Page 1

Returadresse: Norske Reserveoffiserers Forbund Postboks 1550 Sentrum 0015 Oslo Norge

M I L I T Æ R F A G L I G

M A G A S I N

NR . 02 | 201 8

KONGSBERG KONGSBERG creates and delivers high technology solutions for people that operate under very challenging conditions – on the oceans, in the deep subsea, in defence, in space.

UTFORDRER DE VÅR SIKKERHET?

TIDSAM 1295-02

www.kongsberg.com

02 RETURUKE 31

forside 2_85519_2_2018_omslag.indd 1

Kr. 69,-

06.04.18 08.17


Norske FN-soldater i skuddlinjen. Libanon 1978-1998 T! RIL E H AP Y N 19. ER M

8

1 20

KJEKT Å HA

HOKA ONE ONE CHALLENGER ATR 4

MIGGO PICTAR

Sommer og utetrening hører sammen. Løping er en av de mest effektive treningsformene, spesielt om du supplerer med enkle styrkeøvelser med kroppen som belastning. Dermed kan du bruke ellers late sommerdager til å gi hele kroppen en solid dose effektiv trening uten å ha tilgang på et gym. Challenger ATR 4 er en allsidig løpesko for alle typer underlag fra asfalt og grus til sti. Den fleksible sålekonstruksjonen og gode stabiliteten passer også bra til en 20 minutters AMRAP med push ups, pull ups og spensthopp etter løpingen. Dame og herre.

De beste bildene tar du med det kameraet du har med! Hørt den før? For veldig mange av oss betyr dette smarttelefonen. De bedre smart­ telefonene nærmer seg kompakt­ kameraer når det gjelder bildekvali­ tet, men for entusiastene er det ofte noe som mangler – bedre manuell kontroll på bildene. Den israelske teknologibedriften Miggo har lansert Pictar, et kameragrep for smarttelefoner, som gir et solid grep rundt telefonen mens du samtidig kan justere sentrale kamerainnstillinger som lukkertid, eksponeringskompensasjon og ISO. Utløserknappen er lett å kontrollere. Eget hjul for zoom og feste for LED-lys og stativ.

Pris kr: 1899,www.sport1.no

M KO

1899,-

ULVANG TRAINING SHORT SLEEVE Vi er ullfans – året rundt! Merinoull er temperatur­regulerende og holder på varmen om du skulle bli litt våt på fjellturen. Er du på telttur, kan ullplagg brukes i flere dager på rad før svettelukten blir for plagsom. Training Short Sleeve er laget av Merinoull, finnes til dame og herre og er strikket i en lett og luftig kvalitet. Tekniske nettingfelt i sidene og på ryggen sørger for god svettetransport om du løper, sykler eller kjører en utendørs styrkeøkt.

B

oka tar for seg utvalgte og dramatiske hendelser kronologisk fra og med Norbatt I. Mange veteraner har velvillig stilt opp til intervju og fortalt sin historie rundt hendelser som er belyst i boka. Det blir brukt mange bilder og kart for å beskrive hendelsene. Boka egner seg for veteraner, deres pårørende, venner og for øvrig alle som er interessert i hva som skjedde i Sør-Libanon i den perioden hvor Norge hadde FNsoldater der. Mer enn 22 000 norske soldater tjenestegjorde i Unifil/Norbatt og fortjener den største respekt fra samfunnet. 456 sider med hundrevis av bilder fra tjenesten i Libanon. Boken er skrevet av Frank Magnes som selv er Libanon-veteran.

Klipp her Jeg bestiller:.................................(antall) Norske FN-soldater i skuddlinjen. Libanon 1978-1998 til kr 399,Porto tilkommer. Navn:..........................................................................................................

Adresse:...................................................................................................... Sendes til:

Ares Forlag A.S

Mobilnr: ...................... E-post:................................................................. Ares forlag AS, Pb: 54, 3139 Skallestad, post@mht.no, www.mht.no

Svarsending 6870

forside 2_85519_2_2018_omslag.indd 2

1199,799,-

Pris kr. 799,www.ulvang.no

DECIBULLZ TILPASSEDE TRÅDLØSE ØREPROPPER God musikk øker livskvaliteten for mange av oss. Er du av dem som ikke kan tenke seg å trene uten musikk? Eller som elsker å slumre i hengekøya mens Kari Bremnes forteller historien om Svarta Bjørn eller å høre Buddy Guy la frustrasjonen få utløp gjennom gitarstren­ gene? Decibullz-øreplugger kombinerer trådløs kvalitetslyd med høy komfort. Tilpasningen til ørene dine er enkel og den myke puten hindrer ubehagelig trykk i øregangen. Kan brukes med hjelm eller lue. Benytter Blue­ tooth® 4.1 med AptX® for strømming av kvalitets­ 750,lyd. Tåler svette og regnvær.

ABILICA BATTLEROPE Vil du ta utendørstreningen et steg videre i sommer? Battleropes er en av standardøvelsene i CrossFit og passer perfekt for en intens økt på plenen en tidlig sommermorgen. Øvelsen trener spesielt rygg, skuldre og armer samt kjernemuskulaturen. Produsert i slitesterk polypropylen, er 15 meter langt, har en diameter på 3,8 cm og veier 12 kg. Pris kr: kr 1799,www.abilica.no

1799,-

Pris ut mai 2018 kr: 750,www.hør.no

Postnr:................. Postadresse:.................................................................

Annonse Norske FN soldaterV2.indd 1

Pris kr: 1199,www.response-nordic.com

0095 Oslo 13.02.2018 12.53

06.04.18 08.17


INNHOLD

//

NR2

//

2018

«Det russiske Svalbard» Selv om kulldriften ikke lenger er regningssvarende begynte det 60 russiske elever på skolen i Barentsburg i 2015. Byen er et høyst levende russisk samfunn. Pro Patria har besøkt «det russiske Svalbard.»

06

DA JENS MØTTE PAVEN

– Det første paven sa var at NATO var en fredsorganisasjon, sa Stoltenberg blant annet, da han nylig gjestet Leangkollen­ seminaret i regi av Den Norske Atlanterhavskomité.

DE TRUER NORGES SIKKERHET Etterretningstjenesten har lagt frem sin trusselvurdering mot Norge i sin rapport Fokus 2018.

32

22 Alliert marineøvelse øvde ubåtkrig og elektronisk krigføring

38

NROFs HØYE BESKYTTER:  HM Kong Harald V KONGELIGE ÆRES­MEDLEMMER: HM Kong Harald V HM Dronning Sonja HKH Kronprins Haakon ÆRESMEDLEMMER: Oberstløytnant Rolv Brandtzæg Oberstløytnant Kåre Otto Telle Oberstløytnant Arne Heimdal Major Erik Svein Sjømæling FORBUNDSSTYRET President: Terje Surdal (H) terjesurdal@yahoo.no

1. visepresident: Viggo Hanssen (S) hanssenviggo@gmail.com 2. visepresident: Sven-Åge Myrvang (HV) svenmyrv@online.no Styremedlemmer: Svein Arne Jensen (HV) Sturla Valderaune (HV) Christian Berning Pedersen (HV) Jørn Buø (H) Varamedlemmer: Hege Nordset (HV) Arnfinn Vik (L)

SEKRETARIATET: Besøksadresse: Bygning 60, Akershus Festning Postadresse: PB 1550 Sentrum 0015 Oslo Telefonnummer: 22 47 82 40 (mil: 0510-3238/0510-2227) Generalsekretær: Jørgen Berggrav 22 47 82 41 jorgen.berggrav@sekr-nrof.no Ass. generalsekretær: Ståle Sandholt 22 47 82 49 stale.sandholt@sekr-nrof.no

Informasjonsansvarlig: Camilla Gamborg Briså 22 47 82 46 camilla.brisa@sekr-nrof.no Prosjekt: Morten Wroldsen 22 47 82 48 morten.wroldsen@sekr-nrof.no Fredrik Rye-Ramberg 22 47 82 43 fredrik.rye-ramberg@sekr-nrof.no Administrasjon/medlemsservice: Harald Blikra 22 47 82 40 post@sekr-nrof.no eller harald.blikra@nrof.no


PRO PATRIA Redaktør Sigbjørn Larsen +47 22 47 82 45/+47 916 03 806 E-post: sigbjornlarsen@gmail.com Redaksjonens postadresse Postboks 1550 Sentrum, 0015 Oslo Abonnementspris 2017: 205,Abonnement: post@sekr-nrof.no UTGIVER Norske Reserveoffiserers Forbund Bygning 60, 2. etg, Akershus Festning Tlf: + 47 22 47 82 40 Ansvarlig redaktør: Jørgen Berggrav Annonsesalg ved NROF Salgssjef: Harald Blikra + 47 22 47 82 40/ + 47 938 78 734 E-post: post@sekr-nrof.no Pro Patria utgis fem ganger i året. Fristene for levering av annonser og annet materiell er i 2018: 22/1, 22/3, 31/5, 13/9, 13/11 Redaksjonelt stoff leveres i god tid før deadline. ISSN 1892-4794 Forside: Bildekollage shutterstock/ NTB Scanpix

N VA

E MER K

E

T

S

GRAFISK DESIGN OG TRYKK Merkur Grafisk AS Tlf: 23 33 92 00

Merkur Grafisk er godkjent som svane­merket bedrift.

■■■ Vi lever i en tid der Russland synes å utfordre verden i stadig sterkere grad militært, også med hybrid krigføring. Russland annekterte Krim og destabiliserte Øst-Ukraina. Russiske cyberangrep på vestlige land og forsøk på innblanding i demokratiske valg, spredning av falske nyheter og militære trusler, har blitt en del av en ny og vedvarende sikkerhetspolitisk situasjon. Nervegiftangrepet mot en tidligere russisk spion og hans datter på britisk jord er foreløpig siste hendelse i en gryende kald krig, skriver VG på lederplass. Vestmaktene og NATO sier at de sammen gjør vurderinger av nye straffetiltak mot Russland. Som nærmeste nabo til Russland i nord skulle vi selvsagt gjerne ha ønsket det annerledes, men det er samtidig all grunn til å ta inn over oss at Putins Russland er en trussel mot Norges sikkerhet, slik etterretningstjenesten slår fast. I denne utgaven av Pro Patria ser vi også nærmere på hvilke andre trusler etterretningstjenesten anser som truende for Norges sikkerhet. Forsvarets forskningsinstitutt har også levert solide bidrag til forståelsen av Russlands militære aktiviteter og kapabiliteter i denne utgaven av Pro Patria. På Svalbard lever nordmenn og russere tett på hverandre. Pro Patria har besøkt det «russiske Svalbard» og bringer reportasjer fra Pyramiden og Barentsburg. – Hvis du ønsker fred må du forberede deg på krig, sa Paven til NATOs generalsekretær. Selv Paven synes å mene at NATO er en fredsbevarende organisasjon, i følge Jens Stoltenberg. NATOs generalsekretær var nylig i Norge. Der snakket han blant annet om hvilke tre hovedområder NATO vil prioritere fremover og hva NATO vil foreta seg innenfor de prioriterte områdene. NROFs aktiviteter får god plass i denne utgaven og vi får fine reportasjer fra ulike deler av landet og får se hva mange av avdelingene holder på med rundt om i landet. Det er en tid for alt heter det , og for meg setter jeg nå kursen videre til nye redaktøroppgaver i maritim næring. Siden dette er min siste utgave som redaktør av Pro Patria så vil jeg gjerne også få benytte anledningen til å takke for tiden vi fikk sammen og ønske dere lykke til videre! Korporal Larsen trer av. ■■■ Sigbjørn Larsen Redaktør

Sigbjørn Larsen


Foto: L’Osservatore Romano/ Pool Photo via AP/NTB Scanpix

DA JENS MØTTE


NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg var spent foran møtet med paven. Det første paven sa var at NATO var en fredsorganisasjon, sa Stoltenberg blant annet, da han nylig gjestet Leangkollenseminaret i regi av Den Norske Atlanterhavskomité. PP/ SIGBJØRN LARSEN

PAVEN

>


8

PROPATRIA /2/ 2018

PAVEN SITERTE NOEN GAMLE ROMERSKE TENKERE OG MILITÆRSTRATEGER SOM SA AT HVIS DU VIL HA FRED MÅ DU FORBEREDE DEG PÅ KRIG.

N

år jeg nå bor i Brüssel så har jeg begynt å gjøre noe jeg aldri trodde jeg skulle begynne med, sa NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg. – Jeg har begynt å gå på slagmarkene og se på krigsmonumentene, og det er en grusom påminnelse om hvor grusom krig er. Krig har blitt enda verre etter at den kan føres med industrielle virkemidler. Vår evne til å påføre lidelse og vår evne til å ødelegge har blitt enda større. Derfor er det enda viktigere enn noen gang i vår tid å unngå krig og bekjempe krig, sa Stoltenberg. – Det andre jeg ser i Brüssel er de viktigste institusjonene verden lagde etter andre verdenskrig for å

DEN NORSKE ATLANTERHAVSKOMITE, FOTO: SPENCER KING

unngå krig i fremtiden; EU, NATO og i New York: FN. Det et bolverk vi bygget opp i fellesskap og har tjent oss vel. Fred sikres med mange ulike virkemidler, men vi trenger også et sterkt og troverdig forsvar for å bidra til å trygge freden. En av dem som minnet meg på det veldig direkte var paven. Som NATOs generalsekretær får man møte paven og jeg må si at jeg var litt spent foran dette møtet. Det første han sa var at NATO var en fredsorganisasjon. Han siterte noen gamle romerske tenkere og militærstrateger som sa at hvis du vil ha fred må du forberede deg på krig. Og det er det som NATO har handlet om i snart 70 år. Det er å trygge freden


gjennom å bidra til å sikre et troverdig forsvar. EN MER KREVENDE SIKKERHETS­ POLITISK VIRKELIGHET

– Norge har vært medlem siden alliansen ble grunnlagt og Norge har bidratt. Det sikkerhetspolitiske bildet har endret seg. Vi har et mer selvhevdende Russland. Vi har alvorlige konflikter i Irak, Syria, Midt-Østen og Nord-Afrika og vi har spredningen av masseødeleggelsesvåpen, Nord-Korea, cyber og andre typer trusler, sa Stoltenberg. – Så vi står overfor en mer krevende sikkerhetspolitisk virkelighet. Verden har blitt farligere. Samtidig har NATO blitt sterkere.

Det er tre hovedoppgaver for NATO i tiden som kommer, sa Stoltenberg. – Vi må styrke vårt kollektive forsvar hjemme. Vi må håndtere kriser og usikkerhet ute. Og vi må styrke det transatlantiske båndet. Det som har skjedd med Krim, Ukraina og et sterkere Russland har medført at «NATO har vendt hjem». NATO er veldig fokusert på oppgavene i Europa. Vi har tredoblet NATOs innsatsstyrke. Vi har opprettet en egen hurtig reaksjonsstyrke. Vi har utplassert fire stridsgrupper i de baltiske landene og Polen. Vi har styrket cyberforsvaret og utbygget rakettforsvaret. Frem mot NATOs toppmøte i juli handler det om at vi også må

fokusere på å etablere og trene forsterkningsstyrker som kan komme til unnsetning om nødvendig. Det handler om å kunne flytte styrker raskt gjennom Europa. Det handler dels om styrkene, men også om veiene, jernbanene og om transportmidlene. Det handler også om å fornye NATOs kommandostruktur. Et element i det er at vi skal få en ny fellesoperativ kommando for Atlanterhavet. Atlanterhavet er bindeleddet mellom Nord-Amerika og Europa. Vi ser en økt russisk tilstedeværelse. Vi ser flere ubåter og vi ser at havet inneholder mer av den kritiske infrastrukturen som gjør at vi kan kommunisere på den måten vi gjør. Vi pleier å si at Norge er

>


10

PROPATRIA /2/ 2018

NATO HAR VÆRT VERDENS MEST VELLYKKEDE MILITÆRE ALLIANSE AV MANGE GRUNNER, MEN SPESIELT TO. DEN ENE GRUNNEN ER AT VI HAR GREID Å STÅ SAMMEN.

