Budsjettdokument - Bydel Stovner - 2019

Oslo kommune Bydel Stovner

Kom Bydel Sagen Bydel Stovner budsjett 2019 og økonomiplan 2019-2022

2|100

FORORD Bydel Stovner er til for innbyggerne på Stovner. Hver og en har ulike behov, ønsker og fremtidsutsikter. Bydelen er en av de viktigste bærebjelkene i velferdsstaten for stovnerinnbyggeren. Tillit til at en får bistand av høy kvalitet når en trenger det og tillit til at ulike meninger og prioriteringer avklares gjennom det lokale politiske systemet er grunnlaget for bydelens virksomhet. Det er en tillit en må gjøre seg verdig gjennom hver dag ved å levere gode innbyggertjenester og transparente prosesser.

Gjennom de siste årene har stovnersamfunnet vært gjenstand for krevende nasjonale diskusjoner. Bydel Stovner kan ikke løse dette alene, men bydelen kan levere gode tjenester, og riktig informasjon fra de som er valgt til å forvalte tilliten.

Bydel Stovner har noen grunnleggende sosioøkonomiske utfordringer som kan hindre mennesker i å nå sine mål og sitt potensiale. Bydelsdirektøren opplever at bydelens folkevalgte har bedt bydelsadministrasjonen om å fokusere på å bidra til å løse disse utfordringene. En hovedutfordring er at for få er i jobb. Arbeid er grunnlaget for inntekt, sosialt fellesskap og i mange tilfeller opplevelsen av å være til nytte. Det at foreldre ikke er en del av arbeidslivet har betydning for hele familien både økonomisk og som rollemodeller.

Ambisjonsnivået må være at Stovner minst skal ha en sysselsettingsgrad på linje med byen for øvrig.

Det er for få barn som går i barnehage og det er for mange som starter på skolen uten å kunne tilstrekkelig norsk. Et godt forebyggende arbeid som tar utgangspunkt i den enkeltes liv og drømmer må bygge på den enkelte og det som skal til for at hver og en som vokser opp på Stovner skal ha muligheter til deltakelse i arbeidsliv og samfunnsliv på lik linje med alle andre.

Gjennom å anerkjenne og prioritere disse hovedutfordringene og lage løsninger sammen med andre, kan bydelen gjøre en forskjell og opprettholde og utvide tilliten mellom kommunen og den enkelte innbygger.

Tillit er også et bærende prinsipp i styring og ledelse i Oslo kommune. Tillitsbasert styring og ledelse er både en strategi og en arbeidsform med formål om å skape enda bedre tjenester til innbyggerne, mer samhandling mellom kommunen og innbyggerne og innad i kommunen på ulike nivå. Det krever økt resultatorientering og gjennomføringskraft.

Innbyggerne har tydelige forventninger om at Oslo kommune skal tilby tjenester de har behov for, krav på og rett til. Disse tjenestene kan fremstå fragmentert hvor innbyggeren selv må være brobygger mellom ulike tjenester og bære med seg informasjon mellom ulike instanser.

Mange av disse tjenestene kan tilbys med høyere kvalitet og lavere kostnad ved bruk av digitale løsninger. Tjenestene skal være tilpasset brukernes behov og være lett tilgjengelige.

Informasjon som bruker avgir eller som allerede finnes i registre skal gjenbrukes, samtidig som det skal være sikret mot misbruk.

Bydelsutvalget har vært på studietur til København kommune. For å forsterke tilliten mellom innbyggere og kommune, har kommunen vedtatt en strategi om å lage én kontaktflate gjennom etablering av «borgerservice». Ideen er at det er én del av kommunen som skal sørge for helhetlig og god brukeropplevelse. Det er også denne delen av kommunen som har ansvaret for mye av det strukturelle i digitaliseringsarbeidet. Bydel Stovner har gjennom 2018 sett betydningen av å endre og forsterke kommunikasjonsarbeidet med lokalsamfunnet og storsamfunnet. Dette er et arbeid som fortsatt må forsterkes. Innbyggerne i Stovner må Side 2 av 100

3|100

oppleve en helhetlig innbyggerservice, enten den gis analogt eller digitalt.

Gjennom digitalisering i alle kommunale tjenesteområder og ved bruk av velferdsteknologi skal Oslo kommune og bydelene utforme bedre tjenester og bidra til økt produktivitet.

Parallelle virkemidler er bruk av innovative anskaffelser, utnytte stordata i planlegging og styring av kommunal virksomhet og gi tilgang til egne åpne data. Dette stiller oss overfor store utfordringer som tjenesteprodusenter.

Oslo kommune og bydelene vil trenge ledere som i større grad evner å ta ut gevinster fra digitaliseringsprosjekter og ledere som jobber kontinuerlig med forbedring og effektivisering av arbeidsprosessene, motiverer sine medarbeidere til å endre arbeidsform og deres arbeidsoppgaver i tråd med innbyggernes endrede behov og nye teknologiske muligheter.

For å unngå å konservere eller sette strøm på gamle løsningsmodeller, er det svært viktig å få til en betydelig grad av innovasjon. Innovasjon må skje både fra innbyggernes perspektiv (brukerens fokus) i anvendelse av teknologi og i måten man organiserer tjenestene på. Oslo kommune har laget en fremtidsvisjon gjennom «historien om Tim». Det er et tydelig signal om felles utvikling innen samme ramme i Oslo kommune og i Norge på vei mot en mer behovsdreven offentlig sektor.

Teknologi og ny organisering muliggjør bedre tjenester og mer effektiv ressursutnyttelse, men den kritiske faktoren er som regel evne og vilje til omstilling. Slike endringsprosesser tar tid og må planlegges godt. Derfor bør endringsledelsen starte tidlig og være koordinert med planlegging og utvikling av nye løsninger.

Dette budsjettforslaget er krevende å gjennomføre. Det innebærer at Bydel Stovner evner et stort omstillingstrykk for å levere tjenester av høy kvalitet til en lavest mulig kostnad, utvikle nye tjenester for å bidra til å løse bydelens hovedutfordringer, og bidra til utvikling og modernisering av velferdskommunen. Dette samtidig som rammene endrer seg slik at en må få til betydelig mer for mindre.

Oslo 15. november 2018

Alv H. Sørland Bydelsdirektør

Side 3 av 100

4|100

INNHOLDSFORTEGNELSE INNLEDNING....................................................................................................................................................................... 6 INNSTILLING TIL VEDTAK .......................................................................................................................................... 10 DEL 1

DEMOGRAFI OG SOSIALE FORHOLD ........................................................................................................ 18

BEFOLKNING ................................................................................................................................................................ 18 LEVEKÅR...................................................................................................................................................................... 19 BOMILJØ....................................................................................................................................................................... 22 FOLKEHELSEPROFIL ..................................................................................................................................................... 23 SYSSELSETTING ............................................................................................................................................................ 24 BEHOVSDEKNING ......................................................................................................................................................... 26 DEL 2

BUDSJETT 2019 OG ØKONOMIPLAN 2019–2022........................................................................................ 29

BYRÅDETS BUDSJETTFORSLAG, OVERORDNEDE MÅL OG TILTAK FOR BYDELSSEKTOREN ............................................. 29 BYRÅDETS FORSLAG TIL BUDSJETT FOR BYDEL STOVNER FOR 2019 ............................................................................ 30 BYDELSUTVALGETS FØRINGER PÅ UTFORMING AV ÅRSBUDSJETT 2019 ....................................................................... 32 BYDELSDIREKTØRENS FORSLAG TIL ÅRSBUDSJETT 2019 .............................................................................................. 33 Status og utfordringer ............................................................................................................................................ 33 Hovedmål ............................................................................................................................................................... 33 Programsatsinger ................................................................................................................................................... 34 Økonomisk handlefrihet - omstillingsbehov ........................................................................................................... 37 Aktivitetsendringer og omstillingstiltak i 2019 - hovedoversikt ............................................................................. 39 Sentrale fordelinger i bydelens budsjett ................................................................................................................. 40 Tilskudd til private.................................................................................................................................................. 40 Budsjettspesifikasjon - forslag til budsjett per funksjonsområder .......................................................................... 41 Årsprognose 2018 - håndtering av mindreforbruk ................................................................................................. 41 Internrevisjon og intern kontroll ............................................................................................................................ 41 Klimavurdering av budsjettet ................................................................................................................................. 42 BYDELSDIREKTØRENS FORSLAG TIL ØKONOMIPLAN 2019-2022 .................................................................................. 42 DEL 3

BUDSJETT PER AVDELING OG SEKSJON ................................................................................................. 44

AVDELING- OG SEKSJONSOVERGRIPENDE ARBEIDSMÅL ............................................................................................... 45 ÅRSVERKSENDRINGER ................................................................................................................................................. 45 AVDELING FOR HELSE, AKTIVITET OG MESTRING ......................................................................................................... 46 Seksjon 705: Seksjon felles helse aktivitet og mestring .......................................................................................... 46 Seksjon 700: Forvaltningsseksjonen ...................................................................................................................... 50 Seksjon 706: Høybråten hjemmesykepleie og praktisk bistand .............................................................................. 51 Seksjon 707: Vestli hjemmesykepleie og praktisk bistand ...................................................................................... 52 Seksjon 709: Seksjon rehabilitering og mestring ................................................................................................... 53 Seksjon 900: Seksjon psykisk helsearbeid .............................................................................................................. 54 Seksjon 111: Seksjon bo- og dagtilbud (BOD) ....................................................................................................... 55 Seksjon 123: Kjøpsplasser bo- og dagtilbud (BOD) .............................................................................................. 57 AVDELING FOR OPPVEKST ............................................................................................................................................ 58 Seksjon 150: Felles oppvekst .................................................................................................................................. 59 Seksjon 180: Tverrfaglig senter .............................................................................................................................. 61 Seksjon 400: Seksjon barnehager ........................................................................................................................... 63 Seksjon 160: Barneverntjenesten............................................................................................................................ 66 Seksjon 170: Fritidstilbud barn og ungdom ........................................................................................................... 68 AVDELING FOR HELSEFREMMENDE OG FOREBYGGENDE TJENESTER ............................................................................. 70 Seksjon 101: Offentlig legearbeid .......................................................................................................................... 70 Seksjon 899: Seksjon felles helsefremmende og forebyggende tjenester ................................................................ 71 Seksjon 901: Seksjon helsestasjon og skolehelsetjeneste ....................................................................................... 72 Seksjon 902: Seksjon friskliv og mestring .............................................................................................................. 74 AVDELING FOR SOSIALE TJENESTER NAV .................................................................................................................... 76 Seksjon 116: Seksjon Økonomisk sosialhjelp ......................................................................................................... 76 Seksjon 113: Seksjon NAV Sosialtjenesten ............................................................................................................. 77 ADMINISTRASJON OG FELLESTJENESTER ...................................................................................................................... 81 DEL 4

TALLBUDSJETTER .......................................................................................................................................... 86

BUDSJETT PR. ARTSGRUPPE .......................................................................................................................................... 86 BUDSJETT PR. AVDELING .............................................................................................................................................. 86 BUDSJETT PR. FUNKSJONSOMRÅDE ............................................................................................................................... 87 Side 4 av 100

5|100 BUDSJETT PER KOSTRAFUNKSJON ................................................................................................................................ 90 BUDSJETT PER SEKSJONER OG KOSTRAFUNKSJONER..................................................................................................... 91 DEL 5

VEDLEGG ........................................................................................................................................................... 96

ORGANISASJONSKART 2018 ......................................................................................................................................... 96 PERSONELLOVERSIKT 2018 .......................................................................................................................................... 96 OVERSIKT FUNKSJONSOMRÅDER OG TILHØRENDE KOSTRAFUNKSJONER ..................................................................... 97 FIGUROVERSIKT ........................................................................................................................................................... 98 TABELLOVERSIKT......................................................................................................................................................... 99

Side 5 av 100

Innledning Det foreliggende forslag er både et konkret budsjett for 2019 og en økonomiplan for årene frem til 2022. De grepene som foreslås for 2019 må gi effekt i 2019, men først og fremst gi varige effekter i økonomiplanperioden. Derfor er dette budsjettet i liten grad preget av enkelttiltak og i stor grad preget av hvordan en skal strukturere arbeidet med å videreutvikle tilbudet til innbyggerne.

Forslaget bygger på det gode arbeidet og den driftskulturen som er bygget siden 2004 som har gitt et økonomisk handlingsrom. Målsettingen med dette forslaget er at en konsekvent skal stille seg i innbyggernes sko og spørre om hva som er viktig for deg? Det er ved å forsøke å dekke de behov den enkelte har på en effektiv måte en videreutvikler velferdstjenestene.

Bydelsdirektøren bygger forslaget på byrådets og bystyrets vedtatte føringer, kommunens budsjettforslag og bydelsutvalgets prioriteringer. Økonomiplan 2019-2022 Økonomiplanen viser bydelens rammer og omstillingsbehov for planperioden.

Rammeendringene er prognoser som bygger på byrådets budsjettforslag og kunnskap om endringer i bydelens befolkning. Usikkerheten knyttet til de ytre forutsetningene øker ut over økonomiplanperioden.

Slik bydelsdirektøren vurderer det har bydelen et større omstillingsbehov i 2019 enn de siste årene, og det er sannsynligvis økende i planperioden. Dette må møtes ved å få til like mye eller mer for mindre. Det krever hard prioritering og sterkt fokus på å realisere gevinster av satsinger. Noe av dette omstillingsbehovet skyldes reduserte rammer og omprioriteringer, men i hovedsak skyldes dette høyere vekst i kostnader enn inntekter.

Budsjett 2019 Økonomisk utgangspunkt for budsjettforslag 2019 er byrådets budsjettforslag som ble lagt frem av finansbyråden 26. september 2018, senere tilleggsinnstillinger og Bystyrets behandling 12. desember 2018. Det er lagt inn som en forutsetning i budsjettet for 2019 at regnskapsresultatet for 2018 blir i henhold til prognosen pr. 30. november 2018, dvs. et netto merforbruk på 11,3 mill. kroner. Prognosen viser et for høyt aktivitetsnivå på løpende drift samtidig som gevinster fra pågående satsinger ikke er realisert. Det er risiko for at den underliggende veksten i utgiftene fortsetter i planperioden. For å motvirke denne trenden er det nødvendig med tydeligere prioriteringer og slik at de understøtter de strategiske innsatsområdene. Den strategiske kapasiteten innen ledelse og styring må forsterkes for å sikre kostnadskontroll og gjennomføringsevne på strategiske prosjekter og tiltak.

Det ligger klare bestemmelser til grunn for både bydelsdirektør og bydelsutvalg om å legge frem og vedta et budsjett i balanse, jf. kommunens økonomireglement. Det stilles også en rekke formkrav til hvordan budsjettet skal utformes. For å løse dette i det foreliggende forslaget er det en større tabellarisk sammenstilling i del 4. Hovedprioriteringer og innretning ligger i del 2. Bydelsdirektørens forslag til vedtak ligger rett etter innledningen.

Bydelsutvalget skal vedta et driftsbudsjett for bydelen fordelt på henholdsvis:  Funksjonsområde definert gjennom fordelingssystemet  KOSTRA-funksjoner  Resultatenhet definert som det organisasjonsnivå som samsvarer med rapporteringsansvar til bydelsdirektør Bydelens tildelte nettoramme for 2019 er på 1 350 millioner kroner. Bruttobudsjettet er på

7|100

1 557 millioner kroner. For 2019 legges det frem et stramt budsjettforslag, samtidig som det tæres på de oppstarte midlene.

Bydelsutvalget la i sak 56/18 føringer for prioriteringene i budsjettet for 2019 med tilhørende økonomiplan: «1. Bydelsdirektøren bes i arbeidet med budsjettet se på alle deler av virksomheten med sikte på å digitalisere, forbedre og utvikle arbeidsprosessene slik at en kan frigjøre tid til menneskelig kontakt.

2. Bydelsdirektøren bes særlig prioritere arbeidet med utvikling av oppvekst, sysselsetting, språk, forebygging og trygghet som gjennomgripende temaer i budsjettet for 2019 og langtidsplanen for 2019 til 2022.»

Videre har bydelsutvalget bedt om at Groruddalssatsingens handlingsplaner og prioriteringer skal inkluderes i budsjettprosessen slik at alle tiltak og prosjekter samordnes og bygger opp under samme mål som i bydelsbudsjettet.

Bydelsutvalget har i flere sammenhenger bedt om at antallet satsinger og prosjekter reduseres slik at en kan konsentrere innsatsen om færre prosjekter, men øke kvaliteten og gjennomføringskraften.

Bydelsutvalgets har vedtatt føringer på utforming av årsbudsjett 2019, og vil prioritere seks innsatsområder:  Forebygging  Oppvekst  Språk  Sysselsetting  Effektivisering  Trygghet Forebygging og trygghet Temaene forebygging og trygghet tolkes i dette budsjettet som gjennomgripende temaer som skal prege innsatsen på alle deler av bydelens virksomhet samtidig som forebygging også er et selvstendig tema i et samfunnsutviklingsperspektiv.

Tidlig innsats og forebygging før utfordringer oppstår skal prioriteres på tvers av tjenesteområdene. Trygghet er en konsekvens av å sikre effektive og gode tjenester med høy kvalitet. Økt sysselsetting, bedre oppvekst og godt forebyggende arbeid bidrar til å skape trygghet.

Trygghet er et fundamentalt element i ethvert samfunn. Hvis nabolaget kjennes utrygt så rokkes det ved noe av det grunnleggende. Det er viktig med et godt samarbeid mellom kommunen, politiet, næringslivet, frivillige organisasjoner og andre som jobber med trygghetsskapende tiltak som sikrer tilstedeværelse av voksne ansvarlige mennesker i utemiljøet på både dagtid og kveldstid. Økt fokus på mestring kan redusere behovet for hjelp og bistand. En dreining som i større grad bygger på innbyggernes ressurser og som øker graden av mestring og selvhjulpenhet, er først og fremst bra for den enkelte innbygger.

En situasjon der flere innbyggere klarer seg uten bydelens tjenester eller med tjenester i mindre omfang, er viktig for opplevelsen av å være sjef i eget liv for alle mennesker. Det betyr også at bydelens ressurser kan rekke til flere og gjøre det mulig å opprettholde behovsdekning selv med strammere økonomi.

Side 7 av 100

8|100

Oppvekst Gjennom 2018 har bydelsutvalget prioritert utvikling av fritidstilbud og øvrige tilbud til barn og ungdom. Bydelsutvalgets prioritering av oppvekstfeltet forståes i dette budsjettet som større enn det. Utvikling av oppvekstfeltet forstås som en helthetlig tilnærming fra før fødsel til fullført utdanning og deltakelse i arbeidsliv. Bydel Stovner har her særlig ansvar tidlig i stovnerinnbyggernes liv gjennom helsestasjon og barnehage.

Under bydelsutvalgets studietur til København pekte København kommune særlig på hvordan de arbeider med hvordan en gjør barn klar for å begynne i barnehage. Hvordan en gjør barnehagebarn klare for skolestart gjennom systematisk arbeid bygget på kartlegging, samt hvordan fritidstilbudet kan være støttende for å lykkes på skolen i tillegg til å være en arena for fritidsopplevelser for barn og unge. Nobelprisvinner i økonomi James Heckmanns arbeid om lønnsomheten av tidlig innsats ble lagt til grunn for Københavns kommunes arbeid med temaet. Bydelsutvalgets prioritering forstås inn i denne sammenhengen og at det handler om utvikling av helheten i hvordan bydelen arbeider med oppvekst.

Språk Bydelsutvalget har i flere anledninger prioritert og etterspurt resultater knyttet til bydelens arbeid med forbedring av både innbyggeres og medarbeideres norskferdigheter. Et funksjonelt språk oppfattes å være en forutsetning for å forstå, delta og nyttiggjøre seg samfunnet.

Hvordan bydelen bidrar til å dekke innbyggernes behov for bedre norskferdigheter på bred basis fra barnehage til arbeidsliv oppfattes å være en gjennomgående prioritering fra bydelsutvalget. Dette med sikte på at alle innbyggere skal få muligheter til å lykkes i eget liv.

Et godt og funksjonelt språk hos alle bydelens medarbeidere er en forutsetning for god kvalitet. Bydel Stovner er en arbeidsintensiv virksomhet hvor nesten alle interaksjoner med innbyggere er gjennom direkte møter med medarbeidere. God kommunikasjon er en forutsetning for et godt samarbeid og gjensidig forståelse. Dårlig kommunikasjon og dårlig språk reduserer kvaliteten. Derfor forstås prioriteringen også som en intern utfordring for å sikre god kvalitet i tjenestene.

Sysselsetting Bydelsutvalgets prioritering av sysselsetting ses i dette budsjettet i lys av bydelens lave sysselsettingsandel og en forståelse av at deltakelse i arbeidsliv er en forutsetning for å klare seg godt i samfunnet og gi gode levekår for familier og barn. Bydelsutvalgets prioritering av sysselsettingsutfordringene tolkes slik at det må medføre endringer i hvordan en arbeider med sysselsetting på bred front og forsøke nye metoder, strukturer og tiltak for å øke sysselsettingen.

Gjennom arbeidet med sommerjobbtilbudet i 2018 er det mulig å hente mange erfaringer. Det oppfattes at denne typen utradisjonelle tiltak må utforskes og videreutvikles for å utfordre rammen for hvordan en tradisjonelt arbeider med sysselsetting.

Effektivisering Bydel Stovner er en stor virksomhet med svært mange forskjellige arbeidsprosesser for å dekke innbyggernes behov. Bydelsutvalgets oppdrag er omfattende og krevende. Dette forstås som et sterkt signal om å forberede organisasjonen på endrede rammer. Bydelsdirektøren forventes å igangsette effektiviseringstiltak så tidlig som mulig slik at bydelen har mulighet til å gjøre tilpasningene til endrede rammer planmessig fremfor akutt.

Mange av bydelens arbeidsprosesser er manuelle og bygger på bruk av eldre fagsystemer.

Store endringer i systemene er ofte utenfor bydelens kontroll. Det en imidlertid kan arbeide med er å forbedre selve arbeidsprosessen ved bruk av ulike prosessforbedringsverktøy som Side 8 av 100

9|100

LEAN og tjenestedesign. Dette vil føre til endrede arbeidsprosesser. Noen av disse kan digitaliseres og automatiseres. Andre kan ikke det, men effekter og gevinster kan likevel hentes ut. Bydelsutvalgets krav om å gjennomgå alle deler av virksomheten er et stort arbeid som en vil arbeide med gjennom hele 2019 og hele økonomiplanperioden.

Tjenestene må gjennomgås for å sikre rett bruk av ressurser. Det må gjennomføres effektivisering og tilpasning av drift i henhold til endringer i innbyggerbehov og politisk ambisjonsnivå.

Endringer i behov og kommunale satsinger Basert på byrådets budsjettforslag skal det gjennomføres flere satsinger i hele kommunen. De viktigste endringene er økning i årsverk i helsetjenestene til eldre, innføring av aktivitetstid, styrking av utdanningskrav i barnehagene, samt flere andre tiltak. Totalt utgjør disse eksterne satsingene endringer i bydelens økonomi på 10,4 millioner kroner. Bydel Stovner er godt i gang med innføring av mange av disse tiltakene. Etter gjennomført pilot i bydelene Stovner, Frogner og Nordstrand, blir aktivitetstid innført i alle bydeler. Det er også tilsatt flere årsverk enn kommunens måltall tilsier. Budsjettforslaget tar høyde for disse endringene slik at bydelen ivaretar de sentrale føringene som foreligger i byrådets budsjettforslag.

I gjennomføringen av de satsingene bydelsutvalget og byrådet har pekt ut, vil bydelsdirektøren forsterke arbeidet med helhetlig virksomhetsstyring og fortsette å utvikle tillitsbasert ledelse i bydelen hvor en tar utgangspunkt i innbyggernes behov.

God behovsforståelse og bruk av systematiske metoder og prosessforbedringsverktøy som tjenestedesign og LEAN vil være viktige bærebjelker arbeidet. Det forutsetter god internkontroll, systematisk kvalitetsarbeid og et godt samarbeid med arbeidstakerorganisasjonene.

Medvirkning fra tillitsvalgte Bydelsdirektørens forslag til budsjett og økonomiplan bygger på en prosess i hver enkelt seksjon og avdeling med flere behandlinger i bydelsdirektørens ledergruppe, og utvidet ledergruppe med alle seksjonsledere til stede. Videre har tillitsvalgte medvirket med deltakelse i utvidet ledergruppe og gjennom egne samarbeidsmøter. Økonomiplan 2019-2022 og budsjett for 2019 vil bli forelagt arbeidsmiljøutvalget og medbestemmelsesutvalget før bydelsutvalgets behandling 13. desember 2018.

Side 9 av 100

10|100

Innstilling til vedtak 1. Fordeling av driftsrammen Bydelsutvalget slutter seg til bydelsdirektørens forslag til budsjett og økonomiplan 2019-2022 fordelt på obligatoriske funksjonsområder og artsgrupper som beskrevet i dette dokument.

Vedtakene innebærer fordeling på funksjonsområder slik at brutto driftsutgifter, inntekter og netto driftsutgifter blir som følger: Funksjonsområde F01 F02A F02B F02B F02B F03 F04 F04A F04B F04C Bydelen totalt

Administrasjon og fellestjenester Barnehager Oppvekst Delfunksjonsområde Barnevern Delfunksjonsområde Aktivitetstilbud, skolehelsetjeneste og helsestasjon Helse og omsorg Sosiale tjenester og ytelser Delfunksjonsområde Sosiale tjenester Delfunksjonsområde Kvalifiseringsprogram Delfunksjonsområde Økonomisk sosialhjelp

Side 10 av 100

Netto driftsBrutto drifts-utgifter Inntekt utgifter 32 377 -14 124 18 253 285 254 -52 898 232 356 195 480 -8 461 187 019 138 918 -1 849 137 069 56 561 -6 611 49 950 791 087 -113 801 677 285 252 578 -17 098 235 480 113 424 -13 971 99 454 34 835 -128 34 708 104 319 -3 000 101 319 1 556 776 -206 382 1 350 394

11|100

Brutto og netto utgifter pr. funksjonsområde og KOSTRA funksjon F01 Kostra 100 120 130 335 360 385 201 211 221

244 251 252 231 232 233 2341 2342 241 2531 2532 2541 2542 2543 2544 2545 2548 2549 2611 733

242 243 265 273 275 283 276 281 Totalt

2019 2019 2019 Kostrafunksjonens navn Brutto drifts-utgifter Inntekter Netto drifts-utgifter Politisk styring 1 469 -5 1 464 Administrasjon 8 736 -13 030 -4 294 Administrasjonslokaler 260 -49 211 Rekreasjon i tettsted 300 300 Naturforvaltning og friluftsliv 210 -10 200 Andre kulturaktiviteter og tilskudd til andres kulturbygg 21 402 -1 030 20 372 SUM F01 Administrasjon og fellestjenester 32 377 -14 124 18 253 Førskole 217 575 -42 692 174 882 Styrket tilbud til førskolebarn 38 053 -4 375 33 678 Førskolelokaler og skyss 29 627 -5 830 23 796 SUM F02 Barnehager 285 254 -52 898 232 356 SUM F02B Oppvekst 195 480 -8 461 187 019 Barneverntjeneste 54 497 -1 720 52 777 Barneverntiltak når barnet ikke er plassert av barnevernet 8 584 -6 8 578 Barnevernstiltak når barnet er plassert av barnevernet 75 837 -123 75 714 SUM Delfunksjonsområde Barnevern 138 918 -1 849 137 069 Aktivitetstilbud barn og unge 24 153 -1 714 18 567 Forebygging, helsestasjon- og skolehelsetjeneste 32 408 -4 897 26 568 SUM Delfunksjonsområde aktivitetstilbud, skolehelsetjeneste og helsestasjon 56 561 -6 611 49 950 Annet forebyggende helsearbeid 9 797 -105 9 693 Aktivisering funksjonshemmede under 67 år 55 542 -6 049 49 493 Aktivisering eldre og funsksjonshemmede 67 år og eldre 3 316 -218 3 097 Diagnose, behandling re-/ habilitering 20 771 -1 648 19 123 Bist,pl,oms,inst for eld/funkj.h-br und 67 år 47 619 -2 116 45 503 Bist,pl,oms,inst for eld/funkj.h-br over 67 år 211 201 -34 410 176 791 Boligbase for utviklingshemmede og andre utviklingsforstyrrelser 152 052 -43 330 114 740 Boligbaser for eldre /består av "Fysisk begrensning 67 " og "Demens" 5 427 246 Boligbse for psykisk syke og rus 39 261 -911 38 350 Boligbase for yngre 0-67 år med fysiske begrensninger 44 403 -19 799 24 726 Ambulerende tjenester 133 922 -4 035 130 687 Økonomi-, regnskaps-, lønns- og stabsfunksjoner samt IKT kostnader etc.

