Issuu on Google+


Sammendrag I Nordland er Vannområde Ranfjorden med tilhørende nedbørsfelt valgt ut som ”pilotområde”, dvs. området hvor arbeidet med gjennomføring av EUs vanndirektiv og vannforskriften startes opp. Vannområdet består både av stor industrivirksomhet, gruvedrift, aktivt jordbruk flere steder, akvakultur, store kraftutbygginger og flere vassdrag har vært infisert av lakseparasitten Gyrodactylus salaris. I tillegg finnes det mange økologisk verdifulle vannforekomster og områder av høy verneverdi i vannområdet. De viktigste påvirkningsfaktorene er hydrologiske endringer på grunn av vannkraftutbygging (endring av vannføring, vanntemperatur osv.), forurensning fra gruvedrift og industri (miljøgifter - kostholdsråd) og biologiske påvirkningsfaktorer (Gyrodactylus salaris, rømt oppdrettsfisk, fremmede fiskearter). Prosessen fram til et tiltaksprogram startet med en tiltaksanalyse. I tiltaksanalysen er det tatt utgangspunkt resultatene fra karakteriseringen og ut i fra dette er det beskrevet hvilke beskyttelsestiltak og hvilke miljøforbedrende tiltak som er nødvendige for å nå eller opprettholde miljømålene. Ved at alle tiltak innenfor hele nedbørfeltet til vannforekomstene er vurdert samtidig og etter samme kriterier, er det lagt til rette for at man velge de mest effektive tiltakene slik at målene kan nås til en lavest mulig kostnad for samfunnet. Tiltaksprogrammet gir en oversikte over vannforekomster med miljømål, aktuelle tiltak, kostnad, effekt, prioritering, hvem som har myndighet og hvem som har ansvaret for å iverksette tiltaket. Det har i stor grad vært vanskelig å beregne kostnad for tiltak. Der vi ikke har kostnadstall så er kostnaden gradert fra 1 til 3. Antatt effekt av tiltaket er også gradert fra 1 til 3. Tabell nedenfor viser antall foreslåtte tiltak innenfor påvirkningsfaktorene og antall vannforekomster disse tiltakene er foreslått. Det finnes enkelttiltak som ikke er oppsummert her. Påvirkningsfaktor Regulerte elver og innsjøer Vandringshinder for fisk Forbygninger/erosjonssikringer Forurensning fra landbruk Forurensning fra kommunale avløp Forurensning miljøgifter Forurensning grunnvann

Antall typer tiltak 8 2 1 6 3 4 10

Antall vannforekomster 88 13 10 42 5 5 9

Tabell på neste side viser antall foreslåtte nye tiltak i tiltaksprogrammet fordelt på ansvarlig sektormyndighet. Enkelte tiltak kan ha flere sektormyndigheter. Det vil fortsatt være gjeldende myndighet etter relevant regelverk som tar endelig beslutning om gjennomføring av tiltak. Forvaltningsplanen er retningsgivende fir sektormyndighetenes beslutning i enkeltsaker.

2


Sektormyndighet Fiskeridirektoratet Kystverket Mattilsynet Norges vassdrags- og energidirektorat Statens Vegvesen Kommuner Fylkesmannen Bergvesenet Direktoratet for naturforvaltning Statens forurensningtilsyn

Totalt antall nye tiltak 0 0 0 109 8 65 92 3 15 12

Det er også gjort en vurdering av virkemidler for å gjennomføre tiltakene. Noen av de viktigste virkemidlene framover vil være: Revisjon av konsesjon til vannkraftverkene Frivillige avtaler/prosjekt Eksisterende planer Eksisterende lovverk Tilskuddsordninger Det er også en mangel på virkemiddel. Fram til konsesjonene til vannkrafverkene skal revideres så er det begrenset med virkemidler for å få gjennomført tiltak i regulerte vassdrag. Ressurser både i form av personell og økonomi kommer også til å bli et manglende virkemiddel. Tiltaksprogrammet er utviklet av Fylkesmannen i Nordland i samarbeid med vannregionutvalget, vannområdegruppen og referansegruppen.

3


Innhold 1. Innledning..................................................................................................................................... 6 1.1 Bakgrunn og målsetninger ..................................................................................................... 6 1.2 Tiltaksprogram og forvaltningsplan ....................................................................................... 7 1.3 Vannområdet Ranfjorden ....................................................................................................... 9 2. Miljøtilstand og miljømål i Vannområde Ranfjorden ................................................................ 11 2.1 Vurdering av dagens miljøtilstand ....................................................................................... 11 2.1.1 Miljøpåvirkninger i delområde Nord- Rana .................................................................. 11 2.1.2 Miljøpåvirkninger i delområde Sørfjorden ................................................................... 17 2.1.3 Miljøpåvirkninger i delområde Sør- Rana .................................................................... 22 2.1.4 Miljøpåvirkninger i delområde Sjonfjorden .................................................................. 25 2.2 Miljømål ............................................................................................................................... 27 2.2.1 Standard miljømål ......................................................................................................... 27 2.2.2 Miljømål for stert modifiserte vannforekomster (SMVF)............................................. 27 2.2.3 Miljøambisjon ............................................................................................................... 28 2.2.4 Utsatte frister og mindre strenge miljømål .................................................................... 28 2.2.5 Mindre strenge miljømål ............................................................................................... 29 2.2.6 Miljømålene sett i henhold til annen lovgivning ........................................................... 29 3. Brukerinteresser og brukermål i vannområdet ........................................................................... 30 4. Tiltaksanalyse ............................................................................................................................. 37 4.1 Oversikt over gjennomførte og allerede planlagte tiltak i Vannområde Ranfjorden ........... 37 4.2 Forslag til tiltak og vurdering av effekt og kostnad ............................................................. 45 4.2.1 Overflatevann ................................................................................................................ 46 4.2.2 Grunnvann ..................................................................................................................... 75 4.3 Prioritering av tiltak ............................................................................................................. 77 5. Kostnader ................................................................................................................................... 84 5.1 Avløp .................................................................................................................................... 84 5.2 Kostnader for utbedring av erosjonssikringer ...................................................................... 84 5.4 Kostnader i tiltaksplan for Indre Ranfjorden........................................................................ 86 6. Vurdering av virkemidler for å utløse tiltak i vannområdet ....................................................... 87 6.1 Hydrologiske og morforlogiske endringer ........................................................................... 87 6.1.1 Vannkraft og konsesjoner.............................................................................................. 87 6.1.2 Frivillige avtaler ............................................................................................................ 93 6.1.3 Utbygging ...................................................................................................................... 94 4


6.1.4 Andre virkemidler ......................................................................................................... 95 6.2 Forurensning overgjødsling.................................................................................................. 95 6.2.1 Landbruk ....................................................................................................................... 95 6.2.2 Kommunale avløp ......................................................................................................... 97 6.3 Forurensning miljøgifter ...................................................................................................... 97 6.3.1 Industri .......................................................................................................................... 97 6.3.2 Gruvedrift ...................................................................................................................... 98 6.3.3 Avfall ............................................................................................................................. 98 6.4 Biologiske påvirkningsfaktorer ............................................................................................ 99 6.4.1 Lakseparasitten Gyrodactylus salaris, ........................................................................... 99 6.4.2 Lakselus og rømt oppdrettsfisk ..................................................................................... 99 6.4.3 Ballastvann .................................................................................................................. 101 6.5 Beskyttede områder ............................................................................................................ 101 6.5.1 Drikkevann .................................................................................................................. 101 6.6 Manglende virkemidler ...................................................................................................... 102 7. Om veien videre for tiltaksanalysen og foreslåtte tiltak ........................................................... 103

5


1. Innledning 1.1 Bakgrunn og målsetninger Vanndirektivet er et av EUs viktigste miljødirektiver, og er banebrytende for norsk vannforvaltning. Bakgrunnen for vanndirektivet er en forståelse av at Europas innbyggere må ta vare på sine vannressurser på en bedre måte for å unngå redusert levestandard. Videre en forståelse av at vannet er grenseløst og at vi er avhengige av samarbeid på tvers av både nasjonale og andre administrative grenser for å sikre god tilgang på rent vann. Direktivet setter som mål at det skal ivaretas eller oppnås ”god økologisk og kjemisk tilstand” i vannforekomstene. Det utarbeides nå et økologisk klassifiseringssystem som beskriver grenseverdier for ulike tilstandsklasser. Tilstandsvurderingen i det klassifiseringssystem som er gjort foreløpig baserer seg i de aller fleste tilfellene på SFT`s (Statens forurensningstilsyn) system. Dette er brukt i påvente av at det nye systemet skal bli ferdig. Der det viser seg å være teknisk umulig å oppfylle målet om ”god tilstand”, eller det vil medføre uforholdsmessig store kostnader, gir direktivet anledning til å utsette måloppnåelsen eller fastsette mindre ambisiøse miljømål. For vannforekomster som ut fra nærmere angitte kriterier er pekt ut som sterkt modifisert (SMVF), gjelder egne tilpassede miljømål. Dette er vannforekomster som har så store naturinngrep (for eksempel pga vannkraftutbygging) at miljømålet ”god økologisk tilstand” ikke med rimelighet kan nås. SMVF er ikke et unntak, men en egen kategori med egne, tilpassede økologiske miljømål, som tar hensyn til det fysiske inngrepet. Målet om god kjemisk tilstand vil fortsatt gjelde for disse vannforekomstene. I Norge er valgt å fastsette miljømål for SMVF ved å vurdere hvilke avbøtende tiltak som er realistiske å gjennomføre i hver enkelt SMVF. Den økologiske effekten av de miljøforbedrende tiltakene utgjør miljømålet ”godt økologisk potensial”.

Mål Målet med tiltaksarbeidet er å finne fram til den kombinasjonen av tiltak (” tiltakspakken ”) som mest kostnadseffektivt gjør det mulig å nå eller opprettholde miljømålene for alle vannforekomstene.

6


Tabell 1. Sammenheng mellom miljømål og tilstandsklasse

Klasse

Status miljømål

Meget god

Miljømål tilfredsstilt

God Moderat Dårlig

Tiltak nødvendig for å nå miljømål

Meget dårlig I andre vannforekomster kan det være behov for strengere miljømål enn det vanndirektivet krever. Dette kan for eksempel gjelde områder med spesielt verdifulle vannmiljø eller arter eller store brukerinteresser.

1.2 Tiltaksprogram og forvaltningsplan Tiltaksanalyse I en tiltaksanalyse tar man utgangspunkt i de resultatene man har fra karakteriseringen, det vil si inndeling i vannforekomster, vanntype, hvilke miljøproblemer som er registrert, belastninger, hvor store arealer som er berørt, eventuelt overvåkingsresultater og risikovurderinger. Den lokale tiltaksanalysen vil med utgangspunkt i den gjennomførte karakteriseringen gi en vurdering av: Miljøutfordringene i vannområdet Behovene og ønskene for bruk og beskyttelse av vannområdet Hvilke tiltak som er gjennomført, påbegynt eller planlagt Oversikt over eksisterende rettigheter og tillatelser Hvilke tiltak som trengs for å oppnå miljømålene for de ulike sektorene Hvilke kostnader som er knyttet til de enkelte tiltakene Om den samfunnsøkonomiske nytten (fordelen) av de forslåtte tiltakene står i forhold til kostnadene (ulempene) – så langt det er mulig. Tiltakene skal så langt det er mulig prioriteres ut fra kostnadseffektivitet, det vil si at de tiltakene som gir ”mest miljøforbedring per krone” skal prioriteres først. For å oppnå dette må tiltak fra 7


forskjellige samfunnssektorer utredes og vurderes ut fra felles kriterier for beregning av kostnader og effekter. Når man kjenner dagens tilstand, hvilke miljøproblemer som finnes og i grove trekk hvor påvirkningene kommer fra, bør man kartlegge hvilke brukerinteresser som påvirkes og i hvilken grad brukerinteressene påvirker hverandre. Dette er viktig for å se på hvilken praktisk betydning oppnåelsen av miljømålene vil ha for innbyggerne og andre brukere i området.

Tiltaksprogram og forvaltningsplan

Figur 1. Trinne i utarbeiding av regionalt tiltaksprogram Tiltaksprogrammet er et sammendrag og en oppsummering av tiltaksanalysen for hvert vannområde. Målet med tiltaksarbeidet er å finne fram til den kombinasjonen av tiltak (”tiltakspakken”) som mest kostnadseffektivt gjør det mulig å nå og opprettholde miljømålene for alle vannforekomstene. Det er naturlig at de rimeligste tiltakene og tiltak som gir stort potensial for miljøgevinst prioriteres først. Vannregionmyndigheten skal i samarbeid med vannregionutvalget utarbeide forvaltningsplan for vannregionen, der tiltaksprogrammet er en del av denne. Tiltaksprogrammet skal kunne leses som et eget dokument og vil være ett vedlegg til forvaltningsplanen. Forvaltningsplanen vil kun inneholde en sammenfatning av tiltaksprogrammet, og dermed er det kun sammendraget som vedtas når forvaltningsplanen er vedtas. 8


Det vil fortsatt være gjeldende myndighet etter relevant regelverk som tar endelig beslutning om gjennomføringen av tiltak.

1.3 Vannområdet Ranfjorden Vannområde Ranfjorden strekker seg fra Røssvatnet i sør til Svartisen i nord, og fra svenskegrensen i øst til øyene Tomma og Hugla i vest. Vannområdet utgjør ca. 8270 km2 og omfatter ca 15 % av vannforekomstene i Vannregion Nordland. Nedbørsfeltene til Ranaelva og Røssåga, Nordlands andre og tredje største vassdrag etter Vefsna, dekker en stor del av vannområdet. Nordre del av Ranaelvas nedbørsfelt er brepåvirket, med store vanntilførsler fra Svartisen, Norges nest største isbre. Norges nest største innsjø, Røssvatnet, drenerer ut i Ranfjorden/Sørfjorden via Røssåga. Området er, sammen med Saltenregionen, Nordlands og Norges mest grotterike region, med mye kalkholdige bergarter. Den ca. 7 mil lange Ranfjorden er den største fjorden på Helgelandskysten, og en av de fem største fjordene i Nordland. Vannområdet har stor industrivirksomhet, med blant smelteverk og gruver, samt mange store vannkraftverk. Industrien på Mo er tilknyttet større havneanlegg. Mo er et knutepunkt for landtransport (veg og jernbane) i fylket og over til Sverige. Det drives også aktivt jordbruk flere steder. Skogbruket er i hovedsak lokalisert til de store dalførene langs Ranaelva og Røssåga. I de ytre strøkene drives en del akvakultur, hovedsakelig i form av lakseoppdrett. Ved Røssvatnet og Bleikvatnet er det etter hvert bygd flere landbaserte oppdrettsanlegg for røye som har gjort dette område til et kjerneområde for denne typen oppdrett i Norge. Svartisen, grottene og Polarsirkelen er store turistmagneter. Nordland er etter Sogn og Fjordane det største vannkraftfylket i Norge, og Vannområde Ranfjorden utgjør et tyngdepunkt for vannkraftutbygging i Nordland. I tillegg til de ”gamle” og store utbyggingene er det de seinere år gitt konsesjon for bygging av flere småkraftverk i blant annet sideelver til Ranelva og Røssåga. Flere nye småkraftverk ligger inne til konsesjonsbehandling i NVE og enda flere er under planlegging. Oppdatert informasjon om lokalisering av kraftstasjoner, dammer og inntaksmagasin, vannveger og andre vassdragsinngrep finnes på nettsidene til NVE (http://atlas.nve.no). Indre deler av Ranfjorden er i dag belagt med kostholdsråd for skjell på grunn av forhøyet innhold av tjærestoffer (PAH). Rådet ble sist revurdert i mai 2005 da restriksjonsområdet ble utvidet. Det er utarbeidet en egen tiltaksplan for Indre Ranfjorden med mål om å bli kvitt kostholdsrådet.

9


Helt fram til den til den tidlige etterkrigstid, var Ranfjorden med sine sidefjorder et av de beste oppvekstområdene for sild i Nordland. Silda trakk til seg annen fisk og fjorden må i sin tid kunne betegnes som en komplett fiskefjord. I dag er fiskebestandene i fjorden i vekst og bedring. Det finnes mange økologisk verdifulle vannforekomster og områder med høy verneverdi i vannområdet. I nord ligger Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark og Saltfjellet landskapsvernområde. Andre landskapsvernområder er Glomådeltaet i Langvatnet og Favnvassdalen på østsida av Røssvatnet. I tillegg finnes en rekke naturreservat. Utfyllende informasjon om verneområdene, med blant annet kart og opplysninger om verneformål og vernebestemmelser, finnes på nettsida Miljøstatus i Nordland http://nordland.miljostatus.no/msf_themepage.aspx?m=1479. For nærmere informasjon om trua og sårbare arter og prioriterte naturtyper (eks. bekkekløfter, elvedelta, flommarkskog m.m.) vises det til Naturbasen www.naturbase.no. I Vannområde Ranfjorden er følgende vassdrag vernet mot kraftutbygging: Glomåga, Straumdalselva, Helgåga og Flostrandvassdraget. Informasjon om verna vassdrag finnes på NVE’s nettsider http://www.nve.no/modules/module_109/publisher_view_product.asp?ientityID=1142. Laks- og sjøørretbestandene i Ranaelva og Røssåga er på full fart tilbake etter rotenonbehandling mot lakseparasitten Gyrodactylus salaris i 2003-2004. Utfyllende informasjon om arbeidet som pågår for å bekjempe G. salaris i Nordland er lagt ut på Fylkesmannen i Nordlands nettsider http://www.fylkesmannen.no/hoved.aspx?m=32413. På grunn av Ranavassdragets store produksjonspotensiale, verdifulle laksestamme og gode utsikter til friskmelding, vedtok Stortinget i 2007 at Ranavassdraget og Ranfjorden skal ha status som henholdsvis nasjonalt laksevassdrag og nasjonal laksefjord. Informasjon om vassdrag med bestander av laks, sjøørret og sjørøye finnes i Lakseregisteret www.lakseregisteret.no. Vi har valgt å dele vannområdet inn i fire delområder (se kart på neste side). Hvert delområde omfatter et sjøareal avgrenset av et naturlig basseng, med tilhørende nedbørsfelt. Dokumentet ”miljøpåvirkninger og vesentlige utfordringer i Vannområde Ranfjorden gir en nærmere beskrivelse av miljøpåvirkninger i hvert enkelt delområde.

10


2. Miljøtilstand og miljømål i Vannområde Ranfjorden

2.1 Vurdering av dagens miljøtilstand 2.1.1 Miljøpåvirkninger i delområde Nord- Rana Vannforekomster i delområde Nord- Rana som står i fare for ikke å oppfylle direktivets mål, er vist på kart i figur 2. Ferskvann Ranavassdraget er det desidert største vassdraget i delområde Nord-Rana. Vassdraget er sterkt påvirket av vannkraftutbygging og har fire ”gamle” kraftverk: Langvatn, Rana, Reinforsen og Ildgruben. De tre førstnevnte er store kraftverk, mens Ildgruben kraftverk er et småkraftverk med en effekt på under 10 MW. I tillegg til disse fire ”gamle” kraftverkene er det etter hvert bygd flere nye småkraftverk og langt flere er under bygging, konsesjonsbehandling eller planlegging. Store deler av Ranavassdraget er plassert i kategori ”risiko”. Den viktigste årsaken til dette er vannkraftutbygging som gjennom bortføring/overføring og magasinering av vann påvirker vassdragsmiljøet på mange elvestrekninger og i flere innsjøer. En spesiell problemstilling er knyttet til Langvatn og Reinforsen kraftverk. Når Langvatn kraftverk kjøres for fullt renner Langvassåga ”feil” veg. Dette kan skape problemer for framtidig utvandring av laks- og sjøørretsmolt i form av feilvandring inn i Langvatnet. De nedre deler av Ranaelva ved Mo, Ranelva ved Røssvoll, samt deler av Langvassåga/Raudvassåga er betydelig påvirket av fysiske inngrep, i første rekke i form av elveforbygginger som har som formål å redusere faren for erosjon langs elva. Flere sideelver/bekker til Ranavassdraget er også til dels sterkt påvirket av fysiske inngrep. Her vil vi spesielt nevne Plura, Ytrabekken på Ytteren og Vesteråga - Ørtvatn ved Storforshei. I forbindelse med omleggingen av Nordlandsbanen i 1950 ble Pluras opprinnelige elveløp fylt igjen med stein og Plura ble ledet gjennom en fjelltunnel. Dette stoppet oppgangen av laks og sjøørret fra Ranelva. For å reetablere fiskeoppgang ble det bygd laksetrapp i 1965 som har vært ødelagt og ute av funksjon i mange år. I utløpet av Ytrabekken på Ytteren har vegkulverten (riksveg 805) gitt en oppdemmende effekt på nedre del av bekken med konsekvenser for strømhastighet, tilslamming og vannutskifting. På 70-tallet ble det i forbindelse med vegbygging foretatt sprengninger i Sagforsen ca 500 ovenfor munningen av Ytrabekken. Dette skal ha ødelagt oppvandringsmulighetene for sjøørreten. 11


På grunn av gruvevirksomhet er Vesteråga-Ørtvatn og områdene rundt sterkt påvirket av fysiske inngrep i form kanalisering, gjenfylling/bekkelukking, massedeponier, dagbrudd m.m. På grunn av gruvevirksomhet med tilhørende massedeponier og industri, er deler av Ranavassdraget påvirket av tungmetaller. Det er påvist høye konsentrasjoner av kobber i Tverråga/Raudvatnet. I tillegg kan også Vesteråga- ørtvatnet kan være påvirket av tungmetaller. Fra Storforshei og ned til munningen er trolig Ranaelva fortsatt noe påvirket av kloakk- og landbruksforurensing Ranavassdraget var inntil vassdraget ble smittet av lakseparasitten Gyrodactylus salaris (gyro) i 1975 gjennom utsetting av infiserte laksunger, et av Nordlands beste laksevassdrag. I løpet av få år førte parasitten til katastrofal nedgang og etter hvert utryddelse av laksestammen. Dette gjorde at Ranavassdraget etter hvert primært ble et sjøørretvassdrag. Sjøørretstammen i Ranavassdraget er kjent som spesielt storvokst. Før laksestammen ble helt utryddet ble stammen tatt vare på i den levende genbanken på Bjerka som drives av Statkraft. I 2003-2004 ble de lakseførende delene av Ranavassdraget, Røssågavassdraget og de andre gyro-infiserte vassdragene i Ranaregionen behandlet med rotenon. Parasitten er ikke registrert i ettertid. Under forutsetning av at resultatet av videre overvåking også blir positiv vil trolig Mattilsynet friskmelde Ranavassdraget og resten av Ranaregionen for G. salaris i 2010. Rømt oppdrettslaks ser de siste årene ikke ut til å ha vært noe stort problem i vassdragene i vannområdet Ranfjorden.. Avrenningsproblem fra veger (inkl. salting) er størst ved tettsteder og som punktforurensing ved aktuelle lokaliteter. Statens vegvesen har ingen data om omfanget av avrenning fra salting, tunnelvasking, vegfylling og veganlegg. Kisbekken på Båsmoen er sterkt påvirket og farget av utvasking fra gamle gruver og massedeponi (svovelkis). Det er sannsynlig at bekken er sterkt påvirket av tungmetallforurensing (kopper og sink). Av den grunn er Kisbekken plassert i kategorien ”risiko”. Kisbekken er også sterkt påvirket av fysiske inngrep i form av kanalisering, bekkelukking og massedeponier. Straumelva i Straumbotn. Det antas at nedre delen av elva er belastet av forurensing fra jordbruksaktivitet og at dette er en faktor som medvirker til at fjorden utenfor (Straumen) bærer preg av overgjødsling. Straumelva har en liten bestand av sjøørret som kan være negativt påvirket av avrenning fra jordbruket. På grunn av mistanke om forurensningsbelastning og manglende måledata er Straumelva plassert i kategorien ”mulig risiko”. Mobekken renner gjennom deler av Mo industripark og Mo sentrum og er sterkt påvirket av fysiske inngrep (bekkelukking, gjenfylling, kanalisering, havneområde, veger osv) på de nederste 12


2-3 km. I tillegg er Mobekken utsatt for belastning fra massedeponier og forurenset grunn. På grunn av alle belastningene er den nedre delen av Mobekken plassert i kategorien ”risiko”. Andfiskvassdraget er til dels sterkt påvirket av uttak av prosessvann til Mo Industripark, uttak av drikkevann til Mo og vannkraftutbygging (rana kraftverk, Svabo kraftverk) og er derfor plassert i kategorien ”risiko”. Statkraft tar i perioder inn vann fra Småvatnan på overføringstunnelen mellom Storakersvatn og Rana kraftverk. Dette er for å unngå overløp på dammen i utløpet av Andfiskvatn . Fiskebestandene i Andfiskvassdraget er til dels sterkt påvirket av regulering/oppdemming av innsjøene (Fisklausvatn, Småvatnan og Andfiskvatn) og av redusert vannføring på elvestrekningene mellom innsjøen. Her er det ikke stilt krav om slipp av minstevannføring. På grunn av uttaket av drikkevann har Mo Industripark i samarbeid med Rana kommune og Mattilsynet innført fiskeforbud mot fiske for allmennheten i andfiskvatn og Småvatnan. Grunneier har imidlertid fortsatt lov til å fiske. Akervatnet skal være den fremtidige hovedvannskilden for Mo og Hammeren vannverk. Denne kilden vil forsyne nærmere 20 000 mennesker når den tas i bruk. Andfiskvatn fortsatt skal være drikkevannskilde for Åga/Hauknes vannverk som forsyner 1800 personer med drikkevann og i tillegg skal fungere som reservevannskilde for Mo og Hammeren vannverk.. Endringen i bruken av vassdraget som drikkevann vil få liten betydning for uttaket av vann fra vassdraget, fordi prosessvann til industrien på Mo utgjør ca 90 % av vannuttaket. Dalselvvassdraget er sterkt påvirket av vannkraftutbygging. Nedre del av Dalselva har oppgang av laks og sjøørret, men regnes ikke for å ha egne bestander. Oppdemning av Store Akersvatn førte til at Grunnvatn ble en del av Store Akersvatn. På grunn av reguleringen er Store Akersvatn plassert i kategorien ”risiko”. Det samme gjelder Dalselva og Lille Akersvatn. Fiskebestandene i vassdraget er sterkt påvirket av vannkraftutbyggingen. Den nedre delen av Dalselva er i tillegg påvirket av fysiske inngrep som erosjonssikring/forbygging, veg, jernbane. Det antas også at de nedre deler av Dalselva er noe påvirket av avrenning fra omkringliggende jordbruksareal.