NATO i nord. Det er riktig, men det er ikke hele NATO i nord. Amerikanerne er der, britene er der og flere andre land er der. Så vi er sammen også om NATO i nord. ØNSKER DIALOG MED RUSSLAND

– Vi ønsker ikke en ny kald krig. Vi ønsker ikke et nytt våpenkappløp. Vi ønsker dialog med Russland. Russland er vår nabo. Vi må streve for et bedre forhold til Russland. Da bringer jeg min norske erfaring med meg til NATO, for jeg forteller til de som har vært veldig skeptiske til det, at det er ingen motsetning mellom styrke og fasthet og dialog. Tvert i mot så lenge vi er trygge, så kan vi også engasjeres i dialog. Norge har alltid hatt dialog med Russland selv på det kaldeste i den kalde krigen om forsvarsspørsmål, fiskerispørsmål og energispørsmål. Nå så jeg at det hadde vært møte på toppnivå mellom embetsverket i forsvars­ departementene mellom Russland og Norge. Dette støtter jeg. Det er ingen svakhet. Det er en styrke og en trygghet at det er en slik dialog. Det var ikke like åpenbart i NATO i 2014 og 2015, men det har nå blitt bred enighet om at dialog med Russland er noe vi trenger. I to år var det ingen møter mellom NATO og Russland. Nå har det vært seks. Det er krevende møter, men nettopp derfor er de viktige. De er en ramme for å ta opp Ukraina, men også for å ta opp andre viktige sikkerhetspolitiske spørsmål, åpenhet og håndtering av økt militær aktivitet langs våre grenser. VI MÅ OGSÅ VINNE FREDEN

– Vi må ikke bare vinne krigen, vi må også vinne freden. Jeg tror vi skal mer bort fra at NATO går direkte inn i krigshandlinger ute, til at vi trener og lærer opp lokale

styrker, slik vi nå gjør det i Afghanistan og som vi kan komme til å gjøre i Irak. Simpelthen fordi vi tror at det gir bedre langsiktige resultater. Det er krevende det også. Våre soldater er med de lokale styrkene helt ut, men det er de lokale styrkene som gjennomfører selve kamphandlingene. Vi var 100 000 soldater i Afghanistan. Nå er vi 16 000 som driver med opplæring og trening. VIL STYRKE DET TRANSATLANTIS­ KE BÅNDET

– To verdenskriger og den kalde krigen har lært oss at Europa og Nord-Amerika er avhengig av hverandre, og NATO er den institusjonelle rammen rundt det avhengighetsforholdet. Så lenge jeg har vært politisk bevisst har jeg hørt at det transatlantiske samarbeidet er i ferd med å forvitre. Jeg var så heldig å få reise rundt i USA på 1980-tallet med faren min Thorvald som da var forsvarsminister, og på alle universiteter og tenketanker fikk vi høre at USA ikke lenger var så opptatt av Europa fordi generasjonen som hadde opplevd krigen var i ferd med å forsvinne ut. De ville i stedet vende seg mot Asia og Europa ville bli mindre viktig. Det har vi hørt i ulike varianter i alle år siden, men sannheten er at det transatlantiske forholdet fortsatt er bærebjelken for vår sikkerhet. Både USA og Canada er fortsatt sterkt forpliktet til europeisk sikkerhet. Det er ingen selvfølge for det er krefter i USA som mener at europeerne må greie seg selv. Det er ingen automatikk i det. Det må pleies. Men det har vist seg i de siste tiårene at det transatlantiske samarbeidet har vært sterkere enn mange fryktet eller trodde. Den siste amerikanske panser­ vognen forlot Europa i 2013. Nå


kommer amerikanerne tilbake. De skal lede en av stridsgruppene i Polen. De øker sitt militære nærvær for første gang etter den kalde krigen. De bruker mer penger på infrastruktur, trening og forhånds­ lagring. Vi ser det med større og flere øvelser også i Norge, sa Stoltenberg. – Amerikanerne har mer enn tredoblet investeringen i programmet European Deterrence Initiative. Canada er også tilbake i Europa og leder en av stridsgruppene i Latvia. Så bildet av at Nord-Amerika er i ferd med å forlate Europa er feil, sa Stoltenberg. NATO HAR VÆRT VERDENS MEST VELLYKKEDE MILITÆRE ALLIANSE

– 29 regjeringssjefer har lovet hverandre å øke innsatsen for å beskytte hverandre. De har lovet å

Foto: NATO

bruke to prosent av BNP til forsvar. Da håper jeg også at de leverer på det. Ikke bare fordi vi da får kapabiliteter som er nødvendig og som vi trenger i vårt forsvar, men også fordi det er noe av limet i det som holder oss sammen. Det er ikke et utenkelig tall. Da Kåre Willoch og Gro Harlem Brundtland var statsministere i Norge så brukte Norge over to prosent på forsvar. Det gledelige er at nedgangen i forsvarsbudsjettene i Europa har stoppet opp, og at land som før brukte mindre nå begynner å levere på å øke sin forsvarsinnsats, sa Stoltenberg. – Jeg kommer til å være en pådriver for dette i tiden fremover, sa Stoltenberg. NATO har vært verdens mest vellykkede militære allianse av mange grunner, men spesielt to. Den ene grunnen er at vi har greid å stå sammen. Det er

ingen selvfølge i en tid med store forskjeller. Kjernen i alliansen er at vi er trygge sammen. Jeg legger ikke skjul på at det har vært uenighet og at det er krevende med 29 ulike land som ofte har ulike syn, men jeg er imponert over at vi alltid har klart å samle oss om det som er kjernen i NATO, nemlig det å beskytte hverandre, sa Stoltenberg. Det andre er at vi har klart å omstille oss. Det er krevende, men ikke minst viktig å lykkes med i en verden som forandrer seg, sluttet Stoltenberg. ■■■


12

PROPATRIA /2/ 2018

EN FIN DAG FOR ISBADING

Lettskyet og noen kalde grader i luften er akkurat passe for å lære om sikkerhet, kaldt vann og hvordan redde seg og makker hvis uhellet er ute. PP/ CAMILLA BRISÅ FOTO: STÅLE SANDHOLT

T

emperaturen i det svenske fjellvannet er kanskje en knapp plussgrad eller to. Men, det hindrer ikke deltagerne å hoppe uti. – Faktisk var det ikke så ille som jeg trodde det skulle være, sier britiske Neil.

Det er vindstille når badingen pågår. Det hjelper bra når man skal opp av vannet, kle av seg det våte og ta på tørt tøy. Et varmt telt står klart, men det er ikke behov for å bruke det. Alle de badende skifter ute i friluft og virker fornøyd med det.

– EN ENKELTBILLETT TIL TOPPEN AV VALLRUN TAKK!

Makkerredning er ett av lær­ ingselementene kurselevene skal gjennom i løpet av uken på Ånn kursgård. Noen netter tilbringes inne godt og varmt i seng, tre dager soves ute. Alt er planlagt for å gi mest mulig kunnskap til


DET ER VIKTIG Å FÅ KONTROLL PÅ PUSTEN OG DERMED KONTROLL PÅ SITUASJONEN. ALLE MÅTTE BE OM TILLATELSE TIL Å FÅ KOMME OPP AV VANNET.

deltagerne om hvordan man skal klare seg ute om vinteren. TRENGER IKKE GÅ LANGT FOR Å FÅ MESTRINGSFØLELSE

For skivante nordmenn, er det kanskje ikke all verden å gå seks kilometer på ski med ryggsekk og kanskje en pulk. Men, tenk at du aldri har hatt ski på bena før og tar dine første stavtak på søndag. Etter noen dager med trening gjennomfører du seks kilometer med ryggsekk. Da er det stor mestring å se hos kursdeltagerne.

– Vi så at det var stor mestringsfølelse i det å ta vare på seg selv i et vintermiljø, sier kursleder Fredrik Rye-Ramberg. – Det er veldig gøy å se utviklingen på kursdeltagerne gjennom disse dagene, sier han. – Det å gå på langrennsski er en skikkelig treningsøkt, sier Neil. – Vi går på ski, bærer stor sekk eller drar pulk. Og vi graver oss ned i to meter snø. Dette krever sitt, fortsetter han. – Dette er det mest krevende og beste kurset jeg har deltatt på og

– Dette er det mest krevende og beste kurset jeg har deltatt på, avslutter han. REPETERING OG NY KUNNSKAP

Geir Sindre er en av de norske deltagerne. Han er utdannet på BSIN og jegerlinjen, og har erfaring fra Jegerbataljonen på ’90-tallet. Snø og kulde har han vært ute i før. Han er også en av instruktørene på Overlevelse Barmark som NROF avd. Haugaland arrangerer hver høst. – Dette er jo virkelig en mulighet til å få repetert gammel kunnskap,

>


14

PROPATRIA /2/ 2018


ETTER EN KILOMETER MED EVAKUERING AV NEDKJØLT PERSON I PULK, FIKK GRUPPEN I OPPGAVE Å SØRGE FOR VARME OG NOE VARMT Å DRIKKE TIL ALLE SAMMEN, – OGSÅ DEN NEDKJØLTE «PASIENTEN».

Nordisk Presidium er sammenslutningen av reserveoffisersforbundene i Finland, Sverige, Danmark og Norge. Presidiet har gått sammen om

gjennomføringen av et vinterkurs for reserveoffiserer. På kurset får

deltagerne en unik mulighet til å lære grunnleggende og videregående kunnskap om vinter. Deltagere

kommer fra Danmark, Sverige, Norge og Storbritannia. Kursleder og

hovedinstruktør er NROFs Fredrik Rye-Ramberg.

TUNG SEKK, SKI PÅ BEINA, STAVER – OG PULK ER SLITSOMT. I PULKEN LIGGER EN «PASIENT» SOM ER NEDKJØLT. KURS­ DELTAGERNE LÆRER HVORDAN DETTE SKAL HÅNDTERES.

Camp Ånn er utdanningsgården til Försvarsutbildarna i Jämtland. Den ble etablert som et militært trenings og øvings­ senter i 1914. Stedet brukes flittig av Försvarsut­ bildarna, Hemvärnet og Försvar­s­ maktens ulike avdelinger, i all hovedsak til vintertrening.

• Under kurset lå temperaturen på mellom -5 til -18 grader.

• Total lengde som ble gått var ca. 35 km.

• Antall gjennomførte isbad: 16 • Antall kuldeskader: 0 • Antall skader: 0

• Antall elever som fullførte: 15

• Antall instruktører og følgebefal: 4 • Antall døgn i felt: 3

>


16

PROPATRIA /2/ 2018

ANTHONY HAR PAKKET SEG GODT INN FOR NATTEN. HAN HAR SØRGET FOR BESKYTTELSE MOT VÆR OG VIND; HAN LIGGER PÅ EN SENG AV SNØ OG GRANBAR. EN GOD SOVEPOSE ER VIKTIG.

men samtidig også få påfyll av ny, sier Geir Sindre. – Kurset har gitt meg mer selvtillit på egne evner og jeg har gjort mange positive erfaringer og møtt kjekke og dyktige reserveoffiserer på tvers av landegrensene. Vi har allerede planer om å møtes igjen i både militære og sivile sammenhenger, fortsetter han. STJERNEKLAR NATTEHIMMEL

Det å sove ut, alene, sørge for seg selv og under åpen himmel, er ingen spøk. Det gjelder å grave seg litt ned i snøen, lage en god vindkant rundt og flere valgte å legge seg under en skjørtegran. Vann må kokes til mat og drikke, noen fyrte bål og hengte opp tørkesnor. Et par kalde deltagere i

løpet av natten var det, men det ble enkelt løst med en jervenduk. – Vi trodde kanskje at de skulle oppleve natten kaldere enn det de gjorde, sier Fredrik etter den første natten ute. – Så dette ble veldig bra! De to påfølgende nettene ble tilbragt i telt. Lagstelt med vedovn er noe de fleste norske har god erfaring med. For britene er dette en ny erfaring, særlig vedovnen. Særlig varmt ble det ikke i teltet den natten og det la seg is på innsiden av teltduken. – Dette var en vekker for dem og helt klart et læringspunkt, konstaterer Fredrik. – Det var kanskje 12-14 grader rett rundt vedovnen, med det resultat at det ble veldig kaldt ytterst i radiusen.

Man må tørre å fyre skikkelig og ikke være redd for ovnen, sier Fredrik. Siste natten ute er det tunneltelt som skal være sengen og taket. Firemannstelt og trangt om plassen. Kuldegrop, skitten- og ren side er punkter det terpes på. Nå gjelder det å holde varmen, for fyring var det ikke denne natten. PREMIE FOR «STØRST FREMGANG»

Britiske Ian startet ikke kurset veldig bra. Under ett av sine mange fall på ski, klarer han å brekke den ene. Men, han reiser seg opp igjen hver gang. Siste kvelden får han den brukne skituppen som gave med utmerkelsen «størst fremgang gjennom kurset». – Snow tastes quite good actually, ler han. ■■■


LOVENS LANGE ARM NOK EN GANG PÅ PALLEN Under NROFs åpne NM i pistol­langrenn på Lygna i mars var det full dominans i toppen fra Politiets idrettslag. Deltager­antallet var tidenes «all time high» med 37 startende. PP/ CAMILLA BRISÅ

Lars Mørk fra NROF avd. Oslo er klar for sine kilometer i løypa. Foto: Kåre Gulliksen, NROF avd. Oslo.

Best på LUFTGEVÆR i Norge Vi har masse «grønt» utstyr på lager På lager: Magasinlader til AG3 og HK 416 Veteraneid og drevet i samarbeid med veteranorganisasjoner Alt innen luftvåpen og softguns 15 % rabatt til NROFs medlemmer. Rabattkode: NROF1016.

www.sandefjordpaintball.no

– Neste år, som for øvrig er 30-års jubileum, satses det på enda flere deltagere, sier arrangør Kåre Gulliksen fra NROF avd. Oslo. Noe av grunnen til de mange politifolkene med ski på bena denne dagen, skyldes at NROFs pistollangrenn i år ble samkjørt med et av rennene i politiets eget «politimesterskap». Det gjorde at tilnærmet halvparten av deltagerne kom fra politiet. Det skal gåes fem runder à 3 km og det skytes ved hver vending. I år var løypa noe lengre og ble totalt 16,7 km. Det var tilnærmet perfekte ski- og skyteforhold på Lygna. 4-5 minusgrader og overskyet gjorde skigåingen enkel, men det flate lyset lurte noen av deltagerne under skytingen. ■■■ Vi gratulerer Petter fra Oslo Politidistrikt med gull, Tommy Lars fra politiet i Harstad med sølv og Erik fra politiet i Hønefoss med bronse.


18

PROPATRIA /2/ 2018

SIVIL FORSYNING UNDER TRIDENT JUNCTURE PP/ CAMILLA BRISÅ

NROFs Jørgen Berggrav holdt to av foredragene for kurselevene hos WilNor. Det ene gikk på Norge og NATO, mens det andre tok for seg det norske Forsvaret. Han snakket om hvordan Forsvaret er bygget opp som et system av ulike systemer som må samvirke for å fungere optimalt. Foto: Camilla Briså.


V

i er etablert for å drive militær logistikk, forklarer administrerende direktør Vidar Hole i WilNor Governmental Services. WilNor er en liten, men svært viktig brikke i den kommende øvelsen Trident Juncture. Firmaet eies av Wilhelmsen og har som oppgave å planlegge og styre de sivile logistikkbidragene fra kon­ sernet under militære operasjoner i Norge. – Vikingeskipet i logoen vår symboliserer at vi er «klar til strid».

Militær logistikk har vi drevet med siden 1940. Under krigen seilte skipene til Wilhelmsen med allierte forsyninger under statsrederiet Nortraship. Vi mistet mange be­setningsmedlemmer og 26 av vår daværende flåte på 56 skip under 2. verdenskrig. Resten av flåten var ganske så nedslitt etter krigen, sier Hole om historien innen militær logistikk. VIKTIG BAKGRUNNSTEPPE

I forelesningssalen sitter 40 logistikkmedarbeidere fra Wilhelmsen

og alle skal være med under Trident Juncture til høsten. Dette tredagerskurset skal bidra til å forberede dem på det de skal arbeide med under øvelsen. Flere av deltagerne har bakgrunn fra Forsvaret, men på langt nær alle. NROF har bidratt med seks foredrag som alle gir et godt bakgrunnsteppe før øvelsen til høsten. Øistein Knudsen jr, ekspedisjonssjef og leder for samfunnssikkerhetsavdelingen i Justisdepartementet, forteller hvor viktig det sivil-/militære samarbeidet er for totalforsvaret.

>


20

PROPATRIA /2/ 2018

«NÆRMERE 90 % AV KRITISK INFRASTRUKTUR I SAMFUNNET ER FAKTISK I PRIVAT EIE.»

– Det er helt essensielt og derfor er de ulike rollene og ansvaret i samfunnet viktig å vite noe om. Vi må utvikle det privat/offentlige samarbeidet ytterligere. Nærmere 90 % av kritisk infrastruktur i samfunnet er faktisk i privat eie, sier Knudsen. RESSURSENE MÅ FINNE HVERANDRE

– Gjennom hele krisespekteret må ressursene finne hverandre, sier Ingunn Moholt, fagdirektør i DSB. Samfunnssikkerheten dreier seg om å bygge et samfunn som er inkluderende. Det er robust og det har styrke til å møte det som måtte komme. Det er viktig å huske på at samfunnssikkerhet er mer enn politi og forsvar. – Vi skal bruke de etablerte krisehåndteringsmekanismene vi har, forklarer Moholt når det gjelder den kommende øvelsen. – DSB skal legge til rette for arenaer hvor sivil-/militære problemstillinger blir løst. Vi skal også adressere problemstillinger som ligger mellom sektorer, forklarer hun. ALT INNEN JUS ER PREGET AV GRÅSONER

Egil Jørgen Brekke er til daglig politiinspektør og har lang erfaring fra HVs militærpoliti. – Alt som har med jus å gjøre er preget av gråsoner, sier han.

– Det er også viktig å huske på seierherrenes justis alltid vil påvirke et oppgjør i ettertid. Hvordan følelsene er i det tolkninger skjer, vil alltid være gjeldende, sier Brekke i sitt foredrag om krigens folkerett. HELSEVESENET HAR IKKE FOR VANE Å TENKE KRIG

– Det har ikke vært så vanlig å tenke krig i helsevesenet, sier Anne Herseth Barlo fra Helsedirektoratet. Prosjektdirektøren i beredskapsavdelingen poengterer at Norge har ett helsevesen og at det også må trenes. Hun understreker derfor at det er så viktig at totalforsvaret nå revitaliseres. Ikke minst mener hun at det er på tide at også helsevesenet lærer seg at det blir vanligere at fienden faktisk sitter ved bordet og er på innsiden av de ulike systemene som brukes. – Det er i regi av Beredskapsrådet at veldig mye av arbeidet gjøres, forteller hun. – Der avklares det mulige utfordringer som må løses i samarbeidet mellom Forsvaret og helsevesenet i en eventuell krigssituasjon. Det går blant annet på kommando- og kommunikasjonslinjer og hvordan man skal hindre dobbel bruk av helsepersonell, sier hun. Målet med øvelsen Trident Juncture er å forsterke samarbeidet innad i NATO og med allian-

sens samarbeidspartnere. For Norge er øvelsen en god anledning til å øve mottak av store forsterkninger med reelle styrker. I tillegg involverer en øvelse av et så stort omfang store deler av totalforsvaret, som dermed får testet sitt planverk, skriver Forsvaret på egne sider. ■■■

Trident Juncture - Er en såkalt «High Visibility

Exercise», som betyr at øvelsen kommuniseres svært tungt til

medlemsland og omverdenen.