18 333 -323 18 011 Andre tjenester/funksjoner (eks. bestillerkontor) 25 095 -564 24 531 Institusjonslokaler brukere under 67 år 1 148 -293 855 Transport (ordninger) for funksjonshemmede 23 200 21 965 SUM F03 Helse og omsorg 791 087 -113 801 677 285 SUM F04 Sosiale tjenester og ytelser 252 578 -17 098 235 480 Råd, veiledning og sosialforebyggende arbeid 46 602 -3 407 43 195 Tilbud til personer med rusproblemer 22 033 -21 21 200 Kommunalt disponerte boliger 21 851 -4 985 16 460 Arbeidsrettede tiltak i kommunal regi 173 -10 162 Introduksjonsordningen 14 828 -4 236 10 592 Bistand til etablering og opprettholdelse av egen bolig 7 937 -1 312 5 853 SUM F04A Delfunksjonsområde Sosiale tjenester 113 424 -13 971 99 453 Kvalifiseringsordningen 34 835 -128 34 708 SUM F04B Delfunksjonsområde Kvalifiseringsprogram 34 835 -128 34 708 Ytelse til livsopphold 104 319 -3 000 101 319 SUM F04C Delfunksjonsområde Økonomisk sosialhjelp 104 319 -3 000 101 319 1 556 776 -206 382 1 350 394

Side 11 av 100

12|100

Brutto og netto utgifter pr. avdeling

1000 1021 1022 1002 1004 1019 1020 1003 1023 1012 1013 Sum

Bydeldirektørens stab Avdeling for tjenesteutvikling og digitalisering Avdeling for kommunikasjonsstab Avdeling for økonomi og forvaltning Avdeling for HR Avdeling for lokalsamfunn og kultur Avdeling for oppvekst Avdeling for helse, aktivitet og mestring Prosjektportefølje Avdeling for helse, forebygging og mestring Avdeling for sosiale tjenester NAV Bydelen totalt

Netto driftsBrutto drifts- utgifter Inntekter utgifter 44 187 -55 430 -11 243 7 253 7 253 8 387 -5 8 382 83 527 -15 280 68 247 13 972 -696 13 275 11 039 -257 10 782 432 284 -40 833 391 452 660 197 -73 347 586 850 14 651 -5 000 9 651 57 398 -5 150 52 248 223 881 -10 383 213 498 1 556 776 -206 382 1 350 394

1.1 Rammer for videre delegering – fullmakter til bydelsdirektøren 2019 a) Bydelsdirektøren gis fullmakt til å foreta den detaljerte budsjettfordelingen innenfor rammen av bydelsutvalgets vedtak. b) Bydelsdirektøren gis fullmakt til å foreta budsjettjusteringer for alle artsgrupper på driftsbudsjettets utgifts- og inntektsside innenfor følgende funksjonsområder: Funksjonsområde 1: Funksjonsområde 2A: Funksjonsområde 2B: Funksjonsområde 3: Funksjonsområde 4:

Administrasjon og fellestjenester Barnehager Oppvekst Helse og omsorg Sosialtjenester og ytelser

c) Bydelsdirektøren gis fullmakt til å opprette og inndra stillinger innenfor rammen av vedtatt budsjett.

Følgende forutsetninger legges til grunn for fullmaktene: -

Justeringene må ikke føre til endringer i aktivitetsforutsetningene i forhold til bydelsutvalgets vedtak, herunder vedtatte måltall og aktivitetsplaner.

Justeringene må i sum, i løpet av budsjettåret, ikke overstige 10 % av bydelsutvalgets opprinnelig vedtatte bruttobudsjett for det enkelte funksjonsområde.

Justeringene må ikke berøre bevilgninger som etter bystyrets budsjettvedtak er ført opp til spesielle angitte formål.

2. Årsverk Følgende endringer i årsverk ligger til grunn for budsjettet:

Side 12 av 100

13|100

Antall årsverk i Bydel Stovner fastsettes pr. 1. januar 2019 til 865,6 (858,6 årsverk i 2018).

3. Omdisponering av økonomisk sosialhjelp til aktive tiltak i driftsbudsjettet.

Det omdisponeres 18,4 mill. kroner fra økonomisk sosialhjelp til styrking av sosialhjelpsforvaltningen.

4. Tilskudd til private Tilskudd til Stovner eldresenter A/L blir i 2019 kr 3 736 280, hvorav kr 1 545 300 er husleie til Stovner senter og 80.000 er VTA-plasser for 3 personer.

Tilskudd til Stovner frivilligsentral blir kr 769 899, hvorav kr 185 346 er husleie til Fossum flerbrukshus.

Tilskudd til Høybråten frivillighetssentral blir kr 61 200.

Tilskudd til Folkvang eldresenter blir kr 61 200.

5. Betalingssatser Egenbetalingssatsene for barnehager, heldagstilbud, praktisk bistand, sykehjem, dagsenter og tilrettelagt transport følger det som vedtas av bystyret. Bydel Stovner vil kreve egenandel i henhold til disse satsene.

5.1 Månedlig oppholdsbetaling i barnehage Bydelsutvalget vedtar de maksimalsatser som Bystyret fastsetter for opphold i barnehager.

Oppholdsbetaling i Oslo kommune justeres i henhold til Stortingets behandling av statsbudsjett for 2019.

Satsene gjelder fulltidsplass i kommunale barnehager dvs. 41 timer per uke eller mer.

Side 13 av 100

14|100

Månedlig oppholdsbetaling i barnehage 01.01.2019-31.07.2019 For foresatte med årlig inntekt lik eller over 548 167 kr gjelder følgende satser: Beløp i kroner 1. barn 2. barn (70 %) 3. barn (50 %)

3 165 2 268 1 670

Månedlig oppholdsbetaling i barnehage 01.08.2019-31.12.2019 For foresatte med årlig inntekt lik med eller over kr 557 333 gjelder følgende satser: Beløp i kroner 1. barn 2. barn (70 %) 3. barn (50 %)

3 215 2 303 1 695

Kost i barnehagene tilsvarer kr. 175,- per barn per måned, og er inkludert i satsene.

Foresatte med årlig inntekt under kr 548 167 (kr 557 333 fra 01.08.2019) skal etter søknad betale en månedlig sats som på årsbasis tilsvarer 6 % av årlig inntekt. Kostpenger kommer i tillegg. Søskenmoderasjon gjelder også for denne gruppen.

Det gis fritak for foreldrebetaling for 20 timer pr. uke (gratis kjernetid) til alle tre-, fire- og femåringer i husholdninger med en samlet personinntekt, etter skatteloven kapittel 12, og skattepliktig kapitalinntekt under kr 533 500. Tilsvarende gjelder for barn med utsatt skolestart. Fra 01.08.2019 omfatter ordningen også toåringer og inntektsgrensen økes til kr 548 500. For tre, fire- og femåringer settes inntektsgrensen for gratis kjernetid for barnehageåret 2018/2019 kr 619 000. Fra 01.08.2019 økes grensen til kr 636 300.

Tabellen under viser maksimalt samlet personinntekt og skattepliktig kapitalinntekt for krav om gratis kjernetid i 2019.

Maks samlet personinntekt for fritak for foreldrebetaling for 20 timer per uke (gratis kjernetid) 3, 4 og 5 åringer 619 000 Maks samlet personinntekt Fra 1.8.2019 gjelder følgende inntektsgrenser: Maks samlet personinntekt for fritak for foreldrebetaling for 20 timer per uke (gratis kjernetid) 2 åringer 3, 4 og 5 åringer 636 300 Maks samlet personinntekt 548 500

5.2 Veiledende normer for økonomisk sosialhjelp.

Bydel Stovner følger de veiledende normer for økonomisk sosialhjelp til livsopphold pr. mnd.

Side 14 av 100

15|100

som Bystyret fastsetter for 2019.

Veiledende normer for økonomisk sosialhjelp

Månedssats i kroner 7 100 11 140 8 080 1 600 2 120 2 120

Enslige aleneboende Ektepar/ samboere Enslige forsørgere Barnetillegg 0 - 10 år Barnetillegg 11 - 18 år Unge hjemmeboende 18 - 23 år

5.3 Egenbetaling for trygghetsalarmer Bydelsutvalget vedtar at egenbetaling for trygghetsalarmer videreføres.

Husstanden samlede skattbare nettoinntekt før Månedssats i særfradrag - i henhold til forskrift om kroner egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester Fra kr 290 649 (over 3G)

254

Egenandelen inkluderer service og vedlikehold på alle produkter.

5.4

Egenbetaling for TT-reiser i Oslo

Egenbetaling for TT-reiser i Oslo

Barn under 18 år (kroner) 29

Voksne (kroner) 58

5.5 Egenbetaling for renhold, matlaging m.m.

Med hjemmel i forskrift om egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester fastsettes fra og med 01.01.2019 følgende betalingssatser og utgifter for renhold, matlaging m.m.: Husstandens samlede skattbare nettoinntekt før særdrag - i henhold til forskrift om egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester Under kr 193 766 (under 2G) Fra kr 193 766 (2-3 G) Fra kr 290 649 (3-4G) Fra kr 387 532 (over 4 G)

Timesats i kroner Utgiftstak i kroner pr. mnd./ pr år (timer) 35 kr 210 pr. mnd.

(6 timer) 76 kr 7 600 pr. år (100 timer) 194 kr 19 400 pr. år (100 timer) 319 kr 31 900 pr. år (100 timer)

5.6 Utleie av kommunal grunn.

Bydelen er delegert myndighet til utleie av kommunal grunn. To steder leies ut for salg av juletrær og dekorasjoner i 2018. Leiepris foreslås videreført med kr 1 000,- per dag for dagsutleie, og kr 600,- per dag for flere dagers utleie.

Side 15 av 100

16|100

5.7 Betalingssatser for øvrig.

Betalingssatser settes til bystyrets og Stortingets vedtatte betalingssatser.

Verbalvedtak 1. Bydelsutvalget ber bydelsdirektøren opprette programsatsinger for å bidra til å øke sysselsettingen, øke deltakelsen i barnehagene, forbedre norskkunnskapene hos barn og medarbeidere i bydelens barnehager, skape en helhetlig innsats for forebyggende arbeid, samt skape en felles struktur for effektiviseringsarbeidet for å frigjøre ressurser. Mål og prioriteringer for det enkelte program skal fremlegges for bydelsutvalget.

2. Bydelsutvalget ber bydelsdirektøren gjennomgå bydelens organisering for å øke kapasiteten og kompetansen til å gjennomføre nødvendige endringer som følge av budsjettets satsinger og med utgangspunkt i innbyggernes behov.

3. Barnehager og rekruttering Bydelsutvalget ber administrasjonen om å styrke dette arbeidet fram mot første opptak i barnehagene 2019. Bydelsutvalgets organer holdes løpende orientert om framdrift og iverksatte tiltak.

4. Barnehager Vi trenger et mangfold av type barnehager og med 19 av 23 barnehager som kommunale, ber bydelsutvalget administrasjonen om å tilrettelegge og oppfordre at også ikke kommersielle og ideelle barnehager kan etableres i bydelen. Det forutsettes at alle aktører pålegges å rapportere årlig i brukerundersøkelser.

5. Psykisk helse Bydelsutvalget ber om at administrasjonen så snart som mulig tar tak i utfordringen når det gjelder tilgjengelighet for denne tjenesten slik at barn og unge som trenger det, får den hjelpen de skal ha. Bydelsutvalget ber videre om at HSK orienteres om dette arbeidet senest i møterekke 3 i 2019.

6. Vedtaks-timer PPT Bydelsutvalget ber om at administrasjonen belyser problemstillingen knyttet til finansiering av vedtakstimer og hvordan dette kan finansieres ovenfor bystyret.

7. Ungdomskonseptet I det videre arbeidet med utviklingen av konseptet ber vi om at bydelsdirektøren i større grad inkluderer arbeidet som gjøres i regi av idrettslagene og frivilligsentralen.

Bydelsutvalget ber om at MOK holdes løpende orientert om dette arbeidet.

8. Rommen Scene Bydelsutvalget ber bydelsdirektøren så raskt som mulig før sommeren 2019 om å konsekvensutrede en eventuell overføring av ansvaret for driften av Rommen scene til andre aktører der hensikten kan være at Bydel Stovner ikke lenger skal ha økonomisk og/eller teknisk ansvar for driften, samtidig som aktiviteten ved Rommen scene kan videreføres.

9. Språkkompetanse i hjemmetjenesten Bydelsutvalget ber om en oppdatert oversikt over språkkartleggingen av medarbeidere og t arbeidet med kompetanseheving i språk styrkes. Fremdriften følges opp i Helse og sosialkomiteen.

Side 16 av 100

17|100

10. Sykefravær a. Bydelsutvalget ber bydelsdirektøren undersøke muligheten for at bydelen kan være med i pilotprosjektet om vikarpool i barnehagene som igangsettes sentralt. b. Dersom bydel Stovner ikke får bli med i det sentrale pilotprosjektet, ber bydelsutvalget bydelsdirektøren vurdere fordeler og ulemper med å bygge opp en lokal vikarpool-enhet for alle grupper innen helse, omsorg og oppvekst der sykefraværet er størst.

11. Årshjul for budsjettarbeid Bydelsutvalget ber om at fremtidig budsjettarbeid planlegges godt, og ber om at bydelsdirektøren lager en sak som belyser hvordan dette kan operasjonaliseres. Dette arbeidet skal starte med en diskusjon i AU-møtet den 28.02.2019 med en påfølgende sak med bakgrunn i diskusjonen.

Side 17 av 100

18|100

DEL 1

Demografi og sosiale forhold

Som grunnlag for beslutninger om økonomiske og ressursmessige disponeringer er det viktig å ha et bredt kunnskapsgrunnlag om befolkningen. Derfor presenteres det i det videre en samling med relevant kunnskap om bydelens befolkning og tjenestetilbud.

Befolkning Befolkningssammensetning Befolkningen har fra 2004 til 2018 vokst fra 28 109 til 32 850 (16,9 %) og det forventes ytterligere økning til 36 600 (10,3 %) de neste ti år. De siste fem årene har delbydelen Fossum hatt den prosentvis sterkeste folketilveksten i bydelen, med 10,7 prosent.

Figur 1 Total befolkning i Bydel Stovner 2004 til 2028 (fremskrivning mellomalternativet)

Total befolkning i Bydel Stovner 2004 til 2028 (framskrivning mellomalternativet) 40000 35000

Befolkning

30000 25000 20000 15000 10000 5000 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025 2026 2027 2028

0

År

Figur 2 Befolkning på aldersgrupper 2004 til 2028 (fremskrivning mellomalternativet)

Befolkning på aldersgrupper 2004 - 2028 (fremskrivning mellomalternativet) 7000 6000

4000 3000 2000 1000

Aksetittel 0-5 år

6-18 år

67-79 år

Side 18 av 100

80-89 år

90+ år

2028

2027

2026

2025

2024

2023

2022

2021

2020

2019

2018

2017

2016

2015

2014

2013

2012

2011

2010

2009

2008

2007

2006

2005

0

2004

Aksetittel

5000

19|100

Det har i perioden 2004 til 2018 vært en økning i antall barn og unge (0 til 18 år) på 17,6 % og en kraftig økning i antall eldre (67 til 79 år) på 49,5 %. Antall barn og unge i perioden 2018 til 2028 forventes å øke med 7,0 %. Det forventes at antall eldre (67 til 79 år) i perioden 2018 til 2028 er uforandret, mens det forventes en kraftig økning i aldersgruppen 80 til 89 år på 54,8 %. Aldersgruppen 90 år og eldre forventes å øke med 16,1 % i samme periode.

Alderssammensetningen i Bydel Stovner er preget av større andeler skolebarn, ungdom og eldre enn i byen for øvrig. Bydelen har lavere andeler unge voksne enn i Oslo generelt.

36 prosent i bydelen er innvandrere, mens 19 prosent er norskfødte av to innvandrerforeldre.

Delbydelene Stovner og Høybråten skiller seg ut fra de øvrige, med lavere andel personer med innvandrerbakgrunn, henholdsvis 39 prosent og 35 prosent.

Blant barn under 16 år i Bydel Stovner er 54 prosent norskfødte av to innvandrerforeldre.

Dette er betydelig høyere enn tilsvarende andel på bynivå (27 prosent). I delbydelen Haugenstua er 74 prosent av barna under 16 år norskfødte av to innvandrerforeldre, mens tilsvarende andel i delbydelen Høybråten er 29 prosent.

Den største innvandrergruppen i Bydel Stovner er pakistanere. 13 prosent av befolkningen har pakistansk bakgrunn. Litt under halvparten med pakistansk bakgrunn er født i Norge. De siste fem års flyttetendens viser en netto utflytting av eldre, samt personer uten innvandrerbakgrunn.

Figuren nedenfor viser befolkningen fordelt på ikke-vestlige innvandrere og norske/vestlige innvandrere 2000-2017. Figuren viser veksten i innvandrerbefolkningen i bydelen de siste seksten årene som andel av hele befolkningen. Figuren viser at andelen med ikke-vestlig innvandrerbakgrunn har økt fra 21,8 % til 47,8 % av befolkningen fra 2000 til 2017. Veksten var størst i den første delen av perioden og flater nå mer ut selv om det fortsatt er vekst i innvandrerbefolkningen. Det bor 4.189 færre personer med norsk/vestlig bakgrunn i Stovner bydel i 2017 sammenlignet med år 2000.

Figur 3 Befolkningssammensetning fordelt på ikke-vestlige innvandrere og norske/vestlige innvandrere 2000-2018

Levekår Levekårsindikatorene for bydelen er presentert ved bruk av stjernediagram. Figuren er utarbeidet av Byrådsavdeling for finans i 2017 og viser hvordan befolkningen i bydelen scorer på 8 indikatorer for sosiale forhold Den stiplete linjen i stjernediagrammet viser indeksert bygjennomsnitt som er satt til 100. Den heltrukne svarte linjen viser bydelens score og den røde linjen viser delbydelens score relativt til bygjennomsnittet. Dersom bydelen/delbydelen ligger utenfor den stiplete linjen, har den en dårligere score enn bygjennomsnittet for den Side 19 av 100

20|100

aktuelle levekårsindikatoren. Dersom bydelen/delbydelen ligger innenfor den stiplete linjen, har den en bedre score enn bygjennomsnittet.

Figur 4 Levekårsindikatorene for Bydel Stovner

Figur 5 Levekårsindikatorene for Bydel Stovner pr. delbydel

Side 20 av 100

21|100

Beskrivelse av levekårsindikatorene Byrådsavdeling for finans utarbeider faktaark om levekår. Disse vurderer særlig:  Lav utdanning: Andel personer i alder 25-59 år med kun grunnskole, uoppgitt eller ingen fullført utdanning per 1.oktober 2015.  Redusert funksjonsevne: Andel personer i alderen 16-66 år med nedsatt arbeidsevne eller som mottar sykepenger eller uførepensjon per 30.november 2013.  Ikke sysselsatte: Andel personer som ikke er sysselsatt 25- 59 år per 2015.  Dødsrater: Årlig gjennomsnittlig antall døde i alderen 55- 79 år pr 1000 i perioden 20092015.  Fattige barnehusholdninger: Andel husholdninger med barn < 18 år som er fattige etter OECD-skala per 2014.  Trangbodde: Andel personer som bor trangt etter SSBs definisjon per 1.1.2015.  Ikke fullført videregående opplæring: Andel personer 21- 29 år som har påbegynt videregående skole, men ikke fullført etter fem år, per 1.oktober 2014.  Ikke-vestlige innvandrere med kort botid: Andel personer innvandret fra Asia, Afrika, Latin-Amerika og Øst-Europa etter 2010 per 1.1.2016.

Stjernediagram for bydelen Bydel Stovner scorer betydelig over bygjennomsnittet (60–100 prosent høyere) på indikatorene lav utdanning, ikke fullført videregående skole og fattige barnehusholdninger.

De resterende fem indikatorene (redusert funksjonsevne, ikke sysselsatte, trangbodde, ikkevestlige innvandrere med kort botid og dødsrater) scorer noe over bygjennomsnittet (13–40 prosent høyere).

Delbydelen Fossum scorer langt over bygjennomsnittet (150– 190 prosent høyere) på Side 21 av 100

22|100

indikatorene fattige barnehusholdninger og lav utdanning. Dette er den høyeste score for disse indikatorene for delbydelene i Oslo. Delbydelen ligger også dobbelt så høyt for ikkesysselsatte og ikke fullført videregående skole sammenlignet med bygjennomsnittet.

Rommen, Haugenstua og Vestli scorer betydelig over bygjennomsnittet (90–150 prosent høyere) når det gjelder indikatorene lav utdanning og fattige barnehusholdninger. Rommen og Haugenstua scorer også dobbelt så høyt som bygjennomsnittet for indikatorene trangbodde og ikke fullført videregående skole. Rommen scorer høyest for disse indikatorene blant alle delbydelene i Oslo. Høybråten skiller seg ut blant delbydelene med en bedre score enn bydelen på alle indikatorene.

Bomiljø I 2016 var gjennomsnittlig kvadratmeterpris for en blokkleilighet i Bydel Stovner på snaut 41 900 kroner, mot et bygjennomsnitt på 66 300 kroner. Høyest var prisnivået i delbydelen Haugenstua (48 600 per m2), mens delbydelen Stovner hadde det laveste prisnivået på boliger (37 700 per m2).

I Bydel Stovner er 4,8 prosent av boligene kommunale boliger. Høyest er andelen i delbydelen Fossum (11,3%). Fossum har den høyeste andelen kommunale boliger blant delbydelene i ytre by. Til sammenligning er 3,3 prosent av boligene i byen kommunale boliger.

Figur 6 Kommunale boliger. Andel kommunale boliger av boligmassen i alt. 1.9.2016

I Bydel Stovner har 45 prosent av husholdningene mer enn to rom per person, mens 11 prosent har under 0,5 rom per person. Delbydelen Haugenstua har en større andel husholdninger med under 0,5 rom per person (21%) enn de øvrige delbydelene.

I Bydel Stovner er 15 prosent av befolkningen på flyttefot årlig. Delbydelen Høybråten har lavest flyttehyppighet (13%), mens Fossum har høyest (20%). Til sammenligning flytter 20 prosent av Oslobefolkningen hvert år.

19 prosent av husholdningene i Bydel Stovner er leieboliger, hvilket er betydelig lavere enn for byen totalt (30%). Høyest andel utleieboliger er det i delbydelen Fossum (39%), mens Rommen har den laveste leieandelen (9%).

36 prosent av husholdningene i Bydel Stovner er énpersonshusholdninger, mens 31 prosent er husholdninger med barn.

Side 22 av 100

23|100

I Bydel Stovner er 70 prosent av boligene i blokkbebyggelse. Delbydelen Fossum har den høyeste andelen boliger i blokk (97%), mens både Stovner (29%) og Høybråten (38%) har overvekten av boliger i småhusbebyggelse.

Folkehelseprofil Folkehelseprofilen er et bidrag fra Folkehelseinstituttet (FHI) til kommunenes arbeid med å skaffe oversikt over helsetilstanden i befolkningen og faktorer som påvirker denne, jf. lov om folkehelsearbeid. Statistikken er fra Kommunehelsa statistikkbank per februar 2018.

Temaområdene i folkehelseprofilen er valgt med tanke på mulighetene for helsefremmende og forebyggende arbeid, men er også begrenset av hvilke data som er tilgjengelig på bydelsnivå. Indikatorene tar høyde for bydelens alders- og kjønnssammensetning, men all statistikk må også tolkes i lys av annen kunnskap om lokale forhold. Nedenfor kommenteres hvilke funn som er gjort for Bydel Stovner.

Befolkning I aldersgruppen 45 år og eldre er andelen som bor alene høyere enn i landet som helhet.

Levekår Andelen barn (0-17 år) som bor i husholdninger med lav inntekt er høyere enn i landet som helhet. Lav inntekt defineres her som under 60 prosent av nasjonal medianinntekt.

Trangboddhet Andelen barn (0-17 år) som bor trangt er høyere enn i landet som helhet. Trangboddhet defineres her ut ifra boligens areal og antall rom.

Miljø Andelen ungdomsskoleelever som oppgir at de er litt eller svært fornøyd med lokalmiljøet, er lavere enn landsnivået. Tallene er hentet fra Ungdataundersøkelsen.

Skole Frafallet i videregående skole er høyere enn i landet som helhet. I Kommunehelsa statistikkbank kan du se hvordan frafallet varierer med foreldrenes utdanningsnivå.

Levevaner Andelen ungdomsskoleelever som oppgir at de minst én gang siste 12 måneder har drukket så mye at de har følt seg tydelig beruset, er lavere enn i landet som helhet. Tallene er hentet fra Ungdata-undersøkelsen.

Andelen ungdomsskoleelever som oppgir at de minst én gang siste 12 måneder har brukt cannabis, er høyere enn gjennomsnittet i Oslo og nær dobbel så høy enn landet som helhet.

Tallene er hentet fra Ungdata-undersøkelsen.

Side 23 av 100

24|100 Figur 7 Andelen ungdomsskoleelever som i løpet av de siste 12 måneder «har drukket så mye at de har følt seg tydelig beruset» og andelen som «har brukt cannabis» (2015-2017)

Helse og sykdom Forskjellen i forventet levealder mellom de som har grunnskole som høyeste utdanning og de som har videregående eller høyere utdanning, er ikke entydig forskjellig fra landsnivået.

Forskjellen i forventet levealder er en indikator på sosiale helseforskjeller i bydelen.

Andel med hjerte- og karsykdom er høyere enn i landet som helhet, vurdert etter tall på sykehusinnleggelser og dødsfall.

Sysselsetting I norsk velferdspolitikk står arbeid og deltakelse i arbeid som det sentrale virkemidlet for å bekjempe fattigdom, utenforskap og sosial ulikhet. Det er stor konsensus rundt at det å ha meningsfylt arbeid gir forutsigbar inntekt, sosialt fellesskap og mulighet for sosial mobilitet.

Med det som utgangspunkt er det naturlig å se på i hvilken grad Stovners befolkning deltar i arbeidslivet. I tabellen nedenfor er sysselsettingandelene i bydelen og delbydelene. Til sammenligning er snittet for Oslo 68,14 %. Det betyr at forskjellen mellom Stovner bydel og Oslosnittet i 2017 var 11,5 prosentpoeng. Forskjellen mellom bysnittet og delbydel Fossum er 21,9 prosentpoeng.

Tabell 1 Sysselsettingsandel bydel og pr delbydel for befolkning 15-74 år

Bydel Stovner Delbydel Vestli

Folkemengde (15-74 år) pr. 1.1.2018 24 254 5 093

Sysselsatte pr. 2017

Sysselsettingsandel

13 747 2 635

56,68 % 51,74 %

Personer som ikke er sysselsatt 10 507 2 458

Delbydel Fossum Delbydel Rommen

3 796 2 582

1 755 1 425

46,23 % 55,19 %

2 041 1 157

Delbydel Haugenstua Delbydel Stovner

2 906 4 357

1 633 2 674

56,19 % 61,37 %

1 273 1 683

Delbydel Høybråten

5 520

3 625

65,67 %

1 895

Side 24 av 100

25|100 Tabell 2 Sysselsettingsandel bydel, pr delbydel, aldersgruppe og kjønn pr. 1.1.2018

Dersom en tar utgangspunkt i sysselsettingsstatistikken ser en at det er over 10 000 personer i Stovner bydel som ikke er sysselsatt. Hvem de er og hva som kjennetegner denne gruppen er det ikke et ensartet svar på. Noen andre nøkkeltall som kan hjelpe for å forstå helheten er at i år 2017 hadde 1 864 personer uføretrygd, 1 196 mottok sosialhjelp, 235 mottok kontantstøtte, 1 443 var under 19 år og 2 318 var over 67 år.