Kystvann Den indre delen av fjorden, Ranfjorden-Mo, er mest påvirket av industrivirksomhet og økt ferskvanntilførsel på grunn av kraftutbygging. Området er belagt med kostholdsråd for skjell på grunn av høye nivåer av tjærestoffer (PAH). Vannforekomsten er derfor klassifisert som ”risiko”. Arealbruken i indre deler av Ranfjorden er preget av industri. Eksisterende akvakultur er landbasert med inntak av ferskvann. Engasjyen ved Ranelvas munning er naturreservat.

13


Ytre deler, Ranfjorden-Hemneshalvøya, er klassifisert som ”risiko”. Klassifiseringen skyldes dels at den ytre avgrensningen av kostholdsrådet ikke er bekreftet ved måledata, og dels at sjøbunnen er påvirket av den store partikkelavgangen fra Rana Gruber og fra bremateriale tilført fjorden via Ranelva. Partikkeltilførselen påvirker muligheten for etablering av naturlig bunnfauna. Samtidig fører tildekking til forsegling av de historiske forurensende sedimentene og gir morfologiske endringer. Variabel ferskvannstilførsel fra Ranaelva på grunn av kraftutbygging kan også påvirke naturlig marin fauna og flora. Bunnpåvirkningen kan spores fra innerst til helt ytterst i Ranfjorden. Likeledes kan effekter av overgjødsling påvises ut til Laukhella. Hvorvidt utslippene av miljøgifter og partikler påvirker Finneidfjorden er usikkert da det mangler måledata fra denne fjorden. Finneidfjorden er av denne grunn klassifisert som ”mulig risiko”. Sveet (Straumen) er også klassifisert som ”mulig risiko”. Dette er en fjord som har en grunn terskel ut mot Ranfjorden og den kan derfor være utsatt for forurensing fra spredte avløp og landbruk.

Havneområdet i Rana (foto:havnevesenet)

14


Grunnvann Grunnvannsforekomsten Mo i Rana består av elveavsetninger, hovedsakelig langs elveløpet. Nedre del av forekomsten er antatt å være påvirket av saltvann. Det er tett bebyggelse over forekomsten, flere lokaliteter med forurenset grunn og det finnes også flere avløpsanlegg i områder. Generelt er det stor aktivitet i området og grunnvannsforekomsten er klassifisert til ”risiko”. Grunnvannsforekomsten Røssvoll består av elveavsetninger. Det er flyplass i området, veger over forekomsten og det er registrert flere lokaliteter i området med forurenset grunn. Bebyggelsen er spredt. Risikovurderingen settes til ”risiko”. Grunnvannsforekomsten Straumfors nedre består av elve- og bekkeavsetninger. Det er mye landbruksaktivitet langs elva som renner over denne grunnvannsforekomsten, som også antas å være påvirket av saltvann. Risikovurderingen settes til ”risiko”. Grunnvannsforekomsten Yttern består av elveavsetning over leire, antatt av mindre mektighet. Det er tett bebyggelse i området og grunnvannet er sannsynligvis påvirket av saltvann. Risikovurderingen settes til ”risiko”. Grunnvannsforekomsten Hjelmdal består av elve- og bekkeavsetning. Over denne forekomsten finnes det dyrka mark og det er liten bebyggelse i området. Risikovurderingen settes til ”mulig risiko”.

15


Figur 2. Delomr책de Nord- Rana 16


2.1.2 Miljøpåvirkninger i delområde Sørfjorden Vannforekomster i delområde Sørfjorden som står i fare for ikke å oppfylle direktivets mål, er vist på kart i figur 3. Ferskvann I delområde Sørfjorden står deler av Røssågavassdraget og Bjerkavassdraget i fare for ikke å oppnå god miljøtilstand innen 2015. Vi vil først gi en nærmere beskrivelse av aktuelle miljøpåvirkninger.

Røssågavassdraget er det desidert største vassdraget i delområde Sørfjorden. Nedbørsfeltet på 2100 km2 dekker ca. 90 % av landarealet. Vassdraget er sterkt påvirket av vannkraftutbygging. Tre store kraftverk er lokalisert i vassdraget: Røssåga Øvre, Røssåga Nedre og Bjerka kraftverk. I tillegg til disse tre store kraftverkene er det etter hvert gitt konsesjon for bygging av flere småkraftverk i mindre sideelver/-bekker til Røssågavassdraget og enda flere er under planlegging. Store deler av Røssågavassdraget er plassert i kategorien ”risiko”. Den viktigste årsaken til dette er vannkraftutbygging som gjennom bortføring/overføring og magasinering av vann påvirker vassdragsmiljøet på mange elvestrekninger og i flere innsjøer. De nederste 14 km av Røssåga og 12 km av Leirelva er betydelig påvirket av fysiske inngrep i og langs elvene, i første rekke i form av elveforbygginger som har som formål å redusere faren for erosjon. I tillegg har veger som krysser sidebekker i nedre del av Røssåga og i Leirelva skapt vandringsproblemer for sjøørret flere steder på grunn av høytliggende rør/kulverter. I en av de potensielt viktige gytebekkene for ørret i Røssvatnet, Tvilldalselva i Vesterbukta, er det registrert vandringsproblemer der FV 291 krysser elva nederst mot Røssvatnet. På grunn av tidligere gruvevirksomhet (Bleikvassli Gruber) med tilhørende massedeponier/flotasjonsavgang er Bleikvasselva påvirket av tungmetallforurensning (blant annet kobber, sink, kadmium og bly). Tidligere ble flotasjonsavgang deponert i slamdammen ved Lille Bleikvatn, men fra og med 1984 er Kjøkkenbukta i Store Bleikvatn brukt til dette. Undersøkelsen gjennomført av NIVA høst 2008 viste høye verdier av kobber i Langvassåga (Bleikvassåga ?). Årsaken til dette er foreløpig ukjent. Det er også påvist høye konsentrasjoner av sink i deler av Røssåga, men dette kan være naturlig. Resultatene av overvåking gjennomført av NIVA høsten 2008 indikerer en viss forbedring av forurensningssituasjonen i Røssågavassdraget de seinere år. I perioden 2005 til desember 2008 var det en unormal situasjon i og med at Bleikvatnet hadde overløp og drenerte ned Bleikvasselva. Målingene er dermed ikke representative for det som vil være situasjonen framover. Det vil derfor være behov for supplerende overvåking under en normalsituasjon uten overløp på Bleikvassdammen.

17


Røssågavassdraget var inntil vassdraget ble smittet av lakseparasitten Gyrodactylus salaris i 1975 gjennom utsetting av infiserte laksunger, et av Nordlands beste laksevassdrag. I løpet av få år førte parasitten til katastrofal nedgang og etter hvert utryddelse av laksestammen. Sjøørretstammen i Røssågavassdraget er, i likhet med i Ranavassdraget, kjent som spesielt storvokst. Før laksestammen ble helt utryddet ble stammen tatt vare på i den levende genbanken på Bjerka som drives av Statkraft. I 2003-2004 ble de lakseførende delene av Røssågavassdraget, Ranavassdraget, og de andre gyroinfiserte vassdragene i Ranaregionen behandlet med rotenon. Parasitten er ikke registrert i ettertid. Under forutsetning av at parasitten ikke registreres igjen vil trolig Mattilsynet friskmelde Røssågavassdraget og resten av Ranaregionen for G. salaris i 2010. Rømt oppdrettslaks ser de siste årene ikke ut til å være noe stort problem i Røssågavassdraget. Analyse av skjellprøver fra fiskesesongene 2006 - 2007, dvs. etter at laks utsatt fra Genbanken på Bjerka har begynt å komme tilbake til vassdraget, viser en andel på 2-3 % med rømt oppdrettslaks.. På østsida av Røssvatnet er det lokalisert tre oppdrettsanlegg for røye. I 2008 ble et av disse anleggene (Børgefjellfisk AS ved Krutvatnet) overtatt av Statkraft som ønsker å benytte anlegget til produksjon av utsettingsmateriale av innlandsørret til pålagte og eventuelle private fiskeutsettinger i kultiveringssone Rana-Hemnes. Vi har vært usikre på om og eventuelt i hvor stor grad drifta av disse anleggene belaster aktuelle elver. Dette gjelder både vannuttak og forurensning. Elvestrekningene mellom inntaket til anleggene og utløpet i Røssvatnet er derfor plassert i kategorien ”mulig risiko”. På samme måte er vi usikre på om røyeanlegget som ligger ved Bleikvatnet (Heimtun) belaster aktuell bekk. Resultatene av overvåking gjennomført av NIVA høsten 2008 indikerer liten forurensningsbelastning fra de aktuelle anleggene. Den hydrologiske belastningen på grunn av vannuttak er imidlertid ikke klarlagt. For å få avklart dette vil det være behov for ytterligere kartlegging/overvåking.

Bjerkavassdraget munner ut innerst i Sørfjorden, ca. 1,5 km øst for utløpet av Røssåga. Vassdraget er sterkt påvirket av vannkraftutbygging. Bjerka kraftverk som ligger i Leirskarddalen, har Store Målvatn som inntaksmagasin. Lenger opp i Bjerkavassdraget overføres vannet fra Kjennsvatn til Storakersvatn som er hovedmagasin for Rana kraftverk. Store deler av Bjerkavassdraget er plassert i kategorien ”risiko”. Den viktigste årsaken til dette er vannkraftutbygging som gjennom bortføring/overføring og magasinering av vann påvirker vassdragsmiljøet på flere elvestrekninger og i flere innsjøer. Tidligere hadde Bjerkavassdraget bestander av både laks og sjøørret, men i dag er laksebestanden utryddet på grunn av lakseparasitten Gyrodactylus salaris som ble påvist for første gang i vassdraget i 1980. Opprinnelig kunne laksen og sjøørreten vandre helt til Stupfossen, ca. 7 km fra sjøen. I 1914 ble det bygd kraftverk i Jakobsfossen, ca. 1,5 km fra utløpet. Dette førte til at fiskeoppgangen ble stengt av en ca. 6 m høy inntaksdam på toppen av fossen. Dammen demmer 18


opp et ca. 2 km langt inntaksbasseng. Midt på 1970-tallet ble det bygd fisketrapp i Jakobsfossen som etter hvert ble stengt på grunn av Gyrodactylus - problemet. Det gamle kraftverket er lagt ned for mange år siden. I dag er dammen ovenfor Jakobsfossen inntaksmagasin for Statkraft sitt anlegg på Bjerka. Dette anlegget fungerer som levende Genbank for de trua laksestammene i Nordland (Vefsna, Fusta, Røssåga og Ranaelva) og som kultiveringsanlegg for de pålagte ørretutsettingene til Statkraft og Helgelandskraft i Rana/Hemnes. I 2003-2004 ble de lakseførende delene av Bjerkaelva nedtrøms Jakobsfossen behandlet med rotenon som et ledd i bekjempelsen av Gyrodactylus salaris i Ranaregionen.

Kystvann Sjøområdene i delområde Sørfjorden er delt opp i 4 vannforekomster: Røssåen, Sørfjorden, Leirviken og Elsfjorden. Alle disse kan stå i fare for ikke å oppnå god miljøtilstand innen 2015. Vi vil først gi en nærmere beskrivelse av aktuelle miljøpåvirkninger.

Røssåen ligger ved utløpet av Røssåga og er en sterkt ferskvannspåvirket kystvannsforekomst. Røssåga har fått endret sin naturlige vannføring på grunn av overføringer av vann i kraftproduksjonen. Overvåkningen gjennomført av NIVA høsten 2008 viste høye verdier av en PAH forbindelse (benzo[ghi]perylen). Årsaken til de høye verdiene er ukjent. Sjøområdet mottar også mye næringssalter fra jordbruksvirksomhet langs Røssåga, samt avløp og avrenning fra bebyggelse ved Bjerka. Røssåen er betydelig påvirket av fysiske inngrep i form av Jernbane ,vei og erosjonssikringer. Røssåen er klassifisert som ”risiko”. Sørfjorden ble undersøkt gjennom overvåkningen utført av NIVA høsten 2008. Overvåkningen viste høye verdier av flere forurensende stoffer, hvorav flere er på listen over prioriterte stoffer. Årsaken til de høye verdiene er ukjent. Det nye slakteriet på Bjerka har via et nytt kommunalt avløpsanlegg utslippspunkt i Sørfjorden. På grunn av usikkerhet av omfanget og kilden til forurensningen i Sørfjorden, klassifiseres denne som ”mulig risiko”.

Leirviken og Elsfjorden ble undersøkt gjennom overvåkningen utført av NIVA høsten 2008. Overvåkningen viste høye verdier av flere forurensende stoffer, hvorav flere er på listen over prioriterte stoffer. Årsaken til de høye verdiene er ukjent. På grunn av usikkerhet av omfanget og kilden til forurensningen i Leirviken og Elsfjorden, klassifiseres disse som ”mulig risiko”.

19


Grunnvann I delområde Sørfjorden er det til sammen registrert 25 mulige grunnvannsforekomster, herav 2 som står i fare for ikke å oppnå god miljøtilstand innen 2015. De øvrige grunnvannsforekomstene ligger i områder med liten menneskelig aktivitet og antas derfor å ha tilnærmet naturtilstand. De påvirkede grunnvannsforekomstene i delområde Sørfjorden beskrives som følger:

Grunnvannsforekomsten Bleikvassli består av breelvavsetninger. Området består også av en god del torv og myr og det er usikkert hvor stor avstand det er til fjell under myrene. Det finnes en del bebyggelse i området, samt noe dyrka mark og skog. Basert på måleverdier av elva som renner gjennom området, antas grunnvannsforekomsten å være påvirket av tungmetaller fra nå nedlagte Bleikvassli Gruver. Det finnes også veier over og langs forekomsten. Klassifiseringen av denne grunnvannsforekomsten er satt til ”risiko”.

Grunnvannsforekomsten Bjerka består av elve- og bekkeavsetninger med antatt liten mektighet. Det antas å være saltvannsinntrengning. Området har tett bebyggelse. Det er registrert et kommunalt avløpsanlegg med mekanisk rensning (475 personekvivalenter). Risikovurderingen for grunnvannsforekomsten settes til ”mulig risiko”.

20


Figur 3. Delområde Sørfjorden 21


2.1.3 Miljøpåvirkninger i delområde Sør- Rana Vannforekomster i delområde Sør- Rana som står i fare for ikke å oppfylle direktivets mål, er vist på kart i figur 4. Her omtales kun ferskvann og kystvann, siden alle de registrerte grunnvannsforekomstene i delområdet er klassifisert som ”ingen risiko”. Ferskvann Holmelv-/Fagervollvassdraget er sterkt påvirket av vannkraftutbygging og har to kraftverk: Fagervollan og Sjona kraftverk. Store deler av Holmelvvassdraget er derfor plassert i kategorien ”risiko”. Den viktigste årsaken til dette er vannkraftutbygging som gjennom bortføring/overføring og magasinering av vann påvirker vassdragsmiljøet på flere elvestrekninger og i flere innsjøer. Kraftutbyggingen påvirker også Ranavassdraget og Helgågavassdraget. Trolldalselva har fått sterkt redusert vannføring ved at utløpet fra Trolldalsvatnet er stengt med demning. Tilsvarende har Østerdalselva har fått redusert vannføring ved at avløpet fra Sjuniogfemtivatnet er overført til Holmelvvassdraget i forbindelse med utbyggingen av kraftverket i Sjona. Helgågavassdraget er for øvrig vernet mot kraftutbygging. De nederste 1,6 km av Holmelva har oppgang av laks og sjøørret. På denne strekningen er elva preget av to store terskelbasseng. Mellom sjøen og nederste terskelbasseng er det bygd fisketrapp. I følge den offisielle bestandskategoriseringen (www.laksereg.no) har elva en liten bestand av sjøørret og kun sporadisk oppgang av laks. Daloselva. De nederste ca. 3 km av Daloselva er betydelig belastet av forurensing av jordbruk. På grunnlag av dette er den nederste delen av elva klassifisert til ”risiko”, mens vassdraget lengre opp er ”friskmeldt”. Daloselva har for øvrig en liten bestand sjøørret som kan vandre opp til en foss ca. 5 km fra sjøen. Sjøørretbestanden antas å være negativt påvirket av forurensingen fra jordbruksaktiviteten. I tillegg til belastningen fra jordbruket er de nederste ca. 1,5 km av Daloselva påvirket av fysiske inngrep i form av erosjonssikringer/kanalisering og manglende/ mangelfull kantvegetasjon på grunn av dyrking/beiting helt ned til elva. Bardalselva. Fra Vassdal og ned til munningen er Bardalselva omgitt av dyrka mark. Dette har ført til betydelig belastning i form av jordbruksforurensing. I tillegg til belastningen fra jordbruket er de nedre deler av Bardalselva påvirket av fysiske inngrep i form av erosjonssikringer. I flomperioder blir elva lett blakket på grunn av erosjon og utrasing av leire fra elvekanten. I dag er laksebestanden utryddet på grunn av lakseparasitten Gyrodactylus salaris som ble påvist for første gang i vassdraget i 1989. I 2003-2004 ble de lakseførende delene av Bardalselva behandlet med rotenon som ledd i bekjempelsen av Gyrodactylus salaris i Ranaregionen. Under forutsetning av at parasitten ikke registreres igjen vil trolig Mattilsynet friskmelde Bardalselva og resten av Ranaregionen for G. salaris i 2010.

22


På grunn av den dårlige statusen for laksebestanden(utryddet) og på grunn av betydelig påvirkning fra jordbruksaktivitet og erosjonssikringer er de nedre delene av Bardalselva mellom Vassdal og utløpet i sjøen plassert i kategorien ”risiko”. Neppelbergelva og Klubbelva. De nederste ca. 2 km av disse elvene er omgitt av dyrka mark og bebyggelse og trolig noe påvirket av forurensning fra jordbruket og spredte avløp. Neppelbergelva er i tillegg påvirket av fysiske inngrep i form av vandringshinder for fisk der riksveg 808 krysser elva ca 1 km ovenfor utløpet. Her renner elva gjennom et rør som har skapt et såpass stort fall nedstrøms at eventuell sjøørret ikke har mulighet til å vandre oppover elva. Det er imidlertid usikkert om det er et naturlig vandringshinder mellom riksvegen og sjøen og om elva har en egen sjøørretbestand. På grunn av usikkerhet knyttet til belastningsnivået er Neppelbergelva og Klubbelva plassert i kategorien ”mulig risiko”.

Kystvann Ranfjorden-Sandnes kan være påvirket både av miljøgifter fra indre deler av Ranfjorden og av endringer i ferskvannstilførsel fra Utskarpen. Risikovurderingen er satt til ”mulig risiko” ut fra manglende kunnskaper om området. Utskarpen har fått vesentlig endret ferskvannstilførsel gjennom bortføring av vann fra Holmelv-/ Fagervollvassdraget (overføring fra Sjonfjorden). I tillegg er det tilførsel av kloakk og jordbruksavrenning i indre deler, hovedsakelig via Daloselva. Kystvannslokaliteten Utskarpen er klassifisert som ”risiko”.

23


24

Figur 4. Delområde Sør- Rana


2.1.4 Miljøpåvirkninger i delområde Sjonfjorden Vannforekomster i delområde Sjonfjorden som står i fare for ikke å oppfylle direktivets mål, er vist på kart i figur 5. I dette kapittelet omtales kun ferskvann og kystvann, siden alle de registrerte grunnvannsforekomstene i delområde Sjonfjorden er klassifisert som ”ingen risiko”. Ferskvann I delområde Sjonfjorden er det kun de øverste ca. 3 km av Østerdalselva i Helgåvassdraget som er såpass belastet at elvestrekningen står i fare for å ikke oppnå god miljøtilstand innen 2015. Østerdalselva har fått sterkt redusert vannføring ved at Sjuniogfemtivatnet er overført til Holmelvvassdraget i forbindelse med utbyggingen av kraftverkene i Fagervollan og Sjona. Det vises her til nærmere beskrivelse av denne kraftutbyggingen i kapitlet om elver og innsjøer i delområde Sør-Rana. Kystvann Skogsleira er et tidevannspåvirket grunntvannsområde som er omkranset av dyrka mark. Påvirkningsgraden er usikker da det ikke finnes måledata fra området, men jordbruk antas å være en viktig faktor for tilstanden i denne kystvannslokaliteten. Risikovurderingen er satt til ”mulig risiko”. Overføring av vann fra Holmelv-/Fagervollvassdraget har ført til økt ferskvannstilførsel i SjonaIndre. Hvilke effekter denne økte ferskvannstilførselen har på plante- og dyreliv er usikkert og dermed er risikovurderingen satt til ”mulig risiko”.

