Issuu on Google+


Alle henvendelser om forvaltningsplanen kan rettes til: Vannregionmyndigheten for Vannregion Nordland Fylkesmannen i Nordland Statens hus, Moloveien 10 8002 Bodø E-post: vann@fmno.no Forvaltningsplanen er utarbeidet av Vannregionmyndigheten Nordland i samråd med fylkeskommunen og Vannregionutvalget bestående av følgende organisasjoner: • Vannregionmyndigheten /Fylkesmannen i Nordland • Nordland fylkeskommune, Enhet for plan og miljø

Forvaltningsplanen gjelder for Vannregion Nordland og vannregion Bottenviken (de delene av grensevassdragene i myndighetsområdet som drenerer til Sverige). Forvaltningsplanen har spesielt fokus på vannområdet Ranfjorden som er delt inn i fire del-områder: Nord-Rana Sørfjorden Sør-Rana Sjonfjorden For mer informasjon: Planprogrammet, vesentlige utfordringer i Vannområde Ranfjorden, tiltaksprogram og annen informasjon om vannforvaltningen finnes på www.vannportalen.no/nordland

• Fiskeridirektoratet Region Nordland • Kystverket Nordland • Mattilsynet region Nordland • NVE – region Nord • Statens Vegvesen – region Nord • Kommunenes Sentralforbund Nordland • Fylkesmannen i Nordland, Landbruksavdelinga • Reindriftsforvaltningen Nordland • Sametinget • Riksantikvaren • Statens kartverk • Bergvesenet • Jernbaneverket • Landsdelskommando Nord Norge

For informasjon om EUs rammedirektiv for vann og forskrift om rammer for vannforvaltningen på nasjonalt og regionalt nivå, se den sentrale nettsiden www.vannportalen.no. Refereres som: Vannregionmyndigheten Nordland, 2009. Forvaltningsplan for Nordland, vannområde Ranfjorden 2010-2015. Foto forside: Fotograf 1: Kristin Brekke Klaudiussen Fotograf 2: Christian Brun. Jenssen Dato: 29. oktober 2009 Vedtatt i fylkestinget for Nordland som regional plan 29.september 2009.


Forord Vanndirektivet er et av EUs viktigste miljødirektiver, og er banebrytende for norsk vannforvaltning. Direktivet ble gjort gjeldende for medlemsstatene 22. desember 2000 og ble innlemmet i EØS- avtalen 12. februar 2009. Direktivet setter som mål at det skal ivaretas eller oppnas god miljøtilstand i vassdrag, grunnvann og kystvann. For noen vannforekomster vil det kreves tiltak for å oppnå tilfredsstillende miljøstandard, mens det for andre vil være tilstrekkelig a opprettholde dagens gode tilstand gjennom å forhindre nye miljøproblemer. Forvaltningsplanen for vannregion Nordland er en samlet og bearbeidet oversikt over tilstanden i vassdrag, grunnvann og kystvann. Den beskriver miljømål for vannet og foreslar hvilke tiltak som er nødvendige for å na disse målene. En viktig del av forvaltningsplanen er tiltaksprogrammet. Det skal konkretisere hvordan direktivets mal kan oppfylles på en kostnadseffektiv måte i regionen. Første trinn i prosessen mot en forvaltningsplan var utarbeidelsen av eget planprogram hvor vannomrade Ranfj orden ble valgt ut, og premissene for det videre planarbeidet ble lagt. Neste skritt var utarbeidelsen av en oversikt over hvilke miljøpavirkninger og utfordringer som finnes i vannomrade Ranfjorden. Forvaltningsplanen er utarbeidet av Fylkesmannen i Nordland i samarbeid med Nordland fylkeskommune og Vannregionutvalget, med viktige bidrag fra Vannomradegruppen og Referansegruppen. Forvaltningsplanen med tilhørende tiltaksprogram var pa høring i 6 maneder (02.04.09 10.08.09). Det kom inn 21 høringsuttalelser som nå er behandlet. Forslag til endringer ble presentert for vannregionutvalget, som ga sin tilslutning til endringene. Revidert utgave av forvaltningsplanen er vedtatt i fylkestinget i Ft-sak 118/09 den 29. september 2009 som regional plan. Planen gjelder fra den dato den er godkjent av Kongen i statsrad. —

Med hilsen

Ola L’ erkaas

Odd Eriksen

fylkes ann

fylkesr&dsleder


Sammendrag Vanndirektivet er et av EUs viktigste miljødirektiver, og er banebrytende for norsk vannforvaltning. Direktivet ble gjort gjeldende for medlemsstatene 22. desember 2000, og ble innlemmet i EØS- avtalen 2009. Direktivet setter som mål at det skal ivaretas eller oppnås god miljøtilstand i vassdrag, grunnvann og kystvann. Tilstanden måles både ut fra økologiske og kjemiske forhold.

I Nordland er Vannområde Ranfjorden med tilhørende nedbørsfelt valgt ut som ”pilotområde”, dvs. området hvor arbeidet med gjennomføring av EUs vanndirektiv og vannforskriften startes opp. Vannområde Ranfjorden er et område med mange ulike påvirkningsfaktorer og således et område som kan gi mye erfaring når arbeidet med vanndirektivet skal utføres i resten av Nordland. Området har betydelig industrivirksomhet (inkl. gruvedrift), aktivt jordbruk flere steder, akvakultur, store kraftutbygginger og flere vassdrag har vært infisert av lakseparasitten Gyrodactylus salaris (Gyro). I tillegg finnes det mange økologisk verdifulle vannforekomster og områder av høy verneverdi. De viktigste påvirkningsfaktorene er hydrologiske endringer på grunn av vannkraftutbygging, forurensning fra gruvedrift og industri og biologiske påvirkningsfaktorer (Gyro, rømt oppdrettsfisk, fremmede fiskearter). Morforlogiske endringer og overgjødsling kan være betydelig lokalt. Hovedmålet for arbeidet i Vannområde Ranfjorden er å forbedre miljøtilstanden i vassdrag som er påvirket av vannkraft, reetablere fiskebestandene i vassdrag som har vært smittet av Gyrodactylus salaris, samt redusere forurensning fra industri og gruvedrift. Det er utarbeidet egne miljømål for alle vannforekomstene som skal oppnås innen 2015. 22 vannforekomster trenger utsettelse av miljømålet på grunn av manglende virkemidler eller at tilstanden er så dårlig at det tar lang tid før god miljøtilstand vil kunne oppnås. Prosessen fram til en forvaltningsplan startet med en klassifisering av vannforekomstene. Ut fra klassifiseringen av tilstanden er det gjennomført en tiltaksanalyse som er satt sammen til et tiltaksprogram. Målet med tiltaksarbeidet var å finne fram til den kombinasjonen av tiltak som mest kostnadseffektivt kunne gjøre det mulig å nå og opprettholde miljømålene for alle 1


vannforekomstene. Noen av de viktigste tiltakene er rettet mot de største belastningene, eksempelvis: Belastning Hydrologisk endring (vannkraftutbygging) Forurensning fra miljøgifter Biologiske påvirkningsfaktorer

Eksempler på tiltak Miljøbasert vannføring og biotoptiltak Gjennomføre tiltaksplan for Indre Ranfjorden Gjenoppbygging av vassdrag som har vær gyroinfisert og rotenonbehandlet

Det har i stor grad vært vanskelig å oppgi kostnader for tiltakene. For å si noe om kostnadene og effekten for tiltakene så har hvert tiltak fått en relativ kostnad og effekt fordelt på en skala fra 1 til 3. Det er også gjort en vurdering av eksisterende og manglende virkemidler for å gjennomføre tiltak. Tabell nedenfor viser antall foreslåtte nye tiltak i tiltaksprogrammet fordelt på sektormyndigheter. Enkelte tiltak kan ha flere sektormyndigheter. Det vil fortsatt være gjeldende myndighet etter relevant regelverk som tar endelig beslutning om gjennomføring av tiltak. Forvaltningsplanen er retningsgivende for sektormyndighetenes beslutning i enkeltsaker. Sektormyndighet Fiskeridirektoratet Kystverket Mattilsynet Norges vassdrags- og energidirektorat Statens Vegvesen Kommuner Fylkesmannen Bergvesenet Direktoratet for naturforvaltning Statens forurensningtilsyn

Totalt antall nye tiltak 0 0 0 109 8 65 92 3 15 12

Forvaltningsplanen er utarbeidet av Fylkesmannen i Nordland i samarbeid med Nordland fylkeskommune, Vannregionutvalget, Vannområdegruppen og Referansegruppen. Forvaltningsplanen vedtas i fylkestinget og fastsettes av regjeringen. Tiltaksprogrammet vil være et vedlegg (se vedlegg 1) til planen og det er kun sammendraget som inngår i forvaltningsplanen som vedtas.

2


Innhold 1 Innledning ...........................................................................................................................5 1.1 Bakgrunn ......................................................................................................................5 1.2 Mål ...............................................................................................................................5 1.3 Helhetlig vannforvaltning .............................................................................................6 1.4 Vannregion Nordland ....................................................................................................7 2 Informasjon om Vannregion Nordland .................................................................................8 2.1 Vannregion Nordland ....................................................................................................8 2.2 Generell beskrivelse av Vannområde Ranfjorden ..........................................................9 2.3 Organisering av arbeidet ............................................................................................. 12 3 Karakterisering og klassifisering ........................................................................................ 14 3.1 Resultat fra karakterisering i Vannområde Ranfjorden ................................................ 15 4 Vesentlige belastninger i Vannområde Ranfjorden ............................................................. 21 4.1 Hydrologiske endringer ............................................................................................... 22 4.2 Morfologiske endringer ............................................................................................... 25 4.3 Forurensning – overgjødsling ...................................................................................... 27 4.4 Forurensning - miljøgifter ........................................................................................... 30 4.5 Biologiske påvirkningsfaktorer ................................................................................... 32 4.6 Beskyttede områder .................................................................................................... 34 4.7 Grensekryssende vassdrag........................................................................................... 34 4.8 Manglende datagrunnlag ............................................................................................. 35 4.9 Oppsummering og prioritering .................................................................................... 35 5 Identifisering og kartfremstilling av beskytta områder ....................................................... 39 6 Overvåking ........................................................................................................................ 50 6.1 Overvåkingsprogram for Vannområde Ranfjorden ...................................................... 50 6.2 Overvåkingsstasjoner i Vannområde Ranfjorden ......................................................... 51 6.3 Overvåkingsresultater ................................................................................................. 55 6.3.1 Overvåking fra statlige og regionale programmer ................................................. 55 6.3.2 Overvåking i Dalosvassdraget .............................................................................. 55 6.3.3 Overvåking i delområde Sørfjorden 2008 (foreløpige resultat) ............................. 55 6.4 Overvåkingskostnader .................................................................................................57 6.5 Overvåking og sektoransvar ........................................................................................ 58 7 Fastsatte miljømål ..............................................................................................................60 7.1 Miljømål ..................................................................................................................... 60 7.1.1 Standard miljømål ................................................................................................ 60 7.1.2 Miljømål for stert modifiserte vannforekomster (SMVF) ...................................... 62 7.1.3 Miljømål for beskytta områder ............................................................................. 63 7.1.4 Miljøambisjon ...................................................................................................... 63 7.2 Utsatte frister og mindre strenge miljømål ................................................................... 63 7.2.1 Utsatte frister ....................................................................................................... 63 7.2.2 Mindre strenge miljømål ...................................................................................... 67 8 Økonomisk analyse av vannbruk ....................................................................................... 68 9 Sammendrag av tiltaksprogrammet .................................................................................... 69 9.1 Eksisterende og miljøopprettholdende tiltak ................................................................ 70 9.2 Avbøtende tiltak ved hydrologiske endringer .............................................................. 70 9.2.1 Regulerte elver og innsjøer ................................................................................... 70 9.3 Avbøtende tiltak ved morfologiske endringer .............................................................. 72 9.3.1 Vannkraftutbygging ............................................................................................. 72 9.3.2 Vandringshindre for fisk ...................................................................................... 72 9.3.3 Forbygninger/erosjonssikringer ............................................................................ 73 3


9.4 Forurensning overgjødsling ......................................................................................... 73 9.4.1 Landbruk.............................................................................................................. 73 9.4.2 Kommunalt avløp ................................................................................................. 74 9.5 Forurensning - miljøgifter ........................................................................................... 75 9.5.1 Industri................................................................................................................. 75 9.5.2 Gruvevirksomhet .................................................................................................. 75 9.5.3 Grunnvann ...........................................................................................................76 Vi har ikke oversikt over hvilke tiltak som gjennomføres i dag, så det er mulig at flere av disse tiltakene allerede gjennomføres. ........................................................................... 76 Tabell 22. Tiltak som kan være aktuelle i grunnvannsforekomster ................................ 76 9.6 Biologiske påvirkningsfaktorer ................................................................................... 77 9.6.1 Rømt oppdrettsfisk ............................................................................................... 77 9.7 Beskytta områder ........................................................................................................78 9.7.1 Drikkevann .......................................................................................................... 78 9.8 Manglende kunnskap .................................................................................................. 79 9.9 Kostnader og virkemidler ............................................................................................ 80 9.9.1 Kostnad ................................................................................................................80 9.9.2 Virkemidler .......................................................................................................... 80 10 Grensekryssende vannområder......................................................................................... 82 10.1 Tilstand i grensekryssende vassdrag .......................................................................... 82 10. 2 Samarbeid ................................................................................................................83 11 Vurdering av klimaendringenes effekt på hydrologiske, økologiske og fysiske forhold i vannregionen ........................................................................................................................ 84 11.1 Sannsynlig effekt av klimaendringene ....................................................................... 85 11.2 Vurdering av hvordan konsekvensene av klimaendringene kan tas inn framtidige planperioder...................................................................................................................... 86 12 Planer og forvaltningsverktøy som berører vanndirektivet ............................................... 88 13 Offentlig informasjons- og høringstiltak .......................................................................... 89 13.1 Endringer som følge av andre del av høringen 11.05.09 – 10.08.09 ........................... 90 13.2 Endringer som følge av første del av høringen 04.02.09 – 20.03.09 ........................... 93 14 Tilgjengelig bakgrunnsinformasjon .................................................................................. 96

Vedlegg 1. 2. 3. 4.

4

Tiltaksprogram for Vannområde Ranfjorden – se eget dokument Ord og utrykk Adresseliste Vannregion Nordland Myndigheters ansvarsområde for gjennomføring av tiltak


1 Innledning 1.1 Bakgrunn Vanndirektivet er et av EUs viktigste miljødirektiver, og er banebrytende for norsk vannforvaltning. Hovedmålet er å sikre god miljøtilstand (tilnærmet naturtilstand) i vassdrag, grunnvann og kystvann. Bakgrunnen for vanndirektivet er en forståelse av at Europas innbyggere må ta vare på sine vannressurser på en bedre måte hvis ikke framtidas europeere skal få redusert levestandard. Videre en forståelse av at vannet er grenseløst og at vi er avhengige av samarbeid på tvers av både nasjonale og andre administrative grenser for å sikre god tilgang på rent vann. Vanndirektivet ble gjort gjeldende for medlemsstatene 22. desember 2000, og ble innlemmet i EØS- avtalen 12. februar 2009. Direktivet danner en overbygning over underliggende direktiver (datterdirektiver) som har betydning for vannforvaltningen, for eksempel avløpsdirektivet, drikkevannsdirektivet, badevannsdirektivet, prioriterte stoffer etc. Forskrift om rammer for vannforvaltning omfatter alt fra ferskvann, både overflatevann og grunnvann. I tillegg omfattes kystvann ut til 1 nautisk mil utenfor grunnlinjen Formål Formålet med vannforskriften er å gi rammer for fastsettelse av miljømål som skal sikre en mest mulig helhetlig beskyttelse og bærekraftig bruk av vannforekomstene. Forskriften skal sikre at det utarbeides og vedtas regionale forvaltningsplaner med tilhørende tiltaksprogrammer med sikte på å oppfylle miljømålene, og sørge for at det fremskaffes nødvendig kunnskapsgrunnlag.

1.2 Mål Direktivet setter som mål at det skal ivaretas eller oppnås ”god økologisk og kjemisk tilstand” i vannforekomstene. Det utarbeides nå et økologisk klassifiseringssystem som beskriver grenseverdier for ulike tilstandsklasser. Tilstandsvurderingen i det klassifiseringssystem som er gjort foreløpig baserer seg i de aller fleste tilfellene på SFT`s (Statens forurensningstilsyn) system. Dette er brukt i påvente av at det nye systemet skal bli ferdig.

5


Der det viser seg å være teknisk umulig å oppfylle målet om ”god tilstand”, eller det vil medføre uforholdsmessig store kostnader, gir direktivet anledning til å utsette måloppnåelsen eller fastsette mindre ambisiøse miljømål. For vannforekomster som ut fra nærmere angitte kriterier er pekt ut som sterkt modifisert (SMVF), gjelder egne tilpassede miljømål. Dette er vannforekomster som har så store naturinngrep (for eksempel pga vannkraftutbygging) at miljømålet ”god økologisk tilstand” ikke med rimelighet kan nås. SMVF er ikke et unntak, men en egen kategori med egne, tilpassede økologiske miljømål, som tar hensyn til det fysiske inngrepet. Målet om god kjemisk tilstand vil fortsatt gjelde for disse vannforekomstene. I Norge er valgt å fastsette miljømål for SMVF ved å vurdere hvilke avbøtende tiltak som er realistiske å gjennomføre i hver enkelt SMVF. Den økologiske effekten av de miljøforbedrende tiltakene utgjør miljømålet ”godt økologisk potensial”.

1.3 Helhetlig vannforvaltning Direktivet forutsetter en nedbørfeltorientert og helhetlig forvaltning av vann og vassdrag. Ulike påvirkningsfaktorer vil i større grad måtte ses i sammenheng for at direktivets mål skal kunne nås. Dette krever gode prosesser og aktiv medvirkning for de som er berørt, og direktivet forutsetter også at alle som er interessert skal gis anledning til å delta. Direktivet forutsetter at man får på plass et nasjonalt miljøstyringssystem for vannmiljø. Sentrale elementer i systemet er: Karakterisering og klassifisering av miljøtilstand Det første innledende trinn i forvaltningen av vann etter bestemmelsene i vannforeskriften er å samle inn og sammenstille eksisterende informasjon om påvirkninger og miljøtilstand i vann, og på bakgrunn av dette vurdere risikoen for at direktivets miljømål ikke oppfylles innen fristen. Denne karakteriseringen danner grunnlaget for det videre arbeidet med å utarbeide forvaltningsplaner og tiltaksprogram. Miljømålet i direktivet er at tilstanden i en vannforekomst ikke skal avvike særlig fra naturtilstanden til den aktuelle vanntypen. Hvor stort avvik som tillates vil konkretiseres ved at det utvikles klassifiseringssystemer for de ulike vanntyper. På europeisk nivå samarbeider naboland med like vanntyper, slik at klassegrensene blir sammenlignbare landene imellom. Tiltaksprogram og tiltaksgjennomføring Tiltaksprogrammene skal utarbeides parallelt med forvaltningsplanene, og skal konkretisere hvordan direktivets mål kan oppfylles på en kostnadseffektiv måte i vannområdet. Ved at alle tiltak innenfor hele nedbørfeltet til vannforekomstene vurderes samtidig og etter samme kriterier, ligger det til rette for å velge de mest effektive tiltakene slik at målene kan nås til en lavest mulig kostnad for samfunnet. Det vil fortsatt være gjeldende myndighet etter relevant regelverk som tar endelig beslutning om gjennomføringen av tiltak. 6


Tiltaksprogrammet skal kunne leses som et eget dokument og vil være ett vedlegg (se vedlegg 1) til forvaltningsplanen. Det er kun et sammendrag av tiltaksprogrammet som inngår i selve forvaltningsplanen og således vedtas. Overvåkingsprogram Å finne ut hvordan tilstanden i vannforekomstene faktisk er i forhold til direktivets krav, er et av hovedformålene med overvåkingen. Overvåkingen skal også bidra med informasjon om effekt av tiltakene og hvorvidt målene nås. For at overvåkingen skal være så effektiv og dekkende som mulig, krever direktivet at det skal utarbeides planer/programmer for overvåkingen for hver vannregion. Overvåkingen vil måtte gjennomføres i et samarbeid mellom sentrale og regionale myndigheter. Det må dessuten sikres koordinering med tidligere og pågående nasjonale og eventuelle kommunale overvåkingsprogrammer. Forvaltningsplan med miljømål. Gjennom prosessene som er beskrevet ovenfor vil en skaffe oversikt over alle vannforekomster, hvilken tilstand de må ha for å oppfylle miljømålene, hvilken tilstand de faktisk er i og hvilke forhold som påvirker eller kan komme til å påvirke tilstanden. Den viktigste funksjonen til forvaltningsplanen er likevel å gi grunnlag for, og støtte opp under myndighetenes arbeid med oppfølging av direktivet i hver vannregion. Forvaltningsplan for en vannregion er en samlet og bearbeidet oversikt over arbeidet med karakterisering, overvåking, målformulering og tiltaksanalyser og prioriteringer i vannregionen, og hvordan medvirkning og informasjon ivaretas i prosessen. Forvaltningsplanen er retningsgivende for sektormyndighetenes beslutning i enkeltsaker.

1.4 Vannregion Nordland For Nordland er Vannområde Ranfjorden (Ranfjorden, Sørfjorden og Sjonfjorden med tilhørende nedbørsfelt) valgt ut som pilotområde. Det betyr at målet om god vannkvalitet i alle vannforekomster i dette vannområdet skal nås innen 2015. For dette området har det blitt utarbeidet en forvaltningsplan og tiltaksprogram, hvor gjennomgang av tiltak for å nå dette målet framkommer. Første trinn i denne prosessen var utarbeidelse av et eget planprogram. Oversikten over de vesentlige utfordringene var det andre trinnet på veien mot en forvaltningsplan (se www.vannportalen.no/nordland). Forvaltningsplanen har blitt til gjennom et samarbeid mellom vannregionmyndigheten, vannregionutvalget, vannområdegruppen, og referansegruppen i Vannregion Nordland. En del av de ordene og utrykkene som brukes underveis, er nærmere forklart i vedlegg 2.

7


2 Informasjon om Vannregion Nordland Vannregion er et eller flere tilstøtende nedbørsfelt med tilhørende grunnvann og kystvann som er satt sammen til en hensiktsmessig forvaltningsenhet. Vannområde er en del av vannregionen som består av flere, ett enkelt eller deler av nedbørsfelt med eller uten kystområde som er satt sammen til hensiktsmessig forvaltningsenhet. Vannforekomst er en avgrenset og betydelig mengde av overflatevann, som for eksempel en innsjø, magasin, elv, bekk, kanal, fjord eller kyststrekning, eller et avgrenset volum grunnvann i et eller flere grunnvannsmagasin.

2.1 Vannregion Nordland Vannregion Nordland strekker seg fra fylkesgrensen i sør til fylkesgrensen i nord, og fra svenskegrensen i øst og til 1 nautisk mil utenfor grunnlinjen (se figur 1). Nordland fylke har et areal på 38.456 km2, som utgjør 12 % av Norges landareal. Fylket består av 44 kommuner og om lag 236.000 innbyggere I Vannregion Nordland er vannområde Ranfjorden valg ut som pilotområde for arbeidet med EUs vanndirektiv. Det betyr at man skal oppnå god miljøtilstand i dette området innen 2015. For resterende deler av Nordland vil arbeidet starte i 2010 og god miljøtilstand skal oppnås innen 2021 (se tabell 1). Det er gjennomført en grovkarakterisering for hele Nordland, men fullkarakterisering er kun gjennomført for Vannområde Ranfjorden. Siden Vannområde Ranfjorden er pilotområde så er dette hovedområdet for denne forvaltningsplanen.

8

Figur 1. Inndeling av vannområder i Vannregion Nordland.


Tabell 1. Fremdriftsplanen for Vannregion Nordland. Første planperioden(pilotområde) Første planperiode (iverksetting av plan i pilotområde) Andre planleggingsperiode (hele Nordland) Andre planperiode (iverksetting av plan for hele Nordland) Tredje planperiode (iverksetting)

1.1.2007- 31.12.2009 1.1.2010 -31.12.2015 1.1.2010- 31.12.2015 1.1.2016-31.12.2021 1.1.2022 – 31.12.2027

2.2 Generell beskrivelse av Vannområde Ranfjorden Vannområde Ranfjorden strekker seg fra Røssvatnet i sør til Svartisen i nord, og fra svenskegrensen i øst til øyene Tomma og Hugla i vest. Vannområdet utgjør ca. 8270 km2 og omfatter ca 15 % av vannforekomstene i Vannregion Nordland. Nedbørsfeltene til Ranelva og Røssåga, Nordlands andre og tredje største vassdrag etter Vefsna, dekker en stor del av vannområdet. Nordre del av Ranelvas nedbørsfelt er brepåvirket, med store vanntilførsler fra Svartisen, Norges nest største isbre. Norges nest største innsjø, Røssvatnet, drenerer ut i Ranfjorden/Sørfjorden via Røssåga. Området er, sammen med Saltenregionen, Nordlands og Norges mest grotterike region, med mye kalkholdige bergarter. Den ca. 7 mil lange Ranfjorden er den største fjorden på Helgelandskysten, og en av de fem største fjordene i Nordland. Vannområdet har stor industrivirksomhet, med blant smelteverk og gruver, samt mange store vannkraftverk. Industrien på Mo er tilknyttet større havneanlegg. Mo er et knutepunkt for landtransport (veg og jernbane) i fylket og over til Sverige. Det drives også aktivt jordbruk flere steder. Skogbruket er i hovedsak lokalisert til de store dalførene langs Ranelva og Røssåga. I de ytre strøkene drives en del akvakultur, hovedsakelig i form av lakseoppdrett. Ved Røssvatnet og Bleikvatnet er det etter hvert bygd flere landbaserte oppdrettsanlegg for røye som har gjort dette område til et kjerneområde for denne typen oppdrett i Norge. Svartisen, grottene og Polarsirkelen er store turistmagneter. Nordland er etter Sogn og Fjordane det største vannkraftfylket i Norge, og Vannområde Ranfjorden utgjør et tyngdepunkt for vannkraftutbygging i Nordland. I tillegg til de ”gamle” og store utbyggingene er det de seinere år gitt konsesjon for bygging av flere småkraftverk i blant annet sideelver til 9

Havneområdet i Rana (foto:havnevesenet)


Ranelva og Røssåga. Flere nye småkraftverk ligger inne til konsesjonsbehandling i NVE og enda flere er under planlegging. Oppdatert informasjon om lokalisering av kraftstasjoner, dammer og inntaksmagasin, vannveger og andre vassdragsinngrep finnes på nettsidene til NVE (http://atlas.nve.no). Indre deler av Ranfjorden er i dag belagt med kostholdsråd for skjell på grunn av forhøyet innhold av tjærestoffer (PAH). Rådet ble sist revurdert i mai 2005 da restriksjonsområdet ble utvidet. Det er utarbeidet en egen tiltaksplan for Indre Ranfjorden med mål om å bli kvitt kostholdsrådet. Helt fram til den til den tidlige etterkrigstid, var Ranfjorden med sine sidefjorder et av de beste oppvekstområdene for sild i Nordland. Silda trakk til seg annen fisk og fjorden må i sin tid kunne betegnes som en komplett fiskefjord. I dag er fiskebestandene i fjorden i vekst og bedring. Det finnes mange økologisk verdifulle vannforekomster og områder med høy verneverdi i vannområdet. I nord ligger Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark og Saltfjellet landskapsvernområde. Andre landskapsvernområder er Glomådeltaet i Langvatnet og Favnvassdalen på østsida av Røssvatnet. I tillegg finnes en rekke naturreservat. Utfyllende informasjon om verneområdene, med blant annet kart og opplysninger om verneformål og vernebestemmelser, finnes på nettsida Miljøstatus i Nordland http://nordland.miljostatus.no/msf_themepage.aspx?m=1479. For nærmere informasjon om trua og sårbare arter og prioriterte naturtyper (eks. bekkekløfter, elvedelta, flommarkskog m.m.) vises det til Naturbasen www.naturbase.no. I tillegg til verna områdene har vi en rekke andre viktige område for vannfugl, blant annet Sveet (Straumen) og Stormyrbassenget m.m. I Vannområde Ranfjorden er følgende vassdrag vernet mot kraftutbygging: Glomåga, Straumdalselva, Helgåga og Flostrandvassdraget. Informasjon om verna vassdrag finnes på NVE’s nettside http://www.nve.no/modules/module_109/publisher_view_product.asp?ientityID=1142. Laks- og sjøørretbestandene i Ranelva og Røssåga er på full fart tilbake etter rotenonbehandling mot lakseparasitten Gyrodactylus salaris (Gyro) i 2003-2004. Utfyllende informasjon om arbeidet som pågår for å bekjempe Gyro i Nordland er lagt ut på Fylkesmannen i Nordlands nettside http://www.fylkesmannen.no/hoved.aspx?m=32413. På grunn av Ranavassdragets store produksjonspotensiale, verdifulle laksestamme og gode utsikter til friskmelding, vedtok Stortinget i 2007 at Ranavassdraget og Ranfjorden skal ha status som henholdsvis nasjonalt laksevassdrag og nasjonal laksefjord. Informasjon om vassdrag med bestander av laks, sjøørret og sjørøye finnes i Lakseregisteret www.lakseregisteret.no. Vi har valgt å dele vannområdet inn i fire delområder (figur 2). Hvert delområde omfatter et sjøareal avgrenset av et naturlig basseng, med tilhørende nedbørsfelt. Dokumentet ”miljøpåvirkninger og vesentlige utfordringer i Vannområde Ranfjorden gir en nærmere beskrivelse av miljøpåvirkninger i hvert enkelt delområde.

