg i og omkring Fredrikstad. Plast og søppel på avveie står i fare for å ødelegge landskapsverdier, natur og viktige økosystemer. Katedralen står i dag som et tydelig budskap til holdningsendring og er et bevis på hvordan vi innovativt kan gjenvinne det vi har forkastet om til noe vakkert - gjennom samarbeid og håp.

Håpets katedral, 2023.

Hvilke aktiviteter skjer på plassen?

Katedralen står åpent for alle livssyn og inviterer til flerreligiøse ritualer og seremonier. Det har blitt arrangert alt fra dåp, bryllup, meditasjon og yoga til verksted, mestringsgledekurs, konserter og festivaler. Dugnaden i seg selv er også en sterk aktivitet på stedet, og omhandler både dugnadsbyggingen, men også det rundt i form av mobiliseringen, matlagingen og praten rundt kaffekoppen.

Hva tar vi med oss inn i prosjektet?

Vi har bemerket oss den unike og sterke dugnadsånden fra de frivillige håpsbyggerne. Dette kunstprosjektet hadde ikke blitt realisert om det ikke var for pågangsviljen og trofastheten til de som har engasjert seg. For oss har dette vært en stor inspirasjon til hvordan vi har ønsket å prosjektere Håpsplas-

HÅPETS KATEDRAL Håpets katedral, 2023.

3

sen. Vårt ønske har vært å designe et sted de frivillige selv kan bygge og hvor mennesker kan samles.

ANALYSER Overordna analyser av dagens situasjon

Analogt fotografi , befaring 27.10.23

Håpsplassen. LAA341 Bylandskapet som sosial arena. Miriam Søtvedt & Tuva Torjesen

ETYMOLOGI En ordhistorie av stedsnavnene i tilknytning Isegran og området rundt. Det er fortellinger om navnenes opprinnelse, avstamning og betydningshistorie (Hovdhaugen, 2023).

5

Håpsplassen. LAA341 Bylandskapet som sosial arena. Miriam Søtvedt & Tuva Torjesen

ØYAS UTVIKLING OVER TID Den vesle øya Isegran beretter om en rik historie som kan skimtes i landskapet og strekker seg århundrer tilbake. Fra middelalderen har øya vært vitne til at både soldater, sjømenn, båtbyggere og konger har satt sine spor her. På slutten av 1200-tallet befestet jarlen Alv Erlingsson, Mindre-Alv, sin borg på øya (Johansen, 1999, s. 4). Fra sin borg kommanderte han skuter ut i sjøkrigføring. I dag bærer øyas hovedvei navnet hans. Som et ytre forsvar spilte Isegran en rolle i å sikre grensen til Sverige, som en del av Fredrikstad festning. Den har blitt stående som et varig minnesmerke og har dominert øya frem til i dag.

Befestningen begynte i 1654 og fortsatte som et militært anlegg til 1807, operativt til den svenske invasjonen i 1814. Selv om festningen ble lagt ned i 1903, holdt Mineforsvaret til her fram til 1930-årene.

Etter at Fredrikstad kommune overtok som eiere av øya i 1961 har det blitt utført en rekke restaureringsarbeider. I nyere tid er Isegran, tradisjon tro, et senter for bruk, bygging, oppbevaring, oppussing og restaurering av trebåter, skip og skuter.

1952 På dette tidspunktet har øya en mer organisk form. Kanalen som skiller isegran fra Kråkerøy er smal og naturlik. Brua over er plassert noen meter lengre nord. Andre og flere bygg er plassert i en rekke langs Mindre Alvs vei. Halvøya er også naturlig vegetert. Det som senere blir en park i vest har på dette tidspunktet bruk som åker.

Halvøyas form

Glomma Åker

Isegran

Norge i bilder, 2023

1998 Reiser man noen tiår frem i tid, vil man se at øya har en strammere form. Kanalen har blitt kanalisert og fått en rett form. Flere av byggene er borte og har blitt erstattet av et større verkstedbygg.

Halvøya har blitt utvidet, fått en strammere form og er omtrent helt vegetert. Åkeren i vest har blitt omgjort til park for gjennomfart.

Glomma Park

Isegran

Norge i bilder, 2023

2017 Videre til nyere tid har den grønne halvøya blitt tatt over av grå grusflater. Båtbyggingsog retaureringsvirksomheten dominerer området. Halvøya er innrammet av bryggekanter og båter. Smertu fergeleie har blitt etablert.

Smertu fergelei

Glomma Park

Isegran

Norge i bilder, 2023

6

Håpsplassen. LAA341 Bylandskapet som sosial arena. Miriam Søtvedt & Tuva Torjesen

DAGENS SITUASJON

SONEINNDELING Prosjektområdet skal deles mellom to hovedbrukergrupper. Den ene gruppen er båtbyggerne. Gruppen trenger områder til å oppbevare båter, ha plass til kjøretøy og verksteder. Den andre gruppen er de som tilhører Håpets katedral, her kalt håpsbyggerne. Gruppen trenger steder å samles, både inne og ute, verksteder og arealer til å utføre arrangementer og dugnad.

De to sonene overlapper hverandre, noe som resulterer i hybridsoner som skal brukes av begge grupper og hvor hensyn må vises til begge parter. Sonene er konstruert etter observert bruk. Kommunen eier øya, med unntak av bryggene i vest. Ut ifra denne informasjonsinnhentningen har vi avgrenset prosjektområdet til det som ses i analysen.