- Rundt 35 000 soldater, ca. 30 land, ca. 130 fly og ca. 70 fartøyer vil delta

- Fylkene Trøndelag, Møre og

Romsdal, Oppland og Hedmark vil i størst grad bli berørt

- Hovedperioden er 25. oktober til 7. november, men det vil være mye

transport av personell og materiell både før og etter disse datoene Kilde: www.forsvaret.no


SKIMERKE PÅ HEDMARKSVIDDA Lørdag 17. februar 2018, nesten på dagen 50 år etter at Vollkoienabo Ole Ellefsæter tok gull på 5-mila i Grenoble, ble det avholdt nok et «løp» med 10 og 30 km ved Vollkoia. PP/ ANDREAS SÆHLIE, NROF AVD. HEDEMARKEN

■■■ Svært mange av de startende var såpass modne at de husker godt Ole «uteligger». Om de nynnet på melodien «I Grenoble ska ve slå dekk» underveis i løypa, er vi usikre på, men blide var de både før start og etter målpassering. Ikke så rart med det føret og de fine løypene. Det var riktignok bestilt sol, men den var oppe på Blåmyrskoia, mens løypene og skytebanen hadde lett og grått forheng foran sola. Det ble både gått til skimerket og skutt til skiskyttermerkeprøven denne dagen. Etter prøveskyting og nødvendig individuell forberedelse, gjennomførte vi rennet med fleksibel intervallstart. Det vil si at deltagerne kommer til start når du er klar, og start når vi har notert starttid, klar, ferdig, gå. Med ti påmeldte til ti-kilometeren og syv påmeldte på 30 km med pakning, var arrangøren klar til å ta i mot langveisfarende deltagere fra Drammen og Oslo. Det var to lokale startende. Som alltid foran «store» konkurranser, må deltagerne kjenne på dagsformen før avgjørelser tas. Med omgangssyke, nylig avsluttet penicillinkurer, ble det ett forfall på ti-kilometeren og tre på 30 km. Skytingen ble gjennomført i langt bedre forhold enn under pågående OL, med glimrende resultater. Alle klarte merke­ kravene. ■■■

Arild Mauseth kontrollveier sekken til August Ola Schneider fra avd. Oslo før det bærer ut i skogen. Foto: NROF avd.Hedemarken.

– Drikkeflaske fra CamelBak på 0,75 l. NROF-logo i grått på mørk grå flaske. Kr 250,-. – Termokrus fra LifeVenture med NROF-logo. Termos og kopp i ett! Ett av markedets beste termokrus. Termokruset tar inntil 0,33 l drikke. Kr 250,-. – Grå brettekopp med sølvtrykk. Den velkjente «snyltekoppen». Kr 50,-. Ønsker du å kjøpe?

Gå inn på www.nrof.no.


22

PROPATRIA /2/ 2018

«DET RUSSISKE SVALBARD»


Alexandr tar i mot iført kosakkuniform og gevær over skulderen. Han er en av åtte russere som ønsker turister velkommen i spøkelsesbyen Pyramiden, som en gang var Sovjetunionens utstillingsvindu i Arktis. Selv om kulldriften ikke lenger er regningssvarende begynte det 60 russiske elever på skolen i Barentsburg i 2015. Byen er et høyst levende russisk samfunn. Pro Patria har besøkt «det russiske Svalbard.» PP/ TEKST OG FOTO: SIGBJØRN LARSEN

A

lexandr smiler og deler ut klemmer til den norske guiden som har tatt oss med til den russiske spøkelsesbyen Pyramiden på Svalbard. Fortsatt står monumentene av Lenin og Stalin og skuer ut over den kunstige anlagte gressletten midt i byen. Russerne fraktet jord fra Sovjetunionen til Svalbard (!) for å lage den store gressletten midt i byen. RESTER ETTER GRUVEDRIFTEN

Den siste vaggen med kull står på jernbaneskinnene ved kaia. Opp­ over i bergsidene på fjellet «Pyramiden,» som har gitt byen navn, sees fortsatt restene etter kullgruvene som en gang var i virksomhet her. Byens stolte kulturhus har en imponerende konsertsal. Gamle kommunistiske tegninger på veggene av tapre soldater, hammer, sigd og røde stjerner henger som minner om en svunnen tid.

>


24

PROPATRIA /2/ 2018

EGGEKSPORT!

I Pyramiden drev russerne med høns. Det ble faktisk eksportert egg herfra til Longyearbyen! I den store boligblokken som engang huset arbeiderne har fuglene nå overtatt leilighetene og hekker i vinduene som om det var et fuglefjell. Det gamle hotellet har blitt sentrum i virksomheten til de fem russerne fra St. Petersburg som i sommer­ sesongen holder liv i det gamle gruvesamfunnet og tar i mot sine gjester fra noen av charterselskapene som kjører båt inn til Pyramiden, og legger til kaien der kullutskipningen en gang foregikk. IMPONERENDE ANLEGG

Det imponerende med Pyramiden er hvor planmessig gjennomført og strukturert byen er med sykehus, boliger, kulturhus, mektige byg­ning­ er og praktfulle monumenter. Dette var virkelig et kommunistisk utstillings­vindu i Arktis. Det var også kontakt mellom det russiske og det norske samfunnet, blant annet med vennskapelige idrettsstevner og kulturarrangementer i form av konserter i kulturhuset. ISBJØRNEN SOM GIKK PÅ BAR

Alexandr er vaktmann og turistguide. Han forteller om den gangen de våknet opp til en isbjørn som hadde tatt seg inn i hotellet og rumsterte rundt i baren. Den knuste noen flasker øl i baren, slikket i seg innholdet og ruslet fornøyd ut igjen. – Heldigvis kom den ikke opp i andre etasje der vi lå og sov, sier Alexandr. Derfor er han bevæpnet. Du kan booke deg inn på hotellet som

serverer middag og har souvernir­ shop og serverer vodka. Rimelig vodka. HELIKOPTERLANDINGSPLASS

Pyramiden har også helikopter­ landingsplass. Det hender at det er inspeksjoner fra Barentsburg i Pyramiden. Også sysselmannens helikopter kan lande her om nødvendig. DEN RUSSISKE KULLGRUVE­ DRIFTEN

Det sovjetiske (i dag russiske) gruveselskapet Trust Artikugol startet sin drift i Grumant­­byen på Svalbard i 1931. Det ble til og med laget jernbane for å transportere kullet fra gruven til havnen. Denne gruven ble stengt allerede i 1963. I 1932 etablerte Trust Artikugol seg i Barentsburg, og 1939 startet russerne opp gruvedrift i Pyramiden. Toppårene for denne virksomheten var på 1980- og 1990-tallet. Da bodde det over 2000 russere på Svalbard. Etter Sovjetunionens fall slo markedsøkonomiske be­ regninger bena under gruvedriften. Pyramiden ble lagt ned, og driften i Barentsburg redusert. I dag er imidlertid gruvesamfunnet i Barentsburg på vei opp igjen og 60 nye russiske elever begynte på skolen i Barentsburg i 2015. Åtte russere har startet opp hotell og turisme i Pyramiden. SVALBARDRUBLENE

Helt siden etableringsåret 1931 ble det trykket sedler og slått mynter for gruvearbeiderne. Det var problemfritt helt til de nye «Svalbard­rublene» så dagens lys i 1993. Da hadde myntene fått påskriften «den russiske føderasjonen.» Norge så på dette som en krenkelse av norsk suverenitet på Svalbard og kalte straks inn den

russiske ambassadøren på teppet. Norge krevde at bruken av de illegale pengene måtte stanses umiddelbart og myntene smeltes om. De russiske «Svalbardrublene» førte nær til en diplomatisk krise mellom Norge og Russland. I to

PYRAMIDEN ER EN PLANLAGT BY.


KULLGRUVE­ ARBEIDERNE PÅ SVALBARD HADDE IKKE STOR PLASS Å BOLTRE SEG PÅ. ET HARDT OG STRABASIØST OG FARLIG YRKE. DU SKULLE I ALLE FALL IKKE HA KLAUSTROFOBI. brev, som tidligere har vært unntatt offentligheten, skrevet av sysselmannen Odd Blomdal på Svalbard til det norske Justisdepartementet og russernes Trust Artikugol, at det var tatt 1,3 millioner rubler i forvaring hos gruveselskapet, og at han antok at totalsummen av

svalbardrubler var vesentlig høyere. Dette viste seg å være riktig, for det ble produsert hele 22 millioner rubler, i følge opplysninger fra Samlerhuset, som har omtalt saken i en artikkel i magasin­ et Mynt & Historie. Det vil si ca. 11 000 rubler pr. russer og ukrainer bosatt i Barentsburg og Pyramiden. Årsaken til at Blomdal skrev brevet til Justisdepartementet var at han ønsket å få et vedtak fra sentralt hold om hva man skulle gjøre med de konfiskerte myntene, fremgår det av artikkelen. Departementet gjorde en beslutning i samråd med Utenriksdepartementet og Russlands ambassaderåd Vadim V. Rozanov. I følge beslutningen måtte direktørene for begge gruvene i Pyramiden og Barentsburg sende skriftlig bekreftelse på at nedsmeltingen var utført. Dette

vedtaket ble videreformidlet fra sysselmann Blomdal 13. mai 1994. På grunn av nedsmeltingen ble de såkalte Svalbardrublene fra 1993 sjeldnere enn hva man hadde kunnet tro og et yndet samleobjekt. Imidlertid har det nok sluppet en del unna nedsmeltingen for du får kjøpt fine myntsett av de spesielle Svalbard­rublene i souvernirmessige reklameforpaktninger i souvernirbutikken i Barentsburg den dag i dag. BARENTSBURG

Det var vinter da jeg tok meg over til Barentsburg. Det er en fantastisk naturopplevelse å kjøre snøscooter fra Longyearbyen til Barentsburg. Turen går opp over isbreen over «den norske hovedstaden» Longyearbyen på Svalbard over fjell og vidde, is og snø. Og reinsdyr! Svalbardreinen virker nærmest

>


26

PROPATRIA /2/ 2018

tamme og litt nysgjerrige, og kommer helt innpå scooterne. Du må ha rifle med deg på turen og bør kunne bruke den. Det er isbjørn på Svalbard, selv om de sjelden opptrer i nærheten av Longyearbyen. Vi testet riflene på toppen av isbreen og de virket som de skulle, slengte geværet over skulderen, og satte kursen mot Barentsburg. Det russiske byskiltet Barentsburg ønsket oss velkommen da vi etter ca tre timer ankom byen. Her møter du et vennlig og åpent samfunn. Ingen grensevakter. Du får sette av deg gratis i hotellet, eller du kan leie en oppbevaringsboks, og du kan gå rundt i byen på egenhånd, men du må på forhånd ha meldt fra at du kommer. Det tar normalt turoperatørene seg av om du deltar på et organisert opplegg. For å legge ut på egenhånd må du ha spesialtillatelse av sysselmannen, eller Sysla som hun heter i og med at det i dag er en kvinne. Det er noen monumenter og gamle skilt fra kommunisttiden også i Barents-

BARENTSBURG.

burg, men ikke så påtakelig som i Pyramiden. Det leker barn i gatene og folk jobber i kulldriften, handler i butikken, går på skolen og lever sine liv akkurat som overalt ellers i verden. Selv om folk tasser rundt i gode vinterdresser, skinnluer og votter. Putin har også sørget for å bygge ny svømmehall og idrettshall i Barentsburg. Det stiger svart røyk opp av kullkraftverket som forsyner Barentsburg med energi akkurat som i Longyearbyen. Store skip ligger ved kai og i museet kan du studere russisk polarhelthistorie. Der er også Amundsen og Nansen behørig omtalt. DEN RUSSISKE TILSTEDE­VÆRELSEN

Den russiske tilstedeværelsen på Svalbard har åpenbart like lite med kullgruvedriften å gjøre som den norske. Det er lenge siden det var lønnsom drift i noen av kullgruvene på Svalbard. Begge land er der av strategiske årsaker. Norges overhøyhet over Svalbard er anerkjent av Russland og sysselmannen har

politimyndighet også i Barentsburg og Pyramiden. Russland er en av traktatstatene, det vil si et av de landene som først anerkjente Norges suverenitet på Svalbard gjennom Svalbardtraktaten. Dermed fikk de også innrømmet retten til å drive ­næringsvirksomhet på Svalbard. Den retten benytter de seg av i Barentsburg. Selv om den russiske tilstedeværelsen på Svalbard ikke kommer opp mot nivået under den kalde krigen og Sovjetunionens tid, rent antallsmessig, så er det åpenbart at det har blitt en fornyet russisk interesse for Svalbard under Putin, og at det satses på å holde Barentsburg som et livskraftig russisk samfunn på Svalbard. Også Kina har blitt mer aktiv i arktisk sammenheng og i dag er også Kina en av flere nasjoner som har sine forsk­ ningsstasjoner på Svalbard og driver med polarforskning. Alle land har imidlertid forpliktet seg til at det ikke skal foregå militær aktivitet på øygruppen.


DEN SISTE KULL – LASTEN.

LENIN STÅR PÅ SOKKEL FORAN KULTURHUSET I PYRAMIDEN.

>


28

PROPATRIA /2/ 2018

DET ER EN STOR OPPLEVELSE Å KJØRE SNØSKOOTER TIL BARENTSBURG. REDAKTØREN AV PRO PATRIA, SIGBJØRN LARSEN (TV.) FOTO: SVEINUNG LYSTRUP THESEN. Den norske fiskevernsonen rundt Svalbard har vært et internasjonalt betent område. Russland underlegger seg kontrollen av den norske kystvakten og forholder seg til det kvoteregulerte fisket som Norge og Russland samarbeider godt om opplyser Kystvakten. Det har alltid vært et godt samarbeid mellom Russland og Norge på Svalbard opplyser både kystvakt og sysselmann. Som en stille demonstrasjon skriver derimot russerne aldri under på inspeksjonsrapportene fra Kystvakten i fiskevernsonen, men forholder seg likevel klart til det regelverket og det kvoteregulerte fisket som begge land er enige om og lar seg villig inspisere av den norske kystvakten. De russerne vi traff i Pyramiden og Barentsburg var

imøtekommende, vennlige og gjestfrie. De ønsket det beste for samarbeidet mellom Norge og Russland og var interesserte i å utvikle et godt samarbeid om utvikling av reiseliv og turisme. Dette skaper inntekter og næringsgrunnlag som er verdifulle tilskudd i kassen. Maten på Barentsburgs eneste offentlige restaurant på hotellet var kanskje ikke all verden å skrive hjem om, men så besøkte jeg da også byen litt utenfor sesong. Ølprisene og vodkaprisene var det imidlertid ikke noe å si på i Barentsburg heller, snarere tvert i mot. Folk er folk uansett det internasjonale stormaktsspillet, også på Svalbard. ■■■


VI ANKOMMER PYRAMIDEN PÅ SVALBARD.

DE KARAKTERISTISKE FJELLENE I SVALBARD INNEHOLDER STORE KULLFOREKOMSTER.

FRA KAIA I PYRAMIDEN BLE DET EKSPORTERT KULL OG EGG!

PÅ KULTURHUSET I PYRAMIDEN HENGER ENNÅ BILDER SOM FREM­STILLER SOVJET-TIDENS HELTEMODIGE SOLDATER.


30

PROPATRIA /2/ 2018

HEDERSTEGN OG 100-ÅRS FEIRING I DE FINSKE SKOGENE

I vinterkulda har store deler av befolkning­en i Rovaniemi møtt frem til feiringen av Finlands 100 års dag. Svein Wara, tv, og Nils Otto Pleym legger ned krans på den ukjente soldats grav.


Samarbeid på tvers av landegrensene har lange tradisjoner på nordkalotten. PP/ CAMILLA BRISÅ 60 MIL ER INGENTING

Det var derfor helt naturlig at NROF’ere fra Troms og Finnmark kjørte nærmere 60 mil for å delta i markeringen av Finlands 100 års jubileum i Rovaniemi. Årlig møtes reserveoffiserer fra Finland, Sverige og Norge hos hverandre på sensommeren for uhøytidelig kappestrid og godt kameratskap. I år var det årlige Nordkalott-treffet i Bjerkvik i september og NROF avd. Narvik var

vertskap. I desember ble det i tillegg en tur til Finland for å feire selvstendighetsdagen 6. desember. De finske reserveoffiserene inviterte til en egen mottagelse kvelden før og det var gjester fra NROF avd. Varanger og avd. Tromsø og omegn, Norrbottens reserv­ officerare og gjester fra Estland. – Det var en alvorspreget, men samtidig en høytidelig og svært hyggelig kveld, forteller Nils Otto Pleym, leder av NROF avd. Varanger. HEDER I KOFFERTEN

Det var ikke mange som visste at Pleym hadde med seg ett hederstegn og to hedersplaketter i koffert­ en sin. Hedersplakettene ble overrakt kapten Kai Leinonen og militärmestare Markuu Peltoniemi. Begge ble tildelt hedersplakettene for sine mangeårige innsats for fred, sam­arbeid og forbrødring mellom landenes interesseorganisasjoner. En av de norske deltagerne på turen var Leif Wara. Han har vært aktiv i NROF avd. Varanger siden tidlig 1980-tallet. Da han ble medlem i NROF, ble han raskt en pådriver i

lokalavdelingen og bidro til å holde høy aktivitet sammen med reservistkolleger i Finland og Sverige. Ikke minst har det hjulpet å kunne det finske språket. Slekten til Wara har finsk opphav og felles språk som brobygger over landegrensene har vært til stor hjelp i nordkalottsamarbeidet. Overraskelsen var stor da han ble tildelt NROFs hederstegn – i Finland – av en meget stolt lokal leder av NROF avd. Varanger. -Helt utrolig og uvirkelig. Dette hadde jeg ikke forventet, sier Leif Wara etter overrekkelsen. – Far har brent for samarbeidet over landegrensene så lenge jeg kan huske, sier sønnen Svein Wara. Svein er medlem i NROF avd. Tromsø og omegn, og var med på turen til Rovaniemi. STORSLAGEN FEIRING

I anledning selvstendighetsdagen, inviterte Rovaniemi by til mottagelse i byens konserthus, jubileumsgudstjeneste og kransenedleggelser. Nils Otto Pleym la ned krans på vegne av NROF på «Pro Patria»­-statuen, den ukjente soldats grav, sammen med Leif Wara. ■■■

Stolte mottagere og en stolt leder. Fv: Kai Leinonen, Markuu Peltoniemi, Leif Wara og Nils Otto Pleym.