25


26

Figur 5. Delomr책de Sjonfjorden


2.2 Miljømål Forvaltningsplanen skal omhandle miljømål for de vannforekomster i første vannområde som ikke ser ut til å nå god kjemisk og økologisk status innen 2015. Vi har to typer miljømål avhengig av om vannforekomsten er naturlig eller sterkt modifisert (SMVF). Det er satt miljømål for hver vannforekomst i tabell 6.1 til 6.25.

2.2.1 Standard miljømål Det generelle målet er at overflatevann skal ha minst god økologisk og kjemisk tilstand, mens grunnvann skal ha minst god kjemisk og kvantitativ tilstand innen 2015. Vannforekomster som har svært god eller god tilstand må beskyttes mot forringelse av tilstanden. I tillegg kommer grenseverdiene for de 33 spesifikke miljøgifter (prioriterte stoffer). For vannforekomstene er det satt mer konkrete miljømål som vil tilsvare god økologisk og kjemisk tilstand. Eksempler på dette er: Tilnærmet naturlige vandringsforhold og optimale produksjonsforhold for laks og/eller sjøørret og andre vannlevende organismer. Redusere forurensning fra jordbruksdrift. Alle prioriterte stoffer under klassegrense. Opphør av kostholdsråd

2.2.2 Miljømål for stert modifiserte vannforekomster (SMVF) Sterkt modifisert vannforekomst (SMVF): En forekomst av overflatevann som på grunn av fysiske endringer som følge av menneskelig virksomhet i vesentlig grad har endret karakter. Som oftest gjelder dette vassdrag med store vannkraftanlegg eller forbygninger, eller kystvann med havner eller fjorder med forandret ferksvannspåvirking. 61 vannforekomster i Nordland er klassifisert som SMVF. For SMVF gjelder andre miljømål enn i naturlige vannforekomster. En slik vannforekomst er så påvirket av et fysisk inngrep at miljømålet ”god økologisk tilstand” ikke med rimelighet kan oppnås. Årsaken til inngrepet skal være et samfunnsnyttig formål. Dette formålet kan ikke erstattes av alternativer som er teknisk gjennomførbare og uten forholdsmessige store kostnader, og samtidig bedre miljømessig. I Norge er der valgt å fastsette miljømål for SMVF ved å vurdere hvilke avbøtende tiltak som er realistiske å gjennomføre i hver enkelt SMVF. Den økologiske effekten av de miljøforbedrende tiltakene utgjør miljømålet ”godt økologisk potensial” (forkortet GØP), men må også oppfylle 27


”god kjemisk tilstand”. Dette fremkommer som en avveining mellom naturtilstanden for gjeldende vanntype og det som er mulig innenfor dagens utnyttelse av vannforekomsten. Avbøtende tiltak anses som realistiske som grunnlaget for GØP dersom: a) Det finnes nødvendige virkemidler (hjemmelsgrunnlag) til å gjennomføre tiltakene innen planperioden b) Tiltaket gir klare miljøforbedringer og ikke går vesentlig ut over samfunnsnyttige formål (for eksempel kraftproduksjon, flomvern, drenering, havneanlegg, skipsfart) som aktiviteten tjener c) Tiltaket ikke får vesentlig ut over miljømålet generelt Mange av vannforekomstene i Vannområde Ranfjorden er SMVF som følge av vannkraftregulering. Det miljømålet som brukes mest for SMVF og tilsvarer GØP er: Optimale produksjonsforhold for laks og/eller ørret og andre vannlevende organismer. SMVF skal fortsatt ha minst god kjemisk tilstand. Det vil si at vannforekomster som f.eks Indre Ranfjorden som er en SMVF, skal oppnå en god kjemisk tilstand.

2.2.3 Miljøambisjon I tillegg til miljømål har vi brukt noe vi kaller en miljøambisjon. Dette har blitt brukt hvor vi har en ambisjon om endring av vannføring i et regulert vassdrag. Grunnen til at dette er en miljøambisjon og ikke et miljømål, er at aktuelle vassdragskonsesjoner må være ferdig revidert før vi kan sette endret vannføring som miljømål. Fram til aktuell konsesjon er revidert og det eventuelt er fastsatt endringer i manøvreringsreglementet må derfor endret vannføring settes som en miljøambisjon og ikke som et miljømål. En vannforekomst kan dermed ha ”godt økologisk potensial” i dag, men i tillegg en miljøambisjon om endring av vannføring.

2.2.4 Utsatte frister og mindre strenge miljømål Utsatte frister Etter at miljømålet er beskrevet, skal det vurderes om de samlede kostnadene ved å gjennomføre alle realistiske tiltak som har positiv effekt på de økologiske forholdene, er uforholdsmessige høye. Hvis dette er tilfelle, kan det etter § 9 i forskriften foreslås utsettelse. Det er da snakk om utsatt frist for måloppnåelse. I henhold til forskriften så kan fristene forlenges med inntil 12 år, forutsatt at det ikke forekommer ytterligere forringelse av tilstanden i den berørte vannforekomsten og minst ett av følgende forhold gjør seg gjeldende: Forbedringene kan av tekniske årsaker ikke gjennomføres innen fristen,

28


Det ville være uforholdsmessig kostnadskrevende å gjennomføre forbedringen innen fristen, eller Det foreligger slike naturforhold at en forbedring av vannforekomsten innen fristen ikke lar seg gjennomføre. I Vannområde Ranfjorden er det 22 vannforekomster som trenger utsettelse for å nå miljømålet. Hovedårsaken til utsettelsene er manglende virkemidler, kostnadene er uforholdsmessige høye eller at det vil ta tid før effekten av tiltak er stor nok til at man når miljømålet. Manglende virkemidler er knyttet til at noen tiltak krever revisjon av konsesjon for å bli gjennomført og konsesjonen sannsynligvis ikke blir åpnet i planperioden. For de vannforekomstene hvor det er utsettelse på miljøambisjonen om endring av vannføring så skal fortsatt godt økologisk potensial oppnås innen 2015.

2.2.5 Mindre strenge miljømål Når en vannforekomst er så påvirket av menneskelig virksomhet at det er umulig eller uforholdsmessig kostnadskrevende å nå målene, kan det fastsettes mindre strenge miljømål dersom følgende vilkår er oppfylt: De miljømessige og samfunnsøkonomiske behov som denne menneskelige virksomheten tjener, ikke uten uforholdsmessige kostnader kan oppfylles på andre måter som er miljømessig vesentlig gunstigere, Det sikres en høyest mulig tilstand for overflatevann og grunnvann gitt de store påvirkningene som er til stede, og Det ikke forekommer ytterligere forringelse av tilstanden i den berørte vannforekomsten.

Mindre strenge miljømål vil ikke bli brukt i første planperiode. Dermed vil vannforekomster som faller under denne beskrivelsen få utsatt miljømål i første omgang. 2.2.6 Miljømålene sett i henhold til annen lovgivning I vassdrag der det er fastsatt strengere miljømål enn standard miljømål må de strengeste målene innfris. Eksempler kan være bestemmelser gitt i noen av Vanndirektivets datterdirektiver (for badevann, drikkevann m. v), nasjonal lov- og forskriftsverk, juridisk bindende planer etter planog bygningsloven, krav i konsesjoner eller tillatelser etter særlover (for eksempel utslippstillatelser etter forurensningsloven, klausuleringsbestemmelser for vannverk) og vedtak om vern/beskyttelse etter naturvernloven, kulturminneloven, verneplan for vassdrag eller nasjonale laksefjorder - og vassdrag. Her må også flere og andre vannrelaterte kvalitetselementer enn de som er omfattet av standard miljømål tas hensyn til.

29


3. Brukerinteresser og brukermål i vannområdet Brukerinteresser sier noen om hvordan vannet brukes i vannområdet og hvilke påvirkningsfaktorer som kan redusere bruksverdien. Det er viktig å få fram brukerinteressene for å se hvilken praktisk betydning oppnåelsen av miljømålene vil ha for innbyggerne og andre brukere i området. Dette kan være viktig som motivasjonsfaktor for å sikre gjennomføringskraft og som grunnlag for kost- nyttevurderinger. Kommuner, sektormyndigheter og medlemmer i referansegruppen ble invitert til å gi uttalelser for hva de anså som viktige brukerinteresser. Nedenfor er det gitt en oppsummering av innspillene. Hemnes kommune Tabell 2. Brukerinteresser i Hemnes kommune Bruk/kilde Virkninger Drikkevann Aktuelle kommunale vannverk: Bleikvasslia (dypvannsinntak), Korgen, Bjerka, Hemnesberget. Private: Valla og Røsså. Korgen, Bjerka og Hemnesberget har kunstige vannmagasin der det er fisk. Det er fiskeforbud, men det respekteres ikke. Dette er ikke observert som et sanitært problem. Det er også badeforbud, men det var ikke badeplasser her tidligere. Alle de tre vannverkene er enten godkjent eller i den stand som kreves ved godkjenning. Spillvann fra Alt utslipp av spillvann skjer i henhold til utslippstillatelse. Allikevel er kommunale det meldt om en del ubehag i forbindelse med utslippene i Korgen. avløpsanlegg Beitebruk Bidrar til opphoping av næringssalter i regnperioder og påvirker råvannkvaliteten for vannverkene, men rensingen takler dette. Nydyrking, planering

Nydyrking av myr i Bleikvasslia/Kongsdalen har ført til at smelte- og regnvann drenerer raskere ut i Moldåga og skaper større flommer nå enn tidligere.

Overgjødsling

I Gangvikelva har nydyrking ført til voldsom erosjon og blakking av elvevatnet i perioder. Det er uvisst om de nye bekkeløpene gror til. Det er hevet over tvil at noen gårdbrukere ikke respekterer restriksjonene for gjødsling på høsten. Dette kan blant annet ses på gjengroing i Moldåga nedstrøms fv. 331. Hvis overgjødslingen kommer under kontroll kan tiltak på eksisterende terskel og eventuelt en ny terskel gi

30


Gruvedrift, steinuttak

Annen industri Kraftutbygging, varierende vannstand

Tørrlegging

Flomsikring, erosjonssikring

31

betydelig bedre miljø i vassdraget i området. Bleikvassli Gruber: Som følge av en uønsket hendelse ble gruva oversvømt og etter det presses gruvevann opp i dagen på flere plasser. Vannet er blakket og det antas å være forurenset. Vannet er ikke undersøkt og det renner ubeskyttet ikke langt fra boligfelt med mennesker og dyr. Terskelen som deler Lille Bleikvatn lekker. Det innebærer at forurenset vann fra deponiet renner uhindret ut i Lille Bleikvatn og videre ned i Moldåga. I Lille Bleikvatn er det nå satt ut fisk. Terskelen mangler også vegetasjon, som ville vært en forsikring mot lekkasje. Det er ikke registrert brukerkonflikt. Bleikvatnet er en sterkt modifisert vannforekomst (SMVF), men en uønsket hendelse har ført til at vannstanden i tre år har vært om lag 0,5 m over HRV. Dette har virkninger på landskapet med kulturlandskap og kulturminner som ligger i denne sonen. På den annen side har kvaliteten på fisken tatt seg markert opp. En reguleringshøyde på 24 m gir den normalt svært vanskelige forhold. Som følge av den uønskete hendelsen ble det bygget en kanal som leder overløpet forbi Lille Bleikvatn. Kanalen er mangelfullt vegetert og én terskel er ikke tilstrekkelig til å holde et vannspeil i kanalen. Området mellom ny og gammel dam ved Bleikvatnet er heller ikke revegetert. Effektkjøring av kraftverk vil innebære høyere utnyttelse av vannmagasinene med raskere nedtapping. For Stormyrbassenget vil dette kunne innebære radikale endringer for naturmiljø, biomangfold, landskap, fiske og turbruk. For Bleikvatnet er det særlig grunn til bekymring for fiskebestanden som har tatt seg betydelig opp i perioden med overløp. Fiskebestanden i Kjennsvatn er også ansett for å være betydelig påvirket av vannkraftreguleringen. Nedre del av Moldåga er SMVF, men har ekstraordinær tørrlegging. Dette skyldes lekkasjer i fjellgrunnen og at elvevann lekker ned i u-tunnelen fra Øvre Røssåga kraftstasjon. Dette bidrar til å øke virkningene av overgjødsling nedstrøms fv. 331. Problemet kan kompenseres ved å tette lekkasjer. Erosjonssikringer mot vassdrag utnyttes ofte som turveg og fiskeplass. På den annen side kan biomangfoldet i kantsonen bli skadelidende og det tilføres finstoff til elva som bidrar til nedslamming og forringing av gyte-


Turbruk, rekreasjon, bading

Båtbruk

Landskap Kulturminner, forminner

Naturmiljø, biomangfold Fiske, oppdrett

og oppvekstforholdene for fisk. I tilfeller der det har vært brukskonflikt på denne bakgrunn er det etablert ordninger. Det gjelder f.eks. badeplassen på Røssåauren i forhold til jordbruk og naturvern. Disse bruksinteressene er ellers generelt negativt påvirket av SMVF. Særlig gjelder det i forbindelse med to uønskete hendelser ved Bleikvatnet og Bleikvassli Gruber. Båtbruk i SMVF forhindres og vanskeliggjøres av sterkt varierende vannstand. I Røssåga er det mindre flompåvirkning og båtbruk er enklere. Det henvises til at vannstanden i Bleikvatnet i tre år har vært 0,5 m over HRV. Ved vassdragsreguleringene for over 50 år siden var de arkeologiske undersøkelsene dårlige sammenliknet med dagens krav. Disse verdiene er sannsynligvis fortsatt delvis intakte og kan fortsatt gi verdifull informasjon. I beskjeden grad legger vernebestemmelser bånd på bruksinteresser. Det kan være en fare for at de to uønskete hendelsene ved Bleikvatn har hatt negative konsekvenser for naturmiljø og biomangfold. Det er en del brukerkonflikter som har sitt opphav i reguleringen av Røssvatnet og Tustervatnet. De er knyttet til strandsonen og opprydding i neddemt skog.

Rana kommune Tabell 3. Brukerinteresser i Rana kommune Bruk/kilde Virkninger Badevann Kystvann: Alteren / Lillealteren / Sletten (Kystvann og Slettenelvas/Busterågas utløp), Alterneset Friluftsområde / strandsone, Ånesstranda, Mjølanstranda, Hauknesodden, Klubben / Dalsgrenda. Ferskvann: Tverråga/ Revelåga / Klokkerhagen fritidspark, Rauvatnet, Plura / Lappvaet, Langvatnet øst, Rølielva / Utskarpen / kulper Drikkevann, Akersvatnet blir kommunens hovedvannkilde om noen år. Når det gjelder vannverk private anlegg så er disse spredt omkring der det er spredt bebyggelse. Denne spredte bebyggelsen har også vannforsyning, men kommunen har ikke noen samlet oversikt over hvilken type anlegg enkeltbygg har. Fiske Kystvann: Sjøørretfiske og annet fiske fra land fra tilgjengelige steder i fjorden. Bustnes, Straumkjeften og i Utskarpen er det mange "fine" steder. Det er betydelig økning i fritidsfiske og båtliv på Ranfjorden. Ferskvann: Mye fritidsfiske i vann og vassdrag. 32


Båttrafikk

Gruver/Gruvevann

Kraftutbygging

Flomsikring, forbygging Vanningsanlegg Grusuttak

Utslipp landbruk

Reetablering av laksetrappa i Reinforsen svært viktig når Ranavassdraget friskmeldes. Leia til Mo. Fire store kaianlegg i indre havn, dessuten viktige kaianlegg for næringsvirksomhet på Båsmo (Plastfabrikken), tankanlegg Vikanhaugen og Altermark gruve sin utskipningskai. Mange småbåthavner eller steder med mye båtfortøyninger: Moholmen, Hauknesodden, Ånes, Alteren, Dalselv, Kokvika, Skamdalen, Straumen, Utskarpen, Nordsjona, Sørsjona/Myklebostad, Flostrand. Naust og enkeltfortøyninger spredt utover fjorden. Båsmogruva/ Kisbekken, BNN Åga/ sjødeponi, Storforshei/ fortsatt i drift/ også nedlagte driftsområder, oppredningsverket i Vika i full drift, Raufjellet svovelkisgruve/ avrenning til Tverråvassdraget, Koksverkstomta, Mobekken, avrenning fra deponier på Mo Industripark. Ranavassdraget, Bjerka-Plura, Langvatnet, Sjona. En rekke tema for miljøforbedring er aktuell å trekke inn i forestående konsesjonsrullering. Minstevannføring, vannstandsvariasjoner, fiskeforvaltningstiltak m.m. Kommunen har fått kartlagt og utredet miljøforhold knyttet til mulig potensial for utbygging av nye småkraftverk. Flere i området Lite i Rana. Noen vanningsanlegg ved Langvatnet. Tidligere mye grusuttak i Røvassåga som nå er redusert. Grustak i nedslagsfeltet til Langvassåga, og Slettenelva/Busteråga (Altermark). Steinbrudd (kalkholdig berg) i Ytrabekkens nedslagsfelt. Se tabell 1

Leirfjord kommune Tabell 4. Brukerinteresser i Leirfjord kommune Bruk/kilde Virkninger Drikkevann Klubbelva kun drikkevann for beitedyr. Ved Neppelbergelvas begynnelse er det etablert et mindre vannreservoar for et privat vannanlegg. For øvrig kun drikkevann for beitedyr Badevann I Bardalselva er det tilrettelagt en samlingsplass for lokale arrangement. Det finne også kulper som benyttes i rimelig stor grad som badeplass. Fiske Klubbelva og Neppelbergelva er oppvekstområder for anadrom fisk (sjøørret), men det drives ingen form for fiske. Bardalselva er oppvekstområde for anadrom fisk og ble rotenonbehandlet siste gang for 2-3 år siden. Det hevdes at laksestammen er utryddet og at sjøørret har 33


overtatt vassdraget i større grad. Tidligere var det relativt mye fiske av laks. På kystvannsforekomsten Ranfjorden- Sandnes er det en relativt stor aktivitet av fritidsfiske som i hovedsak utføres av lokalbefolkningen. Var tidligere et mindre antall av kilenotfiskere i området (lokale hobbyfiskere). Disse er i stadig større grad presset ut fra sin aktivitet, på grunn av interessegrupper som ønsker at laksen helst skal beskattes på gyteplassen (elvene). Fiskecamp som er etablert i Levang har stor aktivitet av utleie av båter til fisketurister. Liten grad av yrkesfiske i dette kystområdet. Kystområdet er viktig for bosettingen i området.

Brukerinteresser i Røssågavassdraget Det er gitt innspill om problemer med kloakkanlegg og utslipp til Røssåga. Befolkningen har merket seg ille lukt og utslipp av urenset kloakk i det beste området for fisk og fiskere. Hvis Røssåga blir friskmeldt etter infiseringen av Gyrodactylus salaris og reetableringen av laksebestanden lykkes vil det bli et nytt grunnlag for naturbasert turistnæring i bygda, og dette vil generere inntekter og arbeidsplasser. Som følge av kraftregulering har forholdene endret seg mye fra den naturlige tilstanden i elva. I de sener årene hevdes det at det har blitt et problem med økt effektkjøring. Det er også bekymringer for leirras som følge av økt erosjon etter kraftregulering.

34


Laksen er tilbake i Ranaelva og Røssåga (foto: Lars Sæter) Fiskerinæring Fiskerinæringen er i likhet med befolkningen ellers avhengig av rent vann til sin næringsvirksomhet. For å kunne drive en forsvarlig fiskeproduksjon til folkemat må fiskeindustrien gjennom sin egenkontroll dokumentere at vann som blir benyttet i produksjon er rent. Bedrifter som ikke har rent vann i henhold til forskrift om vannforsyning og drikkevann må iversette tiltak for å sikre at vannkvaliteten tilfredsstiller kravene til bruk i næringsmiddelvirksomhet. I de tilfeller hvor den dårlige vannkvaliteten skyldes vannkilden, vil bedriften ikke ha mulighet til å rette opp forholdet. I verste fall må bedriften stoppe produksjon inntil vannkvaliteten er i orden. Fiskeflåten og fiskerne er også avhengig av at vannet som benyttes under rengjøring om bord og til vask av fisk er rent og tilfredsstiller kravene til vannkvalitet. Transport av levende fisk i brønnbåt, tanker eller containere skal foregå i rent vann. Sjøvanninntak til bruk under renhold om bord må plasseres og nyttes slik at det ikke tas inn vann som er forurenset slik at vannkvaliteten er skadelig for fiskevarene. Det kan ikke benyttes vann fra havnebasseng til vask av fartøy innvendig og utstyr om bord. EU har fastsatt grenseverdier for enkelte fremmedstoffer i fisk og annen mat. Dette betyr at det ikke er lov å selge fisk som har skadelige stoffer i seg, og som er tilført miljøet ved menneskelig aktivitet. 35


Vann er derfor en av de viktigste faktorene i produksjon av fisk. Krav til rent vann og matsikre produkter er stort og blir ytterligere fokusert på i fremtiden. Det er derfor viktig og blir enda viktigere i fremtiden å fokusere på rent vann. Helt fram til den tidlige etterkrigstid var Ranfjorden med sidefjorder et av de beste oppvekstområder for sild i Nordland fylke. Til tross for at området er i vekst og bedring, er fiskeriaktiviteten gått mye tilbake. I dag er den største aktiviteten knyttet til reketråling. Av annet annet fiske som garn og juksa, peker Sjonfjorden seg ut som et viktig og mye benyttet område. I forbindelse med gjennomgangen av fiskeriaktiviteten i området har Fiskeridirektoratet region Nordland fått meldinger fra fiskere om dårlig kvalitet på utpreget bunnfisk som kveite og brosme tatt i området Hemnes – Finneidfjord. Fiske er av liten betydning for kommunene i vannområdet i dag. Men for ikke så mange år tilbake i tid var området av stor betydning for fiskere og fartøy fra andre kommuner i Nordland. Det gjaldt spesielt notfiske etter sei om sommer/høst. Og fortsatt er området viktig for reketrålfartøy fra andre deler av landet. Akvakultur Oppdrett av matfisk av laks har tidligere vært begrenset av sikringssonen i Ranafjorden. Denne er nå opphevet og erstattet av nasjonal laksefjord (område innenfor en rett linje over fjorden ved Neppelen). Oversikt over akvakulturtillatelser og lokaliteter, geografisk plassering og kapasitet, kan hentes fra Fiskeridirektoratets kartverktøy (http://kart/adaptive/) og Fiskeridirektoratets akvakulturregister. Den kommersielle settefiskproduksjonen i Rana er betydelig. Den utgjør 12,5 % av settefiskproduksjonen i Nordland

36


4. Tiltaksanalyse 4.1 Oversikt over gjennomførte og allerede planlagte tiltak i Vannområde Ranfjorden En rekke tiltak er gjennom årene gjennomført for å forebygge og forbedre tilstanden i vann. I tillegg pågår det arbeid med tiltak for å forbedre tilstanden i mange vannforekomster (se tekst nedenfor og tabell 5). Oversikten kan være mangelfull. Mange av disse tiltakene er det også viktig at man fører videre i tillegg til de nye tiltakene som blir foreslått i tiltaksprogrammet. Rømt oppdrettsfisk er til stede i både sjøområdene og i vassdragene. Det vil likevel særlig være miljøtilstanden i vassdragene som blir påvirket som følge av denne faktoren. Selv om det hovedsakelig er i vassdragene vi ser effekten av rømt oppdrettsfisk så må mange av tiltakene utføres i kystvannsforekomster der kilden til rømt oppdrettsfisk ligger. Tiltakene vil likevel være rettet mot et miljømål i vassdragene. Tiltakene er ikke plassert på spesifikke vannforekomster. Det er viktig å påpeke at dette forslaget ikke er i tråd med Fiskeridirektoratets forståelse av de nasjonale føringene om biologiske påvirkningsfaktorer. Fiskeridirektoratet region Nordland har forstått føringen om at biologiske påvirkningsfaktorer i kystsonen skal holdes utenfor vanndirektivet slik at det omfatter alle aktiviteter, fra karakterisering til forvaltningsplan m/tiltaksprogram.