ISEGRAN FERGELEIE Brygge

Rorbuer Verksted

Slipp HÅPETS KATEDRAL

BÅTBYGGERNES SONE

Sone for båtbyggene tilknyttet Isegran Fartøyvern AS

ISEGRAN FARTØYVERN AS HYBRIDSONE

Felles overlappssone for begge grupper

Mindre Alvs vei

HÅPSBYGGERNES SONE

Sone for de frivillige og besøkende av Håpsplassen og Håpets katedral

PROSJEKTAVGRENSNING TOMTEGRENSE 1 TOMTEGRENSE 2 7

Galeistranda

Håpsplassen. LAA341 Bylandskapet som sosial arena. Miriam Søtvedt & Tuva Torjesen

DAGENS SITUASJON

TILGJENGELIGHET Isegran ligger noen hundre meter fra sentrumskjernen og har elva som barriere.

Likevel er øya en populær destinasjon og lett tilgjengelig for dem som ønsker å utforske den. Øya er tilgjengelig til fots fra blant annet sentrum. Spaserturen langs vannkanten tilbyr innblikk i bylivet og utsikt over elverommet. For å krysse elven benytter man seg av Kråkerøybrua, før ferden fortsetter langs vannkanten. For togreisende har Fredrikstad stasjon en sentral plassering i byen. Man kan herfra enten vandre langs elvekanten til Kråkerøybrua, eller benytte seg av fergetilbudet. Fergeturen til Isegran ender på Smertu fergeleie, hvor veien til selve øya er kort. Man kan ta ferge hit fra både sentrumsog Gressvikområdet, samt fra Gamlebyen og Cicignon. Fra diverse busstopp har man også mulighet til å vandre til Isegran til fots.

FREDRIKSTAD SENTRUM

St. Croixhuset busstopp

St. Croixundergangen busstopp

Dromkirken busstopp FREDRIKSTAD TOGSTASJON

KRÅKERØYBRUA

CICIGNON FERGELEIE

GAMLEBYEN FERGELEIE

FERGESTOPP FERGERUTE TOGSTASJON & BUSSTOPP GANGLINJER

8

SMERTU FERGELEIE

HÅPSPLASSEN

Håpsplassen. LAA341 Bylandskapet som sosial arena. Miriam Søtvedt & Tuva Torjesen

DAGENS SITUASJON

TURSTIER

Isegran står som et fengslende fristed for både turister og turgåere, og tilbyr et mangfoldig utvalg av opplevelser og aktiviteter. Det er blitt valgt en hovedrunde på øya med flere avstikkere. Etter å ha krysset broen til Isegran kan besøkende svinge til venstre for å oppdage Håpskatedral og det maritime kulturlandskapet. Langs vannkanten vil man oppdage flere utkikkspunkter over elverommet mellom Gamlebyen og sentrum.

Ved øyas nordøstlige ende vil man oppdage Empirehuset dets fargerike renessansehage.

Herfra vil man også kunne skimte det gamle møllehjulet. Videre fører runden til Isegran fort, hvor en hevet festningsmur står som et minne av tårnet som en gang stod her. Vandrende ned fra festningsmuren vil man bli møtt av en romslig plen med spredte klynger av store trær og rammet inn i sørøst av en rolig strandlinje.

SMERTU FERGELEIE HISTORISK MØLLEHJUL

TIDLIGERE ISEGRAN FERGELEIE ISEGRAN BRYGGE

RENESSANSEHAGE ISEGRANHUSET

HÅPETS KATEDRAL

ISEGRAN FARTØYVERN AS

TÅRNET ISEGRAN FORT MAGASINET KAFÈ

NØKLEDYPET GRESSPLEN HOVEDTURRUTE TURAVSTIKKERE FERGERUTE NY RUTE

FERGESTOPP

9

GALEISTRANDA ISEGRANBUKTA

Håpsplassen. LAA341 Bylandskapet som sosial arena. Miriam Søtvedt & Tuva Torjesen

DAGENS SITUASJON

AKTIVITETER Gjennom året skjer det flere arrangementer på øya, og det historiske stedet kommer til live gjennom små og store aktiviteter.

Analysen skiller mellom arrangementer, og kulturelle og historiske aktiviteter. Det største arrangementet er Idyllfestivalen, som arrangeres hver sommer. Her blir hele Isegran forvandlet til et livlig sentrum for musikk, dans og fellesskap. Håpets katedral er også en viktig kjerne for aktivitet på øya. Det maritime miljøet arrangerer blant annet regatta og Tall Ship Races. Magasinet kafé tilbyr festlokaler som kan romme arrangementer av flere slag. Under kulturelle og historiske aktiviteter kan man benytte seg av guidede turer av fortet og få mer innsikt i historien. 1700-tallets historie viser seg gjennom Empirehuset og den renessanseinspirerte hagen.

REGATTA TALL SHIP RACES

EMPIREHUSET

HÅPETS KATEDRAL

Bryllup, dåp, verksted, kurs, marked og markering.

ISEGRAN FORT MAGASINET CAFE

Festlokaler, julebord, seminarer, markeder.

IDYLLFESTIVALEN

Konserter, matboder, konkurranser.

ARRANGEMENTER

KULTURELLE & HISTORISKE PUNKTER

10

TÅRNET

PROSESS Veien fram mot prosjektoppgaven

Håpets katedral, 2023.

Håpsplassen. LAA341 Bylandskapet som sosial arena. Miriam Søtvedt & Tuva Torjesen

PROSESS

Fysisk arbeidsmodell fra nordsør-perspektiv.

En fremstilling av den helhetlige tilnærmingen, fra innledende befaring til detaljert prosjektering.

Fysisk modellbygging: visualisere romlige forhold, høyder og designelementer.

Fysisk arbeidsmodell fra

Bilder fra befaring.

nordsør-perspektiv.

Fysisk arbeidsmodell fra nordsør-perspektiv.

Første befaring i september: førsteinntrykk av stedet på sensommer.

1

2

3

4

Overgang til mer detaljert prosjektering: høyder, dimensjoner, konstruksjoner, materialvalg.