10


Figur 2. Vannområde Ranfjorden inndelt i fire delområder: Nord-Rana, Sørfjorden, Sør-Rana og Sjonfjorden. 11


2.3 Organisering av arbeidet Ansvaret for oppfølging av den nye vannforvaltningen er beskrevet i forskrift om rammer for vannforvaltning. Planprosessen her følger gangen i Plan- og Bygningsloven, med ett unntak. Forskriften har pekt ut en egen myndighet, Vannregionmyndigheten (VRM), som i samråd med et utvalg, Vannregionutvalget (VRU), skal utarbeide forvaltningsplan med tiltaksprogram. Fylkesmannen i Nordland er utnevnt til vannregionmyndighet for Vannregion Nordland. VRM skal koordinere og lede arbeidet med gjennomføring av vannforvaltningen. VRM er i samarbeid med VRU ansvarlig for planprosessen frem til forvaltningsplanen er oversendt Nordland fylkeskommune for politisk behandling og vedtak i Fylkestinget. Ansvaret omfatter også utarbeidelse av alle bakgrunnsdokumenter og utredninger som ligger til grunn for forvaltningsplanen og tiltaksprogrammet. VRU i Nordland består av alle berørte regionale myndigheter, Nordland fylkeskommune og kommunenes sentralforbund (KS). Hvert vannområde skal ha en egen vannområdegruppe (VOG). Sammensettingen av representasjonen i gruppen skal være den samme som i vannregionutvalget, men med større bruk av lokale representanter. Denne gruppen skal ha ansvar for å framskaffe faglige utredninger som skal ligge til grunn for beslutninger i vannområdegruppen og vannregionutvalget. Utredningene danner bakgrunn for de miljø- og samfunnsmessige hensyn som vannregionutvalget legger til grunn for sine vurderinger av behov for tiltak i forvaltningsplanen. Representanter for berørte rettighetshavere, samt private og allmenne brukerinteresser, er representert gjennom en referansegruppe (RG). Referansegruppens medlemmer representerer ulike bransje- og eller samfunnsinteressert i vannregionen. Disse gruppene skal sørge for at vurderinger som berører særskilte interesser kommer fram til beslutningstakerne. VRM sammen med Fylkeskommunen fungerer som sekretariat for VRU, VOG og RG. VRM i Nordland legger opp til en prosess med stor grad av medvirkning. Spesielt for Nordland er at man har valgt en form der planmyndigheten består av VRM og Fylkeskommunen. I praksis betyr dette at det i Vannregion Nordland er lagt opp til et tettere samarbeid mellom VRM og fylkeskommunen enn i de andre vannregionene i Norge. Fylkeskommunen har forvaltningsplan til politisk behandling og vedtak i Fylkestinget. Planen blir deretter sendt til Miljøverndepartementet for endelig godkjenning av Kongen i statsråd. Miljøverndepartementet rapporterer inn forvaltningsplanen til EUs kontrollorgan, ESA. Mer informasjon om arbeidet på nasjonal og regional nivå finner du på www.vannportalen.no/nordland. For oversikt over medlemmer i VRM, VRU, VOG og RG se vedlegg 3 eller http://www.vannportalen.no/hoved.aspx?m=50656.

12


Figur 3. Organisasjonsskisse for arbeidet med den nye vannforvaltningen. ESA (EFTA Surveillance Authority) er EFTA- landenes organ for overvåking av gjennomføring av regelverk under EØS- avtalen. I Nordland er det VRM som sammen med FK leder VRU og som fungerer som sekretariat for VRU, VOG og RG.

13


3 Karakterisering og klassifisering Karakterisering av vannforekomstene danner det faglige grunnlaget for alt videre arbeid med å følge opp vanndirektivet. Karakterisering baseres på den informasjonen som til enhver tid finnes tilgjengelig. Det forutsette med andre ord ikke innhenting av nye opplysninger i form av undersøkelser og lignende. Behovet for supplerende miljødata skal isteden dekkes gjennom påfølgende overvåking der det er behov for det. Miljøtilstanden ble vurdert både ut fra økologiske og kjemiske forhold. Karakterisering: vurdering av miljørisiko for avgrensede vannforekomster basert på en forenklet analyse av identifiserte belastninger om miljøtilstanden. Hensikten er å identifisere de vannforekomstene som står i fare for å ikke oppfylle miljømålene innen 2015.Grupperingen gjøres som følger: Vannforekomster med åpenbart god miljøtilstand (”ingen risiko”) Vannforekomster med mulig dårlig miljøtilstand (”mulig risiko”) Vannforekomster med åpenbart dårlig miljøtilstand (”risiko”) Tilstandsklassifisering: plassering av en vannforekomst i tilstandsklasse basert på kunnskap om økologiske forhold i naturlige vannforekomster. Hvilken klasse en vannforekomst plasseres i vil si noe om avviket fra naturtilstanden. For hele Nordland ble det i 2003 til 2007 gjennomført en innledende ”grovkarakterisering” på bakgrunn av nasjonale datasett. I ”fullkarakteriseringen” som startet opp i 2007 for første vannområde har vannregionmyndighetene sammen med sektorer, kommuner og brukere kvalitetssikret de vurderingene som ble gjort under grovkarakteriseringen. I tillegg til karakteriseringen så skal man gjennomføre en klassifisering. I klassifiseringen så plasserer man en vannforekomst i svært god, god, moderat, dårlig eller svært dårlig tilstand basert på kunnskap om forholdet i vannforekomsten. Klassifiseringen sier noe om hvor langt unna miljømålet man er. Det foregår arbeid med å fastsette grenser mellom de ulike tilstandsklassene, både nasjonalt og internasjonalt. I regi av EU- kommisjonen foregår det interkalibrering for å harmonisere klassegrensene i ulike land. Inntil det nye klassifiseringssystemet er utviklet benyttes eksisterende klassifiseringssystem for forurensning.

Tabell 2. Sammenhengen mellom tilstandsklasse, karakteriseringsresultat og miljømål.

14


3.1 Resultat fra karakterisering i Vannområde Ranfjorden Resultatet fra karakteriseringen (tabell 3 og figur 4 og 5) viser at 80 % av innsjøene i Vannområde Ranfjorden er i risiko for å ikke nå miljømålet. Dettes skyldes delvis at flere av vannene med stort areal er regulerte og dermed havner i risiko klassen. 4 % av elvestrekningene er i risiko. Den lave andelen av elver skyldes antageligvis at en stor andel av elvestrekningene ligger høyt og lite tilgjengelig for mennesker. 19 % av kystvannet er i risiko mens 27 % er i mulig risiko for å ikke nå miljømålet. Den store andelen som er i mulig risiko delvis at usikkerhet angående tilstanden i dag og hva som eventuelt er påvirkningsfaktorene. 61 vannforekomster i Nordland er klassifisert som sterkt modifiserte vannforekomster (SMVF). Hovedårsaken til dette er vannkraftregulering. Tabell 3. Fordeling av antall vannforekomster på kategori og risikovurdering (30.07.09). Dette sier kun noe om antallet og tar ikke hensyn til størrelsen på vannforekomsten. Kategori Elv Innsjø Kystvann Grunnvann Totalt A) Innsjø

Udefinert 1 10 0 3 14

Ingen risiko 74 65 6 83 228

Mulig risiko 7 0 8 4 19

Risiko 55 21 4 3 83

Totalt 137 96 18 93 344

B) Elvestrekning

Figur 4. Andel overflatevann i risikogrupperingen for Vannområde Ranfjorden. Innsjø er i prosentandel km2 og elvstrekning er i prosentandel lengdemeter (16.06.09).

15


Figur 5. Andel kystvann i risikogrupperingen for Vannområde Ranfjorden oppgitt i prosentandel km2 (16.06.09). Figur 6 -9 viser kart over vannforekomstene i risiko og mulig risiko i Vannområde Ranfjorden. Vannforekomstene i ingen risiko er ikke tatt med. Resultatet fra karakteriseringen er også presentert på http://vann-nett.nve.no/innsyn/ og oppsummert i kapittel 2 i tiltaksprogrammet. De viktigste belastningene er omtalt i kapittel 4.

Kjemisk tilstand Indre Ranfjorden er i dag belagt med kostholdsråd for skjell på grunn av forhøyede innhold av tjærestoffer (PAH). Undersøkelsen gjennomført av NIVA 2008 viste høye verdier i flere kystvannsforekomster i delområde Sørfjorden. Flere av vannforekosmtene tilknyttet gruvedrift er påvirket av tungmetaller (blant annet kobber, sink, kadmium og bly).

16


Figur 6. Vannforekomster i risiko og mulig risiko i delomr책de Nord- Rana

17


Figur 7. Vannforekomster i risiko og mulig risiko i delomrüde Sørfjorden

18


Figur 8. Vannforekomster i risiko og mulig risiko i delomr책de Nord- Rana

19


20

Figur 9. Vannforekomster i risiko og mulig risiko i delomr책de Nord- Rana


4 Vesentlige belastninger i Vannområde Ranfjorden Hvorvidt en vannforekomst oppnår god miljøtilstand innen 2015, avhenger av dagens status, iverksetting av tiltak og om en klarer å beskytte vannforekomster som er i god miljøtilstand mot skadelig påvirkning. Direktoratsgruppen for arbeidet med vanndirektivet i Norge har utarbeidet en egen veileder for karakterisering av vannforekomster. I veilederen gis en oversikt over sentrale påvirkningsfaktorer og aktiviteter/drivkrefter som kan påvirke vannforekomstene (belastninger). Disse påvirkningsfaktorene ligger til grunn for identifisering av vannforekomster som er eller kan stå i fare for ikke å oppnå god miljøtilstand. Faktorene for ferskvann og kystvann er beskrevet nedenfor.

Hydrologiske endringer: Aktiviteter som fører til endring i vannføring, vannhastighet, vannstand, saltholdighet, vanntemperatur m.m. Som eksempel på slike aktiviteter kan nevnes vannkraftutbygging (inkl. reguleringsmagasin, overføring/bortføring av vann, kjøring av kraftverk m.m.), ulike vannuttak (industri, landbruk, fiskeoppdrett, husholdninger m.m), kjølevann etc. Morfologiske endringer: Aktiviteter som fører til fysiske inngrep i vassdrag og landskap, som bl.a. byutvikling og industrietablering, utfyllinger, transportinstallasjoner (kai, molo, vei, jernbane, flyplass), reguleringer (dammer) og landbruk. Forurensning, inkl. overgjødsling og miljøgifter: Aktiviteter som kan føre til slik forurensning er industri og kommunale kilder (utslipp, deponier, forurenset grunn og forurensede sedimenter), jordbruk, akvakultur, skogbruk, transport og samferdsel. Biologiske påvirkningsfaktorer: Aktiviteter som fører til økt press på biologien i vannforekomsten, som for eksempel akvakultur (rømming, spredning av lakselus m.m). Dette inkluderer også spredning av fremmede arter, sykdommer og parasitter (eks. lakseparasitten Gyro). Det foreligger nasjonale føringer på at biologiske påvirkningsfaktorer i kystsonen ikke skal være med i karakteriseringen.

Miljøtilstanden i grunnvann vurderes i forhold til hydrologiske endringer (uttak, endring av grunnvannsstand og hydrologisk regime) og i forhold til forurensning på lik linje med ferskvann og kystvann.

21


4.1 Hydrologiske endringer

Figur 10. Fysiske påvirkningsfaktorer i Vannområde Ranfjorden (24.07.09).

Store vannkraftutbygginger På bakgrunn av vannkraftutbyggingens omfang og til dels omfattende effekter på vassdragsmiljøet, vurderes dette som en vesentlig påvirkningsfaktor på vassdragene i Vannområde Ranfjorden. Vannkraftutbygging påvirker miljøverdiene i og langs vassdragene gjennom reduksjon/tørrlegging av elver, regulering/oppdemming av innsjøer, overføring av fiskearter mellom vassdrag samt endringer i vanntemperatur, sedimenttransport, begroing m.m. I tillegg påvirkes landskapsbildet og friluftsinteressene. Det kan virke som de store vannkraftverkene kjøres mer kostnadseffektivt enn tidligere. Dette medfører større og hyppigere vannstandsendringer gjennom året og døgnet i de regulerte vannmagasinene. Dette betyr at vannføringen i elvene nedstrøms kraftverkene går raskere opp og ned enn tidligere. Dette kan blant annet gi økt stranding og dødelighet hos yngel og ungfisk. I de fleste reguleringsmagasin foregår tappingen på dypet der vanntemperaturen holder 4-5 grader hele året. Dette fører til at vanntemperaturen på elvestrekninger nedstrøms utløpet av kraftverk normalt blir lavere om sommeren og høyere om vinteren som igjen fører til redusert produksjon av fisk og andre vannlevende organismer.

22


Dammen i utløpet av Store Akersvatn (foto: Fylkesmannen i Nordland)

I flere av de regulerte vassdragene har regulanten blitt pålagt tiltak som for eksempel utsetting av fisk, bygging av fisketrapper og terskler. Endringer av manøvreringsreglementet i form av økt minstevannføring, pålegg om lokkeflommer og liknende kan i utgangspunktet kun vedtas i forbindelse med revisjon av den aktuelle vassdragskonsesjonen. I årene framover vil flere av de gamle og store vannkraftutbyggingene bli gjenstand for revisjon. For Statkrafts utbygginger i Røssågavassdraget (Øvre og Nedre Røssåga kraftverk) har revisjonsprosessen startet. Forholdet til EUs rammedirektiv for vann vil være sentralt i revisjonsprosessen. Arbeidet med lokale tiltaksanalyser og utarbeidelse av forvaltningsplaner vil tematisk omhandle mye av de samme elementene som revisjonen. Den lokale tiltaksanalysen samt forvaltningsplaner vil kunne gi nyttige innspill til revisjonen. Revisjoner av konsesjonsvilkår vil være et virkemiddel for å få gjennomført avbøtende tiltak som blir foreslått innenfor vannforskriftens rammer. Bedre fiske i regulerte vassdrag i Nordland (Regulantprosjektet) var et samarbeidsprosjekt i årene 1998-2004 mellom vassdragsregulantene i fylket og Fylkesmannen i Nordland. Formålet med prosjektet var å gjennomføre fiskebiologiske etterundersøkelser i regulerte vassdrag. Resultatene danner grunnlag for å vurdere eksisterende og eventuelt nye tiltak som skal bedre fiskemulighetene i disse vassdragene. Vassdragsregulantene, Fylkesmannen, Statskog og Norges jeger- og fiskerforbund startet i 2007 et nytt 5-årig samarbeidsprosjekt med formål å få gjennomført tiltak for å bedre fisket i vassdrag med kraftutbygging i Nordland. Både Statkraft og HelgelandsKraft, som er de største regulantene i Vannområde Ranfjorden, er med i dette samarbeidsprosjektet. Informasjon om Regulantprosjektet er lagt ut på nettsida miljøstatus i Nordland http://nordland.miljostatus.no/msf_themepage.aspx?m=2826.

23


Den lokale kysttorsken kan være sårbare ovenfor inngrep som virker inn på vannføringen i vassdragene og dermed ferskvanntilførselen til fjorder og kyststrøk. Dette fordi kysttorskens gyteområder er knyttet til vannmasser med en spesiell tetthet (kombinasjon av saltholdighet og temperatur). Gjennom kartleggingen av gyteområder i Nordland og andre regioner, synes det å avdekkes flere kategorier gyteområder. Det er gyteområdene i skjærgårdsbeltet og utenfor utløpet av fjordene som over lang tid og per i dag bidrar mest til opprettholdelse av kysttorskbestanden. Grunne terskelfjorder med gyteområder har sannsynligvis stor betydning for å opprettholde lokale torskestammer. Det synes det å være en sammenheng mellom gyteområder i terskelfjorder og andre avsnørte fjorder og bestandens særegenhet/genetikk. Det er usikkert hvorvidt vannkraftproduksjon påvirker kysttorskens habitater i fjordene og det er derfor ønskelig å studere dette nærmere.

Småkraftutbygging I Nordland kommer det fortløpende inn søknader om småkraftutbygginger. Disse småkraftverkene vil, om de får konsesjon, sakte men sikkert redusere en stor del av det som er igjen av inngrepsfrie naturområder i Nordland. For å få til en mer overordnet plan for småkraftutbygging i fylket har Fylkestinget i februar 2008 vedtatt oppstart av fylkesdelplan for småkraftverk. En slik ”Samla Plan” vil kunne bidra til at de mest miljøvennlige og samtidig mest lønnsomme prosjektene blir prioritert. Rana kommune har oversikt over hele 150 aktuelle utbyggingsprosjekt i egen kommune og har uttrykt at de ikke kan fortsette med behandlingen av en rekke enkeltutbygginger, uten å se alle prosjektene i sammenheng. På eget initiativ har derfor Rana kommune satt i gang en kartlegging av miljøverdiene på de elvestrekningene som kan være aktuelle for utbygging. Arbeidet omfatter også en konfliktvurdering.

Landbaserte røyeanlegg På østsiden av Røssvatnet er det lokalisert tre oppdrettsanlegg for røye. Vi er usikker på om og eventuelt i hvor stor grad drifta av disse anleggene belaster aktuelle elver. Elvestrekningene mellom inntaket til anleggene og utløpet i Røssvatnet er derfor plassert i kategorien ”mulig risiko”. På samme måte er vi usikre på om røyeanlegget som ligger ved Bleikvatnet (Heimtun) belaster aktuell bekk. Resultatene av overvåking gjennomført av NIVA høsten 2008 indikerer liten forurensningsbelastning fra de aktuelle anleggene. Den hydrologiske belastningen på grunn av vannuttak er imidlertid ikke klarlagt. For å få avklart dette vil det være behov for ytterligere kartlegging/overvåking.

24


4.2 Morfologiske endringer Kai, molo, mudring, utfylling etc. Det finnes seks kaianlegg og 3 småbåthavner i indre Ranfjorden. Havnevesenet foretar jevnlig kartlegging av bunntopografien utfor kaianleggene. All mudring må gjennomføres med forsiktighet i dette området på grunn av stor rasfare, både i forhold til sjøbunn og stabilitet. Avgangsmassene fra Rana Gruber er med på å dekke til forurensede sedimenter. Bobleanlegget ved Mjølan sørger for å holde elvemunningen isfri og bidrar til å fordele partiklene jevnt utover i fjorden. Massene har også stabiliserende effekt på utfyllingsområdet (Vika), samtidig som de er en utfordring ved skipsanløp. Hovedparten av strandlinjen langs Mo sentrum, fra Mjølan i nord til RIT- terminal i sør er utfylt. Naturlig strandlinje finnes kun ved området rundt Moholmen og Mjølan. Røssåga er preget av elveforbygninger helt fra Korgen til fjorden. Ved utløpet av Røssåga ligger kystvannsforekomsten Røssåen som er sterkt berørt av jernbanefyllinga over Bjerkaosen.

Byutvikling og industrietablering. I Vannområde Ranfjorden er Mo i Rana eneste by, og andre mindre tettsteder er Storforshei, Nesna, Hemnesberget, Finneidfjord, Bjerka og Korgen. Mo i Rana er fra gammelt av et handelssentrum på Helgeland. Det har vært jordbruk siden jernalderen, selv om kysten ble ryddet og bebodd før innlandet. Bergverk og utførsel av nordlandsbåter og fangstprodukter har vært basisen for handelen. De rike fangst- og bergverkområdene rundt ga grunnlag for en sped byutvikling. Det var også et klebersteinsbrudd av betydning på Alteren, nord for Ranfjorden. Fra 1730-årene var det et samemarked på Mo i Rana om sommeren. I 1770-årene ble det fast handel, og i 1860 fikk L.A. Meyer rett til å drive landhandel. Delområde NordRana er rik på jernmalm og elektrisk kraft, noe som var betydningsfullt for etableringen av industri. Gruvedrift ble etablert i Dunderland av Iron Ore Company (1902-1947), Rana Gruber (1937-), Norsk Jernverk (1946-1988) og Norsk Koksverk (1964-1988). Disse var dominerende for sysselsettingen i byen og medførte etablering av «Dunderlandsbanen» og utskipingshavn. Det var ca 3200 ansatte på det meste på Jernverket alene. Befolkningsveksten ble nærmest eksplosiv på kort tid på grunn av etableringen av tungindustrien. I slutten av 1980-årene ble Koksverket lagt ned og det ble foretatt omlegging av driften ved Jernverket (nå Mo Industripark). Dagens industribedrifter på MIP foredler jern- og manganmalm.

25


Ulike fysiske inngrep i vassdrag Vannkraftutbygging fører ikke bare til hydrologiske endringer i aktuelle vassdrag, men gir også ofte betydelige fysiske inngrep som kraftverksdammer, reguleringsmagasin, bekkeinntak, veger, rørgater, kanaler, kraftlinjer m.m. Statens vegvesen gjennomførte i 2006 en registrering av potensielle vandringshindre for fisk langs de vegstrekningene de har ansvaret for, det vil si langs europaveger, riksveger og fylkesveger. Kommunale og private veger er i liten grad kartlagt. I aktuell vannregion ble det registrert totalt 28 objekt. Etter befaring og en kartgjennomgang av de lokalitetene som ikke ble befart samt innspill fra Hemnes kommune er antall objekter som vurderes som problematiske for fisk redusert fra 28 til 10. På alle disse lokalitetene er det høytliggende rør/kulverter som er problemet. De elvene /bekkene som er berørt er 6 gytebekker for sjøørret langs nedre del av Røssåga, to gytebekker langs Leirelva, en potensiell gytebekk for ørret i Vesterbukta i Røssvatnet (Tvilldalselva) samt Neppelbergelva på sørsida av Ranfjorden i Leirfjord kommune. Sistnevnte er plassert i kategorien ”mulig risiko”, mens de andre er i kategorien ”risiko”. I forbindelse med høringen av dokumentet ”Miljøpåvirkninger og vesentlige utfordringer i Vannområde Ranfjorden” er det i tillegg kommet innspill fra lokalkjente grunneiere/beboere på Ytteren om at betongkulverten i utløpet av Ytrabekken (riksveg 12) kan skape periodevise vandringsproblemer for fisk (sjøørret). Denne kulverten har også en oppdemmende effekt på nedre del av Ytrabekken med konsekvenser for strømhastighet, tilslamming og vannutskifting. Det hevdes også at sjøørreten tidligere kunne passere Sagforsen som ligger ca. 500 m ovenfor Ytrabekkens utløp i Ranelva. Herfra kan fisken vandre ca 4 km videre oppover Ytrabekken til en foss like oppstrøms Øyjord. På 70-tallet ble det i forbindelse med vegbygging foretatt sprengninger i Sagforsen som skal ha ødelagt oppvandringsmulighetene for sjøørreten.

Vandringshinder for sjøørret i Langbekken, en sidebekk til Røssåga (foto: Lars Sæter) 26


Jernbaneverket har foretatt en lignende registrering av kulverter/bruer langs nordlandsbanen. Etter en fiskefaglig gjennomgang av de aktuelle lokalitetene har en kommet fram til at det kun er inngrepene i nedre del av Plura (sideelv til Ranelva), der elva er lagt i tunnel, som er problematisk for fisk. Her er det bygd fisketrapp som i dag er ute av funksjon. Ulike typer flom og erosjonssikringer har betydelig omfang på flere elvestrekninger, for eksempel langs Leirelva, nedre del av Røssåga, nedre del av Ranelva/Langvassåga og Bardalselva. Erosjonssikringer ødelegger ofte den varierte elvekanten og den verdifulle variasjonen av biotoper langs vassdraget. Sideløp og flomløp som kan være viktige leveområder for fisk, kan bli avstengt. På samme måte trues områder med flommarksskog som er avhengig av periodevis oversvømmelse. Massive steinfyllinger er flere steder skjemmende og har erstattet de opprinnelige elveørene og kantvegetasjonen. På mange strekninger er det anlagt gangvei oppå elveforebygningene. Dette fører til at vegetasjonen er trengt lengre bort fra vannkanten.

4.3 Forurensning – overgjødsling

Figur 11. Forurensningsfaktorer for overgjødsling og miljøgifter i Vannområde Ranfjorden (24.07.09). Landbruk Årsakene til forurensningspåvirkninger fra jordbruket kan blant annet være avrenning fra silopressaft, avrenning fra utette gjødsellagre, avrenning/erosjon fra grøfter og åpen åker/jord, overgjødsling, gjødselspredning på ugunstige steder og tidspunkt, husdyrtråkk i og langs vassdraget, avrenning fra rundballer og fjerning av kantvegestasjon m.m. Avrenning fra 27


jordbruksaktivitet er ikke vurdert som noe betydelig problem i de store og vannrike elvene. Enkelte små vassdrag og sidebekker til store vassdrag er imidlertid betydelig påvirket av jordbruksforurensning.

Bardalselva (foto: Egil Roll)

Settefisk -/ yngel og kultiveringsanlegg Det finnes fire anlegg av denne kategorien i Vannområde Ranfjorden. Alle disse anleggene er landbasert, men med utslipp til sjø. De fleste av anleggene har krav om oppfølgende undersøkelser ved utslippspunktene i sine utslippstillatelser.

Oppdrettsanlegg i sjø Ute ved kysten er det havbruksaktivitet, spesielt oppdrett av laks. Utslipp fra åpne merdanlegg kan være en kilde til overgjødsling. Rømming av oppdrettsfisk, oppkonsentrering av lakselus og andre sykdomsframkallende organismer er andre negative effekter fiskeri kan ha. Laks- og regnbueørretlokalitetene i Vannområde Ranfjorden innehas alle av Nova Sea AS. De har fire lokaliteter rundt øya Tomma i Nesna kommune og en lokalitet i Sjonfjorden i Rana kommune. Andre oppdrettsarter i vannområdet er kveite og torsk. Disse lokalitetene innehas av henholdsvis Tomma Steinbit AS og Vikholmen Utvikling AS, begge ligger i Nesna kommune. Matfisklokalitetenes utslippstillatelser følges opp gjennom fortløpende rapportering fra oppdretterne i henhold til Norsk Standard 9410. 28


Pr. i dag er det kun 1 lokalitet med blåskjelloppdrett ved lokaliteten Lassevika som drives av Hemnes Havbruk AS.