Av eksisterende planer og prosjekt med tiltak i første vannområde har vi oversikt over følgende: Avløpsplaner Bedre fiske i regulerte vassdrag i Nordland (Regulantprosjektet) o Samarbeidsprosjekt i årene 1998- 2004 mellom vassdragsregulantene i fylket og Fylkesmannen i Nordland. Formålet med prosjektet var å gjennomføre fiskeribiologiske etterundersøkelser i regulerte vassdrag. Resultatene danner grunnlag for å vurdere eksisterende og eventuelt nye tiltak som skal bedre fiskemulighetene. I 2007 ble det startet et nytt 5-årig samarbeidsprosjekt. Denne gangen er hovedformålet å få gjennomført tiltak for å bedre fiske i vassdrag med vannkraftutbygging. Rotenonbehandling og andre tiltak for å bekjempe lakseparasitten Gyrodactylus salaris (gyro) o Informasjonsmateriell o Desinfisering/tørking av fiskeutstyr o Utrydde Gyro fra den nærmeste smitteregionen Beredskapsplan mot gyro som er til behandling hos Miljøverndepartementet og Mattilsynet o Beredskapsplan for å kunne bekjempe gyro dersom den på nytt blir registrert i vassdrag i kommunene Rana, Hemnes, Leirfjord og Vefsn. 37


Reetableringsplan for laksebestandene i Ranavassdraget og Røssågavassdraget o Statkraft har fått pålegg fra Direktoratet for naturforvaltning om å foreta en reetablering av laksebestandene med utsettingsmateriale fra Genbanken på Bjerka. Veterinærinstituttet har det faglige hovedansvaret for arbeidet. Utsettingene startet i 2005 (året etter rotenonbehandlingen). Tiltaksplan for Indre Ranfjorden o Omhandler tiltak for å redusere tilførselen av tjærestoffer til fjorden slik at dagens kostholdsråd kan oppheves. Ny forskrift for ballastvann Driftsplaner for laks- og sjøørretførende vassdrag o I Ranaelva, Røssåga og Leirelva har rettighetshaverne (grunneierne) med innspill fra aktuelle kommuner, brukerorganisasjoner og Fylkesmannen utarbeidet driftplaner med tiltaksprogram der formålet er å bedre forholdene for fiskebestandene og fisket. Tiltak for å ivareta drikkevannskvaliteten o Tilsyn med og godkjenning av vannforsyningssystemer o Se til at forskriften etterleves i praksis og at nødvendige tiltak blir gjennomført Kommunedelplan for småkraftverk i Rana kommune Fiskeridirektoratet har en egen tiltaksplan mot rømming av oppdrettsfisk, ”Nye NULLFLUKT 2008-2009”. Fiskeri og kystdepartementet leder rømningskommisjonen som ser på aktuelle tiltak for å forhindre rømming. Fiskeridirektoratet er ansvarlig myndighet for NYTEK- forskriften som skal sikre at matfiskanlegg blir riktig dimensjonert til å tåle lokalitetens belastninger av vind og bølger. Fiskeridirektoratet har utviklet en tiltaksplan for oppdrettsfisk - settefiskanlegg. I forbindelse med dette er det dannet en arbeidsgruppe som har gjennomført en bred kartlegging og drøfting av risikopunkter for rømming av settefiskanlegg. Videre er det foreslått endring i regelverket og forbedring av anlegg og rutiner for å redusere faren for rømming. Herunder er det forskriftfestet (2008) krav om dobbel sikring for å forhindre at fisk rømmer gjennom avløpet eller på annen måte. Fiskeridirektoratet har utarbeidet flere faktaark om rømming av settefisk. Disse er ment å være til hjelp i IK (intern kontroll) i akvakulturarbeid, og dermed redusere rømning. I tillegg gjennomføres det akvakulturkontroller som omfatter internkontroll, revisjoner, tekniske inspeksjoner, rømningsinspeksjoner og andre kontroller.

38


Tabell 5. Oversikt over gjennomførte, vedtatte og allerede planlagte tiltak i vannforekomster innen Vannområde Ranfjorden. Nummeret til vannforekomstene er refererer til nummer til vannforekomstene i vann-nett og er unikt for hver vannforekomst. Vannforekomst Eksisterende/planlagte tiltak Ranavassdraget Tverråga Etter avtale med Direktoratet for naturforvaltning inngått i 156-13, 18 2002 innbetaler Statkraft og Helgelandskraft årlig kr. 50 000 hver til finansiering av årlige utsettinger av sjøørret i Tverråga ovenfor den stengte fisketrappa i Revelforsen. Utsettingene vil pågå fram til eventuell friskmelding av Ranavassdraget (ca. 2011). Avløp i nedre del av Tverråga overført til Mjølanodden silanlegg Fisketrapp i Revelforsen. Trappa har fangstanordning/oppbevaringskum for fisk (laks og sjøørret). Etter planen skal trappa være ferdig restaurert/ombygd og åpnet for fiskeoppgang året etter at Ranaelva eventuelt blir friskmeldt for gyro (ca 2011). Det er bygd terskler. Ranaelva Etter pålegg fra Direktoratet for naturforvaltning er 156-17, 22, 34, 35 Statkraft pålagt å sette ut 10 000 ensomrig ørret per år. Fisken settes i praksis ut i diverse vatn på statsgrunn i Rana kommune. Som en del av Regulantprosjektet skal det utarbeides en drifts- /kultiveringsplan for innlandsfisk i Rana kommune. Flere terskler er bygd i øvre Ranelva (ovenfor Raufjellforsen) Fisketrapp i Reinforsen. Trappa er i dårlig tilstand. Etter planen skal trappa være ferdig restaurert/ombygd og åpnet for fiskeoppgang året etter at Ranaelva eventuelt blir friskmeldt for gyro (ca. 2011) Foretatt sprengninger i Stabbforsen for å lette fiskeoppgangen (laks og sjøørret) videre oppover Ranelva til Raufjellforsen. Reetablering av laksestammen med utsetting av smolt og settefisk fra Genbanken på Bjerka i 2005 og 2006. Fra 2007 årlige utsettinger av øyerogn. Fangst av stamfisk samt fjerning av rømt oppdrettsfisk i fisketrappene i Reinforsen og Revelforsen Fangstrapportering fra fiske 39


Plura 156-20

Store Raudvatnet 156-743 Tverrvatnet 156-744 Generelt Mobekken Mobekken 156-49 Andfiskvassdraget Fiskelausvatnet 156-763 Ranfjorden- Mo Ranfjorden- Mo 0362011000-

40

Informasjonstiltak for å forebygge spredning av sykdommer og parasitter, bla lakseparasitten Gyrodactylus salaris. Etablering og drift av desinfiseringsstasjoner. Innsamling og analyse av fiskeskjell og øresteiner fra laks og sjøørret. Registrering av gytebestander av laks og sjøørret Fiskeoppsyn Varsling ved funn av død fisk Oppgradering av kommunalt renseanlegg på Storforshei til kjemisk rensing Statkraft i samarbeid med Regulantprosjektet planlegger en biotoptiltaksplan for Ranaelva med sideelver. Fisketrapp nederst i Plura. Trappa er mer eller mindre ødelagt. Etter planen skal trappa være ferdig restaurert/ombygd og åpnet for fiskeoppgang året etter at Ranaelva eventuelt blir friskmeldt for gyro (ca 2011). Enkelte år setter Statskog ut ørret. Enkelte år setter Statskog ut ørret. Lakseførende del av Ranavassdraget ble rotenonbehandlet i 2003-2004 Tiltaksplan for Indre Ranfjorden

Tynningsfiske i øvre Fiskelausvatn. Faglig oppfølging gjennom "Regulantprosjektet" Tiltaksplan for Indre Ranfjorden Tiltaksplan for avløp: 1. Oppgradering av Moskjæran og Båsmo sil a. Moskjæran silanlegg. Ombygges til primærrensealegg. Planlagt byggestart Ultimo 2009 b. Båsmo. Ombygges til primærrenseanlegg. Planlagt byggestart ultimo 2009 c. Utløspledning fra Mjølan. Primærrenseanlegg forlenges til et ultimat dyp innen 2010 d. Analyser i akkreditert laboratorium av renseeffekt


2. a.

b. 3.

4. 5. 6. 7. 8. 9. Ranfjorden- Hemneshalvøya Ranfjorden- Hemneshalvøya 0362011000-1

Røssågavassdraget Røssåga 155-10, 12, 14, 15

41

på silanleggene TV- fotografering av kloakkledninger som er mistenkt for å ha et snarlig vedlikeholdsbehov Rehabilitering av ledningsnett/utslippsledning (2006-2010 etter plan). Med bakgrunn i TVfotografering og spylebilrapporter utarbeides rehabiliteringsplaner Fortsette med årlige budsjetter til rehabilitering En del andre silanlegg er til vurdering for forbedring. Siler på Åga og Hauknes senest innen 2012 Ukentlig overløpskontroll på nettet Visuell overvåkning av lokale resipienter Registrering av miljøklager fra brukere Automatisk driftsovervåkning av pumpestasjoner m/telling av overløpstimer (utført) Vannprøver for måling av badevannskvalitet i sommerhalvåret Der miljømålene ikke oppnås, vurderes det bygget virveloverløp

Tiltaksplan for avløp: 1. Sanering fellesanlegg og avløp 2. Dypvannsutslipp i Juvika fra avløp 3. Registrering private anlegg 4. Basert på de innhentede opplysningene utarbeider kommunen plan for utbedring av avløpsanleggene sonevis Kommunal avløpsplan 1. Avløp i Korgen samles til et hovedanlegg og utslipp ved RA8. dette vil medføre sanering av 3 kommunale slamavskillere. Nytt overføringsnett vil gi muligheter for sanering av private utslipp til Røssåga. 2. Rehabilitering av Aspmoen, Hestmyra mv. ferdigstilles 3. Tilknytting av Olderneset, Korgsjøen til RA8 4. Sanering fellessystem


Leirelva 155-13, 16

42

Årlig utsetting av 10 000 laksesmolt og et uspesifisert antall øyerogn fra Genbanken på Bjerka i Røssåga/Leirelva for å reetablere laksestammen etter rotenonbehandling i 2003-2004. Reetableringen startet med utsetting av smolt og settefisk i 2005 og 2006. Øyerogn satt ut siden 2007. Fangstrapportering fra fiske Informasjonstiltak for å forebygge spredning av sykdommer og parasitter, bla lakseparasitten Gyrodactylus salaris. Etablering og drift av desinfiseringsstasjoner Innsamling og analyse av skjell og øresteiner fra laks og sjøørret Registrering av gytebestand av laks og sjøørret Fiskeoppsyn Varsling ved funn av død fisk Oppfisking av oppdrettslaks og fremmede arter (pukkellaks) Utredning av Bjerka kraftverk (2008?) Statkraft i samarbeid med Regulantprosjektet planlegger en biotoptiltaksplandrifts og kultiveringsplan for Røssåga og Leirlelva I 2003 ble det som et ledd av i gyro- bekjempelsen bygd en fiskesperre med fangstanordning ca. 7 km opp i Leirleva. Her foregår det en kontrollert oppslipping av sikker sjøørret. Laks skal ikke slippes opp. Etter friskmelding vil det også kunne slippes opp villaks. Statkraft i samarbeid med ”Regulantprosjektet” planlegger en biotoptiltaksplanfor Røssåga og LeirelvaStatkraft planlegger en drifts og kultiveringsplan for Røssåga og Leirleva Årlig utsetting av 10 000 laksesmolt og et uspesifisert antall øyerogn i Røssåga/LeirelvaEtter friskmelding vil Leirelva ovenfor fiskersperra bli tatt i bruk som utsettingsområder Årlig utsetting av 10 000 laksesmolt og et uspesifisert antall øyerogn i Røssåga/LeirelvaEtter friskmelding vil Leirelva ovenfor fiskesperra bli tatt i bruk som utsettingsområde Fangstrapportering fra fiske Informasjonstiltak for å forebygge spredning av


Røssvatnet 155-501 Generelt

Bjerkavassdraget Bjerkaelva 155-42

sykdommer og parasitter Etablering og drift av desinfiseringsstasjoner Innsamling og analyse av skjell og øresteiner Registrering av gytebestand av laks og sjøørret Fiskeoppsyn Varsling ved funn av død fisk Oppfisking av oppdrettslaks og fremmede arter (pukkellaks) Utredning av Bjerka kraftverk (2008?) Merking av fredningssoner og munningsoner Pålegg fra 2006 om årlig utsetting av ca. 3000 stk. potensielle fiskespisende ørret i Røssvatn. Lakseførende del av Røssågavassdraget ble rotenonbehandlet i 2003-2004. Ffriskmeldes eventuelt i 20112010. I Hemnes kommune er det gitt pålegg (1970) om utsetting av i alt 4 925 ensomrig ørret pr. år fordelt på 17 uregulerte vann. Som en del av Regulantprosjektet skal det utarbeides er drifts- /kultiveringsplan for innlandsfisk i Hemnes kommune. Drifts- og overvåkningssystem bygges ut til å omfatte alle pumpestasjoner. Ved utbygging av nye stasjoner tilknyttes disse overvåkningsanlegget ved oppstart. 9 eksisterende stasjoner planlegges tilknyttet i planperioden (2008-2013) Drifts- og overvåkningssystem bygges ut til å omfatte alle pumpestasjoner. Ved utbygging av nye stasjoner tilknyttes disse overvåkningsanlegget ved oppstart. 9 eksisterende stasjoner planlegges tilknyttet i planperioden (2008-2013) I Hemnes kommune er det gitt pålegg (1970) om utsetting av i alt 4 925 ensomrig ørret pr. år fordelt på 17 uregulerte vann Genbanken på Bjerka som inneholder laksestammene i Ranaelva, Røssåga, Fusta og Vefsna

Holmelv/-Fagervollvassdraget Holmelva Utsettingspålegg fra 1981 på 20 000 ensomrig ørret. I praksis settes ut større/eldre fisk Det er bygd to terskelbasseng med tilhørende fisketrapper på lakseførende strekning i Holmelva

43


Nedre Fagervollvatnet (Holmvatnet)

44

Utsettingspålegg fra 1981 på 20 000 ensomrig ørret. I praksis settes det nå ut større/eldre fisk etter anbefaling fra fiskebiologer Gjennom regulantprosjektet er det planlagt nytt prøvefiske for å evaluere effekten av utsettingene og eventuelt endte utsettingspålegget


4.2 Forslag til tiltak og vurdering av effekt og kostnad Tabellen gir en oversikt over alle vannforekomster i Vannområde Ranfjorden som er i ”mulig risiko” eller ”risiko”. For hver vannforekomst er det satt et miljømål som vil tilsvare god økologisk og kjemisk tilstand, eller godt økologisk potensial (GØP). Det er listet opp forslag til tiltak rettet mot dette miljømålet. Men i mange av vannforekomstene trenger man mer kunnskap for å avgjøre hva som er de beste tiltakene. Videre er det satt en estimert kostnad for tiltaket. Der det ikke er beregnet en kostnad så er det satt en relativ kostnad som er estimert fra 1 til 3: 1: < 100 000 2: 100 000 – 1 000 000 3: 1 000 000 < Det er også satt en antatt effekt for tiltaket fra 1 til 3: 1: Liten effekt 2: Middels eller blandet effekt 3: Stor effekt Dette er et standard estimat for kostnaden og effekten for denne type tiltak, og det er ikke tatt hensyn til f. eks beliggenheten til vannforekomsten, vannforekomstens viktighet eller størrelse osv. Kostnad og effekt av samme tiltak vil kunne variere mellom vannforekomster og det er således en usikkerhet i grupperingen. Kolonnen prioritet har tatt hensyn til slike faktorer. Det er her gjort en vurdering av kostnad i forhold til effekten, og viktigheten, størrelsen, beliggenheten. En vannforekomst kan altså ha høy prioritet selv om tiltaket er kostnadskrevende og gir middels effekt. Prioritet er på en skala fra 1 til 3: 1: Lav prioritet 2: Middels prioritet 3: Høy prioritet Det er også skilt mellom hvilken sektor som har myndighet og hvem som har ansvar. Myndighet er den sektoren som er tilsynsmyndighet, den som kan pålegge tiltak og den som tar den endelige beslutningen om gjennomføring av tiltak. Ansvar er den som har ansvaret for å gjennomføre tiltaket. 45


4.2.1 Overflatevann Tabell 6.1- 6.25. Oversikt over vannforekomster med forslag til tiltak for å nå miljømålene i Vannområde Ranfjorden, estimert kostnad for å gjennomføre tiltaket, kost/nytte og ansvarlig myndighet. Kostnad, effekt og prioritet er rangert fra 1- 3. Nummeret til vannforekomstene er refererer til nummer til vannforekomstene i vann-nett og er unikt for hver vannforekomst. Miljøbasert vannføring er inkluderer minstevannføring, spyleflom og lokkeflom. Tabell 6.1 Ranavassdraget Vannforekomst Miljømål Trolldalselva Dagens tilstand er 156-12 GØP. SMVF Miljøambisjon om endring av vannføring. Tverråga Optimale 156-18 produksjonsforhold (mellom samløp for laks og/eller Ranelva og sjøørret og andre Ildgrubforsen) vannlevende SMVF organismer. Miljøambisjon om endring av vannføring.

46

Tiltak Miljøbasert vannføring

Kostnad ?

SFT må følge opp arbeidet med lokaliteter med forurenset grunn langs Tverråga Kontrollere effekten av sjøørretutsettinger og vurdere behov for biotoptiltak Restaurering og miljøtilpasning 1-2 av terskler Åpning av fisketrappa i Revelforsen etter friskmelding. Etablere automatisk fisketeller og/eller videoovervåking av oppgang. Vedlikehold av fisketrappa. Fortsette dagens 2

Effekt ?

2

2

Prioritet Usikker

Myndighet NVE

Usikker

SFT

Usikker

Fylkesmannen NVE

3

NVE

3

Mattilsynet Fylkesmannen DN

3

Fylkesmannen

Ansvar Vannkraftbransjen

Vannkraftbransjen

Vannkraft-


Tverråga 156-13

Dagens tilstand er GØP. (mellom Miljøambisjon om Ildgrubforsen og endring av Raudvatn, mellom vannføring.

sjøørretutsettinger fram til friskmelding Miljøbasert vannføring

DN

bransjen

?

?

Usikker

NVE

?

Usikker

NVE

Vannkraftbransjen Vannkraftbransjen

Miljøbasert vannføring

?

Biotoptiltak mellom Store Raudvatnet og Tverrvatnet

2

2

Usikker

NVE Fylkesmannen

Vannkraftbransjen

Miljøbasert vannføring

?

?

Usikker

NVE

Vannkraftbransjen

Raudvatn og Tverrvatn, mellom Tverrvatn og Sætervollan)

SMVF Blakkåga 156-14 SMVF

Ranaelva 156-17 (mellom utløp i Ranfjorden og samløp med Langvassåga)

SMVF

47

Dagens tilstand er GØP. Miljøambisjon om endring av vannføring. Optimale produksjonsforhold for laks og/eller sjøørret og andre vannlevende organismer. Miljøambisjon om endring av vannføring.

Problematikk/tiltak knyttet til opprusting av Reinforsen kraftverk eller eventuell bygging av nytt kraftverk nedstrøms Medforsen må gjennomgås og avklares før friskmelding av Ranavassdraget. Ny fisketrapp i Reinforsen

Fylkesmannen DN NVE

3-5 mill. kr.

3

3

DN Fylkesmannen


Ranaelva 156-22 (mellom samløp med Langvassåga og Storforshei)

SMVF Ranaelva 156-35 (mellom Storforshei og Dunderland)

SMVF Ranaelva 156-34 48

Optimale produksjonsforhold for laks og/eller sjøørret og andre vannlevende organismer. Optimale produksjonsforhold for laks og/eller sjøørret og andre vannlevende organismer. Optimale produksjonsforhold

Omlegging av utløpskanalen fra Reinforsen kraftverk

3

Tiltak for å forhindre feilvandring av laks- og sjøørretsmolt inn i Langvatnet (tilpassing av kjøring av kraftverk og/eller etablering av fiskesperre) Miljøtilpasning av forbygninger/erosjonssikringer

3

NVE DN Fylkesmannen NVE DN Fylkesmannen

1 mill (hele Ranelva)

3

2

NVE Fylkesmannen

Biotoptiltak

2

2

2

NVE

Miljøtilpasning av forbygninger/erosjonssikringer

1 mill (hele Ranelva) 2

2

NVE

2

NVE Fylkesmannen

3

Alle

Usikker

NVE

Biotoptiltak

2

Fortsette eksisterende tiltak

Miljøbasert vannføring

?

?

Grunneier Vegvesenet Vannkraftbransjen Vannkraftbransjen

Vannkraftbransjen

Vannkraftbransjen


(mellom Dunderland og Raufjellforsen)

SMVF Langvassåga 156-19 Plura 156-53 SMVF

Plura 156-20 SMVF

49

for laks og/eller sjøørret og andre vannlevende organismer.

Miljøtilpasning av forbygninger/erosjonssikringer

2

NVE

2

2

NVE Fylkesmannen

Vannkraftbransjen

Forhindre feilvandring av smolt Tilnærmet naturlige vandringsforhold og optimale produksjonsforhold for laks og/eller sjøørret og andre vannlevende organsimer. Miljøambisjon om endring avvannføring. Optimale produksjonsforhold for laks og/eller sjøørret og andre vannlevende organismer. Tilnærmet naturlig vannføring i Sprutforsen. Miljøambisjon om endring av vannføring.

Se tiltak i Ranaelva om feilvandring. Restaurere/bygge om fisketrapp inkl. etablere automatisk fisketeller og/eller videoovervåking av oppgang. Strekning over trapp må boniteres først. Biotoptiltak

2/3

?

3

Jernbaneverket DN Fylkesmannen NVE

Jernbaneverket Vannkraftbransjen

2

2

2

Miljøbasert vannføring

?

?

Usikker

NVE Fylkesmannen NVE

Miljøbasert vannføring

?

?

Usikker

NVE

Biotoptiltak

2

2

2

NVE Fylkesmannen

Vannkraftbransjen Vannkraftbransjen Vannkraftbransjen Vannkraftbransjen

Biotoptiltak

1 mill (hele Ranelva) 2


Sagelva 156-36 SMVF

Randalselva 156-40 SMVF

VesterågaØrtvatnet 156-58 SMVF

Svanvatnet 156-59 50

Optimale produksjonsforhold for laks og/eller sjøørret og andre vannlevende organismer. Miljøambisjon om endring av vannføring. Optimale produksjonsforhold for laks og/eller sjøørret og andre vannlevende organismer. Miljøambisjon om endring av vannføring. Optimale produksjonsforhold for laks og/eller sjøørret og andre vannlevende organismer. Miljøambisjon om endring av vannføring. God økologisk og kjemisk tilstand.

Utarbeide en restaureringsplan for området

2

Kommunen NVE

Miljøbasert vannføring

?

?

1

NVE

Vannkraftbransjen

Miljøbasert vannføring

?

?

Usikker

NVE

Biotoptiltak

2

2

2

2

2

NVE Fylkesmannen NVE

Vannkraftbransjen Vannkraftbransjen Vannkraftbransjen

Restaurering og miljøtilpasning 1-2 av terskler

Utarbeide en restaureringsplan for området

Usikker

Kommunen Bergvesenet NVE Kommunen

Venter svar angående avløp fra Rana kommune Biotoptiltak

2

2

2

Miljøbasert vannføring

?