Andre befaringsrunde i oktober: mer detaljert registrering, samtaler med nøkkelpersoner, visualisering av dimensjoner, og undersøkelse av materialer på stedet.

Digital modell: konkrete mål og høyder, terrengtilpasning.

Bilder fra befaring.

12

SkecthUp-modell av den slyngende broen fra sørlig perspektiv.

Hele SkecthUp-modell fra nordøst til sørvest.

Håpsplassen. LAA341 Bylandskapet som sosial arena. Miriam Søtvedt & Tuva Torjesen

PROSJEKTERING Beskrivelse av prosjektplan og delplaner

Håpets katedral, 2023.

Håpsplassen. LAA341 Bylandskapet som sosial arena. Miriam Søtvedt & Tuva Torjesen

Dette realiseres gjennom konseptet VISJON Skape et helhetlig og bærekraftig design som harmonerer med stedets særegne atmosfære og byggetradisjon.

I TRÅD MED STEDETS ÅND

HVA Vi søker å skape et sted som bevarer og forsterker den unike karakteren til Håpets Katedral. Dette innebærer å utforme området med en stedegen materialbruk. Målet er å gi plassen en autentisk atmosfære som harmonerer med stedets historie.

HVOROFR Området trenger nye oppholdsområder og forbedret tilgjengelighet til vannet og plassen. En ny og innbydende inngang er også ønskelig, sammen med flere faste fellesaktiviteter på plassen. Vi ser også verdien av å gjenskape den opprinnelige vegetasjonen som dominerte halvøya.

HVORDAN Vi vil benytte stedegne materialer og ha et sterkt bærekraftsperspektiv.

Plassen skal forankres med faste

fellesaktiviteter og det skal tilrettelegges for sesongbaserte arrangementer. Vi vektlegger flerfunksjonelle løsninger med mobile møbler, og plassen skal derfor holdes åpen.

Plassen vil tilgjengeliggjøres gjennom en bro. Videre ønsker også å styrke tilgjengeligheten til og aktiviteten ved vannet. Nye fellesbygg skal gi mulighet for opphold innendørs. Vi tar sikte på å gi helhet til det grønne miljøet ved å implementere trær, hage og en skjermende våtmark.

Konseptuell fremstilling av konseptet ”I tråd med stedets ånd” .

14

Håpsplassen. LAA341 Bylandskapet som sosial arena. Miriam Søtvedt & Tuva Torjesen

Glomma

PROSJEKTPLAN Prosjektet består av fem delområder; de vandrende trærene, den slyngende broa, håpshagen, plassen og fugleøya, der vi også har vektlagt implementering av aktivitet i og rundt “Alvvika”. I prosjekteringen har vi satt fokus på stedegent materialbruk, opplevelseskvaliteter og romdannelse, som vi videre ønsker å presentere gjennom tilhørende grep. Delområdene vil presenteres i mer detaljerte utsnitt i en mindre målestokk.

Brygge Rorbuer

Delplan 5

Badstue Felleshus

Fugleøya

+1

Verksted

OVERORDNEDE GREP

Håpsplassen +1 +1

Våtmark

Håpshagen

Trappeamfi +0.9

Håpets katedral

Aktivitet i vannkanten

Nye bevegelseslinjer

Legge til rette for ulike aktiviteter ved vannkanten.

Utforme nye bevegelseslinjer for bedre tilgjengelighet og flyt.

Helhetlig vegetasjon

Overganger og mellomrom

Implementere en helhetlig vegetasjonsplan for å forbedre det grønne miljøet.

Skape klare overganger og definerte mellomrom for strukturert bevegelse.

Siktlinjer Legge til rette for gode opplevelseskvaliteter.

Delplan 4

+0

Delplan 3

Bro

Alvvik

Ny verkstedshall

Hoppesteiner Vassestrand

Delplan 1

Isegran Fartøyvern AS +1

Delplan 6

Festlokale Bålplass Lager Delplan 2

Mindre Alvs vei

Vandrende trær

TEGNFORKLARING Grus

Eksisterende bygg

Eksisterende brygge

Stauder

Siv

Benk

Ny brygge

15

1m 5m

10 m

20 m

Plantekasse

Fleksibilitet Åpen plass med rom for ulik bruk.

A’

Håpsplassen. LAA341 Bylandskapet som sosial arena. Miriam Søtvedt & Tuva Torjesen

B Rorbuer

Badstue

Brygge Felleshus Oppholdssone

Fugleøya

+1

Oppholdssone Verksted

Håpsplassen Grønnsakshage +1

+1

Håpshagen

Våtmark

B’

Staudehage +0.9

Trappeamfi

+0

Håpets katedral

Ny verkstedshall

Alvvik

Bro

Hoppesteiner

Gressbakke

Vassestrand

A

Isegran Fartøyvern AS

+1

Sti 16

Bålplass

Sti

Festlokale Lager

Håpsplassen. LAA341 Bylandskapet som sosial arena. Miriam Søtvedt & Tuva Torjesen

OPPRISS A-A’

TVERS GJENNOM KATEDRALEN Fra trelunden møter den slake gressbakken vannet i det vi har gitt navnet “Alvvik”. Katedralen ligger godt i landskapet, med inngang vendt mot nord og sitt fargesprakende tak vendt mot øst og vest. Katedralen fester seg til land på høyre side av viken.

A

A’

Verksted

Bro Trelunden

17

Håpshagen Håpets katedral

Brygge Felleshus

Håpsplassen. LAA341 Bylandskapet som sosial arena. Miriam Søtvedt & Tuva Torjesen

OPPRISS B-B’

FRA BRYGGEKANT TIL RORBUER Rammet inn av elva på begge sider vises det her plassens lengde, og de rommene som dannes mellom de nye byggene og Håpshagen. Vi ønsker å videreføre plassens åpenhet og gi mulighet for fleksibel aktivitet i de ulike rommene.