Kommunale avløp Vi har fått tilbakemelding fra lokalt hold om problemer med overløp på et kommunalt utslipp i Korgen med påfølgende algevekst og lukt i Røssåga nedstrøms utslippet. Dette problemet skal ha blitt forsterket på grunn av lange perioder med lav vannføring i Røssåga sommeren 2007. I Hemnes er det bygd nytt slakteri på Bjerka som via et nytt kommunalt avløpsanlegg har utslippspunkt i kystvannsforekomsten Sørfjorden. Det samlede utslippet er i størrelsesorden 7000 pe.

Utslipp fra kloakkrør i Korgen (foto: Frode Solbakken) Spredte avløp Forurensing fra spredte avløp vurderes ikke som noe stort problem i vannområdet, men må anses å kunne ha en lokal effekt i mindre vassdrag og små sidevassdrag.

29


Flyplassen på Røssvoll Avinor er gitt tillatelse til utslipp av fly- og baneavisningskjemikalier ved Røssvoll lufthavn. Kjemikaliene som følger regn, brøytesnø og smeltevann renner til terreng og infiltrerer i grunnen langs baneskulderen. Kjemikaliene som ikke brytes ned i grunnen, drenerer mot Langvassåga (sideelv til Ranelva), dels via rister og sluk til lufthavnens overvannsledning med utløp i ravinen ca 300 meter oppstrøms. Herfra renner vannet ut i en bekk og videre til elva. Overvannet fra søndre del av rullebanen vil i hovedsak infiltrere i grunnen, mens overvannet fra nordre del delvis infiltreres i grunnen og renner til en bekk med utløp i Langvassåga. Enkelte av tilsetningsstoffene i flyavisingsvæsken kan være giftige, bioakkumulerbare og/eller ikke bionedbrytbare. Disse er nå i stor grad fjernet eller sterkt redusert i de flyavisingsvæskene som er i bruk i dag. Avisingskjemikaliene vil brytes ned i baneskulderen og nærområdet rundt rullebanen. Eventuell mangelfull nedbryting kan føre til problemer med avrenning av næringsstoffer til vassdraget.

4.4 Forurensning - miljøgifter Industri og gruvevirksomhet – kostholdsråd Ranfjorden har vært en av de mest forurensede fjordene i Norge og har vært overvåket ved Statlig overvåkingsprogram siden midten av 1970-tallet. Miljøtilstanden i Ranfjorden er generelt blitt mye bedre siden 90-tallet, som følge av omlegging av jernverket, nedleggelse av koksverket og en rekke utslippsreduserende tiltak fra industrien. I perioden 2003- 2004 begynte forurensing fra tjærestoffer (PAH) å øke igjen, noe som førte til fornyet og utvidet kostholdsråd for skjell i Indre Ranfjorden. Tiltaksplanarbeidet (”Tiltaksplan for Indre Ranfjorden 2004-2007”) har identifisert industrien (MIP) og avrenning fra Vikaområdet som hovedkilde til kostholdsrådet og industrien har satt i gang tiltak for å redusere utslippene. Utslipp av kvikksølv er redusert de siste årene, men i 2007 ble det målt en økning i utslipp av tungmetaller via hovedløpet fra MIP. Det er per i dag ikke kjent hvorvidt det økte utslippet til sjø har ført til en økning av tungmetallinnholdet i blåskjell til et slikt nivå at kostholdsrådet må revurderes. Likeledes er det ikke gjort noen oppfølging på hvorvidt det økte utslippet av kvikksølv til luft har ført til økte nivåer i mose og fisk fra nærområdet. Derved er ikke de helsemessige aspektene av de økte utslippene av tungmetaller kartlagt. Avrenning til Sørfjorden fra Røssågavassdraget skjer hovedsakelig via Bleikvasselva som bringer med seg avrenning fra gruvevirksomheten til Bleikvassli Gruber, og inneholder av denne grunn forhøyede nivåer av tungmetaller. Datagrunnlaget for målinger i fjorden og vassdraget er fra 1980-90 tallet supplert med data fra 2008. Resultatene av overvåking gjennomført av NIVA høsten 2008 indikerer en viss forbedring av forurensningssituasjonen i 30


Røssågavassdraget de seinere år. I perioden 2005 til desember 2008 var det en unormal situasjon i og med at Bleikvatnet hadde overløp og drenerte ned Bleikvasselva. Målingene er dermed ikke representative for det som vil være situasjonen framover. Det vil derfor være behov for supplerende overvåking under en normalsituasjon uten overløp på Bleikvassdammen. Annen tidligere virksomhet som kan ha betydning for tilstanden i fjorden, er sagbruk og båt- og skipsbryggeri på Hemnesberget.

Utfyllinger, forurenset grunn og sedimenter I indre deler av Ranfjorden er hovedparten av strandlinjen langs Mo sentrum, fra Mjølan i nord til RIT- terminalen i sør utfylt. Oppfyllingen kan betraktes som tildekking av forurenset grunn. Eventuell utlekking fra forurenset grunn på Koksverktomta vil hovedsakelig drenere via koksverkskanalen, og fra Mo sentrum ellers via overvannsløp. SFT har ansvaret for utarbeidelse av nytt overvåkingsprogram for Koksverkkanalen. Det finnes syv lokaliteter med forurenset grunn innen det aktuelle området. Fem av disse er lokalisert på Mo industripark, en ved området rundt jernbanestasjonen og en ved flyplassen (Røssvoll). Koksverktomta har direkte avgrensning til Ranfjorden. Røssvoll ligger i nær tilknytning til Langvassåga som drenerer til Ranelva. Utslipp fra Mo Industripark drenerer til fjorden via hovedkloakken som har sitt utløp ved Toraneskaia. Avrenning fra deponier på Mo industripark drenerer ut i fjorden via Mobekken. Vannet i Mobekken er svært basisk med pH 10 og inneholder både tungmetaller og tjærestoffer (PAH). Mo Industripark har også et strandkantdeponi (deponi 20) for slaggmasser ved Langneset. Kisbekken på Båsmoen er sterkt påvirket og farget av utvasking fra gamle gruver og massedeponi (svovelkis). Det er sannsynlig at bekken er sterkt påvirket av tungmetallforurensing (kopper og sink). Miljøtilstanden i fjorden er blitt stadig forbedret siden sluttet av 1980- tallet. Likevel er innholdet av tungmetaller og tjærestoffer relativt høyt i sjøbunnen (jf. ”Tiltaksplan for Indre Ranfjorden”).

Kommunale avfallsdeponi Innenfor vannområdet finnes det flere nedlagte kommunale søppelfyllinger. Med dagens arealbruk er det ikke funnet nødvendig å ha noen videre oppfølging av disse lokalitetene. På Røssvoll finnes det eneste kommunale avfallsdeponiet i det aktuelle vannområde som fortsatt er i drift. Det meste av sigevannet fra deponiet samles opp og slippes urenset ut i Langvassåga. Analyse av sigevannet viser at dette inneholder en rekke miljøgifter, både organiske og tungmetaller, men nivået er ikke høyere enn det man må kunne forvente fra et kommunalt avfallsdeponi. Det stilles relativt omfattende krav til overvåking av 31


sigevannsutslippet. Det forestas også overvåking i resipienten, der det blant annet blir analysert på vevsprøver av fisk. Foreløpig er det ikke avdekket forhøya verdier av tungmetaller eller andre miljøgifter i fiskekjøttet.

Salting og annen avrenning fra veganlegg De seinere år har vegsalting inn mot større tettsteder som f. eks Mo i Rana, blitt vanlig. Vi har ingen dokumentasjon på eventuell påvirkning fra vegsalting på nærliggende vannforekomster. Statens vegvesen har ingen data om omfanget av avrenning fra tunnelvasking, vegfyllinger og veganlegg i vannområdet Ranfjorden. Forurensning av nærliggende vannforekomster på grunn av vegsalting og annen avrenning fra veger og veganlegg bør kartlegges nærmere.

4.5 Biologiske påvirkningsfaktorer Fiskeridirektoratet region Nordland har forstått de nasjonale føringene slik at biologiske påvirkningsfaktorer i kystsonen skal holdes utenfor vanndirektivet. Det betyr at dersom det ved karakterisering av vassdrag avdekkes at til eks. rømt oppdrettsfisk fra oppdrettsanlegg i kystsonen er et problem, så skal dette henvises til sektorvis behandling etter relevant sektorlov, og ikke inngå i tiltaksanalysen, tiltaksprogrammet eller som del av forvaltningsplanen etter vanndirektivet. Fylkesmannen har forstått det slik at de biologiske påvirkningsfaktorer i kyst skal omtales der de påvirker miljøtilstanden i ferskvann. Det er av denne grunn også foreslått tiltak i kystvannsforekomstene for å forbedre tilstanden i de aktuelle ferskvannsforekomstene. Vi håper på avklaring av hva som er den riktige forståelsen innen høringsperioden.

Lakseparasitten Gyro, lakselus og andre fiskesykdommer De lakseførende delene av Ranavassdraget, Røssågavassdraget, Bjerkaelva og Bardalselva samt flere andre elver i Ranfjordsystemet ble rotenonbehandlet mot lakseparasitten Gyro i 2003-2004. Parasitten er ikke registrert i ettertid. Dersom overvåkingen i 2009 også gir et positivt resultat, vil Ranaregionen etter planen bli friskmeldt i 2010. Utfordringen i årene framover vil være å hindre at elvene smittes på nytt. De nærmeste infiserte vassdragene ligger i Vefsnregionen (Vefsna, Fusta, Drevja og Hundåla) og i Sverige (Vindelelven/Umeelven m.fl.). For å minimere risikoen for spredning av Gyro og eventuelle andre fiskesykdommer bør samarbeidet mellom Norge og Sverige utvides for å kunne gjennomføre mest mulig effektive forebyggende tiltak. Og det er svært viktig med informasjonsarbeid som en del av dette.

32


Det viktigste tiltaket for å hindre smitte av Gyro tilbake til Ranaregionen vil imidlertid være å utrydde parasitten fra den nærmeste smitteregionen, dvs. Vefsnregionen. I følge den nasjonale handlingsplanen for bekjempelse av gyro er planen at dette skal skje i 2010–2011. Når det gjelder lakselus antas det at det store innslaget av ferskvann i Sørfjorden og Ranfjorden gjør at det er lite potensial for luseproduksjon på sjøørretens oppvekstområder. Laksesmolten som vandrer gjennom områder med oppdrettsanlegg på kysten og på veg til oppvekstområdene i Norskehavet kan være mer utsatt for lakselussmitte. Ranavassdraget har fått status som nasjonal laksevassdrag. Dette gjør at det bør være ekstra fokus på tiltak for å redusere eventuell påvirkning av lakselus på anadrom fisk i vassdraget.

Spredning av røye, ørekyt og andre ”fremmede” arter av ferskvannsfisk Røye finnes naturlig i mange innsjøer i Vannområde Ranfjorden. Det er ikke ønskelig å få denne fiskearten inn i reine ørretvassdrag. Røye som kommer inn i et nytt vassdrag sprer seg raskt der klima, fysiske forhold i vassdraget og konkurranse med andre fiskearter tillater det. Røya er mindre aggressiv enn ørreten, men på grunn av sin store formeringsevne kan den raskt utkonkurrere ørreten, spesielt i dype innsjøer. Flere gode ørretvatn, blant annet i Rana og Hemnes, har på denne måten blitt ødelagt og omgjort til overbefolka røyevatn med småfallen fisk av dårlig kvalitet. I nyere tid har spredning av røye skjedd ved utsetting/flytting av fisk og ved vassdragsreguleringer der det er overført vann fra en innsjø til en annen. Ørekyt og harr som begge er såkalte østlige innvandrere har etablert bestander i Vefsnavassdraget, men er foreløpig ikke registrert i noen vassdrag i Vannområde Ranfjorden. I tillegg finnes ørekyt, harr og en del andre østlige arter i vassdrag på svensk side. Spesielt ørekyt regnes som meget uheldig å få inn fordi arten er en sterk konkurrent til laks- og ørretungene. Utsetting eller flytting av fiskearter til vassdrag og innsjøer der arten ikke finnes blir det i dag ikke gitt tillatelse til. Ulovlig flytting og utsetting av røye, ørekyt og andre fremmede fiskearter regnes som alvorlig miljøkriminalitet. For å minimalisere risikoen for spredning for østlige fiskearter bør samarbeide mellom Norge og Sverige utvides for å kunne gjennomføre mest mulig effektive forebyggende tiltak.

Rømt oppdrettslaks Veterinærinstituttets analyse av et stort antall skjellprøver fra Ranavassdraget og Røssågavassdraget viser et lavt innslag av rømt oppdrettslaks (2-7 %) de siste årene. På grunn av en massiv rømming av oppdrettslaks i Sjonafjordområdet i november 2007 fryktes det en økning i andelen rømt laks i elvene i Sjonfjorden og Ranfjorden i 2008. Pågående analyser av skjellprøver av laks fanget i aktuelle vassdrag (eks. Ranelva og Røssåga) vil gi opplysninger om dette. For å redusere innslaget av rømt oppdrettslaks i vassdragene er det viktig at 33


nødvendige tiltak blir gjennomført på det enkelte anlegg, jf. blant den nasjonale handlingsplanen mot rømming som følges opp av Fiskeridirektoratet. I tillegg er det viktig at fisk som har rømt i størst mulig grad blir forhindret fra å gyte i elvene. I Ranavassdraget og Røssågavassdraget foregår det utsiling av rømt oppdrettsfisk i fisketrappene. Ranavassdraget har fått status som nasjonalt laksevassdrag. Dette gjør at det bør være ekstra fokus på forebyggende tiltak mot rømming fra anlegg som ligger i det nærliggende for å hindre innslag av rømt oppdrettsfisk i vassdraget.

Ballastvann fra internasjonal skipsfart Hvert år pumper skip ut 40 millioner tonn ballastvann i havner langs hele norskekysten. I ballastvannet følger det med organismer, som virus, maneter og muslinger, som ikke hører til i havet utenfor Norge. Mo Havn er en svært trafikkert havn og er helt klart i risikosonen for å motta uønskede organismer. De fremmede organismene kan føre til skadelige algeoppblomstringer, som kan være ødeleggende for fiskeri og oppdrett. Det finnes flere eksempler på at ballastvannet har ført til kollaps i fiskerinæringen og store kostnader til fjerning av de fremmede organismene. Stortinget samtykket den 14.12.06 til at Norge tiltrer den internasjonale konvensjonen om kontroll og behandling av ballastvann og sedimenter fra skip. Dette vil etter hvert føre til krav om behandling av ballastvannet før det tømmes fra skipene. Sjøfartsdirektoratet har laget en forskrift om hindring av spredning av fremmede marine organismer via ballastvann og sedimenter fra skip (ballastvannforskriften). Forskriften vil sikre at Norge følger opp sine forpliktelser under ballastvannkonvensjonen og med dette reduserer risikoen for og introduserte fremmede arter i norske farvann. Nytten av regelverket er ikke kvantifiserbar, men enkelthendelser har vist at introduserte arter kan ha irreversible konsekvenser med betydelige kostnader for fiskerier og miljø.

4.6 Beskyttede områder Utfordringen med beskyttede områder er å ta vare på disse. Innenfor det aktuelle vannområdet finnes det nasjonalpark, landskapsvernområder, naturreservat, verna vassdrag og nasjonalt laksevassdrag/-fjord. Det vises her til beskrivelse i kapittel 5.

4.7 Grensekryssende vassdrag Det meste av områdene langs grensen mot Sverige er lite påvirket av menneskelig aktivitet. For mer informasjon om faren for spredning av fremmede fiskearter, parasitter (eks. Gyro) m.m. vises det til kap. 4.5 Biologiske påvirkningsfaktorer. 34


4.8 Manglende datagrunnlag Manglende datagrunnlag er et problem som går igjen i hele vannområdet. Dette gjelder spesielt ved vurdering av forurensningssituasjonen, både i forhold til overgjødsling og miljøgifter. Mangelfullt datagrunnlag om faren for overgjødsling retter seg særlig mot områder med en god del landbruk. Mulig påvirkning av miljøgifter er mangelfullt undersøkt i områder med utslipp fra gruvedrift (Rana og Bleikvassli). Det er også knyttet stor usikkerhet til hvor langt ut i Ranfjorden man finner påvirkning av miljøgiftutslipp fra industrien. Tilgjengelig datagrunnlag finnes her i hovedsak fra indre deler av fjorden, det vil si det området som i dag er belagt med kostholdsråd. For å bedre kunnskapen om miljøtilstanden i Røssågavassdraget og Sørfjorden gjennomførte NIVA høsten 2008 en tilstandskartlegging med hovedfokus på miljøgifter, tungmetaller og næringsstoffer (overgjødsling). Resultatene avklarte noe av situasjonen, men fortsatt er det noen områder hvor vi er usikre på tilstand og hva som eventuelle er påvirkningsfaktorer. De biologiske påvirkningsfaktorene er mangelfullt undersøkt i Ranavassdraget, Røssågavassdraget og indre deler av Sjonfjorden. For øvrig er det anmerket mangelfull kunnskap om morfologiske endringer i tre vassdrag (Kisbekken, Neppelbergelva og Klubbelva).

4.9 Oppsummering og prioritering Oppsummering av belastninger i Vannområde Ranfjorden er vist i tabell 4. Her er det gjort en vurdering av problemomfang der hele vannområdet er sett under ett. Ut fra dette ser vi at følgende tre påvirkningsfaktorer er vurdert som mest vesentlig: Hydrologiske endringer (vannkraftutbygging - endring av vannføring osv.) Forurensning – miljøgifter (utslipp fra gruvedrift og industri - kostholdsråd) Biologiske påvirkningsfaktorer (Gyro, rømt oppdrettsfisk, fremmede fiskearter)

Figur 12. Påvirkningsfaktorer i vannområde Ranfjorden (16.06.09).

35


Påvirkning fra vannkraftutbygging er vurdert som betydelig over hele vannområdet. Her har man imidlertid muligheten til å kunne lage alternative miljømål for vannforekomster som er å anse som sterkt modifiserte. Når det gjelder utslipp fra gruvedrift og industri, er det viktig at det videre arbeidet med å lage en forvaltningsplan for vannområdet kobles opp mot den eksisterende tiltaksplanen for indre deler av Ranfjorden. Også i forhold til biologiske påvirkningsfaktorer vises det til pågående tiltaksarbeid, blant annet om bekjempelsen av lakseparasitten Gyro. Noen påvirkninger kan være betydelige lokalt. Dette gjelder spesielt: Morfologiske endringer (fysiske inngrep fra vannkraftutbygging, vegutbygging osv.) Forurensning – overgjødsling (kloakkutslipp og utslipp fra landbruk) Manglende datagrunnlag vurderes i tillegg som en vesentlig utfordring i det videre arbeidet med å lage en forvaltningsplan for dette vannområdet. Det er derfor viktig å få på plass et overvåkingsprogram med særskilt fokus på problemkartlegging i utvalgte områder.

36


Tabell 4. Oppsummering av belastninger for ferskvann, kystvann og grunnvann i Vannområde Ranfjorden. Mangelfullt datagrunnlag er markert med m.d i kommentarfeltet.

Påvirkningsfaktor

Samlet vurdering av problemomfang Lite

Moderat

Kommentarer

Mye

Ferskvann Hydrologiske endringer

x

Følgende vassdrag er påvirket av større vannkraftutbygginger (hovedårsak til hydrologiske endringer): Ranavassdr., Andfiskvassdr., Dalselvvassdr., Bjerkavassdr., Røssågavassdr., Holmelvvassdr, Helgåvassdr.

Morfologiske endringer

x

I tillegg til vassdrag påvirket av vannkraftutbygging er bl.a. følgende vassdrag betydelig påvirket av ulike andre fysiske inngrep: Kisbekken (m.d.), Ytrabekken (m.d.), Mobekken, Daloselva, Bardalselva, Neppelbergelva (m.d.), div. sidebekker til Røssåga/Leirelva.

Forurensing overgjødsling

x

Problem i hovedsak knyttet til mindre vassdrag og sidebekker som renner gjennom jordbruksareal som f.eks: Straumelva (m.d.), Daloselva, Bardalselva, sidebekker til Røssåga/Leirelva (m.d.), Neppelbergelva (m.d.), Klubbelva (m.d.)

Forurensning miljøgifter

x

Skyldes i hovedsak avrenning fra industri og gruvevirksomhet med tilhørende massedeponier. Følgende vassdrag er betydelig påvirket: Ranavassdr. (m.d), Mobekken, Kisbekken (m.d.), Bleikvasselva.

Biologiske påvirkningsfaktorer

x

Lakseparasitten Gyro (Ranelva, Røssåga/Leirelva, Bjerkaelva, Slettenelva/Busteråga, Sannaelva i Elsfjord og Bardalselva), rømt oppdrettsfisk, lakselus (m.d.), spredning av fremmede fiskearter.

37


Grensekryssende vassdrag

Vannkraftutbygging (Umbukta, Grasvatnet).

x

Kystvann Hydrologiske endringer

Morfologiske endringer

x

Gjelder spesielt Nord-Rana og Sørfjorden, og til dels Sjonfjorden. Skyldes vannkraftutbygging som har ført til betydelige endringer i ferskvannstilførselen.

x

Forurensning overgjødsling

For vannforekomstene Mo i Rana og Røssåen er det store endringer pga av fysiske inngrep (utfyllinger, erosjonssikringer m.m). x

Forurensning miljøgifter

Avløp i Mo i Rana og Sørfjorden. Landbruksforurensning i enkeltområder i delområde Nord-Rana (m.d.), og Røssåen (m.d.) i delområde Sørfjorden. x

Biologiske x påvirkningsfaktorer

Miljøgifter i indre deler av Nord-Rana (m.d.), kostholdsråd for skjell. Miljøgifter i delområde Sørfjorden (m.d.). Lite biologiske belastninger, usikkerhet rundt balastvann (m.d.). Se ellers under ferskvann.

Grunnvann Hydrologiske endringer

x*

Gjelder de forekomstene som ligger i sammenheng med Ranavassdraget og Røssågavassdraget.

Forurensning overgjødsling

x*

Flere forekomster ligger under dyrka mark, noen i Nord-Rana (m.d.), men flest i delområde Sørfjorden (m.d.).

Forurensning miljøgifter

x*

Forekomster nær bebyggelse (m.d.) og nedlagt gruvedrift i Nord-Rana (m.d.) og Sørfjorden (m.d.).

*Det er knyttet stor usikkerhet både til plassering og størrelse på grunnvannsforekomstene. Således er det også stor usikkerhet til omfanget til påvirkningene.

38


5 Identifisering og kartfremstilling av beskytta områder EUs vanndirektiv forutsetter at miljømålene som følge av vanndirektivet aldri skal føre til lavere beskyttelse/vern enn det nasjonale, regionale eller lokale vedtak har lagt opp til. Det er derfor viktig med et register over beskytta områder (tabell 5) slik at man i gjennomføringen av vanndirektivet skal huske på at disse områdene har en særskilt beskyttelse, og dermed kan ha høyere ambisjoner eller andre miljømål. Beskytta områder omfatter mer enn områder vernet etter naturvernloven. Alle områder hvor det er lagt føringer på bruken for å ta vare på overflate- eller grunnvann eller for å beskytte livsmiljøer og arter som er direkte avhengig av vann skal med i registeret.

Det er den strengeste eller mest ambisiøse bestemmelsen som gjelder hvis vannforekomsten er underlagt en eller flere regimetyper i tillegg til de grunnleggende miljømålbestemmelsene som vannforskriften beskriver. Hvis en skal gjøre tiltak i vannforekomster, må en sjekke at tiltakene ikke er i strid mot regelverket i de beskytta områdene.

Kvitbergvatnet i Saltfjellet- Svartisen nasjonalpark (foto: Christian Brun- Jenssen) Oversikten over beskyttede områder skal forebygge at misforståelser skjer, og at mangel på kunnskap og/eller kommunikasjon skal føre til at motstridende vedtak fattes. Oversikten kan også ha betydning ved prioritering av tiltak hvis det er knapp tid, knappe ressurser, osv. 39


Alle områder hvor det er lagt føringer på bruken for å ta vare på overflate- eller grunnvann eller for å beskytte livsmiljøer og arter som er direkte avhengige av vann skal med i registeret. Registeret skal holdes oppdatert og presenteres i den nasjonale databasen Vann-Nett (http://vann-nett.nve.no). For mer informasjon om hvert enkelt område se http://nordland.miljostatus.no/msf_themepage.aspx?m=1479 og www.naturbase.no. Tabell 5. Liste over beskytta områder i Vannområde Ranfjorden Type beskytta områder

Verneform

Områder utpekt for beskyttelse av habitater eller arter

Nasjonalpark

Tilknytting til vassdrag/vannforekomst Ranavassdraget

Landskapsvernområde

Ranavassdraget

Naturreservat i tilknytting til vassdrag (inkludert nedbørsfelt)

Røssågavassdraget Ranavassdraget

Røssågavassdraget

Naturreservat sjø- og brakkvann

Helgåvatnet Slettenelva/ Busteråga Ranfjorden- Mo RanfjordenHemneshalvøya Sørfjorden

Leirviken Elsfjorden Ranfjorden- Storvika

Vernet mot kraftutbygging

Planlagt vernet 40

Stigfjorden Ranavassdraget Straumdalsvassdraget Helgågavassdraget Flostrandvassdraget Ranavassdraget

Beskytta område

Saltfjellet- Svartisen nasjonalpark Saltfjellet landskapsvernområde Glomådeltaet landskapsvernområde Favnvassdalen Storlia Solhaug Lian Tiurhaugen Blakkådalen Fisktjørna Hammernesflåget Spjeltfjelldalen Storslettmyra Varnvassdalen Sjøforsen Kvannli/Søvjodalen Alterhaug Engasjyen Holmholmen Vallabotn Breivika Røssuaren Sundsbukta Elsfjorden Hammerø Dillern/Ørnes Husbymarka Glomdalselva Straumdalsvassdraget Helgågavassdraget Flostrandvassdraget Tespa


Nasjonalt laksevassdrag og laksefjord

Ranavassdraget og Ranfjorden Sørfjorden

Munningssoner utenfor laksevassdrag

Ranavassdraget

Røssågavassdraget og Bjerkavassdraget

Flostrandvassdraget

Bardalselva

Fredningssoner ved fisketrapper

Reinforsen i Ranelva

Kobbforsen i Ranelva

Sagforsen i Bjerkaelva Jakobsforsen i Bjerkaelva Fiskesperra i Leirelva Vassdrag med forbud mot fiske Verna grotter

41

Bjerkavassdraget Opplysning om beliggenhet til de freda grottene er

Bjøllåga Ranavassdraget og Ranfjorden Sørfjorden ut til en rett linje mellom Velsvåg og Leirholmen Grense: rett linje over Ranfjorden fra liten odde ved Løkberg og til sørenden av Toraneskaia Grense: rett linje fra ytterste, nordligste punkt på Mulklubben til utløpet av Hemigardsbekken, Finneidfjord Grense: rett linje fra østspissen av bred odde ved Labakken og i retning nordøst til sørspissen av odde øst for Flostrand Grense: Rett linje fra Skavikodden til Storhaugodden Fra gammelt tømmerspill ved utløpet av kanalen fra kraftstasjonen på vestre side av elva til grense mellom gnr. 96 bnr. 4 og gnr. 96 bnr.3 på østre side av elva Fra 25 m nedenfor utløpet av laksetrappa i sideelva Plura til 130 m ovenfor fossen Fra 50 m ovenfor til 50 m nedenfor trappa Fra 50 m ovenfor til 50 m nedenfor trappa Fra fiskesperra ved Øverleir/Forsneset og 50 m nedover Bjerkaelva mellom sjøen og Jakobsfossen Alle grotter som ligger på statens grunn i Nord-Rana almenning


Områder utpekt for vern av økonomisk betydelige akvatiske arter

ikke offentlig.

g.nr. 147, brnr. 1i Nord- Rana herred. Hammarnesgrotten Risahullet Larshullet Lapphullet Persgrotten Olavsgrotten Krystallgrotten Se oversikt over nasjonale laksevassdrag/fjorder, munningssoner og fredningssoner ved fisketrapper.