?

Usikker

NVE Fylkesmannen NVE

Informere om lagring av rundballer på en mer

1

2

3

Kommunen

Vannkraftbransjen Vannkraftbransjen Grunneier


miljøvennlig måte Biotoptiltak Ytterdalsbekke n (Ytrabekken) 156-61

2

2

Usikker 2

NVE Fylkesmannen Statens vegvesen Kommunen?

VannkraftBransjen Statens vegvesen Rana kommune?

Tilnærmet naturlige vandringsforhold og optimale produksjonsforhold for laks og/eller sjøørret og andre vannlevende organsimer. Optimale produksjonsforhold for laks og/eller sjøørret og andre vannlevende organismer.

Usikker på effekt av kulvert og tidligere vandringsforhold i Sagfossen. Så eventuelle tiltak og kostnadsanslag avventes til dette er avklart.

Etablere terskel/refugie i del av Kaldvatnet. Kan være vanskelig pga. stor reguleringshøyde

2

3

2

NVE

Vannkraftbransjen

Store Raudvatnet 156-743 SMVF

Optimale produksjonsforhold for laks og/eller sjøørret og andre vannlevende organismer.

Tappe- og fyllingsrestriksjoner i magasin Evaluere utsetting av ørret og eventuelt videreføre utsettinger.

?

3

3

NVE

2

2

2/3

Fylkesmannen DN

Vannkraftbransjen Vannkraftbransjen

Tverrvatnet 156-744 SMVF

Optimale produksjonsforhold for laks og/eller sjøørret og andre

Tappe- og fyllingsrestriksjoner i magasin Etablere terskel (refugie) ved Vesterneset

?

3

3

NVE

2

3

3

NVE Fylkesmannen

Kaldvatnet 156-44993 SMVF

51

Vannkraftbransjen Vannkraftbransjen


vannlevende organismer. Langvatnet 156-745 SMVF Trolldalsvatnet 156-752 SMVF Generelt

52

Evaluere utsetting av ørret og eventuelt videreføre utsettinger.

Dagens tilstand er GØP Dagens tilstand er GØP

Ingen aktuelle tiltak. Svært næringsfattig vann, kraftig regulert, fiskelaust og det er ikke anbefalt å sette ut fisk Som del av "regulantprosjektet" er det planlagt å utarbeide en biotoptiltaksplan for Ranaelva og sideelvene. Omfang av effektkjøring bør kartlegges og eventuelt reduseres Det skal lages drifts/kultiveringsplan for innlandsfisk på statsgrunn i Rana kommune der bla omgjøring av eksisterende utsettingspålegg er tema.

2

2

2/3

Fylkesmannen DN

Vannkraftbransjen

?

?

Usikker

NVE

Vannkraftbransjen

3

Fylkesmannen NVE

3

NVE

3

Fylkesmannen

80 000 kr


Tabell 6.2 Kisbekken Vannforekoms Miljømål t Kisbekken Alle prioriterte stoffer 156-51 under klassegrensen SMVF

Tabell 6.3 Straumelva Vannforekomst Miljømål Straumelva i Redusere Straumbotn forurensning fra 156-50 jordbruksdrift.

53

Tiltak

Kostnad

Effekt

Prioritet

Myndighet

Ansvar

Samle veltemateriale med etterfølgende tildekking

2-20 mill

?

1

SFT

Bergvesenet Kommunen

Tiltak Overvåkning for å kartlegge tilstand Reetablering og kontroll av vegetasjonssone/ kantsone Informasjon om lagring av rundballer på en mer miljøvennlig måte og kontroll. Begrense/kanalisere beitedyrs adkomst til elv Oppdatert gjødselplan med fokus på bedre tilpasset spredemetode og spredetidspunkt Erosjonssikring av kanaler/bekkeløp Vårarbeiding av åkerarealer

Kostnad 168 500

Effekt

Prioritet

1

2

2

1

2

3

Kommunen

Grunneier

1

2

Usikker

Kommunen

Grunneier

1

2/3

Usikker

Kommunen

Grunneier

2

NVE

Grunneier

3

Kommunen

Grunneier

1

2

Kommunen Fylkesmannen Kommunen Fylkesmannen

Grunneier


Tabell 6.4 Mobekken Vannforekomst Miljømål Mobekken Alle prioriterte 156-49 stoffer under SMVF klassegrensen

Tabell 6.5 Andfiskvassdraget Vannforekomst Miljømål Andfiskvatnet Dagens tilstand er 156-762 GØP SMVF Andfiskåga/ Dagens tilstand er Småvasselva GØP. 156-42 SMVF Småvatnan Dagens tilstand er 156-44993 GØP SMVF Fiskelausvatnet Bedre kvaliteten på 156-763 røyebestanden SMVF

54

Tiltak Gjennomføre tiltaksplan for Indre Ranfjorden

Kostnad 3

Effekt 3

Prioritet 3

Myndighet SFT

Ansvar Næringsvirksomhet Kommunen Grunneier

Tiltak

Kostnad

Effekt

Prioritet

Myndighet

Ansvar

Vurdere miljøbasert vannføring Vurdere biotoptiltak

? 2

? 2

Usikker Usikker

NVE NVE Fylkesmannen

Bergvesenet Vannkraftbransjen

Tynningsfiske i Øvre Fiskelausvatn

1

2

Usikker

Fylkesmannen

Vannkraftbransjen


Tabell 6.6 Dalselvvassdraget Vannforekomst Miljømål Dalselva Optimale 156-45 produksjonsforhold (mellom for laks og/eller utløp i Ranfjorden sjøørret og andre og Flogenget) vannlevende SMVF organismer Miljøambisjon om endring av vannføring. Dalselva Miljøambisjon om 156-60 endring av (mellom vannføring.

Tiltak Miljøtilpasning av forbygninger/erosjonssikringer

Kostnad 500 000 (hele Dalselva ) 1-2

Effekt 3

?

?

Usikker

NVE

Miljøbasert vannføring

?

?

Usikker

NVE

Vannkraftbransjen

Tynningsfiske på røye

1

2

2

Fylkesmannen

Fortsette å sette ut storørret (i Grunnvatnet) Etablere terskel/refugie i Grunnvatnet (det kan hende det

2

2

3

Fylkesmannen

3

3

3

NVE

Vannkraftbransjen Vannkraftbransjen Vannkraftbransjen

Restaurering og miljøtilpasning av terskler Miljøbasert vannføring

Prioritet 2

2

Myndighet NVE Fylkesmannen

NVE

Ansvar Grunneier Vegvesenet Vannkraftbransjen Vannkraftbransjen Vannkraftbransjen

Flogenget og Lille Akersvatn samt elva mellom Lille og Store Akersvatn)

SMVF Lille Akersvatnet 156-45041 SMVF Store Akersvatnet 156-45359 SMVF

55

Dagens tilstand er GØP

Bedre kvaliteten på røyebestanden. Beskytte drikkevanns-kilden og redusere behovet


for vann-behandling til drikkevannsformål.

Tabell 6.7 Ranfjorden- Mo Vannforekomst Miljømål Ranfjorden- Mo Alle prioriterte 0362011000-2 stoffer under SMVF klassegrense. Opphør av kostholdsråd. Minimere risikoen for spredning av fremmede arter via ballastvann.

Tabell 6.8 Ranfjorden- Hemneshalvøya Vannforekomst Miljømål RanfjordenGod økologisk og Hemneshalvøya kjemisk tilstand 0362011000-1

56

er en naturlig refugie) Tappe- og fyllingsrestriksjoner i magasin (må undersøkes når på året det er aktuelt) Beskyttelse av drikkevannskilden og dens tilsigområde

Tiltak Rensekrav på utslipp fra oppdrettsanlegg Gjennomføre tiltaksplan for Indre Ranfjorden

?

Kartlegging for å avklare tilstand

Usikker

NVE

Vannkraftbransjen

3

Mattilsynet

Vannverkseier

Ansvar Næringsvirksomhet Næringsvirksomhet Kommunen Grunneier Kommunen

Kostnad 1

Effekt ?

Prioritet Usikker

Myndighet Fylkesmannen

3

3

3

SFT

3

3 3

Kommunen Fylkesmannen Kystverket

Prioritet 3

Myndighet Kommunen

3

Kommunen Fylkesmannen SFT

Fortsett dagens tiltaksplaner på avløp Følge forskrift om ballastvann

Tiltak Fortsette dagens avløpsplaner

3

Kostnad 3

Effekt 3

Ansvar Kommunen


Tabell 6.9 Finneidfjord Vannforekomst Miljømål Finneidfjord God økologisk og 0362011100 kjemisk tilstand

Tabell 6.10 Sveet Vannforekomst Sveet (Straumen/ Straumbotn) 0362011200

57

Miljømål Redusere forurensning fra jordbruksdrift.

Tiltak Tiltak i tilliggende vannforekomster Kartlegging for å avklare tilstand

Kostnad

Tiltak Tappe- og fyllingsrestriksjoner i magasin Informasjon om lagring av rundballer på en mer miljøvennlig måte og kontroll. Undersøke kvalitet på kommunalt avløpsanlegg Biotoptiltak

Kostnad 1 1

2

Effekt

Prioritet

Myndighet

3

Kommunen Fylkesmannen SFT

Effekt 2

Prioritet 3

Ansvar Grunneier

2

3

Myndighet Kommunen Fylkesmannen Kommunen

3

Kommunen

Kommunen

2

NVE Fylkesmannen

Vannkraftbransjen

2

Ansvar

Grunneier


Tabell 6.11 Røssågavassdraget Vannforekomst Miljømål Røssåga Optimale 155- 12 produksjonsforhold (mellom utløp i for laks og/eller Sørfjorden og sjøørret og andre samløp med vannlevende Leirelva) organismer. SMVF Miljøambisjon om endring av vannføring.

Røssåga 155- 14 (mellom samløp med Leirelva og Sjøforsen)

SMVF

58

Optimale produksjonsforhold for laks og/eller sjøørret og andre vannlevende organismer. Miljøambisjon om

Tiltak Tappe- og fyllingsrestriksjoner i magasin

Kostnad 1

Effekt 2

Prioritet 1

Myndighet Kommunen Fylkesmannen

Ansvar Grunneier

Oppdatert gjødselplan med fokus på bedre tilpasset spredemetode og spredetidspunkt Informasjon om lagring av rundballer på en mer miljøvennlig måte og kontroll. Følge kommunal avløpsplan Miljøtilpasning av erosjonssikringer/forbygninger

1

2/3

1

Kommunen

Grunneier

1

2

1

Kommunen Fylkesmannen

Grunneier

3 1 mill (hele Røssåga)

3 3

3 3

Kommunen NVE

Biotoptiltak

2

2

3

Miljøbasert vannføring

?

?

Usikker

NVE Fylkesmannen NVE

Reetablering og kontroll av vegetasjonssone/ kantsone Følge kommunal avløpsplan Miljøtilpasning av erosjonssikringer/forbygninger

1

2

1

Kommunen Fylkesmannen

Kommunen Grunneier Vegvesenet Vannkraftbransjen Vannkraftbransjen Vannkraftbransjen Grunneier

3 1 mill (hele Røssåga)

3 3

3 3

Kommunen NVE

Kommunen Grunneier Vegvesenet Vannkraftbransjen


endring av vannføring.

Røssåga 155- 15 (mellom Sjøforsen og Stormyrbassenget)

SMVF

Røssåga 155-10 (mellom Stormyrbassenget og Røssvatnet)

SMVF

Bleikvasselva 155-11 SMVF

59

Optimale produksjonsforhold for laks og/eller sjøørret og andre vannlevende organismer Miljøambisjon om endring av vannføring. Tilnærmet naturlig vandrings, produksjons og oppvekstforhold for alle vannlevende organismer. Miljøambisjon om endring av vannføring. Optimale produksjonsforhold for laks og/eller sjøørret og andre

Biotoptiltak

2

2

3

Miljøbasert vannføring

?

?

Usikker

NVE Fylkesmannen NVE

Usikker

NVE

Endre utløpet fra nedre Røssåga kraftverk slik at det legges under Sjøforsen Miljøbasert vannføring (mulig man også må gjøre biotoptiltak)

Vannkraftbransjen Vannkraftbransjen

?

?

Usikker

NVE Fylkesmannen

Vannkraftbransjen

Miljøbasert vannføring

?

?

2

NVE

Vannkraftbransjen

Biotoptiltak

2

2

2

NVE Fylkesmannen

Vannkraftbransjen

SFT

Næringsvirksomhet Vannkraftbransjen

Tiltak i Bleikvatnet mot gruveforurensning Restaurering og miljøtilpasning 1-2 av terskler

2

2

NVE


Leirelva 155- 13 (mellom samløp med Røssåga og kraftstasjon ved Finnbakken)

SMVF

vannlevende organismer. Alle prioriterte stoffer under klassegrense. Optimale produksjonsforhold for laks og/eller sjøørret og andre vannlevende organismer. Miljøambisjon om endring av vannføring.

Biotoptiltak

2

2

2

NVE Fylkesmannen

Reetablering og kontroll av vegetasjonssone/ kantsone Miljøtilpasning av forbygninger/erosjonssikringer

1

2

2

Kommunen

Grunneier

1-2 mill (hele Leirelva)

3

3

NVE

Biotoptiltak

2

2

3 3

NVE Fylkesmannen NVE

Grunneier Vegvesenet Vannkraftbransjen Vannkraftbransjen Grunneier

2

3

NVE

?

Usikker

NVE

Etablering av omløpsventil i Bjerka kraftverk

3

NVE

Kartlegging av kilde til høye verdier av kobber Reetablering og kontroll av vegetasjonssone/ kantsone Biotoptiltak

Usikker

Erosjonssikring av kanaler/bekkeløp Restaurering og miljøtilpasning 1-2 av terskler Miljøbasert vannføring ?

Leirelva 155- 16 (mellom utløp kraftstasjon ved Finnbakken og

60

Optimale produksjonsforhold for laks og/eller sjøørret og andre

Vannkraftbransjen VannkraftBransjen

1

2

2

Kommunen

Grunneier

2

2

3

NVE Fylkesmannen

Vannkraftbransjen


Nyenget)

SMVF

Mølnhusbekken 155-26 SMVF Elv i Tvilldalen 155-48 (elv på sørsida av Vesterbukta, Røssvatn)

SMVF

Jordbekken 155-51 (sidebekk på vestsida av Røssåga ved Røsså)

Krutåga 155-54

61

vannlevende organismer Miljøambisjon om endring av vannføring. Forhindre erosjonsskader som følge av økt vannføring Tilnærmet naturlige vandringsforhold og optimale produksjonsforhold for laks og/eller sjøørret og andre vannlevende organismer. Tilnærmet naturlige vandringsforhold og optimale produksjonsforhold for laks og/eller sjøørret og andre vannlevende organismer. Redusert vannforbruk fra fiskeoppdrett i ferskvann.

Miljøbasert vannføring

?

?

Kartlegging av kilde til høye verdier av kobber ?

Anlegge 2 terskler nedstrøms rør og eventuelt strømbrytere inne i røret (Men først kartlegging av potensiell fiskeførende strekning oppstrøms)

Løfte vannspeil nedenfor kulvert med ca 60 cm. Senke rør gjennom veg og/eller anlegge 2 terskler nedstrøms.

Statkraft har tatt over røyeanlegget og skal endre bruken til kultiveringsanlegg. Dette vil trolig føre til redusert

NVE

Vannkraftbransjen

Usikker

Redusere vannføring Erosjonssikring av kanaler/bekkeløp

Reetablering og kontroll av vegetasjonssone/ kantsone

Usikker

?

1 2

NVE NVE

50 000 3 (2 terskler) Strømbry ter inne i rør?

2

NVE Fylkesmannen Kommunen

Vegvesenet Kommunen

50 000 (2 terskler) Utskiftin g rør? 1

3

3

NVE Fylkesmannen Vegvesenet

Kommunen

2

1

Kommunen Fylkesmannen

Grunneier

Fylkesmannen NVE

Grunneier


Bessvasselva 155-58 (elv på østsida av Røssvatn ved Sæterstad)

Storelva 155-59

Redusert vannforbruk fra fiskeoppdrett i ferskvann.

(elv Nordbukta, Røssvatn)

Redusert vannforbruk fra fiskeoppdrett i ferskvann.

Bekk i Tømmervikdalen 155-62

Redusert vannforbruk fra fiskeoppdrett i ferskvann.

(bekk i Kjøkkenbukta/ Bleikvatn ved Heimtun)

Sagbekken 155-63 (sidebekk nederst i Leirelva)

SMVF

62

Tilnærmet naturlige vandringsforhold og optimale produksjonsforhold for laks og/eller sjøørret og andre vannlevende organismer.

forurensning og vannforbruk Kartlegge tilstand i forhold til røyeanleggets effekt på vannføring. Tiltak må planlegges i forhold til resultat av kartlegging Kartlegge tilstand i forhold til røyeanleggets effekt på vannføring. Tiltak må planlegges i forhold til resultat av kartlegging Kartlegge tilstand i forhold til røyeanleggets effekt på vannføring. Tiltak må planlegges i forhold til resultat av kartlegging

Usikker

Fiskeridirektoratet Fylkesmannen NVE

Usikker

Fiskeridirektoratet Fylkesmannen NVE

Usikker

Fiskeridirektoratet Fylkesmannen NVE

NVE Grunneier (Fylkesmannen Vegvesenet ) Vannkraftbransjen NVE VannkraftFylkesmannen bransjen Kommunen Kommunen NVE Fylkesmannen

Miljøtilpasning av forbygninger/ erosjonssikringer

2/3

3

2

Biotoptiltak

2

2

1

Løfte vannspeil nedenfor kulvert med ca 60 cm. Senke rør gjennom veg og/eller

50 000 (2 terskler)

3

3


anlegge terskler nedstrøms. Durmålsbekken 155-68

Langbekken 155-64 (sidebekk til Leirelva)

Tre bekker ved Tørkbakken 155-65 (sidebekker på østsida av Røssåga)

Hundbekken 155-66 63

Tilnærmet naturlige vandringsforhold og optimale produksjonsforhold for laks og/eller sjøørret og andre vannlevende organismer. Tilnærmet naturlige vandringsforhold og optimale produksjonsforhold for laks og/eller sjøørret og andre vannlevende organismer. Tilnærmet naturlige vandringsforhold og optimale produksjonsforhold for laks og/eller sjøørret og andre vannlevende organismer. Tilnærmet naturlige vandringsforhold og

Løfte vannspeil nedenfor kulvert med ca 60 cm. Senke rør gjennom veg og/eller anlegge terskler nedstrøms.

Utskiftin g rør? 50 000 (2 terskler) Utskiftin g rør?

3

2

Kommunen NVE Fylkesmannen Vegvesenet

Statkraft

Reetablering og kontroll av vegetasjonssone/ kantsone. Utbedring av ca. 12 meters betongrør i fylling. Tiltak senke rør, skifte til rør med større diameter, eller halvrør for å bevare naturlig bunn, eventuelt 2 steinterskler. Senke rør (3 stk.) under E6 og/eller anlegge terskler nedstrøms. Må trolig skifte/senke flere rør.

1

2

2

Kommunen Fylkesmannen

Grunneier

100 000

3

3

Fylkesmannen NVE

Vegvesenet

6 terskler: kr 150 000 Utskiftin g rør?

2

1

NVE Fylkesmannen

Kommunen Vegvesenet

Senke rør under E6 og/eller anlegge terskler nedstrøms.

50 000 (2

2

2

NVE Fylkesmannen

Vegvesenet


(sidebekk på østsida av Røssåga Røsså)

SMVF

Leirbotnelva 155-9 (Leirelva/Leirbotne lva ovenfor Nyenget)

SMVF Stormyrbasseng et 155-42004 SMVF Lille Røssvatnet 155-42485 SMVF Ugelvatnet 155-42553 Røssvatnet 155-501 SMVF

64

optimale produksjonsforhold for laks og/eller sjøørret og andre vannlevende organismer. Dagens tilstand er GØP . Miljøambisjon om endring av vannføring.

Må trolig skifte/senke rør

terskler) Utskiftin g rør?

Miljøbasert vannføring

?

?

Usikker

NVE Vannkraftbransjen

Dagens tilstand er GØP.

Forbedre røyebestanden

Tynningsfiske etter røye

Dagens tilstand er GØP. Optimale produksjonsforhold for røye og ørret og andre vannlevende organismer.

Prøvefiske for å evaluere effekten av røyeutsetting Tappe- og fyllingsrestriksjoner i magasin Biotoptiltak Terskel/ refugie eksempelvis i Vesterbukta Fortsette eksisterende utsetting av storørret og evaluere dette

1

2

2

Fylkesmannen

Vannkraftbransjen

Fylkesmannen ?

3

Usikker

NVE

2

2

2

2

3

2(3)

NVE Fylkesmannen NVE

2

2

3

Fylkesmannen DN

Vannkraftbransjen Vannkraftbransjen Vannkraftbransjen Vannkraftbransjen


Bleikvatnet 155-504

Lille Bleikvatnet SMVF

Generelt

65

Optimale produksjonsforhold for røye og ørret og andre vannlevende organismer. Få kontroll med utlekking av tungmetaller fra deponier og avgangsmasse. Optimale produksjonsforhold for røye og ørret og andre vannlevende organismer.

Terskel/ refugie i Kjøkkenbukta

2

3

Usikker

NVE

Vannkraftbransjen

Fortsette eksisterende utsetting av ørret Sikre mot utlekking av tungmetaller fra deponerte avgangsmasser fra Bleikvassli gruver. Tetting av terskel som deler Lille- Bleikvatnet og etablering av kantsone

2

2

3

3

?

3

Fylkesmannen DN SFT

Vannkraftbransjen Næringsvirksomhet

2

?

3

SFT

Næringsvirksomhet

3

Fylkesmannen

Få på plass en drifts/kultiveringsplan for statsgrunn i Hemnes kommune der bl.a. omgjøring av utsettingspålegg er tema. Fortsette eksisterende plan for drifts og overvåkningssystem for alle pumpestasjoner

Hemnes kommune


Tabell 6.12 Bjerkavassdraget Vannforekomst Miljømål Bjerkaelva Optimale 156-42 produksjonsforhold (mellom utløpet i for laks og/eller sjøen og sjøørret og andre Jakobsforsen) vannlevende SMVF organismer. Miljøambisjon om endring av vannføring.

Bjerkaelva 156-33 (mellom Jakobsforsen og samløpet med Bjurbekken)

SMVF

Bjerkaelva 156- 37

Optimale produksjonsforhold for laks og/eller sjøørret og andre vannlevende organismer. Miljøambisjon om endring av vannføring.

Dagens tilstand er GØP (mellom samløpet Miljøambisjon om med Bjurbekken og endring av 66

Tiltak Åpne vassdraget for oppvandring av laks og sjøørret forbi Jakobsforsen (vil kreve at genbanken flyttes) Miljøbasert vannføring Vedlikehold av laksetrapp i Sagforsen Biotoptiltak (kan være aktuelt) Åpne vassdraget for oppvandring av laks og sjøørret forbi Jakobsforsen (vil kreve at genbanken flyttes) Miljøbasert vannføring Restaurering og miljøtilpasning av terskler Biotoptiltak (viktigere ved eventuell åpning av elv for oppgang av laks og sjøørret) Miljøbasert vannføring

Kostnad

Effekt

Prioritet

Myndighet DN Fylkesmannen

Ansvar

?

?

?

NVE

Vannkraftbransjen

2

DN Fylkesmannen Fylkesmannen NVE DN Fylkesmannen

2

2

2

?

?