B

B’

Rorbuer

Hybridsone

Håpshage

Verksted

Felleshus Båthavn

18

Badstue

Håpsplassen. LAA341 Bylandskapet som sosial arena. Miriam Søtvedt & Tuva Torjesen

INNGANG - OPPRISS C-C’ Snittlinje fra nordvest til sørøst.

Isegran Fartøyvern AS

Verkstedhall Isegran fartøyvern AS

Parkering

C

C

C’ Vandrende trær Stedegne trær i grusbelegg

Eksisterende vei Benk

Mindre Alvs vei

VANDRENDE TRÆR

C’

De “vandrende trærne” har vi valgt å implementere i eksisterende belegg for å fylle det tomrommet som i dag er en stor, åpen og grå parkeringsplass.De nye trærne vil være eik og bjørk for å samspille med de artene som allerede finnes på stedet. Vi ønsker at det skal oppleves som at vegetasjonen flyter ut på plassen, og bruke trærne som veiviser og markere overgangen til den nye Håpsplassen. Det skal bli en innbydende velkomst der de besøkende tas på en “trevandring” og ledes bort fra den tidligere inngangen. Det skal plasseres benker under enkelte av trekronene for å skape nye oppholdsområder. Ytterkanten av området skal forbli åpen i den grad at kjøretøy kan benytte arealet som parkerings- og snuplass.

1m

19

5m

10 m

15 m

Håpsplassen. LAA341 Bylandskapet som sosial arena. Miriam Søtvedt & Tuva Torjesen

DEN SLYNGENDE BROEN Fra sørvest blir man ledet inn i trelunden på en sti av treplanker, inspirert av en eksisterende sti på stedet. Stien svinger seg inn mellom trærne og man kan skimte elverommet og katedralens bakside mellom trestammene. Fra fast grunn blir stien om til en slyngende trebro som strekker seg over det stillestående vannet. Broen bryter gjennom sivet som stedvis rammer inn bropassasjen på hver side.

Vest for katedralen blir broen om til et trappeamfi som inviterer til nærhet til vannflaten og et sted å sitte.

Broen er 1,6 meter bred og bretter seg ut ved trappeamfiet og inngangen til katedralen. Dette tillater nye møteplasser og forbikjøring for rullestolbrukere. Videre gjøres broen sømløst om til inngang for katedralen. Dette arealet kan også brukes som scene. På dette punktet har man ankommet Håpsplassen. Deretter slynger broen seg videre inn i Håpshagen, hvor man får vandre blant stauder og trær, før broen møter bryggen i nord. Broen skal ikke kun fungere som en fysisk passasje, men ha sterk opplevelsesverdi med skiftende scener og stemninger. Den slyngende vandringen skal vekke følelser av ro, harmoni, forventning og tilfredshet hos vandreren, med nærhet til natur og påvente av katedralen.

+1

+1

+1.4

+1

Ny trelund

Bro

+0.9

Inngangsplattform Våtmark

+0 +0.9 +0.5 +0.1

+0.9

D’ Trappeamfi

+0

Håpets katedral

E’

Siv Bro E

Alvvik

+0.9

Gressbakke

+1

Sti

20

1m

5m

10 m

Håpsplassen. LAA341 Bylandskapet som sosial arena. Miriam Søtvedt & Tuva Torjesen

Å BYGGE BRO

BROEN - OPPRISS E-E’ På tvers av det smaleste punktet på vandringen vises den nye verkstedhallen og katedralen. Her dannes det et smalt og intimt rom. I bakgrunnen kan man skimte den skjermende vegetasjonen i nordvest. Broen skal være tilpasset tidevannet, som på sitt høyeste når opp mot 0.8 meter.

Broen skal være en enkel konstruksjon og skal kunne bygges opp av dugnadsgjengen. Med katedralen som erfaring, blir broen neppe noen sak! Broen har hovedsakelig en jevn høyde på 1 meter over vannflaten, og møter terrenget ved plassen. Broen har stedvis fall og opphøyninger som gjør den bedre terrengtilpasset og som tillater fleksibel bruk.

TRAPPEAMFI - OPPRISS D-D’ På tvers av trappeamfiet ses stegene ned mot vannflaten. Trinnene er tilpasset sittehøyde, og gir god utsikt over katedralens vestlige tak.

Taket kan ses som et maleri, med farger som strekker seg fra brunt, grått og oker, helt til de aller lyseste himmelfargene (Nilsen, 2022).

Verkstedhall Isegran fartøyvern AS Illustrasjon som viser broens opphøyning ved Håpshagen.

Høyeste tidevann + 0.88 Høyeste tidevann +0.88

D

Vannflate +0 Laveste tidevann -0.2

Våtmark

D’

E

E’

Vannflate +0 Laveste tidevann -0.2

Bro

Trappeamfi

Bro Håpets katedral

21

Håpsplassen. LAA341 Bylandskapet som sosial arena. Miriam Søtvedt & Tuva Torjesen

En levende grønn møteplass for dyr, innsekter og mennesker.

Badstue

HÅPSHAGEN

Håpshagen har sin plassering øst på halvøya. Dette er et areal som i dag består av en platting og vilkårlige oppslag av busker og planter som har slått rot over tid. Vår tanke er å skape en hage med et dyrkingsområde som er mer intimt, og et staudeområde som åpner seg mot plassen og framhever katedralens farger. Her vil vi bevare noe av den eksisterende vegetasjonen og la sivet stå urørt.

Hagen skal være en arena for læringsutbytte og mestring.