RanfjordenHemneshalvøya Ranfjorden- Mo

Lille Alteren

Områder som er underlagt beskyttelse etter saltvannsfiskeloven og lakse- og innlandsfiskeloven samt nasjonale laksevassdrag/laksefjorde r vedtatt av Stortinget. Munningssoner med restriksjoner i fiske med faststående redskap Fredningssoner ved alle

Områder utpekt til rekreasjonsformål

fisketrapper Statlig sikra friluftsområde Plan- og bygningslov Reguleringsplan

RanfjordenHemnehalvøya Områder utpekt eller tiltenkt for uttak av drikkevann

Områder følsomme for næringsstoffer

42

Alle vannforekomster hvor uttaket er mer enn 10 m3 vann per dag i gjennomsnitt eller forsyner flere enn 50 personer registreres. Det gjelder også vannforekomster tiltenkt slik bruk i fremtiden Områder utpekt som sårbare soner i henhold til forskrift om gjødselvarer mv. av organisk opphav § 24 og områder utpekt som følsomme områder i henhold til forskrift om begrensning av forurensning kap. 12 om rensing av avløpsvatn.

Moholmenfjæra og vannområde utenfor Straumholmen Se egen tabell

Det er ingen slike områder


Tabell 6. Drikkevannskilder i Vannområde Ranfjorden Kommune Rana

Vannkilde Krokstranda Bjøllånes (Grunnvann) Sagelva Langfjellreva Hellva (grunnvann) (benytter Daloselva kun i nødstilfelle) Røssvoll (Grunnvann) Andfiskvatnet

Dalselva Altermark Ramnskarlia OleAndersforsen/Dalabekken Røssvollheia (borebrønn) Akersvatnet Hemnes

Vefsn Leirfjord Nesna

Hattfjelldal

43

Kangsliåga Litlbjerkelva/Svartbekken

Sagelvdammen Valåga Røssvatnet Skardalen Bardalselva Fuglevatnet Grunnvann Geitmyrbassenget Borebrønn fjell Langset elva/Storåga Hjartbekken

Vannverk Krokstrand vannverk Storvoll barneskole Storforshei vannverk Skonseng vannverk Sør- Sjona og Utskarpen vannverk Røssvoll vannverk Hammeren vannverk, Mo industripark, Mo vannverk og Åga/Hauknes vannverk Dalselv vannverk Altermark vannverk Alteren vannverk Sletten/Lillealteren vannverk Røssvoll kommunale vannverk Fremtidig vannkilde for Mo og Hammeren vannverk Bjerka vanverk Vallabotn vannverk, skal forsynes av Bjerka vannverk i framtiden Hemnesberget vannverk Korgen vannverk Bleikvassli vannverk Bardal vannverk Sleneset vannverk Handnes vannverk Nesna vannverk Husby vannverk (Tomma) Vikholmen vannverk (Hugla) Einmoen vannverk


Figur 13. Verneomr책der i delomr책de Nord- Rana

44


Figur 14. Drikkevannskilder i delomr책de Nord- Rana.

45


Figur 15. Verneområder i delområde Sørfjorden.

46


Figur 16. Drikkevannskilder i delomrüde Sørfjorden.

47


Figur 17. Beskytta områder i delområde Sør- Rana.

48


Figur 18. Beskytta omr책der i delomr책de Sjonfjorden 49


6 Overvåking Vanndirektivet krever at alle land skal ha en helhetlig overvåking av alle landets vannressurser. Med vannforskriften følger en betydelig skjerping av vannovervåkingen i Norge i forhold til tidligere praksis, både med hensyn til parametere og overvåkingsstasjoner. På grunnlag av karakteriseringen og vurderinger av miljøvirkninger skal det for hvert tidsrom forvaltningsplanen for vannregionen gjelder for, utarbeides et basisovervåkingsprogram og et tiltaksorientert overvåkingsprogram. Det kan i enkelte tilfeller også være behov for å utarbeide problemkartleggingsprogrammer. Formål Formålet med overvåkingen er ”å sikre enhetlig og omfattende overvåking over vannstatus innen hvert nedbørsfelt”. Det skal etableres overvåkingssystem for overflatevann (ferskvann og kystvann), grunnvann og beskytta områder.

God overvåking er en grunnleggende forutsetning for en kunnskapsbasert vannforvaltning. En velfungerende og god overvåking er ikke bare en utgiftspost, men også en investering i bedre miljø og bedre rammevilkår for menneskelig aktivitet. God overvåking er viktig for å kunne velge de mest kostnadseffektive tiltakene, og den kan også vise/føre til at det ikke er nødvendig med tiltak, særlig i ”mulig risiko” klassen. Overvåkingen kan også bidra til at man på et tidlig tidspunkt avdekker om det er behov for tiltak. Sentrale myndigheter har ansvar for utarbeidelse og oppfølging av basisovervåkingen. Vannregionmyndigheten i samarbeid med vannregionutvalget har ansvar for utarbeidelse og oppfølging av tiltaksovervåking og problemkartlegging. Overvåkingssystemet skal være i samsvar med kravene i vedlegg V i vannforskriften Pågående overvåking og overvåking gjennomført som følge av tildelte midler til overvåking er vist figur 19 – 25. I tillegg til denne overvåkingen så gjennomføres enkeltundersøkelser av sentrale myndigheter eller som pålegg til bedrifter.

6.1 Overvåkingsprogram for Vannområde Ranfjorden ”Overvåkingsprogram for Vannområde Ranfjorden” gir forslag til helhetlig vannovervåking i vannområdet ved å presentere et opplegg for tiltaksorientert overvåking og problemkartlegging for de mest prioriterte utfordringene. Programmet gir også innspill til supplerende undersøkelser innen basisovervåkingen/nasjonal overvåking.

50


På bakgrunn av overvåkingsprogrammet ble det gjennomført en kartlegging av miljøtilstanden med hensyn til miljøgifter og overgjødsling i delområde Sørfjorden i 2008 (Figur 23). I 2009 vil det bli gjennomført en kartlegging av miljøgifter i Bleikvasselva og overgjødsling i Straumelva (Figur 24 og 25). Mer informasjon om overvåkingsprogram for Vannområde Ranfjorden på http://www.vannportalen.no/enkel.aspx?m=36320&amid=2118409.

6.2 Overvåkingsstasjoner i Vannområde Ranfjorden

Figur 19. Nåværende målestasjoner formiljøgifter i kystvannsforekomster i Ranfjorden (datakilde: Statlig program for forurensningsovervåkning og CEMP).

51


Figur 20. Nåværende målestasjoner formiljøgifter i kystvannsforekomster i Sjonfjorden (datakilde: Statlig program for forurensningsovervåkning og CEMP).

Figur 21. Kart med hydrologiske målestasjoner til NVE.

52


Fig 22. Prøvetakingsstasjoner i Dalosvassdraget.

Figur 23. Kart med stasjoner fra overvĂĽking 2008

53


Figur 24. Kart over overvåkingstasjoner i Bleikvasslielva i 2009. Stasjon 1 er flyttet til Moldåga før samløpet med Bleikvasslielva.

Figur 25. Kart over overvåkingstasjoner i Straumelva i 2009.

54


6.3 Overvåkingsresultater 6.3.1 Overvåking fra statlige og regionale programmer De fleste overvåkingsresultatene fra statlige og regionale overvåkingsprogrammer ligger lagret i ulike sentrale databaser (Vanninfo (DN), SESAM (SFT), Aqua Monitor (NIVA)). Lokale overvåkingsdata kan finnes i kommunen, mens resultater fra myndighetspålagt overvåking finnes hos bedriftene. I regi av DN og SFT utvikles det en ny database for overvåkingsdata som skal samle alle overvåkingsdata på ett sted. Denne Vannmiljø-basen blir sannsynligvis klar til bruk i 2009. Klassifiseringsresultatene for de vannforekomstene som er omfattet av overvåking, er vist i Vann-Nett. Alle vannforekomster i Vann-Nett er i hovedsak klassifisert etter SFTs gamle klassifiseringssystem. Det nyutviklede økologiske klassifiseringssystemet er fortsatt ikke offisielt, og kun et fåtall vannforekomster i vannregionen er klassifisert etter det nye systemet. Rapporter med resultat fra overvåking legges ut på http://www.vannportalen.no/enkel.aspx?m=36690.

6.3.2 Overvåking i Dalosvassdraget Det var ikke gjennomført undersøkelser av vannkvaliteten i dette vassdraget tidligere, men omfattende gårdsdrift og visuelle observasjoner indikerte at vassdraget var belastet av næringssalter. På grunnlag av dette var Daloselva allerede karakterisert i mulig risiko i grovkarakteriseringen. En samlet vurdering med hensyn på næringsbelastning, viste at Dalosvassdraget ut fra SFTs vurderingssystem for miljøkvalitet i ferskvann (SFT 1997) skulle klassifiseres i en overgangssone mellom god og mindre dårlig vannkvalitet nedstrøms st 3 (se figur 22). Det så ut til å være et skifte i vannkvaliteten med tanke på belastning av næringssalter ved Engesmoen. Nedstrøms ble vassdraget i langt sterkere grad påvirket av avrenning fra jordbruksaktiviteten langs vassdraget. To av sidevassdragene på denne strekningen så ut til å bidra med mye næringsstoffer og partikler til hovedvassdraget. Undersøkelsen førte til at vannforekomsten ble delt opp og øvre del (over stasjon 6) ble satt i ingen risiko og nedre del ble satt i risiko. 6.3.3 Overvåking i delområde Sørfjorden 2008 (foreløpige resultat) Resultatet fra foreløpig rapport indikerte en viss forbedring av forurensningssituasjonen i Røssågavassdraget de senere år. Men det ble påvist høye verdier av miljøgifter i Bleikvasselva. I perioden 2005 til 2008 var det en unormal situasjon i elva i og med at Bleikvatnet hadde overløp og drenerte ned Bleikvasselva. Nå er det en ”normalsituasjon” i elva og det gjennomføres derfor en oppfølgende undersøkelse i 2009 (se figur 24).

55


Resultat fra undersøkelsen av miljøgifter i kystvann viste høye verdier av miljøgifter på flere stasjoner. Årsaken til de høye verdiene er foreløpig ukjent og vannforekomstene blir stående i ”mulig risiko”. Overgjødsling var i liten grad noen påvirkningsfaktor i området. Av de 7 registrert grunnvannsforekomster ble det antatt at 2 var i mulig risiko for ikke å oppnå god miljøtilstand innen 2015. Som følge av overvåkingen er tilstandsklassifiseringen endret for noen vannforekomster. Men risiko vurderingen er den samme for alle vannforekomster bortsett fra enkelte grunnvannsforekomster som nå er satt til ingen risiko (se tabell 8). Resultatet er derfor ikke presentert i kart. Endelig rapport er ikke ferdig utarbeidet og disse resultatene kan bli noe justert. Tabell 7. Endringer i tilstand som følge av overvåking av overflatevann i delområde Sørfjorden Vannforekomst Overgjødsling Røssåga (155-12 og 155-14) Miljøgifter Røssåga (155-14) Bessvasselva (155-58) Krutåga (155-54) Storelva (155-59) Røssåen (155- 1362010900)

Sørfjorden (155- 0352010800) Leirviken (155- 0352010600) Elsfjorden (155- 0352010700)

Endring Påvirkning fra jordbruk llite (1) Ta med gruver/pukkverk og sett påvikning til lite (1) Påvirkning av forurensning til moderat (2) Påvirkning av forurensning til moderat (2) Påvirkning av forurensning til moderat (2) Gruver/pukkverk/grustak til lite (1), Forurenset grunn og sedimenter til moderat (2) Jordbruk til lite (1) Gruver/pukkverk/grustak til lite (1), Forurenset grunn og sedimenter til moderat (2) Gruver/pukkverk/grustak til lite (1), Forurenset grunn og sedimenter til moderat (2) Gruver/pukkverk/grustak til lite (1), Forurenset grunn og sedimenter til moderat (2)

Tabell 8. Endringer i tilstand i grunnvann som følge av overvåking i delområde Sørfjorden. Vannforekomst Villmoneset (155-29) Korgen (155-28) Olderneset (155-27) Drevvatn øst (endret navn til Falkmoenget) (155- 847) Stormoen (155-846)

Endring Ingen risiko Ingen risiko Ingen risiko Ingen risiko Ingen risiko

56


6.4 Overvåkingskostnader Vanndirektivets krav til overvåking vil innebære betydelige økonomiske konsekvenser. St.prp.nr.75 (2007-2008) om innlemmelse av vanndirektivet i EØS-avtalen, anslår at de samlede ressursene til styrket overvåking må trappes opp til et nivå som utgjør 75-90 mill. kr utover dagens årlige ressursbruk. Det er vurdert at de totale ressursene til nødvendig tiltaksovervåking og problemkartlegging frem til 2014 må opp til et nivå på om lag 20-25 mill. kr utover dagens årlige ressursbruk. Dette ressursbehovet vil delvis måtte dekkes gjennom økte statlige bevilgninger, mens andre deler må vil måtte dekkes av andre ansvarlige aktører, inkludert kommuner og private. Der det er lovhjemmel for å gi pålegg om overvåking, vil deler av finansieringen av tiltaksovervåkingen ivaretas av de som har ansvaret for påvirkningene og gjennomføringen av miljøtiltakene. Det er ikke anslått kostnader i overvåkingsprogrammet for Vannområder Ranfjorden. Overvåking i delområde Sørfjorden som ble gjennomført 2008 hadde en total kostnad på 1,2 mill. I 2009 vil det bli gjennomført en kartlegging av miljøgifter i Bleikvasselva (Figur 24) og overgjødsling i Straumelva (Figur 25). Prosjektet har en total kostnad på 425 000,-.

57


6.5 Overvåking og sektoransvar Tabell 9. Ansvarlige sektormyndigheter for pågående overvåking. Oversikten er i hovedsak hentet fra ”overvåkingsprogram for Vannområde Ranfjorden”. Sektormyndighet NVE

SFT

Pågående overvåking NVE har en nasjonal database med tilhørende programvare for hydrologiske data, Hydra II, hvor det er samlet store mengder målinger fra norske vassdrag med start helt tilbake til 1800-tallet. De viktigste parametrene de måler og lagrer er vannstand, vannføring, snø, is, breer, vannet i grunnen, vanntemperatur, erosjon og sedimenttransport. Miljøtilstanden i Ranfjorden har vært overvåket siden 1980- tallet som en del av Statlig program for forurensningsovervåking, og fjorden er en av de nasjonale ”blåskjell- indeks” fjordene. På midten av 1990- tallet ble overvåkingsprogrammet en del av CEMP overvåkingen (”Co-ordinated Environmental Monotoring Programme”) innen JAMP (”Joint Assessment and Monitoring Programme”) Overvåking av prioriterte stoffer. Ranaelva har vært overvåket nasjonalt siden 1990- tallet gjennom elvetilførselprogrammet (RID- River inputs and Direct Discharge). Luftkvaliteten i Mo i Rana følges nasjonalt via programmet ”Luftkvalitet i byer og tettsted” (svevestøvproblematikk) og ”tungmetaller i mose”. Store Raudvatnet inngår i programmet ”miljøgifter i ferskvannsfisk” og fire- fem innsjøer i vannområdet inngår i SAMOVER programmet for overvåking av overgjødsling (i samarbeid med DN).

Fylkesmannen

Bedre fiske i regulerte vassdrag i Nordland (Regulantprosjektet) er et samarbeidsprosjekt mellom vassdragsregulantene i fylket og Fylkesmannen i Nordland. Formålet med prosjektet er å gjennomføre fiskebiologiske etterundersøkelser og fiskeforbedrende tiltak i regulerte vassdrag Overvåking i delområde Sørfjorden som følge av tildelte overvåkingsmidler i 2008.

Overvåking i Bleikvasselva og Straumelva som følge av tildelte midler i 2009. DN/Fylkesmanenen Overvåkingen av rømt oppdrettslaks/utsatt fisk skjer kontinuerlig som ledd i det nasjonale overvåkingsprosjektet på rømt oppdrettsfisk og utsatt/kultivert fisk ved at skjellprøver blir sendt inn fra sportsfiske sesongen og fra stamfiske/prøvefiske på høsten. Skjellprøvene blir analysert av Veterinærinstituttet.

58


Mattilsynet Fiskeridirektoratet

Oppfølgende overvåking av lakseparasitten Gyrodactylus salaris. Fiskeridirektoratets akvakulturkontroll er i hovedsak basert på egenrapportering, systemrevisjon og inspeksjoner. Forskriften om internkontroll (IK- Akvakultur) skal sikre at akvakulturnæringen systematisk gjennomfører tiltak for å oppfylle samfunnets krav til balanse og bærekraft, dyrehelse og dyrevelferd. Flere offentlige etater fører tilsyn med oppdrettsanleggene, og Mattilsynet og Fiskeridirektoratet kan utføre kontroll samtidig.

Bergvesenet

Ved rømming så er oppdrettere er pliktig til straks å melde fra til Fiskeridirektoratets regionkontor. Bergvesenet fører tilsyn med drift og godkjenning av driftsplaner (uttaksplaner)

Tabell 10. Forslag til overvåking og ansvarlig sektormyndighet for å gjennomføre overvåkingen eller pålegge overvåkingen. Forslag er hentet fra ”overvåkingsprogram for Vannområde Ranfjorden”. Sektormyndighet SFT

Forslag til overvåking I tiltaksplan for indre Ranfjorden er det anbefalt at eksisterende CEMP program utvides med 1-2 stasjoner for å fastsette den ytre grensen for dagens kostholdsråd. I de seinere år (2007- ) har utslipp av tungmetaller fra industrien på MIP (Mo Industripark) til sjø og luft økt kraftig. Utslippene til sjø foreslås fulgt opp som del av CEMP overvåkingen for å avdekke om utslippene til sjø gir grunn til revurdering av dagens kostholdsråd. Effekten av økt utslipp av kvikksølv er så langt ikke kartlagt, og anbefales fulgt opp via SFTs overvåkingsprogrammer ”Luftkvalitet i byer og tettsteder”, ”Tungmetaller i mose” og miljøgifter i ferskvannsfisk”.

Fylkesmannen NVE

Usikkert

Overvåkingsplan for utlekking fra forurenset grunn til Ranfjorden via Koksverkkanalen er under utarbeidelse av SFT. Eventuell overvåking av ballastvann anbefales utført av Fylkesmannen i samarbeid med Rana havnevesen. Framskaffe oversikt over om vilkår og pålegg for hver enkelt vannkraftkonsesjon vil kunne fange opp kravene til overvåking gitt i vanndirektivet, eller om det er behov for supplerende undersøkelser. Problemkartlegging i områder der vi har lite kunnskap om tilstand og påvirkningsfaktorer.

59


7 Fastsatte miljømål 7.1 Miljømål Forvaltningsplanen omhandler miljømål for de vannforekomster i Vannområde Ranfjorden som ikke ser ut til å nå god kjemisk og økologisk status innen 2015. I kapittel 9 er det oppsummert miljømål som de ulike tiltakene er rettet mot. For oversikt over miljømål for hver vannforekomst, se tabell 6.1til 6.25 i tiltaksprogrammet.

Hovedmål Hovedmålet for arbeidet i Vannområde Ranfjorden er å forbedre miljøtilstanden i vassdrag som er påvirket av vannkraft, reetablere fiskebestandene i vassdrag som har vært smittet av Gyrodactylus salaris, samt redusere forurensning fra industri og gruvedrift.

7.1.1 Standard miljømål Standard miljømål er et felleseuropeisk minimumsmål både når det gjelder hvilke kvalitetselement man skal måle på og hvilke grenseverdier som skal tilfredsstilles Det generelle målet er at overflatevann skal ha minst god økologisk og kjemisk tilstand, mens grunnvann skal ha minst god kjemisk og kvantitativ tilstand innen 2015. Vannforekomster som har svært god eller god tilstand må beskyttes mot forringelse av tilstanden. I tillegg kommer grenseverdiene for de 33 spesifikke miljøgifter (prioriterte stoffer). I vassdrag der det er fastsatt strengere miljømål enn standard miljømål må de strengeste målene innfris (§ 13 i forskriften, om forholdet til andre miljøbestemmelser). Eksempler kan være bestemmelser gitt i noen av Vanndirektivets datterdirektiver, nasjonale lover- og forskriftsverk, juridisk bindende planer etter plan- og bygningsloven osv. Økologisk tilstand Det utarbeides nå et økologisk klassifiseringssystem som beskriver grenseverdier for ulike tilstandsklasse for alle vanntyper. Den viktigste grenseverdien er den mellom ”god tilstand” og ”moderat tilstand”. Denne definerer hvilke vannforekomster som har behov for tiltak for å oppnå miljømålet.

60


Kjemisk tilstand Kravet om god kjemisk tilstand relaterer seg til en liste på 33 prioriterte miljøgifter. Når det gjelder kjemisk tilstand skal også kravene i forurensningsforskriftens kapittel 17 oppfylles. For å oppnå god kjemisk tilstand i vann skal grenseverdier for miljøgifter ikke overskrides i sedimenter eller i biota. De utvalgte miljøgiftene er forbindelser som er giftige og ofte lite nedbrytbare i det akvatiske miljø. Listen over miljøgifter består både av organiske forbindelser og tungmetaller (Cd, Hg, Ni, Pb). Listen over prioriterte miljøgifter vil jevnlig revideres og listen vil kunne utvides med andre forbindelser som er viktige for Norge i kommende planperioder. EU-kommisjonen har utarbeidet et forslag til en liste over prioriterte stoffer. Listen inneholder 33 navngitte stoffer. Stoffene er delt inn i: Prioriterte farlige stoffer: 11 stoffer Prioriterte stoffer under vurdering: 14 stoffer Prioriterte stoffer: 8 stoffer Utslipp eller bruk av stoffene i den første kategorien skal opphøre innen 2020. For stoffene i den tredje kategorien skal utslippene reduseres kontinuerlig slik at konsentrasjonsmål oppnås. Stoffene i den andre kategorien skal vurderes mht å bli tatt opp på listen over prioriterte farlige stoffer eller overføres til kategori 3. Tilstandsklasse og miljømål Tabell 11 viser sammenhengen mellom dagens tilstand i en vannforekomst og status for miljømålet. Hvis en vannforekomst er i moderat tilstand eller dårligere, så må det settes inn tiltak for å oppnå miljømålet. Det er vannforekomster i disse tilstandsklassene som er omtalt med miljømål og tiltak i tiltaksprogrammet. Tabell 11. Miljømål i forhold til tilstandsklasse

Klasse

Status miljømål

Meget god

Miljømål tilfredsstilt

God Moderat

Tiltak nødvendig for

Dårlig

å nå miljømål

Meget dårlig

61


7.1.2 Miljømål for stert modifiserte vannforekomster (SMVF) Sterkt modifisert vannforekomst (SMVF): En forekomst av overflatevann som på grunn av fysiske endringer som følge av menneskelig virksomhet i vesentlig grad har endret karakter. Som oftest gjelder dette vassdrag med store vannkraftanlegg eller forbygninger, eller kystvann med havner eller fjorder med forandret ferksvannspåvirking.

61 vannforekomster i Nordland er klassifisert som SMVF. For SMVF gjelder andre miljømål enn i naturlige vannforekomster. En slik vannforekomst er så påvirket av et fysisk inngrep at miljømålet ”god økologisk tilstand” ikke med rimelighet kan oppnås. Årsaken til inngrepet skal være et samfunnsnyttig formål. Dette formålet kan ikke erstattes av alternativer som er teknisk gjennomførbare og uten forholdsmessige store kostnader, og samtidig bedre miljømessig. Miljømålet for SMVF er definert som ”godt økologisk potensial” (forkortet GØP), men må også oppfylle ”god kjemisk tilstand”.

Godt økologisk potensial (GØP): I Norge er der valgt å fastsette miljømål for SMVF ved å vurdere hvilke avbøtende tiltak som er realistiske å gjennomføre i hver enkelt SMVF. Dette fremkommer som en avveining mellom naturtilstanden for gjeldende vanntype og det som er mulig innenfor dagens utnyttelse av vannforekomsten. Den økologiske effekten av de miljøforbedrende tiltakene utgjør miljømålet ”Godt økologisk potensial”. Avbøtende tiltak anses som realistiske som grunnlaget for GØP dersom: a) Det finnes nødvendige virkemidler (hjemmelsgrunnlag) til å gjennomføre tiltakene innen planperioden b) Tiltaket gir klare miljøforbedringer og ikke går vesentlig ut over samfunnsnyttige formål (for eksempel kraftproduksjon, flomvern, drenering, havneanlegg, skipsfart) som aktiviteten tjener c) Tiltaket ikke får vesentlig ut over miljømålet generelt Dette miljømålet skiller seg fra miljømålet til naturlige vannforekomster ved at en samfunnsvurdering skal inngå i tillegg til miljøvurderingen. Siden miljømålet også er ”god kjemisk tilstand”, så kan det ikke aksepteres mer forurensning i en SMVF enn i en naturlig vannforekomst.

62


7.1.3 Miljømål for beskytta områder EUs vanndirektiv forutsetter at miljømålene aldri skal føre til lavere beskyttelse/vern enn det nasjonale, regionale eller lokale vedtak har lagt opp til. Det er den strengeste eller mest ambisiøse bestemmelsen som gjelder hvis vannforekomsten er underlagt en eller flere regimetyper i tillegg til de grunnleggende miljømålbestemmelsene som vannforskriften beskriver. Hvis en skal gjøre tiltak i vannforekomster, må en sjekke at tiltakene ikke er i strid mot regelverket i de beskytta områdene. For noen områder kan det være aktuelt med mindre strenge miljømål enn det som følger av vannforskriften, for å opprettholde verneformålet. Et eksempel på dette kan være næringsrike våtmarker som er vernet som naturreservater på grunn av rikt fugle- og planteliv. Omfattende tiltak for å redusere tilførselen av næringsstoffer kan her være i strid med verneformålet, dersom det fører til redusert artsmangfold.

7.1.4 Miljøambisjon I tillegg til miljømål har vi brukt noe vi kaller en miljøambisjon. Dette har blitt brukt hvor vi har en ambisjon om endring av vannføring i et regulert vassdrag. Grunnen til at dette er en miljøambisjon og ikke et miljømål, er at aktuelle vassdragskonsesjoner må være ferdig revidert før vi kan sette endret vannføring som miljømål. Fram til aktuell konsesjon er revidert og det eventuelt er fastsatt endringer i manøvreringsreglementet må derfor endret vannføring settes som en miljøambisjon og ikke som et miljømål. En vannforekomst kan dermed ha ”godt økologisk potensial” i dag, men i tillegg en miljøambisjon om endring av vannføring.

7.2 Utsatte frister og mindre strenge miljømål Der det viser seg å være teknisk umulig å oppfylle målet om ”god tilstand”, eller det vil medføre uforholdsmessig store kostnader, gir direktivet anledning til å utsette måloppnåelsen eller fastsette mindre ambisiøse miljømål. Mindre strenge miljømål vil ikke bli brukt i første planperiode.

7.2.1 Utsatte frister Etter at miljømålet er beskrevet, skal det vurderes om de samlede kostnadene ved å gjennomføre alle realistiske tiltak som har positiv effekt på de økologiske forholdene, er uforholdsmessige høye. Hvis dette er tilfelle, kan det etter § 9 i forskriften foreslås utsettelse. Det er da snakk om utsatt frist for måloppnåelse. I henhold til forskriften så kan fristene

63


forlenges med inntil 12 år, forutsatt at det ikke forekommer ytterligere forringelse av tilstanden i den berørte vannforekomsten og minst ett av følgende forhold gjør seg gjeldende: Forbedringene kan av tekniske årsaker ikke gjennomføres innen fristen, Det ville være uforholdsmessig kostnadskrevende å gjennomføre forbedringen innen fristen, eller Det foreligger slike naturforhold at en forbedring av vannforekomsten innen fristen ikke lar seg gjennomføre. I Vannområde Ranfjorden er det 22 vannforekomster som trenger utsettelse for å nå miljømålet. Hovedårsaken til utsettelsene er manglende virkemidler, kostnadene er uforholdsmessige høye eller at det vil ta tid før effekten av tiltak er stor nok til at man når miljømålet. Manglende virkemidler er knyttet til at noen tiltak krever revisjon av konsesjon for å bli gjennomført og konsesjonen sannsynligvis ikke blir åpnet i planperioden. For de vannforekomstene hvor det er utsettelse på miljøambisjonen om endring av vannføring så skal fortsatt godt økologisk potensial oppnås innen 2015.