Side 25 av 100

26|100

Dersom en ser på inntekt ligger Bydel Stovner godt under bysnittet. Her er det variasjon mellom delbydelene. Inntekter vil variere over tid. Ett mål er å se det i relasjon til bysnittet.

Når en ser tilbake 10 år så ser en at forskjellen mellom Oslosnittet og Stovner bydel er økende.

Tabell 3 Inntektsutvikling fra 2007 til 2016

År

2007

2016

Endring 2007-2016 i prosentpoeng

Geografi Oslo i alt Bydel Stovner Delbydel Vestli Delbydel Fossum Delbydel Rommen Delbydel Haugenstua Delbydel Stovner Delbydel Høybråten

100,00 % 78,11 % 75,62 % 63,68 % 66,42 % 66,67 % 90,05 % 93,28 %

100,00 % 72,67 % 67,21 % 57,49 % 63,36 % 61,54 % 82,19 % 90,89 %

0,00 -5,44 -8,42 -6,19 -3,06 -5,13 -7,86 -2,39

Gjennomgående ser en på en rekke sosiale variabler at hovedmønsteret er det samme. Stovner skårer godt under gjennomsnittet for byen. Delbydelene Vestli, Fossum, Rommen og Haugenstua ligger klart under snittet for bydelen. Dette gjør seg gjeldende i det meste fra utdanning, via egenrapportert helse til deltakelse i frivillighet.

Behovsdekning Behovsdekning handler bl.a. om å gå fra å levere tjenester til å dekke behov. Hensikten er at flere brukere skal få tildelt riktig type og mengde tjeneste. Det å motta for mange og for mye tjenester kan være uheldig på samme måte som det å motta for få og for lite tjenester. Riktig mengde tjenester gir mottaker mulighet til å mestre sin egen hverdag på best mulig måte, og målet er at tjenestene skal gis etter prinsippet om å dekke reelle behov.

Tillitsmodellen er et tiltak for å møte økningen av antall eldre i Oslo kommune på en best mulig måte. I denne modellen får innbyggere og medarbeidere muligheten til sammen å finne de beste omsorgsløsningene og utvikle en ny og bedre hjemmetjeneste. Tjenesten skal baseres på tillit og samskaping, og gi en bedre hverdag både for den som mottar, og for dem som gir tjenester. Ansatte skal gis større ansvar og myndighet til å ta selvstendige beslutninger. De selvstyrte teamene får i større grad enn før ta egne faglige beslutninger og fordeler arbeidsoppgavene seg imellom. Dette skal gi økt faglig påvirkning basert på nær dialog med den enkelte som mottar hjelp fra hjemmetjenesten.

Tabellen nedenfor viser hvor mye bydelen i 2017 brukte på ulike formål eller dekningsgrad sammenliknet med bygjennomsnittet og bydelene Alna og Grorud. Tallene er tatt direkte ut fra Statistisk Sentralbyrås kostraoversikt og ikke korrigert for ulikheter i behov mellom bydelene. Tallene sier ingenting om kvaliteten på tjenestene.

Tabell 4 Behovsdekning 2017

Kommunehelsetjeneste Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, kommunehelsetjenesten Netto driftsutg til forebygging, helsestasjonsog skolehelsetj. pr. innb 0-5 år Netto driftsutgifter til forebyggende arbeid, helse pr. innbygger

Alle bydeler 1294 8313 87

Grorud

Stovner

Alna

1857 13135 106

1621 9756 216

1513 8640 74

152 187 75,1 58,6 86,4 75,8

121 649 61,0 38,3 76,4 74,5

146 368 80,6 62,1 92,9 89,0

Barnehager Netto driftsutgifter per innbygger 1-5 år i kroner, barnehager Andel barn 1-5 år med barnehageplass Andel barn 1-2 år med barnehageplass i forhold til innbyggere 1-2 år Andel barn 3-5 år med barnehageplass i forhold til innbyggere 3-5 år Andel minoritetsspråklige barn i barneh. i forhold til innvandrerbarn 1-5år *

Side 26 av 100

158 685 88,5 79,5 95,1 78,0

27|100 Andel minoritetsspråklige barn i barnehage i forhold til alle barn med barnehageplass Korrigerte brutto driftsutgifter i kr. per barn i kommunal barnehage Andel ansatte med barnehagelærerutdanning Andel styrere og pedagogiske ledere med barnehagelærerutdanning Andel ansatte med pedagogisk utdanning som tilsvarer utdanningskravet til styrer/pedagogisk leder Andel styrere med pedagogisk utdanning som tilsvarer utdanningskravet til styrer/pedagogisk leder Andel pedagogiske ledere med pedagogisk utdanning som tilsvarer utdanningskravet til styrer/pedagogisk leder

28,8

62,1

71,2

62,3

205 812 33,4 87,3 1,6

215 228 27,8 79,2 1,2

219 013 32,2 86,2 0,7

224 636 29,4 79,7 2,3

7,0

..

..

6,6

3,0

3,8

3,1

4,2

424 239 1,8 15,9 10 064 Alle bydeler

441 040 2,4 13,1 11 521 Grorud

460 302 1,9 10,7 11 092 Stovner

558 822 2,3 19,2 14 235 Alna

3 023 4 469 2 691 352 3,1 4,5 4,4 41 494 .. .. ..

558 50,2

4 496 7 071 4 348 605 4,2 6,5 6,2 41 472 12 014 4,6 5,6 502 55,3

3 989 6 699 4 120 574 3,7 6,2 5,9 45 658 12 858 3,6 5,8 546 52,3

2 747 4 345 2 321 42 2,4 3,8 3,6 59 494 13 249 4,1 5,1 473 39,8

172 741 660 859 3,7 5,0 5,7 4,6 224 699 37 007

155 066 606 585 7,4 9,7 8,9 9,8 178 946 31 398

173 690 647 910 4,9 5,1 5,3 5,6 223 521 39 312

218 013 921 005 5,2 6,3 7,1 5,3 321 128 45 903

100 93 4,6 23,3 .. ..

99 97 8,8 18,1 0 1

100 97 7,0 19,6 0 1

100 96 4,8 27,3 1 1

Pleie og omsorg Netto driftsutgifter, pleie og omsorg pr. innbygger 80 år og over Andel innbyggere 67-79 år som er beboere på institusjon Andel innbyggere 80 år og over som er beboere på institusjon Netto driftsutgifter til aktivisering pr. innbygger 67 år og over

Sosiale tjenester Netto driftsutgifter til sosialtjenesten pr. innbygger Netto driftsutgifter til sosialtjenesten pr. innbygger 20-66 år Netto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp pr innbygger 20-66 år Netto driftsutg. til tilbud til pers. med rusprobl. pr. innb. 20-66 år Andelen sosialhjelpsmottakere i forhold til innbyggere Andelen sosialhjelpsmottakere i forhold til innbyggere i alderen 20-66 år Andelen sosialhjelpsmottakere i alderen 20-66 år, av innbyggerne 20-66 år Korrigerte driftsutgifter til sosialtjenesten pr. mottaker Gjennomsnittlig utbetaling pr. stønadsmåned Gjennomsnittlig stønadslengde mottakere 18-24 år Gjennomsnittlig stønadslengde mottakere 25-66 år Sosialhjelpsmottakere med stønad i 6 måneder eller mer Andel mottakere med sosialhjelp som hovedinntektskilde

Barnevern Netto driftsutgifter (funksjon 244, 251, 252) per barn i barnevernet Netto driftsutgifter per barn som er plassert av barnevernet (funksjon 252) Barn med melding 0-5 år ift. antall innbyggere 0-5 år Barn med melding 6-12 år ift. antall innbyggere 6-12 år Barn med melding 13-17 år ift. antall innbyggere 13-17 år Andel barn med barnevernstiltak ift. innbyggere 0-17 år Brutto driftsutgifter til tiltak (funksjon 251, 252) per barn med tiltak Brutto driftsutgifter per barn som ikke er plassert av barnevernet (funksjon 251) Andel meldinger med behandlingstid innen 7 dager Andel undersøkelser med behandlingstid innen 3 måneder Stillinger med fagutdanning per 1 000 barn 0-17 år Andel barn i institusjon og fosterhjem av barn med tiltak Benyttet brukerundersøkelse siste år Innført internkontroll i barnevernstjenesten

(* Andel minoritetsspråklige er 2016-tall fordi 2017-tall mangler i SSB)

Oversikten viser at det er store forskjeller i ressursbruk. Noen av variasjonene kan sannsynligvis tilskrives forskjeller i rapporteringspraksis. Imidlertid gir tabellen et utgangspunkt for en diskusjon om hvilke problemer og utfordringer som skal prioriteres å gjøre noe med. I tallene for barnehagedekning viser Kostra-rapporteringen kun de som går i barnehage innenfor bydelens grenser. Bydel Stovner har en del barn som går i barnehage i andre bydeler. Når disse inkluderes øker tallet for andelen barn i barnehage fra 61 % til 71,8 %. Det er fortsatt lavest barnehagedekning og 17 prosentpoeng under bysnittet.

I samletabellen nedenfor vises ulikheter i bydelenes sosialhjelpsutbetalinger. Det er naturlig å sammenligne bydel Stovner og Alna. Legg særlig merke til forskjellen mellom Alna og Stovner.

Side 27 av 100

28|100 Figur 8 Netto driftsutgifter økonomisk sosialhjelp

I 2017 utgjorde forskjellen i driftsutgifter per innbygger mellom 20 og 66 år over 1 600 kroner per innbygger. Det betyr at Alna har 40 % lavere utgifter per innbygger.

Pleie og omsorgstjenestene er bydelenes største sektor. Kostnadsutviklingen er derfor avgjørende. For å følge med på dette er det utarbeidet en graf som viser kostnadsutviklingen fra 2013 med en rekke sammenlignbare bydeler. Grafen tar utgangspunkt i kostnadsnivået i 2013 og viser utviklingen etter det.

Grafen omfatter følgende kostrafunksjoner innen helse og omsorg: 234 Aktiviserings- og servicetjenester overfor eldre og personer med funksjonsnedsettelser 253 Helse- og omsorgstjenester i institusjon Side 28 av 100

29|100 254 261

Helse- og omsorgstjenester til hjemmeboende Institusjonslokaler

Grafen viser at alle bydeler har kostnadsøkning, men Bydel Stovner har størst økning. Denne økningen har vedvart gjennom 2018.

DEL 2

Budsjett 2019 og økonomiplan 2019–2022

Byrådets budsjettforslag, overordnede mål og tiltak for bydelssektoren Byrådet har i Sak 1, forslag til budsjett for bydelssektoren for 2019, fastsatt følgende overordnede mål for bydelene innen eldre, helse og arbeid og byrådets mål for oppvekstsektoren.

Byrådets prinsipper for styring av bydelene 1. Likeverdige tjenester 2. Tillit og handlingsrom 3. Koordinering på tvers Byrådets mål for bydelene innen eldre, helse og arbeid 1. Innbyggerne skal møte sammenhengende og tilgjengelige tjenester der medarbeiderne har riktig kompetanse og nok tid.

2. Flere skal kunne bo trygt i eget hjem og leve selvstendige liv.

3. Flere skal oppleve god helse og mestring.

4. Andelen sysselsatte i Oslo skal økes.

5. Levekårsforskjellene skal reduseres.

6. Innbyggerne skal ha mulighet til å delta, bidra og bli inkludert i fellesskap.

Byrådets mål for oppvekstsektoren 1. Barn og unge skal ha et trygt og inkluderende oppvekst- og læringsmiljø som fremmer helse, trivsel og læring, og som er fritt for mobbing, vold og overgrep.

2. Barnehagebarn og elever skal møte medarbeidere med høy kompetanse og tid til å følge opp den enkelte.

3. Barnehagebarn skal få et pedagogisk tilbud som støtter det enkelte barns lek, utvikling og læring.

4. Barnehagebarn skal utvikle gode språklige og sosiale ferdigheter gjennom lek i trygge omgivelser.

5. Flere elever og lærlinger skal fullføre og bestå videregående opplæring og være godt forberedt til høyere utdanning og arbeidsliv.

6. Barn og unge skal oppleve et barnevern og en helsestasjons- og skolehelsetjeneste som er trygg, nyttig og samarbeidende sett fra barn og unge selv.

7. Alle gravide, barselkvinner og nye foreldre skal møtes av en helsestasjonstjeneste som oppleves som tilgjengelig, trygg og nyttig.

8. Barnehage- barnevern-, helsestasjons- og opplæringskapasiteten skal møte forventet vekst i antall barn, elever og lærlinger.

I budsjettet for 2018 presenterte byrådet langsiktige resultatmål for å angi retning for oppvekst- og kunnskapspolitikken i Oslo kommune. Flere av målene strekker seg ut over økonomiplanperioden. Målene videreføres i 2019. I tillegg er det tilført nye langsiktige mål som omhandler bydelenes tjenester innenfor helse- og omsorgstjenester for barn og unge og barnevern:  Barnehagedekningen i Oslo skal økes.  Barnehagene skal ha 50 prosent barnehagelærere.  Alle barn fra 0-5 år skal få tilbud om regelmessige konsultasjoner ved helsestasjonen.

Side 29 av 100

30|100

 

Det skal være minst en helsesøster i full stilling per 300 elever i barneskolen i Oslo.

Et jordmorsårsverk i svangerskaps- og barselomsorgen skal kunne gi en god og individuell omsorg til om lag 100 kvinner før og etter fødsel.

Byrådets forslag til budsjett for Bydel Stovner for 2019 Tabellen viser byrådets budsjettforslag for Bydel Stovner for 2019.

Tabell 5 Byrådets forslag til budsjett for Bydel Stovner for 2019 (tusen kroner) Funksjonsområder* F01 Administrasjon og fellestjenester F02A Barnehager F02B Oppvekst F02B Oppvekst: barnevern F02B Oppvekst: Aktivitetstilbud, skolehelsetjeneste og helsestasjon F03 Helse og omsorg F04 Sosialtjenester og ytelser F04A Sosiale tjenester F04B Kvalifiseringsprogram F04C Økonomisk sosialhjelp SUM

10 213 175 284 223 228 176 741

199 45 167 17 098 8 752

265 4 667 5 893 4 666

10 677 225 118 246 220 190 158

% av samlet budsjettramme 1% 17 % 18 % 14 %

46 488 591 738 221 364 88 906 33 880 98 578 1 221 827

9 290 24 467 10 255 10255 0 0 97 186

1227 14 595 5 961 2 390 830 2 741 31 381

56 061 630 800 237 580 101 551 34 710 101 319 1 350 394

4% 47 % 18 % 8% 3% 8% 100 %

Kriteriefordelt ramme

Kompensasjoner

Særskilt tildeling

0

0

Lønns- og prisvekst

*Se vedlegg for oversikt over Funksjonsområder og tilhørende Kostrafunksjoner.

Side 30 av 100

Sum

31|100 Tabell 6 Bydelens netto driftsramme fordelt etter kriterier og tildelinger utenom kriteriesystemet

Kriteriesystemet: Rammer pr funksjonsområde F01 - Administrasjon og fellestjenester F02A - Barnehager F02B - Oppvekst F02B Oppvekst: Barnevern F02B Oppvekst: Aktivitetstilbud, skolehelsetjeneste og helsestasjon F03 - Helse og omsorg F04A - Sosiale tjenester F04B - Kvalifiseringstjenester F04C - Økonomisk sosialhjelp Kriteriefordelt Oversikt over særskilte tildelinger Lokale parker og nærmiljøanlegg Husleie kommunale barnehager etablert t.o.m 2017 Kapitaltilskudd ikke- kommunale barnehager etablert t.o.m 2017 Kompensasjon ny bemanningsavtale og pedagogtilskudd til priv. bhg Tiltak etter Barnehagelovens Kap. V A. Statlig styrking barnevernstillinger bydelene Skolehelsetjeneste barnetrinnet etter delkriteriesett av F02B Ekstra styrking skolehelsetjeneste barnetrinnet Skolehelsetjeneste ungdomstrinn etter elevantall Skolehelsetjeneste videregående etter elevantall SaLTO - stillinger Groruddalen motorsenter og Stovner Rockefabrikk Tilskudd til turnusleger Demensplan 2020 (fordelt etter F03- kriterier= Forebyggende innsats hjemmetjenesten (F03- kriterier) Aktivitetstid (øremerket) (F03- kriterier) Driftstilskudd seniorsentre (øremerket) (F03- eldre kriterier) Bo- og oppfølgingstiltak Bo- og oppfølgingstiltak Statlig styrket rusomsorg Yrkesrettet norskopplæring Desentraliserte tiltak i bydelene (øremerket) (F04-sosialtj.)

Ruskonsulent for unge Styrking jordmortjenesten SUM Lønns- og priskompensasjon inkl. pensjon F01 - Administrasjon og fellestjenester F02A - Barnehager F02B - Oppvekst F02B Oppvekst: Barnevern F02B Oppvekst: Aktivitetstilbud, skolehelsetjeneste og helsestasjon F03 - Helse og omsorg F04A - Sosiale tjenester F04B - Kvalifiseringstjenester F04C - Økonomisk sosialhjelp SUM Nettotildelt ramme Side 31 av 100

10 213 175 284 223 228 176 741 46 488 591 739 88 906 33 880 98 578 1 221 828

199 22 070 1 665 3 717 17 714 8 752 1 465 687 572 722 500 4 400 322 1 173 14 015 3 334 1 136 3 545 1 951 4 471 2 113 1 219 500 943 97 185 265 4 667 5 893 4 666 1 227 14 595 2 390 830 2 741 31 381 1 350 394

32|100

Bydelsutvalgets føringer på utforming av årsbudsjett 2019 Bydelsutvalget har prioritert seks innsatsområder: 1. Forebygging 2. Oppvekst 3. Språk 4. Sysselsetting 5. Effektivisering 6. Trygghet Innbyggerne skal møte sammenhengende og tilgjengelige tjenester der medarbeiderne har riktig kompetanse og nok tid. Det gis en mer utførlig beskrivelse av innsatsområdene innledningsvis.

Side 32 av 100

33|100

Bydelsdirektørens forslag til årsbudsjett 2019 Bydelens budsjettforslag inneholder en fremstilling av byrådets ambisjoner for eldre, helse og arbeid, slik dette er omtalt i kap. 5.2 i SAK 1/2019 og gjengitt ovenfor. Budsjettforslaget viser hvordan bydelsbudsjettet kan bidra til å realisere mål og anbefalte tiltak.

Status og utfordringer Bydel Stovner skal gå fra å levere predefinerte tjenester til å dekke innbyggernes behov hvor en tar utgangspunkt i hva den enkelte har behov for slik at en kan klare seg selv og skape varig endring i den enkeltes liv. Det betyr at en i alle situasjoner må ta utgangspunkt i hva som er viktig for innbyggeren og hvilke behov hun selv opplever at hun har. Dersom det skal være mulig kreves det at en har en effektiv organisasjon som er aktivt samhandlende.

Bydelens innbyggere skal ikke oppleve at en får tjenester fra ulike deler av Bydel Stovner, men oppleve en mest mulig sømløs og helhetlig bydel.

Bydel Stovner spiller en stor rolle i stovnerinnbyggerens liv. Spørsmålet er om den rollen er god nok og har fokus på de riktige tingene. Et grunnleggende spørsmål er om en gjør de riktige tingene og om det gjøres på riktig måte.

For å få gode resultater er en avhengig av at en bygger en helhet som gir den enkelte riktig hjelp til rett tid. Overganger er spesielt sårbare. Med utgangspunkt i bydelsutvalgets prioritering av sysselsetting og oppvekst er dette forsøkt illustrert med en trappetrinnsmodell hvor alle tjenester bygger på hverandre. Dette er ment som en illustrasjon på viktigheten av å møte innbyggerne koordinert og helhetlig, og ikke som enkeltstående punktinnsatser.

Figur 9 Alle tjenester skal bygge på hverandre

Skole Svange rskaps oppføl ging

Oppføl ging første leveår

Barneh age

Læring sstøtte nde og sosialt utvikle nde fritidsti lbu

Jobbut prøving /erfari ng

Bestått utdann ing

Arbeid skvalifi sering og oppføl ging

Kompe tanseh eving og jobbtre ning

Varig arbeids tilknyt ning

Bydel Stovner er i dag ikke i tilstrekkelig grad i stand til å levere en slik sammenhengende og sømløs opplevelse som bygger på hva som er viktig for den enkelte. Å komme dit krever et omfattende utviklingsarbeid.

Hovedmål På bakgrunn av Bydelsutvalgets vedtatte planer og prioriterte innsatsområder har bydelsdirektøren fastsatt fem hovedmål for alle bydelens tjenesteområder. Hensikten med disse målene er å tydeliggjøre arbeidet med de tingene en selv kan gjøre noe med og at de gjelder for alle tiltak og satsinger. Dette for å bevisstgjøre og strukturere organisasjonen til å trekke i samme utviklingsretning på alle nivåer.

Hovedmålene fokuserer på det bydelen i stor grad selv har kontroll over og kan gjøre noe med, dvs. innsatsfaktorer (arbeidskraft, kompetanse, ledelse, bygninger, IT-systemer, Side 33 av 100

34|100

materiell osv.), aktiviteter/arbeidsprosesser (saksbehandling, analysearbeid, møter, innhenting av informasjon o.l.) og tjenester (hjemmetjenester, rådgivning, vedtak og beslutninger, utredninger, kampanjer, kontroller, osv.).

Tjenester som sluttføres i møte med brukere kan bydelen påvirke direkte, men bydelen har bare delvis kontroll over at tjenestene fører til ønskede brukereffekter. Endringer i samfunnet (samfunnseffekter) er vanligvis et indirekte resultat av virksomhetens tjenester. Et eksempel kan være bedre helsetilstand i befolkningen på grunn av at færre røyker. Bedre helsetilstand kan imidlertid også være påvirket av mange andre forhold, eksempelvis av høyere levestandard, bedre kosthold osv.

Hovedmålene er som følger: 1. Tilby nye tjenester til brukerne Bydel Stovner er en omstillingsdyktig og nyskapende organisasjon.

2. Øke tjenestekvaliteten og redusere kostnadene Bydel Stovner driver kontinuerlig forbedringsarbeid, unngår sløsing og driver kostnadseffektivt.

3. Forbedre intern organisering Bydel Stovner fornyer, forenkler og forbedrer tjenester og arbeidsprosesser ved hjelp av ny eller endret bruk av teknologi der hvor det er hensiktsmessig.

4. Bruke avvik til å forbedre systemer Bydel Stovner lukker avvik iht lover, forskrifter, interne rutiner- og styringsdokumenter.

5. Øke medarbeidertilfredsheten og forbedre arbeidsmiljøet Bydel Stovner har medarbeidere med nødvendig og riktig kompetanse for å utføre bydelens arbeidsprosesser og levere riktige tjenester til brukerne ut fra brukernes behov.

Disse målene handler ikke om politiske prioriteringer eller tematiske satsinger, men om en metodisk tilnærming til utvikling.

Programsatsinger Innbyggerne har behov for koordinerte, effektive og tilgjengelige tjenester som gjør det mulig å klare mer selv. Samfunnsutviklingen, krav fra statlige etater, samt forventninger fra innbyggerne setter press på kommunens og bydelenes ressurser og den måten tjenestene skal leveres på. Den tradisjonelle fag og silobaserte måten å produsere tjenester på er i endring.

Programorganisering er ett virkemiddel for å sørge for samhandling på tvers av organisatoriske enheter og fagdisipliner. Dette skal bidra til større fokusering på innbyggerens samlede behov og utvikle løsninger som ikke krever stor innsats i overgangene.

For å klare å gå fra å være bare en tjenesteproduserende virksomhet til også å være en plattform for kunnskapsoverføring til innbyggerne kreves det store endringer i arbeidsform.

Ser man på teknologien som en mulighet og ikke selve løsningen, vil «digitalisering» plutselig handle om kommunens evne til å utnytte denne muligheten, samt kommunens utviklings- og endringsevne. Tydelige strategiske virksomhetsmål som viser retning og tjenesteeiere som tar eierskap til endringene, vil være et godt utgangspunkt for å kunne lykkes med digitale endringsprosjekter forutsatt at en bygger en infrastruktur for endring slik som programorganisering er et eksempel på. En vesentlig utfordring fremover vil være å klare å utnytte nasjonale løsninger på en god måte.

Side 34 av 100

35|100

Det er en utfordring å konkretisere overordnede mål slik at det gir et riktig og praktisk håndterbart fokus i styringen, og å måle, vurdere og følge opp resultater. Det er gjennomført en prosess i bydelens avdelinger og seksjoner i forbindelse med budsjettarbeidet. Dette har resultert i at virksomhetsområdene har kommet med en rekke forslag til arbeidsmål og tiltak innen egen virksomhet som skal bidra til å realisere hovedmålene.

Arbeidsmålene har vært gjenstand for prioriteringer i to omganger, først i hver avdelings ledergruppe og deretter i bydelens ledergruppe. På bakgrunn av denne prosessen har bydelsdirektøren kommet frem til at det er nødvendig å strukturere og organisere arbeidsmål og tiltak i fire programområder for å sikre tilstrekkelig gjennomføringskraft og gevinstfokusering. Volumet av tiltak og tverrfaglige løsninger er stort, men må struktureres for å gi håndgripelige resultater.

Et program er ikke det samme som et stort prosjekt - et prosjekt kan i prinsippet være større enn et program. Forskjellen ligger i at prosjekter er leveranseorientert, mens en i et program styrer programmets prosjekter og følger opp programmets samlede gevinster.

Et program er en samling av prosjekter med et felles overordnet mål, som sammen skal bidra til forandringer og gevinster i en eller flere virksomheter. Oppgaver organiseres ofte som et program når ledelsen ønsker å vektlegge og følge opp en spesielt viktig strategisk satsning.

Den programeieren som ledelsen oppnevner, får et særskilt ansvar for å styre denne satsningen på ledelsens vegne. I noen tilfeller velger ledelsen selv å bekle rollen som programeier på ulike måter.

Med det som bakgrunn foreslås det fire programsatsinger i budsjett og økonomiplanen for 2019 – 2022:  Program Forebygging  Program Oppvekst  Program Stovner i jobb  Program Effektivisering og ledelsesutvikling Program Forebygging Hensikten med programmet er å utvikle det forebyggende helsearbeidet, utsette tjenestebehovet, redusere utenforskap (sosialt, skole og arbeid), styrke familiene og foreldrerollen; bidra til økt opplevd trygghet, redusere trangboddhet; bidra til å utvikle frivillighetsarbeidet, gjøre det mulig for flere å delta i lokalsamfunnets ordinære tilbud. Et grunnleggende spørsmål er hvordan en kan tilrettelegge for at flere gjøres i stand til å delta i arbeidslivet og forebygge utfordringer i den enkeltes liv som gjør at en kan falle ut.

Program Oppvekst Hensikten er å sikre gode oppvekstsvilkår og at flere skal fullføre og bestå videregående opplæring gjennom forbedring av tjenester på oppvekstfeltet, og spesielt fokusere på tidlig innsats i barnehagene og styrke samspillet mellom foreldre og barnehager slik at bydelens seksåringer stiller på like vilkår som gjennomsnittet av byens befolkning ved skolestart.

Program Stovner i jobb Hensikten er å skape bedre levekår gjennom økt deltakelse i arbeidslivet. Programmet skal utvikle en helhetlig brukerreise og implementere denne slik at flere kommer ut i ordinært arbeid med varig tilknytning til arbeidsmarkedet.

Program for Effektivisering og ledelsesutvikling En velfungerende bydelsadministrasjon er helt avhengig av gode ledere. En stadig økende kompleksitet utfordrer lederrollen. Stadige omstillinger og nye administrative krav tar mye av ledernes oppmerksomhet i hverdagen. I tillegg kommer stadig flere krav om innsyn Side 35 av 100

36|100

fra innbyggere og medier. Resultatet blir ofte at ledere får for lite tid igjen til personalledelse.