32

PROPATRIA /2/ 2018

DE TRUER NORGES SIKKERHET E

tterretningstjenesten har lagt frem sin trusselvurdering mot Norge i sin rapport Fokus 2018. I denne artikkelen ser vi nærmere på innholdet i Etterretningstjenestens trusselvurderinger og hører hva ekspertene har å si i forhold til de ulike fokusområdene. RUSSLAND

Sentraliseringen av makt hos presidenten i Russland er forsterket, og myndighetene har strammet grepet om den interne kontrollen for å unngå politisk motstand. NATO blir i stadig sterkere grad fremstilt som en trussel. Myndighetene jobber for å kontrollere befolkningens aktivitet på internett og sosiale medier, for slik å kunne begrense menings­ytringer og muligheten til å organisere opposisjon mot myndighetene, heter det i Fokusrapporten. Til tross for vedvarende budsjettunderskudd, vil landet fortsatt


Økt russisk militær aktivitet i nord og tilfeller av mer utfordrende opptreden, digital etterretning, økt spenning i Midt-Østen, maktskifte fra vest til øst og masseødeleggelses­ våpen, nevnes blant de fremste truslene mot Norges sikkerhet, i trusselvurderingen fra Etterretningstjenesten. Pro Patria har innhentet ekspertkommentarene. PP/ SIGBJØRN LARSEN

RUSSISKE SOLDATER UTSTYRER DET TAKTISKE MISSILET ISKANDER UTENFOR MOSKVA. FOTO: SERGEI KARPUKHIN, REUTERS.

>


34

PROPATRIA /2/ 2018

«MITT ØNSKE ER AT FOKUS 2018 SKAL BIDRA TIL ØKT FORSTÅELSE FOR FORHOLD SOM PÅVIRKER NORGES SIKKERHET OG INTERESSER.» GENERALLØYTNANT MORTEN HAGA LUNDE, SJEF FOR ETTERRETNINGSTJENESTEN

styrke tilstedeværelsen i Arktis og destabiliseringspolitikken overfor Ukraina, heter det i Fokusrapporten. Russland har modernisert og trent militærmakten til et nivå som gir Kreml økt handlingsrom, også i nordområdene og Arktis. Gjennom 2017 har russisk aktivitet i Norges nærområder speilet denne utviklingen, med bruk av forsterkningsstyr-

ker og tilfeller av mer utfordrende opptreden. Det kan derfor gå mot en ny normalsituasjon i nord, der de russiske forsterkningsstyrkene oftere trener i arktiske strøk, og med en militærmakt som brukes mer aktivt for å signalisere russiske standpunkter. Den strategiske og økonomiske betydningen av Arktis gjør regio-

Den russiske president Vladimir Putin. Foto: EPA/Alexei Nikolsky / Sputnik / Kremlin pool / NTB scanpix

nen høyt prioritert hos russiske myndigheter. Myndighetene vil i 2018 fortsette å øke evnen til tilstedeværelse og kontroll i Arktis, samtidig som de på utvalgte områder vil ønske å fremme fortsatt internasjonalt samarbeid i regionen. RUSSLAND SER PÅ NATO, USA OG VESTEN SOM SINE FIENDER

– Jeg slutter meg 100 prosent til denne vurderingen fra etterretningstjenesten, som jeg mener gir Foto: twitter et godt og presist bilde av utviklingen i Russland, sier tidligere utenriksredaktør i Aftenposten og Moskvakorrespondent Kjell Dragnes. – Jeg har ikke innsikt i de militære etterretningskildene som det etter­retningstjenesten har, og vi får tro det er riktig det som fremkommer av militære informasjoner. Det er imidlertid tydelig for flere at Russland har økt sin militære aktivitet nær Norges grenser og at det foregår en ganske omfattende oppbygging av det russiske militæret i nord som vi så det på 60-tallet da nordflåten med de strategiske


ubåtene og basene på Kola ble utbygget. Russland har vedtatt å bruke 4000 milliarder på å styrke forsvaret frem mot 2020. Nå tilsier den økonomiske situasjonen i Russland at de ikke vil klare å bruke så mye, men likevel prioriteres de militære kapabilitetene. Det øves på å forflytte store styrker over lange avstander i Europa og vi ser utplasseringer av angrepsvåpen som Iskander-raketter i Kaliningrad som kan true mål over hele Norge. De signaliserer at de har makt. Det er ikke sikkert de vil bruke den, men den kan åpenbart brukes som et pressmiddel. Valget i Russland den 18. mars er ikke et reelt valg. Putin gjenvelges for seks nye år. Opposisjonen kveles, poengterer Dragnes. – Russland ser på NATO, USA og vesten som sine fiender. Det står svart på hvitt i deres doktriner, slutter Dragnes.

vestlige demokratier. Etterretning er den mest alvorlige av dem. I januar ble det avdekket omfattende og alvorlige nettverksoperasjoner mot datasystemene til Helse Sør-

Øst. Saken illustrerer hvor komplekst og sammensatt dagens trusselbilde er, og hvor sårbar kritisk nasjonal infrastruktur er for angrep.

DET DIGITALE ROMMET

Det er flere typer digitale aktiviteter som kan true Norge og andre

Den Kinesiske President Xi Jinping. Foto: REUTERS/Kim Hong-Ji /NTB scanpix

Nord Koreas leder Kim Jong Un. Foto: AP Photo/David Guttenfelder /NTB scanpix

I det digitale rom kan særlig tre typer aktiviteter være alvorlige trusler mot Norge: påvirkning, etterretning og sabotasje. ­Russiske påvirkningsoperasjoner mot vestlige land er blitt trappet opp de siste årene, deriblant forsøk på å påvirke demokratiske prosesser og den offentlige opinionen. Aktiviteten er en økende utfordring for vestlige demokratier. I det digitale rom er likevel etterretning den mest alvorlige trusselen mot Norge. Ulike aktører forsøker å kompromittere og infiltrere norske myndigheter og virksomheter. Hensikten er i første rekke å innhente informasjon om tradisjonelle politiske og militære mål, dernest industri­ spionasje.

>


36

PROPATRIA /2/ 2018

– Vi etterforsker Helse Sør-Øst saken med utgangspunkt i at det er en fremmed makt som står bak, sier Line Nyvoll Nygaard i PST. – Status på etterforskningen er uendret og det er for tidlig å trekke konklusjoner. Etterforskningen pågår fortsatt, sier Martin Bernsen i PST. VENTER ØKT SPENNING I MIDT-ØSTEN

ISILs tap av territoriell kontroll i Syria og Irak vil prege landene fremover. President Assad står

sterkere enn noen gang, og kurd­ erne vil søke å få noe igjen for innsatsen mot ISIL. Det ventes økt spenningsnivå i hele Midtøsten, og ikke-statlige aktører har vedvarende spillerom i krigsherjede afrikanske stater. ISIL mister trolig all territoriell kontroll i 2018. I Syria og Irak har kampen mot ISIL blitt et kappløp mellom ulike militære aktører om å posisjonere seg geografisk og ta kontroll over energiressurser og kritisk infrastruktur. Kontrollen skal deretter omsettes i politisk kapital eller økonomisk vinning. Det er vanskelig for krigsherjede stater i Afrika å etablere territoriell kontroll og voldsmonopol. Statsmakten har liten legitimitet, og ikke-statlige aktører vil få stadig større spillerom i fragmenterte land som Libya, Mali og Sør-Sudan. Nedkjempelsen av ISIL rent militært har svekket organisasjonen, men tidligere virksomhet vil fortsatt kunne inspirere til terrorangrep i Europa. Det er grunn til å tro at al-Qaida vil

Israels statsminister Benjamin Netanyahu. Foto: EPA/Abir Sultan /NTB scanpix

prioritere å bygge lokale allianser for å styrke seg på sikt. Effektene av ISILs tidligere rekruttering og mobilisering vil virke i mange år fremover. Antallet mennesker som er eksponert for voldelig ekstremistisk propaganda er stort. Ingen annen konflikt i moderne tid har mobilisert et så stort antall fremmedkrigere. ISIL vil derfor påvirke trusselbildet i Europa i flere år fremover. Nettverk av fremmedkrigere kan også danne grunnlag for nye terrororganisasjoner. Sosioøkonomiske forhold i flere europeiske land vil kunne gi bedre muligheter til å rekruttere nye støttespillere. ANERKJENNELSEN AV JERUSALEM SOM ISRAELS HOVEDSTAD KAN STYRKE MILITANTE KREFTER

Foto: Prio.org

Foto: NTB scanpix

CYBERANGREPET MOT HELSE SØR-ØST

– Palestinerne er ikke nevnt i denne redegjørelsen, sier Are Hovdenak. Han er landrådgiver i Landinfo, som


er Utlendingsforvaltningens fagenhet for landinformasjon, med Midt­ Østen som spesialfelt. – Det er verdt å minne om at al-Qaida-ledere tidligere aktivt har agitert overfor palestinerne ved å kritisere både palestinske selvstyremyndigheter og Hamas for etter­ givelse overfor Israel. Al-Qaida har argumentert med at forhandlinger med Israel er nytteløst og en blindgate. USAs anerkjennelse av Jerusalem som Israels hovedstad og avgjørelsen om å flytte ambassaden dit, har ført til at mange palestinere har mistet siste rest av tro på at det kan blir noen reelle forhandlinger i overskuelig framtid. Dermed er det et potensial for at militante kreftene blant palestinerne – inkludert salafister og jihadister – kan styrke seg på bekostning av Fatah og Hamas. I så tilfelle kan vi forvente økt spenning både i den palestinsk-israelske konflikten og internt på den palestinske arenaen, sier Hovdenak. ASIA

Kina viser vilje til å ta en lederrolle i verden. Maktskiftet fra vest til øst vil trolig skyte fart i 2018, og landets marine går mot global rekkevidde. Afghanistan vil fortsatt lide under et styrket Taliban og en svekket regjering. Det kommende året vil vi se mer kinesisk tilstedeværelse i alle havområder, også nær Norge. Selv om Iran overholder atom­ avtalen, er det grunn til å stille spørsmål ved landets langsiktige intensjoner. Nord-Korea opptrer stadig mer selvsikkert, og kaller seg en atommakt. Utplasseringen av missilforsvar i Sør-Korea fører til at Kina satser sterkere på sitt missilprogram. Kina er verdens tredje største kjernevåpenmakt. I Russland utvikles det flere avansert

missilsystemer og landet utfordrer INF-svtalen. USA BLIR BUNDET OPP MED ØKENDE STORMAKTRIVALISERING I STILLEHAVSREGIONEN

– Jeg synes det hørtes greit ut, sier professor Øystein Tunsjø i sin kommentar til etterretningsrapporten. Tunsjø er Foto: Forsvaret professor ved Institutt for Forsvarsstudier og har nettopp utgitt boken «The Return of Bipolarity in World Politics,» på Colombia University Press, med henvisning til forholdet mellom Kina og USA.

Barentshavet står nederst på prioriteringslisten i Bejing, men at USA vil måtte komme til å orientere sin flåte mer mot Stillehavsregionen og blir mer bundet opp i stormaktrivaliseringen der. Det er en kjempeutfordring for sikkerhetspolitikken i Nord Atlanteren, selv om vi i år forbereder den store allierte marineøvelsen Trident Juncture, i nordområdene, sier Tunsjø. ■■■

ALLE SNAKKER OM RUSSLAND…

Kinas sterke mann Xi Jinping har bestemt seg for å samle all makt i sine hender og blir sannsynligvis sittende ved makten i Kina i overskuelig fremtid. Det er ingen tvil om at makten har forflyttet seg fra vest til øst. Alle snakker om Russland, men Russlands økonomi er 1/8 del av Kina. Det er en stadig voksende erkjennelse i USA om at USAs Kinapolitikk har vært mislykket. SIKKERHETSUTFORDRINGEN FOR NORGE

– Kina har bygget verdens største marine. Større enn USA, selv om USAs flåte fortsatt er kvalitetsmessig overlegen. I sommer sendte Kina en flotilje inn i Østersjøen og øvde sammen med Russland. Kina har den fordelen at de kan konsentrere sin flåte i Sør-Kinahavet i stormaktsrivaliseringen, mens USA har andre internasjonale forpliktelser. Den største betydningen for Norge vil ikke være at vi kommer til å se kinesisk tilstedeværelse i arktis.

« I SOMMER SENDTE KINA EN FLOTILJE INN I ØSTERSJØEN OG ØVDE SAMMEN MED RUSS­ LAND. KINA HAR DEN FORDELEN AT DE KAN KONSENTRERE SIN FLÅTE I SØR-KINAHAVET I STORMAKTSRIVALISE­ RINGEN, MENS USA HAR ANDRE INTERNASJONALE FORPLIKTELSER. DEN STØRSTE BETYDNINGEN FOR NORGE VIL IKKE VÆRE AT VI KOMMER TIL Å SE KINESISK TILSTEDE­ VÆRELSE I ARKTIS» ØYSTEIN TUNSJØ


38

PROPATRIA /2/ 2018

Alliert marineøvelse øvde ubåtkrig og elektronisk krigføring En morgen i februar våknet Bergen opp til tyske krigsskip ved kai. Allierte krigsskip fra åtte nasjoner deltok på marineøvelsen som blant annet øvde ubåtkrig og elektronisk krigføring, forteller kommunikasjonssjef Endre Barane for Sjøforsvaret ved Haakonsvern til Pro Patria. PP/TEKST OG FOTO: SIGBJØRN LARSEN Den årlige marineøvelsen er sam­ tidig en del av ubåtsjefskurset som i utgangspunktet er et trilateralt samarbeid mellom Storbritannia, Nederland og Norge. Årets øvelse hadde imidlertid den største internasjonale deltakelsen noen sinne, forteller Barane. I år deltok åtte nasjoner og totalt har tolv store overflatefartøyer og to undervannsbåter deltatt i øvelsen som pågikk utenfor kysten av Vestlandet i to uker av februar. Norge deltok med fregatten KNM Otto Sverdrup og undervannsbåten KNM Utstein – Vi har øvd sammen med ubåtgruppen i fjordene og testet periskop og øvd ubåtkrig og elektronisk krigføring med såkalt «jamming» der elektronikken settes ut av spill, forteller Barane til Pro Patria. PERISKOPUKER

Den delen av ubåtsjefskurset som er gjennomført er det som kalles periskopuker. Sjefselevene drilles i sikker bruk av undervannsbåten og

må til enhver tid ha kontroll på hurtige overflatefartøyer som beveger seg i nærområdet, kun ved bruk av periskop og stoppeklokker. Dette medførte stor konsentrasjon av NATO-fregatter i Bjørnafjorden sør for Bergen og i ytre deler av Sognefjorden. ØVDE ELEKTRONISK KRIGFØRING OG UBÅTKRIG

Fartøyene fikk trene operasjoner i et miljø preget av elektronisk krigføring. En trenings-container med utstyr har vært plassert på Fedje, noe som har gitt operatørene på fartøyene gode treningsmuligheter. – Når marinefartøyer fra ulike nasjoner øver sammen, sikrer vi standardisering på utstyr og prosedyrer i NATO. Dette er svært viktig for vår evne til å operere sammen med våre nærmeste allierte, sier kommunikasjonssjefen til Pro Patria. I tillegg til overflatefartøyene og undervannsbåtene, har maritime patruljefly fra Tyskland og Canada

Informasjonssjef i Sjøforsvaret, Endre Barane. Foto: Forsvaret

deltatt på øvelsen. Flere av fartøyene har også med eget helikopter. Værforholdene den første uken var krevende. Dette gav fartøyene verdifull trening og styrken demonstrerte at de mestret forholdene på en god måte. – Deltakerne melder om svært godt utbytte av øvelsen er en klar demonstrasjon på at NATO er i stand til å håndtere en trussel fra undervannsbåter, sier Barane. ■■■


ALLIERTE KRIGSSKIP OG UBÅTER DELTOK PÅ STOR MARINEØVELSE I NORGE.

TYSKE KRIGSSKIP VED KAI I BERGEN.


40

PROPATRIA /2/ 2018

■ Artikkelene er hentet og brukt med tillatelse fra FFI. De ble første gang publisert i «VITEN», forskningsfaglig rapport nr. 2/2017. Det vil komme to artikler i hvert PP fremover fra «VITEN» og som tar for seg Russland.