Usikker

NVE

1-2

2

2

NVE

2

2

2

Fylkesmannen NVE

?

?

Usikker

NVE

Vannkraftbransjen

Vannkraftbransjen Vannkraftbransjen Vannkraftbransjen Vannkraftbransjen


Store Målvatn)

SMVF Bjerkaelva 156- 40 (mellom Store Målvatn og Kjennsvatnan)

SMVF Store Målvatn 155-511 SMVF

Kjennsvatnan 155-512 SMVF

Grasvasselva 155-41 SMVF Grasvatnet 155-513 SMVF Generelt

67

vannføring. Dagens tilstand er GØP. Miljøambisjon om endring av vannføring.

Miljøbasert vannføring

?

?

Usikker

NVE

Vannkraftbransjen

Optimale produksjonsforhold for røye og andre vannlevende organismer. Optimale produksjonsforhold for fisk og andre vannlevende organismer. Miljøambisjon om endring av vannføring. Dagens tilstand er GØP.

Tynningsfiske primært på røye

1

2

2

Fylkesmannen

Vannkraftbransjen

Tynningsfiske av røye

1

2

2

Fylkesmannen

Terskel/ refugie i Kjennsvatnet austre (lille Kjennsvatnet) Miljøbasert vannføring

2

3

Usikker på behov

NVE

Vannkraftbransjen Vannkraftbransjen

?

?

Usikker

NVE

Vannkraftbransjen

Tynningsfiske av røye (vanskelig pga. stort vann og liten fiskeinteresse) Få på plass en drifts/kultiveringsplan for statsgrunn i Hemnes kommune der bl.a. omgjøring av utsettingspålegg er tema.

1

2

1

Fylkesmannen

Vannkraftbransjen

3

Fylkesmannen


Tabell 6.13 Røssåen Vannforekomst Miljømål Røssåen Økt kunnskap om 1362010900 kilde til forurensning for å gjøre mer retta tiltak.

Tabell 6.14 Sørfjorden Vannforekomst Miljømål Sørfjorden God økologisk og 0352010800 kjemisk tilstand. Økt kunnskap om kilde til forurensning for å gjøre mer retta tiltak

Tabell 6.15 Leirviken og Elsfjord Vannforekomst Miljømål Leirviken Økt kunnskap om 0352010600 kilde til forurensning for å gjøre mer retta tiltak Elsfjorden Økt kunnskap om 0352010600 kilde til forurensning for å gjøre mer retta tiltak

68

Tiltak Kildekartlegging

Kostnad

Effekt

Prioritet Usikker

Myndighet

Ansvar

Tiltak Tiltak i elv og tilstøtende vannforekomst Oppfølging av nåværende rensing av kommunalt avløp og vurdere økt rensekrav Kildekartlegging

Kostnad

Effekt

Prioritet

Myndighet

Ansvar

Usikker

Kommunen

Tiltak Kildekartlegging

Kostnad

Kildekartlegging

Usikker

Effekt

Prioritet Usikker

Usikker

Myndighet

Ansvar


Tabell 6.16 Holmelv/- Fagervollvassdraget Vannforekomst Miljømål Tiltak Holmelva Optimale Miljøbasert vannføring 157-24 produksjonsforhold (mellom utløp i for laks og/eller ørret sjøen og og andre Biotoptiltak Forsbakken) vannlevende SMVF organismer. Restaurering og Miljøambisjon om miljøtilpasning av terskler endring av Vedlikehold av trapper vannføring. Holmelva Dagens tilstand er Miljøbasert vannføring 157- 21 GØP: (mellom Miljøambisjon om Forsbakken og endring av Nedre vannføring.

Kostnad ?

Effekt ?

Prioritet Usikker

Myndighet NVE

Ansvar Vannkraftbransjen

2

2

2

1-2

2

Fylkesmannen NVE NVE

Vannkraftbransjen Vannkraftbransjen

?

?

Usikker

NVE

Vannkraftbransjen

Miljøbasert vannføring

?

?

Usikker

NVE

Vannkraftbransjen

Miljøbasert vannføring

?

?

2

NVE

Vannkraftbransjen

Tappe- og

?

3

Usikker

NVE

Vannkraft-

Fagervollvatnet/Ho lmvatnet)

SMVF Isvassåga 157-5 SMVF

Østerdalselva 157-8 SMVF

Nedre 69

Dagens tilstand er GØP. Miljøambisjon om endring av vannføring. Dagens tilstand er GØP Miljøambisjon om endring av vannføring. Optimale


Fagervollvatnet (Holmvatnet) 157-45354 SMVF

produksjonsforhold for laks og/eller ørret og andre vannlevende organismer.

fyllingsrestriksjoner Fortsette eksisterende utsetting av ørret og evaluere ved hjelp av prøvefiske Terskel med trapp i øvre Fagervollvatnet Terskel/ refugie i Baklitjønna Biotoptiltak i gytebekker

Isvatnet 155-722 SMVF

Dagens tilstand er GØP.

Tabell 6.17 Daloselva Vannforekomst Miljømål Daloselva Redusere 157-16 forurensning fra jordbruksdrift. Optimale produksjonsforhold for laks og/eller ørret og andre vannlevende organismer. Miljøambisjon om endring av

70

2

2

3

Fylkesmannen DN

Usikker

NVE Fylkesmannen NVE

bransjen Vannkraftbransjen

2

3

3

VannkraftBransjen Vannkraftbransjen

2

2

Usikker

NVE Fylkesmannen

Kostnad 1

Effekt 2

Prioritet 2

Myndighet Kommunen Fylkesmannen

Ansvar Grunneier

1

2

3

Kommunen

Grunneier

1

2

2

Kommunen

Grunneier

1

2/3

Usikker

Kommunen

Grunneier

Ingen aktuelle tiltak. Svært næringsfattig vann, kraftig regulert, fiskelaust og ikke anbefalt å sette ut fisk

Tiltak Reetablering og kontroll av vegetasjonssone/ kantsone Informasjon om lagring av rundballer på en mer miljøvennlig måte og kontroll. Begrense/kanalisere beitedyrs adkomst til elv Oppdatert gjødselplan med fokus på bedre tilpasset spredemetode og


vannføring.

Tabell 6.18 Bardalselva Vannforekomst Miljømål Bardalselva Redusere 153-35 forurensning fra SMVF jordbruksdrift. Optimale produksjonsforhold for laks og/eller ørret og andre vannlevende organismer.

71

spredetidspunkt Erosjonssikring av kanaler/bekkeløp Vårarbeiding av åkerarealer Miljøtilpasning av elveforbygning

Tiltak Reetablering og kontroll av vegetasjonssone/ kantsone Informasjon om lagring av rundballer på en mer miljøvennlig måte og kontroll. Begrense beitedyrs adkomst til elv Oppdatert gjødselplan med fokus på bedre tilpasset spredemetode og spredetidspunkt Erosjonssikring av kanaler/bekkeløp Vårarbeiding av åkerarealer Miljøtilpasning av elveforbygning

2

NVE

Grunneier

1 2/3

2 3

3 2

Kommunen Grunneier NVE Grunneier (Fylkesmannen )

Kostnad 1

Effekt 2

Prioritet 2

Myndighet Kommunen Fylkesmannen

Ansvar Grunneier

1

2

3

Kommunen

Grunneier

1

2

2

Kommunen

Grunneier

1

2/3

Usikker

Kommunen

Grunneier

2

NVE

Grunneier

3 2

Kommunen Grunneier NVE Grunneier (Fylkesmannen )

1 2/3

2 3


Tabell 6.19 Neppelbergelva Vannforekomst Miljømål Neppelbergelva Tilnærmet naturlige 153-32 vandringsforhold og optimale produksjonsforhold for laks og/eller sjøørret og andre vannlevende organismer. Redusere forurensning fra jordbruksdrift.

72

Tiltak Reetablering og kontroll av vegetasjonssone/ kantsone Informasjon om lagring av rundballer på en mer miljøvennlig måte og kontroll. Kartlegge elva for å sjekke om det er naturlig vandringshinder nedstrøms veg. Utbedring forutsetter at elva er fiskeførende opp til vegen. Tiltak vil være senking av rør eller ny gjennomgang under Rv808. Oppdatert gjødselplan med fokus på bedre tilpasset spredemetode og spredetidspunkt Vårarbeiding av åkerarealer

Kostnad 1

Effekt 2

Prioritet 2

Myndighet Kommunen Fylkesmannen

Ansvar Grunneier

1

2

3

Kommunen

Grunneier

300 000

3

3

Fylkesmannen NVE

Vegvesenet

1

2/3

Usikker

Kommunen

Grunneier

1

2

3

Kommunen Grunneier


Tabell 6.20 Klubbelva Vannforekomst Miljømål Klubbelva Redusere 156-23 forurensning fra jordbruksdrift

Tabell 6.21 Ranfjorden- Sandnes Vannforekomst Miljømål Ranfjorden Økt kunnskap for å Sandnes fastsette tilstanden 0362010500

Tiltak Reetablering og kontroll av vegetasjonssone/ kantsone Informasjon om lagring av rundballer på en mer miljøvennlig måte og kontroll. Oppdatert gjødselplan med fokus på bedre tilpasset spredemetode og spredetidspunkt Vårarbeiding av åkerarealer

Kostnad 1

Effekt 2

Prioritet 2

Myndighet Kommunen Fylkesmannen

Ansvar Grunneier

1

2

3

Kommunen

Grunneier

1

2/3

Usikker

Kommunen

Grunneier

1

2

3

Kommunen

Grunneier

Tiltak Kartlegging for å avklare tilstand

Kostnad

Effekt

Prioritet

Myndighet SFT Fylkesmannen Kommunen

Ansvar

Kostnad

Effekt

Prioritet

Myndighet

Ansvar

Kommunen

Kommunen

Tiltak i omkringliggende vannforekomster

Tabell 6.22 Utskarpen Vannforekomst Miljømål Utskarpen God kjemisk tilstand 032011300

73

Tiltak Tiltak må gjøres i Daloselva Samle spredte avløp og stille krav til slamavskiller


Tabell 6.23 Skogsleira Vannforekomst Miljømål Skogsleira Økt kunnskap om 032011400-1 tilstand og redusert forurensning fra jordbruk

Tabell 6.24 Sjona- Indre Vannforekomst Miljømål Sjona- Indre God økologisk og 0362020201 kjemisk tilstand

74

Tiltak Kartlegging for å avklare tilstand Reetablering og kontroll av vegetasjonssone/ kantsone Informasjon om lagring av rundballer på en mer miljøvennlig måte og kontroll. Begrense/kanalisere beitedyrs adkomst til elv Oppdatert gjødselplan med fokus på bedre tilpasset spredemetode og spredetidspunkt Erosjonssikring av kanaler/bekkeløp Vårarbeiding av åkerarealer

Kostnad

Effekt

Prioritet 3

Myndighet Kommunen

Ansvar Grunneier

1

2

3

Kommunen Fylkesmannen

Grunneier

1

2

3

Kommunen

Grunneier

1

2

2

Kommunen

Grunneier

1

2/3

Usikker

Kommunen

Grunneier

1-2

2

2

NVE

Grunneier

1

2

3

Kommunen

Grunneier

Tiltak Flytte utløp fra kraftverket Kartlegging av effekt av økt utslipp av ferskvann

Kostnad 3

Effekt ?

Prioritet 1 2(1)

Myndighet NVE NVE

Ansvar


4.2.2 Grunnvann Mange av tiltakene på grunnvann gjennomføres sannsynlig i dag. I de fleste av tilfellene så må tilstanden og påvirkningsfaktorene til grunnvann undersøkes nærmere før nye tiltak kan iverksettes. Tiltak som forbedrer tilstanden i grunnvann vil også kunne forbedre tilstanden i tilliggende overflatevann. Tabell 6.25 Alle grunnvann Vannforekomst Miljømål Mo i Rana God kjemisk og Røssvoll kvantitativ tilstand Ytteren Hjelmdal Straumsforsnedre Bleikvassli Falkmoenget? Bjerka

75

Tiltak Tiltak i tilliggende vannforekomster Tilsyn med nedgravde oljetanker

Kostnad

Effekt

Prioritet

Myndighet

Ansvar

1

2

Usikker

Kommune Fylkesmannen

Oljeutskillere

1/2

2/3

Usikker

Tilsyn/kontroll med forurenset grunn

1

2/3

Usikker

Kommune Fylkesmannen SFT Fylkesmannen

Håndtering av farlig avfall og kjemikaliebruk i verksteder Regelmessig feiing av fortauer og rennesteiner Regelmessig tømming av gatesandfang Oppsamling av smeltevann fra snødeponier

1

2

Usikker

Fylkesmannen

?

2/3

Usikker

Kommunen

Kommune Fylkesmannen Næringsvirksomhet Næringsvirksomhet SFT Fylkesmannen Næringsvirksomhet Næringsvirksomhet Kommunen

?

2/3

Usikker

Kommunen

Kommunen

?

2/3

Usikker

Kommunen

Kommunen


Sedimentering av overvann i dam Tiltak for infiltrasjon av overvann Tiltak for forsinkelse av overvannstilførsel til nettet

76

?

2/3

Usikker

Kommunen

Kommunen

?

2/3

Usikker

Kommunen

Kommunen

?

2/3

Usikker

Kommunen

Kommunen


4.3 Prioritering av tiltak For å rangere de ulike tiltakene opp mot hverandre har man forsøkt å vurdere kostnader og utarbeide en kost/effekt oversikt. Det er imidlertid svært vanskelig å lage et slikt regnestykke. For det første er effekten av mange tiltak usikker, og vil kunne variere fra område til områder. For det andre er det svært vanskelig å beregne kostnaden for de ulike tiltakene. Det er også slik at noen tiltak er engangsinvesteringer, noen går over en lengre periode, mens andre er reduserte årlige inntekter (eksempel avlingstap i jordbruket). En annen utfordring i arbeidet er at noen tiltak retter seg direkte inn mot den enkelte vannforekomst, mens andre har et større virkningsområde og derfor vanskelig kan relateres til hver enkelt vannforekomst og det konkrete behovet der. Videre er det slik at et tiltak i en vannforekomst har effekt på andre vannforekomster lengre ned i vassdraget eller ut i kystvannet, slik at det er viktig å helheten og de store sammenhengene. Vi har likevel prøvd å prioritere tiltak opp mot hverandre ut i fra hvilke påvirkningsfaktorer som betyr mest og dermed er viktigst å gjøre noe med, og prioritert tiltak som vi vet kan ha stor effekt og kanskje stor nytte i forhold til kostnad. Det er også gjort en vurdering av brukerinteressen knyttet til områdene. Ranavassdraget Ranavassdraget er klassifisert som nasjonalt laksevassdrag og har av denne grunn stor prioritet for å beholde en god laksebestand. I tillegg har vassdraget en rekke brukerinteresser for lokalbefolkningen. Vassdraget er sterkt påvirket av vannkraftutbygging som gjennom bortføring/overføring og magasinering av vann påvirker vassdragsmiljøet på mange elvestrekninger og i flere innsjøer. Økt minstevannspåslipp og/eller miljøbasert vannføring vil kunne være aktuelle miljøtiltak for å redusere effekten av kraftutbygginger på vannmiljøet. Mye tyder på at effektkjøring av kraftverkene i Ranavassdraget har blitt et økende problem for vannmiljøet de seinere år. Dette må undersøkes nærmere. Vassdraget har vært infiserte av Gyrodactylus salaris (Gyro) og rotenonbehandlet i 2003- 2004. En friskmelding av vassdraget og reetablering av oppgang i Reinforsen vil føre til at vassdraget får en bedre tilstand. Dette skal dersom alt går etter planen skje i 2010/2011. En forutsetning for å kunne utnytte vassdragets produksjonspotensiale for laks og sjøørret er at det blir bygd ny fisketrapp i Reinforsen slik at Ranelva mellom Reinforsen og Raufjellforsen (ca. 30 km strekning) kan bli gjenåpnet som produksjonsområde for laks og sjøørret. Men i dette arbeidet så må det også pågå en reetablering av laksestammen og et forebyggende arbeid for å unngå ny smitte av Gyro. Reetableringen av laksestammen er allerede i gang gjennom storstilte utsettinger av smolt, settefisk og øyerogn fra Genbanken på Bjerka. 77


En annen trussel for laksestammen er mulig feilvandring av smolt via Langvassåga til Langvatnet når Ranaelva skal åpnes for oppgang . Årsaken til at dette kan bli et problem er at kjøring av Langvatnet kraftverk fører til at Langvassåga i perioder renner i ”feil” retning, dvs. mot Langvatnet. Aktuelle tiltak for å forhindre feilvandring kan være å tilpasse kjøringen av Langvatn og Reinforsen kraftverk i smoltutvandringsperioden (mai - juni) og/eller installere en fiskesperre Langvassåga løper sammen med Ranaelva. Ranavassdraget har i utgangspunktet er godt grunnlag for vandrings, oppvekst og gyteforhold, men biotoptiltak vil i tillegg optimalisere vassdraget. Eksempel på effektive tiltak kan være miljøforbedring av erosjonssikringer, bygging av terskler, buner samt utlegging av stein/steingrupper, m.m. Kisbekken Bekken er sterkt påvirket og farget av utvasking fra gamle gruver og massedeponi. Forurenset grunn er spredt over et stort område som følge av bygging av alpinanlegg. Bekken er vurdert av SFT og det er ikke gitt noe pålegg om tiltak da et tiltak som vil ha noen effekt vil ødelegge alpinanlegget som er etablert. Det kan dermed være veldig høy kostnad i forhold til nytten ved å gjennomføre tiltak. Foreslått tiltak har dermed lav prioritet og det er lite sannsynlighet at det blir gjennomført. Straumelva i Straumbotn Tilstanden i denne elva er noe usikker og det bør prioriteres å gjøre en overvåkning for å avklare tilstanden. Men det antas at elva er belastet av forurensning fra jordbruk, og det bør dermed gjøres en befaring av kommunen for å avklare hvilke tiltak som er mest aktuelle for å begrense dette. Mobekken Elva er sterkt påvirket av fysiske inngrep, massedeponier og forurenset grunn. Tiltaksplan for Indre Ranfjorden foreslår tiltak for å forbedre tilstanden i Mobekken og det bør prioriteres å sette i gang disse tiltakene.

Andfiskvassdraget Vassdraget er sterkt påvirket av vannkraftutbygging og det er lav vannføring i deler av vassdraget. Tiltak (miljøambisjon) for å forbedre tilstanden kan være økt minstevannspåslipp/miljøbasert vannføring. 78


Dalselvvassdraget Vassdraget er sterkt påvirket av vannkraftutbygging og det er lav vannføring i deler av vassdraget. Tiltak (miljøambisjon) for å forbedre tilstanden kan være økt minstevannspåslipp/miljøbasert vannslipp. Tiltak for å forbedre oppvekst og produksjonsforholdene i Storakersvatnet kan være å etablere en terskel/refugie i Grunnvatnet (del av Storakersvatnet). Området mellom Grunnvatnet og Storakervatnet er grunt, og det kan være mulig at Grunnvatnet naturlig blir avsnørt fra Storakersvatnet ved lav vannstand. Hvis det må bygges terskel kan det grunne partiet gjøre at det vil være et rimeligere tiltak sammenlignet med andre vann. Akersvatnet skal være den fremtidige hovedvannskilden for Mo og Hammern vannverk. Denne kilden vil forsyne nærmere 20 000 mennesker når den tas i bruk. Det er derfor av stor viktighet at dagens råvannskvalitet opprettholdes gjennom tilstrekkelig beskyttelse av vannkilde og dens tilsigområde. Ranfjorden- Mo Ranfjorden- Mo er mest påvirket av industrivirksomhet og økt ferskvannstilførsel. Området har store brukerinteresser i tillegg til naturreservat og viktige områder for en rekke fuglearter, og det bør av denne grunn prioriteres å forbedre tilstanden i denne vannforekomsten. Indre Ranfjorden er belagt med kostholdsråd for skjell på grunn av for høye nivåer av tjærestoffer (PAH). Det er utarbeidet en egen tiltaksplan for Indre Ranfjorden for å bli kvitt dette kostholdsrådet og denne planen bør sette i verk for at dette skal oppnås. Det planlegges utbedring av kommunalt avløpsanlegg og disse planene bør gjennomføres for å forbedre situasjonen med forurensning fra kommunalt avløp. Ranaelva/Ranfjorden er nasjonalt laksevassdrag/laksefjord. Det er viktig å gjennomgå regelverk og andre virkemidler, herunder utrede etablering av standarder for forbedring av anlegg og rutiner for å forebygge rømming fra settefiskanlegg. Det er laget en forskrift om hindring av spredning av fremmede marine organismer via ballastvann og sedimenter fra skip (ballastvannforskriften). Resultatet av forskriften kan være at risikoen for introdusering av fremmed arter via ballastvann reduseres. Ranfjorden- Hemneshalvøya Klassifiseringen ”risiko” skyldes dels at den ytre avgrensning av kostholdsrådet ikke er bekreftet ved måledata, og dels at sjøbunnen er påvirket av den store partikkelavgangen fra Rana Gruber 79


og fra bremateriale tilført fjorden via Ranelva. En overvåkning bør gjennomføres for å avklare tilstanden. Dette er foreslått i tiltaksplan for Indre Ranfjorden. Eventuell påvirkning kommer fra tilliggende vannforekomster og tiltak må gjennomføres der kilden er. Finneidfjord Hvorvidt utslippene av miljøgifter og partikler fra Indre Ranfjorden påvirker Finneidfjord er usikkert da det mangler måledata. Overvåkning for å avklare tilstanden bør derfor prioriteres. Eventuell påvirkning kommer fra tilliggende vannforekomster og tiltak må gjennomføres der kilden er. Sveet Tilstanden er noe usikker, men det antas at vannforekomsten er utsatt for forurensning fra spredte avløp og landbruk. Kommunen bør befare området for å avklare de viktigste kildene, for dermed å kunne gjennomføre de mest aktuelle tiltakene. Tiltak foreslått i Straumelva vil også forbedre tilstanden i Sveet, Røssågavassdraget Røssågavassdraget er et viktig lakse- og sjøørret vassdrag og det er knyttet store brukerinteresser til dette vassdraget. Vassdraget har vært infiserte av Gyrodactylus salaris (Gyro) og rotenonbehandlet i 2003- 2004. En friskmelding av vassdraget og reetablering av laksestammen vil føre til at tilstanden i vassdraget blir bedre. Men i dette arbeidet så må det også pågå en reetablering av laksestammen og et forebyggende arbeid for å unngå ny smitte av Gyro. Reetableringen av laksestammen er allerede i gang gjennom storstilte utsettinger av smolt, settefisk og øyerogn fra Genbanken på Bjerka. Vassdraget er sterkt påvirket av vannkraftutbygging som gjennom bortføring/overføring og magasinering av vann påvirker vassdragsmiljøet på mange elvestrekninger og i flere innsjøer. For å forbedre denne påvirkningen så bør effektkjøring reduseres ved fyllings- og tapperestriksjoner, og økt minstevannspåslipp/miljøbasert vannføring bør vurderes. Redusert vannføring kan også føre til at forurensning blir mer konsentrert. Bleikvasselva er betydelig påvirket av tidligere gruvevirksomhet og tiltak for å redusere dette bør prioriteres. Situasjonen i vassdraget er nå ”normalisert” ved at Statkraft er ferdig med den nye tunelloverføringen fra Bleikvatnet til Røssvatnet. Ved denne overføringen vil også overløpet fra Bleikvatnet til Bleikvasselva bli avstengt. Oppfølging av endret tilstand bør utføres for å avklare 80


tilstanden etter dette. Overvåkningen gjennomført av NIVA høsten 2008 viste høye verdier av kobber i Leirelva. Årsaken til de høye verdiene er ukjent, så en kildekartlegging bør gjennomføres for å avklare kilden. Forurensning fra jordbruket kan være høy i enkelte sidebekker. Kommunen bør befare området for å kunne avgjøre hvilke tiltak som vil være mest effektiv for å redusere denne forurensningen. Det bør også gjennomføres miljøtilpasning av erosjonssikringer og ulike biotopforbedrende tiltak, for eksempel utlegging av gytegrus, stein/steingrupper m.m samt miljøtilpasning av eksisterende terskler og eventuelt anlegging av nye. Gjennomføring av kommunal avløpsplan vil forbedre tilstanden med forurensning fra kommunale avløp. Flere sidebekker har kryssende inngrep som har skapt vandringshinder for sjøørret og vandringshindrene bør utbedres i de høyest prioriterte gyte og oppvekstbekkene. Bjerkavassdraget Vassdraget er sterkt påvirket av vannkraftutbygging og det er lav vannføring i deler av vassdraget. Tiltak for å forbedre tilstanden er økt minstevannspåslipp eller miljøbasert vannslipp. Vassdraget er i dag stengt for oppvandring av laks og sjøørret ca. 1,5 km ovenfor munningen på grunn av vanninntaket til Genbanken for laksestammene i Nordland som er lokalisert i munningen av Bjerkaelva. Hvis anlegget flyttes eller legges ned ved en senere planperiode, så bør restaurering og åpning av laksetrapp i Jakobsfossen ha høy prioritet. Åpning av vassdraget kan gi en tilnærmet naturlig vandrings, produksjons og oppvekstforhold for laks og sjøørret. Ved en åpning så vil det også være mer aktuelt med biotoptiltak. Men en eventuell åpning er avhengig av at vassdraget blir friskmeldt fra Gyrodactylus salaris. Røssåen Røssåen er en sterkt ferskvannspåvirket kystvannsforekomst. Tiltak mot endret ferskvannstilførsel må skje lengre opp i Røssågavassdraget. Overvåkningen gjennomført av NIVA høsten 2008 viste høye verdier av en PAH forbindelse (benzo[ghi]perylen). Årsaken til de høye verdiene er ukjent, så en kildekartlegging bør gjennomføres for å avklare kilden til de høye verdiene. Kommunalt avløp er nå ført bort fra denne vannforekomsten og dette vil kunne føre til en forbedring av tilstanden. 81