God ledelse er avgjørende for å levere gode tjenester til innbyggerne. God ledelse handler om å vise gjennomføringskraft, mestre styring, være tydelig i rollen som leder og legge til rette for mestring og motivasjon hos medarbeidere. I tillegg er det viktig å bygge en kultur for nyskaping og læring, godt arbeidsmiljø og høy etisk bevissthet.

Hensikten er å være i forkant av effektiviseringskrav og frigjøre ressurser til utvikling av nye tjenester. Bydelen er i en fase med økte aktivitetskrav og en kostnadsvekst som er større enn inntektsveksten. Effektiviseringsprogrammet skal gjøre det mulig å øke aktivitetsnivået uten tilsvarende kostnadsvekst, slik det er illustrert i figuren nedenfor.

I arbeidet med effektivisering kan en fort gjøre slutninger om at dette handler om administrative funksjoner. I Bydel Stovner utgjorde budsjettandelen som går til administrasjon 2,4 % og tjenesteyting 97,6 %. Det er noe bedre enn kommunen totalt sett.

Figur 10 Økende aktivitetskrav og rammekutt krever prosessforbedringer

Bydelsdirektøren vil sikre forankring av planer og resultatkrav for programmene gjennom egne saker til politisk behandling.

Side 36 av 100

37|100

Økonomisk handlefrihet - omstillingsbehov Bydel Stovner vil i kommende økonomiplanperiode stå overfor utfordringer med omstilling av økonomien som følge av økte driftskostnader, spesielt når det gjelder kjøp av institusjonsplasser. Det må gjennomføres et omstillingsarbeid med oppstart i 2019 og som videreføres i økonomiplanperioden 2019-2022 slik at bydelen på best mulig måte kan møte de økonomiske utfordringene, og gjøre bydelen i stand til fortsatt å levere tjenester på nye måter, med god nok kvalitet og til lavere kostnad.

Omstillingsbehovet for 2019 fremkommer på bakgrunn av tabellen nedenfor.

Side 37 av 100

38|100 Tabell 7 Omstillingsbehov Bydel Stovner

Bydel Stovner - Økonomiplan Kostnader

2019

Byrådets budsjettforslag + prognose mer-/mindreforbruk året før: Faktisk forbruk i forhold til tildelt budsjettramme året før (prognose pr. 30.11.2018) Realendring iht Sak1: Rammekutt Realendring iht Sak1: Omfordelinger Redusert tilskudd bosetting av flyktninger Lønnsglidning

11,30 0,00 0,00 3,00

Delsum Sak1 og prognose mer-/mindreforbruk året før Kjøp av institusjonsplasser Sykehjemsplasser + 6 plasser Institusjonsplasser utv h + psyk Institusjonsplasser barnevern

14,30 14,00 4,50 5,50 4,00

Økt bemanning Omsorgsbolig - 1 årsverk Økning bydelsoverlege - 0,5 årsverk Fagutvikler og ledelseskapasitet i barnehagene - 2 årsverk - halvårseffekt Styrking fritidstilbud barn og unge (ungdomskonseptet) - 4 årsverk Engasjement stabsstøtte Helårseffekt boligforvalter stilling - 0,5 årsverk Engasjement virksomhetsstyring og prosjektstøtte Bemanning Sommerklubb Skolehelsetjenesten barnetrinet - 1 årsverk Helsestasjonen jordmor - 1 årsverk

11,00 0,75 0,50 1,00 3,20 0,80 0,45 1,80 1,00 0,70 0,80

Avsetning til gjennomføring av budsjettprioriteringer (tjenesteutvikling og digitalisering)

13,00

Støtte og tilskuddsmidler bevilget i Bydelsutvalget Støtteordning for deltagelse i fritidsaktiviteter Tilskuddsmidler til bane- og ungdomsaktiviteter

0,80 0,20 0,60

Delsum lokale behov for aktivitetsøkninger

38,80

Krav til økt aktivitet og kvalitet iht. Sak1 inkl. skatehallen

10,80

Delsum sentrale krav til aktivitetsøkninger

10,80

Omstillingsbehov

63,90

Omstillingsbehovet som fremstilles her er betydelig større enn det som fremgår av byrådets budsjettforslag. Forskjellen forklares i hovedsak med bydelsinterne forhold. Det gjelder særlig kjøp av institusjonsplasser.

Side 38 av 100

39|100

Satsingen på tjenesteutvikling og digitalisering videreføres med et litt høyere ambisjonsnivå i samsvar med gjeldende økonomiplan. Imidlertid foreslår bydelsdirektøren å gjøre en strategisk endring ved å innføre programsatsinger for å sikre større gjennomføringskraft, fokusering på kjerneutfordringer og gevinstrealisering. Dette skal bidra til å forberede bydelen på endrede økonomiske rammer og endrede behov samtidig som kvaliteten på tjenestene økes.

Bydelsdirektøren vil bygge videre på den gode erfaringen bydelen har med porteføljestyring av prosjekter. Dette bidrar til oversikt, prioritering og profesjonalisering av prosjektarbeidet.

Gjennom utvidelse til programsatsinger er hensikten å ytterligere å forsterke dette strategiske elementet og sikre høyere fokus på gevinster og fremdrift.

For å lykkes foreslås det å utvide porteføljekontorfunksjonen til å dekke bydelens behov for kompetanse og kapasitet innen program- og prosjektstyring. Dette skal bidra til å profesjonalisere program- og prosjektstyringen, samt gi ledelsen og bydelsutvalget bedre styringsverktøy. Videre foreslås det å etablere et felles system for å søke om og styre eksterne utvikling- og tilskuddsmidler. Dette vil bli en del av porteføljestyringsfunksjonens ansvarsområde. Midlene tildeles av bydelsdirektøren til prosjekter og tiltak som gir høyest dokumentert og kvalitetssikret nytteverdi og lavest gjennomføringsrisiko.

Aktivitetsendringer og omstillingstiltak i 2019 - hovedoversikt Omstillingstiltak fremkommer av tabellen nedenfor.

Tabell 8 Forslag til omstillingstiltak 2019 (mill. kroner)

Omstillingsbehov

63,90

Frie midler velferdsteknologi Økt tilskudd - 1 flyktning Sentral finansiering av sentrale krav til økt aktivitet og kvalitet Sentral finansiering i skolehelsetjenesten - 1 årsverk Sentralfinansiering på helsestasjon, jordmor - 1 årsverk Groruddalssatningsfinansiering av utviklingsprosjekter

-0,50 -0,80 -10,80 -0,70 -0,80 -5,85

Ekstern finansiering

-19,45

Behov for innsparingstiltak

44,45

Innsparinger Redusert bemanning Redusert vikarbruk Effektivisering og gevinstrealisering Avsetning til gjennomføring av budsjettprioriteringer Sum innsparingstiltak Mer-/mindreforbruk

-13,10 -2,00 -19,75 -4,60 -39,45 5,00

Risikovurdering Kjøp av institusjonsplasser og barnevernstiltak utgjør de største risikofaktorene i 2019. Det er budsjettert med et langt lavere antall sykehjemsplasser enn forbruket av plasser viser pr. høsten 2018. Budsjetterte innsparinger gjennom redusert sykefravær representerer også en høy risiko.

Side 39 av 100

40|100

Samlet sett har budsjettet en relativt høy risikoprofil, og det kreves god ledelse og styring for å overholde budsjettet.

Sentrale fordelinger i bydelens budsjett Tabellen nedenfor viser sentrale fordelinger i bydelens budsjett.

Tabell 9 Sentrale fordelinger i bydelens budsjett (kroner)

Arrangementer og kulturløft (bydelsdager) Opplæringstiltak Generelle velferdstiltak Frivillighetsmidler Trivselsfremmende tiltak Avsetning lønnsoppgjør Ungdomsrådet Tilskudd Høybråten frivillighetssentral Tilskudd til Folkvang eldresenter Tilskudd til Stovner eldresenter Tilskudd til Stovner frivilligsentral Lærlingeordningen Utviklingstiltak Refusjon særlig ressurskrevende brukere fra staten Midler til bemanning av skateparken jf. grønt hefte

2019 300 000 2 000 000 440 000 612 000 600 000 20 147 625 10 000 61 200 61 200 3 736 280 769 899 2 523 965 13 000 000 -46 000 000 400 000

Tilskudd til private Tilskudd til Stovner eldresenter A/L blir i 2019 kr 3 736 280, hvorav kr 1 545 300 er husleie til Stovner senter og 80.000 er VTA-plasser for 3 personer.

Tilskudd til Stovner frivilligsentral blir kr 769 899, hvorav kr 185 346 er husleie til Fossum flerbrukshus.

Tilskudd til Høybråten frivillighetssentral blir kr 61 200.

Tilskudd til Folkvang eldresenter blir kr 61 200.

Side 40 av 100

41|100

Budsjettspesifikasjon - forslag til budsjett per funksjonsområder Tabell 10 Forslag til budsjett per funksjonsområder (tusen kroner) Funksjonsområde Sum F01 Administrasjon og fellestjenester F02A Barnehager F02B Oppvekst F03 Helse og omsorg F04 Sosiale tjenester og ytelser Sum

18 253 232 356 187 019 677 285 235 480 1 350 394

Funksjonsområdene omfatter: Figur 11 Netto utgifter i prosent per funksjonsområde 2019

Årsprognose 2018 - håndtering av mindreforbruk Prognosen for årsresultatet 2018 er pr. november beregnet til et merforbruk på 11,3 millioner kroner i driften.

Internrevisjon og intern kontroll Virksomhetsstyring er prosessen som omfatter oppfølging av fastsatte mål, planlegging av hvordan målene skal nås, løpende rapportering og risikovurdering, analyser av situasjonen og utforming og iverksetting av korrigerende tiltak for å nå fastsatte mål. Virksomhetsstyring omfatter både styring, ledelse og kontroll, og plan- og rapporteringsarbeid.

Risikostyring og internkontroll ivaretas løpende i planlegging, gjennomføring og oppfølging, og tilpasses virksomhetens risikonivå og egenart. System for internkontroll etableres, dokumenteres og følges opp i tråd med rammeverk for internkontroll i Oslo kommune, tilpasset virksomhetens risikonivå og egenart.

God virksomhetsstyring kjennetegnes ved tre forsvarslinjer.

Figur 12 Tre forsvarslinjer i god virksomhetsstyring

Side 41 av 100

42|100

De tre forsvarslinjene går i korthet ut på at førstelinjen består av den operative ledelsen og ansatte som sørger for at etablerte rutiner og retningslinjer etterleves i det daglige arbeidet.

Porteføljestyring av bydelens utviklings- og endringsprosjekter er etablert som en prosess og som del av internkontrollen i bydelen. Andrelinjeforsvaret er funksjoner i bydelen som etableres for å sikre risikostyring og etterlevelse (compliance) til å følge opp risiko for brudd på lover, forskrifter og retningslinjer. Tredjelinjen er en uavhengig internrevisjonsfunksjon.

Ekstern revisjon ivaretas av Kommunerevisjonen.

Det er behov for en bedre organisering og forankring av en funksjon som ivaretar andrelinjeforsvaret i bydelen. Denne funksjonen skal ha ansvar i forbindelse med utarbeidelse og vedlikehold av styrende dokumenter. Videre bør den ha ansvar for rutiner knyttet til antikorrupsjon og utarbeidelse/oppfølging av etterlevelse av etiske retningslinjer, samt ansvar for varslingskanaler.

Klimavurdering av budsjettet Bydelen er sertifisert som miljøfyrtårn gjennom en hovedkontormodell. Det gjøres oppfølging av dette i tråd med kriteriene for å være miljøfyrtårn. Dette arbeidet vil fortsette i 2019.

Stasjonær energi Bydelen har bestillerrolle i forhold til de eiendommene som benyttes i tjenesteproduksjonen.

Eiendommene eies av Oslo kommunes eiendomsforetak. Tilrettelegging for alternative og mer miljøvennlige energikilder tilligger disse foretakene.

Bydelen tar forholdet til energi og mer miljøvennlig energireduserende kilder opp med private leverandører bydelen har leieavtaler med. Bydelen har gjennomført utskifting av armaturer til LED. Dette har medført reduksjon i strømforbruk tilsvarende økningen som følge av innføringen av elektriske biler.

CO2 utslipp fra kjøretøyer Bydelen har arbeidet med å elektrifisere hele kjøretøyparken. Per november 2018 har bydelen 57 tjenestebiler, hvorav 42 er helelektriske. Videre har bydelen tilgjengeliggjort vanlige og elektriske sykler for medarbeidere for reisebehov. Bruken er noe varierende fra tjeneste til tjeneste. Den er også sesongavhengig.

Det er innført parkeringsavgift rundt flere av bydelens tjenestesteder. Dette har medført en reduksjon i medarbeideres bilbruk og en økt tilgjengelighet for innbyggere som skal besøke tjenestestedene.

Andre miljøtiltak Bydelen vektlegger miljøkrav i høringsuttalelser i reguleringssaker. Det arbeides med at Bydel Stovner skal bidra i markeringen av Oslo som europeisk miljøhovedstad i 2019. Videre arrangeres det byttedag for barnefamilier og en rekke andre mindre gjenbrukstiltak som både har miljømessig og sosial effekt.

Bydelsdirektørens forslag til økonomiplan 2019-2022 I byrådets budsjettforslag for 2019 og økonomiplan 2019-2022 beskrives hovedtrekkene i den økonomiske situasjonen til Oslo kommune.

Tabell under viser rammereduksjoner og effektiviseringsuttak i kommende økonomiplanperiode for Bydel Stovner. I løpet av planperioden er det estimert et akkumulert omstillingsbehov på 147 mill. kroner. Dette er planlagt finansiert gjennom effektivisering, innsparingstiltak og en moderat bruk av tidligere års mindreforbruk. Det siktes mot et mindreforbruk i 2022 på ca. 3 prosent av bydelens netto driftsbudsjett.

Side 42 av 100

43|100 Tabell 11 Omstillingsbehov og innsparinger 2019-2022 Beløp i MNOK

2019

2020

2021

2022

Faktisk forbruk i forhold til tildelt budsjettramme året før (prognose pr. 30.11.2018) Realendring iht Sak1: Rammekutt Realendring iht Sak1: Omfordelinger Redusert tilskudd bosetting av flyktninger Lønnsglidning

11,30 0,00 0,00 3,00

5,0 4,4 0,0 0,0 1,0

8,4 4,4 0,0 0,0 1,0

0,8 7,1 0,0 0,0 1,0

Delsum Sak1 og prognose mer-/mindreforbruk året før Kjøp av institusjonsplasser Økt bemanning Avsetning til gjennomføring av budsjettprioriteringer (tjenesteutvikling og digitalisering) Støtte og tilskuddsmidler bevilget i Bydelsutvalget Delsum lokale behov for aktivitetsøkninger Delsum sentrale krav til aktivitetsøkninger Omstillingsbehov Ekstern finansiering

14,30 14,00 11,00

10,4 5,0 0,0

13,8 0,0 0,0

8,9 0,0 0,0

13,00 0,80 38,80 10,80 63,90 -19,45

15,0

15,0

15,0

20,0 0,00 30,4 -2,0

15,0 0,00 28,8 -2,0

15,0 0,00 23,9 0,0

Behov for innsparingstiltak

44,45

28,4

26,8

23,9

-13,10 -2,00 -19,75 -4,60 -39,45

0,0 0,0 -10,0 -10,0 -20,0

0,0 0,0 -16,0 -10,0 -26,0

0,0 0,0 -18,0 -10,0 -28,0

5,00

8,4

0,8

-4,1

Disponering av mindreforbruk fra året før (ekskl. øremerkede midler) Budsjettøkning

-51,70

-46,7

-38,3

-37,5

Årsresultat ekskl. øremerkede midler

-46,70

-38,3

-37,5

-41,6

Bydel Stovner - Økonomiplan Kostnader Byrådets budsjettforslag + prognose mer-/mindreforbruk året før:

Innsparinger Redusert bemanning Redusert vikarbruk Effektivisering og gevinstrealisering Avsetning til gjennomføring av budsjettprioriteringer Sum innsparingstiltak Mer-/mindreforbruk

Bydelens innsatsområder organiseres i fire endringsprogrammer. I planperioden foreslås det til sammen en investering på 58 mill. kroner for å sikre ovennevnte omstillingsbehov.

Side 43 av 100

44|100

DEL 3

Budsjett per avdeling og seksjon

Innhold  Inneholder tallbudsjetter og beskrivelser av de enkelte seksjonene  Obligatoriske måltall og nøkkeltall er tatt inn under aktuell seksjon

Side 44 av 100

45|100

Avdeling- og seksjonsovergripende arbeidsmål Bydel Stovner skal møte innbyggerne på en samordnet og helhetlig måte. Bydelen har omfattende og sammensatte tjenester. For at virksomheten skal drives helhetlig foreslås det overordnede arbeidsmål som forplikter for alle avdelinger og seksjoner.

Videre er det slik at det foreslås fire programsatsinger. Detaljerte målsettinger for dette må utarbeides og vedtas av bydelsutvalget, men bydelsdirektøren har valgt å synliggjøre et ambisjonsnivå gjennom de nedenstående punktene. I alt oppfølgingsarbeid vil dette være kjernespørsmål også utenfor programsatsingene. Gjennom senere behandling av programsatsingene vil bydelsutvalget fastsette endelige mål og struktur. Disse målene er for økonomiplanperioden. Målsettinger for virksomheten skal nås gjennom både vanlig drift og program: 1. Sysselsettingsandelen i bydelen skal økes til bygjennomsnittet gjennom økt overgang til arbeid og selvforsørgelse (57 % til 68 %) 2. Andelen barn som deltar i barnehagene skal økes til bysnittet (72 % til 88,5 %) 3. Barn i skolealder skal prestere som bygjennomsnittet i norsk ved skolestart 4. Redusere sykefraværet til 8 prosent Mål for 2019 som er virksomhetsovergripende: 1. Ny folkehelseplan er politisk vedtatt og tiltak er innarbeidet i avdelingenes virksomhetsplaner 2. Mobilisere beboere/innbyggere med sammensatte utfordringer til økt egenaktivitet og styrket boevne slik at flere mestrer mer selv og behovet for vedvarende innsats fra Bydel Stovner reduseres 3. Ny helhetlig strategi for tilbud innen kultur, frivillighet, idrett og fritid til barn og ungdom er vedtatt, dimensjonering fastsatt og tiltak er innarbeidet i avdelingenes virksomhetsplaner 4. Rutiner for metodisk og datadrevet samarbeid mellom bydelens tjenester for barn og unge med sammensatte behov er etablert og forankret 5. Rutiner for systematisk arbeid med styrking av barns språkutvikling er etablert 6. Nå bydelens innbyggere og interessenter med relevant informasjon om Bydelens tjenestetilbud og demokratiske prosesser 7. Bydelen rekrutterer nye medarbeidere med riktig kompetanse I tillegg til disse arbeidsmålene, har hver seksjon fastsett egne lokale arbeids-/utviklingsmål.

Ved prioriteringskonflikter har virksomhetsovergripende arbeidsmål forrang. Årsverksendringer I løpet av et år skjer det endringer i fordeling av årsverk mellom avdelingene som nødvendigvis ikke gjenspeiles i endring i årsverk på bydelsnivå. Årsverksendringene som vises i gjennomgang av avdelinger og seksjoner gjenspeiler ikke sentrale og lokale satsinger og prioriteringer, men er et uttrykk for organisatoriske endringer. I bydelsdirektørens innstilling til vedtak fremgår endringer i årsverk.

Side 45 av 100

46|100

Avdeling for helse, aktivitet og mestring Avdelingen omfattes av følgende seksjoner: 705 Seksjon felles helse aktivitet og mestring 700 Forvaltningsseksjonen 706 Høybråten hjemmesykepleie og praktisk bistand 707 Vestli hjemmesykepleie og praktisk bistand 709 Seksjon rehabilitering og mestring 900 Seksjon psykisk helsearbeid 111 Seksjon bo- og dagtilbud 123 Kjøpsplasser bo- og dagtilbud Budsjettspesifikasjon

tusen kroner

Tabell 12 Avdeling for helse, aktivitet og mestring (HAM)

Seksjon 705: Seksjon felles helse aktivitet og mestring 1 Budsjettspesifikasjon

tusen kroner

Tabell 13 Seksjon for felles (HAM) - budsjett

Tabell 14 Seksjon for felles (HAM) - årsverk

Tabell 15 Seksjon for felles (HAM) - kvalitetsmål Måltall 2017

Sykefravær (%) (samlet kvinner og menn)

*Sykefravær januar - august Side 46 av 100

Resultat 2017

Måltall 2018

Resultat 2018

Måltall 2019

7,0

8,0

6,6 *

8,0

47|100

2 Ansvarsområde Vurderingsteamet er i dag satt sammen av flere seksjoner i avdelingen. De mottar og kartlegger alle henvendelser/søknader om helse- og omsorgstjenester der tjenester gis av andre seksjoner i avdelingen. Vurderingsteamet har ansvar for tildeling og utforming av enkeltvedtak på korttidsplass og langtidsplass. De skal sikre at bruker får informasjon om valgfrihet der hvor dette er aktuelt. Sykehjemsplasser tildeles også ute i seksjonene gjennom et inntaksteam der seksjonsledere er tilstede.

Seksjonen er bydelens koordinerende enhet og ansvaret omfatter bl.a.:  vedtak om oppholdsbetaling/egenbetaling/vederlag for tjenester som det kan kreves betaling for  systemansvar for Gerica, bydelens pasientadministrative system innen pleie og omsorg  oppgaver knyttet til systematisk fag- og kvalitetskontroll  kontraktsoppfølging for hele avdelingen 3 Status og utfordringer Avdeling helse, aktivitet og mestring har i 2018 jobbet med en omstilling som blant annet ser på administrative oppgaver som før har ligget til avdeling for forvaltning og hjemmetjenester.

Ved sammenslåing av flere avdelinger er det naturlig å hente ut gevinster.

Bydel Stovner har brukt relativt få sykehjemsplasser, dvs. en lav andel av våre innbyggere har sykehjemsplass. Dette skyldes blant annet et sterkt fokus på mestring. Vurderingsteamet har også en viktig funksjon ved å se helheten i enkeltmenneskets behov. Det er en utfordring å alltid ta brukers fokus.

Bydel Stovner har deltatt i pilotprosjektet «Aktivitetstid for eldre», som svarer ut byrådets beslutning om etablering av ordning med aktivitetstid/tidskonto for eldre. Aktivitetstid for eldre er nå godt forankret i tjenesten.

Den underliggende kostnadsutviklingen i pleie og omsorgstjenestene er sterkere enn sammenlignbare bydeler og Oslo som helhet. Dette krever et sterkt fokus på å dekke riktig behov og utføre arbeidet så effektivt som mulig med sterk kostnadskontroll.

Side 47 av 100

48|100 Tabell 16 Nøkkeltall for FO3 Helse og omsorg

4 Mål, strategier og tiltak Arbeidsmål

Tiltak

Alle store arbeidsprosesser er gjennomgått og endret i tråd med LEAN-metodikken

Gjennomføre verdistrømsanalyser på utvalgte områder

Ressurser er frigjort og kvaliteten er forbedret gjennom bruk av velferdsteknologi

Utplassere elektroniske medisindispensere og GPS hos flere brukere Vurdere å ta i bruk ny velferdsteknologi når den blir tilgjengelig

Riktig kompetanse til å dekke innbyggerens behov

Legge til rette for utdanning og systematisk kompetanseheving

Har et godt samarbeid med pårørende som gir verdi for innbyggeren

Utvikle en standard for pårørendekontakt

Side 48 av 100

49|100 Tabell 17 Obligatoriske sentrale måltall FO3 Helse og omsorg

Tabell 18 Obligatoriske lokale måltall FO3 Helse og omsorg

Tabell 19 Budsjettekniske forutsetninger – forventet antall utførte/budsjetterte timer hjemmetjeneste

Forventet antall utførte/budsjetterte timer 1) hjemmetjeneste pr. mnd. - årsgjennomsnitt 2019

Utførte/ budsjetterte vedtakstimer pr. mnd. til mottakere 66 år og under/ antall mottagere 66 år og under

Antall utførte/budsjetterte vedtakstimer praktisk bistand 2) pr mnd. (eksklusiv boliger/bofellesskap og BPA)

Utførte/ budsjetterte vedtakstimer pr mnd. til mottakere 67 år og over/ antall mottagere 67 år og over

Forventet pris/kostnad pr utførte/ budsjetterte vedtakstime 4)

Sum

Forventet årskostnad (ant. vedtakstimer pr. mnd. * pris * 12 mnd)

342

969

1311

484

7 621 163

16449

401

16850

959

193 916 127

2182

117

2299

375

10 356 909

3119

4879

7998

1036

99 417 056

420

38

458

747

4 106 264

1572

592

2164

329

8 534 106

1358

0

1358

662

10 786 527

Antall mottagere av kun praktisk bistand Antall mottagere av kun hjemmesykepleie

63 203

165 204

228 xxxxxxx 407 xxxxxxx

xxxxxxxx xxxxxxxx

Ant. mottagere av både praktisk bistand og hj.sykepleie

114

150

264 xxxxxxx

xxxxxxxx

57 39

12 0

69 xxxxxxx 39 xxxxxxx

xxxxxxxx xxxxxxxx

Antall utførte/budsjetterte vedtakstimer praktisk bistand i boliger/bofelleskap Antall utførte/budsjetterte vedtakstimer BPA Antall utførte/budsjetterte vedtakstimer hjemmesykepleie 2) pr mnd (ekskl. "psykisk helsearbeid" -timer utført av psyk. sykepl. e.a.)

Antall utførte/budsjetterte vedtakstimer utført av psykiatriske sykepleiere eller andre (psykisk helsearbeid) Antall utførte/budsjetterte vedtakstimer til omsorgslønn Antall utførte/budsjetterte vedtakstimer til avlastning utenfor institusjon

Antall mottagere av omsorgslønn Antall mottagere av avlastning utenfor institusjon Gj.sn. ant. utførte vedtakstimer praktisk bistand pr mottaker

107,2

4,7

41,6 xxxxxxx

xxxxxxxx

Gj.sn. ant.utførte vedtakstimer hj.sykepleie pr mottaker

11,2

13,9

12,6 xxxxxxx

xxxxxxxx

Gj.sn. ant. utførte vedtakstimer omsorgslønn pr mottaker

27,6

49,3

31,4 xxxxxxx

xxxxxxxx

Gj.sn. ant. utførte vedtakstimer avlastning utenfor institusjon pr mottager

34,8

0,0

34,8 xxxxxxx

xxxxxxxx

Andre utgifter på kostrafunksjon 254 3)

xxxxxxx

xxxxxxxx

xxxxxxx

xxxxxxxx

83 755 421

Forventede inntekter på kostrafunksjon 254

xxxxxxx

xxxxxxxx

xxxxxxx

xxxxxxxx

-68 963 554

Netto budsjett på kostrafunksjon 254

xxxxxxx

xxxxxxxx

xxxxxxx

xxxxxxxx

349 530 019

Side 49 av 100

50|100 Tabell 20 Budsjettekniske forutsetninger – Pris/kostnad per institusjonsplass (hele kroner)

Seksjon 700: Forvaltningsseksjonen 1 Budsjettspesifikasjon

tusen kroner

Tabell 21 Forvaltningsseksjonen (HAM) - budsjett

Tabell 22 Forvaltningsseksjonen (HAM) - årsverk Faste stillinger

Side 50 av 100

Årsverk 2018

Årsverk 2019

0

0

51|100 Tabell 23 Forvaltningsseksjonen (HAM) - kvalitetsmål Måltall 2017

Resultat 2017

Måltall 2018

Sykefravær (%) (samlet kvinner og menn)

Resultat 2018

Måltall 2019

*

8,0

*Sykefravær januar - august

På dette kostnadsstedet lønnes kunne brukerstyrte personlige assistenter, og for øvrig er det kun avsetninger. Se seksjon 705 – felles helse, aktivitet og mestring Seksjon 706: Høybråten hjemmesykepleie og praktisk bistand 1 Budsjettspesifikasjon

tusen kroner

Tabell 24 Høybråten hjemmesykepleie og praktisk bistand (HAM) - budsjett

Tabell 25 Høybråten hjemmesykepleie og praktisk bistand (HAM) - årsverk

Tabell 26 Høybråten hjemmesykepleie og praktisk bistand (HAM) - kvalitetsmål Måltall 2017

Sykefravær (%) (samlet kvinner og menn)

Resultat 2017

Måltall 2018

Resultat 2018

Måltall 2019

12,3

8,0

18,8 *

8,0

*Sykefravær januar – august

2 Ansvarsområde Lover og bestemmelser som regulerer området er blant annet lov om kommunale helse- og omsorgstjenester, helsepersonelloven, pasientrettighetsloven og tilhørende forskrifter.