Tabell 12. Oversikt over vannforekomster og miljømål som trenger utsettelse og årsak til utsettelsen. Vannforekomst Status SMVF Ranavassdraget- Ferskvann Trolldalselva Risiko SMVF 156-12 Tverråga Risiko SMVF 156-18

Tverråga 156- 13

Risiko SMVF

Blakkåga

Risiko SMVF

Miljømål

Utsettelse

Årsak

Miljøambisjon om endring av vannføring. Optimale produksjonsforhold for laks og/eller sjøørret og andre vannlevende organismer. Miljøambisjon om endring av vannføring.

2021

Revisjon av konsesjon 2019 Revisjon av konsesjon 2027. Det vil ta tid etter friskmelding fra Gyro før produksjonsforholdene er optimale

I 2015 må tilstanden likevel være optimal i forhold til antall år etter friskmelding. Miljøambisjon om endring av vannføring.

Miljøambisjon om

2021

2021

Revisjon av konsesjon 2027

2021

Revisjon av 64


156-14 Ranaelva 156-22

Ranaelva 156-35

Ranaelva 156-34

Plura 156-53

endring av vannføring. Optimale produksjonsforhold for laks og/eller sjøørret og andre vannlevende organismer.

2021

konsesjon 2021 Det vil ta tid etter friskmelding fra Gyro før produksjonsforholdene er optimale

Risiko

I 2015 må tilstanden likevel være optimal i forhold til antall år etter friskmelding. Optimale produksjonsforhold for laks og/eller sjøørret og andre vannlevende organismer.

2021

Risiko

I 2015 må tilstanden likevel være optimal i forhold til antall år etter friskmelding. Optimale produksjonsforhold for laks og/eller sjøørret og andre vannlevende organismer.

Det vil ta tid etter friskmelding fra Gyro og åpning av vassdraget før produksjonsforholdene er optimale

2021

Det vil ta tid etter friskmelding fra Gyro og åpning av vassdraget før produksjonsforholdene er optimale.

2021

Det vil ta tid etter friskmelding fra Gyro og åpning av vassdraget før produksjonsforholdene er optimale

2021

Tiltak trolig av uforholdsmessig stor kostnad i

Risiko

I 2015 må tilstanden likevel være optimal i forhold til antall år etter friskmelding. Tilnærmet naturlige vandringsforhold og optimale produksjonsforhold for laks og/eller sjøørret og andre vannlevende organsimer. I 2015 må tilstanden likevel være optimal i forhold til antall år etter friskmelding. I tillegg må det være tilnærmet naturlige vandringsforhold.

Kisbekken- Ferskvann Kisbekken Risiko SMVF 156-51

Alle prioriterte stoffer under klassegrensen.

65


forhold til nytte Mobekken- Ferskvann Mobekken Risiko SMVF 156-49

Ranfjorden- Mo- Kystvann Ranfjorden- Mo Risiko SMVF 0362011000-2

Røssågavassdraget- Ferskvann Leirelva 155- 13

2021

Sterkt forurenset og det vil ta tid før god tilstand oppnås

Alle prioriterte stoffer under klassegrense. Opphør av kostholdsråd.

2021

Det vil ta tid før friskmelding av kostholdsråd

Optimale produksjonsforhold for laks og/eller sjøørret og andre vannlevende organismer.

2021

Det vil ta tid etter friskmelding fra Gyro og åpning av elva før produksjonsforholdene er optimale

2021

Det vil ta tid etter friskmelding fra Gyro og åpning av elva før produksjonsforholdene er optimale

2021

Sterkt forurenset og det vil ta tid før god tilstand oppnås

2021

Sterkt forurenset og det vil ta tid før god kjemisk tilstand oppnås

2021

Genbanken må flyttes eller legges ned for at

I 2015 må tilstanden likevel være optimal i forhold til antall år etter friskmelding. Optimale produksjonsforhold for laks og/eller sjøørret og andre vannlevende organismer

Leirelva 155- 16

Bleikvasselva 155-11

Alle prioriterte stoffer under klassegrensen.

Risiko SMVF

Lille Bleikvatnet

Bjerkavassdraget- Ferskvann Bjerkaelva Risiko SMVF 155-33

I 2015 må tilstanden likevel være optimal i forhold til antall år etter friskmelding. Optimale produksjonsforhold for laks og/eller sjøørret og andre vannlevende organismer. Alle prioriterte stoffer under klassegrense. Få kontroll med utlekking av tungmetaller fra deponier og avgangsmasse. organismer. Optimale produksjonsforhold for laks og/eller sjøørret og

66


andre vannlevende organismer. Miljøambisjon om endret vannføring. Holmelv/- Fagervollvassdraget- Ferskvann Holmelva Risiko SMVF Miljøambisjon om 157-24 endret vannføring. Holmelva Risiko SMVF Miljøambisjon om 157- 21 endring av vannføring. Isvassåga Risiko SMVF 157-5 Østerdalselva Risiko SMVF 157-8 Nedre Risiko SMVF Fagervollvatnet (Holmvatnet) 157-45354 Sjona- Indre- Kystvann Sjona- Indre Mulig 0362020201 risiko

vassdraget skal åpnes for oppgang

2021 2021

Miljøambisjon om endring av vannføring. Miljøambisjon om endring av vannføring. Selvproduserende ørretbestand.

2021

God økologisk og kjemisk tilstand

2021

2021 2021

Revisjon av konsesjon 2019. Revisjon av konsesjon 2019 Revisjon av konsesjon 2019 Revisjon av konsesjon 2019 Revisjon av konsesjon 2019

Tiltak trolig av uforholdsmessig stor kostnad i forhold til effekt

7.2.2 Mindre strenge miljømål Når en vannforekomst er så påvirket av menneskelig virksomhet at det er umulig eller uforholdsmessig kostnadskrevende å nå målene, kan det etter § 10 i forskriften fastsettes mindre strenge miljømål dersom følgende vilkår er oppfylt: De miljømessige og samfunnsøkonomiske behov som denne menneskelige virksomheten tjener, ikke uten uforholdsmessige kostnader kan oppfylles på andre måter som er miljømessig vesentlig gunstigere, Det sikres en høyest mulig tilstand for overflatevann og grunnvann gitt de store påvirkningene som er til stede, og Det ikke forekommer ytterligere forringelse av tilstanden i den berørte vannforekomsten.

Mindre strenge miljømål vil ikke bli brukt i første planperiode. Dermed vil vannforekomster som faller under denne beskrivelsen få utsatt miljømål i første omgang.

67


8 Økonomisk analyse av vannbruk Norge har kommet svært kort på dette feltet, og vi har ikke nok kunnskap og bakgrunnsmateriale til å kunne utarbeide en økonomisk analyse slik direktivet beskriver. De viktigste formene for vannbruk i de 9 vannregionene i Norge er: Vannkraft Industri Husholdninger Landbruk Akvakultur og fiske Vannkraft, industri, husholdning og landbruk påfører også betydelige belastninger på vannmiljøet. Nordland er etter Sogn og Fjordane det største vannkraftfylket i Norge, og Vannområde Ranfjorden utgjør et tyngdepunkt for vannkraftutbygging i Nordland. Mo i Rana er et industrisenter og har et stort behov for vann i form av kraftbehov og bruk av vann i prosesser. I tillegg så brukes stadig mer arealer til akvakultur. Tabell 13 viser hvor stor andel av kostnadene kommunene i hver region har ved å levere vann, som dekkes av kommunale avgifter og gebyrer. Kapitalkostnader er beregnet ut fra lineær avskrivningsmetode. Noen kommuner bruker andre avskrivningsmetoder i beregningen av gebyrgrunnlaget (=netto totalkostnad), og har dermed fått en annen finansiell dekningsgrad enn den som er beregnet her. Det vil dermed være usikkerhet knyttet til oppgitte prosenter.

Tabell 13. Statistisk sentralbyrås kommunevise oversikt over kostnadsdekning ift husholdninger i regionene i Norge 2001- 2005 i %. Vannregion Glomma Vest Viken Sør-Vest Vestlandet Møre og Romsdal Trøndelag Nordland Troms Finnmark

% 92 91 91 85 95 85 81 73 92

68


9 Sammendrag av tiltaksprogrammet Etter forskriften om rammer for vannforvaltning har VRM i samarbeid med VRU utarbeidet et tiltaksprogram som beskriver hvilke beskyttelsestiltak og hvilke miljøforbedrende tiltak som er nødvendige for å nå eller opprettholde miljømålene. Tiltaksprogrammet er lagt som vedlegg 1. Mål Målet med tiltaksarbeidet er å finne fram til den kombinasjonen av tiltak (” tiltakspakken ”) som mest kostnadseffektivt gjør det mulig å nå eller opprettholde miljømålene for alle vannforekomstene.

Ved at alle tiltak innenfor hele nedbørfeltet til vannforekomstene vurderes samtidig og etter samme kriterier, ligger det til rette for å velge de mest effektive tiltakene slik at målene kan nås til en lavest mulig kostnad for samfunnet. Tiltakene i tiltaksprogrammet er ikke bindende og det vil fortsatt være gjeldende myndighet etter relevant regelverk som tar endelig beslutning om gjennomføringen av tiltak. Grunnlaget for tiltaksprogrammet er tiltaksanalysen. I en tiltaksanalyse tar man utgangspunkt i de resultatene man har fra karakteriseringen. Tiltakene skal så langt det er mulig prioriteres ut fra kostnadseffektivitet, det vil si at de tiltakene som gir ”mest miljøforbedring per krone” skal prioriteres først. Tabell 14. Antall foreslåtte nye tiltak i tiltaksprogrammet fordelt på ansvarlig sektormyndighet. For enkelte tiltak er det flere sektormyndigheter. Sektormyndighet Fiskeridirektoratet Kystverket Mattilsynet Norges vassdrags- og energidirektorat Statens Vegvesen Kommuner Fylkesmannen Bergvesenet Direktoratet for naturforvaltning Statens forurensningtilsyn

Totalt antall nye tiltak 0 0 0 109 8 65 92 3 15 12

Tabell 15 til 25 gir en oppsummering av tiltaksprogrammet. Miljømål er en oppsummering av hvilke miljømål de aktuelle tiltakene retter seg mot. Vannforekomst vil oppgi antall vannforekomster hvor tiltaket er foreslått. Kostnad og effekt av samme tiltak vil kunne variere mellom vannforekomster og det er således en usikkerhet i grupperingen.

69


Kostnad er en antatt snittpris per tiltak, og ikke oppsummert for hele vannområdet. 1: < 100 000, 2: 100 000 – 1 000 000, 3: 1 000 000 < Effekt er en antatt effekt for tiltaket og ikke oppsummert for hele vannområdet. 1: Liten effekt, 2: Middels eller blandet effekt, 3: Stor effekt I tiltaksprogrammet er det også oppgitt en prioritering av tiltaket. Det er også skilt mellom hvilken sektor som har myndighet og hvem som har ansvar. Myndighet er den sektoren som er tilsynsmyndighet, den som kan pålegge tiltak og den som tar den endelige beslutningen om gjennomføring av tiltak. Ansvar er den som har ansvaret for å gjennomføre tiltaket. Se vedlegg 4 for oversikt iver myndighetenes ansvarsområder for gjennomføring av tiltak.

Dette er en oppsummering av tiltaksprogrammet, og det vil være enkelte tiltak som ikke er nevnt her.

9.1 Eksisterende og miljøopprettholdende tiltak En rekke tiltak er gjennom årene gjennomført for å forebygge og forbedre tilstanden i vann. I tillegg pågår det arbeid med tiltak for å forbedre tilstanden i mange vannforekomster. Tiltaksprogrammet gir en oversikt over dette (Kap 4.1). Eksempler på slike tiltak er biotoptiltak i regulerte vassdrag, oppbygging av vassdrag etter rotenonbehandling, forebygging mot rømming av oppdrettsfisk og avløpsplaner. Oversikten kan være mangelfull. Mange av disse tiltakene er det også viktig at man fører videre i tillegg til de nye tiltakene som blir foreslått i tiltaksprogrammet.

9.2 Avbøtende tiltak ved hydrologiske endringer 9.2.1 Regulerte elver og innsjøer Tiltak i regulerte elver og innsjøer er som regel basert på at man vil forbedre tilstanden i vannforekomsten uten at man fjerner inngrepet som er årsaken til at vannforekomsten ikke lengre er naturlig.

70


Tabell 15. Tiltak foreslått for å nå miljømålene i regulerte elver og innsjøer. Enkelte av tiltakene er det hjemmel for i dagens konsesjoner, mens andre tiltak kan først gjennomføres ved en eventuelle revisjon av konsesjon. VF står for vannforekomster. Foreslåtte tiltak Miljøbasert vannføring (minstevannføring, spyle- og lokkeflom) Fiskeutsettinger

Miljømål Miljøambisjon om endring av vannføring.

Antall VF 29

Kostnad ?

Effekt 3

Myndighet NVE

Ansvar Vannkraftbransjen

Optimale produksjonsforhold for laks og/eller sjøørret og andre vannlevende organismer. Bedre kvaliteten på røyebestanden. Optimale produksjonsforhold for laks og/eller ørret og andre vannlevende organismer. Tilnærmet naturlige vandringsforhold og optimale produksjonsforhold for laks og/eller sjøørret og andre vannlevende organismer. Optimale produksjonsforhold for laks og/eller ørret og andre vannlevende organismer. Bedre kvaliteten på røyebestanden.

7

2

2

Fylkesmannen DN

Vannkraftbransjen

22

2

2

8

1-2

2

NVE Fylkesmannen NVE

Vannkraftbransjen Vannkraftbransjen

8

2

3

NVE

6

1

2

Fylkesmannen

Tappe- og Miljøambisjon om endring av vannføring fyllingsrestriksjoner Tiltak for å forhindre Optimale produksjonsforhold for laks og/eller feilvandring av laks- og sjøørret og andre vannlevende sjøørretsmolt

7

?

3

NVE

1

3

3

DN

Vannkraftbransjen Vannkraftbransjen Vannkraftbransjen Vannkraftbransjen

Biotoptiltak Restaurering og miljøtilpasning av terskler Refugier i reguleringsmagasin Tynningsfiske

71


9.3 Avbøtende tiltak ved morfologiske endringer 9.3.1 Vannkraftutbygging Vannkraftutbygging fører ikke bare til hydrologiske endringer, men gir også ofte betydelige morfologiske endringer i form av fysiske inngrep som kraftverksdammer, reguleringsmagasin, bekkeinntak, veger, rørgater, kanaler, kraftlinjer m.m. Kompenserende tiltak for disse påvirkningene er mye av det samme som for tiltak for hydrologiske endringer og det vises til kap. 9.2.1.

9.3.2 Vandringshindre for fisk Tabell 16. Tiltak foreslått for å nå miljømålene i vannforekomster med vandringshinder. VF står for vannforekomster. Foreslåtte tiltak

Miljømål

Antall VF

Kostnad

Effekt

Myndighet

Ansvar

Bygge en eller flere terskler nedstrøms vandringshinder.Senke rør/kulvert gjennom veg eventuelt anlegge bru

Tilnærmet naturlige vandringsforhold og optimale produksjonsforhold for laks og/eller sjøørret og andre vannlevende organismer.

8

1-2

3

Fylkesmannen

Kommune

NVE

Vegvesenet

Vegvesenet

(grunneier)

NVE

Jernbaneverket

Fylkesmannen

Vannkraftbransjen

Restaurere/bygge laksetrapp

5

2-3

?

DN

72


9.3.3 Forbygninger/erosjonssikringer Tabell 17. Tiltak foreslått for å nå miljømålene i vannforekomster påvirket av forbygninger/erosjonssikringer. VF står for vannforekomster. Foreslåtte tiltak

Miljømål

Antall VF

Kostnad

Effekt

Myndighet

Ansvar

Miljøtilpasning av forbygninger/ erosjonssikringer inkludert reetablering av kantvegetasjon, utlegging av stein/steingrupper og sikringsbuner

Optimale produksjonsforhold for laks og/eller ørret og andre vannlevende organismer.

10

2-3

3

NVE

Grunneier Vegvesenet Vannkraftbransjen

(Fylkesmannen)

Forhindre erosjonsskader som følge av økt vannføring

9.4 Forurensning overgjødsling 9.4.1 Landbruk Flere av tiltakene krever befaring av kommunen for å kartlegge tilstanden og klargjøre behovene for de nevnte tiltakene. Tabell 18. Tiltak foreslått for å nå miljømålene i vannforekomster påvirket av jordbruk. VF står for vannforekomster. Foreslåtte tiltak Informasjon om lagring av rundballer på en mer miljøvennlig måte og kontroll. Oppdatert gjødselplan med fokus på bedre tilpasset spredemetode og spredetidspunkt

Miljømål Redusere forurensning fra jordbruksdrift.

Antall VF 9

Kostnad 1

Effekt 2

Myndighet Kommunen

Ansvar Grunneier

7

1

2

Kommunen

Grunneier

73


Erosjonssikring av kanaler/bekkeløp Reetablering og kontroll av vegetasjonssone/ kantsone Vårarbeiding av åkerarealer (harving eller pløying kun om våren, evt.direktesåing) Begrense/kanalisere beitedyrs adkomst til vassdraget

6

1-2

1-2

NVE

Grunneier

10

1

2

Kommunen Fylkesmannen

Grunneier

6

1

2

Kommunen

Grunneier

4

1

2

Kommunen

Grunneier

9.4.2 Kommunalt avløp I Vannområde Ranfjorden er det flere vannforekomster som har kommunale avløp som påvirkningsfaktor. Her er det imidlertid en rekke tiltak som er satt i gang og planlegges. Der disse tiltakene gjennomføres, forventes det at tilstanden vil forbedres. Tabell 19. Tiltak foreslått for å nå milømålet i vannforekomster påvirket av overgjødsling fra kommunale avløp. VF står for vannforekomster. Foreslåtte tiltak Følge avløpsplan for Rana kommune Følge avløpsplan for Hemnes kommune Samle spredt avløp og stille krav til slamavskiller

Miljømål God kjemisk tilstand.

God kjemisk tilstand.

Antall VF 2

Kostnad 3

Effekt 3

2

3

3

1

?

?

74

Myndighet Fylkesmannen Kommunen Fylkesmannen Kommunen Kommunen

Ansvar Kommunen Kommunen


9.5 Forurensning - miljøgifter 9.5.1 Industri Det er utarbeidet en egen tiltaksplan for Indre Ranfjorden for å bli kvitt kostholdsrådet. For å ha mulighet til nå dette målet anbefales det at tiltaksplanen følges. Tabell 20. Tiltak i tiltaksplan Indre Ranfjorden. VF står for vannforekomster. Foreslåtte tiltak Gjennomføre tiltaksplan for Indre Ranfjorden

Miljømål Alle prioriterte stoffer under klassegrensen. Opphør av kostholdsråd.

Antall VF 2

Kostnad 3

Effekt 3

Myndighet SFT

Ansvar Kommunen Grunneier Næringsvirksomhet

For nærmere beskrivelse av tiltak se ”tiltaksplan for Indre Ranfjorden”.

9.5.2 Gruvevirksomhet Det er en del usikkerhet og uenighet mellom vannregionmyndigheten (Fylkesmannen) og Bergvesenet knyttet til miljøtilstanden i vannforekomstene tilknyttet gruvene i vannområde. Det er av denne grunn ikke kommet så mange konkrete tiltaksforlag, og miljøtilstanden i disse vannforekomstene bør derfor kartlegges grundigere og mulige tiltak bør utredes nærmere. Tiltak 3 i tabellen er rettet mot Kisbekken. Dette tiltaket vil være veldig dyrt og vil føre til en ødeleggelse av alpinalegget. Det er også usikkert om det vil ha stor effekt. Det er av denne grunn antatt at virkningene av tiltaket ikke vil stå i forhold til kostnadene slik situasjonen er nå.

75


Tabell 21. Tiltak foreslått for å nå miljømålet i vannforekomster som er påvirket av gruveforurensning. VF står for vannforekomster. Foreslåtte tiltak Sikre mot utlekking av tungmetaller fra deponerte avgangsmasser fra Bleikvassli gruver Tetting av terskel som deler Lille- Bleikvatnet og etablering av kantsone Samle veltemateriale med etterfølgende tildekking

Miljømål Få kontroll med overløp og utlekking av tungmetaller fra deponier og avgangsmasse

Antall VF 1

Kostnad 3

Effekt ?

Myndighet SFT

Ansvar Næringsvirksomhet

1

2

?

SFT

Næringsvirksomhet

1

3

?

SFT

Bergvesenet Kommunen

Alle prioriterte stoffer under klassegrense.

Alle prioriterte stoffer under klassegrense.

9.5.3 Grunnvann Vi har ikke oversikt over hvilke tiltak som gjennomføres i dag, så det er mulig at flere av disse tiltakene allerede gjennomføres. Tabell 22. Tiltak foreslått for grunnvannsforekomster. VF står for vannforekomster. Foreslåtte tiltak Tiltak i tilliggende vannforekomster

Miljømål God kjemisk og kvantitativ tilstand

Antall VF 9

Kost

Effekt

Myndighet

Ansvar

Tilsyn med nedgravde oljetanker

1

2

Kommune Fylkesmannen

Oljeutskillere

1-2

2-3

Kommune Fylkesmannen

Kommune Fylkesmannen Næringsvirksomhet Næringsvirksomhet

76


Tilsyn/kontroll med forurenset grunn

1

2-3

SFT Fylkesmannen

Håndtering av farlig avfall og kjemikaliebruk i verksteder Regelmessig feiing av fortauer og rennesteiner Regelmessig tømming av gatesandfang Oppsamling av smeltevann fra snødeponier Sedimentering av overvann i dam Tiltak for infiltrasjon av overvann Tiltak for forsinkelse av overvannstilførsel til nettet

1

2

Fylkesmannen

?

2-3

Kommunen

SFT Fylkesmannen Næringsvirksomhet Næringsvirksomhet Kommunen

?

2-3

Kommunen

Kommunen

?

2-3

Kommunen

Kommunen

? ? ?

2-3 2-3 2-3

Kommunen Kommunen Kommunen

Kommunen Kommunen Kommunen

9.6 Biologiske påvirkningsfaktorer 9.6.1 Rømt oppdrettsfisk Rømt oppdrettsfisk er til stede i både sjøområdene og i vassdragene. Det vil likevel særlig være miljøtilstanden i vassdragene som blir påvirket som følge av denne faktoren. Selv om det hovedsakelig er i vassdragene vi ser effekten av rømt oppdrettsfisk så må mange av tiltakene utføres i kystvannsforekomster der kilden til rømt oppdrettsfisk ligger. Tiltakene vil likevel være rettet mot et miljømål i vassdragene. Det er viktig å påpeke at dette forslaget ikke er i tråd med Fiskeridirektoratets forståelse av de nasjonale føringene om biologiske påvirkningsfaktorer. Fiskeridirektoratet region Nordland har forstått føringen om at biologiske påvirkningsfaktorer i kystsonen skal holdes utenfor vanndirektivet slik at det omfatter alle aktiviteter, fra karakterisering til forvaltningsplan m/tiltaksprogram. Det betyr at dersom det ved karakterisering av vassdrag avdekkes at til eks. rømt oppdrettsfisk fra oppdrettsanlegg i kystsonen er et problem, så skal dette henvises til sektorvis behandling etter relevant sektorlov, og ikke inngå i tiltaksanalysen, tiltaksprogrammet eller som del av forvaltningsplanen etter vanndirektivet Fylkesmannen har forstått

77


det slik at de biologiske påvirkningsfaktorer i kyst skal omtales der de påvirker miljøtilstanden i ferskvann. Det er av denne grunn også foreslått tiltak i kystvannsforekomstene for å forbedre tilstanden i de aktuelle ferskvannsforekomstene. Det er kun foreslått en videreføring av dagens tiltak og planer. Der er dermed ikke knyttet vannforekomster til tiltakene og miljømålene. Tabell 23. Tiltak som bør videreføres for å nå miljømålene i vannforekomster med biologiske påvirkningsfaktorer. Foreslåtte tiltak Gjennomføre dagens tiltak og planer i bekjempelsen av Gyro og oppbygging av vassdrag

Miljømål Hindre spredning av fiskesykdommer., parasitter og fremmede arter

Myndighet Mattilsynet Fylkesmannen ND

Gjennomføre dagens tiltak mot rømming av oppdrettsfisk Gjennomføre dagens tiltak mot lakeslus

Hindre spredning av oppdrettsfisk til vassdrag Redusere smittepress av lakselus på villfisk.

Fiskeridirektoratet Fylkesmannen Mattilsynet

Følge forskrift for ballastvann

Minimere risikoen for spredning av fremmede arter via ballastvann.

Sjøfartsdirektoratet

Ansvar Mattilsynet Fylkesmannen DN Grunneier Fiskeridirektoratet Næringsvirksomhet Fiskeridirektoratet Mattilsynet Næringsvirksomhet Næringsvirksomhet

9.7 Beskytta områder 9.7.1 Drikkevann Når det gjelder drikkevann skal det iverksettes tiltak for å ivareta behov for og krav til drikkevann og annen vannforsyning, beskytte drikkevannskilder og redusere behovet for vannbehandling til drikkevannsformål. Når det gjelder beskyttelse av vannkilder vil en gjennomføring av kravene i drikkevannsforskriftens § 4 (bestemmelser om forbud mot forurensning av vannforsyning) og § 14 (Vannkilde og vannbehandling) kunne bidra til dette. Det er kun foreslått en videreføring av dagens tiltak og planer. Der er dermed ikke knyttet vannforekomster til tiltakene og miljømålene. 78


Tabell 24. Tiltaksom bør videreføres i vannforekomster som er drikkevannskilder Foreslåtte tiltak Tilsyn med og godkjenning av vannforsynsingssystemer, se til at forskriften etterleves i praksis og at nødvendige tiltak bli gjennomført. Hvilke tiltak som må gjennomføres må vurderes i hvert enkelttilfelle.

Miljømål Beskytte drikkevannskilder og redusere behovet for vannbehandling til drikkevannsformål

Myndighet Mattilsynet

Ansvar Vannverkseier

9.8 Manglende kunnskap Manglende kunnskap om vannforekomstene er et stort problem i enkelte deler av området, og gir oss en stor utfordring. Overvåkinger bør gjennomføres både for å avklare tilstanden der den er usikker og for å sikrere kunne bestemme påvirkningsfaktorer. Tabell 25. Tiltak foreslått der det er lite kunnskap om tilstanden, påvirkningsfaktor eller kilde. VF står for vannforekomster. Foreslåtte tiltak Overvåking

Miljømål Økt kunnskap for å fastsette tilstanden og gjøre mer rettet tiltak.