H’

I dagens situasjon ser vi lite til det landbruket som en gang var på Isegran. Vi ønsker derfor å ta tilbake tradisjonen, og danne et dyrkningsområde for å gjenskape dette.

Felleshus Brygge

+1

+1

F +1.4

Konseptuell illustrasjon avdyrkingsglede.

Grønnsaker +1

HÅPSHAGEN

F’

+0.6

H

Håpshagen skal inspirere og spre kunnskap om økologisk dyrking, bærekraftig matproduksjon, kompostering, høsting og tilberedning av egne råvarer. Området skal gi stedet en estetisk og miljømessig kvalitet, men viktigst av alt skal det være et felles prosjekt som skaper identitet på stedet.

HAGEN - OPPRISS F-F’

+0.2

Siv

Felleshus Bygg for samling

Urter

+0.6

Stauder

+0.9

Bro

F F’ Håpshagen

Plantekasser med grønnsaker og urter, samt staude bepantning 1m

22

5m

10 m

Håpsplassen. LAA341 Bylandskapet som sosial arena. Miriam Søtvedt & Tuva Torjesen

PLANTEPLAN

Spiselige vekster fra Bygdøy kongsgård sitt gartneri. Smaksmagasinet. (2017)

Hagen er delt inn i en staudehage og en dyrkningshage med grønnsaker, som kål, salat og løk, samt krydderurter. Staudehagen gir en stemningsfull atmosfære til plassen og inngangen til katedralen. Her skal det plantes prydgress, pyntekorg og kornvalmue. Dyrkningshagen har plantekasser, inspirert fra eksisterende kasser på stedet, med tråkkheller imellom. Hagen og plantevalget er inspirert av dyrkningen på Bygdøy kongsgård og permakultur. Løsmassene på stedet er av et tykt lag hav- og fjordavsetninger, som egner seg til beplantning (NGU, 2023).

GRØNNSAKSHAGEN Al

PLANTELISTE

12 LaL

100 PiS

Stauder

Al

Kode

Norsk navn

Latinsk navn

Planteavstand

CaA

Hagerørkvein

Calamagrostis x acutiflora

40 cm

CoB

Pyntekorg

Cosmos bipinnatus

30 cm

CoV

Kransvakkerøye

Coreopsis verticillata

40 cm

DeE

Hageridderspore

Delphinium elatum

60 cm

EuM

Storbladaster

Eurybia macrophylla ‘Twilight’

80 cm

PaR

Kornvalmue

Papaver rhoeas

15 cm

RuF

Glanssolhatt ‘Herbstsonne

Rudbeckia fulgida ’Goldsturm’

60 cm

StC

Sølvfjørgras

Stipa calamagrostis

30 cm

12 RaS

12 DaC

8 BrR

40 DiT

6 BrO 12 AlF

Bro

6 BrO

30 MeO

15 PaR

STAUDEHAGEN

Grønnsaker Kode

Norsk navn

30 OrV 35 ThY

4 RuF 2 EuM

Latinsk navn

Planteavstand

AlC

”Gul kepaløk

Allium cepa Hylander

25 cm

AlF

Vårløk ’Ishikura Long White’

Allium fistulosum ’Ishikura Long White’

30 cm

BeV

Rødbete ’Cylindra’

Beta vulgaris var. conditiva ’Cylindra’

30 cm

BrO

Grønnkål ’ Nero di Toscana’

Brassica oleracea

45 cm

BrR

”Kålrabi ’Friese Gele’

Brassica napus ’Friese Gele’

40 cm

DaC

Prydgulrot

Daucus carota

30 cm

DiT

Vill ruccola

Diplotaxus tenuifolia

20 cm

LaL

Romano-salat

Lactuca var. longifolia ‘Little Leprechaun’

30 cm

PiS

Sukkerert ’Nairobi’

Pisum sativum var. saccharatum ’Nairobi’

10 cm

RaS

Reddik ’French Breakfast’

Raphanus sativus ’French Breakfast’

30 cm

Urter Kode

Norsk navn

Latinsk navn

Planteavstand

FoV

Fennikel

Foeniculum vulgare

30 cm

LeO

Løpstikke

Levisticum officinalis

25 cm

MeO

Sitronmelisse

Melissa officinalis

25 cm

OrV

Bergmynte/Oregano

Oreganum vulgare

15 cm

Thy

Timian

Thymus vulgaris

20 cm

Kode

Norsk navn

Latinsk navn

Planteavstand

Al

Svartor

Alnus glutinosa

5m

Be

Bjørk

Betula pubescens

4m

9 StC

12 CoB 3 CoV

10 CoB 30 PaR

12 FoV 10 CoB 9 CaA

30 LeO

7 CoB 6 StC 8 CoV

2 DeE

Al

2 DeE 2 DeE 3 RuF

3 DeE 2 RuF

2 EuM

2 RuF

Be

3 DeE

8 CaA 40 PaR

6 CoB

4 CoV

12 CaA

Trapp

12 CoB

18 StC 45 PaR

2 EuM

Trær

23

15 AlC

20 BeV Al

Stauder fra Bygdøy kongsgård sitt gartneri.

Bygdøy kongsgård. (2023)

Trapp

Håpsplassen. LAA341 Bylandskapet som sosial arena. Miriam Søtvedt & Tuva Torjesen

PLASSEN

Hybridsone

Plassen avgrenses av de nye byggene, hagen i øst og katedralen i sør. Broen ledes bevisst inn på den åpne plassen da vi ønsker at dette skal være hovedområdet for samlinger og aktivitet.

Plasseringen av det nye verkstedet skaper en definert plass, skilt fra båtbyggerområdet for å respektere deres ønsker om mindre aktivitet her.