Seksjonen har ansvar for utforming av enkeltvedtak, informasjon om valgfrihet, tildeling og utføring av hjemmesykepleie.

3 Status og utfordringer Gjennom innføring av tillitsmodellen i Oslo kommune har hjemmetjenesten etablert selvstyrte team. Det krever stor grad av tillitsbasert ledelse for å få teamene til å fungere.

Det er fortsatt en utfordring at fagsystemet Gerica ikke oppdateres i takt med ny teknologi.

Det jobbes opp imot Helseetaten i forhold til denne problemstillingen.

For at bydelens innbyggere skal få best mulig tjeneste er det viktig at det er god kommunikasjon med pårørende. I en hektisk hverdag oppleves det ofte at pårørendearbeid nedprioriteres. Det er en utfordring å alltid ta brukers fokus. Likeledes er det en utfordring å ha sterk kostnadskontroll.

Side 51 av 100

52|100

4 Mål, strategier og tiltak Arbeidsmål

Tiltak

Alle store arbeidsprosesser er gjennomgått og endret i tråd med LEAN-metodikken

Gjennomføre verdistrømsanalyser på utvalgte områder

Ressurser er frigjort og kvaliteten er forbedret gjennom bruk av velferdsteknologi

Utplassere elektroniske medisindispensere og GPS hos flere brukere Vurdere å ta i bruk ny velferdsteknologi når den blir tilgjengelig

Riktig kompetanse til å dekke innbyggerens behov

Legge til rette for utdanning og systematisk kompetanseheving

Har et godt samarbeid med pårørende som gir verdi for innbyggeren

Utvikle en standard for pårørendekontakt

Seksjon 707: Vestli hjemmesykepleie og praktisk bistand 1 Budsjettspesifikasjon

tusen kroner

Tabell 27 Vestli hjemmesykepleie og praktisk bistand (HAM) - budsjett

Tabell 28 Vestli hjemmesykepleie og praktisk bistand (HAM) - årsverk

Tabell 29 Vestli hjemmesykepleie og praktisk bistand (HAM) - kvalitetsmål Måltall 2017

Sykefravær (%) (samlet kvinner og menn)

Resultat 2017

Måltall 2018

Resultat 2018

Måltall 2019

11,2

8,0

10,0 *

8,0

*Sykefravær januar – august

2 Ansvarsområde Samme beskrivelse som for Høybråten hjemmesykepleie og praktisk bistand.

3 Status og utfordringer Samme beskrivelse som for Høybråten hjemmesykepleie og praktisk bistand.

Side 52 av 100

53|100

4 Mål, strategier og tiltak Samme arbeidsmål og tiltak som for Høybråten hjemmesykepleie og praktisk bistand.

Seksjon 709: Seksjon rehabilitering og mestring 1 Budsjettspesifikasjon

tusen kroner

Tabell 30 Rehabilitering og mestring (HAM) - budsjett

Tabell 31 Rehabilitering og mestring (HAM) - årsverk

Tabell 32 Rehabilitering og mestring (HAM) - kvalitetsmål Måltall 2017

Sykefravær (%) (samlet kvinner og menn)

Resultat 2017

Måltall 2018

Resultat 2018

Måltall 2019

14,2

8,0

17,7 *

8,0

* Sykefravær januar august

2 Ansvarsområde Lover og bestemmelser som regulerer området er lov om kommunale helse- og omsorgstjenester, helsepersonelloven, pasientrettighetsloven med tilhørende forskrifter: Seksjon rehabilitering og mestring har ansvar for utforming av enkeltvedtak, tildeling og utføring av hverdagsrehabilitering / rehabilitering, praktisk bistand og lavterskeltiltak som Balansekunst og seniorveiledertjeneste. Seksjonen har i tillegg et team som jobber med innbyggere med kognitiv svikt.

3 Status og utfordringer Gjennom innføring av tillitsmodellen i Oslo kommune har hjemmetjenesten etablert selvstyrte team. Det krever stor grad av tillitsbasert ledelse for å få teamene til å fungere.

Det er fortsatt en utfordring at fagsystemet Gerica ikke oppdateres i takt med ny teknologi.

Det jobbes opp imot Helseetaten med tanke på denne problemstillingen.

For at bydelens innbyggere skal få best mulig tjeneste er det viktig at det er god kommunikasjon med pårørende. I en hektisk hverdag oppleves det ofte at pårørendearbeid nedprioriteres. Det er en utfordring å alltid ta brukers fokus. Likeledes er det en utfordring å ha sterk kostnadskontroll.

4 Mål, strategier og tiltak Arbeidsmål

Tiltak Side 53 av 100

54|100

Alle store arbeidsprosesser er gjennomgått og endret i tråd med LEAN-metodikken

Gjennomføre verdistrømsanalyser på utvalgte områder

Ressurser er frigjort og kvaliteten er forbedret gjennom bruk av velferdsteknologi

Utplassere elektroniske medisindispensere og GPS hos flere brukere Vurdere å ta i bruk ny velferdsteknologi når den blir tilgjengelig

Riktig kompetanse til å dekke innbyggerens behov

Legge til rette for utdanning og systematisk kompetanseheving

Har et godt samarbeid med pårørende som gir verdi for innbyggeren

Utvikle en standard for pårørendekontakt

Seksjon 900: Seksjon psykisk helsearbeid 1 Budsjettspesifikasjon

tusen kroner

Tabell 33 Psykisk helsearbeid (HAM) - budsjett

Tabell 34 Psykisk helsearbeid (HAM) - årsverk

Tabell 35 Psykisk helsearbeid (HAM) - kvalitetsmål Måltall 2017

Sykefravær (%) (samlet kvinner og menn)

Resultat 2017

Måltall 2018

Resultat 2018

Måltall 2019

7,9

8,0

4,6 *

8,0

*Sykefravær januar – august

2 Ansvarsområde Lover og bestemmelser som regulerer området er blant annet pasientrettighetsloven, lov om kommunale helse- og omsorgstjenester, lov om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern (psykisk helsevernloven).

Psykisk helsearbeid i kommunen omfatter vurdering og oppfølging av den enkelte, deres familier og nettverk. Målgruppen er mennesker med alvorlige psykisk sykdom og rusproblemer. Tjenesten omfatter også forebygging og opplysningsarbeid for å motvirke psykisk uhelse, stigmatisering og diskriminering.

Side 54 av 100

55|100

3 Status og utfordringer Fra 2019 innføres det betaling for overliggerdøgn for mennesker med rus og psykisk sykdom.

Det vil derfor i likhet med somatiske lidelser bli en utgift for kommunen på 4100 kr pr døgn etter at pasienten er meldt utskrivningsklar. Det er fortsatt usikkert hvordan dette vil påvirke Bydel Stovner.

Seksjon psykisk helse har gjennomført en stor omstilling i forbindelse med innføringen av tillitsreformen i 2017. Tjenesten har flyttet ressurser fra kvelds- og nattarbeid til dagarbeid for å kunne styrke tilbudet til hjemmeboende med psykiske lidelser utenfor de samlokaliserte boligene. I 2018 er seksjonen en del av en ny avdeling med felles vurderingsteam for helseog omsorgstjenestene.

Det er en utfordring å ha god nok kommunikasjon med brukere og pårørende om «hva er viktig for deg?». Likeledes er det en utfordring å ha sterk kostnadskontroll.

4 Mål, strategier og tiltak Arbeidsmål

Tiltak

Alle store arbeidsprosesser er gjennomgått og endret i tråd med LEAN-metodikken

Gjennomføre verdistrømsanalyser på utvalgte områder

Ressurser er frigjort og kvaliteten er forbedret gjennom bruk av velferdsteknologi

Utplassere elektroniske medisindispensere og GPS hos flere brukere Vurdere å ta i bruk ny velferdsteknologi når den blir tilgjengelig

Riktig kompetanse til å dekke innbyggerens behov

Legge til rette for utdanning og systematisk kompetanseheving

Har et godt samarbeid med pårørende som gir verdi for innbyggeren

Utvikle en standard for pårørendekontakt

Seksjon 111: Seksjon bo- og dagtilbud (BOD) 1 Budsjettspesifikasjon

tusen kroner

Tabell 36 Seksjon BOD (HAM) - budsjett

Side 55 av 100

56|100 Tabell 37 Seksjon BOD (HAM) - årsverk

Tabell 38 Seksjon BOD (HAM) - kvalitetsmål Måltall 2017

Sykefravær (%) (samlet kvinner og menn)

Resultat 2017

Måltall 2018

Resultat 2018

Måltall 2019

11,9

8,0

10,6 *

8,0

*Sykefravær januar – august.

2 Ansvarsområde Avdelingen/seksjonen yter tjenestetilbud i henhold til Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester. Lovens kapittel 9 regulerer bruk av tvang og makt overfor de brukere som har diagnosen utviklingshemming.

Seksjonen yter følgende tjenester:  helse- og omsorgstjenester til enkeltpersoner med utviklingshemming, autisme eller fysiske funksjonshemminger i deres egne hjem  tilbud om barnebolig og avlastning i bolig  støttekontakttilbud i gruppe  dagsenter til personer med utviklingshemming og autisme og til personer med fysiske funksjonshemminger  dagtilbud til eldre og personer med kognitiv svikt  etter skoletidtilbud til ungdom med utviklingshemming og autisme på videregående trinn De fleste av seksjonens tjenestemottakere har omfattende bistandsbehov, og hovedvekten bor samlokalisert i kommunale omsorgsboliger eller private borettslag. Seksjon for bo- og dagtilbud består av åtte delseksjoner med til sammen 12 tjenestesteder.

3 Status og utfordringer Bydel Stovner har hatt en stor økning i antall personer med funksjonshemminger de siste årene. Økningen er hovedsakelig i aldersgruppen 0-12 år med utviklingshemming og i autismespekteret. Det registreres et økende behov for veiledning til familier med barn med funksjonshemming og atferdsutfordringer. Det er et økende fokus på samarbeid på tvers av avdelinger og tjenestesteder knyttet til brukergruppen. Tjenester til seksjonens brukere legger beslag på betydelige ressurser. Bydel Stovner har avviklet en mindre bolig i 2018. Dette har redusert kostnadene.

Barne- og avlastningsboligen flyttet i 2016 fra Vestlisvingen 196 til Haugentunet i Bydel Alna. Tjenesten har 11,5 plasser og baseres på samdrift hvor hver bydel eier en personalgruppe, og deler på et årsverk for leder. Størrelsen har gjort fagmiljøet mindre sårbart, og alle fagstillinger er besatt. Behovet for barnebolig og avlastning er betydelig større enn tilgjengelige plasser på Haugentunet og løses ved kjøp fra andre.

Avdelingen driver dagtilbud for 3 brukergrupper lokalisert på 3 ulike steder i bydelen, for til sammen ca. 80 brukere. Behov for tilbud til personer med utviklingshemming/autisme og eldre med demens er økende.

Den største utfordringen for avdelingen i planperioden er den store økningen av personer med funksjonshemminger, og derav økt behov for tjenester og tilbud. Dette vil kreve en tverrtjenstlig og tverrfaglig tilnærming fra alle bydelens avdelinger.

Det er nødvendig å arbeide for stabile og kvalitetsmessig gode tjenester gjennom å redusere sykefravær og rekruttere god og riktig kompetanse. Små tjenestesteder er sårbare i drift og det Side 56 av 100

57|100

er behov for å utrede alternativer. Kvalitet knyttet til kontraktsoppfølging av tjenester/plasser utenfor kommunal tjenesteproduksjon skal ivaretas i henhold til krav og forventninger.

4 Mål, strategier og tiltak Arbeidsmål

Tiltak

Alle store arbeidsprosesser er gjennomgått og endret i tråd med LEAN-metodikken

Gjennomføre verdistrømsanalyser på utvalgte områder

Ressurser er frigjort og kvaliteten er forbedret gjennom bruk av velferdsteknologi

Utplassere elektroniske medisindispensere og GPS hos flere brukere Vurdere å ta i bruk ny velferdsteknologi når den blir tilgjengelig

Riktig kompetanse til å dekke innbyggerens behov

Legge til rette for utdanning og systematisk kompetanseheving

Har et godt samarbeid med pårørende som gir verdi for innbyggeren

Utvikle en standard for pårørendekontakt

Seksjon 123: Kjøpsplasser bo- og dagtilbud (BOD) 1 Budsjettspesifikasjon

tusen kroner

Tabell 39 Kjøpsplasser BOD (HAM) - budsjett

Tabell 40 Kjøpsplasser BOD (HAM) - årsverk Årsverk 2018

Årsverk 2019

0

0

Faste stillinger

Tabell 41 Kjøpsplasser BOD (HAM) - kvalitetsmål Måltall 2017

Sykefravær (%) (samlet kvinner og menn)

Resultat 2017

Måltall 2018

Resultat 2018

Måltall 2019

1,1

8,0

1,2 *

8,0

*Sykefravær januar – august

På dette kostnadsstedet lønnes støttekontakter og individuelle avlastere. For øvrig er dette en avsetningsseksjon. Se beskrivelsen under seksjon 111 BOD.

Side 57 av 100

58|100

Avdeling for oppvekst Avdelingen omfattes av følgende seksjoner: 150 Felles oppvekst 180 Tverrfaglig senter 400 Seksjon barnehager 160 Barneverntjenesten 170 Fritidstilbud barn og ungdom Budsjettspesifikasjon

tusen kroner

Tabell 42 Avdeling for oppvekst - budsjett

Side 58 av 100

59|100 Tabell 43 Obligatoriske nøkkeltall i bydelsbudsjettene 2019 - FO2B Oppvekst

Seksjon 150: Felles oppvekst 1 Budsjettspesifikasjon

tusen kroner

Tabell 44 Seksjon felles (Oppvekst) - budsjett

Side 59 av 100

60|100 Tabell 45 Seksjon felles (Oppvekst) - årsverk

Tabell 46 Seksjon felles (Oppvekst) - kvalitetsmål Måltall 2017

Sykefravær (%) (samlet kvinner og menn)

Resultat 2017

Måltall 2018

Resultat 2018

Måltall 2019

7,6

8,0

4,1 *

8,0

*Sykefravær januar – august

2 Ansvarsområde Avdeling for oppvekst har ansvar for barnehageopptak, bydelens kommunale barnehager, foreldreveiledning og saksbehandler vedtak om spesialpedagogisk hjelp før opplæringspliktig alder i henhold til barnehagelovens § 19 A. Videre har avdelingen ansvar for bydelens barnevern og fritidstilbud i kommunal regi. Ansvar for det kriminalitetsforebyggende arbeidet gjennom SaLTo1 koordinator er lagt til avdelingen.

Avdelingen er tillagt ansvar for oppfølging av Groruddalsatsingens delprogram oppvekst og utdanning og har koordineringsansvar for bydelens arbeid med Barnehjernevernet, Mitt Liv og På vei mot Oslohjelpa.

3 Status og utfordringer Bydelen har lavest andel barn som går i barnehage i Oslo, og en stor andel av barna behersker ikke godt nok norsk når de begynner på skolen. Det er i de to siste årene gjennomført flere undersøkelser om språkarbeid, kvalitet og folkehelse i barnehagene i Groruddalen. Felles for undersøkelsene er at de peker på variasjoner i tilbud og kompetanse også innenfor den enkelte barnehage, samt et forbedringspotensial knyttet til metode og systematikk.

Bydelen har mange barn og unge med sammensatte behov og mange som utsettes for vold i nære relasjoner. Tjenestene til barn, unge og deres familier skal ta utgangspunkt i hva som er viktig for den enkelte, ha fokus på barnets og familiens ressurser og tidlig, koordinert og tverrfaglig innsats. Barnehjernevernet og På vei mot Oslohjelpa skal implementeres i alle bydeler og bidra til å videreutvikle tiltak og arbeidsformer i bydelene som sikrer et lavterskeltilbud som er lett tilgjengelig for barn i barnehager og deres familier, samt forebygge, oppdage og hjelpe barn som opplever omsorgssvikt, vold og seksuelle overgrep.

I arbeidet med Ungdomskonseptet, modell for drift av og medvirkning for fritidstilbud til aldersgruppa 9-18 år, er bydelens lavterskeltilbud fritidstilbud økt betraktelig. Satsingen vil ha stort fokus videre, særlig knyttet til utvikling av medvirkningsmodeller og vurdering av omfang og lokalisering av tilbud.

Deler av avdelingen har et høyt sykefravær.

4 Mål, strategier og tiltak Arbeidsmål Arbeidsform for systematisk arbeid i styrking av barns språkutvikling er etablert

Tiltak Teste ut metoder for språkarbeid tilpasset bydelens barnegruppe

Arbeidsmetode og rutiner for samarbeid

Kompetansehevende tiltak for ledere og medarbeidere Vurdere modeller for tverrfaglig arbeid med

1

Sammen lager vi et trygt Oslo (SaLTo). Samarbeidsmodellen til Oslo kommune og Oslo politidistrikt for å forebygge kriminalitet og rusmisbruk blant barn og unge

Side 60 av 100

61|100

mellom bydelens tjenester for barn og unge med sammensatte behov er etablert

utsatte barn i samarbeid med øvrige avdelinger

Barn og unge inkluderes i utviklingen av fritidstilbud i bydelens regi Forenkle, forbedre og effektivisere saksbehandling / arbeidsprosesser

Velge og implementere modell Aktuelle avdelinger involveres og bidrar til oppnåelse av mål i Ungdomskonseptet Gjennomføre LEAN-prosesser for å identifisere og forberede aktuelle områder for effektivisering/automatisering

Seksjon 180: Tverrfaglig senter 1 Budsjettspesifikasjon

tusen kroner

Tabell 47 Tverrfaglig senter (Oppvekst) - budsjett

Tabell 48 Tverrfaglig senter (Oppvekst) - årsverk

Tabell 49 Tverrfaglig senter (Oppvekst) - kvalitetsmål Måltall 2017

Sykefravær (%) (samlet kvinner og menn)

Resultat 2017

Måltall 2018

Resultat 2018

Måltall 2019

15,4

8,0

12,9 *

8,0

*Sykefravær januar – august

2 Ansvarsområde Tverrfaglig ressurssenter for barn og familier har ansvar for flere av bydelens forebyggende tilbud for familier med barn i aldersgruppen 0-6 år, deriblant foreldreveiledning og åpen barnehage. Det innebærer ansvar for utviklingsarbeid og å utforme tiltak, knyttet til arbeidet med å styrke den norskspråklige utviklingen for minoritetsspråklige barn i barnehage. Dette gjelder både i kommunale og private barnehager. Det største ansvarsområdet omhandler barnehagelovens kap 5A – barn med behov for spesialpedagogisk hjelp og kommunenes tilretteleggingsplikt for barn med nedsatt funksjonsevne.

Spesialpedagogisk hjelp har som formål å gi tidlig hjelp og støtte i utvikling og læring av for eksempel språklige og sosiale ferdigheter. Tilrettelegging i barnehagen skal sikre at barn med nedsatt funksjonsevne får et inkluderende og individuelt tilrettelagt barnehagetilbud uansett forutsetninger.

3 Status og utfordringer Bydelen har mange barn med behov for spesialpedagogisk hjelp og med nedsatt Side 61 av 100

62|100

funksjonsevne i aldersgruppen 0-6 år. Andelen har vært økende over flere år, og særlig andelen barn med store sammensatte behov. Det krever et betydelig fokus på ressursoptimalisering.

Utover barn med nedsatt funksjonsevne er det også mange barn med behov for spesialpedagogisk hjelp som følge av språklige og sosiale utfordringer. Det er en utfordring å sikre tidlig veiledning og støtte for å forebygge behovet for spesialpedagogisk hjelp. Det er en jevn strøm av henvendelser vedrørende veiledning til foreldre. Det rekrutteres godt til veiledningsgrupper og mange foreldre tar selv kontakt for å melde seg på. Foreldre gir gode tilbakemeldinger på gruppene.

Lovverket rundt spesialpedagogisk hjelp er under høring på bakgrunn av Nordahl-utvalgets ekspertgruppe. Konklusjoner fra høringen vil kunne medføre endringer i lovverket og organiseringen fremover. I tillegg er det føringer fra byrådet i Oslo kommune om endringer gjennom satsningen «Barnehjernevernet» og «På vei til Oslo hjelpa».

Tverrfaglig ressurssenter er avhengig av tett samarbeid med andre instanser. Det jobbes med å utvikle nye arbeidsmetoder i tråd med Barnehjernevernet og Oslohjelpa. Det er et ubenyttet gevinstpotensial i digitalisering av flere av arbeidsprosessene.

4 Mål, strategier og tiltak Arbeidsmål Arbeidsform for systematisk arbeid med styrking av barns språkutvikling er etablert

Barn og foreldre har tilgang til brukervennlig og alderstilpasset informasjon om hvor man kan søke hjelp ved behov

Tiltak Åpen barnehage etablerer og gir tilbud om språkgrupper til foreldre og barn uten barnehageplass Samarbeide med helsestasjon for å bruke 8mnd kontrollen til å identifisere hvilke behov foreldre har for norsk språkutvikling Utvikling av "Tiltaksvifte" i samarbeid med innbyggere for å vise bredden i bydelens tilbud til barn og foreldre Regelmessig og alderstilpasset formidling om vold og overgrep i alle barnehager (barnesamtalen) Utvikle ny arbeidsmetode for hvordan drøftingsteam skal fungere på brukers arena i samarbeid med helsestasjon og barnehage

Side 62 av 100

63|100

Seksjon 400: Seksjon barnehager 1 Budsjettspesifikasjon

tusen kroner

Tabell 50 Barnehager (Oppvekst) - budsjett

Tabell 51 Barnehager (Oppvekst) - årsverk

Tabell 52 Barnehager (Oppvekst) - kvalitetsmål Måltall 2017

Sykefravær (%) (samlet kvinner og menn)

Resultat 2017

Måltall 2018

Resultat 2018

Måltall 2019

13,6

8,0

14,1 *

8,0

*Sykefravær januar – august Tabell 53 Obligatoriske lokale måltall for funksjonsområde FO2A Barnehager

Side 63 av 100

64|100 Tabell 54 Obligatoriske nøkkeltall for funksjonsområde 2A - Barnehager

2 Ansvarsområde Barnehageseksjonen og barnehagekontorets ansvar omfatter drift av kommunale barnehager, barnehageopptak og ansvar for godkjenning og tilsyn med kommunale og ikke-kommunale barnehager. Området reguleres av Lov om barnehage, Forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver, Forvaltningsloven og Helse- og omsorgstjenesteloven.

3 Status og utfordringer Bydelen har 19 kommunale og 4 private barnehager med til sammen 1 363 plasser fordelt på henholdsvis 1 187 i kommunale og 176 i private barnehager. I august 2018 ble en ny 4 avdelings barnehage med 72 ekvivalenter ferdigstilt. I 2016 ble retten utvidet for barn som fyller ett år i september og oktober, og i 2017 også for barn som fyller ett år i november.

Bydelen tilbyr plass til alle som har lovfestet rett til plass i hovedopptaket, 1. mars og 15. august. Det er en økonomisk utfordring for bydelen at det må holdes av plasser i opptaket til barn født i oktober og november. Bydelens kostnader til barnehager er også noe høyere enn Side 64 av 100

65|100

sammenlignbare bydeler.

For få foreldre ønsker barnehageplass. Flere takker også nei til plasser fordi det er fullt i noen spesifikke barnehager. Kapasiteten i barnehagene varierer i de ulike delbydelene.

Barnehagekontoret kontakter alle foresatte uten plass som ikke svarer på tilbud de mottar. Det arbeides med oppfølging av bydelsutvalgets vedtak om fremtidig barnehageutvikling.

Barnehagene har gjennomført to store kartlegginger via Groruddalssatsingen, «fra beste til neste praksis» og «helsefremmende praksis i barnehager og skoler i Groruddalen». Resultat av kartleggingen viser områder innen språk og folkehelse som barnehagene må prioritere.

Kartleggingene viser stor variasjon i praksis mellom barnehagene og internt i barnehagene.

Alle kommunale barnehager på Stovner har i årsplan for 2018 utarbeidet felles mål for arbeid innen språk, familieperspektivet, vennskap og mobbing. Disse vil videreføres i 2019 i tillegg til to nye mål knyttet til fysisk aktivitet og kosthold.

Barnehagene har startet arbeidet med å forankre arbeidet med Barnehjernevernet og På vei mot Oslohjelpa i samarbeid med bydelens øvrige tjenester til barn og unge.

4 Mål, strategier og tiltak

Arbeidsmål Barn og foreldre har tilgang til brukervennlig og alderstilpasset informasjon om hvor man kan søke hjelp ved behov

Tiltak Utvikling av "Tiltaksvifte" i samarbeid med innbyggere for å vise bredden i bydelens tilbud til barn og foreldre Medarbeidere får opplæring i barnesamtalen for å kunne snakke med barn om vanskelig temaer.

Barnehagene styrker barnet og familien ut fra de rammevilkårene familien har, og gir støtte slik at familien utløser sine ressurser og opplever mestring og medvirkning i egen hverdag Arbeidsform for systematisk arbeid i styrking av barns språkutvikling er etablert

Medarbeidere samarbeider med ressurssenteret om veiledning til foreldre etter behov Utprøve og utvikle nye samarbeidsformer med barn og deres familier

Teste ut metoder for språkarbeid tilpasset bydelens barnegruppe Identifisere og kartlegge barn som ikke har forventet språkutvikling i henhold til Oslostandard for systematisk oppfølging av barns språkutvikling.

Delta i utvikling av kartleggingsverktøy som kan gi tilstrekkelig kunnskap om minoritetsbarns norskspråklige ferdigheter og måle språklig progresjon over tid i samarbeid med de øvrige bydelene i Groruddalen.

Side 65 av 100

66|100

Arbeidsmetode og rutiner for samarbeid mellom bydelens tjenester for barn og unge med sammensatte behov er etablert

Kompetansehevende tiltak for ledere og medarbeidere Implementere satsinger som Barnehjernevernet og På vei mot Oslohjelpa.

Utarbeide samarbeidsavtaler mellom barnehagene og andre tjenester som jobber med barn og deres familier.

Seksjon 160: Barneverntjenesten 1 Budsjettspesifikasjon

tusen kroner

Tabell 55 Barneverntjenesten (Oppvekst) - budsjett

Tabell 56 Barneverntjenesten (Oppvekst) - årsverk

Tabell 57 Barneverntjenesten (Oppvekst) - kvalitetsmål Måltall 2017

Sykefravær (%) (samlet kvinner og menn)

Resultat 2017

Måltall 2018

Resultat 2018

Måltall 2019

8,0

8,0

5,7 *

8,0

*Sykefravær januar – august

Tabell 58 Obligatoriske sentrale måltall for FO2B Oppvekst

Tabell 59 Barneverntiltak når barnet er plassert av barnevernet (budsjettekniske forutsetninger) Kostrafunksjon 252 Budsjett 2019 Antall barn med tiltak utenfor familien i løpet av budsjettåret

140

Brutto årlige driftsutgifter pr barn utenfor opprinnelig familie (brutto driftsutgifter kf. 252 / antall barn med tiltak utenfor familien i løpet av året)

11

Antall oppholdsdøgn i institusjon i løpet av året (kun institusjoner som faller inn under godkjenningsforskriften – ikke fx familiesenter, og kun til barn under 18 år)

7242

Side 66 av 100

67|100 Gjennomsnittlig pris pr oppholdsdøgn (kun selve døgnprisen, dvs. artene 12781 og 13795 – ikke arten «Institusjonstillegg» 14714)

4939

Merknad: Antall oppholdsdøgn i institusjon og gjennomsnittlig pris per institusjonsdøgn omfatter både ordinære institusjoner og familiehjem.