Antall VF 15

Kostnad

79

Effekt

Myndighet

Ansvar


9.9 Kostnader og virkemidler 9.9.1 Kostnad Det er mange utfordringer knyttet til utarbeidelse av kostnadsoverslag for tiltakene. Problemet med å lage kostnadsoverslag har ofte vært knyttet til usikkerhet om omfanget av tiltaket. For å kunne si noe om kostnaden kreves mer detaljert kunnskap om vannforekomstene og området.. For de tiltakene det ikke har vært mulig å si noe om kostnadene så er det foreslått en relativ kostnad fra 1 til 3. For de tiltakene det har vært mulig, er det foreslått kostnader i tiltaksprogrammet. Oppsummering av disse kostnadene er: Avløp For avløpsplanen for Hemnes kommune vil det gjennomsnittlige investeringsbehovet i planperioden være 2,5 mill kr årlig. Planperioden går fra 2003 til 2010 og det totale beløpet vil bli 20 mill kr. Utbedring av erosjonssikringer Ca. 3,5 mill til 4, 5 mill. Det må også presiseres at dette er meget omtrentlige estimat for miljømessig oppgradering av anlegg innenfor området. Utbedring av vandringshinder Totalt er det anslått ca. 800 000,- kr for utbedring av vandringshinder. Kostnadsanslagene i tabellen er svært usikre. Tiltaksplan for Indre Ranfjorden I forbindelse med utarbeidelse av tiltaksplan for Indre Ranfjorden ble det gjort en økonomisk analyse. For tiltak rettet mot sediment ligger kostnadene for landdeponi, dypvannsdeponi og strandkantdeponi på henholdsvis ca. 3-6 mill, 90 – 120 mill, og 6 – 10 mill. Kostnader for overvåking kommer i tillegg. Levering mottaksanlegg koster ca. 400 – 600 kr/tonn Antatt kostnad for kartlegging og tester er 200 000 kr.Vika- området: Etablering av avskjærende grøft til Vika- området er estimert å koste ca 10- 11 mill. kr. 9.9.2 Virkemidler Direktivet og forskriften har et utvidet tiltaksbegrep ved at det også inkluderer virkemidler. Med virkemidler menes styringsredskaper av juridisk, økonomisk eller administrativ art som er nødvendig for å utløse tiltaket. Viktige virkemiddel er blant annet lover, forskrifter og myndighet. Myndighet er viktig for å kunne pålegge de ansvarlige å gjennomføre aktuelle tiltak.

80


Andre viktige virkemiddel er konsesjonsvilkår for vannkraftverk. Konsesjonene inneholder hjemler for å pålegge konsesjonæren (regulanten) tiltak som kan forbedre tilstanden i regulerte vassdrag. Eksempler på dette kan være hjemmel for utsetting av fisk og terskelbygging. Mange konsesjoner har begrensete konsesjonsvilkår, og en revisjon av disse konsesjonene kommer til å bli et viktig virkemiddel framover i tid. Revisjonsadgangen gir primært muligheter for å sette nye vilkår for å rette opp miljøskader som er oppstått som følge av utbyggingene. Selve konsesjonen kan ikke endres. Bestemmelser om HRV (høyeste regulerte vannstand) og LRV (laveste regulerte vannstand) er del av konsesjonen og kan derfor ikke endres. Restriksjoner som i praksis umuliggjør utnyttelse av hele reguleringen er dermed ikke en del av revisjonsadgangen. Økt vannføring (redusert energiproduksjon) skal prioriteres der dette er viktigst og gjerne der det er nasjonale miljøinteresser. For at revisjon skal være aktuelt må vilkårene for å åpne revisjon være oppfylt. Dette innebærer for det første at tidspunktet for mulig åpning av revisjon må være inntrådt. Videre må representanter for lokale allmenne interesser ha fremsatt og begrunnet krav om revisjon. Dette innebærer blant annet at kravet må være tilstrekkelig dokumentert og underbygget. Endelig må det foreligge et konkret behov som kan avhjelpes ved revisjon. Det er NVE som avgjør hvorvidt revisjon skal åpnes. I fremtiden kan det være naturlig at Vannregionmyndigheten fremmer og begrunner et krav om revisjon på bakgrunn av forvaltningsplanen og tiltaksprogrammet. Den lokale tiltaksanalysen og det regionale tiltaksprogrammet/forvaltningsplanen vil kunne gi viktige innspill til revisjonen med tanke på hva som er de lokale problemene og ønskene for vassdraget. Informasjon om dagens miljøforhold og mulige avbøtende tiltak vil også være et viktig bidrag. Det er en nasjonal oppgave å vurdere kraftoppdekking, herunder hvor et eventuelt energitap er mulig. Det må derfor gjøre en avveiing mellom krafttap og miljøgevinst i en revisjon av konsesjon. Økt vannføring (redusert energiproduksjon) skal prioriteres der dette er viktigst og gjerne der det er nasjonale miljøinteresser. Økonomi og ressurser er et annet viktig virkemiddel, og ofte et manglende virkemiddel. Mange kommuner og sektorer har allerede en begrenset økonomi og er presset på de ressursene de har. Innenfor landbruk fins det tilskuddsordninger hvor det er mulig å søke om økonomisk støtte for å gjennomføre tiltak som kan forbedre miljøtilstanden. I tillegg fins det en rekke frivillige avtaler som er basert på frivillig innsats. Denne jobben er et viktig bidrag for vannforvaltningen. Se kapittel 7 i tiltaksprogrammet og vedlegg 4 for mer omtale av virkemidler og myndighetenes ansvar.

81


10 Grensekryssende vannområder Vanndirektivet forutsetter en nedbørsfeltorientert og helhetlig forvaltning av vann og vassdrag. Vannet følger ikke landegrensene. Det vil si at man må følge vannet over grensene og samarbeide med nabolandene om forvaltningen. Hele vannregion Nordland grenser til Sverige. Nordland grenser i hovedsak til Bottenvikens vattendistrik, mens en veldig liten del grenser til Bottenhavet vattendistrik.

Figur 26. Kart over vannregion i Norge og vattendistrik i Sverige.

10.1 Tilstand i grensekryssende vassdrag Det meste av områdene langs grensen mot Sverige er lite påvirket av menneskelig aktivitet. I den nordlige delen av Vannområde Ranfjorden strekker Saltfjellet landskapsvernområde seg helt inn til svenskegrensen. I Vannområde Ranfjorden er det to regulerte vann som krysser grensen mellom Norge og Sverige. Dette er Överuman (Umbukta) og Grasvatnet. Grasvatnet er satt i ingen risiko i Sverige mens det er satt i risiko i Norge. Hovedårsaken til at Grasvatnet er plassert i risiko er at vannet er regulert og er en SMVF. Grasvatnet har godt økologisk potensial. Överuman er i risiko på Svensk side, mens det er satt i ingen risiko på Norsk side. For begge disse to innsjøene anses belastningsgraden som liten. I forhold til Sverige har vi vurdert faren for overføring av fiskesykdommer (inkl. lakseparasitten Gyrodactylus salaris) og østlige fiskearter som den eneste betydelige utfordringen. Se kapittel 4.5 om Biologiske påvirkningsfaktorer for mer informasjon.

82


10. 2 Samarbeid En forklaring på den ulike karakteriseringen kan være at Grasvatnet som vi har plassert i risiko har norsk regulering, mens Överuman som Sverige har plassert i risiko har svensk regulering. Vi samarbeide med Sverige for å få avklart årsak og sammenstille karakteriseringen. Grasvatnet har et godt økologisk potensial og det er dermed ikke foreslått noen tiltak. Da det ikke har vært behov for tiltak så er det ikke samarbeidet med Sverige om eventuelle tiltak. For å minimalisere risikoen for spredning av Gyrodactylus salaris og eventuelle andre fiskesykdommer bør samarbeide mellom Norge og Sverige utvides for å kunne gjennomføre mest mulig effektive forebyggende tiltak. Informasjonstiltak for å bevisstgjøre sportsfiskere og andre vannbrukere om spredningsfarene og hvor viktig det er å desinfisere utstyr som har vært brukt i smittede vassdrag vil være en del av dette. Det vises her til det arbeidet som er startet opp i regi av Nordkalottrådet (The North Calotte Counsil).

83


11 Vurdering av klimaendringenes effekt på hydrologiske, økologiske og fysiske forhold i vannregionen Forskning viser at det globale klimaet er i endring. Vi ser endring allerede i dag, og forskning viser at klimaet vil endre seg enda mer i de neste 100 år, også selv om vi får redusert utslippene av klimagasser. I Norge forventes det at endringene vil gi varmere vær og mer nedbør de fleste steder. Det vil bli mindre snø og mer regn og høyere frekvens av ekstremvær. Endringene i klimaet vil berøre mange sektorer på forskjellige måter. FNs klimapanel (IPCC) har påpekt at den globale middeltemperaturen allerede har steget med 0,6 °C siden 1860, og i løpet av de neste 100 år anslås det en videre temperaturøkning på 1,45,8 °C. Regionale endringer kan bli sterkere og særlig for vår region og Arktisk er det ventet større temperaturøkninger enn det globale gjennomsnittet. Ved et varmere klima øker sannsynligheten for ekstremvær, for når det blir varmere blir det mer energi (og fuktighet) i klimasystemet. Dermed kan vindhastigheten øke, lufta kan inneholde mer fuktighet og det vil kunne gi sterkere orkaner og økt nedbør. Klimaforskning og klimaet i Norge mot 2100 RegClim er et koordinert forskningsprosjekt for utvikling av ulike scenarier for klimautvikling i Norden, omkringliggende havområder og deler av Arktisk ved en global oppvarming. Det er fortsatt stor usikkerhet knyttet til klimadata og RegClims arbeider. Usikkerheten betyr derimot ikke uvitenhet, men at det er risiko for avvik. Foreløpige resultater fra dette RegClim- prosjektet antyder at vi kan forvente en økning i middeltemperatur på mellom 2,5 og 3,5 °C. Temperaturøkning vil være større i innlandet enn langs kysten, og særlig sterkt i de nordlige delene av landet. De største temperaturendringene forventes å komme om vinteren med minimumstemperaturer på 2,5- 4 °C over dagens nivå, og økningen vil være sterkest i Finnmark. Sommerens gjennomsnittlige maksimum stiger med 2-3 °C, og mest på Sørlandet. Spesielt stor temperaturøkning ventes i de økologisk sårbare områdene på Svalbard og i Barentshavs-regionen. Temperaturøkningen vil medføre kortere vintre, og antallet mildværsdager om vinteren (minimumstemperatur over 0 °C) øker særlig i lavlandet og i Arktisk. Varmere sommerdager med maksimumtemperatur over 20 °C blir vanligere i sørøst. Avhengig av landsdel forventes nedbørsmengden å øke med mellom 5 % og 20 % i løpet av århundret. Størst blir økningen langs kysten i vest og helt i nord og nedbøren øker mest om høsten. Nedbørsmengden om høsten anslås å øke med over 20 % på Vestlandet, i Midt- Norge og i Nord- Norge. I hele Norge vil ekstreme nedbørsmengder opptre oftere Årlig er det beregnet små endringer i gjennomsnittsdøgnets maksimale vindstyrke.

84


Vi ser endringer i klimaet allerede i dag, og som beskrevet over vil klimaet endre seg enda mer i de neste 100 år, også om vi får redusert utslippene av klimagasser. Endringer i klimaet vil berøre mange sektorer og regioner på forskjellige måter. Samfunnets sårbarhet for klimaendringer vil også variere geografisk pga. forskjellig tilpasningsevne og regionale variasjoner i klimaendringene (Miljøverndepartementet; rapport om sårbarhet for og tilpasning til klimaendringer i sektorer i Norge)

11.1 Sannsynlig effekt av klimaendringene De sannsynlige endringene i klima (for eksempel nedbør, temperatur, vindforhold, luftfuktighet, skydekke, stråling) vil kunne ha direkte følge for (Veileder forvaltningsplaner versjon1.3): Hydrologiske forhold o Vannføring (årlig og i periode av året) o Grunnvannsnivå o Markvannsforhold (sonen mellom overflaten og grunnvannsspeilet) o Bre, snø, og isforhold o Erosjon og sedimenttransport o Fordampning Hyppighet og intensitet (omfang) av ekstremsituasjoner o Flom o Tørke, inkludert tilgang på vann fra vassdrag, mark- og grunnvann o Endringer i vannkvalitet generelt og i tynningsgrad av forurensning Figur 27. Kart som viser hvor Vanntemperatur mange færre dager med Endringer i akvatiske økosystem snødekke en kan få i2071-2100 sammenlignet med 1961-1990. o Tap av arter og våtmarksbiotoper Kilde: SeNorge.no, o Endring i økoregioner (flyttes mot nord) Spredning av fremmede arter, ubalanse i økosystem Heving av havnivået vil kunne medføre o Saltvannsinntrenging i grunnvann nær kyst o Erosjon o At infrastruktur og bebyggelse som settes regelmessig under vann må flyttes En viktig konsekvens av klimaendringene er at forholdene i mange vassdrag blir endret. Endringene i vannføring henger sammen med endringer i snømengde. Flere perioder med

85


mild vinter og en generell økning i nedbør gir større vannføring i vassdragene om vinteren. Om våren vil vannføring bli redusert i lavlandet som følge av redusert snødekke, mens den øker i høyereliggende områder som følge av tidligere snøsmelting. Vannføring blir redusert om sommeren pga. mindre nedbør og større fordamping, mens vannføringen på høsten øker fordi nedbøren øker.

Figur 28. Kart som viser endring i sommeravrenning i2071-2100 sammenlignet med 1961-1990. Kilde: Senorge.no,

Figur 29. Kart som viser endring i vinteravrenning i2071-2100 sammenlignet med 1961-1990. Kilde: Senorge.no,

11.2 Vurdering av hvordan konsekvensene av klimaendringene kan tas inn framtidige planperioder Det er viktig at de tiltakene som foreslås i tiltaksprogrammet, ikke vil forverre eller fremskynde de virkningene som klimaendringene kan gi. Klimaendringene kan også gi økt usikkerhet når en skal forutsi virkninger av tiltak i vannforekomstene. Men det er viktig å huske at 5- 12 år er kort tid i klimasammenheng, slik at de helt store endringene i forhold til i dag antageligvis ikke er så store. Mer nedbør vil kunne påvirke vannkraft (mer vann tilgjengelig for kraftproduksjon, men også mulig annen fordeling over året enn det vi er vant til), og behovet for flom- og erosjonssikring kan øke. Økt nedbør vil også ha betydning for restfelt etter gjennomført regulering og dermed økt uregulert tilsig til elver som er berørt av regulering. Men økt nedbør kan også endre forhold knyttet til vannforsyning og avløp i form av fortynning, økt overløp osv. Mildere vær kan gi seg direkte utslag i mindre behov for oppvarming og dermed redusert etterspørsel etter elektrisitet. I tillegg vil endret temperatur og nedbør generelt innvirke på mange forhold

86


knyttet til de fleste sektorer, for eksempel endrede forhold for jord- og skogbruksproduksjon, og direkte endrede leveforhold for organismer i vannforekomstene. Klimaendringene vil kunne føre til at klassifiseringssystemet kommer i utakt med virkeligheten, og dette vil utløse behov for oppdatering/endringer av systemet. Så langt vi kan se i dag vil slike klimaendringer gå over flere tiår. Nasjonalt foregår det et arbeid (Klimatilpasning Norge, www.klimatilpasningnorge.no) for å styrke samfunnets kapasitet til å møte klimaforandringene. Klimatilpasning i Norge er en nasjonal satsing på tvers av departementene under ledelse av Miljøverndepartementet. Den skal legge til rette for tilpasset informasjon til sektorer og myndigheter, og bidra til oversikt og konkrete verktøy. Miljøverndepartementet har satt sammen en rapport (Miljøverndepartementet; Klimatilpasning i Norge – Regjeringens arbeid med tilpasning til klimaendringene) som tar utgangspunkt i konsekvensene av klimaendringene for Norge og hvordan samfunnet vårt best kan tilpasses et annet klima i fremtiden. Målet for arbeidet er å redusere samfunnets sårbarhet for klimaendringene, og bidra til å styrke Norges tilpasningsevne (se http://www.regjeringen.no/upload/MD/Vedlegg/Klima/Klimatilpasning/Klimatilpasning_rede gjorelse150508.pdf).

87


12 Planer og forvaltningsverktøy som berører vanndirektivet I det følgende er nevnt en del av de planene, aktivitetene og forvaltningsverktøyene vi har i dag, og som får direktivet som paraply eller som viktig berøringspunkt. Tabell 26. Planer, aktiviteter og forvaltningsverktøy i Vannområde Ranfjorden. Fylkesvise planer for De kommende fylkesvise planer for småkraftverk er en ny ”samlet småkraftverk plan” på regionalt nivå, og vil inneholde prioriteringer med hensyn til etablering av kraftverk med installert effekt på 1- 10 MW. Miljøfaglig vurdering Rapport som skal bidra til at Rana kommune får en samlet oversikt av småkraftverk i over småkraftpotensialet i kommunen, og at de på et overordnet nivå Rana kommune får et inntrykk av nedbørsfeltenes/vassdragenes verdi og mulige konsekvenser for landskap, naturmiljø, friluftsliv, reiseliv og reindrift. Miljøprogram for Miljøprogram innebærer et system med virkemidler på tre landbruk forvaltningsnivå; nasjonalt, regionalt og kommunalt – samt miljøplan på hvert enkelt foretak. Det vil være en ”rød tråd” mellom kommunale tiltaksstrategier, regionalt miljøprogram og føringer på nasjonalt nivå om miljøinnsatsen i jordbruket, både mht mål, strategier og bruk av midler. Tiltaksplan for Indre Planen er et ledd i handlingsplan for forurensede sedimenter. Planen Ranfjorden omhandler tiltak for å redusere tilførsel av tjærestoffer til fjorden slik at dagens kostholdsråd kan oppheves. Den danner grunnlag for gjennomføring av tiltak i regi av de ansvarlige for forurensning og for myndighetenes virkemiddelbruk. Beredskapsplan mot Dersom pågående overvåkning skulle påvise gyro i deler av gyro i Leirfjord og regionen, er det viktig å kunne gjennomføre en snarlig behandling. Rana området Dette for å forhindre spredning til de andre vassdragene Bevaringsplan for Plan for fiskebevaringsarbeid og dødfiskoppsamling i forbindelse Ranaelva og Røssåga- med rotenonbehandlingen 2003-04. Leirelva Kystsoneplan Formålet med kystsoneplanen skal være å bedre kommunens kompetanse, forvaltningsgrunnlag og styringsmulighet i kyst- og sjøområdene. Kystsoneplanen er en kommunedelplan for kommunens sjø- og kystområder og vil inngå i kommuneplanens arealdel. Hovedplan avløp Hemnes kommune Forslag til forvaltningsplan for tilgrensende vannregioner Forvaltningsplaner for verneområder Skjøtselplan for verneområder

Hovedplanens målsetting er å utarbeide et realistisk arbeids- og investeringsprogram med prioriterte tiltak for å oppnå tilfredsstillende avløpsforhold i hele kommunen. Forvaltningsplan for Vannregion Finnmark, Troms og Bottenvikens vattendistrik (Sverige).

Forvaltningsplan for Saltfjellet- Svartisen nasjonalpark, Saltfjellet landskapsvernområde og Holmholmen Skjøtselplan for Hammernesflåget, Hammerø, Dillern/Ørnes og Husbymarka

88


13 Offentlig informasjons- og høringstiltak God informasjon om arbeidet og bred deltagelse er i mange sammenhenger trukket fram som viktige premisser for nå målene i vanndirektivet. Utkastet til forvaltningsplanen har vært på høring i 6 mnd (04.02.09 – 10.08.09). Det ble først gjennomført en delhøring (04.02.09 – 20.03.09). Forvaltningsplan med endringene som følge av denne høringen ble behandlet i fylkesrådet før ny utsendelse 11.05.09 med frist 10.08.09. Endringer som følge av disse høringene er vist i tabell 27 - 30. Alle høringsuttalesere er tilgjengelig på vannportalen. Høringen har vært annonsert i aviser, på vannportalen og på fylkesmannen hjemmeside. I tillegg ble det sendt ut brev med link til dokumentet til VRU, VOG og Referansegruppen. Det har vært arrangert en åpen høringskonferanse i tillegg til mange lokale informasjonsmøter. Etter at forvaltningsplanen har fått sin tilslutning i VRU oversendes den til fylkeskommunen. Etter dette skal forvaltningsplanen behandles i fylkesrådet, vedtas i fylkestinget og fastsettes av regjeringen etter § 29 (vedtak av forvaltningsplaner) i vannforskriften. Forvaltningsplanen skal legges fram for Kongen til godkjenning. I oversendelsen til departementet skal det fremgå om det er gjort endringer i forhold til planutkastet og begrunnelsen for eventuelle endringer. I samband med godkjenning kan Kongen fastsette slike endringer i planen som finnes påkrevd ut fra hensynet til rikspolitiske interesser. Forvaltningsplanen godkjennes første gang senest innen utgangen av 2009 og skal deretter revurderes og om nødvendig oppdateres hvert sjette år. Godkjente forvaltningsplaner skal legges til grunn for fylkeskommunal virksomhet og være retningsgivende for kommunal og statlig planlegging og virksomhet i vannregionen. Eksempelvis kan en forvaltningsplan være retningsgivende for eventuell revisjon av konsesjonsvilkår, saneringsplaner for avløp (kommunedelplan), miljøplaner innen landbruket, opprydding i forurenset grunn eller sedimenter, driftsendringer på oppdrettsanlegg etc. På vannportalen for Nordland vil det bli lagt ut en plan og journal over informasjons og høringstiltak for vannregion Nordland. Dette innebærer når høringen er annonsert, hvilke møter som arrangeres og hvem som har fått informasjon. Her vil det også være en oversikt over høringer og vedtak for Planprogram Vesentlige spørsmål

89


13.1 Endringer som følge av andre del av høringen 11.05.09 – 10.08.09 Tabell 27. De viktigste utfall/endringer i forvaltningsplanen gjort på bakgrunn av den offentlige høringen av forvaltningsplanen. Viser også endringer som er gjennomført for å forbedre og forenkle teksten i dokumentene. Kapittel Sammendrag

Kap. 2

Kap. 3

Kap. 4 Kap. 5

Kap. 6

Kap 7

Hva er endret Sammendraget er blitt en bedre oppsummering av innholdet i forvaltningsplanen. Blant annet er det tatt med tabell med oversikt over antall tiltak fordelt på hver sektor. Ny overskrift er Informasjon om Vannregion Nordland. Nytt underkapittel (2.1 Vannregion Nordland) med informasjon om Vannregion Nordland er tatt med. Teksten om karakterisering og klassifisering er noe endret. Nytt underkapittel (3.1 Resultat fra karakterisering i Vannområde Ranfjorden) med resultat fra karakteriseringen er tatt med. Resultatene er presentert i form av kart, tabeller og kakediagram. Det er tatt med søylediagram (fra vann-nett) som viser hvor mye hver påvirkningsfaktor betyr. Beskrivelsen av de ulike vernetypene er tatt ut. Tabell og kart med oversikt over beskytta områder er satt inn i dokumentet. I tabellen er det skilt mellom de ulike typene beskytta områder i henhold til forskriften. Beskrivelse av overvåking og hensikten er noe endret. Det er tilføyd noen kapittel: 6.2 Overvåkingsstasjoner i Vannområde Ranfjorden Viser overvåkingsstasjoner for pågående overvåking og overvåking gjennomført som følge av tildelte midler til overvåking. 6.3 Overvåkingsresultat Kort om resultat fra disse overvåkingene 6.4 Overvåkingskostnader Sier kun generelt om estimatet på landsbasis og den overvåking som er gjennomført som følge av tildelte midler. 6.5 Overvåking og sektoransvar Oversikt over hvem som er ansvarlig for pågående overvåking og for foreslått overvåking. Oversikten er i hovedsak hentet fra ”overvåkingsprogram for vannområde Ranfjorden”. Beskrivelsen av de ulike typene miljømål er noe endret. Tabell med oversikt over hvilke miljømål som trenger utsettelse er tatt inn i dokumentet (her er alle vannforekomster som ikke trenger utsettelse tatt ut). Vannforekomster som har miljømålet: Optimale produksjonsforhold for laks og/eller sjøørret og andre vannlevende organismer, og krever friskmelding fra Gyro og åpning av vassdraget for å oppnå dette målet får utsettelse. Dette fordi det vil ta tid fra friskmelding til vassdraget har en optimal produksjon. I 2015 må tilstanden likevel være optimal i forhold til antall år etter friskmelding. Noen av miljømålene for SMVF var for ambisiøse og disse er omformulert litt. I tillegg så er miljømålene blitt mer standardisert slik at de er mer konsekvente. Det er satte et hovedmål for Vannområde Ranfjorden: 90


Kap. 8 Kap. 9

Kap. 10

Kap. 12 (tidl. Kap. 10) Kap 13 (tidl. 12)

Hovedmålet for arbeidet med Vannområde Ranfjorden er å forbedre miljøtilstanden i vassdrag som er påvirket av vannkraft, friskmelding fra Gyrodactylus Salaris og redusert forurensning fra industri og gruvedrift, spesielt med fokus på opphør av kostholdsråd. Tatt med en setning om den viktigste formen for vannbruk i Vannområde Ranfjorden. Tekst er noe kortet ned. Det er tilføyd ett underkapittel (9.1 Eksisterende og miljøopprettholdende tiltak) som er en oppsummering av de eksisterende tiltak fra kap. 4.1 i tiltaksprogrammet. Tiltak for ivaretakelse av drikkevann og tiltak mot biologiske påvirkningsfaktorer kommer inn her. Det er satt inn nye tabeller med oppsummering fra tiltaksprogrammet. Disse viser: Type tiltak Miljømål tiltaket er rettet mot Antall vannforekomster hvor dette tiltaket er foreslått Kost (i en grad fra 1 til 3) Effekt (i en grad fra 1 til 3) Myndighet (Den sektoren som er tilsynsmyndighet, den som kan pålegge tiltak og den som tar den endelige beslutningen om gjennomføring av tiltak) Ansvar (den som har ansvaret for å gjennomføre tiltaket). Tiltak under kapittel om biologiske påvirkningsfaktorer er nå kun videreføring av dagens tiltak. Tiltak som tidligere var omtalt her er nå satt under kap. 9.1 (Eksisterende og miljøopprettholdende tiltak) da det ikke er foreslått noen nye tiltak utover dagens tiltak. Det samme gjelder for beskyttelse av drikkevann. Kap. 9.5.2 Tekst om at effekt av tiltak i Kisbekken ikke vil stå i forhold til kostnadene slik situasjonen er nå. Kommunen er satt som ansvarlig i tillegg til Bergvesenet. Bergvesenet er tatt ut som ansvarlige for de to første tiltakene i tabell 21. Det er tatt med tiltak for grunnvann (kap. 9.5.3) og manglende kunnskap (kap. 9.8). Kap. 9.9.1: Oppsummering av kostnader i kapittel 5 i tiltaksprogrammet er oppsummert. Under kap. 9.9.2 er det satt inn tekst om hva som må være på plass for å åpne en revisjon av konsesjon. I tillegg står det litt om forholdet mellom revisjon av konsesjon og vanndirektivet. Herunder er det tatt med at man må vurdere redusert energiproduksjon opp mot miljøgevinst. Nytt kapittel om grensekryssende vannområder. Omtaler grensekryssende vannforekomster, tilstanden her og påvirkningsfaktorer. I tillegg er det informasjon om hvordan samarbeidet med Sverige har vært. Overordnede planer er tatt ut og mer detaljerte planer for avgrensede delområder, sektorer, saksområder osv. er tatt med. Oversikten er nå satt inn i en tabell. Oversikt over antall høringsuttalelser og endringer som følge av siste del av høringen er satt inn. Oversikt over første delhøring er endret slik at den vise endring oppsummert

91


Kap 14. (tidl. 13) Hele dokumentet Vedlegg 1 (tidl. 4) Vedlegg 2 Vedlegg 5 Vedlegg 6 Vedlegg 4 (tidl. 7)

på hvert kapittel. Det er tilføyd noen dokument. Link til dokument eller prosjekt er oppdaterte slik at de linker direkte. Satt inn tekstbokser som gir definisjoner, forklaringer, mål osv. Fra kap. 9 og ut er rekkefølgen på kapitelene endret. Linker er oppdatert slik at de linker direkte til omtalt dokument eller tema. Se egen tabell for endringer i tiltaksprogrammet Tas ut da oversikten nå er i kapittel 5. Tas ut da oversikten nå er i kapittel 5. Tas ut da oversikten nå er i kapittel 5. Vedlegg om myndigheters ansvarsområde er oppdatert på NVE (Norges vassdrags- og energidirektorat) og JBV (Jernbaneverket) sine ansvarsområder

Tabell 28. De viktigste utfall/endringer i tiltaksprogrammet gjort på bakgrunn av den offentlige høringen av forvaltningsplanen. Viser også endringer som er gjennomført for å forbedre og forenkle teksten i dokumentene. Kapittel Sammendrag Kap.2

Kap.4

Hva er endret Redigert tekst slik at det er en bedre oppsummering av innholdet i tiltaksprogrammet. Kortet ned kapittelet og gjort det litt mer konkret om miljømålene for vannområdet. Satt inn definisjon av SMVF. Kap. 4.1 Omtale av tiltak mot biologiske påvirkningsfaktorer er tatt med. I tillegg er tiltak for å ivareta drikkevannskvaliteten tatt med her. Disse tiltakene er ikke knyttet til vannforekomster. På bakgrunn av en befaring er det avklart at dagens tilstand i Langvatnet (156-745) er GØP. Tabell 6.1 endres i henhold til dette. Tabell 6.2 og kap. 4.3 Tiltak i Kisebekken er satt med lav prioritet (1). Teksten i Kap 4.3 viser at dette tiltaket ikke vil bli prioritert. Kommunen er også satt som ansvarlig. På bakgrunn av en befaring er det avklart at det er behov for tiltaket restaurering/miljøtilpasning av terskler i vannforekomsten Dalselva (156-45 ). Tabell 6.6 endres i henhold til dette. Tabell 6.13 og kap. 4.3: Ut i fra foreløpig rapport fra NIVA så tyder det på at Røssåen ikke er overgjødslet. Miljømål og tiltak rettet mot jordbruk er dermed tatt ut. Rapporten viser at det er en PAH- forbindelse her og en kildekartlegging vil fortsatt stå som tiltak. Tabell 6.1 – 6.25 Standardisert miljømål og tiltak slik at de er mer konsekvente. Miljøbasert vannføring og minstevannspåslipp er slått sammen til miljøbasert vannføring Noen av miljømålene for SMVF var for ambisiøse og disse er omformulert litt. Kolonne med kostnad. Der vi ikke har kostnad er det satt i en skala fra 1 til 3 (dette er et standard estimat for denne type tiltak). Kolonne med effekt er tatt med (dette er et standard estimat for denne 92


type tiltak) i en skala fra 1 til 3. Kolonnen Effekt/kostnad heter nå prioritet med en skala fra 1 til 3. Det er her gjort en vurdering av kostnad i forhold til effekten, og viktigheten, størrelsen, beliggenheten. Det er skilt mellom hvem som har myndighet og hvem som har ansvaret for tiltaket. Rader med tiltaket fortsette eksisterende tiltak er tatt ut. Fortsette eksisterende tiltak vil gjelde for alle vannforekomster hvor det i dag gjennomføres tiltak. Tabell 6.1 – 6.25 Alle vannforekomster med kun en miljøambisjon om endret vannføring tilføyes at dagens tilstand er GØP. Miljøambisjonen skal fortsatt stå. Kap. 6.1.1 Litt endring i tekst om revisjon av konsesjoner. Har presisert hva som må være på plass for en revisjon av konsesjon skal åpnes. I tillegg står det litt om forholdet mellom revisjon av konsesjon og vanndirektivet. Herunder er det tatt med at man må vurdere redusert energiproduksjon opp mot miljøgevinst.