RUSSLANDS NYE VÅPEN Russland er ett av få land som produserer de aller fleste våpentyper selv. Men industrien sliter med omfattende korrupsjon og henger etter vestlige land på viktige teknologiområder. PP/ TOR BUKKVOLL, UNA HAKVÅG OG CECILIE SENDSTAD, FFI

■■■ Russiske myndigheter har en målsetting om at 70 prosent av det konvensjonelle materiellet og 100 prosent av de kjernefysiske våpnene skal være moderne innen 2020. Nøyaktig hva som ligger i begrepet «moderne», er ikke kjent, og det teknologiske nivået på materiellet som anskaffes, varierer. «Moderne» ser likevel ut til å innebære at materiellet skal være produsert eller modernisert i post-sovjetisk tid, det vil si etter 1991. De kjernefysiske våpnene har fremdeles høyest prioritet når investeringsmidlene skal fordeles. I perioden 2011–2020 planlegger Russland å anskaffe i alt 150 landbaserte og 190 sjøbaserte missiler. Innkjøp av de interkontinentale ballistiske missilene Topol-M og Jars og det ubåtbaserte Bulava-missilet prioriteres særlig høyt. Siden 2010 har de væpnede styrkene blitt tilført 15–25 nye missiler årlig, og i 2016 ble styrkene tilført over 40 nye missiler. Nedgangen i antallet utplasserte atomstridshoder har de siste årene

ikke bare flatet ut, men er snudd til oppgang. RASKERE OG MER TREFFSIKKERT

Den kraftige økningen i forsvarsbevilgningene etter 2010 har også gjort det mulig å modernisere de konvensjonelle styrkene betydelig. Prioriterte områder er luft- og missilforsvar, kontroll og kommunikasjonssystemer, ubemannede systemer, marinefartøy, transportfly og helikoptre, og moderne soldatutrustning. Det nye luftvernsystemet S-400 rekker for eksempel mye lengre enn forgjengeren S-300, og det kan følge mange flere mål i lufta samtidig. Anskaffelsesplanene omfatter blant annet 400 kampfly og taktiske bombefly, i overkant av 200 transportfly, åtte strategiske ubåter, 16 kjernefysiske og dieseldrevne ubåter, vel 50 større overflatefartøy og 2300 tunge og lette stridsvogner. Felles for mye av materiellet er at det satses spesielt på høy mobilitet og presisjon. Konvensjonelle langdistanse presisjonsvåpen, slik som krysser-

missiler eller det nye taktiske rakettsystemet Iskander, er eksempler på dette. NYE VÅPENSYSTEMER ER BLITT FORSINKET

Moderniseringen av materiellparken går etter planen, ifølge det russiske forsvarsministeriet. I årsrapporten fra 2016 blir andelen moderne materiell oppgitt å være 49 prosent. I luft og romforsvaret har moderniseringen kommet lengst. I denne forsvarsgrenen er hele 66 prosent av materiellet nå moderne, hvis vi skal tro rapporten. Det er imidlertid store forskjeller i leveranseevnen til ulike deler av russisk forsvarsindustri. Leveranseevnen er høy på områder der forsvarsindustrien tradisjonelt har vært sterk, slik som langtrekkende strategiske og konvensjonelle våpen, kampfly og luftforsvar. Dette gjelder særlig våpensystemer som allerede har vært i produksjon i mange år, i ulike moderniserte varianter. Den russiske forsvarsindustrien sliter mer der våpensystemer skal


42

PROPATRIA /2/ 2018

utvikles fra bunnen av. Dette omfatter blant annet Russlands svar på femtegenerasjons kampfly (Su-57, tidligere omtalt som PAK-FA T-50), større krigsskip og fregatter (for eksempel Lider-klassen), og de nye stridskjøretøyene Armata og Kurganets. I samtlige tilfeller har utviklingsprosessen blitt svært forsinket. For eksempel sa den russiske forsvarsledelsen i 2011 at serieproduksjon av kampflyet Su-57 ville begynne i 2015, og at forsvaret i perioden 2015–2020 ville få levert 50–60 fly. I skrivende stund er det imidlertid fremdeles bare produsert ti prototyper. Det forventes nå at det første flyet vil bli introdusert tidligst i 2019. Tradisjonelt har russisk forsvarsindustri basert noe av produksjonen sin på deler fra ukrainske underleverandører. Etter at Ukraina brøt alt slikt samarbeid i 2014, har denne produksjonen blitt forsinket. Flere hundre komponenter ble rammet av handelsbruddet, og rundt 30 prosent av dem hadde ikke fullgode russiske ekvivalenter. Handelsbruddet har blant annet forsinket produksjonen av transportfly, gassturbiner og flymotorer med flere år. Selv om forsvarsindustrien har problemer med å levere på visse områder, har økningen i produksjonsevne og dermed omstillingsevnen vært formidabel. Fra 2007 til 2015 ble omsetningen for det nasjonale markedet om lag tredoblet. Samtidig doblet forsvarsindustrien produksjonen for det internasjonale markedet. Dette kommer fram i figuren under. GODE PÅ LUFTVERN, DÅRLIGERE PÅ DRONER

Russland er ett av få land i verden som produserer de aller fleste våpentyper selv. Men det betyr

ikke nødvendigvis at alle typene er like gode når det gjelder teknologisk nivå og kvalitet. Etter Sovjetunionens fall oppsto det et skille i den russiske våpenindustrien - mellom de som klarte å eksportere og de som ikke klarte det. De første holdt mye bedre følge med den internasjonale teknologiutviklingen enn de siste, først og fremst på grunn av eksportinntektene. I dag er for eksempel Russland blant de ledende internasjonalt når det gjelder luftvern og kryssermissiler. De holder rimelig godt følge med andre når det gjelder kampfly, ubåter og artilleri, mens de ligger klart bak når det gjelder UAV-teknologi, kommando- og kontrollsystemer og håndvåpen. Russiske produsenter har fortsatt ikke klart å utvikle våpenbærende droner og en del andre kapasiteter som blant andre USA har. Generelt ligger de etter vestlige land når det gjelder avansert elektronikk og datateknologi. Dette gjelder både produksjonsutstyret og selve våpnene. Russland gjør store anstrengelser for å ta igjen dette forspranget, men utviklingen hos de som ligger foran, står jo heller ikke stille. HVER FEMTE RUBEL SLØSES BORT

Et vedvarende problem er korrupsjonen. Dette er et problem innenfor store deler av det russiske samfunnet, og forsvaret er intet unntak. Den russiske riksrevisjonen gjorde en beregning for noen år siden. Der konkluderte de med at kanskje så mye som hver femte rubel i forsvarsordren ble stjålet eller sløst bort. Det russiske statsadvokatembetet offentliggjør fremdeles statistikk på dette området, og ingen ting tyder på at de militære er blitt mindre korrupte. Riktignok blir flere tiltalt og straffet for militær korrupsjon, men

straffene er ikke særlig avskrekkende, og de dømte blir ofte sluppet fri lenge før straffen er sonet ferdig. KVIER SEG FOR Å STENGE FABRIKKER

Det er også et betydelig problem for effektiviteten at det russiske forsvaret har så stort variantmangfold. Norge har for eksempel bare én type kampfly, mens Russland har mellom sju og ti typer. Det betyr at landet må holde seg med et digert delelager, og at de må ha mange forskjellige utdanningsløp og vedlikeholdslinjer. Årsaken til variantmangfoldet ligger først og fremst i arven fra det gamle Sovjetunionen. Den gang bygde de ofte fabrikker på flere forskjellige steder for å produsere samme type våpen. I dag er disse fabrikkene ofte eneste levevei i mange industribyer, og myndighetene frykter sosial ustabilitet hvis de legger dem ned. KVANTITET ELLER KVALITET?

Et annet problem, som også mange andre land står overfor, er at det mest sofistikerte teknologiske utstyret blir så dyrt at forsvaret ikke har råd til like mange enheter som før. Et eksempel er den nye russiske stridsvognen Armata, som ifølge de første prisanslagene ville bli omtrent fire ganger dyrere enn forgjengeren T-90. Siden har prisen gått ned, men det førte likevel til diskusjoner i det russiske forsvaret om hva som er best: få, men veldig gode enheter, eller flere men teknologisk svakere enheter? ■■■


HVORDAN TENKER RUSSISKE MILITÆRLEDERE? Russiske militære strateger strides om hva som er viktigst å prioritere, fiender i nærområdet eller andre stormakter? PP/ TOR BUKKVOLL

«Sååå stort er forsvarsbudsjettet». Putin og forsvarsminister Sergej Sjojgu på fisketur sør i Sibir i august 2017. Foto: Alexey Nikolsky/ AFP/NTB scanpix

>


44

PROPATRIA /2/ 2018

■■■ Debattene rundt doktrine og militærteori i Russland har de siste årene særlig handlet om tre ting: Hvilke typer fiender bør forsvaret rettes inn mot å bekjempe? Hva er den rette prioriteringen mellom mennesker og teknologi? Hvor bør det maktpolitiske ambisjonsnivået ligge? Alle de tre spørsmålene har direkte betydning både for hvilke typer våpen som bør prioriteres og

hvordan styrkene best kan organiseres. HVEM ER DE MEST SANNSYNLIGE FIENDENE?

Den viktigste skillelinjen her går mellom de som ønsker et forsvar innrettet mot å bekjempe motstandere i Russlands nærområder, og de som mener at andre stor­ makter er den største trusselen.

Talsmenn for den første gruppen peker ofte på at svake stater langs landets sørlige grenser, i Sentral-Asia og Kaukasus, kan komme til å true Russlands sikkerhet. Spesielt frykter de at radikale islamistbevegelser kan komme til makten og bli en trussel både mot Russland selv og mot russiske minoriteter i disse landene. Skulle det skje, er det ikke først og fremst


styrker med voldsom ildkraft Russland trenger. Det er mer behov for profesjonelle og godt trente styrker som kan bekjempe motstanderne uten samtidig å ødelegge infrastrukturen eller ta livet av mange sivile i landene. Talsmenn for den andre gruppen avviser ikke at Russland kan få slike utfordringer, men de godtar ikke at denne typen konflikter skal være

dimensjonerende for forsvaret. De mener at et slikt syn grovt undervurderer trusselen fra andre stormakter. Dessuten er det mange som holder fast ved tanken om at klarer du en sterk motstander, klarer du også en svak. TRENDEN ER SNUDD

Serdjukov-reformen fra 2008 var på mange vis en seier for det første synet. Trusselen fra andre stormakter, først og fremst Vesten, ble aldri avvist, men reformen bygde på en antakelse om at atomvåpnene i realiteten var nok til å avskrekke her. Etter hvert ble imidlertid stadig flere offiserer og militærteoretikere mer i tvil om denne vurderingen. De hevdet at hvis atomvåpnene var det eneste som avskrekket andre stormakter, så ble Russlands handlingsrom veldig begrenset hvis en konflikt faktisk skulle oppstå. Landet kunne ikke sette seg i en situasjon hvor de ble nødt til å true med atomvåpen selv i veldig små konflikter. Russland hadde behov for kapasiteter som ga mer fleksibilitet. Denne erkjennelsen, sammen med det stadig dårligere forholdet til Vesten etter Krim, Donbas og Syria, har gjort at den andre gruppens syn igjen har blitt dominerende. Forsvar mot Vesten har igjen blitt dimensjonerende, men det har likevel ikke ført til noen fundamental revisjon av Serdjukov-reformen. Det er nemlig ikke full enighet blant dem som

En fersk marinedoktrine fra juli 2017 slår fast at Russland skal bygge nye hangarskip. Det tyder på at Russland fortsatt har ambisjoner om å dominere og utøve makt også utenfor sitt eget nærområde. Her er hangarskipet Admiral Kuznetsov utenfor kysten av Nord-Norge i 2016. Foto: Forsvaret

mener at andre stormakter er den største trusselen. Spørsmålet er hvordan denne trusselen skal møtes. MENNESKER VERSUS TEKNOLOGI

Det er fortsatt mange tradisjonalister i det russiske forsvaret. De ser antallet soldater under våpen som det mest avgjørende. De avviser absolutt ikke viktigheten av ny teknologi, men de setter soldatene først. De mer romantiske blant dem hevder at det russiske folket har en særlig kampånd som overgår andre, og at Russland opp gjennom historien alltid har vunnet sine kriger ved hjelp av mange soldater og stor offervilje. GENERALEN SOM VILLE AVSKAFFE HÆREN

På den andre siden har du de som mener at den teknologiske utviklingen har revolusjonert krigføring for alltid. En av de mest radikale blant disse, tidligere General Vladimir Sliptsjenko (1935–2005), gikk så langt som å foreslå å avskaffe hæren. Argumentet hans var at all krigføring mellom moderne stater i framtiden vil foregå ved å sende store mengder avstandslevert ild mot fiendens styrker og sivile infrastruktur. Det er ikke mange i det russiske forsvaret i dag som er villige til å gå så langt som Sliptsjenko. Men den store satsingen vi nå ser både på ekstremt langtrekkende luftvern og nye konvensjonelle langtrekkende presisjonsvåpen, gjenspeiler noe av Slip­tsjen­kos tankegods. Foreløpig er det ingen ting som tyder på at tradisjonalistenes drøm om å gjeninnføre det store mobiliseringsforsvaret vil bli realisert. Selv ikke det faktum at Vesten igjen er definert som den dominerende trusselen, ser ut til å få en slik

>


46

PROPATRIA /2/ 2018

effekt. Det betyr likevel ikke at teknologitilhengerne har vunnet en overlegen seier. Snarere er det slik at det russiske forsvaret i dag gjenspeiler et kompromiss mellom de to posisjonene, men et kompromiss som teknologitilhengerne antakelig er noe mer komfortable med enn tradisjonalistene.

« EN FERSK MARINE­ DOKTRINE FRA JULI 2017 SLÅR FAST AT RUSSLAND SKAL BYGGE NYE HANGARSKIP. DET TYDER PÅ AT RUSSLAND FORTSATT HAR AMBISJO­ NER OM Å DOMINERE OG UTØVE MAKT OGSÅ UTENFOR SITT EGET NÆROMRÅDE.»

UENIGE OM HVORDAN DE SKAL BRUKE MAKTEN

Forsvar av eget territorium og egen politisk handlefrihet er den mest grunnleggende ambisjonen for Russland som for alle andre land. I tillegg ønsker russerne å ha en dominerende innflytelse innenfor det området som tidligere utgjorde Sovjetunionen. Her er det antakelig et delvis unntak for de baltiske landene. Til sist ønsker den nåværende russiske ledelsen også å ha en hånd på rattet i internasjonal politikk ut over nærområdet. Det første ambisjonsnivået er selvfølgelig ukontroversielt, men i dag foregår det en diskusjon om vektleggingen av ambisjon to og tre. Noen ønsker at Russland skal konsentrere ressursene, også de militære, om å sikre dominans i nærområdene. Det vil føre til en større vekt på fly- og landstyrker enn på sjøstyrker. Russland har lange grenser mot de fleste av disse landene. De som mener at Russland bør sikte høyere enn dette, legger naturligvis mer vekt på sjøkomponenten. Det er vanskelig å drive maktprojisering rundt omkring i verden uten en solid havgående marine. Det er så langt ikke mulig å utpeke noen vinnere på dette området, men en del hendelser de siste årene kan tyde på at ambisjonsnivået er på vei oppover. Den militære intervensjonen i Syria er kanskje det fremste eksemplet på

dette, men også den nye marinedoktrinen fra juli 2017 kan nevnes. Russiske eksperter omtaler den nå som «beslutningen om en stor marine». Doktrinen slår fast både at Russland skal forbli verdens nest største sjømakt i overskuelig tid, og at landet skal bygge nye hangarskip for å kunne være til stede med militære ressurser langt fra egne grenser. DOKTRINENE GIR INGEN FASIT

I Russland, som i de fleste andre land, er det langt fra slik at vedtatte doktriner og konsepter er det eneste som bestemmer det faktiske utfallet. Politisk hestehandel, lobbyvirksomhet og hendelser både innenfor og utenfor landets grenser vil også virke sterkt inn. Kunnskap om russisk doktrineutvikling og militærteori sier derfor først og fremst noe om hvordan landets politiske og militære ledelse tenker. Den kan ikke brukes som fasit på hva som kommer til å skje. Dessuten er det et paradoks at det maktpolitiske ambisjonsnivået synes å være på vei opp samtidig som økonomien stagnerer. Det er vanskelig å forstå hvordan Putin mener han skal få penger til nye hangarskip når hæren samtidig har fått lovnader om prioritet i neste våpenprogram, og forsvarsutgiftene på samme tid skal gå ned. HYBRIDKRIG OG IKKE-MILITÆRE VIRKEMIDLER

En indikasjon på en konseptuell nytekning kom i februar 2013, da generalstabssjef Valerij Gerasimov skrev det som etter hvert skulle bli en mye omtalt artikkel i et russisk forsvarstidsskrift. Artikkelen beskrev hvordan forsvarsledelsen la større vekt på den strategiske betydningen av ikke-militære virkemidler. Her slo generalen fast at «krigens


spilleregler» hadde endret seg, og at de ikke-militære virkemidlene spilte en viktigere rolle for å oppnå politiske og strategiske mål. Han påpekte at slike midler i mange tilfeller hadde vist seg å være «mer effektive enn militære maktmidler». Moderne konflikter krevde ifølge generalen «utstrakt bruk av politiske, økonomiske, informasjonsrelaterte, humanitære og andre ikke-militære virkemidler», supplert med «skjult» bruk av militære maktmidler, herunder informasjonsoperasjoner og bruk av spesialstyrker. I mange stadier av en konflikt var åpen militær maktbruk et lite egnet virkemiddel, ifølge Gerasimov. Dette virkemiddelet egnet seg først og fremst i den avsluttende eller avgjørende fasen av konflikten, etter at grunnlaget var blitt lagt gjennom andre virkemidler. Gerasimovs artikkel ble publisert ett år før Russlands intervensjon på Krim, og mange har oppfattet den som et tegn på en ny russisk «doktrine» for militær maktbruk. Sannsynligvis er det ikke grunnlag for å tillegge artikkelen en slik offisiell status. Den var snarere ment som en beskrivelse av det komplekse miljøet som moderne konflikter utspiller seg i, og hvilke utfordringer det fører til. Artikkelen var, som Gerasimov selv påpekte, i stor grad basert på erfaringene fra Den arabiske våren i 2011. Samtidig finnes det til dels slående likheter mellom metodene som er beskrevet i artikkelen og Russlands mangeartede metoder på ukrainsk jord i forbindelse med intervensjonen i 2014. Selve begrepet «hybridkrig» ble riktignok ikke brukt i 2013-artikkelen til Gerasimov. Dette noe omdiskuterte begrepet er imidlertid blitt tatt i bruk senere, både på vestlig og russisk side, til og med av Gerasim-

ov selv. Den 9. mars 2016 publiserte han en ny og lengre oppfølger i samme tidsskrift. MILITÆRE SUKSESSER KAN FØRE TIL MER MAKTBRUK

I tillegg til doktriner og teorier er det ett fundamentalt spørsmål et lands politiske ledelse må ta stilling til: er militærmakten et egnet redskap for å oppnå utenrikspolitiske målsettinger? Svaret på dette spørsmålet kan variere sterkt både mellom land og innenfor land over tid. I den russiske ledelsen var det for eksempel en utbredt oppfatning i en periode på 2000-tallet at eksporten av olje og gass var et av de viktigste virkemidlene i utenrikspolitikken. Utenriksminister Sergej Lavrov sa til en gruppe russiske senatorer i 2005 at «olje og gass nå er vår viktigste diplomatiske ressurs». Nå, etter Georgia, Ukraina og Syria, ser det ut til at militærmakten har fått den posisjonen som olje og gass hadde på 2000-tallet. Militærmaktens renessanse i internasjonal politikk er et stadig tilbakevendende tema i den russiske fagdebatten. Det blir særlig vist til Natos bombing av Jugoslavia i 1999, USAs invasjon i Irak i 2003 og den vestlige bombingen av Libya i 2011. Økt bruk av militærmakt oppfattes som en internasjonal trend Russland ikke kan stå på siden av. Det at de selv har brukt militærmakt kan i tillegg øke tilbøyeligheten til å bruke det igjen. Hvis militær maktbruk har gitt ønskede resultater, vil sjansen for gjentakelse være større. Motsatt vil en fiasko sannsynligvis føre til større motvilje mot å bruke mer militærmakt. I Russland blir både annekteringen av Krim og krigføringen i Syria sett på som store suksesser. Den ikke innrømmede militære maktbruken i

Donbas får på langt nær samme skussmål. Underhånden sier flere russiske kilder at den militære innblandingen i Donbas var basert på en etterretningstabbe, men at det nå er umulig å trekke seg ut uten å miste ansikt. I tillegg håper nok Kreml fremdeles på at de kan bruke Donbas for å hindre at Ukraina blir en del av Vesten. Nye meningsmålinger viser imidlertid at befolkningen nå er i ferd med å gå lei. Støtten til Putins Ukraina-politikk har falt fra 85 til 60 prosent. FRISTENDE Å BRUKE NYE VÅPEN

Moderniseringen av militærmakten kan i seg selv øke sjansen for at den blir brukt. Beslutningstakerne kan bli fristet til å bruke nye våpensystemer for å forsikre seg om at de virker, slik som kryssermissiler og nye plattformer for elektronisk krigføring i Syria. Samtidig kan en modernisert militærmakt endre hvordan ledelsen oppfatter utenrikspolitiske problemer. Sagt på en annen måte: «hvis du har en hammer, begynner ofte mange ting å se ut som spiker». Russland har allerede økt bruken av militærmakt signifikant. Det betyr ikke at kalkuleringene Russland gjør i framtiden vil være nøyaktig som i Ukraina og Syria. Landet har likevel senket sin egen terskel merkbart når det gjelder å bruke denne utenrikspolitiske ressursen. ■■■

BESØK NETTBUTIKKEN BRUK RABATTKODE NROF UTSTYRSKONTROLL.NO


L

ED EREN NR 2

TRAVLE DAGER!