Tabell 60 Bydel Stovners mål for tjenesteproduksjonen – kostrafunksjonene 251 og 252 Resultat Resultat Måltall 2016 2017 2018

Måltall 2019

Antall barn i tiltak i familien i løpet av året Antall barn i tiltak utenfor familien i løpet av året Antall ungdom mellom 18 og 23 år i løpet av året Antall barn i tiltak per 31.12.

- herav barn i tiltak utenfor familien per 31.12.

- herav barn i tiltak i familien per 31.12 Ungdom mellom 18-23 år per 31.12.

Antall meldinger - herav undersøkelser opprettet i perioden Antall tvangssaker (omsorgsovertakelse/atferd) Antall barn i fosterhjem (inkl. frivillige plasseringer)

360 140 46 475 105 200 45 660 594 10 70

360 130 50 474 105 202 50 647 599 4 71

351 139 46 462 106 174 46 546 524 16 69

360 140 46 475 105 200 45 660 594 10 70

2 Ansvarsområde Barneverntjenestens virksomhet er hjemlet i Lov om barneverntjenester med tilhørende forskrifter og rundskriv. Tiltak kan treffes for barn under 18 år, og dersom barnet samtykker opp til 23 år.

Barneverntjenestens formålsparagraf sier: Loven skal sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp, omsorg og beskyttelse til rett tid. Loven skal bidra til at barn og unge møtes med trygghet, kjærlighet og forståelse og at alle barn og unge får gode og trygge oppvekstsvilkår.

Barneverntjenesten kan sette inn tiltak i hjemmet som råd og veiledning, samarbeid med andre instanser, fritidsaktiviteter og annet. Barnevernet kan også sette inn tiltak utenfor hjemmet dersom barnet trenger en annen omsorgsbase. Barn har rett til nødvendige tiltak etter loven når vilkårene for tiltaket er oppfylt. Tjenester skal være forsvarlige, og alle barn som er i stand til å danne seg egne synspunkter har rett til å medvirke i alle forhold som vedrører barnet.

3 Status og utfordringer Barneverntjenesten jobber aktivt med å redusere antall plasseringsdøgn. Det forventes at antall plasseringsdøgn vil reduseres til et lavere nivå i 2019. Det er en utfordring for barneverntjenesten å rekruttere et tilstrekkelig antall fosterhjem til barn som trenger en ny omsorgsbase. Det er lagt ned en betydelig innsats i å rekruttere gode, stabile fosterhjem både i og utenfor familiens nettverk, og tjenesten har i flere år driftet beredskapshjem i egen regi.

Fosterhjem og beredskapshjem er for mange barn et bedre alternativ enn institusjonsplassering når dette er forsvarlig.

Tjenesten har langt på vei lykkes i å omstille seg ved å bygge opp lokale tiltak som erstatter kjøp fra eksterne leverandører, og har utviklet hjemmebaserte miljøterapeutiske tiltak.

Barneverntjenestens uteteam driver aktiv oppsøkende, forebyggende arbeid, og det oppleves at barneverntjenesten har en god forståelse for bevegelser og behov i ungdomsmiljøet i bydelen. Barneverntjenesten jobber systematisk med andre aktører som skole, barnehage, politi og helseinstitusjoner for å sikre at informasjon om barneverntjenestens roller og mandat blir oppfattet korrekt.

Side 67 av 100

68|100

«Barnehjernevernet» er Oslo kommunes satsing for å forebygge, oppdage og hjelpe barn som opplever omsorgssvikt, vold og seksuelle overgrep. Barneverntjenesten jobber sammen med de andre tjenestene i bydelen for å sikre et felles kunnskapsgrunnlag slik at en kan komme tidlig inn og sette inn tilstrekkelig hjelp. Det satses blant annet på kompetanseheving, medvirkning og helhetstenkning gjennom samarbeid og samhandling. Barneverntjenesten jobber for å fremme barns medvirkning. Det er gjort endringer i barneverntjenestens interne rutiner for å sikre at alle barn blir snakket med og at deres synspunkter er en del av vurderingen når beslutninger som omhandler dem tas. Mitt Livs verdigrunnlag om at barn og unge har mye kunnskap om livet sitt, at barn og unge er like mye verdt som voksne og at barn og unger trenger kjærlighet og må bli trodd på og tatt på alvor ligger til grunn for barneverntjenestens arbeid.

Tabell 61 Nøkkeltall for FO2B Oppvekst Barnevern

4 Mål, strategier og tiltak Arbeidsmål Tiltak Rutiner for samarbeid mellom bydelens Det utarbeides samarbeidsavtaler mellom tjenester for barn og unge med sammensatte alle tjenester som jobber med barn og unge. behov er etablert og forankret.

Opplæring med fokus på barnehjernevernet gjennomføres for relevante tjenester. Dette for å sikre et felles kompetansegrunnlag og for å legge til rette for godt samarbeid på tvers av tjenester.

Seksjon 170: Fritidstilbud barn og ungdom 1 Budsjettspesifikasjon

tusen kroner

Tabell 62 Fritidstilbud barn og ungdom (Oppvekst) - budsjett

Tabell 63 Fritidstilbud barn og ungdom (Oppvekst) - årsverk

Tabell 64 Fritidstilbud barn og ungdom (Oppvekst) - kvalitetsmål Måltall 2017

Sykefravær (%) (samlet kvinner og menn)

*Sykefravær januar – august

Side 68 av 100

Resultat 2017

Måltall 2018

Resultat 2018

Måltall 2019

9,5

8,0

4,2 *

8,0

69|100

2 Ansvarsområde Seksjon fritid skal bidra til at bydelens barn og unge, i alderen 9 – 18 år, får en trygg og meningsfull oppvekst. De skal ha mulighet til å delta i fellesskap med jevnaldrende på arenaer som er tilrettelagt og ivaretar de behov barne- og ungdomsbefolkningen i bydelen har.

Seksjon fritid skal jobbe for å motvirke marginalisering og utenforskap, gi barn og unge utviklingsmuligheter og skape gode relasjoner mellom ungdomsarbeidere og barn og unge.

Seksjon fritid skal ha åpne tilbud uten krav til påmelding og forpliktelser, som er tilgjengelig for alle uavhengig av økonomisk status. Bydelens fritidstilbud skal ha kvalifiserte medarbeidere som kan veilede og inspirere barn og unge til å bruke egne ressurser og dyrke sine interesser. På fritidsarenaen skal det legges til rette for demokratiske prosesser som gir barn og unge mulighet til aktivt å delta i og påvirke egne omgivelser.

Medarbeiderne i seksjonen skal delta i bydelens tverrfaglige arbeid og samarbeide med relevante instanser som skole, politi, NAV, barnevern, helsesøster til beste for barn og unge.

Seksjon fritid skal samarbeide med idrettslag og frivillige organisasjoner som er gode supplement til bydelens eget barne- og ungdomstilbud.

3 Status og utfordringer Seksjon fritid er i en omstillingsprosess med oppstart av nye fritidstilbud, evaluering og videreutvikling av eksisterende tiltak. I tråd med bydelsutvalgets vedtak om realisering av «Ungdomskonseptet» skal seksjonen kartlegge behov og prøve ut løsninger for å finne bydelens optimale barne- og ungdomstilbud. Prosessen med utprøving og tilpassing vil strekke seg over flere år. Informasjon om utfordringer og vurderinger fra samarbeidspartnere i bydelen, samt målgruppens synspunkter blir viktige innspill når beslutninger skal fattes.

Arbeidet med nytt motorsenter og skateanlegg pågår, og bydelen er i kontakt med Kultur- og idrettsbygg Oslo KF angående alternative driftskonsept for «Haugenhallen». Stovner rockefabrikk vurderes samlokalisert med motorsenteret i Tokeruddalen. Dette er avhengig av ekstern finansiering og gjennomføring.

Seksjon fritid utvidet driften med nye tilbud i Stovner sentrumsområdet og på Vestli i 2018.

Sentralt i bydelen har ungdom i alderen 13 til 18 år tilgang til et åpent og gratis lavterskel fritidstilbud 7 dager i uken. I tillegg er det åpne og gratis lavterskeltilbud for barn og unge 4 dager i uken i delbydelene Haugenstua og Vestli. Dette medfører en betydelig økonomisk og personellmessig belastning som det må arbeides videre med i 2019.

4 Mål, strategier og tiltak Arbeidsmål Avklare fremtidig volum og innretning på fritidstilbudet til barn og ungdom, basert på barn og unges egen medvirkning

Tiltak Etablere aktive ungdomsstyre i alle «hus».

Vurdere behovet for å benytte felles metode for medvirkning fra barn og ungdom Igangsette kompetansehevende tiltak/opplæring for alle medarbeidere Utvikle rutine for systematisk dokumentasjon av medvirkningsprosesser Benytte felles løsning for registrering av deltakere

Side 69 av 100

70|100

Avdeling for helsefremmende og forebyggende tjenester Avdelingen omfattes av følgende seksjoner: 101 Offentlig legearbeid 899 Seksjon felles helsefremmende og forebyggende tjenester 901 Seksjon helsestasjon og skolehelsetjeneste 902 Seksjon friskliv og mestring Budsjettspesifikasjon

tusen kroner

Tabell 65 Avdeling for helsefremmende og forebyggende tjenester (HFT) - budsjett

Seksjon 101: Offentlig legearbeid 1 Budsjettspesifikasjon

tusen kroner

Tabell 66 Offentlig legearbeid (HFT) - budsjett

Tabell 67 Offentlig legearbeid (HFT) - årsverk

Tabell 68 Offentlig legearbeid (HFT) - kvalitetsmål Måltall 2017

Sykefravær (%) (samlet kvinner og menn)

*Sykefravær januar – august Side 70 av 100

Resultat 2017

Måltall 2018

Resultat 2018

Måltall 2019

0,0

8,0

0,0 *

5,0

71|100

2 Ansvarsområde Se omtale under seksjon 899 Felles helsefremmende og forebyggende tjenester.

Seksjon 899: Seksjon felles helsefremmende og forebyggende tjenester 1 Budsjettspesifikasjon

tusen kroner

Tabell 69 Seksjon felles (HFT) - budsjett

Tabell 70 Seksjon felles (HFT) - årsverk

Tabell 71 Seksjon felles (HFT) - kvalitetsmål Måltall 2017

Sykefravær (%) (samlet kvinner og menn)

Resultat 2017

Måltall 2018

Resultat 2018

Måltall 2019

3,6

8,0

2,8 *

5,0

*Sykefravær januar – august

2 Ansvarsområde Avdeling for helsefremmende og forebyggende tjenester har oppgaver som er hjemlet i folkehelseloven, lov om kommunale helse og omsorgstjenester, lov om vern mot smittsomme sykdommer, lov om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern samt helsepersonelloven. Avdelingen skal være en pådriver for bydelens folkehelsearbeid.

Hovedmål for avdelingen er å bidra til at bydelens befolkning har tilbud som fremmer fysisk, psykisk og sosial helse, forebygger sykdom og skade, samt bidrar til utjevning av helseforskjeller.

Avdelingen har ansvar for helseovervåkning (forskrift til folkehelseloven 2012). Avdelingens ansvarsområde inkluderer også tjenester innen psykisk helse, helsestasjon og skolehelsetjeneste, friskliv og mestring, smittevern, samt oppfølging av avtalefysioterapeuter og bydelens fastleger, psykososialt kriseteam, og prosjekter knyttet opp mot seksjonene.

Siden 2014 har bydelen hatt bydelsoverlege i 60 % stilling mot tidligere 100 %. Ny bydelsoverlege tiltrådde i august i 2018 i et ettårs vikariat med avtale fra Helseetaten i Oslo kommune. Stillingen er lagt i stab til avdelingssjef helsefremmende og forebyggende tjenester. Ordningen bør evalueres i løpet av våren 2019.

3 Status og utfordringer Bydelen ønsker å forsterke innsatsen på folkehelse i langtidsperioden. Avdelingens hovedutfordring er å være pådriver og igangsette gode helsefremmende og forebyggende Side 71 av 100

72|100

tiltak som bidrar til utjevning av sosiale helseforskjeller. Det skal utarbeides ny folkehelseplan i 2019.

Bydelen skårer lavere enn Oslo gjennomsnittet på levekårsvariablene som beskrevet i budsjettets del 2. Dette har innvirkning på både fysisk og psykisk helse og kan medføre høy sykelighet, spesielt innen diabetes, kreftsykdommer, hjerte/kar og psykiske lidelser.

4 Mål, strategier og tiltak Arbeidsmål Arbeidsmetode og rutiner for samarbeid mellom bydelens tjenester for barn og unge og deres familier er godt implementert

Tiltak Bidra aktivt i prosessen Forankre tiltaket i ledergruppa Vurdere behov for å ansette koordinator i samarbeid med avdeling oppvekst

Seksjon 901: Seksjon helsestasjon og skolehelsetjeneste 1 Budsjettspesifikasjon

tusen kroner

Tabell 72 Helsestasjon og skolehelsetjeneste (HFT) - budsjett

Tabell 73 Helsestasjon og skolehelsetjeneste (HFT) - årsverk

Tabell 74 Helsestasjon og skolehelsetjeneste (HFT) - kvalitetsmål Måltall 2017

Sykefravær (%) (samlet kvinner og menn)

Resultat 2017

Måltall 2018

Resultat 2018

Måltall 2019

6,0

8,0

7,7 *

5,0

*Sykefravær januar – august

2 Ansvarsområde Helsestasjon og skolehelsetjeneste er lovpålagte deltjenester for kommunene iht. kommunehelsetjenesteloven §1-3. Disse deltjenestene inngår som en del av kommunenes plikt til å drive helsefremmende og forebyggende arbeid. Nasjonale retningslinjer for de ulike tjenestene innenfor seksjon helsestasjon og skolehelsetjeneste ligger til grunn.

Seksjonens hovedoppgave er å gi et universelt tilbud innenfor lovpålagte oppgaver til alle gravide, barn i aldersgruppen 0- 23 år og deres foreldre, samt tilbud om fysioterapi/ergoterapi Side 72 av 100

73|100

til barn og unge med store sammensatte behov. Helsestasjons- og skolehelsetjenesten har sammen med bydelsoverlegen ansvar for smittevern og tuberkulosearbeid.

Migrasjonshelsetjeneste inngår som en del av dette.

3 Status og utfordringer På helsestasjonen 0-5 år er metoden Nye familier implementert som en del av det anbefalte helsestasjonsprogrammet. Førstegangsforeldre tilbys hjemmebesøk fra før barnet er født og frem til barnet er 2 år gammelt. Dette skaper genuine arenaer for tidlig intervensjon og for å bygge gode relasjoner for å styrke foreldrerollen. Jordmortjenesten tilbyr barselbesøk til alle førstegangsforeldre etter hjemkomst og gir med dette mulighet for god oppfølging og ivaretakelse av mor og barn rett etter fødsel. Skolehelsetjenesten har siste året blitt betydelig styrket med flere helsesøsterstillinger i tillegg til fysioterapeut og psykolog.

Alle lavterskeltilbud benyttes i stor grad, og tilbud som samtalegrupper, åpen helsestasjon, barselgrupper, hjemmebesøk har mange brukere.

4 Mål, strategier og tiltak Arbeidsmål Nye anbefalinger i nasjonale faglige retningslinjer blir igangsatt

Tiltak Tilby HPV vaksine til gutter i 7 klasse Innføre 4 mnd. gruppe i helsestasjonen Tilby alle førstegangsforeldre hjembesøk av helsesøster i svangerskapet og frem til barnet er 2 år Tilby barselbesøk til alle som har født

Sikre at gjeldende retningslinjer for barselomsorgen blir igangsatt

Økt kvalitet på informasjon til brukere av tjenestene Arbeidsform for systematisk arbeid med styrking av barns språkutvikling er etablert

Tilby barselbesøk innen 1-3 virkedager etter hjemkomst Samarbeide med Kommunikasjonsstab om tiltak som kvalitetssikrer informasjonsflyt til brukere av tjenestene på en bedre måte Samarbeide med helsestasjon for å bruke 8mnd kontrollen til å identifisere hvilke behov foreldre har for norsk språkutvikling

Side 73 av 100

74|100

Seksjon 902: Seksjon friskliv og mestring 1 Budsjettspesifikasjon

tusen kroner

Tabell 75 Friskliv og mestring (HFT) - budsjett

Tabell 76 Friskliv og mestring (HFT) - årsverk

Tabell 77 Friskliv og mestring (HFT) - kvalitetsmål Måltall 2017

Sykefravær (%) (samlet kvinner og menn)

Resultat 2017

Måltall 2018

Resultat 2018

Måltall 2019

4,0

8,0

5,9 *

5,0

*Sykefravær januar – august

2 Ansvarsområde Seksjonens ansvarsområder er å gi generelle lavterskeltilbud til hele befolkningen, samt gi tilbud til brukergrupper med risiko for å utvikle helsesvikt og funksjonsnedsettelse. Seksjonen skal være pådriver og igangsetter av gode forebyggende tiltak når det gjelder befolkningens fysiske og psykiske helse.

Ansvaret omfatter forebyggende helsearbeid til barn og unge, samt fange opp barn og unge i risikogrupper gjennom psykologtjenesten til barn og unge. Seksjonen har ansvar for lavterskeltilbud innen psykisk helse til voksne på Jesperud aktivitetssenter, samt lavterskeltilbud om hjelp til endring av levevaner. Dette er primært innenfor områder fysisk aktivitet, kosthold, søvn og tobakk ved Stovner friskliv og mestringssenter. Seksjonen tilbyr tilbud til voksne med lettere til milde psykiske lidelser gjennom tilbudet Rask psykisk helsehjelp.

3 Status og utfordringer Det er en utfordring å nå minoritetsbefolkningen gjennom tilbudet rask psykisk helsehjelp.

Bydel Stovner har fått midler til et ekstra år med mål om å nå minoritetsbefolkningen. Det er en utfordring med ventelister til tilbudet.

Stovner Friskliv og mestringssenter startet høsten 2018 et tilbud til barn og familier med overvektsproblematikk. Tjenesten tilbyr individuell oppfølging i forhold til kosthold og fysisk aktivitet, til unge asylsøkere i samarbeid med NAV og migrasjonshelse.

Psykologtjenesten er et lavterskeltilbud for barn og unge som har utfordringer knyttet til psykisk helse. Tjenesten ytes gratis og uten henvisning.. Det er en utfordring at tjenesten per i dag er lite tilgjengelig for de som ønsker å møte opp for kontakt.

Side 74 av 100

75|100

4 Mål, strategier og tiltak Arbeidsmål Folkehelseprosjektet gjennomføres etter prosjektplan

Tiltak Videreføre undervisning og kompetansehevende tiltak

Overvektige barn og deres foreldre benytter tilbud på Stovner Friskliv og Mestringssenter

Videreutvikling med inkludering av barnehagene i 2019 Igangsette tilbud i samarbeid med helsestasjon og skolehelsetjenesten

Side 75 av 100

76|100

Avdeling for sosiale tjenester NAV Avdelingen omfattes av følgende seksjoner: 116 Seksjon Økonomisk sosialhjelp 113 Seksjon NAV Sosialtjenesten Budsjettspesifikasjon

tusen kroner

Tabell 78 Avdeling for sosiale tjenester NAV

Seksjon 116: Seksjon Økonomisk sosialhjelp 1 Budsjettspesifikasjon

tusen kroner

Tabell 79 Økonomisk sosialhjelp (NAV) - budsjett

Tabell 80 Økonomisk sosialhjelp (NAV) - årsverk Årsverk 2018

Årsverk 2019

0

0

Faste stillinger Tabell 81 Økonomisk sosialhjelp (NAV) - kvalitetsmål Måltall 2017

Sykefravær (%) (samlet kvinner og menn)

Resultat 2017

Måltall 2018

Resultat 2018

Måltall 2019

*

8,0

*Sykefravær januar – august

2 Ansvarsområde Dette er en avsetningsseksjon til økonomisk sosialhjelp. Se beskrivelse under seksjon 113 NAV Sosialtjenesten.

Side 76 av 100

77|100

Seksjon 113: Seksjon NAV Sosialtjenesten 1 Budsjettspesifikasjon

tusen kroner

Tabell 82 Sosialtjenesten (NAV) - budsjett

Tabell 83 Sosialtjenesten (NAV) - årsverk

Tabell 84 Sosialtjenesten (NAV) - kvalitetsmål Måltall 2017

Sykefravær (%) (samlet kvinner og menn)

Resultat 2017

Måltall 2018

Resultat 2018

Måltall 2019

8,9

8,0

9,8 *

6,0

*Sykefravær januar – august

2 Ansvarsområde Sosialtjenesten i Nav er hjemlet i Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferds-forvaltningen (sosialtjenesteloven), Lov om ny arbeids- og velferdsforvaltning (NAV-loven), Lov om helseog omsorgstjenester i kommunen og i Lov om introduksjonsordning og norskopplæring for nyankomne innvandrere (introduksjonsloven).

Ansvaret omfatter råd og veiledning, aktivitetsplanlegging, individuell plan, oppfølging, økonomisk sosialhjelp, introduksjonsprogram for flyktninger, kvalifiseringsprogram, kommunale arbeidsrettede tiltak og aktiviteter, rustiltak, bostøtte- og boliglånsordninger, formidling av kommunale boliger, booppfølging og bomiljøarbeid, frivillighet og nærmiljøarbeid.

Formålsparagrafen til sosialtjenesteloven sier: Formålet med loven er å bedre levekårene for vanskeligstilte, bidra til sosial og økonomisk trygghet, herunder at den enkelte får mulighet til å leve og bo selvstendig, og fremme overgang til arbeid, sosial inkludering og aktiv deltakelse i samfunnet. Loven skal bidra til at utsatte barn og unge og deres familier får et helhetlig og samordnet tjenestetilbud. Loven skal bidra til likeverd og likestilling og forebygge sosiale problemer.

De sosiale tjenestene, inkludert rus- og boligtiltakene, er samorganisert med statlige tjenester i NAV. NAV-kontoret skal sikre helhetlig bruk av virkemidlene til beste for innbyggerne.

3 Status og utfordringer Selvforsørgelse ved eget arbeid er grunnpilaren for å oppnå gode levekår. Bydel Stovner har lavest sysselsetting i Oslo. Dette representerer en betydelig arbeidskraftreserve, som vil gi en stor samfunnsmessig gevinst dersom den mobiliseres. En god del innbyggere fyller ikke arbeidslivets kompetansekrav og/eller har på andre måter utfordringer som gjør veien til arbeid lang. Sosialtjenesten i NAV har arbeidsrettede tiltak og oppfølging også for innbyggere Side 77 av 100

78|100

som på grunn av dette er sosialhjelpsavhengige, men ikke synlige i arbeidsledighetsstatistikken. Språk og helse, kvalifisering og kompetanse er de sentrale utfordringene.

Alle kan være til nytte i lokalsamfunnet og bidra til gode oppvekstforhold for sine barn.

Integrering handler om tilhørighet og deltakelse i et bredt perspektiv. En god del barn i Bydel Stovner omfattes av begrepet barnefattigdom (barn i familier med vedvarende lavinntekt) og en del av disse vokser opp i hjem med foreldre som aldri har vært i arbeid. Dette betyr også at de mangler rollemodeller for arbeidslivstilknytning, og at foreldrene kan ha vansker med å følge opp i forhold til skolen. Det er nødvendig med langsiktige perspektiver og tiltak som legger til rette for ressursmobilisering og god dialog. Familier og ungdom er særlige satsingsområder for NAV Stovner, hvor samarbeidet med bydelens øvrige tjenester og sivilsamfunnet/frivilligheten er av avgjørende betydning.

Sosialhjelp er samfunnets siste sikkerhetsnett, og er ment å være en kortvarig ytelse i påvente av arbeid eller avklaring mot statlig inntektssikring. En ser at det i for stor grad er en langvarig ytelse. Sosialhjelp er basert på en skjønnsmessig vurdering sett opp imot andre muligheter på kort og lang sikt. Overgang til arbeid eller varig trygdeytelse er hovedtema, som også krever tiltak når det gjelder bolig, helse, rusproblematikk og kriser.

Sosialhjelpsforvaltningen er svært ressurskrevende og fordrer kontinuerlig arbeid med rutiner og kontroll.

Vanskeligstilte er en utsatt gruppe på boligmarkedet. De sentrale utfordringene er tilstrekkelige tilgang på utleieboliger og bistand til personer med behov for oppfølging for å mestre boforhold. Bydelene skal i økende grad bosette personer med stor psykososial problematikk og redusere institusjonsbruk. Bydelene får en stadig mer sentral rolle når det gjelder bistand til personer med rusproblematikk. Sosialtjenesten har gjennom flere år videreutviklet bo- og oppfølgingstiltakene ved effektiv og samordnet ressursbruk og tilpassede tjenester. Det arbeides aktivt med å legge til rette for gode bomiljøer i de kommunale blokkene, i samarbeid med beboerne. Det er etablert tjenester av høy kvalitet for personer med kombinert rus- og psykisk lidelse, i et samarbeid mellom sosialtjenesten, psykisk helse og spesialisthelsetjenestene. Hovedutfordringen på området er utvikling av lokale boligtiltak som kan erstatte kostbare eksterne bo- og omsorgsplasser for personer med rus og psykisk lidelse.

Avdelingen har ansvar for oppfølging av arbeidet med Groruddalssatsingens delprogram for sysselsetting. De tiltak og prosjekter som igangsettes i regi av denne satsingen skal bygge opp under prioriteringene som gjøres i dette budsjettet.

Tabell 85 Nøkkeltall i bydelsbudsjett for FO4 Sosiale tjenester og ytelser

Side 78 av 100

79|100

Tabell 86 Obligatoriske sentrale måltall FO4 Sosiale tjenester og ytelser

Tabell 87 Måltall for Funksjonsområdene 4 Sosiale tjenester og ytelser Funksjonsområde 4 Sosiale tjenester og ytelser Resultat 2016 Finansiering til kjøp av boliger – andelen søknader behandlet innen 1 måned Søknad om kommunal bolig – andelen søknader behandlet innen 3 måneder Andel positive vedtak for kommunal bolig effektuert innen 6 måneder Økonomisk sosialhjelp – andel søknader behandlet innen 2 uker

Resultat 2017

Måltall

Måltall 2019 90 %

99 %

95 %

2018 90 %

90 %

88 %

95 %

95 %

81 %

92 %

85 %

90 %

68 %

74 %

95 %

95 %

Tabell 88 Budsjettekniske forutsetninger for sentrale tjenester Budsjett 2018 Gj.snitt ant aktive klienter med øko. Sosialhjelp pr. måned i budsjettåret Gj.snitt brutto utbetalt øko. Sosialhjelp pr. klient pr. måned Gj.snitt antall deltakere i kvalifiseringsprogram pr. mnd Gj.snitt brutto utbetalt kvalifiseringsstønad pr. deltaker pr. mnd Gj.snitt antall deltakere i introduksjonsordningen pr. mnd Gj.snitt brutto utbetalt introduksjonsstønad pr. deltaker pr mnd

4 Mål, strategier og tiltak Arbeidsmål Forenkle, forbedre og effektivisere saksbehandling / arbeidsprosesser

Budsjett 2019

539

530

13 328

13 200

124

125

14 700

14 800

59

55

14 500

14 500

Tiltak Videreutvikle, implementere og kvalitetssikre rutiner for effektiv saksbehandling av sosialhjelp Gjennomføre LEAN-prosesser for å identifisere og forberede aktuelle områder for effektivisering/automatisering Forenkle en eller flere arbeidsprosesser ved bruk av RPA (Robotic Process Automation) Sikre at brukere tar i bruk digital søknad Side 79 av 100

80|100

om sosialhjelp, og øke andel brukere med digital aktivitetsplan / tiltaksplan, herunder digital kommunikasjon med brukere i statlig system

Forbedre tverrfaglig innsats for brukere med rus/ psykiske problemer, sosialt vanskeligstilte og mobilisere beboere/innbyggere til økt egenaktivitet for mestring og kvalifisering

Gjennomføre aktivitetsplikt for sosialhjelpsmottakere i henhold til lovkrav Tidlig identifisering og igangsetting av tiltak til ungdom med ROP-lidelse (samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse) Samarbeid ROP-team og barnevernet Vurdere tjenesteinnhold og organisering med utgangspunktet ”hva er viktig for deg” Kontinuerlig forbedring og tjenesteutvikling for å øke kapasitet til lokal bosetting, i samarbeid med hjemmetjenestene, psykisk helse, barnevernet, prosjekt vanskelig bosettbare, jobb/aktiviseringstiltaket for rusmisbrukere og bomiljøarbeidet

Økt overgang til arbeid og selvforsørgelse, reduksjon av sosialhjelpsbehov

Øke aktiviteter som inkluderer eller er styrt av beboere i kommunale boliger ved hjelp av nærmiljøteamet, Stovner senter 14-16 og Vestlisvingen 196.