13.2 Endringer som følge av første del av høringen 04.02.09 – 20.03.09 Tabell 29. De viktigste utfall/endringer i forvaltningsplanen gjort på bakgrunn av den offentlige høringen av forvaltningsplanen. Viser også endringer som er gjennomført for å forbedre og forenkle teksten i dokumentene. Sidetall og tabell nr henviser til versjon 2 av forvaltningsplanen. Kapittel Kap. 5

Kap. 7 Kap. 9

Kap. 10 Kap.12 Vedlegg 5

Hva er endret Tabeller med oversikt over beskytta områder som tidligere lå under dette kapittelet er nå flyttet til vedlegg 5. Nytt vedlegg med oversikt over ulike myndigheters ansvarsområde for gjennomføring av tiltak. Tabell med oversikt over miljømål og utsettelse er nå flyttet til vedlegg 6. Kap. 9.4.2: Det er satt inn tekst om mulige tiltak mot gruveforurensning I kap. 9.5.2 nevnes det at fiskeridirektoratet har utviklet en tiltaksplan for oppdrettsfisk – settefiskanlegg. Følgende tekst er lagt til: I forbindelse med dette er det dannet en arbeidsgruppe som har gjennomført en bred kartlegging og drøfting av risikopunkter for rømming av settefiskanlegg. Videre er det foreslått endring i regelverket og forbedring av anlegg og rutiner for å redusere faren for rømming. Herunder er det forskriftfestet (2008) krav om dobbel sikring for å forhindre at fisk rømmer gjennom avløpet eller på annen måte. Dette er i henhold til høringsinnspill. I kap. 9.6.1 er tekst i 1 og 2 avsnitt er endret litt i henhold til høringsinnspill fra mattilsynet. Flomsikring er tatt med under planer og program Endringer som følge av første del av høringen er tatt med (denne tabellen) Følgende vannverk med vannkilde er tilført:

93


Alle kapittel

Sørsjona vannverk Røssvoll kommunale vannverk Husby vannverk Vikholmen vannverk Dette er i henhold til høringsinnspill. Alle kap hvor det refereres til uenigheten mellom Fiskeridirektoratet og Fylkesmannen angående biologiske påvirkningsfaktorer. Bedre formulering av Fiskeridirektoratets forståelse av nasjonale føringer i henhold tilinnspill under høringen. Ny tekst: Fiskeridirektoratet region Nordland har forstått de nasjonale føringene slik at biologiske påvirkningsfaktorer i kystsonen skal holdes utenfor vanndirektivet. Det betyr at dersom det ved karakterisering av vassdrag avdekkes at til eks. rømt oppdrettsfisk fra oppdrettsanlegg i kystsonen er et problem, så skal dette henvises til sektorvis behandling etter relevant sektorlov, og ikke inng�� i tiltaksanalysen, tiltaksprogrammet eller som del av forvaltningsplanen etter vanndirektivet. Fylkesmannen har forstått det slik at de biologiske påvirkningsfaktorer i kyst skal omtales der de påvirker miljøtilstanden i ferskvann. Det er av denne grunn også foreslått tiltak i kystvannsforekomstene for å forbedre tilstanden i de aktuelle ferskvannsforekomstene. Vi håper på avklaring av hva som er den riktige forståelsen innen høringsperioden. Noen av endringene fra høringen av dokumentet ”miljøpåvirkninger og vesentlige utfordringer i vannområde Ranfjorden” var ikke kommet med i disse dokumentene. Dette er nå rettet opp. Noe tekstmessig forbedring ved blant annet: forenkling av tekst tilføyelser for bedre forklaring korrekturlesing. Dette har ikke ført til vesentlige endringer.

Tabell 30. De viktigste utfall/endringer i tiltaksprogrammet gjort på bakgrunn av den offentlige høringen av forvaltningsplanen. Viser også endringer som er gjennomført for å forbedre og forenkle teksten i dokumentene. Sidetall og tabell nr henviser til versjon 2 av forvaltningsplanen Kapittel Kap. 1 Kap. 2

Kap. 4 Kap. 5

Hva er endret Tabell 6.1, 6.11 og 6.19: Tiltak og kostnad for vandringshinder i Lanbekken, Neppelbergelva og Ytrabekken er endret i henhold til høringsinnspill. Tabell med oversikt over alle vannforekomster med status, påvirkningsfaktor og omfang er tatt ut. Denne informasjonen finner man i vann- nett og påvirkningsfaktorer og omfang vil kunne bli oppdatert etter hvert som man får mer kunnskap. Tabellen vil dermed kunne gi feil informasjon mens informasjon i vann- nett kontinuerlig i oppdateres. Hele kapittelet er tatt ut. Dette kapittelet er det samme som kap.4 i forvaltningsplan I kap. 5.3 er det lagt til tekst om grunnlaget for den prioriteringen som er

94


Kap. 6

Kap. 7

Hele dokument et

gjennomført Satt inn kostnadsberegninger fra NVE på utbedring av erosjonssikringer Satt inn kostnadsberegninger fra NVE på utbedring av erosjonssikringer Oppsummert kostnader fra avløpsplan for Hemnes kommune Satt inn kostnader fot tiltaksplan for Indre Ranfjorden Tiltaksprogrammet kapittel 7.3: Under punktet akvakulturkontroller er det tatt med følgende tillegg: Det gjennomføres årlige revisjoner av settefiskanlegg som drenerer til nasjonale laksefjorder/laksevassdrag. Hovedfokus på disse revisjonene er rømmingsforbygging. Virkemidler innen miljøgifter og avløp hadde falt ut. Ny tekst er satt inn under kap. 7.2.2, 7.3.1, 7.3.2, 7.3.3. Det er satt inn tekstbokser for å fremheve enkelte definisjoner og mål. Tekstmessig forbedring ved blant annet forenkling av tekst tilføyelser for bedre forklaring korrekturlesing..

95


14 Tilgjengelig bakgrunnsinformasjon Under disse kildene ligger det informasjon som har vært bidrag i arbeidet med tiltaksprogrammet og forvaltningsplan. Vannportalen Vannportalen er hjemmesiden for vanndirektivet, og det er både en nasjonal side (www.vannportalen.no) og en regional side for Vannregion Nordland (www.vannportalen.no/nordland). Her ligger det informasjon om vanndirektivet, vannforskriften, nyheter, veiledere, rapporter, med mer. På den regionale siden er det hovedsakelig presentasjon av arbeidet i regionen med blant annet nyheter, møtereferat, dokumenter på høring med mer. Vann- Nett All bakgrunnsinformasjon om vannforekomstenes vanntype, karakterisering, klassifisering, belastninger, overvåkinger med mer. Vann-Nett er sentral i arbeidet med tiltaksanalysen. Adressen til innsynsversjonen er http://vann-nett.nve.no/innsyn/, og adressen til hovedsiden er http://vann-nett.nve.no/vann-nett/. Fylkesmannens hjemmeside Mer detaljert informasjon om enkelte regionale planer og prosjekt ligger på fylkesmannens hjemmeside for miljøvern http://www.fylkesmannen.no/fagom.aspx?m=2545. Høringsdokumenter blir også lagt ut på denne siden. Publikasjoner og rapporter Det er gitt ut en rekke publikasjoner knyttet opp mot vannforvaltningsarbeidet. Rapporter med relevans for forvaltning, typifisering, klassifisering, karakterisering, belastninger og påvirkninger er laget. Disse kan man finne på de nevnte internettsidene. Veiledere Det er utarbeidet veiledere for de ulike prosessene fram til forvaltningsplanen Metodikk for karakterisering av vannforekomstene i Norge: http://www.vannportalen.no/hoved.aspx?m=45147. Veileder forvaltningsplaner: http://www.vannportalen.no/hoved.aspx?m=45148&amid=1700387. Veileder i arbeidet med miljøtiltak: http://www.vannportalen.no/hoved.aspx?m=45149&amid=1700412. Kort introduksjon til arbeidet med overvåkingsplanen (under utarbeidelse): http://www.vannportalen.no/hoved.aspx?m=45150.

96


Etter hvert vil det komme veileder for klassifisering og for SMVF. Klassifiseringssystem Vannforekomster er klassifisert etter SFTs gamle klassifiseringssystem. Det nyutviklede økologiske klassifiseringssystemet var ikke ferdigarbeidet i denne perioden, og kun et fåtall vannforekomster i vannregionen er klassifisert etter det nye systemet. Beskytta områder Direktoratet for naturforvaltning har informasjon om ulike verneformer og verneområder (http://www.dirnat.no/verneomrader/) og har en kartdatabase som heter Naturbase (http://dnweb12.dirnat.no/nbinnsyn/) som gir kart over alle verneområder. På Miljøstatus (http://nordland.miljostatus.no/msf_themepage.aspx?m=1479) er det blant annet detaljert informasjon om alle vernområder i Nordland. Sektormyndigheter/regionale myndigheter Hjemmesidene til sektormyndigheter/regionale myndigheter som er inkludert i arbeidet med vanndirektivet er: Fiskeridirektoratet: www.fiskeridir.no Kystverket: www.kystverket.no Mattilsynet: www.mattilsynet.no Bergvesenet: www.bergvesenet.no Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE): www.nve.no Statens Vegvesen: www.statensvegvesen.no Hattfjelldal kommune: www.hattfjelldal.kommune.no Hemnes kommune: www.hemnes.kommune.no Leirfjord kommune: www.leirfjord.kommune.no Nesna kommune: www.nesna.kommune.no Rana kommune: www.rana.kommune.no Vefsn kommune: www.vefsn.kommune.no Grensekryssene områder Bottenviken vattendistrikt: http://www.vattenmyndigheterna.se/vattenmyndigheten/amnen/Bottenviken/Samrad/F orvaltningsplan.htm. Bottenhavets vattendistrik: http://www.vattenmyndigheterna.se/vattenmyndigheten/amnen/Bottenhavet/forslag_til l_forvaltningsplan/. Underlagsdokumenter Planprogram – Forvaltningsplan for bedre vannkvalitet i Nordland – fase 1: http://www.vannportalen.no/hovedEnkel.aspx?m=46119

97


Miljøpåvirkninger og vesentlige utfordringer i vannområde Ranfjorden: http://www.vannportalen.no/hovedEnkel.aspx?m=46120&amid=2661516 Overvåkingsprogram for vannområde Ranfjorden – vannregion Nordland: http://www.vannportalen.no/hoved.aspx?m=44645&amid=2118409

Andre referanser (noe mangelfull) Aanes Karl Jan. Overvåking av miljøtilstanden i Dalosvassdraget 2007. NIVA rapprort LNR 5534-2008. http://www.vannportalen.no/enkel.aspx?m=36690 Halvorsen, Morten. Bedre fiske i regulerte vassdrag i Nordland. Fagrapporter 1998- 2004. http://nordland.miljostatus.no/msf_themepage.aspx?m=2826 Magnussen, Kristin. Nasjonale og overordnede drivkrefter og trender med betydning for fremtidig vannstatus – prosjekt i forbindelse med EUs rammedirektiv for vann. KM Miljøutredning. Rapport 2005 – 01. http://www.sft.no/arbeidsomr/vann/vanndirektiv/publikasjoner/drivkrefter_vannstatus.pdf Myrvang, Kristina. Tiltaksplan for indre Ranfjorden, Nordland fylke. Sluttrapport Fase IIopprydding i forurensede sedimenter 2007. http://www.fylkesmannen.no/hoved.aspx?m=2527&amid=1896888 Miljøverndepartementet- Rapport om sårbarhet for og tilpasning til klimaendringer i sektorer i Norge- En oppfølging av inderdepartementalt seminar 31. August 2005 om tilpasning til klimaendringer 2007. http://www.regjeringen.no/nb/dep/md/dok/rapporter_planer/rapporter/2007/rapport-omsarbarhet-for-og-tilpasning-t.html?id=486501 Miljøverndepartementet. Klimatilpasning i Norge – Regjeringens arbeid med tilpasning til klimaendringene, http://www.regjeringen.no/upload/MD/Vedlegg/Klima/Klimatilpasning/Klimatilpasning_rede gjorelse150508.pdf. Fahle, T. & Johansen, R. 2001. Miljøtilstand i vassdrag i Nordland. Undersøkelser fra årene før 2001. Fylkesmannen i Nordland, miljøvernavdelingen. Rapport 3/01. 246 s. http://nordland.miljostatus.no/msf_themepage.aspx?m=1510

98


Vedlegg 2 Ord og uttrykk Akvakultur Akvifer Brakkvann

Departementsgruppa

Direktoratsgruppa

Drikkevann Effektkjøring

Elveforbygning Erosjonssikring Ferskvann Forvaltningsplan

Genbank

Grunnvann Gyrodactylus salaris

Habitat Hydrologiske endringer

Hydromorfologiske egenskaper Kanalisering

Kantvegetasjon Karakterisering Kjemisk tilstand

Oppdrett av levende organismer i vann. En eller flere geologiske formasjoner med tilstrekkelig permeabilitet til at en betydelig mengde grunnvann kan strømme gjennom eller utvinnes. Del av overflatevann der ferskvann og saltholdig sjøvann blandes til en vanntype som er litt saltholdig, men som for øvrig preges klart av ferskvannstilførselen. Ansvaret for gjennomføringen av rammedirektivet for vann i Norge er fordelt på flere departementer. Miljøverndepartementet er gitt koordineringsansvaret for den nasjonale gjennomføringen, skal rapportere om gjennomføringen til ESA og representerer Norge i samarbeidet mellom Norge og EU-landene om gjennomføringen av direktivet. Direktoratene under berørte departementer har sentrale oppgaver både i forberedelsen og gjennomføringen av direktivet, og en direktoratsgruppe er opprettet til dette formålet. Direktoratsgruppen vil også være en viktig rådgiver for gjennomføringen av direktivet på regionalt nivå, og vil delta i europeisk samarbeid om direktivet. Direktoratet for naturforvaltning (DN) koordinerer arbeidet på direktoratsnivå. Vann som er definert som drikkevann i forskrift om vannforsyning og drikkevann (Drikkevannsforskriften). Raske endringer i kjøring av vannkraftverk. Det er økt kraftutveksling med utlandet som har aktualisert endret kjørestrategi i eksisterende og i nye kraftverk. Særtrekk ved effektregulering er raskere endringer i de fysiske forholdene i vassdraget enn vi er vant med ved dagens kraftverksdrift, eks. raskere endring av vannstand i regulerte innsjøer og vannføringen på elvestrekninger nedstrøms kraftverksutløp. Steinfyllinger langs elver. Formålet er å hindre erosjon/graving langs elvekanten og sikre jordbruksareal, bebyggelse, veger m.m. Se under elveforbygning. Elver, innsjøer og grunnvann. En samlet plan for forvaltning av vannforekomstene i en vannregion. Skal angi miljømål for vannforekomstene og sammenfatte tiltaksprogrammet som viser hvordan miljømålene kan nås innen vannforskriftens frister. I dette tilfelle er det snakk om Statkrafts anlegg på Bjerka i Hemnes som fungerer som ”levende” genbank for de utrydningstrua laksestammene i Ranaelva, Røssåga, Vefsna og Fusta. I anlegget holdes stamlaks slik at store mengder egg/yngel/smolt av stedegen stamme kan settes ut etter at lakseparasitten Gyrodactylus salaris er fjernet fra aktuelle vassdrag. Vann under jordens overflate i den mettede sonen i grunnen. Det latinske navnet på en ca. 0,5 mm lang parasitt/snylter som i hovedsak lever og formerer seg på laksunger. I infiserte vassdrag dør mer enn 90 % av laksungene pga skadene parasitten gir. G. salaris regnes som den mest alvorlige, menneskeskapte trusselfaktor som har rammet norske laksebestander de siste årene. Det området hvor et dyr eller en plante lever. For eksempel endringer i vannføring og vannstand, oppholdstid i innsjøer, permanente innsjøsenkinger, vannuttak og endret salinitet i fjorder på grunn av regulerte vassdrag. Vannmengde og variasjon i vannføring og vannstand, samt bunnforhold og vannforekomstens fysiske beskaffenhet. Elvestrekninger som rettet ut for å redusere faren for oversvømmelse av nærliggende areal og for å kunne utnytte områder til oppdyrking, bebyggelse, veger m.m. Belte av skog, kratt og annen vegetasjon langs elver og innsjøer. Vurdering av miljørisiko for avgrensede vannforekomster basert på en forenklet analyse av kjente belastninger og miljøtilstanden. Uttrykk for den kjemiske tilstanden i en forekomst av overflatevann eller grunnvann, se også klassifisering.


Klassifisering

Kostholdsråd

Kunstig vannforekomst Kvantitativ tilstand Kystvann

Lakselus

Landskapsvernområde Lokkeflom Manøvreringsreglement

Miljøgift

Minstevannføring

Morfologiske endringer Mudring

Nasjonal laksefjord

Nasjonalpark

Nasjonalt laksevassdrag

Naturtype

Naturreservat Nedbørfelt

Gjøres på basis av de endringer som menneskelig virksomhet forårsaker ved å sammenligne vannstatus med tilsvarende vannforekomster som er uberørt og i naturlig tilstand. Overflatevann klassifiseres ut fra økologisk og kjemisk tilstand i fem klasser. Grunnvann klassifiseres ut fra kjemisk og kvantitativ tilstand i to klasser. Høye nivå av miljøgifter har medført at myndighetene har funnet det nødvendig å gi kostholdsråd i enkelte havner og fjorder. Kostholdsrådene retter seg mot inntak av bestemte typer matvarer, for eksempel fisk og skjell, og gjelder for geografisk avgrensede områder. En forekomst av overflatevann som er skapt ved menneskelig virksomhet. Utrykk for i hvilken grad en forekomst av grunnvann er påvirket av direkte eller indirekte uttak. Saltvann fra grunnlinjen og inntil land eller ytre grense for brakkvann, likevel ut til den ytre grensen for territorialfarvannet med hensyn til kjemisk tilstand. Små parasittiske krepsdyr som sitter festet på huden til laksefisk og lever av fiskens slim, hud og blod. Kan forårsake store skader, redusert vekst og økt dødelighet på både oppdrettsfisk og villfisk (laks, sjøørret og sjørøye). Lusa lever i sjøvann/brakkvann. Område vernet etter naturvernloven. Dette er den minste strenge formen for vern. Periodevis slipp av ekstra vannføring på elvestrekninger nedstrøms kraftverk for å øke oppvandringslysten hos fisk, primært laks og sjøørret. Når det gis tillatelse/konsesjon til en vannkraftutbygging blir det i tillegg til konsesjonsvilkårene fastsatt et reglement for ”manøvrering” av kraftverket. Eks. hvilke innsjøer som skal reguleres, høyeste og laveste tillatte vannstand i de aktuelle innsjøene, hvilke elver/bekker som skal overføres, minstevannføringer på aktuelle elvestrekninger og eventuelle andre regler. Grunnstoffer og forbindelser som har skadelig virkning på planter, dyr og/eller mennesker, og som ikke, eller bare langsomt, lar seg bryte ned av naturlige prosesser. I en del vannkraftutbygginger er det stilt krav til utbygger om at det på aktuelle elvestrekninger skal slippes en viss vannføring. Den kan variere over året, med gjerne lavest minstevannføring på vinteren og høyest om sommeren. Formålet med minstevannføringer er primært å redusere de negative effektene på fisk og andre vannlevende organismer. For eksempel forbygning, demninger, drenering/kanalisering, kulverter, bekkelukninger, kaianlegg og endring av terskler. Enhver forsettelig forflytning av masser fra bunnen, herunder slamsuging, forskyvning eller fjerning av bunnsedimenter. Mudring omfatter ikke oppvirvling som følge av normale aktiviteter i sjø eller vassdrag, herunder normal skipstrafikk. Fjordområde utenfor nasjonalt laksevassdrag hvor Stortinget har vedtatt spesielle regler som skal ivareta hensynet til laksen. Ranfjorden/Sørfjorden ut til Leirholmen-Velsvåg har fått status som nasjonal laksefjord. Område vernet etter naturvernloven. Normalt mindre strenge vernebestemmelser enn i naturreservat, men strengere enn i landskapsvernområde. Spesielt verdifullt og/eller produktivt laksevassdrag der Stortinget har vedtatt spesielle regler som skal ivareta hensynet til laksen. I Norge har totalt 52 vassdrag fått status som nasjonale laksevassdrag. Nordland har 4 av disse. I tillegg til Ranaelva er dette Vefsna, Beiarelva og Roksdalsvassdraget i Andøy. En ensartet, avgrenset enhet i naturen som omfatter alt plante- og dyreliv og de miljøfaktorer som virker. Naturtype brukes som en praktisk betegnelse på økosystemtyper. Eksempler: fjell, skog, myr, kystlynghei. Område vernet etter naturvernloven. Naturreservat er den strengeste verneformen. Landareal med avrenning til et bestemt utløpspunkt i en elv, innsjø, fjord


Overflatevann PAH

Planprogram Prioriterte naturtyper

Prioriterte stoffer Prioriterte farlige stoffer Referansegruppe (RG)

Refugie

Regulert vassdrag Rotenonbehandling

Settefisk

Smolt

Småkraftverk Sterkt modifisert vannforekomst (SMVF)

Terskel

Tungmetall Vandringshinder Vannforekomst

Vannkraftutbygging Vannmagasin Vannområde

Vannområdegruppe (VOG)

eller i hav. Kystvann, brakkvann og ferskvann, unntatt grunnvann. Polysykliske aromatiske hydrokarboner, tunge organiske forbindelser ("tjærestoff") bygd opp av fem og seks ringer av karbon og hydrogen. Flere av dem er kreftframkallende. Fremdriftsplan og arbeidsprogram for utarbeidelse av forvaltningsplan. Dette er naturtyper som er spesielt artsrike, sjeldne, truet, har en viktig økologisk funksjon, er levested for sjeldne, trua eller sårbare arter (”rødlistearter”) eller av andre grunner er viktig for biologisk mangfold. Stoffer som er identifisert som prioriterte stoffer på listen i vannforskriftens vedlegg VIII. Stoffer som er identifisert som prioriterte farlige stoffer på listen i vannforskriftens vedlegg VIII. Et konsulterende organ for vannregionmyndighet og vannregionutvalg. Består av representanter fra berørte rettighetshavere og private og allmenne brukerinteresser i vannregionen. Refugie et kunstig terskelbasseng avsnørt fra hovedmagasinet. Hovedhensikten er å sørge for en lavere belastning (mindre vannstandsendringer) på litoralsonen (strandsonen) i deler av magasinet. Det finnes to typer: bassenger som er helt avsnørt fra hovedmagasinet, og hvor effekt kun oppnås i det avsnørte bassenget, eller bassenger som er i kontakt med hovedbassenget. Vassdrag som utnyttes til produksjon av vannkraft. Rotenon er et naturlig stoff som benyttes i forbindelse med kjemisk behandling av vassdrag infisert av lakseparasitten Gyrodactylus salaris. Rotenon tar livet av både parasitten og verten, dvs. fisken. Infiserte vassdrag i vannområde Ranfjorden, blant annet Ranelva og Røssåga, ble behandlet med rotenon i 2003-2004. Fisk som produseres i anlegg og settes ut i vassdrag. I Nordland har flere kraftregulanter pålegg om å sette ut fisk. I tillegg foregår det en del private utsettinger. Alle utsettinger krever tillatelse fra fylkesmannen eller Direktoratet for naturforvaltning. Unger av laks, sjøørret og sjørøye som er klare til å vandre ut fra elvene til oppvekstområdene i havet. Smoltifisering betyr at fiskeungene gjennomgår både en utseendemessig (blir sølvblanke) og fysiologisk forandring som gjør at de blir tilpasset et liv i saltvann. Vannkraftverk med en effekt på inntil 10 MW. Overflatevann som på grunn av fysiske endringer i vesentlig grad har endret karakter. Som oftest gjelder dette vassdrag med store vannkraftanlegg eller forbygninger, kystvann med havner eller fjorder med forandret ferskvannspåvirkning. Kan være en markert påbygning eller nedsenking i elveprofilet på tvers av elveleiet, med konstant eller varierende høyde/dybde. Terskler finnes naturlig i alle vassdrag i varierende grad, men de bygges også for ulike formål. F. eks skape vannspeil eller basseng Samlebetegnelse på metaller med tetthet over 5,0 g/cm³. Typiske eksempler på miljøskadelig tungmetaller er bly, kadmium og kvikksølv. Naturlig (foss) eller menneskeskapt hindring (demning, kryssende veg m.m.) for oppvandrende fisk i elv eller bekk. En avgrenset og betydelig mengde av overflatevann, for eksempel en innsjø, magasin, elv, bekk, kanal, fjord eller kyststrekning, eller en avgrenset mengde grunnvann i et eller flere grunnvannsmagasin. Bygging av kraftverk i vassdrag for å utnytte vannkraften i til produksjon av elektrisk strøm. Oppdemt innsjø, fungerer som magasin for vannkraftproduksjon. Del av vannregion som består av flere, ett enkelt eller deler av nedbørfelt med eller uten kystområde og som er satt sammen til en hensiktsmessig forvaltningsenhet. En gruppe nedsatt for å komme med faglige innspill til arbeidet med tiltaksprogram/forvaltningsplan på regionalt nivå. Gruppen er sammensatt


Vannregion

Vannregionmyndighet (VRM)

Vannregionutvalgt (VRU)

Vannressurs Vassdrag Verneområde Økologisk potensial Økologisk tilstand

med tanke på særlige utfordringer i det aktuelle vannområdet. Ett eller flere tilstøtende nedbørfelt med tilhørende grunnvann og kystvann som er satt sammen til en hensiktsmessig forvaltningsenhet. Består gjerne av flere vannområder. Utvalgte fylkesmannsembeter er satt til å være vannregionmyndighet for en bestemte vannregion. Vannregionmyndigheten skal, i nært samarbeid med vannregionutvalget, koordinere arbeidet med å gjennomføre de oppgavene som følger av vannforskriften. Et samarbeidsorgan for vannregionmyndigheten i arbeidet med å gjennomføre vannforskriften. Vannregionutvalget skal bestå av representanter fra berørte sektormyndigheter, fylkesmannsembeter, fylkeskommuner og kommuner og er oppnevnt og ledet av vannregionmyndigheten. Vann som grunnlag for næringsvirksomhet og annen bruk/utnyttelse. Elver og innsjøer. Område vernet etter naturvernloven. Uttrykk for mulig økologisk tilstand i en sterkt modifisert eller kunstig forekomst av overflatevann. Utrykk for tilstanden når det gjelder sammensetning og virkemåte for økosystemet i en forekomst av overflatevann, se også klassifisering.