Når dette skrives, har vinteren fortsatt et godt tak. Utenfor kontorvinduet «troner» store snøhauger på Festningsplassen, og Yr melder om «blå grader» i neste periode. Men dagene blir lengre, og med lyset øker også aktivitetsnivået i NROF. Det er gjennomført pistollangrenn og skimerkeprøver, vintermarsj for britiske reservister på historisk grunn på Rjukan. PP/JØRGEN BERGGRAV

■■■ Skyteaktiviteten utendørs er i godt driv og det er flott å se at aktiviteten i avdelingene er god! Tillit er NROFs viktigste kapital. God aktivitet i avdelingene er avgjørende for medlemmene, og for at Forbundet oppfattes som troverdig. Det er også viktig at vi har en bredde i aktivitetene, slik som for eksempel overlevelseskurs og informasjonskurs om total­ forsvarets utvikling og virksomhet. At samfunnet har tillit til NROF er helt avgjørende for at vi skal kunne drive aktivitet, til beste for medlemmene, Forsvaret og samfunnet. Gjennom flere år har NROF jobbet aktivt for at Forsvaret skal se nytten av å bruke reservister for å øke kompetansetilfang og uthold­ enhet. Derfor er det spesielt gledelig at både Langtidsplanen for Forsvarets videre utvikling og Landmaktutredningen trekker frem aktive reservister som et avgjørende element for et troverdig forsvar. Som en konsekvens av dette, arbeider Forsvarsstaben med et

nytt reservistkonsept, og NROF er med. Selv om konseptet ikke er klart, er det liten tvil om at innføring av flere tusen aktive reservister i Forsvarets styrkestruktur åpner for utfordring­ er, men også for nye muligheter for Norske Reserveoffiserers Forbund. Det blir mulighet for å øke medlemsmassen og for å tilrettelegge for de nye reservistene på en måte som styrker vårt forhold til Forsvaret og dermed også våre muligheter til å drive med aktiviteter i det sivil-militære «grensesnittet». Men, det kan også føre med seg noen utfordringer, som å forplikte oss til bidrag og for vår måte å organisere virksomheten. Dette blir en viktig diskusjon på Landsmøtet i mai. NROF har en mulighet til å påvirke, men må gjøre det der vi har mulighet til å lykkes og der det er mest viktig for oss. Da er vi helt avhengig av å ha høy tillit. Tillit gjør at vi blir lyttet til, og det øker vår mulighet til å få gjennomslag på områder som er viktige for med-

lemmene. For meg var det derfor en stor glede å høre saksordføreren i Justiskomiteen da Stortinget behandlet den nye våpenloven. «…det åpnes likevel på strenge vilkår for at sportsskyttere og andre aktive skyttere i for eksempel Norske Reserveoffiserers Forbund kan erverve og inneha slike våpen…», sa hun om halvautomatiske rifler. Jeg tror dette er et tegn på at vår nøkterne linje og gode kontroll med aktiviteten har vært riktige valg. Men tillit er en skjør ting som det tar lang tid å bygge opp, men kort tid å rive ned. Derfor er det viktig at vi står sammen, og tar diskusjon­ ene internt. Bare da kan vi, som Forbund, navigere trygt i trangt farvann og komme frem dit vi vil. ■■■


NY VÅPENLOV VEDTATT Stortinget vedtok 8. mars ny våpenlov. NROF har fått gjennomslag for viktige punkter. PP/ CAMILLA BRISÅ

I NROFs høringsinnspill tidligere i vinter, ble det poengtert at det overordnede målet for skyte­ virksomheten er at flest mulig av medlemmene, som kan være reservister for Forsvaret, skal kunne operere relevante våpen på en trygg og sikker måte. Skal dette målet nåes, er NROF og medlemmene avhengig av å disponere relevante sivile våpen. I den nye våpenloven vil det bli et generelt forbud for halvautomatiske rifler. Likevel åpnes det, på strenge vilkår, for at sportsskyttere, aktive skytter og NROF kan få særskilt tillatelse til erverv. – Vedtaket i den nye våpenloven er helt grunnleggende for skytevirksomheten i NROF, sier president Terje Surdal. – Vedtaket i Stortinget viser at både storting og regjering har hørt på våre innspill. Det er viktig å si at dette er noe flere organisasjoner står sammen om og til sammen representerer vi veldig mange medlemmer som dette er av stor betydning for, sier presidenten. Stortinget har bedt regjeringen om å vurdere hvordan våpeneiere, som rammes av forbudet mot enkelte typer halvautomatiske rifler, kan kompenseres. Deretter skal våpenloven til videre behandling i Stortinget. NROF følger behandlingen nøye og vil informere ut til medlemmene når vi konkret vet hva som vil gjelde for forbundet.

Mai-aktiviteter i NROF avd. Oslo 8. MAI

Kl. 1000 Blomsternedleggelse på kaptein Martin Linges grav, Vestre gravlund Kl. 1100 Bekransning av general Carl Gustav Fleischers grav, Vår Frelsers gravlund - Æreslunden. Kl. 1115 Markering av Oberst Birger Eriksens grav, Vår Frelsers gravlund - Æres­ lunden i samarbeid med Oscarsborgs Venner. Kl. 1230 Kransenedleggelse i Minnelunden over falne i Kompani Linge/Shetlandsgjengen og Skottlandsbrigaden i regi av Forsvaret. NROF avd. Oslo legger ned kransene. Kl. 1230 -1400 Oslo Militære Samfund. Enkel ser­ vering. Anledning til å ta med gjester.

13. MAI

Kl. 1200  – minnemarkering i Andtjernåsen i Sørkedalen. 10. mai 1945 styrtet et britisk fly i Andtjernåsen grunnet dårlig vær. Det omkom tre canadiere, 20 briter og en norsk liaisonoffiser. De skulle sikre freden i Norge. Alle er begravd på den britiske krigskirkegård­ en på Vestre Gravlund i Oslo. For å komme til Andtjernåsen, må man kjøre opp Sørkedalsveien, ta av ved skolen, parkere ved Pipenhusveien og gå derfra på skogsbilvei til veikrysset ved Lysedammene. Her står det «Krigsminnesmerke» og derfra er det en sti over myrlendt terreng fram til bautaen (husk godt fottøy). Turen tar i rolig tempo 1 ½ time. Det vil være mulig å få transport fra kl. 1115 ved parkeringsplassen.

17. MAI

Kl. 0830 Kransenedleggelse med æresvakt fra H. M. Kongens Garde på minnesmerket over falne patrioter på Akershus festning.


50

PROPATRIA /2/ 2018

ROYAL AIR FORCE PÅ PLASS FOR 46. GANG Deltagerne på den årlige vintertreningen til NROF avd. Vestfold på Rjukan, feirer 100 års dagen til Royal Air Force. 50 britiske reservister fra RAF er på Rjukan for 46. gang. De lærer om kulde, snø, skift i temperatur, sikkerhet i fjellet og ikke minst skigåing. PP/ CAMILLA BRISÅ

For å få et inntrykk av hvordan et snøskred kan arte seg og hvordan en lavinehund arbeider, stiller Norsk Folkehjelp med instruktør og søkehund. Her blir en frivillig gravd ned og det er like spennende hver gang å se hvor få sekunder hunden bruker på å finne personen i det fiktive snøskredet. Foto: Morten Wroldsen.

Vakker natur ved inngangen til Hardangervidda. Britiske reservister tråkker løyper ikke langt fra Rjukan Fjellstue inne ved Ormefit. Foto: Søren Hansen.


Siste dagen er det konkurranse for alle deltagerne. Det er fellesstart og en lengde på tre kilometer. Det er, som alltid, topp innsats fra alle. Foto: Morten Wroldsen. Snø og snøkvalitet er viktig å kunne noe om når man er ute i naturen. Her lærer reservistene å kjenne og se forskjell på de ulike lagene i snøen. Instruktør Søren Hansen, til høyre, forklarer. Foto: Morten Wroldsen.

Fornøyde RAF-reservister markerer 100-årsdagen til Royal Air Force. Foto: Søren Hansen

De aller fleste dagene ble lunsjen spist ute i det fri. Sitteunderlag i snøen og vindskjerm er lurt. Foto: Morten Wroldsen.


Vinter FOS 2018. Her driver kandidatene med «Combat conditioning», som er en svært hard treningsøkt.

Utdanningsreformen:

FRA 16 TIL SEKS UTDANNINGSSTEDER Forsvaret sparer inn 540 millioner kroner og 265 årsverk på å gjennomføre utdanningsreformen i Forsvaret. Utdanningsreformen bygger på anbefalinger i Forsvarssjefens militærfaglige råd fra 2015, der det uttales at innføringen av militærordningen setter rammene for hvordan utdanningsvirksomheten kan forenkles og samles. Tiltakene som anbefales omfatter blant annet reduksjon av lønn og tillegg under utdanning, utdanningens lengde, årsverksreduksjoner innenfor utdanningssystemet, og nye modeller for utdanning. SLIK HAR DET VÆRT:

Utdanningssystemet besto før sammenslåingen av seks akkrediterte høyskoler, tre rene rekruttsko-

ler, seks skoler som gir grunnleggende befalsutdanning, og om lag ti fagskoler, spredt på 16 geografiske steder. Militær nivådannende utdanning (befals-, krigs- og stabsskoleutdanning) inneholder både sivile og militære fag. SLIK BLIR DET:

De tre krigsskolene, cyberingeniørutdannelsen (tidl. FIH) og stabs- og masterstudiet (tidl. stabsskolen) blir på sine nåværende steder. Det samme gjelder Forsvarets etterretningsskole, som ikke er en del av FHS. Institutt for forsvarsstudier flyttes fra Kongens gate 4 og inn på Akershus festning. I tillegg opprettes den nye befalsskolen for hele Forsvaret på Sessvollmoen. Her har deler av Hærens befalssko-

le holdt til fra før. På Rena legges Hærens befalsskole ned og Hæren oppretter sin lagførerskole. På Kjevik legges Luftforsvarets befalsskole ned, samt på Madla legges Befalsskolen for Sjøforsvaret ned. FHS vil være på seks lokasjoner etter reformen. FHS/driftstab, fagstab, Institutt for forsvarsstudier, Institutt for militære operasjoner og ledelse vil være på Akershus festning FHS/ Krigsskolen: Linderud FHS/ Sjøkrigsskolen: Laksevåg FHS/ Luftkrigsskolen: Kuhaugen FHS/ Cyberingeniørskolen; Jørstadmoen FHS/ Befalsskolen: Sessvollmoen DET HAR KOSTET 1,2 MILLIONER KRONER PER STUDENT


Foto: NROF

De militære utdanningsinstitusjonene går fra seks høyskoler, tre rekruttskoler, seks befalsskoler og ti fagskoler fordelt på 16 geografiske steder til seks utdanningssteder hvor de ulike fagmiljøene samles. – Utdanningsløpet må tilpasses militærordningen, sier ekspedisjonssjef Kjersti Klæboe i Forsvars­ departementet.

Foto: Stortinget

Sp og KrF er skeptiske. – Forsvaret har stått for noe av den fremste lederutviklingen i landet, det må ikke ødelegges, sier KrFs leder Knut Arild Hareide. PP/ SIGBJØRN LARSEN FOTO: FORSVARET

>


54

PROPATRIA /2/ 2018

Operasjonsstøtteavdelingen i Hæren stod for arrangementet på Linderud leir.

Studenter fra Forsvarets ingeniørhøgskole under øvelse Initial Entry 2017.


– Forsvaret har hatt små og sårbare fagmiljøer, sier Klæboe. – Et fagområde i Forsvaret har gjerne vært ivaretatt av en til to fagpersoner, mens det sivilt ofte er ti personer eller mer pr. fagområde. Kostnaden pr. student har vært mellom 800 000 og 1,2 mill. kroner pr. student pr. år. Forholdstallet mellom faglig ansatte og studenter har vært lavt. Snittet for krigsskolene var tre studenter pr. faglig ansatt. Det betyr at i underkant av 700 studenter følges opp av om lag 300 faglig ansatte. Til sammenligning er det ved Politihøgskolen er det tolv studenter/ansatt, ved NHH er det 13 studenter/ansatt, sier Klæboe.

Kadetter ved Luftkrigsskolen i Trondheim.

MÅ TILPASSES PERSONELLKATE­ GORIENE

Regjeringen er opptatt av at Forsvarets utdanningssystem må tilpasses til de personellkategoriene Forsvaret har i dag. To år er gått siden Forsvaret innførte to komplementære karriereveier – en for offiseren og en for spesialisten. Utdanningssystemet må tilpasses militærordningen. Tidligere hadde Forsvaret én utdanningssøyle for enhetsbefalet. Den pågående utdanningsreformen skal ivareta kompetansebehovet for begge personellkategoriene. Det vil derfor være én utdanningssøyle for offiserene gjennom krigsskoleutdanningen, og én utdan-

ningssøyle for spesialistbefalet gjennom befalsskolen og fagutdanning. SEKS HØYSKOLER BLIR TIL EN

Fem av Forsvarets seks høyskoler er samlet organisatorisk til en høyskole. Utdanningsreformen innebærer nye styringslinjer og økt harmonisering med sivil universitets- og høyskolesektor, gjennom ny organisering av Forsvarets høgskole. Den legger også opp til økt samarbeid med relevante sivile høyskoler. Det etableres et eget styre for Forsvarets høgskole. Styret skal være underlagt forsvarssjefen og blant annet være ansvarlig for den faglige kvaliteten i utdanningen.

>


56

PROPATRIA /2/ 2018

Kadetter fra Sjøkrigsskolen ror i livbåter i Laksevåg.