Tilpasse tiltak og tjenester for å øke andel sysselsatte Vurdere lokalt jobbsenter med aktiviseringstilbud for ungdom Utvikle ny/forbedret metodikk for helhetlig oppfølging av sosialhjelpsmottakere med forsørgeransvar Utvide og videreutvikle språk, kvalifiserings- og integreringstilbudene på Fossum aktivitetshus

Side 80 av 100

81|100

Administrasjon og fellestjenester Administrasjon og fellestjenester omfattes av følgende seksjoner: 100 Seksjon Bydelsdirektørens stab 102 Seksjon Økonomi og forvaltning 104 Seksjon HR og kvalitet 119 Seksjon Lokalsamfunn og kultur 121 Seksjon Digitalisering og tjenesteutvikling 122 Seksjon Kommunikasjonsstab 301 Bydelens prosjektportefølje Budsjettspesifikasjon

tusen kroner

Tabell 89 Administrasjon og fellestjenester - budsjett Avdeling: Administrasjon og fellestjenester

0 Lønn og sosiale utgifter 1 Kjøp av varer og tj. som inngår i egenprod 3 Kjøp av tj. som erstatter egenprod 4 Overføringsutgifter 5 Finansutgifter og finanstransaksjoner Sum UTGIFT 6 Salgsinntekter 7 Refusjoner 8 Overføringsinntekter 9 Finansinntekter og finanstransaksjoner Sum INNTEKT Totalt

Budsjett 2018 69 861 95 203 4 632 2 195

Budsjett 2019 73 947 101 849 4 980 2 239

171 891 -13 012 -44 201

183 015 -13 068 -63 601

-57 213 114 678

-76 669 106 346

Tabell 90 Administrasjon og fellestjenester – årsverk

Tabell 91 Administrasjon og fellestjenester - kvalitetsmål Måltall 2017

Sykefravær (%) (samlet kvinner og menn) Bydelsdirektørens stab Økonomi og forvaltning HR og kvalitet Lokalsamfunn og kultur Digitalisering og tjenesteutvikling Kommunikasjonsstab

*Sykefravær januar – august

Side 81 av 100

Resultat 2017

Måltall 2018

Resultat 2018

Måltall 2019

0,6 8,8 7,5 0,6 8,3 14,4

8,0 8,0 8,0 8,0 8,0 8,0

2,8 * 4,1 * 5,5 * 1,7 * 3,4 * 4,8 *

5,0 5,0 5,0 5,0 5,0 5,0

82|100 1 Budsjettspesifikasjon pr seksjon

tusen kroner

Tabell 92 Bydelsdirektørens stab – budsjett (tusen kroner) Seks jon 100: Bydeldirektørens s tab

0 Lønn og s os iale utgifter 1 Kjøp av varer og tj. s om inngår i egenprod 3 Kjøp av tj. s om ers tatter egenprod 4 Overførings utgifter 5 Finans utgifter og finans trans aks joner Sum UTGIFT 6 Salgs inntekter 7 Refus joner 8 Overførings inntekter 9 Finans inntekter og finans trans aks joner Sum INNTEKT Totalt

Tabell 93 Økonomi og forvaltning - budsjett (tusen kroner)

Tabell 94 HR og kvalitet - budsjett (tusen kroner)

Side 82 av 100

Buds jett 2018 2 967 45 717

Buds jett 2019 3 039

136

41 034 115

48 820

44 187

-41 030

-55 430

-41 030 7 790

-55 430 -11 243

83|100 Tabell 95 Lokalsamfunn og kultur (tusen kroner)

Tabell 96 Tjenesteutvikling (tusen kroner)

Tabell 97 Kommunikasjonsstab (tusen kroner)

Side 83 av 100

84|100 Tabell 98 Prosjektportefølje (tusen kroner)

2 Ansvarsområde Avdelingene og stabene har ansvar for å iverksette de hovedtiltak som vedtas av Bydelsutvalget og rapporterer på disse til bydelsdirektør. Den enkelte avdeling har selv ansvar for å utarbeide og iverksette nødvendige deltiltak.

Administrasjonen utøver sitt arbeid i henhold til: - Reglement for bydelene (sist endret i bystyresak 316/17).

- Lover og forskrifter som pålegger kommunen oppgaver, og hvor bydelen er delegert myndighet - Pålagte kommunale oppgaver vedtatt av bystyret, og hvor bydelen er tillagt ansvar.

Bydelsadministrasjonen har følgende oppgaver:  Ledelse av tjenesteproduksjonen med hensyn til drift og organisasjonsutvikling  Bydelens budsjettering, økonomistyring, lønnsutbetaling og regnskapsføring  Personalfaglig utviklings- og systemarbeid, herunder helse, miljø og sikkerhet, kompetanse-utvikling og bistand til enhetene i saker innenfor personalområdet  Forvaltning av innleid eiendomsmasse og bydelens biler  Lokal drift og support på IKT  Lokal forvaltning av HR- og økonomisystem, kvalitetssystem og saks- og arkivsystem  Utredninger, rapportering, kvalitetsutvikling og strategiske planer  Beredskapsplanlegging for bydelen og oppfølging av tjenestene  Tilsyn med egne og kjøpte tjenester  Anskaffelsesfaglig rådgiving og gjennomføring  Støttefunksjoner til kjernevirksomheten  Sekretariat for den politiske ledelsen  Gjennomføre valg  Ansvar for bydelens kommunikasjonstiltak  Portefølje-, program- og prosjektkontor  Integrere Groruddalssatsningen i bydelens ordinære virksomhet  Utvikle og ivareta system for informasjonssikkerhet  Drift av kulturtilbud og bistand til idrett og frivillighet  Forvaltning av parker og grønne områder  Plansaker  Organisering av bydelens lærlinger  Gjennomføre resultatoppfølgingsmøter med avdelinger og seksjoner

Side 84 av 100

85|100

3 Status og utfordringer Det oppleves en stor etterspørsel etter tjenester fra stabsavdelingene fra kjernevirksomheten.

Det er behov for å tydeliggjøre hvilke tjenester kjernevirksomheten kan forvente, og sikre at brukerne mottar kostnadseffektive tjenester til rett tid med riktig kvalitet. Videre er det behov for en annen organisering av utviklingsarbeidet, bl.a. gjennom programorganisering av satsingsområdene.

4 Mål, strategier og tiltak Bydelsadministrasjonen vil spesielt prioritere arbeidet med utvikling og implementering av digitale verktøy i bydelens saksbehandling og kommunikasjon med innbyggerne. Bydelen vil derfor være en aktiv pådriver i arbeidet med å utvikle digitale brukergrensesnitt i kommunens fagsystemer slik at innbyggerne opplever at bydelen møter sine innbyggere gjennom et helhetlig brukergrensesnitt (både fysisk og digitalt).

God mål- og resultatstyring skal bidra til at vi tar bedre beslutninger raskere. I den forbindelse er det viktig å utvikle vår evne til aktivt å bruke den styringsinformasjonen som er tilgjengelig. Like viktig som resultatrapportenes kvaliteter, er den konkrete resultatoppfølgingen som gjennomføres i avdelingene. Bydelsdirektøren vil gjennomføre regelmessige resultatoppfølgingsmøter med avdelingenes ledergrupper gjennom budsjettåret.

Av den grunn er budsjettfremstillingen i budsjettforslaget detaljert ned på seksjonsnivå.

Arbeidsmål Nytt kvalitetssystem er tatt i bruk i alle avdelinger Internkontrollsystemet er evaluert og forbedringstiltak er gjennomført Virksomheten er i overensstemmelse med kravene i ny personvernforordning innen utgangen av 2019 Ressursstyringssystem er tatt i bruk Bydel Stovner skal ha en transparent og helhetlig struktur for styring og oppfølging av bydelens beslutningsorganer innen utgangen av 2019 Øke utnyttelsen av relevant og pålitelig styringsinformasjon, og bruke statistikk og kunnskap om egen virksomhet til å skape gode beslutningsgrunnlag.

Prosjekteiere og prosjektledere har gjennomført kurs i bruk av Doculive til dokumentstyring i prosjekter Alle ledere og medarbeidere etterlever vedtatte prinsipper for samhandling med innbyggere, brukere og pårørende

Tiltak Innføre og ta i bruk nytt kvalitetssystem Evaluere internkontrollen i bydelen og foreslå forbedringstiltak Gjennomføre nødvendig informasjonssikkerhetsgjennomgang av systemer og strukturer Innføre system for registrering av aktiviteter og tidsbruk Innføre møte- og utvalgsstruktur og enhetlig praksis rundt beslutningsorganer

Utvikle kompetanse hos eksisterende medarbeidere

Etablere og vedlikeholde kursinnhold og tilbud Utarbeide og fremlegge forslag til prinsipper for samhandling; vedtas i bydelsutvalget

Porteføljestyringen skal ta ansvar for god økonomi- og ressursstyring i bydelens prosjekter

Sikre etterlevelse i avdelinger og seksjoner Budsjettmidler og eksterne tilskuddsmidler til utvikling og endringer plasseres på bydelsdirektørens kostnadssted

Side 85 av 100

86|100

DEL 4

Tallbudsjetter

Innhold  Inneholder tallbudsjetter per funksjonsområde, per seksjon og per kostrafunksjon  Matrise som viser sammenhengen mellom budsjettet på seksjons-, kostra- og funksjonsnivå

Budsjett pr. artsgruppe Tabell 99 Budsjett Bydel Stovner per artsgrupper (tusen kroner) Budsjett Budsjett 2018 2019 Sum budsjett pr. artsgruppe 0 Lønn og sosiale utgifter 785 470 798 727 1 Kjøp av varer og tj. som inngår i egenprod 371 245 394 247 3 Kjøp av tj. som erstatter egenprod 215 162 237 103 4 Overføringsutgifter 120 693 124 695 5 Finansutgifter og finanstransaksjoner 2 004 2 004 Sum UTGIFT 1 494 575 1 556 776 6 Salgsinntekter -104 018 -107 955 7 Refusjoner -87 887 -90 818 8 Overføringsinntekter -1 609 -6 609 9 Finansinntekter og finanstransaksjoner -1 000 -1 000 Sum INNTEKT -194 514 -206 382 Totalt 1 300 061 1 350 394

Budsjett pr. avdeling Tabell 100 Budsjett per avdeling (tusen kroner) 1000 1021 1022 1002 1004 1019 1020 1003 1023 1012 1013 Sum

Bydeldirektørens stab Avdeling for tjenesteutvikling og digitalisering Avdeling for kommunikasjonsstab Avdeling for økonomi og forvaltning Avdeling for HR Avdeling for lokalsamfunn og kultur Avdeling for oppvekst Avdeling for helse, aktivitet og mestring Avdeling for utvikling og prosjekt Avdeling for helsefremmende og forebyggende tjenester Avdeling for sosiale tjenester NAV Bydelen totalt

Side 86 av 100

Budsjett 2018 Budsjett 2019 23 572 -11 243 14 850 7 253 5 912 8 382 63 605 68 247 12 073 13 275 10 447 10 782 369 711 391 452 522 383 586 850 0 9 651 83 760 52 248 193 748 213 498 1 300 061 1 350 394

87|100

Budsjett pr. funksjonsområde Tabell 101 Budsjett Funksjonsområde 1 (tusen kroner) F01 Administrasjon og fellestjenester 0 Lønn og sosiale tjenester 1 Kjøp av varer og tjenester 3 Kjøp av tj. som erstatter egenprod 4 Overføringsutgifter 5 Finansutgifter og finanstransaksjoner Sum UTGIFT 6 Salgsinntekter 7 Refusjoner 8 Overføringsinntekter 9 Finansinntekter og finanstransaksjoner Sum INNTEKT Totalt

Budsjett 2018 Inntekt Netto

Utgift 15 770 5 640 1 725 903

15 770 5 640 1 725 903

16 994 12 350 2 112 921

24 038 -697 -424

32 377

-697 -424

-1 122 -1 122

-1 122 22 916

24 038

24 038

Budsjett 2019 Inntekt Netto

Utgift

32 377

16 994 12 350 2 112 921

-697 -8 427 -5 000

32 377 -697 -8 427 -5 000

-14 124

18 253

Tabell 102 Budsjett Funksjonsområde 2A (tusen kroner) F02 Barnehager 0 Lønn og sosiale tjenester 1 Kjøp av varer og tjenester 3 Kjøp av tj. som erstatter egenprod 4 Overføringsutgifter 5 Finansutgifter og finanstransaksjoner Sum UTGIFT 6 Salgsinntekter 7 Refusjoner 8 Overføringsinntekter 9 Finansinntekter og finanstransaksjoner Sum INNTEKT Totalt

Budsjett 2018 Inntekt Netto

Utgift 217 812 17 044 40 963 1 417

217 812 17 044 40 963 1 417

221 832 18 575 43 402 1 445

277 236 -34 816 -14 944

285 254

-34 816 -14 944

-49 759 -49 759

-49 759 227 477

277 236

277 236

Budsjett 2019 Inntekt Netto

Utgift

285 254

221 832 18 575 43 402 1 445

-37 418 -15 480

285 254 -37 418 -15 480

-52 898

232 356

Tabell 103 Budsjett Funksjonsområde 2B (tusen kroner) F02B Oppvekst 0 Lønn og sosiale tjenester 1 Kjøp av varer og tjenester 3 Kjøp av tj. som erstatter egenprod 4 Overføringsutgifter 5 Finansutgifter og finanstransaksjoner Sum UTGIFT 6 Salgsinntekter 7 Refusjoner 8 Overføringsinntekter 9 Finansinntekter og finanstransaksjoner Sum INNTEKT Totalt

Budsjett 2018 Inntekt Netto

Utgift 102 392 47 325 27 068 10 510 187 294

-2 478 -4 376 -1 609 -8 463 187 294

Budsjett 2019 Inntekt Netto

Utgift 102 392 47 325 27 068 10 510

105 523 48 675 30 562 10 720

187 294 -2 478 -4 376 -1 609

195 480

-8 463 178 832

195 480

105 523 48 675 30 562 10 720

-2 478 -4 374 -1 609

195 480 -2 478 -4 374 -1 609

-8 461 -8 461

-8 461 187 019

Tabell 104 Budsjett Funksjonsområde 2B Barnevern (tusen kroner) F02B Oppvekst: Delfunksjonsområde Barnevern 0 Lønn og sosiale tjenester 1 Kjøp av varer og tjenester 3 Kjøp av tj. som erstatter egenprod 4 Overføringsutgifter 5 Finansutgifter og finanstransaksjoner Sum UTGIFT 6 Salgsinntekter 7 Refusjoner 8 Overføringsinntekter 9 Finansinntekter og finanstransaksjoner Sum INNTEKT Totalt

Budsjett 2018 Inntekt Netto

Utgift 65 088 37 915 22 583 9 965 135 551

-615 -1 234

-1 849 135 551

Side 87 av 100

Budsjett 2019 Inntekt Netto

Utgift 65 088 37 915 22 583 9 965

66 006 35 656 27 092 10 164

135 551 -615 -1 234

138 918

-1 849 133 702

138 918

66 006 35 656 27 092 10 164

-615 -1 234

138 918 -615 -1 234

-1 849

137 069

88|100 Tabell 105 Budsjett Funksjonsområde 2B Aktivitetstilbud, skolehelsetj. og helsestasjon (tusen kroner) Budsjett 2018 F02B Oppvekst: Delfunksjonsområde Aktivitetstilbud, skolehelsetjeneste Utgift og helsestasjon Inntekt Netto 0 Lønn og sosiale tjenester 37 304 1 Kjøp av varer og tjenester 9 410 3 Kjøp av tj. som erstatter egenprod 4 484 4 Overføringsutgifter 545 5 Finansutgifter og finanstransaksjoner Sum UTGIFT 51 743 6 Salgsinntekter -1 863 7 Refusjoner -3 142 8 Overføringsinntekter -1 609 9 Finansinntekter og finanstransaksjoner Sum INNTEKT -6 613 Totalt 51 743

Budsjett 2019 Inntekt Netto

Utgift 37 304 9 410 4 484 545

39 517 13 019 3 470 556

51 743 -1 863 -3 142 -1 609

56 561

-6 613 45 129

56 561

39 517 13 019 3 470 556

-1 863 -3 140 -1 609

56 561 -1 863 -3 140 -1 609

-6 611

49 950

Tabell 106 Budsjett Funksjonsområde 3 (tusen kroner) FO3 Helse og omsorg 0 Lønn og sosiale tjenester 1 Kjøp av varer og tjenester 3 Kjøp av tj. som erstatter egenprod 4 Overføringsutgifter 5 Finansutgifter og finanstransaksjoner Sum UTGIFT 6 Salgsinntekter 7 Refusjoner 8 Overføringsinntekter 9 Finansinntekter og finanstransaksjoner Sum INNTEKT Totalt

Budsjett 2018 Inntekt Netto

Utgift 349 511 271 917 133 162 7 262

349 511 271 917 133 162 7 262

349 966 283 738 150 007 7 376

761 852 -58 513 -57 354

791 087

-58 513 -57 354

-115 867 -115 867

-115 867 645 985

761 852

761 852

Budsjett 2019 Inntekt Netto

Utgift

791 087

349 966 283 738 150 007 7 376

-59 847 -53 954

791 087 -59 847 -53 954

-113 801 -113 801

677 285

Tabell 107 Budsjett Funksjonsområde 4 (tusen kroner) F04 Sosialtjenester og ytelser 0 Lønn og sosiale tjenester 1 Kjøp av varer og tjenester 3 Kjøp av tj. som erstatter egenprod 4 Overføringsutgifter 5 Finansutgifter og finanstransaksjoner Sum UTGIFT 6 Salgsinntekter 7 Refusjoner 8 Overføringsinntekter 9 Finansinntekter og finanstransaksjoner Sum INNTEKT Totalt

Budsjett 2018 Inntekt Netto

Utgift 99 985 29 319 12 245 100 602 2 004 244 155

244 155

Budsjett 2019 Inntekt Netto

Utgift

-7 515 -10 788

99 985 29 319 12 245 100 602 2 004 244 155 -7 515 -10 788

-1 000 -19 303 -19 303

-1 000 -19 303 224 852

104 412 30 909 11 020 104 233 2 004 252 578

252 578

-7 515 -8 583

104 412 30 909 11 020 104 233 2 004 252 578 -7 515 -8 583

-1 000 -17 098 -17 098

-1 000 -17 098 235 480

Tabell 108 Budsjett Funksjonsområde 4A Sosiale tjenester (tusen kroner) FO4A Sosiale tjenester 0 Lønn og sosiale tjenester 1 Kjøp av varer og tjenester 3 Kjøp av tj. som erstatter egenprod 4 Overføringsutgifter 5 Finansutgifter og finanstransaksjoner Sum UTGIFT 6 Salgsinntekter 7 Refusjoner 8 Overføringsinntekter 9 Finansinntekter og finanstransaksjoner Sum INNTEKT Totalt

Budsjett 2018 Inntekt Netto

Utgift 64 230 26 327 11 420 1 183

64 230 26 327 11 420 1 183

66 614 27 187 10 499 1 188

103 160 -7 051 -7 827

105 487

-7 051 -7 827

-14 878 -14 878

-14 878 88 283

103 160

103 160

Budsjett 2019 Inntekt Netto

Utgift

105 487

66 614 27 187 10 499 1 188

-7 051 -5 608

105 487 -7 051 -5 608

-12 659

92 828

Tabell 109 Funksjonsområde 4B Kvalifiseringsprogram (tusen kroner) FO4B Kvalifiseringsprogram 0 Lønn og sosiale tjenester 1 Kjøp av varer og tjenester 3 Kjøp av tj. som erstatter egenprod 4 Overføringsutgifter 5 Finansutgifter og finanstransaksjoner Sum UTGIFT 6 Salgsinntekter 7 Refusjoner 8 Overføringsinntekter 9 Finansinntekter og finanstransaksjoner Sum INNTEKT Totalt

Budsjett 2018 Inntekt Netto

Utgift

Budsjett 2019 Inntekt Netto

Utgift

31 302 1 170 329 125

31 302 1 170 329 125

33 297 1 091 320 128

33 297 1 091 320 128

32 925

32 925

34 835

34 835

32 925

Side 88 av 100

-125

-125

-125 -125

-125 32 800

-128

34 835

-128 -128

34 708

89|100 Tabell 110 Funksjonsområde 4C Økonomisk sosialhjelp (tusen kroner) FO4C Økonomisk sosialhjelp 0 Lønn og sosiale tjenester 1 Kjøp av varer og tjenester 3 Kjøp av tj. som erstatter egenprod 4 Overføringsutgifter 5 Finansutgifter og finanstransaksjoner Sum UTGIFT 6 Salgsinntekter 7 Refusjoner 8 Overføringsinntekter 9 Finansinntekter og finanstransaksjoner Sum INNTEKT Totalt

Budsjett 2018 Inntekt Netto

Utgift 4 453 1 822 496 99 294 2 004 108 069

108 069

Side 89 av 100

Utgift

-465 -2 835

4 453 1 822 496 99 294 2 004 108 069 -465 -2 835

-1 000 -4 300 -4 300

-1 000 -4 300 103 769

Budsjett 2019 Inntekt Netto

4 501 2 632 201 102 918 2 004 112 256

4 501 2 632 201 102 918 2 004 112 256 -465 -2 847

112 256

-1 000 -3 847 -4 312

107 944

90|100

Budsjett per kostrafunksjon Tabell 111 Budsjett per kostrafunksjon (tusen kroner) Kostrafunksjon 100 Politisk styring 120 Administrasjon 130 Administrasjonslokaler 180 Diverse fellesutgifter 190 Interne serviceenheter 201 Førskole 211 Styrket tilbud til førskolebarn 221 Førskolelokaler og skyss 231 Aktivitetstilbud barn og unge 232 Forebygging, helsestasjon- og skolehelsetjeneste 233 Annet forebyggende helsearbeid 234 Aktivisering eldre og funksjonshemmede 241 Diagnose, behandling re-/ habilitering 242 Råd, veiledning og sosialforebyggende arbeid 243 Tilbud til personer med rusproblemer 244 Barneverntjeneste 251 Barneverntiltak når barnet ikke er plassert av barnevernet 252 Barnevernstiltak når barnet er plassert av barnevernet 253 Helse- og omsorgstjenester i institusjon 254 Helse- og omsorgstjenester til hjemmeboende 261 Institusjonslokaler 265 Kommunalt disponerte boliger 273 Arbeidsrettede tiltak i kommunal regi 275 Introduksjonsordningen 276 Kvalifiseringsordningen 281 Ytelse til livsopphold 283 Bistand til etablering og opprettholdelse av egen bolig 285 Thebester utenfor ordinært kommunal 301 Plansaksbehandling 335 Rekreasjon i tettsted 360 Naturforvaltning og friluftsliv 385 Andre kulturaktiviteter og tilskudd til andres kulturbygg 386 Kommunale kultur- og idrettsbygg 733 Transport (ordninger) for funksjonshemmede 850 Generelt statstilskudd vedrørende flyktninger m.v 2341 Aktivisering funksjonshemmede under 67 år 2342 Aktivisering eldre og funsksjonshemmede 67 år og eldre 2531 Bist,pl,oms,inst for eld/funkj.h-br und 67 år 2532 Bist,pl,oms,inst for eld/funkj.h-br over 67 år 2541 Boligbase for utviklingshemmede og andre utviklingsforstyrrelser 2542 Boligbaser for eldre /består av "Fysisk begrensning 67 " og "Demens" 2543 Boligbse for psykisk syke og rus 2544 Boligbase for yngre 0-67 år med fysiske begrensninger 2545 Ambulerende tjenester 2548 Økonomi-, regnskaps-, lønns- og stabsfunksjoner samt IKT kostnader etc.