Sørfjorden Overvåkningen gjennomført av NIVA høsten 2008 viste høye verdier av flere forurensende stoffer, hvorav flere er på listen over prioriterte stoffer (bla. PAH- forbindelser). Årsaken til de høye verdiene er ukjent, så en kildekartlegging bør gjennomføres for å avklare kilden til de høye verdiene. En oppfølging av nåværende rensing av kommunalt avløp og vurdering av økt rensekrav bør gjennomføres. Leirviken og Elsfjord Overvåkningen gjennomført av NIVA høsten 2008 viste høye verdier av flere forurensende stoffer, hvorav flere er på listen over prioriterte stoffer (bla. PAH- forbindelser). Årsaken til de høye verdiene er ukjent, så en kildekartlegging bør gjennomføres for å avklare kilden til de høye verdiene. Holmelv-/ Fagervollvassdraget Vassdraget er sterkt påvirket av vannkraftutbygging og det er lav vannføring i deler av vassdraget. Tiltak for å forbedre tilstanden kan være økt minstevannspåslipp/ miljøbasert vannslipp (miljøambisjon). Dette vil også kunne forbedre tilstanden i vannforekomsten Utskarpen. Vassdraget bør kartlegges nærmere for å avklare behov for tiltak, og eventuelt aktuelle tiltak for å forbedre gyte og oppvekstforhold for fisk og andre vannlevende organismer. Daloselva I nedre del renner elva gjennom intensivt drevet jordbruksområder og undersøkelse utført av NIVA (Norsk institutt for vannforskning) viser at de nederste ca. 3 km er betydelig belastet av forurensning fra jordbruket. Kommunen bør befare/kontrollere gårdbrukene i dette området for å avklare de viktigste kildene, og dermed de mest aktuelle tiltakene. Bardalselva Elva er påvirket av jordbruksforurensning i tillegg til at de nedre deler er påvirket av fysiske inngrep. Det er sannsynligvis aktuelt med reetablering av kantsone i deler av elven, men kommunen bør også befare/kontrollere gårdbrukene i dette området for å avklare de viktigste kildene, og dermed de mest aktuelle tiltakene. 82


Neppelbergelva Elva er påvirket av fysiske inngrep i form av vandringshinder for fisk. Elva må kartlegges for å kontrollere om det er naturlig vandringshinder nedenfor kryssende inngrep. Hvis det ikke er naturlig vandringshinder så bør vandringshinder utbedres. Klubbelva Elva er trolig noe påvirket av forurensning fra jordbruk. Det er trolig dårlig med kantsone deler av strekningen og tiltak kan være å reetablere denne. Men kommunen bør også befare for å undersøke om flere tiltak er aktuelle. Ranfjorden - Sandnes Tilstanden er usikker og en overvåkning bør prioriteres for å avklare tilstanden. Er vannforekomsten i dårlig tilstand så må tiltak gjennomføres i tilliggende vannforekomster. Utskarpen Utskarpen har fått vesentlig endret ferskvannstilførsel gjennom bortføring av vann fra Holmelv-/ Fagervollvassdraget. Økt minstevannspåslipp i vassdraget vil forbedre tilstanden i Utskarpen. I tillegg bør spredte avløp samles og det bør stilles krav til slamavskiller. Skogsleira Det bør prioriteres å gjennomføre en overvåkning for å avklare tilstanden. I tillegg bør kommunen befare for å finne de viktigste kildene til eventuell påvirkning fra jordbruket, og dermed de mest aktuelle tiltakene. Sjona- Indre Sjona- Indre er påvirket av økt ferskvannstilførsel som følge av kraftregulering. En overvåkning for å avklare effekten av dette kan være aktuelt, men antageligvis er det få tiltak som kan gjennomføres for å forbedre tilstanden.

83


5. Kostnader I utgangspunktet skal det oppnås god miljøtilstand/potensial i alle vannforekomster, og første trinn er å finne fram til de tiltak som til lavest kostnad for samfunnet oppfyller dette målet. I neste trinn skal kostnadene ved disse tiltakene vurderes i forhold til samfunnsmessig nytte. Dersom man kommer til at kostnadene er uforholdsmessige store i forhold til nytten som oppnås, kan det søkes om tidsutsettelse for gjennomføring. I de lokale tiltaksanalysene skulle det vært gjennomført en slik skjønnsmessige samfunnsøkonomiske vurderinger, men dette er i liten grad gjennomført til nå. Årsaken til det er blant annet at det er stor usikkerhet knyttet til omfanget av tiltakene. Spesielt generelle tiltak vil kunne variere i kostnad mellom ulike områder. For å kunne si noe om kostnaden kreves det mer detaljert kunnskap om vannforekomstene og området. I vannforekomster der det er foreslått økt minstevannspåslipp som tiltak har det vært spesielt vanskelig å si noe. Dette skyldes at vi har lite kunnskap om hvor mye mer vann som må slippes for å oppnå en god tilstand. Økt minstevannspåslipp kan også føre til tapt kraft og kostnaden vil således variere med kraftprisene. Der vi ikke har funnet en kostnad så er det forsøkt å oppgi kostnaden i en relativ skala fra 1 til 3. Dette gir et grovt estimat av kostnaden. Denne vurderingen er basert på hva kostnaden er omtrent i snitt for det aktuelle tiltaket. Det vil si at den oppgitte relative skalaen ikke tar hensyn til hvilken vannforekomst det tiltaket er foreslått for. Kolonnen prioritet tar i større grad hensyn til dette. Her er det gjort en vurdering av kostnaden for den aktuelle vannforekomsten opp mot antatt effekt. Under denne vurderingen er det blant annet tatt hensyn til størrelsen og beliggenhet til vannforekomsten og betydningen av å få denne vannforekomsten i god tilstand mv. For de tiltakene som det er foreslått tiltak for så er den oppsummerte kostnaden oppgitt nedenfor.

5.1 Avløp For avløpsplanen for Hemnes kommune vil det gjennomsnittlige investeringsbehovet i planperioden være 2,5 mill kr årlig. Planperioden går fra 2003 til 2010 og det totale beløpet vil bli 20 mill kr.

5.2 Kostnader for utbedring av erosjonssikringer Kostnadsoverslag er utarbeidet av NVE. Antatt kostnad i snitt for hver lengdemeter ved miljømessig oppgradering kan ligge op 500 – 100 kr/m. Omtrentlig behov i kroner er basert på antallet og størrelsen på anleggene og mulig utbedringspotensial (nytte – kost) 84


Tabell 7. Anslått kostnad ved utbedring av erosjonssikringer. Vannforekomst Strekning Ranaelva 500m – 1000 m Dalselva 500 m Leirelva (i Røssåga) 3000 m Røssåga 2000 m

Kostnad 1 mill? 500 000? 1-2 mill? 1 mill?

Det må også presiseres at dette er meget omtrentlige estimat for miljømessig oppgradering av anlegg innenfor området. Det er viktig å fremheve at vi har en nokså dårlig oversikt over tilstand og behov for tiltak med anleggene og at det kan være viktig med en gjennomgang i løpet av 2009 for å få mer detaljkunnskap innen området.

5.3 Kostnader for utbedring av vandringshinder for fisk Kostnadsoverslag er utarbeidet i samarbeid mellom Statens Vegevesen og Fylkesmannen. For en del av de aktuelle lokalitetene er det ikke avklart om kulvertene/rørebe må skiftes ut/senkes eller om det vil være tilstrekkelig å heve vannstanden nedstrøms kulvert ved å bygge en eller flere terskler. Dette må avklares gjennom en detaljert kartlegging/befaring. Før en slik kartlegging er gjennomført er det vanskelig å anslå kostnadene ved å utbedre de enkelte vandringshindrene. Kostnadsanslagene i tabellen er derfor svært usikre. Tabell 8. Anslått kostnad ved utbedring av vandringshinder for fisk. Vannforekomst Kostnad Jordbekken 50 000 Langbekken 100 000 Tre bekker ved Tørkbakken 150 000 Hundbekken 50 000 Sagbekken 50 000 Durmålsbekken 50 000 Elv i Tvilldalen 50 000 Neppelbergelva 300 000 Plura ? Ytrabekken ?

85


5.4 Kostnader i tiltaksplan for Indre Ranfjorden I forbindelse med utarbeidelse av tiltaksplan for Indre Ranfjorden ble det gjort en økonomisk analyse. For tiltak rettet mot sediment ligger kostnadene for landdeponi, dypvannsdeponi og strandkantdeponi på henholdsvis ca. 3-6 mill, 90 – 120 mill, og 6 – 10 mill. Kostnader for overvåking kommer i tillegg. Levering mottaksanlegg koster ca. 400 – 600 kr/tonn For tiltak rette mot landbaserte kilder er følgende anslag gitt; Gjennomføring av utslippsreduserende tiltak etter utsjekking av PAH fra drenspotter og forsøk med rensing av drenspotter gjøres i regi av RDMN (Rio Doce Manganese Norway). Antatt kostnad for kartlegging og tester er 200 000 kr.Vika- området: Etablering av avskjærende grøft til Vikaområdet er estimert å koste ca 10- 11 mill. kr.

86


6. Vurdering av virkemidler for å utløse tiltak i vannområdet Direktivet og forskriften har et utvidet tiltaksbegrep ved at det også inkluderer virkemidler. Med virkemidler menes styringsredskaper av juridisk, økonomisk eller administrativ art som er nødvendig for å utløse tiltaket. Eksempler er lover, forskrifter, subsidier, avgifter, (om)organisering av forvaltningen, forsknings- og utviklingsprosjekter og informasjon. Nedenfor er det listet opp forslag til virkemidler for å gjennomføre de foreslåtte tiltakene. Virkemidler er et omfattende tema og det kan forekomme mangler i denne oversikten. Dersom de lokale tiltaksanalysene viser at det mangler virkemidler for å få gjennomført prioriterte tiltak, er dette et viktig signal om at slike virkemiddel må fremskaffes/etableres. Dette signalet blir sterkere jo flere lokale tiltaksanalyser som viser disse manglene. For mer detaljer om ulike myndigheters ansvar for gjennomføring av tiltak se vedlegg 4 til forvaltningsplanen. Dette er en generell omtale og vil kunne omtale tema som ikke er aktuelle for Vannområde Ranfjorden.

6.1 Hydrologiske og morforlogiske endringer 6.1.1 Vannkraft og konsesjoner Tiltak for utnyttelse av vannkraften i norske vassdrag er normalt underlagt konsesjonsplikt iht. én eller flere lover, eksempelvis vassdragsreguleringsloven (vregl.), vannressursloven etc. Det er bare for tillatelser etter vregl. og industrikonsesjonsloven (ikl.)at det foreligger lovhjemmel til å revidere vilkårene. Konsesjoner gis enten tidsbegrenset eller tidsubegrenset. Tidsbegrensede konsesjoner. Dersom en konsesjon er gitt for en bestemt periode, må konsesjonæren før utløpet av denne perioden (konsesjonstiden) søke om ny konsesjon dersom det ikke er bestemt noe annet. Dette betyr at det skal gis helt ny konsesjon med nye vilkår. Konsesjonsmyndighetene står fritt til å redusere tiltaket og sette vilkår. En slik søknad om ny konsesjon kan også avslås. Tidsubegrensede konsesjoner. Dersom det ikke blir satt noen tidsbegrensning for en konsesjon når den blir gitt, innebærer det at konsesjonæren kan drive innen de gitte rammene "til evig tid".

87


Hva som kan endres ved revisjon av konsesjoner Konsesjoner etter vassdragsreguleringsloven eller industrikonsesjonsloven for utnyttelse av vassdrag til kraftproduksjon kan i utgangspunktet ikke endres i konsesjonsperioden. De plikter og rettigheter som regulanten har, er fastsatt i konsesjonsvilkårene. Regulanten er strengt bundet opp av disse vilkårene, og dersom regulanten skal pålegges endringer i forbindelse med tiltak i vassdraget må dette være hjemlet i konsesjonsvilkårene. I hvilken grad det kan gis pålegg om endret minstevannføring, terskelbygging, utsetting av fisk mv overfor konsesjonæren beror derfor i utgangspunktet utelukkende på om det er hjemmel for det i konsesjonsvilkårene. Revisjon er ment å gi adgang til å bøte på skader og ulemper av miljømessig karakter som ikke var vurdert på konsesjonstidspunktet. Vilkårene vil også være gjenstand for en modernisering og innholdsløse vilkår vil bli fjernet, eksempelvis spesielle vilkår som knytter seg til selve anleggsperioden. Selve konsesjonen kan ikke endres. Bestemmelser om HRV (høyeste regulerte vannstand) og LRV (laveste regulerte vannstand) er del av konsesjonen og kan derfor ikke endres. Restriksjoner som i praksis umuliggjør utnyttelse av hele reguleringen er dermed ikke en del av revisjonsadgangen.

Forholdet til opprusting og utvidelse (O/U) av eksisterende vannkraftprosjekter er relevant å vurdere i sammenheng med revisjoner. Gjennom å vurdere muligheter for O/U prosjekter i sammenheng med revisjoner vil man kunne finne løsninger som opprettholder produksjon, og samtidig er til det bedre for miljøet. Ved å hente nytt vann inn i bestående reguleringer fra tilliggende nedbørfelt kan en både sikre/øke kraftproduksjonen og få større fleksibilitet i forhold til miljøkrav i en revisjonssak

Gjeldende konsesjonsvilkår for eldre konsesjoner (fra før 1973) inneholder i liten grad hjemler for å pålegge konsesjonæren kompenserende tiltak for skader på naturmiljøet. I nyere konsesjoner er det ulike standardvilkår som gir hjemmel for å kunne pålegge miljøundersøkelser, fiskeutsetting osv., og mange av de krav som kan fremmes i en vilkårsrevisjon vil kunne pålegges en regulant med hjemmel i dagens standardvilkår. Det er naturlig å innføre dagens standardvilkår Hva som må være på plass for en revisjon av konsesjon For at revisjon skal være aktuelt må vilkårene for å åpne revisjon være oppfylt. Dette innebærer for det første at tidspunktet for mulig åpning av revisjon må være inntrådt. Videre må representanter for lokale allmenne interesser ha fremsatt og begrunnet krav om revisjon. Dette innebærer blant annet at kravet må være tilstrekkelig dokumentert og underbygget. Endelig må 88


det foreligge et konkret behov som kan avhjelpes ved revisjon. . Det er NVE som avgjør hvorvidt revisjon skal åpnes. Ingen av de berørte partene har krav på at revisjon skal foretas, og NVE har ingen plikt til å åpne revisjon. En konsekvens av at kravene skal begrunnes, er at det er opp til den som krever revisjon å redegjøre for kravene i tilstrekkelig grad til at NVE kan ta stilling til om kravet kan føre frem til en åpning av revisjon. I fremtiden kan det være naturlig at Vannregionmyndigheten fremmer og begrunner et krav om revisjon på bakgrunn av forvaltningsplanen og tiltaksprogrammet. Følgende muligheter foreligger til å endre vilkårene for en gitt konsesjon: Når det i loven åpnes for revisjon av vilkår. Når det i konsesjonen er gitt vilkår om revisjonsadgang. Ved forvaltningens ulovfestede omgjøringsadgang. Dette er en form for nødrett. Det er altså ikke noen lovhjemmel, men det er en rett forvaltningen har til å gripe inn dersom det ev. oppstår situasjoner som ikke var forutsatt og som det helt klart må gjøres noe med. Den gir en anledning for forvaltningen til å få vilkårene endret. Imidlertid er denne adgangen sjelden brukt i reguleringssaker. Ulovfestet omgjøringsadgang kan ikke brukes på konsesjonsfrie reguleringer da det ikke foreligger noe vedtak som kan gjøres om. Vannressurslovens § 28 (omgjøring av konsesjoner): For tiltak med konsesjon kan det i særlige tilfelle settes nye vilkår av hensyn til allmenne eller private interesser”. (I særlige tilfeller = hvis konkrete miljøforhold tilsier det) Vannressurslovens § 66, tredje ledd (forholdet til eldre tiltak): Konsesjonsfrie vassdragstiltak kan i særlige tilfelle kalles inn til konsesjonsbehandling De fleste manøvreringsreglement inneholder også en bestemmelse om at konsesjonsmyndigheten når som helst kan fastsette nødvendige endringer, dersom det viser seg at manøvreringen medfører skadelige virkninger av omfang for allmenne interesser. Grunnlaget for slike endringer vil bare være alvorlige virkninger som ikke har vært vurdert på konsesjonstidspunktet. Vassdragsreguleringsloven § 10 pkt 3, annet ledd, lovfester konsesjonærenes adgang til å søke om endringer når som helst. Endring etter dette leddet kan bare finne sted etter initiativ fra konsesjonæren selv (reguleringsanleggets eier) En slik endring av vilkår kan fremmes utenom tidspunktene for alminnelig revisjon, i prinsipp når som helst.

89


Forholdet mellom revisjon av konsesjon og vanndirektivet Den lokale tiltaksanalysen og det regionale tiltaksprogrammet/forvaltningsplanen vil kunne gi viktige innspill til revisjonen med tanke på hva som er de lokale problemene og ønskene for vassdraget. Informasjon om dagens miljøforhold og mulige avbøtende tiltak vil også være et viktig bidrag. Prinsippet om å finne de beste løsningene for samfunnet totalt sett er det samme for fastsettelse av miljømål for sterkt modifiserte vannforekomster som for revisjonen. Det er en nasjonal oppgave å vurdere kraftoppdekking, herunder hvor et eventuelt energitap er mulig. Det må derfor gjøre en avveiing mellom krafttap og miljøgevinst i en revisjon av konsesjon. Økt vannføring (redusert energiproduksjon) skal prioriteres der dette er viktigst og gjerne der det er nasjonale miljøinteresser. Etter at den regionale forvaltningsplanen er vedtatt i fylkestinget og fastsatt i regjeringen, vil den være retningsgivende, men ikke bindende for sektorenes videre arbeid med å forvalte vannressursene. For at et avbøtende tiltak skal kunne pålegges må det vedtas etter sektorlovene. Revisjoner av konsesjonsvilkår vil derfor være et virkemiddel for å vurdere avbøtende tiltak som blir foreslått. Tabell 9. Hjemmel i konsesjoner til kraftverk i Vannområde Ranfjorden Berørte vassdrag i Konsesjonær Kraftverk Hjemmel i konsesjon Vannområde Ranfjorden HolmelvHelgelandskraft Sjona Utsetting av yngel/settefisk /Fagervollvassdr. Fagervollan Fiskeribiologiske undersøkelser Trolldalselva i Terskelhjemmel for Fagervollan Ranavassdr. Kraftverk Tverråga i Statkraft Rana Sette ut settefisk og/eller yngel Ranavassdraget Helgelandskraft Ildgruben Fiskeribiologiske undersøkelser Ranaelva Generell passus om minstevannføring: ikke til skade for andres rettigheter Bjerkavassdr. Statkraft Bjerka Utsetting av yngel/settefisk Leirelva i Rana Bygging og drift av stamfiskanlegg, Røssågavassdr. klekkeri og settefiskanlegg Røssåga Ombygging og justering av Plura og flere andre laksetrappa i Pluras nedre del, i sideelver til Kobbfossen og i Reinfossen samt Ranavassdr. bygging av nye trapper Ranaelva Fiskeribiologiske undersøkelser 90


Andfiskvassdr. Dalselvvassdr.

Røssvatn/Røssåga

Statkraft

Nedre Røssåga Øvre Røssåga

Langvatn/Langvassåga i Ranavassdr. Ranaelva

Statkraft

Langvatn Reinforsen

Østerdalselva i Helgågavassdr.

Statkraft

Svartisen

91

Terskelhjemmel Hjemmel vedr. strandjusteringer (biotoptiltak) Generell passus om minstevannføring: ikke til skade for andres rettigheter Sperreanordninger ved tunnel- og lukeinntak Sette ut yngel og/eller settefisk Bygging og drift av anstalt for klekking og oppdrett av laks og aure (røye) frem til smolt. Biologiske undersøkelser Gitter foran tappeluker og lignende Generell passus om minstevannføring: ikke til skade for andres rettigheter Tilpasse laksetrapp i Pluras nedre del og i Ranaelva (Kobbforsen og Reinforsen) Bygging og drift av stamfiskanlegg, klekkeri og settefiskanlegg Sette ut settefisk Biologiske undersøkelser Gitter foran inntak Generell passus om minstevannføring: ikke til skade for andres rettigheter Sette ut yngel/settefisk/smolt Fangst av stamfisk Sikre oppgang og fremme av anadrom laksefisk Biotopforbedrende tiltak Vilt- og fiskeribiologiske undersøkelser Div. utbedringer av fisketrapper, fisketeller o.l. Terskelhjemmel Hindre gassovermetning


Andfiskvassdraget

Durmålsvatn/ Durmålsbekken Leirelva Bjerkavassdraget

92

Mo Industripark

Statkraft

SVABO Vannverk for Mo

Kjennsvatn

Tiltak mot dårlig vannkvalitet Minstevannføring: Sørge for nok vatn i laksetrappene Utsetting og uttynning av fisk Fiskeribiologiske undersøkelser Legge til rette for allmennheten Terskelhjemmel Kongen kan pålegge endringer i manøvreringsreglement i tilfelle skader på allmenne interesser Å sørge for mest mulig naturlig reproduksjon og produksjon av fisk og andre plante- og dyrepopulasjoner Kompensere for skader på den naturlige rekruttering av fiskestammer ved tiltak Opprettholde fiskens vandringsmuligheter og redusere tap av fisk ved overføringer Sørge for at fiskemulighetene i størst mulig grad opprettholdes Naturvitenskapelige undersøkelser og friluftsundersøkelser Undersøkelser og tiltak mot forurensning Terskler og andre biotoptiltak


Tabell 10. Regulerte vassdrag i Vannområde Ranfjorden med tidspunkt for når konsesjon kan revideres. Vassdrag Kraftverk Konsesjonær Revisjon av konsesjon Holmelv-/ Sjona og Fagervollan Helgelandskraft AS 2019 Fagervollvassdraget Blakkåga i Svartisen Statkraft Energi AS ? Ranavassdraget Tverråga i Ildgruben og Rana Helgelandskraft AS og 2027 Ranavassdraget Statskraft Energi AS Bjerkavassdraget og Bjerka (Leirskarddalen) og Statkraft Energi AS 2012 Plura i Ranavassdraget Rana Røssvatn/Røssåga Nedre Røssåga/ Øvre Statkraft Energi AS 2008 Røssåga Langvatnet/Ranaelva i Langvatn og Reinforsen Statkraft Energi AS 2011 Ranavassdraget Andfiskvassdraget Svabo ? Mo Industripark ?