De militære styrkesjefene skal være representert i styret. Styrkesjefene skal sørge for at de militære kompetansebehovene møtes. Tilnærmingen legger til rette for at kvaliteten i utdanningen også i fremtiden skal dekke Forsvarets behov, samtidig som vi reduserer kostnadene. KRIGSSKOLENE OG FORSVARETS INGENIØRHØGSKOLE VIDEREFØRES

Forsvarsgrenenes egenart ivaretas ved at krigsskolene og ingeniør-

høgskolen videreføres. Kommende offiserer vil fortsatt utdannes ved de tre krigsskolene, og den treårige bachelorutdanningen videreføres med endret innhold og mer felles utdanning. Dette skal bidra til å utvikle felles militær kjernekompetanse og profesjonsidentitet tidlig i karrieren. Utdanningen skal fokusere på militær kjernekompetanse. Offiserene skal utdannes i ledelse, planlegging og gjennomføring av militære operasjoner. Undervisnin-

gen, også i militær kjernekompetanse, skal være forskningsbasert. KADETTENE VIL HA GODE VILKÅR

Kadettene ved krigsskolene vil fortsatt ha gode vilkår under utdanning, sammenlignet med nær sagt all annen høyere utdanning i Norge. I tillegg vil krigsskolene nå bli tilgjengelig for søknad rett fra videregående skole, og dette skaper et langt bredere rekrutteringsgrunnlag enn før. Forsvaret skal tilby god og relevant lederut


gjennom en felles befalsutdanning med redusert utdanningslengde, lokalisert på Sessvollmoen. Fagutdanningen videreføres i tilknytning til de fasilitetene som til nå har vært brukt av befalsskolene for Hæren og Sjøforsvaret. Fagutdanningen i Luftforsvaret flyttes fra Kjevik til Værnes og er i tråd med Stortingets vedtak. Rekruttering til befalsskolen skal i hovedsak skje blant militært tilsatte spesialister med graden OR 2-4 og forutsetter at de har grunnleggende militære ferdigheter og erfaring fra hjemmeavdeling. FRA TRE TIL EN BEFALSSKOLE

Bakgrunnen for forslaget er at ordning for militært tilsatte tilsier at utdanningsvolumet for den fremtidige befalsutdanningen vil være lavere enn i dag. Forsvarssjefen mener derfor at det ikke er behov for tre befalsskoler slik Regjeringen la til grunn i gjeldende langtidsplan. – Det er vår vurdering at forslaget om en felles befalsskole er i tråd med det langsiktige målet i langtidsplanen om å opprette én felles leverandør av de militære fellesfagene, sier Klæboe. KRF OG SP ER SKEPTISKE

danning på høyskolenivå, med gode vilkår under utdanning og rett til jobb etter utdanningen. FORSLAG OM Å LOKALISERE BEFALSUTDANNINGEN PÅ SESSVOLLMOEN

Forsvarssjefen har foreslått å endre innretningen på hvordan utdanning av befal med graden OR 5 skal foregå. Lederutdanningen og fagutdanningen ved befalsskolene splittes, og Forsvarssjefen ønsker å videreføre lederutdanningen

Sp og KrF krever stans i svekkelsen av utdanningen i Forsvaret, heter det i en felles pressemelding de to partiene har sendt ut. Senterpartiet og Kristelig Folkeparti advarer mot at utdanningen i Forsvaret er i ferd med å svekkes. KrF og Sp krever at Stortinget får behandle utdanningsreformen i Forsvaret som regjeringen er i ferd med å sette i verk. - Dette er en omlegging som Forsvarssjefen advarte mot å gjøre nå, sier KrFs Knut Arild Hareide. – Utdanningsreformen innebærer omfattende endringer for forsvaret,

og bør gis en grundig behandling i Stortinget. Vi kan ikke risikere at vi i etterkant står igjen med et svekket norsk forsvar som følge av unødvendig hastverk i dag, sier Hareide – Forsvaret har stått for noe av den ypperste lederutviklingen her i landet. Det må ikke ødelegges! Det vil hverken gagne Forsvaret eller Norge, avslutter Hareide. INTET ALTERNATIV

– Vi er kjent med at det har vært skepsis og motstand til utdanningsreformen, kanskje særlig til tempoet i omstillingen, sier Klæboe. – Statsråden har vært tydelig på at det ikke er et alternativ til å gjennomføre reformen nå. Det må foretas nødvendige endringer i Forsvarets utdanningssystem som skal virke fra kommende utdanningsår. Forsvaret må tilpasse utdanningen til de personellkategoriene Forsvaret har i dag. ER GODT I GANG

– Forsvarssjefen er godt i gang med å implementere utdanningsreformen med fortsatt god kvalitet, innenfor rammer og føringer gitt av Stortinget, sier Klæboe. – Departementet har tillit til at forsvarssjefen vil implementere utdanningsreformen i Forsvaret på en god måte og i henhold til gjeldende regelverk, slutter Klæboe. ■■■


CYBER-TRUSSELEN:

ER VI GODT NOK FORBEREDT? Norge er i verdenstoppen på mange felt. Digitalisering er ett av dem. For der er potensialet for privat og yrkesmessig forenkling, forbedring og effektivisering stort. Samtidig er sårbarhetene mange. Og mulighetene for utnyttelse, manipulasjon og ødeleggelse er legio. PP/ GEIR HOLMENES, BRIG (P), NROF AVD. ØVRE ROMERIKE

Enkelte har skremmende perspektiver og temaet har trigget meg til faglig fornyelse. Oppdateringen omfatter blant annet Harvards cyber-security-kurs i egen regi og CIORs cyber-seminar i regi av NROF. Her er noen betraktninger om emnet. STOR INNSIDETRUSSEL

‘Norge må ruste seg til cyberkrig’ var tittelen på Aftenpostens leder 2. mars i år. Den bør vi lytte til. Bakgrunnen var NUPIs rapport (3/2018) om bruk av cyber-våpen, sårbarhetene i norsk petroleums­ industri og vår begrensede evne til å motstå et større russisk cyberangrep på olje- og gass-installasjonene. Et lite sannsynlig scenario (i dag), men mer og mer tenkelig. Listene over allerede gjennomførte angrep og kritiske svakheter er ellers urovekkende nok. En lang rekke statlige og andre cyber-kriminelle virksomheter opererer mot

oss 24/7. De skaffer seg adgang til kritisk infrastruktur, offentlige og private virksomheter og enkeltpersoner gjennom strukturelle og kulturelle sårbarheter. Innsidetrusselen er kanskje størst. Virksomheten styres via det kriminelle krypterte nettet (Dirty Dark Web). På verdensbasis er den allerede mer innbringende enn narkotika. Diskusjonen om mulig amerikansk kjernevåpeninnsats ved alvorlige cyber-angrep er en sterk indikasjon på trusselens dimensjoner. MANGEL PÅ KRAFTFULLE LØSNINGER

CIORs cyber-seminar i Bonn 5.-7. februar i år, hadde et 40-talls deltakere og førsteklasses foredragsholdere som drøftet trussel, utfordringer og mulige løsninger innen forsvar, offentlig forvaltning og næringsliv. Utfordringene er gjennomgående svake rammeverk og stor spesialistmangel. Flere land

har derfor etablert en cyber-reserve. Frankrikes reserve skal i første omgang omfatte 4000 personer. Her kan det også ligge en frem­ tidig oppgave for NROF. I Norge sliter vi ellers med å få på plass de kraftfulle løsningene. Forslagene om å ha en sikkerhetsrådgiver hos statsministeren og et tverr-sektorielt departement à la ‘Homeland Security’ diskuteres ikke. Cyber-utdanningen er alt for beskjeden tross skrikende behov. Digitalt grenseforsvar (monitorering av fiberkabel-trafikken til og fra Norge) er enda ikke etablert. Tiltaket ville sannsynligvis ha avverget angrepet på Helse SørØst nå i januar. Stortingsvedtaket om ny sikkerhetslov er dog et godt skritt i riktig retning. REDUSER EGEN SÅRBARHET NÅ

Norge er sterkt digitalisert. Sår­ barhetene er omfattende og øk­ende. Forståelsen av trussel og


Cyber-aktører truer alle plan i samfunnet: NATO-alliansen, stater, sektorer, bransjer, virksomheter og enkeltpersoner. Metodene er mange og dels sofistikerte. Aktørenes mål og kapasiteter avgjør hvor i ‘næringskjeden’ de opererer.

Hacking har blitt en global megaindustri ved hjelp av Dirty Dark Web. Der utvikles metodene og der styres nettverkene og operasjonene, (rimelig) godt skjult for de fleste legitime aktører.

risiki er gryende, men evnen til å håndtere angrep er ikke god nok. Innsatsen må styrkes. En nasjonal dugnad for å bygge hverdagssikkerhet og reaksjonsevne på alle plan er påkrevet. Og så kanskje den beste nyhet­ en: Hver enkelt leser kan umiddelbart redusere egen sårbarhet og bygge informasjonssikkerhet hjemme, på arbeidsplassen og i sosiale nettverk: ved å bruke 2-faktor autentisering, 6-sifret PIN og 9-tegns passord, kjøre hyppige (helst automatiske) programvareoppdateringer, være kritisk detaljbevisst (skrivemåter, innloggings-

plunder og uregelmessigheter), unngå USB’er og passordfrie nettverk (kafeer/tog/flyplasser) og være ytterst forsiktig med spill-app’er, linker og vedlegg. Pro Familia, Compania, Rex et Patria. Lykke til! ■■■


60

PROPATRIA /2/ 2018

HØYDETRENING UNDER «BLÅ NEGL» En kald fredag kveld i slutten av februar, i 20 år, har optimistiske soldater stilt til start på prøvelsen «Blå Negl» gjennom Danmark. I jubileumsåret 2018 stilte 60 lag til start i forskjellige klasser. Totalt 250 soldater klare for kulde, slit og spenning! PP/ TOR EGIL FJALESTAD, NROF AVD. KRISTIANSAND ALLE FÅR ØVE

Hjemmeværnsdistrikt Sydøst-Jylland organiserer patruljeløpet «Blå Negl», og måtte i år håndtere 550 soldater i kommando, logistikk og sikkerhetsstyrken i tillegg til deltagerne i selve patruljeløpet. Totalt 700 soldater, fra Hjemmeværnet og Hæren i Danmark i tillegg til ni andre deltagende nasjoner. Fra Norge hadde vi i år doblet antallet deltagere fra ett til to tomanns-lag. Formålet med øvelsen er primært å øve soldatenes enkeltmannsferdigheter, som reflekteres i oppgavene på de forskjellige postene i løpet. Vi blir blant annet testet i skyting, sanitet, orientering og overlevelse i felt. Overlevelse i felt får man virkelig testet siden man konstant beveger seg i fiendtlig terreng mellom postene, noe som krever fokus, utholdenhet og godt samarbeid i lagene. De 250 soldatene i «blå styrke», som er fienden, benyttet seg i år av hund, ATV og Hjemmeværnets moderne overvåkningsfly med natt- og termisk optikk. Dette kan til tider virke urettferdig når man har ben med M77 og fotposer

montert på en kropp ikke lenger enn 177 cm. Ledelsen får selvfølgelig også et kjempeutbytte av å arrangere «Blå Negl» på grunn av den konstante driften gjennom hele løpet. Alle avdelingene som er med er avhengige av at logistikk, samband og planer for at løpet fungerer perfekt. Vi opplevde flere ganger at sambandet fungerte godt i den blå styrken, som ved flere anledninger fløy over oss og omdirigerte styrken fra luften, og i hælene på oss! HØYDETRENING I DANMARK

Fjorårets «veteraner» Jens Tore Aakre og undertegnede i lag 29, rekrutterte i år nykomlingene Joakim Barnevik og Brage Skui i lag 30 til «Blå Negl». Forberedelsene ble i år justert noe med bakgrunn i fjorårets erfaringer, noe som garantert kom nykomlingene til gode. Pakningsliste ble endret noe, spesielt siden været faktisk var kaldere i Danmark enn i Norge denne helgen, og for å lette pakningene mest mulig. Hver kilo ekstra blir veldig tung når man skal løpe fra blå

styrke. Totalt veide våpen, stridsvest og pakninger ca 20-25 kg. Forrige år nådde vi ikke rundt hele løpet, men trøstet oss med at 1/3 av deltagerne meldte seg ut i løpet av konkurransen, og 2/3 ikke fullførte. I år var vi mer positive og hadde forberedt oss enda bedre. Været var også i vår favør, det var kaldt og frost i bakken, kilometerne skulle bli lettere i år, eller det var det vi trodde…. Terrenget er nøye utvalgt for å teste deltagerne og årets terreng var til tider både bratt og krevende. Øvingsområdet vi beveget oss i gikk i en 60 km stor sirkel rett vest for Horsens. Til nordmennenes store overraskelse støtte vi flere ganger på flotte utsikter utover terrenget vi gikk i. TIDSAKTUELL OPPGAVE

Vi fire norske deltagerne er alle med i Innsatsstyrke Gunnerside, som har avdelingsnavn etter tungtvannsaksjonen på Vemork, som i år ble markert i anledning 75-års jubileum. På NRK har Operation Musketoon blitt hedret med en dokumentar, også dette en sabotasje av en kraftstasjon. Det


var derfor spennende og aktuelt at lag 29 på første post nettopp skulle plassere en «sprengladning» og sabotere Vestbirk vandkraftværk før man hurtig skulle rømme stedet og komme seg i sikkerhet via en totaus-bru over Gudenåen. Etter en svært vellykket utførelse gikk vi begge videre med et smil om munnen og kunne ikke unngå å prate om de vellykkede operasjonene under andre verdenskrig. Litt for høye på oss selv og muntre, fikk vi raskt erfare viktigheten av å alltid være på vakt, uansett hvor munter man føler seg.

Sektorinndeling var alltid avtalt når vi var under marsj, men på grunn av munter tale la vi ikke merke til de to svenske soldatene fra blå styrke som kom løpende innpå oss bakfra før vi var tatt. Utrolig irriterende, men heldigvis var ikke vi en del av en sabotasjegruppe fra andre verdenskrig, men kun del i en øvelse. For deltagerne i Operation Musketoon fikk møtene med tyskerne langt mer alvorlige følger enn vårt trekk i poengsummen. KREVENDE Å FULLFØRE

De to norske lagene var begge

påmeldt den lange ruten, og ingen av oss klarte å fullføre hele. Vi gikk mellom 55 og 60 km, men manglet ca 10 km på å fullføre. Vi var to av 43 lag som stilte i denne klassen, kun fire lag fullførte hele ruten og et dansk lag tok førsteplassen. Vi er alle fire meget imponerte over innsatsen til lagene som fullfører. ■■■

Jens Tore Aakre og Tor Egil Fjalestad på vei over ett av de mange jordene underveis i løpet. Foto: Brage Skui.


KRONIKK PP/ ODD GUNNAR SKAGESTAD

Når skal vi ta to-prosentmålet på alvor? NATOS TO-PROSENTVEDTAK

Hovedsaken ved NATO-toppmøtet i Wales i 2014 var enigheten om behovet for å styrke de enkelte medlemslands og dermed NATOs samlede forsvarsevne. Som kjent medførte dette at partene også ble enige om – i prinsippet og innen 2024 - å øke forsvarsbudsjettene til en andel på 2 % av de respektive lands bruttonasjonalprodukt (BNP). Siden den gang har to-prosentmålet vært en gjenganger i norsk forsvarsdebatt – med ulike vinklinger og vektlegginger. Svakhetene ved å operere med et slikt prosentmål, har hele tiden vært åpenbare. Det man behøver, er mer og fremfor alt bedre forsvar for pengene. En slik prosentandel vil ikke nødvendigvis bidra i så måte. Prosentmålet kan tvert om gi et misvisende bilde av utviklingen i rike land med et økende BNP: Her vil man kunne oppleve at en reell styrkelse av forsvars­ evnen (f.eks. gjennom reformer, modernisering, effektivisering m.v.) samtidig kan gi seg uttrykk i en redusert prosentandel. Dette er et scenario som vil kunne være aktuelt blant annet for Norges vedkommende. Uansett er vedtaket fra Wales-møtet i 2014 en realitet, som bør tas alvorlig. NATO opererer med en felles visjon om hvordan to-prosentmålet gradvis skal oppnås gjennom en tre-trinnsprosess frem til 2024: Først må den negative trenden med en synkende prosentandel av BNP stanses, deretter må nivået stabiliseres og trenden snus, og endelig må medlemslandene knesette og iverksette en plan som vil bringe prosentandelen opp på to-prosentnivået. NORGES STILLING – OG VÅRT SELVBILDE

Hvordan ligger Norge an i denne sammenheng? Forsvarets andel av Norges BNP utgjorde ifølge NATOs offisielle statistikk 1,62 % av BNP, og forventes å synke til 1,56 % i år. I henhold til Langtidsplanen (LTP) skal det bevilges 165 mrd kroner ekstra til Forsvaret over en 20-årsperiode. Ifølge våre tallknusere vil dette neppe være nok til å hindre en ytterligere

nedgang i denne prosentandelen, som vil ligge noenlunde stabilt på 1,5 % frem til 2024.1 Enkelte politikere forteller meg at erfaringsmessig vil det alltid inntreffe et betydelig utilsiktet overforbruk – betydelig nok til at vi trolig likevel kommer til å nå to-prosentmålet. I mine ører lyder dette i overkant optimistisk, om man kan si det slik. I alle fall er denne type forventninger et uansvarlig skjørt grunnlag for seriøs forsvars­ planlegging. Uansett forutsetter Langtidsplanen at de bebudede bevilgninger faktisk blir foretatt av de fremtidige Storting når den tid kommer. I påfallende høy grad har vi vært vitne til at betydningen av to-prosentmålet har vært nedtonet og til dels blitt bagatellisert – iallfall hva betydningen for Norge angår. Spesielt for Norges vedkommende har vi også sett en tendens til at vi trøster oss med at vårt bidrag til NATO er så stort og viktig at det mer enn oppveier spørsmålet om vi når to-prosentmålet eller ei. Vår geografiske beliggenhet i det strategisk viktige høye nord er i seg selv et aktivum, og vi er en verdifull partner som sentral bidragsyter i samarbeidet med våre viktigste NATO-allierte, - ikke minst som leverandør av etterretningsdata. Vi stiller opp med vår unike ekspertise, vi deltar i store fellesøvelser på eget territorium og er vertskap for amerikanske soldater på Værnes. Vi har troppestyrker i Litauen, og vi viker ikke unna når det blir krevet for å delta i skarpe oppdrag – det være seg i Libya, Afghanistan eller Irak eller endog Niger (!).2 Vår troverdighet som en verdifull alliansepartner er grunnfestet og møter stor anerkjennelse – ikke minst fra vår hovedallierte USA, noe vi atter en gang fikk bekreftet ved statsminister Solbergs møte med president Trump i januar. Det kan synes som vi i egne øyne er i besittelse av en forsvars- og sikkerhetspolitisk «sosial kapital» som i NATO-sammenheng er så formidabel at vi kan tillate oss å innta en avslappet holdning til to-prosentmålet. 1 Ref. Forsvarets Forum, «Morgenbrif» 16. mars 2018. 2 R  ef. Forsvardepartementets pressemelding «Kapasitetsbygging i Niger» 13. februar 2018; http://www.regjeringen.no/no.aktuelt/kapasitetsbygging-i-niger/id2589558/.


HVORFOR ER TO-PROSENTMÅLET LIKEVEL VIKTIG FOR NORGE?

