Nr. 1/2004
4
Tilbaketrekning og militær trussel Høyresiden i Israel er i opprør. Statsminister Ariel Sharon og visestatsminister Ehud Olmert har gått inn for en fred med nesten full israelsk tilbaketrekning fra Vestbredden, i samsvar med det såkalte ”veikartet for fred” fra USA, EU, Russland og FN. Noen anser det som svik mot det regjeringspartiet Likud (og dets forløpere) alltid har stått for. Og venstresiden sier ”Velkommen etter, dette har vi sagt i mange år”. Holdningsendringen har mange grunner. En av grunnene er krav fra USA. En annen er den demo-
grafiske situasjonen, den arabiske (palestinske) befolkningen øker så raskt at jødene kan komme i mindretall i sitt eget land hvis ikke Vestbredden og Gaza kommer utenfor Israel. Men en av de viktigste grunnene er den nye situasjonen som Irak-krigen har skapt.
Vestbredden er en naturlig festning
Det følgende er skrevet på 1980-tallet, mens Israel kontrollerte hele Vestbredden. Da var et storangrep fra øst (samlet fra Jordan, Irak, Iran, Saudi-Arabia, Syria og flere land) en reell mulig-
het, selv om det kanskje ikke var så veldig sannsynlig:
Vestbredden er militært sett et svært viktig område for Israel, og vil kunne bli helt avgjørende i en ny krig. Det skyldes landskapet. Tvers gjennom Vestbredden, i retning nord-sør, går en fjellkjede. I øst skråner fjellene bratt ned mot Jordan-elva. Der er det daler og få veier. Hvis Israel skal forsvare seg mot et angrep østfra, vil oppgaven være forholdsvis enkel hvis den israelske hæren står i skråningen der. En nokså liten styrke kan blokkere en stor angreps-hær.
Grensen mellom Israel og Vestbredden går på vestsida av fjelltoppene. Der skråner landskapet ned mot Middelhavet, men ikke på langt nær så bratt som på østsida. Landskapet er såpass flatt at det ikke vil nytte å bygge festninger noe sted. Fiender kan bare kjøre rundt. Skal israelerne forsvare seg mot et angrep her, må de derfor bemanne ei forsvarslinje som mer eller mindre dekker hele grensen. Og da har det vesle landet ikke soldater nok til å ta seg av fronten mot Egypt og Syria også. Det vil lett kunne bli helt umulig for Israel å klare seg i en slik situasjon.
Trusselen redusert
Nå i 2004 er foranstående i og for seg like riktig. Men Irak-krigen har redusert trusselen vesentlig. For første gang står Israel ikke overfor noen reell fare for et storangrep fra øst, i hvert fall ikke på en del år fram i tiden. Noen israelere vil beholde kontrollen over Vestbredden av bibelske grunner. Men for mange har det vært sikkerheten som var avgjørende. Det gjelder i stor grad lederne i Likud-partiet. Derfor er det ikke så rart at mange av dem nå er mer villige til å oppgi kontrollen over Vestbredden.
- Se i speilet Hirsh Goodman er mangeårig reporter på moderat venstreside i Israel. Han er redaktør i Jerusalem Report, som tilhører moderat venstreside og kommer ut hver 14. dag. På samme måte som Ha’aretz omtaler og påtaler bladet ofte urett som er begått mot israelske arabere og palestinere på Vestbredden og Gaza. Dette er et eksempel på det. I nummeret som er datert 1. desember 2003 hadde Goodman en artikkel han kalte Et blikk i speilet. Der tar han opp de mange jøder og andre som arbeider med å påpeke ubalansert dekning og andre kritikkverdige forhold i mediene. – Vi er jo av og til inne på noe slikt i MIFF også, selv om vi stort sett konsentrerer oss om å bringe de nyhetene og vinklingene som vi savner ellers. Dette er vel og bra, skriver Goodman. Israel har god grunn til å være opprørt over mye fra pressens side. Men det er ikke så veldig enkelt med den oppførselen som den israelske regjeringen viser.
Oliventrær
Ingen PR i verden kunne ha gjort noe særlig for å forbedre Israels image når alle kanaler rapporterer om de israelske bosetterne fra en ulovlig bosetting på en høyde i nærheten av Yitzhar. I dagevis forhindret bosetterne (væpnet med geværer og tykke stokker) de palestinske bøndene i å høste avlingene sine. Til slutt, etter at israelske medlemmer av Knesset hadde grepet inn, bestemte hæren seg for å gå ut og beskytte de palestinske innhøsterne. Men kvelden før hæren skulle komme, hogde bosetterne ned trærne. Det er ikke lett å gjøre noe for å bedre Israels ”image” i en slik situasjon. Og forresten er ikke
- Når Israels regjering lurer på hva som kan gjøres for å forbedre Israels image rundt om i verden, kan det være lurt å begynne med å se seg i speilet, konkluderer Hirsh Goodman. (Foto: Milner Moshe, GPO) ”image” det viktigste i en situasjon hvor dusinvis av fattige bondefamilier får sitt livsgrunnlag ødelagt. Det er et grunnleggende moralsk problem for Israel som en jødisk stat, selv om det ikke hadde vært en eneste TV-kamera i området. Hvordan kan Israel tillate at unge ”bosettere” får skyte med skarpt mot uskyldige mennesker som kommer for å høste avling på jord som har vært i familien deres i århundrer? Hva skulle Israel ha gjort? Straks bosetterne begynte, skulle hæren
og politiet dradd og arrestert hver eneste en som var med på dette, konfiskert deres våpen og tatt i beslag i eiendom slik at det skulle være noe å betale erstatning til palestinerne med. Israelske politikere skulle ha sørget for at alle ulovlige bosetninger ble fjernet, og gjort det klart at hæren ikke lenger vil beskytte slike folk.
Boligblokker i Gaza
Man kan også sette et stort spørsmålstegn ved hvor klokt det var å jevne tre syv-etasjes bygninger i
Gaza med jorden. Tre israelske soldater var drept av palestinere som infiltrerte. Den israelske hæren hevdet at bygningene var observasjonsposter for palestinerne som planla raidet. Til glede for Israels fiender skaffet hæren dramatiske TV-bilder verden over ved å blåse boligblokken til pinneved. Den slags er ikke spesielt godt for Israels image. Antakelig bidrar det ikke noe særlig til sikkerheten heller, men det kan ikke utenforstående egentlig vite.
Konklusjon
Når Israels regjering lurer på hva som kan gjøres for å forbedre Israels image rundt om i verden, kan det være lurt å begynne med å se seg i speilet. Så langt Goodman. Vi kan tilføye at når det gjelder de som kuttet oliventrærne, har etter hvert flere ledende israelere (fra statsminister Sharon og nedover) fordømt det. Forhåpentligvis får gjerningsmennene straff også.