G’

Brygge

Felleshus

I

Oppholdssone

G

De smale passasjene langs verkstedet gir fortsatt mulighet for å bevege seg til dette området, men vi ønsker ikke å oppfordre til mye aktivitet her på dagtid. For å gi rom for forskjellige aktiviteter har vi valgt å unngå fast møblement, noe som gir plassen et fleksibelt og dynamisk preg. Dette skaper et samlingspunkt som kan tilpasses ulike behov og tillater naturlig bevegelse rundt på området.

Rorbuer

Verksted

+1

Oppholdssone Mobile møbler

Konseptuell illustrasjon fellesskap.

Håpsplassen

PASSASJE - OPPRISS G-G’

+1

Bålpanne +1

Inngangsplattform

Verksted Håpshagen

Rorbu

Håpets katedral

G

24

G’ 1m

5m

10 m

Håpsplassen. LAA341 Bylandskapet som sosial arena. Miriam Søtvedt & Tuva Torjesen

HÅPSPLASSEN: BRUK Håpsplassen skal være en dynamisk flerbruksplass for ulike aktiviteter og arrangementer. Det skal få være en åpen plass som inviterer til allsidig bruk, helt uten permanente løsninger. På denne måten optimaliseres arealet og det oppstår et levende samspill mellom katedralen og de omkringliggende byggene. Vist nedenfor er en skjematisk fremstilling av hvordan plassen kan brukes.

BRUK 1: SITTEPLASSER OG SCENE

BRUK 2: MARKED MED BODER OG OPPHOLDSSONER

BRUK 3: LÆRINGSARENA

Plassen kan bli brukt til konserter, forestillinger, religiøse seremonier og markeringer.

Plassen kan blir brukt til sesongbaserte markeder hvor man kan selge diverse håndverk eller mat.

Plassen kan bli brukt til workshops, eller som et utendørs klasserom eller verksted.

Felleshus

Verksted

Verksted

Håpets katedral

25

Felleshus

Felleshus

Verksted

Håpets katedral

Håpets katedral

Håpsplassen. LAA341 Bylandskapet som sosial arena. Miriam Søtvedt & Tuva Torjesen

VERKSTED OG FELLESHUS - OPPRISS H-H’

FELLESHUS Felleshuset er plassert overfor katedralen og vender seg ut med hovedinngangen mot plassen. Vi ønsker at dette skal være et sted hvor folk samles, deler historier og skaper minner. Felleshuset skal være utstyrt med et langbord og pizzaovn som inviterer til felles matlaging. Om vinteren gir det ly mot kulden og gjør det mulig å oppholde seg på plassen over lengre tid.

Felleshuset blir et symbol på samhold og gjensidig deling. Felleshuset skal også ha en inngang fra brygga i øst, samt en inngang fra rorbuene i vest.

Verksted

Hage

H

H’

Felleshus Brygge

VERKSTED

FELLESHUS INNENDØRS - OPPRISS I-I’

Vårt åpne verksted er designet som et allsidig rom for kreativ utfoldelse. Her vil det arrangeres ulike aktiviteter, fra konstruksjon av biekatedraler til tradisjonshåndverkskurs og skoleverksteder. Dette dynamiske rommet gir mulighet for fellesskap og læring, der lokale innbyggere og besøkende kan delta i varierte prosjekter og workshops.

I I’

Langbord Pizzaovn

26

Håpsplassen. LAA341 Bylandskapet som sosial arena. Miriam Søtvedt & Tuva Torjesen

BÆREKRAFT OG MATERIALITET Vi planlegger å unngå produksjon av nye materialer ved å ta i bruk ressurser fra båtbyggerdriften og materialer funnet på stedet. Ved å fokusere på gjenbruk, ombruk og oppsirkulering ønsker vi å redusere miljøpåvirkningen og samtidig gi stedet en autentisk følelse.

EKSISTERENDE MATERIALITET

Trestolpe med tau på brygga.

Trebenker ved trelunden.

Liten treplankesti.

Ved å velge materialer lokalt og oppmuntre til egeninnsats fra de frivillige, vil det også redusere utslippene knyttet til transport og produksjon. Dette ikke bare for å redusere den miljømessige påvirkningen, men gir også de frivillige en mulighet til å bygge opp stedet selv, skape stolthet og et sterkt eierskap til prosjektet. Ved å integrere prinsippene om sirkulær økonomi og bedre ressursbruk trekker vi direkte inn FNs bærekraftsmål som står sterkt i arbeidet med Håpets Katedral. Vi ønsker å utnytte eksisterende materialer på en bærekraftig måte, og implementere det i alt fra belegg og overganger til møblering og beplanting. Ved å ha materialer med variasjon i dimensjoner, farger og format mener vi det vil gi plassen en varme og egen identitet, slik Katedralen er et bevis på.

”Jeg kan også drømme om en verden hvor vi bruker hest og ikke biler, seilskip istedenfor fly, men det handler om å vite hvilken virkelighet vi opererer i. Samfunnet er avhengig av plast og vil være det i all overskuelig fremtid. Da må avfallet gjenbrukes og omformes til nye produkter” - Solveig Egeland

FNs bærekraftsmål relevante for prosjektet (FN, 2023).

Konseptuell illustrasjon av plast i havet.

27

Sålelementer fra båtbyggedriften.

Håpsplassen. LAA341 Bylandskapet som sosial arena. Miriam Søtvedt & Tuva Torjesen

MØBLER Vi har designet to typer benker, nemlig Tømmer’n og Samleren. I prosjektet er ikke sitteplasser kun en funksjonell nødvendighet, men også et dynamisk element designet for å imøtekomme ulike behov. Tømmer’n er en tradisjonell benk med rygglene, mens Samler’n er et mer flerfunksjonelt møbel som kan samle flere, klatres på og sittes på.