Erlend Larsen (stortingsrepresentant, reserveoffiser og veteran) skriver i Pro Patria nr.01-2018 at «Flere av partiene har sagt at de vil øke bevilgningene til Forsvar­et slik at det kommer opp på 2 % av brutto nasjonalprodukt (BNP) innen 2024. Jeg håper vi kan følge opp denne ambisjonen slik at vi kan løse andre mangler i Forsvaret». Det er et håp som mange deler, men hvor realistisk er det? En målsetting om å «løse andre mangler i Forsvaret» burde uansett tilstrebes – uavhengig av NATOs to-prosentmål, men dersom dette prosentmålet kan bidra i så måte, vil det være et selvstendig moment å ta i betraktning. I en artikkel i Aftenposten 28. februar gir forsvarsanalytiker Nils Holme en nærmere konkretisering av hvilke mangler to-prosentmålet kan bidra til å løse. Det aller viktigste – hvor NATO-vedtaket om å bringe forsvarsbudsjettet opp i 2 % av BNP kommer avgjørende inn – er så raskt som mulig å bringe dagens hæravdelinger, marinefartøyer og kampfly opp i stridsdyktig stand. Som Holme påpeker, vil en slik utvikling innebære en budsjettøkning fra 2017 til 2024 på 30 %, og samtidig finansiere en tredobling av Forsvarets kapasitet i løpet av få år. Dette er mulig fordi vi har foretatt store investeringer som vi i dag ikke utnytter på grunn av for små driftsbudsjetter og kritiske mangler på spesielle kapasiteter.3 De forhold som Holme trekker frem, utgjør etter mitt syn en selvstendig begrunnelse (og uavhengig av innholdet i LTP) for hvorfor to-prosentmålet bør gis et sterkere fokus og en høyere prioritet enn hva forholdet synes å være i dag. DEN POLITISKE SIGNALEFFEKT

Det viktigste hensynet som vi bør ta i betraktning når to-prosentmålet diskuteres, er likevel den politiske signaleffekten. Et slikt måltall – uansett hvor lite relevant det måtte hevdes å være – vil nødvendigvis anta karakter av en politisk markør. Det forhold at NATOs toppmøte i sin tid har truffet et slikt vedtak innebærer at saken har fått en egendynamikk, som en synlig og målbar størrelse. Alliansepartnerne vil uvegerlig måle hverandre – og selv bli målt – i henhold til hvordan de presterer i forhold til to-prosenten. Vi må gjerne tro at våre verdifulle bidrag og vår store troverdighet i NATO-samarbeidet gir oss en særstilling 3 Nils Holme, «Ingen avsporing», Aftenposten28. februar 2018; https://www. aftenposten.no/meninger/debatt/i/5VW6wm/Kort-sagt_-onsdag-28-februar.

som gjør at vi kan dispensere fra andre nominelle kriterier, men er det grunn til å tro at våre øvrige ­NATO-partnere uten videre kjøper vårt selvbilde? Og fremfor alt, bør vi tro at vår hovedallierte USA over tid vil la seg imponere av våre forsikringer om at vår særstilling mer enn oppveier en manglende økning av forsvarsbudsjettets andel av BNP? Presidentkandidat Donald Trumps uttalelse for et par år siden om at NATO er en «avleggs» organisasjon slo sjokkbølger inn i det vesteuropeiske sikkerhetspolitiske aktørmiljø. Det hele roet seg etter hvert ned – som president har Trump modifisert for ikke å si reversert sin tidligere oppfatning. Han har imidlertid hele tiden fastholdt og gjentatt det amerikanske krav om at de europeiske NATO-medlemsland må ta en større del av ansvaret for sin egen sikkerhet – konkretisert uttrykt ved to-prosentmålet. USAs krav om at de europeiske medlemslandene må ta en større del av alliansens byrdefordeling har vært en gjenganger i NATO-samarbeidet så lenge noen av oss kan huske. Så lenge at europeerne undertiden har vært fristet til å avfeie de amerikanske besværelsene som utidig mas – «Nå roper de ‹ulv!› igjen!» Signalene fra Washington tyder imidlertid på at dette er noe som de er stadig sterkere opptatt av. Dette er et uttrykk for en bred tverrpolitisk enighet, og ikke noe som primært har med president Trumps kommunikasjonsform å gjøre (om noen skulle ha trodd det). At to-prosentmålet fra amerikansk side trolig anses som et ytterst beskjedent minstemål, gir desto større grunn for oss (og de øvrige europeiske medlemsland) til å ta denne saken på det største alvor. NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg har i pris­ verdig grad evnet å formidle alvoret i amerikanernes krav overfor de europeiske medlemslandene, samtidig som han øyensynlig har gjort en utmerket jobb som «spin doctor» i å forsikre amerikanerne om at saker og ting er i gjenge og går i riktig retning. Hvor lenge amerikanerne vil slå seg til ro med slike forsikringer, er et åpent spørsmål. NATOs neste toppmøte finner sted i Brussel 11.-12. juli. Da vil vi formodentlig møte 2-prosentkravet med full styrke. Da – om ikke før – vil Norge også måtte foreta en realitetsorientering hva angår våre fromme antagelser om at vårt inflaterte selvbilde og antatte særstilling («Norwegian exceptionalism») tåler et møte med vedtatte og tallfestede mål. ■■■


KRONIKK

PP/ RAGNHILD TAU STRAND OANES, FORSVARSDEBATTANT

Kampen om Heimevernets sjel Heimevernet har siden 2003 gjennomgått en omfattende kvalitetsreform. Reformen hadde bakgrunn i at den organisasjonen man da hadde, var i ferd med å råtne på rot. HV- strukturen hadde vært uforandret over flere tiår, og avdelingene var dårlig utstyrt med et lavt treningsnivå. Men organisasjonen hadde utviklet en egenart som gjorde den unik. Foruten sterk folkelig forankring, og å være regulert i eget lovverk, hadde HV i tillegg utviklet en særegen evne til å tilpasse seg og improvisere i en grad som fortsatt vitnet om arven fra MILORG. Man gikk nå vekk fra invasjonsforsvar og okkupasjonsberedskap, og fokuserte mer på objektsikring og andre kapasiteter som man anså som relevante. Dette sto i godt samsvar med den allmenne oppfatning på tidlig 2000-tall, der det forelå tilnærmet konsensus om at freden nå for alvor var brutt løs. HVs tradisjonelle oppgaver skulle ikke lenger være dimensjonerende for strukturen, men snarere ha relevans i forhold til krisehåndtering og samfunnssikkerhet. Samtidig ble strukturen redusert fra 83 000 til 50 000 mann, hvorav 5 000 tilhørte de nyopprettede innsatsstyrkene. Manglende finansiering, for øvrig en av våre forsvarspolitiske paradegrener, har medført at det reelle antallet soldater har ligget i underkant av 45 000 de senere år.

I fortsettelsen av reformen har det blitt foreslått å ytterlig redusere HVs størrelse, ofte ut fra varierende – og til dels vikarierende – begrunnelser. Man har ikke lenger basert de foreslåtte reduksjonene på en tilpasning til det sikkerhetspolitiske bildet, men heller brukt økonomiske og praktiske begrunnelser av typen «tilpasning til det reelle styrkenivået» og «kvalitet framfor kvantitet». Enkelte har sågar forsøkt å avskrive dagens Heimevern som irrelevant. Dette er i seg selv en interessant debatt, som jeg likevel velger å la ligge for øyeblikket. Argumentene herfra er også relevante for en mer overordnet diskusjon om hvilket HV vi ønsker for fremtiden. HVs egenart preges av lokal forankring, stor sosial kapital, løsningsorientering og evne til improvisasjon. Dette gjør HV velegnet til å fungere som kjentmenn og støtteressurs for både regulære styrker og spesialstyrker. I de senere år har man endret Heimevernets innretning og i noen grad redusert den lokale forankringen ved at avdelingene nå rekrutterer sine mannskaper fra større geografiske områder. Det skal på ingen måte underslås at kvalitetsreformen i sin tid var nødven-

dig, og at Heimevernet anno 2003 var overmodent for modernisering. Samtidig er flere av endringene et tveegget sverd. I ytterste konsekvens vil HV på sikt kunne bli et «Hæren light», hvor den opprinnelige egenarten er gått tapt. Dette vil i sin tur kunne gjøre HV mindre relevant for enkelte samarbeidspartnere, og da i særlig grad for spesialstyrkene. Både i tradisjonelle konfliktscenarier og i hybride situasjoner vil disse ha behov for etterretning, lokal situasjonsforståelse og lokale kjentmenn for å løse sine oppdrag. HVs evne til å levere slike bidrag vil da være vesentlig redusert dersom organisasjonens egenart går tapt. Det er lite trolig at HV-avdelinger i framtiden vil ha tilstrekkelig overlevelsesevne til å erstatte regulære hæravdelinger. Heimevernet vil dermed fortsett å inneha en komplementær rolle i overskuelig framtid, og vil trolig tape mer enn de vinner på å bevege seg bort fra sin tradisjonelle egenart. Spørsmålet blir da til slutt om vi i en nødvendig moderniseringsprosess går for langt på enkelte punkter, og om vi er i ferd med å slå barnet ut med badevannet. ■■■


HEDRET MED ÆRESMEDLEMSKAP BARDUFOSS: Fire ildsjeler i Norske Reserveoffiserers Forbund avdeling Midt-Troms ble onsdag hedret for lang og tro tjeneste. Til sammen har de vært medlemmer i 142 år. PP/ MORTEN KASBERGSEN, NYE TROMS ■■■ Erik Lindquister fra Olsborg, Dagfinn Granlund fra Bardufoss, Christian Augensen fra Møllerhaugen og Harry Bjerregaard fra Setermoen har vært med på det meste av arrangement som lokalavdelinga til Norske Reserveoffiserers Forbund (NROF) har hatt de siste over 30 årene. Tre av dem sitter fortsatt i styret, men ingen av dem visste på forhånd hva som skulle skje på årsmøtet på Bardufoss sentralskytebane onsdag kveld. Formann Helge Gulbrandsen hadde i hemmelighet gått tilbake i protokollene for å finne aktuelle kandidater til æresmedlemskap i avdelinga. Det viste seg at de fire oppfylte kriteriene med glans. –De har vært med på det meste av arrangement og har vært utrolig lette å be om å stille, sa Gulbrandsen. MÅ FORTSATT BETALE

Formannen hadde på forhånd konsultert resten av styret, inkludert vararepresentantene. Han hadde også snakket med sekretariatet i NROF. Ingen hadde noe imot å tildele de fire æresmedlemskap. –Et av kriteriene for tildelinga er at kandidaten fortsatt skal stå som

Disse fire veteranene ble onsdag hedret for sitt engasjement for NROF avd. Midt-Troms. Fra venstre Harry Bjerregaard, Dagfinn Granlund, Christian Augensen og Erik Lindquister. Foto: Morten Kasbergsen.

betalende medlem. Så dere slipper ikke unna å betale, sa Helge Gulbrandsen i en humoristisk tone. – Jeg har allerede betalt, forsikret Erik Lindquister. Han signaliserte dermed at han ikke har noen planer om å trappe ned sitt engasjement for NROF-avdelinga som han var med på å starte i 1979. Lindquister var i mange år formann i avdelinga, og har også hatt andre verv. Dagfinn Granlund ble medlem i 1981 og har hatt forskjellige verv i

avdelinga. Christian Augensen har vært medlem siden 1983, både i Midt-Troms og Narvik. Han har hatt forskjellige verv gjennom store deler av tida. Harry Bjerregaard ble medlem i 1987 og har hatt forskjellige verv i denne tida. Hans ansvar i forbindelse med skyteaktiviteter ble spesielt trukket fram. De fire fikk utdelt diplomer, jakkemerker og Norske Reserveoffiserers Forbunds termokrus. NROF avdeling Midt-Troms har om lag 100 medlemmer. ■■■


Feltcaps SASTA Jaktdress

Combatshirt MK2

“One-size fits all” med borTeknisk uniformsgenser for herre og dame relåsstramming i bakhodet. Laget i en effektiv coolmax SASTA er et velrenomert finsk selskap som lager SOURCE Norsk kamo ogdrikkesystemer ørkenkamo er i versjon med høy evne til fuktjaktklær i støysvakt, vann- og vindtettmateriale for på stridsvest eller sekk. erme og skulder rip-stop materiale. Ensfarget i som transport, sommontering puster. 100% bomull med norsk kamo.

NATO-genser SASTA Jaktdress

SASTA Jaktdress Original fornorsk-produseret. herre og dame Laget SASTA i 100% med pennelomme erull, et velrenomert finsk selskapog som lager SOURCE drikkesystemer Jaktdress jaktklær i støysvakt, vann- og vindtettmateriale for herre og damedistinksjonsklaffer på skuldrene. for montering på stridsvest eller som sekk.

SASTA SASTA er et velrenomert finsk selskap som lager drikkesystemer for herre ogSOURCE dame jaktklær i støysvakt, vann- og vindtettmateriale som puster.

for påselskap stridsvestsom eller lager som sekk. SASTA er et velrenomert finsk sommontering puster. SOURCE drikkesystemer jaktklær i støysvakt, vann- og vindtettmateriale

for på stridsvest eller som sekk. sommontering puster.

! Ny modell

Vanntette Sealskinz;

Forsvarets fotposer Sealskinz;

Sokker ogsokkker hansker vanntette og hansker med med merinoull merinoull fóring. foring

- vanntett glidelåslukking vanntette sokkker og med - Høyere overhansker vristen merinoull fóring. - Leveres i olivengrønn og sort

BRYNJE ull/netting - fra hode til ankel!

netting Sealskinz; BRYNJE ull/ e til ankel! - fra hod vanntette sokkker og hansker med merinoull fóring.

Sealskinz;

vanntette sokkker og hansker med YNJE ull/netting BRfóring. merinoull - fra hode til ankel!

BRYNJE ull/netting - fra hode til ankel!

MILTRAD AS Altaveien 242, 9515 ALTA tlf: 78 43 78 55 WWW.MILTRAD.NO


Norske FN-soldater i skuddlinjen. Libanon 1978-1998 T! RIL E H AP Y N 19. ER M

8

1 20

KJEKT Å HA

HOKA ONE ONE CHALLENGER ATR 4

MIGGO PICTAR

Sommer og utetrening hører sammen. Løping er en av de mest effektive treningsformene, spesielt om du supplerer med enkle styrkeøvelser med kroppen som belastning. Dermed kan du bruke ellers late sommerdager til å gi hele kroppen en solid dose effektiv trening uten å ha tilgang på et gym. Challenger ATR 4 er en allsidig løpesko for alle typer underlag fra asfalt og grus til sti. Den fleksible sålekonstruksjonen og gode stabiliteten passer også bra til en 20 minutters AMRAP med push ups, pull ups og spensthopp etter løpingen. Dame og herre.

De beste bildene tar du med det kameraet du har med! Hørt den før? For veldig mange av oss betyr dette smarttelefonen. De bedre smart­ telefonene nærmer seg kompakt­ kameraer når det gjelder bildekvali­ tet, men for entusiastene er det ofte noe som mangler – bedre manuell kontroll på bildene. Den israelske teknologibedriften Miggo har lansert Pictar, et kameragrep for smarttelefoner, som gir et solid grep rundt telefonen mens du samtidig kan justere sentrale kamerainnstillinger som lukkertid, eksponeringskompensasjon og ISO. Utløserknappen er lett å kontrollere. Eget hjul for zoom og feste for LED-lys og stativ.

Pris kr: 1899,www.sport1.no

M KO

1899,-

ULVANG TRAINING SHORT SLEEVE Vi er ullfans – året rundt! Merinoull er temperatur­regulerende og holder på varmen om du skulle bli litt våt på fjellturen. Er du på telttur, kan ullplagg brukes i flere dager på rad før svettelukten blir for plagsom. Training Short Sleeve er laget av Merinoull, finnes til dame og herre og er strikket i en lett og luftig kvalitet. Tekniske nettingfelt i sidene og på ryggen sørger for god svettetransport om du løper, sykler eller kjører en utendørs styrkeøkt.

B

oka tar for seg utvalgte og dramatiske hendelser kronologisk fra og med Norbatt I. Mange veteraner har velvillig stilt opp til intervju og fortalt sin historie rundt hendelser som er belyst i boka. Det blir brukt mange bilder og kart for å beskrive hendelsene. Boka egner seg for veteraner, deres pårørende, venner og for øvrig alle som er interessert i hva som skjedde i Sør-Libanon i den perioden hvor Norge hadde FNsoldater der. Mer enn 22 000 norske soldater tjenestegjorde i Unifil/Norbatt og fortjener den største respekt fra samfunnet. 456 sider med hundrevis av bilder fra tjenesten i Libanon. Boken er skrevet av Frank Magnes som selv er Libanon-veteran.

Klipp her Jeg bestiller:.................................(antall) Norske FN-soldater i skuddlinjen. Libanon 1978-1998 til kr 399,Porto tilkommer. Navn:..........................................................................................................

Adresse:...................................................................................................... Sendes til:

Ares Forlag A.S

Mobilnr: ...................... E-post:................................................................. Ares forlag AS, Pb: 54, 3139 Skallestad, post@mht.no, www.mht.no

Svarsending 6870

forside 2_85519_2_2018_omslag.indd 2

1199,799,-

Pris kr. 799,www.ulvang.no

DECIBULLZ TILPASSEDE TRÅDLØSE ØREPROPPER God musikk øker livskvaliteten for mange av oss. Er du av dem som ikke kan tenke seg å trene uten musikk? Eller som elsker å slumre i hengekøya mens Kari Bremnes forteller historien om Svarta Bjørn eller å høre Buddy Guy la frustrasjonen få utløp gjennom gitarstren­ gene? Decibullz-øreplugger kombinerer trådløs kvalitetslyd med høy komfort. Tilpasningen til ørene dine er enkel og den myke puten hindrer ubehagelig trykk i øregangen. Kan brukes med hjelm eller lue. Benytter Blue­ tooth® 4.1 med AptX® for strømming av kvalitets­ 750,lyd. Tåler svette og regnvær.

ABILICA BATTLEROPE Vil du ta utendørstreningen et steg videre i sommer? Battleropes er en av standardøvelsene i CrossFit og passer perfekt for en intens økt på plenen en tidlig sommermorgen. Øvelsen trener spesielt rygg, skuldre og armer samt kjernemuskulaturen. Produsert i slitesterk polypropylen, er 15 meter langt, har en diameter på 3,8 cm og veier 12 kg. Pris kr: kr 1799,www.abilica.no

1799,-

Pris ut mai 2018 kr: 750,www.hør.no

Postnr:................. Postadresse:.................................................................

Annonse Norske FN soldaterV2.indd 1

Pris kr: 1199,www.response-nordic.com

0095 Oslo 13.02.2018 12.53

06.04.18 08.17


Returadresse: Norske Reserveoffiserers Forbund Postboks 1550 Sentrum 0015 Oslo Norge

M I L I T Æ R F A G L I G

M A G A S I N

NR . 02 | 201 8

KONGSBERG KONGSBERG creates and delivers high technology solutions for people that operate under very challenging conditions – on the oceans, in the deep subsea, in defence, in space.

UTFORDRER DE VÅR SIKKERHET?

TIDSAM 1295-02

www.kongsberg.com

02 RETURUKE 31

forside 2_85519_2_2018_omslag.indd 1

Kr. 69,-

06.04.18 08.17

Propatria 2 - 2018  
Propatria 2 - 2018