Vedlegg 3 Adresseliste Vannregion Nordland VANNREGIONMYNDIGHET (VRM), SEKRETARIAT: Navn Fylkesmannen i Nordland, leder for vannregionmyndigheten/assisterende fylkesmann Fylkesmannen i Nordland, vara som leder for vannregionmyndigheten/fylkesmiljøvernsjef Nordland Fylkeskommune, sekretariat

Adresse Moloveien 10

Poststed 8002 Bodø

Kontaktperson Ola Bjerkaas

Telefon 75 53 16 10

e-postadresse obj@fmno.no

Moloveien 10

8002 Bodø

Roar Høgsæt

75 53 15 62

rho@fmno.no

Fylkeshuset

8048 Bodø

Hans-Christian Engum 75 65 05 91

hans-christian.engum@nfk.no

Fylkesmannen i Nordland, sekretariat/prosjektleder

Moloveien 10

8002 Bodø

75 53 15 63

kkl@fmno.no

Fylkesmannen i Nordland, samordner for ferskvann Moloveien 10

8002 Bodø

Kristin Brekke Klausen Lars Sæter

75 53 15 51

lsa@fmno.no

Fylkesmannen i Nordland, samordner for kystvann

8002 Bodø

Torgeir Fahle

75 53 15 63

tfa@fmno.no

e-postadresse arnt.olsen@fiskeridir.no gyda.loras@fiskeridir.no postmottak.bodo@fiskeridir.no postmottak@fiskeridir.no anniken.aasjord@kystverket.no post@kystverket.no karl.erik.birkeland@mattilsynet.no postmottak@mattilsynet.no aaj@nve.no Ingrid.hjelle@vegvesen.no firmapost@vegvesen.no oystein.sivertsen@ks.no ks@ks.no dag.bastholm@nfk.no tau@fmno.no yngve.granum.stang@reindrift.no fauske@reindrift.no samediggi@samediggi.no riksantikvaren@ra.no

Moloveien 10

VANNREGIONUTVALG (VRU): Sektormyndigheter/regionale myndigheter i Nordland Navn Fiskeridirektoratet Region Nordland

Adresse Pb. 185 sentrum (merk henvendelse med region/avdeling)

Poststed 5804 Bergen

Kontaktperson (er) Arnt Olsen Gyda W. Lorås

Telefon 75 00 93 22 75 50 60 05

Kystverket Nordland

Pb. 23/24

8309 Kabelvåg

Anniken N. Aasjord

76069614

Mattilsynet Region Nordland, Felles postmottak

Pb. 383

2381 Brumunddal

Karl Erik Birkeland

76 19 25 18

NVE Region Nord Statens Vegvesen Region Nord

Pb. 394

8505 Narvik

Aage Josefsen Ingrid Hjelle

76 92 33 60 77617211

Tromsø

Øystein Sivertsen

90 72 31 09

Dag Bastholm Toril Austvik Yngve Granum Stang

75 65 05 96 75 54 78 43

Kommunenes Sentralforbund Nordland Nordland fylkeskommune, Enhet for plan og miljø Fylkesmannen i Nordland, Landbruksavdelinga Reindriftsforvaltningen Nordland

Fylkeshuset Moloveien 10 Sjøgt. 78

8048 Bodø 8002 Bodø 8200 Fauske

Sametinget Riksantikvaren

Pb. 144 Pb. 8196 Dep.,

9735 Karasjok 0034 Oslo


Statens kartverk

3507 Hønefoss

Anders Westlund

32 11 87 76

Bergvesenet

Pb. 3021 Lade

7441 Trondheim

Per Zakken Brekke

73 90 42 58

Jernbaneverket

Pb. 4350

2308 Hamar

Kristine Jessen Astrid Busengdal

32 27 58 26

Landsdelskommando Nord Norge

Reitan

8002 Bodø

Stig Skarvik

anders.westlund@statkart.no firmapost@statkart.no per.brekke@bergvesenet.no mail@bergvesenet.no kristine.jessen@jbv.no alb@jbv.no dsft@jbv.no sskarvik@mil.no

VANNOMRÅDEGRUPPE (VOG) FOR FØRSTE VANNOMRÅDE (RANFJORDEN): Sektormyndigheter/regionale myndigheter i Nordland Navn Fiskeridirektoratet Region Nordland

Adresse Pb. 323

Poststed 8001 Bodø

Kystverket Nordland Mattilsynet Distriktskontoret for Nord-Helgeland Felles postmottak NVE Region Nord

Pb. 23/24 Pb. 383

8309 Kabelvåg 2381 Brumunddal

Pb. 394

8505 Narvik

Statens Vegvesen Region Nord

Mathias Brunsgt. 12

8663 Mosjøen

Navn Hattfjelldal kommune Hemnes kommune Leirfjord kommune Nesna kommune Rana kommune

Adresse O. T. Olsensvei 3A Sentrumsveien 1 Movn. 24 Pb. 173

Poststed 8690 Hattfjelldal 8646 Korgen 8890 Leirfjord 8700 Nesna 8601 Mo i Rana

Vefsn kommune

Postboks 560

8651 Mosjøen

Kontaktperson Arnt Olsen Gyda W. Lorås Marit Olsen Øyvind Olsen Anniken N. Aasjord Line Kristine Lillerødvann Gunnar Kristiansen Morten Kielland Geir Risvik

Telefon 75 00 93 22 75 50 60 05

76 06 96 14 75 12 32 09

e-postadresse arnt.olsen@fiskeridir.no gyda.loras@fiskeridir.no marit.olsen@fiskeridir.no oyvind.olsen@fiskeridir.no anniken.aasjord@kystverket.no likli@mattilsynet.no

76 92 33 65 72896578 93 66 19 59

gek@nve.no mhk@nve.no geir.risvik@vegvesen.no

Kontaktperson Bjarne Haugen Trond Møllersen Terje Evertsen

Telefon

Torhild Jakobsen Sverre Selfors Sverre Stokka Harald Hoel Hammer

75 14 52 94 75 14 52 40

e-postadresse bjarne.haugen@hattfjelldal.kommune.no trond.mollersen@hemnes.kommune.no terje.evertsen@leirfjord.kommune.no postmottak@nesna.kommune.no torhild.jakobsen@rana.kommune.no sverre.selfors@rana.kommune.no sverre.stokka@vefsn.kommune.no harald.h.hammer@vefsn.kommune.no

Kommuner i vannområde Ranfjorden

75 19 71 33 75 07 42 08


Politisk valgte/administrasjon Navn Hattfjelldal kommune Hemnes kommune (ordfører) Leirfjord kommune (Rådmann) Nesna kommune (ordfører) Rana kommune (vara ordfører) Vefsn kommune

Adresse O. T. Olsensvei 3A Sentrumsveien 1 Movn. 24 Pb. 173 Postboks 560

Poststed 8690 Hattfjelldal 8646 Korgen 8890 Leirfjord 8700 Nesna 8601 Mo i Rana 8651 Mosjøen

Kontaktperson

Telefon

Kontaktperson Tore Kyllingmo

Telefon 48 15 63 74

Ragnhild Johansen Kåre Sjåvik Ivar Asbjørn Lervåg Wenche Hjelmseth

95 96 76 35 97 54 17 46 75 15 79 57

Kjell Idar Juvik Runar Kristiansen Ronny Sommerro Liv Hauknes

e-postadresse Kjell.idar.juvik@hemnes.kommune.no Runar.kristiansen@leirfjord.kommune.no Ronny.sommerro@nesna.kommune.no liv.hauknes@rana.kommune.no

REFERANSEGRUPPE (RG): Landbruksorganisasjoner/ Grunneierorganisasjoner Navn Nordland Bondelag Nordland Bonde- og Småbrukarlag Nordland Sau- og Geitalslag Allskog BA Statskog SF

Adresse Sjøgata 33/35 Ljønes Ingvald Ystgaardsv. 13A Serviceboks 1016

Poststed 8006 BODØ 8100 MISVÆR 8260 INNHAVET 7047 TRONDHEIM 7809 NAMSOS

Norskog Forsøksringene i Nordland Prosjekt Utmark Røssåga Elveierlag

Pb. 123 Kleiva Pb. 383 Bakklandet

0216 OSLO 8410 SORTLAND 8001 BODØ 8646 KORGEN

Ragnhild Renna Geir Rune Rauset Frode Solbakken

Navn Næringslivets Hovedorganisasjon

Adresse Pb. 343

Poststed 8001 BODØ

Kontaktperson Paul Lillestøl

Landsorganisasjonen i Nordland Norsk Industri Norsk Havneforbund Mo i Rana Havn

Nyholmsgt. 15 Oscars gt. 20 Pb. 1022, Sentrum Pb. 185

8005 BODØ 0352 OSLO 0104 OSLO 8601 Mo i Rana

Norges Rederiforbund Energibedriftenes Landsforening

Pb. 1452, Vika Pb. 7184, Majorstuen

0116 OSLO 0307 OSLO

75 50 60 68 75 19 05 72 90 83 45 35

e-postadresse tkyll@sensewave.com post@smabrukarlaget.no nsg@nsg.no karesja@online.no ivar.asbjorn.lervag@statskog.no wenche.hjelmseth@statskog.no post@statskog.no firmapost@norskog.no nordsalten@lfr.no prosjekt.utmark@bondelaget.no frodesolbakken@c2i.net

Næringsliv/ Industri Telefon 76 06 79 00 75 54 96 50

Per Anders Nygaard

75 13 47 03 75 13 47 00 23 08 89 00

e-postadresse paul@lpas.no nho.nordland@nho.no nordland@lo.no post@norskindustri.no post@havn.no pa.nygaard@rana.kommune.no havna@rana.kommune.no post@rederi.no tj@ebl.no


Avinor AS Rana Utviklingsselskap

Pb. 150 Pb. 343

2061 Gardermoen 8601 Mo i Rana

Navn Foreninga for norske småkraftverk BA Statnett Region Nord-Norge Statkraft Region Nord-Norge

Adresse Pb. 123, Lilleaker Raipas

Poststed 0216 OSLO 9509 ALTA 8512 NARVIK

Helgelandskraft AS Mo Industripark AS

Pb. 569 Pb. 500

Adresse Pb. 103

post@avinor.no steinar.hogaas@ru.no

Steinar Høgås

75 13 53 65 95 99 29 96

Kontaktperson Bjørn Lauritzen

8651 MOSJØEN 8601 MO I RANA

Bjørn Grane Arve Tvede Ottar Olsen Eilif Nermark

Telefon 22 51 89 10 78 44 46 00 75 19 25 08 24 06 78 69 75 10 02 63 75 13 62 39

e-postadresse bjorn.lauritzen@norskog.no firmapost@statnett.no bjorn.grane@statkraft.com arve.tvede@statkraft.com ottar.olsen@helgelandskraft.no eilif.nermark@mip.no mip@mip.no

Poststed 8001 BODØ

Kontaktperson Steinar Jonassen

Telefon 75 54 40 70

8380 RAMBERG

Turid Ringstad

Pb. 845

8001 BODØ

Marit Bærøe

90 54 10 42

e-postadresse steinar.jonassen@fiskarlaget.no nordland@fiskarlaget.no turid@norgeskystfiskarlag.no post@norgeskystfiskarlag.no marit.baroe@fhl.no firmapost@fhl.no

Navn Nordland Reiseliv AS Reiselivsbedriftenes Landsforening Destinasjon Helgeland AS

Adresse Pb. 434 Pb. 5465 Majorstua Pb. 314

Kontaktperson

Telefon

Polarsirkelen reiseliv

Pb. 1325

Poststed 8001 BODØ 0305 OSLO 8901 BRØNNØYSUND 8602 Mo i Rana

Birgitte

Bjørkmo

birgitte@artic-circle.no

Navn Naturvernforbundet i Nordland

Adresse Pb. 1447

Poststed 8602 MO I RANA

Kontaktperson Erling Solvang

Telefon

Natur og Ungdom Samarbeidsrådet for naturvernsaker i Nordland Verdens Naturfond Greenpeace Norge Miljøstiftelsen Bellona Norges Miljøvernforbund Region Nord

Pb. 4783 Sofienberg Rensåsvn. 8 Pb. 6784 St. Olavspl. Pb. 6803 St. Olavs gt. 11 Pb. 2141 Grünerløkka Pb. 446

0506 OSLO 8005 BODØ 0130 OSLO 0165 OSLO 0505 OSLO 9255 TROMSØ

e-postadresse erlsolv@online.no naturvern@naturvern.no info@nu.no

Vannkraftregulanter

Fiskeri- og oppdrettsorganisasjoner Navn Nordland Fylkes Fiskarlag Norges Kystfiskarlag FHL Havbruk

Reiseliv/ Turisme

23 08 86 20 Tove Nordaas

e-postadresse nordland@nordlandreiseliv.no firmapost@nhoreiseliv.no post@visithelgeland.com

Miljø- og kulturvernorganisasjoner

Terje Øyesvoll info@wwf.no info@nordic.greenpeace.org info@bellona.no holm@nmf.no


Grønn Hverdag Fortidsminneforeningen Nordland avdeling

Grensen 9B Pb. 502

0159 OSLO 8001 BODØ

Norges kulturvernforbund

Stortingsgt. 12

0161 OSLO

Navn Norges Jeger- og Fiskerforbund Nordland Rana Turistforening Forum for Natur- og Friluftsliv Nordland Nordland Idrettskrets Nordland 4H Norsk Grotteforbund

Adresse Pb. 222 Pb. 1254 Storgt. 17 Aspmyra Stadion Moloveien 10 Postboks 1301

Poststed 8201 FAUSKE 8602 MO I RANA 8006 BODØ 8039 BODØ 8002 BODØ 8602 MO I RANA

Norges Padleforbund

Service boks 1, Ullev. stadion

0840 OSLO

Adresse Pb. 6784 St. Olavsplass Trondheimsveien 23 B Pb. 851 Sandgata 30 B Pb. 1301 - Sentrum Pb. 86 Blindern Pb. 1066 Blindern Biologisk Institutt NTNU Pb. 2312 Solli Buerstranda 6

Poststed 0130 OSLO 0560 OSLO 8001 BODØ 7012 TRONDHEIM 8601 MO I RANA 0314 OSLO 0316 OSLO 7491 TRONDHEIM 0201 OSLO 3234 SANDEFJORD

Adresse Pb. 508

Poststed Kontaktperson 9255 TROMSØ 8683 MAJAVATN Betty Kappfjell 9521 KAUTOKEINO 9826 SIRMA 8690 HATTFJELLDAL

Trygve Breivik

75 75 81 16 22 42 22 32

post@gronnhverdag.no trygve.breivik@nordfjorden.no nordland@fortidsminneforeningen.no post@kulturvern.no

Friluftslivsorganisasjoner Kontaktperson Trygve Næss

Telefon

Eirik Bjørkhaug

75 52 02 70

Anders Westlund 21 02 90 00

e-postadresse nordland@njff.org redaktor@ranaturistforening.no nordland@fnf-nett.no nif-post@idrettsforbundet.no arne.farup@4h-no.stat.no goj-aw@bodo.online.no ngf@speleo.no sven.n.anderssen@padling.no

Biologiske foreninger m.m. Navn SABIMA Norsk Botanisk Forening Salten naturlag Norsk Ornitologisk Forening Norsk Zoologisk Forening Avd. Nordland Norsk limnologforening Norsk Biologforening Norske Havforskeres Forening Norsk Vannforening Vannbevegelsen

Kontaktperson

Telefon

Helge Totland Per Ole Syvertsen

75 14 61 84

nof@birdlife.no per.ole.syvertsen@helgelandmuseum.no

33 47 38 59

post@bio.no nhf@havforsk.no post@vannforeningen.no watermov@online.no

Telefon 77 69 68 20

e-postadresse nrl@nrl-nbr.no

73 59 62 96 Trude M. Thomassen

e-postadresse sabima@sabima.no blyttia@nhm.uio.no

Samiske organisasjoner. Navn Norske Reindriftssamers Landsforbund Nordland Reindriftssamers Fylkeslag Norske Samers Riksforbund Samenes landsforbund Samisk kultursenter i Hattfjelldal

Pb. 173 Kirkemo Sveanv. 20

nsr@nsr.no


ANDRE HØRINGSINSTANSER: Navn Vattenmyndigheten för Bottenviken Länsstyrelsen i Norrbottens län Vattenmyndigheten för Bottenhavet Länsstyrelsen i Västernorrlands län Norges geologiske undersøkelse (NGU)

Adresse Stationsgatan 5

Poststed S-971 86 LULEÅ

Pumpbacksgatan 19

S-871 86 HÄRNÖSAND 7491 Trondheim

Kontaktperson

Telefon

e-postadresse

Øystein Jæger

73904000

oystein.jager@ngu.no


Vedlegg 4 Myndigheters ansvarsområder for gjennomføring av tiltak Dette er en generell omtale og vil kunne omtale tema som ikke er aktuelle for Vannområde Ranfjorden. Regjeringen - Legge til rette for at de ulike sektormyndigheters oppgaver som listes opp under blir gjennomført (nye juridiske virkemidler, økte ressurser) - Arbeide for internasjonale avtaler på områder som reduserer belastningen på vassdragene - Innføre nasjonale reguleringer for å forby og begrense bruken av prioriterte miljøgifter (også internasjonalt) - Innføre prispolitikk for vannbruk - Gjennom budsjettbehandlingen sette av nok ressurser til å følge opp arbeidet med vanndirektivet, både organisatorisk og kunnskapsgrunnlag (overvåking med mer) - Gjennom jordbruksforhandlingene skaffe de nødvendige midler til Regionalt miljøprogram og Spesielle miljøtiltak i landbruket - Gjennom jordbruksforhandlingene innføre vilkår om Miljøplan II for produksjonstilskudd i jordbruket Direktoratet for naturforvaltning - Kartlegge og iversette tiltak for å fjerne fremmede arter som belaster vannmiljøet - Få på plass og drifte basisovervåking i vannforekomstene - Følge opp vilkår i vassdragskonsesjoner innenfor sitt myndighetsområde - Sette av nødvendige midler til tilskudd til miljøtiltak i vassdrag Statens Forurensingstilsyn - Følge opp virksomheter som forurenser vannforekomstene med nødvendige tillatelser, tilsyn og pålegg etter forurensningsloven - Sørge for at forurensende virksomhet finansierer overvåking av resipientene - Kartlegge og øke kunnskapsgrunnlaget for begrensning av skader fra prioriterte stoffer - Føre tilsyn og kontroll for å redusere utslipp av prioriterte stoffer - Sette krav om forsvarlig massedeponering i tillatelser etter forurensningsloven - Gi pålegg om opprydding i forurenset grunn og sedimenter - Vurdere en nytolking av forurensingslovens §8 slik at forurensende jordbruksdrift kan omfattes av bestemmelsene i loven, i samarbeid med fylkesmannen Norges Vassdrags og Energidirektorat - Arbeide for at vannressursloven skal få bestemmelser som gir mulighet til å pålegge grunneiere å gjøre tiltak i vassdrag for å redusere faren for økt forurensning eller andre skader på miljøet på


-

-

Sette vilkår for at nødvendige miljøhensyn tas ved utarbeidelse av nye konsesjoner etter vassdragslovgivningen Rette opp skader på miljøet fra eldre vassdragsinngrep gjennom revisjon av konsesjonsvilkår og gjennom innkalling av konsesjonsfrie vassdragstiltak til konsesjonsbehandling. Bruke vassdragslovgivningen aktivt for å sørge for at vassdragsreguleringer i så liten grad som mulig fører til økt forurensning i vannforekomster. Restriktiv bruk av konsesjonsfritak etter vannressursloven Bruke eget lovverk, samt gi innspill til kommuner etter plan- og bygningsloven, for å hindre nye bekkelukinger og reetablere åpne vannveier Bidra med fagekspertise og data for å utvikle vassdragsmodeller der det vurderes som nødvendig Overvåke vassdragene og tilrettelegge vannføringsdata for offentlig tilgang Lage tiltaksplaner og bidra økonomisk for å iverksette erosjonssikring i vassdrag for å redusere tilførsler av forurensende stoffer Sette av nødvendige midler til miljøtiltak i vassdrag i egne budsjetter

Statens landbruksforvaltning - Prioritere fordelingen av SMIL midler slik at de fylkene som har størst behov for tiltak mot vannforurensing blir tilgodesett - Fastsette forskrift med norm for gjødsling for å sikre at det ikke gjødsles på arealer med høyt fosforinnhold - Vurdere behovet for virkemidler som er uavhengige av produksjonstilskuddet, for eksempel forskrifter under jordloven - Innføre krav om minimum 12 måneders lagerkapasitet for husdyrgjødsel - Sørge for utarbeidelse av nye erosjonssikringskart hvor endrede temperatur- og nedbørsforhold er innarbeidet - Initiere et arbeid for å utarbeide bedre grunnlag for kostnadsberegninger av jordbrukstiltak mot vannforurensing Statens vegvesen - Kartlegge veianleggenes betydning for vannlevende organismer - Gjøre nødvendige tiltak for å redusere veianleggenes negative konsekvenser for vannlevende organismer - Etablere fangdammer og renseparker for å håndtere overvann/avrenning - Skaffe oversikt over sårbare vannforekomster i nærheten av veianlegg - Salte og ellers drifte og vedlikeholde veiene på en måte som ikke skader vannmiljøet - Sette av nødvendige midler til miljøtiltak i vassdrag i egne budsjetter Jernbaneverket - Kartlegge jernbaneanleggenes betydning for vannlevende organismer - Gjøre nødvendige tiltak for å redusere jernbaneanleggenes negative konsekvenser for vannlevende organismer - Skaffe oversikt over sårbare vannforekomster i nærheten av jernbaneanlegg


-

Drifte og vedlikeholde jernbaneanleggene på en måte som ikke skader vannmiljøet Sette av nødvendige midler til miljøtiltak i vassdrag i egne budsjetter

Mattilsynet - Øke fokus på bruk av plantevernmidler og spredning til vannforekomster - Øke fokus og innsats for å hindre innførsel og spredning av fremmede arter - Bekjempe fremmede arter som har store skadevirkninger på vassdragsmiljøet - Ha økt fokus på kvalitet og uttak av drikkevann Kystverket - Sørge for at havner og lignende gjør tiltak for å nå miljømålene - Få på plass regelverk som reduserer faren for skadevirkninger fra ballastvann Fylkesmannen - Følge opp virksomheter som forurenser vannforekomstene med nødvendige tillatelser, tilsyn og pålegg etter forurensningsloven - Ved behov revidere kommunale utslippstillatelser på avløpssektoren, tilsyn og kontroll - Følge opp nedlagte deponier med undersøkelser - Føre tilsyn og kontroll for å redusere utslipp av prioriterte stoffer - Sette krav om forsvarlig massedeponering i tillatelser etter forurensningsloven - Gi pålegg om opprydding i forurenset grunn og sedimenter - Gi pålegg for å redusere sigevann og restutslipp fra fyllplasser - Utarbeide retningslinjer for dumping, mudring og utfylling - Vurdere en nytolking av forurensingslovens §8 slik at forurensende jordbruksdrift kan omfattes av bestemmelsene i loven, i samarbeid med SFT - Innlemme krav om overvannshåndtering som en del av tillatelser etter forurensingsloven, kan være behov for rensekrav - Bruke RMP og andre tilskuddsordninger aktivt for å stimulere tiltak i jordbruket for å redusere forurensing av vassdragene - Innføre forskrift om krav til jordarbeiding og miljøtiltak (jordarbeidingsforskrift), hjemlet i forskrift om produksjonstilskudd for å redusere forurensing av vassdragene - Følge opp vilkår i vassdragskonsesjoner innenfor sitt myndighetsområde - Synliggjøre hvor det er behov for å gjennomføre vilkårsrevisjon av vassdragskonsesjoner og behov for konsesjonsbehandling av eldre konsesjonsfrie tiltak for å nå miljømålene - Identifisere sårbare naturtyper, artsforekomster og fiskestammer av stor verdi - Fordele kalkingsmidler til prosjekter som retter seg mot ivaretakelse av restbestander - Gjøre modellberegninger og undersøkelser for å kartlegge graden av gjenhenting/forbedring i forsurede innsjøer - Målet for kalking må være å kompensere for menneskeskapt forsuring - Legge til rette for gjenintroduksjon av arter som har blitt borte som følge av forsuring - Gjennom innspill og uttalelser til andre sektorers planer komme med innspill for å sikre nødvendige miljøhensyn i vassdragene


-

Bruke eget lovverk for å sikre gode levevilkår for fisk og andre vannlevende organismer Legge større vekt på ivaretakelse av kantvegetasjon jfr. vannressursloven Bruke tilskuddsordninger aktivt for å bedre leveforholdene for fisk og andre vannlevende organismer i vassdragene

Kommunene - Bruke plan- og bygningsloven aktivt for å unngå miljøødeleggende inngrep i vassdrag - Følge opp virksomheter som forurenser vannforekomstene med nødvendige tillatelser, tilsyn og pålegg etter forurensningsloven - Jobbe aktivt og målrettet for å redusere utslipp fra kommunale avløpsanlegg (renseanlegg og avløpsnett) - Være aktsom på risiko for påslipp av miljøgifter når det fastsettes krav til påslipp fra næringsvirksomhet, fylkesmannen er myndighet for evt. utslippstillatelse av prioriterte stoffer - Tilsyn og kontroll i bygg- og anleggsbransjen for å redusere utslipp av prioriterte stoffer - Sette krav om forsvarlig massedeponering i tillatelser etter forurensningsloven - Innføre lokale forskrifter for å rydde opp i utilfredsstillende renseanlegg for spredt bebyggelse, tilsyn og kontroll - Sette krav om etablering av mottaksplasser for septik fra fritidsbåter i store båthavner - Øke andelen boliger knyttet til kommunalt nett - Sette krav om lokal overvannshåndtering i vedtak etter plan- og bygningsloven - Bruke plan- og bygningsloven for å hindre nye bekkelukinger og reetablere åpne vannveier - Kontrollere oppfølging av vilkår stilt i vedtak om tillatelse til bekkelukking iht forurensningsforskriften kap.4 (om planeringsfelt) - Bruke plan- og bygningsloven aktivt for å fremme erosjonssikring av kanaler og bekkeløp, kan være aktuelt med SMIL midler - Ny forvaltning av kravet om behovstilpassing i forskrift om gjødselplanlegging - Gjøre vedtak om restriksjoner i bruk av organisk gjødsel hjemlet i forskrift om gjødslingsplanlegging og forskrift om organisk gjødsel - Følge opp forskrift om miljøplaner, kontroll, tilsyn og veiledning - Kontroll og tilsyn etter forskrift om organisk gjødsel for å avdekke punktutslipp - Bruke SMIL midlene aktivt for å fremme tiltak for forurensing av vassdrag



Forvaltningsplan for Vannregion Nordland 2010