2549 Andre tjenester/funksjoner (eks. bestillerkontor) 2611 Institusjonslokaler brukere under 67 år Totalt

2018 Utgifter

2018 Inntekter

2018 Netto

2 -5

2 -5

2019 Utgifter 1 469 8 736 260

2019 Inntekter -5 -13 030 -49

2019 Netto 1 464 -4 294 211

210 38 29 21 31 10

-40 -4 -6 -2 -5

171 33 23 19 26 10

217 575 38 053 29 627 24 153 32 408 9 797

-42 692 -4 375 -5 830 -1 714 -4 897 -105

174 882 33 678 23 796 22 439 27 511 9 693

19 46 21 52 9 75

-2 -3

18 43 21 50 9 75

20 771 46 602 22 033 54 497 8 584 75 837

-1 648 -3 407 -21 -1 720 -6 -123

19 123 43 195 22 013 52 777 8 578 75 714

19 2 14 33 101 7

-5

14 2 7 33 98 6

21 851 173 14 828 34 835 104 319 7 937

-4 985 -10 -4 236 -128 -3 000 -1 312

16 866 162 10 592 34 708 101 319 6 625

25

300 210 21 402

-10 -1 030

300 200 20 372

22

23 200

47 2 44 163 121

55 542 3 316 47 619 211 201 152 052 5 427 39 261 44 403 133 922 18 333 25 095 1 148 1 556 776

26

-2

-7 -3 -1

-1

22 53 3 46 196 168 37 44 118 19 26 1 1 495

Side 90 av 100

-6 -2 -33 -47 -1 -20 -4 -1 -195

36 24 114 18 25 1 1 300

23 200 -6 049 -218 -2 116 -34 410 -43 330 -911 -19 799 -4 035 -323 -564 -293 -206 382

49 493 3 097 45 503 176 791 108 722 5 427 38 350 24 603 129 887 18 011 24 531 855 1 350 394

91|100

Budsjett per seksjoner og kostrafunksjoner Tabell 112 Budsjett for seksjoner (tusen kroner) Sum netto driftsramme pr.seksjon 100 Sek Bydelsdirektørens stab 101 Offentlig legearbeid 102 Sek Avd. Økonomi og forvaltning 104 Sek Avd. HR 111 Sek BOD 113 Sek NAV sosialtjenesten 116 Sek Økonomisk sosialhjelp 119 Sek Lokalsamfunn- og kultur 121 Sek Avdeling for digitalisering og tjenesteutvikling 122 Sek Avdeling for kommunikasjonsstab 123 Kjøpsplasser BOD 150 Felles oppvekst 160 Barneverntjenesten 170 Fritidstilbud barn og ungdom 180 Tverrfaglig senter 301 Bydelens prosjektportefølje 400 Seksjon barnehager 700 Forvaltningsseksjonen 705 Sek felles helse, aktivitet og mestring 706 Høybråten hjemmesykepleie og praktisk bistand 707 Vestli hjemmesykepleie og praktisk bistand 709 Seksjon rehabilitering og mestring 899 Seksjon felles HOFT 900 Seksjon psykisk helsearbeid 901 Seksjon helsestasjon og skolehelsetjeneste 902 Seksjon friskliv og mestring Totalt

Side 91 av 100

Budsjett 2018 Budsjett 2019 7 790 -11 243 4 681 5 344 63 605 68 247 12 073 13 275 139 318 131 123 107 141 112 179 97 707 101 319 10 447 10 782 14 850 7 253 5 912 8 382 102 221 120 936 4 567 5 781 126 380 132 687 16 214 19 471 33 284 34 123 9 651 189 266 199 389 182 510 195 899 30 337 24 936 32 655 35 235 27 321 29 084 21 495 24 254 8 329 10 123 24 912 25 383 26 117 26 389 10 928 10 391 1 300 061 1 350 394

92|100 Tabell 113 Budsjett for kostrafunksjoner og enheter Del I (tusen kroner) Kostrafunksjon 100 120 130 180 201 211 221 231 232 233 234 2341 2342 241 242 243 244 251 252 253 2531 2532 254 2541 2542 2543 2544 2545 2548 2549 261 2611 265 273 275 276 281 283 301 335 360 385 386 733 850 Totalt

Politisk styring Administrasjon Administrasjonslokaler Diverse fellesutgifter Førskole Styrket tilbud til førskolebarn Førskolelokaler og skyss Aktivitetstilbud barn og unge Forebygging, helsestasjon- og skolehelsetjeneste Annet forebyggende helsearbeid Aktivisering eldre og funksjonshemmede Aktivisering eldre og funksjonshemmede under 67 år Aktivisering eldre og funksjonshemmede. 67 og eldre Diagnose, behandling re-/ habilitering Råd, veiledning og sosialforebyggende arbeid Tilbud til personer med rusproblemer Barneverntjeneste Barneverntiltak når barnet ikke er plassert av barnevernet Barnevernstiltak når barnet er plassert av barnevernet Helse- og omsorgstjenester i institusjon Pleie, omsorg, hjelp i institusjon under 67 år Pleie, omsorg, hjelp i institusjon. 67 og eldre Helse- og omsorgstjenester til hjemmeboende Pleie, omsorg, hjelp til hjemmeboende under 67 år Pleie, omsorg, hjelp til hjemmeboende. 67 og eldre Husleie private, boligbase for psykisk syke og rus Boligbase for yngre 0-67 med fysiske begrensninger Husleie private, ambulerende tjenester Økonomi-, regnskaps-.lønns- og stabsfn samt IKT kost etc Andre tjenester/fn (eks bestillerkontor) Institusjonslokaler Institusjonslokaler brukere under 67 år Kommunalt disponerte boliger Arbeidsrettede tiltak i kommunal regi Introduksjonsordningen Kvalifiseringsordningen Ytelse til livsopphold Bistand til etablering og opprettholdelse av egen bolig Plansaksbehandling Rekreasjon i tettsted Naturforvaltning og friluftsliv Andre kulturaktiviteter og tilskudd til andres kulturbygg Kommunale kultur- og idrettsbygg Transport (ordninger) for funksjonshemmede Generelt statstilskudd vedrørende flyktninger m.v

Bydeldirektørens stab

Offentlig legearbeid

-12 294 226

Økonomi og forvaltning

25

-7 049

3 882 943

128

Avd. for HR

BOD

NAV sosialtjenesten

Økonomisk sosialhjelp

-40 150 -25 958 207 4 223

200

-446

440

-73 500

906

-425

750

314 32 889

2 524 550

14 061

3 068

411

71 286

52 120 -4 000 5 139 3 600 1 813 5 000

20 539 38 38 185 20 200

-1 000

6 000 -39 018 5 181

2 792 -123 20 847 1 278

14 741 7 900 7 034

7 494 5 531

-238 10 734

406

1 093 3 833

-198

772

1 217

938

496

691 163 10 790 34 710 18 400 4 648

82 919

1 235 -11 243

5 344

Side 92 av 100

68 247

13 275

131 123

130 579

82 919

93|100 Tabell 114 Budsjett for kostrafunksjoner og enheter Del II (tusen kroner) 119 Kostrafunksjon 100 120 130 180 201 211 221 231 232 233 234 2341 2342 241 242 243 244 251 252 253 2531 2532 254 2541 2542 2543 2544 2545 2548 2549 261 2611 265 273 275 276 281 283 301 335 360 385 386 733 850 Totalt

Politisk styring Administrasjon Administrasjonslokaler Diverse fellesutgifter Førskole Styrket tilbud til førskolebarn Førskolelokaler og skyss Aktivitetstilbud barn og unge Forebygging, helsestasjon- og skolehelsetjeneste Annet forebyggende helsearbeid Aktivisering eldre og funksjonshemmede Aktivisering eldre og funksjonshemmede under 67 år Aktivisering eldre og funksjonshemmede. 67 og eldre Diagnose, behandling re-/ habilitering Råd, veiledning og sosialforebyggende arbeid Tilbud til personer med rusproblemer Barneverntjeneste Barneverntiltak når barnet ikke er plassert av barnevernet Barnevernstiltak når barnet er plassert av barnevernet Helse- og omsorgstjenester i institusjon Pleie, omsorg, hjelp i institusjon under 67 år Pleie, omsorg, hjelp i institusjon. 67 og eldre Helse- og omsorgstjenester til hjemmeboende Pleie, omsorg, hjelp til hjemmeboende under 67 år Pleie, omsorg, hjelp til hjemmeboende. 67 og eldre Husleie private, boligbase for psykisk syke og rus Boligbase for yngre 0-67 med fysiske begrensninger Husleie private, ambulerende tjenester Økonomi-, regnskaps-.lønns- og stabsfn samt IKT kost etc Andre tjenester/fn (eks bestillerkontor) Institusjonslokaler Institusjonslokaler brukere under 67 år Kommunalt disponerte boliger Arbeidsrettede tiltak i kommunal regi Introduksjonsordningen Kvalifiseringsordningen Ytelse til livsopphold Bistand til etablering og opprettholdelse av egen bolig Plansaksbehandling Rekreasjon i tettsted Naturforvaltning og friluftsliv Andre kulturaktiviteter og tilskudd til andres kulturbygg Kommunale kultur- og idrettsbygg Transport (ordninger) for funksjonshemmede Generelt statstilskudd vedrørende flyktninger m.v

Lokalsamfunn- og kultur

121 Digitalisering- og tjenesteutvikling

122 Kommunikasjonsstab

123 Kjøpsplasser BOD

150 Felles oppvekst

160 Barneverntjenesten

170 Fritidstilbud barn og ungdom

1 464

4 611

1 112

17 108

1 842 766

23 455 980

57

47 395 8 578 76 714

23 522

72 979

2 201 4 716

300 200 7 673

7 253

10 782

7 253

Side 93 av 100

2 363

8 382

120 936

5 781

132 687

19 471

94|100 Tabell 115 Budsjett for kostrafunksjoner og enheter Del III (tusen kroner) 180 Kostrafunksjon 100 120 130 180 201 211 221 231 232 233 234 2341 2342 241 242 243 244 251 252 253 2531 2532 254 2541 2542 2543 2544 2545 2548 2549 261 2611 265 273 275 276 281 283 301 335 360 385 386 733 850 Totalt

Politisk styring Administrasjon Administrasjonslokaler Diverse fellesutgifter Førskole Styrket tilbud til førskolebarn Førskolelokaler og skyss Aktivitetstilbud barn og unge Forebygging, helsestasjon- og skolehelsetjeneste Annet forebyggende helsearbeid Aktivisering eldre og funksjonshemmede Aktivisering eldre og funksjonshemmede under 67 år Aktivisering eldre og funksjonshemmede. 67 og eldre Diagnose, behandling re-/ habilitering Råd, veiledning og sosialforebyggende arbeid Tilbud til personer med rusproblemer Barneverntjeneste Barneverntiltak når barnet ikke er plassert av barnevernet Barnevernstiltak når barnet er plassert av barnevernet Helse- og omsorgstjenester i institusjon Pleie, omsorg, hjelp i institusjon under 67 år Pleie, omsorg, hjelp i institusjon. 67 og eldre Helse- og omsorgstjenester til hjemmeboende Pleie, omsorg, hjelp til hjemmeboende under 67 år Pleie, omsorg, hjelp til hjemmeboende. 67 og eldre Husleie private, boligbase for psykisk syke og rus Boligbase for yngre 0-67 med fysiske begrensninger Husleie private, ambulerende tjenester Økonomi-, regnskaps-.lønns- og stabsfn samt IKT kost etc Andre tjenester/fn (eks bestillerkontor) Institusjonslokaler Institusjonslokaler brukere under 67 år Kommunalt disponerte boliger Arbeidsrettede tiltak i kommunal regi Introduksjonsordningen Kvalifiseringsordningen Ytelse til livsopphold Bistand til etablering og opprettholdelse av egen bolig Plansaksbehandling Rekreasjon i tettsted Naturforvaltning og friluftsliv Andre kulturaktiviteter og tilskudd til andres kulturbygg Kommunale kultur- og idrettsbygg Transport (ordninger) for funksjonshemmede Generelt statstilskudd vedrørende flyktninger m.v

Tverrfaglig senter

305 Bydelens prosjektportefølje

400 Barnehager

700 705 706 707 Forvaltningsseksjonen Helse, aktivitetHøybråten og mestring hjemmesykepleie og praktiskVestli bistandhjemmesykepleie og praktisk bistand

9 651

11 33 703 409

176 953 22 436

931

3 692 6 081

5 083 137 335

246 8 680 9 987 11 673

6 967

29 154

29 084

35 235

29 084

14 278

21 965 34 123

9 651

199 389

Side 94 av 100

195 899

24 936

95|100 Tabell 116 Budsjett for kostrafunksjoner og enheter Del IV (tusen kroner) Kostrafunksjon 100 120 130 180 201 211 221 231 232 233 234 241 242 243 244 251 252 253 2531 2532 254 2341 2342 2541 2542 2543 2544 2545 2548 2549 261 2611 265 273 275 276 281 283 301 335 360 385 386 733 850 Totalt

Politisk styring Administrasjon Administrasjonslokaler Diverse fellesutgifter Førskole Styrket tilbud til førskolebarn Førskolelokaler og skyss Aktivitetstilbud barn og unge Forebygging, helsestasjon- og skolehelsetjeneste Annet forebyggende helsearbeid Aktivisering eldre og funksjonshemmede Diagnose, behandling re-/ habilitering Råd, veiledning og sosialforebyggende arbeid Tilbud til personer med rusproblemer Barneverntjeneste Barneverntiltak når barnet ikke er plassert av barnevernet Barnevernstiltak når barnet er plassert av barnevernet Helse- og omsorgstjenester i institusjon Pleie, omsorg, hjelp i institusjon under 67 år Pleie, omsorg, hjelp i institusjon. 67 og eldre Helse- og omsorgstjenester til hjemmeboende Aktivisering eldre og funksjonshemmede under 67 år Aktivisering eldre og funksjonshemmede. 67 og eldre Pleie, omsorg, hjelp til hjemmeboende under 67 år Pleie, omsorg, hjelp til hjemmeboende. 67 og eldre Husleie private, boligbase for psykisk syke og rus Boligbase for yngre 0-67 med fysiske begrensninger Husleie private, ambulerende tjenester Økonomi-, regnskaps-.lønns- og stabsfn samt IKT kost etc Andre tjenester/fn (eks bestillerkontor) Institusjonslokaler Institusjonslokaler brukere under 67 år Kommunalt disponerte boliger Arbeidsrettede tiltak i kommunal regi Introduksjonsordningen Kvalifiseringsordningen Ytelse til livsopphold Bistand til etablering og opprettholdelse av egen bolig Plansaksbehandling Rekreasjon i tettsted Naturforvaltning og friluftsliv 385 Andre kulturaktiviteter og tilskudd til andres kulturbygg Kommunale kultur- og idrettsbygg Transport (ordninger) for funksjonshemmede Generelt statstilskudd vedrørende flyktninger m.v

709 Seksjon rehabilitering og mestring

899 Felles HOFT

900 901 902 Psykisk helsearbeid Helsestasjon og skolehelsetjeneste Seksjon friskliv og mestring

Totalt

1 464 -2 644 211 174 877 33 678 23 804 22 438 22 344 7 798 7 423

4 045

2 593 3 098 5 066 43 191 22 013 52 777 8 578 75 714 45 504 176 774

2 701

108 727 5 427 38 350 24 605 129 880 18 007 24 525

24 178

24 254

856 1 205 163 10 592 34 710 101 319 6 637 300 200 18 723 23 200 24 254

Side 95 av 100

10 123

25 383

26 389

10 391

1 350 394

96|100

DEL 5

Vedlegg

Organisasjonskart 2018

Personelloversikt 2018 Tabell 117 Personelloversikt pr. 30.9.2018

Side 96 av 100

97|100

Oversikt Funksjonsområder og tilhørende Kostrafunksjoner Kostra 100 110 120 130 180 190 301 335 385 386 860

FUNKSJONSOMRÅDE 1 Administrasjon og fellestjenester Politisk styring Kontroll og revisjon Administrasjon Administrasjonslokaler Diverse fellesutgifter Interne serviceenheter Plansaksbehandling Rekreasjon i tettsted Andre kulturaktiviteter og tilskudd til andres kulturbygg Kommunale kulturbygg Motpost avskrivninger

Kostra 201 211 221

FUNKSJONSOMRÅDE 2A Barnehager Barnehage Styrket tilbud til førskolebarn Barnehagelokaler og skyss

Kostra FUNKSJONSOMRÅDE 2B Oppvekst Barnevern 244 Barneverntjeneste 251 Barneverntiltak når barnet ikke er plassert av barnevernet 252 Barneverntiltak når barnet er plassert av barnevernet Aktivitetstilbud, skolehelsetjeneste og helsestasjon 231 Aktivitetstilbud barn og unge 232 Forebygging, helsestasjons- og skolehelsetjeneste Kostra 233 234 241 253 254 261 733

FUNKSJONSOMRÅDE 3 Helse og omsorg Annet forebyggende helsearbeid Aktiviserings- og servicetjenester overfor eldre og personer med funksjonsnedsettelser Diagnose, behandling, re-/habilitering Helse- og omsorgstjenester i institusjon Helse- og omsorgstjenester til hjemmeboende Institusjonslokaler Transport (ordninger) for funksjonshemmete

Kostra FUNKSJONSOMRÅDE 4 Sosiale tjenester og ytelser FO4A Sosiale tjenester 213 Voksenopplæring 242 Råd, veiledning og sosialt forebyggende arbeid 243 Tilbud til personer med rusproblemer 265 Kommunalt disponerte boliger 273 Arbeidsrettede tiltak i kommunal regi 275 Introduksjonsordningen 283 Bistand til etablering og opprettholdelse av egen bolig 850 Generelt statstilskudd vedrørende flyktninger mv.

FO4B Kvalifiseringsprogram 276 Kvalifiseringsprogram FO4C Økonomisk sosialhjelp 281 Ytelse til livsopphold

Side 97 av 100

98|100

Figuroversikt Figur 1 Total befolkning i Bydel Stovner 2004 til 2028 (fremskrivning mellomalternativet) .............................. 18 Figur 2 Befolkning på aldersgrupper 2004 til 2028 (fremskrivning mellomalternativet) ..................................... 18 Figur 3 Befolkningssammensetning fordelt på ikke-vestlige innvandrere og norske/vestlige innvandrere 20002018 ...................................................................................................................................................................... 19 Figur 4 Levekårsindikatorene for Bydel Stovner .................................................................................................. 20 Figur 5 Levekårsindikatorene for Bydel Stovner pr. delbydel .............................................................................. 20 Figur 6 Kommunale boliger. Andel kommunale boliger av boligmassen i alt. 1.9.2016 ...................................... 22 Figur 7 Andelen ungdomsskoleelever som i løpet av de siste 12 måneder «har drukket så mye at de har følt seg tydelig beruset» og andelen som «har brukt cannabis» (2015-2017) .................................................................... 24 Figur 8 Netto driftsutgifter økonomisk sosialhjelp ............................................................................................... 28 Figur 9 Alle tjenester skal bygge på hverandre ..................................................................................................... 33 Figur 10 Økende aktivitetskrav og rammekutt krever prosessforbedringer .......................................................... 36 Figur 11 Netto utgifter i prosent per funksjonsområde 2019 ............................................................................... 41 Figur 12 Tre forsvarslinjer i god virksomhetsstyring ............................................................................................ 41

Side 98 av 100

99|100

Tabelloversikt Tabell 1 Sysselsettingsandel bydel og pr delbydel for befolkning 15-74 år.......................................................... 24 Tabell 2 Sysselsettingsandel bydel, pr delbydel, aldersgruppe og kjønn pr. 1.1.2018 .......................................... 25 Tabell 3 Inntektsutvikling fra 2007 til 2016 .......................................................................................................... 26 Tabell 4 Behovsdekning 2017 ............................................................................................................................... 26 Tabell 5 Byrådets forslag til budsjett for Bydel Stovner for 2019 (tusen kroner) ................................................. 30 Tabell 6 Bydelens netto driftsramme fordelt etter kriterier og tildelinger utenom kriteriesystemet ..................... 31 Tabell 7 Omstillingsbehov Bydel Stovner ............................................................................................................ 38 Tabell 8 Forslag til omstillingstiltak 2019 (mill. kroner) ...................................................................................... 39 Tabell 9 Sentrale fordelinger i bydelens budsjett (kroner) .................................................................................... 40 Tabell 10 Forslag til budsjett per funksjonsområder (tusen kroner) ..................................................................... 41 Tabell 11 Omstillingsbehov og innsparinger 2019-2022 ...................................................................................... 43 Tabell 12 Avdeling for helse, aktivitet og mestring (HAM) ................................................................................. 46 Tabell 13 Seksjon for felles (HAM) - budsjett ...................................................................................................... 46 Tabell 14 Seksjon for felles (HAM) - årsverk ....................................................................................................... 46 Tabell 15 Seksjon for felles (HAM) - kvalitetsmål .............................................................................................. 46 Tabell 16 Nøkkeltall for FO3 Helse og omsorg .................................................................................................... 48 Tabell 17 Obligatoriske sentrale måltall FO3 Helse og omsorg ........................................................................... 49 Tabell 18 Obligatoriske lokale måltall FO3 Helse og omsorg .............................................................................. 49 Tabell 19 Budsjettekniske forutsetninger – forventet antall utførte/budsjetterte timer hjemmetjeneste ............... 49 Tabell 20 Budsjettekniske forutsetninger – Pris/kostnad per institusjonsplass (hele kroner) ............................... 50 Tabell 21 Forvaltningsseksjonen (HAM) - budsjett .............................................................................................. 50 Tabell 22 Forvaltningsseksjonen (HAM) - årsverk ............................................................................................... 50 Tabell 23 Forvaltningsseksjonen (HAM) - kvalitetsmål ....................................................................................... 51 Tabell 24 Høybråten hjemmesykepleie og praktisk bistand (HAM) - budsjett ..................................................... 51 Tabell 25 Høybråten hjemmesykepleie og praktisk bistand (HAM) - årsverk ...................................................... 51 Tabell 26 Høybråten hjemmesykepleie og praktisk bistand (HAM) - kvalitetsmål .............................................. 51 Tabell 27 Vestli hjemmesykepleie og praktisk bistand (HAM) - budsjett ............................................................ 52 Tabell 28 Vestli hjemmesykepleie og praktisk bistand (HAM) - årsverk ............................................................. 52 Tabell 29 Vestli hjemmesykepleie og praktisk bistand (HAM) - kvalitetsmål ..................................................... 52 Tabell 30 Rehabilitering og mestring (HAM) - budsjett ....................................................................................... 53 Tabell 31 Rehabilitering og mestring (HAM) - årsverk ........................................................................................ 53 Tabell 32 Rehabilitering og mestring (HAM) - kvalitetsmål ................................................................................ 53 Tabell 33 Psykisk helsearbeid (HAM) - budsjett .................................................................................................. 54 Tabell 34 Psykisk helsearbeid (HAM) - årsverk ................................................................................................... 54 Tabell 35 Psykisk helsearbeid (HAM) - kvalitetsmål ........................................................................................... 54 Tabell 36 Seksjon BOD (HAM) - budsjett............................................................................................................ 55 Tabell 37 Seksjon BOD (HAM) - årsverk ............................................................................................................ 56 Tabell 38 Seksjon BOD (HAM) - kvalitetsmål ..................................................................................................... 56 Tabell 39 Kjøpsplasser BOD (HAM) - budsjett .................................................................................................... 57 Tabell 40 Kjøpsplasser BOD (HAM) - årsverk..................................................................................................... 57 Tabell 41 Kjøpsplasser BOD (HAM) - kvalitetsmål ............................................................................................. 57 Tabell 42 Avdeling for oppvekst - budsjett ........................................................................................................... 58 Tabell 43 Obligatoriske nøkkeltall i bydelsbudsjettene 2019 - FO2B Oppvekst .................................................. 59 Tabell 44 Seksjon felles (Oppvekst) - budsjett ..................................................................................................... 59 Tabell 45 Seksjon felles (Oppvekst) - årsverk ...................................................................................................... 60 Tabell 46 Seksjon felles (Oppvekst) - kvalitetsmål ............................................................................................... 60 Tabell 47 Tverrfaglig senter (Oppvekst) - budsjett ............................................................................................... 61 Tabell 48 Tverrfaglig senter (Oppvekst) - årsverk ............................................................................................... 61 Tabell 49 Tverrfaglig senter (Oppvekst) - kvalitetsmål ........................................................................................ 61 Tabell 50 Barnehager (Oppvekst) - budsjett ......................................................................................................... 63 Tabell 51 Barnehager (Oppvekst) - årsverk .......................................................................................................... 63 Tabell 52 Barnehager (Oppvekst) - kvalitetsmål .................................................................................................. 63 Tabell 53 Obligatoriske lokale måltall for funksjonsområde FO2A Barnehager .................................................. 63 Tabell 54 Obligatoriske nøkkeltall for funksjonsområde 2A - Barnehager .......................................................... 64 Tabell 55 Barneverntjenesten (Oppvekst) - budsjett ............................................................................................. 66 Tabell 56 Barneverntjenesten (Oppvekst) - årsverk .............................................................................................. 66 Tabell 57 Barneverntjenesten (Oppvekst) - kvalitetsmål ...................................................................................... 66 Tabell 58 Obligatoriske sentrale måltall for FO2B Oppvekst ............................................................................... 66 Tabell 59 Barneverntiltak når barnet er plassert av barnevernet (budsjettekniske forutsetninger) ....................... 66 Tabell 60 Bydel Stovners mål for tjenesteproduksjonen – kostrafunksjonene 251 og 252 ................................... 67 Tabell 61 Nøkkeltall for FO2B Oppvekst Barnevern ........................................................................................... 68 Tabell 62 Fritidstilbud barn og ungdom (Oppvekst) - budsjett ............................................................................. 68 Side 99 av 100

100|100 Tabell 63 Fritidstilbud barn og ungdom (Oppvekst) - årsverk .............................................................................. 68 Tabell 64 Fritidstilbud barn og ungdom (Oppvekst) - kvalitetsmål ...................................................................... 68 Tabell 65 Avdeling for helsefremmende og forebyggende tjenester (HFT) - budsjett ......................................... 70 Tabell 66 Offentlig legearbeid (HFT) - budsjett ................................................................................................... 70 Tabell 67 Offentlig legearbeid (HFT) - årsverk .................................................................................................... 70 Tabell 68 Offentlig legearbeid (HFT) - kvalitetsmål ............................................................................................ 70 Tabell 69 Seksjon felles (HFT) - budsjett ............................................................................................................. 71 Tabell 70 Seksjon felles (HFT) - årsverk .............................................................................................................. 71 Tabell 71 Seksjon felles (HFT) - kvalitetsmål ...................................................................................................... 71 Tabell 72 Helsestasjon og skolehelsetjeneste (HFT) - budsjett............................................................................. 72 Tabell 73 Helsestasjon og skolehelsetjeneste (HFT) - årsverk.............................................................................. 72 Tabell 74 Helsestasjon og skolehelsetjeneste (HFT) - kvalitetsmål ...................................................................... 72 Tabell 75 Friskliv og mestring (HFT) - budsjett ................................................................................................... 74 Tabell 76 Friskliv og mestring (HFT) - årsverk .................................................................................................... 74 Tabell 77 Friskliv og mestring (HFT) - kvalitetsmål ............................................................................................ 74 Tabell 78 Avdeling for sosiale tjenester NAV ...................................................................................................... 76 Tabell 79 Økonomisk sosialhjelp (NAV) - budsjett .............................................................................................. 76 Tabell 80 Økonomisk sosialhjelp (NAV) - årsverk ............................................................................................... 76 Tabell 81 Økonomisk sosialhjelp (NAV) - kvalitetsmål ....................................................................................... 76 Tabell 82 Sosialtjenesten (NAV) - budsjett .......................................................................................................... 77 Tabell 83 Sosialtjenesten (NAV) - årsverk ........................................................................................................... 77 Tabell 84 Sosialtjenesten (NAV) - kvalitetsmål.................................................................................................... 77 Tabell 85 Nøkkeltall i bydelsbudsjett for FO4 Sosiale tjenester og ytelser .......................................................... 78 Tabell 86 Obligatoriske sentrale måltall FO4 Sosiale tjenester og ytelser ............................................................ 79 Tabell 87 Måltall for Funksjonsområdene 4 Sosiale tjenester og ytelser .............................................................. 79 Tabell 88 Budsjettekniske forutsetninger for sentrale tjenester ............................................................................ 79 Tabell 89 Administrasjon og fellestjenester - budsjett .......................................................................................... 81 Tabell 90 Administrasjon og fellestjenester – årsverk .......................................................................................... 81 Tabell 91 Administrasjon og fellestjenester - kvalitetsmål ................................................................................... 81 Tabell 92 Bydelsdirektørens stab – budsjett (tusen kroner) .................................................................................. 82 Tabell 93 Økonomi og forvaltning - budsjett (tusen kroner) ................................................................................ 82 Tabell 94 HR og kvalitet - budsjett (tusen kroner) ................................................................................................ 82 Tabell 95 Lokalsamfunn og kultur (tusen kroner)................................................................................................. 83 Tabell 96 Tjenesteutvikling (tusen kroner) ........................................................................................................... 83 Tabell 97 Kommunikasjonsstab (tusen kroner) ..................................................................................................... 83 Tabell 98 Prosjektportefølje (tusen kroner) .......................................................................................................... 84 Tabell 99 Budsjett Bydel Stovner per artsgrupper (tusen kroner) ......................................................................... 86 Tabell 100 Budsjett per avdeling (tusen kroner) ................................................................................................... 86 Tabell 101 Budsjett Funksjonsområde 1 (tusen kroner)........................................................................................ 87 Tabell 102 Budsjett Funksjonsområde 2A (tusen kroner) ..................................................................................... 87 Tabell 103 Budsjett Funksjonsområde 2B (tusen kroner) ..................................................................................... 87 Tabell 104 Budsjett Funksjonsområde 2B Barnevern (tusen kroner) ................................................................... 87 Tabell 105 Budsjett Funksjonsområde 2B Aktivitetstilbud, skolehelsetj. og helsestasjon (tusen kroner) ............ 88 Tabell 106 Budsjett Funksjonsområde 3 (tusen kroner)........................................................................................ 88 Tabell 107 Budsjett Funksjonsområde 4 (tusen kroner)........................................................................................ 88 Tabell 108 Budsjett Funksjonsområde 4A Sosiale tjenester (tusen kroner) .......................................................... 88 Tabell 109 Funksjonsområde 4B Kvalifiseringsprogram (tusen kroner) .............................................................. 88 Tabell 110 Funksjonsområde 4C Økonomisk sosialhjelp (tusen kroner) .............................................................. 89 Tabell 111 Budsjett per kostrafunksjon (tusen kroner) ......................................................................................... 90 Tabell 112 Budsjett for seksjoner (tusen kroner) .................................................................................................. 91 Tabell 113 Budsjett for kostrafunksjoner og enheter Del I (tusen kroner) ............................................................ 92 Tabell 114 Budsjett for kostrafunksjoner og enheter Del II (tusen kroner) .......................................................... 93 Tabell 115 Budsjett for kostrafunksjoner og enheter Del III (tusen kroner) ......................................................... 94 Tabell 116 Budsjett for kostrafunksjoner og enheter Del IV (tusen kroner) ......................................................... 95 Tabell 117 Personelloversikt pr. 30.9.2018........................................................................................................... 96

Side 100 av 100