Stjørdalselva
Samme plass i Aunbekken under arbeidet med gjenåpningen av sideløpet.
brukes til gyting. Totalområdet er altså ikke så stort. Det var mange områder i elva som ikke hadde gyting i 2015 og det er skremmende at så store deler av elva blir stående uproduktivt. Dette er jo noe som Vitenskapelig råd for lakseforvaltning (VRL) ikke tar hensyn til i sine mål. De ser bare på totaliteten og deler den på elvearealet, men vi ser jo at det er mange områder som ikke brukes. Men Fordal mener også at det må mer kunnskap til. – I Bruhølen, som er en av de mest populære fiskeplassen i elva, står det folk hele tiden. Dette er en av de beste i elva, og likevel var det voldsomt til gytegroper som ble registrert her. Så sportsfiskerne klarer ikke å ta alt. Det er nok sammen satte forhold til at nedre deler av elva hadde så få gytegroper i fjor, påpeker han. I Stjørdalselva settes det ut 80 000 ettåringer ovenfor lakseførende del. Dette er et pålegg regulanten har fått, og det er eget klekkeri på Meråker. Tanken bak utsettet er at det er på Meråker at skaden har skjedd, og det er der all fisken skal settes ut. Det er også pålegget fra Miljødirektoratet. Men Fordal er usikker på om dette er en fornuftig forvaltning. – Jeg tror det blir satt for mye ettåringer her. Det er ikke areal til så mye fisk på dette området. Kanskje hadde 40 000 vært nok? Oppvekstområdet her oppe er sårbare, og da vi hadde konsesjonsbruddet i 2013 var det nesten ikke vann her. Kanskje burde yngelen settes i andre deler av vassdraget også, f. eks i sideelva Forra, påpeker han. Foreløpig har ikke elveeierlaget nådd fram med denne tanken. n
30
Villaksnytt Nr 2/2016
Oversiktsbilde like ovenfor samløpet mellom Stjørdalselva og Forra. Viser tydelig hvordan elva har senket seg. Det er tydelige spor etter gamle elveleier. Øverst i høyre hjørne ser vi også sideløpet ved Einang / Ingstad før det ble åpnet.
Fakta om Stjørdalselva Stjørdalselva er et viktig laksevassdrag, med årlige fangster som enkelte av de siste 30 årene har nådd 5.500 fisk. Elva er lakseførende opp til Nustadfoss i Meråker, og lakseførende strekning ligger dermed i helhet nedstrøms utløpene fra kraftverkene. Fra Nustadfoss og ned til sjøen er elva 48 km lang, og har naturlige bestander av laks og sjøørret. De to største sideelvene, Forra og Sona har begge oppgang av både laks og sjøørret, mens de mindre sideelvene Leksa, Gråelva, Mølska, Gudå og Funna primært har oppgang av sjøørret. I forbindelse med utbyggingen av kraftverkene i Meråker har det blitt gjennomført årlige undersøkelser i elva for å overvåke utviklingen i lakse- og sjøørretbestanden for å dokumentere om endringer i bestandene kunne kobles til kraftutbyggingen. Undersøkelsene har vist at artssammensetning av bunndyr er endret og tetthetene av bunndyr har økt. Samtidig er det vist at tetthetene av ungfisk er uendret eller har avtatt i øvre del av elva, mens tetthetene har økt i nedre del av elva. Det er også vist at veksten hos ungfisk har vært bedre etter enn før regulering, men samtidig trekkes energirelatert overdødelighet og lavere smoltproduksjon i øvre del av elva frem som en
reguleringseffekt. Status for fiskebestandene må også ses i lys av andre inngrep i elva enn bare vassdragsreguleringen. Spesielt er elva preget av omfattende sikringstiltak og av omfattende uttak av grus. Stjørdalselva ble høsten 2006 bonitert på strekningen fra Nustadfoss til flomålet . Boniteringen omfattet beskrivelser av vannhastighet og substrattyper, samt registreringer av gyteområder (observerte gytegroper). Elva ble deretter befart fra båt, snorkling og vading 7-8. august 2013, samt befaringer av potensielle tiltakslokaliteter fra land i løpet av august. Vi befarte elva på strekningen fra Nustadfoss og ned til Hofstadøra. Nedenfor Hofstadøra er elva flopåvirket. Vassdraget er foruten effektene av vassdragsreguleringen også preget av gruveforurensing og omfattende sikringstiltak (elveforbygginger). På lakseførende strekning (48 km) er 25-26 km av elva forbygd (sikringstiltak) på en eller begge sider. I nedre del av elva har også omfattende grusuttak satt sitt preg på elva. Trolig kan dokumentert senkning av elvebunnen på opp mot 2 m i enkelte områder tilskrives den samla effekten av omfattende forbygning/ kanalisering og grusuttak i elva . Kilde: Ferskvannsbiologen AS