Møblene er mobile og laget for dynamiske rom. De skal møte de skiftende behovene til samlinger, workshops eller arrangementer. De skal være med å skape et interaktivt miljø.

Med fokus på bærekraft, er tanken å bruke gjenbrukte materialer fra stedet i konstruksjonen av benkene. På befaring fant vi både treplanker og stålelementer, som vist under. Benkene er designet med tanke på å bruke disse elementene, skjære dem til og sette dem sammen til et nytt produkt med en ny funksjon. Benkene symboliserer med dette også dedikasjonen til å minimere miljøpåvirkningen og fremme gjenbruk av ressurser.

Treverk på stedet

Stål på stedet

SAMLER’N TØMMER’N 28

Håpsplassen. LAA341 Bylandskapet som sosial arena. Miriam Søtvedt & Tuva Torjesen

BENKEMANUAL

STÅLDETALJER

Vi presenterer en overordnet byggehåndbok for benkene.

Stålelementene og treplanker må skjæres til mål, men tanken er at designet kan modifiseres etter materialene som er tilgjengelig eller andre behov som måtte oppstå.

TØMMER’N

29

SAMLER’N

Håpsplassen. LAA341 Bylandskapet som sosial arena. Miriam Søtvedt & Tuva Torjesen

FUGLEØYA På Isegran er det observert sårbare arter som sothøna, gulspurven og dvergdykkeren (Artsdatabanken, 2023). Dette inspirerte oss til å designe en fugleøy. Vi ser på dette som et positivt tiltak for å bevare og styrke bestanden av disse truede fuglene. Øst for halvøya er det en grunne. Her skal fugleøya bygges opp og fungerer som et naturlig habitat med trygge hekkeområder. Dette innebærer å skape varierte strukturer og skjermede områder som imiterer naturen.

Bruken av steiner og stiv danner et naturlig rom som beskytter mot vær og vind.

FUGLEØYA

Fugleøya

Ønsker å lage et habitat for sothøner, andre vannfugler.

Fugle de hadde for mye av - gjess?

1m Konseptuell illustrasjon av fugleøya.

30

5m

Håpsplassen. LAA341 Bylandskapet som sosial arena. Miriam Søtvedt & Tuva Torjesen

Siv

J’

Alvvik

Konseptuell illustrasjon av vassestranda med hoppesteiner.

AKTIVITETER I VANNKANTEN Hoppesteiner

Håpsplassen er omkranset av vann, som står som en sentral del av prosjektområdet. Det er derimot ikke anbefalt å bade på grunn av dårlig vannkvalitet forårsaket av tungmetaller. Dermed fokuserer vi på annen type kontakt og lek i og ved vannet gjennom brokonstruksjonen, vassestrand og hoppesteiner.

Hoppesteinene vil variere i synlighet i takt med tidevannet. De er inspirert av trestolpene til båtfeste.

Elementene tilbyr sanseopplevelser i teksturer, lyd og refleksjon fra vannet, samt nærhet til natur.

HOPPESTEINER - OPPRISS J-J’ Snittlinje fra strandlinjen ut på hoppesteinene.

Vassestranda

Høyeste tidevann + 0.88

J J’

J

Vannflate +0 Laveste tidevann -0.2

31

1m

5m

10 m

“Vi tror et lysende kunstverk av håp langs elva vår vil gi glede og optimisme i vintermørket.”

Håpets katedral, 2021

BELYSNING Forslag til belysningstrategi Hagen, T. (2018)

Håpsplassen. LAA341 Bylandskapet som sosial arena. Miriam Søtvedt & Tuva Torjesen

BELYSNING Belysning blir en sentral faktor for å oppmuntre til aktivitet og trygghet på kveldstid.

Ved å benytte energieffektive lyskilder, har vi valgt Selux LED pærer for å minimere lysforurensning og tilføre et varmt lyspreg.

Hovedfokuset vil bli å lyse opp broen for å fremheve dens form og synliggjøre strukturen på sivet. Symbolikken i lyset spiller en viktig rolle i vår strategi, og vi ønsker å skape en belysningsplan som bokstavelig talt ”lyser vei” til den nye plassen og katedralen. Lys representerer for oss håp, og vi ser for oss at denne plassen blir et symbol på lys i mørket.

På plassen vil varm veggbelysning bli plassert ved inngangspartiene på rorbuene, felleshuset og verkstedet. I hybridsonen introduserer vi ”Lysdans” for å trekke folk til dette området på kveldstid. Ved hjelp av gabo-projektorer lages en dynamisk “lysdans” i grusen.

Over Håpshagen foreslår vi lyslenker for å skape en lun belysning over vegetasjonen for de som ønsker å bevege seg gjennom hagen om kvelden.

Vi understreker at dette er en framtidsrettet plan, da installasjon av lys kan være kostbart.

Planen tar sikte på å være gjennomførbar over tid, og vi oppfordrer investorer til å engasjere seg i lyspærer eller elementer for å realisere denne belysningsvisjonen.

Lysmast fra Selux sin Olivo-linje. Høyde på 5 meter og stolpe i tre.

Isegran Fartøyvern AS

Lysspotter for å lyse opp trekronene.

”Atom” fra Unilamp vil bli implementert i plankene på broen.

Inspirert av Noral vegglamper med Selux LED-pærer.

33

Håpets katedral

Håpsplassen. LAA341 Bylandskapet som sosial arena. Miriam Søtvedt & Tuva Torjesen

ÅRSTID Håpsplassen er utformet med en tanke på å være funksjonell og innbydende gjennom alle årstider. Vi har skapt et miljø som tilpasser seg de skiftende forholdene, og dermed ønsker vi å tilby en unik opplevelse uavhengig av sesong

34

VINTER Her vises et forslag til å gjøre om Håpsplassen til en skøytebane og et samlingspunkt for felles skøyteglede. Foruten dette kan man benytte seg av bålplassen eller varme seg inne i felleshuset.