6.1.2 Frivillige avtaler Frivillige avtaler er nyttige virkemiddel som er basert på frivillig innsats. Eksempel på dette innenfor Vannområde Ranfjorden er: Prosjektet Bedre fiske i regulerte vassdrag i Nordland (Regulantprosjektet): Dette er et samarbeidsprosjekt mellom Fylkesmannen og vannkraftregulantene i fylket. De fleste av regulantene deltar. Prosjektet som blant annet omfatter en prosjektlederstilling, finansieres av aktuelle regulanter. De største regulantene bidrar mest, hvor både Statkraft og Helgelandskraft er med. Fylkesmannen har det administrative og faglige ansvaret for prosjektet som skal imøtekomme følgende formål: ”Gjennom utvikling, iverksetting og evaluering av tiltaksplaner og driftsplaner skal fisketilbudet i områder med vassdragsreguleringer styrkes, og potensialet for fiskeproduksjon utnyttes best mulig”. Med bakgrunn i dette formålet har prosjektet følgende hovedmål: Utarbeide og følge opp tiltaksplaner og driftsplaner for å utnytte produksjonspotensialet i elver og innsjøer påvirket av reguleringer Iverksette og følge opp foreslåtte tiltak Utføre oppfølgende fiskefaglige undersøkelser i regulert vassdrag

93


Avtale av 07.02.2002 mellom Direktoratet for naturforvaltning, Statkraft og Helgelandskraft om at regulantene skal dekke utgifter til produksjon og utsetting av sjøørret i Tverråga i Ranavassdraget: Fra og med 2001 og fram til Ranavassdraget blir friskmeldt for Gyrodactylus salaris skal Statkraft og Helgelandskraft hver for seg innbetale kr. 50 000 årlig til Rana laksefiskerforening. Foreningen har ansvaret for stamfiske, stryking, klekking, produksjon og utsetting av sjøørretyngel i Tverråga. Produksjonen av utsettingsmateriale skjer i foreningens klekkeri i Sjona. Statkrafts prosjekt elvelangs Prosjektet består av over 50 frivillige utbedringstiltak ved regulerte vassdrag. Prosjektet omfatter også tiltak i Vannområde Ranfjorden. Målet er å legge bedre til rette for sportsfiske, rekreasjon og økt naturlig rekruttering av fisk. Samarbeidsprosjekt mellom ulike sektormyndigheter for å få gjennomført miljøforbedrende tiltak i vassdrag Som eksempel kan nevnes miljøplanen for Saltdalselva som er et samarbeidsprosjekt mellom NVE, Fylkesmannen, Statens vegvesen, Saltdal elveeierlag og Saltdal kommune der NVE har er prosjektledelsen. For å redusere de negative effektene av ulike inngrep i og langs vassdraget er en rekke ulike miljøforbedrende tiltak gjennomført eller under gjennomførelse. Et liknende samarbeidsprosjekt som for Saltdalselva kan også være aktuelt i Vannområde Ranfjorden. Her kan det imidlertid være aktuelt å involvere flere sektorer i prosjektsamarbeidet.

6.1.3 Utbygging Kommunen kan med hjemmel i plan og bygningsloven innføre byggeforbud i 100 m beltet langs vassdrag og kystsonen. Gjennom reguleringsplaner, kommuneplaner osv. er det mulighet for å styre byggetiltak ved vassdrag og kyst. I tillegg har vi vannressursloven. Vannressursloven er den generelle loven for ferskvannsressursene, dvs. den gjelder både for overflatevann og grunnvann. Den som skal iverksette tiltak som berører vassdrag eller grunnvann, må forholde seg til bestemmelser i loven og forskrifter gitt i medhold av loven

94


6.1.4 Andre virkemidler Samlet plan Enkeltvedtak med vilkår o F. eks tillatelser til fiskeutsettinger, biotoptiltak, stamfiske, oppfisking av rømt oppdrettsfisk, tynningsfiske m.m. i medhold av lov om laksefisk og innlandsfisk m.v.

6.2 Forurensning overgjødsling 6.2.1 Landbruk Flere direktiver bører landbrukssektoren: Nitrat direktivet Slamdirektivet Planterverndirektivet Den tidligere norske loven om plantervernmidler er nå opphevet og blitt en del av Matloven. Loven med tilhørende forskrifter forvaltes nå av Mattilsynet. Fylkesmannen og kommunene har myndighet for å gjennomføre tiltak. Når det gjelder punktkilder benyttes følgende virkemidler: Forskrift om gjødselvarer med mer av organisk opphav (omfatter bl.a. husdyrgjødsel, slam, silopressaft med mer) Forskrift om tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket Når det gjelder diffuse utslipp og arealavrenning er virkemidlene: Forurensningsforskriften, kap 4; Om anlegg, drift og vedlikehold av planeringsfelt Forskrift om gjødselvarer med mer av organisk opphav Forskrift om gjødselplanlegging Forskrift om plantervernmidler Forskrift om miljøplan Forskrift om tilskudd til spesielle miljøtiltak i landbruket Regionale miljøprogram Tilskudd til økologisk landbruk Miljøkrav som vilkår i forbindelse med AK- tilskudd (2 m kantsoner med mer) Tilskuddsordninger i landbruket er et viktig virkemiddel ved at det gir muligheter for å søke om midler til å gjennomføre tiltak som kan forbedre miljøtilstanden. Innen landbruk så er det i tillegg virkemidler gjennom regionalt miljøprogram og miljøplaner for enkelte gårdsbruk. Gjennom miljøprogrammet gjøres det prioritering av hvilke utfordringer 95


virkemiddelbruken skal rettes inn mot. Miljøplanen skal bidra til en mer miljøvennlig landbruksproduksjon, og til at de positive miljøvirkningene blir opprettholdt eller øker, og skal være et verktøy for internkontroll på det enkelte foretak. I tillegg til disse virkemidlene brukes det betydelige ressurser på informasjon og veiledning om miljøvennlige driftsformer. Tabell 11. Oversikt over tilskuddsordninger i jordbruket med vedtaksmyndighet, formål og aktuelle tiltak.

Tilskuddsordninger ”SMIL” – tilskudd

Vedtaksmyndighet Forvaltes av kommunene. Fylkesmannen mottar samlet tildeling for hele fylket som FM fordeles ut på den enkelte kommune.

Regionale miljøtilskudd – tilskudd til drift av fangdammer og vegetasjonssoner

Forskrift vedtas av FM. Kommunen er vedtaksmyndighet på tilskuddssøknader.

Formål Formålet er å ivareta natur- og kulturminneverdiene i jordbrukets kulturlandskap, samt redusere forurensningen fra jordbruket, utover det som forventes gjennom vanlig jordbruksdrift. Et viktig siktemål med ordningen er å få til en mer målrettet innsats med utgangspunkt i lokale behov, utfordringer og målsettinger

Aktuelle tiltak Eksempler på tiltak som reduserer forurensing kan være utbedring og supplering av hydrotekniske anlegg, miljøplantinger, økologiske rensetiltak, omlegging til mer miljøvennlig og ekstensiv drift på spesielt erosjonsutsatte arealer.

Her kan det gis årlige tilskudd til drift av fangdammer og vegetasjonssoner. Gis per dekar slik at størrelsen på rensetiltaket avgjør tilskuddsstørrelsen.

Landbruksrådgivningen (tidligere forsøksringen) kan gjennom informasjon være med på å sørge for at jordbruksforetakene velger driftsopplegg som reduserer faren for forurensing av vann og vassdrag. Informasjonen kan skje gjennom direkte rådgivning, gjennom fagdager og fagmøter, gjennom medlemsskriv og gjennom internettsiden sin. I tillegg er det landbruksrådgivningen som setter opp gjødslingsplaner for de fleste jordbruksforetakene. Rådgivningstjenesten har en viktig oppgave i å veilede i at gjødsling, både av handelsgjødsel og husdyrgjødsel skjer på rett tidspunkt og på rett måte.

96


6.2.2 Kommunale avløp Sentralt for utviklingen innen avløpssektoren framover antas å være EUs avløpsdirektiv. Direktivet omfatter også regulering av påslipp (avløpsvann fra virksomheter som går til et avløpsnett) og forbud mot dumping av avløpsslam. Virkemiddelet vi har i dag er forurensningsloven. I dag er det konsesjonsbehandling for utslipp av avløpsvann. Gjeldende regler om avløp finnes i Forurensningsloven kapittel 16. Forurensningsforskriften § 16 – 1 sier at vann- og avløpsgebyrer kan brukes til å dekke såkalte nødvendige kostnader og etter § 14- 9 kan eier avløpsanlegg innenfor større tettsteder pålegges å bidra til kartlegging og overvåking av vassdrag som påvirkes av utslipp fra disse avløpsanleggene. Kommunen er forurensningsmyndighet for små avløpsanlegg og avløpsanlegg innenfor mindre tettbebyggelse etter forurensningsforskriften § 12- 2 og § 13- 2, og forurensningsloven § 48 krever at forurensningsmyndigheten fører tilsyn med den alminnelige forurensningssituasjonen og med forurensninger fra de enkelte kilder. Etter forurensningsloven § 51 kan forurensningsmyndigheten pålegge den som har, gjør eller setter i verk noe som fører eller som det er grunn til å tro kan føre til forurensning, å sørge for eller bekoste undersøkelsen eller lignende tiltak som med rimelighet kan kreves for å: a) fastslå om og i hvilken grad virksomheten fører til forurensning b) klarlegge årsaken til eller virkningen av inntrådt forurensning c) klarlegge hvordan forurensningen skal motvirkes

6.3 Forurensning miljøgifter 6.3.1 Industri Statens forurensningstilsyn (SFT) har ansvar for å følge opp forurensningsloven og produktkontrolloven. De gir blant annet utslippstillatelser og kontrollerer at tillatelsene blir fulgt. Direktiv om prioriterte stoffer: Det er en nasjonal målsetting at utslipp av prioriterte stoffer skal stanses eller reduseres vesentlig. Ca. 30 stoffer eller stoffgrupper er prioritert og ført opp på prioritetslisten. Det er utarbeidet et kriteriesett som definerer hvilke stoffer skal skal prioriteres og grenser for disse. Bruk og utslipp av disse stoffene skal stanses eller reduseres vesentlig, senest innen 2010. IPPC-direktivet (Integrated Pollution Prevention and Control): IPPC-direktivet gjelder for industrien. Det er underdirektiver for de ulike industribransjer. Under dette direktivet skal bedriftene karakteriseres mht BAT – best available technology (beste 97


tilgjengelige teknologi). Det vil si at de skal benytte ”beste tilgjengelig teknologien både mht miljøvennlige prosesser og avløpshåndtering. Opprensing av forurensede sedimenter er et satsingsområde i Norge. Det fremgår bl.a. av Stortingsmelding nr. 12 (2001-2002): ”Rent og rikt hav”. Pilotprosjekter i fem norske fjorder skal gi økt kunnskap og erfaring med planlegging, organisering og gjennomføring av tiltak. Ranfjorden er en av disse fem. Kommunene er myndighet for sanitært påslipp fra industrien på kommunalt avløpsnett, nedgravde oljetanker, og er plan- og bygningsmyndighet samt myndighet for forurenset grunn (etter bygge- og graveforskriften).

6.3.2 Gruvedrift Myndighet etter forurensningsloven ligger til SFT, også når det gjelder forurensning fra gruver i drift og nedlagte gruver. Staten v/Nærings- og handelsdepartementet (NHD) har påtatt seg å gjennomføre tiltak mot forurensning der hvor det ikke lengre er noen driver eller grunneier som kan sies å ha ansvar. Pålegg om eventuelle tiltak går derfor til NHD som ber Bergvesenet om å gjennomføre tiltaket. SFT pålegger også NHD å gjennomføre kartlegging for å avklare forurensningssituasjonen i vassdrag som mottar avrenning fra nedlagte gruver. Bergvesenet er videre sentral i behandling av saker etter plan- og bygningslovens krav til konsekvensutredninger for bergverksdrift.

6.3.3 Avfall Avfallsforskriften kapittel 9 om deponering av avfall (tidligere deponiforskriften av 21. Mars 2002). Forskriften forbyr bl.a. deponering av visse typer farlig avfall. Forskriften stiller en rekke krav til deponiene. Deponiene som ikke oppfyller kravene i forskriften må enten oppgraderes eller legges ned. Senest innen 2009 skal alle deponier drives i henhold til forskriftens krav. Det er imidlertid mulighet til å søke om unntak fra enkelte av kravene på bakgrunn av en miljørisikovurdering. Forurensningsmyndighetene skal avgjøre om eksisterende deponier tillates drevet videre på grunnlag av fremlagt oppgraderingsplan, eller om den skal avsluttes så snart som mulig,

98


6.4 Biologiske påvirkningsfaktorer Fiskeridirektoratet region Nordland har forstått de nasjonale føringene slik at biologiske påvirkningsfaktorer i kystsonen skal holdes utenfor vanndirektivet. Det betyr at dersom det ved karakterisering av vassdrag avdekkes at til eks. rømt oppdrettsfisk fra oppdrettsanlegg i kystsonen er et problem, så skal dette henvises til sektorvis behandling etter relevant sektorlov, og ikke inngå i tiltaksanalysen, tiltaksprogrammet eller som del av forvaltningsplanen etter vanndirektivet. Fylkesmannen har forstått det slik at de biologiske påvirkningsfaktorer i kyst skal omtales der de påvirker miljøtilstanden i ferskvann. Det er av denne grunn også foreslått tiltak i kystvannsforekomstene for å forbedre tilstanden i de aktuelle ferskvannsforekomstene. 6.4.1 Lakseparasitten Gyrodactylus salaris, Den nasjonale handlingsplanen samt utredninger og tiltaksplaner for den enkelte smitteregion danner grunnlaget for det arbeidet som gjøres for å bekjempe parasitten. Ved kjemisk bekjempelse kreves det tillatelse fra Miljøverndepartementet etter Forurensingsloven og Lakseloven samt fra Mattilsynet etter Fiskesykdomsloven. Fylkesmannen er tiltakshaver og skal sørge for å innhente de nødvendige tillatelser før behandling gjennomføres. Smittebegrensende tiltak er et ansvarsområde for veterinærmyndighetene, og er lovhjemlet i Matloven med gjeldende forskrifter, med Mattilsynet som ansvarlig forvaltningsmyndighet. Mattilsynet har også ansvaret for overvåkingen av parasittens utbredelse. Se også under kap. 6.1.2 om frivillige avtaler.

6.4.2 Lakselus og rømt oppdrettsfisk Akvakulturloven har som formål å fremme akvakulturnæringens lønnsomhet og konkurransekraft innenfor rammene av en bærekraftig utvikling og bidra til verdiskaping på kysten. Loven gir regler for tildeling av konsesjon med godkjennelse av bestemte lokaliteter til oppdrett av vannlevende dyr og planter. Loven gjelder på landterritoriet, i territorialfarvannet, i Norges økonomiske sone og på kontinentalsokkelen. Myndigheten for Akvakulturloven ligger til Fiskeridirektoratet Akvakulturtillatelsen gir rett til produksjon av bestemte arter på avgrensede geografiske områder (lokaliteter) med de til enhver tid fastsatte begrensninger av tillatelsens omfang. Tillatelse kan gis 99


dersom det er miljømessig forsvarlig, det ikke er i strid med vedtatte arealplaner eller vedtatte vernetiltak, avveiing av arealinteresser er foretatt, og det er gitt tillatelse etter: - matloven (myndighet er Mattilsynet) - forurensningsloven (myndighet i dette tilfellet er Fylkesmannen)) - havne- og farvannsloven (myndighet er Kystverket) - lov om vassdrag og grunnvann (myndighet er NVE) Akvakulturlovens kapitel III fastslår at akvakultur skal etableres, drives og avvikles på en miljømessig forsvarlig måte. Den viktigste bestemmelsen i forhold til å kunne pålegge overvåking, både som et forebyggende tiltak og som et tiltak når behovet oppstår, er lovens § 11 (Miljøovervåkning). Denne lyder som følger: § 11 Miljøovervåking. ”Departementet kan i enkeltvedtak eller forskrift kreve at den som har eller søker om akvakulturtillatelse skal foreta nødvendige miljøundersøkelser og dokumentere miljøtilstanden på lokaliteten ved etablering, drift og avvikling av akvakultur”. Fiskeridepartementet forvalter Akvakulturloven. Konsesjonsmyndigheten er delegert til Fiskeridirektoratet. Aktuelle forskrifter: Forskrift om internkontroll for å oppfylle akvakulturlovgivning (IK- Akvakultur) Forskrift om drift av akvakulturanlegg (akvakulturforskriften) Forskrift om krav til teknisk standard for installasjoner som nyttes til akvakultur (NYTEK) Fiskeridirektoratets tiltaksplan mot rømt oppdrettsfisk – settefiskanlegg Omhandler bl.a. regelverksutvikling, økt kontrollinnsats, standardisering for å sette gode handlinger i system, bedre kommunikasjon og samhandling både med næringsaktørene og andre offentlige etater og å gjennomføre kompetansearbeid. Akvakulturkontroller: Omfatter internkontroll, revisjoner, tekniske inspeksjoner, rømningsinspeksjoner og andre kontroller. Det gjennomføres årlige revisjoner av settefiskanlegg som drenerer til nasjonale laksefjorder/laksevassdrag. Hovedfokus på disse revisjonene er rømmingsforebygging. Konsekvensutredning (KU) av nye kulturanlegg Formålet er å sikre at hensynet til miljø, naturressurser og samfunn blir tatt i betraktning ved etablering av større akvakulturanlegg i sjø og settefiskanlegg. 100


Fiskeridirektoratet er myndighet og kan stille krav til KU, hvordan saksbehandlingen skal gjøres og avgjøre om en eventuell utredning er tilfredsstillende. Nasjonale Laksevassdrag og fjorder Formålet er å sikre de viktigste laksebestandene

6.4.3 Ballastvann Sjøfartsdirektoratet har laget en forskrift om hindring av spredning av fremmede marine organismer via ballastvann og sedimenter fra skip (ballastvannforskriften). Regelverket vil sikre at Norge følger opp sine forpliktelser under ballastvannkonvensjonen og med dette reduserer risikoen for og introduserte fremmede arter i norske farvann

6.5 Beskyttede områder 6.5.1 Drikkevann Vannforsyningen reguleres av flere forskrifter og direktiver, hvorav drikkevannsforskriften, vannressursloven og plan og bygningsloven er de mest sentrale Vannforsyning reguleres primært av følgende direktiver: Drikkevannsdirektivet Grunnvannsdirektivet (Direktiv om overflatevann som anvendes som drikkevann (utgår før 2015) (Rådsbeslutning om felles prosedyre for utveksling av informasjon om kvalitet i ferskvann) (utgår før 2015) Rådsdirektiv om prøvetaking og analyse for drikkevann)(utgår før 2015) I tillegg til at direktivene er innarbeidet i norsk regelverk, ble forvaltningsansvaret etter drikkevannsforskriften fra 1.1.2004 overført fra kommune til stat, og tillagt Mattilsynet. Drikkevannsforskriften (FOR 2001-12-04 nr 1372) har to paragrafer som omhandler beskyttelse av drikkevannskilder (§ 4. Bestemmelser om forbud mot forurensning av vannforsyningssystem og § 14. Vannkilde og vannbehandling). Drikkevannsbeskyttelse kan altså være et kraftig virkemiddel for å bevare en god status i et mindre vassdrag, eller del av vassdrag. I noen tilfeller har slik beskyttelse også vært brukt for å fjerne forurensningskilder, men det er vanligere å bruke dette virkemiddelet for å bevare en gunstig situasjon. 101


Norges geologiske undersøkelse (NGU) er vassdragsmyndighet etter vannressursloven for vannforskriften om brønnboring og grunnvannsundersøkelser.

6.6 Manglende virkemidler Som nevnt tidligere så kommer revisjon av konsesjoner til å bli et av de viktigste virkemidler for å oppnå målsetningen i Vannforvaltningsforskriften. Men fram til konsesjonene skal revideres så er det begrenset med virkemidler for å få gjennomført tiltak i regulerte vassdrag. Ressurser både i form av personell og økonomi er et manglende virkemiddel. Kommuner og sektorer har ofte mange oppgaver fordelt på lite personell, og dette kan bli en større utfordring når tiltakene skal detaljprosjekteres og iverksettes. Mange av tiltakene vil medføre store kostnader, og dette kan føre til store utgifter for kommuner og sektorer som allerede kan være økonomisk presset.

102


7. Om veien videre for tiltaksanalysen og foreslåtte tiltak For hver vannregion utarbeides et tiltaksprogram av Vannregionmyndigheten i samarbeid med Vannregionutvalget. Dette er en sammensying og oppsummering av tiltaksanalysen fra hvert vannområde. For Nordland er det kun ett vannområde i denne omgangen, og det er derfor ikke behov for en sammensying. En oppsummering av tiltaksprogrammet inngår i den regionale forvaltningsplanen som blir vedtatt i fylkestinget og dermed får status som plan. Det er således kun oppsummeringen av tiltaksprogrammet som vedtas, og ikke tiltaksprogrammet i sin helhet. Sektorvis oppfølging og iverksetting av tiltak Etter at den regionale forvaltningsplanen er vedtatt i fylkestinget og fastsatt i regjeringen, vil den være retningsgivende for sektorenes videre arbeid med å forvalte vannressursene. Eksempelvis kan en forvaltningsplan være retningsgivende for eventuell revisjon av konsesjonsvilkår, saneringsplaner for avløp (kommunedelplan), miljøplaner innen landbruket, opprydding i forurensede grunnlokaliteter eller sedimenter, driftsendringer på oppdrettsanlegg etc. Det vil nokså sikkert være behov for oppfølgingsmøter mellom impliserte parter, og det er naturlig at tiltakene av ulik karakter blir samkjørt der det er tjenelig. Disse situasjonene er det ikke noe oppskrift på, annet enn at rollebevisstheten må være til stede også i denne gjennomføringsfasen. Det er viktig å være klar over at man trenger ikke å vente på en godkjent forvaltningsplan for å iverksette nødvendige avbøtende tiltak i et vannområde. Den overordna forvaltningsplanen skal gi mål, prioriteringer og rammer på et regionalt nivå. Dette skal også innarbeides gjennom lokale planer. Arbeidet i et vannområde kan resultere i kommunale eller områdevise planer som kan være av stor verdi for både privat og offentlig virksomhet lokalt.

103


104



Tiltaksprogram for vannomrade Ranfjorden