Håpsplassen. LAA341 Bylandskapet som sosial arena. Miriam Søtvedt & Tuva Torjesen

HØST Høsten byr på lek i regnpytter, lokale markeder med håndverk og delikatesser, og varme måltider i felleshuset.

35

Håpsplassen. LAA341 Bylandskapet som sosial arena. Miriam Søtvedt & Tuva Torjesen

LITTERATURLISTE Artsdatabanken. (2023). [Artskart] Hentet oktober 2023 fra https://artskart.artsdatabanken.no/ Ertzeid, R., H., Wivestad, K., T. (2020). Smiths kai - En urban sjøpark i Kristiansand: En dynamisk kystfront med opplevelseskvaliteter og økt biologisk mangfold.

[Masteroppgave].

Norges Miljø og Biovitenskapelige Universitet (NMBU).

Glommen Terrasse. (2023). Empirehuset og Renessansehagen på Isegran. Glommen-terrasse. https://glommen-terrasse.blag.no/bilder/40/ Håpets Katedral (2019). Brosjyre, trefoldet, engelsk. https://hapetskatedral.no/profilelementer Håpets Katedral (2020). Årsrapport 2020. https://hapetskatedral.no/profilelementer Håpets Katedral (2023). Om prosjektet. https://hapetskatedral.no/om-prosjektet Håpets katedral. (2023). Tradisjon og innovasjon. Hapetskatedral. https://hapetskatedral.no/om-prosjektet Hovdhaugen, E., Simonsen, H., G. (2023). Etymologi. I Store norske leksikon. https://snl.no/etymologi Isegran Fartøyvern. (2023). Isegran-fartoyvern. https://www.isegran-fartoyvern.no/ Isegran. (2020). Isegran. https://www.isegran.no/ Jenssen, A. H. (2019). Helsefremmende uterom i nytt lys: en utforskning av lysdesign som virkemiddel for å skape helsefremmende uterom i Tøyen-Grønland området. (Masteroppgave, Norges Miljø og Biovitenskapelige Universitet (NMBU).

Johansen, E., Lund, E., Stenseth, H., Svenden, O. Ø. (1999). De annalibus Isegrani - Hendt på Isegran 1287-1997. Universitetets Arkeologiske Stasjon Isegran.

Kjellvik, R. (2017). Om Isegran. Kråkerøy. https://www.xn--krkery-jua9m.net/hjem/sted/sted-isegran/?fbclid=IwAR1XdpXyKYPpiTpw0yvInGu-BNfDfgPGdSDqrzWtjN2aRVaD0dqsZXdKAvk Magasinet. (2023). Arrangementer. Minemagasinet. https://www.minemagasinet.no/aktiviteter Nilsen, T., T. (2022). Materialisten: Plast og tradisjon. Arkitektur N. https://www.arkitektur.no/aktuelt/teknologi/materialisten-plast-og-tradisjon/ Norge i bilder (2023). [Bildesøk Fredrikstad i flyfoto 1952,1998,2017] Hentet 15. november 2023 fra https://www.norgeibilder.no/ Norges geologiske undersøkelse. (2023). [Løsmasser] Hentet 24. november 2023 fra https://geo.ngu.no/kart/losmasse_mobil/ Norske Landskapsarkitekters Forening (NLA). (2023). Sirkulærøkonomi i landskapsarkitekturen. https://kommunikasjon.ntb.no/pressemelding/18014532/sirkulaerokonomi-i-landskapsarkitekturen?publisherId=17848296&lang=no Pernille Leivestad (2020). Urbant landbruk- en viktig del av det grønne skiftet. Fagus. https://fagus.no/urbant-landbruk-en-viktig-del-av-det-gronne-skiftet/ Regjeringen (2021). Dyrk byer og tettsteder - Nasjonal strategi for urbant landbruk (Nasjonal Strategi for Urbant Landbruk). Regjeringen. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/urbant-landbruk/id2831423/ Rotvold, M., Kjærem E. (2022). Vollebekk torg - Oslos mest bærekraftige bygulv?. Park og Anlegg (03, 2022). https://irp.cdn-website.com/c30e5fbd/files/uploaded/Artikkel%20Vollebekk%20Torg%20Park%20og%20anlegg.pdf Selux (2023) Olivio wood. Selux. https://www.selux.com/int/en/products/olivio/olivio-wood Selux. (2023). Light quality. Selux. https://www.selux.com/int/en/extended/light-quality SML Lighting (2023). Gatebelysning i Moss Sentrum. Smllighting. https://smllighting.no/portfolio/moss-gatebelysning/ Unilamp (2023). Atom 1W 350mA IP68 3000K Stål. Unilamp. https://www.unilamp.no/produkt/atom-1w-350ma-ip68-3000k-stal Zenisk (2023). Streets in Moss. Zenisk. https://zenisk.no/projects/streets-in-moss/

36

BILDER Bygdøy kongsgård. (2023) Hentet fra https://bygdokongsgard.no/gartneriet FN. (2023). FNs bærekraftsmål. Hentet fra https://www.fn.no/om-fn/fnsbaerekraftsmaal Hagen, T. (15. Januar 2018). Kveldstur i Gamlebyen og Isegran. Trondhagen. Hentet fra https://www.trondhagen.com/kveldstur-i-gamlebyen-og-isegran/ Håpets katedral. (2023). Galleri. Hentet fra https://hapetskatedral.no/galleri-2 Smaksmagasinet. (2017). Heftet fra: https://smakmagasinet.no/artikler/2017/0917/ grenselose-gronnsaker/